Norges Kirker - Brukerbidrag [nb]

Løvøy kapell

2021-08-06T08:14:45Z

Elisabeth: /* Skulptur */

{{historisk_artikkel}}

''Elisabeth Andersen, Ola Storsletten, Jens Christian Eldal''

===Bakgrunn===
Løvøy kapell, også kalt Løvøy kirke, St. Hallvards kirke eller St. Halvards kapell (Lauføy kirkia, Løfføen Stj. Halduors Capell). Løvøy kapell er dedikert til St. Hallvard og St. Martin. St. Halvard-navnet ble ofte benyttet, og det var først i 1962 navnet ble endret, etter Riksantikvarens og Tunsbergs bispestols anbefaling, til Løvøy kapell.

Løvøy kapell ligger på Løvøya som er en halvøy utenfor Falkensten i Horten kommune. Øya er knyttet til fastlandet ved Drasund.<ref name="ftn1"> Navnet kommer av at man her var det så smalt at man kunne dra båten over sundet.</ref> Øst for Drasund mellom to høydedrag ligger Løvøykapellet. Nå inngår kapellet i et turområde som omfatter Løvøya. Kirkegårdsområdet er avgrenset med steinmurer mot sør, vest og nord. Mot øst danner det ene høydedraget grense. I det nordvestre hjørnet av kirkegården ligger en kombinert støpul/sakristi og servicebygg. Brønnen ligger sør-øst for kirken. I middelalderen stod kirken få titals meter fra strandkanten, og noen meter fra kirkens sørøsthjørne fantes en Olavskilde som i nyere tid er blitt flyttet.

Kirken er første gang nevnt i 1398 i biskop Eysteins jordebok. Den har aldri hatt eget sogn, utfra hva man kan se av kildene, og har derfor vært avhengig av gaver. Steinkirken er antagelig oppført mellom 1250-1300.<ref name="ftn2"> Brendalsmo "Hvem bygde kirken på Løvøya?" her argumenterer han for at kirken må ha vært oppført etter 1223. I følge Håkon Håkonsson saga, ble Biskop Nikolaus overrasket av dårlig vær på seiltur til Oslo i 1223, og ble liggende værfast på Løvøy i tre dager. Dette var i romjula og det nevnes ikke noe om at biskopen deltok i noen kirkelige handlinger i en kirke der. Steinkirker av denne type blir gjerne datert til rundt 1300. </ref> Skipet og koret er bygd i samme bredde uten skillevegg.

Kapellet forfalt etter reformasjonen, og Oslobispen Jens Nilssøn skriver i sin visitasbok fra 1598: "Det er muret et kapell på en ø som kalles Løvøen, og den blir kalt St. Haldvors kapell. Den er nu så øde, så at der på mange år ikke har vært holdt tjeneste, men folk på øen og der omkring søker til Borre, hovedkirke". På tross av forfallet som skjedde utover på 1600- og 1700-tallet og at prester sluttet å holde tjenester der, valfartet folk til kapellet. Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1684 ble alle kirkene i nordre Vestfold innlemmet i grevskapet og inntektene skulle tilfalle greven. I oversikten over alle de 26 kirkene som tilfalt greven var ikke Løvøykapellet nevnt, og heller ikke i kirkeregnskapet fra denne tiden nevnes Løvøy. Men folk fortsatte å besøke kirken til tross for at den var i sterkt forfall. I 1717 skrev overinspektør Jørgen Olufsen Mandal til grev Wedel at "gemene folk af idel superstition pleier visse tider om sommeren i håbetall tilsøge Løvø slet forfalne kirke og give hver nogle skillinger til dessen opbyggelses fortægt".<ref name="ftn3"> Rian 1980: 167.</ref> Og i 1743 blir valfarten til Løvøy kapells Olavskilde igjen kritisert: ”haver været superstition ved, men nu, Gud være lovet, gandscke ophører (…) en ret daarlig opinion om en sær lægende krafft i et vand som fandtes i en huule strax ved kierken, hvikken tanke saa meget meere var ugrundet, som samme huule ei har vand, uden naar det regner, og maatte detsaarsage, de derhen søgende syge, selv øse vand i den, naar de derav ville have noget at drikke. Mod denne superstitions avskaffelse staaer nu og kierken paa fald, og som det har været et huus, hvor ret et aandeligt horerie har været øvet, saa ser den og nu ud, som et ruineret ditto”.<ref name="ftn4">Røgeberg 2005:344, 379.
</ref>

Da Falkensten bruks eier A.P. Styhr fikk tillatelse til å sette Løvøy kapellet i stand i 1720, stod kirken øde og forfallen, noe den antagelig hadde gjort i drøyt 100 år. Det er usikkert hvorvidt han fikk sluttført arbeidet, for da han døde i 1723 var ikke kirken blitt innviet, og to år senere var presten i Borre ikke kjent med noen aktiviteter i Løvøy kirke, og drev selv ingen kirkelige handlinger der. I et konsept skrevet på tysk fra 1727 står det at "Madam Styhr vil gi ornamentene tilbake til Løvøy kirke så snart det blir forrettet gudstjeneste", <ref name="ftn5"> Hansen 1994:57.

</ref> så om inventardelene som ble gitt i forbindelse med istandsettingen faktisk fikk sin plass i Løvøy kirke er usikkert. Vi vet ikke hvor langt restaureringen kom, eller om den ble ferdig. Kirken ble ikke gjenviet og den forfalt raskt igjen. Tross dette viser regnskapet at utover 1700- og 1800-tallet økte valfarten til Løvøy særlig i anledning St. Hans og Marias bebudelses dag.<ref name="ftn6"> Helland 1914: 383.

</ref> På 1800-tallet stod bare murene igjen uten tak eller annet beskyttelse, i 1882 ble ruinene fredet, og fire år senere overtok Fortidsminneforeningen ansvaret for ruinene.

Restaureringsarbeidet av ruinen ble startet i 1924 under ledelse av Gerhard Fisher. Da besto ruinen av to gavlvegger med runde vindusåpninger og delvis sammenraste sidevegger. Hans plan var i utgangspunktet å sette i stand og sikre ruinene. Men i 1935, etter ønske fra fortidsminneforeningen og lokale foreninger, og med godkjennelse fra Riksantikvaren, kom Fisher med en detaljert beskrivelse av en fullstendig restaurering av kapellet. I 1950 kunne kirken igjen åpnes for gudstjenester.

== BYGNINGEN ==
Løvøy kapell er en salkirke med like bredt skip og kor. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Bygningen er av stein og har saltak.

=== Murer ===
Murene er av bruddstein med noe varierende størrelser og noe ujevne skift. Gavlene er murt helt opp. Utvendig står murene upusset. Hjørnene er ikke markert med kvaderstein. Også innvendig er murene upusset. I nordveggen, 25 cm fra østveggen, er det en nisje, 62 x 76 cm, som er 40 cm dyp og overdekket med en helle. I sørveggen, 45 cm fra østveggen, er det en nisje, 56 x 68 cm, som er 55 cm dyp og overdekket med en helle. Det er ikke markert korskille.

=== Portaler og dører ===
Skipets vestportal er rundbuet, med lysåpning ca.108 x 252 cm, enkelt utformet. Både sidene og overdekningen er kantet med relativt lav stein. I portalen er det en labankdør med gangjern og dørring av middelaldertype. I skipets sørvegg er det en spissbuet portal med lysmål ca. 78 x 245 cm. Sidene og overdekningen er kantet med relativt lave stein. I portalen er det en labankdør med gangjern og dørring av middelaldertype.

Nisje ved inngangen. Utvendig i vestmuren, rett sør for portalen er en nisje, ca. 40 x 150 cm og 50 cm dyp, trolig for en helgenfigur.

=== Vinduer ===
Øst for sørportalen er det to spissbuete vindusåpninger, med lysåpning ca. 44 x 100 cm, som vider seg ut mot innsiden. I åpningene er det et glassmaleri mot innsiden og et enkelt glass mot utsiden. I tillegg er det luker av bord med labanker. I skipets vestgavl og korets østgavl er det et sirkulært vindu med diameter ca. 40 cm, som utvider seg mot innsiden. Åpningene er kantet med lav stein. I åpningene er det satt inn glassmalerier.

=== Gulv og fundament ===
Bygningen er fundamentert på stein, men har ikke synlig sokkel.

Gulvet i skip og kor er dekket med heller av naturstein. Tilsynelatende er det ikke kryperom.

=== Tak ===
Saltaket er ca. 55° og er understøttet av sperrebind med sperrer, saksesperrer, hanebjelke og knestokker. Til sperrene er det festet åser som danner underlag for bord med teglpanner. Også til undersiden av åsene er det festet bord.

=== Våpenhus og sakristi ===
I det nordvestre hjørnet av det inngjerdete området ble det i 1956 bygget en klokkestøpul. Arkitekten var John Horntvedt. Det kombinerte sakristiet/støpulen er et kvadratisk tårnbygg i to etasjer, som har saltak med mønet i retning nord-sør. Det er sakristi i 1. etasje og klokkestue i 2. etasje. I sokkelen er det rom for elektriske tavler og for kirketjeneren. Tårnbygget har vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med supanel, malt. Veggene i første etasje skråner innover. Innvendig er veggene i sakristiet kledd med stående vekselpanel, malt. I klokkestua står bindingsverket bart. Inngangen til sakristiet er en enkel dør på sørsiden som utvendig er kledd med bord i fiskebensmønster. Foran døra er det en støpt trapp som er forblendet med heller av stein. Det er nedfellbar stige opp til klokkestua. I sakristiet er det et torams dobbeltvindu i nordveggen. Yttervinduene har 2 x 3 glass, innervinduene er enkle. I klokkestua er det to luker i alle fire retninger. Sokkelen har støpte vegger og inngang på østsiden, der det er en enkel dør som utvendig er kledd med bord i fiskebensmønster. Gulvet i sokkelen er støpt. Himlingen består av bord i retning øst-vest. I sakristiet er gulvet bord i retning nord-sør. Himlingen består av vekselpanel i øst-vest retning, ubehandlet. I klokkestua er det linoleum på gulvet. Det er åpent opp til den firkantete tårnhetten som er understøttet av sperrer med bord og skiferstein. Til hetten er det festet en spirstang med vindfløy der "ANNO 1956" er utstanset, og et kors.

=== Tilbygg ===
Ved nordsiden av det kombinerte sakristiet/støpulen er et toalettbygg som er gravet inn i en forhøyning i bakken, slik at bare østveggen er synlig. Veggene er støpt. Utvendig er østveggen kledd med tømmermannspanel, malt. På innsiden er det plater. Veggen har en fyllingsdør med to speil og et enkelt vindu med et glass. På gulvet er det linoleum. Himlingen er kledd med plater. På det flate taket er det torv med gress.

== INTERIØR ==
Kirken har vanlig langkirkeinnredning. Alter øst i koret uten passasje bak. Alterring som rett skranke på tvers av koret med meget korte armer i 90 graders vinkel på sidene. Døpefont i kirkens sørøstre hjørne. Prekestol i kirkens nordøstre hjørne plassert på et ett trinn høyt podium i nivå med gulvet inne i alterringen. Det er 11 benkerader på sørsiden av midtgangen og 9 på nordsiden. Benkene avsluttes med vanger ute ved sideveggene. Orgelet er plassert mot kirkens vestvegg, nord for midtgangen.

Alterpartiet er opplyst av en spotlight (alt: et punktlys), rommet for øvrig av kjegleformete pendler med takket kant langs åpningen. Elektriske rørovner under benkene og langs sideveggene i koret.

Kirken ble innviet 1950, men innredning fortsatte til utpå 1970-tallet, da ble nye glassmalerier og alterkors anskaffet. Kunstnerekteparet Sørensen/Bakken har stått for utformingen av mye av innredningene som ble gjort på 50-tallet.

'''Farger'''

Innvendig er det upussete bruddsteinsvegger og støpt hellegulv i koret og midtgang. Benkene er plassert på gråmalt tregulv som er løftet et trinn over hellegulvet. Takkonstruksjon og innertak er beiset(?) svartbrunt. Dørene er oljet, og benkene er malt bondeblå. Det er en rød, flosset løper i midtgangen, og gråmelert vevet teppe innenfor alterringen.

=== Glasmaleri ===
I de to sidevinduene er stiliserte motiver av Bebudelsen og Kvinnene ved graven, og de sirkulære vinduene i hver gavl har motiv med sennepsfrøet og såkornet. Tegnet av Hans L. Rasmussen, 1977.

== INVENTAR ==
=== Alter ===
Gerhard Fisher fant tilhugde steinplater og steinblokker på vestsiden av kirken under restaureringen.<ref name="ftn7"> G. Fisher. Besigtelse 3. august 1924. Riksantikvarens arkiv A-78.

</ref> To stykker, begge 1,06 m brede og ca. 14-15 cm tykke. Det ene 1,55 m. langt, med et stykke avhugget på det ene hjørnet. Det andre 1,42 m langt på den ene siden og 1,08 m på den andre siden. Fisher antok at disse to platene har tilhørt det opprinnelige alteret, og senere blitt omhugget, og av ukjent grunn blitt liggende vest for ruinen. Disse platene danner i dag toppen av alteret. De er finhugget på oversiden og på tre kanter, mens den andre langsiden bare er avrettet og tiltuktet. Fisher konluderte derfor med at alteret må ha stått helt inntil østgavlen. Det ble også funnet små finhugde hjørnesteiner som antagelig stammet fra alteret og stemte med alterets plassering.

Det gamle alteret ble gjenoppmurt og dekket med de to sprukne platene som samlet måler: ca. 3 m x 1,06 m. Murmester Lantz stod for muringen under ledelse av Fisher.<ref name="ftn8"> G. Fisher. Besigtelse 3. august 1924. Riksantikvarens arkiv A-78, Hansen 1994: 17.

</ref> Gulvpartiet rundt alteret er hevet et trinn over det øvrige gulv, og er av uregelmessige steinheller.

=== Alterring ===
Spissbuearkade av firkantjern bærer flat håndlist av tre som også fungerer som hylle for særkalkene. Knefallet trukket med naturfarget brunt skinn. Tegnet av Hans Gerhard Sørensen, antagelig 1950.

Kneleskammel. Enkel kasseform, trukket med naturfarget brunt skinn

=== Altertavle ===
Da kirken ble gjenåpnet i 1950 ble et trekrsuifiks brukt som altertavle (se Skulptur). Den ble erstattet i 1970 av et nytt kors. Korset er laget av mosaikk i en stålramme. Fargenyansene er de samme som i veggen, men med innslag av blått og gull. I midten er en mindre oppstanden Kristus. Laget av Britt Bakken. Høyde: 144 cm.

=== Døpefont ===
Døpefonten har middelalderinspirerte proporsjoner og hovedform, laget av kleberstein. Firkantet dyp kum som står på en tykk lavere fot. Foten består av en rund søyle med fire rettvinklede korsarmer. Kummen er montert med kulelager slik at den kan dreies. På kummens fire sider er motiver i dyp relieff. Billedmotivene: 1) Jesu fødsel, 2) Flukten til Egypt, 3) Lovsyngende engler, 4) Mødrene som bringer barna til Kristus. Inne i fonten er en plakett med teksten: "Gitt av skipsf. Johan Rytter og hustru Alice Horten Sparebank og Borre kommune". Høyde: 84 cm, bredde: 76,5 cm. Laget av Britt Bakken, 1959.

=== Prekestol med oppgang ===
Front og sider har stående furupanel som er sandblåst og svidd. I fronten et innsaget/skåret rutemønster. Hans Gerhard Sørensen, 1950-tallet.

=== Benker og faste stolar ===
Benkene er slette, i heltre med vanger som smalner oppover. Ryggbrettet er dannet av en ramme med fylling.

=== Skulptur ===
Polykrom trefigur som viser Jesus med en barnefigur som holder et kors. Antagelig 1800-talls, Utskåret tre, kridert og malt. Eldre malingslag under nåværende. Avskallinger både før og etter siste bemaling. Skal angivelig være kjøpt som antikvitet i København og stamme fra Italia. Høyde: 1,2 m.

Krusifiks. Utskåret tre, trehvitt. Henger i dag på nordre langvegg. laget i Østerrike og kom til kirken i forbindelse med gjenåpningen i 1950, der hang den over alteret til 1970 da den ble erstattet av dagens. Korset er 129 cm høit.

=== Tavle ===
Bilde, med polykrome figurer i relieff, forestiller Kongenes tilbedelse. Kan ha vært en del av en altertavle? 30 cm x 25 cm. 1700-talls? Befinner seg i dag på Marinemuseet i Horten.

=== Maleri ===
Votivmaleri. Skjenket av skipper Ole Lorentzen i Holmestrand i 1722. Tavlens hovedfelt er maleri av en korsefestelsesscene med tekst over og under. Maleriet har en indre ramme med to korintiske utskårne søyler som flankerer bildet, samt tekstfelt i topp og bunn. Den ytre rammen består av fire utsveifede vinger, en på hver side. Vingene har malte medaljonger og akantusblader. Medaljongen i toppfeltet viser en kirke med tårn og spir, plassert på en klippe, med sterk sjø rundt. Den nederste medaljongen viser et skip. De to sidemedaljongene har tekstfelt. Høyde: 160 cm, bredde: 130 cm. Maleriet lå lenge på loftet i Nykirke kirke, men er i dag på Norsk Folkemuseum.<ref name="ftn9"> Gloria Mundi. Kirkekunsten i Vestfold (2011): 65-73.

</ref>

=== Klokker ===
Østre klokke. Dekorert med kristussymbol og dedikert "St. Martin". Olsen Nauen, 1956. Diameter 69 cm.

Vestre klokke.Bildemotiv St. Halvard. Olsen Nauen, 1956. Diameter 83 cm.

=== Orgel og andre instrument ===
Gråbeiset orgelhus fra Vestfold Orgelbygg, 1969.

=== Nummertavler ===
Enkel nummertavle med bondeblå treramme.

=== Møbler ===
6 enkle stoler i furu, trukket med rødt ullstoff på sete og rygg. Enkle utskjæringer på bindingsbrettet. 1950-talls.

=== Offerutstyr ===
Almissetavle av tre. Enkel utforming. Liten buet skuff med kort hank, innrisset årstallet 1662 på lokket. Marinemuseet, Horten.

Blokk. Smidd jern. Lakkert. Høyde: 24,5 cm.

=== Blomstervaser ===
Enkel blomstervase i sølv. Høyde: 17,5 cm.

=== Gravminner/kirkegård ===
Det er ingen skriftlige dokumenter som forteller om kirkelig gravlegging på Løvøy etter reformasjonen. Høsten 1989 ble det gjort utgravninger ved sørøstre hjørnet opp til klokketårnet i nordvest.<ref name="ftn10"> Riksantikvarens arkiv A-78

</ref> Da fant man at det hadde vært en kirkegård til kirken i alle fall på øst- og nordsiden av kirken. Men i 1994 ble det gjort funn i forbindelse med en drensgrøft (nytt toalettbygg) fra klokkestøpulen til nordøstre del av kapellet.<ref name="ftn11"> Brendalsmo 1994.

</ref> Materialet fra graver på kirkegården nord for kirken er radiologisk datert til 1650. Dette overraskende funnet må bety at området rundt kirken ble brukt til gravlegging på 1700-tallet. Samtidig er det vanskelig å forstå at det ble holdt begravelser på 1600-1700-tallet der når kirken var forfallen og prestene sa at det ikke var noen kirkelig aktivitet der.

----
<references/>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Horten sokn]]
[[Kategori:Nord-Jarlsberg prosti]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Horten kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Horten kommune]]
[[Kategori:Vestfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Rektangelplan]]

Borre kirke

2021-02-19T12:45:40Z

Elisabeth: /* Andre bygg */

{{Infobox ka-kirke
| kirkeid = 070100201
| kommune = Horten Kommune
| fylke = Vestfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Horten kirkelige fellesråd
| latlng = 59.382341869516544,10.459806148207356

| sknr = 04030201
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Nord-Jarlsberg
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Elisabeth Andersen, Ola Storsletten, Jens Christian Eldal''

===Bakgrunn===
Borra Olafs og Nicolaikirke er første gang nevnt i 1315.<ref name="ftn1"> DN IV, 112.</ref> Kirken er innvigd til St. Olav og St. Nikolaus. I dronning Margarethes testamente fra 1405 nevnes ''thet hælghæ koors i Borre'', hvilket er eneste bevarte middelalderkilde til dette valfartsmålet, og antagelig viser til Borre kirkes krusifiks.<ref name="ftn2"> Bjelland 2000:269 m/ref., kartreferanse: CL 033-5-4.</ref> Borre var hovedkirke med Nykirke som anneks. Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1683 ble Borre kirke grevens eiendom. Det var først i 1900 at kirken ble kjøpt tilbake og gitt til menigheten.<ref name="ftn3"> Ifølge gavebrevet 12. okt. 1899, ble kirken kjøpt for 3000kr og gitt til menigheten av Christoffer Hannevig. Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.</ref>

Borre kirke ligger i et blandet jordbruksområde og boligområde, sør for Horten, ved Rv 19. Kirken er plassert på toppen av slak helning ned mot sjøen. Borre kirke er en romansk langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti, bygget antagelig i første halvdel 1100-tallet. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret i øst. Skip og kor har saltak, og på skipets tak er det en takrytter. Ved vestenden av skipet er det bygget til et våpenhus, ved østenden av koret et sakristi. Også våpenhuset og sakristiet har saltak.

== BYGNINGEN ==
=== Murer ===
Veggene i skip og kor er av murt stein opp til raften. Innvendig og utvendig er veggene pusset. De utvendige hjørnene synes å være murt av kvaderstein. Den øvre delen av skipets østgavl som er synlig fra korloftet, består av grovt fuget bruddstein med ulike størrelser som er lagt i ujamne skift. En del rester av kalkpuss. Både skipets og korets gavler er av utmurt bindingsverk. Teglsteinen måler ca. 5 x 11 x 22 cm. Mot utsiden er teglen pusset og bindingsverket malt. Skipets østgavl er åpen under kortaket. Ved gavlen er det et innvendig pipeløp som er trukket opp til mønet.

Mellom skip og kor er det en rundbuet koråpning. Høyde ca. 436 cm, bredde ca. 318 cm. Åpningen er kantet med kvadre av rødlig granitt og har utsikkende anfangstein med faset underside. Under reparasjonsarbeider i 1926-28 ble hele muren mellom kor og skip tatt ned. Da ble også sydvestre hjørner av kor (mot skipet) tatt ned og murt på ny. I innberetningen fra restaueringsarbeidet står det: "likeledes nødvendiggjorde det utglidde murparti over korbuen nedtagning av samme og opmuring i oprindelig skikkelse av saavel buen som murpartiet over og omkring samme, samt fjernelse av teglstensimuringen (munkesten) i korbuen, hvorved denne atter har faaet sin oprindelige aapning".<ref name="ftn4"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> Røykpipe ble samtidig murt inn i veggen. En rundbuet alternisje ble funnet gjenmurt i skipets østvegg nord for korbuen i 1926, og ble hugget helt ned til gulvet og tatt i bruk som ovnsnisje. Nisjens bunn lå opprinnelig 1,5 m over gulvet.<ref name="ftn5"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> Nisjen er kantet med kvaderstein og har utstikkende anfangstein med faset underside. Høyde: ca. 400 cm, bredde: ca. 155 cm.

I korets nordvegg er det et repositorium, høyde ca. 42 cm, bredde ca. 48 cm, dybde ca. 63 cm, overdekket med en stor stein. I korets sørvegg er det et repositorium med låsbart skap, høyde ca. 88 cm, bredde 24 cm og dybde ca. 88 cm. Innvendig er det spor av sprett-teljing på dørbladet, langs kantene er det et grunt, rettvinklet profil av middelaldertretype. Tidligere har det vært to hyller i skapet. Nå er det tre moderne hyller.

=== Portaler og dører ===
Skipets vestportal er rundbuet med opprinnelig lysåpning høyde ca. 310 cm. bredde ca. 115 cm. Åpningen har enkel(?) resess med anslag i ytre murliv. Sidene er kantet med rødlig granitt, de utstikkende anfangsteinene har faset underside. Nå er det en enkel fyllingsdør med to speil. Over døra er det et rundbuet vindu med enkelt glass.

I skipets sørvegg er det en gjenmurt portal med lysåpning høyde ca. 373 cm, bredde ca. 205 cm. Mot utsidene er åpningen kantet med kvaderstein, anfangsteinene er utstikkende med fasete undersider.

I korets sørvegg er det en opprinnelig rundbuet portal med anslag i ytre murliv og lysåpning høyde ca. 165 cm og bredde ca. 75 cm. Åpningen er kantet med kvader av rødlig granitt, ikke markerte anfangstein. På gulvet i åpningen er det steinheller. Nå er det en døråpning med rett overdekning og dørblad med klassistiske dekorasjoner mot utsiden. Det er også feste for en tidligere, utadslående dør. Utenfor, foran åpningen er det lagt en steinhelle. Mot innsiden er det en enkel varedør. "Samtlige døre er nye med undtagelse av den eneste igjenværende mellem kor og sakristi", står det i innberettningen fra 1929.<ref name="ftn6"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> Døren er i korets østvegg til sakristiet og er en enkel fyllingsdør av 1700-talls type. Dørbladet er splittet, med ett speil mot vest. På østsiden er det to speil. Dørbladet er kappet i underkant.

=== Vinduer ===
I skipets sørvegg er det to vindusåpninger med rett overdekning som vider seg inn mot rommet. Vinduene er av metall har 2 x 3 rammer. I yttervinduet er det enkle glass, innervinduet har blyglass merket "S.P."(Sverre Pettersen). Vinduene er fra restaureringene i 1926-29: "Nye dobbelte jernvinduer er innsat med blysprosser utvendig".<ref name="ftn7"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref>

I korets sørvegg er det en vindusåpning med rett overdekning som vider seg inn mot rommet. Vinduet er av metall og har 2 x 3 rammer. I yttervinduet er det enkle glass, innervinduet har blyglass.

I skipets vestgavl er det et torams vindu av 1800-talls type med 2 x 3 glass i hver ramme.

=== Gulv ===
Tregulv over eldre teglsteinsgulv fjernet 1926-28. I hele koret, i skipets midtgang og i våpenhuset ble de gamle teglsteinsgulv påny lagt i sement oppå et kultfundament.<ref name="ftn8"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref>

Nå er det teglstein i skipets midtgang og malte bord i retning øst-vest under benkene. Gulvet i koret er hevet et trinn opp og er dekket med teglstein.

I alterringen er det åpning til en gravkjeller under koret. I åpningen er det en støpt plate med årstallet "1927". I gravkjelleren er gulvet støpt, veggene er av pusset stein og overdekningen er av betong.

=== Fundament /Grunnmur ===
Kirken har grunnmur av stein. Verken skip eller kor har synlig sokkel.

=== Tak ===
Skipets saltak har takvinkel ca. 40°. Taket er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og hanebjelke. Sperrebindene er understøttet av to langsgående stoler. Til sperrene er det festet strøåser og stående bord. Korets saltak har takvinkel ca. 42° og er understøttet av sperrebind som består av bindebjelke, sperrer og hanebjelke. Til sperrene er det festet strøåser og stående takbord. Både skip og kor er tekket med teglpanner. Ny takstein 1965-66.<ref name="ftn9"> Gjengangeren 30.6.1965

</ref>

=== Himlinger ===
Himlingen i skipet er forsynt med kraftig profilerte blinddragere, og korhimlingen forsynt med kasettinndeling fra 1926-28, men de eldre plankehimlingene ble beholdt.<ref name="ftn10"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref>

I koret er det malt kassett-tak som er festet til undersiden av sperrebindenes bindebjelker. Over himlingen i koret er loftet isolert med mineralullmatter som er lagt mellom bindebjelkene. På bjelkene er det lagt en gangbane av bord. Det er takbjelker i skipet, og til oversiden av bjelkene er det festet bord som er malt. Mellom sperrebindenes bindebjelker er det lagt mineralulImatter. På bindebjelkene er det lagt gangbaner av bord.

=== Tårn/Takrytter ===
Den firkantete takrytteren som stikker opp over skipets tak har en klokkestue øverst i underbygget. Konstruksjonen er fundamentert på skipets bindebjelker. Veggene er av bindingsverk med hjørnestopler og to mellomstolper i hver vegg. Over taket er bindingsverket kledd med sulagte bord. I veggene er det en rundbuet lydglugge med luke i hver retning. Den firkantete hetten har et slakere skjørt nede. Hetten er understøttet av stikksperrer, sperrer og midtmast. Midtmasten er plassert på bjelkekransen øverst på underbygget. Hetten er tekket med sulagte bord. Til midtmasten er det festet et spir med utsmidde ornamenter, kule, vindfløy og kors. Klokkestolen er en separat konstruksjon som også er fundamentert på bindebjelkene. I en besiktigelse i 1673 står det om tårnet at det innvendig var i dårlig tilstand og må forbedres med nytt bindingsverk og bygges ny klokkestol. I 1718 ble det gjort reperasjoner på toppen av tårnet hvor "dend store Jernspiger staar". I 1829 står det i et brev til Grev Wedel Jarlsberg at "Kirkens Taarn har i dette Aar faaet nogen Reparation, men noget staaer endu tilbage".<ref name="ftn11"> Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref>

=== Våpenhus og sakristi ===
Nytt våpenhus i mur erstattet et enkelt treskur i 1926-28,<ref name="ftn12"> Skjenket av mininster Sam Eyde på Semb Hovedgård

</ref> og de gamle gravsteinene i gulvet ble samtidig omlagt og utfylt med teglstein.<ref name="ftn13"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> Våpenhuset har tavlerom, bøttekott og separate oppganger til orgelgalleriet og loftet langs nord- og sørveggen. Veggene er murt opp til raften og pusset både innvendig og utvendig. I østre ende av sørveggen er det utvendig en rundbuet nisje. Vestgavlen er av bindingsverk med utvendig kledning av sulagte bord. Vestportalen er inntrukket med rundbuet overdekning. Buen er markert med radiært stilte stein og merket "1927". Selve døromramningen har rett overdekning og er kantet med fint hogne steiner av rødlig granitt. I vestportalen er det en enkel fyllingsdør med fint utformet utside og tre speil mot innsiden. Til orgelgalleriet er det en enkel fyllingsdør med tre speil, til loftet er det en 2-fløyet jerndør. I både nord- og sørveggen er det sirkulære vindusåpninger inn til selve våpenhuset, med enkelt glass og blyglass. I nordveggen er det dessuten et rektangulært vindu med 3 x 3 glass. I vestgavlen er det et sirkulært vindu med 2 x 2 glass. Gulvet er av teglstein og kalkheller. Himlingen er av bjelker og bord, malt. Saltaket er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og knestokker. Til sperrene er det festet liggende bord. Taket er tekket med teglpanner. I skipets vestgavl er det spor etter taket til det tidligere våpenhuset. Før dette var gavlen pusset utvendig.

Sakristiet består av ett rom med moderne skap langs østveggen. Veggene er av teglstein som er pusset både utvendig og innvendig. Østgavlen er av utmurt bindingsverk, der teglen er pusset utvendig og står bar innvendig. Inngangen i sørveggen har skrånende smyg mot innsiden og rett bordoverdekning. I åpningen er det en enkel dør med glassfelt som også fungerer som vindu. Dørbladet er dekorert med klassisistiske motiver. Gulvet har bord i øst-vest retning, lakkert. Himlingen består av takbjelker med profilerte nedre kanter og profilerte bord, ubehandlet. På loftet ligger det et løst dørblad med labanker og flyndrebeslag av 1700-talls type. Takkonstruksjonen i sakristiet består av sperrebind der takbjelkene er bindebjelke, dessuten sperrer og hanebjelke. Til sperrene er det festet strøåser og stående bord. Taket er tekket med teglpanner.

=== Tilbygg ===
Rullestolinngang fra ca. 1980-90, anlagt gjennom vestportalen som ligger i tilnærmet samme nivå som terrenget utenfor.

== INTERIØR ==
Kirken har tradisjonell innredning med alter med alterring, og altertavle sentralt nær østmuren i koret. I sørvestre hjørnet i koret står en klokkerstol som blir brukt som oppbevaringssted. Døpefonten er en engel som henger i midtakse rett innenfor korbuen. Oppgangen til prekestolen i skipets sørhjørne går fra midtgangen og opp etter østmuren i skipet. På begge sider av midtgangen er det benkeparti. Skipet har orgelgalleri i vest og galleri langs nordveggen. Oppgangen til galleri er fra våpenhuset.

Koret og altertavlen er opplyst av spotlights oppunder himlingen innenfor korbuen og koret dessuten av to lamper som henger fra himlingen ved hver sidevegg. Skipet er opplyst av tre lysekroner over midtgangen og av lampetter på veggene. Elektriske rørovner langs langveggene i koret og under benkene i skipet.

=== Oversikt over viktige endringer i interiøret ===
Gjennom sin lange historie har kirker gjennomgått store endringer. I 1926-28 gjennomgikk kirken omfattende restaureringsarbeider som fortsatt preger interiøret. Da skal angivelig all innredning i kirkerommet, med unntak av altertavle og prekestol, blitt skiftet ut. Det meste av innredningen er utført av Sem Trevarefabrikk, Ree og Buch var arkitekten bak. I 1953 ble sakristiet innredet med nye møbler.<ref name="ftn14"> Gjengangeren 5.5.1954

</ref>

=== Farger ===
Fargene som preger interiør og inventar i kirken i dag kommer fra restaureringen i 1926-28 som var ledet av Domenico Erdmann, og utført av O. Berg. Himlingen i koret fikk da sin takdekor i nybarokt rankemønster med symboler i enkelte felt: Gudslam i midtfeltet omkranset av kors og evangelistsymboler i tilgrensende felt.

Veggene er hvitekalkede, himlingene røde og blågrå himlinger, og teglsteinsgulvet mørk brun. Inventarets hovedfarger er også rødt og grått/blågrått med detaljer i grønt og gull. Bærende elemneter er marmorert i lysgrå, ispedd blått og rødt.

Under restaureringsarbeidet i 1926- 28, ble det i følge et notat, funnet middelalderdekor på murværket etter nedtagelsen av galleriet på nordre vegg. Det var spor etter store gotiske buer i flere farger, sort, rødt og blått, som fort ble utslettet i frykt for nærmere undersøkelser som ville forsinke restaureringsarbeidet.<ref name="ftn15"> Notat, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> Det er i dag ikke spor etter middelalderens malte dekor.

=== Glassmaleri ===
Vinduet på sørveggen i koret viser seks scener fra patriarkenes liv, og i skipets to vinduer mot sør viser det østre vindu seks scener fra Jesu liv og det vestre vindu scener fra Israels historie. Utført av Sverre Pettersen (1884-1959) i 1927. Han har også utført glassmaleriene i Horten kirke og Svelvik kirke.

== INVENTAR ==
=== Alter ===
Hovedalteret er av murt stein, øverste del av rød tegl i småformat. Dekket med kalksteinsplate. Forholdsvis stort rom med rundbuet åpning fra baksiden, rundt åpningen en recess som kan ha vært anslag for dør. Høyde: 55 cm. bredde: 38 cm.

Sidealter. Gjenmurt sidealternisje i skipets østvegg, på nordsiden av korbuen, ble oppdaget og åpnet i 1926, alteret fjernet og nisjen tatt i bruk for en jernovn. Opprinnelig har nisjen begynt 150 cm fra gulvet.

=== Altertavle ===
I besiktelsen fra 1664 står det at "Særdeles behøffuer i Kirchenn en nye altertavle effter den anden baade er gammel och aff meget slett arbeide hvilken vil koste 150 Rdl".<ref name="ftn16"> Norges Kirker saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> To år senere heter det at den gamle tavlen ble oppsatt i Nykirke anneks.

Den nye altertavlen til Borre kirke er udatert, men ble ant. skåret i 1665-66, muligens bestilt av Ida Lange som eide Falkensten gods på den tiden, eller Anders Madsen, kjøpmann og borgermester fra Tønsberg.<ref name="ftn17"> Graabræk (1997) del II: 37-38.

</ref> Altertavlen er en frodig barokktavle skåret i Haut-relieff i eik. Verket er tilskrevet den kjente Abel Schrøder d.y. som bl.a. har skåret tavlen i Holmenes kirke, København, Tjøme kirke (signert), og tavlene i Nes kirke og Vivestad kirke.

Altertavlen består av en predella, to etasjer og gavl. Predellane viser nattverden, 1.etg har storfeltet med korsfestelsen flankert av sidefelt og vinger. Sidefeltene viser scener fra Jesu liv, Bebudelsen, Hyrdenes tilbedelse, Jesu dåp og Bønnen i Getsemane. Storfeltet er flankert av snodde søylestillinger med drueranker og konsoller med englehoder. Over korsfestelsen er det en kartusj med innskrift. 2. etg. viser Oppstandelsen flankert av snodde søyler med konsoller med englehoder, som bærer en kronlist. På hver side av søylene står kartusjer med innskrifter. Hver scene på tavlen er innrammet i utskåret bruskornament (bruskliknenede akantus). Det brutte toppstykke er dekorert med bruskornamentikk, et englehode, og bekronet av en basunblåsende sittende engel.

Tavlen stod trehvit til den ble forgylt og rmalt i 1741. Prost Müller sier i 1772 om tavlen etter forgylling at den var mer rikelig enn smakelig. Han sier videre at "alle billederne er kun slett gjorde, dog pudserlige og fornøierlige for en tid at betragte". En gang på 1880-tallet ble hele tavlen overmalt gulhvit. Under kirkens restaurering i 1926-28 ble den tilbakeført til 1740-tallets fargeprakt. Hovedfarger: søyler i hvit med grønne ranker og røde druer. Figurer og ornamentikk i hovedsak gull. Vingene forgylt med blått båndverk. Rød bakgrunn på hoved- og toppfelt. Blå bakgrunn på vinger og skriftfelt. Midtkartusj, over korsfestelsesbildet har innskriften:

"Her neden Jesus blir: iblant mistedre Regnet. Esaias 53v.

Her neden Jesus har før bitter døden Blegnet. Marcus 31.

Her oven sees ham Döden ikke tvang. Johan. 20.17v.

Der død her himmelfart med Seiers eevig Sang"

Kartusj t.v.: "Du som för os er död ver med os udi al vor nöd. ANNO"

Kartusj t.h.: " Du som för os er död ver med os udi vor död. 1741"

=== Alterring ===
Sirkulær, slutter tett til alterets kortsider, balustre i nybarokk form.

=== Døpefont ===
A. Døpefonten fra middelalderen er av kleberstein og befinner seg i dag på UIO kulturhistorisk museum (C19146).<ref name="ftn18"> Solhaug 2001: kat. nr. 15 
</ref> Fonten ble i 1730 betegnet av presten Holst "noget brystfældig". Det er uvisst når den ble erstattet av en ny. I lang tid var fonten forsvunnet, før presten Diesen i 1891 fant fot, skaft og andre deler i kirkegårdsmuren. Ved restaureringen av kirkegårdsmuren i 1934 ble det funnet enda flere deler fra døpefonten. Fonten er av Gotlandsk kalksten. Flere fragmenter utgjør midt-eller nederdel av kummen, konisk skaft med skadet vulst. Fonten har hatt fire mannhoder i trekvart skulptur under vulsten. Tre hoder er bevart, høyden på hodene ca. 14 cm. To hoder har skjegg, og to har rester av hodebekledning (nedre del av krone/bånd).

B. Kirken hadde også en døpefont av tre. Den stod i sakristiet på1890-tallet, for senere å havne på Universitetets Oldsaksamling. I museumskatalogen fra 1901 står den beskrevet: Sokkelformet med halvsirkelformet fremspring som nedentil forsiret med S-formet kannelurer, derover en guirlander og rosett. Øverst profilert gesims. Hvitmalt og forgyldt. Høyde: 96 cm. Bredde: 83 cm og Diamenter 83 cm.<ref name="ftn19"> Norges Kirker saksarkiv A-78 Borre kirke. 
</ref>

C. Sorenskriver Nerdrum og frue fra Vestmanrød skjenket kirken en ny døpefont som ble innviet i 1893. Rød granitt med poleringer. Bestilt hos grosserer Køltzow i Kristiania. Den står i dag lagret i gravkapellet.

D. I dag brukes en dåpsengel, utskåret tre, ant. fra 1750-1800. Engelen er en kvinnefigur (helfigur) med langt hår i en håroppsatts med korketrekkere ned langs sidene. Hun er ikledd fotsid drapert kjole og har store detaljerte vinger. Hendene holder frem en ring med dåpsfat. Hår, kjole og vinger er gullforgylte. Engelen ble benyttet som døpefont i kirken fram til 1893, da ble den sendt til kirkeeier Wedel Jarlsberg sammen med dåpsfatet av sølv. Han skjenket den til Universitetets Oldsaksamling i 1898.<ref name="ftn20"> Ra saksarkiv A-78 Borre kirke. 
</ref> Det var først i 1928 dåpsengelen kom tilbake til kirken og ble tatt i bruk igjen.

=== Prekestol med oppgang ===
Renessanseprekestol i bilthugger- og snekkerarbied, furu, ant. fra 1650-tallet, ant. omarbeidet på slutten av 1600-tallet og i 1721.<ref name="ftn21"> Graabræk (1997):kat. 78-79.

</ref> Åttekantet prekestol med fem (oppr. seks) fag og hengeplate med utsveifinger. Hvert fag består av fire felt: et rektangulært storfelt og to øvre smalfelt og to nedre smalfelt. På hjørnene hermepilastre med rosett og hengende dusk. Prekestolen bæres av en nyere firkantet søyle. Storfeltene har figurer i høyt relieff som fremstiller dyder. <ref name="ftn22"> Christie (1973): 217-234.

</ref> Felt 1 viser ''Spes'', håpet, med anker. Hun er også utstyrt med et kors som er ''Fides'', Troens attributt. Felt 2 fremstiller ''Justitia'', Rettferdigheten med vekten og sverdet. Felt 3 er ''Fortitudo'', Styrken med en brukken søyle over skulderen. Felt 4 viser ''Prudentia,'' Visdommen med en slange i sine hender. Felt 5 har ''Caritas'', Kjærligheten, fremstilt med omsorg for to barn. Den 6. fyllingen, som vender inn mot veggen har en innskrift som Erdmann avdekket under restaureringen i 1926-28. Figurene har antagelig hatt omramninger, som nå er tapt. De fire hjørnehermene med kvinneoverkropper holder forskjellige attributter, som fremstiller dydene, due (Spes), blomst over hjertet (Caritas) del av et sverd? (Justisia) og en del av kors? (Fides). De øvre smalfeltene har malt akantusranker, og smalfelt over storfeltet har i fag 1, 2 og 5 kasettornamentikk, mens fag 3 og 4 har utsårne akantusranker. Smalfelt under hovedfeltet har kasettornamentikk og nedre smalfelt malte akantusranker.

Prekestolen har vært overmalt flere ganger. Stafferingen i dag er fra 1926-27 utført av Erdmann. Hovedfarger er rødt, grønt og gull. Figurene har gullkjoler med røde blomster og hvite kjortler med grønne blomster. Beslagornamentikken er gull på grønn bakgrunn. Malte akantusranker er blågrå på en rød bakgrunn. I et av feltene avdekket Erdmann i 1926 en utvisket innskripsjon: "Gud til ære – Denne Kirche til Zirat Hafver (Ærværdige) Hed(erlig) og V(elbyrdig) Hans Pat Sogneprest til Borre Menighed er denne Pre dichestol Ladet Be (koste) sk…. Oc stafere" og i det smale feltet over og under inskripsjonsfeltet henholdsvis "Anno" og "1721".<ref name="ftn23"> Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> I dette året fikk kirken også en ny altertavle, og Erdmann antok at enkelte deler av den gamle renessansetavlen ble brukt på den ombygde prekestolen, som beslagornamentet og et par små englehoder. Disse deler ble satt opp på en tavle mellom prekestol og lydhimmel.

Veggpanelet mellom prekestol og lydhimmel har en portalformet bue med en Haut-relieff kvinnefugur, skåret i profil, som antagelig har hatt en pendant. Muligens har denne vært en hermefigur, som opprinnelig har vært naken, men siden fått overmalt en blå kjole. Hun kan ha båret noe på hode eller vært plassert under noe, og hun har antagelig hatt noe dekor ved hoftepartiet, som er skåret bort. Over buen er en frise der det står "Salige ere de som høre Guds ord og bevarer det" gull på svart bakgrunn, flankert av to englehoder.

=== Prekestolshimling ===
Syvkantet lydhimmel. Kasettornamentikk langs ytterkantene. Indre himling skymaling på blå grunn og en hengende due i midten av en syvkant dannet av listverk. Reparert og fargerestaurert av Erdmann 1926-28.

=== Lesepult ===
Riksantikvarens mønstertegning med dreid midtstolpe, ca. 1980-90.

=== Benker og faste stoler ===
De gamle benkene, fra midten av 1700-tallet (eller tidligere) ble erstattet av nye under restaureringen i 1926-28. Benkene har lukket rygg og vanger med portalmotiv, der to kannelerte pilastre bærer en marmorert bue. Under buen er det vekselsvis skjell- og blomstdekor.

Klokkerstol: Skranke med søylebåret gesims fra 1926-28.

=== Galleri ===
Galleri langs vest- og nordvegg i skipet. Trappene til galleriet ble flyttet fra skipet til våpenhuset i 1926-28.<ref name="ftn24"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> Galleriet på nordveggen har benker og vestgalleriet et orgel og benker. Galleriet hviler på firkantene stolper langs veggene, og ut mot kirkens midtgang, på nordsiden, joniske søyler. Galleriveggene har åpne buerom ut mot øst, og ut mot midtgangen joinske søyler. Galleribrystning har rektangulære forkrøppede fyllinger. Over hver bæresøyle er det på galleribrystningen pilastre toppet med konsoller dekorert med engelhoder. Rikt dekorerte bunn- og topplister løper langs hele galleriet. Hovedfarge er rød med grønn og gullstaffering, søyler, kronlist og fyllinger marmorerte.

=== Skulptur ===
a. Krusifiks på UIO kulturhistoriske museum. I museumskatalogen står det "Et lidet Kristusbillede af Egetræ; 18 1/2" høit, med jevnsides Ben, men efter Figurens Holdning og Udtryk tydelig fra den senere Middelalder<nowiki>; beskadiget. </nowiki>6132."''' '''

b. Borrekorset. Det finnes kilder som forteller om et hellig kors i Borre. Første gang nevnes det i et dokument fra 1350 der en sogneprest til Tønsberg gjør testament og skjenker en del jordegods til "Borre Kors", antagelig et korsalter. I 1405 omtales en valfart dronning Margareta gjorde til "Thet hælghe kor i Borre". At det er dette korset det er snakk om kan vi med sikkerhet ikke si. Har korset kommet fra Borre kirke, har det antagelig vært plassert i korbuen, enten på en lav fot eller på et alter, slik at korset har delt koråpningen i to deler. På hver side av muren i koråpningen er det hakk der korsarmene kan ha vært festet.<ref name="ftn25"> Hohler (1994).

</ref> Korset har antagelig blitt flyttet etter reformasjonen fra koråpningen til en av sideveggene. Korset kom til Oldsaksamlingens som gave fra grev P. Wedel-Jarlsberg. Korset er større enn de fleste andre kirkekrusifikser med sine tre meter. Det er kun et kors uten figur, og det står i katalog fra 1872 at korset "sees tydelig aldrig at have baaret nogen Kristusfigur". Høyde 301 cm. og bredde 214 cm. Korsarmene ender i store trepassformer med profilert rett avslutning. Den ytre list er dekorert med forsenkede ovaler.<ref name="ftn26"> Hohler (1999): 92-98.

</ref> På forsiden er det skåret bladgrener som vokser ut fra en stamme langs midten av korset. På tre av korsarmene er det evangeliesymboler: Markus som okse, Johannes som ørn og Lukas som løve. Nederst på korsfoten er Mattesus, den fjerde evangelisten, byttet ut med en billedscene, "Kristus i Limbo".

Kopi av Borrekorset, gotisk kors uten Kristus-figur, forært av Sam Eyde i 1927.<ref name="ftn27"> Tønsbergs Blad 3.11.1936.

</ref> Korset henger på sørveggen i skipet.

Prosesjonskrusifiks. Metall på trestav. 2000. Høyde på krusifiks: 39 cm. Bredde: 28 cm.

Kvinnefigur (Maria fra korsfestelsesgruppe?), utskåret tre med kridering og polykrom bemaling, en del krakkeleringer og avskallinger. Barokk stil. Plassert i nisje på orgelfasaden. Sees ikke på eldre fotografier fra kirken og eldre historie i kirken foreløpig ikke kjent. Høyde: ca. 42 cm.

Nyere umalt steinskulptur i våpenhuset av st. Jacob med innskripsjon ''Santiago'' på sokkelen.

=== Maleri ===
Olje på treplate. Kvinne ved Sykars brønn. Skal angivelig ha hengt i Borre kirke, og av ukjente grunner blitt borte, for så å bli kjøpt tilbake hos en kunsthandler i Oslo i 2001/2002.<ref name="ftn28"> Gjengangeren 15.1.2002

</ref> Bunnmaterialet til maleriet er et trepanel satt sammen av flere planker og en smal list. Panelet kan være av lindetre. Trepanelets bakside er malt med en brun maling. Rund maleriets to sidekanter og nedre kant er det festet smale sekundære lister butt i butt med spikrer. Dette kan ha blitt gjort for å få maleriet til å passe bedre i pynterammen. I så fall ville dette tyde på at pynterammen ikke er den opprinnelige, pynterammen er trolig fra 1600-tallet og er i dag overmalt i brunt.<ref name="ftn29"> NIKU Oppdragsrapport 14/2013.

</ref> Det er en maskinskrevet lapp limt på baksiden i høyre øvre hjørnet: ''2. Jesus ved brönden og den samaritanske kvinne. Malt på tre (ca. 1500). Florentisnk skole. Jesu type redentore. Kvinnen er portrett av en dame fra den tid. Originalramme, utskåret. Størrelse: 67 cm. x 87 cm.'' På lappen er påført for hånd med blekk: ''BORRE KIRKE''. Høyde: 88cm. Bredde: 65 cm.

Nådestolen. Henger over korets sørportal. Fargerestaurert 1926-28.<ref name="ftn30"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> 1700-talls? Olje på lerret. Høyde: 113cm. Bredde: 92,5 cm.

Kristus i vinpressen. På korets nordvegg. Fargerestaurert 1926-28. 1700-talls? Olje på lerret. Høyde: 102 cm. Bredde: 71 cm.

Korsfestet Kristus, innskrift nederst bl.a.: "1775" (utydelig), På korets nordvegg. Fargerestaurert 1926-28.<ref name="ftn31"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> Olje på lerret. Høyde: 101 cm. Bredde 71 cm.

Ikon av st. Nicolaus, sannsynligvis hørt til et Kristusikon, eller del av helhetlig ikonostas. Skal være russisk fra 1700-tallet. Gitt av anonym giver til Borre kirke i 2005. Henger på nordveggen, vest i skipet. Mål: Høyde: 80 cm. Bredde: 80 cm.

=== Parament ===
Alterduk, hvit hardangersøm. Motiv av kalk og kors langs kanten.

Messehakler

# Messehagel grønn ull, med Borrekorset brodert på ryggen i rødt og blått med gule /gull ranker. Krone på frontside. Laget av Borre bondekvinnelag 1970.

# Messehagel, hvitt ull. Due brodert i gulltråder på en side og kors i gull og rødt på den andre siden. Laget av Borre bondekvinnelag 1978.

# Messehagel, lilla med gullkors på den ene siden og korsmonogram på andre siden. Hemper i metall på den ene skulderen.

Messeskjorter 5 stk. (en med glidelås).

2 sorte begravelseskaper.

6 nyere konfirmasjonsdrakter og 2 eldre.

4 stolaer i 4 liturgiske farger, utarbeidet av Rigmor Bovè.

=== Klokker ===
To klokker som er omstøpninger av kirkens gamle klokker. Presten Holst omtaler i 1730 en tredje klokke som "stod der til ingen brug, indtil greven lod den bringe til en anden kirke, hvor den trængtes".<ref name="ftn34"> Norges Kirker saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref>

# Den største klokken har bladornamentikk rundt halsen. Det skal stå følgende: ''Da den største klokken i Borre kirke er gåen i stykker, forærte grev Wedel Jarlsberg den til almuen, og samme tid har almuen ladet den omstøbe på sin egen bekostning''. Øverst på klokken står: ''Støbt af Borger Riise ved Jarlsberg Anno 1807''. Høyde 84 cm.

# Den mindre klokke er rikt dekorert med høyrelieff rundt halsen, blomsterkurver, overflødighetshorn, harper, rankeverk og et krusifiks. Slangringen dekorert med blomsteranker. Klokkekroppen har følgende inskripsjoner: ''For W. J. er denne klokke omstøbt til Borre hovedkirke af O. Olsen på Nauen gård ved Tønsberg 1846''. Samt salmeverset: ''Lyd til Herrens/pris og ære/at din klang må budskap bære/om hans hjælp i al vår nød/om hans trøst i liv og død.'' Høyde 52 cm., diameter 58,5 cm.

=== Orgel ===
Kirkens første orgel fra 1834 ble byttet ut med et nytt i 1867. I 1889 fikk kirken igjen et nytt orgel, og ved restaureringsarbeidene i 1891 ble orgelet ombygd av orgelbygger Teigelkampff fra Oslo. Fasaden ble omarbeidet for nytt orgel i 1986. Ree og Buch 1928, Roar Tollnes 1986.

Orgelprospekt er delt i to etasjer skilt av en tekstfrise der det står: ''1928 PRISER HERREN MED CITHER LOVSYNGER HAM TIL TISTRENGET HARPE 1986''. Nederste del har en smal rundbuet nisje med en kvinneskulptur på sokkel. Og øverste del bæres av to rundskulpturerte karyatider i skikkelse av Paulus og Moses, plassert på postament med diamantbosser.

=== Bøker ===
Bibler

a. En Christian Quartbibel som var i kirken i 1683 er ikke der i 1718 uten at sognepresten eller kirkevergen kan svare for hvorfor.

b. 1702? Lengde: 46 cm, bredde: 30 cm høyde 10,8 cm.

c. 1699? På perm står det Andebu sogn. Lengde 22 cm., bredde 16 cm, høyde 9 cm.

# Menighetens gave til Borre kirke 900-års jubileum 26. juni 1994. Signert av 900-års komitéens medlemmer.

=== Nummertavler ===
To lagret på loftet, ca. 1850.

To nummertavler, nybarokk, formet som skap for tallene, 1928.

=== Møbler ===
Kiste, jernbeslått, foret med papir med håndskrift av 1800-talls type. Oppfliset hull i fronten tettet med smidd jernplate festet med bolter (spor etter innbrudd som senere er reparert?). Kisten er av middelaldersk type, men av usikker alder. 1600-tall?

Stol, brunbeiset og lakkert bjerk med nyere skinntrekk på sete og rygg, nybarokk stil. I koret. Ca. 1950?

=== Offerutstyr ===
Fire standard kollektkurver.

=== Diverse ===
Skutemodell. Fregatt "Enigheten" med tre master med rær, og på sidene stikker kanonmunninger ut, 1801. Laget av skipper Jeremiassen i engelsk fangenskap etter kaperkrigen 1808-09. De oppr. Dannebrogflagg ble erstattet med norske av en ny prest i 1930-årene. Etter stor oppstandelse ble de norske flaggene fjernet, men Dannebrogsflaggene er aldri kommet tilbake.<ref name="ftn35"> Borre bygdebok 1954 s. 137 og Johnsrud 1995 s. 92 og 101

</ref> Restaurert 1926-28.<ref name="ftn36"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, AA

</ref> Ca. 1809. Jeremiassen, skipper, ytre skjær i Borre.

Ovner. Jern, sylinderform. Ulefos no 313, ant. 1928.

== KIRKEGÅRD OG GRAVMINNE ==
Et tomt gravkammer ble funnet under korgulvet i 1926. Det var avdekket med tregulv og ble da avdekket med støpt gulv, og istandsatt til bruk for urnebegravelser.<ref name="ftn37"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref> I dag er det skjelettrester og deler av en trekiste som ligger i sørvestre hjørnet.

Kirkegården ble utvidet med 3,2 mål i 1933.<ref name="ftn38"> Kirkedep. Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.

</ref>

=== Gravminne ===
En del gamle gravplater fra 1800-tallet er samlet på et mindre felt på kirkegården nordøst for kirken, vest for gravkapellet.

Fire kalksteiner, der den fjerde, mot vest, er satt sammen av fragmenter fra tre forskjellige gravsteiner. De ligger i gulvet i våpenhuset, meget avslitte. To trapesformede gravplater fra middelalderen, samt en fragmentert ant. trapesformet gravplate. En mindre rektangulær gravplate fra senmiddelalderen. All inskripsjon og dekor slitt vekk.

En mindre rektangulær kalksteinplate, dekorert med en sirkel i midten, hodeskalle og timeglass, englehoder i sirkler i hvert hjørne. Et fragment (mørkere stein) dekorert med timeglass, laurbærkrans rundt en oval eller sirkel. Ant. 16/1700-talls.

=== Andre bygg ===
Driftsbygning fra 1974, rød krum takstein og høvlet liggende panel, glatte fyllingsdører og vinduer med lav relieff utvendig.

Uthus

Gravkapell fra 1930-tallet.

=== KILDER ===
''Bugge Anders(1927) Utstikt over Vestfolds kunsthistorie ''

''Borre historielag, utg.: Fra hammer til kors, 1994 (spes. artikler om Borre-korset og altertavlen).''

''Borre bygdebok, 1954.''

''Borreminne 2007''

''Christies Sigrid (1973) Norsk Lutherske Ikonongrafi ''

''Fett, Harry (1911)Norges kirker i det 16. og 17 århundre''

''Fett, Harry(1904) Fra den brogede barokk. Nogle arbeider av Abel Schrøder d.y. i Norge ''

''Norges kunsthistorie (1982)''

''Graabræk, Elin: Kirkeinventar i Vestfold fra reformasjon til pietisme, bd. I—II (katalog), mag.avh. Univ. i Oslo 1997.''

''Hohler, Erla (1999): "Borrekorset", Borreminne 1998-1999. 92-98.''

''Johnsrud, E.H.: Norske kirkeskip. I: Norsk Sjøfartsmuseum Årsberetning 1995''

''Kraggerud Egil (red.), Johannes Nicolai: Biskop Jens Nilssøns latinske tekster, Oslo 1991''

''Utrykte kjelder''

''Div. arkivalia, innberetninger og rapporter, Ra saksarkiv A-78. ''

''Bl.a. innberetn. fra Ree og Buch 14.5.1929.''

''Norges Kirker kildearkiv, A-78''

''Riksantikvarens avisklipparkiv.''

----
<references/>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Navn på galleri">
fil:DSC_0053.jpg|bildetittel
fil:DSC_0054.jpg|bildetittel
fil:DSC_0058.JPG|bildetittel
fil:DSC_0099.jpg|bildetittel
fil:DSC_0146.jpg|bildetittel
fil:DSC_0154.jpg|bildetittel
fil:DSC_0158.jpg|bildetittel
fil:DSC_0168.jpg|bildetittel
fil:DSC_0179.jpg|bildetittel
fil:DSC_0181.jpg|bildetittel
fil:DSC_0182.jpg|bildetittel
fil:DSC_0184.jpg|bildetittel
fil:DSC_0185.jpg|bildetittel
fil:DSC_0186.jpg|bildetittel
fil:DSC_0188.jpg|bildetittel
fil:DSC_0193.jpg|bildetittel
fil:DSC_0195.jpg|bildetittel
fil:DSC_0196.jpg|bildetittel
fil:DSC_0198.jpg|bildetittel
fil:DSC_0228.jpg|bildetittel
fil:DSC_0230.jpg|bildetittel
fil:DSC_0251.jpg|bildetittel
fil:DSC_0254.jpg|bildetittel
fil:DSC_0256.jpg|bildetittel
fil:DSC_0257.jpg|bildetittel
fil:DSC_0259.jpg|bildetittel
fil:DSC_0262.jpg|bildetittel
fil:DSC_0288.jpg|bildetittel
fil:DSC_0290.jpg|bildetittel
fil:DSC_0311.jpg|bildetittel
fil:DSC_0315.jpg|bildetittel
fil:DSC_0319.jpg|bildetittel
fil:DSC_0320.jpg|bildetittel
fil:DSC_0325.jpg|bildetittel
fil:DSC_0349.jpg|bildetittel
fil:DSC_0354.jpg|bildetittel
fil:DSC_0356.jpg|bildetittel
fil:DSC_0357.jpg|bildetittel
fil:DSC_0361.jpg|bildetittel
fil:DSC_0377.jpg|bildetittel
fil:DSC_0382.jpg|bildetittel
fil:DSC_0389.jpg|bildetittel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Borre sokn]]
[[Kategori:Nord-Jarlsberg prosti]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Horten kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Horten kommune]]
[[Kategori:Vestfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Steinkirke middelalder]]
[[Kategori:Dedikasjon St. Olav]]

Øystese kyrkje

2020-11-05T15:01:20Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 256276
| UTM_NORTH = 6989670
| lat = 60° 23′ 15,72″ N
| lng = 6° 12′ 11,97″ Ø
| kirkeid = 123800201
| kommune = Kvam kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvam kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.387701,6.203325
| mapscomplete =
| sknr = 09070104
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Hardanger og Voss
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Kyrkja er nemnd i 1300, 1306 og fleire gonger i same hundreåret. Denne kyrkja må ha vore ei stavkyrkje. I 1661-65 vart det notert at kyrkja er i god stand, måla innvendes og med tårn. Skipet og koret har ei lengde på 36 alner. <ref> Synfaring 1661-65</ref> Kyrkja var ikkje endra ved synfaring i 1722. Skipet var då 21 x 16 alner og koret 9 x 10 alner. Klokkestøpulen var på 8,5 x 8,5 alner. I 1845 vart ei større vøle av kyrkja gjennomført. Då stod støpulen som eit lågt tårn i vest. Av svalgangar var det berre den på sørsida som stod att.

Ei ny kyrkje vart vigsla i 1868. Det var ei langkyrkje av tømmer i vanleg hallform. Arkitektar for kyrkja var Erichsen og J. W. Nordan. Kyrkja, som vart oppført under leiing av byggmeister Askjel Aase, vart vigsla 15.mai 1868.<ref> ''Odda kyrkje 100 år'', s. 30</ref> Kyrkja ligg på ein flate sentralt i Øystese med badestrand på sørsida av kyrkjegarden og riksvegen på nordsida. Vik-museet og kultursenteret Kabuso ligg på nordsida av vegen.

Kyrkja har tårnbygg i vest. Koret er smalare og lægre enn skipet. Skipet er 16 x 12 m, koret 7,19 x 6,54 m og tårnfoten 4,17 x 5,47 m. <ref> Oversyn i Norges Kirkers arkiv</ref>

===Kyrkja frå 1868 - Bygningen===
Øystese kyrkje er ei langkyrkje i lafteplank med smalare og lægre kor. Koret har fem sider og opnar seg i full breidde og høgde mot skipet. Siderom ved langveggene i koret rommar dåpsfølgje på nordsida og sakristi på sørsida. Vest for skipet er det tårntilbygg med trappehus på begge sider og vidare opp i tårnet.

====Vegger====
Veggene i kor og skip er av lafteplank med skiftande høgde på plankane. Langveggene i skipet er delte inn i fem jamnbreie fag ved fire innkassa opplengjer. Kvart av faga har eit høgt, smalt vindauge. Opplengjene korresponderer med stolpar som markerer skiljet mellom midtskip og sideskip. Stolpane er samanbundne på tvers av rommet med bindbjelkar. Nedre delen av veggene i skipet er innvendes dekte av eit om lag 150 cm høgt brystvern, i koret noko lægre. Brystvernet er inndelt i felt og avslutta med listverk i overkant. Utvendes er veggene kledde med liggjande panel, avslutta nede med skrått vatnbord over grunnmuren og oppe mot enkel underkleding av takskjegget. Utvendige hjørne har enkle innkassingar.

Korets siderom er fornya. Det siderommet som viser på Tomhaws foto frå ca. 1900 tykkjest mindre og har ikkje vindauge i langveggen. Veggene i romma er av bindingsverk og kledde innvendes med ny, ståande skuggepanel.

====Portalar og dører====
Kyrkja har hovudinngang gjennom fløydører vest i tårnfoten og vest i skipet. Mellom galleriet vest i skipet og gallerigangen i tårnet er det dører ved trappene i nord og sør. I tillegg er det sekundært sett inn ei ny dør mellom dei to dørene, nærast den sørlege. Denne går til eit nyare rom på gallerigangen. Sideromma til koret har inngang i nord til rommet for dåpsfølgje og i sør til sakristiet. Frå begge romma går det dør vidare inn til koret.

Med unntak av ytterdørene ved koret og den nye døra på galleriet, er dørene opphavlege med tre fyllingar i dørblada. Fyllinga i midten er lægre enn den øvste og den nedste. Geriktene er profilerte. Mange av dei opphavlege dørene har framleis opphavlege dørvridarar og nøkkelskilt i massing. Fløydøra vest i tårnfoten har overlys i form av eit femkanta felt med diagonale ruter og gavl. I gavlen er det sett inn ein latinsk kløverbaldkross i glaset. Døra er utvendes overdekt av eit lite saltak på konsollar. Ei skifertekt trapp, oppbygd av skifrig stein, fører opp til inngangsdøra frå tre sider. Frå nordsida av trappa er det rullestolrampe som følgjer veggen rundt hjørnet på tårnfoten og knekkjer nordetter ved vestveggen i skipet. Mot sør der trappa er høgst, har ho fem steg.

Ytterdørene til sideromma ved koret er sekundære. Ei tørrmurt, skifertekt trapp i sju steg er lagt opp mot døra etter sakristiets sørvegg frå aust, medan trappa på nordsida går opp frå nord i fire steg.

I dørene mellom kor og siderom er dei tre fyllingane flate ut mot sideromma. Geriktene inn mot koret er profilerte og omfattar ein supraport mellom dør og overståande vindauge.

====Korskiljet====
På foto av Tomhaw frå kring 1900 har skiljet mellom kor og skip ei noko anna utforming enn no. Midtopninga var smalare og hadde same breidde som sideopningar med brystvern. Oppe var dei tre opningane utfylte med andreaskrossar med krabbar.

Koret og midtskipet har same breidde og dei innkassa hjørna mellom kor og skip er utforma som, og står i flog med, midtskipsstolpane. Eit ekstra par stolpar med same utforming innafor hjørna markerer opninga inn til koret. Mellom stolpane er det på nordsida kort og lågt brystvern. I sør tek preikestolen opp rommet mellom stolpane.

Hjørne- og mellomstolpane går opp i same høgd og ber ein brei gesims under den gavlforma veggflata under himlinga i skipet. Sentralt over gesimsen er det plassert ein skoren latinsk kross på kule og med strålar i hjørna. Krossen er innramma i portalform. Under krossen på gesimsen er måla med gull på blått og i gotisk trykkskrift: Heilag Heilag Heilag / Er Herren Sebaot. All jorda er full av hans herlegdom. Jesaja 6.3.

====Vindauge====
Vindauga i skipet er høge, smale og avslutta oppe med slak gavlform. Dei er oppdelte vertikalt med to djupe postar, horisontalt med ein grunnare post, og med fire sprosser over og tre under den horisontale posten. Sekundært er det tilsett blyglasruter innvendes. Dei har gjennomskinleg glas – halvparten i ein svak gulbrun fargetone. I gavlen er det ein blå kløverbladkross med gul ramme forma i blyet. Vindaugene er understøtta av brystvernet innvendes, dei vertikale geriktene kviler på dette. Utvendes har vindauga dekkbord i gavlform og enkle gerikter.

Vindauga i korets siderom er nyare, kopla vindauge med 3 x 3 ruter i ytterramma og ei rute i innerramma.

Vindauga i langveggene i koret er inndelte som øvre del av vindauga i skipet. Blyglaset er her gråfarga og slepper lite lys gjennom. Vindauga står like over supraportane og har same breidde.

Dei to vindauga i skråveggene aust i koret har glasmåleri i bly innvendes (sjå nedafor under Interiør) og todelte nyare glas utvendes.

====Golv og fundament====
Golvet hadde opphavleg eit vanleg bordgolv. Dette fungerer no som underlag for ei om lag 2 cm tjukk plate av polert betong. Plata vart lagd i samband med restaureringa i 1948. Ho er marmorert med olivengrøn lasur. Golvet i koret er dekt med kvitt teppe (sjå nedafor under Interiør).

====Tak====
Kyrkja har slakt saltak over skipet. Taket over koret er også eit saltak. Det har same vinkel som taket over skipet og tredelt valming mot aust. Sideromma ved koret har pulttak.

Taket over skipet er eit sperretak med tettstilte sperreband med ein hanebjelke. Kvart sperreband har stikkbjelkar frå raftet inn til langsgåande dragarar understøtta av mellomstolpane i skipet. Ved fire av sperrepara er det bolta fast bindbjelkar til oversida av stikkbjelkane. Dei fire bindbjelkane går på tvers over midtskipet under himlinga.

Sperrene er tappa ned i stikkbjelkane som er kløfta ned i raftestokken. Hanebjelken er festa til sperrene på halv ved. Sperrene er tappa saman i mønet. Det er festa laskar på yttersida lengst ned på sperrene. Takskjegget er svært kort. Sperrene ber sulagde bord som feste for rekter, lekter og ruteheller.

Kortaket har venteleg ein liknande konstruksjon.

====Himlingar====
Sideskipa har flate himlingar av langsgåande, glatte bord. Midtskipet har slakt gavlforma himling av ståande, glatte bord og med symmetrisk plasserte, markerte lufteopningar.

Himlingen i koret er femsida, flat og av skuggepanel i lengderetning. Overgangen mellom vegg og himling i koret er sterkt markert med tre inntrappa bord under skrå kasettfelt av huntonitt, innramma med profilert listverk og med ulike symbol måla i felta.

====Tårn====
Inntil vestenden av skipet har kyrkja eit tårn i fire høgder. Dei fire tårnstolpane går frå grunnen og heilt opp som i ein støpul, men den nedste delen, to høgder, er lafta opp i plank utafor tårnstavane. Frå våpenhuset går det symmetriske trappeløp mellom tårnstolpane og lafteveggen. Den lafta, nedre delen av tårnet er dekt av eit slakt saltak vest for tårnstolpane, taket går over i pulttak på sidene.

Tårnfoten er brukt som våpenhus og har fløydører i vest og mot skipet i aust. I trapperomma i nord og sør er det høge, smale vindauge, tilsvarande dei i langveggene i skipet. I gavlen over inngangsdøra er det eit mindre vindauge med form som vindauga elles. Spor under vindauget viser at det har skjedd endringar her.

Gallerigangen i andre høgda er mest oppfylt av eit nytt rom med inngang frå galleriet (sjå ovafor under Dører), på sørvestsida utafor tårnstolpane er det oppgang vidare til tårnet. Den lafta delen har raft i høgde med etasjeskiljet mellom andre og tredje høgd, og trappa kjem opp i gavlen i vest. Tredje høgda er lagerrom og her er det tilgang til loft over skipet. Klokkestova er i fjerde høgda.

Bindingsverket i tårnet har to mellomstolpar og er avstiva ved andreaskrossar og sjølvvaksne kne under tverrbjelkar ved etasjeskilja. I tredje høgda er det rektangulære sjalusiopningar i tre retningar. Oppgangen til klokkestova er via ny trapp på nordsida. Klokkestova er markert utvendes ved at veggene her er trekte nokre cm inn på kvar side i høve til veggene i tredje høgd. I klokkestova er det rektangulære lydluker med gavlforma overdekking utvendes. Lukene er av panel som veggene elles.

Hjelmen kviler på ramme over fjerde høgd. Han har fire hjørnesperrer og to gratsperrer på kvar side. Kongen kviler på ein tverrgåande bjelke som er lagt opp på krysspunkt i andreasskrossar. Sperrene har laskar for svai og ber glatte, sidestilte bord som feste for lappheller. Hjelmen er avslutta i toppen med spir med kule og kross med mindre kuler i endane.

===Interiør===
Det opphavlege interiøret er kjent gjennom mellom anna Tomhaws foto frå tida rundt 1900. Interiøret har gjennomgått ei vesentleg endring i 1948 under leiing av arkitekt Torgeir Alvsaker. Altaret med altartavla er blikkpunktet sentralt i koret nær austveggen. Altarringen dekkar eit nærast kvadratisk areal og fyller mykje av koret slik at det framstår som eit nattverdrom. Preikestolen er plassert mellom dei to stolpane sør i korskiljeopninga med oppgang ved sørveggen i koret. Dåpsengelen, som vert brukt ved dåp, heng på nordsida i koret mellom korskiljet og altarringen. På begge sider av midtgangen er det ubrotne benkeparti. Fram mot koret er det fjerna ein benk på kvar side, bak på nordsida er det teke vekk to benker for å gje plass til ”barnekrok”.

På austveggen i skipet er det plassert ei eldre altartavle på nordsida og eit skore relieff på sørsida. Piano står framfor brystvernet nord i korskiljet. Lysglobe står i søraustre hjørne i skipet. Kyrkja har tverrgalleri med orgel i vest.

====Fargar====
Kyrkja fekk ny fargesetting innvendes i 2005 – 2006 etter plan utarbeidd av Bjørn Kaland, Bergen. Interiøret er i hovudsak prega av olivengrøne og varmraude valørar. Vegger i kor og skip over brystvernet har truleg ein broten kvit botn, lasert med olivengrønt. Himlingane er måla i ein broten kvitfarge. Golvet er grått med olivengrøn marmorering. På bjelkar, korskilje med gesims, preikestol, vindauge, altarring og brystvernet i koret dominerer raudt med mellomblå staffering, medan benkene, brystvernet i skipet og gallerifronten i hovudsak er grøne med raud staffering. Fyllingsfelt er i broten kvit med grågrøn fris.

I siderommet nord for koret er det brunleg treimiterande vinyl på golvet. Veggene har kvitlassert panel. Rommet sør for koret har grått golv og uhandsama panelvegger. I våpenhuset er veggene og trappene avluta. Nye indre vegger i rommet innafor trappeløpa er uhandsama. Rommet har naturfarga sisalgolv.

====Tekstilar====
Det er nyleg kjøpt inn nye golvteppe. I koret og i altarringen er golvet dekt med teppe i ein broten kvitfarge. Teppet har kort, tett lugg. I midtgangen ligg ein brei, varmraud løpar i same kvalitet, denne fargen er også brukt som lyddempande og lunande underlag i barnekroken.

====Glasmåleri====
I dei fleste vindauga i kyrkja er det farga, latinske kløverbladkrossar i gavlfeltet. Desse er truleg opphavlege.

Vindauga i koret vart måla i 1949. Over dørene til sideromma er det berre lagt ei gråbrun lassering på glaset, medan vindauga i skråflatene i aust har figurmåleri.

Måleriet nord for altartavla viser Maria med barnet og Gjetarane på marka. Det er signert nede i midten: ATELIER Rognaldsen, ER -49. Måleriet sør for altaret viser Den oppstadne Kristi møte med Maria Magdalena i hagen. Biletet er signert nede til høgre: ATELIER G. ROGNALDSEN, Bergen og ER -49. Fargane er flaskegrønt, olivengrønt, gyllent, brungrått og raudt. Måleria er særs mørke og slepper lite lys inn i koret.

====Lys og varme====
Kyrkja har elektrisk lys og varme og vert oppvarma av røyromnar under benkene.

===Inventar===
====Altar====
Sekundært altar frå 1948 med breiare bakvegg som støtte for altartavla. Altaret har tre fyllingar i front der midtfyllinga er breiast, og ei fylling på kvar side. Den breie fyllinga har spegel med karakteristisk form, med eit kort flatt ”bein” under på kvar side. På baksida er det dør til skåp. Ramverket i altaret er raudmåla, fyllingane har grågrøn fris og kvit spegel. Profilerte lister er mellomblå. Altaret er 207 cm breitt utanom bakveggen, 65 cm djupt og 98 cm høgt.

====Altartavle====

a) Altartavle frå ca 1700. Denne altartavla er eldre enn kyrkja, ho har vore lagra på loftet, men heng no i skipet. Det er eit snekkararbeid i ei høgd med fotstykke og med vengjer og toppstykke i bruskbarokk. Fotstykket har skriftfelt mellom basar med diamantbossar. Over ei knekt, profilert list ber basane enkle korintiske søyler framfor smale sidefelt. Biletfeltet i midten er innramma og viser Krossfesting med Maria Jesu mor på nordsida og truleg Maria Magdalena på sørsida. Sidefelta er flankerete av vengjer med bruskornament og kvinnelege hermer i ytterkant. Tympanonfeltet er utforma som fotsykket, men basane er mindre. Over utsvinga, knekt gesimslist kviler eit toppfelt med bruskornament. Målinga er sekundær og av dårleg kvalitet. Den originale målinga er truleg svært skadd, det kan sjå ut som ho berre delvis er bevart under den nye. I skriftfeltet på fotstykket kan det anast ein kartusj for innskrift. På skriftfeltet på gesimsen finst Frederik IVs monogram mellom AN – NO og 17 – 17. Dette er måla med gull på svart og er venteleg opphavleg.

b) Altartavle frå 1868. Altartavla på altaret er samtidig med kyrkja. Det er eit nygotisk snekkararbeid med skrådd sokkel, enkle spissboga sidefelt og større, eselryggboga midtfelt der bogefeltet er utfylt med skorne vinranker over biletfeltet. Dei tre felta er skilde med og flankerte av i alt fire slanke stolpar som endar i fialar. Eselryggbogen er toppa med latinsk kross. Under biletfeltet er ei innskrift i gullfarga gotisk skrift: See det Guds Lam, som bærer Verdens Synd! Joh. 1ste Cap. 29de Vers. På framkanten på sokkelen er skreve med gullfarga latinsk skrift på umåla tre: Tore Johannessøn Telstød og Hustru Alis Sjursdatter gav denne Altertavle til Øystesyn Kirke, Aar 1868. Snekkarverket er måla. Botnane er mellomblå, greiner, fialar og rammer varmraude, krossen, vindruer og vinblad er gullfarga, det er også slanke markeringar av arkitekturelementa. Måleriet viser ei framstilling av Krossfestinga. Jesus er vist død med hovudet hallande til si høgre side. Han har tornekrone, men også stråleglans kring hovudet. Ved krossfoten Maria Magdalena og til venstre fleire kvinner. Til høgre Johannes og nede bak han ligg kraniet frå Den gamle Adam. Måleriet er signert nede til venstre A. Askvold 1868.

====Altarring====
Altarringen er ny frå kyrkja si restaurering i 1948. Han har no nærast kvadratisk plan, men med runda hjørne. Handlista er boren av felt med den karakteristiske fyllingsspegelen med ”bein”. Det er sett inn to slike felt på kvar av dei tre sidene og eit runda felt i kvart av dei to hjørna. Handlista og kneleputa er stoppa og trekte med skinn festa med massingsaum. Integrert i handlista er ei indre hylle for særkalkar. Altarringen er i to raudfargar og blått på rammene og grågrønt og brote kvitt på fyllingane. Skinnet er lyst gulbrunt.

'''Kneleskammelen''' er nygotisk med ståande sidebord utsveifa med to bein og med fasa hjørne. Skammelen er stoppa og trekt med skinn.

====Døypefont====
Ein eldre ''døypefont'' er plassert i tårnet. Han har åttekanta kum med innskrådde sider avslutta nede med konturerte hengebord, kannelert skaft og åttekanta, utskrådd fot på rett standplate. Fonten er måla i bleikt grønt og gulbrunt med mørkare staffering.

Ein ''dåpsengel'' vert brukt ved dåp i kyrkja i dag. Han har basun i venstre hand.<ref> Engelen er mykje lik engelen i Vikøy kyrkje, men den held ei bok i staden for basun. Ansikta skil seg også frå einannan.</ref> Engelen svevar horisontalt og er kledd i ein klassiserande kjole som er samla i livet med belte og trekt opp på overarmane og over knea med knopp. Stoffet flagrar opp nede på baksida. Vengjene er realistiske fuglevengjer. Armane er framstrekte med dåpsfat i krans i høgre hand og basun i venstre. Hår, vengjer, kjole og basun er gullfarga, karnasjonen bleikt brunleg. Kransen er grøn.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen vart også utskift ved restaureringa. Han har no fem sider og opninga fyller mellomrommet mellom dei to søndre stolpane i korskiljet over brystvernet. Kvar side er artikulert med storfelt der fyllinga har høg rektangulær form med ”bein” på spegelen, og hjørnesøylene er forma som søyler elles i kyrkja, men med chi-rho på kapitela. Øvre del av sidene er forma som eit øvre smalfelt innramma med listverk og med profilert, utsvinga underlag for stoppa og skinntrekt handlist. Stolen har hengebrett med krossmotiv i underkant, og er boren av åttesida fot med formelement som på mellomstolpane i kyrkja.

====Benker====

a) Opphavleg benk står på loftet.

b) Benkene i kyrkja er frå restaureringa. Dei har rektangulære vangar med topplist og listinnramma felt både mot midtgangen og langveggen. Setefjølene er forma og skrådde opp og kviler på ein sarg i framkant. Ryggen er heil med tre fyllingar av kryssfinér og med topplist. På baksida midt på ryggen er det festa smale hyller for salmebøker. To støttebein går loddbeint i flog med bakkanten av vangane og er festa til rammeverket i ryggen og svingar fram under setet. Til vange og støttebein er det festa ein tynn boks til fotstøtte. Benkene er grønmåla med olivengrøne seteputer. Staffering i brote kvitt og raudt.

====Galleri====
Gallrifronten vart omgjort ved restaureringa i 1948. Samstundes vart galleriet utvida mot aust og fekk brotne hjørne ved mellomstolpane, slik at fronten går fri frå det andre vindaugsparet rekna frå vest. Det vestre mellomstolpeparet og to stolpar i flog med desse, som flankerer midtgangen, ber stikkbjelkar frå vestveggen i skipet og har tidlegare også bore gallerifronten. Konstruksjonen elles er underkledd med skuggepanel i lengderetning.

Golvet på galleriet er avtrappa på sidene for benker og sentralt for orgel. Bortsett frå under orgeldelen, er tregolvet dekt med same materiale som golvet i skipet.

====Skulptur====

''Krusifiks'' på nordveggen i koret. 1700-talet(?) Jesus heng død med attlatne auge og med tornekrone og med hovudet hallande til hans høgre side. Han er framstilt frontalt, men med beina bøgde og lett svinga mot hans venstre. Lågtsitjande, smalt lendeklede med knute på høgre hofte. Krossen er sett saman av to greiner og kviler på ein skoren Golgatahaug. På øvre del av stammen stort skilt med INRI. Armane er separate trestykke, elles er jesusfiguren i eitt stykke. Krossen, skiltet og haugen er i fire stykke. Jesus har bleik karanasjon med spor av raude blodsdråpar, Lendeklede, hår og skjegg har restar av gullfarge, tornekrona truleg grøn. Krossen og haugen er grønmåla. Inri er måla med brune bokstavar på lys bakgrunn. Målinga er slitt. Mål 68 x 45 cm.

''Dåpsengel'', sjå ovafor under døypefont.

''Relieff'' skore i tre, ramma er i eik. Motivet viser Jesus i kvite klede og med rundboga stråleglans. Stråleglansen omfattar to knelande kvinner med små born i armane. På sidene av bogen står enkle korintiske søyler og i sviklane due og oliventre til venstre og kvinna ved Sykars brønn til høgre, begge stader mot landskapsbakgrunn. Ramma er skoren med tradisjonelle akantusranker. Øvst i ramma er skore ei krone som er gylt og sender strålar ned over Jesu hovud. Relieffet er signert Alv Småland 1978.

====Tavler====
''Nummertavlene'' er opphavlege. Sidedelane av ramma går over og nedafor tverrdelane og har profil og fas. Tverrdelane har enkel profil. Tavla er delt i to x to felt ved måla strekar, Salme og Vers står som overskrift over to kolonnar. Siffer vert opphengde på stiftar. Bleikt grønmåla rammer med raude fasar, gulkvite bokstavar på svart botn.

Tilsvarande ''tavler'', men med Nattverd som overskrift, står lagra i tårnet.

====Rituelle kar====

'''Kalk og disk'''

''Kalk''

Sølv kalk, innvendes gylt, skaftledd og nodus gylt. Høg, nyare kupa med lett utsvinga kant og innsvinga botn. Øvre og nedre skaftledd er sekskanta med riller oppe og nede. Nodus er flat og vid med tungeformer mellom seks kvadratiske, rombeforma utheva knuppar. På øvre sakftledd: IHECVS, på knuppane: IHECVS og på nedre skaftledd: NAZARE. Seksflika fot på standkant og med siselert kalvariegruppe på den eine fliken. Ustempla. Høgde 25 cm, diameter fot 12,9 cm.

I kupa står det no ein laus innsats av sølv, innvendes gylt. Stempel 830 S og MÅ som krone (Magnus Aase) over sju kuler (Bergen). Høgde 12,5 cm, diameter 11,3 cm.

Standard ''særkalkar ''av sølv med flat, vid kupa, høgtstilt nodus og utsvinga fot. Stempel: DAVID ANDERSEN 830 S.

''Disk'' av sølv, gylt. Disken har svakt runda rand og botn. Ustempla. Diameter 14,4 cm, botn 10,3 cm.

'''Oblatøskje'''

Oblatøskje av sølv. Sylinderforma korpus med inntrekt runda lok med innskrift sentralt og med krans av drive ornament. Bølja kant ved botn og lok. Innskrift på loket: Givet af Sogne-Præsten og Almuen Til Guds Ære 1722. Stempel under botnen: MB. Høgde 6,7 cm, diameter 13,1 cm.<ref> Vikøy kyrkje har ei tilsvarande oblatøskje med same innskrift</ref>

'''Vinkanne'''

Vinkanne av sølv med oppheva lok med rille og vulst og ståande latinsk kross med strålekrans. Loket er hengsla øvst på ein svungen hank som er festa oppe og nede på traktforma korpus med djupt nebb. Botnen svingar inn mot rund, utsvinga fot med rille og vulst. Høgde med kross ca 24 cm, breidde med hank og nebb ca 17 cm.

To standard spraglete rebekkakrukker, ei defekt.

'''Dåpsfat'''

a) Fat til tidlegare døypefont. Dåpsfat i plett med forsterka kant, flat rand, innskrådd avrunda vegg mot svakt konveks botn. I botnen eit stempla motiv med eit tre og ein likearma kross i sirkel. Diameter 40 cm, rand 6,7 cm, høgde 4,6 cm. Stempel M. AASE, GP.

b) Fat til dåpsengelen. Forsølva massingfat med skrådd rand med drive perleornament ved kanten, rett vegg og flat botn. Diameter 22,4 cm, høgde 6 cm.
'''Kanne'''

Standard plett sølvsmedvare. Pæreforma korpus med vid hellekant, svungen hank og utsvinga, rund fot. Nedvend due i sky på krossforma stråleglans på korpus. Innskrift på korpus: TIL TAKK OG MINNE OM DEI FRÅ ØYSTESE SOM KOM VEL HEIMATT FRÅ TYSKE FANGELÆGER KRIGSÅRA 1940 – 1945. Innskrift på foten: KOM TIL JESUS MED DEI SMÅ, SOM HAN KJÆRLEG KALLAR PÅ. Stempel under botnen: GP og TH. MARTHINSEN. Høgde 34 cm, vidde ved nebb og hank 19 cm.

====Parament====
'''Altardukar'''

a) Eldre altarduk av kvit lin med 24 cm brei hardangersaumsbord på tre sider. Motivet er kroner og krossar som vekslar. Detaljert broderi.

b) På altaret ligg no ein kvit linduk med tunga kant og vekslande krossar og kalkar i ei 26 cm brei hardangersaumbord på tre sider. Duken er sydd på dugnad av kvinner i soknet. På sjølve altarbordet er duken verna av plast og ein ekstra, kvit duk.

'''Antependium'''

Kyrkja har antependier i kyrkjeårets fire liturgiske fargar. Alle dekkar tre sider av altaret, er festa på bordplata med borrelås og er merkte: Design: A. Storås, Broderi: O. Belsnes. Botnstoffa er i ull og bomull, truleg også lin, og handvovne på dugnad av kvinner i soknet. Fôra er av bommullslerret i ein høveleg farge. På forsida av alteret har antependia ulike motiv broderte med stilkesting, kjedesting og leggsaum.

Grønt antependium, motivet er aks og to hender.

Kvitt antependium. Motivet er eit sigerslammet over ein bokrull med sju segl. På sidene er det sydd ei horisontal bord som endar med kroner i ytterkant.

Fiolett antependium. Motivet er aks, druer og kalk.

Raudt antependium. Motivet på det raude antependiet er ei due i ein krans med sju eldtunger i underkant.

'''Andre tekstilar'''

Kyrkja har også korte preikestolklede og lange lesepultklede i dei fire liturgiske fargane. Desse er av same stoff og produksjon som altarantependia.

''Preikestolklede''

Det grøne har oppslådd bok og aks som motiv, det kvite kristogram, det fiolette ein flamme og det raude ei nedovervend due med ein treflika flamme.

''Lesepultklede''

Motivet på det grøne er to fiskar, fem brød og aks, motivet på det kvite er Jerusalems-krossen eller misjonskrossen, på det fiolette er det tre naglar og stiliserte kronemotiv, medan det raude har eit treeiningssymbol med tre samansette ringar.

'''Messehaklar'''

a) Smal, rettsida ''grøn messehakel''. 1960-talet? Stoffet er eit damaskstoff med stjernemotiv. Renningen, som utgjer botnen, er i grøn silke eller viskose, innslaget i naturfarga lin. Fôr av naturfarga bommullssateng. Kristogram på forsida og kross på ryggsida.<ref> Tilsvarar messehakel i Vikøy kyrkje</ref> Hakelen er kanta med smalt gullband. Umerkt, men produsert av Den norske husflidsforening. Høgde 105 cm, vidde 62 cm.

b) ''Fiolett messehakel'' i vid og sid fasong. Stoffet er mørk fiolett ullflanell. Fôr og applikasjonar i ein lysare sateng. Forsida har to stolpar med alfa på den eine og omega på den andre, begge over likearma kross i ornament. Ryggsida har gaffelkross med kristogram og tornekrone i krossmidten og fleire mindre symbol på stolpen. Glidelås på høgre skulder. På fôret er sydd to lappar, den eine med innskrift: Øystese kyrkje, gåve frå Kari og Olav Øystese, den andre med innskrift: Øystese kyrkje, Brodert og tegnet 1976. Ester B. Eide, Bergen. Høgde 110 cm, Breidde 114 cm.

c) ''Kvit messehakel'' i vid og sid fasong. Stoffet er eit kunststoff med liggjande stripeeffekt med innslag av sølvfarga trådar. Hakelen har gullfarga kristogram på forsida og sigerslam på ryggsida. Fôr av kvitt lerret i kunstfiber. Slabbink 1997. Høgde 125 cm, vidde 129 cm.
To vide '''messeskjorter''' i tynn bomull er tekne vare på.

====Lysstell====

'''Altarstakar'''

a) To altarstakar frå 1600-talet, i bruk på altaret. Stakane er av massing, med vid, rund og opphøgd fot og balusterforma skaft. Sekundært forsølva. Øvst er det no montert ei vid, sylindrisk pipe for altarlys. Då Bendixen registrerte kyrkja omkring 1900, hadde stakane trearma, barokkforma tilsatsar med tre lyspiper, ei sentralt og ei til kvar side. Desse finst framleis. Dei er også forsølva, men er ikkje i bruk.<ref> Vikøy kyrkje har tilsvarande lysestakar, dei er ikkje forsølva</ref> Høgde med lyspipe: 37 cm. Diameter ved foten: 21 cm. Vidde på den trearma tilsatsen: 37 cm.

b) Altarstakar, nyare. To stakar i plett. Ikkje i bruk Stempel: M over BAAO. Høgde 31,5 cm, diameter fot: 15,5 cm.

'''Lysekroner'''

a) Barokk-krone. Lengst vest over midtgangen heng ei barokk-krone i massing, truleg frå 1600-talet. Krona har trekløverforma oppheng over dobbelørn, balusterforma skaft med to plater med feste for seks s-forma lysarmar i kvar, og er avslutta nede med kule med knopp.

b) Barokkforma krone. Lengst aust over midtgangen heng ei massingkrone, truleg frå 1700-talet, med ring-oppheng, skaft med tre vaseforma ledd og med to festeplater for seks svungne lysarmar i kvar plate. Krona er avslutta nede med kule med knopp. Høgde ca 85 cm.

c) Nyare krone. Krona som heng sentralt i midtgangen er frå restaureringa av kyrkja på 40-talet. Det er ei ringkrone med inspirasjon både frå mellomalderen og frå samtida. Krona er bygd opp av gjennombrotne metallplater, lekkjer og glas. I ein liten ring øvst heng fire lekkjer som endar i likearma krossar. Frå ytst på tverarmane i krossane heng lekkjer som held ein vid, gjennombroten ring som smalnar av nede. Denne har åtte sider med to krossar i kvar side. Midt på sidene er det utvendes festa ein gjenombroten hengande lampe med lyspære. Sentralt under krona heng enno ein ring med feste for ein stor, gjennomskinleg glaskuppel.

'''Lampettar'''

a) På veggene i skipet er det lampettar i smijarn frå restaureringa. Lampettane har ein vertikal ring med innskriven likearma kross, ein lyshaldar med lyspære over og ein på kvar side.

b) Under galleriet er det lampettar i gjennombroten massing, i same formspråk som lysekrone c. På veggen ein ring med likearma kross, ut frå denne ein gjennombroten arm med fire krossar, armen ber hengande, gjennombroten lyshaldar med lyspære.

c) På galleriet heng tradisjonelle barokkforma lampettar.

====Klokker====
Kyrkja har to mellomalderklokker.

a) Klokka har krone med midtboge og seks runda bøylar. Kroneplata er lett runda og bøygd ned mot rund hue over to riller på halsen. Svakt utskrådd korpus over to riller i overgangen mot ut- og nedrunda slagring. Slagringen er flat eller svakt nedskrådd i underkant. Diameter 60,5 cm, høgde med krone: 77 cm, høgde utan krone: 58 cm.

b) Klokke med tilsvarande form som a, men større. Klokka har krone med kraftigare og meir firskore midtboge, og med seks runda bøylar. Over og under runda hue er det to riller, sameleis nede på korpus i overgangen mot slagringen. Denne bøyger ikkje fullt så sterkt ned, og korpus er ein tanke rettare enn på a. Undersida er flat. Diameter 68,5 cm, høgde med krone 87 cm, høgde utan krone 68 cm.

====Orgel====

a) Det første orgelet var produsert av Næss i 1894. Det hadde fem stemmer fordelte på eit manual og pedal.

b) Det andre orgelet kom frå Vestres orgelfabrikk og var ferdig i 1976. Det hadde 25 stemmer fordelte på to manualar og pedal. Overføringa var mekanisk.

c) Orgelet som står i kyrkja i dag kjem frå er produsert av G.F. Husted i 1998 (innskrift på spelepulten). Det har tradisjonell barokkform med høgt midttårn og lægre sidetårn, alle med metallpiper og utfylling oppe av skorne ranker. Mellom tårna er det mindre pipefelt, også desse med utskorne ranker. Orgelet har følgjande disposisjon fordelt på to manualar og pedal:

====Møblar====
'''Brudestolar'''

Brudestolar av eik med stoppa sete og rygg trekt med gyllenlêr. Under baksargen er ei utskoren innskrift: Frå Øystese Arbeidarkvinnelag 1964.

'''Andre stolar'''

Eikestolar av to slag, men av same produsent. Høgrygga med stoppa, skinntrekt rygg og heva toppstykke med likearma kross i sirkel under krone, og lågrygga med ryggbrett med det same sirkelmotivet. Begge har stoppa, skinntrekt sete, enkle sargar, bein og sidesprosser.

====Offerutstyr====

a) Flat, runda ''sølvskål'' på tre føter. Nedbøygd kant med ornament. Innskrift under botnen: GÅVA TIL JAKOB N. VIKS MINNE 1960. EF. 2:10. Diameter 25,8 cm, høgde 6,8 cm.

b) Djup, bolleforma ''plettskål'' på rund fot. Korpus har tre drivne, rokokkoinspirerte kartusjfelt. Denne skåla er i dag nytta som offerskål. Diameter 26 cm, høgde 14 cm.

c) ''Kollekthovar''. Ved innsamling av offer i benkene vert det nytta standard posar på ring med motstilte hankar. Posane har beige lerretsstoff utvendes og skinn innvendes. Skøytane utvendes er dekte med brune, vovne ullband og hankane er i tre og brune. Massing ring og feste.

====Blomstervasar====

a) To høge, sekskanta plett blomstervasar på rund, låg fot. På korpus dekkande siselert rombemønster og Jesus-monogram over kross. Stempel: M. AASE, P. Høgde 25 cm, diameter fot: 10, 3 cm.

b) To blomstervasar i sølv med traktforma korpus over treledda, flat fot. Innskrift med versalar på korpus: ØYSTESE KYRKJE / 1868 – 1968 / FRÅ / Ø.H.L. & Ø.B.K.L. Stempel: 830 S, Lo. Høgde 23,5 cm, diameter 11,8 cm.

===Kyrkjegard og gravminne===
====Kyrkjegard====
Kyrkjegarden som omkransar kyrkja mellom riksvegen og sjøen ligg i hovudsak på eitt nivå og har vorte utvida mot sør og vest i fleire omgangar. Dei eldste delane i nord, aust og sør har kyrkjegardsmur, medan seinare utvidingar i sør og vest er avgrensa med gjerde, dels av skråstilte bord på spikarslag, dels av nettinggjerde.

Det er fire inngangar til kyrkjegarden. Inngangen i nordvest er gjennom tofløya smijarnsport som er festa i kyrkjegardsmuren. Motivet på fløyane er ein likearma kross med svungne sider i ei strålande sol. I overkante er fløyane høgre i midtfeltet der det også er sett inn tre ringar (treeiningssymbol).

Porten i nord er også ein tofløya smijarnsport festa i kyrkjegardsmuren. Denne har likeama, rettsida kross med ei stjerne som bakgrunn sentralt i kvar fløy. I overkant av fløyene går ei takka bord. På muren som flankerer porten er det montert lykter. Inngangen på sørvestsida har enklare, tofløya smijarnsport med ståande spiler. Dei to sentrale spilene i kvar fløy er brotne slik at dei formar latinske krossar. Fløyene er festa i meklarar av oppmura stein i betong. Det er også ein meir uformell inngang frå sør der muren vert avløyst av gjerde.

====Gravminne====
På kyrkjegarden finst ein del gravminne i skifer. Dette er ein tradisjon i heile prostiet, men særleg i Vossebygdene. Det finst også døme på gravplater av støypejarn.

Av særlege gravminne kan nemnast ein høg bautaforma stein i tukta granitt med bronserelieff av stortingsmann Oddmund J. Vik (1858 – 1930) og kona Dorothea. Vik arbeidde også som redaktør i Stavanger og som fylkesmann i Møre og Romsdal.

Bilethoggaren Ingebrikt Vik (1867 – 1927) sitt gravminne er også av granitt i bautaform og med sjølvportrett i form av bronserelieff. På nordsida av kyrkja står gravminnet til Ingebrikt Viks foreldre. Det har dobbelportrett laga av bilethoggaren.

====Bygningar knytte til kyrkjegarden====
Sørvest for kyrkja vart det i 1972 oppført eit kombinert ''båre- og reiskapshus'' med toalett. Huset har rektangulær plan og er dekt av eit saltak i låg vinkel, valma på kvar kortside og dekt med ruteheller. Konstruksjonen er i bindingsverk på ein såle av betong. Veggene er utvendes kledde med liggjande bord og måla mellomblå. Vindauge er høgtstilte, ståande rektangel med fleire einramsvindauge kopla i seriar på to og tre. Vindaugsgerikter kvitmåla, dører raudbrune.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# Synfaring 1661-65
# Oversyn i Norges Kirkers arkiv
# Opplysningar frå kyrkjeverja i Kvam

==Bilete==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Øystese, opning frå badestranda i sør, AMH 2007.jpg|Øystese, opning frå badestranda i sør, AMH 2007

Fil:Øystese, eksteriør frå nordvest ca 1900, AMH 2007.jpg|Øystese, eksteriør frå nordvest ca 1900, AMH 2007
Fil:Øystese, eksteriør frå nordvest, AMH 2007.jpg|Øystese, eksteriør frå nordvest, AMH 2007

Fil:Øystese, austfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, austfasade, AMH 2007
Fil:Øystese, sørfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, sørfasade, AMH 2007
Fil:Øystese, vestfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, vestfasade, AMH 2007

Fil:Øystese, bårehus nordfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, bårehus nordfasade, AMH 2007
Fil:Øystese, gjerde på vestdelen av sørsida, AMH 2007.jpg|Øystese, gjerde på vestdelen av sørsida, AMH 2007
Fil:Øystese, port på sørvestsida, AMH 2007.jpg|Øystese, port på sørvestsida, AMH 2007
Fil:Øystese, port i nord, AMH 2007.jpg|Øystese, port i nord, AMH 2007
Fil:Øystese, port mot nordvest, AMH 2007.jpg|Øystese, port mot nordvest, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Øystese,interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Øystese,interiør mot aust, AMH 2007

Fil:Øystese, interiør mot aust ca 1900, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør mot aust ca 1900, AMH 2007
Fil:Øystese, altarpartiet,AMH 2007.jpg|Øystese, altarpartiet,AMH 2007

Fil:Øystese, interiør mot sørvest, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør mot sørvest, AMH 2007
Fil:Øystese, interiør på galleriet, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør på galleriet, AMH 2007
Fil:Øystese, intreriør mot nordvest, AMH 2007.jpg|Øystese, intreriør mot nordvest, AMH 2007
Fil:Øystese, galleri sett frå nordaust, AMH 2007.jpg|Øystese, galleri sett frå nordaust, AMH 2007
Fil:Øystese, barnekrok nordvest i kyrkja, AMH 2007.jpg|Øystese, barnekrok nordvest i kyrkja, AMH 2007
Fil:Øystese, nordre sideskip mot aust, AMH 2007.jpg|Øystese, nordre sideskip mot aust, AMH 2007

Fil:Øystese, interiør mot sør, vest i tårnfoten, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør mot sør, vest i tårnfoten, AMH 2007
Fil:Øystese, loftet over hanebjelken, mot aust, AMH 2007.jpg|Øystese, loftet over hanebjelken, mot aust, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Øystese, altar, AMH 2007.jpg|Øystese, altar, AMH 2007
Fil:Øystese, altarring, AMH 2007.jpg|Øystese, altarring, AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (a), AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (a), AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (a), signatur, AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (a), signatur, AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (b), måleri, AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (b), måleri, AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (b). AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (b). AMH 2007
Fil:Øystese, døypefont, AMH 2007.jpg|Øystese, døypefont, AMH 2007
Fil:Øystese, dåpsengel sett frå sør, AMH 2007.jpg|Øystese, dåpsengel sett frå sør, AMH 2007
Fil:Øystese, dåpsengel sett frå sørvest, AMH 2007.jpg|Øystese, dåpsengel sett frå sørvest, AMH 2007
Fil:Øystese, dåpsengel, detalj, AMH 2007.jpg|Øystese, dåpsengel, detalj, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestol, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestol, AMH 2007
Fil:Øystese, benk forside, AMH 2007.jpg|Øystese, benk forside, AMH 2007
Fil:Øystese, benk på kyrkjeloftet, AMH 2007.jpg|Øystese, benk på kyrkjeloftet, AMH 2007
Fil:Øystese, benk ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, benk ryggside, AMH 2007

Fil:Øystese, krusifiks 1, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks 1, AMH 2007
Fil:Øystese, krusifiks 2, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks 2, AMH 2007
Fil:Øystese, krusifiks 3, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks 3, AMH 2007
Fil:Øystese, krusifiks, detalj, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks, detalj, AMH 2007
Fil:Øystese, relieff, AMH 2007.jpg|Øystese, relieff, AMH 2007
Fil:Øystese, klokke (a), AMH 2007.jpg|Øystese, klokke (a), AMH 2007
Fil:Øystese, klokke (b), AMH 2007.jpg|Øystese, klokke (b), AMH 2007
Fil:Øystese, orgelfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, orgelfasade, AMH 2007

Fil:Øystese, salmetavle for nattverd, AMH 2007.jpg|Øystese, salmetavle for nattverd, AMH 2007
Fil:Øystese, nummertavle, AMH 2007.jpg|Øystese, nummertavle, AMH 2007
Fil:Øystese, brurestolar, AMH 2007.jpg|Øystese, brurestolar, AMH 2007
Fil:Øystese, stolar, AMH 2007.jpg|Øystese, stolar, AMH 2007
Fil:Øystese, offerskål (a), AMH 2007.jpg|Øystese, offerskål (a), AMH 2007
Fil:Øystese, offerskål (b), AMH 2007.jpg|Øystese, offerskål (b), AMH 2007
Fil:Øystese, kollektpung, AMH 2007.jpg|Øystese, kollektpung, AMH 2007
Fil:Østese, blomstervasar (a), AMH 2007.jpg|Østese, blomstervasar (a), AMH 2007
Fil:Øystese, blomstervasar (b), AMH 2007.jpg|Øystese, blomstervasar (b), AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament">
Fil:Øystese, messehakel fiolett, forside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel fiolett, forside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel grøn ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel grøn ryggside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel grøn, forside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel grøn, forside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel kvit, forside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel kvit, forside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel kvit, ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel kvit, ryggside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel, fiolett, ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel, fiolett, ryggside, AMH 2007
Fil:Øystese, messeskjorte, AMH 2007.jpg|Øystese, messeskjorte, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium fiolett, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium fiolett, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium grønt, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium grønt, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium kvitt, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium kvitt, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium raudt, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium raudt, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede fiolett, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede fiolett, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede grønt, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede grønt, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede kvitt, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede kvitt, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede raudt, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede raudt, AMH 2007
Fil:Øystese, altarduk (a), AMH 2007.jpg|Øystese, altarduk (a), AMH 2007
Fil:Øystese, altarduk (b), AMH 2007.jpg|Øystese, altarduk (b), AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede fiolett, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede fiolett, AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede grønt, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede grønt, AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede kvitt, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede kvitt, AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede raudt, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede raudt, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
Fil:Øystese, kyrkjegarden, nordaustre hjørne, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegarden, nordaustre hjørne, AMH 2007
Fil:Øystese, kyrkjegarden, nordvestre del, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegarden, nordvestre del, AMH 2007
Fil:Øystese, kyrkjegarden, søraustre hjørne, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegarden, søraustre hjørne, AMH 2007
Fil:Øystese, kyrkjegardsmuren aust for kyrkja, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegardsmuren aust for kyrkja, AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne i skifer (a), AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne i skifer (a), AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne i skifer (b), AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne i skifer (b), AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne med relieff, AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne med relieff, AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne over Ingebrikt Vik, AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne over Ingebrikt Vik, AMH 2007
Fil:Øystese, gravplate detalj 1, AMH 2007.jpg|Øystese, gravplate detalj 1, AMH 2007
Fil:Øystese, gravplate, AMH 2007.jpg|Øystese, gravplate, AMH 2007
Fil:Øystese, gravplate, detalj 2, AMH 2007.jpg|Øystese, gravplate, detalj 2, AMH 2007

</gallery>

==Fotnotar==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øystese sokn]]
[[Kategori:Kvam prestegjeld]]
[[Kategori:Hardanger og Voss]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvam kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvam kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Øystese kyrkje

2020-11-05T15:00:46Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 256276
| UTM_NORTH = 6989670
| lat = 60° 23′ 15,72″ N
| lng = 6° 12′ 11,97″ Ø
| kirkeid = 123800201
| kommune = Kvam kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvam kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.387701,6.203325
| mapscomplete =
| sknr = 09070104
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Hardanger og Voss
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Kyrkja er nemnd i 1300, 1306 og fleire gonger i same hundreåret. Denne kyrkja må ha vore ei stavkyrkje. I 1661-65 vart det notert at kyrkja er i god stand, måla innvendes og med tårn. Skipet og koret har ei lengde på 36 alner. <ref> Synfaring 1661-65</ref> Kyrkja var ikkje endra ved synfaring i 1722. Skipet var då 21 x 16 alner og koret 9 x 10 alner. Klokkestøpulen var på 8,5 x 8,5 alner. I 1845 vart ei større vøle av kyrkja gjennomført. Då stod støpulen som eit lågt tårn i vest. Av svalgangar var det berre den på sørsida som stod att.

Ei ny kyrkje vart vigsla i 1868. Det var ei langkyrkje av tømmer i vanleg hallform. Arkitektar for kyrkja var Erichsen og J. W. Nordan. Kyrkja, som vart oppført under leiing av byggmeister Askjel Aase, vart vigsla 15.mai 1868.<ref> ''Odda kyrkje 100 år'', s. 30</ref> Kyrkja ligg på ein flate sentralt i Øystese med badestrand på sørsida av kyrkjegarden og riksvegen på nordsida. Vik-museet og kultursenteret Kabuso ligg på nordsida av vegen.

Kyrkja har tårnbygg i vest. Koret er smalare og lægre enn skipet. Skipet er 16 x 12 m, koret 7,19 x 6,54 m og tårnfoten 4,17 x 5,47 m. <ref> Oversyn i Norges Kirkers arkiv</ref>

===Kyrkja frå 1868 - Bygningen===
Øystese kyrkje er ei langkyrkje i lafteplank med smalare og lægre kor. Koret har fem sider og opnar seg i full breidde og høgde mot skipet. Siderom ved langveggene i koret rommar dåpsfølgje på nordsida og sakristi på sørsida. Vest for skipet er det tårntilbygg med trappehus på begge sider og vidare opp i tårnet.

====Vegger====
Veggene i kor og skip er av lafteplank med skiftande høgde på plankane. Langveggene i skipet er delte inn i fem jamnbreie fag ved fire innkassa opplengjer. Kvart av faga har eit høgt, smalt vindauge. Opplengjene korresponderer med stolpar som markerer skiljet mellom midtskip og sideskip. Stolpane er samanbundne på tvers av rommet med bindbjelkar. Nedre delen av veggene i skipet er innvendes dekte av eit om lag 150 cm høgt brystvern, i koret noko lægre. Brystvernet er inndelt i felt og avslutta med listverk i overkant. Utvendes er veggene kledde med liggjande panel, avslutta nede med skrått vatnbord over grunnmuren og oppe mot enkel underkleding av takskjegget. Utvendige hjørne har enkle innkassingar.

Korets siderom er fornya. Det siderommet som viser på Tomhaws foto frå ca. 1900 tykkjest mindre og har ikkje vindauge i langveggen. Veggene i romma er av bindingsverk og kledde innvendes med ny, ståande skuggepanel.

====Portalar og dører====
Kyrkja har hovudinngang gjennom fløydører vest i tårnfoten og vest i skipet. Mellom galleriet vest i skipet og gallerigangen i tårnet er det dører ved trappene i nord og sør. I tillegg er det sekundært sett inn ei ny dør mellom dei to dørene, nærast den sørlege. Denne går til eit nyare rom på gallerigangen. Sideromma til koret har inngang i nord til rommet for dåpsfølgje og i sør til sakristiet. Frå begge romma går det dør vidare inn til koret.

Med unntak av ytterdørene ved koret og den nye døra på galleriet, er dørene opphavlege med tre fyllingar i dørblada. Fyllinga i midten er lægre enn den øvste og den nedste. Geriktene er profilerte. Mange av dei opphavlege dørene har framleis opphavlege dørvridarar og nøkkelskilt i massing. Fløydøra vest i tårnfoten har overlys i form av eit femkanta felt med diagonale ruter og gavl. I gavlen er det sett inn ein latinsk kløverbaldkross i glaset. Døra er utvendes overdekt av eit lite saltak på konsollar. Ei skifertekt trapp, oppbygd av skifrig stein, fører opp til inngangsdøra frå tre sider. Frå nordsida av trappa er det rullestolrampe som følgjer veggen rundt hjørnet på tårnfoten og knekkjer nordetter ved vestveggen i skipet. Mot sør der trappa er høgst, har ho fem steg.

Ytterdørene til sideromma ved koret er sekundære. Ei tørrmurt, skifertekt trapp i sju steg er lagt opp mot døra etter sakristiets sørvegg frå aust, medan trappa på nordsida går opp frå nord i fire steg.

I dørene mellom kor og siderom er dei tre fyllingane flate ut mot sideromma. Geriktene inn mot koret er profilerte og omfattar ein supraport mellom dør og overståande vindauge.

====Korskiljet====
På foto av Tomhaw frå kring 1900 har skiljet mellom kor og skip ei noko anna utforming enn no. Midtopninga var smalare og hadde same breidde som sideopningar med brystvern. Oppe var dei tre opningane utfylte med andreaskrossar med krabbar.

Koret og midtskipet har same breidde og dei innkassa hjørna mellom kor og skip er utforma som, og står i flog med, midtskipsstolpane. Eit ekstra par stolpar med same utforming innafor hjørna markerer opninga inn til koret. Mellom stolpane er det på nordsida kort og lågt brystvern. I sør tek preikestolen opp rommet mellom stolpane.

Hjørne- og mellomstolpane går opp i same høgd og ber ein brei gesims under den gavlforma veggflata under himlinga i skipet. Sentralt over gesimsen er det plassert ein skoren latinsk kross på kule og med strålar i hjørna. Krossen er innramma i portalform. Under krossen på gesimsen er måla med gull på blått og i gotisk trykkskrift: Heilag Heilag Heilag / Er Herren Sebaot. All jorda er full av hans herlegdom. Jesaja 6.3.

====Vindauge====
Vindauga i skipet er høge, smale og avslutta oppe med slak gavlform. Dei er oppdelte vertikalt med to djupe postar, horisontalt med ein grunnare post, og med fire sprosser over og tre under den horisontale posten. Sekundært er det tilsett blyglasruter innvendes. Dei har gjennomskinleg glas – halvparten i ein svak gulbrun fargetone. I gavlen er det ein blå kløverbladkross med gul ramme forma i blyet. Vindaugene er understøtta av brystvernet innvendes, dei vertikale geriktene kviler på dette. Utvendes har vindauga dekkbord i gavlform og enkle gerikter.

Vindauga i korets siderom er nyare, kopla vindauge med 3 x 3 ruter i ytterramma og ei rute i innerramma.

Vindauga i langveggene i koret er inndelte som øvre del av vindauga i skipet. Blyglaset er her gråfarga og slepper lite lys gjennom. Vindauga står like over supraportane og har same breidde.

Dei to vindauga i skråveggene aust i koret har glasmåleri i bly innvendes (sjå nedafor under Interiør) og todelte nyare glas utvendes.

====Golv og fundament====
Golvet hadde opphavleg eit vanleg bordgolv. Dette fungerer no som underlag for ei om lag 2 cm tjukk plate av polert betong. Plata vart lagd i samband med restaureringa i 1948. Ho er marmorert med olivengrøn lasur. Golvet i koret er dekt med kvitt teppe (sjå nedafor under Interiør).

====Tak====
Kyrkja har slakt saltak over skipet. Taket over koret er også eit saltak. Det har same vinkel som taket over skipet og tredelt valming mot aust. Sideromma ved koret har pulttak.

Taket over skipet er eit sperretak med tettstilte sperreband med ein hanebjelke. Kvart sperreband har stikkbjelkar frå raftet inn til langsgåande dragarar understøtta av mellomstolpane i skipet. Ved fire av sperrepara er det bolta fast bindbjelkar til oversida av stikkbjelkane. Dei fire bindbjelkane går på tvers over midtskipet under himlinga.

Sperrene er tappa ned i stikkbjelkane som er kløfta ned i raftestokken. Hanebjelken er festa til sperrene på halv ved. Sperrene er tappa saman i mønet. Det er festa laskar på yttersida lengst ned på sperrene. Takskjegget er svært kort. Sperrene ber sulagde bord som feste for rekter, lekter og ruteheller.

Kortaket har venteleg ein liknande konstruksjon.

====Himlingar====
Sideskipa har flate himlingar av langsgåande, glatte bord. Midtskipet har slakt gavlforma himling av ståande, glatte bord og med symmetrisk plasserte, markerte lufteopningar.

Himlingen i koret er femsida, flat og av skuggepanel i lengderetning. Overgangen mellom vegg og himling i koret er sterkt markert med tre inntrappa bord under skrå kasettfelt av huntonitt, innramma med profilert listverk og med ulike symbol måla i felta.

====Tårn====
Inntil vestenden av skipet har kyrkja eit tårn i fire høgder. Dei fire tårnstolpane går frå grunnen og heilt opp som i ein støpul, men den nedste delen, to høgder, er lafta opp i plank utafor tårnstavane. Frå våpenhuset går det symmetriske trappeløp mellom tårnstolpane og lafteveggen. Den lafta, nedre delen av tårnet er dekt av eit slakt saltak vest for tårnstolpane, taket går over i pulttak på sidene.

Tårnfoten er brukt som våpenhus og har fløydører i vest og mot skipet i aust. I trapperomma i nord og sør er det høge, smale vindauge, tilsvarande dei i langveggene i skipet. I gavlen over inngangsdøra er det eit mindre vindauge med form som vindauga elles. Spor under vindauget viser at det har skjedd endringar her.

Gallerigangen i andre høgda er mest oppfylt av eit nytt rom med inngang frå galleriet (sjå ovafor under Dører), på sørvestsida utafor tårnstolpane er det oppgang vidare til tårnet. Den lafta delen har raft i høgde med etasjeskiljet mellom andre og tredje høgd, og trappa kjem opp i gavlen i vest. Tredje høgda er lagerrom og her er det tilgang til loft over skipet. Klokkestova er i fjerde høgda.

Bindingsverket i tårnet har to mellomstolpar og er avstiva ved andreaskrossar og sjølvvaksne kne under tverrbjelkar ved etasjeskilja. I tredje høgda er det rektangulære sjalusiopningar i tre retningar. Oppgangen til klokkestova er via ny trapp på nordsida. Klokkestova er markert utvendes ved at veggene her er trekte nokre cm inn på kvar side i høve til veggene i tredje høgd. I klokkestova er det rektangulære lydluker med gavlforma overdekking utvendes. Lukene er av panel som veggene elles.

Hjelmen kviler på ramme over fjerde høgd. Han har fire hjørnesperrer og to gratsperrer på kvar side. Kongen kviler på ein tverrgåande bjelke som er lagt opp på krysspunkt i andreasskrossar. Sperrene har laskar for svai og ber glatte, sidestilte bord som feste for lappheller. Hjelmen er avslutta i toppen med spir med kule og kross med mindre kuler i endane.

===Interiør===
Det opphavlege interiøret er kjent gjennom mellom anna Tomhaws foto frå tida rundt 1900. Interiøret har gjennomgått ei vesentleg endring i 1948 under leiing av arkitekt Torgeir Alvsaker. Altaret med altartavla er blikkpunktet sentralt i koret nær austveggen. Altarringen dekkar eit nærast kvadratisk areal og fyller mykje av koret slik at det framstår som eit nattverdrom. Preikestolen er plassert mellom dei to stolpane sør i korskiljeopninga med oppgang ved sørveggen i koret. Dåpsengelen, som vert brukt ved dåp, heng på nordsida i koret mellom korskiljet og altarringen. På begge sider av midtgangen er det ubrotne benkeparti. Fram mot koret er det fjerna ein benk på kvar side, bak på nordsida er det teke vekk to benker for å gje plass til ”barnekrok”.

På austveggen i skipet er det plassert ei eldre altartavle på nordsida og eit skore relieff på sørsida. Piano står framfor brystvernet nord i korskiljet. Lysglobe står i søraustre hjørne i skipet. Kyrkja har tverrgalleri med orgel i vest.

====Fargar====
Kyrkja fekk ny fargesetting innvendes i 2005 – 2006 etter plan utarbeidd av Bjørn Kaland, Bergen. Interiøret er i hovudsak prega av olivengrøne og varmraude valørar. Vegger i kor og skip over brystvernet har truleg ein broten kvit botn, lasert med olivengrønt. Himlingane er måla i ein broten kvitfarge. Golvet er grått med olivengrøn marmorering. På bjelkar, korskilje med gesims, preikestol, vindauge, altarring og brystvernet i koret dominerer raudt med mellomblå staffering, medan benkene, brystvernet i skipet og gallerifronten i hovudsak er grøne med raud staffering. Fyllingsfelt er i broten kvit med grågrøn fris.

I siderommet nord for koret er det brunleg treimiterande vinyl på golvet. Veggene har kvitlassert panel. Rommet sør for koret har grått golv og uhandsama panelvegger. I våpenhuset er veggene og trappene avluta. Nye indre vegger i rommet innafor trappeløpa er uhandsama. Rommet har naturfarga sisalgolv.

====Tekstilar====
Det er nyleg kjøpt inn nye golvteppe. I koret og i altarringen er golvet dekt med teppe i ein broten kvitfarge. Teppet har kort, tett lugg. I midtgangen ligg ein brei, varmraud løpar i same kvalitet, denne fargen er også brukt som lyddempande og lunande underlag i barnekroken.

====Glasmåleri====
I dei fleste vindauga i kyrkja er det farga, latinske kløverbladkrossar i gavlfeltet. Desse er truleg opphavlege.

Vindauga i koret vart måla i 1949. Over dørene til sideromma er det berre lagt ei gråbrun lassering på glaset, medan vindauga i skråflatene i aust har figurmåleri.

Måleriet nord for altartavla viser Maria med barnet og Gjetarane på marka. Det er signert nede i midten: ATELIER Rognaldsen, ER -49. Måleriet sør for altaret viser Den oppstadne Kristi møte med Maria Magdalena i hagen. Biletet er signert nede til høgre: ATELIER G. ROGNALDSEN, Bergen og ER -49. Fargane er flaskegrønt, olivengrønt, gyllent, brungrått og raudt. Måleria er særs mørke og slepper lite lys inn i koret.

====Lys og varme====
Kyrkja har elektrisk lys og varme og vert oppvarma av røyromnar under benkene.

===Inventar===
====Altar====
Sekundært altar frå 1948 med breiare bakvegg som støtte for altartavla. Altaret har tre fyllingar i front der midtfyllinga er breiast, og ei fylling på kvar side. Den breie fyllinga har spegel med karakteristisk form, med eit kort flatt ”bein” under på kvar side. På baksida er det dør til skåp. Ramverket i altaret er raudmåla, fyllingane har grågrøn fris og kvit spegel. Profilerte lister er mellomblå. Altaret er 207 cm breitt utanom bakveggen, 65 cm djupt og 98 cm høgt.

====Altartavle====

a) Altartavle frå ca 1700. Denne altartavla er eldre enn kyrkja, ho har vore lagra på loftet, men heng no i skipet. Det er eit snekkararbeid i ei høgd med fotstykke og med vengjer og toppstykke i bruskbarokk. Fotstykket har skriftfelt mellom basar med diamantbossar. Over ei knekt, profilert list ber basane enkle korintiske søyler framfor smale sidefelt. Biletfeltet i midten er innramma og viser Krossfesting med Maria Jesu mor på nordsida og truleg Maria Magdalena på sørsida. Sidefelta er flankerete av vengjer med bruskornament og kvinnelege hermer i ytterkant. Tympanonfeltet er utforma som fotsykket, men basane er mindre. Over utsvinga, knekt gesimslist kviler eit toppfelt med bruskornament. Målinga er sekundær og av dårleg kvalitet. Den originale målinga er truleg svært skadd, det kan sjå ut som ho berre delvis er bevart under den nye. I skriftfeltet på fotstykket kan det anast ein kartusj for innskrift. På skriftfeltet på gesimsen finst Frederik IVs monogram mellom AN – NO og 17 – 17. Dette er måla med gull på svart og er venteleg opphavleg.

b) Altartavle frå 1868. Altartavla på altaret er samtidig med kyrkja. Det er eit nygotisk snekkararbeid med skrådd sokkel, enkle spissboga sidefelt og større, eselryggboga midtfelt der bogefeltet er utfylt med skorne vinranker over biletfeltet. Dei tre felta er skilde med og flankerte av i alt fire slanke stolpar som endar i fialar. Eselryggbogen er toppa med latinsk kross. Under biletfeltet er ei innskrift i gullfarga gotisk skrift: See det Guds Lam, som bærer Verdens Synd! Joh. 1ste Cap. 29de Vers. På framkanten på sokkelen er skreve med gullfarga latinsk skrift på umåla tre: Tore Johannessøn Telstød og Hustru Alis Sjursdatter gav denne Altertavle til Øystesyn Kirke, Aar 1868. Snekkarverket er måla. Botnane er mellomblå, greiner, fialar og rammer varmraude, krossen, vindruer og vinblad er gullfarga, det er også slanke markeringar av arkitekturelementa. Måleriet viser ei framstilling av Krossfestinga. Jesus er vist død med hovudet hallande til si høgre side. Han har tornekrone, men også stråleglans kring hovudet. Ved krossfoten Maria Magdalena og til venstre fleire kvinner. Til høgre Johannes og nede bak han ligg kraniet frå Den gamle Adam. Måleriet er signert nede til venstre A. Askvold 1868.

====Altarring====
Altarringen er ny frå kyrkja si restaurering i 1948. Han har no nærast kvadratisk plan, men med runda hjørne. Handlista er boren av felt med den karakteristiske fyllingsspegelen med ”bein”. Det er sett inn to slike felt på kvar av dei tre sidene og eit runda felt i kvart av dei to hjørna. Handlista og kneleputa er stoppa og trekte med skinn festa med massingsaum. Integrert i handlista er ei indre hylle for særkalkar. Altarringen er i to raudfargar og blått på rammene og grågrønt og brote kvitt på fyllingane. Skinnet er lyst gulbrunt.

'''Kneleskammelen''' er nygotisk med ståande sidebord utsveifa med to bein og med fasa hjørne. Skammelen er stoppa og trekt med skinn.

====Døypefont====
Ein eldre ''døypefont'' er plassert i tårnet. Han har åttekanta kum med innskrådde sider avslutta nede med konturerte hengebord, kannelert skaft og åttekanta, utskrådd fot på rett standplate. Fonten er måla i bleikt grønt og gulbrunt med mørkare staffering.

Ein ''dåpsengel'' vert brukt ved dåp i kyrkja i dag. Han har basun i venstre hand.<ref> Engelen er mykje lik engelen i Vikøy kyrkje, men den held ei bok i staden for basun. Ansikta skil seg også frå einannan.</ref> Engelen svevar horisontalt og er kledd i ein klassiserande kjole som er samla i livet med belte og trekt opp på overarmane og over knea med knopp. Stoffet flagrar opp nede på baksida. Vengjene er realistiske fuglevengjer. Armane er framstrekte med dåpsfat i krans i høgre hand og basun i venstre. Hår, vengjer, kjole og basun er gullfarga, karnasjonen bleikt brunleg. Kransen er grøn.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen vart også utskift ved restaureringa. Han har no fem sider og opninga fyller mellomrommet mellom dei to søndre stolpane i korskiljet over brystvernet. Kvar side er artikulert med storfelt der fyllinga har høg rektangulær form med ”bein” på spegelen, og hjørnesøylene er forma som søyler elles i kyrkja, men med chi-rho på kapitela. Øvre del av sidene er forma som eit øvre smalfelt innramma med listverk og med profilert, utsvinga underlag for stoppa og skinntrekt handlist. Stolen har hengebrett med krossmotiv i underkant, og er boren av åttesida fot med formelement som på mellomstolpane i kyrkja.

====Benker====

a) Opphavleg benk står på loftet.

b) Benkene i kyrkja er frå restaureringa. Dei har rektangulære vangar med topplist og listinnramma felt både mot midtgangen og langveggen. Setefjølene er forma og skrådde opp og kviler på ein sarg i framkant. Ryggen er heil med tre fyllingar av kryssfinér og med topplist. På baksida midt på ryggen er det festa smale hyller for salmebøker. To støttebein går loddbeint i flog med bakkanten av vangane og er festa til rammeverket i ryggen og svingar fram under setet. Til vange og støttebein er det festa ein tynn boks til fotstøtte. Benkene er grønmåla med olivengrøne seteputer. Staffering i brote kvitt og raudt.

====Galleri====
Gallrifronten vart omgjort ved restaureringa i 1948. Samstundes vart galleriet utvida mot aust og fekk brotne hjørne ved mellomstolpane, slik at fronten går fri frå det andre vindaugsparet rekna frå vest. Det vestre mellomstolpeparet og to stolpar i flog med desse, som flankerer midtgangen, ber stikkbjelkar frå vestveggen i skipet og har tidlegare også bore gallerifronten. Konstruksjonen elles er underkledd med skuggepanel i lengderetning.

Golvet på galleriet er avtrappa på sidene for benker og sentralt for orgel. Bortsett frå under orgeldelen, er tregolvet dekt med same materiale som golvet i skipet.

====Skulptur====

''Krusifiks'' på nordveggen i koret. 1700-talet(?) Jesus heng død med attlatne auge og med tornekrone og med hovudet hallande til hans høgre side. Han er framstilt frontalt, men med beina bøgde og lett svinga mot hans venstre. Lågtsitjande, smalt lendeklede med knute på høgre hofte. Krossen er sett saman av to greiner og kviler på ein skoren Golgatahaug. På øvre del av stammen stort skilt med INRI. Armane er separate trestykke, elles er jesusfiguren i eitt stykke. Krossen, skiltet og haugen er i fire stykke. Jesus har bleik karanasjon med spor av raude blodsdråpar, Lendeklede, hår og skjegg har restar av gullfarge, tornekrona truleg grøn. Krossen og haugen er grønmåla. Inri er måla med brune bokstavar på lys bakgrunn. Målinga er slitt. Mål 68 x 45 cm.

''Dåpsengel'', sjå ovafor under døypefont.

''Relieff'' skore i tre, ramma er i eik. Motivet viser Jesus i kvite klede og med rundboga stråleglans. Stråleglansen omfattar to knelande kvinner med små born i armane. På sidene av bogen står enkle korintiske søyler og i sviklane due og oliventre til venstre og kvinna ved Sykars brønn til høgre, begge stader mot landskapsbakgrunn. Ramma er skoren med tradisjonelle akantusranker. Øvst i ramma er skore ei krone som er gylt og sender strålar ned over Jesu hovud. Relieffet er signert Alv Småland 1978.

====Tavler====
''Nummertavlene'' er opphavlege. Sidedelane av ramma går over og nedafor tverrdelane og har profil og fas. Tverrdelane har enkel profil. Tavla er delt i to x to felt ved måla strekar, Salme og Vers står som overskrift over to kolonnar. Siffer vert opphengde på stiftar. Bleikt grønmåla rammer med raude fasar, gulkvite bokstavar på svart botn.

Tilsvarande ''tavler'', men med Nattverd som overskrift, står lagra i tårnet.

====Rituelle kar====

'''Kalk og disk'''

''Kalk''

Sølv kalk, innvendes gylt, skaftledd og nodus gylt. Høg, nyare kupa med lett utsvinga kant og innsvinga botn. Øvre og nedre skaftledd er sekskanta med riller oppe og nede. Nodus er flat og vid med tungeformer mellom seks kvadratiske, rombeforma utheva knuppar. På øvre sakftledd: IHECVS, på knuppane: IHECVS og på nedre skaftledd: NAZARE. Seksflika fot på standkant og med siselert kalvariegruppe på den eine fliken. Ustempla. Høgde 25 cm, diameter fot 12,9 cm.

I kupa står det no ein laus innsats av sølv, innvendes gylt. Stempel 830 S og MÅ som krone (Magnus Aase) over sju kuler (Bergen). Høgde 12,5 cm, diameter 11,3 cm.

Standard ''særkalkar ''av sølv med flat, vid kupa, høgtstilt nodus og utsvinga fot. Stempel: DAVID ANDERSEN 830 S.

''Disk'' av sølv, gylt. Disken har svakt runda rand og botn. Ustempla. Diameter 14,4 cm, botn 10,3 cm.

'''Oblatøskje'''

Oblatøskje av sølv. Sylinderforma korpus med inntrekt runda lok med innskrift sentralt og med krans av drive ornament. Bølja kant ved botn og lok. Innskrift på loket: Givet af Sogne-Præsten og Almuen Til Guds Ære 1722. Stempel under botnen: MB. Høgde 6,7 cm, diameter 13,1 cm.<ref> Vikøy kyrkje har ei tilsvarande oblatøskje med same innskrift</ref>

'''Vinkanne'''

Vinkanne av sølv med oppheva lok med rille og vulst og ståande latinsk kross med strålekrans. Loket er hengsla øvst på ein svungen hank som er festa oppe og nede på traktforma korpus med djupt nebb. Botnen svingar inn mot rund, utsvinga fot med rille og vulst. Høgde med kross ca 24 cm, breidde med hank og nebb ca 17 cm.

To standard spraglete rebekkakrukker, ei defekt.

'''Dåpsfat'''

a) Fat til tidlegare døypefont. Dåpsfat i plett med forsterka kant, flat rand, innskrådd avrunda vegg mot svakt konveks botn. I botnen eit stempla motiv med eit tre og ein likearma kross i sirkel. Diameter 40 cm, rand 6,7 cm, høgde 4,6 cm. Stempel M. AASE, GP.

b) Fat til dåpsengelen. Forsølva massingfat med skrådd rand med drive perleornament ved kanten, rett vegg og flat botn. Diameter 22,4 cm, høgde 6 cm.
'''Kanne'''

Standard plett sølvsmedvare. Pæreforma korpus med vid hellekant, svungen hank og utsvinga, rund fot. Nedvend due i sky på krossforma stråleglans på korpus. Innskrift på korpus: TIL TAKK OG MINNE OM DEI FRÅ ØYSTESE SOM KOM VEL HEIMATT FRÅ TYSKE FANGELÆGER KRIGSÅRA 1940 – 1945. Innskrift på foten: KOM TIL JESUS MED DEI SMÅ, SOM HAN KJÆRLEG KALLAR PÅ. Stempel under botnen: GP og TH. MARTHINSEN. Høgde 34 cm, vidde ved nebb og hank 19 cm.

====Parament====
'''Altardukar'''

a) Eldre altarduk av kvit lin med 24 cm brei hardangersaumsbord på tre sider. Motivet er kroner og krossar som vekslar. Detaljert broderi.

b) På altaret ligg no ein kvit linduk med tunga kant og vekslande krossar og kalkar i ei 26 cm brei hardangersaumbord på tre sider. Duken er sydd på dugnad av kvinner i soknet. På sjølve altarbordet er duken verna av plast og ein ekstra, kvit duk.

'''Antependium'''

Kyrkja har antependier i kyrkjeårets fire liturgiske fargar. Alle dekkar tre sider av altaret, er festa på bordplata med borrelås og er merkte: Design: A. Storås, Broderi: O. Belsnes. Botnstoffa er i ull og bomull, truleg også lin, og handvovne på dugnad av kvinner i soknet. Fôra er av bommullslerret i ein høveleg farge. På forsida av alteret har antependia ulike motiv broderte med stilkesting, kjedesting og leggsaum.

Grønt antependium, motivet er aks og to hender.

Kvitt antependium. Motivet er eit sigerslammet over ein bokrull med sju segl. På sidene er det sydd ei horisontal bord som endar med kroner i ytterkant.

Fiolett antependium. Motivet er aks, druer og kalk.

Raudt antependium. Motivet på det raude antependiet er ei due i ein krans med sju eldtunger i underkant.

'''Andre tekstilar'''

Kyrkja har også korte preikestolklede og lange lesepultklede i dei fire liturgiske fargane. Desse er av same stoff og produksjon som altarantependia.

''Preikestolklede''

Det grøne har oppslådd bok og aks som motiv, det kvite kristogram, det fiolette ein flamme og det raude ei nedovervend due med ein treflika flamme.

''Lesepultklede''

Motivet på det grøne er to fiskar, fem brød og aks, motivet på det kvite er Jerusalems-krossen eller misjonskrossen, på det fiolette er det tre naglar og stiliserte kronemotiv, medan det raude har eit treeiningssymbol med tre samansette ringar.

'''Messehaklar'''

a) Smal, rettsida ''grøn messehakel''. 1960-talet? Stoffet er eit damaskstoff med stjernemotiv. Renningen, som utgjer botnen, er i grøn silke eller viskose, innslaget i naturfarga lin. Fôr av naturfarga bommullssateng. Kristogram på forsida og kross på ryggsida.<ref> Tilsvarar messehakel i Vikøy kyrkje</ref> Hakelen er kanta med smalt gullband. Umerkt, men produsert av Den norske husflidsforening. Høgde 105 cm, vidde 62 cm.

b) ''Fiolett messehakel'' i vid og sid fasong. Stoffet er mørk fiolett ullflanell. Fôr og applikasjonar i ein lysare sateng. Forsida har to stolpar med alfa på den eine og omega på den andre, begge over likearma kross i ornament. Ryggsida har gaffelkross med kristogram og tornekrone i krossmidten og fleire mindre symbol på stolpen. Glidelås på høgre skulder. På fôret er sydd to lappar, den eine med innskrift: Øystese kyrkje, gåve frå Kari og Olav Øystese, den andre med innskrift: Øystese kyrkje, Brodert og tegnet 1976. Ester B. Eide, Bergen. Høgde 110 cm, Breidde 114 cm.

c) ''Kvit messehakel'' i vid og sid fasong. Stoffet er eit kunststoff med liggjande stripeeffekt med innslag av sølvfarga trådar. Hakelen har gullfarga kristogram på forsida og sigerslam på ryggsida. Fôr av kvitt lerret i kunstfiber. Slabbink 1997. Høgde 125 cm, vidde 129 cm.
To vide '''messeskjorter''' i tynn bomull er tekne vare på.

===={{Lukket|Lysstell}}====

Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokker====
Kyrkja har to mellomalderklokker.

a) Klokka har krone med midtboge og seks runda bøylar. Kroneplata er lett runda og bøygd ned mot rund hue over to riller på halsen. Svakt utskrådd korpus over to riller i overgangen mot ut- og nedrunda slagring. Slagringen er flat eller svakt nedskrådd i underkant. Diameter 60,5 cm, høgde med krone: 77 cm, høgde utan krone: 58 cm.

b) Klokke med tilsvarande form som a, men større. Klokka har krone med kraftigare og meir firskore midtboge, og med seks runda bøylar. Over og under runda hue er det to riller, sameleis nede på korpus i overgangen mot slagringen. Denne bøyger ikkje fullt så sterkt ned, og korpus er ein tanke rettare enn på a. Undersida er flat. Diameter 68,5 cm, høgde med krone 87 cm, høgde utan krone 68 cm.

====Orgel====

a) Det første orgelet var produsert av Næss i 1894. Det hadde fem stemmer fordelte på eit manual og pedal.

b) Det andre orgelet kom frå Vestres orgelfabrikk og var ferdig i 1976. Det hadde 25 stemmer fordelte på to manualar og pedal. Overføringa var mekanisk.

c) Orgelet som står i kyrkja i dag kjem frå er produsert av G.F. Husted i 1998 (innskrift på spelepulten). Det har tradisjonell barokkform med høgt midttårn og lægre sidetårn, alle med metallpiper og utfylling oppe av skorne ranker. Mellom tårna er det mindre pipefelt, også desse med utskorne ranker. Orgelet har følgjande disposisjon fordelt på to manualar og pedal:

====Møblar====
'''Brudestolar'''

Brudestolar av eik med stoppa sete og rygg trekt med gyllenlêr. Under baksargen er ei utskoren innskrift: Frå Øystese Arbeidarkvinnelag 1964.

'''Andre stolar'''

Eikestolar av to slag, men av same produsent. Høgrygga med stoppa, skinntrekt rygg og heva toppstykke med likearma kross i sirkel under krone, og lågrygga med ryggbrett med det same sirkelmotivet. Begge har stoppa, skinntrekt sete, enkle sargar, bein og sidesprosser.

====Offerutstyr====

a) Flat, runda ''sølvskål'' på tre føter. Nedbøygd kant med ornament. Innskrift under botnen: GÅVA TIL JAKOB N. VIKS MINNE 1960. EF. 2:10. Diameter 25,8 cm, høgde 6,8 cm.

b) Djup, bolleforma ''plettskål'' på rund fot. Korpus har tre drivne, rokokkoinspirerte kartusjfelt. Denne skåla er i dag nytta som offerskål. Diameter 26 cm, høgde 14 cm.

c) ''Kollekthovar''. Ved innsamling av offer i benkene vert det nytta standard posar på ring med motstilte hankar. Posane har beige lerretsstoff utvendes og skinn innvendes. Skøytane utvendes er dekte med brune, vovne ullband og hankane er i tre og brune. Massing ring og feste.

====Blomstervasar====

a) To høge, sekskanta plett blomstervasar på rund, låg fot. På korpus dekkande siselert rombemønster og Jesus-monogram over kross. Stempel: M. AASE, P. Høgde 25 cm, diameter fot: 10, 3 cm.

b) To blomstervasar i sølv med traktforma korpus over treledda, flat fot. Innskrift med versalar på korpus: ØYSTESE KYRKJE / 1868 – 1968 / FRÅ / Ø.H.L. & Ø.B.K.L. Stempel: 830 S, Lo. Høgde 23,5 cm, diameter 11,8 cm.

===Kyrkjegard og gravminne===
====Kyrkjegard====
Kyrkjegarden som omkransar kyrkja mellom riksvegen og sjøen ligg i hovudsak på eitt nivå og har vorte utvida mot sør og vest i fleire omgangar. Dei eldste delane i nord, aust og sør har kyrkjegardsmur, medan seinare utvidingar i sør og vest er avgrensa med gjerde, dels av skråstilte bord på spikarslag, dels av nettinggjerde.

Det er fire inngangar til kyrkjegarden. Inngangen i nordvest er gjennom tofløya smijarnsport som er festa i kyrkjegardsmuren. Motivet på fløyane er ein likearma kross med svungne sider i ei strålande sol. I overkante er fløyane høgre i midtfeltet der det også er sett inn tre ringar (treeiningssymbol).

Porten i nord er også ein tofløya smijarnsport festa i kyrkjegardsmuren. Denne har likeama, rettsida kross med ei stjerne som bakgrunn sentralt i kvar fløy. I overkant av fløyene går ei takka bord. På muren som flankerer porten er det montert lykter. Inngangen på sørvestsida har enklare, tofløya smijarnsport med ståande spiler. Dei to sentrale spilene i kvar fløy er brotne slik at dei formar latinske krossar. Fløyene er festa i meklarar av oppmura stein i betong. Det er også ein meir uformell inngang frå sør der muren vert avløyst av gjerde.

====Gravminne====
På kyrkjegarden finst ein del gravminne i skifer. Dette er ein tradisjon i heile prostiet, men særleg i Vossebygdene. Det finst også døme på gravplater av støypejarn.

Av særlege gravminne kan nemnast ein høg bautaforma stein i tukta granitt med bronserelieff av stortingsmann Oddmund J. Vik (1858 – 1930) og kona Dorothea. Vik arbeidde også som redaktør i Stavanger og som fylkesmann i Møre og Romsdal.

Bilethoggaren Ingebrikt Vik (1867 – 1927) sitt gravminne er også av granitt i bautaform og med sjølvportrett i form av bronserelieff. På nordsida av kyrkja står gravminnet til Ingebrikt Viks foreldre. Det har dobbelportrett laga av bilethoggaren.

====Bygningar knytte til kyrkjegarden====
Sørvest for kyrkja vart det i 1972 oppført eit kombinert ''båre- og reiskapshus'' med toalett. Huset har rektangulær plan og er dekt av eit saltak i låg vinkel, valma på kvar kortside og dekt med ruteheller. Konstruksjonen er i bindingsverk på ein såle av betong. Veggene er utvendes kledde med liggjande bord og måla mellomblå. Vindauge er høgtstilte, ståande rektangel med fleire einramsvindauge kopla i seriar på to og tre. Vindaugsgerikter kvitmåla, dører raudbrune.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# Synfaring 1661-65
# Oversyn i Norges Kirkers arkiv
# Opplysningar frå kyrkjeverja i Kvam

==Bilete==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Øystese, opning frå badestranda i sør, AMH 2007.jpg|Øystese, opning frå badestranda i sør, AMH 2007

Fil:Øystese, eksteriør frå nordvest ca 1900, AMH 2007.jpg|Øystese, eksteriør frå nordvest ca 1900, AMH 2007
Fil:Øystese, eksteriør frå nordvest, AMH 2007.jpg|Øystese, eksteriør frå nordvest, AMH 2007

Fil:Øystese, austfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, austfasade, AMH 2007
Fil:Øystese, sørfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, sørfasade, AMH 2007
Fil:Øystese, vestfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, vestfasade, AMH 2007

Fil:Øystese, bårehus nordfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, bårehus nordfasade, AMH 2007
Fil:Øystese, gjerde på vestdelen av sørsida, AMH 2007.jpg|Øystese, gjerde på vestdelen av sørsida, AMH 2007
Fil:Øystese, port på sørvestsida, AMH 2007.jpg|Øystese, port på sørvestsida, AMH 2007
Fil:Øystese, port i nord, AMH 2007.jpg|Øystese, port i nord, AMH 2007
Fil:Øystese, port mot nordvest, AMH 2007.jpg|Øystese, port mot nordvest, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Øystese,interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Øystese,interiør mot aust, AMH 2007

Fil:Øystese, interiør mot aust ca 1900, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør mot aust ca 1900, AMH 2007
Fil:Øystese, altarpartiet,AMH 2007.jpg|Øystese, altarpartiet,AMH 2007

Fil:Øystese, interiør mot sørvest, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør mot sørvest, AMH 2007
Fil:Øystese, interiør på galleriet, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør på galleriet, AMH 2007
Fil:Øystese, intreriør mot nordvest, AMH 2007.jpg|Øystese, intreriør mot nordvest, AMH 2007
Fil:Øystese, galleri sett frå nordaust, AMH 2007.jpg|Øystese, galleri sett frå nordaust, AMH 2007
Fil:Øystese, barnekrok nordvest i kyrkja, AMH 2007.jpg|Øystese, barnekrok nordvest i kyrkja, AMH 2007
Fil:Øystese, nordre sideskip mot aust, AMH 2007.jpg|Øystese, nordre sideskip mot aust, AMH 2007

Fil:Øystese, interiør mot sør, vest i tårnfoten, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør mot sør, vest i tårnfoten, AMH 2007
Fil:Øystese, loftet over hanebjelken, mot aust, AMH 2007.jpg|Øystese, loftet over hanebjelken, mot aust, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Øystese, altar, AMH 2007.jpg|Øystese, altar, AMH 2007
Fil:Øystese, altarring, AMH 2007.jpg|Øystese, altarring, AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (a), AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (a), AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (a), signatur, AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (a), signatur, AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (b), måleri, AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (b), måleri, AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (b). AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (b). AMH 2007
Fil:Øystese, døypefont, AMH 2007.jpg|Øystese, døypefont, AMH 2007
Fil:Øystese, dåpsengel sett frå sør, AMH 2007.jpg|Øystese, dåpsengel sett frå sør, AMH 2007
Fil:Øystese, dåpsengel sett frå sørvest, AMH 2007.jpg|Øystese, dåpsengel sett frå sørvest, AMH 2007
Fil:Øystese, dåpsengel, detalj, AMH 2007.jpg|Øystese, dåpsengel, detalj, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestol, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestol, AMH 2007
Fil:Øystese, benk forside, AMH 2007.jpg|Øystese, benk forside, AMH 2007
Fil:Øystese, benk på kyrkjeloftet, AMH 2007.jpg|Øystese, benk på kyrkjeloftet, AMH 2007
Fil:Øystese, benk ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, benk ryggside, AMH 2007

Fil:Øystese, krusifiks 1, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks 1, AMH 2007
Fil:Øystese, krusifiks 2, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks 2, AMH 2007
Fil:Øystese, krusifiks 3, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks 3, AMH 2007
Fil:Øystese, krusifiks, detalj, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks, detalj, AMH 2007
Fil:Øystese, relieff, AMH 2007.jpg|Øystese, relieff, AMH 2007
Fil:Øystese, klokke (a), AMH 2007.jpg|Øystese, klokke (a), AMH 2007
Fil:Øystese, klokke (b), AMH 2007.jpg|Øystese, klokke (b), AMH 2007
Fil:Øystese, orgelfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, orgelfasade, AMH 2007

Fil:Øystese, salmetavle for nattverd, AMH 2007.jpg|Øystese, salmetavle for nattverd, AMH 2007
Fil:Øystese, nummertavle, AMH 2007.jpg|Øystese, nummertavle, AMH 2007
Fil:Øystese, brurestolar, AMH 2007.jpg|Øystese, brurestolar, AMH 2007
Fil:Øystese, stolar, AMH 2007.jpg|Øystese, stolar, AMH 2007
Fil:Øystese, offerskål (a), AMH 2007.jpg|Øystese, offerskål (a), AMH 2007
Fil:Øystese, offerskål (b), AMH 2007.jpg|Øystese, offerskål (b), AMH 2007
Fil:Øystese, kollektpung, AMH 2007.jpg|Øystese, kollektpung, AMH 2007
Fil:Østese, blomstervasar (a), AMH 2007.jpg|Østese, blomstervasar (a), AMH 2007
Fil:Øystese, blomstervasar (b), AMH 2007.jpg|Øystese, blomstervasar (b), AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament">
Fil:Øystese, messehakel fiolett, forside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel fiolett, forside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel grøn ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel grøn ryggside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel grøn, forside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel grøn, forside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel kvit, forside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel kvit, forside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel kvit, ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel kvit, ryggside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel, fiolett, ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel, fiolett, ryggside, AMH 2007
Fil:Øystese, messeskjorte, AMH 2007.jpg|Øystese, messeskjorte, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium fiolett, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium fiolett, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium grønt, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium grønt, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium kvitt, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium kvitt, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium raudt, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium raudt, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede fiolett, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede fiolett, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede grønt, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede grønt, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede kvitt, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede kvitt, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede raudt, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede raudt, AMH 2007
Fil:Øystese, altarduk (a), AMH 2007.jpg|Øystese, altarduk (a), AMH 2007
Fil:Øystese, altarduk (b), AMH 2007.jpg|Øystese, altarduk (b), AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede fiolett, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede fiolett, AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede grønt, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede grønt, AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede kvitt, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede kvitt, AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede raudt, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede raudt, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
Fil:Øystese, kyrkjegarden, nordaustre hjørne, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegarden, nordaustre hjørne, AMH 2007
Fil:Øystese, kyrkjegarden, nordvestre del, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegarden, nordvestre del, AMH 2007
Fil:Øystese, kyrkjegarden, søraustre hjørne, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegarden, søraustre hjørne, AMH 2007
Fil:Øystese, kyrkjegardsmuren aust for kyrkja, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegardsmuren aust for kyrkja, AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne i skifer (a), AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne i skifer (a), AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne i skifer (b), AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne i skifer (b), AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne med relieff, AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne med relieff, AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne over Ingebrikt Vik, AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne over Ingebrikt Vik, AMH 2007
Fil:Øystese, gravplate detalj 1, AMH 2007.jpg|Øystese, gravplate detalj 1, AMH 2007
Fil:Øystese, gravplate, AMH 2007.jpg|Øystese, gravplate, AMH 2007
Fil:Øystese, gravplate, detalj 2, AMH 2007.jpg|Øystese, gravplate, detalj 2, AMH 2007

</gallery>

==Fotnotar==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øystese sokn]]
[[Kategori:Kvam prestegjeld]]
[[Kategori:Hardanger og Voss]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvam kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvam kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Øymark kirke

2020-11-05T15:00:00Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 304352
| UTM_NORTH = 6983244
| lat = 59° 25′ 11,33″ N
| lng = 11° 39′ 50,34″ Ø
| kirkeid = 011900201
| kommune = Marker kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Marker kirkelige fellesråd
| latlng = 59.419815,11.663984
| mapscomplete =
| sknr = 09070301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Anneks til Aremark. Innviet til jomfru Maria og St. Michael 21. februar («IX kalendas Marcii»). Eierforhold som hovedkirken.

Stavkirke, i 1725 erstattet av tømmerkirke som brente 1875. Ny trekirke innviet 1879.

Kirken ligger ved østbredden av Øymarksjøen. Kirkegården er utvidet mot syd og øst og omgis av stenmur som i syd danner forstøtning for kirkegården. Øst for kirken ligger Øyestad gård som var prestegård i middelalderen, og mellom gården og kirkegården går veien Ørje-Halden. Vest for kirkegården er det en bratt skrent ned til sjøen, men mot syd går en slak, gressgrodd helling ned til en vik med båtstøer. Flere steder på bakkehellingen er det kilder og vannsig. På kirkegårdens sydvestre del står et gravkapell fra 1930. Nord for kirkegården er det en liten slette hvor det står en stall.

===Stavkirken===
====Bygningen====
Stavkirken kjennes bare fra skriftlige kilder, men besikt. 1688 gjør god rede for dens utseende: «Ødemarch Annex Kirche tillige med Chor oc waabenhuus er af reiseplancher opbygt oc med bord uden paa syed oc er samme Kirche inden udj med fiire Kaarsbaand oc bindings verch, tvert over Kirchen styrchet. Tagene over alt ere med spaan belagde . . . Det paa Kirchens westre gaufl staaende lille flad Torn» . . (bispeark, prot. 34). Veggenes bordkledning ble reparert og tjærebredd flere ganger. I 1675 nevnes: «Paa Sanghus Gauflen, er Nogle boer af Storm och Wind løssnet. . .» (bispeark, prot. 33). I 1684 omtales: «. . . den stoere Kirchedør . .» (rentek. pk. 19) som ant. har sittet i vest. Betegnelsen gjør det trolig at kirken også har hatt en mindre dør som ant. har sittet i korets sydvegg. Vinduene omtales som brøstfeldige 1675, men det gis ingen detaljopplysninger. Våpenhuset har hatt spontekket sadeltak, og taktekningen og veggens bordkledning har vært tjærebredd. Skipets og korets bordtak og tjærebredde spontekning ble reparert flere ganger i 1600-årene. Takrytteren ble mer inngående beskrevet 1688: «...de fiire opstandere derudj oven ved Nembl. baade sperrer, trov oc tag samt stillings Verchet som Klocherne henger udj, gandske forraadnet oc udøgtig, saa Klocherne med største fare der udj henger, hvilchet der fore behøves som for ermelt af nye at giøres ... 50 Bord til Trovet under spaanen, vil oc medgaae 2000 spaan vil oc til dets tag behøves... En liden Miønde behøves saa derpaa at legges.» I 1721 heter det: «Denne Kirche staar faldefardig og Guds tieniste icke i den forrettes.» (rentek.).

Om stavkirkens ''innredning'' heter det i en innberetning 1688 «Indvendigt udj Kirchen, af Stoele, Pulpitur, gulfve oc andet er temmelig got oc kand passere». Pulpituret ble reparert med jernband om den «opstandne Bielche» 1692, og med 2 «knær» 1700.

===Kirken fra 1725===
====Bygningen====
En tømmerkirke ble reist 1725 i steden for den falleferdige stavkirken. Den «Blef samme Aar, efter Herr Biscop Deichmans ordre Indvijet af Herr Prousten Rasch og Kaldet: Wor Frelseris Kirche» (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Kirken hadde skip med smalere og lavere kor. Tømmerveggene fikk utvendig bordkledning i 1730-årene og ble innvendig panelt 1841 (prostevisitasprot.). Taket ble tekket med tjærebredde spon. I 1736 omtales kirkens våpenhus (stiftsdir. pk. 25) som ant. sto foran skipets vestportal. På et fotografi har koret et lite tilbygg med pulttak mot syd som ant. er bislag for korets sydportal. Koret har ett og skipet 2 store, rektangulære sydvinduer med småruter. Nord for koret er det et stort tilbygg som ant. har vært sakristi. Det har sadeltak og gavl mot nord og dør mot øst. I 1796 «blev denne Ødemarks gamle Kirke, under Inspection giort større i standsat, ja! med nyt Taarn forsynet ved en brav Bygmæster fra Høeland Sr Lars Andersen Færnløw» (Borgarsyssel museums dokumentsaml.). Etter fotografiet kan ikke avgjøres hvorvidt kirken har vesttårn eller takrytter over vestgavlen, men når det 1841 i forbindelse med tårnet omtales at undermuren må repareres (prostevisitasprot.) tyder det på et vesttårn inntil vestgavlen. Det var 4-kantet og hadde pyramidetak som bar høy, 8-kantet hjelm. Kirken brente 1875.

====Interiør og inventar====
I koret sto foruten klokkerstolen, også stoler † for Aarnæs- og Kirkebyfolket (den siste sto iflg. muntlig opplysn. på nordsiden). Iflg. kallsb. sto Aarnæsstolen fremme på gulvet, med Kirkebystolen på et pulpitur † over den. I skipet gikk gallerier frem både på søndre og nordre side. Prekestol † i syd, døpefont i nord. Døpefont, dåpsfat, lysekrone og et skip er bevart i den nåværende kirke.

''Altertavle;'' naivt oljemaleri på lerret av Jesu dåp. Ant. kopi. Lys koloritt. I bakgrunnen landskap. Skyhimmel med engler. Iflg. innskrift forært av jomfru Anne Christine Grønbech Vagel 1797. 157 X 109,5cm. (Norsk Folkemuseum.)

''Benkene† i'' kirken var ennå ikke ferdige 1730. Iflg. Karoline Anonby hadde stolene dører.

''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† av forgylt sølv, vekt 32 lod (invl. 1675). Tinnflaske† til altervin utført 1714 av Vinsens Jonassen (regnsk.). Vinflaske † av tinn, forært av lensmann Eric Colbiørnsvigen 1719. Bekken† til «fundten» kjøpt 1663. Ant. identisk med «et messingbekken»† 1675.

''Paramenter.'' Alterduk† av grønn «Rasch» (iflg. Rawerts vareleks. et ullent tøy). Invl. 1675. Alterduk† av lerret med kniplinger og «alterdekke»† av «trøgt ostindisk Tøye» (invl. 1688). «It Rannede Veste giord Klæde» † til alteret, forært av lensmann Magnus Lie (kirkestol 1700). Messehagel † av plysj (invl. 1675). Messehagel † av sort blomstret damask med «itt sølf-Moors Kaars» (kalt «huidt gyldenstøches Atlaskes Kaars» 1712) og 2 sølvhager og maljer. Forært av lensmann Mogens Aarnæs 1711. Messeserk† med sølvhager (invl. 1675). Messeskjorte † forært av Niels Jenssen Ytterbøl (kirkestol 1700).

''Lysstell.'' 2 Alterstaker. Ant. fra omkring 1600; messing, støpt og dreid. Høy lyspigg, skålformet krave. Balusterform. H. med lyspigg 32,5 cm. (Norsk Folkemuseum.) Lysestake fra 1500-årene; messing, 3 lyspiper over et balusterformet skaft. Under armene gotisk blomstermotiv. Bred fotplate. H. 29 cm. (Norsk Folkemuseum.)

''2 klokker†'' i tårnet 1675, hvorav en sprukket og ubrukelig, en liten håndklokke† i koret. Iflg. B. Svendsen hadde kirken 2 klokker † fra 1700-årene.

''Skap†'' til ornamentene (invl. 1675). ''Alterbok†, ''forært av Anders Rolling 1694 (muligens identisk med Anders Røedlind som nevnes 1700 og 1732 som giver av alterbok). ''Salmebok†'' og ''alterbok† ''anskaffet 1620—22.

==Kirken fra 1879==
===Bygningen===
Den nye trekirken som ble innviet 1879, står 50—60 m vest for den gamle kirketomten. Kirken ble oppført av gårdbruker Sven Eng og klokker Berg (kallsb.). Den har langt, rektangulært skip, smalere, polygonalt avsluttet kor og høyt vesttårn. Tømmerveggene står på gråstensgrunnmur og er kledd med smalt vekselpanel som utvendig er hvitmalt. Koret åpner seg mot skipet i full bredde. Skipets langvegger deles av strekkfisker i 4 felter, hvert med et stort, rektangulært vindu med midtpost. Hver vindushalvdel har spissbuet ramme. Vinduskarmene er utvendig malt guloker. Korets sydvegg har 2 tilsvarende sidestilte vinduer. Hele nordveggen i koret dekkes av sakristiet som har samme grunnmur og paneling som kirken. Sakristiet har 2 rom med inngang fra nord og dør inn til koret. Taket er valmet mot nord. Skipsveggenes strekkfisker korresponderer innvendig med 3 stolper som støtter takstolens sperreføtter og vertikalstøtter. Takstolens sperrer avstives dessuten av ett sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er i midtfeltet lagt over hanebjelkene, i sidefeltene over sperreføttene. I koret er himlingen kledd under sperrene. Takene er tekket med tegl på en under tekning av maskinhøvlet spon. Vesttårnet er oppført av bindingsverk med samme kledning som kirken. Den rektangulære vestportalen overdekkes av knektbåret sadeltak. Langs nord- og sydveggen fører trapper til 2. etasje som åpner seg med dører og store vinduer til galleriet. Klokkestolen i 3. etasje består av 3 sidestilte bukker som støttes og avstives av skråstivere og jernband fra l. etasjes gulv. Den høye, spisse, 8-kantete hjelmen flankeres av 4 fialer på tårnhjørnene. Alle hjelmene er kobberkledde.

===Interiør og inventar===
Klokkerbenk ved korets sydvegg. Prekestoloppgang fra korets nordside. Døpefont lengst øst i skipet. Søylebåret galleri med orgel ved skipets vestre vegg. Farver: Beige vegger i skipet, bjelker og brystpanel i mørkere beige (blå undermaling). Benker, prekestol, klokkerstol og alterring i grønt. Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Fra de gamle kirker er overført døpefont, dåpsfat, lysekrone og skip.

====Altertavle====
Altertavle; nygotikk. I storfeltet oljemaleri på lerret, kopi etter Tidemands «Oppstandelsen». Gave fra Andrea Aarnæs 1900.

====Døpefont====
Døpefont; romansk. Kleber, kalkformet. Kummen har 2 riller øverst og nederst, taufletning på midten. Skaftet har kraftig rill over skjøten. Fotstykkets overside tilhugget med radiære, svakt forsenkete felter. Overmalt. H. 68, diam. 57 cm.

====Prekestol====
Prekestol med 4 fag.

====Galleri====
Galleri; sammenbygget med søylene under himlingen, brystning av sveifete bord.

====Benker====
Benker; sveifet vange med rund bekroning.

====Orgel====
Orgel bygget av Olsen & Jørgensen Chra. 1894. Prospekt i nygotikk med 5 rekker piper.

====Rituelle kar====

Kalk og disk; sølv, kupa med ny tut. Rund, flattrykt nodus. Fot med vulst og 2 avtrapninger. Stpl. Fh POULSEN 13 1/4 1864. (Poulsen, Fredrikshald). H. 24. Disk, diam. 16 cm. 30 særkalker; sølvplett.

Vinkanne; sølv, forært «af nogle Kvinder og Mænd i Ølmark 1897». Stpl. Trosdahl. H. 32 cm.

Dåpsfat; messingblikk, drevet og ciselert, 8-sidet kant med frukter og blader samt 4 store felter, hvorav ett med innskrift (versaler) «Thommes Halvorsøn Anne Pedersdatter 1688». Tausnodd randkant. Diam. 46, h. 10 cm.

====Paramenter====
Antependium; rød fløyel.

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner og gullkors.

====Lysstell====

Alterstaker; messingblikk. H. 55 cm. Forært av Elsa Wagner 1906 (Diesen, s. 55).

Lysekrone, muligens 1700-årene; tre, 16 S-formete armer, forsynt med rosetter, og festet til 2 kraftige skiver. Øverst krone over stående, S-formete bøyler. Over hver armskive spiler («gress» og «blomster»). Nederst kraftig kule. Malt med hvitt, gull samt noe rødt og grønt. H. ca. 170 cm. Opphengt i snoet jernstang med forgylte kuler.

Lysekrone; messing, 16-armet, barokk-kopi. Forært av Elsa Wagner 1906 (Diesen, s. 55).

7 3-armete messinglampetter.

====Klokker====
2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1877. Diam. henholdsvis 75 og 60. Høyde henholdsvis 56 og 45 cm. (uten krone).

====Diverse====
''Fregatt'', nyoppuss. I akterstavnen leses: «17 Kløcker 99». Iflg. muntlig opplysn. skulle skipet være laget av en tysker Rogenwild 1809. B. Svendsen anfører at fregatten var forært av tollinspektør Kløcker.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1859. I 1735 ble den omgitt av stenmur. Tidligere var det ant. et «laftet» gjerde, i likhet med gjerdet omkring hovedkirken. Murens vedlikehold var iflg. innberetn. 1736 fordelt på sognets fjerdinger, som likeledes vedlikeholdt dens porter.

Gravkapell innviet 1930. Tømret, panelt. Tegltekket sadeltak. Vinduer som kirken. Åpent røst innvendig. Vestgalleri hvorunder sakristi og gang. Ovnsfyring, elektrisk lys. Harmonium, smijernslampetter og kandelabre. Utskårne, forgylte alterstaker.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet'': Kirkestol 1675-1722. Kirkeregnsk. rentek.( ?) 1682—85, prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), prot. med kopier av kirkestoler 1675, 1682—83, 1688. Bispeark, prot. 33 og 34 (besikt. 1675 og 1688), pk. 59 (1714), pk. 46—48 (etterretninger 1805—06, 1810, 1816), pk. 45 (bispevisitas 1806—16). Stiftsdir. pk. 25 (tilstand 1735 og 1736). Klokker B. Svendsens ms. Visitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88.
# ''Riksarkivet:'' Rentek kirkeregnsk. 1620—22, 1630, 1653, 1655—57, 1659, 1663, pk. 16 (regnsk. 1656—68, besikt. 1665), pk. 19 (1673—85), pk. 1657—1731 Q. l (real.ordn.)
# ''Diverse:'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Norsk Folkemuseums og Borgarsyssel museums kat. Borgarsyssel museums dokumentsamling 1796. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Muntlige opplysn. ved Karoline Anonby, 87 år (10 år gammel da kirken brente).
===Trykte kilder===
# DN IV brev 478 (1369) «Kirkiuby sem liger j Æyiamarka Sokn».
# DN VII brev 376 (1424) «Øya marka k.» (møte).
# R.B. 152 (1401) «Øya markar k. Sancte Marie et Sancti Michaelis dedicacio IX kalendas March».
# Årsb. 1888.
# L. Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, 2.udg. 1903.
# Einar Diesen: Aremark og Ømark. Kra. 1909.
# Martha Østensvig: Aarnæs-slekten. Halden 1942.
=====Bilder=====
# Fotografi av den gamle kirken. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Øymark kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Øymark kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Øymark kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Øymark kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Øymark kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Øymark kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Øymark kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Øymark kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont
Fil:Øymark kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol
Fil:Øymark kirke Orgelet 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øymark sokn]]
[[Kategori:Marker prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Marker kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Øymark kirke

2020-11-05T14:59:34Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 304352
| UTM_NORTH = 6983244
| lat = 59° 25′ 11,33″ N
| lng = 11° 39′ 50,34″ Ø
| kirkeid = 011900201
| kommune = Marker kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Marker kirkelige fellesråd
| latlng = 59.419815,11.663984
| mapscomplete =
| sknr = 09070301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Anneks til Aremark. Innviet til jomfru Maria og St. Michael 21. februar («IX kalendas Marcii»). Eierforhold som hovedkirken.

Stavkirke, i 1725 erstattet av tømmerkirke som brente 1875. Ny trekirke innviet 1879.

Kirken ligger ved østbredden av Øymarksjøen. Kirkegården er utvidet mot syd og øst og omgis av stenmur som i syd danner forstøtning for kirkegården. Øst for kirken ligger Øyestad gård som var prestegård i middelalderen, og mellom gården og kirkegården går veien Ørje-Halden. Vest for kirkegården er det en bratt skrent ned til sjøen, men mot syd går en slak, gressgrodd helling ned til en vik med båtstøer. Flere steder på bakkehellingen er det kilder og vannsig. På kirkegårdens sydvestre del står et gravkapell fra 1930. Nord for kirkegården er det en liten slette hvor det står en stall.

===Stavkirken===
====Bygningen====
Stavkirken kjennes bare fra skriftlige kilder, men besikt. 1688 gjør god rede for dens utseende: «Ødemarch Annex Kirche tillige med Chor oc waabenhuus er af reiseplancher opbygt oc med bord uden paa syed oc er samme Kirche inden udj med fiire Kaarsbaand oc bindings verch, tvert over Kirchen styrchet. Tagene over alt ere med spaan belagde . . . Det paa Kirchens westre gaufl staaende lille flad Torn» . . (bispeark, prot. 34). Veggenes bordkledning ble reparert og tjærebredd flere ganger. I 1675 nevnes: «Paa Sanghus Gauflen, er Nogle boer af Storm och Wind løssnet. . .» (bispeark, prot. 33). I 1684 omtales: «. . . den stoere Kirchedør . .» (rentek. pk. 19) som ant. har sittet i vest. Betegnelsen gjør det trolig at kirken også har hatt en mindre dør som ant. har sittet i korets sydvegg. Vinduene omtales som brøstfeldige 1675, men det gis ingen detaljopplysninger. Våpenhuset har hatt spontekket sadeltak, og taktekningen og veggens bordkledning har vært tjærebredd. Skipets og korets bordtak og tjærebredde spontekning ble reparert flere ganger i 1600-årene. Takrytteren ble mer inngående beskrevet 1688: «...de fiire opstandere derudj oven ved Nembl. baade sperrer, trov oc tag samt stillings Verchet som Klocherne henger udj, gandske forraadnet oc udøgtig, saa Klocherne med største fare der udj henger, hvilchet der fore behøves som for ermelt af nye at giøres ... 50 Bord til Trovet under spaanen, vil oc medgaae 2000 spaan vil oc til dets tag behøves... En liden Miønde behøves saa derpaa at legges.» I 1721 heter det: «Denne Kirche staar faldefardig og Guds tieniste icke i den forrettes.» (rentek.).

Om stavkirkens ''innredning'' heter det i en innberetning 1688 «Indvendigt udj Kirchen, af Stoele, Pulpitur, gulfve oc andet er temmelig got oc kand passere». Pulpituret ble reparert med jernband om den «opstandne Bielche» 1692, og med 2 «knær» 1700.

===Kirken fra 1725===
====Bygningen====
En tømmerkirke ble reist 1725 i steden for den falleferdige stavkirken. Den «Blef samme Aar, efter Herr Biscop Deichmans ordre Indvijet af Herr Prousten Rasch og Kaldet: Wor Frelseris Kirche» (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Kirken hadde skip med smalere og lavere kor. Tømmerveggene fikk utvendig bordkledning i 1730-årene og ble innvendig panelt 1841 (prostevisitasprot.). Taket ble tekket med tjærebredde spon. I 1736 omtales kirkens våpenhus (stiftsdir. pk. 25) som ant. sto foran skipets vestportal. På et fotografi har koret et lite tilbygg med pulttak mot syd som ant. er bislag for korets sydportal. Koret har ett og skipet 2 store, rektangulære sydvinduer med småruter. Nord for koret er det et stort tilbygg som ant. har vært sakristi. Det har sadeltak og gavl mot nord og dør mot øst. I 1796 «blev denne Ødemarks gamle Kirke, under Inspection giort større i standsat, ja! med nyt Taarn forsynet ved en brav Bygmæster fra Høeland Sr Lars Andersen Færnløw» (Borgarsyssel museums dokumentsaml.). Etter fotografiet kan ikke avgjøres hvorvidt kirken har vesttårn eller takrytter over vestgavlen, men når det 1841 i forbindelse med tårnet omtales at undermuren må repareres (prostevisitasprot.) tyder det på et vesttårn inntil vestgavlen. Det var 4-kantet og hadde pyramidetak som bar høy, 8-kantet hjelm. Kirken brente 1875.

====Interiør og inventar====
I koret sto foruten klokkerstolen, også stoler † for Aarnæs- og Kirkebyfolket (den siste sto iflg. muntlig opplysn. på nordsiden). Iflg. kallsb. sto Aarnæsstolen fremme på gulvet, med Kirkebystolen på et pulpitur † over den. I skipet gikk gallerier frem både på søndre og nordre side. Prekestol † i syd, døpefont i nord. Døpefont, dåpsfat, lysekrone og et skip er bevart i den nåværende kirke.

''Altertavle;'' naivt oljemaleri på lerret av Jesu dåp. Ant. kopi. Lys koloritt. I bakgrunnen landskap. Skyhimmel med engler. Iflg. innskrift forært av jomfru Anne Christine Grønbech Vagel 1797. 157 X 109,5cm. (Norsk Folkemuseum.)

''Benkene† i'' kirken var ennå ikke ferdige 1730. Iflg. Karoline Anonby hadde stolene dører.

''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† av forgylt sølv, vekt 32 lod (invl. 1675). Tinnflaske† til altervin utført 1714 av Vinsens Jonassen (regnsk.). Vinflaske † av tinn, forært av lensmann Eric Colbiørnsvigen 1719. Bekken† til «fundten» kjøpt 1663. Ant. identisk med «et messingbekken»† 1675.

''Paramenter.'' Alterduk† av grønn «Rasch» (iflg. Rawerts vareleks. et ullent tøy). Invl. 1675. Alterduk† av lerret med kniplinger og «alterdekke»† av «trøgt ostindisk Tøye» (invl. 1688). «It Rannede Veste giord Klæde» † til alteret, forært av lensmann Magnus Lie (kirkestol 1700). Messehagel † av plysj (invl. 1675). Messehagel † av sort blomstret damask med «itt sølf-Moors Kaars» (kalt «huidt gyldenstøches Atlaskes Kaars» 1712) og 2 sølvhager og maljer. Forært av lensmann Mogens Aarnæs 1711. Messeserk† med sølvhager (invl. 1675). Messeskjorte † forært av Niels Jenssen Ytterbøl (kirkestol 1700).

''Lysstell.'' 2 Alterstaker. Ant. fra omkring 1600; messing, støpt og dreid. Høy lyspigg, skålformet krave. Balusterform. H. med lyspigg 32,5 cm. (Norsk Folkemuseum.) Lysestake fra 1500-årene; messing, 3 lyspiper over et balusterformet skaft. Under armene gotisk blomstermotiv. Bred fotplate. H. 29 cm. (Norsk Folkemuseum.)

''2 klokker†'' i tårnet 1675, hvorav en sprukket og ubrukelig, en liten håndklokke† i koret. Iflg. B. Svendsen hadde kirken 2 klokker † fra 1700-årene.

''Skap†'' til ornamentene (invl. 1675). ''Alterbok†, ''forært av Anders Rolling 1694 (muligens identisk med Anders Røedlind som nevnes 1700 og 1732 som giver av alterbok). ''Salmebok†'' og ''alterbok† ''anskaffet 1620—22.

==Kirken fra 1879==
===Bygningen===
Den nye trekirken som ble innviet 1879, står 50—60 m vest for den gamle kirketomten. Kirken ble oppført av gårdbruker Sven Eng og klokker Berg (kallsb.). Den har langt, rektangulært skip, smalere, polygonalt avsluttet kor og høyt vesttårn. Tømmerveggene står på gråstensgrunnmur og er kledd med smalt vekselpanel som utvendig er hvitmalt. Koret åpner seg mot skipet i full bredde. Skipets langvegger deles av strekkfisker i 4 felter, hvert med et stort, rektangulært vindu med midtpost. Hver vindushalvdel har spissbuet ramme. Vinduskarmene er utvendig malt guloker. Korets sydvegg har 2 tilsvarende sidestilte vinduer. Hele nordveggen i koret dekkes av sakristiet som har samme grunnmur og paneling som kirken. Sakristiet har 2 rom med inngang fra nord og dør inn til koret. Taket er valmet mot nord. Skipsveggenes strekkfisker korresponderer innvendig med 3 stolper som støtter takstolens sperreføtter og vertikalstøtter. Takstolens sperrer avstives dessuten av ett sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er i midtfeltet lagt over hanebjelkene, i sidefeltene over sperreføttene. I koret er himlingen kledd under sperrene. Takene er tekket med tegl på en under tekning av maskinhøvlet spon. Vesttårnet er oppført av bindingsverk med samme kledning som kirken. Den rektangulære vestportalen overdekkes av knektbåret sadeltak. Langs nord- og sydveggen fører trapper til 2. etasje som åpner seg med dører og store vinduer til galleriet. Klokkestolen i 3. etasje består av 3 sidestilte bukker som støttes og avstives av skråstivere og jernband fra l. etasjes gulv. Den høye, spisse, 8-kantete hjelmen flankeres av 4 fialer på tårnhjørnene. Alle hjelmene er kobberkledde.

===Interiør og inventar===
Klokkerbenk ved korets sydvegg. Prekestoloppgang fra korets nordside. Døpefont lengst øst i skipet. Søylebåret galleri med orgel ved skipets vestre vegg. Farver: Beige vegger i skipet, bjelker og brystpanel i mørkere beige (blå undermaling). Benker, prekestol, klokkerstol og alterring i grønt. Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Fra de gamle kirker er overført døpefont, dåpsfat, lysekrone og skip.

====Altertavle====
Altertavle; nygotikk. I storfeltet oljemaleri på lerret, kopi etter Tidemands «Oppstandelsen». Gave fra Andrea Aarnæs 1900.

====Døpefont====
Døpefont; romansk. Kleber, kalkformet. Kummen har 2 riller øverst og nederst, taufletning på midten. Skaftet har kraftig rill over skjøten. Fotstykkets overside tilhugget med radiære, svakt forsenkete felter. Overmalt. H. 68, diam. 57 cm.

====Prekestol====
Prekestol med 4 fag.

====Galleri====
Galleri; sammenbygget med søylene under himlingen, brystning av sveifete bord.

====Benker====
Benker; sveifet vange med rund bekroning.

====Orgel====
Orgel bygget av Olsen & Jørgensen Chra. 1894. Prospekt i nygotikk med 5 rekker piper.

====Rituelle kar====

Kalk og disk; sølv, kupa med ny tut. Rund, flattrykt nodus. Fot med vulst og 2 avtrapninger. Stpl. Fh POULSEN 13 1/4 1864. (Poulsen, Fredrikshald). H. 24. Disk, diam. 16 cm. 30 særkalker; sølvplett.

Vinkanne; sølv, forært «af nogle Kvinder og Mænd i Ølmark 1897». Stpl. Trosdahl. H. 32 cm.

Dåpsfat; messingblikk, drevet og ciselert, 8-sidet kant med frukter og blader samt 4 store felter, hvorav ett med innskrift (versaler) «Thommes Halvorsøn Anne Pedersdatter 1688». Tausnodd randkant. Diam. 46, h. 10 cm.

====Paramenter====
Antependium; rød fløyel.

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner og gullkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1877. Diam. henholdsvis 75 og 60. Høyde henholdsvis 56 og 45 cm. (uten krone).

====Diverse====
''Fregatt'', nyoppuss. I akterstavnen leses: «17 Kløcker 99». Iflg. muntlig opplysn. skulle skipet være laget av en tysker Rogenwild 1809. B. Svendsen anfører at fregatten var forært av tollinspektør Kløcker.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1859. I 1735 ble den omgitt av stenmur. Tidligere var det ant. et «laftet» gjerde, i likhet med gjerdet omkring hovedkirken. Murens vedlikehold var iflg. innberetn. 1736 fordelt på sognets fjerdinger, som likeledes vedlikeholdt dens porter.

Gravkapell innviet 1930. Tømret, panelt. Tegltekket sadeltak. Vinduer som kirken. Åpent røst innvendig. Vestgalleri hvorunder sakristi og gang. Ovnsfyring, elektrisk lys. Harmonium, smijernslampetter og kandelabre. Utskårne, forgylte alterstaker.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet'': Kirkestol 1675-1722. Kirkeregnsk. rentek.( ?) 1682—85, prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), prot. med kopier av kirkestoler 1675, 1682—83, 1688. Bispeark, prot. 33 og 34 (besikt. 1675 og 1688), pk. 59 (1714), pk. 46—48 (etterretninger 1805—06, 1810, 1816), pk. 45 (bispevisitas 1806—16). Stiftsdir. pk. 25 (tilstand 1735 og 1736). Klokker B. Svendsens ms. Visitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88.
# ''Riksarkivet:'' Rentek kirkeregnsk. 1620—22, 1630, 1653, 1655—57, 1659, 1663, pk. 16 (regnsk. 1656—68, besikt. 1665), pk. 19 (1673—85), pk. 1657—1731 Q. l (real.ordn.)
# ''Diverse:'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Norsk Folkemuseums og Borgarsyssel museums kat. Borgarsyssel museums dokumentsamling 1796. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Muntlige opplysn. ved Karoline Anonby, 87 år (10 år gammel da kirken brente).
===Trykte kilder===
# DN IV brev 478 (1369) «Kirkiuby sem liger j Æyiamarka Sokn».
# DN VII brev 376 (1424) «Øya marka k.» (møte).
# R.B. 152 (1401) «Øya markar k. Sancte Marie et Sancti Michaelis dedicacio IX kalendas March».
# Årsb. 1888.
# L. Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, 2.udg. 1903.
# Einar Diesen: Aremark og Ømark. Kra. 1909.
# Martha Østensvig: Aarnæs-slekten. Halden 1942.
=====Bilder=====
# Fotografi av den gamle kirken. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Øymark kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Øymark kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Øymark kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Øymark kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Øymark kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Øymark kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Øymark kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Øymark kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont
Fil:Øymark kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol
Fil:Øymark kirke Orgelet 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øymark sokn]]
[[Kategori:Marker prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Marker kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Øye stavkirke

2020-11-05T14:58:48Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 232072
| UTM_NORTH = 7010871
| lat = 61° 10′ 4,55″ N
| lng = 8° 23′ 59,96″ Ø
| kirkeid = 054500201
| kommune = Vang kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.167931,8.399989
| mapscomplete =
| sknr = 09060401
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>

I middelalderen sto det en stavkirke på Øyeflaten, nordvest for den gjenreiste stavkirken og nærmere vannet. I middelalderen var Øye eget kirkesogn. Første gang det er nevnt er i et brev fra 1464 der det vises til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.1747. I utkanten av det man mener var kirketomten er det plassert en minnesten med et innrisset kors og teksten: ”GUD SIGNE DEI SOM KVILE HER / ØYE STAVKIRKE 11-1200 – 1747.” Den nye Øye kirke ble oppført noe lengre opp fra vannet, ved Søndre Øye gård, og ble innviet i 1747.

I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 8.9.1938. </ref> Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.<ref> Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA. </ref> Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.

===Stavkirken på Øyeflaten†===
Innvielsesdagen for Øye stavkirke synes å ha vært 10. september, men årstallet er ukjent.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 39 f.</ref> Stavkirken på Øyeflaten var plassert nær ved den gamle ferdselsvegen over Fillefjell, som skal ha vært hellelagt nærmest kirken.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 9 f.</ref>

Ved en befaring i 1665 synes stavkirken å ha vært i dårlig forfatning.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665. </ref> I tillegg var nærheten til Vangsmjøsa et problem. I 1746 fremholdt eieren av kirken at den var ”så brøstfældig at den udi nest tilstundene Sommer maa oppbygges, men at saavel Kirke Tomten som Kirkegarden, og de Marker uden om, deels fordi de ligge i myret og morassig Grund, og deels fordi de af Vandet Lille-Miøsen Aarligen overskylles, er saa løst at ingen Kirke eller andet Huus, derpaa til bestandighed kand opsettes”.<ref> Opplysning fra Chra. stiftsdireksjon 7.1.1746. Etter Hermundstad 1965 B, s. 40.</ref> Trolig er stavkirken blitt revet i forbindelse med reisingen av den nye kirken som ble innviet i 1747.

====Bygningen====
I hovedsak har den tidligere stavkirken sett ut som den rekonstruerte stavkirken, med et rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg. Kirken synes å ha vært orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Koret har hatt apsidal avslutning. Rundt kirken var det en svalgang. I tillegg hadde kirken en takrytter.

''Vegger''. Veggene har vært konstruert som vanlig stavverk med svill, hjørnestaver, stavlegje og innfelte veggplanker. De bevarte materialer fra veggkonstruksjonene omfatter deler av skipets og korets konstruksjon.<ref> Enger, Øye kirke i Valdres. Oversikt over de opprinnelige materialer. 1953, AA.</ref>

I den rekonstruerte stavkirken synes skipets sviller mot vest, nord og øst og korets svill mot nord å være opprinnelige. De bevarte svillene har trapesformet tverrsnitt og høyde ca. 44 cm. I hjørnene er svillene ført inn i hjørnestavenes baser og er låst med nagler. Svillene i korets langvegger har vært festet med tapp inn i skipets østsvill. Langs oversiden av svillene er det not for veggplanker. På utsiden og innsiden er svillene dekorert med et flatbunnet profil langs overkanten.

Samtlige hjørnestaver er bevart og inngår i den rekonstruerte kirken. Skipets hjørnestaver har sirkulært tverrsnitt og baser som utvendig avsluttes med dobbel vulst mot skaftet, innvendig med en enkel fals. Skaftenes diameter er ca. 40 cm. Også korets hjørnestaver har sirkulært tverrsnitt og base som avsluttes på samme måte som skipets hjørnestaver. Skaftenes diameter er her ca. 30 cm. Hjørnestavene rider over svillene og har not for veggplankene. Korets hjørnestaver har dessuten not for apsidens vegger. I øvre ende har hjørnestavene nedhakk for stavlegjene.

Deler av de opprinnelige stavlegjer i skip og kor inngår i rekonstruksjonen. De bevarte deler av stavlegjene i skipets langvegger er todelte, med total høyde ca. 55 cm. En fals forbinder de to delene. Den nedre delen har rektangulært tverrsnitt, med not for veggplanker på undersiden. Langs notkanten er det et flatbunnet profil både på innsiden og utsiden. Til stavlegjenes nedre del har det dessuten vært festet to beter på tvers av rommet. Den øvre delen har uttak for sperrebind langs oversiden. Utsiden er slett, innsiden er skrådd innover for å oppta knærne som avstiver sperrebindene. Den skrå siden er dekorert med to flatbunnete profiler. Langveggenes stavlegjer er felt ned i hjørnestavene og ført gjennom disse med rektangulært tverrsnitt. Den skrådde innsiden er avsluttet ved hjørnestavene. Stavlegjene er låst med nagler og stikker ca. 20 cm utenfor skaftet til hjørnestavene.

Gavlveggenes stavlegjer i skipet har opprinnelig vært ca. 60 cm høye. Stavlegjene har også her bestått av to deler. Begge har hatt rektangulært tverrsnitt og vært forbundet med en fals. Nedre del har hatt not for veggplanker langs undersiden, øvre del har not langs oversiden for veggplankene i gavltriangelet. Stavlegjene har vært felt ned i hjørnestavene der de har buttet mot langveggenes stavlegjer. I tillegg har de vært låst med nagler.

Bare deler av korets stavlegjer synes å være opprinnelige i den rekonstruerte kirken. På oppmålingene av de bevarte bygningsdelene er imidlertid det meste av stavlegjene vist. Stavlegjene i korets langvegger er todelte med total høyde ca. 50 cm. En fals forbinder de to delene. Den nedre delen har rektangulært tverrsnitt med not for veggplanker langs undersiden. Også overdelen har rektangulært tverrsnitt, med uttak for sperrebind. Til stavlegjenes nedre del har det vært festet en bete på tvers av rommet. På oppmålingstegningene synes langveggenes stavlegjer å ha vært festet til skipets stavlegje mot vest. Mot øst er stavlegjene felt ned i korets hjørnestaver med fullt tverrsnitt og stikker ca. 12 cm fram i forhold til skaftet. I tillegg er stavlegjene låst med nagler. Også stavlegjen i korets østvegg er todelt med total høyde ca. 55 cm. En fals forbinder delene. Begge de to delene har rektangulært tverrsnitt. Nedre del har not nærmest hjørnestavene for veggplankene mellom hjørnestavene og en bue som har overdekket åpningen til apsiden. Den øvre delen har not for vegplankene i gavltriangelet. Stavlegjen er felt ned i hjørnestavene, der den butter mot langveggenes stavlegjer og er festet med nagler.

Både i skip og kor er de opprinnelige veggplanker innbyrdes forbundet med not og fjær. Hver planke har not- og fjærkant. Plankene er 30-40 cm brede. Innsiden er flattelgjet, utsiden går parallelt med svillen fra notkanten og buer inn mot fjærkanten. Langs notkanten er plankene dekorert med et flatbunnet profil på yttersiden. Fjærkanten er falset, og fjæren er festet inn i notkanten på sideplanken. Til svill og stavlegje er veggplankene forbundet med en tapp. Spesielt utformete veggplanker har gått frem i en kjøl som har opptatt plankene i korets langvegger. Apsidens veggplanker har gått inn i et spor i planker i korets østvegg. For øvrig er apsidens opprinnelige veggkonstruksjon ukjent.

Tidligere synes veggene i skip og kor innvendig å ha vært avstivet med skråstivere, men disse er ikke kommet med i rekonstruksjonen. <ref> Som foreg. note.</ref> Det er mulig at skråstiverne har vært opprinnelige.

Også gavlveggene var konstruert på vanlig måte. En del av søndre del av gavlsperren i skipets vestgavl og gavlsperrene i korets østgavl inngår i rekonstruksjonen. Gavlsperrene har not langs undersiden og har vært festet til hjørnestavene og øvre del av tverrveggenes stavlegjer. I øvre ende har gavlsperrene vært bladet sammen i mønet. Langs oversidene er det nedhakk for åser. Inn i gavltriangelet som ble dannet av stavlegjen og gavlsperrene har det vært festet stående veggplanker.

Bortsett fra utvendig tjæring er det er det få opplysninger om den opprinnelige veggkonstruksjonen i de skriftlige kilder. I en besiktigelse fra 1665 heter det at «Kircken vil offuer alt Beegbrædis paa Vægger och Tag».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15. besiktigelse 21.1.1665, RA. </ref> I 1688 ble «Gauflen over dend Store Kirckedør» tjæret.<ref> Kirkestol 1688, SAH.</ref> Mot slutten av 1600-tallet synes veggene dessuten å ha hatt utvendig bordkledning. I 1691 ble det innkjøpt «12 lange hugne bord til Klædningen».<ref> Kirkestol 1691, SAH. </ref>

''De indre staver''. I skipet har det også opprinnelig vært plassert to par indre staver, et østre og et vestre. Avstanden mellom stavene i hver par var ca. 3,0 m. Avstanden mellom stavparene var noe større, ca. 4,6 m. Stavene er bevart og har sirkulært tverrsnitt med diameter ca. 30 cm og baser med enkel og dobbel vulst. Stavene har vært tappet ned i grunnstokker, som også delvis er bevart.

I raftehøyde har stavparene vært forbundet med tenger som har vært festet til et spor i langveggenes stavlegjer og som har grepet om skaftet på stavene. Langs de nedre kanter er de bevarte tengene dekorert med et flatbunnet høvelprofil. På undersiden har tengene vært understøttet av en bjelke som har vært tappet inn i stavene. I en bevart bjelke er det skåret opp to slake buer i undersiden. Bjelkene har igjen vært understøttet av knær som har vært felt inn i stavene og festet med nagler. I øvre ende har de indre stavene vært avsluttet ved underkant av takbordene. I stavene er det dessuten uttak for sperrebind som har vært festet til disse med nagler. Slik de indre stavene er bevart, er det nærliggende å tolke dem som et underbygg for en takrytter. Dette kan imidlertid ha vært en sekundær funksjon.

''Portaler og korskille.'' Også i den opprinnelig stavkirken synes det å ha vært vest- og sydportal i skipet og sydportal i koret. Foran portalene har det vært oppbygg i svalgangens tak. Fra stavkirken er det bevart deler av to dekorerte portaler, men deres opprinnelige plassering i kirken er uviss.<ref> Hohler 1999, s. 262 f. </ref> (Se treskurd.)

I 1691 ble det lagt ned to lange sviller ”mellem den søndre oc Østre Kirckedør”.<ref> Kirkestol, 1699, SAH. </ref> I 1652 ble det to sviller ved dørene på «Kierchen».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 9, 1652, RA.</ref> I en besiktigelse fra 1665 omtales oppbygget over ”den store Kierchedør”.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665. </ref> I 1675 heter det at «En Opstender Ved den Vester Kirchedør er gandsche for Roednet».<ref> Kirkestol, 1675, SAH.</ref> I 1740 ble det anbefalt å gi «begge Kiercke Dørene 2de laase med dobbelt nøgelhul paa Stoer Dør-laaset».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besiktigelse 6.7.1740, SAO.</ref> Det synes som om den ene låsen skulle være til døren i koret, ettersom man ved samme anledning foreslo å stenge skipets søndre kirkedør, som var unødvendig, og i stedet sette inn et vindu på samme sted.

Etter at stavkirken ble revet, skal dekorerte veggplanker som har flankert en av portalene ha blitt oppbevart på prestegården.<ref> FNFB årbok 1861, s. 36.</ref> Senere ble dekorerte portalplanker fra stavkirken brukt ved døråpningen i bislaget utenfor korportalen i den nye Øye kirke.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 12.</ref>

''Vinduer.'' Blant de bevarte veggplanker er det enkelte som har sirkulære glugger med diameter ca. 12 cm som har sittet relativt langt oppe på veggen. Trolig har også de opprinnelige vindusåpningene vært begrenset til sirkulære glugger i veggplankene. Etter reformasjonen ble det satt inn større vinduer, bl.a. i skipets sydvegg og i korets syd- og østvegg. Av hensyn til svalgangen måtte også vinduene konstrueres med små oppbygg.

I 1661 ble det utført bygningsarbeider over vinduene bak alteret.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 12, 1661, RA.</ref> I 1665 var det et vindu med oppbygg over ved prekestolen.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665, RA. </ref> I 1675 ble det etterlyst «It nyt Vindue i Stoer Kircken formedelst lyssens schyld».<ref> Kirkestol, 1675, SAH. </ref> I 1682 hadde man «Ladet forferdige et vindue i Sanghuuset som af Vinden war sønderslagen».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besiktigelse 1682, SAO.</ref> I 1688 ble det laget et oppbygg over vinduet på korets sydside.<ref> Kirkestol, 1688, SAH. </ref>

''Tak''. Den opprinnelige stavkirken har hadde saltak over skip og kor. Det er lite bevart av den opprinnelige takkonstruksjonen, men noe gir seg ut fra ut fra tilstøtende deler i bygningen og av de skriftlige kilder.

I skipet synes taket å ha vært understøttet av fem sperrebind med sperrer og saksesperrer. Trolig har det også vært hanebjelke. I nedre ende har sperrebindene vært felt ned i langveggens stavlegjer og har trolig vært avstivet med knær som har vært festet til stavlegjenes innoverskrånende del. Ned i sperrene har det vært festet tre slanke åser på hver side som har vært ført gjennom gavlsperrene. Koret har hatt to sperrebind som også har vært felt ned i spor i langveggenes stavlegjer, men den øvrige utformingen er uviss. I koret har det vært to åser på hver side. Til åsene var det festet stående bord. Trolig har det vært sulagte bord utenpå dette igjen. I nyere tid var det dessuten lagt spon på bordtaket, som ble tjæret. I regnskapene er tjæring og utskifting av takspon en stadig tilbakevendende post. Vindskiene synes å ha vært laget av et stykke, med vindski og dekkbord i ett. Langs mønene har det ligget mønekammer . Dessuten var takene dekorert med kors.

I 1618 ble det betalt for 200 spon som var lagt på skipets tak.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618, RA. </ref>, to år senere for en 3 ½ favn (ca. 6,7 m) lang mønekam samme sted.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620, RA. </ref> I 1652 ble det betalt for tre sperrer og tre bord som skulle ligge på sperreverket under taksponene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1652, RA. </ref> Samme år ble det betalt for en stor og to mindre mønekammer over koret.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1652, RA. </ref> I 1662 kjøpte kirken fem kors som skulle stå på hjørnene på kirketakene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 10, 1662, RA. </ref> 1684-85 ble det lagt en ny ”udhullet” vindski, 10 alen lang, på vestre gavls sydside.<ref> Kirkestol, 1684-85, SAH. Chra. stiftdir., kirker, regnsk., prot. 12, 1684, SAO.</ref> I 1698-99 ble det lagt opp 2950 ”dygtige” furuspon som måtte kjøpes langveis fra pga. skogmangel i Øye.<ref> Kirkestol, 1698-99, SAH. </ref>

''Takrytter''. På taket var det plassert en takrytter. I takrytteren hang det i nyere tid relativt små klokker som kan ha vært middelalderske messeklokker og som i så fall tyder på at det alt da har vært en takrytter. Av beskrivelser fra nyere tid fremgår det at takrytteren var bygd i en bindingsverkskonstruksjon og at taket hadde flere gavler og dessuten var tekket med spon. Konstruksjonen virker uvanlig i forhold til stavkirkenes kjente takryttere fra middelalderen og kan ha vært sekundær. Trolig har de indre stavene i skipet understøttet takrytteren.

Regnskapet for 1651 gjør rede for en større tårnreparasjon der det er brukt følgende materialer: «Vdj Taarnet indlagdt 8 Tyche Bord sampt 10 Stolper som med forne Buord er behefftet - Noch oplagdt 2 Kroeg Suiller huorudj de forne 10 Stolper ere indsatt - noch dertil forbrugdt 2 smaa Suiller - Item 2de Bielcher streckendis igiennem Taarnet [...] Iligemaade 3de smaa Knæbaand inden i taarnet».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1651, RA. </ref> Samme år ble det lagt 500 spon på tårnet og hele tårnet tjæret.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift. pk. 9, 1651, RA. </ref> I 1675 omtales tak og tårn som stedvis dårlige. I 1686 skulle tårnet tekkes med nye spon, og man trengte dessuten fire nye mønekammer samme sted.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, 1686, SAO. </ref>

Inventarlisten for 1675 omtaler to små klokker i «Klocher Stoelen».<ref> Kirkestol, 1675, SAH. </ref> I 1686-88 var det stadig to klokker i tårnet.<ref> Kirkestol, 1686-88, SAH. </ref>

''Himling. ''Opprinnelig har det trolig vært åpen takkonstruksjon, med synlige sperrebind. I nyere tid synes det imidlertid å ha vært himling over en del av kirkerommet. I 1740 ble det etterlyst «een nye Trappe fra Kiercken til Himlingen».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, 1740. SAO</ref>

''Gulv og fundament. ''Relativt mange gulvplanker fra den opprinnelige stavkirken er bevart og inngår i den stående kirken. Også opprinnelig har gulvbordene i skipet vært festet med trenagler til falser i grunnstokkene som understøttet de indre stavene. De bevarte delene av grunnstokkene har rektangulært tverrsnitt og er ca. 30 cm brede og 15 cm høye. I grunnstokkenes ender har langveggenes sviller vært felt ned i et spor. Grunnstokker og sviller har igjen vært understøttet av stener. I koret har svillene trolig vært plassert rett på fundamentstenene.

''Svalganger. ''Bare enkelte deler av den opprinnelige svalgangen er bevart. Det er imidlertid grunn til å anta at den har gått rundt kirken og at den har hatt vegger av stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. Til portalene i kirken var det åpninger i svalgangen. Det er også grunn til å anta at svalgangen på vanlig måte har hatt pulttak som var understøttet av sperrer. Ved portalene var det dessuten mindre takoppbygg. I nyere tid ble det satt inn mindre takutbygg i svalgangen for å gi lys til vinduene i kirken. Taket var tekket med bord og spon. I likhet med resten av kirken ble også svalgangen tjæret med jevne mellomrom.

Etter en besiktigelse i 1665 ble kirkens svalgang beskrevet som «Brøstfældig». Svalen på østsiden var da nedseget og man skulle jekke den opp og legge ny svillunder.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 15, besiktigelse 1665, RA. </ref> I 1675 ble det bestilt tjæring av «Sualerne Ronden om».<ref> Kirkestol, 1675, SAH.</ref> I 1686 var det to små oppbygg på skipets sydside og to i østre gavl. Disse kan ha vært i svalen.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, 1686, SAO. </ref> I 1691 ble det lagt en ny ”grundsvill” under kirkesvalen på sydsiden, ”een halv alen bred og 5 faufner [ca. 9,5 m] lang”.<ref> Kirkestol, 1691, SAH. </ref> Samme år ble det betalt for to firkantete dørstolper som trolig også har inngått i svalgangen. <ref> Kirkestol, 1691, SAH.</ref>

''Runer.'' Runer er påvist på to steder på en av de fire indre stavene og på en av veggplankene. Den ene søyle-runen (NIYR 80) inneholder tydeligvis en variasjon av Maria-monogrammet, den andre (NIYR 81) kan stå for forbokstaver i tre ord, navn, farsnavn og «sønn».<ref> NIYR I, s. 224-225.</ref> Den tredje runen (NIYR 82) har ikke latt seg tolke. Videre er det en gravsten med runer, som har vært brukt som trappesten ved kirken fra 1747 (se kirkegård og gravminner).

'' Treskurd''. Deler av to skårne portaler «Øye I» og «Øye II» ble satt sammen og satt opp i tømmerkirken fra 1747. I 1866 ble portalene overført til Universitetets Oldsaksamling (nå UKM) hvor de er katalogisert som nr. 3965 og 3966.

«Øye I » ( Hohler 1999, cat. no. 261). To vangeplanker er bevart, disse har tilhørt en portal med rektangulær åpning, men begge er forhugget oventil og delvis langs sidene, og Hohler redegjør for hvordan forhugningen har gitt et misvisende inntrykk av at portalåpningen har vært «nøkkelhull-» eller «hesteskoformet». Vangene er ikke konvergerende, og «nøkkelhull» eller «hesteskoformen» har bare vært en integrert del av ornamentikken på overstykket. Langs ytterkanten på begge sider løper en bred ramme. Basefeltene er udekorert. Skurden på vangene viser dyrekjede-motiv med bitende drager over hverandre. Skurden, som er slitt, har få detaljer, og er enkelt utformet. Dragene har korte, små hoder, store, dråpeformede øyne og store ører. De er langbente og har små vinger. De kraftige , slyngede halene ender i bladfliker. Det er ingen ranke som blir spydd ut fra dyrekjeft nederst, derimot er det nederst på innsiden av begge vanger, en sammenkrøpet, glefsende drage. Dragen på høyre vange biter en stående drage ovenfor i haleslyngen, samtidig som denne dragen biter seg selv i halsslyngen. Derover følger to sammenfiltrede slanger, og øverst kommer det ned en ny drage, som har hatt halen slynget opp på overstykket. Venstre vange har en noe variert komposisjon, med to stående drager over hverandre, og øverst en drage som stuper ned og som har hatt halen slynget videre opp på overstykket. Hohler ser det som mulig at det kan ha vært et tredrages-motiv på overstykket. Hauglid ser det som mulig at «Øye I » kan ha tilhørt en eldre stavkirke på stedet og representerer en overgang mellom Urnes og Sogn-Valdres-typen,<ref> Hauglid 1973, s. 99.</ref> og Hohler slutter seg til dette.

Søyleportal,«Øye II» (Hohler cat. no. 262), opprinnelig plassering ukjent. Har ant. stått mot udekorert bakgrunn. Ved overføringen til tømmerkirken fra 1747 ble delene kombinert med vangeplankene («Øye I»). Tilhører «Sogn-Valdres-typen». Består av søyler og arkivolt. Søyleskaftene er dekket av rankefletninger, den venstre har dobbeltranke, sammenholdt av ringer, den høyre har enkelranke. Kapitelene er sylindriske og er dekket av dobbelte rankespiraler. Dobbelt halsring under kapitelene samt over basene som er glatte. Arkivoltens topp har et innfelt stykke som tilsynelatende ikke er i full overensstemmelse, dette har ført til Hauglids antagelse at delen er tatt fra en annen portal.<ref> Hauglid 1973, s. 212</ref> Imidlertid er det også trekk som viser at delene har hørt sammen (Hohler). Midt i buen henger en liten rosett , dekket av rankefletning. Den nederste del av arkivolten er glatt og har ant. vært bakgrunn for kapitelløve, slik som kjennes fra andre portaler innenfor gruppen. Et stort tapphull på hver side har trolig vært til feste for slike løver.

''Smijern''. To middelalderske dørringer med tilhørende beslag ble overført til kirken fra 1747 (se nedenfor). Det ene ringen sitter på vestdøren, mens den andre er satt opp på vestdøren i den gjenreiste stavkirken.

====Interiør og inventar====
Det er få opplysninger om interiør og inventar. En gjennomgripende fornyelse har tydeligvis funnet sted fra 1618 og utover. Et alter† og to stoler† ble oppført 1618. Likeledes ble det bekostet en innelukket skriftestol†. I 1621 ble det laget 14 nye benker† med to sviller under.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, RA.</ref> Alteret ble forsynt med en himmel† 1661<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 12.</ref>, dette kan ha vært en baldakin.

''Prekestolen'' hadde rødt trekk på karmen. I 1740 ble anbefalt å gi den nytt trekk av «Rødt Skiæg» samt en ny trapp.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, SAO.</ref>

''Døpefont. ''Av besiktigelsen 6.7. 1740 fremgår at døpefonten stod nederst i kirken ved den store inngangsdør, og det ble foreslått å flytte den frem og plassere den nærmest alteret, istedet for en liten stol som stod der.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, SAO.</ref>

''Relikvieskrin.'' Av løst inventar omtaler Jonas Ramus i 1715 et relikvieskrin i Øye «Annex som ligger øverst mod Fillefield»: « paa Alteret et Messing Skrin ½ Aln langt, et Qvarter bred og 3 Qvarter høyt med Kubet Log og Knapper og Kors ovenpaa, samt Knapper som det staaer paa, kaldet St.Olufs skrin».<ref> Ramus 1715, s. 96.</ref> Skrinet nevnes også 1696 av Lars Hess Bing, men med enklere beskrivelse og uten henføring til St. Olav. Bugge antar at det kan dreie seg om en forveksling med Tomaskirkens skrin. Imidlertid er beskrivelsen såpass detaljert og avvikende fra skrinet fra Tomaskirken at det synes mer naturlig at det har vært et annet skrin i Øye. Inventar for øvrig, se den rekonstruerte stavkirken og tømmerkirken fra 1747.

====Kirkegård og gravminner====
Den opprinnelige stavkirken synes å ha hatt inngjerdet kirkegård. Av regnskapet for 1620 framgår det at det er betalt for «en dør [...] for Kierckegaarden».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620, RA. </ref>

==Den rekonstruerte stavkirken==
I 1950 ble materialene fra den tidligere stavkirken undersøkt av professor Anders Bugge og arkitekt Ole Øvergaard, og tegninger til gjenreising av stavkirken ble utarbeidet av Øvergaard.<ref> FNFB årbok 1950, s. 102.</ref> I 1952 ble ”Restaureringskomitéen for Øie stavkirke” dannet, med Ola Grihamar som formann. <ref> ''Bergens Tidende'' 5.8.1963. </ref> På møtet ble vedtaket fra 1944 stadfestet. På bakgrunn av rekonstruksjonstegningene, ble det i 1953 gjort en prøveoppsetting av de bevarte deler.<ref> FNFB årbok 1954, s. 156.</ref> På samme tid ga Lars Øye gratis tomt til kirken på eiendommen Øyebakka, mellom riksveien og Vangsmjøsa.<ref> ''Valdres'' 9.1.1965.</ref>

Kirken ble oppført i perioden 1955-1965, med Olav Ellestad som byggmester.<ref> Hermundstad 1965 A. </ref> Antikvarisk konsulent var Cato Enger fra Riksantikvaren. Mange ga økonomiske bidrag til arbeidet som i stor grad ble utført som dugnad. <ref> Hermundstad 1965 B, s. 50 f.</ref> Den gjenreiste stavkirken ble innviet 1.8.1965. Øye stavkirke fungerer i dag i første rekke som museumskirke, men brukes også til barnedåp og brylluper.

===Bygningen===
Øye stavkirke er en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti med apside. Kirken er orientert i retning øst-vest, med koret mot øst. I skipet er det satt inn fire indre staver som avsluttes mot taket. Skip og kor har saltak. Rundt kirken er det en svalgang.

Da stavkirken ble revet, ble en betydelig del av materialene brukt som gulvbord eller bare lagt under gulvet i den nye kirken. Materialene var tilstrekkelige mange til at man kunne rekonstruere den tidligere stavkirken med rimelig sikkerhet. Til gjenreisningen ble det også brukt en del nye bygningsmaterialer fra restaureringen av Heddal stavkirke i Telemark.<ref> FNFB årbok 1955, s. 199. </ref> I 1955 var skipet kommet under tak, men var ikke ferdig, bl.a. var det problemer med å skaffe store nok materialer.<ref> FNFB årbok 1956, s. 170.</ref> I 1957 var koret oppbygd, men det var vanskelig å få tak i materialer til apsiden.<ref> FNFB årbok 1958, s. 178. </ref> I Riksantikvarens årsberetning for 1963 heter det at ”Gjenreisingen av Øye stavkirke er fortsatt under konsulent Engers ledelse. Buer og sperrer er innsatt i svaltakene. Det er anskaffet takspon, mønekammer og vindskier etter konsulentens tegninger og laget prøver på tekking som skal utføres til sommeren.”<ref> FNFB årbok 1964, s. 167 f. </ref> I årsberetningen for 1964 fremgår det at gjenreisingen nærmet seg slutten.<ref> FNFB årbok 1965, s. 145. </ref> De opprinnelige materialer i den rekonstruerte stavkirken er behandlet i beskrivelsen av den tidligere stavkirken på Øyeflaten.

====Vegger====
Veggene er konstruert som et regulært stavverk med staver, sviller, stavlegjer og innfelte veggplanker. Også apsiden er i prinsippet konstruert som en vanlig stavverksvegg.

Til rekonstruksjonen hører de spesielt utformete veggplanker i skipets østvegg som opptar korets langvegger. De aktuelle plankene er ca. 25 cm brede og har flat side mot skipet og går frem i en kjøl som opptar de tilstøtende veggplanker i korets langvegger. Kjølens sider er dekorert med flatbunnete profiler både mot yttersiden og mot innsiden.

Veggplankene i gavlene virker i hovedsak nye. Plankene er innebyrdes forbundet med not og fjær. I nedre ende er plankene festet med en tapp i noten i stavlegjenes overside. I øvre ende er de festet med en tapp i en not i undersiden av gavlsperrene.

Apsidens veggkonstruksjon er i sin helhet ny. Apsidens svill har rektangulært tverrsnitt og høyde ca. 40 cm. Svillen er sammensatt av tre deler og er festet inn i korets østsvill. Apsidens stavlegje har rektangulært tverrsnitt og høyde ca. 35 cm. Stavlegjen er sammensatt av fire deler i lengderetningen og er festet inn mellom de to delene av korets østre stavlegje. Veggplankene i apsiden er forbundet med korets østvegg ved en enkel not i yttersiden av veggplankene nærmest hjørnestavene. Apsidens veggplanker er 12-14 cm brede med not- og fjærkant. Plankenes innside er flattelgjet. Yttersiden går parallelt med svillen fra notkanten og knekker mot fjærkanten. Plankene er dekorert på yttersiden med et flatbunnet høvelprofil som er trukket langs fjærkanten.

====De indre staver====
De indre stavene er opprinnelige. Utformingen av enkelte av de bevarte gulvplankene tyder på at stavene er korrekt plassert i den rekonstruerte stavkirken. I rekonstruksjonen er tengene understøttet av bjelker som igjen er understøttet av knær. I øvre ende er stavene avsluttet mot undersiden av takbordene.

====Portaler og korskille====
Skipet har vestportal og portal vest i sydveggen. Samtlige portaler er rekonstruert. Skipets vestportal er 60 cm bred og 250 cm høy. Åpningen er tatt ut av veggplankene og går helt opp til stavlegjen. Åpningen er flankert av veggplanker med utskåren dekor på utsiden. Dørbladet er innadslående og laget av planker og labanker. På sydsiden av åpningen er det en låsstokk. Skipets sydportal er 60 cm bred og 177 cm høy. Åpningen er tatt ut av veggplankene og er overdekket med en arkivolt. Overdekningen består av horisontale planker som er festet med fjær til veggplankene som flankerer åpningen. Portalens innadslående dørblad er konstruert av planker som er holdt sammen av labanker. På østsiden av åpningen er det en låsstokk. Også i korets sørvegg er det en portal. Åpningen er 58 cm bred og 188 cm høy. Portalen er flankert av veggplanker og overdekket med horisontale bord som er festet med fjær til veggplankene.

Veggen mellom skip og kor har smal koråpning flankert av halvsøyler med base og kapitel. Åpningen er overdekket med arkivolt som er dekorert med nylaget rankedekor. For øvrig er den konstruert som en vanlig portal med veggplanker på hver side og med overdekning i form av en horisontal planke som er festet til veggplankene med fjær. På hver side av åpningen er det en glugge med trekantform som er tatt ut av to veggplanker.

====Vinduer====
Vindusåpningene i kirken er begrenset til sirkulære glugger med diam. ca. 8 cm i skipets og korets langvegger. Samtlige glugger er tatt ut av sekundære veggplanker.

====Tak====
Takkonstruksjonen i skipet består av fem sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Saksesperrene er i nedre underkant festet til sperrene med nagler, for øvrig er de enkelte deler forbundet med enkle bladninger og overbladninger som er sikret med nagler. I tillegg til mønsåsen er det i overkant av sperrene felt ned tre åser i hver side som danner underlag for stående takbord. Sperrebindene er avstivet med knær som er festet mellom nedre del av saksesperrene og langveggenes stavlegjer. Mot gavlene er knærene festet til gavlsperrene. Korets takkonstruksjon er begrenset til østgavlen og et ekstra gavlbind ved skipets østgavl. I tillegg til mønsåsen er det i overkant av gavlsperrene felt ned to åser på hver side som danner underlag for takbord. Apsiden er overdekket med bord som følger rundingen. Nede er bordene festet til apsidens stavlegje, oppe til en kort mønsås. Apsidens mønsås er festet til korets østgavl. Takene er tekket med papp og spon. Langs mønene er øverste del av sponene dekket med mønebord. Til gavlene er det festet vindskier og dekkbord.

====Gulv og fundament====
I både skip og kor er det tregulv. Gulvene ligger i samme nivå. En del av de opprinnelige gulvplankene ble spunset i forbindelse med gjenreisingen.<ref> Enger, besigtigelse 4.7.1964, AA. </ref> For øvrig er det gjort rede for skipets gulvkonstruksjon i beskrivelsen av den tidligere stavkirken på Øyeflaten. Korets gulv er lagt i retning øst-vest og er trolig festet til gulvbjelker. Grunnstokker og sviller er fundamentert på en støpt grunnmur. Utvendig er grunnmuren forblendet med bruddsten.

====Svalganger====
Rundt stavkirken er det bygget en svalgang. Svalgangens vegger er bygget av stavverk med hjørnestaver, sviller, stavlegjer og innfelte veggbord. Ved skipets vest- og sørportal er det åpninger i svalgangen. I veggene er det enkelte sirkulære glugger. I en stor del av svalgangsveggen på sydsiden av skipet er veggbordene avsluttet i overkant med en losholt som er tappet inn i stavene. På oversiden av losholten er det dvergarkade. Svalgangen har pulttak som understøttes av sperrer som er festet til stokk som er festet til veggplankene, noe under stavlegjene i skip og kor. En ås er felt ned i sperrene. Ved takfoten er sperrene avstivet med knær som er festet til sperrene og stavlegjen. Ved åpningene i svalgangen er det saltak. Takene er tekket med bord, papp og spon, på samme måte som kirkens øvrige tak. Svalgangen har bordgulv og er fundamentert på sten.

====Treskurd====
Kopier av de to bevarte portalene fra stavkirken på Øyeflaten (se ovenfor), som nå er i UKM, er satt opp i kirken. Ved inngangsdøren i vest står kopien av vangene fra «Øye I», mens kopien av «Øye II » er plassert ved korbuen. De to kopiene ble laget av treskjæreren Sverre G. Sundby.<ref> FNFB årbok 1964, s. 167 f. </ref>

====Smijern====
Dørring fra middelalderen, tvunnet, festet til diagonalstillet, firesidet plate med rundt, svakt opphøyet midtfelt. Platen har åtte utspringende grener med firkantede og runde ledd. Festekrampen og to av grenene er fornyet. Ringens diam. 10,2 cm. Platen med grener, tverrmål 27,5-28 cm.

===Inventar===
Noen av inventarstykkene fra stavkirken på Øyeflaten er anbragt i kirken. Utenfor kirken ligger en slitt sten som antagelig har vært en altersten. Stenen har en liten fordypning , trolig relikviegjemme, med et lite spor for lukning rundt kanten. Mål: platen 181 cm x 80 cm, høyde 8 cm, relikviegjemmet: ca 5 x 4 cm, dybde ca 2,2 cm.

====Alter====
Oppført av stående bord. H. 110 cm, platen l. 91 cm, dybde 62,5 cm.

====Krusifiks====
Alteret bærer et krusifiks, med Kristus, ant. fra første del av 1300-tallet,<ref>Andersson 1949, s. 191, Blindheim 1952, s. 53.</ref> og kors ant. fra første del av 1200-tallet. Kristusfiguren er av eik. Armene som er skåret av ett stykke, og innfelt fra baksiden, har liten knekk i albuen. Hodet er bøyet svakt mot høyre skulder, håret faller i lokker ned på skuldrene, kort skjegg og små knebelsbarter som er frisert med liten krøll. Tornekrone av snodde grener, men uten torner. Kroppen, som er spendt i bue, er feildimensjonert, og for kort, men detaljutførelsen i brystpartiet og leggene er av høy kvalitet, med markert muskulatur. Føttene naglet med én skrue. Stort, folderikt lendeklede med valk rundt hoftene og stor sløyfe ved høyre hofte. Farver. Krusifikset som var overmalt, ble renset, farveundersøkt og konservert 1992<ref> Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks'','' diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992, AA.</ref> med bibehold av sine farver: guloker karnasjon med rosa i kinnene og som markering over øyenbrynene. Likeledes rosa i blodet fra naglen i høyre håndflate og på kanten av lendekledet. Tornekronen dyp grønn, lendekledet dypgrønt med rødt fôr. Den samme rødfarve er brukt i blodet fra naglesåret i venstre håndflate. H. 48 cm, br. 49 cm.

Korset er av furu og tilhører tidlig 1200-talls type, med hull som viser at det har båret en større, romansk Kristusfigur opprinnelig og ant. har hengt over korbuen.<ref> Kfr. Heggenhougens analyse av hullene på korset, ms. som forg. note, s. 11.</ref> Korsarmene avsluttes med firkantete, litt bredere plater. Farver: Fremsiden er overmalt med grønt, kantet med rød og oker stripe. Opprinnelig har korset hatt grønt midtfelt og rød og forgylt kantstripe. På de firkantede platene i korsarmene sees original forgylling, med rosett sammensatt av spinkle bladstilker som forgrenes i liljeformer. Korsets bakside har rødmaling over hvitt. H. 174,5 cm, br. 49 cm.

På fotografi av tømmerkirkens interiør fra omkr. 1900 var krusifikset opphengt på korets østvegg, til venstre for altertavlen. I 1923 var krusifikset satt inn i en ramme av barokk karakter som fremdeles er i tømmerkirken. I 1965 ble det plassert på alteret i den nye stavkirken.

====Døpefont====
I følge C-14-datering antagelig fra 1300-tallet.<ref> Solhaug 2001, vol. 2, s. 107.</ref> Utført av en stor furu-blokk, som er tilskåret med rund kum med rette sider og innsnevret, kantet fotparti som skråner noe utad. Stort avløpshull. Kummen har rundt utsiden skjæring som angir tre smidde bånd. Til fonten hører et lokk med flat traktform med liknende skårne «jernbånd» utvendig. På toppen en rund, flatskåret knapp. Kummens diam. 60 cm, tykkelse 6 cm, dybde 30 cm. Total høyde (med lokk) ca. 113 cm. I følge innskrift på oppmålingen fra 1800-årene ble fonten «efter sigende didført fra Stc. Tomas capel paa Fillefjeld».

====Rituelle kar====

Spor av et røkelseskar kan sees innbrent på en veggplanke til venstre for koråpningen. Karet, som har vært oppbevart i den nye kirken, (s.d.) er forsvunnet i senere tid.

====Alterduk====
Bred bord med hardangersøm på forsiden. Bordens h. 25 cm, br. 132 cm.

====Lysstell====

Lysestake, smijern med tre føtter som er vridd og trukket ut i spiss bladform. Lyspigg og åtte-kantet krave. H med lyspigg. 22 cm. Omtalt første gang ca. 1620, da det var to slike staker.

Lysekrone, smijern, to smidde ringer, forbundet med oppstandere som ender i liljeform. Lyspigg som står på en liten bunnplate. Ring på undersiden. Opphengt i tre smidde lenker. Diam. 33 cm.

''Benk ''i stolpekonstruksjon. Ryggen har svakt buet skulderbrett med liten rill langs nedre kant samt tverrbrett mellom to rekker små søyler som har skåret kapitel og base. To runde, kraftige stolper med rundet knott på toppen danner forben. Høytsittende bindingbrett som bærer tre små dreiede sprosser som går opp i seteplanken. Et lavtsittende bindingbrett tjener som fotbrett. Baksiden har tilsvarende bindingsbrett med sprosser, men mangler fotbrett. På sidene lavtsittende bindingsbrett. Det ene har bevart en sprosse. H. 104,5 cm, br. rygg 121,5 cm, br. sarg foran 110 cm. Dybde 42 cm.

====Skip====
Skipsmodellen som henger i kirken er en fregatt, muligens fra 1700-tallet.<ref> Johnsrud 1996, s. 101.</ref> Skåret av massiv stokk. Tremaster med to kanondekk, på øverste dekk en liten, stående mannsfigur. Akterspeilet har primitivt utskåret ranke og en medaljong med syndefallet. Restaurert 1966.<ref> Restaureringsrapport 1966, AA.</ref> Riggen fornyet og manglende deler tilføyd. Malt i brunt og svart. Bølgemalt vannlinje. Forgylt medaljong. Skrogets l. 40,5 cm, med baugspryd 50 cm.

===Kirkegård og gravminner===
Det er ikke anlagt kirkegård i tilknytning til den rekonstruerte stavkirken. Terrenget rundt den gjenreiste kirken ble i hovedsak bevart slik det var. Et mindre område rundt stavkirken er avgrenset med et enkelt trestakitt oppsatt til jonsok år 2000.<ref> ''Valdres'' 22.06.2000. </ref> På haugen mellom kirken og veien sto det tidligere en smie.<ref> Enger, besiktigelse 1964, AA.</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskap, Akershus stift, pakkesaker.
# Missiver. Norske innlegg 7.7 1746.
# Kirkedeptet, A, sakarkiv pk. 106 og 113 (opplysn. 1819, 1866, 1885, 1891).
# ''Statsarkivet i Oslo''. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, tilsyn, regnskap.
# Chra. Bispearkiv, tilsyn.
# ''Statsarkivet i Hamar''. Kirkestol 1673-1722.
# Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84.
# ''Sognepresten i Vang''. Kallsbok for Vang, Valdres 1808-.
# Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. F. Krafft, rapport juni 1947.
# C. Enger, Øye Stavkirke, Valdres. Oversikt over opprinnelige materialer. 1953.
# O. Kvale 24. aug. 1955.
# C. Enger, rapport fra møte 26.08.1953 ang. gjenreisningen.
# Brev fra H.B. Holtan, Notodden til C. Enger 18.09.1953, ang. tiloversblevne materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke.
# C. Enger, Øye stavkirke, rapport, besiktigelse 4.7.1964.
# C. Enger, Øye kirke, Valdres. Rapport fra besiktigelse 21.7.1959.
# Restaureringsrapport 1966 (kirkeskip).
# B. Bøe, Øye kirke, bårehus. Notat 22.11.1978.
# H. Christie, Øye kirke, Vang kommune. Rapport 22.8.1988.
# Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks, diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992.
# ''Norges Kirker, NIKU.'' Dokumentasjon ved H. Christie 1979.
# Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
# ''Diverse.'' Korrespondanse 1883-86, Fortidsminneforeningens arkiv.
# T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn, Valdres og Gudbrandsdalen, magistergradsavh. UiO 1978.
# L. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN – Grågås. – J. Ramus, ''Norriges Beskrivelse,'' Kbh. 1715.
# L.H. Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# ”Aarsberetning for 1861”, ''FNFB årbok for 1861,'' Chra. 1862.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger'', Chra. 1862-66.
# C. Anderson, An Eight Weeks’ Journey in Norway 1852, London 1853.
# T. Ey, ''Vang og Slire,'' Kra. 1916. – A. Bugge, «Kirkene i Valdres»,'' Valdres 900-årsskrift, ''Gjøvik 1923.
# ”Øye stavkyrkje burde reisast på Museumshaugen på Fagernes”, ''Valdres'' 8.9.1938.
# ”Hvor skal stavkirken stå?”, ''Morgenbladet'' 15.10.1938.
# NIYR I, Oslo 1941.
# ”Det antikvariske arbeid : Beretning for 1947”, ''FNFB årbok 1947-48''.
# Aron Andersson, English Influence in Norwegian and Swedish Figure-sculpture in Wood 1220-1270, Stockholm 1949.
# Martin Blindheim, Main trends of East-Norwegian wooden figure Sculpture in the Second half of the Thirteenth Century, Oslo 1952.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnd og Direksjonens beretning for 1950”, ''FNFB årbok 1950''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1953”,'' FNFB årbok 1954''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1954”,'' FNFB årbok 1955''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1955”,'' FNFB årbok 1956''.
# ”Det antikvariske arbeid 1957 : I. Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFBs årbok 1958,'' Oslo 1959.
# ”Valdres gjenreiser glemt stavkirke”, ''Bergens Tidende'' 5.8.1963.
# ”Det antikvariske arbeid 1962 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1963''.
# ”Det antikvariske arbeid 1963 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1964''.
# ”Det antikvariske arbeid 1964 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFB årbok 1965''.
# ”Øye gamle stavkyrkje attreist”, ''Valdres'' 9.1.1965.
# K. Hermundstad, ”Øye Stavkyrkje er bygd oppatt”, ''Sogn og Fjordane'' 4.8.1965, A.
# K. Hermundstad, Ø''ye stavkyrkje,'' Fagernes 1965, B.
# T. Flaatrud, «Øye stavkirke- som var borte i 200 år», ''Valdres'' 19. 21. og 23. 8 1969.
# R. Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
# K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring- bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», ''Vest-Oppland og Valdres (By og bygd i Norge),'' Oslo 1982.
# N. Ellingsgard, ''Rosemåling i Valdres,'' Fagernes 1987.
# J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, ''Årbok for Valdres 1988,'' Fagernes 1988.
# J.B. Jahnsen, ''Øye stavkyrkje, ''Fagernes 1991.
# E.H. Johnsrud, «Norske kirkeskip», ''Norsk Sjøfartsmuseum, årsb. 1995'', Oslo 1996.
# «Øye kyrkje» 250 år, ''Menighetsblad for Vang,'' juni 1997.
# I. Aars, ”Øyekyrkja”, ''Årbok for Valdres 1997'', Fagernes 1997.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# M.B. Solhaug, ''Middelalderens døpefonter i Norge'', Vol. I-II, Oslo 2000.
=====Oppmålinger=====
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.'' H. Thorsen, oppmåling av smijern og benk, 1883.
# O. Øvergaard, oppmålinger av materialer fra den revne stavkirken på Øyeflaten, 1940.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øye sokn]]
[[Kategori:Vang prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Vang kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vang kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Rektangelplan]]

Øye stavkirke

2020-11-05T14:58:22Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 232072
| UTM_NORTH = 7010871
| lat = 61° 10′ 4,55″ N
| lng = 8° 23′ 59,96″ Ø
| kirkeid = 054500201
| kommune = Vang kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.167931,8.399989
| mapscomplete =
| sknr = 09060401
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>

I middelalderen sto det en stavkirke på Øyeflaten, nordvest for den gjenreiste stavkirken og nærmere vannet. I middelalderen var Øye eget kirkesogn. Første gang det er nevnt er i et brev fra 1464 der det vises til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.1747. I utkanten av det man mener var kirketomten er det plassert en minnesten med et innrisset kors og teksten: ”GUD SIGNE DEI SOM KVILE HER / ØYE STAVKIRKE 11-1200 – 1747.” Den nye Øye kirke ble oppført noe lengre opp fra vannet, ved Søndre Øye gård, og ble innviet i 1747.

I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 8.9.1938. </ref> Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.<ref> Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA. </ref> Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.

===Stavkirken på Øyeflaten†===
Innvielsesdagen for Øye stavkirke synes å ha vært 10. september, men årstallet er ukjent.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 39 f.</ref> Stavkirken på Øyeflaten var plassert nær ved den gamle ferdselsvegen over Fillefjell, som skal ha vært hellelagt nærmest kirken.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 9 f.</ref>

Ved en befaring i 1665 synes stavkirken å ha vært i dårlig forfatning.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665. </ref> I tillegg var nærheten til Vangsmjøsa et problem. I 1746 fremholdt eieren av kirken at den var ”så brøstfældig at den udi nest tilstundene Sommer maa oppbygges, men at saavel Kirke Tomten som Kirkegarden, og de Marker uden om, deels fordi de ligge i myret og morassig Grund, og deels fordi de af Vandet Lille-Miøsen Aarligen overskylles, er saa løst at ingen Kirke eller andet Huus, derpaa til bestandighed kand opsettes”.<ref> Opplysning fra Chra. stiftsdireksjon 7.1.1746. Etter Hermundstad 1965 B, s. 40.</ref> Trolig er stavkirken blitt revet i forbindelse med reisingen av den nye kirken som ble innviet i 1747.

====Bygningen====
I hovedsak har den tidligere stavkirken sett ut som den rekonstruerte stavkirken, med et rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg. Kirken synes å ha vært orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Koret har hatt apsidal avslutning. Rundt kirken var det en svalgang. I tillegg hadde kirken en takrytter.

''Vegger''. Veggene har vært konstruert som vanlig stavverk med svill, hjørnestaver, stavlegje og innfelte veggplanker. De bevarte materialer fra veggkonstruksjonene omfatter deler av skipets og korets konstruksjon.<ref> Enger, Øye kirke i Valdres. Oversikt over de opprinnelige materialer. 1953, AA.</ref>

I den rekonstruerte stavkirken synes skipets sviller mot vest, nord og øst og korets svill mot nord å være opprinnelige. De bevarte svillene har trapesformet tverrsnitt og høyde ca. 44 cm. I hjørnene er svillene ført inn i hjørnestavenes baser og er låst med nagler. Svillene i korets langvegger har vært festet med tapp inn i skipets østsvill. Langs oversiden av svillene er det not for veggplanker. På utsiden og innsiden er svillene dekorert med et flatbunnet profil langs overkanten.

Samtlige hjørnestaver er bevart og inngår i den rekonstruerte kirken. Skipets hjørnestaver har sirkulært tverrsnitt og baser som utvendig avsluttes med dobbel vulst mot skaftet, innvendig med en enkel fals. Skaftenes diameter er ca. 40 cm. Også korets hjørnestaver har sirkulært tverrsnitt og base som avsluttes på samme måte som skipets hjørnestaver. Skaftenes diameter er her ca. 30 cm. Hjørnestavene rider over svillene og har not for veggplankene. Korets hjørnestaver har dessuten not for apsidens vegger. I øvre ende har hjørnestavene nedhakk for stavlegjene.

Deler av de opprinnelige stavlegjer i skip og kor inngår i rekonstruksjonen. De bevarte deler av stavlegjene i skipets langvegger er todelte, med total høyde ca. 55 cm. En fals forbinder de to delene. Den nedre delen har rektangulært tverrsnitt, med not for veggplanker på undersiden. Langs notkanten er det et flatbunnet profil både på innsiden og utsiden. Til stavlegjenes nedre del har det dessuten vært festet to beter på tvers av rommet. Den øvre delen har uttak for sperrebind langs oversiden. Utsiden er slett, innsiden er skrådd innover for å oppta knærne som avstiver sperrebindene. Den skrå siden er dekorert med to flatbunnete profiler. Langveggenes stavlegjer er felt ned i hjørnestavene og ført gjennom disse med rektangulært tverrsnitt. Den skrådde innsiden er avsluttet ved hjørnestavene. Stavlegjene er låst med nagler og stikker ca. 20 cm utenfor skaftet til hjørnestavene.

Gavlveggenes stavlegjer i skipet har opprinnelig vært ca. 60 cm høye. Stavlegjene har også her bestått av to deler. Begge har hatt rektangulært tverrsnitt og vært forbundet med en fals. Nedre del har hatt not for veggplanker langs undersiden, øvre del har not langs oversiden for veggplankene i gavltriangelet. Stavlegjene har vært felt ned i hjørnestavene der de har buttet mot langveggenes stavlegjer. I tillegg har de vært låst med nagler.

Bare deler av korets stavlegjer synes å være opprinnelige i den rekonstruerte kirken. På oppmålingene av de bevarte bygningsdelene er imidlertid det meste av stavlegjene vist. Stavlegjene i korets langvegger er todelte med total høyde ca. 50 cm. En fals forbinder de to delene. Den nedre delen har rektangulært tverrsnitt med not for veggplanker langs undersiden. Også overdelen har rektangulært tverrsnitt, med uttak for sperrebind. Til stavlegjenes nedre del har det vært festet en bete på tvers av rommet. På oppmålingstegningene synes langveggenes stavlegjer å ha vært festet til skipets stavlegje mot vest. Mot øst er stavlegjene felt ned i korets hjørnestaver med fullt tverrsnitt og stikker ca. 12 cm fram i forhold til skaftet. I tillegg er stavlegjene låst med nagler. Også stavlegjen i korets østvegg er todelt med total høyde ca. 55 cm. En fals forbinder delene. Begge de to delene har rektangulært tverrsnitt. Nedre del har not nærmest hjørnestavene for veggplankene mellom hjørnestavene og en bue som har overdekket åpningen til apsiden. Den øvre delen har not for vegplankene i gavltriangelet. Stavlegjen er felt ned i hjørnestavene, der den butter mot langveggenes stavlegjer og er festet med nagler.

Både i skip og kor er de opprinnelige veggplanker innbyrdes forbundet med not og fjær. Hver planke har not- og fjærkant. Plankene er 30-40 cm brede. Innsiden er flattelgjet, utsiden går parallelt med svillen fra notkanten og buer inn mot fjærkanten. Langs notkanten er plankene dekorert med et flatbunnet profil på yttersiden. Fjærkanten er falset, og fjæren er festet inn i notkanten på sideplanken. Til svill og stavlegje er veggplankene forbundet med en tapp. Spesielt utformete veggplanker har gått frem i en kjøl som har opptatt plankene i korets langvegger. Apsidens veggplanker har gått inn i et spor i planker i korets østvegg. For øvrig er apsidens opprinnelige veggkonstruksjon ukjent.

Tidligere synes veggene i skip og kor innvendig å ha vært avstivet med skråstivere, men disse er ikke kommet med i rekonstruksjonen. <ref> Som foreg. note.</ref> Det er mulig at skråstiverne har vært opprinnelige.

Også gavlveggene var konstruert på vanlig måte. En del av søndre del av gavlsperren i skipets vestgavl og gavlsperrene i korets østgavl inngår i rekonstruksjonen. Gavlsperrene har not langs undersiden og har vært festet til hjørnestavene og øvre del av tverrveggenes stavlegjer. I øvre ende har gavlsperrene vært bladet sammen i mønet. Langs oversidene er det nedhakk for åser. Inn i gavltriangelet som ble dannet av stavlegjen og gavlsperrene har det vært festet stående veggplanker.

Bortsett fra utvendig tjæring er det er det få opplysninger om den opprinnelige veggkonstruksjonen i de skriftlige kilder. I en besiktigelse fra 1665 heter det at «Kircken vil offuer alt Beegbrædis paa Vægger och Tag».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15. besiktigelse 21.1.1665, RA. </ref> I 1688 ble «Gauflen over dend Store Kirckedør» tjæret.<ref> Kirkestol 1688, SAH.</ref> Mot slutten av 1600-tallet synes veggene dessuten å ha hatt utvendig bordkledning. I 1691 ble det innkjøpt «12 lange hugne bord til Klædningen».<ref> Kirkestol 1691, SAH. </ref>

''De indre staver''. I skipet har det også opprinnelig vært plassert to par indre staver, et østre og et vestre. Avstanden mellom stavene i hver par var ca. 3,0 m. Avstanden mellom stavparene var noe større, ca. 4,6 m. Stavene er bevart og har sirkulært tverrsnitt med diameter ca. 30 cm og baser med enkel og dobbel vulst. Stavene har vært tappet ned i grunnstokker, som også delvis er bevart.

I raftehøyde har stavparene vært forbundet med tenger som har vært festet til et spor i langveggenes stavlegjer og som har grepet om skaftet på stavene. Langs de nedre kanter er de bevarte tengene dekorert med et flatbunnet høvelprofil. På undersiden har tengene vært understøttet av en bjelke som har vært tappet inn i stavene. I en bevart bjelke er det skåret opp to slake buer i undersiden. Bjelkene har igjen vært understøttet av knær som har vært felt inn i stavene og festet med nagler. I øvre ende har de indre stavene vært avsluttet ved underkant av takbordene. I stavene er det dessuten uttak for sperrebind som har vært festet til disse med nagler. Slik de indre stavene er bevart, er det nærliggende å tolke dem som et underbygg for en takrytter. Dette kan imidlertid ha vært en sekundær funksjon.

''Portaler og korskille.'' Også i den opprinnelig stavkirken synes det å ha vært vest- og sydportal i skipet og sydportal i koret. Foran portalene har det vært oppbygg i svalgangens tak. Fra stavkirken er det bevart deler av to dekorerte portaler, men deres opprinnelige plassering i kirken er uviss.<ref> Hohler 1999, s. 262 f. </ref> (Se treskurd.)

I 1691 ble det lagt ned to lange sviller ”mellem den søndre oc Østre Kirckedør”.<ref> Kirkestol, 1699, SAH. </ref> I 1652 ble det to sviller ved dørene på «Kierchen».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 9, 1652, RA.</ref> I en besiktigelse fra 1665 omtales oppbygget over ”den store Kierchedør”.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665. </ref> I 1675 heter det at «En Opstender Ved den Vester Kirchedør er gandsche for Roednet».<ref> Kirkestol, 1675, SAH.</ref> I 1740 ble det anbefalt å gi «begge Kiercke Dørene 2de laase med dobbelt nøgelhul paa Stoer Dør-laaset».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besiktigelse 6.7.1740, SAO.</ref> Det synes som om den ene låsen skulle være til døren i koret, ettersom man ved samme anledning foreslo å stenge skipets søndre kirkedør, som var unødvendig, og i stedet sette inn et vindu på samme sted.

Etter at stavkirken ble revet, skal dekorerte veggplanker som har flankert en av portalene ha blitt oppbevart på prestegården.<ref> FNFB årbok 1861, s. 36.</ref> Senere ble dekorerte portalplanker fra stavkirken brukt ved døråpningen i bislaget utenfor korportalen i den nye Øye kirke.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 12.</ref>

''Vinduer.'' Blant de bevarte veggplanker er det enkelte som har sirkulære glugger med diameter ca. 12 cm som har sittet relativt langt oppe på veggen. Trolig har også de opprinnelige vindusåpningene vært begrenset til sirkulære glugger i veggplankene. Etter reformasjonen ble det satt inn større vinduer, bl.a. i skipets sydvegg og i korets syd- og østvegg. Av hensyn til svalgangen måtte også vinduene konstrueres med små oppbygg.

I 1661 ble det utført bygningsarbeider over vinduene bak alteret.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 12, 1661, RA.</ref> I 1665 var det et vindu med oppbygg over ved prekestolen.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665, RA. </ref> I 1675 ble det etterlyst «It nyt Vindue i Stoer Kircken formedelst lyssens schyld».<ref> Kirkestol, 1675, SAH. </ref> I 1682 hadde man «Ladet forferdige et vindue i Sanghuuset som af Vinden war sønderslagen».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besiktigelse 1682, SAO.</ref> I 1688 ble det laget et oppbygg over vinduet på korets sydside.<ref> Kirkestol, 1688, SAH. </ref>

''Tak''. Den opprinnelige stavkirken har hadde saltak over skip og kor. Det er lite bevart av den opprinnelige takkonstruksjonen, men noe gir seg ut fra ut fra tilstøtende deler i bygningen og av de skriftlige kilder.

I skipet synes taket å ha vært understøttet av fem sperrebind med sperrer og saksesperrer. Trolig har det også vært hanebjelke. I nedre ende har sperrebindene vært felt ned i langveggens stavlegjer og har trolig vært avstivet med knær som har vært festet til stavlegjenes innoverskrånende del. Ned i sperrene har det vært festet tre slanke åser på hver side som har vært ført gjennom gavlsperrene. Koret har hatt to sperrebind som også har vært felt ned i spor i langveggenes stavlegjer, men den øvrige utformingen er uviss. I koret har det vært to åser på hver side. Til åsene var det festet stående bord. Trolig har det vært sulagte bord utenpå dette igjen. I nyere tid var det dessuten lagt spon på bordtaket, som ble tjæret. I regnskapene er tjæring og utskifting av takspon en stadig tilbakevendende post. Vindskiene synes å ha vært laget av et stykke, med vindski og dekkbord i ett. Langs mønene har det ligget mønekammer . Dessuten var takene dekorert med kors.

I 1618 ble det betalt for 200 spon som var lagt på skipets tak.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618, RA. </ref>, to år senere for en 3 ½ favn (ca. 6,7 m) lang mønekam samme sted.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620, RA. </ref> I 1652 ble det betalt for tre sperrer og tre bord som skulle ligge på sperreverket under taksponene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1652, RA. </ref> Samme år ble det betalt for en stor og to mindre mønekammer over koret.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1652, RA. </ref> I 1662 kjøpte kirken fem kors som skulle stå på hjørnene på kirketakene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 10, 1662, RA. </ref> 1684-85 ble det lagt en ny ”udhullet” vindski, 10 alen lang, på vestre gavls sydside.<ref> Kirkestol, 1684-85, SAH. Chra. stiftdir., kirker, regnsk., prot. 12, 1684, SAO.</ref> I 1698-99 ble det lagt opp 2950 ”dygtige” furuspon som måtte kjøpes langveis fra pga. skogmangel i Øye.<ref> Kirkestol, 1698-99, SAH. </ref>

''Takrytter''. På taket var det plassert en takrytter. I takrytteren hang det i nyere tid relativt små klokker som kan ha vært middelalderske messeklokker og som i så fall tyder på at det alt da har vært en takrytter. Av beskrivelser fra nyere tid fremgår det at takrytteren var bygd i en bindingsverkskonstruksjon og at taket hadde flere gavler og dessuten var tekket med spon. Konstruksjonen virker uvanlig i forhold til stavkirkenes kjente takryttere fra middelalderen og kan ha vært sekundær. Trolig har de indre stavene i skipet understøttet takrytteren.

Regnskapet for 1651 gjør rede for en større tårnreparasjon der det er brukt følgende materialer: «Vdj Taarnet indlagdt 8 Tyche Bord sampt 10 Stolper som med forne Buord er behefftet - Noch oplagdt 2 Kroeg Suiller huorudj de forne 10 Stolper ere indsatt - noch dertil forbrugdt 2 smaa Suiller - Item 2de Bielcher streckendis igiennem Taarnet [...] Iligemaade 3de smaa Knæbaand inden i taarnet».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1651, RA. </ref> Samme år ble det lagt 500 spon på tårnet og hele tårnet tjæret.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift. pk. 9, 1651, RA. </ref> I 1675 omtales tak og tårn som stedvis dårlige. I 1686 skulle tårnet tekkes med nye spon, og man trengte dessuten fire nye mønekammer samme sted.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, 1686, SAO. </ref>

Inventarlisten for 1675 omtaler to små klokker i «Klocher Stoelen».<ref> Kirkestol, 1675, SAH. </ref> I 1686-88 var det stadig to klokker i tårnet.<ref> Kirkestol, 1686-88, SAH. </ref>

''Himling. ''Opprinnelig har det trolig vært åpen takkonstruksjon, med synlige sperrebind. I nyere tid synes det imidlertid å ha vært himling over en del av kirkerommet. I 1740 ble det etterlyst «een nye Trappe fra Kiercken til Himlingen».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, 1740. SAO</ref>

''Gulv og fundament. ''Relativt mange gulvplanker fra den opprinnelige stavkirken er bevart og inngår i den stående kirken. Også opprinnelig har gulvbordene i skipet vært festet med trenagler til falser i grunnstokkene som understøttet de indre stavene. De bevarte delene av grunnstokkene har rektangulært tverrsnitt og er ca. 30 cm brede og 15 cm høye. I grunnstokkenes ender har langveggenes sviller vært felt ned i et spor. Grunnstokker og sviller har igjen vært understøttet av stener. I koret har svillene trolig vært plassert rett på fundamentstenene.

''Svalganger. ''Bare enkelte deler av den opprinnelige svalgangen er bevart. Det er imidlertid grunn til å anta at den har gått rundt kirken og at den har hatt vegger av stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. Til portalene i kirken var det åpninger i svalgangen. Det er også grunn til å anta at svalgangen på vanlig måte har hatt pulttak som var understøttet av sperrer. Ved portalene var det dessuten mindre takoppbygg. I nyere tid ble det satt inn mindre takutbygg i svalgangen for å gi lys til vinduene i kirken. Taket var tekket med bord og spon. I likhet med resten av kirken ble også svalgangen tjæret med jevne mellomrom.

Etter en besiktigelse i 1665 ble kirkens svalgang beskrevet som «Brøstfældig». Svalen på østsiden var da nedseget og man skulle jekke den opp og legge ny svillunder.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 15, besiktigelse 1665, RA. </ref> I 1675 ble det bestilt tjæring av «Sualerne Ronden om».<ref> Kirkestol, 1675, SAH.</ref> I 1686 var det to små oppbygg på skipets sydside og to i østre gavl. Disse kan ha vært i svalen.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, 1686, SAO. </ref> I 1691 ble det lagt en ny ”grundsvill” under kirkesvalen på sydsiden, ”een halv alen bred og 5 faufner [ca. 9,5 m] lang”.<ref> Kirkestol, 1691, SAH. </ref> Samme år ble det betalt for to firkantete dørstolper som trolig også har inngått i svalgangen. <ref> Kirkestol, 1691, SAH.</ref>

''Runer.'' Runer er påvist på to steder på en av de fire indre stavene og på en av veggplankene. Den ene søyle-runen (NIYR 80) inneholder tydeligvis en variasjon av Maria-monogrammet, den andre (NIYR 81) kan stå for forbokstaver i tre ord, navn, farsnavn og «sønn».<ref> NIYR I, s. 224-225.</ref> Den tredje runen (NIYR 82) har ikke latt seg tolke. Videre er det en gravsten med runer, som har vært brukt som trappesten ved kirken fra 1747 (se kirkegård og gravminner).

'' Treskurd''. Deler av to skårne portaler «Øye I» og «Øye II» ble satt sammen og satt opp i tømmerkirken fra 1747. I 1866 ble portalene overført til Universitetets Oldsaksamling (nå UKM) hvor de er katalogisert som nr. 3965 og 3966.

«Øye I » ( Hohler 1999, cat. no. 261). To vangeplanker er bevart, disse har tilhørt en portal med rektangulær åpning, men begge er forhugget oventil og delvis langs sidene, og Hohler redegjør for hvordan forhugningen har gitt et misvisende inntrykk av at portalåpningen har vært «nøkkelhull-» eller «hesteskoformet». Vangene er ikke konvergerende, og «nøkkelhull» eller «hesteskoformen» har bare vært en integrert del av ornamentikken på overstykket. Langs ytterkanten på begge sider løper en bred ramme. Basefeltene er udekorert. Skurden på vangene viser dyrekjede-motiv med bitende drager over hverandre. Skurden, som er slitt, har få detaljer, og er enkelt utformet. Dragene har korte, små hoder, store, dråpeformede øyne og store ører. De er langbente og har små vinger. De kraftige , slyngede halene ender i bladfliker. Det er ingen ranke som blir spydd ut fra dyrekjeft nederst, derimot er det nederst på innsiden av begge vanger, en sammenkrøpet, glefsende drage. Dragen på høyre vange biter en stående drage ovenfor i haleslyngen, samtidig som denne dragen biter seg selv i halsslyngen. Derover følger to sammenfiltrede slanger, og øverst kommer det ned en ny drage, som har hatt halen slynget opp på overstykket. Venstre vange har en noe variert komposisjon, med to stående drager over hverandre, og øverst en drage som stuper ned og som har hatt halen slynget videre opp på overstykket. Hohler ser det som mulig at det kan ha vært et tredrages-motiv på overstykket. Hauglid ser det som mulig at «Øye I » kan ha tilhørt en eldre stavkirke på stedet og representerer en overgang mellom Urnes og Sogn-Valdres-typen,<ref> Hauglid 1973, s. 99.</ref> og Hohler slutter seg til dette.

Søyleportal,«Øye II» (Hohler cat. no. 262), opprinnelig plassering ukjent. Har ant. stått mot udekorert bakgrunn. Ved overføringen til tømmerkirken fra 1747 ble delene kombinert med vangeplankene («Øye I»). Tilhører «Sogn-Valdres-typen». Består av søyler og arkivolt. Søyleskaftene er dekket av rankefletninger, den venstre har dobbeltranke, sammenholdt av ringer, den høyre har enkelranke. Kapitelene er sylindriske og er dekket av dobbelte rankespiraler. Dobbelt halsring under kapitelene samt over basene som er glatte. Arkivoltens topp har et innfelt stykke som tilsynelatende ikke er i full overensstemmelse, dette har ført til Hauglids antagelse at delen er tatt fra en annen portal.<ref> Hauglid 1973, s. 212</ref> Imidlertid er det også trekk som viser at delene har hørt sammen (Hohler). Midt i buen henger en liten rosett , dekket av rankefletning. Den nederste del av arkivolten er glatt og har ant. vært bakgrunn for kapitelløve, slik som kjennes fra andre portaler innenfor gruppen. Et stort tapphull på hver side har trolig vært til feste for slike løver.

''Smijern''. To middelalderske dørringer med tilhørende beslag ble overført til kirken fra 1747 (se nedenfor). Det ene ringen sitter på vestdøren, mens den andre er satt opp på vestdøren i den gjenreiste stavkirken.

====Interiør og inventar====
Det er få opplysninger om interiør og inventar. En gjennomgripende fornyelse har tydeligvis funnet sted fra 1618 og utover. Et alter† og to stoler† ble oppført 1618. Likeledes ble det bekostet en innelukket skriftestol†. I 1621 ble det laget 14 nye benker† med to sviller under.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, RA.</ref> Alteret ble forsynt med en himmel† 1661<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 12.</ref>, dette kan ha vært en baldakin.

''Prekestolen'' hadde rødt trekk på karmen. I 1740 ble anbefalt å gi den nytt trekk av «Rødt Skiæg» samt en ny trapp.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, SAO.</ref>

''Døpefont. ''Av besiktigelsen 6.7. 1740 fremgår at døpefonten stod nederst i kirken ved den store inngangsdør, og det ble foreslått å flytte den frem og plassere den nærmest alteret, istedet for en liten stol som stod der.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, SAO.</ref>

''Relikvieskrin.'' Av løst inventar omtaler Jonas Ramus i 1715 et relikvieskrin i Øye «Annex som ligger øverst mod Fillefield»: « paa Alteret et Messing Skrin ½ Aln langt, et Qvarter bred og 3 Qvarter høyt med Kubet Log og Knapper og Kors ovenpaa, samt Knapper som det staaer paa, kaldet St.Olufs skrin».<ref> Ramus 1715, s. 96.</ref> Skrinet nevnes også 1696 av Lars Hess Bing, men med enklere beskrivelse og uten henføring til St. Olav. Bugge antar at det kan dreie seg om en forveksling med Tomaskirkens skrin. Imidlertid er beskrivelsen såpass detaljert og avvikende fra skrinet fra Tomaskirken at det synes mer naturlig at det har vært et annet skrin i Øye. Inventar for øvrig, se den rekonstruerte stavkirken og tømmerkirken fra 1747.

====Kirkegård og gravminner====
Den opprinnelige stavkirken synes å ha hatt inngjerdet kirkegård. Av regnskapet for 1620 framgår det at det er betalt for «en dør [...] for Kierckegaarden».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620, RA. </ref>

==Den rekonstruerte stavkirken==
I 1950 ble materialene fra den tidligere stavkirken undersøkt av professor Anders Bugge og arkitekt Ole Øvergaard, og tegninger til gjenreising av stavkirken ble utarbeidet av Øvergaard.<ref> FNFB årbok 1950, s. 102.</ref> I 1952 ble ”Restaureringskomitéen for Øie stavkirke” dannet, med Ola Grihamar som formann. <ref> ''Bergens Tidende'' 5.8.1963. </ref> På møtet ble vedtaket fra 1944 stadfestet. På bakgrunn av rekonstruksjonstegningene, ble det i 1953 gjort en prøveoppsetting av de bevarte deler.<ref> FNFB årbok 1954, s. 156.</ref> På samme tid ga Lars Øye gratis tomt til kirken på eiendommen Øyebakka, mellom riksveien og Vangsmjøsa.<ref> ''Valdres'' 9.1.1965.</ref>

Kirken ble oppført i perioden 1955-1965, med Olav Ellestad som byggmester.<ref> Hermundstad 1965 A. </ref> Antikvarisk konsulent var Cato Enger fra Riksantikvaren. Mange ga økonomiske bidrag til arbeidet som i stor grad ble utført som dugnad. <ref> Hermundstad 1965 B, s. 50 f.</ref> Den gjenreiste stavkirken ble innviet 1.8.1965. Øye stavkirke fungerer i dag i første rekke som museumskirke, men brukes også til barnedåp og brylluper.

===Bygningen===
Øye stavkirke er en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti med apside. Kirken er orientert i retning øst-vest, med koret mot øst. I skipet er det satt inn fire indre staver som avsluttes mot taket. Skip og kor har saltak. Rundt kirken er det en svalgang.

Da stavkirken ble revet, ble en betydelig del av materialene brukt som gulvbord eller bare lagt under gulvet i den nye kirken. Materialene var tilstrekkelige mange til at man kunne rekonstruere den tidligere stavkirken med rimelig sikkerhet. Til gjenreisningen ble det også brukt en del nye bygningsmaterialer fra restaureringen av Heddal stavkirke i Telemark.<ref> FNFB årbok 1955, s. 199. </ref> I 1955 var skipet kommet under tak, men var ikke ferdig, bl.a. var det problemer med å skaffe store nok materialer.<ref> FNFB årbok 1956, s. 170.</ref> I 1957 var koret oppbygd, men det var vanskelig å få tak i materialer til apsiden.<ref> FNFB årbok 1958, s. 178. </ref> I Riksantikvarens årsberetning for 1963 heter det at ”Gjenreisingen av Øye stavkirke er fortsatt under konsulent Engers ledelse. Buer og sperrer er innsatt i svaltakene. Det er anskaffet takspon, mønekammer og vindskier etter konsulentens tegninger og laget prøver på tekking som skal utføres til sommeren.”<ref> FNFB årbok 1964, s. 167 f. </ref> I årsberetningen for 1964 fremgår det at gjenreisingen nærmet seg slutten.<ref> FNFB årbok 1965, s. 145. </ref> De opprinnelige materialer i den rekonstruerte stavkirken er behandlet i beskrivelsen av den tidligere stavkirken på Øyeflaten.

====Vegger====
Veggene er konstruert som et regulært stavverk med staver, sviller, stavlegjer og innfelte veggplanker. Også apsiden er i prinsippet konstruert som en vanlig stavverksvegg.

Til rekonstruksjonen hører de spesielt utformete veggplanker i skipets østvegg som opptar korets langvegger. De aktuelle plankene er ca. 25 cm brede og har flat side mot skipet og går frem i en kjøl som opptar de tilstøtende veggplanker i korets langvegger. Kjølens sider er dekorert med flatbunnete profiler både mot yttersiden og mot innsiden.

Veggplankene i gavlene virker i hovedsak nye. Plankene er innebyrdes forbundet med not og fjær. I nedre ende er plankene festet med en tapp i noten i stavlegjenes overside. I øvre ende er de festet med en tapp i en not i undersiden av gavlsperrene.

Apsidens veggkonstruksjon er i sin helhet ny. Apsidens svill har rektangulært tverrsnitt og høyde ca. 40 cm. Svillen er sammensatt av tre deler og er festet inn i korets østsvill. Apsidens stavlegje har rektangulært tverrsnitt og høyde ca. 35 cm. Stavlegjen er sammensatt av fire deler i lengderetningen og er festet inn mellom de to delene av korets østre stavlegje. Veggplankene i apsiden er forbundet med korets østvegg ved en enkel not i yttersiden av veggplankene nærmest hjørnestavene. Apsidens veggplanker er 12-14 cm brede med not- og fjærkant. Plankenes innside er flattelgjet. Yttersiden går parallelt med svillen fra notkanten og knekker mot fjærkanten. Plankene er dekorert på yttersiden med et flatbunnet høvelprofil som er trukket langs fjærkanten.

====De indre staver====
De indre stavene er opprinnelige. Utformingen av enkelte av de bevarte gulvplankene tyder på at stavene er korrekt plassert i den rekonstruerte stavkirken. I rekonstruksjonen er tengene understøttet av bjelker som igjen er understøttet av knær. I øvre ende er stavene avsluttet mot undersiden av takbordene.

====Portaler og korskille====
Skipet har vestportal og portal vest i sydveggen. Samtlige portaler er rekonstruert. Skipets vestportal er 60 cm bred og 250 cm høy. Åpningen er tatt ut av veggplankene og går helt opp til stavlegjen. Åpningen er flankert av veggplanker med utskåren dekor på utsiden. Dørbladet er innadslående og laget av planker og labanker. På sydsiden av åpningen er det en låsstokk. Skipets sydportal er 60 cm bred og 177 cm høy. Åpningen er tatt ut av veggplankene og er overdekket med en arkivolt. Overdekningen består av horisontale planker som er festet med fjær til veggplankene som flankerer åpningen. Portalens innadslående dørblad er konstruert av planker som er holdt sammen av labanker. På østsiden av åpningen er det en låsstokk. Også i korets sørvegg er det en portal. Åpningen er 58 cm bred og 188 cm høy. Portalen er flankert av veggplanker og overdekket med horisontale bord som er festet med fjær til veggplankene.

Veggen mellom skip og kor har smal koråpning flankert av halvsøyler med base og kapitel. Åpningen er overdekket med arkivolt som er dekorert med nylaget rankedekor. For øvrig er den konstruert som en vanlig portal med veggplanker på hver side og med overdekning i form av en horisontal planke som er festet til veggplankene med fjær. På hver side av åpningen er det en glugge med trekantform som er tatt ut av to veggplanker.

====Vinduer====
Vindusåpningene i kirken er begrenset til sirkulære glugger med diam. ca. 8 cm i skipets og korets langvegger. Samtlige glugger er tatt ut av sekundære veggplanker.

====Tak====
Takkonstruksjonen i skipet består av fem sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Saksesperrene er i nedre underkant festet til sperrene med nagler, for øvrig er de enkelte deler forbundet med enkle bladninger og overbladninger som er sikret med nagler. I tillegg til mønsåsen er det i overkant av sperrene felt ned tre åser i hver side som danner underlag for stående takbord. Sperrebindene er avstivet med knær som er festet mellom nedre del av saksesperrene og langveggenes stavlegjer. Mot gavlene er knærene festet til gavlsperrene. Korets takkonstruksjon er begrenset til østgavlen og et ekstra gavlbind ved skipets østgavl. I tillegg til mønsåsen er det i overkant av gavlsperrene felt ned to åser på hver side som danner underlag for takbord. Apsiden er overdekket med bord som følger rundingen. Nede er bordene festet til apsidens stavlegje, oppe til en kort mønsås. Apsidens mønsås er festet til korets østgavl. Takene er tekket med papp og spon. Langs mønene er øverste del av sponene dekket med mønebord. Til gavlene er det festet vindskier og dekkbord.

====Gulv og fundament====
I både skip og kor er det tregulv. Gulvene ligger i samme nivå. En del av de opprinnelige gulvplankene ble spunset i forbindelse med gjenreisingen.<ref> Enger, besigtigelse 4.7.1964, AA. </ref> For øvrig er det gjort rede for skipets gulvkonstruksjon i beskrivelsen av den tidligere stavkirken på Øyeflaten. Korets gulv er lagt i retning øst-vest og er trolig festet til gulvbjelker. Grunnstokker og sviller er fundamentert på en støpt grunnmur. Utvendig er grunnmuren forblendet med bruddsten.

====Svalganger====
Rundt stavkirken er det bygget en svalgang. Svalgangens vegger er bygget av stavverk med hjørnestaver, sviller, stavlegjer og innfelte veggbord. Ved skipets vest- og sørportal er det åpninger i svalgangen. I veggene er det enkelte sirkulære glugger. I en stor del av svalgangsveggen på sydsiden av skipet er veggbordene avsluttet i overkant med en losholt som er tappet inn i stavene. På oversiden av losholten er det dvergarkade. Svalgangen har pulttak som understøttes av sperrer som er festet til stokk som er festet til veggplankene, noe under stavlegjene i skip og kor. En ås er felt ned i sperrene. Ved takfoten er sperrene avstivet med knær som er festet til sperrene og stavlegjen. Ved åpningene i svalgangen er det saltak. Takene er tekket med bord, papp og spon, på samme måte som kirkens øvrige tak. Svalgangen har bordgulv og er fundamentert på sten.

====Treskurd====
Kopier av de to bevarte portalene fra stavkirken på Øyeflaten (se ovenfor), som nå er i UKM, er satt opp i kirken. Ved inngangsdøren i vest står kopien av vangene fra «Øye I», mens kopien av «Øye II » er plassert ved korbuen. De to kopiene ble laget av treskjæreren Sverre G. Sundby.<ref> FNFB årbok 1964, s. 167 f. </ref>

====Smijern====
Dørring fra middelalderen, tvunnet, festet til diagonalstillet, firesidet plate med rundt, svakt opphøyet midtfelt. Platen har åtte utspringende grener med firkantede og runde ledd. Festekrampen og to av grenene er fornyet. Ringens diam. 10,2 cm. Platen med grener, tverrmål 27,5-28 cm.

===Inventar===
Noen av inventarstykkene fra stavkirken på Øyeflaten er anbragt i kirken. Utenfor kirken ligger en slitt sten som antagelig har vært en altersten. Stenen har en liten fordypning , trolig relikviegjemme, med et lite spor for lukning rundt kanten. Mål: platen 181 cm x 80 cm, høyde 8 cm, relikviegjemmet: ca 5 x 4 cm, dybde ca 2,2 cm.

====Alter====
Oppført av stående bord. H. 110 cm, platen l. 91 cm, dybde 62,5 cm.

====Krusifiks====
Alteret bærer et krusifiks, med Kristus, ant. fra første del av 1300-tallet,<ref>Andersson 1949, s. 191, Blindheim 1952, s. 53.</ref> og kors ant. fra første del av 1200-tallet. Kristusfiguren er av eik. Armene som er skåret av ett stykke, og innfelt fra baksiden, har liten knekk i albuen. Hodet er bøyet svakt mot høyre skulder, håret faller i lokker ned på skuldrene, kort skjegg og små knebelsbarter som er frisert med liten krøll. Tornekrone av snodde grener, men uten torner. Kroppen, som er spendt i bue, er feildimensjonert, og for kort, men detaljutførelsen i brystpartiet og leggene er av høy kvalitet, med markert muskulatur. Føttene naglet med én skrue. Stort, folderikt lendeklede med valk rundt hoftene og stor sløyfe ved høyre hofte. Farver. Krusifikset som var overmalt, ble renset, farveundersøkt og konservert 1992<ref> Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks'','' diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992, AA.</ref> med bibehold av sine farver: guloker karnasjon med rosa i kinnene og som markering over øyenbrynene. Likeledes rosa i blodet fra naglen i høyre håndflate og på kanten av lendekledet. Tornekronen dyp grønn, lendekledet dypgrønt med rødt fôr. Den samme rødfarve er brukt i blodet fra naglesåret i venstre håndflate. H. 48 cm, br. 49 cm.

Korset er av furu og tilhører tidlig 1200-talls type, med hull som viser at det har båret en større, romansk Kristusfigur opprinnelig og ant. har hengt over korbuen.<ref> Kfr. Heggenhougens analyse av hullene på korset, ms. som forg. note, s. 11.</ref> Korsarmene avsluttes med firkantete, litt bredere plater. Farver: Fremsiden er overmalt med grønt, kantet med rød og oker stripe. Opprinnelig har korset hatt grønt midtfelt og rød og forgylt kantstripe. På de firkantede platene i korsarmene sees original forgylling, med rosett sammensatt av spinkle bladstilker som forgrenes i liljeformer. Korsets bakside har rødmaling over hvitt. H. 174,5 cm, br. 49 cm.

På fotografi av tømmerkirkens interiør fra omkr. 1900 var krusifikset opphengt på korets østvegg, til venstre for altertavlen. I 1923 var krusifikset satt inn i en ramme av barokk karakter som fremdeles er i tømmerkirken. I 1965 ble det plassert på alteret i den nye stavkirken.

====Døpefont====
I følge C-14-datering antagelig fra 1300-tallet.<ref> Solhaug 2001, vol. 2, s. 107.</ref> Utført av en stor furu-blokk, som er tilskåret med rund kum med rette sider og innsnevret, kantet fotparti som skråner noe utad. Stort avløpshull. Kummen har rundt utsiden skjæring som angir tre smidde bånd. Til fonten hører et lokk med flat traktform med liknende skårne «jernbånd» utvendig. På toppen en rund, flatskåret knapp. Kummens diam. 60 cm, tykkelse 6 cm, dybde 30 cm. Total høyde (med lokk) ca. 113 cm. I følge innskrift på oppmålingen fra 1800-årene ble fonten «efter sigende didført fra Stc. Tomas capel paa Fillefjeld».

====Rituelle kar====

Spor av et røkelseskar kan sees innbrent på en veggplanke til venstre for koråpningen. Karet, som har vært oppbevart i den nye kirken, (s.d.) er forsvunnet i senere tid.

====Alterduk====
Bred bord med hardangersøm på forsiden. Bordens h. 25 cm, br. 132 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Skip====
Skipsmodellen som henger i kirken er en fregatt, muligens fra 1700-tallet.<ref> Johnsrud 1996, s. 101.</ref> Skåret av massiv stokk. Tremaster med to kanondekk, på øverste dekk en liten, stående mannsfigur. Akterspeilet har primitivt utskåret ranke og en medaljong med syndefallet. Restaurert 1966.<ref> Restaureringsrapport 1966, AA.</ref> Riggen fornyet og manglende deler tilføyd. Malt i brunt og svart. Bølgemalt vannlinje. Forgylt medaljong. Skrogets l. 40,5 cm, med baugspryd 50 cm.

===Kirkegård og gravminner===
Det er ikke anlagt kirkegård i tilknytning til den rekonstruerte stavkirken. Terrenget rundt den gjenreiste kirken ble i hovedsak bevart slik det var. Et mindre område rundt stavkirken er avgrenset med et enkelt trestakitt oppsatt til jonsok år 2000.<ref> ''Valdres'' 22.06.2000. </ref> På haugen mellom kirken og veien sto det tidligere en smie.<ref> Enger, besiktigelse 1964, AA.</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskap, Akershus stift, pakkesaker.
# Missiver. Norske innlegg 7.7 1746.
# Kirkedeptet, A, sakarkiv pk. 106 og 113 (opplysn. 1819, 1866, 1885, 1891).
# ''Statsarkivet i Oslo''. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, tilsyn, regnskap.
# Chra. Bispearkiv, tilsyn.
# ''Statsarkivet i Hamar''. Kirkestol 1673-1722.
# Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84.
# ''Sognepresten i Vang''. Kallsbok for Vang, Valdres 1808-.
# Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. F. Krafft, rapport juni 1947.
# C. Enger, Øye Stavkirke, Valdres. Oversikt over opprinnelige materialer. 1953.
# O. Kvale 24. aug. 1955.
# C. Enger, rapport fra møte 26.08.1953 ang. gjenreisningen.
# Brev fra H.B. Holtan, Notodden til C. Enger 18.09.1953, ang. tiloversblevne materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke.
# C. Enger, Øye stavkirke, rapport, besiktigelse 4.7.1964.
# C. Enger, Øye kirke, Valdres. Rapport fra besiktigelse 21.7.1959.
# Restaureringsrapport 1966 (kirkeskip).
# B. Bøe, Øye kirke, bårehus. Notat 22.11.1978.
# H. Christie, Øye kirke, Vang kommune. Rapport 22.8.1988.
# Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks, diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992.
# ''Norges Kirker, NIKU.'' Dokumentasjon ved H. Christie 1979.
# Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
# ''Diverse.'' Korrespondanse 1883-86, Fortidsminneforeningens arkiv.
# T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn, Valdres og Gudbrandsdalen, magistergradsavh. UiO 1978.
# L. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN – Grågås. – J. Ramus, ''Norriges Beskrivelse,'' Kbh. 1715.
# L.H. Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# ”Aarsberetning for 1861”, ''FNFB årbok for 1861,'' Chra. 1862.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger'', Chra. 1862-66.
# C. Anderson, An Eight Weeks’ Journey in Norway 1852, London 1853.
# T. Ey, ''Vang og Slire,'' Kra. 1916. – A. Bugge, «Kirkene i Valdres»,'' Valdres 900-årsskrift, ''Gjøvik 1923.
# ”Øye stavkyrkje burde reisast på Museumshaugen på Fagernes”, ''Valdres'' 8.9.1938.
# ”Hvor skal stavkirken stå?”, ''Morgenbladet'' 15.10.1938.
# NIYR I, Oslo 1941.
# ”Det antikvariske arbeid : Beretning for 1947”, ''FNFB årbok 1947-48''.
# Aron Andersson, English Influence in Norwegian and Swedish Figure-sculpture in Wood 1220-1270, Stockholm 1949.
# Martin Blindheim, Main trends of East-Norwegian wooden figure Sculpture in the Second half of the Thirteenth Century, Oslo 1952.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnd og Direksjonens beretning for 1950”, ''FNFB årbok 1950''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1953”,'' FNFB årbok 1954''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1954”,'' FNFB årbok 1955''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1955”,'' FNFB årbok 1956''.
# ”Det antikvariske arbeid 1957 : I. Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFBs årbok 1958,'' Oslo 1959.
# ”Valdres gjenreiser glemt stavkirke”, ''Bergens Tidende'' 5.8.1963.
# ”Det antikvariske arbeid 1962 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1963''.
# ”Det antikvariske arbeid 1963 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1964''.
# ”Det antikvariske arbeid 1964 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFB årbok 1965''.
# ”Øye gamle stavkyrkje attreist”, ''Valdres'' 9.1.1965.
# K. Hermundstad, ”Øye Stavkyrkje er bygd oppatt”, ''Sogn og Fjordane'' 4.8.1965, A.
# K. Hermundstad, Ø''ye stavkyrkje,'' Fagernes 1965, B.
# T. Flaatrud, «Øye stavkirke- som var borte i 200 år», ''Valdres'' 19. 21. og 23. 8 1969.
# R. Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
# K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring- bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», ''Vest-Oppland og Valdres (By og bygd i Norge),'' Oslo 1982.
# N. Ellingsgard, ''Rosemåling i Valdres,'' Fagernes 1987.
# J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, ''Årbok for Valdres 1988,'' Fagernes 1988.
# J.B. Jahnsen, ''Øye stavkyrkje, ''Fagernes 1991.
# E.H. Johnsrud, «Norske kirkeskip», ''Norsk Sjøfartsmuseum, årsb. 1995'', Oslo 1996.
# «Øye kyrkje» 250 år, ''Menighetsblad for Vang,'' juni 1997.
# I. Aars, ”Øyekyrkja”, ''Årbok for Valdres 1997'', Fagernes 1997.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# M.B. Solhaug, ''Middelalderens døpefonter i Norge'', Vol. I-II, Oslo 2000.
=====Oppmålinger=====
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.'' H. Thorsen, oppmåling av smijern og benk, 1883.
# O. Øvergaard, oppmålinger av materialer fra den revne stavkirken på Øyeflaten, 1940.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øye sokn]]
[[Kategori:Vang prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Vang kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vang kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Rektangelplan]]

Øye kirke

2020-11-05T14:57:29Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 245596
| UTM_NORTH = 6976553
| lat = 61° 10′ 1,60″ N
| lng = 8° 23′ 57,96″ Ø
| kirkeid = 054500301
| kommune = Vang kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.167111,8.399434
| mapscomplete =
| sknr = 09070603
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Midlertidig fredet (1650-1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>

I middelalderen sto det en stavkirke på Øyeflaten, nordvest for den gjenreiste stavkirken og nærmere vannet. I middelalderen var Øye eget kirkesogn. Første gang det er nevnt er i et brev fra 1464 der det vises til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.1747. I utkanten av det man mener var kirketomten er det plassert en minnesten med et innrisset kors og teksten: ”GUD SIGNE DEI SOM KVILE HER / ØYE STAVKIRKE 11-1200 – 1747.” Den nye Øye kirke ble oppført noe lengre opp fra vannet, ved Søndre Øye gård, og ble innviet i 1747.

I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 8.9.1938. </ref> Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.<ref> Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA. </ref> Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.

==Kirken fra 1747==
Øye kirke står på Øyebakken i Nedre Dalen i Øye. Kirken er plassert i den østvendte lien ved Øye-gårdene, vest for hovedveien. En stikkvei går opp langs nordsiden av kirkegården, der det er en liten åpen plass. På sydsiden av plassen er det reist et bårehus.

Øye kirke erstattet den tidligere stavkirken på Øyeflaten, nede ved Vangsmjøsa.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 9.</ref> I en betenkning fra 1745 er det framsatt ønske om at "den nye Kirke, som nestkommende Sommer skal opbygges, maatte settes paa en under Gaardene Eye og Elthun dertil udseet Tomt [...] saa fremt ellers samme Gaarders Ejer og Opsiddere sligt ikke imodsiger".<ref> Opplysning fra Christiania stiftsdireksjon. 7.1.1746, gjengitt etter Hermundstad 1965 B, s. 40.</ref> I følge Riksantikvarens kirkeregister ble kirken innviet i 1747. Dateringen synes å bygge på en beskrivelse fra 1886 der det heter at man på bakgrunn av et innskåret årstall i en av tømmerbjelkene har sluttet at kirken er bygget og tatt i bruk i dette året.<ref> Kirkedeptet. A, pk. 113, mai 1886, RA.</ref> Kirken skal være oppført av løytnant C.F. Stielau.<ref> Kirkedeptet. A, pk. 106, 1819. Christian Frederich Stilau, sønn av obl. Joahn Joachim Stielau. Kom til Norge 1720, Kpt. og sjef for Y.Valderske Komp. 1743 sekondltn. ved Y.Valderske Komp. Avskjed 1743, da hans far er død «og har efterladt ham mange små Kirker», notat i NKs arkiv. </ref>

Da kirkens gulv ble omlagt i 1935, fant man rester av den tidligere stavkirken i og under gulvet. Disse dannet senere grunnlag for den rekonstruerte Øye stavkirke som ble innviet i 1965.

===Bygningen===
Øye kirke er en langkirke av laftet tømmer, med et kort, rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Kirken har ca. 115 sitteplasser. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret møt øst. Øst for koret er det et sakristi, hovedinngangen til kirken er i skipets vestende. Skip og kor har saltak. Midt på skipets tak er det en takrytter. Foran skipets vestportal er det et våpenhus. Kirken ble restaurert til jubileet i 1947.<ref> FNFB årbok 1947-48, s. 110. </ref> 22.6.1997 ble kirkens 250-års jubileum feiret.<ref> FNFB årbok 1997, s. 216 f.</ref>

====Vegger====
Veggene i skip og kor er av laftet tømmer. Korets langvegger er laftet inn i skipets østvegg. Skipets gavler er laftet helt opp. Korets østvegg er laftet opp til raften. Gavlen er av bindingsverk. Innvendig står veggene i skip og kor ubehandlet. Tømmerstokkene er 20-30 cm høye og er delvis flattelgjete. De innstikkende novendene ved forbindelsen mellom skip og kor har sekskantet form og stikker ca. 10 cm frem i forhold til veggen. Skipets gavler består av barkete stokker. Bindingsverket i korets østgavl har midtstolpe og skråstøtter og stikker noe frem i forhold til lafteveggen. Midtstolpen i bindingsverket er festet til gavlen mellom kor og skip med en bjelke.

Utvendig er veggene kledd med bredt, stående skyggepanel som er hvitmalt. Bordene er ca. 2,5 cm tykke og har høvlet fals. Bordene er bredere i den ene enden enn i den andre. I nederkant er de avsluttet mot et vannbord. I skipets nord-, vest- og sydvegg er det lagt inn et ekstra horisontalt bord nederst. I overkant avsluttes det stående panelet mot takutstikket på langveggene og ved raftehøyde i gavlveggene. Skipets vestgavl er delt i tre felt av horisontale vannbord, det nederste i raftehøyde. Det nederste feltet er kledd med liggende kledning til litt over mønet på våpenhuset. Neste felt har stående kledning, og øverste har liggende kledning. Skipets østgavl har liggende kledning i gavltriangelet som avsluttes med et vannbord i raftehøyde. Korets østgavl har dobbel kledning. Den innerste består av liggende bord. Ytterst er det stående skyggepanel som i nedre ende er avsluttet mot et horisontalt vannbord i raftehøyde. Gavlene har enkle vindskier med utstsveifing. De utvendige hjørnene har knappe hjørnekasser med utlegg i bordtykkelse som postament nederst over svillene. Svillene springer noe frem. På enkelte steder er de beskyttet av en skrå bordbit som går ut fra postamentet. De nedre deler av den utvendige kledningen er på enkelte partier erstattet med liggende bord.

Tidligere var veggene i skip og kor malt innvendig. Veggene ble lutet for tidligere maling i 1946-47.<ref> Krafft, rapport 1947, AA. </ref> Opprinnelig synes kirken å ha stått uten utvendig kledning, slik det fremgår av den delen av korets østvegg som kan sees fra loftet over sakristiet. Det er usikkert når kirken fikk utvendig kledning. Ved en bispevistias i 1805 ble det gitt beskjed om at veggene måtte bli «istandsat».<ref> Chra. bispearkiv, 1805, SAO. </ref> Dette kan ha hatt sammenheng med manglende panel på kirkens yttervegger.

====Portaler, dører og korskille====
I tillegg til kirkens vestportal har koret tidligere hatt portal mot syd. Dessuten er det en dør mellom kor og sakristi. Mellom skip og kor er det et markert korskille.

I skipets vestportal er det en tofløyet fyllingsdør av 1800-talls type. Åpningen er 130 cm bred og 213 cm høy. I hvert av dørbladene er det tre speil med romber. Nedre fylling er kuttet på en måte som tyder på at dørbladene er blitt forkortet, for eksempel i forbindelse med omlegging av gulvet. Det er mulig at de nedre fyllingene er kappet og at det tidligere ramtreet er blitt satt på igjen.

På sydsiden av koret er det en gjenlukket åpning som innvendig er 130 cm bred og med høyde 210 cm over gulvet. Foran åpningen har det vært et bislag. En skjøt i vannbordet og andre merker tyder på at utbygget har gått 275 cm fra skipet mot øst. I skipets østvegg er det dessuten spor etter et pulttak.

På en tegning fra 1852 synes bislaget foran korets syd-portal å være vist.<ref> Anderson 1853, s. 24-25. </ref> Veggene har vært av bindingsverk som utvendig var kledd med stående bord i nedre del og liggende bord i den øvre delen. Pulttaket var tekket med spon. Inn til koret var det vist en enfløyet dør med en trapp av tre foran. I åpningen til bislaget er det satt inn en dekorert stavkirkeportal. Foran bislaget er det en stentrapp. Bislaget på tegningen er atskillig smalere enn sporene i korets sydvegg. Tilsynelatende er det blitt utvidet, muligens for å gi plass til et avlukke med inngang direkte til koret. Den brede gjenblokkingen i korets sydvegg kan tyde på det samme.

Fra koret til sakristiet er det en enkel fyllingsdør med fire speil. Oppgangen til loftet og takrytteren er fra et galleri i skipets vestende. På loftet er det en lav åpning i skipets østgavl til korloftet.

Koråpningen er noe smalere og lavere enn koret. Over åpningen går fire stokker ubrutt fra nord til syd. Svillen i skipets østvegg danner terskel i åpningen. Midtgangen er flankert av søyler som bærer en bjelke som spenner på tvers av åpningen. På oversiden av bjelken danner diagonalstilte lister et rombemønster. Søylene er plassert på et åttekantet postament. Postamentet smalner av oppover og avsluttes i brystningshøyde. Selve søylen er rund med base og kapitel. Kronbjelken som dekker over koråpningen er forkrøppet mot vest der de to største søylene bærer bjelken. På hver side av midtgangen er det en brystning med fyllinger med stående glattkantbord. På nordsiden er brystningen delt av en forhugget stolpe, ca. 12 x 12 cm med hulkil- og staffprofil på østsiden, og bærer fire dreide søyler med base og kapitel. På sydsiden av midtgangen er brystningen brutt av prekestolen som gjør at det bare er plass til to søyler lengst syd. Søylene er av samme type som de som flankerer midtgangen, men er mindre enn disse.

På sidene er koråpningen innrammet av brede glattkantbord som dekker vertikale stolper som er plassert ved endene av de utstikkende endene på tømmerstokkene i skipets østvegg. Stolpene har staffprofil, eller hulkil og staff, langs kanten. Stolpen i brystningen har samme profil som stokkene ved enden av de fremspringende stokkene i skipets østvegg og kan være del av et opprinnelig korskille. Den siden av kronbjelken som vender mot øst er ifølge innskrift malt 1832. Trolig har korskillet fått sin nåværende utforming på samme tid.

====Vinduer====
I hver av skipets langvegger er det to vinduer med midtpost. Hver ramme har 3 x 4 glass. I koret er det et tilsvarende vindu på hver side. Vindusåpningene synes å være opprinnelige, men vinduene er relativt nye. Over døren til sakristiet er det en lukket åpning 178 cm bred og 106 cm høy som kan ha vært en vindusåpning i korets østvegg. I skipets vestgavl er der dessuten en lav lysglugge som er tatt ut mellom to stokker. Gluggen er dekket av den utvendige kledningen. På tegningen fra 1852 er det rett øst for bislaget ved korets sydportal vist en del av et vindu med smårutete vinduer.<ref> Jahnsen 1988, s. 135.</ref>

====Tak====
Skipets saltak er understøttet av åser som er lagt mellom hver annen stokk i gavlene. Åsene bærer spinkle sperrer som bærer takbord. Takbordene er dels saget og dels økset. De siste stammer antagelig fra stavkirken. Saltaket over koret er understøttet av sperrebind som består av sperrer, bindebjelke og hanebjelke. Avstanden mellom sperrebindene varierer mellom 100 og 110 cm. Til sperrene er det festet bord som delvis er saget, med fas for suing og med rester av nagler etter spontekking. Sperrene over skip og kor er rundet av mot de nedre endene, som er skjult av dekkbord fra taket. Ved gavlene er det doble vindskier. Vindskiene er grovøkset med utsveifing i nederste vindski.

Opprinnelig synes takene å ha vært spontekket. Etter en bispevisitas i 1805 heter det at «Denne Kirkes Tag duer ikke».<ref> Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspakke 3, 1805, RA. </ref> I en beskrivelse fra 1810 heter det at "Paa Øie annex-kirke har almuen begyndt at lægge Steen paa Taget".<ref> Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspakke 3, 1805, RA.</ref> Utbedringen skulle komme til å vare i lang tid. I 1836 besluttet man å utbedre taket neste sommer og at "Steen til Tagets Bordækning” skulle bli bekostet av kirkekassen.<ref> Kallsbok for Vang, 1836, Sognepresten i Vang. </ref> Nå er takene over skip og kor tekket med lappheller.

====Gulv og fundament====
Det opprinnelige gulvet synes for en stor del å ha bestått av gjenanvendte planker fra den tidligere stavkirken. Plankene var festet til gulvbjelker med fundamenter av sten. Gulvet var sekundært utbedret med brede planker.<ref> H. Christie, bygningsbeskrivelse 1987, NK.</ref>

Nå har skip og kor gulv av 9 cm brede bord, som er lagt i retning øst-vest. Gulvet i skipet er lakkert. Gulvet i koret er hevet ett trinn opp i forhold til gulvet i skipet og er malt. Gulvbordene er festet til gulvbjelker. Skip og kor er fundamentert på en mur av natursten med sementmørtel. Grunnmuren følger terrenget. Terrengets fall mot øst gjør at grunnmuren er ca. 150 cm høy ved østenden av koret. Under kirken er det et utilgjengelig kryperom. I 1988 hadde grunnmuren under vestre del av skipets sydvegg glidd noe ut mot syd.<ref> H. Christie, rapport 1988, AA.</ref> Det tidligere uisolerte gulvet ble isolert med leire i 1950-årene.<ref> Enger, siktigelse 1959. </ref>

====Himling====
Himlingen i skip og kor består av 3,5-4 cm tykke og 35-40 cm brede planker med hulkil/staffprofil langs kantene. Plankene ligger på øksete bjelker som er ca. 22 cm høye og 17 cm brede. Skipets takbjelker er lagt med drøyt 100 cm avstand. I koret er avstanden snaut 100 cm. Bjelkene har faset nedside med en svungen sats som avsluttes ca. 40 cm fra opplegget i veggen.

Sekundært har det vært spikret himlingsbord med staffpanel til undersiden av takbjelkene. Bordene ble fjernet som en del av restaureringen i 1946-47. I forbindelse med dette ble også en del av de gamle himlingsbordene skiftet ut med "gamle, lignende bord".<ref> Krafft, rapport 1947, AA. </ref> På oversiden av himlingsbordene over skip og kor lå det tidligere et loftsgulv av sekundært brukte hvitmalte bord med staff som var isolert av sagflis og annet løst materiale.<ref> H. Christie rapport 1988, AA.</ref> Nå er himlingene både i skip og kor isolert med mineralullmatter.

====Takrytter====
Oppgangen til klokkestuen i takrytteren er fra loftet over skipet. Takrytteren har firkantet underbygg med klokkestue og en inntrukket, åttekantet hette som ender i et slakere skjørt.

Underbygget har vegger av bindingsverk med hjørnestolper og en mellomstolpe i hver vegg. Stolpene er plassert på et trykkfordelingslag som er lagt over takbjelkene i skipet i retning øst-vest og som er laftet inn i gavlveggene. Det er mulig at bjelkene opprinnelig har ligget over og gått klar av takbjelkene. Innvendig står bindingsverket bart og er avstivet med skråstivere. I overkant er bindingsverket avsluttet med en toppsvill som danner underlag for bjelkekransen som støtter tårnhetten. Toppsvillen er avstivet med skråstivere i hjørnene. De enkelte deler er firhugne og er forbundet med bladninger og overbladninger med svalehaler. I bindingsverket inngår det enkelte gjenanvendte materialer. Utvendig er den delen av bindingsverket som stikker opp over taket kledd med liggende panel. Langs hjørnene er det lagt bord. I klokkestuen er det oppheng for to klokker. Takrytteren har to lydglugger med luker mot syd og to mot nord. På eldre fotografier er det vist enkle vindusrammer med fire glass i lydgluggene på nordsiden.<ref> AA.</ref>

Hetten er understøttet av midtmast og gratsperrer. Midtmasten er ført helt ned til trykkfordelingslaget som understøtter takrytteren. Masten er avstivet av en dobbelt tang som er lagt på toppsvillen i takrytterens underbygg og som slutter til masten på alle fire sider. Masten er faset åttekantet og er gaffelskjøtt i høyde med takrytterens bjelkekrans. Gratsperrene står på toppsvillen og bjelker som er lagt over hjørnene av underbygget. Skjørtet er understøttet av stikksperrer som i nedre ende er plassert på hjørnene av underbyggets toppsvill og på tengenes utsikkende ender, mens de i øvre ende er forbundet med gratsperrene. Skjørtet er tekket med bord og lappheller. Hetten er tekket med bord og villskifer. Øverst er hetten avsluttet med et jernspir med kule og rest av en vindfløy.

====Våpenhus====
Foran skipets vestportal er det et våpenhus med vegger av bindingsverk. Bindingsverket har fire hjørnestolper, og en stolpe på hver side av døråpningen mot vest. Stolpene står på bunnsviller og bærer toppsviller. Bunnsvillene består av firhugne bjelker, ca. 15 cm brede og 30 cm høye. Mot vest er sidesvillene felt halvt ned i vestsvillen, mens østenden er laftet inn i skipets vestvegg og viser at våpenhuset er samtidig med skipet. Hjørnestolpene og mellomstolpene står på svillene og er tappet opp i remmene. Stolpene er 17 x 17 cm i tverrmål og har innvendig fasete hjørner som avsluttes med svungen sats oppe og nede. Stolpene er dessuten forbundet med losholter. Innvendig står bindingsverket bart. Inn i bindingsverket er det festet 3,5 cm tykke veggplanker som har innvendig profil med staff flankert av v-formete snitt. Plankene er pløyd sammen og holdt på plass med lister. Utvendig er våpenhuset sekundært kledd med tilsvarende skyggepanel som skip og kor. I nederkant er det ytre panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I overkant er panelet avsluttet mot takutstikket på langveggene. Vestgavlen er kledd med liggende bordkledning med et sentralt plassert stående bord som synes å være festet til en midtstolpe. I våpenhusets vestportal er det en enkel dør. Dørbladet er sammensatt av fire planker som er holdt sammen av labanker. Portalen er rundbuet, men dørbladet er rektangulært. Utvendig er dørbladet kledd med profilerte bord som er lagt i fiskebensmønster. Dørbladet har to gangjern og lås på innsiden. På utsiden er det nøkkelskilt og ring med beslag av middelaldertype som trolig stammer fra stavkirken. Mellomstolpene i bindingsverket danner sider for døråpningen. Avstanden mellom stolpene er ca. 130 cm. En losholt som er plassert 57 cm under toppsvillen danner overkant i døråpningen. Feltet over døråpningen har det opprinnelig vært en lysåpning, med fem utsveifete planker som stengsel. Mellom losholten og sidestolpene er det foret ut med bueknær som gir en rundbuet overdekning. Det er hugget ut anslag for dørbladet i losholt og stolper. Utvendig har døråpningen gerikt som følger sidene og buen. Anfangene og buens topp er markert med utsveifninger. Foran portalen er det en trapp av bruddsten. Over portalen er det et pulttak i hele gavlens bredde. På sydsiden av våpenhuset er det en gjenlukket vindusåpning. Åpningen er ca. 67 cm høy og 57 cm bred. Våpenhuset har saltak med samme møneretning og vinkel som taket over skipet. Taket er understøttet av sperrebind. Sperrebindene er sammensatt av sperrer og bindebjelke. De enkelte deler er sammenbladet og sikret med nagler. Sperrene har utsveifte ender og danner underlag for takbord. Opprinnelig har taket trolig vært tekket med spon. Nå er taket tekket med lappheller. Til gavlen er det festet enkle vindskier. På bindebjelkene er det lagt himlingsbord med over- og underliggere. Gulvet i våpenhuset er av tre. Grunnmuren er av bruddsten.

====Sakristi====
Sakristiet ble bygget til omkring 1900.<ref> Aars 1997, s. 209.</ref> I en beskrivelse fra 1886 heter det at kirken «er svært liden og trang og har intet Sacristi».<ref> Kirkedept. A, pk. 113, mai 1886, RA.</ref> Som tidligere nevnt, kan det imidlertid ha vært et avlukke i den østre delen av det tidligere bislaget foran korets sydportal med en dør til koret som har fungert som et slags sakristi.

Det eksisterende sakristiet har vegger av bindingsverk. Både innvendig og utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel. Utvendig er panelet i nederkant avsluttet mot vannbord over grunnmuren, i overkant er det avsluttet mot takutstikket. Mot øst er panelet delt av vannbord i raftehøyde. Sakristiet har utgangsdør mot syd. Dette er en enkel fyllingsdør av moderne type som utvendig er kledd med liggende bord. Foran døren er det en høy betongtrapp. Mot øst er det et vindu med midtpost, der hver ramme har 3 x 4 glass. Sakristiet har saltak med samme møneretning og vinkel som korets tak. Taket er understøttet av sperrebind som består av sperrer, hanebjelke og bindebjelke ved takfoten. I takkonstruksjonen inngår det enkelte gjenanvendte materialer. Taket er tekket med sagete bord og lappheller. Til gavlen er det festet doble vindskier. I sakristiet er det pipeløp av tegl. Pipeløpet er bevart over taket. Til undersiden av sperrebindenes bindebjelker er det festet en himling av vekselpanel. Gulvet er av 9 cm bord, lakkerte, som er lagt i retning øst-vest. Gulvet ligger et trinn lavere enn gulvet i koret. Det er usikkert om gulvet i sakristiet er festet til et eldre gulv. Grunnmuren er av sten i sementmørtel som ble oppført i 1930-årene.<ref> H. Christie, bygningsbeskrivelse 1987, NK.</ref> I 1988 hadde sakristiets nordmur sprekker som viste at den var seget ut mot øst. Ved samme anledning viste det seg at trappen mot syd var oppført «med nokså hullet murliv».<ref> H. Christie, rapport 1988, AA. </ref>

====Smijern====
To middelalderske dørringer med tilhørende beslag ble overført fra stavkirken på Øyeflaten.

Den ene dørringen er anbrakt på vestdøren,<ref> Bjærke, magistergradsavh. 1978 s. 96-97.</ref> ledd-delt ornert ring, firesidet festeplate med utsmidde grener fra hjørnene og sidene. På en oppmåling av H. Thorsen fra 1885 sitter festeplaten rett, men senere er den plassert diagonalt. Grenene har rundt ledd på midten og forgrenes ytterst i to svungne armer. Grenene mangler på to av hjørnene. Festekrampen er fornyet. Ring diam. 10,6 cm. Største tverrmål på festeplate med grener, l. 34,5 cm.

Den andre dørringen satt på sakristidøren, men er senere overført til den nye stavkirken (se ovenfor).

===Interiør===
I korets nordvestre hjørne en benk for kirketjeneren og rett ut for den døpefonten. På motsatt side i syd, klokkerbenk. Prekestol på sydsiden mot skipet, ved siden av korskillesøylen. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming. På veggen, syd for alteret, en planke med skåret innskrift; «Anno 1747».

====Farveutstyr====
Interiør og inventar gjennomgikk restaurering, rensing og delvis oppmaling i løpet av vinteren1946-47.<ref> Krafft, rapport 1947, AA.</ref> En flat himling av staffpanel som var spikret under takbjelkene ble fjernet, slik at den gamle himling med bjelker og brede over- og underligger-bord kom frem. Videre ble interiøret malt opp i 1950-årene<ref> Kvale, rapport 1955, AA.</ref> i samråd med Riksantikvaren. Gule vegger, hvit himling, grått gulv. Vinduer og dører gråblå. Gammel dekor ble avdekket på korskille og prekestol.

===Inventar===
====Alter====
Alter'','' utført av brede bord. To store fyllinger på fremsiden, stående bord på kortsiden. Skapdør på baksiden med profilert dørblad og lange, smidde gangjern. H. 110 cm. L.155 cm Br. 76,5 cm. Alteret er sammenbygget med pall over korgulvet.

====Altertavle====
Altertavle'', ''meget naiv, ant. skåret av Tomas Tomasson Tørstad<ref> Hermundstad, 1965, B.</ref> i likhet med altertavlen i Høre kirke. Består av stående planker, sammenholdt av to labanker på baksiden og på forsiden utstyrt med fremspringende konsoller, søylestillinger og forkrøppet arkitrav. Foran søylestillingene står Moses til venstre og Aron til høyre. På arkitravens fremspring på hver side sitter en basunengel. Halvrundt toppstykke. Tavlen omgis av bred, skåret ramme med akantusbladverk, isprengt blomster. Toppstykkets skurd er brutt av Carl Johans monogram og den norske løve. Feltene utenfor søylene og storfeltet har fasetterte lister av typen som i Vang. Til tavlen har hørt to separat skårne blomster, l. 40 og 43 cm. Venstre vinge har spor etter den ene i høyde med toppstykket.

Altertavlen ble malt 1837,<ref> Ellingsgard 1987, s. 109.</ref> ant. av Gullik Hovda som malte altertavlen i Høre kirke. I storfeltet er plassert to eldre malerier på lerret (se nedenfor).

Tavlen er malt mørk blågrønn med tre- og plantemotiver i hvitt og rosa, bladverk med grønnhvitt i en fluffy teknikk. Søylene er hvite, omvunnet av røde grener med brunrosa drueklaser, sorte stilker og grønne blad. Vingene har grønngul og rød akantus, er gråhvite eller lasert med rødt, undertiden blått frøhus. De separate blomstene er forgylte med rødbrun stilk og grønne blad.

Moses og Aron står mot rød bakgrunn. Moses med lovens tavler, men uten stav. Et par separate horn i kirken kan ha tilhørt ham. Han bærer blågrønn drakt. Aron har blågrå overkjortel, rød underkjortel med røde og hvite bånd, med blomster og bladdekor i sort og rødt. Englene har bronserte vinger og basun. Kongemonogrammet forgylt mot rød bunn.

Maleriene som er innsatt i storfeltet ble opprinnelig gitt til Tomaskirken. De gjengir to scener, øverst Korsfestelsen, 64 cm x 55 cm, malt etter manieristisk stikk, nederst Kristus og en sittende kvinne og over dem et hvitt skriftbånd med sort tekst: «Komer til mig alle, som arbeide og er Besværede, Jeg vil og Vederquege eder. Matt. 11.18.» I predellafeltet under maleriene er satt inn en plate med innskrift malt på lerret, i sort på hvit bunn: «Gud till Ære, Kircken till Beprydelse er denne Taule gifven till S: Tomas Kircke af Ragnil Siversdaater Grosberg Ao 1713.» Maleriet er helt av samme type som Gudbrandsdalens votivbilder fra samme periode, med blå himmel og med gulrosa lysning nederst. Kristus bærer rød kappe, fiolett kjortel, kvinnen gul kjole, hvitt hodelin, og rød kappe. Mål 54 cm x 55 cm.

====Altertavle====
Altertavle'','' barokk type, hang på nordveggen i skipet. Postamenter med vridde søyler, stort, ovalt midtfelt, hvor krusifikset fra Tomaskirken har vært plassert. Stort, buet toppfelt med solskive. Overmalt, farver: Rødt, søyler i sort, gult og rødt. Toppfeltet sort med hvit kant. Brun solskive på brun sokkel. Opprinnelige farver, kfr. rapport ved Finn Krafft 1946-47.

====Kneleskammel====
«S» utspart i overstykket. Sidestykkene er tilskåret slik at de danner ben. Sargen er dyp og profilert med flat vulst og hulkil på langsiden. Stoppet og trukket med skinn. Malt rustrød med gråblått langs kanten. H. ca 25 cm, l. 45,5 cm, br. 24,5 cm.

====Alterring====
Alterring'', ''rund med spiler med firkantet snitt. Rundt ringen en stilisert, skåret girlande. Flat håndlist. Knefallet har stoppet og skinntrukket pute som er lagt på pallen. Farver: rødbrune spiler, gråblå girlande samt fotlist for spilene. Pallen grå. Knefallets h. over pallen: 61 cm.

====Døpefont====
Døpefont, åtte-kantet timeglassform, kledd med stående bord, utskåret vulst rundt innsnevringen. Smal list med perlestav i øvre del. Baksiden mangler list og kledning i nedre del, mens øvre del er umalt. Perlestavlisten mangler på fire av fremsidene. Farver: dodenkop med sort strekådring, gråblå midtlist, åtte-kantet lokk. H. 81 cm, tverrmål 44,4 cm.

====Korskille====
Består av brystning med balustre som bærer innkledd tverrbjelke. Over tverrbjelken et åpent felt med spiler lagt i rombemønster. Balustrene, fire på nordsiden og to på sydsiden, er slanke med et lite prydbelte i nedre del. Balustrene mot midtgangen er kraftigere og har kapitel og baseledd. Overliggeren er innkledd og har kraftige forkrøpninger.

Farver: gråmarmorerte balustre, gråhvite søyler omslynget av vinranke i grågrønt, gråblått og gult. Overliggeren mørkegrønn med lysegrønn ranke. Over midtfeltet er malt med sirlig skrift: «Frygter Gud og Kongen ærer». Forkrøpningene på tverrbjelken er hvite med blomsterbuketter i sort og rødt. På baksiden lysegrønn akantusranke på hver side av en sirlig skrevet innskrift: «Staferet af Gullich Knudsen Hovdaet i Slidre Prestigild Den 22 Juli Aar 1837». Treverket forøvrig i korskillet er rødbrunt med svarte skråstreker, sprosseverket øverst er mørkegrønt med gråhvit ornamentikk.

====Prekestol====
Prekestol'', ''ombygget av eldre stol i 1839. I ett av feltene står årstall 1787.<ref> Krafft, rapport 1947, AA.</ref> Fem fag, samme type som i Høre, med høye fyllinger som er delt av ramtrær i et storfelt og et nedre smalfelt. Ramtrærne har utskårne, pålimte ornamenter, skåret av Knut Skjefte i 1850-årene.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 31.</ref> Skårne flate ramtrær på hjørnene og nederst. Under håndbrettet en utskåret «tavlet» list. Tannsnitt på fotlisten. Fotsøyle med tverrliggende bånd. Malt av Gullik Hovda 1837<ref> Snortheim 1982, s. 279, Ellingsgard 1987, s. 109.</ref> med dypgrønt, svart og rødt (sinober og dodenkop). Fyllingene er blågrå med lyse, lette blomster- og tremotiver av samme type som på altertavlen. Prekestolen ble overmalt, men ble restaurert i 1950-årene. Prekestolens korpus h.120 cm, tverrmål 140 cm.

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, åtte-kantet snekret kasseform med profilerte sider. På undersiden skåret solskive hvori opphengt due. Farver: lyst grønt, oker på karmen. På undersiden sinnoberfarvede solstråler og kantlist, oker solskive mot blågrå bakgrunn. Brungul due. Duens l. 28 cm, br. over vingene 34 cm.

====Benker====
Rektangulære vanger, rødmalte. Svarte innskriftfelt med gårdnavn malt med hvitt: På sydsiden: «Søndre Øye Nordre Øye / Søndre og Øvre Elthon / Nedre Qvame og Breckke / Bøe og Grøv/ Grihamer og Nyestuen/ Skugstad/ [...] / Konestolen på nordsiden: Holien og Lunde /, Kierslen øvre og nedre / [...] og Steinde / Sveien / Opdahl og Sørbu. Benkene har blå puter på setene. Klokker-og kirketjenerbenkene har brystning med rødmalt fylling i vangen.

====Galleri====
Galleri, tidligere brystning med sveifede bord, erstattet av brystning med over-og underliggere. Mot midtgangen to firhugne søyler med fasete hjørner. Gulmalt.

====Orgel====
Orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk, Snertingdal 1961. På galleriet henger et fotografi av giverne Marit og Berit Øie med innskrift « med takk for det gode orgel de har gitt til denne kirke.» Orgelets disposisjon: Man. I, Rørfløyte 8’, Oktav 4’, Mixtur 1 1/3, Manual II, Holzped. 8’, Nachthorn 4’, Siffløyte 1 3/4.

====Skulptur====
Engel, meget primitivt utført. Armene er spikret rett på kroppen mens vingene er felt inn. Armene er strukket frem, den høyre hånden har tydeligvis holdt en basun. Vingene er formet med skårne, runde fjær og langfjær ytterst. Kort lendeklede med skråttliggende snitt som angir folder. Farver: Armer med rødlig farve. Hender og ben opp til knærne er blåmalt. Vinger i rosa og gråhvitt. Lendeklede i rosa og hvitt. Spor av forgylling på hår og skjegg (som ikke er skåret, bare malt). Begge vingene er slått av, men skal repareres. L. 46,5 cm. Br. over vingene ca 40 cm.

Jesus i Getsemane, mannsstor treskulptur fra Oberammergau. Gitt til Tomaskirken. Sokkelen formet som landskap med gressbakke og klippe. Jesus er sittende, fremoverbøyd med foldete hender. En stående ung engel med lokket hår og svanevinger bøyer seg over ham bakfra og legger hånden på skulderen hans. Farver. Jesus brunsort hår og skjegg, blodsdråper i pannen, gråhvit kjortel, brun kappe, engelen blå øyne, blondt hår, hvite vinger og gråhvit kjortel. H. med sokkel. 174 cm, l. 137 cm, br. 91 cm.

====Maleri====
Maleri på lerret av Korsfestelsen, opprinnelig gitt til Tomaskirken. Komponert med Maria og en annen kvinne til venstre for korset, Johannes til høyre, og Maria Magdalena knelende ved korset mens hun peker på naglen gjennom Jesu føtter. Nederst innskrift med fraktur i hvitt på sort bunn: «Gud til Ære er Dene Tafle gifven til Finde Anex Kierche i Wange gield i Walders af Welacht Østen Ifuersen i frons Gield i Gulbrndsdallen Ao 1709». Nederst monogram, sammensatt av N og S(?). H. 73,5 cm, l. 61,5 cm.

====Rituelle kar====

Kalk† og disk† av tinn ca 1620.<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 160.</ref> «en nye Kalch och disch aff sølff» utført i 1630.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 4, RA.</ref> Ant. identisk med en uforgylt kalk og disk, vekt 23 lod (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 ble anbefalt å forgylle delene. Ant. identisk med nåværende kalk og disk. Bred, bolleformet kupa med nyere forhøyet kant. Seks-kantet skaft. Flat nodus med knopper hvorpå gravert IHESVS. Flat seks-passformet fot med smalt profil. H. 18,2 cm. Fot diam. 11,8 cm.

Disk, fire graverte hjulkors på kanten, Diam. 12,7 cm.

Kalk, muligens til soknebud, bolleformet kupa med innsnevring øverst. Rundt skaft, med enkel, rundet nodus og rund fot med avsetning over standkanten som er stpl. PL. 13 1/4, PL30(?), 183[.]. Muligens Peder Larsen 1830. H. 8,9 cm. Diam. kupa 6 cm, fot 4,4 cm.

30 særkalker, plett. Stpl. Th. Marthinsen. Tilhørende plettfat med påloddet vinranke, stpl. HJ. Diam. 44 cm.

Dåpsfat, et «lidet messing bechen[†?] i Fundten» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> Muligens identisk med nåværende fat: messing, lite, dypt med smal kant. Diam 26,5 cm. H. 6,4 cm. I 1740 ble anbefalt anskaffelse av et tinnfat,<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, SAO.</ref> men dette er tydeligvis ikke skjedd.

Kanne til dåpsvann, ant. plett. Høy med slank hals, utbuket korpus, forgylt. Stpl.Th. Marthinsen.

Røkelseskar†, registrert og fotografert av Bugge, men er senere forsvunnet. Lokket utformet med korsformet kirke med sentraltårn. Ant. fra tiden 1150-1250.<ref> Bugge 1923, s. 73.</ref> Spor etter karet er innbrent på en veggplanke tilvenstre for koråpningen i den rekonstruerte stavkirken.

====Paramenter====
En gammel lerrets alterduk† og et gammelt «kaffes» alterklede† (1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> I 1700-årene omtales «1 cartuns Altar-Dug»†.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>

Alterduk, hvit lin, bred filért bord med syv-armede lysestaker og korsmotiv, utført av Gyda Steeli. Linduken l. 153 cm, br. 73 cm. Filérborden med frynser ca. 23 cm.

Alterklede† «af Røt Silketøy med mørchegrønne blommer paa».<ref> Kirkestol 1686-88, SAH.</ref> I invl. fra 1700-årene omtales et rødt alterklede med silke «frønser».<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>

Messehagler. En gammel messehagel† av brun silke (1675)<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref>. En messehagel† av «Phiolenbrun vatter Tafft» (Kirkestol 1686-88). I 1700-årene omtales «1 blaa Vatert Taftes messehagel».<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref> To nyere messehagler, a) rød fløyel, svungen form, kypertvevet gullbånd langs kanten og på skuldrene, sammensatt til kors på ryggen. Merket A. Maurtvedt Christiania. Rygg: 96 cm x 58 cm. Forstk.: 82 cm x 58 cm. b) Casula, ull, dobbeltvevet, vendbar grønn og fiolett. På ryggen korsmotiv sammensatt av geometriske former. Vevet av Agnes Skykkelstad. H. 112. cm, br. 87 cm.

Messeserk† «aff nye som høieligen fornøden giorttis» bekostet 1618.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, b) pk. 1 b. RA.</ref> To gamle lerrets messeserker† (1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref>

====Lysstell====

To små lysestaker av jern ca 1620.<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> Kirkestolen 1686-88 nevner dessuten to jernstaker med 3 føtter «at sette Voxlius udj». Muligens er dette et par små trebente staker som kjennes fra gammelt fotografi i AA. Den ene er nå i den nye stavkirken, den andre er ikke funnet. Kirkestolen 1686-88 nevner også en liten «brugelig malm liusestage† til Voxlius» samt en liten «ildtest»† (jernkasse med lokk og håndtak, brukt til frakting av ild).

To par alterstaker, messing. a-b) 1600-årene, støpt, balusterformet skaft, lavtsittende krave og kraftig utbuket fot. H. 21,5 cm. Diam. 15,5 cm. Stakene er muligens identiske med to små «messing liusestager til Telgelius» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> c-d) Renessansetype, ant.nyere, med lyspipe, høyt, smalt skaft med flat vulst på midten. Vid skålform øverst og nederst. H. med lyspipe 43 cm, diam. fot 16,5 cm.

Ny lysarmatur med kremmerhusformede messingskjermer i skipet. To store smijernskandelabre for syv lys med skrå montering. Lysekrone, seks-armet trekrone, utskåret. Tidligere montert for elektrisk lys. Diam. ca 70 cm, h. med kule og stang ca 68 cm. To tilhørende, to-armede lampetter på galleriet.

====Klokker====
Tre klokker†«Storre och smaa», (invl. ca 1620).<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> To små «klocher† i Klocherstoelen» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 var den ene sprukket og ble anbefalt omstøpt.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.</ref> I 1810 omtales to klokker† som nærmest var som gårdsklokker å regne og det ble søkt stiftsdir. om tillatelse til å beholde to kirkeklokker som var tatt ut av Tomaskirken.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, brev 14.6.1810, SAO.</ref> Tillatelse ble gitt og Øyes gamle kirkeklokker ble auksjonert bort. Den store klokken, som var sprukket, men omstøpt, ble solgt til Ole Gjerdrum. Den lille, som passet som matklokke, ble solgt til prokurator Hass. Auksjonen ble godkjent 23.11.1810.

Da den nye Tomaskirken ble reist, ble de gamle klokkene ført dit.<ref> Meddelt av sokneprest Kjell T.Lund.</ref> I stedet fikk Øye kirke to klokker fra O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1970. a) Innskrift «Sterk i klangen kraft fra Gud/ mild i sangen fredens bud». Diam. 51,5 cm, h. 49 cm. b) Innskrift: «Det er en lukka for vårt land / at kyrkjeklokkar kimer og kallar / folk frå dal og strand». Diam. 51,5 cm, H. 49 cm.

Messingklokke, liten, funnet på Øye. Speilvendt innskrift over munningen: «SVEND:BENT:SEN [...] [H]ERREN.ER.MIN.HVRD[...]». Gammel knebel mangler. Diam. 8,2 cm. H. med bøyle 7 cm.

====Bøker====
En alterbok† og en salmebok† (ca 1620).<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> Ant. identiske med «En gl. alterbog»† og en «gl. psalmbog»† (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I invl. fra 1700-årene nevnes «1 gl.Altar-bog Petr. Pallad. in 8to». Videre omtales «1 nye dito in 4to ».<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref> I 1699 ble anskaffet Kingos salmebok†.<ref> Kirkestol 1699, SAH.</ref> To gamle utgaver av Kingos salmebok er bevart. a) Trykt hos Sebastian Popp 1798. Skinnbind med messingspenner. b) Trykt hos Hartv, Frid Popp 1828. Skinnbind med defekte messingspenner.M.B. Landstads salmebok i skinnbind, Chra. 1870.

====Fregatt====
Fregatt'', ''utlånt til den nye stavkirken (s.d.).

====Nummertavler====
Nummertavler, to stykker, dobbeltbuet, sortmalte med hvit innskrift: «Før Pr. Ef: Pr.» H. 62 cm, br. 41 cm.

====Møbler====
«1 lidet gl. scab† at lege ornamenter i.»<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 ble anbefalt anskaffelse av en «laasferdig» kiste til ornamentene.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.</ref> Fire brudestoler, barokktype, skåret av sløydlærer Eivind Bakken. Trukket med rødt stoff i rygg og på sete.

====Tekstiler====
Grå løpere. Grått teppe i alteringen.

====Blomsterbegre====
To stykker, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Gravert på foten: «Øye bondekvinnelag 1973».

====Fattigtavle====
Fattigtavle skuff med halv overdekning, symmetrisk svunget i forkant og prydet med skåret kors. Bunnen er forlenget bakover til et kort skaft. Sortmalt utvendig. H. 5,8 cm, l. 27 cm, skuff 17 x 11 cm. Offerskål, sølvbolle med kors på utsiden. Stpl. David-Andersen. H. 8,3 cm.Diam. 17 cm.

====Diverse====
Stjerne, utskåret, med krans rundt krysset. Kan muligens ha tilhørt altertavlens toppstykke. Diam. 25,5 cm. «1 gl. Kiedel† paa 3qtis Stoerlighed, 1 liden gl. drag dito† paa 1 qtis Stoerlighed» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I invl. fra 1700-årene nevnes bare «1 liden Drag Kiædel paa 1 qvarter»†.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegårdsmur og port mot vest kan sees på fotografi fra omkr. 1900.<ref> Aars 1997, s. 213.</ref> Senere er det oppført sprossegjerde, som er hvitmalt. I 1962 ble det gitt «tillatelse til mindre utvidelser av kirkegårdsporten».<ref> FNFB årbok 1963, s. 152.</ref> Den eksisterende porten til kirkegården er overbygget og består av to stolper som bærer et saltak.

====Gravminner====
En middelaldersk gravsten med runeinnskrift lå som trappesten utenfor korinngangen til kirken fra 1747. Den omtales i Norske Fornlevninger 1862-66<ref> Nicolaysen 1862-66, s. 755.</ref> og ble senere innlevert til UKM (3967). Stenen er avlang og har et lite innhugget kors i midtpartiet. Dessuten er det innhugget to andre kors. Runene følger den ene langsiden, som er ujevn i formen. Runene er tolket som «Her hviler Tora, Eirik prests mor. Pater noster.», og innskriften antas å være fra begynnelsen av 1300-tallet.<ref> NIYR I, s. 222-223.</ref> Stenens mål: l. ca. 180 cm, 8-9 cm tykk. Antagelig har stenen ligget på kirkegården ved stavkirken på Øyeflaten.

En liten gravsten er merket med Jesu monogram, geometriske tegninger, og har innskrift: ”HER UNDER STØVET VILER DEN AFDØDE QVINDE AID SOM VAR FØD 1799 OG ER DØD 1861 FRED VÆRE MED DIT STØV”. Mål 49 x 22 cm, 6 cm tykk.

====Bårehus====
I den nordvendte hellingen øst for inngangen til kirkegården er det plassert et bårehus. Bygningen er tegnet av B. Bøe ved kommuneingeniørens kontor og ble oppført i 1979.<ref> Bøe, notat 22.11.1978, AA. </ref> Bygningen er i en etasje med møne i retning nord-syd. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med tømmermannspanel. Mot plassen er det en tofløyet dør. Taket er tekket med lappheller.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskap, Akershus stift, pakkesaker.
# Missiver. Norske innlegg 7.7 1746.
# Kirkedeptet, A, sakarkiv pk. 106 og 113 (opplysn. 1819, 1866, 1885, 1891).
# ''Statsarkivet i Oslo''. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, tilsyn, regnskap.
# Chra. Bispearkiv, tilsyn.
# ''Statsarkivet i Hamar''. Kirkestol 1673-1722.
# Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84.
# ''Sognepresten i Vang''. Kallsbok for Vang, Valdres 1808-.
# Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. F. Krafft, rapport juni 1947.
# C. Enger, Øye Stavkirke, Valdres. Oversikt over opprinnelige materialer. 1953.
# O. Kvale 24. aug. 1955.
# C. Enger, rapport fra møte 26.08.1953 ang. gjenreisningen.
# Brev fra H.B. Holtan, Notodden til C. Enger 18.09.1953, ang. tiloversblevne materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke.
# C. Enger, Øye stavkirke, rapport, besiktigelse 4.7.1964.
# C. Enger, Øye kirke, Valdres. Rapport fra besiktigelse 21.7.1959.
# Restaureringsrapport 1966 (kirkeskip).
# B. Bøe, Øye kirke, bårehus. Notat 22.11.1978.
# H. Christie, Øye kirke, Vang kommune. Rapport 22.8.1988.
# Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks, diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992.
# ''Norges Kirker, NIKU.'' Dokumentasjon ved H. Christie 1979.
# Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
# ''Diverse.'' Korrespondanse 1883-86, Fortidsminneforeningens arkiv.
# T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn, Valdres og Gudbrandsdalen, magistergradsavh. UiO 1978.
# L. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN – Grågås. – J. Ramus, ''Norriges Beskrivelse,'' Kbh. 1715.
# L.H. Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# ”Aarsberetning for 1861”, ''FNFB årbok for 1861,'' Chra. 1862.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger'', Chra. 1862-66.
# C. Anderson, An Eight Weeks’ Journey in Norway 1852, London 1853.
# T. Ey, ''Vang og Slire,'' Kra. 1916. – A. Bugge, «Kirkene i Valdres»,'' Valdres 900-årsskrift, ''Gjøvik 1923.
# ”Øye stavkyrkje burde reisast på Museumshaugen på Fagernes”, ''Valdres'' 8.9.1938.
# ”Hvor skal stavkirken stå?”, ''Morgenbladet'' 15.10.1938.
# NIYR I, Oslo 1941.
# ”Det antikvariske arbeid : Beretning for 1947”, ''FNFB årbok 1947-48''.
# Aron Andersson, English Influence in Norwegian and Swedish Figure-sculpture in Wood 1220-1270, Stockholm 1949.
# Martin Blindheim, Main trends of East-Norwegian wooden figure Sculpture in the Second half of the Thirteenth Century, Oslo 1952.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnd og Direksjonens beretning for 1950”, ''FNFB årbok 1950''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1953”,'' FNFB årbok 1954''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1954”,'' FNFB årbok 1955''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1955”,'' FNFB årbok 1956''.
# ”Det antikvariske arbeid 1957 : I. Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFBs årbok 1958,'' Oslo 1959.
# ”Valdres gjenreiser glemt stavkirke”, ''Bergens Tidende'' 5.8.1963.
# ”Det antikvariske arbeid 1962 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1963''.
# ”Det antikvariske arbeid 1963 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1964''.
# ”Det antikvariske arbeid 1964 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFB årbok 1965''.
# ”Øye gamle stavkyrkje attreist”, ''Valdres'' 9.1.1965.
# K. Hermundstad, ”Øye Stavkyrkje er bygd oppatt”, ''Sogn og Fjordane'' 4.8.1965, A.
# K. Hermundstad, Ø''ye stavkyrkje,'' Fagernes 1965, B.
# T. Flaatrud, «Øye stavkirke- som var borte i 200 år», ''Valdres'' 19. 21. og 23. 8 1969.
# R. Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
# K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring- bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», ''Vest-Oppland og Valdres (By og bygd i Norge),'' Oslo 1982.
# N. Ellingsgard, ''Rosemåling i Valdres,'' Fagernes 1987.
# J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, ''Årbok for Valdres 1988,'' Fagernes 1988.
# J.B. Jahnsen, ''Øye stavkyrkje, ''Fagernes 1991.
# E.H. Johnsrud, «Norske kirkeskip», ''Norsk Sjøfartsmuseum, årsb. 1995'', Oslo 1996.
# «Øye kyrkje» 250 år, ''Menighetsblad for Vang,'' juni 1997.
# I. Aars, ”Øyekyrkja”, ''Årbok for Valdres 1997'', Fagernes 1997.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# M.B. Solhaug, ''Middelalderens døpefonter i Norge'', Vol. I-II, Oslo 2000.
=====Oppmålinger=====
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.'' H. Thorsen, oppmåling av smijern og benk, 1883.
# O. Øvergaard, oppmålinger av materialer fra den revne stavkirken på Øyeflaten, 1940.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øye sokn]]
[[Kategori:Vang prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Vang kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vang kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Midlertidig fredet (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Øye kirke

2020-11-05T14:56:56Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 245596
| UTM_NORTH = 6976553
| lat = 61° 10′ 1,60″ N
| lng = 8° 23′ 57,96″ Ø
| kirkeid = 054500301
| kommune = Vang kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.167111,8.399434
| mapscomplete =
| sknr = 09070603
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Midlertidig fredet (1650-1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>

I middelalderen sto det en stavkirke på Øyeflaten, nordvest for den gjenreiste stavkirken og nærmere vannet. I middelalderen var Øye eget kirkesogn. Første gang det er nevnt er i et brev fra 1464 der det vises til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.1747. I utkanten av det man mener var kirketomten er det plassert en minnesten med et innrisset kors og teksten: ”GUD SIGNE DEI SOM KVILE HER / ØYE STAVKIRKE 11-1200 – 1747.” Den nye Øye kirke ble oppført noe lengre opp fra vannet, ved Søndre Øye gård, og ble innviet i 1747.

I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 8.9.1938. </ref> Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.<ref> Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA. </ref> Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.

==Kirken fra 1747==
Øye kirke står på Øyebakken i Nedre Dalen i Øye. Kirken er plassert i den østvendte lien ved Øye-gårdene, vest for hovedveien. En stikkvei går opp langs nordsiden av kirkegården, der det er en liten åpen plass. På sydsiden av plassen er det reist et bårehus.

Øye kirke erstattet den tidligere stavkirken på Øyeflaten, nede ved Vangsmjøsa.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 9.</ref> I en betenkning fra 1745 er det framsatt ønske om at "den nye Kirke, som nestkommende Sommer skal opbygges, maatte settes paa en under Gaardene Eye og Elthun dertil udseet Tomt [...] saa fremt ellers samme Gaarders Ejer og Opsiddere sligt ikke imodsiger".<ref> Opplysning fra Christiania stiftsdireksjon. 7.1.1746, gjengitt etter Hermundstad 1965 B, s. 40.</ref> I følge Riksantikvarens kirkeregister ble kirken innviet i 1747. Dateringen synes å bygge på en beskrivelse fra 1886 der det heter at man på bakgrunn av et innskåret årstall i en av tømmerbjelkene har sluttet at kirken er bygget og tatt i bruk i dette året.<ref> Kirkedeptet. A, pk. 113, mai 1886, RA.</ref> Kirken skal være oppført av løytnant C.F. Stielau.<ref> Kirkedeptet. A, pk. 106, 1819. Christian Frederich Stilau, sønn av obl. Joahn Joachim Stielau. Kom til Norge 1720, Kpt. og sjef for Y.Valderske Komp. 1743 sekondltn. ved Y.Valderske Komp. Avskjed 1743, da hans far er død «og har efterladt ham mange små Kirker», notat i NKs arkiv. </ref>

Da kirkens gulv ble omlagt i 1935, fant man rester av den tidligere stavkirken i og under gulvet. Disse dannet senere grunnlag for den rekonstruerte Øye stavkirke som ble innviet i 1965.

===Bygningen===
Øye kirke er en langkirke av laftet tømmer, med et kort, rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Kirken har ca. 115 sitteplasser. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret møt øst. Øst for koret er det et sakristi, hovedinngangen til kirken er i skipets vestende. Skip og kor har saltak. Midt på skipets tak er det en takrytter. Foran skipets vestportal er det et våpenhus. Kirken ble restaurert til jubileet i 1947.<ref> FNFB årbok 1947-48, s. 110. </ref> 22.6.1997 ble kirkens 250-års jubileum feiret.<ref> FNFB årbok 1997, s. 216 f.</ref>

====Vegger====
Veggene i skip og kor er av laftet tømmer. Korets langvegger er laftet inn i skipets østvegg. Skipets gavler er laftet helt opp. Korets østvegg er laftet opp til raften. Gavlen er av bindingsverk. Innvendig står veggene i skip og kor ubehandlet. Tømmerstokkene er 20-30 cm høye og er delvis flattelgjete. De innstikkende novendene ved forbindelsen mellom skip og kor har sekskantet form og stikker ca. 10 cm frem i forhold til veggen. Skipets gavler består av barkete stokker. Bindingsverket i korets østgavl har midtstolpe og skråstøtter og stikker noe frem i forhold til lafteveggen. Midtstolpen i bindingsverket er festet til gavlen mellom kor og skip med en bjelke.

Utvendig er veggene kledd med bredt, stående skyggepanel som er hvitmalt. Bordene er ca. 2,5 cm tykke og har høvlet fals. Bordene er bredere i den ene enden enn i den andre. I nederkant er de avsluttet mot et vannbord. I skipets nord-, vest- og sydvegg er det lagt inn et ekstra horisontalt bord nederst. I overkant avsluttes det stående panelet mot takutstikket på langveggene og ved raftehøyde i gavlveggene. Skipets vestgavl er delt i tre felt av horisontale vannbord, det nederste i raftehøyde. Det nederste feltet er kledd med liggende kledning til litt over mønet på våpenhuset. Neste felt har stående kledning, og øverste har liggende kledning. Skipets østgavl har liggende kledning i gavltriangelet som avsluttes med et vannbord i raftehøyde. Korets østgavl har dobbel kledning. Den innerste består av liggende bord. Ytterst er det stående skyggepanel som i nedre ende er avsluttet mot et horisontalt vannbord i raftehøyde. Gavlene har enkle vindskier med utstsveifing. De utvendige hjørnene har knappe hjørnekasser med utlegg i bordtykkelse som postament nederst over svillene. Svillene springer noe frem. På enkelte steder er de beskyttet av en skrå bordbit som går ut fra postamentet. De nedre deler av den utvendige kledningen er på enkelte partier erstattet med liggende bord.

Tidligere var veggene i skip og kor malt innvendig. Veggene ble lutet for tidligere maling i 1946-47.<ref> Krafft, rapport 1947, AA. </ref> Opprinnelig synes kirken å ha stått uten utvendig kledning, slik det fremgår av den delen av korets østvegg som kan sees fra loftet over sakristiet. Det er usikkert når kirken fikk utvendig kledning. Ved en bispevistias i 1805 ble det gitt beskjed om at veggene måtte bli «istandsat».<ref> Chra. bispearkiv, 1805, SAO. </ref> Dette kan ha hatt sammenheng med manglende panel på kirkens yttervegger.

====Portaler, dører og korskille====
I tillegg til kirkens vestportal har koret tidligere hatt portal mot syd. Dessuten er det en dør mellom kor og sakristi. Mellom skip og kor er det et markert korskille.

I skipets vestportal er det en tofløyet fyllingsdør av 1800-talls type. Åpningen er 130 cm bred og 213 cm høy. I hvert av dørbladene er det tre speil med romber. Nedre fylling er kuttet på en måte som tyder på at dørbladene er blitt forkortet, for eksempel i forbindelse med omlegging av gulvet. Det er mulig at de nedre fyllingene er kappet og at det tidligere ramtreet er blitt satt på igjen.

På sydsiden av koret er det en gjenlukket åpning som innvendig er 130 cm bred og med høyde 210 cm over gulvet. Foran åpningen har det vært et bislag. En skjøt i vannbordet og andre merker tyder på at utbygget har gått 275 cm fra skipet mot øst. I skipets østvegg er det dessuten spor etter et pulttak.

På en tegning fra 1852 synes bislaget foran korets syd-portal å være vist.<ref> Anderson 1853, s. 24-25. </ref> Veggene har vært av bindingsverk som utvendig var kledd med stående bord i nedre del og liggende bord i den øvre delen. Pulttaket var tekket med spon. Inn til koret var det vist en enfløyet dør med en trapp av tre foran. I åpningen til bislaget er det satt inn en dekorert stavkirkeportal. Foran bislaget er det en stentrapp. Bislaget på tegningen er atskillig smalere enn sporene i korets sydvegg. Tilsynelatende er det blitt utvidet, muligens for å gi plass til et avlukke med inngang direkte til koret. Den brede gjenblokkingen i korets sydvegg kan tyde på det samme.

Fra koret til sakristiet er det en enkel fyllingsdør med fire speil. Oppgangen til loftet og takrytteren er fra et galleri i skipets vestende. På loftet er det en lav åpning i skipets østgavl til korloftet.

Koråpningen er noe smalere og lavere enn koret. Over åpningen går fire stokker ubrutt fra nord til syd. Svillen i skipets østvegg danner terskel i åpningen. Midtgangen er flankert av søyler som bærer en bjelke som spenner på tvers av åpningen. På oversiden av bjelken danner diagonalstilte lister et rombemønster. Søylene er plassert på et åttekantet postament. Postamentet smalner av oppover og avsluttes i brystningshøyde. Selve søylen er rund med base og kapitel. Kronbjelken som dekker over koråpningen er forkrøppet mot vest der de to største søylene bærer bjelken. På hver side av midtgangen er det en brystning med fyllinger med stående glattkantbord. På nordsiden er brystningen delt av en forhugget stolpe, ca. 12 x 12 cm med hulkil- og staffprofil på østsiden, og bærer fire dreide søyler med base og kapitel. På sydsiden av midtgangen er brystningen brutt av prekestolen som gjør at det bare er plass til to søyler lengst syd. Søylene er av samme type som de som flankerer midtgangen, men er mindre enn disse.

På sidene er koråpningen innrammet av brede glattkantbord som dekker vertikale stolper som er plassert ved endene av de utstikkende endene på tømmerstokkene i skipets østvegg. Stolpene har staffprofil, eller hulkil og staff, langs kanten. Stolpen i brystningen har samme profil som stokkene ved enden av de fremspringende stokkene i skipets østvegg og kan være del av et opprinnelig korskille. Den siden av kronbjelken som vender mot øst er ifølge innskrift malt 1832. Trolig har korskillet fått sin nåværende utforming på samme tid.

====Vinduer====
I hver av skipets langvegger er det to vinduer med midtpost. Hver ramme har 3 x 4 glass. I koret er det et tilsvarende vindu på hver side. Vindusåpningene synes å være opprinnelige, men vinduene er relativt nye. Over døren til sakristiet er det en lukket åpning 178 cm bred og 106 cm høy som kan ha vært en vindusåpning i korets østvegg. I skipets vestgavl er der dessuten en lav lysglugge som er tatt ut mellom to stokker. Gluggen er dekket av den utvendige kledningen. På tegningen fra 1852 er det rett øst for bislaget ved korets sydportal vist en del av et vindu med smårutete vinduer.<ref> Jahnsen 1988, s. 135.</ref>

====Tak====
Skipets saltak er understøttet av åser som er lagt mellom hver annen stokk i gavlene. Åsene bærer spinkle sperrer som bærer takbord. Takbordene er dels saget og dels økset. De siste stammer antagelig fra stavkirken. Saltaket over koret er understøttet av sperrebind som består av sperrer, bindebjelke og hanebjelke. Avstanden mellom sperrebindene varierer mellom 100 og 110 cm. Til sperrene er det festet bord som delvis er saget, med fas for suing og med rester av nagler etter spontekking. Sperrene over skip og kor er rundet av mot de nedre endene, som er skjult av dekkbord fra taket. Ved gavlene er det doble vindskier. Vindskiene er grovøkset med utsveifing i nederste vindski.

Opprinnelig synes takene å ha vært spontekket. Etter en bispevisitas i 1805 heter det at «Denne Kirkes Tag duer ikke».<ref> Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspakke 3, 1805, RA. </ref> I en beskrivelse fra 1810 heter det at "Paa Øie annex-kirke har almuen begyndt at lægge Steen paa Taget".<ref> Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspakke 3, 1805, RA.</ref> Utbedringen skulle komme til å vare i lang tid. I 1836 besluttet man å utbedre taket neste sommer og at "Steen til Tagets Bordækning” skulle bli bekostet av kirkekassen.<ref> Kallsbok for Vang, 1836, Sognepresten i Vang. </ref> Nå er takene over skip og kor tekket med lappheller.

====Gulv og fundament====
Det opprinnelige gulvet synes for en stor del å ha bestått av gjenanvendte planker fra den tidligere stavkirken. Plankene var festet til gulvbjelker med fundamenter av sten. Gulvet var sekundært utbedret med brede planker.<ref> H. Christie, bygningsbeskrivelse 1987, NK.</ref>

Nå har skip og kor gulv av 9 cm brede bord, som er lagt i retning øst-vest. Gulvet i skipet er lakkert. Gulvet i koret er hevet ett trinn opp i forhold til gulvet i skipet og er malt. Gulvbordene er festet til gulvbjelker. Skip og kor er fundamentert på en mur av natursten med sementmørtel. Grunnmuren følger terrenget. Terrengets fall mot øst gjør at grunnmuren er ca. 150 cm høy ved østenden av koret. Under kirken er det et utilgjengelig kryperom. I 1988 hadde grunnmuren under vestre del av skipets sydvegg glidd noe ut mot syd.<ref> H. Christie, rapport 1988, AA.</ref> Det tidligere uisolerte gulvet ble isolert med leire i 1950-årene.<ref> Enger, siktigelse 1959. </ref>

====Himling====
Himlingen i skip og kor består av 3,5-4 cm tykke og 35-40 cm brede planker med hulkil/staffprofil langs kantene. Plankene ligger på øksete bjelker som er ca. 22 cm høye og 17 cm brede. Skipets takbjelker er lagt med drøyt 100 cm avstand. I koret er avstanden snaut 100 cm. Bjelkene har faset nedside med en svungen sats som avsluttes ca. 40 cm fra opplegget i veggen.

Sekundært har det vært spikret himlingsbord med staffpanel til undersiden av takbjelkene. Bordene ble fjernet som en del av restaureringen i 1946-47. I forbindelse med dette ble også en del av de gamle himlingsbordene skiftet ut med "gamle, lignende bord".<ref> Krafft, rapport 1947, AA. </ref> På oversiden av himlingsbordene over skip og kor lå det tidligere et loftsgulv av sekundært brukte hvitmalte bord med staff som var isolert av sagflis og annet løst materiale.<ref> H. Christie rapport 1988, AA.</ref> Nå er himlingene både i skip og kor isolert med mineralullmatter.

====Takrytter====
Oppgangen til klokkestuen i takrytteren er fra loftet over skipet. Takrytteren har firkantet underbygg med klokkestue og en inntrukket, åttekantet hette som ender i et slakere skjørt.

Underbygget har vegger av bindingsverk med hjørnestolper og en mellomstolpe i hver vegg. Stolpene er plassert på et trykkfordelingslag som er lagt over takbjelkene i skipet i retning øst-vest og som er laftet inn i gavlveggene. Det er mulig at bjelkene opprinnelig har ligget over og gått klar av takbjelkene. Innvendig står bindingsverket bart og er avstivet med skråstivere. I overkant er bindingsverket avsluttet med en toppsvill som danner underlag for bjelkekransen som støtter tårnhetten. Toppsvillen er avstivet med skråstivere i hjørnene. De enkelte deler er firhugne og er forbundet med bladninger og overbladninger med svalehaler. I bindingsverket inngår det enkelte gjenanvendte materialer. Utvendig er den delen av bindingsverket som stikker opp over taket kledd med liggende panel. Langs hjørnene er det lagt bord. I klokkestuen er det oppheng for to klokker. Takrytteren har to lydglugger med luker mot syd og to mot nord. På eldre fotografier er det vist enkle vindusrammer med fire glass i lydgluggene på nordsiden.<ref> AA.</ref>

Hetten er understøttet av midtmast og gratsperrer. Midtmasten er ført helt ned til trykkfordelingslaget som understøtter takrytteren. Masten er avstivet av en dobbelt tang som er lagt på toppsvillen i takrytterens underbygg og som slutter til masten på alle fire sider. Masten er faset åttekantet og er gaffelskjøtt i høyde med takrytterens bjelkekrans. Gratsperrene står på toppsvillen og bjelker som er lagt over hjørnene av underbygget. Skjørtet er understøttet av stikksperrer som i nedre ende er plassert på hjørnene av underbyggets toppsvill og på tengenes utsikkende ender, mens de i øvre ende er forbundet med gratsperrene. Skjørtet er tekket med bord og lappheller. Hetten er tekket med bord og villskifer. Øverst er hetten avsluttet med et jernspir med kule og rest av en vindfløy.

====Våpenhus====
Foran skipets vestportal er det et våpenhus med vegger av bindingsverk. Bindingsverket har fire hjørnestolper, og en stolpe på hver side av døråpningen mot vest. Stolpene står på bunnsviller og bærer toppsviller. Bunnsvillene består av firhugne bjelker, ca. 15 cm brede og 30 cm høye. Mot vest er sidesvillene felt halvt ned i vestsvillen, mens østenden er laftet inn i skipets vestvegg og viser at våpenhuset er samtidig med skipet. Hjørnestolpene og mellomstolpene står på svillene og er tappet opp i remmene. Stolpene er 17 x 17 cm i tverrmål og har innvendig fasete hjørner som avsluttes med svungen sats oppe og nede. Stolpene er dessuten forbundet med losholter. Innvendig står bindingsverket bart. Inn i bindingsverket er det festet 3,5 cm tykke veggplanker som har innvendig profil med staff flankert av v-formete snitt. Plankene er pløyd sammen og holdt på plass med lister. Utvendig er våpenhuset sekundært kledd med tilsvarende skyggepanel som skip og kor. I nederkant er det ytre panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I overkant er panelet avsluttet mot takutstikket på langveggene. Vestgavlen er kledd med liggende bordkledning med et sentralt plassert stående bord som synes å være festet til en midtstolpe. I våpenhusets vestportal er det en enkel dør. Dørbladet er sammensatt av fire planker som er holdt sammen av labanker. Portalen er rundbuet, men dørbladet er rektangulært. Utvendig er dørbladet kledd med profilerte bord som er lagt i fiskebensmønster. Dørbladet har to gangjern og lås på innsiden. På utsiden er det nøkkelskilt og ring med beslag av middelaldertype som trolig stammer fra stavkirken. Mellomstolpene i bindingsverket danner sider for døråpningen. Avstanden mellom stolpene er ca. 130 cm. En losholt som er plassert 57 cm under toppsvillen danner overkant i døråpningen. Feltet over døråpningen har det opprinnelig vært en lysåpning, med fem utsveifete planker som stengsel. Mellom losholten og sidestolpene er det foret ut med bueknær som gir en rundbuet overdekning. Det er hugget ut anslag for dørbladet i losholt og stolper. Utvendig har døråpningen gerikt som følger sidene og buen. Anfangene og buens topp er markert med utsveifninger. Foran portalen er det en trapp av bruddsten. Over portalen er det et pulttak i hele gavlens bredde. På sydsiden av våpenhuset er det en gjenlukket vindusåpning. Åpningen er ca. 67 cm høy og 57 cm bred. Våpenhuset har saltak med samme møneretning og vinkel som taket over skipet. Taket er understøttet av sperrebind. Sperrebindene er sammensatt av sperrer og bindebjelke. De enkelte deler er sammenbladet og sikret med nagler. Sperrene har utsveifte ender og danner underlag for takbord. Opprinnelig har taket trolig vært tekket med spon. Nå er taket tekket med lappheller. Til gavlen er det festet enkle vindskier. På bindebjelkene er det lagt himlingsbord med over- og underliggere. Gulvet i våpenhuset er av tre. Grunnmuren er av bruddsten.

====Sakristi====
Sakristiet ble bygget til omkring 1900.<ref> Aars 1997, s. 209.</ref> I en beskrivelse fra 1886 heter det at kirken «er svært liden og trang og har intet Sacristi».<ref> Kirkedept. A, pk. 113, mai 1886, RA.</ref> Som tidligere nevnt, kan det imidlertid ha vært et avlukke i den østre delen av det tidligere bislaget foran korets sydportal med en dør til koret som har fungert som et slags sakristi.

Det eksisterende sakristiet har vegger av bindingsverk. Både innvendig og utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel. Utvendig er panelet i nederkant avsluttet mot vannbord over grunnmuren, i overkant er det avsluttet mot takutstikket. Mot øst er panelet delt av vannbord i raftehøyde. Sakristiet har utgangsdør mot syd. Dette er en enkel fyllingsdør av moderne type som utvendig er kledd med liggende bord. Foran døren er det en høy betongtrapp. Mot øst er det et vindu med midtpost, der hver ramme har 3 x 4 glass. Sakristiet har saltak med samme møneretning og vinkel som korets tak. Taket er understøttet av sperrebind som består av sperrer, hanebjelke og bindebjelke ved takfoten. I takkonstruksjonen inngår det enkelte gjenanvendte materialer. Taket er tekket med sagete bord og lappheller. Til gavlen er det festet doble vindskier. I sakristiet er det pipeløp av tegl. Pipeløpet er bevart over taket. Til undersiden av sperrebindenes bindebjelker er det festet en himling av vekselpanel. Gulvet er av 9 cm bord, lakkerte, som er lagt i retning øst-vest. Gulvet ligger et trinn lavere enn gulvet i koret. Det er usikkert om gulvet i sakristiet er festet til et eldre gulv. Grunnmuren er av sten i sementmørtel som ble oppført i 1930-årene.<ref> H. Christie, bygningsbeskrivelse 1987, NK.</ref> I 1988 hadde sakristiets nordmur sprekker som viste at den var seget ut mot øst. Ved samme anledning viste det seg at trappen mot syd var oppført «med nokså hullet murliv».<ref> H. Christie, rapport 1988, AA. </ref>

====Smijern====
To middelalderske dørringer med tilhørende beslag ble overført fra stavkirken på Øyeflaten.

Den ene dørringen er anbrakt på vestdøren,<ref> Bjærke, magistergradsavh. 1978 s. 96-97.</ref> ledd-delt ornert ring, firesidet festeplate med utsmidde grener fra hjørnene og sidene. På en oppmåling av H. Thorsen fra 1885 sitter festeplaten rett, men senere er den plassert diagonalt. Grenene har rundt ledd på midten og forgrenes ytterst i to svungne armer. Grenene mangler på to av hjørnene. Festekrampen er fornyet. Ring diam. 10,6 cm. Største tverrmål på festeplate med grener, l. 34,5 cm.

Den andre dørringen satt på sakristidøren, men er senere overført til den nye stavkirken (se ovenfor).

===Interiør===
I korets nordvestre hjørne en benk for kirketjeneren og rett ut for den døpefonten. På motsatt side i syd, klokkerbenk. Prekestol på sydsiden mot skipet, ved siden av korskillesøylen. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming. På veggen, syd for alteret, en planke med skåret innskrift; «Anno 1747».

====Farveutstyr====
Interiør og inventar gjennomgikk restaurering, rensing og delvis oppmaling i løpet av vinteren1946-47.<ref> Krafft, rapport 1947, AA.</ref> En flat himling av staffpanel som var spikret under takbjelkene ble fjernet, slik at den gamle himling med bjelker og brede over- og underligger-bord kom frem. Videre ble interiøret malt opp i 1950-årene<ref> Kvale, rapport 1955, AA.</ref> i samråd med Riksantikvaren. Gule vegger, hvit himling, grått gulv. Vinduer og dører gråblå. Gammel dekor ble avdekket på korskille og prekestol.

===Inventar===
====Alter====
Alter'','' utført av brede bord. To store fyllinger på fremsiden, stående bord på kortsiden. Skapdør på baksiden med profilert dørblad og lange, smidde gangjern. H. 110 cm. L.155 cm Br. 76,5 cm. Alteret er sammenbygget med pall over korgulvet.

====Altertavle====
Altertavle'', ''meget naiv, ant. skåret av Tomas Tomasson Tørstad<ref> Hermundstad, 1965, B.</ref> i likhet med altertavlen i Høre kirke. Består av stående planker, sammenholdt av to labanker på baksiden og på forsiden utstyrt med fremspringende konsoller, søylestillinger og forkrøppet arkitrav. Foran søylestillingene står Moses til venstre og Aron til høyre. På arkitravens fremspring på hver side sitter en basunengel. Halvrundt toppstykke. Tavlen omgis av bred, skåret ramme med akantusbladverk, isprengt blomster. Toppstykkets skurd er brutt av Carl Johans monogram og den norske løve. Feltene utenfor søylene og storfeltet har fasetterte lister av typen som i Vang. Til tavlen har hørt to separat skårne blomster, l. 40 og 43 cm. Venstre vinge har spor etter den ene i høyde med toppstykket.

Altertavlen ble malt 1837,<ref> Ellingsgard 1987, s. 109.</ref> ant. av Gullik Hovda som malte altertavlen i Høre kirke. I storfeltet er plassert to eldre malerier på lerret (se nedenfor).

Tavlen er malt mørk blågrønn med tre- og plantemotiver i hvitt og rosa, bladverk med grønnhvitt i en fluffy teknikk. Søylene er hvite, omvunnet av røde grener med brunrosa drueklaser, sorte stilker og grønne blad. Vingene har grønngul og rød akantus, er gråhvite eller lasert med rødt, undertiden blått frøhus. De separate blomstene er forgylte med rødbrun stilk og grønne blad.

Moses og Aron står mot rød bakgrunn. Moses med lovens tavler, men uten stav. Et par separate horn i kirken kan ha tilhørt ham. Han bærer blågrønn drakt. Aron har blågrå overkjortel, rød underkjortel med røde og hvite bånd, med blomster og bladdekor i sort og rødt. Englene har bronserte vinger og basun. Kongemonogrammet forgylt mot rød bunn.

Maleriene som er innsatt i storfeltet ble opprinnelig gitt til Tomaskirken. De gjengir to scener, øverst Korsfestelsen, 64 cm x 55 cm, malt etter manieristisk stikk, nederst Kristus og en sittende kvinne og over dem et hvitt skriftbånd med sort tekst: «Komer til mig alle, som arbeide og er Besværede, Jeg vil og Vederquege eder. Matt. 11.18.» I predellafeltet under maleriene er satt inn en plate med innskrift malt på lerret, i sort på hvit bunn: «Gud till Ære, Kircken till Beprydelse er denne Taule gifven till S: Tomas Kircke af Ragnil Siversdaater Grosberg Ao 1713.» Maleriet er helt av samme type som Gudbrandsdalens votivbilder fra samme periode, med blå himmel og med gulrosa lysning nederst. Kristus bærer rød kappe, fiolett kjortel, kvinnen gul kjole, hvitt hodelin, og rød kappe. Mål 54 cm x 55 cm.

====Altertavle====
Altertavle'','' barokk type, hang på nordveggen i skipet. Postamenter med vridde søyler, stort, ovalt midtfelt, hvor krusifikset fra Tomaskirken har vært plassert. Stort, buet toppfelt med solskive. Overmalt, farver: Rødt, søyler i sort, gult og rødt. Toppfeltet sort med hvit kant. Brun solskive på brun sokkel. Opprinnelige farver, kfr. rapport ved Finn Krafft 1946-47.

====Kneleskammel====
«S» utspart i overstykket. Sidestykkene er tilskåret slik at de danner ben. Sargen er dyp og profilert med flat vulst og hulkil på langsiden. Stoppet og trukket med skinn. Malt rustrød med gråblått langs kanten. H. ca 25 cm, l. 45,5 cm, br. 24,5 cm.

====Alterring====
Alterring'', ''rund med spiler med firkantet snitt. Rundt ringen en stilisert, skåret girlande. Flat håndlist. Knefallet har stoppet og skinntrukket pute som er lagt på pallen. Farver: rødbrune spiler, gråblå girlande samt fotlist for spilene. Pallen grå. Knefallets h. over pallen: 61 cm.

====Døpefont====
Døpefont, åtte-kantet timeglassform, kledd med stående bord, utskåret vulst rundt innsnevringen. Smal list med perlestav i øvre del. Baksiden mangler list og kledning i nedre del, mens øvre del er umalt. Perlestavlisten mangler på fire av fremsidene. Farver: dodenkop med sort strekådring, gråblå midtlist, åtte-kantet lokk. H. 81 cm, tverrmål 44,4 cm.

====Korskille====
Består av brystning med balustre som bærer innkledd tverrbjelke. Over tverrbjelken et åpent felt med spiler lagt i rombemønster. Balustrene, fire på nordsiden og to på sydsiden, er slanke med et lite prydbelte i nedre del. Balustrene mot midtgangen er kraftigere og har kapitel og baseledd. Overliggeren er innkledd og har kraftige forkrøpninger.

Farver: gråmarmorerte balustre, gråhvite søyler omslynget av vinranke i grågrønt, gråblått og gult. Overliggeren mørkegrønn med lysegrønn ranke. Over midtfeltet er malt med sirlig skrift: «Frygter Gud og Kongen ærer». Forkrøpningene på tverrbjelken er hvite med blomsterbuketter i sort og rødt. På baksiden lysegrønn akantusranke på hver side av en sirlig skrevet innskrift: «Staferet af Gullich Knudsen Hovdaet i Slidre Prestigild Den 22 Juli Aar 1837». Treverket forøvrig i korskillet er rødbrunt med svarte skråstreker, sprosseverket øverst er mørkegrønt med gråhvit ornamentikk.

====Prekestol====
Prekestol'', ''ombygget av eldre stol i 1839. I ett av feltene står årstall 1787.<ref> Krafft, rapport 1947, AA.</ref> Fem fag, samme type som i Høre, med høye fyllinger som er delt av ramtrær i et storfelt og et nedre smalfelt. Ramtrærne har utskårne, pålimte ornamenter, skåret av Knut Skjefte i 1850-årene.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 31.</ref> Skårne flate ramtrær på hjørnene og nederst. Under håndbrettet en utskåret «tavlet» list. Tannsnitt på fotlisten. Fotsøyle med tverrliggende bånd. Malt av Gullik Hovda 1837<ref> Snortheim 1982, s. 279, Ellingsgard 1987, s. 109.</ref> med dypgrønt, svart og rødt (sinober og dodenkop). Fyllingene er blågrå med lyse, lette blomster- og tremotiver av samme type som på altertavlen. Prekestolen ble overmalt, men ble restaurert i 1950-årene. Prekestolens korpus h.120 cm, tverrmål 140 cm.

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, åtte-kantet snekret kasseform med profilerte sider. På undersiden skåret solskive hvori opphengt due. Farver: lyst grønt, oker på karmen. På undersiden sinnoberfarvede solstråler og kantlist, oker solskive mot blågrå bakgrunn. Brungul due. Duens l. 28 cm, br. over vingene 34 cm.

====Benker====
Rektangulære vanger, rødmalte. Svarte innskriftfelt med gårdnavn malt med hvitt: På sydsiden: «Søndre Øye Nordre Øye / Søndre og Øvre Elthon / Nedre Qvame og Breckke / Bøe og Grøv/ Grihamer og Nyestuen/ Skugstad/ [...] / Konestolen på nordsiden: Holien og Lunde /, Kierslen øvre og nedre / [...] og Steinde / Sveien / Opdahl og Sørbu. Benkene har blå puter på setene. Klokker-og kirketjenerbenkene har brystning med rødmalt fylling i vangen.

====Galleri====
Galleri, tidligere brystning med sveifede bord, erstattet av brystning med over-og underliggere. Mot midtgangen to firhugne søyler med fasete hjørner. Gulmalt.

====Orgel====
Orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk, Snertingdal 1961. På galleriet henger et fotografi av giverne Marit og Berit Øie med innskrift « med takk for det gode orgel de har gitt til denne kirke.» Orgelets disposisjon: Man. I, Rørfløyte 8’, Oktav 4’, Mixtur 1 1/3, Manual II, Holzped. 8’, Nachthorn 4’, Siffløyte 1 3/4.

====Skulptur====
Engel, meget primitivt utført. Armene er spikret rett på kroppen mens vingene er felt inn. Armene er strukket frem, den høyre hånden har tydeligvis holdt en basun. Vingene er formet med skårne, runde fjær og langfjær ytterst. Kort lendeklede med skråttliggende snitt som angir folder. Farver: Armer med rødlig farve. Hender og ben opp til knærne er blåmalt. Vinger i rosa og gråhvitt. Lendeklede i rosa og hvitt. Spor av forgylling på hår og skjegg (som ikke er skåret, bare malt). Begge vingene er slått av, men skal repareres. L. 46,5 cm. Br. over vingene ca 40 cm.

Jesus i Getsemane, mannsstor treskulptur fra Oberammergau. Gitt til Tomaskirken. Sokkelen formet som landskap med gressbakke og klippe. Jesus er sittende, fremoverbøyd med foldete hender. En stående ung engel med lokket hår og svanevinger bøyer seg over ham bakfra og legger hånden på skulderen hans. Farver. Jesus brunsort hår og skjegg, blodsdråper i pannen, gråhvit kjortel, brun kappe, engelen blå øyne, blondt hår, hvite vinger og gråhvit kjortel. H. med sokkel. 174 cm, l. 137 cm, br. 91 cm.

====Maleri====
Maleri på lerret av Korsfestelsen, opprinnelig gitt til Tomaskirken. Komponert med Maria og en annen kvinne til venstre for korset, Johannes til høyre, og Maria Magdalena knelende ved korset mens hun peker på naglen gjennom Jesu føtter. Nederst innskrift med fraktur i hvitt på sort bunn: «Gud til Ære er Dene Tafle gifven til Finde Anex Kierche i Wange gield i Walders af Welacht Østen Ifuersen i frons Gield i Gulbrndsdallen Ao 1709». Nederst monogram, sammensatt av N og S(?). H. 73,5 cm, l. 61,5 cm.

====Rituelle kar====

Kalk† og disk† av tinn ca 1620.<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 160.</ref> «en nye Kalch och disch aff sølff» utført i 1630.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 4, RA.</ref> Ant. identisk med en uforgylt kalk og disk, vekt 23 lod (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 ble anbefalt å forgylle delene. Ant. identisk med nåværende kalk og disk. Bred, bolleformet kupa med nyere forhøyet kant. Seks-kantet skaft. Flat nodus med knopper hvorpå gravert IHESVS. Flat seks-passformet fot med smalt profil. H. 18,2 cm. Fot diam. 11,8 cm.

Disk, fire graverte hjulkors på kanten, Diam. 12,7 cm.

Kalk, muligens til soknebud, bolleformet kupa med innsnevring øverst. Rundt skaft, med enkel, rundet nodus og rund fot med avsetning over standkanten som er stpl. PL. 13 1/4, PL30(?), 183[.]. Muligens Peder Larsen 1830. H. 8,9 cm. Diam. kupa 6 cm, fot 4,4 cm.

30 særkalker, plett. Stpl. Th. Marthinsen. Tilhørende plettfat med påloddet vinranke, stpl. HJ. Diam. 44 cm.

Dåpsfat, et «lidet messing bechen[†?] i Fundten» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> Muligens identisk med nåværende fat: messing, lite, dypt med smal kant. Diam 26,5 cm. H. 6,4 cm. I 1740 ble anbefalt anskaffelse av et tinnfat,<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, SAO.</ref> men dette er tydeligvis ikke skjedd.

Kanne til dåpsvann, ant. plett. Høy med slank hals, utbuket korpus, forgylt. Stpl.Th. Marthinsen.

Røkelseskar†, registrert og fotografert av Bugge, men er senere forsvunnet. Lokket utformet med korsformet kirke med sentraltårn. Ant. fra tiden 1150-1250.<ref> Bugge 1923, s. 73.</ref> Spor etter karet er innbrent på en veggplanke tilvenstre for koråpningen i den rekonstruerte stavkirken.

====Paramenter====
En gammel lerrets alterduk† og et gammelt «kaffes» alterklede† (1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> I 1700-årene omtales «1 cartuns Altar-Dug»†.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>

Alterduk, hvit lin, bred filért bord med syv-armede lysestaker og korsmotiv, utført av Gyda Steeli. Linduken l. 153 cm, br. 73 cm. Filérborden med frynser ca. 23 cm.

Alterklede† «af Røt Silketøy med mørchegrønne blommer paa».<ref> Kirkestol 1686-88, SAH.</ref> I invl. fra 1700-årene omtales et rødt alterklede med silke «frønser».<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>

Messehagler. En gammel messehagel† av brun silke (1675)<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref>. En messehagel† av «Phiolenbrun vatter Tafft» (Kirkestol 1686-88). I 1700-årene omtales «1 blaa Vatert Taftes messehagel».<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref> To nyere messehagler, a) rød fløyel, svungen form, kypertvevet gullbånd langs kanten og på skuldrene, sammensatt til kors på ryggen. Merket A. Maurtvedt Christiania. Rygg: 96 cm x 58 cm. Forstk.: 82 cm x 58 cm. b) Casula, ull, dobbeltvevet, vendbar grønn og fiolett. På ryggen korsmotiv sammensatt av geometriske former. Vevet av Agnes Skykkelstad. H. 112. cm, br. 87 cm.

Messeserk† «aff nye som høieligen fornøden giorttis» bekostet 1618.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, b) pk. 1 b. RA.</ref> To gamle lerrets messeserker† (1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref>

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
Tre klokker†«Storre och smaa», (invl. ca 1620).<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> To små «klocher† i Klocherstoelen» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 var den ene sprukket og ble anbefalt omstøpt.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.</ref> I 1810 omtales to klokker† som nærmest var som gårdsklokker å regne og det ble søkt stiftsdir. om tillatelse til å beholde to kirkeklokker som var tatt ut av Tomaskirken.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, brev 14.6.1810, SAO.</ref> Tillatelse ble gitt og Øyes gamle kirkeklokker ble auksjonert bort. Den store klokken, som var sprukket, men omstøpt, ble solgt til Ole Gjerdrum. Den lille, som passet som matklokke, ble solgt til prokurator Hass. Auksjonen ble godkjent 23.11.1810.

Da den nye Tomaskirken ble reist, ble de gamle klokkene ført dit.<ref> Meddelt av sokneprest Kjell T.Lund.</ref> I stedet fikk Øye kirke to klokker fra O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1970. a) Innskrift «Sterk i klangen kraft fra Gud/ mild i sangen fredens bud». Diam. 51,5 cm, h. 49 cm. b) Innskrift: «Det er en lukka for vårt land / at kyrkjeklokkar kimer og kallar / folk frå dal og strand». Diam. 51,5 cm, H. 49 cm.

Messingklokke, liten, funnet på Øye. Speilvendt innskrift over munningen: «SVEND:BENT:SEN [...] [H]ERREN.ER.MIN.HVRD[...]». Gammel knebel mangler. Diam. 8,2 cm. H. med bøyle 7 cm.

====Bøker====
En alterbok† og en salmebok† (ca 1620).<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> Ant. identiske med «En gl. alterbog»† og en «gl. psalmbog»† (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I invl. fra 1700-årene nevnes «1 gl.Altar-bog Petr. Pallad. in 8to». Videre omtales «1 nye dito in 4to ».<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref> I 1699 ble anskaffet Kingos salmebok†.<ref> Kirkestol 1699, SAH.</ref> To gamle utgaver av Kingos salmebok er bevart. a) Trykt hos Sebastian Popp 1798. Skinnbind med messingspenner. b) Trykt hos Hartv, Frid Popp 1828. Skinnbind med defekte messingspenner.M.B. Landstads salmebok i skinnbind, Chra. 1870.

====Fregatt====
Fregatt'', ''utlånt til den nye stavkirken (s.d.).

====Nummertavler====
Nummertavler, to stykker, dobbeltbuet, sortmalte med hvit innskrift: «Før Pr. Ef: Pr.» H. 62 cm, br. 41 cm.

====Møbler====
«1 lidet gl. scab† at lege ornamenter i.»<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 ble anbefalt anskaffelse av en «laasferdig» kiste til ornamentene.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.</ref> Fire brudestoler, barokktype, skåret av sløydlærer Eivind Bakken. Trukket med rødt stoff i rygg og på sete.

====Tekstiler====
Grå løpere. Grått teppe i alteringen.

====Blomsterbegre====
To stykker, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Gravert på foten: «Øye bondekvinnelag 1973».

====Fattigtavle====
Fattigtavle skuff med halv overdekning, symmetrisk svunget i forkant og prydet med skåret kors. Bunnen er forlenget bakover til et kort skaft. Sortmalt utvendig. H. 5,8 cm, l. 27 cm, skuff 17 x 11 cm. Offerskål, sølvbolle med kors på utsiden. Stpl. David-Andersen. H. 8,3 cm.Diam. 17 cm.

====Diverse====
Stjerne, utskåret, med krans rundt krysset. Kan muligens ha tilhørt altertavlens toppstykke. Diam. 25,5 cm. «1 gl. Kiedel† paa 3qtis Stoerlighed, 1 liden gl. drag dito† paa 1 qtis Stoerlighed» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I invl. fra 1700-årene nevnes bare «1 liden Drag Kiædel paa 1 qvarter»†.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegårdsmur og port mot vest kan sees på fotografi fra omkr. 1900.<ref> Aars 1997, s. 213.</ref> Senere er det oppført sprossegjerde, som er hvitmalt. I 1962 ble det gitt «tillatelse til mindre utvidelser av kirkegårdsporten».<ref> FNFB årbok 1963, s. 152.</ref> Den eksisterende porten til kirkegården er overbygget og består av to stolper som bærer et saltak.

====Gravminner====
En middelaldersk gravsten med runeinnskrift lå som trappesten utenfor korinngangen til kirken fra 1747. Den omtales i Norske Fornlevninger 1862-66<ref> Nicolaysen 1862-66, s. 755.</ref> og ble senere innlevert til UKM (3967). Stenen er avlang og har et lite innhugget kors i midtpartiet. Dessuten er det innhugget to andre kors. Runene følger den ene langsiden, som er ujevn i formen. Runene er tolket som «Her hviler Tora, Eirik prests mor. Pater noster.», og innskriften antas å være fra begynnelsen av 1300-tallet.<ref> NIYR I, s. 222-223.</ref> Stenens mål: l. ca. 180 cm, 8-9 cm tykk. Antagelig har stenen ligget på kirkegården ved stavkirken på Øyeflaten.

En liten gravsten er merket med Jesu monogram, geometriske tegninger, og har innskrift: ”HER UNDER STØVET VILER DEN AFDØDE QVINDE AID SOM VAR FØD 1799 OG ER DØD 1861 FRED VÆRE MED DIT STØV”. Mål 49 x 22 cm, 6 cm tykk.

====Bårehus====
I den nordvendte hellingen øst for inngangen til kirkegården er det plassert et bårehus. Bygningen er tegnet av B. Bøe ved kommuneingeniørens kontor og ble oppført i 1979.<ref> Bøe, notat 22.11.1978, AA. </ref> Bygningen er i en etasje med møne i retning nord-syd. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med tømmermannspanel. Mot plassen er det en tofløyet dør. Taket er tekket med lappheller.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskap, Akershus stift, pakkesaker.
# Missiver. Norske innlegg 7.7 1746.
# Kirkedeptet, A, sakarkiv pk. 106 og 113 (opplysn. 1819, 1866, 1885, 1891).
# ''Statsarkivet i Oslo''. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, tilsyn, regnskap.
# Chra. Bispearkiv, tilsyn.
# ''Statsarkivet i Hamar''. Kirkestol 1673-1722.
# Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84.
# ''Sognepresten i Vang''. Kallsbok for Vang, Valdres 1808-.
# Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. F. Krafft, rapport juni 1947.
# C. Enger, Øye Stavkirke, Valdres. Oversikt over opprinnelige materialer. 1953.
# O. Kvale 24. aug. 1955.
# C. Enger, rapport fra møte 26.08.1953 ang. gjenreisningen.
# Brev fra H.B. Holtan, Notodden til C. Enger 18.09.1953, ang. tiloversblevne materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke.
# C. Enger, Øye stavkirke, rapport, besiktigelse 4.7.1964.
# C. Enger, Øye kirke, Valdres. Rapport fra besiktigelse 21.7.1959.
# Restaureringsrapport 1966 (kirkeskip).
# B. Bøe, Øye kirke, bårehus. Notat 22.11.1978.
# H. Christie, Øye kirke, Vang kommune. Rapport 22.8.1988.
# Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks, diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992.
# ''Norges Kirker, NIKU.'' Dokumentasjon ved H. Christie 1979.
# Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
# ''Diverse.'' Korrespondanse 1883-86, Fortidsminneforeningens arkiv.
# T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn, Valdres og Gudbrandsdalen, magistergradsavh. UiO 1978.
# L. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN – Grågås. – J. Ramus, ''Norriges Beskrivelse,'' Kbh. 1715.
# L.H. Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# ”Aarsberetning for 1861”, ''FNFB årbok for 1861,'' Chra. 1862.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger'', Chra. 1862-66.
# C. Anderson, An Eight Weeks’ Journey in Norway 1852, London 1853.
# T. Ey, ''Vang og Slire,'' Kra. 1916. – A. Bugge, «Kirkene i Valdres»,'' Valdres 900-årsskrift, ''Gjøvik 1923.
# ”Øye stavkyrkje burde reisast på Museumshaugen på Fagernes”, ''Valdres'' 8.9.1938.
# ”Hvor skal stavkirken stå?”, ''Morgenbladet'' 15.10.1938.
# NIYR I, Oslo 1941.
# ”Det antikvariske arbeid : Beretning for 1947”, ''FNFB årbok 1947-48''.
# Aron Andersson, English Influence in Norwegian and Swedish Figure-sculpture in Wood 1220-1270, Stockholm 1949.
# Martin Blindheim, Main trends of East-Norwegian wooden figure Sculpture in the Second half of the Thirteenth Century, Oslo 1952.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnd og Direksjonens beretning for 1950”, ''FNFB årbok 1950''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1953”,'' FNFB årbok 1954''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1954”,'' FNFB årbok 1955''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1955”,'' FNFB årbok 1956''.
# ”Det antikvariske arbeid 1957 : I. Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFBs årbok 1958,'' Oslo 1959.
# ”Valdres gjenreiser glemt stavkirke”, ''Bergens Tidende'' 5.8.1963.
# ”Det antikvariske arbeid 1962 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1963''.
# ”Det antikvariske arbeid 1963 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1964''.
# ”Det antikvariske arbeid 1964 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFB årbok 1965''.
# ”Øye gamle stavkyrkje attreist”, ''Valdres'' 9.1.1965.
# K. Hermundstad, ”Øye Stavkyrkje er bygd oppatt”, ''Sogn og Fjordane'' 4.8.1965, A.
# K. Hermundstad, Ø''ye stavkyrkje,'' Fagernes 1965, B.
# T. Flaatrud, «Øye stavkirke- som var borte i 200 år», ''Valdres'' 19. 21. og 23. 8 1969.
# R. Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
# K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring- bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», ''Vest-Oppland og Valdres (By og bygd i Norge),'' Oslo 1982.
# N. Ellingsgard, ''Rosemåling i Valdres,'' Fagernes 1987.
# J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, ''Årbok for Valdres 1988,'' Fagernes 1988.
# J.B. Jahnsen, ''Øye stavkyrkje, ''Fagernes 1991.
# E.H. Johnsrud, «Norske kirkeskip», ''Norsk Sjøfartsmuseum, årsb. 1995'', Oslo 1996.
# «Øye kyrkje» 250 år, ''Menighetsblad for Vang,'' juni 1997.
# I. Aars, ”Øyekyrkja”, ''Årbok for Valdres 1997'', Fagernes 1997.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# M.B. Solhaug, ''Middelalderens døpefonter i Norge'', Vol. I-II, Oslo 2000.
=====Oppmålinger=====
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.'' H. Thorsen, oppmåling av smijern og benk, 1883.
# O. Øvergaard, oppmålinger av materialer fra den revne stavkirken på Øyeflaten, 1940.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øye sokn]]
[[Kategori:Vang prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Vang kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vang kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Midlertidig fredet (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Øyar kirke

2020-11-05T12:06:17Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 317201
| UTM_NORTH = 6954203
| lat = 61° 2′ 35,75″ N
| lng = 9° 0′ 50,83″ Ø
| kirkeid = 054300501
| kommune = Vestre Slidre kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.043265,9.014118
| mapscomplete =
| sknr = 09070204
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Vestre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]

Øde kirke, som var en stavkirke, lå på gården Kirkevolds grunn på vestsiden av Slidrefjorden, tvers over fjorden for Røn. "Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Veldrese" er første gang nevnt i 1358.<ref> DN II 344. </ref> På et hollandsk kart over den sørlige delen av Norge fra ca. 1600 er stedsnavnet ”Odne” markert.<ref> Kirkvoll 1942, s. 320. </ref> Etter reformasjonen ble kirken anneks til Slidre. Ved kirkesalget i 1720-årene ble "Odde" kirke solgt til "Almuen" sammen med hovedkirken og de øvrige annekskirker.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref>

I 1747 søkte den daværende kirkeeieren, løytnant Stielau, om tillatelse til å rive kirken. Tillatelse til rivning ble gitt 21.4.1747 og soknet ble slått sammen med Fystro og tillagt Slidre.<ref> Danske Kanselli, «Norske Innlegg» 21.4.1747. RA.</ref> (Se Røn kirke.) Kirkegården ble imidlertid opprettholdt, og ved Kgl. Res. av 26. jan. 1962 ble det vedtatt at ny kirke skulle oppføres på stedet. Kirken ble reist i 1963 og kalt Øyar kirke.<ref> Jahnsen 1983, s. 75.</ref> Den var tegnet av arkitekt Karl Stenersen og ble innviet 12. April 1964.

===Stavkirken†===
Stavkirken var plassert nordenfor dagens kirke. Tuften kunne påvises like øst for kirkestedets støpul og i 1965 ble den arkeologisk undersøkt av arkivar Luce Hinsch.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre.</ref> Det ble funnet sikre fundamentspor, men de var så sterkt ødelagt av begravelser, at kirkens størrelse ikke kunne fastslås. Under fundamentrestene ble påvist et brannlag. Det ble funnet ca. 20 mynter fra middelalderen på kirketomten. Omtrent halvdelen av myntene er fra perioden ca. 1250–1350.<ref> Skaare 1966. </ref> Resten var nyere. Der stavkirken sto er det satt opp en plate av bronse med påskriften "ØDE STAVKIRKE REVET 1747. DEL AV DEN ØSTRE STØTTEMUR GRAVET UT 1965–66".

====Bygningen====
Øde kirke har tilsynelatende vært en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg. På taket av kirken har det vært en takrytter. Rundt kirken var det svalgang. Kirken synes å ha vært orientert på vanlig måte, med koret mot øst.

''Vegger''. Kirken har hatt vegger av vanlig stavverk med sviller, hjørnestaver, stavlegjer og innfelte planker.

I støpulen ved den nye kirken er det oppbevart deler av to hjørnestaver som kan komme fra stavkirken. Stavene har i en periode vært brukt som portalstolper ved inngangen til kirkegården,<ref> Ulven og Wangsteen Holden 1960.</ref> og er nå ca. 2,9 m lange. Den ene staven har diameter 40 cm, og har not langs to sider. I den ene enden er det hugget ut en kløft med en ca. 15 cm dyp vannrett renne, som har dannet opplegg for en bjelke. Til hver side av kløften har stolpen avskrådde flater. Bjelken i kløften har gått diagonalt i forhold til notene. Den andre enden er avskåret. Den andre stokken har diameter 35 cm. Denne er svært råtten, men også den har rester av not langs to sider.

''Portaler og dører''. Kirkens hovedportal var i skipets vestende. Koret synes å ha hatt egen dør. Det kan også ha vært en ekstra dør i skipet. "[D]end Vestre Kirckedør" er omtalt i 1686.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686. </ref> I 1740 var det behov for "et nyt laas for den minste Kiercke Dør".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 23.6.1740. </ref>

''Vinduer''. De opprinnelige lysåpninger har trolig vært begrenset til små glugger. Etter reformasjonen ble det satt inn vinduer. I 1619 er en vinduskarm og to ”Glasvinduer” utgiftsført i regnskapene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619. </ref> I 1623–25 er det satt inn et nytt vindu i skipet.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623–25. </ref> I enkelte tilfeller måtte svalgangens tak tilpasses vinduene ved at det ble laget små oppbygg – ”skruv”. I 1629 hadde man "Giort trende Schruff offuer Kirkens Vinduffuer".<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 4, 1629. </ref>

''Tak.'' Skip og kor har trolig hatt saltak som har vært understøttet av sperrebind. Takene var tekket med bord som ble tjæret. I 1665 heter det at hele taket er tekket med tykke furebord. Av disse er en halv tylft råtne og må skiftes ut. Bordene skal spikres fast.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 27.1.1665. </ref> Opprinnelig var bordene trolig festet med trenagler. I 1686 vil det gå med fem tylfter skårne bord til reparasjon av taket, taket skal da også tjærebres.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686. </ref> Det er ikke opplysninger om spon.

Langs mønet har det ligget tilpassete mønekammer – ”huver”, til gavlene var det festet vindskier. I 1623–25 ble det lagt en ny mønekam på taket.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623–25.</ref> I 1665 var det ifølge besigtigelsen behov for tre mønekammer på kirken. En lang mønekam ble lagt på ”Kirkens Østre Gaufls sides tag” i 1691, samtidig ble det lagt en lang vindskie på sydsiden av vestgavlen. Arbeidet ble deretter ”Røe oc begbredet”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 15, 1691. </ref> To ”Kaars aff Træ” ble satt opp på kirkegavlene i 1665.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 27.1.1665. </ref>

''Takrytter''. Kirkens takrytter har trolig vært plassert over skipet. Dersom de "2 Smaa Klocker i Taarned" som er omtalt i 1675,<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 5.8.1675. </ref> var messeklokker, er det sannsynlig at kirken også har hatt takrytter i middelalderen. I 1732 var det stadig to små klokker i tårnet.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre, ” Øye Kirckes Ornamenter”, 1732. </ref> Takrytteren, slik den framstår i de skriftlige kildene på 16- og 1700-tallet, har hatt hette understøttet av gratsperrer. Takrytteren med hetten har vært tekket med bord og tjærebred som kirken for øvrig.

''Himling''. Opprinnelig har kirken trolig hatt åpen takkonstruksjon. I 1620 ble det lagt loftsgulv av to tylfter sagde bord over koret. Det ble også lagt inn to takbjelker som støtte under gulvet.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620. </ref>

''Gulv og fundamenter''. Kirken har hatt plankegulv i skip og kor. I 1686 sies gulvet å være ”temmelig got".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686. </ref> Fundamentet var av sten. Deler av grunnmuren ble gravet ut i 1965.<ref> Hinsch 1965.</ref>

''Svalgang. '' Svalgangen har vært konstruert på vanlig måte med vegger av stavverk og pulttak som var understøttet med sperrer og tekket med bord.

I besiktigelse i 1686 ble det påpekt at svillen på sydsiden under svalen var råtten.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686.</ref> To nye sviller, hver 20 alen lange, ble ifølge regnskapene lagt under svalen på sydsiden i 1693. Samtidig ble fem ”opstandere” skiftet ut samme sted, og det ble kledd mellom disse med en tylft bord som ble innfelt i svillene.

Taket over svalgangen var tekket med bord ved besiktigelsen i 1675.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 5.8.1675. </ref> Ved reparasjonen av sydsvalen i 1693 fikk taket ny ytre kledning av to tylfter bord og det ble laget tre små ”Skruer” over vinduene ”paa den syndre Siide i svallerne”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 16, 1693.</ref>

Gulvet i svalen var av bord. Ved besiktigelsen i 1665 ble det beregnet materiale til nytt gulv i svalene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 27.1.1665. </ref>

''Diverse funn. ''Mynter. Ved utgravningen 1965 ble det funnet en brakteat fra ca. 1130-50(?) og 20 mynter (derav 10 brakteater) fra Magnus Lagabøters tid og fremover.<ref> Liste over myntfunn fra Myntkabinettet, Universitet.</ref>

Det ble også funnet en fingerring av forgylt sølv med firkantet, rød stein av glass. Ringen er datert til ca. 1400.<ref> Jahnsen 1983, s. 75.</ref>

'' Treskurd. ''Portalplanker. To skårne dørstolper og et tilhørende buet overstykke som kom til København i 1861 kunne i følge N. Nicolaysen være kommet fra Øde kirke.<ref> Norske Fornlevninger, s. 115.</ref> Imidlertid synes det godtgjort at de er kommet fra Ule kirke, Sør-Aurdal.<ref> Langberg 1970–71, s. 121–141. Hohler, ms. 1993.</ref> Derimot er det i Universitetets Oldsaksamling to portalplanker (C. 33293, Hohler cat.no. 260) som tidligere har vært i Nordiska Museet, Stockholm. Disse har vært antatt å være fra Fyrstrå kirke, men i følge innskrift på baksiden viser de seg å være kommet fra «Kirkevold kirke», hvilket vil si Øyar kirke, som lå på gården Kirkevolds grunn. Plankene tilhører «Sogn-Valdres-typen», men er svært forhugget og slitt og bærer preg av sekundær anvendelse. Dekoren har omfattet tettvevet dyre- og rankeornamentikk. Nederst i hjørnene på innsiden sees de rankespyende dyrehoder. Toppdragenes haler anes over arkivolten. Ti smådrager er registrert i rankeslyngene, alle i krumrygget sprang med hale og hals som krysses. Rankene har regelmessige grenspiraler. Ornamentikken begrenses nedad av profilert bånd. Søylene, som er hugget vekk, har hatt separat skurd, kapitelene har vært slanke med halsringer. Basene har hatt vid klokkeform og baseringer. Basefeltet har vært udekorert. Arkivolten har hatt integrert skurd. H. 258 cm og 262 cm, br. 34 cm og 39 cm.

''Smijern.'' Dørringer, to stykker, antagelig fra tiden 1150–1250<ref> Bugge, s. 73. Opplysninger fra T. Thømt angående ringene i Bergen og kopiene på den nye kirken.</ref> i Bergen Museum (MA 217 og 222, hovedkat. 245 a–b). Bronsekopier er satt opp på hoveddøren i den nye kirken.

====Interiør====
«Induendigt i Kirchen baade Stoele oc Gulfve er temmelig got, saa oc gulfuet omkring i sualen, mens der fattes Stoele paa Pulpitueret over dend Vestre Kirchedør som ungdommen staar, hvilke almuen er paamindet at forferdige» (besikt.1686).

Av besikt. 23.06.1740 fremgår at kirken er i god stand, bortsett fra at det mangler ti stoldører samt et trallverk av dreiede stolper rundt knefallet. Videre må den bakerste stolen på pulpituret forhøyes, slik at presten kan se dem som sitter der, og at de likeledes kan se ham.

====Inventar====
''Alter''† snekret 1619, alterskapet forsynt med lås og gangjern og ny ''Altertavle''† snekret i løpet av 11 dager.<ref> Rentek., regnskap.</ref>

''Prekestolen''† flyttet 1620. Ved besikt. 1740 anbefales at prekestolen får trekk av rødt «skjæg» på karmen.

''Stoler.'' «Forferdigett en Quindfolch stoel† aff ny» 1619. Et nytt pulpitur† oppført (1626–28).

''Rituelle kar. ''Kalk† og disk† av tinn (besikt. 1675). Sølvkalk, innvendig forgylt, anbefales i besikt. 1740, men neppe anskaffet. Dåpsfat. Et lite messingbekken† i fundten (besikt. 1675).

''Paramenter. ''Invl. ca. 1620<ref> Grågås invl. ca. 1620.</ref> nevner en messehagel†, en messeserk† og en alterduk†. En gammel utslitt dreiels alterduk†, en gammel lerrets dito† i følge besikt. 1675. Et nytt alterklede† av svensk tøy omtales i kildene 1651. Et gammelt blomstret alterklede† (besikt. 1675). I besikt. 1740 anbefales istedet et fint rødt klede med snorer av hvitt «Camelgarn». Tvilsomt om dette ble anskaffet.

Messehagler. En ubrukelig messehagel† av gammelt, trykt tøy (besikt.1675). I invl. 1704–07 omtales bare en ubrukelig messehagel† av gult tøy. I 1732 omtales en gammel «Calemanches» messehagel†. En gammel grov lerrets messeserk† (besikt. 1675).

''Lysstell.'' Jernstake. (BM, MA 246, Oldsaknr. 3671). Balusterformet skaft med lyspipe. Skaftet er loddet til foten, som kan være middelaldersk, antatt fra 1400-årene. Den dannes av fire ben som er utsmidd av ett stykke og bøyet. Benene er smidd med vulst og base i kontur og har strekdekor. H. 18 cm. Staken kom inn til museet 1880 og ble av Bendixen angitt å være fra «Øden» kirke.<ref> Tilvekst 1875–80, nr. 3671. BM.</ref> To små messinglysestaker† til talglys (invl. 1675). To lysestaker† av tinn (1732). En messing lysesaks† (invl. 1732).

''Klokker. ''To klokker† (invl. ca. 1620).<ref> Grågås invl. ca. 1620.</ref> To små klokker† i tårnet, en liten munkeklokke† i koret (besikt.1675).

''Bøker.'' En alterbok† (besikt.1675).

''Møbler. ''Kiste† til messeklærne og lysene anskaffet 1652. Kisten trengte et skillerom mellom messeklærne og lysene samt gangjern og lås i følge besikt. 1665.<ref> Rentek., besikt. 27.1.1665.</ref> Av besikt. 23.6.1740 fremgår at man trenger et skap til ornamentene.

''Diverse''. En «keidell» (invl. ca. 1620).<ref> Grågås invl. ca. 1620.</ref> Kobberkjele† på «1/2 tds. Storlighed»(besikt. 1675). «1 liden Ild-tæst»† af malm (eske med lokk til frakting av ild), (invl. 1704–07).

==Kirken fra 1964==
Kirken er plassert i den søndre del av kirkegården. En stikkvei fører fra bygdeveien til kirken. Minneplaten etter den tidligere stavkirken er plassert ca. 10 m nord for kirken. I kirkegårdens nord-østre hjørne står en støpul halvt inn på kirkegårdsmuren.

Tidligere ble det holdt gudstjenester på kirkegården om våren.<ref> Aars 1990, s. 97.</ref> I 1956 ble det oppnevnt en plannemnd for et nytt kirkebygg på stedet.<ref> Aars 1990, s. 98.</ref> G. Kirkvoll ga tomt.<ref> Valdres, 22.12.1960.</ref> I 1960 ble det samlet inn og bevilget penger til oppføring av et nytt kapell.<ref> Aars 1990, s. 98.</ref> På et møte i 1961 ble navnet Øyar valgt, og i 1962 ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til bygging av et annekskapell i Røn kirkesogn i Vestre Slidre prestegjeld.<ref> Aars 1990, s. 98.</ref> Tegningene til nybygget var utarbeidet av arkitekt Karl Stenersen, byggmester var Lars Wiknes.<ref> Aars 1990, s. 99. </ref> Øyar kapell ble innviet 12.4.1964.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre.</ref>

===Bygningen===
Kirken har rektangulært skip og smalere, rett avsluttet korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret tilnærmet mot øst og hovedingangen fra vest. Skip og kor har saltak. Over vestenden av skipet er det en takrytter. På hver side av koret er det sakristi og dåpsventerom. Skipets vegger mot nord og syd flukter med ytterveggene til sakristiet og dåpsventerommet. Østenden av koret går et stykke øst for sakristiet og dåpsventerommet. Den østligste delen har større bredde, med vinduslys fra begge sider. Under koret er det innredet et bårerom. Til vanlig har kapellet sitteplasser for 80 personer.<ref> Aars 1990, s. 100.</ref>

====Vegger====
Veggene er av bindingsverk. Hovedkonstruksjonen er av limtre. Innvendig i skipet står to stolper synlig på hver side. Ellers er skipets vegger innvendig kledd med stående vekselpanel med profilert underligger. Panelet står ubehandlet. Korets vegger har innvendig platekledning. Utvendig er den nedre delen av skipets vegger mot nord og syd forblendet med tørrmurt natursten. For øvrig er veggene kledd med brunbeiset tømmermannspanel. Mot vest er forblendingen avsluttet ca. 1 m foran skipets vestvegg. Mot øst flukter murene ved enden av sakristiet og dåpsventerommet.

====Portaler/dører====
Hovedportalen mot vest har en tofløyet dør med 2 x 4 speil i hvert dørblad. Til utsiden av døren er det festet to dørringer av middelaldertype (se nedenfor under Smijern). Over døren er det et utskåret bord med glass ('''?''') som gir lys inn til et vindfang. Foran portalen er et overdekket repos med en støpt trapp med heller og en rullestolrampe av tre.

Mellom vindfanget og skipet er det en tofløyet dør med 2 x 4 speil i hvert dørblad på utsiden. På innsiden er dørbladene dekorert med stående, profilerte bord. Fra koret er det enkle fyllingsdører med to speil til sakristi og dåpsventerom, og til vindfanget foran utgangsdøren fra koret mot nord. På syd-siden av koråpningen er det en tilsvarende dør fra skipet til sakristiet. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Koråpningen har rette sider og spiss overdekning med en bjelke på tvers i korets raftehøyde.

====Vinduer====
Skipet har tre vinduer mot nord og tre mot syd. Vinduene har smyg som er trukket frem på utsiden under taket og over tørrmurenes avdekning. Vinduene er koplet. De ytre vinduene er falske krysspostvinduer med 3 x 4 antikkglass i hver ramme. Innvendig er det enkle glass. I korets nord- og sydvegg er det ett stort vindu av tilsvarende type med 2 x 5 rammer, der hver ramme har 2 x 2 glass.

====Tak====
Både skip og kor har saltak. Takene er understøttet av sperrer og åser. I skipet danner sperrene en forlengelse av limtrestolpene i veggene. Naturstensmurene foran skipets nord- og sydvegg som fortsetter mot vest er dessuten overdekket av et saltak som er noe lavere enn skipets tak. Det lavere saltaket har en bjelke i raften tvers over gavlen, og denne bjelken bærer et høyt trekors som er flankert av to lavere kors. Trekorsene er hvitmalte. Saltaket over koret fortsetter som pulttak langs overkanten av murene på syd- og nordsiden av skipet og er forbundet med det lavere saltaket mot vest. Takene er tekket med brune eternitt-plater.

====Takrytter====
Takrytteren over vestenden av skipet har firkantet underbygg av bindingsverk med utvendig kledning av tømmermannspanel og lydglugger i alle fire retninger. Takrytteren har saltak med samme møneretning som skip og kor og spisse gavler. Taket er tekket med eternitt-plater. Til takrytteren er det festet spirstang med kule og en vindfløy med årstallet 1963.

====Himling====
Til de nedfelte åsene i skipets takkonstruksjon er det festet himling av tilsvarende profilerte bord som de innvendige veggene. I koret er det festet plater til undersiden av sperrene.

====Gulv og fundament====
Gulvene i skip og kor består av smale bord og er lakkert. Gulvet i skipet er lagt i retning øst-vest. Gulvet i koret er lagt i retning nord-syd og er hevet tre trinn opp i forhold til gulvet i skipet. Skipet har støpt grunnmur som er forblendet med natursten i betongmørtel. Koret har grunnmur med synlig betong.

====Sakristi====
På nordsiden av koret er det et sakristi med forrom. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående tømmermannspanel. Innvendig er veggene kledd med stående skyggepanel med profil. Til forrommet er det en enkel fyllingsdør med to speil. Forrommet har utgang mot nord, med en enkel dør med glassfelt i øvre del ut til et overbygget repos. Fra utgangen og ned på terreng er det en støpt trapp. Mot nord har sakristiet et enkelt vindu med 2 x 2 glass. Over sakristi og forrom er det pulttak som danner en fortsettelse på korets tak. Fra pulttaket går det ut et saltak over inngangen med møne i retning nord-syd. Det fremtrukne saltaket danner overbygg for nedgang til toalett og bårerom. Takene er tekket med eternitt. Himlingen er av skyggepanel. Bordgulvet i sakristi og forrom har samme nivå som gulvet i koret.

====Dåpsventerom====
Dåpsventerommet på sydsiden av koret er bygget på samme måte som sakristiet. Veggene er innvendig kledd med stående skyggepanel med profil. Dåpsventerommet har falskt krysspostvindu mot øst, med 2 x 2 glass i hver ramme og et enkelt innervindu med 2 x 2 glass. Himlingen er av skyggepanel. Bordgulvet har samme nivå som gulvet i koret.

====Bårerom====
Bårerommet under koret har inngang fra terreng under det overbyggete reposet foran inngangen til sakristiet. Foran inngangen til bårerommet er det trapp ned til underetasjen. Trappen er støpt, med heller. I underetasjen er det forrom, bårerom og toalett. I bårerommet er veggene støpt, med brystning av stående panel. På gulvet ligger det teppe, himlingen er av bjelker og bord. Mot forrommet er det en enkel fyllingsdør med et speil, mot øst er det tre enkle vinduer.

====Smijern====
Vestdøren har to sortmalte bronseringer, kopier av to middelalderske dørringer av smijern, i Bergen Museum. a) Tverr-rifler og skråfelter på ringens overside. Ledd-delt med fire bånd. Dyrehoder mot festet. Mål: 14,5 cm x 16 cm. b) Ring av liknende type som a, men med variasjon i riflingen. To av leddene har firesidet plate, en er diagonalstilt og en har skrårifler. Samme mål som a.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret, prekestol på nordsiden i skipet, med inngang fra det forlengede korgulvet og understøttet av jernstolpe. Orgel på vestgalleriets nordside. Elektrisk lys og oppvarming.

====Farver====
Kirken malt innvendig av brødrene Bakken. Korets veggplater er malt i lyst grått på østveggen og gråblått på sidene. Himlingen i koret er kledd med plater lagt i trekantmønster med høye spisser og malt med trekantfeltene i gråblått og hvitt. Oljet gulv. Tonet vindusglass. Strekkfisker og bjelker i rustrødt. Vestdøren har grågrønne gerikter og dørblad med sveifede, profilerte bord i grårødt. Veggene står med umalt panel.

===Inventar===
====Alter====
Alter snekret med fyllinger i gotiserende ramverk, tre på forsiden og en på hver kortside. Baksiden er åpen, dekket av tekstil. Farver: rødbrunt ramverk, grå fyllinger. Staffering med mørkebrunt. H. 97 cm, alterplaten 159,5 cm x 69,5 cm.

====Alterkors====
Over alteret, festet til veggen, et snekret trekors, malt i hvitt, grått og svart. H. 152 cm.

====Kneleskammel====
Snekret med tre hele sider, åpen bakside. Profilert list nederst. Stoppet og trukket med lyst, naturfarget skinn.

====Alterskranke====
Alterskranke'','' rekkverk av smijern i bølgemønster. Knefallet malt lyst gråblått. Håndlist og knefall trukket med lyst skinn. L. 220 cm.

====Døpefont====
Døpefont'', ''rund skål med skårne rifler langs utsiden. Slank fot med tilnærmet timeglassform og bånd rundt midten. Sekssidet, svakt skrånende fotplate. Fotbånd og fotplate med skårne rifler. Farver: dyprødt, brunt og grågult. H. 78 cm, skål diam. 33,5 cm.

====Prekestol====
Prekestol, tidligere i Røn kirke.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre. Registrert under Røn kirke av A. Bugge.</ref> Muligens fra 1748 da Røn kirke ble innviet. Snekret, seks fag, hvorav ett nytt på nordsiden. Tverrdelt av bred, profilert list. Smale fyllinger over og under listen. Rikt profilert kronlist og sokkellist. Farver av nyere dato: gulbrune (eketresgule) fyllinger i gråblått, marmorert ramverk med brunt profil. Sokkellist, tverrlist og kronlist i gråblått med gullstafferte lister. I den øvre fylling på sydsiden kan svakt skimtes noen navn, skrevet med blyant. Bl.a. kan leses Ole Ulven 1792 / Johanes Prost (?) 1788 (?) / O. Lødne 1789 (?) / A. Qvislin (?) 1790 / ... 1812(?). / Nederst: OES Hodne (?) 1792. På en fylling i midtpartiet leses O..(?) Røen. H. 118 cm. Tverrmål med karm 118 cm, dybde 130,5 cm (målt på nordsiden, hvor det er tilføyd et nytt fag).

====Lesepult====
Lesepult'', ''Riksantikvarens typetegning, «renessanse», med to ben, regulerbart skråbrett. Farver: Gråsvart marmorering, staffering i gull og rødbrunt.

====Benker====
Benker finnes ikke, kun løse jærstoler.

====Galleri====
Galleri lagt opp i veggene og over inngangshallen. Brystning med konturskårne, tettstilte bord, marmorert i gråblått med kron- og sokkellist i rustrødt.

====Orgel====
Orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S 1968 (Nr. 292). Fire stemmer.

====Rituelle kar====

Kalk, sølv, vid kupa, forsynt med nebb, innvendig forgylt. Rund, riflet nodus. Bred, rund fot, stpl. Th. Marthinsen. H. 18,8 cm, diam. 16,9 cm. Disk, sølv, forgylt. Stpl. som kalken. Diam. 16,9 cm.18 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Brett, plett, til særkalkene.

Dåpsfat. Dåpsfat, tinn. Forsynt med støpt kors. Gravert på kanten: «Øyar kapell 1964». Stpl. Norway pewter samt en fugl mellom B og M (brdr. Mylius). Diam. 35 cm, h. 7 cm. Tinnkanne til dåpsvann med innskrift, støpt kors og stpl. som dåpsfatet. H. 20 cm.

====Paramenter====
Alterduk, (DNH) hvit lin med svartsømsbroderi i kantbord. På fremsiden tre ganger Jesu monogram i ornamental ramme samt seks kornaksmotiver. L. 172 cm, br. 88 cm. Alterets bakside har damaskvevet forheng (DNH) med korsmotiver i grått mot rød bunn.

Messehagler. Messehagel, rød ull og lin. På ryggen applikert kors med svartsømsmønster i svart og hvitt. På forsiden kristogram med stråler, sydd med svart og hvitt. H. rygg 102 cm, br. 70 cm. Messehagel, grønn casula, utført 1996 i anledning av Sørre '''(?) '''Skrøvik Sanitetsforenings 100-årsjubileum av Mari Ulven, Marit Holden Semeleng og Magnhild Skjel under ledelse av Marit Anny Løken Tvenge. Tegnet av Grete Tvenge. På ryggen fem sammenkomponerte kornaks som kan tolkes som Jesu Kristi monogram (IX). På forsiden Kristogram (XP). Gult silkefôr. Rygg h. 113 cm, br. 108. Tilhørende stola.

====Lysstell====

Alterstaker, tinn med korsmønstret skaft og belter med korsmønster. Gravert: «Øyar kapell» Haugrud Pewter Norway. Alterstaker, sølv. Slanke med nodus. Gravert: «Gave fra Ingeborg og Ole Aksnes 1972. Øyar kapell.» Stpl. H. 29 cm.

Messingskjermer i skipet. Skjult sidelys i koret. To høye smijernskandelabre med tverrarm som har syv lysholdere. Gitt av Kristine Volden 1966.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre.</ref>

''Klokker. ''En middelaldersk klokke er hengt opp i kirketårnet, avlang med svakt innadskrånende kant nederst, to riller øverst på kappen, en rill på overgangen. Krone med bøyler. Kolven er fornyet. Diam. 31 cm. Total h. 41 cm.

To klokker støpt ved O. Olsen & søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg, henger i støpulen. a) Innskrift på kappen «Gud er kjærlighed». Støpt 1924. Diam. 52 cm. b) Innskrift på kappen «Land land land hør Herrens ord. Jer.22,29». Støpt 1931. Diam. 63 cm, h. 52 cm.

====Nummertavler====
Nummertavler, rektangulære, sortmalte med blikktall.

====Møbler====
Brudestoler, fire stykker med vevet trekk i gult og brunt i rygg og på sete.

====Tekstil====
Sennepsgult forheng som kan trekkes for koret, mot skipet. Gulvløper, rustrød med stjernemønster i grått.

====Blomstervaser====
a) Blomstervase, tinn. Om skaftet seks belter med korsmønster. Stpl. Haugrud Pewter, Norway. H. 22,5 cm. b) Blomstervase, sølv med innskrift: «Øyar kapell 1978». H. 26 cm.

====Offerskål====
Offerskål'','' tinn med korsbord langs kanten, (samme korsbord som som på alterstakene og blomstervasen). I bunnen gravert: «Til minne om Anne og Ole Dalen 20-8-69. Fra Anna. Ola og Knut Berglid». Stpl. Haugrud Pewter. Norway. Diam. 20 cm, h. 6,5 cm.

===Kirkegård===
Kirkegården har fall mot nord, og er omgitt av stenmur og stakittgjerde. Inngang med stolper som bærer et tverrstilt saltak, tekket med skifer. Grinder med sprosseverk. Treverket er hvitmalt.

====Støpul====
Støpulen ble bygget i 1920-årene, i forbindelse med kirkegården.<ref> Aars 1990, s. 97.</ref> Den er oppført i to etasjer, bygget med kirkegårdsmuren som fundament under den ene siden. Støpulen består av en tilnærmet kvadratisk underetasje som bærer en smalere overetasje med saltak i retning nord-syd. Mellom under- og overetasjen er det pulttak på øst- og vestsiden. I underetasjen er det redskapsbod, i overetasjen klokkestue.

Veggene i underetasjen er laftet. Innvendig er veggene avstivet med strekkfisker som er festet med bolter. Veggene i overetasjen er av bindingsverk. Hjørnestolper som står på underetasjens nord- og sydvegg, bærer en dobbel stavlegje under raften, som igjen bærer de laftete gavltrianglene. En vegg i brystingshøyde er utvendig kledd med pløyde panelbord.

De øvre hjørner er avstivet med utskårne knekter. Underetasjen har inngang på sydsiden med en enkel dør som utvendig er kledd med bord i fiskebensmønster. Til overetasjen er det en enkel stige. De laftete gavlene bærer mønsås og sideåser. Takene er tekket med bord og lappheller. Til gavlene er det festet tre stokker som danner opplegg for klokkene. Gulvet i underetasjen er støpt. Etasjeskillet består av stokker og planker. Støpulen er fundamentert på en grunnmur av tørrmurt bruddsten.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b (1618–22), pk. 2 (1623–28), pk. 4 (1629–30), pk. 5 (1631–32), pk. 9 (1651–53), pk. 15 (besikt. 27.1.1665).
# Danske Kanselli, ”Norske Innlegg”, Søknad fra Stielau 1.11.1745, ny søknad 9.2.1747, rivingstillatelse 21.4.1747.
# ''Statsarkivet i Oslo.'' Chra. stiftsdir., kirker, vedlikehold, synsprot. 1 (besikt. 5.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 19.7.1686). b) Pk. 8 (besikt. 23.6.1740).
# Chra. stiftsdir., kirker, regnsk. a) prot. 15 (1691), prot. 16 (1692-93), prot. 18 (1695), prot. 19 (1699), prot. 20 (1700), prot. 23 (1708).
# ''Statsarkivet i Hamar. ''Kallsbok for Vestre Slidre, 1882–, innbundet i denne en eldre del fra 1732.
# ''Prestearkivet.'' Kallsbok for Vestre Slidre.
# ''Riksantikvaren.'' Kirkeregisteret.
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. ''B.C. Lange, notat vedr. kirkegården 26.5.1962.
# L. Hinsch, Øyar stavkirke : Utgravningsrapporter, 17.8.1965, 21.9.1965 og aug. 1966.
# ''Norges Kirker, NIKU.'' H. Christie, Øyar kapell : Bygningsbeskrivelse, 14.8.1987.
# K. Skaare, Universitetets myntkabinett, Oslo, Mynter funnet 1965 ved utgravning på tomten etter Øyar stavkirke, Vestre Slidre, Oppland, 5.5.1966.
# L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. Hovedoppgave UiB 1976.
# S. og H. Christie, registrering/dokumentasjon 1987.
# E.B. Hohler, De norske stavkirkeportaler, ms. 1993.
===Trykte kilder===
# DN – Grågås – N. Nicolaysen'', Norske Fornlevninger, ''Kra. 1862–66.
# A. Bugge, «Kirkene i Valdres», ''Valdres 900-årsskrift.'' Gjøvik 1923.
# G. Kirkevoll, ”Valdres på gamle kart og litt om gamle vegleider til og gjennom Valdres”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', 1942.
# O. Ulven og J. Wangensteen Holden, ”Litt historikk om den nedlagde kyrkja på Øye i Vestre Slidre”, ''Valdres'', 23.12.1960.
# ”V. Slidre kommune løyver 30 000 kr til reising av kapell ved Øye kirkegard”, ''Valdres'', 22.12.1960.
# H. Langberg, ”En portal fra Valdres”, ''Univ. Oldsaksaml. Årbok 1970–71. ''
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stener, Aurdal 1983.
# I. Aars, ”Øyjar kapell”, ''Årbok for Valdres 1990'', Fagernes 1990.
# J.B. Jahnsen, ”Kyrkjene før Røn kyrkje”, J.B. Jahnsen og M. Dalen, ''Røn kyrkje 250 år 1748–1998'', Dokka 1998''.''
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Røn sokn]]
[[Kategori:Vestre Slidre prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vestre Slidre kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Øyar kirke

2020-11-05T12:05:45Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 317201
| UTM_NORTH = 6954203
| lat = 61° 2′ 35,75″ N
| lng = 9° 0′ 50,83″ Ø
| kirkeid = 054300501
| kommune = Vestre Slidre kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.043265,9.014118
| mapscomplete =
| sknr = 09070204
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Vestre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]

Øde kirke, som var en stavkirke, lå på gården Kirkevolds grunn på vestsiden av Slidrefjorden, tvers over fjorden for Røn. "Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Veldrese" er første gang nevnt i 1358.<ref> DN II 344. </ref> På et hollandsk kart over den sørlige delen av Norge fra ca. 1600 er stedsnavnet ”Odne” markert.<ref> Kirkvoll 1942, s. 320. </ref> Etter reformasjonen ble kirken anneks til Slidre. Ved kirkesalget i 1720-årene ble "Odde" kirke solgt til "Almuen" sammen med hovedkirken og de øvrige annekskirker.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref>

I 1747 søkte den daværende kirkeeieren, løytnant Stielau, om tillatelse til å rive kirken. Tillatelse til rivning ble gitt 21.4.1747 og soknet ble slått sammen med Fystro og tillagt Slidre.<ref> Danske Kanselli, «Norske Innlegg» 21.4.1747. RA.</ref> (Se Røn kirke.) Kirkegården ble imidlertid opprettholdt, og ved Kgl. Res. av 26. jan. 1962 ble det vedtatt at ny kirke skulle oppføres på stedet. Kirken ble reist i 1963 og kalt Øyar kirke.<ref> Jahnsen 1983, s. 75.</ref> Den var tegnet av arkitekt Karl Stenersen og ble innviet 12. April 1964.

===Stavkirken†===
Stavkirken var plassert nordenfor dagens kirke. Tuften kunne påvises like øst for kirkestedets støpul og i 1965 ble den arkeologisk undersøkt av arkivar Luce Hinsch.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre.</ref> Det ble funnet sikre fundamentspor, men de var så sterkt ødelagt av begravelser, at kirkens størrelse ikke kunne fastslås. Under fundamentrestene ble påvist et brannlag. Det ble funnet ca. 20 mynter fra middelalderen på kirketomten. Omtrent halvdelen av myntene er fra perioden ca. 1250–1350.<ref> Skaare 1966. </ref> Resten var nyere. Der stavkirken sto er det satt opp en plate av bronse med påskriften "ØDE STAVKIRKE REVET 1747. DEL AV DEN ØSTRE STØTTEMUR GRAVET UT 1965–66".

====Bygningen====
Øde kirke har tilsynelatende vært en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg. På taket av kirken har det vært en takrytter. Rundt kirken var det svalgang. Kirken synes å ha vært orientert på vanlig måte, med koret mot øst.

''Vegger''. Kirken har hatt vegger av vanlig stavverk med sviller, hjørnestaver, stavlegjer og innfelte planker.

I støpulen ved den nye kirken er det oppbevart deler av to hjørnestaver som kan komme fra stavkirken. Stavene har i en periode vært brukt som portalstolper ved inngangen til kirkegården,<ref> Ulven og Wangsteen Holden 1960.</ref> og er nå ca. 2,9 m lange. Den ene staven har diameter 40 cm, og har not langs to sider. I den ene enden er det hugget ut en kløft med en ca. 15 cm dyp vannrett renne, som har dannet opplegg for en bjelke. Til hver side av kløften har stolpen avskrådde flater. Bjelken i kløften har gått diagonalt i forhold til notene. Den andre enden er avskåret. Den andre stokken har diameter 35 cm. Denne er svært råtten, men også den har rester av not langs to sider.

''Portaler og dører''. Kirkens hovedportal var i skipets vestende. Koret synes å ha hatt egen dør. Det kan også ha vært en ekstra dør i skipet. "[D]end Vestre Kirckedør" er omtalt i 1686.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686. </ref> I 1740 var det behov for "et nyt laas for den minste Kiercke Dør".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 23.6.1740. </ref>

''Vinduer''. De opprinnelige lysåpninger har trolig vært begrenset til små glugger. Etter reformasjonen ble det satt inn vinduer. I 1619 er en vinduskarm og to ”Glasvinduer” utgiftsført i regnskapene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619. </ref> I 1623–25 er det satt inn et nytt vindu i skipet.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623–25. </ref> I enkelte tilfeller måtte svalgangens tak tilpasses vinduene ved at det ble laget små oppbygg – ”skruv”. I 1629 hadde man "Giort trende Schruff offuer Kirkens Vinduffuer".<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 4, 1629. </ref>

''Tak.'' Skip og kor har trolig hatt saltak som har vært understøttet av sperrebind. Takene var tekket med bord som ble tjæret. I 1665 heter det at hele taket er tekket med tykke furebord. Av disse er en halv tylft råtne og må skiftes ut. Bordene skal spikres fast.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 27.1.1665. </ref> Opprinnelig var bordene trolig festet med trenagler. I 1686 vil det gå med fem tylfter skårne bord til reparasjon av taket, taket skal da også tjærebres.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686. </ref> Det er ikke opplysninger om spon.

Langs mønet har det ligget tilpassete mønekammer – ”huver”, til gavlene var det festet vindskier. I 1623–25 ble det lagt en ny mønekam på taket.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623–25.</ref> I 1665 var det ifølge besigtigelsen behov for tre mønekammer på kirken. En lang mønekam ble lagt på ”Kirkens Østre Gaufls sides tag” i 1691, samtidig ble det lagt en lang vindskie på sydsiden av vestgavlen. Arbeidet ble deretter ”Røe oc begbredet”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 15, 1691. </ref> To ”Kaars aff Træ” ble satt opp på kirkegavlene i 1665.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 27.1.1665. </ref>

''Takrytter''. Kirkens takrytter har trolig vært plassert over skipet. Dersom de "2 Smaa Klocker i Taarned" som er omtalt i 1675,<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 5.8.1675. </ref> var messeklokker, er det sannsynlig at kirken også har hatt takrytter i middelalderen. I 1732 var det stadig to små klokker i tårnet.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre, ” Øye Kirckes Ornamenter”, 1732. </ref> Takrytteren, slik den framstår i de skriftlige kildene på 16- og 1700-tallet, har hatt hette understøttet av gratsperrer. Takrytteren med hetten har vært tekket med bord og tjærebred som kirken for øvrig.

''Himling''. Opprinnelig har kirken trolig hatt åpen takkonstruksjon. I 1620 ble det lagt loftsgulv av to tylfter sagde bord over koret. Det ble også lagt inn to takbjelker som støtte under gulvet.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620. </ref>

''Gulv og fundamenter''. Kirken har hatt plankegulv i skip og kor. I 1686 sies gulvet å være ”temmelig got".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686. </ref> Fundamentet var av sten. Deler av grunnmuren ble gravet ut i 1965.<ref> Hinsch 1965.</ref>

''Svalgang. '' Svalgangen har vært konstruert på vanlig måte med vegger av stavverk og pulttak som var understøttet med sperrer og tekket med bord.

I besiktigelse i 1686 ble det påpekt at svillen på sydsiden under svalen var råtten.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686.</ref> To nye sviller, hver 20 alen lange, ble ifølge regnskapene lagt under svalen på sydsiden i 1693. Samtidig ble fem ”opstandere” skiftet ut samme sted, og det ble kledd mellom disse med en tylft bord som ble innfelt i svillene.

Taket over svalgangen var tekket med bord ved besiktigelsen i 1675.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 5.8.1675. </ref> Ved reparasjonen av sydsvalen i 1693 fikk taket ny ytre kledning av to tylfter bord og det ble laget tre små ”Skruer” over vinduene ”paa den syndre Siide i svallerne”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 16, 1693.</ref>

Gulvet i svalen var av bord. Ved besiktigelsen i 1665 ble det beregnet materiale til nytt gulv i svalene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 27.1.1665. </ref>

''Diverse funn. ''Mynter. Ved utgravningen 1965 ble det funnet en brakteat fra ca. 1130-50(?) og 20 mynter (derav 10 brakteater) fra Magnus Lagabøters tid og fremover.<ref> Liste over myntfunn fra Myntkabinettet, Universitet.</ref>

Det ble også funnet en fingerring av forgylt sølv med firkantet, rød stein av glass. Ringen er datert til ca. 1400.<ref> Jahnsen 1983, s. 75.</ref>

'' Treskurd. ''Portalplanker. To skårne dørstolper og et tilhørende buet overstykke som kom til København i 1861 kunne i følge N. Nicolaysen være kommet fra Øde kirke.<ref> Norske Fornlevninger, s. 115.</ref> Imidlertid synes det godtgjort at de er kommet fra Ule kirke, Sør-Aurdal.<ref> Langberg 1970–71, s. 121–141. Hohler, ms. 1993.</ref> Derimot er det i Universitetets Oldsaksamling to portalplanker (C. 33293, Hohler cat.no. 260) som tidligere har vært i Nordiska Museet, Stockholm. Disse har vært antatt å være fra Fyrstrå kirke, men i følge innskrift på baksiden viser de seg å være kommet fra «Kirkevold kirke», hvilket vil si Øyar kirke, som lå på gården Kirkevolds grunn. Plankene tilhører «Sogn-Valdres-typen», men er svært forhugget og slitt og bærer preg av sekundær anvendelse. Dekoren har omfattet tettvevet dyre- og rankeornamentikk. Nederst i hjørnene på innsiden sees de rankespyende dyrehoder. Toppdragenes haler anes over arkivolten. Ti smådrager er registrert i rankeslyngene, alle i krumrygget sprang med hale og hals som krysses. Rankene har regelmessige grenspiraler. Ornamentikken begrenses nedad av profilert bånd. Søylene, som er hugget vekk, har hatt separat skurd, kapitelene har vært slanke med halsringer. Basene har hatt vid klokkeform og baseringer. Basefeltet har vært udekorert. Arkivolten har hatt integrert skurd. H. 258 cm og 262 cm, br. 34 cm og 39 cm.

''Smijern.'' Dørringer, to stykker, antagelig fra tiden 1150–1250<ref> Bugge, s. 73. Opplysninger fra T. Thømt angående ringene i Bergen og kopiene på den nye kirken.</ref> i Bergen Museum (MA 217 og 222, hovedkat. 245 a–b). Bronsekopier er satt opp på hoveddøren i den nye kirken.

====Interiør====
«Induendigt i Kirchen baade Stoele oc Gulfve er temmelig got, saa oc gulfuet omkring i sualen, mens der fattes Stoele paa Pulpitueret over dend Vestre Kirchedør som ungdommen staar, hvilke almuen er paamindet at forferdige» (besikt.1686).

Av besikt. 23.06.1740 fremgår at kirken er i god stand, bortsett fra at det mangler ti stoldører samt et trallverk av dreiede stolper rundt knefallet. Videre må den bakerste stolen på pulpituret forhøyes, slik at presten kan se dem som sitter der, og at de likeledes kan se ham.

====Inventar====
''Alter''† snekret 1619, alterskapet forsynt med lås og gangjern og ny ''Altertavle''† snekret i løpet av 11 dager.<ref> Rentek., regnskap.</ref>

''Prekestolen''† flyttet 1620. Ved besikt. 1740 anbefales at prekestolen får trekk av rødt «skjæg» på karmen.

''Stoler.'' «Forferdigett en Quindfolch stoel† aff ny» 1619. Et nytt pulpitur† oppført (1626–28).

''Rituelle kar. ''Kalk† og disk† av tinn (besikt. 1675). Sølvkalk, innvendig forgylt, anbefales i besikt. 1740, men neppe anskaffet. Dåpsfat. Et lite messingbekken† i fundten (besikt. 1675).

''Paramenter. ''Invl. ca. 1620<ref> Grågås invl. ca. 1620.</ref> nevner en messehagel†, en messeserk† og en alterduk†. En gammel utslitt dreiels alterduk†, en gammel lerrets dito† i følge besikt. 1675. Et nytt alterklede† av svensk tøy omtales i kildene 1651. Et gammelt blomstret alterklede† (besikt. 1675). I besikt. 1740 anbefales istedet et fint rødt klede med snorer av hvitt «Camelgarn». Tvilsomt om dette ble anskaffet.

Messehagler. En ubrukelig messehagel† av gammelt, trykt tøy (besikt.1675). I invl. 1704–07 omtales bare en ubrukelig messehagel† av gult tøy. I 1732 omtales en gammel «Calemanches» messehagel†. En gammel grov lerrets messeserk† (besikt. 1675).

''Lysstell.'' Jernstake. (BM, MA 246, Oldsaknr. 3671). Balusterformet skaft med lyspipe. Skaftet er loddet til foten, som kan være middelaldersk, antatt fra 1400-årene. Den dannes av fire ben som er utsmidd av ett stykke og bøyet. Benene er smidd med vulst og base i kontur og har strekdekor. H. 18 cm. Staken kom inn til museet 1880 og ble av Bendixen angitt å være fra «Øden» kirke.<ref> Tilvekst 1875–80, nr. 3671. BM.</ref> To små messinglysestaker† til talglys (invl. 1675). To lysestaker† av tinn (1732). En messing lysesaks† (invl. 1732).

''Klokker. ''To klokker† (invl. ca. 1620).<ref> Grågås invl. ca. 1620.</ref> To små klokker† i tårnet, en liten munkeklokke† i koret (besikt.1675).

''Bøker.'' En alterbok† (besikt.1675).

''Møbler. ''Kiste† til messeklærne og lysene anskaffet 1652. Kisten trengte et skillerom mellom messeklærne og lysene samt gangjern og lås i følge besikt. 1665.<ref> Rentek., besikt. 27.1.1665.</ref> Av besikt. 23.6.1740 fremgår at man trenger et skap til ornamentene.

''Diverse''. En «keidell» (invl. ca. 1620).<ref> Grågås invl. ca. 1620.</ref> Kobberkjele† på «1/2 tds. Storlighed»(besikt. 1675). «1 liden Ild-tæst»† af malm (eske med lokk til frakting av ild), (invl. 1704–07).

==Kirken fra 1964==
Kirken er plassert i den søndre del av kirkegården. En stikkvei fører fra bygdeveien til kirken. Minneplaten etter den tidligere stavkirken er plassert ca. 10 m nord for kirken. I kirkegårdens nord-østre hjørne står en støpul halvt inn på kirkegårdsmuren.

Tidligere ble det holdt gudstjenester på kirkegården om våren.<ref> Aars 1990, s. 97.</ref> I 1956 ble det oppnevnt en plannemnd for et nytt kirkebygg på stedet.<ref> Aars 1990, s. 98.</ref> G. Kirkvoll ga tomt.<ref> Valdres, 22.12.1960.</ref> I 1960 ble det samlet inn og bevilget penger til oppføring av et nytt kapell.<ref> Aars 1990, s. 98.</ref> På et møte i 1961 ble navnet Øyar valgt, og i 1962 ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til bygging av et annekskapell i Røn kirkesogn i Vestre Slidre prestegjeld.<ref> Aars 1990, s. 98.</ref> Tegningene til nybygget var utarbeidet av arkitekt Karl Stenersen, byggmester var Lars Wiknes.<ref> Aars 1990, s. 99. </ref> Øyar kapell ble innviet 12.4.1964.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre.</ref>

===Bygningen===
Kirken har rektangulært skip og smalere, rett avsluttet korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret tilnærmet mot øst og hovedingangen fra vest. Skip og kor har saltak. Over vestenden av skipet er det en takrytter. På hver side av koret er det sakristi og dåpsventerom. Skipets vegger mot nord og syd flukter med ytterveggene til sakristiet og dåpsventerommet. Østenden av koret går et stykke øst for sakristiet og dåpsventerommet. Den østligste delen har større bredde, med vinduslys fra begge sider. Under koret er det innredet et bårerom. Til vanlig har kapellet sitteplasser for 80 personer.<ref> Aars 1990, s. 100.</ref>

====Vegger====
Veggene er av bindingsverk. Hovedkonstruksjonen er av limtre. Innvendig i skipet står to stolper synlig på hver side. Ellers er skipets vegger innvendig kledd med stående vekselpanel med profilert underligger. Panelet står ubehandlet. Korets vegger har innvendig platekledning. Utvendig er den nedre delen av skipets vegger mot nord og syd forblendet med tørrmurt natursten. For øvrig er veggene kledd med brunbeiset tømmermannspanel. Mot vest er forblendingen avsluttet ca. 1 m foran skipets vestvegg. Mot øst flukter murene ved enden av sakristiet og dåpsventerommet.

====Portaler/dører====
Hovedportalen mot vest har en tofløyet dør med 2 x 4 speil i hvert dørblad. Til utsiden av døren er det festet to dørringer av middelaldertype (se nedenfor under Smijern). Over døren er det et utskåret bord med glass ('''?''') som gir lys inn til et vindfang. Foran portalen er et overdekket repos med en støpt trapp med heller og en rullestolrampe av tre.

Mellom vindfanget og skipet er det en tofløyet dør med 2 x 4 speil i hvert dørblad på utsiden. På innsiden er dørbladene dekorert med stående, profilerte bord. Fra koret er det enkle fyllingsdører med to speil til sakristi og dåpsventerom, og til vindfanget foran utgangsdøren fra koret mot nord. På syd-siden av koråpningen er det en tilsvarende dør fra skipet til sakristiet. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Koråpningen har rette sider og spiss overdekning med en bjelke på tvers i korets raftehøyde.

====Vinduer====
Skipet har tre vinduer mot nord og tre mot syd. Vinduene har smyg som er trukket frem på utsiden under taket og over tørrmurenes avdekning. Vinduene er koplet. De ytre vinduene er falske krysspostvinduer med 3 x 4 antikkglass i hver ramme. Innvendig er det enkle glass. I korets nord- og sydvegg er det ett stort vindu av tilsvarende type med 2 x 5 rammer, der hver ramme har 2 x 2 glass.

====Tak====
Både skip og kor har saltak. Takene er understøttet av sperrer og åser. I skipet danner sperrene en forlengelse av limtrestolpene i veggene. Naturstensmurene foran skipets nord- og sydvegg som fortsetter mot vest er dessuten overdekket av et saltak som er noe lavere enn skipets tak. Det lavere saltaket har en bjelke i raften tvers over gavlen, og denne bjelken bærer et høyt trekors som er flankert av to lavere kors. Trekorsene er hvitmalte. Saltaket over koret fortsetter som pulttak langs overkanten av murene på syd- og nordsiden av skipet og er forbundet med det lavere saltaket mot vest. Takene er tekket med brune eternitt-plater.

====Takrytter====
Takrytteren over vestenden av skipet har firkantet underbygg av bindingsverk med utvendig kledning av tømmermannspanel og lydglugger i alle fire retninger. Takrytteren har saltak med samme møneretning som skip og kor og spisse gavler. Taket er tekket med eternitt-plater. Til takrytteren er det festet spirstang med kule og en vindfløy med årstallet 1963.

====Himling====
Til de nedfelte åsene i skipets takkonstruksjon er det festet himling av tilsvarende profilerte bord som de innvendige veggene. I koret er det festet plater til undersiden av sperrene.

====Gulv og fundament====
Gulvene i skip og kor består av smale bord og er lakkert. Gulvet i skipet er lagt i retning øst-vest. Gulvet i koret er lagt i retning nord-syd og er hevet tre trinn opp i forhold til gulvet i skipet. Skipet har støpt grunnmur som er forblendet med natursten i betongmørtel. Koret har grunnmur med synlig betong.

====Sakristi====
På nordsiden av koret er det et sakristi med forrom. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående tømmermannspanel. Innvendig er veggene kledd med stående skyggepanel med profil. Til forrommet er det en enkel fyllingsdør med to speil. Forrommet har utgang mot nord, med en enkel dør med glassfelt i øvre del ut til et overbygget repos. Fra utgangen og ned på terreng er det en støpt trapp. Mot nord har sakristiet et enkelt vindu med 2 x 2 glass. Over sakristi og forrom er det pulttak som danner en fortsettelse på korets tak. Fra pulttaket går det ut et saltak over inngangen med møne i retning nord-syd. Det fremtrukne saltaket danner overbygg for nedgang til toalett og bårerom. Takene er tekket med eternitt. Himlingen er av skyggepanel. Bordgulvet i sakristi og forrom har samme nivå som gulvet i koret.

====Dåpsventerom====
Dåpsventerommet på sydsiden av koret er bygget på samme måte som sakristiet. Veggene er innvendig kledd med stående skyggepanel med profil. Dåpsventerommet har falskt krysspostvindu mot øst, med 2 x 2 glass i hver ramme og et enkelt innervindu med 2 x 2 glass. Himlingen er av skyggepanel. Bordgulvet har samme nivå som gulvet i koret.

====Bårerom====
Bårerommet under koret har inngang fra terreng under det overbyggete reposet foran inngangen til sakristiet. Foran inngangen til bårerommet er det trapp ned til underetasjen. Trappen er støpt, med heller. I underetasjen er det forrom, bårerom og toalett. I bårerommet er veggene støpt, med brystning av stående panel. På gulvet ligger det teppe, himlingen er av bjelker og bord. Mot forrommet er det en enkel fyllingsdør med et speil, mot øst er det tre enkle vinduer.

====Smijern====
Vestdøren har to sortmalte bronseringer, kopier av to middelalderske dørringer av smijern, i Bergen Museum. a) Tverr-rifler og skråfelter på ringens overside. Ledd-delt med fire bånd. Dyrehoder mot festet. Mål: 14,5 cm x 16 cm. b) Ring av liknende type som a, men med variasjon i riflingen. To av leddene har firesidet plate, en er diagonalstilt og en har skrårifler. Samme mål som a.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret, prekestol på nordsiden i skipet, med inngang fra det forlengede korgulvet og understøttet av jernstolpe. Orgel på vestgalleriets nordside. Elektrisk lys og oppvarming.

====Farver====
Kirken malt innvendig av brødrene Bakken. Korets veggplater er malt i lyst grått på østveggen og gråblått på sidene. Himlingen i koret er kledd med plater lagt i trekantmønster med høye spisser og malt med trekantfeltene i gråblått og hvitt. Oljet gulv. Tonet vindusglass. Strekkfisker og bjelker i rustrødt. Vestdøren har grågrønne gerikter og dørblad med sveifede, profilerte bord i grårødt. Veggene står med umalt panel.

===Inventar===
====Alter====
Alter snekret med fyllinger i gotiserende ramverk, tre på forsiden og en på hver kortside. Baksiden er åpen, dekket av tekstil. Farver: rødbrunt ramverk, grå fyllinger. Staffering med mørkebrunt. H. 97 cm, alterplaten 159,5 cm x 69,5 cm.

====Alterkors====
Over alteret, festet til veggen, et snekret trekors, malt i hvitt, grått og svart. H. 152 cm.

====Kneleskammel====
Snekret med tre hele sider, åpen bakside. Profilert list nederst. Stoppet og trukket med lyst, naturfarget skinn.

====Alterskranke====
Alterskranke'','' rekkverk av smijern i bølgemønster. Knefallet malt lyst gråblått. Håndlist og knefall trukket med lyst skinn. L. 220 cm.

====Døpefont====
Døpefont'', ''rund skål med skårne rifler langs utsiden. Slank fot med tilnærmet timeglassform og bånd rundt midten. Sekssidet, svakt skrånende fotplate. Fotbånd og fotplate med skårne rifler. Farver: dyprødt, brunt og grågult. H. 78 cm, skål diam. 33,5 cm.

====Prekestol====
Prekestol, tidligere i Røn kirke.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre. Registrert under Røn kirke av A. Bugge.</ref> Muligens fra 1748 da Røn kirke ble innviet. Snekret, seks fag, hvorav ett nytt på nordsiden. Tverrdelt av bred, profilert list. Smale fyllinger over og under listen. Rikt profilert kronlist og sokkellist. Farver av nyere dato: gulbrune (eketresgule) fyllinger i gråblått, marmorert ramverk med brunt profil. Sokkellist, tverrlist og kronlist i gråblått med gullstafferte lister. I den øvre fylling på sydsiden kan svakt skimtes noen navn, skrevet med blyant. Bl.a. kan leses Ole Ulven 1792 / Johanes Prost (?) 1788 (?) / O. Lødne 1789 (?) / A. Qvislin (?) 1790 / ... 1812(?). / Nederst: OES Hodne (?) 1792. På en fylling i midtpartiet leses O..(?) Røen. H. 118 cm. Tverrmål med karm 118 cm, dybde 130,5 cm (målt på nordsiden, hvor det er tilføyd et nytt fag).

====Lesepult====
Lesepult'', ''Riksantikvarens typetegning, «renessanse», med to ben, regulerbart skråbrett. Farver: Gråsvart marmorering, staffering i gull og rødbrunt.

====Benker====
Benker finnes ikke, kun løse jærstoler.

====Galleri====
Galleri lagt opp i veggene og over inngangshallen. Brystning med konturskårne, tettstilte bord, marmorert i gråblått med kron- og sokkellist i rustrødt.

====Orgel====
Orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S 1968 (Nr. 292). Fire stemmer.

====Rituelle kar====

Kalk, sølv, vid kupa, forsynt med nebb, innvendig forgylt. Rund, riflet nodus. Bred, rund fot, stpl. Th. Marthinsen. H. 18,8 cm, diam. 16,9 cm. Disk, sølv, forgylt. Stpl. som kalken. Diam. 16,9 cm.18 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Brett, plett, til særkalkene.

Dåpsfat. Dåpsfat, tinn. Forsynt med støpt kors. Gravert på kanten: «Øyar kapell 1964». Stpl. Norway pewter samt en fugl mellom B og M (brdr. Mylius). Diam. 35 cm, h. 7 cm. Tinnkanne til dåpsvann med innskrift, støpt kors og stpl. som dåpsfatet. H. 20 cm.

====Paramenter====
Alterduk, (DNH) hvit lin med svartsømsbroderi i kantbord. På fremsiden tre ganger Jesu monogram i ornamental ramme samt seks kornaksmotiver. L. 172 cm, br. 88 cm. Alterets bakside har damaskvevet forheng (DNH) med korsmotiver i grått mot rød bunn.

Messehagler. Messehagel, rød ull og lin. På ryggen applikert kors med svartsømsmønster i svart og hvitt. På forsiden kristogram med stråler, sydd med svart og hvitt. H. rygg 102 cm, br. 70 cm. Messehagel, grønn casula, utført 1996 i anledning av Sørre '''(?) '''Skrøvik Sanitetsforenings 100-årsjubileum av Mari Ulven, Marit Holden Semeleng og Magnhild Skjel under ledelse av Marit Anny Løken Tvenge. Tegnet av Grete Tvenge. På ryggen fem sammenkomponerte kornaks som kan tolkes som Jesu Kristi monogram (IX). På forsiden Kristogram (XP). Gult silkefôr. Rygg h. 113 cm, br. 108. Tilhørende stola.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Nummertavler====
Nummertavler, rektangulære, sortmalte med blikktall.

====Møbler====
Brudestoler, fire stykker med vevet trekk i gult og brunt i rygg og på sete.

====Tekstil====
Sennepsgult forheng som kan trekkes for koret, mot skipet. Gulvløper, rustrød med stjernemønster i grått.

====Blomstervaser====
a) Blomstervase, tinn. Om skaftet seks belter med korsmønster. Stpl. Haugrud Pewter, Norway. H. 22,5 cm. b) Blomstervase, sølv med innskrift: «Øyar kapell 1978». H. 26 cm.

====Offerskål====
Offerskål'','' tinn med korsbord langs kanten, (samme korsbord som som på alterstakene og blomstervasen). I bunnen gravert: «Til minne om Anne og Ole Dalen 20-8-69. Fra Anna. Ola og Knut Berglid». Stpl. Haugrud Pewter. Norway. Diam. 20 cm, h. 6,5 cm.

===Kirkegård===
Kirkegården har fall mot nord, og er omgitt av stenmur og stakittgjerde. Inngang med stolper som bærer et tverrstilt saltak, tekket med skifer. Grinder med sprosseverk. Treverket er hvitmalt.

====Støpul====
Støpulen ble bygget i 1920-årene, i forbindelse med kirkegården.<ref> Aars 1990, s. 97.</ref> Den er oppført i to etasjer, bygget med kirkegårdsmuren som fundament under den ene siden. Støpulen består av en tilnærmet kvadratisk underetasje som bærer en smalere overetasje med saltak i retning nord-syd. Mellom under- og overetasjen er det pulttak på øst- og vestsiden. I underetasjen er det redskapsbod, i overetasjen klokkestue.

Veggene i underetasjen er laftet. Innvendig er veggene avstivet med strekkfisker som er festet med bolter. Veggene i overetasjen er av bindingsverk. Hjørnestolper som står på underetasjens nord- og sydvegg, bærer en dobbel stavlegje under raften, som igjen bærer de laftete gavltrianglene. En vegg i brystingshøyde er utvendig kledd med pløyde panelbord.

De øvre hjørner er avstivet med utskårne knekter. Underetasjen har inngang på sydsiden med en enkel dør som utvendig er kledd med bord i fiskebensmønster. Til overetasjen er det en enkel stige. De laftete gavlene bærer mønsås og sideåser. Takene er tekket med bord og lappheller. Til gavlene er det festet tre stokker som danner opplegg for klokkene. Gulvet i underetasjen er støpt. Etasjeskillet består av stokker og planker. Støpulen er fundamentert på en grunnmur av tørrmurt bruddsten.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b (1618–22), pk. 2 (1623–28), pk. 4 (1629–30), pk. 5 (1631–32), pk. 9 (1651–53), pk. 15 (besikt. 27.1.1665).
# Danske Kanselli, ”Norske Innlegg”, Søknad fra Stielau 1.11.1745, ny søknad 9.2.1747, rivingstillatelse 21.4.1747.
# ''Statsarkivet i Oslo.'' Chra. stiftsdir., kirker, vedlikehold, synsprot. 1 (besikt. 5.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 19.7.1686). b) Pk. 8 (besikt. 23.6.1740).
# Chra. stiftsdir., kirker, regnsk. a) prot. 15 (1691), prot. 16 (1692-93), prot. 18 (1695), prot. 19 (1699), prot. 20 (1700), prot. 23 (1708).
# ''Statsarkivet i Hamar. ''Kallsbok for Vestre Slidre, 1882–, innbundet i denne en eldre del fra 1732.
# ''Prestearkivet.'' Kallsbok for Vestre Slidre.
# ''Riksantikvaren.'' Kirkeregisteret.
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. ''B.C. Lange, notat vedr. kirkegården 26.5.1962.
# L. Hinsch, Øyar stavkirke : Utgravningsrapporter, 17.8.1965, 21.9.1965 og aug. 1966.
# ''Norges Kirker, NIKU.'' H. Christie, Øyar kapell : Bygningsbeskrivelse, 14.8.1987.
# K. Skaare, Universitetets myntkabinett, Oslo, Mynter funnet 1965 ved utgravning på tomten etter Øyar stavkirke, Vestre Slidre, Oppland, 5.5.1966.
# L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. Hovedoppgave UiB 1976.
# S. og H. Christie, registrering/dokumentasjon 1987.
# E.B. Hohler, De norske stavkirkeportaler, ms. 1993.
===Trykte kilder===
# DN – Grågås – N. Nicolaysen'', Norske Fornlevninger, ''Kra. 1862–66.
# A. Bugge, «Kirkene i Valdres», ''Valdres 900-årsskrift.'' Gjøvik 1923.
# G. Kirkevoll, ”Valdres på gamle kart og litt om gamle vegleider til og gjennom Valdres”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', 1942.
# O. Ulven og J. Wangensteen Holden, ”Litt historikk om den nedlagde kyrkja på Øye i Vestre Slidre”, ''Valdres'', 23.12.1960.
# ”V. Slidre kommune løyver 30 000 kr til reising av kapell ved Øye kirkegard”, ''Valdres'', 22.12.1960.
# H. Langberg, ”En portal fra Valdres”, ''Univ. Oldsaksaml. Årbok 1970–71. ''
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stener, Aurdal 1983.
# I. Aars, ”Øyjar kapell”, ''Årbok for Valdres 1990'', Fagernes 1990.
# J.B. Jahnsen, ”Kyrkjene før Røn kyrkje”, J.B. Jahnsen og M. Dalen, ''Røn kyrkje 250 år 1748–1998'', Dokka 1998''.''
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Røn sokn]]
[[Kategori:Vestre Slidre prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vestre Slidre kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Østre Fredrikstad kirke

2020-11-05T12:04:29Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 272147
| UTM_NORTH = 7042425
| lat = 59° 12′ 8,25″ N
| lng = 10° 57′ 9,15″ Ø
| kirkeid = 010600201
| kommune = Fredrikstad kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Fredrikstad kirkelige fellesråd
| latlng = 59.202292,10.952540
| mapscomplete =
| sknr = 09010301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Fredrikstad Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Hovedkirke for østre Fredrikstad. Kirken ligger innenfor festningsvollene i Gamlebyen, syd for torvet og kommandantboligen. Kirkegården er idag parkmessig behandlet og uten innhegning.

Den eldste kirken ble ant. oppført like etter byens grunnleggelse 1567, men brente ved svenskenes herjinger 1570 og 1572 (Rigs.reg. II, s. 411). Den ble bygget opp igjen 1580—81, men ble skadet ved brannen 1653, og var ennå ikke ferdig reparert da byen og kirken brente 1672. Etterat kirken omsider var gjenreist 1689, brente den året etter. Murene sto igjen, men reparasjonen trakk ut, og først 1697 kunne kirken igjen tas i bruk. Den strøk med ved bybrannen 1764, og på den gamle grunnmuren ble den nåværende kirken gjenreist 1779. Bykartene viser at kirken i alle fall etter 1653 har stått på sin nåværende plass.

===Kirken fra 1581===
====Bygningen====
Kirken som ble innviet 1581 kjennes ikke i detalj, men den var ant. oppført av utmurt bindingsverk. Det heter nemlig 1672: «Avbrente for oss kirken af bindingsverk bygt og mestendelen byen» (Kgl. res. 1696). Det er mulig at kirken hadde gråstensfundament, for 1581 ble det søkt om tillatelse til å hente sten til kirkens oppførelse fra Verne kloster (Rigs.reg. II, s. 411). I et gavebrev fra 1669 ga Birgitte «sal. Ths. Olufsens» 50 rd. til kirken mot at hennes og hennes manns «leiersted i den søndre ving i kirken må bli umolesteret» når kirken skulle repareres (rådstueprot. 2). Det tyder på at kirken hadde korsform. Kirken hadde murte gavler (S.A. rentek.? 1623, 1625). Sydportalen ble reparert 1618, og samtidig heter det: «Forferdiget den Søndre Kierche Suill med dreff och Kledning huilchet offuer alt med Spiger, Thiere . . .» (rentek.). Hvis dette oppfattes som skrivefeil for den søndre kirkesval, har kirken hatt våpenhus av tre foran sydportalen. Vinduenes antall og plass kjennes ikke, men 1619 omtales «udj westere Kiercheuinduer ...» og 1625 ble 2 vinduer på nordsiden gjenmurt (S. A. rentek.?). Ved oppførelsen 1581 «ble taarnet opsadt og den første klokke ophengt» (stattholder ark. 1673). Det har ant. vært en takrytter av tre, for den ble tjærebredd 1626. Takene var ant. opprinnelig blytekket, men ble reparert med teglsten 1624 og 26 (rentek.). Samme år omtales: «ett Korss som ehr opsadt paa Kirche tagidt».

Etter brannen 1653 var kirken visstnok ikke mer skadet enn at det var meningen å reparere den, men reparasjonen trakk ut. Ved besikt. 1661 (?) heter det at «Kirchen befands uden Suill under den Søndre, saa . . . som paa den Nordre Side, westen for wi[ndue]ne, att will gandsche forbedrisz och forleggis, met Lechter och Teigl och i andre maader Huor der befindes brøstfældig. Rendernæs Vinchell: som er Fire will beklædesz met bly. Kirchen will fyldis inden udj een gandsche alen høy Samt will bekoestis nye Stoler och Gulff der hos» (landkomm. pk. 3). I 1670 heter det i et bønnskrift til kongen: «... Guds hus i Fredrikstad er saa gammel og brøstfeldig saa at de hellige sacramenter ikke kan administreres ei heller gudstjeneste naar det er vaatt veir der udi som det sig bør forrettes, hvorfor den endelig af nye vil opbygges . . .» (Fredrikstad prosteark.). I 1672 ga Birgitte «sal. Ths. Olufsens» igjen 100 rd. foruten 100 lass gråsten, 10000 hollandske mursten og 10 lester kalk, men kirken er neppe blitt ferdig før brannen samme år.

====Inventar====
''Altertavle†'' oppsatt 1588, «renoveret» av Svend maler (regnsk. 1627—29). ''Knefallet†'' («Skaar») fornyet 1630. «Sprinkelverch† om sider Ved Altered» (1627—29). ''Døpefont†'' hjemført fra Holland og forært av Michel Hansen 1584 (dok. 1673). Fonten † og tralverket† «gjort ferdig» 1617—19. ''Prekestol†'' oppsatt 1686 (dok. 1673). Prekestolhimling† utført av Jørgen snekker (regnsk. 1617—19). ''Stolene†'' «fuldfærdiget» av Oluf snekker 1626 (regnsk.). ''Pulpitur†'' utført av Lauridz snekker 1630 (regnsk.). ''Oblateske'' av sølv med årstall 1658 er i behold i den nåværende kirke. ''Messehagel†'' av sardug anskaffet 1620. Fru Inger på Thossaug (Tose) forærte 10 rd. til samme. Messeserk† av lerret anskaffet 1623. ''Lysestake†'' reparert i Rostock 1617—18 og lysekrone † av messing (på 100 skålpd.) anskaffet (regnsk.). «Dend stoere Liusestage† och Cronenn† i Predickstoelen» reparert 1625. l par vokslys † utført i Holland «aff Kerkens gamble voxs som var 6 Skolepd.» (regnsk. 1623). 2 ''klokker†;'' den ene fra 1581, den andre fra 1598. (dokument 1673). ''Seierverk†'' (urverk) rengjort 1617, «fuldfærdiget» av Jacob Smed 1626 (regnsk.). Oluf snekker «gjorde ferdig» huset omkring seierverket 1627—29. Stocken† («blocken»?) malt med rødt og grønt 1623. 2 jern påslått (regnsk.).

====Begravelser====
Jomfru Ingeborg Bild bisatt under kirkegulvet 1621 (regnsk.). Sal. Ths. Olufsen var bisatt i søndre ving.

===Kirken fra 1689===
====Bygningen====
Kirken må være blitt totalskadet ved brannen 1672, og pengeknapphet hindret hurtig gjenreisning. Gudstjenestene ble imidlertid forrettet i Hospitset (D.k. skap 15, pk. 69, 1697) som ble gjenoppbygget umiddelbart etter brannen (Plünneke i Fr.stad Blad 1929, 215). Etter at det ved gaver og innsamlinger var skaffet en del penger, ble det 1684 sluttet kontrakt med kongelig murmester Jan Olsen om oppførelse av en stenkirke. «... Fundamentet som aff graasteen byggis schall Vehre breed I de to første lang steen 5 allen, och naar Muuren bliffuer drosserit og Kommer lige med Jorden, da 4 Allen. — Skal Muurmesteren Mr Jan bliffue leffuerit En grund och Aff Resning Huor lang breed och høy Kircken med sine Døruer och Vinduffuere schall opmuurisz, Och Effter Afftalle Vinduffuere och Dørrer at Regnis for halff Muuer, effter huilchen Model og Affrids Mr Jan Olss. sig Udj all maader skal Rette . .» (kirkestol). Fundamentene skulle mures på en flåte av tømmer, og det ble brukt hollandsk mursten i murene (statth. ark. DX pk. 32 Fr.stad geistl. regnsk.). Kirken ble innviet 13. okt. 1689 (Fr.stadboken, s. 90) og omtales som « . . en Nye meget Smuck Grundmuuret Kaars-Kierche, dog med træhuelving . . . Men Gud Bedre det, dend Blef iche lenger Staaendis end till næste for-Aar dend 11 April A0 1690, da Dend med gandsche Byens ødeleggelsze af Ildebranden ogsaa blef ruinerit, oc opbrudt der af saa meget som war af træe, oc alle 4re Gafle forbrendt». . . (Kans. skap 15, 1684). Jan Olsen har altså reist en korskirke av hollandsk tegl, og det ser ut til at kirken ble murt ny fra grunnen av.

====Inventar====
Assessor og president Bernhardus Cramerus forærte 1683 en ''altertavle†'' «paa læret schildret og forgyldt Ramme om» (stattholder ark. 1673 og «Collectbog» 1683). Ant. sto altertavlen i interimskirken inntil kirken var ferdig. Cramerus forærte dessuten antependium † av «fiolen brunt Klæde giordt og med Kniplinger af Sølf og Guld smuckt beprydet», alterskammel † «med lige Klæde ofvertræcht og Kniplinger stafferet», 2 «Kling Beütsler† eller taflepunge af sort fløyel med Guld og Sølf Knippels ofverdragen og beslagen schaffter paa» (stattholder ark. 1693).

Nederst i kirken sto 72 stoler †, pulpiturene† hadde stolper av 7 alens høyde. I korskranken† lot Jan Olsen på egen bekostning sette en port av «blaa huggen Steen». «Baa[n] bielcher tvert ofuer i koret» og «4 stolper i koret» kan være fra samme korskranke (jfr. Arno Berg i St. Hallvard 1934, s. 144).

===Kirken fra 1697===
Ved brannen 1690 brente alt treverket, men murene ble stående. Med knappe pengemidler ble kirken reparert, og 1697 heter det at «... dend nu nogenledis er kommen udi Stand Saa Gudz tienniste der udi kand forrettis, oc er en meget Smuck Kiercke . . .» (kans.skap 15). I begynnelsen av 1700-årene er opplysningene noe rikere, slik at det blir mulig å danne et mer detaljert bilde av kirken, og Conings maleri av Fredrikstad fra 1698 (Bymuseet, Oslo) gir den eldste kjente avbildning av den. Jan Olsens teglmurte korskirke har murte trappegavler og høyt tak. Tretårnet som omtales utenfor den store kirkedør vises ikke på maleriet. Det ble erstattet med det nåværende murte vesttårn 1741.

''Kirkemurene'' hadde tatt skade ved brannen 1690, og på grunn av manglende vedlikehold var teglstenene utvendig «... i støcker brustne og udfaldne ½ steen og meere dybt ind i muuren ...» (1712). Murene ble reparert av Muurmester Rasmus Andersen, som samtidig . . . «udhuget all den løse og bederfvede steen af 5 skraa gaufler af de brøst feldige 8de gafler, og same af Nye igien opmurit og fordynched og derfor Cantellerne (trappegavlene) paa 2de gaufler beklæd med Blye . .» (regnsk. 1712—14). Til slutt ble murene utvendig malt med gul oker og brunrødt. Utover i 1700-årene ble vedlikeholdet forsømt slik at kirken fortalt fullstendig. Den ble besiktiget 1755 av en rekke håndverkere, og «Mester Dyrings Mester Svend fra Fredrikshald Johan Gotfried Peltz» ga en uttalelse som viser at situasjonen var alvorlig: «Den Nordre Ving befindes at være aldelles Durk igjennem revnet fra Hoved Muren ned til Grunden end og igjennem Kirkens graae-Muurs fundament, veget fra sin opsatte perpendiculaire Linie og givet sig i en bue, saa den uden stor hazard umulig kand staae længer. Den Østre Ving var for 3de Aar siden av saadan beskaffenhed, at saafremt Murmester-Svenden bemellte Peltz, efter Inspecteurens Ordre, ikke havde den tid ladet nedrive Gavlens Højde og Stadet igjen med Bord betække . . . Paa begge Hjørner av denne Ving befindes Rævning fra øverst og need til Grunden. Den Syndre Ving er fra Dørens Hvælving lige op til Gavlen igiennem brusten og for Resten av uveihr ganske murknet og forraadnet, saa at naar det bedervede skulle udtages og repareres, vilde der blive lidet eller nesten intet til nøtte av den nu staaende gamle og bedervede Muur. Ved denne Gavl erindrer ligesom ved den Nordre, at den har givet sig og staar krum som en Bue. Den Vestre Ving befindes aldeeles spoleret, ti først er den paa begge sider revnet need til fundamentet og brusten, samt aaben ind til Taarnet, hvorved en Støtte er opreist, som holder Muren staaende, hvilken Støtte nu begynder at forraadne, saa at man maa frygte at Muren snarlig vil falde need, især da fundamentet er sjunket og Bjelkerne paa Loftet avbrudte og givet sig overmaade av sit esse, saa at dersom Taarnet ikke havde staaed til resistance og bistand, da havde den heele fjerdepart av Kirkens Muur umulig andet end forlængst været nedfalden; thi det er øyensynlig at Muren nesten en Alen er allereede gledet forbi Taarnet og nu truer med udfald, saa det er puur umulig ved noen slags reparation at hjelpe den tilrette . . .» (Akershus stift og amt pk. 45). På anmodning fremkom Peltz med tegning og detaljert beskrivelse til en ny teglmurt korskirke med valmtak (tegning i Riksarkivet). Tårnet, som han hadde bygget i 1740-årene, beholdt han som vesttårn i den nye kirken. Byggeplanene strandet imidlertid på grunn av pengemangel, og under det videre arbeid med planer og finansiering forfalt kirken slik at byens rådstue ble tatt i bruk som interimskirke 1760, og kirken ble tæret av vær og vind inntil de sørgelige rester strøk med ved bybrannen 1764.

''Tårnet'' var fra først av bygget av tre, og av en reparasjon 1708 fremgår at det var oppført av bindingsverk. Det ble lagt inn 2 nye sviller og « . . 2de store støtter som blef satt, dend enne paa Vestere side og dend anden paa østere Side, fra Jorden af og op til det øf verste af Taarnit». 2 år senere omtales imidlertid «Et Nyt Bindt Werks Klocke Taarn som er opbiugt Uden for den Store Kircke dør».

Det er uvisst om det gamle tårnet var en frittstående støpul eller dannet vesttårn for kirken, men om det nye bindingsverkstårn fra 1710 heter det 1731 at det sto ved den vestre ende av kirken (bispeark, pk. 28), altså inntil vestgavlen. Det ble reist av «tømmermæster Olle Polsen» og ble innredet med 4 loft forbundet med trapper. Tårnets vestre gavl omtales 1733, og må ha vært avdekket med sadeltak. Hele tårnet ble utvendig bordkledd 1710. Først ble det imidlertid innredet «fundament og Kielder Muur Under Klocke taarnit . . . ». Kjelleren ble murt av gråsten og tegl og fikk «Tvende Windue Hoeller». Denne kjelleren danner ant. underbygning for det nåværende tårnet. Bindingsverkstårnet fortalt nemlig raskt og ble revet da det nye, teglmurte tårnet ble oppført på samme sted 1741. Dette har et lite utbygg på nordsiden med nedgang til en kjeller overdekket av trykket tønnehvelv med vederlag i gulvhøyde. Mot syd er det en lysåpning med innvendig resess og stikkbueoverdekning som skjærer seg inn i hvelvet med en kappe. Hvelvet, vinduet og kjellerhalsen er murt av små, gule og røde tegl (4 X 10 X 21 cm), mens kjellernedgangens utvendige innfatning og trappetrinnene er murt av store, røde tegl (6 X 13 X 28 cm). Regnskapene fra 1741—42 viser imidlertid at det nye tårnet ble oppført av tegl fra Fredrikstad festnings kongelige teglbrenneri på Nabbetorp, og av denne stenen (røde 7 X 14 X 27 cm, brukt i flere av festningsbyggene i Gamlebyen) er tårnet murt fra sokkelen til murkronen. At kjelleren er eldre enn tårnet fremgår også av regnskapenes opplysning om at den del av tårnet som var dekket av vestgavlen ble revet forat murene kunne mures i band. Men tårnkjelleren er murt inntil vestgavlens fundament uten band.

''Muråpningene.'' Kirken hadde en portal for enden av hver av korsarmene. Ved besikt. 1755 omtales «Den store Dobbelte Port hvortil ere 6 Muurede Stabler og Hengsler . . . .» (vestportalen) «End Vildere befindes == 2de Dito mindre Kirke Dører hvorpaa beslaget ligeleedes er agtes u-Dueligt . . .» (nord- og sydportalen). «Endnu en dito mindre udi Coret. .». «Kierkens Vinduer bestaar af == 18 Fag, udi hvert Fag findes === 18 Vindues Rammer, som befindes uden til af heelt Stang Jern at Være Arbeidet, mens hvor Vindue rammerne indvendig falde til, er tyndere arbeidet Jern, samt sees at hver Ramme i alle Træstængene er sammen hæftede med == 6 skruer . . .» (Akershus stift og amt pk. 46). Noen år tidligere heter det imidlertid: «Muurmester Erik Knudsen for at udspække 3 vindues Carmer i Kirken, og 9 vindues hull at igien muure . .» (S.A. rentek.? 1752). Kirkeloftene fikk lys fra vinduer i gavlene, og 1708 hadde «Olle Snecker giort 2de lemer til at sette i Hollerne øfverst ope i Nordre og østere gaufl paa Kircken eftersom Vinduene samme stedz ganske blef Udblæst. .» (S.A. rentek.?).

''Takene'' var båret av sperrer og tekket med tegl. I 1704 la «Petter Sneker . . . uhøflet lofft paa bielcherne ofver Hvelfningen udj Kirchen . .». ''Hvelvet'' ble flere ganger reparert, og må ha vært et flatt stikkbuehvelv av tre festet under loftsbjelkene. ''Gulvene'' ble reparert flere ganger og av reparasjonene fremgår at nordre, søndre og vestre korsarm har hatt midtgang fra portalene inn mot krysset.

====Interiør og inventar====
Prekestol † og døpefont † på hver sin side av koret. Dåpshus†. Flere pulpiturer †, ant. i vest, nord og syd. En rekke innelukkete stoler †. Inventaret var i meget dårlig forfatning ved besikt. i 1700-årene. En del ble bortsolgt på auksjon 1779 etter at den nye kirke var innviet. Dette inventar var brakt til interimskirken før brannen. (Jfr. skrivelse 1760 fra stattholderen til magistraten, samt skrivelse 1764 fra stiftsdir. til kirkeinspeksjonen.) Alter† og prekestol † omtales som brukbare 1756.

''Altertavlen†'' ble tatt ned «i styckeviis» av Henrich snekker 1752 og overført til rådstuen. Muligens var altertavlen utført av Christopher Ridder eller dennes mestersvenn Lars Sivertsen (se døpefont). ''Knefallet†'' reparert av Peter snekker 1750 (ant. identisk med snekker Peter Wulf som nevnes i forbindelse med kirken året etter). ''Døpefont† ''muligens påbegynt av Christopher Ridder, fullført av Lars Sivertsen (skifte etter Ridder, jfr. Harry Fett: Norges kirker i det 17. og 18. årh., s. 94—95). ''Dåpshus†'' (reparasjon av inngangen til «daaben» 1718).

''Prekestol†,'' muligens påbegynt av Christopher Ridder, fullført av Lars Sivertsen (skifte etter Ridder, jfr. Harry Fett, s. 94—95).

Ved besikt. 1756 nevnes 65 åpne ''stoler''•† samt de innelukkete stoler † som fantes «paa adskillige stæder». 1758 anføres at stolene manglet beslag, hengsler og låser var defekte. Stolene nærmest koret var for skolens rektor, for fattiglemmer fra hospitalet, samt for garnisonens offiserer. I søndre vinge var de østre plasser forbeholdt artilleriet. ''Skriftestolene†'' trengte reparasjon 1756. De kongelige stoler ble overtrukket med rødt klede i anledning av kongeparets besøk i kirken 1733 (regnsk.). ''Pulpiturene†'' hvilte på trepiller.

''Positiv†'' erstattet av et lite ''orgel †'' 1728 (regnsk.). Orgelbyggeren ble tilkalt fra Bragernes for å renovere orgelet 1732. Staffering av orgelet ble bekostet av borgermester Lauritz Nieman (kallsb. 1733).

''Krusifiks†'' «renoveret» 1733.

''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† av sølv (invl. 1706), omgjort og forgylt 1733 (regnsk.). Omsmeltet 1790 (se under den nye kirke). Kalk og disk, sølv 1752 (53?) overført til den nye kirke, likeledes sognebudssett fra 1771. Sølvkanne†, forgylt (5 pegler), vekt 78 lod (invl. 1733), solgt 1801. Dåpsfat† av sølv (invl. 1706). omtalt som meget brøstfeldig 1737, solgt 1801. Sølvskål fra 1700, overført til den nye kirke. Dåpsfat† av messing med tilhørende messingbekken† (invl. 1706). Dåpsfat† av tinn med tinnkopp† (invl. 1779).

''Paramenter.'' Alterklede†, «flamsk» (invl. 1706). Alterklede†, fiolett med gullkniplinger (invl. 1706). Alterklede†, blå- og gulblomstret og besatt med gullgaloner. Forært av generalmajorinne Kruse. 2 alterduker† av lerret med hvite kniplinger, den ene gammel (invl. 1706). Alterduk† av lerret med kniplinger forært av generalmajorinne Kruse. 2 alterduker† av dreil (invl. 1724). Serviett † av lerret «med Silche besyed». En gammel, sort fløyels serviett † (invl. 1706). Serviett † av blå taft med gullkniplinger (invl. 1774). Kalkduk av gul silkebrokade. Ant. fra Lyon fra begynnelsen av 1700-årene. Silke- og sølvbroderier. I midten kristogram, korslagte grener og årstall 1734. Kantet med sølvknipling, 22,5 X 22,5 cm (Norsk Folkemuseum.) Kalkduk fra begynnelsen av 1700-årene; lyserød sølvbrokade, fóret med eplegrønn silketaft, kantet med gullfrynse. 33 X 24 cm (Norsk Folkemuseum). Messehagel † av sort fløyel med brodert krusifiks, reparert 1714 med deler av en gammel sort messehagel † med «UEgte Schamerering». Messehagel † med gullkniplinger, samt en gammel rød messehagel † (invl. 1706). Messehagel † av blå fløyel med sølvgaloner, forært av generalmajorinne Kruse (kallsb. 1733). Messehagel † av rød fløyel med gullgaloner (invl. 1774). Messehagel av sort fløyel med brodert krusifiks forært av madame Koch (invl. 1774). Mål 97 X 77 cm (Norsk Folkemuseum). Messeskjorte † av klosterlerret (invl. 1706). 3 messeskjorter† av lerret (invl. 1733). Messeskjorte † forært av madame Koch (invl. 1774). l gammelt tørklæ† av «silche Bast» (kallsb. 1733).

''Lysstell. 2'' store, gamle, drevne messingstaker†, 4 gamle, «støbte Metal dito»† (invl. 1706). 5 lysekroner † av metall (invl. 1706). Lysearm† med 3 piper ved prekestolen, l «dito† med 2de piber» ved skriftestolen (invl. 1706).

''Diverse. «2'' de ''Tavler»'' † med sølvbeslag, «2 sorte ditto»† (kallsb. 1733). l gammel ''kiste†'' med lås (invl. 1733). 2 gamle «røde» «Plutzis» ''lenestoler† ''(kallsb. 1733). ''Stol,'' barokktype, skinntrukket rygg og sete (Norsk Folkemuseum). ''Spade†'' av ibenholt med sølvbeslag (invl. 1774). ''Urverk†'' levert av Erland Ellefsen Blackestad i Asker 1751 (kopi av garantibevis fra 1751 i Fredrikstad kommunearkiv. Medd. av Sigurd Engelstad). Ny ''klokke† ''beslått av smeden Peder Vogt 1753.

Begravelser under kirkegulvet (skrivelse 1758). Murt gravkapell † ved kirkens nordre mur. Tilhørte generalmajor Storms arvinger 1731 (brev fra Nedre Borgesyssel).

==Kirken fra 1779==
===Bygningen===
====Murer====
Kirkemurene, som kongelig murmester Jan Olsen hadde reist 1689, hadde motstått brannen 1690, og tross forfall og skader ser det ut til at de overlevde brannen 1764 også. Ruinene tjente i alle fall som høymagasin 1772—75 og ble overdekket med provisorisk tretak (Plünneke). Vesttårnet, som var nyere og solidere, klarte seg bra.

I stedet for rådstuen, som strøk med ved brannen, ble «... den tredie Etage udi det tømrede Provianthuus» innredet til interimskirke. Arbeidet med å gjenreise kirken trakk ut, og først 1778 heter det at «Kirkens Bygning nu er bragt under Tag med en Bekostning af 6706 Rdlr., men at der til den fuldkomne Istandsættelse endnu udfordres 5200 Rdlr. . . .» (rescr, etc. II. 1842, s 775). Året etter ble den nåværende kirke tatt i bruk. Da hadde menigheten manglet kirkehus i 74 av de 210 år den hadde bestått. Den nåværende kirken har såvidt meget til felles med den tegningen Peltz utarbeidet 1755 at det er mulig at byggmester Clements, som sto for arbeidet i 1770-årene (Plünneke), har fulgt Peitz' forslag. Grunnplanen var gitt, ettersom murene i alle fall for en del ble beholdt, men istedetfor de høye trappegavlene fikk kirken valmtak over korsarmene. Peltz var Dyhrings mestersvenn og deltok ved oppførelsen av tårnet i 1740-årene, og han gjentok tårnets detaljering på sin tegning til kirken. Men enten det skyldtes knapp økonomi eller skiftende smak, ble hjørnepilastre og portaloppbygg og ovale vinduer sløyfet slik at kirken er blitt et spartansk, klassisk bygg. Kirken er murt av små, røde tegl (5 X 10,5 X 21—22 cm). Utvendig er murene avsluttet med en profillist av formtegl mot den ca. l m høye grunnmuren. Den upussete grunnmuren har hugne hjørnesten og er forøvrig murt av bruddsten. Teglmurene er pusset og kalket utvendig og innvendig og avsluttes oventil med kraftig utladende gesimsprofil. Endemurene i hver av korsarmene har portal med ellipsebuet overdekning og utvendig smyg og resess. Østportalen er mindre enn nord- og sydportalen. Vestportalen, som leder ut til tårnet, er større og har innvendig smyg og anslag. Hver av langveggene i korsarmene har 2 høye vinduer med stikkbueoverdekning og jernrammer. Endemuren i nordre, søndre og østre arm har hver 2 høytstilte vinduer med samme bredde og bue som de andre, men halvt så høye.

====Tårn====
Det nåværende tårnet ble tegnet og oppført av G. C. Dyhring fra Halden. Arbeidet begynte 1741, og etterat bindingsverkstårnet var revet, ble klokken hengt i en støpul eller «... Tømmer-Reisning som maatte oprættes Synden for Kirkegaards Indhægningen . . .». På grunn av manglende midler trakk arbeidet ut mer enn 10 år, og når tårnet er blitt noe forkrøplet, kan disse forhold være årsaken. Et vannrett murbånd deler tårnet i 2 like høye deler, og over murbåndet er muren trukket noe inn. Teglmuren i nedre del avsluttes med en profillist av formtegl mot bruddstensgrunnmuren. Hjørnene har knappe lisener. I øvre del har hver mur 4 pilastre. Basene står på murbåndet og kapitelene avsluttes mot gesimsprofilet. Tårnet har rundbuet vestportal flankert av frontonbærende pilastre. Over portalen sitter et ellipseformet vindu med utvendig fals. Nord- og sydmuren har hver 2 tilsvarende vinduer som belyser tårnets l. og 2. etasje. I 3. etasje henger klokkene, og hver av de 3 fri murer har store, ellipsebuete lydåpninger. Den opprinnelige hjelmen, som ble reist 1751, sees på Peltz' tegning 1755. Tårnet er her avdekket med et høyst nødtørftig pyramidetak som bærer spir og fløy. Hjelmen strøk ant. med ved brannen 1764. På et bysprospekt fra 1825 har kirketårnet hjelm med steil underdel som bærer slank lanterne med høyt, spisst tak og spir med fløy. Denne hjelmen ble kanskje reist da kirken ble gjenoppført i slutten av 1770-årene. I 1791 heter det at «Spaan Taget paa Taarnet er raadnet og saa-udueligt til at modtage den paa samme intenderede Maling . . .» (Akershus stift, innkomne saker pk. 77). Reparasjonene av hjelmen ble imidlertid forsømt og 1833 (Plünneke) ble den revet og erstattet med et lavt pyramidetak (oppmåling av ark. Chr. H. Grosch ca. 1855, ark. J. W. Nordan 1873). Ved ark. Nordans restaurering av kirken 1874 fikk tårnet sin nåværende hjelm. Den ligner hjelmen på maleriet fra 1825, men den 8-kantete lanternen bærer en mindre lanterne som har spir og fløy med årstall 1779. Hele hjelmen er kobberkledd.

====Tak====
Takene er avvalmet over korsarmene og skalket opp over gesimsene. Over vestre korsarm går mønet inn mot tårnets østmur. Sperrene er avstivet med 2 sett hanebjelker og bærer bordtaket, som er tekket med røde og sorte vingetegl. Himlingen dannes av et trykket tønnehvelv av tre. Hvelvet har vederlag i gesimshøyde, og treribbene er opphengt i takstolens nedre hanebjelke. Kirken gjennomgikk 1833—35 «en betydelig og høyst paatrængende Reparation, idet hele Tagværchet tilligemed Kirkens hvælvede Gibslofte for største delen nedtoges og gjordes nyt. Murgesimser istedenfor Trægesimser anbragtes» (visitasprot. 1836). Hvelvet er bøyet av under valmene unntagen i vest, hvor det går rett inn mot tårnmuren. Tregulvet, som er forhøyet ett trinn i østre korsarm, ble fornyet 1845 og 1937.

===Interiør og inventar===
Døpefont på korets nordside, prekestol ved korets sydvestre hjørne. Søylebåret galleri i de 3 vestre vinger. Orgel i vest. Gulvflaten i krysset er uten benker. Elektrisk lys og oppvarming.

Opprinnelig var interiøret dominert av et prekestolalter med orgel over. I 1874 ble gjennomgripende forandringer foretatt etter forslag av ark. J. W. Nordan, og interiøret fikk sitt nåværende utseende. Utformingen av galleriene er fra 1907. Det eneste som er bevart av den opprinnelige innredning, er galleritrappene i tverrarmene, samt noe av brystpanelet på galleriene. Interiøret var opprinnelig malt i lyst gråblått og hvitt med marmorering. I 1875 ble tak og vegger malt gråhvitt og hvelvet dekorert med friser. Senere er veggene malt i gult med brunt brystpanel, hvelvet blått med gullstjerner, inventaret mørkebrunt med forgylling. I interiøret fra 1779 var alterveggen oppført lenger vest.

Glassmalerier utført av Per Vigeland 1942 og 1946. Forestiller a) «la de små barn komme til meg», b) Kristi gjenkomst, c) Kristus salves i Betania og d) den gode hyrde, a—b forært av frøken Leonharda Movig.

====Altertavle====
Altertavlen ble innrammet av 2 høye pilarer† med urne† og 2 mindre pilarer med utskåret apostelfigur† (jfr. regnsk. 1780 og opplysn. 1819). Apostelfigurene ble erstattet av glober † 1806. (Figurene omtalt som «hæslige» i visitasprot. samme år.) Midtfeltet hadde et oljemaleri på lerret av nadverden, utført av J. S. Brøgger 4. aug. 1779 (signatur på baksiden). Mål 234 X 166 cm (Norsk Folkemuseum) . Altertavlen var gråmarmorert og forgylt, apostelfigurene delvis forgylt, prekestolen hvitmalt og forgylt og «oventil be klæd med Sort Fløyel med Guldfrønser Kantet» (invl. 1780). I 1874 ble alterveggen tatt ned og alteret trukket lenger tilbake.

Ny altertavle, med oljemaleri på lerret av M. F. Winge. Forestiller oppstandelsen. Klassisistisk ramme.

====Alterring†====
Alterring† med svakt buet midtfelt, erstattet av flatbuet alterring med dreide balustre 1874.

====Døpefont====
Døpefont†, utformet som døperen Johannes som holdt en skål for dåpsfatet (invl. 1780). Figuren ble 1794 erstattet av en engel † som bar en rund blomsterkrans til dåpsfatet. Engelen var opphengt midt i krysset (regnsk.). I 1806 omtales «den overtroiske Døbefunts forandring» (visitasprot.), og året etter fikk man «en Skuffe † ved siden af Alteret». Denne ble senere erstattet av en enkel, kalkformet døpefont †.

Den nåværende døpefont er fra 1874; kalkformet med renessanseornamentikk på kummens underside.

====Prekestol====
Prekestol fra 1874, 7-sidet med speilfyllinger.

====Prekestolhimling †====
Prekestolhimling † båret av malte engler.

====Benker====
Benkene var ant. forsynt med dører opprinnelig. Nederst ved hovedinngangen sto 2 innelukkete stoler † med 4 vinduer. Forøvrig var det 40 åpne stoler † nede (invl. 1780). På pulpiturene var det ialt 4 innelukkete stoler † og 10 åpne†. Rett overfor alteret, på galleriet, sto kongens stol† med forgylt monogram C 7. Sogneprestens stol† sto bak alteret. Til denne hørte grønne gardiner †, og dessuten et «låsferdig» skap†. 2 skriftestoler† med vinduer og dør. Ant. var den ene stol identisk med sogneprestens stol (jfr. invl. 1780 og 1794). For kantor og klokker var det 2 små åpne «Siede Stoele»†. Benkene fra 1874 har sveifete vanger med stjernemotiv øverst.

====Galleri====
Galleriene løp opprinnelig sammenhengende rundt kirkens 3 vestre armer. De var båret av søyler, og trukket noe tilbake i forhold til benkene på gulvet (sml. skisse av ark. Chr. H. Grosch). Av de gamle pulpiturer er bare trappene i søndre og nordre vinge samt litt av brystpanelet bevart. Trappegelenderne har sveifete åpninger. Brystpanelet har enkle speilfyllinger i ramverk. I 1874 ble galleriene lagt tvers over de 3 vestre korsarmer. I 1907 ble vestgalleriet utvidet og samtlige galleribrystninger omarbeidet etter forslag av ark. Harald Bødtker. Søyler og pilastre er utformet med joniske kapiteler.

====Orgel====
Orgel† «et guult Boned Eege Possetiv med Pedahl og 2de Dørre med forsølvede Tin Piber indeholder 7 stemer samt 2de Bælger i same».

Orgel† utført av orgelbygger Eriksen, ant. oppsatt på galleriet hvor «Commandantstolen» tidligere hadde stått (forh.prot. 1854—56). Orgel† levert av orgelbygger Nielsen 1874 (kallsb.).

Orgel bygget av Olsen & Jørgensen, Kra. 1907. Forært av Fredrikstad sparebank. 20 stemmer. Klassisistisk prospekt, tegnet av ark. Harald Bødtker.

====Maleri====
Maleri av gravleggelsen. Kopi. Forært av maleren Waldemar Dahl.

3 presteportretter, det ene tegnet av Aug. Olsen 1844. Forestiller presten Stevelin Urdahl d. 1818. De andre er malt av Tidemand Gjørud etter fotografi. Forestiller prost L. S. Koren og prost P. St. Koren.

====Rituelle kar====

Kalk og disk; sølv, forgylt. Kupa svakt utbrettet kant, ny tut. Nodus flattrykt, 6-sidet, buet fot med vulst. I bunnen 4 stpl. (Københavns bystpl. og årstall 17.., Christopher Fabritius guardein, et utydelig mesterstpl. med årstall, muligens Cl (CL?) 1752). H. 24,5 cm.

Disk, likearmet kors gravert på kanten. 2 utydelige stpl. Diam. 15,2 cm.

Sognebudssett i skinnetui, anskaffet 1790. Består av kalk, disk, oblateske. Opprinnelig hørte det også en flaske † til settet. Kupa innvendig forgylt, med utbrettet, utvendig forgylt kant. Punktskrift: «Ved Sognekaldet i Friderichstad 1790», nodus med ciselert rokokko-ornamentikk. Høi, rund stett. Rokokko-ornamentikk på foten. Stpl. på fotens overside Storm 1771 (Lars Storm, Fr.stad). H. 18 cm.

Disk med samme stpl. Diam. 6,9 cm.

Oblateske, rund, innskrift som kalken. Samme stpl. Diam. 4 cm. Iflg. kirkeregnsk. 1790 ble det laget 2 sognebudssett av den gamle kalk og disk av gullsmed Storm. Det andre sett† bar innskrift «Til det residerende Capelanie i Friderichstad 1790». Etuiene ble utført av snekker Bernhard Boelstad (regnsk.). 50 Særkalker; sølv. Oblateske; sølv, delvis forgylt, oval, tunget form, på lokket støpt nadverdrelieff. På innsiden gravert monogram i englehåret krans (TO DA ST). Under bunnen gravert årstall 1658 og stpl. NP (ukj.). Mål 9,5 X 7 cm, h. 3,5 cm. 2 vinkanner frå 1901; plett.

Dåpsfat; sølv, muslingformet. Forært av Estrid og Oscar Thiis 1943. Stpl. GK. Muligens Christopher Kandberg, mester i Chra. 1802.

Dåpsskål; sølv, bolleformet på 3 kuleføtter. Korpus har på sidene drevne, svungne felter, i annethvert felt drevet blomsterornamentikk. Gravert innskrift «L.D.C.F. 1700» (Lauritz Jensen Dahl sgpr. i Fredrikstad 1682—1700 og Catharina Friedlieb.) Avbildet i Fredrikstad-boken side 211. Fr.stad bystpl. og mesterstpl. CBK (Christian Brodtkorb). H. 10 cm. Diam. 23 cm.

2 tinnkanner fra omkring 1800. Balusterformet korpus. H. 33 cm.

====Paramenter====
Antependium † av sort fløyel med gullfrynser (invl. 1780). Antependium; rød ull, tegnet av Per Vigeland, forært av Leonharda Movig 1942.

Messehagel, 2. halvd. av 1800-årene; dyp fiolett fløyel, gullgaloner, kors og gudsøye, sølvhekter i nygotikk.

2 messehagler tegnet av Per Vigeland, utført i Den Norske Husflidsforening; den ene i hvit silkedamask med broderi, forært av fru Estrid Thiis og frk. Helen Thiis, den andre i tomatrød, korsmønstret silkedamask med gullgaloner og broderi, forært av konsul Carsten Thiis.

====Lysstell====

Alterstaker† av tre, forgylte (invl. 1780). Alterstaker; messing, støpt, forært av generalløytnant O. F. Brockenhuus 15. desbr. 1782 (kallsb.). Lyspipe formet som drapert vase, søyleformet skaft, profilert basis med draperi. Kvadratisk, avtrappet fot. H. 54 cm, foten 22,3 cm.

7-armet lysestake; sølv (Th. Marthinsen, Tønsberg), forært av Harriet og Gunborg Høidahl 1938.

1 koret 2 store, 7-armete kandelabre av tre, tegnet av Per Vigeland. På galleriet 6 mindre kandelabre, likeledes av Vigeland. Montert for elektrisk lys. Lysstell forært av Fr.stad sparebank 1875, bl. a. en lysekrone med 24 lamper.

Lysekrone; messing utført av gjørtler C. P. Larsen 1951.

====Klokker====
2 middelalderske klokker, forært av enkedronning Juliane Marie 1779 (Fredrikstadboken, s. 296 og 303). Den minste fra omkring 1300; øverst 2 ribber. På midten innskrift med omvendt stilte majuskler: «Campana s[ancti] Geor[g]ii martiris. A[lpha]» = Den hellige Georg martyrs klokke. [Jeg er] begynnelsen [og enden]. Diam. 49 cm, h. 57 cm. H. uten krone 45 cm.

Den største klokke har øverst 2 ornamentborder og mellom dem en minuskelinnskrift: «Anna es myne name my geluyt sy gode bequaeme Georgius wagheues Maecte my int iar Mccccc xv». I mindre skrift leses under: «gegooten te m in sinte katherina straet». (Anna er mitt navn, min lyd være til velbehag. Georgius Waghevens gjorde mig i året 1515. Støpt i Mecheln i Sankt Katharinas gate.) På en båndslynge under 2. linje leses «HEUS QVIDGESTIS ENHICHTE MANZEXITUS». (Heus, quid gestis? En, hic te man [et] exitus. Overs.: Hør, hva higer du efter? Se her venter enden deg). Under innskriften Mechelns byvåpen samt 4 medaljonger som visstnok fremstiller Anna selvtredje, Marias kroning, St. Georg med dragen og jakten på enhjørningen som har søkt tilflukt i jomfruens skjød. Over Marias hode en innskrift «gra plea dns tecum» (Ave Maria gratia plena, Dominus tecum). I samme relieff leses innskriften «S. Hieronimus». Ribber ved overgangen og nederst ved munningen. Diam. 85 cm. H. 80 cm, h. uten krone ca. 67 cm.

====Møbler====
Hjørneskap, ant. fra 1700-årene; rikt profilert fotlist. H. 78 cm, br. 88,5 cm.

2 rokokko stoler; bøk, den ene med lener, utskåret med skjell og løvverk, trukket med ulldamask. a) h. 106 cm, br. ca. 50 cm. b) h. 104 cm, br. 56 cm. 6 ''mahognystoler;'' 2. halvd. av 1800-årene, mørkerødt fløyelstrekk.

Sofa; senempire, bjerkefinér. H. 94 cm. l. 195 cm.

====Offerkar====
4 almissetavler† solgt ved auksjon 1874.

====Nummertavler====
4 nummertavler tegnet av Per Vigeland. Forært av Leonharda Movig 1942.

====Blomsterbegre====
2 blomsterbegre; sølv, forært av konsul Henrik Mørck og frue 1942.

====Diverse====
l liten ''fregatt''† forært av skipstømmermann Jacob Holmen i Vaterland 1782 (i mvl. 1708 anført som lodsoldermand Jacob Buevig).

''Tepper''. Teppe i alterringen; korsstingsbroderi med kristogram.

Teppe til brudevielser; forært av frøken Augusta Hoyer og Fredrik Hoyer (kallsb.).

''Tårnur'' skjenket av enkedronning Juliane Marie 1779. Utført av Peter Mathesen Kbh. 1756, må opprinnelig ha tilhørt en dansk kirke. Ble benyttet helt til 1897 (C. Plünneke: Art. i Fredrikstad blad 1929 nr. 215—19). Klokken slo hvert kvarter. Reparert av urmaker Staffelt 1850 (forh.prot.). Urverket beror nå i Fredrikstad bymuseum.

====Gravkjeller====
Gravkjeller under tårnfoten. Solgt til general Ulrichsdal 1763. Kister fra kjelleren nedgravd på kirkegården i 1870-årene (Fr.stad blad 1922).

===Kirkegård og gravminner===
Nytt kirkegårdsgjerde† på gråstensfundament 1620—21. Treverket tjæret. Arbeidet utført av Nils på torvet, Lauritz Aslaksen, Asbjørn tømmermann og Peder Hund. Portbeslag av Anders smed. I 1625 ble det gravd 2 brønner samt renner på kirkegården. Søndre og nordre kirkerist† ble oppgravd, stensatt og forsynt med jernrister, grinder, trål verk og håndfang. Arbeidet utført av bl. a. Oluf Stensetter, Anders smed, Jørgen svarver og Oluf snekker. Kirkegårdsmur† oppført i sl. av 1600-årene. I 1794 oppførtes «et Staqvitværk»† på gråstensfundament med «3 dobbelte Porte, laasferdig og 2de Urner, mahlet og lidt forgylt i toppen». Tegning til gjerdet var utført av byggmesterne Clements og Ladsen (regnsk.).

Av gamle gravmæler på kirkegården finnes bevart en oval jernplate over borgermester Peter Garde d. 1804. (Forsvunne gravmæler, jfr. Fredrikstadboken, s. 301.)

Kirkegården var ikke egnet til begravelser, og av den grunn foreslo kommandanten i Fredrikstad allerede 1777 å flytte kirkegården «til en af Fæstningens Værker» (Norske innlegg). Av forslaget fremgår at byens fattige ble begravd i en for garnisonen innrettet «begravelse» i «Watterstad» utenfor byen. Ant. siktes det her til kirkegården utenfor Vaterland, som var tatt i bruk 1741 og ble benyttet til garnisonens menige og byens fattigfolk (Fredrikstadboken, s. 301). Fra denne kirkegård er en jernplate over Fredrikke Elisabeth Seip overflyttet til kirken.

I 1832 fikk østre Fredrikstad en kirkegård utenfor vollgraven, nord for veien til Kongsten (Fredrikstadboken, s. 301). Av gamle gravmæler er her bevart diverse jernkors, bl. a. over Margrethe Sophie Bull d. 1834, Johan Frederik Kierulff død samme år, Hermann M. H. Ramm d. 1835, kjøpmann Andreas Bull d. 1838. Granittstøtte over artillerikaptein Rasmus Koller d. 1832 samt sandstensstøtte over sgpr. Christian Juell Sandberg.

Ved Kongsten festning ligger en militær kirkegård fra 1789 (Fredrikstadboken, s. 301). Benyttet siden 1787 (jfr. begravelse fra samme år). Av eldre gravminner finnes jernplate over kaptein Frederik Christian Bing d. 1802, Johanne Anthonette Bing d. 1837, generalmajor Johan Henrik Spørck d. 1849, jerngitter over løytnant G. A. E. Engelschiøn d. 1848, marmorplate over Johan Anton Bing d. 1787 og Josine Marie Ramus d. 1797.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 32 (1626—1754). Kollektbok 1684—85. Bispeark, pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731), prosteinnberetn. pk. 46—49 (1700—28, 1797), pk. 5 (kontr. 1710), prot. 9 («Extractionshefter» 1763, 1771), visitasprot. 1806—16, 1817—21.
# Akershus stift og amt, innkomne saker pk. 22 (1730), pk. 45 (1755), pk. 46 (1756), pk. 80 (1794). Stiftsdir. pk. lb (Kongebrever 1749), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. (1617—25). Norske reg. bd. XIV fol. 194A (1682). N. aabne breve (1684). Stattholderarkivet. a C II fol. 144a (1670), D XI 1673 (kopi av dok. 1567), D X pk. 32 (1686, 1687), B III a 5/1464 (1688), B III a 10/308, 324 (1693). Norske innlegg 1682, 1684—85, 1693, 1737, 1744, 1749, 1760, 1777.
# Kanselliet skap. 14, pk. 325 (1686), skap. 15, pk. 69 (1697), tillegg til skapsaker pk. 19 (kirkefundaser 1683). Kgl. resol. Sønnenfj. kont. 1696 (samt suppl.). Landkommisjonen pk. 3 (1661?). Fr.stad rådstueprot. 2 fol. 61 a (1664). Fr.stad bytingsprot. 4 fol. 14b (1667). Fr.stad prostearkiv pk. l (1670). Suppliqver 688 (1728). Visitasinnberetn. Kirkedeptet (1820—21, 1827, 1829—30, 1836).
# ''Diverse.'' I Fredrikstad folkebibl. regnskapsb. 1733— 1856, dokumenter 1733, 1735, 1742. Østre Fredrikstad kallsb. 1778 (Prestearkivet). Kjeldeskrifttondets ms. saml. 1743. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1837—63. (Kommunearkivet.) Diverse opplysninger ved cand. philol. Martin Dehii. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# J.N.V. 1574—97.
# Norske Rigs-Registranter II (1581).
# Niels Glostrups visitasbok 1634 «Hic omnia in bono statu sunt, reperta».
# Anders Bugge og Thor Kielland: Alterskrud og messeklær i Norge. Kra. 1919.
# Fredrikstad blad 22. aug. 1922, 24. mars 1942.
# Fredrikstad, gamlebyen og festningen. Oslo 1934.
# Sigurd Engelstad: Blakstad i Asker. Oslo 1958.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# Gamle militærkart over Fredrikstad. (Fredrikstad bymuseum.)
# Jacob Conings prospekt fra 1698. (Bymuseet, Oslo.)
# Grunnplan og nordfasade fra 1755 (forsl. til ny kirke? Riksarkivet.)
# Prospekt av C. A. Guldberg fra 1825 (tidl. A. Sørflaten, Oslo.)
# 4 blad oppmålinger av ark. Nordan 1873. (Statskonduktørens kontor, Fr.stad.)
# l blad oppmålingsskisse og l blad med forslag (?) til nytt spir av ark. Chr. H. Grosch ca. 1855. (Antikvarisk arkiv.)
# 7 blad oppmålinger ved ark. Mads Wiel Gedde 1930. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Østre fredrikstad kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Østre fredrikstad kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Østre fredrikstad kirke Himlinger over kor 2.jpg|Korhimling
Fil:Østre fredrikstad kirke Vindumaleri.jpg|Glassmaleri
Fil:Østre fredrikstad kirke Vindumaleri2.jpg|Glassmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Østre fredrikstad kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Østre fredrikstad kirke Døpefonten 1.jpg|Døpefont
Fil:Østre fredrikstad kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestol

Fil:Østre fredrikstad kirke Orgelet 3.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Østre Fredrikstad sokn]]
[[Kategori:Østre Fredrikstad prestegjeld]]
[[Kategori:Fredrikstad Domprosti]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Fredrikstad kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Østre Fredrikstad kirke

2020-11-05T12:03:58Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 272147
| UTM_NORTH = 7042425
| lat = 59° 12′ 8,25″ N
| lng = 10° 57′ 9,15″ Ø
| kirkeid = 010600201
| kommune = Fredrikstad kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Fredrikstad kirkelige fellesråd
| latlng = 59.202292,10.952540
| mapscomplete =
| sknr = 09010301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Fredrikstad Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Hovedkirke for østre Fredrikstad. Kirken ligger innenfor festningsvollene i Gamlebyen, syd for torvet og kommandantboligen. Kirkegården er idag parkmessig behandlet og uten innhegning.

Den eldste kirken ble ant. oppført like etter byens grunnleggelse 1567, men brente ved svenskenes herjinger 1570 og 1572 (Rigs.reg. II, s. 411). Den ble bygget opp igjen 1580—81, men ble skadet ved brannen 1653, og var ennå ikke ferdig reparert da byen og kirken brente 1672. Etterat kirken omsider var gjenreist 1689, brente den året etter. Murene sto igjen, men reparasjonen trakk ut, og først 1697 kunne kirken igjen tas i bruk. Den strøk med ved bybrannen 1764, og på den gamle grunnmuren ble den nåværende kirken gjenreist 1779. Bykartene viser at kirken i alle fall etter 1653 har stått på sin nåværende plass.

===Kirken fra 1581===
====Bygningen====
Kirken som ble innviet 1581 kjennes ikke i detalj, men den var ant. oppført av utmurt bindingsverk. Det heter nemlig 1672: «Avbrente for oss kirken af bindingsverk bygt og mestendelen byen» (Kgl. res. 1696). Det er mulig at kirken hadde gråstensfundament, for 1581 ble det søkt om tillatelse til å hente sten til kirkens oppførelse fra Verne kloster (Rigs.reg. II, s. 411). I et gavebrev fra 1669 ga Birgitte «sal. Ths. Olufsens» 50 rd. til kirken mot at hennes og hennes manns «leiersted i den søndre ving i kirken må bli umolesteret» når kirken skulle repareres (rådstueprot. 2). Det tyder på at kirken hadde korsform. Kirken hadde murte gavler (S.A. rentek.? 1623, 1625). Sydportalen ble reparert 1618, og samtidig heter det: «Forferdiget den Søndre Kierche Suill med dreff och Kledning huilchet offuer alt med Spiger, Thiere . . .» (rentek.). Hvis dette oppfattes som skrivefeil for den søndre kirkesval, har kirken hatt våpenhus av tre foran sydportalen. Vinduenes antall og plass kjennes ikke, men 1619 omtales «udj westere Kiercheuinduer ...» og 1625 ble 2 vinduer på nordsiden gjenmurt (S. A. rentek.?). Ved oppførelsen 1581 «ble taarnet opsadt og den første klokke ophengt» (stattholder ark. 1673). Det har ant. vært en takrytter av tre, for den ble tjærebredd 1626. Takene var ant. opprinnelig blytekket, men ble reparert med teglsten 1624 og 26 (rentek.). Samme år omtales: «ett Korss som ehr opsadt paa Kirche tagidt».

Etter brannen 1653 var kirken visstnok ikke mer skadet enn at det var meningen å reparere den, men reparasjonen trakk ut. Ved besikt. 1661 (?) heter det at «Kirchen befands uden Suill under den Søndre, saa . . . som paa den Nordre Side, westen for wi[ndue]ne, att will gandsche forbedrisz och forleggis, met Lechter och Teigl och i andre maader Huor der befindes brøstfældig. Rendernæs Vinchell: som er Fire will beklædesz met bly. Kirchen will fyldis inden udj een gandsche alen høy Samt will bekoestis nye Stoler och Gulff der hos» (landkomm. pk. 3). I 1670 heter det i et bønnskrift til kongen: «... Guds hus i Fredrikstad er saa gammel og brøstfeldig saa at de hellige sacramenter ikke kan administreres ei heller gudstjeneste naar det er vaatt veir der udi som det sig bør forrettes, hvorfor den endelig af nye vil opbygges . . .» (Fredrikstad prosteark.). I 1672 ga Birgitte «sal. Ths. Olufsens» igjen 100 rd. foruten 100 lass gråsten, 10000 hollandske mursten og 10 lester kalk, men kirken er neppe blitt ferdig før brannen samme år.

====Inventar====
''Altertavle†'' oppsatt 1588, «renoveret» av Svend maler (regnsk. 1627—29). ''Knefallet†'' («Skaar») fornyet 1630. «Sprinkelverch† om sider Ved Altered» (1627—29). ''Døpefont†'' hjemført fra Holland og forært av Michel Hansen 1584 (dok. 1673). Fonten † og tralverket† «gjort ferdig» 1617—19. ''Prekestol†'' oppsatt 1686 (dok. 1673). Prekestolhimling† utført av Jørgen snekker (regnsk. 1617—19). ''Stolene†'' «fuldfærdiget» av Oluf snekker 1626 (regnsk.). ''Pulpitur†'' utført av Lauridz snekker 1630 (regnsk.). ''Oblateske'' av sølv med årstall 1658 er i behold i den nåværende kirke. ''Messehagel†'' av sardug anskaffet 1620. Fru Inger på Thossaug (Tose) forærte 10 rd. til samme. Messeserk† av lerret anskaffet 1623. ''Lysestake†'' reparert i Rostock 1617—18 og lysekrone † av messing (på 100 skålpd.) anskaffet (regnsk.). «Dend stoere Liusestage† och Cronenn† i Predickstoelen» reparert 1625. l par vokslys † utført i Holland «aff Kerkens gamble voxs som var 6 Skolepd.» (regnsk. 1623). 2 ''klokker†;'' den ene fra 1581, den andre fra 1598. (dokument 1673). ''Seierverk†'' (urverk) rengjort 1617, «fuldfærdiget» av Jacob Smed 1626 (regnsk.). Oluf snekker «gjorde ferdig» huset omkring seierverket 1627—29. Stocken† («blocken»?) malt med rødt og grønt 1623. 2 jern påslått (regnsk.).

====Begravelser====
Jomfru Ingeborg Bild bisatt under kirkegulvet 1621 (regnsk.). Sal. Ths. Olufsen var bisatt i søndre ving.

===Kirken fra 1689===
====Bygningen====
Kirken må være blitt totalskadet ved brannen 1672, og pengeknapphet hindret hurtig gjenreisning. Gudstjenestene ble imidlertid forrettet i Hospitset (D.k. skap 15, pk. 69, 1697) som ble gjenoppbygget umiddelbart etter brannen (Plünneke i Fr.stad Blad 1929, 215). Etter at det ved gaver og innsamlinger var skaffet en del penger, ble det 1684 sluttet kontrakt med kongelig murmester Jan Olsen om oppførelse av en stenkirke. «... Fundamentet som aff graasteen byggis schall Vehre breed I de to første lang steen 5 allen, och naar Muuren bliffuer drosserit og Kommer lige med Jorden, da 4 Allen. — Skal Muurmesteren Mr Jan bliffue leffuerit En grund och Aff Resning Huor lang breed och høy Kircken med sine Døruer och Vinduffuere schall opmuurisz, Och Effter Afftalle Vinduffuere och Dørrer at Regnis for halff Muuer, effter huilchen Model og Affrids Mr Jan Olss. sig Udj all maader skal Rette . .» (kirkestol). Fundamentene skulle mures på en flåte av tømmer, og det ble brukt hollandsk mursten i murene (statth. ark. DX pk. 32 Fr.stad geistl. regnsk.). Kirken ble innviet 13. okt. 1689 (Fr.stadboken, s. 90) og omtales som « . . en Nye meget Smuck Grundmuuret Kaars-Kierche, dog med træhuelving . . . Men Gud Bedre det, dend Blef iche lenger Staaendis end till næste for-Aar dend 11 April A0 1690, da Dend med gandsche Byens ødeleggelsze af Ildebranden ogsaa blef ruinerit, oc opbrudt der af saa meget som war af træe, oc alle 4re Gafle forbrendt». . . (Kans. skap 15, 1684). Jan Olsen har altså reist en korskirke av hollandsk tegl, og det ser ut til at kirken ble murt ny fra grunnen av.

====Inventar====
Assessor og president Bernhardus Cramerus forærte 1683 en ''altertavle†'' «paa læret schildret og forgyldt Ramme om» (stattholder ark. 1673 og «Collectbog» 1683). Ant. sto altertavlen i interimskirken inntil kirken var ferdig. Cramerus forærte dessuten antependium † av «fiolen brunt Klæde giordt og med Kniplinger af Sølf og Guld smuckt beprydet», alterskammel † «med lige Klæde ofvertræcht og Kniplinger stafferet», 2 «Kling Beütsler† eller taflepunge af sort fløyel med Guld og Sølf Knippels ofverdragen og beslagen schaffter paa» (stattholder ark. 1693).

Nederst i kirken sto 72 stoler †, pulpiturene† hadde stolper av 7 alens høyde. I korskranken† lot Jan Olsen på egen bekostning sette en port av «blaa huggen Steen». «Baa[n] bielcher tvert ofuer i koret» og «4 stolper i koret» kan være fra samme korskranke (jfr. Arno Berg i St. Hallvard 1934, s. 144).

===Kirken fra 1697===
Ved brannen 1690 brente alt treverket, men murene ble stående. Med knappe pengemidler ble kirken reparert, og 1697 heter det at «... dend nu nogenledis er kommen udi Stand Saa Gudz tienniste der udi kand forrettis, oc er en meget Smuck Kiercke . . .» (kans.skap 15). I begynnelsen av 1700-årene er opplysningene noe rikere, slik at det blir mulig å danne et mer detaljert bilde av kirken, og Conings maleri av Fredrikstad fra 1698 (Bymuseet, Oslo) gir den eldste kjente avbildning av den. Jan Olsens teglmurte korskirke har murte trappegavler og høyt tak. Tretårnet som omtales utenfor den store kirkedør vises ikke på maleriet. Det ble erstattet med det nåværende murte vesttårn 1741.

''Kirkemurene'' hadde tatt skade ved brannen 1690, og på grunn av manglende vedlikehold var teglstenene utvendig «... i støcker brustne og udfaldne ½ steen og meere dybt ind i muuren ...» (1712). Murene ble reparert av Muurmester Rasmus Andersen, som samtidig . . . «udhuget all den løse og bederfvede steen af 5 skraa gaufler af de brøst feldige 8de gafler, og same af Nye igien opmurit og fordynched og derfor Cantellerne (trappegavlene) paa 2de gaufler beklæd med Blye . .» (regnsk. 1712—14). Til slutt ble murene utvendig malt med gul oker og brunrødt. Utover i 1700-årene ble vedlikeholdet forsømt slik at kirken fortalt fullstendig. Den ble besiktiget 1755 av en rekke håndverkere, og «Mester Dyrings Mester Svend fra Fredrikshald Johan Gotfried Peltz» ga en uttalelse som viser at situasjonen var alvorlig: «Den Nordre Ving befindes at være aldelles Durk igjennem revnet fra Hoved Muren ned til Grunden end og igjennem Kirkens graae-Muurs fundament, veget fra sin opsatte perpendiculaire Linie og givet sig i en bue, saa den uden stor hazard umulig kand staae længer. Den Østre Ving var for 3de Aar siden av saadan beskaffenhed, at saafremt Murmester-Svenden bemellte Peltz, efter Inspecteurens Ordre, ikke havde den tid ladet nedrive Gavlens Højde og Stadet igjen med Bord betække . . . Paa begge Hjørner av denne Ving befindes Rævning fra øverst og need til Grunden. Den Syndre Ving er fra Dørens Hvælving lige op til Gavlen igiennem brusten og for Resten av uveihr ganske murknet og forraadnet, saa at naar det bedervede skulle udtages og repareres, vilde der blive lidet eller nesten intet til nøtte av den nu staaende gamle og bedervede Muur. Ved denne Gavl erindrer ligesom ved den Nordre, at den har givet sig og staar krum som en Bue. Den Vestre Ving befindes aldeeles spoleret, ti først er den paa begge sider revnet need til fundamentet og brusten, samt aaben ind til Taarnet, hvorved en Støtte er opreist, som holder Muren staaende, hvilken Støtte nu begynder at forraadne, saa at man maa frygte at Muren snarlig vil falde need, især da fundamentet er sjunket og Bjelkerne paa Loftet avbrudte og givet sig overmaade av sit esse, saa at dersom Taarnet ikke havde staaed til resistance og bistand, da havde den heele fjerdepart av Kirkens Muur umulig andet end forlængst været nedfalden; thi det er øyensynlig at Muren nesten en Alen er allereede gledet forbi Taarnet og nu truer med udfald, saa det er puur umulig ved noen slags reparation at hjelpe den tilrette . . .» (Akershus stift og amt pk. 45). På anmodning fremkom Peltz med tegning og detaljert beskrivelse til en ny teglmurt korskirke med valmtak (tegning i Riksarkivet). Tårnet, som han hadde bygget i 1740-årene, beholdt han som vesttårn i den nye kirken. Byggeplanene strandet imidlertid på grunn av pengemangel, og under det videre arbeid med planer og finansiering forfalt kirken slik at byens rådstue ble tatt i bruk som interimskirke 1760, og kirken ble tæret av vær og vind inntil de sørgelige rester strøk med ved bybrannen 1764.

''Tårnet'' var fra først av bygget av tre, og av en reparasjon 1708 fremgår at det var oppført av bindingsverk. Det ble lagt inn 2 nye sviller og « . . 2de store støtter som blef satt, dend enne paa Vestere side og dend anden paa østere Side, fra Jorden af og op til det øf verste af Taarnit». 2 år senere omtales imidlertid «Et Nyt Bindt Werks Klocke Taarn som er opbiugt Uden for den Store Kircke dør».

Det er uvisst om det gamle tårnet var en frittstående støpul eller dannet vesttårn for kirken, men om det nye bindingsverkstårn fra 1710 heter det 1731 at det sto ved den vestre ende av kirken (bispeark, pk. 28), altså inntil vestgavlen. Det ble reist av «tømmermæster Olle Polsen» og ble innredet med 4 loft forbundet med trapper. Tårnets vestre gavl omtales 1733, og må ha vært avdekket med sadeltak. Hele tårnet ble utvendig bordkledd 1710. Først ble det imidlertid innredet «fundament og Kielder Muur Under Klocke taarnit . . . ». Kjelleren ble murt av gråsten og tegl og fikk «Tvende Windue Hoeller». Denne kjelleren danner ant. underbygning for det nåværende tårnet. Bindingsverkstårnet fortalt nemlig raskt og ble revet da det nye, teglmurte tårnet ble oppført på samme sted 1741. Dette har et lite utbygg på nordsiden med nedgang til en kjeller overdekket av trykket tønnehvelv med vederlag i gulvhøyde. Mot syd er det en lysåpning med innvendig resess og stikkbueoverdekning som skjærer seg inn i hvelvet med en kappe. Hvelvet, vinduet og kjellerhalsen er murt av små, gule og røde tegl (4 X 10 X 21 cm), mens kjellernedgangens utvendige innfatning og trappetrinnene er murt av store, røde tegl (6 X 13 X 28 cm). Regnskapene fra 1741—42 viser imidlertid at det nye tårnet ble oppført av tegl fra Fredrikstad festnings kongelige teglbrenneri på Nabbetorp, og av denne stenen (røde 7 X 14 X 27 cm, brukt i flere av festningsbyggene i Gamlebyen) er tårnet murt fra sokkelen til murkronen. At kjelleren er eldre enn tårnet fremgår også av regnskapenes opplysning om at den del av tårnet som var dekket av vestgavlen ble revet forat murene kunne mures i band. Men tårnkjelleren er murt inntil vestgavlens fundament uten band.

''Muråpningene.'' Kirken hadde en portal for enden av hver av korsarmene. Ved besikt. 1755 omtales «Den store Dobbelte Port hvortil ere 6 Muurede Stabler og Hengsler . . . .» (vestportalen) «End Vildere befindes == 2de Dito mindre Kirke Dører hvorpaa beslaget ligeleedes er agtes u-Dueligt . . .» (nord- og sydportalen). «Endnu en dito mindre udi Coret. .». «Kierkens Vinduer bestaar af == 18 Fag, udi hvert Fag findes === 18 Vindues Rammer, som befindes uden til af heelt Stang Jern at Være Arbeidet, mens hvor Vindue rammerne indvendig falde til, er tyndere arbeidet Jern, samt sees at hver Ramme i alle Træstængene er sammen hæftede med == 6 skruer . . .» (Akershus stift og amt pk. 46). Noen år tidligere heter det imidlertid: «Muurmester Erik Knudsen for at udspække 3 vindues Carmer i Kirken, og 9 vindues hull at igien muure . .» (S.A. rentek.? 1752). Kirkeloftene fikk lys fra vinduer i gavlene, og 1708 hadde «Olle Snecker giort 2de lemer til at sette i Hollerne øfverst ope i Nordre og østere gaufl paa Kircken eftersom Vinduene samme stedz ganske blef Udblæst. .» (S.A. rentek.?).

''Takene'' var båret av sperrer og tekket med tegl. I 1704 la «Petter Sneker . . . uhøflet lofft paa bielcherne ofver Hvelfningen udj Kirchen . .». ''Hvelvet'' ble flere ganger reparert, og må ha vært et flatt stikkbuehvelv av tre festet under loftsbjelkene. ''Gulvene'' ble reparert flere ganger og av reparasjonene fremgår at nordre, søndre og vestre korsarm har hatt midtgang fra portalene inn mot krysset.

====Interiør og inventar====
Prekestol † og døpefont † på hver sin side av koret. Dåpshus†. Flere pulpiturer †, ant. i vest, nord og syd. En rekke innelukkete stoler †. Inventaret var i meget dårlig forfatning ved besikt. i 1700-årene. En del ble bortsolgt på auksjon 1779 etter at den nye kirke var innviet. Dette inventar var brakt til interimskirken før brannen. (Jfr. skrivelse 1760 fra stattholderen til magistraten, samt skrivelse 1764 fra stiftsdir. til kirkeinspeksjonen.) Alter† og prekestol † omtales som brukbare 1756.

''Altertavlen†'' ble tatt ned «i styckeviis» av Henrich snekker 1752 og overført til rådstuen. Muligens var altertavlen utført av Christopher Ridder eller dennes mestersvenn Lars Sivertsen (se døpefont). ''Knefallet†'' reparert av Peter snekker 1750 (ant. identisk med snekker Peter Wulf som nevnes i forbindelse med kirken året etter). ''Døpefont† ''muligens påbegynt av Christopher Ridder, fullført av Lars Sivertsen (skifte etter Ridder, jfr. Harry Fett: Norges kirker i det 17. og 18. årh., s. 94—95). ''Dåpshus†'' (reparasjon av inngangen til «daaben» 1718).

''Prekestol†,'' muligens påbegynt av Christopher Ridder, fullført av Lars Sivertsen (skifte etter Ridder, jfr. Harry Fett, s. 94—95).

Ved besikt. 1756 nevnes 65 åpne ''stoler''•† samt de innelukkete stoler † som fantes «paa adskillige stæder». 1758 anføres at stolene manglet beslag, hengsler og låser var defekte. Stolene nærmest koret var for skolens rektor, for fattiglemmer fra hospitalet, samt for garnisonens offiserer. I søndre vinge var de østre plasser forbeholdt artilleriet. ''Skriftestolene†'' trengte reparasjon 1756. De kongelige stoler ble overtrukket med rødt klede i anledning av kongeparets besøk i kirken 1733 (regnsk.). ''Pulpiturene†'' hvilte på trepiller.

''Positiv†'' erstattet av et lite ''orgel †'' 1728 (regnsk.). Orgelbyggeren ble tilkalt fra Bragernes for å renovere orgelet 1732. Staffering av orgelet ble bekostet av borgermester Lauritz Nieman (kallsb. 1733).

''Krusifiks†'' «renoveret» 1733.

''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† av sølv (invl. 1706), omgjort og forgylt 1733 (regnsk.). Omsmeltet 1790 (se under den nye kirke). Kalk og disk, sølv 1752 (53?) overført til den nye kirke, likeledes sognebudssett fra 1771. Sølvkanne†, forgylt (5 pegler), vekt 78 lod (invl. 1733), solgt 1801. Dåpsfat† av sølv (invl. 1706). omtalt som meget brøstfeldig 1737, solgt 1801. Sølvskål fra 1700, overført til den nye kirke. Dåpsfat† av messing med tilhørende messingbekken† (invl. 1706). Dåpsfat† av tinn med tinnkopp† (invl. 1779).

''Paramenter.'' Alterklede†, «flamsk» (invl. 1706). Alterklede†, fiolett med gullkniplinger (invl. 1706). Alterklede†, blå- og gulblomstret og besatt med gullgaloner. Forært av generalmajorinne Kruse. 2 alterduker† av lerret med hvite kniplinger, den ene gammel (invl. 1706). Alterduk† av lerret med kniplinger forært av generalmajorinne Kruse. 2 alterduker† av dreil (invl. 1724). Serviett † av lerret «med Silche besyed». En gammel, sort fløyels serviett † (invl. 1706). Serviett † av blå taft med gullkniplinger (invl. 1774). Kalkduk av gul silkebrokade. Ant. fra Lyon fra begynnelsen av 1700-årene. Silke- og sølvbroderier. I midten kristogram, korslagte grener og årstall 1734. Kantet med sølvknipling, 22,5 X 22,5 cm (Norsk Folkemuseum.) Kalkduk fra begynnelsen av 1700-årene; lyserød sølvbrokade, fóret med eplegrønn silketaft, kantet med gullfrynse. 33 X 24 cm (Norsk Folkemuseum). Messehagel † av sort fløyel med brodert krusifiks, reparert 1714 med deler av en gammel sort messehagel † med «UEgte Schamerering». Messehagel † med gullkniplinger, samt en gammel rød messehagel † (invl. 1706). Messehagel † av blå fløyel med sølvgaloner, forært av generalmajorinne Kruse (kallsb. 1733). Messehagel † av rød fløyel med gullgaloner (invl. 1774). Messehagel av sort fløyel med brodert krusifiks forært av madame Koch (invl. 1774). Mål 97 X 77 cm (Norsk Folkemuseum). Messeskjorte † av klosterlerret (invl. 1706). 3 messeskjorter† av lerret (invl. 1733). Messeskjorte † forært av madame Koch (invl. 1774). l gammelt tørklæ† av «silche Bast» (kallsb. 1733).

''Lysstell. 2'' store, gamle, drevne messingstaker†, 4 gamle, «støbte Metal dito»† (invl. 1706). 5 lysekroner † av metall (invl. 1706). Lysearm† med 3 piper ved prekestolen, l «dito† med 2de piber» ved skriftestolen (invl. 1706).

''Diverse. «2'' de ''Tavler»'' † med sølvbeslag, «2 sorte ditto»† (kallsb. 1733). l gammel ''kiste†'' med lås (invl. 1733). 2 gamle «røde» «Plutzis» ''lenestoler† ''(kallsb. 1733). ''Stol,'' barokktype, skinntrukket rygg og sete (Norsk Folkemuseum). ''Spade†'' av ibenholt med sølvbeslag (invl. 1774). ''Urverk†'' levert av Erland Ellefsen Blackestad i Asker 1751 (kopi av garantibevis fra 1751 i Fredrikstad kommunearkiv. Medd. av Sigurd Engelstad). Ny ''klokke† ''beslått av smeden Peder Vogt 1753.

Begravelser under kirkegulvet (skrivelse 1758). Murt gravkapell † ved kirkens nordre mur. Tilhørte generalmajor Storms arvinger 1731 (brev fra Nedre Borgesyssel).

==Kirken fra 1779==
===Bygningen===
====Murer====
Kirkemurene, som kongelig murmester Jan Olsen hadde reist 1689, hadde motstått brannen 1690, og tross forfall og skader ser det ut til at de overlevde brannen 1764 også. Ruinene tjente i alle fall som høymagasin 1772—75 og ble overdekket med provisorisk tretak (Plünneke). Vesttårnet, som var nyere og solidere, klarte seg bra.

I stedet for rådstuen, som strøk med ved brannen, ble «... den tredie Etage udi det tømrede Provianthuus» innredet til interimskirke. Arbeidet med å gjenreise kirken trakk ut, og først 1778 heter det at «Kirkens Bygning nu er bragt under Tag med en Bekostning af 6706 Rdlr., men at der til den fuldkomne Istandsættelse endnu udfordres 5200 Rdlr. . . .» (rescr, etc. II. 1842, s 775). Året etter ble den nåværende kirke tatt i bruk. Da hadde menigheten manglet kirkehus i 74 av de 210 år den hadde bestått. Den nåværende kirken har såvidt meget til felles med den tegningen Peltz utarbeidet 1755 at det er mulig at byggmester Clements, som sto for arbeidet i 1770-årene (Plünneke), har fulgt Peitz' forslag. Grunnplanen var gitt, ettersom murene i alle fall for en del ble beholdt, men istedetfor de høye trappegavlene fikk kirken valmtak over korsarmene. Peltz var Dyhrings mestersvenn og deltok ved oppførelsen av tårnet i 1740-årene, og han gjentok tårnets detaljering på sin tegning til kirken. Men enten det skyldtes knapp økonomi eller skiftende smak, ble hjørnepilastre og portaloppbygg og ovale vinduer sløyfet slik at kirken er blitt et spartansk, klassisk bygg. Kirken er murt av små, røde tegl (5 X 10,5 X 21—22 cm). Utvendig er murene avsluttet med en profillist av formtegl mot den ca. l m høye grunnmuren. Den upussete grunnmuren har hugne hjørnesten og er forøvrig murt av bruddsten. Teglmurene er pusset og kalket utvendig og innvendig og avsluttes oventil med kraftig utladende gesimsprofil. Endemurene i hver av korsarmene har portal med ellipsebuet overdekning og utvendig smyg og resess. Østportalen er mindre enn nord- og sydportalen. Vestportalen, som leder ut til tårnet, er større og har innvendig smyg og anslag. Hver av langveggene i korsarmene har 2 høye vinduer med stikkbueoverdekning og jernrammer. Endemuren i nordre, søndre og østre arm har hver 2 høytstilte vinduer med samme bredde og bue som de andre, men halvt så høye.

====Tårn====
Det nåværende tårnet ble tegnet og oppført av G. C. Dyhring fra Halden. Arbeidet begynte 1741, og etterat bindingsverkstårnet var revet, ble klokken hengt i en støpul eller «... Tømmer-Reisning som maatte oprættes Synden for Kirkegaards Indhægningen . . .». På grunn av manglende midler trakk arbeidet ut mer enn 10 år, og når tårnet er blitt noe forkrøplet, kan disse forhold være årsaken. Et vannrett murbånd deler tårnet i 2 like høye deler, og over murbåndet er muren trukket noe inn. Teglmuren i nedre del avsluttes med en profillist av formtegl mot bruddstensgrunnmuren. Hjørnene har knappe lisener. I øvre del har hver mur 4 pilastre. Basene står på murbåndet og kapitelene avsluttes mot gesimsprofilet. Tårnet har rundbuet vestportal flankert av frontonbærende pilastre. Over portalen sitter et ellipseformet vindu med utvendig fals. Nord- og sydmuren har hver 2 tilsvarende vinduer som belyser tårnets l. og 2. etasje. I 3. etasje henger klokkene, og hver av de 3 fri murer har store, ellipsebuete lydåpninger. Den opprinnelige hjelmen, som ble reist 1751, sees på Peltz' tegning 1755. Tårnet er her avdekket med et høyst nødtørftig pyramidetak som bærer spir og fløy. Hjelmen strøk ant. med ved brannen 1764. På et bysprospekt fra 1825 har kirketårnet hjelm med steil underdel som bærer slank lanterne med høyt, spisst tak og spir med fløy. Denne hjelmen ble kanskje reist da kirken ble gjenoppført i slutten av 1770-årene. I 1791 heter det at «Spaan Taget paa Taarnet er raadnet og saa-udueligt til at modtage den paa samme intenderede Maling . . .» (Akershus stift, innkomne saker pk. 77). Reparasjonene av hjelmen ble imidlertid forsømt og 1833 (Plünneke) ble den revet og erstattet med et lavt pyramidetak (oppmåling av ark. Chr. H. Grosch ca. 1855, ark. J. W. Nordan 1873). Ved ark. Nordans restaurering av kirken 1874 fikk tårnet sin nåværende hjelm. Den ligner hjelmen på maleriet fra 1825, men den 8-kantete lanternen bærer en mindre lanterne som har spir og fløy med årstall 1779. Hele hjelmen er kobberkledd.

====Tak====
Takene er avvalmet over korsarmene og skalket opp over gesimsene. Over vestre korsarm går mønet inn mot tårnets østmur. Sperrene er avstivet med 2 sett hanebjelker og bærer bordtaket, som er tekket med røde og sorte vingetegl. Himlingen dannes av et trykket tønnehvelv av tre. Hvelvet har vederlag i gesimshøyde, og treribbene er opphengt i takstolens nedre hanebjelke. Kirken gjennomgikk 1833—35 «en betydelig og høyst paatrængende Reparation, idet hele Tagværchet tilligemed Kirkens hvælvede Gibslofte for største delen nedtoges og gjordes nyt. Murgesimser istedenfor Trægesimser anbragtes» (visitasprot. 1836). Hvelvet er bøyet av under valmene unntagen i vest, hvor det går rett inn mot tårnmuren. Tregulvet, som er forhøyet ett trinn i østre korsarm, ble fornyet 1845 og 1937.

===Interiør og inventar===
Døpefont på korets nordside, prekestol ved korets sydvestre hjørne. Søylebåret galleri i de 3 vestre vinger. Orgel i vest. Gulvflaten i krysset er uten benker. Elektrisk lys og oppvarming.

Opprinnelig var interiøret dominert av et prekestolalter med orgel over. I 1874 ble gjennomgripende forandringer foretatt etter forslag av ark. J. W. Nordan, og interiøret fikk sitt nåværende utseende. Utformingen av galleriene er fra 1907. Det eneste som er bevart av den opprinnelige innredning, er galleritrappene i tverrarmene, samt noe av brystpanelet på galleriene. Interiøret var opprinnelig malt i lyst gråblått og hvitt med marmorering. I 1875 ble tak og vegger malt gråhvitt og hvelvet dekorert med friser. Senere er veggene malt i gult med brunt brystpanel, hvelvet blått med gullstjerner, inventaret mørkebrunt med forgylling. I interiøret fra 1779 var alterveggen oppført lenger vest.

Glassmalerier utført av Per Vigeland 1942 og 1946. Forestiller a) «la de små barn komme til meg», b) Kristi gjenkomst, c) Kristus salves i Betania og d) den gode hyrde, a—b forært av frøken Leonharda Movig.

====Altertavle====
Altertavlen ble innrammet av 2 høye pilarer† med urne† og 2 mindre pilarer med utskåret apostelfigur† (jfr. regnsk. 1780 og opplysn. 1819). Apostelfigurene ble erstattet av glober † 1806. (Figurene omtalt som «hæslige» i visitasprot. samme år.) Midtfeltet hadde et oljemaleri på lerret av nadverden, utført av J. S. Brøgger 4. aug. 1779 (signatur på baksiden). Mål 234 X 166 cm (Norsk Folkemuseum) . Altertavlen var gråmarmorert og forgylt, apostelfigurene delvis forgylt, prekestolen hvitmalt og forgylt og «oventil be klæd med Sort Fløyel med Guldfrønser Kantet» (invl. 1780). I 1874 ble alterveggen tatt ned og alteret trukket lenger tilbake.

Ny altertavle, med oljemaleri på lerret av M. F. Winge. Forestiller oppstandelsen. Klassisistisk ramme.

====Alterring†====
Alterring† med svakt buet midtfelt, erstattet av flatbuet alterring med dreide balustre 1874.

====Døpefont====
Døpefont†, utformet som døperen Johannes som holdt en skål for dåpsfatet (invl. 1780). Figuren ble 1794 erstattet av en engel † som bar en rund blomsterkrans til dåpsfatet. Engelen var opphengt midt i krysset (regnsk.). I 1806 omtales «den overtroiske Døbefunts forandring» (visitasprot.), og året etter fikk man «en Skuffe † ved siden af Alteret». Denne ble senere erstattet av en enkel, kalkformet døpefont †.

Den nåværende døpefont er fra 1874; kalkformet med renessanseornamentikk på kummens underside.

====Prekestol====
Prekestol fra 1874, 7-sidet med speilfyllinger.

====Prekestolhimling †====
Prekestolhimling † båret av malte engler.

====Benker====
Benkene var ant. forsynt med dører opprinnelig. Nederst ved hovedinngangen sto 2 innelukkete stoler † med 4 vinduer. Forøvrig var det 40 åpne stoler † nede (invl. 1780). På pulpiturene var det ialt 4 innelukkete stoler † og 10 åpne†. Rett overfor alteret, på galleriet, sto kongens stol† med forgylt monogram C 7. Sogneprestens stol† sto bak alteret. Til denne hørte grønne gardiner †, og dessuten et «låsferdig» skap†. 2 skriftestoler† med vinduer og dør. Ant. var den ene stol identisk med sogneprestens stol (jfr. invl. 1780 og 1794). For kantor og klokker var det 2 små åpne «Siede Stoele»†. Benkene fra 1874 har sveifete vanger med stjernemotiv øverst.

====Galleri====
Galleriene løp opprinnelig sammenhengende rundt kirkens 3 vestre armer. De var båret av søyler, og trukket noe tilbake i forhold til benkene på gulvet (sml. skisse av ark. Chr. H. Grosch). Av de gamle pulpiturer er bare trappene i søndre og nordre vinge samt litt av brystpanelet bevart. Trappegelenderne har sveifete åpninger. Brystpanelet har enkle speilfyllinger i ramverk. I 1874 ble galleriene lagt tvers over de 3 vestre korsarmer. I 1907 ble vestgalleriet utvidet og samtlige galleribrystninger omarbeidet etter forslag av ark. Harald Bødtker. Søyler og pilastre er utformet med joniske kapiteler.

====Orgel====
Orgel† «et guult Boned Eege Possetiv med Pedahl og 2de Dørre med forsølvede Tin Piber indeholder 7 stemer samt 2de Bælger i same».

Orgel† utført av orgelbygger Eriksen, ant. oppsatt på galleriet hvor «Commandantstolen» tidligere hadde stått (forh.prot. 1854—56). Orgel† levert av orgelbygger Nielsen 1874 (kallsb.).

Orgel bygget av Olsen & Jørgensen, Kra. 1907. Forært av Fredrikstad sparebank. 20 stemmer. Klassisistisk prospekt, tegnet av ark. Harald Bødtker.

====Maleri====
Maleri av gravleggelsen. Kopi. Forært av maleren Waldemar Dahl.

3 presteportretter, det ene tegnet av Aug. Olsen 1844. Forestiller presten Stevelin Urdahl d. 1818. De andre er malt av Tidemand Gjørud etter fotografi. Forestiller prost L. S. Koren og prost P. St. Koren.

====Rituelle kar====

Kalk og disk; sølv, forgylt. Kupa svakt utbrettet kant, ny tut. Nodus flattrykt, 6-sidet, buet fot med vulst. I bunnen 4 stpl. (Københavns bystpl. og årstall 17.., Christopher Fabritius guardein, et utydelig mesterstpl. med årstall, muligens Cl (CL?) 1752). H. 24,5 cm.

Disk, likearmet kors gravert på kanten. 2 utydelige stpl. Diam. 15,2 cm.

Sognebudssett i skinnetui, anskaffet 1790. Består av kalk, disk, oblateske. Opprinnelig hørte det også en flaske † til settet. Kupa innvendig forgylt, med utbrettet, utvendig forgylt kant. Punktskrift: «Ved Sognekaldet i Friderichstad 1790», nodus med ciselert rokokko-ornamentikk. Høi, rund stett. Rokokko-ornamentikk på foten. Stpl. på fotens overside Storm 1771 (Lars Storm, Fr.stad). H. 18 cm.

Disk med samme stpl. Diam. 6,9 cm.

Oblateske, rund, innskrift som kalken. Samme stpl. Diam. 4 cm. Iflg. kirkeregnsk. 1790 ble det laget 2 sognebudssett av den gamle kalk og disk av gullsmed Storm. Det andre sett† bar innskrift «Til det residerende Capelanie i Friderichstad 1790». Etuiene ble utført av snekker Bernhard Boelstad (regnsk.). 50 Særkalker; sølv. Oblateske; sølv, delvis forgylt, oval, tunget form, på lokket støpt nadverdrelieff. På innsiden gravert monogram i englehåret krans (TO DA ST). Under bunnen gravert årstall 1658 og stpl. NP (ukj.). Mål 9,5 X 7 cm, h. 3,5 cm. 2 vinkanner frå 1901; plett.

Dåpsfat; sølv, muslingformet. Forært av Estrid og Oscar Thiis 1943. Stpl. GK. Muligens Christopher Kandberg, mester i Chra. 1802.

Dåpsskål; sølv, bolleformet på 3 kuleføtter. Korpus har på sidene drevne, svungne felter, i annethvert felt drevet blomsterornamentikk. Gravert innskrift «L.D.C.F. 1700» (Lauritz Jensen Dahl sgpr. i Fredrikstad 1682—1700 og Catharina Friedlieb.) Avbildet i Fredrikstad-boken side 211. Fr.stad bystpl. og mesterstpl. CBK (Christian Brodtkorb). H. 10 cm. Diam. 23 cm.

2 tinnkanner fra omkring 1800. Balusterformet korpus. H. 33 cm.

====Paramenter====
Antependium † av sort fløyel med gullfrynser (invl. 1780). Antependium; rød ull, tegnet av Per Vigeland, forært av Leonharda Movig 1942.

Messehagel, 2. halvd. av 1800-årene; dyp fiolett fløyel, gullgaloner, kors og gudsøye, sølvhekter i nygotikk.

2 messehagler tegnet av Per Vigeland, utført i Den Norske Husflidsforening; den ene i hvit silkedamask med broderi, forært av fru Estrid Thiis og frk. Helen Thiis, den andre i tomatrød, korsmønstret silkedamask med gullgaloner og broderi, forært av konsul Carsten Thiis.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 middelalderske klokker, forært av enkedronning Juliane Marie 1779 (Fredrikstadboken, s. 296 og 303). Den minste fra omkring 1300; øverst 2 ribber. På midten innskrift med omvendt stilte majuskler: «Campana s[ancti] Geor[g]ii martiris. A[lpha]» = Den hellige Georg martyrs klokke. [Jeg er] begynnelsen [og enden]. Diam. 49 cm, h. 57 cm. H. uten krone 45 cm.

Den største klokke har øverst 2 ornamentborder og mellom dem en minuskelinnskrift: «Anna es myne name my geluyt sy gode bequaeme Georgius wagheues Maecte my int iar Mccccc xv». I mindre skrift leses under: «gegooten te m in sinte katherina straet». (Anna er mitt navn, min lyd være til velbehag. Georgius Waghevens gjorde mig i året 1515. Støpt i Mecheln i Sankt Katharinas gate.) På en båndslynge under 2. linje leses «HEUS QVIDGESTIS ENHICHTE MANZEXITUS». (Heus, quid gestis? En, hic te man [et] exitus. Overs.: Hør, hva higer du efter? Se her venter enden deg). Under innskriften Mechelns byvåpen samt 4 medaljonger som visstnok fremstiller Anna selvtredje, Marias kroning, St. Georg med dragen og jakten på enhjørningen som har søkt tilflukt i jomfruens skjød. Over Marias hode en innskrift «gra plea dns tecum» (Ave Maria gratia plena, Dominus tecum). I samme relieff leses innskriften «S. Hieronimus». Ribber ved overgangen og nederst ved munningen. Diam. 85 cm. H. 80 cm, h. uten krone ca. 67 cm.

====Møbler====
Hjørneskap, ant. fra 1700-årene; rikt profilert fotlist. H. 78 cm, br. 88,5 cm.

2 rokokko stoler; bøk, den ene med lener, utskåret med skjell og løvverk, trukket med ulldamask. a) h. 106 cm, br. ca. 50 cm. b) h. 104 cm, br. 56 cm. 6 ''mahognystoler;'' 2. halvd. av 1800-årene, mørkerødt fløyelstrekk.

Sofa; senempire, bjerkefinér. H. 94 cm. l. 195 cm.

====Offerkar====
4 almissetavler† solgt ved auksjon 1874.

====Nummertavler====
4 nummertavler tegnet av Per Vigeland. Forært av Leonharda Movig 1942.

====Blomsterbegre====
2 blomsterbegre; sølv, forært av konsul Henrik Mørck og frue 1942.

====Diverse====
l liten ''fregatt''† forært av skipstømmermann Jacob Holmen i Vaterland 1782 (i mvl. 1708 anført som lodsoldermand Jacob Buevig).

''Tepper''. Teppe i alterringen; korsstingsbroderi med kristogram.

Teppe til brudevielser; forært av frøken Augusta Hoyer og Fredrik Hoyer (kallsb.).

''Tårnur'' skjenket av enkedronning Juliane Marie 1779. Utført av Peter Mathesen Kbh. 1756, må opprinnelig ha tilhørt en dansk kirke. Ble benyttet helt til 1897 (C. Plünneke: Art. i Fredrikstad blad 1929 nr. 215—19). Klokken slo hvert kvarter. Reparert av urmaker Staffelt 1850 (forh.prot.). Urverket beror nå i Fredrikstad bymuseum.

====Gravkjeller====
Gravkjeller under tårnfoten. Solgt til general Ulrichsdal 1763. Kister fra kjelleren nedgravd på kirkegården i 1870-årene (Fr.stad blad 1922).

===Kirkegård og gravminner===
Nytt kirkegårdsgjerde† på gråstensfundament 1620—21. Treverket tjæret. Arbeidet utført av Nils på torvet, Lauritz Aslaksen, Asbjørn tømmermann og Peder Hund. Portbeslag av Anders smed. I 1625 ble det gravd 2 brønner samt renner på kirkegården. Søndre og nordre kirkerist† ble oppgravd, stensatt og forsynt med jernrister, grinder, trål verk og håndfang. Arbeidet utført av bl. a. Oluf Stensetter, Anders smed, Jørgen svarver og Oluf snekker. Kirkegårdsmur† oppført i sl. av 1600-årene. I 1794 oppførtes «et Staqvitværk»† på gråstensfundament med «3 dobbelte Porte, laasferdig og 2de Urner, mahlet og lidt forgylt i toppen». Tegning til gjerdet var utført av byggmesterne Clements og Ladsen (regnsk.).

Av gamle gravmæler på kirkegården finnes bevart en oval jernplate over borgermester Peter Garde d. 1804. (Forsvunne gravmæler, jfr. Fredrikstadboken, s. 301.)

Kirkegården var ikke egnet til begravelser, og av den grunn foreslo kommandanten i Fredrikstad allerede 1777 å flytte kirkegården «til en af Fæstningens Værker» (Norske innlegg). Av forslaget fremgår at byens fattige ble begravd i en for garnisonen innrettet «begravelse» i «Watterstad» utenfor byen. Ant. siktes det her til kirkegården utenfor Vaterland, som var tatt i bruk 1741 og ble benyttet til garnisonens menige og byens fattigfolk (Fredrikstadboken, s. 301). Fra denne kirkegård er en jernplate over Fredrikke Elisabeth Seip overflyttet til kirken.

I 1832 fikk østre Fredrikstad en kirkegård utenfor vollgraven, nord for veien til Kongsten (Fredrikstadboken, s. 301). Av gamle gravmæler er her bevart diverse jernkors, bl. a. over Margrethe Sophie Bull d. 1834, Johan Frederik Kierulff død samme år, Hermann M. H. Ramm d. 1835, kjøpmann Andreas Bull d. 1838. Granittstøtte over artillerikaptein Rasmus Koller d. 1832 samt sandstensstøtte over sgpr. Christian Juell Sandberg.

Ved Kongsten festning ligger en militær kirkegård fra 1789 (Fredrikstadboken, s. 301). Benyttet siden 1787 (jfr. begravelse fra samme år). Av eldre gravminner finnes jernplate over kaptein Frederik Christian Bing d. 1802, Johanne Anthonette Bing d. 1837, generalmajor Johan Henrik Spørck d. 1849, jerngitter over løytnant G. A. E. Engelschiøn d. 1848, marmorplate over Johan Anton Bing d. 1787 og Josine Marie Ramus d. 1797.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 32 (1626—1754). Kollektbok 1684—85. Bispeark, pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731), prosteinnberetn. pk. 46—49 (1700—28, 1797), pk. 5 (kontr. 1710), prot. 9 («Extractionshefter» 1763, 1771), visitasprot. 1806—16, 1817—21.
# Akershus stift og amt, innkomne saker pk. 22 (1730), pk. 45 (1755), pk. 46 (1756), pk. 80 (1794). Stiftsdir. pk. lb (Kongebrever 1749), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. (1617—25). Norske reg. bd. XIV fol. 194A (1682). N. aabne breve (1684). Stattholderarkivet. a C II fol. 144a (1670), D XI 1673 (kopi av dok. 1567), D X pk. 32 (1686, 1687), B III a 5/1464 (1688), B III a 10/308, 324 (1693). Norske innlegg 1682, 1684—85, 1693, 1737, 1744, 1749, 1760, 1777.
# Kanselliet skap. 14, pk. 325 (1686), skap. 15, pk. 69 (1697), tillegg til skapsaker pk. 19 (kirkefundaser 1683). Kgl. resol. Sønnenfj. kont. 1696 (samt suppl.). Landkommisjonen pk. 3 (1661?). Fr.stad rådstueprot. 2 fol. 61 a (1664). Fr.stad bytingsprot. 4 fol. 14b (1667). Fr.stad prostearkiv pk. l (1670). Suppliqver 688 (1728). Visitasinnberetn. Kirkedeptet (1820—21, 1827, 1829—30, 1836).
# ''Diverse.'' I Fredrikstad folkebibl. regnskapsb. 1733— 1856, dokumenter 1733, 1735, 1742. Østre Fredrikstad kallsb. 1778 (Prestearkivet). Kjeldeskrifttondets ms. saml. 1743. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1837—63. (Kommunearkivet.) Diverse opplysninger ved cand. philol. Martin Dehii. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# J.N.V. 1574—97.
# Norske Rigs-Registranter II (1581).
# Niels Glostrups visitasbok 1634 «Hic omnia in bono statu sunt, reperta».
# Anders Bugge og Thor Kielland: Alterskrud og messeklær i Norge. Kra. 1919.
# Fredrikstad blad 22. aug. 1922, 24. mars 1942.
# Fredrikstad, gamlebyen og festningen. Oslo 1934.
# Sigurd Engelstad: Blakstad i Asker. Oslo 1958.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# Gamle militærkart over Fredrikstad. (Fredrikstad bymuseum.)
# Jacob Conings prospekt fra 1698. (Bymuseet, Oslo.)
# Grunnplan og nordfasade fra 1755 (forsl. til ny kirke? Riksarkivet.)
# Prospekt av C. A. Guldberg fra 1825 (tidl. A. Sørflaten, Oslo.)
# 4 blad oppmålinger av ark. Nordan 1873. (Statskonduktørens kontor, Fr.stad.)
# l blad oppmålingsskisse og l blad med forslag (?) til nytt spir av ark. Chr. H. Grosch ca. 1855. (Antikvarisk arkiv.)
# 7 blad oppmålinger ved ark. Mads Wiel Gedde 1930. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Østre fredrikstad kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Østre fredrikstad kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Østre fredrikstad kirke Himlinger over kor 2.jpg|Korhimling
Fil:Østre fredrikstad kirke Vindumaleri.jpg|Glassmaleri
Fil:Østre fredrikstad kirke Vindumaleri2.jpg|Glassmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Østre fredrikstad kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Østre fredrikstad kirke Døpefonten 1.jpg|Døpefont
Fil:Østre fredrikstad kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestol

Fil:Østre fredrikstad kirke Orgelet 3.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Østre Fredrikstad sokn]]
[[Kategori:Østre Fredrikstad prestegjeld]]
[[Kategori:Fredrikstad Domprosti]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Fredrikstad kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Ørje kapell

2020-11-05T11:59:14Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 171206
| UTM_NORTH = 7004242
| lat = 59° 28′ 51,60″ N
| lng = 11° 39′ 34,84″ Ø
| kirkeid = 011900401
| kommune = Marker kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Marker kirkelige fellesråd
| latlng = 59.480999,11.659678
| mapscomplete =
| sknr = 08070503
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Ørje kapell i Aremark ligger på en fjellknaus nord for veien til Sverige i østre utkant av bebyggelsen på Ørje. Tomten ble forært av brukseier Eng og hustru, og kapellet er oppført 1931 av tre etter tegning av arkitekt Johs H. Westbye.

===Bygningen===
Kapellet har rektangulært skip med et lite kor i øst. Koret er forhøyet slik at det i 2. etasje er klokkestue overdekket med pyramidetak. Inntil skipets og korets nordside er det menighetssal og sakristi med felles forgang. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Betonggrunnmuren står på fjellet som faller sterkt mot øst, slik at det under østre del av skipet er redskapsrom og under koret likkjeller. Veggene har vekselpanel som utvendig er hvitmalt. Foran skipets vestportal står et lite våpenhus. Skipet har 4 sydvinduer og ett nordvindu, koret ett sydvindu og ett østvindu. Alle vinduene er rektangulære, høye og smale og har småruter. Sakristiet og forgangen har pulttak, menighetssalen sadeltak. Menighetssalen kan åpnes inn mot skipet. Takene er tekket med skifer. Skipets takstol har sperrer avstivet av ett sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er kledd under hanebjelkene og bøyet ned i bue mot langveggen. Koret og menighetssalen har tilsvarende himling. Gulvet i koret er hevet 2 trinn over skipet.

===Interiør og inventar===
Prekestol i skipets sydøstre hjørne. Døpefont i nordøst. Galleri ved skipets vestvegg med oppgang i syd. Ovnsfyring, elektrisk lys. Over skipet hvitmalt himling med blå skyer, over koret dypblå himling med gullstjerner. Vegger og inventar i blått.

====Altertavle====
Altertavle; oljemaleri på lerret av korsfestelsen, utført av Krf. Sinding-Larsen.

====Døpefont====
Døpefont av cement og kunststen, forært av garver Gabrielsen og byggmester Larsen; kalkformet, marmorert.

====Prekestol====
Prekestol med 3 fag. Korskille formet som lavt rekkverk.

====Galleri====
Galleribrystning med vekselpanel.

====Orgel====
Harmonium fabrikert av Jakob Knudsen, Bergen.

====Rituelle kar====

Kalk, disk og oblateske stpl. BR.N.

12 særkalker; plett, utført av Th. Marthinsen, Tønsberg.

Dåpsfat; tinn.

====Paramenter====
Paramenter fra Den Norske Husflidsforening.

Antependium; rød ull med brodert kristogram.

Prekestolklede; rød silke og ull med brodert kristogram.

Messehagel; rød silke og ull med brodert korslam, kors og due.

====Lysstell====

Alterstaker; sølv, stpl. BR.N., forært av Ørje kapellforening.

Lysekrone og lampetter; smijern, utført av smed Aas, Ørje (som også laget spiret, samt port og rekkverk til kapellet).

====Klokker====
2 klokker fra O. Olsen & Søn 1931, bekostet av fam. Høie.

====Blomstervase====
Blomstervase; sølv, drevet, stpl. BR.N.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ørje kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Ørje kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Ørje kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Ørje kirke Hovedinngang.jpg|

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ørje kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Ørje kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Ørje kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Ørje kirke Menighetsal 2.jpg|Menighetsal
Fil:Ørje kirke Våpenhuset.jpg|Våpenhuset
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ørje kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Ørje kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefonten
Fil:Ørje kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestolen

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ørje sokn]]
[[Kategori:Marker prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Marker kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Ørje kapell

2020-11-05T11:58:45Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 171206
| UTM_NORTH = 7004242
| lat = 59° 28′ 51,60″ N
| lng = 11° 39′ 34,84″ Ø
| kirkeid = 011900401
| kommune = Marker kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Marker kirkelige fellesråd
| latlng = 59.480999,11.659678
| mapscomplete =
| sknr = 08070503
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Ørje kapell i Aremark ligger på en fjellknaus nord for veien til Sverige i østre utkant av bebyggelsen på Ørje. Tomten ble forært av brukseier Eng og hustru, og kapellet er oppført 1931 av tre etter tegning av arkitekt Johs H. Westbye.

===Bygningen===
Kapellet har rektangulært skip med et lite kor i øst. Koret er forhøyet slik at det i 2. etasje er klokkestue overdekket med pyramidetak. Inntil skipets og korets nordside er det menighetssal og sakristi med felles forgang. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Betonggrunnmuren står på fjellet som faller sterkt mot øst, slik at det under østre del av skipet er redskapsrom og under koret likkjeller. Veggene har vekselpanel som utvendig er hvitmalt. Foran skipets vestportal står et lite våpenhus. Skipet har 4 sydvinduer og ett nordvindu, koret ett sydvindu og ett østvindu. Alle vinduene er rektangulære, høye og smale og har småruter. Sakristiet og forgangen har pulttak, menighetssalen sadeltak. Menighetssalen kan åpnes inn mot skipet. Takene er tekket med skifer. Skipets takstol har sperrer avstivet av ett sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er kledd under hanebjelkene og bøyet ned i bue mot langveggen. Koret og menighetssalen har tilsvarende himling. Gulvet i koret er hevet 2 trinn over skipet.

===Interiør og inventar===
Prekestol i skipets sydøstre hjørne. Døpefont i nordøst. Galleri ved skipets vestvegg med oppgang i syd. Ovnsfyring, elektrisk lys. Over skipet hvitmalt himling med blå skyer, over koret dypblå himling med gullstjerner. Vegger og inventar i blått.

====Altertavle====
Altertavle; oljemaleri på lerret av korsfestelsen, utført av Krf. Sinding-Larsen.

====Døpefont====
Døpefont av cement og kunststen, forært av garver Gabrielsen og byggmester Larsen; kalkformet, marmorert.

====Prekestol====
Prekestol med 3 fag. Korskille formet som lavt rekkverk.

====Galleri====
Galleribrystning med vekselpanel.

====Orgel====
Harmonium fabrikert av Jakob Knudsen, Bergen.

====Rituelle kar====

Kalk, disk og oblateske stpl. BR.N.

12 særkalker; plett, utført av Th. Marthinsen, Tønsberg.

Dåpsfat; tinn.

====Paramenter====
Paramenter fra Den Norske Husflidsforening.

Antependium; rød ull med brodert kristogram.

Prekestolklede; rød silke og ull med brodert kristogram.

Messehagel; rød silke og ull med brodert korslam, kors og due.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker fra O. Olsen & Søn 1931, bekostet av fam. Høie.

====Blomstervase====
Blomstervase; sølv, drevet, stpl. BR.N.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ørje kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Ørje kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Ørje kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Ørje kirke Hovedinngang.jpg|

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ørje kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Ørje kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Ørje kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Ørje kirke Menighetsal 2.jpg|Menighetsal
Fil:Ørje kirke Våpenhuset.jpg|Våpenhuset
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ørje kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Ørje kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefonten
Fil:Ørje kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestolen

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ørje sokn]]
[[Kategori:Marker prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Marker kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Ølve kirke

2020-11-05T11:57:17Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 132515
| UTM_NORTH = 6997402
| lat = 59° 59′ 33,43″ N
| lng = 5° 47′ 4,27″ Ø
| kirkeid = 122400501
| kommune = Kvinnherad kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvinnherad kyrkjelege fellesråd
| latlng = 59.992619,5.784519
| mapscomplete =
| sknr = 08070601
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Sunnhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Ølve kirkesogn nevnes i Aslak Bolts jordebok (1432) og i Vincenz Lunges jordebok (1535). Kirken var ifølge Norske jordebøker og regnskaber fra 16.aarhundre, B. I s. 128 viet til Det hellige kors. Gården Presthus som kirken idag ligger på, er antakelig en utskilt del av en større gård og må ha vært prestebol i middelalderen. Det er med andre ord grunn til å tro at Ølve kirke må ha vært sognekirke med egen prest i middelalderen. Kirken kan ha stått på omtrent samme sted som nåværende kirke, selv om stedsnavnet Kirkevågen innerst i Husavågen fikk Oluf Rygh til å antyde muligheten av at kirken opprinnelig kan ha stått der (Rygh b. XI, s. 17). Middelalderkirken† har antakelig vært en stavkirke.

===1600-tallskirken†===
Etter reformasjonen ble Ølve kirke annekskirke i Kvinnherad prestegjeld. Når middelalderkirken ble avløst av en ny kirke, er usikkert. Kirkeregnskapene som går tilbake til 1659, har ingen opplysninger om kirkebyggeri før den nåværende kirke ble reist i 1861. Altertavlen, skjenket kirken i 1644, en lysekrone, skjenket kirken 1648 og en vindfløy med årstallet 1650 som nå står på sakristitilbyggets gavltopp, kan indikere at en ny kirke ble bygget i 1640-årene, men ifølge Bendixen fantes årstallet 1615 innskåret i en av korveggene (Bendixen 1904 s. 237). Av kirkeregnskapene fremgår at kirken hadde tårn og våpenhus. Den var bygget av tømmer og hadde utvendig kledning som måtte tjærebres med jevne mellomrom. Allerede i 1668 fikk den pannetak. Murmesteren som ble hentet fra Bergen, fikk 15 riksdaler for “2500 tagsteen paa Kirchen och Chorit at oplege”. Av denne formuleringen synes å fremgå at kirken hadde et særskilt korutbygg, men et kart over “Christiansgawes Bergverks Egn” fra 1769 viser kirken som en rektangulær bygning med midttårn over taket og et lite våpenhus på nordre langside.

Arbeidene i 1668 omfattet også en oppskruing av kirken. En ny svill - 13 alen lang - ble lagt inn på nordsiden. Nytt våpenhus ble bygget, og taket som nevnt omlagt. Pannene ble lagt i kalkmørtel og spikret fast. Kjøler og vindskier ble festet med “Anchere och hagespiger”.

I 1788 ble kirken på nytt skrudd opp. Taket ble omlagt med nytt sutak, rekter, lekter og panner. Veggene fikk ny bordkledning, vinduene ble reparert og kirken ble ''malt''. Agent Fasmer fikk betalt for 2 ankere olje, og Anders Cold for “1 ½ wog bleghvid, 1 wog Engelsk Erde, sølver Glet, 2 lod Berliner blaa, nok Sølver Glet, nok ½ wog bleghviid”.

Innvendig hadde kirken en lem med benker på. Gulvet under funten, “mit i Kirchen” og under “Mandfolchstoelene” måtte utbedres i 1665. En ny luke til vinduet ved prekestolen måtte lages i 1673.

====Inventar====
Av inventar nevnes i 1683 en sølv kalk og disk, innvendig forgylt med “Hans Exellence Hr. Baron Rosenkrantzis waaben paa”. Kalken ble stjålet fra kirken, men en ny kalk ble bekostet av menigheten. Videre en grønn fløyels messehagel, en fin messeserk, en alterbok, to messing lysestaker, en messing lysekrone og to klokker. Dessuten eide kirken et messingbekken til funten og en ny salmebok. I 1723 fantes i tillegg en alterduk. I 1742 ble alterkalken igjen “af tyve Stjaalet af Kirchen Nattetid om Sommeren”.

1600-tallskirken sto til 1861 da den ble revet. En del av kirketømmeret havnet på gården ''Nesbjørnes'' i Lukksundet hvor bl.a. en del flattelgjet veggtømmer finnes i et fjøs, og syv 6X6 toms loftsbjelker med utviskede sortmalte innskrifter med rød innramming og malte “dukatrekker” finnes i sjøhuset. Her står også en fiskebenspanelt dør som skal stamme fra kirkens sakristi. Sjøhuset er delvis kledd med bredt staffpanel av 1700-talls type som skal stamme fra kirken. Kirkens gamle ''tårnspir'' er idag satt opp over det nåværende sakristitilbyggets nordgavl (se nedenfor). Halvparten av en dør fra den gamle kirken står i den nåværende kirkes sakristigang. Det er en ''labankdør'' satt sammen av fem planker. Øvre labank er opprinnelig. Et enkelt smijernsbeslag uten forsiringer er bevart.

==Kirken fra 1861==
Ølve kirke var i stamhusets Rosendals eie fra den tid baroniet ble opprettet frem til 1855 da den ble overtatt av kommunen. En ny kirke ble bygget i 1860-61 og innviet 13. oktober 1861. Bendixen (1904) anfører at kirken ble bygget av Jon Kilarhaug mens det i årbok 1962 for Bjørgvin bispedømme sies at den ble bygget av byggmester Kårhus fra Vats i Rogaland på grunnlag av tegninger av slottsarkitekt Linstow (usign. artikkel). Utgangspunktet for kirken kan ha vært Linstows typetegning nr. 2, men koret har fått en polygonal avslutning som Linstows kirketyper ikke har. Utformingen av tårnpartiet, med et smalere tårn over en toetasjes forhall, kan være inspirert av Linstows typetegning nr. 6. Forøvrig er vestportalen, søylene som skiller midtskip og sideskip, samt flere inventarstykkers detaljpreg, tydelig utformet på grunnlag av Linstows tegninger. Antakelig har byggmester Kårhus tegnet kirken med utgangspunkt i Linstows typetegninger, mens selve byggingen kan ha vært overlatt den lokale byggmester Jon Kilarhaug. Tilbygget på korets nordside er fra 1953 da det ble foretatt en større reparasjon og ombygning av kirken under ledelse av arkitekt Torgeir Alsaker.

===Bygningen===
Ølve kirke ligger like sørvest for gården Presthus, på vestsiden av Husavågen, på en brink ca. 150-200 m fra sjøen. Bygningen er praktisk talt riktig orientert, men ligger litt sydøst-nordvest for geografisk riktig øst-vest akse. Den er en treskipet hallkirke med smalere kor. Koret avsluttes av en inntrukket, tresidet apsis. Kirken har et vesttårn i form av en takrytter over et toetasjes våpenhus. På korets nordside er et sakristi bygget til i rett vinkel mot kirken. Under koret er et bårerom innredet. Langhuset måler 14.5 x 9.6 m, koret med apsis 5.1 x 7.5 m. Kirken har 300 sitteplasser.

Kirken, som står på en upusset gråsteins grunnmur, er oppført av tømmer som utvendig er kledd med liggende, skarpkantet panel. Taket er tekket med ruteheller som skal være hentet i Sævareid, tårnhjelmen med lappskifer. Innvendig er veggene kledd med stående panel ned til underkant vinduer. Under vindusnivå har kirken brystning av liggende panel som øverst avsluttes av en profilert list.

Langhuset er delt inn i 5 fag ved hjelp av slanke, balusterformede søyler som korresponderer med enkle upplengjer i sideskipenes langvegger. Nederst går søylene over i firhugne bjelker som danner høye postamenter. Søylene bærer tversgående, synlige strekkbjelker og langsgående bjelker som igjen bærer midtskipets tønnehvelvformede bordhimling. Himlingen er spikret på skråbjelker som går fra de langsgående bjelkene til sperrebindenes hanebjelker. Hanebjelkene er forøvrig støttet av knestokker. Sideskipene har flat himling under strekkbjelkene. Dekorative knekter er satt inn i hjørnene mellom søylene og de vannrette bærebjelkene.

Koret åpner seg i full bredde mot midtskipet. Det er delt inn i tre fag ved hjelp av upplengjer som er innkledde så de har fått form av pilastre med baser og kapiteler. Upplengjene korresponderer med synlige strekkbjelker under en tønnehvelvformet bordhimling med diameter som tilsvarer apsisbredden. I tillegg er der på hver side et smalt felt mot langveggene som dekkes av flat himling. Apsis har også flat himling.

====Portaler====
Kirkens hovedinngang er portalen i våpenhuset. Den er innrammet av kraftig utbukede pilastre på høye postamenter. Pilastrene bærer et gesimsstykke med frise og kronlist. Portalen har tofløyet dør med diamanterte speil.

====Vinduer====
Skipets langvegger har hver tre store, enkle rektangulære vinduer med 2 x 5 ruter. Våpenhusets annenetasje har tre tilsvarende, men mindre vinduer i vestgavlen (2 x 3 ruter), mens skipets vestgavl har to vinduer av samme type som våpenhuset. Korets sørvegg har et stort blyinnfattet, smårutet vindu, mens skipets østgavl har et lite vindu med glassmalerier på hver side av koret. Apsis er uten vinduer.

====Gulv====
Kirken har nytt tregulv av smale bord. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i langhuset.

====Tårn====
Tårnet har opprinnelig hatt små, rundbuede lydglugger på alle fire sider, men sørsidens glugger er nå avblendet. Tårngesimsen er forøvrig fint utformet med en blindbuebord under en tunget list. Tårnhjelmen krones av et spir med kule, hane og kors.

====Sakristi====
Sakristiet på korets nordside ligger med sin lengdeakse rettvinklet på kirkens kor. Inngang med trapp i vest. På nordgavlen står den eldre kirkens fløystang. Den har kule og en trefliket fløy av jernblikk med gjennombrutte bokstaver W: TH, CBH og årstallet 1650.

===Interiør===
Døpefont og klokkerstol på korets nordside. Prekestolen sto opprinnelig ved korskillets sørside, men er nå flyttet til hjørnet lengst øst i søndre sideskip. Galleri med orgel i vest.

====Farger====
Omkring århundreskiftet var både veggene og benkene umalte (Bendixen). Kirken ble malt i 1910. og senest i 1953. Veggpanelet er umalt ned til brystningen som er rødbrun med grønn belistning. Himlingene er hvitmalte. Takbjelkene er eikefarget med forsiktig marmorering. Søylene er gråhvite med marmorering. De har rødbrune vulster og grønne kapiteler.

Åpningen inn til koret krones av et innskriftsfelt med innskriften "Ver helsa kross vår einaste von" flankert av årstallene 1861 og 1954. Over feltet kors med 6 kuler.

Kirkebenkene har grønne vanger og ryggbjelker mens setene og ryggenes fyllingsbord er grågrønne. Dørene er blågrønne med speil som er holdt i en lysere nyanse med forsiktig marmorering. Galleri-brystningen har lys beige felt på lys brunrød bakgrunn. Søyler og traleverk staffert i beige, rdbrunt, brunt og grønt. Kirkens gulv er lakkerte.

====Glassmaleri====
De to vinduene lengst øst i sideskipene har glassmalerier sign. Malvin Neset 1953. Vinduet i søndre sideskip fremstiller to engler som bærer en kirkemodell, mens vinduet i nordre sideskip har en fremstilling av Maria med Jesusbarnet og Josef, alle inrammet av et buefelt.

====Lys og varme====
Kirken fikk ovner i 1892. Disse ble byttet ut med nye ovner i 1910. Elektrisk lys og oppvarming ble innstallert i 1953.

===Inventar===
====Alter====
Kasseformet alter av tre med avfasede hjørner på forsiden. Front og sider trukket med rødt ullklede med frynser nederst.

====Altertavle====
Stort maleri signert E.F. (Elias Fiigenschoug) pinx. 1646. Bildet fremstiller Oppstandelsen, og er malt etter et stikk av Rubens' kjente maleri i domkirken i Antwerpen. Nederst til venstre er satt inn en mannsskikkelse, delvis avskåret av rammekanten. Skikkelsen er antakelig et portrett av giveren, fogden Christen Hanssen, som ifølge en innskrift nederst på rammen skjenket kirken tavlen i 1644. Hovedfargene er brunt og grått. Karnasjonsfargen er gulbrun. Kristus har blågrå kappe slynget over skulderen. Fanen han holder i hånden har lys rød faneduk, tilsvarende den ene soldatens drakt. Mål, lerret ved rammen: 175 x 236 cm. Maleriet skal være restaurert av en bergensmaler ved navn Campbell ifølge B.E. Bendixen.

Tavlen er innrammet av en rikt dekorert ramme. Nedre del av rammen har en innskrift med gotiske bokstaver: “Till Guds Ære haver ærlig og velagte Mand Christen Hanssen Fouget üdi Sündhordlen oc hans K. Hüstrü forærit dene Taffle till Kircken. 1644”. Rammesidene er dekorert med pilastre som bærer rammens overdel. De flankeres av smale vinger som er dekorert med stiliserte rosetter og andre flatskurdornamenter. Overdelen er utformet som en gesims med frise, triglyfer, tannsnittlist og fremspringende kronlist. Tavlen krones av et lite, midtstilt portalfelt med flankerende pilastre, vinger, gesims og brutt gavl. Tilsvarende brutte gavler flankerer portalfeltet på hver side. H. altertavle 432 cm br. 248 cm.

====Alterring====
Form som 2/3 av en sirkel. Håndlist av tre. Dreiede, balusterformede sprosser. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Åttekantet, kalkformet døpefont av tre. Fot og kum er likt utformet, bortsett fra at kummen har en bord av kryssende buer mens foten har en rombebord. Høyt skaft med åtte frittstående balustre rundt selve skaftet. Fot og kum er staffert i rødt, brunt, beige og grønt med marmorering. Skaftet er grønt. Over døpefonten svever en due av tre.

====Korskille====
Korskillet er formet som en lav brystning som danner postament for de to søylene på hver side av koråpningen som bærer koråpningens innskriftsfelt.

====Prekestol====
Åttekantet prekestol med traktformet, kannelert bunn. Stolen bæres av en tynn stang med kule øverst. Storfelt med to like store, kvadratiske fyllinger. Over storfeltet profilert list og bord av kryssende buer av samme form som på døpefonten. Under storfeltet en profilert list som ender i tunget bord. Hjørnene mellom prekestolsidene er dekorert med frittstående, dreiede, balusterformede søyler. Håndlist og lesepult trukket med rød fløyel. Prekestolen er staffert i beige og grønt med blekt mønjerøde lister.

''Lesepult''. Umalt furu. Ny. To ben, skråstilt lesebrett.

====Benker====
Rygg med fyllinger av stående panel. Sveifede vanger. Lukket klokkerbenk i koret. Klokkerbenken har enkel brystning. Farger: grønn, rødbrun, lys beige.

====Galleri====
Vestgalleriet har et fremskutt midtparti av samme bredde som midtskipet. Det bæres av fire balusterformede søyler. Galleribrystningens nedre del er lukket og oppdelt i rektangulære felt ved hjelp av pålagte plater. Disse skilles av smalere felt med kors kronet av en stjerne og med tre kuler ved foten. Brystningens øvre del har traleverk med balusterformede traler og håndlist.

====Orgel====
Kirkens orgel ble bygget av A. Landrog orgelfabrikk, Haugesund i 1914. Det har 9 stemmer og en transmisjonstemme fordelt på to manualer og pedal. Pneumatisk traktur. Orgelet sto opprinnelig i Kvinnherad kirke, men ble flyttet til Ølve kirke i 1955. I 1969 måtte det repareres på grunn av svære tørkeskader. Orgelfronten er tredelt og krones av en buesegmentformet gavl som bæres av fire joniske søyler. Feltene mellom søylene opptas av orgelpiper i full høyde. Orgelfronten er staffert som resten av kirken i grønt, rødbrunt, brunt, gult og sort.

====Rituelle kar====

Alterkalk. Sølv, innvendig forgylt. Rund, flat fot. Skaft med rund nodus. Høy, bratt (rettvegget) kupa. Kupa har innprikket innskrift: "Ølves Kiercke Tilhørende 1861". Under denne innskriften uleselige bokstaver og tall -visstnok "20. juni". Fotens underside har to stempler av samme sort. H. 21 cm, diam. fot 12.5 cm. Diam. munningsrand, cupa 11 cm.

Vinkanne. Nysølv. Gresk vaseform med utbuet helletut og S-formet hank av form som en drage. Hengslet lokk med knapp. Rund fot. Blomster og rankedekor på korpus rundt tomt innskriftsfelt. Ingen stempler. H. 33.5 cm. Diam. fot 11 cm.

Dåpsfat. Messing. I bunnen fremstilling av Maria bebudelse. Rundt figurscenene utvisket innskrift med gotiske majuskler. Langs randen inngravert bord av små likearmede kors og fialer. Rundt stempel med majuskelinnskrift og monogram eller våpen. Diam: 42 cm.

Vannkanne til dåpsvann. Messing. Gresk vaseform med svunget hank. På korpus samme dekor som på dåpsfatet samt innskriften "Lat småborni koma til meg. Hindra dei ikkje for Guds rike høyrer slike til. Mark. 10.14". På foten: Gåva til Ølve kyrkja frå Mathilde og Carl Storedale 1966". H. 34 cm. Diam. fot: 14.5 cm.

====Lysstell====

To like alterstaker av messing. Barokk type. Balusterformede skaft med skålformede kraver omtrent midt mellom utbuket pipe og høy, profilert fot. Foten på begge staker har innskriften "ZIDZEL*MOVRIDS*DATTER*BVSCH* På den ene staken innstemplet ZIDZE med bitte små bokstaver på leddet over foten. H. 34.5 cm. Diam. fot: 13.2 cm.

Syvarmet lysestake av messing båret av åttekantet fotstykke bygget opp med tre inntrukne ledd. På fotstykket innskrift med versaler: "Ølve kyrkja hundra år 13.10.1961. Gåva frå Ølve kyrkjeforening". H. 36 cm. Diam. 20 cm.

Lysekrone, messing, 12-armet (6 armer i to kranser). Balusterformet midtstang som nederst ender i stor kule med liten, spiss knott eller spir på undersiden. Øverst ørn med utspilte vinger og lukket krone på hodet. S-formede lysarmer med vide, skålformede kraver under lyspipene.

På kulen er inngravert et dobbelt våpenskjold og en innskrift. Venstre skjold har tredelt felt med tre hjerter nederst, tre stjerner over hverandre mellom C og speilvendt C i midtfeltet, og en større stjerne mellom C og speilvendt C i øvre felt. Høyre skjold har hånd med fugl. Innskrift: "GVD TIL ÆRE OC DEN CHRISTENE KIERKE TIL ZIRAT ER DENNE LILLE KRONE FORERET TIL ØLVES KIRKE AF ERLIG OC VELACHT MAND ANANIAS APSLONSØN OC SIN KIERE HØSTRU MARGRETE NIELSD: 1648". Ananias Absalonsøn Beyer var byskriver i Bergen, senere fogd i Sunnhordland. Han druknet i Etnefjorden. (Bendixen). H. krone: 61.5 cm. Henger i skipet.

Lysekrone, glass, 6-armet. Bred balusterformet midtstang med forgylt konsoll for feste av lysarmer. Midtstangen ender øverst og nederst i små skjermer pyntet med lenker og fasetterte "dråper". Konsollen, hvis kjerne er av tre, bærer seks S-formede lysarmer av snodd glass med brede, skålformede kraver og piper. Mellom lysarmene er satt inn "horn" av snodd glass. Hornspissene bærer guirlandre av fasetterte dråper, mens lysarmene bærer to guirlandre av samme type, samt nedhengende drueklaser. H. midtstang: 112 cm. Ifølge Bendixen ble kronen skjenket kirken i 1828 av barna til oppsynsmann ved Kristiansgaves smeltehytte, Ivar Moss. Den henger i skipet.

I sideskipene henger seks nye lysekroner. Hver krone har seks kjegleformede skjermer i messing og matt glass i to kranser.

To smijerns gulvstaker til begravelser i våpenhuset.

====Klokker====
a) Middelalder. Slank med bikubeformet korpus. Utladende slagring hvis underside er vannrett. Flat kroneplate med seks bøyler og midtbue. To ribber markerer overgangen mellom korpus og slagring. Diam. slagring 42 cm. H. overkant kroneplate 40 cm. St. h. 50 cm.

b) 1824. Hals og øvre del av korpus er tilnærmet sylinderformet med markert knekk mot hue og kroneplate. Høy slagring profilert med en rekke ribber. Slagringens underside skråner oppover innad. Flat kroneplate. Seks bøyler og midtbue. På korpus innskrift: “STØBT I BERGEN AF M K S - - - (hull i godset) - BERG 1824. (Bendixen (1904) oppgir at klokkestøperen het M.K. Skjøberg). Diam. slagring 69 cm. H. overkant kroneplate 52 cm. St. h. 66 cm.

c) Nyere klokke. På halsen “O. Olsen & Sønn klokkestøperi. Nauen pr. Tønsberg”. På korpus “Ølve kyrkje 1954. Gåva frå bygdefolket”. På den andre siden relieff av oppslått bibel og under: “Kjerleik”. Diam. munningsrand 74 cm.

====Bøker====
a) Kingos salmebok 1699. Skinnbind med spenner. På permens innside: “Tilhørende Ølve Kirke, Bekostet paa nye inbunden af Kirkeeieren 1825. Hertzberg”.

b) Bibel. København 1738. Det kgl. Waysenhuuses Bogtrykkeri. Trykt af Gottmann Friedrich Kisel. Skinnbind med spenner. På prekestolen.

c) D. Caspari Erasmi Brochmands Huus-Postill. København 1760. Trykt af Gottmann Friedrich Kisel udi Det kgl. Waysenhuuses Bogtrykkeri. Skinnbind med spenner. På innsiden av permen: “Tilhører Quindherreds Præstegjelds Ølve Kirke, Rosendal 1828. Hertzberg.”

====Nummertavler====
Nummertavler på sideskipenes østvegger. Enkle, med profilerte rammer som danner spissgavl over tavlen. Staffert i brungult, rødbrunt og grønt.

====Møbler====
To brudestoler. Barokk type, men nyere. Høyryggede med skinn seter og rygger.

Bord. Eik. umalt. Riflet sarg med stjerneornamenter. Bordet bæres av to åttekantede, midtstilte ben i form av kannelerte søyleskaft med profilerte baser på felles fotstykke. I koret.

Piano mrk. Jacob Knudsen.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården rundt kirken er inngjerdet av steingard. En ny utvidelse mot vest er ikke tatt i bruk (1997). Ingen eldre gravminner bortsett fra et enkelt støpejerns kors. Et klebersteins gravminne av hjulkorstypen (kopi av en middelaldersk type) fra 1934 står i området nord for koret.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskaper, Bergens stift, pk. 46 – 48.
# ''Statsarkivet i Bergen''. Stiftamtmannen, boks 1733, Kirkestolebok, l.nr. 120 b, 1683 – 1855.
===Trykte kilder===
# ''Aslak bolts jordebog'', udg. Av P.A. Munch Chra. 1852.
# ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede,'' 1. bind (1514-1521), udg. Av H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1887.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
# O. Rygh, ''Norske Gaardnavne, b. XI, Søndre Bergenhus amt'', bearbeidet av Magnus Olsen, Kra. 1910.
# Bjørgvin, årbok for Bjørgvin bispedømme 1962, Bergen 1963.
# Stein Johannes Kolnes'', Norsk orgelregister 1328 – 1992'', Førdesfjorden 1993.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ølve kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Ølve kyrkje Fasade 2.jpg|

Fil:Ølve kyrkje Fasade 5.jpg|
Fil:Ølve kyrkje Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ølve kyrkje Kirkerom bakre 1.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Ølve kyrkje Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Ølve kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Ølve kyrkje Vindu 1.jpg|Vindu 1
Fil:Ølve kyrkje Vindu 2.jpg|Vindu 2
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ølve kyrkje Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Ølve kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Ølve kyrkje Prekestol 2.jpg|Prekestol

Fil:Ølve kyrkje Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ølve sokn]]
[[Kategori:Kvinnherad prestegjeld]]
[[Kategori:Sunnhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvinnherad kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Ølve kirke

2020-11-05T11:56:48Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 132515
| UTM_NORTH = 6997402
| lat = 59° 59′ 33,43″ N
| lng = 5° 47′ 4,27″ Ø
| kirkeid = 122400501
| kommune = Kvinnherad kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvinnherad kyrkjelege fellesråd
| latlng = 59.992619,5.784519
| mapscomplete =
| sknr = 08070601
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Sunnhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Ølve kirkesogn nevnes i Aslak Bolts jordebok (1432) og i Vincenz Lunges jordebok (1535). Kirken var ifølge Norske jordebøker og regnskaber fra 16.aarhundre, B. I s. 128 viet til Det hellige kors. Gården Presthus som kirken idag ligger på, er antakelig en utskilt del av en større gård og må ha vært prestebol i middelalderen. Det er med andre ord grunn til å tro at Ølve kirke må ha vært sognekirke med egen prest i middelalderen. Kirken kan ha stått på omtrent samme sted som nåværende kirke, selv om stedsnavnet Kirkevågen innerst i Husavågen fikk Oluf Rygh til å antyde muligheten av at kirken opprinnelig kan ha stått der (Rygh b. XI, s. 17). Middelalderkirken† har antakelig vært en stavkirke.

===1600-tallskirken†===
Etter reformasjonen ble Ølve kirke annekskirke i Kvinnherad prestegjeld. Når middelalderkirken ble avløst av en ny kirke, er usikkert. Kirkeregnskapene som går tilbake til 1659, har ingen opplysninger om kirkebyggeri før den nåværende kirke ble reist i 1861. Altertavlen, skjenket kirken i 1644, en lysekrone, skjenket kirken 1648 og en vindfløy med årstallet 1650 som nå står på sakristitilbyggets gavltopp, kan indikere at en ny kirke ble bygget i 1640-årene, men ifølge Bendixen fantes årstallet 1615 innskåret i en av korveggene (Bendixen 1904 s. 237). Av kirkeregnskapene fremgår at kirken hadde tårn og våpenhus. Den var bygget av tømmer og hadde utvendig kledning som måtte tjærebres med jevne mellomrom. Allerede i 1668 fikk den pannetak. Murmesteren som ble hentet fra Bergen, fikk 15 riksdaler for “2500 tagsteen paa Kirchen och Chorit at oplege”. Av denne formuleringen synes å fremgå at kirken hadde et særskilt korutbygg, men et kart over “Christiansgawes Bergverks Egn” fra 1769 viser kirken som en rektangulær bygning med midttårn over taket og et lite våpenhus på nordre langside.

Arbeidene i 1668 omfattet også en oppskruing av kirken. En ny svill - 13 alen lang - ble lagt inn på nordsiden. Nytt våpenhus ble bygget, og taket som nevnt omlagt. Pannene ble lagt i kalkmørtel og spikret fast. Kjøler og vindskier ble festet med “Anchere och hagespiger”.

I 1788 ble kirken på nytt skrudd opp. Taket ble omlagt med nytt sutak, rekter, lekter og panner. Veggene fikk ny bordkledning, vinduene ble reparert og kirken ble ''malt''. Agent Fasmer fikk betalt for 2 ankere olje, og Anders Cold for “1 ½ wog bleghvid, 1 wog Engelsk Erde, sølver Glet, 2 lod Berliner blaa, nok Sølver Glet, nok ½ wog bleghviid”.

Innvendig hadde kirken en lem med benker på. Gulvet under funten, “mit i Kirchen” og under “Mandfolchstoelene” måtte utbedres i 1665. En ny luke til vinduet ved prekestolen måtte lages i 1673.

====Inventar====
Av inventar nevnes i 1683 en sølv kalk og disk, innvendig forgylt med “Hans Exellence Hr. Baron Rosenkrantzis waaben paa”. Kalken ble stjålet fra kirken, men en ny kalk ble bekostet av menigheten. Videre en grønn fløyels messehagel, en fin messeserk, en alterbok, to messing lysestaker, en messing lysekrone og to klokker. Dessuten eide kirken et messingbekken til funten og en ny salmebok. I 1723 fantes i tillegg en alterduk. I 1742 ble alterkalken igjen “af tyve Stjaalet af Kirchen Nattetid om Sommeren”.

1600-tallskirken sto til 1861 da den ble revet. En del av kirketømmeret havnet på gården ''Nesbjørnes'' i Lukksundet hvor bl.a. en del flattelgjet veggtømmer finnes i et fjøs, og syv 6X6 toms loftsbjelker med utviskede sortmalte innskrifter med rød innramming og malte “dukatrekker” finnes i sjøhuset. Her står også en fiskebenspanelt dør som skal stamme fra kirkens sakristi. Sjøhuset er delvis kledd med bredt staffpanel av 1700-talls type som skal stamme fra kirken. Kirkens gamle ''tårnspir'' er idag satt opp over det nåværende sakristitilbyggets nordgavl (se nedenfor). Halvparten av en dør fra den gamle kirken står i den nåværende kirkes sakristigang. Det er en ''labankdør'' satt sammen av fem planker. Øvre labank er opprinnelig. Et enkelt smijernsbeslag uten forsiringer er bevart.

==Kirken fra 1861==
Ølve kirke var i stamhusets Rosendals eie fra den tid baroniet ble opprettet frem til 1855 da den ble overtatt av kommunen. En ny kirke ble bygget i 1860-61 og innviet 13. oktober 1861. Bendixen (1904) anfører at kirken ble bygget av Jon Kilarhaug mens det i årbok 1962 for Bjørgvin bispedømme sies at den ble bygget av byggmester Kårhus fra Vats i Rogaland på grunnlag av tegninger av slottsarkitekt Linstow (usign. artikkel). Utgangspunktet for kirken kan ha vært Linstows typetegning nr. 2, men koret har fått en polygonal avslutning som Linstows kirketyper ikke har. Utformingen av tårnpartiet, med et smalere tårn over en toetasjes forhall, kan være inspirert av Linstows typetegning nr. 6. Forøvrig er vestportalen, søylene som skiller midtskip og sideskip, samt flere inventarstykkers detaljpreg, tydelig utformet på grunnlag av Linstows tegninger. Antakelig har byggmester Kårhus tegnet kirken med utgangspunkt i Linstows typetegninger, mens selve byggingen kan ha vært overlatt den lokale byggmester Jon Kilarhaug. Tilbygget på korets nordside er fra 1953 da det ble foretatt en større reparasjon og ombygning av kirken under ledelse av arkitekt Torgeir Alsaker.

===Bygningen===
Ølve kirke ligger like sørvest for gården Presthus, på vestsiden av Husavågen, på en brink ca. 150-200 m fra sjøen. Bygningen er praktisk talt riktig orientert, men ligger litt sydøst-nordvest for geografisk riktig øst-vest akse. Den er en treskipet hallkirke med smalere kor. Koret avsluttes av en inntrukket, tresidet apsis. Kirken har et vesttårn i form av en takrytter over et toetasjes våpenhus. På korets nordside er et sakristi bygget til i rett vinkel mot kirken. Under koret er et bårerom innredet. Langhuset måler 14.5 x 9.6 m, koret med apsis 5.1 x 7.5 m. Kirken har 300 sitteplasser.

Kirken, som står på en upusset gråsteins grunnmur, er oppført av tømmer som utvendig er kledd med liggende, skarpkantet panel. Taket er tekket med ruteheller som skal være hentet i Sævareid, tårnhjelmen med lappskifer. Innvendig er veggene kledd med stående panel ned til underkant vinduer. Under vindusnivå har kirken brystning av liggende panel som øverst avsluttes av en profilert list.

Langhuset er delt inn i 5 fag ved hjelp av slanke, balusterformede søyler som korresponderer med enkle upplengjer i sideskipenes langvegger. Nederst går søylene over i firhugne bjelker som danner høye postamenter. Søylene bærer tversgående, synlige strekkbjelker og langsgående bjelker som igjen bærer midtskipets tønnehvelvformede bordhimling. Himlingen er spikret på skråbjelker som går fra de langsgående bjelkene til sperrebindenes hanebjelker. Hanebjelkene er forøvrig støttet av knestokker. Sideskipene har flat himling under strekkbjelkene. Dekorative knekter er satt inn i hjørnene mellom søylene og de vannrette bærebjelkene.

Koret åpner seg i full bredde mot midtskipet. Det er delt inn i tre fag ved hjelp av upplengjer som er innkledde så de har fått form av pilastre med baser og kapiteler. Upplengjene korresponderer med synlige strekkbjelker under en tønnehvelvformet bordhimling med diameter som tilsvarer apsisbredden. I tillegg er der på hver side et smalt felt mot langveggene som dekkes av flat himling. Apsis har også flat himling.

====Portaler====
Kirkens hovedinngang er portalen i våpenhuset. Den er innrammet av kraftig utbukede pilastre på høye postamenter. Pilastrene bærer et gesimsstykke med frise og kronlist. Portalen har tofløyet dør med diamanterte speil.

====Vinduer====
Skipets langvegger har hver tre store, enkle rektangulære vinduer med 2 x 5 ruter. Våpenhusets annenetasje har tre tilsvarende, men mindre vinduer i vestgavlen (2 x 3 ruter), mens skipets vestgavl har to vinduer av samme type som våpenhuset. Korets sørvegg har et stort blyinnfattet, smårutet vindu, mens skipets østgavl har et lite vindu med glassmalerier på hver side av koret. Apsis er uten vinduer.

====Gulv====
Kirken har nytt tregulv av smale bord. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i langhuset.

====Tårn====
Tårnet har opprinnelig hatt små, rundbuede lydglugger på alle fire sider, men sørsidens glugger er nå avblendet. Tårngesimsen er forøvrig fint utformet med en blindbuebord under en tunget list. Tårnhjelmen krones av et spir med kule, hane og kors.

====Sakristi====
Sakristiet på korets nordside ligger med sin lengdeakse rettvinklet på kirkens kor. Inngang med trapp i vest. På nordgavlen står den eldre kirkens fløystang. Den har kule og en trefliket fløy av jernblikk med gjennombrutte bokstaver W: TH, CBH og årstallet 1650.

===Interiør===
Døpefont og klokkerstol på korets nordside. Prekestolen sto opprinnelig ved korskillets sørside, men er nå flyttet til hjørnet lengst øst i søndre sideskip. Galleri med orgel i vest.

====Farger====
Omkring århundreskiftet var både veggene og benkene umalte (Bendixen). Kirken ble malt i 1910. og senest i 1953. Veggpanelet er umalt ned til brystningen som er rødbrun med grønn belistning. Himlingene er hvitmalte. Takbjelkene er eikefarget med forsiktig marmorering. Søylene er gråhvite med marmorering. De har rødbrune vulster og grønne kapiteler.

Åpningen inn til koret krones av et innskriftsfelt med innskriften "Ver helsa kross vår einaste von" flankert av årstallene 1861 og 1954. Over feltet kors med 6 kuler.

Kirkebenkene har grønne vanger og ryggbjelker mens setene og ryggenes fyllingsbord er grågrønne. Dørene er blågrønne med speil som er holdt i en lysere nyanse med forsiktig marmorering. Galleri-brystningen har lys beige felt på lys brunrød bakgrunn. Søyler og traleverk staffert i beige, rdbrunt, brunt og grønt. Kirkens gulv er lakkerte.

====Glassmaleri====
De to vinduene lengst øst i sideskipene har glassmalerier sign. Malvin Neset 1953. Vinduet i søndre sideskip fremstiller to engler som bærer en kirkemodell, mens vinduet i nordre sideskip har en fremstilling av Maria med Jesusbarnet og Josef, alle inrammet av et buefelt.

====Lys og varme====
Kirken fikk ovner i 1892. Disse ble byttet ut med nye ovner i 1910. Elektrisk lys og oppvarming ble innstallert i 1953.

===Inventar===
====Alter====
Kasseformet alter av tre med avfasede hjørner på forsiden. Front og sider trukket med rødt ullklede med frynser nederst.

====Altertavle====
Stort maleri signert E.F. (Elias Fiigenschoug) pinx. 1646. Bildet fremstiller Oppstandelsen, og er malt etter et stikk av Rubens' kjente maleri i domkirken i Antwerpen. Nederst til venstre er satt inn en mannsskikkelse, delvis avskåret av rammekanten. Skikkelsen er antakelig et portrett av giveren, fogden Christen Hanssen, som ifølge en innskrift nederst på rammen skjenket kirken tavlen i 1644. Hovedfargene er brunt og grått. Karnasjonsfargen er gulbrun. Kristus har blågrå kappe slynget over skulderen. Fanen han holder i hånden har lys rød faneduk, tilsvarende den ene soldatens drakt. Mål, lerret ved rammen: 175 x 236 cm. Maleriet skal være restaurert av en bergensmaler ved navn Campbell ifølge B.E. Bendixen.

Tavlen er innrammet av en rikt dekorert ramme. Nedre del av rammen har en innskrift med gotiske bokstaver: “Till Guds Ære haver ærlig og velagte Mand Christen Hanssen Fouget üdi Sündhordlen oc hans K. Hüstrü forærit dene Taffle till Kircken. 1644”. Rammesidene er dekorert med pilastre som bærer rammens overdel. De flankeres av smale vinger som er dekorert med stiliserte rosetter og andre flatskurdornamenter. Overdelen er utformet som en gesims med frise, triglyfer, tannsnittlist og fremspringende kronlist. Tavlen krones av et lite, midtstilt portalfelt med flankerende pilastre, vinger, gesims og brutt gavl. Tilsvarende brutte gavler flankerer portalfeltet på hver side. H. altertavle 432 cm br. 248 cm.

====Alterring====
Form som 2/3 av en sirkel. Håndlist av tre. Dreiede, balusterformede sprosser. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Åttekantet, kalkformet døpefont av tre. Fot og kum er likt utformet, bortsett fra at kummen har en bord av kryssende buer mens foten har en rombebord. Høyt skaft med åtte frittstående balustre rundt selve skaftet. Fot og kum er staffert i rødt, brunt, beige og grønt med marmorering. Skaftet er grønt. Over døpefonten svever en due av tre.

====Korskille====
Korskillet er formet som en lav brystning som danner postament for de to søylene på hver side av koråpningen som bærer koråpningens innskriftsfelt.

====Prekestol====
Åttekantet prekestol med traktformet, kannelert bunn. Stolen bæres av en tynn stang med kule øverst. Storfelt med to like store, kvadratiske fyllinger. Over storfeltet profilert list og bord av kryssende buer av samme form som på døpefonten. Under storfeltet en profilert list som ender i tunget bord. Hjørnene mellom prekestolsidene er dekorert med frittstående, dreiede, balusterformede søyler. Håndlist og lesepult trukket med rød fløyel. Prekestolen er staffert i beige og grønt med blekt mønjerøde lister.

''Lesepult''. Umalt furu. Ny. To ben, skråstilt lesebrett.

====Benker====
Rygg med fyllinger av stående panel. Sveifede vanger. Lukket klokkerbenk i koret. Klokkerbenken har enkel brystning. Farger: grønn, rødbrun, lys beige.

====Galleri====
Vestgalleriet har et fremskutt midtparti av samme bredde som midtskipet. Det bæres av fire balusterformede søyler. Galleribrystningens nedre del er lukket og oppdelt i rektangulære felt ved hjelp av pålagte plater. Disse skilles av smalere felt med kors kronet av en stjerne og med tre kuler ved foten. Brystningens øvre del har traleverk med balusterformede traler og håndlist.

====Orgel====
Kirkens orgel ble bygget av A. Landrog orgelfabrikk, Haugesund i 1914. Det har 9 stemmer og en transmisjonstemme fordelt på to manualer og pedal. Pneumatisk traktur. Orgelet sto opprinnelig i Kvinnherad kirke, men ble flyttet til Ølve kirke i 1955. I 1969 måtte det repareres på grunn av svære tørkeskader. Orgelfronten er tredelt og krones av en buesegmentformet gavl som bæres av fire joniske søyler. Feltene mellom søylene opptas av orgelpiper i full høyde. Orgelfronten er staffert som resten av kirken i grønt, rødbrunt, brunt, gult og sort.

====Rituelle kar====

Alterkalk. Sølv, innvendig forgylt. Rund, flat fot. Skaft med rund nodus. Høy, bratt (rettvegget) kupa. Kupa har innprikket innskrift: "Ølves Kiercke Tilhørende 1861". Under denne innskriften uleselige bokstaver og tall -visstnok "20. juni". Fotens underside har to stempler av samme sort. H. 21 cm, diam. fot 12.5 cm. Diam. munningsrand, cupa 11 cm.

Vinkanne. Nysølv. Gresk vaseform med utbuet helletut og S-formet hank av form som en drage. Hengslet lokk med knapp. Rund fot. Blomster og rankedekor på korpus rundt tomt innskriftsfelt. Ingen stempler. H. 33.5 cm. Diam. fot 11 cm.

Dåpsfat. Messing. I bunnen fremstilling av Maria bebudelse. Rundt figurscenene utvisket innskrift med gotiske majuskler. Langs randen inngravert bord av små likearmede kors og fialer. Rundt stempel med majuskelinnskrift og monogram eller våpen. Diam: 42 cm.

Vannkanne til dåpsvann. Messing. Gresk vaseform med svunget hank. På korpus samme dekor som på dåpsfatet samt innskriften "Lat småborni koma til meg. Hindra dei ikkje for Guds rike høyrer slike til. Mark. 10.14". På foten: Gåva til Ølve kyrkja frå Mathilde og Carl Storedale 1966". H. 34 cm. Diam. fot: 14.5 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokker====
a) Middelalder. Slank med bikubeformet korpus. Utladende slagring hvis underside er vannrett. Flat kroneplate med seks bøyler og midtbue. To ribber markerer overgangen mellom korpus og slagring. Diam. slagring 42 cm. H. overkant kroneplate 40 cm. St. h. 50 cm.

b) 1824. Hals og øvre del av korpus er tilnærmet sylinderformet med markert knekk mot hue og kroneplate. Høy slagring profilert med en rekke ribber. Slagringens underside skråner oppover innad. Flat kroneplate. Seks bøyler og midtbue. På korpus innskrift: “STØBT I BERGEN AF M K S - - - (hull i godset) - BERG 1824. (Bendixen (1904) oppgir at klokkestøperen het M.K. Skjøberg). Diam. slagring 69 cm. H. overkant kroneplate 52 cm. St. h. 66 cm.

c) Nyere klokke. På halsen “O. Olsen & Sønn klokkestøperi. Nauen pr. Tønsberg”. På korpus “Ølve kyrkje 1954. Gåva frå bygdefolket”. På den andre siden relieff av oppslått bibel og under: “Kjerleik”. Diam. munningsrand 74 cm.

====Bøker====
a) Kingos salmebok 1699. Skinnbind med spenner. På permens innside: “Tilhørende Ølve Kirke, Bekostet paa nye inbunden af Kirkeeieren 1825. Hertzberg”.

b) Bibel. København 1738. Det kgl. Waysenhuuses Bogtrykkeri. Trykt af Gottmann Friedrich Kisel. Skinnbind med spenner. På prekestolen.

c) D. Caspari Erasmi Brochmands Huus-Postill. København 1760. Trykt af Gottmann Friedrich Kisel udi Det kgl. Waysenhuuses Bogtrykkeri. Skinnbind med spenner. På innsiden av permen: “Tilhører Quindherreds Præstegjelds Ølve Kirke, Rosendal 1828. Hertzberg.”

====Nummertavler====
Nummertavler på sideskipenes østvegger. Enkle, med profilerte rammer som danner spissgavl over tavlen. Staffert i brungult, rødbrunt og grønt.

====Møbler====
To brudestoler. Barokk type, men nyere. Høyryggede med skinn seter og rygger.

Bord. Eik. umalt. Riflet sarg med stjerneornamenter. Bordet bæres av to åttekantede, midtstilte ben i form av kannelerte søyleskaft med profilerte baser på felles fotstykke. I koret.

Piano mrk. Jacob Knudsen.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården rundt kirken er inngjerdet av steingard. En ny utvidelse mot vest er ikke tatt i bruk (1997). Ingen eldre gravminner bortsett fra et enkelt støpejerns kors. Et klebersteins gravminne av hjulkorstypen (kopi av en middelaldersk type) fra 1934 står i området nord for koret.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskaper, Bergens stift, pk. 46 – 48.
# ''Statsarkivet i Bergen''. Stiftamtmannen, boks 1733, Kirkestolebok, l.nr. 120 b, 1683 – 1855.
===Trykte kilder===
# ''Aslak bolts jordebog'', udg. Av P.A. Munch Chra. 1852.
# ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede,'' 1. bind (1514-1521), udg. Av H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1887.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
# O. Rygh, ''Norske Gaardnavne, b. XI, Søndre Bergenhus amt'', bearbeidet av Magnus Olsen, Kra. 1910.
# Bjørgvin, årbok for Bjørgvin bispedømme 1962, Bergen 1963.
# Stein Johannes Kolnes'', Norsk orgelregister 1328 – 1992'', Førdesfjorden 1993.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ølve kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Ølve kyrkje Fasade 2.jpg|

Fil:Ølve kyrkje Fasade 5.jpg|
Fil:Ølve kyrkje Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ølve kyrkje Kirkerom bakre 1.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Ølve kyrkje Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Ølve kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Ølve kyrkje Vindu 1.jpg|Vindu 1
Fil:Ølve kyrkje Vindu 2.jpg|Vindu 2
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ølve kyrkje Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Ølve kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Ølve kyrkje Prekestol 2.jpg|Prekestol

Fil:Ølve kyrkje Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ølve sokn]]
[[Kategori:Kvinnherad prestegjeld]]
[[Kategori:Sunnhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvinnherad kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Ølen kyrkje

2020-11-05T11:56:02Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 131981
| UTM_NORTH = 7007032
| lat = 59° 36′ 13,36″ N
| lng = 5° 48′ 7,16″ Ø
| kirkeid = 121400101
| kommune = Vindafjord kommune
| fylke = Rogaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vindafjord kyrkjelege fellesråd
| latlng = 59.603710,5.801990
| mapscomplete =
| sknr = 08060401
| bisp = Stavanger bispedømme
| prosti = Nordre Ryfylke
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Dei første kyrkjene i Ølen stod på garden Nerheim på eit sandeid på vestsida av Eiodalen med utsyn aver Ølensjøen. Gravplassen til kyrkjelyden ligg framleis på Nerheim og våpenhuset frå den forrige kyrkja står enno att oppe på eidet som del av reiskapshuset på kyrkjegarden. Første gongen det er nemnt kyrkje i Ølen (”Aalund”) er i DN i 1326, sidan i 1329,1341,1347og 1360. Ei stavkyrkje er sidan omtalt i kyrkjerekneskapar og synfaringar i perioden 1627-1722. Presten i Fjelberg, Erland Michelsen, kjøpte Fjelberg kyrkje og underliggjande anneks ved kyrkjesalet i 1723. Kallsboka har ei opplysning om at han rundt 1733 skal ha bygd ny kyrkje i Ølen, dels med bruk av materialar frå den gamle: "Den skal være opbygget 1733 omtrent af Erland Michellsen og var tilforn en Stavkirke hvoraf endeel sees at være benyttet af Hr Erlend." (Fol. 20b.) Den kyrkja som vart oppført var ei tømmerkyrkje. Denne vart riva då den noverande langkyrkja i lafteplank vart oppført nede ved sjøen i 1874. Ei segn fortel at då det var slutt med hovet på Njardheim, ville innbyggjarane i Ølen byggja kyrkje på Eidehompen, ein homp i same høgd på andre sida av Eiodalen. Tømmeret vart bore saman, grunnen graven og grunnstokkane lagde. Då hende det underlege: Gjennom tre mørke kveldar vart tømmeret bore over til Nerheimshompen og lagt fint til rette der kyrkja skulle stå. Ølensbuen såg dette som eit Guds under og reiste kyrkja der (Eggestøl, 1990, ms.).

===Stavkyrkja===
====Bygningen====
Kyrkja er ved synfaringa i 1721 framstilt som ein stavbygning med tårn over, med kor og våpenhus og med ein sval på nordsida. Koret var 8,5 alen langt og 10 alner breitt, skipet (“Kirchen”) var 25 alner langt og 14 alner breitt, våpenhuset var 5 alner langt og 7 alner breitt. Kyrkja var bordkledd. Innvendes var ho måla og kyrkja var "temmelig velholdet". I rekneskapsperioden gjennomgjekk kyrkja fire større vøle: 1659-1661, 1665, 1686 (både ved tårn og kor) og 1699-1701. Det er i hovudsak desse som kan gje opplysningar om konstruksjonen. Bendixen (1904-13, s. 252) meiner at kyrkja må ha vore ei treskipa kyrkje av "den mangesøjlede sognske Type" og argumenterer med dei store dimensjonane skipet hadde og at grunnmåla liknar måla ved hovudkyrkja i Fjelberg (Årbok 1888 s. 94. Jfr. Lidén 1997, s. 149 f.). Kyrkja har vore lang i høve til breidda, og det går fram av rekneskapane at dei stavane som har vorte utskifte i korveggene og i vestgavlen i skipet har stått i samband med veggkledning. I samband med tre stavar som vart utskifte i skipet i 1659-61 er det festa krossband på utsida av stavane.

''Vegger.'' Av konstruksjonselement er det i dei skriftlege kjeldene utanom sviller og betar ("Beeter", "Beiter") nemnt stavar, stavlegjer ("stafleyer"), tverrband, tverrbjelke og krossband både i kor og skip. På bakgrunn av dette kan kyrkja ha vore oppført i ei form for bindingsverk. Omgrepet 'stavbygning' vert i dette kjeldetilfanget brukt om konstruksjonar med ståande konstruksjonselement som motsetnad til tømmerbygg. Veggene var bordkledde og tjørebredde utvendes og panelte innvendes med bord festa til spikarslag ("bielker").

I 1659-61 vart tre stavar utskifte i skipet. Arbeidet er slik omtalt i kyrkjerekneskapen: "Indsat 3 store tyche staffuer i Kirchen i steden for de 3 andre som ware forrodnede – 9 allen lange, saa och ladet heffte toe Korssbaand Vden paa samme staffuer..." Høgda på stavane er over fem meter det er avgjerande for forståinga av bygningen om dette kan vera høgda på ytterveggen eller om det er stavar i eit høgre midtrom eller midtskip. I 1659-61 vart det laga ein åtte alner lang stege som vart nytta til å opna og lata att lukene framfor vindauga med, ein slik "Lugestige" på ni alner (oml. 5,5 m) vart også kjøpt i 1720-22.

I siste halvdelen av 1600-talet har det vore eit problem at veggene har sige frå einannan. Ved synfaringa i 1661-65 "Will indsettis oppe i Kirchen imoed Chorit, tuende Beeter at Heffte Kirchen sammen med, som hafr giffuit sig fra huer andre, dend ene 12, och den anden 14 allen lange, huilche faar at befestis i staufferne med 2 Jern bolter".

I 1678 - 79 er det kjøpt inn materialar til kyrkja til "dens egen forbedring". Kor omfattande denne vøla har vore, går ikkje klårt fram, men i åra etter (1680-82) er det lagt opp på begge sider av "den ''ny'' Kirche" 20 tylfter ni alner lange bord og ti ni alner lange kjølar, sett inn tre nye vindauge og dei gamle er vølte.

I samband med synfaringa i 1686 vert det i punkt 2 peikt på at "Den ny Beite ved Tornit som for nogle Aar siden er indlagt er iche till Gaufns bunden, vill ogsaa effterdj Veggene schyder sig fra huer Anden, bebindis med døgtige Jern baand och Bolter af den ene Beite i den anden". Dette arbeidet vart utført i 1687-89. Samstundes vart ein stav i koret som var "udsegen" vogen opp, skoren av og beinka, og eit nytt steinlag vart lagt under. Mot slutten av 1600-talet, i 1693-95, har ein i samband med oppføringa av nytt våpenhus voge opp vestgavlen av kyrka og skifta ut tverrsvillen som var roten. Samstundes har ein voge opp koret som hadde skilt seg frå skipet avdi den nordvestre staven hadde glede frå svillen. Her hadde kross- og tverrband rotna og panelet i brystet og på sørsida måtte takast ned og nye kross- og tverrband festast med jarnboltar før panelet vart sett opp att.

I 1699-1701 er det igjen ei omfattande vøle. Det vert då brukt tre 18 alner lange tre til tverrbjelke og to krossband, fire ni alner lange krossband og to krossband på åtte alner og i tillegg to kne til "at sammenbinde Kirchen och den vell befeste med forn. Materialier".

Kyrkja har vore bordkledd utvendes. Fornying av bordkledninga nemnt i heile rekneskapsperioden. Det er dels bruk "huggen Bord", dels "Kiøbmandsbord".

Innvendes kledning: I 1653-55 vart veggene panelte innvendes med 10 tylfter bord som vart festa til seks ni alner lange spikarslag ("bielcher"). Det vart samstundes også kjøpt fleire bord, men det er ikkje gjort greie for bruken av desse siste. Få år etter, i 1659-61, vart veggene måla innvendes.

''Dører. ''I 1653-55 vart det kjøpt ein stor lås til kyrkjedøra. Andre opplysningar om dørene manglar.

''Vindauge.'' Kyrkja vart utstyrt med mange nye vindauge utover på 1600-talet. I 1641-42 er det laga ei luke framfor vindaug''et.'' Dette kan lesast slik at ein då berre hadde eitt vindauge i kyrkja. I 1643-45 vart det sett inn 2 vindauge i koret, i 1653-55 har "goet folch" gjeve tre vindauge til kyrkja, medan kyrkja sjølv betalte karmar og luker. 1656-57 er det sett inn eit nytt vindauge på pulpituret. Når det i 1668-70 er sett opp to store luker framfor vindauga på sørsida av skipet – med skur over – kan det vera snakk om to store vindauge, men kanskje heller 2x2 vindauge, samstundes er det i alle høve kjøpt tre nye vindauge med karm, ramme, jarn og alt og sett inn på sørsida av skipet. I 1680-81 er det igjen laga tre nye vindauge i skipet, i 1690-92 to nye vindauge under lemmen. Samstundes er eit stort vindauge i koret vølt. Seinare er det nemnt vedlikehaldsutgifter som i 1714-16 viser at det har vore to vindauge på nordsida av skipet og i 1717-19 er det laga eit nytt vindauge ved preikestolen og eitt på nordsida i koret. At vindauga var plasserte høgt går fram av at det i 1659-61 er opplyst at det er laga ein åtte alen lang stege som vert brukt til "at oplade och tillucke Lugerne for Winduffuerne".

''Golv/Fundament.'' Kyrkja har hatt bordgolv på golvåsar ("Tilaaser") i kor, skip og våpenhus.

''Tak''. Kyrkja hadde dobbelt tak av sulagde bord på sperrer. Bordtaket vart oppattnya fleire gonger i perioden 1640-1723. Taket har vore spontekt. I 1641-42 vart nordsida av skipet såleis tekt med 2000 nye spøner. Seinare er det berre 50 eller 100 spøner om gongen som vedlikehaldsarbeid. Siste gongen spøner er nemnde er i 1717-1719 då "de gamle Spoen imellem Nordre Tag og Taarnet" er tekne vekk og erstatta av breie bord. Det er tre gonger nemnt at det er lagt kjøl over kyrkja skipet, i 1668-70 "øffuerst paa kirchen", 18 alner, i 1687-89 "paa Store Kirchen j ofuerKiøhl – 18 Alen Lang" og i 1705-07 "een ny Kiøhl paa Lang Kirchen af 4 Hugen Bord à 10 Alen lang". I 1721 er lengda på skipet oppgitt til 25 alner. 18 alner kan vera lengda frå tårnet til austgavlen. Tårnet har i tilfelle vore sju alner langt og breitt. Det er mogeleg at taket på nord og sørsida ved tårnet har vore lægre enn taket elles, etter som det er omtalt for seg einskilde gonger.

''Himling.'' Kyrkja har truleg hatt open takstol. Det er nemnt lem i kjeldene, men då truleg i meininga galleri.

''Tårn.'' I synfaringsforretninga frå 1686 er kyrkja omtala som "een Stafue Kirche fuldKommen stor, med Thaarn og Vaabenhus". Tårnet kan følgjast i rekneskapane frå dei første opplysningane frå 1627-29. Tårnet har mest sannsynleg vore plassert lengst vest i skipet med vestsida i flog med vestveggen og dei tre andre sidene stikkande opp gjennom taket. Tårnhalsen var firkanta og bordkledd. I 1717-19 var sutaket på tårnhetta heilt opprotna og vart kledd på nytt med ni tylfter "Ahl Bord". Til denne vøla vart det også brukt ein tjukk tømmerstokk til å festa spiret i. På tårnhetta er det så lagt fire kjølar av gode, nye "Ahl Bord", med fire vinkeljarn på kvar kjøl. Tårnhetta har såleis hatt pyramideform.

''Tilbygg.'' Våpenhus. Våpenhuset frå før 1693 har vore ein bordkledd bindingsverk-konstruksjon med sutak. Det har truleg vore seks alner langt. 1671 er det lagt opp ein seks alner lang kjøl på våpenhuset. 1673 er det lagt sutak på våpenhuset og "Bordtegt den Halfue deel". Til dette arbeidet er det brukt fem tylfter seks alner lange bord. Våpenhuset er samstundes oppvoge og det er sett inn ein ny stav med ein svill under. I 1693-95 vart eit nytt våpenhus oppført. Til dette er det brukt seks tre alner lange stavar, to stavlegje, to "Beiter" på seks alner, ein kjøl på seks alner og sju tylfter bord. I synfaringa frå 1721 heiter det at våpenhuset er fem alner langt og sju alner breitt.

Stegehus og sval. I synfaringa frå 1721er det opplyst at Kyrkja hadde "een Svale paa Kirchens Nordre Siide". Denne kan vera identisk med stegehuset som er nemnt i rekneskapane. Taket på stegehuset vart vølt i 1687-89. I 1717-19 vart heile taket på stegehuset rote og nytt tak vart laga av 11 fem alner lange sperrer og tekt med fem og ei halv tylft ni alner lange bord.

''Smijarn.'' 1717-19: "Opsmedet 12 (pund) Jern til en Klæve og Store Spiger at befeste fløyen med."

====Interiør====
Midt på 1600-talet (1659-61) vart kyrkja måla over alt innvendes. Ein målar arbeidde i fjorten dagar med dette, dels frå stativ. I 1686 er det opplyst at kyrkja er "Inden till Malet och Vell fliid". I 1702-04 er det i samband med vøling av golvet opplyst at det er benker ("Stoler") på begge sider i skipet.

====Inventar====
''Altartavle. ''Katekismetavle. Sjå kyrkja frå 1874.

''Preikestol med oppgang. ''Preikestol nemd i 1711-13.

''Benker og faste stolar.'' Det er i 1702-04 opplyst at det var benker på begge sider i skipet.

''Galleri. ''Det er nemnt "lem" to gonger i rekneskapane, dette er truleg å forstå som galleri. I 1690 er det laga vindauge under lemmen og i 1668-70 ny trapp opp til lemmen. Sist på 1650-talet vart det laga vindauge på pulpituret.

''Skulptur.'' Epitafium. I samband med omtalen av den neste kyrkja i Ølen omtalar Kallsboka (fol. 20 f.) eit epitaf over presten Heldtberg og kona. Dette har truleg vore laga for stavkyrkja. Portrett av presteparet "findes anbragt paa en ..... stor Tavle omgivne af følgende i Tre udskaarne Zirater: Paa høire Side ''Fides'' holdende Bibelen i den venstre Haand og med den høire Arm et paa Skuldrene hvilende Kors, som bærer den korsfæstede; paa den venstre Side ''Caritas'' bærende paa den høire arm en liden Dreng, som hun Kysser og holdende med den venstre Haand en anden liden Dreng ved Siden af sig: ovenover Portraiterne ''Spes'', der med begge Hænder holder et svært Anker, som vender opad og hviler paa Brystet, Henimod den venstre Skulder. – Dette Ornament skyldes Sognepræst Muus, der kalder sig inventor et fabricator huius epitaphii (:saa vidne fol. 24) – Han var Sognepræst til Storøen og udførte det heromhandlede Kunstværk som 70 aarig Olding. – “ På nemnde fol. 24 under "Series Pastorum" i Kallsboka står det om portretta at "Efter Hatting skal Mandens Portrait i særdeleshd ligne meget. – Han er iført sin præstelige ornat, har et ærværdigt Ansigt og et langt hvidt Skjeg ... Under dem [portretta] læses følgende:

Den hæderlig meget vellærde og ærværdige Mand Hr. PETER DIDRICHSON HELDTBERG som var Sognepræst til Fjelbergs Menighed 40 Aar, Præpositus over Søndhordlehn i 13 Aar. Han hensov i Herren den 18 October 1702 ud i hans Alders 66 Aar, samt hans elskelige Huustru den dydige og gudelskende Matrone MARGARETHE CLAUS datter HØNJCHEN som Gud henkaldede den 15 Januar 1697 udi hendes 54de Aar. De avlede tilsammen tre Døttre. Forældrene hviler samtligen her udi Choret, forventende Jesu Chresti herlige Aabenbarelses Dag til en glædelig Opstandelse.

Observantie promptæ frateniq. amoris' ductu Inventorem fabricatoremq. huius Epitaphii fuisse Dnum Dictric. Nicolai Musæum, Storøensium Pastorem ætatis sue 70 Ministerie 39 Anno Chresti 1703 Sicat (Sciat?) Lector curiosus. – “

''Rituelle kar.'' Ein sølv kalk og disk (i inventarliste 1661). 1690: Ein liten forgylt kalk og disk, seinare ein forgylt kalk og disk. I 1711-13: "j forgylt Sølv Kalch og Disk, Veier 23 Lod 3 qvintin". Dåpsfat. I 1661: To "Bechener till fundten". I 1690 og seinare: eitt massing fontebekken.

''Parament. ''Altarduk og altarklede. Frå 1690 og frametter er det opplyst at kyrkja hadde ein kvit altarduk. I 1661 hadde ho eit kvitt altarklede, i 1702-04 gav ålmenta eit raudt kledes altarklede (sjå kyrkja frå 1974). Messehakel. I den første inventarlista frå 1661 hadde kyrkja ein messehakel. Denne er sidan oppført som ein gammal messehakel fram til 1708. I 1705-07 har ålmenta gjeve eindel pengar til ny messehakel og resten skal utgreiast av kyrkja. I 1709 får ein så laga "j Ny Messehagel af blaat Trip med Crucifix", og etter det er ikkje den gamle messehakelen oppført. Messeskjorte. Ein messeserk eller ei messeskjorte er oppført i listene frå 1661 og fram til kyrkjesalet.

''Lysstell. ''Stakar. 1661: Tre store lysestakar. 1690: Tre Lysestakar av massing, to med piper, den tredje med pigg. Same opplysningane repetert framover. Frå 1708 kjem i tillegg "j dito af Malm med pig". I 1675-77 er det kjøpt ei lykt for 2 ort. Krone. I 1696-98 står innført: "j Lysse Crone med 12 Armer, forærit af Probsten Hr Petter Heldtberg till Hans Sahl. Kierestes Begrafuelse". Denne er oppført frametter.

''Klokker.'' 1627-29: Ei klokke er omstøypt i København. Presten Daniel Pettersen har fått refundert for utlegg han har hatt i samband med omstøypinga. Rundt 1633-35 har Ølen betalt for ei klokke som er kommen frå Øystese. (Kyrkjestolebok for Øystese, SAB, l.nr. 83.) I 1690 har kyrkja to små klokker, sameleis frametter.

''Bøker.'' 1627-29 er det kjøpt ei salmebok til kyrkja, i 1661 ei altarbok. I 1699-1701 ei ny salmebok in oktavo i tillegg til den gamle salmeboka.

''Blokk.'' I 1720-22 er det kjøpt ei blokk.

''Diverse. ''Eit skip vart vølt i 1680-81 etter at det hadde falle ned.

===Tømmerkyrkja frå 1700-tallet===
Kyrkja skal som nemnt ha vorte oppført i 1733 av presten i Fjelberg som stod som eigar av kyrkjene, og han skal ha brukt ein del av materialane frå den forrige kyrkja ved oppføringa. Årstalet 1604 fanst etter kallsboka i kyrkja. Kyrkja vart ståande fram til den nye vart oppført i 1874. I kallsboka vert kyrkja omtalt slik: "Denne Kirke ligger paa Gaarden Nerems Grund, tet ved Postveien som fører til Sandeid. Den har en fri og seet fra AalundsFjorden kan man næsten sige imponerende Beliggenhed – Selv har den imidlertid det samme uhyggelige Ydre, som er sædvanligt for Kirkerne i disse Egne. Dens Indre svarer til det Ytre."

I 1780 (innberetning 1780-1795) var det ungkar Mons Larsen Ebne som eigde kyrkja. I 1793 hadde han selt kyrka til gjestgjevar Berge Næshavn i Tysnes. I 1824 var eigarane Jonas Neshavn, Franz Dueland og Nils Dueland. Kyrkja vart kjøpt av kommunen i 1870.

====Bygningen====
Det vart halde ei syns- og takseringsforretning over kyrkja 30. mars 1824 og denne har følgjande opplysningar om kyrkja sine dimensjonar: Kyrkja (skipet) var 23 ¾ alner lang og 14 ½ alen brei "udennoves" og 23 alner lang og 14 alner brei "indennaaves". Høgda frå golvet og opp under lemmen var sju alner. Koret var 10 alner langt og 10,5 alner breitt utvendes og 9,5 alner langt og 9,75 alner breitt innvendes. Våpenhuset ("Forkirken eller Kirkedøren") var seks alner i lengde og breidde utvendes og 5 ¼ alen i lengde og breidde innvendes. Det er ikkje nemnt tårn i kjelda. Klokkene har truleg hange i ein frittståande stopel. Av tilbygg er nemnt "Skadet", "Skottet" og "Udkirken".

''Veggene'' var tømmervegger av "fint øxede, firsidede bjælker" (Bendixen). I samband med vedlikehald (1824) er det opplysningar om at det var opplengjer festa til tømmeret på kvar side av vindauget i sørvindauget i koret. Ei ny opplengje vert då sett opp mellom vindauget og golvet for å styrkja veggen. Denne var fire alner lang og fem tommar tjukk og brei og festa til tømmeret med ti tommar lange jarnhakeboltar. Veggene har venteleg vore avstiva med opplengjer også andre stader, kanskje i nemnde dimensjon. Utvendes var veggene kledde med bordkledning og tjørebredde. Invendes i novene ved preikestolen vart veggen kledd etter 1824. Det er truleg våpenhuset frå denne kyrkja som står att på Nerheim.

''Dører''. Kyrkja hadde tre dører. Desse vart omhengsla etter forretninga i 1824, slik at dei gjekk utover. Det kan ha vore ei dør i koret og ei i skipet utanom vestinngangen. Korskiljet har vore utforma med sprinkelverk (”traleverk”) og med beitskier mot den tverrgåande tømmerveggen (1824).

''Vindauge''. Utvendes har vindauga hatt vernande luker eller lemmer som har gått i lukerenner. Vindauga fekk gjennomgåande nye karmar av to tommar tjukke og 12 tommar breie bord etter forretninga i 1824. Sameleis vart luker og lukerenner oppattnya. Koret hadde vindauge på sørsida, elles er ikkje plasseringa av vindauga kjend.

''Golv og fundament.'' Bordgolv av 1½ toms tjukke bord på golvåsar. Lister rundt ved svillene (1824). Under koret har det vore ein likkjellar. "...der staar igjen muren af en kjælder under det forrige kor, 3.60 m. br., 2.90 m. lg." (Bendixen 1904-13). Kjellaren har altså vore mindre enn koret. Ein eldre mann fortel barndomsminne til Haugesund Dagblad 08.03.1929: "Bare gulvet i koret blev liggende urørt. Jeg og noen andre smågutter fikk høre tale om at det skulle staa likkister under gulvet. Vi besluttet straks aa undersøke dette. I gulvet var en luke som vi aapnet, og da fikk vi se at der var lag paa lag med kister. Vi aapnet lokket paa en av de nærmeste, og da viste det sig at det inne i denne var en meget pent forarbeidet kiste forsynt med haandtak av jern. Vi tok ogsaa lokket av denne, og der laa liket av en prest i full ornat. Det var meget godt bevart. Det fortaltes at Ølen en gang i tiden var hovedsogn, og at gaarden Roa da var prestegaard. Antagelig var det liket av en prest som hadde bodd paa Roa. Vi hadde nok ønsket aa undersøke flere kister, men en gammel mann kom og jaget oss bort. Siden blev det bragt et lag jord over likkjelderen." (Etter Eggestøl, ms.)

''Tak''. Kor, skip og våpenhus har hatt sperretak som har bore sutak med rekter og lekter og takpanner. Sperrene over skipet var firhogne femtoms og 12 alner lange. I 1822 er det i visitasmeldinga nemnt at våpenhustaket er rote, og kyrkjeeigaren vil be om løyve til å tekka dette med gråsteinsheller. Det er uvisst om dette vart noko av.

''Himling''. Når skipet var sju alner høgt under lemmen, vil det truleg seia at kyrkja hadde flat himling.

''Tårn''. Det finst ingen opplysningar om tårn til kyrkja.

''Tilbygg''. Forretninga frå 1824 nemner "Skadet" to gonger i samband med skipet og "Skottet" i samband med koret. Begge stader i samband med lukerenner. Så er det også nemnt "Renden paa Udkirkens søndre Side".

''Våpenhus''. Vestre delen av det noverande reiskapshuset på kyrkjegarden på Nerheim er våpenhuset som vart bygt til den gamle tømmerkyrkja då denne vart oppført på 1700-talet. Våpenhuset har tidlegare stått lengre nord-vest. Det vart flytta av praktiske omsyn då gravarane meinte det ville gje betre utnytting av gravplassen. (T. Wilson, Inspeksjonsrapport 10.1.1969, RAA). Det finst restar av grunnmurane under bakkenivå noko lengre nord på kyrkjegarden. Våpenhuset står no på ein grunnmur støypt av sement. Ein del av tømmerstokkane må vera feilplasserte ved flyttinga, idet ein har restar av draperimåling høgt oppe på veggen og innhogg på nokre stokkar som fortel om ein tidlegare situasjon. Huset har stått inn mot vestveggen i kyrkja og er lafta opp med tre vegger med dør i den vestre veggen. Ved døropninga er veggen avslutta ved beitskier. Mellom øvre tømmerstokk og raftestokkane er det lagt inn to bindbjelkar med profil og restar av dekorativ måling med raude og svarte skråstrekar på kvit botn. Begge raftestokkane har restar av dekorativ måling, den på sørsida har slik måling på undersida ned mot øvre tømmerstokk. Beitskiene har profil langs begge hjørna på den sida som vender innover i rommet. Austveggen i våpenhuset er no bygd opp av ståande under- og overliggande tjørebredde bord som går heilt opp, men med opning i gavlen til loft over austre delen.

====Inventar====
''Altertavle''. a) Katekismetavle, sjå kyrkja frå 1874. I 1824 var tavla ibruk i kyrkja, men det vart peikt på at det måtte skaffast to jarnhengsler til kvar av dei to fløyane ("Lugerne") for tavla. b) Altartavle skoren av Ingebrigt Gulliksen Brekke, 1850. Sjå kyrkja frå 1874.

''Altarring''. Altarringen vart stoppa og trekt i 1826/27.

''Benker og fast stolar.'' 1829: det manglar tre ”stoldørre”. Bendixen nemner også at kyrkja hadde lukka stolar.

''Skulptur''. Epitafium. Forfattaren av kallsboka finn berre ein ting av verdi som kan trekkast fram, og det er epitafiet etter Heldtberg og kona. (Sjå stavkyrkja.) Epifafiet vart etter Bendixen "strax efter kirkens nedtagelse solgt til guldsmed og antikvitetshandler Hellstrøm i Stavanger".

''Rituelle kar.'' Visitasmelding 1825: "Kalken der for nærværende Tid er saa liden at Præsten ikke kan betjene paa en Gang saa mange Communicantere som rummes om Alterfoden, maae udvides saa meget at hiint kan skee." Dette er ordna i 1826.

''Lysstell''. Massing lysestakar. (Sjå kyrkja frå 1874.)

''Klokke''. Visitasmelding 1817: ”Den eene af Kirchens Klokker er brusten, men den anden i brugelig Stand.” Visitasmelding 1822: ”Kirkens mindste Klokke var brusten og burde istandsættes, og blev der i denne Henseende gjort samme Bestemmelse, som for Fjeldbergs Kirkes brustne Klokke”, nemleg at klokka "bør omsmæltes og istandsættes, saafremt der befindes nogen mand i Bergen, der forstaar sig paa klokkestøberie, ...”. Dette har truleg skjedd i 1824, dette årstalet er innstøypt i ei klokke som har stått i reiskapshuset på kyrkjegarden og som no er hengt opp i den nye klokkestopelen.

'' Møblar. ''"Endvider staar i det gamle vaabenhus en brudebenk[†] fra koret, med 4 sæder og for enderne læner, ryg og sæde udskaaret i felter".

==Tømmerkyrkja frå 1874==
Den nye kyrkja i Ølen vart oppført nede ved Ølensjøen på oppsida av riksvegen. Kyrkja vart ifølgje kontrakt 29.12.1871 (Festskrift, s. 11) oppført under leiing av kyrkjebyggar Tjerand Tjerandsen Søndenaa (medan Bendixen har byggmeister Solem, Bendixen 1904-13, s. 256). Kyrkja vart vigsla 20. november 1874 av prost Kierulff frå Stord. Kyrkja har 550 sitjeplassar. Kyrkja vart restaurert i 1940.

===Bygningen===
Ølen kyrkje er ei einskipa langkyrkje i lafteplank med skip med rektangulær grunnplan og smalare, rett avslutta kor i aust. I hjørna mellom kor og skip er det sakristi på sørsida og tidlegare dåpsventerom på nordsida, og gangar til skip og kyrkjegard. I vest har kyrkja eit tilbygg som vart utvida i 1990 både mot vest og med to sidebygg med toalett på nordsida og nytt dåpsventerom på sørsida.

Langveggene i skipet har fire høge, rektangulære vindauge, i koret er det eit nytt mindre vindauge i austveggen. Eit større, eldre er tetta igjen. Kortilbygga har vindauge i sideveggene. Utvendes er veggene panelte og kvitmåla og avslutta nede ved vatnbord over grunnmur av naturstein i støyp.

Inngangspartiet har saltak og pulttak over sidebygga, skipet har saltak, koret saltak, sidebygga til koret har valma tak. Alle taka er tekte med ruteheller. Takryttar over vestre gavlen i skipet. Skip, kor og tilbygg er lafta saman. Vesttilbygget er i reisverk.

====Vegger====
Tømmerveggene er synlege innvendes. Kvar av langveggene i skipet har innvendes opplengjer i form av runde veggsøyler på høge, firkanta postament. Desse ber innkassa dragarar. Koropninga vert flankert av tilsvarande halve veggsøyler som ber den flate korbogen. To firkanta opplengjer på vestveggen. Utvendes har veggene i kyrkja liggjande, høvla panel med profil.

====Dører====
Dei opphavlege dørene i kyrkja er fyllingsdører med fire tilnærma kvadratiske fyllingar over einannan i kvart dørblad. Fløydører i inngangen til våpenhuset i vest. Fløydører mellom våpenhus og skip, enkle dører frå gangane i kortilbygga til skip, sakristi/dåpsventerom og kyrkjegard og mellom kor og sakristi/dåpsventerom. Frå orgelgangen er det to dører inn til vestgalleriet.

====Korskilje====
Det opphavlege korskiljet hadde triumfbogemotiv med tre rundbogar under gavl. Sidebogane var fråskilde ved stolpar og utfylte med brystningar nede. Delar av dette korskiljet ligg no på loftet. Dagens korskilje fekk si form ved restaureringa i 1940 og er tilpassa forma på himlingen i skipet med ein flat rundboge. Bogen vert boren av to runde halvsøyler med kapitél med hengjande blad under skolpesnitt og perlestav dekt med plate. Søylene står på firkanta postament. Dei er forma som søylene i altartavla. Koropninga er flankert av brystningar dekte med bord som også dekkar søylepostamenta. Brystninga har liggjande bord med ei liggjande fylling øvst og er avslutta ved meklarstolpe mot trappa. Den flate bogen og bakgrunnen for søylene er mørk grågrøn. Søyler, postament og brystningsfyllingar er marmorerte med grått og brunt på gråkvit botn. Dekkplate og stolpar er raudbrune.

====Vindauge====
Skipet har høge, rektangulære vindauge med krysspost med fire rammer delte ved sprosser i mindre ruter. Opphavleg var det eit tilsvarande vindauge aust i koret. Det vart sett inn doble vindauge med katedralglas i samband med restaureringa i 1940, nokre ruter med farga glas i ulike sjateringar. Vindauget aust i koret vart i 1940 erstatta av eit mindre vindauge som vert dekt av altartavla. Vindauga i sakristi og dåpsventerom har midtpost og rammene er også her oppdelte ved sprosser. To små vindaugsluker på nordsida av taket. Tilbygget i vest har vindauge på nordsida i det nye dåpsventerommet (og over inngangen til organistkontoret).

====Golv====
Kyrkja har golv av langsgåande bord på golvåsar. Golvet i koret ligg tre steg høgre enn golvet i skipet.

====Tak====
Langveggene er bundne saman med seksten bindbjelkar på tvers av skipet. Desse er kløfta ned på remstokkane i nord og sør. Fire av bindbjelkane ber sperrefag med sperrer og undersperrer. Sperrene er festa oppe til midtbjelkar, sperrene kløfta inn, undersperrene festa med jarn, som står på ein kraftig langsgåande dragar som er lagd sentralt frå vestvegg til austvegg, skøytane er sikra ved jarnband. Sperrefaga er avstiva ved hanebjelke i form av tang som er festa til sperrer, undersperrer og midtbjelke ved gjennomgåande jarnboltar. I lengderetning er midtbjelkane avstiva ved hjelp av skråstivarar mot den langsgåande dragaren. På sperrene ligg sju åsar på kvar side og ein i mønet. Åsane ber bordtak med over- og underliggjande bord som underlag for ruteheller. Takskjegget er understødd med profilerte stikkbjelkar.

====Himling====
Skipet har mest flat himling som svingar ned ytst ved langveggene. Himlingen har langsgåande skuggepanel. Koret har halvsirkelforma himling. Himlingane har ein ein periode vore kledde med hunonittplater oppdelte i felt ved hjelp av lister.

====Tårn====
Takryttar med firkanta grunnplan, inntrekt åttekanta klokkehus med fire lydopningar med sjalusiluker, og med åttekanta koparkledd hjelm avslutta med kross med kule ytst på krossarmane. Takryttaren kviler på to bjelkar som ligg parallelt med den sentrale dragaren i takkonstruksjonen over fire bindbjelkar lengst vest i skipet. Desse og to tverrliggande bjelkar ber tårnstolpane, to på kvar av sidene, berre spinkle hjørnestolpar i nedre del. Dei åtte tårnstolpane som dannar hjørne i klokkerommet, er dekte med ramme som ber dei åtte gratsperrene i hjelmen. Midtstolpen står på den sentrale dragaren i takkonstruksjonen. Han er seinare fornya og avslutta høgre oppe og festa ved hjelp av doble tenger oppe i hjelmen. I høgd med hanebjelkane i takkonstruksjonen er det lagt inn ei ekstra ramme. Her er tynne hjørnestolpar for den firkanta nedre delen av takryttaren festa.

====Tilbygg====
Nord og sør for koret er det i hjørna mot skipet lafta inn rom for sakristi på sørsida og dåpsventerom på nordsida. I vest vart det opphavleg oppført eit våpenhus i bindingsverk. Dette vart i 1990 utvida i lengderetning og ved tilbygg i sør og nord under pulttak, og gjev no rom for eit større venterom for dåpsborn og toalett, og i andre høgda for lagerrom og kontor.

===Interiør===
Kyrkja har flyttberr døypefont på nordsida i koret, preikestol lengst sør i korbogen. Tverrgalleri med orgel i vest.

====Fargar====
Fram til 1940 var veggene lysegule, benkene brune med gule fyllingar og taket kvitt. Kyrkja vart då restaurert og fekk nye fargar etter forslag frå Sigfrid Trondsen.

I den perioden himlingane var dekte med huntonittplater hadde skipet himling med kremgule felt på sidene medan dei sentrale felta var lyseblå, himlingen i koret var lyseblå, listverket var kvitmåla.

Med unntak av himlingane fekk kyrkja den noverande fargesettinga ved restaureringa i 1940. Fargesettinga er gjennomført med mykje bruk av svampmåling og noko marmorering utført av den svenske målaren Granberg. Veggene i skipet er svampmåla i ein grågrøn tone, veggene i koret noko lysare. Golvet er lyst grått, himlingane kvite. Korskiljebrystning, preikestol, døypefont, orgel og rammer i gallerifronten måla i ulike tonar i blått, grått og grønt. Fyllingar i gallerifronten, korskilje og på veggsøyler er marmorerte med brunt og grått på kvit botn. Dei fleste dører, benkene og veggbenkene har ein litt klarare fargetone med gråblått staffert med brunraudt og grønt. Dørene til sakristi og gangar er svampmåla i sennepsfarge, altaret rosa. Grårosa løpar i midtgangen til altarringen og på tvers framfor benkene.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Altar====
Kasseforma altar med brotne hjørne i framkant. To dører til skåp inne i altaret på baksida. Altaret er kledd med ståande bord. Sidene og fronten måla med rosa grunnfarge og grå svampmåling, baksida raudbrun. H. 95 og 109,5 cm, br. 181 cm, dj. 85 cm.

====Altartavle====
a) Katekismetavle. Rekonstruert. Restaurert av Bjørn Kaland 1959 (Kaland, rapport RAA). Tavla heng på nordveggen i koret over døra. Konservativ skåpform med kvadratisk midtfelt og smalare, like høge fløyar. Felta har glatt ramme avslutta med profil mot flata. I midtfeltet er "VOR CHRISTELIG APOSTOLISKE TRO" innskreven i ein sirkel med gule versalar på svart botn. Sirkelen har lyst raudbrune konturar og ein mørkare botn med kvite renessanseornament. I hjørna mot ramma er måla englehovud i sirklar, på mørk raudbrun botn med lysraud kontur. Midtfeltet har svart ramme med gull-grønt profil. Baksida er etter Bendixen raud med gul skrift. På fløyane dåpens og nattverdens sakrament med gule versalar på svart botn. Rammene er raudbrune med gule renessanseornament og med oker profil. Midtfelt h. 176 cm, br. 170 cm. Fløyar h. 176 cm, br. 85 cm.

b) Tavle frå 1850, skoren av Ingebrigt Gulliksen Brekke. Altartavla vart demontert ved oppføringa av den nye kyrkja. Ein hadda då ein kross på altaret. Restaurert og utstyrt med nytt måleri av Målar Holgersen, Stavanger og sett opp i den nye kyrkja i 1909. Tavla har fotstykke, midtfelt og toppstykke i same breidde, flankert av vengjer. Fotstykket med skriftfelt og midtfeltet med biletfelt er flankert av to runde koniske søyler på høge firkanta postament. Søylene har vulstforma base og urneforma kapitél med fem bladflikar hengjande utover urnekanten, kront av skolpejarnssnitt og perlerand. Kapitéla ber kronlist under toppstykket. Grunnen på sidene av og over biletfeltet er flat med pålagd rankeskurd. I sidefelta på toppstykket ber kapitéla balusterforma spyd med to krinsar av tynne vertikale lister over einannan, den nedre størst, mot ornamentert bakgrunn som går opp i gavlform. Midtpartiet i toppstykket har rundboga avslutning og er ornamentert med skoren rankeslyng på flat botn rundt eit sentralt plassert krusifiks. Kristusfigur av romansk type på enkel kross over kranium og krosslagde knoklar. Vengjene har flat botn og pålagd rankeskurd med lange, tynne, svungne bladformer og med ein rund biletmedaljong på kvar side.

Fargar: Botnfargen er blågrøn, søylene marmorerte med gråbrunt på kvit botn. Listverk brunraudt og gull. Rankeverk: raudt, grønt, blått, sennepsfarga, gråkvitt o.fl. Medaljongane har englehovud med rosa-beige karnasjonsfarge, lys blå vengjer og auge. Blågrøn botn, lyst gult krølla hår. Gull skykrinsramme.

Måleriet i biletfeltet er sekundært og viser Ecce Homo med framstilling av ansiktet til den lidande Jesus. Sign. 1909 Bernh. Holgersen. Open kvit kjortel, delar av raud kappe synleg over skuldrane. Langt, bølja lysbrunt hår, kort skjegg og bart, andletet vendt mot høgre, blå auge vende oppover, halvopen munn. Tvinna tornekrune med lange piggar som blandar seg med gullstrålar frå stråleglorien. Enkle, store bloddråpar. Bakgrunnen gulbrun, mørkare mot kanten. Skriftfeltet på fotstykket har innskrift i gull fraktur på svart botn: Jesus sagde: Fader forlad dem, thi de vide ikke, hvad de gjøre.

Altartavla er restaurert av konservator B. Kaland (Årbok 1960, s.123).

====Altarring====
Rund altarring med port mot sør. Knefallet stoppa og trekt med raud fløyel. Rekkverk av tettstilte balustrar. Flat handlist med hylle til særkalkar. Fargar: Grønt rekkverk med gull staffasje. Brun handlist og hylle. Golvet i altarringen ligg eit steg høgre enn golvet i koret og er dekt med raudt golvteppe. Kneleskammel stoppa og trekt med djup raud fløyel kanta med gullfrynser.

====Døypefont====
Åttekanta døypefont av tre. Vid, vulstforma kum med profilert listverk oppe og mot skaftet. Rett, kort skaft. Høg fot med vulst over profilert fotplate. Fonten er svampmåla i ulike grøne og blågrøne tonar og staffert med gull. H. 70 cm, diam. 50 cm.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen har åttekanta grunnform og seks fag med rektangulære fyllingar i ramme. Avslutta nede ved bord av liggjande romber over tannsnittsbord. Botnen er utsvinga i vulstform kledd med tunger og kviler på åttekanta skaft over vulst på åttekanta fotplate. Skaftet har tilsvarande tunger som botnen, to på kvar side. Oppgang til preikestolen via trapp frå koret over korskiljebrystninga. Vange på begge sider, den nordlege med falske fyllingar. Fargar som elles i inventaret. På preikestolen lesebrett med klede av djupraud fløyel kanta med gullfrynser.

====Benker og faste stolar====
a) På galleriet er nokre av dei gamle benkene, sameleis på loftet. Benkene har bakoverlente vangar med svungne kantar. Ryggfjøl oppe og nede på ryggen. Fargar: Blå setefjøler, elles raudbrune. b) Det er benker frå 1940 på begge sider av midtgangen i skipet med passasje på sidene. Benkene har rette vangar med kronlist og sokkellist. Oppe på kvar vange er innskore eit sirkelrundt felt med innskoren gresk kross. Ryggane er skrå og har ramverk med kryssfinérfyllingar. Langs langveggene er det faste veggbenker mot panel som er utforma som ryggane på dei frittståande benkene. I koret er det tilsvarande benker i alle hjørne utanom det sørvestre. Benken i det nordvestre hjørnet har brystning tilsvarande korskiljebrystninga og samanhengande med denne. Brystninga har tre enkle fyllingar. Benkene har monokrome fargar. Kryssfinérfyllingane er lakka, rammer i rygg, benkefjøler og innsida av vangane er mørk blåturkis. Yttersida av vangane og øvre lister er brunraude. Krossen i innfellinga er klart blå mot kvit botn.

====Galleri====
Tverrgalleri i vest med orgel i midten og avtrapping på sidene. Galleriet kviler på to tverrgåande galleribjelkar, ein ved brystninga og ein ved vestveggen. Bjelkane er lagde inn i veggene og er understødde, den i vest med to opplengjer, den i aust med to frittståande stolpar. Mellom bjelkane ligg det 12 bindbjelkar som ber flat himling under galleriet. Galleribrystninga har ramverk og åtte liggjande fyllingar. Bjelkane er måla raudbrune med mørk gråblå staffasje. Ramverk svampmåla i gråtonar. Fyllingar marmorerte med grått og brunt på kvit botn. Gallerigolvet er gråmåla. Himlingen under galleriet er i grøn svampmåling overstrødd med krossar, stjerner og blomar.

====Orgel====
a) 1909. Pipeorgel med fem gjennomgåande stemmer. Bygd av orgelbyggjar Landrog, Haugesund. b) Orgel levert av "NORSK ORGEL-HARMONIUMFABRIKK A/S. BYGGEÅR 1969". Orgelet har 16 stemmer fordelt på to manualar og pedal. Prospektet er rektangulært med svakt markerte sidetårn med trepiper og fem midtfelt med symmetrisk plasserte metallpiper. Profilert topplist, elles glatte byggeelement. Prospektet fyller høgda frå gallerigolv til himling.

====Rituelle kar====

Kalk av sølv. Kalken har djup, utsvinga kupa med nebb og motstilt pålodda latinsk kross med kløverbladarmar. Skaft og nodus i eitt med konkave skaftledd og flat, runda nodus. Nedre skaftledd endar i vulst over flat fot med vulst over fotplate. Stpl. 74, T.BØRS, 13 Lö. H. 21,5 cm, diam. 10,5 cm. Særkalkar. 33 stk av to ulike typar. a) Sølv, innvendes gylt. Halvkuleforma kupa. Glatt skaft, rund nodus, utsvinga fot med profil og nedbøygd kant. Inngravert: ØLEN KYRKJE 1935. Stpl. 830 S, Lo. b) Plett, innvendes gylt. Flat kupa, nodus rett under kupa. Høg, glatt utsvinga fot med latinsk kross nede. Stpl. tårn, N, GP.

Disk av sølv. Tallerkforma med lett krumma botn. Stpl. 74, T.BØRS, 13 1/3. Diam 12,7 cm, rand 1,6 cm. Disk(?). Plett, ustpl.,diam. 11,2 cm, med seks laurbærkransar mellom rammer langs randa.

Oblatøskje. Plett. Sylinderforma på tallerkforma base på tre bein. Øskja har hengsla krumma lok med knopp. Ornamentert med klassiserande ornament. Stpl. 9023 E.

Vinkanne. Sølv. Konisk korpus, lett utbøygd flat hank i full høgd. Djupt nebb. Loket er lett krumma og toppa av kross. Inngravert med skriveskrift: "Ølen Kyrkje 1970". Stpl. DAVID-ANDERSEN 830 S, 2. H. 23,3 cm utan lok, diam. 10,5 cm.

Vinause. Sølv, innvendes gylt. Ovalt blad med nebb til begge sider, rett, smalt skaft avslutta med firkanta knopp og tunge. På knoppen innteikna firpass. På framsida av tunga: latinsk kross på strålekrans, på baksida kristogram i sirkel. Inngravert på skaftet: ØLEN KYRKJE 1935. Stpl. krus, 830 S. Fajansekanne, svart med gullkross, B&G.

Dåpsfat. Massing. Tallerkforma med runda fordjuping. Rikt dreve mønster i konsentriske ringar. Inste ringen har sentral knopp og skråstilte tunger. Neste har rette, store tunger utover. Mellom to opphøgde ringar kjem så ei bladfrise, utafor denne ei forvanska innskrift som kan ha utgangspunkt i Jesus Kristus Maria. Utafor denne ein trykt sirkel med små blad. I overgangen mellom botn og rand ein krins sidelagde, konkave drevne tunger, på randa først ein krans med stempla små bladformer, ytst ein krans av stempla mønster med lilje over tre kuler på fot. Innrissa teikn på undersida av randa. Diam. 48 cm, rand 6,3 cm, h. 6,5 cm.

Kanne. Massing. Smal hals med opphøgd hellekant, kuleforma korpus, utsvinga, profilert fot, s-forma hank. Due over lysande sky på korpus. Inngravert på halsen: ØLEN KYRKJE 1972. Stpl. TH.MARTINSEN.

''Parament.'' Altarduk. a) Toskafts linduk med brei, hekla bord med krossar i spissboga felt. b) Altarduk i grov toskafts lin med bord i hardangersaum brodert med moullinégarn. Tunga kant med kalkar og krossar som motiv.

Altarklede. Gammalt raudt kledes altarklede med jare av grov, naturfarga kvit tvinna tråd.

Antependium. Beige lerret med myggtjeld. Fôr av bomullslerret. Brodert med krossting på fôret: GITT ØLEN KIRKE/ TIL MINNE OM MIN FAR/ KAPT. PER ERIK PALM / ØLEN 7. MAI 1955 / ANNA ELISE MAGNELI. Motiva er måla på stoffet. I midten latinsk kross på strålande, gul sol med due framfor, dua og det meste av krossen er innskreven i ein tornekrans som i nedre halvdel har blad og nyperoser. Krosslagde greiner under krossen. Til venstre kristogram i sirkel med krosslagde greiner, den eine med nyperoser, under. Til høgre alfa og omega i sirkel med krosslagde greiner, den eine med nyperoser, under. Nedst er antependiet kanta med gullband.

Messehakel. a) Lys raud skjoldforma fløyels messehakel med kant og kross av gullband. b) Raud fløyels smal, rettsida messehakel med kant og kross av breie gullband (truleg 1923). Mindre kross på framstykket. Fôr av raud silkesateng. c) Grøn messehakel, nyare. Kort og vid form med runda sider. Grøn filt med lysare filt som utsvinga stolpe på ryggsida og som krage på framsida. Mørkare blågrønt silkefôr. På ryggstykket applikert kvit gaffelkross med broderte druer og aks i krossmidten, på framsida tre ringar. På den lysgrøne botnen er det broderi og applikasjonar inspirerte av altartavla. Nyare svart kledes kappe til bruk på kyrkjegarden. To bomulls messeskjorter.

====Lysstell====

To massing altarstakar. Lyspipe for tynt kubbelys. Vid, skrånande lysskål. Langt, dråpeforma skaft over profilert krage på utsvinga fot. H. 46,5 cm, diam. 18,2 cm. To sølv lysestakar. Nyare. Inngravert i fraktur: "Minnegave fra/ Ingemund og Cecilie Ryen/ samt deres to barn/ Erik og Julie." På motsett side ein latinsk kross. Stpl. 830 S, kalk i oval, TH: MARTINSEN. H. 29,3 cm, diam. 15 cm. Sjuarma stake. Plett? Innskrift: GITT TIL ØLEN KIRKE 1. JULI 1939 AV DOKTOR OTTUM OG FRUE. Montert med elektriske lys. To høge, sjuarma smijarnsstakar.

Lysekroner. a) Barokk lysekrone over altarringen. Balusterforma midtstong med to koniske ledd avslutta nede med kule med knopp, oppe med stor ring for oppheng. Plater under dei koniske ledda med s-forma lysarmar, minst i den øvste plata. Innskrift på undersida av kula: "Till Guds Ære oc Ølens Kirkis Prydelse gived aff Prousten over Sunhorlheen:/ Herr Peter Heldtberg oc Margarita Clausdtr. Hønnike/ Anno 1697". b) I skipet stor, nyare lysekrune med barokk form og 24 lysarmar fordelt på fire plater. Kule, balusterforma stong, s-forma armar, ring oppe og nede, elektrisk lys. Innskrift på kula i fraktur: "Gave fra/ Salve og Sigfrid Trondsen/ 1940". c) I våpenhuset. Lita, nyare lysekrune av barokk form med fem armar. Elektrisk.

Lampettar. Veggsøylene i skipet ber trearma lampettar med barokk form og elektrisk lys. Lysskjold. Fremst på kvar av langveggene i skipet heng eit lysskjold med tre lysarmar for stearinlys. Skjolda er ovale med konveks spegel i same form, omkransa av perlerad, krona med overheng med oval spegel. Lysarmane har jugendform og er hengsla fast nede på skjoldet.

Kyrkja har elles nyare lysarmatur over benkene på kvar side og på og under galleriet. Tre lysekroner på kvar side med fem lyshaldarar i kvar i sjerneform med midtstong. Lyshaldarane er svarte, sylinderforma med skrånande skjerm. Enkle lyshaldarar på og under galleriet.

====Klokker====
a) Klokke frå 1824, no i stopel på kyrkjegarden på Nerheim. Klokka har flat kronplate med seks bøylar og midtboge, profilert hue, rett hals med to doble riller, utsvinga korpus, karnissprofil over rettvinkla rille og utskrådd kant over slagring. Øvre del av slagringen har motivband med større og mindre fuglar mellom blomar og blad. Motivet vert avbrote av medaljongar opphengde i band. Innskrift på korpus: STØBT/ I BERGEN/ AF: M: K: SKIÖBERG/ AÑO 1824. Diam. 40 cm, h. 40 cm.

b) Klokke med krone av seks bøylar og midtboge, flat kronplate, runda hue, rett hals med tre riller, ornament og innskrift, utsvinga korpus med to riller over nedbøygd slagring. Over dei øvste rillene på halsen: 1874-1925 og eit greinmotiv, det heile repetert tre gonger. Mellom dei to rillene oppe: O.OLSEN & SØNS KLOKKESTØPERI, NAUEN, TØNSBERG. Under rillene ein bladkrans, på den eine sida på korpus: FOLKET I ØLEN TIL GLEDE,/ SIGNING OG SÆLE, og på den andre: ALLFADER TIL VYRDNAD. Diam. 87 cm, h. 86 cm.

c) Klokke med krone av seks bøylar, flat kronplate, runda hue, skrå hals og korpus som nede svingar ut mot nedbøygd slagring. Mellom to riller på halsen: 1989 OLSEN. NAUEN KLOKKESTØPERI. TØNSBERG. På korpus: alfa og omega på kvar side av kristogram, og under dette: PRIS HERREN/ FOR HANS MISKUNN,/ VARER TIL EVIG TID. 2.KRØN.20.21. Innsida av klokka er rifla. Diam. 58 cm, h. 55 cm. Nytt ståloppheng på nytt tilbygg til klokkestolen.

====Bøker====
Vor Herre og Frelsers Jesu Christi Nye Testament. Chra. 1875. Kollektbok, Kra 1887. D. CASPARI ERASMI BROCHMANS, HUUS-POSTILL. KBH.1760. På innsida av omslaget: "Denne postill tilhører Aalunds Kierke". Alterbog for den norske Kirke, Kra 1889.

====Nummertavler====
Nærast kvadratiske tavler med runda lister. Vertikalt delte i to ved list. Blågrøn botn, brunraudt listverk.Tavlene heng over dørene i austveggen i skipet.

====Møblar====
Brurastolar i eik nord i koret med sete og rygg stoppa og trekte med gyllenlêr. Nyare. Akantusskurd på toppstykket og på sprossa framme, elles dreia og firkanta ledd. Enkle stolar sør i koret. Piano, Schimmel nordaust i skipet.

====Offerkar====
Veggfast blokkforma bøsse i sakristigangen. Bøssa har lås, hengsle og naglar av jarn. På framsida er utskore: ITSK 1832. Bøssa er måla i same farge som veggen. To nye, djupe offerposar med to handtak. Skinnfôr, beige, grovt toskafts stoff i fire spissar med brune band over skøytane. Dreia handtak i mørkt treslag. På altaret ein stor trebolle med rosemåling og innskrift langs kanten: "Gjev så skal de få. Luk. 7.38" tre gonger. Merkt "Fatland tre og dekor, Etne".

====Blomsterbeger====
To traktforma sølv blomsterbeger på altaret. Inngravert med versalar på foten: MINNE FRA ANNA OG AASMUND EKRHEIM. Inngravert på korpus: ØLEN KIRKE/ 1954. Stpl. krus, 830 S, N, 60A.

===Kyrkjegard og gravminne===
Kyrkjegarden i Ølen ligg på Nerheim der dei tidlegare kyrkjene låg. Kyrkjegarden har i fleire etappar vorte utvida mot sør. Den siste utvidinga vart vigsla 19. sept. 1995. Samstundes vart det teke i bruk ein ny klokkestopel som er oppført ute på terrassekanten og der klokka frå 1824 er opphengd. Rundt den eldste delen er det steingard, rundt utvidingane er det sett opp nettinggjerde.

====Bygningar knytte til kyrkjegarden====
På kyrkjegarden står idag eit reiskapshus med rektangulær plan, liggjande bordkledning og hellelagt saltak. Den austre delen av huset er i bindingsverk og vert brukt som opphaldsrom med toalett for dei som arbeider på kyrkjegarden, den vestre delen er i tømmer og vert nytta til oppbevaring av reiskapar. Den tømra delen har vegger frå våpenhuset i den forrige kyrkja, dette er flytta noko lengre sør enn det opphavleg stod.

====Gravminne====
På den gamle delen av kyrkjegarden finst ein del eldre gravminne. Det gjeld nokre enkle kløverbladskrossar frå slutten av 1800-talet og ein karm med plate, alt i støypejarn, frå same tida. Heilt i det nordvestre hjørnet to gamle steinminnesmerke utan namn, det kan ha vore forma som ein kross.

Nerheimsteinen. (BM) Ein runestein, visstnok ein likstein, er funnen på Nerheim. Etter utrykt oppteikning av W.F.K. Christie (UBB 262 f, nr. 9, 1842) skriv M. Olsen (Olsen, 1957, s. 11f.): "I en Steenbroe over en Bæk paa memeldte Gaard fandtes i 1841 en liden, i broen indmuret Steen, 2 Al. 2 T. lang, 16 T. bred oventil og 11 T. bred nedentil, samt 2 ½ T. Tyk. ... Paa denne Steen var indhugget et Kors, med Forziringer nedentil, og paa den ene Side til Højre var indhugget endeel Runer, hvilke dog, ligesom Korsets Forziringer, vare temmelig udslidte. Da Kirken staar paa en Part i Gaarden Neerheim, er det rimeligt, at Stenen har været en Liigsteen paa Kirkegaarden." Steinen smalnar av i den eine enden. På den eine breisida er han mest dekt av ornament, i den breiaste enden er rissa inn ein kross. Anders Bugge (munnleg) gav steinen ei stilhistorisk datering til 1050-90. Innskrifta må vera seinare. Ho følgjer kanten og følgjer så den boga enden. Aslak Liestøl las ifølgje M.Olsen innskrifta slik: Ormr Gunnhildarson gerði mik. "Orm Gunnhildson gjorde mig". Det kan vera Denne Orm som ved å rissa runnene på den ornamenterte steinen, laga gravstein til seg sjølv.

Plassen rundt kyrkja i Ølen har ikkje vore i bruk som gravplass. Kyrkja ligg på ein oppmurt terrasse rett oppfor vegen. Vegen har vorte utvida og teke ein del av kyrkjegarden si breidde. Oppå muren er det planta til med busker. På dei tre andre sidene, aust, sør og vest er det mur av flat naturstein, glatt på begge sider og omlag 1,5 m høg, lægre i vest. Inngang frå parkeringsplass gjennom smijarnsport rett aust for kyrkja. Singelgang rundt kyrkja, på nordsida fram til inngangen til dåpsventerommet og på sørsida ein tverrsti opp til toalett og reiskapshus ved muren.

Ved nordvesthjørnet er det reist eit minnesmerke over falne frå Ølen under krigen. Minnesmerket har ein oppmurt vid base med seks små steintårn som ber stålkjetting rundt bauta på sokkelstein.

På sørsida av kyrkjegardsmuren vert det no oppført eit kyrkjelydssenter som er venta fullført i år 2001.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# ''Riksantikvarens antikvariske arkiv (RAA). ''Kaland, B. Restaureringsrapport. Altartavla.
# ''Statsarkivet i Bergen (SAB). ''Prestearkiva, Kyrkjestolebok, l.nr. 122, 1615-1682.
# Prestearkiva, Kyrkjestolebok for Fjelberg, 1615-1695 (1723).
# Prestearkiva, Kyrkjestolebok, l.nr. 125, Aalund 1830-1883.
# Prestearkiva, Fjelberg prestegjeld, Kallsbok 1828-1927.
# Stiftamtmannsarkivet, boks 1733, 1734, 1735 og 1736.
# Stiftamtmannsarkivet, boks 1719, legg 3, Sunnhordland, 1921.
# Bispearkivet, Avd. IV, Pk. 31. Innberetninger, Sunnhordland.
# Bispearkivet, Visitasmeldingar 1817-1847.
# ''Riksarkivet (RA). ''Rentekammeret, Kyrkjerekneskap, Pk. Nr. 46 og 48.
# Rentekammeret, Ulike rekneskapar, 1602-1815, A.d. Bergens Stift, 1659-1668, Synfaring 1661-65, Sunnhordland.
# Eggestøl, M.A.G., ms. Stavanger Lærarhøgskule, 1990.
=====Trykte kjelder=====
# Bendixen, B.E., ''Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt,'' Bergen 1904-1913.
# Olsen, M., Norges Innskrifter med de Yngre Runer. IV. Oslo 1957.
# FNFB Årbok 1960, Det antikvariske arbeid, s. 123.
# Ølen kyrkje – 100 år, 1874-1974, Ølen 1974.

==Bilete==
Bileta er frå Kyrkjebyggdatabasen (2005-2006)

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ølen kyrkje Fasade 1.jpg|Fasade
Fil:Ølen kyrkje Fasade 2.jpg|Fasade
Fil:Ølen kyrkje Fasade 4.jpg|Fasade
Fil:Ølen kyrkje Hovedinngang 1.jpg|Hovudinngang
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ølen kyrkje Kirkerommet bakre.jpg|Kyrkjerom bakre
Fil:Ølen kyrkje Kirkerommet fremre.jpg|Kyrkjerom
Fil:Ølen kyrkje Koret med alterparti.jpg|Kor med alterparti
Fil:Ølen kyrkje Koråpningen.jpg|Koråpning
Fil:Ølen kyrkje Parti under galleriet.jpg|Parti under galleri
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Ølen kyrkje Alterbildet 2.jpg|Alterbilete
Fil:Ølen kyrkje Døpefonten 1.jpg|Døypefont
Fil:Ølen kyrkje Prekestolen 1.jpg|Preikestol 1
Fil:Ølen kyrkje Prekestolen 2.jpg|Preikestol 2
Fil:Ølen kyrkje Orgelet 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ølen sokn]]
[[Kategori:Ølen prestegjeld]]
[[Kategori:Nordre Ryfylke]]
[[Kategori:Stavanger bispedømme]]
[[Kategori:Vindafjord kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vindafjord kommune]]
[[Kategori:Rogaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Ølen kyrkje

2020-11-05T11:55:30Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 131981
| UTM_NORTH = 7007032
| lat = 59° 36′ 13,36″ N
| lng = 5° 48′ 7,16″ Ø
| kirkeid = 121400101
| kommune = Vindafjord kommune
| fylke = Rogaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vindafjord kyrkjelege fellesråd
| latlng = 59.603710,5.801990
| mapscomplete =
| sknr = 08060401
| bisp = Stavanger bispedømme
| prosti = Nordre Ryfylke
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Dei første kyrkjene i Ølen stod på garden Nerheim på eit sandeid på vestsida av Eiodalen med utsyn aver Ølensjøen. Gravplassen til kyrkjelyden ligg framleis på Nerheim og våpenhuset frå den forrige kyrkja står enno att oppe på eidet som del av reiskapshuset på kyrkjegarden. Første gongen det er nemnt kyrkje i Ølen (”Aalund”) er i DN i 1326, sidan i 1329,1341,1347og 1360. Ei stavkyrkje er sidan omtalt i kyrkjerekneskapar og synfaringar i perioden 1627-1722. Presten i Fjelberg, Erland Michelsen, kjøpte Fjelberg kyrkje og underliggjande anneks ved kyrkjesalet i 1723. Kallsboka har ei opplysning om at han rundt 1733 skal ha bygd ny kyrkje i Ølen, dels med bruk av materialar frå den gamle: "Den skal være opbygget 1733 omtrent af Erland Michellsen og var tilforn en Stavkirke hvoraf endeel sees at være benyttet af Hr Erlend." (Fol. 20b.) Den kyrkja som vart oppført var ei tømmerkyrkje. Denne vart riva då den noverande langkyrkja i lafteplank vart oppført nede ved sjøen i 1874. Ei segn fortel at då det var slutt med hovet på Njardheim, ville innbyggjarane i Ølen byggja kyrkje på Eidehompen, ein homp i same høgd på andre sida av Eiodalen. Tømmeret vart bore saman, grunnen graven og grunnstokkane lagde. Då hende det underlege: Gjennom tre mørke kveldar vart tømmeret bore over til Nerheimshompen og lagt fint til rette der kyrkja skulle stå. Ølensbuen såg dette som eit Guds under og reiste kyrkja der (Eggestøl, 1990, ms.).

===Stavkyrkja===
====Bygningen====
Kyrkja er ved synfaringa i 1721 framstilt som ein stavbygning med tårn over, med kor og våpenhus og med ein sval på nordsida. Koret var 8,5 alen langt og 10 alner breitt, skipet (“Kirchen”) var 25 alner langt og 14 alner breitt, våpenhuset var 5 alner langt og 7 alner breitt. Kyrkja var bordkledd. Innvendes var ho måla og kyrkja var "temmelig velholdet". I rekneskapsperioden gjennomgjekk kyrkja fire større vøle: 1659-1661, 1665, 1686 (både ved tårn og kor) og 1699-1701. Det er i hovudsak desse som kan gje opplysningar om konstruksjonen. Bendixen (1904-13, s. 252) meiner at kyrkja må ha vore ei treskipa kyrkje av "den mangesøjlede sognske Type" og argumenterer med dei store dimensjonane skipet hadde og at grunnmåla liknar måla ved hovudkyrkja i Fjelberg (Årbok 1888 s. 94. Jfr. Lidén 1997, s. 149 f.). Kyrkja har vore lang i høve til breidda, og det går fram av rekneskapane at dei stavane som har vorte utskifte i korveggene og i vestgavlen i skipet har stått i samband med veggkledning. I samband med tre stavar som vart utskifte i skipet i 1659-61 er det festa krossband på utsida av stavane.

''Vegger.'' Av konstruksjonselement er det i dei skriftlege kjeldene utanom sviller og betar ("Beeter", "Beiter") nemnt stavar, stavlegjer ("stafleyer"), tverrband, tverrbjelke og krossband både i kor og skip. På bakgrunn av dette kan kyrkja ha vore oppført i ei form for bindingsverk. Omgrepet 'stavbygning' vert i dette kjeldetilfanget brukt om konstruksjonar med ståande konstruksjonselement som motsetnad til tømmerbygg. Veggene var bordkledde og tjørebredde utvendes og panelte innvendes med bord festa til spikarslag ("bielker").

I 1659-61 vart tre stavar utskifte i skipet. Arbeidet er slik omtalt i kyrkjerekneskapen: "Indsat 3 store tyche staffuer i Kirchen i steden for de 3 andre som ware forrodnede – 9 allen lange, saa och ladet heffte toe Korssbaand Vden paa samme staffuer..." Høgda på stavane er over fem meter det er avgjerande for forståinga av bygningen om dette kan vera høgda på ytterveggen eller om det er stavar i eit høgre midtrom eller midtskip. I 1659-61 vart det laga ein åtte alner lang stege som vart nytta til å opna og lata att lukene framfor vindauga med, ein slik "Lugestige" på ni alner (oml. 5,5 m) vart også kjøpt i 1720-22.

I siste halvdelen av 1600-talet har det vore eit problem at veggene har sige frå einannan. Ved synfaringa i 1661-65 "Will indsettis oppe i Kirchen imoed Chorit, tuende Beeter at Heffte Kirchen sammen med, som hafr giffuit sig fra huer andre, dend ene 12, och den anden 14 allen lange, huilche faar at befestis i staufferne med 2 Jern bolter".

I 1678 - 79 er det kjøpt inn materialar til kyrkja til "dens egen forbedring". Kor omfattande denne vøla har vore, går ikkje klårt fram, men i åra etter (1680-82) er det lagt opp på begge sider av "den ''ny'' Kirche" 20 tylfter ni alner lange bord og ti ni alner lange kjølar, sett inn tre nye vindauge og dei gamle er vølte.

I samband med synfaringa i 1686 vert det i punkt 2 peikt på at "Den ny Beite ved Tornit som for nogle Aar siden er indlagt er iche till Gaufns bunden, vill ogsaa effterdj Veggene schyder sig fra huer Anden, bebindis med døgtige Jern baand och Bolter af den ene Beite i den anden". Dette arbeidet vart utført i 1687-89. Samstundes vart ein stav i koret som var "udsegen" vogen opp, skoren av og beinka, og eit nytt steinlag vart lagt under. Mot slutten av 1600-talet, i 1693-95, har ein i samband med oppføringa av nytt våpenhus voge opp vestgavlen av kyrka og skifta ut tverrsvillen som var roten. Samstundes har ein voge opp koret som hadde skilt seg frå skipet avdi den nordvestre staven hadde glede frå svillen. Her hadde kross- og tverrband rotna og panelet i brystet og på sørsida måtte takast ned og nye kross- og tverrband festast med jarnboltar før panelet vart sett opp att.

I 1699-1701 er det igjen ei omfattande vøle. Det vert då brukt tre 18 alner lange tre til tverrbjelke og to krossband, fire ni alner lange krossband og to krossband på åtte alner og i tillegg to kne til "at sammenbinde Kirchen och den vell befeste med forn. Materialier".

Kyrkja har vore bordkledd utvendes. Fornying av bordkledninga nemnt i heile rekneskapsperioden. Det er dels bruk "huggen Bord", dels "Kiøbmandsbord".

Innvendes kledning: I 1653-55 vart veggene panelte innvendes med 10 tylfter bord som vart festa til seks ni alner lange spikarslag ("bielcher"). Det vart samstundes også kjøpt fleire bord, men det er ikkje gjort greie for bruken av desse siste. Få år etter, i 1659-61, vart veggene måla innvendes.

''Dører. ''I 1653-55 vart det kjøpt ein stor lås til kyrkjedøra. Andre opplysningar om dørene manglar.

''Vindauge.'' Kyrkja vart utstyrt med mange nye vindauge utover på 1600-talet. I 1641-42 er det laga ei luke framfor vindaug''et.'' Dette kan lesast slik at ein då berre hadde eitt vindauge i kyrkja. I 1643-45 vart det sett inn 2 vindauge i koret, i 1653-55 har "goet folch" gjeve tre vindauge til kyrkja, medan kyrkja sjølv betalte karmar og luker. 1656-57 er det sett inn eit nytt vindauge på pulpituret. Når det i 1668-70 er sett opp to store luker framfor vindauga på sørsida av skipet – med skur over – kan det vera snakk om to store vindauge, men kanskje heller 2x2 vindauge, samstundes er det i alle høve kjøpt tre nye vindauge med karm, ramme, jarn og alt og sett inn på sørsida av skipet. I 1680-81 er det igjen laga tre nye vindauge i skipet, i 1690-92 to nye vindauge under lemmen. Samstundes er eit stort vindauge i koret vølt. Seinare er det nemnt vedlikehaldsutgifter som i 1714-16 viser at det har vore to vindauge på nordsida av skipet og i 1717-19 er det laga eit nytt vindauge ved preikestolen og eitt på nordsida i koret. At vindauga var plasserte høgt går fram av at det i 1659-61 er opplyst at det er laga ein åtte alen lang stege som vert brukt til "at oplade och tillucke Lugerne for Winduffuerne".

''Golv/Fundament.'' Kyrkja har hatt bordgolv på golvåsar ("Tilaaser") i kor, skip og våpenhus.

''Tak''. Kyrkja hadde dobbelt tak av sulagde bord på sperrer. Bordtaket vart oppattnya fleire gonger i perioden 1640-1723. Taket har vore spontekt. I 1641-42 vart nordsida av skipet såleis tekt med 2000 nye spøner. Seinare er det berre 50 eller 100 spøner om gongen som vedlikehaldsarbeid. Siste gongen spøner er nemnde er i 1717-1719 då "de gamle Spoen imellem Nordre Tag og Taarnet" er tekne vekk og erstatta av breie bord. Det er tre gonger nemnt at det er lagt kjøl over kyrkja skipet, i 1668-70 "øffuerst paa kirchen", 18 alner, i 1687-89 "paa Store Kirchen j ofuerKiøhl – 18 Alen Lang" og i 1705-07 "een ny Kiøhl paa Lang Kirchen af 4 Hugen Bord à 10 Alen lang". I 1721 er lengda på skipet oppgitt til 25 alner. 18 alner kan vera lengda frå tårnet til austgavlen. Tårnet har i tilfelle vore sju alner langt og breitt. Det er mogeleg at taket på nord og sørsida ved tårnet har vore lægre enn taket elles, etter som det er omtalt for seg einskilde gonger.

''Himling.'' Kyrkja har truleg hatt open takstol. Det er nemnt lem i kjeldene, men då truleg i meininga galleri.

''Tårn.'' I synfaringsforretninga frå 1686 er kyrkja omtala som "een Stafue Kirche fuldKommen stor, med Thaarn og Vaabenhus". Tårnet kan følgjast i rekneskapane frå dei første opplysningane frå 1627-29. Tårnet har mest sannsynleg vore plassert lengst vest i skipet med vestsida i flog med vestveggen og dei tre andre sidene stikkande opp gjennom taket. Tårnhalsen var firkanta og bordkledd. I 1717-19 var sutaket på tårnhetta heilt opprotna og vart kledd på nytt med ni tylfter "Ahl Bord". Til denne vøla vart det også brukt ein tjukk tømmerstokk til å festa spiret i. På tårnhetta er det så lagt fire kjølar av gode, nye "Ahl Bord", med fire vinkeljarn på kvar kjøl. Tårnhetta har såleis hatt pyramideform.

''Tilbygg.'' Våpenhus. Våpenhuset frå før 1693 har vore ein bordkledd bindingsverk-konstruksjon med sutak. Det har truleg vore seks alner langt. 1671 er det lagt opp ein seks alner lang kjøl på våpenhuset. 1673 er det lagt sutak på våpenhuset og "Bordtegt den Halfue deel". Til dette arbeidet er det brukt fem tylfter seks alner lange bord. Våpenhuset er samstundes oppvoge og det er sett inn ein ny stav med ein svill under. I 1693-95 vart eit nytt våpenhus oppført. Til dette er det brukt seks tre alner lange stavar, to stavlegje, to "Beiter" på seks alner, ein kjøl på seks alner og sju tylfter bord. I synfaringa frå 1721 heiter det at våpenhuset er fem alner langt og sju alner breitt.

Stegehus og sval. I synfaringa frå 1721er det opplyst at Kyrkja hadde "een Svale paa Kirchens Nordre Siide". Denne kan vera identisk med stegehuset som er nemnt i rekneskapane. Taket på stegehuset vart vølt i 1687-89. I 1717-19 vart heile taket på stegehuset rote og nytt tak vart laga av 11 fem alner lange sperrer og tekt med fem og ei halv tylft ni alner lange bord.

''Smijarn.'' 1717-19: "Opsmedet 12 (pund) Jern til en Klæve og Store Spiger at befeste fløyen med."

====Interiør====
Midt på 1600-talet (1659-61) vart kyrkja måla over alt innvendes. Ein målar arbeidde i fjorten dagar med dette, dels frå stativ. I 1686 er det opplyst at kyrkja er "Inden till Malet och Vell fliid". I 1702-04 er det i samband med vøling av golvet opplyst at det er benker ("Stoler") på begge sider i skipet.

====Inventar====
''Altartavle. ''Katekismetavle. Sjå kyrkja frå 1874.

''Preikestol med oppgang. ''Preikestol nemd i 1711-13.

''Benker og faste stolar.'' Det er i 1702-04 opplyst at det var benker på begge sider i skipet.

''Galleri. ''Det er nemnt "lem" to gonger i rekneskapane, dette er truleg å forstå som galleri. I 1690 er det laga vindauge under lemmen og i 1668-70 ny trapp opp til lemmen. Sist på 1650-talet vart det laga vindauge på pulpituret.

''Skulptur.'' Epitafium. I samband med omtalen av den neste kyrkja i Ølen omtalar Kallsboka (fol. 20 f.) eit epitaf over presten Heldtberg og kona. Dette har truleg vore laga for stavkyrkja. Portrett av presteparet "findes anbragt paa en ..... stor Tavle omgivne af følgende i Tre udskaarne Zirater: Paa høire Side ''Fides'' holdende Bibelen i den venstre Haand og med den høire Arm et paa Skuldrene hvilende Kors, som bærer den korsfæstede; paa den venstre Side ''Caritas'' bærende paa den høire arm en liden Dreng, som hun Kysser og holdende med den venstre Haand en anden liden Dreng ved Siden af sig: ovenover Portraiterne ''Spes'', der med begge Hænder holder et svært Anker, som vender opad og hviler paa Brystet, Henimod den venstre Skulder. – Dette Ornament skyldes Sognepræst Muus, der kalder sig inventor et fabricator huius epitaphii (:saa vidne fol. 24) – Han var Sognepræst til Storøen og udførte det heromhandlede Kunstværk som 70 aarig Olding. – “ På nemnde fol. 24 under "Series Pastorum" i Kallsboka står det om portretta at "Efter Hatting skal Mandens Portrait i særdeleshd ligne meget. – Han er iført sin præstelige ornat, har et ærværdigt Ansigt og et langt hvidt Skjeg ... Under dem [portretta] læses følgende:

Den hæderlig meget vellærde og ærværdige Mand Hr. PETER DIDRICHSON HELDTBERG som var Sognepræst til Fjelbergs Menighed 40 Aar, Præpositus over Søndhordlehn i 13 Aar. Han hensov i Herren den 18 October 1702 ud i hans Alders 66 Aar, samt hans elskelige Huustru den dydige og gudelskende Matrone MARGARETHE CLAUS datter HØNJCHEN som Gud henkaldede den 15 Januar 1697 udi hendes 54de Aar. De avlede tilsammen tre Døttre. Forældrene hviler samtligen her udi Choret, forventende Jesu Chresti herlige Aabenbarelses Dag til en glædelig Opstandelse.

Observantie promptæ frateniq. amoris' ductu Inventorem fabricatoremq. huius Epitaphii fuisse Dnum Dictric. Nicolai Musæum, Storøensium Pastorem ætatis sue 70 Ministerie 39 Anno Chresti 1703 Sicat (Sciat?) Lector curiosus. – “

''Rituelle kar.'' Ein sølv kalk og disk (i inventarliste 1661). 1690: Ein liten forgylt kalk og disk, seinare ein forgylt kalk og disk. I 1711-13: "j forgylt Sølv Kalch og Disk, Veier 23 Lod 3 qvintin". Dåpsfat. I 1661: To "Bechener till fundten". I 1690 og seinare: eitt massing fontebekken.

''Parament. ''Altarduk og altarklede. Frå 1690 og frametter er det opplyst at kyrkja hadde ein kvit altarduk. I 1661 hadde ho eit kvitt altarklede, i 1702-04 gav ålmenta eit raudt kledes altarklede (sjå kyrkja frå 1974). Messehakel. I den første inventarlista frå 1661 hadde kyrkja ein messehakel. Denne er sidan oppført som ein gammal messehakel fram til 1708. I 1705-07 har ålmenta gjeve eindel pengar til ny messehakel og resten skal utgreiast av kyrkja. I 1709 får ein så laga "j Ny Messehagel af blaat Trip med Crucifix", og etter det er ikkje den gamle messehakelen oppført. Messeskjorte. Ein messeserk eller ei messeskjorte er oppført i listene frå 1661 og fram til kyrkjesalet.

''Lysstell. ''Stakar. 1661: Tre store lysestakar. 1690: Tre Lysestakar av massing, to med piper, den tredje med pigg. Same opplysningane repetert framover. Frå 1708 kjem i tillegg "j dito af Malm med pig". I 1675-77 er det kjøpt ei lykt for 2 ort. Krone. I 1696-98 står innført: "j Lysse Crone med 12 Armer, forærit af Probsten Hr Petter Heldtberg till Hans Sahl. Kierestes Begrafuelse". Denne er oppført frametter.

''Klokker.'' 1627-29: Ei klokke er omstøypt i København. Presten Daniel Pettersen har fått refundert for utlegg han har hatt i samband med omstøypinga. Rundt 1633-35 har Ølen betalt for ei klokke som er kommen frå Øystese. (Kyrkjestolebok for Øystese, SAB, l.nr. 83.) I 1690 har kyrkja to små klokker, sameleis frametter.

''Bøker.'' 1627-29 er det kjøpt ei salmebok til kyrkja, i 1661 ei altarbok. I 1699-1701 ei ny salmebok in oktavo i tillegg til den gamle salmeboka.

''Blokk.'' I 1720-22 er det kjøpt ei blokk.

''Diverse. ''Eit skip vart vølt i 1680-81 etter at det hadde falle ned.

===Tømmerkyrkja frå 1700-tallet===
Kyrkja skal som nemnt ha vorte oppført i 1733 av presten i Fjelberg som stod som eigar av kyrkjene, og han skal ha brukt ein del av materialane frå den forrige kyrkja ved oppføringa. Årstalet 1604 fanst etter kallsboka i kyrkja. Kyrkja vart ståande fram til den nye vart oppført i 1874. I kallsboka vert kyrkja omtalt slik: "Denne Kirke ligger paa Gaarden Nerems Grund, tet ved Postveien som fører til Sandeid. Den har en fri og seet fra AalundsFjorden kan man næsten sige imponerende Beliggenhed – Selv har den imidlertid det samme uhyggelige Ydre, som er sædvanligt for Kirkerne i disse Egne. Dens Indre svarer til det Ytre."

I 1780 (innberetning 1780-1795) var det ungkar Mons Larsen Ebne som eigde kyrkja. I 1793 hadde han selt kyrka til gjestgjevar Berge Næshavn i Tysnes. I 1824 var eigarane Jonas Neshavn, Franz Dueland og Nils Dueland. Kyrkja vart kjøpt av kommunen i 1870.

====Bygningen====
Det vart halde ei syns- og takseringsforretning over kyrkja 30. mars 1824 og denne har følgjande opplysningar om kyrkja sine dimensjonar: Kyrkja (skipet) var 23 ¾ alner lang og 14 ½ alen brei "udennoves" og 23 alner lang og 14 alner brei "indennaaves". Høgda frå golvet og opp under lemmen var sju alner. Koret var 10 alner langt og 10,5 alner breitt utvendes og 9,5 alner langt og 9,75 alner breitt innvendes. Våpenhuset ("Forkirken eller Kirkedøren") var seks alner i lengde og breidde utvendes og 5 ¼ alen i lengde og breidde innvendes. Det er ikkje nemnt tårn i kjelda. Klokkene har truleg hange i ein frittståande stopel. Av tilbygg er nemnt "Skadet", "Skottet" og "Udkirken".

''Veggene'' var tømmervegger av "fint øxede, firsidede bjælker" (Bendixen). I samband med vedlikehald (1824) er det opplysningar om at det var opplengjer festa til tømmeret på kvar side av vindauget i sørvindauget i koret. Ei ny opplengje vert då sett opp mellom vindauget og golvet for å styrkja veggen. Denne var fire alner lang og fem tommar tjukk og brei og festa til tømmeret med ti tommar lange jarnhakeboltar. Veggene har venteleg vore avstiva med opplengjer også andre stader, kanskje i nemnde dimensjon. Utvendes var veggene kledde med bordkledning og tjørebredde. Invendes i novene ved preikestolen vart veggen kledd etter 1824. Det er truleg våpenhuset frå denne kyrkja som står att på Nerheim.

''Dører''. Kyrkja hadde tre dører. Desse vart omhengsla etter forretninga i 1824, slik at dei gjekk utover. Det kan ha vore ei dør i koret og ei i skipet utanom vestinngangen. Korskiljet har vore utforma med sprinkelverk (”traleverk”) og med beitskier mot den tverrgåande tømmerveggen (1824).

''Vindauge''. Utvendes har vindauga hatt vernande luker eller lemmer som har gått i lukerenner. Vindauga fekk gjennomgåande nye karmar av to tommar tjukke og 12 tommar breie bord etter forretninga i 1824. Sameleis vart luker og lukerenner oppattnya. Koret hadde vindauge på sørsida, elles er ikkje plasseringa av vindauga kjend.

''Golv og fundament.'' Bordgolv av 1½ toms tjukke bord på golvåsar. Lister rundt ved svillene (1824). Under koret har det vore ein likkjellar. "...der staar igjen muren af en kjælder under det forrige kor, 3.60 m. br., 2.90 m. lg." (Bendixen 1904-13). Kjellaren har altså vore mindre enn koret. Ein eldre mann fortel barndomsminne til Haugesund Dagblad 08.03.1929: "Bare gulvet i koret blev liggende urørt. Jeg og noen andre smågutter fikk høre tale om at det skulle staa likkister under gulvet. Vi besluttet straks aa undersøke dette. I gulvet var en luke som vi aapnet, og da fikk vi se at der var lag paa lag med kister. Vi aapnet lokket paa en av de nærmeste, og da viste det sig at det inne i denne var en meget pent forarbeidet kiste forsynt med haandtak av jern. Vi tok ogsaa lokket av denne, og der laa liket av en prest i full ornat. Det var meget godt bevart. Det fortaltes at Ølen en gang i tiden var hovedsogn, og at gaarden Roa da var prestegaard. Antagelig var det liket av en prest som hadde bodd paa Roa. Vi hadde nok ønsket aa undersøke flere kister, men en gammel mann kom og jaget oss bort. Siden blev det bragt et lag jord over likkjelderen." (Etter Eggestøl, ms.)

''Tak''. Kor, skip og våpenhus har hatt sperretak som har bore sutak med rekter og lekter og takpanner. Sperrene over skipet var firhogne femtoms og 12 alner lange. I 1822 er det i visitasmeldinga nemnt at våpenhustaket er rote, og kyrkjeeigaren vil be om løyve til å tekka dette med gråsteinsheller. Det er uvisst om dette vart noko av.

''Himling''. Når skipet var sju alner høgt under lemmen, vil det truleg seia at kyrkja hadde flat himling.

''Tårn''. Det finst ingen opplysningar om tårn til kyrkja.

''Tilbygg''. Forretninga frå 1824 nemner "Skadet" to gonger i samband med skipet og "Skottet" i samband med koret. Begge stader i samband med lukerenner. Så er det også nemnt "Renden paa Udkirkens søndre Side".

''Våpenhus''. Vestre delen av det noverande reiskapshuset på kyrkjegarden på Nerheim er våpenhuset som vart bygt til den gamle tømmerkyrkja då denne vart oppført på 1700-talet. Våpenhuset har tidlegare stått lengre nord-vest. Det vart flytta av praktiske omsyn då gravarane meinte det ville gje betre utnytting av gravplassen. (T. Wilson, Inspeksjonsrapport 10.1.1969, RAA). Det finst restar av grunnmurane under bakkenivå noko lengre nord på kyrkjegarden. Våpenhuset står no på ein grunnmur støypt av sement. Ein del av tømmerstokkane må vera feilplasserte ved flyttinga, idet ein har restar av draperimåling høgt oppe på veggen og innhogg på nokre stokkar som fortel om ein tidlegare situasjon. Huset har stått inn mot vestveggen i kyrkja og er lafta opp med tre vegger med dør i den vestre veggen. Ved døropninga er veggen avslutta ved beitskier. Mellom øvre tømmerstokk og raftestokkane er det lagt inn to bindbjelkar med profil og restar av dekorativ måling med raude og svarte skråstrekar på kvit botn. Begge raftestokkane har restar av dekorativ måling, den på sørsida har slik måling på undersida ned mot øvre tømmerstokk. Beitskiene har profil langs begge hjørna på den sida som vender innover i rommet. Austveggen i våpenhuset er no bygd opp av ståande under- og overliggande tjørebredde bord som går heilt opp, men med opning i gavlen til loft over austre delen.

====Inventar====
''Altertavle''. a) Katekismetavle, sjå kyrkja frå 1874. I 1824 var tavla ibruk i kyrkja, men det vart peikt på at det måtte skaffast to jarnhengsler til kvar av dei to fløyane ("Lugerne") for tavla. b) Altartavle skoren av Ingebrigt Gulliksen Brekke, 1850. Sjå kyrkja frå 1874.

''Altarring''. Altarringen vart stoppa og trekt i 1826/27.

''Benker og fast stolar.'' 1829: det manglar tre ”stoldørre”. Bendixen nemner også at kyrkja hadde lukka stolar.

''Skulptur''. Epitafium. Forfattaren av kallsboka finn berre ein ting av verdi som kan trekkast fram, og det er epitafiet etter Heldtberg og kona. (Sjå stavkyrkja.) Epifafiet vart etter Bendixen "strax efter kirkens nedtagelse solgt til guldsmed og antikvitetshandler Hellstrøm i Stavanger".

''Rituelle kar.'' Visitasmelding 1825: "Kalken der for nærværende Tid er saa liden at Præsten ikke kan betjene paa en Gang saa mange Communicantere som rummes om Alterfoden, maae udvides saa meget at hiint kan skee." Dette er ordna i 1826.

''Lysstell''. Massing lysestakar. (Sjå kyrkja frå 1874.)

''Klokke''. Visitasmelding 1817: ”Den eene af Kirchens Klokker er brusten, men den anden i brugelig Stand.” Visitasmelding 1822: ”Kirkens mindste Klokke var brusten og burde istandsættes, og blev der i denne Henseende gjort samme Bestemmelse, som for Fjeldbergs Kirkes brustne Klokke”, nemleg at klokka "bør omsmæltes og istandsættes, saafremt der befindes nogen mand i Bergen, der forstaar sig paa klokkestøberie, ...”. Dette har truleg skjedd i 1824, dette årstalet er innstøypt i ei klokke som har stått i reiskapshuset på kyrkjegarden og som no er hengt opp i den nye klokkestopelen.

'' Møblar. ''"Endvider staar i det gamle vaabenhus en brudebenk[†] fra koret, med 4 sæder og for enderne læner, ryg og sæde udskaaret i felter".

==Tømmerkyrkja frå 1874==
Den nye kyrkja i Ølen vart oppført nede ved Ølensjøen på oppsida av riksvegen. Kyrkja vart ifølgje kontrakt 29.12.1871 (Festskrift, s. 11) oppført under leiing av kyrkjebyggar Tjerand Tjerandsen Søndenaa (medan Bendixen har byggmeister Solem, Bendixen 1904-13, s. 256). Kyrkja vart vigsla 20. november 1874 av prost Kierulff frå Stord. Kyrkja har 550 sitjeplassar. Kyrkja vart restaurert i 1940.

===Bygningen===
Ølen kyrkje er ei einskipa langkyrkje i lafteplank med skip med rektangulær grunnplan og smalare, rett avslutta kor i aust. I hjørna mellom kor og skip er det sakristi på sørsida og tidlegare dåpsventerom på nordsida, og gangar til skip og kyrkjegard. I vest har kyrkja eit tilbygg som vart utvida i 1990 både mot vest og med to sidebygg med toalett på nordsida og nytt dåpsventerom på sørsida.

Langveggene i skipet har fire høge, rektangulære vindauge, i koret er det eit nytt mindre vindauge i austveggen. Eit større, eldre er tetta igjen. Kortilbygga har vindauge i sideveggene. Utvendes er veggene panelte og kvitmåla og avslutta nede ved vatnbord over grunnmur av naturstein i støyp.

Inngangspartiet har saltak og pulttak over sidebygga, skipet har saltak, koret saltak, sidebygga til koret har valma tak. Alle taka er tekte med ruteheller. Takryttar over vestre gavlen i skipet. Skip, kor og tilbygg er lafta saman. Vesttilbygget er i reisverk.

====Vegger====
Tømmerveggene er synlege innvendes. Kvar av langveggene i skipet har innvendes opplengjer i form av runde veggsøyler på høge, firkanta postament. Desse ber innkassa dragarar. Koropninga vert flankert av tilsvarande halve veggsøyler som ber den flate korbogen. To firkanta opplengjer på vestveggen. Utvendes har veggene i kyrkja liggjande, høvla panel med profil.

====Dører====
Dei opphavlege dørene i kyrkja er fyllingsdører med fire tilnærma kvadratiske fyllingar over einannan i kvart dørblad. Fløydører i inngangen til våpenhuset i vest. Fløydører mellom våpenhus og skip, enkle dører frå gangane i kortilbygga til skip, sakristi/dåpsventerom og kyrkjegard og mellom kor og sakristi/dåpsventerom. Frå orgelgangen er det to dører inn til vestgalleriet.

====Korskilje====
Det opphavlege korskiljet hadde triumfbogemotiv med tre rundbogar under gavl. Sidebogane var fråskilde ved stolpar og utfylte med brystningar nede. Delar av dette korskiljet ligg no på loftet. Dagens korskilje fekk si form ved restaureringa i 1940 og er tilpassa forma på himlingen i skipet med ein flat rundboge. Bogen vert boren av to runde halvsøyler med kapitél med hengjande blad under skolpesnitt og perlestav dekt med plate. Søylene står på firkanta postament. Dei er forma som søylene i altartavla. Koropninga er flankert av brystningar dekte med bord som også dekkar søylepostamenta. Brystninga har liggjande bord med ei liggjande fylling øvst og er avslutta ved meklarstolpe mot trappa. Den flate bogen og bakgrunnen for søylene er mørk grågrøn. Søyler, postament og brystningsfyllingar er marmorerte med grått og brunt på gråkvit botn. Dekkplate og stolpar er raudbrune.

====Vindauge====
Skipet har høge, rektangulære vindauge med krysspost med fire rammer delte ved sprosser i mindre ruter. Opphavleg var det eit tilsvarande vindauge aust i koret. Det vart sett inn doble vindauge med katedralglas i samband med restaureringa i 1940, nokre ruter med farga glas i ulike sjateringar. Vindauget aust i koret vart i 1940 erstatta av eit mindre vindauge som vert dekt av altartavla. Vindauga i sakristi og dåpsventerom har midtpost og rammene er også her oppdelte ved sprosser. To små vindaugsluker på nordsida av taket. Tilbygget i vest har vindauge på nordsida i det nye dåpsventerommet (og over inngangen til organistkontoret).

====Golv====
Kyrkja har golv av langsgåande bord på golvåsar. Golvet i koret ligg tre steg høgre enn golvet i skipet.

====Tak====
Langveggene er bundne saman med seksten bindbjelkar på tvers av skipet. Desse er kløfta ned på remstokkane i nord og sør. Fire av bindbjelkane ber sperrefag med sperrer og undersperrer. Sperrene er festa oppe til midtbjelkar, sperrene kløfta inn, undersperrene festa med jarn, som står på ein kraftig langsgåande dragar som er lagd sentralt frå vestvegg til austvegg, skøytane er sikra ved jarnband. Sperrefaga er avstiva ved hanebjelke i form av tang som er festa til sperrer, undersperrer og midtbjelke ved gjennomgåande jarnboltar. I lengderetning er midtbjelkane avstiva ved hjelp av skråstivarar mot den langsgåande dragaren. På sperrene ligg sju åsar på kvar side og ein i mønet. Åsane ber bordtak med over- og underliggjande bord som underlag for ruteheller. Takskjegget er understødd med profilerte stikkbjelkar.

====Himling====
Skipet har mest flat himling som svingar ned ytst ved langveggene. Himlingen har langsgåande skuggepanel. Koret har halvsirkelforma himling. Himlingane har ein ein periode vore kledde med hunonittplater oppdelte i felt ved hjelp av lister.

====Tårn====
Takryttar med firkanta grunnplan, inntrekt åttekanta klokkehus med fire lydopningar med sjalusiluker, og med åttekanta koparkledd hjelm avslutta med kross med kule ytst på krossarmane. Takryttaren kviler på to bjelkar som ligg parallelt med den sentrale dragaren i takkonstruksjonen over fire bindbjelkar lengst vest i skipet. Desse og to tverrliggande bjelkar ber tårnstolpane, to på kvar av sidene, berre spinkle hjørnestolpar i nedre del. Dei åtte tårnstolpane som dannar hjørne i klokkerommet, er dekte med ramme som ber dei åtte gratsperrene i hjelmen. Midtstolpen står på den sentrale dragaren i takkonstruksjonen. Han er seinare fornya og avslutta høgre oppe og festa ved hjelp av doble tenger oppe i hjelmen. I høgd med hanebjelkane i takkonstruksjonen er det lagt inn ei ekstra ramme. Her er tynne hjørnestolpar for den firkanta nedre delen av takryttaren festa.

====Tilbygg====
Nord og sør for koret er det i hjørna mot skipet lafta inn rom for sakristi på sørsida og dåpsventerom på nordsida. I vest vart det opphavleg oppført eit våpenhus i bindingsverk. Dette vart i 1990 utvida i lengderetning og ved tilbygg i sør og nord under pulttak, og gjev no rom for eit større venterom for dåpsborn og toalett, og i andre høgda for lagerrom og kontor.

===Interiør===
Kyrkja har flyttberr døypefont på nordsida i koret, preikestol lengst sør i korbogen. Tverrgalleri med orgel i vest.

====Fargar====
Fram til 1940 var veggene lysegule, benkene brune med gule fyllingar og taket kvitt. Kyrkja vart då restaurert og fekk nye fargar etter forslag frå Sigfrid Trondsen.

I den perioden himlingane var dekte med huntonittplater hadde skipet himling med kremgule felt på sidene medan dei sentrale felta var lyseblå, himlingen i koret var lyseblå, listverket var kvitmåla.

Med unntak av himlingane fekk kyrkja den noverande fargesettinga ved restaureringa i 1940. Fargesettinga er gjennomført med mykje bruk av svampmåling og noko marmorering utført av den svenske målaren Granberg. Veggene i skipet er svampmåla i ein grågrøn tone, veggene i koret noko lysare. Golvet er lyst grått, himlingane kvite. Korskiljebrystning, preikestol, døypefont, orgel og rammer i gallerifronten måla i ulike tonar i blått, grått og grønt. Fyllingar i gallerifronten, korskilje og på veggsøyler er marmorerte med brunt og grått på kvit botn. Dei fleste dører, benkene og veggbenkene har ein litt klarare fargetone med gråblått staffert med brunraudt og grønt. Dørene til sakristi og gangar er svampmåla i sennepsfarge, altaret rosa. Grårosa løpar i midtgangen til altarringen og på tvers framfor benkene.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Altar====
Kasseforma altar med brotne hjørne i framkant. To dører til skåp inne i altaret på baksida. Altaret er kledd med ståande bord. Sidene og fronten måla med rosa grunnfarge og grå svampmåling, baksida raudbrun. H. 95 og 109,5 cm, br. 181 cm, dj. 85 cm.

====Altartavle====
a) Katekismetavle. Rekonstruert. Restaurert av Bjørn Kaland 1959 (Kaland, rapport RAA). Tavla heng på nordveggen i koret over døra. Konservativ skåpform med kvadratisk midtfelt og smalare, like høge fløyar. Felta har glatt ramme avslutta med profil mot flata. I midtfeltet er "VOR CHRISTELIG APOSTOLISKE TRO" innskreven i ein sirkel med gule versalar på svart botn. Sirkelen har lyst raudbrune konturar og ein mørkare botn med kvite renessanseornament. I hjørna mot ramma er måla englehovud i sirklar, på mørk raudbrun botn med lysraud kontur. Midtfeltet har svart ramme med gull-grønt profil. Baksida er etter Bendixen raud med gul skrift. På fløyane dåpens og nattverdens sakrament med gule versalar på svart botn. Rammene er raudbrune med gule renessanseornament og med oker profil. Midtfelt h. 176 cm, br. 170 cm. Fløyar h. 176 cm, br. 85 cm.

b) Tavle frå 1850, skoren av Ingebrigt Gulliksen Brekke. Altartavla vart demontert ved oppføringa av den nye kyrkja. Ein hadda då ein kross på altaret. Restaurert og utstyrt med nytt måleri av Målar Holgersen, Stavanger og sett opp i den nye kyrkja i 1909. Tavla har fotstykke, midtfelt og toppstykke i same breidde, flankert av vengjer. Fotstykket med skriftfelt og midtfeltet med biletfelt er flankert av to runde koniske søyler på høge firkanta postament. Søylene har vulstforma base og urneforma kapitél med fem bladflikar hengjande utover urnekanten, kront av skolpejarnssnitt og perlerand. Kapitéla ber kronlist under toppstykket. Grunnen på sidene av og over biletfeltet er flat med pålagd rankeskurd. I sidefelta på toppstykket ber kapitéla balusterforma spyd med to krinsar av tynne vertikale lister over einannan, den nedre størst, mot ornamentert bakgrunn som går opp i gavlform. Midtpartiet i toppstykket har rundboga avslutning og er ornamentert med skoren rankeslyng på flat botn rundt eit sentralt plassert krusifiks. Kristusfigur av romansk type på enkel kross over kranium og krosslagde knoklar. Vengjene har flat botn og pålagd rankeskurd med lange, tynne, svungne bladformer og med ein rund biletmedaljong på kvar side.

Fargar: Botnfargen er blågrøn, søylene marmorerte med gråbrunt på kvit botn. Listverk brunraudt og gull. Rankeverk: raudt, grønt, blått, sennepsfarga, gråkvitt o.fl. Medaljongane har englehovud med rosa-beige karnasjonsfarge, lys blå vengjer og auge. Blågrøn botn, lyst gult krølla hår. Gull skykrinsramme.

Måleriet i biletfeltet er sekundært og viser Ecce Homo med framstilling av ansiktet til den lidande Jesus. Sign. 1909 Bernh. Holgersen. Open kvit kjortel, delar av raud kappe synleg over skuldrane. Langt, bølja lysbrunt hår, kort skjegg og bart, andletet vendt mot høgre, blå auge vende oppover, halvopen munn. Tvinna tornekrune med lange piggar som blandar seg med gullstrålar frå stråleglorien. Enkle, store bloddråpar. Bakgrunnen gulbrun, mørkare mot kanten. Skriftfeltet på fotstykket har innskrift i gull fraktur på svart botn: Jesus sagde: Fader forlad dem, thi de vide ikke, hvad de gjøre.

Altartavla er restaurert av konservator B. Kaland (Årbok 1960, s.123).

====Altarring====
Rund altarring med port mot sør. Knefallet stoppa og trekt med raud fløyel. Rekkverk av tettstilte balustrar. Flat handlist med hylle til særkalkar. Fargar: Grønt rekkverk med gull staffasje. Brun handlist og hylle. Golvet i altarringen ligg eit steg høgre enn golvet i koret og er dekt med raudt golvteppe. Kneleskammel stoppa og trekt med djup raud fløyel kanta med gullfrynser.

====Døypefont====
Åttekanta døypefont av tre. Vid, vulstforma kum med profilert listverk oppe og mot skaftet. Rett, kort skaft. Høg fot med vulst over profilert fotplate. Fonten er svampmåla i ulike grøne og blågrøne tonar og staffert med gull. H. 70 cm, diam. 50 cm.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen har åttekanta grunnform og seks fag med rektangulære fyllingar i ramme. Avslutta nede ved bord av liggjande romber over tannsnittsbord. Botnen er utsvinga i vulstform kledd med tunger og kviler på åttekanta skaft over vulst på åttekanta fotplate. Skaftet har tilsvarande tunger som botnen, to på kvar side. Oppgang til preikestolen via trapp frå koret over korskiljebrystninga. Vange på begge sider, den nordlege med falske fyllingar. Fargar som elles i inventaret. På preikestolen lesebrett med klede av djupraud fløyel kanta med gullfrynser.

====Benker og faste stolar====
a) På galleriet er nokre av dei gamle benkene, sameleis på loftet. Benkene har bakoverlente vangar med svungne kantar. Ryggfjøl oppe og nede på ryggen. Fargar: Blå setefjøler, elles raudbrune. b) Det er benker frå 1940 på begge sider av midtgangen i skipet med passasje på sidene. Benkene har rette vangar med kronlist og sokkellist. Oppe på kvar vange er innskore eit sirkelrundt felt med innskoren gresk kross. Ryggane er skrå og har ramverk med kryssfinérfyllingar. Langs langveggene er det faste veggbenker mot panel som er utforma som ryggane på dei frittståande benkene. I koret er det tilsvarande benker i alle hjørne utanom det sørvestre. Benken i det nordvestre hjørnet har brystning tilsvarande korskiljebrystninga og samanhengande med denne. Brystninga har tre enkle fyllingar. Benkene har monokrome fargar. Kryssfinérfyllingane er lakka, rammer i rygg, benkefjøler og innsida av vangane er mørk blåturkis. Yttersida av vangane og øvre lister er brunraude. Krossen i innfellinga er klart blå mot kvit botn.

====Galleri====
Tverrgalleri i vest med orgel i midten og avtrapping på sidene. Galleriet kviler på to tverrgåande galleribjelkar, ein ved brystninga og ein ved vestveggen. Bjelkane er lagde inn i veggene og er understødde, den i vest med to opplengjer, den i aust med to frittståande stolpar. Mellom bjelkane ligg det 12 bindbjelkar som ber flat himling under galleriet. Galleribrystninga har ramverk og åtte liggjande fyllingar. Bjelkane er måla raudbrune med mørk gråblå staffasje. Ramverk svampmåla i gråtonar. Fyllingar marmorerte med grått og brunt på kvit botn. Gallerigolvet er gråmåla. Himlingen under galleriet er i grøn svampmåling overstrødd med krossar, stjerner og blomar.

====Orgel====
a) 1909. Pipeorgel med fem gjennomgåande stemmer. Bygd av orgelbyggjar Landrog, Haugesund. b) Orgel levert av "NORSK ORGEL-HARMONIUMFABRIKK A/S. BYGGEÅR 1969". Orgelet har 16 stemmer fordelt på to manualar og pedal. Prospektet er rektangulært med svakt markerte sidetårn med trepiper og fem midtfelt med symmetrisk plasserte metallpiper. Profilert topplist, elles glatte byggeelement. Prospektet fyller høgda frå gallerigolv til himling.

====Rituelle kar====

Kalk av sølv. Kalken har djup, utsvinga kupa med nebb og motstilt pålodda latinsk kross med kløverbladarmar. Skaft og nodus i eitt med konkave skaftledd og flat, runda nodus. Nedre skaftledd endar i vulst over flat fot med vulst over fotplate. Stpl. 74, T.BØRS, 13 Lö. H. 21,5 cm, diam. 10,5 cm. Særkalkar. 33 stk av to ulike typar. a) Sølv, innvendes gylt. Halvkuleforma kupa. Glatt skaft, rund nodus, utsvinga fot med profil og nedbøygd kant. Inngravert: ØLEN KYRKJE 1935. Stpl. 830 S, Lo. b) Plett, innvendes gylt. Flat kupa, nodus rett under kupa. Høg, glatt utsvinga fot med latinsk kross nede. Stpl. tårn, N, GP.

Disk av sølv. Tallerkforma med lett krumma botn. Stpl. 74, T.BØRS, 13 1/3. Diam 12,7 cm, rand 1,6 cm. Disk(?). Plett, ustpl.,diam. 11,2 cm, med seks laurbærkransar mellom rammer langs randa.

Oblatøskje. Plett. Sylinderforma på tallerkforma base på tre bein. Øskja har hengsla krumma lok med knopp. Ornamentert med klassiserande ornament. Stpl. 9023 E.

Vinkanne. Sølv. Konisk korpus, lett utbøygd flat hank i full høgd. Djupt nebb. Loket er lett krumma og toppa av kross. Inngravert med skriveskrift: "Ølen Kyrkje 1970". Stpl. DAVID-ANDERSEN 830 S, 2. H. 23,3 cm utan lok, diam. 10,5 cm.

Vinause. Sølv, innvendes gylt. Ovalt blad med nebb til begge sider, rett, smalt skaft avslutta med firkanta knopp og tunge. På knoppen innteikna firpass. På framsida av tunga: latinsk kross på strålekrans, på baksida kristogram i sirkel. Inngravert på skaftet: ØLEN KYRKJE 1935. Stpl. krus, 830 S. Fajansekanne, svart med gullkross, B&G.

Dåpsfat. Massing. Tallerkforma med runda fordjuping. Rikt dreve mønster i konsentriske ringar. Inste ringen har sentral knopp og skråstilte tunger. Neste har rette, store tunger utover. Mellom to opphøgde ringar kjem så ei bladfrise, utafor denne ei forvanska innskrift som kan ha utgangspunkt i Jesus Kristus Maria. Utafor denne ein trykt sirkel med små blad. I overgangen mellom botn og rand ein krins sidelagde, konkave drevne tunger, på randa først ein krans med stempla små bladformer, ytst ein krans av stempla mønster med lilje over tre kuler på fot. Innrissa teikn på undersida av randa. Diam. 48 cm, rand 6,3 cm, h. 6,5 cm.

Kanne. Massing. Smal hals med opphøgd hellekant, kuleforma korpus, utsvinga, profilert fot, s-forma hank. Due over lysande sky på korpus. Inngravert på halsen: ØLEN KYRKJE 1972. Stpl. TH.MARTINSEN.

''Parament.'' Altarduk. a) Toskafts linduk med brei, hekla bord med krossar i spissboga felt. b) Altarduk i grov toskafts lin med bord i hardangersaum brodert med moullinégarn. Tunga kant med kalkar og krossar som motiv.

Altarklede. Gammalt raudt kledes altarklede med jare av grov, naturfarga kvit tvinna tråd.

Antependium. Beige lerret med myggtjeld. Fôr av bomullslerret. Brodert med krossting på fôret: GITT ØLEN KIRKE/ TIL MINNE OM MIN FAR/ KAPT. PER ERIK PALM / ØLEN 7. MAI 1955 / ANNA ELISE MAGNELI. Motiva er måla på stoffet. I midten latinsk kross på strålande, gul sol med due framfor, dua og det meste av krossen er innskreven i ein tornekrans som i nedre halvdel har blad og nyperoser. Krosslagde greiner under krossen. Til venstre kristogram i sirkel med krosslagde greiner, den eine med nyperoser, under. Til høgre alfa og omega i sirkel med krosslagde greiner, den eine med nyperoser, under. Nedst er antependiet kanta med gullband.

Messehakel. a) Lys raud skjoldforma fløyels messehakel med kant og kross av gullband. b) Raud fløyels smal, rettsida messehakel med kant og kross av breie gullband (truleg 1923). Mindre kross på framstykket. Fôr av raud silkesateng. c) Grøn messehakel, nyare. Kort og vid form med runda sider. Grøn filt med lysare filt som utsvinga stolpe på ryggsida og som krage på framsida. Mørkare blågrønt silkefôr. På ryggstykket applikert kvit gaffelkross med broderte druer og aks i krossmidten, på framsida tre ringar. På den lysgrøne botnen er det broderi og applikasjonar inspirerte av altartavla. Nyare svart kledes kappe til bruk på kyrkjegarden. To bomulls messeskjorter.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokker====
a) Klokke frå 1824, no i stopel på kyrkjegarden på Nerheim. Klokka har flat kronplate med seks bøylar og midtboge, profilert hue, rett hals med to doble riller, utsvinga korpus, karnissprofil over rettvinkla rille og utskrådd kant over slagring. Øvre del av slagringen har motivband med større og mindre fuglar mellom blomar og blad. Motivet vert avbrote av medaljongar opphengde i band. Innskrift på korpus: STØBT/ I BERGEN/ AF: M: K: SKIÖBERG/ AÑO 1824. Diam. 40 cm, h. 40 cm.

b) Klokke med krone av seks bøylar og midtboge, flat kronplate, runda hue, rett hals med tre riller, ornament og innskrift, utsvinga korpus med to riller over nedbøygd slagring. Over dei øvste rillene på halsen: 1874-1925 og eit greinmotiv, det heile repetert tre gonger. Mellom dei to rillene oppe: O.OLSEN & SØNS KLOKKESTØPERI, NAUEN, TØNSBERG. Under rillene ein bladkrans, på den eine sida på korpus: FOLKET I ØLEN TIL GLEDE,/ SIGNING OG SÆLE, og på den andre: ALLFADER TIL VYRDNAD. Diam. 87 cm, h. 86 cm.

c) Klokke med krone av seks bøylar, flat kronplate, runda hue, skrå hals og korpus som nede svingar ut mot nedbøygd slagring. Mellom to riller på halsen: 1989 OLSEN. NAUEN KLOKKESTØPERI. TØNSBERG. På korpus: alfa og omega på kvar side av kristogram, og under dette: PRIS HERREN/ FOR HANS MISKUNN,/ VARER TIL EVIG TID. 2.KRØN.20.21. Innsida av klokka er rifla. Diam. 58 cm, h. 55 cm. Nytt ståloppheng på nytt tilbygg til klokkestolen.

====Bøker====
Vor Herre og Frelsers Jesu Christi Nye Testament. Chra. 1875. Kollektbok, Kra 1887. D. CASPARI ERASMI BROCHMANS, HUUS-POSTILL. KBH.1760. På innsida av omslaget: "Denne postill tilhører Aalunds Kierke". Alterbog for den norske Kirke, Kra 1889.

====Nummertavler====
Nærast kvadratiske tavler med runda lister. Vertikalt delte i to ved list. Blågrøn botn, brunraudt listverk.Tavlene heng over dørene i austveggen i skipet.

====Møblar====
Brurastolar i eik nord i koret med sete og rygg stoppa og trekte med gyllenlêr. Nyare. Akantusskurd på toppstykket og på sprossa framme, elles dreia og firkanta ledd. Enkle stolar sør i koret. Piano, Schimmel nordaust i skipet.

====Offerkar====
Veggfast blokkforma bøsse i sakristigangen. Bøssa har lås, hengsle og naglar av jarn. På framsida er utskore: ITSK 1832. Bøssa er måla i same farge som veggen. To nye, djupe offerposar med to handtak. Skinnfôr, beige, grovt toskafts stoff i fire spissar med brune band over skøytane. Dreia handtak i mørkt treslag. På altaret ein stor trebolle med rosemåling og innskrift langs kanten: "Gjev så skal de få. Luk. 7.38" tre gonger. Merkt "Fatland tre og dekor, Etne".

====Blomsterbeger====
To traktforma sølv blomsterbeger på altaret. Inngravert med versalar på foten: MINNE FRA ANNA OG AASMUND EKRHEIM. Inngravert på korpus: ØLEN KIRKE/ 1954. Stpl. krus, 830 S, N, 60A.

===Kyrkjegard og gravminne===
Kyrkjegarden i Ølen ligg på Nerheim der dei tidlegare kyrkjene låg. Kyrkjegarden har i fleire etappar vorte utvida mot sør. Den siste utvidinga vart vigsla 19. sept. 1995. Samstundes vart det teke i bruk ein ny klokkestopel som er oppført ute på terrassekanten og der klokka frå 1824 er opphengd. Rundt den eldste delen er det steingard, rundt utvidingane er det sett opp nettinggjerde.

====Bygningar knytte til kyrkjegarden====
På kyrkjegarden står idag eit reiskapshus med rektangulær plan, liggjande bordkledning og hellelagt saltak. Den austre delen av huset er i bindingsverk og vert brukt som opphaldsrom med toalett for dei som arbeider på kyrkjegarden, den vestre delen er i tømmer og vert nytta til oppbevaring av reiskapar. Den tømra delen har vegger frå våpenhuset i den forrige kyrkja, dette er flytta noko lengre sør enn det opphavleg stod.

====Gravminne====
På den gamle delen av kyrkjegarden finst ein del eldre gravminne. Det gjeld nokre enkle kløverbladskrossar frå slutten av 1800-talet og ein karm med plate, alt i støypejarn, frå same tida. Heilt i det nordvestre hjørnet to gamle steinminnesmerke utan namn, det kan ha vore forma som ein kross.

Nerheimsteinen. (BM) Ein runestein, visstnok ein likstein, er funnen på Nerheim. Etter utrykt oppteikning av W.F.K. Christie (UBB 262 f, nr. 9, 1842) skriv M. Olsen (Olsen, 1957, s. 11f.): "I en Steenbroe over en Bæk paa memeldte Gaard fandtes i 1841 en liden, i broen indmuret Steen, 2 Al. 2 T. lang, 16 T. bred oventil og 11 T. bred nedentil, samt 2 ½ T. Tyk. ... Paa denne Steen var indhugget et Kors, med Forziringer nedentil, og paa den ene Side til Højre var indhugget endeel Runer, hvilke dog, ligesom Korsets Forziringer, vare temmelig udslidte. Da Kirken staar paa en Part i Gaarden Neerheim, er det rimeligt, at Stenen har været en Liigsteen paa Kirkegaarden." Steinen smalnar av i den eine enden. På den eine breisida er han mest dekt av ornament, i den breiaste enden er rissa inn ein kross. Anders Bugge (munnleg) gav steinen ei stilhistorisk datering til 1050-90. Innskrifta må vera seinare. Ho følgjer kanten og følgjer så den boga enden. Aslak Liestøl las ifølgje M.Olsen innskrifta slik: Ormr Gunnhildarson gerði mik. "Orm Gunnhildson gjorde mig". Det kan vera Denne Orm som ved å rissa runnene på den ornamenterte steinen, laga gravstein til seg sjølv.

Plassen rundt kyrkja i Ølen har ikkje vore i bruk som gravplass. Kyrkja ligg på ein oppmurt terrasse rett oppfor vegen. Vegen har vorte utvida og teke ein del av kyrkjegarden si breidde. Oppå muren er det planta til med busker. På dei tre andre sidene, aust, sør og vest er det mur av flat naturstein, glatt på begge sider og omlag 1,5 m høg, lægre i vest. Inngang frå parkeringsplass gjennom smijarnsport rett aust for kyrkja. Singelgang rundt kyrkja, på nordsida fram til inngangen til dåpsventerommet og på sørsida ein tverrsti opp til toalett og reiskapshus ved muren.

Ved nordvesthjørnet er det reist eit minnesmerke over falne frå Ølen under krigen. Minnesmerket har ein oppmurt vid base med seks små steintårn som ber stålkjetting rundt bauta på sokkelstein.

På sørsida av kyrkjegardsmuren vert det no oppført eit kyrkjelydssenter som er venta fullført i år 2001.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# ''Riksantikvarens antikvariske arkiv (RAA). ''Kaland, B. Restaureringsrapport. Altartavla.
# ''Statsarkivet i Bergen (SAB). ''Prestearkiva, Kyrkjestolebok, l.nr. 122, 1615-1682.
# Prestearkiva, Kyrkjestolebok for Fjelberg, 1615-1695 (1723).
# Prestearkiva, Kyrkjestolebok, l.nr. 125, Aalund 1830-1883.
# Prestearkiva, Fjelberg prestegjeld, Kallsbok 1828-1927.
# Stiftamtmannsarkivet, boks 1733, 1734, 1735 og 1736.
# Stiftamtmannsarkivet, boks 1719, legg 3, Sunnhordland, 1921.
# Bispearkivet, Avd. IV, Pk. 31. Innberetninger, Sunnhordland.
# Bispearkivet, Visitasmeldingar 1817-1847.
# ''Riksarkivet (RA). ''Rentekammeret, Kyrkjerekneskap, Pk. Nr. 46 og 48.
# Rentekammeret, Ulike rekneskapar, 1602-1815, A.d. Bergens Stift, 1659-1668, Synfaring 1661-65, Sunnhordland.
# Eggestøl, M.A.G., ms. Stavanger Lærarhøgskule, 1990.
=====Trykte kjelder=====
# Bendixen, B.E., ''Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt,'' Bergen 1904-1913.
# Olsen, M., Norges Innskrifter med de Yngre Runer. IV. Oslo 1957.
# FNFB Årbok 1960, Det antikvariske arbeid, s. 123.
# Ølen kyrkje – 100 år, 1874-1974, Ølen 1974.

==Bilete==
Bileta er frå Kyrkjebyggdatabasen (2005-2006)

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ølen kyrkje Fasade 1.jpg|Fasade
Fil:Ølen kyrkje Fasade 2.jpg|Fasade
Fil:Ølen kyrkje Fasade 4.jpg|Fasade
Fil:Ølen kyrkje Hovedinngang 1.jpg|Hovudinngang
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ølen kyrkje Kirkerommet bakre.jpg|Kyrkjerom bakre
Fil:Ølen kyrkje Kirkerommet fremre.jpg|Kyrkjerom
Fil:Ølen kyrkje Koret med alterparti.jpg|Kor med alterparti
Fil:Ølen kyrkje Koråpningen.jpg|Koråpning
Fil:Ølen kyrkje Parti under galleriet.jpg|Parti under galleri
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Ølen kyrkje Alterbildet 2.jpg|Alterbilete
Fil:Ølen kyrkje Døpefonten 1.jpg|Døypefont
Fil:Ølen kyrkje Prekestolen 1.jpg|Preikestol 1
Fil:Ølen kyrkje Prekestolen 2.jpg|Preikestol 2
Fil:Ølen kyrkje Orgelet 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ølen sokn]]
[[Kategori:Ølen prestegjeld]]
[[Kategori:Nordre Ryfylke]]
[[Kategori:Stavanger bispedømme]]
[[Kategori:Vindafjord kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vindafjord kommune]]
[[Kategori:Rogaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Ænes kirke

2020-11-05T11:54:39Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 115559
| UTM_NORTH = 6966181
| lat = 60° 5′ 25,96″ N
| lng = 6° 6′ 47,72″ Ø
| kirkeid = 122400101
| kommune = Kvinnherad kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvinnherad kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.090544,6.113255
| mapscomplete =
| sknr = 08050106
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Sunnhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Ænes kirke ligger på høyderyggen øst for elven fra Ænesdalen, ca. en halv km fra sjøen, rett sør for nesset som har gitt navn til stedet. Den ligger praktisk talt helt riktig orientert, med kor i øst og tårn i vest. Kirken er bygget av stein - antakelig i 1200-årene - men en mer presis datering er vanskelig å gi. Den er nevnt i Bergens kalvskinns register, men opplysningene om den fantes på en av manuskriptsidene som er gått tapt. I middelalderen må den ha vært sognekirke for gårdene rundt Maurangerfjorden, men den kan ha hatt en spesiell tilknytning til gården Ænes som synes å ha vært et adelssete fra tidlig tid av, men som på 1400-tallet ble eid av erkebispestolen i Trondheim (kfr. Aslak Bolts jordebok s. 108). Etter reformasjonen ble kirken annekskirke til Kvinnherad kirke i Rosendal. Etter at baroniet i Rosendal ble opprettet i 1678, ble kirken med eiendommer og rettigheter lagt inn under det. I 1901 ble den igjen overtatt av sognet.

===Bygningen===
Kirken har et kort, nesten kvadratisk skip og smalere, rettavsluttet og tilnærmet kvadratisk kor. Skipet måler 7.7 x 8.2 m innvendig, mens koret er 4.7 m bredt og 5.3 m langt, målt fra østmurens innerliv til korskillets vestside. Koret åpner seg idag mot skipet i full bredde og høyde, uten noen form for korskillemur. Om det opprinnelig har vært en slik mur, ville koret ha målt 4.7 x 4 m innvendig. I vest står et tårn, bygget av tre. Det ble føyet til kirken i 1869 i forbindelse med en større istandsetting av bygningen som bl.a. omfattet nye, lavere tak over skip og kor. Tidligere sto der et våpenhus foran vestportalen. En besiktigelsesrapport fra 1665 nevner at det "Behøffis och It Waabenhus for Kirchen" og i 1685 anføres i kirkeregnskapet at Torbiørn Ennis ble betalt "for Waabenhuusset af Nye at opbygge".

Kirken ble også istandsatt like etter at kommunen overtok ansvaret for den i 1901. Da ble bl.a. gulvene fornyet. Kirken ble restaurert under ledelse av arkitekt Kristian Bjerknes i 1950-årene.

====Murer====
Kirken er bygget av naturstein. Murverket er dekket av puss utvendig og innvendig, men gjennom pusskappen kan karakteren av murverket skimtes. Det består av store, urgelmessig formede steiner uten gjennomgående skiftegang. Bendixen (1904) og Haukenæs (1888) anfører at murene har klebersteins hjørneinnfatninger. Idag er pusskappen trukket helt frem til hjørnekantene så innfatningsteinene ikke er synlige. Hjørnene virker temmelig upresist murt. Korvinduene er delvis kleberinnfattede mens de nye vinduene i skipet ikke er det. Vestportalen - kirkens eneste - har heller ikke kleberinnfatning. Haukenæs omtaler "stor brændt Mursten" særlig "paa den ene Langsiden af Kirken".

Bruken av "brændt Mursten" (teglstein) kan ha sammenheng med forandringer som er blitt gjort med vindusåpningene i skipet i tidens løp. I regnsk. 1689 nevnes innkjøp av kalk og 500 hollandske sten i forbindelse med utbryting av hull i muren for vinduer. I dag er det ikke synlige spor av at tegl har vært brukt i bygningen.

Murene i skipet er ca. 1.4 m tykke, mens kormurenes tykkelse er ca. 1.3 m. De reiser seg fra bakkenivå uten noen form for markering av sokkelskiftet. Skipets gavler over langmurkronene er av tre, mens korets østgavl er murt helt opp til mønet.

Muråpninger. Kirken har bare én døråpning; vestportalen. I kormurene sitter tre vinduer som antakelig alle er middelalderske, omenn forandret i tidens løp. Skipet har to vinduer i sørmuren og et gjenmurt vindu i nordmuren. Vinduene i sørmuren fikk sin form av arkitekt Bjerknes i 1950-årene. Før den tid hadde sør- og nordmuren ett vindu hver. I koret finnes forøvrig tre såkalte repositorier eller veggnisjer i langmurene.

Vestportalen har en usedvanlig utforming idet dens døranslag sitter ca. 1 m. innenfor ytteråpningen som er rettvinklet uten noen form for kleberinnfatning med uttrappende søyleresesser etc. Ytteråpningen er svakt spissbuet, men en vannrett helle er lagt inn som toppstein i buen og bryter buespissen. Inneråpningen er rundbuet. Ytteråpning er 93 cm bred og 220 cm høy, mens inneråpningen er 133 cm bred og 271 cm høy. I døranslaget står en (opprinnelig?) dørkarm av furu bestående av to firhugne stolper som bærer en selvgrodd, ellipseformet overligger. Nederst på stolpene sees grunne innhakk for en terskelstokk. Portalens dørblad er en rektangulær, panelt labanksdør med spor av at den opprinnelig har vært spissbuet og festet til dørkarmen i anslaget. I dag er den festet til en bjelkeramme rundt portalens ytterside.

====Vinduer====
Korets nordvindu synes å være kirkens best bevarte opprinnelige vindu. Det har en kleberinnfattet lysåpning som sitter 20 cm innenfor ytterliv. Lysåpningen har utvendig glassfals. Ytteråpning og inneråpning med tilhørende smyger og sålbenker er pusset. I kleberinnfatningen utenfor lysåpningen er hugget ut en rettvinklet fals for lemmer med hengsler. Luker med jernhengsler ble ifølge regnskapene anskaffet i 1674-77 og i 1701. Bredde inneråpning er 170 cm, høyde 255 cm. Bredde lysåpning 30 cm, høyde 130 cm. Bredde ytteråpning 65 cm. Alle åpninger er rundbuede. Korets østvindu har en spissbuet lysåpning som er noe bredere enn nordvinduets. Forøvrig er vinduet utformet på samme måte som nordvinduet, bortsett fra at innvendig sålbenk har et rettvinklet trinn nærmest inneråpningen. Vinduets kleberinnfatning utenfor lysåpningen er mer forhugget i forbindelse med hugging av fals for lem enn nordvinduets. Lysåpningen kan muligens ha fått sin brede og spissbuede form sekundært. Bredde inneråpning 174 cm, høyde 253 cm. Bredde lysåpning 42 cm, høyde 128 cm. Bredde ytteråpning 74 cm. Korets sørvindu har samme utforming som østvinduet. Også dette vinduets kleberinnfatning er sterkt forhugget utvendig. Bredde inneråpning 179 cm, høyde 240 cm. Bredde lysåpning 44 cm, høyde 138 cm. Bredde ytteråpning 75 cm. Skipets sørmur har i dag to vinduer som må være fra 1950-årene. De er utformet som nordvinduet i koret, men har pussede innfatninger av sement. Nordmuren har ingen vindusåpninger. Tidligere fantes det ett rektangulært vindu i skipets sørmur og ett i nordmuren. Muligens fant Bjerknes spor av et gjenmurt vindu i sørmuren under restaureringen i 1950-årene siden han har satt inn to vinduer i muren. I 1689 ble en murmester betalt for "2 huller till 5 Winduer paa Veggen at bryde oc ferdig giøre". (regnsk.) Det kan dreie seg om henholdsvis et tofagsvindu og et trefagsvindu i skipets sørmur. Det nå gjenmurte vinduet i nordmuren var antakelig brutt ut sekundært. I en besiktigelsesrapport fra 1665 heter det at det "Giøris och fornøden, at der bliffer slagen it hul paa Muren til at settis Itt Windue paa 2 Winduer Ind, efterdj Kirchen falder Mørck i sig sielff". Dette arbeidet kan ha med utbryting for nordvinduet å gjøre. Gjenmuringen viser at dets inneråpning opprinnelig må ha vært rundbuet og 140 cm bred.

''Åpning mellom kor og skip''. Skipets østmur. Koret åpner seg i dag mot skipet i full bredde og høyde. Om kirken opprinnelig har hatt en korskillemur med korbue er helt uvisst. I dag er bare skipets østgavl på begge sider av åpningen inn til koret murt opp til skipets gesimsnivå.Over dette nivået er østgavlen av tre. Bendixen anfører - underlig nok - at "paa begge sider af den runde, men utvidede korbue er det i skibet spor af forandringer ved muren, mulig efter nedtagne sidealtre". Han anfører også at i 1824 "blev traleverket i koraabningen borttaget og korbuen udvidet". Korbuen Bendixen refererer til må antakelig ha vært en åpning i et korskille av tre. I skipets østmurer på hver side av koråpningen er det ca. 3.8 m over skipets gulv utsparinger for nisjeaktige hyller som muligens kan ha dannet opplegg for en bjelke tvers over koråpningen. Denne kan ha dannet den øvre avslutning av et korskille, eventuelt bjelke for oppheng av triumfkrusifiks.

''Repositorier.'' I korets sørmur står et rektangulært repositorium som er 70 cm bredt, 36 -38 cm høyt og 70 cm dypt. I nordmuren står to tilsvarende repositorier. Østre repositorium er 54 cm bredt, 42-44 cm høyt og 71 cm dypt. Innerst har repositoriet åpning til repositoriet vestenfor som er 46 cm bredt, 42-43 cm høyt og 70 cm dypt. Dette repositoriet har en forside som består av et enkelt furubord som er felt inn i åpningen. Bordet har en rundbuet åpning, 27 cm bred og 29 cm høy. Rundt åpningen løper en fals på 1x1 cm for et nå forsvunnet dørblad som har vært hengslet til forsiden med to hengsler.

====Tak====
Det nåværende helletak ble lagt på kirken i 1869. Før den tid hadde kirken pannetak. Kirken ble tekket med panner i 1745 (regnsk.). I perioden 1665-1735 omtales ved flere anledninger nye bord og ny tjære til bordtakene. Ved ombygningen i 1869 ble kirkens gamle tak fornyet. De nye takene ble i stor utstrekning bygget av gamle materialer, men de fikk lavere reisning enn de gamle takene. Nåværende tak er sperretak med bind bestående av sperrer, bindbjelker i murkronenivå og knestokker. Bindbjelkene er lagt inn over doble murremmer på murkronene. De er ikke identiske med bjelkene som bærer skipets og korets flate loftshimlinger. Himlingsbordene ble fornyet i 1950-årene. Over bindbjelkene ligger et loftsgulv som for omtrent halve gulvflatens vedkommende består av gamle, brede bord med profiler på oversiden langs begge langkanter. Profilet består av en forsenket vulst innenfor en avrundet hjørnekant. Bordene er lagt rot/topp i fem meters lengder, dvs. i to lengder i skipet og én lengde i koret.

====Gulv====
Ved istandsettingen like etter 1901 fikk kor og skip støpte gulv med sorte og gule fliser lagt i rutemønster i koret og i skipets midtgang. Før den tid hadde kirken tregulv. Ved restaureringen i 1950-årene ble det gamle gulvet hugget vekk og erstattet av et nytt tregulv. Korets gulv ligger ett trinn over gulvet i skipet.

====Tårn====
Tårnet er bygget i bindingsverk, men med fire gjennomgående hjørnestolper like innenfor bindingsverkets hjørnestolper. Tårnets toppramme bærer en inntrukket, firkantet, spisst pyramideformet, koppertekket hjelm som krones av et kors. Klokke-etasjen har to enkle vinduer mot vest og nord. Tårnfoten har ett tofags vindu mot sør og ett mot nord. I vest en tofløyet dør innrammet av dreiede tresøyler utvendig.

====Våpenhus====
Kirken hadde et våpenhus foran vestportalen før tårnet ble bygget i 1869. Se ovenfor.

===Interiør===
Før 1824 var døpefonten plassert lengst vest i kirken, bak kvinnestolene. Etter den tid har den stått i koret. Prekestol i skipets sørøstre hjørne. Orgel i vestre del av skipet. Kirken er uten galleri i vest.

====Farger====
Hvitkalkede murer. Lyst gråhvitt tak med mørkere grå takbjelker. Trehvitt gulv med lys grå midtgangsløper. Benkene er lyst gråhvite med “bonderøde” vanger og dørrammer. Grønt/rødt listverk.

====Lys og varme====
Tidligere ovnsfyring, nå elektriske rørovner under benkene.

===Inventar===
====Alter====
Kasseformet alter av tre.

Reisealter (altare portatile). Rektangulær marmorplate som er felt ned i rektangulær plate av furu. Treplaten har avfaset overkant. L. treplate 39 cm, Br. 26 cm. Tykkelse 3.8 cm. L. marmorplate 21 cm, Br. 14 cm. Tykkelse 2 cm. Oppbevares i repositorium i korets nordmur.

====Altertavle====
Hovedfelt med fremstilling av nadverden over predella med (tomt) innskriftsfelt. Hovedfelt og predella flankert av pilastre på postamenter. Over hovedfeltet et noe flattrykt, rundbuet gavlfelt med utskåret rankebord. Nederst på hver side av gavlfeltet to basunblåsende engler i dypt relieff (nærmest friskulptur) som virker fremmede i forhold til altertavlens øvrige dekor. Altertavlen har vinger med flat, gjennombrutt rankeskurd.

Nadverdscene med Kristus sentralt plassert bak bord med stor kalk. I taket brennende oljelampe flankert av forheng. I forgrunnen Judas og en annen apostel sittende på benker med en kiste mellom seg. Flisbelagt gulv. Apostlene har røde og blå kapper med lyse, gulhvite kledninger under kappene. Judas fremstilt i mørkere farger enn de øvrige apostelene. Brunlig bakgrunn, brunt forheng, brune og gulhvite fliser på gulvet, gulhvit bordduk. Maleriet er en speilvendt kopi av et kopperstikk i Biblia Ectypa, utgitt i Augsburg 1695 av Christoph Weigel (Christie 1973 b. II s. 101). Det har innskriften "Foræret af Peder Samsonsen Sundal, skoleholder". Altertavelens ene vinge har innskriften "S.A.P. Sundal 1766" i et innskriftsfelt i rankeskurden. Den andre vingen har innskriften "Dom. J.J. Nyegaard et T. Riese Past." i et tilsvarende felt. Altertavlen er oppmalt i nyere tid i blått, okergult, mønjerødt, mørkt grønt og lyst gråhvitt.

====Alterring====
Hesteskoformet med hengslet åpning i fronten. Støpt knefall med knelepute trukket med lyst blått ullstoff. Runde, balusterformede, okergule tresprosser bærer gråmalt håndlist av tre med hylle for alterkalker.

====Døpefont====
Døpefont av tre med sylindrisk kum som har utsparing for dåpsfat. Dreiet skaft med en øvre og nedre nodus. Flat, åttekantet fot. Fonten er lys gråhvit med grønn og mønjerød staffering.

====Korskille====
Se ovenfor under bygningsbeskrivelsen.

====Prekestol====
Renessanse, ca. 1630. Tre synlige sider av sekskantet, flatbunnet prekestol. Storfelt med fyllinger dekorert med portalmotiver under rektangulære felter med flatskurdsmotiver i gjennombrutt arbeid. På hjørnene mellom storfeltets fyllinger står halvsøyler med profilerte baser og kapiteler. Nedre smalfelt har udekorerte fyllinger som flankeres av diamanterte kvadere mot hjørnene. Øvre smalfelt har fyllinger med beslagornamentikk flankert av kapitel-liknende hjørneknekter som bærer en utkragende håndlist med tannsnittbord og kymation. Prekestolen er oppmalt i nyere tid. Farger: lys grå, blå, grå, mørk grønn, mønjerød. En enkel trapp fører opp til stolen.Prekestolhimlingen er sekskantet, flat med en midtstang som støttes av bøyler. Sidene er kronet av gavlstykker og hengeplater med rankemønster i gjennombrutt arbeid. Et av gavlstykkene har innskriften “Thorbjørn Enes 1767”. Under himlingen henger en forgylt due. Farger forøvrig: blå, grå, mørk grønn og mønjerødt.

''Lesepult''. Ny. Standard type med to ben. Lyslakkert.

====Benker====
På tårnloftet står en kistebenk som opprinnelig må ha stått i koret. Bred sarg med setefjel som danner hengslet lokk over to lukkede, låsbare rom. Setefjelen har låsbeslag. åpen rygg med loddrette sprosser og profilert toppbrett. Vangene ender øverst i sirkelrunde, udekorerte felt. Benken er umalt. L. 140 cm. Br. 34 cm. H. 82 cm.

I våpenhuset står to dørblad som må ha tilhørt kirkens gamle benker. Begge har innskåret årstallet 1714. Den ene har enkel profilering på ramverket, den andre har i tillegg en bekroning bestående av tannsnittlist og kymation. I dørfyllingen er følgende innskrift innskåret: “Den erlige og vel fornemme Danemand Peder Iversøn Fureberg og hans konne den erlige og Gudfrøgtige Dannequinde Maren Nilsdater: Dem har bekost (sic) og forert alle stolerne til dete Guds huds og tempel. Ano 1714”. På det andre dørbladet innskriften: “Den erlige Danemane Peder Iversen Fureber og hans Kone hafver koste dise stole til Gus hus”.På kirkeloftet er lagret ti dørblad av samme type. Fire av disse er kronet av tannsnittlist med kymation. Et har innskriften “I.A.S. K. 1714 T.I.S.” Benkene i skipet er nye fra 1950-årene, men utformet etter mønster av de gamle benkene. De har enkle, rektangulære vanger med tilsvarende enkle dører og åpne benkerygger. Rygger og vanger krones av flate, riflede lister. Benkene er grå med staffering i mønjerødt og grønt. Klokkerstolen i korets nordvestre hjørne er av samme type som benkene i skipet.

====Orgel====
På loftet ligger rester av kirkens første orgel som ble bygget av Johs. L. Ness, Rosendal ca. 1900. Før 1993 sto et pedalharmonium levert av Vestres orgel- og pianofabrikk, Haramsøy i koret. Det ble dette år erstattet av et nytt orgel levert av Snertingdal orgelfabrikk. Det er på 6 stemmer med mekanisk overføring.

====Rituelle kar====

Inventarlistene fra 1683 og 1723 nevner "j Kalch och Disk af Sølf med Hans Excellence Hr: Baron Rosencrantzis Waaben paa". Disse gikk tapt ved en brann paa Ænes gård i 1758. Regnsk. 1759 opplyser at almuen i Ænes sogn hadde samlet inn penger til en ny kalk og disk som ble levert av gullsmeden Søren Carelsen. Kalken kostet 18 Rdlr 3 ort 6 sk. I tillegg kom arbeidslønn 2 Rdlr. 4 ort 8 sk. og forgylling 3 Rdlr. som ble betalt i desember 1759. Alterkalk. Sølv, kupa innvendig forgylt. Antakelig identisk med kalken fra 1759. Kupa tilnærmet halvkuleformet med svakt utbøyet munningsrand. Sylindrisk skaft med nodus. Flat, rund fot. Udekorert. To stempler C.S. (Carelsen, Søren?) H. 17 cm. Diam. kupa 10.5 cm, diam. fot 12.6 cm. Til kalken hører en nyere, løs kupa av sølv, innvendig forgylt, med helletut.

Disk. Sølv. Flat tallerkenformet med inngravert seksbladrose. To stpl. C.S. Diam. 13 cm.

Tredve særkalker av sølv, innvendig forgylt.

Dåpsfat av hamret kopper, innvendig fortinnet. Diam. 26 cm.

Vannmugge. kopper. Sylinderformet korpus med bred helletut og hank. Kjegleformet fot.To "rebekkakrukker" sortglassert stentøy med forgylt rand rundt foten, forgylt kors på korpus og forgylt munningsrand.

====Paramenter====
Alterduk. ”j Alter dugh”† nevnes i inventarlistene fra 1683, 1723 og 1812. Den nåværende alterduk er av lin. Den har bred bord i hardangersøm med vekselvis kors og krone i arkadefelt. Tunget kantbord nederst.

Messehagel. Inventarlistene i 1683 nevner en rød fløyels messehagel† mens inventarlisten i 1812 nevner "en Messehagel af rødt fløyel, med Kristus paa Korset og et kors af brede Sølvtresser, og et Kors af Sølv-tresser fortil, ligesaa rundt omkring". a) Messehagel av fiolett fløyel med rødt bomulls fór. Skjoldformet med innsvingning under skuldrene. Skulder-hekter og vid halsåpning. Rygg og forstykke kantet med gullbånd og lisser. Forstykket er uten dekor, men ryggen har krusifiks med kors av brede gullbånd og plastisk utformet Kristusskikkelse med kropp av vevede sølvtråder, gult lendeklede med gullstjerner, sort hår og glorie av gulltråd. St. br. 75 cm. Skulderbr. 56 cm. H. forstykke 83 cm. H. rygg 101 cm. Kristusskikkelsen er ant. identisk med Kristusskikkelsen nevnt 1812, mens messehagelen forøvrig er nyere. b) Nyere messehagel. Rødt ullstoff med små innvevde kors, gult silkefór. Ryggen har kors med Kristusmonogram, forstykket stolpe konturert av bånd i blått og gull.

====Lysstell====

To alterstaker. Messing. Barokk type. Ant. 1700-tall. Balusterformet skaft med vid krave og lyspigg. Til toppen av skaftet er festet to dobbeltsvungne lysarmer med kraver og kuleformede lyspiper. Flat, rund fot. På den ene stakens fot tre våpenskjold, ett med bølgelinjer og hjelm med 7 vimpler flankert av initialene M.O.O.D, ett med bumerke og initialene O.N.S. og ett med monogram HA i skjoldet og initialene H.A.S. På den andre stakens fot står initialene G.S.S. * G.B.S. Ustpl. H. 40 cm.

Stake. Messing. Barokk type. Balusterformet skaft med vid, lavtsittende krave. Skaftet ender i sylinderformet pipe. Høy dobbeltsvunget fot. H. 20 cm. Diam. fot 14 cm.

Stake. Sølv. Nyere. Sylinderformet skaft med nodus, flat, vid, rund fot. Innskrift: "Ei takk frå huslyden Ingeborg og Mortein Furuberg" Stpl. 830S TH. MARTHINSEN.

Liten seksarmet lysekrone av messing. Barokk. Balusterformet skaft som nederst ender i kule med knott, øverst i trepassformet hank. Seks dobbeltsvungne lysarmer. Ingen innskrift.

Syv nye toarmede lampetter. Messing, barokk type. Montert med elektrisk lys.

Lykt. Jernblikk. Sylindrisk korpus med kjegleformet tak. Tre rektangulære lysåpninger hvorav den ene har hengslet dør. Åpningene dekket med svineblære(?). H. 38 cm, Diam. 13 cm.

====Klokker====
To klokker fra middelalderen, den ene i bruk i tårnet, den andre henger på loftet over skipet. Begge er av tidliggotisk type med slank, nesten sukkertoppformet korpus. Slagring med horisontal underside. Over slagringen to grunnt markerte lister. Tilsvarende randlister på halsen med små innrissede kors mellom listene. Svakt rundet kroneplate med kraftig hank og seks bøyler.Diam. slagring, klokken i tårnet: 61 cm. H. til krone-plate 61 cm. H. med hank 73 cm. Diam. slagring, klokken på loftet: 59 cm. H. til kroneplate 54 cm. H. med hank 70 cm. c) Nyere klokke med innskrift "Land, land, land, høyr Herrens ord. Ænes kyrkja 1983". Diam. 63 cm. H. 58 cm.

====Bøker====
En utgave av Johan Arndts Sande Christendom, Kristiansand 1838. Mrk. Ænes Sogns Almuebibliotek no. 1. Et eks. av Kingos psalmebog.

====Møbler====
To brudestoler i koret. Mørkt beiset treverk, blomstret, damaskvevet setetrekk.

====Offerkar====
To moderne almissesamlere i repositorium, korets sørmur.

====Blomstervaser====
To blomstervaser. Sølv. Slankt, tulipanformet korpus, flat, rund fot. Innskrift "Ænes kyrkja 1958". Stpl. M.AASE 925S. H. 20.7 cm.

====Diverse====
På loftet ligger flaggstang og et rødt flagg til bruk under mobilisering.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirken ligger på en terrasse som slutter ca. 6 m sør for skipets sørmur. En tilsvarende terrassekant kan sees i vest. Terrassekantene markerer antakelig utstrekningen av den opprinnelige kirkegården. Nåværende kirkegård er utvidet på alle kanter. Mot sør og vest ble den utvidet i forbindelse med restaureringsarbeidene i 1950-årene. Mot øst er den begrenset av en bakkemur, forøvrig av gjerder og hekker.

====Gravminner====
To gravminner i form av hjulkors av kleber er plassert mot kirkens vestmur på nordsiden av tårnet. I følge Nicolaysen (1887) fantes det åtte hjulkorsformede gravminner fra middelalderen på kirkegården.

====Bygninger knyttet til kirkegården====
Nytt ''uthus'' ble bygget ved kirkegårdens sørvestre hjørne i 1950-årene. Det ble påbygd med et ''bårehus'' i 1984.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46-48.
# Statsarkivet i Bergen. Ænes kirkestol 1683-1901, l.nr. 120 a.
===Trykte kilder===
# Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
# Aslak Bolts jordebok, utg. ved Jon Gunnar Jørgensen, Riksarkivet, Oslo 1997.
# N. Nicolaysen, Antikvariske notiser, Fortidsminneforeningens årsb. 1887.
# Th. S. Haukenæs, Natur, folkeliv og folketro i Søndhordland, Bergen 1888.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ænes kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Fasade 2.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Fasade 3.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Fasade 5.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ænes kyrkje Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Ænes kyrkje Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Ænes kyrkje Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Ænes kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ænes kyrkje Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Ænes kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Ænes kyrkje Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Ænes kyrkje Orgel.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ænes sokn]]
[[Kategori:Kvinnherad prestegjeld]]
[[Kategori:Sunnhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvinnherad kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Ænes kirke

2020-11-05T11:54:11Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 115559
| UTM_NORTH = 6966181
| lat = 60° 5′ 25,96″ N
| lng = 6° 6′ 47,72″ Ø
| kirkeid = 122400101
| kommune = Kvinnherad kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvinnherad kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.090544,6.113255
| mapscomplete =
| sknr = 08050106
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Sunnhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Ænes kirke ligger på høyderyggen øst for elven fra Ænesdalen, ca. en halv km fra sjøen, rett sør for nesset som har gitt navn til stedet. Den ligger praktisk talt helt riktig orientert, med kor i øst og tårn i vest. Kirken er bygget av stein - antakelig i 1200-årene - men en mer presis datering er vanskelig å gi. Den er nevnt i Bergens kalvskinns register, men opplysningene om den fantes på en av manuskriptsidene som er gått tapt. I middelalderen må den ha vært sognekirke for gårdene rundt Maurangerfjorden, men den kan ha hatt en spesiell tilknytning til gården Ænes som synes å ha vært et adelssete fra tidlig tid av, men som på 1400-tallet ble eid av erkebispestolen i Trondheim (kfr. Aslak Bolts jordebok s. 108). Etter reformasjonen ble kirken annekskirke til Kvinnherad kirke i Rosendal. Etter at baroniet i Rosendal ble opprettet i 1678, ble kirken med eiendommer og rettigheter lagt inn under det. I 1901 ble den igjen overtatt av sognet.

===Bygningen===
Kirken har et kort, nesten kvadratisk skip og smalere, rettavsluttet og tilnærmet kvadratisk kor. Skipet måler 7.7 x 8.2 m innvendig, mens koret er 4.7 m bredt og 5.3 m langt, målt fra østmurens innerliv til korskillets vestside. Koret åpner seg idag mot skipet i full bredde og høyde, uten noen form for korskillemur. Om det opprinnelig har vært en slik mur, ville koret ha målt 4.7 x 4 m innvendig. I vest står et tårn, bygget av tre. Det ble føyet til kirken i 1869 i forbindelse med en større istandsetting av bygningen som bl.a. omfattet nye, lavere tak over skip og kor. Tidligere sto der et våpenhus foran vestportalen. En besiktigelsesrapport fra 1665 nevner at det "Behøffis och It Waabenhus for Kirchen" og i 1685 anføres i kirkeregnskapet at Torbiørn Ennis ble betalt "for Waabenhuusset af Nye at opbygge".

Kirken ble også istandsatt like etter at kommunen overtok ansvaret for den i 1901. Da ble bl.a. gulvene fornyet. Kirken ble restaurert under ledelse av arkitekt Kristian Bjerknes i 1950-årene.

====Murer====
Kirken er bygget av naturstein. Murverket er dekket av puss utvendig og innvendig, men gjennom pusskappen kan karakteren av murverket skimtes. Det består av store, urgelmessig formede steiner uten gjennomgående skiftegang. Bendixen (1904) og Haukenæs (1888) anfører at murene har klebersteins hjørneinnfatninger. Idag er pusskappen trukket helt frem til hjørnekantene så innfatningsteinene ikke er synlige. Hjørnene virker temmelig upresist murt. Korvinduene er delvis kleberinnfattede mens de nye vinduene i skipet ikke er det. Vestportalen - kirkens eneste - har heller ikke kleberinnfatning. Haukenæs omtaler "stor brændt Mursten" særlig "paa den ene Langsiden af Kirken".

Bruken av "brændt Mursten" (teglstein) kan ha sammenheng med forandringer som er blitt gjort med vindusåpningene i skipet i tidens løp. I regnsk. 1689 nevnes innkjøp av kalk og 500 hollandske sten i forbindelse med utbryting av hull i muren for vinduer. I dag er det ikke synlige spor av at tegl har vært brukt i bygningen.

Murene i skipet er ca. 1.4 m tykke, mens kormurenes tykkelse er ca. 1.3 m. De reiser seg fra bakkenivå uten noen form for markering av sokkelskiftet. Skipets gavler over langmurkronene er av tre, mens korets østgavl er murt helt opp til mønet.

Muråpninger. Kirken har bare én døråpning; vestportalen. I kormurene sitter tre vinduer som antakelig alle er middelalderske, omenn forandret i tidens løp. Skipet har to vinduer i sørmuren og et gjenmurt vindu i nordmuren. Vinduene i sørmuren fikk sin form av arkitekt Bjerknes i 1950-årene. Før den tid hadde sør- og nordmuren ett vindu hver. I koret finnes forøvrig tre såkalte repositorier eller veggnisjer i langmurene.

Vestportalen har en usedvanlig utforming idet dens døranslag sitter ca. 1 m. innenfor ytteråpningen som er rettvinklet uten noen form for kleberinnfatning med uttrappende søyleresesser etc. Ytteråpningen er svakt spissbuet, men en vannrett helle er lagt inn som toppstein i buen og bryter buespissen. Inneråpningen er rundbuet. Ytteråpning er 93 cm bred og 220 cm høy, mens inneråpningen er 133 cm bred og 271 cm høy. I døranslaget står en (opprinnelig?) dørkarm av furu bestående av to firhugne stolper som bærer en selvgrodd, ellipseformet overligger. Nederst på stolpene sees grunne innhakk for en terskelstokk. Portalens dørblad er en rektangulær, panelt labanksdør med spor av at den opprinnelig har vært spissbuet og festet til dørkarmen i anslaget. I dag er den festet til en bjelkeramme rundt portalens ytterside.

====Vinduer====
Korets nordvindu synes å være kirkens best bevarte opprinnelige vindu. Det har en kleberinnfattet lysåpning som sitter 20 cm innenfor ytterliv. Lysåpningen har utvendig glassfals. Ytteråpning og inneråpning med tilhørende smyger og sålbenker er pusset. I kleberinnfatningen utenfor lysåpningen er hugget ut en rettvinklet fals for lemmer med hengsler. Luker med jernhengsler ble ifølge regnskapene anskaffet i 1674-77 og i 1701. Bredde inneråpning er 170 cm, høyde 255 cm. Bredde lysåpning 30 cm, høyde 130 cm. Bredde ytteråpning 65 cm. Alle åpninger er rundbuede. Korets østvindu har en spissbuet lysåpning som er noe bredere enn nordvinduets. Forøvrig er vinduet utformet på samme måte som nordvinduet, bortsett fra at innvendig sålbenk har et rettvinklet trinn nærmest inneråpningen. Vinduets kleberinnfatning utenfor lysåpningen er mer forhugget i forbindelse med hugging av fals for lem enn nordvinduets. Lysåpningen kan muligens ha fått sin brede og spissbuede form sekundært. Bredde inneråpning 174 cm, høyde 253 cm. Bredde lysåpning 42 cm, høyde 128 cm. Bredde ytteråpning 74 cm. Korets sørvindu har samme utforming som østvinduet. Også dette vinduets kleberinnfatning er sterkt forhugget utvendig. Bredde inneråpning 179 cm, høyde 240 cm. Bredde lysåpning 44 cm, høyde 138 cm. Bredde ytteråpning 75 cm. Skipets sørmur har i dag to vinduer som må være fra 1950-årene. De er utformet som nordvinduet i koret, men har pussede innfatninger av sement. Nordmuren har ingen vindusåpninger. Tidligere fantes det ett rektangulært vindu i skipets sørmur og ett i nordmuren. Muligens fant Bjerknes spor av et gjenmurt vindu i sørmuren under restaureringen i 1950-årene siden han har satt inn to vinduer i muren. I 1689 ble en murmester betalt for "2 huller till 5 Winduer paa Veggen at bryde oc ferdig giøre". (regnsk.) Det kan dreie seg om henholdsvis et tofagsvindu og et trefagsvindu i skipets sørmur. Det nå gjenmurte vinduet i nordmuren var antakelig brutt ut sekundært. I en besiktigelsesrapport fra 1665 heter det at det "Giøris och fornøden, at der bliffer slagen it hul paa Muren til at settis Itt Windue paa 2 Winduer Ind, efterdj Kirchen falder Mørck i sig sielff". Dette arbeidet kan ha med utbryting for nordvinduet å gjøre. Gjenmuringen viser at dets inneråpning opprinnelig må ha vært rundbuet og 140 cm bred.

''Åpning mellom kor og skip''. Skipets østmur. Koret åpner seg i dag mot skipet i full bredde og høyde. Om kirken opprinnelig har hatt en korskillemur med korbue er helt uvisst. I dag er bare skipets østgavl på begge sider av åpningen inn til koret murt opp til skipets gesimsnivå.Over dette nivået er østgavlen av tre. Bendixen anfører - underlig nok - at "paa begge sider af den runde, men utvidede korbue er det i skibet spor af forandringer ved muren, mulig efter nedtagne sidealtre". Han anfører også at i 1824 "blev traleverket i koraabningen borttaget og korbuen udvidet". Korbuen Bendixen refererer til må antakelig ha vært en åpning i et korskille av tre. I skipets østmurer på hver side av koråpningen er det ca. 3.8 m over skipets gulv utsparinger for nisjeaktige hyller som muligens kan ha dannet opplegg for en bjelke tvers over koråpningen. Denne kan ha dannet den øvre avslutning av et korskille, eventuelt bjelke for oppheng av triumfkrusifiks.

''Repositorier.'' I korets sørmur står et rektangulært repositorium som er 70 cm bredt, 36 -38 cm høyt og 70 cm dypt. I nordmuren står to tilsvarende repositorier. Østre repositorium er 54 cm bredt, 42-44 cm høyt og 71 cm dypt. Innerst har repositoriet åpning til repositoriet vestenfor som er 46 cm bredt, 42-43 cm høyt og 70 cm dypt. Dette repositoriet har en forside som består av et enkelt furubord som er felt inn i åpningen. Bordet har en rundbuet åpning, 27 cm bred og 29 cm høy. Rundt åpningen løper en fals på 1x1 cm for et nå forsvunnet dørblad som har vært hengslet til forsiden med to hengsler.

====Tak====
Det nåværende helletak ble lagt på kirken i 1869. Før den tid hadde kirken pannetak. Kirken ble tekket med panner i 1745 (regnsk.). I perioden 1665-1735 omtales ved flere anledninger nye bord og ny tjære til bordtakene. Ved ombygningen i 1869 ble kirkens gamle tak fornyet. De nye takene ble i stor utstrekning bygget av gamle materialer, men de fikk lavere reisning enn de gamle takene. Nåværende tak er sperretak med bind bestående av sperrer, bindbjelker i murkronenivå og knestokker. Bindbjelkene er lagt inn over doble murremmer på murkronene. De er ikke identiske med bjelkene som bærer skipets og korets flate loftshimlinger. Himlingsbordene ble fornyet i 1950-årene. Over bindbjelkene ligger et loftsgulv som for omtrent halve gulvflatens vedkommende består av gamle, brede bord med profiler på oversiden langs begge langkanter. Profilet består av en forsenket vulst innenfor en avrundet hjørnekant. Bordene er lagt rot/topp i fem meters lengder, dvs. i to lengder i skipet og én lengde i koret.

====Gulv====
Ved istandsettingen like etter 1901 fikk kor og skip støpte gulv med sorte og gule fliser lagt i rutemønster i koret og i skipets midtgang. Før den tid hadde kirken tregulv. Ved restaureringen i 1950-årene ble det gamle gulvet hugget vekk og erstattet av et nytt tregulv. Korets gulv ligger ett trinn over gulvet i skipet.

====Tårn====
Tårnet er bygget i bindingsverk, men med fire gjennomgående hjørnestolper like innenfor bindingsverkets hjørnestolper. Tårnets toppramme bærer en inntrukket, firkantet, spisst pyramideformet, koppertekket hjelm som krones av et kors. Klokke-etasjen har to enkle vinduer mot vest og nord. Tårnfoten har ett tofags vindu mot sør og ett mot nord. I vest en tofløyet dør innrammet av dreiede tresøyler utvendig.

====Våpenhus====
Kirken hadde et våpenhus foran vestportalen før tårnet ble bygget i 1869. Se ovenfor.

===Interiør===
Før 1824 var døpefonten plassert lengst vest i kirken, bak kvinnestolene. Etter den tid har den stått i koret. Prekestol i skipets sørøstre hjørne. Orgel i vestre del av skipet. Kirken er uten galleri i vest.

====Farger====
Hvitkalkede murer. Lyst gråhvitt tak med mørkere grå takbjelker. Trehvitt gulv med lys grå midtgangsløper. Benkene er lyst gråhvite med “bonderøde” vanger og dørrammer. Grønt/rødt listverk.

====Lys og varme====
Tidligere ovnsfyring, nå elektriske rørovner under benkene.

===Inventar===
====Alter====
Kasseformet alter av tre.

Reisealter (altare portatile). Rektangulær marmorplate som er felt ned i rektangulær plate av furu. Treplaten har avfaset overkant. L. treplate 39 cm, Br. 26 cm. Tykkelse 3.8 cm. L. marmorplate 21 cm, Br. 14 cm. Tykkelse 2 cm. Oppbevares i repositorium i korets nordmur.

====Altertavle====
Hovedfelt med fremstilling av nadverden over predella med (tomt) innskriftsfelt. Hovedfelt og predella flankert av pilastre på postamenter. Over hovedfeltet et noe flattrykt, rundbuet gavlfelt med utskåret rankebord. Nederst på hver side av gavlfeltet to basunblåsende engler i dypt relieff (nærmest friskulptur) som virker fremmede i forhold til altertavlens øvrige dekor. Altertavlen har vinger med flat, gjennombrutt rankeskurd.

Nadverdscene med Kristus sentralt plassert bak bord med stor kalk. I taket brennende oljelampe flankert av forheng. I forgrunnen Judas og en annen apostel sittende på benker med en kiste mellom seg. Flisbelagt gulv. Apostlene har røde og blå kapper med lyse, gulhvite kledninger under kappene. Judas fremstilt i mørkere farger enn de øvrige apostelene. Brunlig bakgrunn, brunt forheng, brune og gulhvite fliser på gulvet, gulhvit bordduk. Maleriet er en speilvendt kopi av et kopperstikk i Biblia Ectypa, utgitt i Augsburg 1695 av Christoph Weigel (Christie 1973 b. II s. 101). Det har innskriften "Foræret af Peder Samsonsen Sundal, skoleholder". Altertavelens ene vinge har innskriften "S.A.P. Sundal 1766" i et innskriftsfelt i rankeskurden. Den andre vingen har innskriften "Dom. J.J. Nyegaard et T. Riese Past." i et tilsvarende felt. Altertavlen er oppmalt i nyere tid i blått, okergult, mønjerødt, mørkt grønt og lyst gråhvitt.

====Alterring====
Hesteskoformet med hengslet åpning i fronten. Støpt knefall med knelepute trukket med lyst blått ullstoff. Runde, balusterformede, okergule tresprosser bærer gråmalt håndlist av tre med hylle for alterkalker.

====Døpefont====
Døpefont av tre med sylindrisk kum som har utsparing for dåpsfat. Dreiet skaft med en øvre og nedre nodus. Flat, åttekantet fot. Fonten er lys gråhvit med grønn og mønjerød staffering.

====Korskille====
Se ovenfor under bygningsbeskrivelsen.

====Prekestol====
Renessanse, ca. 1630. Tre synlige sider av sekskantet, flatbunnet prekestol. Storfelt med fyllinger dekorert med portalmotiver under rektangulære felter med flatskurdsmotiver i gjennombrutt arbeid. På hjørnene mellom storfeltets fyllinger står halvsøyler med profilerte baser og kapiteler. Nedre smalfelt har udekorerte fyllinger som flankeres av diamanterte kvadere mot hjørnene. Øvre smalfelt har fyllinger med beslagornamentikk flankert av kapitel-liknende hjørneknekter som bærer en utkragende håndlist med tannsnittbord og kymation. Prekestolen er oppmalt i nyere tid. Farger: lys grå, blå, grå, mørk grønn, mønjerød. En enkel trapp fører opp til stolen.Prekestolhimlingen er sekskantet, flat med en midtstang som støttes av bøyler. Sidene er kronet av gavlstykker og hengeplater med rankemønster i gjennombrutt arbeid. Et av gavlstykkene har innskriften “Thorbjørn Enes 1767”. Under himlingen henger en forgylt due. Farger forøvrig: blå, grå, mørk grønn og mønjerødt.

''Lesepult''. Ny. Standard type med to ben. Lyslakkert.

====Benker====
På tårnloftet står en kistebenk som opprinnelig må ha stått i koret. Bred sarg med setefjel som danner hengslet lokk over to lukkede, låsbare rom. Setefjelen har låsbeslag. åpen rygg med loddrette sprosser og profilert toppbrett. Vangene ender øverst i sirkelrunde, udekorerte felt. Benken er umalt. L. 140 cm. Br. 34 cm. H. 82 cm.

I våpenhuset står to dørblad som må ha tilhørt kirkens gamle benker. Begge har innskåret årstallet 1714. Den ene har enkel profilering på ramverket, den andre har i tillegg en bekroning bestående av tannsnittlist og kymation. I dørfyllingen er følgende innskrift innskåret: “Den erlige og vel fornemme Danemand Peder Iversøn Fureberg og hans konne den erlige og Gudfrøgtige Dannequinde Maren Nilsdater: Dem har bekost (sic) og forert alle stolerne til dete Guds huds og tempel. Ano 1714”. På det andre dørbladet innskriften: “Den erlige Danemane Peder Iversen Fureber og hans Kone hafver koste dise stole til Gus hus”.På kirkeloftet er lagret ti dørblad av samme type. Fire av disse er kronet av tannsnittlist med kymation. Et har innskriften “I.A.S. K. 1714 T.I.S.” Benkene i skipet er nye fra 1950-årene, men utformet etter mønster av de gamle benkene. De har enkle, rektangulære vanger med tilsvarende enkle dører og åpne benkerygger. Rygger og vanger krones av flate, riflede lister. Benkene er grå med staffering i mønjerødt og grønt. Klokkerstolen i korets nordvestre hjørne er av samme type som benkene i skipet.

====Orgel====
På loftet ligger rester av kirkens første orgel som ble bygget av Johs. L. Ness, Rosendal ca. 1900. Før 1993 sto et pedalharmonium levert av Vestres orgel- og pianofabrikk, Haramsøy i koret. Det ble dette år erstattet av et nytt orgel levert av Snertingdal orgelfabrikk. Det er på 6 stemmer med mekanisk overføring.

====Rituelle kar====

Inventarlistene fra 1683 og 1723 nevner "j Kalch och Disk af Sølf med Hans Excellence Hr: Baron Rosencrantzis Waaben paa". Disse gikk tapt ved en brann paa Ænes gård i 1758. Regnsk. 1759 opplyser at almuen i Ænes sogn hadde samlet inn penger til en ny kalk og disk som ble levert av gullsmeden Søren Carelsen. Kalken kostet 18 Rdlr 3 ort 6 sk. I tillegg kom arbeidslønn 2 Rdlr. 4 ort 8 sk. og forgylling 3 Rdlr. som ble betalt i desember 1759. Alterkalk. Sølv, kupa innvendig forgylt. Antakelig identisk med kalken fra 1759. Kupa tilnærmet halvkuleformet med svakt utbøyet munningsrand. Sylindrisk skaft med nodus. Flat, rund fot. Udekorert. To stempler C.S. (Carelsen, Søren?) H. 17 cm. Diam. kupa 10.5 cm, diam. fot 12.6 cm. Til kalken hører en nyere, løs kupa av sølv, innvendig forgylt, med helletut.

Disk. Sølv. Flat tallerkenformet med inngravert seksbladrose. To stpl. C.S. Diam. 13 cm.

Tredve særkalker av sølv, innvendig forgylt.

Dåpsfat av hamret kopper, innvendig fortinnet. Diam. 26 cm.

Vannmugge. kopper. Sylinderformet korpus med bred helletut og hank. Kjegleformet fot.To "rebekkakrukker" sortglassert stentøy med forgylt rand rundt foten, forgylt kors på korpus og forgylt munningsrand.

====Paramenter====
Alterduk. ”j Alter dugh”† nevnes i inventarlistene fra 1683, 1723 og 1812. Den nåværende alterduk er av lin. Den har bred bord i hardangersøm med vekselvis kors og krone i arkadefelt. Tunget kantbord nederst.

Messehagel. Inventarlistene i 1683 nevner en rød fløyels messehagel† mens inventarlisten i 1812 nevner "en Messehagel af rødt fløyel, med Kristus paa Korset og et kors af brede Sølvtresser, og et Kors af Sølv-tresser fortil, ligesaa rundt omkring". a) Messehagel av fiolett fløyel med rødt bomulls fór. Skjoldformet med innsvingning under skuldrene. Skulder-hekter og vid halsåpning. Rygg og forstykke kantet med gullbånd og lisser. Forstykket er uten dekor, men ryggen har krusifiks med kors av brede gullbånd og plastisk utformet Kristusskikkelse med kropp av vevede sølvtråder, gult lendeklede med gullstjerner, sort hår og glorie av gulltråd. St. br. 75 cm. Skulderbr. 56 cm. H. forstykke 83 cm. H. rygg 101 cm. Kristusskikkelsen er ant. identisk med Kristusskikkelsen nevnt 1812, mens messehagelen forøvrig er nyere. b) Nyere messehagel. Rødt ullstoff med små innvevde kors, gult silkefór. Ryggen har kors med Kristusmonogram, forstykket stolpe konturert av bånd i blått og gull.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To klokker fra middelalderen, den ene i bruk i tårnet, den andre henger på loftet over skipet. Begge er av tidliggotisk type med slank, nesten sukkertoppformet korpus. Slagring med horisontal underside. Over slagringen to grunnt markerte lister. Tilsvarende randlister på halsen med små innrissede kors mellom listene. Svakt rundet kroneplate med kraftig hank og seks bøyler.Diam. slagring, klokken i tårnet: 61 cm. H. til krone-plate 61 cm. H. med hank 73 cm. Diam. slagring, klokken på loftet: 59 cm. H. til kroneplate 54 cm. H. med hank 70 cm. c) Nyere klokke med innskrift "Land, land, land, høyr Herrens ord. Ænes kyrkja 1983". Diam. 63 cm. H. 58 cm.

====Bøker====
En utgave av Johan Arndts Sande Christendom, Kristiansand 1838. Mrk. Ænes Sogns Almuebibliotek no. 1. Et eks. av Kingos psalmebog.

====Møbler====
To brudestoler i koret. Mørkt beiset treverk, blomstret, damaskvevet setetrekk.

====Offerkar====
To moderne almissesamlere i repositorium, korets sørmur.

====Blomstervaser====
To blomstervaser. Sølv. Slankt, tulipanformet korpus, flat, rund fot. Innskrift "Ænes kyrkja 1958". Stpl. M.AASE 925S. H. 20.7 cm.

====Diverse====
På loftet ligger flaggstang og et rødt flagg til bruk under mobilisering.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirken ligger på en terrasse som slutter ca. 6 m sør for skipets sørmur. En tilsvarende terrassekant kan sees i vest. Terrassekantene markerer antakelig utstrekningen av den opprinnelige kirkegården. Nåværende kirkegård er utvidet på alle kanter. Mot sør og vest ble den utvidet i forbindelse med restaureringsarbeidene i 1950-årene. Mot øst er den begrenset av en bakkemur, forøvrig av gjerder og hekker.

====Gravminner====
To gravminner i form av hjulkors av kleber er plassert mot kirkens vestmur på nordsiden av tårnet. I følge Nicolaysen (1887) fantes det åtte hjulkorsformede gravminner fra middelalderen på kirkegården.

====Bygninger knyttet til kirkegården====
Nytt ''uthus'' ble bygget ved kirkegårdens sørvestre hjørne i 1950-årene. Det ble påbygd med et ''bårehus'' i 1984.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46-48.
# Statsarkivet i Bergen. Ænes kirkestol 1683-1901, l.nr. 120 a.
===Trykte kilder===
# Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
# Aslak Bolts jordebok, utg. ved Jon Gunnar Jørgensen, Riksarkivet, Oslo 1997.
# N. Nicolaysen, Antikvariske notiser, Fortidsminneforeningens årsb. 1887.
# Th. S. Haukenæs, Natur, folkeliv og folketro i Søndhordland, Bergen 1888.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ænes kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Fasade 2.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Fasade 3.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Fasade 5.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ænes kyrkje Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Ænes kyrkje Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Ænes kyrkje Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Ænes kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ænes kyrkje Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Ænes kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Ænes kyrkje Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Ænes kyrkje Orgel.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ænes sokn]]
[[Kategori:Kvinnherad prestegjeld]]
[[Kategori:Sunnhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvinnherad kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Åssiden kirke

2020-11-05T11:53:24Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 100081
| UTM_NORTH = 6980803
| lat = 59° 45′ 15,14″ N
| lng = 10° 8′ 35,13″ Ø
| kirkeid = 060201001
| kommune = Drammen kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Drammen kirkelige fellesråd
| latlng = 59.754206,10.143091
| mapscomplete =
| sknr = 08010101
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Drammen
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Kirken ligger i Drammens vestre utkant, nord for Drammenselven. På en slette omgitt av lav boligbebyggelse har kirkebygget fått sin plass på nordsiden av riksveien fra Drammen til Kongsberg. Det er oppført av rød tegl og har lengderetning øst-vest med kor i øst og menighetssal i vest. Inngangen er fra en plass foran kirkens sydside, hvor det står et høyt, frittstående klokketårn. På kirkens nordside er terrenget lavere, og herfra er det inngang til byggets underetasje, som er disponert til kontorer og diverse birom. Kirken er oppført etter planer utarbeidet av arkitektene Hille og Østbye. Prosjekteringen startet 1962, approbasjon forelå januar 1965 og kirken ble innviet 14. april 1967.

===Bygningen===
Det brede kirkerommet avsluttes med en halvsylindrisk apside mot øst. Apsidens gulv er hevet 3 trinn over gulvet i resten av kirkerommet. Nordmuren deles i 3 felter av 3 par tettsittende pilarer på murens innside. De smale spaltene mellom pilarparene tjener som vinduer. Sydmuren har 3 tilsvarende pilarpar og litt bredere lysspalter. Murfeltene mellom pilarparene utgjør halvsvlindriske utbygg som åpner seg inn mot kirkerommet og gir plass til døpefont, orgel og sangkor. Murfeltenes bredde tiltar mot vest, mens romhøyden øker trinnvis mot øst. Over apsis er det høyest, og her gir en sylindrisk lyssjakt i himlingen overlys til alteret. Himlingen av umalte furubord bæres av langsgående bjelker. De hviler på kraftige, laminerte dragere som spenner tvers over kirkerommet. Dragerne har opplegg i sidemurenes pilarer og gir den vannrette himlingen trinnvis stigning mot øst.

I kirkerommets vestende er et lavere inngangsparti som har dør med vindfang i syd og vindu i nord. Inngangspartiet har i vest en foldevegg mot menighetssalen, som ligger i kirkerommets forlengelse, men er lavere og smalere. Det har kjøkken og birom i syd og glassvegg i nord. Salens vestre del er uten vinduer og noe høyere. I syd har den forrom med trapp til underetasjen og dør til plassen syd for kirken.

Klokketårnet er et høyt, firesidet bygg som står rett syd for inngangen til kirkerommet. Det har i likhet med kirken upusset tegl utvendig. Nord- og sydmuren bærer et tønnehvelv som er tekket med kobber. Øst- og vestmurene er trukket noe tilbake i forhold til de to andre murene og avsluttes i høyde med tønnehvelvets vederlag, slik at klokkestuen åpner seg mot øst og vest.

===Interiør===
Prekestol ved kortrinnene, på nordsiden. Nisjene i skipets sydvegg er utnyttet med døpefont i den østre, cembalo i den midterste og orgel i den vestre.

===Inventar===
====Alter====
Alter av rød tegl. Støpt, polert plate. H. 100 cm, l. 268 cm, dybde 103 cm.

''Alterkors,'' messing, på flat, bred fot. Ytterst i korsarmene er blått, emaljert felt. H. med fot 50 cm. Alterveggen har skulptur i stål og messing, etter utkast av Finn Christensen, utført av Antonius Govaart på verkstedet Orion i Oslo. Inneholder en rekke symboler, bl.a. treenigheten, julenatt, due, lidelsessymboler, disiplene.

''Kneleskamler,'' trukket med skinn.

====Alterring====
Alterring, av tegl, flatbuet med slanke metallspiler som holder skinntrukket håndlist. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, av tegl, rund mot skipet. Karm av støpt plate.

''Lesepult'', smijernsramme med forgylt kors på tynne spiler, asymmetrisk plassert.

====Benker====
Benker, av furu, enkle med rette, lave rygger og svakt skrånende seter med puter.

====Orgel====
Orgel bygget av Ernst Junker, Sandefjord.

====Skulptur====
Skulptur Krusifiks, bronse, fra Kunstwerkstätten, Maria Laach, i prestekontoret. Kristus som bærer korset, skåret i tre av Alf Fossen, Åssiden. H. 25,2 cm, i prestekontoret.

====Rituelle kar====

Kalk, oblateske med lokk (brukes som disk) og vinkanne, utført i messing og stål. Kalken har vid bolleform med nebb, bred flat fot. H. 18 cm. Kupa diam. 14 cm. — Vinkanne, høy, sylindrisk med lokk. H. 28 cm.

78 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg.

Dåpsfat og kanne i messing og stål. Fatet diam. 48,5 cm, kanne med lokk og kraftig korpus H 28,5 cm.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med hvitsøm. L. 302 cm, br. 96 cm.

Antependier, smale, i liturgiske farver, a) hvitt med brodert kristogram, alfa og omega., b) rødt med brodert fisk i sølvgrått, c) fiolett med kors og tornekrone i krysset, d) grønt med brodert trekant og stråler.

Stolaer i hvitt, rødt, fiolett og grønt, brodert av Vesla Rosfjord med forskjellige motiver.

4 messehagler, alle casulaformede. a) Hvit ull med stolpe i gule nyanser på forsiden. På ryggen stolpe med innvevd fiolett kors. H. 110 cm, br. 104 cm. Utført av Grete Lein Lange. b) Grønn, vevet med stort gaffelkors på ryggen. På forsiden striper i nyanser av grønt. Utført av Grete Lein Lange. H. 110 cm, br. 105 cm. c) rød med korsmotiver på ryggen og brodert due i strålekrans på brystet. Utført av Bjørg Abrahamsen. H. 110 cm, br. 98 cm. d) fiolett med brodert blått kors og røde blodsdråpen. Utført av Bjørg Abrahamsen. H. 109 cm, br. 84 cm.

Prekestolkleder i liturgiske farver, a) hvit ull med stolpe i gule og orange nyanser. Utført av Grete Lein Lange. H. 110 cm, br. 51 cm. b) rød ull med due brodert i sølvgrått, c) fiolett ull med brodert tornekrone, d) grønt, vevet med striper i forskjellige nyanser.

====Lysstell====

6 alterstaker, messing, lave med vid skål og kraftig, firkantet fot H. 12,5 cm, foten 19,8 x 18,8 cm.

Kandelaber, messing, syvarmet, plassert ved siden av døpefonten. H. 172 cm.

12 lysekroner av messing, hjulkroner, for elektrisk lys.

4 lysekroner i messing for elektrisk lys i vestre del. 15 tilsvarende kroner i menighetssalen.

====Klokker====
3 klokker, alle støpt ved O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1966. a) Innskrift: «Av Guds nåde» samt relieff av Bibelen. Diam. 110 cm, h. 84 cm. b) Innskrift «Til Guds Ære» samt kristogram. Diam. 92 cm, h. 70 cm. c) Innskrift «Evig glade skal vi være» samt Olav V’s kronede monogram. Diam. 74 cm, h. 57 cm.

====Møbler====
6 høyryggede, skinntrukne stoler er plassert i koret.

====Diverse====
''Tekstiler''. To håndknyttede tepper, ett i gult og ett i blått, knyttet på Soltun hjem for psykisk utviklingshemmede.

Gulvtepper, grågrønne heldekkende i koret og som løper i midtgangen.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Ingebrigt Dahle; ''Bragernes kirke 1871—1971,'' Drammen 1971.
# Harald Hille og Odd-Kjell Østbye; «Åssiden kirke i Drammen», ''Tegl ''hefte 2, 1969.
# Arne Sæther, ''43 nye norske kirker,'' Oslo 1982.
# ''Drammens Tidende og Buskerud Blad ''20.06.66, 1.09.67, 30.09.67 og 4.10.67.
# ''Fremtiden'' 18.09.67.
# ''Menighetsblad'' for Åssiden, julen 1980 og jan., mars og april 1981.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åssiden sokn]]
[[Kategori:Åssiden prestegjeld]]
[[Kategori:Drammen]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Drammen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Rektangelplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Åssiden kirke

2020-11-05T11:52:59Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 100081
| UTM_NORTH = 6980803
| lat = 59° 45′ 15,14″ N
| lng = 10° 8′ 35,13″ Ø
| kirkeid = 060201001
| kommune = Drammen kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Drammen kirkelige fellesråd
| latlng = 59.754206,10.143091
| mapscomplete =
| sknr = 08010101
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Drammen
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Kirken ligger i Drammens vestre utkant, nord for Drammenselven. På en slette omgitt av lav boligbebyggelse har kirkebygget fått sin plass på nordsiden av riksveien fra Drammen til Kongsberg. Det er oppført av rød tegl og har lengderetning øst-vest med kor i øst og menighetssal i vest. Inngangen er fra en plass foran kirkens sydside, hvor det står et høyt, frittstående klokketårn. På kirkens nordside er terrenget lavere, og herfra er det inngang til byggets underetasje, som er disponert til kontorer og diverse birom. Kirken er oppført etter planer utarbeidet av arkitektene Hille og Østbye. Prosjekteringen startet 1962, approbasjon forelå januar 1965 og kirken ble innviet 14. april 1967.

===Bygningen===
Det brede kirkerommet avsluttes med en halvsylindrisk apside mot øst. Apsidens gulv er hevet 3 trinn over gulvet i resten av kirkerommet. Nordmuren deles i 3 felter av 3 par tettsittende pilarer på murens innside. De smale spaltene mellom pilarparene tjener som vinduer. Sydmuren har 3 tilsvarende pilarpar og litt bredere lysspalter. Murfeltene mellom pilarparene utgjør halvsvlindriske utbygg som åpner seg inn mot kirkerommet og gir plass til døpefont, orgel og sangkor. Murfeltenes bredde tiltar mot vest, mens romhøyden øker trinnvis mot øst. Over apsis er det høyest, og her gir en sylindrisk lyssjakt i himlingen overlys til alteret. Himlingen av umalte furubord bæres av langsgående bjelker. De hviler på kraftige, laminerte dragere som spenner tvers over kirkerommet. Dragerne har opplegg i sidemurenes pilarer og gir den vannrette himlingen trinnvis stigning mot øst.

I kirkerommets vestende er et lavere inngangsparti som har dør med vindfang i syd og vindu i nord. Inngangspartiet har i vest en foldevegg mot menighetssalen, som ligger i kirkerommets forlengelse, men er lavere og smalere. Det har kjøkken og birom i syd og glassvegg i nord. Salens vestre del er uten vinduer og noe høyere. I syd har den forrom med trapp til underetasjen og dør til plassen syd for kirken.

Klokketårnet er et høyt, firesidet bygg som står rett syd for inngangen til kirkerommet. Det har i likhet med kirken upusset tegl utvendig. Nord- og sydmuren bærer et tønnehvelv som er tekket med kobber. Øst- og vestmurene er trukket noe tilbake i forhold til de to andre murene og avsluttes i høyde med tønnehvelvets vederlag, slik at klokkestuen åpner seg mot øst og vest.

===Interiør===
Prekestol ved kortrinnene, på nordsiden. Nisjene i skipets sydvegg er utnyttet med døpefont i den østre, cembalo i den midterste og orgel i den vestre.

===Inventar===
====Alter====
Alter av rød tegl. Støpt, polert plate. H. 100 cm, l. 268 cm, dybde 103 cm.

''Alterkors,'' messing, på flat, bred fot. Ytterst i korsarmene er blått, emaljert felt. H. med fot 50 cm. Alterveggen har skulptur i stål og messing, etter utkast av Finn Christensen, utført av Antonius Govaart på verkstedet Orion i Oslo. Inneholder en rekke symboler, bl.a. treenigheten, julenatt, due, lidelsessymboler, disiplene.

''Kneleskamler,'' trukket med skinn.

====Alterring====
Alterring, av tegl, flatbuet med slanke metallspiler som holder skinntrukket håndlist. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, av tegl, rund mot skipet. Karm av støpt plate.

''Lesepult'', smijernsramme med forgylt kors på tynne spiler, asymmetrisk plassert.

====Benker====
Benker, av furu, enkle med rette, lave rygger og svakt skrånende seter med puter.

====Orgel====
Orgel bygget av Ernst Junker, Sandefjord.

====Skulptur====
Skulptur Krusifiks, bronse, fra Kunstwerkstätten, Maria Laach, i prestekontoret. Kristus som bærer korset, skåret i tre av Alf Fossen, Åssiden. H. 25,2 cm, i prestekontoret.

====Rituelle kar====

Kalk, oblateske med lokk (brukes som disk) og vinkanne, utført i messing og stål. Kalken har vid bolleform med nebb, bred flat fot. H. 18 cm. Kupa diam. 14 cm. — Vinkanne, høy, sylindrisk med lokk. H. 28 cm.

78 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg.

Dåpsfat og kanne i messing og stål. Fatet diam. 48,5 cm, kanne med lokk og kraftig korpus H 28,5 cm.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med hvitsøm. L. 302 cm, br. 96 cm.

Antependier, smale, i liturgiske farver, a) hvitt med brodert kristogram, alfa og omega., b) rødt med brodert fisk i sølvgrått, c) fiolett med kors og tornekrone i krysset, d) grønt med brodert trekant og stråler.

Stolaer i hvitt, rødt, fiolett og grønt, brodert av Vesla Rosfjord med forskjellige motiver.

4 messehagler, alle casulaformede. a) Hvit ull med stolpe i gule nyanser på forsiden. På ryggen stolpe med innvevd fiolett kors. H. 110 cm, br. 104 cm. Utført av Grete Lein Lange. b) Grønn, vevet med stort gaffelkors på ryggen. På forsiden striper i nyanser av grønt. Utført av Grete Lein Lange. H. 110 cm, br. 105 cm. c) rød med korsmotiver på ryggen og brodert due i strålekrans på brystet. Utført av Bjørg Abrahamsen. H. 110 cm, br. 98 cm. d) fiolett med brodert blått kors og røde blodsdråpen. Utført av Bjørg Abrahamsen. H. 109 cm, br. 84 cm.

Prekestolkleder i liturgiske farver, a) hvit ull med stolpe i gule og orange nyanser. Utført av Grete Lein Lange. H. 110 cm, br. 51 cm. b) rød ull med due brodert i sølvgrått, c) fiolett ull med brodert tornekrone, d) grønt, vevet med striper i forskjellige nyanser.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
3 klokker, alle støpt ved O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1966. a) Innskrift: «Av Guds nåde» samt relieff av Bibelen. Diam. 110 cm, h. 84 cm. b) Innskrift «Til Guds Ære» samt kristogram. Diam. 92 cm, h. 70 cm. c) Innskrift «Evig glade skal vi være» samt Olav V’s kronede monogram. Diam. 74 cm, h. 57 cm.

====Møbler====
6 høyryggede, skinntrukne stoler er plassert i koret.

====Diverse====
''Tekstiler''. To håndknyttede tepper, ett i gult og ett i blått, knyttet på Soltun hjem for psykisk utviklingshemmede.

Gulvtepper, grågrønne heldekkende i koret og som løper i midtgangen.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Ingebrigt Dahle; ''Bragernes kirke 1871—1971,'' Drammen 1971.
# Harald Hille og Odd-Kjell Østbye; «Åssiden kirke i Drammen», ''Tegl ''hefte 2, 1969.
# Arne Sæther, ''43 nye norske kirker,'' Oslo 1982.
# ''Drammens Tidende og Buskerud Blad ''20.06.66, 1.09.67, 30.09.67 og 4.10.67.
# ''Fremtiden'' 18.09.67.
# ''Menighetsblad'' for Åssiden, julen 1980 og jan., mars og april 1981.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åssiden sokn]]
[[Kategori:Åssiden prestegjeld]]
[[Kategori:Drammen]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Drammen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Rektangelplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Åsane kirke

2020-11-05T11:52:16Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 46947
| UTM_NORTH = 6463686
| lat = 60° 28′ 29,31″ N
| lng = 5° 19′ 32,97″ Ø
| kirkeid = 120104001
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.474808,5.325826
| mapscomplete =
| sknr = 05020401
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Åsane kirke ligger i Midtbygda, like nord for kjøpesenteret Åsane senter på en tomt som skråner svakt mot øst. Kirken ble bygget i 1993 etter at Åsane gamle kirke brant ned i desember 1992. Den ble innviet 19. desember 1993. Arkitekt er Trygve Dyngeland i arkitektfirmaet Aall, Løkeland og Ragde.

===Bygningen===
Kirkerommet har sirkelformet grunnplan. Rommets sentralkirkeform understrekes av at døpefonten er plassert i sentrum, markert av et rundt hellelagt gulvfelt hvorfra hellerader som deler gulvet inn i sektorer, stråler radiært ut mot veggene. Øst-vest-aksen er likevel markert av at alteret er plassert på et sirkelsegmentformet podium i rommets østre del, og av aksen mellom hovedinngangen i vest og et stort vindu i østmuren.

Mot nord, vest og sør omsluttes kirkerommet av lavere, ringformede utbygg. Mot vest skyter i tillegg en særskilt fløy frem. Denne inneholder ungdomslokaler, mens utbyggene for øvrig inneholder kontorer og dåpssakristi mot sørvest og menighetssal med kirkestue, kjøkken etc. mot nordvest. En stor vestibyle leder fra bygningens hovedinngang til kirkerommets inngang. Kjelleren under selve kirkerommet inneholder et menighetslokale og rom for tekniske installasjoner. I tilknytning til kirken er bygget et frittstående klokketårn.

Kirken er oppført av upusset tegl. Selve kirkerommet har et lavt, kjegleformet tak som er tekket med lappskifer og kronet av en liten lanternin, mens kirkens utbygg har lavere, skifertekkede pulttak. Kirkerommets tak bæres av en synlig, hjulformet, hengende fagverkskonstruksjon med radiære bjelker, stendere, skråstivere og sperrer. Takflaten er underkledd med panelbord.

====Gulv====
Kirken har støpt gulv mellom radiære bånd av heller. To trinn fører opp til alterpodiet.

====Dører og lysåpninger====
Hovedinngangen til kirkerommet har tofløyet dør som er beslått med messingplater. Mot nordvest fører seks store, kvadratiske åpninger fra kirkerommet inn til menighetssalen. Åpningene er stengt av panelte dørplater som kan senkes ned i gulvet. Over døråpningene står korresponderende lysåpninger i muren mellom kirkerom og menighetssal. De er utsmykket med smijerns andreaskors med sirkelrunde midtfelt. Tilsvarende åpninger er markert i muren mot sørvest, men de er gjenmurt med mønstret tegl. Kirkerommets vindu mot øst er rektangulært. Det har et utvendig og innvendig gitterverk med kraftige sprosser av en spesiell tresort (marbau). Kirkerommet får for øvrig overlys fra en smal vindusspalte mellom murkrone og tak og fra en lysåpning i takkjeglens toppunkt.

====Tårn====
Klokketårn. Tårnet er murt av tegl som står upusset. Det har kvadratisk grunnplan. Tårnfoten er åpen idet fire store, rundbuede åpninger − en på hver side − fører inn til den. Tårnhjørnene får derved preg av fire pilarer. Øverst er hjørnene avfaset mot en inntrukket, åttesidet lanternin med store, rektangulære åpninger på alle sider. Lanterninen er dekket av et lavt, kjegleformet tak med spir. Taket er tekket med kopper. Spiret har kompassrose og hane.

===Interiør===
Sirkelsegmentformet podium i øst med alter og prekestol. Døpefont i rommets midtpunkt. Intet galleri, men sangertribune på alterpodiets sørside hvor også orgelet skal plasseres.

====Farger og utsmykning====
Lyst gråbrunt sementgulv uten tepper. Brune teglsteinsmurer, lyst, trefarget tak og døråpninger inn til menighetssal. I østvinduet skal innsettes et nonfigurativt glassmaleri med utvendig gitterverk i stål. Inn mot kirkerommet skal det foran vindusflaten monteres et spinkelt krusifiks. I lysåpningene inn mot menighetssalen skal det i andreaskorsenes midtfelt monteres trerelieffer med evangelistsymboler og scener fra Jesu liv. Etter konkurranse skal utsmykningen utføres av Terje Grøstad.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming i form av kabler i gulv.

===Inventar===
====Alter====
Bordalter av laminert furu. Umalt.

====Alterring====
Alterring bestående av fire enheter, to på hver side av midtgangen mellom alter og døpefont. Lys, umalt furu. Hver enhet har svakt buet håndlist med ovalt tverrsnitt båret av to stolper med tilsvarende tverrsnitt. Knelepute trukket med sort skinn.

====Døpefont====
Svakt konisk, tolvsidet blokk av laminert, umalt furu. Blokken bærer flat kum av teak med grunn fordypning for dåpsfat av glass.

====Prekestol====
Prekestol av laminert, umalt furu. Rektangulær med avfasede hjørner. Fasene ender i utkragende ansatser som formidler overgangen til prekestolens rektangulære overside som har håndlist med ovalt tverrsnitt.

Lesepult av umalt furu.

====Møbler====
Enkle, sammenkjedede, lyst trehvite stoler med flettede seter av mørke sadelgjord-bånd. Buet, åpen rygg. Står plassert ringformet i fire grupper med gangpartier mellom.

====Orgel====
Et 20 stemmers orgel er bestilt fra Ryde & Berg orgelbyggeri A/S, Fredrikstad.

====Rituelle kar====

Den bevarte alterkalken fra Åsane gamle kirke er i bruk. I tillegg brukes en alterkalk med tilhørende disk fra interimslokalene i Haukedalen skole. Kalken er av sølv, innvendig forgylt. Fra nyere tid. Bolleformet kupa med nebb. Skaft med nodus, høy, konisk fot. Stpl. 830S TH. MARTHINSEN. H. 18.8 cm. Diam. fot 13.1 cm. Diam. munningsrand 13.8 cm.

Særkalker av sølv fra Åsane gamle kirke og Haukedalen skole.

Disk av sølv, forgylt. Tallerkenformet. Stpl. 830S TH. MARTHINSEN. Diam. 17 cm.

====Paramenter====
Fire alterduker i ull i liturgiske farger.

To messehagler. a) Hvit ull med hvitt silkefôr. Casulaform. Forstykket har brodert gullkors, ryggen brodert korslam.

b) Grønn ull med grønt silkefôr. Casulaform. Ryggen har brodert kristogram. Begge messehaglene er levert av SLABBINCK, Belgia.

To stolaer i liturgiske farger. Broderte kors.

====Lysstell====

To alterstaker av teak formet som firkantede pyramider med avskåret topp. Bak alteret to smijerns gulvstaker med tolv lys i lysring. For øvrig har kirkerommet 10 enkle, sirkelformede lysekroner av messing med 24 elektriske lys i hver. Over alteret og midtgangen er for øvrig hengt opp en rekke enkle lyspendler.

====Klokker====
To klokker levert av O. Olsen & Sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Den ene har innskriften «Tjen Herren med glede», den andre «Kom frem for hans åsyn med jubel». Diam. ca. 100 cm og 80 cm.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Bergen kommune. Teknisk utbygging, Brosjyre utgitt ved innvielsen av Åsane kirke desember 1993.
# Kirketorget, Åsane menighetsblad nr. 9 og 10, 1993, nr. l 1994.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Åsane kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 6.jpg|
Fil:Åsane kirke Kirkeklokker.jpg|Kirkeklokker
Fil:Åsane kirke Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Åsane kirke Kirkerom.jpg|Kirkerom
Fil:Åsane kirke Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Åsane kirke Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre

Fil:Åsane kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Åsane kirke Himling o.kor.jpg|Himling o.kor
Fil:Åsane kirke Menighetssal.jpg|Menighetssal
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Åsane kirke Prekestol 2.jpg|Prekestol

Fil:Åsane kirke Orgel 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åsane sokn]]
[[Kategori:Åsane prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Vifteplan]]

Åsane kirke

2020-11-05T11:51:48Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 46947
| UTM_NORTH = 6463686
| lat = 60° 28′ 29,31″ N
| lng = 5° 19′ 32,97″ Ø
| kirkeid = 120104001
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.474808,5.325826
| mapscomplete =
| sknr = 05020401
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Åsane kirke ligger i Midtbygda, like nord for kjøpesenteret Åsane senter på en tomt som skråner svakt mot øst. Kirken ble bygget i 1993 etter at Åsane gamle kirke brant ned i desember 1992. Den ble innviet 19. desember 1993. Arkitekt er Trygve Dyngeland i arkitektfirmaet Aall, Løkeland og Ragde.

===Bygningen===
Kirkerommet har sirkelformet grunnplan. Rommets sentralkirkeform understrekes av at døpefonten er plassert i sentrum, markert av et rundt hellelagt gulvfelt hvorfra hellerader som deler gulvet inn i sektorer, stråler radiært ut mot veggene. Øst-vest-aksen er likevel markert av at alteret er plassert på et sirkelsegmentformet podium i rommets østre del, og av aksen mellom hovedinngangen i vest og et stort vindu i østmuren.

Mot nord, vest og sør omsluttes kirkerommet av lavere, ringformede utbygg. Mot vest skyter i tillegg en særskilt fløy frem. Denne inneholder ungdomslokaler, mens utbyggene for øvrig inneholder kontorer og dåpssakristi mot sørvest og menighetssal med kirkestue, kjøkken etc. mot nordvest. En stor vestibyle leder fra bygningens hovedinngang til kirkerommets inngang. Kjelleren under selve kirkerommet inneholder et menighetslokale og rom for tekniske installasjoner. I tilknytning til kirken er bygget et frittstående klokketårn.

Kirken er oppført av upusset tegl. Selve kirkerommet har et lavt, kjegleformet tak som er tekket med lappskifer og kronet av en liten lanternin, mens kirkens utbygg har lavere, skifertekkede pulttak. Kirkerommets tak bæres av en synlig, hjulformet, hengende fagverkskonstruksjon med radiære bjelker, stendere, skråstivere og sperrer. Takflaten er underkledd med panelbord.

====Gulv====
Kirken har støpt gulv mellom radiære bånd av heller. To trinn fører opp til alterpodiet.

====Dører og lysåpninger====
Hovedinngangen til kirkerommet har tofløyet dør som er beslått med messingplater. Mot nordvest fører seks store, kvadratiske åpninger fra kirkerommet inn til menighetssalen. Åpningene er stengt av panelte dørplater som kan senkes ned i gulvet. Over døråpningene står korresponderende lysåpninger i muren mellom kirkerom og menighetssal. De er utsmykket med smijerns andreaskors med sirkelrunde midtfelt. Tilsvarende åpninger er markert i muren mot sørvest, men de er gjenmurt med mønstret tegl. Kirkerommets vindu mot øst er rektangulært. Det har et utvendig og innvendig gitterverk med kraftige sprosser av en spesiell tresort (marbau). Kirkerommet får for øvrig overlys fra en smal vindusspalte mellom murkrone og tak og fra en lysåpning i takkjeglens toppunkt.

====Tårn====
Klokketårn. Tårnet er murt av tegl som står upusset. Det har kvadratisk grunnplan. Tårnfoten er åpen idet fire store, rundbuede åpninger − en på hver side − fører inn til den. Tårnhjørnene får derved preg av fire pilarer. Øverst er hjørnene avfaset mot en inntrukket, åttesidet lanternin med store, rektangulære åpninger på alle sider. Lanterninen er dekket av et lavt, kjegleformet tak med spir. Taket er tekket med kopper. Spiret har kompassrose og hane.

===Interiør===
Sirkelsegmentformet podium i øst med alter og prekestol. Døpefont i rommets midtpunkt. Intet galleri, men sangertribune på alterpodiets sørside hvor også orgelet skal plasseres.

====Farger og utsmykning====
Lyst gråbrunt sementgulv uten tepper. Brune teglsteinsmurer, lyst, trefarget tak og døråpninger inn til menighetssal. I østvinduet skal innsettes et nonfigurativt glassmaleri med utvendig gitterverk i stål. Inn mot kirkerommet skal det foran vindusflaten monteres et spinkelt krusifiks. I lysåpningene inn mot menighetssalen skal det i andreaskorsenes midtfelt monteres trerelieffer med evangelistsymboler og scener fra Jesu liv. Etter konkurranse skal utsmykningen utføres av Terje Grøstad.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming i form av kabler i gulv.

===Inventar===
====Alter====
Bordalter av laminert furu. Umalt.

====Alterring====
Alterring bestående av fire enheter, to på hver side av midtgangen mellom alter og døpefont. Lys, umalt furu. Hver enhet har svakt buet håndlist med ovalt tverrsnitt båret av to stolper med tilsvarende tverrsnitt. Knelepute trukket med sort skinn.

====Døpefont====
Svakt konisk, tolvsidet blokk av laminert, umalt furu. Blokken bærer flat kum av teak med grunn fordypning for dåpsfat av glass.

====Prekestol====
Prekestol av laminert, umalt furu. Rektangulær med avfasede hjørner. Fasene ender i utkragende ansatser som formidler overgangen til prekestolens rektangulære overside som har håndlist med ovalt tverrsnitt.

Lesepult av umalt furu.

====Møbler====
Enkle, sammenkjedede, lyst trehvite stoler med flettede seter av mørke sadelgjord-bånd. Buet, åpen rygg. Står plassert ringformet i fire grupper med gangpartier mellom.

====Orgel====
Et 20 stemmers orgel er bestilt fra Ryde & Berg orgelbyggeri A/S, Fredrikstad.

====Rituelle kar====

Den bevarte alterkalken fra Åsane gamle kirke er i bruk. I tillegg brukes en alterkalk med tilhørende disk fra interimslokalene i Haukedalen skole. Kalken er av sølv, innvendig forgylt. Fra nyere tid. Bolleformet kupa med nebb. Skaft med nodus, høy, konisk fot. Stpl. 830S TH. MARTHINSEN. H. 18.8 cm. Diam. fot 13.1 cm. Diam. munningsrand 13.8 cm.

Særkalker av sølv fra Åsane gamle kirke og Haukedalen skole.

Disk av sølv, forgylt. Tallerkenformet. Stpl. 830S TH. MARTHINSEN. Diam. 17 cm.

====Paramenter====
Fire alterduker i ull i liturgiske farger.

To messehagler. a) Hvit ull med hvitt silkefôr. Casulaform. Forstykket har brodert gullkors, ryggen brodert korslam.

b) Grønn ull med grønt silkefôr. Casulaform. Ryggen har brodert kristogram. Begge messehaglene er levert av SLABBINCK, Belgia.

To stolaer i liturgiske farger. Broderte kors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To klokker levert av O. Olsen & Sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Den ene har innskriften «Tjen Herren med glede», den andre «Kom frem for hans åsyn med jubel». Diam. ca. 100 cm og 80 cm.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Bergen kommune. Teknisk utbygging, Brosjyre utgitt ved innvielsen av Åsane kirke desember 1993.
# Kirketorget, Åsane menighetsblad nr. 9 og 10, 1993, nr. l 1994.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Åsane kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 6.jpg|
Fil:Åsane kirke Kirkeklokker.jpg|Kirkeklokker
Fil:Åsane kirke Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Åsane kirke Kirkerom.jpg|Kirkerom
Fil:Åsane kirke Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Åsane kirke Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre

Fil:Åsane kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Åsane kirke Himling o.kor.jpg|Himling o.kor
Fil:Åsane kirke Menighetssal.jpg|Menighetssal
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Åsane kirke Prekestol 2.jpg|Prekestol

Fil:Åsane kirke Orgel 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åsane sokn]]
[[Kategori:Åsane prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Vifteplan]]

Åsane gamle kirke

2020-11-05T11:51:04Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 234840
| UTM_NORTH = 6603801
| lat = 60° 28′ 31,24″ N
| lng = 5° 19′ 34,90″ Ø
| kirkeid = 120104101
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.475344,5.326361
| mapscomplete =
| sknr = 04030402
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Åsane kirke var fra gammelt av et kapell under Hamre prestegjeld. I 1871 ble det skilt ut som eget annekssogn, og i 1956 som eget prestegjeld. Frem til 1982 lå Salhus sogn under Åsane, men fra dette året ble Salhus og Eidsvåg skilt ut som egne prestegjeld. Åsane gamle kirke ligger sentralt i Åsane, på skillet mellom gårdene Saurås og Ulset, like ved den gamle postvegen mellom Bergen og Trondheim. Nåværende kirke ble bygget i 1795, men kirkestedet er eldre, muligens fra middelalderen. Første gang «Aasen Capele» nevnes er i «Jordebog Paa Alle De prebender med sampt Communes Rente som Endnu ligger Till Bergenn Capittel» fra 1598 under avsnittet «Domkierckens Indkomst Udi Bergenn Catedraticum −». Kapellet skal da betale et pund smør i avgift til domkirken. Deretter nevnes det flere ganger på 1600-tallet, bl.a. i 1655, 1666 og 1673 da det kalles «Ulffesætters (Ulsets) Capell paa Aasne». I 1679 anføres i tilknytning til Hamre kirkes regnskap at gulvet i kirken og våpenhuset i Åsane er reparert, og at det er innsatt nytt vindu isteden for det som ble knust da kirkens kalk og disk ble stjålet. Nytt tau til bruk under tjærebredning nevnes også. (Litleskare). Det kan tyde på at kirken var bygget av tre.

Åsane kirke hadde ikke eiendom utenom en del leiekyr og -sauer som ble solgt ved auksjon i 1843, og som innbragte 319 spesiedaler. Bøndene som soknet til kirken, betalte tiende til Hamre kirke. Åsane kapell ble derfor opprettholdt ved gaver. Den var således en lovekirke. Navnet «Capitlet» som har vært brukt om den (fantes bl.a. på den ene kirkeklokken fra 1748), kan muligens henspille på at kapellet opprinnelig kan ha ligget under domkapitlet i Bergen (kfr. jordeboken ovenfor).

Kirken brant ned natt til 24. desember 1992, men murene var fortsatt brukbare, så kirken er under gjenoppføring (1994).

===Bygningen===
Kirken fra 1795 fikk vanlig sognekirkeform med enkelt skip og litt smalere, rettavsluttet kortilbygg mot øst. Foran vestgavlen sto et stolpebygget, bordkledd tårn. Kor og skip var murt opp av gråstein til gesimshøyde, mens gavltrekantene var bygget av tre. Bygningen var tekket med teglpanner. Innvendig åpnet koret seg mot skipet i full bredde og høyde. Et høyt korskille med traleverk på hver side av en midtåpning markerte inngangen til koret. Både kor og skip hadde bordhimling med malt dekor.

Bygningen gjennomgikk flere reparasjoner og ombygninger i 1800-årene. Tårnet ble forhøyet med en alen i 1842 og tekket med bly «i de fire Kanter». I 1866 ble kirken tekket med ruteheller fra Jondal i Hardanger. Ved en hovedistandsettelse i 1867−68 fikk skip og kor nytt gulv, nye stolestader og galleri i vest. Det gamle korskillet ble erstattet av en lukket brystning med et lavt traleverk over. Kirkens skip ble i 1891−93 forlenget med ca. 4 m mot vest, og et murt våpenhus ble føyet til. Åpningen i skipets vestmur ble gjort så vid at våpenhuset egentlig åpnet seg mot skipet i full bredde. Skipet ble imidlertid avsluttet mot vest av en bordvegg som sto ca. 80 cm østenfor vestmuren. En dobbeltfløyet dør i denne veggen førte ut i forhallen. Her førte avpanelte trappeløp på hver side av muråpningen mellom skip og våpenhus opp til skipets vestgalleri og videre opp til det stolpebygde tårnet som ble bygget over skipets forlengede del som erstatning for det gamle tårnet som måtte rives pga. forlengelsen av kirken. I samband med dette ble taket reparert og nye himlinger oppsatt i kor og skip.

I 1935 ble kirken restaurert av arkitekt Ole Landmark. Et murt sakristi ble da bygget til vinkelrett på korets nordmur.

Utvendig sto kirken etter restaureringen i hovedtrekkene i samme skikkelse som den fikk etter utvidelsen i 1891−93, bortsett fra at sakristiet kom til og at våpenhusets murer ble forhøyet. Innvendig medførte restaureringen i 1935 en del endringer. Bl.a. ble prekestolen flyttet til skipets nordøstre hjørne og nytt korskille oppsatt. Nye himlinger ble også lagt i kor og skip. Ordningen med bordveggen som avsluttet skipet mot vest, ble derimot beholdt, men døren ut til våpenhuset ble fornyet.

Skipet er ca. 7.8 x 15.7 m innvendig målt, mens koret er ca. 6.5 x 6.5 m. Våpenhuset er ca. 3.7 x 3.4 m innvendig målt. Kirkens murer er ca. l m tykke. De består av uregelmessig gråsteinsmurverk som utvendig og innvendig er pusset og rappet. Stedvis er murverket ute av lodd. Murene har ingen utkragende sokkel eller gesims. Hjørne- og vindusinnfatninger av huggen stein mangler. Bygningen ligger i terreng som faller mot øst og nord, og særlig på sørsiden ser det ut til at terrengnivået har steget i tidens løp, så langmurene der er ganske lave. Korgavlen og skipets vestgavl hadde over gesimsnivå en enkel trevegg bestående av en ytre bordkledning spikret på standere. Innvendig hadde gavlene puss på netting. I vest fortsatte bordkledningen opp på tårnets vestside.

====Portaler====
Kirkens hovedinngang er portalen i våpenhusets vestgavl som fikk sin nåværende form ved restaureringen i 1935. Den har inntrukket, rektangulær døråpning med tofløyet dør. Ytteråpningen har klebersteins innfatning. Dens overdekning har form av en flat stikkbue med en markant sluttstein som bærer en langstrakt, liggende blokk med en fisk hugget i relieff. Døren† i treveggen mellom våpenhus og skip var tofløyet med rik Louis XVI-inspirert dekor. I korets nordmur står en enkel døråpning med flat stikkbue. Den leder inn til sakristigangen. Tidligere sto det her en dør med overlys.

====Vinduer====
Skipet har tre vinduer i nordmuren og fire vinduer i sørmuren. Koret har ett vindu i sørmuren, mens våpenhuset har et lite vindu både i nord- og sørmur. Før restaureringen var det også et vindu i skipets vestgavl og et vindu i tårnets vestvegg under klokkegluggene. Disse vinduene hadde spissgavlede overdekninger. To av dem var før brannen lagret på loftet. Vinduene i skip og kor har store, tilnærmet kvadratiske åpninger med svakt skrånende smyger, vannrette overdekninger og tilnærmet vannrette sålbenker. Inneråpningene er ca. 180 x 180 cm, mens lysåpningene er ca. 115 x 170 cm — litt varierende fra vindu til vindu. Vinduene hadde trekarmer og var delt opp i fire fag med midtpost og losholter. Fagene hadde blyinnfattede ruter av antikkglass med to bemalte ruter omtrent midt i vinduet. Før 1935 var vinduene oppdelt i 4 x 4 ruter og hadde utvendige trelemmer. Ifølge Johs. Litleskare ble de utvidet i 1868. Vindusåpningene i våpenhuset er nye fra 1935. De har form av smale, rektangulære spalter på høykant med sterkt skrånende sålbenker.

====Tak†====
Kor, skip og våpenhus hadde suet bordtak som var tekket med store, diagonalt lagte ruteheller. Korets og skipets tak hadde samme takvinkel. Kortakets møne lå derfor ett trinn lavere enn skipstakets møne. Takene ble båret av henholdsvis 8 og 20 sperrefag bestående av sperrer og to hanebjelker samt knestokker som gikk ned på den indre av de to murremmene som lå på murkronene. I tillegg hadde gjennomgående annet hvert sperrefag saksesperrer. Disse var satt inn på henholdsvis østre og vestre side av hanebjelkene så de ikke berørte hverandre i krysningspunktene. Fagene var satt sammen av relativt kraftig dimensjonerte, hugne bjelker, men praktisk talt alle øvre hanebjelker og noen av de nedre hanebjelkene var fornyet. Ifølge en arbeidskontrakt fra 1891 skulle «De nederste Hanebjelker i Skibet ombyttes med nye, samt et par Krysspær indsettes i hvert andet par Spær, ligesaa settes Stræverter (knestokker) fra indre Kant af Muren et Stykke op under Spærret −». Som både hanebjelker og saksesperrene (kryssperrene) viste, brukte man ennå i 1895 hugne materialer. De deler av takkonstruksjonen som før brannen fremtrådte som nye, må ha vært satt inn etter den tid.

Fagenes enkelte deler var bladet sammen og festet med jernnagler eller treplugger. De fem vestre sperrefagene i skipet som ble satt opp i forbindelse med utvidelsen av skipet i 1895, var eiendommelig nok satt sammen på en annen måte idet hanebjelkene var tappet inn i sperrene. Disse fagene var også merket med romertall og en rombefigur. Bjelkene i tårnet var merket på tilsvarende måte.

Kor og skip hadde tønnehvelvformede himlinger av tre som var hengt opp i sperrer og hanebjelker. Himlingene som besto av suede bord, var fra 1935. De avløste himlinger fra 1895. Før den tid var himlingene noe lavere. Under dem spente synlige beter tvers over kirkerommet. En av betene lå fortsatt på plass som øvre avslutning av korskillet før brannen. En annen var bevart som hanebjelke i korets østligste sperrefag. Som den siste viste, var betene bemalt med bibelske tekster i svart gotisk skrift på hvit bunn og med røde kantlinjer. Frem til 1869 var himlingene dekorert med skymaling og engler.

Kirkens opprinnelige takkonstruksjon kan ha bestått av sperrepar med hanebjelke og en bindbjelke i murkronenivå.

====Tårn†====
Tårnet fra før brannen var fra 1895, men kan ha vært bygget av eldre materialer. Det besto av fire firhugne hjørnestolper hvorav de to vestre gikk ned på skipets vestmur, mens de to østre gikk ned til grunnen inne i skipet. Mellom hjørnestolpene hadde hver side to mellomstolper som var avstivet med losholter og skråstivere i flere nivåer. Mellomstolpene gikk ned på en bunnramme som var spent inn mellom hjørnestolpene i nivå med vestmurens murkrone. Øverst bar tårnkonstruksjonen en toppramme som tårnets inntrukne øvre del samt hjelm og spir hvilte på.

====Gulv †====
Kor og skip hadde tregulv. Inne i benkene var gulvet foret opp l tomme. Korets gulv lå ett trinn høyere enn skipets gulv. Nord for alteret var der en luke i gulvet som skjulte en nedgang til et lite kjellerrom i korets nordøstre del. Gulvet i våpenhuset lå i samme nivå som skipets gulv. Det besto av kvartsittheller.

===Interiør †===
Døpefont på korets sørside. Prekestol på hjørnet mellom skip og kor på korets nordside med trapp opp fra kor. Høyt korskille. Lukkede kirkebenker. Vestgalleri i skipets fulle bredde.

====Farger====
Kirken ble dekorert år 1800. Den fikk da bl.a. skymaling med engler på himlingene. Denne dekoren ble overmalt i 1869. Før brannen hadde kirken blå himlinger, hvitkalkede murer, mørkt brunt tregulv med rød løper i kor og i skipets midtgang. Lyse grå benker, veggbrystninger og vestvegg i skip. Galleriets bærende bjelker var brunrøde. Knekter og galleribrystning staffert i lyst grått, gull, grønt og lyst brunt.

====Glassmalerier †====
I hvert av skipets og korets vinduer var innsatt to malte ruter omtrent midt i vinduet. Vestre vindu i nordmur viste Adam og Eva ved kunnskapens tre og utdrivelsen av Paradiset. Midtre vindu viste Adam og Eva etter utdrivelsen og Abraham sammen med engelen som avverger ofringen av Isak. Østre vindu i nordmuren viste Jakobs kamp med engelen og Moses med lovens tavler.

Korets vindu fremstilte Jesu åpenbarelse for apostlene på vei til Emmaus og Korsfestelsen. Østre vindu i skipets sørmur viste Korsbæringen og Judas som forråder Jesus. Vindu nr. 2 fra øst viste Jesu forutsigelse av Peters fornekting og hans avskjedstale til disiplene. Vindu nr. 3 viste Jesu liknelse om det tapte får og Jesu dåp. Vindu nr. 4 viste Jesu fødsel og hyrdene på marken. Alle maleriene var gjort i grisailleteknikk og signert Gabriel Kielland 1935.

====Lys og varme====
Elektrisk lys i lysekroner og lampetter skjenket kirken i 1918 av skipsreder Haakon Wallem. Elektriske rørovner under benkene. Før 1935 sto to store koksovner med pipeløp ved skipets nordmur, en i nordøstre hjørne, en ved galleriet i vest.

===Inventar===
====Alter †====
Alter av tre, trukket med grønt ullstoff. Baksiden hadde stående tykke bord og labankdør mellom labankene som holdt altertavlen. På dørbladet var innskåret OHKS 1853. H. alter 116 cm. L. 176 cm. Br. 87 cm.

====Altertavle †====
I koret hang en tavle med en innskrift som redegjorde for innvielsen av kirken i 1795. Den var satt sammen av stående bord. Baksiden hadde en malt fremstilling av Kristus som verdensdommer med globe og høyre hånd hevet til talegest, flankert av to hvitkledde menn. Tavlen kan ha vært laget av bord fra altertavlen som sto i den gamle kirken frem til omkring 1740 (Litleskare). Altertavlen som sto i kirken før brannen, var antakelig snekret av Michel Wedel i 1740-årene. Den ble overmalt av Johan L. Losting i 1846. Tavlen hadde to etasjer med predella og toppstykke. Predella hadde innskriftsfelt flankert av fremskytende postamenter. Disse bar søyler som flankerte hovedetasjens midtfelt. Øvre etasjes midtfelt var flankert av to «sittende søyler», et trekk som kan tyde på at billhuggeren Georg Christoph. Schouer, som bl.a. hadde ansvaret for Korskirkens altertavle i Bergen, har hatt med utformingen av altertavlen å gjøre (J.H. Lexovv). Begge etasjers søyler bar regulært bjelkeverk med arkitrav, frise og kronlist. Toppstykket som kronte tavlen, hadde form av en rundbuet gavl. Smale, sveifede vinger flankerte hovedetasjen.

Predella hadde innskriften «Hvert Menneske prøve sig selv, og saaledes æde han af Brødet og drikke af Kalken. I Cor. II,28» i gull på sort bunn. Hovedetasjens midtfelt hadde en kopi av Leonardos maleri «Nadverden», og øvre etasje en fremstilling av Jesus knelende i bønn i Getsemane. Toppstykket hadde et maleri av Guds øye omgitt av stråler. Maleriene var utført av J.L. Losting som også hadde malt og dekorert selve tavlen og muligens supplert den med vinger. Bunnfargen var lys brungul, mens søylene var hvitmarmorerte med forgylte baser og kapitéler. Bjelkeverket var staffert med gulbrunt, brunt og gull. Vinger og hovedetasje var for øvrig dekorert med pålimte, forgylte gipsornamenter i form av palmegrener, akantusløv, rosetter etc.

====Alterring †====
Sirkelformet med bredt, skinntrukket knefall og bred, flat håndlist med plass til særkalker. Håndlisten ble båret av balusterformede sprosser som var hvitmarmorerte med gull staffering. Lys brun håndlist.

====Døpefont †====
Omkring 1825 fikk kirken en dåpsengel† som før brannen lå forvart i kjellerrommet under koret. Svevende engel med dåpsfat i fremstrakte hender. Klosset skåret med langt hår som bare var antydet. Rundt livet et bredt metallbelte som holdt vingene på plass. Hank mellom vingene og på magen. Lys brun karnasjon, hvite vinger. L. 92 cm.

Døpefont av kleber †. Høyt skaft med korsformet tverrsnitt som via et åttekantet ledd bar rund, bolleforrnet kum med meanderbord rundt øvre del. Bred rand, grunn fordypning for dåpsfat. Firkantet høy fot med avfasede hjørner. H. 90 cm, Diam. kum 56 cm. Fonten er knust, men delene er tatt vare på.

====Korskille †====
Kirkens opprinnelige høye korskille ble omgjort til et lavt skille med lukket brystning og traleverk på toppen i 1869. Over døren i korskillet sto før 1869 en halvrund tavle† satt sammen av liggende bord og innrammet av en smal list. Siden som vendte mot skipet, hadde en malt fremstilling av Korsfestelsen, mens siden som vendte mot koret, hadde en fremstilling av Himmelfarten. Korskillet som sto i kirken før brannen ble satt opp ved restaureringen i 1935. En av kirkens gamle, profilerte strekkbjelker (beter) dannet dets øvre avslutning. Bjelken var lagt inn på langmurenes kroner og ble støttet av to stolper ved murene og to stolper som dannet vangene i kordøren. På nordsiden dannet nok en stolpe vange for åpning til prekestolen sammen med bjelken ved muren. Mellom stolpene hadde korskillet nederst tett brystning av stående bord. Over denne sprosseverk med balusterformede sprosser i to høyder opp til tverrtrær som igjen bar lavere sprosser. Korskillet hadde samme fargesetting som alterringen.

====Prekestol †====
Antakelig samtidig med altertavlen og snekret av samme mester. Redekorert av J.L. Losting 1846. Åttekantet. Stolens sider hadde et nedre smalfelt og storfelt med enkle fyllinger. Smalfeltet hadde fremskytende postamenter som bar storfeltets joniske hjørnesøyler. Søylene bar arkitrav, frise og håndlist. Dobbeltsvunget bunn, kalkformet fot. Stolen hadde samme fargesetting som altertavlen og var prydet med samme type forgylte gipsornamenter. Foten var brun med forgylt nodus.

====Prekestolhimlingen †====
Prekestolhimlingen † var liten, flat og åttekantet med «sneller» på hjørnene og trekantfelt med gipsdekor mellom dem. Undersiden hadde rombeformet midtfelt, omgitt av listverk og malt stjernehimmel utenom. En svevende due hang i tråd som var festet til himlingens sentrum.

Lesepult †. Ny. Lakket furu. Tredelt fot, dreiet, balusterformet skaft. Skråstilt leseplate.

====Benker †====
Kirkens opprinnelige benker ble skiftet ut i 1869. Benkene fra før brannen var fra 1935. De hadde lukkede rygger, rette vanger og dører. Setene var umalte, ryggene grå med mørkere grå fyllinger, vangene grå med blekrøde speil. Dørene grå med mørk grønn og gull staffering.

====Galleri †====
Et lite galleri med to benker ble oppsatt over hovedinngangen i 1868. I 1892 ble det erstattet av et vestgalleri i skipets fulle bredde. Galleriet som sto i kirken før brannen, var fra 1935. Det ble båret av tolv stolper, hvorav to var identiske med tårnets østre hjørnestolper. Stolpene bar tre langsgående dragere som igjen bar tverrgående gulvbjelker. Lukket brystning.

====Orgel †====
Kirken fikk sitt første orgel i 1908. Det ble levert av Olsen & Jørgensen, Kristiania og hadde 5 stemmer, manual og pedal. Mekanisk traktur. Orgelet ble ombygget i 1935 av Walker/Heggen & Ivers. Det fikk da ny, tredelt front med ikke lydende piper. Selve orgelet var plassert inne på loftet over våpenhuset med svellverk ut mot kirkerommet. Det hadde 8 stemmer fordelt på l pedal og 2 manualer. Pneumatisk traktur.

====Malerier †====
Portrett av Carl Theodor Dahl, sokneprest til Hamre 1898−1915. Olje på lerret. Sign. Schumacher. Lysmål: H. 115 cm, Br. 94 cm. Hang bak altertavlen.

Portrett av Johan Willoch Erichsen, biskop i Bergen 1899−1916. Olje på lerret. Sign. Hjørdis Landmark. Lysmål: H. 63 cm, Br. 54 cm. Hang på vestveggen under galleriet.

Portrett av Johan Nordahl Brun, biskop i Bergen 1803−1816. Olje på lerret. Sign. Hjørdis Landmark. Lysmål: H. 63 cm, Br. 54 cm. Hang på vestveggen under galleriet.

====Rituelle kar====

En inventarliste fra 1828 nevner følgende rituelle kar: «l. En forgyldt Kalck og Disk med Inskription: Gud til Ære og Herrens Alter til Tjeneste er denne Kalck og Disk foræret til Aasenes Capel af Hr. Anders Garmand og Thale Sophia Luck 1678. 2. En forgyldt Disk og en liden Sølv Theske. 3. En liden Sølvkande, hvorpaa staar: Denne er foræret til Capellet H.P.M. (Hans P. Molle) C.M.I. (Christina Molle Iørges) H.I. (Hendrik Iørges). 4. En liden Sølvdaase med Paaskrift: Hendriik Iørges og Christina Molle. Forærit til Capellet Aar 1753».

I 1856 ble altersølvet stjålet, men gjenfunnet. Etter dette ble alterkalken og oblatesken omarbeidet av gullsmed A.J. Solberg i Bergen, mens disken og sølvskjeen ble byttet ut med nye (Litleskare).

Før brannen fantes i kirken en alterkalk† av sølv, utført av A.J. Solberg 1859. Kupa med rette vegger og svakt utsvunget munningsrand. Rundt skaft med åttesidet nodus og rund, flat fot. På foten graverte buefelt med akantusløv og innskrift med skriveskrift: «Denne Kalk er foræret til Aasenes Kirke af Andreas Garmann Aar 1678». Nederst på standkant: «Omarbeidet 1859». 5 utviskede stpl. hvorav gardeinstempel H.W. (Christen Hoff), Bergen og årsstempel 59 var synlig. H. 22 cm, Diam. fot 11.5 cm. Kalken forsvant under brannen 1992.

Alterkalk. Sølv. Kupa med nebb, skaft med nodus, jevn overgang til rund fot. Gravert kors på kupa, graverte roser og romber på skaft og nodus. På foten gravert innskrift ÅSANE KIRKE 1950. H. 25.5 cm. Diam. fot 14.5 cm.

84 særkalker. Sølv.

Disk. Sølv. J.A. Solberg, Bergen 1859. Enkel, tallerkenformet. Under bunnen gravert «Aasene Kirke Tilhørende 1859». Ustpl. Diam. 16.5 cm.

Oblateske†. Sølv. Sylindrisk korpus på tre kuleformede ben. Kuplet lokk med knott. Lokket dekorert med samme bord som alterkalken fra 1859, (akantusløv innskrevet i buer). Gravert på korpus: «Denne Oblatkande er foræret til Aasenes Kirke Aar 1786. Omarbeidet 1859». På motsatt side: gravert korslam. I bunnen 5 stpl: Solberg, Christen Hoff (gardein), juni, 1859, Bergen. H. 17.3 cm, diam. 10 cm. Forsvant under brannen 1992.

Vinbeger/kanne. Sølv. Sylindrisk korpus med standkant nederst. På korpus gravert «Åsane kirke 1937» samt kors. Stpl. under bunnen: DAVID ANDERSEN 830S 6814 A. H. 16.3 cm, diam. 10.8 cm.

Vinkanne. Sølv. Slank, muggeformet kanne på sirkelrund fot. Helletut og svungen hank. Gravert kors på korpus. Stpl. 830S N. H. 28 cm.

To skjeer. a) sølv teskje med 5 stpl. A.S. (Solberg), 13 1/2, Bergen, 1858. Månedsstempelet uleselig. Initialene Aa.K. er prikket inn.

b) En større skje eller øse, nysølv. Ovalt, bolleformet skjeblad tilnærmet vinkelrett på langt, tynt skaft. Stpl. VICTORIA.

Dåpsfat. Regnskapet for 1830 nevner et lite og et stort messing dåpsfat. Dåpsfatet som var i bruk før brannen, er av messing. Det er nyere, rundt, med bred, flat rand og dyp, bolleformet bunn. Rundt randen innskrift «LADER DE SMÅ BØRN KOMME TIL MIG». Ustpl. Diam. 45 cm. Defekt etter brannen 1992.

Vannkanne†. Messing. Nyere. Korpus som nederst er kuleformet, men sylindrisk i øvre del. Helletut og svungen hank. Korpus har gravert kors. Stpl. i bunnen DAVID ANDERSEN. H. 21 cm. Forsvant under brannen 1992.

Dåpsfat tilhørende dåpsengelen. Messing. Dypt, rettvegget, med flat bunn. Smal rand som er bøyd ca. 45°. Ustpl. Diam. 29 cm. Må være identisk med det lille dåpsfatet nevnt 1830.

Vannkanne. Messing. Sylindrisk korpus, kuplet lokk med knopp. Rørformet tut, svungen hank. Ustpl. H. 20 cm, diam. korpus 11 cm.

====Paramenter====
Alterduk†. Hvit lin. Kantene utformet med spisse tunger. Hullsøm med vekslende kors/kalker under spisse gavler kronet av små kors.

Messehagel. 1748. Rettsidet, av rød, blomstermønstret silkedamask med lerretsvevd gult og hvitt bomullsfôr. Ryggstykket har kors og navneplate av ufarget, satinvevd silkestoff. Under korset årstallet 1748. Korset og navneplaten med Jesusmonogram er kantet med lingarns kniplinger med inntredde glass-staver. Til initialene og årstallet er brukt smale, gule silkebånd. Rygg 123 x 96 cm, forstk. 86 x 92 cm.

Messehagel. Ca. 1900. Knapp, kort, med noe innsvungne sider. Dypt purpurfarget fløyel med rødt lerretsfôr, kantet med bred bord av forgylt metalltråd. Ryggstykket har kors av samme materiale.

Begge messehaglene ble røykskadet etter brannen i 1992, men er under restaurering.

Fire messehagler. Nyere. Vid casulaform. a-c) Av henholdsvis hvit, rød og fiolett silkedamask med silkefôr. Rygg- og forstykker har applikerte, broderte Y-kors, ryggstykkenes kors har kristogram i krysset. Samtlige har innsydd merke: VANPOULLES LTD PURLEY SURREY.

d) Grønn silkedamask med grønt silkefôr. Rygg- og forstykke har applikerte Y-kors av grønn fløyel kantet med gullbord og dekorert med stiliserte bladstengler og roser med kors. Ryggstykket har kristogram i krysset. Innsydd merke: Aksjeselskapet SIBI Taarnplassen 5, 5000 Bergen.

De fire nyere messehaglene var så skadde etter brannen i 1992 at de ikke kan brukes.

====Lysstell====

Lysstell Frem til 1930 sto to toarmede lysestaker av messing på alteret. I regnskapet for 1830 omtales «en ny snor i Perlekronen». Denne var en glasskrone† som hang i skipet til 1890 (Litleskare). Nærmest korskillet hang en krone fra 1776 (se nedenfor). To blakkerter† av messing hang på korskillet.

To høye alterstaker† av messing. Nyere. Balusterformet skaft, rund, kuplet fot. H. 42.5 cm, diam. fot 16 cm. Skjenket kirken 1930 av Daniel Sjursen, Bergen. (Litleskare). Forsvant under brannen 1992.

To alterstaker av messing. Barokk type, men muligens nyere. Lyspipe med smal, utbøyet kant og to gjennomgående hull. Balusterformet skaft med vulst. Vulsten har inngravert buemønsterbord med stiliserte akantusblader som minner om dekoren på alterkalk og oblateske. Vid, rund fot med bratt standkant. Utydelig stpl. under foten. H. 21.8 cm, diam. fot 18.4 cm.

Lysekrone. Messing. Gitt 1776. 10-armet med kraftig, balusterformet midtstang med stiliserte vinger og trepassformet oppheng øverst, og stor kule med knott nederst. Dobbeltsvungne lysarmer i to kranser. Kulen har følgende innskrift:

«l776 DENNE KRONE ER KOSTET/AF KIERKENS EIGENN PENGGER/GUD TIL ÆRN GO(sic)KIERKEN TIL SIRAT/OG ALL MUEN TIL FORNØYELSE»

H. ca. 64 cm. Trepassformet oppheng. Montert med elektrisk lys. Deler av kronen bevart etter brannen 1992.

Lysekrone. Messing. 16-armet. Barokktype, men støpt 1892 av Halvard Larsen Heidal (Litleskare). Balusterformet midtstang med dobbelørn øverst. Stor kule med knott nederst. Over lysarmene krans med 8 delfiner. To rader dobbeltsvungne lysarmer med rosetter innerst mot festet. H. ca. 115 cm. Montert med elektrisk lys. Store deler av kronen bevart etter brannen 1992.

Lysekrone. Messing. 12-armet. Barokk type men nyere. Balusterformet midtstang med kule med knott nederst. To radér dobbeltsvungne lysarmer. Vide lysmansjetter med perlestavmønster langs kanten. Over øvre lysarmkrans 6 rosetter. Montert med elektrisk lys. Defekt etter brannen 1992.

Lysekrone. Messing. 6-armet. Barokk type, skjenket kirken 1918. Liten krone med balusterformet midtstang som nederst ender i kule med ring. En rad dobbeltsvungne lysarmer med dobbel lysmansjett. Innskrift på kulen: «DENNE LYSEKRONE OG VÆGGLYSEKRONERNE/ SAMT DEN ELEKTRISKE INSTALLATION ER GAVE FRA/ SKIPSREDER HAAKON WALLEM 1918». H. ca. 42 cm. Montert med elektrisk lys. Defekt etter brannen 1992.

Fire lampetter av messing† hang på skipets murer, to hang på korets murer. Fire lampetter† lå på loftet. Alle av barokk form med dobbeltsvunget lysarm. Bak alteret sto to 7-armede smijerns gulvlysestaker†.

====Klokker====
Kirkens regnskaper 1827 og 1830 nevner to klokker. Den største var en gammel klokke† som ble omstøpt i 1748. Den minste klokken ble tatt ned i 1890 og senere gitt til en misjonstasjon. Den var «meir paa skap som eit bøtte» og «hadde innskrift i frammande bokstavar» (Litleskare). Formen og innskriften antyder muligheten av at klokken var fra middelalderen. Den ble erstattet av en ny klokke i 1891. Kirken hadde før brannen en liten klokke†. Støpt av Christopher Behrens, Hamburg, 1748. Flat kroneplate, oppheng med 6 bøyler. Palmettbord på hals og nederst på slagrand. På korpus følgende innskrift: «TIL GUDS AERE ER DENNE KLOCKE AF CAPITELENS KIRCKE OG ALMUEN ORDINERET BLEVEN OG STØBT UDI HAMBURG HOS CHRISTOPHER BEHRENS 1748». Diam. 51.5 cm. H. 48 cm.

Stor klokke. Stål. Svakt buet krone med støpt oppheng med 4 skruer. Øverst på halsen mellom to ringer: «GEG.VOM BOCHUMER VEREIN BOCHUM WESTFALEN 1891». Nede ved slagrand 5 ringer. På korpus støpt innskrift: «GAVE FRA AASENES MENIGHED TIL KIRKEN 1891». Diam. 93 cm. H. 86 cm. Skadd ved brannen.

====Nummertavler †====
Kirken hadde to nummertavler av tre, en i koret, en i skipet. Sortmalte med gulbrun belistning.

====Møbler †====
Kirken hadde fire stoler i koret, to med armlener, to uten. Høy, lukket rygg i ramverkkonstruksjon. Rett toppstykke. Speil med utskåret, palmettaktig dekor i relieff. Kannelerte forben som endte i knott over setet. Bindingsprosser mellom forben og bakben og mellom forben. Smal sarg, skinntrukket sete.

Piano †.

====Offerkar †====
Moderne, av tøy med trehåndtak.

====Blokk †====
Regnskapene nevner fattigpung og fattigblokk med tre låser. To fattigblokker av tre ble oppsatt i 1868. Før brannen var det ingen blokker i kirken.

===Kirkegård===
====Kirkegård====
Før 1795 var det rundt kirken en ganske liten kirkegård omgitt av en steinmur med to porter. Folk i Åsane soknet til Hamre kirke og ble vanligvis gravlagt der. Ministerialbøkene viser at på 1600- og 1700-tallet var det for det meste barn som ble gravlagt på Åsane kirkegård. Etter at steinkirken ble bygget i 1795 ble kirkegården utvidet mot nord og vest, og i 1812 mot øst. Kirkegården ble ytterligere utvidet i 1853, 1878, 1890 og i 1929. Utvidelsen i 1929 skjedde på nordsiden av veien som fører opp til kirken. Etter 1945 er kirkegården utvidet flere ganger.

Nordvest for kirken står i dag en minnebauta over de falne fra siste krig.

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
Gravkapell/bårehus ble oppført etter arkitekt Landmarks tegninger i 1950.

Nordvest for kirken lå frem til 1907 en borgstove (kirkestove) som ifølge lensmann Daaes innberetning fra 1879 var «bygget af tømmer 13 alen lang, 91/2 alen bred, 4 alen høj i Gesimset; bestaaende af en etage, afdelt i tvende værelser og en forstue eller gang, tækkett med bord, Næver og Torv, bordklædt og tjæret. I bygningen er 2 Ovne med Piber eller Rør som befandtes forsvarlig. Afstanden fra Kirken 22 Alen». (Litleskare). Stuen ble reparert i 1853.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Statsarkivet, Bergen. Bergen bispearkiv, «Jordebog Paa Alle de Prebender...» «Rigtigen Registerritt Anno 1598».
# Sorenskriveren i Nordhordland, tingbøker.
# Hamre kirke, regnskaper. Riksantikvarens arkiv. Div. brev ang. restaureringen i 1935.
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
# Joh. Litleskare, Aasane kyrkja. «Capitlet», Bergen 1931.
# J.H. Lexow, «Den sittende søyle i Bergen», Fortidsminneforeningens arb. 1955.
=====Avbildninger og oppmalinger=====
# Bergens byarkiv. 37 blad tegninger, Ole Landmark 1934−35.
# 2 blad tegninger Åsane gravkapell, Ole Landmark 1949.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Åsane gamle kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Åsane gamle kirke Fasade 6.jpg|
Fil:Åsane gamle kirke Fasade 8.jpg|

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Åsane gamle kirke Kirkerom bakre 3.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Åsane gamle kirke Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Åsane gamle kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Åsane gamle kirke Alterparti.jpg|Alterparti
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Åsane gamle kirke Alterbilde.jpg|Alterbilde

Fil:Åsane gamle kirke Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Åsane gamle kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Åsane gamle kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Åsane gamle kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åsane sokn]]
[[Kategori:Åsane prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Åsane gamle kirke

2020-11-05T11:50:37Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 234840
| UTM_NORTH = 6603801
| lat = 60° 28′ 31,24″ N
| lng = 5° 19′ 34,90″ Ø
| kirkeid = 120104101
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.475344,5.326361
| mapscomplete =
| sknr = 04030402
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Åsane kirke var fra gammelt av et kapell under Hamre prestegjeld. I 1871 ble det skilt ut som eget annekssogn, og i 1956 som eget prestegjeld. Frem til 1982 lå Salhus sogn under Åsane, men fra dette året ble Salhus og Eidsvåg skilt ut som egne prestegjeld. Åsane gamle kirke ligger sentralt i Åsane, på skillet mellom gårdene Saurås og Ulset, like ved den gamle postvegen mellom Bergen og Trondheim. Nåværende kirke ble bygget i 1795, men kirkestedet er eldre, muligens fra middelalderen. Første gang «Aasen Capele» nevnes er i «Jordebog Paa Alle De prebender med sampt Communes Rente som Endnu ligger Till Bergenn Capittel» fra 1598 under avsnittet «Domkierckens Indkomst Udi Bergenn Catedraticum −». Kapellet skal da betale et pund smør i avgift til domkirken. Deretter nevnes det flere ganger på 1600-tallet, bl.a. i 1655, 1666 og 1673 da det kalles «Ulffesætters (Ulsets) Capell paa Aasne». I 1679 anføres i tilknytning til Hamre kirkes regnskap at gulvet i kirken og våpenhuset i Åsane er reparert, og at det er innsatt nytt vindu isteden for det som ble knust da kirkens kalk og disk ble stjålet. Nytt tau til bruk under tjærebredning nevnes også. (Litleskare). Det kan tyde på at kirken var bygget av tre.

Åsane kirke hadde ikke eiendom utenom en del leiekyr og -sauer som ble solgt ved auksjon i 1843, og som innbragte 319 spesiedaler. Bøndene som soknet til kirken, betalte tiende til Hamre kirke. Åsane kapell ble derfor opprettholdt ved gaver. Den var således en lovekirke. Navnet «Capitlet» som har vært brukt om den (fantes bl.a. på den ene kirkeklokken fra 1748), kan muligens henspille på at kapellet opprinnelig kan ha ligget under domkapitlet i Bergen (kfr. jordeboken ovenfor).

Kirken brant ned natt til 24. desember 1992, men murene var fortsatt brukbare, så kirken er under gjenoppføring (1994).

===Bygningen===
Kirken fra 1795 fikk vanlig sognekirkeform med enkelt skip og litt smalere, rettavsluttet kortilbygg mot øst. Foran vestgavlen sto et stolpebygget, bordkledd tårn. Kor og skip var murt opp av gråstein til gesimshøyde, mens gavltrekantene var bygget av tre. Bygningen var tekket med teglpanner. Innvendig åpnet koret seg mot skipet i full bredde og høyde. Et høyt korskille med traleverk på hver side av en midtåpning markerte inngangen til koret. Både kor og skip hadde bordhimling med malt dekor.

Bygningen gjennomgikk flere reparasjoner og ombygninger i 1800-årene. Tårnet ble forhøyet med en alen i 1842 og tekket med bly «i de fire Kanter». I 1866 ble kirken tekket med ruteheller fra Jondal i Hardanger. Ved en hovedistandsettelse i 1867−68 fikk skip og kor nytt gulv, nye stolestader og galleri i vest. Det gamle korskillet ble erstattet av en lukket brystning med et lavt traleverk over. Kirkens skip ble i 1891−93 forlenget med ca. 4 m mot vest, og et murt våpenhus ble føyet til. Åpningen i skipets vestmur ble gjort så vid at våpenhuset egentlig åpnet seg mot skipet i full bredde. Skipet ble imidlertid avsluttet mot vest av en bordvegg som sto ca. 80 cm østenfor vestmuren. En dobbeltfløyet dør i denne veggen førte ut i forhallen. Her førte avpanelte trappeløp på hver side av muråpningen mellom skip og våpenhus opp til skipets vestgalleri og videre opp til det stolpebygde tårnet som ble bygget over skipets forlengede del som erstatning for det gamle tårnet som måtte rives pga. forlengelsen av kirken. I samband med dette ble taket reparert og nye himlinger oppsatt i kor og skip.

I 1935 ble kirken restaurert av arkitekt Ole Landmark. Et murt sakristi ble da bygget til vinkelrett på korets nordmur.

Utvendig sto kirken etter restaureringen i hovedtrekkene i samme skikkelse som den fikk etter utvidelsen i 1891−93, bortsett fra at sakristiet kom til og at våpenhusets murer ble forhøyet. Innvendig medførte restaureringen i 1935 en del endringer. Bl.a. ble prekestolen flyttet til skipets nordøstre hjørne og nytt korskille oppsatt. Nye himlinger ble også lagt i kor og skip. Ordningen med bordveggen som avsluttet skipet mot vest, ble derimot beholdt, men døren ut til våpenhuset ble fornyet.

Skipet er ca. 7.8 x 15.7 m innvendig målt, mens koret er ca. 6.5 x 6.5 m. Våpenhuset er ca. 3.7 x 3.4 m innvendig målt. Kirkens murer er ca. l m tykke. De består av uregelmessig gråsteinsmurverk som utvendig og innvendig er pusset og rappet. Stedvis er murverket ute av lodd. Murene har ingen utkragende sokkel eller gesims. Hjørne- og vindusinnfatninger av huggen stein mangler. Bygningen ligger i terreng som faller mot øst og nord, og særlig på sørsiden ser det ut til at terrengnivået har steget i tidens løp, så langmurene der er ganske lave. Korgavlen og skipets vestgavl hadde over gesimsnivå en enkel trevegg bestående av en ytre bordkledning spikret på standere. Innvendig hadde gavlene puss på netting. I vest fortsatte bordkledningen opp på tårnets vestside.

====Portaler====
Kirkens hovedinngang er portalen i våpenhusets vestgavl som fikk sin nåværende form ved restaureringen i 1935. Den har inntrukket, rektangulær døråpning med tofløyet dør. Ytteråpningen har klebersteins innfatning. Dens overdekning har form av en flat stikkbue med en markant sluttstein som bærer en langstrakt, liggende blokk med en fisk hugget i relieff. Døren† i treveggen mellom våpenhus og skip var tofløyet med rik Louis XVI-inspirert dekor. I korets nordmur står en enkel døråpning med flat stikkbue. Den leder inn til sakristigangen. Tidligere sto det her en dør med overlys.

====Vinduer====
Skipet har tre vinduer i nordmuren og fire vinduer i sørmuren. Koret har ett vindu i sørmuren, mens våpenhuset har et lite vindu både i nord- og sørmur. Før restaureringen var det også et vindu i skipets vestgavl og et vindu i tårnets vestvegg under klokkegluggene. Disse vinduene hadde spissgavlede overdekninger. To av dem var før brannen lagret på loftet. Vinduene i skip og kor har store, tilnærmet kvadratiske åpninger med svakt skrånende smyger, vannrette overdekninger og tilnærmet vannrette sålbenker. Inneråpningene er ca. 180 x 180 cm, mens lysåpningene er ca. 115 x 170 cm — litt varierende fra vindu til vindu. Vinduene hadde trekarmer og var delt opp i fire fag med midtpost og losholter. Fagene hadde blyinnfattede ruter av antikkglass med to bemalte ruter omtrent midt i vinduet. Før 1935 var vinduene oppdelt i 4 x 4 ruter og hadde utvendige trelemmer. Ifølge Johs. Litleskare ble de utvidet i 1868. Vindusåpningene i våpenhuset er nye fra 1935. De har form av smale, rektangulære spalter på høykant med sterkt skrånende sålbenker.

====Tak†====
Kor, skip og våpenhus hadde suet bordtak som var tekket med store, diagonalt lagte ruteheller. Korets og skipets tak hadde samme takvinkel. Kortakets møne lå derfor ett trinn lavere enn skipstakets møne. Takene ble båret av henholdsvis 8 og 20 sperrefag bestående av sperrer og to hanebjelker samt knestokker som gikk ned på den indre av de to murremmene som lå på murkronene. I tillegg hadde gjennomgående annet hvert sperrefag saksesperrer. Disse var satt inn på henholdsvis østre og vestre side av hanebjelkene så de ikke berørte hverandre i krysningspunktene. Fagene var satt sammen av relativt kraftig dimensjonerte, hugne bjelker, men praktisk talt alle øvre hanebjelker og noen av de nedre hanebjelkene var fornyet. Ifølge en arbeidskontrakt fra 1891 skulle «De nederste Hanebjelker i Skibet ombyttes med nye, samt et par Krysspær indsettes i hvert andet par Spær, ligesaa settes Stræverter (knestokker) fra indre Kant af Muren et Stykke op under Spærret −». Som både hanebjelker og saksesperrene (kryssperrene) viste, brukte man ennå i 1895 hugne materialer. De deler av takkonstruksjonen som før brannen fremtrådte som nye, må ha vært satt inn etter den tid.

Fagenes enkelte deler var bladet sammen og festet med jernnagler eller treplugger. De fem vestre sperrefagene i skipet som ble satt opp i forbindelse med utvidelsen av skipet i 1895, var eiendommelig nok satt sammen på en annen måte idet hanebjelkene var tappet inn i sperrene. Disse fagene var også merket med romertall og en rombefigur. Bjelkene i tårnet var merket på tilsvarende måte.

Kor og skip hadde tønnehvelvformede himlinger av tre som var hengt opp i sperrer og hanebjelker. Himlingene som besto av suede bord, var fra 1935. De avløste himlinger fra 1895. Før den tid var himlingene noe lavere. Under dem spente synlige beter tvers over kirkerommet. En av betene lå fortsatt på plass som øvre avslutning av korskillet før brannen. En annen var bevart som hanebjelke i korets østligste sperrefag. Som den siste viste, var betene bemalt med bibelske tekster i svart gotisk skrift på hvit bunn og med røde kantlinjer. Frem til 1869 var himlingene dekorert med skymaling og engler.

Kirkens opprinnelige takkonstruksjon kan ha bestått av sperrepar med hanebjelke og en bindbjelke i murkronenivå.

====Tårn†====
Tårnet fra før brannen var fra 1895, men kan ha vært bygget av eldre materialer. Det besto av fire firhugne hjørnestolper hvorav de to vestre gikk ned på skipets vestmur, mens de to østre gikk ned til grunnen inne i skipet. Mellom hjørnestolpene hadde hver side to mellomstolper som var avstivet med losholter og skråstivere i flere nivåer. Mellomstolpene gikk ned på en bunnramme som var spent inn mellom hjørnestolpene i nivå med vestmurens murkrone. Øverst bar tårnkonstruksjonen en toppramme som tårnets inntrukne øvre del samt hjelm og spir hvilte på.

====Gulv †====
Kor og skip hadde tregulv. Inne i benkene var gulvet foret opp l tomme. Korets gulv lå ett trinn høyere enn skipets gulv. Nord for alteret var der en luke i gulvet som skjulte en nedgang til et lite kjellerrom i korets nordøstre del. Gulvet i våpenhuset lå i samme nivå som skipets gulv. Det besto av kvartsittheller.

===Interiør †===
Døpefont på korets sørside. Prekestol på hjørnet mellom skip og kor på korets nordside med trapp opp fra kor. Høyt korskille. Lukkede kirkebenker. Vestgalleri i skipets fulle bredde.

====Farger====
Kirken ble dekorert år 1800. Den fikk da bl.a. skymaling med engler på himlingene. Denne dekoren ble overmalt i 1869. Før brannen hadde kirken blå himlinger, hvitkalkede murer, mørkt brunt tregulv med rød løper i kor og i skipets midtgang. Lyse grå benker, veggbrystninger og vestvegg i skip. Galleriets bærende bjelker var brunrøde. Knekter og galleribrystning staffert i lyst grått, gull, grønt og lyst brunt.

====Glassmalerier †====
I hvert av skipets og korets vinduer var innsatt to malte ruter omtrent midt i vinduet. Vestre vindu i nordmur viste Adam og Eva ved kunnskapens tre og utdrivelsen av Paradiset. Midtre vindu viste Adam og Eva etter utdrivelsen og Abraham sammen med engelen som avverger ofringen av Isak. Østre vindu i nordmuren viste Jakobs kamp med engelen og Moses med lovens tavler.

Korets vindu fremstilte Jesu åpenbarelse for apostlene på vei til Emmaus og Korsfestelsen. Østre vindu i skipets sørmur viste Korsbæringen og Judas som forråder Jesus. Vindu nr. 2 fra øst viste Jesu forutsigelse av Peters fornekting og hans avskjedstale til disiplene. Vindu nr. 3 viste Jesu liknelse om det tapte får og Jesu dåp. Vindu nr. 4 viste Jesu fødsel og hyrdene på marken. Alle maleriene var gjort i grisailleteknikk og signert Gabriel Kielland 1935.

====Lys og varme====
Elektrisk lys i lysekroner og lampetter skjenket kirken i 1918 av skipsreder Haakon Wallem. Elektriske rørovner under benkene. Før 1935 sto to store koksovner med pipeløp ved skipets nordmur, en i nordøstre hjørne, en ved galleriet i vest.

===Inventar===
====Alter †====
Alter av tre, trukket med grønt ullstoff. Baksiden hadde stående tykke bord og labankdør mellom labankene som holdt altertavlen. På dørbladet var innskåret OHKS 1853. H. alter 116 cm. L. 176 cm. Br. 87 cm.

====Altertavle †====
I koret hang en tavle med en innskrift som redegjorde for innvielsen av kirken i 1795. Den var satt sammen av stående bord. Baksiden hadde en malt fremstilling av Kristus som verdensdommer med globe og høyre hånd hevet til talegest, flankert av to hvitkledde menn. Tavlen kan ha vært laget av bord fra altertavlen som sto i den gamle kirken frem til omkring 1740 (Litleskare). Altertavlen som sto i kirken før brannen, var antakelig snekret av Michel Wedel i 1740-årene. Den ble overmalt av Johan L. Losting i 1846. Tavlen hadde to etasjer med predella og toppstykke. Predella hadde innskriftsfelt flankert av fremskytende postamenter. Disse bar søyler som flankerte hovedetasjens midtfelt. Øvre etasjes midtfelt var flankert av to «sittende søyler», et trekk som kan tyde på at billhuggeren Georg Christoph. Schouer, som bl.a. hadde ansvaret for Korskirkens altertavle i Bergen, har hatt med utformingen av altertavlen å gjøre (J.H. Lexovv). Begge etasjers søyler bar regulært bjelkeverk med arkitrav, frise og kronlist. Toppstykket som kronte tavlen, hadde form av en rundbuet gavl. Smale, sveifede vinger flankerte hovedetasjen.

Predella hadde innskriften «Hvert Menneske prøve sig selv, og saaledes æde han af Brødet og drikke af Kalken. I Cor. II,28» i gull på sort bunn. Hovedetasjens midtfelt hadde en kopi av Leonardos maleri «Nadverden», og øvre etasje en fremstilling av Jesus knelende i bønn i Getsemane. Toppstykket hadde et maleri av Guds øye omgitt av stråler. Maleriene var utført av J.L. Losting som også hadde malt og dekorert selve tavlen og muligens supplert den med vinger. Bunnfargen var lys brungul, mens søylene var hvitmarmorerte med forgylte baser og kapitéler. Bjelkeverket var staffert med gulbrunt, brunt og gull. Vinger og hovedetasje var for øvrig dekorert med pålimte, forgylte gipsornamenter i form av palmegrener, akantusløv, rosetter etc.

====Alterring †====
Sirkelformet med bredt, skinntrukket knefall og bred, flat håndlist med plass til særkalker. Håndlisten ble båret av balusterformede sprosser som var hvitmarmorerte med gull staffering. Lys brun håndlist.

====Døpefont †====
Omkring 1825 fikk kirken en dåpsengel† som før brannen lå forvart i kjellerrommet under koret. Svevende engel med dåpsfat i fremstrakte hender. Klosset skåret med langt hår som bare var antydet. Rundt livet et bredt metallbelte som holdt vingene på plass. Hank mellom vingene og på magen. Lys brun karnasjon, hvite vinger. L. 92 cm.

Døpefont av kleber †. Høyt skaft med korsformet tverrsnitt som via et åttekantet ledd bar rund, bolleforrnet kum med meanderbord rundt øvre del. Bred rand, grunn fordypning for dåpsfat. Firkantet høy fot med avfasede hjørner. H. 90 cm, Diam. kum 56 cm. Fonten er knust, men delene er tatt vare på.

====Korskille †====
Kirkens opprinnelige høye korskille ble omgjort til et lavt skille med lukket brystning og traleverk på toppen i 1869. Over døren i korskillet sto før 1869 en halvrund tavle† satt sammen av liggende bord og innrammet av en smal list. Siden som vendte mot skipet, hadde en malt fremstilling av Korsfestelsen, mens siden som vendte mot koret, hadde en fremstilling av Himmelfarten. Korskillet som sto i kirken før brannen ble satt opp ved restaureringen i 1935. En av kirkens gamle, profilerte strekkbjelker (beter) dannet dets øvre avslutning. Bjelken var lagt inn på langmurenes kroner og ble støttet av to stolper ved murene og to stolper som dannet vangene i kordøren. På nordsiden dannet nok en stolpe vange for åpning til prekestolen sammen med bjelken ved muren. Mellom stolpene hadde korskillet nederst tett brystning av stående bord. Over denne sprosseverk med balusterformede sprosser i to høyder opp til tverrtrær som igjen bar lavere sprosser. Korskillet hadde samme fargesetting som alterringen.

====Prekestol †====
Antakelig samtidig med altertavlen og snekret av samme mester. Redekorert av J.L. Losting 1846. Åttekantet. Stolens sider hadde et nedre smalfelt og storfelt med enkle fyllinger. Smalfeltet hadde fremskytende postamenter som bar storfeltets joniske hjørnesøyler. Søylene bar arkitrav, frise og håndlist. Dobbeltsvunget bunn, kalkformet fot. Stolen hadde samme fargesetting som altertavlen og var prydet med samme type forgylte gipsornamenter. Foten var brun med forgylt nodus.

====Prekestolhimlingen †====
Prekestolhimlingen † var liten, flat og åttekantet med «sneller» på hjørnene og trekantfelt med gipsdekor mellom dem. Undersiden hadde rombeformet midtfelt, omgitt av listverk og malt stjernehimmel utenom. En svevende due hang i tråd som var festet til himlingens sentrum.

Lesepult †. Ny. Lakket furu. Tredelt fot, dreiet, balusterformet skaft. Skråstilt leseplate.

====Benker †====
Kirkens opprinnelige benker ble skiftet ut i 1869. Benkene fra før brannen var fra 1935. De hadde lukkede rygger, rette vanger og dører. Setene var umalte, ryggene grå med mørkere grå fyllinger, vangene grå med blekrøde speil. Dørene grå med mørk grønn og gull staffering.

====Galleri †====
Et lite galleri med to benker ble oppsatt over hovedinngangen i 1868. I 1892 ble det erstattet av et vestgalleri i skipets fulle bredde. Galleriet som sto i kirken før brannen, var fra 1935. Det ble båret av tolv stolper, hvorav to var identiske med tårnets østre hjørnestolper. Stolpene bar tre langsgående dragere som igjen bar tverrgående gulvbjelker. Lukket brystning.

====Orgel †====
Kirken fikk sitt første orgel i 1908. Det ble levert av Olsen & Jørgensen, Kristiania og hadde 5 stemmer, manual og pedal. Mekanisk traktur. Orgelet ble ombygget i 1935 av Walker/Heggen & Ivers. Det fikk da ny, tredelt front med ikke lydende piper. Selve orgelet var plassert inne på loftet over våpenhuset med svellverk ut mot kirkerommet. Det hadde 8 stemmer fordelt på l pedal og 2 manualer. Pneumatisk traktur.

====Malerier †====
Portrett av Carl Theodor Dahl, sokneprest til Hamre 1898−1915. Olje på lerret. Sign. Schumacher. Lysmål: H. 115 cm, Br. 94 cm. Hang bak altertavlen.

Portrett av Johan Willoch Erichsen, biskop i Bergen 1899−1916. Olje på lerret. Sign. Hjørdis Landmark. Lysmål: H. 63 cm, Br. 54 cm. Hang på vestveggen under galleriet.

Portrett av Johan Nordahl Brun, biskop i Bergen 1803−1816. Olje på lerret. Sign. Hjørdis Landmark. Lysmål: H. 63 cm, Br. 54 cm. Hang på vestveggen under galleriet.

====Rituelle kar====

En inventarliste fra 1828 nevner følgende rituelle kar: «l. En forgyldt Kalck og Disk med Inskription: Gud til Ære og Herrens Alter til Tjeneste er denne Kalck og Disk foræret til Aasenes Capel af Hr. Anders Garmand og Thale Sophia Luck 1678. 2. En forgyldt Disk og en liden Sølv Theske. 3. En liden Sølvkande, hvorpaa staar: Denne er foræret til Capellet H.P.M. (Hans P. Molle) C.M.I. (Christina Molle Iørges) H.I. (Hendrik Iørges). 4. En liden Sølvdaase med Paaskrift: Hendriik Iørges og Christina Molle. Forærit til Capellet Aar 1753».

I 1856 ble altersølvet stjålet, men gjenfunnet. Etter dette ble alterkalken og oblatesken omarbeidet av gullsmed A.J. Solberg i Bergen, mens disken og sølvskjeen ble byttet ut med nye (Litleskare).

Før brannen fantes i kirken en alterkalk† av sølv, utført av A.J. Solberg 1859. Kupa med rette vegger og svakt utsvunget munningsrand. Rundt skaft med åttesidet nodus og rund, flat fot. På foten graverte buefelt med akantusløv og innskrift med skriveskrift: «Denne Kalk er foræret til Aasenes Kirke af Andreas Garmann Aar 1678». Nederst på standkant: «Omarbeidet 1859». 5 utviskede stpl. hvorav gardeinstempel H.W. (Christen Hoff), Bergen og årsstempel 59 var synlig. H. 22 cm, Diam. fot 11.5 cm. Kalken forsvant under brannen 1992.

Alterkalk. Sølv. Kupa med nebb, skaft med nodus, jevn overgang til rund fot. Gravert kors på kupa, graverte roser og romber på skaft og nodus. På foten gravert innskrift ÅSANE KIRKE 1950. H. 25.5 cm. Diam. fot 14.5 cm.

84 særkalker. Sølv.

Disk. Sølv. J.A. Solberg, Bergen 1859. Enkel, tallerkenformet. Under bunnen gravert «Aasene Kirke Tilhørende 1859». Ustpl. Diam. 16.5 cm.

Oblateske†. Sølv. Sylindrisk korpus på tre kuleformede ben. Kuplet lokk med knott. Lokket dekorert med samme bord som alterkalken fra 1859, (akantusløv innskrevet i buer). Gravert på korpus: «Denne Oblatkande er foræret til Aasenes Kirke Aar 1786. Omarbeidet 1859». På motsatt side: gravert korslam. I bunnen 5 stpl: Solberg, Christen Hoff (gardein), juni, 1859, Bergen. H. 17.3 cm, diam. 10 cm. Forsvant under brannen 1992.

Vinbeger/kanne. Sølv. Sylindrisk korpus med standkant nederst. På korpus gravert «Åsane kirke 1937» samt kors. Stpl. under bunnen: DAVID ANDERSEN 830S 6814 A. H. 16.3 cm, diam. 10.8 cm.

Vinkanne. Sølv. Slank, muggeformet kanne på sirkelrund fot. Helletut og svungen hank. Gravert kors på korpus. Stpl. 830S N. H. 28 cm.

To skjeer. a) sølv teskje med 5 stpl. A.S. (Solberg), 13 1/2, Bergen, 1858. Månedsstempelet uleselig. Initialene Aa.K. er prikket inn.

b) En større skje eller øse, nysølv. Ovalt, bolleformet skjeblad tilnærmet vinkelrett på langt, tynt skaft. Stpl. VICTORIA.

Dåpsfat. Regnskapet for 1830 nevner et lite og et stort messing dåpsfat. Dåpsfatet som var i bruk før brannen, er av messing. Det er nyere, rundt, med bred, flat rand og dyp, bolleformet bunn. Rundt randen innskrift «LADER DE SMÅ BØRN KOMME TIL MIG». Ustpl. Diam. 45 cm. Defekt etter brannen 1992.

Vannkanne†. Messing. Nyere. Korpus som nederst er kuleformet, men sylindrisk i øvre del. Helletut og svungen hank. Korpus har gravert kors. Stpl. i bunnen DAVID ANDERSEN. H. 21 cm. Forsvant under brannen 1992.

Dåpsfat tilhørende dåpsengelen. Messing. Dypt, rettvegget, med flat bunn. Smal rand som er bøyd ca. 45°. Ustpl. Diam. 29 cm. Må være identisk med det lille dåpsfatet nevnt 1830.

Vannkanne. Messing. Sylindrisk korpus, kuplet lokk med knopp. Rørformet tut, svungen hank. Ustpl. H. 20 cm, diam. korpus 11 cm.

====Paramenter====
Alterduk†. Hvit lin. Kantene utformet med spisse tunger. Hullsøm med vekslende kors/kalker under spisse gavler kronet av små kors.

Messehagel. 1748. Rettsidet, av rød, blomstermønstret silkedamask med lerretsvevd gult og hvitt bomullsfôr. Ryggstykket har kors og navneplate av ufarget, satinvevd silkestoff. Under korset årstallet 1748. Korset og navneplaten med Jesusmonogram er kantet med lingarns kniplinger med inntredde glass-staver. Til initialene og årstallet er brukt smale, gule silkebånd. Rygg 123 x 96 cm, forstk. 86 x 92 cm.

Messehagel. Ca. 1900. Knapp, kort, med noe innsvungne sider. Dypt purpurfarget fløyel med rødt lerretsfôr, kantet med bred bord av forgylt metalltråd. Ryggstykket har kors av samme materiale.

Begge messehaglene ble røykskadet etter brannen i 1992, men er under restaurering.

Fire messehagler. Nyere. Vid casulaform. a-c) Av henholdsvis hvit, rød og fiolett silkedamask med silkefôr. Rygg- og forstykker har applikerte, broderte Y-kors, ryggstykkenes kors har kristogram i krysset. Samtlige har innsydd merke: VANPOULLES LTD PURLEY SURREY.

d) Grønn silkedamask med grønt silkefôr. Rygg- og forstykke har applikerte Y-kors av grønn fløyel kantet med gullbord og dekorert med stiliserte bladstengler og roser med kors. Ryggstykket har kristogram i krysset. Innsydd merke: Aksjeselskapet SIBI Taarnplassen 5, 5000 Bergen.

De fire nyere messehaglene var så skadde etter brannen i 1992 at de ikke kan brukes.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
<blockquote></blockquote>
====Klokker====
Kirkens regnskaper 1827 og 1830 nevner to klokker. Den største var en gammel klokke† som ble omstøpt i 1748. Den minste klokken ble tatt ned i 1890 og senere gitt til en misjonstasjon. Den var «meir paa skap som eit bøtte» og «hadde innskrift i frammande bokstavar» (Litleskare). Formen og innskriften antyder muligheten av at klokken var fra middelalderen. Den ble erstattet av en ny klokke i 1891. Kirken hadde før brannen en liten klokke†. Støpt av Christopher Behrens, Hamburg, 1748. Flat kroneplate, oppheng med 6 bøyler. Palmettbord på hals og nederst på slagrand. På korpus følgende innskrift: «TIL GUDS AERE ER DENNE KLOCKE AF CAPITELENS KIRCKE OG ALMUEN ORDINERET BLEVEN OG STØBT UDI HAMBURG HOS CHRISTOPHER BEHRENS 1748». Diam. 51.5 cm. H. 48 cm.

Stor klokke. Stål. Svakt buet krone med støpt oppheng med 4 skruer. Øverst på halsen mellom to ringer: «GEG.VOM BOCHUMER VEREIN BOCHUM WESTFALEN 1891». Nede ved slagrand 5 ringer. På korpus støpt innskrift: «GAVE FRA AASENES MENIGHED TIL KIRKEN 1891». Diam. 93 cm. H. 86 cm. Skadd ved brannen.

====Nummertavler †====
Kirken hadde to nummertavler av tre, en i koret, en i skipet. Sortmalte med gulbrun belistning.

====Møbler †====
Kirken hadde fire stoler i koret, to med armlener, to uten. Høy, lukket rygg i ramverkkonstruksjon. Rett toppstykke. Speil med utskåret, palmettaktig dekor i relieff. Kannelerte forben som endte i knott over setet. Bindingsprosser mellom forben og bakben og mellom forben. Smal sarg, skinntrukket sete.

Piano †.

====Offerkar †====
Moderne, av tøy med trehåndtak.

====Blokk †====
Regnskapene nevner fattigpung og fattigblokk med tre låser. To fattigblokker av tre ble oppsatt i 1868. Før brannen var det ingen blokker i kirken.

===Kirkegård===
====Kirkegård====
Før 1795 var det rundt kirken en ganske liten kirkegård omgitt av en steinmur med to porter. Folk i Åsane soknet til Hamre kirke og ble vanligvis gravlagt der. Ministerialbøkene viser at på 1600- og 1700-tallet var det for det meste barn som ble gravlagt på Åsane kirkegård. Etter at steinkirken ble bygget i 1795 ble kirkegården utvidet mot nord og vest, og i 1812 mot øst. Kirkegården ble ytterligere utvidet i 1853, 1878, 1890 og i 1929. Utvidelsen i 1929 skjedde på nordsiden av veien som fører opp til kirken. Etter 1945 er kirkegården utvidet flere ganger.

Nordvest for kirken står i dag en minnebauta over de falne fra siste krig.

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
Gravkapell/bårehus ble oppført etter arkitekt Landmarks tegninger i 1950.

Nordvest for kirken lå frem til 1907 en borgstove (kirkestove) som ifølge lensmann Daaes innberetning fra 1879 var «bygget af tømmer 13 alen lang, 91/2 alen bred, 4 alen høj i Gesimset; bestaaende af en etage, afdelt i tvende værelser og en forstue eller gang, tækkett med bord, Næver og Torv, bordklædt og tjæret. I bygningen er 2 Ovne med Piber eller Rør som befandtes forsvarlig. Afstanden fra Kirken 22 Alen». (Litleskare). Stuen ble reparert i 1853.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Statsarkivet, Bergen. Bergen bispearkiv, «Jordebog Paa Alle de Prebender...» «Rigtigen Registerritt Anno 1598».
# Sorenskriveren i Nordhordland, tingbøker.
# Hamre kirke, regnskaper. Riksantikvarens arkiv. Div. brev ang. restaureringen i 1935.
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
# Joh. Litleskare, Aasane kyrkja. «Capitlet», Bergen 1931.
# J.H. Lexow, «Den sittende søyle i Bergen», Fortidsminneforeningens arb. 1955.
=====Avbildninger og oppmalinger=====
# Bergens byarkiv. 37 blad tegninger, Ole Landmark 1934−35.
# 2 blad tegninger Åsane gravkapell, Ole Landmark 1949.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Åsane gamle kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Åsane gamle kirke Fasade 6.jpg|
Fil:Åsane gamle kirke Fasade 8.jpg|

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Åsane gamle kirke Kirkerom bakre 3.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Åsane gamle kirke Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Åsane gamle kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Åsane gamle kirke Alterparti.jpg|Alterparti
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Åsane gamle kirke Alterbilde.jpg|Alterbilde

Fil:Åsane gamle kirke Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Åsane gamle kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Åsane gamle kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Åsane gamle kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åsane sokn]]
[[Kategori:Åsane prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Ås kirke

2020-11-05T11:49:52Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 145301
| UTM_NORTH = 6799328
| lat = 59° 40′ 17,40″ N
| lng = 10° 46′ 7,49″ Ø
| kirkeid = 021400201
| kommune = Ås kommune
| fylke = Akershus fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Ås kirkelige fellesråd
| latlng = 59.671500,10.768748
| mapscomplete =
| sknr = 03100603
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Follo
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Ås kirke ble viet Sta. Maria den 6. okt. (RB.) Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hagerup. Blant senere eiere var sorenskriver Bærøe, oberberghauptmann Jørgen Hiorth og Siver Devegge. Eieren i 1819, byfoged Prom på Lolland, ble fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelser, og kirken tilfalt menigheten.

Kirken ligger på høyden av raet, der det begynner å falle av mot Årungen, ca. 2 km nordvest for Ås stasjon.

Den middelalderske stenkirken lå i nordøstre del av den nåværende kirkegården. Kirkebakken syd for den gamle kirkegården ble mot syd begrenset av prestegården inntil den brente 1867. Prestegårdsjorden ble innkjøpt av den senere Norges Landbrukshøgskole 1854. Et marked, som hvert år i september holdtes ved kirken, ble i 1771 nyttet til Såner kirke (Thaarup). Da den nåværende kirken ble bygget 1866-67 syd for den gamle, ble kirkegården utvidet mot syd og vest og innhegnet av en mur, som for en stor del består av sten fra den gamle kirken. Kirkegården har inngang i syd og øst.

===Middelalderkirken †===
====Bygningen====
Kirken som ble revet 1866 var den største middelalderske stenkirken i Follo. Opprinnelig hadde den stort, rektangulært skip og smalere kor med apsis. I gotisk tid ble koret utvidet og rett avsluttet mot øst. Kanskje har kirken samtidig fått murt vesttårn. I 1600-1700-årene hadde kirken nemlig et kraftig murt våpenhus som ant. er rester av vesttårnet. Klokkene hang da i en takrytter midt på skipstaket.

Av ''det romanske anlegget'' sto bare skipet igjen da kirken ble revet. Skipet var 16½ al. langt og 33 al. bredt (innvendig mål, ca. 10x20 m). Vestmuren var ca. 160 cm tykk (G. Bull). Rorbuen, vestportalen og sydportalen var bevart. Sydmuren hadde 3 utvidede vinduer og en trapp som begynte i sydvestre hjørne. Skipets østmur hadde en nisje på hver side av korbuen. Fra nordre nisje gikk en trapp i muren. Den munnet ut i korbuen og har ant. ledet til et lektorium (Kallsb. N. Nicolaysen). Kirken var for en stor del oppført av huggen sten (Wilse). I kirkegårdsmuren ligger adskillige granittkvadre. En del av dem har buet ytterflate som viser at kirken har hatt kvadermurt apsis. Et par apsiskvadre som ant. har tilhørt sokkelen, er 37 cm høye med en 7 cm høy fås i overkant I den nåværende kirkens granittsokkel er det brukt fasede sten fra det romanske anlegget.

'' Ombyggingen i gotisk tid'' omfattet utvidelse av koret. Det ble 17½ al. langt og 12½ al. bredt. Innvendig mål, ca. 10, 5 og 7, 5 m. (Kallsbok. N. Nicolaysen.) Kanskje ble bare apsis revet og koret forlenget og rett avsluttet. I så fall gikk korets gotiske sydportal tilbake på den romanske. Koret fikk et stort, spissbuet vindu mot syd og øst og ble overdekket av 2 ribbekrysshvelv. Av vesttårnet sto bare tårnfoten i 1600-årene. De kraftige murene var 1815 sprukket fra skipets vestmur (besikt.). Det kan tyde på at vesttårnet var senere tilføyet. Skipets romanske vestportal og trappene i sydmuren forutsatte heller ikke vesttårn. Det ble derfor ant. tilføyet i forbindelse med ombyggingene i gotisk tid.

'' Vesttårnet'' var ant. murt noe høyere enn skipets møne. I 1600-årene sto bare tårnfoten tilbake overdekket med tegltekket sadeltak og tjente som våpenhus. Tårnfotens gråstensmurer ble spekket og kalket på samme måte som kirkens øvrige murer 1684. Vesttårnet må ha hatt omtrent samme bredde som koret, for Wilse sier at «Den midterste Deel av Kirchen (skibet) har et Par Alens Forspring paa hver Side». Tårnfoten ble ansett for stor og uhensiktsmessig 1818 og ble foreslått revet og erstattet med «et andet lidet Huus af omtrent en fjerdedel størrelse. . . af Bindingsværk og Muur».

'' Gavlene'' hadde i alle fall delvis bordkledning i 1600-årene. Den østre kirkegavl ble tjærebredd 1684. I 1700 ble «Gauflerne med nye Bord i de forraadnedes sted forbedret.

'' Korbuen'' hadde rundbuet overdekning og var ca. 4 m bred. Den utkragende vederlagslisten hadde staff nedentil. Korbuen hadde «kapitellister og fodstykker af huggen granit og havde tilforn også sidesøiler af samme slags» (N. Nicolaysen). Korbuen var altså flankert av frisøyler med kapiteler og baser på samme måte som vestportalen. Søylene tjente ant. som støtte for lektoriet.

'' Skipets vestportal, ''som var oppført av huggen granitt, hadde utvendig resess og anslag. Den rundbuede overdekningen hvilte på en 5" høy vederlagslist med attisk-jonisk profil. Vederlagslisten hadde 2" utspring oventil og var forkrøppet inn i resess og anslag. Portalen ble utvendig flankert av et par frisøyler. Vederlagsprofilet var ført frem som bæreplater over kapitelene. Søylene hadde 7" diameter og hvilte på høye sirkulære baser med dreieformer. Basene sto på kvadratiske plinter som sprang 9" frem fra murlivet. Portalen var ca. 85 cm bred i anslaget og ca. 206 cm høy til vederlaget. (G. Bulls skisse.)

'' Skipets sydportal'' hadde utvendig resess og anslag. Den rundbuede overdekningen hvilte på vederlagslist med samme profil som korbuens (G. Bulls skisse).

'' Korets gotiske sydportal'' satt litt vest for tverraksen i korets vestre hvelv. Den hadde utvendig anslag med spissbuet overdekning. Innvendig var den avdekket med segmentbue. Bunnen i portalen lå noe under korgulvet da ark. G. Bull tegnet sin skisse.

'' Vinduene'' i den romanske kirken kjennes ikke, men i kirkegårdsmuren ligger noen hugne granittkvadre med stump vinkel som kan ha tilhørt vindussidene. Da kirken ble revet, hadde skipet 3 sydvinduer. I koret var de gotiske vinduene i øst og syd delvis bevart. De hadde utvendig og innvendig smyg og spissbuet overdekning uten markert vederlag. De var ant. murt av kleber og tegl som hvelvene i koret. På ark. G. Bulls skisse har sålbenken rester av midtposter som viser at sydvinduet har vært 2-delt og østvinduet 3-delt. Østvinduets sålbenk har utvendig dryppneseprofil, og vinduet har fått treramme med midtpost og losholt og småruter.

Murene hadde noen ''nisjer'' innvendig. På ark. G. Bulls skisse har østre del av korets sydmur en stor, rundbuet nisje. Den sitter lavt i muren og har ant. tjent som repositorium eller piscina. Nisjene på hver side av korbuen må derimot ha tilhørt sidealtere. Fra den nordre nisjen, som var gjenmurt i 1800-årene, gikk det «indvendig i muren en trappe op til korbuen» (N. Nicolaysen). Trappen må ha ført opp til et lektorium som ant. har spent tvers over korbuen støttet av frisøyler av huggen granitt på hver side.

''Våpenhusene'' foran sydportalen i skip og kor var oppført av tre og hadde tegltekket tak. «Det ved Choretz syndre side staaende Lille Waabenhuus af Bindings Verck, som med Reise plancher er beklæd, er i alt meget ældrig, oc Svillerne der Under gandske forraadnet, saa det ej til at reparere, er tienlig, Men af nye maa opbygges» (besikt. 1688). Det gamle våpenhuset av reisverk ble revet, og samme år ble de; «Opbygget it sømmeligt beslaug eller vaabenhuus paa Kirchens syndre side over Chors døren. . . der til forbrugt foruden tømmer oc Bielcher Nemblig 6 tølter Granbord». Det nye tømrede våpenhuset fikk himling og tegl tak og ble tjærebredd utvendig. Allerede 1703 ble det erstattet med et nytt tømret våpenhus som fikk tegltekket tak og bordkledde vegger. I 1661 ble det bygget et nytt våpenhus ved kirken. Det må være reist foran skipets sydportal. for ved korportalen sto det gamle våpenhuset av reisverk.

'' Sakristiet'' nevnes første gang 1687, da det fikk 2 nye vinduer. Det må være oppført ca. 1680, for i besikt. 1688 heter det: «Ved Choretz Nordre Muur, er af Tømmer bygning, for nogle faa aar siden it sacristj opbygt, som med nogle Bord alleneste er taglagt. . . Oc som denne Kirche in alles er af grundmuur Und tagen forskrevne Sacristj, som er af Tømmer bygning, hvilcket ved Kirchens øfrige Bygning haver ecn slet anseelse. . . Alt saa var det sømmeligt om samme Tømmerbygning med Kaich og Steen uden omkring i tiden Kunde Vorde Klæd». Isteden lot kaptein Nicolai Sibbern «opszette det Sacristi, som ved Aass Hoved-Kirche findes. . . med dend wilchaaer, at hand derfor maatte hafve frihed og tilladelsze at indrette et frj begrafvelsze Steed for sig og sine Arfvinger, som og findes at were skeed og in drettet wed dend Nordre Siide af bemelte Aass Kircke wed Sacristiet» (H. J. Huitfeldt-Kaas). Sakristi og gravkapell sto som et sammenhengende murt tilbygg inntil korets nordmur. Begge rom hadde hvelv, var dekket av et tegltekket tak og må være oppført ca. 1700. Gravkapellet, som kalles benhus 1815, sto inntil skipets østmur. Det ble ant. tatt i bruk som sakristi etterat kistene var satt ned på kirkegården 1838. Hos N. Nicolaysen heter det nemlig «Ved nordsiden af koret et sakristi dækket af to korshvelv».

'' Taket'' over koret var tekket med bly og skipet hadde tegl tak så langt tilbake regnskapene går. Tekningen ble reparert og omlagt flere ganger. Skipets takstol var dårlig 1652 og ble reparert med «6 store Sperrer samt Bielche Hoffueder som Bleff indlagt under Taget». Men allerede 1663 ble alle takene fullstendig revet og fornyet av «Slodz Biug Mester Fabiann Stanng». Lektene for takstenen ble lagt rett på sperrene uten bordtak. I 1700 var det igjen nødvendig med en omfattende reparasjon av takene. «Sperreverchet over ald Kirchen og Vaabenhuuset, som meget var forraadnet meesten af nye giort item nye lægter over alt paaslaget.» Det ble lagt inn «nye Muur Remmer... og een nye tver-Bielche over de andre til huilchen de 2de forraadnede Bielcher er Befestet». Selv etter denne reparasjon var ikke takstolen sterkere enn at loftsbjelkene fortsatt måtte understøttes av en mast fra skipsgulvet. I 1703 heter det nemlig «for at undermuure den opstaaende Støtte under lofftet oc taarnet, som nederst ved grunden var gandsche forraadnet».

'' Takrytteren'' midt på skipstaket ble ant. reist da vesttårnet ble revet. Det ble bygget en takrytter på kirken 1625. Den hadde ant. spiss hjelm, for den ble utstyrt med spirstang og kule. I 1630 fikk den «flire Porter Till flire Huull», og senere omtales også de 4 portene til lydhullene, som tyder på at takrytterens nedre del var 4-kantet. Den var helt bordkledd. Hjørnene var tekket med bly, som 1684 ble skiftet ut med sinkstrimler. Konstruksjon og kledning ble reparert flere ganger i 1600-årene og første del av 1700-årene. Kanskje ble takrytteren fornyet 1663 samtidig med taket. På fløyen skal det ha stått 1751 (Dahl s. 181), som kan angi årstallet for en fornyelse eller forandring av takrytteren. I Wilses beskrivelse fra 1791 heter det: «Taarnet er sat midt paa Kirken, opført af Træe til en 3 Alen, for der at have Klokkerne, oven over det reiser sig en Pyramide» (Wilse s. 17 fT.). Ved besikt. 1815 og 1818 var takrytteren meget skrøpelig. Den ble fornyet 1827 og malt 1839.

Av ''hvelvene'' i det gotiske koret er det bevart 6 konsollstener, 2 sluttstener og en teglribbe. Hvelvet var rast ned allerede før 1688, men av ark. G. Bulls skisse fremgår at hvelvsporene kunne følges i murene, og konsollene satt på plass, en i hvert hjørne og en midt på hver langmur. De 2 siste må ha båret gurtbuen, og de 2 spissbuede krysshvelvene har hatt diagonalribber som løp sammen i sluttsten i toppen av hvelvet. De 2 sluttstenene, som også er hugget av hård kleber, er noe skadet ved senere tiders misbruk. De er svakt koniske og har plan over- og underside. Til alle 4 sider er ansatser for de profilerte diagonalribbene. I kirkegårdsmuren er funnet en del av en teglribbe. Den har kloverbladform og kan ikke ha tilhørt diagonalribbene, som har et annet profil. Den har derfor ant. tilhørt gurtbuen og viser at ribbene i alle fall delvis har vært murt av tegl. Hvelvkappene har ant. også vært murt av tegl. I kirkegårdsmuren og som fyll under gulvet i den nåværende kirkens kor er det store mengder brudd av store middelaldertegl. De 6 konsollstener fra hvelvet i det gotiske koret sitter nå innmurt i gravkapellet på kirkegården. De er presist hugget i en hård, blågrå kleber. Stenene har en utkragende, fasettert nedre del som oventil avsluttes med staff. I det ca. 13 cm høye feltet mellom den og dekkplaten har hver fas et skråttstillet, fliket blad i høyt relieff. De 4 konsollstenene, som har sittet i korets hjørner, har 3 faser, mens de 2 konsollene, som har båret gurtbuen, har 5 faser.

'' Himlingen'' i skip og kor var lagt av bord 1688 og ble reparert flere ganger.

'' Gulvene'' var dårlige i slutten av 1600-årene, og 1694 heter det: «Gulfvet baade udj Gangen oc Under Steelene over alt j Kirchen oc Choret er vorden optaget, oc nye tilfar af Tømmer over alt indlagt, samt nyt Gulf. . . oc een nye Svill under Steelene paa Quindfolck silden indlagt». Allerede 1700 ble «Gulfvet udj Choret som gandske var forraadnet. . . optaget, og lagt nye tilfarstocker derunder hvor efter same af nye furu Plancher er lagt», og 1703 ble gulvet også reparert. Det fremgår at midtgangen i skipet hadde sviller som bar benkevangene. I beg. av 1800-årene var gulvene igjen dårlige, og de ble fornyet 1838.

'' Stenskulptur.'' På hver side av østvinduet i det gotiske koret satt et stenhode† (G. Bulls skisse). Begge hoder hadde stort oppsperret blikk og kraftig nedhengende bart. De virker romanske og var kanskje overflyttet fra det romanske koret.

====Interiør og inventar====
Til den romanske kirkes opprinnelige innredning må det ha hørt et lektorium foran korbuen. En trapp i muren fra alternisjen på korbuens nordside munnet ut i korbuen og må ha ført ut på et tregalleri som har vært støttet av de 2 frisøyler inntil vestsiden av korbuen. Om selve lektoriet og dets form kjennes ingen opplysninger, så det må være fjernet innen 1600. Jens Nilssøn, som visiterte Ås kirke 1594, meddeler at den «er nu flid inden tiill» og at «Peder Liustrups frue, fru Elzæ» ønsket «it stolestad op i choret at maatte bekomme til sig». Bispen talte da med «her Christiern» om at han skulle tale med kirkevergene «at lade giøre hende en stoull». I besikt. 1688 anføres det at «Funten staar nederst imod Kircke Døren, som formedelst des bedre beqvemmeligheds skyld, gierne saaes, i Choret at kunde vorde opflyt oc af nye at kunde giøres, dog saa fremt at ingen herved deris stoele stade, som de hid indtil haver niudt vorder betaget». I samme besikt. anføres videre at kirken trenger en «sømmelig udskaaren oc Stafferet altertaufle i stedet for den gamle oc slet faconeret der samme steds hvilchet kunde over eens komme med den nye Prædichestoel som sl. Hr. Jørgen Harder til Kirchen haver foræret oc givet». Prekestolen avløste en eldre prekestol som kom til Hurum kirke 1686. (Jfr. Henning Alsvik i Hurums historie I, s. 386.)

Bokstol† reparert 1626-28.

På gitteret om døpefonten lestes: «Hold Pagt og forbund med din Gud, Tænk paa din Daabes Løfte Elsk ham af Hiertet Holdt Hans Bud dig med sit Blod Hand kiøbte. Vær troe indtil Døden Da vil ieg give dig Lifsens Krone Apoc. 2. 10».

Av det gamle inventar er et felt fra altertavlen fra 1724 og en basunengel bevart på NF. En middelaldersk døpefont, et epitafium m. m. er overført til den nye kirken (se inventar).

'' Stolene†'' nevnt i besikt. 1618, reparert 1629. Av besikt. 1688 fremgår at stolene var meget «brøstfeldig» og at tilene «behøves at optages oc mesten omlegges oc Stoelene derved at forhøyes». I 1694 var arbeidet utført av Lauritz Jacobsen snekker. Stolene på kvinnfolksiden fikk ny svill. Gulvet i kvinnfolkstolene ble atter omlagt 1703 og en rekke av stolene reparert i forbindelse med omlegningen av gulvet i gangen nederst i kirken, ved prekestolen og i koret.

I 1712 ble utført nye stoler av tømmermannen Gregers Haug «og self Leiede folk».

Bispestol† på nordsiden i koret, innelukket og forsynt med Fredrik IVs monogram (Dahl s. 186), ant. identisk med monogram i oberst Engers eie; krone i lasert gull og rødt, grønne grener. Mål 67 x 85 cm. Iflg. invl. 1836 var bispestolen forsynt med en lenestol†.

Degnestol† reparert 1651.

Skriftestol (?)† 1815; «en stoer Spræk opdagedes i Muren bag ved Stoelen i Sachristiet». Angivelig hadde stolen gitter med innskrift: «Til Guds Huusets Prydelse givet af Voldemar Flitz og Lucretia Mandal Anno 1712» (Dahls.186). Sgpr. Flitz døde 1712, jfr. portrettet i den nye kirken.

Offisersstol† omtales 1772.

'' Bekroning, ''utskåret med Chr. Vs monogram flankert av lover, skal angivelig være fra «kongestolen». (I privateie, Ås. Opplysning ved sgpr. Asbjørn Bakken 1966.)

'' Galleriet†'' var delt i 3 avdelinger. Den nordre del gikk i senere tid under navn af «Bjørnebækkoret» (Dahl s. 184). Et lite pulpitur† rett overfor prekestolen hadde 2 våpen, derav var det ene familien Øttkens. Pulpituret kaltes «Burumkoret» (Dahl s. 186). I 1841 ble det holdt auksjon over ytterligere 2 «kor»†, det ene ved siden av bispestolen, det andre ved siden av orgelet.

'' Orgel†.'' «Her har man, hvad der er meget sielden i denne Egn af Norge et Positiv eller saa kaldet Orgel i Kirken» (Wilse 1791). På orgelet sto Chr. VI I's initialer. Muligens har den store rokokkoskjæring i den nye kirken tilhørt orgelet. Skjæringen, som er 215 cm lang (furu, forgylt) kan ha vært bekroning. Muligens er også deler av orgelprospektet anvendt som sidestykker på den sofa som H. P. Slørstad lot utføre av gammelt inventar. (Se kirken fra 1867: Inventar.) - 2 fragmenter av rokokko-ornamentikk; furu, forgylt på krittgrunn, kan også være fra orgelprospektet. L. 43 og 44 cm. (Oberst Enger, Oslo.)

==Kirken fra 1866-67==
===Bygningen===
Den nye kirken ble oppført av tegl 1866-67 av byggmestrene Gudbrand Johnsen og Andreas Sand fra Nes på Romerike etter tegning av ark. J. W. Nordan. Kirken har høyt vesttårn med kvadratisk trappehus på nordsiden, langt skip og smalere, polygonalt avsluttet kor med et sakristi på hver side. Teglmurene står på faset granittsokkel som for en stor del er hentet fra den gamle kirken. Murene er utvendig upusset og avsluttes med gesims i flere ledd under takskjegget. Vesttårnet har kraftige støttepilarer på vesthjørnene. Vestportalen og vinduene er spissbuet. Tårnets øvre del er 8-kantet. Hver av de 8 murene har en høy, spissbuet lydåpning og avsluttes med spissgavl under den platetekkede hjelmen. Skipets gavler er murt høyere enn taket. Langmurene deles av 6 støttepilarer i 5 felter, hvert med et stort spissbuet vindu med granittsålbenk og jerngrindverk. Korets 3 østvendte murer har hver et lignende vindu. Sakristiene har inngang i øst og 2 små tettsittende vinduer i langmurene.

Innvendig er murene pusset og malt. Den brede korbuen har spissbuet overdekning. Takstolen består av loftsbjelker og 2 sett sperrer. Sperrene avstives av 2 sett vertikalstøtter fra loftsbjelkene. Himlingen i koret er lagt under loftsbjelkene, i skipet ligger den på åser over loftsbjelkene, og mellom vertikalstøttene er den lagt på åser over de nedre sperrene. Gulvet i koret er hevet 2 trinn over skipsgulvet og har tregulv lagt på stenfyll fra den gamle kirken.

===Interiør===
Døpefont på korets nordside, klokkerbenk i syd. Prekestol ved skipets østvegg, nord for korbuen. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.

====Farver====
Inventaret var opprinnelig malt med eketres farve (forh. prot. for kirkebygningskom misjonen 1865-67). Nye farver 1929 etter forslag av overlærer Krogh-Fladmark. Interiøret atter oppusset 1951 under ledelse av ark. Axel Thorup. Farver ved restaureringskonsulent Finn Krafft. Takstol, benker og galleri i rødbrunt. I koret glassmalerier av Per Vigeland 1930. Forestiller hyrdenes tilbedelse, korsfestelsen og oppstandelsen. Skipets vinduer har antikkglass med et lite glassmaleri i innfelt medaljong. Utført hos G. A. Larsen 1929.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Altertavle====
En gammel og «slet faconeret» altertavle† nevnes 1688.

Altertavle, «Anno 1724» (Dahl s. 183) kun storfeltet med nadverden bevart. Dette må være skåret av mesteren for Vestby kirkes altertavle (ant. Torsten Hoff, jfr. Hauglid: Akantus II, s. 109). Feltet har delvis friskulptur. Farver på krittgrunn: rødt, oker, grønt, gull. 120 x 148 cm (NF).

På alteret i den nye kirken står det kun et nytt ''krusifiks''. Kristusskikkelsens høyde: 34 cm.

====Alterring====
Alterring, buet med skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, kleber, romansk. Vanlig Østfold-type. Sik-sak-bord langs kummens øvre del, taufletning om skaftet, «spon» i 2 rader på foten. Avløpshull i bunnen. H. 67 cm, diam. 59 cm.

====Prekestol†====
Prekestol†, iflg. innskrift forært av sgpr. Jørgen Harder. Årstall 1684 og Chr. V's monogram (Dahl s. 184). Prekestolen hadde flg. innskrift: «Hunc suggestum suis sumtibus religiose extruendum et exo mandum curavit (sic) Georgius Harderus, Pastor Aasensis 1684». (På egen bekostning lot pastor Georg Harder til Aas fromt reise og utsmykke denne prekestol 1684. Overs, ved rektor H. Henriksen.) Den var forsynt med utskårne «apostler» (ant. evangelister) og havnet på et stalltrev i Nordby (Olav Spydevold i Akershus Amtstidende 6. juli 1942). En utskåret, rokokkopreget plate med knekt på baksiden skal angivelig ha tilhørt prekestolen. (I privateie i Ås. Opplysning ved sgpr. Asbjørn Bakken 1966.)

Prekestol, 5-sidet med oppgang fra sakristiet. I hvert fag en flat bosse. 8-sidet fot.

====Benker====
Benker med sveifet vange. Liggende fyllinger i ryggen.

Klokkerbenk med enkel brystning.

====Galleri====
Galleri båret av dragere lagt opp i veggen. Pilaster ved nord- og sydvegg. Søylebåret, fremspringende midtparti med spillepult for orgel. Brystning med fyllinger. Farve: Grå fyllinger med rødbrunt ramverk.

====Orgel====
Orgel† bygget av Eriksen, Chra. 1867, overlatt Lomen kirke 1916 da kirken fikk nytt orgel, bygget av J. H. Jørgensen, Kra. Pneumatisk. 15 stemmer. 2 manualer og pedal. Prospekt i ny gotikk.

====Skulptur og maleri====
«Marie rodonne»† (madonnaskulptur) nevnt i RB.

Basunengel, bjerk, holder dokumentrull i venstre hånd. Farvene godt bevart; rødbrunt kast, gull i hår og vinger, sort dokument med forgylt fraktur:

«Staar op i Døde / og Kom / mer For / Dommen». På baks.: «CBER 1751» (sorenskriver Christian Behmann og hustru Else von Rummelhoff). L. ca. 145 cm, br. 140 cm.

Oljemaleri på lerret, «Ecce Homo». Kristus med purpurkåpe mot brun bakgrunn. Nederst innskrift i gult mot sort bunn: «Hand er Saargiort for vore Synder og Knuset for våre Misgierninger C B Ev R 1751 (Christian Behmann, Else von Rummelhoff). 95 x 64 cm. Maleriet hang over inngangen til sakristiet i den gamle kirken.

Maleri† av Jesus og de små barn (Dahl s. 185).

Oljemaleri på lerret, forestiller Kristus. Malt av C. Brun 1874, forært av fru Constance Brandt-Darre. Tidligere benyttet som altertavle.

Epitafium. Ovalt storfelt, ramme i bruskbarokk med Moses (til venstre) og Aron. Innskriftmedaljong over og under storfeltet. Epitafiet farverestaurert 1956. I storfeltet oppspendt lerret med oljemaleri. Forestiller sgpr. Jørgen Harder og hustru Helene Jacobsdatter med 4 levende og 4 døde barn. øverst 2 engler med krans mellom seg. Blågrå bakgrunn, blaserte draperier. Drakter i sort med gråhvite blonder og motiver. Barna har røde sløyfer. Rammens bruskverk er i lysegrått, orange, rødt, grønt og gull. Innskriftmedaljonger i sort med innskrift i gull: øverst «Moriemur, resurgemus ludicabimur dehinc Aeternitas! Itaqve O! Homo mortalis Vive Domino ut Domino mortuus aeternum cum Domino vivas!» Nederst: «Monumentum viri Reverendi atq Doctissimi DNI Georgii Harderi Ecclesiae Aasensis Pastoris Vigilant.issimi. . . (1646-1686). . . Uxoris Pudicissimae ac Lectissimae Helenae Jacobi Filiae... (1659-1739) itemq, Prolis socii hujus Tori svavissimae. Qyos hac in tabula Spectandos affabre junxit Artificii Pictor continuaq; manu Has Spectaturos coelestis gaudia Vitae jungat dementi Voce Redemptor io! 1682». («Vi skal dø. Vi skal stå opp. Vi vil fra da bli dømt Evighet: Derfor o dødelige menneske, lev for Herren forat du (når du er) død skal leve evigheten med Herren: Æresminne over den aktede og lærde herr Georg Harder, den årvåkne prest til Aas kirke. . . (og) hans dydige og utmerkede hustru Helena Jacobsdatter... og likeledes over det yndige avkom med denne ektemann. (De) Hvem kunstmaleren med kunstferdighet og samlende hånd har forenet på denne tavle til beskuelse, måtte Frelseren med nådig røst forene disse til å skue det himmelske livs gleder. Eia! 1682». Overs. ved rektor H. Henriksen.) På storfeltets nedre del er tilføyd en innskrift: «Til skyldig æreminde reparert av Her obristen Ulrich Christian Heide for det l. Smaalensche Regiment, en Dattersøn av Defuncto Den 24 agusti (!) Anno 1784» og videre: «Repareret af Hans Peter Slørstad 1880». Epitafiet henger på våpenhusets nordvegg. I kallsboken heter det: «Præsten Harder og Hustru gave Prædikestolen til Aas Kirke og vistes derfor den Ære at Menigheden lod ham med Familie male, samt anbragte Maleriet i Aas Kirke» (med henvisn. til stiftsprot. 1688).

Portrett av sgpr. Waldemar Flitz; oljemaleri på oval kobberplatt, halvfig. en face høyre, grå parykk. Innskrift med scrt «Act 20 V. 25. 26. 27 og nu se ieg ved at i skille icke mere see mit ansigt alle, blant huilke ieg reyste, og Prædickede Guds Rige Der for vidner ieg Paa denne dag for eder, at ieg er ren af alles blod thi ieg dulte inted for eder at ieg ey forkyndede alt Guds Raad». Langs kanten med gull: «Mggstr. Woldemar Flitz, Proust udi Ofre Borggesysels Proustie og sogne Præst til Aas som døde d 12 sept 1712». Nederst i 2 kolonner: «det er billigt at mand stiler mandens nafn Paa dette Stæd som her neden under huiler at hans minde blifuer ved Waldemar af herrens Præster een der mente vel sin gud atten aar en Lære Mester Lærte Aas sin Jesu Brud femten Aar i ægte Sæde var hand med sin hierte ven Tuende smaa maa øyne væde For hand maatte vandre hen Gid hands Alder hafde været Lenger end som Fembti aar og han ey Saa snart forlovet dog han nu for Lamet staar». I 1880 fikk bildet dessuten innskrift som forteller at Flitz var født 1662, gift med Lukrøtia Mandel (!) og hadde 2 døtre. På baks. av rammen står anført at bildet ble istandsatt ved Hans Peter Slørstad og gitt ny ramme 1880. 80 x 64 cm.

====Rituelle kar====

Kalk og disk av forgylt sølv, bolleformet kupa med svakt utbrettet kant, 6-sidet skaft, flattrykt nodus med tunger og 6 knopper hvorpå gravert I H E S ''V'' S. 6-bladet avtrappet fot med støpt ornert standkant og bred plate. På foten gravert korsfestelse? gruppe. H. 22, 5 cm. Diam. 17, 5 cm. Utført av Anders Pederssøn i Chra. 1632. Disk med kors og Agnus Dei gravert på kanten. Under bunnen gravert med skriveskrift: «Om Giort Weed Konge Maisteds betroede Soren Skriver I Follo Singr: Beman 753». Stpl. HC/46 (Halvor Christophersen, gullsmed på Moss, nevnt fra 1736. Opplysn. ved Jorunn Fossberg).

Kalk av sølv ned krans forært av Aas og Nordby sanitetsforening 1930. Stpl. Wessmann.

Kalk og disk av plett (benyttes nå).

30 særkalker, sølv, stpl. Thune, 30 særkalker, plett, stpl. Marthinsen.

«1 Liden Sogne bud Kalck† och Disck† U-forgylt 16½ loed» (1675).

Oblateske, plett, stpl. Marthinsen.

Skje, senempire. Perforert blad, dreiet skaft med støpt englehode.

Vinkanne, plett, stpl. Marthinsen.

Tinnflaske† til vin omstøpt 1709. Et trefutteral† til vinflaske utført 1697. «9 Butelier† og en Boutelie Kurv† med 6 Rum, En Rødmalet Viin-Anker† med Gjerbaand» (1836).

«En gammel ubrugelig Bechen† i fundten, 1 Lidet nyt Mesing bechen† i fundten gifuen af Kield Wold Aº 1681 - Dåpsfat, messing, senma. ant. det som nevnes første gang i invl. 1707: «et stort messingbæchen j Fundten»; i bunnen syndefallet omgitt av minuskel- og majuskelbord. På kanten gravert våpen med bumerke samt innslått IS. Diam. 50 cm. H. 7, 5 cm.

Under fatet står det et messingfat, diam. 56 cm og kantbr. 9 cm.

Sølvkanne til dåpsvann, forært av Anders Svendsen Rustads barn 1867 til minne om deres far. Stpl. 13¼ I. Tostrup.

====Paramenter====
Alterduker. a)† Av lerret med knipling anskaffet 1651. b)† «Syed med Kniplinger om» bekostet av sgpr. Søren Hagerup før 1732. c) Hvit lin med rik utskårssøm, utført av 9 damer ca. 1898. d) Lin med svart- og hvitsøm samt uttrekkssøm sydd av en av sognets damer.

Alterkleder. a)† Av pralsagt 1651. b)† «1 gammel ulden Blommet omheng† for alteret» (jfr. invl. 1675). c)† Rødt med brede silkefrynser.

Klede† til å ha over kalk og disk anskaffet 1661.

Messehagler. a)† «1 Blommet adtlaschis med It huid Tafftes Kaars paa» (1675), b)† «1 nye rød gyldenstychis med it hvit Bliants Kaars paa. af Tolderen på Sand Sr. Niels Jensen oc hans Kierste foræret A° 1680». c) «1 Røed Fløyels, med Guld Broderet Messehagel for 120 Rixdahler» bekostet av sgpr. Søren Hagerup før 1732. I 1952 ble broderier og bånd overført til ny fløyel. Ryggstykket har krusifiks og akantusranker sydd i gulltråd. Forstykket har akantusranker. Rygg 132 x 76 cm, forst. 122 x 63 cm. Ant. er arbeidet utført på samme sted som messehagelen i Hobøl (avb. NK Østfold I, s. 191). d) Rød fløyel med applikasjoner i blå silke med gulltråd, motiv: kors og due.

Messeserker. a)† Av lerret kjøpt 1629. b)† Av klosterlerret kjøpt 1682. c)† «1 Nye Fiin Mesze Særck, for 12 Rixdahler» forært av sgpr. Søren Hagerup før 1732.

====Lysstell====

«1 par gl. tinstager† til vox lius med tuende piber till Telgeliuss, 1 par mindre dito† til Telgeliuss» (1675). «1 Pahr Pucklede Meszing Stager†» forært av sgpr. Søren Hagerup før 1732. «2 de Lysestager† af Tind» (1836).

Alterstaker og 7 små lysestaker, sølv stpl. Tostrup, forært av dameforeningen Stjerneskudd 1933.

Lysekroner, a) Messing, 6-armet. På korpus gravert med versaler: «Anno 1636 den 28 iunnius gaf erlig og gudfrøchtige kvinde Maren Hans daather salige Her berns efterleverske denne lyssekrone efter salige her Berens lackobsøn og hendes søn Lars Beren søns dødelige afgang til Kierckens beprydelse» (sgpr. Bernt Jacobsen). H. ca. 63 cm. Montert for elektrisk lys. b) Messing, 12-armet, «af Foegden Mads Pedersens Effterlefuersche foræret Aº 1680». H. ca. 56 cm. Montert for elektrisk lys. c) Gulmetall, nygotikk, forært til minne om O. A. Rustad 1875 (på loftet), d-e) Nye, patinerte messingkroner.

3 lyseplater, drevet messingblikk, barokktyper;

8-kantet plate, rundt øverstykke. Lyseplatene er ikke nevnt i invl. 1732, men må være kommet til kirken før 1836.

3-armede messinglampetter i skipet.

2 lysestaker, tre, lyspigg, dreiet skaft med 4 riller, 8-sidet plate. Sortmalte, tidligere forgylt. Har ant. vært benyttet som begravelsesstaker. H. 41 cm.

====Klokker====
a) Middelaldersk, langstrakt, svakt skrånende underkant 2 ribber under kronen samt om slagringen. Diam. 63 cm. H. 74 cm.

b) Innskrift mellom renessanseborder: «Assverus Koster me fecit Amstelcedami 1631. Soli Deo Gloria». Diam. 87 cm. H. 89 crr.

====Bøker====
Luthen postill† på latin (1626-28).

Ny alterbok† og Hans Thommesens salmebok! 1631.

Frederik 11's bibel† og et utslitt graduale† (1675), Christian IVs bibel† (1690).

Nytt rituale† 1688.

====Nummertavle†====
«En ''Tavle†'' at skrive Psalmernes No paa» (1836).

====Møbler====
Kiste† for messeklærne nevnt 1629.

«1 schrin† med Laas for, till at legge ornamenter udj» (1675).

«... et blaamalet skab†» (1836).

Stol, senbarokk. Dreiede ben og bensprosser. En høytsittende sprosse mellom f or benene. H-kryss. øverstoppet rygg og sete med nytt skinntrekk. H. 106 cm. - Lenestol, nøttetre, senempire.

Sofa, sammensatt av eldre inventarstykker ved Hans Peter Slørstad 1888. Ryggstykket flankeres av 2 søyler (nye) med gamle, korintiske kapiteler. Over det ene kapitel står årstall 1664. Sofaens vanger har rokokkomotiv (furu) som muligens skriver seg fra det gamle orgelprospekt. I sofaens sarg er innfelt et omhyggelig skåret rokokkofelt (løvtre). Sofaens ben, som ant. skriver seg fra en stol, er sterkt svunget og har akantusblad samt klo som griper over kule.

Bekroning, skåret i Torsten Hoffs stil, ca. 1750, skal angivelig skrive seg fra Ås kirke men synes snarere å ha vært toppstykke på en slede. Mål 22 x 94 cm. (Oberst Enger, Oslo.)

====Offerkar====
''Blokka'' (1836).

''Tavler''. Tafler utført 1662. I 1836 omtales 2 tavler til ombæring.

===Kirkegård og gravminner===
3 nye kirkegårdsporter 1700 da de gamle var «forraadnede». Hver port fikk dobbelt dør og «ofverslag» av granbord. - Rister† ved portene skulle oppsettes 1735.

''Begravelser i kirken.'' I den middelalderske kirken omtales begravelser i 1358 da Eigil Thiostolfssøn ga testamente til kirkens og prestenes fordel mot å få gravsted i koret i Ås kirke hos sin far og sin mor. (DN III 296.)

''Gravkjeller''. I middelalderkirken var det gravkjeller foran alteret. Her ble kaptein Eimhausens kiste satt ned ca. 1718. Angivelig var også sgpr. Harder med familie bisatt i kjellereri. I 1865 ble kistene satt ned på kirkegården (Dahls. 180).

====Gravkapell†====
Gravkapell† oppmurt ved siden av sakristiet av kaptein Nicolai Sibbern ca. 1700 (H. J. Huitfeldt Kaas: Efterretninger om familien Sibbern, Chra. 1890, jfr. Wilse s, 17: «Den murede Begravelse ved kirken er og en Sieldenhed paa Landet»). Det ble omtalt som benhus 1815, men ble tatt i bruk som sakristi etter at kistene ble gravd ned på kirkegården 1838. I kapellet var bisatt kaptein Sibbern med hustru Annichen, født Huus d. 1714, og deres sønn Eggert Christian, født og død 1700. Innskrift fra fru Sibberns og sønnens kiste er gjengitt hos Dahl s. 157. Beslaget fra sønnens kiste oppbevares i den nye kirken; presset jernblikk, bred blomsterkrans omkring en oval innskriftplate med sirlig gravyr. 31 x 34, 5 cm. I kirken oppbevares dessuten en kisteplate over «Højædle og Velbaarne» Maria Sommerfeldt Nerenst, d. 1783, g. m. oberstløytnant. von Stielau (Kat.1901 nr. 171); presset jernblikkramme i nyklassisisme, nederst våpen med 3 franske liljer, kerykeion og svane, hjelmtegn: sverd. Under våpenet 2 kanoner. Innskriftplate av messing.

På kirkegårdens nordside står et teglmurt gravkapell i nygotikk, hvor 6 gotiske kleberstens-konsoller sitter innmurt i sydveggen.

====Gravmæler====
Gravplate, kalksten. Evangelistsymboler i hjørnene. øverst innskriftmedaljong, derunder timeglass, hodeskalle og 2 våpen med initialer H H V og M C B. På sidene blomsterurner. Nederst beslagornamentikk, innskriftfelt, og medaljong med «memento mori». øverst leses: «jeg gleder mig i Herren og min Siel er glad i Gud thi hand førde mig i Salighedts kleder og klede mig med retvishedens kjortell SA 16 Gap» (ESAIAS 61). Innskriften nederst er ikke fullført: «Her huiler erlig og welagt mand. . . herren hensov den . . .». 200 x 115 cm.

Smijernskors. Snodd stang med 2 hjul øverst. Innskrift: «Herunder viler nu salige mand Aslak Pedersøn Nøstvet som var fød den 26 September Anno 1667 ok død Anno 1699», på baks.: «den 26 aprile Gud gifve hannem en gledelig opstandelse». H. 149 cm. (NF.)

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
''Tiendebod''† forferdiget 1626-28. I 1706 heter det: «Tiendeboden er baade paa tag svalen oc trapper behørigen bleven reparert».

Et ''kornmagasin''† som var bygget på kirkebakken 1812, ble flyttet til Ås landbruksskole 1857. Senere er det revet og materialene anvendt i arbeiderboligen «Nyhuset». (Opplysn. ved Olav Klokk.)

''Telthus'' «udj slet stand» fantes i 1723 (L. Kiærland). Det ble i 1754 erstattet av et nytt telthus, som ble revet i 1956. Dette var tømret, og tegning og fotografi fra 1956 viser at det hadde stående panel, overdekket inngangsdør og riksvåpen. (Avb. arb. for Follo hist. - og museumslag 1954-59 s. 39.)

====Gapestokk†====
Gapestokken† fikk nytt halsjern 1662.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1673-1723. Rentek. (? ) regnsk. 1673-85. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Kra. bispeark. prot. 33 (besikt.1675), prot. 34 (besikt.1688), prot. 44 (1686-87), pk. 46 (1805-6, 1816, 1818), pk. 48 (1817-18), pk. 49 (1820), pk. 57 b (1700), pk. 58 (1680, 1689-91, kontrakt 1694), pk. 59 (1700, 1703, 1713, 1720), ekstraksjonshefter prot. 9 (1772). Kirkeregnsk. Ø og N. Borgesyssel 1674-85, Prot 7 (Ø. Borgesyssel, prostebok 1732). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735), pk. 27 (1801), pk. 29 (1817). Visitasprot. 1806-16. Prostevisitasprot. 1850-71. Ekstrarettsprot. 2 Follo (besikt.1815, 1818).
# ''Riksarkivet.'' Rentek. 1620-22, 1626-32, 1634, 163639, 1651-52, 1654-55, 1658, 1661-63, 1681, 1684, 1721, Kongeskjøter 1723. Danske kans. skap 14 pk. III A (1651), skap 16 pk. 102 (1775). Stattholderarkivet DXI pk. 10 (1694). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1820, 1824, 1027.
# ''Diverse.'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819.
# Formannskapets forh. prot. 1837-58 (Kommunearkivet), forh. prot. for kirkebygningskommisjonen 1865-67.
# Kallsbok påbegynt 1871 (Prestearkivet).
# Olav Spydevold: Skriftlige opplysninger, Johan Meyer: Norges landsens stenkirker fra middelalderen, Ms. (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# DN I 209 (1330) «kirkiunni a Ase».
# DNII 182 (1331): «Marie kirchenn y Gubba - gaardenn y Aass sognn paa Follo».
# DN III 296 (1358) testamente mot gravsted i koret.
# RB s. 133: «Sancte Marie virginis, dedicacio sexta die mensis Octobris», s. 138 anføres inntekter som tilfaller «Krossen», s. 137 omtales lysing av høyalteret og inntekt til «Marie rodonne».
# JNV s. 9, 267, 561.
# J. N. Wilse: Reise-Iagttagelser. Anden Deel. Kbh. 1791.
# Thaarups Magazin bd I. Kbh. 1797-1801.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, supp. 1903.
# H. J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern. Chra. 1890.
# Kat. over gammel norsk gullsmedkunst. Kra. 1909.
# N. A. Dahl: Aas herred. Kra. 1916.
# Norsk militært Tidsskrift 1952 s. 379. (L. Kiærland: Litt om ekserserplasser, telthus og sjefsgarder.)
# Arb. for Follo historie- og museumslag 1954-1959. (Erling Strand: Omkring eksersisen på kirkebakkene, telthus i Follo og forholdet mellom krigsmakten og kirken).
# Arb. for Universitetet i Bergen 1961, Bergen 1962. (Astrid Schjetlein Johannessen: Kinn kirkes lektorium.)
=====Oppmålinger=====
# Målsatte skisser av kirken, 2 blad ved G. Bull 1855, bygningsdetaljer av klebersten og teglsten, 2 blad, m. l: 1 ved Håkon Christie 1955 (Antikvarisk arkiv).
# Grunnplan, 1 blad, m. 1: 50 ved Ola Øgar Svendsen 1955 (Antikvarisk arkiv).

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ås kirke, Ås Avstandbilde.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Fasade 1.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Fasade 4.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Hovedinngang.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Klokketårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ås kirke, Ås Kirkerommet sett fra bakdør.jpg|Kirkerommet fra vest
Fil:Ås kirke, Ås Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Ås kirke, Ås Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Ås kirke, Ås Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Ås kirke, Ås Himling over kor.jpg|Korhimling
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ås kirke, Ås Alterbilde.jpg|Glassmaleri bak alter

Fil:Ås kirke, Ås Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Ås kirke, Ås Prekestol 1.jpg|Prekestol
Fil:Ås kirke, Ås Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ås sokn]]
[[Kategori:Ås prestegjeld]]
[[Kategori:Follo]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Ås kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Ås kommune]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Ås kirke

2020-11-05T11:49:15Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 145301
| UTM_NORTH = 6799328
| lat = 59° 40′ 17,40″ N
| lng = 10° 46′ 7,49″ Ø
| kirkeid = 021400201
| kommune = Ås kommune
| fylke = Akershus fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Ås kirkelige fellesråd
| latlng = 59.671500,10.768748
| mapscomplete =
| sknr = 03100603
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Follo
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Ås kirke ble viet Sta. Maria den 6. okt. (RB.) Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hagerup. Blant senere eiere var sorenskriver Bærøe, oberberghauptmann Jørgen Hiorth og Siver Devegge. Eieren i 1819, byfoged Prom på Lolland, ble fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelser, og kirken tilfalt menigheten.

Kirken ligger på høyden av raet, der det begynner å falle av mot Årungen, ca. 2 km nordvest for Ås stasjon.

Den middelalderske stenkirken lå i nordøstre del av den nåværende kirkegården. Kirkebakken syd for den gamle kirkegården ble mot syd begrenset av prestegården inntil den brente 1867. Prestegårdsjorden ble innkjøpt av den senere Norges Landbrukshøgskole 1854. Et marked, som hvert år i september holdtes ved kirken, ble i 1771 nyttet til Såner kirke (Thaarup). Da den nåværende kirken ble bygget 1866-67 syd for den gamle, ble kirkegården utvidet mot syd og vest og innhegnet av en mur, som for en stor del består av sten fra den gamle kirken. Kirkegården har inngang i syd og øst.

===Middelalderkirken †===
====Bygningen====
Kirken som ble revet 1866 var den største middelalderske stenkirken i Follo. Opprinnelig hadde den stort, rektangulært skip og smalere kor med apsis. I gotisk tid ble koret utvidet og rett avsluttet mot øst. Kanskje har kirken samtidig fått murt vesttårn. I 1600-1700-årene hadde kirken nemlig et kraftig murt våpenhus som ant. er rester av vesttårnet. Klokkene hang da i en takrytter midt på skipstaket.

Av ''det romanske anlegget'' sto bare skipet igjen da kirken ble revet. Skipet var 16½ al. langt og 33 al. bredt (innvendig mål, ca. 10x20 m). Vestmuren var ca. 160 cm tykk (G. Bull). Rorbuen, vestportalen og sydportalen var bevart. Sydmuren hadde 3 utvidede vinduer og en trapp som begynte i sydvestre hjørne. Skipets østmur hadde en nisje på hver side av korbuen. Fra nordre nisje gikk en trapp i muren. Den munnet ut i korbuen og har ant. ledet til et lektorium (Kallsb. N. Nicolaysen). Kirken var for en stor del oppført av huggen sten (Wilse). I kirkegårdsmuren ligger adskillige granittkvadre. En del av dem har buet ytterflate som viser at kirken har hatt kvadermurt apsis. Et par apsiskvadre som ant. har tilhørt sokkelen, er 37 cm høye med en 7 cm høy fås i overkant I den nåværende kirkens granittsokkel er det brukt fasede sten fra det romanske anlegget.

'' Ombyggingen i gotisk tid'' omfattet utvidelse av koret. Det ble 17½ al. langt og 12½ al. bredt. Innvendig mål, ca. 10, 5 og 7, 5 m. (Kallsbok. N. Nicolaysen.) Kanskje ble bare apsis revet og koret forlenget og rett avsluttet. I så fall gikk korets gotiske sydportal tilbake på den romanske. Koret fikk et stort, spissbuet vindu mot syd og øst og ble overdekket av 2 ribbekrysshvelv. Av vesttårnet sto bare tårnfoten i 1600-årene. De kraftige murene var 1815 sprukket fra skipets vestmur (besikt.). Det kan tyde på at vesttårnet var senere tilføyet. Skipets romanske vestportal og trappene i sydmuren forutsatte heller ikke vesttårn. Det ble derfor ant. tilføyet i forbindelse med ombyggingene i gotisk tid.

'' Vesttårnet'' var ant. murt noe høyere enn skipets møne. I 1600-årene sto bare tårnfoten tilbake overdekket med tegltekket sadeltak og tjente som våpenhus. Tårnfotens gråstensmurer ble spekket og kalket på samme måte som kirkens øvrige murer 1684. Vesttårnet må ha hatt omtrent samme bredde som koret, for Wilse sier at «Den midterste Deel av Kirchen (skibet) har et Par Alens Forspring paa hver Side». Tårnfoten ble ansett for stor og uhensiktsmessig 1818 og ble foreslått revet og erstattet med «et andet lidet Huus af omtrent en fjerdedel størrelse. . . af Bindingsværk og Muur».

'' Gavlene'' hadde i alle fall delvis bordkledning i 1600-årene. Den østre kirkegavl ble tjærebredd 1684. I 1700 ble «Gauflerne med nye Bord i de forraadnedes sted forbedret.

'' Korbuen'' hadde rundbuet overdekning og var ca. 4 m bred. Den utkragende vederlagslisten hadde staff nedentil. Korbuen hadde «kapitellister og fodstykker af huggen granit og havde tilforn også sidesøiler af samme slags» (N. Nicolaysen). Korbuen var altså flankert av frisøyler med kapiteler og baser på samme måte som vestportalen. Søylene tjente ant. som støtte for lektoriet.

'' Skipets vestportal, ''som var oppført av huggen granitt, hadde utvendig resess og anslag. Den rundbuede overdekningen hvilte på en 5" høy vederlagslist med attisk-jonisk profil. Vederlagslisten hadde 2" utspring oventil og var forkrøppet inn i resess og anslag. Portalen ble utvendig flankert av et par frisøyler. Vederlagsprofilet var ført frem som bæreplater over kapitelene. Søylene hadde 7" diameter og hvilte på høye sirkulære baser med dreieformer. Basene sto på kvadratiske plinter som sprang 9" frem fra murlivet. Portalen var ca. 85 cm bred i anslaget og ca. 206 cm høy til vederlaget. (G. Bulls skisse.)

'' Skipets sydportal'' hadde utvendig resess og anslag. Den rundbuede overdekningen hvilte på vederlagslist med samme profil som korbuens (G. Bulls skisse).

'' Korets gotiske sydportal'' satt litt vest for tverraksen i korets vestre hvelv. Den hadde utvendig anslag med spissbuet overdekning. Innvendig var den avdekket med segmentbue. Bunnen i portalen lå noe under korgulvet da ark. G. Bull tegnet sin skisse.

'' Vinduene'' i den romanske kirken kjennes ikke, men i kirkegårdsmuren ligger noen hugne granittkvadre med stump vinkel som kan ha tilhørt vindussidene. Da kirken ble revet, hadde skipet 3 sydvinduer. I koret var de gotiske vinduene i øst og syd delvis bevart. De hadde utvendig og innvendig smyg og spissbuet overdekning uten markert vederlag. De var ant. murt av kleber og tegl som hvelvene i koret. På ark. G. Bulls skisse har sålbenken rester av midtposter som viser at sydvinduet har vært 2-delt og østvinduet 3-delt. Østvinduets sålbenk har utvendig dryppneseprofil, og vinduet har fått treramme med midtpost og losholt og småruter.

Murene hadde noen ''nisjer'' innvendig. På ark. G. Bulls skisse har østre del av korets sydmur en stor, rundbuet nisje. Den sitter lavt i muren og har ant. tjent som repositorium eller piscina. Nisjene på hver side av korbuen må derimot ha tilhørt sidealtere. Fra den nordre nisjen, som var gjenmurt i 1800-årene, gikk det «indvendig i muren en trappe op til korbuen» (N. Nicolaysen). Trappen må ha ført opp til et lektorium som ant. har spent tvers over korbuen støttet av frisøyler av huggen granitt på hver side.

''Våpenhusene'' foran sydportalen i skip og kor var oppført av tre og hadde tegltekket tak. «Det ved Choretz syndre side staaende Lille Waabenhuus af Bindings Verck, som med Reise plancher er beklæd, er i alt meget ældrig, oc Svillerne der Under gandske forraadnet, saa det ej til at reparere, er tienlig, Men af nye maa opbygges» (besikt. 1688). Det gamle våpenhuset av reisverk ble revet, og samme år ble de; «Opbygget it sømmeligt beslaug eller vaabenhuus paa Kirchens syndre side over Chors døren. . . der til forbrugt foruden tømmer oc Bielcher Nemblig 6 tølter Granbord». Det nye tømrede våpenhuset fikk himling og tegl tak og ble tjærebredd utvendig. Allerede 1703 ble det erstattet med et nytt tømret våpenhus som fikk tegltekket tak og bordkledde vegger. I 1661 ble det bygget et nytt våpenhus ved kirken. Det må være reist foran skipets sydportal. for ved korportalen sto det gamle våpenhuset av reisverk.

'' Sakristiet'' nevnes første gang 1687, da det fikk 2 nye vinduer. Det må være oppført ca. 1680, for i besikt. 1688 heter det: «Ved Choretz Nordre Muur, er af Tømmer bygning, for nogle faa aar siden it sacristj opbygt, som med nogle Bord alleneste er taglagt. . . Oc som denne Kirche in alles er af grundmuur Und tagen forskrevne Sacristj, som er af Tømmer bygning, hvilcket ved Kirchens øfrige Bygning haver ecn slet anseelse. . . Alt saa var det sømmeligt om samme Tømmerbygning med Kaich og Steen uden omkring i tiden Kunde Vorde Klæd». Isteden lot kaptein Nicolai Sibbern «opszette det Sacristi, som ved Aass Hoved-Kirche findes. . . med dend wilchaaer, at hand derfor maatte hafve frihed og tilladelsze at indrette et frj begrafvelsze Steed for sig og sine Arfvinger, som og findes at were skeed og in drettet wed dend Nordre Siide af bemelte Aass Kircke wed Sacristiet» (H. J. Huitfeldt-Kaas). Sakristi og gravkapell sto som et sammenhengende murt tilbygg inntil korets nordmur. Begge rom hadde hvelv, var dekket av et tegltekket tak og må være oppført ca. 1700. Gravkapellet, som kalles benhus 1815, sto inntil skipets østmur. Det ble ant. tatt i bruk som sakristi etterat kistene var satt ned på kirkegården 1838. Hos N. Nicolaysen heter det nemlig «Ved nordsiden af koret et sakristi dækket af to korshvelv».

'' Taket'' over koret var tekket med bly og skipet hadde tegl tak så langt tilbake regnskapene går. Tekningen ble reparert og omlagt flere ganger. Skipets takstol var dårlig 1652 og ble reparert med «6 store Sperrer samt Bielche Hoffueder som Bleff indlagt under Taget». Men allerede 1663 ble alle takene fullstendig revet og fornyet av «Slodz Biug Mester Fabiann Stanng». Lektene for takstenen ble lagt rett på sperrene uten bordtak. I 1700 var det igjen nødvendig med en omfattende reparasjon av takene. «Sperreverchet over ald Kirchen og Vaabenhuuset, som meget var forraadnet meesten af nye giort item nye lægter over alt paaslaget.» Det ble lagt inn «nye Muur Remmer... og een nye tver-Bielche over de andre til huilchen de 2de forraadnede Bielcher er Befestet». Selv etter denne reparasjon var ikke takstolen sterkere enn at loftsbjelkene fortsatt måtte understøttes av en mast fra skipsgulvet. I 1703 heter det nemlig «for at undermuure den opstaaende Støtte under lofftet oc taarnet, som nederst ved grunden var gandsche forraadnet».

'' Takrytteren'' midt på skipstaket ble ant. reist da vesttårnet ble revet. Det ble bygget en takrytter på kirken 1625. Den hadde ant. spiss hjelm, for den ble utstyrt med spirstang og kule. I 1630 fikk den «flire Porter Till flire Huull», og senere omtales også de 4 portene til lydhullene, som tyder på at takrytterens nedre del var 4-kantet. Den var helt bordkledd. Hjørnene var tekket med bly, som 1684 ble skiftet ut med sinkstrimler. Konstruksjon og kledning ble reparert flere ganger i 1600-årene og første del av 1700-årene. Kanskje ble takrytteren fornyet 1663 samtidig med taket. På fløyen skal det ha stått 1751 (Dahl s. 181), som kan angi årstallet for en fornyelse eller forandring av takrytteren. I Wilses beskrivelse fra 1791 heter det: «Taarnet er sat midt paa Kirken, opført af Træe til en 3 Alen, for der at have Klokkerne, oven over det reiser sig en Pyramide» (Wilse s. 17 fT.). Ved besikt. 1815 og 1818 var takrytteren meget skrøpelig. Den ble fornyet 1827 og malt 1839.

Av ''hvelvene'' i det gotiske koret er det bevart 6 konsollstener, 2 sluttstener og en teglribbe. Hvelvet var rast ned allerede før 1688, men av ark. G. Bulls skisse fremgår at hvelvsporene kunne følges i murene, og konsollene satt på plass, en i hvert hjørne og en midt på hver langmur. De 2 siste må ha båret gurtbuen, og de 2 spissbuede krysshvelvene har hatt diagonalribber som løp sammen i sluttsten i toppen av hvelvet. De 2 sluttstenene, som også er hugget av hård kleber, er noe skadet ved senere tiders misbruk. De er svakt koniske og har plan over- og underside. Til alle 4 sider er ansatser for de profilerte diagonalribbene. I kirkegårdsmuren er funnet en del av en teglribbe. Den har kloverbladform og kan ikke ha tilhørt diagonalribbene, som har et annet profil. Den har derfor ant. tilhørt gurtbuen og viser at ribbene i alle fall delvis har vært murt av tegl. Hvelvkappene har ant. også vært murt av tegl. I kirkegårdsmuren og som fyll under gulvet i den nåværende kirkens kor er det store mengder brudd av store middelaldertegl. De 6 konsollstener fra hvelvet i det gotiske koret sitter nå innmurt i gravkapellet på kirkegården. De er presist hugget i en hård, blågrå kleber. Stenene har en utkragende, fasettert nedre del som oventil avsluttes med staff. I det ca. 13 cm høye feltet mellom den og dekkplaten har hver fas et skråttstillet, fliket blad i høyt relieff. De 4 konsollstenene, som har sittet i korets hjørner, har 3 faser, mens de 2 konsollene, som har båret gurtbuen, har 5 faser.

'' Himlingen'' i skip og kor var lagt av bord 1688 og ble reparert flere ganger.

'' Gulvene'' var dårlige i slutten av 1600-årene, og 1694 heter det: «Gulfvet baade udj Gangen oc Under Steelene over alt j Kirchen oc Choret er vorden optaget, oc nye tilfar af Tømmer over alt indlagt, samt nyt Gulf. . . oc een nye Svill under Steelene paa Quindfolck silden indlagt». Allerede 1700 ble «Gulfvet udj Choret som gandske var forraadnet. . . optaget, og lagt nye tilfarstocker derunder hvor efter same af nye furu Plancher er lagt», og 1703 ble gulvet også reparert. Det fremgår at midtgangen i skipet hadde sviller som bar benkevangene. I beg. av 1800-årene var gulvene igjen dårlige, og de ble fornyet 1838.

'' Stenskulptur.'' På hver side av østvinduet i det gotiske koret satt et stenhode† (G. Bulls skisse). Begge hoder hadde stort oppsperret blikk og kraftig nedhengende bart. De virker romanske og var kanskje overflyttet fra det romanske koret.

====Interiør og inventar====
Til den romanske kirkes opprinnelige innredning må det ha hørt et lektorium foran korbuen. En trapp i muren fra alternisjen på korbuens nordside munnet ut i korbuen og må ha ført ut på et tregalleri som har vært støttet av de 2 frisøyler inntil vestsiden av korbuen. Om selve lektoriet og dets form kjennes ingen opplysninger, så det må være fjernet innen 1600. Jens Nilssøn, som visiterte Ås kirke 1594, meddeler at den «er nu flid inden tiill» og at «Peder Liustrups frue, fru Elzæ» ønsket «it stolestad op i choret at maatte bekomme til sig». Bispen talte da med «her Christiern» om at han skulle tale med kirkevergene «at lade giøre hende en stoull». I besikt. 1688 anføres det at «Funten staar nederst imod Kircke Døren, som formedelst des bedre beqvemmeligheds skyld, gierne saaes, i Choret at kunde vorde opflyt oc af nye at kunde giøres, dog saa fremt at ingen herved deris stoele stade, som de hid indtil haver niudt vorder betaget». I samme besikt. anføres videre at kirken trenger en «sømmelig udskaaren oc Stafferet altertaufle i stedet for den gamle oc slet faconeret der samme steds hvilchet kunde over eens komme med den nye Prædichestoel som sl. Hr. Jørgen Harder til Kirchen haver foræret oc givet». Prekestolen avløste en eldre prekestol som kom til Hurum kirke 1686. (Jfr. Henning Alsvik i Hurums historie I, s. 386.)

Bokstol† reparert 1626-28.

På gitteret om døpefonten lestes: «Hold Pagt og forbund med din Gud, Tænk paa din Daabes Løfte Elsk ham af Hiertet Holdt Hans Bud dig med sit Blod Hand kiøbte. Vær troe indtil Døden Da vil ieg give dig Lifsens Krone Apoc. 2. 10».

Av det gamle inventar er et felt fra altertavlen fra 1724 og en basunengel bevart på NF. En middelaldersk døpefont, et epitafium m. m. er overført til den nye kirken (se inventar).

'' Stolene†'' nevnt i besikt. 1618, reparert 1629. Av besikt. 1688 fremgår at stolene var meget «brøstfeldig» og at tilene «behøves at optages oc mesten omlegges oc Stoelene derved at forhøyes». I 1694 var arbeidet utført av Lauritz Jacobsen snekker. Stolene på kvinnfolksiden fikk ny svill. Gulvet i kvinnfolkstolene ble atter omlagt 1703 og en rekke av stolene reparert i forbindelse med omlegningen av gulvet i gangen nederst i kirken, ved prekestolen og i koret.

I 1712 ble utført nye stoler av tømmermannen Gregers Haug «og self Leiede folk».

Bispestol† på nordsiden i koret, innelukket og forsynt med Fredrik IVs monogram (Dahl s. 186), ant. identisk med monogram i oberst Engers eie; krone i lasert gull og rødt, grønne grener. Mål 67 x 85 cm. Iflg. invl. 1836 var bispestolen forsynt med en lenestol†.

Degnestol† reparert 1651.

Skriftestol (?)† 1815; «en stoer Spræk opdagedes i Muren bag ved Stoelen i Sachristiet». Angivelig hadde stolen gitter med innskrift: «Til Guds Huusets Prydelse givet af Voldemar Flitz og Lucretia Mandal Anno 1712» (Dahls.186). Sgpr. Flitz døde 1712, jfr. portrettet i den nye kirken.

Offisersstol† omtales 1772.

'' Bekroning, ''utskåret med Chr. Vs monogram flankert av lover, skal angivelig være fra «kongestolen». (I privateie, Ås. Opplysning ved sgpr. Asbjørn Bakken 1966.)

'' Galleriet†'' var delt i 3 avdelinger. Den nordre del gikk i senere tid under navn af «Bjørnebækkoret» (Dahl s. 184). Et lite pulpitur† rett overfor prekestolen hadde 2 våpen, derav var det ene familien Øttkens. Pulpituret kaltes «Burumkoret» (Dahl s. 186). I 1841 ble det holdt auksjon over ytterligere 2 «kor»†, det ene ved siden av bispestolen, det andre ved siden av orgelet.

'' Orgel†.'' «Her har man, hvad der er meget sielden i denne Egn af Norge et Positiv eller saa kaldet Orgel i Kirken» (Wilse 1791). På orgelet sto Chr. VI I's initialer. Muligens har den store rokokkoskjæring i den nye kirken tilhørt orgelet. Skjæringen, som er 215 cm lang (furu, forgylt) kan ha vært bekroning. Muligens er også deler av orgelprospektet anvendt som sidestykker på den sofa som H. P. Slørstad lot utføre av gammelt inventar. (Se kirken fra 1867: Inventar.) - 2 fragmenter av rokokko-ornamentikk; furu, forgylt på krittgrunn, kan også være fra orgelprospektet. L. 43 og 44 cm. (Oberst Enger, Oslo.)

==Kirken fra 1866-67==
===Bygningen===
Den nye kirken ble oppført av tegl 1866-67 av byggmestrene Gudbrand Johnsen og Andreas Sand fra Nes på Romerike etter tegning av ark. J. W. Nordan. Kirken har høyt vesttårn med kvadratisk trappehus på nordsiden, langt skip og smalere, polygonalt avsluttet kor med et sakristi på hver side. Teglmurene står på faset granittsokkel som for en stor del er hentet fra den gamle kirken. Murene er utvendig upusset og avsluttes med gesims i flere ledd under takskjegget. Vesttårnet har kraftige støttepilarer på vesthjørnene. Vestportalen og vinduene er spissbuet. Tårnets øvre del er 8-kantet. Hver av de 8 murene har en høy, spissbuet lydåpning og avsluttes med spissgavl under den platetekkede hjelmen. Skipets gavler er murt høyere enn taket. Langmurene deles av 6 støttepilarer i 5 felter, hvert med et stort spissbuet vindu med granittsålbenk og jerngrindverk. Korets 3 østvendte murer har hver et lignende vindu. Sakristiene har inngang i øst og 2 små tettsittende vinduer i langmurene.

Innvendig er murene pusset og malt. Den brede korbuen har spissbuet overdekning. Takstolen består av loftsbjelker og 2 sett sperrer. Sperrene avstives av 2 sett vertikalstøtter fra loftsbjelkene. Himlingen i koret er lagt under loftsbjelkene, i skipet ligger den på åser over loftsbjelkene, og mellom vertikalstøttene er den lagt på åser over de nedre sperrene. Gulvet i koret er hevet 2 trinn over skipsgulvet og har tregulv lagt på stenfyll fra den gamle kirken.

===Interiør===
Døpefont på korets nordside, klokkerbenk i syd. Prekestol ved skipets østvegg, nord for korbuen. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.

====Farver====
Inventaret var opprinnelig malt med eketres farve (forh. prot. for kirkebygningskom misjonen 1865-67). Nye farver 1929 etter forslag av overlærer Krogh-Fladmark. Interiøret atter oppusset 1951 under ledelse av ark. Axel Thorup. Farver ved restaureringskonsulent Finn Krafft. Takstol, benker og galleri i rødbrunt. I koret glassmalerier av Per Vigeland 1930. Forestiller hyrdenes tilbedelse, korsfestelsen og oppstandelsen. Skipets vinduer har antikkglass med et lite glassmaleri i innfelt medaljong. Utført hos G. A. Larsen 1929.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Altertavle====
En gammel og «slet faconeret» altertavle† nevnes 1688.

Altertavle, «Anno 1724» (Dahl s. 183) kun storfeltet med nadverden bevart. Dette må være skåret av mesteren for Vestby kirkes altertavle (ant. Torsten Hoff, jfr. Hauglid: Akantus II, s. 109). Feltet har delvis friskulptur. Farver på krittgrunn: rødt, oker, grønt, gull. 120 x 148 cm (NF).

På alteret i den nye kirken står det kun et nytt ''krusifiks''. Kristusskikkelsens høyde: 34 cm.

====Alterring====
Alterring, buet med skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, kleber, romansk. Vanlig Østfold-type. Sik-sak-bord langs kummens øvre del, taufletning om skaftet, «spon» i 2 rader på foten. Avløpshull i bunnen. H. 67 cm, diam. 59 cm.

====Prekestol†====
Prekestol†, iflg. innskrift forært av sgpr. Jørgen Harder. Årstall 1684 og Chr. V's monogram (Dahl s. 184). Prekestolen hadde flg. innskrift: «Hunc suggestum suis sumtibus religiose extruendum et exo mandum curavit (sic) Georgius Harderus, Pastor Aasensis 1684». (På egen bekostning lot pastor Georg Harder til Aas fromt reise og utsmykke denne prekestol 1684. Overs, ved rektor H. Henriksen.) Den var forsynt med utskårne «apostler» (ant. evangelister) og havnet på et stalltrev i Nordby (Olav Spydevold i Akershus Amtstidende 6. juli 1942). En utskåret, rokokkopreget plate med knekt på baksiden skal angivelig ha tilhørt prekestolen. (I privateie i Ås. Opplysning ved sgpr. Asbjørn Bakken 1966.)

Prekestol, 5-sidet med oppgang fra sakristiet. I hvert fag en flat bosse. 8-sidet fot.

====Benker====
Benker med sveifet vange. Liggende fyllinger i ryggen.

Klokkerbenk med enkel brystning.

====Galleri====
Galleri båret av dragere lagt opp i veggen. Pilaster ved nord- og sydvegg. Søylebåret, fremspringende midtparti med spillepult for orgel. Brystning med fyllinger. Farve: Grå fyllinger med rødbrunt ramverk.

====Orgel====
Orgel† bygget av Eriksen, Chra. 1867, overlatt Lomen kirke 1916 da kirken fikk nytt orgel, bygget av J. H. Jørgensen, Kra. Pneumatisk. 15 stemmer. 2 manualer og pedal. Prospekt i ny gotikk.

====Skulptur og maleri====
«Marie rodonne»† (madonnaskulptur) nevnt i RB.

Basunengel, bjerk, holder dokumentrull i venstre hånd. Farvene godt bevart; rødbrunt kast, gull i hår og vinger, sort dokument med forgylt fraktur:

«Staar op i Døde / og Kom / mer For / Dommen». På baks.: «CBER 1751» (sorenskriver Christian Behmann og hustru Else von Rummelhoff). L. ca. 145 cm, br. 140 cm.

Oljemaleri på lerret, «Ecce Homo». Kristus med purpurkåpe mot brun bakgrunn. Nederst innskrift i gult mot sort bunn: «Hand er Saargiort for vore Synder og Knuset for våre Misgierninger C B Ev R 1751 (Christian Behmann, Else von Rummelhoff). 95 x 64 cm. Maleriet hang over inngangen til sakristiet i den gamle kirken.

Maleri† av Jesus og de små barn (Dahl s. 185).

Oljemaleri på lerret, forestiller Kristus. Malt av C. Brun 1874, forært av fru Constance Brandt-Darre. Tidligere benyttet som altertavle.

Epitafium. Ovalt storfelt, ramme i bruskbarokk med Moses (til venstre) og Aron. Innskriftmedaljong over og under storfeltet. Epitafiet farverestaurert 1956. I storfeltet oppspendt lerret med oljemaleri. Forestiller sgpr. Jørgen Harder og hustru Helene Jacobsdatter med 4 levende og 4 døde barn. øverst 2 engler med krans mellom seg. Blågrå bakgrunn, blaserte draperier. Drakter i sort med gråhvite blonder og motiver. Barna har røde sløyfer. Rammens bruskverk er i lysegrått, orange, rødt, grønt og gull. Innskriftmedaljonger i sort med innskrift i gull: øverst «Moriemur, resurgemus ludicabimur dehinc Aeternitas! Itaqve O! Homo mortalis Vive Domino ut Domino mortuus aeternum cum Domino vivas!» Nederst: «Monumentum viri Reverendi atq Doctissimi DNI Georgii Harderi Ecclesiae Aasensis Pastoris Vigilant.issimi. . . (1646-1686). . . Uxoris Pudicissimae ac Lectissimae Helenae Jacobi Filiae... (1659-1739) itemq, Prolis socii hujus Tori svavissimae. Qyos hac in tabula Spectandos affabre junxit Artificii Pictor continuaq; manu Has Spectaturos coelestis gaudia Vitae jungat dementi Voce Redemptor io! 1682». («Vi skal dø. Vi skal stå opp. Vi vil fra da bli dømt Evighet: Derfor o dødelige menneske, lev for Herren forat du (når du er) død skal leve evigheten med Herren: Æresminne over den aktede og lærde herr Georg Harder, den årvåkne prest til Aas kirke. . . (og) hans dydige og utmerkede hustru Helena Jacobsdatter... og likeledes over det yndige avkom med denne ektemann. (De) Hvem kunstmaleren med kunstferdighet og samlende hånd har forenet på denne tavle til beskuelse, måtte Frelseren med nådig røst forene disse til å skue det himmelske livs gleder. Eia! 1682». Overs. ved rektor H. Henriksen.) På storfeltets nedre del er tilføyd en innskrift: «Til skyldig æreminde reparert av Her obristen Ulrich Christian Heide for det l. Smaalensche Regiment, en Dattersøn av Defuncto Den 24 agusti (!) Anno 1784» og videre: «Repareret af Hans Peter Slørstad 1880». Epitafiet henger på våpenhusets nordvegg. I kallsboken heter det: «Præsten Harder og Hustru gave Prædikestolen til Aas Kirke og vistes derfor den Ære at Menigheden lod ham med Familie male, samt anbragte Maleriet i Aas Kirke» (med henvisn. til stiftsprot. 1688).

Portrett av sgpr. Waldemar Flitz; oljemaleri på oval kobberplatt, halvfig. en face høyre, grå parykk. Innskrift med scrt «Act 20 V. 25. 26. 27 og nu se ieg ved at i skille icke mere see mit ansigt alle, blant huilke ieg reyste, og Prædickede Guds Rige Der for vidner ieg Paa denne dag for eder, at ieg er ren af alles blod thi ieg dulte inted for eder at ieg ey forkyndede alt Guds Raad». Langs kanten med gull: «Mggstr. Woldemar Flitz, Proust udi Ofre Borggesysels Proustie og sogne Præst til Aas som døde d 12 sept 1712». Nederst i 2 kolonner: «det er billigt at mand stiler mandens nafn Paa dette Stæd som her neden under huiler at hans minde blifuer ved Waldemar af herrens Præster een der mente vel sin gud atten aar en Lære Mester Lærte Aas sin Jesu Brud femten Aar i ægte Sæde var hand med sin hierte ven Tuende smaa maa øyne væde For hand maatte vandre hen Gid hands Alder hafde været Lenger end som Fembti aar og han ey Saa snart forlovet dog han nu for Lamet staar». I 1880 fikk bildet dessuten innskrift som forteller at Flitz var født 1662, gift med Lukrøtia Mandel (!) og hadde 2 døtre. På baks. av rammen står anført at bildet ble istandsatt ved Hans Peter Slørstad og gitt ny ramme 1880. 80 x 64 cm.

====Rituelle kar====

Kalk og disk av forgylt sølv, bolleformet kupa med svakt utbrettet kant, 6-sidet skaft, flattrykt nodus med tunger og 6 knopper hvorpå gravert I H E S ''V'' S. 6-bladet avtrappet fot med støpt ornert standkant og bred plate. På foten gravert korsfestelse? gruppe. H. 22, 5 cm. Diam. 17, 5 cm. Utført av Anders Pederssøn i Chra. 1632. Disk med kors og Agnus Dei gravert på kanten. Under bunnen gravert med skriveskrift: «Om Giort Weed Konge Maisteds betroede Soren Skriver I Follo Singr: Beman 753». Stpl. HC/46 (Halvor Christophersen, gullsmed på Moss, nevnt fra 1736. Opplysn. ved Jorunn Fossberg).

Kalk av sølv ned krans forært av Aas og Nordby sanitetsforening 1930. Stpl. Wessmann.

Kalk og disk av plett (benyttes nå).

30 særkalker, sølv, stpl. Thune, 30 særkalker, plett, stpl. Marthinsen.

«1 Liden Sogne bud Kalck† och Disck† U-forgylt 16½ loed» (1675).

Oblateske, plett, stpl. Marthinsen.

Skje, senempire. Perforert blad, dreiet skaft med støpt englehode.

Vinkanne, plett, stpl. Marthinsen.

Tinnflaske† til vin omstøpt 1709. Et trefutteral† til vinflaske utført 1697. «9 Butelier† og en Boutelie Kurv† med 6 Rum, En Rødmalet Viin-Anker† med Gjerbaand» (1836).

«En gammel ubrugelig Bechen† i fundten, 1 Lidet nyt Mesing bechen† i fundten gifuen af Kield Wold Aº 1681 - Dåpsfat, messing, senma. ant. det som nevnes første gang i invl. 1707: «et stort messingbæchen j Fundten»; i bunnen syndefallet omgitt av minuskel- og majuskelbord. På kanten gravert våpen med bumerke samt innslått IS. Diam. 50 cm. H. 7, 5 cm.

Under fatet står det et messingfat, diam. 56 cm og kantbr. 9 cm.

Sølvkanne til dåpsvann, forært av Anders Svendsen Rustads barn 1867 til minne om deres far. Stpl. 13¼ I. Tostrup.

====Paramenter====
Alterduker. a)† Av lerret med knipling anskaffet 1651. b)† «Syed med Kniplinger om» bekostet av sgpr. Søren Hagerup før 1732. c) Hvit lin med rik utskårssøm, utført av 9 damer ca. 1898. d) Lin med svart- og hvitsøm samt uttrekkssøm sydd av en av sognets damer.

Alterkleder. a)† Av pralsagt 1651. b)† «1 gammel ulden Blommet omheng† for alteret» (jfr. invl. 1675). c)† Rødt med brede silkefrynser.

Klede† til å ha over kalk og disk anskaffet 1661.

Messehagler. a)† «1 Blommet adtlaschis med It huid Tafftes Kaars paa» (1675), b)† «1 nye rød gyldenstychis med it hvit Bliants Kaars paa. af Tolderen på Sand Sr. Niels Jensen oc hans Kierste foræret A° 1680». c) «1 Røed Fløyels, med Guld Broderet Messehagel for 120 Rixdahler» bekostet av sgpr. Søren Hagerup før 1732. I 1952 ble broderier og bånd overført til ny fløyel. Ryggstykket har krusifiks og akantusranker sydd i gulltråd. Forstykket har akantusranker. Rygg 132 x 76 cm, forst. 122 x 63 cm. Ant. er arbeidet utført på samme sted som messehagelen i Hobøl (avb. NK Østfold I, s. 191). d) Rød fløyel med applikasjoner i blå silke med gulltråd, motiv: kors og due.

Messeserker. a)† Av lerret kjøpt 1629. b)† Av klosterlerret kjøpt 1682. c)† «1 Nye Fiin Mesze Særck, for 12 Rixdahler» forært av sgpr. Søren Hagerup før 1732.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
a) Middelaldersk, langstrakt, svakt skrånende underkant 2 ribber under kronen samt om slagringen. Diam. 63 cm. H. 74 cm.

b) Innskrift mellom renessanseborder: «Assverus Koster me fecit Amstelcedami 1631. Soli Deo Gloria». Diam. 87 cm. H. 89 crr.

====Bøker====
Luthen postill† på latin (1626-28).

Ny alterbok† og Hans Thommesens salmebok! 1631.

Frederik 11's bibel† og et utslitt graduale† (1675), Christian IVs bibel† (1690).

Nytt rituale† 1688.

====Nummertavle†====
«En ''Tavle†'' at skrive Psalmernes No paa» (1836).

====Møbler====
Kiste† for messeklærne nevnt 1629.

«1 schrin† med Laas for, till at legge ornamenter udj» (1675).

«... et blaamalet skab†» (1836).

Stol, senbarokk. Dreiede ben og bensprosser. En høytsittende sprosse mellom f or benene. H-kryss. øverstoppet rygg og sete med nytt skinntrekk. H. 106 cm. - Lenestol, nøttetre, senempire.

Sofa, sammensatt av eldre inventarstykker ved Hans Peter Slørstad 1888. Ryggstykket flankeres av 2 søyler (nye) med gamle, korintiske kapiteler. Over det ene kapitel står årstall 1664. Sofaens vanger har rokokkomotiv (furu) som muligens skriver seg fra det gamle orgelprospekt. I sofaens sarg er innfelt et omhyggelig skåret rokokkofelt (løvtre). Sofaens ben, som ant. skriver seg fra en stol, er sterkt svunget og har akantusblad samt klo som griper over kule.

Bekroning, skåret i Torsten Hoffs stil, ca. 1750, skal angivelig skrive seg fra Ås kirke men synes snarere å ha vært toppstykke på en slede. Mål 22 x 94 cm. (Oberst Enger, Oslo.)

====Offerkar====
''Blokka'' (1836).

''Tavler''. Tafler utført 1662. I 1836 omtales 2 tavler til ombæring.

===Kirkegård og gravminner===
3 nye kirkegårdsporter 1700 da de gamle var «forraadnede». Hver port fikk dobbelt dør og «ofverslag» av granbord. - Rister† ved portene skulle oppsettes 1735.

''Begravelser i kirken.'' I den middelalderske kirken omtales begravelser i 1358 da Eigil Thiostolfssøn ga testamente til kirkens og prestenes fordel mot å få gravsted i koret i Ås kirke hos sin far og sin mor. (DN III 296.)

''Gravkjeller''. I middelalderkirken var det gravkjeller foran alteret. Her ble kaptein Eimhausens kiste satt ned ca. 1718. Angivelig var også sgpr. Harder med familie bisatt i kjellereri. I 1865 ble kistene satt ned på kirkegården (Dahls. 180).

====Gravkapell†====
Gravkapell† oppmurt ved siden av sakristiet av kaptein Nicolai Sibbern ca. 1700 (H. J. Huitfeldt Kaas: Efterretninger om familien Sibbern, Chra. 1890, jfr. Wilse s, 17: «Den murede Begravelse ved kirken er og en Sieldenhed paa Landet»). Det ble omtalt som benhus 1815, men ble tatt i bruk som sakristi etter at kistene ble gravd ned på kirkegården 1838. I kapellet var bisatt kaptein Sibbern med hustru Annichen, født Huus d. 1714, og deres sønn Eggert Christian, født og død 1700. Innskrift fra fru Sibberns og sønnens kiste er gjengitt hos Dahl s. 157. Beslaget fra sønnens kiste oppbevares i den nye kirken; presset jernblikk, bred blomsterkrans omkring en oval innskriftplate med sirlig gravyr. 31 x 34, 5 cm. I kirken oppbevares dessuten en kisteplate over «Højædle og Velbaarne» Maria Sommerfeldt Nerenst, d. 1783, g. m. oberstløytnant. von Stielau (Kat.1901 nr. 171); presset jernblikkramme i nyklassisisme, nederst våpen med 3 franske liljer, kerykeion og svane, hjelmtegn: sverd. Under våpenet 2 kanoner. Innskriftplate av messing.

På kirkegårdens nordside står et teglmurt gravkapell i nygotikk, hvor 6 gotiske kleberstens-konsoller sitter innmurt i sydveggen.

====Gravmæler====
Gravplate, kalksten. Evangelistsymboler i hjørnene. øverst innskriftmedaljong, derunder timeglass, hodeskalle og 2 våpen med initialer H H V og M C B. På sidene blomsterurner. Nederst beslagornamentikk, innskriftfelt, og medaljong med «memento mori». øverst leses: «jeg gleder mig i Herren og min Siel er glad i Gud thi hand førde mig i Salighedts kleder og klede mig med retvishedens kjortell SA 16 Gap» (ESAIAS 61). Innskriften nederst er ikke fullført: «Her huiler erlig og welagt mand. . . herren hensov den . . .». 200 x 115 cm.

Smijernskors. Snodd stang med 2 hjul øverst. Innskrift: «Herunder viler nu salige mand Aslak Pedersøn Nøstvet som var fød den 26 September Anno 1667 ok død Anno 1699», på baks.: «den 26 aprile Gud gifve hannem en gledelig opstandelse». H. 149 cm. (NF.)

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
''Tiendebod''† forferdiget 1626-28. I 1706 heter det: «Tiendeboden er baade paa tag svalen oc trapper behørigen bleven reparert».

Et ''kornmagasin''† som var bygget på kirkebakken 1812, ble flyttet til Ås landbruksskole 1857. Senere er det revet og materialene anvendt i arbeiderboligen «Nyhuset». (Opplysn. ved Olav Klokk.)

''Telthus'' «udj slet stand» fantes i 1723 (L. Kiærland). Det ble i 1754 erstattet av et nytt telthus, som ble revet i 1956. Dette var tømret, og tegning og fotografi fra 1956 viser at det hadde stående panel, overdekket inngangsdør og riksvåpen. (Avb. arb. for Follo hist. - og museumslag 1954-59 s. 39.)

====Gapestokk†====
Gapestokken† fikk nytt halsjern 1662.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1673-1723. Rentek. (? ) regnsk. 1673-85. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Kra. bispeark. prot. 33 (besikt.1675), prot. 34 (besikt.1688), prot. 44 (1686-87), pk. 46 (1805-6, 1816, 1818), pk. 48 (1817-18), pk. 49 (1820), pk. 57 b (1700), pk. 58 (1680, 1689-91, kontrakt 1694), pk. 59 (1700, 1703, 1713, 1720), ekstraksjonshefter prot. 9 (1772). Kirkeregnsk. Ø og N. Borgesyssel 1674-85, Prot 7 (Ø. Borgesyssel, prostebok 1732). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735), pk. 27 (1801), pk. 29 (1817). Visitasprot. 1806-16. Prostevisitasprot. 1850-71. Ekstrarettsprot. 2 Follo (besikt.1815, 1818).
# ''Riksarkivet.'' Rentek. 1620-22, 1626-32, 1634, 163639, 1651-52, 1654-55, 1658, 1661-63, 1681, 1684, 1721, Kongeskjøter 1723. Danske kans. skap 14 pk. III A (1651), skap 16 pk. 102 (1775). Stattholderarkivet DXI pk. 10 (1694). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1820, 1824, 1027.
# ''Diverse.'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819.
# Formannskapets forh. prot. 1837-58 (Kommunearkivet), forh. prot. for kirkebygningskommisjonen 1865-67.
# Kallsbok påbegynt 1871 (Prestearkivet).
# Olav Spydevold: Skriftlige opplysninger, Johan Meyer: Norges landsens stenkirker fra middelalderen, Ms. (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# DN I 209 (1330) «kirkiunni a Ase».
# DNII 182 (1331): «Marie kirchenn y Gubba - gaardenn y Aass sognn paa Follo».
# DN III 296 (1358) testamente mot gravsted i koret.
# RB s. 133: «Sancte Marie virginis, dedicacio sexta die mensis Octobris», s. 138 anføres inntekter som tilfaller «Krossen», s. 137 omtales lysing av høyalteret og inntekt til «Marie rodonne».
# JNV s. 9, 267, 561.
# J. N. Wilse: Reise-Iagttagelser. Anden Deel. Kbh. 1791.
# Thaarups Magazin bd I. Kbh. 1797-1801.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, supp. 1903.
# H. J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern. Chra. 1890.
# Kat. over gammel norsk gullsmedkunst. Kra. 1909.
# N. A. Dahl: Aas herred. Kra. 1916.
# Norsk militært Tidsskrift 1952 s. 379. (L. Kiærland: Litt om ekserserplasser, telthus og sjefsgarder.)
# Arb. for Follo historie- og museumslag 1954-1959. (Erling Strand: Omkring eksersisen på kirkebakkene, telthus i Follo og forholdet mellom krigsmakten og kirken).
# Arb. for Universitetet i Bergen 1961, Bergen 1962. (Astrid Schjetlein Johannessen: Kinn kirkes lektorium.)
=====Oppmålinger=====
# Målsatte skisser av kirken, 2 blad ved G. Bull 1855, bygningsdetaljer av klebersten og teglsten, 2 blad, m. l: 1 ved Håkon Christie 1955 (Antikvarisk arkiv).
# Grunnplan, 1 blad, m. 1: 50 ved Ola Øgar Svendsen 1955 (Antikvarisk arkiv).

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ås kirke, Ås Avstandbilde.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Fasade 1.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Fasade 4.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Hovedinngang.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Klokketårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ås kirke, Ås Kirkerommet sett fra bakdør.jpg|Kirkerommet fra vest
Fil:Ås kirke, Ås Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Ås kirke, Ås Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Ås kirke, Ås Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Ås kirke, Ås Himling over kor.jpg|Korhimling
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ås kirke, Ås Alterbilde.jpg|Glassmaleri bak alter

Fil:Ås kirke, Ås Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Ås kirke, Ås Prekestol 1.jpg|Prekestol
Fil:Ås kirke, Ås Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ås sokn]]
[[Kategori:Ås prestegjeld]]
[[Kategori:Follo]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Ås kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Ås kommune]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Årstad kirke

2020-11-05T11:48:21Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 133569
| UTM_NORTH = 7019137
| lat = 60° 22′ 30,51″ N
| lng = 5° 21′ 8,44″ Ø
| kirkeid = 120101201
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.375142,5.352343
| mapscomplete =
| sknr = 08060901
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Bergen Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Årstad sogn nevnes i 1564 (Absalon Pederssön, Dagbok ..., 1963, s. 68). Det lå sammen med Birkeland sogn under Fana prestegjeld.

Etter at Hellig kors kirke på Alrekstad (Årstadvollen) kom ut av bruk i 1600-årene, sognet Årstads innbyggere til Birkeland kirke. Denne ordning gjaldt til 1749 da sognet ble lagt inn under St. Jørgens hospitalskirke i Bergen som denne kirkes landsogn. I 1886 ble Årstad eget prestegjeld. I 1957 ble Fridalen skilt ut som eget prestegjeld.

Årstad kirke er en steinkirke i nygotisk stil oppført etter tegning av arkitekt Chr. Christie. Den ble bygget på gården Haukelands grunn, på høyden sør for store Lungegårdsvann. Murarbeidet ble utført av murmester Nielsen, mens tømmerarbeidet ble utført av byggmestrene Askeland og Nævdal. Arkitekt P. Blix førte tilsyn med arbeidet. Kirken sto ferdig høsten 1890 og ble innviet 26/11 etter at grunnsteinen var nedlagt 6/8 samme år. Den har 600 sitteplasser.

===Bygningen===
Kirken er en enskipet korskirke, bygget av bruddstein (gneis) med utvendig kledning av tuktet stein. Bygningssteinen ble brutt på Landås og tilkjørt på dugnad. Portaler og vinduer har huggensteinsinnfatninger av kleber som ble skjenket kirken av overlærer Meyer. Murene står på en fremskytende sokkel, men forøvrig er det ingen artikulering av murverket i form av bånd eller liséner. Murverket har kvaderrissede fuger.

Skip og tverrarmer har samme bredde, mens koret er noe smalere idet østre korsarm trappes inn et trinn like øst for krysset. Koret er rettavsluttet og flankeres av sakristier i sør og nord. Det åpner seg i full bredde mot skipet. I vest står et aksialt plassert tre-etasjers tårn med kvadratisk grunnflate. Tårnets bredde er litt under halvparten av skipets bredde. På tårnets nordside står et tilbygg for toaletter etc., mens tårnfotens sørmur har et sirkulært utbygg med vindeltrapp opp til tårnets annenetasje. Tårnet krones av en åttekantet, spiss, koppertekket hjelm med fire små arker.

Kirkens hovedportal står i tårnfotens vestmur. Den er en enkel, spissbuet portal med inntrukket anslag og to resesser. Utvendig er den beskyttet av et fremspringende sadeltak båret av knekter. En tilsvarende portal fører fra tårnfoten inn i skipet. Over denne er det en vid, spissbuet åpning, antakelig for orgelet, i tårnets østmur. I dag er åpningen delvis avblendet.

Skipet har fire par enkle, spissbuede vinduer. Tverrarmenes vestsider har et tilsvarende vindu hver (muligens sekundært utbrutt), mens tverrarmenes gavlmurer og korets østmur har trekoplede, såkalte «trefoldighetsvinduer» med et høyt, spissbuet midtvindu flankert av et lavere, spissbuet vindu på hver side. Korets langmurer har et par sirkelrunde vinduer (oculi), mens sakristiene har tokoplede, rektangulære vinduer i østmuren. Tårnets annenetasje har et enkelt, spissbuet vindu mot vest, mens klokke-etasjen har doble, spissbuede lydglugger på hver av tårnsidene.

Korbuen er spissbuet og opptar hele korets bredde. Den er kleberinnfattet og har vanger som trapper ut i profilerte trinn. Vangene løper ubrutt over i buen, uten kapitéler eller vederlagstein.

Takstolene over skip, kor og korsarmer har sperrebind med to sett hanebjelker. Sperrene bærer åser og skifertekket bordtak. Under nedre hanebjelke har Christie satt inn en spennkonstruksjon som danner en femsidet, knekket bue og går ned på knekter i langmurene. Konstruksjonen er ved hengbjelker forbundet med sperrer og hanebjelker.

Til spennkonstruksjonen er kirkens knekkede bordhvelv festet. Det består av tverrgående (stående) profilerte bord på langsgående bjelker.

Over krysset står en liten koppertekket takrytter. Skip og kor har bordgulv på bjelker. Korets gulv er hevet tre trinn over gulvet i skipet. Tårnfoten har mønstret flisegulv.

===Interiør===
Døpefonten er plassert på nordsiden i korets inntrapning. Prekestolen står på tilsvarende sted i sør. Vestgalleri med orgel. Av kirkens to sakristier er det søndre modernisert, mens nordre sakristi har fått beholde sin originale innredning med brystpaneler og veggfaste benker. Nye skap er innsatt. Opprinnelig inventar ble bekostet av kjøpmann Herman Blaauw.

====Farger====
Hvite, brettpussede malte murer. Oljet, brunt brystpanel. Brune himlinger, umake benker. Oljede, lakkerte gulv under benkene. Tårnfoten har hvite murer, brunmalt bjelkeloft, mønstret flisegulv.

====Glassmalerier====
Korets vinduer har glassmalerier. Nordre vindu i korets østmur: Hovedfelt med Jesu fødsel. Under: gotiserende arkitekturmotiver. I buefeltet: arkitekturmotiv (trone?) flankert av musiserende engler. Midtvinduets hovedfelt: Jesu oppstandelse. Jesus i flammemandorla over graven med fire romerske soldater. Buefeltet: Kristus som verdensdommer. Nederste felt: To medaljonger med hoder av mannlig og kvinnelig helgen. (Maria og Josef?). I søndre vindus hovedfelt er Jesu dåp fremstilt. For øvrig tilsvarer vinduet nordre vindu. Klare, lyse farger: blått, rødt, grønt, fiolett, gult og grått. De to sirkelrunde vinduene i korets langmurer har engel med skriftbånd med ordene «Hellig, hellig, hellig» i sirkelrundt felt omgitt av firpassfigur som igjen er omskrevet av en ytre sirkel. Passfigurer og sirkler er fylt av ranke- og blomsterdekor. Fargene tilsvarer østvinduenes. Skipets og korsarmenes vinduer har gråtonet glass i diagonale blyinnfattede ruter med fargede kantborder i rødt, grønt og gult.

Glassmaleriene var en gave til kirken fra fabrikkeier J. C. Meyer. De skal være laget i England.

====Lys og varme====
Kirken hadde opprinnelige ovner. I 1910 fikk den sentralvarmeanlegg. Det ble i 1962 skiftet ut med elektrisk Eswa-anlegg. I 1913 ble kirkens gassbelysning skiftet ut med elektrisk lys. Armaturen fra 1913 ble i 1956 erstattet av armatur tegnet av arkitekt Jonas Hidle i samarbeid med arkitekt Rhode.

===Inventar===
====Alter====
Alter av kleberstein med marmorplate. Platen 187 x 95 cm. Alterets h. 116 cm.

''Retabel'' av kleberkvadre med plate av marmor. Står på gulvet bak alteret. Har fremspringende profilert sokkel og kronlist. Det forhøyde midtparti bærer et alterkrusifiks. På retabelets forside en 6-takket stjerne med en rosett inni. På baksiden jerndør til innmurt safe. Over døren innskrift: «A. D. 1890».

''Alterkrusifiks'' av Ambrosia Tønnesen, 1890. Av marmor. Kristusfiguren naturalistisk, fremstilt hengende, med parallelle ben, folderikt lendeklede. På korsets profilerte fotparti innskriften: «Det er fuldbragt». Gave fra frk. Meyer.

====Alterring====
Alterring av furu, tresidet, rettvinklet. Går helt inn til alterets bakside. Dreide balustre bærer trepassbuer. Ny håndlist av polert tre. Stoppet og skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont av kleberstein. Middelaldersk type, tegnet av Chr. Christie. Kalkformet. Svakt firpassformet kum med rankebord og firpassformet utsparing for dåpsfat. Skaft i form av 4 koplede halvsøyler. Firpassformet, profilert fot. H. 94 cm. Diam. kum: 73 cm.

====Korskille====
Hjørnene hvor døpefont og prekestol står, har lavt, gjennombrutt rekkverk mot skipet og mot trinnene opp til koret.

====Prekestol====
Utført av snekker Bø. Av oljet furu. 8-kantet. I hvert fag fylling i ramverk med trepassbue. På hjørnene søyler på postamenter. Over søylene konsoller som går opp under den profilerte håndlist. Dekorert fotlist. Stolen bæres av 4 stolper med korsformet tverrsnitt. Stolpene krager øverst ut i knekter under prekestolbunnen. Oppgang knekket i rett vinkel. Har gjennombrutt brystning og profilert håndlist dekorert med rankebord. Prekestolen ble skjenket kirken av gårdbruker Rikholdt Harebakke.

''Lesepult''. Oljet furu, ant. fra kirkens oppføringstid. Lesebrett båret av midtstolpe med fire ben. − Lesepult fra 1980 av vanlig type.

====Benker====
Oljet furu, tegnet av Chr. Christie. Loddrette vangestolper, svakt skrånende, lukket rygg, med ramtrær og fyllinger av stående, profilerte bord. Vangehodene har vekslende utsmykning − dels karveskurdsstjerner, dels gotiserende border.

====Galleri====
Orgelgalleriet bæres av 4 par stolper utformet som 8-kantete, gotiserende søyler på høye, firkantede postamenter. Stolpene krones av knekter som bærer to nord−sydgående dragere. Disse bærer igjen gallerigulvets bjelker. Galleribrystningen er gjennombrutt av trepassbuer på brede sprosser, utformet som dobbeltsøyler.

====Orgel====
Kirkens første orgel ble levert av orgelbygger A. Kvanne, Solheimsviken. Det var et instrument på 12 stemmer, fordelt på to manualer og pedal. I 1901 ble det reparert og utvidet (kallsboken). I 1925 ble det erstattet av et Walckerorgel på 34 stemmer, bygget av firma Ivers & Heggen, Haugesund. Orgelet har fjernverk, plassert over himlingen i skipet. Orgelfronten ble omformet av stadsarkitekt Hassel. Den er tredelt, med et høyt, tilbaketrukket midtparti som står mot vestmuren (eg. den avblendede åpning inn til tårnet). Både midtpartiet og de lavere fremskytende fløyer har dels blindfelt, dels felt med piper som for noens vedkommende ikke er tilpasset fronten. Gotiserende detaljer.

Det gamle orgel ble i 1925 skjenket St. Jakob kirke, der det sto til 1950.

====Maleri====
l. Den hellige familie, usign. ant. kopi av eldre mester. Innkjøpt i Italia, gave til kirken fra sogneprest (1901−19) H. A. Jørgensen. Olje på lerret, svær forgylt ramme. Lysmål 101 x 75 cm.

2. To kartonger til glassmalerier, sign. OWT, sammenskrevet (O. Wold-Torne) 1912. Akvarell. Sirkelrunde bilder på kvadratisk kartong, a. Forklarelsen på berget. Jesus i midten med utstrakte armer, flankert av Moses og Elias i skyer. I forgrunnen nederst: 3 sovende apostler. Fargene sterkt falmet, bare himmelen bak Jesus sterkt blå. b. Jesus og den blindfødte (?), Jesus med fremstrakte hender mot sittende mann som hever sin arm. Bak Jesus på høyre side apostel (?) med glorie. Jesu kledning ufarget. Den blinde (?) har rød kjortel og grønn kappe. Apostelen (?) har rød kjortel og gul kappe. Rødlig landskap, blå himmel. Begge bilder innrammet av tre konsentriske sirkler. Diam. figurmotivene 73 cm. Kartongene 76 x 76 cm. Opprinnelig i glass og ramme. Gave fra konsul Johan Thesen 1936.

====Rituelle kar====

Alterkalk. a) Av sølv. Bolleformet kupa, forgylt inni. Falset rand. Rundt skaft. Nodus har flattrykt kuleform. Foten har høyt midtparti med rifler. 6-passformet avslutning. Kupa prydet med spinkel, gravert vinrankebord nederst. Skaftet har profilering og border av små fordypede firpassfigurer, nederst støpt bord av hengende blad. Nodus har runde knopper med firpassformede rosetter, for øvrig gotiserende vindusmotiver. Oppå fotens standkant ligger en stengel som løper opp i en støpt palmett mellom hvert pass. Passene prydet med spinkel gravert plante med blomster. Avtrappet standkant med bord av små fordypede firpassfigurer. Prikket innskrift (skriveskrift) på fotens underside: «Aarstad Menigheds Eiendom vægtig 33 ½ Lod 15 Juni 1879». Stpl. T. OLSEN, 13 1/3 L, 79. H. 23,5 cm. Fotens diam. 15 cm.

b) Av sølv. Kupa har skrånende side med helletut. Forgylt inni. Lett profilert overgang til 6-kantet skaft. Smalt profilert belte også over og under nodus. Nodus har kvadratiske knopper med firpassformede rosetter. Foten har høyt 6-kantet midtparti og 6-passformet avslutning nederst. Standkanten har bord av kryss med små fordypede firpassfigurer. Gravert på fotens underside:

«AARSTAD KIRKE / 1939». Stpl. M. AASE 830 S + monogram (MA) med 7 kuler (fra Bergens bystempel). H. 24 cm. Fotens diam. 15,2 cm.

Disk av sølv. Glatt kant, svakt fordypet bunn. Prikket innskrift (skriveskrift) på undersiden: «Aarstad Menigheds Eiendom / vægt 9 ½ Lod'' / ''den 15de Juni 1879. Stpl. utydelig bystempel, 13 1/3 L, T. OLSEN, 79. Diam. 17 cm.

Særkalker av sølv, 98 stykker. − Brett til særkalker. Av nysølv. Oval hovedform med smal profilert kant. Stpl. ALPACCA/DBE.

Oblateske, T. Olsen, 1879, sølv, innvendig forgylt. Rund, rettvegget eske. Flatt lokk med knopp. Gotiserende buefrise rundt korpus og lokk. I bunnen spor av 4 vekkpussede stempler. Prikket innskrift: «Aarstad Menigheds Eiendom. Vægt 15 ½ Lod den 15. juni 1879». H. (med knopp) 7,5 cm. Diam. 11 cm.

To vinkanner, 1879 og 1890. Sølv, innvendig forgylt. Balusterformet korpus med buet hank, tut, og hengslet, kuplet lokk kronet av kors. Kort skaft og rund profilert fot. Nedre del av korpus har gravert vinløvsbord innrammet av pålagte, støpte perlestavringer og gotiserende buefrisemotiver. Tilsv. buefrise på halsen. Hanken høyt buet med utskytende bladstengler. Dene ene kannen stpl. byport med 7 kuler, T. OLSEN 13 1/3 L 79. Under foten innprikket: «Aarstad Menigheds Eiendom vægtig 69 ½ Lod den 15 Juni 1879». Den andre stpl. byport med 7 kuler, T. OLSEN 830. I bunnen innprikket: «Vægt 1046 gr. 1890». H. 36,5 cm. Diam. fot 11,7 cm.

Kannen fra 1890 ble skjenket kirken av enkefru U. Thesen.

Vinøse. Av sølv med tverrstilt nebb-blad på langt smalt skaft. Bladet forgylt inni. Skaftet har tungeformet avslutning utenfor et belte med firpassfigur inni. Avslutningen har kors med krans på oversiden, stolper og kristogram i ring på undersiden. Stpl. 830 S R I (Rasmus Iversen). L. 19,2 cm.

Skje. Av sølv eller plett. Sirkelrundt blad med rundt, perforert midtparti. Smalt rundt skaft formet som en bispestav. Skaftet har vulster og et profilert parti. Den ytterste del formet som en stengel som skyter opp fra et skjedeblad, krummer seg om en blomst og ender i hjerteformet blad. Ustpl. L. 16 cm.

Bolle av sølv. Vid øverst, med utbøyd falset rand. På stett, profilert nederst. Gravert innskrift (fraktur) på foten: «Aarstad Kirke». På fotens underside: «Gave fra H.J. / 26-11-1915». Stpl. Bergens byvåpen, T O og 13 1/3 L. H. 10 cm. Diam. 15,5 cm.

Dåpsfat 1890, sølv. Pålagt vulst langs kanten, dyp forsenkning. I bunnen gravert kors i sirkel omgitt av gotiserende buefrise. Kanten har innskrift i fraktur: «Gaar hen og gjører alle Folk til Disiple, idet I døbe dem i Faderens og Sønnens og den Helligaands navn og lære dem at holde alt det Jeg har befalt Eder. Math. 28,19,20». Stpl. Byport, 830 T. OLSEN. Innprikket under bunnen: «Vægt 1375 gr. 1890». Diam. 40,5 cm. Gave fra enkefru R. von Tangen.

Kanne til dåpsvann, tinn, med hank og hengslet lokk. Innskrift: «Lader Smaabørnene komme til mig». Stpl. i bunnen: C. W. KURTZ STUTTGART.

====Paramenter====
Alterduker, alle hvite. a) Av lin, fasongsydd etter alterets form. (Ikke lenger i bruk). På 3 sider bred bord med hardangersøm. Hovedmotiv i borden: kors vekslende med kalk.

b) Fasongsydd etter alterets form. (Ikke lenger i bruk). På 3 sider kniplingsbord både om kanten og litt lenger inne.

c) Av lin. Sydd av Hilda Framnes. På 3 sider bred bord i venetiansk søm. Motiv: kors vekslende med palmettmotiv (bladrik og med blomst).

d) Av lin. På 3 sider bred heklet blonde med tunget kant. Motiv i blonden: Kors vekslende med kalk med oblat.

e) Av lin. Sydd av Margit Rysst etter mønster fra Husfliden. Bare kantborden den opprinnelige. Reparert med nytt stoff innenfor. Korsstingsbroderi i grågrønt og lysebrunt. På 3 sider tannsnittbord langs falden. Innenfor: stolper bestående av små kors, vekslende med kalker og kors i ringer.

f) Av lin (den nyeste). Sydd av Charlotte Helland-Madsen som kopi av

e). Korsstingsbroderiet i to brunfarger.

Duk, til mindre alter? Kantet på en side med dobbelt rad maskinknipling. De bakre hjørner har et innsnitt kantet med blondebånd. L. 101 cm. Br. 79 cm.

Duker, 4 hvite, kantet med maskinknipling. Fasongsydd til to små bord.

Antependium. Ikke lenger i bruk. Kan være identisk med et «alterklede», sydd og forært av kjøpmann N.J. Michelsens døtre (ca. 1890?), eller identisk med et «antependium» forært av «Tirsdagsforeningen» 1923. Foreningens damer hadde også brodert et «alterklede» (= alterduk?) som ble forært samtidig. (Opplysning fra kallsboken). Av rød silke. Mønstrede gullbånd deler forsiden i 3 felter. Broderte motiver i silketråd, gull- og sølvtråd. I midtfeltet 3 nagler i tornekrans, i feltet til venstre en stor A (alfa), i feltet til høyre omega. Gullfrynser nederst. Fôret med rødt lerret. H. (uten frynser) 79,5 cm. Br. 178,5 cm.

Messehagler. a) Kirkens eldste. Av purpurrød fløyel, kantet med dobbelt gullbånd og gullsnor. Forgylte prydhekter over høyre skulder. Vid, grunn utringning. Rygg og forstykke innsvingt øverst. På ryggen kors dannet av dobbelt gullbånd som i krysset danner entrelac med en ring dannet av tre smalere gullbånd. Brodert krone av gulltråd avslutter hver korsarm. Gullsnor lagt i siksak danner stråler utenfor ringen. På forstykket brodert kalk i gul silketråd konturert med gulltråd. For (nyere?) av rød damask. Rygg h. 106 cm, br. 74 cm. Forstykke h. 90 cm, br. 74 cm.

b) Forært 1927 av «Tirsdagsforeningen». Tegning og noe av utførelsen hos frk. Fuhrmeister. Hekter og maljer på høyre skulder utformet med kors i ring og gravert Å i korsmidten. Forgylte. (Gullsmed Lohnes modell). Stoffet er hvit silkedamask, kantet med mønstret bånd i fiolett og gull + gullsnorer. På ryggen applikert og brodert kors med vinrankemotiv. På forstykket applikert og brodert kalk. Ifølge kallsboken er korset og kalken utført hos frk. Fuhrmeister, alt det øvrige av damer i Tirsdagsforeningen.

c) Bekostet av Bergens kirkekasse 1939. Av vinrød fløyel kantet med gullsnor. Casulaform. Messinghekter ved venstre skulder. På ryggen gaffelkors markert ved gullbånd. I korsmidten brodert Jesu monogram. For øvrig i korset brodert blomstrende nypetornranke. Forsiden har samme utstyr, men et brodert Guds lam istedenfor monogrammet.

d) Fra 1939, skjenket av flere damer i menigheten. Meget lik c), men av grønn fløyel kantet med sølvsnor. Gaffelkorset på rygg og forside markert ved sølvbånd. På korset Jesu monogram i korsmidten. Ellers i ryggen broderte vinranker. Forsiden har kors i ring istedenfor monogram.

e) Fra 1957. Sydd av damer i menigheten, først og fremst av Charlotte Helland-Madsen. Av fiolett silkedamask, kantet med lys grå silkesnor. Rette sider. På ryggen kors markert av sølvbånd. I krysset brodert Jesu monogram i tornekrans. På forstykket Guds lam i tornekrans.

f) Anskaffet 1963. Fra London-firmaet Vanpoulles Ltd. Av hvit silkedamask. Casulaform. Gaffelkors på rygg og forside, bestående av bredt rødt bånd med gylne korsmotiver i felter. Ryggen har i korsmidten applikert og brodert rundt felt med Jesu monogram i krans.

g) Anskaffet 1963. Fra London-firmaet Vanpoulles Ltd. Av grønn silkedamask. Casulaform. Gaffelkors på rygg og forside, bestående av bredt rustrødt silkebånd med korsmotiver og ornamentikk. Korsmidten på ryggen har applikert rundt felt med applikert og brodert likearmet kors.

Pultkleder. a) Anskaffet 1957, samtidig med messehagel e). Sydd av Charlotte Helland-Madsen. Av fiolett silkedamask. Brodert kors i lysegrå silketråd. Sølvfrynser nederst.

b) Sydd av samme. Av grønn fløyel med samme motiv i lysegrå silketråd. Sølvfrynser nederst.

c) Sydd av samme. Av hvit silkedamask med samme broderte motiv i gul silke, konturert med rødt og gull. Gullfrynser nederst.

d) Sydd av en annen i menigheten. Av rød silke med samme broderte motiv i gul silketråd og gulltråd. Gullfrynser nederst.

Messeskjorter, 4 stykker.

====Lysstell====

Alterstaker, to stykker, 1890, sølv. Vid, skålformet, profilert krave som i overgangen mot skaftet har pålagte, snodde ringer. Dertil en løs krave. Sylindrisk skaft med midtring som også er snodd. Rund, vid fot med pålagt snodd ring over høy, profilert standkant. Stpl. T. OLSEN BERGEN 830. Under foten innprikket: «Vægt 2692 gr. 1890». H. 47 cm. Diam. fot 23,7 cm. Gave fra enkefru R. von Tangen.

Lysekroner. Enkel, 6-armet messingkrone av barokktype. Henger i tårnfoten. En tilsvarende, men mindre krone i søndre sakristi.

Pendler, 14 stykker, tegnet av arkitekt Jonas Hidle 1956. Henger fra stikkbjelker forbundet med himlingens knekter i skipet. Dobbel lyskrans med 5 armer i hver krans. To reflektorer over og under lyskransene kaster lyset inn mot murene.

Lamper, 4 enkle med koniske, sorte skjermer, henger i taket, to i søndre tverrarm, to i nordre. Koret har bare indirekte belysning fra skjulte lyspunkter.

====Klokker====
To stykker. a) Med gotiserende ornamentborder med innskrift (fraktur): «Ære. være. Gud. i. det. høieste.». På den andre siden: «As.N° 926». Nedenfor: relieff-fremstilling av «Guds øye», øye i trekant i strålekrans omgitt av en ring av englehoder i skyer. Nede ved slagranden profilerte lister og innskrift: «C. Ahgle. Generalagent for Norge. Christiania 1878». På den andre siden: «J. G. Grosse, Dresden». Diam. 96 cm. H. 86 cm.

b) Halsen har gotiserende bue- og rankeborder med innskrift (fraktur): «Gegossen von C. Albert Vierling (B) in Dresden 1890». På korpus: «Land, Land, Land! Hør Herrens Ord. Jerem. 22.29». På slagranden bladranke mellom profilerte riller. Diam. 75 cm. H. 68 cm.

Kirkeklokkene er skjenket av kjøpmann N.J. Michelsen.

====Nummertavler====
4 like av furu. Rammen i trefarge, tavlen malt mørkegrønn. Rammen har Christie-detaljer (snittborder, hulkiler, avfasing, profilering). De to sidelistene høye, med opprulling som hyrdestaver. Et trefliket blad danner avslutning. Rammens øvre horisontale del har tunget avslutning øverst, 3-delt bue nærmest tavlen. Br. nederst: 58 cm. Tall av forgylt blikk.

====Møbler====
Stoler av eik, 10 stykker. Ant. tegnet av arkitekt Chr. Christie. Nå med løst, stoppet, skinntrukket sete som er trapesformet, bredest foran. Stolpekonstruksjon. Ryggen svakt skrånende. Skulderbrettet når utenfor ryggstolpene på begge sider. Ryggen har stående profilerte bord mellom profilerte tverrbrett. Sargbordene har slakk bue nederst. Sidebordene over setet er så lave at de knapt kan kalles armlener. Har et lite fremspring øverst ved bakre stolpe og buer ned mot fremre stolpe. Firkantete bensprosser. Stolpene har firkantet tverrsnitt med innsnevrede partier nedenfor setet. De fremre stolper har sylinderformet «hode». Utsmykning foruten profilering: Hulkiler, snittborder. De stående ryggbord har en båndknute med ring på midten, en innskåren ranke på hver side. Liknende ranke på utsiden av sidebordene over setet. H. rygg: ca. 93 cm. H. fremre stolper: 55 cm. Br. skulderbrett: 56 cm. Br. stolens forside: 55,5 cm. Dybde: 45 cm.

Stol av eik. Av form som de 10 like, men større, og med virkelige armlener. Mer omfattende utsmykning. Tverbrettet under skulderbrettet har border av tvunne bånd og små innskårne stjerner i ring. De stående ryggbord har en større båndknute med ring med spisser. På hver side bord av tvunne bånd med små korsblomster. Innskåren ranke på utsiden og innsiden av de buede armlener og på utsiden av det horisontale bord under dem. H. rygg: 114,5 cm. H. fremre stolper: 75,5 cm. Br. skulderbrett 73 cm. Br. stolens forside 74,5 cm. Dybde ca. 49 cm.

Benk av eik, i stil med stolene. Ryggbenk, delt i 3 fag, to sett støtteben under setet foruten hjørnestolpene. Tre skuffer under setet. Nøkkelhull med messingbeslag. Setet stoppet og trukket med skinn. Skulderbrett tilsvarende stolenes. De stående ryggbord har innskårne båndknute- og plantemotiver. L. skulderbrett 291,5 cm. H. rygg 108 cm. H. fremre stolper 69 cm. Dybde ca. 48 cm.

Brudestoler. Nye. Forært av Kirkeringen ved kirkens 75-års jubileum 1965. Barokk type, uten armlener. Utskårne. Stoppet og skinntrukket rygg og sete.

Bord av furu, med Christie-detaljer. To like, ett i søndre sakristi, ett i våpenhuset. Opprinnelig til særkalker? Tykk plate med to hulkiler om ytterkanten. Hviler på to bukker med utvidet øvre og nedre del. Under platen er de forbundet av en strekkfisk, nederst av en tilsvarende smalere. Platen 62,5 x 41 cm. H. 84,5 cm.

Skrivebord i søndre sakristi. (Har Christie-detaljer). Av eik. Fire ben med firkantet tverrsnitt forbundet av sprosser i H-kryss. Platen nyslipt. Sargbord tappet inn i bena. De har alle et profilert belte og danner slakk bue nedentil. To skuffer, profilerte på forsiden. Har utsmykte nøkkelhullbeslag og hengende håndtak. På baksiden av håndtaket står «Turner/AUSTRALIA/H 660 x 3"». Bena har hulkiler og hjørnevulster, og noen små snittmotiver. Plate nå 130,5 x 74 cm. H. 75 cm.

====Blomstervaser====
a) To like av sølv. Videst øverst, med lett profilert rand. Litt nedenfor et opphøyd belte med akantusornamentikk i drevet arbeid. Liten vulst om det smaleste nedre parti. Traktformet fot, lett profilert nederst. Stpl. M AASE 830 S. H. 31 cm.

b) To like av sølv. Gave til kirkens 75-års jubileum 1965 fra foreningen «Kirkepryd». Brukes med blomsterglass inni. Vide øverst med falset rand. Skråner jevnt nedover mot fotens smaleste parti, som har vertikale rifler. Fotens nedre, videre del lett profilert. Undersiden dekket med filt. Stpl. 830 S, oval med kalk, A. H. 25,5 cm.

====Offerkar====
Bøsser. 3 like, av eik og furu. Firkantete, jernbeslåtte. Pengespalte i lokket. Dekorerte jernbånd om øvre og nedre kant. Hengslet bunn av jern, med kjeng og hengelås på bøssens side. Treverket brunbeiset. H. 25 cm. Br. (over jernbåndene) 14,2 cm. Dybde (over jernbåndene) 14,5 cm. Bøssene er festet ved inngangene.

Bøsse av blikk. Sylindrisk. (Henger i nordre sakristis vindfang, men ikke i bruk). Hengslet hvelvet lokk med pengespalte med opphøyde kanter. Blikkhemper til hengelås. Svartmalt. Malingen delvis avslitt. Innskrift med fraktur: «Aarstads/Fattige». 3 bøsser av samme sort, men uten innskrift. En av dem uten pengespalte.

Bøsser av messing, to stykker, nyere, sylindriske. Lokk uten hengsler. Sirkelrundt pengehull i lokket. Hank. Innskrift: «ÅRSTAD KIRKE».

Pengekiste, moderne, av furu. Hjørnestolper, forlenget nedover til høye ben. Rektangulær grunnplan. Hvelvet lokk med pengespalte. Lokket skinntrukket, hengslet og med lange gangjern. Sidene inndelt i felter med skåret, gotiserende vindusmotiv. Under alle 4 sider et bord med utsagede spissbuer. I trefarge, uten synlig beis eller maling. H. (med spaltekant) 84 cm.

====Diverse====
''Gulvtepper''. Brunt melert heldekkende teppe i koret, røde løpere i skipet.

''Speil'', med ramme av eik. Detaljer som minner om Christies. Men nyere?

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kallsbok for Årstad menighet.
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
# A. Helland Madsen, Årstad sogn i gammel og ny tid, Bergen 1933.
# Absalon Pederssøn [Beyer], Dagbok og Oration om Mester Geble, Tekstbind, Oslo/Bergen 1963, s. 68.
# «Kirkens 75-års jubileum», Årstad Menighetsblad nr. 20, 1965.
# Mons Flæsland, «Striden kring Årstad kyrkje», Frå Fjon til Fusa 1964, s. 76−80.
# E. Haarstad, «Då Årstad kyrkja vart øydelagd. Utskrift av Kirkestolen for Fana og Birkeland 1665 og 1668.» Frå Fjon til Fusa 1965, s. 73−77.
# Dahl, N. G. Astrup, «Om Aarstad kirke. Fra ’Bergenske Blade’ nr. 56, 1848.» Frå Fjon til Fusa 1969, s. 144−147.
# Norges kirker, Bergen, bd. l, Oslo 1980, s. 142.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Årstad kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 7.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Årstad kirke Kirkerom.jpg|Kirkerom
Fil:Årstad kirke Kirkerom bakre 1.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Årstad kirke Kirkerom fremre 2.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Årstad kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Årstad kirke Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Årstad kirke Altervindu.jpg|Altervindu

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Årstad kirke Altertavle.jpg|Altertavle

Fil:Årstad kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Årstad kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Årstad kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Årstad sokn]]
[[Kategori:Årstad prestegjeld]]
[[Kategori:Bergen Domprosti]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Korsplan]]

Årstad kirke

2020-11-05T11:47:50Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 133569
| UTM_NORTH = 7019137
| lat = 60° 22′ 30,51″ N
| lng = 5° 21′ 8,44″ Ø
| kirkeid = 120101201
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.375142,5.352343
| mapscomplete =
| sknr = 08060901
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Bergen Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Årstad sogn nevnes i 1564 (Absalon Pederssön, Dagbok ..., 1963, s. 68). Det lå sammen med Birkeland sogn under Fana prestegjeld.

Etter at Hellig kors kirke på Alrekstad (Årstadvollen) kom ut av bruk i 1600-årene, sognet Årstads innbyggere til Birkeland kirke. Denne ordning gjaldt til 1749 da sognet ble lagt inn under St. Jørgens hospitalskirke i Bergen som denne kirkes landsogn. I 1886 ble Årstad eget prestegjeld. I 1957 ble Fridalen skilt ut som eget prestegjeld.

Årstad kirke er en steinkirke i nygotisk stil oppført etter tegning av arkitekt Chr. Christie. Den ble bygget på gården Haukelands grunn, på høyden sør for store Lungegårdsvann. Murarbeidet ble utført av murmester Nielsen, mens tømmerarbeidet ble utført av byggmestrene Askeland og Nævdal. Arkitekt P. Blix førte tilsyn med arbeidet. Kirken sto ferdig høsten 1890 og ble innviet 26/11 etter at grunnsteinen var nedlagt 6/8 samme år. Den har 600 sitteplasser.

===Bygningen===
Kirken er en enskipet korskirke, bygget av bruddstein (gneis) med utvendig kledning av tuktet stein. Bygningssteinen ble brutt på Landås og tilkjørt på dugnad. Portaler og vinduer har huggensteinsinnfatninger av kleber som ble skjenket kirken av overlærer Meyer. Murene står på en fremskytende sokkel, men forøvrig er det ingen artikulering av murverket i form av bånd eller liséner. Murverket har kvaderrissede fuger.

Skip og tverrarmer har samme bredde, mens koret er noe smalere idet østre korsarm trappes inn et trinn like øst for krysset. Koret er rettavsluttet og flankeres av sakristier i sør og nord. Det åpner seg i full bredde mot skipet. I vest står et aksialt plassert tre-etasjers tårn med kvadratisk grunnflate. Tårnets bredde er litt under halvparten av skipets bredde. På tårnets nordside står et tilbygg for toaletter etc., mens tårnfotens sørmur har et sirkulært utbygg med vindeltrapp opp til tårnets annenetasje. Tårnet krones av en åttekantet, spiss, koppertekket hjelm med fire små arker.

Kirkens hovedportal står i tårnfotens vestmur. Den er en enkel, spissbuet portal med inntrukket anslag og to resesser. Utvendig er den beskyttet av et fremspringende sadeltak båret av knekter. En tilsvarende portal fører fra tårnfoten inn i skipet. Over denne er det en vid, spissbuet åpning, antakelig for orgelet, i tårnets østmur. I dag er åpningen delvis avblendet.

Skipet har fire par enkle, spissbuede vinduer. Tverrarmenes vestsider har et tilsvarende vindu hver (muligens sekundært utbrutt), mens tverrarmenes gavlmurer og korets østmur har trekoplede, såkalte «trefoldighetsvinduer» med et høyt, spissbuet midtvindu flankert av et lavere, spissbuet vindu på hver side. Korets langmurer har et par sirkelrunde vinduer (oculi), mens sakristiene har tokoplede, rektangulære vinduer i østmuren. Tårnets annenetasje har et enkelt, spissbuet vindu mot vest, mens klokke-etasjen har doble, spissbuede lydglugger på hver av tårnsidene.

Korbuen er spissbuet og opptar hele korets bredde. Den er kleberinnfattet og har vanger som trapper ut i profilerte trinn. Vangene løper ubrutt over i buen, uten kapitéler eller vederlagstein.

Takstolene over skip, kor og korsarmer har sperrebind med to sett hanebjelker. Sperrene bærer åser og skifertekket bordtak. Under nedre hanebjelke har Christie satt inn en spennkonstruksjon som danner en femsidet, knekket bue og går ned på knekter i langmurene. Konstruksjonen er ved hengbjelker forbundet med sperrer og hanebjelker.

Til spennkonstruksjonen er kirkens knekkede bordhvelv festet. Det består av tverrgående (stående) profilerte bord på langsgående bjelker.

Over krysset står en liten koppertekket takrytter. Skip og kor har bordgulv på bjelker. Korets gulv er hevet tre trinn over gulvet i skipet. Tårnfoten har mønstret flisegulv.

===Interiør===
Døpefonten er plassert på nordsiden i korets inntrapning. Prekestolen står på tilsvarende sted i sør. Vestgalleri med orgel. Av kirkens to sakristier er det søndre modernisert, mens nordre sakristi har fått beholde sin originale innredning med brystpaneler og veggfaste benker. Nye skap er innsatt. Opprinnelig inventar ble bekostet av kjøpmann Herman Blaauw.

====Farger====
Hvite, brettpussede malte murer. Oljet, brunt brystpanel. Brune himlinger, umake benker. Oljede, lakkerte gulv under benkene. Tårnfoten har hvite murer, brunmalt bjelkeloft, mønstret flisegulv.

====Glassmalerier====
Korets vinduer har glassmalerier. Nordre vindu i korets østmur: Hovedfelt med Jesu fødsel. Under: gotiserende arkitekturmotiver. I buefeltet: arkitekturmotiv (trone?) flankert av musiserende engler. Midtvinduets hovedfelt: Jesu oppstandelse. Jesus i flammemandorla over graven med fire romerske soldater. Buefeltet: Kristus som verdensdommer. Nederste felt: To medaljonger med hoder av mannlig og kvinnelig helgen. (Maria og Josef?). I søndre vindus hovedfelt er Jesu dåp fremstilt. For øvrig tilsvarer vinduet nordre vindu. Klare, lyse farger: blått, rødt, grønt, fiolett, gult og grått. De to sirkelrunde vinduene i korets langmurer har engel med skriftbånd med ordene «Hellig, hellig, hellig» i sirkelrundt felt omgitt av firpassfigur som igjen er omskrevet av en ytre sirkel. Passfigurer og sirkler er fylt av ranke- og blomsterdekor. Fargene tilsvarer østvinduenes. Skipets og korsarmenes vinduer har gråtonet glass i diagonale blyinnfattede ruter med fargede kantborder i rødt, grønt og gult.

Glassmaleriene var en gave til kirken fra fabrikkeier J. C. Meyer. De skal være laget i England.

====Lys og varme====
Kirken hadde opprinnelige ovner. I 1910 fikk den sentralvarmeanlegg. Det ble i 1962 skiftet ut med elektrisk Eswa-anlegg. I 1913 ble kirkens gassbelysning skiftet ut med elektrisk lys. Armaturen fra 1913 ble i 1956 erstattet av armatur tegnet av arkitekt Jonas Hidle i samarbeid med arkitekt Rhode.

===Inventar===
====Alter====
Alter av kleberstein med marmorplate. Platen 187 x 95 cm. Alterets h. 116 cm.

''Retabel'' av kleberkvadre med plate av marmor. Står på gulvet bak alteret. Har fremspringende profilert sokkel og kronlist. Det forhøyde midtparti bærer et alterkrusifiks. På retabelets forside en 6-takket stjerne med en rosett inni. På baksiden jerndør til innmurt safe. Over døren innskrift: «A. D. 1890».

''Alterkrusifiks'' av Ambrosia Tønnesen, 1890. Av marmor. Kristusfiguren naturalistisk, fremstilt hengende, med parallelle ben, folderikt lendeklede. På korsets profilerte fotparti innskriften: «Det er fuldbragt». Gave fra frk. Meyer.

====Alterring====
Alterring av furu, tresidet, rettvinklet. Går helt inn til alterets bakside. Dreide balustre bærer trepassbuer. Ny håndlist av polert tre. Stoppet og skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont av kleberstein. Middelaldersk type, tegnet av Chr. Christie. Kalkformet. Svakt firpassformet kum med rankebord og firpassformet utsparing for dåpsfat. Skaft i form av 4 koplede halvsøyler. Firpassformet, profilert fot. H. 94 cm. Diam. kum: 73 cm.

====Korskille====
Hjørnene hvor døpefont og prekestol står, har lavt, gjennombrutt rekkverk mot skipet og mot trinnene opp til koret.

====Prekestol====
Utført av snekker Bø. Av oljet furu. 8-kantet. I hvert fag fylling i ramverk med trepassbue. På hjørnene søyler på postamenter. Over søylene konsoller som går opp under den profilerte håndlist. Dekorert fotlist. Stolen bæres av 4 stolper med korsformet tverrsnitt. Stolpene krager øverst ut i knekter under prekestolbunnen. Oppgang knekket i rett vinkel. Har gjennombrutt brystning og profilert håndlist dekorert med rankebord. Prekestolen ble skjenket kirken av gårdbruker Rikholdt Harebakke.

''Lesepult''. Oljet furu, ant. fra kirkens oppføringstid. Lesebrett båret av midtstolpe med fire ben. − Lesepult fra 1980 av vanlig type.

====Benker====
Oljet furu, tegnet av Chr. Christie. Loddrette vangestolper, svakt skrånende, lukket rygg, med ramtrær og fyllinger av stående, profilerte bord. Vangehodene har vekslende utsmykning − dels karveskurdsstjerner, dels gotiserende border.

====Galleri====
Orgelgalleriet bæres av 4 par stolper utformet som 8-kantete, gotiserende søyler på høye, firkantede postamenter. Stolpene krones av knekter som bærer to nord−sydgående dragere. Disse bærer igjen gallerigulvets bjelker. Galleribrystningen er gjennombrutt av trepassbuer på brede sprosser, utformet som dobbeltsøyler.

====Orgel====
Kirkens første orgel ble levert av orgelbygger A. Kvanne, Solheimsviken. Det var et instrument på 12 stemmer, fordelt på to manualer og pedal. I 1901 ble det reparert og utvidet (kallsboken). I 1925 ble det erstattet av et Walckerorgel på 34 stemmer, bygget av firma Ivers & Heggen, Haugesund. Orgelet har fjernverk, plassert over himlingen i skipet. Orgelfronten ble omformet av stadsarkitekt Hassel. Den er tredelt, med et høyt, tilbaketrukket midtparti som står mot vestmuren (eg. den avblendede åpning inn til tårnet). Både midtpartiet og de lavere fremskytende fløyer har dels blindfelt, dels felt med piper som for noens vedkommende ikke er tilpasset fronten. Gotiserende detaljer.

Det gamle orgel ble i 1925 skjenket St. Jakob kirke, der det sto til 1950.

====Maleri====
l. Den hellige familie, usign. ant. kopi av eldre mester. Innkjøpt i Italia, gave til kirken fra sogneprest (1901−19) H. A. Jørgensen. Olje på lerret, svær forgylt ramme. Lysmål 101 x 75 cm.

2. To kartonger til glassmalerier, sign. OWT, sammenskrevet (O. Wold-Torne) 1912. Akvarell. Sirkelrunde bilder på kvadratisk kartong, a. Forklarelsen på berget. Jesus i midten med utstrakte armer, flankert av Moses og Elias i skyer. I forgrunnen nederst: 3 sovende apostler. Fargene sterkt falmet, bare himmelen bak Jesus sterkt blå. b. Jesus og den blindfødte (?), Jesus med fremstrakte hender mot sittende mann som hever sin arm. Bak Jesus på høyre side apostel (?) med glorie. Jesu kledning ufarget. Den blinde (?) har rød kjortel og grønn kappe. Apostelen (?) har rød kjortel og gul kappe. Rødlig landskap, blå himmel. Begge bilder innrammet av tre konsentriske sirkler. Diam. figurmotivene 73 cm. Kartongene 76 x 76 cm. Opprinnelig i glass og ramme. Gave fra konsul Johan Thesen 1936.

====Rituelle kar====

Alterkalk. a) Av sølv. Bolleformet kupa, forgylt inni. Falset rand. Rundt skaft. Nodus har flattrykt kuleform. Foten har høyt midtparti med rifler. 6-passformet avslutning. Kupa prydet med spinkel, gravert vinrankebord nederst. Skaftet har profilering og border av små fordypede firpassfigurer, nederst støpt bord av hengende blad. Nodus har runde knopper med firpassformede rosetter, for øvrig gotiserende vindusmotiver. Oppå fotens standkant ligger en stengel som løper opp i en støpt palmett mellom hvert pass. Passene prydet med spinkel gravert plante med blomster. Avtrappet standkant med bord av små fordypede firpassfigurer. Prikket innskrift (skriveskrift) på fotens underside: «Aarstad Menigheds Eiendom vægtig 33 ½ Lod 15 Juni 1879». Stpl. T. OLSEN, 13 1/3 L, 79. H. 23,5 cm. Fotens diam. 15 cm.

b) Av sølv. Kupa har skrånende side med helletut. Forgylt inni. Lett profilert overgang til 6-kantet skaft. Smalt profilert belte også over og under nodus. Nodus har kvadratiske knopper med firpassformede rosetter. Foten har høyt 6-kantet midtparti og 6-passformet avslutning nederst. Standkanten har bord av kryss med små fordypede firpassfigurer. Gravert på fotens underside:

«AARSTAD KIRKE / 1939». Stpl. M. AASE 830 S + monogram (MA) med 7 kuler (fra Bergens bystempel). H. 24 cm. Fotens diam. 15,2 cm.

Disk av sølv. Glatt kant, svakt fordypet bunn. Prikket innskrift (skriveskrift) på undersiden: «Aarstad Menigheds Eiendom / vægt 9 ½ Lod'' / ''den 15de Juni 1879. Stpl. utydelig bystempel, 13 1/3 L, T. OLSEN, 79. Diam. 17 cm.

Særkalker av sølv, 98 stykker. − Brett til særkalker. Av nysølv. Oval hovedform med smal profilert kant. Stpl. ALPACCA/DBE.

Oblateske, T. Olsen, 1879, sølv, innvendig forgylt. Rund, rettvegget eske. Flatt lokk med knopp. Gotiserende buefrise rundt korpus og lokk. I bunnen spor av 4 vekkpussede stempler. Prikket innskrift: «Aarstad Menigheds Eiendom. Vægt 15 ½ Lod den 15. juni 1879». H. (med knopp) 7,5 cm. Diam. 11 cm.

To vinkanner, 1879 og 1890. Sølv, innvendig forgylt. Balusterformet korpus med buet hank, tut, og hengslet, kuplet lokk kronet av kors. Kort skaft og rund profilert fot. Nedre del av korpus har gravert vinløvsbord innrammet av pålagte, støpte perlestavringer og gotiserende buefrisemotiver. Tilsv. buefrise på halsen. Hanken høyt buet med utskytende bladstengler. Dene ene kannen stpl. byport med 7 kuler, T. OLSEN 13 1/3 L 79. Under foten innprikket: «Aarstad Menigheds Eiendom vægtig 69 ½ Lod den 15 Juni 1879». Den andre stpl. byport med 7 kuler, T. OLSEN 830. I bunnen innprikket: «Vægt 1046 gr. 1890». H. 36,5 cm. Diam. fot 11,7 cm.

Kannen fra 1890 ble skjenket kirken av enkefru U. Thesen.

Vinøse. Av sølv med tverrstilt nebb-blad på langt smalt skaft. Bladet forgylt inni. Skaftet har tungeformet avslutning utenfor et belte med firpassfigur inni. Avslutningen har kors med krans på oversiden, stolper og kristogram i ring på undersiden. Stpl. 830 S R I (Rasmus Iversen). L. 19,2 cm.

Skje. Av sølv eller plett. Sirkelrundt blad med rundt, perforert midtparti. Smalt rundt skaft formet som en bispestav. Skaftet har vulster og et profilert parti. Den ytterste del formet som en stengel som skyter opp fra et skjedeblad, krummer seg om en blomst og ender i hjerteformet blad. Ustpl. L. 16 cm.

Bolle av sølv. Vid øverst, med utbøyd falset rand. På stett, profilert nederst. Gravert innskrift (fraktur) på foten: «Aarstad Kirke». På fotens underside: «Gave fra H.J. / 26-11-1915». Stpl. Bergens byvåpen, T O og 13 1/3 L. H. 10 cm. Diam. 15,5 cm.

Dåpsfat 1890, sølv. Pålagt vulst langs kanten, dyp forsenkning. I bunnen gravert kors i sirkel omgitt av gotiserende buefrise. Kanten har innskrift i fraktur: «Gaar hen og gjører alle Folk til Disiple, idet I døbe dem i Faderens og Sønnens og den Helligaands navn og lære dem at holde alt det Jeg har befalt Eder. Math. 28,19,20». Stpl. Byport, 830 T. OLSEN. Innprikket under bunnen: «Vægt 1375 gr. 1890». Diam. 40,5 cm. Gave fra enkefru R. von Tangen.

Kanne til dåpsvann, tinn, med hank og hengslet lokk. Innskrift: «Lader Smaabørnene komme til mig». Stpl. i bunnen: C. W. KURTZ STUTTGART.

====Paramenter====
Alterduker, alle hvite. a) Av lin, fasongsydd etter alterets form. (Ikke lenger i bruk). På 3 sider bred bord med hardangersøm. Hovedmotiv i borden: kors vekslende med kalk.

b) Fasongsydd etter alterets form. (Ikke lenger i bruk). På 3 sider kniplingsbord både om kanten og litt lenger inne.

c) Av lin. Sydd av Hilda Framnes. På 3 sider bred bord i venetiansk søm. Motiv: kors vekslende med palmettmotiv (bladrik og med blomst).

d) Av lin. På 3 sider bred heklet blonde med tunget kant. Motiv i blonden: Kors vekslende med kalk med oblat.

e) Av lin. Sydd av Margit Rysst etter mønster fra Husfliden. Bare kantborden den opprinnelige. Reparert med nytt stoff innenfor. Korsstingsbroderi i grågrønt og lysebrunt. På 3 sider tannsnittbord langs falden. Innenfor: stolper bestående av små kors, vekslende med kalker og kors i ringer.

f) Av lin (den nyeste). Sydd av Charlotte Helland-Madsen som kopi av

e). Korsstingsbroderiet i to brunfarger.

Duk, til mindre alter? Kantet på en side med dobbelt rad maskinknipling. De bakre hjørner har et innsnitt kantet med blondebånd. L. 101 cm. Br. 79 cm.

Duker, 4 hvite, kantet med maskinknipling. Fasongsydd til to små bord.

Antependium. Ikke lenger i bruk. Kan være identisk med et «alterklede», sydd og forært av kjøpmann N.J. Michelsens døtre (ca. 1890?), eller identisk med et «antependium» forært av «Tirsdagsforeningen» 1923. Foreningens damer hadde også brodert et «alterklede» (= alterduk?) som ble forært samtidig. (Opplysning fra kallsboken). Av rød silke. Mønstrede gullbånd deler forsiden i 3 felter. Broderte motiver i silketråd, gull- og sølvtråd. I midtfeltet 3 nagler i tornekrans, i feltet til venstre en stor A (alfa), i feltet til høyre omega. Gullfrynser nederst. Fôret med rødt lerret. H. (uten frynser) 79,5 cm. Br. 178,5 cm.

Messehagler. a) Kirkens eldste. Av purpurrød fløyel, kantet med dobbelt gullbånd og gullsnor. Forgylte prydhekter over høyre skulder. Vid, grunn utringning. Rygg og forstykke innsvingt øverst. På ryggen kors dannet av dobbelt gullbånd som i krysset danner entrelac med en ring dannet av tre smalere gullbånd. Brodert krone av gulltråd avslutter hver korsarm. Gullsnor lagt i siksak danner stråler utenfor ringen. På forstykket brodert kalk i gul silketråd konturert med gulltråd. For (nyere?) av rød damask. Rygg h. 106 cm, br. 74 cm. Forstykke h. 90 cm, br. 74 cm.

b) Forært 1927 av «Tirsdagsforeningen». Tegning og noe av utførelsen hos frk. Fuhrmeister. Hekter og maljer på høyre skulder utformet med kors i ring og gravert Å i korsmidten. Forgylte. (Gullsmed Lohnes modell). Stoffet er hvit silkedamask, kantet med mønstret bånd i fiolett og gull + gullsnorer. På ryggen applikert og brodert kors med vinrankemotiv. På forstykket applikert og brodert kalk. Ifølge kallsboken er korset og kalken utført hos frk. Fuhrmeister, alt det øvrige av damer i Tirsdagsforeningen.

c) Bekostet av Bergens kirkekasse 1939. Av vinrød fløyel kantet med gullsnor. Casulaform. Messinghekter ved venstre skulder. På ryggen gaffelkors markert ved gullbånd. I korsmidten brodert Jesu monogram. For øvrig i korset brodert blomstrende nypetornranke. Forsiden har samme utstyr, men et brodert Guds lam istedenfor monogrammet.

d) Fra 1939, skjenket av flere damer i menigheten. Meget lik c), men av grønn fløyel kantet med sølvsnor. Gaffelkorset på rygg og forside markert ved sølvbånd. På korset Jesu monogram i korsmidten. Ellers i ryggen broderte vinranker. Forsiden har kors i ring istedenfor monogram.

e) Fra 1957. Sydd av damer i menigheten, først og fremst av Charlotte Helland-Madsen. Av fiolett silkedamask, kantet med lys grå silkesnor. Rette sider. På ryggen kors markert av sølvbånd. I krysset brodert Jesu monogram i tornekrans. På forstykket Guds lam i tornekrans.

f) Anskaffet 1963. Fra London-firmaet Vanpoulles Ltd. Av hvit silkedamask. Casulaform. Gaffelkors på rygg og forside, bestående av bredt rødt bånd med gylne korsmotiver i felter. Ryggen har i korsmidten applikert og brodert rundt felt med Jesu monogram i krans.

g) Anskaffet 1963. Fra London-firmaet Vanpoulles Ltd. Av grønn silkedamask. Casulaform. Gaffelkors på rygg og forside, bestående av bredt rustrødt silkebånd med korsmotiver og ornamentikk. Korsmidten på ryggen har applikert rundt felt med applikert og brodert likearmet kors.

Pultkleder. a) Anskaffet 1957, samtidig med messehagel e). Sydd av Charlotte Helland-Madsen. Av fiolett silkedamask. Brodert kors i lysegrå silketråd. Sølvfrynser nederst.

b) Sydd av samme. Av grønn fløyel med samme motiv i lysegrå silketråd. Sølvfrynser nederst.

c) Sydd av samme. Av hvit silkedamask med samme broderte motiv i gul silke, konturert med rødt og gull. Gullfrynser nederst.

d) Sydd av en annen i menigheten. Av rød silke med samme broderte motiv i gul silketråd og gulltråd. Gullfrynser nederst.

Messeskjorter, 4 stykker.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To stykker. a) Med gotiserende ornamentborder med innskrift (fraktur): «Ære. være. Gud. i. det. høieste.». På den andre siden: «As.N° 926». Nedenfor: relieff-fremstilling av «Guds øye», øye i trekant i strålekrans omgitt av en ring av englehoder i skyer. Nede ved slagranden profilerte lister og innskrift: «C. Ahgle. Generalagent for Norge. Christiania 1878». På den andre siden: «J. G. Grosse, Dresden». Diam. 96 cm. H. 86 cm.

b) Halsen har gotiserende bue- og rankeborder med innskrift (fraktur): «Gegossen von C. Albert Vierling (B) in Dresden 1890». På korpus: «Land, Land, Land! Hør Herrens Ord. Jerem. 22.29». På slagranden bladranke mellom profilerte riller. Diam. 75 cm. H. 68 cm.

Kirkeklokkene er skjenket av kjøpmann N.J. Michelsen.

====Nummertavler====
4 like av furu. Rammen i trefarge, tavlen malt mørkegrønn. Rammen har Christie-detaljer (snittborder, hulkiler, avfasing, profilering). De to sidelistene høye, med opprulling som hyrdestaver. Et trefliket blad danner avslutning. Rammens øvre horisontale del har tunget avslutning øverst, 3-delt bue nærmest tavlen. Br. nederst: 58 cm. Tall av forgylt blikk.

====Møbler====
Stoler av eik, 10 stykker. Ant. tegnet av arkitekt Chr. Christie. Nå med løst, stoppet, skinntrukket sete som er trapesformet, bredest foran. Stolpekonstruksjon. Ryggen svakt skrånende. Skulderbrettet når utenfor ryggstolpene på begge sider. Ryggen har stående profilerte bord mellom profilerte tverrbrett. Sargbordene har slakk bue nederst. Sidebordene over setet er så lave at de knapt kan kalles armlener. Har et lite fremspring øverst ved bakre stolpe og buer ned mot fremre stolpe. Firkantete bensprosser. Stolpene har firkantet tverrsnitt med innsnevrede partier nedenfor setet. De fremre stolper har sylinderformet «hode». Utsmykning foruten profilering: Hulkiler, snittborder. De stående ryggbord har en båndknute med ring på midten, en innskåren ranke på hver side. Liknende ranke på utsiden av sidebordene over setet. H. rygg: ca. 93 cm. H. fremre stolper: 55 cm. Br. skulderbrett: 56 cm. Br. stolens forside: 55,5 cm. Dybde: 45 cm.

Stol av eik. Av form som de 10 like, men større, og med virkelige armlener. Mer omfattende utsmykning. Tverbrettet under skulderbrettet har border av tvunne bånd og små innskårne stjerner i ring. De stående ryggbord har en større båndknute med ring med spisser. På hver side bord av tvunne bånd med små korsblomster. Innskåren ranke på utsiden og innsiden av de buede armlener og på utsiden av det horisontale bord under dem. H. rygg: 114,5 cm. H. fremre stolper: 75,5 cm. Br. skulderbrett 73 cm. Br. stolens forside 74,5 cm. Dybde ca. 49 cm.

Benk av eik, i stil med stolene. Ryggbenk, delt i 3 fag, to sett støtteben under setet foruten hjørnestolpene. Tre skuffer under setet. Nøkkelhull med messingbeslag. Setet stoppet og trukket med skinn. Skulderbrett tilsvarende stolenes. De stående ryggbord har innskårne båndknute- og plantemotiver. L. skulderbrett 291,5 cm. H. rygg 108 cm. H. fremre stolper 69 cm. Dybde ca. 48 cm.

Brudestoler. Nye. Forært av Kirkeringen ved kirkens 75-års jubileum 1965. Barokk type, uten armlener. Utskårne. Stoppet og skinntrukket rygg og sete.

Bord av furu, med Christie-detaljer. To like, ett i søndre sakristi, ett i våpenhuset. Opprinnelig til særkalker? Tykk plate med to hulkiler om ytterkanten. Hviler på to bukker med utvidet øvre og nedre del. Under platen er de forbundet av en strekkfisk, nederst av en tilsvarende smalere. Platen 62,5 x 41 cm. H. 84,5 cm.

Skrivebord i søndre sakristi. (Har Christie-detaljer). Av eik. Fire ben med firkantet tverrsnitt forbundet av sprosser i H-kryss. Platen nyslipt. Sargbord tappet inn i bena. De har alle et profilert belte og danner slakk bue nedentil. To skuffer, profilerte på forsiden. Har utsmykte nøkkelhullbeslag og hengende håndtak. På baksiden av håndtaket står «Turner/AUSTRALIA/H 660 x 3"». Bena har hulkiler og hjørnevulster, og noen små snittmotiver. Plate nå 130,5 x 74 cm. H. 75 cm.

====Blomstervaser====
a) To like av sølv. Videst øverst, med lett profilert rand. Litt nedenfor et opphøyd belte med akantusornamentikk i drevet arbeid. Liten vulst om det smaleste nedre parti. Traktformet fot, lett profilert nederst. Stpl. M AASE 830 S. H. 31 cm.

b) To like av sølv. Gave til kirkens 75-års jubileum 1965 fra foreningen «Kirkepryd». Brukes med blomsterglass inni. Vide øverst med falset rand. Skråner jevnt nedover mot fotens smaleste parti, som har vertikale rifler. Fotens nedre, videre del lett profilert. Undersiden dekket med filt. Stpl. 830 S, oval med kalk, A. H. 25,5 cm.

====Offerkar====
Bøsser. 3 like, av eik og furu. Firkantete, jernbeslåtte. Pengespalte i lokket. Dekorerte jernbånd om øvre og nedre kant. Hengslet bunn av jern, med kjeng og hengelås på bøssens side. Treverket brunbeiset. H. 25 cm. Br. (over jernbåndene) 14,2 cm. Dybde (over jernbåndene) 14,5 cm. Bøssene er festet ved inngangene.

Bøsse av blikk. Sylindrisk. (Henger i nordre sakristis vindfang, men ikke i bruk). Hengslet hvelvet lokk med pengespalte med opphøyde kanter. Blikkhemper til hengelås. Svartmalt. Malingen delvis avslitt. Innskrift med fraktur: «Aarstads/Fattige». 3 bøsser av samme sort, men uten innskrift. En av dem uten pengespalte.

Bøsser av messing, to stykker, nyere, sylindriske. Lokk uten hengsler. Sirkelrundt pengehull i lokket. Hank. Innskrift: «ÅRSTAD KIRKE».

Pengekiste, moderne, av furu. Hjørnestolper, forlenget nedover til høye ben. Rektangulær grunnplan. Hvelvet lokk med pengespalte. Lokket skinntrukket, hengslet og med lange gangjern. Sidene inndelt i felter med skåret, gotiserende vindusmotiv. Under alle 4 sider et bord med utsagede spissbuer. I trefarge, uten synlig beis eller maling. H. (med spaltekant) 84 cm.

====Diverse====
''Gulvtepper''. Brunt melert heldekkende teppe i koret, røde løpere i skipet.

''Speil'', med ramme av eik. Detaljer som minner om Christies. Men nyere?

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kallsbok for Årstad menighet.
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
# A. Helland Madsen, Årstad sogn i gammel og ny tid, Bergen 1933.
# Absalon Pederssøn [Beyer], Dagbok og Oration om Mester Geble, Tekstbind, Oslo/Bergen 1963, s. 68.
# «Kirkens 75-års jubileum», Årstad Menighetsblad nr. 20, 1965.
# Mons Flæsland, «Striden kring Årstad kyrkje», Frå Fjon til Fusa 1964, s. 76−80.
# E. Haarstad, «Då Årstad kyrkja vart øydelagd. Utskrift av Kirkestolen for Fana og Birkeland 1665 og 1668.» Frå Fjon til Fusa 1965, s. 73−77.
# Dahl, N. G. Astrup, «Om Aarstad kirke. Fra ’Bergenske Blade’ nr. 56, 1848.» Frå Fjon til Fusa 1969, s. 144−147.
# Norges kirker, Bergen, bd. l, Oslo 1980, s. 142.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Årstad kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 7.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Årstad kirke Kirkerom.jpg|Kirkerom
Fil:Årstad kirke Kirkerom bakre 1.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Årstad kirke Kirkerom fremre 2.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Årstad kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Årstad kirke Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Årstad kirke Altervindu.jpg|Altervindu

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Årstad kirke Altertavle.jpg|Altertavle

Fil:Årstad kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Årstad kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Årstad kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Årstad sokn]]
[[Kategori:Årstad prestegjeld]]
[[Kategori:Bergen Domprosti]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Korsplan]]

Åros kapell

2020-11-05T11:46:40Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 134610
| UTM_NORTH = 7018412
| lat = 59° 42′ 18,36″ N
| lng = 10° 30′ 44,60″ Ø
| kirkeid = 062700301
| kommune = Røyken kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Røyken kirkelige fellesråd
| latlng = 59.705100,10.512389
| mapscomplete =
| sknr = 08060902
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Lier
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Etter flere års forberedelser kunne befolkningen i Åros og omegn sette i gang arbeidene med å bygge et bedehus i 1902. Grunnmuren ble lagt på tomt forært av Fredrik Flater. Mens byggearbeidene var i gang i 1903 etter planer utarbeidet av arkitekt A. C. Dahl, ble man enig med sognepresten om at Åros bedehus i likhet med Nærsnes bedehus skulle tjene som kapell. Da det sto ferdig, forelå kongelig resolusjon av 8. juli 1903, hvor det heter «... at det paa gaarden Lille Aaros i Røken præstegjæld under Asker provsti i Kr. stift opført bedehus indvies som kapell for at benyttes til afholdelse af gudstjeneste og øvrige kirkelige forretninger...». Innvielsen fant sted 28. juli. I 1963—65 ble det gjennomført større utbedringsarbeider i kirken.

Kirken ligger i tettbebyggelsen Åros ved Oslofjorden ca. 19 km sydøst for hovedkirken. Veien fra Oslo til Hurumlandet går like nord for kirken, som ligger på en liten fjellknaus. Det er ikke anlagt kirkegård rundt kirken, men terrenget er parkmessig behandlet.

===Bygningen===
Kirken er en liten tømmerbygning med rektangulært skip og smalere kvadratisk kor. På hver side av koret er det sakristiutbygg, mens et våpenhus står foran vestgavlen. Over vestre del av skipets sadeltak sitter en takrytter. Under skipet er det innredet bårerom med støpte vegger og dør ut i nord, hvor grunnmuren er mannshøy. Skip, kor, sakristi og våpenhus har tegltekkede sadeltak og sinkelaftede tømmervegger på grunnmurer av rød granitt som står direkte på fjell. Ved reparasjonene i 1963—65 fikk veggene utvendig beiset tømmermannskledning, mens tømmerveggenes innside ble beiset.

Langveggene i skipet avstives av to par strekkfisk som deler veggene i tre felter. I hvert felt sitter et 4-kantet vindu som deles vannrett i en høyere nederdel og en lavere overdel. De opprinnelige vinduene, hvis nedre del hadde 3 rundbuede lysåpninger, mens overdelene hadde 3 sirkulære, ble fornyet 1963—65. Taket i skipet bæres av sperrer som korresponderer med strekkfiskene og avstives med ett sett hanebjelker. En loddrett midtstøtte går fra møne til hanebjelke. Fra strekkfiskene går skråstivere som understøtter sperrene i hanebjelkens nivå og bindes til raften med skråttstillede bjelker. Himlingen, som er festet til sperrene, ble fornyet 1978 med isolasjon på oversiden. Koråpningen er nesten like bred som koret og overdekkes av stikkbue noe under rafthøyde. Sider og bue ble innkledd 1963—65. Korgulvet er hevet ett trinn over skipets gulv. Østveggen har høytsittende bredt vindu som er delt i 4 rektangulære grinder. Sakristiene på hver side av koret har tverrstillede sadeltak, dør til koret, utgangsdør i vestveggen og vindu i gavlen. Nordre sakristi har oppgang til prekestolen, som ble flyttet fra koråpningen til nordre del av skipets østvegg, da ovner og brannmurer ble fjernet 1963—65. En tofløyet fyllingsdør i skipets vestvegg leder ut til våpenhuset, som også har rektangulær vestdør. Dørene ble fornyet 1963—65. Våpenhuset er i to etasjer, og trapp på hver side leder opp til annen etasje, som åpner seg mot skipets vestgalleri og belyses av et trefags vestvindu. Fra galleriet fører innkledd trapp til den lille 8-kantede takrytter, som har liggende kledning på underbygget. Den høye, kobbertekkede hjelmen bærer spir med kule og fløy med årstallet 1903.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret. På sydsiden klokkerbenk. Prekestol nord for koråpningen med oppgang fra sakristiet. Galleri med orgel over vestinngangen.

Interiøret har preg av forandringene 1963—65 etter forslag av arkitekt Ragnar Nilsen. Veggene ble ved den anledning beiset. Takverket er malt i bonderødt og bondeblått med nye, umalte bord.

====Glassmaleri====
Korets østvindu hadde tidligere glassmaleri med 4 billedfelter. De var gitt av sogneprest Tandberg til innvielsen. I 1963—65 ble det satt inn nytt glassmaleri med pelikanmotiv, utført av Arne Strand og gitt av Dalens kvinneforening.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alter====
Alter, kasseformet. H. 106 cm, l. 172 cm, dybde 91 cm.

====Altertavle====
Altertavle† inndelt i 3 felter, det midterste høyere og rundbuet oventil. I feltet var plassert et kors.

Ny altertavle 1930, med maleri av Jesus i Getsemane, malt av Paul Widerøe. I 1964 ble maleriet erstattet av et ''alterkrusifiks,'' skåret av Anth. Røvik, gitt av Åros kirkeforening. Korsets mål: 82,5 x 54,5 cm. Maleriet ble istedet hengt opp på korets nordvegg. Det måler med ramme 174 x 132 cm, uten ramme 160 x 119 cm.

''Kneleskammel'', trukket med grått kunstskinn.

====Alterring====
Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Gråmalt. Knefallet trukket med kunstskinn.

====Døpefont====
Døpefont, 8-kantet, kraftig midtstokk med gotiserende, utskårne knekter på alle hjørner oventil og nedentil. Profilert utladning rundt skålen og i fotpartiet. Malt gråblå med grårosa og gull. H. 87,5 cm, skålens diam. 41 cm.

====Prekestol====
Prekestol, 6 fag. I hvert fag fylling i portalformet ramme. Utskårne knekter på hjørnene. 8-kantet, kraftig fot med sveifede knekter mot alle hjørner. Farver: Prekestolen har tidligere hatt sjablonerte motiver. I 1963—65 ble den malt gråblå med fyllinger i gråhvitt og med staffering i gull og grårødt. Karmen trukket med kunstskinn. Lesebrettet har et lite pultklede av grårød ull.

====Benker====
Benker, opprinnelig med åpen rygg. I 1963—65 erstattet av benker med lukket rygg og rektangulære vanger med fylling og profilert topplist. Farver: Gråhvitt fyllingsfelt, gråblått ramverk, forøvrig umalt. Foran klokkerbenken sto tidligere en brystning med fyllinger.

====Galleri====
Galleri, båret av søyler med dragere. Brystningen har fyllinger i ramme med buet overdekning. Farver: Gråblått på søyler og ramverk, gråhvite fyllinger, staffering med gull.

====Orgel====
Orgel, bygget av J. H.Jørgensen 1963—65. Elektrisk. Disposisjon: Rørfløyte 8', Tregedakt 8', Gemshorn 2' Subbas 16', Principal 4', Metallfløyte 4'.

Harmonium†, amerikansk, forært til innvielsen.

====Rituelle kar====

Kalk og disk, sølvplett. Kalken har siselerte bladmotiver på kupa og fot. H. 23,2 cm. Disk diam. 18,2 cm. 35 særkalker, plett.

Vinkanne, plett. Slank hals, vid korpus.

Plettfat til de rituelle kar, diam. 35 cm.

Dåpsfat, plett, innskrift: «Hvo som tror og bliver døbt skal blive salig MC 16.16.» Diam. 34 cm.

Tinnkanne, stpl. Royal Holland Pewter. H. 28 cm.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med utskårssøm, kalk og kors i medaljonger, på midten Guds lam. Ant. utført i DNH.

Alterduk, hvit lin med heklet blonde.

Antependium, rød ull, dekker alterets 3 fremsider. På forsiden Jesu monogram i gullbånd, innrammet av gullbånd. Utført i DNH etter tegning av Finn Krafft. Skjenket til minne om Martha Granlund.

Messehagel, rød fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. H. 93 cm, br. 63 cm.

====Lysstell====

Alterstaker. Støpt messing. Lyspigg, krenellert dryppskål, glatt skaft med profilert, flat skive. Klokkeformet fot, båret av 3 støpte, liggende løver. H. 47,5 cm.

To messingstaker, h. 17,2 cm.

Lysekrone, smijern for elektrisk lys, ialt 24 pærer. Henger i skipet. På galleri en 6-armet smijernskrone.

Lysarm, messing i dragestil. 3 lysholdere festet til en drage som skyter ut fra veggplaten. L. 33,5 cm. Festeplatens h. 36 cm.

6 nyere smijernslampetter, hver for 3 lys.

====Blomstervaser====
To sølvvaser, gravert innskrift Åros kirke 1973. Else Heggums minne. Stpl. David-Andersen. H. 19 cm.

====Klokker====
En klokke † ble gitt av Bernt Follestad til innvielsen. Erstattet av klokke, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1907. Diam. 56 cm, h. ca. 53 cm.

====Møbler====
4 nye brudestoler, barokk type.

====Diverse====
Gulvløpere, gulgrønne i koret og sennepsgule i skipets midtgang.

===Kirkegård===
Området rundt kirken er parkmessig behandlet.

Kirkegård ble anlagt 1916 på tomt gitt av gårdbruker Fredrik Flater. Kirkegården ble utvidet 1941.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedep. Arkivalia 1903, 1916, 1941.
# Ragnar Nilsen, Planer for arbeidene 1962—1965. Kopi i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.
===Trykte kilder===
# A. Killingstad, ''Røyken Bygd før og nu,'' Halden 1929, s. 281—282.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åros sokn]]
[[Kategori:Røyken prestegjeld]]
[[Kategori:Lier]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Røyken kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Røyken kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Åros kapell

2020-11-05T11:46:15Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 134610
| UTM_NORTH = 7018412
| lat = 59° 42′ 18,36″ N
| lng = 10° 30′ 44,60″ Ø
| kirkeid = 062700301
| kommune = Røyken kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Røyken kirkelige fellesråd
| latlng = 59.705100,10.512389
| mapscomplete =
| sknr = 08060902
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Lier
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Etter flere års forberedelser kunne befolkningen i Åros og omegn sette i gang arbeidene med å bygge et bedehus i 1902. Grunnmuren ble lagt på tomt forært av Fredrik Flater. Mens byggearbeidene var i gang i 1903 etter planer utarbeidet av arkitekt A. C. Dahl, ble man enig med sognepresten om at Åros bedehus i likhet med Nærsnes bedehus skulle tjene som kapell. Da det sto ferdig, forelå kongelig resolusjon av 8. juli 1903, hvor det heter «... at det paa gaarden Lille Aaros i Røken præstegjæld under Asker provsti i Kr. stift opført bedehus indvies som kapell for at benyttes til afholdelse af gudstjeneste og øvrige kirkelige forretninger...». Innvielsen fant sted 28. juli. I 1963—65 ble det gjennomført større utbedringsarbeider i kirken.

Kirken ligger i tettbebyggelsen Åros ved Oslofjorden ca. 19 km sydøst for hovedkirken. Veien fra Oslo til Hurumlandet går like nord for kirken, som ligger på en liten fjellknaus. Det er ikke anlagt kirkegård rundt kirken, men terrenget er parkmessig behandlet.

===Bygningen===
Kirken er en liten tømmerbygning med rektangulært skip og smalere kvadratisk kor. På hver side av koret er det sakristiutbygg, mens et våpenhus står foran vestgavlen. Over vestre del av skipets sadeltak sitter en takrytter. Under skipet er det innredet bårerom med støpte vegger og dør ut i nord, hvor grunnmuren er mannshøy. Skip, kor, sakristi og våpenhus har tegltekkede sadeltak og sinkelaftede tømmervegger på grunnmurer av rød granitt som står direkte på fjell. Ved reparasjonene i 1963—65 fikk veggene utvendig beiset tømmermannskledning, mens tømmerveggenes innside ble beiset.

Langveggene i skipet avstives av to par strekkfisk som deler veggene i tre felter. I hvert felt sitter et 4-kantet vindu som deles vannrett i en høyere nederdel og en lavere overdel. De opprinnelige vinduene, hvis nedre del hadde 3 rundbuede lysåpninger, mens overdelene hadde 3 sirkulære, ble fornyet 1963—65. Taket i skipet bæres av sperrer som korresponderer med strekkfiskene og avstives med ett sett hanebjelker. En loddrett midtstøtte går fra møne til hanebjelke. Fra strekkfiskene går skråstivere som understøtter sperrene i hanebjelkens nivå og bindes til raften med skråttstillede bjelker. Himlingen, som er festet til sperrene, ble fornyet 1978 med isolasjon på oversiden. Koråpningen er nesten like bred som koret og overdekkes av stikkbue noe under rafthøyde. Sider og bue ble innkledd 1963—65. Korgulvet er hevet ett trinn over skipets gulv. Østveggen har høytsittende bredt vindu som er delt i 4 rektangulære grinder. Sakristiene på hver side av koret har tverrstillede sadeltak, dør til koret, utgangsdør i vestveggen og vindu i gavlen. Nordre sakristi har oppgang til prekestolen, som ble flyttet fra koråpningen til nordre del av skipets østvegg, da ovner og brannmurer ble fjernet 1963—65. En tofløyet fyllingsdør i skipets vestvegg leder ut til våpenhuset, som også har rektangulær vestdør. Dørene ble fornyet 1963—65. Våpenhuset er i to etasjer, og trapp på hver side leder opp til annen etasje, som åpner seg mot skipets vestgalleri og belyses av et trefags vestvindu. Fra galleriet fører innkledd trapp til den lille 8-kantede takrytter, som har liggende kledning på underbygget. Den høye, kobbertekkede hjelmen bærer spir med kule og fløy med årstallet 1903.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret. På sydsiden klokkerbenk. Prekestol nord for koråpningen med oppgang fra sakristiet. Galleri med orgel over vestinngangen.

Interiøret har preg av forandringene 1963—65 etter forslag av arkitekt Ragnar Nilsen. Veggene ble ved den anledning beiset. Takverket er malt i bonderødt og bondeblått med nye, umalte bord.

====Glassmaleri====
Korets østvindu hadde tidligere glassmaleri med 4 billedfelter. De var gitt av sogneprest Tandberg til innvielsen. I 1963—65 ble det satt inn nytt glassmaleri med pelikanmotiv, utført av Arne Strand og gitt av Dalens kvinneforening.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alter====
Alter, kasseformet. H. 106 cm, l. 172 cm, dybde 91 cm.

====Altertavle====
Altertavle† inndelt i 3 felter, det midterste høyere og rundbuet oventil. I feltet var plassert et kors.

Ny altertavle 1930, med maleri av Jesus i Getsemane, malt av Paul Widerøe. I 1964 ble maleriet erstattet av et ''alterkrusifiks,'' skåret av Anth. Røvik, gitt av Åros kirkeforening. Korsets mål: 82,5 x 54,5 cm. Maleriet ble istedet hengt opp på korets nordvegg. Det måler med ramme 174 x 132 cm, uten ramme 160 x 119 cm.

''Kneleskammel'', trukket med grått kunstskinn.

====Alterring====
Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Gråmalt. Knefallet trukket med kunstskinn.

====Døpefont====
Døpefont, 8-kantet, kraftig midtstokk med gotiserende, utskårne knekter på alle hjørner oventil og nedentil. Profilert utladning rundt skålen og i fotpartiet. Malt gråblå med grårosa og gull. H. 87,5 cm, skålens diam. 41 cm.

====Prekestol====
Prekestol, 6 fag. I hvert fag fylling i portalformet ramme. Utskårne knekter på hjørnene. 8-kantet, kraftig fot med sveifede knekter mot alle hjørner. Farver: Prekestolen har tidligere hatt sjablonerte motiver. I 1963—65 ble den malt gråblå med fyllinger i gråhvitt og med staffering i gull og grårødt. Karmen trukket med kunstskinn. Lesebrettet har et lite pultklede av grårød ull.

====Benker====
Benker, opprinnelig med åpen rygg. I 1963—65 erstattet av benker med lukket rygg og rektangulære vanger med fylling og profilert topplist. Farver: Gråhvitt fyllingsfelt, gråblått ramverk, forøvrig umalt. Foran klokkerbenken sto tidligere en brystning med fyllinger.

====Galleri====
Galleri, båret av søyler med dragere. Brystningen har fyllinger i ramme med buet overdekning. Farver: Gråblått på søyler og ramverk, gråhvite fyllinger, staffering med gull.

====Orgel====
Orgel, bygget av J. H.Jørgensen 1963—65. Elektrisk. Disposisjon: Rørfløyte 8', Tregedakt 8', Gemshorn 2' Subbas 16', Principal 4', Metallfløyte 4'.

Harmonium†, amerikansk, forært til innvielsen.

====Rituelle kar====

Kalk og disk, sølvplett. Kalken har siselerte bladmotiver på kupa og fot. H. 23,2 cm. Disk diam. 18,2 cm. 35 særkalker, plett.

Vinkanne, plett. Slank hals, vid korpus.

Plettfat til de rituelle kar, diam. 35 cm.

Dåpsfat, plett, innskrift: «Hvo som tror og bliver døbt skal blive salig MC 16.16.» Diam. 34 cm.

Tinnkanne, stpl. Royal Holland Pewter. H. 28 cm.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med utskårssøm, kalk og kors i medaljonger, på midten Guds lam. Ant. utført i DNH.

Alterduk, hvit lin med heklet blonde.

Antependium, rød ull, dekker alterets 3 fremsider. På forsiden Jesu monogram i gullbånd, innrammet av gullbånd. Utført i DNH etter tegning av Finn Krafft. Skjenket til minne om Martha Granlund.

Messehagel, rød fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. H. 93 cm, br. 63 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Blomstervaser====
To sølvvaser, gravert innskrift Åros kirke 1973. Else Heggums minne. Stpl. David-Andersen. H. 19 cm.

====Klokker====
En klokke † ble gitt av Bernt Follestad til innvielsen. Erstattet av klokke, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1907. Diam. 56 cm, h. ca. 53 cm.

====Møbler====
4 nye brudestoler, barokk type.

====Diverse====
Gulvløpere, gulgrønne i koret og sennepsgule i skipets midtgang.

===Kirkegård===
Området rundt kirken er parkmessig behandlet.

Kirkegård ble anlagt 1916 på tomt gitt av gårdbruker Fredrik Flater. Kirkegården ble utvidet 1941.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedep. Arkivalia 1903, 1916, 1941.
# Ragnar Nilsen, Planer for arbeidene 1962—1965. Kopi i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.
===Trykte kilder===
# A. Killingstad, ''Røyken Bygd før og nu,'' Halden 1929, s. 281—282.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åros sokn]]
[[Kategori:Røyken prestegjeld]]
[[Kategori:Lier]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Røyken kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Røyken kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Årnes kapell

2020-11-05T11:45:20Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 322361
| UTM_NORTH = 7193278
| lat = 60° 7′ 30,75″ N
| lng = 11° 28′ 20,25″ Ø
| kirkeid = 023600401
| kommune = Nes kommune
| fylke = Akershus fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Nes kirkelige fellesråd
| latlng = 60.125208,11.472292
| mapscomplete =
| sknr = 09120101
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Romerike
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Kirken ligger på Årnes i hovedsognet. Behovet for kirke øst for Glomma ble aktuelt da hovedkirken var brent 1854, og 1859 ble Østgård skole tatt i bruk til gudstjenester, inntil østsiden kunne få sin kirke. Langvarige overveielser endte med at tomt ble anskaffet på Årnes på Glommas østbredd, ca. 4 km sydøst for hovedkirken.

===Bygningen===
Kirken er oppført etter tegning av byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes. Tegningene fikk kgl. approbasjon 10. aug. 1876. Arbeidet ble ledet av byggmester Schüsler, og kirken ble innviet 23. okt. 1878. Den er oppført av teglsten, har rektangulært skip, smalere, polygonalt avsluttet kor og kraftig vesttårn. På korets nordside er et sakristi, og syd og nord for tårnet ble 1930 tilføyet rom henholdsvis for dåpsbarn og bårer. Kirkens teglmurer står på grunnmurer av bruddsten og er utvendig upusset, innvendig pusset og malt. Skipets gavlmurer er høyere enn kirken og avdekkes med platekledde fordakninger. Langmurene har utvendige lisener som avsluttes noe under gesimsen og deler muren i 4 felter, hvert med et stort, spissbuet vindu med jernramme. Koret er hevet 2 trinn over skipsgulvet og åpner seg med bred, spissbuet korbue mot skipet. Takstolen har sperrer, saksesperrer og loftsbjelker med vertikalstøtte fra mønet til loftsbjelkene. Himlingen ligger på åser over saksesperrene, mens de øvre sperrer bærer bordtak tekket med skifer. Den 4-kantede tårnfoten har hjørnelisener og avsluttes i skipets mønehøyde med et lavt pyramidetak som bærer den 8-kantede klokkestuen. Hver av de 8 murene har en spissbuet lydglugge og avsluttes med gavl under den høye, 8-kantede, skifertekkede hjelmen, som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1878.

===Interiør===
Døpefont i syd, under korbuen. Prekestol på nordsiden. Klokkerbenk ved korets sydvestre hjørne. Galleri med orgel ved skipets vestmur.

====Farver====
Farver fra 1954 etter forslag av restaureringskonsulent Finn Krafft med bibehold av de opprinnelige farver. Murene gule i øvre del, feltet til brystningshøyde er malt i grågrønt og oventil begrenset av sjablon i brunt og rødt, under himlingen sjablon i brunt. Omkring korbuen en grågrønn bord med sjablonert ranke i brunt, rødt og grønt. Inventar i brunt med forgylling. Antikkglass i koret.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Altertavle====
Altertavle, nygotikk, oppsatt 1911. Maleri av Jesus i Getsemane, utført av Marie Sverdrup 1911, kopi etter Dresden-maleren Ludwig von Hoffmann. Usign. Fra 1878 til 1911 sto det en kopi av Thorvaldsens Kristus i gips på alteret. Denne er nå oppsatt ved døpefonten.

====Alterring====
Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, 8-kantet fot med profilert sokkel og sveifede bord under skålen.

====Prekestol====
Prekestol, 6 fag, hvert med en stor speilfylling og en smal, liggende fylling øverst. Karmen trukket med rød plysj med gulltresser. Oppgang langs skipets østvegg.

====Benker====
Benker med åpen rygg og smal, sveifet vange med karveskurdmotiver.

====Galleri====
Galleri med drager båret av 4-kantede, avfasede stolper med skråstivere. Brystning med fyllinger i enkelt ramverk.

====Orgel====
Orgel bygget av Olsen & Jørgensen 1881. 6 stemmer. Elektrisk. Forært av Nes Sparebank. Gotiserende prospekt med piper synlig i 3 rundbuede felter. Malt i brunt med gull.

====Klokker====
2 store klokker iflg. innskrift støpt av J. G. Grosse, Dresden 1878, og anskaffet gjennom generalagent for Norge, C. Agathe i Christiania, a) Med gudsøye i strålekrans, englehoder på kronen og innskrift: «Ære være Gud i det høyeste», b) Med Kristushode og på kronen apostel-hoder. Innskrift: «Fred paa Jorden».

====Rituelle kar====

Kalk og disk stpl. Tostrup 1877. Iflg. innskrift fra 1880.

30 særkalker, sølv, stpl. Marthinsen.

Kanne, sølv, stpl. David-Andersen. Gave fra Amund og Indiane Olsen 1920.

Dåpsfat, tinn. Flere utydelige stpl. På baks. gravert «LSDK». Diam 41,5 cm.

Plettkanne fra 1939.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med utskårssøm, motiv: kors og kalk. Antependium, rød ull med applikert Agnus Dei.

2 messehagler, a) Rød fløyel med gullgaloner og kors. b) Rød silke med applikert broderi. På forsiden kalk, på baksiden pelikan og gaffelkors.

====Lysstell====

Alterstaker, plett, stpl. WMFM. Gravert «Til Anders og Indiane Kjuus' minde, fødte 1829 døde 1904». Forært av de avdødes barn 1905.

7-armet alterstake, sølv, stpl. Marthinsen. Gitt av Årnes paramentforening til 75-års-jubileet.

2 lysekroner fra 1920; gulmetall med høy, gjennombrutt krans, hvorunder glasskuppel samt 6 armer med små glasskupler.

Tilhørende 2-armede lampetter.

24-armet messingkrone.

====Nummertavler====
Nummertavler med dobbeltbuet overdekning.

====Møbler====
4 brudestoler, rokokko-inspirert.

===Kirkegården===
Kirkegården hegnes av nettinggjerde og har inngang med granittstolper i vest.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedeptets arkiv 1876 -.
# Formannskapets forhandlingsprot. 1856-72 (Kommunearkivet).
# Innberetning fra sognepresten (1911) og innberetning fra Finn Krafft 1954 (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# Nes bygdebok. Oslo 1931, s. 131-33. (W. Neumann: Kirkene.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Årnes kirke Fasade bilde 3.jpg|

Fil:Årnes kirke Tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Årnes kirke Kirkerommet fra bakdør.jpg|Kirkerommet fra vest
Fil:Årnes kirke Kirkerommet fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Årnes kirke Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Årnes kirke Himmling over kor.jpg|Korhimling
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Årnes kirke Alterbilde bilde 2.jpg|Altertavle
Fil:Årnes kirke Døpefont bilde 1.jpg|Døpefont
Fil:Årnes kirke Prekestol bilde 2.jpg|Prekestol
Fil:Årnes kirke Orgelpiper.jpg|Orgelpiper

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Årnes sokn]]
[[Kategori:Årnes prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Romerike]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Nes kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Nes kommune]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Årnes kapell

2020-11-05T11:44:52Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 322361
| UTM_NORTH = 7193278
| lat = 60° 7′ 30,75″ N
| lng = 11° 28′ 20,25″ Ø
| kirkeid = 023600401
| kommune = Nes kommune
| fylke = Akershus fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Nes kirkelige fellesråd
| latlng = 60.125208,11.472292
| mapscomplete =
| sknr = 09120101
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Romerike
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Kirken ligger på Årnes i hovedsognet. Behovet for kirke øst for Glomma ble aktuelt da hovedkirken var brent 1854, og 1859 ble Østgård skole tatt i bruk til gudstjenester, inntil østsiden kunne få sin kirke. Langvarige overveielser endte med at tomt ble anskaffet på Årnes på Glommas østbredd, ca. 4 km sydøst for hovedkirken.

===Bygningen===
Kirken er oppført etter tegning av byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes. Tegningene fikk kgl. approbasjon 10. aug. 1876. Arbeidet ble ledet av byggmester Schüsler, og kirken ble innviet 23. okt. 1878. Den er oppført av teglsten, har rektangulært skip, smalere, polygonalt avsluttet kor og kraftig vesttårn. På korets nordside er et sakristi, og syd og nord for tårnet ble 1930 tilføyet rom henholdsvis for dåpsbarn og bårer. Kirkens teglmurer står på grunnmurer av bruddsten og er utvendig upusset, innvendig pusset og malt. Skipets gavlmurer er høyere enn kirken og avdekkes med platekledde fordakninger. Langmurene har utvendige lisener som avsluttes noe under gesimsen og deler muren i 4 felter, hvert med et stort, spissbuet vindu med jernramme. Koret er hevet 2 trinn over skipsgulvet og åpner seg med bred, spissbuet korbue mot skipet. Takstolen har sperrer, saksesperrer og loftsbjelker med vertikalstøtte fra mønet til loftsbjelkene. Himlingen ligger på åser over saksesperrene, mens de øvre sperrer bærer bordtak tekket med skifer. Den 4-kantede tårnfoten har hjørnelisener og avsluttes i skipets mønehøyde med et lavt pyramidetak som bærer den 8-kantede klokkestuen. Hver av de 8 murene har en spissbuet lydglugge og avsluttes med gavl under den høye, 8-kantede, skifertekkede hjelmen, som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1878.

===Interiør===
Døpefont i syd, under korbuen. Prekestol på nordsiden. Klokkerbenk ved korets sydvestre hjørne. Galleri med orgel ved skipets vestmur.

====Farver====
Farver fra 1954 etter forslag av restaureringskonsulent Finn Krafft med bibehold av de opprinnelige farver. Murene gule i øvre del, feltet til brystningshøyde er malt i grågrønt og oventil begrenset av sjablon i brunt og rødt, under himlingen sjablon i brunt. Omkring korbuen en grågrønn bord med sjablonert ranke i brunt, rødt og grønt. Inventar i brunt med forgylling. Antikkglass i koret.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Altertavle====
Altertavle, nygotikk, oppsatt 1911. Maleri av Jesus i Getsemane, utført av Marie Sverdrup 1911, kopi etter Dresden-maleren Ludwig von Hoffmann. Usign. Fra 1878 til 1911 sto det en kopi av Thorvaldsens Kristus i gips på alteret. Denne er nå oppsatt ved døpefonten.

====Alterring====
Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, 8-kantet fot med profilert sokkel og sveifede bord under skålen.

====Prekestol====
Prekestol, 6 fag, hvert med en stor speilfylling og en smal, liggende fylling øverst. Karmen trukket med rød plysj med gulltresser. Oppgang langs skipets østvegg.

====Benker====
Benker med åpen rygg og smal, sveifet vange med karveskurdmotiver.

====Galleri====
Galleri med drager båret av 4-kantede, avfasede stolper med skråstivere. Brystning med fyllinger i enkelt ramverk.

====Orgel====
Orgel bygget av Olsen & Jørgensen 1881. 6 stemmer. Elektrisk. Forært av Nes Sparebank. Gotiserende prospekt med piper synlig i 3 rundbuede felter. Malt i brunt med gull.

====Klokker====
2 store klokker iflg. innskrift støpt av J. G. Grosse, Dresden 1878, og anskaffet gjennom generalagent for Norge, C. Agathe i Christiania, a) Med gudsøye i strålekrans, englehoder på kronen og innskrift: «Ære være Gud i det høyeste», b) Med Kristushode og på kronen apostel-hoder. Innskrift: «Fred paa Jorden».

====Rituelle kar====

Kalk og disk stpl. Tostrup 1877. Iflg. innskrift fra 1880.

30 særkalker, sølv, stpl. Marthinsen.

Kanne, sølv, stpl. David-Andersen. Gave fra Amund og Indiane Olsen 1920.

Dåpsfat, tinn. Flere utydelige stpl. På baks. gravert «LSDK». Diam 41,5 cm.

Plettkanne fra 1939.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med utskårssøm, motiv: kors og kalk. Antependium, rød ull med applikert Agnus Dei.

2 messehagler, a) Rød fløyel med gullgaloner og kors. b) Rød silke med applikert broderi. På forsiden kalk, på baksiden pelikan og gaffelkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

====Nummertavler====
Nummertavler med dobbeltbuet overdekning.

====Møbler====
4 brudestoler, rokokko-inspirert.

===Kirkegården===
Kirkegården hegnes av nettinggjerde og har inngang med granittstolper i vest.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedeptets arkiv 1876 -.
# Formannskapets forhandlingsprot. 1856-72 (Kommunearkivet).
# Innberetning fra sognepresten (1911) og innberetning fra Finn Krafft 1954 (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# Nes bygdebok. Oslo 1931, s. 131-33. (W. Neumann: Kirkene.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Årnes kirke Fasade bilde 3.jpg|

Fil:Årnes kirke Tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Årnes kirke Kirkerommet fra bakdør.jpg|Kirkerommet fra vest
Fil:Årnes kirke Kirkerommet fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Årnes kirke Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Årnes kirke Himmling over kor.jpg|Korhimling
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Årnes kirke Alterbilde bilde 2.jpg|Altertavle
Fil:Årnes kirke Døpefont bilde 1.jpg|Døpefont
Fil:Årnes kirke Prekestol bilde 2.jpg|Prekestol
Fil:Årnes kirke Orgelpiper.jpg|Orgelpiper

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Årnes sokn]]
[[Kategori:Årnes prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Romerike]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Nes kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Nes kommune]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Årdal kyrkje

2020-11-05T11:44:01Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| kirkeid = 142400101
| kommune = Nedre Årdal kommune
| fylke = Sogn og Fjordane fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Årdal kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.0989,7.4951
| mapscomplete =
| sknr = 07090401
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Indre Sogn
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført
}}

{{historisk_artikkel}}

''Anne Marta Hoff, Ola Storsletten''

===Bakgrunn===
Årdals-samfunnet ligg i enden av den forgreininga av Sognefjorden som skjer seg lengst aust i landet. Det har to hovudsentra, Årdalstangen og Øvre Årdal, og desse er skilde av Årdalsvatnet. I tillegg høyrer tre mindre bygdelag, Seimsdalen, Naddvik og Offerdalen som ligg i sidene i Årdalsfjorden, til Årdal.

Elva frå Årdalsvatnet deler Årdalstangen i to eid, Hæreid og Lægreid, og den gamle kyrkjestaden ligg på det lægste av desse, på sørsida. Denne kyrkjestaden kan følgjast attende til 1323 då presten i Årdal, sira Dagfinn, er nemnd.<ref>DN 12, nr. 98</ref> Kyrkja er venteleg eldre enn det, og kan vera oppført så tidleg som kring 1200. Myntar og brakteatar som vart funne i altaret og under kyrkjegolvet, var i hovudsak frå tidsrommet 1205 – 1263. <ref>Bendixens manus</ref>

Kyrkja er også nemnd i Bjørgvin Kalvskinn. Kor gammal kyrkja då var, er uvisst, men det har vore peikt på likskap i portalornamentikken med Stedje kyrkje, og kyrkja kan etter dette ha vore oppført sist på 1100-talet eller kring 1200. Før stavkyrkja kan det ha stått ei enklare kyrkje av dei såkalla førstegenerasjonskyrkjene.

Årdal vart skilt ut frå Lærdal som eige prestegjeld ved kgl. res. 4/10 1862. Stavkyrkja vart riven i 1867 og dagens kyrkje vart reist like vest for stavkyrkja same året.

På 1940-talet vart det sett i gang utbygging av vasskraftresursane i kommunen, krafta vart i hovudsak brukt i aluminiumsproduksjon med det meste av produksjonen i Øvre Årdal og med administrasjonen på Årdalstangen. Dette førte til stor vekst i folketalet med tilflytting frå andre kommunar i Sogn og også frå andre stader. På det meste var folketalet i 1972 oppe i 5572. Skriftleg kjeldemateriale viser berre til kyrkje på Årdalstangen fram til 1970. Men lenge før dette var folketalet høgst i Øvre Årdal, der det i ein periode vart halde gudstenester i eit rom i Ungdomsheimen som var vigsla til kyrkjeleg bruk.

=== Stavkyrkja ===
=== Bygningen ===
Stavkyrkja var av den mangesøyla, treskipa typen ein finn i Sogn og Valdres. Ho hadde seks søyler på kvar side og to mellom hjørnesøylene på kvar kortside, i alt 16. Det var same avstanden mellom søylene, med unntak av på austre kortside der mellomsøylene var trekte ut mot hjørna. Ei ekstra søyle kvilte på tverrbjelke over koropninga. Koret i kyrkja var også treskipa. Koret var lægre og smalare enn skipet og rett avslutta. Det skal ha vorte utvida mot aust, men altaret vart ståande på sin gamle plass.<ref name="ftn3">Bendixens manus</ref>

Kyrkja vart utvida mot vest ein gong i mellomalderen i det vestveggen vart fjerna og eit tårn, med kvadratisk plan og i same breidde, vart bygt opp i forlenginga. Tårnfoten var open mot kyrkja og fungerte såleis som ei utviding av kyrkjerommet.<ref name="ftn4">Bendixens manus</ref> (Sjå Rinde kyrkje.)

Portalen frå kyrkja er oppbevart på Universitetsmuseet i Bergen og er eit godt arbeid i tradisjonen frå Sogn og Valdres.<ref name="ftn5">E.B. Hohler har dokumentert portalen, '''Referanse.'''</ref>

Etter Bendixen skal det ha vore eit sakristi som skal ha vore stavbygt, men som ikkje er teke med i Bull si oppteikning av kyrkja.<ref name="ftn6">Bendixens manus</ref>

Kyrkja hadde fleire etterreformatoriske vindauge. I 1661-65 skulle det setjast inn eit nytt vindauge på sørsida i kyrkja med ark over, slik det var over dei andre vindauga.

I synfaringa frå 1686 er kyrkja summert opp som følgjer:

''Aardals Kirche, Gammel Stafue bygning, lang 27 Alen breed 12 Alen, Chorit 9 Alen lang 8 Alen breed, med Sualer om och eet Gamel dags Thaarn, tagt med Spoen.''

I det etterfølgjande oversynet over nødvendige utbetringa går det fram at tårnet var avslutta oppe med spir, og det er snakk om «Den Øfuerst Spitz» som over koparbeslaget skal utstyrast med jarnkross og hane slik det hadde vore før.<ref name="ftn7">Synfaring 1661-65</ref>

Etter den siste felles synfaringa, i 1721, står dette om kyrkja:

''Aardahls Kircke, Er een Stave Bøgning med Svaler Runden om og eet Taarn frå Grunden opbygt, tægt med Bord, Indvendig mahlet, og ellers Velholden, Coret er 9 allen i Kandt, Kirchens Lengde foruden Svalerne er 27 al. Lang og Breden 12 allen.''

=== Interiør ===
Bendixen skriv følgjande om interiørmålinga:

''Den dekorative bemaling av den halvrunde himling må ha vært av adskillig virkning. I midten av hvelvingen snoet sig slangen med eplet i munnen og rundt om grupperte sig en rekke, vesentlig kvinnelige figurer, En, som var klædd i fiolette og matt røde klær, bøiet sig over slangen og stirret ned på eplet. Alt er holdt i lyse, blålige farvetoner. <ref name="ftn8">''Bendixens manus''</ref>

=== Inventar ===
Stavkyrkja tykkjest å ha vore rik på inventar.

Det går fram av synfaringa i 1661-65 at kyrkja hadde ein «funt» eller fontehus for dåpshandlinga. Det skulle då leggjast nytt golv i fonten.<ref name="ftn9">Synfaring 1661-65</ref>

I 1686 hadde kyrkja følgjande inventar:

Kalk og disk av sølv på 40 Lod, 2 gode, drevne massingstakar, enno ein massingstake med tre piper, eit tørkle over kalk og disk, god messehakel og messeserk, ny salmebok og altarbok, nytt bekken i fundten med ein linhandduk, ein fattigpung med klokke, ei måteleg klokke i tårnet og i handklokke i kyrkja, ei lyssaks.<ref name="ftn10">Synfaring 1686</ref>

Samstundes laut det byggjast nokre nye stolar eller benker nede i kyrkja « i det Rumb Vnder taarnit som nu staar leddig», tre stolar på kvar side, men først måtte det leggjast eit nytt golv under.

Ein del av inventaret er oppbevart på Universitetsmuseet i Bergen. Det gjeld tre frontaler, daterte til 1300, 1325 og 1340, ein baldakin frå omkring 1250, og kyrkjedør og skåp frå 1200-talet. Museet har også to runnepinnar frå Årdal kyrkje.

Baldakinen har framstillingar av Kristus på krossen, Maria med barnet, St. Georg i kamp med draken, St. Peter med nøkkelen og Paulus med sverd. Bendixen skriv at baldakinen hang over altaret og var om lag 2 m brei og 1,62 m lang med maleri i limfarge på krittgrunn frå sein mellomalder. Bendixen nemner også ein annan baldakin: «I korets nordvestre hjørne stod den såkalte bispestol med armlener, dør og et baldakinartet tak.»

I altaret, som var mura av stein, var det eit holrom med fem gjenstandar, Ein frontale var festa til framsida av altaret, og liknande tavler på kortsidene av altaret. Bendixen tenkjer seg at dei to på sidene tidlegare har høyrt til sidealtar og tidlegare er blitt flytta til hovudaltaret. Hovudfrontalet framstiller St. Botolf, og dette skulle bety at kyrkja har vore vigsla til han.<ref name="ftn11">Nærare beskriving av frontalene av Bendixen finst i Bergens museums årbok1889, nr 2 og 1892, nr 9 og fleire stader</ref>

På museet finst også ei etterreformatorisk altartavle og ein preikestol frå Årdal.

Bendixen nemner ein fast konestol rett innafor hovuddøra. Her sat konene, skriv han, før dei gjekk rundt altaret. Dette kan ha vore det gamle fontehuset.

Mellom koret og skipet var det ein vegg av søyler og sprinkelverk og i midten ei dobbeldør. Som først vart opna når gudstenesta tok til.<ref name="ftn12">Bendixens manus.</ref>

=== Graver ===
Under kyrkjegolvet stod det etter Bendixen ei rekkje likkister samla i ein kjellar som gjekk frå inngangen til koret og der botnen og sidene var kledde med bord.<ref name="ftn13">Bendixens manus</ref> Bendixen fortel eit segn om ei brur som døydde framfor altaret og som vart gravlagt under golvet. Ved utgravinga fann dei liket til ei ung brur i full drakt under altarringen. Sameleis gjev han att ei segn om at arbeidarane ved kopargruvene i Årdal hadde teke på seg å flytta tårnet frå Støpulhaugen og inntil vestenden av kyrkja mot at dei skulle verta gravlagde under tårnet. Dette tyktest stadfest ved at det vart funne graver under tårnet ved nedtakinga.<ref name="ftn14">Bendixens manus</ref>

== Kyrkja frå 1867 ==
=== Bygningen ===
Årdal kyrkje er ei langkyrkje i bindingsverk teikna av arkitekt Chr. Christie etter inspirasjon frå stavkyrkjearkitekturen og tysk arkitekt-literatur (Vis til JCE, Borgund). Kyrkja vart, tilliks med andre Christie-kyrkjer i Sogn, prefabrikert hjå bygningsmeistar i Christiania og frakta rundt kysten til Sogn. Ho er oppsett like ved tomten til den gamle stavkyrkja, og vart oppført av tømmermeistrane Agte og Gade.<ref name="ftn15">Tomas Hæreid i Krossen 1978, s. 833</ref> Kyrkja har 535 sitjeplassar.

Bendixen går inn på det romanske skåpet som er på Museet og beskriv fargar som no er mindre tydlege.<ref name="ftn16">Bendixens manus. Hanviser til Bergens Museums Årb. 1890, nr. 4</ref>

Kyrkja er ei langkyrkje med smalare kor, eit smalt firkanta tårn i vest og apside i aust. Både kor og skip har omgang og opphøgde midtrom med store vindauge i midtromsveggene.

Sidetilbygg til koret ligg inntil omgangen i koret og apsiden stikk ut frå omgangsveggen mot aust.

==== Vegger ====
Bindingsverket i veggene er kledd innvendes med ståande panel med staff på begge sider og med varierande breidde på panelborda. Panelen er måla engelsk raud med raudbrunt listverk utvendes.

Kyrkja har ubrotne omgangsvegger medan midtromsveggene både i skip og kor har store vindauge. Skipet er inndelt i fem fag i lengderetning, i tillegg til omgangane i aust og vest. I omgangsveggene er faga markerte utvendes med flate bord, i midtromsnivå med midtromsstolpar frå golv til tak. Midtromsstolpane korresponderer med innkledde stolpar i omgangsveggene og er samanbundne med desse med skråband eller strebeband som er feste med overliggjande, sjølvvaksne kne til midtromsstolpane og vidare med sperrer under omgangstaket. I lengderetning er det sett inn to skråstøtter i kvart fag frå midtromsstolpane opp mot bjelken under midtromsveggen. Støttene er fasa og konturerte og dannar ein slak kløverbladboge i kvart fag.

Veggene i kyrkja er avstiva på tvers av fire strekkfiskar av jarn. Midtromsveggene i skip og kor kviler på langsgåande bjelke felt inn i dei doble mellomstolpane og har ei gjennomgåande låg brystning under eitt vindauge i kvart fag. I aust går også midtromsveggen ned i eit felt mellom hjørnestolpane for midtrommet og den høge, gavlforma opninga for apsiden. Desse felta markerer skilje mellom midtrom og omgang. Omgangen vert m.a. brukt ved ofring på altaret. Veggen i apsiden er femkanta.

Sentralt vest i kyrkja skjer tårnet med underbygg seg dels inn i omgangen og dannar våpenhus med trapperom på kvar side. Korets siderom har trekanta avslutting ut mot nord / sør.

==== Dører ====
Kyrkja har hovudinngang i vest med fløydør inn til våpenhuset og fløydør mellom våpenhuset og skipet. Aust i kyrkja er det inngangar frå nord og sør til ein liten gang med dører til sideomgangane og til siderom til koret. I samband med rullestolrampe som er lagt opp etter nordveggen, vart det teke ut ei dør lengst aust i skipet. Mellom orgelgangen og galleriet er det ei sekundær faldedør.

Inngangsdøra vest i tårnet har fire fyllingar i ramme, ei oppe, ei nede og to ståande mellom desse. Over døra er det overlys med fire ruter vertikalt samanstilte og med kløverboga avdekking. Inngangen er dekt av eit lite saltak. Dørene elles i kyrkja har 2x2 høge fyllingar i ramme. Geriktene i overkant har ¾ staff etter nedsida. Dei breiare sidegeriktene har fas i mest full høgd og er avslutta over toppgerikten med sveifa kløverform. Ved dei tre inngangane er det trapper av hoggen granitt, ved hovudinngangen med smijarns rekkverk.

==== Korskiljet ====
Korgolvet ligg tre steg over golvet i skipet og strekkjer seg fram til dei austre midtromsstolpane i skipet med trapp til midtrommet i skipet og ned til omgangen på kvar side.

Mellom dei austre midtromsstolpane i skipet og dei vestre midtromsstolpane i koret som alle fire ligg i korskiljenivå, er det ei kort, låg brystning på begge sider av trappa. På sørsida går oppgangen til preikestolen over brystninga.

Midtrommet i koret opnar seg i full breidde mot skipet, berre brote av konstruktive element, eit sperrepar med kryssande undersperrer og ein bindbjelke, i tillegg til ein strekkfiskav jarn.

==== Vindauge ====
Dei store vindauga i kyrkja ligg i midtromsveggene og kyrkjerommet vert såleis opplyst ovafrå. I skipet er det fem trerams vindauge på kvar side, eitt i kvart fag, i koret to.

Kvar ramme er delt med sprosser i tre x to ruter som vert dekte oppe av ei sjuande rute der midtsprossa endar i trepassform.

Sekundært er det sett inn ekstrarammer innvendes, todelte med horisontal sprosse.

Geriktene er som på dørene med staff i underkant på overliggjaren og med fas og oppstikkande ornament på sidegeriktene. Postane mellom rammene har sveifa kontur innvendes.

I begge gavlane i skipet er det sett inn mindre, rektangulære vindauge. Dei sju vindauga i aust har glasmåleri. Gavlen i koret har eit firpassforma glasmåleri i rombeforma ramme (sjå nedafor under interiør). I vest er glasa delte i to med horosontal sprosse. Vest i omgangane i skipet er det små vindauge, tre på kvar side, med trekløverforma lysopning med v-forma sprosse i firkanta ramme. Korets siderom har vindauge i endevegene mot nord og sør.

På gallerigangen er det ei firpassforma rute i kvadratisk ramme i vestveggen, over dette er det i tårnet eit høgt, smalt vindauge inndelt med sprosser. Trapperomma har små spissboga, todelte vindauge, eitt på kvar side.

==== Golv og fundament ====
Heile kyrkja har bordgolv. I koret er borda lagde på tvers av lengderetninga, elles på langs. Golvet i koret ligg tre steg høgre enn golvet i skipet, med same høgd i altarringen. Borda er lyse og lakka og golvet er venteleg av nyare dato.

Kyrkja har fundament av tukta granitt med sementfuger og med eit påstøypt topplag av sement. Muren har ventilar til kryperom under golvet.

==== Tak ====
Det er saltak over dei opphøgde midtromma, eitt over skipet og eit mindre over koret. Over omgangane er det pulttak og sideromma ved koret og apsiden har har korte saltak avslutta med tredelt valming. Over trapperomma er det telttak med to flater.

Saltaka over skip, kor og apsis har gjennombroten mønekam og møna i aust er merkte med krossar på dei to hovudtaka og med spir på apsidetaket. Alle tak er tekte med rektangulære lappheller.

Takkonstruksjonen er open ned i kyrkjerommet og går saman med stolpekonstruksjonen i kyrkja elles (sjå under vegger) i det den same inndelinga i fag også er gjennomført i taket. Som nemnt går sperrer for omgangens pulttak opp mot motleggsbjelken for midtromsveggen. Dei doble midtromsstolpane går opp til raftehøgd der dei saman med langsgåande raftestokkar utgjer fundament for sperrene. Mellom vindauge er det festa doble undersperrer som går parallelt med sperrene som tang om bindbjelke og hanebjelke. Bjelkane er dels laska saman på halv ved, dels sikra med skrue og mutter.

Takstolane i koret, to i tillegg til gavlen, er enklare. I korskiljet har sperrebandet enkle, saksa undersperrer og bindbjelke. Sperrebandet mellom dei to faga har sperrer, bindbjelke og hanebjelke. Bjelkane har fasa hjørne med unntak av i endane.

==== Himlingar ====
Skip og kor med omgangar har himlingar av ståande staffpanel som følgjer takflatene.

==== Tårn ====
Arkitekt Chr. Christie skal ha hatt ynskje om å byggja ein separat tårnstøpul på grunn av dei sterke vindane på staden, men kyrkja fekk i staden eit smalt tårn som er godt intergrert i bygningen. Tårnet er kvadratisk i flata med trapperom i to høgder på sidene. Desse trappene fører opp til orgelgang i andre høgd. Oppgangen vidare går via bratte trapper opp til klokkestova i fjerde høgd. Bindingsverket i tårnet har ytre og indre kledning av staffpanel i våpenhus og på gallerigang, i dei to øvste nivåa står veggene utan indre kledning. Veggene har mellomstolpar i sør og nord, elles høge skråkrossar. Utvendes er veggene i øvre del prydde med sveifa hjørnekonsollar, eit horisontalt band og ein bogefrise med kløverbladforma bogar og små bakanforliggjande lydluker i klokkerommet. Det er også lagt eit horisontalt band om tårnet over trappehustaka.

Tårnet har dobbel konstruksjon i dei to øvste høgdene i det det her er sett inn ein indre konstruksjon med eigne hjørnestolpar avstiva ved høge andreaskrossar og sjølvvaksne kne ved bjelkerammene, festa med skrue og mutter. Denne indre konstruksjonen ber klokkene. Hjørnestolpane i konstruksjonen kviler på tjukke, tverrgåande bjelkar på ramme over andre høgd.

Over den øvste ramma i tårnet ligg eit kryssband som ber kongen i hjelmen og der dei fire små arkane øvst på tårnet møtest. Hjørna mellom arkane har sperrer som kviler ytst på kryssbandet. I annakvar takflate er det eit lite vindauge med fire ruter.

Taka over dei fire arkane har mønekammar og gavlkrossar og er dekte med lappheller som taka elles. Sentralt på taket er festa eit firkanta spir med høg pyramideforma hjelm avslutta med kule og kross. Tårnet har to vindauge mot vest over våpenhuset, eitt lite kvadratisk vindauge på gallerigangen, og eit høgt, smalt med kløverboge over dette. Over vindauget har kyrkja eit ur.

=== Interiør ===
==== Presentasjon av interiøret ====
Altaret står i skiljet mellom korets midtrom og omgang framfor apsiden, med altartavle over bakre del og med vid altarring framfor. Ved veggene i koromgangen står to benker og to stolar. Døypefonten er plassert nord i koret og lesepulten i sør. Preikestolen er i søraustre hjørne av skipets midtrom med oppgang frå koret. Skipet har midtgang, smale sidegangar og benker på begge sider. Benkene går heilt bak i rommet men ved andre midtromsstolpe frå aust er det truleg teke bort ein benk på kvar side. Piano ved korskiljebrystninga på nordsida (i skipet) Orgelgalleri vest i midtrommet i skipet har orgel sentralt.

Kyrkja har elektrisk lys og vert oppvarma med røyromnar under benkene.

Interiøret er i store trekk bevart slik det vart forma då kyrkja var ny.

==== Fargar ====
Då Bendixen var i kyrkja kring 1900, var veggene gule med brunlege stolpar og anna bjelkeverk.

Veggene er no bleikgule og dei konstruktive elementa lyst grå med mørkare grå fasar. Himlingane er kvitmåla. Benkene er lyst grågrøne, dei har tidlegare hatt ein djupare grønfarge. Golvet er lys furu, lakka.

==== Glasmåleri ====
Vindauga i austgavlen i skipet har sju lansettforma glasmåleri. To av dei, nedst på kvar side, har vekstornament, dei to neste på begge sider viser evangelistsymbola med evangelistens namn på skriftband, i vindauget øvst i gavlen er ei framstilling av Jesus med kvit kjortel og nimbus og med krossen over venstre skulder. Vindauga vart innsette i 1937-38.<ref name="ftn17">Gåver …</ref>

Glasmåleriet i austgavlen i koret er firpassforma med vekstmotiv, fire knoppar som går ut frå eit diagonalstilt kryss.

=== Inventar ===
==== Altar ====
Det første altaret hadde felt med spisse kløverbladsbogar.<ref name="ftn18">Bendixens manus</ref> Altaret er teikna av Dagfinn Werenskjold og vart montert i kyrkja i samband med 80-årshøgtida i 1947.<ref name="ftn19">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Det er kasseforma og har rammekonstruksjon med utskorne og måla fyllingar og medaljongar. På framsida i ein mandorla står den unge Kristus i stråleglans i ein blomebukett. To gule fuglar (duer?) står på strålane. I to felt på kvar side framme og på begge kortsider er det skore ut runde medaljongar med blomemotiv. Altaret har hjørnestolpar på soklar. Hjørnestolpane har liljeornament forma som gotisk masverk. Altaret er 109 cm høgt, 252 cm breitt og 105 cm djupt.

==== Altarkrusifiks ====
Frå kyrkja var ny, var eit altarkrusifiks festa til baksida av altaret. (Sjå nedafor under skulptur)

==== Altarskåp ====
Altarskåpet er også utført av Dagfin Werenskiold og vart vigsla i 1935, 11. oktober. Arbeidet vart betalt av pengar frå eit fond oppretta av sorenskrivar Henrik Spangelo 9. august 1926.<ref name="ftn20">Gåver til Årdal kyrkje</ref>

Skåpet kviler på ein uttrappa sokkel og er forma som dei seinmellomalderske altarskåpa med korpus og to hengsla fløyer. I korpus er ei framstilling av Krossfestinga med Maria og Johannes og med måla englar i sviklane over den spissboga ramma. Korpus er krona med eselryggboge og på denne tronar Kristus med armane opna mot kyrkjelyden og med stråleglans om hovudet.

Fløyene er på seingotisk vis delte inn i mindre scener, tre på kvar side, alle krynte med gotiserande masverk. Scenene følgjer lidingssoga frå Getsemane og frametter, medan dei to nedste på høgre side viser Gravlegginga og Oppstoda.

==== Altarring ====
Altarringen er, som apsiden, femkanta i det hjørna er brotne. Han fyller breidda i korets midtrom og har opning gjennom midtromsveggen på kvar side av altaret. Ringen har flat handlist, rundboga rekkverk med kanelerte pilarar og flat, stoppa og skinntrekt kneleskammel. Måla i grått og kvitt med staffering i gull.

==== Døypefont ====
Døypefonten har flat, profilert kum og står på tre kanelerte pilarar med rundboge til kvar av dei tre siden. Tredelt profilert fot som går radiært ut frå sentrum. Grå med kvite pilarar og gull staffasje.

==== Preikestol med oppgang ====
Preikestolen har fem sider og er open i korskiljenivå mot aust. Stolen har handlist med profilerte lister i underkant og med eit smalt hengebord med kløverbladformer. I storfelta har dei tre fremste faga spissboga fyllingar med kløverbladform, dei to austre faga har enkel staffpanel. Hjørna mellom faga er markerte med sveifa, tverrstilte bord. Nede er faga avslutta med skrå bord og hengeplate med gjennombroten dekor med gotiserande krossformer. Skaft og fot går i eitt og er forma av radiert stilte sveifa bord. Stolen er måla grå i to nyansar og kvit med raud staffasje og fyllingane har jesusmonogram med i-en som kross.

==== Lesepult ====
Lesepulten vart laga og gjeven av Gunnar Hæreid 1982.<ref name="ftn21">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Han er tilpassa det liturgiske inventaret i kyrkja med kannelert skaft, tredelt, profilert fot og er måla i grått og kvitt med gull staffasje.

==== Benker ====
Kyrkja har opne benker med rette vangar som går opp i kløverform ved ryggstøtta og fram som armlene ved setet. Nede på vangen gjennombroten firpass. Benkene har berre ei ryggstøtte og denne har hylle for salmebøker på ryggsida. Setefjøla er lagt opp i vangar på begge sider og kviler på ekstra støtte under midten. Fotstøtte bak ved golvet. Gråmåla.

==== Galleri ====
Vestgalleriet fyller vestre del av skipets midtrom og har eit sentralt framspring over midtgangen. Det er støtta av fire stolpar under galleribjelken. Frå toppen av desse går det bjelkar på skrå opp til vestveggen og golvbjelkane for gallerigolvet kviler på desse bjelkane. Framspringet kviler på kne frå dei to sentrale stolpane. Gallerifronten er enkel med ståande staffpanel med listverk i over- og underkant. Galleriet har avtrappa golv, himlinga under galleriet er også avtrappa. Måla i to gråfargar.

==== Skulptur ====
Som altartavle hadde kyrkja tidlegare eit ''krusifiks'' skore av Brynjulf Bergslien.<ref name="ftn22">Heiberg, Kirkene i Sogn</ref> Det var ein høg kross med tilspissa armar og måla stenglar på tre sider kring Kristi hovud på rund plate.<ref name="ftn23">Bendixens manus</ref> Krusifikset heng no på sørsida av austveggen i skipet. Krusifikset er eitt av tre som vart skorne til kyrkjene i Borgund i Lærdal, på Stedje i Sogndal og til Årdal kyrkje. Dei er alle av gotiserande form og i store trekk like. Jesus er framstilt med tornekrone og hovudet bøygd mot hans høgre side. Armane er lett boga og kroppen heng i lett kontraposto-stilling der høgre fotblad er lagt over det venstre og festa med ein nagle. Høgre handa viser signingsgest.

På altaret står no ein liten altarkross i massing. Krossen vart gjeven av Anna Hæreid Midtun i 1964.<ref name="ftn24">Gåver til Årdal kyrkje</ref>

==== Måleri ====
Portrett av prestefrua Elise Martine Østvold, fødd Bjuverød. På skilt på ramma står det at måleriet er Bekostet af Aardals Menighed 1872. Fru Østvold er framstilt sitjande vend i ¾ stilling mot høgre i biletet. Ho er kledd i svart kjole med vidt skjørt og tett tilknappa overdel med todelt knipling i halsen. Gråbrun bakgrunn. Blikket er vendt rett fram og håret er sett opp med fletter lagde rundt hovudet, og ligg i naturleg fald over øyrene og i panna. Bleik karnasjon. Usignert. Lysmål: høgde 48,5 cm, breidde 37,7 cm.

==== Tavler ====
Nummertavlene er enkle med eit skore toppfelt med eselryggboge fylt med spissbogar og ornament. Kvitt, grått og gull.

====Rituelle kar====

==== Kalk ====
Den gamle sølvkalken og disken vart skifta ut mot nytt og større i 1867.<ref name="ftn25">Gåver til Årdal kyrkje </ref>

Sølv kalk med djup, rett kupa runda i botn og med nebb, rett øvre og nedre skaftledd, nodus med seks blad over og under sviklar med liten firpass, smal perlerad over utsvinga seksflika fot. Stempel: sju kuler (Bergen), HB (Hans Blytt?), 13 1/3 (sølv), 5 M (mai), (18)67. Mål: H 25,3, største breidde fot: 13,2.

==== Særkalkar ====
Kyrkja fekk tjue særkalkar frå Nedre Årdal Helselag i 1937. Seinare har soknerådet kjøpt inn fleire av ulike typar. Ein type har seksflika prega mønster på fot og nodus som kalken. Desse er stempla 830 S, sju prikkar i oval (Bergen) og N i kvadrat.

==== Vinkanne ====
Amforaforma kanne med oppskrådd hellekant og svungen hank. Innkjøpt i 1978.<ref name="ftn26">Gåver til Årdal kyrkje </ref> Lok med ståande latinsk kross som knopp. Chi-rho på korpus. Innskrift under botnen: Minnefondet etter Anna Bugge Hæreid. Stempel: DAVID-ANDERSEN, 830 S. Høgde 20,5 cm.

==== Disk ====
Lite, flatt fat av sølv med nedrunda botn og skrå rand med forsterka kant. Stempel: sju kuler, 13 1/3, HB, 7 M, (18.)9. (Dels utviska) Mål: Diameter 14,2 cm.

==== Oblatøskje ====
Øskje med skålforma korpus på smal standkant og med dekkande, svakt konvekst lok med opphøgd kant. 1978. Loket har knopp i form av ståande, latinsk kross. Innskrift under botnen med skriveskrift: Minnefondet etter Anna Bugge Hæreid. Stempel: DAVID-ANDERSEN 830 S. Diameter 14 cm, høgde utan kross 3,8 cm.

==== Dåpsfat ====
a) Dåpsfat i døypefonten av massing. Truleg frå 1600-talet. Fatet har smal rand og ned- og innsvinga skål. I botnen er det ein driven baldkrans som omkransar eit rundt felt og er omgitt av rille i botnen. Etter kanten er det stempla ei bord av halvkrinsar. Diameter 42,4 cm, randa er 5 cm brei. Høgde 4,5 cm.

b) Dåpsfat, 1683. Fatet har brei, innskrådd rand og grunn skål med svakt konveks botn. Det er rikt dekorert med prega framstilling av dei to speidarane i Kanaans land med drueklasen mellom seg, kledde i samtidsdrakter, omkransa av vinranke i botn. På randa er ein dobbel krans av drivne, spissa ovalar, den ytre med romber mellom. Inst på randa er ei innskrift i versalar. DEOMANICVS * NAGEL * OC METTE * SOEREN DOTTER * HAFVER * GIFVET * DETTE * CHRISTNE * BECHEN * TIL <nowiki>AARDAS [sic.]</nowiki> KIRCHE * 1683 *. Fatet har vore i Jostedalen kyrkje i ein lang periode, det kom attende til Årdal kyrkje i 1994.<ref name="ftn27">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Fatet er lodda i ei sprekke i botnen og to stader i utkant av botnen, Ved den forsterka kanten har det ei langsgåande sprekke på 7 cm. Innafor er det to holer for oppheng. Diameter 47 cm, høgde ca 6 cm.

==== Kanne ====
Pæreforma kanne med vid hellekant, utsvinga fot og rett hank med svungne endar. Latinsk kross på korpus. Innskrift med gotisk skrift: Gjeve av Årdal Sparebank 1935. Stempel. MAGNUS AASE, 830 S, Aase sitt meisterstempel og N i kvadrat. Høgde 29 cm, breidde ved hanken 21 cm.

==== Parament ====
===== Altardukar =====
Om altardukane står følgjande i oversynet over gåver til kyrkja:

''<nowiki>Den fyrste altarduken vi kjenner til vart laga like etter århundreskiftet. Budeiene på stølane (Kletta) sydde denne. Duken gjekk på omgang og alle sydde litt kvar. Okt. 1935 gav Olina Hamre ein altarduk som ho sjølv hadde sydd (Til innviiinga [av altarskåpet]). Til hundreårsjubileet i 1967 gav Husmorlaget ny altarduk. Denne er av lin, sydd i Hardangersaum av Kristine Grøteig. Til konfirmasjonen i 1982 fekk kyrkja endå ein ny duk i Hardangersaum. Denne er laga og gjeven av Ragnhild Hansen. 01.01.2000. Ny altarduk sydd av Ingfrid Clausen etter mønster av den gamle som Olina Hamre gav i 1935.</nowiki><ref name="ftn28">''Gåver til Årdal kyrkje''</ref> ''

Etter 1935 har altardukane vore forma etter altartavlas sokkel, dei har eit 47 cm djupt og 150 cm breitt hakk inn sentralt i bakkant. På grunn av altarets kunstverdi har dei fleste dukane også berre dekt bordplata og ikkje hange ned frå bordkanten.

a) Ein eldre slitt duk i lin har tagga kant og krossar og kalkar vekselvis i ei 17 cm brei hardangersaums-bord.

b) Ein duk i aidastoff har ei 27 cm brei bord i hardangersaum med latinske krossar i romber og blomemotiv i nedre sviklar.

c) Duken som vert brukt i dag er i aidastoff og har ei 26 cm brei hardangersaumsbord sydd med perlegarn. Motivet er latinske krossar i romber.

===== Messehaklar =====
a) Messehakel av lyst vinraud fløyel. 1846. Hakelen har vid, rett form, mest kvadratisk og er kanta med smalt gullband. Det same bandet dannar kant rundt ein applikert, kvit kross på ryggsida. Bandet formar også skriftband med bokstavane INRI på krossen. Under krossen er årstalet 1846 skrive, også med gullband. Ryggsida har små falder mot halsen og forsida. Festa med tre små hekter på høgre skulder. Fôr av blågrå silkelerret. Høgde 121 og 95, vidde 97 og 83 cm.

b) Djupraud fløyels messehakel. Tidleg 1900-tal. Nyare fôr av gult lerret, stoffet på skuldrene er også fornya. Hakelen har smal rettsida form, har tre hekter på venstre skulder og er kanta med gullband. Ryggsida har kross av dobbellagt band. Høgde 101 cm, vidde 60 cm.

c) Grøn og kvit messehakel, Den Norske Husflidsforening, 1958, gåve frå Årdal kommune.<ref name="ftn29">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Rettsida form. Hakelen er voven i dobbelvev i grøn ull og halvbleika lin og kan vendast. Tre hekter på venstre skulder. I botnen utafor kross på ryggsida og stolpe på forsida er det vove inn heraldisk liljemotiv. Krossen har ein likearma kross i krossmidten og evangelistsymbol og vekstmotiv på krossarmane. Stolpen har treeiningssymbol (tre ringar), sigerslam, korg med brød og fisk og vekstmotiv. 105/100 cm høg og 63 cm vid.

d) Fiolett, rettsida messehakel, merkt Den Norske Husflidsforening, Oslo. Hovudstoff i grovt linstoff i ulikt filolettfarga trådar. Fôr av grått lerret. Festa med tre hekter på venstre skulder. Ryggsida har applikert og brodert kross med strålekrans i grått og raudt. Forsida har alfa og omega i leggsaum med gulltråd omgitt av sigerskrans med flammande hjarte. Høgde 100 cm og 106 cm, vidde ved skuldrene 64 cm.

Fiolett ''stola'', merkt Rigmor Bové, Kirkelig kulturverksted AS. Fiolett fløyel med applikasjon av andre stoff i brysthøgd og nede. Fôr av lysare fiolett bomullslerret. Symbol på begge sider i brysthøgd: likearma kross. Brodert kross i nakken. 9-12 cm brei.

e) Kvit messehakel. Tone Moe 1995. Hakelen er i vid, runda form. Hovudstoffet er i villsilke, fôret er også i villsilke i ein tynnare kvalitet. Motivet på forsida er ein todelt stolpe som vidar seg ut mot sidene av halsopninga. Mellom stolpane i brysthøgd er applikert eit gullfarga treeiningssymbol. Dette og stolpen er kanta av smal gullsnor. Stolpen og rommet mellom er måla direkte på silken. Ryggsida har tilsvarande todelt stolpe med likearma kross og drueklase i midtfeltet og bladranke på stolpane. Høgde: 116 cm, vidde 115 cm.

Tilhøyrande ''stola'' i same stoff, med avgrensa felt som skrår ned innover på kvar side Symbol i brysthøgd: Kristogram som Chi og jota til venstre og likearma kross til høgre, begge omkransa av bladverk. Likearma kross i nakken.12 cm brei.

f) Grøn messehakel, Tone Moe 1995. Hakelen har vid, runda form. Hovudstoff i klar grøn toskafts silke. Fôr av tynnare, lyst grøn silke. Stolpe som på kvit messehakel med ein avgrensa stolpe på kvar side som går opp på sida av halsen og eit midtfelt. Stolpen er på kvit og lyst grøn silke med grøne og gule måla motiv og med gullfarga (eller lyst brunt) treeiningssymbol på forida og to fiskar og ei korg med fem brød på ryggsida. 117 cm høg, 113 cm vid.

Tilhøyrande ''stola''. Motiv på venstre stolpe: Kristogram som chi og rho til venstre og drueklase til høgre, begge i bladranker. Likearma kross i nakken . 11,5 cm brei.

g) Raud messehakel, Tone Moe 1995. Vid, runda form. Glidelås på venstre skulder. Hovudstoffet er i klar raud toskafts silke med eit tynnare og mørkare fôr. Stolpe som på dei andre Sidestolpane er i gul silke som dels er måla med bleikraudt i palmebladformer. Sentralt er det brukt ein bleikraud silke med måla, avgrensa flammar og med treeiningssymbol (trekant) applikert på forsida. Ryggsida har ei nedovervend due i kvit silke avgrensa med gulltråd. 114 cm høg, 116 cm vid. Tilhøyrande raud ''stola'', Tone Moe. Raudt toskafts silkestoff med inn og nedskrådde innfelte felt av gulmåla kvit silke. Fôr av mørkare raud silke. På venstre sida treeiningssymbol (tre sirkelsegment) på høgre sida krone og måla palmegrein. Likearma kross i nakken. Breidde 12 cm.

===== Antependier til preikestol og lesepult =====
Tone Moe har også levert ''antependier'' til preikestol og lesepult i fargane raudt, kvitt og grønt.<ref name="ftn30">Gåver til Årdal kyrkje</ref>

''Gravferdskappe'' frå Nordvind.

====Lysstell====

==== Altarstakar ====
a) Oversynet over gåver nemner to altarstakar i massing som vart gjevne til minne om prestefrua Else Martine Østvold frå far hennar kring 1880. Desse er ikkje registrerte i samband med denne dokumentasjonen.<ref name="ftn31">Gåver til Årdal kyrkje</ref>

b) Altarstakar i sølv med lysskål med integrert lyspipe, sylindrisk skaft og utsvinga fot under vulst. Etter 1950, truleg dei stakane som vart gjevne av Årdal og Sunndal Verk i samband med kyrkja sitt 100-årsjubileum i 1967.<ref name="ftn32">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Latins kross på foten. Det er støypt gips under foten og ev stempel er ikkje synleg. Høgde 27,1 cm. Diameter fot 16 cm.

c) Sjuarma lysestake i sølv, standard sølvsmedvare med tre bogar festa til midtstong på vid fot. Innskrift på foten: MINNEGÅVE TIL KYRKJEJUBILEET 1967. Stempel: 830 S, kalk i oval, TH. MARTHINSEN. Høgde 42,2 cm, breidde: 45 cm.

==== Andre stakar ====
a) To sjuarma lysestakar i smijern frå anonyme gjevarar, 1960.

c) Lysglobe, gåve frå kyrkjeringen i Nedre Årdal, 1997.

==== Lysekroner ====
a) Lysekrone over midtgangen i skipet. Krona skal vera frå 1702, og gjeven av Domenicus Nagel.<ref name="ftn33">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Ho har ein englefigur som toppfigur, truleg Michael eller Georg. Engelen har halde eit spyd eller noko i høgre handa, dette er no vekke. Krona har kort, balusterforma skaft avslutte nede med kule og knopp. Øvst på skaftet er festeplate for åtte små ornamentale armar, like over kula er feste for åtte s-forma lysarmar som held lysskåler. Krona er montert med elektrisk lys.

b) Lysekrone i koret, standard massingkrone i barokk form med seks armar og kule. Krona var gåve frå Nedre Årdal helselag til 100 års jubileet.<ref name="ftn34">Gåver til Årdal kyrkje</ref>

Kyrkja har elles standard lysarmatur, med pendlar med kjegleforma skjermar i massing og med patinerte lampettar i barokk form.

==== Klokker ====
a) Klokke med oppheng med midtboge og seks kanta hankar, svakt runda kroneplate som svingar ned mot runda hue over rett hals, utskrådd korpus og nedskrådd slagring som knekker skrått opp innvendes. Klokka har tre horisontale, ujamne skøytar, over og under halsen og midt på korpus. På halsen innskrift med versalar: KLOKEN KALDER KOM! KOM! KOM! OG HØR GUDS ORD UDEN DETTE ORD ER VERDEN EN JAMMERDAL, HVOR KUN UFREDEN BOR MAI 1894. Diameter 79 cm. Høgde 78 cm med krone, 62 utan.

b) Klokke med oppheng med midtboge og seks kanta bogar, runda kroneplate knekker ned mot skrå hue som endar i staff over rett hals avslutta med staff. Korpus er rett i øvre del, men svingar ut nede mot staff over nedbøygd slagring. Innskrift på ei side: LAXEVAAGS VÆRK BERGEN, på den andre: LYDT TIL MIN KLANG! / JEG KALDER DIG / FRA LIVETS KAMP TIL HIMMERIG, / GUD TIL ÆRE LOV OG PRIS. / AAR 1871. Diameter 67 cm, høgde 68 cm med krone, 56 utan.

==== Orgel og andre instrument ====
===== Orgel =====
Det fyrste orgelet var i bruk frå 1914 – 1978. Det var frå Olsen & Jørgensen og hadde 7 stemmer og to transmisjonar fordelte på eitt manual og pedal.<ref name="ftn35">Kolnes 1993, s. 372</ref>

Orgelet som no står i kyrkja er produsert av Vestlandske Orgelfabrikk Det har 16 stemmer.<ref name="ftn36">Kolnes 1993, s. 372</ref> Orgelet vart teke i bruk i juni 1978, og innvigd 18. mars 1979.<ref name="ftn37">Gåvr til Årdal kyrkje</ref> Fasaden er tredelt med sidetårn og brystverk over svellverk. Formene er enkle og glatte i ei symetrisk oppbygging med skrådde avsluttingar utan ekstra dekorelement. Fasaden er måla i to grå nyansar. Tårn og brystverk har synlege metallpiper i heile opninga. Orgelet har følgjande disposisjon fordelt på to manualar og pedal:

{| style="border-spacing:0;"
| style="border-top:0.5pt solid #000000;border-bottom:0.5pt solid #000000;border-left:0.5pt solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Hovudverk
| style="border-top:0.5pt solid #000000;border-bottom:0.5pt solid #000000;border-left:0.5pt solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Brystverk
| style="border:0.5pt solid #000000;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Pedal

|-
| style="border-top:0.5pt solid #000000;border-bottom:0.5pt solid #000000;border-left:0.5pt solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Prestant 4’

Sesquialter 2 fag

Trompet 8’

Spillfløyte 4’

Spisskvint 1 1/3’

Krummhorn 8’

Principal 8’

Dulcian 16’

Rørfløyte 8’

Valdfløyte 2’

Mixtur 3 fag
| style="border-top:0.5pt solid #000000;border-bottom:0.5pt solid #000000;border-left:0.5pt solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Gedacht 8’

Principal 2’

Cymbel 2-3 fag
| style="border:0.5pt solid #000000;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Subbass 16’

Suavial 4’

|}
''Piano'', F. Hellstrøm, 1987.

==== Bøker ====
Kyrkjeritulal. Dannemarkes og Norges Kyrkje-Ritual, Chr. 1825.
<br\>
Salmebok. M. B. Landstads Kirkesalmebog og ”Nokre Salmar” ved Professor Dr. E. Blix. Kra. 1896.

==== Møblar ====
===== Stolar =====
Kyrkja har åtte stolar, to av dei karmstolar, som er plasserte i korområdet. Stolane har H-kryss, kanelerte forbein, svungen framsarg og kanelerte ryggstolpar. Toppfeltet i ryggen er boga og det er skore inn eit solmotiv over ryggbrettet som kviler på svungen sprosse. Sete og ryggbrett er stoppa og trekt med skinn. Stolane er tilpassa interiøret i kyrkja også i fargane. Dei er kvite og grå med gull staffering.

==== Offerutstyr ====
''Offerskål'' laga og gjeven av Gunnar Hæreid, 1982. Lagga kar i tre med rankeskurd og bølja standkant.

''Kyrkjebøsse'' laga i 1986 av Gunnar Hæreid etter oppdrag frå soknerådet. Måla av Flæte.<ref name="ftn38">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Bøssa er ikkje registrert i samband med dokumentasjonsarbeidet.

==== Blomstervasar ====
a) To store sølv blomstervasar med vid konisk korpus på kort rilla skaft over utsvinga fot. Stempel 830 S og kalk i oval. Høgde 28 cm, diameter oppe 14,5 cm.

b) Liten blomstervase i sølv med høg, traktforma hals, kalkforma korpus og utsvinga fot. Innskrift på foten: TIL MINNE OM MARIE MASTREHAUG F. 24 – 6 – 1869 + 12 – 1 – 1963 FRÅ BORNI I AMERIKA. Stempel 830 S, Lo, nr. 50. Høgde 18,8 cm diameter fot 8,2 cm.

==== Diverse ====
''Tårnur ''1966, gåve frå Erik Brekken til minne om sonen Tomas. ''Brurestolar. Blomstersøyler. ''

''Prosesjonskross ''2000 av epletre og bjørk, laga og gjeven av Einar Ellingsen.'' Veggteppe ''2004, gåve frå Unni Ståstad. To teppe, eitt med julemotiv og eitt med påskemotiv.

=== Kyrkjegard og gravminne ===
==== Kyrkjegard ====
Kyrkjegarden er gjennom åra blitt utvida mykje mot aust og nord. Den eldste delen ligg på vestsida av kyrkja, og på begge langsidene. Det er to portar inn til kyrkjegarden, begge frå vegen og parkeringsplassen sør for kyrkja. Inngangen i vest er den eldste og den som fører inn til hovudinngangen i kyrkja, medan den austre fører inn til kyrkjegardsutvidinga. Hovudporten er av smijarn med kannelerte, koniske portstolpar avslutta med spir. Porten svingar ned i boge mot midten og har ulike dekorelement som stjerner, blad og andreaskrossar.

==== Gravminne ====
Ei mellomaldersk gravplate, Dagfinnsteinen, er reist innafor hovudporten til kyrkjegarden. Steinen vart funnen i samband med at stavkyrkja vart revi. Innskrifta på steinen er tolka slik:
<br\>
''Her kviler presten Dagfinn som her heldt messe. Han døydde Botolvsefta. Bed eit Fadervår for sjeli hans.''
<br\>
Dagfinn er nemnd som prest i Årdal i 1323 og 1324.<ref name="ftn39">Opplysningane er tekne frå eit informasjonsskilt ved steinen. </ref>

Frå nyare tid er berre ein prest gravlagd på kyrkjegarden, sogneprest Samuel Sandved (1852 – 1908). Minnesteinen står i sørvestre hjørne av kyrkjegarden og er ein høg granittstein avslutta oppe med kross i marmor. På bogen over innskriftsplata Thorvaldsens ”Natten”.

Ein høg, smal stein har følgjande innskrift:
<br\>
''Minne um den gjæve løytnant H.S. Lem. Fyrste mann paa skansen. Riddar av Dannebrog.''

På sørsida like utafor porten er det laga ein liten park med ''bauta'' i granitt. Bautaen er i tukta stein i rektangulær form og har ei slipt innskriftsplate på forsida. Her er følgjande innskrift med versalar:
<br\>
''Minne um dei aardøler som stridde for Noreg 1807 – 1814. reist 17 mai 1914. Og gjev det aldri maa verta sagt at landet ligg utan vardevakt. ''

==== Bygningar knytte til kyrkjegarden ====
Sør for kyrkja, i grensa med kyrkjegarden, ligg eit større reiskapshus. Dette er i kommunen si eige, men kyrkja nyttar sanitæranlegget i huset som ligg vend mot kyrkjegarden.

== Kjelder ==
==== Utrykte kjelder ====
Synfaring 1661-65, Riksarkivet, Rentekammeret, Rekneskapar, A.d. Bergens stift, 46. Synfaring 1661-1665, Sogn
<br\>
Synfaring 1686, Statsarkivet i Bergen, Stiftsamtmannen, boks 1725, legg 3, Synfaring 1686, Sogn
<br\>
Synfaring 1709, Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordna avdeling, pk. 3, Synfaring 1709, Sogn
<br\>
Synfaring 1721, Statsarkivet i Bergen, Stiftsamtmannen, nr. 1719, legg 3, Sogn
<br\>
Bendixen, B.E., Manuskript: Kirkerne i Nordre Bergenhus Amt, avskrift
<br\>
Gåver til Årdal kyrkje, katalog i kyrkja
<br\>
Kyrkjebyggdatabasen, KA

==== Trykte kjelder ====
Heiberg, G. F., ''Sogns Kirker i Fortid og Nutid'', serprent av Tidsskrift for Historielaget for Sogn 1970 nr. 23, Leikanger 1970
<br\>
Krossen, D. (red.), ''Bygdebok for Årdal'', Årdal 1978
<br\>
Hæreid, T., ”Kristenliv”, i Krossen 1978, s. 829-846

==== Oppmålingsteikningar og foto ====
G.A. Bull: Oppmålingsteikning, Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren

==Bilete==

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Bygningen">
fil:Årdal_kyrkje_frå_nordaust,_AMH_2009011.jpg|Årdal kyrkje frå nordaust, AMH 2009011.jpg
fil:Årdal_kyrkje_sett_frå_nordaust,_AMH.jpg|Årdal kyrkje sett frå nordaust, AMH.jpg
fil:Årdal_kyrkje_sett_frå_sørvest,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje sett frå sørvest, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_austfasade,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, austfasade, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_hovudinngangen_sett_innafrå,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, hovudinngangen sett innafrå, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_hovudinngangen_sett_utafrå,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, hovudinngangen sett utafrå, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_nordfasade_a,_AMH_2009_008.jpg|Årdal kyrkje, nordfasade a, AMH 2009 008.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_nordfasade,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, nordfasade, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_sett_frå_nordaust,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, sett frå nordaust, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_sørfasade,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, sørfasade, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_tårnet,_øvre_del,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, tårnet, øvre del, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_tårntaket,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, tårntaket, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_vestfasade,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, vestfasade, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_vindauge_i_sørveggen,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, vindauge i sørveggen, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_vindauge,_AMH_2008.jpg|Årdal kyrkje, vindauge, AMH 2008.jpg
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
fil:Årdal kyrkje, altarpartiet, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarpartiet, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet a, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet a, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet b, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet b, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet c, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet c, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet d, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet d, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet e, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet e, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet f, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet f, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri, korets gavl, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri, korets gavl, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, interiør mot aust, a, AMH 2009 051.jpg|Årdal kyrkje, interiør mot aust, a, AMH 2009 051.jpg
fil:Årdal kyrkje, interiør mot aust, AMH 2008 .jpg|Årdal kyrkje, interiør mot aust, AMH 2008 .jpg
fil:Årdal kyrkje, interiør mot sørvest, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, interiør mot sørvest, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, interiør mot vest, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, interiør mot vest, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, nordre sideskip sett mot vest, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, nordre sideskip sett mot vest, AMH 2009.jpg
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
fil:Årdal kyrkje, altar og altartavle, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altar og altartavle, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altar, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altar, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altarkross, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarkross, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altarkrusifiks, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarkrusifiks, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, benker, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, benker, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, blomstervase (ein av to), AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, blomstervase (ein av to), AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, døypefont, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, døypefont, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, galler, underside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, galler, underside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, galleri, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, galleri, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, klokke a, 1, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, klokke a, 1, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, klokke a, 2, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, klokke a, 2, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, klokke b, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, klokke b, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, lesepult, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, lesepult, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, liten blomstervase, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, liten blomstervase, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, nummertavle, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, nummertavle, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, offerskål, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, offerskål, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, orgel, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, orgel, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestol, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestol, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestolen sett frå vest, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestolen sett frå vest, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, prestefrueportrett, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, prestefrueportrett, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, prestefrueportrett, detalj, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, prestefrueportrett, detalj, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, påsketekstil, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, påsketekstil, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, stolar, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, stolar, AMH 2009.jpg
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar:Parament">
fil:Årdal kyrkje, altarduk a, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarduk a, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altarduk b, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarduk b, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altarduk c, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarduk c, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altarduk c, detalj, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarduk c, detalj, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fiolett, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fiolett, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fiolett, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fiolett, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, detalj, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, detalj, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fløyel b, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fløyel b, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fløyel b, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fløyel b, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel grøn og kvit, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel grøn og kvit, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel grøn og kvit, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel grøn og kvit, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel grøn, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel grøn, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel grøn, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel grøn, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel kvit, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel kvit, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel kvit, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel kvit, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestolklede, fiolett, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestolklede, fiolett, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestolklede, grønt, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestolklede, grønt, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestolklede, kvitt, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestolklede, kvitt, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestolklede, raudt, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestolklede, raudt, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, stola grøn, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, stola grøn, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, stola raud, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, stola raud, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, stola, kvi2009.jpg|Årdal kyrkje, stola, kvi2009.jpg
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
fil:Årdal kyrkje, dagfinnssteinen, opplysningsskilt, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, dagfinnssteinen, opplysningsskilt, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, detalj, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, detalj, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, hoggspor på undersida, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, hoggspor på undersida, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, gravminne av støypejarn, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, gravminne av støypejarn, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, gravminne over sokneprest Samuel Sandved, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, gravminne over sokneprest Samuel Sandved, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, gravplate i støypejarn a, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, gravplate i støypejarn a, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, gravplater i støypejarn b og c, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, gravplater i støypejarn b og c, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkja og kyrkjegarden sett frå Aust, Amh 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkja og kyrkjegarden sett frå Aust, Amh 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegarden eldre del sør for kyrkja, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegarden eldre del sør for kyrkja, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegarden sett frå aust, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegarden sett frå aust, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegarden sørvestre hjørne, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegarden sørvestre hjørne, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegarden, nordvestre hjørne, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegarden, nordvestre hjørne, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegardsmur ved reiskapshuset, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegardsmur ved reiskapshuset, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegardsmur vest for kyrkja på nordsida, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegardsmur vest for kyrkja på nordsida, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegardsmuren i sør, vestre del, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegardsmuren i sør, vestre del, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegardsmuren, skilje sør for austdelen av kyrkja, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegardsmuren, skilje sør for austdelen av kyrkja, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegardsporten, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegardsporten, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, minnesmerke ved inngangen til kyrkjegarden, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, minnesmerke ved inngangen til kyrkjegarden, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, minnestein for løytnant Lem, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, minnestein for løytnant Lem, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, ny del av kyrkjegarden sett frå aust, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, ny del av kyrkjegarden sett frå aust, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, parkering sør for kyrkja, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, parkering sør for kyrkja, AMH 2009.jpg
</gallery>

<references/>

[[Kategori: Kyrkjer/kirker]]

[[Kategori: Årdal kommune]]

[[Kategori: Sogn og Fjordane fylke]]

[[Kategori:KL (§ 17)]]

[[Kategori: Årdalstangen]]

[[Kategori: Bjørgvin]]

[[Kategori: Indre Sogn]]

[[Kategori: Tre]]

[[Kategori: 1800-1950]]

[[Kategori: Publiseringsår 2012]]

Årdal kyrkje

2020-11-05T11:43:30Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| kirkeid = 142400101
| kommune = Nedre Årdal kommune
| fylke = Sogn og Fjordane fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Årdal kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.0989,7.4951
| mapscomplete =
| sknr = 07090401
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Indre Sogn
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført
}}

{{historisk_artikkel}}

''Anne Marta Hoff, Ola Storsletten''

===Bakgrunn===
Årdals-samfunnet ligg i enden av den forgreininga av Sognefjorden som skjer seg lengst aust i landet. Det har to hovudsentra, Årdalstangen og Øvre Årdal, og desse er skilde av Årdalsvatnet. I tillegg høyrer tre mindre bygdelag, Seimsdalen, Naddvik og Offerdalen som ligg i sidene i Årdalsfjorden, til Årdal.

Elva frå Årdalsvatnet deler Årdalstangen i to eid, Hæreid og Lægreid, og den gamle kyrkjestaden ligg på det lægste av desse, på sørsida. Denne kyrkjestaden kan følgjast attende til 1323 då presten i Årdal, sira Dagfinn, er nemnd.<ref>DN 12, nr. 98</ref> Kyrkja er venteleg eldre enn det, og kan vera oppført så tidleg som kring 1200. Myntar og brakteatar som vart funne i altaret og under kyrkjegolvet, var i hovudsak frå tidsrommet 1205 – 1263. <ref>Bendixens manus</ref>

Kyrkja er også nemnd i Bjørgvin Kalvskinn. Kor gammal kyrkja då var, er uvisst, men det har vore peikt på likskap i portalornamentikken med Stedje kyrkje, og kyrkja kan etter dette ha vore oppført sist på 1100-talet eller kring 1200. Før stavkyrkja kan det ha stått ei enklare kyrkje av dei såkalla førstegenerasjonskyrkjene.

Årdal vart skilt ut frå Lærdal som eige prestegjeld ved kgl. res. 4/10 1862. Stavkyrkja vart riven i 1867 og dagens kyrkje vart reist like vest for stavkyrkja same året.

På 1940-talet vart det sett i gang utbygging av vasskraftresursane i kommunen, krafta vart i hovudsak brukt i aluminiumsproduksjon med det meste av produksjonen i Øvre Årdal og med administrasjonen på Årdalstangen. Dette førte til stor vekst i folketalet med tilflytting frå andre kommunar i Sogn og også frå andre stader. På det meste var folketalet i 1972 oppe i 5572. Skriftleg kjeldemateriale viser berre til kyrkje på Årdalstangen fram til 1970. Men lenge før dette var folketalet høgst i Øvre Årdal, der det i ein periode vart halde gudstenester i eit rom i Ungdomsheimen som var vigsla til kyrkjeleg bruk.

=== Stavkyrkja ===
=== Bygningen ===
Stavkyrkja var av den mangesøyla, treskipa typen ein finn i Sogn og Valdres. Ho hadde seks søyler på kvar side og to mellom hjørnesøylene på kvar kortside, i alt 16. Det var same avstanden mellom søylene, med unntak av på austre kortside der mellomsøylene var trekte ut mot hjørna. Ei ekstra søyle kvilte på tverrbjelke over koropninga. Koret i kyrkja var også treskipa. Koret var lægre og smalare enn skipet og rett avslutta. Det skal ha vorte utvida mot aust, men altaret vart ståande på sin gamle plass.<ref name="ftn3">Bendixens manus</ref>

Kyrkja vart utvida mot vest ein gong i mellomalderen i det vestveggen vart fjerna og eit tårn, med kvadratisk plan og i same breidde, vart bygt opp i forlenginga. Tårnfoten var open mot kyrkja og fungerte såleis som ei utviding av kyrkjerommet.<ref name="ftn4">Bendixens manus</ref> (Sjå Rinde kyrkje.)

Portalen frå kyrkja er oppbevart på Universitetsmuseet i Bergen og er eit godt arbeid i tradisjonen frå Sogn og Valdres.<ref name="ftn5">E.B. Hohler har dokumentert portalen, '''Referanse.'''</ref>

Etter Bendixen skal det ha vore eit sakristi som skal ha vore stavbygt, men som ikkje er teke med i Bull si oppteikning av kyrkja.<ref name="ftn6">Bendixens manus</ref>

Kyrkja hadde fleire etterreformatoriske vindauge. I 1661-65 skulle det setjast inn eit nytt vindauge på sørsida i kyrkja med ark over, slik det var over dei andre vindauga.

I synfaringa frå 1686 er kyrkja summert opp som følgjer:

''Aardals Kirche, Gammel Stafue bygning, lang 27 Alen breed 12 Alen, Chorit 9 Alen lang 8 Alen breed, med Sualer om och eet Gamel dags Thaarn, tagt med Spoen.''

I det etterfølgjande oversynet over nødvendige utbetringa går det fram at tårnet var avslutta oppe med spir, og det er snakk om «Den Øfuerst Spitz» som over koparbeslaget skal utstyrast med jarnkross og hane slik det hadde vore før.<ref name="ftn7">Synfaring 1661-65</ref>

Etter den siste felles synfaringa, i 1721, står dette om kyrkja:

''Aardahls Kircke, Er een Stave Bøgning med Svaler Runden om og eet Taarn frå Grunden opbygt, tægt med Bord, Indvendig mahlet, og ellers Velholden, Coret er 9 allen i Kandt, Kirchens Lengde foruden Svalerne er 27 al. Lang og Breden 12 allen.''

=== Interiør ===
Bendixen skriv følgjande om interiørmålinga:

''Den dekorative bemaling av den halvrunde himling må ha vært av adskillig virkning. I midten av hvelvingen snoet sig slangen med eplet i munnen og rundt om grupperte sig en rekke, vesentlig kvinnelige figurer, En, som var klædd i fiolette og matt røde klær, bøiet sig over slangen og stirret ned på eplet. Alt er holdt i lyse, blålige farvetoner. <ref name="ftn8">''Bendixens manus''</ref>

=== Inventar ===
Stavkyrkja tykkjest å ha vore rik på inventar.

Det går fram av synfaringa i 1661-65 at kyrkja hadde ein «funt» eller fontehus for dåpshandlinga. Det skulle då leggjast nytt golv i fonten.<ref name="ftn9">Synfaring 1661-65</ref>

I 1686 hadde kyrkja følgjande inventar:

Kalk og disk av sølv på 40 Lod, 2 gode, drevne massingstakar, enno ein massingstake med tre piper, eit tørkle over kalk og disk, god messehakel og messeserk, ny salmebok og altarbok, nytt bekken i fundten med ein linhandduk, ein fattigpung med klokke, ei måteleg klokke i tårnet og i handklokke i kyrkja, ei lyssaks.<ref name="ftn10">Synfaring 1686</ref>

Samstundes laut det byggjast nokre nye stolar eller benker nede i kyrkja « i det Rumb Vnder taarnit som nu staar leddig», tre stolar på kvar side, men først måtte det leggjast eit nytt golv under.

Ein del av inventaret er oppbevart på Universitetsmuseet i Bergen. Det gjeld tre frontaler, daterte til 1300, 1325 og 1340, ein baldakin frå omkring 1250, og kyrkjedør og skåp frå 1200-talet. Museet har også to runnepinnar frå Årdal kyrkje.

Baldakinen har framstillingar av Kristus på krossen, Maria med barnet, St. Georg i kamp med draken, St. Peter med nøkkelen og Paulus med sverd. Bendixen skriv at baldakinen hang over altaret og var om lag 2 m brei og 1,62 m lang med maleri i limfarge på krittgrunn frå sein mellomalder. Bendixen nemner også ein annan baldakin: «I korets nordvestre hjørne stod den såkalte bispestol med armlener, dør og et baldakinartet tak.»

I altaret, som var mura av stein, var det eit holrom med fem gjenstandar, Ein frontale var festa til framsida av altaret, og liknande tavler på kortsidene av altaret. Bendixen tenkjer seg at dei to på sidene tidlegare har høyrt til sidealtar og tidlegare er blitt flytta til hovudaltaret. Hovudfrontalet framstiller St. Botolf, og dette skulle bety at kyrkja har vore vigsla til han.<ref name="ftn11">Nærare beskriving av frontalene av Bendixen finst i Bergens museums årbok1889, nr 2 og 1892, nr 9 og fleire stader</ref>

På museet finst også ei etterreformatorisk altartavle og ein preikestol frå Årdal.

Bendixen nemner ein fast konestol rett innafor hovuddøra. Her sat konene, skriv han, før dei gjekk rundt altaret. Dette kan ha vore det gamle fontehuset.

Mellom koret og skipet var det ein vegg av søyler og sprinkelverk og i midten ei dobbeldør. Som først vart opna når gudstenesta tok til.<ref name="ftn12">Bendixens manus.</ref>

=== Graver ===
Under kyrkjegolvet stod det etter Bendixen ei rekkje likkister samla i ein kjellar som gjekk frå inngangen til koret og der botnen og sidene var kledde med bord.<ref name="ftn13">Bendixens manus</ref> Bendixen fortel eit segn om ei brur som døydde framfor altaret og som vart gravlagt under golvet. Ved utgravinga fann dei liket til ei ung brur i full drakt under altarringen. Sameleis gjev han att ei segn om at arbeidarane ved kopargruvene i Årdal hadde teke på seg å flytta tårnet frå Støpulhaugen og inntil vestenden av kyrkja mot at dei skulle verta gravlagde under tårnet. Dette tyktest stadfest ved at det vart funne graver under tårnet ved nedtakinga.<ref name="ftn14">Bendixens manus</ref>

== Kyrkja frå 1867 ==
=== Bygningen ===
Årdal kyrkje er ei langkyrkje i bindingsverk teikna av arkitekt Chr. Christie etter inspirasjon frå stavkyrkjearkitekturen og tysk arkitekt-literatur (Vis til JCE, Borgund). Kyrkja vart, tilliks med andre Christie-kyrkjer i Sogn, prefabrikert hjå bygningsmeistar i Christiania og frakta rundt kysten til Sogn. Ho er oppsett like ved tomten til den gamle stavkyrkja, og vart oppført av tømmermeistrane Agte og Gade.<ref name="ftn15">Tomas Hæreid i Krossen 1978, s. 833</ref> Kyrkja har 535 sitjeplassar.

Bendixen går inn på det romanske skåpet som er på Museet og beskriv fargar som no er mindre tydlege.<ref name="ftn16">Bendixens manus. Hanviser til Bergens Museums Årb. 1890, nr. 4</ref>

Kyrkja er ei langkyrkje med smalare kor, eit smalt firkanta tårn i vest og apside i aust. Både kor og skip har omgang og opphøgde midtrom med store vindauge i midtromsveggene.

Sidetilbygg til koret ligg inntil omgangen i koret og apsiden stikk ut frå omgangsveggen mot aust.

==== Vegger ====
Bindingsverket i veggene er kledd innvendes med ståande panel med staff på begge sider og med varierande breidde på panelborda. Panelen er måla engelsk raud med raudbrunt listverk utvendes.

Kyrkja har ubrotne omgangsvegger medan midtromsveggene både i skip og kor har store vindauge. Skipet er inndelt i fem fag i lengderetning, i tillegg til omgangane i aust og vest. I omgangsveggene er faga markerte utvendes med flate bord, i midtromsnivå med midtromsstolpar frå golv til tak. Midtromsstolpane korresponderer med innkledde stolpar i omgangsveggene og er samanbundne med desse med skråband eller strebeband som er feste med overliggjande, sjølvvaksne kne til midtromsstolpane og vidare med sperrer under omgangstaket. I lengderetning er det sett inn to skråstøtter i kvart fag frå midtromsstolpane opp mot bjelken under midtromsveggen. Støttene er fasa og konturerte og dannar ein slak kløverbladboge i kvart fag.

Veggene i kyrkja er avstiva på tvers av fire strekkfiskar av jarn. Midtromsveggene i skip og kor kviler på langsgåande bjelke felt inn i dei doble mellomstolpane og har ei gjennomgåande låg brystning under eitt vindauge i kvart fag. I aust går også midtromsveggen ned i eit felt mellom hjørnestolpane for midtrommet og den høge, gavlforma opninga for apsiden. Desse felta markerer skilje mellom midtrom og omgang. Omgangen vert m.a. brukt ved ofring på altaret. Veggen i apsiden er femkanta.

Sentralt vest i kyrkja skjer tårnet med underbygg seg dels inn i omgangen og dannar våpenhus med trapperom på kvar side. Korets siderom har trekanta avslutting ut mot nord / sør.

==== Dører ====
Kyrkja har hovudinngang i vest med fløydør inn til våpenhuset og fløydør mellom våpenhuset og skipet. Aust i kyrkja er det inngangar frå nord og sør til ein liten gang med dører til sideomgangane og til siderom til koret. I samband med rullestolrampe som er lagt opp etter nordveggen, vart det teke ut ei dør lengst aust i skipet. Mellom orgelgangen og galleriet er det ei sekundær faldedør.

Inngangsdøra vest i tårnet har fire fyllingar i ramme, ei oppe, ei nede og to ståande mellom desse. Over døra er det overlys med fire ruter vertikalt samanstilte og med kløverboga avdekking. Inngangen er dekt av eit lite saltak. Dørene elles i kyrkja har 2x2 høge fyllingar i ramme. Geriktene i overkant har ¾ staff etter nedsida. Dei breiare sidegeriktene har fas i mest full høgd og er avslutta over toppgerikten med sveifa kløverform. Ved dei tre inngangane er det trapper av hoggen granitt, ved hovudinngangen med smijarns rekkverk.

==== Korskiljet ====
Korgolvet ligg tre steg over golvet i skipet og strekkjer seg fram til dei austre midtromsstolpane i skipet med trapp til midtrommet i skipet og ned til omgangen på kvar side.

Mellom dei austre midtromsstolpane i skipet og dei vestre midtromsstolpane i koret som alle fire ligg i korskiljenivå, er det ei kort, låg brystning på begge sider av trappa. På sørsida går oppgangen til preikestolen over brystninga.

Midtrommet i koret opnar seg i full breidde mot skipet, berre brote av konstruktive element, eit sperrepar med kryssande undersperrer og ein bindbjelke, i tillegg til ein strekkfiskav jarn.

==== Vindauge ====
Dei store vindauga i kyrkja ligg i midtromsveggene og kyrkjerommet vert såleis opplyst ovafrå. I skipet er det fem trerams vindauge på kvar side, eitt i kvart fag, i koret to.

Kvar ramme er delt med sprosser i tre x to ruter som vert dekte oppe av ei sjuande rute der midtsprossa endar i trepassform.

Sekundært er det sett inn ekstrarammer innvendes, todelte med horisontal sprosse.

Geriktene er som på dørene med staff i underkant på overliggjaren og med fas og oppstikkande ornament på sidegeriktene. Postane mellom rammene har sveifa kontur innvendes.

I begge gavlane i skipet er det sett inn mindre, rektangulære vindauge. Dei sju vindauga i aust har glasmåleri. Gavlen i koret har eit firpassforma glasmåleri i rombeforma ramme (sjå nedafor under interiør). I vest er glasa delte i to med horosontal sprosse. Vest i omgangane i skipet er det små vindauge, tre på kvar side, med trekløverforma lysopning med v-forma sprosse i firkanta ramme. Korets siderom har vindauge i endevegene mot nord og sør.

På gallerigangen er det ei firpassforma rute i kvadratisk ramme i vestveggen, over dette er det i tårnet eit høgt, smalt vindauge inndelt med sprosser. Trapperomma har små spissboga, todelte vindauge, eitt på kvar side.

==== Golv og fundament ====
Heile kyrkja har bordgolv. I koret er borda lagde på tvers av lengderetninga, elles på langs. Golvet i koret ligg tre steg høgre enn golvet i skipet, med same høgd i altarringen. Borda er lyse og lakka og golvet er venteleg av nyare dato.

Kyrkja har fundament av tukta granitt med sementfuger og med eit påstøypt topplag av sement. Muren har ventilar til kryperom under golvet.

==== Tak ====
Det er saltak over dei opphøgde midtromma, eitt over skipet og eit mindre over koret. Over omgangane er det pulttak og sideromma ved koret og apsiden har har korte saltak avslutta med tredelt valming. Over trapperomma er det telttak med to flater.

Saltaka over skip, kor og apsis har gjennombroten mønekam og møna i aust er merkte med krossar på dei to hovudtaka og med spir på apsidetaket. Alle tak er tekte med rektangulære lappheller.

Takkonstruksjonen er open ned i kyrkjerommet og går saman med stolpekonstruksjonen i kyrkja elles (sjå under vegger) i det den same inndelinga i fag også er gjennomført i taket. Som nemnt går sperrer for omgangens pulttak opp mot motleggsbjelken for midtromsveggen. Dei doble midtromsstolpane går opp til raftehøgd der dei saman med langsgåande raftestokkar utgjer fundament for sperrene. Mellom vindauge er det festa doble undersperrer som går parallelt med sperrene som tang om bindbjelke og hanebjelke. Bjelkane er dels laska saman på halv ved, dels sikra med skrue og mutter.

Takstolane i koret, to i tillegg til gavlen, er enklare. I korskiljet har sperrebandet enkle, saksa undersperrer og bindbjelke. Sperrebandet mellom dei to faga har sperrer, bindbjelke og hanebjelke. Bjelkane har fasa hjørne med unntak av i endane.

==== Himlingar ====
Skip og kor med omgangar har himlingar av ståande staffpanel som følgjer takflatene.

==== Tårn ====
Arkitekt Chr. Christie skal ha hatt ynskje om å byggja ein separat tårnstøpul på grunn av dei sterke vindane på staden, men kyrkja fekk i staden eit smalt tårn som er godt intergrert i bygningen. Tårnet er kvadratisk i flata med trapperom i to høgder på sidene. Desse trappene fører opp til orgelgang i andre høgd. Oppgangen vidare går via bratte trapper opp til klokkestova i fjerde høgd. Bindingsverket i tårnet har ytre og indre kledning av staffpanel i våpenhus og på gallerigang, i dei to øvste nivåa står veggene utan indre kledning. Veggene har mellomstolpar i sør og nord, elles høge skråkrossar. Utvendes er veggene i øvre del prydde med sveifa hjørnekonsollar, eit horisontalt band og ein bogefrise med kløverbladforma bogar og små bakanforliggjande lydluker i klokkerommet. Det er også lagt eit horisontalt band om tårnet over trappehustaka.

Tårnet har dobbel konstruksjon i dei to øvste høgdene i det det her er sett inn ein indre konstruksjon med eigne hjørnestolpar avstiva ved høge andreaskrossar og sjølvvaksne kne ved bjelkerammene, festa med skrue og mutter. Denne indre konstruksjonen ber klokkene. Hjørnestolpane i konstruksjonen kviler på tjukke, tverrgåande bjelkar på ramme over andre høgd.

Over den øvste ramma i tårnet ligg eit kryssband som ber kongen i hjelmen og der dei fire små arkane øvst på tårnet møtest. Hjørna mellom arkane har sperrer som kviler ytst på kryssbandet. I annakvar takflate er det eit lite vindauge med fire ruter.

Taka over dei fire arkane har mønekammar og gavlkrossar og er dekte med lappheller som taka elles. Sentralt på taket er festa eit firkanta spir med høg pyramideforma hjelm avslutta med kule og kross. Tårnet har to vindauge mot vest over våpenhuset, eitt lite kvadratisk vindauge på gallerigangen, og eit høgt, smalt med kløverboge over dette. Over vindauget har kyrkja eit ur.

=== Interiør ===
==== Presentasjon av interiøret ====
Altaret står i skiljet mellom korets midtrom og omgang framfor apsiden, med altartavle over bakre del og med vid altarring framfor. Ved veggene i koromgangen står to benker og to stolar. Døypefonten er plassert nord i koret og lesepulten i sør. Preikestolen er i søraustre hjørne av skipets midtrom med oppgang frå koret. Skipet har midtgang, smale sidegangar og benker på begge sider. Benkene går heilt bak i rommet men ved andre midtromsstolpe frå aust er det truleg teke bort ein benk på kvar side. Piano ved korskiljebrystninga på nordsida (i skipet) Orgelgalleri vest i midtrommet i skipet har orgel sentralt.

Kyrkja har elektrisk lys og vert oppvarma med røyromnar under benkene.

Interiøret er i store trekk bevart slik det vart forma då kyrkja var ny.

==== Fargar ====
Då Bendixen var i kyrkja kring 1900, var veggene gule med brunlege stolpar og anna bjelkeverk.

Veggene er no bleikgule og dei konstruktive elementa lyst grå med mørkare grå fasar. Himlingane er kvitmåla. Benkene er lyst grågrøne, dei har tidlegare hatt ein djupare grønfarge. Golvet er lys furu, lakka.

==== Glasmåleri ====
Vindauga i austgavlen i skipet har sju lansettforma glasmåleri. To av dei, nedst på kvar side, har vekstornament, dei to neste på begge sider viser evangelistsymbola med evangelistens namn på skriftband, i vindauget øvst i gavlen er ei framstilling av Jesus med kvit kjortel og nimbus og med krossen over venstre skulder. Vindauga vart innsette i 1937-38.<ref name="ftn17">Gåver …</ref>

Glasmåleriet i austgavlen i koret er firpassforma med vekstmotiv, fire knoppar som går ut frå eit diagonalstilt kryss.

=== Inventar ===
==== Altar ====
Det første altaret hadde felt med spisse kløverbladsbogar.<ref name="ftn18">Bendixens manus</ref> Altaret er teikna av Dagfinn Werenskjold og vart montert i kyrkja i samband med 80-årshøgtida i 1947.<ref name="ftn19">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Det er kasseforma og har rammekonstruksjon med utskorne og måla fyllingar og medaljongar. På framsida i ein mandorla står den unge Kristus i stråleglans i ein blomebukett. To gule fuglar (duer?) står på strålane. I to felt på kvar side framme og på begge kortsider er det skore ut runde medaljongar med blomemotiv. Altaret har hjørnestolpar på soklar. Hjørnestolpane har liljeornament forma som gotisk masverk. Altaret er 109 cm høgt, 252 cm breitt og 105 cm djupt.

==== Altarkrusifiks ====
Frå kyrkja var ny, var eit altarkrusifiks festa til baksida av altaret. (Sjå nedafor under skulptur)

==== Altarskåp ====
Altarskåpet er også utført av Dagfin Werenskiold og vart vigsla i 1935, 11. oktober. Arbeidet vart betalt av pengar frå eit fond oppretta av sorenskrivar Henrik Spangelo 9. august 1926.<ref name="ftn20">Gåver til Årdal kyrkje</ref>

Skåpet kviler på ein uttrappa sokkel og er forma som dei seinmellomalderske altarskåpa med korpus og to hengsla fløyer. I korpus er ei framstilling av Krossfestinga med Maria og Johannes og med måla englar i sviklane over den spissboga ramma. Korpus er krona med eselryggboge og på denne tronar Kristus med armane opna mot kyrkjelyden og med stråleglans om hovudet.

Fløyene er på seingotisk vis delte inn i mindre scener, tre på kvar side, alle krynte med gotiserande masverk. Scenene følgjer lidingssoga frå Getsemane og frametter, medan dei to nedste på høgre side viser Gravlegginga og Oppstoda.

==== Altarring ====
Altarringen er, som apsiden, femkanta i det hjørna er brotne. Han fyller breidda i korets midtrom og har opning gjennom midtromsveggen på kvar side av altaret. Ringen har flat handlist, rundboga rekkverk med kanelerte pilarar og flat, stoppa og skinntrekt kneleskammel. Måla i grått og kvitt med staffering i gull.

==== Døypefont ====
Døypefonten har flat, profilert kum og står på tre kanelerte pilarar med rundboge til kvar av dei tre siden. Tredelt profilert fot som går radiært ut frå sentrum. Grå med kvite pilarar og gull staffasje.

==== Preikestol med oppgang ====
Preikestolen har fem sider og er open i korskiljenivå mot aust. Stolen har handlist med profilerte lister i underkant og med eit smalt hengebord med kløverbladformer. I storfelta har dei tre fremste faga spissboga fyllingar med kløverbladform, dei to austre faga har enkel staffpanel. Hjørna mellom faga er markerte med sveifa, tverrstilte bord. Nede er faga avslutta med skrå bord og hengeplate med gjennombroten dekor med gotiserande krossformer. Skaft og fot går i eitt og er forma av radiert stilte sveifa bord. Stolen er måla grå i to nyansar og kvit med raud staffasje og fyllingane har jesusmonogram med i-en som kross.

==== Lesepult ====
Lesepulten vart laga og gjeven av Gunnar Hæreid 1982.<ref name="ftn21">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Han er tilpassa det liturgiske inventaret i kyrkja med kannelert skaft, tredelt, profilert fot og er måla i grått og kvitt med gull staffasje.

==== Benker ====
Kyrkja har opne benker med rette vangar som går opp i kløverform ved ryggstøtta og fram som armlene ved setet. Nede på vangen gjennombroten firpass. Benkene har berre ei ryggstøtte og denne har hylle for salmebøker på ryggsida. Setefjøla er lagt opp i vangar på begge sider og kviler på ekstra støtte under midten. Fotstøtte bak ved golvet. Gråmåla.

==== Galleri ====
Vestgalleriet fyller vestre del av skipets midtrom og har eit sentralt framspring over midtgangen. Det er støtta av fire stolpar under galleribjelken. Frå toppen av desse går det bjelkar på skrå opp til vestveggen og golvbjelkane for gallerigolvet kviler på desse bjelkane. Framspringet kviler på kne frå dei to sentrale stolpane. Gallerifronten er enkel med ståande staffpanel med listverk i over- og underkant. Galleriet har avtrappa golv, himlinga under galleriet er også avtrappa. Måla i to gråfargar.

==== Skulptur ====
Som altartavle hadde kyrkja tidlegare eit ''krusifiks'' skore av Brynjulf Bergslien.<ref name="ftn22">Heiberg, Kirkene i Sogn</ref> Det var ein høg kross med tilspissa armar og måla stenglar på tre sider kring Kristi hovud på rund plate.<ref name="ftn23">Bendixens manus</ref> Krusifikset heng no på sørsida av austveggen i skipet. Krusifikset er eitt av tre som vart skorne til kyrkjene i Borgund i Lærdal, på Stedje i Sogndal og til Årdal kyrkje. Dei er alle av gotiserande form og i store trekk like. Jesus er framstilt med tornekrone og hovudet bøygd mot hans høgre side. Armane er lett boga og kroppen heng i lett kontraposto-stilling der høgre fotblad er lagt over det venstre og festa med ein nagle. Høgre handa viser signingsgest.

På altaret står no ein liten altarkross i massing. Krossen vart gjeven av Anna Hæreid Midtun i 1964.<ref name="ftn24">Gåver til Årdal kyrkje</ref>

==== Måleri ====
Portrett av prestefrua Elise Martine Østvold, fødd Bjuverød. På skilt på ramma står det at måleriet er Bekostet af Aardals Menighed 1872. Fru Østvold er framstilt sitjande vend i ¾ stilling mot høgre i biletet. Ho er kledd i svart kjole med vidt skjørt og tett tilknappa overdel med todelt knipling i halsen. Gråbrun bakgrunn. Blikket er vendt rett fram og håret er sett opp med fletter lagde rundt hovudet, og ligg i naturleg fald over øyrene og i panna. Bleik karnasjon. Usignert. Lysmål: høgde 48,5 cm, breidde 37,7 cm.

==== Tavler ====
Nummertavlene er enkle med eit skore toppfelt med eselryggboge fylt med spissbogar og ornament. Kvitt, grått og gull.

====Rituelle kar====

==== Kalk ====
Den gamle sølvkalken og disken vart skifta ut mot nytt og større i 1867.<ref name="ftn25">Gåver til Årdal kyrkje </ref>

Sølv kalk med djup, rett kupa runda i botn og med nebb, rett øvre og nedre skaftledd, nodus med seks blad over og under sviklar med liten firpass, smal perlerad over utsvinga seksflika fot. Stempel: sju kuler (Bergen), HB (Hans Blytt?), 13 1/3 (sølv), 5 M (mai), (18)67. Mål: H 25,3, største breidde fot: 13,2.

==== Særkalkar ====
Kyrkja fekk tjue særkalkar frå Nedre Årdal Helselag i 1937. Seinare har soknerådet kjøpt inn fleire av ulike typar. Ein type har seksflika prega mønster på fot og nodus som kalken. Desse er stempla 830 S, sju prikkar i oval (Bergen) og N i kvadrat.

==== Vinkanne ====
Amforaforma kanne med oppskrådd hellekant og svungen hank. Innkjøpt i 1978.<ref name="ftn26">Gåver til Årdal kyrkje </ref> Lok med ståande latinsk kross som knopp. Chi-rho på korpus. Innskrift under botnen: Minnefondet etter Anna Bugge Hæreid. Stempel: DAVID-ANDERSEN, 830 S. Høgde 20,5 cm.

==== Disk ====
Lite, flatt fat av sølv med nedrunda botn og skrå rand med forsterka kant. Stempel: sju kuler, 13 1/3, HB, 7 M, (18.)9. (Dels utviska) Mål: Diameter 14,2 cm.

==== Oblatøskje ====
Øskje med skålforma korpus på smal standkant og med dekkande, svakt konvekst lok med opphøgd kant. 1978. Loket har knopp i form av ståande, latinsk kross. Innskrift under botnen med skriveskrift: Minnefondet etter Anna Bugge Hæreid. Stempel: DAVID-ANDERSEN 830 S. Diameter 14 cm, høgde utan kross 3,8 cm.

==== Dåpsfat ====
a) Dåpsfat i døypefonten av massing. Truleg frå 1600-talet. Fatet har smal rand og ned- og innsvinga skål. I botnen er det ein driven baldkrans som omkransar eit rundt felt og er omgitt av rille i botnen. Etter kanten er det stempla ei bord av halvkrinsar. Diameter 42,4 cm, randa er 5 cm brei. Høgde 4,5 cm.

b) Dåpsfat, 1683. Fatet har brei, innskrådd rand og grunn skål med svakt konveks botn. Det er rikt dekorert med prega framstilling av dei to speidarane i Kanaans land med drueklasen mellom seg, kledde i samtidsdrakter, omkransa av vinranke i botn. På randa er ein dobbel krans av drivne, spissa ovalar, den ytre med romber mellom. Inst på randa er ei innskrift i versalar. DEOMANICVS * NAGEL * OC METTE * SOEREN DOTTER * HAFVER * GIFVET * DETTE * CHRISTNE * BECHEN * TIL <nowiki>AARDAS [sic.]</nowiki> KIRCHE * 1683 *. Fatet har vore i Jostedalen kyrkje i ein lang periode, det kom attende til Årdal kyrkje i 1994.<ref name="ftn27">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Fatet er lodda i ei sprekke i botnen og to stader i utkant av botnen, Ved den forsterka kanten har det ei langsgåande sprekke på 7 cm. Innafor er det to holer for oppheng. Diameter 47 cm, høgde ca 6 cm.

==== Kanne ====
Pæreforma kanne med vid hellekant, utsvinga fot og rett hank med svungne endar. Latinsk kross på korpus. Innskrift med gotisk skrift: Gjeve av Årdal Sparebank 1935. Stempel. MAGNUS AASE, 830 S, Aase sitt meisterstempel og N i kvadrat. Høgde 29 cm, breidde ved hanken 21 cm.

==== Parament ====
===== Altardukar =====
Om altardukane står følgjande i oversynet over gåver til kyrkja:

''<nowiki>Den fyrste altarduken vi kjenner til vart laga like etter århundreskiftet. Budeiene på stølane (Kletta) sydde denne. Duken gjekk på omgang og alle sydde litt kvar. Okt. 1935 gav Olina Hamre ein altarduk som ho sjølv hadde sydd (Til innviiinga [av altarskåpet]). Til hundreårsjubileet i 1967 gav Husmorlaget ny altarduk. Denne er av lin, sydd i Hardangersaum av Kristine Grøteig. Til konfirmasjonen i 1982 fekk kyrkja endå ein ny duk i Hardangersaum. Denne er laga og gjeven av Ragnhild Hansen. 01.01.2000. Ny altarduk sydd av Ingfrid Clausen etter mønster av den gamle som Olina Hamre gav i 1935.</nowiki><ref name="ftn28">''Gåver til Årdal kyrkje''</ref> ''

Etter 1935 har altardukane vore forma etter altartavlas sokkel, dei har eit 47 cm djupt og 150 cm breitt hakk inn sentralt i bakkant. På grunn av altarets kunstverdi har dei fleste dukane også berre dekt bordplata og ikkje hange ned frå bordkanten.

a) Ein eldre slitt duk i lin har tagga kant og krossar og kalkar vekselvis i ei 17 cm brei hardangersaums-bord.

b) Ein duk i aidastoff har ei 27 cm brei bord i hardangersaum med latinske krossar i romber og blomemotiv i nedre sviklar.

c) Duken som vert brukt i dag er i aidastoff og har ei 26 cm brei hardangersaumsbord sydd med perlegarn. Motivet er latinske krossar i romber.

===== Messehaklar =====
a) Messehakel av lyst vinraud fløyel. 1846. Hakelen har vid, rett form, mest kvadratisk og er kanta med smalt gullband. Det same bandet dannar kant rundt ein applikert, kvit kross på ryggsida. Bandet formar også skriftband med bokstavane INRI på krossen. Under krossen er årstalet 1846 skrive, også med gullband. Ryggsida har små falder mot halsen og forsida. Festa med tre små hekter på høgre skulder. Fôr av blågrå silkelerret. Høgde 121 og 95, vidde 97 og 83 cm.

b) Djupraud fløyels messehakel. Tidleg 1900-tal. Nyare fôr av gult lerret, stoffet på skuldrene er også fornya. Hakelen har smal rettsida form, har tre hekter på venstre skulder og er kanta med gullband. Ryggsida har kross av dobbellagt band. Høgde 101 cm, vidde 60 cm.

c) Grøn og kvit messehakel, Den Norske Husflidsforening, 1958, gåve frå Årdal kommune.<ref name="ftn29">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Rettsida form. Hakelen er voven i dobbelvev i grøn ull og halvbleika lin og kan vendast. Tre hekter på venstre skulder. I botnen utafor kross på ryggsida og stolpe på forsida er det vove inn heraldisk liljemotiv. Krossen har ein likearma kross i krossmidten og evangelistsymbol og vekstmotiv på krossarmane. Stolpen har treeiningssymbol (tre ringar), sigerslam, korg med brød og fisk og vekstmotiv. 105/100 cm høg og 63 cm vid.

d) Fiolett, rettsida messehakel, merkt Den Norske Husflidsforening, Oslo. Hovudstoff i grovt linstoff i ulikt filolettfarga trådar. Fôr av grått lerret. Festa med tre hekter på venstre skulder. Ryggsida har applikert og brodert kross med strålekrans i grått og raudt. Forsida har alfa og omega i leggsaum med gulltråd omgitt av sigerskrans med flammande hjarte. Høgde 100 cm og 106 cm, vidde ved skuldrene 64 cm.

Fiolett ''stola'', merkt Rigmor Bové, Kirkelig kulturverksted AS. Fiolett fløyel med applikasjon av andre stoff i brysthøgd og nede. Fôr av lysare fiolett bomullslerret. Symbol på begge sider i brysthøgd: likearma kross. Brodert kross i nakken. 9-12 cm brei.

e) Kvit messehakel. Tone Moe 1995. Hakelen er i vid, runda form. Hovudstoffet er i villsilke, fôret er også i villsilke i ein tynnare kvalitet. Motivet på forsida er ein todelt stolpe som vidar seg ut mot sidene av halsopninga. Mellom stolpane i brysthøgd er applikert eit gullfarga treeiningssymbol. Dette og stolpen er kanta av smal gullsnor. Stolpen og rommet mellom er måla direkte på silken. Ryggsida har tilsvarande todelt stolpe med likearma kross og drueklase i midtfeltet og bladranke på stolpane. Høgde: 116 cm, vidde 115 cm.

Tilhøyrande ''stola'' i same stoff, med avgrensa felt som skrår ned innover på kvar side Symbol i brysthøgd: Kristogram som Chi og jota til venstre og likearma kross til høgre, begge omkransa av bladverk. Likearma kross i nakken.12 cm brei.

f) Grøn messehakel, Tone Moe 1995. Hakelen har vid, runda form. Hovudstoff i klar grøn toskafts silke. Fôr av tynnare, lyst grøn silke. Stolpe som på kvit messehakel med ein avgrensa stolpe på kvar side som går opp på sida av halsen og eit midtfelt. Stolpen er på kvit og lyst grøn silke med grøne og gule måla motiv og med gullfarga (eller lyst brunt) treeiningssymbol på forida og to fiskar og ei korg med fem brød på ryggsida. 117 cm høg, 113 cm vid.

Tilhøyrande ''stola''. Motiv på venstre stolpe: Kristogram som chi og rho til venstre og drueklase til høgre, begge i bladranker. Likearma kross i nakken . 11,5 cm brei.

g) Raud messehakel, Tone Moe 1995. Vid, runda form. Glidelås på venstre skulder. Hovudstoffet er i klar raud toskafts silke med eit tynnare og mørkare fôr. Stolpe som på dei andre Sidestolpane er i gul silke som dels er måla med bleikraudt i palmebladformer. Sentralt er det brukt ein bleikraud silke med måla, avgrensa flammar og med treeiningssymbol (trekant) applikert på forsida. Ryggsida har ei nedovervend due i kvit silke avgrensa med gulltråd. 114 cm høg, 116 cm vid. Tilhøyrande raud ''stola'', Tone Moe. Raudt toskafts silkestoff med inn og nedskrådde innfelte felt av gulmåla kvit silke. Fôr av mørkare raud silke. På venstre sida treeiningssymbol (tre sirkelsegment) på høgre sida krone og måla palmegrein. Likearma kross i nakken. Breidde 12 cm.

===== Antependier til preikestol og lesepult =====
Tone Moe har også levert ''antependier'' til preikestol og lesepult i fargane raudt, kvitt og grønt.<ref name="ftn30">Gåver til Årdal kyrkje</ref>

''Gravferdskappe'' frå Nordvind.

===={{Lukket|Lysstell}}====

Teksten under lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

==== Klokker ====
a) Klokke med oppheng med midtboge og seks kanta hankar, svakt runda kroneplate som svingar ned mot runda hue over rett hals, utskrådd korpus og nedskrådd slagring som knekker skrått opp innvendes. Klokka har tre horisontale, ujamne skøytar, over og under halsen og midt på korpus. På halsen innskrift med versalar: KLOKEN KALDER KOM! KOM! KOM! OG HØR GUDS ORD UDEN DETTE ORD ER VERDEN EN JAMMERDAL, HVOR KUN UFREDEN BOR MAI 1894. Diameter 79 cm. Høgde 78 cm med krone, 62 utan.

b) Klokke med oppheng med midtboge og seks kanta bogar, runda kroneplate knekker ned mot skrå hue som endar i staff over rett hals avslutta med staff. Korpus er rett i øvre del, men svingar ut nede mot staff over nedbøygd slagring. Innskrift på ei side: LAXEVAAGS VÆRK BERGEN, på den andre: LYDT TIL MIN KLANG! / JEG KALDER DIG / FRA LIVETS KAMP TIL HIMMERIG, / GUD TIL ÆRE LOV OG PRIS. / AAR 1871. Diameter 67 cm, høgde 68 cm med krone, 56 utan.

==== Orgel og andre instrument ====
===== Orgel =====
Det fyrste orgelet var i bruk frå 1914 – 1978. Det var frå Olsen & Jørgensen og hadde 7 stemmer og to transmisjonar fordelte på eitt manual og pedal.<ref name="ftn35">Kolnes 1993, s. 372</ref>

Orgelet som no står i kyrkja er produsert av Vestlandske Orgelfabrikk Det har 16 stemmer.<ref name="ftn36">Kolnes 1993, s. 372</ref> Orgelet vart teke i bruk i juni 1978, og innvigd 18. mars 1979.<ref name="ftn37">Gåvr til Årdal kyrkje</ref> Fasaden er tredelt med sidetårn og brystverk over svellverk. Formene er enkle og glatte i ei symetrisk oppbygging med skrådde avsluttingar utan ekstra dekorelement. Fasaden er måla i to grå nyansar. Tårn og brystverk har synlege metallpiper i heile opninga. Orgelet har følgjande disposisjon fordelt på to manualar og pedal:

{| style="border-spacing:0;"
| style="border-top:0.5pt solid #000000;border-bottom:0.5pt solid #000000;border-left:0.5pt solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Hovudverk
| style="border-top:0.5pt solid #000000;border-bottom:0.5pt solid #000000;border-left:0.5pt solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Brystverk
| style="border:0.5pt solid #000000;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Pedal

|-
| style="border-top:0.5pt solid #000000;border-bottom:0.5pt solid #000000;border-left:0.5pt solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Prestant 4’

Sesquialter 2 fag

Trompet 8’

Spillfløyte 4’

Spisskvint 1 1/3’

Krummhorn 8’

Principal 8’

Dulcian 16’

Rørfløyte 8’

Valdfløyte 2’

Mixtur 3 fag
| style="border-top:0.5pt solid #000000;border-bottom:0.5pt solid #000000;border-left:0.5pt solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Gedacht 8’

Principal 2’

Cymbel 2-3 fag
| style="border:0.5pt solid #000000;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.191cm;padding-right:0.191cm;"| Subbass 16’

Suavial 4’

|}
''Piano'', F. Hellstrøm, 1987.

==== Bøker ====
Kyrkjeritulal. Dannemarkes og Norges Kyrkje-Ritual, Chr. 1825.
<br\>
Salmebok. M. B. Landstads Kirkesalmebog og ”Nokre Salmar” ved Professor Dr. E. Blix. Kra. 1896.

==== Møblar ====
===== Stolar =====
Kyrkja har åtte stolar, to av dei karmstolar, som er plasserte i korområdet. Stolane har H-kryss, kanelerte forbein, svungen framsarg og kanelerte ryggstolpar. Toppfeltet i ryggen er boga og det er skore inn eit solmotiv over ryggbrettet som kviler på svungen sprosse. Sete og ryggbrett er stoppa og trekt med skinn. Stolane er tilpassa interiøret i kyrkja også i fargane. Dei er kvite og grå med gull staffering.

==== Offerutstyr ====
''Offerskål'' laga og gjeven av Gunnar Hæreid, 1982. Lagga kar i tre med rankeskurd og bølja standkant.

''Kyrkjebøsse'' laga i 1986 av Gunnar Hæreid etter oppdrag frå soknerådet. Måla av Flæte.<ref name="ftn38">Gåver til Årdal kyrkje</ref> Bøssa er ikkje registrert i samband med dokumentasjonsarbeidet.

==== Blomstervasar ====
a) To store sølv blomstervasar med vid konisk korpus på kort rilla skaft over utsvinga fot. Stempel 830 S og kalk i oval. Høgde 28 cm, diameter oppe 14,5 cm.

b) Liten blomstervase i sølv med høg, traktforma hals, kalkforma korpus og utsvinga fot. Innskrift på foten: TIL MINNE OM MARIE MASTREHAUG F. 24 – 6 – 1869 + 12 – 1 – 1963 FRÅ BORNI I AMERIKA. Stempel 830 S, Lo, nr. 50. Høgde 18,8 cm diameter fot 8,2 cm.

==== Diverse ====
''Tårnur ''1966, gåve frå Erik Brekken til minne om sonen Tomas. ''Brurestolar. Blomstersøyler. ''

''Prosesjonskross ''2000 av epletre og bjørk, laga og gjeven av Einar Ellingsen.'' Veggteppe ''2004, gåve frå Unni Ståstad. To teppe, eitt med julemotiv og eitt med påskemotiv.

=== Kyrkjegard og gravminne ===
==== Kyrkjegard ====
Kyrkjegarden er gjennom åra blitt utvida mykje mot aust og nord. Den eldste delen ligg på vestsida av kyrkja, og på begge langsidene. Det er to portar inn til kyrkjegarden, begge frå vegen og parkeringsplassen sør for kyrkja. Inngangen i vest er den eldste og den som fører inn til hovudinngangen i kyrkja, medan den austre fører inn til kyrkjegardsutvidinga. Hovudporten er av smijarn med kannelerte, koniske portstolpar avslutta med spir. Porten svingar ned i boge mot midten og har ulike dekorelement som stjerner, blad og andreaskrossar.

==== Gravminne ====
Ei mellomaldersk gravplate, Dagfinnsteinen, er reist innafor hovudporten til kyrkjegarden. Steinen vart funnen i samband med at stavkyrkja vart revi. Innskrifta på steinen er tolka slik:
<br\>
''Her kviler presten Dagfinn som her heldt messe. Han døydde Botolvsefta. Bed eit Fadervår for sjeli hans.''
<br\>
Dagfinn er nemnd som prest i Årdal i 1323 og 1324.<ref name="ftn39">Opplysningane er tekne frå eit informasjonsskilt ved steinen. </ref>

Frå nyare tid er berre ein prest gravlagd på kyrkjegarden, sogneprest Samuel Sandved (1852 – 1908). Minnesteinen står i sørvestre hjørne av kyrkjegarden og er ein høg granittstein avslutta oppe med kross i marmor. På bogen over innskriftsplata Thorvaldsens ”Natten”.

Ein høg, smal stein har følgjande innskrift:
<br\>
''Minne um den gjæve løytnant H.S. Lem. Fyrste mann paa skansen. Riddar av Dannebrog.''

På sørsida like utafor porten er det laga ein liten park med ''bauta'' i granitt. Bautaen er i tukta stein i rektangulær form og har ei slipt innskriftsplate på forsida. Her er følgjande innskrift med versalar:
<br\>
''Minne um dei aardøler som stridde for Noreg 1807 – 1814. reist 17 mai 1914. Og gjev det aldri maa verta sagt at landet ligg utan vardevakt. ''

==== Bygningar knytte til kyrkjegarden ====
Sør for kyrkja, i grensa med kyrkjegarden, ligg eit større reiskapshus. Dette er i kommunen si eige, men kyrkja nyttar sanitæranlegget i huset som ligg vend mot kyrkjegarden.

== Kjelder ==
==== Utrykte kjelder ====
Synfaring 1661-65, Riksarkivet, Rentekammeret, Rekneskapar, A.d. Bergens stift, 46. Synfaring 1661-1665, Sogn
<br\>
Synfaring 1686, Statsarkivet i Bergen, Stiftsamtmannen, boks 1725, legg 3, Synfaring 1686, Sogn
<br\>
Synfaring 1709, Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordna avdeling, pk. 3, Synfaring 1709, Sogn
<br\>
Synfaring 1721, Statsarkivet i Bergen, Stiftsamtmannen, nr. 1719, legg 3, Sogn
<br\>
Bendixen, B.E., Manuskript: Kirkerne i Nordre Bergenhus Amt, avskrift
<br\>
Gåver til Årdal kyrkje, katalog i kyrkja
<br\>
Kyrkjebyggdatabasen, KA

==== Trykte kjelder ====
Heiberg, G. F., ''Sogns Kirker i Fortid og Nutid'', serprent av Tidsskrift for Historielaget for Sogn 1970 nr. 23, Leikanger 1970
<br\>
Krossen, D. (red.), ''Bygdebok for Årdal'', Årdal 1978
<br\>
Hæreid, T., ”Kristenliv”, i Krossen 1978, s. 829-846

==== Oppmålingsteikningar og foto ====
G.A. Bull: Oppmålingsteikning, Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren

==Bilete==

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Bygningen">
fil:Årdal_kyrkje_frå_nordaust,_AMH_2009011.jpg|Årdal kyrkje frå nordaust, AMH 2009011.jpg
fil:Årdal_kyrkje_sett_frå_nordaust,_AMH.jpg|Årdal kyrkje sett frå nordaust, AMH.jpg
fil:Årdal_kyrkje_sett_frå_sørvest,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje sett frå sørvest, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_austfasade,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, austfasade, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_hovudinngangen_sett_innafrå,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, hovudinngangen sett innafrå, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_hovudinngangen_sett_utafrå,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, hovudinngangen sett utafrå, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_nordfasade_a,_AMH_2009_008.jpg|Årdal kyrkje, nordfasade a, AMH 2009 008.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_nordfasade,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, nordfasade, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_sett_frå_nordaust,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, sett frå nordaust, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_sørfasade,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, sørfasade, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_tårnet,_øvre_del,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, tårnet, øvre del, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_tårntaket,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, tårntaket, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_vestfasade,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, vestfasade, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_vindauge_i_sørveggen,_AMH_2009.jpg|Årdal kyrkje, vindauge i sørveggen, AMH 2009.jpg
fil:Årdal_kyrkje,_vindauge,_AMH_2008.jpg|Årdal kyrkje, vindauge, AMH 2008.jpg
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
fil:Årdal kyrkje, altarpartiet, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarpartiet, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet a, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet a, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet b, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet b, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet c, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet c, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet d, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet d, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet e, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet e, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet f, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet f, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri aust i skipet, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, glasmåleri, korets gavl, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, glasmåleri, korets gavl, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, interiør mot aust, a, AMH 2009 051.jpg|Årdal kyrkje, interiør mot aust, a, AMH 2009 051.jpg
fil:Årdal kyrkje, interiør mot aust, AMH 2008 .jpg|Årdal kyrkje, interiør mot aust, AMH 2008 .jpg
fil:Årdal kyrkje, interiør mot sørvest, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, interiør mot sørvest, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, interiør mot vest, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, interiør mot vest, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, nordre sideskip sett mot vest, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, nordre sideskip sett mot vest, AMH 2009.jpg
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
fil:Årdal kyrkje, altar og altartavle, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altar og altartavle, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altar, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altar, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altarkross, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarkross, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altarkrusifiks, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarkrusifiks, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, benker, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, benker, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, blomstervase (ein av to), AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, blomstervase (ein av to), AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, døypefont, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, døypefont, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, galler, underside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, galler, underside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, galleri, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, galleri, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, klokke a, 1, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, klokke a, 1, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, klokke a, 2, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, klokke a, 2, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, klokke b, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, klokke b, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, lesepult, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, lesepult, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, liten blomstervase, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, liten blomstervase, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, nummertavle, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, nummertavle, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, offerskål, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, offerskål, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, orgel, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, orgel, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestol, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestol, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestolen sett frå vest, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestolen sett frå vest, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, prestefrueportrett, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, prestefrueportrett, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, prestefrueportrett, detalj, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, prestefrueportrett, detalj, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, påsketekstil, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, påsketekstil, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, stolar, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, stolar, AMH 2009.jpg
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar:Parament">
fil:Årdal kyrkje, altarduk a, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarduk a, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altarduk b, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarduk b, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altarduk c, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarduk c, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, altarduk c, detalj, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, altarduk c, detalj, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fiolett, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fiolett, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fiolett, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fiolett, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, detalj, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, detalj, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fløyel a, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fløyel b, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fløyel b, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel fløyel b, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel fløyel b, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel grøn og kvit, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel grøn og kvit, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel grøn og kvit, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel grøn og kvit, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel grøn, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel grøn, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel grøn, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel grøn, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel kvit, forside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel kvit, forside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, messehakel kvit, ryggside, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, messehakel kvit, ryggside, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestolklede, fiolett, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestolklede, fiolett, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestolklede, grønt, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestolklede, grønt, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestolklede, kvitt, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestolklede, kvitt, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, preikestolklede, raudt, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, preikestolklede, raudt, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, stola grøn, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, stola grøn, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, stola raud, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, stola raud, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, stola, kvi2009.jpg|Årdal kyrkje, stola, kvi2009.jpg
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
fil:Årdal kyrkje, dagfinnssteinen, opplysningsskilt, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, dagfinnssteinen, opplysningsskilt, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, detalj, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, detalj, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, hoggspor på undersida, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, dagfinnsteinen, hoggspor på undersida, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, gravminne av støypejarn, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, gravminne av støypejarn, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, gravminne over sokneprest Samuel Sandved, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, gravminne over sokneprest Samuel Sandved, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, gravplate i støypejarn a, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, gravplate i støypejarn a, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, gravplater i støypejarn b og c, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, gravplater i støypejarn b og c, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkja og kyrkjegarden sett frå Aust, Amh 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkja og kyrkjegarden sett frå Aust, Amh 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegarden eldre del sør for kyrkja, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegarden eldre del sør for kyrkja, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegarden sett frå aust, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegarden sett frå aust, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegarden sørvestre hjørne, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegarden sørvestre hjørne, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegarden, nordvestre hjørne, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegarden, nordvestre hjørne, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegardsmur ved reiskapshuset, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegardsmur ved reiskapshuset, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegardsmur vest for kyrkja på nordsida, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegardsmur vest for kyrkja på nordsida, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegardsmuren i sør, vestre del, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegardsmuren i sør, vestre del, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegardsmuren, skilje sør for austdelen av kyrkja, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegardsmuren, skilje sør for austdelen av kyrkja, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, kyrkjegardsporten, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, kyrkjegardsporten, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, minnesmerke ved inngangen til kyrkjegarden, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, minnesmerke ved inngangen til kyrkjegarden, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, minnestein for løytnant Lem, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, minnestein for løytnant Lem, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, ny del av kyrkjegarden sett frå aust, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, ny del av kyrkjegarden sett frå aust, AMH 2009.jpg
fil:Årdal kyrkje, parkering sør for kyrkja, AMH 2009.jpg|Årdal kyrkje, parkering sør for kyrkja, AMH 2009.jpg
</gallery>

<references/>

[[Kategori: Kyrkjer/kirker]]

[[Kategori: Årdal kommune]]

[[Kategori: Sogn og Fjordane fylke]]

[[Kategori:KL (§ 17)]]

[[Kategori: Årdalstangen]]

[[Kategori: Bjørgvin]]

[[Kategori: Indre Sogn]]

[[Kategori: Tre]]

[[Kategori: 1800-1950]]

[[Kategori: Publiseringsår 2012]]

Ålvik kyrkje

2020-11-05T11:41:15Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 310120
| UTM_NORTH = 7080660
| lat = 60° 26′ 5,12″ N
| lng = 6° 25′ 50,77″ Ø
| kirkeid = 123800401
| kommune = Kvam kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvam kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.434755,6.430769
| mapscomplete =
| sknr = 09090302
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Hardanger og Voss
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Ålvik kyrkje ligg aust i Kvam kommune, på nordsida av Hardangerfjorden. Ålvik har frå tidleg på 1900-talet vore grunna på den industrielle verksemda som utbygginga av Bjølvo-elva førte med seg, og AS Bjølvefossen har gjeve arbeid til folk i Hardanger langt utafor bygdegrensene. Medan fabrikkanlegget ligg ved fjorden, er kyrkja plassert i det skrånande terrenget attafor, med kyrkjegarden i terrassert terreng sør for kyrkja.

Kyrkja vart vigsla 15. april 1962, midt i den beste tida for industrianlegget. Espen Poulsson, Oslo, var arkitekt for Ålvik kyrkje. Han var ein av dei arkitektane som a/s Bjølvefossen brukte til sine bygg-

===Bygningen===
Kyrkja er ei ”naustkyrkje” der eit stort saltak dekkar eit rektangel med inngangsdel og orgelgalleri i vest og kyrkjerom med kor i aust. Bårerom er bygt i kjellaren under altarpartiet, med inngang frå sørsida. I tillegg er det ein mindre byggningsdel, også dekt med saltak, i aust, forskjøve mot nord. Her er det gang i vest, våtrom og to kontor i nord og eit møterom eller sakristi i sør.

====Murar====
Kyrkja er reist i skalmur med to murvangar. Langmurane er inndelte i seks fag ved glattpussa, armerte betongpostar som bryt murlivet både utvendes og innvendes. Overkanten er markert med ein kraftig støypt og pussa gesims. Under gesimsen og mellom postane har murane, med unntak for vindauge i øvre del av dei tre vestlege faga i kyrkjerommet, raud murstein som står bar med sementfuger. Utvendes er muren kvitmåla. Postane og gesimsen er kvitmåla. Langmurane er om lag 280 cm høge innvendes. Sørmuren og austmuren følgjer terrenget som skrår nedover mot bygningens søraustre hjørne. Her er det kjellar med bårerom og kjølerom.

Gavlmurane er murte heilt opp. I nedre del utvendes, og i indre murskal, har dei raud murstein som er kvitmåla utvendes. Indre murskal i austgavlen er delt opp i ti fag ved ståande, kvitmåla postar. Vestmuren er trekt om lag ein meter inn i nedre del og understøtta med fire søyler som dannar ein attika framfor inngangen. Gavltrekantane er kledde utvendes med sulagde, tjørebredde bord.

Det vestre faget inneheld inngangsparti i første høgd og orgelgalleri i andre. Inngangspartiet er avgrensa mot kyrkjerommet med ein mur av murstein som er gjennombroten av tre døropningar. Muren ber gallerifronten i andre høgd, der det elles er oppe mellom kyrkjerommet og gavlmuren i vest.

Murane i kontordelen er mursteinsvegger, kvitmåla utvendes.

====Portalar og dører====
Dørene i kyrkja er fyllingsdører i furu med to fyllingar, lakka i ein varm, mellombrun farge. Alle inngangsdører er kledde utvendes med ståande, profilerte bord festa med pyramide- eller stjerneforma naglar. Hovudinngangen i vest har fløydører til inngangspartiet. Herifrå er det fløydør inn til kyrkjerommet, flankert av ei enkel dør på kvar side ved langmurane. Dører til birom i inngangspartiet har same utforming som dørene elles. Nord i austmuren i kyrkjerommet er det dør til kontordelen, og dørene her er av same slag, med unntak av ei dør i veggen mellom to små kontor på nordsida. Oppdelinga er truleg sekundær. Mellom dei to kontora og møterommet/sakristiet er det faldevegg.

====Korskiljet====
Kyrkjerommet er eit einskapleg rom med same breidde og høgde. Koret skil seg likevel ut som eit rom i rommet ved at golvet i den austre delen av kyrkjerommet er heva to låge steg opp frå golvet i skipet, og at det har ein annan kledning. Preikestolen er også med på å markera skiljet.

====Vindauge====
Kyrkja har smale, høge, einrams vindauge, dei fleste med 2 x 5 kvadratiske ruter i bly. Vindauga er sette saman fleire i ein karm, skilde med vertikale postar. I kvart av dei tre vestlege faga i skipet og i inngangspartiet, både på nord- og sørsida, er det sju rammer i ein karm. Sør for altaret er det ein ark i taket med trekanta vindauge delt i fire ved tre postar.

Det mest særeigne vindauget er eit rosevindauge i vestgavlen over inngangsdøra. Utvendes er det laga ei sekskanta ramme om det sirkulære vindauget, innvendes er det murt ein ring med kortsida av mursteinane inn mot rommet. Vindauget har klårt glas og er inndelt ved ”masverk” av brunlakka eik. Det er delt konsentrisk i tre, inst ein prestekrageliknande blom med korg og 13 (!) kronblad. Utafor denne ein kompakt ring med 13 sirkulære gjennombrot og ytst igjen kronbladformer (26) i sirkel. Diameteren på vindauget er om lag 240 cm.

Kontordelen har eit vindauge med 4 x 4 ruter mot vest frå gangen. Det vestlege kontoret i nord har tre rammer i ein karm på nordsida. Det austlege kontoret i nord har to rammer i ein karm mot aust, møterommet/sakristiet har to karmar med tre vindauge i kvar i sør. Vindauga i kontordelen har innerglas i eiga ramme hengsa innover.

====Golv og fundament====
Golvet er ein støypt såle. I inngangspartiet og utafor, på kyrkjebakken, er golvet skiferkledd. Inne i kyrkjerommet er det dekt med langsgåande, brunlakka bord, golvet i koret er av plater dekte med blå-grønt teppe som også er brukt som midtgangsløpar. Golva i kontordelen er brunlakka bordgolv som i skipet.

====Tak====
Kyrkja er dominert av saltaket som er oppatt-teke i mindre skala i taket over kontorbygget.

Det store taket er eit sperretak der sperrene er murte framhald av postane i veggene. I overgangen formar dei ein slak boge inn mot rommet. Det er såleis fem sperreband i tillegg til gavlane. På kvar side ber sperrene 13 åsar av tre. Åsane ber ståande skuggepanel som underlag for taktekkinga. Taket er tekt med raudbrune lappheller med rektangulær nedkant.

Taket over kontordelen er også eit sperretak. Her er det støypt ein midtdragar i lengderetning over murkrona. Ved kvar gavl er denne samanbunden med støypte sperrer ved ei T-form. Resten av takstolen er av tre og kviler dels på midtdragaren, dels på sidemurane. Det er seks sperreband med sperrer, midtstolpe mellom dragar og møne, hanebjelke og skråstøtter frå feste for hanebjelken ned til midtdragaren. Skøytane er sikra ved jarnboltar. Taket er tekt som taket over kyrkjedelen.

====Himlingar====
I kyrkjerommet er det undertaket som fungerer som himling. Spelepulten står på orgelgalleriet. Resten av orgelet er plassert i ei tredje høgd over galleriet. Golvet her fungerer som himling over galleriet. Det er eit støypt platå med symmetrisk plasserte kvadratiske lydopningar ned til galleriet. Kontordelen har himling av perforerte plater.

====Takryttar====
Over vestre møne står ein liten takryttar. Oppgangen er i ei innkassa trapp som følgjer takvinkelen på sørsida av orgelgalleriet. Takryttaren er kvadratisk med støypte vegger i to høgder. I første høgda er det stige til luke i etasjeskiljet. I andre høgda er det klokkerom dekt av høg, pyramideforma hjelm. Murveggene i klokkerommet går opp i brysthøgd der dei er dekte med kopar i overkant. Utvendes er dei kledde med lappheller som taket. Over muren er det lydopningar til alle fire sider mellom hjørnestolpar, mellomstolpar og skråstøtter mellom desse, alt er i overkant av opningane samla med ei ramme som ber hjelmen og klokkestolen. Hjelmen har doble hjørnestolpar som er avstiva ved rammer og horisontale og vertikale kryss, kledd med bord og lappheller og avslutta med spir med vimpel med årstal 1961.

===Interiør===
Interiøret er prega av det høge og breie saltaket. Fondveggen er markant, og her dominerer den store altartavla mot den vertikalt inndelte murveggen. Altaret er dels løynt av breitt og tett knefall. Koret og kortrappa har same breidde som skipet og korgolvet framstår som eit podium. Døypefonten og ein lysglobe er plasserte på sørsida av knefallet, lesepult og preikestol på nordsida.

Ved langmurane i skipet er det veggfaste benker mellom postane i dei tre vestlege faga. På golvet er det to parti med benker, avgrensa av midtgang og sidegangar. Benkene går heilt bak til muren under gallerifronten. Orgelgalleriet i andre høgda har oppgang på sørsida og spelepult på nordsida. Rosevindauget i vestmuren gjev lys inn på galleriet. Over galleriet er det ei tredje høgd med opning med orgelpiper mot skipet.

====Fargar====
Kyrkjerommet har raudbrune mursteinsvegger med kvite postar som held fram som sperrer under luta tretak. Golvet i skipet er brunlakka, inventardelane er i hovudsak luta, sameleis gallerifronten. Golvet i koret og midtgangen har blå-grønt teppe.

====Lys og varme====
Kyrkja har elektrisk lys og varme. I kyrkjerommet er det varmeomnar festa under benkene. På vestmuren på galleriet er det panelomnar.

===Inventar===
====Altar====
Kassealtar av kryssfinér på rammer og spikarslag. Dør til altaret på baksida. Profilert fotlist. Breidde 200 cm, høgde 110 cm, djupn 82 cm.

====Altartavle====
Altartavle i skåpform med predella. Fløyane er ikkje hengsla til midtfeltet. Kvar fløy har tre biletfelt over einannan, midtpartiet har eitt biletfelt. Kvart av biletfelta er innramma og sette inn i eit rammeverk og alt er så samla ved ei ytre ramme. Predellaen er ein sjølvstendig del med tre sidestilte biletfelt.

I dei tre felta på predella er Jesus stiller stormen framstilt i tre scener med olje på plate: Til venstre søv Jesus i båten, til høgre trugar han stormen, i midten talar han til læresveinane i båt på stille sjø.

I hovuddelen er bileta måla med olje på lerret. Nordfløyen viser ovafrå: Jesu fødsel, Jesu dåp og Bergpreika. På sørfløyen: Nattverden, Getsemane og Krossfestinga. Hovudbiletet i midten viser den oppstadne i ein mandorla, ei framstilling som minner om Henrik Sørensens framstillingar av motivet. Tavla er signert nede til høgre: Terje Grøstad 1961-62.

====Altarring====
Knefallett har tre sider av eit rektangel og er konstruert som eit lågt brystvern med liggjande fyllingar i rammeverk. Fyllingane er skorne og rammeverket profilert. Innafor den flate handlista er det hylle for særkalkar. Kneleputa er lægre og breiare enn vanleg og konstruert av sponplate med profilert fotlist utvendes. På plata ligg langputer trekte med brunsvart ullstoff. Treverket er umåla.

Teppegolvet innafor knefallet er grønt, men elles av same kvalitet som teppet i koret. Golvet ligg i same høgde som golvet i koret.

====Døypefont====
Åttekanta døypefont med høg kum, nodus og fot. Kummen har øvst rette vegger med profil oppe og nede (holrenne med v-snitt). Botnen skrår åttekanta ned mot nodus som går ut som ein spissa ring. Den åttekanta foten har vulst og utskrådd parti over høg standkant. Fonten har åttekanta lok med knopp. Døypefonten er umåla, men har staffering i blått, raudt og gull.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen er åttekanta med ei fylling på kvar av sju sider og liggjande bord som øvre og nedre smalfelt. Flat botn og åttekanta stolpe med fotlist. Materialane er til dels profilerte. Oppgange med to steg frå koret. Preikestolen er umåla og staffert med raudt, blått og gull.

====Lesepult====
Enkel lesepult i tre med front av fylling i ramme. Skrått lesebrett, fire føter.

====Benker og faste stolar====
Benkene har rektangulære vangar på begge sider med to fyllingar i kvar. Setefjøla er formskoren og lagd inn i vangane. Benkene har heile ryggar med fire liggjande fyllingar i ramme og med salmebokhylle oppe i bakkant. Baksida av ryggane er kledde med plater. Ved golvet er det fotstøtter av smale plankar. Kvar benk, sete og rygg, er understøtta på midten. Benkene er umåla, truleg luta. Platene bak ryggane er måla bleikt gulgrøne. Dei faste benkene ved langveggene er av horisontale spiler festa til svungen sarg.

====Galleri====
Galleriet fyller det vestre faget i kyrkjerommet og gallerifronten strekkjer seg i full breidde mellom nedre del av sperrene. Han kviler på muren som skil mellom kyrkjerommet og inngangspartiet. Himlingen under galleriet har perforerte plater. Gallerigolvet er støypt og kledd oppå med svarte vinylfliser med kvite innslag. Sentralt på golvet er det bygt opp eit amfi i fire nivå med plass til lause stolar. Oppgangen til galleriet via trapp på søndre sida av inngangspartiet, sikra oppe med rekkverk. Spelepulten står på nordsida vend mot sør.

====Salmenummer====
Kvite siffer vert hengde på stiftar på murveggen.

====Rituelle kar====

'''Kalk'''

Kalk i sølv med uvanleg slank form. Kupa er innsvinga og etter måten høg med tut med hjarteforma opning. Innvendes gylt. Skaftet svingar inn over utsvinga fot. Høgde 20 cm, diameter med tut 10,3 cm, stempel J(?) og krone, 800, FZM(?).

'''Vinkanne'''

Vinkanne av sølv med høgt kvelva lok og jamt utskråd, høg korpus som nede svingar inn mot rund, låg fot. Djup tut og svungen hank. På korpus sigerslam med fane. Stempel DAVID-ANDERSEN, 830 S, skålvekt. Høgde 24 cm, vidde med hank og tut 15 cm.

'''Disk'''

Disk av sølv med nedsenkt botn. Stempel MH, 830 S. Diameter 12,8 cm, høgde 10 cm.

'''Oblatøskje'''

Oblatøskje med skålforma korpus på smal standkant, Svakt konvekst lok med fals i kanten og latinsk kross som knopp. Stempel DAVID-ANDERSEN, 830 S. Diameter 13,8 cm, høgde med knopp 6,5 cm.

'''Dåpsfat'''

a) Dåpsfat i sølv tilpassa døypefonten. Åttekanta forsterka kant, flat rand og rund nedsenking for dåpsvatn. Innskrift på randa med versalar: LAT SMÅBORNA KOMA TIL MEG HINDRA DEI IKKJE FOR GUDS RIKE HØYRER SLIKE TIL. Stempel: DAVID-ANDERSEN 830 S. Breidde 55,8 cm, høgde 6,8 cm.

b) Standard dåpsfat i plett med forsterka kant, randa svingar ned og ut mot botnen. Due i sky med krossforma stråleglans sentralt i botnen. Stempel: Tårn, GP og N i kvadrat. Diameter 37,5 og høgde 5 cm.

'''Kanner'''

a) Standard pæreforma kanne i plett med vid hellekant og svungen hank. På korpus due i sky med med stråleglans i krossform. Stempel TH. MARTHINSEN, tårn, GP og N i kvadrat. Høgde 34 cm, vidde ved hank 20 cm.

b) Standard kanne i sølv med pæreforma korpus, vid hellekant og svungen hank. Utsvinga fot med vulst. Stempel 830 S, kalk i oval og TH. MARTHINSEN. (Foten har slagskade.) Høgde 26 cm, vidde ved hank og hellekant 19 cm.
c) Amfora-forma kanne i plett(?) med lok i halsen. Denne kanna vert nytta ved dåp. Vid hellekant og svungen hank. Ustempla. Høgde 31 cm, vidde 17 cm.

====Parament====
'''Altarduk'''

a) Altarduk med svartsaum.

b) Eldre, sleten altarduk i kvit lin med stilisert broderi med krossar og kroner sydd med kross-sting i svart.

c) Altarduk med hardangersaum.

d) Altarduk i kvit lin med tunga, brodert kant. Borda er 18,5 cm brei og viser vekslande krossar og kalkar.

'''Antependium'''

''Antependium til altar''. Antependium som dekkar tre sider av altaret. Biletvevteknikk med ull på renning av lin eller bomull. Fronten har kristogram på ein botn med innvovne, stiliserte treeiningssymbol (trekløver og trekant). Fargar: Blått, grønt og brunt i ulike nyansar. Kristogrammet gult.

''Antependium til preikestol''. Blågrønt av same produsent som a og med same motiv som altar-antependiet, men med alfa og omega med gult i dei øvre hjørna.

I tillegg har kyrkja preikestolantependier i kyrkjeårets fire fargar frå Slabbinck. Det fiolette har to sider og gudslam på ei side og lys på den andre. Det andre er kvitt med krone på ei side og grønt med samansett symbol for tru, von og kjærleik på den andre.

'''Messehaklar'''

a) Tradisjonell ''raud messehakel'' i fløyel med kross av gullband på ryggsida og kanta med gullband. 1900-talet. Fôr av rosa, kreppa silke(?)lerret. Festa med tre hekter på venstre skulder. Høgde 102 cm, breidde 60 cm.

b) ''Kvit messehakel''. Messehakelen har botnstoff av naturkvit ulldamask med stjerner og krossar i sirklar. Fôr av brandgul silke. Truleg 1970 eller 80-talet. Forsida har applikert stolpe av gråblå viskose(?) med brodert kristogram (chi – jota). Ryggsida har tilsvarande applikert gråblå stolpe. På denne er det brodert eit aks, og aksstråa går opp til skuldrene som armane i ein y-kross. Plattsaum i ulike gultonar som dels går mot grønt, dels mot brunt. Innslag av raudt. Festa med seks hekter på venstre skulder. Hakelen er merkt Den Norske Husflidsforening. Høgde 117 cm, vidde 117 cm.

c) ''Grøn messehakel'' i vid og sid form med oppståande krage. Stoffet er i kunstfiber med lysare fôr. Motiv på forsida: Kristogram appliker i gullfarga stoff kanta med gullfarga tråd. Ryggsida har kross, aks og logar(?). Slabbinck. Høgde 124 cm, vidde 124 cm.

====Lysstell====

'''Altarstakar'''

a) To stakar i sølv med utsvinga lyshaldarar med sentralt lyspipe. Sylindrisk skaft som endar nede i vulst over utsvinga fot. Stempel DAVID-ANDERSEN, 830 S. Høgde 45 cm, diameter fot 21,5 cm.

b) To stakar med lyshaldarar som svingar ut og knekker inn mot indre lyspipe. Søyleforma skaft over krage på høg, vulstform over flat, vid fotplate. Tvinna band i overgangane. Stempel M. HESTENES. Høgde 37 cm, diameter 20,8 cm.

'''Andre stakar'''

a) To sjuarma lysestakar av smijarn til bruk ved gravferd. Innsmidd på foten: ÅLVIK KYRKJE, 19 – FRÅ ÅLVIK HUSMORLAG – 64.
b) Smijarns lysglobe.

'''Lysekroner'''

Lysekroner av massing. Ei midtstang held kroner i fire høgder. Kvar krone har ring med ni nedovervende lysarmar og er festa til midtstanga med fire ned- og utskrådde armar. Kronene heng i ei rekke på nordsida og ei på sørsida over benkene.

'''Lampettar'''

Lampettar av massing på postane på langmurane. Høge, rette feste for seks lysarmar fordelte på to høgder. Forma tilsvarar forma på lysekronene.

====Klokker====
Kyrkja har to klokker frå Nauen, Tønsberg.

a) Den minste klokka har krone av seks firkanta bøylar og med flat kroneplate. Halsen er rett med tre riller, ein bladkrans mellom dei to øvste og firmanamnet over den nedste. Korpus svingar sterkt ut mot nedbøygd slagring med knekk og med oppskrådd underside. På korpus Håkon 7.s monogram med krone. Diameter 72 cm, høgde med krone 66 cm, høgde utan krone 55 cm.

b) Den største klokka har krone med seks firkanta bøylar på flat kroneplate, runda hue, firmanamnet mellom to riller på halsen Korpus svingar ut mot slagringen som via ein vulst skrår rett ned. Innvendes skrår slagringen opp. På korpus oppslått bok med kros og BIBELEN og innskrift: ÅLVIK KYRKJE 1961. Diameter 78 cm, høgde med krone 71,5 cm, høgde utan krone 60 cm.

====Orgel====
Orgel er produsert av Norsk Orgel-harmoniumfabrikk A/S og ber nummeret 208. Byggeår 1962. Orgelverket er montert i ei tredje høgd, sambandet går gjennom innkassing ved gavlsida i nord, tilsvarande trapperommet på sørsida. I tredje høgd er det opning med metallpiper mot aust.

Orgelet har følgjande disposisjon, fordelt på to manualar og pedal:

====Møblar====
Brurastolar med sete og rygg stoppa og trekt med gyllenlêr.

====Offerutstyr====

a) ''Offerskål'' i sølv. Skåla er etter måten låg og jamnt runda mot inntrekt standkant. Latinsk kross siselert på korpus. Stempel: DAVID-ANDERSEN, 830 S, 6865 A. Diameter 23 cm, høgde 8,5 cm.

b) ''Bøsse'' av tre med beslag, kristogram og spalte i massing. Bøssa heng på veggen ved utgangen.

====Blomstervasar====
To kjegleforma blomstervasar i sølv. Merkte David-Andersen, stempel 830 S, skålvekt og 7557/200. Høgde 20 cm, diameter ca 8 cm.

====Diverse====
'''Altarkross'''

Altarkross (plett?) med splitta krossendar med lysstrålar. I krossmidten er fastnagla ei mandelform med gylt kristogram på blå botn av emalje. Krossen har vid fot med innskrift i versalar:

This cross is given to mark the 40 years association between the people of Ålvik and William Tennant, Ernest Tennant, Julian Tennant. Ustempla. Høgde 75 cm, breidde 33,2 cm, diameter fot 24 cm.

'''Rørosrye '''med krossmotiv i sakristiet.

===Kyrkjegard og gravminne===
====Kyrkjegard====
Området på nord-, aust- og vestsida og nærast kyrkja på sørsida har parkliknande form og planteval med roser, låge hekkar og tre som t d hagtorn. Her er også ein kvadratisk dam ved bårehuset, der pårørande finn vatn til gravene. Mot vegen nord for kyrkja har kyrkja tørrmur. Elles er kyrkjegarden dels omgjeven av nettinggjerde, dels av planter i terrenget. Gjennom muren i nord er det opning til vestinngangen gjennom smijarnsport fest i postar. Det er også opning til kontorinngangen. Frå sørvest ved reiskapshuset (sjå nedafor) er det enno ein inngang til kyrkjegarden. Sørafor kyrkja skrår den delen av kyrkjegarden som vert nytta til gravplass ned mot skogsterreng ovafor riksvegen. Kyrkjegarden her er terrasert i tre nivå.

====Gravminne====
Gravminna på kyrkjegarden går attende til oppføringsåret for kyrkja.

====Bygning knytte til kyrkjegarden====
'''Reiskapsbu'''

Ved inngangen sørvest for kyrkja ligg ei lita reiskapsbu i gul murstein og med flatt tak med gesims av liggjande bord. Inngang frå vest. Teikningane til bua vart godkjende i Ålvik Bygningsråd 20.10.64.<ref> Teikning i arkivet hjå Kyrkjeverja</ref>

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
Diverse sakspapir og opplysningar, Kyrkjeverja i Kvam

=====Oppmålingsteikningar og fotografi=====
Diverse sakspapir, Kyrkjeverja i Kvam

==Bilete==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ålvik, kyrkja og fabrikken 1, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkja og fabrikken 1, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkja og fabrikken 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkja og fabrikken 2, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkja sett frå søraust, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkja sett frå søraust, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjebakken mot nord, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjebakken mot nord, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjebakken mot sør, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjebakken mot sør, AMH 2007

Fil:Ålvik, vestfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, vestfasade, AMH 2007
Fil:Ålvik, nordfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, nordfasade, AMH 2007
Fil:Ålvik, sørfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, sørfasade, AMH 2007
Fil:Ålvik, austfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, austfasade, AMH 2007

Fil:Ålvik, inngangsparti i vest, AMH 2007.jpg|Ålvik, inngangsparti i vest, AMH 2007

Fil:Ålvik, spir, AMH 2007.jpg|Ålvik, spir, AMH 2007

Fil:Ålvik, sørveggen, trapp ned mot bårerom, AMH 2007.jpg|Ålvik, sørveggen, trapp ned mot bårerom, AMH 2007
Fil:Ålvik, taktekkin over kyrkjerommet, AMH 2007.jpg|Ålvik, taktekkin over kyrkjerommet, AMH 2007
Fil:Ålvik, inngang til bårerom, AMH 2007.jpg|Ålvik, inngang til bårerom, AMH 2007

Fil:Ålvik, kontordelen, nordfasade. AMH 2007.jpg|Ålvik, kontordelen, nordfasade. AMH 2007
Fil:Ålvik, reiskapshus, vestfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, reiskapshus, vestfasade, AMH 2007

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ålvik, interiør mot aust 1, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot aust 1, AMH 2007
Fil:Ålvik, interiør mot aust 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot aust 2, AMH 2007
Fil:Ålvik, interiør mot vest 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot vest 2, AMH 2007
Fil:Ålvik, interiør mot vest, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot vest, AMH 2007
Fil:Ålvik, inngangspartiet, interiør mot nord, AMH 2007.jpg|Ålvik, inngangspartiet, interiør mot nord, AMH 2007
Fil: Ålvik, interiør mot vest, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot vest, detalj, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarparti, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarparti, AMH 2007
Fil:Ålvik, rosevindauge utvendes, AMH 2007.jpg|Ålvik, rosevindauge utvendes, AMH 2007
Fil:Ålvik, rosevindauget innvendes, AMH 2007.jpg|Ålvik, rosevindauget innvendes, AMH 2007
Fil:Ålvik, sakristi (møterom), interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Ålvik, sakristi (møterom), interiør mot aust, AMH 2007

Fil:Ålvik, galleriet, interiør mot nord, AMH 2007.jpg|Ålvik, galleriet, interiør mot nord, AMH 2007

Fil:Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 1, AMH 2007.jpg|Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 1, AMH 2007
Fil:Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 2, AMH 2007

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Åøvol, altartavle, AMH 2007.jpg|Åøvol, altartavle, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarring eller knefall, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarring eller knefall, AMH 2007
Fil:Ålvik, døypefont, AMH 2007.jpg|Ålvik, døypefont, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestol, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestol, AMH 2007

Fil:Ålvik, klokke a, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke a, AMH 2007
Fil:Ålvik, klokke a, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke a, detalj, AMH 2007
Fil:Ålvik, klokke b, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke b, AMH 2007
Fil:Ålvik, klokke b, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke b, detalj, AMH 2007

Fil:Ålvik, lesepult, AMH 2007.jpg|Ålvik, lesepult, AMH 2007

Fil:Ålvik, offerskål (dårleg foto), AMH 2007.jpg|Ålvik, offerskål (dårleg foto), AMH 2007
Fil:Ålvik, altarkross, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarkross, AMH 2007
Fil:Ålvik, Rauma-rye i sakristiet, AMH 2007.jpg|Ålvik, Rauma-rye i sakristiet, AMH 2007
Fil:Ålvik, brurastol, AMH 2007.jpg|Ålvik, brurastol, AMH 2007
Fil:Ålvik, bøsse ved utgangen, AMH 2007.jpg|Ålvik, bøsse ved utgangen, AMH 2007
Fil:Ålvik, blomstervase, ein av to, AMH 2007.jpg|Ålvik, blomstervase, ein av to, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament">
Fil:Ålvik, messehakel a, forside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel a, forside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel a, ryggrside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel a, ryggrside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel b, forside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel b, forside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel b, ryggside AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel b, ryggside AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel c, forside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel c, forside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel c, ryggside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel c, ryggside, AMH 2007

Fil:Ålvik, preikestolklede a, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede a, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede b, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede b, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede c, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede c, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede d, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede d, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede e, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede e, AMH 2007

Fil:Ålvik, antependium, AMH 2007.jpg|Ålvik, antependium, AMH 2007
Fil:Ålvik, antependium, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, antependium, detalj, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarduk a, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarduk a, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarduk b, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarduk b, AMH 2007

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
Fil:Ålvik, kyrkjegarden sett mot nordvest, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjegarden sett mot nordvest, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjegarden sett mot søraust, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjegarden sett mot søraust, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjegardene sett mot nordaust, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjegardene sett mot nordaust, AMH 2007

</gallery>

==Fotnotar==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ålvik sokn]]
[[Kategori:Kvam prestegjeld]]
[[Kategori:Hardanger og Voss]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvam kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvam kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Ålvik kyrkje

2020-11-05T11:40:48Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 310120
| UTM_NORTH = 7080660
| lat = 60° 26′ 5,12″ N
| lng = 6° 25′ 50,77″ Ø
| kirkeid = 123800401
| kommune = Kvam kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvam kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.434755,6.430769
| mapscomplete =
| sknr = 09090302
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Hardanger og Voss
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

{{historisk_artikkel}}

''Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Ålvik kyrkje ligg aust i Kvam kommune, på nordsida av Hardangerfjorden. Ålvik har frå tidleg på 1900-talet vore grunna på den industrielle verksemda som utbygginga av Bjølvo-elva førte med seg, og AS Bjølvefossen har gjeve arbeid til folk i Hardanger langt utafor bygdegrensene. Medan fabrikkanlegget ligg ved fjorden, er kyrkja plassert i det skrånande terrenget attafor, med kyrkjegarden i terrassert terreng sør for kyrkja.

Kyrkja vart vigsla 15. april 1962, midt i den beste tida for industrianlegget. Espen Poulsson, Oslo, var arkitekt for Ålvik kyrkje. Han var ein av dei arkitektane som a/s Bjølvefossen brukte til sine bygg-

===Bygningen===
Kyrkja er ei ”naustkyrkje” der eit stort saltak dekkar eit rektangel med inngangsdel og orgelgalleri i vest og kyrkjerom med kor i aust. Bårerom er bygt i kjellaren under altarpartiet, med inngang frå sørsida. I tillegg er det ein mindre byggningsdel, også dekt med saltak, i aust, forskjøve mot nord. Her er det gang i vest, våtrom og to kontor i nord og eit møterom eller sakristi i sør.

====Murar====
Kyrkja er reist i skalmur med to murvangar. Langmurane er inndelte i seks fag ved glattpussa, armerte betongpostar som bryt murlivet både utvendes og innvendes. Overkanten er markert med ein kraftig støypt og pussa gesims. Under gesimsen og mellom postane har murane, med unntak for vindauge i øvre del av dei tre vestlege faga i kyrkjerommet, raud murstein som står bar med sementfuger. Utvendes er muren kvitmåla. Postane og gesimsen er kvitmåla. Langmurane er om lag 280 cm høge innvendes. Sørmuren og austmuren følgjer terrenget som skrår nedover mot bygningens søraustre hjørne. Her er det kjellar med bårerom og kjølerom.

Gavlmurane er murte heilt opp. I nedre del utvendes, og i indre murskal, har dei raud murstein som er kvitmåla utvendes. Indre murskal i austgavlen er delt opp i ti fag ved ståande, kvitmåla postar. Vestmuren er trekt om lag ein meter inn i nedre del og understøtta med fire søyler som dannar ein attika framfor inngangen. Gavltrekantane er kledde utvendes med sulagde, tjørebredde bord.

Det vestre faget inneheld inngangsparti i første høgd og orgelgalleri i andre. Inngangspartiet er avgrensa mot kyrkjerommet med ein mur av murstein som er gjennombroten av tre døropningar. Muren ber gallerifronten i andre høgd, der det elles er oppe mellom kyrkjerommet og gavlmuren i vest.

Murane i kontordelen er mursteinsvegger, kvitmåla utvendes.

====Portalar og dører====
Dørene i kyrkja er fyllingsdører i furu med to fyllingar, lakka i ein varm, mellombrun farge. Alle inngangsdører er kledde utvendes med ståande, profilerte bord festa med pyramide- eller stjerneforma naglar. Hovudinngangen i vest har fløydører til inngangspartiet. Herifrå er det fløydør inn til kyrkjerommet, flankert av ei enkel dør på kvar side ved langmurane. Dører til birom i inngangspartiet har same utforming som dørene elles. Nord i austmuren i kyrkjerommet er det dør til kontordelen, og dørene her er av same slag, med unntak av ei dør i veggen mellom to små kontor på nordsida. Oppdelinga er truleg sekundær. Mellom dei to kontora og møterommet/sakristiet er det faldevegg.

====Korskiljet====
Kyrkjerommet er eit einskapleg rom med same breidde og høgde. Koret skil seg likevel ut som eit rom i rommet ved at golvet i den austre delen av kyrkjerommet er heva to låge steg opp frå golvet i skipet, og at det har ein annan kledning. Preikestolen er også med på å markera skiljet.

====Vindauge====
Kyrkja har smale, høge, einrams vindauge, dei fleste med 2 x 5 kvadratiske ruter i bly. Vindauga er sette saman fleire i ein karm, skilde med vertikale postar. I kvart av dei tre vestlege faga i skipet og i inngangspartiet, både på nord- og sørsida, er det sju rammer i ein karm. Sør for altaret er det ein ark i taket med trekanta vindauge delt i fire ved tre postar.

Det mest særeigne vindauget er eit rosevindauge i vestgavlen over inngangsdøra. Utvendes er det laga ei sekskanta ramme om det sirkulære vindauget, innvendes er det murt ein ring med kortsida av mursteinane inn mot rommet. Vindauget har klårt glas og er inndelt ved ”masverk” av brunlakka eik. Det er delt konsentrisk i tre, inst ein prestekrageliknande blom med korg og 13 (!) kronblad. Utafor denne ein kompakt ring med 13 sirkulære gjennombrot og ytst igjen kronbladformer (26) i sirkel. Diameteren på vindauget er om lag 240 cm.

Kontordelen har eit vindauge med 4 x 4 ruter mot vest frå gangen. Det vestlege kontoret i nord har tre rammer i ein karm på nordsida. Det austlege kontoret i nord har to rammer i ein karm mot aust, møterommet/sakristiet har to karmar med tre vindauge i kvar i sør. Vindauga i kontordelen har innerglas i eiga ramme hengsa innover.

====Golv og fundament====
Golvet er ein støypt såle. I inngangspartiet og utafor, på kyrkjebakken, er golvet skiferkledd. Inne i kyrkjerommet er det dekt med langsgåande, brunlakka bord, golvet i koret er av plater dekte med blå-grønt teppe som også er brukt som midtgangsløpar. Golva i kontordelen er brunlakka bordgolv som i skipet.

====Tak====
Kyrkja er dominert av saltaket som er oppatt-teke i mindre skala i taket over kontorbygget.

Det store taket er eit sperretak der sperrene er murte framhald av postane i veggene. I overgangen formar dei ein slak boge inn mot rommet. Det er såleis fem sperreband i tillegg til gavlane. På kvar side ber sperrene 13 åsar av tre. Åsane ber ståande skuggepanel som underlag for taktekkinga. Taket er tekt med raudbrune lappheller med rektangulær nedkant.

Taket over kontordelen er også eit sperretak. Her er det støypt ein midtdragar i lengderetning over murkrona. Ved kvar gavl er denne samanbunden med støypte sperrer ved ei T-form. Resten av takstolen er av tre og kviler dels på midtdragaren, dels på sidemurane. Det er seks sperreband med sperrer, midtstolpe mellom dragar og møne, hanebjelke og skråstøtter frå feste for hanebjelken ned til midtdragaren. Skøytane er sikra ved jarnboltar. Taket er tekt som taket over kyrkjedelen.

====Himlingar====
I kyrkjerommet er det undertaket som fungerer som himling. Spelepulten står på orgelgalleriet. Resten av orgelet er plassert i ei tredje høgd over galleriet. Golvet her fungerer som himling over galleriet. Det er eit støypt platå med symmetrisk plasserte kvadratiske lydopningar ned til galleriet. Kontordelen har himling av perforerte plater.

====Takryttar====
Over vestre møne står ein liten takryttar. Oppgangen er i ei innkassa trapp som følgjer takvinkelen på sørsida av orgelgalleriet. Takryttaren er kvadratisk med støypte vegger i to høgder. I første høgda er det stige til luke i etasjeskiljet. I andre høgda er det klokkerom dekt av høg, pyramideforma hjelm. Murveggene i klokkerommet går opp i brysthøgd der dei er dekte med kopar i overkant. Utvendes er dei kledde med lappheller som taket. Over muren er det lydopningar til alle fire sider mellom hjørnestolpar, mellomstolpar og skråstøtter mellom desse, alt er i overkant av opningane samla med ei ramme som ber hjelmen og klokkestolen. Hjelmen har doble hjørnestolpar som er avstiva ved rammer og horisontale og vertikale kryss, kledd med bord og lappheller og avslutta med spir med vimpel med årstal 1961.

===Interiør===
Interiøret er prega av det høge og breie saltaket. Fondveggen er markant, og her dominerer den store altartavla mot den vertikalt inndelte murveggen. Altaret er dels løynt av breitt og tett knefall. Koret og kortrappa har same breidde som skipet og korgolvet framstår som eit podium. Døypefonten og ein lysglobe er plasserte på sørsida av knefallet, lesepult og preikestol på nordsida.

Ved langmurane i skipet er det veggfaste benker mellom postane i dei tre vestlege faga. På golvet er det to parti med benker, avgrensa av midtgang og sidegangar. Benkene går heilt bak til muren under gallerifronten. Orgelgalleriet i andre høgda har oppgang på sørsida og spelepult på nordsida. Rosevindauget i vestmuren gjev lys inn på galleriet. Over galleriet er det ei tredje høgd med opning med orgelpiper mot skipet.

====Fargar====
Kyrkjerommet har raudbrune mursteinsvegger med kvite postar som held fram som sperrer under luta tretak. Golvet i skipet er brunlakka, inventardelane er i hovudsak luta, sameleis gallerifronten. Golvet i koret og midtgangen har blå-grønt teppe.

====Lys og varme====
Kyrkja har elektrisk lys og varme. I kyrkjerommet er det varmeomnar festa under benkene. På vestmuren på galleriet er det panelomnar.

===Inventar===
====Altar====
Kassealtar av kryssfinér på rammer og spikarslag. Dør til altaret på baksida. Profilert fotlist. Breidde 200 cm, høgde 110 cm, djupn 82 cm.

====Altartavle====
Altartavle i skåpform med predella. Fløyane er ikkje hengsla til midtfeltet. Kvar fløy har tre biletfelt over einannan, midtpartiet har eitt biletfelt. Kvart av biletfelta er innramma og sette inn i eit rammeverk og alt er så samla ved ei ytre ramme. Predellaen er ein sjølvstendig del med tre sidestilte biletfelt.

I dei tre felta på predella er Jesus stiller stormen framstilt i tre scener med olje på plate: Til venstre søv Jesus i båten, til høgre trugar han stormen, i midten talar han til læresveinane i båt på stille sjø.

I hovuddelen er bileta måla med olje på lerret. Nordfløyen viser ovafrå: Jesu fødsel, Jesu dåp og Bergpreika. På sørfløyen: Nattverden, Getsemane og Krossfestinga. Hovudbiletet i midten viser den oppstadne i ein mandorla, ei framstilling som minner om Henrik Sørensens framstillingar av motivet. Tavla er signert nede til høgre: Terje Grøstad 1961-62.

====Altarring====
Knefallett har tre sider av eit rektangel og er konstruert som eit lågt brystvern med liggjande fyllingar i rammeverk. Fyllingane er skorne og rammeverket profilert. Innafor den flate handlista er det hylle for særkalkar. Kneleputa er lægre og breiare enn vanleg og konstruert av sponplate med profilert fotlist utvendes. På plata ligg langputer trekte med brunsvart ullstoff. Treverket er umåla.

Teppegolvet innafor knefallet er grønt, men elles av same kvalitet som teppet i koret. Golvet ligg i same høgde som golvet i koret.

====Døypefont====
Åttekanta døypefont med høg kum, nodus og fot. Kummen har øvst rette vegger med profil oppe og nede (holrenne med v-snitt). Botnen skrår åttekanta ned mot nodus som går ut som ein spissa ring. Den åttekanta foten har vulst og utskrådd parti over høg standkant. Fonten har åttekanta lok med knopp. Døypefonten er umåla, men har staffering i blått, raudt og gull.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen er åttekanta med ei fylling på kvar av sju sider og liggjande bord som øvre og nedre smalfelt. Flat botn og åttekanta stolpe med fotlist. Materialane er til dels profilerte. Oppgange med to steg frå koret. Preikestolen er umåla og staffert med raudt, blått og gull.

====Lesepult====
Enkel lesepult i tre med front av fylling i ramme. Skrått lesebrett, fire føter.

====Benker og faste stolar====
Benkene har rektangulære vangar på begge sider med to fyllingar i kvar. Setefjøla er formskoren og lagd inn i vangane. Benkene har heile ryggar med fire liggjande fyllingar i ramme og med salmebokhylle oppe i bakkant. Baksida av ryggane er kledde med plater. Ved golvet er det fotstøtter av smale plankar. Kvar benk, sete og rygg, er understøtta på midten. Benkene er umåla, truleg luta. Platene bak ryggane er måla bleikt gulgrøne. Dei faste benkene ved langveggene er av horisontale spiler festa til svungen sarg.

====Galleri====
Galleriet fyller det vestre faget i kyrkjerommet og gallerifronten strekkjer seg i full breidde mellom nedre del av sperrene. Han kviler på muren som skil mellom kyrkjerommet og inngangspartiet. Himlingen under galleriet har perforerte plater. Gallerigolvet er støypt og kledd oppå med svarte vinylfliser med kvite innslag. Sentralt på golvet er det bygt opp eit amfi i fire nivå med plass til lause stolar. Oppgangen til galleriet via trapp på søndre sida av inngangspartiet, sikra oppe med rekkverk. Spelepulten står på nordsida vend mot sør.

====Salmenummer====
Kvite siffer vert hengde på stiftar på murveggen.

====Rituelle kar====

'''Kalk'''

Kalk i sølv med uvanleg slank form. Kupa er innsvinga og etter måten høg med tut med hjarteforma opning. Innvendes gylt. Skaftet svingar inn over utsvinga fot. Høgde 20 cm, diameter med tut 10,3 cm, stempel J(?) og krone, 800, FZM(?).

'''Vinkanne'''

Vinkanne av sølv med høgt kvelva lok og jamt utskråd, høg korpus som nede svingar inn mot rund, låg fot. Djup tut og svungen hank. På korpus sigerslam med fane. Stempel DAVID-ANDERSEN, 830 S, skålvekt. Høgde 24 cm, vidde med hank og tut 15 cm.

'''Disk'''

Disk av sølv med nedsenkt botn. Stempel MH, 830 S. Diameter 12,8 cm, høgde 10 cm.

'''Oblatøskje'''

Oblatøskje med skålforma korpus på smal standkant, Svakt konvekst lok med fals i kanten og latinsk kross som knopp. Stempel DAVID-ANDERSEN, 830 S. Diameter 13,8 cm, høgde med knopp 6,5 cm.

'''Dåpsfat'''

a) Dåpsfat i sølv tilpassa døypefonten. Åttekanta forsterka kant, flat rand og rund nedsenking for dåpsvatn. Innskrift på randa med versalar: LAT SMÅBORNA KOMA TIL MEG HINDRA DEI IKKJE FOR GUDS RIKE HØYRER SLIKE TIL. Stempel: DAVID-ANDERSEN 830 S. Breidde 55,8 cm, høgde 6,8 cm.

b) Standard dåpsfat i plett med forsterka kant, randa svingar ned og ut mot botnen. Due i sky med krossforma stråleglans sentralt i botnen. Stempel: Tårn, GP og N i kvadrat. Diameter 37,5 og høgde 5 cm.

'''Kanner'''

a) Standard pæreforma kanne i plett med vid hellekant og svungen hank. På korpus due i sky med med stråleglans i krossform. Stempel TH. MARTHINSEN, tårn, GP og N i kvadrat. Høgde 34 cm, vidde ved hank 20 cm.

b) Standard kanne i sølv med pæreforma korpus, vid hellekant og svungen hank. Utsvinga fot med vulst. Stempel 830 S, kalk i oval og TH. MARTHINSEN. (Foten har slagskade.) Høgde 26 cm, vidde ved hank og hellekant 19 cm.
c) Amfora-forma kanne i plett(?) med lok i halsen. Denne kanna vert nytta ved dåp. Vid hellekant og svungen hank. Ustempla. Høgde 31 cm, vidde 17 cm.

====Parament====
'''Altarduk'''

a) Altarduk med svartsaum.

b) Eldre, sleten altarduk i kvit lin med stilisert broderi med krossar og kroner sydd med kross-sting i svart.

c) Altarduk med hardangersaum.

d) Altarduk i kvit lin med tunga, brodert kant. Borda er 18,5 cm brei og viser vekslande krossar og kalkar.

'''Antependium'''

''Antependium til altar''. Antependium som dekkar tre sider av altaret. Biletvevteknikk med ull på renning av lin eller bomull. Fronten har kristogram på ein botn med innvovne, stiliserte treeiningssymbol (trekløver og trekant). Fargar: Blått, grønt og brunt i ulike nyansar. Kristogrammet gult.

''Antependium til preikestol''. Blågrønt av same produsent som a og med same motiv som altar-antependiet, men med alfa og omega med gult i dei øvre hjørna.

I tillegg har kyrkja preikestolantependier i kyrkjeårets fire fargar frå Slabbinck. Det fiolette har to sider og gudslam på ei side og lys på den andre. Det andre er kvitt med krone på ei side og grønt med samansett symbol for tru, von og kjærleik på den andre.

'''Messehaklar'''

a) Tradisjonell ''raud messehakel'' i fløyel med kross av gullband på ryggsida og kanta med gullband. 1900-talet. Fôr av rosa, kreppa silke(?)lerret. Festa med tre hekter på venstre skulder. Høgde 102 cm, breidde 60 cm.

b) ''Kvit messehakel''. Messehakelen har botnstoff av naturkvit ulldamask med stjerner og krossar i sirklar. Fôr av brandgul silke. Truleg 1970 eller 80-talet. Forsida har applikert stolpe av gråblå viskose(?) med brodert kristogram (chi – jota). Ryggsida har tilsvarande applikert gråblå stolpe. På denne er det brodert eit aks, og aksstråa går opp til skuldrene som armane i ein y-kross. Plattsaum i ulike gultonar som dels går mot grønt, dels mot brunt. Innslag av raudt. Festa med seks hekter på venstre skulder. Hakelen er merkt Den Norske Husflidsforening. Høgde 117 cm, vidde 117 cm.

c) ''Grøn messehakel'' i vid og sid form med oppståande krage. Stoffet er i kunstfiber med lysare fôr. Motiv på forsida: Kristogram appliker i gullfarga stoff kanta med gullfarga tråd. Ryggsida har kross, aks og logar(?). Slabbinck. Høgde 124 cm, vidde 124 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

====Klokker====
Kyrkja har to klokker frå Nauen, Tønsberg.

a) Den minste klokka har krone av seks firkanta bøylar og med flat kroneplate. Halsen er rett med tre riller, ein bladkrans mellom dei to øvste og firmanamnet over den nedste. Korpus svingar sterkt ut mot nedbøygd slagring med knekk og med oppskrådd underside. På korpus Håkon 7.s monogram med krone. Diameter 72 cm, høgde med krone 66 cm, høgde utan krone 55 cm.

b) Den største klokka har krone med seks firkanta bøylar på flat kroneplate, runda hue, firmanamnet mellom to riller på halsen Korpus svingar ut mot slagringen som via ein vulst skrår rett ned. Innvendes skrår slagringen opp. På korpus oppslått bok med kros og BIBELEN og innskrift: ÅLVIK KYRKJE 1961. Diameter 78 cm, høgde med krone 71,5 cm, høgde utan krone 60 cm.

====Orgel====
Orgel er produsert av Norsk Orgel-harmoniumfabrikk A/S og ber nummeret 208. Byggeår 1962. Orgelverket er montert i ei tredje høgd, sambandet går gjennom innkassing ved gavlsida i nord, tilsvarande trapperommet på sørsida. I tredje høgd er det opning med metallpiper mot aust.

Orgelet har følgjande disposisjon, fordelt på to manualar og pedal:

====Møblar====
Brurastolar med sete og rygg stoppa og trekt med gyllenlêr.

====Offerutstyr====

a) ''Offerskål'' i sølv. Skåla er etter måten låg og jamnt runda mot inntrekt standkant. Latinsk kross siselert på korpus. Stempel: DAVID-ANDERSEN, 830 S, 6865 A. Diameter 23 cm, høgde 8,5 cm.

b) ''Bøsse'' av tre med beslag, kristogram og spalte i massing. Bøssa heng på veggen ved utgangen.

====Blomstervasar====
To kjegleforma blomstervasar i sølv. Merkte David-Andersen, stempel 830 S, skålvekt og 7557/200. Høgde 20 cm, diameter ca 8 cm.

====Diverse====
'''Altarkross'''

Altarkross (plett?) med splitta krossendar med lysstrålar. I krossmidten er fastnagla ei mandelform med gylt kristogram på blå botn av emalje. Krossen har vid fot med innskrift i versalar:

This cross is given to mark the 40 years association between the people of Ålvik and William Tennant, Ernest Tennant, Julian Tennant. Ustempla. Høgde 75 cm, breidde 33,2 cm, diameter fot 24 cm.

'''Rørosrye '''med krossmotiv i sakristiet.

===Kyrkjegard og gravminne===
====Kyrkjegard====
Området på nord-, aust- og vestsida og nærast kyrkja på sørsida har parkliknande form og planteval med roser, låge hekkar og tre som t d hagtorn. Her er også ein kvadratisk dam ved bårehuset, der pårørande finn vatn til gravene. Mot vegen nord for kyrkja har kyrkja tørrmur. Elles er kyrkjegarden dels omgjeven av nettinggjerde, dels av planter i terrenget. Gjennom muren i nord er det opning til vestinngangen gjennom smijarnsport fest i postar. Det er også opning til kontorinngangen. Frå sørvest ved reiskapshuset (sjå nedafor) er det enno ein inngang til kyrkjegarden. Sørafor kyrkja skrår den delen av kyrkjegarden som vert nytta til gravplass ned mot skogsterreng ovafor riksvegen. Kyrkjegarden her er terrasert i tre nivå.

====Gravminne====
Gravminna på kyrkjegarden går attende til oppføringsåret for kyrkja.

====Bygning knytte til kyrkjegarden====
'''Reiskapsbu'''

Ved inngangen sørvest for kyrkja ligg ei lita reiskapsbu i gul murstein og med flatt tak med gesims av liggjande bord. Inngang frå vest. Teikningane til bua vart godkjende i Ålvik Bygningsråd 20.10.64.<ref> Teikning i arkivet hjå Kyrkjeverja</ref>

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
Diverse sakspapir og opplysningar, Kyrkjeverja i Kvam

=====Oppmålingsteikningar og fotografi=====
Diverse sakspapir, Kyrkjeverja i Kvam

==Bilete==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ålvik, kyrkja og fabrikken 1, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkja og fabrikken 1, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkja og fabrikken 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkja og fabrikken 2, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkja sett frå søraust, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkja sett frå søraust, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjebakken mot nord, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjebakken mot nord, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjebakken mot sør, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjebakken mot sør, AMH 2007

Fil:Ålvik, vestfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, vestfasade, AMH 2007
Fil:Ålvik, nordfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, nordfasade, AMH 2007
Fil:Ålvik, sørfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, sørfasade, AMH 2007
Fil:Ålvik, austfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, austfasade, AMH 2007

Fil:Ålvik, inngangsparti i vest, AMH 2007.jpg|Ålvik, inngangsparti i vest, AMH 2007

Fil:Ålvik, spir, AMH 2007.jpg|Ålvik, spir, AMH 2007

Fil:Ålvik, sørveggen, trapp ned mot bårerom, AMH 2007.jpg|Ålvik, sørveggen, trapp ned mot bårerom, AMH 2007
Fil:Ålvik, taktekkin over kyrkjerommet, AMH 2007.jpg|Ålvik, taktekkin over kyrkjerommet, AMH 2007
Fil:Ålvik, inngang til bårerom, AMH 2007.jpg|Ålvik, inngang til bårerom, AMH 2007

Fil:Ålvik, kontordelen, nordfasade. AMH 2007.jpg|Ålvik, kontordelen, nordfasade. AMH 2007
Fil:Ålvik, reiskapshus, vestfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, reiskapshus, vestfasade, AMH 2007

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ålvik, interiør mot aust 1, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot aust 1, AMH 2007
Fil:Ålvik, interiør mot aust 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot aust 2, AMH 2007
Fil:Ålvik, interiør mot vest 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot vest 2, AMH 2007
Fil:Ålvik, interiør mot vest, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot vest, AMH 2007
Fil:Ålvik, inngangspartiet, interiør mot nord, AMH 2007.jpg|Ålvik, inngangspartiet, interiør mot nord, AMH 2007
Fil: Ålvik, interiør mot vest, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot vest, detalj, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarparti, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarparti, AMH 2007
Fil:Ålvik, rosevindauge utvendes, AMH 2007.jpg|Ålvik, rosevindauge utvendes, AMH 2007
Fil:Ålvik, rosevindauget innvendes, AMH 2007.jpg|Ålvik, rosevindauget innvendes, AMH 2007
Fil:Ålvik, sakristi (møterom), interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Ålvik, sakristi (møterom), interiør mot aust, AMH 2007

Fil:Ålvik, galleriet, interiør mot nord, AMH 2007.jpg|Ålvik, galleriet, interiør mot nord, AMH 2007

Fil:Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 1, AMH 2007.jpg|Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 1, AMH 2007
Fil:Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 2, AMH 2007

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Åøvol, altartavle, AMH 2007.jpg|Åøvol, altartavle, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarring eller knefall, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarring eller knefall, AMH 2007
Fil:Ålvik, døypefont, AMH 2007.jpg|Ålvik, døypefont, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestol, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestol, AMH 2007

Fil:Ålvik, klokke a, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke a, AMH 2007
Fil:Ålvik, klokke a, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke a, detalj, AMH 2007
Fil:Ålvik, klokke b, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke b, AMH 2007
Fil:Ålvik, klokke b, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke b, detalj, AMH 2007

Fil:Ålvik, lesepult, AMH 2007.jpg|Ålvik, lesepult, AMH 2007

Fil:Ålvik, offerskål (dårleg foto), AMH 2007.jpg|Ålvik, offerskål (dårleg foto), AMH 2007
Fil:Ålvik, altarkross, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarkross, AMH 2007
Fil:Ålvik, Rauma-rye i sakristiet, AMH 2007.jpg|Ålvik, Rauma-rye i sakristiet, AMH 2007
Fil:Ålvik, brurastol, AMH 2007.jpg|Ålvik, brurastol, AMH 2007
Fil:Ålvik, bøsse ved utgangen, AMH 2007.jpg|Ålvik, bøsse ved utgangen, AMH 2007
Fil:Ålvik, blomstervase, ein av to, AMH 2007.jpg|Ålvik, blomstervase, ein av to, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament">
Fil:Ålvik, messehakel a, forside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel a, forside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel a, ryggrside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel a, ryggrside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel b, forside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel b, forside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel b, ryggside AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel b, ryggside AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel c, forside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel c, forside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel c, ryggside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel c, ryggside, AMH 2007

Fil:Ålvik, preikestolklede a, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede a, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede b, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede b, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede c, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede c, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede d, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede d, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede e, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede e, AMH 2007

Fil:Ålvik, antependium, AMH 2007.jpg|Ålvik, antependium, AMH 2007
Fil:Ålvik, antependium, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, antependium, detalj, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarduk a, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarduk a, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarduk b, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarduk b, AMH 2007

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
Fil:Ålvik, kyrkjegarden sett mot nordvest, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjegarden sett mot nordvest, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjegarden sett mot søraust, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjegarden sett mot søraust, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjegardene sett mot nordaust, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjegardene sett mot nordaust, AMH 2007

</gallery>

==Fotnotar==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ålvik sokn]]
[[Kategori:Kvam prestegjeld]]
[[Kategori:Hardanger og Voss]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvam kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvam kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Ål kirke

2020-11-05T11:36:18Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 322335
| UTM_NORTH = 7159139
| lat = 60° 37′ 45,09″ N
| lng = 8° 33′ 29,58″ Ø
| kirkeid = 061900401
| kommune = Ål kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Ål kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.629193,8.558217
| mapscomplete =
| sknr = 09110202
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Hallingdal
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Ål kirke ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth 1723 og overtatt av hans ettermann i kallet, Niels Ribe 1740. Ti år senere ble den kjøpt av bønder i bygden. Kirken ble kommunens eiendom 1856.

Den nåværende kirke, som ble oppført 1880, står ca. 200 m øst for prestegårdens hovedbygning i vestre utkant av tettbebyggelsen på Sundre. Den gamle veien gjennom dalen går langs nordsiden av den nye kirkegården, som er omgitt av kirkegårdsmur og har port mot nord. På søndre del av kirkegården står et gravkapell. Stavkirken, som ble revet mens den nye kirken ble reist, sto på den gamle kirkegården umiddelbart nordøst for prestegårdens hovedbygning. Gamle fotos og avbildninger av stedet før stavkirken ble revet, viser at den gamle hovedbygning lå på samme sted som den nåværende og at driftsbygningene lå på sydsiden av kirkegården. Tiendeboden, den såkalte Kastebua, lå inntil vestsiden av kirkegården inntil 1846, da den ble flyttet ca. 35 m nedover i tunet, hvor den fremdeles har sin plass. Veien gikk da som nå langs nordsiden av kirkegården. Den er omgitt av mur og har port mot nord. På 1800-årenes avbildninger har porten gavloverdekning båret av 4 stolper. På en liten haug, som ble kalt støpulbakken rett syd for veien og ca. 50 m vest for kirkegården, sto støpulen (Se nedenfor, under kirkegård og gravminner.)

===Stavkirken===
====Bygningen====
Kirketuften på den gamle kirkegården ble arkeologisk utgravet og konservert sommeren 1959. Ved utgravningene kom noen av murene til den nedrevne stavkirken frem. Det ble dessuten påvist graver under stavkirkens murer. Gravene er altså eldre enn stavkirken og kan tyde på at det har vært kristen gravplass her før stavkirken ble reist, men sikre spor etter eldre kirkebygg ble ikke funnet.

Da stavkirken var revet sommeren 1880, ble en del av de gamle materialene brukt i den nye kirken. Adskillige materialer både fra kirkebygget og innredningen ble solgt, og noe av dette finnes på gårder i bygden. Noen av de middelalderske deler av kirken, som ble ansett for å være mest verdifulle, ble innlevert til Universitetets Oldsaksamling, mens enkelte andre middelalderske bygningsdeler ble lagret i den nye kirkes tårn. Her ble også meget av den gamle kirkes etterreformatoriske inventar lagret. Da den nye kirke gjennomgikk en ombygging 1956, ble det meste av det etterreformatoriske inventar tatt i bruk i kirken. Ved denne anledning ble kirkens gulv lagt om, og under gulvet ble det funnet ca. 100 veggplanker fra stavkirken. 19 av dem, som har rester av middelaldermaleri, ble satt opp i den nye kirkens kor, mens de øvrige ble lagret i tårnet.

Kjennskapet til den nedrevne stavkirke baserer seg på et uensartet kildemateriale: de bevarte bygnings- og inventardeler, fotos og avbildninger av kirken fra 1800-årene, arkitekt G. A. Bulls måleskisser fra 1855 og hans oppmålingstegninger basert på skissene, resultatene av de arkeologiske utgravninger i kirketuften samt kirkeregnskapene. På grunnlag av dette materiale kan kirkens bygningshistorie skisseres i store trekk. Myntmaterialet fra de arkeologiske utgravninger tyder på at kirken er bygget i siste del av 1100-årene eller omkring år 1200.

Kirken har opprinnelig bestått av skip og smalere kor. Koret har antagelig hatt apsis mot øst, og hele bygget har vært omgitt av svalgang. Det opprinnelige kor er blitt erstattet med et nytt og meget større kor som fikk samme bredde som skipet og nesten samme lengde. Det nye koret ble overdekket med et tretønnehvelv med malte dekorasjoner som daterer det til 1200-årene. Kirken fikk tilføyet tverrarmer midt på skipets langvegger og ble på den måten en korskirke. Dette skjedde ant. samtidig med at kirken fikk det nye store kor. I 1699 bygget «Joen Joensen Tømmermand» en rommelig apsis inntil østsiden av det utvidede koret. Alteret fikk sin plass i apsis, mens det tidligere kor ble innredet med benker og kom til å fungere som en utvidelse av skipet. I begynnelsen av 1800-årene ble det utvidede skip utvidet ytterligere ved at langveggene ble flyttet omtrent halvannen meter ut, slik at de kom til å gå i flukt med gavlveggene i korsarmene. I middelalderen var kirken omgitt av svalgang, men av den sto til sist bare vestre del tilbake. Foran vestportalen hadde svalen et høyt våpenhus. Et sakristi ble bygget på korets nordside 1688; senere fikk sakristiet sin plass inntil kirkens østside.

Skipet var den eneste del av det opprinnelige anlegg som var bevart da kirken ble revet. Arkitekt Bull viet det størst oppmerksomhet da han målte opp kirken, og skipet er derfor den del av bygget som er best kjent. De bevarte grunnmurer viser at det var ca. 6,70 m bredt og ca. 8,70 langt. Det besto av et høyt midtrom som var båret av 6 staver og omgitt av en lavere omgang på alle fire sider. Midtrommet hadde høyt sadeltak og bar en takrytter på mønet. Omgangene var avdekket med lavere pulttak ut fra midtrommets vegger.

På Bulls tegninger er det antydet spor etter det opprinnelige kor som viser at det har vært ca. 2,65 cm smalere enn skipet, altså ca. 4 m bredt. I likhet med skipet later det til å ha hatt høvt midtrom omgitt av lavere omgang. Kirketuften har ikke sikre spor hverken etter korets østmur eller apsidens grunnmur, men derimot er det bevart deler av buet fundament som kan skrive seg fra en sval rundt apsis. Hvis det er riktig, har koret vært ca. 4 m langt og apsiden litt smalere enn koret.

Det nye store koret, som ble oppført i 1200-årene til erstatning for det opprinnelige, var like bredt som skipet og ca. 6,50 m langt. Koret hadde omgang med samme bredde og høyde som skipets. Midtrommet i koret var derimot lavere enn i skipet og manglet midtromsvegger over omgangens tak. Det var bare et lite sprang i takflaten fra midtrommets sadeltak til omgangens pulttak. Midtrommets østre hjørner ble båret av to staver fra korets gulv.

Nordre og søndre tverrarm sprang ca. 1,50 m frem fra midtre del av skipets langvegger og var ca. 3,80 m brede. Sideveggene hadde samme høyde som omgangsveggene i skipet og bar sadeltak med gavl henholdsvis mot nord og svd. Bull oppgir at hjørnestavene i tverrarmene og koret fra 1200-årene var utført på samme måte, hvilket tyder på at det store koret og skipets tverrarmer var tilføyet samtidig.

Apsiden som ble tilføyet øst for koret 1699 hadde omtrent like stor bredde som koret og hesteskoformet grunnplan. Veggene var litt lavere enn korets vegger. Det kjegleformede taket bar en sylindrisk takrytter med løkkuppel og høy, spiss hjelm. Apsiden ble utstyrt med små, høytsittende vinduer og fikk vannrett himling i rafthøyde. Skipet, som tidligere hadde vært et høyt rom med få vinduer, ble samtidig forsynt med lav himling og mange vinduer.

Ved den siste store utvidelsen av kirken, som fant sted i begynnelsen av 1800-årene og besto i at sideveggene i skip og kor ble flyttet ut i flukt med tverrarmenes gavlvegger, beholdt sideveggene den samme høyde som tidligere. Dette medførte at omgangenes tak ble lagt om med slakere fall. Veggene fikk store vinduer i to høyder. Gjennom de mange ombygninger som kirken gjennomgikk ble kirkerommet forandret fra å være høyt og mørkt til å bli lavt og bredt med mange vinduer.

''Fundamenter.'' Kirken sto på en stenfylling som dannet en noenlunde horisontal terrasse. Stenfyllingen, som inneholder grunnmurer for enkelte deler av kirken, er bevart på den gamle kirkegården. Her faller terrenget mot sydøst, og terrassen begrenses mot syd og øst av støttemurer som er opptil 1,50 m høye. Den høye del av muren ble reparert 1626. Sydsiden av skip og kor ble veiet opp og muren ble reparert i 31 alens lengde. Det ble fraktet sten og jord, og to murere arbeidet med selve muringen i åtte dager. Da apsis ble bygget 1699, ble stenfyllingen utvidet mot øst og fikk begrensningsmur «... efterad grunden først blef opkast...». Grunnmuren ble laget av en murmester og ble over en favn høy på sydsiden.

''Omgangsveggene'' var oppført av stående planker som sto i rammer bestående av svill, stavlegje og hjørnestaver. Vestportalen og bevarte veggplanker viser at veggen har vært ca. 3,80 m høy fra svill til stavlegje. Veggplankene har vært felt sammen med not og fjær. De bevarte planker har asymmetrisk tverrsnitt med not i den ene siden og fjær i den andre. Plankene har sin største tykkelse i notsiden, og langs denne kanten er det trukket et høvelprofil i plankens utside. Ut fra variasjoner i tverrsnitt og høvelprofil kan de bevarte planker deles i grupper som ant. refererer seg til kirkens forskjellige byggeperioder.

Ifølge Bulls tegninger var det også variasjoner i hjørnestavenes utseende i de forskjellig deler av bygget. Skipets hjørnestaver representerte den eldste type. De hadde klokkeformet base, og mellom base og skaft var det en smal og en bred vulst. I det utvidede kor fra 1200-årene og i tverrarmene var hjørnestavene slankere og vulsten mellom base og skaft smalere. En unntagelse dannet søndre tverrarms to nordre staver, som hadde høyere baser og dessuten tre vulster eller halsringer under toppstykket. Disse staver kan være satt inn ved den reparasjon som ble gjennomført 1626. Da ble det nemlig «... indsett udj den syndre side Kierckenn i stedenn for 4 gamble forrodnit støtter som Kierckenn schulle besterke och opholde 4 Ny stolper huer siuff faffne langh, och 2½ Allenn Omkring, ehr aff Snedickeren til Kierckenns beprydelse Vdschorenn och stafferit...». Videre heter det «... Nest offuen paa Mueren lagit en stor flad suille thuertt igiennem Kierckenn med den enne ende 4 faffne Langh huor paa er befestit tuende storre støtter som holder lofftit op ...». Apsiden, som ble oppført 1699, hadde 6 mellomstaver som fagdelte den buede veggen. Stavenes skaft hadde entasis, basene hadde hulkil og to vulster, toppenden hulkil og en vulst. Ved den siste ombygging, da kirken ble utvidet i bredden, ble ant. plankene fra sideveggene i skip, kor og tverrarmer brukt i de nye yttervegger. De gamle veggers konstruktive skjelett med sviller, hjørnestaver og stavlegjer ble imidlertid beholdt på sin gamle plass. Nordre tverrarms nordgavl er spontekket på avbildningene fra 1800-årene.

''Midtromsveggene'' i skipet ble båret av 6 staver, 4 hjørnestaver og en mellomstav i hver langvegg. Stavene var ca. 9 m høye og understøttet stavlegjene, som dannet veggenes horisontale toppramme. I halv høyde over gulvet var stavene bundet sammen av en horisontal ramme av tenger. På tengene hvilte to mellomstaver i hver av midtromsveggene. Disse 8 stavene var halvparten så høye som de øvrige 6 og noe slankere. Skipet hadde altså 14 midtromstaver, men bare 6 var ført ned til gulvet. Over omgangens tak hadde midtrommet en ca. 2 m høy vegg av planker som gikk opp i stavlegjen og hvilte på en svill ca. 7 m over gulvet. De 6 stavene, som hadde midtrommets fulle høyde, hvilte på grunnstokker hvis ender gikk ut under omgangens sviller. Bull har bare tegnet inn grunnstokk under midtrommets langvegger, men det er mulig at det har vært grunnstokker under tverrveggene også og at skipet har hatt regulær grunnramme av krysslagte grunnstokker. Hjørnestavenes fotender var stivet av mot grunnstokkene med profilerte bueknær på de to sider som vendte ut mot omgangene. De 6 midtromstaver hadde klokkeformede baser av samme type som omgangens hjørnestaver. Omtrent 2,25 m over gulvet hadde de terningkapitéler med abakus dannet av pånaglede, profilerte lister. På kapitelene sto høye og slanke palmettornamenter som var naglet til stavens innside. Mellom stavene spendte profilerte bueknær som understøttet tengene. Bueknærne dannet rundbuer med vederlag i stavenes kapiteler. Over tengene var midtrommets 14 staver avstivet med Andreaskors. 12 av dem er bevart i den nye kirken. Mellom Andreaskorsene og midtrommets veggsvill var det i alt 14 rundbuefelter satt inn mellom stavene. De 10 mellomstaver hadde avbladning på innsiden. Avbladningen begynte i en spiss like over tangen og nærmet seg stavens fulle bredde ved toppenden, hvor stavens innside hadde en utskåren maske. 6 av stavenes avskårne toppender med maske er oppbevart i den nye kirken. Fra midtrommets staver spendte strebebjelker på skrå ut til omgangens stavlegje. Strebebjelker og stavlegjer ble bundet sammen av bueknær som dannet en sammenhengende krans rundt rommet.

Fra østre gavlvegg i skipets midtrom er det bevart deler av tre planker med en innrisset og malt dyrefigur på innsiden. Plankene er av en annen type enn omgangsveggenes. De er planteljede både utvendig og innvendig, ca. 3 cm tykke og falset sammen i sidene. Utvendig har de spor etter at et sprinkelverk av ca. 5 cm brede lister har vært naglet til gavlveggen. Gitterverket har dannet rombemønster med ca. 20 cm brede ruter. På avbildningene fra 1800-årene er skipets østgavl spontekket, mens vestgavlen har stående bordkledning.

Det opprinnelige koret har ant. hatt smalere midtrom med samme høyde som skipets. Bull har nemlig antydet enden av korets stavlegjer over toppen av de to mellomstavene i skipets østre midtromvegg. Langveggene i korets midtrom har etter dette gått ut fra disse stavene, og korets midtrom har da vært ca. 1,50 m bredt. Dets konstruksjon er ukjent

Det nye store koret, som ble reist i 1200-årene og som fikk samme bredde som skipet, ble også bygget opp med midtrom og omgang, men midtrommets vegg over omgangstaket besto bare av en liggende bjelke som fungerte som stavlegje. Vestre ende av stavlegjene hadde opplegg i hjørnestavene i skipets midtrom, mens de østre ender ble båret av to frittstående staver i korets østre del. De hvilte ant. på en grunnstokk under korets gulv. Stavene hadde sylindrisk base med hulkil og vulst. I høyde med omgangens stavlegjer hadde de tønneformet kapitél med vulst over og under. På avbildningene fra 1800-årene er korets østgavl tekket med spon. Halvparten av gavlen ble tekket med 600 spon 1699.

''Portaler.'' Bull har tegnet tre portaler i kirken, en i skipets vestgavl og en i hver av tverrarmenes gavler. «2de stoere Nye laaser til Kirckedørene» ble anskaffet 1685, og 1740 heter det at «... begge Dørene for selve Kircken er med sine hengsler og Laaser udi god stand ...». Dette tyder på at det bare var to dører i skipet på den tid. Det er mulig at døren i søndre tverrarm var ute av funksjon pga. terrengforholdene. Skipet har muligens hatt portal midt på nordveggen i tiden før nordre tverrarm ble bygget til. Bull har nemlig registrert et hull i nedre del av skipets nordre midtroms vegg. Han tenker seg at hullet skriver seg fra mønsåsen i et skruv bygget opp over nordsvalen, og hvis det er riktig, tyder det på at det har vært en portal i nordveggen på dette sted. Det opprinnelige kor har ant. hatt en portal, og det samme gjelder det utvidede kor fra 1200-årene. Fra apsidens nordside var det dør til kirkegården, og det har ant. også vært dør til det sakristi som ble oppført inntil apsidens østside. Skipets og tverrarmenes portaler kjennes fordi de er tegnet av Bull og fordi skipets vestportal og nordre tverrarms portal ble innlevert til Universitetets Oldsaksamling da kirken ble revet.

Skipets vestportal består av to vangeplanker og et overstykke satt sammen av tre korte planker. Vangeplankene har samme høyde som veggplankene og har vært tappet ned i svillen og opp i stavlegjen. I sidene som vender fra åpningen har de not for de tilstøtende veggplanker. Vangeplankene er noe kraftigere enn vanlige veggplanker. Åpningens utside flankeres av halvsøyler som er skåret i ett med vangeplankene. I flukt med kapitélenes overflate har plankene en vannrett sats som gir opplegg for overstykket. De tre planker som utgjør overstykket er stillet vannrett på kant over hverandre og falset sammen. Endene har tapper som går inn i not i vangeplankene. Overstykkets underside er vannrett og har et nedstikkende dyrehode flankert av dyrehoder. Portalens innside har anslag for rektangulær dør som har vært noe høyere og bredere enn portalåpningen. Tre stabelhull i nordre anslag viser at døren har slått inn mot venstre. Slik satt den da Bull målte opp kirken 1855. Det var da festet en loddrett låsestokk på innsiden av søndre vange. Utsiden av vangeplankene har spor etter at døren senere er blitt festet på utsiden og laget utadslående mot venstre. Dette har ant. funnet sted som følge av påbudet 1823 om at kirkedører skal være utadslående. Ved denne anledning er nordre søyles base blitt forhugget og søndre søyle har en forhugning som avsluttes mot kapitélets halsring. Den utadslående døren har altså vært lavere enn den innadslående. Enten er den gamle skåret ned, eller det er blitt laget ny dør da forandringen ble foretatt. Samtidig må øvre del av portalåpningen over døren være blitt gjenkledd.

Nordre tverrarms portal satt midt i nordveggen og var satt sammen av to sidestykker og en arkivolt. Disse tre delene er i Universitetets Oldsaksamling. Arkivolten er forhugget i begge ender. Sidestykkene består av trekvartsøyler som over kapitelet har en forhugget del av arkivolten. Både søylene og arkivolten har treskurd på forsiden, mens baksiden er grovøkset. Delene har altså ikke vært synlige fra baksiden og har ant. stått inn mot veggen. Denne portalen har altså ikke utgjort en del av selve stavveggen, men har vært festet utenpå som et prydstykke. I følge Bulls tegn. var portaldelene festet utenpå tverrskipsveggenes planker. Den forhuggede arkivolt var satt ned mot sidestykkenes forhuggede toppende slik at portalen fikk stikkbuet overdekning. Bredden mellom søylene var ca. 60 cm. Innenfor portalen var det skåret ut en ca. 56 cm bred døråpning i plankeveggen. Døråpningen var spissbuet med buetopp ca. 217 cm over svillen. Åpningen kuttet veggens midtre planke og skar seg halvt inn i planken på hver side. Døren var innadslående og var festet med to gangjern. I åpningens bredde hadde dørens utside et trepass over et firpass med sirkel som var trukket med hulkilhøvel. Med holdepunkt i spor i arkivolten er portalen nå blitt rekonstruert til antatt opprinnelig utseende. Den har rundbuet arkivolt og ca. 80 cm bredde mellom søylene. Treskurden tyder på at portalen har tilhørt det opprinnelige anlegg og at plasseringen i nordre tverrarm er sekundær. Portalens opprinnelig plass er ukjent.

Søndre tverrarm hadde en rundbuet døråpning midt i sydveggen. I følge Bulls tegning var døråpningen ca. 78 cm bred og ca. 224 cm høy til vederlag. Åpningen var skåret ut i plankeveggen og hadde ingen omramming. Rundbuen kuttet to planker som hvilte mot sats i sideplankene. Døren satt på veggens innside. På innsiden av østre vangeplanke har tegningen antydet en låsestokk. Hvis det er riktig, har døren slått inn mot venstre. Den var festet med tre gangjern.

''Vinduer.'' På Bulls tegning og 1800-årenes avbildninger har øvre del av midtrommets langvegger i skipet 4 sirkulære glugger som må være opprinnelige lysåpninger. I 1622 ble det laget et stort glassvindu med 4 ruter fordi kirken var mørk, og 1627 ble det laget «... itt Vindue mett itt schrouff (en ark) Offuer for Alteritt med Boffuer och Krydtz...». Da apsis ble bygget 1699, ble kirkens 7 gamle vinduer utvidet og det ble laget 4 nye, alle de 11 vinduer fikk nye rammer til i alt 22 grinder. Ved besikt. 1740 heter det at det er 5 fag vinduer i koret og 8 i skipet, noen store og noen små. På 1800-årenes avbildninger har hvert av apsidens 5 veggfag et høytsittende, rektangulært vindu med småruter. Kirkens vestre del har 5 rektangulære vinduer med midtpost i hver langvegg. Vinduene sitter i to høyder; de øverste har gitt lys til galleriet.

''Tak.'' Takstolen over skipets midtrom har i følge Bulls oppmåling bestått av 5 sperrebind som har korrespondert med langveggenes staver. Østre og vestre sperrebind har dannet ramme for gavlveggenes planker. Hvert sperrebind har bestått av to sperrer, to saksesperrer og en hanebjelke. Sperrer og saksesperrer har vært felt sammen i fotenden. Mens sperrene har stukket ut over stavlegjen og båret takskjegget, har saksesperren hvilt på stavlegjens skrå overside. Til denne skrå oversiden har de bueknær vært festet som har spendt mellom saksesperrenes fotender. I undersiden av hvert sperrebind har det vært skåret opp en rundbue som har startet midt på saksesperrene og har hatt sitt toppunkt midt på hanebjelken. Hanebjelken, saksesperrene og bueknærne har vært prydet med høvelprofil langs nedre kant. En mønsås og et par sideåser har vært felt ned i sperrene og understøttet bordtaket. I takflatens plan har taket vært avstivet med skråbånd. Omgangens tak har vært båret av sperrer som har hvilt på omgangens stavlegje og gått inn mot midtrommets vegg i underkant av veggsvillen. Denne har not i undersiden som har opptatt omgangens bordtak.

Takstolen over nordre tverrarm er blitt tegnet av Bull. Den har hatt 4 sperrebind, og det nordre har dannet ramme for nordgavlens plankevegg. Gavlsperrebindet og det nest søndre sperrebind har hatt to sperrer, to saksesperrer og en hanebjelke og har vært utformet på samme mate som sperrebindene over skipets midtrom. De to andre sperrebind i nordvingen har vært enkle og bestått av ett par sperrer. Takstolen har altså hatt veksling mellom enkle og kraftigere sperrebind, som er kjent fra andre stavkirker. Bueknærne som har stivet av saksesperrenes fotender mot stavlegjene, har altså spendt over to takstolfag.

Det nye, store koret som ble bygget i 1200-årene var utstyrt med tønnehvelv, og det er vel årsaken til at takstolen var av en annen og enklere type enn skipets og tverrarmenes. Sperrebindene i korets midtrom har i følge Bull hatt ett par sperrer, ett sett hanebjelker og en vannrett bindbjelke i rafthøyde. Inngangstakene har hatt ett sett sperrer. Tønnehvelvet har gått opp til undersiden av omgangenes sperrer og midtrommets bindbjelker, og takstolen har altså ikke vært synlig fra koret. Da kirken ble utvidet i bredden i 1800-årene ved at omgangsveggene ble rykket ut, ble de gamle omgangstak beholdt og nytt sperretak lagt over.

Alle kirkens tak var tekket med spon og tjærebredd i 1600-årene, og takene ble reparert med til dels store antall spon i løpet av århundret. Apsiden, som ble bygget 1699, ble også spontekket, og det later til at kirken beholdt spontak inntil ombyggingsarbeidene i første del av 1800-årene. I 1836 heter det at kirken «... er under Reparation især hvad Taget angaar...». Ved denne anledning fikk kirken ant. de skifertak som den beholdt inntil den ble revet.

''Takrytter.'' Midt på skipets møne satt en takrytter helt til kirken ble revet. I takrytteren hang to små klokker, mens de to store hadde sin plass i støpulen. Takrytteren var ikke tilgjengelig innenfra, men utvendig var det reist en stige som førte opp til en luke i takrytterens vegg. I 1600-årene omtales takrytteren som et klokkehus med spontekket sadeltak som bar et lite spir. Etter alt å dømme var dette en middelaldersk takrytter av en type som har vært vanlig på stavkirker. I 1732 meddeler kirkeeieren, sogneprest Stockfleth, at han har gjort store reparasjoner på kirken og at han bl.a. har bygget nytt tårn. At det ble gjort arbeider med takrytteren i Stockfleths tid, bekreftes av en opplysning (Myhre IV s. 306) om at kirkespiret hadde årstallet 1724. Den takrytter som vises på avbildningene fra 1800-årene hadde firkantet underbygning og høy og spiss hjelm som var tekket med skifer. Underbygget hadde sukledning og to runde lydglugger i hver vegg. Det er mulig at den høye hjelmen ble reist i 1720-årene, men at underbygget er eldre.

Apsiden fra 1699 fikk kjegleformet tak som bar en takrytter. Den sto inntil kirken ble revet. På avbildningene fra 1800-årene hadde takrytteren 8-kantet underbygg som bar en kuleformet kuppel med høy, spiss hjelm. I tømmermann Joen Joensens fortegnelse over materialer som gikk med ved byggingen av apsis nevnes «... 8te tycke Planker til Fundament ovenpaa Rundeelen. l Mast med Knær oc Spiirer til Reiseværck. 24 tylter tørre Bord til Bord trou under Rundeelens Spaantag oc Klædningen undenpaa Tornit». I regnskapet heter det «... Den paa Tornet opsatte Spiir med Bechen oc Messing Fløi Malet oc Stapheret...». Spiret med kule og fløy ble gitt av sogneprest Engelstrup.

''Svalganger.'' Kirken har hatt svalganger som er blitt revet og fornyet som følge av skader og de mange forandringer som kirken har gjennomgått. Allerede i sin første fase later det til at kirken har hatt sval. Det buede fundament som er påvist i østre del av korpartiet kan skrive seg fra en svalgang omkring det eldste kors apsis. På sin tverrsnitt-tegning av skipet har Bull avmerket et hull i nedre del av midtromsveggen like over mønet for nordre tverrarm; han har notert «Hull formodentlig efter Gavlen i den Gamle svalgang». Hvis det er tilfelle, må det skrive seg fra et høyt oppbygg med skruv bygget opp inntil midtre del av skipets nordvegg før nordre tverrarm ble tilføyet.

Etter at kirken fikk nytt stort kor i skipets bredde og tverrarmer ut fra skipets nordre og søndre langvegg er det også blitt reist svaler rundt disse deler. Avbildningene av kirken fra 1800-årene viser spor etter at det har vært sval utenfor nordre tverrarm. Tverrarmens gavlvegg har her spontekking som avsluttes vannrett litt under rafthøyde mot et vannbord som angir svalens tak. Over veggens portal har vannbord og spontekking en spisset utsparing som kan skrive seg fra et skruv foran portalen. Apsiden fra 1699 har visstnok aldri vært omgitt av svalgang, og etter at kirkens langvegger ble rykket ut i første del av 1800-årene har heller ikke disse deler hatt svalgang. Så sent som i 1801 heter det imidlertid at det var «... betækte Svalegange rundt om Kirken...». Den eneste del av svalgangen som sto tilbake da kirken ble revet var vestsvalen med sitt skruv.

Svalgangene ble omfattende reparert i 1620-årene, og regnskapene forteller adskillig om svalenes oppbygning og utseende. I 1622 ble et 3 favner langt stykke av kirkens nordsval revet fordi den var råtten. Det nye stykke av svalen som ble satt opp fikk en 3 favner lang svill. På den ble det reist fire «trinde stolper» som bar stavlegjen. Mellom veggstolpene ble det satt inn hugne bord. På stavlegjen ble det reist 9 sperrer som bar det spontekte bordtak. Det ble lagt inn bordgulv i svalen. I 1625 ble vestsvalen ombygget i hele sin lengde bortsett fra våpenhuset foran vestportalen. Det ble lagt inn en ny svill som var 4½ favner lang. På den ble det reist 5 stolper som var l favn lange, og over dem ble det lagt inn en stavlegje som bar sperrene og det spontekkede bordtaket Dessuten ble det satt inn «... i Nederste Omgangen, imellem stolperne till paneluerkit 24 hugne bord ...». Som tidligere omtalt ble kirkens sydside oppveiet og reparert i hele sin lengde 1626. Samtidig ble det bygget ny sval som var 21 alen lang. Den fikk svill og «... 7 stolper huer 1½ faffuen lang ...». Over dem ble det lagt opp stavlegje som bar 11 sperrer for det spontekte bordtak. Mellom stolpene ble det satt inn bordvegger, og svalen fikk bordgulv. Beskrivelsene tyder på at svalgangene har vært bygget på tradisjonell måte.

''Våpenhuset'' foran skipets vestportal nevnes i forbindelse med reparasjonen av vestsvalen 1625, og det var ant. dette som ble ombygget to år senere. Det nye våpenhus fikk tre sviller, og på dem ble det reist 4 stolper som var 4 alen lange og to «... Bielckhuggen stolper huer Nij Allen Langh som Vaabenhues dørrenn er hengt vdj...». Over stolpene ble det lagt opp tre stavlegjer som var 4 alen lange og bar 14 sperrer, under det spontekte bordtak. «... Till samme vaabenhues att staffere ehr till parneluerck trej tylter bord...». Det er mulig at dette våpenhus er identisk med det som sto inntil kirken ble revet og som forekommer på 1800-årenes avbildninger og Bulls oppmålinger. I følge disse var det ca. 3,5 m bredt og gikk ca. 2 m frem foran vestsvalen. Det var bygget opp i basilikaform med høyt midskip, som hadde samme vegghøyde som skipets omgang og sluttet seg til dette. På nord- og sydsiden hadde våpenhuset lavere sideskip med samme vegghøyde som svalgangen og med pulttak som skar seg sammen med svaltakene. Mot vest hadde våpenhuset gavl med sentrert dør. Hjørnestavene var sylindriske og hadde sylindrisk base og kapitel adskilt fra skaftet med vulst og halsring. De to midtskipsstavene som flankerte døren var av samme type, men hadde dessuten vulster i høyde med hjørnestavenes kapiteler. Døren hadde tre gangjern og dørring med smijernbeslag. Våpenhuset hadde tregulv, og 1740 nevnes at himling, gulv- og vegger i våpenhuset er i god stand. Av regnskapene for 1628 later det til at våpenhuset er blitt utstyrt med ny sylindrisk takrytter med høy, spiss, spontekket hjelm. Det ble nemlig «... jndlagt til Underlaug under en Rundell i waabenhussitt fire brede fodstøkker, huer fire Allen Langh... Der Offuen paa satt fire stolper... Offuenpaa samme stolper er lagt 4 suiller... Derpaa er kommen Otte sperrer ...».

Kirketuften har bevart fundamenter for et ca. 2 m langt og bredt utbygg på nordsiden av apsis. På avbildninger fra 1800-årene har kirken et bislag på dette sted. Bislaget har pulttak ut fra apsidens nordside og dør med trapp mot nord. Østveggen har åpning over en brystning av planker. På Marcus Grønvolds tegning fra 1869 har bislaget utsveifet vindski. Hjørnesøylen har sylindrisk base og kapitel og søyleskaft med entasis som avsluttes mot base og kapitel med tre vulster.

''Sakristi.'' Ved besiktigelsen 1686 ble det påpekt at det trengtes et sakristi ved kirken, og to år senere heter det i regnskapene: «... Opbygt it Nyt Sachristj af godt nyt fyre Tømmer paa dend Nordre side af Sanghuusset som er 7 allen paa alle 4re kantter...». Det lå altså på nordsiden av koret fra 1200-årene. Taket fikk sperrer og huv, hvilket kan tyde på sadeltak. Sakristiet ble innredet med tregulv og dør og to lukkbare luker. Det opplyses 1691 at presten har forært tømmeret til sakristiet. Sakristiet ble ant. beholdt da kirken fikk sitt nye apsidale kor 1699, for samme år ble det laget «... een nye Dør oc Gang ind til Sacristiet...». Senere må dette sakristi være revet og nytt sakristi være bygget med direkte adgang til det apsidale koret, for på avbildningene fra 1800-årene har kirken et stort tilbygg inn mot apsidens østside. Det nye sakristi var laftet opp av tømmer og hadde sadeltak i kirkens lengderetning.

''Himling.'' Det nye store koret som ble oppført i 1200-årene hadde tønnehvelv av tre med malte dekorasjoner. Takstolen i koret var av en type som neppe var beregnet til å være synlig fra kirken og dette tyder på at hvelvet hørte med til korets opprinnelige innredning. Da kirken ble revet 1880, var man klar over malerienes verdi og sørget for å ta hvelvet ned i størst mulige seksjoner. Slik ble det fraktet til Universitetets Oldsaksamling, hvor det nå er montert. Hvelvet består av ca. 1''"'' tykke bord som er faset sammen i sidene og festet til tre ribber på hvelvets overside. Det har korets fulle bredde, og i følge Bulls tegninger har langveggenes stavlegjer tjent som vederlag for hvelvet. Mot vest har det vært lukket med en loddrett endeflate som har hvilt på stavlegjen over den opprinnelige korskillevegg. I øst lukkes hvelvet av en skrå endeflate som har vært festet til innsiden av korets omgangstak. De to staver for korets indre reisning har skåret seg gjennom hvelvet i østre del, og det er skåret ut spor i hvelvet for de strekkbjelker og bueknær som har gått inn mot de to stavene. Partiene nærmest disse spor som var vanskelig tilgjengelige da hvelvet sto over koret er bare delvis bemalt, hvilket viser at hvelvet er malt da det sto på plass i kirken.

Det nye koret, som ble bygget 1699 i form av en stor apsis øst for middelalderkoret, fikk himling av bord som ble kledd til undersiden av apsidens vannrette bjelkelag. I 1706 ble det «... Lagt nye hvelfning under tagene udj Kirken oc vingerne af høflede bord ...». Da kirken ble revet, hadde det gamle skip vannrett himling, og det var kanhende den som ble lagt inn 1706.

''Gulv.'' Ved den store reparasjon av kirkens sydvegg og fundamenter som fant sted 1626, ble det «... huggen 4 Bielker och lagit tuertt offuer Kierkegullfuit Nest Under Gulffuitt huer 2½ faffne lang ...». Det later til at det gamle tregulv er blitt understøttet med 4 bjelker. Kan hende ble gulvet hevet ved denne anledning. Da Bull målte opp kirken, lå gulvet så høyt at nedre del av stavenes baser var dekket. I 1660 ble det lagt nytt gulv i koret, og apsiden som ble reist 1699 fikk plankegulv som i følge Bull var hevet ett trinn over gulvet vestenfor.

''Treskurd. Vestportal'' (UO C. 10590). Vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk i høyt relieff. Døråpningen innrammes av halvsøyler med fritt skulpterte kapitélløver. Arkivolt er antydet ved forhøyet relieff.

Ornamentikken er tilnærmet symmetrisk. Den omfatter ranker som har utspring i dyrekjeft nederst i indre hjørne av vangene, to toppdrager, midtdrage samt 14 mindre drager, fordelt med 6 på hver vange, to på overstykket, dessuten 4 på hver søyle og en orm på overstykket. Ornamentikken avsluttes nedad av en sammenhengende palmettfrise. Basefeltene og søylebasene er uten ornamentikk.

Ranken som løper i store, regelmessige slyng, har lav kam med midtlinje. Den avsetter grener som ruller seg tilbake i spiraler. Grenene springer opp av store 3-delte skjedeblad med ring om roten. Bladene, som likeledes har ring ved roten, er til dels 3-koblede, til dels 5-koblede. De er bøyet og nervenettet er markert med skulpesnitt. Palmettfrisen nederst innrammes av et øvre riflet bånd og et nedre rilleprofil. Palmettene er omskrevne og har gjennomtrukket riflet bånd. Midtbladet i palmettene er forlenget og bøyet frem over det øvre bånd. Mellom palmettene sitter et smalt blad som likeledes er bøyet frem over det øvre bånd. De klokkeformede søylebasene er glatte med to glatte vulster. Søyleskaftene har separat ranke- og dyreornamentikk. Kapitelene har symmetrisk parstilte ranker og bærer frittstående løver. Under kapitelene sitter to vulster med snodd bånd. Dragene har dobbelt konturlinje langs kroppen. Midtdragen stuper ned over arkivolten med vingene bakut, bena ut og ned og hodet hengende ned i døråpningen. Hodet har store, runde hvelvede øyne, små ører og glatt hud. Halsen er bølget med parallelle riller. Halen slår 4 slyng på overstykket. Toppdragene, som biter midtdragen i halen, skyter halsen ned mot døråpningen og strekker hodet opp. Hodet har flatt, rundt øye med ring rundt, dype snutefolder, tunget ornament langs snuteryggen, bladformet manke over skallen, store nakkekrøller og tunget skjegg under kjeven. Kjeften har to huggtenner. Over låret sitter parallelle hudfolder. Føttene har leddete klør. Halen slår en stor ring og ett åpent slyng og ender i 3-koblet dusk med romberuter og ring under dusken. Vingene har korte dekkfjær med skulpesnitt, og 3 rader glatte fjær. Hammen under vingen har brede fjærfliker med karvesnitt og skulpesnitt. Den venstre drages ving er gjennomboret av ranken.

Smådragene har flate, runde øyne med dråpeformet kontur, spisse ører og snuterynker. Samtlige er krumryggede med hals og hale som danner lukket slyng og videre i nye slyng, åpne S-slyng, lukkede og 8-tallsformede slyng. Halene er til dels 3-koblede, til dels avsluttet med blad.

To drager strekker hodet frem i døråpningen og glefser mot midtdragens hode med åpne gap og utstrakte tunger. Dragene på søyleskaftene er sett ovenfra og tenkes å slynge seg rundt søylen.

Kapitélløvene er fritt skulptert med 4 ben, derav er det bakre par vridd og vender bakover. Hodene har store og hvelvede øyne, smal snuterygg og mustasje samt små spisse ører. Halene er slynget i sirkel rundt låret og ender i krøll på utsiden av kroppen. Begge løver holder et menneskehode i kjeften, det ene er stillet på høykant, det andre ligger på tvers.

Farver. Spor av rød, hvit og blå farve er påvist på kapitelene, løvefigurene og midtdragens hode. (Årsb. 1881, s. 140).

''Portal'' (UO C 10591). Har sittet i nordre tverrarm. Består av to trekvartsøyler og en forhugget arkivolt. Søylene, kapitelene og arkivolten er dekket av rankeornamentikk. Basene er klokkeformede og glatte med glatte vulster. Søyleskaftene og kapitelene har symmetrisk parstilte, sammenbundne ranker. To glatte halsvulster. Arkivolten har løpende ranke som begrenses av smal ramme på hver side. Nedre kant har totrinns avtrapning. Opprinnelig har arkivolten vært rundbuet med innsnevring på hver utside. Nedre del har vært skåret i ett med halvsøylene. Her har det ikke vært skurd, hvilket kunne tyde på at portalen har hatt kapitélløver.

Dørbladet (se Bulls oppmåling) hadde høvlede, geometriske motiver. Øverst treblad, derunder firblad med sirkel rundt krysset.

''Kapiteler og prydstykker.'' Stavene i indre reisning hadde terningkapiteler med konsentriske sirkler innskåret på skjoldflatene. Over kapitélene, på innsiden av stavene, var festet høye, smale vifteformede prydstykker med lineær skurd. 4 stykker er bevart i den nye kirken. H. ca. 80 cm.

''Masker.'' Masker fra mellomstavene i skipet er bevart i den nye kirken. Maskene har spor av bemaling i sort og hvitt.

Maske mrk. l Dyrehode (katt)? med lave, runde, rett oppstående ører, store, runde, konturerte øyne, stor åpen munn, tatt ut med bor. To spisse tenner. H. 33 cm, br. 28 cm, dybde 18 cm.

Maske mrk. 2. Dyrehode i profil med vidåpen, tannrik kjeft, stort konturert øye, snuterynker, kjeverull. Sort detaljering. Muligens har hele hodet, bortsett fra øyet, vært sort. H. 42 cm, br. 35 cm, dybde 22 cm.

Maske mrk. 3. Kvinnehode, en face. Dobbelt konturerte øyne, brakknese med tverrstreker, spiss hake, åpen munn med spisse tenner. Stor tunget krave. Sortmaling på krave og langs forsidens kant. H. 80 cm, br. 32 cm, dybde 17 cm.

Maske mrk. 4. «Haugkall». To små runde horn på issen, dessuten to små ører som er innfelt, runde konturerte øyne, åpen kjeft med nedhengende tunge, spisse hjørnetenner samt en tann, innfelt til høyre i overkjeven. En tilsvarende tann har vært innfelt til venstre i overkjeven. Rester av sortmaling. Muligens har hele masken vært sort. H. 57,5 cm, br. 34 cm, dybde 28,5 cm.

Maske mrk. 5. Forsvunnet men kjent fra gammelt fotografi. Små, lave ører, tettsittende runde konturerte øyne, profilstilt nese, vidåpen kjeft med tanngard i overkjeven, ingen underkjeve, bare en stor bred tunge.

Maske mrk. 6. Mangler underansikt, store øyne, kraftige hudfolder, trukket over neseryggen, små ører. Sortmaling i øynene, ellers ingen farvespor. Den plane flaten under masken har rester av hvitmaling med sorte konturlinjer. H. 49 cm, br. 33,5 cm, dybde 21 cm.

Maske mrk. 7. Konturerte øyne, skjev kjeft med tanngard, profilstilt nese. H. 44 cm, br. 29 cm, dybde 12 cm.

Andreaskorsene har symmetrisk sammenstilte bladknoller som er fremhevet ved snitt som er ført halvveis rundt. Krysset har konsentriske sirkler i avtrapning utad, annenhver hvit og annenhver sort. Enkelte av de hvite sirklene har punktornering.

''Ristninger.'' På stavlegje fra vestveggen (UO C 10354) er ristet et dyr i sprang. Spisst, oppstående øre, snuterynker, hale slynget ned mellom bakbenene og opp på baksiden av kroppen. To av potene er skåret bort. Ristningen er plassert ved første del av runeinnskriften som forteller om kirkens byggmestere (se nedenfor, under runeinnskrifter, l. Løven er trukket opp med tjære. På 4 sammenhørende planker fra nordveggen (UO C 10593) er ristet to motstilte dyr som delvis er trukket opp med sort. Øvre del av dyrene er avskåret ved at plankene er kuttet. På det høyre dyr er halen slynget ned mellom bakbena og kløftet i to krøller under kroppen. Opp mot halen går en runeinnskrift (se nedenfor under runeinnskrifter), 2. I brystet på det venstre dyr er ristet et lite dyrehode samt streker som antyder rygg og bakben samt et løftet forben. På samme planke, lenger nede, er ristet et lite dyr, h. ca. 28 cm, med åpen kjeft og lang, krummet spiss tunge, krøller under kjeven og hale med bladformet dusk slynget mellom bakbena og opp bak kroppen. Videre er det ristning av en halv løve og en båt på planken.

På 3 sammenhørende planker (UO 11005) fra skipets østre gavlvegg er ristet et dyr med lang tunge, pelskrøller under kjeften og tofliket hale som er slynget ned mellom bakbenene og ender i fliket bladform. Figuren er trukket opp med sort.

En planke i Ål nye kirke har løvefigur som består av forkropp og hode. Hodet har to spisse ører, snuterynker, åpen kjeft med to huggtenner samt krøller på undersiden. Ett forben er synlig.

''Runeinnskrifter,'' l. (NIYR 121) På to planker fra vestveggen (UO C 10354) «Þorolfr gerði kirkiu þessa, en Geirsteinn var félagi ok þeir Gunnarr, Viðarr, Eyvindr, Eirikr, Gunnarr. Nu hefì ek ristit alira» (Torolf gjorde denne kirke, og Geirstein var [hans arbeids]felle, og Gunnar, Vidar, Eivind, Eirik, Gunnar. Nu har jeg ristet alles [navn]). Foran dyret som er ristet ved innledningen av innskriften står tilføyd: «Alfr var ok» (Alf var også [arbeidsfelle]).

2. (NIYR 123) På planke fra skipets nordvegg (UO 10593) «þetta hefìr Eyvindr» (Dette har Eyvind [gjort]) hvilket skulle angi mesteren for dyreristningen. Kanskje er også dette mesteren for vestportalen. 3. (NIYR 122) På del av stav i skipets søndre midtromsvegg (UO 10027). Malt med sort. Det siste ord er dekket av hvit maling. ''«''þar er allr sem unir, eigi er slikt sem [munir]» (Der er man med liv og sjel hvor man kjenner [den fulle] tilfredshet, ikke er slikt som [verdens] lyst). 4. (NIYR 124) På baksiden av vestportalens venstre vange (UO 10590). Fragment, muligens av «Vidar Ave Maria Pater noster». e) På et sammenbrettet stykke bly (UO C. 30964), funnet ved utgravningene 1959, på nordsiden i skipet. Ant. to magiske formler, den ene muligens med deler av evangelistenes navn samt alfa og omega, den andre muligens deler av Kyrie Eleison. (UO. Årb. 1963-64, s. 128 f.).

''Smijern.'' 3 dørringer. a) (UO 11002). Leddelt ved 3 kuler. I hvert mellomrom 4 tverrstreker. Ved festet stiliserte dyrehoder med spisse ører og strekornering. Strekornering på krampen. Diam. 15 cm. b) (UO 11003). Langs oversiden innslåtte sirkler samt tverrstreker. Ved festet stiliserte dyrehoder med små ører. Diam. 9,5 cm. c) (UO 10318). Satt på vestsvalens våpenhus (Bulls oppmåling). Små innslåtte sirkler langs oversiden. Stiliserte dyrehoder ved festet. På motsatt side, og skjevt i forhold til festet, en fortykning, muligens degenerert haleslyng. Diam. 9 cm. 4-sidet festeplate med svakt innsvungne sider og oppbulet midtfelt. Prikkornering langs kanten og rundt midtfeltet Fra hvert hjørne har det gått ut en liten gren som ender i to bøyde forgreninger.

Del av beslag (UO 10318). Dyrehoder i en ende, utsmidd gren med to bøyde forgreninger i den andre enden. Ornert med små innslåtte sirkler. Ant. identisk med «en gjenstand med dragehode» som hang på veggen i koret i stavkirken. Omtalt i brev fra sognepresten 29.10.1880.

Et «Spir med Becken oc Messing fløy, Malet oc Stapherit» forært av sogneprest mag. Oluf Engelstrup 1699.

====Interiør====
''Middelaldersk dekor.'' Til den eldste utsmykning hører antagelig en dekor bestående av stiplete siksakbånd med horisontal avgrensningsbord som finnes på en del bevarte veggplanker i den nye kirken. (Kfr. rapport ved Bjørn Kaland.)

Videre ble kirken omfattende dekorert i gotisk tid. Bevart er en dekorert himling fra koret, (nå i UO), samt dekorasjonsrester på veggplanker i den nye kirken. Himlingen har hvelv med 5 østvest-gående friser med scener fra Genesis og Jesu barndoms- og pasjonshistorie. I fondveggene er gjengitt nattverden i vest og korsfestelsen i øst. De fleste fremstillinger står mot stjernesådd bakgrunn.

Syklusen starter i vestre del av toppfrisen, som har 5 medaljonger.

1. Den hellige ånds due, sett fra undersiden, glorie om hodet, utspilte vinger. Bildet er beskåret av skjoldbuen.

2. Gud skaper himmel og jord, symbolisert ved flammende sol, måne og et tre med tykke grener og store bladklaser. Han er uten glorie, løfter høyre hånd i velsignelsesgestus, holder korsstav i venstre hånd.

3. Gud skaper fuglene og fiskene. Høyre hånd i velsignelsesgestus mot en fugl, venstre hånd tildekket. Nederst havet med fiskene.

4. Gud skaper menneskene. Høyre hånd i velsignelsesgestus mot det nyskapte menneskepar som kneler foran ham med hendene løftet i tilbedelse. Bak Adam et tre med store bladklaser.

5. Adam og Eva i Paradis, gjengitt sittende med et brett (?) mellom seg og med nøtter (?) i hånden. I bakgrunnen et tre.

6. Syndefallet (i midtfrisen). Adam og Eva sitter på hver sin side av treet. Slangen, som slynger seg om trestammen, har hode med grove trekk, skjegg og store tilspissede ører. Den holder et eple mot Eva. Eva holder seg i haken med venstre hånd og rekker med høyre hånd et eple mot Adam, som mottar det med begge hender. I bakgrunnen et tre av lignende type som i Paradisscenen, men med rombemønstrede blader.

7. Menneskene etter syndefallet (i nedre frise) Eva, med hodelin og langermet kjole, sitter i en kubbestol og spinner med håndten. Adam, i kort skjorte, hakker i jorden. I et tre i bakgrunnen henger en øks.

8. Bebudelsen. Engelen i skritt, sett fra siden, med høyre hånd løftet mot Maria og med skriftbånd i den tildekkede venstre hånd. Maria, gjengitt frontalt, uten glorie, vender ansiktet mot engelen.

9. Visitasjonen. Maria til venstre, klapper Elisabeths kinn.

10. Jesu fødsel. Maria til sengs i forgrunnen med drappert teppe over seg og rombemønstret pute bak hodet. En barhodet kvinne bøyer seg over henne og legger en hånd på hennes panne og en på hennes bryst. I bakgrunnen krybben med okse og asen som bøyer seg over barnet. Krybben står på postament med arkitekturmotiv. Ved fotenden Josef med tungesmykket glorie. Over scenen et opphengt draperi som går ned på venstre side. Midt på draperistangen henger et røkelseskar. Over draperiet en flammende stjerne.

11. Kongenes tilbedelse. Maria med krone og tungesmykket glorie sitter på trone med arkitekturmotiv og pute med korsblomstmønster. Barnet på hennes venstre kne har korsglorie, høyre hånd løftes i velsignelsesgestus, venstre hånd som hviler i Marias høyre hånd, holder en rund gjenstand. Kun to konger er fremstilt, begge knelende, den forreste som har skjegg, letter på kronen og rekker gaven frem. Den bakerste er skjeggløs. Kronen er halvt kuttet av plasshensyn. Øverst svevende engel som svinger røkelseskar.

12. Flukten til Egypt. Maria, med barnet i venstre arm, på eselryggen. Josef, med eselet ved bisselet og stav over skulderen, vender seg mot Maria. Foten som strekkes frem i skritt, er vridd til frontal stilling. I bakgrunnen et tre med store bladklaser.

13. Herodes får den onde innskytelse. Han sitter på tronstol med krone og løftet sverd. En liten vinget djevel hvisker i hans øre. En kriger i brynje og våpenfrakk kommer mot ham med to spiddete barn på sitt fremrakte sverd.

14. Barnemordet. Kampscene med 3 brynjekledde krigere og 3 kvinner. To kvinner kneler og griper om sverd i forgrunnen. Den tredje kvinne klorer øynene ut på en av krigerne.

15. Fotvaskingen. Jesus kneler og holder om Peters fot, ved hans side en engel som rekker frem et håndkle. Peter sitter i stjernemønstret kappe på stol med arkitekturmotiv. I bakgrunnen 6 overdimensjonerte apostler.

16. Judaskysset. Jesus gripes i venstre arm av brynjekledd kriger som holder maske foran seg, og i høyre arm av Malkus som faller om for Peters sverdhugg. Judas er i stjernemønstret kjortel.

17. Hudstrykningen og korsbæringen. Til venstre Jesus med hendene sammenbundet på søylens forside, Han hudstrykes av to knekter, hvorav den ene gjengitt foran pilaren til venstre. I korsbæringsscenen har Jesus korsglorie. Han bærer det grovt kvistete kors over venstre skulder og går mot høyre. En knekt som holder om korsstammen, er gjengitt i motgående bevegelse.

18. Oppstandelsen. Jesus stiger ut av kisten og trår med høyre fot på en segnet vakt i forgrunnen. Høyre hånd holdes i velsignelsesgestus foran brystet, i venstre hånd korsstav med banner. I bakgrunnen to brynjekledde vakter.

19. Kvinnene ved graven. Kisten med veltet lokk i forgrunnen. To av kvinnene har hodelin, den tredje barhodet. Til høyre engelen med løftede hender.

20. Kristus ved dødsrikets port. Korsglorie, korsstav med banner i venstre hånd. Han skritter over en stor, fallen djevel. Med høyre hånd trekker han en liten mannsskikkelse ut av porten som er gjengitt i kvadermuren tilhøyre i billedfeltet. I dødsriket sees en rekke hoder samt ildsluer. Over porten en liten djevel med krokhake.

Nattverden i vestre fondvegg er gjengitt under trepassformet bue med gavlfelt over hver bue samt arkitekturmotiver. Bordet som fyller forgrunnen, har drapert duk hvorpå kalk, stettefat, to begre med lokk samt korsformede brød. Bak bordet, under midtre bue, Jesus med korsglorie, Johannes ved hans venstre side og på hver side en disippel med tungesmykket glorie. De øvrige 9 disipler er gruppert under sidebuene. Judas, i forgrunnen til høyre, utpekes ved Jesu håndbevegelse. Duken har regelmessige dobbeltfolder på forsiden.

Korsfestelsen i østre fondvegg innrammes på sidene av slanke trær, med små rundflikede blader. Det nederste av feltet er gått tapt. Jesus har utsmykket korsglorie, føttene naglet med en skrue, lendekledet har stor knute ved hver hofte og faller med oppblåst flik ned over venstre kne. Korset har rombemønstret kant. Armendene har innadrettet trepass med innskrevet palmett samt ytre bladvolutter. Ved øvre korsarm en engel med røkelseskar samt en ørn. Korsets fot mangler. Til høyre for korset Synagoge med fallende krone, halvnaken overkropp, bukkehode i høyre hånd og diadem (?) i sin tildekkede venstre hånd. Til høyre for henne Johannes med bok i hendene. Til venstre for korset Ecclesia med løftet kalk, bak henne Longinus som holder lanse og peker på sitt øye. Muligens er det hans skjold som er gjengitt foran lansen. Ved Ecclesias side Maria som vrir sine hender. Bak henne en mann som griper seg i skjegget, antagelig høvedsmannen som erkjenner Jesu guddom.

''Ornamentikk.'' Bakgrunnen er oppfylt av store, konturerte firblad samt mindre firbladmotiver. Toppfrisens medaljonger er innbyrdes sammenbundet med en liten sirkel hvori rosett. Den venstre medaljong er sterkt beskåret av skjoldbuen. Sviklene mellom medaljongene har varierte palmettmotiver, i midtfeltet asymmetriske bladmotiver. Sviklene ved østre medaljong har rankemotiv. Midtfrisene og de nedre friser har arkadeinndeling med brede, kvadrerte pilarer, med puteformet kapitél og base. Pilarene i de nedre friser samt en av pilarene i midtfrisen har rundbuet døråpning med oppslåtte dørblad og utsmidde hengsler. Arkadebuene er trepassformede i nordre midtfrise, men den ytre buen i trepasset er sløyfet i vestre og østre felt. Søndre midtfrise har rundbuer. Nordsidens nedre frise har to rundbuefelter og ett felt uten bue. Sydsidens nedre frise har tre felter med trepassformet bue og ett felt uten bue. Over buene er gjengitt arkitekturmotiver.

Mellom midtfrise og nedre frise løper en bred frise med 5-bladede palmetter. Palmettene i nordre frise står på avtrappet postament og er innskrevet i fortløpende rundbuer. Palmettenes største sideblad skjærer buene og løper sammen i hengende palmetter i sviktene. I søndre frise er palmettene sammenføyd med smalt bånd om de største sideblad. Midtbladet har kraftig stilk som innsnevres av 3 ringer. Frisen har stjernemønstret bakgrunn.

Himlingens nordøstre og sydøstre hjørne har malt gurtbue med chevronmotiv (mønstret forskjøvet i sydøstre hjørne). Fra gurtbuen springer ut store, rundflikede blader mot stjernesådd bakgrunn.

''Stiltrekk.'' Ansiktene er malt med bred, oval, form, de fleste i svak dreining, med øyenbryn og neserygg med sammenhengende linje. Øynene er åpne med enkel kontur og stor pupille, men uten iris. Hår og skjegg har uregelmessige, til dels parallelle linjer. Muskulaturen er grovt og skjematisk gjengitt. Klær og draperier har forenklet foldeangivelse. Foldene har kølleformet fortykning i en ende, til dels har de regelmessige dobbeltfolder med symmetriske trekantfliker. Kronene har stiliserte tungeborder. Fjær er skjematisk gjengitt.

''Teknikk og farver.'' (Iflg. rapporter ved Truls Magnus Løken 1967 og Unn Plahter 1969). Følgende farver er registrert: blått, grønt og rødt i diverse valører, blyhvitt og kritt samt trekull. Bindemidlet i grundering og maling synes å være animalsk lim. Komposisjonens hovedlinjer er risset inn i treverket og hele taket er overstrøket med tynn kritt-grundering. Vanligvis er anvendt ett malinglag, til dels er det valørmodellering. Ytterkonturer, ansiktstrekk, draperifolder osv. er markert med sorte eller brune streker.

Blått er brukt som bakgrunn i scenen med skapelsen av fuglene og fiskene, i barnemord-scenen, i bladornamentene, i arkitekturen, i drakter og som tegning eller konturer i draperier. Lyseblått forekommer i Marias kjole i Visitasjonen, i diverse draperier, i hår (figurer i nattverdscenen), i arkitekturmotivene og i blodranden på sverdene. Lyseblått med rødlig skjær finnes som ansiktsfarve på den ene knekten i hudstrykningen.

Grønt er brukt i stor utstrekning og forekommer i valører fra lyst blågrønt til mørkt gulgrønt.

Gult er bare brukt i enkelte tilfeller. Blekgult finnes i Jesu hår og skjegg, i korsfestelsen, samt på ørnens vinge. Gulbrunt forekommer bl.a. i Paradis-scenen, i Adams skjorte og i scenen med flukten til Egypten.

Høyrødt er anvendt i draperier og i firbladene bak korsfestelsen, i arkitektur og som bakgrunn for flere scener. Blekrødt finnes som bakgrunn i oppstandelsesscenen og i draperier. Lyserødt er brukt i stjernene på blekrød bakgrunn.

Brunrødt forekommer som konturer og tegning i ansikt, hår og skjegg, i draperier og i modellering av høyrøde draperier samt blader, videre som bakgrunn og i stjerner på hvit bakgrunn.

Hvitt er hovedfarve i en del draperier og i deler av arkitekturen.

Sort finnes vesentlig som tegning.

''Veggenes gotiske dekorasjoner'' er det rester av på 16 planker som er satt opp bak alteret i den nye kirken. Samtlige planker har draperimaling nederst. 7 sammenhørende planker (Kaland A-G) viser fra venstre en hånd som holder nedadrettet basun, videre de dødes oppstandelse med små, nakne skikkelser som enten kneler, stiger opp eller står oppreist i graven. Bak dem og over dem, sterkt sammentrengt, 6 figurer (hvorav 5 synlig) med skjeggete ansikter, den forreste sitter med løftet hånd i tale- eller akklamasjonsgestus, den venstre holder en bokrull. Videre sees en stor, frontalt sittende figur, som visstnok har holdt nøkkel i venstre hånd. I så fall er dette Peter. Nederst på plankene er gjengitt små, påkledte figurer. Videre er det en stor, kvinnelig skikkelse, med høyre hånd løftet i tale- eller akklamasjonsgestus. Hun sitter på trone med arkitekturmotiver. Antagelig er dette Maria. Samtlige figurer har blikket vendt mot høyre.

En planke viser høyre del av en mandorla som i øvre del skjæres av horisontalt sverdskjefte. Utenfor mandorlaen sees øverst en vinge og en hånd som holder krans og nederst en fot. I mandorlaen motiv fra en tronstol. Fragmentet har således tilhørt en tronende Kristus, fra hvis munn utgår et sverd, samt engel med krans. (Sml. de forsvunne takmaleriene i Vang stavkirke.) Bakgrunnen er stjernesådd.

3 planker har fremstilling av Paulus, sittende på trone med arkitekturmotiver, ansiktet vendt mot venstre, sverdet løftet i sin venstre hånd.

4 planker (a-d) har motiver som ikke er identifisert, men som antagelig har tilliørt samme billedsyklus, idet to av dem har stjernesådd bakgrunn i likhet med mandorla-planken. Planke a) har fremstilling av tronende, kronet mannsskikkelse, med fottøy. Han dreier seg mot venstre og lytter til en barhodet, skjegget mann (rådgiver?) Samtidig peker han i motsatt retning. Som antydet av Nøding (s. 153) er denne figur vanskelig å plassere i dommedagsmaleriet. Muligens har den sittet på en annen vegg i koret. Planke c) har fragment av to figurer, den venstre sett fra siden, i skritt mot venstre. Av den høyre sees kun høyre arm som holder en stav med kule på toppen. Planke b) har avslitt dekor, men ranken som begrenser billedfeltet nedentil, har stjernesådd bakgrunn i likhet med planke a). Planke d) har fremstilling av frontal, stående, kjortelkledd, barbent skikkelse, avskåret i brysthøyde.

''Stiltrekk.'' Ansikter, hår og draperier er av samme type som i himlingen.

''Teknikk og farver.'' Maleriene er utført i samme teknikk som maleriene i himlingen. Scenene er risset inn på plankene og farvene ligger på tynn, hvit grundering. Hovedfarver er høyrødt, brunrødt, blått, grønt. Til konturtegning er anvendt sort og rødt. Maria, Paulus og den store apostel med bokrullen har rød kjortel. Den store, sittende figur (Peter?) har gråhvit kjortel med rødt i kappefoldene. Den tronende kongelige person har rosa kjortel. Mandorlaen er rød med blågrønn bunn innvendig. Armen som holder staven, har rosa erme. Disse sistnevnte 3 plankene har rød bakgrunn med gråhvite stjerner.

Draperiene nederst på plankene er i rødt og sort. Rankeborden over draperiene er i sortkonturert gråhvitt.

''Etterreformatorisk dekor.'' Omkring 30 planker, oppsatt i tårnrommet, har rester av dekor som i øvre del omfatter bladverk og drueklaser. Nedre del av plankene har vært rødmalt. Ytterligere er det to planker med rutemønster og volutter i sortkonturert sinoberrødt, blått og brunrødt. (Opplysning ved Ola Seter.)

3 planker som er oppsatt lengst til høyre bak alterveggen i den nye kirken, viser en enkel 1700-talls dekor. Den ene har i øvre del figurfremstilling med månerundt ansikt og rød drakt. Nedre del er inndelt av smale, hvite og lyseblå tverrgående felter. I de hvite felter sees rester av skriveskrift, malt med sort. Den andre planke har rester av grovt tegnet drueklasedekor i rødt. Den tredje har i øvre del et ansikt vendt mot høyre, i nedre del blå, svamplignende bemaling. Til samme 1700-talls dekor hører en planke med fremstilling av en person iført hodebekledning og skulderkappe som holder en barhodet, skjegget, avkledd skikkelse i armene. I forgrunnen sees bl.a. kanne og fat. Maleriet ledsages av innskrift: «Josev». Antagelig er dette Josef av Arimatea med Jesu legeme.

====Inventar====
Inventaret ble fornyet omkring 1700.

''Altertavle, prekestol'' og ''korskille'' ble overført til den nye kirken og satt opp ved ombyggingen i 1950-årene. (Se under den nye kirken.)

''Knefallet''† var uten rekkverk 1740. Den eldre ''prekestolen''† var fra 1628 og forsynt med himling†. Det eldre ''korskillet''† var «ilde udseende» og «betog Almuen ald prospect og Opsicht til Altaret».

''Døpefonten''† var «uden omkring overtrecket med gammel dags silcke, som seer ud til at være ulden damasch» (1740).

''Benker.'' Av middelalderens benker er muligens bevart en vange (UO C 10594). Den er sekundært avskåret nedentil. Innsiden har bekroning med skåret palmett som står opp ned og er omskrevet av sine egne blader. Bladstengelen har indre konturlinje. Vangen har utsparing for sete og loddrett spor under setet for en vegg eller støtte. Rett ut for setet er det utsparing, muligens sekundær for bokbrett. Partiet under setet er grovøkset, hvilket viser at seteplasseringen er opprinnelig. Likeledes er baksiden grovøkset. Dette viser at vangen har vendt inn mot veggen opprinnelig. Senere er den flyttet og brukt om igjen og er forsynt med blågrå bemaling, avgrenset nedad mot et 35 cm høyt gråsort felt. Nåværende h. ca. 115 cm, br. ca. 45 cm, tykkelse 8 cm.

I 1624 ble «indlagt tuende lange schamler»† i kirken, en langs mannsstolene og en langs kvinnestolene «Till folken at paa sidde formedelst Kierkens och stollens tranghedtz schyld».

I 1740 omtales 32 stoler† i kirken, dessuten klokkerstol† og skriftestol† i koret, et lite pulpitur† for prestefamilien samt en innelukket stol† i vest for prestefamilien.

To sprosseverk, antagelig fra innelukkede stoler, kjennes fra fotografi. Det ene, med kvadratisk sprosseinndeling, er anvendt i et uthus på Gjeldokk. Det andre har diagonalstilte sprosser.

Øvrig inventar, se under den nye kirken.

====Kirkegård og gravminner====
''Den gamle kirkegård'' ble satt istand etter at stavkirketuften ble utgravet 1959. Den omgis av torvtekket stenmur. Stavkirkens fundamenter er markert i grunnen.

''Begravelser i stavkirken.'' Bilthugger Augustus Samuel Ritter fra Lübeck, d. 1704, var bisatt under sakristiet (Myhre IV, s. 307). Følgende var bisatt i en gravkjeller under kirken: Sogneprestene Ole M. Engelstrup, d. 1716 (som lå i kiste laget av ham selv), Jacob E. Stockfleth, d. 1740, Niels Lund, d. 1743 med hustru og barn, Niels C. Ribe, d. 1749, Niels Floor, d. 1765. Kistene, som var rikt beslått, ble satt ned i en fellesgrav vest for kirken 1880 (Myhre IV, s. 300).

''Gravmæler.'' På S. O. Wolffs tegning og akvarell av stavkirken sees en rekke gravkors, både enkle og overbyggede. Følgende gravmæler er bevart: Jernplate over Frederik Christian Andreas Kjelstrup, f. 1802, d. 1867. Øverst kors med krans om krysset, innskrift i oval bladkrans. Nederst urne med kranium over korslagte knokler. 163 X 79 cm. Teglstensimiterende jernramme. Ny plassering i sydvest ved kirkegårdens istandsetting.

To jernkors, a) over Gabriel Hofgaard Stenersen, f. 1798, d. 1850, b) over enkefru Johanne Andersen, f. Stenersen, f. 1796, d. 1849. Dobbeltstøpt med palmetter i armendene, englehoder i krysset. Øverst sommerfugl over puppe, nederst bladranke, ca. 150 X 109 cm. Støpt på Bærum Verk. (Bærum lito nr. 4. ANN Kat. nr. 824). Et avslått jernkors over Guro H. Skattebøl, f. 1831, d. 1880, fikk ny plassering i sydvest ved kirkegårdens istandsettelse.

Marmorblokk over sogneprest Christian August Heyerdahl, f. 1810, d. 1877.

Granittbauta over Lars Tollefsen Skattebøl, f. 1794, d. 1867 og Aagot Tollefsdtr. Skattebøl, f. 1818,d. 1853.

En minnestøtte over soldater i krigen 1807—14 var tidligere plassert over stavkirketuften, men ble flyttet i forbindelse med utgravningen.

Det eksisterte en ''støpul'' 1508, for i et brev fra dette år heter det at støpulen var rette tingsted i Ål. I 1740, etter at kirken var kommet i privat eie, heter det at almuen eier støpulen, og av en brevveksling mellom prost og stiftsdireksjon 1819 fremgår det at almuen eier de to klokkene i støpulen og at de brukes vederlagsfritt ved begravelse. I 1833 ble støpulen flyttet til den nyanlagte kirkegård i Leveld (Aal bygdesoge I, s. 330), og da det ble bygget kirke der 1880, ble noen av materialene brukt til kirkestall. Stallen ble revet og materialene kassert 1959, etter at de var oppmålt og undersøkt.

Støpulen kan beskrives på grunnlag av J. Flintoes tegning fra 1819, hans akvarell fra 1822, S. O. Wolffs udaterte akvarell og de gamle materialers opplysninger. Den hadde tilnærmet kvadratisk grunnplan og var laftet opp av tømmer. Støpulens nedre del hadde ca. 5,50 m lange vegger og var ca. 6 m høy. Veggene i støpulens øvre del var omtrent 5 m lange og var trukket omtrent en stokkbredde inn fra de nedre veggene. Spranget i veggen var dekket med et knapt bordtak. Øvre del var ca. 2,80 m høy og bar et høyt pyramidetak som var tekket med bord. Tømmerveggene var tjærebredd utvendig. Støpulen hadde antagelig dør mot veien på nordsiden.

==Kirken fra 1880==
Planen om å bygge ny kirke i Ål ble tatt opp i 1870-årene. I 1877 henvendte ordføreren seg til Fortidsminnesmerkeforeningen med spørsmål om man anså det mulig enten å reparere den gamle kirken eller å ta den ned og sette den opp igjen i det man erstattet skadede og manglende deler med nye. Han tilføyer: «Man synes nemlig at være mere tilbøielig til at bevare disse gamle Minder, hvis det lod sig gjøre, end at bortkaste dem og bygge en ny Kirke». Svaret var imidlertid at kirken neppe lot seg reparere tilfredsstillende og at det eneste forsvarlige måtte være å bygge en ny kirke. Dette råd ble fulgt, og den gamle kirken ble tilbudt Fortidsminnesmerkeforeningen for kr. 600. Tilbudet ble imidlertid avslått med den begrunnelse at foreningen ikke var i stand til å reise et slikt beløp og at de mange forandringer, som kirken hadde gjennomgått, hadde redusert deres verdi som fortidsminne. Sommeren 1880 ble den gamle kirken revet og den nye kirken reist på den nye kirkegård øst for prestegården. Kirkeinnvielsen fant sted 29. sept.

===Bygningen===
Kirken ble oppført av kirkebyggeren A. Keitel fra Moss. Han bygget mange kirker på denne tiden, dels etter egne tegninger, og i 1880 hadde han tre kirker under oppførelse i Ål prestegjeld. Han bygget her på arkitekt F. v. d. Lippes utkast til kirke i Nedstrand. Hovedkirken ble en langkirke med stort, rektangulært skip og smalere rett avsluttet kor med samme vegghøyde som skipet. På korets sydside ble reist et lite sakristi, og et tilsvarende rom for dåpsbarn ble bygget på korets nordside. Foran skipets vestgavl ble det reist et vesttårn. Veggene ble laftet opp av tømmer på grunnmur av bruddsten og fikk stående bordkledning utvendig og innvendig. 4 strekkfisker deler hver av skipets langvegger i 5 like store felter, hvert med et høyt, rektangulært vindu med krysspost og småruter. Fra skipets gulv ble det reist to stolperader med 4 stolper i hver rad. Stolpene korresponderer med veggenes strekkfisker. Tvers over rommet spenner 4 bindbjelker som hviler på strekkfiskene og stolpene og ble avstivet mot dem med bueknær. Takene ble båret av sperrebind som korresponderer med strekkfisk og bindbjelker og består av to sperrer avstivet med hanebjelke. I mønet ble sperrene understøttet av en vertikalstøtte like under hanebjelken. Himlingen ble kledd under undersperrene. Koret åpnet seg i full bredde mot skipet. De to skråttstilte bjelker, som dannet åpningens overdekning, ble understøttet av to stolper forbundet med rundbuer, en bred i midten og en smal på hver side. Østveggen i koret hadde et stort vindu flankert av strekkfisk.

Kirken ble ombygget i 1950-årene etter planer utarbeidet av arkitekt Fredrik Konow-Lund. Veggene i skipet og dets konstruktive skjelett ble beholdt, men koret ble utvidet i lengden og bredden, og kirken ble forlenget mot vest med et tilbygg som har skipets bredde og høyde og omgir vesttårnet. Interiøret ble forandret og bevarte deler av den etter-reformatoriske innredning ble satt inn. Over midtre del av det nye kor ble reist en kopi av det dekorerte tretønnehvelv fra stavkirken. Hvelvet bæres av stolper som en baldakin over alteret. Bak alteret er satt opp en skjermvegg hvor dekorerte veggplanker fra stavkirken er montert. I skipet er de takbærende stolper innkledd til sylindriske søyler med kapiteler. Alle vegger er innvendig kledd med liggende umalt panel. I skipet er det lagt vannrett himling i sideskipene og hevet brutt himling i midtskipet. Tilbygget vest for skipet tjener som garderobe og birom og har fått hovedinngang i vest. Foran sideinngangen i nord er det reist et åpent bislag som kopi av det som sto foran Ål nedbrente tingstue. Inntil nordsiden av kirkens østre del er det reist et tilbygg med sakristi, møterom og birom.

===Interiør===
Prekestol på nordsiden av koråpningen, døpefont på sydsiden. Galleri med orgel i vest.

Interiøret er preget av ombyggingen i 1950-årene, da det fikk nytt panel, nye farver og det gamle inventar fra stavkirken ble satt inn.

====Farver====
Før ombyggingen i 1950-årene var vegger og tak hvitmalt Søyler m.m. samt inventar var eketresmalt. I vinduet bak altertavlen satt 3 sirkelrunde ''glassmalerier,'' utført i grisaille. Motiver: Jesu dåp, korsfestelsen og oppstandelsen. Glassmaleriene er nå oppbevart i kirkesamlingen i tårnet.

I forbindelse med ombyggingen ble en kopi av Åltaket i Universitetets Oldsaksamling satt opp i koret. Kopien ble malt av Ola Seter og var en gave fra kirkeforeningen. På skjermveggen bak alteret ble anbrakt 19 planker fra stavkirken med rester av middelaldersk maleri. (Beskrevet ovenfor, under stavkirken.)

Det nye panel på veggene er umalt i øvre del mens nedre del er dekorert med draperier i grått på rød bunn, oventil begrenset av grønn, sortkonturert bord. Veggen bak alteret har skyggemaling som supplerer altertavlen.

Himlingen over midtskipet har hvite stjerner på gråblå bunn og blågrå bjelker. Nedfóringen over sideskipene har røde stjerner på umalt tre, innrammet av lyst blått felt. Listverk i rødbrunt, dodenkop og grønt. Marmorerte søyler. Fyllingene i galleritrappen har rosemaling, utført av Olav Holo. Dørene har ådret maling.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alter====
Alter med finerte fyllinger.

====Altertavle====
Altertavle skåret av bilthugger og kontrafeier Augustus Samuel Ritter fra Lübeck og «medhavende» (kontrakt 1702). Kvittering for arbeidet 1705. («Medhavende» skal ha hett Hans Fod (Fodd) iflg. opplysning 1900. I en avskrift av Jacob Stockfleths svar til biskop Hersleb 1732 står det Fog.) I storfeltet korsfestelse med Maria og Johannes, flankert av vridde dobbeltsøyler med bladverk og korintiske kapiteler. Gesims med akantus. Toppfelt med akantus, medaljong med Fredrik IV’s speilmonogram under krone som holdes av basunengler. Under monogrammet årstallet 1702 og innskrift: «Dominus mihi adiutor» (devise: Herren være min hjelper). På hver side obelisk båret av 4 kuler på 4-kantet, rosettsmykket sokkel. I stedet for vinger har tavlen små akantusvolutter.

Farver anskaffet fra Holland. Forgylt akantus. Grå søyler, forgylte kapiteler. Kongemonogram i gull på rød bunn. Under storfeltet med rødt på grå bunn: «DENNE GUDS BORD-HÆDER ER TILLIGE AF KIRKEN OG SOGNEPRÆSTEN OLE ENGELSTRUP OG HANS HUSTRU RIESE WINGE BEKOSTED ANNO 1702». Grå obelisker med innskrift i gult på blågrå bunn: a) «TRIADI SACRUM», b) «POSTERIS DECUS». (Den hellige treenighet, En ære (pryd) for etterslekten). Fotstykkets bredde 150 cm''.''

Altertavlen flankeres av to serafer som peker mot den. Armene som peker er nye. De har langt, bølgende hår, klede fastbundet over brystet og vinger om hoftene. Figurene står på akantussmykket sokkel. Gråhvit karnasjon, vinger og klede i gull. Tidligere har de holdt en sekundær, grenomkranset tavle. På den ene lestes «HALLELUJA», på den andre «HOSIANNA». H. med sokkel (men uten vinger) 147 cm. Br. ca. 150 cm. Antagelig har de stått i korskillet opprinnelig, sml. Hansted kirke, Århus Amt og Horsens klosterkirke.

Alterbilde, oljemaleri av Kristus i skyen, kopi av Adolf Tidemands maleri i Tyristrand kirke ved C. Brun. Opphengt på skipets nordvegg ved restaureringen. Ramme i nygotikk, hensatt i tårnet.

====Alterring†====
Alterring† fra 1880, rund med slanke balustre, erstattet av 3-sidet knefall med dreiede balustre, malt med ådret grått med gullstaffering.

====Døpefonter====
En døpefont fra 1859 og en fra 1880 er oppbevart i kirkesamlingen i tårnet. Ny døpefont 1959; 8-kantet med fyllinger og pålimte speilfelter. Farver: dodenkop med staffering i grått, blått, grønt, gull og sort. I bunnen av skålen Jesu monogram.

====Korskille====
Korskille, utført av bilthuggeren og kontrafeieren Augustus Samuel Ritter og «medhavende». Arbeidet ble påbegynt 1702. Gjenreist 1958 med ny bjelke og ny brystning. Bjelken understøttes av vridde dobbeltsøyler med bladverk. På hver side en akantussmykket hermekonsoll, den nordre mannlig, den søndre kvinnelig. (Adam og Eva?) Disse har ant. båret englefigurene ved alteret opprinnelig på lignende måte som i danske korskiller. På bjelken segmentformet sentralfelt med innskriftmedaljong, kronet av flammende vase, flankert av liggende figurer. I medaljongen innskrift: «PORTAS EXPANDITE REGI». (Åpne portene for kongen.) Over innskriften et hjerte, under innskriften flammende trekant, hvori 3 brokker av Jahvetegn. Sentralfeltet flankeres av kronede løver som holder søyle med kule på toppen. Ytterst på hver side flammende vaser med girlander. På baksiden har feltet vase med akantusvolutter samt ryggsiden av figurene.

Farver: Blågrått, grårødt, grått og gull. Rustrøde søyler med grønne og forgylte blader. Konsollfigurene gråhvite med gråblå og grårød staffering. Løvene har forgylt krone og hårmanke. Løvenes søyler er blågrå med forgylt kule. H. 106 cm.

====Prekestol====
Prekestol, fullført av bilthuggeren Hans som ant. var identisk med Augustus Samuel Ritters «medhavende». 6 opprinnelige fag samt dør. Ett nytt fag. Dekket av akantus hvori evangelistsymbolene, kule båret av søyle med innskriftbånd om skaftet, samt vinget hjerte som holdes i lenke av hånd fra sky. På døren medaljong med korslagt nøkkel og sverd og innskrift: «NON PER CLAVEM SED PER VERBUM 1703». (Ikke ved nøkkelen men ved Ordet.) Medaljongen flankeres av vingede atlanter og krones av engel. Prekestolen bæres av Samson i feltherredrakt med jernspyd i hånden.

Farver anskaffet fra Holland: Rødbrunt med forgylt akantus, staffering i rødt, brunt, blågrått, grønt og grått. Søylen på korpus har innskrift på båndet og sokkelen: «VERBO DEUS OMNIA PORTAT EVDO KIA». (Gud bærer alt med sitt ord, samt «velbehag» fra englenes hilsen til hyrdene.) H. (korpus) 114 cm. Foten h. 104 cm. Prekestolen har dobbelt bunn for forvaring av hemmelige dokumenter. (Holm, s. 27.)

====Prekestolhimling†====
Prekestolhimling† utført 1703. Omtalt som «dobbelt himmel». Antagelig har akantuskonsollene nederst på prekestolen sittet på himlingen opprinnelig. Den lille figur fra 1700-årene (se skulptur) kan ha tilhørt denne himling.

====Benker====
Benker fra 1959. Rektangulære vanger med fyllinger. Farver: nyanser av grått. Gråblått i vangefyllingene. De eldre benker hadde sveifede vanger.

====Galleri====
Galleri ved vestveggen. Utforming fra 1959. Understøttet av firskårne stolper. Inntrukket ved nord- og sydveggen av hensyn til vinduene. Fremspringende midtparti. Brystning med to fyllinger i høyden; de øvre høye, de nedre lave med beslagornamentikk. Farver: Brunsort, grønt, rustrødt, blått. Strekdekorerte storfyllinger i midtpartiet. Stolper i grått med staffering i grønt, rødt, blått og gull.

Tidligere gikk galleriet helt ut mot nord- og sydveggen. Brystningen hadde speilfyllinger og fotlisten en bord av utsveifede, pålimte korsblomster.

====Orgel====
''Orgel,'' a) Harmonium 1880, forært av Halgrim Næss. Overlatt Leveld kapell. (Lindhjem, s. 36.) b) Pipeorgel, bygget av Berntsen, Gjøvik 1909, 6 stemmer, gotiserende fasade med 3 fag synlige piper, c) Bygget 1959, levert av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrik A/S Snertingdal. 16 stemmer, 2 manualer, pedal. Elektro-pneumatisk med 9 koppler. Fasade med 7 fag synlige piper. Farver: Grått med staffering i blått og gull. Merket «AD MCMLIX». Gave fra Olaf Bjella og Aal Sparebank.

====Skulptur====
Den oppstandne Kristus med utstrakte armer. Skåret av Kristofer Leirdal 1967. Opphengt på veggen over korskillet.

Herme fra 1700-årene. Hjelm på hodet. Akantus om nedre del. Tapp for feste på undersiden. Farver: Blek karnasjon, rød og sort hjelm. Hvit drakt med røde bånd. Akantus i rødt og hvitt. H. ca. 130 cm.

Figur, antagelig fra 1700-årene. Naken. Venstre arm utstrakt. Høyre arm fornyet. Defekt i føttene. Hvitmalt H. 29 cm.

====Malerier====
To presteportretter, a) Ole Engelstrup, sogneprest i Aal 1694 — 1716. Halvfigur, svak dreining høyre. Sort kalott, grålokket hår og splittet skjegg. Mål 68 X 60,5 cm. Muligens malt av August Samuel Ritter, b) Jacob Stockfleth, sogneprest i Aal 1717—1740. Halvfigur, innskrevet i oval, svak dreining høyre. Stussparykk. Skyet bakgrunn. Innskrift «Ætatis suæ 50 1731». Mål 69 X 60,5 cm.

====Rituelle kar====

Kalk, sølv, forgylt. (Kat. 1972, nr. l). På kupa gravert: «Hunc Calicem Reparandum Curavit Nicolaus And. Tønsberg pastor Aaëlens: Anno 1664. 8. Nouemb.» Samt: «Mit Blod er Det Rette Dricke». 6-kantet skaft, knoppet nodus med innskrift «IESVS». 6-bladet, profilert fot. Stpl. HE (Herman Eilertsen Holm). På undersiden gravert «Wich ... 49½ lod». H. 24,5 cm. Diam. 14,2 cm.

Disk, forgylt. I bunnen gravert rose. På kanten gravert kors samt innskrift: «Joh. 6. Mit Kød Er Den Rette Mad». Diam. 16,2 cm. Nytt altersølv (kalk, disk, oblateske, vinkanne) gitt av Randi og Asle Børgo 1959. Stpl. Th. Marthinsen. 60 særkalker, sølv. 20 stpl. David-Andersen.

Oblateske† malt tre (1740).

Tinnflaske† til altervin (ca. 1685).

Dåpsfat. «l stort dybt Messing becken i Funten, l lidet flagt dreven dito»† (1688-99). Nytt messingbekken i fundten 1706. Antagelig identisk med nåværende fat; drevet i bunnen. Speiderne med drueklasen. Spiss-ovaler på kanten. Diam. 36,5 cm. H. ca. 5 cm.

Tinnfat reparert 1847, nå i Leveld kapell.

Dåpsfat, sølv, gitt av Skattebøl skolekrets 1959. Stpl. Th. Marthinsen.

Sølvkanne til dåpsvann, gitt av Breie skoleforening 1959. Stpl. Th. Marthinsen. «l lidet Malm fyrkar at hente ild udi til Kircken» (invl. 1688-89) omtalt som «Malmfyrfad» 1732. Muligens identisk med et røkelseskar† i gjennombrutt arbeide og med jernlenker som hang i stavkirken 1810.

====Paramenter====
Alterduker. a) «l gl. Dreiels ... med mange huller paa»† (invl. 1688 — 99), b) «En fin lærids Altar-dug med Kniplinger om, foræret av Tore Olszen Huus»† (1703). c) med venetiansk broderi, gitt av Anna Legland. d) fra 1959. Hvit lin med kristogram, kors og rosetter i hvitsøm. Komponert av Ruth Lødrup og Ågot Egge ved Statens kvinnelige industriskole i samarbeid med Aagot Noss. Utført av Reidun Eriksen og Kari Sollien. Gitt av Borghild Opheim.

Alterkleder. a) «l gl. Pralsachtes»† (invl. 1688-99), b) «l Rødt Kledes alterklæde med grønne frønser omkring»† (1740). c) Antependium fra 1959, rødt korsmønstret ullstoff med kristogram, alfa og omega av påsydde gullbånd. Tegnet av Ruth Lødrup. Forært av klokker Halvor Næss og hustru Karen Næss’ barn.

Messehagler, a) «l Sort Fløyels ... med Silckesyed Kaars paa»† (invl. 1688 - 99 og 1732, da det heter: «it rødt Silke Syed Kors».) b) Rød silkedamask, anskaffet 1740 fra Bragernæs. Bred rett form med kort splitt foran, samt lukning på skulderen. Kors av bred sølvknipling på ryggen. Nyere gult kantbånd. Rygg 126 X 73 cm. Forstykke 107 X 71 cm. c) Sort fløyel, anskaffet like etter 1852. Svakt innsvunget forstykke. Kors av siksak-mønstret sølvbånd på ryggen, glatt sølvbånd langs kanten, i halsen og på skuldrene. Rygg 103 X 62 cm. Forstykke 96 X 65 cm.

To nye messehagler fra DNH: a) Grønn med applikert, brodert kors med Guds lam og stolpe med Jesu monogram, b) Rød med hvitt, utbrodert gaffelkors samt stolpe.

To messeserker†, lerret, den ene gammel (invl. 1688 — 99). To nye messeskjorter† av slesinglerret1700.

Kalkduk† (invl. 1688 - 99) ikke omtalt senere.

Prekestolklede, samme stoff som i antependiet Jesu kronede monogram av påsydde gull-lisser. Utført etter tegning av Ruth Lødrup. Gave fra klokker Halvor Næss og hustru Karen Næss' barn.

====Lysstell====

Alterstaker av messing, støpt. Lyspigg, skålformet krave, balusterform i skaft og fot. Kopi av alterstaker for vokslys som ble overført til Leveld kirke 1880 (s.d.) Iflg. invl. 1740 sto stakene på forgylte treføtter. Muligens er disse identiske med et par dreiede, profilerte sokler på akantusføtter i Historisk Museum, Bergen.

Alterstaker av tre, forært av sogneprest Ole M. Engelstrup 1703, utskåret, balusterform, båret av 3 akantusvolutter. Tilhørende toarmet toppstykke for 3 små lys. H. 54,5 cm. Diam. 22,5 cm. (Iflg, invl. 1732 ble stakene brukt til talglys.) Br. 69 cm. Tidligere fantes l par små messingstaker† til talglys.

Alterstaker, plett, antagelig fra 1880. Høyt riflet skaft Fot båret av 3 akantusvolutter. H. 55 cm.

Lysekrone, skåret av Augustus Samuel Ritter 1702. 16-armet, øverst dobbeltørn, balusterformet stang med kule hvorpå innskrift: «TIL TO SIELE IESU LAD SOEL SKINE FOR DIN THRONE SOM TEMPELEN TIL ZIIR HAR KOSTED DENE CRONE! OLE ENGELSTRVP RIES VINGE 1702». Armer med akantusblader H. ca. 164 cm. Diam. ca. 134 cm. Til lysekronen hører en takrosett, gitt tilbake 1959 av Per Vareberg.

Nye lampetter i messing og glass i skip og kor.

====Klokker====
To middelalderklokker. a) Rett slagkant, riller på overgangen og øverst, under kronen. Støpermerke med kors. Diam. 60 cm, H. 61 cm. b) Samme type som a), men med to støpermerker, det ene kors har to tverrtrær. Diam. 53,5 cm. H. 61 cm.

Iflg. invl. 1675 og senere hadde kirken to store klokker i støpulen og to mindre i klokkestolen i kirken. Invl. 1740 beretter at støpulen tilhørte almuen. Den største klokke var da i stykker. Av korrespondanse 1818—19 fremgår at de to klokkene i støpulen tilhørte almuen, som brukte dem ved begravelser.

====Bøker====
Bøker, «l Resseni Bibel i 4re parter, l gl. Bibel in Folio, l Postil, l nye Alterbog oc Ritual bekostet afKircken A0 1688, l gl. Alterboeg, l gl. Gradual, l gamel Psalmebog»† (invl. 1688-99).

====Møbler====
Stol med ryslærstrekk. Benyttet av presten ved privat skriftemål (1740). Antagelig identisk med renessansestol. Lav, rektangulær rygg. Dreiede ben, forsprosse og H-kryss. Skinn på rygg og sete. H. 88 cm. Sete 45 X 51 cm. Kopier av stolen utført for kirken, l gammelt skap til ornamenter, l liten kiste† til lys (invl. 1688—99).

====Offerkar====
Almissetavle, «Smuck... med Bilthuggerarbejde I god stand, og vil endnu een forskaffes, I følge af Forordningen om Skoelene Paa Landet (1740). Tavlen med bilthuggerarbeidet er bevart på NF (1195—15). Sidene har akantus. Bakstykket, som er noe defekt, har årstall 1704. Malt i blått, rødt, hvitt H. 9,5 cm, l. 48 cm, br. 17 cm.

Kollektfat,† omtalt som «et smukt puckled Messing fad til at samle collecter udi» (1740).

Kiste fra 1787, liten, rosemalt, forært av Erling S. Bekkestad. Benyttes som kirkebøsse. 23 X 36 cm. H. 22,5 cm.

====Diverse====
Planke med malt innskrift:

<blockquote>
«O Gode Gud og Kiærre Himmelske Fader som har skaft alle Himlene og alt som er Og alle Vande og alt som er og Opholder alt efter sin Natur Jorden og alt som er hungrigt Ved Solens Opgang og ved dens Nedergang har du vaar kiære Gud Bespis alt med Din almagt. Vi take dig for du Gav os Din Søn Jesum Christum Og det var din store Naade, de som vil bede om syns forladelse og Troen paa ham skal ved Naaden blive Salige. Vi take dig Kiærre Herre Jesum Christ At for din store Naade og vilde Lide den Smærte og Horde Død for os med den Hellig Aans Ennighed: og Befri os fra Satans Rige. Jeg siger den Tre ennige Gud 10 Tusin tak og al æren 10 Tak som san i stron jeg sluter i Herren og gifver Gud Herren Æren i et fast Haab af de Salige Christens O.A».

</blockquote>

56 X 26 cm.

Gulvløper, rød, vevet av Ruth Røri og teppe i alterringen, vevet av Trysil husflidsentral. Gitt av Ål kirkeforening. Brudeteppe vevet av Birgit Hagen.

===Kirkegård===
Kirkegården rundt den nye kirken er flere ganger utvidet. Den omgis av torvtekket stenmur og har inngang med overbygget port i nord.

''Gravkapell'', oppført i 1940-årene etter tegning av ark O. Stein. Ombygget til kirkestue 1973.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet, Oslo.'' Vedlikehold, besiktigelser m.m. ca. 1685, 1686 (besikt), 1688, 1691, 1697, 1699-1700, 1702-03, 1706, 1723,1736,1740, 1750, 1801. B. Svendsens ms.
# ''Statsarkivet, Hamar.'' Bispeark, pk. 73 (1691 -94, 1699), pk. 74(1700, 1702, 1706, 1711).
# ''Riksarkivet.'' Regnsk. 1620-21, 1651, 1654, 1656, 1660-63, besikt. 1665, 1675, 1688. Visitasberetn. prot. l (1820-21), prot. 5(1836).
# Kirkedep.JournalsagerA(1820, 1832).
# ''Riksantikvaren,'' Antikvarisk arkiv. Anders Bugge, Ms om stavkirken.
# Egill Reimers, Oppmåling og beskrivelser av materialene fra Ål stavkirke funnet under gulvet i Ål nye kirke 1956—57.
# Håkon Christie, Innberetning om utgravningene i Ål stavkirketuft 1959.
# Unn Plather, Rapport om Åltakets farver 1969.
# ''Diverse.'' Avskrifter av Akershus Stifts kirkeregnsk. 1620 - 28 (Antikvarisk arkiv).
# «Udskrift av journal for Hadelands Ringerige og Hallingdals Provsti», avskrift av Jacob Stockfleths svar på biskop Herslebs 20 pkt. 1733 (Sogneprestens arkiv, Norderhov).
# Ivar Wiel, Beskrivelse over Ringerige og Hallingdahlens Fogderie (Ms. 4^35. UB. Oslo).
# M. A. Leigh, Innberetning om oldsaker o.l. i Ål prestegjeld 31.12.1810 (Ms.fol. 1956. UB. Oslo).
# Journal for Ål sogneprestembede 1819—60 (Sogneprestens arkiv, Ål).
# Utskrifter av Herredsstyrets møteprotokoller 1838— 1901 (Ål kommunearkiv).
# Muntlige opplysninger om korskillet ved Bernt C. Lange.
===Trykte kilder===
# PNR, s. 24 (1327 - 28) «ecclesia de Haal».
# DN II 99 (1309) «Williamr prestr i Aal».
# DN I 302 (1346) «Ifuar prestr i Aal».
# DN V 310 (1378) «Siughurdar Jonsson prestar j All i Hadinghadalle ...».
# DN IV 526 (1385) «han var skyldughar kirkiunne i Aal».
# DN II 1029 (1508) «Wi warom widh sthapvlen i Aal a rettha thingstaad».
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger,'' Kra. 1862—66, s. 153, 761.
# L. Dietrichson, ''De norske stavkirker,'' Kra. 1892, s. 271-275, reg. s. 518.
# Årsb. reg. 1960, s. 106. - ''Nu'' nr. 30,1900.
# Anna Lindhjem, ''Norges orgler og organister.'' Skien 1916, s. 36.
# Anders Lindblom, La peinture gothique en Suéde et en Norvége, Sth. 1916, reg. s. 249.
# E. Bækkestad, «Stuppulen ved Aal kyrkje», ''Dølaminne,'' 1923.
# T. Myhre, ''Hallingdalens historie'' I—IV, Drammen-Oslo 1928-34 (I, s. 87 f., IV, s. 313 f.).
# Lars Reinton, ''Folk og fortid'' i Hol, I, Oslo 1938.
# NIYR II, s. 115-124.
# Roar ''Hauglid, Akantus'' Oslo 1950, reg.
# Helge Fonnum og Kristen Svarteberg, ''Aal bygdesoge,'' I—Il, Oslo 1952, Gjøvik 1955. - Erik Holm, ''Aal kirke,'' Aal 1961.
# Truls Magnus Løken «Ål-taket. Undersøkelse og konservering», ''Meddelelser om konservering,'' l r.h. 5, Odense 1967.
# Gullsmedkunst i Drammen 1660-1900. Kat Drammen 1972.
# Sigrid Christie, ''Den lutherske ikonografi i Norge,'' Oslo 1973, reg. bd. II, s. 269.
# Henning Alsvik. Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820,'' Drammen 1974, s. 26, 54, 58.
# Unni E. B. Nøding, «Ål stavkirke, Hallingdal», ''Fra Sankt Olav til Martin Luther,'' Oslo 1975.
# Martin Blindheim, ''Stavkirkebyggernes ristninger,'' Oslo 1977, s. 5.
# Kyrkjene i Ål prestegjeld. Ål 1980.
# Erla Bergendahl Hohler, «Stavkirkene — Den dekorative skurd», ''Norges kunsthistorie,'' bd. l, Oslo 1981.
=====Avbildninger og oppmålinger=====
# ''Stavkirken, avbildninger''. J. Flintoe 1819. Blyanttegning av kirken sett fra vest.
# J. Flintoe 1822. Akvarell av kirken sett fra øst - S. O. Wolff (før 1833). Akvarell av kirken sett fra nordøst
# S. O. Wolff. Lavert tusjtegning av kirken sett fra øst.
# Tegning av kirken sett fra nord (eier: Aall, Ulefoss.).
# A W. Grøtting, 4 tegninger, a) lavert tegning av kirken sett fra øst, 1843. b) lavert tegning av kirken sett fra øst, 1846. c) lavert tegning av kirken sett fra nord. — d) tegning av kirken sett fra syd.
# G. A. Bull 1855. Farvelagt tegning av kirken sett fra nord.
# Xylografi gjengitt i Skilling-Magazin No 11 1870. Kirken sett fra nordvest
# Foto. Kirken sett fra vest-syd-vest.
# Foto. Kirken sett fra øst
# Foto. Thorén, Kra. Kirken sett fra nord.
# ''Stavkirken, oppmålinger.'' G. A. Bull 1855. Måleskisser, 4 blad.
# G. A. Bull 1855. Opptegning av måleskisser, 6 blad levert Fortidsminnesmerkeforeningen i følge årsberetning 1870, av disse finnes bare 4 blad, ett kjennes som avfotografering og ett som klisjéavtrykk.
# H. Thorsen 1876. Oppmålingstegning av ristninger, l blad.
# Olav Platou 1943. Oppmålingstegning av klokke, l blad.
# Ole Øvergaard 1944, Isometrisk perspektiv av kirken, analyse av treskurd på portal, 2 blad.
# Egill Reimers 1956 — 57. Oppmåling av planker fra stavkirken funnet under gulvet i den nye kirke, 5 blad.
# Håkon Christie 1959. Oppmålingstegninger fra arkeologiske utgravninger i kirketuften, 3 blad.
# A. J. von Hanno 1977. Oppmåling av 2 portaler, 2 blad.
# Håkon Christie 1965—77. Oppmåling av materialdeler, ristninger og portaler, 6 blad.
# Håkon Christie 1977. Opptegning av Bulls måleskisser, 5 blad.
# Håkon Christie 1977. Rekonstruksjonstegninger, isometriske perspektiver, 5 blad.
# ''Kirken fra 1880.'' Helge Thiis 1925. Restaureringsforslag, 2 blad.
# Fr. Konow Lund 1955—58. Oppmålingstegninger og restaureringstegninger, 23 blad.
=====Materialer fra stavkirken=====
# Innlevert til Universitetets Oldsaksamling da stavkirken var revet. Tønnehvelv av tre med middelaldermaling. (UO 11707).
# To portaler (UO 10590, 10591).
# Utskåret benkevange (UO 10594).
# Del av skipets midtroms vestre stavlegje med runeinnskrift (UO 10354).
# Del av stav i skipets søndre midtromsvegg med runeinnskrift (UO 10027).
# 4 veggplanker fra skipets nordvegg med innrissede og malte dyrefigurer og runer (UO 10593).
# 3 veggplanker fra skipets østre gavlvegg med malt dyrefigur (UO 11005).
# To dørringer av smijern (UO 11002, 11003).
# Del av smijernsbeslag fra dør (UO 10318).
# Lagret i den nye kirken da stavkirken ble revet.12 Andreaskors.
# 7 av midtromsstavenes toppstykker med utskårne masker.
# 4 prydstykker som var festet på oversiden av kapitelene på midtrommets staver i skipet.
# Del av sprinkelverk av lekter.
# Da den nye kirken ble forandret ble det funnet ca. 100 veggplanker i undergulvet. 19 av dem ble satt opp i koret, resten lagret i den nye kirkes tårn.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ål sokn]]
[[Kategori:Ål prestegjeld]]
[[Kategori:Hallingdal]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Ål kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Ål kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Ål kirke

2020-11-05T11:35:53Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 322335
| UTM_NORTH = 7159139
| lat = 60° 37′ 45,09″ N
| lng = 8° 33′ 29,58″ Ø
| kirkeid = 061900401
| kommune = Ål kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Ål kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.629193,8.558217
| mapscomplete =
| sknr = 09110202
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Hallingdal
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Ål kirke ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth 1723 og overtatt av hans ettermann i kallet, Niels Ribe 1740. Ti år senere ble den kjøpt av bønder i bygden. Kirken ble kommunens eiendom 1856.

Den nåværende kirke, som ble oppført 1880, står ca. 200 m øst for prestegårdens hovedbygning i vestre utkant av tettbebyggelsen på Sundre. Den gamle veien gjennom dalen går langs nordsiden av den nye kirkegården, som er omgitt av kirkegårdsmur og har port mot nord. På søndre del av kirkegården står et gravkapell. Stavkirken, som ble revet mens den nye kirken ble reist, sto på den gamle kirkegården umiddelbart nordøst for prestegårdens hovedbygning. Gamle fotos og avbildninger av stedet før stavkirken ble revet, viser at den gamle hovedbygning lå på samme sted som den nåværende og at driftsbygningene lå på sydsiden av kirkegården. Tiendeboden, den såkalte Kastebua, lå inntil vestsiden av kirkegården inntil 1846, da den ble flyttet ca. 35 m nedover i tunet, hvor den fremdeles har sin plass. Veien gikk da som nå langs nordsiden av kirkegården. Den er omgitt av mur og har port mot nord. På 1800-årenes avbildninger har porten gavloverdekning båret av 4 stolper. På en liten haug, som ble kalt støpulbakken rett syd for veien og ca. 50 m vest for kirkegården, sto støpulen (Se nedenfor, under kirkegård og gravminner.)

===Stavkirken===
====Bygningen====
Kirketuften på den gamle kirkegården ble arkeologisk utgravet og konservert sommeren 1959. Ved utgravningene kom noen av murene til den nedrevne stavkirken frem. Det ble dessuten påvist graver under stavkirkens murer. Gravene er altså eldre enn stavkirken og kan tyde på at det har vært kristen gravplass her før stavkirken ble reist, men sikre spor etter eldre kirkebygg ble ikke funnet.

Da stavkirken var revet sommeren 1880, ble en del av de gamle materialene brukt i den nye kirken. Adskillige materialer både fra kirkebygget og innredningen ble solgt, og noe av dette finnes på gårder i bygden. Noen av de middelalderske deler av kirken, som ble ansett for å være mest verdifulle, ble innlevert til Universitetets Oldsaksamling, mens enkelte andre middelalderske bygningsdeler ble lagret i den nye kirkes tårn. Her ble også meget av den gamle kirkes etterreformatoriske inventar lagret. Da den nye kirke gjennomgikk en ombygging 1956, ble det meste av det etterreformatoriske inventar tatt i bruk i kirken. Ved denne anledning ble kirkens gulv lagt om, og under gulvet ble det funnet ca. 100 veggplanker fra stavkirken. 19 av dem, som har rester av middelaldermaleri, ble satt opp i den nye kirkens kor, mens de øvrige ble lagret i tårnet.

Kjennskapet til den nedrevne stavkirke baserer seg på et uensartet kildemateriale: de bevarte bygnings- og inventardeler, fotos og avbildninger av kirken fra 1800-årene, arkitekt G. A. Bulls måleskisser fra 1855 og hans oppmålingstegninger basert på skissene, resultatene av de arkeologiske utgravninger i kirketuften samt kirkeregnskapene. På grunnlag av dette materiale kan kirkens bygningshistorie skisseres i store trekk. Myntmaterialet fra de arkeologiske utgravninger tyder på at kirken er bygget i siste del av 1100-årene eller omkring år 1200.

Kirken har opprinnelig bestått av skip og smalere kor. Koret har antagelig hatt apsis mot øst, og hele bygget har vært omgitt av svalgang. Det opprinnelige kor er blitt erstattet med et nytt og meget større kor som fikk samme bredde som skipet og nesten samme lengde. Det nye koret ble overdekket med et tretønnehvelv med malte dekorasjoner som daterer det til 1200-årene. Kirken fikk tilføyet tverrarmer midt på skipets langvegger og ble på den måten en korskirke. Dette skjedde ant. samtidig med at kirken fikk det nye store kor. I 1699 bygget «Joen Joensen Tømmermand» en rommelig apsis inntil østsiden av det utvidede koret. Alteret fikk sin plass i apsis, mens det tidligere kor ble innredet med benker og kom til å fungere som en utvidelse av skipet. I begynnelsen av 1800-årene ble det utvidede skip utvidet ytterligere ved at langveggene ble flyttet omtrent halvannen meter ut, slik at de kom til å gå i flukt med gavlveggene i korsarmene. I middelalderen var kirken omgitt av svalgang, men av den sto til sist bare vestre del tilbake. Foran vestportalen hadde svalen et høyt våpenhus. Et sakristi ble bygget på korets nordside 1688; senere fikk sakristiet sin plass inntil kirkens østside.

Skipet var den eneste del av det opprinnelige anlegg som var bevart da kirken ble revet. Arkitekt Bull viet det størst oppmerksomhet da han målte opp kirken, og skipet er derfor den del av bygget som er best kjent. De bevarte grunnmurer viser at det var ca. 6,70 m bredt og ca. 8,70 langt. Det besto av et høyt midtrom som var båret av 6 staver og omgitt av en lavere omgang på alle fire sider. Midtrommet hadde høyt sadeltak og bar en takrytter på mønet. Omgangene var avdekket med lavere pulttak ut fra midtrommets vegger.

På Bulls tegninger er det antydet spor etter det opprinnelige kor som viser at det har vært ca. 2,65 cm smalere enn skipet, altså ca. 4 m bredt. I likhet med skipet later det til å ha hatt høvt midtrom omgitt av lavere omgang. Kirketuften har ikke sikre spor hverken etter korets østmur eller apsidens grunnmur, men derimot er det bevart deler av buet fundament som kan skrive seg fra en sval rundt apsis. Hvis det er riktig, har koret vært ca. 4 m langt og apsiden litt smalere enn koret.

Det nye store koret, som ble oppført i 1200-årene til erstatning for det opprinnelige, var like bredt som skipet og ca. 6,50 m langt. Koret hadde omgang med samme bredde og høyde som skipets. Midtrommet i koret var derimot lavere enn i skipet og manglet midtromsvegger over omgangens tak. Det var bare et lite sprang i takflaten fra midtrommets sadeltak til omgangens pulttak. Midtrommets østre hjørner ble båret av to staver fra korets gulv.

Nordre og søndre tverrarm sprang ca. 1,50 m frem fra midtre del av skipets langvegger og var ca. 3,80 m brede. Sideveggene hadde samme høyde som omgangsveggene i skipet og bar sadeltak med gavl henholdsvis mot nord og svd. Bull oppgir at hjørnestavene i tverrarmene og koret fra 1200-årene var utført på samme måte, hvilket tyder på at det store koret og skipets tverrarmer var tilføyet samtidig.

Apsiden som ble tilføyet øst for koret 1699 hadde omtrent like stor bredde som koret og hesteskoformet grunnplan. Veggene var litt lavere enn korets vegger. Det kjegleformede taket bar en sylindrisk takrytter med løkkuppel og høy, spiss hjelm. Apsiden ble utstyrt med små, høytsittende vinduer og fikk vannrett himling i rafthøyde. Skipet, som tidligere hadde vært et høyt rom med få vinduer, ble samtidig forsynt med lav himling og mange vinduer.

Ved den siste store utvidelsen av kirken, som fant sted i begynnelsen av 1800-årene og besto i at sideveggene i skip og kor ble flyttet ut i flukt med tverrarmenes gavlvegger, beholdt sideveggene den samme høyde som tidligere. Dette medførte at omgangenes tak ble lagt om med slakere fall. Veggene fikk store vinduer i to høyder. Gjennom de mange ombygninger som kirken gjennomgikk ble kirkerommet forandret fra å være høyt og mørkt til å bli lavt og bredt med mange vinduer.

''Fundamenter.'' Kirken sto på en stenfylling som dannet en noenlunde horisontal terrasse. Stenfyllingen, som inneholder grunnmurer for enkelte deler av kirken, er bevart på den gamle kirkegården. Her faller terrenget mot sydøst, og terrassen begrenses mot syd og øst av støttemurer som er opptil 1,50 m høye. Den høye del av muren ble reparert 1626. Sydsiden av skip og kor ble veiet opp og muren ble reparert i 31 alens lengde. Det ble fraktet sten og jord, og to murere arbeidet med selve muringen i åtte dager. Da apsis ble bygget 1699, ble stenfyllingen utvidet mot øst og fikk begrensningsmur «... efterad grunden først blef opkast...». Grunnmuren ble laget av en murmester og ble over en favn høy på sydsiden.

''Omgangsveggene'' var oppført av stående planker som sto i rammer bestående av svill, stavlegje og hjørnestaver. Vestportalen og bevarte veggplanker viser at veggen har vært ca. 3,80 m høy fra svill til stavlegje. Veggplankene har vært felt sammen med not og fjær. De bevarte planker har asymmetrisk tverrsnitt med not i den ene siden og fjær i den andre. Plankene har sin største tykkelse i notsiden, og langs denne kanten er det trukket et høvelprofil i plankens utside. Ut fra variasjoner i tverrsnitt og høvelprofil kan de bevarte planker deles i grupper som ant. refererer seg til kirkens forskjellige byggeperioder.

Ifølge Bulls tegninger var det også variasjoner i hjørnestavenes utseende i de forskjellig deler av bygget. Skipets hjørnestaver representerte den eldste type. De hadde klokkeformet base, og mellom base og skaft var det en smal og en bred vulst. I det utvidede kor fra 1200-årene og i tverrarmene var hjørnestavene slankere og vulsten mellom base og skaft smalere. En unntagelse dannet søndre tverrarms to nordre staver, som hadde høyere baser og dessuten tre vulster eller halsringer under toppstykket. Disse staver kan være satt inn ved den reparasjon som ble gjennomført 1626. Da ble det nemlig «... indsett udj den syndre side Kierckenn i stedenn for 4 gamble forrodnit støtter som Kierckenn schulle besterke och opholde 4 Ny stolper huer siuff faffne langh, och 2½ Allenn Omkring, ehr aff Snedickeren til Kierckenns beprydelse Vdschorenn och stafferit...». Videre heter det «... Nest offuen paa Mueren lagit en stor flad suille thuertt igiennem Kierckenn med den enne ende 4 faffne Langh huor paa er befestit tuende storre støtter som holder lofftit op ...». Apsiden, som ble oppført 1699, hadde 6 mellomstaver som fagdelte den buede veggen. Stavenes skaft hadde entasis, basene hadde hulkil og to vulster, toppenden hulkil og en vulst. Ved den siste ombygging, da kirken ble utvidet i bredden, ble ant. plankene fra sideveggene i skip, kor og tverrarmer brukt i de nye yttervegger. De gamle veggers konstruktive skjelett med sviller, hjørnestaver og stavlegjer ble imidlertid beholdt på sin gamle plass. Nordre tverrarms nordgavl er spontekket på avbildningene fra 1800-årene.

''Midtromsveggene'' i skipet ble båret av 6 staver, 4 hjørnestaver og en mellomstav i hver langvegg. Stavene var ca. 9 m høye og understøttet stavlegjene, som dannet veggenes horisontale toppramme. I halv høyde over gulvet var stavene bundet sammen av en horisontal ramme av tenger. På tengene hvilte to mellomstaver i hver av midtromsveggene. Disse 8 stavene var halvparten så høye som de øvrige 6 og noe slankere. Skipet hadde altså 14 midtromstaver, men bare 6 var ført ned til gulvet. Over omgangens tak hadde midtrommet en ca. 2 m høy vegg av planker som gikk opp i stavlegjen og hvilte på en svill ca. 7 m over gulvet. De 6 stavene, som hadde midtrommets fulle høyde, hvilte på grunnstokker hvis ender gikk ut under omgangens sviller. Bull har bare tegnet inn grunnstokk under midtrommets langvegger, men det er mulig at det har vært grunnstokker under tverrveggene også og at skipet har hatt regulær grunnramme av krysslagte grunnstokker. Hjørnestavenes fotender var stivet av mot grunnstokkene med profilerte bueknær på de to sider som vendte ut mot omgangene. De 6 midtromstaver hadde klokkeformede baser av samme type som omgangens hjørnestaver. Omtrent 2,25 m over gulvet hadde de terningkapitéler med abakus dannet av pånaglede, profilerte lister. På kapitelene sto høye og slanke palmettornamenter som var naglet til stavens innside. Mellom stavene spendte profilerte bueknær som understøttet tengene. Bueknærne dannet rundbuer med vederlag i stavenes kapiteler. Over tengene var midtrommets 14 staver avstivet med Andreaskors. 12 av dem er bevart i den nye kirken. Mellom Andreaskorsene og midtrommets veggsvill var det i alt 14 rundbuefelter satt inn mellom stavene. De 10 mellomstaver hadde avbladning på innsiden. Avbladningen begynte i en spiss like over tangen og nærmet seg stavens fulle bredde ved toppenden, hvor stavens innside hadde en utskåren maske. 6 av stavenes avskårne toppender med maske er oppbevart i den nye kirken. Fra midtrommets staver spendte strebebjelker på skrå ut til omgangens stavlegje. Strebebjelker og stavlegjer ble bundet sammen av bueknær som dannet en sammenhengende krans rundt rommet.

Fra østre gavlvegg i skipets midtrom er det bevart deler av tre planker med en innrisset og malt dyrefigur på innsiden. Plankene er av en annen type enn omgangsveggenes. De er planteljede både utvendig og innvendig, ca. 3 cm tykke og falset sammen i sidene. Utvendig har de spor etter at et sprinkelverk av ca. 5 cm brede lister har vært naglet til gavlveggen. Gitterverket har dannet rombemønster med ca. 20 cm brede ruter. På avbildningene fra 1800-årene er skipets østgavl spontekket, mens vestgavlen har stående bordkledning.

Det opprinnelige koret har ant. hatt smalere midtrom med samme høyde som skipets. Bull har nemlig antydet enden av korets stavlegjer over toppen av de to mellomstavene i skipets østre midtromvegg. Langveggene i korets midtrom har etter dette gått ut fra disse stavene, og korets midtrom har da vært ca. 1,50 m bredt. Dets konstruksjon er ukjent

Det nye store koret, som ble reist i 1200-årene og som fikk samme bredde som skipet, ble også bygget opp med midtrom og omgang, men midtrommets vegg over omgangstaket besto bare av en liggende bjelke som fungerte som stavlegje. Vestre ende av stavlegjene hadde opplegg i hjørnestavene i skipets midtrom, mens de østre ender ble båret av to frittstående staver i korets østre del. De hvilte ant. på en grunnstokk under korets gulv. Stavene hadde sylindrisk base med hulkil og vulst. I høyde med omgangens stavlegjer hadde de tønneformet kapitél med vulst over og under. På avbildningene fra 1800-årene er korets østgavl tekket med spon. Halvparten av gavlen ble tekket med 600 spon 1699.

''Portaler.'' Bull har tegnet tre portaler i kirken, en i skipets vestgavl og en i hver av tverrarmenes gavler. «2de stoere Nye laaser til Kirckedørene» ble anskaffet 1685, og 1740 heter det at «... begge Dørene for selve Kircken er med sine hengsler og Laaser udi god stand ...». Dette tyder på at det bare var to dører i skipet på den tid. Det er mulig at døren i søndre tverrarm var ute av funksjon pga. terrengforholdene. Skipet har muligens hatt portal midt på nordveggen i tiden før nordre tverrarm ble bygget til. Bull har nemlig registrert et hull i nedre del av skipets nordre midtroms vegg. Han tenker seg at hullet skriver seg fra mønsåsen i et skruv bygget opp over nordsvalen, og hvis det er riktig, tyder det på at det har vært en portal i nordveggen på dette sted. Det opprinnelige kor har ant. hatt en portal, og det samme gjelder det utvidede kor fra 1200-årene. Fra apsidens nordside var det dør til kirkegården, og det har ant. også vært dør til det sakristi som ble oppført inntil apsidens østside. Skipets og tverrarmenes portaler kjennes fordi de er tegnet av Bull og fordi skipets vestportal og nordre tverrarms portal ble innlevert til Universitetets Oldsaksamling da kirken ble revet.

Skipets vestportal består av to vangeplanker og et overstykke satt sammen av tre korte planker. Vangeplankene har samme høyde som veggplankene og har vært tappet ned i svillen og opp i stavlegjen. I sidene som vender fra åpningen har de not for de tilstøtende veggplanker. Vangeplankene er noe kraftigere enn vanlige veggplanker. Åpningens utside flankeres av halvsøyler som er skåret i ett med vangeplankene. I flukt med kapitélenes overflate har plankene en vannrett sats som gir opplegg for overstykket. De tre planker som utgjør overstykket er stillet vannrett på kant over hverandre og falset sammen. Endene har tapper som går inn i not i vangeplankene. Overstykkets underside er vannrett og har et nedstikkende dyrehode flankert av dyrehoder. Portalens innside har anslag for rektangulær dør som har vært noe høyere og bredere enn portalåpningen. Tre stabelhull i nordre anslag viser at døren har slått inn mot venstre. Slik satt den da Bull målte opp kirken 1855. Det var da festet en loddrett låsestokk på innsiden av søndre vange. Utsiden av vangeplankene har spor etter at døren senere er blitt festet på utsiden og laget utadslående mot venstre. Dette har ant. funnet sted som følge av påbudet 1823 om at kirkedører skal være utadslående. Ved denne anledning er nordre søyles base blitt forhugget og søndre søyle har en forhugning som avsluttes mot kapitélets halsring. Den utadslående døren har altså vært lavere enn den innadslående. Enten er den gamle skåret ned, eller det er blitt laget ny dør da forandringen ble foretatt. Samtidig må øvre del av portalåpningen over døren være blitt gjenkledd.

Nordre tverrarms portal satt midt i nordveggen og var satt sammen av to sidestykker og en arkivolt. Disse tre delene er i Universitetets Oldsaksamling. Arkivolten er forhugget i begge ender. Sidestykkene består av trekvartsøyler som over kapitelet har en forhugget del av arkivolten. Både søylene og arkivolten har treskurd på forsiden, mens baksiden er grovøkset. Delene har altså ikke vært synlige fra baksiden og har ant. stått inn mot veggen. Denne portalen har altså ikke utgjort en del av selve stavveggen, men har vært festet utenpå som et prydstykke. I følge Bulls tegn. var portaldelene festet utenpå tverrskipsveggenes planker. Den forhuggede arkivolt var satt ned mot sidestykkenes forhuggede toppende slik at portalen fikk stikkbuet overdekning. Bredden mellom søylene var ca. 60 cm. Innenfor portalen var det skåret ut en ca. 56 cm bred døråpning i plankeveggen. Døråpningen var spissbuet med buetopp ca. 217 cm over svillen. Åpningen kuttet veggens midtre planke og skar seg halvt inn i planken på hver side. Døren var innadslående og var festet med to gangjern. I åpningens bredde hadde dørens utside et trepass over et firpass med sirkel som var trukket med hulkilhøvel. Med holdepunkt i spor i arkivolten er portalen nå blitt rekonstruert til antatt opprinnelig utseende. Den har rundbuet arkivolt og ca. 80 cm bredde mellom søylene. Treskurden tyder på at portalen har tilhørt det opprinnelige anlegg og at plasseringen i nordre tverrarm er sekundær. Portalens opprinnelig plass er ukjent.

Søndre tverrarm hadde en rundbuet døråpning midt i sydveggen. I følge Bulls tegning var døråpningen ca. 78 cm bred og ca. 224 cm høy til vederlag. Åpningen var skåret ut i plankeveggen og hadde ingen omramming. Rundbuen kuttet to planker som hvilte mot sats i sideplankene. Døren satt på veggens innside. På innsiden av østre vangeplanke har tegningen antydet en låsestokk. Hvis det er riktig, har døren slått inn mot venstre. Den var festet med tre gangjern.

''Vinduer.'' På Bulls tegning og 1800-årenes avbildninger har øvre del av midtrommets langvegger i skipet 4 sirkulære glugger som må være opprinnelige lysåpninger. I 1622 ble det laget et stort glassvindu med 4 ruter fordi kirken var mørk, og 1627 ble det laget «... itt Vindue mett itt schrouff (en ark) Offuer for Alteritt med Boffuer och Krydtz...». Da apsis ble bygget 1699, ble kirkens 7 gamle vinduer utvidet og det ble laget 4 nye, alle de 11 vinduer fikk nye rammer til i alt 22 grinder. Ved besikt. 1740 heter det at det er 5 fag vinduer i koret og 8 i skipet, noen store og noen små. På 1800-årenes avbildninger har hvert av apsidens 5 veggfag et høytsittende, rektangulært vindu med småruter. Kirkens vestre del har 5 rektangulære vinduer med midtpost i hver langvegg. Vinduene sitter i to høyder; de øverste har gitt lys til galleriet.

''Tak.'' Takstolen over skipets midtrom har i følge Bulls oppmåling bestått av 5 sperrebind som har korrespondert med langveggenes staver. Østre og vestre sperrebind har dannet ramme for gavlveggenes planker. Hvert sperrebind har bestått av to sperrer, to saksesperrer og en hanebjelke. Sperrer og saksesperrer har vært felt sammen i fotenden. Mens sperrene har stukket ut over stavlegjen og båret takskjegget, har saksesperren hvilt på stavlegjens skrå overside. Til denne skrå oversiden har de bueknær vært festet som har spendt mellom saksesperrenes fotender. I undersiden av hvert sperrebind har det vært skåret opp en rundbue som har startet midt på saksesperrene og har hatt sitt toppunkt midt på hanebjelken. Hanebjelken, saksesperrene og bueknærne har vært prydet med høvelprofil langs nedre kant. En mønsås og et par sideåser har vært felt ned i sperrene og understøttet bordtaket. I takflatens plan har taket vært avstivet med skråbånd. Omgangens tak har vært båret av sperrer som har hvilt på omgangens stavlegje og gått inn mot midtrommets vegg i underkant av veggsvillen. Denne har not i undersiden som har opptatt omgangens bordtak.

Takstolen over nordre tverrarm er blitt tegnet av Bull. Den har hatt 4 sperrebind, og det nordre har dannet ramme for nordgavlens plankevegg. Gavlsperrebindet og det nest søndre sperrebind har hatt to sperrer, to saksesperrer og en hanebjelke og har vært utformet på samme mate som sperrebindene over skipets midtrom. De to andre sperrebind i nordvingen har vært enkle og bestått av ett par sperrer. Takstolen har altså hatt veksling mellom enkle og kraftigere sperrebind, som er kjent fra andre stavkirker. Bueknærne som har stivet av saksesperrenes fotender mot stavlegjene, har altså spendt over to takstolfag.

Det nye, store koret som ble bygget i 1200-årene var utstyrt med tønnehvelv, og det er vel årsaken til at takstolen var av en annen og enklere type enn skipets og tverrarmenes. Sperrebindene i korets midtrom har i følge Bull hatt ett par sperrer, ett sett hanebjelker og en vannrett bindbjelke i rafthøyde. Inngangstakene har hatt ett sett sperrer. Tønnehvelvet har gått opp til undersiden av omgangenes sperrer og midtrommets bindbjelker, og takstolen har altså ikke vært synlig fra koret. Da kirken ble utvidet i bredden i 1800-årene ved at omgangsveggene ble rykket ut, ble de gamle omgangstak beholdt og nytt sperretak lagt over.

Alle kirkens tak var tekket med spon og tjærebredd i 1600-årene, og takene ble reparert med til dels store antall spon i løpet av århundret. Apsiden, som ble bygget 1699, ble også spontekket, og det later til at kirken beholdt spontak inntil ombyggingsarbeidene i første del av 1800-årene. I 1836 heter det at kirken «... er under Reparation især hvad Taget angaar...». Ved denne anledning fikk kirken ant. de skifertak som den beholdt inntil den ble revet.

''Takrytter.'' Midt på skipets møne satt en takrytter helt til kirken ble revet. I takrytteren hang to små klokker, mens de to store hadde sin plass i støpulen. Takrytteren var ikke tilgjengelig innenfra, men utvendig var det reist en stige som førte opp til en luke i takrytterens vegg. I 1600-årene omtales takrytteren som et klokkehus med spontekket sadeltak som bar et lite spir. Etter alt å dømme var dette en middelaldersk takrytter av en type som har vært vanlig på stavkirker. I 1732 meddeler kirkeeieren, sogneprest Stockfleth, at han har gjort store reparasjoner på kirken og at han bl.a. har bygget nytt tårn. At det ble gjort arbeider med takrytteren i Stockfleths tid, bekreftes av en opplysning (Myhre IV s. 306) om at kirkespiret hadde årstallet 1724. Den takrytter som vises på avbildningene fra 1800-årene hadde firkantet underbygning og høy og spiss hjelm som var tekket med skifer. Underbygget hadde sukledning og to runde lydglugger i hver vegg. Det er mulig at den høye hjelmen ble reist i 1720-årene, men at underbygget er eldre.

Apsiden fra 1699 fikk kjegleformet tak som bar en takrytter. Den sto inntil kirken ble revet. På avbildningene fra 1800-årene hadde takrytteren 8-kantet underbygg som bar en kuleformet kuppel med høy, spiss hjelm. I tømmermann Joen Joensens fortegnelse over materialer som gikk med ved byggingen av apsis nevnes «... 8te tycke Planker til Fundament ovenpaa Rundeelen. l Mast med Knær oc Spiirer til Reiseværck. 24 tylter tørre Bord til Bord trou under Rundeelens Spaantag oc Klædningen undenpaa Tornit». I regnskapet heter det «... Den paa Tornet opsatte Spiir med Bechen oc Messing Fløi Malet oc Stapheret...». Spiret med kule og fløy ble gitt av sogneprest Engelstrup.

''Svalganger.'' Kirken har hatt svalganger som er blitt revet og fornyet som følge av skader og de mange forandringer som kirken har gjennomgått. Allerede i sin første fase later det til at kirken har hatt sval. Det buede fundament som er påvist i østre del av korpartiet kan skrive seg fra en svalgang omkring det eldste kors apsis. På sin tverrsnitt-tegning av skipet har Bull avmerket et hull i nedre del av midtromsveggen like over mønet for nordre tverrarm; han har notert «Hull formodentlig efter Gavlen i den Gamle svalgang». Hvis det er tilfelle, må det skrive seg fra et høyt oppbygg med skruv bygget opp inntil midtre del av skipets nordvegg før nordre tverrarm ble tilføyet.

Etter at kirken fikk nytt stort kor i skipets bredde og tverrarmer ut fra skipets nordre og søndre langvegg er det også blitt reist svaler rundt disse deler. Avbildningene av kirken fra 1800-årene viser spor etter at det har vært sval utenfor nordre tverrarm. Tverrarmens gavlvegg har her spontekking som avsluttes vannrett litt under rafthøyde mot et vannbord som angir svalens tak. Over veggens portal har vannbord og spontekking en spisset utsparing som kan skrive seg fra et skruv foran portalen. Apsiden fra 1699 har visstnok aldri vært omgitt av svalgang, og etter at kirkens langvegger ble rykket ut i første del av 1800-årene har heller ikke disse deler hatt svalgang. Så sent som i 1801 heter det imidlertid at det var «... betækte Svalegange rundt om Kirken...». Den eneste del av svalgangen som sto tilbake da kirken ble revet var vestsvalen med sitt skruv.

Svalgangene ble omfattende reparert i 1620-årene, og regnskapene forteller adskillig om svalenes oppbygning og utseende. I 1622 ble et 3 favner langt stykke av kirkens nordsval revet fordi den var råtten. Det nye stykke av svalen som ble satt opp fikk en 3 favner lang svill. På den ble det reist fire «trinde stolper» som bar stavlegjen. Mellom veggstolpene ble det satt inn hugne bord. På stavlegjen ble det reist 9 sperrer som bar det spontekte bordtak. Det ble lagt inn bordgulv i svalen. I 1625 ble vestsvalen ombygget i hele sin lengde bortsett fra våpenhuset foran vestportalen. Det ble lagt inn en ny svill som var 4½ favner lang. På den ble det reist 5 stolper som var l favn lange, og over dem ble det lagt inn en stavlegje som bar sperrene og det spontekkede bordtaket Dessuten ble det satt inn «... i Nederste Omgangen, imellem stolperne till paneluerkit 24 hugne bord ...». Som tidligere omtalt ble kirkens sydside oppveiet og reparert i hele sin lengde 1626. Samtidig ble det bygget ny sval som var 21 alen lang. Den fikk svill og «... 7 stolper huer 1½ faffuen lang ...». Over dem ble det lagt opp stavlegje som bar 11 sperrer for det spontekte bordtak. Mellom stolpene ble det satt inn bordvegger, og svalen fikk bordgulv. Beskrivelsene tyder på at svalgangene har vært bygget på tradisjonell måte.

''Våpenhuset'' foran skipets vestportal nevnes i forbindelse med reparasjonen av vestsvalen 1625, og det var ant. dette som ble ombygget to år senere. Det nye våpenhus fikk tre sviller, og på dem ble det reist 4 stolper som var 4 alen lange og to «... Bielckhuggen stolper huer Nij Allen Langh som Vaabenhues dørrenn er hengt vdj...». Over stolpene ble det lagt opp tre stavlegjer som var 4 alen lange og bar 14 sperrer, under det spontekte bordtak. «... Till samme vaabenhues att staffere ehr till parneluerck trej tylter bord...». Det er mulig at dette våpenhus er identisk med det som sto inntil kirken ble revet og som forekommer på 1800-årenes avbildninger og Bulls oppmålinger. I følge disse var det ca. 3,5 m bredt og gikk ca. 2 m frem foran vestsvalen. Det var bygget opp i basilikaform med høyt midskip, som hadde samme vegghøyde som skipets omgang og sluttet seg til dette. På nord- og sydsiden hadde våpenhuset lavere sideskip med samme vegghøyde som svalgangen og med pulttak som skar seg sammen med svaltakene. Mot vest hadde våpenhuset gavl med sentrert dør. Hjørnestavene var sylindriske og hadde sylindrisk base og kapitel adskilt fra skaftet med vulst og halsring. De to midtskipsstavene som flankerte døren var av samme type, men hadde dessuten vulster i høyde med hjørnestavenes kapiteler. Døren hadde tre gangjern og dørring med smijernbeslag. Våpenhuset hadde tregulv, og 1740 nevnes at himling, gulv- og vegger i våpenhuset er i god stand. Av regnskapene for 1628 later det til at våpenhuset er blitt utstyrt med ny sylindrisk takrytter med høy, spiss, spontekket hjelm. Det ble nemlig «... jndlagt til Underlaug under en Rundell i waabenhussitt fire brede fodstøkker, huer fire Allen Langh... Der Offuen paa satt fire stolper... Offuenpaa samme stolper er lagt 4 suiller... Derpaa er kommen Otte sperrer ...».

Kirketuften har bevart fundamenter for et ca. 2 m langt og bredt utbygg på nordsiden av apsis. På avbildninger fra 1800-årene har kirken et bislag på dette sted. Bislaget har pulttak ut fra apsidens nordside og dør med trapp mot nord. Østveggen har åpning over en brystning av planker. På Marcus Grønvolds tegning fra 1869 har bislaget utsveifet vindski. Hjørnesøylen har sylindrisk base og kapitel og søyleskaft med entasis som avsluttes mot base og kapitel med tre vulster.

''Sakristi.'' Ved besiktigelsen 1686 ble det påpekt at det trengtes et sakristi ved kirken, og to år senere heter det i regnskapene: «... Opbygt it Nyt Sachristj af godt nyt fyre Tømmer paa dend Nordre side af Sanghuusset som er 7 allen paa alle 4re kantter...». Det lå altså på nordsiden av koret fra 1200-årene. Taket fikk sperrer og huv, hvilket kan tyde på sadeltak. Sakristiet ble innredet med tregulv og dør og to lukkbare luker. Det opplyses 1691 at presten har forært tømmeret til sakristiet. Sakristiet ble ant. beholdt da kirken fikk sitt nye apsidale kor 1699, for samme år ble det laget «... een nye Dør oc Gang ind til Sacristiet...». Senere må dette sakristi være revet og nytt sakristi være bygget med direkte adgang til det apsidale koret, for på avbildningene fra 1800-årene har kirken et stort tilbygg inn mot apsidens østside. Det nye sakristi var laftet opp av tømmer og hadde sadeltak i kirkens lengderetning.

''Himling.'' Det nye store koret som ble oppført i 1200-årene hadde tønnehvelv av tre med malte dekorasjoner. Takstolen i koret var av en type som neppe var beregnet til å være synlig fra kirken og dette tyder på at hvelvet hørte med til korets opprinnelige innredning. Da kirken ble revet 1880, var man klar over malerienes verdi og sørget for å ta hvelvet ned i størst mulige seksjoner. Slik ble det fraktet til Universitetets Oldsaksamling, hvor det nå er montert. Hvelvet består av ca. 1''"'' tykke bord som er faset sammen i sidene og festet til tre ribber på hvelvets overside. Det har korets fulle bredde, og i følge Bulls tegninger har langveggenes stavlegjer tjent som vederlag for hvelvet. Mot vest har det vært lukket med en loddrett endeflate som har hvilt på stavlegjen over den opprinnelige korskillevegg. I øst lukkes hvelvet av en skrå endeflate som har vært festet til innsiden av korets omgangstak. De to staver for korets indre reisning har skåret seg gjennom hvelvet i østre del, og det er skåret ut spor i hvelvet for de strekkbjelker og bueknær som har gått inn mot de to stavene. Partiene nærmest disse spor som var vanskelig tilgjengelige da hvelvet sto over koret er bare delvis bemalt, hvilket viser at hvelvet er malt da det sto på plass i kirken.

Det nye koret, som ble bygget 1699 i form av en stor apsis øst for middelalderkoret, fikk himling av bord som ble kledd til undersiden av apsidens vannrette bjelkelag. I 1706 ble det «... Lagt nye hvelfning under tagene udj Kirken oc vingerne af høflede bord ...». Da kirken ble revet, hadde det gamle skip vannrett himling, og det var kanhende den som ble lagt inn 1706.

''Gulv.'' Ved den store reparasjon av kirkens sydvegg og fundamenter som fant sted 1626, ble det «... huggen 4 Bielker och lagit tuertt offuer Kierkegullfuit Nest Under Gulffuitt huer 2½ faffne lang ...». Det later til at det gamle tregulv er blitt understøttet med 4 bjelker. Kan hende ble gulvet hevet ved denne anledning. Da Bull målte opp kirken, lå gulvet så høyt at nedre del av stavenes baser var dekket. I 1660 ble det lagt nytt gulv i koret, og apsiden som ble reist 1699 fikk plankegulv som i følge Bull var hevet ett trinn over gulvet vestenfor.

''Treskurd. Vestportal'' (UO C. 10590). Vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk i høyt relieff. Døråpningen innrammes av halvsøyler med fritt skulpterte kapitélløver. Arkivolt er antydet ved forhøyet relieff.

Ornamentikken er tilnærmet symmetrisk. Den omfatter ranker som har utspring i dyrekjeft nederst i indre hjørne av vangene, to toppdrager, midtdrage samt 14 mindre drager, fordelt med 6 på hver vange, to på overstykket, dessuten 4 på hver søyle og en orm på overstykket. Ornamentikken avsluttes nedad av en sammenhengende palmettfrise. Basefeltene og søylebasene er uten ornamentikk.

Ranken som løper i store, regelmessige slyng, har lav kam med midtlinje. Den avsetter grener som ruller seg tilbake i spiraler. Grenene springer opp av store 3-delte skjedeblad med ring om roten. Bladene, som likeledes har ring ved roten, er til dels 3-koblede, til dels 5-koblede. De er bøyet og nervenettet er markert med skulpesnitt. Palmettfrisen nederst innrammes av et øvre riflet bånd og et nedre rilleprofil. Palmettene er omskrevne og har gjennomtrukket riflet bånd. Midtbladet i palmettene er forlenget og bøyet frem over det øvre bånd. Mellom palmettene sitter et smalt blad som likeledes er bøyet frem over det øvre bånd. De klokkeformede søylebasene er glatte med to glatte vulster. Søyleskaftene har separat ranke- og dyreornamentikk. Kapitelene har symmetrisk parstilte ranker og bærer frittstående løver. Under kapitelene sitter to vulster med snodd bånd. Dragene har dobbelt konturlinje langs kroppen. Midtdragen stuper ned over arkivolten med vingene bakut, bena ut og ned og hodet hengende ned i døråpningen. Hodet har store, runde hvelvede øyne, små ører og glatt hud. Halsen er bølget med parallelle riller. Halen slår 4 slyng på overstykket. Toppdragene, som biter midtdragen i halen, skyter halsen ned mot døråpningen og strekker hodet opp. Hodet har flatt, rundt øye med ring rundt, dype snutefolder, tunget ornament langs snuteryggen, bladformet manke over skallen, store nakkekrøller og tunget skjegg under kjeven. Kjeften har to huggtenner. Over låret sitter parallelle hudfolder. Føttene har leddete klør. Halen slår en stor ring og ett åpent slyng og ender i 3-koblet dusk med romberuter og ring under dusken. Vingene har korte dekkfjær med skulpesnitt, og 3 rader glatte fjær. Hammen under vingen har brede fjærfliker med karvesnitt og skulpesnitt. Den venstre drages ving er gjennomboret av ranken.

Smådragene har flate, runde øyne med dråpeformet kontur, spisse ører og snuterynker. Samtlige er krumryggede med hals og hale som danner lukket slyng og videre i nye slyng, åpne S-slyng, lukkede og 8-tallsformede slyng. Halene er til dels 3-koblede, til dels avsluttet med blad.

To drager strekker hodet frem i døråpningen og glefser mot midtdragens hode med åpne gap og utstrakte tunger. Dragene på søyleskaftene er sett ovenfra og tenkes å slynge seg rundt søylen.

Kapitélløvene er fritt skulptert med 4 ben, derav er det bakre par vridd og vender bakover. Hodene har store og hvelvede øyne, smal snuterygg og mustasje samt små spisse ører. Halene er slynget i sirkel rundt låret og ender i krøll på utsiden av kroppen. Begge løver holder et menneskehode i kjeften, det ene er stillet på høykant, det andre ligger på tvers.

Farver. Spor av rød, hvit og blå farve er påvist på kapitelene, løvefigurene og midtdragens hode. (Årsb. 1881, s. 140).

''Portal'' (UO C 10591). Har sittet i nordre tverrarm. Består av to trekvartsøyler og en forhugget arkivolt. Søylene, kapitelene og arkivolten er dekket av rankeornamentikk. Basene er klokkeformede og glatte med glatte vulster. Søyleskaftene og kapitelene har symmetrisk parstilte, sammenbundne ranker. To glatte halsvulster. Arkivolten har løpende ranke som begrenses av smal ramme på hver side. Nedre kant har totrinns avtrapning. Opprinnelig har arkivolten vært rundbuet med innsnevring på hver utside. Nedre del har vært skåret i ett med halvsøylene. Her har det ikke vært skurd, hvilket kunne tyde på at portalen har hatt kapitélløver.

Dørbladet (se Bulls oppmåling) hadde høvlede, geometriske motiver. Øverst treblad, derunder firblad med sirkel rundt krysset.

''Kapiteler og prydstykker.'' Stavene i indre reisning hadde terningkapiteler med konsentriske sirkler innskåret på skjoldflatene. Over kapitélene, på innsiden av stavene, var festet høye, smale vifteformede prydstykker med lineær skurd. 4 stykker er bevart i den nye kirken. H. ca. 80 cm.

''Masker.'' Masker fra mellomstavene i skipet er bevart i den nye kirken. Maskene har spor av bemaling i sort og hvitt.

Maske mrk. l Dyrehode (katt)? med lave, runde, rett oppstående ører, store, runde, konturerte øyne, stor åpen munn, tatt ut med bor. To spisse tenner. H. 33 cm, br. 28 cm, dybde 18 cm.

Maske mrk. 2. Dyrehode i profil med vidåpen, tannrik kjeft, stort konturert øye, snuterynker, kjeverull. Sort detaljering. Muligens har hele hodet, bortsett fra øyet, vært sort. H. 42 cm, br. 35 cm, dybde 22 cm.

Maske mrk. 3. Kvinnehode, en face. Dobbelt konturerte øyne, brakknese med tverrstreker, spiss hake, åpen munn med spisse tenner. Stor tunget krave. Sortmaling på krave og langs forsidens kant. H. 80 cm, br. 32 cm, dybde 17 cm.

Maske mrk. 4. «Haugkall». To små runde horn på issen, dessuten to små ører som er innfelt, runde konturerte øyne, åpen kjeft med nedhengende tunge, spisse hjørnetenner samt en tann, innfelt til høyre i overkjeven. En tilsvarende tann har vært innfelt til venstre i overkjeven. Rester av sortmaling. Muligens har hele masken vært sort. H. 57,5 cm, br. 34 cm, dybde 28,5 cm.

Maske mrk. 5. Forsvunnet men kjent fra gammelt fotografi. Små, lave ører, tettsittende runde konturerte øyne, profilstilt nese, vidåpen kjeft med tanngard i overkjeven, ingen underkjeve, bare en stor bred tunge.

Maske mrk. 6. Mangler underansikt, store øyne, kraftige hudfolder, trukket over neseryggen, små ører. Sortmaling i øynene, ellers ingen farvespor. Den plane flaten under masken har rester av hvitmaling med sorte konturlinjer. H. 49 cm, br. 33,5 cm, dybde 21 cm.

Maske mrk. 7. Konturerte øyne, skjev kjeft med tanngard, profilstilt nese. H. 44 cm, br. 29 cm, dybde 12 cm.

Andreaskorsene har symmetrisk sammenstilte bladknoller som er fremhevet ved snitt som er ført halvveis rundt. Krysset har konsentriske sirkler i avtrapning utad, annenhver hvit og annenhver sort. Enkelte av de hvite sirklene har punktornering.

''Ristninger.'' På stavlegje fra vestveggen (UO C 10354) er ristet et dyr i sprang. Spisst, oppstående øre, snuterynker, hale slynget ned mellom bakbenene og opp på baksiden av kroppen. To av potene er skåret bort. Ristningen er plassert ved første del av runeinnskriften som forteller om kirkens byggmestere (se nedenfor, under runeinnskrifter, l. Løven er trukket opp med tjære. På 4 sammenhørende planker fra nordveggen (UO C 10593) er ristet to motstilte dyr som delvis er trukket opp med sort. Øvre del av dyrene er avskåret ved at plankene er kuttet. På det høyre dyr er halen slynget ned mellom bakbena og kløftet i to krøller under kroppen. Opp mot halen går en runeinnskrift (se nedenfor under runeinnskrifter), 2. I brystet på det venstre dyr er ristet et lite dyrehode samt streker som antyder rygg og bakben samt et løftet forben. På samme planke, lenger nede, er ristet et lite dyr, h. ca. 28 cm, med åpen kjeft og lang, krummet spiss tunge, krøller under kjeven og hale med bladformet dusk slynget mellom bakbena og opp bak kroppen. Videre er det ristning av en halv løve og en båt på planken.

På 3 sammenhørende planker (UO 11005) fra skipets østre gavlvegg er ristet et dyr med lang tunge, pelskrøller under kjeften og tofliket hale som er slynget ned mellom bakbenene og ender i fliket bladform. Figuren er trukket opp med sort.

En planke i Ål nye kirke har løvefigur som består av forkropp og hode. Hodet har to spisse ører, snuterynker, åpen kjeft med to huggtenner samt krøller på undersiden. Ett forben er synlig.

''Runeinnskrifter,'' l. (NIYR 121) På to planker fra vestveggen (UO C 10354) «Þorolfr gerði kirkiu þessa, en Geirsteinn var félagi ok þeir Gunnarr, Viðarr, Eyvindr, Eirikr, Gunnarr. Nu hefì ek ristit alira» (Torolf gjorde denne kirke, og Geirstein var [hans arbeids]felle, og Gunnar, Vidar, Eivind, Eirik, Gunnar. Nu har jeg ristet alles [navn]). Foran dyret som er ristet ved innledningen av innskriften står tilføyd: «Alfr var ok» (Alf var også [arbeidsfelle]).

2. (NIYR 123) På planke fra skipets nordvegg (UO 10593) «þetta hefìr Eyvindr» (Dette har Eyvind [gjort]) hvilket skulle angi mesteren for dyreristningen. Kanskje er også dette mesteren for vestportalen. 3. (NIYR 122) På del av stav i skipets søndre midtromsvegg (UO 10027). Malt med sort. Det siste ord er dekket av hvit maling. ''«''þar er allr sem unir, eigi er slikt sem [munir]» (Der er man med liv og sjel hvor man kjenner [den fulle] tilfredshet, ikke er slikt som [verdens] lyst). 4. (NIYR 124) På baksiden av vestportalens venstre vange (UO 10590). Fragment, muligens av «Vidar Ave Maria Pater noster». e) På et sammenbrettet stykke bly (UO C. 30964), funnet ved utgravningene 1959, på nordsiden i skipet. Ant. to magiske formler, den ene muligens med deler av evangelistenes navn samt alfa og omega, den andre muligens deler av Kyrie Eleison. (UO. Årb. 1963-64, s. 128 f.).

''Smijern.'' 3 dørringer. a) (UO 11002). Leddelt ved 3 kuler. I hvert mellomrom 4 tverrstreker. Ved festet stiliserte dyrehoder med spisse ører og strekornering. Strekornering på krampen. Diam. 15 cm. b) (UO 11003). Langs oversiden innslåtte sirkler samt tverrstreker. Ved festet stiliserte dyrehoder med små ører. Diam. 9,5 cm. c) (UO 10318). Satt på vestsvalens våpenhus (Bulls oppmåling). Små innslåtte sirkler langs oversiden. Stiliserte dyrehoder ved festet. På motsatt side, og skjevt i forhold til festet, en fortykning, muligens degenerert haleslyng. Diam. 9 cm. 4-sidet festeplate med svakt innsvungne sider og oppbulet midtfelt. Prikkornering langs kanten og rundt midtfeltet Fra hvert hjørne har det gått ut en liten gren som ender i to bøyde forgreninger.

Del av beslag (UO 10318). Dyrehoder i en ende, utsmidd gren med to bøyde forgreninger i den andre enden. Ornert med små innslåtte sirkler. Ant. identisk med «en gjenstand med dragehode» som hang på veggen i koret i stavkirken. Omtalt i brev fra sognepresten 29.10.1880.

Et «Spir med Becken oc Messing fløy, Malet oc Stapherit» forært av sogneprest mag. Oluf Engelstrup 1699.

====Interiør====
''Middelaldersk dekor.'' Til den eldste utsmykning hører antagelig en dekor bestående av stiplete siksakbånd med horisontal avgrensningsbord som finnes på en del bevarte veggplanker i den nye kirken. (Kfr. rapport ved Bjørn Kaland.)

Videre ble kirken omfattende dekorert i gotisk tid. Bevart er en dekorert himling fra koret, (nå i UO), samt dekorasjonsrester på veggplanker i den nye kirken. Himlingen har hvelv med 5 østvest-gående friser med scener fra Genesis og Jesu barndoms- og pasjonshistorie. I fondveggene er gjengitt nattverden i vest og korsfestelsen i øst. De fleste fremstillinger står mot stjernesådd bakgrunn.

Syklusen starter i vestre del av toppfrisen, som har 5 medaljonger.

1. Den hellige ånds due, sett fra undersiden, glorie om hodet, utspilte vinger. Bildet er beskåret av skjoldbuen.

2. Gud skaper himmel og jord, symbolisert ved flammende sol, måne og et tre med tykke grener og store bladklaser. Han er uten glorie, løfter høyre hånd i velsignelsesgestus, holder korsstav i venstre hånd.

3. Gud skaper fuglene og fiskene. Høyre hånd i velsignelsesgestus mot en fugl, venstre hånd tildekket. Nederst havet med fiskene.

4. Gud skaper menneskene. Høyre hånd i velsignelsesgestus mot det nyskapte menneskepar som kneler foran ham med hendene løftet i tilbedelse. Bak Adam et tre med store bladklaser.

5. Adam og Eva i Paradis, gjengitt sittende med et brett (?) mellom seg og med nøtter (?) i hånden. I bakgrunnen et tre.

6. Syndefallet (i midtfrisen). Adam og Eva sitter på hver sin side av treet. Slangen, som slynger seg om trestammen, har hode med grove trekk, skjegg og store tilspissede ører. Den holder et eple mot Eva. Eva holder seg i haken med venstre hånd og rekker med høyre hånd et eple mot Adam, som mottar det med begge hender. I bakgrunnen et tre av lignende type som i Paradisscenen, men med rombemønstrede blader.

7. Menneskene etter syndefallet (i nedre frise) Eva, med hodelin og langermet kjole, sitter i en kubbestol og spinner med håndten. Adam, i kort skjorte, hakker i jorden. I et tre i bakgrunnen henger en øks.

8. Bebudelsen. Engelen i skritt, sett fra siden, med høyre hånd løftet mot Maria og med skriftbånd i den tildekkede venstre hånd. Maria, gjengitt frontalt, uten glorie, vender ansiktet mot engelen.

9. Visitasjonen. Maria til venstre, klapper Elisabeths kinn.

10. Jesu fødsel. Maria til sengs i forgrunnen med drappert teppe over seg og rombemønstret pute bak hodet. En barhodet kvinne bøyer seg over henne og legger en hånd på hennes panne og en på hennes bryst. I bakgrunnen krybben med okse og asen som bøyer seg over barnet. Krybben står på postament med arkitekturmotiv. Ved fotenden Josef med tungesmykket glorie. Over scenen et opphengt draperi som går ned på venstre side. Midt på draperistangen henger et røkelseskar. Over draperiet en flammende stjerne.

11. Kongenes tilbedelse. Maria med krone og tungesmykket glorie sitter på trone med arkitekturmotiv og pute med korsblomstmønster. Barnet på hennes venstre kne har korsglorie, høyre hånd løftes i velsignelsesgestus, venstre hånd som hviler i Marias høyre hånd, holder en rund gjenstand. Kun to konger er fremstilt, begge knelende, den forreste som har skjegg, letter på kronen og rekker gaven frem. Den bakerste er skjeggløs. Kronen er halvt kuttet av plasshensyn. Øverst svevende engel som svinger røkelseskar.

12. Flukten til Egypt. Maria, med barnet i venstre arm, på eselryggen. Josef, med eselet ved bisselet og stav over skulderen, vender seg mot Maria. Foten som strekkes frem i skritt, er vridd til frontal stilling. I bakgrunnen et tre med store bladklaser.

13. Herodes får den onde innskytelse. Han sitter på tronstol med krone og løftet sverd. En liten vinget djevel hvisker i hans øre. En kriger i brynje og våpenfrakk kommer mot ham med to spiddete barn på sitt fremrakte sverd.

14. Barnemordet. Kampscene med 3 brynjekledde krigere og 3 kvinner. To kvinner kneler og griper om sverd i forgrunnen. Den tredje kvinne klorer øynene ut på en av krigerne.

15. Fotvaskingen. Jesus kneler og holder om Peters fot, ved hans side en engel som rekker frem et håndkle. Peter sitter i stjernemønstret kappe på stol med arkitekturmotiv. I bakgrunnen 6 overdimensjonerte apostler.

16. Judaskysset. Jesus gripes i venstre arm av brynjekledd kriger som holder maske foran seg, og i høyre arm av Malkus som faller om for Peters sverdhugg. Judas er i stjernemønstret kjortel.

17. Hudstrykningen og korsbæringen. Til venstre Jesus med hendene sammenbundet på søylens forside, Han hudstrykes av to knekter, hvorav den ene gjengitt foran pilaren til venstre. I korsbæringsscenen har Jesus korsglorie. Han bærer det grovt kvistete kors over venstre skulder og går mot høyre. En knekt som holder om korsstammen, er gjengitt i motgående bevegelse.

18. Oppstandelsen. Jesus stiger ut av kisten og trår med høyre fot på en segnet vakt i forgrunnen. Høyre hånd holdes i velsignelsesgestus foran brystet, i venstre hånd korsstav med banner. I bakgrunnen to brynjekledde vakter.

19. Kvinnene ved graven. Kisten med veltet lokk i forgrunnen. To av kvinnene har hodelin, den tredje barhodet. Til høyre engelen med løftede hender.

20. Kristus ved dødsrikets port. Korsglorie, korsstav med banner i venstre hånd. Han skritter over en stor, fallen djevel. Med høyre hånd trekker han en liten mannsskikkelse ut av porten som er gjengitt i kvadermuren tilhøyre i billedfeltet. I dødsriket sees en rekke hoder samt ildsluer. Over porten en liten djevel med krokhake.

Nattverden i vestre fondvegg er gjengitt under trepassformet bue med gavlfelt over hver bue samt arkitekturmotiver. Bordet som fyller forgrunnen, har drapert duk hvorpå kalk, stettefat, to begre med lokk samt korsformede brød. Bak bordet, under midtre bue, Jesus med korsglorie, Johannes ved hans venstre side og på hver side en disippel med tungesmykket glorie. De øvrige 9 disipler er gruppert under sidebuene. Judas, i forgrunnen til høyre, utpekes ved Jesu håndbevegelse. Duken har regelmessige dobbeltfolder på forsiden.

Korsfestelsen i østre fondvegg innrammes på sidene av slanke trær, med små rundflikede blader. Det nederste av feltet er gått tapt. Jesus har utsmykket korsglorie, føttene naglet med en skrue, lendekledet har stor knute ved hver hofte og faller med oppblåst flik ned over venstre kne. Korset har rombemønstret kant. Armendene har innadrettet trepass med innskrevet palmett samt ytre bladvolutter. Ved øvre korsarm en engel med røkelseskar samt en ørn. Korsets fot mangler. Til høyre for korset Synagoge med fallende krone, halvnaken overkropp, bukkehode i høyre hånd og diadem (?) i sin tildekkede venstre hånd. Til høyre for henne Johannes med bok i hendene. Til venstre for korset Ecclesia med løftet kalk, bak henne Longinus som holder lanse og peker på sitt øye. Muligens er det hans skjold som er gjengitt foran lansen. Ved Ecclesias side Maria som vrir sine hender. Bak henne en mann som griper seg i skjegget, antagelig høvedsmannen som erkjenner Jesu guddom.

''Ornamentikk.'' Bakgrunnen er oppfylt av store, konturerte firblad samt mindre firbladmotiver. Toppfrisens medaljonger er innbyrdes sammenbundet med en liten sirkel hvori rosett. Den venstre medaljong er sterkt beskåret av skjoldbuen. Sviklene mellom medaljongene har varierte palmettmotiver, i midtfeltet asymmetriske bladmotiver. Sviklene ved østre medaljong har rankemotiv. Midtfrisene og de nedre friser har arkadeinndeling med brede, kvadrerte pilarer, med puteformet kapitél og base. Pilarene i de nedre friser samt en av pilarene i midtfrisen har rundbuet døråpning med oppslåtte dørblad og utsmidde hengsler. Arkadebuene er trepassformede i nordre midtfrise, men den ytre buen i trepasset er sløyfet i vestre og østre felt. Søndre midtfrise har rundbuer. Nordsidens nedre frise har to rundbuefelter og ett felt uten bue. Sydsidens nedre frise har tre felter med trepassformet bue og ett felt uten bue. Over buene er gjengitt arkitekturmotiver.

Mellom midtfrise og nedre frise løper en bred frise med 5-bladede palmetter. Palmettene i nordre frise står på avtrappet postament og er innskrevet i fortløpende rundbuer. Palmettenes største sideblad skjærer buene og løper sammen i hengende palmetter i sviktene. I søndre frise er palmettene sammenføyd med smalt bånd om de største sideblad. Midtbladet har kraftig stilk som innsnevres av 3 ringer. Frisen har stjernemønstret bakgrunn.

Himlingens nordøstre og sydøstre hjørne har malt gurtbue med chevronmotiv (mønstret forskjøvet i sydøstre hjørne). Fra gurtbuen springer ut store, rundflikede blader mot stjernesådd bakgrunn.

''Stiltrekk.'' Ansiktene er malt med bred, oval, form, de fleste i svak dreining, med øyenbryn og neserygg med sammenhengende linje. Øynene er åpne med enkel kontur og stor pupille, men uten iris. Hår og skjegg har uregelmessige, til dels parallelle linjer. Muskulaturen er grovt og skjematisk gjengitt. Klær og draperier har forenklet foldeangivelse. Foldene har kølleformet fortykning i en ende, til dels har de regelmessige dobbeltfolder med symmetriske trekantfliker. Kronene har stiliserte tungeborder. Fjær er skjematisk gjengitt.

''Teknikk og farver.'' (Iflg. rapporter ved Truls Magnus Løken 1967 og Unn Plahter 1969). Følgende farver er registrert: blått, grønt og rødt i diverse valører, blyhvitt og kritt samt trekull. Bindemidlet i grundering og maling synes å være animalsk lim. Komposisjonens hovedlinjer er risset inn i treverket og hele taket er overstrøket med tynn kritt-grundering. Vanligvis er anvendt ett malinglag, til dels er det valørmodellering. Ytterkonturer, ansiktstrekk, draperifolder osv. er markert med sorte eller brune streker.

Blått er brukt som bakgrunn i scenen med skapelsen av fuglene og fiskene, i barnemord-scenen, i bladornamentene, i arkitekturen, i drakter og som tegning eller konturer i draperier. Lyseblått forekommer i Marias kjole i Visitasjonen, i diverse draperier, i hår (figurer i nattverdscenen), i arkitekturmotivene og i blodranden på sverdene. Lyseblått med rødlig skjær finnes som ansiktsfarve på den ene knekten i hudstrykningen.

Grønt er brukt i stor utstrekning og forekommer i valører fra lyst blågrønt til mørkt gulgrønt.

Gult er bare brukt i enkelte tilfeller. Blekgult finnes i Jesu hår og skjegg, i korsfestelsen, samt på ørnens vinge. Gulbrunt forekommer bl.a. i Paradis-scenen, i Adams skjorte og i scenen med flukten til Egypten.

Høyrødt er anvendt i draperier og i firbladene bak korsfestelsen, i arkitektur og som bakgrunn for flere scener. Blekrødt finnes som bakgrunn i oppstandelsesscenen og i draperier. Lyserødt er brukt i stjernene på blekrød bakgrunn.

Brunrødt forekommer som konturer og tegning i ansikt, hår og skjegg, i draperier og i modellering av høyrøde draperier samt blader, videre som bakgrunn og i stjerner på hvit bakgrunn.

Hvitt er hovedfarve i en del draperier og i deler av arkitekturen.

Sort finnes vesentlig som tegning.

''Veggenes gotiske dekorasjoner'' er det rester av på 16 planker som er satt opp bak alteret i den nye kirken. Samtlige planker har draperimaling nederst. 7 sammenhørende planker (Kaland A-G) viser fra venstre en hånd som holder nedadrettet basun, videre de dødes oppstandelse med små, nakne skikkelser som enten kneler, stiger opp eller står oppreist i graven. Bak dem og over dem, sterkt sammentrengt, 6 figurer (hvorav 5 synlig) med skjeggete ansikter, den forreste sitter med løftet hånd i tale- eller akklamasjonsgestus, den venstre holder en bokrull. Videre sees en stor, frontalt sittende figur, som visstnok har holdt nøkkel i venstre hånd. I så fall er dette Peter. Nederst på plankene er gjengitt små, påkledte figurer. Videre er det en stor, kvinnelig skikkelse, med høyre hånd løftet i tale- eller akklamasjonsgestus. Hun sitter på trone med arkitekturmotiver. Antagelig er dette Maria. Samtlige figurer har blikket vendt mot høyre.

En planke viser høyre del av en mandorla som i øvre del skjæres av horisontalt sverdskjefte. Utenfor mandorlaen sees øverst en vinge og en hånd som holder krans og nederst en fot. I mandorlaen motiv fra en tronstol. Fragmentet har således tilhørt en tronende Kristus, fra hvis munn utgår et sverd, samt engel med krans. (Sml. de forsvunne takmaleriene i Vang stavkirke.) Bakgrunnen er stjernesådd.

3 planker har fremstilling av Paulus, sittende på trone med arkitekturmotiver, ansiktet vendt mot venstre, sverdet løftet i sin venstre hånd.

4 planker (a-d) har motiver som ikke er identifisert, men som antagelig har tilliørt samme billedsyklus, idet to av dem har stjernesådd bakgrunn i likhet med mandorla-planken. Planke a) har fremstilling av tronende, kronet mannsskikkelse, med fottøy. Han dreier seg mot venstre og lytter til en barhodet, skjegget mann (rådgiver?) Samtidig peker han i motsatt retning. Som antydet av Nøding (s. 153) er denne figur vanskelig å plassere i dommedagsmaleriet. Muligens har den sittet på en annen vegg i koret. Planke c) har fragment av to figurer, den venstre sett fra siden, i skritt mot venstre. Av den høyre sees kun høyre arm som holder en stav med kule på toppen. Planke b) har avslitt dekor, men ranken som begrenser billedfeltet nedentil, har stjernesådd bakgrunn i likhet med planke a). Planke d) har fremstilling av frontal, stående, kjortelkledd, barbent skikkelse, avskåret i brysthøyde.

''Stiltrekk.'' Ansikter, hår og draperier er av samme type som i himlingen.

''Teknikk og farver.'' Maleriene er utført i samme teknikk som maleriene i himlingen. Scenene er risset inn på plankene og farvene ligger på tynn, hvit grundering. Hovedfarver er høyrødt, brunrødt, blått, grønt. Til konturtegning er anvendt sort og rødt. Maria, Paulus og den store apostel med bokrullen har rød kjortel. Den store, sittende figur (Peter?) har gråhvit kjortel med rødt i kappefoldene. Den tronende kongelige person har rosa kjortel. Mandorlaen er rød med blågrønn bunn innvendig. Armen som holder staven, har rosa erme. Disse sistnevnte 3 plankene har rød bakgrunn med gråhvite stjerner.

Draperiene nederst på plankene er i rødt og sort. Rankeborden over draperiene er i sortkonturert gråhvitt.

''Etterreformatorisk dekor.'' Omkring 30 planker, oppsatt i tårnrommet, har rester av dekor som i øvre del omfatter bladverk og drueklaser. Nedre del av plankene har vært rødmalt. Ytterligere er det to planker med rutemønster og volutter i sortkonturert sinoberrødt, blått og brunrødt. (Opplysning ved Ola Seter.)

3 planker som er oppsatt lengst til høyre bak alterveggen i den nye kirken, viser en enkel 1700-talls dekor. Den ene har i øvre del figurfremstilling med månerundt ansikt og rød drakt. Nedre del er inndelt av smale, hvite og lyseblå tverrgående felter. I de hvite felter sees rester av skriveskrift, malt med sort. Den andre planke har rester av grovt tegnet drueklasedekor i rødt. Den tredje har i øvre del et ansikt vendt mot høyre, i nedre del blå, svamplignende bemaling. Til samme 1700-talls dekor hører en planke med fremstilling av en person iført hodebekledning og skulderkappe som holder en barhodet, skjegget, avkledd skikkelse i armene. I forgrunnen sees bl.a. kanne og fat. Maleriet ledsages av innskrift: «Josev». Antagelig er dette Josef av Arimatea med Jesu legeme.

====Inventar====
Inventaret ble fornyet omkring 1700.

''Altertavle, prekestol'' og ''korskille'' ble overført til den nye kirken og satt opp ved ombyggingen i 1950-årene. (Se under den nye kirken.)

''Knefallet''† var uten rekkverk 1740. Den eldre ''prekestolen''† var fra 1628 og forsynt med himling†. Det eldre ''korskillet''† var «ilde udseende» og «betog Almuen ald prospect og Opsicht til Altaret».

''Døpefonten''† var «uden omkring overtrecket med gammel dags silcke, som seer ud til at være ulden damasch» (1740).

''Benker.'' Av middelalderens benker er muligens bevart en vange (UO C 10594). Den er sekundært avskåret nedentil. Innsiden har bekroning med skåret palmett som står opp ned og er omskrevet av sine egne blader. Bladstengelen har indre konturlinje. Vangen har utsparing for sete og loddrett spor under setet for en vegg eller støtte. Rett ut for setet er det utsparing, muligens sekundær for bokbrett. Partiet under setet er grovøkset, hvilket viser at seteplasseringen er opprinnelig. Likeledes er baksiden grovøkset. Dette viser at vangen har vendt inn mot veggen opprinnelig. Senere er den flyttet og brukt om igjen og er forsynt med blågrå bemaling, avgrenset nedad mot et 35 cm høyt gråsort felt. Nåværende h. ca. 115 cm, br. ca. 45 cm, tykkelse 8 cm.

I 1624 ble «indlagt tuende lange schamler»† i kirken, en langs mannsstolene og en langs kvinnestolene «Till folken at paa sidde formedelst Kierkens och stollens tranghedtz schyld».

I 1740 omtales 32 stoler† i kirken, dessuten klokkerstol† og skriftestol† i koret, et lite pulpitur† for prestefamilien samt en innelukket stol† i vest for prestefamilien.

To sprosseverk, antagelig fra innelukkede stoler, kjennes fra fotografi. Det ene, med kvadratisk sprosseinndeling, er anvendt i et uthus på Gjeldokk. Det andre har diagonalstilte sprosser.

Øvrig inventar, se under den nye kirken.

====Kirkegård og gravminner====
''Den gamle kirkegård'' ble satt istand etter at stavkirketuften ble utgravet 1959. Den omgis av torvtekket stenmur. Stavkirkens fundamenter er markert i grunnen.

''Begravelser i stavkirken.'' Bilthugger Augustus Samuel Ritter fra Lübeck, d. 1704, var bisatt under sakristiet (Myhre IV, s. 307). Følgende var bisatt i en gravkjeller under kirken: Sogneprestene Ole M. Engelstrup, d. 1716 (som lå i kiste laget av ham selv), Jacob E. Stockfleth, d. 1740, Niels Lund, d. 1743 med hustru og barn, Niels C. Ribe, d. 1749, Niels Floor, d. 1765. Kistene, som var rikt beslått, ble satt ned i en fellesgrav vest for kirken 1880 (Myhre IV, s. 300).

''Gravmæler.'' På S. O. Wolffs tegning og akvarell av stavkirken sees en rekke gravkors, både enkle og overbyggede. Følgende gravmæler er bevart: Jernplate over Frederik Christian Andreas Kjelstrup, f. 1802, d. 1867. Øverst kors med krans om krysset, innskrift i oval bladkrans. Nederst urne med kranium over korslagte knokler. 163 X 79 cm. Teglstensimiterende jernramme. Ny plassering i sydvest ved kirkegårdens istandsetting.

To jernkors, a) over Gabriel Hofgaard Stenersen, f. 1798, d. 1850, b) over enkefru Johanne Andersen, f. Stenersen, f. 1796, d. 1849. Dobbeltstøpt med palmetter i armendene, englehoder i krysset. Øverst sommerfugl over puppe, nederst bladranke, ca. 150 X 109 cm. Støpt på Bærum Verk. (Bærum lito nr. 4. ANN Kat. nr. 824). Et avslått jernkors over Guro H. Skattebøl, f. 1831, d. 1880, fikk ny plassering i sydvest ved kirkegårdens istandsettelse.

Marmorblokk over sogneprest Christian August Heyerdahl, f. 1810, d. 1877.

Granittbauta over Lars Tollefsen Skattebøl, f. 1794, d. 1867 og Aagot Tollefsdtr. Skattebøl, f. 1818,d. 1853.

En minnestøtte over soldater i krigen 1807—14 var tidligere plassert over stavkirketuften, men ble flyttet i forbindelse med utgravningen.

Det eksisterte en ''støpul'' 1508, for i et brev fra dette år heter det at støpulen var rette tingsted i Ål. I 1740, etter at kirken var kommet i privat eie, heter det at almuen eier støpulen, og av en brevveksling mellom prost og stiftsdireksjon 1819 fremgår det at almuen eier de to klokkene i støpulen og at de brukes vederlagsfritt ved begravelse. I 1833 ble støpulen flyttet til den nyanlagte kirkegård i Leveld (Aal bygdesoge I, s. 330), og da det ble bygget kirke der 1880, ble noen av materialene brukt til kirkestall. Stallen ble revet og materialene kassert 1959, etter at de var oppmålt og undersøkt.

Støpulen kan beskrives på grunnlag av J. Flintoes tegning fra 1819, hans akvarell fra 1822, S. O. Wolffs udaterte akvarell og de gamle materialers opplysninger. Den hadde tilnærmet kvadratisk grunnplan og var laftet opp av tømmer. Støpulens nedre del hadde ca. 5,50 m lange vegger og var ca. 6 m høy. Veggene i støpulens øvre del var omtrent 5 m lange og var trukket omtrent en stokkbredde inn fra de nedre veggene. Spranget i veggen var dekket med et knapt bordtak. Øvre del var ca. 2,80 m høy og bar et høyt pyramidetak som var tekket med bord. Tømmerveggene var tjærebredd utvendig. Støpulen hadde antagelig dør mot veien på nordsiden.

==Kirken fra 1880==
Planen om å bygge ny kirke i Ål ble tatt opp i 1870-årene. I 1877 henvendte ordføreren seg til Fortidsminnesmerkeforeningen med spørsmål om man anså det mulig enten å reparere den gamle kirken eller å ta den ned og sette den opp igjen i det man erstattet skadede og manglende deler med nye. Han tilføyer: «Man synes nemlig at være mere tilbøielig til at bevare disse gamle Minder, hvis det lod sig gjøre, end at bortkaste dem og bygge en ny Kirke». Svaret var imidlertid at kirken neppe lot seg reparere tilfredsstillende og at det eneste forsvarlige måtte være å bygge en ny kirke. Dette råd ble fulgt, og den gamle kirken ble tilbudt Fortidsminnesmerkeforeningen for kr. 600. Tilbudet ble imidlertid avslått med den begrunnelse at foreningen ikke var i stand til å reise et slikt beløp og at de mange forandringer, som kirken hadde gjennomgått, hadde redusert deres verdi som fortidsminne. Sommeren 1880 ble den gamle kirken revet og den nye kirken reist på den nye kirkegård øst for prestegården. Kirkeinnvielsen fant sted 29. sept.

===Bygningen===
Kirken ble oppført av kirkebyggeren A. Keitel fra Moss. Han bygget mange kirker på denne tiden, dels etter egne tegninger, og i 1880 hadde han tre kirker under oppførelse i Ål prestegjeld. Han bygget her på arkitekt F. v. d. Lippes utkast til kirke i Nedstrand. Hovedkirken ble en langkirke med stort, rektangulært skip og smalere rett avsluttet kor med samme vegghøyde som skipet. På korets sydside ble reist et lite sakristi, og et tilsvarende rom for dåpsbarn ble bygget på korets nordside. Foran skipets vestgavl ble det reist et vesttårn. Veggene ble laftet opp av tømmer på grunnmur av bruddsten og fikk stående bordkledning utvendig og innvendig. 4 strekkfisker deler hver av skipets langvegger i 5 like store felter, hvert med et høyt, rektangulært vindu med krysspost og småruter. Fra skipets gulv ble det reist to stolperader med 4 stolper i hver rad. Stolpene korresponderer med veggenes strekkfisker. Tvers over rommet spenner 4 bindbjelker som hviler på strekkfiskene og stolpene og ble avstivet mot dem med bueknær. Takene ble båret av sperrebind som korresponderer med strekkfisk og bindbjelker og består av to sperrer avstivet med hanebjelke. I mønet ble sperrene understøttet av en vertikalstøtte like under hanebjelken. Himlingen ble kledd under undersperrene. Koret åpnet seg i full bredde mot skipet. De to skråttstilte bjelker, som dannet åpningens overdekning, ble understøttet av to stolper forbundet med rundbuer, en bred i midten og en smal på hver side. Østveggen i koret hadde et stort vindu flankert av strekkfisk.

Kirken ble ombygget i 1950-årene etter planer utarbeidet av arkitekt Fredrik Konow-Lund. Veggene i skipet og dets konstruktive skjelett ble beholdt, men koret ble utvidet i lengden og bredden, og kirken ble forlenget mot vest med et tilbygg som har skipets bredde og høyde og omgir vesttårnet. Interiøret ble forandret og bevarte deler av den etter-reformatoriske innredning ble satt inn. Over midtre del av det nye kor ble reist en kopi av det dekorerte tretønnehvelv fra stavkirken. Hvelvet bæres av stolper som en baldakin over alteret. Bak alteret er satt opp en skjermvegg hvor dekorerte veggplanker fra stavkirken er montert. I skipet er de takbærende stolper innkledd til sylindriske søyler med kapiteler. Alle vegger er innvendig kledd med liggende umalt panel. I skipet er det lagt vannrett himling i sideskipene og hevet brutt himling i midtskipet. Tilbygget vest for skipet tjener som garderobe og birom og har fått hovedinngang i vest. Foran sideinngangen i nord er det reist et åpent bislag som kopi av det som sto foran Ål nedbrente tingstue. Inntil nordsiden av kirkens østre del er det reist et tilbygg med sakristi, møterom og birom.

===Interiør===
Prekestol på nordsiden av koråpningen, døpefont på sydsiden. Galleri med orgel i vest.

Interiøret er preget av ombyggingen i 1950-årene, da det fikk nytt panel, nye farver og det gamle inventar fra stavkirken ble satt inn.

====Farver====
Før ombyggingen i 1950-årene var vegger og tak hvitmalt Søyler m.m. samt inventar var eketresmalt. I vinduet bak altertavlen satt 3 sirkelrunde ''glassmalerier,'' utført i grisaille. Motiver: Jesu dåp, korsfestelsen og oppstandelsen. Glassmaleriene er nå oppbevart i kirkesamlingen i tårnet.

I forbindelse med ombyggingen ble en kopi av Åltaket i Universitetets Oldsaksamling satt opp i koret. Kopien ble malt av Ola Seter og var en gave fra kirkeforeningen. På skjermveggen bak alteret ble anbrakt 19 planker fra stavkirken med rester av middelaldersk maleri. (Beskrevet ovenfor, under stavkirken.)

Det nye panel på veggene er umalt i øvre del mens nedre del er dekorert med draperier i grått på rød bunn, oventil begrenset av grønn, sortkonturert bord. Veggen bak alteret har skyggemaling som supplerer altertavlen.

Himlingen over midtskipet har hvite stjerner på gråblå bunn og blågrå bjelker. Nedfóringen over sideskipene har røde stjerner på umalt tre, innrammet av lyst blått felt. Listverk i rødbrunt, dodenkop og grønt. Marmorerte søyler. Fyllingene i galleritrappen har rosemaling, utført av Olav Holo. Dørene har ådret maling.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alter====
Alter med finerte fyllinger.

====Altertavle====
Altertavle skåret av bilthugger og kontrafeier Augustus Samuel Ritter fra Lübeck og «medhavende» (kontrakt 1702). Kvittering for arbeidet 1705. («Medhavende» skal ha hett Hans Fod (Fodd) iflg. opplysning 1900. I en avskrift av Jacob Stockfleths svar til biskop Hersleb 1732 står det Fog.) I storfeltet korsfestelse med Maria og Johannes, flankert av vridde dobbeltsøyler med bladverk og korintiske kapiteler. Gesims med akantus. Toppfelt med akantus, medaljong med Fredrik IV’s speilmonogram under krone som holdes av basunengler. Under monogrammet årstallet 1702 og innskrift: «Dominus mihi adiutor» (devise: Herren være min hjelper). På hver side obelisk båret av 4 kuler på 4-kantet, rosettsmykket sokkel. I stedet for vinger har tavlen små akantusvolutter.

Farver anskaffet fra Holland. Forgylt akantus. Grå søyler, forgylte kapiteler. Kongemonogram i gull på rød bunn. Under storfeltet med rødt på grå bunn: «DENNE GUDS BORD-HÆDER ER TILLIGE AF KIRKEN OG SOGNEPRÆSTEN OLE ENGELSTRUP OG HANS HUSTRU RIESE WINGE BEKOSTED ANNO 1702». Grå obelisker med innskrift i gult på blågrå bunn: a) «TRIADI SACRUM», b) «POSTERIS DECUS». (Den hellige treenighet, En ære (pryd) for etterslekten). Fotstykkets bredde 150 cm''.''

Altertavlen flankeres av to serafer som peker mot den. Armene som peker er nye. De har langt, bølgende hår, klede fastbundet over brystet og vinger om hoftene. Figurene står på akantussmykket sokkel. Gråhvit karnasjon, vinger og klede i gull. Tidligere har de holdt en sekundær, grenomkranset tavle. På den ene lestes «HALLELUJA», på den andre «HOSIANNA». H. med sokkel (men uten vinger) 147 cm. Br. ca. 150 cm. Antagelig har de stått i korskillet opprinnelig, sml. Hansted kirke, Århus Amt og Horsens klosterkirke.

Alterbilde, oljemaleri av Kristus i skyen, kopi av Adolf Tidemands maleri i Tyristrand kirke ved C. Brun. Opphengt på skipets nordvegg ved restaureringen. Ramme i nygotikk, hensatt i tårnet.

====Alterring†====
Alterring† fra 1880, rund med slanke balustre, erstattet av 3-sidet knefall med dreiede balustre, malt med ådret grått med gullstaffering.

====Døpefonter====
En døpefont fra 1859 og en fra 1880 er oppbevart i kirkesamlingen i tårnet. Ny døpefont 1959; 8-kantet med fyllinger og pålimte speilfelter. Farver: dodenkop med staffering i grått, blått, grønt, gull og sort. I bunnen av skålen Jesu monogram.

====Korskille====
Korskille, utført av bilthuggeren og kontrafeieren Augustus Samuel Ritter og «medhavende». Arbeidet ble påbegynt 1702. Gjenreist 1958 med ny bjelke og ny brystning. Bjelken understøttes av vridde dobbeltsøyler med bladverk. På hver side en akantussmykket hermekonsoll, den nordre mannlig, den søndre kvinnelig. (Adam og Eva?) Disse har ant. båret englefigurene ved alteret opprinnelig på lignende måte som i danske korskiller. På bjelken segmentformet sentralfelt med innskriftmedaljong, kronet av flammende vase, flankert av liggende figurer. I medaljongen innskrift: «PORTAS EXPANDITE REGI». (Åpne portene for kongen.) Over innskriften et hjerte, under innskriften flammende trekant, hvori 3 brokker av Jahvetegn. Sentralfeltet flankeres av kronede løver som holder søyle med kule på toppen. Ytterst på hver side flammende vaser med girlander. På baksiden har feltet vase med akantusvolutter samt ryggsiden av figurene.

Farver: Blågrått, grårødt, grått og gull. Rustrøde søyler med grønne og forgylte blader. Konsollfigurene gråhvite med gråblå og grårød staffering. Løvene har forgylt krone og hårmanke. Løvenes søyler er blågrå med forgylt kule. H. 106 cm.

====Prekestol====
Prekestol, fullført av bilthuggeren Hans som ant. var identisk med Augustus Samuel Ritters «medhavende». 6 opprinnelige fag samt dør. Ett nytt fag. Dekket av akantus hvori evangelistsymbolene, kule båret av søyle med innskriftbånd om skaftet, samt vinget hjerte som holdes i lenke av hånd fra sky. På døren medaljong med korslagt nøkkel og sverd og innskrift: «NON PER CLAVEM SED PER VERBUM 1703». (Ikke ved nøkkelen men ved Ordet.) Medaljongen flankeres av vingede atlanter og krones av engel. Prekestolen bæres av Samson i feltherredrakt med jernspyd i hånden.

Farver anskaffet fra Holland: Rødbrunt med forgylt akantus, staffering i rødt, brunt, blågrått, grønt og grått. Søylen på korpus har innskrift på båndet og sokkelen: «VERBO DEUS OMNIA PORTAT EVDO KIA». (Gud bærer alt med sitt ord, samt «velbehag» fra englenes hilsen til hyrdene.) H. (korpus) 114 cm. Foten h. 104 cm. Prekestolen har dobbelt bunn for forvaring av hemmelige dokumenter. (Holm, s. 27.)

====Prekestolhimling†====
Prekestolhimling† utført 1703. Omtalt som «dobbelt himmel». Antagelig har akantuskonsollene nederst på prekestolen sittet på himlingen opprinnelig. Den lille figur fra 1700-årene (se skulptur) kan ha tilhørt denne himling.

====Benker====
Benker fra 1959. Rektangulære vanger med fyllinger. Farver: nyanser av grått. Gråblått i vangefyllingene. De eldre benker hadde sveifede vanger.

====Galleri====
Galleri ved vestveggen. Utforming fra 1959. Understøttet av firskårne stolper. Inntrukket ved nord- og sydveggen av hensyn til vinduene. Fremspringende midtparti. Brystning med to fyllinger i høyden; de øvre høye, de nedre lave med beslagornamentikk. Farver: Brunsort, grønt, rustrødt, blått. Strekdekorerte storfyllinger i midtpartiet. Stolper i grått med staffering i grønt, rødt, blått og gull.

Tidligere gikk galleriet helt ut mot nord- og sydveggen. Brystningen hadde speilfyllinger og fotlisten en bord av utsveifede, pålimte korsblomster.

====Orgel====
''Orgel,'' a) Harmonium 1880, forært av Halgrim Næss. Overlatt Leveld kapell. (Lindhjem, s. 36.) b) Pipeorgel, bygget av Berntsen, Gjøvik 1909, 6 stemmer, gotiserende fasade med 3 fag synlige piper, c) Bygget 1959, levert av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrik A/S Snertingdal. 16 stemmer, 2 manualer, pedal. Elektro-pneumatisk med 9 koppler. Fasade med 7 fag synlige piper. Farver: Grått med staffering i blått og gull. Merket «AD MCMLIX». Gave fra Olaf Bjella og Aal Sparebank.

====Skulptur====
Den oppstandne Kristus med utstrakte armer. Skåret av Kristofer Leirdal 1967. Opphengt på veggen over korskillet.

Herme fra 1700-årene. Hjelm på hodet. Akantus om nedre del. Tapp for feste på undersiden. Farver: Blek karnasjon, rød og sort hjelm. Hvit drakt med røde bånd. Akantus i rødt og hvitt. H. ca. 130 cm.

Figur, antagelig fra 1700-årene. Naken. Venstre arm utstrakt. Høyre arm fornyet. Defekt i føttene. Hvitmalt H. 29 cm.

====Malerier====
To presteportretter, a) Ole Engelstrup, sogneprest i Aal 1694 — 1716. Halvfigur, svak dreining høyre. Sort kalott, grålokket hår og splittet skjegg. Mål 68 X 60,5 cm. Muligens malt av August Samuel Ritter, b) Jacob Stockfleth, sogneprest i Aal 1717—1740. Halvfigur, innskrevet i oval, svak dreining høyre. Stussparykk. Skyet bakgrunn. Innskrift «Ætatis suæ 50 1731». Mål 69 X 60,5 cm.

====Rituelle kar====

Kalk, sølv, forgylt. (Kat. 1972, nr. l). På kupa gravert: «Hunc Calicem Reparandum Curavit Nicolaus And. Tønsberg pastor Aaëlens: Anno 1664. 8. Nouemb.» Samt: «Mit Blod er Det Rette Dricke». 6-kantet skaft, knoppet nodus med innskrift «IESVS». 6-bladet, profilert fot. Stpl. HE (Herman Eilertsen Holm). På undersiden gravert «Wich ... 49½ lod». H. 24,5 cm. Diam. 14,2 cm.

Disk, forgylt. I bunnen gravert rose. På kanten gravert kors samt innskrift: «Joh. 6. Mit Kød Er Den Rette Mad». Diam. 16,2 cm. Nytt altersølv (kalk, disk, oblateske, vinkanne) gitt av Randi og Asle Børgo 1959. Stpl. Th. Marthinsen. 60 særkalker, sølv. 20 stpl. David-Andersen.

Oblateske† malt tre (1740).

Tinnflaske† til altervin (ca. 1685).

Dåpsfat. «l stort dybt Messing becken i Funten, l lidet flagt dreven dito»† (1688-99). Nytt messingbekken i fundten 1706. Antagelig identisk med nåværende fat; drevet i bunnen. Speiderne med drueklasen. Spiss-ovaler på kanten. Diam. 36,5 cm. H. ca. 5 cm.

Tinnfat reparert 1847, nå i Leveld kapell.

Dåpsfat, sølv, gitt av Skattebøl skolekrets 1959. Stpl. Th. Marthinsen.

Sølvkanne til dåpsvann, gitt av Breie skoleforening 1959. Stpl. Th. Marthinsen. «l lidet Malm fyrkar at hente ild udi til Kircken» (invl. 1688-89) omtalt som «Malmfyrfad» 1732. Muligens identisk med et røkelseskar† i gjennombrutt arbeide og med jernlenker som hang i stavkirken 1810.

====Paramenter====
Alterduker. a) «l gl. Dreiels ... med mange huller paa»† (invl. 1688 — 99), b) «En fin lærids Altar-dug med Kniplinger om, foræret av Tore Olszen Huus»† (1703). c) med venetiansk broderi, gitt av Anna Legland. d) fra 1959. Hvit lin med kristogram, kors og rosetter i hvitsøm. Komponert av Ruth Lødrup og Ågot Egge ved Statens kvinnelige industriskole i samarbeid med Aagot Noss. Utført av Reidun Eriksen og Kari Sollien. Gitt av Borghild Opheim.

Alterkleder. a) «l gl. Pralsachtes»† (invl. 1688-99), b) «l Rødt Kledes alterklæde med grønne frønser omkring»† (1740). c) Antependium fra 1959, rødt korsmønstret ullstoff med kristogram, alfa og omega av påsydde gullbånd. Tegnet av Ruth Lødrup. Forært av klokker Halvor Næss og hustru Karen Næss’ barn.

Messehagler, a) «l Sort Fløyels ... med Silckesyed Kaars paa»† (invl. 1688 - 99 og 1732, da det heter: «it rødt Silke Syed Kors».) b) Rød silkedamask, anskaffet 1740 fra Bragernæs. Bred rett form med kort splitt foran, samt lukning på skulderen. Kors av bred sølvknipling på ryggen. Nyere gult kantbånd. Rygg 126 X 73 cm. Forstykke 107 X 71 cm. c) Sort fløyel, anskaffet like etter 1852. Svakt innsvunget forstykke. Kors av siksak-mønstret sølvbånd på ryggen, glatt sølvbånd langs kanten, i halsen og på skuldrene. Rygg 103 X 62 cm. Forstykke 96 X 65 cm.

To nye messehagler fra DNH: a) Grønn med applikert, brodert kors med Guds lam og stolpe med Jesu monogram, b) Rød med hvitt, utbrodert gaffelkors samt stolpe.

To messeserker†, lerret, den ene gammel (invl. 1688 — 99). To nye messeskjorter† av slesinglerret1700.

Kalkduk† (invl. 1688 - 99) ikke omtalt senere.

Prekestolklede, samme stoff som i antependiet Jesu kronede monogram av påsydde gull-lisser. Utført etter tegning av Ruth Lødrup. Gave fra klokker Halvor Næss og hustru Karen Næss' barn.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To middelalderklokker. a) Rett slagkant, riller på overgangen og øverst, under kronen. Støpermerke med kors. Diam. 60 cm, H. 61 cm. b) Samme type som a), men med to støpermerker, det ene kors har to tverrtrær. Diam. 53,5 cm. H. 61 cm.

Iflg. invl. 1675 og senere hadde kirken to store klokker i støpulen og to mindre i klokkestolen i kirken. Invl. 1740 beretter at støpulen tilhørte almuen. Den største klokke var da i stykker. Av korrespondanse 1818—19 fremgår at de to klokkene i støpulen tilhørte almuen, som brukte dem ved begravelser.

====Bøker====
Bøker, «l Resseni Bibel i 4re parter, l gl. Bibel in Folio, l Postil, l nye Alterbog oc Ritual bekostet afKircken A0 1688, l gl. Alterboeg, l gl. Gradual, l gamel Psalmebog»† (invl. 1688-99).

====Møbler====
Stol med ryslærstrekk. Benyttet av presten ved privat skriftemål (1740). Antagelig identisk med renessansestol. Lav, rektangulær rygg. Dreiede ben, forsprosse og H-kryss. Skinn på rygg og sete. H. 88 cm. Sete 45 X 51 cm. Kopier av stolen utført for kirken, l gammelt skap til ornamenter, l liten kiste† til lys (invl. 1688—99).

====Offerkar====
Almissetavle, «Smuck... med Bilthuggerarbejde I god stand, og vil endnu een forskaffes, I følge af Forordningen om Skoelene Paa Landet (1740). Tavlen med bilthuggerarbeidet er bevart på NF (1195—15). Sidene har akantus. Bakstykket, som er noe defekt, har årstall 1704. Malt i blått, rødt, hvitt H. 9,5 cm, l. 48 cm, br. 17 cm.

Kollektfat,† omtalt som «et smukt puckled Messing fad til at samle collecter udi» (1740).

Kiste fra 1787, liten, rosemalt, forært av Erling S. Bekkestad. Benyttes som kirkebøsse. 23 X 36 cm. H. 22,5 cm.

====Diverse====
Planke med malt innskrift:

<blockquote>
«O Gode Gud og Kiærre Himmelske Fader som har skaft alle Himlene og alt som er Og alle Vande og alt som er og Opholder alt efter sin Natur Jorden og alt som er hungrigt Ved Solens Opgang og ved dens Nedergang har du vaar kiære Gud Bespis alt med Din almagt. Vi take dig for du Gav os Din Søn Jesum Christum Og det var din store Naade, de som vil bede om syns forladelse og Troen paa ham skal ved Naaden blive Salige. Vi take dig Kiærre Herre Jesum Christ At for din store Naade og vilde Lide den Smærte og Horde Død for os med den Hellig Aans Ennighed: og Befri os fra Satans Rige. Jeg siger den Tre ennige Gud 10 Tusin tak og al æren 10 Tak som san i stron jeg sluter i Herren og gifver Gud Herren Æren i et fast Haab af de Salige Christens O.A».

</blockquote>

56 X 26 cm.

Gulvløper, rød, vevet av Ruth Røri og teppe i alterringen, vevet av Trysil husflidsentral. Gitt av Ål kirkeforening. Brudeteppe vevet av Birgit Hagen.

===Kirkegård===
Kirkegården rundt den nye kirken er flere ganger utvidet. Den omgis av torvtekket stenmur og har inngang med overbygget port i nord.

''Gravkapell'', oppført i 1940-årene etter tegning av ark O. Stein. Ombygget til kirkestue 1973.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet, Oslo.'' Vedlikehold, besiktigelser m.m. ca. 1685, 1686 (besikt), 1688, 1691, 1697, 1699-1700, 1702-03, 1706, 1723,1736,1740, 1750, 1801. B. Svendsens ms.
# ''Statsarkivet, Hamar.'' Bispeark, pk. 73 (1691 -94, 1699), pk. 74(1700, 1702, 1706, 1711).
# ''Riksarkivet.'' Regnsk. 1620-21, 1651, 1654, 1656, 1660-63, besikt. 1665, 1675, 1688. Visitasberetn. prot. l (1820-21), prot. 5(1836).
# Kirkedep.JournalsagerA(1820, 1832).
# ''Riksantikvaren,'' Antikvarisk arkiv. Anders Bugge, Ms om stavkirken.
# Egill Reimers, Oppmåling og beskrivelser av materialene fra Ål stavkirke funnet under gulvet i Ål nye kirke 1956—57.
# Håkon Christie, Innberetning om utgravningene i Ål stavkirketuft 1959.
# Unn Plather, Rapport om Åltakets farver 1969.
# ''Diverse.'' Avskrifter av Akershus Stifts kirkeregnsk. 1620 - 28 (Antikvarisk arkiv).
# «Udskrift av journal for Hadelands Ringerige og Hallingdals Provsti», avskrift av Jacob Stockfleths svar på biskop Herslebs 20 pkt. 1733 (Sogneprestens arkiv, Norderhov).
# Ivar Wiel, Beskrivelse over Ringerige og Hallingdahlens Fogderie (Ms. 4^35. UB. Oslo).
# M. A. Leigh, Innberetning om oldsaker o.l. i Ål prestegjeld 31.12.1810 (Ms.fol. 1956. UB. Oslo).
# Journal for Ål sogneprestembede 1819—60 (Sogneprestens arkiv, Ål).
# Utskrifter av Herredsstyrets møteprotokoller 1838— 1901 (Ål kommunearkiv).
# Muntlige opplysninger om korskillet ved Bernt C. Lange.
===Trykte kilder===
# PNR, s. 24 (1327 - 28) «ecclesia de Haal».
# DN II 99 (1309) «Williamr prestr i Aal».
# DN I 302 (1346) «Ifuar prestr i Aal».
# DN V 310 (1378) «Siughurdar Jonsson prestar j All i Hadinghadalle ...».
# DN IV 526 (1385) «han var skyldughar kirkiunne i Aal».
# DN II 1029 (1508) «Wi warom widh sthapvlen i Aal a rettha thingstaad».
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger,'' Kra. 1862—66, s. 153, 761.
# L. Dietrichson, ''De norske stavkirker,'' Kra. 1892, s. 271-275, reg. s. 518.
# Årsb. reg. 1960, s. 106. - ''Nu'' nr. 30,1900.
# Anna Lindhjem, ''Norges orgler og organister.'' Skien 1916, s. 36.
# Anders Lindblom, La peinture gothique en Suéde et en Norvége, Sth. 1916, reg. s. 249.
# E. Bækkestad, «Stuppulen ved Aal kyrkje», ''Dølaminne,'' 1923.
# T. Myhre, ''Hallingdalens historie'' I—IV, Drammen-Oslo 1928-34 (I, s. 87 f., IV, s. 313 f.).
# Lars Reinton, ''Folk og fortid'' i Hol, I, Oslo 1938.
# NIYR II, s. 115-124.
# Roar ''Hauglid, Akantus'' Oslo 1950, reg.
# Helge Fonnum og Kristen Svarteberg, ''Aal bygdesoge,'' I—Il, Oslo 1952, Gjøvik 1955. - Erik Holm, ''Aal kirke,'' Aal 1961.
# Truls Magnus Løken «Ål-taket. Undersøkelse og konservering», ''Meddelelser om konservering,'' l r.h. 5, Odense 1967.
# Gullsmedkunst i Drammen 1660-1900. Kat Drammen 1972.
# Sigrid Christie, ''Den lutherske ikonografi i Norge,'' Oslo 1973, reg. bd. II, s. 269.
# Henning Alsvik. Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820,'' Drammen 1974, s. 26, 54, 58.
# Unni E. B. Nøding, «Ål stavkirke, Hallingdal», ''Fra Sankt Olav til Martin Luther,'' Oslo 1975.
# Martin Blindheim, ''Stavkirkebyggernes ristninger,'' Oslo 1977, s. 5.
# Kyrkjene i Ål prestegjeld. Ål 1980.
# Erla Bergendahl Hohler, «Stavkirkene — Den dekorative skurd», ''Norges kunsthistorie,'' bd. l, Oslo 1981.
=====Avbildninger og oppmålinger=====
# ''Stavkirken, avbildninger''. J. Flintoe 1819. Blyanttegning av kirken sett fra vest.
# J. Flintoe 1822. Akvarell av kirken sett fra øst - S. O. Wolff (før 1833). Akvarell av kirken sett fra nordøst
# S. O. Wolff. Lavert tusjtegning av kirken sett fra øst.
# Tegning av kirken sett fra nord (eier: Aall, Ulefoss.).
# A W. Grøtting, 4 tegninger, a) lavert tegning av kirken sett fra øst, 1843. b) lavert tegning av kirken sett fra øst, 1846. c) lavert tegning av kirken sett fra nord. — d) tegning av kirken sett fra syd.
# G. A. Bull 1855. Farvelagt tegning av kirken sett fra nord.
# Xylografi gjengitt i Skilling-Magazin No 11 1870. Kirken sett fra nordvest
# Foto. Kirken sett fra vest-syd-vest.
# Foto. Kirken sett fra øst
# Foto. Thorén, Kra. Kirken sett fra nord.
# ''Stavkirken, oppmålinger.'' G. A. Bull 1855. Måleskisser, 4 blad.
# G. A. Bull 1855. Opptegning av måleskisser, 6 blad levert Fortidsminnesmerkeforeningen i følge årsberetning 1870, av disse finnes bare 4 blad, ett kjennes som avfotografering og ett som klisjéavtrykk.
# H. Thorsen 1876. Oppmålingstegning av ristninger, l blad.
# Olav Platou 1943. Oppmålingstegning av klokke, l blad.
# Ole Øvergaard 1944, Isometrisk perspektiv av kirken, analyse av treskurd på portal, 2 blad.
# Egill Reimers 1956 — 57. Oppmåling av planker fra stavkirken funnet under gulvet i den nye kirke, 5 blad.
# Håkon Christie 1959. Oppmålingstegninger fra arkeologiske utgravninger i kirketuften, 3 blad.
# A. J. von Hanno 1977. Oppmåling av 2 portaler, 2 blad.
# Håkon Christie 1965—77. Oppmåling av materialdeler, ristninger og portaler, 6 blad.
# Håkon Christie 1977. Opptegning av Bulls måleskisser, 5 blad.
# Håkon Christie 1977. Rekonstruksjonstegninger, isometriske perspektiver, 5 blad.
# ''Kirken fra 1880.'' Helge Thiis 1925. Restaureringsforslag, 2 blad.
# Fr. Konow Lund 1955—58. Oppmålingstegninger og restaureringstegninger, 23 blad.
=====Materialer fra stavkirken=====
# Innlevert til Universitetets Oldsaksamling da stavkirken var revet. Tønnehvelv av tre med middelaldermaling. (UO 11707).
# To portaler (UO 10590, 10591).
# Utskåret benkevange (UO 10594).
# Del av skipets midtroms vestre stavlegje med runeinnskrift (UO 10354).
# Del av stav i skipets søndre midtromsvegg med runeinnskrift (UO 10027).
# 4 veggplanker fra skipets nordvegg med innrissede og malte dyrefigurer og runer (UO 10593).
# 3 veggplanker fra skipets østre gavlvegg med malt dyrefigur (UO 11005).
# To dørringer av smijern (UO 11002, 11003).
# Del av smijernsbeslag fra dør (UO 10318).
# Lagret i den nye kirken da stavkirken ble revet.12 Andreaskors.
# 7 av midtromsstavenes toppstykker med utskårne masker.
# 4 prydstykker som var festet på oversiden av kapitelene på midtrommets staver i skipet.
# Del av sprinkelverk av lekter.
# Da den nye kirken ble forandret ble det funnet ca. 100 veggplanker i undergulvet. 19 av dem ble satt opp i koret, resten lagret i den nye kirkes tårn.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ål sokn]]
[[Kategori:Ål prestegjeld]]
[[Kategori:Hallingdal]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Ål kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Ål kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Åkra kirke

2020-11-05T11:34:40Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
===Middelalderkirken†===
Åkra kirke er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1329 i samband med innkreving av en pavelig avgift (DN I,206). Middelalderkirken var en stavkirke. I stiftskriver Garmanns synfaringsberetning fra 1686 heter det at den var “aff Staffue”, 27 alen (ca. 16.9 m) lang og 11 alen (ca. 6.9 m) bred. Videre nevnes “Tagit paa MidKirchens søre Side” - noe som kan tyde på at kirken hadde forhøyet midtrom og lavere omganger. I tillegg nevnes svalene som var “vell bordtecht” og et stigehus. I 1720 nevnes “den øverste Svale paa søre Side”. Muligens er det søndre omgang det her er snakk om. Kirkens tak var tekket med spon.

Kryssende skråbånd inngik som et vesentlig konstruktivt element i bygningen. I 1659-61 ble innsatt fire nye bjelker, 20 alen lange, ”till Korsbaand at binde Kirchen med”. Tre par av de gamle korsbåndene ble gjenbrukt. Ved flere anledninger senere måtte kirken (skipet) befestes med “Knæ och Baand”. I 1717-19 måtte “De 8te Korsbind som formedelst uveir var avslagen” igjen oppsettes og befestes. I 1665 “Behøffues en ny Staffleye paa dend Søndre Side under dj tvende Winduffuer i Kirchen”. Samtidig ble det foreslått å bygge to “Braadhuse” (arker?) over vinduene på sørsiden for å avverge at regn ødela stavlegjene. I 1668 ble to nye vinduer “med Carmb, Ramme og WinduffsJern” innsatt på kirkens sørside. I 1682 ble et stort vindu med luke foran bekostet innsatt i koret. I 1717 måtte fire nye vinduer innsettes i stedet for de som storm og uvær hadde ødelagt.

Kirken hadde også et tårn, nevnt første gang i 1665 da “Tvende Kaarsbaand” behøvdes i tårnet. I 1690-92 ble ”Taarnet efter Probstens Anordning afschaaret, och det igien bebundet och forbedrit med nye Sperrer under taget och ny Bielcher under Klokkerne”. Fem bolter ble brukt til ”at binde Taarnet till Kirchen”. Tårnets bordtak omtales i 1705-06.

I 1721 beskrives kirken som en “Gammel Stave Kirche, med eet Taarn, foruden Spiir, fra grunden opbygt, og een Svale paa Nordre Siide, tægt over alt med bord, Indvendig mahlet”. Koret oppgis å være 8 alen (ca. 5 m) langt og 9 alen (ca. 5.6 m) bredt, mens kirken (d.v.s. skipet) er 24 alen (ca. 15 m) langt og 14 alen (ca. 8.8 m) bredt. En besiktigelsesberetning fra 1728 beskriver tilstanden slik: ”Mesten alle dens Stafuer (veggplanker) vare til deels af Ælde og til deels af draabefald udi enderne baade oven og neden til forraadnede. Taget med samt Sperrelauget var iligemaade piil raaden, Staflejerne ligeledis - - - Svalen paa dend søndre Side var forraaden og nedblæst saa at der var inted noget gafnligt tienligt uden Een stor deel af bordtaget, og af bielcher og bindingene, samt Eendel af Stafuerne som til Een nye Kirche kunde blive nøttet”. Materialer som vil medgå til en ny tømmerkirke 36 norske alen lang ”og udi Bredden midt paa 18 al. Lang men saa viidt som choret er bliver dend kuns 12 al. udi Kant og udi høiden 18 omfahr”, regnes opp. Ny kirke ble bygget i 1735.

====Interiør og inventar====
Et korskille med dør nevnes i 1684. Kirkens prekestol måtte i 1662 ”festes till Staffuen”. Stoler i kirken nevnes i 1674, en skriftestol† i 1720. Deler av kirkens alter synes å være bevart i ombygget stand i det nåværende alter (se nedenfor). Kirkens altertavle og prekestol, et lite forgylt/emaljert krusifiks, en alterkalk og en klokke er også bevart (se nedenfor).

Av inventar nevnes i 1704: En kalk og disk av sølv†, en cammelots messehagel†, en gammel messeserk†, en gammel alterduk†, en gammel alterbok† og en gammel salmebok†, en ny salmebok† innkjøpt år 1700, to messing lysestaker† og et messingbekken† i funten, to kirkeklokker og et skip som henger i kirken.

===Kirken fra 1735===
I følge en innskrift på kirkens gamle altertavle ble ny kirke bygget i 1735. Denne kirken var en enskipet, tømret kirke med smalere og lavere, rettavsluttet kor mot øst. I 1869 ble kirkens kor oppgitt å være 9 ½ alen (ca. 6 m) langt og 9 ¾ alen (ca. 6.1 m) bredt. Østre del av skipet var 13 alen (ca. 8.2 m) langt og 13 ½ alen (ca. 8.5 m) bredt. “En forkirke er tilbygd i vestre ende” (Ingvald Skålnes). Disse opplysningene tyder på at kirken kan ha vært bygget med skip i “to skjøtninger” slik flere tømmerkirker i Hordaland ble bygget i 16- og 1700-årene. Klokkene hang i “ein kuppel” (sic, muligens feillesning for støpul?) i vestre ende (Ingvald Skålnes). Et dørblad som skal ha tilhørt kirken, finnes på Sunnhordland folkemuseum, Stord. Det er en labanksdør med fine smijerns beslag som ytterst tunger ut i to opprullinger mellom et spydliknende midtledd. H. 198 cm. Br. 125 cm. Kat.nr. SFO 7048.

I 1787 ble kirken dekorert innvendig av rosemalerne Svein og Vebjørn Hamarsbøn fra Hol i Hallingdal. Lensmann Christoffer Løvig beskrev dekorasjonene før de ble ødelagt i 1871-72. Ifølge ham var det malt to basunblåsende engler over kordøren. Over inngangsdøren var kong David og Merkur(?) malt, mens langveggene hadde figurscener fra det gamle testamente, bl.a. Skapelsen, Syndefallet, Kain som flykter etter å ha myrdet Abel og Abraham som ofrer Isak. Dessuten skulle den legendariske bjørnejegeren Viar Viskjer (1748-89) være fremstilt, siktende på en bjørn. På søndre korvegg var Justitia med sverd og vekt, og Caritas med to små barn i armene, avbildet. På korets nordvegg jomfru Maria og Samson i kamp med løven. På gavlveggen fantes en elefant og en kamel.

==Den nåværende kirke==
Den nåværende kirke fikk sin utforming ved en ombygging og forlengelse av den gamle kirken som fant sted i 1871-72. Forslag om å bygge en helt ny kirke ble fremmet i 1919, men Riksantikvaren og Kirkedepartementet motsatte seg dette, til tross for at et flertall i bygda ville bygge en ny, stavkirkeinspirert kirke av samme type som kirken i Ortnevik i Sogn, tegnet av arkitekt Nordvik. Striden endte med at kirken fra 1871-72 ble restaurert i 1959 under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen. Malerikonservator Ola Seter og maleren Johs. E. Rørvik sto for konserverings- og malerarbeidet.

===Bygningen===
Kirken ligger orientert ytterst på dalens nedre moreneterrasse. Like sør for kirken faller terrenget bratt ned mot Åkraviken. Tunet på den gamle Åkragården skal ha ligget like nord for kirken, og vest for den ligger en gravhaug.

Enskipet kirke med smalere og lavere, rettavsluttet kor i øst og lite våpenhus i vest. Sakristi på korets nordside, tårn over vestre del av skipet. Kirken er oppført av flattelgjet, laftet tømmer med liggende, suet kledning av skarpkantede bord utvendig. Innvendig står kirken med synlige tømmervegger, bortsett fra nedre del av skipets vegger som er skjult av et brystpanel. Bygningen står på en lav grunnmur av gråstein. Alle tak er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnhjelmen som har lappskifertekking. Knappe takutspring uten dekorative detaljer.

Ved ombyggingen i 1871-72 ble den smalere vestre del av den gamle kirkens skip revet og erstattet av en større vestre del med samme bredde som skipets østre del. I østre del ble det gamle veggtømmeret i langveggene beholdt urørt opp til under de nye vinduene som ble satt inn. Øst for vinduene ble det gamle tømmeret i langveggene og i skilleveggen mellom kor og skip beholdt helt opp til korets raftestokker. Hele det gamle koret ble beholdt. Dets langvegger er laftet inn på korskilleveggen. Over de gamle veggene er skipets langvegger (som åpenbart er høyere enn den gamle kirkes) og østgavlen (korskillegavlen) oppført av nytt tømmer. Skillet mellom den nye og den gamle del av skipet går under midtre vindu i sørveggen og det korresponderende vindu i nordveggen. Her sees loddrette skjøter som er sikret med beslag og bolter. Veggtømmeret vest for skjøtene kan dels bestå av gjenanvendte stokker hvor innsiden er vendt utover. Skjøtene står ca. 8 m vest for korskilleveggen. Dette tilsvarer lengden på den østre, brede del av den gamle kirkes skip. Skipets totale innvendige lengde er i dag ca. 16.5 m. Bredden er 8.5 m, hvilket tilsvarer den bredde skipets østre del hadde ifølge oppmålingen i 1869.

Både skip og kor har flat himling med synlige takbjelker. Langveggene i skipet er sikret med syv par strekkfisker som øverst ender i bueknær boltet til takbjelkene. Korets langvegger har tre par strekkfisker. Korets tak, som er eldre enn skipets tak, har sperrer, saksesperrer og hanebjelker av hugne materialer føyet sammen på halv ved og sikret med trenagler. Skipets tak har sperrer og hanebjelker. Sperrefagene er innbyrdes avstivet ved langsgående skråbjelker som er naglet til sperrene.

====Tårn====
Tårnet har to etasjer. Øvre etasje er en smule inntrukket og dekkes av en firsidet pyramideformet, noe utsvaiet hjelm med spir i form av et kors, visstnok et gammelt støpejerns gravkors. Tårnet er bygget opp av hjørnestolper og mellomstolper som er innbyrdes avstivet av bjelkekryss, samt en midtmast, Stolper og midtmast står på langsgående bjelker over takbjelkene. Disse er igjen støttet av underliggende, langsgående bjelker som er laftet inn på vestveggen og forøvrig støttet av seks stolper som går gjennom gallerigulvet ned til grunnen.

====Sakristi====
Sakristiet på korets nordside og våpenhuset i vest ble bygget nye i 1959. Et eldre våpenhus ble revet.

Dåpssakristi innredet under vestgalleriet i skipet.

====Vinduer og døråpninger====
Skipet fikk nye vinduer i 1959. Før den tid hadde skipet tre par store tofags vinduer i langveggene samt vinduer både i korets nordvegg og sørvegg. Etter restaureringen i 1959 ble det vestre vinduet i skipets nordvegg erstattet av et lite vindu som gir lys inn til dåpssakristiet under galleriet, mens vinduet i korets nordvegg ble sløyfet på grunn av sakristiet som ble bygget til. Skipets sørvegg har ved prekestolen spor etter et gjenspunset vindu fra tiden før 1871. Vinduene som ble satt inn i skipet 1959 er firefags “barokkvinduer” med 2 x 3 ruter i faget. Vinduene har tresprosser og opakt glass. Vinduet i korets sørvegg har to fag med 6 x 3 ruter i faget. Tårnet har fire lydglugger, våpenhuset et lite vindu i gavlen over døren og små vinduer i nord- og sørvegg.

Skipets eneste dør er vestdøren som er en tofløyet fyllingsdør. Vestdøren i våpenhuset er trukket noe inn i forhold til gavlveggen. Ny dør i korets nordvegg med uvanlig brede geriktlister som skjuler rester av korets gamle malte veggdekorasjon. Koråpningen har form av et lavt rektangel idet koret åpner seg mot skipet i full bredde uten at åpningen har noen oppdeling eller buet overdekning.

====Gulv====
Gulvet i kor og skip består av brede furuplanker. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i skipet. Gulvet inne i benkene i skipet ligger ett trinn over gulvet i midtgangen.

===Interiør===
Alter i koret med døpefont aksialt plassert foran alterringen. Prekestol på hjørnet kor/skip ved koråpningens sørside. Vestgalleri med orgel plassert på galleriets nordside. Trapp opp til galleri langs kirkens vestvegg under galleriets søndre del. Trappen er skjermet fra kirkerommet ved et tregitter. Avpanelt for dåpssakristi under vestgalleriets nordre del.

====Farger====
Gulv og vegger er trefarget. Veggene er avlutet. Taket er lyst grått med lyst grågrønne takbjelker. Kortaket har rødbrune takbjelker. Skipets brystning og benkevangene er brunrøde, benkedørenes fyllinger er marmorerte. Benkeryggene og setene er umalte. Galleriets brystning har rødbrun fotbjelke, trehvite sprosser og gråblå håndlist. Mørk rød kokosløper i midtgangen. Vevet, grått teppe med hvitt mønster i alterringen.

====Dekor====
På nordre og østre vegg i koret er det fortsatt spor av malt dekor som forøvrig ble avvasket i 1871-72. Under dørgerikten på nordveggen sees rester av Samson og løven i gult, rødt og brunt med sorte konturstreker. På østveggen sees utydelige konturer av en elefant.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og varme i form av rørovner under benkene i skipet.

===Inventar===
====Alter====
Kassealter av furu. Alteret består av loddrette, sammenstilte bord hvis oversider, undersider og skjøter er skjult av pålagte lister som deler fronten inn i tre rektangulære felt og hver av kortsidene inn i to felt. En dør til alteret er satt inn på nordre kortside. Listverket har snekkerprofiler (utladende karnissprofiler flankert av et lite trinn på hver side), og er festet til bordene med trenagler. Frontbordene har utviskede rester av mørk brun maling og innrissede, konsentriske halvsirkler i øvre del som kan være opptrekninger for rundbuer. Listverket har gråturkis farge. H. fra nåværende korgulv 110.5 cm. Br. 132 cm. Dybde 75 cm.

====Altertavle====
Deler av kirkens eldste altertavle henger på korets sørvegg. Det er midtfeltet, predellaen og toppstykket til en tredelt katekismustavle fra 1599. Midtfeltet er omgitt av en ramme bestående av en tannsnittbord med en smal. profilert list innenfor. Toppstykket er utformet som en klassisk trekantgavl (pediment) med tilsvarende belistning. Det er prydet med det dansk/norske riksvåpen og innskriften ”CHRISTIANUS IIII: DG REX DAN ET NORVEG VC FORMA DOCTRINÆ ECCLESIE DEI INRE GNIS SEPTENTRIONIS DANIA ET NORVEGIA,IISQUE SVBIECTIS PROVINSIIS ATQUE INSULIS OCEANI BOREALIS ANNO 1599” med hvite bokstaver på sort bunn.

Hovedfelt og predella er overmalt med lys blå bunnfarge. Øverst til venstre i hovedfeltet er Kristus med korsfane malt, i midten to skikkelser, antakelig Maria og Johannes, som har flankert et emaljert middelalderkrusifiks som har vært festet til tavlen. Øverst til høyre kong Christian 7. kronede monogram. Hovedfeltet har dessuten følgende malte innskrifter: “Denne Kirche Var Bygget Ny Anno 1735”, “Frygter Gud og Kongen Ære som Guds Rene Bud os Lærer”. Under kongemonogrammet: “Da Denne Kirche Blev malet Blev Det - - - - Anno 1787”. Predella har følgende innskrift: “Men Hvor I K- - -melig at Mennesket For Miste Sin Lykke Salighed Da Slangen Dennem Driste Ved ForBud Eble Bid o Vee Hvert Menneske om Jesus Havde ej Frels os Med sin Lidelse” H. 187 cm. Br. 118 cm.

I perioden 1872-1959 var alteret prydet med et enkelt kors av tre. Det var eikemalt med gule lister, og i korsmidten var det emaljerte middelalderkrusifikset festet. Korset står nå bak alteret.

Nåværende altertavle er en triptyk av tre med figurutsmykning i flat relieff. Formet som et lite alterskap av senmiddelaldersk type. Midtfeltet har fremstilling av sittende, kronet Kristus i mandorla med den ene hånden hevet til læregest og en bok i den andre hånden. Han er omgitt av de fire evangelistsymbolene. Sidefløyene har fremstillinger av elleve apostler samt Hellig Olav med øks. Predella har kristogram omgitt av stråler og flankert av to trompetblåsende engler. Altertavlens bakside har innrisset, påbegynt rankedekor. Sign. Torvald Moseid -59.

====Alterring====
Åttekantet med lukket brystning I ramverkskonstruksjon. Delvis fornyet. Brystningen er umalt, bortsett fra listverket rundt fyllingene som er staffert i lys blå lasurfarge og rødbrunt. Håndlisten som brystningen bærer, er mørk grå. Knelepute trukket med brunt skinn.

====Døpefont====
Tre. Ca.1600. Firsidet blokk med utsparing for dåpsfat på oversiden. Hver side dekorert med rundbuet portalfelt flankert av kannelerte hjørnepilastre som bærer arkitrav, frise og utkragende kronlist med tannsnitt. Pilastrene står på en profilert fotlist. Fontens bunnfarge er brunrød. Forøvrig staffert i gult, grønt og mørkt blått. Portalfeltene dekorert med malte tulipanranker.

====Prekestol====
Renessanse, ca. 1600. Sekssidet med oppgang fra koret. Hver side har storfelt med rundbuet portalmotiv. Portalbuene har tobåndsfletning og portalsidene forbindes nederst ved en vannrett list. Stolhjørnene er markert av kannelerte pilastre som bærer arkitrav. Øvre smalfelt har to diamanterte kvaderklosser på hvert hjørne. Kronlist med tannsnitt danner stolens håndlist. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med kasetteornamentikk. Konsollene bærer kronlist som skiller nedre smalfelt fra storfelt.

Prekestolen har vært overmalt (ant. i 1787) og senere på ny overmalt. Den siste overmalingen ble fjernet av Ola Seter i 1959. Ved overmalingen i 1787 ble storfelt og øvre og nedre smalfelt fylt enten med blomsterranker på blå bunn eller innskrifter. De fremkalte innskriftene er stort sett uleselige, men i et av storfeltene kan skimtes “Da denne Kirche var Malet, Da Var Vel- - - og Vel- - - -”.

Stolen står på en nyere, sekskantet konisk pilar. Trappeoppgangen fra koret har vanger som er dekorert med blomsterranker, antakelig av Ola Seter.

''Lesepult''. Ny. Vanlig type med to ben og skrått lesebrett. Malt brunrød.

====Benker====
Nye 1959. Lukkede rygger, vanger med fyllinger tilsvarende benkedørene så vange/dør er like. Smal håndlist. Brunrødt ramverk, lyst gråblå marmorerte fyllinger. Benkeseter og rygger umalte.

====Galleri====
Åpen brystning med balusterkonturerte, flate sprosser. Trehvite sprosser, gråblå håndlist og fotlist over brunrød galleribjelke.

====Orgel====
Ombygget i 1963 av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S. Åtte stemmer fordelt på to manualer og pedal. Femdelt front med synlige metallpiper. Frontens fem felt har vekslende høyde, alle med flat overdekning markert av profilert kronlist.

====Skulptur====
Korsfestelsesgruppe i tre over koråpningen skåret av Olav Espevoll.

Krusifiks. Kopper/emalje. 1200-årene. Forgylt Kristusskikkelse i rundskulptur festet med nagler til metall- kors med emaljedekorert fremside. Kronet, stående Kristusskikkelse med to nagler gjennom føttene. Knesidt lendeklede med innrissede folder. Overkroppens ribbestruktur innrisset, hår og skjegg markert med tette, parallelle streker. Korset er et latinsk kors med sirkelformet korsmidte. Korsets emaljedekor har blå bunnfarge. Mot denne står rosetter i rødt, grønt, gult og rødt, blått, lyst blått og hvitt. Smal. forgylt riflet bord langs korskantene. Over Kristusfiguren Guds hånd og IHP i gull på turkis bakgrunn. Under Kristusfiguren rektangulært felt med ansiktsmasker(?) og nederst syv spissbuede tungert konturert med gull, men forøvrig fylt med blå/hvit og rød/grønn/gul farge. Korset har to hull ytterst på hver korsarm, to midt på korsstammens nedre del og fire på den sirkelformede korsmidten for feste med stifter. Det er idag montert på en treplate som henger på korets nordvegg. Tidligere var det montert på altertavlen, og senere på korset som sto på alteret 1872-1959. H. kors 25 cm. Br. 14.5 cm. Br. korsstamme 3.2 cm. Br. korsarmer 3.4 cm. Diam. korsmidtesirkel 6.5 cm. H. Kristusfig. 13.6 cm. Br. Kristusfig. 11.1 cm.

====Rituelle kar====

Alterkalk. Sølv. Ny klokkeformet kupa med nebb. Sylindrisk skaft med nodus. Nodus har to border med englehoder i relieff, skilt av en profilert midtring. Overgangen skaft/kupa, skaft/nodus og skaft/fot er markert av vannrett riflede ringer. Traktformet vid fot med vannrett riflet standkant. På foten er gravert et krusifiks og et hjulkors. Stpl. AB to ganger. H. 20.6 cm. Diam. fot 11 cm.

Disk. Sølv. Tallerkenformet. På randen “Åkra kyrkje” Under “1961” Stpl. 830 S. Th. Marthinsen. Diam. 16.8 cm.

Oblateske. Sølv. Sylindrisk korpus, svakt buet lokk med gravert kors og “Åkra kyrkje”. I bunnen gravert “1961”. Stpl. 830 S. Th. Marthinsen. H. 4.5 cm. Diam. 10.8 cm.

Dåpsfat med lokk. Sølv. Dypt, sylindrisk fat med vid, flat, åttekantet rand som ytterst er dekorert med en smal. gravert rankebord. Innenfor gravert kristogram og innskrift “La de små barn komme til mig. Hindre dem ikke! For Guds rike hører sådanne til. Mark. 10 K, 14 V. Lokket har due i skyer omgitt av stråler og innskrift “Gave til Åkra kyrkje fra Astrid og Bernhard Furdal 1959”. Diam. fat 30.3 cm. Diam. lokk = diam. bunn, fat 22 cm. Stpl. 830 S. V. Tommelstad.

To vannkrukker av steintøy. Sorte med gull kors.

====Paramenter====
Alterduk. Hvit lin med brodert bord i hardangersøm. Vekselvis kors og kalker i rombeformede felter.

Messehagel. Hvit mønstret silkebrokade fôret med rødt ullstoff. Skjoldformet, noe innsvunget. Kantet med brede gullbånd. Forstykket har stort kors av rødt ullstoff kantet med gullbånd. Broderte, stiliserte aks på korsstammen, kristogrammer på korsarmene. Korsets øvre del har flyvende due. Brodert i hvitt og gull. Ryggen har tilsvarende kors med broderte aks og alfa-omega tegn på korsarmene. Korsets øvre del av kristogram. I korsmidten Guds hånd over hjulkors.

====Lysstell====

To alterstaker, messing. Barokk/1800-tall. Lyspigg og vid, flat krave. Balusterformet skaft og vid, rund, flat, profilert fot. På foten gravert med ubehjelpelige bokstaver E H S S L D FORDALAN * 1717. På den andre staken som er en kopi av den første, men med flere profilledd på foten: “A. Einstad, Bergen 1874” med gotisk skrift. Ustpl. H. begge staker 32.1 cm. Diam. fot 19.6 cm og 19 cm (1874-staken).

Lysekrone. Messing. Tolv-armet med seks armer i to kranser. Balusterformet skaft med kule og knott nederst. S-formede lysarmer med kraver og piper. Henger i snodde jernstag med smijerns dekor. Punktert innskrift på kulen “Fecit C.L. Lebrecht i Bergen 1793 foræret af kirkeeieren * til Guds ære Hagtor Hagtorsen og Hustru * Giør * Olsdatter og den øngre Hagtor Hagtorsen * Ferevig * I Sognepræsten Herr M. Abel og hans Kones Tid” (1789 – 1794). Henger i østre del av skipet.

Lysekrone. Messing. Barokk type. Atten-armet med seks armer i tre kranser. Nedre krans har S-formede armer som ytterst løper ut i to “fingre” med hver sin krave og pipe. Balusterformet skaft med kule og knott nederst. Henger i snodde jernstag. Henger i skipets vestre del. Begge kronene har levende lys. Forøvrig 10 messing lampetter av barokk type med to lysarmer på veggene i skipet. Spotligths i taket i kor, skip og under galleri. Alle med koniske, kopperskjermer.

To jernlykter. Sylindriske med konisk topp. Hengslet dør. Perforert med store og små hull og halvsirkelformede åpninger. H. 29 cm og 28 cm. Diam. 12.5 cm og 11.5 cm.

====Klokker====
To klokker i tårnet. a) Største klokke. Middelalder. Flat kroneplate med krone bestående av høy midtbue og seks bøyler. Bratt korpus med relativt lite utladende slagring. Skriftbånd mellom to doble ribber på halsen med opphøyd innskrift ''Ave Maria'' i gotiske majuskler. To ribber på slagringen. Diam. 72.5 cm. H. 88 cm til topp bøyler (midtbuetoppen gjemt). b) Minste klokke. Flat kroneplate, slank med utladende slagring. På slagringen LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1883. Diam. 50 cm. H. 60 cm.

====Møbler====
To moderne høyryggede stoler med skinntrukket sete/rygg. På toppbrett, rygg “Åkra kyrkje 1963”.

====Nummertavler====
To nummertavler. Mørkt gråblå med rødbrun list. Inntrukket bue øverst.

====Blomstervaser====
To blomstervaser. Sølv. Konisk korpus, flat, rund fot. På den ene vasens fot “Til Åkra kyrkje 1959”, på den andre “frå sokneprest Myklebust og frue”. H. 20.6 cm.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården er i nyere tid utvidet mot sør. Den er omgitt av en steinmur med inngangsport i østmuren, like ved kirkens kor. Tidligere var det også en port nede i bakken på sørsiden fordi så mange mennesker kom til kirke sjøveien.

====Gravminner====
På kirkegården står en rekke eldre gravminner, bl.a. seks ornamenterte støpejernskors i gjennombrutt arbeid. Det yngste av disse korsene er fra 1905. Et massivt støpejernskors med trekløverformede korsender stammer fra 1877. Dessuten finnes tre klebersteins gravkors av hjulkorstypen. Vest for våpenhuset ligger en 2 m lang helle med fasong som en middelaldersk gravstein. Overflaten har flere små skålgroper. Ifølge tradisjonen skal steinen ha vært brukt til å sette kister på mens graven ble gravd.

==Bilder==

Bildene er fra Kirkebyggdatabasen (2005/2006)

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Åkra kirke">
Fil:Åkra kyrkje, Kvinnherad Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Kirkerom_fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Kirkerom_bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Prekestol_2.jpg|Prekestol
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Døpefont_1.jpg|Døpefont
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Fasade_5.jpg|Fasade
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Orgel_2.jpg|Orgel
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Fasade_4.jpg|Fasade 4
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Fasade_2.jpg|Fasade 2
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Prekestol_1.jpg|Prekestol
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Alterparti_1.jpg|Alterparti 1
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Alterparti_2.jpg|Alterparti 2
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Hovedinngang.jpg|Hovedinngang

</gallery>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret. Kirkeregnskaper pk. 46, 48, 51. Ulike regnskaper 1602 – 1815.
# ''Statsarkivet i Bergen''. Prestearkivet, kirkestolebok l.nr. 137.
# Stiftamtmannen boks 1719, 1733, 1734.
# Sorenskriveren i Sunnhordland, tingbok 1728 – 1729.
# Lensmann Chr. Løvigs opptegnelser. Løvigs samling, pk. 24.
# ''Riksantikvarens arkiv''. Rapporter fra malerikonservator Ola Seter.
===Trykte kilder===
# Diplomatarium Norvegicum b. I, Chra. 1846.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
# Robert Kloster, ”Snekkerhåndverket i Bergen under renessansen”, Bergens Museums Årbok 1942, Historisk-antikvarisk rekke nr. 1. Bergen 1943.
# Ingvald Skålnes, ”Soga” i Åkra kyrkje 1735 – 1985, festskrift utg. av Åkra sokneråd 1985.
=====Oppmålinger=====
# Frederik Konow-Lund, 1954. Hovedoppmåling og forslag til restaurering. Målestokk 1:100, 7 blad.
# Ola Storsletten, Nytegning av oppmåling av Peter Andersen 1932. Målestokk 1:100, 7 blad.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]

Åkra kirke

2020-11-05T11:34:01Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
===Middelalderkirken†===
Åkra kirke er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1329 i samband med innkreving av en pavelig avgift (DN I,206). Middelalderkirken var en stavkirke. I stiftskriver Garmanns synfaringsberetning fra 1686 heter det at den var “aff Staffue”, 27 alen (ca. 16.9 m) lang og 11 alen (ca. 6.9 m) bred. Videre nevnes “Tagit paa MidKirchens søre Side” - noe som kan tyde på at kirken hadde forhøyet midtrom og lavere omganger. I tillegg nevnes svalene som var “vell bordtecht” og et stigehus. I 1720 nevnes “den øverste Svale paa søre Side”. Muligens er det søndre omgang det her er snakk om. Kirkens tak var tekket med spon.

Kryssende skråbånd inngik som et vesentlig konstruktivt element i bygningen. I 1659-61 ble innsatt fire nye bjelker, 20 alen lange, ”till Korsbaand at binde Kirchen med”. Tre par av de gamle korsbåndene ble gjenbrukt. Ved flere anledninger senere måtte kirken (skipet) befestes med “Knæ och Baand”. I 1717-19 måtte “De 8te Korsbind som formedelst uveir var avslagen” igjen oppsettes og befestes. I 1665 “Behøffues en ny Staffleye paa dend Søndre Side under dj tvende Winduffuer i Kirchen”. Samtidig ble det foreslått å bygge to “Braadhuse” (arker?) over vinduene på sørsiden for å avverge at regn ødela stavlegjene. I 1668 ble to nye vinduer “med Carmb, Ramme og WinduffsJern” innsatt på kirkens sørside. I 1682 ble et stort vindu med luke foran bekostet innsatt i koret. I 1717 måtte fire nye vinduer innsettes i stedet for de som storm og uvær hadde ødelagt.

Kirken hadde også et tårn, nevnt første gang i 1665 da “Tvende Kaarsbaand” behøvdes i tårnet. I 1690-92 ble ”Taarnet efter Probstens Anordning afschaaret, och det igien bebundet och forbedrit med nye Sperrer under taget och ny Bielcher under Klokkerne”. Fem bolter ble brukt til ”at binde Taarnet till Kirchen”. Tårnets bordtak omtales i 1705-06.

I 1721 beskrives kirken som en “Gammel Stave Kirche, med eet Taarn, foruden Spiir, fra grunden opbygt, og een Svale paa Nordre Siide, tægt over alt med bord, Indvendig mahlet”. Koret oppgis å være 8 alen (ca. 5 m) langt og 9 alen (ca. 5.6 m) bredt, mens kirken (d.v.s. skipet) er 24 alen (ca. 15 m) langt og 14 alen (ca. 8.8 m) bredt. En besiktigelsesberetning fra 1728 beskriver tilstanden slik: ”Mesten alle dens Stafuer (veggplanker) vare til deels af Ælde og til deels af draabefald udi enderne baade oven og neden til forraadnede. Taget med samt Sperrelauget var iligemaade piil raaden, Staflejerne ligeledis - - - Svalen paa dend søndre Side var forraaden og nedblæst saa at der var inted noget gafnligt tienligt uden Een stor deel af bordtaget, og af bielcher og bindingene, samt Eendel af Stafuerne som til Een nye Kirche kunde blive nøttet”. Materialer som vil medgå til en ny tømmerkirke 36 norske alen lang ”og udi Bredden midt paa 18 al. Lang men saa viidt som choret er bliver dend kuns 12 al. udi Kant og udi høiden 18 omfahr”, regnes opp. Ny kirke ble bygget i 1735.

====Interiør og inventar====
Et korskille med dør nevnes i 1684. Kirkens prekestol måtte i 1662 ”festes till Staffuen”. Stoler i kirken nevnes i 1674, en skriftestol† i 1720. Deler av kirkens alter synes å være bevart i ombygget stand i det nåværende alter (se nedenfor). Kirkens altertavle og prekestol, et lite forgylt/emaljert krusifiks, en alterkalk og en klokke er også bevart (se nedenfor).

Av inventar nevnes i 1704: En kalk og disk av sølv†, en cammelots messehagel†, en gammel messeserk†, en gammel alterduk†, en gammel alterbok† og en gammel salmebok†, en ny salmebok† innkjøpt år 1700, to messing lysestaker† og et messingbekken† i funten, to kirkeklokker og et skip som henger i kirken.

===Kirken fra 1735===
I følge en innskrift på kirkens gamle altertavle ble ny kirke bygget i 1735. Denne kirken var en enskipet, tømret kirke med smalere og lavere, rettavsluttet kor mot øst. I 1869 ble kirkens kor oppgitt å være 9 ½ alen (ca. 6 m) langt og 9 ¾ alen (ca. 6.1 m) bredt. Østre del av skipet var 13 alen (ca. 8.2 m) langt og 13 ½ alen (ca. 8.5 m) bredt. “En forkirke er tilbygd i vestre ende” (Ingvald Skålnes). Disse opplysningene tyder på at kirken kan ha vært bygget med skip i “to skjøtninger” slik flere tømmerkirker i Hordaland ble bygget i 16- og 1700-årene. Klokkene hang i “ein kuppel” (sic, muligens feillesning for støpul?) i vestre ende (Ingvald Skålnes). Et dørblad som skal ha tilhørt kirken, finnes på Sunnhordland folkemuseum, Stord. Det er en labanksdør med fine smijerns beslag som ytterst tunger ut i to opprullinger mellom et spydliknende midtledd. H. 198 cm. Br. 125 cm. Kat.nr. SFO 7048.

I 1787 ble kirken dekorert innvendig av rosemalerne Svein og Vebjørn Hamarsbøn fra Hol i Hallingdal. Lensmann Christoffer Løvig beskrev dekorasjonene før de ble ødelagt i 1871-72. Ifølge ham var det malt to basunblåsende engler over kordøren. Over inngangsdøren var kong David og Merkur(?) malt, mens langveggene hadde figurscener fra det gamle testamente, bl.a. Skapelsen, Syndefallet, Kain som flykter etter å ha myrdet Abel og Abraham som ofrer Isak. Dessuten skulle den legendariske bjørnejegeren Viar Viskjer (1748-89) være fremstilt, siktende på en bjørn. På søndre korvegg var Justitia med sverd og vekt, og Caritas med to små barn i armene, avbildet. På korets nordvegg jomfru Maria og Samson i kamp med løven. På gavlveggen fantes en elefant og en kamel.

==Den nåværende kirke==
Den nåværende kirke fikk sin utforming ved en ombygging og forlengelse av den gamle kirken som fant sted i 1871-72. Forslag om å bygge en helt ny kirke ble fremmet i 1919, men Riksantikvaren og Kirkedepartementet motsatte seg dette, til tross for at et flertall i bygda ville bygge en ny, stavkirkeinspirert kirke av samme type som kirken i Ortnevik i Sogn, tegnet av arkitekt Nordvik. Striden endte med at kirken fra 1871-72 ble restaurert i 1959 under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen. Malerikonservator Ola Seter og maleren Johs. E. Rørvik sto for konserverings- og malerarbeidet.

===Bygningen===
Kirken ligger orientert ytterst på dalens nedre moreneterrasse. Like sør for kirken faller terrenget bratt ned mot Åkraviken. Tunet på den gamle Åkragården skal ha ligget like nord for kirken, og vest for den ligger en gravhaug.

Enskipet kirke med smalere og lavere, rettavsluttet kor i øst og lite våpenhus i vest. Sakristi på korets nordside, tårn over vestre del av skipet. Kirken er oppført av flattelgjet, laftet tømmer med liggende, suet kledning av skarpkantede bord utvendig. Innvendig står kirken med synlige tømmervegger, bortsett fra nedre del av skipets vegger som er skjult av et brystpanel. Bygningen står på en lav grunnmur av gråstein. Alle tak er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnhjelmen som har lappskifertekking. Knappe takutspring uten dekorative detaljer.

Ved ombyggingen i 1871-72 ble den smalere vestre del av den gamle kirkens skip revet og erstattet av en større vestre del med samme bredde som skipets østre del. I østre del ble det gamle veggtømmeret i langveggene beholdt urørt opp til under de nye vinduene som ble satt inn. Øst for vinduene ble det gamle tømmeret i langveggene og i skilleveggen mellom kor og skip beholdt helt opp til korets raftestokker. Hele det gamle koret ble beholdt. Dets langvegger er laftet inn på korskilleveggen. Over de gamle veggene er skipets langvegger (som åpenbart er høyere enn den gamle kirkes) og østgavlen (korskillegavlen) oppført av nytt tømmer. Skillet mellom den nye og den gamle del av skipet går under midtre vindu i sørveggen og det korresponderende vindu i nordveggen. Her sees loddrette skjøter som er sikret med beslag og bolter. Veggtømmeret vest for skjøtene kan dels bestå av gjenanvendte stokker hvor innsiden er vendt utover. Skjøtene står ca. 8 m vest for korskilleveggen. Dette tilsvarer lengden på den østre, brede del av den gamle kirkes skip. Skipets totale innvendige lengde er i dag ca. 16.5 m. Bredden er 8.5 m, hvilket tilsvarer den bredde skipets østre del hadde ifølge oppmålingen i 1869.

Både skip og kor har flat himling med synlige takbjelker. Langveggene i skipet er sikret med syv par strekkfisker som øverst ender i bueknær boltet til takbjelkene. Korets langvegger har tre par strekkfisker. Korets tak, som er eldre enn skipets tak, har sperrer, saksesperrer og hanebjelker av hugne materialer føyet sammen på halv ved og sikret med trenagler. Skipets tak har sperrer og hanebjelker. Sperrefagene er innbyrdes avstivet ved langsgående skråbjelker som er naglet til sperrene.

====Tårn====
Tårnet har to etasjer. Øvre etasje er en smule inntrukket og dekkes av en firsidet pyramideformet, noe utsvaiet hjelm med spir i form av et kors, visstnok et gammelt støpejerns gravkors. Tårnet er bygget opp av hjørnestolper og mellomstolper som er innbyrdes avstivet av bjelkekryss, samt en midtmast, Stolper og midtmast står på langsgående bjelker over takbjelkene. Disse er igjen støttet av underliggende, langsgående bjelker som er laftet inn på vestveggen og forøvrig støttet av seks stolper som går gjennom gallerigulvet ned til grunnen.

====Sakristi====
Sakristiet på korets nordside og våpenhuset i vest ble bygget nye i 1959. Et eldre våpenhus ble revet.

Dåpssakristi innredet under vestgalleriet i skipet.

====Vinduer og døråpninger====
Skipet fikk nye vinduer i 1959. Før den tid hadde skipet tre par store tofags vinduer i langveggene samt vinduer både i korets nordvegg og sørvegg. Etter restaureringen i 1959 ble det vestre vinduet i skipets nordvegg erstattet av et lite vindu som gir lys inn til dåpssakristiet under galleriet, mens vinduet i korets nordvegg ble sløyfet på grunn av sakristiet som ble bygget til. Skipets sørvegg har ved prekestolen spor etter et gjenspunset vindu fra tiden før 1871. Vinduene som ble satt inn i skipet 1959 er firefags “barokkvinduer” med 2 x 3 ruter i faget. Vinduene har tresprosser og opakt glass. Vinduet i korets sørvegg har to fag med 6 x 3 ruter i faget. Tårnet har fire lydglugger, våpenhuset et lite vindu i gavlen over døren og små vinduer i nord- og sørvegg.

Skipets eneste dør er vestdøren som er en tofløyet fyllingsdør. Vestdøren i våpenhuset er trukket noe inn i forhold til gavlveggen. Ny dør i korets nordvegg med uvanlig brede geriktlister som skjuler rester av korets gamle malte veggdekorasjon. Koråpningen har form av et lavt rektangel idet koret åpner seg mot skipet i full bredde uten at åpningen har noen oppdeling eller buet overdekning.

====Gulv====
Gulvet i kor og skip består av brede furuplanker. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i skipet. Gulvet inne i benkene i skipet ligger ett trinn over gulvet i midtgangen.

===Interiør===
Alter i koret med døpefont aksialt plassert foran alterringen. Prekestol på hjørnet kor/skip ved koråpningens sørside. Vestgalleri med orgel plassert på galleriets nordside. Trapp opp til galleri langs kirkens vestvegg under galleriets søndre del. Trappen er skjermet fra kirkerommet ved et tregitter. Avpanelt for dåpssakristi under vestgalleriets nordre del.

====Farger====
Gulv og vegger er trefarget. Veggene er avlutet. Taket er lyst grått med lyst grågrønne takbjelker. Kortaket har rødbrune takbjelker. Skipets brystning og benkevangene er brunrøde, benkedørenes fyllinger er marmorerte. Benkeryggene og setene er umalte. Galleriets brystning har rødbrun fotbjelke, trehvite sprosser og gråblå håndlist. Mørk rød kokosløper i midtgangen. Vevet, grått teppe med hvitt mønster i alterringen.

====Dekor====
På nordre og østre vegg i koret er det fortsatt spor av malt dekor som forøvrig ble avvasket i 1871-72. Under dørgerikten på nordveggen sees rester av Samson og løven i gult, rødt og brunt med sorte konturstreker. På østveggen sees utydelige konturer av en elefant.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og varme i form av rørovner under benkene i skipet.

===Inventar===
====Alter====
Kassealter av furu. Alteret består av loddrette, sammenstilte bord hvis oversider, undersider og skjøter er skjult av pålagte lister som deler fronten inn i tre rektangulære felt og hver av kortsidene inn i to felt. En dør til alteret er satt inn på nordre kortside. Listverket har snekkerprofiler (utladende karnissprofiler flankert av et lite trinn på hver side), og er festet til bordene med trenagler. Frontbordene har utviskede rester av mørk brun maling og innrissede, konsentriske halvsirkler i øvre del som kan være opptrekninger for rundbuer. Listverket har gråturkis farge. H. fra nåværende korgulv 110.5 cm. Br. 132 cm. Dybde 75 cm.

====Altertavle====
Deler av kirkens eldste altertavle henger på korets sørvegg. Det er midtfeltet, predellaen og toppstykket til en tredelt katekismustavle fra 1599. Midtfeltet er omgitt av en ramme bestående av en tannsnittbord med en smal. profilert list innenfor. Toppstykket er utformet som en klassisk trekantgavl (pediment) med tilsvarende belistning. Det er prydet med det dansk/norske riksvåpen og innskriften ”CHRISTIANUS IIII: DG REX DAN ET NORVEG VC FORMA DOCTRINÆ ECCLESIE DEI INRE GNIS SEPTENTRIONIS DANIA ET NORVEGIA,IISQUE SVBIECTIS PROVINSIIS ATQUE INSULIS OCEANI BOREALIS ANNO 1599” med hvite bokstaver på sort bunn.

Hovedfelt og predella er overmalt med lys blå bunnfarge. Øverst til venstre i hovedfeltet er Kristus med korsfane malt, i midten to skikkelser, antakelig Maria og Johannes, som har flankert et emaljert middelalderkrusifiks som har vært festet til tavlen. Øverst til høyre kong Christian 7. kronede monogram. Hovedfeltet har dessuten følgende malte innskrifter: “Denne Kirche Var Bygget Ny Anno 1735”, “Frygter Gud og Kongen Ære som Guds Rene Bud os Lærer”. Under kongemonogrammet: “Da Denne Kirche Blev malet Blev Det - - - - Anno 1787”. Predella har følgende innskrift: “Men Hvor I K- - -melig at Mennesket For Miste Sin Lykke Salighed Da Slangen Dennem Driste Ved ForBud Eble Bid o Vee Hvert Menneske om Jesus Havde ej Frels os Med sin Lidelse” H. 187 cm. Br. 118 cm.

I perioden 1872-1959 var alteret prydet med et enkelt kors av tre. Det var eikemalt med gule lister, og i korsmidten var det emaljerte middelalderkrusifikset festet. Korset står nå bak alteret.

Nåværende altertavle er en triptyk av tre med figurutsmykning i flat relieff. Formet som et lite alterskap av senmiddelaldersk type. Midtfeltet har fremstilling av sittende, kronet Kristus i mandorla med den ene hånden hevet til læregest og en bok i den andre hånden. Han er omgitt av de fire evangelistsymbolene. Sidefløyene har fremstillinger av elleve apostler samt Hellig Olav med øks. Predella har kristogram omgitt av stråler og flankert av to trompetblåsende engler. Altertavlens bakside har innrisset, påbegynt rankedekor. Sign. Torvald Moseid -59.

====Alterring====
Åttekantet med lukket brystning I ramverkskonstruksjon. Delvis fornyet. Brystningen er umalt, bortsett fra listverket rundt fyllingene som er staffert i lys blå lasurfarge og rødbrunt. Håndlisten som brystningen bærer, er mørk grå. Knelepute trukket med brunt skinn.

====Døpefont====
Tre. Ca.1600. Firsidet blokk med utsparing for dåpsfat på oversiden. Hver side dekorert med rundbuet portalfelt flankert av kannelerte hjørnepilastre som bærer arkitrav, frise og utkragende kronlist med tannsnitt. Pilastrene står på en profilert fotlist. Fontens bunnfarge er brunrød. Forøvrig staffert i gult, grønt og mørkt blått. Portalfeltene dekorert med malte tulipanranker.

====Prekestol====
Renessanse, ca. 1600. Sekssidet med oppgang fra koret. Hver side har storfelt med rundbuet portalmotiv. Portalbuene har tobåndsfletning og portalsidene forbindes nederst ved en vannrett list. Stolhjørnene er markert av kannelerte pilastre som bærer arkitrav. Øvre smalfelt har to diamanterte kvaderklosser på hvert hjørne. Kronlist med tannsnitt danner stolens håndlist. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med kasetteornamentikk. Konsollene bærer kronlist som skiller nedre smalfelt fra storfelt.

Prekestolen har vært overmalt (ant. i 1787) og senere på ny overmalt. Den siste overmalingen ble fjernet av Ola Seter i 1959. Ved overmalingen i 1787 ble storfelt og øvre og nedre smalfelt fylt enten med blomsterranker på blå bunn eller innskrifter. De fremkalte innskriftene er stort sett uleselige, men i et av storfeltene kan skimtes “Da denne Kirche var Malet, Da Var Vel- - - og Vel- - - -”.

Stolen står på en nyere, sekskantet konisk pilar. Trappeoppgangen fra koret har vanger som er dekorert med blomsterranker, antakelig av Ola Seter.

''Lesepult''. Ny. Vanlig type med to ben og skrått lesebrett. Malt brunrød.

====Benker====
Nye 1959. Lukkede rygger, vanger med fyllinger tilsvarende benkedørene så vange/dør er like. Smal håndlist. Brunrødt ramverk, lyst gråblå marmorerte fyllinger. Benkeseter og rygger umalte.

====Galleri====
Åpen brystning med balusterkonturerte, flate sprosser. Trehvite sprosser, gråblå håndlist og fotlist over brunrød galleribjelke.

====Orgel====
Ombygget i 1963 av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S. Åtte stemmer fordelt på to manualer og pedal. Femdelt front med synlige metallpiper. Frontens fem felt har vekslende høyde, alle med flat overdekning markert av profilert kronlist.

====Skulptur====
Korsfestelsesgruppe i tre over koråpningen skåret av Olav Espevoll.

Krusifiks. Kopper/emalje. 1200-årene. Forgylt Kristusskikkelse i rundskulptur festet med nagler til metall- kors med emaljedekorert fremside. Kronet, stående Kristusskikkelse med to nagler gjennom føttene. Knesidt lendeklede med innrissede folder. Overkroppens ribbestruktur innrisset, hår og skjegg markert med tette, parallelle streker. Korset er et latinsk kors med sirkelformet korsmidte. Korsets emaljedekor har blå bunnfarge. Mot denne står rosetter i rødt, grønt, gult og rødt, blått, lyst blått og hvitt. Smal. forgylt riflet bord langs korskantene. Over Kristusfiguren Guds hånd og IHP i gull på turkis bakgrunn. Under Kristusfiguren rektangulært felt med ansiktsmasker(?) og nederst syv spissbuede tungert konturert med gull, men forøvrig fylt med blå/hvit og rød/grønn/gul farge. Korset har to hull ytterst på hver korsarm, to midt på korsstammens nedre del og fire på den sirkelformede korsmidten for feste med stifter. Det er idag montert på en treplate som henger på korets nordvegg. Tidligere var det montert på altertavlen, og senere på korset som sto på alteret 1872-1959. H. kors 25 cm. Br. 14.5 cm. Br. korsstamme 3.2 cm. Br. korsarmer 3.4 cm. Diam. korsmidtesirkel 6.5 cm. H. Kristusfig. 13.6 cm. Br. Kristusfig. 11.1 cm.

====Rituelle kar====

Alterkalk. Sølv. Ny klokkeformet kupa med nebb. Sylindrisk skaft med nodus. Nodus har to border med englehoder i relieff, skilt av en profilert midtring. Overgangen skaft/kupa, skaft/nodus og skaft/fot er markert av vannrett riflede ringer. Traktformet vid fot med vannrett riflet standkant. På foten er gravert et krusifiks og et hjulkors. Stpl. AB to ganger. H. 20.6 cm. Diam. fot 11 cm.

Disk. Sølv. Tallerkenformet. På randen “Åkra kyrkje” Under “1961” Stpl. 830 S. Th. Marthinsen. Diam. 16.8 cm.

Oblateske. Sølv. Sylindrisk korpus, svakt buet lokk med gravert kors og “Åkra kyrkje”. I bunnen gravert “1961”. Stpl. 830 S. Th. Marthinsen. H. 4.5 cm. Diam. 10.8 cm.

Dåpsfat med lokk. Sølv. Dypt, sylindrisk fat med vid, flat, åttekantet rand som ytterst er dekorert med en smal. gravert rankebord. Innenfor gravert kristogram og innskrift “La de små barn komme til mig. Hindre dem ikke! For Guds rike hører sådanne til. Mark. 10 K, 14 V. Lokket har due i skyer omgitt av stråler og innskrift “Gave til Åkra kyrkje fra Astrid og Bernhard Furdal 1959”. Diam. fat 30.3 cm. Diam. lokk = diam. bunn, fat 22 cm. Stpl. 830 S. V. Tommelstad.

To vannkrukker av steintøy. Sorte med gull kors.

====Paramenter====
Alterduk. Hvit lin med brodert bord i hardangersøm. Vekselvis kors og kalker i rombeformede felter.

Messehagel. Hvit mønstret silkebrokade fôret med rødt ullstoff. Skjoldformet, noe innsvunget. Kantet med brede gullbånd. Forstykket har stort kors av rødt ullstoff kantet med gullbånd. Broderte, stiliserte aks på korsstammen, kristogrammer på korsarmene. Korsets øvre del har flyvende due. Brodert i hvitt og gull. Ryggen har tilsvarende kors med broderte aks og alfa-omega tegn på korsarmene. Korsets øvre del av kristogram. I korsmidten Guds hånd over hjulkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To klokker i tårnet. a) Største klokke. Middelalder. Flat kroneplate med krone bestående av høy midtbue og seks bøyler. Bratt korpus med relativt lite utladende slagring. Skriftbånd mellom to doble ribber på halsen med opphøyd innskrift ''Ave Maria'' i gotiske majuskler. To ribber på slagringen. Diam. 72.5 cm. H. 88 cm til topp bøyler (midtbuetoppen gjemt). b) Minste klokke. Flat kroneplate, slank med utladende slagring. På slagringen LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1883. Diam. 50 cm. H. 60 cm.

====Møbler====
To moderne høyryggede stoler med skinntrukket sete/rygg. På toppbrett, rygg “Åkra kyrkje 1963”.

====Nummertavler====
To nummertavler. Mørkt gråblå med rødbrun list. Inntrukket bue øverst.

====Blomstervaser====
To blomstervaser. Sølv. Konisk korpus, flat, rund fot. På den ene vasens fot “Til Åkra kyrkje 1959”, på den andre “frå sokneprest Myklebust og frue”. H. 20.6 cm.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården er i nyere tid utvidet mot sør. Den er omgitt av en steinmur med inngangsport i østmuren, like ved kirkens kor. Tidligere var det også en port nede i bakken på sørsiden fordi så mange mennesker kom til kirke sjøveien.

====Gravminner====
På kirkegården står en rekke eldre gravminner, bl.a. seks ornamenterte støpejernskors i gjennombrutt arbeid. Det yngste av disse korsene er fra 1905. Et massivt støpejernskors med trekløverformede korsender stammer fra 1877. Dessuten finnes tre klebersteins gravkors av hjulkorstypen. Vest for våpenhuset ligger en 2 m lang helle med fasong som en middelaldersk gravstein. Overflaten har flere små skålgroper. Ifølge tradisjonen skal steinen ha vært brukt til å sette kister på mens graven ble gravd.

==Bilder==

Bildene er fra Kirkebyggdatabasen (2005/2006)

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Åkra kirke">
Fil:Åkra kyrkje, Kvinnherad Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Kirkerom_fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Kirkerom_bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Prekestol_2.jpg|Prekestol
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Døpefont_1.jpg|Døpefont
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Fasade_5.jpg|Fasade
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Orgel_2.jpg|Orgel
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Fasade_4.jpg|Fasade 4
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Fasade_2.jpg|Fasade 2
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Prekestol_1.jpg|Prekestol
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Alterparti_1.jpg|Alterparti 1
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Alterparti_2.jpg|Alterparti 2
Fil:Åkra_kyrkje,_Kvinnherad_Hovedinngang.jpg|Hovedinngang

</gallery>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret. Kirkeregnskaper pk. 46, 48, 51. Ulike regnskaper 1602 – 1815.
# ''Statsarkivet i Bergen''. Prestearkivet, kirkestolebok l.nr. 137.
# Stiftamtmannen boks 1719, 1733, 1734.
# Sorenskriveren i Sunnhordland, tingbok 1728 – 1729.
# Lensmann Chr. Løvigs opptegnelser. Løvigs samling, pk. 24.
# ''Riksantikvarens arkiv''. Rapporter fra malerikonservator Ola Seter.
===Trykte kilder===
# Diplomatarium Norvegicum b. I, Chra. 1846.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
# Robert Kloster, ”Snekkerhåndverket i Bergen under renessansen”, Bergens Museums Årbok 1942, Historisk-antikvarisk rekke nr. 1. Bergen 1943.
# Ingvald Skålnes, ”Soga” i Åkra kyrkje 1735 – 1985, festskrift utg. av Åkra sokneråd 1985.
=====Oppmålinger=====
# Frederik Konow-Lund, 1954. Hovedoppmåling og forslag til restaurering. Målestokk 1:100, 7 blad.
# Ola Storsletten, Nytegning av oppmåling av Peter Andersen 1932. Målestokk 1:100, 7 blad.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]

Ytre Arna kirke

2020-11-05T11:27:44Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 55973
| UTM_NORTH = 6971692
| lat = 60° 27′ 29,52″ N
| lng = 5° 26′ 21,90″ Ø
| kirkeid = 120101501
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.458201,5.439417
| mapscomplete =
| sknr = 08040603
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Tillatelse til å oppføre et kapell «i Arne Annexsogn af Haus Prestegjæld» ble gitt ved kgl. resolusjon av 22/5 1897. Kapellet sto ferdig i 1899 og ble vigslet 5. november dette året. Arkitekt var Schak Bull, og byggmester var Peter Gabrielsen fra Spjutøy i Lindås. Kirken ble bekostet av fabrikkeier Jürgen Jebsen og ble bygget som en søsterkirke til Berger kirke i Vestfold som Jebsen også lot bygge. I 1949 gjennomgikk den en ombygning ledet av arkitekt Ole Landmark, som forandret interiøret vesentlig.

===Bygningen===
Kirken ligger på en oppmurt terrasse i tettstedsbebyggelsen sør for Arne fabrikker like ovenfor den gamle hovedveien gjennom Ytre Arna. Den ligger med lengdeakse i tilnærmet nord-sør retning, med tårn i nord og korutbygg mot sør. Bygningen er enskipet med noe smalere, polygonalt avsluttet kor som flankeres av to små sakristier. Koret åpner seg i dag mot skipet i full bredde. Opprinnelig virket koråpningen enda videre fordi hjørnene mellom kor og skip var avfaset. Avfasingene buet ut øverst og var både mot kor og skip innfattet av kvartsirkelformede knekter som bar koråpningens rette overligger.

Tårnet har to etasjer i tillegg til en øvre klokkeetasje. Tårnfoten er sekundært avdelt for et vindfang innenfor hovedinngangen. Den flankeres av to små tilbygg i hjørnene mellom tårn og skip. Disse inneholder vindfang for sideinnganger til kirken, samt hus for trapper fra tårnfoten opp til tårnets annenetasje og skipets vestgalleri. Tårnet avsluttes oventil av en spiss koppertekket hjelm som er formet som en firesidet pyramide. Hjelmen har fire små spissgavlede arker som bryter tårngesimsen. Kor og skip har saltak, mens vindfang og sakristier har pulttak. Alle tak er tekket med lappskifer. Over tårnets hovedinngang og inngangene til vindfang og sakristier er bygget høye, spissgavlede, lappskifertekkede arker som bæres av knekter eller, for hovedinngangens vedkommende, av frittstående stolper.

Kirken er bygget av laftet plank med liggende bordkledning utvendig. Tårnet er bygget i stolpekonstruksjon. Skipets langvegger er avstivet av strekkfisker som innvendig deler skipet inn i syv fag. I tillegg hadde koret opprinnelig strekkfisker i hjørnene mellom polygonveggene, men disse ble fjernet ved ombyggingen i 1949. Ved samme anledning ble veggene i kor og skip, som opprinnelig sto malte, kledd med plater innvendig. Platekledningen er delt opp i rektangulære felter ved hjelp av belistning. Utvendig er skipets langvegger og korapsiden smykket med en vannrett list som er trukket under vinduenes undersider. Bygningen har for øvrig fremskytende takutstikk med utsveifede sperre-ender og åser i sveitserstil.

Skipets langvegger har tre par store spissbuede vinduer. Koret har ett par mindre vinduer av samme form. Før 1949 hadde koret også to slike vinduer i apsispolygonen, men disse er nå gjenblokket. Vinduene har to poster, men fikk for øvrig blyinnfattede småruter med inndeling uavhengig av postene ved ombyggingen i 1949. Tårnet og dets to vindfang har enkle, rundbuede vinduer mot nord. I tillegg har tårnet fire lydglugger med spissbuet overdekning som når opp under arkene som bryter tårngesimsen.

====Dører====
Mot nord har skipet en tofløyet fyllingsdør mellom skip og tårnfot og to enkle fyllingsdører ut til vindfangene på hver side av tårnet. Hovedinngangen i tårnets nordvegg har tofløyet fyllingsdør. Dørene mellom kor og sakristier og utgangsdørene fra sakristiene er også fyllingsdører. Disse har beholdt sitt sveitserstilpreg, mens dørene i skip og tårn er fornyet.

====Tak====
Skipets saltak er konstruert som et slags hammerbeam-tak. Hvert tredje sperrefag er forsterket med kryssende undersperrer, hengstaver («king posts») mellom sperrenes topp-punkter og undersperrenes krysningspunkter, samt knestokker fra undersperrenes topp-punkter til langsgående bjelker i nivå med veggenes raftestokker, men innenfor disse. Disse bjelkene bæres av tverrgående stikkbjelker som er forankret i raftestokkene. Opprinnelig ble de avstivet av skråbånd festet til skipets strekkfisker. Etter ombyggingen i 1949 støttes de av buede knekter som springer fra strekkfiskene. Til undersperrene er festet en temmelig flat, saltaksformet bordhimling som opprinnelig var synlig, men som i 1949 ble skjult av en buet bordhimling som gikk ned på de knektbårne bjelkene. I 1980 ble en ny, isolert bordhimling lagt inn. Mellom bjelkene som bærer bordhimlingen og langveggene ligger en smal, flat himling.

Koret hadde før 1949 flat, saltaksformet himling av samme type som skipets. Ved ombyggingen i 1949 fikk det flat bordhimling.

====Gulv====
I kor, skip og tårn ligger tregulv. Gulvet i koret er hevet tre trinn over gulvet i skipet.

===Interiør===
Døpefont på korets østside. Prekestol på østsiden av korbuen, like ved hjørnet kor/skip. Orgelgalleri i skipets fulle bredde i nord.

====Farger====
Interiøret ble senest oppmalt i 1980. Lakket, trefarget gulv i skip, heldekkende brun kokosmatte i kor. Lyst gråhvite vegger med hvit belistning. Skipets strekkfisker er blekrøde med grågrønn staffering. Samme farger på prekestol og galleribrystning. Skipets himling er trefarget, mens korhimlingen har mørk blågrå farge. Benkene er ubehandlet trehvite etter sandblåsing i 1980. Vinduene har små, blyinnfattede ruter i hvitt, blått, grått og grønt «antikkglass».

====Lys og varme====
Elektrisk oppvarmet med ESWA-anlegg og panelovner. Lysekroner og lampetter med elektrisk lys.

===Inventar===
====Alter====
Kassealter av tre med kvaderimitasjon. Frontens midtfelt har Kristogram i sirkel. For øvrig er fronten dekorert med forgylt vinranke i relieff like under alterplaten.

====Altertavle====
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle† med fialer og vimperg. Midtfeltet var smykket med et kors som i 1916 ble utskiftet med et maleri av den stående Kristus med innskrift på predella: «Kom til meg alle I som stræver og har tungt å bære, og jeg vil give eder hvile.» Bildet var malt av Moritz Kaland og skjenket kirken av lege ved Arna fabrikker Gudrun Kolderup. Det henger i dag i bedehuset.

Nåværende altertavle er en triptyk, malt av Axel Revold 1949. Motivet er Korsfestelsen. Under korset står Maria og Johannes på den ene siden og et par kvinner på den andre siden. Romerske soldater og to trompetblåsende engler i sidefeltene. Gull bakgrunn, lys blå kontur av Jerusalem. Over tavlen «Guds øye» i glorie. Predella har innskriften «Det er fullført».

====Alterring====
Opprinnelig rund med spissbuet søylearkade. Nå rund med enkle stolper som bærer håndlisten og bredt, skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Marmor. Kalkformet. Åttesidet kum, skaft med vridde folder, åttesidet fot. Profilerte ledd mellom kum og skaft og mellom skaft og fot.

====Prekestol====
Den opprinnelige prekestolen† var åttesidet med udekorerte fyllinger, båret av en midtstolpe utformet som en knippepilar. Nåværende prekestol er tegnet av arkitekt Landmark. Den er også åttesidet, enkel og udekorert. Over stolen åttesidet, flat himling med et åttesidet, sylindrisk oppbygg («tårn») kronet med stjerne på spir.

Ny lesepult på to ben. Hvitmalt.

====Benker====
Opprinnelig åpne benker† med skrånende vanger. Nåværende benker har lukkede rygger og rette vanger.

====Galleri====
Galleriet er det opprinnelige, men er blitt senket ett trinn. Det bæres av fire par firsidige stolper. Lukket brystning med ramverk.

====Orgel====
Kirken fikk orgel i 1899. Det var på 6 stemmer, med manual og pedal og var levert av Olsen & Jørgensen, Kristiania. Det danner stammen i det nåværende orgel fra 1942, levert av Jørgensen. Det har 9 reelle stemmer og 23 registerstemmer (unitstemmer), to manual og pedal. Elektropneumatisk traktur. Orgelfronten er delt i to halvdeler under hvelvingen på hver side av galleriet. Bare vestre side har lydende piper.

====Rituelle kar====

Alterkalk, sølv, innvendig forgylt. Ant. 1899. Kjegleformet kupa, kort skaft med nodus. Høy, kjegleformet fot med en krans av bukler innrammet av profilringer på over- og underside. Kupa og fot dekorert med siselerte korsblomster. Stpl. 800. Uten mesterstpl. men ant. laget av FR. REINECKE, HANNOVER. H. 20.5 cm. Diam. fot 11.5 cm. Diam. kupa 12 cm.

Disk. Sølv. 1899. Flat, tallerkenformet. Bunnen har gravert Kristusfremstilling omgitt av korsblomstkrans. Randen har innskrift i gotiske minuskler: «Det er mit Legeme Tager hen (sic) og ader (sic) det». Stpl. i bunnen på to steder: FR. REINECKE, HANNOVER. Diam. 16 cm.

Oblateske. Sølv. 1899. Sylindrisk korpus med svakt hvelvet lokk. Lokk-knott i form av kors. Inngravert, stilisert eikeløvsbord på korpus og lokk. Stpl. FR. REINECKE, HANNOVER. H. 10 cm. Diam. 10.5 cm.

To vinkanner. Sølvplett? 1899? Slank urneform med kraftig, utsvunget nebb og svunget hank. Hvelvet, hengslet lokk med korsformet knopp. Korpus bæres av rund fot og et kort skaft med vulst. Begge kanner har på korpus et påloddet sirkelrundt felt med støpt fremstilling av korslammet. Den ene kannen har utydelige stpl. MMF I/O, mens den andre er stpl. TO og liggende P. H. 30.5 cm.

Altersølvet skal være skjenket kirken av fabrikkeier Jürgen Jebsen.

Dåpsfat. Sølv. Stort, bolleformet fat med inngravert fremstilling av due i bunnen. Stpl. 830 S SAFIR TH.MARTHINSEN. Diam. 49.5 cm.

Vannkanne. Sølvplett? 1899? Nedre del av korpus er halvkuleformet. Øvre del er kjegleformet og går over i en sylindrisk hals med kraftig, utsvunget nebb. Overgangen mellom nedre og øvre del av korpus og korpus/hals er markert av kraftige profilringer. Svunget, delvis snodd hank. Står på rund, profilert fot og kort skaft. Halsen har samme eikebladdekor som oblatesken (se ovenfor). Ustpl. Ant. FR. REINECKE, HANNOVER. H. 32 cm.

====Paramenter====
Alterduk†, ant. lin med svartsømdekor. Gave fra frkn. Krohn, Jebsen og Marstrander. Avb. Litleskare 1937 s. 331. Ikke lenger i kirken.

Alterduk, lin med tunget hullsømbord. Sydd av Turid Straume.

Prekestolklede og lesepultklede i liturgiske farger.

Messehagel† «i vinraud fløyel, med gullkross og gullkantar», gave fra Karolina Jebsen. (Litleskare).

Tre moderne messehagler. a) Fiolett ullstoff med fiolett linfôr. Casulaform. Ryggen har kors i korsstingsbroderi, forstykket har stolpe. Sydd av Turid Straume,

b) Grønt ullstoff, grønt silkefôr. Vid casulaform. Ryggstykket har kristogram i mørk grønn fløyel kantet med gullbord. Forstykket har applikert Y-kors i tilsvarende utførelse. Mrk. VANPOULLES LTD. PURLEY SURREY.

c) Hvitt ullstoff, brungult silkefôr. Vid casulaform. Rygg og forstykke har applikert, rødt fløyelsbånd som danner stolpe. Ryggstykket har gull kristogram i stolpen. Mrk. VANPOULLES LTD.

====Lysstell====

To alterstaker. Forsølvet messing eller bronse. Nygotiske, ant. 1899. Høye, kannelerte, snodde skaft med vulst med 6 knopper. Øverst utkragende, profilert lysmansjett som avsluttes med krans av stående korsblomster. Høv lysholk. Fot med tre ben. Mellom disse passfigurer i gjennombrutt arbeid. Ustpl. H. 69 cm. Gave fra arbeiderne ved Arne fabrikker.

To mindre alterstaker. Sølv. Nyere. Sylindrisk skaft med vulst. Liten, utkragende lysmansjett, stor flat fot. Stpl. 830 S TH MARTHINSEN. H. 29.5 cm. Diam. fot 15.5 cm.

Lysekrone† av jern, «ringforma i to høgder med kongekruna i toppen». (Litleskare). Gave fra Johan Jebsen.

Lysekrone. Messing. 36-armet. Barokk type, men ny. Balusterformet skaft som nederst ender i stor kule. Fire kranser dobbeltsvungne lysarmer. Elektrisk lys. Henger i skipet.

Mindre lysekrone av samme type, 18-armet, henger over galleriet. Åtte trearmede lampetter av barokk-type er montert på strekkfiskene i skipet.

====Klokker====
2 Klokker. a) Flat krone som er skrudd fast til kroneplaten. Halsen har innskriften BARWELL FOUNDER BIRMINGHAM 1899 mellom doble ringer. Tre ringer nederst på korpus og to ringer ved slagringen. Korpus er for øvrig dekorert med skjold med kors og bokstavene J B i korsarmene, omgitt av akantusløv. Diam. 64 cm. H. 60 cm.

b) Klokke av samme form og med samme innskrift som a). Diam. 73 cm, H. 65 cm. Begge klokkene er en gave til kirken fra Johan Jebsen.

Enkle nummertavler på skipets østvegg.

====Møbler====
Tre (opprinnelig fire) høyryggede barokkstoler m. armlener. Seter og rygger har ufarget skinntrekk. Stilkopier fra 1942. Gave fra direktør Bonde og frue, Arne fabrikker.

Ti renessansestoler − åtte enkle, to med utskårne forstykker. Seter og rygger har ufarget skinntrekk.

Piano i skipet. Harmonium.

===Kirkegård===
Inngjerdet område rundt kirken, men ingen gravplass.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Joh. Litleskare, Kyrkjor og kristenliv (Haus i soga og segn, b. 2.1 ) Bergen 1937.
# A. Nævdal, Ytre Arna kyrkfe 1899−1989, Øystese 1989.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ytre arna kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Ytre arna kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Ytre arna kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Ytre arna kirke Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">

Fil:Ytre arna kirke Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Ytre arna kirke Kirkerom fremre 2.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Ytre arna kirke Himling o.kor.jpg|Himling o.kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ytre arna kirke Alter.jpg|Alter
Fil:Ytre arna kirke Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Ytre arna kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Ytre arna kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Ytre arna kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ytre Arna sokn]]
[[Kategori:Arna prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Ytre Arna kirke

2020-11-05T11:27:11Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 55973
| UTM_NORTH = 6971692
| lat = 60° 27′ 29,52″ N
| lng = 5° 26′ 21,90″ Ø
| kirkeid = 120101501
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.458201,5.439417
| mapscomplete =
| sknr = 08040603
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Tillatelse til å oppføre et kapell «i Arne Annexsogn af Haus Prestegjæld» ble gitt ved kgl. resolusjon av 22/5 1897. Kapellet sto ferdig i 1899 og ble vigslet 5. november dette året. Arkitekt var Schak Bull, og byggmester var Peter Gabrielsen fra Spjutøy i Lindås. Kirken ble bekostet av fabrikkeier Jürgen Jebsen og ble bygget som en søsterkirke til Berger kirke i Vestfold som Jebsen også lot bygge. I 1949 gjennomgikk den en ombygning ledet av arkitekt Ole Landmark, som forandret interiøret vesentlig.

===Bygningen===
Kirken ligger på en oppmurt terrasse i tettstedsbebyggelsen sør for Arne fabrikker like ovenfor den gamle hovedveien gjennom Ytre Arna. Den ligger med lengdeakse i tilnærmet nord-sør retning, med tårn i nord og korutbygg mot sør. Bygningen er enskipet med noe smalere, polygonalt avsluttet kor som flankeres av to små sakristier. Koret åpner seg i dag mot skipet i full bredde. Opprinnelig virket koråpningen enda videre fordi hjørnene mellom kor og skip var avfaset. Avfasingene buet ut øverst og var både mot kor og skip innfattet av kvartsirkelformede knekter som bar koråpningens rette overligger.

Tårnet har to etasjer i tillegg til en øvre klokkeetasje. Tårnfoten er sekundært avdelt for et vindfang innenfor hovedinngangen. Den flankeres av to små tilbygg i hjørnene mellom tårn og skip. Disse inneholder vindfang for sideinnganger til kirken, samt hus for trapper fra tårnfoten opp til tårnets annenetasje og skipets vestgalleri. Tårnet avsluttes oventil av en spiss koppertekket hjelm som er formet som en firesidet pyramide. Hjelmen har fire små spissgavlede arker som bryter tårngesimsen. Kor og skip har saltak, mens vindfang og sakristier har pulttak. Alle tak er tekket med lappskifer. Over tårnets hovedinngang og inngangene til vindfang og sakristier er bygget høye, spissgavlede, lappskifertekkede arker som bæres av knekter eller, for hovedinngangens vedkommende, av frittstående stolper.

Kirken er bygget av laftet plank med liggende bordkledning utvendig. Tårnet er bygget i stolpekonstruksjon. Skipets langvegger er avstivet av strekkfisker som innvendig deler skipet inn i syv fag. I tillegg hadde koret opprinnelig strekkfisker i hjørnene mellom polygonveggene, men disse ble fjernet ved ombyggingen i 1949. Ved samme anledning ble veggene i kor og skip, som opprinnelig sto malte, kledd med plater innvendig. Platekledningen er delt opp i rektangulære felter ved hjelp av belistning. Utvendig er skipets langvegger og korapsiden smykket med en vannrett list som er trukket under vinduenes undersider. Bygningen har for øvrig fremskytende takutstikk med utsveifede sperre-ender og åser i sveitserstil.

Skipets langvegger har tre par store spissbuede vinduer. Koret har ett par mindre vinduer av samme form. Før 1949 hadde koret også to slike vinduer i apsispolygonen, men disse er nå gjenblokket. Vinduene har to poster, men fikk for øvrig blyinnfattede småruter med inndeling uavhengig av postene ved ombyggingen i 1949. Tårnet og dets to vindfang har enkle, rundbuede vinduer mot nord. I tillegg har tårnet fire lydglugger med spissbuet overdekning som når opp under arkene som bryter tårngesimsen.

====Dører====
Mot nord har skipet en tofløyet fyllingsdør mellom skip og tårnfot og to enkle fyllingsdører ut til vindfangene på hver side av tårnet. Hovedinngangen i tårnets nordvegg har tofløyet fyllingsdør. Dørene mellom kor og sakristier og utgangsdørene fra sakristiene er også fyllingsdører. Disse har beholdt sitt sveitserstilpreg, mens dørene i skip og tårn er fornyet.

====Tak====
Skipets saltak er konstruert som et slags hammerbeam-tak. Hvert tredje sperrefag er forsterket med kryssende undersperrer, hengstaver («king posts») mellom sperrenes topp-punkter og undersperrenes krysningspunkter, samt knestokker fra undersperrenes topp-punkter til langsgående bjelker i nivå med veggenes raftestokker, men innenfor disse. Disse bjelkene bæres av tverrgående stikkbjelker som er forankret i raftestokkene. Opprinnelig ble de avstivet av skråbånd festet til skipets strekkfisker. Etter ombyggingen i 1949 støttes de av buede knekter som springer fra strekkfiskene. Til undersperrene er festet en temmelig flat, saltaksformet bordhimling som opprinnelig var synlig, men som i 1949 ble skjult av en buet bordhimling som gikk ned på de knektbårne bjelkene. I 1980 ble en ny, isolert bordhimling lagt inn. Mellom bjelkene som bærer bordhimlingen og langveggene ligger en smal, flat himling.

Koret hadde før 1949 flat, saltaksformet himling av samme type som skipets. Ved ombyggingen i 1949 fikk det flat bordhimling.

====Gulv====
I kor, skip og tårn ligger tregulv. Gulvet i koret er hevet tre trinn over gulvet i skipet.

===Interiør===
Døpefont på korets østside. Prekestol på østsiden av korbuen, like ved hjørnet kor/skip. Orgelgalleri i skipets fulle bredde i nord.

====Farger====
Interiøret ble senest oppmalt i 1980. Lakket, trefarget gulv i skip, heldekkende brun kokosmatte i kor. Lyst gråhvite vegger med hvit belistning. Skipets strekkfisker er blekrøde med grågrønn staffering. Samme farger på prekestol og galleribrystning. Skipets himling er trefarget, mens korhimlingen har mørk blågrå farge. Benkene er ubehandlet trehvite etter sandblåsing i 1980. Vinduene har små, blyinnfattede ruter i hvitt, blått, grått og grønt «antikkglass».

====Lys og varme====
Elektrisk oppvarmet med ESWA-anlegg og panelovner. Lysekroner og lampetter med elektrisk lys.

===Inventar===
====Alter====
Kassealter av tre med kvaderimitasjon. Frontens midtfelt har Kristogram i sirkel. For øvrig er fronten dekorert med forgylt vinranke i relieff like under alterplaten.

====Altertavle====
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle† med fialer og vimperg. Midtfeltet var smykket med et kors som i 1916 ble utskiftet med et maleri av den stående Kristus med innskrift på predella: «Kom til meg alle I som stræver og har tungt å bære, og jeg vil give eder hvile.» Bildet var malt av Moritz Kaland og skjenket kirken av lege ved Arna fabrikker Gudrun Kolderup. Det henger i dag i bedehuset.

Nåværende altertavle er en triptyk, malt av Axel Revold 1949. Motivet er Korsfestelsen. Under korset står Maria og Johannes på den ene siden og et par kvinner på den andre siden. Romerske soldater og to trompetblåsende engler i sidefeltene. Gull bakgrunn, lys blå kontur av Jerusalem. Over tavlen «Guds øye» i glorie. Predella har innskriften «Det er fullført».

====Alterring====
Opprinnelig rund med spissbuet søylearkade. Nå rund med enkle stolper som bærer håndlisten og bredt, skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Marmor. Kalkformet. Åttesidet kum, skaft med vridde folder, åttesidet fot. Profilerte ledd mellom kum og skaft og mellom skaft og fot.

====Prekestol====
Den opprinnelige prekestolen† var åttesidet med udekorerte fyllinger, båret av en midtstolpe utformet som en knippepilar. Nåværende prekestol er tegnet av arkitekt Landmark. Den er også åttesidet, enkel og udekorert. Over stolen åttesidet, flat himling med et åttesidet, sylindrisk oppbygg («tårn») kronet med stjerne på spir.

Ny lesepult på to ben. Hvitmalt.

====Benker====
Opprinnelig åpne benker† med skrånende vanger. Nåværende benker har lukkede rygger og rette vanger.

====Galleri====
Galleriet er det opprinnelige, men er blitt senket ett trinn. Det bæres av fire par firsidige stolper. Lukket brystning med ramverk.

====Orgel====
Kirken fikk orgel i 1899. Det var på 6 stemmer, med manual og pedal og var levert av Olsen & Jørgensen, Kristiania. Det danner stammen i det nåværende orgel fra 1942, levert av Jørgensen. Det har 9 reelle stemmer og 23 registerstemmer (unitstemmer), to manual og pedal. Elektropneumatisk traktur. Orgelfronten er delt i to halvdeler under hvelvingen på hver side av galleriet. Bare vestre side har lydende piper.

====Rituelle kar====

Alterkalk, sølv, innvendig forgylt. Ant. 1899. Kjegleformet kupa, kort skaft med nodus. Høy, kjegleformet fot med en krans av bukler innrammet av profilringer på over- og underside. Kupa og fot dekorert med siselerte korsblomster. Stpl. 800. Uten mesterstpl. men ant. laget av FR. REINECKE, HANNOVER. H. 20.5 cm. Diam. fot 11.5 cm. Diam. kupa 12 cm.

Disk. Sølv. 1899. Flat, tallerkenformet. Bunnen har gravert Kristusfremstilling omgitt av korsblomstkrans. Randen har innskrift i gotiske minuskler: «Det er mit Legeme Tager hen (sic) og ader (sic) det». Stpl. i bunnen på to steder: FR. REINECKE, HANNOVER. Diam. 16 cm.

Oblateske. Sølv. 1899. Sylindrisk korpus med svakt hvelvet lokk. Lokk-knott i form av kors. Inngravert, stilisert eikeløvsbord på korpus og lokk. Stpl. FR. REINECKE, HANNOVER. H. 10 cm. Diam. 10.5 cm.

To vinkanner. Sølvplett? 1899? Slank urneform med kraftig, utsvunget nebb og svunget hank. Hvelvet, hengslet lokk med korsformet knopp. Korpus bæres av rund fot og et kort skaft med vulst. Begge kanner har på korpus et påloddet sirkelrundt felt med støpt fremstilling av korslammet. Den ene kannen har utydelige stpl. MMF I/O, mens den andre er stpl. TO og liggende P. H. 30.5 cm.

Altersølvet skal være skjenket kirken av fabrikkeier Jürgen Jebsen.

Dåpsfat. Sølv. Stort, bolleformet fat med inngravert fremstilling av due i bunnen. Stpl. 830 S SAFIR TH.MARTHINSEN. Diam. 49.5 cm.

Vannkanne. Sølvplett? 1899? Nedre del av korpus er halvkuleformet. Øvre del er kjegleformet og går over i en sylindrisk hals med kraftig, utsvunget nebb. Overgangen mellom nedre og øvre del av korpus og korpus/hals er markert av kraftige profilringer. Svunget, delvis snodd hank. Står på rund, profilert fot og kort skaft. Halsen har samme eikebladdekor som oblatesken (se ovenfor). Ustpl. Ant. FR. REINECKE, HANNOVER. H. 32 cm.

====Paramenter====
Alterduk†, ant. lin med svartsømdekor. Gave fra frkn. Krohn, Jebsen og Marstrander. Avb. Litleskare 1937 s. 331. Ikke lenger i kirken.

Alterduk, lin med tunget hullsømbord. Sydd av Turid Straume.

Prekestolklede og lesepultklede i liturgiske farger.

Messehagel† «i vinraud fløyel, med gullkross og gullkantar», gave fra Karolina Jebsen. (Litleskare).

Tre moderne messehagler. a) Fiolett ullstoff med fiolett linfôr. Casulaform. Ryggen har kors i korsstingsbroderi, forstykket har stolpe. Sydd av Turid Straume,

b) Grønt ullstoff, grønt silkefôr. Vid casulaform. Ryggstykket har kristogram i mørk grønn fløyel kantet med gullbord. Forstykket har applikert Y-kors i tilsvarende utførelse. Mrk. VANPOULLES LTD. PURLEY SURREY.

c) Hvitt ullstoff, brungult silkefôr. Vid casulaform. Rygg og forstykke har applikert, rødt fløyelsbånd som danner stolpe. Ryggstykket har gull kristogram i stolpen. Mrk. VANPOULLES LTD.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 Klokker. a) Flat krone som er skrudd fast til kroneplaten. Halsen har innskriften BARWELL FOUNDER BIRMINGHAM 1899 mellom doble ringer. Tre ringer nederst på korpus og to ringer ved slagringen. Korpus er for øvrig dekorert med skjold med kors og bokstavene J B i korsarmene, omgitt av akantusløv. Diam. 64 cm. H. 60 cm.

b) Klokke av samme form og med samme innskrift som a). Diam. 73 cm, H. 65 cm. Begge klokkene er en gave til kirken fra Johan Jebsen.

Enkle nummertavler på skipets østvegg.

====Møbler====
Tre (opprinnelig fire) høyryggede barokkstoler m. armlener. Seter og rygger har ufarget skinntrekk. Stilkopier fra 1942. Gave fra direktør Bonde og frue, Arne fabrikker.

Ti renessansestoler − åtte enkle, to med utskårne forstykker. Seter og rygger har ufarget skinntrekk.

Piano i skipet. Harmonium.

===Kirkegård===
Inngjerdet område rundt kirken, men ingen gravplass.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Joh. Litleskare, Kyrkjor og kristenliv (Haus i soga og segn, b. 2.1 ) Bergen 1937.
# A. Nævdal, Ytre Arna kyrkfe 1899−1989, Øystese 1989.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ytre arna kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Ytre arna kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Ytre arna kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Ytre arna kirke Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">

Fil:Ytre arna kirke Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Ytre arna kirke Kirkerom fremre 2.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Ytre arna kirke Himling o.kor.jpg|Himling o.kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ytre arna kirke Alter.jpg|Alter
Fil:Ytre arna kirke Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Ytre arna kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Ytre arna kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Ytre arna kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ytre Arna sokn]]
[[Kategori:Arna prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Våler kirke

2020-11-05T11:23:11Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 99436
| UTM_NORTH = 6931526
| lat = 59° 29′ 18,65″ N
| lng = 10° 52′ 4,95″ Ø
| kirkeid = 013700101
| kommune = Våler kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Våler kirkelige fellesråd, Østfold
| latlng = 59.488515,10.868041
| mapscomplete =
| sknr = 08030201
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Hovedkirke. Innviet til jomfru Maria. Kjøpt 1723 av Jens Werenskiold, solgt 1728 til kjøpmann i Moss, Lars Chr. Hvidt, som igjen solgte kirken 1778 til noen gårdbrukere i Våler og Svindal. Overtatt av kommunen 1865.

Kirken ligger i småkupert sletteland med veksling mellom skog og dyrket mark. Langs østsiden av kirkegården går Veidalselven som faller ut i Vansjø ca. 5 km lenger syd. Fra kirkebakken vest for kirken går en allé nordover til prestegården. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, omgis av lav stenmur med jernport i syd og vest. På kirkebakken syd for kirkegården ble det 1903 oppført et gravkapell av tre som 1953 ble erstattet av et nytt i betong. Nord for kirkegården står et uthus med stall.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har skip og smalere og lavere kor. Gavlene er av tre og midt på skipstaket sitter en høy takrytter. Vestmuren ble revet 1867 og 2. etasje i det nye våpenhuset ble innredet til en vestre forlengelse av galleriet. Samtidig ble det bygget nytt sakristi øst for koret og vinduene ble utvidet. Skip og kor har hver en gjenmurt, opprinnelig sydportal.

====Murer====
Murene har vesentlig bruddsten murt på ligg med stort sett gjennomgående skiftegang. Hjørnene er murt av tuktet sten. Murene har ikke synlig sokkel, men vestsiden av skipets sydportal har 58 cm under terreng et 30 cm sokkelfremspring, og østsiden av korets sydportal har 13 cm sokkelfremspring ca. 20 cm under terreng. Utvendig og innvendig er murene pusset og kalket, og innvendig er pussen oljemalt. Murene har flere steder setninger og skjevheter og merker etter reparasjon. Ved besikt. 1673 heter det: «Kirchemuuren befindes Meget Brøstfeldig, och Gifuer sig udi Bugter paa Endehl Steder. Særlig er den Vestre Gaufl Meget Schrøbelig, Och paa fald, Eftersom Kirchens Muur paa begge Sider, hafuer gifued sig ud fra den . . . Muuren om Sanghuset Er paa den Østre Kandt Sprucken, Saa och ofuer den Syndre Kirche dør . .» (bispeark, prot. 33).

Skadene ble avhjulpet 1695 av murmester Povl Povlsen, men 1714 var murene igjen dårlige flere steder og ble reparert, pinnet og pusset. Det ble murt avretning under murremmene der murkronen var ujevn (bispeark, pk. 57B). Hundre år senere heter det: «Hæle Væstre og Halv Parten af nordre mur vil nedtages i Grund . .» (stiftsdir. pk. 29, 1813). Hvor omfattende reparasjonen ble denne gang kjennes ikke, men da kirken ble kommunens eiendom 1865, var en hovedreparasjon nødvendig. Murene heller en del, men har ingen synlige skader. Nordmuren i skipet og sydmuren i koret er styrket med jernankre. Årsaken til de stadige murreparasjonene er nok at kirken står på dårlig grunn. (Et sagn forteller at kirken skal synke i avgrunnen en pinsedag.)

====Korbue====
Korbuen var opprinnelig meget trang. I besikt. 1714 heter det: «Imellem Choret og Kirchen i sig selv gaar en over l½ alen tych muur, hvorpaa er ickun som een dør, og er icke ringe hinder i at høre prædicken for dend almue, mænd og quinder som har deris stolesæder i Choret, vare derfor at ønske, der 2 alen af samme muur runden om maatte af tagis» (bispeark, pk. 57 B). Samme år heter det i en takst at korbuen « . . er meget farlig Refnet fra hin anden fra Øverst til Nederst i Velfningen, der foruden er og Aabningen Meget forliden hvorfor den fornemmelig formedelst Brøstfældigheds skyld ganske Maae Nedtages og Med en Proportioneerlig Geveibt Igien Opmures». Åpningen ble utvidet i stående mur og fikk rundbuet avdekning og rette sider murt av små gule tegl; 300 mursten ble anskaffet (bispeark, pk. 57B).

====Portaler====
''Korets sydportal'' har utvendig rette sider og rundbuet overdekning uten markert vederlag. Den er murt av huggen, rød granitt. Vestre portalside går ned på en bunnhelle 47 cm under terreng. Østsidens nederste sten er uhuggen og springer frem som sokkel. Portalens utvendige bredde er 94 cm. Innvendig kan portalens kontur følges i pussen. Den er rundbuet med rette sider og bredde ca. 1,10 m. Utvendig er buen brutt i østre del (ant. av den sprekken som omtales 1673). Portalen ble ant. gjenmurt ved reparasjon 1695. Østre portalside heller utvendig mot nord og vest, og øvre del dekkes av små, gule tegl (ant. lagt inn som sparsten i pussen 1714).

''Skipets sydportal'' har samme form, materiale og utførelse som korportalen. Utvendig går vestsiden ned på sokkelen 58 cm under terreng. Foran portalen ligger en helle 48 cm under terreng. Portalens østside er utrevet, og gjenmuringen av gråsten går i ett med tilstøtende murpartier. Portalen ble kanskje gjenmurt ved reparasjonen 1695. Innvendig kan den ikke påvises.

''Skipets vestportal'' var kirkens eneste inngang etter gjenmuringen av sydportalene. «En ny Kirche dør af plancher med bord lagde derpaa i munster . . .» ble laget 1714 (bispeark, pk. 57 B). På loftet ligger en gammel, oventil avrundet labankdør, h. 186 cm, br. 86 cm. Øverensstemmende med offentlig påbud ble døren laget utadslående 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

====Vinduer====
Vinduene er forandret flere ganger og ingen av de opprinnelige er bevart. De omtales som brøstfeldige 1673 (bispeark, prot. 33), og 1695 heter det i murmesterens kontrakt: «Bræche tvende Vinduerum paa de nordre Side til Kirchens bedre Liusning oc prydelse, oc dennem saa dycktig at opmure med hvelfninger oc Skraaning saa at gierningen Kand priesse Mesteren, oc ellers de andre ilde ud Seende vinduer at sette udj en Bedre schick . .» (bispeark, pk. 57 B). Vinduene ble utvidet 1834 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) og 1867 (forh.prot.). Foruten de 2 nordsidevinduene har skipet 3 og koret ett sydvindu; alle har jernrammer. De har rundbuet overdekning og innfatning av moderne tegl. Innvendig er smygene ujevne.

====Våpenhus====
Våpenhuset var i 1600-årene oppført av tømmer med utvendig upanelte, tjærebredde vegger. Taket var tekket med tegl. Ved reparasjonen 1695 ble «For Kirchens Vestre Ende . . . opmuuret it nyt fuldkommen vaabenhuus af grundmuur» (bispeark, pk. 57 A). Det må senere være erstattet av et trevåpenhus, for det ble foreslått tjærebredd 1842 og malt blågrått 1847 (forh.prot.). Det nåværende våpenhus ble bygget av bindingsverk i 2 etasjer 1867. Det er utvendig kledd med hvitmalt tømmermannspanel, og taket er tekket med røde vingetegl. I vestveggen sitter en rektangulær dør med frontonoverdekning, og gavlen har 2 rektangulære vinduer. Nord- og sydveggen har hver et stort, rundbuet trevindu med samme form som vinduene i kirken. Veggene har innvendig oljemalt puss på lekter. Fra 1. etasje fører en dør til skipet og en trapp til 2. etasje, som er apen mot øst og danner kirkens orgelgalleri.

====Sakristi====
«Sakristiet er aabent og kan ikke afbenyttes» . . . heter det 1821. Det må være reparert, for det ble holdt med maling i 1840-årene (forh.prot.). Det nåværende sakristiet ble bygget samtidig med våpenhuset og har samme veggbehandling. Nord- og sydveggen har hver et rektangulært vindu, og sydveggen en enkel dør. En lettvegg deler sakristiet i 2 rom, og fra søndre rom er brutt ut en åpning inn til koret.

====Tak====
Om takverket heter det i en takst fra 1714: «Alt Spærreværchet Baade paa Coret og stor Kirchen, saa vel som Mange af Loft Bielcherne Inden i Kirchen, og ald Bordtruvet under Tagstenene, og paa Gaulerne, saa vel som og Legterne er saa Raadnet og Brøstfældigt, at Intet der af til Reparation staar at hielpe, Mens vil alt af Nytt Omgiøres, til med er Spærreværchet af Begyndelse Meget Ilde og Ubestandigt Indrettet, og af alt for smaae troe tilhugget, og Bræderne des foruden alt for vidt fra hinanden under Tagstenene Lagte, saa at Spærreværchet icke Nogen tiid Været friit for Regndraab eller Snedref. Hvilket har opraatnet Bielkerne og Loftet i Kirchen, saa vel som Muur Remmerne hvor i Spærreværchet er Indtappet» (bispeark, pk. 57 B). Den eldre takstolen som beskrives her, ble reparert et par ganger i 1600-årene. Taket ble reparert med spon 1622 (rentek. kirkeregnsk.), men samtidig ble det brukt tegl over en del av kirken, og spontekningen ble skiftet ut med tegl i 1600-årene. Takstolen ble helt omlagt 1714 av «Hans Lorens Riman, Borger og Byens Tømmermand udi Christiania», og hans takstol står ennå. Sperrebindene er avstivet med 2 sett hanebjelker i skipet, ett sett i koret. Takskjegget bæres av stikksperrer. Taket er tekket med tegl.

''Tregavlene'' hadde i 1600-årene bordkledning og tjærebredd spontekning. Rester av kledningen finnes brukt som strø under taket i skip og kor. Det er opptil 35 cm brede og ca. 5 cm tykke sprettteljete tiler, tett besatt med naglehull hvor noen av trenaglene sitter igjen. På den buete siden har tilene tjærebredning som stopper ca. 5 cm fra kanten og viser at de har ligget suet over hverandre. Trenaglene har festet sponene til gavlen. Kledningen er ant. middelaldersk, og ble tatt ned ved takreparasjonen 1714. Gavlene ble da kledd med tjærebredd tømmermannspanel som nå er hvitmalt. Nedre del av skipets vestgavl, som dekkes av våpenhusets tak, er revet, men det sitter igjen en vindusoverdekning for et rektangulært, hvitmalt trevindu med midtpost.

''Takrytteren'' hadde i 1600-årene samme konstruksjon og plass som nå. Den hadde 6 luker og utvendig tjærebredd trekledning. Ved en reparasjon 1699 heter det: «... Kirchens Torn som baade uden oc inden var brøstfældig er reparert saaledes: Aftaget den gamle udøcktige Bordklædning uden paa Tornet fra øverst til nederst oc igien over alt med nye Bord beklæd oc nye lister over Kanttene belistet, samt Tornespitzen øverst ved med Blye beklæd oc Tornet dereffter uden paa Tierebrædet, Item Tornet inden udj med een deel nye Knæer oc Bindingseværck, bebundet oc styrchet» (kirkestol). Takrytteren var i temmelig god stand ved takreparasjonen 1714 og i taksten dette år heter det: «Kirchens Taarn Beloves af Nærværende Tømmermand Mester Lorentz at vorde Conserveret ved opskruning og med store stocker Understøttet, Indtil det Nye spærreværk er opsatt derpaa, da Igien at sincke det Ind . . .» (bispeark, pk. 57 B). Samtidig ble tårnfotens konstruksjon styrket. « . . Taarnet brøstfeldig ... og maa bygges af ny» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28). Året etter ble «... Manglene paa Taarnet forbedret . .» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28), uten at arbeidets omfang nevnes. «Taarnet er af nye opbygget og skal tjæres» heter det 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som støtter kongen og opptar gratsperrene for hjelmen. Over skipstaket er veggene kledd med hvitmalt tømmermannspanel. Hver av de 8 veggene har en luke. Hjelmen har trekledning som 1911 ble tekket med sinkplater og fikk nytt spir med vindfløy. Takrytterens 8 stolper står på et trykkfordelingssystem som er lagt opp på bjelker tvers over skipet. Stolpene støttes av skråstivere fra skipets øst- og vestmurer. Klokkestolen består av 3 stolper med øvre tverligger for klokkene. Stolpene er ført ned på tårnfotens trykkfordelingssystem og støttes av skråstivere.

====Himling====
Himlingen i skip og kor ble fornyet 1637 (rentek.). I taksten fra 1714 heter det: « . . . lofftet med bielcher og bretter ganske forraadnet, og henger i baste tou» (bispeark, pk. 57 B). Ved takreparasjonen samme år falt det ned, og i regnskapene for reparasjonen står det: «I loftet saavell i Storkircken, som i Choret ere lagde tømmermandsviis 37 tylter fiirskaarne bord» (bispeark, pk. 57B). Denne himlingen ligger fremdeles og dannes av over- og underliggere som er lagt oppå bjelkene. Himlingen og bjelkene er hvitmalte på undersiden. Bjelkene ble underkledd med hvitmalt staffpanel 1867.

====Gulv====
Gulvet i kirken gir en beretning fra 1694 god rede for: «Gulvfvet udj Kirchen oc Choret baade udj gangene og under Stolene var gandske forraadnet oc fordervet, hvilket er bleven optaget saa oc alle stolene som meesten deelen vare for faldne, oc nye tilfar stocker undre gulfvet over alt indlagt, samt nye Foedstøcker eller Sviller til Stolenes opstandre oc nyt Gulf af Høflede Bord baade udj Kirchen oc Choret lagt» (bispeark. pk. 57 A). På grunn av lekkasje i taket var gulvet dårlig 1714 og ble delvis omlagt. Ved reparasjonen 1867 fikk kirken nytt gulv som ble lagt i ett uten midtgang avdelt ved sviller. Gulvet ble igjen omlagt 1888 (forh.prot.). Etter bunnen i sydportalene å dømme har gulvene opprinnelig ligget ca. 50 cm lavere, og koret et trinn høyere enn skipet.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol ved korets sydmur; døpefont på nordsiden. Prekestol ved skipets østmur, syd for korbuen. Galleri langs skipets nord- og vestmur. Orgel på vestgalleriet. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Et Mariaalter† og et Krossalter† omtales i R. B. Innredningen undergikk store forandringer i løpet av 1600- og 1700-årene. Mens inventaret i 1600-årene tildels hadde friske farver, til dels sto med trefarven, var blått dominerende farve i 1700-årene. Ny innredning 1867. Bare prekestol og døpefont beholdt av det gamle inventar.

====Alter====
Alteret† flyttet frem fra muren 1697.

Alterbord og altertavle oppført i ett 1867; på baksiden sekundær anvendelse av 8 fyllinger med profilert ramverk og klar blåfarve under den nåværende brunmaling. Fyllingens dimensjoner varierer noe, de 4 største har mål 65 X 45 cm. Altertavlens storfelt er trukket med grønn filt og innrammes av eselryggbue samt pilastre med treskulptur fra den gamle altertavle, Kristus tilh., Moses tilv. «Altertavlen † der fremstiller det sedvanlige, har paa den høire Side Bogstavene PHP og til Venstre KOD og denne Paaskrift: "Denne Altertaufle med Snitzwerch och Staffering haffuer Hr Peder Prys med sin kiere Hustru Karen Olsdatter ladet til Guds ære opsætte och bekoste 1636 den 12 juli"» (klokker B. Svendsens ms.). Av altertavlen er bevart 8 søyler og 6 skulpturer. Skulpturene viser tildels fremragende bilthuggerarbeide av Christiania-skolen. Ant. var altertavlen oppført i 2 avd. med bekroning. Storfeltet og toppfeltet ble flankert av søylestillinger. Søylene er nå på Norsk Folkemuseum. Storstykkets 4 søyler har korintiske kapiteler og prydbelte med bosser. H. 77 cm. Toppstykkets søyler mgl. prydbelte. H. 64 cm. Kristus og Moses (h. 54 og 56 cm) på den nåværende altertavle har stått i storstykkets søylestillinger. Evangelistene, som også oppbevares i kirken, har ant. stått i toppstykkets søylestillinger og på gesimsen (h. 36,5—39,5 cm). Muligens kan også 2 figurer oppslått på våpenhusets yttervegg ha tilhørt altertavlen. De forestiller Peter med nøkkelen og Johannes med kalken. De er slankere enn de øvrige skulpturer, og relieffmessig utført. Muligens kan de ha stått i vingene. Altertavlen var rikt staffert. Skulpturene hadde friske farver som senere er overmalt. Søylene har farver på krittgrunn, marmorert skaft med kapiteler og bosser i rødt og grønt. 2 malerier på treplate, med motiv nadverden og korsfestelsen, har angivelig stått i storfeltet og toppfeltet. Imidlertid er bildene omtrent like brede (mål med ramme henholdsvis 82 X 76 cm og 68,6 X 77,5 cm) og påfallende store sammenlignet med søylene. Altertavlen må således ha vært usedvanlig av oppbygning og tung i proporsjonene. Maleriene er naivt utført etter stikk og har grovkonturerte figurer. Hovedfarver: rødt, grønt og grått. Rammen malt i hvitt, rødt, blått og sort. Nadverdbildet oppbevares på Norsk Folkemuseum, mens korsfestelsesbildet henger i kirken. Alterring† med 31 «traller» (balustre) oppført 1714. 15 dreide balustre i kirken skriver seg ant. fra alterringen. Opprinnelig klar blå farve, h. 51,3 cm. Alterringen fra 1867 er avlang med fasete stolper.

====Døpefont====
Døpefont†, middelaldersk, skulle repareres 1665, «Funtfoeden vil Forhøyes med Mur». Ny døpefont med himling, bilthuggerarbeide utført 1697 for 8 rd. Furu. Dyp skål med draperi-formet skjæring, 8 akantusbøyler. Svulmende 8-sidet fot på 8-kantet sale. Oppusset 1903. Hovedfarver: Rødt, blått, lyst blått, grønt, gull. Ny dekkplate. H. 89 cm.

====Døpefonthimling====
Døpefonthimling; 8-sidet, profilert med akantusplater, hvorav annenhver med englehode. 8 bøyler mot en plint med Salvator Mundi. Langs undersidens kant bladkrans med blomster. Midtfeltet har en ytre og en indre rosett, i midten et feste, hvori ant. tidligere opphengt en due†. Farvene (hvitt, gull, grønt, rødt) ligger over eldre, mer avdempete farver. Kristus blå kjortel, rød kappe. H. 100 cm, diam. 88 cm. Himlingen ble 1697 opphengt i «Een stoer Jernarm† med løfverch». Til døpefonten har tidligere hørt et dåpshus†. I besikt. 1665 heter det at «Tømmermanden och Snedicheren skal gjøre og forferdige pulpitur og en Cor om fundten». Dåpshuset fikk dør av sprinkelverk 1714, muligens i forbindelse med reparasjonen, idet «gulvet i Daaben» ble ødelagt da man nedrev «hvelvingen» i kirken samme år. En 6-sidet døpefont av tre med eketresmaling ble benyttet i kirken 1867—1903.

====Prekestol====
Prekestol med himling, ant. utført av Knud billedsnider i 1630-årene (Revold), forært av sgpr. Peder Hanssen Prydz (kallsb.), stolen reparert med nye lister og flyttet 1714. Oppgangen fikk nytt «tralleverk» på venstre side «i stæden for muren til hvilchen dend sig tillforen heldede, hvilchen blev revet ned» (regnsk.); 4 fag, i smalfeltene innskrift med versaler, øverst: «Marci 8C qvemcvnqve pvdverit mei et meorvm sermonvm pvdebit illivs te filivm hominis vbi venerit in gloria patris svi cvm sanctis» — — — nederst: «Petri I habemvs firmiorem propheticvm sermonem cvi dvm attenditi cev Ivcernae apparenti in obscvro loco recte facitis.» (Markus 8, 32. Hvemsomhelst som har skammet seg over meg og mine ord, han skal også menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin fars herlighet med de hellige. Peter l [2 P.brev l, 19]. Dess fastere har vi det profetiske ord som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted). I storfeltene portalmotiv med frukter og volutter. Av sviklenes englehoder er bare vingene utført, det øvrige flatskåret. Klosset skårne evangelister er tilføyd storfeltene. Hjørnepilastrene er rikt utskåret med allegoriske hermer, drueklaser og blomster. En av hermene holder 2 små nakne figurer hvorav den ene får die. Nedenunder er fremstillet syndefallet. En annen av hermene forestiller Justitia (rettferdigheten) med sverdet og vekten. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med dobbeltrosetter samt bosser i beslagornamentikk. Prekestolen fikk antagelig ny oppgang og fot i midten av 1600-årene. Foten var formet som en stående mannsfigur med maskekonsoll. H. 145 cm (Norsk Folkemuseum) . Prekestoloppgangen er ny, men har list i bruskbarokk. Prekestolen og oppgangens list har opprinnelig vært umalt. Senere overmalt i brunt. Prekestolhimling† «Krone» (iflg. regnsk. 1715) med latinsk innskrift, sgpr. Prydz og frues initialer og våpen samt Chr. 4's monogram. I klokker Svendsens manuskript må innskrift på prekestol og himling være forbyttet. Innskriften som her angis å stå på prekestolen, men som ant. har stått på himlingen, lyder: «Laudate in exelsis, Laudate cum omnes angeli ejus. Laudate cum omnes vertutes ejus. Laudate cum sol et luna, omnes stellea et lumina.» (Lov Ham i det høye, lov Ham alle hans engler, lov Ham all hans hær. Lov Ham sol og måne og alle lysende stjerner.)

====Gallerier og benker====
«It nye Poplitur»† oppføres 1662. I besikt. 1665 anføres videre: «Wil giøres et ny pompeltur† i den westre Ende i Kirchen for trangheds schyld.» 1697 heter det: «over den væstre Kirche Dør er opsat it nyt fuldkommen Pulpitur† med stoler paa, oc 2de Trapper til, samt skillerom mit over imellem Mandfolch oc Qvindfolchene». Samme år omtales den «nye Indredning», og nevnes at «Adskillige Chorer giorde Kirken Langt rummeligere end den var forhen». I koret ble, ant. i 1700-årene, oppført 2 pulpiturer †, det ene sto ved østmuren og bar orgelet (fjernet, jfr. forh.prot. 1865). Blant de fjernete pulpiturer («kor») var «prestekoret†, Blegskoret† og Flesbergkoret†» (forh.prot. 1859). Stolene † forbedret 1697, idet «Sæder, Fodtræer oc Armlener» ble fornyet, samt 12 stole † «gandske af nye giort oc opsat. — Item ladet udhugge de 12 nye opstandere til Stollene udj Choret paa det oc kunde komme over eens med de andre Stole i Kirchen». 1714 ble oppsatt en ny stol† «med pernille verch samt sprinckel Vinduer at skyde op og ned til Bispen». «Pernille verch» kalles i kirkestolen «plancheverch». På loftet oppbevares et tregitter med diagonalstilte sprosser kammet inn i hverandre med trenagler i festene. Blåmalt. 32 X 67 cm. Muligens fra bispestolen. Lignende sprinkelverk fra Våler kirke på Norsk Folkemuseum. Ny klokkerstol† 1714. Skriftestol † «forferdiget» 1662.

====Orgel====
Orgel oppført 1791 på galleri ved korets østvegg. 8 registre. Prospekt med 18 falske piper. Overmalt, defekt. 139 X 112,5 cm. Orgel † bygget av Eriksen, Chra., erstattet av hammondorgel 1941.

====Skulptur====
''Krusifiks'', ant. fra midten av 1200-årene; tornekrone (tidligere kongekrone), sidestilte føtter, lendeklede med lange, parallelle folder. Festet til et noe yngre, rikt utskåret kors med innadrettet trepass i armendene. I hvert av tverrarmenes trepass evangelistsymbol (Markus og Lukas). Nederst en engel (Matteus). Johannes-symbolet i toppstykket mgl. Krusifikset har nederst en stor tapp til feste. De gamle farver fjernet. Overmalt med blått. (Universitetets Oldsaksamling, deponert fra Norsk Folkemuseum.) Hr. Berdor Bolt skjenket etter 1350 jordegods til belysning av korset i kirken (Nicolaysen, s. 26). I 1629 heter det i regnsk.: «Gifued for ett Nye Crucifix† at lade giøre, och det med Jern Regler befestiged 2: dr.» Krusifiks, malt gips (tysk) gitt av brødrene Skullerud 1922. Kristusfigur i gips, Thorvaldsens type, på alteret.

''Fylling''; defekt, øverst bueslag med masker og bruskverk, derunder engel med 2 våpen, det ene har due med blad i nebbet og initialene PHP (Peder Hansen Prydz), det andre har timeglass, kranium og korslagte knokler og initialene KO [D] (Karen Olsdatter). Nederst innskriftfelt «sub um[b]ra al[aru]m dni sper[abo]» (I skyggen av Herrens vinger søker jeg ly, Salme 57,2) og englehode. Sort bunnfarve, hvite bokstaver og figurer. 92 X 42 cm. Kan muligens ha tilhørt brystning på veggen ved prekestolen (Borgarsyssel museum).

På våpenhusets yttervegg sitter festet en rekke ornamenter fra inventar i bruskbarokk; englehoder, masker, og frukter. De er overmalt men har opprinnelig vært umalt.

====Rituelle kar====

«l gammel forgylt Kalck† och disch† veyer 30 Lodt, l liden Kalck† och Disch† aff Huit sølff at bruge i Sognebud veyer 8 lodt» (invl. ca. 1630). «En ny kalck† oc disch† till Kierckens fornødenhed» 1659, senere omtalt som forgylt utvendig og innvendig, vekt 36 lod, omarbeidet etter 1719.

Kalk; ant. utført av gammelt altersølv etter 1719, kupa med smal dobbeltrand øverst, 8-kantet skaft, flattrykt nodus med 8 knopper hvorpå gravert IHESVS, et kors samt kristogram, 8-tunget fot med vulst, på oversiden støpt krusifiks. Ustpl. H. 24,2 cm, fotens diam. 12,4 cm.

Ny innsats med tut, stpl. Marthinsen (Th. Marthinsen, Tønsberg.) Disk; sølv, forgylt på oversiden, likearmet kors inngravert på kanten. Midt i bunnen stpl. IR (ant. Jens Røymand, Moss, mester 1776). Diam. 14,5 cm. 60 særkalker utført av Th. Marthinsen.

Sognebudskalk og disk; sølv, ant. anskaffet etter 1726, idet kirkens gamle sognebudsett i det år ble omtalt som «meget skrøbelig og snaert ubrugelig», kupa innvendig forgylt, på utsiden gravert medaljong med speilmonogram «ASD», nodus rund, foten 6-kantet og 5-buet. H. 10,3 cm, fotens diam. 6,7 cm. Treetui.

Disk; likearmet kors gravert på kanten. Diam. 7 cm.

Oblateske† av tinn, og tinnkanne† forært av sgpr. mag. Ludvig Winsløw 1708. Oblateske; plett, ant. ca. 1800, rund med 4 horisontale riller. H. 25 cm. Diam. 5,7 cm.

Tinnflaske† til altervin kjøpt 1619. Ny tinnflaske† kjøpt i Christiania 1653 (omtalt 1673 som en «gl. tin flasche paa l potte Storlighed til at føre Vin Udj Imellum Kirchene — l liden dito at bruge i Sogne Bud»).

Messingbekken † nevnes i invl. ca. 1630. Nytt messingbekken til fonten, kjøpt for 3 ort 1637, i invl. 1673 nevnes således «l stoert Messing Bechen i Fundten, l lidet † gammelt dito», hvorav det første ant. identisk med det nåværende dåpsfat, ant. Nürnbergerarbeide fra 1500-årene (jfr. Erixon: Massing. Sth. 1943); i bunnen drevet og gravert fremstilling av bebudelsen, langs kanten innslått franske liljer og andunger. På kanten stpl. RS. Diam. 35,4 cm, dybde 6,2 cm.

====Paramenter====
Antependium † av grønn silke, «l gl lerritz Alterduge † med Knipling» (invl. ca. 1630). Alterduk† forært av enken etter fogden Friis (kirkestol 1722). «Tørklæde † at legge of Kalck och Disch» invl. 1673.

«Messehagel † aff brun cammelott med en guull cammelotz lyt for och bag, skorren aff Muss», «l gammel Hagell† aff Rød Arasch» (invl. ca. 1630). Messehagel † av sort fløyel med gullgaloner anskaffet 1630, fór av dreil. Messehagel † «af Blommet Brøchs Atlask foræret af Sl. Hr. Peder Michelsen» (invl. 1673), omtalt 1690 «som grøn Pralsagtes». Messehagel † av sort fløyel med sølv og «gull possementer» og «et kaars af blommet Atlask» (invl. 1726).

Messehagel av rød fløyel, anskaffet etter 1819, klassisistiske gullgaloner langs kantene, over brystet, og formet som kors på ryggen. Rygg 92 X 62 cm, forstykke 69 X 59 cm. Messeserk† gitt av «Asse Prydtzis» 1619. Ny messeserk† av fint «Closter lerit» 1684.

====Lysstell====

2 gamle jernlysestaker†, 2 små messingstaker† (invl. ca. 1630). l par messingstaker† innkjøpt 1637. 2 store tinnstaker til vokslys, forært av Peder Hansen Prydz og hustru 1656; lyspigg av jern, skålformet krave, dreid balusterformet, rikt profilert skaft som går over i kraftig fot med stor vulst hvorpå inngravert «PHS KOD 1656». Foten bæres av 3 støpte, liggende løver. Begge staker stpl. med krone mellom H og M (muligens engelske). H. (uten pigg) 36 cm. Diam. (uten løver 20,4 cm. 2 messingstaker til talglys (invl. 1673) forært av Peder Prydz og hustru, ant. de nåværende messingstaker; støpt og dreid, balusterformet skaft over skive og vulstformet fot med stilisert bladmotiv, stiv bladkrans inngravert på skiven. Den ene stake stpl. med en saks mellom 2 S'er. H. 23,7 cm, diam. 17,3 cm. Muligens svensk. Lignende i Halland og Jemtland (jfr. Erixon: Massing, Sth. 1943). Alterstaker; messingblikk, balusterformet skaft, bred fotplate med innskrift: «Gitt i anl. gardmann Christen Christensen Væhlis begravelse 1847». Montert for elektrisk lys. Fotens diam. 25,7 cm. Nyere lysstell: 2 messinglysekroner; en 24-armet i skipet, en 6-armet i koret, forært 1931 og 1934 av Thora Erlandsen, 3-armete messinglampetter i koret og på skipets syd vegg, 2 små lyseholdere av messing på prekestolen.

====Klokker====
2 klokker nevnes 1699. Middelaldersk klokke; 2 ribber øverst og nederst. Rett kant nedentil. Diam. 63 cm, h. 58 cm. Kronens h. 13 cm. «En liden Handklocke»† (invl. ca. 1630).

Klokke fra 1799; øverst 2 rader ornamenter, den øvre med stiliserte blader, den nedre med skjellmotiv. På midten innskrift: «WAALER KIRKE KLOKE KOSTET AF ALMUEN MOSE FOGDERIES STØBT AF BORGER RIISE VED TØNSBERG ANNO 1799». Ribber nederst. Diam. 73 cm, h. 55 cm, kronens h. 13 cm.

====Nummertavle====
Nummertavle; klassisistisk, formet som fylling, på midten lister som danner renner for nummerplatene, ramverket har bl. a. bred riflekant og smal perlebord. Årstall? [l7] 80. På tavlens ene side 2 hengsler til feste. Farver: blått, rødt, gull. Baksiden har grå fylling i blått ramverk. 69,5 X 52 cm. Nummerplatene har opprinnelig vært gule med sorte tall, senere forandret for opphengning på nyere tavle.

====Møbler====
«En gl. ''Kiste† ''at for Vare Kirchens Ornamenter Udj» (invl. 1673). 1634 ble bekostet «Tuende Nye ''Schaber† ''at forwahre Kirckenns Ornamenter udj, med Tuende dirck frie Laasse Beslaug, och hengsseller foere».

''Skap'' fra omkr. 1800, dør med 2 riflete fyllinger. Opprinnelig malt lysegrått, h. ca. 235 cm. Dørens br. 91 cm.

''Lenestol'' ant. fra 2. halvd. av 1600-årene; dreide sprosser, rygg og sete skinntrukket. I ryggen forgylte, sortkonturerte bokstaver «CTS MAD 1754». H. 111 cm. Sargens br. 63,5 cm.

====Bøker====
Luthers postill † på latin kjøpt 1627 på øvrighetens befaling. «D. Hemminigi postil»† på dansk kjøpt 1636. Mester Hans Thomesens salmebok† kjøpt 1630(?).

====Divere====
''Lysskjold'', klassisistisk; vaseformet med medaljong og festons, farver: grått, sort, gull. Mål 31 X 20 cm. Diverse lysskjold av vanlig type, utført av ciselert jernblikk med innskriftoval innrammet av bekranset hodeskalle, «vinger» og bladverk. De fleste fra slutten av 1800-årene.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1838 (visitasberetn.) og 1927. Torvtekket stenmur oppført 1854 (forh.prot.). Tidligere hadde kirkegården tregjerde† som ble nyoppført og rødmalt 1791. 2 «trerister» † oppført 1669 (regnsk.). Inngangene var i 1600-årene overdekket, 1682 reparertes «de 3 Porte schrufues† techning». 1715 ble utført «En stor Nye Kirche port† med Dobbelt bord paa loggen i Munster». Vestre port som ble flyttet ved kirkegårdsutvidelsen, har årstall 1869.

====Diverse====
''Begravelsesskuffe'', utskåret og forært av Torstein Paulshus.

''Fragment av hjulkors''; ant. middelaldersk gravsten.

3 gamle ''smijernsstøtter''; den rikest utstyrte har innskrift over Margareta Andersdat. Tveter d. 1789. Et smijernskors i Moss museum. H. 156.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1601(?)—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1684—85. Embedsprot. 47 (1732— 1820). Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (regnsk. 1690, 1694—95, 1697), pk. 57B (regnsk. 1714, 1719—20), pk. 28 (innberetn. 1731—32), pk. 46 (prosteinnberetn. 1800—10), pk. 48 (1814—19), pk. 49 (1820), visitasprot. 1806—16, 1819—60. Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1736), pk. 26 (1790), pk. 29 (1812—13). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Kirkebesikt. 1665. Rentek. regnsk. 1629—31, 1634, 1637, 1651—54, 1657, 1660, 1662, 1673—85. Visitasprot. (innberetn. Kirkedeptet 1820, 1824—25, 1827, 1834, 1838).
# ''Diverse.'' Kjeldeskriftfondets ms.saml. (Johan Colds beskrivelse 1743). Formannskapets forhandlingsprot. 1837 —1871 (Kommunearkivet). Kallsb. påb. 1890 (Prestearkivet). Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk. Ms.
===Trykte kilder===
# DN III brev 174 (1333) «GutÞormer prester a Valom».
# R. B. 481, 484, 544. (1397.) «Vala kirkia; Krosaltare og Maria altare».
# J. N. V. «Vaale kircke» — formaning om «kircken och prestegaarden at bygge og forbedre».
# Ole C. Bjerke: Vaaler og Svindals herred 1814—1914. Fredrikstad 1915.
=====Oppmålinger=====
# 5 blad ved Daniel Dahl 1930. (Antikvarisk arkiv)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">

Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 1.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 2.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 4.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 5.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Våler kirke, Østfold Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Våler kirke, Østfold kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
Fil:Våler kirke, Østfold Veggpynt.jpg|Smijernsstøtte
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Våler kirke, Østfold Alterbilde.jpg|Altertavle
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 4.jpg|Døpefont med døpefonthimling
Fil:Våler kirke, Østfold Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Våler kirke, Østfold Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Våler sokn]]
[[Kategori:Våler prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Våler kirkelige fellesråd, Østfold]]
[[Kategori:Våler kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Våler kirke

2020-11-05T11:22:40Z

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 99436
| UTM_NORTH = 6931526
| lat = 59° 29′ 18,65″ N
| lng = 10° 52′ 4,95″ Ø
| kirkeid = 013700101
| kommune = Våler kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Våler kirkelige fellesråd, Østfold
| latlng = 59.488515,10.868041
| mapscomplete =
| sknr = 08030201
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

===Bakgrunn===
Hovedkirke. Innviet til jomfru Maria. Kjøpt 1723 av Jens Werenskiold, solgt 1728 til kjøpmann i Moss, Lars Chr. Hvidt, som igjen solgte kirken 1778 til noen gårdbrukere i Våler og Svindal. Overtatt av kommunen 1865.

Kirken ligger i småkupert sletteland med veksling mellom skog og dyrket mark. Langs østsiden av kirkegården går Veidalselven som faller ut i Vansjø ca. 5 km lenger syd. Fra kirkebakken vest for kirken går en allé nordover til prestegården. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, omgis av lav stenmur med jernport i syd og vest. På kirkebakken syd for kirkegården ble det 1903 oppført et gravkapell av tre som 1953 ble erstattet av et nytt i betong. Nord for kirkegården står et uthus med stall.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har skip og smalere og lavere kor. Gavlene er av tre og midt på skipstaket sitter en høy takrytter. Vestmuren ble revet 1867 og 2. etasje i det nye våpenhuset ble innredet til en vestre forlengelse av galleriet. Samtidig ble det bygget nytt sakristi øst for koret og vinduene ble utvidet. Skip og kor har hver en gjenmurt, opprinnelig sydportal.

====Murer====
Murene har vesentlig bruddsten murt på ligg med stort sett gjennomgående skiftegang. Hjørnene er murt av tuktet sten. Murene har ikke synlig sokkel, men vestsiden av skipets sydportal har 58 cm under terreng et 30 cm sokkelfremspring, og østsiden av korets sydportal har 13 cm sokkelfremspring ca. 20 cm under terreng. Utvendig og innvendig er murene pusset og kalket, og innvendig er pussen oljemalt. Murene har flere steder setninger og skjevheter og merker etter reparasjon. Ved besikt. 1673 heter det: «Kirchemuuren befindes Meget Brøstfeldig, och Gifuer sig udi Bugter paa Endehl Steder. Særlig er den Vestre Gaufl Meget Schrøbelig, Och paa fald, Eftersom Kirchens Muur paa begge Sider, hafuer gifued sig ud fra den . . . Muuren om Sanghuset Er paa den Østre Kandt Sprucken, Saa och ofuer den Syndre Kirche dør . .» (bispeark, prot. 33).

Skadene ble avhjulpet 1695 av murmester Povl Povlsen, men 1714 var murene igjen dårlige flere steder og ble reparert, pinnet og pusset. Det ble murt avretning under murremmene der murkronen var ujevn (bispeark, pk. 57B). Hundre år senere heter det: «Hæle Væstre og Halv Parten af nordre mur vil nedtages i Grund . .» (stiftsdir. pk. 29, 1813). Hvor omfattende reparasjonen ble denne gang kjennes ikke, men da kirken ble kommunens eiendom 1865, var en hovedreparasjon nødvendig. Murene heller en del, men har ingen synlige skader. Nordmuren i skipet og sydmuren i koret er styrket med jernankre. Årsaken til de stadige murreparasjonene er nok at kirken står på dårlig grunn. (Et sagn forteller at kirken skal synke i avgrunnen en pinsedag.)

====Korbue====
Korbuen var opprinnelig meget trang. I besikt. 1714 heter det: «Imellem Choret og Kirchen i sig selv gaar en over l½ alen tych muur, hvorpaa er ickun som een dør, og er icke ringe hinder i at høre prædicken for dend almue, mænd og quinder som har deris stolesæder i Choret, vare derfor at ønske, der 2 alen af samme muur runden om maatte af tagis» (bispeark, pk. 57 B). Samme år heter det i en takst at korbuen « . . er meget farlig Refnet fra hin anden fra Øverst til Nederst i Velfningen, der foruden er og Aabningen Meget forliden hvorfor den fornemmelig formedelst Brøstfældigheds skyld ganske Maae Nedtages og Med en Proportioneerlig Geveibt Igien Opmures». Åpningen ble utvidet i stående mur og fikk rundbuet avdekning og rette sider murt av små gule tegl; 300 mursten ble anskaffet (bispeark, pk. 57B).

====Portaler====
''Korets sydportal'' har utvendig rette sider og rundbuet overdekning uten markert vederlag. Den er murt av huggen, rød granitt. Vestre portalside går ned på en bunnhelle 47 cm under terreng. Østsidens nederste sten er uhuggen og springer frem som sokkel. Portalens utvendige bredde er 94 cm. Innvendig kan portalens kontur følges i pussen. Den er rundbuet med rette sider og bredde ca. 1,10 m. Utvendig er buen brutt i østre del (ant. av den sprekken som omtales 1673). Portalen ble ant. gjenmurt ved reparasjon 1695. Østre portalside heller utvendig mot nord og vest, og øvre del dekkes av små, gule tegl (ant. lagt inn som sparsten i pussen 1714).

''Skipets sydportal'' har samme form, materiale og utførelse som korportalen. Utvendig går vestsiden ned på sokkelen 58 cm under terreng. Foran portalen ligger en helle 48 cm under terreng. Portalens østside er utrevet, og gjenmuringen av gråsten går i ett med tilstøtende murpartier. Portalen ble kanskje gjenmurt ved reparasjonen 1695. Innvendig kan den ikke påvises.

''Skipets vestportal'' var kirkens eneste inngang etter gjenmuringen av sydportalene. «En ny Kirche dør af plancher med bord lagde derpaa i munster . . .» ble laget 1714 (bispeark, pk. 57 B). På loftet ligger en gammel, oventil avrundet labankdør, h. 186 cm, br. 86 cm. Øverensstemmende med offentlig påbud ble døren laget utadslående 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

====Vinduer====
Vinduene er forandret flere ganger og ingen av de opprinnelige er bevart. De omtales som brøstfeldige 1673 (bispeark, prot. 33), og 1695 heter det i murmesterens kontrakt: «Bræche tvende Vinduerum paa de nordre Side til Kirchens bedre Liusning oc prydelse, oc dennem saa dycktig at opmure med hvelfninger oc Skraaning saa at gierningen Kand priesse Mesteren, oc ellers de andre ilde ud Seende vinduer at sette udj en Bedre schick . .» (bispeark, pk. 57 B). Vinduene ble utvidet 1834 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) og 1867 (forh.prot.). Foruten de 2 nordsidevinduene har skipet 3 og koret ett sydvindu; alle har jernrammer. De har rundbuet overdekning og innfatning av moderne tegl. Innvendig er smygene ujevne.

====Våpenhus====
Våpenhuset var i 1600-årene oppført av tømmer med utvendig upanelte, tjærebredde vegger. Taket var tekket med tegl. Ved reparasjonen 1695 ble «For Kirchens Vestre Ende . . . opmuuret it nyt fuldkommen vaabenhuus af grundmuur» (bispeark, pk. 57 A). Det må senere være erstattet av et trevåpenhus, for det ble foreslått tjærebredd 1842 og malt blågrått 1847 (forh.prot.). Det nåværende våpenhus ble bygget av bindingsverk i 2 etasjer 1867. Det er utvendig kledd med hvitmalt tømmermannspanel, og taket er tekket med røde vingetegl. I vestveggen sitter en rektangulær dør med frontonoverdekning, og gavlen har 2 rektangulære vinduer. Nord- og sydveggen har hver et stort, rundbuet trevindu med samme form som vinduene i kirken. Veggene har innvendig oljemalt puss på lekter. Fra 1. etasje fører en dør til skipet og en trapp til 2. etasje, som er apen mot øst og danner kirkens orgelgalleri.

====Sakristi====
«Sakristiet er aabent og kan ikke afbenyttes» . . . heter det 1821. Det må være reparert, for det ble holdt med maling i 1840-årene (forh.prot.). Det nåværende sakristiet ble bygget samtidig med våpenhuset og har samme veggbehandling. Nord- og sydveggen har hver et rektangulært vindu, og sydveggen en enkel dør. En lettvegg deler sakristiet i 2 rom, og fra søndre rom er brutt ut en åpning inn til koret.

====Tak====
Om takverket heter det i en takst fra 1714: «Alt Spærreværchet Baade paa Coret og stor Kirchen, saa vel som Mange af Loft Bielcherne Inden i Kirchen, og ald Bordtruvet under Tagstenene, og paa Gaulerne, saa vel som og Legterne er saa Raadnet og Brøstfældigt, at Intet der af til Reparation staar at hielpe, Mens vil alt af Nytt Omgiøres, til med er Spærreværchet af Begyndelse Meget Ilde og Ubestandigt Indrettet, og af alt for smaae troe tilhugget, og Bræderne des foruden alt for vidt fra hinanden under Tagstenene Lagte, saa at Spærreværchet icke Nogen tiid Været friit for Regndraab eller Snedref. Hvilket har opraatnet Bielkerne og Loftet i Kirchen, saa vel som Muur Remmerne hvor i Spærreværchet er Indtappet» (bispeark, pk. 57 B). Den eldre takstolen som beskrives her, ble reparert et par ganger i 1600-årene. Taket ble reparert med spon 1622 (rentek. kirkeregnsk.), men samtidig ble det brukt tegl over en del av kirken, og spontekningen ble skiftet ut med tegl i 1600-årene. Takstolen ble helt omlagt 1714 av «Hans Lorens Riman, Borger og Byens Tømmermand udi Christiania», og hans takstol står ennå. Sperrebindene er avstivet med 2 sett hanebjelker i skipet, ett sett i koret. Takskjegget bæres av stikksperrer. Taket er tekket med tegl.

''Tregavlene'' hadde i 1600-årene bordkledning og tjærebredd spontekning. Rester av kledningen finnes brukt som strø under taket i skip og kor. Det er opptil 35 cm brede og ca. 5 cm tykke sprettteljete tiler, tett besatt med naglehull hvor noen av trenaglene sitter igjen. På den buete siden har tilene tjærebredning som stopper ca. 5 cm fra kanten og viser at de har ligget suet over hverandre. Trenaglene har festet sponene til gavlen. Kledningen er ant. middelaldersk, og ble tatt ned ved takreparasjonen 1714. Gavlene ble da kledd med tjærebredd tømmermannspanel som nå er hvitmalt. Nedre del av skipets vestgavl, som dekkes av våpenhusets tak, er revet, men det sitter igjen en vindusoverdekning for et rektangulært, hvitmalt trevindu med midtpost.

''Takrytteren'' hadde i 1600-årene samme konstruksjon og plass som nå. Den hadde 6 luker og utvendig tjærebredd trekledning. Ved en reparasjon 1699 heter det: «... Kirchens Torn som baade uden oc inden var brøstfældig er reparert saaledes: Aftaget den gamle udøcktige Bordklædning uden paa Tornet fra øverst til nederst oc igien over alt med nye Bord beklæd oc nye lister over Kanttene belistet, samt Tornespitzen øverst ved med Blye beklæd oc Tornet dereffter uden paa Tierebrædet, Item Tornet inden udj med een deel nye Knæer oc Bindingseværck, bebundet oc styrchet» (kirkestol). Takrytteren var i temmelig god stand ved takreparasjonen 1714 og i taksten dette år heter det: «Kirchens Taarn Beloves af Nærværende Tømmermand Mester Lorentz at vorde Conserveret ved opskruning og med store stocker Understøttet, Indtil det Nye spærreværk er opsatt derpaa, da Igien at sincke det Ind . . .» (bispeark, pk. 57 B). Samtidig ble tårnfotens konstruksjon styrket. « . . Taarnet brøstfeldig ... og maa bygges af ny» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28). Året etter ble «... Manglene paa Taarnet forbedret . .» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28), uten at arbeidets omfang nevnes. «Taarnet er af nye opbygget og skal tjæres» heter det 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som støtter kongen og opptar gratsperrene for hjelmen. Over skipstaket er veggene kledd med hvitmalt tømmermannspanel. Hver av de 8 veggene har en luke. Hjelmen har trekledning som 1911 ble tekket med sinkplater og fikk nytt spir med vindfløy. Takrytterens 8 stolper står på et trykkfordelingssystem som er lagt opp på bjelker tvers over skipet. Stolpene støttes av skråstivere fra skipets øst- og vestmurer. Klokkestolen består av 3 stolper med øvre tverligger for klokkene. Stolpene er ført ned på tårnfotens trykkfordelingssystem og støttes av skråstivere.

====Himling====
Himlingen i skip og kor ble fornyet 1637 (rentek.). I taksten fra 1714 heter det: « . . . lofftet med bielcher og bretter ganske forraadnet, og henger i baste tou» (bispeark, pk. 57 B). Ved takreparasjonen samme år falt det ned, og i regnskapene for reparasjonen står det: «I loftet saavell i Storkircken, som i Choret ere lagde tømmermandsviis 37 tylter fiirskaarne bord» (bispeark, pk. 57B). Denne himlingen ligger fremdeles og dannes av over- og underliggere som er lagt oppå bjelkene. Himlingen og bjelkene er hvitmalte på undersiden. Bjelkene ble underkledd med hvitmalt staffpanel 1867.

====Gulv====
Gulvet i kirken gir en beretning fra 1694 god rede for: «Gulvfvet udj Kirchen oc Choret baade udj gangene og under Stolene var gandske forraadnet oc fordervet, hvilket er bleven optaget saa oc alle stolene som meesten deelen vare for faldne, oc nye tilfar stocker undre gulfvet over alt indlagt, samt nye Foedstøcker eller Sviller til Stolenes opstandre oc nyt Gulf af Høflede Bord baade udj Kirchen oc Choret lagt» (bispeark. pk. 57 A). På grunn av lekkasje i taket var gulvet dårlig 1714 og ble delvis omlagt. Ved reparasjonen 1867 fikk kirken nytt gulv som ble lagt i ett uten midtgang avdelt ved sviller. Gulvet ble igjen omlagt 1888 (forh.prot.). Etter bunnen i sydportalene å dømme har gulvene opprinnelig ligget ca. 50 cm lavere, og koret et trinn høyere enn skipet.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol ved korets sydmur; døpefont på nordsiden. Prekestol ved skipets østmur, syd for korbuen. Galleri langs skipets nord- og vestmur. Orgel på vestgalleriet. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Et Mariaalter† og et Krossalter† omtales i R. B. Innredningen undergikk store forandringer i løpet av 1600- og 1700-årene. Mens inventaret i 1600-årene tildels hadde friske farver, til dels sto med trefarven, var blått dominerende farve i 1700-årene. Ny innredning 1867. Bare prekestol og døpefont beholdt av det gamle inventar.

====Alter====
Alteret† flyttet frem fra muren 1697.

Alterbord og altertavle oppført i ett 1867; på baksiden sekundær anvendelse av 8 fyllinger med profilert ramverk og klar blåfarve under den nåværende brunmaling. Fyllingens dimensjoner varierer noe, de 4 største har mål 65 X 45 cm. Altertavlens storfelt er trukket med grønn filt og innrammes av eselryggbue samt pilastre med treskulptur fra den gamle altertavle, Kristus tilh., Moses tilv. «Altertavlen † der fremstiller det sedvanlige, har paa den høire Side Bogstavene PHP og til Venstre KOD og denne Paaskrift: "Denne Altertaufle med Snitzwerch och Staffering haffuer Hr Peder Prys med sin kiere Hustru Karen Olsdatter ladet til Guds ære opsætte och bekoste 1636 den 12 juli"» (klokker B. Svendsens ms.). Av altertavlen er bevart 8 søyler og 6 skulpturer. Skulpturene viser tildels fremragende bilthuggerarbeide av Christiania-skolen. Ant. var altertavlen oppført i 2 avd. med bekroning. Storfeltet og toppfeltet ble flankert av søylestillinger. Søylene er nå på Norsk Folkemuseum. Storstykkets 4 søyler har korintiske kapiteler og prydbelte med bosser. H. 77 cm. Toppstykkets søyler mgl. prydbelte. H. 64 cm. Kristus og Moses (h. 54 og 56 cm) på den nåværende altertavle har stått i storstykkets søylestillinger. Evangelistene, som også oppbevares i kirken, har ant. stått i toppstykkets søylestillinger og på gesimsen (h. 36,5—39,5 cm). Muligens kan også 2 figurer oppslått på våpenhusets yttervegg ha tilhørt altertavlen. De forestiller Peter med nøkkelen og Johannes med kalken. De er slankere enn de øvrige skulpturer, og relieffmessig utført. Muligens kan de ha stått i vingene. Altertavlen var rikt staffert. Skulpturene hadde friske farver som senere er overmalt. Søylene har farver på krittgrunn, marmorert skaft med kapiteler og bosser i rødt og grønt. 2 malerier på treplate, med motiv nadverden og korsfestelsen, har angivelig stått i storfeltet og toppfeltet. Imidlertid er bildene omtrent like brede (mål med ramme henholdsvis 82 X 76 cm og 68,6 X 77,5 cm) og påfallende store sammenlignet med søylene. Altertavlen må således ha vært usedvanlig av oppbygning og tung i proporsjonene. Maleriene er naivt utført etter stikk og har grovkonturerte figurer. Hovedfarver: rødt, grønt og grått. Rammen malt i hvitt, rødt, blått og sort. Nadverdbildet oppbevares på Norsk Folkemuseum, mens korsfestelsesbildet henger i kirken. Alterring† med 31 «traller» (balustre) oppført 1714. 15 dreide balustre i kirken skriver seg ant. fra alterringen. Opprinnelig klar blå farve, h. 51,3 cm. Alterringen fra 1867 er avlang med fasete stolper.

====Døpefont====
Døpefont†, middelaldersk, skulle repareres 1665, «Funtfoeden vil Forhøyes med Mur». Ny døpefont med himling, bilthuggerarbeide utført 1697 for 8 rd. Furu. Dyp skål med draperi-formet skjæring, 8 akantusbøyler. Svulmende 8-sidet fot på 8-kantet sale. Oppusset 1903. Hovedfarver: Rødt, blått, lyst blått, grønt, gull. Ny dekkplate. H. 89 cm.

====Døpefonthimling====
Døpefonthimling; 8-sidet, profilert med akantusplater, hvorav annenhver med englehode. 8 bøyler mot en plint med Salvator Mundi. Langs undersidens kant bladkrans med blomster. Midtfeltet har en ytre og en indre rosett, i midten et feste, hvori ant. tidligere opphengt en due†. Farvene (hvitt, gull, grønt, rødt) ligger over eldre, mer avdempete farver. Kristus blå kjortel, rød kappe. H. 100 cm, diam. 88 cm. Himlingen ble 1697 opphengt i «Een stoer Jernarm† med løfverch». Til døpefonten har tidligere hørt et dåpshus†. I besikt. 1665 heter det at «Tømmermanden och Snedicheren skal gjøre og forferdige pulpitur og en Cor om fundten». Dåpshuset fikk dør av sprinkelverk 1714, muligens i forbindelse med reparasjonen, idet «gulvet i Daaben» ble ødelagt da man nedrev «hvelvingen» i kirken samme år. En 6-sidet døpefont av tre med eketresmaling ble benyttet i kirken 1867—1903.

====Prekestol====
Prekestol med himling, ant. utført av Knud billedsnider i 1630-årene (Revold), forært av sgpr. Peder Hanssen Prydz (kallsb.), stolen reparert med nye lister og flyttet 1714. Oppgangen fikk nytt «tralleverk» på venstre side «i stæden for muren til hvilchen dend sig tillforen heldede, hvilchen blev revet ned» (regnsk.); 4 fag, i smalfeltene innskrift med versaler, øverst: «Marci 8C qvemcvnqve pvdverit mei et meorvm sermonvm pvdebit illivs te filivm hominis vbi venerit in gloria patris svi cvm sanctis» — — — nederst: «Petri I habemvs firmiorem propheticvm sermonem cvi dvm attenditi cev Ivcernae apparenti in obscvro loco recte facitis.» (Markus 8, 32. Hvemsomhelst som har skammet seg over meg og mine ord, han skal også menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin fars herlighet med de hellige. Peter l [2 P.brev l, 19]. Dess fastere har vi det profetiske ord som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted). I storfeltene portalmotiv med frukter og volutter. Av sviklenes englehoder er bare vingene utført, det øvrige flatskåret. Klosset skårne evangelister er tilføyd storfeltene. Hjørnepilastrene er rikt utskåret med allegoriske hermer, drueklaser og blomster. En av hermene holder 2 små nakne figurer hvorav den ene får die. Nedenunder er fremstillet syndefallet. En annen av hermene forestiller Justitia (rettferdigheten) med sverdet og vekten. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med dobbeltrosetter samt bosser i beslagornamentikk. Prekestolen fikk antagelig ny oppgang og fot i midten av 1600-årene. Foten var formet som en stående mannsfigur med maskekonsoll. H. 145 cm (Norsk Folkemuseum) . Prekestoloppgangen er ny, men har list i bruskbarokk. Prekestolen og oppgangens list har opprinnelig vært umalt. Senere overmalt i brunt. Prekestolhimling† «Krone» (iflg. regnsk. 1715) med latinsk innskrift, sgpr. Prydz og frues initialer og våpen samt Chr. 4's monogram. I klokker Svendsens manuskript må innskrift på prekestol og himling være forbyttet. Innskriften som her angis å stå på prekestolen, men som ant. har stått på himlingen, lyder: «Laudate in exelsis, Laudate cum omnes angeli ejus. Laudate cum omnes vertutes ejus. Laudate cum sol et luna, omnes stellea et lumina.» (Lov Ham i det høye, lov Ham alle hans engler, lov Ham all hans hær. Lov Ham sol og måne og alle lysende stjerner.)

====Gallerier og benker====
«It nye Poplitur»† oppføres 1662. I besikt. 1665 anføres videre: «Wil giøres et ny pompeltur† i den westre Ende i Kirchen for trangheds schyld.» 1697 heter det: «over den væstre Kirche Dør er opsat it nyt fuldkommen Pulpitur† med stoler paa, oc 2de Trapper til, samt skillerom mit over imellem Mandfolch oc Qvindfolchene». Samme år omtales den «nye Indredning», og nevnes at «Adskillige Chorer giorde Kirken Langt rummeligere end den var forhen». I koret ble, ant. i 1700-årene, oppført 2 pulpiturer †, det ene sto ved østmuren og bar orgelet (fjernet, jfr. forh.prot. 1865). Blant de fjernete pulpiturer («kor») var «prestekoret†, Blegskoret† og Flesbergkoret†» (forh.prot. 1859). Stolene † forbedret 1697, idet «Sæder, Fodtræer oc Armlener» ble fornyet, samt 12 stole † «gandske af nye giort oc opsat. — Item ladet udhugge de 12 nye opstandere til Stollene udj Choret paa det oc kunde komme over eens med de andre Stole i Kirchen». 1714 ble oppsatt en ny stol† «med pernille verch samt sprinckel Vinduer at skyde op og ned til Bispen». «Pernille verch» kalles i kirkestolen «plancheverch». På loftet oppbevares et tregitter med diagonalstilte sprosser kammet inn i hverandre med trenagler i festene. Blåmalt. 32 X 67 cm. Muligens fra bispestolen. Lignende sprinkelverk fra Våler kirke på Norsk Folkemuseum. Ny klokkerstol† 1714. Skriftestol † «forferdiget» 1662.

====Orgel====
Orgel oppført 1791 på galleri ved korets østvegg. 8 registre. Prospekt med 18 falske piper. Overmalt, defekt. 139 X 112,5 cm. Orgel † bygget av Eriksen, Chra., erstattet av hammondorgel 1941.

====Skulptur====
''Krusifiks'', ant. fra midten av 1200-årene; tornekrone (tidligere kongekrone), sidestilte føtter, lendeklede med lange, parallelle folder. Festet til et noe yngre, rikt utskåret kors med innadrettet trepass i armendene. I hvert av tverrarmenes trepass evangelistsymbol (Markus og Lukas). Nederst en engel (Matteus). Johannes-symbolet i toppstykket mgl. Krusifikset har nederst en stor tapp til feste. De gamle farver fjernet. Overmalt med blått. (Universitetets Oldsaksamling, deponert fra Norsk Folkemuseum.) Hr. Berdor Bolt skjenket etter 1350 jordegods til belysning av korset i kirken (Nicolaysen, s. 26). I 1629 heter det i regnsk.: «Gifued for ett Nye Crucifix† at lade giøre, och det med Jern Regler befestiged 2: dr.» Krusifiks, malt gips (tysk) gitt av brødrene Skullerud 1922. Kristusfigur i gips, Thorvaldsens type, på alteret.

''Fylling''; defekt, øverst bueslag med masker og bruskverk, derunder engel med 2 våpen, det ene har due med blad i nebbet og initialene PHP (Peder Hansen Prydz), det andre har timeglass, kranium og korslagte knokler og initialene KO [D] (Karen Olsdatter). Nederst innskriftfelt «sub um[b]ra al[aru]m dni sper[abo]» (I skyggen av Herrens vinger søker jeg ly, Salme 57,2) og englehode. Sort bunnfarve, hvite bokstaver og figurer. 92 X 42 cm. Kan muligens ha tilhørt brystning på veggen ved prekestolen (Borgarsyssel museum).

På våpenhusets yttervegg sitter festet en rekke ornamenter fra inventar i bruskbarokk; englehoder, masker, og frukter. De er overmalt men har opprinnelig vært umalt.

====Rituelle kar====

«l gammel forgylt Kalck† och disch† veyer 30 Lodt, l liden Kalck† och Disch† aff Huit sølff at bruge i Sognebud veyer 8 lodt» (invl. ca. 1630). «En ny kalck† oc disch† till Kierckens fornødenhed» 1659, senere omtalt som forgylt utvendig og innvendig, vekt 36 lod, omarbeidet etter 1719.

Kalk; ant. utført av gammelt altersølv etter 1719, kupa med smal dobbeltrand øverst, 8-kantet skaft, flattrykt nodus med 8 knopper hvorpå gravert IHESVS, et kors samt kristogram, 8-tunget fot med vulst, på oversiden støpt krusifiks. Ustpl. H. 24,2 cm, fotens diam. 12,4 cm.

Ny innsats med tut, stpl. Marthinsen (Th. Marthinsen, Tønsberg.) Disk; sølv, forgylt på oversiden, likearmet kors inngravert på kanten. Midt i bunnen stpl. IR (ant. Jens Røymand, Moss, mester 1776). Diam. 14,5 cm. 60 særkalker utført av Th. Marthinsen.

Sognebudskalk og disk; sølv, ant. anskaffet etter 1726, idet kirkens gamle sognebudsett i det år ble omtalt som «meget skrøbelig og snaert ubrugelig», kupa innvendig forgylt, på utsiden gravert medaljong med speilmonogram «ASD», nodus rund, foten 6-kantet og 5-buet. H. 10,3 cm, fotens diam. 6,7 cm. Treetui.

Disk; likearmet kors gravert på kanten. Diam. 7 cm.

Oblateske† av tinn, og tinnkanne† forært av sgpr. mag. Ludvig Winsløw 1708. Oblateske; plett, ant. ca. 1800, rund med 4 horisontale riller. H. 25 cm. Diam. 5,7 cm.

Tinnflaske† til altervin kjøpt 1619. Ny tinnflaske† kjøpt i Christiania 1653 (omtalt 1673 som en «gl. tin flasche paa l potte Storlighed til at føre Vin Udj Imellum Kirchene — l liden dito at bruge i Sogne Bud»).

Messingbekken † nevnes i invl. ca. 1630. Nytt messingbekken til fonten, kjøpt for 3 ort 1637, i invl. 1673 nevnes således «l stoert Messing Bechen i Fundten, l lidet † gammelt dito», hvorav det første ant. identisk med det nåværende dåpsfat, ant. Nürnbergerarbeide fra 1500-årene (jfr. Erixon: Massing. Sth. 1943); i bunnen drevet og gravert fremstilling av bebudelsen, langs kanten innslått franske liljer og andunger. På kanten stpl. RS. Diam. 35,4 cm, dybde 6,2 cm.

====Paramenter====
Antependium † av grønn silke, «l gl lerritz Alterduge † med Knipling» (invl. ca. 1630). Alterduk† forært av enken etter fogden Friis (kirkestol 1722). «Tørklæde † at legge of Kalck och Disch» invl. 1673.

«Messehagel † aff brun cammelott med en guull cammelotz lyt for och bag, skorren aff Muss», «l gammel Hagell† aff Rød Arasch» (invl. ca. 1630). Messehagel † av sort fløyel med gullgaloner anskaffet 1630, fór av dreil. Messehagel † «af Blommet Brøchs Atlask foræret af Sl. Hr. Peder Michelsen» (invl. 1673), omtalt 1690 «som grøn Pralsagtes». Messehagel † av sort fløyel med sølv og «gull possementer» og «et kaars af blommet Atlask» (invl. 1726).

Messehagel av rød fløyel, anskaffet etter 1819, klassisistiske gullgaloner langs kantene, over brystet, og formet som kors på ryggen. Rygg 92 X 62 cm, forstykke 69 X 59 cm. Messeserk† gitt av «Asse Prydtzis» 1619. Ny messeserk† av fint «Closter lerit» 1684.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker nevnes 1699. Middelaldersk klokke; 2 ribber øverst og nederst. Rett kant nedentil. Diam. 63 cm, h. 58 cm. Kronens h. 13 cm. «En liden Handklocke»† (invl. ca. 1630).

Klokke fra 1799; øverst 2 rader ornamenter, den øvre med stiliserte blader, den nedre med skjellmotiv. På midten innskrift: «WAALER KIRKE KLOKE KOSTET AF ALMUEN MOSE FOGDERIES STØBT AF BORGER RIISE VED TØNSBERG ANNO 1799». Ribber nederst. Diam. 73 cm, h. 55 cm, kronens h. 13 cm.

====Nummertavle====
Nummertavle; klassisistisk, formet som fylling, på midten lister som danner renner for nummerplatene, ramverket har bl. a. bred riflekant og smal perlebord. Årstall? [l7] 80. På tavlens ene side 2 hengsler til feste. Farver: blått, rødt, gull. Baksiden har grå fylling i blått ramverk. 69,5 X 52 cm. Nummerplatene har opprinnelig vært gule med sorte tall, senere forandret for opphengning på nyere tavle.

====Møbler====
«En gl. ''Kiste† ''at for Vare Kirchens Ornamenter Udj» (invl. 1673). 1634 ble bekostet «Tuende Nye ''Schaber† ''at forwahre Kirckenns Ornamenter udj, med Tuende dirck frie Laasse Beslaug, och hengsseller foere».

''Skap'' fra omkr. 1800, dør med 2 riflete fyllinger. Opprinnelig malt lysegrått, h. ca. 235 cm. Dørens br. 91 cm.

''Lenestol'' ant. fra 2. halvd. av 1600-årene; dreide sprosser, rygg og sete skinntrukket. I ryggen forgylte, sortkonturerte bokstaver «CTS MAD 1754». H. 111 cm. Sargens br. 63,5 cm.

====Bøker====
Luthers postill † på latin kjøpt 1627 på øvrighetens befaling. «D. Hemminigi postil»† på dansk kjøpt 1636. Mester Hans Thomesens salmebok† kjøpt 1630(?).

====Divere====
''Lysskjold'', klassisistisk; vaseformet med medaljong og festons, farver: grått, sort, gull. Mål 31 X 20 cm. Diverse lysskjold av vanlig type, utført av ciselert jernblikk med innskriftoval innrammet av bekranset hodeskalle, «vinger» og bladverk. De fleste fra slutten av 1800-årene.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1838 (visitasberetn.) og 1927. Torvtekket stenmur oppført 1854 (forh.prot.). Tidligere hadde kirkegården tregjerde† som ble nyoppført og rødmalt 1791. 2 «trerister» † oppført 1669 (regnsk.). Inngangene var i 1600-årene overdekket, 1682 reparertes «de 3 Porte schrufues† techning». 1715 ble utført «En stor Nye Kirche port† med Dobbelt bord paa loggen i Munster». Vestre port som ble flyttet ved kirkegårdsutvidelsen, har årstall 1869.

====Diverse====
''Begravelsesskuffe'', utskåret og forært av Torstein Paulshus.

''Fragment av hjulkors''; ant. middelaldersk gravsten.

3 gamle ''smijernsstøtter''; den rikest utstyrte har innskrift over Margareta Andersdat. Tveter d. 1789. Et smijernskors i Moss museum. H. 156.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1601(?)—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1684—85. Embedsprot. 47 (1732— 1820). Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (regnsk. 1690, 1694—95, 1697), pk. 57B (regnsk. 1714, 1719—20), pk. 28 (innberetn. 1731—32), pk. 46 (prosteinnberetn. 1800—10), pk. 48 (1814—19), pk. 49 (1820), visitasprot. 1806—16, 1819—60. Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1736), pk. 26 (1790), pk. 29 (1812—13). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Kirkebesikt. 1665. Rentek. regnsk. 1629—31, 1634, 1637, 1651—54, 1657, 1660, 1662, 1673—85. Visitasprot. (innberetn. Kirkedeptet 1820, 1824—25, 1827, 1834, 1838).
# ''Diverse.'' Kjeldeskriftfondets ms.saml. (Johan Colds beskrivelse 1743). Formannskapets forhandlingsprot. 1837 —1871 (Kommunearkivet). Kallsb. påb. 1890 (Prestearkivet). Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk. Ms.
===Trykte kilder===
# DN III brev 174 (1333) «GutÞormer prester a Valom».
# R. B. 481, 484, 544. (1397.) «Vala kirkia; Krosaltare og Maria altare».
# J. N. V. «Vaale kircke» — formaning om «kircken och prestegaarden at bygge og forbedre».
# Ole C. Bjerke: Vaaler og Svindals herred 1814—1914. Fredrikstad 1915.
=====Oppmålinger=====
# 5 blad ved Daniel Dahl 1930. (Antikvarisk arkiv)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">

Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 1.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 2.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 4.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 5.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Våler kirke, Østfold Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Våler kirke, Østfold kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
Fil:Våler kirke, Østfold Veggpynt.jpg|Smijernsstøtte
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Våler kirke, Østfold Alterbilde.jpg|Altertavle
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 4.jpg|Døpefont med døpefonthimling
Fil:Våler kirke, Østfold Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Våler kirke, Østfold Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Våler sokn]]
[[Kategori:Våler prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Våler kirkelige fellesråd, Østfold]]
[[Kategori:Våler kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Våle kirke

2020-11-05T11:21:56Z

Elisabeth: /* Rituelle kar */

{{historisk_artikkel}}

''Elisabeth Andersen, Ola Storsletten, Jens Christian Eldal''

===Bakgrunn===
Våle kirke ligger i et jordbruksområde med begynnende boligbebyggelse og sentrumsdannelse. Kirkens adresse er Gjelstadveien. I 1743 var Våle hovedkirke med Undrumsdal som anneks. Vála Olafskirke er første gang nevnt i 1346,<ref name="ftn1"> Brendalsmo, Askeladden; (DN X, 52).

</ref> og ble i følge Biskop Eysteins jordebok viet til st. Olav den 8. juli, på st. Sunnivas dag. ''Vaale kirke'' ble overlatt av kongen til grevskapet Griffenfelds, senere Jarlsberg eie. På grunn av økonomiske vanskeligheter måtte grev Gustav Wilhelm Wedels selge grevskapets kirker. Men Våle kirke fikk han ikke solgt før ti år senere, i 1770, til kjøpmann Hegaard i Holmestrand, for 1200 rd.<ref name="ftn2"> Riksantikvarens arkiv A-77.

</ref> Hegaard hadde økonomiske vansker, ble etterhvert slått konkurs og kirken ble overdratt til svigersønnen generalauditør Jens Flor på Haugeboe i Asker som pant. Flor solgte kirken i 1804 til skipsreder og kjøpmann Rasmus Alsing i Holmestrand. I 1808 døde han og sønnen arvet kirken. Rasmus Alsing d.y. døde i 1858, og i1859 kjøpte sognet kirken tilbake.

Våle kirke er en romansk steinkirke, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med innvendig apsidal avslutning. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Skip og kor har saltak. Ved vestenden av skipet er det et kvadratisk tårn med inntrukket, åttekantet klokkestue og spiss hette. Ved østenden av koret er det et sakristi med saltak.

== BYGNINGEN ==
Det var to gjennomgripende reparasjoner av kirken mellom 1683 og 1747. Kirken fikk et sakristi i øst og ble forlenget åtte meter mot vest. Antagelig skjedde det under arbeidet i 1747. Da ble: "Der udføres en stor Reparation paa Waale Hoved Kierke, saa som baade Tagit, Taarnet, Loftet og Gulfit med Stoele og ald Indredning samt meget af Muuren vil nedrives og af nye oppbygges og forfærdiges. Hvilket vil hvides at der ikke kand forrættes Guds Tieniste".<ref name="ftn3"> Brev 26.5.1747 i Norske Tegnelser, RA, avskrift i NK arkiv.

</ref> (kongebesøk i 1749, kong Fredrik den 5. I 1811fikk kirken ny eller delvis fornyet takrytter med kuppelformet hette.<ref name="ftn4"> Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, AA.

</ref> Etter at kirken kom tilbake i sognets hender, ble det lagt planer om større endringer av kirken. I årene 1871-72 fikk kirken nytt "tagverk", korbuen angivelig beholdt som den var, ny himling under loftsbjelkene, et nytt vindu i sørveggen, de øvrige vinduene forlenget nedover, ny innredning unntatt altertavlen, nye tregulv, nytt tårn av murstein i vest til erstatning for tidl. takrytter.<ref name="ftn5"> Ifølge kommunestyrevedtak 1867.

</ref> I 1871 vedtok man å rive røstet og oppføre "flatere tak enn det gamle". Arbeidene var planlagt av byggmester Thorrød, ble utført av byggmester G. Johnsen Finholdt, Nes på Romerike.<ref name="ftn6"> Våle bygdebok III: 212-13.

</ref>

=== Murer ===
I forbindelse med restaureringen av kirken i 1956 ble gulvet i koret tatt opp.<ref name="ftn7"> Christies innberetning, Riksantikvarens arkiv A-77.

</ref> Det viste seg at kirken har hatt apsisnisje innvendig og rett østmur utvendig. Apsiden har resess av hugne stener. Fra anslaget danner apsis tilnærmet en halvsirkel. Skriftlige kilder er ikke tydelige mht. tidspunktet for utvidelsen av korbuen til nåværende bredde. Bygdeboken sier at man i 1867 vedtok å beholde den daværende bredden ved arbeidene som ble utført i 1871-72, mens sogneprest Sverdrup i innberetning til Norsk Folkemuseum i 1911 sier at korbuen ble utvidet i 1871. Et annet sannsynlig tidspunkt er da kirken ble forlenget i 1747.Skipets og korets vegger er av mur. Gavlene er murt helt opp. Utvendig er murene pusset, men langs de ytre hjørnene er det enkelte synlige kvaderstein. Også innvendig er murene i kirkerommet pusset. På innsiden er gavlene upusset. Bortsett fra skipets vestgavl er de av murt bruddstein med noe varierende størrelser og skift, grove fuger. Vestgavlen er murt av moderne tegl. I raftehøyde er det satt inn jernankere i vestgavlen som synes å ha sammenheng med remmer på langveggenes murkroner. Koråpningen er rundbuet med nesten samme bredde og høyde som koret. Fra korloftet er det synlig oppmuring av moderne tegl over koråpningen.

=== Portaler og dører ===
Skipets veståportal er rundbuet, lysåpning ca. 167 x 333 cm. I portalen er det satt en en tofløyet fyllingsdør med rett overdekning. Hvert dørblad med 2 speil og glassfelt. Skipets sørportal er også rundbuet, lysåpning ca. 110 x 282 cm, anslag i ytre murliv. Utvendig er åpningen kantet med kvaderstein av rødlig granitt og har anfangsteimn som stikker noe inn i åpningen. De ytre sidene virker avslått. I portalen er sidene og overdedkningen er pusset. I indre murliv er det satt inn en tofløyet fyllingsdør med tre speil i hvert dørblad. I ytre murliv er det satt inn en enkel labankdør som utvendig er kledd med stående bord og beslag av middelalder type, merket "1917". Over døren er det vet halvsirkelformet vindusfelt med 2 x 5 glass. Foran portalen er det en steinhelle. Fra vestgalleriet er det en døråpning med stikkbuet overdekning til vesttårnet. Enkel fyllingsdør med fire speil. I korets sørvegg er det en rundbuet portal med anslag i ytre murliv og lysåpning ca. 70 x 185 cm. Bomhull i vestre side. Portalen ble gjenåpnet i 1956.<ref name="ftn8"> Jarlsberg avis 19.7. og 3.11.1956.

</ref> Åpningen er i dag stengt med stående bord. Til sakristiet er det døråpning med rundbuet overdekning. Enkel fyllingsdør med fire speil. I tillegg er det en døråpning med rundbuet overdekning til skipets loft fra vesttårnet. Nyere dør. I skipets østgavl er det dessuten en utbrutt åpning til loftet over koret.

=== Vindu ===
I skipet er det fire rundbuete vindusåpninger i sørveggen. Åpningene vider seg ut inn mot rommet. Vinduene er doble. Ytterviduene er av tre, med 4 x 8 glass og overstykke. I innervinduene er det blyglassvinduer merket "GAVE TIL KIRKEN 1917". I skipets vestgavl er det dessuten et sirkulært rosevindu på hver side av vesttårnet. I koret er det en rundbuet vindusåpning i sørveggen. Åpningen vider seg ut innover mot rommet, viduet er dobbelt. Yttervinduet er av tre, med 4 x 5 glass over overstykke. Innerviduet er av blyglass, merket "GAVE TIL KIRKEN 1917 FRA FRK. MAREN HANSEN RAMBERG", "FRØYDIS HAAVARDSHOLM" og "G.A. LARSEN GLASSMESTER". I korets sørmur er det en gjenmurt rundbuet vindusåpning noe øst for sørportalen, med lysåpning ca. 30 x 75 cm, som er markert i pussen. I korets østmur er det en gjenmurt rundbuet vindusåpning med lysåpning ca. 30 x 60 cm.

=== Gulv ===
I skipet er det bord i øst-vest retning, lakkert. Gulvet i koret er hevet et trinn opp og har malte bord i øst-vest retning. Trolig er gulvene festet til gulvbjelker, med et kryperom under. I skipets sør- og nordmur er det anlagt luftekanaler ved sokkelen.

=== Fundament /Grunnmur ===
Kirken har grunnmur av murt stein. Skipet har synlig sokkel ved sørveggen som stikker 10-15 cm ut. Koret har synlig sokkel ved nordveggen som stikker 5-10 cm ut. Ved nordre del av skipets østvegg er det sokkel 5-15 cm ut, mens det ved skipets nordvegg er sokkel som stikker 10-30 cm ut. Ved søndre og nordre del av skipets vestvegg er det sokkel som stikker 0-5 cm ut. I soklene inngår det mye porfyr og rødlig granitt.

=== Tak ===
På 1600-tallet fikk kirken blytak og dette taket dukker stadig opp i regnskaper og rapporter som vitner om skader og utgifter til vedlikehold av taket. Rett før grevskapet ble opprettet i 1673 ble det holdt besiktigelse av kirken og da var det spesielt blytaket som trengte reparasjon, pga flere lekkasjer. I 1734 ble det gitt "Aller nådigst kongelig tilladelse til i den anstundne sommer at legge sten på Våle kirkes tak".<ref name="ftn9"> Våle bygdebok III: 103.

</ref>

Kirken fikk ny takstein i 1965-66.<ref name="ftn10"> Gjengangeren 30.6.1965.

</ref> Skipets takvinkel er ca. 50°. Saltaket er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og to hanebjelker. Sperrebindene er understøttet av to langsgående stoler med skrånende ben. De enkelte deler er firkkantteljet, merket med romertall og hovedsakelig forbundet med tapper. Til sperrene er det festet strøåser med stående bord. Taket er tekket med teglpanner.Korets takvinkel er ca. 48°. Saltaket er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og hanebjelke, som er understøttet av langsgående stoler. De enkelte deler er firkantteljet, merket og hovedsakelig forbundet med tapper. Til sperrene er det festet strøåser med stående bord. Taket er tekket med teglpanner. I hver ende av skipet er det ført et pipeløp av tegl over mønet.

=== Himlinger ===
I både skip og kor består himlingen av profilert skyggepanel som er lagt i mønster, malt.

=== Tårn ===
Tårnet ble bygget i 1871-72, og allerede i 1885 måtte tårnet utbedres for å hindre svaiing ved klokkeringing.<ref name="ftn11"> Våle bygdebok III: 213.

</ref> I 1903 ble tårnet utbedret nok en gang så klokkene kunne flyttes opp til den åttekantete lanterminen.

Vesttårnet består av våpenhus, tre mellometasjer og klokkestue. Fra etasjen over våpenhuset er det dør til vestgalleriet. Fra neste etasje er det dør til loftet over skipet. Mellom etasjene er det trapper av tre. Tårnet har grunnmur av murt stein. En sokkel av rødlig granitt stikker ca. 5 cm fram. Veggene i våpenhuset, mellometasjene og klokkestua er av moderne teglstein. Utvendig er de pusset. I våpenhuset og etasjen over er også innerveggene pusset. I de øvrige etasjene står teglveggene ubehandlet. I vestveggen er det en rundbuet portal med to resesser, der det er en tofløyet fyllingsdør med to speil i hvert dørblad. Utvendig er dørbladene kledd med stående bord. foran portalen er det en trapp med trinn av granittstein. Over er det et vindu med radiært stilte glass. I våpenhuset er det rundbuete vindusåpninger i nord- og sørveggen, som vider seg ut mot rommet. Vindu med 3 x 3 glass og overstykke. I rommet foran vestgalleriet er det en rundbuet vindusåpning i vestveggen, som vider seg utover mot rommet. Vindu med 3 x 3 glass og overstykke. I etasjen over er det sirkulære vindusåpninger med rosevinduer i sør-, vest- og nordveggen. I etasjen under klokkestua er det rundbuete vindusåpninger som vider seg innover i sør, vest og nordveggen. Vinduer med 4 x 4 glass og overstykke. I klokkestua er det lydglugger med luker mot sør, vest, nord og øst. I de øvrige veggene er det utvendige blindbuer. Veggene er kronet med gavl der det er spirstang og kule. I våpenhuset er det gulvbord i retning øst-vest, malt, som trolig er festet til bjelker. Himlingen er av skyggepanel i retning øst-vest, malt. I etasjen over er det også malte gulvbord og himling av skyggepanel som er festet til bjelkene. De øvrige etsasjeskillene består av bjelker og ubehandlete gulvbord. I klokkestua er det en separat klokkestol som er fundamentert på gulvbjelkene. Den utsikkende delen av underbygget er kledd med kopperplater. Hetten er åpen og er understøttet av sperrer som er festet til den øvre bjelkerammen. Sperrene er tekket med liggende bord. Hetten er tekket med kopperplater. Til hetten er det festet spirstang med kule, utsmidde ornamenter og kors.

=== Våpenhus og sakristi ===
Sakristiet øst for koret synes å ha vegger av murt stein. Ikke synlig sokkel. Østgavlen er murt helt opp av moderne teglstein. Innvendig er veggene pusset. I sørveggen døråpning med rett overdekning og skrånende smyg. Enkel fyllingsdør med fire speil. I østveggen vindusåpning med skrånende smyg og rett overdekning. Dobbelt torams vindu. 2 x 4 glass i hver ramme i ytterviduet, enkle glass i innervinduet. I østgavlen er det en lufteluke. Gulvet i sakristiet er av bord i øst-vest retning, malt. Himling av profilert skyggepanel i øst-vest retning, malt. Saltaket er understøttet av sperreebind med bindebjelke, sperrer og hanebjelke. Loftebord har tidligere vært festet til bindebjelkene. Til sperrene er det festet strøåser og stående bord. Taket er tekket med teglpanner.

=== Tilbygg ===
Rullestolinngang: Gjennom skipets sørportal i tilnærmet samme nivå som utvendig terreng.

== INTERIØR ==
Vanlig langkirkeinnredning med alter innerst i koret med passasje bak. Alterring med buet front, lukket med tverrstykker inn mot alteret, inngang fra sør. Døpefont plassert ved nordsiden i koråpningen. Prekestol ved søndre hjørne av koråpningen. Lesepult i søndre del av korbueåpningen. Klokkerstol på nordsiden i koret. Lysglobe og prosesjonskors på nordsiden i korbuen. Piano øst i skipets nordre del. Det er 19 benkerader på sørsiden av midtgangen og 19 på nordsiden, som går helt ut til sideveggene. En benkerad er satt langs veggen under prekestol, øst i skipets syddel. Sidegang ut til skipets sørportal gir plass til rullestoler. Galleri langs skipets vestvegg over hovedinngangen og langs nordsiden i skipet fram til vedovn ved koråpningen. Orgel plassert på søndre del av vestgalleriet. Hyller og skap ved skipets vestvegg, samt et lydanlegg i sør og barnekrok i nord.

Koret og altertavlen opplyst av spotlights oppunder himlingen innenfor korbuen og av to lysekroner. Skipet opplyst av to lysekroner over midtgangen og av taksbeslag under galleriet, over galleriet et takbeslag, lampetter og spotlights. Elektriske rørovner under benkene i skipet. To vedovner i skipet, en i nordøstre hjørne og en i sørvestre hjørne.

Interiøret i kirken har gjennomgått flere store endringer. I oppussingen av kirken i 1871-72 fikk kirken ny innredning, bare altertavlen ble bevart, og tre private familiestoler fjernet fra galleriene.<ref name="ftn12"> Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, AA

</ref> Arbeidet ble utført av ark. Thorrød, Holmestrand. I 1955-57 ble det utført innvendig oppussing og nye farger satt av Finn Krafft. Sakristiet nyinnredet og wc innlagt. Arbeidet ledet av Ragnar Nilsen.<ref name="ftn13"> Jarlsberg avis 3.11.1956.

</ref> I 2005-06 ble den innvendig oppussing delt i to trinn, 2005 og 2006. Nå ble Finn Kraffts farger fjernet eller overmalte etter planer og fargeundersøkelse utført av Castor kompetanse. Lag med olje- og plastmalinger på veggene ble fjernet før nymaling. Gravkapellet ble også utvidet med hvilerom og handicaptoalett. WC i sakristiet fjernet.

=== Farger ===

Fargene ble i 2005-2006 tilbakeført til situasjonen fra 1871. 1871-fargene har hvite vegger og treverk malt for det meste i beige- og bruntoner med mye ådring på inventaret.

=== Glassmaleri ===
Det er et vindu i koret som i 1917 fikk glassmaleri med motivene Den gode hyrde, den fortapte sønn, Jesus i Getsemane. laget av Frøydis Håvardsholm.<ref name="ftn14"> Våle kirke 800 år: 11.

</ref> I skipet er det fir vinduer som har evangeliesymboler. Disse er fra 1917 og laget av Carsten Lien. Det er også glassmaleri av Korslammet i dørbladene mellom våpenhus og skip.<ref name="ftn15"> Våle kirke 800 år: 10.

</ref>

== INVENTAR ==
=== Alter ===
Kasseform med svakt utstikkende bordplate. Sidene har panel der rammeverk som danner rundbuete åpninger fylt av slette fyllinger. Bygget i 1971. Lengde: 243 cm. høyde: 97 cm og bredde: 86 cm.

=== Altertavle ===
Snekkerarbeid med utskårne innskrifter og med malerier i portalfeltene. Ant. fra begynnelsen av 1600-1650-årene, og staffering ant. fra 1700-tallet.<ref name="ftn16"> Graabæk 1997 b. II: 20-21.

</ref> Akantusvingene er fra 1778 laget av Petter Høgeland Fredriksen i Holmestrand.<ref name="ftn17"> Graabæk 1997 b. II: 20-21.

</ref> Tavlen har en predella og to etasjer kronet av trekantgavl. Etasjene har portalfelter med smalfelter over, fire i 1. etg, to i 2. etg. Predellaen har Nadverdens innstiftelsesord på dansk og botsordene på latininnskrift. Det er brukt latin for ordlyden om at man drikker seg selv til doms om man ikke prøver seg selv, kombinert med evighetsperspektiver.<ref name="ftn18"> Christ 1973, 1: 112.

</ref>

Skåret innskrift på predella:

venstre felt: 1.COR:11. QVICVN MANDVCAVERIT PANE

HVNC ET BIBERIT CALICEM DOMINI INDIGNE REVS

ERIT CORPORIS ET SNGVINIS DOMINI PROBET AV

TEM SEIPSVM HOMO ET SIC DE FANE ILLO EDAT ET

DE CALCE BIBAT QVI ENIM MANDVCAT ET BIBIT

INDIGNE IVIDICIVM SIBI MANDVCAT ET BIBIT NON

DIVIDICANS CORPVS DOMINI

venstre midtfelt: MATTH:26 MARC:14

VOR HERRE JESUS CHRJSTUS I DEN NAT DER HAD

BLEF FORRAAD TOG HAND BRODET TACKEDE OG BROD

DET GAF SINE DJSCIPLER OC SAGDE TAGER DETTE

HEN OC ADERETDET ER MITLEGOM SOM GIFVES FOR

EDER DET GIORER I MIN HUKOMELSE

høyre midtfelt: LUC:22:1 COR.11

LIGESAA TOG HAND OC KALCKE EFTER AFTES

MA4ALTID TACKEDE GAF DENNO OC SAGDE DRICKER

ALLE DER AF DETTE ER DET NY TESTAMENTIS KALCK

I MITBLOD DET SOM BLIFVER UDGYDET FOR EDER OC

FORMANGE TIL SYNDERNIS FORLADELSE DETTE

GIORER SAA OFTE SOM I DRICKE I MIN

HUKOMMELSE

høyre felt: Ioh: 6

AMEN AMEN DICO VOBIS NISI MANDVCAVERITIS C

ARNE FILII HIMINIS ET BIBERITIS EIVS

SANGVINEM NON HABEBITIS VITAM IN VOBIS. QVI

MANDVCAT MEAM CARNEM ET BIBJT MEVM

SANGVINEM HABET VITAM OTERNAM: ET EGO

RESVSCITABO EVM IN NOVISSI: MOE DIE

Stofeltet har Pasjonshistorien, med scenene: Getsemane, Hudstrykningen, Bespottelsen og Korsfeselsen. Toppfelt har Gravleggelsen og Oppstandelsen. Gavlfelt har Den seirende Kristus.

Tavlen har rikt profilert listverk, tannsnitt og konsollsnitt-og x-formete lister. Kannelserte pilastre med beslagverksornamentikk, rundbuer med flettebånd og diamantkvadre, rosetter og bøyler med skolpesnitt. Vinger med volutter og halve rosetter utenfor gavlen. I 1899 ble altertavlen restaurert av dekorasjonsmaler Håkon Lunde. Høyde: 3,8 m.

=== Alterring ===
Skranke med innfelte nyromanske rundbueformer mellom stenderne, 1872. Nytt naturfarget lær på knefallstoppingen 2005.

Kneleskammelen er kasseform og skinnkledd, ant. fra 1955.

=== Døpefont ===
# Middelalder døpefont. Gotlandsk kalksten. Døpefonten er kalkformet med fire mannshoder på skaftet. Hodene er i trekvarts figur og forestiller en biskop med lav mitra, kriger med hjelm, keiser/konge med bøylekrone og en abbed? med tonsur.<ref name="ftn19"> Bramer 2001: kat. 188. 
</ref> Høyde: 97cm. Befinner seg i UIO Kulturhistorisk museum.

# Åttekantet, rett skaft på rett fot som bærer bordplateformet overdel med profilert sarg og med hull for døpefat. Fra 1872.

=== Prekestol med oppgang ===
Prekrekestolen fra 1653 ble fjernet i 1872. Det finnes ikke mange opplysninger om den annet enn at den kostet 60 rd. og at den i 1664 ble den "prydet og malt" var "stor og skjønn med både utskårne og malte bilder" (med bl.a. de fire evangelistene).<ref name="ftn20"> Riksantikvarens arkiv A -77.

</ref>

Åttekantet prekestol med seks sider. Sidene i stolen og oppgangen har rammeverk med rundbuete åpninger fylt med slette fyllinger. Den bæres av en profilert traktformet fot. fra 1871.

=== Lesepult ===
Lesepult: Ras typetegning A. Brunådret. Ca 1980-90.

=== Rituelle kar ===
Kalk, sølv fra 1676-1702.<ref name="ftn1"> Riksantikvarens arkiv A -77.

</ref> Halvkuleformet, forgylt kupa. Flattrykt, rund nodus med drevne linjer. Sekskantet tunget og profilert fot. Innskripsjon på fot: "Til Guds Ehre Haffve CLAUS ROYEM oc Hans Kire Hustro ELSE DOP Foræret Denne Kalck Till Waale Kiercke udit Tønsberg Ambt Anno 1676". Laget av Erland Gullsmed, Larvik. Høyde: 21,5 cm. Diameter fot: 18 cm. Diameter kupa: 12,5 cm. Stempel: EAS

Disk, tallerkenformet fat i sølv. Enkel ringkors i kant. Diameter: 16,5 cm.

Oblateske, sølv. Sylindrisk med riflede kanter. Oppbuet lokk med ring og gravert blomsterkrans og dobbeltmonogram. IOS (Jørgen Olufsen ) . Rundt korpus innskripsjonen: "O Gud Lad dette Wære Till Din Ære Waale Kirke overladet aff Jørgen Olufsen Mandal og Bendte Müüs 1702". Laget av Martin Finkenhagen, Kristiania. Høyde: 5 cm. Diameter: 11,5 cm. Stempel: MFH (Martin Finckenhagen, Kra.) i et hjerte.

Kanne med lokk. Innskripsjon fot: "Til minde om Lars Kalsrud fra hans søskende 1923". Høyde (uten lokk): 23,5 cm. med lokk: 29 cm.

=== Lysstell ===
To store og to mindre messingstaker nevnt i inventarliste 1666. <ref name="ftn2"> Våle bygdebok III: 31.

</ref>

# To store messingstaker, drevet messingblikk. Godronert fot, tre godronerte noduser skaft med diamantemønster og godronert lysskål. Sekundært hull laget ant. på begynnelsen av 1900-tallet, for elektrisk lys. Høyde: 50,5 cm.
# To mindre messingstaker, drevet messingblikk. Godronert fot og nodus, diamnatmønstret skaft og godronert lysskål. Høyde: 28,5 cm.

2 lysekroner over midtgangen i skipet, messing, 30 armer, barokkstil. 1900-1950.

2 lysekroner i koret. Barokkstil, type Høvik tradisjon. 1965.<ref name="ftn3"> Tønsbergs Blad 21.8.1965.

</ref>

=== Benker og faste stoler ===
Klokkerstol: Benk (ca. to seter) med skranke i fronten.

Benkene har rektangulære fyllinger i rygg og sveifet vanger.

=== Galleri ===
Galleri langs skipets vestvegg over hovedinngangen og langs nordsiden i skipet fram til vedovn ved koråpningen. Galleriet har rektangulære slette fyllinger og bæres av firkantede søyler som har en smal rund søyle i hvert hjørne.

=== Skulptur ===
Korsfestelsesgruppe, med Krusifiks flankert av Maria og Johannes. Henger over korbuen. Utførst av Stinius Fredriksen1963.
=== Parament ===
"1 Messehakel" nevnt i inventarliste fra 1733, "2 gamle Messehagler av sort fløiel med Sølvgaloner" nevnt i 1911 (Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, AA). Ikke sett ved registrering 2005.

Bildeteppe: Brodert, Den gode hyrde, evangelistsymbolene med mer. (Jarlsberg 7.9.1963). Thorvald Moseid. 1963

=== Klokker ===
# Den gamle middelalderkolokka har vært ute av bruk siden 1977.<ref name="ftn21"> Våle kirke 800 år: 9. 
</ref> I dag er den plassert i våpenhuset.
# Klokke med teksten "Støbt Af Baarger Rise, Semb Sogn 1797". Diameter: 75 cm,
# Klokke fra 1977. Olsen Nauen.

=== Orgel og andre instrument ===
Det første orgelet kom i 1872, i 1909 fikk kirken nytt orgel og det gamle ble solgt til Fon. I 1981 fikk kirken nytt orgel pga skader på den eldre. Gangfløts orgelbryggeri i Fredrikstad. Deler av pneumatisk orgel lagret på loftet. 1983. Gangfløts orgelbyggeri i Fredrikstad.

=== Bøker ===
=== Bibel ===
Frederik 2.s bibel, 1589. Gave fra Kristian og Caroline Holst. Forært på 1900-tallet.<ref name="ftn22"> Våle kirke 800 år: 10. 
</ref>

# Bibel "Biblia, det er den ganske Hellige Skrifts Bøger", 1830. Lengde: 22 cm. Bredde: 13 cm og høyde: 9 cm.
# Bibel 1891. Lengde: 23 cm. bredde: 15 cm. høyde 6 cm.

Salmebøker

# Salmebok med to metallåser dekorert med kvinnefigur som holder en stav i den ene hånden 1779. Lengde: 17,5 cm. bredde: 11 cm. høyde: 4,5 cm.
# Salmebok 1790 Lengde: 16 cm. Bredde 8 cm. høyde: 4 cm.
# Salmebok med opphøyd jernbeslag på front, i hjørnene, over to låser og midt på. Beslagene har siselert blomstermønster. 1805

# Salmebok med jernbeslag i to ytterste hjørner på front og over de to låsene, siselert bladdekor på beslagene. 1805. Lengde: 16 cm. Bredde: 7, 5 cm. høyde: 4 cm.

# Kirkesamlebok 1855. Lengde: 17 cm. bredde: 8 cm. høyde 3 cm.

# Kirkesalmebog, 1870. Lengde: 19 cm. bredde: 11,5 cm. og høyde 5 cm.

# Kirkesalmebok 1883. Lengde: 19 cm. bredde 12 cm.

# Salmebok fra 1905. Gitt til Våle kirke av Inger Olea Andersdatter i 1960.

=== Nummertavler ===
Med utskåret sveifet toppstykke. . Antagelig fra 1871.

=== Møbler ===
Kiste. Trehvit furu med jernbeslag. Låsene trolig yngre enn det øvrige. I våpenhuset. L. 187, h. 73 cm. Trolig samme som "stor beslått kiste" nevnt i inventarliste 1666.<ref name="ftn23"> Våle bygdebok III: 32.

</ref>
Armstol, rektangulær rygg, sete og rygg trukket med naturfarget brunt lær. Malt innskrift på lerretet på ryggens bakside: :M:M: Waale Kirke 1747. Stoltypen ca. 50-80 år eldre enn 1747.
Seks brudestoler, barokkkopier. Sete og rygg trukket med naturfarget lys brunt skinn. Antagelig 1953. Fire brudestoler barokkopier trukket med rødt stoff. ===
=== Offerutstyr ===
# Våle fattigkasse sort med teksten "Vaale Fatigkse" malt i en enkel ramme.
# To stykker offerkasser med tre stykk frontplater til å skifte ut. En med påmalt: "Sømandsmisjon", en til "Hedningemisjon" og siste til "Bibelselskabet". Hvit skrift på sort bakgrunn.

=== Diverse ===
Ovner:

# sylinderovn, jern i skipets sørvestre hjørne. Drammens Jernstøberi No 10. ca. 1900.

# Bjørn støpejernsovn i skipets nordøstre hjørne. Fra Drammens Jernstøberi. ca. 1910-1920.

== KIRKEGÅRD OG GRAVMINNE ==
=== Kirkegårder ===
Problemer med gravdybde: Kirkegården fikk gravd vekk stein og påfylt jord, særlig i nordre og østre del 1890-91, flere ganger i nordvestre del, og nordøstre kvartal i 1914.<ref name="ftn24"> Våle bydebok III: 216 og 291.

</ref> I 2013 ble det opprettet muslims gravlund i den sydøstre del av kirkegården.

=== Gravminne ===
Gravkammer i kirken: Trolig tømt i 1790-årene, se gravmæler.

Gravmæler: En del plater satt opp mot tårnveggen, noen over begravelser fjernet fra gravkjeller i kirken i 1790-årene.<ref name="ftn25"> Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, Riksantikvarens arkiv A-77.

</ref>

Begravelsesskjold: Ovalt med initialene K. J. H, og dekoren kors og anker.<ref name="ftn26"> Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, Riksantikvarens arkiv A-77, foto av ett skjold i Våle kirke 800 år:12.

</ref>

Bygninger knytte til kirkegården'' ''

Øst for kirken ble det i 1958 bygget et gravkapell på kirkegården. Tegnet av ark. Ragnar Nilsen.

Stallen er fra 1923.

=== KILDER ===
Bramer, Mona: ''Middelalderens døpefonter i Norge. ''Avhandling (dr. philos.)'' ''UiO, 2001.

Graabræk, Elin: ''Kirkeinventar i Vestfold fra reformasjon til pietisme'', bd. I—II, mag.avh. UiO, 1997.

Rønningen, J. (red.): ''Våle bygdebok, bind III. ''1985.

Årnestad, Svein (red.), ''Tusen år med kristendommen. Våle kirke 800 år. ''1994.

''Riksantikvarens avisklipparkiv.''

Div. arkivalia, innberetninger og rapporter, AA-77. Bl.a. innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911.

----
<references/>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Re sokn]]
[[Kategori:Nord-Jarlsberg prosti]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Re kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Re kommune]]
[[Kategori:Vestfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Våle kirke

2020-11-05T11:21:33Z

Elisabeth: /* Lesepult */

{{historisk_artikkel}}

''Elisabeth Andersen, Ola Storsletten, Jens Christian Eldal''

===Bakgrunn===
Våle kirke ligger i et jordbruksområde med begynnende boligbebyggelse og sentrumsdannelse. Kirkens adresse er Gjelstadveien. I 1743 var Våle hovedkirke med Undrumsdal som anneks. Vála Olafskirke er første gang nevnt i 1346,<ref name="ftn1"> Brendalsmo, Askeladden; (DN X, 52).

</ref> og ble i følge Biskop Eysteins jordebok viet til st. Olav den 8. juli, på st. Sunnivas dag. ''Vaale kirke'' ble overlatt av kongen til grevskapet Griffenfelds, senere Jarlsberg eie. På grunn av økonomiske vanskeligheter måtte grev Gustav Wilhelm Wedels selge grevskapets kirker. Men Våle kirke fikk han ikke solgt før ti år senere, i 1770, til kjøpmann Hegaard i Holmestrand, for 1200 rd.<ref name="ftn2"> Riksantikvarens arkiv A-77.

</ref> Hegaard hadde økonomiske vansker, ble etterhvert slått konkurs og kirken ble overdratt til svigersønnen generalauditør Jens Flor på Haugeboe i Asker som pant. Flor solgte kirken i 1804 til skipsreder og kjøpmann Rasmus Alsing i Holmestrand. I 1808 døde han og sønnen arvet kirken. Rasmus Alsing d.y. døde i 1858, og i1859 kjøpte sognet kirken tilbake.

Våle kirke er en romansk steinkirke, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med innvendig apsidal avslutning. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Skip og kor har saltak. Ved vestenden av skipet er det et kvadratisk tårn med inntrukket, åttekantet klokkestue og spiss hette. Ved østenden av koret er det et sakristi med saltak.

== BYGNINGEN ==
Det var to gjennomgripende reparasjoner av kirken mellom 1683 og 1747. Kirken fikk et sakristi i øst og ble forlenget åtte meter mot vest. Antagelig skjedde det under arbeidet i 1747. Da ble: "Der udføres en stor Reparation paa Waale Hoved Kierke, saa som baade Tagit, Taarnet, Loftet og Gulfit med Stoele og ald Indredning samt meget af Muuren vil nedrives og af nye oppbygges og forfærdiges. Hvilket vil hvides at der ikke kand forrættes Guds Tieniste".<ref name="ftn3"> Brev 26.5.1747 i Norske Tegnelser, RA, avskrift i NK arkiv.

</ref> (kongebesøk i 1749, kong Fredrik den 5. I 1811fikk kirken ny eller delvis fornyet takrytter med kuppelformet hette.<ref name="ftn4"> Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, AA.

</ref> Etter at kirken kom tilbake i sognets hender, ble det lagt planer om større endringer av kirken. I årene 1871-72 fikk kirken nytt "tagverk", korbuen angivelig beholdt som den var, ny himling under loftsbjelkene, et nytt vindu i sørveggen, de øvrige vinduene forlenget nedover, ny innredning unntatt altertavlen, nye tregulv, nytt tårn av murstein i vest til erstatning for tidl. takrytter.<ref name="ftn5"> Ifølge kommunestyrevedtak 1867.

</ref> I 1871 vedtok man å rive røstet og oppføre "flatere tak enn det gamle". Arbeidene var planlagt av byggmester Thorrød, ble utført av byggmester G. Johnsen Finholdt, Nes på Romerike.<ref name="ftn6"> Våle bygdebok III: 212-13.

</ref>

=== Murer ===
I forbindelse med restaureringen av kirken i 1956 ble gulvet i koret tatt opp.<ref name="ftn7"> Christies innberetning, Riksantikvarens arkiv A-77.

</ref> Det viste seg at kirken har hatt apsisnisje innvendig og rett østmur utvendig. Apsiden har resess av hugne stener. Fra anslaget danner apsis tilnærmet en halvsirkel. Skriftlige kilder er ikke tydelige mht. tidspunktet for utvidelsen av korbuen til nåværende bredde. Bygdeboken sier at man i 1867 vedtok å beholde den daværende bredden ved arbeidene som ble utført i 1871-72, mens sogneprest Sverdrup i innberetning til Norsk Folkemuseum i 1911 sier at korbuen ble utvidet i 1871. Et annet sannsynlig tidspunkt er da kirken ble forlenget i 1747.Skipets og korets vegger er av mur. Gavlene er murt helt opp. Utvendig er murene pusset, men langs de ytre hjørnene er det enkelte synlige kvaderstein. Også innvendig er murene i kirkerommet pusset. På innsiden er gavlene upusset. Bortsett fra skipets vestgavl er de av murt bruddstein med noe varierende størrelser og skift, grove fuger. Vestgavlen er murt av moderne tegl. I raftehøyde er det satt inn jernankere i vestgavlen som synes å ha sammenheng med remmer på langveggenes murkroner. Koråpningen er rundbuet med nesten samme bredde og høyde som koret. Fra korloftet er det synlig oppmuring av moderne tegl over koråpningen.

=== Portaler og dører ===
Skipets veståportal er rundbuet, lysåpning ca. 167 x 333 cm. I portalen er det satt en en tofløyet fyllingsdør med rett overdekning. Hvert dørblad med 2 speil og glassfelt. Skipets sørportal er også rundbuet, lysåpning ca. 110 x 282 cm, anslag i ytre murliv. Utvendig er åpningen kantet med kvaderstein av rødlig granitt og har anfangsteimn som stikker noe inn i åpningen. De ytre sidene virker avslått. I portalen er sidene og overdedkningen er pusset. I indre murliv er det satt inn en tofløyet fyllingsdør med tre speil i hvert dørblad. I ytre murliv er det satt inn en enkel labankdør som utvendig er kledd med stående bord og beslag av middelalder type, merket "1917". Over døren er det vet halvsirkelformet vindusfelt med 2 x 5 glass. Foran portalen er det en steinhelle. Fra vestgalleriet er det en døråpning med stikkbuet overdekning til vesttårnet. Enkel fyllingsdør med fire speil. I korets sørvegg er det en rundbuet portal med anslag i ytre murliv og lysåpning ca. 70 x 185 cm. Bomhull i vestre side. Portalen ble gjenåpnet i 1956.<ref name="ftn8"> Jarlsberg avis 19.7. og 3.11.1956.

</ref> Åpningen er i dag stengt med stående bord. Til sakristiet er det døråpning med rundbuet overdekning. Enkel fyllingsdør med fire speil. I tillegg er det en døråpning med rundbuet overdekning til skipets loft fra vesttårnet. Nyere dør. I skipets østgavl er det dessuten en utbrutt åpning til loftet over koret.

=== Vindu ===
I skipet er det fire rundbuete vindusåpninger i sørveggen. Åpningene vider seg ut inn mot rommet. Vinduene er doble. Ytterviduene er av tre, med 4 x 8 glass og overstykke. I innervinduene er det blyglassvinduer merket "GAVE TIL KIRKEN 1917". I skipets vestgavl er det dessuten et sirkulært rosevindu på hver side av vesttårnet. I koret er det en rundbuet vindusåpning i sørveggen. Åpningen vider seg ut innover mot rommet, viduet er dobbelt. Yttervinduet er av tre, med 4 x 5 glass over overstykke. Innerviduet er av blyglass, merket "GAVE TIL KIRKEN 1917 FRA FRK. MAREN HANSEN RAMBERG", "FRØYDIS HAAVARDSHOLM" og "G.A. LARSEN GLASSMESTER". I korets sørmur er det en gjenmurt rundbuet vindusåpning noe øst for sørportalen, med lysåpning ca. 30 x 75 cm, som er markert i pussen. I korets østmur er det en gjenmurt rundbuet vindusåpning med lysåpning ca. 30 x 60 cm.

=== Gulv ===
I skipet er det bord i øst-vest retning, lakkert. Gulvet i koret er hevet et trinn opp og har malte bord i øst-vest retning. Trolig er gulvene festet til gulvbjelker, med et kryperom under. I skipets sør- og nordmur er det anlagt luftekanaler ved sokkelen.

=== Fundament /Grunnmur ===
Kirken har grunnmur av murt stein. Skipet har synlig sokkel ved sørveggen som stikker 10-15 cm ut. Koret har synlig sokkel ved nordveggen som stikker 5-10 cm ut. Ved nordre del av skipets østvegg er det sokkel 5-15 cm ut, mens det ved skipets nordvegg er sokkel som stikker 10-30 cm ut. Ved søndre og nordre del av skipets vestvegg er det sokkel som stikker 0-5 cm ut. I soklene inngår det mye porfyr og rødlig granitt.

=== Tak ===
På 1600-tallet fikk kirken blytak og dette taket dukker stadig opp i regnskaper og rapporter som vitner om skader og utgifter til vedlikehold av taket. Rett før grevskapet ble opprettet i 1673 ble det holdt besiktigelse av kirken og da var det spesielt blytaket som trengte reparasjon, pga flere lekkasjer. I 1734 ble det gitt "Aller nådigst kongelig tilladelse til i den anstundne sommer at legge sten på Våle kirkes tak".<ref name="ftn9"> Våle bygdebok III: 103.

</ref>

Kirken fikk ny takstein i 1965-66.<ref name="ftn10"> Gjengangeren 30.6.1965.

</ref> Skipets takvinkel er ca. 50°. Saltaket er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og to hanebjelker. Sperrebindene er understøttet av to langsgående stoler med skrånende ben. De enkelte deler er firkkantteljet, merket med romertall og hovedsakelig forbundet med tapper. Til sperrene er det festet strøåser med stående bord. Taket er tekket med teglpanner.Korets takvinkel er ca. 48°. Saltaket er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og hanebjelke, som er understøttet av langsgående stoler. De enkelte deler er firkantteljet, merket og hovedsakelig forbundet med tapper. Til sperrene er det festet strøåser med stående bord. Taket er tekket med teglpanner. I hver ende av skipet er det ført et pipeløp av tegl over mønet.

=== Himlinger ===
I både skip og kor består himlingen av profilert skyggepanel som er lagt i mønster, malt.

=== Tårn ===
Tårnet ble bygget i 1871-72, og allerede i 1885 måtte tårnet utbedres for å hindre svaiing ved klokkeringing.<ref name="ftn11"> Våle bygdebok III: 213.

</ref> I 1903 ble tårnet utbedret nok en gang så klokkene kunne flyttes opp til den åttekantete lanterminen.

Vesttårnet består av våpenhus, tre mellometasjer og klokkestue. Fra etasjen over våpenhuset er det dør til vestgalleriet. Fra neste etasje er det dør til loftet over skipet. Mellom etasjene er det trapper av tre. Tårnet har grunnmur av murt stein. En sokkel av rødlig granitt stikker ca. 5 cm fram. Veggene i våpenhuset, mellometasjene og klokkestua er av moderne teglstein. Utvendig er de pusset. I våpenhuset og etasjen over er også innerveggene pusset. I de øvrige etasjene står teglveggene ubehandlet. I vestveggen er det en rundbuet portal med to resesser, der det er en tofløyet fyllingsdør med to speil i hvert dørblad. Utvendig er dørbladene kledd med stående bord. foran portalen er det en trapp med trinn av granittstein. Over er det et vindu med radiært stilte glass. I våpenhuset er det rundbuete vindusåpninger i nord- og sørveggen, som vider seg ut mot rommet. Vindu med 3 x 3 glass og overstykke. I rommet foran vestgalleriet er det en rundbuet vindusåpning i vestveggen, som vider seg utover mot rommet. Vindu med 3 x 3 glass og overstykke. I etasjen over er det sirkulære vindusåpninger med rosevinduer i sør-, vest- og nordveggen. I etasjen under klokkestua er det rundbuete vindusåpninger som vider seg innover i sør, vest og nordveggen. Vinduer med 4 x 4 glass og overstykke. I klokkestua er det lydglugger med luker mot sør, vest, nord og øst. I de øvrige veggene er det utvendige blindbuer. Veggene er kronet med gavl der det er spirstang og kule. I våpenhuset er det gulvbord i retning øst-vest, malt, som trolig er festet til bjelker. Himlingen er av skyggepanel i retning øst-vest, malt. I etasjen over er det også malte gulvbord og himling av skyggepanel som er festet til bjelkene. De øvrige etsasjeskillene består av bjelker og ubehandlete gulvbord. I klokkestua er det en separat klokkestol som er fundamentert på gulvbjelkene. Den utsikkende delen av underbygget er kledd med kopperplater. Hetten er åpen og er understøttet av sperrer som er festet til den øvre bjelkerammen. Sperrene er tekket med liggende bord. Hetten er tekket med kopperplater. Til hetten er det festet spirstang med kule, utsmidde ornamenter og kors.

=== Våpenhus og sakristi ===
Sakristiet øst for koret synes å ha vegger av murt stein. Ikke synlig sokkel. Østgavlen er murt helt opp av moderne teglstein. Innvendig er veggene pusset. I sørveggen døråpning med rett overdekning og skrånende smyg. Enkel fyllingsdør med fire speil. I østveggen vindusåpning med skrånende smyg og rett overdekning. Dobbelt torams vindu. 2 x 4 glass i hver ramme i ytterviduet, enkle glass i innervinduet. I østgavlen er det en lufteluke. Gulvet i sakristiet er av bord i øst-vest retning, malt. Himling av profilert skyggepanel i øst-vest retning, malt. Saltaket er understøttet av sperreebind med bindebjelke, sperrer og hanebjelke. Loftebord har tidligere vært festet til bindebjelkene. Til sperrene er det festet strøåser og stående bord. Taket er tekket med teglpanner.

=== Tilbygg ===
Rullestolinngang: Gjennom skipets sørportal i tilnærmet samme nivå som utvendig terreng.

== INTERIØR ==
Vanlig langkirkeinnredning med alter innerst i koret med passasje bak. Alterring med buet front, lukket med tverrstykker inn mot alteret, inngang fra sør. Døpefont plassert ved nordsiden i koråpningen. Prekestol ved søndre hjørne av koråpningen. Lesepult i søndre del av korbueåpningen. Klokkerstol på nordsiden i koret. Lysglobe og prosesjonskors på nordsiden i korbuen. Piano øst i skipets nordre del. Det er 19 benkerader på sørsiden av midtgangen og 19 på nordsiden, som går helt ut til sideveggene. En benkerad er satt langs veggen under prekestol, øst i skipets syddel. Sidegang ut til skipets sørportal gir plass til rullestoler. Galleri langs skipets vestvegg over hovedinngangen og langs nordsiden i skipet fram til vedovn ved koråpningen. Orgel plassert på søndre del av vestgalleriet. Hyller og skap ved skipets vestvegg, samt et lydanlegg i sør og barnekrok i nord.

Koret og altertavlen opplyst av spotlights oppunder himlingen innenfor korbuen og av to lysekroner. Skipet opplyst av to lysekroner over midtgangen og av taksbeslag under galleriet, over galleriet et takbeslag, lampetter og spotlights. Elektriske rørovner under benkene i skipet. To vedovner i skipet, en i nordøstre hjørne og en i sørvestre hjørne.

Interiøret i kirken har gjennomgått flere store endringer. I oppussingen av kirken i 1871-72 fikk kirken ny innredning, bare altertavlen ble bevart, og tre private familiestoler fjernet fra galleriene.<ref name="ftn12"> Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, AA

</ref> Arbeidet ble utført av ark. Thorrød, Holmestrand. I 1955-57 ble det utført innvendig oppussing og nye farger satt av Finn Krafft. Sakristiet nyinnredet og wc innlagt. Arbeidet ledet av Ragnar Nilsen.<ref name="ftn13"> Jarlsberg avis 3.11.1956.

</ref> I 2005-06 ble den innvendig oppussing delt i to trinn, 2005 og 2006. Nå ble Finn Kraffts farger fjernet eller overmalte etter planer og fargeundersøkelse utført av Castor kompetanse. Lag med olje- og plastmalinger på veggene ble fjernet før nymaling. Gravkapellet ble også utvidet med hvilerom og handicaptoalett. WC i sakristiet fjernet.

=== Farger ===

Fargene ble i 2005-2006 tilbakeført til situasjonen fra 1871. 1871-fargene har hvite vegger og treverk malt for det meste i beige- og bruntoner med mye ådring på inventaret.

=== Glassmaleri ===
Det er et vindu i koret som i 1917 fikk glassmaleri med motivene Den gode hyrde, den fortapte sønn, Jesus i Getsemane. laget av Frøydis Håvardsholm.<ref name="ftn14"> Våle kirke 800 år: 11.

</ref> I skipet er det fir vinduer som har evangeliesymboler. Disse er fra 1917 og laget av Carsten Lien. Det er også glassmaleri av Korslammet i dørbladene mellom våpenhus og skip.<ref name="ftn15"> Våle kirke 800 år: 10.

</ref>

== INVENTAR ==
=== Alter ===
Kasseform med svakt utstikkende bordplate. Sidene har panel der rammeverk som danner rundbuete åpninger fylt av slette fyllinger. Bygget i 1971. Lengde: 243 cm. høyde: 97 cm og bredde: 86 cm.

=== Altertavle ===
Snekkerarbeid med utskårne innskrifter og med malerier i portalfeltene. Ant. fra begynnelsen av 1600-1650-årene, og staffering ant. fra 1700-tallet.<ref name="ftn16"> Graabæk 1997 b. II: 20-21.

</ref> Akantusvingene er fra 1778 laget av Petter Høgeland Fredriksen i Holmestrand.<ref name="ftn17"> Graabæk 1997 b. II: 20-21.

</ref> Tavlen har en predella og to etasjer kronet av trekantgavl. Etasjene har portalfelter med smalfelter over, fire i 1. etg, to i 2. etg. Predellaen har Nadverdens innstiftelsesord på dansk og botsordene på latininnskrift. Det er brukt latin for ordlyden om at man drikker seg selv til doms om man ikke prøver seg selv, kombinert med evighetsperspektiver.<ref name="ftn18"> Christ 1973, 1: 112.

</ref>

Skåret innskrift på predella:

venstre felt: 1.COR:11. QVICVN MANDVCAVERIT PANE

HVNC ET BIBERIT CALICEM DOMINI INDIGNE REVS

ERIT CORPORIS ET SNGVINIS DOMINI PROBET AV

TEM SEIPSVM HOMO ET SIC DE FANE ILLO EDAT ET

DE CALCE BIBAT QVI ENIM MANDVCAT ET BIBIT

INDIGNE IVIDICIVM SIBI MANDVCAT ET BIBIT NON

DIVIDICANS CORPVS DOMINI

venstre midtfelt: MATTH:26 MARC:14

VOR HERRE JESUS CHRJSTUS I DEN NAT DER HAD

BLEF FORRAAD TOG HAND BRODET TACKEDE OG BROD

DET GAF SINE DJSCIPLER OC SAGDE TAGER DETTE

HEN OC ADERETDET ER MITLEGOM SOM GIFVES FOR

EDER DET GIORER I MIN HUKOMELSE

høyre midtfelt: LUC:22:1 COR.11

LIGESAA TOG HAND OC KALCKE EFTER AFTES

MA4ALTID TACKEDE GAF DENNO OC SAGDE DRICKER

ALLE DER AF DETTE ER DET NY TESTAMENTIS KALCK

I MITBLOD DET SOM BLIFVER UDGYDET FOR EDER OC

FORMANGE TIL SYNDERNIS FORLADELSE DETTE

GIORER SAA OFTE SOM I DRICKE I MIN

HUKOMMELSE

høyre felt: Ioh: 6

AMEN AMEN DICO VOBIS NISI MANDVCAVERITIS C

ARNE FILII HIMINIS ET BIBERITIS EIVS

SANGVINEM NON HABEBITIS VITAM IN VOBIS. QVI

MANDVCAT MEAM CARNEM ET BIBJT MEVM

SANGVINEM HABET VITAM OTERNAM: ET EGO

RESVSCITABO EVM IN NOVISSI: MOE DIE

Stofeltet har Pasjonshistorien, med scenene: Getsemane, Hudstrykningen, Bespottelsen og Korsfeselsen. Toppfelt har Gravleggelsen og Oppstandelsen. Gavlfelt har Den seirende Kristus.

Tavlen har rikt profilert listverk, tannsnitt og konsollsnitt-og x-formete lister. Kannelserte pilastre med beslagverksornamentikk, rundbuer med flettebånd og diamantkvadre, rosetter og bøyler med skolpesnitt. Vinger med volutter og halve rosetter utenfor gavlen. I 1899 ble altertavlen restaurert av dekorasjonsmaler Håkon Lunde. Høyde: 3,8 m.

=== Alterring ===
Skranke med innfelte nyromanske rundbueformer mellom stenderne, 1872. Nytt naturfarget lær på knefallstoppingen 2005.

Kneleskammelen er kasseform og skinnkledd, ant. fra 1955.

=== Døpefont ===
# Middelalder døpefont. Gotlandsk kalksten. Døpefonten er kalkformet med fire mannshoder på skaftet. Hodene er i trekvarts figur og forestiller en biskop med lav mitra, kriger med hjelm, keiser/konge med bøylekrone og en abbed? med tonsur.<ref name="ftn19"> Bramer 2001: kat. 188. 
</ref> Høyde: 97cm. Befinner seg i UIO Kulturhistorisk museum.

# Åttekantet, rett skaft på rett fot som bærer bordplateformet overdel med profilert sarg og med hull for døpefat. Fra 1872.

=== Prekestol med oppgang ===
Prekrekestolen fra 1653 ble fjernet i 1872. Det finnes ikke mange opplysninger om den annet enn at den kostet 60 rd. og at den i 1664 ble den "prydet og malt" var "stor og skjønn med både utskårne og malte bilder" (med bl.a. de fire evangelistene).<ref name="ftn20"> Riksantikvarens arkiv A -77.

</ref>

Åttekantet prekestol med seks sider. Sidene i stolen og oppgangen har rammeverk med rundbuete åpninger fylt med slette fyllinger. Den bæres av en profilert traktformet fot. fra 1871.

=== Lesepult ===
Lesepult: Ras typetegning A. Brunådret. Ca 1980-90.

=== Rituelle kar ===
Kalk, sølv fra 1676-1702.<ref name="ftn1"> Riksantikvarens arkiv A -77.

</ref> Halvkuleformet, forgylt kupa. Flattrykt, rund nodus med drevne linjer. Sekskantet tunget og profilert fot. Innskripsjon på fot: "Til Guds Ehre Haffve CLAUS ROYEM oc Hans Kire Hustro ELSE DOP Foræret Denne Kalck Till Waale Kiercke udit Tønsberg Ambt Anno 1676". Laget av Erland Gullsmed, Larvik. Høyde: 21,5 cm. Diameter fot: 18 cm. Diameter kupa: 12,5 cm. Stempel: EAS

Disk, tallerkenformet fat i sølv. Enkel ringkors i kant. Diameter: 16,5 cm.

Oblateske, sølv. Sylindrisk med riflede kanter. Oppbuet lokk med ring og gravert blomsterkrans og dobbeltmonogram. IOS (Jørgen Olufsen ) . Rundt korpus innskripsjonen: "O Gud Lad dette Wære Till Din Ære Waale Kirke overladet aff Jørgen Olufsen Mandal og Bendte Müüs 1702". Laget av Martin Finkenhagen, Kristiania. Høyde: 5 cm. Diameter: 11,5 cm. Stempel: MFH (Martin Finckenhagen, Kra.) i et hjerte.

Kanne med lokk. Innskripsjon fot: "Til minde om Lars Kalsrud fra hans søskende 1923". Høyde (uten lokk): 23,5 cm. med lokk: 29 cm.

=== Benker og faste stoler ===
Klokkerstol: Benk (ca. to seter) med skranke i fronten.

Benkene har rektangulære fyllinger i rygg og sveifet vanger.

=== Galleri ===
Galleri langs skipets vestvegg over hovedinngangen og langs nordsiden i skipet fram til vedovn ved koråpningen. Galleriet har rektangulære slette fyllinger og bæres av firkantede søyler som har en smal rund søyle i hvert hjørne.

=== Skulptur ===
Korsfestelsesgruppe, med Krusifiks flankert av Maria og Johannes. Henger over korbuen. Utførst av Stinius Fredriksen1963.
=== Parament ===
"1 Messehakel" nevnt i inventarliste fra 1733, "2 gamle Messehagler av sort fløiel med Sølvgaloner" nevnt i 1911 (Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, AA). Ikke sett ved registrering 2005.

Bildeteppe: Brodert, Den gode hyrde, evangelistsymbolene med mer. (Jarlsberg 7.9.1963). Thorvald Moseid. 1963

=== Klokker ===
# Den gamle middelalderkolokka har vært ute av bruk siden 1977.<ref name="ftn21"> Våle kirke 800 år: 9. 
</ref> I dag er den plassert i våpenhuset.
# Klokke med teksten "Støbt Af Baarger Rise, Semb Sogn 1797". Diameter: 75 cm,
# Klokke fra 1977. Olsen Nauen.

=== Orgel og andre instrument ===
Det første orgelet kom i 1872, i 1909 fikk kirken nytt orgel og det gamle ble solgt til Fon. I 1981 fikk kirken nytt orgel pga skader på den eldre. Gangfløts orgelbryggeri i Fredrikstad. Deler av pneumatisk orgel lagret på loftet. 1983. Gangfløts orgelbyggeri i Fredrikstad.

=== Bøker ===
=== Bibel ===
Frederik 2.s bibel, 1589. Gave fra Kristian og Caroline Holst. Forært på 1900-tallet.<ref name="ftn22"> Våle kirke 800 år: 10. 
</ref>

# Bibel "Biblia, det er den ganske Hellige Skrifts Bøger", 1830. Lengde: 22 cm. Bredde: 13 cm og høyde: 9 cm.
# Bibel 1891. Lengde: 23 cm. bredde: 15 cm. høyde 6 cm.

Salmebøker

# Salmebok med to metallåser dekorert med kvinnefigur som holder en stav i den ene hånden 1779. Lengde: 17,5 cm. bredde: 11 cm. høyde: 4,5 cm.
# Salmebok 1790 Lengde: 16 cm. Bredde 8 cm. høyde: 4 cm.
# Salmebok med opphøyd jernbeslag på front, i hjørnene, over to låser og midt på. Beslagene har siselert blomstermønster. 1805

# Salmebok med jernbeslag i to ytterste hjørner på front og over de to låsene, siselert bladdekor på beslagene. 1805. Lengde: 16 cm. Bredde: 7, 5 cm. høyde: 4 cm.

# Kirkesamlebok 1855. Lengde: 17 cm. bredde: 8 cm. høyde 3 cm.

# Kirkesalmebog, 1870. Lengde: 19 cm. bredde: 11,5 cm. og høyde 5 cm.

# Kirkesalmebok 1883. Lengde: 19 cm. bredde 12 cm.

# Salmebok fra 1905. Gitt til Våle kirke av Inger Olea Andersdatter i 1960.

=== Nummertavler ===
Med utskåret sveifet toppstykke. . Antagelig fra 1871.

=== Møbler ===
Kiste. Trehvit furu med jernbeslag. Låsene trolig yngre enn det øvrige. I våpenhuset. L. 187, h. 73 cm. Trolig samme som "stor beslått kiste" nevnt i inventarliste 1666.<ref name="ftn23"> Våle bygdebok III: 32.

</ref>
Armstol, rektangulær rygg, sete og rygg trukket med naturfarget brunt lær. Malt innskrift på lerretet på ryggens bakside: :M:M: Waale Kirke 1747. Stoltypen ca. 50-80 år eldre enn 1747.
Seks brudestoler, barokkkopier. Sete og rygg trukket med naturfarget lys brunt skinn. Antagelig 1953. Fire brudestoler barokkopier trukket med rødt stoff. ===
=== Offerutstyr ===
# Våle fattigkasse sort med teksten "Vaale Fatigkse" malt i en enkel ramme.
# To stykker offerkasser med tre stykk frontplater til å skifte ut. En med påmalt: "Sømandsmisjon", en til "Hedningemisjon" og siste til "Bibelselskabet". Hvit skrift på sort bakgrunn.

=== Diverse ===
Ovner:

# sylinderovn, jern i skipets sørvestre hjørne. Drammens Jernstøberi No 10. ca. 1900.

# Bjørn støpejernsovn i skipets nordøstre hjørne. Fra Drammens Jernstøberi. ca. 1910-1920.

== KIRKEGÅRD OG GRAVMINNE ==
=== Kirkegårder ===
Problemer med gravdybde: Kirkegården fikk gravd vekk stein og påfylt jord, særlig i nordre og østre del 1890-91, flere ganger i nordvestre del, og nordøstre kvartal i 1914.<ref name="ftn24"> Våle bydebok III: 216 og 291.

</ref> I 2013 ble det opprettet muslims gravlund i den sydøstre del av kirkegården.

=== Gravminne ===
Gravkammer i kirken: Trolig tømt i 1790-årene, se gravmæler.

Gravmæler: En del plater satt opp mot tårnveggen, noen over begravelser fjernet fra gravkjeller i kirken i 1790-årene.<ref name="ftn25"> Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, Riksantikvarens arkiv A-77.

</ref>

Begravelsesskjold: Ovalt med initialene K. J. H, og dekoren kors og anker.<ref name="ftn26"> Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, Riksantikvarens arkiv A-77, foto av ett skjold i Våle kirke 800 år:12.

</ref>

Bygninger knytte til kirkegården'' ''

Øst for kirken ble det i 1958 bygget et gravkapell på kirkegården. Tegnet av ark. Ragnar Nilsen.

Stallen er fra 1923.

=== KILDER ===
Bramer, Mona: ''Middelalderens døpefonter i Norge. ''Avhandling (dr. philos.)'' ''UiO, 2001.

Graabræk, Elin: ''Kirkeinventar i Vestfold fra reformasjon til pietisme'', bd. I—II, mag.avh. UiO, 1997.

Rønningen, J. (red.): ''Våle bygdebok, bind III. ''1985.

Årnestad, Svein (red.), ''Tusen år med kristendommen. Våle kirke 800 år. ''1994.

''Riksantikvarens avisklipparkiv.''

Div. arkivalia, innberetninger og rapporter, AA-77. Bl.a. innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911.

----
<references/>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Re sokn]]
[[Kategori:Nord-Jarlsberg prosti]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Re kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Re kommune]]
[[Kategori:Vestfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]