Norges Kirker - Brukerbidrag [nb]

Øyaseter, forsvunnet kapell

2025-08-28T08:51:09Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1969''

===Bakgrunn===
«Øyasæters capellu j Ræling» nevnes eneste gang 1396, og må være nedlagt før reformasjonen. Tomten kjennes ikke.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker).
===Trykte kilder===
# RB s. 241 (1396).
# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 245.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Åros gård, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:50:12Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Gården Åros store har et frittstående murt bryggerhus med treoverbygg som ifølge tradisjon opprinnelig skal ha vært kirke. Ved den bygmngshistoriske undersøkelse som magister Ole Egil Eide foretok 1979 må det anses godtgjort at det ikke dreier seg om en stenkirke fra middelalderen, men snarere om en profan bygning fra etterreformatorisk tid.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Ole Egil Eide, Innberetning til Riksantikvaren om undersøkelse av antatt middelalderbygning på store Åros i Røyken l.—6. august 1979.
===Trykte kilder===
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger,'' Kra 1962—66, s. 66
# N. Nicolaysen, «Antikvariske notiser», ''Årsb.'' 1875, s. 224
# Anders Bugge, «Stenhuset paa Aaros», ''Årsb.'' 1918, s. 215 — 18.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Ålfstad, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:47:19Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Øystre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]

I følge en lokal tradisjon skal det tidligere ha stått en kirke på gården Alfstad ved Søndre Vollene, lenger ned mot Heggefjorden enn der Hegge kirke står. I en beskrivelse fra 1750 over eksisterende og tidligere kirker i området heter det at "En anden har staaet paa gaarden Alfstad Ejendele i Hegge Annex, den förste gaard fra Hegge kirke needen gaardens Huuse og denn fra vandet till gaarden opgaaende Vej paa een Eng kaldet Vam[?]bene hvorav endnu synes de underste Rudera, der viser, at denn har været baade liiden og en Træe Kirke".<ref> Ruge 1750. </ref> Den samme tradisjon er også tatt med i Dietrichsons bok om ''De Norske Stavkirker'' fra 1892: ”Kirken skal oprindelig have staaet paa Søndre Voldene noget lavere nede i dalen, hvor man endnu paaviser dens tomt, og hvor man ved gravning i marken deromkring har fundet ligkister […]. Det heder, at kirken blev opsat igjen nøiagtig som den var før og saaledes blev den, som det synes i alt vesentlig uforandret, staaende til aar 1800”.<ref> Dietrichson 1892, s. 310</ref> I følge tradisjonen skal kirken på Alfstad ha blitt flyttet til Presthegge omkring 1665.<ref> Kvarving 1911</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
# ''Riksantikvaren''. Lidar kyrkje, 1932-1982. Mangfoldiggjort manuskript.
# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripter.
===Trykte kilder===
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.
# A.M. Hålemoen, ”Lidar kyrkje, aner før svartedauden”, Samhold-Velgeren, 31.1.1970.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Åbjør, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:46:48Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]

På Åbjør i Aurdal, der stedsnavnene ”Krøssjorde” og ”Kyrkjeleet” finnes, skal det etter tradisjonen ha vært et kirkebygg.<ref> Jahnsen 1983, s. 93.</ref> Den gamle kirkedøren skal ha blitt delt i fire. To antatte deler fra døren som er bevart, viser at den har vært 244 cm høy og 148 cm bred.<ref> Jahnsen 1983, s. 93.</ref> De to delene er også blitt satt i sammenheng med den tidligere kirken i Skrautvål (s.d).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Gjølmyr seter i Svenes sameige, notat 7.9.1979.
===Trykte kilder===
# PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.
# A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, ''Valdres : 900-årsskrift'', Gjøvik 1923.
# N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.
# J.B. Jahnsen, ''Bygget av levende stene…'', Aurdal 1983.
# J.B. Jahnsen, ''Kyrkja ved fjorden'' '': Svenes kyrkje på Strand 250 år'', Fagernes 1985. I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1992'', 1992.
# I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1996'', 1996.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Viflastada, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:43:13Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

===Bakgrunn===
Lå på Vister gårds grunn.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# DN I 487 (1384) Eivind Tormodssønn får ombud over alt det gods som tilligger «Viflastada kirkiu upbyggingar ok lysingar».
# R. B. 176 (1401) «Viflestada kirkia til prestekiune» og til «umbota». Eilif på Heline ga «h. m. boll» «firir gambla kirkiu sculd».

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Vidalen, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:41:30Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]

Etter tradisjonen skal det ha vært en kirke i Vidalen, mellom Hedalen og Ringerike.<ref> Jahnsen 1983, s. 94.</ref> Allfarveien mellom Oslo og Bergen gikk i gammel tid gjennom Vidalen. Området skal ha blitt fraflyttet etter svartedauden.<ref> Kristoffersen 2002, s. 195.</ref> Kirkestedet er blitt lokalisert til en seter ved Kirkehaugen, på vestsiden av dalen.<ref> Islandsmoen 1951, s. 65 f..</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Bagn, Ule kyrkja, notat 20.10.1970.
# H. Christie, På leting etter kirketuft i Høvreslia, notat 3.10.1990.
# ''Diverse''. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap, ms., UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN og PNR – L. Hess Bing, ''Beskrivelse over Kongeriget Norge'', Kbh. 1796.
# O. Islandsmoen, ''Søre Aurdal og Etnedalen'', Kra. 1914.
# O. Thorsrud, ”Ulekirken”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bd. 3, 1933-37, Gjøvik 1937.
# O. Islandsmoen, ”Nedlagde eller utøydde garder i Sør-Aurdal”, ''Tidsskrift for Valdres'' ''historielag,'' bd. 4, 1947-51, Oslo 1951.
# M. Sørlie, ”Sorenskriver Niels Wisløffs melding frå 1743 om Hadeland, Land og Valdres”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', 1952–56, Oslo 1956.
# J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968. – J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene …, Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, P.T. Dreyers Forlag 1983.
# J.A. Johnsen, ”Det har stått ei steinkirke på Høvreslia”, ''Valdres'', 12.12.1989.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# A. Kristoffersen, ”Vidalssvensken”, ''Årbok for Valdres 2002'', Valdres Trykk 2002.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Verne klosterkirke, forsvunnet

2025-08-28T08:40:33Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

===Bakgrunn===
Verne kloster ligger i Rygge, et par km vest for kirken. Det ble stiftet av johannittere og nevnes første gang i pavebrev 1198—99 (som fantes på Akershus 1622). (Gustav Storm: To klosterstiftelser fra kong Sverres tid. Hist. tidsskrift 3 R. 2 bd, s. 82).

Bygningene ble brutt ned etter reformasjonen og stenen ant. benyttet til oppførelse av kirken i Fredrikstad (Rigs.reg. 9. juni 1581). Ruinen ikke utgravet.

Jon Martinssønn testamenterte «en Kalch†, indtet forgyldt som vejer halfanden lødig march» til klosteret i året 1400. I 1527 beretter Vincents Lunge om trefninger med kong Christierns kapere («siøtiuffe») som «tilforn haffde røffuet Werne oc andre kircker oc kloster» (D N VIII 558).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Ule, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:39:21Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]

Allerede i middelalderen synes det å ha stått en kirke i dalbunnen ved Bagn. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker fra en reise i 1327 nevnes ”ecclesia de Reglir cum capella”.<ref> PNR'','' s. 24.</ref> Kapellet er blitt tolket som identisk med Ule kirke som skal ha ligget på østsiden av Begna.<ref> Thorsrud 1937, s. 219.</ref> I et diplom fra 1375 omtales "Bagns kirkiu sookn a Waldræs".<ref> DN IX 168.</ref> Dersom det dreier seg om den samme kirken, kan det bety at Ule kirke har vært en regulær sognekirke og ikke et kapell. Bagn kirkesogn blir også omtalt i flere diplomer fra 1400-tallet.

Ule kirke skal ha hatt navn etter gården Ule eller Urdi; den ble kalt ""Ulekyrkja", og stod sværande vent til paa Bagnsjordet – sud upp for Flataakeren".<ref> Islandsmoen 1914, s. 108. </ref> En annen betegnelse er ”Ure-kirken”.<ref> Hveem 1968, s. 12.</ref> Rett nord for kirketomten var det en særlig god brønn, og betegnelsen Ule kirke er også blitt knyttet til ordet ”olle”, som i så fall kan ha hatt sammenheng med en Olavs-kult.<ref> Thorsrud 1937, s. 225.</ref> I en beskrivelse fra 1743 er det omtalt en ”St : Oles Kilde”, som var beliggende noe ”Sønden for den gaard Bang Kaldet”.<ref> Sørlie 1956, s. 104.</ref>

Det er blitt antatt at Ule kirke ble revet ca. 1700.<ref> Hveem 1968, s. 17.</ref> Kirken inngår ikke i kirkesalget i 1720-årene.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref> Det kan likevel være at den ble holdt utenfor salget fordi den på dette tidspunkt ikke var et regulært kirkebygg. I Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 omtales det "et Kapel til Renlie Annex Ourdals Præsteg.".<ref> Hess Bing 1796, s. 25.</ref>

Tomten etter Ule kirke er lokalisert til dalsiden øst for Bagn kirke, der det er en åpen plass som er avgrenset med småskog. Plassen er nærmest elliptisk ca. 32 x 27 m, med den lengste aksen i retning øst–vest. Området virker planert, med en stenskråning mot vest. På nordsiden har det lokale historielaget plassert en sten med innskriften: HER LYT VI TRØ VARSAMT OG STILLE HER ER HEILAG GRUNN. ULE-KYRKJA CA. 1200 – 1735.

Det er få konkrete opplysninger om selve kirkebygget som skal ha vært bygget av stavverk. I Nationalmuseet i København er det to dekorerte portalplanker og et rundbuet overstykke med usikker opprinnelse, men som er blitt knyttet til Ule kirke (Hohler, Cat. no. 220).<ref> Hohler 1999, s. 231 f.. </ref> Portalplankene er 233 cm høye, men har vært høyere, døråpningen har vært 74 cm bred.

Begge planker har dekorert utside. Selve åpningen har vært flankert av halvsøyler med base og sylindrisk kapitel som er skåret ut av plankene. Resten av plankene er dekorert med ranke- og dyreornamentikk i høyt relieff. Den høyre portalplanken har ranker som har sitt utspring i en dyrekjeft i det nedre indre hjørnet. Nederst er ornamentikken avsluttet med en sammenhengende palmettfrise. Øverst har ornamentikken vært avsluttet med en stor drage, men det meste av denne mangler. Til en del av planken som er forbundet med midtstykket hører dessuten en menneskeliknende figur med tre hoder. Den venstre portalplanken er dekorert med en kjede av fem mindre dragefigurer. Igjen er planken dekorert med en palmettflise nederst og har opprinnelig vært avsluttet med en stor drage øverst. Til den øvre bevarte delen av planken som er forbundet med midtstykket hører i tillegg en rytter med sverd på en hest med seks ben. Også halvsøylene på hver side av åpningen er dekorert med rankeornamentikk. Rankene fortsetter over på overstykket, der de to store dragene synes å ha angrepet en midtre drage med hode som har hengt ned i åpningen.

Portalen skal ha vært sekundært brukt i en bygning på gården Tronhusåsen, som ble revet ca. 1860.<ref> Hohler 1999, s. 231.</ref> Etter tradisjonen skal også gulvplanker i våpenhuset i Bagn kirke ha kommet fra Ule kirke.<ref> Hveem 1968, s. 26.</ref> På en gammel dør i et uthus på gården Sørbøen var det dessuten beslag og lås med nøkkel som etter tradisjonen skal ha kommet fra Ule kirke. Da uthuset brant omkring 1900, ble beslagene tatt vare på og senere gitt til Reinli stavkirke, mens nøkkelen skal være gitt til museet på Fagernes.<ref> Christie 1970.</ref>

===Kirkegård og gravminner===
Det er opplysninger om at deler av kirkegårdsmuren var bevart omkring 1840, med inngang mot nord og syd.<ref> Thorsrud 1937, s. 226.</ref> Rundt 1860 ble det pløyd ved den antatte kirketomten. Det skal da ha vært hauger som markerte gravene, og ved enden av hver haug sto det en stenhelle som var opptil ”1/2 alen høg”. Enkelte steder ble det dessuten funnet menneskeben.<ref> Thorsrud 1937, s. 224.</ref> Ved samme anledning ble området planert. <ref> Christie 1970. </ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Bagn, Ule kyrkja, notat 20.10.1970.
# H. Christie, På leting etter kirketuft i Høvreslia, notat 3.10.1990.
# ''Diverse''. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap, ms., UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN og PNR – L. Hess Bing, ''Beskrivelse over Kongeriget Norge'', Kbh. 1796.
# O. Islandsmoen, ''Søre Aurdal og Etnedalen'', Kra. 1914.
# O. Thorsrud, ”Ulekirken”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bd. 3, 1933-37, Gjøvik 1937.
# O. Islandsmoen, ”Nedlagde eller utøydde garder i Sør-Aurdal”, ''Tidsskrift for Valdres'' ''historielag,'' bd. 4, 1947-51, Oslo 1951.
# M. Sørlie, ”Sorenskriver Niels Wisløffs melding frå 1743 om Hadeland, Land og Valdres”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', 1952–56, Oslo 1956.
# J. Hveem, ''Bagn kirkes historie'', Oslo 1968.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene …, Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, P.T. Dreyers Forlag 1983.
# J.A. Johnsen, ”Det har stått ei steinkirke på Høvreslia”, ''Valdres'', 12.12.1989.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# A. Kristoffersen, ”Vidalssvensken”, ''Årbok for Valdres 2002'', Valdres Trykk 2002.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Tønsaker, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:38:39Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1969''

===Bakgrunn===
THYRNIS KIRKIA sto på gården Tønsaker ca. 2 km øst for Vorma og Eidsvoll Sundgård og ca. 3 km øst for hovedkirken. Bygden øst for Vorma ble kalt Durål og omtales undertiden som eget sogn, undertiden som tilhørende hovedsognet. Kirken synes en tid å ha hatt egen prest, men har visstnok også vært betjent av presten i Eidsvoll. Biskop Jens Nilssøn omtaler den som kapell i 1590-årene, og O. Rygh antar at den «Maa være nedlagt ved Reformationen eller ikke længe etter». Andreas Holmsen refererer tradisjonen om at kirken skal «ha stått på en haug nord for de nuværende uthusene på den midtre gården, der den gamle bygdeveien gikk forbi», men antar at den sto på «Negarn der et jorde syd for husene ennu for få år siden ble kalt «Kjerkejordet» og viser rester av tufter». Dette jordstykket går frem mot syd som en flate fra det nordenforliggende platå og begrenses av en liten dal i øst og vest.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).
# Muntlige opplysninger ved Jacob Brandt.
===Trykte kilder===
# RB s. 480 (1394): «Turnings kirkiu»; s. 481 (1394: «Turnings kirkia»; s. 599 (1400): «Tyrninghs kirkia».
# Povel Huitfeldts stiftsbok s. 107 (1574-77): «Thørning Capels goudtz».
# JNV s. 8 (1590-årene): «Torning» kapell.
# O. Rygh: Norske Gaardnavne II. Akershus, s. 371, 390, 391.
# Andreas Holmsen: Eidsvoll bygds historie I, l, s. 231;II, l, s. 133.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Tronstad gård, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:38:05Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
På gården ''Tronstad'' ca. 8 km syd for Hurum kirke kalles et jordstykke Kjerregårdsstykket. (Hurums historie, bd. l, s. 163—64). Navnet alene tilsier ikke at det har vært kirke på stedet, men 1458 nevnes to prester i Hurum og den ene av dem var prest i Tronstad. Gården var på den tid i slekten Bolts eie, og det er mulig at det har stått kirke på gården.

===Kilder===
===Trykte kilder===
# H. K. Busland, Hurum før og nu, Kra 1902.
# Hurums historie, bd. I, Oslo 1963.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Tesal, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:37:09Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

===Bakgrunn===
Tesala kirke var i middelalderen sognekirke for en del av det nåværende Råde sogn. Kirken ble ant. nedlagt ved reformasjonen, for biskop Jens Nilssøn sier at « . . der udi vor icke giortt tieniste udi lang tid» (J. N. V. s. 11). Den omtales som «Capelle Huseby» 1642 (kallsb.), og på gården nordre Huseby i Råde rett nord for veien er det en liten haug der det heter seg at kirken skal ha stått. Haugen hadde en forsenkning hvor det i 1920-årene ble innredet isbinge. Det ble anlagt en potetkj eller i haugen 1942, og det viste seg da at forsenkningen dannet et 4-kantet rom med tykke stenmurer. Etter arbeidernes utsagn var rommet innvendig ca. 5 X 5,5 m og hadde åpning mot øst. Murene var ca. l m høye og hadde innvendig blankmur. De ble revet og alt stenmateriale slått til kult (Østfold historielags skrifter 1948 bind I). Ved en utgravning og undersøkelse av tomten 1952 viste det seg at bygningens utvendige sydøstre hjørne er bevart i en stens høyde. Det er murt av sten på høykant med noe pinning mellom stenene. Muren har jevn flukt utvendig og står delvis på rullestensfundament. Selvom det nå er lite igjen av murene, gjør beskrivelsen av rivningen det sannsynlig at det har vært en middelaldersk stenbygning, og kildeopplysningene tyder på at det er restene av Tesala kirke. Den har i så fall vært oppført av sten, men opplysninger om dens utseende og utstyr kjennes ikke.

==Kilder==
# R. B. 489 (1397) «Tesla kirkia».
# DN XIV brev 25 (1404) «Hussabhy sum ligger i Tessalla».
# Thesal sogn i Raade prestegjeld (Riksarkivet utrykt dipl. 10. febr. 1617).
# Rygh: Norske gaardnavne. Østfold historielags skrifter 1948, bind I.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Tanberg, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:36:25Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
I en kunngjøring som kong Håkon V ga 1304 heter det at det kapell som Tanberg-mennene hadde bygget seg til «hæghendis huus» var forfalt. Derfor erklærer kongen at det gods som de hadde gitt sine hirdprester, og som sogneprestene senere hadde hatt inntektene av, nå skal legges til kongens Mariakirke i Oslo. Her skal det opprettes et alter hvor det skal leses sjelemesser for Tanberg-mennene. Historien om kirkenedleggelsene, som har sin bakgrunn i at representanter for den mektige Tanberg-ætten var kommet i konflikt med kongehuset, gjør det klart at det har vært en privatkirke med egen prest på gården Tanberg før 1304.

Ivar Wiel omtaler Tanberg gård i sin «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi» fra 1743 «... Paa Gaarden findes Grunden af en grundmuret Bygning i en temmelig Circumferance og mange stykker afTag- og Mursten . . .». I forbindelse med jordarbeider på gården like etter 1800 ble det funnet flere runestener som L. D. Klüwer omtaler i sine reiseopptegnelser 1823. Her heter det også «. . . Ved Opgravingen bleve, foruden Menneskebeen, ogsaa Muurlevninger opdagede; til sikkert Beviis at her fordumdags har vært Kirkested . . .». Den ene bevarte runestenen er en ca. 1,93 m lang, 0,46 m bred og 0,21 m tykk helle med innskriften «Her hviler Gudtorm Sleiker. Lillegangdag er hans dødsdag». Det dreier seg altså om en gravsten.

Ingvald Undset tenker seg at hellen har ligget på to kantstillede gavlsten som fremdeles var på plass da han besøkte Tanberg 1885.I hans beretning meddelt i Aarsberetning 1886 heter det «. . . Mellem chefsgaarden (Nedre Tanberg) og øvre Thanberg, der ligger i en afstand fra hinanden af omtr. 500 alen, er der en mark, der egentlig hørte til øvre Thanberg, men som nu ved mageskifte er bleven lagt under chefsgaarden. Midt paa denne mark, paa dens høieste punkt, er der endnu noget ned i jorden levninger af grundmure; jordsmonet indeholder her stumper af tegl og kalk, vidnesbyrd om, at her har staaet en gammel bygning, vistnok det i N. Fornl. s. 143 omtalte kapel. Paa denne mark rundt om tomten af nævnte gamle bygning er de l.c. omtalte runestenene fundne . . . Paa denne mark støder man endnu stadig paa gamle begravelser. Disse staa ikke synderlig dybt; almindelig dannes de af paa kant reiste heller, omgivende skeletter, som altid findes uden medgivne oldsager; undertiden har graven ogsaa regelmæssig tilhugne endestene, omtrent som de ved Guthorms gravsten med runer.» Undset lokaliserer altså både bygningsrester, kristne graver og runestener til et område på jordet mellom øvre og nedre Tanberg. Hans fremstilling gir inntrykk av at det her har ligget en stenkirke omgitt av kirkegård med graver, til dels hellegraver med runeinnskrifter. Hverken kirketomt eller kirkegård kan påvises nå.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# Christian Paludan, Beskrivelse over Ringerike og Hallingdal 1744. Kallske Saml. NHK
# I. Kj. fondet, ms. nr. 179, fol 112.
# ''Riksantikvaren.'' Antikvarisk arkiv L. D. Klüwer, Antikvarisk reise 1823, kopi av ms.
# Anders Bugge, Ms. om stavkirkene, mulige stenkirker.
# Håkon Christie, Innberetning fra befaring på Tanberg 1964 samt Innberetning fra befaring påTanberg 1983.
===Trykte kilder===
# DN IV s. 63 (1304)
# Ivar Wiel,« Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdalens Fogderie» ''(Top.Journ.'' IX, 1802—05 h. 30, s. 152.
# Lars Hess Bing, ''Beskrivelse over Kongeriget Norge, ''Kbh. 1796, s. 741.
# Gerhard Munthe, «Undersøgelse om det gamle Høvdingsæte paa Thornberg, « ''Urda'' I, s. 372—90. Bg. 1837.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger,'' Chra. 1862—66, s. 142—43.
# ''Årsb.'' 1869, s. 126, 1886, s. 135.
# ''Norderhov,'' red. August Steinhamar, 1914, s. 5—9.
# Eivind S. Engelstad, ''Fortidsminner på Ringerike,'' Oslo 1930, s. 19-20.
# NIYR II, s.7—23.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Sørhus, forsvunnet kapellet

2025-08-28T08:34:34Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]

Om kapellet på Sørhus i Skrautvål er det flere opplysninger. I en notis fra 1733 som er gjengitt i kallsboken for Nord-Aurdal heter det at kapellet var ”bygt af tykke Bord og Stolper med adskillige gamle Billeder malede paa Væggene. Det har ikke været større end til 10 à 12 Personer at rumme”.<ref> Bugge 1923, s. 45. </ref> Det er blitt antatt at kapellet ble revet i perioden 1733–43.<ref> Dietrichson 1892, s. 487.</ref>

Første gang Aurdal kirke er nevnt i de skriftlige kilder er i regnskapet for "Pavelige Nuntier” fra 1327, der "ecclesia de Ordal cum capella" – Aurdal kirke med kapell – er plassert mellom Reinli og Svenes kirke.<ref> PNR, s. 24.</ref> Kapellet er vanskeligere å identifisere og kan ha vært en av de forsvunne kirkene i området. En mulighet er kapellet på Sørhus.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Gjølmyr seter i Svenes sameige, notat 7.9.1979.
===Trykte kilder===
# PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.
# A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, ''Valdres : 900-årsskrift'', Gjøvik 1923.
# N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.
# J.B. Jahnsen, ''Bygget av levende stene…'', Aurdal 1983.
# J.B. Jahnsen, Kyrkja ved fjorden : Svenes kyrkje på Strand 250 år, Fagernes 1985.
# I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1992'', 1992.
# I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1996'', 1996.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Stadal, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:33:57Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Østre Slidre prestegjeld|Prestegjelds historie Østre Slidre prestegjeld]]

I Rogne skal det i middelalderen etter tradisjonen ha vært en kirke i tillegg til Rogne stavkirke. Kirken skal ha stått på Stadal og er lokalisert til Bolstad-jordet mellom Kollstadgårdene og Melbygårdene.<ref> Hovi 1957.</ref> Nær ved ligger ”Krøssåker’n” og ”Krøsshaugen”.<ref> Hovi 1957.</ref> En dør fra kirken skal tidligere ha vært oppbevart på gården Bolstad.<ref> Hovi 1957. </ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
# ''Riksantikvaren''. Lidar kyrkje, 1932-1982. Mangfoldiggjort manuskript.
# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripter.
===Trykte kilder===
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.
# A.M. Hålemoen, ”Lidar kyrkje, aner før svartedauden”, Samhold-Velgeren, 31.1.1970.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Skea, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:33:02Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1969''

===Bakgrunn===
Kirken lå på gården Skea ca. 2 km nord for hovedkirken. Den omtales som sognekirke i Sudreims tridung 1412, men nevnes ikke i biskop Jens Nilssøns register i 1590-årene og er vel nedlagt og revet før eller ved reformasjonen. En fint utbygget laftebygning, som omtales av Jonas Ramus 1715, har neppe noe med kirken å gjøre. Kirketomten forsvant ant. 1768, da gården og ca. 200 mål av jordveien ble tatt i etjordfall.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Tingbok Nedre Romerike no. 4 (1760).
# Klokker Andersens opptegnelser om kirkene i Sørum.
===Trykte kilder===
# RB s. 560 (1400): «Skæidiof»
# DN V 481 (1412).
# Jonas Ramus: Noriges Beskrivelse. Kbh. 1715 s. 69.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, Kra. 1862-66 s. 47 f.
# O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus s. 262.
# Sørum Herred Is. 124 (Roar Hauglid: Kirkebygning og kirkekunst).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Skau, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:30:58Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Håkon Christie og Sigrid Christie, 1959''

===Bakgrunn===
Skau (Skog) kirke omtales i Røde bok og må derfor være bygget før 1400, muligens av den mektige Munaan av Stumpeætten som bodde på Skau i annen del av 1300-årene (Munch: Det norske folks historie, s. 168, note 3). Etter sagnet skal kirken være reist som takk fordi grenden ble spart for svartedauen. Kirken ble vedlikeholdt av eieren av Skau gård, og «eendeel Guds Huuses Elskere» (kallsb. 1732). Da Skiptvet kirke, som ligger ca. 4 km vestenfor, var under reparasjon etter brannen 1762, ble gudstjenesten henlagt til Skau. Den forfalt i slutten av 1700-årene, men skal ha stått til ca. 1850 og ble på slutten brukt som sauefjøs (Arthur Skau). Av en rettsavgjørelse 1746 fremgår at det knyttet seg den overtro til kirken at «... kreaturene skulde vantrives ved gaarden, om denne præken ikke skulde paa sine tider holdes» (årsb. 1917, s. 123—25). Det var « . . vedtaget gammel skik, at naar der prækes i kapellet efter præken skal være gjestebud paa gaarden Skaug for de fleste til kapellet søkende, som ofte skal være 60 til 70 mennesker, da hele dagen og natten efter præken drives bort med svir, drik, dans og anden ugudelighed» (årsb. 1917).

Kirken lå i den nåværende haven rett syd for husene på gården Skau. Gården ligger på en rygg som skyter seg ut i Glomma. Syd for kirketomten, der terrenget faller mot syd, er en stenmurt sirkulær brønn ca. 2 m vid og 2 m dyp.

Kirken var oppført av tre og besto av skip, smalere kor og våpenhus. Etter de mål som ble oppgitt 1746 var kirken ganske liten. Skipet var « . . av længde 10½ alen og bred 8 alen ½ kvarter; koret med altertavlen 7 alen ½ kvarter i længden, og bredden 6 alen; desuten findes et litet vaabenhus derved» (årsb. 1917, s. 124). Kirkespiret har fløy med årstall 1634 (Skiptvet bygdemuseum). En dør fra kirken (h. 185 cm, br. 80 cm) med sprett-teljing og gotisk smijernsbeslag samt en nøkkel oppbevares i Universitetets Oldsaksamling.

===Inventar===
====Altertavle†====
Altertavle† forært av major Følckersam. Utstyrt med giverens og hans 2 hustruers våpen (kallsb. 1732). Iflg. Fortidsf. korresp. 1869 hadde altertavlen maleri† av Kristus med tornekrone og purpurkåpe.

====Rituelle kar====
Kalk, sølv; ant. fra beg. av 1200-årene. Lav, vid kupa, flattrykt nodus med akantusmotiv. Traktformet fot. H. 10,9 cm, diam. 8,5 cm. (Universitetets Oldsaksamling. Litt.: Thor B. Kielland: Norsk gullsmedkunst i middelalderen. Oslo 1927, s. 89). Disk† av sølv (kallsb. 1732).

====Paramenter====
Alterduk† med årstall 1689 (Fortidsf. korresp. 1869). Messehagel† av rød plysj forært av Karen Pedersdatter «da ingen tilforn fandtes» (kallsb. 1732). Messehagelen hadde årstall 1727 (Fortidsf. korresp. 1869). (Sml. messehagel med sølvgaloner, årsb. 1917.)

====Lysstell====

2 par lysestaker† av messing, det ene par gitt av major Sarpsborg som var kommandant på Basmo (kallsb. 1732). En stake eides av frk. Nielsen, Skiptvet. (årsb. 1917).

====Klokke====
En klokke er nå hos J. Langholen, Mysen. Innskrift: «Anno 1699 udi C. 5. tid er denne klocke støbt. Erick Torckelsen Skov oc hans hustru Johane Svensdaater haver ladet den bekaaste». Diam. 45 cm. H. 48 cm.

====Diverse====
''Stoldør''† med årstall 1580 og navn Michel Christenson Mørch.

''Englefigur''† av tre (Fortidsf. korresp. 1869).

Enda et par ''engler''† var opphengt i kirken (opplysn. ved Arthur Skau 1952).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet:'' Kallsb. 1732. Bispeark, pk. 29 (1730—31), prot. nr. 9 («extractionshefte» 1765). Stiftsdir. pk. 27 (1801). B. Svendsens ms. (vesentlig etter kallsb.).
# ''Diverse.'' Biskop Gunders brev om Schougs kirke 1482 (Kjeldeskriftinst.). Fortidsminnesmerkeforeningens korresp. 1869 (Antikvarisk arkiv). Martha Østensvig: Gården Skog i Skiptvet gjennom 500 år. Ms. 1956.
===Trykte kilder===
# R. B. 175, 566.
# Top. journ. 1792, h. 17.
# A. Skipperud: Skiptvet herred 1814—1914. Krå. 1916.
# Årsb. 1917 (Edv. Bull: Tapte kulturverdier).
# Tidsskr. utgitt av Østfold historielag 1952, h. 2. (Sverre Dürbeck: Om kirken på Skog i Skiptvet.)

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Sander, forsvunnet kapell

2025-08-28T08:28:46Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Håkon Christie og Sigrid Christie, 1969''

===Bakgrunn===
Kirken lå på gården Kapel-Sander på Ski-raet, «ca. 1½ km vest for Ski kirke. Kapellet kjennes bare fra Jens Nilssøns opptegnelser. På en visitasreise sydover gjennom Follo 1594 passerte han «Capel Sander, aff it lidet træ capel som staar østenn for husenne, och haffde wi det paa den høgre haand». Han nevner ikke kirken i sitt register, så den må ha vært ute av bruk i hans tid. Etter beskrivelsen må den lille trekirken ha ligget på søndre del av gårdens tun, som ligger på ryggen av raet. Rett øst for det nåværende våningshuset er det en liten flate. Mot nord og øst omgis den av en gammel stenmur som kan være rester av kirkegårdsmuren. Det er ikke påvist og kjennes ikke opplysninger om fundamenter eller begravelser her, men området er delvis oppdyrket.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# JNV, s. 104.
# L. Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892, s. 510.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Sand, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:27:43Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
På ''Sand ''på vestsiden av Oslofjorden, der den er smalest, har det fra gammelt av vært fergested mellom Sand og Drøbak. Her lå også Sand tollsted, inntil det ble flyttet til Drøbak 1725. Det heter seg at det en gang skal ha vært kirke her. Busland meddeler (s. 120): «Ved Sundplassen Bakken skal engang have staaet et Kapel, hvorom endnu i Krafts Tid Navnene «Kapelbakken» og «Kapelengen» mindede. Det kjennes imidlertid ikke andre etterretninger om kirke på Sand.

===Kilder===
===Trykte kilder===
# H. K. Busland, Hurum før og nu, Kra 1902.
# Hurums historie, bd. I, Oslo 1963.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Røn, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:26:17Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Vestre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]

Til oversikten over kirker i Valdres fra 1327 hører også "ecclesia de Roen cum capella" – Røn kirke med kapell.<ref> PNR, s. 24.</ref> Det er nærliggende å anta at kirken og kapellet som det vises til er de tidligere stavkirkene Fyrstro og Øde som begge lå nær Røn kirke. Helt sikker kan man likevel ikke være. Den eventuelle middelalderkirken på Røn kan ha blitt revet før den eksisterende kirken sto ferdig i 1748. I en oversikt fra 1750 over eksisterende og antatte tidligere annekskirker til Vestre Slidre kirke omtales en kirke som har "staaet paa selv samme Stæd, hvor […] Röens Kirke nu er opbygdt, og laa endnu for denn Tiid Grundvolds Steenene saavel av Kirken, som Kirke-Gaarden till Vidne; hvor […] kann mærkes, att denn ödelagte Kirkegaard en Tiidlang var bruugt til Retterstæd".<ref> Ruge 1917, 121. </ref>

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Revling, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:25:51Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]

På Revling i Vestringsbygden i Aurdal skal det etter tradisjonen ha stått et kirkebygg. I området er det oppbevart enkelte gjenstander som skal stamme fra kirkebygget.<ref> Kulterstad 1992, s. 171 ff..</ref> Kirken skal ha blitt flyttet til Søreishaugen omkring reformasjonen.<ref> Jahnsen 1983, s. 93.</ref> Også den tidligere Aurdal kirke er blitt knyttet til samme tomt (s.d).

Et åkerstykke 50 m syd for tomten på Revling med navnet ”Tubbedansen” skal ha vært kirkegård.<ref> Kulterstad 1992, s. 171 f..</ref> I 1996 ble det satt opp en sten på den antatte kirketomten med innskriften: Her sto kørkja på Revlanger te 1536. Aurdal Historielag.<ref> Kulterstad 1996, s. 194.</ref>

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Refsum, forsvunnet kirke

2025-08-28T08:25:19Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1969''

===Bakgrunn===
Kirken lå på gården Refsum ca. 6 km nordvest for hovedkirken med Asak som nabogård i syd. Kirken omtales 1393 og 1400 som «Rifseims kirkia». I biskop Jens Nilssøns register fra 1590-årene oppføres den som «øde» og ble vel nedlagt før eller ved reformasjonen. Navnet Kirkejordet på et av jordene på søndre Refsum angir kanskje kirkens beliggenhet, men utover dette kjennes ingen spor etter den.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.
# Muntlige meddelelser ved Helge Refsum.
===Trykte kilder===
# RB s. 442 og 560 (1393 og 1400): «Rifseims kirkia».
# JNV s. 9: «Ressen kirke, øde».
# O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus s. 254, 261.
# Sørum Herred I s. 125 f. (Roar Hauglid: Kirkebygning og kirkekunst).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Nykirke, forsvunnet

2025-08-28T08:24:15Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

===Bakgrunn===
«Nya Kirkia uttenskoghs».

==Kilder==
# R. B. s. 162, 564 (1400, 1401).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Mulig forsvunnet kirke ved Kapelsrud gård

2025-08-28T08:23:00Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1969''

===Bakgrunn===
Kapelsrud gård ligger ca. 5 km nordvest for Hakadal kirke i dalbunnen øst for elven. Det er mulig det har stått en kirke her, for gården kalles Capell første gang den nevnes 1617, og Oluf Rygh sier «Etter den ældste bevarede Skriftform maa det formodes, at Stedet opr. har hedet blot «Kapellet». Det maa af Navnet sluttes, at her engang har staaet en Kapelkirke (bestemt for det gamle Bergværks Arbeidere? ); om en saadan findes dog ingen Etterretning».

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Oluf Rygh: Norske Gaardnavne II. Akershus, s. 292.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Kyrkjesletta, forsvunnet kirke

2025-08-28T07:47:48Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Nord-Aurdal prestegjeld| Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]

På Kyrkjesletta i stølsområdet Dalen ved ”Frugevegen”, som var allfarvei mellom Øystre Slidre og Torpa, skal det etter tradisjonen ha stått en kirke.<ref> Bergheim 1975, s. 16.</ref> Stedet er markert med et stenoppbygg og et trekors.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Gjølmyr seter i Svenes sameige, notat 7.9.1979.
===Trykte kilder===
# PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.
# A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, ''Valdres : 900-årsskrift'', Gjøvik 1923.
# N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.
# J.B. Jahnsen, ''Bygget av levende stene…'', Aurdal 1983.
# J.B. Jahnsen, ''Kyrkja ved fjorden'' '': Svenes kyrkje på Strand 250 år'', Fagernes 1985. I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1992'', 1992.
# I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1996'', 1996.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Kvam, forsvunnet kirke

2025-08-28T07:47:02Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Østre Slidre prestegjeld| Prestegjeldshistorie Østre Slidre]]

Også på vestsiden av Heggefjorden skal det etter tradisjonen ha stått en kirke. I beskrivelsen fra 1750 omtales en kirke som "haar staaet paa den anden Side Vandet liige over for Hegge Kirke, hvor nu staar en tykk Gran og Fyrre Skoug tillhørende Gaarden Stor Qvale Ormestad etc. og ere nu ingen andre Bygninger i samme Terrain end Hjemsætre, da derimod tillforn ej allene har staaet en Kirke, men og været en heel Hov gaarde. Samme Bygd er i gamle Dage kaldet Qvams Herad".<ref> Ruge 1750. </ref> Opplysningen blir gjentatt i Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 der det heter at de hadde vært "et Kirkesogn midt i Præstegjeldet, kaldet Qvamsherred, som nu ligger aldeles öde".<ref> Bing 1796, s. 625.</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
# ''Riksantikvaren''. Lidar kyrkje, 1932-1982. Mangfoldiggjort manuskript.
# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripter.
===Trykte kilder===
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.
# A.M. Hålemoen, ”Lidar kyrkje, aner før svartedauden”, Samhold-Velgeren, 31.1.1970.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Kirken på Grindhamar, forsvunnet

2025-08-28T07:46:31Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
I tillegg til Øye stavkirke er det også opplysninger om en kirke på Grindhamar i Øye.<ref> Jahnsen 1983, s. 91.</ref> Kirken er blitt lokalisert til Leikvøllen, der det i forbindelse med veiarbeide omkring 1900 skal det ha blitt funnet menneskeben i en skjæring.<ref> Hermundstad 1936. </ref>

====Vang prestegjeld====
Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet i Hamar''. Toten og Valdres prostis kallsbok,1732-84.
===Trykte kilder===
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.
# K. Hermundstad, ”Øye stavkyrkje, som trevyrket no sikkert er funne av”, Valdres, 13.8.1936.
# K. Hermundstad, ”Tradisjonen om Bøno-kyrkja og Kyrkje-Bøno gard”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
# S. Kolsrud, ”Hermann Ruge. Nokre aktstykke”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene … : Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Oslo 1983.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Kirken på Berge, forsvunnet

2025-08-28T07:45:44Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
I følge tradisjonen skal materialene i Vang stavkirke opprinnelig ha kommet fra en kirke på gården "Byrgje", som er blitt tolket som gården Berge noe vest for den eksisterende Vang kirke.<ref> Dietrichson 1892, s. 338.</ref> I en beskrivelse fra 1736 heter det at "Paa Gaarden Berge skal i gamle tiider, da den av ridderne har været beboet, staaet […] Kirche, hvis rudera endnu kand sees".<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok, 1736.</ref>

====Vang prestegjeld====
Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet i Hamar''. Toten og Valdres prostis kallsbok,1732-84.
===Trykte kilder===
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.
# K. Hermundstad, ”Øye stavkyrkje, som trevyrket no sikkert er funne av”, Valdres, 13.8.1936.
# K. Hermundstad, ”Tradisjonen om Bøno-kyrkja og Kyrkje-Bøno gard”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
# S. Kolsrud, ”Hermann Ruge. Nokre aktstykke”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene … : Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Oslo 1983.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Kirke på Hvalshaugen?, forsvunnet

2025-08-28T07:45:04Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
På Hvalshaugen rett øst for tunet på nordre Hval i Ytre Ådal og ca. l,5 km nord for Hval kirke skal det angivelig ha stått kirke. I sin «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi» fra 1743 meddeler Iver Wiel «Ved Gaarden Hval er en stor flad Houg, med mange smaa Houge omkring. Oppe paa det flade af Hougen siges en kirke at have staaet, hvor man endnu ser Tomtestedet, og paa Gaarden sees endnu den Ring, som skal have siddet i Kirkedøren, og er af skiønn klingende Malm, ligesom de Ringe, der endnu findes paa gamle Kirkedøre .. .». Christen Paludan supplerer Wiel i sin «Beskrivelse over Ringerige og Hallingdal» fra 1744. «... Udi den store Houg er for nogen tid siden bleven gravet, og er bleven funden en deel Jernskrab, tilligemed en stor Ring, som folkene paa gaarden haver fæsted som en Sirat uden paa Dören . ..». Jernringen, som fremdeles sitter festet til gårdens hoveddør, er en dørring av middelaldertype. (Se nedenfor.) I slutten av 1940-årene ble det funnet en lysestake av smijern på Hvalshaugen. Lysestaken er senere kommet bort fra gården, men de som har sett den forteller at den hadde tre utsvungne ben som gikk ut fra en loddrett, snodd stamme. Til stammen var festet en tverrstang med holdere for tre lys. Beskrivelsen tyder på at staken var av middelaldersk type.

Hvalshaugen er en morenerygg som reiser seg med bratte skrenter til et smalt platå med retning østnordøst—vestsydvest På platåets sydvestre del og ute på skrenten mot gården i vest og syd ligger det enkelte gravhauger. Platået er delvis skogvokset og skal aldri ha vært dyrket. Langs nordsiden av platået går en lav jordvoll som begynner ca. 30 m fra vestskrenten og kan følges ca. 11 m mot øst. Vollen går rettlinjet noenlunde øst—vest ca. l m fra nordskrenten og danner nordgrensen for en flate med svak stigning mot syd. Øst for flaten faller terrenget noe av, slik at flaten fremtrer som en opp-planert terrasse. Her heter det seg at kirken skal ha stått, og her ble lysestaken funnet.

Ved en prøvegravning 1974 med en søkegrøft nord—syd tvers over flaten og vollen, ble det påvist at terrenget her er planert. Det er fylt på brun sandjord som øker i tykkelse mot nord og danner vollen. Her er det påfylte jordlag ca. 50 cm tykt. Vollen er et resultat av påfyllingen og kan oppfattes som terrassens nordgrense. Under det påfylte jordlaget ligger et utplanert sandlag som inneholder trekull og dekker ren morene. Trekull fra sandlaget er radiologisk datert til ca. 200 e.K. Det er mulig at terrassen er anlagt som tomt for en kirke. Det trekullholdige sandlaget under det påfylte jordlag kan skrive seg fra gravhauger, og det er mulig at terrasseringen er startet med at man har planert ut en gravhaug.

''Dørring,'' festet til dør på hovedbygningen på Hval. Smijern, smidd av én del. Prydet med dragehoder mot festet samt 4 avlange, tverrstilte kuleledd. Prikkornert, stemplet bånd langs oversiden. Diam. 20 cm. Festet med en krampe til døren hvor det dessuten er en rund jernblikkplate.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Christen Paludan, Beskrivelse over Ringerike og Hallingdal, 1744 (Hallske Samlinger).
# Håkon Christie, Angivelig kirketomet på Hval gård i Ådal. Innberetning fra undersøkelser 27. april 1974 (Antikvarisk Arkiv).
===Trykte kilder===
# Iver Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi. ''Topographisk Journal'' 1801—05, s. 158.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Kirke i Vidalen?, forsvunnet

2025-08-28T06:53:22Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
I sin «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi» fra 1743 meddeler Iver Wiel sagnet om at det har stått en kirke i Vidalen før Svartedauen. Vidalen ligger i Vassfaret lengst vest i Viker sogn og går mot nord til Hedalen. «. . . Mit paa en Myhr ligger en stoer jordhoug, som kaldes Kirke Myhr hougen, hvor en Kirke eller Capell skal have staaet. . .». Det kjennes ikke spor eller levninger etter kirke her.

===Kilder===
===Trykte kilder===
# Iver Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi», ''Topographisk Journal'' 1802—05, s. 172.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Kapell ved Haugsund, forsvunnet

2025-08-28T06:52:12Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Christian Grawe omtaler i sitt hyldningsdikt til Frederik V et kapell som skulle ha stått ved det gamle sundstedet ved Haugsund. Han regner med at dette var det kongelige kapell som ble påbudt oppført i 1311 og som kaltes Laurentius kapell ved «Aikarn Sund». Her foreligger det imidlertid forveksling med det kongelige kapell i Egersund!

Kapellet ved Haugsund har man ingen nærmere opplysninger om, bortsett fra at navnet «Capitel-Bakke», «Capel-Bakke» og «Helgahus» fremdeles ble brukt om et sted ved det gamle sundstedet i 1700-årene. I 1823 nevner L. D. Klüwer at det «... Ligeover Haugsund er en Bakke, som endnu kaldes Capelhougen: her har i de chatolske Tider staaet et Capel, hvor man holdt Bøn over og Taksigelse for et godt Laxefiske . . .».

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# L.D. Klüwer, ms. 1823. Hist. Mus. Bergen 48<sup>a </sup>.<sup> </sup>
===Trykte kilder===
# Christian Grawe, ''Salve & Vale,'' Velkomst og avskjedsdikt i anl. av kong Frederik 5's reise gjennom Eiker 1749.
# Hans Strøm, Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Prestegiæld, Kbh. 1784.
# Lars Hess Bing, ''Beskrivelse over kongeriget Norge,'' Kbh. 1796, s. 79.
# Nils Johnsen, ''Eker,'' Kra. 1914, s. 74.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Imshaug, forsvunnet kirke

2025-08-28T06:50:07Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1969''

===Bakgrunn===
Viet Sta. Maria morgenen etter St. Blasii dag, 4. febr. (RB). Kirken lå på gården Imshaug ca. 2 km øst for hovedkirken nær Blakersund, som har vært fergested over Glomma til Blaker. Kirken nevnes 1400 (RB), men er vel nedlagt før eller ved reformasjonen, for Jens Nilssøn omtaler den som «aldeles øde» 1598. Ved kgl. res. av 1861 ble Imshaug og Blakersund, som tidligere hadde sognet til Blaker kirke, henlagt til Sørum prestegjeld.

Fra den nedrevne kirken er 3 planker bevart, som viser at det har vært en stavkirke. Den ene planken var sekundært anvendt som gulv i stabburet, og kom til UO 1901. Den er 255 cm lang, 49,5 cm bred og 14 cm tykk. Utsiden har utskjæringer med ranker og dyr som fortsetter over en halvsøyle med basis og kapitel. Søylen danner plankens ene side og har markert høyre side av en portal. En tilsvarende planke må ha dannet portalens venstre side, og utskjæringen har vel fortsatt på overliggeren. Planken er noe forhugget i begge ender, men søylens basis og kapitel har neppe vært meget høyere, så portalen har vært omkring 260 cm til vederlaget. De 2 andre plankene oppbevares på gården; den ene er 245 cm lang og 42 cm bred, den andre 175 cm lang og 40 cm bred. Begge har not i den ene siden og fjær i den andre, og utsiden er svakt buet som tileveggene i stavkirkene ofte er. Plankene er forhugget i endene og kan ikke fortelle noe om vegghøyden. ''Hjulkors'' av smijern, som oppbevares på gården, er ant. et gravkors. Hans Imshaug kunne huske gravstedet (opplysning ved Hans Fyhri 1938, Antikvarisk arkiv).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.
# Hans Fyhri: Skriftlige opplysninger (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# RB s. 443 og 560 «Imishaughs kirkia» (1393 og 1400) Imshaughs kirkia.
# JNV s. 9 «aldeles øde».
# Årsb. 1888 s. 190.
# Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker s. 453.
# O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus s. 250, 262.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 2 udg. s. 42 f.
# Sørum Herred Is. 124 f. (Roar Hauglid).
# Acta archaeologica Vol. XXVI Kbh. 1955. (Ole Henrik Moe: Urnes and the British Isles.)
# Arb. for UO 1956-57 s. 180 ff. (Martin Blindheim: Brukrusifikset.)
=====Oppmålinger=====
# Smijernskors og snitt av 2 tiler, 2 blad, m. 1 : 5 ved Håkon Christie (Antikvarisk arkiv).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Høvreslia, forsvunnet kirke

2025-08-28T06:49:24Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]

I følge tradisjonen skal det ha stått en kirke ved Høvreslia, vest for Reinli.<ref> Islandsmoen 1951, s. 65 f..</ref> Det skal også ha blitt påvist rester av anlegget, som er blitt tolket som en murkirke.<ref> Johnsen 1989.</ref> I 1990 ble området befart, men uten at man fant spor etter noe tidligere kirkebygg.<ref> Christie 1990. </ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Bagn, Ule kyrkja, notat 20.10.1970.
# H. Christie, På leting etter kirketuft i Høvreslia, notat 3.10.1990.
# ''Diverse''. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap, ms., UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN og PNR – L. Hess Bing, ''Beskrivelse over Kongeriget Norge'', Kbh. 1796.
# O. Islandsmoen, ''Søre Aurdal og Etnedalen'', Kra. 1914.
# O. Thorsrud, ”Ulekirken”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bd. 3, 1933-37, Gjøvik 1937.
# O. Islandsmoen, ”Nedlagde eller utøydde garder i Sør-Aurdal”, ''Tidsskrift for Valdres'' ''historielag,'' bd. 4, 1947-51, Oslo 1951.
# M. Sørlie, ”Sorenskriver Niels Wisløffs melding frå 1743 om Hadeland, Land og Valdres”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', 1952–56, Oslo 1956.
# J. Hveem, ''Bagn kirkes historie'', Oslo 1968.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene …, Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, P.T. Dreyers Forlag 1983.
# J.A. Johnsen, ”Det har stått ei steinkirke på Høvreslia”, ''Valdres'', 12.12.1989.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# A. Kristoffersen, ”Vidalssvensken”, ''Årbok for Valdres 2002'', Valdres Trykk 2002.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Huseby gård, forsvunnet kirke

2025-08-28T06:47:35Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
På gården ''Huseby'' på vestsiden av Oslofjorden ca. 10 km øst for Hurum kirke, nevnes 1795 «Kirkehagen» og «Kirkehagebråten». (Hurums historie, bd. l, s. 164). Det er mulig at det har stått kirke på gården, men det kjennes ingen tradisjon om det.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# H. K. Busland, Hurum før og nu, Kra 1902.
# Hurums historie, bd. I, Oslo 1963.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Hop, forsvunnet kirke

2025-08-28T06:43:12Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén, 2000''

===Bakgrunn===
Den såkalte «papirkirken på Hop» ble oppført som privatkirke av eieren til Hop gård, Werner Hosewinckel Christie i 1793. Den ble ifølge kallsboken for Fana viet til kirkelig bruk 10/7 1796. I 1805 søkte eieren om å få ta kirken i bruk som sognekirke for en del av menigheten som soknet til Birkeland kirke (som Christie også eide), men søknaden ble avslått «eftersom den dertil laae ubeleilig saavel for Menigheden, som for Præsten − og den dessuden ikke havde den ringeste Indkomst» (kallsbok). Fra 1796 til 1823 ble det imidlertid holdt en årlig gudstjeneste i kirken på annen søndag etter Trinitatis. Kirken ble revet i 1829 eller kort etter i forbindelse med at Christies eiendom ble overtatt av Michael Krohn som lot oppføre et fjøs på tomten.

===Bygningen===
Kirken lå, såvidt en kan forstå, på nordvestsiden av elveløpet/kanalen som omga selve hovedhuset på gården Hop. Gården og industristedet Hop ligger ved Nordåsvannet, ca. 8 km sør for Bergen.

B.E. Bendixen meddeler at omkr. 1909 var ennå enkelte stein fra grunnmuren synlige. Han målte kirkens tverrsnitt til «omtrent 12.5 m eller lidt mere». Ved gårdens hovedbygning fantes en stein med innhugget innskrift «Anno 1793 er denne Christ K. bygd av Laugmand Christie ved Hands Tienestedrenge». Kilden til kunnskap om bygningen er for øvrig i første rekke en tegning av Joh. F.L. Dreier fra 1827 og en beskrivelse av hollenderen Cornelius de Jong som besøkte kirken i 1797.

Ifølge Dreiers tegning var kirken en liten rundkirke, kronet av en lanternin med kuppel som igjen var kronet av et lite lanterninoppbygg med kuppel og spir. Samtiden sammenliknet den med Pantheon (Lyder Sagen) og «Peterskirken i Rom − skjøndt Dukketøi i sig selv −» (biskop J. Neumann). Cornelius de Jong oppgir bygningens diameter til 24 alen (15 m). Den var åttekantet utvendig og sirkelrund innvendig, skriver han. Dreiers tegning viser at åttekantens hjørner var markert av pilastre. Pilastrene på hver side av hovedinngangsveggen bar en høy rundbuet ark, mens taket for øvrig hadde trekantede vindusarker over inntrukne vinduer. Arkene markerte sannsynligvis det utvendige skillet mellom et midtrom og en omløpende omgang. Innvendig hadde nemlig bygningen gallerier og korintiske søyler, ifølge de Jong. Søylene må ha skilt midtrommmet og omgangen, og galleriene må ha vært plassert i omgangen. Arkvinduene ga antakelig lys inn til selve midtrommet, mens de høytsittende vinduene i omgangsveggene som Dreiers tegning viser, antakelig ga lys til galleriene. Lanterninoppbygget som kronet taket, må ha vært båret av selve takkonstruksjonen uten støtte av søyler.

Et merkelig trekk ved bygningen var selve byggematerialet som ifølge tradisjonen skulle være papir eller papier maché. De bærende konstruksjonene må likevel ha vært av stein og tre. De Jong opplyser at bygningen var oppført av mur som var sammenføyet av uregelmessige steiner uten kalk, dvs. murt som tørrmur. I tillegg brukte Christie trematerialer fra kapellet på Jacobskirkegården i Bergen som han kjøpte til nedrivning i 1787. Både takkonstruksjonen og søylene må ha vært av tre. Om søylene sier de Jong at deres kjerne var av tre − «en arm tykt, beklædt med ler og derefter overtrukket med papirmasse til en tykkelse, saa man ikke kan favne omkring dem» (B.E. Bendixens oversettelse). På samme måte var murverk og tak overtrukket med papir både utvendig og innvendig. Vinden hadde imidlertid flere ganger ødelagt papiret på taket, så det var blitt belagt med lekter. Bibelske billedfremstillinger, utformet som relieffer i papirmassen, prydet bygningen både utvendig og innvendig. I tillegg til relieffene var to store bilder anbragt foran prekestolen (sic), og midt i rommet var en lysekrone opphengt.

Fremstillingen av papirmassen var en hemmelighet som Christie ikke ville røpe. Det fremgår likevel av de opplysninger de Jong fikk, at den besto av gammelt papir oppbløtt i vitriolvann og blandet med kalk som Christie selv brente. (Christie drev marmorbrudd med saging av marmorblokker ved Hopsfossen). Kalken var tilberedt med myse og eggehvite. Kalk/papirmassen ble påført murene og treverket, og ble etter hvert, under påvirkning av luft, steinhard. Den var også så motstandsdyktig mot varme at Christie laget ovner av den.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Statsarkivet, Bergen.
# Fana prestearkiv, kallsbok 1828.
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, «Kirkebygningen paa Hop i Fane», Bergens historiske forenings skrifter, b. 15, Bergen 1909.
=====Avbildninger=====
# Johan F.L.Dreyer, prospect av Hop kirke. Ole Hardou, maleri av Hop kirke.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Hordaland bind 1]]

Henni, forsvunnet kirke

2025-08-28T06:37:58Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Håkon Christie, Sigrid Christie, 1969''

===Bakgrunn===
Sognekirke i middelalderen og hadde i alle fall en tid egen prest (DN). Den lå på gården Henni på østsiden av Glomma rett overfor Nes hovedkirke. Biskop Jens Nilssøn omtaler den som kapell i 1590-årene, og «Henden Capels gouedtz» føres opp for seg selv i jordeboken for 1574-77, men kirken antas nedlagt ved reformasjonen. (Rygh, s. 366.) Kirken må ha ligget på eller like i nærheten av tunet på Henni gård, hvor det ved flere anledninger er funnet skjeletter under graving for husbygging.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# DN I brev 261 (1339): «Þorbiørn prester aa Hennini».
# RB, s. 479 (1394): «Hænnini kirkia».
# Povel Huitfeldts stiftsbok, s. 110.
# JNV, s. 14.
# O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus, s. 353, 366.
# Nes Bygdebok, Oslo 1931, s. 122 (W. Neumann: Kirkene).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Hen, forsvunnet kirke

2025-08-28T06:34:47Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

===Bakgrunn===
Ant. revet allerede i middelalderen. Kirketomten kan ikke lenger påvises med sikkerhet, men iflg. tradisjonen lå kirken på gården Melbys grunn like vest for Hen-gårdene rett syd for veien til Dingtorp, ca. 5 km syd for Eidsberg kirke. Wilse forteller at grunnstenene, som lenge hadde vært synlige, var blitt benyttet til tomtesten på søndre Hen, og «en temmelig anseelig deraf» kunne sees som «hjørnesteen under Fæehuset». Den samme sten er nå innmurt i grunnmuren i hovedbygningen. Den er ikke synlig, men hadde, iflg. eieren, et innhugget kors, ca. 3 tommer høyt, med skrå korsarm og sirkulært markerte ender. Korset kan muligens ha vært et stenhuggermerke.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# Opplysning ved cand. philol. Helge Frøyset, tegning etter Hans Heens forklaring. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# R.B. 169 (1401) «Hænes kirkia» (kirkens inntekter blir tillagt Eidsberg kirke).
# J. N. Wilse: Edsbergs Præstegjeld 1791 (Top. Journ. I, h. 2, Chra. 1791) (hvor han også henviser til biskop Nannestads dokumenter, som var gått tapt).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Helin, forsvunnet kirke

2025-08-28T06:34:03Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
I en beskrivelse av eksisterende og antatte tidligere annekskirker til Slidre hovedkirke fra 1750 omtales en tidligere kirke ved Helin, lengst syd i Vang prestegjeld: "i et stoort, nu alleene till Sæter Bruugeligt Dahlføre paa Fieldene imellem Wang og Slidre […] Det kaldes Helin eller Helestrand […] Stædet har været stærkt beboet, og havt en Kirke, hvis stæd endnu kaldes Kirke-Tomterne, og har henhørt til Slidre, endskiøndt endeel af Wangs Hoved Sogns Almue nu [..] tilægne siig samme".<ref> Kolsrud 1956, s. 293f..</ref> Opplysningen blir gjentatt i Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 der det omtales "en Fieldstrækning mellem Hallingdal og Numedal, kaldet Heelestranden, som för har været beboet og udgiort et Kirkesogn, men tiener nu til Sættersteder for en deel Gaardbrugere i Vangs Præstegield".<ref> Bing 1796, s. 625.</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet i Hamar''. Toten og Valdres prostis kallsbok,1732-84.
===Trykte kilder===
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.
# K. Hermundstad, ”Øye stavkyrkje, som trevyrket no sikkert er funne av”, Valdres, 13.8.1936.
# K. Hermundstad, ”Tradisjonen om Bøno-kyrkja og Kyrkje-Bøno gard”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
# S. Kolsrud, ”Hermann Ruge. Nokre aktstykke”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene … : Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Oslo 1983.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Hausaker, forsvunnet kirke

2025-08-28T05:36:55Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Vestre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]

I oversikten over kirker i Valdres i de pavelige regnskapsbøker fra 1327 inngår ”ecclesia de Ausaqri” som er plassert mellom ”ecclesia de Slidron” og Lomen kirke, ”ecclesia de Huuam”.<ref> PNR, s. 24.</ref> En annen henvisning til kirkestedet er et brev fra 1395 med betegnelsen ”Hausaker kirkiu sogn”.<ref> DN V 367.</ref> I verket Norske Gaardsnavne er kirkestedet knyttet til gården Hausaker som også er nevnt i enkelte middelalderdiplomer, og som i senere tid var et bruk under prestegården i Vestre Slidre.<ref> Rygh 1900, s. 284.</ref>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

<references/>

Gyrdinar (Giurdina), forsvunnet kirke

2025-08-28T05:35:38Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

===Bakgrunn===
Innviet til Sta. Margareta. Lå på gården Gjulum i Rakkestad.

===Kilder===
# R. B. s. 161, 564.
# Rygh: Norske Gaardnavne I, s.96,129.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Gulsvik, forsvunnet kirke

2025-08-28T05:34:47Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
Det sto kirke på Gulsvik 1346. Da ble det nemlig sluttet avtale mellom Ivar, prest i Ål, og Bård, bonde på Gården Roppom, at han skulle tjærebre kirken. I den Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdalens Fogderi som foged Ivar Wiel skrev 1743, meddeler han: «Ved Gaarden Gulsvig har i gamle Dage staaet et Capel af Træe, hvoraf endnu 2de stolper ere at see, og ligger der en stor flad steen, hvor Indgangen skal have været, og Stedet kaldes endnu Capel-Hougen.»

==Kilder==
===Trykte kilder===
# PNR, s. 24 (1327-28) «ecclesia de Galzuuc».
# DN I, 302 (1346) « .. .j Gaulswikar kirkiu sokn ...».
# Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringerige og Hallingdalens Fogderi», ''Topografisk Journal XXXI, Chra'' 1804, s. 169.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Guddal, forsvunnet kirke

2025-08-28T05:32:40Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
Kirken var antakelig en liten stavkirke som i middelalderen fungerte som gårdskirke for gården Guddal. Den er nevnt i Bergens kalvskinn, registeret, men ellers ikke i noen middelalderkilder. Biskop Neumann opplyser at et ”træbillede” som han mente hadde tilhørt kirken, fantes på gården. Det ble av bøndene kalt ”Sancte Mathiæ”. Kirkedørens lås skal være innkommet til Bergens museum (Nicolaysen 1862-66). Bendixen opplyser at det er blitt funnet flere gravheller i tilknytning til kirketuften.

I 1977 lå kirketuften på gården Guddals (g.nr. 92, br.nr. 2) innmark øverst på en fremskytende morenerygg ca. 75 m nordvest for gårdstunet som ligger der det gamle hovedbølet lå før utskiftningen ca. 1900. Ryggen gikk i sørvestlig retning ned mot et flatt, dyrket område som tidligere var myret og kaltes ”Kyrkjemyro”. Selve ryggen ble kalt ”Kapeln”. Det virket som om kirkegårdsområdet var skåret ned i og utplanert på toppen av moreneryggen. Det var på tre sider begrenset av steingjerder som antaklig var rester av den gamle kirkegårdmuren. Mot nord lot det til at muren var bevart i full lengde (ca. 22 m). Mot øst lå en del stein igjen i muren i ca. 8 m lengde. Mot vest lå noen få stein igjen i ca. 15 m lengde til hvor ryggen tok til å falle brattere ned mot "Kyrkjemyro". Nordvest for området såes konturene av en gammel veitrasè som har gått skrått opp langs ryggen fra nord. Denne veien, som var den gamle veien mellom gårdene, må ha løpt langs kirkegårdens vestmur. Kirkegårdsområdet har vært pløyet og dyrket kontinuerlig, men man har aldri sporet selve kirketuften eller begravelser.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Riksantikvarens arkiv. Befaringsrapport av 26/7 1977 v/ Hans-Emil Lidèn.
===Trykte kilder===
# Biskop Jacob Neumann i Budstikken, årg. VII, 1826 nr. 41-46 og Nordisk tidsskrift for Oldkyndighed, b. III 1836.
# Bergen kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
# N. Nicolaysen, Norske fornlevninger, Chra. 1862-66.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Gjølmyr, forsvunnet kapellet

2025-08-28T05:28:42Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]

Også på Gjølmyr i Tisleidalen skal det etter tradisjonen ha stått et kapell.<ref> Jahnsen 1985, s. 37 f.. </ref> Sogneprest Landt skriver i 1743 at det ”Paa den Vestre Aas, ungefæhr to miile fra Ourdahls Hovedkirke skal paa deelet imellom Waldres og Hallingdahlen have været et Capell, bygt af Steen, hvor af endnu skal findes rudera, som ieg dog icke har seet”.<ref> Jahnsen 1985, s. 37.</ref> Seterområdet ble undersøkt i 1979, men uten at man fant spor etter noe tidligere kirkebygg.<ref> Christie 1979. </ref>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

<references/>

Garnås, forsvunnet kapell

2025-08-28T05:27:15Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
Tradisjonen om at det skal ha stått et kapell på gården Garnås er fyldigst nedtegnet av foged Ivar Wiel 1743 og gjengis her etter Topografisk Journal for 1804:

<blockquote>
«En Miil i Vester fra Næs ligger Gaarden Garnaas hvor Kongerne over Hallingdal siges at have resideret. Rudera som endnu sees, synes at stadfeste det, som siges; at strax ved Gaarden skal have staaet et Capel som uden Tvivl har været Hof-Capellet. En Ager strax derved kaldes Kaarsbø-Ageren hvor Begravelsessted eller Kirkegaarden har været og er for en anseelig Tid siden paa den Ager fundet et Kors meget stort og med Udskjæring ziret... hvis dette Kors har været et Gravkors har det været opreist over en anseelig Mand, da det var av anseelig Størrelse, med mindre det tilforn har været brugt til en Zirat i det føromrørte Hof-Capel.»

</blockquote>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Christian Paludan: Beskrivelse over Ringerige og Hallingdal 1744.
# Kallske Saml. NHK-1 Kj. fondet ms nr. 179.
===Trykte kilder===
# Lars Hess Bing, ''Beskrivelse over Kongeriget Norge,'' Kbh. 1796, s. 193.
# Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringerige og Hallingdalens Fogderi», ''Topografisk Journal XXXI,'' Chra. 1804, s. 177.
# N. Nicolaysen, ''Norske fornlevninger.'' Kra. 1862—66, s. 151.
# T. Myhre, ''Hallingdalens historie'' I — IV, Drammen 1928 - 34 I, s. 241, 244, IV s. 355).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Frøyhov, forsvunnet kirke

2025-08-27T15:19:43Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén, 1969''

===Bakgrunn===
Sognekirke i middelalderen og hadde i alle fall en tid egen prest (DN I, s. 153, 1325). Kirken lå ant. på Kirkejordet rett øst for tunet på gården Frøyhov, som ligger ca. ½ km opp fra vestsiden av Glomma, ca. 3 km sydvest for Udenes kirke. I jordeboken fra 1574-77 omtales Frøyhov som anneks med sitt eget jordegods, mens Udenes kapells gods var lagt til hovedkirken. Rygh oppfatter dette slik «at man ved Reformationen har beholdt Frøihov Kirke og sløifet Udenes, der efter Godsfortegnelsen i RB tillige var den fattigste av de to, men senere har taget forandret Bestemmelse, saa at Udenes K. blev den, som fik leve».

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# DN I, s. 153 (1325): «sira Peter a Fræyofue».
# RB, s. 477 (1394): «Frøyofs kirkia», s. 557 (1400): «Frøhofs kirkia».
# Povel Huitfeldts stiftsbok, s. 110.
# JNV, s. 14.
# O. Rygh: Norske Gaardnavne II. Akershus, s. 363, 366.
# Nes bygdebok, Oslo 1931, s. 122 f (W. Neumann: Kirkene).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Folkenborg, forsvunnet kirke

2025-08-27T15:17:25Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

===Bakgrunn===
Innviet til jomfru Maria, forfalt etter reformasjonen, omtalt som «øde capell» av Jens Nilssøn. Iflg. Wilse var ethvert spor etter kirken forsvunnet i hans tid. Kirken har ant. ligget på moreneryggen rett syd for Folkenborg museum, (ca. 4 km nord for Eidsberg kirke). Kirketomten er ant. ødelagt av de store sandtakene på hver side av veien Mysen-Eidsberg.

==Kilder==
# Flateyarbok III utg. Chra. 1868, s. 4
# R.B. 171, 565 (1400) «Folkinborg kirkia».
# DN I 820 (1452) «ecclesia beate Marie virginis, Folkinborg» (avladsbrev).
# J.N. V. (1574—97), «2 ode capeller, Flackenborg, Thenor».
# J. N. Wilse: Edsberg Præstegield (Top.Journ. I, h. 2, Chra. 1791), «nok taler man om et Kapel, som skal have staaet paa Gaarden Folkenborg, altsaa næsten af en himmelsk Udsigt, men deraf sees nu intet Tegn eller Levning».
# Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Faller (Falla), forsvunnet kirke

2025-08-27T15:16:33Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1969''

===Bakgrunn===
Kirken lå på gården Faller på vestsiden av Glomma et par km nord for utløpet i Øyeren. Ved forskjellige gravearbeider rett syd og vest for våningshuset på Nordre Faller er det påvist kirkegård med orienterte begravelser, så kirken må ha stått enten der våningshuset står eller på tunet nordenfor (Thomas Faller). Den nevnes ennå i Jens Nilssøns kirkefortegnelse fra 1590-årene, men må være nedlagt tidligere.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker).
# Johan Garder: Brev til redaksjonen.
# Thomas Faller: Muntlige opplysninger.
===Trykte kilder===
# RB s. 407 og 561 (1393 og 1400): «Falla» k.
# JNV s. 9 Faller k. (anneks til Fet).
# Nevnes ikke i Povel Huitfeldts stiftsbok 1575 og var muligens nedlagt allerede dengang.
# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 245.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Døvre, forsvunnet kapellet

2025-08-27T15:15:52Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Nord-Aurdal prestegjeld| Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal Prestegjeld]]

Et annet sted i Skrautvål der det etter tradisjonen skal ha stått et kapell, er Døvre.<ref> Jahnsen 1983, s. 93. </ref> Døvre er en av de eldste gårdene i Skrautvål-bygda, og både på Døvre og på Berge er det stabbursdører som er satt i sammenheng med kapellet.<ref> Bergheim 1975, s. 13.</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Gjølmyr seter i Svenes sameige, notat 7.9.1979.
===Trykte kilder===
# PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.
# A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, ''Valdres : 900-årsskrift'', Gjøvik 1923.
# N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.
# J.B. Jahnsen, ''Bygget av levende stene…'', Aurdal 1983.
# J.B. Jahnsen, ''Kyrkja ved fjorden'' '': Svenes kyrkje på Strand 250 år'', Fagernes 1985. I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1992'', 1992.
# I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1996'', 1996.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Drognes, forsvunnet kirke

2025-08-27T15:14:49Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1969''

===Bakgrunn===
Sognekirke i middelalderen. Den lå på gården Drognes på østsiden av Glomma, ca. ½ km syd for Årnes og ca. 5 km syd for hovedkirken. Biskop Jens Nilssøn omtaler den som kapell i 1590-årene, men den ble ant. nedlagt ved reformasjonen, for i jordeboken fra 1574-77 nevnes «Drogenness Capels guoedtz som och er lagtt Under Hoffuidt Kirchenn». Kirken har ant. ligget på Kirkejordet rett vest for tunet mellom jernbanelinjen og elven.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# RB, s. 476 (1394): «Droggones kirkia», s. 557 (1400): «Druggunæs kirkia».
# Povel Huitfeldts stiftsbok (Oslo og Hamar bispedømmes j ordebok 1574-77), s. 110.
# JNV, s. 14.
# O. Rygh: Norske Gaardnavne II Akershus, s. 356, 366.
# Nes bygdebok, Oslo 1931, s. 122 (W. Neumann: Kirkene).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Bøno-kirken, forsvunnet

2025-08-27T15:13:09Z

ElisabethA:

{{uferdig_artikkel}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===
På gården Remme på østsiden av Vangsmjøsa skal Bøno-kirken ha stått etter tradisjonen.<ref> Hermundstad 1956, s. 325.</ref> Det er gjort interessante arkeologiske funn på Remme av ikkekirkelig type. Gården er regnet som en av de eldste i Vang og tidligere het ”Kyrkje-Bøno”.<ref> Hermundstad 1956, s. 325 f..</ref>

====Vang prestegjeld====
Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet i Hamar''. Toten og Valdres prostis kallsbok,1732-84.
===Trykte kilder===
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.
# K. Hermundstad, ”Øye stavkyrkje, som trevyrket no sikkert er funne av”, Valdres, 13.8.1936.
# K. Hermundstad, ”Tradisjonen om Bøno-kyrkja og Kyrkje-Bøno gard”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
# S. Kolsrud, ”Hermann Ruge. Nokre aktstykke”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene … : Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Oslo 1983.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Bø, forsvunnet kirke

2025-08-27T15:11:30Z

ElisabethA:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

===Bakgrunn===
i Skjeberg (Bjar kirkia). Ant. ødelagt før reformasjonen.

Kirken sto ant. på nordre Bø, et par km vest for Skjeberg kirke. På et jorde rett øst for uthuset på Bø er det funnet 3 stener fra et romansk gravmæle, alle i Universitetets Oldsaksamling. Den ene stenen er lang og har kors i relieff. På stenens ene langside et bredt felt som ikke er avhugget. 2 avrundete, mindre stener med relieffhugget kors og randkant har ant. stått ved hode og fot av den lange sten (jfr. Bernt C. Lange: Romansk stenskulptur fra det østenfjelske Norge. Ms.).

==Kilder==
# R. B. s. 512. Embedsprot. 1731—49.
# Universitetets Oldsaksamling kat. 22098 a,b,c.
# Østfold Historielags skrifter 1948, hefte 2, art. av Haakon Veel.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]