Norges Kirker - Brukerbidrag [nb]

Øystese kyrkje

2012-05-04T14:28:06Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 256276
| UTM_NORTH = 6989670
| lat = 60° 23′ 15,72″ N
| lng = 6° 12′ 11,97″ Ø
| kirkeid = 123800201
| kommune = Kvam kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvam kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.387701,6.203325
| mapscomplete = <display_points>60.387701,6.203325|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09070104
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Hardanger og Voss
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Anne Marta Hoff''

==Bakgrunn==
Kyrkja er nemnd i 1300, 1306 og fleire gonger i same hundreåret. Denne kyrkja må ha vore ei stavkyrkje. I 1661-65 vart det notert at kyrkja er i god stand, måla innvendes og med tårn. Skipet og koret har ei lengde på 36 alner. <ref> Synfaring 1661-65</ref> Kyrkja var ikkje endra ved synfaring i 1722. Skipet var då 21 x 16 alner og koret 9 x 10 alner. Klokkestøpulen var på 8,5 x 8,5 alner. I 1845 vart ei større vøle av kyrkja gjennomført. Då stod støpulen som eit lågt tårn i vest. Av svalgangar var det berre den på sørsida som stod att.

Ei ny kyrkje vart vigsla i 1868. Det var ei langkyrkje av tømmer i vanleg hallform. Arkitektar for kyrkja var Erichsen og J. W. Nordan. Kyrkja, som vart oppført under leiing av byggmeister Askjel Aase, vart vigsla 15.mai 1868.<ref> ''Odda kyrkje 100 år'', s. 30</ref> Kyrkja ligg på ein flate sentralt i Øystese med badestrand på sørsida av kyrkjegarden og riksvegen på nordsida. Vik-museet og kultursenteret Kabuso ligg på nordsida av vegen.

Kyrkja har tårnbygg i vest. Koret er smalare og lægre enn skipet. Skipet er 16 x 12 m, koret 7,19 x 6,54 m og tårnfoten 4,17 x 5,47 m. <ref> Oversyn i Norges Kirkers arkiv</ref>

===Kyrkja frå 1868 - Bygningen===
Øystese kyrkje er ei langkyrkje i lafteplank med smalare og lægre kor. Koret har fem sider og opnar seg i full breidde og høgde mot skipet. Siderom ved langveggene i koret rommar dåpsfølgje på nordsida og sakristi på sørsida. Vest for skipet er det tårntilbygg med trappehus på begge sider og vidare opp i tårnet.

====Vegger====
Veggene i kor og skip er av lafteplank med skiftande høgde på plankane. Langveggene i skipet er delte inn i fem jamnbreie fag ved fire innkassa opplengjer. Kvart av faga har eit høgt, smalt vindauge. Opplengjene korresponderer med stolpar som markerer skiljet mellom midtskip og sideskip. Stolpane er samanbundne på tvers av rommet med bindbjelkar. Nedre delen av veggene i skipet er innvendes dekte av eit om lag 150 cm høgt brystvern, i koret noko lægre. Brystvernet er inndelt i felt og avslutta med listverk i overkant. Utvendes er veggene kledde med liggjande panel, avslutta nede med skrått vatnbord over grunnmuren og oppe mot enkel underkleding av takskjegget. Utvendige hjørne har enkle innkassingar.

Korets siderom er fornya. Det siderommet som viser på Tomhaws foto frå ca. 1900 tykkjest mindre og har ikkje vindauge i langveggen. Veggene i romma er av bindingsverk og kledde innvendes med ny, ståande skuggepanel.

====Portalar og dører====
Kyrkja har hovudinngang gjennom fløydører vest i tårnfoten og vest i skipet. Mellom galleriet vest i skipet og gallerigangen i tårnet er det dører ved trappene i nord og sør. I tillegg er det sekundært sett inn ei ny dør mellom dei to dørene, nærast den sørlege. Denne går til eit nyare rom på gallerigangen. Sideromma til koret har inngang i nord til rommet for dåpsfølgje og i sør til sakristiet. Frå begge romma går det dør vidare inn til koret.

Med unntak av ytterdørene ved koret og den nye døra på galleriet, er dørene opphavlege med tre fyllingar i dørblada. Fyllinga i midten er lægre enn den øvste og den nedste. Geriktene er profilerte. Mange av dei opphavlege dørene har framleis opphavlege dørvridarar og nøkkelskilt i massing. Fløydøra vest i tårnfoten har overlys i form av eit femkanta felt med diagonale ruter og gavl. I gavlen er det sett inn ein latinsk kløverbaldkross i glaset. Døra er utvendes overdekt av eit lite saltak på konsollar. Ei skifertekt trapp, oppbygd av skifrig stein, fører opp til inngangsdøra frå tre sider. Frå nordsida av trappa er det rullestolrampe som følgjer veggen rundt hjørnet på tårnfoten og knekkjer nordetter ved vestveggen i skipet. Mot sør der trappa er høgst, har ho fem steg.

Ytterdørene til sideromma ved koret er sekundære. Ei tørrmurt, skifertekt trapp i sju steg er lagt opp mot døra etter sakristiets sørvegg frå aust, medan trappa på nordsida går opp frå nord i fire steg.

I dørene mellom kor og siderom er dei tre fyllingane flate ut mot sideromma. Geriktene inn mot koret er profilerte og omfattar ein supraport mellom dør og overståande vindauge.

====Korskiljet====
På foto av Tomhaw frå kring 1900 har skiljet mellom kor og skip ei noko anna utforming enn no. Midtopninga var smalare og hadde same breidde som sideopningar med brystvern. Oppe var dei tre opningane utfylte med andreaskrossar med krabbar.

Koret og midtskipet har same breidde og dei innkassa hjørna mellom kor og skip er utforma som, og står i flog med, midtskipsstolpane. Eit ekstra par stolpar med same utforming innafor hjørna markerer opninga inn til koret. Mellom stolpane er det på nordsida kort og lågt brystvern. I sør tek preikestolen opp rommet mellom stolpane.

Hjørne- og mellomstolpane går opp i same høgd og ber ein brei gesims under den gavlforma veggflata under himlinga i skipet. Sentralt over gesimsen er det plassert ein skoren latinsk kross på kule og med strålar i hjørna. Krossen er innramma i portalform. Under krossen på gesimsen er måla med gull på blått og i gotisk trykkskrift: Heilag Heilag Heilag / Er Herren Sebaot. All jorda er full av hans herlegdom. Jesaja 6.3.

====Vindauge====
Vindauga i skipet er høge, smale og avslutta oppe med slak gavlform. Dei er oppdelte vertikalt med to djupe postar, horisontalt med ein grunnare post, og med fire sprosser over og tre under den horisontale posten. Sekundært er det tilsett blyglasruter innvendes. Dei har gjennomskinleg glas – halvparten i ein svak gulbrun fargetone. I gavlen er det ein blå kløverbladkross med gul ramme forma i blyet. Vindaugene er understøtta av brystvernet innvendes, dei vertikale geriktene kviler på dette. Utvendes har vindauga dekkbord i gavlform og enkle gerikter.

Vindauga i korets siderom er nyare, kopla vindauge med 3 x 3 ruter i ytterramma og ei rute i innerramma.

Vindauga i langveggene i koret er inndelte som øvre del av vindauga i skipet. Blyglaset er her gråfarga og slepper lite lys gjennom. Vindauga står like over supraportane og har same breidde.

Dei to vindauga i skråveggene aust i koret har glasmåleri i bly innvendes (sjå nedafor under Interiør) og todelte nyare glas utvendes.

====Golv og fundament====
Golvet hadde opphavleg eit vanleg bordgolv. Dette fungerer no som underlag for ei om lag 2 cm tjukk plate av polert betong. Plata vart lagd i samband med restaureringa i 1948. Ho er marmorert med olivengrøn lasur. Golvet i koret er dekt med kvitt teppe (sjå nedafor under Interiør).

====Tak====
Kyrkja har slakt saltak over skipet. Taket over koret er også eit saltak. Det har same vinkel som taket over skipet og tredelt valming mot aust. Sideromma ved koret har pulttak.

Taket over skipet er eit sperretak med tettstilte sperreband med ein hanebjelke. Kvart sperreband har stikkbjelkar frå raftet inn til langsgåande dragarar understøtta av mellomstolpane i skipet. Ved fire av sperrepara er det bolta fast bindbjelkar til oversida av stikkbjelkane. Dei fire bindbjelkane går på tvers over midtskipet under himlinga.

Sperrene er tappa ned i stikkbjelkane som er kløfta ned i raftestokken. Hanebjelken er festa til sperrene på halv ved. Sperrene er tappa saman i mønet. Det er festa laskar på yttersida lengst ned på sperrene. Takskjegget er svært kort. Sperrene ber sulagde bord som feste for rekter, lekter og ruteheller.

Kortaket har venteleg ein liknande konstruksjon.

====Himlingar====
Sideskipa har flate himlingar av langsgåande, glatte bord. Midtskipet har slakt gavlforma himling av ståande, glatte bord og med symmetrisk plasserte, markerte lufteopningar.

Himlingen i koret er femsida, flat og av skuggepanel i lengderetning. Overgangen mellom vegg og himling i koret er sterkt markert med tre inntrappa bord under skrå kasettfelt av huntonitt, innramma med profilert listverk og med ulike symbol måla i felta.

====Tårn====
Inntil vestenden av skipet har kyrkja eit tårn i fire høgder. Dei fire tårnstolpane går frå grunnen og heilt opp som i ein støpul, men den nedste delen, to høgder, er lafta opp i plank utafor tårnstavane. Frå våpenhuset går det symmetriske trappeløp mellom tårnstolpane og lafteveggen. Den lafta, nedre delen av tårnet er dekt av eit slakt saltak vest for tårnstolpane, taket går over i pulttak på sidene.

Tårnfoten er brukt som våpenhus og har fløydører i vest og mot skipet i aust. I trapperomma i nord og sør er det høge, smale vindauge, tilsvarande dei i langveggene i skipet. I gavlen over inngangsdøra er det eit mindre vindauge med form som vindauga elles. Spor under vindauget viser at det har skjedd endringar her.

Gallerigangen i andre høgda er mest oppfylt av eit nytt rom med inngang frå galleriet (sjå ovafor under Dører), på sørvestsida utafor tårnstolpane er det oppgang vidare til tårnet. Den lafta delen har raft i høgde med etasjeskiljet mellom andre og tredje høgd, og trappa kjem opp i gavlen i vest. Tredje høgda er lagerrom og her er det tilgang til loft over skipet. Klokkestova er i fjerde høgda.

Bindingsverket i tårnet har to mellomstolpar og er avstiva ved andreaskrossar og sjølvvaksne kne under tverrbjelkar ved etasjeskilja. I tredje høgda er det rektangulære sjalusiopningar i tre retningar. Oppgangen til klokkestova er via ny trapp på nordsida. Klokkestova er markert utvendes ved at veggene her er trekte nokre cm inn på kvar side i høve til veggene i tredje høgd. I klokkestova er det rektangulære lydluker med gavlforma overdekking utvendes. Lukene er av panel som veggene elles.

Hjelmen kviler på ramme over fjerde høgd. Han har fire hjørnesperrer og to gratsperrer på kvar side. Kongen kviler på ein tverrgåande bjelke som er lagt opp på krysspunkt i andreasskrossar. Sperrene har laskar for svai og ber glatte, sidestilte bord som feste for lappheller. Hjelmen er avslutta i toppen med spir med kule og kross med mindre kuler i endane.

===Interiør===
Det opphavlege interiøret er kjent gjennom mellom anna Tomhaws foto frå tida rundt 1900. Interiøret har gjennomgått ei vesentleg endring i 1948 under leiing av arkitekt Torgeir Alvsaker. Altaret med altartavla er blikkpunktet sentralt i koret nær austveggen. Altarringen dekkar eit nærast kvadratisk areal og fyller mykje av koret slik at det framstår som eit nattverdrom. Preikestolen er plassert mellom dei to stolpane sør i korskiljeopninga med oppgang ved sørveggen i koret. Dåpsengelen, som vert brukt ved dåp, heng på nordsida i koret mellom korskiljet og altarringen. På begge sider av midtgangen er det ubrotne benkeparti. Fram mot koret er det fjerna ein benk på kvar side, bak på nordsida er det teke vekk to benker for å gje plass til ”barnekrok”.

På austveggen i skipet er det plassert ei eldre altartavle på nordsida og eit skore relieff på sørsida. Piano står framfor brystvernet nord i korskiljet. Lysglobe står i søraustre hjørne i skipet. Kyrkja har tverrgalleri med orgel i vest.

====Fargar====
Kyrkja fekk ny fargesetting innvendes i 2005 – 2006 etter plan utarbeidd av Bjørn Kaland, Bergen. Interiøret er i hovudsak prega av olivengrøne og varmraude valørar. Vegger i kor og skip over brystvernet har truleg ein broten kvit botn, lasert med olivengrønt. Himlingane er måla i ein broten kvitfarge. Golvet er grått med olivengrøn marmorering. På bjelkar, korskilje med gesims, preikestol, vindauge, altarring og brystvernet i koret dominerer raudt med mellomblå staffering, medan benkene, brystvernet i skipet og gallerifronten i hovudsak er grøne med raud staffering. Fyllingsfelt er i broten kvit med grågrøn fris.

I siderommet nord for koret er det brunleg treimiterande vinyl på golvet. Veggene har kvitlassert panel. Rommet sør for koret har grått golv og uhandsama panelvegger. I våpenhuset er veggene og trappene avluta. Nye indre vegger i rommet innafor trappeløpa er uhandsama. Rommet har naturfarga sisalgolv.

====Tekstilar====
Det er nyleg kjøpt inn nye golvteppe. I koret og i altarringen er golvet dekt med teppe i ein broten kvitfarge. Teppet har kort, tett lugg. I midtgangen ligg ein brei, varmraud løpar i same kvalitet, denne fargen er også brukt som lyddempande og lunande underlag i barnekroken.

====Glasmåleri====
I dei fleste vindauga i kyrkja er det farga, latinske kløverbladkrossar i gavlfeltet. Desse er truleg opphavlege.

Vindauga i koret vart måla i 1949. Over dørene til sideromma er det berre lagt ei gråbrun lassering på glaset, medan vindauga i skråflatene i aust har figurmåleri.

Måleriet nord for altartavla viser Maria med barnet og Gjetarane på marka. Det er signert nede i midten: ATELIER Rognaldsen, ER -49. Måleriet sør for altaret viser Den oppstadne Kristi møte med Maria Magdalena i hagen. Biletet er signert nede til høgre: ATELIER G. ROGNALDSEN, Bergen og ER -49. Fargane er flaskegrønt, olivengrønt, gyllent, brungrått og raudt. Måleria er særs mørke og slepper lite lys inn i koret.

====Lys og varme====
Kyrkja har elektrisk lys og varme og vert oppvarma av røyromnar under benkene.

===Inventar===
====Altar====
Sekundært altar frå 1948 med breiare bakvegg som støtte for altartavla. Altaret har tre fyllingar i front der midtfyllinga er breiast, og ei fylling på kvar side. Den breie fyllinga har spegel med karakteristisk form, med eit kort flatt ”bein” under på kvar side. På baksida er det dør til skåp. Ramverket i altaret er raudmåla, fyllingane har grågrøn fris og kvit spegel. Profilerte lister er mellomblå. Altaret er 207 cm breitt utanom bakveggen, 65 cm djupt og 98 cm høgt.

====Altartavle====

a) Altartavle frå ca 1700. Denne altartavla er eldre enn kyrkja, ho har vore lagra på loftet, men heng no i skipet. Det er eit snekkararbeid i ei høgd med fotstykke og med vengjer og toppstykke i bruskbarokk. Fotstykket har skriftfelt mellom basar med diamantbossar. Over ei knekt, profilert list ber basane enkle korintiske søyler framfor smale sidefelt. Biletfeltet i midten er innramma og viser Krossfesting med Maria Jesu mor på nordsida og truleg Maria Magdalena på sørsida. Sidefelta er flankerete av vengjer med bruskornament og kvinnelege hermer i ytterkant. Tympanonfeltet er utforma som fotsykket, men basane er mindre. Over utsvinga, knekt gesimslist kviler eit toppfelt med bruskornament. Målinga er sekundær og av dårleg kvalitet. Den originale målinga er truleg svært skadd, det kan sjå ut som ho berre delvis er bevart under den nye. I skriftfeltet på fotstykket kan det anast ein kartusj for innskrift. På skriftfeltet på gesimsen finst Frederik IVs monogram mellom AN – NO og 17 – 17. Dette er måla med gull på svart og er venteleg opphavleg.

b) Altartavle frå 1868. Altartavla på altaret er samtidig med kyrkja. Det er eit nygotisk snekkararbeid med skrådd sokkel, enkle spissboga sidefelt og større, eselryggboga midtfelt der bogefeltet er utfylt med skorne vinranker over biletfeltet. Dei tre felta er skilde med og flankerte av i alt fire slanke stolpar som endar i fialar. Eselryggbogen er toppa med latinsk kross. Under biletfeltet er ei innskrift i gullfarga gotisk skrift: See det Guds Lam, som bærer Verdens Synd! Joh. 1ste Cap. 29de Vers. På framkanten på sokkelen er skreve med gullfarga latinsk skrift på umåla tre: Tore Johannessøn Telstød og Hustru Alis Sjursdatter gav denne Altertavle til Øystesyn Kirke, Aar 1868. Snekkarverket er måla. Botnane er mellomblå, greiner, fialar og rammer varmraude, krossen, vindruer og vinblad er gullfarga, det er også slanke markeringar av arkitekturelementa. Måleriet viser ei framstilling av Krossfestinga. Jesus er vist død med hovudet hallande til si høgre side. Han har tornekrone, men også stråleglans kring hovudet. Ved krossfoten Maria Magdalena og til venstre fleire kvinner. Til høgre Johannes og nede bak han ligg kraniet frå Den gamle Adam. Måleriet er signert nede til venstre A. Askvold 1868.

====Altarring====
Altarringen er ny frå kyrkja si restaurering i 1948. Han har no nærast kvadratisk plan, men med runda hjørne. Handlista er boren av felt med den karakteristiske fyllingsspegelen med ”bein”. Det er sett inn to slike felt på kvar av dei tre sidene og eit runda felt i kvart av dei to hjørna. Handlista og kneleputa er stoppa og trekte med skinn festa med massingsaum. Integrert i handlista er ei indre hylle for særkalkar. Altarringen er i to raudfargar og blått på rammene og grågrønt og brote kvitt på fyllingane. Skinnet er lyst gulbrunt.

'''Kneleskammelen''' er nygotisk med ståande sidebord utsveifa med to bein og med fasa hjørne. Skammelen er stoppa og trekt med skinn.

====Døypefont====
Ein eldre ''døypefont'' er plassert i tårnet. Han har åttekanta kum med innskrådde sider avslutta nede med konturerte hengebord, kannelert skaft og åttekanta, utskrådd fot på rett standplate. Fonten er måla i bleikt grønt og gulbrunt med mørkare staffering.

Ein ''dåpsengel'' vert brukt ved dåp i kyrkja i dag. Han har basun i venstre hand.<ref> Engelen er mykje lik engelen i Vikøy kyrkje, men den held ei bok i staden for basun. Ansikta skil seg også frå einannan.</ref> Engelen svevar horisontalt og er kledd i ein klassiserande kjole som er samla i livet med belte og trekt opp på overarmane og over knea med knopp. Stoffet flagrar opp nede på baksida. Vengjene er realistiske fuglevengjer. Armane er framstrekte med dåpsfat i krans i høgre hand og basun i venstre. Hår, vengjer, kjole og basun er gullfarga, karnasjonen bleikt brunleg. Kransen er grøn.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen vart også utskift ved restaureringa. Han har no fem sider og opninga fyller mellomrommet mellom dei to søndre stolpane i korskiljet over brystvernet. Kvar side er artikulert med storfelt der fyllinga har høg rektangulær form med ”bein” på spegelen, og hjørnesøylene er forma som søyler elles i kyrkja, men med chi-rho på kapitela. Øvre del av sidene er forma som eit øvre smalfelt innramma med listverk og med profilert, utsvinga underlag for stoppa og skinntrekt handlist. Stolen har hengebrett med krossmotiv i underkant, og er boren av åttesida fot med formelement som på mellomstolpane i kyrkja.

====Benker====

a) Opphavleg benk står på loftet.

b) Benkene i kyrkja er frå restaureringa. Dei har rektangulære vangar med topplist og listinnramma felt både mot midtgangen og langveggen. Setefjølene er forma og skrådde opp og kviler på ein sarg i framkant. Ryggen er heil med tre fyllingar av kryssfinér og med topplist. På baksida midt på ryggen er det festa smale hyller for salmebøker. To støttebein går loddbeint i flog med bakkanten av vangane og er festa til rammeverket i ryggen og svingar fram under setet. Til vange og støttebein er det festa ein tynn boks til fotstøtte. Benkene er grønmåla med olivengrøne seteputer. Staffering i brote kvitt og raudt.

====Galleri====
Gallrifronten vart omgjort ved restaureringa i 1948. Samstundes vart galleriet utvida mot aust og fekk brotne hjørne ved mellomstolpane, slik at fronten går fri frå det andre vindaugsparet rekna frå vest. Det vestre mellomstolpeparet og to stolpar i flog med desse, som flankerer midtgangen, ber stikkbjelkar frå vestveggen i skipet og har tidlegare også bore gallerifronten. Konstruksjonen elles er underkledd med skuggepanel i lengderetning.

Golvet på galleriet er avtrappa på sidene for benker og sentralt for orgel. Bortsett frå under orgeldelen, er tregolvet dekt med same materiale som golvet i skipet.

====Skulptur====

''Krusifiks'' på nordveggen i koret. 1700-talet(?) Jesus heng død med attlatne auge og med tornekrone og med hovudet hallande til hans høgre side. Han er framstilt frontalt, men med beina bøgde og lett svinga mot hans venstre. Lågtsitjande, smalt lendeklede med knute på høgre hofte. Krossen er sett saman av to greiner og kviler på ein skoren Golgatahaug. På øvre del av stammen stort skilt med INRI. Armane er separate trestykke, elles er jesusfiguren i eitt stykke. Krossen, skiltet og haugen er i fire stykke. Jesus har bleik karanasjon med spor av raude blodsdråpar, Lendeklede, hår og skjegg har restar av gullfarge, tornekrona truleg grøn. Krossen og haugen er grønmåla. Inri er måla med brune bokstavar på lys bakgrunn. Målinga er slitt. Mål 68 x 45 cm.

''Dåpsengel'', sjå ovafor under døypefont.

''Relieff'' skore i tre, ramma er i eik. Motivet viser Jesus i kvite klede og med rundboga stråleglans. Stråleglansen omfattar to knelande kvinner med små born i armane. På sidene av bogen står enkle korintiske søyler og i sviklane due og oliventre til venstre og kvinna ved Sykars brønn til høgre, begge stader mot landskapsbakgrunn. Ramma er skoren med tradisjonelle akantusranker. Øvst i ramma er skore ei krone som er gylt og sender strålar ned over Jesu hovud. Relieffet er signert Alv Småland 1978.

====Tavler====
''Nummertavlene'' er opphavlege. Sidedelane av ramma går over og nedafor tverrdelane og har profil og fas. Tverrdelane har enkel profil. Tavla er delt i to x to felt ved måla strekar, Salme og Vers står som overskrift over to kolonnar. Siffer vert opphengde på stiftar. Bleikt grønmåla rammer med raude fasar, gulkvite bokstavar på svart botn.

Tilsvarande ''tavler'', men med Nattverd som overskrift, står lagra i tårnet.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====

Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.
====Parament====
'''Altardukar'''

a) Eldre altarduk av kvit lin med 24 cm brei hardangersaumsbord på tre sider. Motivet er kroner og krossar som vekslar. Detaljert broderi.

b) På altaret ligg no ein kvit linduk med tunga kant og vekslande krossar og kalkar i ei 26 cm brei hardangersaumbord på tre sider. Duken er sydd på dugnad av kvinner i soknet. På sjølve altarbordet er duken verna av plast og ein ekstra, kvit duk.

'''Antependium'''

Kyrkja har antependier i kyrkjeårets fire liturgiske fargar. Alle dekkar tre sider av altaret, er festa på bordplata med borrelås og er merkte: Design: A. Storås, Broderi: O. Belsnes. Botnstoffa er i ull og bomull, truleg også lin, og handvovne på dugnad av kvinner i soknet. Fôra er av bommullslerret i ein høveleg farge. På forsida av alteret har antependia ulike motiv broderte med stilkesting, kjedesting og leggsaum.

Grønt antependium, motivet er aks og to hender.

Kvitt antependium. Motivet er eit sigerslammet over ein bokrull med sju segl. På sidene er det sydd ei horisontal bord som endar med kroner i ytterkant.

Fiolett antependium. Motivet er aks, druer og kalk.

Raudt antependium. Motivet på det raude antependiet er ei due i ein krans med sju eldtunger i underkant.

'''Andre tekstilar'''

Kyrkja har også korte preikestolklede og lange lesepultklede i dei fire liturgiske fargane. Desse er av same stoff og produksjon som altarantependia.

''Preikestolklede''

Det grøne har oppslådd bok og aks som motiv, det kvite kristogram, det fiolette ein flamme og det raude ei nedovervend due med ein treflika flamme.

''Lesepultklede''

Motivet på det grøne er to fiskar, fem brød og aks, motivet på det kvite er Jerusalems-krossen eller misjonskrossen, på det fiolette er det tre naglar og stiliserte kronemotiv, medan det raude har eit treeiningssymbol med tre samansette ringar.

'''Messehaklar'''

a) Smal, rettsida ''grøn messehakel''. 1960-talet? Stoffet er eit damaskstoff med stjernemotiv. Renningen, som utgjer botnen, er i grøn silke eller viskose, innslaget i naturfarga lin. Fôr av naturfarga bommullssateng. Kristogram på forsida og kross på ryggsida.<ref> Tilsvarar messehakel i Vikøy kyrkje</ref> Hakelen er kanta med smalt gullband. Umerkt, men produsert av Den norske husflidsforening. Høgde 105 cm, vidde 62 cm.

b) ''Fiolett messehakel'' i vid og sid fasong. Stoffet er mørk fiolett ullflanell. Fôr og applikasjonar i ein lysare sateng. Forsida har to stolpar med alfa på den eine og omega på den andre, begge over likearma kross i ornament. Ryggsida har gaffelkross med kristogram og tornekrone i krossmidten og fleire mindre symbol på stolpen. Glidelås på høgre skulder. På fôret er sydd to lappar, den eine med innskrift: Øystese kyrkje, gåve frå Kari og Olav Øystese, den andre med innskrift: Øystese kyrkje, Brodert og tegnet 1976. Ester B. Eide, Bergen. Høgde 110 cm, Breidde 114 cm.

c) ''Kvit messehakel'' i vid og sid fasong. Stoffet er eit kunststoff med liggjande stripeeffekt med innslag av sølvfarga trådar. Hakelen har gullfarga kristogram på forsida og sigerslam på ryggsida. Fôr av kvitt lerret i kunstfiber. Slabbink 1997. Høgde 125 cm, vidde 129 cm.
To vide '''messeskjorter''' i tynn bomull er tekne vare på.

===={{Lukket|Lysstell}}====

Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokker====
Kyrkja har to mellomalderklokker.

a) Klokka har krone med midtboge og seks runda bøylar. Kroneplata er lett runda og bøygd ned mot rund hue over to riller på halsen. Svakt utskrådd korpus over to riller i overgangen mot ut- og nedrunda slagring. Slagringen er flat eller svakt nedskrådd i underkant. Diameter 60,5 cm, høgde med krone: 77 cm, høgde utan krone: 58 cm.

b) Klokke med tilsvarande form som a, men større. Klokka har krone med kraftigare og meir firskore midtboge, og med seks runda bøylar. Over og under runda hue er det to riller, sameleis nede på korpus i overgangen mot slagringen. Denne bøyger ikkje fullt så sterkt ned, og korpus er ein tanke rettare enn på a. Undersida er flat. Diameter 68,5 cm, høgde med krone 87 cm, høgde utan krone 68 cm.

====Orgel====

a) Det første orgelet var produsert av Næss i 1894. Det hadde fem stemmer fordelte på eit manual og pedal.

b) Det andre orgelet kom frå Vestres orgelfabrikk og var ferdig i 1976. Det hadde 25 stemmer fordelte på to manualar og pedal. Overføringa var mekanisk.

c) Orgelet som står i kyrkja i dag kjem frå er produsert av G.F. Husted i 1998 (innskrift på spelepulten). Det har tradisjonell barokkform med høgt midttårn og lægre sidetårn, alle med metallpiper og utfylling oppe av skorne ranker. Mellom tårna er det mindre pipefelt, også desse med utskorne ranker. Orgelet har følgjande disposisjon fordelt på to manualar og pedal:

====Møblar====
'''Brudestolar'''

Brudestolar av eik med stoppa sete og rygg trekt med gyllenlêr. Under baksargen er ei utskoren innskrift: Frå Øystese Arbeidarkvinnelag 1964.

'''Andre stolar'''

Eikestolar av to slag, men av same produsent. Høgrygga med stoppa, skinntrekt rygg og heva toppstykke med likearma kross i sirkel under krone, og lågrygga med ryggbrett med det same sirkelmotivet. Begge har stoppa, skinntrekt sete, enkle sargar, bein og sidesprosser.

====Offerutstyr====

a) Flat, runda ''sølvskål'' på tre føter. Nedbøygd kant med ornament. Innskrift under botnen: GÅVA TIL JAKOB N. VIKS MINNE 1960. EF. 2:10. Diameter 25,8 cm, høgde 6,8 cm.

b) Djup, bolleforma ''plettskål'' på rund fot. Korpus har tre drivne, rokokkoinspirerte kartusjfelt. Denne skåla er i dag nytta som offerskål. Diameter 26 cm, høgde 14 cm.

c) ''Kollekthovar''. Ved innsamling av offer i benkene vert det nytta standard posar på ring med motstilte hankar. Posane har beige lerretsstoff utvendes og skinn innvendes. Skøytane utvendes er dekte med brune, vovne ullband og hankane er i tre og brune. Massing ring og feste.

====Blomstervasar====

a) To høge, sekskanta plett blomstervasar på rund, låg fot. På korpus dekkande siselert rombemønster og Jesus-monogram over kross. Stempel: M. AASE, P. Høgde 25 cm, diameter fot: 10, 3 cm.

b) To blomstervasar i sølv med traktforma korpus over treledda, flat fot. Innskrift med versalar på korpus: ØYSTESE KYRKJE / 1868 – 1968 / FRÅ / Ø.H.L. & Ø.B.K.L. Stempel: 830 S, Lo. Høgde 23,5 cm, diameter 11,8 cm.

===Kyrkjegard og gravminne===
====Kyrkjegard====
Kyrkjegarden som omkransar kyrkja mellom riksvegen og sjøen ligg i hovudsak på eitt nivå og har vorte utvida mot sør og vest i fleire omgangar. Dei eldste delane i nord, aust og sør har kyrkjegardsmur, medan seinare utvidingar i sør og vest er avgrensa med gjerde, dels av skråstilte bord på spikarslag, dels av nettinggjerde.

Det er fire inngangar til kyrkjegarden. Inngangen i nordvest er gjennom tofløya smijarnsport som er festa i kyrkjegardsmuren. Motivet på fløyane er ein likearma kross med svungne sider i ei strålande sol. I overkante er fløyane høgre i midtfeltet der det også er sett inn tre ringar (treeiningssymbol).

Porten i nord er også ein tofløya smijarnsport festa i kyrkjegardsmuren. Denne har likeama, rettsida kross med ei stjerne som bakgrunn sentralt i kvar fløy. I overkant av fløyene går ei takka bord. På muren som flankerer porten er det montert lykter. Inngangen på sørvestsida har enklare, tofløya smijarnsport med ståande spiler. Dei to sentrale spilene i kvar fløy er brotne slik at dei formar latinske krossar. Fløyene er festa i meklarar av oppmura stein i betong. Det er også ein meir uformell inngang frå sør der muren vert avløyst av gjerde.

====Gravminne====
På kyrkjegarden finst ein del gravminne i skifer. Dette er ein tradisjon i heile prostiet, men særleg i Vossebygdene. Det finst også døme på gravplater av støypejarn.

Av særlege gravminne kan nemnast ein høg bautaforma stein i tukta granitt med bronserelieff av stortingsmann Oddmund J. Vik (1858 – 1930) og kona Dorothea. Vik arbeidde også som redaktør i Stavanger og som fylkesmann i Møre og Romsdal.

Bilethoggaren Ingebrikt Vik (1867 – 1927) sitt gravminne er også av granitt i bautaform og med sjølvportrett i form av bronserelieff. På nordsida av kyrkja står gravminnet til Ingebrikt Viks foreldre. Det har dobbelportrett laga av bilethoggaren.

====Bygningar knytte til kyrkjegarden====
Sørvest for kyrkja vart det i 1972 oppført eit kombinert ''båre- og reiskapshus'' med toalett. Huset har rektangulær plan og er dekt av eit saltak i låg vinkel, valma på kvar kortside og dekt med ruteheller. Konstruksjonen er i bindingsverk på ein såle av betong. Veggene er utvendes kledde med liggjande bord og måla mellomblå. Vindauge er høgtstilte, ståande rektangel med fleire einramsvindauge kopla i seriar på to og tre. Vindaugsgerikter kvitmåla, dører raudbrune.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# Synfaring 1661-65
# Oversyn i Norges Kirkers arkiv
# Opplysningar frå kyrkjeverja i Kvam

==Bilete==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Øystese, opning frå badestranda i sør, AMH 2007.jpg|Øystese, opning frå badestranda i sør, AMH 2007

Fil:Øystese, eksteriør frå nordvest ca 1900, AMH 2007.jpg|Øystese, eksteriør frå nordvest ca 1900, AMH 2007
Fil:Øystese, eksteriør frå nordvest, AMH 2007.jpg|Øystese, eksteriør frå nordvest, AMH 2007

Fil:Øystese, austfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, austfasade, AMH 2007
Fil:Øystese, sørfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, sørfasade, AMH 2007
Fil:Øystese, vestfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, vestfasade, AMH 2007

Fil:Øystese, bårehus nordfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, bårehus nordfasade, AMH 2007
Fil:Øystese, gjerde på vestdelen av sørsida, AMH 2007.jpg|Øystese, gjerde på vestdelen av sørsida, AMH 2007
Fil:Øystese, port på sørvestsida, AMH 2007.jpg|Øystese, port på sørvestsida, AMH 2007
Fil:Øystese, port i nord, AMH 2007.jpg|Øystese, port i nord, AMH 2007
Fil:Øystese, port mot nordvest, AMH 2007.jpg|Øystese, port mot nordvest, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Øystese,interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Øystese,interiør mot aust, AMH 2007

Fil:Øystese, interiør mot aust ca 1900, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør mot aust ca 1900, AMH 2007
Fil:Øystese, altarpartiet,AMH 2007.jpg|Øystese, altarpartiet,AMH 2007

Fil:Øystese, interiør mot sørvest, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør mot sørvest, AMH 2007
Fil:Øystese, interiør på galleriet, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør på galleriet, AMH 2007
Fil:Øystese, intreriør mot nordvest, AMH 2007.jpg|Øystese, intreriør mot nordvest, AMH 2007
Fil:Øystese, galleri sett frå nordaust, AMH 2007.jpg|Øystese, galleri sett frå nordaust, AMH 2007
Fil:Øystese, barnekrok nordvest i kyrkja, AMH 2007.jpg|Øystese, barnekrok nordvest i kyrkja, AMH 2007
Fil:Øystese, nordre sideskip mot aust, AMH 2007.jpg|Øystese, nordre sideskip mot aust, AMH 2007

Fil:Øystese, interiør mot sør, vest i tårnfoten, AMH 2007.jpg|Øystese, interiør mot sør, vest i tårnfoten, AMH 2007
Fil:Øystese, loftet over hanebjelken, mot aust, AMH 2007.jpg|Øystese, loftet over hanebjelken, mot aust, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Øystese, altar, AMH 2007.jpg|Øystese, altar, AMH 2007
Fil:Øystese, altarring, AMH 2007.jpg|Øystese, altarring, AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (a), AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (a), AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (a), signatur, AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (a), signatur, AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (b), måleri, AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (b), måleri, AMH 2007
Fil:Øystese, altartavle (b). AMH 2007.jpg|Øystese, altartavle (b). AMH 2007
Fil:Øystese, døypefont, AMH 2007.jpg|Øystese, døypefont, AMH 2007
Fil:Øystese, dåpsengel sett frå sør, AMH 2007.jpg|Øystese, dåpsengel sett frå sør, AMH 2007
Fil:Øystese, dåpsengel sett frå sørvest, AMH 2007.jpg|Øystese, dåpsengel sett frå sørvest, AMH 2007
Fil:Øystese, dåpsengel, detalj, AMH 2007.jpg|Øystese, dåpsengel, detalj, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestol, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestol, AMH 2007
Fil:Øystese, benk forside, AMH 2007.jpg|Øystese, benk forside, AMH 2007
Fil:Øystese, benk på kyrkjeloftet, AMH 2007.jpg|Øystese, benk på kyrkjeloftet, AMH 2007
Fil:Øystese, benk ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, benk ryggside, AMH 2007

Fil:Øystese, krusifiks 1, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks 1, AMH 2007
Fil:Øystese, krusifiks 2, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks 2, AMH 2007
Fil:Øystese, krusifiks 3, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks 3, AMH 2007
Fil:Øystese, krusifiks, detalj, AMH 2007.jpg|Øystese, krusifiks, detalj, AMH 2007
Fil:Øystese, relieff, AMH 2007.jpg|Øystese, relieff, AMH 2007
Fil:Øystese, klokke (a), AMH 2007.jpg|Øystese, klokke (a), AMH 2007
Fil:Øystese, klokke (b), AMH 2007.jpg|Øystese, klokke (b), AMH 2007
Fil:Øystese, orgelfasade, AMH 2007.jpg|Øystese, orgelfasade, AMH 2007

Fil:Øystese, salmetavle for nattverd, AMH 2007.jpg|Øystese, salmetavle for nattverd, AMH 2007
Fil:Øystese, nummertavle, AMH 2007.jpg|Øystese, nummertavle, AMH 2007
Fil:Øystese, brurestolar, AMH 2007.jpg|Øystese, brurestolar, AMH 2007
Fil:Øystese, stolar, AMH 2007.jpg|Øystese, stolar, AMH 2007
Fil:Øystese, offerskål (a), AMH 2007.jpg|Øystese, offerskål (a), AMH 2007
Fil:Øystese, offerskål (b), AMH 2007.jpg|Øystese, offerskål (b), AMH 2007
Fil:Øystese, kollektpung, AMH 2007.jpg|Øystese, kollektpung, AMH 2007
Fil:Østese, blomstervasar (a), AMH 2007.jpg|Østese, blomstervasar (a), AMH 2007
Fil:Øystese, blomstervasar (b), AMH 2007.jpg|Øystese, blomstervasar (b), AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament">
Fil:Øystese, messehakel fiolett, forside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel fiolett, forside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel grøn ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel grøn ryggside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel grøn, forside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel grøn, forside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel kvit, forside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel kvit, forside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel kvit, ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel kvit, ryggside, AMH 2007
Fil:Øystese, messehakel, fiolett, ryggside, AMH 2007.jpg|Øystese, messehakel, fiolett, ryggside, AMH 2007
Fil:Øystese, messeskjorte, AMH 2007.jpg|Øystese, messeskjorte, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium fiolett, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium fiolett, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium grønt, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium grønt, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium kvitt, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium kvitt, AMH 2007
Fil:Øystese, antependium raudt, AMH 2007.jpg|Øystese, antependium raudt, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede fiolett, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede fiolett, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede grønt, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede grønt, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede kvitt, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede kvitt, AMH 2007
Fil:Øystese, preikestolklede raudt, AMH 2007.jpg|Øystese, preikestolklede raudt, AMH 2007
Fil:Øystese, altarduk (a), AMH 2007.jpg|Øystese, altarduk (a), AMH 2007
Fil:Øystese, altarduk (b), AMH 2007.jpg|Øystese, altarduk (b), AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede fiolett, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede fiolett, AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede grønt, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede grønt, AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede kvitt, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede kvitt, AMH 2007
Fil:Øystese, lesepultklede raudt, AMH 2007.jpg|Øystese, lesepultklede raudt, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
Fil:Øystese, kyrkjegarden, nordaustre hjørne, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegarden, nordaustre hjørne, AMH 2007
Fil:Øystese, kyrkjegarden, nordvestre del, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegarden, nordvestre del, AMH 2007
Fil:Øystese, kyrkjegarden, søraustre hjørne, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegarden, søraustre hjørne, AMH 2007
Fil:Øystese, kyrkjegardsmuren aust for kyrkja, AMH 2007.jpg|Øystese, kyrkjegardsmuren aust for kyrkja, AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne i skifer (a), AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne i skifer (a), AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne i skifer (b), AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne i skifer (b), AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne med relieff, AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne med relieff, AMH 2007
Fil:Øystese, gravminne over Ingebrikt Vik, AMH 2007.jpg|Øystese, gravminne over Ingebrikt Vik, AMH 2007
Fil:Øystese, gravplate detalj 1, AMH 2007.jpg|Øystese, gravplate detalj 1, AMH 2007
Fil:Øystese, gravplate, AMH 2007.jpg|Øystese, gravplate, AMH 2007
Fil:Øystese, gravplate, detalj 2, AMH 2007.jpg|Øystese, gravplate, detalj 2, AMH 2007

</gallery>

==Fotnotar==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øystese sokn]]
[[Kategori:Kvam prestegjeld]]
[[Kategori:Hardanger og Voss]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvam kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvam kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Øymark kirke

2012-05-04T14:28:03Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 304352
| UTM_NORTH = 6983244
| lat = 59° 25′ 11,33″ N
| lng = 11° 39′ 50,34″ Ø
| kirkeid = 011900201
| kommune = Marker kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Marker kirkelige fellesråd
| latlng = 59.419815,11.663984
| mapscomplete = <display_points>59.419815,11.663984|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09070301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Anneks til Aremark. Innviet til jomfru Maria og St. Michael 21. februar («IX kalendas Marcii»). Eierforhold som hovedkirken.

Stavkirke, i 1725 erstattet av tømmerkirke som brente 1875. Ny trekirke innviet 1879.

Kirken ligger ved østbredden av Øymarksjøen. Kirkegården er utvidet mot syd og øst og omgis av stenmur som i syd danner forstøtning for kirkegården. Øst for kirken ligger Øyestad gård som var prestegård i middelalderen, og mellom gården og kirkegården går veien Ørje-Halden. Vest for kirkegården er det en bratt skrent ned til sjøen, men mot syd går en slak, gressgrodd helling ned til en vik med båtstøer. Flere steder på bakkehellingen er det kilder og vannsig. På kirkegårdens sydvestre del står et gravkapell fra 1930. Nord for kirkegården er det en liten slette hvor det står en stall.

===Stavkirken===
====Bygningen====
Stavkirken kjennes bare fra skriftlige kilder, men besikt. 1688 gjør god rede for dens utseende: «Ødemarch Annex Kirche tillige med Chor oc waabenhuus er af reiseplancher opbygt oc med bord uden paa syed oc er samme Kirche inden udj med fiire Kaarsbaand oc bindings verch, tvert over Kirchen styrchet. Tagene over alt ere med spaan belagde . . . Det paa Kirchens westre gaufl staaende lille flad Torn» . . (bispeark, prot. 34). Veggenes bordkledning ble reparert og tjærebredd flere ganger. I 1675 nevnes: «Paa Sanghus Gauflen, er Nogle boer af Storm och Wind løssnet. . .» (bispeark, prot. 33). I 1684 omtales: «. . . den stoere Kirchedør . .» (rentek. pk. 19) som ant. har sittet i vest. Betegnelsen gjør det trolig at kirken også har hatt en mindre dør som ant. har sittet i korets sydvegg. Vinduene omtales som brøstfeldige 1675, men det gis ingen detaljopplysninger. Våpenhuset har hatt spontekket sadeltak, og taktekningen og veggens bordkledning har vært tjærebredd. Skipets og korets bordtak og tjærebredde spontekning ble reparert flere ganger i 1600-årene. Takrytteren ble mer inngående beskrevet 1688: «...de fiire opstandere derudj oven ved Nembl. baade sperrer, trov oc tag samt stillings Verchet som Klocherne henger udj, gandske forraadnet oc udøgtig, saa Klocherne med største fare der udj henger, hvilchet der fore behøves som for ermelt af nye at giøres ... 50 Bord til Trovet under spaanen, vil oc medgaae 2000 spaan vil oc til dets tag behøves... En liden Miønde behøves saa derpaa at legges.» I 1721 heter det: «Denne Kirche staar faldefardig og Guds tieniste icke i den forrettes.» (rentek.).

Om stavkirkens ''innredning'' heter det i en innberetning 1688 «Indvendigt udj Kirchen, af Stoele, Pulpitur, gulfve oc andet er temmelig got oc kand passere». Pulpituret ble reparert med jernband om den «opstandne Bielche» 1692, og med 2 «knær» 1700.

===Kirken fra 1725===
====Bygningen====
En tømmerkirke ble reist 1725 i steden for den falleferdige stavkirken. Den «Blef samme Aar, efter Herr Biscop Deichmans ordre Indvijet af Herr Prousten Rasch og Kaldet: Wor Frelseris Kirche» (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Kirken hadde skip med smalere og lavere kor. Tømmerveggene fikk utvendig bordkledning i 1730-årene og ble innvendig panelt 1841 (prostevisitasprot.). Taket ble tekket med tjærebredde spon. I 1736 omtales kirkens våpenhus (stiftsdir. pk. 25) som ant. sto foran skipets vestportal. På et fotografi har koret et lite tilbygg med pulttak mot syd som ant. er bislag for korets sydportal. Koret har ett og skipet 2 store, rektangulære sydvinduer med småruter. Nord for koret er det et stort tilbygg som ant. har vært sakristi. Det har sadeltak og gavl mot nord og dør mot øst. I 1796 «blev denne Ødemarks gamle Kirke, under Inspection giort større i standsat, ja! med nyt Taarn forsynet ved en brav Bygmæster fra Høeland Sr Lars Andersen Færnløw» (Borgarsyssel museums dokumentsaml.). Etter fotografiet kan ikke avgjøres hvorvidt kirken har vesttårn eller takrytter over vestgavlen, men når det 1841 i forbindelse med tårnet omtales at undermuren må repareres (prostevisitasprot.) tyder det på et vesttårn inntil vestgavlen. Det var 4-kantet og hadde pyramidetak som bar høy, 8-kantet hjelm. Kirken brente 1875.

====Interiør og inventar====
I koret sto foruten klokkerstolen, også stoler † for Aarnæs- og Kirkebyfolket (den siste sto iflg. muntlig opplysn. på nordsiden). Iflg. kallsb. sto Aarnæsstolen fremme på gulvet, med Kirkebystolen på et pulpitur † over den. I skipet gikk gallerier frem både på søndre og nordre side. Prekestol † i syd, døpefont i nord. Døpefont, dåpsfat, lysekrone og et skip er bevart i den nåværende kirke.

''Altertavle;'' naivt oljemaleri på lerret av Jesu dåp. Ant. kopi. Lys koloritt. I bakgrunnen landskap. Skyhimmel med engler. Iflg. innskrift forært av jomfru Anne Christine Grønbech Vagel 1797. 157 X 109,5cm. (Norsk Folkemuseum.)

''Benkene† i'' kirken var ennå ikke ferdige 1730. Iflg. Karoline Anonby hadde stolene dører.

''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† av forgylt sølv, vekt 32 lod (invl. 1675). Tinnflaske† til altervin utført 1714 av Vinsens Jonassen (regnsk.). Vinflaske † av tinn, forært av lensmann Eric Colbiørnsvigen 1719. Bekken† til «fundten» kjøpt 1663. Ant. identisk med «et messingbekken»† 1675.

''Paramenter.'' Alterduk† av grønn «Rasch» (iflg. Rawerts vareleks. et ullent tøy). Invl. 1675. Alterduk† av lerret med kniplinger og «alterdekke»† av «trøgt ostindisk Tøye» (invl. 1688). «It Rannede Veste giord Klæde» † til alteret, forært av lensmann Magnus Lie (kirkestol 1700). Messehagel † av plysj (invl. 1675). Messehagel † av sort blomstret damask med «itt sølf-Moors Kaars» (kalt «huidt gyldenstøches Atlaskes Kaars» 1712) og 2 sølvhager og maljer. Forært av lensmann Mogens Aarnæs 1711. Messeserk† med sølvhager (invl. 1675). Messeskjorte † forært av Niels Jenssen Ytterbøl (kirkestol 1700).

''Lysstell.'' 2 Alterstaker. Ant. fra omkring 1600; messing, støpt og dreid. Høy lyspigg, skålformet krave. Balusterform. H. med lyspigg 32,5 cm. (Norsk Folkemuseum.) Lysestake fra 1500-årene; messing, 3 lyspiper over et balusterformet skaft. Under armene gotisk blomstermotiv. Bred fotplate. H. 29 cm. (Norsk Folkemuseum.)

''2 klokker†'' i tårnet 1675, hvorav en sprukket og ubrukelig, en liten håndklokke† i koret. Iflg. B. Svendsen hadde kirken 2 klokker † fra 1700-årene.

''Skap†'' til ornamentene (invl. 1675). ''Alterbok†, ''forært av Anders Rolling 1694 (muligens identisk med Anders Røedlind som nevnes 1700 og 1732 som giver av alterbok). ''Salmebok†'' og ''alterbok† ''anskaffet 1620—22.

==Kirken fra 1879==
===Bygningen===
Den nye trekirken som ble innviet 1879, står 50—60 m vest for den gamle kirketomten. Kirken ble oppført av gårdbruker Sven Eng og klokker Berg (kallsb.). Den har langt, rektangulært skip, smalere, polygonalt avsluttet kor og høyt vesttårn. Tømmerveggene står på gråstensgrunnmur og er kledd med smalt vekselpanel som utvendig er hvitmalt. Koret åpner seg mot skipet i full bredde. Skipets langvegger deles av strekkfisker i 4 felter, hvert med et stort, rektangulært vindu med midtpost. Hver vindushalvdel har spissbuet ramme. Vinduskarmene er utvendig malt guloker. Korets sydvegg har 2 tilsvarende sidestilte vinduer. Hele nordveggen i koret dekkes av sakristiet som har samme grunnmur og paneling som kirken. Sakristiet har 2 rom med inngang fra nord og dør inn til koret. Taket er valmet mot nord. Skipsveggenes strekkfisker korresponderer innvendig med 3 stolper som støtter takstolens sperreføtter og vertikalstøtter. Takstolens sperrer avstives dessuten av ett sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er i midtfeltet lagt over hanebjelkene, i sidefeltene over sperreføttene. I koret er himlingen kledd under sperrene. Takene er tekket med tegl på en under tekning av maskinhøvlet spon. Vesttårnet er oppført av bindingsverk med samme kledning som kirken. Den rektangulære vestportalen overdekkes av knektbåret sadeltak. Langs nord- og sydveggen fører trapper til 2. etasje som åpner seg med dører og store vinduer til galleriet. Klokkestolen i 3. etasje består av 3 sidestilte bukker som støttes og avstives av skråstivere og jernband fra l. etasjes gulv. Den høye, spisse, 8-kantete hjelmen flankeres av 4 fialer på tårnhjørnene. Alle hjelmene er kobberkledde.

===Interiør og inventar===
Klokkerbenk ved korets sydvegg. Prekestoloppgang fra korets nordside. Døpefont lengst øst i skipet. Søylebåret galleri med orgel ved skipets vestre vegg. Farver: Beige vegger i skipet, bjelker og brystpanel i mørkere beige (blå undermaling). Benker, prekestol, klokkerstol og alterring i grønt. Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Fra de gamle kirker er overført døpefont, dåpsfat, lysekrone og skip.

====Altertavle====
Altertavle; nygotikk. I storfeltet oljemaleri på lerret, kopi etter Tidemands «Oppstandelsen». Gave fra Andrea Aarnæs 1900.

====Døpefont====
Døpefont; romansk. Kleber, kalkformet. Kummen har 2 riller øverst og nederst, taufletning på midten. Skaftet har kraftig rill over skjøten. Fotstykkets overside tilhugget med radiære, svakt forsenkete felter. Overmalt. H. 68, diam. 57 cm.

====Prekestol====
Prekestol med 4 fag.

====Galleri====
Galleri; sammenbygget med søylene under himlingen, brystning av sveifete bord.

====Benker====
Benker; sveifet vange med rund bekroning.

====Orgel====
Orgel bygget av Olsen & Jørgensen Chra. 1894. Prospekt i nygotikk med 5 rekker piper.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium; rød fløyel.

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner og gullkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1877. Diam. henholdsvis 75 og 60. Høyde henholdsvis 56 og 45 cm. (uten krone).

====Diverse====
''Fregatt'', nyoppuss. I akterstavnen leses: «17 Kløcker 99». Iflg. muntlig opplysn. skulle skipet være laget av en tysker Rogenwild 1809. B. Svendsen anfører at fregatten var forært av tollinspektør Kløcker.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1859. I 1735 ble den omgitt av stenmur. Tidligere var det ant. et «laftet» gjerde, i likhet med gjerdet omkring hovedkirken. Murens vedlikehold var iflg. innberetn. 1736 fordelt på sognets fjerdinger, som likeledes vedlikeholdt dens porter.

Gravkapell innviet 1930. Tømret, panelt. Tegltekket sadeltak. Vinduer som kirken. Åpent røst innvendig. Vestgalleri hvorunder sakristi og gang. Ovnsfyring, elektrisk lys. Harmonium, smijernslampetter og kandelabre. Utskårne, forgylte alterstaker.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet'': Kirkestol 1675-1722. Kirkeregnsk. rentek.( ?) 1682—85, prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), prot. med kopier av kirkestoler 1675, 1682—83, 1688. Bispeark, prot. 33 og 34 (besikt. 1675 og 1688), pk. 59 (1714), pk. 46—48 (etterretninger 1805—06, 1810, 1816), pk. 45 (bispevisitas 1806—16). Stiftsdir. pk. 25 (tilstand 1735 og 1736). Klokker B. Svendsens ms. Visitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88.
# ''Riksarkivet:'' Rentek kirkeregnsk. 1620—22, 1630, 1653, 1655—57, 1659, 1663, pk. 16 (regnsk. 1656—68, besikt. 1665), pk. 19 (1673—85), pk. 1657—1731 Q. l (real.ordn.)
# ''Diverse:'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Norsk Folkemuseums og Borgarsyssel museums kat. Borgarsyssel museums dokumentsamling 1796. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Muntlige opplysn. ved Karoline Anonby, 87 år (10 år gammel da kirken brente).
===Trykte kilder===
# DN IV brev 478 (1369) «Kirkiuby sem liger j Æyiamarka Sokn».
# DN VII brev 376 (1424) «Øya marka k.» (møte).
# R.B. 152 (1401) «Øya markar k. Sancte Marie et Sancti Michaelis dedicacio IX kalendas March».
# Årsb. 1888.
# L. Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, 2.udg. 1903.
# Einar Diesen: Aremark og Ømark. Kra. 1909.
# Martha Østensvig: Aarnæs-slekten. Halden 1942.
=====Bilder=====
# Fotografi av den gamle kirken. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Øymark kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Øymark kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Øymark kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Øymark kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Øymark kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Øymark kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Øymark kirke Alterbildet.jpg|Alterbildet
Fil:Øymark kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefonten
Fil:Øymark kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestolen
Fil:Øymark kirke Orgelet 1.jpg|Orgelet

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øymark sokn]]
[[Kategori:Marker prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Marker kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Øye stavkirke

2012-05-04T14:28:01Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 232072
| UTM_NORTH = 7010871
| lat = 61° 10′ 4,55″ N
| lng = 8° 23′ 59,96″ Ø
| kirkeid = 054500201
| kommune = Vang kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.167931,8.399989
| mapscomplete = <display_points>61.167931,8.399989|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09060401
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

==Bakgrunn==
Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>

I middelalderen sto det en stavkirke på Øyeflaten, nordvest for den gjenreiste stavkirken og nærmere vannet. I middelalderen var Øye eget kirkesogn. Første gang det er nevnt er i et brev fra 1464 der det vises til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.1747. I utkanten av det man mener var kirketomten er det plassert en minnesten med et innrisset kors og teksten: ”GUD SIGNE DEI SOM KVILE HER / ØYE STAVKIRKE 11-1200 – 1747.” Den nye Øye kirke ble oppført noe lengre opp fra vannet, ved Søndre Øye gård, og ble innviet i 1747.

I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 8.9.1938. </ref> Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.<ref> Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA. </ref> Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.

===Stavkirken på Øyeflaten†===
Innvielsesdagen for Øye stavkirke synes å ha vært 10. september, men årstallet er ukjent.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 39 f.</ref> Stavkirken på Øyeflaten var plassert nær ved den gamle ferdselsvegen over Fillefjell, som skal ha vært hellelagt nærmest kirken.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 9 f.</ref>

Ved en befaring i 1665 synes stavkirken å ha vært i dårlig forfatning.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665. </ref> I tillegg var nærheten til Vangsmjøsa et problem. I 1746 fremholdt eieren av kirken at den var ”så brøstfældig at den udi nest tilstundene Sommer maa oppbygges, men at saavel Kirke Tomten som Kirkegarden, og de Marker uden om, deels fordi de ligge i myret og morassig Grund, og deels fordi de af Vandet Lille-Miøsen Aarligen overskylles, er saa løst at ingen Kirke eller andet Huus, derpaa til bestandighed kand opsettes”.<ref> Opplysning fra Chra. stiftsdireksjon 7.1.1746. Etter Hermundstad 1965 B, s. 40.</ref> Trolig er stavkirken blitt revet i forbindelse med reisingen av den nye kirken som ble innviet i 1747.

====Bygningen====
I hovedsak har den tidligere stavkirken sett ut som den rekonstruerte stavkirken, med et rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg. Kirken synes å ha vært orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Koret har hatt apsidal avslutning. Rundt kirken var det en svalgang. I tillegg hadde kirken en takrytter.

''Vegger''. Veggene har vært konstruert som vanlig stavverk med svill, hjørnestaver, stavlegje og innfelte veggplanker. De bevarte materialer fra veggkonstruksjonene omfatter deler av skipets og korets konstruksjon.<ref> Enger, Øye kirke i Valdres. Oversikt over de opprinnelige materialer. 1953, AA.</ref>

I den rekonstruerte stavkirken synes skipets sviller mot vest, nord og øst og korets svill mot nord å være opprinnelige. De bevarte svillene har trapesformet tverrsnitt og høyde ca. 44 cm. I hjørnene er svillene ført inn i hjørnestavenes baser og er låst med nagler. Svillene i korets langvegger har vært festet med tapp inn i skipets østsvill. Langs oversiden av svillene er det not for veggplanker. På utsiden og innsiden er svillene dekorert med et flatbunnet profil langs overkanten.

Samtlige hjørnestaver er bevart og inngår i den rekonstruerte kirken. Skipets hjørnestaver har sirkulært tverrsnitt og baser som utvendig avsluttes med dobbel vulst mot skaftet, innvendig med en enkel fals. Skaftenes diameter er ca. 40 cm. Også korets hjørnestaver har sirkulært tverrsnitt og base som avsluttes på samme måte som skipets hjørnestaver. Skaftenes diameter er her ca. 30 cm. Hjørnestavene rider over svillene og har not for veggplankene. Korets hjørnestaver har dessuten not for apsidens vegger. I øvre ende har hjørnestavene nedhakk for stavlegjene.

Deler av de opprinnelige stavlegjer i skip og kor inngår i rekonstruksjonen. De bevarte deler av stavlegjene i skipets langvegger er todelte, med total høyde ca. 55 cm. En fals forbinder de to delene. Den nedre delen har rektangulært tverrsnitt, med not for veggplanker på undersiden. Langs notkanten er det et flatbunnet profil både på innsiden og utsiden. Til stavlegjenes nedre del har det dessuten vært festet to beter på tvers av rommet. Den øvre delen har uttak for sperrebind langs oversiden. Utsiden er slett, innsiden er skrådd innover for å oppta knærne som avstiver sperrebindene. Den skrå siden er dekorert med to flatbunnete profiler. Langveggenes stavlegjer er felt ned i hjørnestavene og ført gjennom disse med rektangulært tverrsnitt. Den skrådde innsiden er avsluttet ved hjørnestavene. Stavlegjene er låst med nagler og stikker ca. 20 cm utenfor skaftet til hjørnestavene.

Gavlveggenes stavlegjer i skipet har opprinnelig vært ca. 60 cm høye. Stavlegjene har også her bestått av to deler. Begge har hatt rektangulært tverrsnitt og vært forbundet med en fals. Nedre del har hatt not for veggplanker langs undersiden, øvre del har not langs oversiden for veggplankene i gavltriangelet. Stavlegjene har vært felt ned i hjørnestavene der de har buttet mot langveggenes stavlegjer. I tillegg har de vært låst med nagler.

Bare deler av korets stavlegjer synes å være opprinnelige i den rekonstruerte kirken. På oppmålingene av de bevarte bygningsdelene er imidlertid det meste av stavlegjene vist. Stavlegjene i korets langvegger er todelte med total høyde ca. 50 cm. En fals forbinder de to delene. Den nedre delen har rektangulært tverrsnitt med not for veggplanker langs undersiden. Også overdelen har rektangulært tverrsnitt, med uttak for sperrebind. Til stavlegjenes nedre del har det vært festet en bete på tvers av rommet. På oppmålingstegningene synes langveggenes stavlegjer å ha vært festet til skipets stavlegje mot vest. Mot øst er stavlegjene felt ned i korets hjørnestaver med fullt tverrsnitt og stikker ca. 12 cm fram i forhold til skaftet. I tillegg er stavlegjene låst med nagler. Også stavlegjen i korets østvegg er todelt med total høyde ca. 55 cm. En fals forbinder delene. Begge de to delene har rektangulært tverrsnitt. Nedre del har not nærmest hjørnestavene for veggplankene mellom hjørnestavene og en bue som har overdekket åpningen til apsiden. Den øvre delen har not for vegplankene i gavltriangelet. Stavlegjen er felt ned i hjørnestavene, der den butter mot langveggenes stavlegjer og er festet med nagler.

Både i skip og kor er de opprinnelige veggplanker innbyrdes forbundet med not og fjær. Hver planke har not- og fjærkant. Plankene er 30-40 cm brede. Innsiden er flattelgjet, utsiden går parallelt med svillen fra notkanten og buer inn mot fjærkanten. Langs notkanten er plankene dekorert med et flatbunnet profil på yttersiden. Fjærkanten er falset, og fjæren er festet inn i notkanten på sideplanken. Til svill og stavlegje er veggplankene forbundet med en tapp. Spesielt utformete veggplanker har gått frem i en kjøl som har opptatt plankene i korets langvegger. Apsidens veggplanker har gått inn i et spor i planker i korets østvegg. For øvrig er apsidens opprinnelige veggkonstruksjon ukjent.

Tidligere synes veggene i skip og kor innvendig å ha vært avstivet med skråstivere, men disse er ikke kommet med i rekonstruksjonen. <ref> Som foreg. note.</ref> Det er mulig at skråstiverne har vært opprinnelige.

Også gavlveggene var konstruert på vanlig måte. En del av søndre del av gavlsperren i skipets vestgavl og gavlsperrene i korets østgavl inngår i rekonstruksjonen. Gavlsperrene har not langs undersiden og har vært festet til hjørnestavene og øvre del av tverrveggenes stavlegjer. I øvre ende har gavlsperrene vært bladet sammen i mønet. Langs oversidene er det nedhakk for åser. Inn i gavltriangelet som ble dannet av stavlegjen og gavlsperrene har det vært festet stående veggplanker.

Bortsett fra utvendig tjæring er det er det få opplysninger om den opprinnelige veggkonstruksjonen i de skriftlige kilder. I en besiktigelse fra 1665 heter det at «Kircken vil offuer alt Beegbrædis paa Vægger och Tag».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15. besiktigelse 21.1.1665, RA. </ref> I 1688 ble «Gauflen over dend Store Kirckedør» tjæret.<ref> Kirkestol 1688, SAH.</ref> Mot slutten av 1600-tallet synes veggene dessuten å ha hatt utvendig bordkledning. I 1691 ble det innkjøpt «12 lange hugne bord til Klædningen».<ref> Kirkestol 1691, SAH. </ref>

''De indre staver''. I skipet har det også opprinnelig vært plassert to par indre staver, et østre og et vestre. Avstanden mellom stavene i hver par var ca. 3,0 m. Avstanden mellom stavparene var noe større, ca. 4,6 m. Stavene er bevart og har sirkulært tverrsnitt med diameter ca. 30 cm og baser med enkel og dobbel vulst. Stavene har vært tappet ned i grunnstokker, som også delvis er bevart.

I raftehøyde har stavparene vært forbundet med tenger som har vært festet til et spor i langveggenes stavlegjer og som har grepet om skaftet på stavene. Langs de nedre kanter er de bevarte tengene dekorert med et flatbunnet høvelprofil. På undersiden har tengene vært understøttet av en bjelke som har vært tappet inn i stavene. I en bevart bjelke er det skåret opp to slake buer i undersiden. Bjelkene har igjen vært understøttet av knær som har vært felt inn i stavene og festet med nagler. I øvre ende har de indre stavene vært avsluttet ved underkant av takbordene. I stavene er det dessuten uttak for sperrebind som har vært festet til disse med nagler. Slik de indre stavene er bevart, er det nærliggende å tolke dem som et underbygg for en takrytter. Dette kan imidlertid ha vært en sekundær funksjon.

''Portaler og korskille.'' Også i den opprinnelig stavkirken synes det å ha vært vest- og sydportal i skipet og sydportal i koret. Foran portalene har det vært oppbygg i svalgangens tak. Fra stavkirken er det bevart deler av to dekorerte portaler, men deres opprinnelige plassering i kirken er uviss.<ref> Hohler 1999, s. 262 f. </ref> (Se treskurd.)

I 1691 ble det lagt ned to lange sviller ”mellem den søndre oc Østre Kirckedør”.<ref> Kirkestol, 1699, SAH. </ref> I 1652 ble det to sviller ved dørene på «Kierchen».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 9, 1652, RA.</ref> I en besiktigelse fra 1665 omtales oppbygget over ”den store Kierchedør”.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665. </ref> I 1675 heter det at «En Opstender Ved den Vester Kirchedør er gandsche for Roednet».<ref> Kirkestol, 1675, SAH.</ref> I 1740 ble det anbefalt å gi «begge Kiercke Dørene 2de laase med dobbelt nøgelhul paa Stoer Dør-laaset».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besiktigelse 6.7.1740, SAO.</ref> Det synes som om den ene låsen skulle være til døren i koret, ettersom man ved samme anledning foreslo å stenge skipets søndre kirkedør, som var unødvendig, og i stedet sette inn et vindu på samme sted.

Etter at stavkirken ble revet, skal dekorerte veggplanker som har flankert en av portalene ha blitt oppbevart på prestegården.<ref> FNFB årbok 1861, s. 36.</ref> Senere ble dekorerte portalplanker fra stavkirken brukt ved døråpningen i bislaget utenfor korportalen i den nye Øye kirke.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 12.</ref>

''Vinduer.'' Blant de bevarte veggplanker er det enkelte som har sirkulære glugger med diameter ca. 12 cm som har sittet relativt langt oppe på veggen. Trolig har også de opprinnelige vindusåpningene vært begrenset til sirkulære glugger i veggplankene. Etter reformasjonen ble det satt inn større vinduer, bl.a. i skipets sydvegg og i korets syd- og østvegg. Av hensyn til svalgangen måtte også vinduene konstrueres med små oppbygg.

I 1661 ble det utført bygningsarbeider over vinduene bak alteret.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 12, 1661, RA.</ref> I 1665 var det et vindu med oppbygg over ved prekestolen.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665, RA. </ref> I 1675 ble det etterlyst «It nyt Vindue i Stoer Kircken formedelst lyssens schyld».<ref> Kirkestol, 1675, SAH. </ref> I 1682 hadde man «Ladet forferdige et vindue i Sanghuuset som af Vinden war sønderslagen».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besiktigelse 1682, SAO.</ref> I 1688 ble det laget et oppbygg over vinduet på korets sydside.<ref> Kirkestol, 1688, SAH. </ref>

''Tak''. Den opprinnelige stavkirken har hadde saltak over skip og kor. Det er lite bevart av den opprinnelige takkonstruksjonen, men noe gir seg ut fra ut fra tilstøtende deler i bygningen og av de skriftlige kilder.

I skipet synes taket å ha vært understøttet av fem sperrebind med sperrer og saksesperrer. Trolig har det også vært hanebjelke. I nedre ende har sperrebindene vært felt ned i langveggens stavlegjer og har trolig vært avstivet med knær som har vært festet til stavlegjenes innoverskrånende del. Ned i sperrene har det vært festet tre slanke åser på hver side som har vært ført gjennom gavlsperrene. Koret har hatt to sperrebind som også har vært felt ned i spor i langveggenes stavlegjer, men den øvrige utformingen er uviss. I koret har det vært to åser på hver side. Til åsene var det festet stående bord. Trolig har det vært sulagte bord utenpå dette igjen. I nyere tid var det dessuten lagt spon på bordtaket, som ble tjæret. I regnskapene er tjæring og utskifting av takspon en stadig tilbakevendende post. Vindskiene synes å ha vært laget av et stykke, med vindski og dekkbord i ett. Langs mønene har det ligget mønekammer . Dessuten var takene dekorert med kors.

I 1618 ble det betalt for 200 spon som var lagt på skipets tak.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618, RA. </ref>, to år senere for en 3 ½ favn (ca. 6,7 m) lang mønekam samme sted.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620, RA. </ref> I 1652 ble det betalt for tre sperrer og tre bord som skulle ligge på sperreverket under taksponene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1652, RA. </ref> Samme år ble det betalt for en stor og to mindre mønekammer over koret.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1652, RA. </ref> I 1662 kjøpte kirken fem kors som skulle stå på hjørnene på kirketakene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 10, 1662, RA. </ref> 1684-85 ble det lagt en ny ”udhullet” vindski, 10 alen lang, på vestre gavls sydside.<ref> Kirkestol, 1684-85, SAH. Chra. stiftdir., kirker, regnsk., prot. 12, 1684, SAO.</ref> I 1698-99 ble det lagt opp 2950 ”dygtige” furuspon som måtte kjøpes langveis fra pga. skogmangel i Øye.<ref> Kirkestol, 1698-99, SAH. </ref>

''Takrytter''. På taket var det plassert en takrytter. I takrytteren hang det i nyere tid relativt små klokker som kan ha vært middelalderske messeklokker og som i så fall tyder på at det alt da har vært en takrytter. Av beskrivelser fra nyere tid fremgår det at takrytteren var bygd i en bindingsverkskonstruksjon og at taket hadde flere gavler og dessuten var tekket med spon. Konstruksjonen virker uvanlig i forhold til stavkirkenes kjente takryttere fra middelalderen og kan ha vært sekundær. Trolig har de indre stavene i skipet understøttet takrytteren.

Regnskapet for 1651 gjør rede for en større tårnreparasjon der det er brukt følgende materialer: «Vdj Taarnet indlagdt 8 Tyche Bord sampt 10 Stolper som med forne Buord er behefftet - Noch oplagdt 2 Kroeg Suiller huorudj de forne 10 Stolper ere indsatt - noch dertil forbrugdt 2 smaa Suiller - Item 2de Bielcher streckendis igiennem Taarnet [...] Iligemaade 3de smaa Knæbaand inden i taarnet».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1651, RA. </ref> Samme år ble det lagt 500 spon på tårnet og hele tårnet tjæret.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift. pk. 9, 1651, RA. </ref> I 1675 omtales tak og tårn som stedvis dårlige. I 1686 skulle tårnet tekkes med nye spon, og man trengte dessuten fire nye mønekammer samme sted.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, 1686, SAO. </ref>

Inventarlisten for 1675 omtaler to små klokker i «Klocher Stoelen».<ref> Kirkestol, 1675, SAH. </ref> I 1686-88 var det stadig to klokker i tårnet.<ref> Kirkestol, 1686-88, SAH. </ref>

''Himling. ''Opprinnelig har det trolig vært åpen takkonstruksjon, med synlige sperrebind. I nyere tid synes det imidlertid å ha vært himling over en del av kirkerommet. I 1740 ble det etterlyst «een nye Trappe fra Kiercken til Himlingen».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, 1740. SAO</ref>

''Gulv og fundament. ''Relativt mange gulvplanker fra den opprinnelige stavkirken er bevart og inngår i den stående kirken. Også opprinnelig har gulvbordene i skipet vært festet med trenagler til falser i grunnstokkene som understøttet de indre stavene. De bevarte delene av grunnstokkene har rektangulært tverrsnitt og er ca. 30 cm brede og 15 cm høye. I grunnstokkenes ender har langveggenes sviller vært felt ned i et spor. Grunnstokker og sviller har igjen vært understøttet av stener. I koret har svillene trolig vært plassert rett på fundamentstenene.

''Svalganger. ''Bare enkelte deler av den opprinnelige svalgangen er bevart. Det er imidlertid grunn til å anta at den har gått rundt kirken og at den har hatt vegger av stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. Til portalene i kirken var det åpninger i svalgangen. Det er også grunn til å anta at svalgangen på vanlig måte har hatt pulttak som var understøttet av sperrer. Ved portalene var det dessuten mindre takoppbygg. I nyere tid ble det satt inn mindre takutbygg i svalgangen for å gi lys til vinduene i kirken. Taket var tekket med bord og spon. I likhet med resten av kirken ble også svalgangen tjæret med jevne mellomrom.

Etter en besiktigelse i 1665 ble kirkens svalgang beskrevet som «Brøstfældig». Svalen på østsiden var da nedseget og man skulle jekke den opp og legge ny svillunder.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 15, besiktigelse 1665, RA. </ref> I 1675 ble det bestilt tjæring av «Sualerne Ronden om».<ref> Kirkestol, 1675, SAH.</ref> I 1686 var det to små oppbygg på skipets sydside og to i østre gavl. Disse kan ha vært i svalen.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, 1686, SAO. </ref> I 1691 ble det lagt en ny ”grundsvill” under kirkesvalen på sydsiden, ”een halv alen bred og 5 faufner [ca. 9,5 m] lang”.<ref> Kirkestol, 1691, SAH. </ref> Samme år ble det betalt for to firkantete dørstolper som trolig også har inngått i svalgangen. <ref> Kirkestol, 1691, SAH.</ref>

''Runer.'' Runer er påvist på to steder på en av de fire indre stavene og på en av veggplankene. Den ene søyle-runen (NIYR 80) inneholder tydeligvis en variasjon av Maria-monogrammet, den andre (NIYR 81) kan stå for forbokstaver i tre ord, navn, farsnavn og «sønn».<ref> NIYR I, s. 224-225.</ref> Den tredje runen (NIYR 82) har ikke latt seg tolke. Videre er det en gravsten med runer, som har vært brukt som trappesten ved kirken fra 1747 (se kirkegård og gravminner).

'' Treskurd''. Deler av to skårne portaler «Øye I» og «Øye II» ble satt sammen og satt opp i tømmerkirken fra 1747. I 1866 ble portalene overført til Universitetets Oldsaksamling (nå UKM) hvor de er katalogisert som nr. 3965 og 3966.

«Øye I » ( Hohler 1999, cat. no. 261). To vangeplanker er bevart, disse har tilhørt en portal med rektangulær åpning, men begge er forhugget oventil og delvis langs sidene, og Hohler redegjør for hvordan forhugningen har gitt et misvisende inntrykk av at portalåpningen har vært «nøkkelhull-» eller «hesteskoformet». Vangene er ikke konvergerende, og «nøkkelhull» eller «hesteskoformen» har bare vært en integrert del av ornamentikken på overstykket. Langs ytterkanten på begge sider løper en bred ramme. Basefeltene er udekorert. Skurden på vangene viser dyrekjede-motiv med bitende drager over hverandre. Skurden, som er slitt, har få detaljer, og er enkelt utformet. Dragene har korte, små hoder, store, dråpeformede øyne og store ører. De er langbente og har små vinger. De kraftige , slyngede halene ender i bladfliker. Det er ingen ranke som blir spydd ut fra dyrekjeft nederst, derimot er det nederst på innsiden av begge vanger, en sammenkrøpet, glefsende drage. Dragen på høyre vange biter en stående drage ovenfor i haleslyngen, samtidig som denne dragen biter seg selv i halsslyngen. Derover følger to sammenfiltrede slanger, og øverst kommer det ned en ny drage, som har hatt halen slynget opp på overstykket. Venstre vange har en noe variert komposisjon, med to stående drager over hverandre, og øverst en drage som stuper ned og som har hatt halen slynget videre opp på overstykket. Hohler ser det som mulig at det kan ha vært et tredrages-motiv på overstykket. Hauglid ser det som mulig at «Øye I » kan ha tilhørt en eldre stavkirke på stedet og representerer en overgang mellom Urnes og Sogn-Valdres-typen,<ref> Hauglid 1973, s. 99.</ref> og Hohler slutter seg til dette.

Søyleportal,«Øye II» (Hohler cat. no. 262), opprinnelig plassering ukjent. Har ant. stått mot udekorert bakgrunn. Ved overføringen til tømmerkirken fra 1747 ble delene kombinert med vangeplankene («Øye I»). Tilhører «Sogn-Valdres-typen». Består av søyler og arkivolt. Søyleskaftene er dekket av rankefletninger, den venstre har dobbeltranke, sammenholdt av ringer, den høyre har enkelranke. Kapitelene er sylindriske og er dekket av dobbelte rankespiraler. Dobbelt halsring under kapitelene samt over basene som er glatte. Arkivoltens topp har et innfelt stykke som tilsynelatende ikke er i full overensstemmelse, dette har ført til Hauglids antagelse at delen er tatt fra en annen portal.<ref> Hauglid 1973, s. 212</ref> Imidlertid er det også trekk som viser at delene har hørt sammen (Hohler). Midt i buen henger en liten rosett , dekket av rankefletning. Den nederste del av arkivolten er glatt og har ant. vært bakgrunn for kapitelløve, slik som kjennes fra andre portaler innenfor gruppen. Et stort tapphull på hver side har trolig vært til feste for slike løver.

''Smijern''. To middelalderske dørringer med tilhørende beslag ble overført til kirken fra 1747 (se nedenfor). Det ene ringen sitter på vestdøren, mens den andre er satt opp på vestdøren i den gjenreiste stavkirken.

====Interiør og inventar====
Det er få opplysninger om interiør og inventar. En gjennomgripende fornyelse har tydeligvis funnet sted fra 1618 og utover. Et alter† og to stoler† ble oppført 1618. Likeledes ble det bekostet en innelukket skriftestol†. I 1621 ble det laget 14 nye benker† med to sviller under.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, RA.</ref> Alteret ble forsynt med en himmel† 1661<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 12.</ref>, dette kan ha vært en baldakin.

''Prekestolen'' hadde rødt trekk på karmen. I 1740 ble anbefalt å gi den nytt trekk av «Rødt Skiæg» samt en ny trapp.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, SAO.</ref>

''Døpefont. ''Av besiktigelsen 6.7. 1740 fremgår at døpefonten stod nederst i kirken ved den store inngangsdør, og det ble foreslått å flytte den frem og plassere den nærmest alteret, istedet for en liten stol som stod der.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, SAO.</ref>

''Relikvieskrin.'' Av løst inventar omtaler Jonas Ramus i 1715 et relikvieskrin i Øye «Annex som ligger øverst mod Fillefield»: « paa Alteret et Messing Skrin ½ Aln langt, et Qvarter bred og 3 Qvarter høyt med Kubet Log og Knapper og Kors ovenpaa, samt Knapper som det staaer paa, kaldet St.Olufs skrin».<ref> Ramus 1715, s. 96.</ref> Skrinet nevnes også 1696 av Lars Hess Bing, men med enklere beskrivelse og uten henføring til St. Olav. Bugge antar at det kan dreie seg om en forveksling med Tomaskirkens skrin. Imidlertid er beskrivelsen såpass detaljert og avvikende fra skrinet fra Tomaskirken at det synes mer naturlig at det har vært et annet skrin i Øye. Inventar for øvrig, se den rekonstruerte stavkirken og tømmerkirken fra 1747.

====Kirkegård og gravminner====
Den opprinnelige stavkirken synes å ha hatt inngjerdet kirkegård. Av regnskapet for 1620 framgår det at det er betalt for «en dør [...] for Kierckegaarden».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620, RA. </ref>

==Den rekonstruerte stavkirken==
I 1950 ble materialene fra den tidligere stavkirken undersøkt av professor Anders Bugge og arkitekt Ole Øvergaard, og tegninger til gjenreising av stavkirken ble utarbeidet av Øvergaard.<ref> FNFB årbok 1950, s. 102.</ref> I 1952 ble ”Restaureringskomitéen for Øie stavkirke” dannet, med Ola Grihamar som formann. <ref> ''Bergens Tidende'' 5.8.1963. </ref> På møtet ble vedtaket fra 1944 stadfestet. På bakgrunn av rekonstruksjonstegningene, ble det i 1953 gjort en prøveoppsetting av de bevarte deler.<ref> FNFB årbok 1954, s. 156.</ref> På samme tid ga Lars Øye gratis tomt til kirken på eiendommen Øyebakka, mellom riksveien og Vangsmjøsa.<ref> ''Valdres'' 9.1.1965.</ref>

Kirken ble oppført i perioden 1955-1965, med Olav Ellestad som byggmester.<ref> Hermundstad 1965 A. </ref> Antikvarisk konsulent var Cato Enger fra Riksantikvaren. Mange ga økonomiske bidrag til arbeidet som i stor grad ble utført som dugnad. <ref> Hermundstad 1965 B, s. 50 f.</ref> Den gjenreiste stavkirken ble innviet 1.8.1965. Øye stavkirke fungerer i dag i første rekke som museumskirke, men brukes også til barnedåp og brylluper.

===Bygningen===
Øye stavkirke er en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti med apside. Kirken er orientert i retning øst-vest, med koret mot øst. I skipet er det satt inn fire indre staver som avsluttes mot taket. Skip og kor har saltak. Rundt kirken er det en svalgang.

Da stavkirken ble revet, ble en betydelig del av materialene brukt som gulvbord eller bare lagt under gulvet i den nye kirken. Materialene var tilstrekkelige mange til at man kunne rekonstruere den tidligere stavkirken med rimelig sikkerhet. Til gjenreisningen ble det også brukt en del nye bygningsmaterialer fra restaureringen av Heddal stavkirke i Telemark.<ref> FNFB årbok 1955, s. 199. </ref> I 1955 var skipet kommet under tak, men var ikke ferdig, bl.a. var det problemer med å skaffe store nok materialer.<ref> FNFB årbok 1956, s. 170.</ref> I 1957 var koret oppbygd, men det var vanskelig å få tak i materialer til apsiden.<ref> FNFB årbok 1958, s. 178. </ref> I Riksantikvarens årsberetning for 1963 heter det at ”Gjenreisingen av Øye stavkirke er fortsatt under konsulent Engers ledelse. Buer og sperrer er innsatt i svaltakene. Det er anskaffet takspon, mønekammer og vindskier etter konsulentens tegninger og laget prøver på tekking som skal utføres til sommeren.”<ref> FNFB årbok 1964, s. 167 f. </ref> I årsberetningen for 1964 fremgår det at gjenreisingen nærmet seg slutten.<ref> FNFB årbok 1965, s. 145. </ref> De opprinnelige materialer i den rekonstruerte stavkirken er behandlet i beskrivelsen av den tidligere stavkirken på Øyeflaten.

====Vegger====
Veggene er konstruert som et regulært stavverk med staver, sviller, stavlegjer og innfelte veggplanker. Også apsiden er i prinsippet konstruert som en vanlig stavverksvegg.

Til rekonstruksjonen hører de spesielt utformete veggplanker i skipets østvegg som opptar korets langvegger. De aktuelle plankene er ca. 25 cm brede og har flat side mot skipet og går frem i en kjøl som opptar de tilstøtende veggplanker i korets langvegger. Kjølens sider er dekorert med flatbunnete profiler både mot yttersiden og mot innsiden.

Veggplankene i gavlene virker i hovedsak nye. Plankene er innebyrdes forbundet med not og fjær. I nedre ende er plankene festet med en tapp i noten i stavlegjenes overside. I øvre ende er de festet med en tapp i en not i undersiden av gavlsperrene.

Apsidens veggkonstruksjon er i sin helhet ny. Apsidens svill har rektangulært tverrsnitt og høyde ca. 40 cm. Svillen er sammensatt av tre deler og er festet inn i korets østsvill. Apsidens stavlegje har rektangulært tverrsnitt og høyde ca. 35 cm. Stavlegjen er sammensatt av fire deler i lengderetningen og er festet inn mellom de to delene av korets østre stavlegje. Veggplankene i apsiden er forbundet med korets østvegg ved en enkel not i yttersiden av veggplankene nærmest hjørnestavene. Apsidens veggplanker er 12-14 cm brede med not- og fjærkant. Plankenes innside er flattelgjet. Yttersiden går parallelt med svillen fra notkanten og knekker mot fjærkanten. Plankene er dekorert på yttersiden med et flatbunnet høvelprofil som er trukket langs fjærkanten.

====De indre staver====
De indre stavene er opprinnelige. Utformingen av enkelte av de bevarte gulvplankene tyder på at stavene er korrekt plassert i den rekonstruerte stavkirken. I rekonstruksjonen er tengene understøttet av bjelker som igjen er understøttet av knær. I øvre ende er stavene avsluttet mot undersiden av takbordene.

====Portaler og korskille====
Skipet har vestportal og portal vest i sydveggen. Samtlige portaler er rekonstruert. Skipets vestportal er 60 cm bred og 250 cm høy. Åpningen er tatt ut av veggplankene og går helt opp til stavlegjen. Åpningen er flankert av veggplanker med utskåren dekor på utsiden. Dørbladet er innadslående og laget av planker og labanker. På sydsiden av åpningen er det en låsstokk. Skipets sydportal er 60 cm bred og 177 cm høy. Åpningen er tatt ut av veggplankene og er overdekket med en arkivolt. Overdekningen består av horisontale planker som er festet med fjær til veggplankene som flankerer åpningen. Portalens innadslående dørblad er konstruert av planker som er holdt sammen av labanker. På østsiden av åpningen er det en låsstokk. Også i korets sørvegg er det en portal. Åpningen er 58 cm bred og 188 cm høy. Portalen er flankert av veggplanker og overdekket med horisontale bord som er festet med fjær til veggplankene.

Veggen mellom skip og kor har smal koråpning flankert av halvsøyler med base og kapitel. Åpningen er overdekket med arkivolt som er dekorert med nylaget rankedekor. For øvrig er den konstruert som en vanlig portal med veggplanker på hver side og med overdekning i form av en horisontal planke som er festet til veggplankene med fjær. På hver side av åpningen er det en glugge med trekantform som er tatt ut av to veggplanker.

====Vinduer====
Vindusåpningene i kirken er begrenset til sirkulære glugger med diam. ca. 8 cm i skipets og korets langvegger. Samtlige glugger er tatt ut av sekundære veggplanker.

====Tak====
Takkonstruksjonen i skipet består av fem sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Saksesperrene er i nedre underkant festet til sperrene med nagler, for øvrig er de enkelte deler forbundet med enkle bladninger og overbladninger som er sikret med nagler. I tillegg til mønsåsen er det i overkant av sperrene felt ned tre åser i hver side som danner underlag for stående takbord. Sperrebindene er avstivet med knær som er festet mellom nedre del av saksesperrene og langveggenes stavlegjer. Mot gavlene er knærene festet til gavlsperrene. Korets takkonstruksjon er begrenset til østgavlen og et ekstra gavlbind ved skipets østgavl. I tillegg til mønsåsen er det i overkant av gavlsperrene felt ned to åser på hver side som danner underlag for takbord. Apsiden er overdekket med bord som følger rundingen. Nede er bordene festet til apsidens stavlegje, oppe til en kort mønsås. Apsidens mønsås er festet til korets østgavl. Takene er tekket med papp og spon. Langs mønene er øverste del av sponene dekket med mønebord. Til gavlene er det festet vindskier og dekkbord.

====Gulv og fundament====
I både skip og kor er det tregulv. Gulvene ligger i samme nivå. En del av de opprinnelige gulvplankene ble spunset i forbindelse med gjenreisingen.<ref> Enger, besigtigelse 4.7.1964, AA. </ref> For øvrig er det gjort rede for skipets gulvkonstruksjon i beskrivelsen av den tidligere stavkirken på Øyeflaten. Korets gulv er lagt i retning øst-vest og er trolig festet til gulvbjelker. Grunnstokker og sviller er fundamentert på en støpt grunnmur. Utvendig er grunnmuren forblendet med bruddsten.

====Svalganger====
Rundt stavkirken er det bygget en svalgang. Svalgangens vegger er bygget av stavverk med hjørnestaver, sviller, stavlegjer og innfelte veggbord. Ved skipets vest- og sørportal er det åpninger i svalgangen. I veggene er det enkelte sirkulære glugger. I en stor del av svalgangsveggen på sydsiden av skipet er veggbordene avsluttet i overkant med en losholt som er tappet inn i stavene. På oversiden av losholten er det dvergarkade. Svalgangen har pulttak som understøttes av sperrer som er festet til stokk som er festet til veggplankene, noe under stavlegjene i skip og kor. En ås er felt ned i sperrene. Ved takfoten er sperrene avstivet med knær som er festet til sperrene og stavlegjen. Ved åpningene i svalgangen er det saltak. Takene er tekket med bord, papp og spon, på samme måte som kirkens øvrige tak. Svalgangen har bordgulv og er fundamentert på sten.

====Treskurd====
Kopier av de to bevarte portalene fra stavkirken på Øyeflaten (se ovenfor), som nå er i UKM, er satt opp i kirken. Ved inngangsdøren i vest står kopien av vangene fra «Øye I», mens kopien av «Øye II » er plassert ved korbuen. De to kopiene ble laget av treskjæreren Sverre G. Sundby.<ref> FNFB årbok 1964, s. 167 f. </ref>

====Smijern====
Dørring fra middelalderen, tvunnet, festet til diagonalstillet, firesidet plate med rundt, svakt opphøyet midtfelt. Platen har åtte utspringende grener med firkantede og runde ledd. Festekrampen og to av grenene er fornyet. Ringens diam. 10,2 cm. Platen med grener, tverrmål 27,5-28 cm.

===Inventar===
Noen av inventarstykkene fra stavkirken på Øyeflaten er anbragt i kirken. Utenfor kirken ligger en slitt sten som antagelig har vært en altersten. Stenen har en liten fordypning , trolig relikviegjemme, med et lite spor for lukning rundt kanten. Mål: platen 181 cm x 80 cm, høyde 8 cm, relikviegjemmet: ca 5 x 4 cm, dybde ca 2,2 cm.

====Alter====
Oppført av stående bord. H. 110 cm, platen l. 91 cm, dybde 62,5 cm.

====Krusifiks====
Alteret bærer et krusifiks, med Kristus, ant. fra første del av 1300-tallet,<ref>Andersson 1949, s. 191, Blindheim 1952, s. 53.</ref> og kors ant. fra første del av 1200-tallet. Kristusfiguren er av eik. Armene som er skåret av ett stykke, og innfelt fra baksiden, har liten knekk i albuen. Hodet er bøyet svakt mot høyre skulder, håret faller i lokker ned på skuldrene, kort skjegg og små knebelsbarter som er frisert med liten krøll. Tornekrone av snodde grener, men uten torner. Kroppen, som er spendt i bue, er feildimensjonert, og for kort, men detaljutførelsen i brystpartiet og leggene er av høy kvalitet, med markert muskulatur. Føttene naglet med én skrue. Stort, folderikt lendeklede med valk rundt hoftene og stor sløyfe ved høyre hofte. Farver. Krusifikset som var overmalt, ble renset, farveundersøkt og konservert 1992<ref> Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks'','' diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992, AA.</ref> med bibehold av sine farver: guloker karnasjon med rosa i kinnene og som markering over øyenbrynene. Likeledes rosa i blodet fra naglen i høyre håndflate og på kanten av lendekledet. Tornekronen dyp grønn, lendekledet dypgrønt med rødt fôr. Den samme rødfarve er brukt i blodet fra naglesåret i venstre håndflate. H. 48 cm, br. 49 cm.

Korset er av furu og tilhører tidlig 1200-talls type, med hull som viser at det har båret en større, romansk Kristusfigur opprinnelig og ant. har hengt over korbuen.<ref> Kfr. Heggenhougens analyse av hullene på korset, ms. som forg. note, s. 11.</ref> Korsarmene avsluttes med firkantete, litt bredere plater. Farver: Fremsiden er overmalt med grønt, kantet med rød og oker stripe. Opprinnelig har korset hatt grønt midtfelt og rød og forgylt kantstripe. På de firkantede platene i korsarmene sees original forgylling, med rosett sammensatt av spinkle bladstilker som forgrenes i liljeformer. Korsets bakside har rødmaling over hvitt. H. 174,5 cm, br. 49 cm.

På fotografi av tømmerkirkens interiør fra omkr. 1900 var krusifikset opphengt på korets østvegg, til venstre for altertavlen. I 1923 var krusifikset satt inn i en ramme av barokk karakter som fremdeles er i tømmerkirken. I 1965 ble det plassert på alteret i den nye stavkirken.

====Døpefont====
I følge C-14-datering antagelig fra 1300-tallet.<ref> Solhaug 2001, vol. 2, s. 107.</ref> Utført av en stor furu-blokk, som er tilskåret med rund kum med rette sider og innsnevret, kantet fotparti som skråner noe utad. Stort avløpshull. Kummen har rundt utsiden skjæring som angir tre smidde bånd. Til fonten hører et lokk med flat traktform med liknende skårne «jernbånd» utvendig. På toppen en rund, flatskåret knapp. Kummens diam. 60 cm, tykkelse 6 cm, dybde 30 cm. Total høyde (med lokk) ca. 113 cm. I følge innskrift på oppmålingen fra 1800-årene ble fonten «efter sigende didført fra Stc. Tomas capel paa Fillefjeld».

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Alterduk====
Bred bord med hardangersøm på forsiden. Bordens h. 25 cm, br. 132 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Skip====
Skipsmodellen som henger i kirken er en fregatt, muligens fra 1700-tallet.<ref> Johnsrud 1996, s. 101.</ref> Skåret av massiv stokk. Tremaster med to kanondekk, på øverste dekk en liten, stående mannsfigur. Akterspeilet har primitivt utskåret ranke og en medaljong med syndefallet. Restaurert 1966.<ref> Restaureringsrapport 1966, AA.</ref> Riggen fornyet og manglende deler tilføyd. Malt i brunt og svart. Bølgemalt vannlinje. Forgylt medaljong. Skrogets l. 40,5 cm, med baugspryd 50 cm.

===Kirkegård og gravminner===
Det er ikke anlagt kirkegård i tilknytning til den rekonstruerte stavkirken. Terrenget rundt den gjenreiste kirken ble i hovedsak bevart slik det var. Et mindre område rundt stavkirken er avgrenset med et enkelt trestakitt oppsatt til jonsok år 2000.<ref> ''Valdres'' 22.06.2000. </ref> På haugen mellom kirken og veien sto det tidligere en smie.<ref> Enger, besiktigelse 1964, AA.</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskap, Akershus stift, pakkesaker.
# Missiver. Norske innlegg 7.7 1746.
# Kirkedeptet, A, sakarkiv pk. 106 og 113 (opplysn. 1819, 1866, 1885, 1891).
# ''Statsarkivet i Oslo''. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, tilsyn, regnskap.
# Chra. Bispearkiv, tilsyn.
# ''Statsarkivet i Hamar''. Kirkestol 1673-1722.
# Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84.
# ''Sognepresten i Vang''. Kallsbok for Vang, Valdres 1808-.
# Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. F. Krafft, rapport juni 1947.
# C. Enger, Øye Stavkirke, Valdres. Oversikt over opprinnelige materialer. 1953.
# O. Kvale 24. aug. 1955.
# C. Enger, rapport fra møte 26.08.1953 ang. gjenreisningen.
# Brev fra H.B. Holtan, Notodden til C. Enger 18.09.1953, ang. tiloversblevne materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke.
# C. Enger, Øye stavkirke, rapport, besiktigelse 4.7.1964.
# C. Enger, Øye kirke, Valdres. Rapport fra besiktigelse 21.7.1959.
# Restaureringsrapport 1966 (kirkeskip).
# B. Bøe, Øye kirke, bårehus. Notat 22.11.1978.
# H. Christie, Øye kirke, Vang kommune. Rapport 22.8.1988.
# Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks, diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992.
# ''Norges Kirker, NIKU.'' Dokumentasjon ved H. Christie 1979.
# Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
# ''Diverse.'' Korrespondanse 1883-86, Fortidsminneforeningens arkiv.
# T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn, Valdres og Gudbrandsdalen, magistergradsavh. UiO 1978.
# L. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN – Grågås. – J. Ramus, ''Norriges Beskrivelse,'' Kbh. 1715.
# L.H. Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# ”Aarsberetning for 1861”, ''FNFB årbok for 1861,'' Chra. 1862.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger'', Chra. 1862-66.
# C. Anderson, An Eight Weeks’ Journey in Norway 1852, London 1853.
# T. Ey, ''Vang og Slire,'' Kra. 1916. – A. Bugge, «Kirkene i Valdres»,'' Valdres 900-årsskrift, ''Gjøvik 1923.
# ”Øye stavkyrkje burde reisast på Museumshaugen på Fagernes”, ''Valdres'' 8.9.1938.
# ”Hvor skal stavkirken stå?”, ''Morgenbladet'' 15.10.1938.
# NIYR I, Oslo 1941.
# ”Det antikvariske arbeid : Beretning for 1947”, ''FNFB årbok 1947-48''.
# Aron Andersson, English Influence in Norwegian and Swedish Figure-sculpture in Wood 1220-1270, Stockholm 1949.
# Martin Blindheim, Main trends of East-Norwegian wooden figure Sculpture in the Second half of the Thirteenth Century, Oslo 1952.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnd og Direksjonens beretning for 1950”, ''FNFB årbok 1950''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1953”,'' FNFB årbok 1954''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1954”,'' FNFB årbok 1955''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1955”,'' FNFB årbok 1956''.
# ”Det antikvariske arbeid 1957 : I. Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFBs årbok 1958,'' Oslo 1959.
# ”Valdres gjenreiser glemt stavkirke”, ''Bergens Tidende'' 5.8.1963.
# ”Det antikvariske arbeid 1962 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1963''.
# ”Det antikvariske arbeid 1963 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1964''.
# ”Det antikvariske arbeid 1964 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFB årbok 1965''.
# ”Øye gamle stavkyrkje attreist”, ''Valdres'' 9.1.1965.
# K. Hermundstad, ”Øye Stavkyrkje er bygd oppatt”, ''Sogn og Fjordane'' 4.8.1965, A.
# K. Hermundstad, Ø''ye stavkyrkje,'' Fagernes 1965, B.
# T. Flaatrud, «Øye stavkirke- som var borte i 200 år», ''Valdres'' 19. 21. og 23. 8 1969.
# R. Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
# K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring- bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», ''Vest-Oppland og Valdres (By og bygd i Norge),'' Oslo 1982.
# N. Ellingsgard, ''Rosemåling i Valdres,'' Fagernes 1987.
# J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, ''Årbok for Valdres 1988,'' Fagernes 1988.
# J.B. Jahnsen, ''Øye stavkyrkje, ''Fagernes 1991.
# E.H. Johnsrud, «Norske kirkeskip», ''Norsk Sjøfartsmuseum, årsb. 1995'', Oslo 1996.
# «Øye kyrkje» 250 år, ''Menighetsblad for Vang,'' juni 1997.
# I. Aars, ”Øyekyrkja”, ''Årbok for Valdres 1997'', Fagernes 1997.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# M.B. Solhaug, ''Middelalderens døpefonter i Norge'', Vol. I-II, Oslo 2000.
=====Oppmålinger=====
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.'' H. Thorsen, oppmåling av smijern og benk, 1883.
# O. Øvergaard, oppmålinger av materialer fra den revne stavkirken på Øyeflaten, 1940.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øye sokn]]
[[Kategori:Vang prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Vang kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vang kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Rektangelplan]]

Øye kirke

2012-05-04T14:27:58Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 245596
| UTM_NORTH = 6976553
| lat = 61° 10′ 1,60″ N
| lng = 8° 23′ 57,96″ Ø
| kirkeid = 054500301
| kommune = Vang kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.167111,8.399434
| mapscomplete = <display_points>61.167111,8.399434|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09070603
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Midlertidig fredet (1650-1850)
}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>

I middelalderen sto det en stavkirke på Øyeflaten, nordvest for den gjenreiste stavkirken og nærmere vannet. I middelalderen var Øye eget kirkesogn. Første gang det er nevnt er i et brev fra 1464 der det vises til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.1747. I utkanten av det man mener var kirketomten er det plassert en minnesten med et innrisset kors og teksten: ”GUD SIGNE DEI SOM KVILE HER / ØYE STAVKIRKE 11-1200 – 1747.” Den nye Øye kirke ble oppført noe lengre opp fra vannet, ved Søndre Øye gård, og ble innviet i 1747.

I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 8.9.1938. </ref> Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.<ref> Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA. </ref> Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.

==Kirken fra 1747==
Øye kirke står på Øyebakken i Nedre Dalen i Øye. Kirken er plassert i den østvendte lien ved Øye-gårdene, vest for hovedveien. En stikkvei går opp langs nordsiden av kirkegården, der det er en liten åpen plass. På sydsiden av plassen er det reist et bårehus.

Øye kirke erstattet den tidligere stavkirken på Øyeflaten, nede ved Vangsmjøsa.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 9.</ref> I en betenkning fra 1745 er det framsatt ønske om at "den nye Kirke, som nestkommende Sommer skal opbygges, maatte settes paa en under Gaardene Eye og Elthun dertil udseet Tomt [...] saa fremt ellers samme Gaarders Ejer og Opsiddere sligt ikke imodsiger".<ref> Opplysning fra Christiania stiftsdireksjon. 7.1.1746, gjengitt etter Hermundstad 1965 B, s. 40.</ref> I følge Riksantikvarens kirkeregister ble kirken innviet i 1747. Dateringen synes å bygge på en beskrivelse fra 1886 der det heter at man på bakgrunn av et innskåret årstall i en av tømmerbjelkene har sluttet at kirken er bygget og tatt i bruk i dette året.<ref> Kirkedeptet. A, pk. 113, mai 1886, RA.</ref> Kirken skal være oppført av løytnant C.F. Stielau.<ref> Kirkedeptet. A, pk. 106, 1819. Christian Frederich Stilau, sønn av obl. Joahn Joachim Stielau. Kom til Norge 1720, Kpt. og sjef for Y.Valderske Komp. 1743 sekondltn. ved Y.Valderske Komp. Avskjed 1743, da hans far er død «og har efterladt ham mange små Kirker», notat i NKs arkiv. </ref>

Da kirkens gulv ble omlagt i 1935, fant man rester av den tidligere stavkirken i og under gulvet. Disse dannet senere grunnlag for den rekonstruerte Øye stavkirke som ble innviet i 1965.

===Bygningen===
Øye kirke er en langkirke av laftet tømmer, med et kort, rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Kirken har ca. 115 sitteplasser. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret møt øst. Øst for koret er det et sakristi, hovedinngangen til kirken er i skipets vestende. Skip og kor har saltak. Midt på skipets tak er det en takrytter. Foran skipets vestportal er det et våpenhus. Kirken ble restaurert til jubileet i 1947.<ref> FNFB årbok 1947-48, s. 110. </ref> 22.6.1997 ble kirkens 250-års jubileum feiret.<ref> FNFB årbok 1997, s. 216 f.</ref>

====Vegger====
Veggene i skip og kor er av laftet tømmer. Korets langvegger er laftet inn i skipets østvegg. Skipets gavler er laftet helt opp. Korets østvegg er laftet opp til raften. Gavlen er av bindingsverk. Innvendig står veggene i skip og kor ubehandlet. Tømmerstokkene er 20-30 cm høye og er delvis flattelgjete. De innstikkende novendene ved forbindelsen mellom skip og kor har sekskantet form og stikker ca. 10 cm frem i forhold til veggen. Skipets gavler består av barkete stokker. Bindingsverket i korets østgavl har midtstolpe og skråstøtter og stikker noe frem i forhold til lafteveggen. Midtstolpen i bindingsverket er festet til gavlen mellom kor og skip med en bjelke.

Utvendig er veggene kledd med bredt, stående skyggepanel som er hvitmalt. Bordene er ca. 2,5 cm tykke og har høvlet fals. Bordene er bredere i den ene enden enn i den andre. I nederkant er de avsluttet mot et vannbord. I skipets nord-, vest- og sydvegg er det lagt inn et ekstra horisontalt bord nederst. I overkant avsluttes det stående panelet mot takutstikket på langveggene og ved raftehøyde i gavlveggene. Skipets vestgavl er delt i tre felt av horisontale vannbord, det nederste i raftehøyde. Det nederste feltet er kledd med liggende kledning til litt over mønet på våpenhuset. Neste felt har stående kledning, og øverste har liggende kledning. Skipets østgavl har liggende kledning i gavltriangelet som avsluttes med et vannbord i raftehøyde. Korets østgavl har dobbel kledning. Den innerste består av liggende bord. Ytterst er det stående skyggepanel som i nedre ende er avsluttet mot et horisontalt vannbord i raftehøyde. Gavlene har enkle vindskier med utstsveifing. De utvendige hjørnene har knappe hjørnekasser med utlegg i bordtykkelse som postament nederst over svillene. Svillene springer noe frem. På enkelte steder er de beskyttet av en skrå bordbit som går ut fra postamentet. De nedre deler av den utvendige kledningen er på enkelte partier erstattet med liggende bord.

Tidligere var veggene i skip og kor malt innvendig. Veggene ble lutet for tidligere maling i 1946-47.<ref> Krafft, rapport 1947, AA. </ref> Opprinnelig synes kirken å ha stått uten utvendig kledning, slik det fremgår av den delen av korets østvegg som kan sees fra loftet over sakristiet. Det er usikkert når kirken fikk utvendig kledning. Ved en bispevistias i 1805 ble det gitt beskjed om at veggene måtte bli «istandsat».<ref> Chra. bispearkiv, 1805, SAO. </ref> Dette kan ha hatt sammenheng med manglende panel på kirkens yttervegger.

====Portaler, dører og korskille====
I tillegg til kirkens vestportal har koret tidligere hatt portal mot syd. Dessuten er det en dør mellom kor og sakristi. Mellom skip og kor er det et markert korskille.

I skipets vestportal er det en tofløyet fyllingsdør av 1800-talls type. Åpningen er 130 cm bred og 213 cm høy. I hvert av dørbladene er det tre speil med romber. Nedre fylling er kuttet på en måte som tyder på at dørbladene er blitt forkortet, for eksempel i forbindelse med omlegging av gulvet. Det er mulig at de nedre fyllingene er kappet og at det tidligere ramtreet er blitt satt på igjen.

På sydsiden av koret er det en gjenlukket åpning som innvendig er 130 cm bred og med høyde 210 cm over gulvet. Foran åpningen har det vært et bislag. En skjøt i vannbordet og andre merker tyder på at utbygget har gått 275 cm fra skipet mot øst. I skipets østvegg er det dessuten spor etter et pulttak.

På en tegning fra 1852 synes bislaget foran korets syd-portal å være vist.<ref> Anderson 1853, s. 24-25. </ref> Veggene har vært av bindingsverk som utvendig var kledd med stående bord i nedre del og liggende bord i den øvre delen. Pulttaket var tekket med spon. Inn til koret var det vist en enfløyet dør med en trapp av tre foran. I åpningen til bislaget er det satt inn en dekorert stavkirkeportal. Foran bislaget er det en stentrapp. Bislaget på tegningen er atskillig smalere enn sporene i korets sydvegg. Tilsynelatende er det blitt utvidet, muligens for å gi plass til et avlukke med inngang direkte til koret. Den brede gjenblokkingen i korets sydvegg kan tyde på det samme.

Fra koret til sakristiet er det en enkel fyllingsdør med fire speil. Oppgangen til loftet og takrytteren er fra et galleri i skipets vestende. På loftet er det en lav åpning i skipets østgavl til korloftet.

Koråpningen er noe smalere og lavere enn koret. Over åpningen går fire stokker ubrutt fra nord til syd. Svillen i skipets østvegg danner terskel i åpningen. Midtgangen er flankert av søyler som bærer en bjelke som spenner på tvers av åpningen. På oversiden av bjelken danner diagonalstilte lister et rombemønster. Søylene er plassert på et åttekantet postament. Postamentet smalner av oppover og avsluttes i brystningshøyde. Selve søylen er rund med base og kapitel. Kronbjelken som dekker over koråpningen er forkrøppet mot vest der de to største søylene bærer bjelken. På hver side av midtgangen er det en brystning med fyllinger med stående glattkantbord. På nordsiden er brystningen delt av en forhugget stolpe, ca. 12 x 12 cm med hulkil- og staffprofil på østsiden, og bærer fire dreide søyler med base og kapitel. På sydsiden av midtgangen er brystningen brutt av prekestolen som gjør at det bare er plass til to søyler lengst syd. Søylene er av samme type som de som flankerer midtgangen, men er mindre enn disse.

På sidene er koråpningen innrammet av brede glattkantbord som dekker vertikale stolper som er plassert ved endene av de utstikkende endene på tømmerstokkene i skipets østvegg. Stolpene har staffprofil, eller hulkil og staff, langs kanten. Stolpen i brystningen har samme profil som stokkene ved enden av de fremspringende stokkene i skipets østvegg og kan være del av et opprinnelig korskille. Den siden av kronbjelken som vender mot øst er ifølge innskrift malt 1832. Trolig har korskillet fått sin nåværende utforming på samme tid.

====Vinduer====
I hver av skipets langvegger er det to vinduer med midtpost. Hver ramme har 3 x 4 glass. I koret er det et tilsvarende vindu på hver side. Vindusåpningene synes å være opprinnelige, men vinduene er relativt nye. Over døren til sakristiet er det en lukket åpning 178 cm bred og 106 cm høy som kan ha vært en vindusåpning i korets østvegg. I skipets vestgavl er der dessuten en lav lysglugge som er tatt ut mellom to stokker. Gluggen er dekket av den utvendige kledningen. På tegningen fra 1852 er det rett øst for bislaget ved korets sydportal vist en del av et vindu med smårutete vinduer.<ref> Jahnsen 1988, s. 135.</ref>

====Tak====
Skipets saltak er understøttet av åser som er lagt mellom hver annen stokk i gavlene. Åsene bærer spinkle sperrer som bærer takbord. Takbordene er dels saget og dels økset. De siste stammer antagelig fra stavkirken. Saltaket over koret er understøttet av sperrebind som består av sperrer, bindebjelke og hanebjelke. Avstanden mellom sperrebindene varierer mellom 100 og 110 cm. Til sperrene er det festet bord som delvis er saget, med fas for suing og med rester av nagler etter spontekking. Sperrene over skip og kor er rundet av mot de nedre endene, som er skjult av dekkbord fra taket. Ved gavlene er det doble vindskier. Vindskiene er grovøkset med utsveifing i nederste vindski.

Opprinnelig synes takene å ha vært spontekket. Etter en bispevisitas i 1805 heter det at «Denne Kirkes Tag duer ikke».<ref> Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspakke 3, 1805, RA. </ref> I en beskrivelse fra 1810 heter det at "Paa Øie annex-kirke har almuen begyndt at lægge Steen paa Taget".<ref> Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspakke 3, 1805, RA.</ref> Utbedringen skulle komme til å vare i lang tid. I 1836 besluttet man å utbedre taket neste sommer og at "Steen til Tagets Bordækning” skulle bli bekostet av kirkekassen.<ref> Kallsbok for Vang, 1836, Sognepresten i Vang. </ref> Nå er takene over skip og kor tekket med lappheller.

====Gulv og fundament====
Det opprinnelige gulvet synes for en stor del å ha bestått av gjenanvendte planker fra den tidligere stavkirken. Plankene var festet til gulvbjelker med fundamenter av sten. Gulvet var sekundært utbedret med brede planker.<ref> H. Christie, bygningsbeskrivelse 1987, NK.</ref>

Nå har skip og kor gulv av 9 cm brede bord, som er lagt i retning øst-vest. Gulvet i skipet er lakkert. Gulvet i koret er hevet ett trinn opp i forhold til gulvet i skipet og er malt. Gulvbordene er festet til gulvbjelker. Skip og kor er fundamentert på en mur av natursten med sementmørtel. Grunnmuren følger terrenget. Terrengets fall mot øst gjør at grunnmuren er ca. 150 cm høy ved østenden av koret. Under kirken er det et utilgjengelig kryperom. I 1988 hadde grunnmuren under vestre del av skipets sydvegg glidd noe ut mot syd.<ref> H. Christie, rapport 1988, AA.</ref> Det tidligere uisolerte gulvet ble isolert med leire i 1950-årene.<ref> Enger, siktigelse 1959. </ref>

====Himling====
Himlingen i skip og kor består av 3,5-4 cm tykke og 35-40 cm brede planker med hulkil/staffprofil langs kantene. Plankene ligger på øksete bjelker som er ca. 22 cm høye og 17 cm brede. Skipets takbjelker er lagt med drøyt 100 cm avstand. I koret er avstanden snaut 100 cm. Bjelkene har faset nedside med en svungen sats som avsluttes ca. 40 cm fra opplegget i veggen.

Sekundært har det vært spikret himlingsbord med staffpanel til undersiden av takbjelkene. Bordene ble fjernet som en del av restaureringen i 1946-47. I forbindelse med dette ble også en del av de gamle himlingsbordene skiftet ut med "gamle, lignende bord".<ref> Krafft, rapport 1947, AA. </ref> På oversiden av himlingsbordene over skip og kor lå det tidligere et loftsgulv av sekundært brukte hvitmalte bord med staff som var isolert av sagflis og annet løst materiale.<ref> H. Christie rapport 1988, AA.</ref> Nå er himlingene både i skip og kor isolert med mineralullmatter.

====Takrytter====
Oppgangen til klokkestuen i takrytteren er fra loftet over skipet. Takrytteren har firkantet underbygg med klokkestue og en inntrukket, åttekantet hette som ender i et slakere skjørt.

Underbygget har vegger av bindingsverk med hjørnestolper og en mellomstolpe i hver vegg. Stolpene er plassert på et trykkfordelingslag som er lagt over takbjelkene i skipet i retning øst-vest og som er laftet inn i gavlveggene. Det er mulig at bjelkene opprinnelig har ligget over og gått klar av takbjelkene. Innvendig står bindingsverket bart og er avstivet med skråstivere. I overkant er bindingsverket avsluttet med en toppsvill som danner underlag for bjelkekransen som støtter tårnhetten. Toppsvillen er avstivet med skråstivere i hjørnene. De enkelte deler er firhugne og er forbundet med bladninger og overbladninger med svalehaler. I bindingsverket inngår det enkelte gjenanvendte materialer. Utvendig er den delen av bindingsverket som stikker opp over taket kledd med liggende panel. Langs hjørnene er det lagt bord. I klokkestuen er det oppheng for to klokker. Takrytteren har to lydglugger med luker mot syd og to mot nord. På eldre fotografier er det vist enkle vindusrammer med fire glass i lydgluggene på nordsiden.<ref> AA.</ref>

Hetten er understøttet av midtmast og gratsperrer. Midtmasten er ført helt ned til trykkfordelingslaget som understøtter takrytteren. Masten er avstivet av en dobbelt tang som er lagt på toppsvillen i takrytterens underbygg og som slutter til masten på alle fire sider. Masten er faset åttekantet og er gaffelskjøtt i høyde med takrytterens bjelkekrans. Gratsperrene står på toppsvillen og bjelker som er lagt over hjørnene av underbygget. Skjørtet er understøttet av stikksperrer som i nedre ende er plassert på hjørnene av underbyggets toppsvill og på tengenes utsikkende ender, mens de i øvre ende er forbundet med gratsperrene. Skjørtet er tekket med bord og lappheller. Hetten er tekket med bord og villskifer. Øverst er hetten avsluttet med et jernspir med kule og rest av en vindfløy.

====Våpenhus====
Foran skipets vestportal er det et våpenhus med vegger av bindingsverk. Bindingsverket har fire hjørnestolper, og en stolpe på hver side av døråpningen mot vest. Stolpene står på bunnsviller og bærer toppsviller. Bunnsvillene består av firhugne bjelker, ca. 15 cm brede og 30 cm høye. Mot vest er sidesvillene felt halvt ned i vestsvillen, mens østenden er laftet inn i skipets vestvegg og viser at våpenhuset er samtidig med skipet. Hjørnestolpene og mellomstolpene står på svillene og er tappet opp i remmene. Stolpene er 17 x 17 cm i tverrmål og har innvendig fasete hjørner som avsluttes med svungen sats oppe og nede. Stolpene er dessuten forbundet med losholter. Innvendig står bindingsverket bart. Inn i bindingsverket er det festet 3,5 cm tykke veggplanker som har innvendig profil med staff flankert av v-formete snitt. Plankene er pløyd sammen og holdt på plass med lister. Utvendig er våpenhuset sekundært kledd med tilsvarende skyggepanel som skip og kor. I nederkant er det ytre panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I overkant er panelet avsluttet mot takutstikket på langveggene. Vestgavlen er kledd med liggende bordkledning med et sentralt plassert stående bord som synes å være festet til en midtstolpe. I våpenhusets vestportal er det en enkel dør. Dørbladet er sammensatt av fire planker som er holdt sammen av labanker. Portalen er rundbuet, men dørbladet er rektangulært. Utvendig er dørbladet kledd med profilerte bord som er lagt i fiskebensmønster. Dørbladet har to gangjern og lås på innsiden. På utsiden er det nøkkelskilt og ring med beslag av middelaldertype som trolig stammer fra stavkirken. Mellomstolpene i bindingsverket danner sider for døråpningen. Avstanden mellom stolpene er ca. 130 cm. En losholt som er plassert 57 cm under toppsvillen danner overkant i døråpningen. Feltet over døråpningen har det opprinnelig vært en lysåpning, med fem utsveifete planker som stengsel. Mellom losholten og sidestolpene er det foret ut med bueknær som gir en rundbuet overdekning. Det er hugget ut anslag for dørbladet i losholt og stolper. Utvendig har døråpningen gerikt som følger sidene og buen. Anfangene og buens topp er markert med utsveifninger. Foran portalen er det en trapp av bruddsten. Over portalen er det et pulttak i hele gavlens bredde. På sydsiden av våpenhuset er det en gjenlukket vindusåpning. Åpningen er ca. 67 cm høy og 57 cm bred. Våpenhuset har saltak med samme møneretning og vinkel som taket over skipet. Taket er understøttet av sperrebind. Sperrebindene er sammensatt av sperrer og bindebjelke. De enkelte deler er sammenbladet og sikret med nagler. Sperrene har utsveifte ender og danner underlag for takbord. Opprinnelig har taket trolig vært tekket med spon. Nå er taket tekket med lappheller. Til gavlen er det festet enkle vindskier. På bindebjelkene er det lagt himlingsbord med over- og underliggere. Gulvet i våpenhuset er av tre. Grunnmuren er av bruddsten.

====Sakristi====
Sakristiet ble bygget til omkring 1900.<ref> Aars 1997, s. 209.</ref> I en beskrivelse fra 1886 heter det at kirken «er svært liden og trang og har intet Sacristi».<ref> Kirkedept. A, pk. 113, mai 1886, RA.</ref> Som tidligere nevnt, kan det imidlertid ha vært et avlukke i den østre delen av det tidligere bislaget foran korets sydportal med en dør til koret som har fungert som et slags sakristi.

Det eksisterende sakristiet har vegger av bindingsverk. Både innvendig og utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel. Utvendig er panelet i nederkant avsluttet mot vannbord over grunnmuren, i overkant er det avsluttet mot takutstikket. Mot øst er panelet delt av vannbord i raftehøyde. Sakristiet har utgangsdør mot syd. Dette er en enkel fyllingsdør av moderne type som utvendig er kledd med liggende bord. Foran døren er det en høy betongtrapp. Mot øst er det et vindu med midtpost, der hver ramme har 3 x 4 glass. Sakristiet har saltak med samme møneretning og vinkel som korets tak. Taket er understøttet av sperrebind som består av sperrer, hanebjelke og bindebjelke ved takfoten. I takkonstruksjonen inngår det enkelte gjenanvendte materialer. Taket er tekket med sagete bord og lappheller. Til gavlen er det festet doble vindskier. I sakristiet er det pipeløp av tegl. Pipeløpet er bevart over taket. Til undersiden av sperrebindenes bindebjelker er det festet en himling av vekselpanel. Gulvet er av 9 cm bord, lakkerte, som er lagt i retning øst-vest. Gulvet ligger et trinn lavere enn gulvet i koret. Det er usikkert om gulvet i sakristiet er festet til et eldre gulv. Grunnmuren er av sten i sementmørtel som ble oppført i 1930-årene.<ref> H. Christie, bygningsbeskrivelse 1987, NK.</ref> I 1988 hadde sakristiets nordmur sprekker som viste at den var seget ut mot øst. Ved samme anledning viste det seg at trappen mot syd var oppført «med nokså hullet murliv».<ref> H. Christie, rapport 1988, AA. </ref>

====Smijern====
To middelalderske dørringer med tilhørende beslag ble overført fra stavkirken på Øyeflaten.

Den ene dørringen er anbrakt på vestdøren,<ref> Bjærke, magistergradsavh. 1978 s. 96-97.</ref> ledd-delt ornert ring, firesidet festeplate med utsmidde grener fra hjørnene og sidene. På en oppmåling av H. Thorsen fra 1885 sitter festeplaten rett, men senere er den plassert diagonalt. Grenene har rundt ledd på midten og forgrenes ytterst i to svungne armer. Grenene mangler på to av hjørnene. Festekrampen er fornyet. Ring diam. 10,6 cm. Største tverrmål på festeplate med grener, l. 34,5 cm.

Den andre dørringen satt på sakristidøren, men er senere overført til den nye stavkirken (se ovenfor).

===Interiør===
I korets nordvestre hjørne en benk for kirketjeneren og rett ut for den døpefonten. På motsatt side i syd, klokkerbenk. Prekestol på sydsiden mot skipet, ved siden av korskillesøylen. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming. På veggen, syd for alteret, en planke med skåret innskrift; «Anno 1747».

====Farveutstyr====
Interiør og inventar gjennomgikk restaurering, rensing og delvis oppmaling i løpet av vinteren1946-47.<ref> Krafft, rapport 1947, AA.</ref> En flat himling av staffpanel som var spikret under takbjelkene ble fjernet, slik at den gamle himling med bjelker og brede over- og underligger-bord kom frem. Videre ble interiøret malt opp i 1950-årene<ref> Kvale, rapport 1955, AA.</ref> i samråd med Riksantikvaren. Gule vegger, hvit himling, grått gulv. Vinduer og dører gråblå. Gammel dekor ble avdekket på korskille og prekestol.

===Inventar===
====Alter====
Alter'','' utført av brede bord. To store fyllinger på fremsiden, stående bord på kortsiden. Skapdør på baksiden med profilert dørblad og lange, smidde gangjern. H. 110 cm. L.155 cm Br. 76,5 cm. Alteret er sammenbygget med pall over korgulvet.

====Altertavle====
Altertavle'', ''meget naiv, ant. skåret av Tomas Tomasson Tørstad<ref> Hermundstad, 1965, B.</ref> i likhet med altertavlen i Høre kirke. Består av stående planker, sammenholdt av to labanker på baksiden og på forsiden utstyrt med fremspringende konsoller, søylestillinger og forkrøppet arkitrav. Foran søylestillingene står Moses til venstre og Aron til høyre. På arkitravens fremspring på hver side sitter en basunengel. Halvrundt toppstykke. Tavlen omgis av bred, skåret ramme med akantusbladverk, isprengt blomster. Toppstykkets skurd er brutt av Carl Johans monogram og den norske løve. Feltene utenfor søylene og storfeltet har fasetterte lister av typen som i Vang. Til tavlen har hørt to separat skårne blomster, l. 40 og 43 cm. Venstre vinge har spor etter den ene i høyde med toppstykket.

Altertavlen ble malt 1837,<ref> Ellingsgard 1987, s. 109.</ref> ant. av Gullik Hovda som malte altertavlen i Høre kirke. I storfeltet er plassert to eldre malerier på lerret (se nedenfor).

Tavlen er malt mørk blågrønn med tre- og plantemotiver i hvitt og rosa, bladverk med grønnhvitt i en fluffy teknikk. Søylene er hvite, omvunnet av røde grener med brunrosa drueklaser, sorte stilker og grønne blad. Vingene har grønngul og rød akantus, er gråhvite eller lasert med rødt, undertiden blått frøhus. De separate blomstene er forgylte med rødbrun stilk og grønne blad.

Moses og Aron står mot rød bakgrunn. Moses med lovens tavler, men uten stav. Et par separate horn i kirken kan ha tilhørt ham. Han bærer blågrønn drakt. Aron har blågrå overkjortel, rød underkjortel med røde og hvite bånd, med blomster og bladdekor i sort og rødt. Englene har bronserte vinger og basun. Kongemonogrammet forgylt mot rød bunn.

Maleriene som er innsatt i storfeltet ble opprinnelig gitt til Tomaskirken. De gjengir to scener, øverst Korsfestelsen, 64 cm x 55 cm, malt etter manieristisk stikk, nederst Kristus og en sittende kvinne og over dem et hvitt skriftbånd med sort tekst: «Komer til mig alle, som arbeide og er Besværede, Jeg vil og Vederquege eder. Matt. 11.18.» I predellafeltet under maleriene er satt inn en plate med innskrift malt på lerret, i sort på hvit bunn: «Gud till Ære, Kircken till Beprydelse er denne Taule gifven till S: Tomas Kircke af Ragnil Siversdaater Grosberg Ao 1713.» Maleriet er helt av samme type som Gudbrandsdalens votivbilder fra samme periode, med blå himmel og med gulrosa lysning nederst. Kristus bærer rød kappe, fiolett kjortel, kvinnen gul kjole, hvitt hodelin, og rød kappe. Mål 54 cm x 55 cm.

====Altertavle====
Altertavle'','' barokk type, hang på nordveggen i skipet. Postamenter med vridde søyler, stort, ovalt midtfelt, hvor krusifikset fra Tomaskirken har vært plassert. Stort, buet toppfelt med solskive. Overmalt, farver: Rødt, søyler i sort, gult og rødt. Toppfeltet sort med hvit kant. Brun solskive på brun sokkel. Opprinnelige farver, kfr. rapport ved Finn Krafft 1946-47.

====Kneleskammel====
«S» utspart i overstykket. Sidestykkene er tilskåret slik at de danner ben. Sargen er dyp og profilert med flat vulst og hulkil på langsiden. Stoppet og trukket med skinn. Malt rustrød med gråblått langs kanten. H. ca 25 cm, l. 45,5 cm, br. 24,5 cm.

====Alterring====
Alterring'', ''rund med spiler med firkantet snitt. Rundt ringen en stilisert, skåret girlande. Flat håndlist. Knefallet har stoppet og skinntrukket pute som er lagt på pallen. Farver: rødbrune spiler, gråblå girlande samt fotlist for spilene. Pallen grå. Knefallets h. over pallen: 61 cm.

====Døpefont====
Døpefont, åtte-kantet timeglassform, kledd med stående bord, utskåret vulst rundt innsnevringen. Smal list med perlestav i øvre del. Baksiden mangler list og kledning i nedre del, mens øvre del er umalt. Perlestavlisten mangler på fire av fremsidene. Farver: dodenkop med sort strekådring, gråblå midtlist, åtte-kantet lokk. H. 81 cm, tverrmål 44,4 cm.

====Korskille====
Består av brystning med balustre som bærer innkledd tverrbjelke. Over tverrbjelken et åpent felt med spiler lagt i rombemønster. Balustrene, fire på nordsiden og to på sydsiden, er slanke med et lite prydbelte i nedre del. Balustrene mot midtgangen er kraftigere og har kapitel og baseledd. Overliggeren er innkledd og har kraftige forkrøpninger.

Farver: gråmarmorerte balustre, gråhvite søyler omslynget av vinranke i grågrønt, gråblått og gult. Overliggeren mørkegrønn med lysegrønn ranke. Over midtfeltet er malt med sirlig skrift: «Frygter Gud og Kongen ærer». Forkrøpningene på tverrbjelken er hvite med blomsterbuketter i sort og rødt. På baksiden lysegrønn akantusranke på hver side av en sirlig skrevet innskrift: «Staferet af Gullich Knudsen Hovdaet i Slidre Prestigild Den 22 Juli Aar 1837». Treverket forøvrig i korskillet er rødbrunt med svarte skråstreker, sprosseverket øverst er mørkegrønt med gråhvit ornamentikk.

====Prekestol====
Prekestol'', ''ombygget av eldre stol i 1839. I ett av feltene står årstall 1787.<ref> Krafft, rapport 1947, AA.</ref> Fem fag, samme type som i Høre, med høye fyllinger som er delt av ramtrær i et storfelt og et nedre smalfelt. Ramtrærne har utskårne, pålimte ornamenter, skåret av Knut Skjefte i 1850-årene.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 31.</ref> Skårne flate ramtrær på hjørnene og nederst. Under håndbrettet en utskåret «tavlet» list. Tannsnitt på fotlisten. Fotsøyle med tverrliggende bånd. Malt av Gullik Hovda 1837<ref> Snortheim 1982, s. 279, Ellingsgard 1987, s. 109.</ref> med dypgrønt, svart og rødt (sinober og dodenkop). Fyllingene er blågrå med lyse, lette blomster- og tremotiver av samme type som på altertavlen. Prekestolen ble overmalt, men ble restaurert i 1950-årene. Prekestolens korpus h.120 cm, tverrmål 140 cm.

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, åtte-kantet snekret kasseform med profilerte sider. På undersiden skåret solskive hvori opphengt due. Farver: lyst grønt, oker på karmen. På undersiden sinnoberfarvede solstråler og kantlist, oker solskive mot blågrå bakgrunn. Brungul due. Duens l. 28 cm, br. over vingene 34 cm.

====Benker====
Rektangulære vanger, rødmalte. Svarte innskriftfelt med gårdnavn malt med hvitt: På sydsiden: «Søndre Øye Nordre Øye / Søndre og Øvre Elthon / Nedre Qvame og Breckke / Bøe og Grøv/ Grihamer og Nyestuen/ Skugstad/ [...] / Konestolen på nordsiden: Holien og Lunde /, Kierslen øvre og nedre / [...] og Steinde / Sveien / Opdahl og Sørbu. Benkene har blå puter på setene. Klokker-og kirketjenerbenkene har brystning med rødmalt fylling i vangen.

====Galleri====
Galleri, tidligere brystning med sveifede bord, erstattet av brystning med over-og underliggere. Mot midtgangen to firhugne søyler med fasete hjørner. Gulmalt.

====Orgel====
Orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk, Snertingdal 1961. På galleriet henger et fotografi av giverne Marit og Berit Øie med innskrift « med takk for det gode orgel de har gitt til denne kirke.» Orgelets disposisjon: Man. I, Rørfløyte 8’, Oktav 4’, Mixtur 1 1/3, Manual II, Holzped. 8’, Nachthorn 4’, Siffløyte 1 3/4.

====Skulptur====
Engel, meget primitivt utført. Armene er spikret rett på kroppen mens vingene er felt inn. Armene er strukket frem, den høyre hånden har tydeligvis holdt en basun. Vingene er formet med skårne, runde fjær og langfjær ytterst. Kort lendeklede med skråttliggende snitt som angir folder. Farver: Armer med rødlig farve. Hender og ben opp til knærne er blåmalt. Vinger i rosa og gråhvitt. Lendeklede i rosa og hvitt. Spor av forgylling på hår og skjegg (som ikke er skåret, bare malt). Begge vingene er slått av, men skal repareres. L. 46,5 cm. Br. over vingene ca 40 cm.

Jesus i Getsemane, mannsstor treskulptur fra Oberammergau. Gitt til Tomaskirken. Sokkelen formet som landskap med gressbakke og klippe. Jesus er sittende, fremoverbøyd med foldete hender. En stående ung engel med lokket hår og svanevinger bøyer seg over ham bakfra og legger hånden på skulderen hans. Farver. Jesus brunsort hår og skjegg, blodsdråper i pannen, gråhvit kjortel, brun kappe, engelen blå øyne, blondt hår, hvite vinger og gråhvit kjortel. H. med sokkel. 174 cm, l. 137 cm, br. 91 cm.

====Maleri====
Maleri på lerret av Korsfestelsen, opprinnelig gitt til Tomaskirken. Komponert med Maria og en annen kvinne til venstre for korset, Johannes til høyre, og Maria Magdalena knelende ved korset mens hun peker på naglen gjennom Jesu føtter. Nederst innskrift med fraktur i hvitt på sort bunn: «Gud til Ære er Dene Tafle gifven til Finde Anex Kierche i Wange gield i Walders af Welacht Østen Ifuersen i frons Gield i Gulbrndsdallen Ao 1709». Nederst monogram, sammensatt av N og S(?). H. 73,5 cm, l. 61,5 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
En gammel lerrets alterduk† og et gammelt «kaffes» alterklede† (1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> I 1700-årene omtales «1 cartuns Altar-Dug»†.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>

Alterduk, hvit lin, bred filért bord med syv-armede lysestaker og korsmotiv, utført av Gyda Steeli. Linduken l. 153 cm, br. 73 cm. Filérborden med frynser ca. 23 cm.

Alterklede† «af Røt Silketøy med mørchegrønne blommer paa».<ref> Kirkestol 1686-88, SAH.</ref> I invl. fra 1700-årene omtales et rødt alterklede med silke «frønser».<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>

Messehagler. En gammel messehagel† av brun silke (1675)<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref>. En messehagel† av «Phiolenbrun vatter Tafft» (Kirkestol 1686-88). I 1700-årene omtales «1 blaa Vatert Taftes messehagel».<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref> To nyere messehagler, a) rød fløyel, svungen form, kypertvevet gullbånd langs kanten og på skuldrene, sammensatt til kors på ryggen. Merket A. Maurtvedt Christiania. Rygg: 96 cm x 58 cm. Forstk.: 82 cm x 58 cm. b) Casula, ull, dobbeltvevet, vendbar grønn og fiolett. På ryggen korsmotiv sammensatt av geometriske former. Vevet av Agnes Skykkelstad. H. 112. cm, br. 87 cm.

Messeserk† «aff nye som høieligen fornøden giorttis» bekostet 1618.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, b) pk. 1 b. RA.</ref> To gamle lerrets messeserker† (1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref>

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
Tre klokker†«Storre och smaa», (invl. ca 1620).<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> To små «klocher† i Klocherstoelen» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 var den ene sprukket og ble anbefalt omstøpt.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.</ref> I 1810 omtales to klokker† som nærmest var som gårdsklokker å regne og det ble søkt stiftsdir. om tillatelse til å beholde to kirkeklokker som var tatt ut av Tomaskirken.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, brev 14.6.1810, SAO.</ref> Tillatelse ble gitt og Øyes gamle kirkeklokker ble auksjonert bort. Den store klokken, som var sprukket, men omstøpt, ble solgt til Ole Gjerdrum. Den lille, som passet som matklokke, ble solgt til prokurator Hass. Auksjonen ble godkjent 23.11.1810.

Da den nye Tomaskirken ble reist, ble de gamle klokkene ført dit.<ref> Meddelt av sokneprest Kjell T.Lund.</ref> I stedet fikk Øye kirke to klokker fra O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1970. a) Innskrift «Sterk i klangen kraft fra Gud/ mild i sangen fredens bud». Diam. 51,5 cm, h. 49 cm. b) Innskrift: «Det er en lukka for vårt land / at kyrkjeklokkar kimer og kallar / folk frå dal og strand». Diam. 51,5 cm, H. 49 cm.

Messingklokke, liten, funnet på Øye. Speilvendt innskrift over munningen: «SVEND:BENT:SEN [...] [H]ERREN.ER.MIN.HVRD[...]». Gammel knebel mangler. Diam. 8,2 cm. H. med bøyle 7 cm.

====Bøker====
En alterbok† og en salmebok† (ca 1620).<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> Ant. identiske med «En gl. alterbog»† og en «gl. psalmbog»† (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I invl. fra 1700-årene nevnes «1 gl.Altar-bog Petr. Pallad. in 8to». Videre omtales «1 nye dito in 4to ».<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref> I 1699 ble anskaffet Kingos salmebok†.<ref> Kirkestol 1699, SAH.</ref> To gamle utgaver av Kingos salmebok er bevart. a) Trykt hos Sebastian Popp 1798. Skinnbind med messingspenner. b) Trykt hos Hartv, Frid Popp 1828. Skinnbind med defekte messingspenner.M.B. Landstads salmebok i skinnbind, Chra. 1870.

====Fregatt====
Fregatt'', ''utlånt til den nye stavkirken (s.d.).

====Nummertavler====
Nummertavler, to stykker, dobbeltbuet, sortmalte med hvit innskrift: «Før Pr. Ef: Pr.» H. 62 cm, br. 41 cm.

====Møbler====
«1 lidet gl. scab† at lege ornamenter i.»<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 ble anbefalt anskaffelse av en «laasferdig» kiste til ornamentene.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.</ref> Fire brudestoler, barokktype, skåret av sløydlærer Eivind Bakken. Trukket med rødt stoff i rygg og på sete.

====Tekstiler====
Grå løpere. Grått teppe i alteringen.

====Blomsterbegre====
To stykker, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Gravert på foten: «Øye bondekvinnelag 1973».

====Fattigtavle====
Fattigtavle skuff med halv overdekning, symmetrisk svunget i forkant og prydet med skåret kors. Bunnen er forlenget bakover til et kort skaft. Sortmalt utvendig. H. 5,8 cm, l. 27 cm, skuff 17 x 11 cm. Offerskål, sølvbolle med kors på utsiden. Stpl. David-Andersen. H. 8,3 cm.Diam. 17 cm.

====Diverse====
Stjerne, utskåret, med krans rundt krysset. Kan muligens ha tilhørt altertavlens toppstykke. Diam. 25,5 cm. «1 gl. Kiedel† paa 3qtis Stoerlighed, 1 liden gl. drag dito† paa 1 qtis Stoerlighed» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I invl. fra 1700-årene nevnes bare «1 liden Drag Kiædel paa 1 qvarter»†.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegårdsmur og port mot vest kan sees på fotografi fra omkr. 1900.<ref> Aars 1997, s. 213.</ref> Senere er det oppført sprossegjerde, som er hvitmalt. I 1962 ble det gitt «tillatelse til mindre utvidelser av kirkegårdsporten».<ref> FNFB årbok 1963, s. 152.</ref> Den eksisterende porten til kirkegården er overbygget og består av to stolper som bærer et saltak.

====Gravminner====
En middelaldersk gravsten med runeinnskrift lå som trappesten utenfor korinngangen til kirken fra 1747. Den omtales i Norske Fornlevninger 1862-66<ref> Nicolaysen 1862-66, s. 755.</ref> og ble senere innlevert til UKM (3967). Stenen er avlang og har et lite innhugget kors i midtpartiet. Dessuten er det innhugget to andre kors. Runene følger den ene langsiden, som er ujevn i formen. Runene er tolket som «Her hviler Tora, Eirik prests mor. Pater noster.», og innskriften antas å være fra begynnelsen av 1300-tallet.<ref> NIYR I, s. 222-223.</ref> Stenens mål: l. ca. 180 cm, 8-9 cm tykk. Antagelig har stenen ligget på kirkegården ved stavkirken på Øyeflaten.

En liten gravsten er merket med Jesu monogram, geometriske tegninger, og har innskrift: ”HER UNDER STØVET VILER DEN AFDØDE QVINDE AID SOM VAR FØD 1799 OG ER DØD 1861 FRED VÆRE MED DIT STØV”. Mål 49 x 22 cm, 6 cm tykk.

====Bårehus====
I den nordvendte hellingen øst for inngangen til kirkegården er det plassert et bårehus. Bygningen er tegnet av B. Bøe ved kommuneingeniørens kontor og ble oppført i 1979.<ref> Bøe, notat 22.11.1978, AA. </ref> Bygningen er i en etasje med møne i retning nord-syd. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med tømmermannspanel. Mot plassen er det en tofløyet dør. Taket er tekket med lappheller.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskap, Akershus stift, pakkesaker.
# Missiver. Norske innlegg 7.7 1746.
# Kirkedeptet, A, sakarkiv pk. 106 og 113 (opplysn. 1819, 1866, 1885, 1891).
# ''Statsarkivet i Oslo''. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, tilsyn, regnskap.
# Chra. Bispearkiv, tilsyn.
# ''Statsarkivet i Hamar''. Kirkestol 1673-1722.
# Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84.
# ''Sognepresten i Vang''. Kallsbok for Vang, Valdres 1808-.
# Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. F. Krafft, rapport juni 1947.
# C. Enger, Øye Stavkirke, Valdres. Oversikt over opprinnelige materialer. 1953.
# O. Kvale 24. aug. 1955.
# C. Enger, rapport fra møte 26.08.1953 ang. gjenreisningen.
# Brev fra H.B. Holtan, Notodden til C. Enger 18.09.1953, ang. tiloversblevne materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke.
# C. Enger, Øye stavkirke, rapport, besiktigelse 4.7.1964.
# C. Enger, Øye kirke, Valdres. Rapport fra besiktigelse 21.7.1959.
# Restaureringsrapport 1966 (kirkeskip).
# B. Bøe, Øye kirke, bårehus. Notat 22.11.1978.
# H. Christie, Øye kirke, Vang kommune. Rapport 22.8.1988.
# Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks, diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992.
# ''Norges Kirker, NIKU.'' Dokumentasjon ved H. Christie 1979.
# Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
# ''Diverse.'' Korrespondanse 1883-86, Fortidsminneforeningens arkiv.
# T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn, Valdres og Gudbrandsdalen, magistergradsavh. UiO 1978.
# L. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN – Grågås. – J. Ramus, ''Norriges Beskrivelse,'' Kbh. 1715.
# L.H. Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# ”Aarsberetning for 1861”, ''FNFB årbok for 1861,'' Chra. 1862.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger'', Chra. 1862-66.
# C. Anderson, An Eight Weeks’ Journey in Norway 1852, London 1853.
# T. Ey, ''Vang og Slire,'' Kra. 1916. – A. Bugge, «Kirkene i Valdres»,'' Valdres 900-årsskrift, ''Gjøvik 1923.
# ”Øye stavkyrkje burde reisast på Museumshaugen på Fagernes”, ''Valdres'' 8.9.1938.
# ”Hvor skal stavkirken stå?”, ''Morgenbladet'' 15.10.1938.
# NIYR I, Oslo 1941.
# ”Det antikvariske arbeid : Beretning for 1947”, ''FNFB årbok 1947-48''.
# Aron Andersson, English Influence in Norwegian and Swedish Figure-sculpture in Wood 1220-1270, Stockholm 1949.
# Martin Blindheim, Main trends of East-Norwegian wooden figure Sculpture in the Second half of the Thirteenth Century, Oslo 1952.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnd og Direksjonens beretning for 1950”, ''FNFB årbok 1950''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1953”,'' FNFB årbok 1954''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1954”,'' FNFB årbok 1955''.
# ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1955”,'' FNFB årbok 1956''.
# ”Det antikvariske arbeid 1957 : I. Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFBs årbok 1958,'' Oslo 1959.
# ”Valdres gjenreiser glemt stavkirke”, ''Bergens Tidende'' 5.8.1963.
# ”Det antikvariske arbeid 1962 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1963''.
# ”Det antikvariske arbeid 1963 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, ''FNFB årbok 1964''.
# ”Det antikvariske arbeid 1964 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”,'' FNFB årbok 1965''.
# ”Øye gamle stavkyrkje attreist”, ''Valdres'' 9.1.1965.
# K. Hermundstad, ”Øye Stavkyrkje er bygd oppatt”, ''Sogn og Fjordane'' 4.8.1965, A.
# K. Hermundstad, Ø''ye stavkyrkje,'' Fagernes 1965, B.
# T. Flaatrud, «Øye stavkirke- som var borte i 200 år», ''Valdres'' 19. 21. og 23. 8 1969.
# R. Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
# K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring- bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», ''Vest-Oppland og Valdres (By og bygd i Norge),'' Oslo 1982.
# N. Ellingsgard, ''Rosemåling i Valdres,'' Fagernes 1987.
# J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, ''Årbok for Valdres 1988,'' Fagernes 1988.
# J.B. Jahnsen, ''Øye stavkyrkje, ''Fagernes 1991.
# E.H. Johnsrud, «Norske kirkeskip», ''Norsk Sjøfartsmuseum, årsb. 1995'', Oslo 1996.
# «Øye kyrkje» 250 år, ''Menighetsblad for Vang,'' juni 1997.
# I. Aars, ”Øyekyrkja”, ''Årbok for Valdres 1997'', Fagernes 1997.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# M.B. Solhaug, ''Middelalderens døpefonter i Norge'', Vol. I-II, Oslo 2000.
=====Oppmålinger=====
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.'' H. Thorsen, oppmåling av smijern og benk, 1883.
# O. Øvergaard, oppmålinger av materialer fra den revne stavkirken på Øyeflaten, 1940.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øye sokn]]
[[Kategori:Vang prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Vang kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vang kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Midlertidig fredet (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Øyaseter, forsvunnet kapell

2012-05-04T14:27:55Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

«Øyasæters capellu j Ræling» nevnes eneste gang 1396, og må være nedlagt før reformasjonen. Tomten kjennes ikke.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker).
===Trykte kilder===
# RB s. 241 (1396).
# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 245.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Øyar kirke

2012-05-04T14:27:53Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 317201
| UTM_NORTH = 6954203
| lat = 61° 2′ 35,75″ N
| lng = 9° 0′ 50,83″ Ø
| kirkeid = 054300501
| kommune = Vestre Slidre kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.043265,9.014118
| mapscomplete = <display_points>61.043265,9.014118|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09070204
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

[[Vestre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]

==Bakgrunn==
Øde kirke, som var en stavkirke, lå på gården Kirkevolds grunn på vestsiden av Slidrefjorden, tvers over fjorden for Røn. "Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Veldrese" er første gang nevnt i 1358.<ref> DN II 344. </ref> På et hollandsk kart over den sørlige delen av Norge fra ca. 1600 er stedsnavnet ”Odne” markert.<ref> Kirkvoll 1942, s. 320. </ref> Etter reformasjonen ble kirken anneks til Slidre. Ved kirkesalget i 1720-årene ble "Odde" kirke solgt til "Almuen" sammen med hovedkirken og de øvrige annekskirker.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref>

I 1747 søkte den daværende kirkeeieren, løytnant Stielau, om tillatelse til å rive kirken. Tillatelse til rivning ble gitt 21.4.1747 og soknet ble slått sammen med Fystro og tillagt Slidre.<ref> Danske Kanselli, «Norske Innlegg» 21.4.1747. RA.</ref> (Se Røn kirke.) Kirkegården ble imidlertid opprettholdt, og ved Kgl. Res. av 26. jan. 1962 ble det vedtatt at ny kirke skulle oppføres på stedet. Kirken ble reist i 1963 og kalt Øyar kirke.<ref> Jahnsen 1983, s. 75.</ref> Den var tegnet av arkitekt Karl Stenersen og ble innviet 12. April 1964.

===Stavkirken†===
Stavkirken var plassert nordenfor dagens kirke. Tuften kunne påvises like øst for kirkestedets støpul og i 1965 ble den arkeologisk undersøkt av arkivar Luce Hinsch.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre.</ref> Det ble funnet sikre fundamentspor, men de var så sterkt ødelagt av begravelser, at kirkens størrelse ikke kunne fastslås. Under fundamentrestene ble påvist et brannlag. Det ble funnet ca. 20 mynter fra middelalderen på kirketomten. Omtrent halvdelen av myntene er fra perioden ca. 1250–1350.<ref> Skaare 1966. </ref> Resten var nyere. Der stavkirken sto er det satt opp en plate av bronse med påskriften "ØDE STAVKIRKE REVET 1747. DEL AV DEN ØSTRE STØTTEMUR GRAVET UT 1965–66".

====Bygningen====
Øde kirke har tilsynelatende vært en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg. På taket av kirken har det vært en takrytter. Rundt kirken var det svalgang. Kirken synes å ha vært orientert på vanlig måte, med koret mot øst.

''Vegger''. Kirken har hatt vegger av vanlig stavverk med sviller, hjørnestaver, stavlegjer og innfelte planker.

I støpulen ved den nye kirken er det oppbevart deler av to hjørnestaver som kan komme fra stavkirken. Stavene har i en periode vært brukt som portalstolper ved inngangen til kirkegården,<ref> Ulven og Wangsteen Holden 1960.</ref> og er nå ca. 2,9 m lange. Den ene staven har diameter 40 cm, og har not langs to sider. I den ene enden er det hugget ut en kløft med en ca. 15 cm dyp vannrett renne, som har dannet opplegg for en bjelke. Til hver side av kløften har stolpen avskrådde flater. Bjelken i kløften har gått diagonalt i forhold til notene. Den andre enden er avskåret. Den andre stokken har diameter 35 cm. Denne er svært råtten, men også den har rester av not langs to sider.

''Portaler og dører''. Kirkens hovedportal var i skipets vestende. Koret synes å ha hatt egen dør. Det kan også ha vært en ekstra dør i skipet. "[D]end Vestre Kirckedør" er omtalt i 1686.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686. </ref> I 1740 var det behov for "et nyt laas for den minste Kiercke Dør".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 23.6.1740. </ref>

''Vinduer''. De opprinnelige lysåpninger har trolig vært begrenset til små glugger. Etter reformasjonen ble det satt inn vinduer. I 1619 er en vinduskarm og to ”Glasvinduer” utgiftsført i regnskapene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619. </ref> I 1623–25 er det satt inn et nytt vindu i skipet.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623–25. </ref> I enkelte tilfeller måtte svalgangens tak tilpasses vinduene ved at det ble laget små oppbygg – ”skruv”. I 1629 hadde man "Giort trende Schruff offuer Kirkens Vinduffuer".<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 4, 1629. </ref>

''Tak.'' Skip og kor har trolig hatt saltak som har vært understøttet av sperrebind. Takene var tekket med bord som ble tjæret. I 1665 heter det at hele taket er tekket med tykke furebord. Av disse er en halv tylft råtne og må skiftes ut. Bordene skal spikres fast.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 27.1.1665. </ref> Opprinnelig var bordene trolig festet med trenagler. I 1686 vil det gå med fem tylfter skårne bord til reparasjon av taket, taket skal da også tjærebres.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686. </ref> Det er ikke opplysninger om spon.

Langs mønet har det ligget tilpassete mønekammer – ”huver”, til gavlene var det festet vindskier. I 1623–25 ble det lagt en ny mønekam på taket.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623–25.</ref> I 1665 var det ifølge besigtigelsen behov for tre mønekammer på kirken. En lang mønekam ble lagt på ”Kirkens Østre Gaufls sides tag” i 1691, samtidig ble det lagt en lang vindskie på sydsiden av vestgavlen. Arbeidet ble deretter ”Røe oc begbredet”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 15, 1691. </ref> To ”Kaars aff Træ” ble satt opp på kirkegavlene i 1665.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 27.1.1665. </ref>

''Takrytter''. Kirkens takrytter har trolig vært plassert over skipet. Dersom de "2 Smaa Klocker i Taarned" som er omtalt i 1675,<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 5.8.1675. </ref> var messeklokker, er det sannsynlig at kirken også har hatt takrytter i middelalderen. I 1732 var det stadig to små klokker i tårnet.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre, ” Øye Kirckes Ornamenter”, 1732. </ref> Takrytteren, slik den framstår i de skriftlige kildene på 16- og 1700-tallet, har hatt hette understøttet av gratsperrer. Takrytteren med hetten har vært tekket med bord og tjærebred som kirken for øvrig.

''Himling''. Opprinnelig har kirken trolig hatt åpen takkonstruksjon. I 1620 ble det lagt loftsgulv av to tylfter sagde bord over koret. Det ble også lagt inn to takbjelker som støtte under gulvet.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620. </ref>

''Gulv og fundamenter''. Kirken har hatt plankegulv i skip og kor. I 1686 sies gulvet å være ”temmelig got".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686. </ref> Fundamentet var av sten. Deler av grunnmuren ble gravet ut i 1965.<ref> Hinsch 1965.</ref>

''Svalgang. '' Svalgangen har vært konstruert på vanlig måte med vegger av stavverk og pulttak som var understøttet med sperrer og tekket med bord.

I besiktigelse i 1686 ble det påpekt at svillen på sydsiden under svalen var råtten.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686.</ref> To nye sviller, hver 20 alen lange, ble ifølge regnskapene lagt under svalen på sydsiden i 1693. Samtidig ble fem ”opstandere” skiftet ut samme sted, og det ble kledd mellom disse med en tylft bord som ble innfelt i svillene.

Taket over svalgangen var tekket med bord ved besiktigelsen i 1675.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 5.8.1675. </ref> Ved reparasjonen av sydsvalen i 1693 fikk taket ny ytre kledning av to tylfter bord og det ble laget tre små ”Skruer” over vinduene ”paa den syndre Siide i svallerne”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 16, 1693.</ref>

Gulvet i svalen var av bord. Ved besiktigelsen i 1665 ble det beregnet materiale til nytt gulv i svalene.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 27.1.1665. </ref>

''Diverse funn. ''Mynter. Ved utgravningen 1965 ble det funnet en brakteat fra ca. 1130-50(?) og 20 mynter (derav 10 brakteater) fra Magnus Lagabøters tid og fremover.<ref> Liste over myntfunn fra Myntkabinettet, Universitet.</ref>

Det ble også funnet en fingerring av forgylt sølv med firkantet, rød stein av glass. Ringen er datert til ca. 1400.<ref> Jahnsen 1983, s. 75.</ref>

'' Treskurd. ''Portalplanker. To skårne dørstolper og et tilhørende buet overstykke som kom til København i 1861 kunne i følge N. Nicolaysen være kommet fra Øde kirke.<ref> Norske Fornlevninger, s. 115.</ref> Imidlertid synes det godtgjort at de er kommet fra Ule kirke, Sør-Aurdal.<ref> Langberg 1970–71, s. 121–141. Hohler, ms. 1993.</ref> Derimot er det i Universitetets Oldsaksamling to portalplanker (C. 33293, Hohler cat.no. 260) som tidligere har vært i Nordiska Museet, Stockholm. Disse har vært antatt å være fra Fyrstrå kirke, men i følge innskrift på baksiden viser de seg å være kommet fra «Kirkevold kirke», hvilket vil si Øyar kirke, som lå på gården Kirkevolds grunn. Plankene tilhører «Sogn-Valdres-typen», men er svært forhugget og slitt og bærer preg av sekundær anvendelse. Dekoren har omfattet tettvevet dyre- og rankeornamentikk. Nederst i hjørnene på innsiden sees de rankespyende dyrehoder. Toppdragenes haler anes over arkivolten. Ti smådrager er registrert i rankeslyngene, alle i krumrygget sprang med hale og hals som krysses. Rankene har regelmessige grenspiraler. Ornamentikken begrenses nedad av profilert bånd. Søylene, som er hugget vekk, har hatt separat skurd, kapitelene har vært slanke med halsringer. Basene har hatt vid klokkeform og baseringer. Basefeltet har vært udekorert. Arkivolten har hatt integrert skurd. H. 258 cm og 262 cm, br. 34 cm og 39 cm.

''Smijern.'' Dørringer, to stykker, antagelig fra tiden 1150–1250<ref> Bugge, s. 73. Opplysninger fra T. Thømt angående ringene i Bergen og kopiene på den nye kirken.</ref> i Bergen Museum (MA 217 og 222, hovedkat. 245 a–b). Bronsekopier er satt opp på hoveddøren i den nye kirken.

====Interiør====
«Induendigt i Kirchen baade Stoele oc Gulfve er temmelig got, saa oc gulfuet omkring i sualen, mens der fattes Stoele paa Pulpitueret over dend Vestre Kirchedør som ungdommen staar, hvilke almuen er paamindet at forferdige» (besikt.1686).

Av besikt. 23.06.1740 fremgår at kirken er i god stand, bortsett fra at det mangler ti stoldører samt et trallverk av dreiede stolper rundt knefallet. Videre må den bakerste stolen på pulpituret forhøyes, slik at presten kan se dem som sitter der, og at de likeledes kan se ham.

====Inventar====
''Alter''† snekret 1619, alterskapet forsynt med lås og gangjern og ny ''Altertavle''† snekret i løpet av 11 dager.<ref> Rentek., regnskap.</ref>

''Prekestolen''† flyttet 1620. Ved besikt. 1740 anbefales at prekestolen får trekk av rødt «skjæg» på karmen.

''Stoler.'' «Forferdigett en Quindfolch stoel† aff ny» 1619. Et nytt pulpitur† oppført (1626–28).

''Rituelle kar. ''Kalk† og disk† av tinn (besikt. 1675). Sølvkalk, innvendig forgylt, anbefales i besikt. 1740, men neppe anskaffet. Dåpsfat. Et lite messingbekken† i fundten (besikt. 1675).

''Paramenter. ''Invl. ca. 1620<ref> Grågås invl. ca. 1620.</ref> nevner en messehagel†, en messeserk† og en alterduk†. En gammel utslitt dreiels alterduk†, en gammel lerrets dito† i følge besikt. 1675. Et nytt alterklede† av svensk tøy omtales i kildene 1651. Et gammelt blomstret alterklede† (besikt. 1675). I besikt. 1740 anbefales istedet et fint rødt klede med snorer av hvitt «Camelgarn». Tvilsomt om dette ble anskaffet.

Messehagler. En ubrukelig messehagel† av gammelt, trykt tøy (besikt.1675). I invl. 1704–07 omtales bare en ubrukelig messehagel† av gult tøy. I 1732 omtales en gammel «Calemanches» messehagel†. En gammel grov lerrets messeserk† (besikt. 1675).

''Lysstell.'' Jernstake. (BM, MA 246, Oldsaknr. 3671). Balusterformet skaft med lyspipe. Skaftet er loddet til foten, som kan være middelaldersk, antatt fra 1400-årene. Den dannes av fire ben som er utsmidd av ett stykke og bøyet. Benene er smidd med vulst og base i kontur og har strekdekor. H. 18 cm. Staken kom inn til museet 1880 og ble av Bendixen angitt å være fra «Øden» kirke.<ref> Tilvekst 1875–80, nr. 3671. BM.</ref> To små messinglysestaker† til talglys (invl. 1675). To lysestaker† av tinn (1732). En messing lysesaks† (invl. 1732).

''Klokker. ''To klokker† (invl. ca. 1620).<ref> Grågås invl. ca. 1620.</ref> To små klokker† i tårnet, en liten munkeklokke† i koret (besikt.1675).

''Bøker.'' En alterbok† (besikt.1675).

''Møbler. ''Kiste† til messeklærne og lysene anskaffet 1652. Kisten trengte et skillerom mellom messeklærne og lysene samt gangjern og lås i følge besikt. 1665.<ref> Rentek., besikt. 27.1.1665.</ref> Av besikt. 23.6.1740 fremgår at man trenger et skap til ornamentene.

''Diverse''. En «keidell» (invl. ca. 1620).<ref> Grågås invl. ca. 1620.</ref> Kobberkjele† på «1/2 tds. Storlighed»(besikt. 1675). «1 liden Ild-tæst»† af malm (eske med lokk til frakting av ild), (invl. 1704–07).

==Kirken fra 1964==
Kirken er plassert i den søndre del av kirkegården. En stikkvei fører fra bygdeveien til kirken. Minneplaten etter den tidligere stavkirken er plassert ca. 10 m nord for kirken. I kirkegårdens nord-østre hjørne står en støpul halvt inn på kirkegårdsmuren.

Tidligere ble det holdt gudstjenester på kirkegården om våren.<ref> Aars 1990, s. 97.</ref> I 1956 ble det oppnevnt en plannemnd for et nytt kirkebygg på stedet.<ref> Aars 1990, s. 98.</ref> G. Kirkvoll ga tomt.<ref> Valdres, 22.12.1960.</ref> I 1960 ble det samlet inn og bevilget penger til oppføring av et nytt kapell.<ref> Aars 1990, s. 98.</ref> På et møte i 1961 ble navnet Øyar valgt, og i 1962 ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til bygging av et annekskapell i Røn kirkesogn i Vestre Slidre prestegjeld.<ref> Aars 1990, s. 98.</ref> Tegningene til nybygget var utarbeidet av arkitekt Karl Stenersen, byggmester var Lars Wiknes.<ref> Aars 1990, s. 99. </ref> Øyar kapell ble innviet 12.4.1964.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre.</ref>

===Bygningen===
Kirken har rektangulært skip og smalere, rett avsluttet korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret tilnærmet mot øst og hovedingangen fra vest. Skip og kor har saltak. Over vestenden av skipet er det en takrytter. På hver side av koret er det sakristi og dåpsventerom. Skipets vegger mot nord og syd flukter med ytterveggene til sakristiet og dåpsventerommet. Østenden av koret går et stykke øst for sakristiet og dåpsventerommet. Den østligste delen har større bredde, med vinduslys fra begge sider. Under koret er det innredet et bårerom. Til vanlig har kapellet sitteplasser for 80 personer.<ref> Aars 1990, s. 100.</ref>

====Vegger====
Veggene er av bindingsverk. Hovedkonstruksjonen er av limtre. Innvendig i skipet står to stolper synlig på hver side. Ellers er skipets vegger innvendig kledd med stående vekselpanel med profilert underligger. Panelet står ubehandlet. Korets vegger har innvendig platekledning. Utvendig er den nedre delen av skipets vegger mot nord og syd forblendet med tørrmurt natursten. For øvrig er veggene kledd med brunbeiset tømmermannspanel. Mot vest er forblendingen avsluttet ca. 1 m foran skipets vestvegg. Mot øst flukter murene ved enden av sakristiet og dåpsventerommet.

====Portaler/dører====
Hovedportalen mot vest har en tofløyet dør med 2 x 4 speil i hvert dørblad. Til utsiden av døren er det festet to dørringer av middelaldertype (se nedenfor under Smijern). Over døren er det et utskåret bord med glass ('''?''') som gir lys inn til et vindfang. Foran portalen er et overdekket repos med en støpt trapp med heller og en rullestolrampe av tre.

Mellom vindfanget og skipet er det en tofløyet dør med 2 x 4 speil i hvert dørblad på utsiden. På innsiden er dørbladene dekorert med stående, profilerte bord. Fra koret er det enkle fyllingsdører med to speil til sakristi og dåpsventerom, og til vindfanget foran utgangsdøren fra koret mot nord. På syd-siden av koråpningen er det en tilsvarende dør fra skipet til sakristiet. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Koråpningen har rette sider og spiss overdekning med en bjelke på tvers i korets raftehøyde.

====Vinduer====
Skipet har tre vinduer mot nord og tre mot syd. Vinduene har smyg som er trukket frem på utsiden under taket og over tørrmurenes avdekning. Vinduene er koplet. De ytre vinduene er falske krysspostvinduer med 3 x 4 antikkglass i hver ramme. Innvendig er det enkle glass. I korets nord- og sydvegg er det ett stort vindu av tilsvarende type med 2 x 5 rammer, der hver ramme har 2 x 2 glass.

====Tak====
Både skip og kor har saltak. Takene er understøttet av sperrer og åser. I skipet danner sperrene en forlengelse av limtrestolpene i veggene. Naturstensmurene foran skipets nord- og sydvegg som fortsetter mot vest er dessuten overdekket av et saltak som er noe lavere enn skipets tak. Det lavere saltaket har en bjelke i raften tvers over gavlen, og denne bjelken bærer et høyt trekors som er flankert av to lavere kors. Trekorsene er hvitmalte. Saltaket over koret fortsetter som pulttak langs overkanten av murene på syd- og nordsiden av skipet og er forbundet med det lavere saltaket mot vest. Takene er tekket med brune eternitt-plater.

====Takrytter====
Takrytteren over vestenden av skipet har firkantet underbygg av bindingsverk med utvendig kledning av tømmermannspanel og lydglugger i alle fire retninger. Takrytteren har saltak med samme møneretning som skip og kor og spisse gavler. Taket er tekket med eternitt-plater. Til takrytteren er det festet spirstang med kule og en vindfløy med årstallet 1963.

====Himling====
Til de nedfelte åsene i skipets takkonstruksjon er det festet himling av tilsvarende profilerte bord som de innvendige veggene. I koret er det festet plater til undersiden av sperrene.

====Gulv og fundament====
Gulvene i skip og kor består av smale bord og er lakkert. Gulvet i skipet er lagt i retning øst-vest. Gulvet i koret er lagt i retning nord-syd og er hevet tre trinn opp i forhold til gulvet i skipet. Skipet har støpt grunnmur som er forblendet med natursten i betongmørtel. Koret har grunnmur med synlig betong.

====Sakristi====
På nordsiden av koret er det et sakristi med forrom. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående tømmermannspanel. Innvendig er veggene kledd med stående skyggepanel med profil. Til forrommet er det en enkel fyllingsdør med to speil. Forrommet har utgang mot nord, med en enkel dør med glassfelt i øvre del ut til et overbygget repos. Fra utgangen og ned på terreng er det en støpt trapp. Mot nord har sakristiet et enkelt vindu med 2 x 2 glass. Over sakristi og forrom er det pulttak som danner en fortsettelse på korets tak. Fra pulttaket går det ut et saltak over inngangen med møne i retning nord-syd. Det fremtrukne saltaket danner overbygg for nedgang til toalett og bårerom. Takene er tekket med eternitt. Himlingen er av skyggepanel. Bordgulvet i sakristi og forrom har samme nivå som gulvet i koret.

====Dåpsventerom====
Dåpsventerommet på sydsiden av koret er bygget på samme måte som sakristiet. Veggene er innvendig kledd med stående skyggepanel med profil. Dåpsventerommet har falskt krysspostvindu mot øst, med 2 x 2 glass i hver ramme og et enkelt innervindu med 2 x 2 glass. Himlingen er av skyggepanel. Bordgulvet har samme nivå som gulvet i koret.

====Bårerom====
Bårerommet under koret har inngang fra terreng under det overbyggete reposet foran inngangen til sakristiet. Foran inngangen til bårerommet er det trapp ned til underetasjen. Trappen er støpt, med heller. I underetasjen er det forrom, bårerom og toalett. I bårerommet er veggene støpt, med brystning av stående panel. På gulvet ligger det teppe, himlingen er av bjelker og bord. Mot forrommet er det en enkel fyllingsdør med et speil, mot øst er det tre enkle vinduer.

====Smijern====
Vestdøren har to sortmalte bronseringer, kopier av to middelalderske dørringer av smijern, i Bergen Museum. a) Tverr-rifler og skråfelter på ringens overside. Ledd-delt med fire bånd. Dyrehoder mot festet. Mål: 14,5 cm x 16 cm. b) Ring av liknende type som a, men med variasjon i riflingen. To av leddene har firesidet plate, en er diagonalstilt og en har skrårifler. Samme mål som a.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret, prekestol på nordsiden i skipet, med inngang fra det forlengede korgulvet og understøttet av jernstolpe. Orgel på vestgalleriets nordside. Elektrisk lys og oppvarming.

====Farver====
Kirken malt innvendig av brødrene Bakken. Korets veggplater er malt i lyst grått på østveggen og gråblått på sidene. Himlingen i koret er kledd med plater lagt i trekantmønster med høye spisser og malt med trekantfeltene i gråblått og hvitt. Oljet gulv. Tonet vindusglass. Strekkfisker og bjelker i rustrødt. Vestdøren har grågrønne gerikter og dørblad med sveifede, profilerte bord i grårødt. Veggene står med umalt panel.

===Inventar===
====Alter====
Alter snekret med fyllinger i gotiserende ramverk, tre på forsiden og en på hver kortside. Baksiden er åpen, dekket av tekstil. Farver: rødbrunt ramverk, grå fyllinger. Staffering med mørkebrunt. H. 97 cm, alterplaten 159,5 cm x 69,5 cm.

====Alterkors====
Over alteret, festet til veggen, et snekret trekors, malt i hvitt, grått og svart. H. 152 cm.

====Kneleskammel====
Snekret med tre hele sider, åpen bakside. Profilert list nederst. Stoppet og trukket med lyst, naturfarget skinn.

====Alterskranke====
Alterskranke'','' rekkverk av smijern i bølgemønster. Knefallet malt lyst gråblått. Håndlist og knefall trukket med lyst skinn. L. 220 cm.

====Døpefont====
Døpefont'', ''rund skål med skårne rifler langs utsiden. Slank fot med tilnærmet timeglassform og bånd rundt midten. Sekssidet, svakt skrånende fotplate. Fotbånd og fotplate med skårne rifler. Farver: dyprødt, brunt og grågult. H. 78 cm, skål diam. 33,5 cm.

====Prekestol====
Prekestol, tidligere i Røn kirke.<ref> Kallsbok for Vestre Slidre. Registrert under Røn kirke av A. Bugge.</ref> Muligens fra 1748 da Røn kirke ble innviet. Snekret, seks fag, hvorav ett nytt på nordsiden. Tverrdelt av bred, profilert list. Smale fyllinger over og under listen. Rikt profilert kronlist og sokkellist. Farver av nyere dato: gulbrune (eketresgule) fyllinger i gråblått, marmorert ramverk med brunt profil. Sokkellist, tverrlist og kronlist i gråblått med gullstafferte lister. I den øvre fylling på sydsiden kan svakt skimtes noen navn, skrevet med blyant. Bl.a. kan leses Ole Ulven 1792 / Johanes Prost (?) 1788 (?) / O. Lødne 1789 (?) / A. Qvislin (?) 1790 / ... 1812(?). / Nederst: OES Hodne (?) 1792. På en fylling i midtpartiet leses O..(?) Røen. H. 118 cm. Tverrmål med karm 118 cm, dybde 130,5 cm (målt på nordsiden, hvor det er tilføyd et nytt fag).

====Lesepult====
Lesepult'', ''Riksantikvarens typetegning, «renessanse», med to ben, regulerbart skråbrett. Farver: Gråsvart marmorering, staffering i gull og rødbrunt.

====Benker====
Benker finnes ikke, kun løse jærstoler.

====Galleri====
Galleri lagt opp i veggene og over inngangshallen. Brystning med konturskårne, tettstilte bord, marmorert i gråblått med kron- og sokkellist i rustrødt.

====Orgel====
Orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S 1968 (Nr. 292). Fire stemmer.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk, (DNH) hvit lin med svartsømsbroderi i kantbord. På fremsiden tre ganger Jesu monogram i ornamental ramme samt seks kornaksmotiver. L. 172 cm, br. 88 cm. Alterets bakside har damaskvevet forheng (DNH) med korsmotiver i grått mot rød bunn.

Messehagler. Messehagel, rød ull og lin. På ryggen applikert kors med svartsømsmønster i svart og hvitt. På forsiden kristogram med stråler, sydd med svart og hvitt. H. rygg 102 cm, br. 70 cm. Messehagel, grønn casula, utført 1996 i anledning av Sørre '''(?) '''Skrøvik Sanitetsforenings 100-årsjubileum av Mari Ulven, Marit Holden Semeleng og Magnhild Skjel under ledelse av Marit Anny Løken Tvenge. Tegnet av Grete Tvenge. På ryggen fem sammenkomponerte kornaks som kan tolkes som Jesu Kristi monogram (IX). På forsiden Kristogram (XP). Gult silkefôr. Rygg h. 113 cm, br. 108. Tilhørende stola.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Nummertavler====
Nummertavler, rektangulære, sortmalte med blikktall.

====Møbler====
Brudestoler, fire stykker med vevet trekk i gult og brunt i rygg og på sete.

====Tekstil====
Sennepsgult forheng som kan trekkes for koret, mot skipet. Gulvløper, rustrød med stjernemønster i grått.

====Blomstervaser====
a) Blomstervase, tinn. Om skaftet seks belter med korsmønster. Stpl. Haugrud Pewter, Norway. H. 22,5 cm. b) Blomstervase, sølv med innskrift: «Øyar kapell 1978». H. 26 cm.

====Offerskål====
Offerskål'','' tinn med korsbord langs kanten, (samme korsbord som som på alterstakene og blomstervasen). I bunnen gravert: «Til minne om Anne og Ole Dalen 20-8-69. Fra Anna. Ola og Knut Berglid». Stpl. Haugrud Pewter. Norway. Diam. 20 cm, h. 6,5 cm.

===Kirkegård===
Kirkegården har fall mot nord, og er omgitt av stenmur og stakittgjerde. Inngang med stolper som bærer et tverrstilt saltak, tekket med skifer. Grinder med sprosseverk. Treverket er hvitmalt.

====Støpul====
Støpulen ble bygget i 1920-årene, i forbindelse med kirkegården.<ref> Aars 1990, s. 97.</ref> Den er oppført i to etasjer, bygget med kirkegårdsmuren som fundament under den ene siden. Støpulen består av en tilnærmet kvadratisk underetasje som bærer en smalere overetasje med saltak i retning nord-syd. Mellom under- og overetasjen er det pulttak på øst- og vestsiden. I underetasjen er det redskapsbod, i overetasjen klokkestue.

Veggene i underetasjen er laftet. Innvendig er veggene avstivet med strekkfisker som er festet med bolter. Veggene i overetasjen er av bindingsverk. Hjørnestolper som står på underetasjens nord- og sydvegg, bærer en dobbel stavlegje under raften, som igjen bærer de laftete gavltrianglene. En vegg i brystingshøyde er utvendig kledd med pløyde panelbord.

De øvre hjørner er avstivet med utskårne knekter. Underetasjen har inngang på sydsiden med en enkel dør som utvendig er kledd med bord i fiskebensmønster. Til overetasjen er det en enkel stige. De laftete gavlene bærer mønsås og sideåser. Takene er tekket med bord og lappheller. Til gavlene er det festet tre stokker som danner opplegg for klokkene. Gulvet i underetasjen er støpt. Etasjeskillet består av stokker og planker. Støpulen er fundamentert på en grunnmur av tørrmurt bruddsten.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b (1618–22), pk. 2 (1623–28), pk. 4 (1629–30), pk. 5 (1631–32), pk. 9 (1651–53), pk. 15 (besikt. 27.1.1665).
# Danske Kanselli, ”Norske Innlegg”, Søknad fra Stielau 1.11.1745, ny søknad 9.2.1747, rivingstillatelse 21.4.1747.
# ''Statsarkivet i Oslo.'' Chra. stiftsdir., kirker, vedlikehold, synsprot. 1 (besikt. 5.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 19.7.1686). b) Pk. 8 (besikt. 23.6.1740).
# Chra. stiftsdir., kirker, regnsk. a) prot. 15 (1691), prot. 16 (1692-93), prot. 18 (1695), prot. 19 (1699), prot. 20 (1700), prot. 23 (1708).
# ''Statsarkivet i Hamar. ''Kallsbok for Vestre Slidre, 1882–, innbundet i denne en eldre del fra 1732.
# ''Prestearkivet.'' Kallsbok for Vestre Slidre.
# ''Riksantikvaren.'' Kirkeregisteret.
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. ''B.C. Lange, notat vedr. kirkegården 26.5.1962.
# L. Hinsch, Øyar stavkirke : Utgravningsrapporter, 17.8.1965, 21.9.1965 og aug. 1966.
# ''Norges Kirker, NIKU.'' H. Christie, Øyar kapell : Bygningsbeskrivelse, 14.8.1987.
# K. Skaare, Universitetets myntkabinett, Oslo, Mynter funnet 1965 ved utgravning på tomten etter Øyar stavkirke, Vestre Slidre, Oppland, 5.5.1966.
# L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. Hovedoppgave UiB 1976.
# S. og H. Christie, registrering/dokumentasjon 1987.
# E.B. Hohler, De norske stavkirkeportaler, ms. 1993.
===Trykte kilder===
# DN – Grågås – N. Nicolaysen'', Norske Fornlevninger, ''Kra. 1862–66.
# A. Bugge, «Kirkene i Valdres», ''Valdres 900-årsskrift.'' Gjøvik 1923.
# G. Kirkevoll, ”Valdres på gamle kart og litt om gamle vegleider til og gjennom Valdres”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', 1942.
# O. Ulven og J. Wangensteen Holden, ”Litt historikk om den nedlagde kyrkja på Øye i Vestre Slidre”, ''Valdres'', 23.12.1960.
# ”V. Slidre kommune løyver 30 000 kr til reising av kapell ved Øye kirkegard”, ''Valdres'', 22.12.1960.
# H. Langberg, ”En portal fra Valdres”, ''Univ. Oldsaksaml. Årbok 1970–71. ''
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stener, Aurdal 1983.
# I. Aars, ”Øyjar kapell”, ''Årbok for Valdres 1990'', Fagernes 1990.
# J.B. Jahnsen, ”Kyrkjene før Røn kyrkje”, J.B. Jahnsen og M. Dalen, ''Røn kyrkje 250 år 1748–1998'', Dokka 1998''.''
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Røn sokn]]
[[Kategori:Vestre Slidre prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vestre Slidre kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Østre Fredrikstad kirke

2012-05-04T14:27:49Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 272147
| UTM_NORTH = 7042425
| lat = 59° 12′ 8,25″ N
| lng = 10° 57′ 9,15″ Ø
| kirkeid = 010600201
| kommune = Fredrikstad kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Fredrikstad kirkelige fellesråd
| latlng = 59.202292,10.952540
| mapscomplete = <display_points>59.202292,10.952540|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09010301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Fredrikstad Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Hovedkirke for østre Fredrikstad. Kirken ligger innenfor festningsvollene i Gamlebyen, syd for torvet og kommandantboligen. Kirkegården er idag parkmessig behandlet og uten innhegning.

Den eldste kirken ble ant. oppført like etter byens grunnleggelse 1567, men brente ved svenskenes herjinger 1570 og 1572 (Rigs.reg. II, s. 411). Den ble bygget opp igjen 1580—81, men ble skadet ved brannen 1653, og var ennå ikke ferdig reparert da byen og kirken brente 1672. Etterat kirken omsider var gjenreist 1689, brente den året etter. Murene sto igjen, men reparasjonen trakk ut, og først 1697 kunne kirken igjen tas i bruk. Den strøk med ved bybrannen 1764, og på den gamle grunnmuren ble den nåværende kirken gjenreist 1779. Bykartene viser at kirken i alle fall etter 1653 har stått på sin nåværende plass.

===Kirken fra 1581===
====Bygningen====
Kirken som ble innviet 1581 kjennes ikke i detalj, men den var ant. oppført av utmurt bindingsverk. Det heter nemlig 1672: «Avbrente for oss kirken af bindingsverk bygt og mestendelen byen» (Kgl. res. 1696). Det er mulig at kirken hadde gråstensfundament, for 1581 ble det søkt om tillatelse til å hente sten til kirkens oppførelse fra Verne kloster (Rigs.reg. II, s. 411). I et gavebrev fra 1669 ga Birgitte «sal. Ths. Olufsens» 50 rd. til kirken mot at hennes og hennes manns «leiersted i den søndre ving i kirken må bli umolesteret» når kirken skulle repareres (rådstueprot. 2). Det tyder på at kirken hadde korsform. Kirken hadde murte gavler (S.A. rentek.? 1623, 1625). Sydportalen ble reparert 1618, og samtidig heter det: «Forferdiget den Søndre Kierche Suill med dreff och Kledning huilchet offuer alt med Spiger, Thiere . . .» (rentek.). Hvis dette oppfattes som skrivefeil for den søndre kirkesval, har kirken hatt våpenhus av tre foran sydportalen. Vinduenes antall og plass kjennes ikke, men 1619 omtales «udj westere Kiercheuinduer ...» og 1625 ble 2 vinduer på nordsiden gjenmurt (S. A. rentek.?). Ved oppførelsen 1581 «ble taarnet opsadt og den første klokke ophengt» (stattholder ark. 1673). Det har ant. vært en takrytter av tre, for den ble tjærebredd 1626. Takene var ant. opprinnelig blytekket, men ble reparert med teglsten 1624 og 26 (rentek.). Samme år omtales: «ett Korss som ehr opsadt paa Kirche tagidt».

Etter brannen 1653 var kirken visstnok ikke mer skadet enn at det var meningen å reparere den, men reparasjonen trakk ut. Ved besikt. 1661 (?) heter det at «Kirchen befands uden Suill under den Søndre, saa . . . som paa den Nordre Side, westen for wi[ndue]ne, att will gandsche forbedrisz och forleggis, met Lechter och Teigl och i andre maader Huor der befindes brøstfældig. Rendernæs Vinchell: som er Fire will beklædesz met bly. Kirchen will fyldis inden udj een gandsche alen høy Samt will bekoestis nye Stoler och Gulff der hos» (landkomm. pk. 3). I 1670 heter det i et bønnskrift til kongen: «... Guds hus i Fredrikstad er saa gammel og brøstfeldig saa at de hellige sacramenter ikke kan administreres ei heller gudstjeneste naar det er vaatt veir der udi som det sig bør forrettes, hvorfor den endelig af nye vil opbygges . . .» (Fredrikstad prosteark.). I 1672 ga Birgitte «sal. Ths. Olufsens» igjen 100 rd. foruten 100 lass gråsten, 10000 hollandske mursten og 10 lester kalk, men kirken er neppe blitt ferdig før brannen samme år.

====Inventar====
''Altertavle†'' oppsatt 1588, «renoveret» av Svend maler (regnsk. 1627—29). ''Knefallet†'' («Skaar») fornyet 1630. «Sprinkelverch† om sider Ved Altered» (1627—29). ''Døpefont†'' hjemført fra Holland og forært av Michel Hansen 1584 (dok. 1673). Fonten † og tralverket† «gjort ferdig» 1617—19. ''Prekestol†'' oppsatt 1686 (dok. 1673). Prekestolhimling† utført av Jørgen snekker (regnsk. 1617—19). ''Stolene†'' «fuldfærdiget» av Oluf snekker 1626 (regnsk.). ''Pulpitur†'' utført av Lauridz snekker 1630 (regnsk.). ''Oblateske'' av sølv med årstall 1658 er i behold i den nåværende kirke. ''Messehagel†'' av sardug anskaffet 1620. Fru Inger på Thossaug (Tose) forærte 10 rd. til samme. Messeserk† av lerret anskaffet 1623. ''Lysestake†'' reparert i Rostock 1617—18 og lysekrone † av messing (på 100 skålpd.) anskaffet (regnsk.). «Dend stoere Liusestage† och Cronenn† i Predickstoelen» reparert 1625. l par vokslys † utført i Holland «aff Kerkens gamble voxs som var 6 Skolepd.» (regnsk. 1623). 2 ''klokker†;'' den ene fra 1581, den andre fra 1598. (dokument 1673). ''Seierverk†'' (urverk) rengjort 1617, «fuldfærdiget» av Jacob Smed 1626 (regnsk.). Oluf snekker «gjorde ferdig» huset omkring seierverket 1627—29. Stocken† («blocken»?) malt med rødt og grønt 1623. 2 jern påslått (regnsk.).

====Begravelser====
Jomfru Ingeborg Bild bisatt under kirkegulvet 1621 (regnsk.). Sal. Ths. Olufsen var bisatt i søndre ving.

===Kirken fra 1689===
====Bygningen====
Kirken må være blitt totalskadet ved brannen 1672, og pengeknapphet hindret hurtig gjenreisning. Gudstjenestene ble imidlertid forrettet i Hospitset (D.k. skap 15, pk. 69, 1697) som ble gjenoppbygget umiddelbart etter brannen (Plünneke i Fr.stad Blad 1929, 215). Etter at det ved gaver og innsamlinger var skaffet en del penger, ble det 1684 sluttet kontrakt med kongelig murmester Jan Olsen om oppførelse av en stenkirke. «... Fundamentet som aff graasteen byggis schall Vehre breed I de to første lang steen 5 allen, och naar Muuren bliffuer drosserit og Kommer lige med Jorden, da 4 Allen. — Skal Muurmesteren Mr Jan bliffue leffuerit En grund och Aff Resning Huor lang breed och høy Kircken med sine Døruer och Vinduffuere schall opmuurisz, Och Effter Afftalle Vinduffuere och Dørrer at Regnis for halff Muuer, effter huilchen Model og Affrids Mr Jan Olss. sig Udj all maader skal Rette . .» (kirkestol). Fundamentene skulle mures på en flåte av tømmer, og det ble brukt hollandsk mursten i murene (statth. ark. DX pk. 32 Fr.stad geistl. regnsk.). Kirken ble innviet 13. okt. 1689 (Fr.stadboken, s. 90) og omtales som « . . en Nye meget Smuck Grundmuuret Kaars-Kierche, dog med træhuelving . . . Men Gud Bedre det, dend Blef iche lenger Staaendis end till næste for-Aar dend 11 April A0 1690, da Dend med gandsche Byens ødeleggelsze af Ildebranden ogsaa blef ruinerit, oc opbrudt der af saa meget som war af træe, oc alle 4re Gafle forbrendt». . . (Kans. skap 15, 1684). Jan Olsen har altså reist en korskirke av hollandsk tegl, og det ser ut til at kirken ble murt ny fra grunnen av.

====Inventar====
Assessor og president Bernhardus Cramerus forærte 1683 en ''altertavle†'' «paa læret schildret og forgyldt Ramme om» (stattholder ark. 1673 og «Collectbog» 1683). Ant. sto altertavlen i interimskirken inntil kirken var ferdig. Cramerus forærte dessuten antependium † av «fiolen brunt Klæde giordt og med Kniplinger af Sølf og Guld smuckt beprydet», alterskammel † «med lige Klæde ofvertræcht og Kniplinger stafferet», 2 «Kling Beütsler† eller taflepunge af sort fløyel med Guld og Sølf Knippels ofverdragen og beslagen schaffter paa» (stattholder ark. 1693).

Nederst i kirken sto 72 stoler †, pulpiturene† hadde stolper av 7 alens høyde. I korskranken† lot Jan Olsen på egen bekostning sette en port av «blaa huggen Steen». «Baa[n] bielcher tvert ofuer i koret» og «4 stolper i koret» kan være fra samme korskranke (jfr. Arno Berg i St. Hallvard 1934, s. 144).

===Kirken fra 1697===
Ved brannen 1690 brente alt treverket, men murene ble stående. Med knappe pengemidler ble kirken reparert, og 1697 heter det at «... dend nu nogenledis er kommen udi Stand Saa Gudz tienniste der udi kand forrettis, oc er en meget Smuck Kiercke . . .» (kans.skap 15). I begynnelsen av 1700-årene er opplysningene noe rikere, slik at det blir mulig å danne et mer detaljert bilde av kirken, og Conings maleri av Fredrikstad fra 1698 (Bymuseet, Oslo) gir den eldste kjente avbildning av den. Jan Olsens teglmurte korskirke har murte trappegavler og høyt tak. Tretårnet som omtales utenfor den store kirkedør vises ikke på maleriet. Det ble erstattet med det nåværende murte vesttårn 1741.

''Kirkemurene'' hadde tatt skade ved brannen 1690, og på grunn av manglende vedlikehold var teglstenene utvendig «... i støcker brustne og udfaldne ½ steen og meere dybt ind i muuren ...» (1712). Murene ble reparert av Muurmester Rasmus Andersen, som samtidig . . . «udhuget all den løse og bederfvede steen af 5 skraa gaufler af de brøst feldige 8de gafler, og same af Nye igien opmurit og fordynched og derfor Cantellerne (trappegavlene) paa 2de gaufler beklæd med Blye . .» (regnsk. 1712—14). Til slutt ble murene utvendig malt med gul oker og brunrødt. Utover i 1700-årene ble vedlikeholdet forsømt slik at kirken fortalt fullstendig. Den ble besiktiget 1755 av en rekke håndverkere, og «Mester Dyrings Mester Svend fra Fredrikshald Johan Gotfried Peltz» ga en uttalelse som viser at situasjonen var alvorlig: «Den Nordre Ving befindes at være aldelles Durk igjennem revnet fra Hoved Muren ned til Grunden end og igjennem Kirkens graae-Muurs fundament, veget fra sin opsatte perpendiculaire Linie og givet sig i en bue, saa den uden stor hazard umulig kand staae længer. Den Østre Ving var for 3de Aar siden av saadan beskaffenhed, at saafremt Murmester-Svenden bemellte Peltz, efter Inspecteurens Ordre, ikke havde den tid ladet nedrive Gavlens Højde og Stadet igjen med Bord betække . . . Paa begge Hjørner av denne Ving befindes Rævning fra øverst og need til Grunden. Den Syndre Ving er fra Dørens Hvælving lige op til Gavlen igiennem brusten og for Resten av uveihr ganske murknet og forraadnet, saa at naar det bedervede skulle udtages og repareres, vilde der blive lidet eller nesten intet til nøtte av den nu staaende gamle og bedervede Muur. Ved denne Gavl erindrer ligesom ved den Nordre, at den har givet sig og staar krum som en Bue. Den Vestre Ving befindes aldeeles spoleret, ti først er den paa begge sider revnet need til fundamentet og brusten, samt aaben ind til Taarnet, hvorved en Støtte er opreist, som holder Muren staaende, hvilken Støtte nu begynder at forraadne, saa at man maa frygte at Muren snarlig vil falde need, især da fundamentet er sjunket og Bjelkerne paa Loftet avbrudte og givet sig overmaade av sit esse, saa at dersom Taarnet ikke havde staaed til resistance og bistand, da havde den heele fjerdepart av Kirkens Muur umulig andet end forlængst været nedfalden; thi det er øyensynlig at Muren nesten en Alen er allereede gledet forbi Taarnet og nu truer med udfald, saa det er puur umulig ved noen slags reparation at hjelpe den tilrette . . .» (Akershus stift og amt pk. 45). På anmodning fremkom Peltz med tegning og detaljert beskrivelse til en ny teglmurt korskirke med valmtak (tegning i Riksarkivet). Tårnet, som han hadde bygget i 1740-årene, beholdt han som vesttårn i den nye kirken. Byggeplanene strandet imidlertid på grunn av pengemangel, og under det videre arbeid med planer og finansiering forfalt kirken slik at byens rådstue ble tatt i bruk som interimskirke 1760, og kirken ble tæret av vær og vind inntil de sørgelige rester strøk med ved bybrannen 1764.

''Tårnet'' var fra først av bygget av tre, og av en reparasjon 1708 fremgår at det var oppført av bindingsverk. Det ble lagt inn 2 nye sviller og « . . 2de store støtter som blef satt, dend enne paa Vestere side og dend anden paa østere Side, fra Jorden af og op til det øf verste af Taarnit». 2 år senere omtales imidlertid «Et Nyt Bindt Werks Klocke Taarn som er opbiugt Uden for den Store Kircke dør».

Det er uvisst om det gamle tårnet var en frittstående støpul eller dannet vesttårn for kirken, men om det nye bindingsverkstårn fra 1710 heter det 1731 at det sto ved den vestre ende av kirken (bispeark, pk. 28), altså inntil vestgavlen. Det ble reist av «tømmermæster Olle Polsen» og ble innredet med 4 loft forbundet med trapper. Tårnets vestre gavl omtales 1733, og må ha vært avdekket med sadeltak. Hele tårnet ble utvendig bordkledd 1710. Først ble det imidlertid innredet «fundament og Kielder Muur Under Klocke taarnit . . . ». Kjelleren ble murt av gråsten og tegl og fikk «Tvende Windue Hoeller». Denne kjelleren danner ant. underbygning for det nåværende tårnet. Bindingsverkstårnet fortalt nemlig raskt og ble revet da det nye, teglmurte tårnet ble oppført på samme sted 1741. Dette har et lite utbygg på nordsiden med nedgang til en kjeller overdekket av trykket tønnehvelv med vederlag i gulvhøyde. Mot syd er det en lysåpning med innvendig resess og stikkbueoverdekning som skjærer seg inn i hvelvet med en kappe. Hvelvet, vinduet og kjellerhalsen er murt av små, gule og røde tegl (4 X 10 X 21 cm), mens kjellernedgangens utvendige innfatning og trappetrinnene er murt av store, røde tegl (6 X 13 X 28 cm). Regnskapene fra 1741—42 viser imidlertid at det nye tårnet ble oppført av tegl fra Fredrikstad festnings kongelige teglbrenneri på Nabbetorp, og av denne stenen (røde 7 X 14 X 27 cm, brukt i flere av festningsbyggene i Gamlebyen) er tårnet murt fra sokkelen til murkronen. At kjelleren er eldre enn tårnet fremgår også av regnskapenes opplysning om at den del av tårnet som var dekket av vestgavlen ble revet forat murene kunne mures i band. Men tårnkjelleren er murt inntil vestgavlens fundament uten band.

''Muråpningene.'' Kirken hadde en portal for enden av hver av korsarmene. Ved besikt. 1755 omtales «Den store Dobbelte Port hvortil ere 6 Muurede Stabler og Hengsler . . . .» (vestportalen) «End Vildere befindes == 2de Dito mindre Kirke Dører hvorpaa beslaget ligeleedes er agtes u-Dueligt . . .» (nord- og sydportalen). «Endnu en dito mindre udi Coret. .». «Kierkens Vinduer bestaar af == 18 Fag, udi hvert Fag findes === 18 Vindues Rammer, som befindes uden til af heelt Stang Jern at Være Arbeidet, mens hvor Vindue rammerne indvendig falde til, er tyndere arbeidet Jern, samt sees at hver Ramme i alle Træstængene er sammen hæftede med == 6 skruer . . .» (Akershus stift og amt pk. 46). Noen år tidligere heter det imidlertid: «Muurmester Erik Knudsen for at udspække 3 vindues Carmer i Kirken, og 9 vindues hull at igien muure . .» (S.A. rentek.? 1752). Kirkeloftene fikk lys fra vinduer i gavlene, og 1708 hadde «Olle Snecker giort 2de lemer til at sette i Hollerne øfverst ope i Nordre og østere gaufl paa Kircken eftersom Vinduene samme stedz ganske blef Udblæst. .» (S.A. rentek.?).

''Takene'' var båret av sperrer og tekket med tegl. I 1704 la «Petter Sneker . . . uhøflet lofft paa bielcherne ofver Hvelfningen udj Kirchen . .». ''Hvelvet'' ble flere ganger reparert, og må ha vært et flatt stikkbuehvelv av tre festet under loftsbjelkene. ''Gulvene'' ble reparert flere ganger og av reparasjonene fremgår at nordre, søndre og vestre korsarm har hatt midtgang fra portalene inn mot krysset.

====Interiør og inventar====
Prekestol † og døpefont † på hver sin side av koret. Dåpshus†. Flere pulpiturer †, ant. i vest, nord og syd. En rekke innelukkete stoler †. Inventaret var i meget dårlig forfatning ved besikt. i 1700-årene. En del ble bortsolgt på auksjon 1779 etter at den nye kirke var innviet. Dette inventar var brakt til interimskirken før brannen. (Jfr. skrivelse 1760 fra stattholderen til magistraten, samt skrivelse 1764 fra stiftsdir. til kirkeinspeksjonen.) Alter† og prekestol † omtales som brukbare 1756.

''Altertavlen†'' ble tatt ned «i styckeviis» av Henrich snekker 1752 og overført til rådstuen. Muligens var altertavlen utført av Christopher Ridder eller dennes mestersvenn Lars Sivertsen (se døpefont). ''Knefallet†'' reparert av Peter snekker 1750 (ant. identisk med snekker Peter Wulf som nevnes i forbindelse med kirken året etter). ''Døpefont† ''muligens påbegynt av Christopher Ridder, fullført av Lars Sivertsen (skifte etter Ridder, jfr. Harry Fett: Norges kirker i det 17. og 18. årh., s. 94—95). ''Dåpshus†'' (reparasjon av inngangen til «daaben» 1718).

''Prekestol†,'' muligens påbegynt av Christopher Ridder, fullført av Lars Sivertsen (skifte etter Ridder, jfr. Harry Fett, s. 94—95).

Ved besikt. 1756 nevnes 65 åpne ''stoler''•† samt de innelukkete stoler † som fantes «paa adskillige stæder». 1758 anføres at stolene manglet beslag, hengsler og låser var defekte. Stolene nærmest koret var for skolens rektor, for fattiglemmer fra hospitalet, samt for garnisonens offiserer. I søndre vinge var de østre plasser forbeholdt artilleriet. ''Skriftestolene†'' trengte reparasjon 1756. De kongelige stoler ble overtrukket med rødt klede i anledning av kongeparets besøk i kirken 1733 (regnsk.). ''Pulpiturene†'' hvilte på trepiller.

''Positiv†'' erstattet av et lite ''orgel †'' 1728 (regnsk.). Orgelbyggeren ble tilkalt fra Bragernes for å renovere orgelet 1732. Staffering av orgelet ble bekostet av borgermester Lauritz Nieman (kallsb. 1733).

''Krusifiks†'' «renoveret» 1733.

''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† av sølv (invl. 1706), omgjort og forgylt 1733 (regnsk.). Omsmeltet 1790 (se under den nye kirke). Kalk og disk, sølv 1752 (53?) overført til den nye kirke, likeledes sognebudssett fra 1771. Sølvkanne†, forgylt (5 pegler), vekt 78 lod (invl. 1733), solgt 1801. Dåpsfat† av sølv (invl. 1706). omtalt som meget brøstfeldig 1737, solgt 1801. Sølvskål fra 1700, overført til den nye kirke. Dåpsfat† av messing med tilhørende messingbekken† (invl. 1706). Dåpsfat† av tinn med tinnkopp† (invl. 1779).

''Paramenter.'' Alterklede†, «flamsk» (invl. 1706). Alterklede†, fiolett med gullkniplinger (invl. 1706). Alterklede†, blå- og gulblomstret og besatt med gullgaloner. Forært av generalmajorinne Kruse. 2 alterduker† av lerret med hvite kniplinger, den ene gammel (invl. 1706). Alterduk† av lerret med kniplinger forært av generalmajorinne Kruse. 2 alterduker† av dreil (invl. 1724). Serviett † av lerret «med Silche besyed». En gammel, sort fløyels serviett † (invl. 1706). Serviett † av blå taft med gullkniplinger (invl. 1774). Kalkduk av gul silkebrokade. Ant. fra Lyon fra begynnelsen av 1700-årene. Silke- og sølvbroderier. I midten kristogram, korslagte grener og årstall 1734. Kantet med sølvknipling, 22,5 X 22,5 cm (Norsk Folkemuseum.) Kalkduk fra begynnelsen av 1700-årene; lyserød sølvbrokade, fóret med eplegrønn silketaft, kantet med gullfrynse. 33 X 24 cm (Norsk Folkemuseum). Messehagel † av sort fløyel med brodert krusifiks, reparert 1714 med deler av en gammel sort messehagel † med «UEgte Schamerering». Messehagel † med gullkniplinger, samt en gammel rød messehagel † (invl. 1706). Messehagel † av blå fløyel med sølvgaloner, forært av generalmajorinne Kruse (kallsb. 1733). Messehagel † av rød fløyel med gullgaloner (invl. 1774). Messehagel av sort fløyel med brodert krusifiks forært av madame Koch (invl. 1774). Mål 97 X 77 cm (Norsk Folkemuseum). Messeskjorte † av klosterlerret (invl. 1706). 3 messeskjorter† av lerret (invl. 1733). Messeskjorte † forært av madame Koch (invl. 1774). l gammelt tørklæ† av «silche Bast» (kallsb. 1733).

''Lysstell. 2'' store, gamle, drevne messingstaker†, 4 gamle, «støbte Metal dito»† (invl. 1706). 5 lysekroner † av metall (invl. 1706). Lysearm† med 3 piper ved prekestolen, l «dito† med 2de piber» ved skriftestolen (invl. 1706).

''Diverse. «2'' de ''Tavler»'' † med sølvbeslag, «2 sorte ditto»† (kallsb. 1733). l gammel ''kiste†'' med lås (invl. 1733). 2 gamle «røde» «Plutzis» ''lenestoler† ''(kallsb. 1733). ''Stol,'' barokktype, skinntrukket rygg og sete (Norsk Folkemuseum). ''Spade†'' av ibenholt med sølvbeslag (invl. 1774). ''Urverk†'' levert av Erland Ellefsen Blackestad i Asker 1751 (kopi av garantibevis fra 1751 i Fredrikstad kommunearkiv. Medd. av Sigurd Engelstad). Ny ''klokke† ''beslått av smeden Peder Vogt 1753.

Begravelser under kirkegulvet (skrivelse 1758). Murt gravkapell † ved kirkens nordre mur. Tilhørte generalmajor Storms arvinger 1731 (brev fra Nedre Borgesyssel).

==Kirken fra 1779==
===Bygningen===
====Murer====
Kirkemurene, som kongelig murmester Jan Olsen hadde reist 1689, hadde motstått brannen 1690, og tross forfall og skader ser det ut til at de overlevde brannen 1764 også. Ruinene tjente i alle fall som høymagasin 1772—75 og ble overdekket med provisorisk tretak (Plünneke). Vesttårnet, som var nyere og solidere, klarte seg bra.

I stedet for rådstuen, som strøk med ved brannen, ble «... den tredie Etage udi det tømrede Provianthuus» innredet til interimskirke. Arbeidet med å gjenreise kirken trakk ut, og først 1778 heter det at «Kirkens Bygning nu er bragt under Tag med en Bekostning af 6706 Rdlr., men at der til den fuldkomne Istandsættelse endnu udfordres 5200 Rdlr. . . .» (rescr, etc. II. 1842, s 775). Året etter ble den nåværende kirke tatt i bruk. Da hadde menigheten manglet kirkehus i 74 av de 210 år den hadde bestått. Den nåværende kirken har såvidt meget til felles med den tegningen Peltz utarbeidet 1755 at det er mulig at byggmester Clements, som sto for arbeidet i 1770-årene (Plünneke), har fulgt Peitz' forslag. Grunnplanen var gitt, ettersom murene i alle fall for en del ble beholdt, men istedetfor de høye trappegavlene fikk kirken valmtak over korsarmene. Peltz var Dyhrings mestersvenn og deltok ved oppførelsen av tårnet i 1740-årene, og han gjentok tårnets detaljering på sin tegning til kirken. Men enten det skyldtes knapp økonomi eller skiftende smak, ble hjørnepilastre og portaloppbygg og ovale vinduer sløyfet slik at kirken er blitt et spartansk, klassisk bygg. Kirken er murt av små, røde tegl (5 X 10,5 X 21—22 cm). Utvendig er murene avsluttet med en profillist av formtegl mot den ca. l m høye grunnmuren. Den upussete grunnmuren har hugne hjørnesten og er forøvrig murt av bruddsten. Teglmurene er pusset og kalket utvendig og innvendig og avsluttes oventil med kraftig utladende gesimsprofil. Endemurene i hver av korsarmene har portal med ellipsebuet overdekning og utvendig smyg og resess. Østportalen er mindre enn nord- og sydportalen. Vestportalen, som leder ut til tårnet, er større og har innvendig smyg og anslag. Hver av langveggene i korsarmene har 2 høye vinduer med stikkbueoverdekning og jernrammer. Endemuren i nordre, søndre og østre arm har hver 2 høytstilte vinduer med samme bredde og bue som de andre, men halvt så høye.

====Tårn====
Det nåværende tårnet ble tegnet og oppført av G. C. Dyhring fra Halden. Arbeidet begynte 1741, og etterat bindingsverkstårnet var revet, ble klokken hengt i en støpul eller «... Tømmer-Reisning som maatte oprættes Synden for Kirkegaards Indhægningen . . .». På grunn av manglende midler trakk arbeidet ut mer enn 10 år, og når tårnet er blitt noe forkrøplet, kan disse forhold være årsaken. Et vannrett murbånd deler tårnet i 2 like høye deler, og over murbåndet er muren trukket noe inn. Teglmuren i nedre del avsluttes med en profillist av formtegl mot bruddstensgrunnmuren. Hjørnene har knappe lisener. I øvre del har hver mur 4 pilastre. Basene står på murbåndet og kapitelene avsluttes mot gesimsprofilet. Tårnet har rundbuet vestportal flankert av frontonbærende pilastre. Over portalen sitter et ellipseformet vindu med utvendig fals. Nord- og sydmuren har hver 2 tilsvarende vinduer som belyser tårnets l. og 2. etasje. I 3. etasje henger klokkene, og hver av de 3 fri murer har store, ellipsebuete lydåpninger. Den opprinnelige hjelmen, som ble reist 1751, sees på Peltz' tegning 1755. Tårnet er her avdekket med et høyst nødtørftig pyramidetak som bærer spir og fløy. Hjelmen strøk ant. med ved brannen 1764. På et bysprospekt fra 1825 har kirketårnet hjelm med steil underdel som bærer slank lanterne med høyt, spisst tak og spir med fløy. Denne hjelmen ble kanskje reist da kirken ble gjenoppført i slutten av 1770-årene. I 1791 heter det at «Spaan Taget paa Taarnet er raadnet og saa-udueligt til at modtage den paa samme intenderede Maling . . .» (Akershus stift, innkomne saker pk. 77). Reparasjonene av hjelmen ble imidlertid forsømt og 1833 (Plünneke) ble den revet og erstattet med et lavt pyramidetak (oppmåling av ark. Chr. H. Grosch ca. 1855, ark. J. W. Nordan 1873). Ved ark. Nordans restaurering av kirken 1874 fikk tårnet sin nåværende hjelm. Den ligner hjelmen på maleriet fra 1825, men den 8-kantete lanternen bærer en mindre lanterne som har spir og fløy med årstall 1779. Hele hjelmen er kobberkledd.

====Tak====
Takene er avvalmet over korsarmene og skalket opp over gesimsene. Over vestre korsarm går mønet inn mot tårnets østmur. Sperrene er avstivet med 2 sett hanebjelker og bærer bordtaket, som er tekket med røde og sorte vingetegl. Himlingen dannes av et trykket tønnehvelv av tre. Hvelvet har vederlag i gesimshøyde, og treribbene er opphengt i takstolens nedre hanebjelke. Kirken gjennomgikk 1833—35 «en betydelig og høyst paatrængende Reparation, idet hele Tagværchet tilligemed Kirkens hvælvede Gibslofte for største delen nedtoges og gjordes nyt. Murgesimser istedenfor Trægesimser anbragtes» (visitasprot. 1836). Hvelvet er bøyet av under valmene unntagen i vest, hvor det går rett inn mot tårnmuren. Tregulvet, som er forhøyet ett trinn i østre korsarm, ble fornyet 1845 og 1937.

===Interiør og inventar===
Døpefont på korets nordside, prekestol ved korets sydvestre hjørne. Søylebåret galleri i de 3 vestre vinger. Orgel i vest. Gulvflaten i krysset er uten benker. Elektrisk lys og oppvarming.

Opprinnelig var interiøret dominert av et prekestolalter med orgel over. I 1874 ble gjennomgripende forandringer foretatt etter forslag av ark. J. W. Nordan, og interiøret fikk sitt nåværende utseende. Utformingen av galleriene er fra 1907. Det eneste som er bevart av den opprinnelige innredning, er galleritrappene i tverrarmene, samt noe av brystpanelet på galleriene. Interiøret var opprinnelig malt i lyst gråblått og hvitt med marmorering. I 1875 ble tak og vegger malt gråhvitt og hvelvet dekorert med friser. Senere er veggene malt i gult med brunt brystpanel, hvelvet blått med gullstjerner, inventaret mørkebrunt med forgylling. I interiøret fra 1779 var alterveggen oppført lenger vest.

Glassmalerier utført av Per Vigeland 1942 og 1946. Forestiller a) «la de små barn komme til meg», b) Kristi gjenkomst, c) Kristus salves i Betania og d) den gode hyrde, a—b forært av frøken Leonharda Movig.

====Altertavle====
Altertavlen ble innrammet av 2 høye pilarer† med urne† og 2 mindre pilarer med utskåret apostelfigur† (jfr. regnsk. 1780 og opplysn. 1819). Apostelfigurene ble erstattet av glober † 1806. (Figurene omtalt som «hæslige» i visitasprot. samme år.) Midtfeltet hadde et oljemaleri på lerret av nadverden, utført av J. S. Brøgger 4. aug. 1779 (signatur på baksiden). Mål 234 X 166 cm (Norsk Folkemuseum) . Altertavlen var gråmarmorert og forgylt, apostelfigurene delvis forgylt, prekestolen hvitmalt og forgylt og «oventil be klæd med Sort Fløyel med Guldfrønser Kantet» (invl. 1780). I 1874 ble alterveggen tatt ned og alteret trukket lenger tilbake.

Ny altertavle, med oljemaleri på lerret av M. F. Winge. Forestiller oppstandelsen. Klassisistisk ramme.

====Alterring†====
Alterring† med svakt buet midtfelt, erstattet av flatbuet alterring med dreide balustre 1874.

====Døpefont====
Døpefont†, utformet som døperen Johannes som holdt en skål for dåpsfatet (invl. 1780). Figuren ble 1794 erstattet av en engel † som bar en rund blomsterkrans til dåpsfatet. Engelen var opphengt midt i krysset (regnsk.). I 1806 omtales «den overtroiske Døbefunts forandring» (visitasprot.), og året etter fikk man «en Skuffe † ved siden af Alteret». Denne ble senere erstattet av en enkel, kalkformet døpefont †.

Den nåværende døpefont er fra 1874; kalkformet med renessanseornamentikk på kummens underside.

====Prekestol====
Prekestol fra 1874, 7-sidet med speilfyllinger.

====Prekestolhimling †====
Prekestolhimling † båret av malte engler.

====Benker====
Benkene var ant. forsynt med dører opprinnelig. Nederst ved hovedinngangen sto 2 innelukkete stoler † med 4 vinduer. Forøvrig var det 40 åpne stoler † nede (invl. 1780). På pulpiturene var det ialt 4 innelukkete stoler † og 10 åpne†. Rett overfor alteret, på galleriet, sto kongens stol† med forgylt monogram C 7. Sogneprestens stol† sto bak alteret. Til denne hørte grønne gardiner †, og dessuten et «låsferdig» skap†. 2 skriftestoler† med vinduer og dør. Ant. var den ene stol identisk med sogneprestens stol (jfr. invl. 1780 og 1794). For kantor og klokker var det 2 små åpne «Siede Stoele»†. Benkene fra 1874 har sveifete vanger med stjernemotiv øverst.

====Galleri====
Galleriene løp opprinnelig sammenhengende rundt kirkens 3 vestre armer. De var båret av søyler, og trukket noe tilbake i forhold til benkene på gulvet (sml. skisse av ark. Chr. H. Grosch). Av de gamle pulpiturer er bare trappene i søndre og nordre vinge samt litt av brystpanelet bevart. Trappegelenderne har sveifete åpninger. Brystpanelet har enkle speilfyllinger i ramverk. I 1874 ble galleriene lagt tvers over de 3 vestre korsarmer. I 1907 ble vestgalleriet utvidet og samtlige galleribrystninger omarbeidet etter forslag av ark. Harald Bødtker. Søyler og pilastre er utformet med joniske kapiteler.

====Orgel====
Orgel† «et guult Boned Eege Possetiv med Pedahl og 2de Dørre med forsølvede Tin Piber indeholder 7 stemer samt 2de Bælger i same».

Orgel† utført av orgelbygger Eriksen, ant. oppsatt på galleriet hvor «Commandantstolen» tidligere hadde stått (forh.prot. 1854—56). Orgel† levert av orgelbygger Nielsen 1874 (kallsb.).

Orgel bygget av Olsen & Jørgensen, Kra. 1907. Forært av Fredrikstad sparebank. 20 stemmer. Klassisistisk prospekt, tegnet av ark. Harald Bødtker.

====Maleri====
Maleri av gravleggelsen. Kopi. Forært av maleren Waldemar Dahl.

3 presteportretter, det ene tegnet av Aug. Olsen 1844. Forestiller presten Stevelin Urdahl d. 1818. De andre er malt av Tidemand Gjørud etter fotografi. Forestiller prost L. S. Koren og prost P. St. Koren.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium † av sort fløyel med gullfrynser (invl. 1780). Antependium; rød ull, tegnet av Per Vigeland, forært av Leonharda Movig 1942.

Messehagel, 2. halvd. av 1800-årene; dyp fiolett fløyel, gullgaloner, kors og gudsøye, sølvhekter i nygotikk.

2 messehagler tegnet av Per Vigeland, utført i Den Norske Husflidsforening; den ene i hvit silkedamask med broderi, forært av fru Estrid Thiis og frk. Helen Thiis, den andre i tomatrød, korsmønstret silkedamask med gullgaloner og broderi, forært av konsul Carsten Thiis.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 middelalderske klokker, forært av enkedronning Juliane Marie 1779 (Fredrikstadboken, s. 296 og 303). Den minste fra omkring 1300; øverst 2 ribber. På midten innskrift med omvendt stilte majuskler: «Campana s[ancti] Geor[g]ii martiris. A[lpha]» = Den hellige Georg martyrs klokke. [Jeg er] begynnelsen [og enden]. Diam. 49 cm, h. 57 cm. H. uten krone 45 cm.

Den største klokke har øverst 2 ornamentborder og mellom dem en minuskelinnskrift: «Anna es myne name my geluyt sy gode bequaeme Georgius wagheues Maecte my int iar Mccccc xv». I mindre skrift leses under: «gegooten te m in sinte katherina straet». (Anna er mitt navn, min lyd være til velbehag. Georgius Waghevens gjorde mig i året 1515. Støpt i Mecheln i Sankt Katharinas gate.) På en båndslynge under 2. linje leses «HEUS QVIDGESTIS ENHICHTE MANZEXITUS». (Heus, quid gestis? En, hic te man [et] exitus. Overs.: Hør, hva higer du efter? Se her venter enden deg). Under innskriften Mechelns byvåpen samt 4 medaljonger som visstnok fremstiller Anna selvtredje, Marias kroning, St. Georg med dragen og jakten på enhjørningen som har søkt tilflukt i jomfruens skjød. Over Marias hode en innskrift «gra plea dns tecum» (Ave Maria gratia plena, Dominus tecum). I samme relieff leses innskriften «S. Hieronimus». Ribber ved overgangen og nederst ved munningen. Diam. 85 cm. H. 80 cm, h. uten krone ca. 67 cm.

====Møbler====
Hjørneskap, ant. fra 1700-årene; rikt profilert fotlist. H. 78 cm, br. 88,5 cm.

2 rokokko stoler; bøk, den ene med lener, utskåret med skjell og løvverk, trukket med ulldamask. a) h. 106 cm, br. ca. 50 cm. b) h. 104 cm, br. 56 cm. 6 ''mahognystoler;'' 2. halvd. av 1800-årene, mørkerødt fløyelstrekk.

Sofa; senempire, bjerkefinér. H. 94 cm. l. 195 cm.

====Offerkar====
4 almissetavler† solgt ved auksjon 1874.

====Nummertavler====
4 nummertavler tegnet av Per Vigeland. Forært av Leonharda Movig 1942.

====Blomsterbegre====
2 blomsterbegre; sølv, forært av konsul Henrik Mørck og frue 1942.

====Diverse====
l liten ''fregatt''† forært av skipstømmermann Jacob Holmen i Vaterland 1782 (i mvl. 1708 anført som lodsoldermand Jacob Buevig).

''Tepper''. Teppe i alterringen; korsstingsbroderi med kristogram.

Teppe til brudevielser; forært av frøken Augusta Hoyer og Fredrik Hoyer (kallsb.).

''Tårnur'' skjenket av enkedronning Juliane Marie 1779. Utført av Peter Mathesen Kbh. 1756, må opprinnelig ha tilhørt en dansk kirke. Ble benyttet helt til 1897 (C. Plünneke: Art. i Fredrikstad blad 1929 nr. 215—19). Klokken slo hvert kvarter. Reparert av urmaker Staffelt 1850 (forh.prot.). Urverket beror nå i Fredrikstad bymuseum.

====Gravkjeller====
Gravkjeller under tårnfoten. Solgt til general Ulrichsdal 1763. Kister fra kjelleren nedgravd på kirkegården i 1870-årene (Fr.stad blad 1922).

===Kirkegård og gravminner===
Nytt kirkegårdsgjerde† på gråstensfundament 1620—21. Treverket tjæret. Arbeidet utført av Nils på torvet, Lauritz Aslaksen, Asbjørn tømmermann og Peder Hund. Portbeslag av Anders smed. I 1625 ble det gravd 2 brønner samt renner på kirkegården. Søndre og nordre kirkerist† ble oppgravd, stensatt og forsynt med jernrister, grinder, trål verk og håndfang. Arbeidet utført av bl. a. Oluf Stensetter, Anders smed, Jørgen svarver og Oluf snekker. Kirkegårdsmur† oppført i sl. av 1600-årene. I 1794 oppførtes «et Staqvitværk»† på gråstensfundament med «3 dobbelte Porte, laasferdig og 2de Urner, mahlet og lidt forgylt i toppen». Tegning til gjerdet var utført av byggmesterne Clements og Ladsen (regnsk.).

Av gamle gravmæler på kirkegården finnes bevart en oval jernplate over borgermester Peter Garde d. 1804. (Forsvunne gravmæler, jfr. Fredrikstadboken, s. 301.)

Kirkegården var ikke egnet til begravelser, og av den grunn foreslo kommandanten i Fredrikstad allerede 1777 å flytte kirkegården «til en af Fæstningens Værker» (Norske innlegg). Av forslaget fremgår at byens fattige ble begravd i en for garnisonen innrettet «begravelse» i «Watterstad» utenfor byen. Ant. siktes det her til kirkegården utenfor Vaterland, som var tatt i bruk 1741 og ble benyttet til garnisonens menige og byens fattigfolk (Fredrikstadboken, s. 301). Fra denne kirkegård er en jernplate over Fredrikke Elisabeth Seip overflyttet til kirken.

I 1832 fikk østre Fredrikstad en kirkegård utenfor vollgraven, nord for veien til Kongsten (Fredrikstadboken, s. 301). Av gamle gravmæler er her bevart diverse jernkors, bl. a. over Margrethe Sophie Bull d. 1834, Johan Frederik Kierulff død samme år, Hermann M. H. Ramm d. 1835, kjøpmann Andreas Bull d. 1838. Granittstøtte over artillerikaptein Rasmus Koller d. 1832 samt sandstensstøtte over sgpr. Christian Juell Sandberg.

Ved Kongsten festning ligger en militær kirkegård fra 1789 (Fredrikstadboken, s. 301). Benyttet siden 1787 (jfr. begravelse fra samme år). Av eldre gravminner finnes jernplate over kaptein Frederik Christian Bing d. 1802, Johanne Anthonette Bing d. 1837, generalmajor Johan Henrik Spørck d. 1849, jerngitter over løytnant G. A. E. Engelschiøn d. 1848, marmorplate over Johan Anton Bing d. 1787 og Josine Marie Ramus d. 1797.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 32 (1626—1754). Kollektbok 1684—85. Bispeark, pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731), prosteinnberetn. pk. 46—49 (1700—28, 1797), pk. 5 (kontr. 1710), prot. 9 («Extractionshefter» 1763, 1771), visitasprot. 1806—16, 1817—21.
# Akershus stift og amt, innkomne saker pk. 22 (1730), pk. 45 (1755), pk. 46 (1756), pk. 80 (1794). Stiftsdir. pk. lb (Kongebrever 1749), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. (1617—25). Norske reg. bd. XIV fol. 194A (1682). N. aabne breve (1684). Stattholderarkivet. a C II fol. 144a (1670), D XI 1673 (kopi av dok. 1567), D X pk. 32 (1686, 1687), B III a 5/1464 (1688), B III a 10/308, 324 (1693). Norske innlegg 1682, 1684—85, 1693, 1737, 1744, 1749, 1760, 1777.
# Kanselliet skap. 14, pk. 325 (1686), skap. 15, pk. 69 (1697), tillegg til skapsaker pk. 19 (kirkefundaser 1683). Kgl. resol. Sønnenfj. kont. 1696 (samt suppl.). Landkommisjonen pk. 3 (1661?). Fr.stad rådstueprot. 2 fol. 61 a (1664). Fr.stad bytingsprot. 4 fol. 14b (1667). Fr.stad prostearkiv pk. l (1670). Suppliqver 688 (1728). Visitasinnberetn. Kirkedeptet (1820—21, 1827, 1829—30, 1836).
# ''Diverse.'' I Fredrikstad folkebibl. regnskapsb. 1733— 1856, dokumenter 1733, 1735, 1742. Østre Fredrikstad kallsb. 1778 (Prestearkivet). Kjeldeskrifttondets ms. saml. 1743. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1837—63. (Kommunearkivet.) Diverse opplysninger ved cand. philol. Martin Dehii. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# J.N.V. 1574—97.
# Norske Rigs-Registranter II (1581).
# Niels Glostrups visitasbok 1634 «Hic omnia in bono statu sunt, reperta».
# Anders Bugge og Thor Kielland: Alterskrud og messeklær i Norge. Kra. 1919.
# Fredrikstad blad 22. aug. 1922, 24. mars 1942.
# Fredrikstad, gamlebyen og festningen. Oslo 1934.
# Sigurd Engelstad: Blakstad i Asker. Oslo 1958.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# Gamle militærkart over Fredrikstad. (Fredrikstad bymuseum.)
# Jacob Conings prospekt fra 1698. (Bymuseet, Oslo.)
# Grunnplan og nordfasade fra 1755 (forsl. til ny kirke? Riksarkivet.)
# Prospekt av C. A. Guldberg fra 1825 (tidl. A. Sørflaten, Oslo.)
# 4 blad oppmålinger av ark. Nordan 1873. (Statskonduktørens kontor, Fr.stad.)
# l blad oppmålingsskisse og l blad med forslag (?) til nytt spir av ark. Chr. H. Grosch ca. 1855. (Antikvarisk arkiv.)
# 7 blad oppmålinger ved ark. Mads Wiel Gedde 1930. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Østre fredrikstad kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Østre fredrikstad kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Østre fredrikstad kirke Himlinger over kor 2.jpg|Himlinger over kor
Fil:Østre fredrikstad kirke Vindumaleri.jpg|Vindumaleri
Fil:Østre fredrikstad kirke Vindumaleri2.jpg|Vindumaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Østre fredrikstad kirke Alterbildet.jpg|Alterbildet
Fil:Østre fredrikstad kirke Døpefonten 1.jpg|Døpefonten
Fil:Østre fredrikstad kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestolen

Fil:Østre fredrikstad kirke Orgelet 3.jpg|Orgelet

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Østre Fredrikstad sokn]]
[[Kategori:Østre Fredrikstad prestegjeld]]
[[Kategori:Fredrikstad Domprosti]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Fredrikstad kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Ørje kapell

2012-05-04T14:27:47Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 171206
| UTM_NORTH = 7004242
| lat = 59° 28′ 51,60″ N
| lng = 11° 39′ 34,84″ Ø
| kirkeid = 011900401
| kommune = Marker kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Marker kirkelige fellesråd
| latlng = 59.480999,11.659678
| mapscomplete = <display_points>59.480999,11.659678|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08070503
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Ørje kapell i Aremark ligger på en fjellknaus nord for veien til Sverige i østre utkant av bebyggelsen på Ørje. Tomten ble forært av brukseier Eng og hustru, og kapellet er oppført 1931 av tre etter tegning av arkitekt Johs H. Westbye.

===Bygningen===
Kapellet har rektangulært skip med et lite kor i øst. Koret er forhøyet slik at det i 2. etasje er klokkestue overdekket med pyramidetak. Inntil skipets og korets nordside er det menighetssal og sakristi med felles forgang. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Betonggrunnmuren står på fjellet som faller sterkt mot øst, slik at det under østre del av skipet er redskapsrom og under koret likkjeller. Veggene har vekselpanel som utvendig er hvitmalt. Foran skipets vestportal står et lite våpenhus. Skipet har 4 sydvinduer og ett nordvindu, koret ett sydvindu og ett østvindu. Alle vinduene er rektangulære, høye og smale og har småruter. Sakristiet og forgangen har pulttak, menighetssalen sadeltak. Menighetssalen kan åpnes inn mot skipet. Takene er tekket med skifer. Skipets takstol har sperrer avstivet av ett sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er kledd under hanebjelkene og bøyet ned i bue mot langveggen. Koret og menighetssalen har tilsvarende himling. Gulvet i koret er hevet 2 trinn over skipet.

===Interiør og inventar===
Prekestol i skipets sydøstre hjørne. Døpefont i nordøst. Galleri ved skipets vestvegg med oppgang i syd. Ovnsfyring, elektrisk lys. Over skipet hvitmalt himling med blå skyer, over koret dypblå himling med gullstjerner. Vegger og inventar i blått.

====Altertavle====
Altertavle; oljemaleri på lerret av korsfestelsen, utført av Krf. Sinding-Larsen.

====Døpefont====
Døpefont av cement og kunststen, forært av garver Gabrielsen og byggmester Larsen; kalkformet, marmorert.

====Prekestol====
Prekestol med 3 fag. Korskille formet som lavt rekkverk.

====Galleri====
Galleribrystning med vekselpanel.

====Orgel====
Harmonium fabrikert av Jakob Knudsen, Bergen.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

====Paramenter====
Paramenter fra Den Norske Husflidsforening.

Antependium; rød ull med brodert kristogram.

Prekestolklede; rød silke og ull med brodert kristogram.

Messehagel; rød silke og ull med brodert korslam, kors og due.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker fra O. Olsen & Søn 1931, bekostet av fam. Høie.

====Blomstervase====
Blomstervase; sølv, drevet, stpl. BR.N.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ørje kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Ørje kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Ørje kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Ørje kirke Hovedinngang.jpg|

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ørje kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Ørje kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Ørje kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Ørje kirke Menighetsal 2.jpg|Menighetsal
Fil:Ørje kirke Våpenhuset.jpg|Våpenhuset
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ørje kirke Alterbildet.jpg|Alterbildet
Fil:Ørje kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefonten
Fil:Ørje kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestolen

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ørje sokn]]
[[Kategori:Marker prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Marker kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Ølve kirke

2012-05-04T14:27:45Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 132515
| UTM_NORTH = 6997402
| lat = 59° 59′ 33,43″ N
| lng = 5° 47′ 4,27″ Ø
| kirkeid = 122400501
| kommune = Kvinnherad kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvinnherad kyrkjelege fellesråd
| latlng = 59.992619,5.784519
| mapscomplete = <display_points>59.992619,5.784519|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08070601
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Sunnhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

==Bakgrunn==
Ølve kirkesogn nevnes i Aslak Bolts jordebok (1432) og i Vincenz Lunges jordebok (1535). Kirken var ifølge Norske jordebøker og regnskaber fra 16.aarhundre, B. I s. 128 viet til Det hellige kors. Gården Presthus som kirken idag ligger på, er antakelig en utskilt del av en større gård og må ha vært prestebol i middelalderen. Det er med andre ord grunn til å tro at Ølve kirke må ha vært sognekirke med egen prest i middelalderen. Kirken kan ha stått på omtrent samme sted som nåværende kirke, selv om stedsnavnet Kirkevågen innerst i Husavågen fikk Oluf Rygh til å antyde muligheten av at kirken opprinnelig kan ha stått der (Rygh b. XI, s. 17). Middelalderkirken† har antakelig vært en stavkirke.

===1600-tallskirken†===
Etter reformasjonen ble Ølve kirke annekskirke i Kvinnherad prestegjeld. Når middelalderkirken ble avløst av en ny kirke, er usikkert. Kirkeregnskapene som går tilbake til 1659, har ingen opplysninger om kirkebyggeri før den nåværende kirke ble reist i 1861. Altertavlen, skjenket kirken i 1644, en lysekrone, skjenket kirken 1648 og en vindfløy med årstallet 1650 som nå står på sakristitilbyggets gavltopp, kan indikere at en ny kirke ble bygget i 1640-årene, men ifølge Bendixen fantes årstallet 1615 innskåret i en av korveggene (Bendixen 1904 s. 237). Av kirkeregnskapene fremgår at kirken hadde tårn og våpenhus. Den var bygget av tømmer og hadde utvendig kledning som måtte tjærebres med jevne mellomrom. Allerede i 1668 fikk den pannetak. Murmesteren som ble hentet fra Bergen, fikk 15 riksdaler for “2500 tagsteen paa Kirchen och Chorit at oplege”. Av denne formuleringen synes å fremgå at kirken hadde et særskilt korutbygg, men et kart over “Christiansgawes Bergverks Egn” fra 1769 viser kirken som en rektangulær bygning med midttårn over taket og et lite våpenhus på nordre langside.

Arbeidene i 1668 omfattet også en oppskruing av kirken. En ny svill - 13 alen lang - ble lagt inn på nordsiden. Nytt våpenhus ble bygget, og taket som nevnt omlagt. Pannene ble lagt i kalkmørtel og spikret fast. Kjøler og vindskier ble festet med “Anchere och hagespiger”.

I 1788 ble kirken på nytt skrudd opp. Taket ble omlagt med nytt sutak, rekter, lekter og panner. Veggene fikk ny bordkledning, vinduene ble reparert og kirken ble ''malt''. Agent Fasmer fikk betalt for 2 ankere olje, og Anders Cold for “1 ½ wog bleghvid, 1 wog Engelsk Erde, sølver Glet, 2 lod Berliner blaa, nok Sølver Glet, nok ½ wog bleghviid”.

Innvendig hadde kirken en lem med benker på. Gulvet under funten, “mit i Kirchen” og under “Mandfolchstoelene” måtte utbedres i 1665. En ny luke til vinduet ved prekestolen måtte lages i 1673.

====Inventar====
Av inventar nevnes i 1683 en sølv kalk og disk, innvendig forgylt med “Hans Exellence Hr. Baron Rosenkrantzis waaben paa”. Kalken ble stjålet fra kirken, men en ny kalk ble bekostet av menigheten. Videre en grønn fløyels messehagel, en fin messeserk, en alterbok, to messing lysestaker, en messing lysekrone og to klokker. Dessuten eide kirken et messingbekken til funten og en ny salmebok. I 1723 fantes i tillegg en alterduk. I 1742 ble alterkalken igjen “af tyve Stjaalet af Kirchen Nattetid om Sommeren”.

1600-tallskirken sto til 1861 da den ble revet. En del av kirketømmeret havnet på gården ''Nesbjørnes'' i Lukksundet hvor bl.a. en del flattelgjet veggtømmer finnes i et fjøs, og syv 6X6 toms loftsbjelker med utviskede sortmalte innskrifter med rød innramming og malte “dukatrekker” finnes i sjøhuset. Her står også en fiskebenspanelt dør som skal stamme fra kirkens sakristi. Sjøhuset er delvis kledd med bredt staffpanel av 1700-talls type som skal stamme fra kirken. Kirkens gamle ''tårnspir'' er idag satt opp over det nåværende sakristitilbyggets nordgavl (se nedenfor). Halvparten av en dør fra den gamle kirken står i den nåværende kirkes sakristigang. Det er en ''labankdør'' satt sammen av fem planker. Øvre labank er opprinnelig. Et enkelt smijernsbeslag uten forsiringer er bevart.

==Kirken fra 1861==
Ølve kirke var i stamhusets Rosendals eie fra den tid baroniet ble opprettet frem til 1855 da den ble overtatt av kommunen. En ny kirke ble bygget i 1860-61 og innviet 13. oktober 1861. Bendixen (1904) anfører at kirken ble bygget av Jon Kilarhaug mens det i årbok 1962 for Bjørgvin bispedømme sies at den ble bygget av byggmester Kårhus fra Vats i Rogaland på grunnlag av tegninger av slottsarkitekt Linstow (usign. artikkel). Utgangspunktet for kirken kan ha vært Linstows typetegning nr. 2, men koret har fått en polygonal avslutning som Linstows kirketyper ikke har. Utformingen av tårnpartiet, med et smalere tårn over en toetasjes forhall, kan være inspirert av Linstows typetegning nr. 6. Forøvrig er vestportalen, søylene som skiller midtskip og sideskip, samt flere inventarstykkers detaljpreg, tydelig utformet på grunnlag av Linstows tegninger. Antakelig har byggmester Kårhus tegnet kirken med utgangspunkt i Linstows typetegninger, mens selve byggingen kan ha vært overlatt den lokale byggmester Jon Kilarhaug. Tilbygget på korets nordside er fra 1953 da det ble foretatt en større reparasjon og ombygning av kirken under ledelse av arkitekt Torgeir Alsaker.

===Bygningen===
Ølve kirke ligger like sørvest for gården Presthus, på vestsiden av Husavågen, på en brink ca. 150-200 m fra sjøen. Bygningen er praktisk talt riktig orientert, men ligger litt sydøst-nordvest for geografisk riktig øst-vest akse. Den er en treskipet hallkirke med smalere kor. Koret avsluttes av en inntrukket, tresidet apsis. Kirken har et vesttårn i form av en takrytter over et toetasjes våpenhus. På korets nordside er et sakristi bygget til i rett vinkel mot kirken. Under koret er et bårerom innredet. Langhuset måler 14.5 x 9.6 m, koret med apsis 5.1 x 7.5 m. Kirken har 300 sitteplasser.

Kirken, som står på en upusset gråsteins grunnmur, er oppført av tømmer som utvendig er kledd med liggende, skarpkantet panel. Taket er tekket med ruteheller som skal være hentet i Sævareid, tårnhjelmen med lappskifer. Innvendig er veggene kledd med stående panel ned til underkant vinduer. Under vindusnivå har kirken brystning av liggende panel som øverst avsluttes av en profilert list.

Langhuset er delt inn i 5 fag ved hjelp av slanke, balusterformede søyler som korresponderer med enkle upplengjer i sideskipenes langvegger. Nederst går søylene over i firhugne bjelker som danner høye postamenter. Søylene bærer tversgående, synlige strekkbjelker og langsgående bjelker som igjen bærer midtskipets tønnehvelvformede bordhimling. Himlingen er spikret på skråbjelker som går fra de langsgående bjelkene til sperrebindenes hanebjelker. Hanebjelkene er forøvrig støttet av knestokker. Sideskipene har flat himling under strekkbjelkene. Dekorative knekter er satt inn i hjørnene mellom søylene og de vannrette bærebjelkene.

Koret åpner seg i full bredde mot midtskipet. Det er delt inn i tre fag ved hjelp av upplengjer som er innkledde så de har fått form av pilastre med baser og kapiteler. Upplengjene korresponderer med synlige strekkbjelker under en tønnehvelvformet bordhimling med diameter som tilsvarer apsisbredden. I tillegg er der på hver side et smalt felt mot langveggene som dekkes av flat himling. Apsis har også flat himling.

====Portaler====
Kirkens hovedinngang er portalen i våpenhuset. Den er innrammet av kraftig utbukede pilastre på høye postamenter. Pilastrene bærer et gesimsstykke med frise og kronlist. Portalen har tofløyet dør med diamanterte speil.

====Vinduer====
Skipets langvegger har hver tre store, enkle rektangulære vinduer med 2 x 5 ruter. Våpenhusets annenetasje har tre tilsvarende, men mindre vinduer i vestgavlen (2 x 3 ruter), mens skipets vestgavl har to vinduer av samme type som våpenhuset. Korets sørvegg har et stort blyinnfattet, smårutet vindu, mens skipets østgavl har et lite vindu med glassmalerier på hver side av koret. Apsis er uten vinduer.

====Gulv====
Kirken har nytt tregulv av smale bord. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i langhuset.

====Tårn====
Tårnet har opprinnelig hatt små, rundbuede lydglugger på alle fire sider, men sørsidens glugger er nå avblendet. Tårngesimsen er forøvrig fint utformet med en blindbuebord under en tunget list. Tårnhjelmen krones av et spir med kule, hane og kors.

====Sakristi====
Sakristiet på korets nordside ligger med sin lengdeakse rettvinklet på kirkens kor. Inngang med trapp i vest. På nordgavlen står den eldre kirkens fløystang. Den har kule og en trefliket fløy av jernblikk med gjennombrutte bokstaver W: TH, CBH og årstallet 1650.

===Interiør===
Døpefont og klokkerstol på korets nordside. Prekestolen sto opprinnelig ved korskillets sørside, men er nå flyttet til hjørnet lengst øst i søndre sideskip. Galleri med orgel i vest.

====Farger====
Omkring århundreskiftet var både veggene og benkene umalte (Bendixen). Kirken ble malt i 1910. og senest i 1953. Veggpanelet er umalt ned til brystningen som er rødbrun med grønn belistning. Himlingene er hvitmalte. Takbjelkene er eikefarget med forsiktig marmorering. Søylene er gråhvite med marmorering. De har rødbrune vulster og grønne kapiteler.

Åpningen inn til koret krones av et innskriftsfelt med innskriften "Ver helsa kross vår einaste von" flankert av årstallene 1861 og 1954. Over feltet kors med 6 kuler.

Kirkebenkene har grønne vanger og ryggbjelker mens setene og ryggenes fyllingsbord er grågrønne. Dørene er blågrønne med speil som er holdt i en lysere nyanse med forsiktig marmorering. Galleri-brystningen har lys beige felt på lys brunrød bakgrunn. Søyler og traleverk staffert i beige, rdbrunt, brunt og grønt. Kirkens gulv er lakkerte.

====Glassmaleri====
De to vinduene lengst øst i sideskipene har glassmalerier sign. Malvin Neset 1953. Vinduet i søndre sideskip fremstiller to engler som bærer en kirkemodell, mens vinduet i nordre sideskip har en fremstilling av Maria med Jesusbarnet og Josef, alle inrammet av et buefelt.

====Lys og varme====
Kirken fikk ovner i 1892. Disse ble byttet ut med nye ovner i 1910. Elektrisk lys og oppvarming ble innstallert i 1953.

===Inventar===
====Alter====
Kasseformet alter av tre med avfasede hjørner på forsiden. Front og sider trukket med rødt ullklede med frynser nederst.

====Altertavle====
Stort maleri signert E.F. (Elias Fiigenschoug) pinx. 1646. Bildet fremstiller Oppstandelsen, og er malt etter et stikk av Rubens' kjente maleri i domkirken i Antwerpen. Nederst til venstre er satt inn en mannsskikkelse, delvis avskåret av rammekanten. Skikkelsen er antakelig et portrett av giveren, fogden Christen Hanssen, som ifølge en innskrift nederst på rammen skjenket kirken tavlen i 1644. Hovedfargene er brunt og grått. Karnasjonsfargen er gulbrun. Kristus har blågrå kappe slynget over skulderen. Fanen han holder i hånden har lys rød faneduk, tilsvarende den ene soldatens drakt. Mål, lerret ved rammen: 175 x 236 cm. Maleriet skal være restaurert av en bergensmaler ved navn Campbell ifølge B.E. Bendixen.

Tavlen er innrammet av en rikt dekorert ramme. Nedre del av rammen har en innskrift med gotiske bokstaver: “Till Guds Ære haver ærlig og velagte Mand Christen Hanssen Fouget üdi Sündhordlen oc hans K. Hüstrü forærit dene Taffle till Kircken. 1644”. Rammesidene er dekorert med pilastre som bærer rammens overdel. De flankeres av smale vinger som er dekorert med stiliserte rosetter og andre flatskurdornamenter. Overdelen er utformet som en gesims med frise, triglyfer, tannsnittlist og fremspringende kronlist. Tavlen krones av et lite, midtstilt portalfelt med flankerende pilastre, vinger, gesims og brutt gavl. Tilsvarende brutte gavler flankerer portalfeltet på hver side. H. altertavle 432 cm br. 248 cm.

====Alterring====
Form som 2/3 av en sirkel. Håndlist av tre. Dreiede, balusterformede sprosser. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Åttekantet, kalkformet døpefont av tre. Fot og kum er likt utformet, bortsett fra at kummen har en bord av kryssende buer mens foten har en rombebord. Høyt skaft med åtte frittstående balustre rundt selve skaftet. Fot og kum er staffert i rødt, brunt, beige og grønt med marmorering. Skaftet er grønt. Over døpefonten svever en due av tre.

====Korskille====
Korskillet er formet som en lav brystning som danner postament for de to søylene på hver side av koråpningen som bærer koråpningens innskriftsfelt.

====Prekestol====
Åttekantet prekestol med traktformet, kannelert bunn. Stolen bæres av en tynn stang med kule øverst. Storfelt med to like store, kvadratiske fyllinger. Over storfeltet profilert list og bord av kryssende buer av samme form som på døpefonten. Under storfeltet en profilert list som ender i tunget bord. Hjørnene mellom prekestolsidene er dekorert med frittstående, dreiede, balusterformede søyler. Håndlist og lesepult trukket med rød fløyel. Prekestolen er staffert i beige og grønt med blekt mønjerøde lister.

''Lesepult''. Umalt furu. Ny. To ben, skråstilt lesebrett.

====Benker====
Rygg med fyllinger av stående panel. Sveifede vanger. Lukket klokkerbenk i koret. Klokkerbenken har enkel brystning. Farger: grønn, rødbrun, lys beige.

====Galleri====
Vestgalleriet har et fremskutt midtparti av samme bredde som midtskipet. Det bæres av fire balusterformede søyler. Galleribrystningens nedre del er lukket og oppdelt i rektangulære felt ved hjelp av pålagte plater. Disse skilles av smalere felt med kors kronet av en stjerne og med tre kuler ved foten. Brystningens øvre del har traleverk med balusterformede traler og håndlist.

====Orgel====
Kirkens orgel ble bygget av A. Landrog orgelfabrikk, Haugesund i 1914. Det har 9 stemmer og en transmisjonstemme fordelt på to manualer og pedal. Pneumatisk traktur. Orgelet sto opprinnelig i Kvinnherad kirke, men ble flyttet til Ølve kirke i 1955. I 1969 måtte det repareres på grunn av svære tørkeskader. Orgelfronten er tredelt og krones av en buesegmentformet gavl som bæres av fire joniske søyler. Feltene mellom søylene opptas av orgelpiper i full høyde. Orgelfronten er staffert som resten av kirken i grønt, rødbrunt, brunt, gult og sort.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.
===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokker====
a) Middelalder. Slank med bikubeformet korpus. Utladende slagring hvis underside er vannrett. Flat kroneplate med seks bøyler og midtbue. To ribber markerer overgangen mellom korpus og slagring. Diam. slagring 42 cm. H. overkant kroneplate 40 cm. St. h. 50 cm.

b) 1824. Hals og øvre del av korpus er tilnærmet sylinderformet med markert knekk mot hue og kroneplate. Høy slagring profilert med en rekke ribber. Slagringens underside skråner oppover innad. Flat kroneplate. Seks bøyler og midtbue. På korpus innskrift: “STØBT I BERGEN AF M K S - - - (hull i godset) - BERG 1824. (Bendixen (1904) oppgir at klokkestøperen het M.K. Skjøberg). Diam. slagring 69 cm. H. overkant kroneplate 52 cm. St. h. 66 cm.

c) Nyere klokke. På halsen “O. Olsen & Sønn klokkestøperi. Nauen pr. Tønsberg”. På korpus “Ølve kyrkje 1954. Gåva frå bygdefolket”. På den andre siden relieff av oppslått bibel og under: “Kjerleik”. Diam. munningsrand 74 cm.

====Bøker====
a) Kingos salmebok 1699. Skinnbind med spenner. På permens innside: “Tilhørende Ølve Kirke, Bekostet paa nye inbunden af Kirkeeieren 1825. Hertzberg”.

b) Bibel. København 1738. Det kgl. Waysenhuuses Bogtrykkeri. Trykt af Gottmann Friedrich Kisel. Skinnbind med spenner. På prekestolen.

c) D. Caspari Erasmi Brochmands Huus-Postill. København 1760. Trykt af Gottmann Friedrich Kisel udi Det kgl. Waysenhuuses Bogtrykkeri. Skinnbind med spenner. På innsiden av permen: “Tilhører Quindherreds Præstegjelds Ølve Kirke, Rosendal 1828. Hertzberg.”

====Nummertavler====
Nummertavler på sideskipenes østvegger. Enkle, med profilerte rammer som danner spissgavl over tavlen. Staffert i brungult, rødbrunt og grønt.

====Møbler====
To brudestoler. Barokk type, men nyere. Høyryggede med skinn seter og rygger.

Bord. Eik. umalt. Riflet sarg med stjerneornamenter. Bordet bæres av to åttekantede, midtstilte ben i form av kannelerte søyleskaft med profilerte baser på felles fotstykke. I koret.

Piano mrk. Jacob Knudsen.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården rundt kirken er inngjerdet av steingard. En ny utvidelse mot vest er ikke tatt i bruk (1997). Ingen eldre gravminner bortsett fra et enkelt støpejerns kors. Et klebersteins gravminne av hjulkorstypen (kopi av en middelaldersk type) fra 1934 står i området nord for koret.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskaper, Bergens stift, pk. 46 – 48.
# ''Statsarkivet i Bergen''. Stiftamtmannen, boks 1733, Kirkestolebok, l.nr. 120 b, 1683 – 1855.
===Trykte kilder===
# ''Aslak bolts jordebog'', udg. Av P.A. Munch Chra. 1852.
# ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede,'' 1. bind (1514-1521), udg. Av H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1887.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
# O. Rygh, ''Norske Gaardnavne, b. XI, Søndre Bergenhus amt'', bearbeidet av Magnus Olsen, Kra. 1910.
# Bjørgvin, årbok for Bjørgvin bispedømme 1962, Bergen 1963.
# Stein Johannes Kolnes'', Norsk orgelregister 1328 – 1992'', Førdesfjorden 1993.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ølve kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Ølve kyrkje Fasade 2.jpg|

Fil:Ølve kyrkje Fasade 5.jpg|
Fil:Ølve kyrkje Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ølve kyrkje Kirkerom bakre 1.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Ølve kyrkje Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Ølve kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Ølve kyrkje Vindu 1.jpg|Vindu 1
Fil:Ølve kyrkje Vindu 2.jpg|Vindu 2
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ølve kyrkje Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Ølve kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Ølve kyrkje Prekestol 2.jpg|Prekestol

Fil:Ølve kyrkje Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ølve sokn]]
[[Kategori:Kvinnherad prestegjeld]]
[[Kategori:Sunnhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvinnherad kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Ølen kyrkje

2012-05-04T14:27:43Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 131981
| UTM_NORTH = 7007032
| lat = 59° 36′ 13,36″ N
| lng = 5° 48′ 7,16″ Ø
| kirkeid = 121400101
| kommune = Vindafjord kommune
| fylke = Rogaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vindafjord kyrkjelege fellesråd
| latlng = 59.603710,5.801990
| mapscomplete = <display_points>59.603710,5.801990|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08060401
| bisp = Stavanger bispedømme
| prosti = Nordre Ryfylke
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Anne Marta Hoff''

==Bakgrunn==
Dei første kyrkjene i Ølen stod på garden Nerheim på eit sandeid på vestsida av Eiodalen med utsyn aver Ølensjøen. Gravplassen til kyrkjelyden ligg framleis på Nerheim og våpenhuset frå den forrige kyrkja står enno att oppe på eidet som del av reiskapshuset på kyrkjegarden. Første gongen det er nemnt kyrkje i Ølen (”Aalund”) er i DN i 1326, sidan i 1329,1341,1347og 1360. Ei stavkyrkje er sidan omtalt i kyrkjerekneskapar og synfaringar i perioden 1627-1722. Presten i Fjelberg, Erland Michelsen, kjøpte Fjelberg kyrkje og underliggjande anneks ved kyrkjesalet i 1723. Kallsboka har ei opplysning om at han rundt 1733 skal ha bygd ny kyrkje i Ølen, dels med bruk av materialar frå den gamle: "Den skal være opbygget 1733 omtrent af Erland Michellsen og var tilforn en Stavkirke hvoraf endeel sees at være benyttet af Hr Erlend." (Fol. 20b.) Den kyrkja som vart oppført var ei tømmerkyrkje. Denne vart riva då den noverande langkyrkja i lafteplank vart oppført nede ved sjøen i 1874. Ei segn fortel at då det var slutt med hovet på Njardheim, ville innbyggjarane i Ølen byggja kyrkje på Eidehompen, ein homp i same høgd på andre sida av Eiodalen. Tømmeret vart bore saman, grunnen graven og grunnstokkane lagde. Då hende det underlege: Gjennom tre mørke kveldar vart tømmeret bore over til Nerheimshompen og lagt fint til rette der kyrkja skulle stå. Ølensbuen såg dette som eit Guds under og reiste kyrkja der (Eggestøl, 1990, ms.).

===Stavkyrkja===
====Bygningen====
Kyrkja er ved synfaringa i 1721 framstilt som ein stavbygning med tårn over, med kor og våpenhus og med ein sval på nordsida. Koret var 8,5 alen langt og 10 alner breitt, skipet (“Kirchen”) var 25 alner langt og 14 alner breitt, våpenhuset var 5 alner langt og 7 alner breitt. Kyrkja var bordkledd. Innvendes var ho måla og kyrkja var "temmelig velholdet". I rekneskapsperioden gjennomgjekk kyrkja fire større vøle: 1659-1661, 1665, 1686 (både ved tårn og kor) og 1699-1701. Det er i hovudsak desse som kan gje opplysningar om konstruksjonen. Bendixen (1904-13, s. 252) meiner at kyrkja må ha vore ei treskipa kyrkje av "den mangesøjlede sognske Type" og argumenterer med dei store dimensjonane skipet hadde og at grunnmåla liknar måla ved hovudkyrkja i Fjelberg (Årbok 1888 s. 94. Jfr. Lidén 1997, s. 149 f.). Kyrkja har vore lang i høve til breidda, og det går fram av rekneskapane at dei stavane som har vorte utskifte i korveggene og i vestgavlen i skipet har stått i samband med veggkledning. I samband med tre stavar som vart utskifte i skipet i 1659-61 er det festa krossband på utsida av stavane.

''Vegger.'' Av konstruksjonselement er det i dei skriftlege kjeldene utanom sviller og betar ("Beeter", "Beiter") nemnt stavar, stavlegjer ("stafleyer"), tverrband, tverrbjelke og krossband både i kor og skip. På bakgrunn av dette kan kyrkja ha vore oppført i ei form for bindingsverk. Omgrepet 'stavbygning' vert i dette kjeldetilfanget brukt om konstruksjonar med ståande konstruksjonselement som motsetnad til tømmerbygg. Veggene var bordkledde og tjørebredde utvendes og panelte innvendes med bord festa til spikarslag ("bielker").

I 1659-61 vart tre stavar utskifte i skipet. Arbeidet er slik omtalt i kyrkjerekneskapen: "Indsat 3 store tyche staffuer i Kirchen i steden for de 3 andre som ware forrodnede – 9 allen lange, saa och ladet heffte toe Korssbaand Vden paa samme staffuer..." Høgda på stavane er over fem meter det er avgjerande for forståinga av bygningen om dette kan vera høgda på ytterveggen eller om det er stavar i eit høgre midtrom eller midtskip. I 1659-61 vart det laga ein åtte alner lang stege som vart nytta til å opna og lata att lukene framfor vindauga med, ein slik "Lugestige" på ni alner (oml. 5,5 m) vart også kjøpt i 1720-22.

I siste halvdelen av 1600-talet har det vore eit problem at veggene har sige frå einannan. Ved synfaringa i 1661-65 "Will indsettis oppe i Kirchen imoed Chorit, tuende Beeter at Heffte Kirchen sammen med, som hafr giffuit sig fra huer andre, dend ene 12, och den anden 14 allen lange, huilche faar at befestis i staufferne med 2 Jern bolter".

I 1678 - 79 er det kjøpt inn materialar til kyrkja til "dens egen forbedring". Kor omfattande denne vøla har vore, går ikkje klårt fram, men i åra etter (1680-82) er det lagt opp på begge sider av "den ''ny'' Kirche" 20 tylfter ni alner lange bord og ti ni alner lange kjølar, sett inn tre nye vindauge og dei gamle er vølte.

I samband med synfaringa i 1686 vert det i punkt 2 peikt på at "Den ny Beite ved Tornit som for nogle Aar siden er indlagt er iche till Gaufns bunden, vill ogsaa effterdj Veggene schyder sig fra huer Anden, bebindis med døgtige Jern baand och Bolter af den ene Beite i den anden". Dette arbeidet vart utført i 1687-89. Samstundes vart ein stav i koret som var "udsegen" vogen opp, skoren av og beinka, og eit nytt steinlag vart lagt under. Mot slutten av 1600-talet, i 1693-95, har ein i samband med oppføringa av nytt våpenhus voge opp vestgavlen av kyrka og skifta ut tverrsvillen som var roten. Samstundes har ein voge opp koret som hadde skilt seg frå skipet avdi den nordvestre staven hadde glede frå svillen. Her hadde kross- og tverrband rotna og panelet i brystet og på sørsida måtte takast ned og nye kross- og tverrband festast med jarnboltar før panelet vart sett opp att.

I 1699-1701 er det igjen ei omfattande vøle. Det vert då brukt tre 18 alner lange tre til tverrbjelke og to krossband, fire ni alner lange krossband og to krossband på åtte alner og i tillegg to kne til "at sammenbinde Kirchen och den vell befeste med forn. Materialier".

Kyrkja har vore bordkledd utvendes. Fornying av bordkledninga nemnt i heile rekneskapsperioden. Det er dels bruk "huggen Bord", dels "Kiøbmandsbord".

Innvendes kledning: I 1653-55 vart veggene panelte innvendes med 10 tylfter bord som vart festa til seks ni alner lange spikarslag ("bielcher"). Det vart samstundes også kjøpt fleire bord, men det er ikkje gjort greie for bruken av desse siste. Få år etter, i 1659-61, vart veggene måla innvendes.

''Dører. ''I 1653-55 vart det kjøpt ein stor lås til kyrkjedøra. Andre opplysningar om dørene manglar.

''Vindauge.'' Kyrkja vart utstyrt med mange nye vindauge utover på 1600-talet. I 1641-42 er det laga ei luke framfor vindaug''et.'' Dette kan lesast slik at ein då berre hadde eitt vindauge i kyrkja. I 1643-45 vart det sett inn 2 vindauge i koret, i 1653-55 har "goet folch" gjeve tre vindauge til kyrkja, medan kyrkja sjølv betalte karmar og luker. 1656-57 er det sett inn eit nytt vindauge på pulpituret. Når det i 1668-70 er sett opp to store luker framfor vindauga på sørsida av skipet – med skur over – kan det vera snakk om to store vindauge, men kanskje heller 2x2 vindauge, samstundes er det i alle høve kjøpt tre nye vindauge med karm, ramme, jarn og alt og sett inn på sørsida av skipet. I 1680-81 er det igjen laga tre nye vindauge i skipet, i 1690-92 to nye vindauge under lemmen. Samstundes er eit stort vindauge i koret vølt. Seinare er det nemnt vedlikehaldsutgifter som i 1714-16 viser at det har vore to vindauge på nordsida av skipet og i 1717-19 er det laga eit nytt vindauge ved preikestolen og eitt på nordsida i koret. At vindauga var plasserte høgt går fram av at det i 1659-61 er opplyst at det er laga ein åtte alen lang stege som vert brukt til "at oplade och tillucke Lugerne for Winduffuerne".

''Golv/Fundament.'' Kyrkja har hatt bordgolv på golvåsar ("Tilaaser") i kor, skip og våpenhus.

''Tak''. Kyrkja hadde dobbelt tak av sulagde bord på sperrer. Bordtaket vart oppattnya fleire gonger i perioden 1640-1723. Taket har vore spontekt. I 1641-42 vart nordsida av skipet såleis tekt med 2000 nye spøner. Seinare er det berre 50 eller 100 spøner om gongen som vedlikehaldsarbeid. Siste gongen spøner er nemnde er i 1717-1719 då "de gamle Spoen imellem Nordre Tag og Taarnet" er tekne vekk og erstatta av breie bord. Det er tre gonger nemnt at det er lagt kjøl over kyrkja skipet, i 1668-70 "øffuerst paa kirchen", 18 alner, i 1687-89 "paa Store Kirchen j ofuerKiøhl – 18 Alen Lang" og i 1705-07 "een ny Kiøhl paa Lang Kirchen af 4 Hugen Bord à 10 Alen lang". I 1721 er lengda på skipet oppgitt til 25 alner. 18 alner kan vera lengda frå tårnet til austgavlen. Tårnet har i tilfelle vore sju alner langt og breitt. Det er mogeleg at taket på nord og sørsida ved tårnet har vore lægre enn taket elles, etter som det er omtalt for seg einskilde gonger.

''Himling.'' Kyrkja har truleg hatt open takstol. Det er nemnt lem i kjeldene, men då truleg i meininga galleri.

''Tårn.'' I synfaringsforretninga frå 1686 er kyrkja omtala som "een Stafue Kirche fuldKommen stor, med Thaarn og Vaabenhus". Tårnet kan følgjast i rekneskapane frå dei første opplysningane frå 1627-29. Tårnet har mest sannsynleg vore plassert lengst vest i skipet med vestsida i flog med vestveggen og dei tre andre sidene stikkande opp gjennom taket. Tårnhalsen var firkanta og bordkledd. I 1717-19 var sutaket på tårnhetta heilt opprotna og vart kledd på nytt med ni tylfter "Ahl Bord". Til denne vøla vart det også brukt ein tjukk tømmerstokk til å festa spiret i. På tårnhetta er det så lagt fire kjølar av gode, nye "Ahl Bord", med fire vinkeljarn på kvar kjøl. Tårnhetta har såleis hatt pyramideform.

''Tilbygg.'' Våpenhus. Våpenhuset frå før 1693 har vore ein bordkledd bindingsverk-konstruksjon med sutak. Det har truleg vore seks alner langt. 1671 er det lagt opp ein seks alner lang kjøl på våpenhuset. 1673 er det lagt sutak på våpenhuset og "Bordtegt den Halfue deel". Til dette arbeidet er det brukt fem tylfter seks alner lange bord. Våpenhuset er samstundes oppvoge og det er sett inn ein ny stav med ein svill under. I 1693-95 vart eit nytt våpenhus oppført. Til dette er det brukt seks tre alner lange stavar, to stavlegje, to "Beiter" på seks alner, ein kjøl på seks alner og sju tylfter bord. I synfaringa frå 1721 heiter det at våpenhuset er fem alner langt og sju alner breitt.

Stegehus og sval. I synfaringa frå 1721er det opplyst at Kyrkja hadde "een Svale paa Kirchens Nordre Siide". Denne kan vera identisk med stegehuset som er nemnt i rekneskapane. Taket på stegehuset vart vølt i 1687-89. I 1717-19 vart heile taket på stegehuset rote og nytt tak vart laga av 11 fem alner lange sperrer og tekt med fem og ei halv tylft ni alner lange bord.

''Smijarn.'' 1717-19: "Opsmedet 12 (pund) Jern til en Klæve og Store Spiger at befeste fløyen med."

====Interiør====
Midt på 1600-talet (1659-61) vart kyrkja måla over alt innvendes. Ein målar arbeidde i fjorten dagar med dette, dels frå stativ. I 1686 er det opplyst at kyrkja er "Inden till Malet och Vell fliid". I 1702-04 er det i samband med vøling av golvet opplyst at det er benker ("Stoler") på begge sider i skipet.

====Inventar====
''Altartavle. ''Katekismetavle. Sjå kyrkja frå 1874.

''Preikestol med oppgang. ''Preikestol nemd i 1711-13.

''Benker og faste stolar.'' Det er i 1702-04 opplyst at det var benker på begge sider i skipet.

''Galleri. ''Det er nemnt "lem" to gonger i rekneskapane, dette er truleg å forstå som galleri. I 1690 er det laga vindauge under lemmen og i 1668-70 ny trapp opp til lemmen. Sist på 1650-talet vart det laga vindauge på pulpituret.

''Skulptur.'' Epitafium. I samband med omtalen av den neste kyrkja i Ølen omtalar Kallsboka (fol. 20 f.) eit epitaf over presten Heldtberg og kona. Dette har truleg vore laga for stavkyrkja. Portrett av presteparet "findes anbragt paa en ..... stor Tavle omgivne af følgende i Tre udskaarne Zirater: Paa høire Side ''Fides'' holdende Bibelen i den venstre Haand og med den høire Arm et paa Skuldrene hvilende Kors, som bærer den korsfæstede; paa den venstre Side ''Caritas'' bærende paa den høire arm en liden Dreng, som hun Kysser og holdende med den venstre Haand en anden liden Dreng ved Siden af sig: ovenover Portraiterne ''Spes'', der med begge Hænder holder et svært Anker, som vender opad og hviler paa Brystet, Henimod den venstre Skulder. – Dette Ornament skyldes Sognepræst Muus, der kalder sig inventor et fabricator huius epitaphii (:saa vidne fol. 24) – Han var Sognepræst til Storøen og udførte det heromhandlede Kunstværk som 70 aarig Olding. – “ På nemnde fol. 24 under "Series Pastorum" i Kallsboka står det om portretta at "Efter Hatting skal Mandens Portrait i særdeleshd ligne meget. – Han er iført sin præstelige ornat, har et ærværdigt Ansigt og et langt hvidt Skjeg ... Under dem [portretta] læses følgende:

Den hæderlig meget vellærde og ærværdige Mand Hr. PETER DIDRICHSON HELDTBERG som var Sognepræst til Fjelbergs Menighed 40 Aar, Præpositus over Søndhordlehn i 13 Aar. Han hensov i Herren den 18 October 1702 ud i hans Alders 66 Aar, samt hans elskelige Huustru den dydige og gudelskende Matrone MARGARETHE CLAUS datter HØNJCHEN som Gud henkaldede den 15 Januar 1697 udi hendes 54de Aar. De avlede tilsammen tre Døttre. Forældrene hviler samtligen her udi Choret, forventende Jesu Chresti herlige Aabenbarelses Dag til en glædelig Opstandelse.

Observantie promptæ frateniq. amoris' ductu Inventorem fabricatoremq. huius Epitaphii fuisse Dnum Dictric. Nicolai Musæum, Storøensium Pastorem ætatis sue 70 Ministerie 39 Anno Chresti 1703 Sicat (Sciat?) Lector curiosus. – “

''Rituelle kar.'' Ein sølv kalk og disk (i inventarliste 1661). 1690: Ein liten forgylt kalk og disk, seinare ein forgylt kalk og disk. I 1711-13: "j forgylt Sølv Kalch og Disk, Veier 23 Lod 3 qvintin". Dåpsfat. I 1661: To "Bechener till fundten". I 1690 og seinare: eitt massing fontebekken.

''Parament. ''Altarduk og altarklede. Frå 1690 og frametter er det opplyst at kyrkja hadde ein kvit altarduk. I 1661 hadde ho eit kvitt altarklede, i 1702-04 gav ålmenta eit raudt kledes altarklede (sjå kyrkja frå 1974). Messehakel. I den første inventarlista frå 1661 hadde kyrkja ein messehakel. Denne er sidan oppført som ein gammal messehakel fram til 1708. I 1705-07 har ålmenta gjeve eindel pengar til ny messehakel og resten skal utgreiast av kyrkja. I 1709 får ein så laga "j Ny Messehagel af blaat Trip med Crucifix", og etter det er ikkje den gamle messehakelen oppført. Messeskjorte. Ein messeserk eller ei messeskjorte er oppført i listene frå 1661 og fram til kyrkjesalet.

''Lysstell. ''Stakar. 1661: Tre store lysestakar. 1690: Tre Lysestakar av massing, to med piper, den tredje med pigg. Same opplysningane repetert framover. Frå 1708 kjem i tillegg "j dito af Malm med pig". I 1675-77 er det kjøpt ei lykt for 2 ort. Krone. I 1696-98 står innført: "j Lysse Crone med 12 Armer, forærit af Probsten Hr Petter Heldtberg till Hans Sahl. Kierestes Begrafuelse". Denne er oppført frametter.

''Klokker.'' 1627-29: Ei klokke er omstøypt i København. Presten Daniel Pettersen har fått refundert for utlegg han har hatt i samband med omstøypinga. Rundt 1633-35 har Ølen betalt for ei klokke som er kommen frå Øystese. (Kyrkjestolebok for Øystese, SAB, l.nr. 83.) I 1690 har kyrkja to små klokker, sameleis frametter.

''Bøker.'' 1627-29 er det kjøpt ei salmebok til kyrkja, i 1661 ei altarbok. I 1699-1701 ei ny salmebok in oktavo i tillegg til den gamle salmeboka.

''Blokk.'' I 1720-22 er det kjøpt ei blokk.

''Diverse. ''Eit skip vart vølt i 1680-81 etter at det hadde falle ned.

===Tømmerkyrkja frå 1700-tallet===
Kyrkja skal som nemnt ha vorte oppført i 1733 av presten i Fjelberg som stod som eigar av kyrkjene, og han skal ha brukt ein del av materialane frå den forrige kyrkja ved oppføringa. Årstalet 1604 fanst etter kallsboka i kyrkja. Kyrkja vart ståande fram til den nye vart oppført i 1874. I kallsboka vert kyrkja omtalt slik: "Denne Kirke ligger paa Gaarden Nerems Grund, tet ved Postveien som fører til Sandeid. Den har en fri og seet fra AalundsFjorden kan man næsten sige imponerende Beliggenhed – Selv har den imidlertid det samme uhyggelige Ydre, som er sædvanligt for Kirkerne i disse Egne. Dens Indre svarer til det Ytre."

I 1780 (innberetning 1780-1795) var det ungkar Mons Larsen Ebne som eigde kyrkja. I 1793 hadde han selt kyrka til gjestgjevar Berge Næshavn i Tysnes. I 1824 var eigarane Jonas Neshavn, Franz Dueland og Nils Dueland. Kyrkja vart kjøpt av kommunen i 1870.

====Bygningen====
Det vart halde ei syns- og takseringsforretning over kyrkja 30. mars 1824 og denne har følgjande opplysningar om kyrkja sine dimensjonar: Kyrkja (skipet) var 23 ¾ alner lang og 14 ½ alen brei "udennoves" og 23 alner lang og 14 alner brei "indennaaves". Høgda frå golvet og opp under lemmen var sju alner. Koret var 10 alner langt og 10,5 alner breitt utvendes og 9,5 alner langt og 9,75 alner breitt innvendes. Våpenhuset ("Forkirken eller Kirkedøren") var seks alner i lengde og breidde utvendes og 5 ¼ alen i lengde og breidde innvendes. Det er ikkje nemnt tårn i kjelda. Klokkene har truleg hange i ein frittståande stopel. Av tilbygg er nemnt "Skadet", "Skottet" og "Udkirken".

''Veggene'' var tømmervegger av "fint øxede, firsidede bjælker" (Bendixen). I samband med vedlikehald (1824) er det opplysningar om at det var opplengjer festa til tømmeret på kvar side av vindauget i sørvindauget i koret. Ei ny opplengje vert då sett opp mellom vindauget og golvet for å styrkja veggen. Denne var fire alner lang og fem tommar tjukk og brei og festa til tømmeret med ti tommar lange jarnhakeboltar. Veggene har venteleg vore avstiva med opplengjer også andre stader, kanskje i nemnde dimensjon. Utvendes var veggene kledde med bordkledning og tjørebredde. Invendes i novene ved preikestolen vart veggen kledd etter 1824. Det er truleg våpenhuset frå denne kyrkja som står att på Nerheim.

''Dører''. Kyrkja hadde tre dører. Desse vart omhengsla etter forretninga i 1824, slik at dei gjekk utover. Det kan ha vore ei dør i koret og ei i skipet utanom vestinngangen. Korskiljet har vore utforma med sprinkelverk (”traleverk”) og med beitskier mot den tverrgåande tømmerveggen (1824).

''Vindauge''. Utvendes har vindauga hatt vernande luker eller lemmer som har gått i lukerenner. Vindauga fekk gjennomgåande nye karmar av to tommar tjukke og 12 tommar breie bord etter forretninga i 1824. Sameleis vart luker og lukerenner oppattnya. Koret hadde vindauge på sørsida, elles er ikkje plasseringa av vindauga kjend.

''Golv og fundament.'' Bordgolv av 1½ toms tjukke bord på golvåsar. Lister rundt ved svillene (1824). Under koret har det vore ein likkjellar. "...der staar igjen muren af en kjælder under det forrige kor, 3.60 m. br., 2.90 m. lg." (Bendixen 1904-13). Kjellaren har altså vore mindre enn koret. Ein eldre mann fortel barndomsminne til Haugesund Dagblad 08.03.1929: "Bare gulvet i koret blev liggende urørt. Jeg og noen andre smågutter fikk høre tale om at det skulle staa likkister under gulvet. Vi besluttet straks aa undersøke dette. I gulvet var en luke som vi aapnet, og da fikk vi se at der var lag paa lag med kister. Vi aapnet lokket paa en av de nærmeste, og da viste det sig at det inne i denne var en meget pent forarbeidet kiste forsynt med haandtak av jern. Vi tok ogsaa lokket av denne, og der laa liket av en prest i full ornat. Det var meget godt bevart. Det fortaltes at Ølen en gang i tiden var hovedsogn, og at gaarden Roa da var prestegaard. Antagelig var det liket av en prest som hadde bodd paa Roa. Vi hadde nok ønsket aa undersøke flere kister, men en gammel mann kom og jaget oss bort. Siden blev det bragt et lag jord over likkjelderen." (Etter Eggestøl, ms.)

''Tak''. Kor, skip og våpenhus har hatt sperretak som har bore sutak med rekter og lekter og takpanner. Sperrene over skipet var firhogne femtoms og 12 alner lange. I 1822 er det i visitasmeldinga nemnt at våpenhustaket er rote, og kyrkjeeigaren vil be om løyve til å tekka dette med gråsteinsheller. Det er uvisst om dette vart noko av.

''Himling''. Når skipet var sju alner høgt under lemmen, vil det truleg seia at kyrkja hadde flat himling.

''Tårn''. Det finst ingen opplysningar om tårn til kyrkja.

''Tilbygg''. Forretninga frå 1824 nemner "Skadet" to gonger i samband med skipet og "Skottet" i samband med koret. Begge stader i samband med lukerenner. Så er det også nemnt "Renden paa Udkirkens søndre Side".

''Våpenhus''. Vestre delen av det noverande reiskapshuset på kyrkjegarden på Nerheim er våpenhuset som vart bygt til den gamle tømmerkyrkja då denne vart oppført på 1700-talet. Våpenhuset har tidlegare stått lengre nord-vest. Det vart flytta av praktiske omsyn då gravarane meinte det ville gje betre utnytting av gravplassen. (T. Wilson, Inspeksjonsrapport 10.1.1969, RAA). Det finst restar av grunnmurane under bakkenivå noko lengre nord på kyrkjegarden. Våpenhuset står no på ein grunnmur støypt av sement. Ein del av tømmerstokkane må vera feilplasserte ved flyttinga, idet ein har restar av draperimåling høgt oppe på veggen og innhogg på nokre stokkar som fortel om ein tidlegare situasjon. Huset har stått inn mot vestveggen i kyrkja og er lafta opp med tre vegger med dør i den vestre veggen. Ved døropninga er veggen avslutta ved beitskier. Mellom øvre tømmerstokk og raftestokkane er det lagt inn to bindbjelkar med profil og restar av dekorativ måling med raude og svarte skråstrekar på kvit botn. Begge raftestokkane har restar av dekorativ måling, den på sørsida har slik måling på undersida ned mot øvre tømmerstokk. Beitskiene har profil langs begge hjørna på den sida som vender innover i rommet. Austveggen i våpenhuset er no bygd opp av ståande under- og overliggande tjørebredde bord som går heilt opp, men med opning i gavlen til loft over austre delen.

====Inventar====
''Altertavle''. a) Katekismetavle, sjå kyrkja frå 1874. I 1824 var tavla ibruk i kyrkja, men det vart peikt på at det måtte skaffast to jarnhengsler til kvar av dei to fløyane ("Lugerne") for tavla. b) Altartavle skoren av Ingebrigt Gulliksen Brekke, 1850. Sjå kyrkja frå 1874.

''Altarring''. Altarringen vart stoppa og trekt i 1826/27.

''Benker og fast stolar.'' 1829: det manglar tre ”stoldørre”. Bendixen nemner også at kyrkja hadde lukka stolar.

''Skulptur''. Epitafium. Forfattaren av kallsboka finn berre ein ting av verdi som kan trekkast fram, og det er epitafiet etter Heldtberg og kona. (Sjå stavkyrkja.) Epifafiet vart etter Bendixen "strax efter kirkens nedtagelse solgt til guldsmed og antikvitetshandler Hellstrøm i Stavanger".

''Rituelle kar.'' Visitasmelding 1825: "Kalken der for nærværende Tid er saa liden at Præsten ikke kan betjene paa en Gang saa mange Communicantere som rummes om Alterfoden, maae udvides saa meget at hiint kan skee." Dette er ordna i 1826.

''Lysstell''. Massing lysestakar. (Sjå kyrkja frå 1874.)

''Klokke''. Visitasmelding 1817: ”Den eene af Kirchens Klokker er brusten, men den anden i brugelig Stand.” Visitasmelding 1822: ”Kirkens mindste Klokke var brusten og burde istandsættes, og blev der i denne Henseende gjort samme Bestemmelse, som for Fjeldbergs Kirkes brustne Klokke”, nemleg at klokka "bør omsmæltes og istandsættes, saafremt der befindes nogen mand i Bergen, der forstaar sig paa klokkestøberie, ...”. Dette har truleg skjedd i 1824, dette årstalet er innstøypt i ei klokke som har stått i reiskapshuset på kyrkjegarden og som no er hengt opp i den nye klokkestopelen.

'' Møblar. ''"Endvider staar i det gamle vaabenhus en brudebenk[†] fra koret, med 4 sæder og for enderne læner, ryg og sæde udskaaret i felter".

==Tømmerkyrkja frå 1874==
Den nye kyrkja i Ølen vart oppført nede ved Ølensjøen på oppsida av riksvegen. Kyrkja vart ifølgje kontrakt 29.12.1871 (Festskrift, s. 11) oppført under leiing av kyrkjebyggar Tjerand Tjerandsen Søndenaa (medan Bendixen har byggmeister Solem, Bendixen 1904-13, s. 256). Kyrkja vart vigsla 20. november 1874 av prost Kierulff frå Stord. Kyrkja har 550 sitjeplassar. Kyrkja vart restaurert i 1940.

===Bygningen===
Ølen kyrkje er ei einskipa langkyrkje i lafteplank med skip med rektangulær grunnplan og smalare, rett avslutta kor i aust. I hjørna mellom kor og skip er det sakristi på sørsida og tidlegare dåpsventerom på nordsida, og gangar til skip og kyrkjegard. I vest har kyrkja eit tilbygg som vart utvida i 1990 både mot vest og med to sidebygg med toalett på nordsida og nytt dåpsventerom på sørsida.

Langveggene i skipet har fire høge, rektangulære vindauge, i koret er det eit nytt mindre vindauge i austveggen. Eit større, eldre er tetta igjen. Kortilbygga har vindauge i sideveggene. Utvendes er veggene panelte og kvitmåla og avslutta nede ved vatnbord over grunnmur av naturstein i støyp.

Inngangspartiet har saltak og pulttak over sidebygga, skipet har saltak, koret saltak, sidebygga til koret har valma tak. Alle taka er tekte med ruteheller. Takryttar over vestre gavlen i skipet. Skip, kor og tilbygg er lafta saman. Vesttilbygget er i reisverk.

====Vegger====
Tømmerveggene er synlege innvendes. Kvar av langveggene i skipet har innvendes opplengjer i form av runde veggsøyler på høge, firkanta postament. Desse ber innkassa dragarar. Koropninga vert flankert av tilsvarande halve veggsøyler som ber den flate korbogen. To firkanta opplengjer på vestveggen. Utvendes har veggene i kyrkja liggjande, høvla panel med profil.

====Dører====
Dei opphavlege dørene i kyrkja er fyllingsdører med fire tilnærma kvadratiske fyllingar over einannan i kvart dørblad. Fløydører i inngangen til våpenhuset i vest. Fløydører mellom våpenhus og skip, enkle dører frå gangane i kortilbygga til skip, sakristi/dåpsventerom og kyrkjegard og mellom kor og sakristi/dåpsventerom. Frå orgelgangen er det to dører inn til vestgalleriet.

====Korskilje====
Det opphavlege korskiljet hadde triumfbogemotiv med tre rundbogar under gavl. Sidebogane var fråskilde ved stolpar og utfylte med brystningar nede. Delar av dette korskiljet ligg no på loftet. Dagens korskilje fekk si form ved restaureringa i 1940 og er tilpassa forma på himlingen i skipet med ein flat rundboge. Bogen vert boren av to runde halvsøyler med kapitél med hengjande blad under skolpesnitt og perlestav dekt med plate. Søylene står på firkanta postament. Dei er forma som søylene i altartavla. Koropninga er flankert av brystningar dekte med bord som også dekkar søylepostamenta. Brystninga har liggjande bord med ei liggjande fylling øvst og er avslutta ved meklarstolpe mot trappa. Den flate bogen og bakgrunnen for søylene er mørk grågrøn. Søyler, postament og brystningsfyllingar er marmorerte med grått og brunt på gråkvit botn. Dekkplate og stolpar er raudbrune.

====Vindauge====
Skipet har høge, rektangulære vindauge med krysspost med fire rammer delte ved sprosser i mindre ruter. Opphavleg var det eit tilsvarande vindauge aust i koret. Det vart sett inn doble vindauge med katedralglas i samband med restaureringa i 1940, nokre ruter med farga glas i ulike sjateringar. Vindauget aust i koret vart i 1940 erstatta av eit mindre vindauge som vert dekt av altartavla. Vindauga i sakristi og dåpsventerom har midtpost og rammene er også her oppdelte ved sprosser. To små vindaugsluker på nordsida av taket. Tilbygget i vest har vindauge på nordsida i det nye dåpsventerommet (og over inngangen til organistkontoret).

====Golv====
Kyrkja har golv av langsgåande bord på golvåsar. Golvet i koret ligg tre steg høgre enn golvet i skipet.

====Tak====
Langveggene er bundne saman med seksten bindbjelkar på tvers av skipet. Desse er kløfta ned på remstokkane i nord og sør. Fire av bindbjelkane ber sperrefag med sperrer og undersperrer. Sperrene er festa oppe til midtbjelkar, sperrene kløfta inn, undersperrene festa med jarn, som står på ein kraftig langsgåande dragar som er lagd sentralt frå vestvegg til austvegg, skøytane er sikra ved jarnband. Sperrefaga er avstiva ved hanebjelke i form av tang som er festa til sperrer, undersperrer og midtbjelke ved gjennomgåande jarnboltar. I lengderetning er midtbjelkane avstiva ved hjelp av skråstivarar mot den langsgåande dragaren. På sperrene ligg sju åsar på kvar side og ein i mønet. Åsane ber bordtak med over- og underliggjande bord som underlag for ruteheller. Takskjegget er understødd med profilerte stikkbjelkar.

====Himling====
Skipet har mest flat himling som svingar ned ytst ved langveggene. Himlingen har langsgåande skuggepanel. Koret har halvsirkelforma himling. Himlingane har ein ein periode vore kledde med hunonittplater oppdelte i felt ved hjelp av lister.

====Tårn====
Takryttar med firkanta grunnplan, inntrekt åttekanta klokkehus med fire lydopningar med sjalusiluker, og med åttekanta koparkledd hjelm avslutta med kross med kule ytst på krossarmane. Takryttaren kviler på to bjelkar som ligg parallelt med den sentrale dragaren i takkonstruksjonen over fire bindbjelkar lengst vest i skipet. Desse og to tverrliggande bjelkar ber tårnstolpane, to på kvar av sidene, berre spinkle hjørnestolpar i nedre del. Dei åtte tårnstolpane som dannar hjørne i klokkerommet, er dekte med ramme som ber dei åtte gratsperrene i hjelmen. Midtstolpen står på den sentrale dragaren i takkonstruksjonen. Han er seinare fornya og avslutta høgre oppe og festa ved hjelp av doble tenger oppe i hjelmen. I høgd med hanebjelkane i takkonstruksjonen er det lagt inn ei ekstra ramme. Her er tynne hjørnestolpar for den firkanta nedre delen av takryttaren festa.

====Tilbygg====
Nord og sør for koret er det i hjørna mot skipet lafta inn rom for sakristi på sørsida og dåpsventerom på nordsida. I vest vart det opphavleg oppført eit våpenhus i bindingsverk. Dette vart i 1990 utvida i lengderetning og ved tilbygg i sør og nord under pulttak, og gjev no rom for eit større venterom for dåpsborn og toalett, og i andre høgda for lagerrom og kontor.

===Interiør===
Kyrkja har flyttberr døypefont på nordsida i koret, preikestol lengst sør i korbogen. Tverrgalleri med orgel i vest.

====Fargar====
Fram til 1940 var veggene lysegule, benkene brune med gule fyllingar og taket kvitt. Kyrkja vart då restaurert og fekk nye fargar etter forslag frå Sigfrid Trondsen.

I den perioden himlingane var dekte med huntonittplater hadde skipet himling med kremgule felt på sidene medan dei sentrale felta var lyseblå, himlingen i koret var lyseblå, listverket var kvitmåla.

Med unntak av himlingane fekk kyrkja den noverande fargesettinga ved restaureringa i 1940. Fargesettinga er gjennomført med mykje bruk av svampmåling og noko marmorering utført av den svenske målaren Granberg. Veggene i skipet er svampmåla i ein grågrøn tone, veggene i koret noko lysare. Golvet er lyst grått, himlingane kvite. Korskiljebrystning, preikestol, døypefont, orgel og rammer i gallerifronten måla i ulike tonar i blått, grått og grønt. Fyllingar i gallerifronten, korskilje og på veggsøyler er marmorerte med brunt og grått på kvit botn. Dei fleste dører, benkene og veggbenkene har ein litt klarare fargetone med gråblått staffert med brunraudt og grønt. Dørene til sakristi og gangar er svampmåla i sennepsfarge, altaret rosa. Grårosa løpar i midtgangen til altarringen og på tvers framfor benkene.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Altar====
Kasseforma altar med brotne hjørne i framkant. To dører til skåp inne i altaret på baksida. Altaret er kledd med ståande bord. Sidene og fronten måla med rosa grunnfarge og grå svampmåling, baksida raudbrun. H. 95 og 109,5 cm, br. 181 cm, dj. 85 cm.

====Altartavle====
a) Katekismetavle. Rekonstruert. Restaurert av Bjørn Kaland 1959 (Kaland, rapport RAA). Tavla heng på nordveggen i koret over døra. Konservativ skåpform med kvadratisk midtfelt og smalare, like høge fløyar. Felta har glatt ramme avslutta med profil mot flata. I midtfeltet er "VOR CHRISTELIG APOSTOLISKE TRO" innskreven i ein sirkel med gule versalar på svart botn. Sirkelen har lyst raudbrune konturar og ein mørkare botn med kvite renessanseornament. I hjørna mot ramma er måla englehovud i sirklar, på mørk raudbrun botn med lysraud kontur. Midtfeltet har svart ramme med gull-grønt profil. Baksida er etter Bendixen raud med gul skrift. På fløyane dåpens og nattverdens sakrament med gule versalar på svart botn. Rammene er raudbrune med gule renessanseornament og med oker profil. Midtfelt h. 176 cm, br. 170 cm. Fløyar h. 176 cm, br. 85 cm.

b) Tavle frå 1850, skoren av Ingebrigt Gulliksen Brekke. Altartavla vart demontert ved oppføringa av den nye kyrkja. Ein hadda då ein kross på altaret. Restaurert og utstyrt med nytt måleri av Målar Holgersen, Stavanger og sett opp i den nye kyrkja i 1909. Tavla har fotstykke, midtfelt og toppstykke i same breidde, flankert av vengjer. Fotstykket med skriftfelt og midtfeltet med biletfelt er flankert av to runde koniske søyler på høge firkanta postament. Søylene har vulstforma base og urneforma kapitél med fem bladflikar hengjande utover urnekanten, kront av skolpejarnssnitt og perlerand. Kapitéla ber kronlist under toppstykket. Grunnen på sidene av og over biletfeltet er flat med pålagd rankeskurd. I sidefelta på toppstykket ber kapitéla balusterforma spyd med to krinsar av tynne vertikale lister over einannan, den nedre størst, mot ornamentert bakgrunn som går opp i gavlform. Midtpartiet i toppstykket har rundboga avslutning og er ornamentert med skoren rankeslyng på flat botn rundt eit sentralt plassert krusifiks. Kristusfigur av romansk type på enkel kross over kranium og krosslagde knoklar. Vengjene har flat botn og pålagd rankeskurd med lange, tynne, svungne bladformer og med ein rund biletmedaljong på kvar side.

Fargar: Botnfargen er blågrøn, søylene marmorerte med gråbrunt på kvit botn. Listverk brunraudt og gull. Rankeverk: raudt, grønt, blått, sennepsfarga, gråkvitt o.fl. Medaljongane har englehovud med rosa-beige karnasjonsfarge, lys blå vengjer og auge. Blågrøn botn, lyst gult krølla hår. Gull skykrinsramme.

Måleriet i biletfeltet er sekundært og viser Ecce Homo med framstilling av ansiktet til den lidande Jesus. Sign. 1909 Bernh. Holgersen. Open kvit kjortel, delar av raud kappe synleg over skuldrane. Langt, bølja lysbrunt hår, kort skjegg og bart, andletet vendt mot høgre, blå auge vende oppover, halvopen munn. Tvinna tornekrune med lange piggar som blandar seg med gullstrålar frå stråleglorien. Enkle, store bloddråpar. Bakgrunnen gulbrun, mørkare mot kanten. Skriftfeltet på fotstykket har innskrift i gull fraktur på svart botn: Jesus sagde: Fader forlad dem, thi de vide ikke, hvad de gjøre.

Altartavla er restaurert av konservator B. Kaland (Årbok 1960, s.123).

====Altarring====
Rund altarring med port mot sør. Knefallet stoppa og trekt med raud fløyel. Rekkverk av tettstilte balustrar. Flat handlist med hylle til særkalkar. Fargar: Grønt rekkverk med gull staffasje. Brun handlist og hylle. Golvet i altarringen ligg eit steg høgre enn golvet i koret og er dekt med raudt golvteppe. Kneleskammel stoppa og trekt med djup raud fløyel kanta med gullfrynser.

====Døypefont====
Åttekanta døypefont av tre. Vid, vulstforma kum med profilert listverk oppe og mot skaftet. Rett, kort skaft. Høg fot med vulst over profilert fotplate. Fonten er svampmåla i ulike grøne og blågrøne tonar og staffert med gull. H. 70 cm, diam. 50 cm.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen har åttekanta grunnform og seks fag med rektangulære fyllingar i ramme. Avslutta nede ved bord av liggjande romber over tannsnittsbord. Botnen er utsvinga i vulstform kledd med tunger og kviler på åttekanta skaft over vulst på åttekanta fotplate. Skaftet har tilsvarande tunger som botnen, to på kvar side. Oppgang til preikestolen via trapp frå koret over korskiljebrystninga. Vange på begge sider, den nordlege med falske fyllingar. Fargar som elles i inventaret. På preikestolen lesebrett med klede av djupraud fløyel kanta med gullfrynser.

====Benker og faste stolar====
a) På galleriet er nokre av dei gamle benkene, sameleis på loftet. Benkene har bakoverlente vangar med svungne kantar. Ryggfjøl oppe og nede på ryggen. Fargar: Blå setefjøler, elles raudbrune. b) Det er benker frå 1940 på begge sider av midtgangen i skipet med passasje på sidene. Benkene har rette vangar med kronlist og sokkellist. Oppe på kvar vange er innskore eit sirkelrundt felt med innskoren gresk kross. Ryggane er skrå og har ramverk med kryssfinérfyllingar. Langs langveggene er det faste veggbenker mot panel som er utforma som ryggane på dei frittståande benkene. I koret er det tilsvarande benker i alle hjørne utanom det sørvestre. Benken i det nordvestre hjørnet har brystning tilsvarande korskiljebrystninga og samanhengande med denne. Brystninga har tre enkle fyllingar. Benkene har monokrome fargar. Kryssfinérfyllingane er lakka, rammer i rygg, benkefjøler og innsida av vangane er mørk blåturkis. Yttersida av vangane og øvre lister er brunraude. Krossen i innfellinga er klart blå mot kvit botn.

====Galleri====
Tverrgalleri i vest med orgel i midten og avtrapping på sidene. Galleriet kviler på to tverrgåande galleribjelkar, ein ved brystninga og ein ved vestveggen. Bjelkane er lagde inn i veggene og er understødde, den i vest med to opplengjer, den i aust med to frittståande stolpar. Mellom bjelkane ligg det 12 bindbjelkar som ber flat himling under galleriet. Galleribrystninga har ramverk og åtte liggjande fyllingar. Bjelkane er måla raudbrune med mørk gråblå staffasje. Ramverk svampmåla i gråtonar. Fyllingar marmorerte med grått og brunt på kvit botn. Gallerigolvet er gråmåla. Himlingen under galleriet er i grøn svampmåling overstrødd med krossar, stjerner og blomar.

====Orgel====
a) 1909. Pipeorgel med fem gjennomgåande stemmer. Bygd av orgelbyggjar Landrog, Haugesund. b) Orgel levert av "NORSK ORGEL-HARMONIUMFABRIKK A/S. BYGGEÅR 1969". Orgelet har 16 stemmer fordelt på to manualar og pedal. Prospektet er rektangulært med svakt markerte sidetårn med trepiper og fem midtfelt med symmetrisk plasserte metallpiper. Profilert topplist, elles glatte byggeelement. Prospektet fyller høgda frå gallerigolv til himling.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.
===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokker====
a) Klokke frå 1824, no i stopel på kyrkjegarden på Nerheim. Klokka har flat kronplate med seks bøylar og midtboge, profilert hue, rett hals med to doble riller, utsvinga korpus, karnissprofil over rettvinkla rille og utskrådd kant over slagring. Øvre del av slagringen har motivband med større og mindre fuglar mellom blomar og blad. Motivet vert avbrote av medaljongar opphengde i band. Innskrift på korpus: STØBT/ I BERGEN/ AF: M: K: SKIÖBERG/ AÑO 1824. Diam. 40 cm, h. 40 cm.

b) Klokke med krone av seks bøylar og midtboge, flat kronplate, runda hue, rett hals med tre riller, ornament og innskrift, utsvinga korpus med to riller over nedbøygd slagring. Over dei øvste rillene på halsen: 1874-1925 og eit greinmotiv, det heile repetert tre gonger. Mellom dei to rillene oppe: O.OLSEN & SØNS KLOKKESTØPERI, NAUEN, TØNSBERG. Under rillene ein bladkrans, på den eine sida på korpus: FOLKET I ØLEN TIL GLEDE,/ SIGNING OG SÆLE, og på den andre: ALLFADER TIL VYRDNAD. Diam. 87 cm, h. 86 cm.

c) Klokke med krone av seks bøylar, flat kronplate, runda hue, skrå hals og korpus som nede svingar ut mot nedbøygd slagring. Mellom to riller på halsen: 1989 OLSEN. NAUEN KLOKKESTØPERI. TØNSBERG. På korpus: alfa og omega på kvar side av kristogram, og under dette: PRIS HERREN/ FOR HANS MISKUNN,/ VARER TIL EVIG TID. 2.KRØN.20.21. Innsida av klokka er rifla. Diam. 58 cm, h. 55 cm. Nytt ståloppheng på nytt tilbygg til klokkestolen.

====Bøker====
Vor Herre og Frelsers Jesu Christi Nye Testament. Chra. 1875. Kollektbok, Kra 1887. D. CASPARI ERASMI BROCHMANS, HUUS-POSTILL. KBH.1760. På innsida av omslaget: "Denne postill tilhører Aalunds Kierke". Alterbog for den norske Kirke, Kra 1889.

====Nummertavler====
Nærast kvadratiske tavler med runda lister. Vertikalt delte i to ved list. Blågrøn botn, brunraudt listverk.Tavlene heng over dørene i austveggen i skipet.

====Møblar====
Brurastolar i eik nord i koret med sete og rygg stoppa og trekte med gyllenlêr. Nyare. Akantusskurd på toppstykket og på sprossa framme, elles dreia og firkanta ledd. Enkle stolar sør i koret. Piano, Schimmel nordaust i skipet.

====Offerkar====
Veggfast blokkforma bøsse i sakristigangen. Bøssa har lås, hengsle og naglar av jarn. På framsida er utskore: ITSK 1832. Bøssa er måla i same farge som veggen. To nye, djupe offerposar med to handtak. Skinnfôr, beige, grovt toskafts stoff i fire spissar med brune band over skøytane. Dreia handtak i mørkt treslag. På altaret ein stor trebolle med rosemåling og innskrift langs kanten: "Gjev så skal de få. Luk. 7.38" tre gonger. Merkt "Fatland tre og dekor, Etne".

====Blomsterbeger====
To traktforma sølv blomsterbeger på altaret. Inngravert med versalar på foten: MINNE FRA ANNA OG AASMUND EKRHEIM. Inngravert på korpus: ØLEN KIRKE/ 1954. Stpl. krus, 830 S, N, 60A.

===Kyrkjegard og gravminne===
Kyrkjegarden i Ølen ligg på Nerheim der dei tidlegare kyrkjene låg. Kyrkjegarden har i fleire etappar vorte utvida mot sør. Den siste utvidinga vart vigsla 19. sept. 1995. Samstundes vart det teke i bruk ein ny klokkestopel som er oppført ute på terrassekanten og der klokka frå 1824 er opphengd. Rundt den eldste delen er det steingard, rundt utvidingane er det sett opp nettinggjerde.

====Bygningar knytte til kyrkjegarden====
På kyrkjegarden står idag eit reiskapshus med rektangulær plan, liggjande bordkledning og hellelagt saltak. Den austre delen av huset er i bindingsverk og vert brukt som opphaldsrom med toalett for dei som arbeider på kyrkjegarden, den vestre delen er i tømmer og vert nytta til oppbevaring av reiskapar. Den tømra delen har vegger frå våpenhuset i den forrige kyrkja, dette er flytta noko lengre sør enn det opphavleg stod.

====Gravminne====
På den gamle delen av kyrkjegarden finst ein del eldre gravminne. Det gjeld nokre enkle kløverbladskrossar frå slutten av 1800-talet og ein karm med plate, alt i støypejarn, frå same tida. Heilt i det nordvestre hjørnet to gamle steinminnesmerke utan namn, det kan ha vore forma som ein kross.

Nerheimsteinen. (BM) Ein runestein, visstnok ein likstein, er funnen på Nerheim. Etter utrykt oppteikning av W.F.K. Christie (UBB 262 f, nr. 9, 1842) skriv M. Olsen (Olsen, 1957, s. 11f.): "I en Steenbroe over en Bæk paa memeldte Gaard fandtes i 1841 en liden, i broen indmuret Steen, 2 Al. 2 T. lang, 16 T. bred oventil og 11 T. bred nedentil, samt 2 ½ T. Tyk. ... Paa denne Steen var indhugget et Kors, med Forziringer nedentil, og paa den ene Side til Højre var indhugget endeel Runer, hvilke dog, ligesom Korsets Forziringer, vare temmelig udslidte. Da Kirken staar paa en Part i Gaarden Neerheim, er det rimeligt, at Stenen har været en Liigsteen paa Kirkegaarden." Steinen smalnar av i den eine enden. På den eine breisida er han mest dekt av ornament, i den breiaste enden er rissa inn ein kross. Anders Bugge (munnleg) gav steinen ei stilhistorisk datering til 1050-90. Innskrifta må vera seinare. Ho følgjer kanten og følgjer så den boga enden. Aslak Liestøl las ifølgje M.Olsen innskrifta slik: Ormr Gunnhildarson gerði mik. "Orm Gunnhildson gjorde mig". Det kan vera Denne Orm som ved å rissa runnene på den ornamenterte steinen, laga gravstein til seg sjølv.

Plassen rundt kyrkja i Ølen har ikkje vore i bruk som gravplass. Kyrkja ligg på ein oppmurt terrasse rett oppfor vegen. Vegen har vorte utvida og teke ein del av kyrkjegarden si breidde. Oppå muren er det planta til med busker. På dei tre andre sidene, aust, sør og vest er det mur av flat naturstein, glatt på begge sider og omlag 1,5 m høg, lægre i vest. Inngang frå parkeringsplass gjennom smijarnsport rett aust for kyrkja. Singelgang rundt kyrkja, på nordsida fram til inngangen til dåpsventerommet og på sørsida ein tverrsti opp til toalett og reiskapshus ved muren.

Ved nordvesthjørnet er det reist eit minnesmerke over falne frå Ølen under krigen. Minnesmerket har ein oppmurt vid base med seks små steintårn som ber stålkjetting rundt bauta på sokkelstein.

På sørsida av kyrkjegardsmuren vert det no oppført eit kyrkjelydssenter som er venta fullført i år 2001.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# ''Riksantikvarens antikvariske arkiv (RAA). ''Kaland, B. Restaureringsrapport. Altartavla.
# ''Statsarkivet i Bergen (SAB). ''Prestearkiva, Kyrkjestolebok, l.nr. 122, 1615-1682.
# Prestearkiva, Kyrkjestolebok for Fjelberg, 1615-1695 (1723).
# Prestearkiva, Kyrkjestolebok, l.nr. 125, Aalund 1830-1883.
# Prestearkiva, Fjelberg prestegjeld, Kallsbok 1828-1927.
# Stiftamtmannsarkivet, boks 1733, 1734, 1735 og 1736.
# Stiftamtmannsarkivet, boks 1719, legg 3, Sunnhordland, 1921.
# Bispearkivet, Avd. IV, Pk. 31. Innberetninger, Sunnhordland.
# Bispearkivet, Visitasmeldingar 1817-1847.
# ''Riksarkivet (RA). ''Rentekammeret, Kyrkjerekneskap, Pk. Nr. 46 og 48.
# Rentekammeret, Ulike rekneskapar, 1602-1815, A.d. Bergens Stift, 1659-1668, Synfaring 1661-65, Sunnhordland.
# Eggestøl, M.A.G., ms. Stavanger Lærarhøgskule, 1990.
=====Trykte kjelder=====
# Bendixen, B.E., ''Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt,'' Bergen 1904-1913.
# Olsen, M., Norges Innskrifter med de Yngre Runer. IV. Oslo 1957.
# FNFB Årbok 1960, Det antikvariske arbeid, s. 123.
# Ølen kyrkje – 100 år, 1874-1974, Ølen 1974.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ølen kyrkje Fasade 1.jpg|

Fil:Ølen kyrkje Fasade 2.jpg|

Fil:Ølen kyrkje Fasade 4.jpg|
Fil:Ølen kyrkje Hovedinngang 1.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ølen kyrkje Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Ølen kyrkje Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Ølen kyrkje Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Ølen kyrkje Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Ølen kyrkje Parti under galleriet.jpg|Parti under galleriet
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ølen kyrkje Alterbildet 2.jpg|Alterbildet
Fil:Ølen kyrkje Døpefonten 1.jpg|Døpefonten

Fil:Ølen kyrkje Prekestolen 1.jpg|Prekestolen
Fil:Ølen kyrkje Prekestolen 2.jpg|Prekestolen

Fil:Ølen kyrkje Orgelet 2.jpg|Orgelet

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ølen sokn]]
[[Kategori:Ølen prestegjeld]]
[[Kategori:Nordre Ryfylke]]
[[Kategori:Stavanger bispedømme]]
[[Kategori:Vindafjord kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vindafjord kommune]]
[[Kategori:Rogaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Ænes kirke

2012-05-04T14:27:40Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 115559
| UTM_NORTH = 6966181
| lat = 60° 5′ 25,96″ N
| lng = 6° 6′ 47,72″ Ø
| kirkeid = 122400101
| kommune = Kvinnherad kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvinnherad kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.090544,6.113255
| mapscomplete = <display_points>60.090544,6.113255|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08050106
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Sunnhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

Ænes kirke ligger på høyderyggen øst for elven fra Ænesdalen, ca. en halv km fra sjøen, rett sør for nesset som har gitt navn til stedet. Den ligger praktisk talt helt riktig orientert, med kor i øst og tårn i vest. Kirken er bygget av stein - antakelig i 1200-årene - men en mer presis datering er vanskelig å gi. Den er nevnt i Bergens kalvskinns register, men opplysningene om den fantes på en av manuskriptsidene som er gått tapt. I middelalderen må den ha vært sognekirke for gårdene rundt Maurangerfjorden, men den kan ha hatt en spesiell tilknytning til gården Ænes som synes å ha vært et adelssete fra tidlig tid av, men som på 1400-tallet ble eid av erkebispestolen i Trondheim (kfr. Aslak Bolts jordebok s. 108). Etter reformasjonen ble kirken annekskirke til Kvinnherad kirke i Rosendal. Etter at baroniet i Rosendal ble opprettet i 1678, ble kirken med eiendommer og rettigheter lagt inn under det. I 1901 ble den igjen overtatt av sognet.

===Bygningen===
Kirken har et kort, nesten kvadratisk skip og smalere, rettavsluttet og tilnærmet kvadratisk kor. Skipet måler 7.7 x 8.2 m innvendig, mens koret er 4.7 m bredt og 5.3 m langt, målt fra østmurens innerliv til korskillets vestside. Koret åpner seg idag mot skipet i full bredde og høyde, uten noen form for korskillemur. Om det opprinnelig har vært en slik mur, ville koret ha målt 4.7 x 4 m innvendig. I vest står et tårn, bygget av tre. Det ble føyet til kirken i 1869 i forbindelse med en større istandsetting av bygningen som bl.a. omfattet nye, lavere tak over skip og kor. Tidligere sto der et våpenhus foran vestportalen. En besiktigelsesrapport fra 1665 nevner at det "Behøffis och It Waabenhus for Kirchen" og i 1685 anføres i kirkeregnskapet at Torbiørn Ennis ble betalt "for Waabenhuusset af Nye at opbygge".

Kirken ble også istandsatt like etter at kommunen overtok ansvaret for den i 1901. Da ble bl.a. gulvene fornyet. Kirken ble restaurert under ledelse av arkitekt Kristian Bjerknes i 1950-årene.

====Murer====
Kirken er bygget av naturstein. Murverket er dekket av puss utvendig og innvendig, men gjennom pusskappen kan karakteren av murverket skimtes. Det består av store, urgelmessig formede steiner uten gjennomgående skiftegang. Bendixen (1904) og Haukenæs (1888) anfører at murene har klebersteins hjørneinnfatninger. Idag er pusskappen trukket helt frem til hjørnekantene så innfatningsteinene ikke er synlige. Hjørnene virker temmelig upresist murt. Korvinduene er delvis kleberinnfattede mens de nye vinduene i skipet ikke er det. Vestportalen - kirkens eneste - har heller ikke kleberinnfatning. Haukenæs omtaler "stor brændt Mursten" særlig "paa den ene Langsiden af Kirken".

Bruken av "brændt Mursten" (teglstein) kan ha sammenheng med forandringer som er blitt gjort med vindusåpningene i skipet i tidens løp. I regnsk. 1689 nevnes innkjøp av kalk og 500 hollandske sten i forbindelse med utbryting av hull i muren for vinduer. I dag er det ikke synlige spor av at tegl har vært brukt i bygningen.

Murene i skipet er ca. 1.4 m tykke, mens kormurenes tykkelse er ca. 1.3 m. De reiser seg fra bakkenivå uten noen form for markering av sokkelskiftet. Skipets gavler over langmurkronene er av tre, mens korets østgavl er murt helt opp til mønet.

Muråpninger. Kirken har bare én døråpning; vestportalen. I kormurene sitter tre vinduer som antakelig alle er middelalderske, omenn forandret i tidens løp. Skipet har to vinduer i sørmuren og et gjenmurt vindu i nordmuren. Vinduene i sørmuren fikk sin form av arkitekt Bjerknes i 1950-årene. Før den tid hadde sør- og nordmuren ett vindu hver. I koret finnes forøvrig tre såkalte repositorier eller veggnisjer i langmurene.

Vestportalen har en usedvanlig utforming idet dens døranslag sitter ca. 1 m. innenfor ytteråpningen som er rettvinklet uten noen form for kleberinnfatning med uttrappende søyleresesser etc. Ytteråpningen er svakt spissbuet, men en vannrett helle er lagt inn som toppstein i buen og bryter buespissen. Inneråpningen er rundbuet. Ytteråpning er 93 cm bred og 220 cm høy, mens inneråpningen er 133 cm bred og 271 cm høy. I døranslaget står en (opprinnelig?) dørkarm av furu bestående av to firhugne stolper som bærer en selvgrodd, ellipseformet overligger. Nederst på stolpene sees grunne innhakk for en terskelstokk. Portalens dørblad er en rektangulær, panelt labanksdør med spor av at den opprinnelig har vært spissbuet og festet til dørkarmen i anslaget. I dag er den festet til en bjelkeramme rundt portalens ytterside.

====Vinduer====
Korets nordvindu synes å være kirkens best bevarte opprinnelige vindu. Det har en kleberinnfattet lysåpning som sitter 20 cm innenfor ytterliv. Lysåpningen har utvendig glassfals. Ytteråpning og inneråpning med tilhørende smyger og sålbenker er pusset. I kleberinnfatningen utenfor lysåpningen er hugget ut en rettvinklet fals for lemmer med hengsler. Luker med jernhengsler ble ifølge regnskapene anskaffet i 1674-77 og i 1701. Bredde inneråpning er 170 cm, høyde 255 cm. Bredde lysåpning 30 cm, høyde 130 cm. Bredde ytteråpning 65 cm. Alle åpninger er rundbuede. Korets østvindu har en spissbuet lysåpning som er noe bredere enn nordvinduets. Forøvrig er vinduet utformet på samme måte som nordvinduet, bortsett fra at innvendig sålbenk har et rettvinklet trinn nærmest inneråpningen. Vinduets kleberinnfatning utenfor lysåpningen er mer forhugget i forbindelse med hugging av fals for lem enn nordvinduets. Lysåpningen kan muligens ha fått sin brede og spissbuede form sekundært. Bredde inneråpning 174 cm, høyde 253 cm. Bredde lysåpning 42 cm, høyde 128 cm. Bredde ytteråpning 74 cm. Korets sørvindu har samme utforming som østvinduet. Også dette vinduets kleberinnfatning er sterkt forhugget utvendig. Bredde inneråpning 179 cm, høyde 240 cm. Bredde lysåpning 44 cm, høyde 138 cm. Bredde ytteråpning 75 cm. Skipets sørmur har i dag to vinduer som må være fra 1950-årene. De er utformet som nordvinduet i koret, men har pussede innfatninger av sement. Nordmuren har ingen vindusåpninger. Tidligere fantes det ett rektangulært vindu i skipets sørmur og ett i nordmuren. Muligens fant Bjerknes spor av et gjenmurt vindu i sørmuren under restaureringen i 1950-årene siden han har satt inn to vinduer i muren. I 1689 ble en murmester betalt for "2 huller till 5 Winduer paa Veggen at bryde oc ferdig giøre". (regnsk.) Det kan dreie seg om henholdsvis et tofagsvindu og et trefagsvindu i skipets sørmur. Det nå gjenmurte vinduet i nordmuren var antakelig brutt ut sekundært. I en besiktigelsesrapport fra 1665 heter det at det "Giøris och fornøden, at der bliffer slagen it hul paa Muren til at settis Itt Windue paa 2 Winduer Ind, efterdj Kirchen falder Mørck i sig sielff". Dette arbeidet kan ha med utbryting for nordvinduet å gjøre. Gjenmuringen viser at dets inneråpning opprinnelig må ha vært rundbuet og 140 cm bred.

''Åpning mellom kor og skip''. Skipets østmur. Koret åpner seg i dag mot skipet i full bredde og høyde. Om kirken opprinnelig har hatt en korskillemur med korbue er helt uvisst. I dag er bare skipets østgavl på begge sider av åpningen inn til koret murt opp til skipets gesimsnivå.Over dette nivået er østgavlen av tre. Bendixen anfører - underlig nok - at "paa begge sider af den runde, men utvidede korbue er det i skibet spor af forandringer ved muren, mulig efter nedtagne sidealtre". Han anfører også at i 1824 "blev traleverket i koraabningen borttaget og korbuen udvidet". Korbuen Bendixen refererer til må antakelig ha vært en åpning i et korskille av tre. I skipets østmurer på hver side av koråpningen er det ca. 3.8 m over skipets gulv utsparinger for nisjeaktige hyller som muligens kan ha dannet opplegg for en bjelke tvers over koråpningen. Denne kan ha dannet den øvre avslutning av et korskille, eventuelt bjelke for oppheng av triumfkrusifiks.

''Repositorier.'' I korets sørmur står et rektangulært repositorium som er 70 cm bredt, 36 -38 cm høyt og 70 cm dypt. I nordmuren står to tilsvarende repositorier. Østre repositorium er 54 cm bredt, 42-44 cm høyt og 71 cm dypt. Innerst har repositoriet åpning til repositoriet vestenfor som er 46 cm bredt, 42-43 cm høyt og 70 cm dypt. Dette repositoriet har en forside som består av et enkelt furubord som er felt inn i åpningen. Bordet har en rundbuet åpning, 27 cm bred og 29 cm høy. Rundt åpningen løper en fals på 1x1 cm for et nå forsvunnet dørblad som har vært hengslet til forsiden med to hengsler.

====Tak====
Det nåværende helletak ble lagt på kirken i 1869. Før den tid hadde kirken pannetak. Kirken ble tekket med panner i 1745 (regnsk.). I perioden 1665-1735 omtales ved flere anledninger nye bord og ny tjære til bordtakene. Ved ombygningen i 1869 ble kirkens gamle tak fornyet. De nye takene ble i stor utstrekning bygget av gamle materialer, men de fikk lavere reisning enn de gamle takene. Nåværende tak er sperretak med bind bestående av sperrer, bindbjelker i murkronenivå og knestokker. Bindbjelkene er lagt inn over doble murremmer på murkronene. De er ikke identiske med bjelkene som bærer skipets og korets flate loftshimlinger. Himlingsbordene ble fornyet i 1950-årene. Over bindbjelkene ligger et loftsgulv som for omtrent halve gulvflatens vedkommende består av gamle, brede bord med profiler på oversiden langs begge langkanter. Profilet består av en forsenket vulst innenfor en avrundet hjørnekant. Bordene er lagt rot/topp i fem meters lengder, dvs. i to lengder i skipet og én lengde i koret.

====Gulv====
Ved istandsettingen like etter 1901 fikk kor og skip støpte gulv med sorte og gule fliser lagt i rutemønster i koret og i skipets midtgang. Før den tid hadde kirken tregulv. Ved restaureringen i 1950-årene ble det gamle gulvet hugget vekk og erstattet av et nytt tregulv. Korets gulv ligger ett trinn over gulvet i skipet.

====Tårn====
Tårnet er bygget i bindingsverk, men med fire gjennomgående hjørnestolper like innenfor bindingsverkets hjørnestolper. Tårnets toppramme bærer en inntrukket, firkantet, spisst pyramideformet, koppertekket hjelm som krones av et kors. Klokke-etasjen har to enkle vinduer mot vest og nord. Tårnfoten har ett tofags vindu mot sør og ett mot nord. I vest en tofløyet dør innrammet av dreiede tresøyler utvendig.

====Våpenhus====
Kirken hadde et våpenhus foran vestportalen før tårnet ble bygget i 1869. Se ovenfor.

===Interiør===
Før 1824 var døpefonten plassert lengst vest i kirken, bak kvinnestolene. Etter den tid har den stått i koret. Prekestol i skipets sørøstre hjørne. Orgel i vestre del av skipet. Kirken er uten galleri i vest.

====Farger====
Hvitkalkede murer. Lyst gråhvitt tak med mørkere grå takbjelker. Trehvitt gulv med lys grå midtgangsløper. Benkene er lyst gråhvite med “bonderøde” vanger og dørrammer. Grønt/rødt listverk.

====Lys og varme====
Tidligere ovnsfyring, nå elektriske rørovner under benkene.

===Inventar===
====Alter====
Kasseformet alter av tre.

Reisealter (altare portatile). Rektangulær marmorplate som er felt ned i rektangulær plate av furu. Treplaten har avfaset overkant. L. treplate 39 cm, Br. 26 cm. Tykkelse 3.8 cm. L. marmorplate 21 cm, Br. 14 cm. Tykkelse 2 cm. Oppbevares i repositorium i korets nordmur.

====Altertavle====
Hovedfelt med fremstilling av nadverden over predella med (tomt) innskriftsfelt. Hovedfelt og predella flankert av pilastre på postamenter. Over hovedfeltet et noe flattrykt, rundbuet gavlfelt med utskåret rankebord. Nederst på hver side av gavlfeltet to basunblåsende engler i dypt relieff (nærmest friskulptur) som virker fremmede i forhold til altertavlens øvrige dekor. Altertavlen har vinger med flat, gjennombrutt rankeskurd.

Nadverdscene med Kristus sentralt plassert bak bord med stor kalk. I taket brennende oljelampe flankert av forheng. I forgrunnen Judas og en annen apostel sittende på benker med en kiste mellom seg. Flisbelagt gulv. Apostlene har røde og blå kapper med lyse, gulhvite kledninger under kappene. Judas fremstilt i mørkere farger enn de øvrige apostelene. Brunlig bakgrunn, brunt forheng, brune og gulhvite fliser på gulvet, gulhvit bordduk. Maleriet er en speilvendt kopi av et kopperstikk i Biblia Ectypa, utgitt i Augsburg 1695 av Christoph Weigel (Christie 1973 b. II s. 101). Det har innskriften "Foræret af Peder Samsonsen Sundal, skoleholder". Altertavelens ene vinge har innskriften "S.A.P. Sundal 1766" i et innskriftsfelt i rankeskurden. Den andre vingen har innskriften "Dom. J.J. Nyegaard et T. Riese Past." i et tilsvarende felt. Altertavlen er oppmalt i nyere tid i blått, okergult, mønjerødt, mørkt grønt og lyst gråhvitt.

====Alterring====
Hesteskoformet med hengslet åpning i fronten. Støpt knefall med knelepute trukket med lyst blått ullstoff. Runde, balusterformede, okergule tresprosser bærer gråmalt håndlist av tre med hylle for alterkalker.

====Døpefont====
Døpefont av tre med sylindrisk kum som har utsparing for dåpsfat. Dreiet skaft med en øvre og nedre nodus. Flat, åttekantet fot. Fonten er lys gråhvit med grønn og mønjerød staffering.

====Korskille====
Se ovenfor under bygningsbeskrivelsen.

====Prekestol====
Renessanse, ca. 1630. Tre synlige sider av sekskantet, flatbunnet prekestol. Storfelt med fyllinger dekorert med portalmotiver under rektangulære felter med flatskurdsmotiver i gjennombrutt arbeid. På hjørnene mellom storfeltets fyllinger står halvsøyler med profilerte baser og kapiteler. Nedre smalfelt har udekorerte fyllinger som flankeres av diamanterte kvadere mot hjørnene. Øvre smalfelt har fyllinger med beslagornamentikk flankert av kapitel-liknende hjørneknekter som bærer en utkragende håndlist med tannsnittbord og kymation. Prekestolen er oppmalt i nyere tid. Farger: lys grå, blå, grå, mørk grønn, mønjerød. En enkel trapp fører opp til stolen.Prekestolhimlingen er sekskantet, flat med en midtstang som støttes av bøyler. Sidene er kronet av gavlstykker og hengeplater med rankemønster i gjennombrutt arbeid. Et av gavlstykkene har innskriften “Thorbjørn Enes 1767”. Under himlingen henger en forgylt due. Farger forøvrig: blå, grå, mørk grønn og mønjerødt.

''Lesepult''. Ny. Standard type med to ben. Lyslakkert.

====Benker====
På tårnloftet står en kistebenk som opprinnelig må ha stått i koret. Bred sarg med setefjel som danner hengslet lokk over to lukkede, låsbare rom. Setefjelen har låsbeslag. åpen rygg med loddrette sprosser og profilert toppbrett. Vangene ender øverst i sirkelrunde, udekorerte felt. Benken er umalt. L. 140 cm. Br. 34 cm. H. 82 cm.

I våpenhuset står to dørblad som må ha tilhørt kirkens gamle benker. Begge har innskåret årstallet 1714. Den ene har enkel profilering på ramverket, den andre har i tillegg en bekroning bestående av tannsnittlist og kymation. I dørfyllingen er følgende innskrift innskåret: “Den erlige og vel fornemme Danemand Peder Iversøn Fureberg og hans konne den erlige og Gudfrøgtige Dannequinde Maren Nilsdater: Dem har bekost (sic) og forert alle stolerne til dete Guds huds og tempel. Ano 1714”. På det andre dørbladet innskriften: “Den erlige Danemane Peder Iversen Fureber og hans Kone hafver koste dise stole til Gus hus”.På kirkeloftet er lagret ti dørblad av samme type. Fire av disse er kronet av tannsnittlist med kymation. Et har innskriften “I.A.S. K. 1714 T.I.S.” Benkene i skipet er nye fra 1950-årene, men utformet etter mønster av de gamle benkene. De har enkle, rektangulære vanger med tilsvarende enkle dører og åpne benkerygger. Rygger og vanger krones av flate, riflede lister. Benkene er grå med staffering i mønjerødt og grønt. Klokkerstolen i korets nordvestre hjørne er av samme type som benkene i skipet.

====Orgel====
På loftet ligger rester av kirkens første orgel som ble bygget av Johs. L. Ness, Rosendal ca. 1900. Før 1993 sto et pedalharmonium levert av Vestres orgel- og pianofabrikk, Haramsøy i koret. Det ble dette år erstattet av et nytt orgel levert av Snertingdal orgelfabrikk. Det er på 6 stemmer med mekanisk overføring.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk. ”j Alter dugh”† nevnes i inventarlistene fra 1683, 1723 og 1812. Den nåværende alterduk er av lin. Den har bred bord i hardangersøm med vekselvis kors og krone i arkadefelt. Tunget kantbord nederst.

Messehagel. Inventarlistene i 1683 nevner en rød fløyels messehagel† mens inventarlisten i 1812 nevner "en Messehagel af rødt fløyel, med Kristus paa Korset og et kors af brede Sølvtresser, og et Kors af Sølv-tresser fortil, ligesaa rundt omkring". a) Messehagel av fiolett fløyel med rødt bomulls fór. Skjoldformet med innsvingning under skuldrene. Skulder-hekter og vid halsåpning. Rygg og forstykke kantet med gullbånd og lisser. Forstykket er uten dekor, men ryggen har krusifiks med kors av brede gullbånd og plastisk utformet Kristusskikkelse med kropp av vevede sølvtråder, gult lendeklede med gullstjerner, sort hår og glorie av gulltråd. St. br. 75 cm. Skulderbr. 56 cm. H. forstykke 83 cm. H. rygg 101 cm. Kristusskikkelsen er ant. identisk med Kristusskikkelsen nevnt 1812, mens messehagelen forøvrig er nyere. b) Nyere messehagel. Rødt ullstoff med små innvevde kors, gult silkefór. Ryggen har kors med Kristusmonogram, forstykket stolpe konturert av bånd i blått og gull.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To klokker fra middelalderen, den ene i bruk i tårnet, den andre henger på loftet over skipet. Begge er av tidliggotisk type med slank, nesten sukkertoppformet korpus. Slagring med horisontal underside. Over slagringen to grunnt markerte lister. Tilsvarende randlister på halsen med små innrissede kors mellom listene. Svakt rundet kroneplate med kraftig hank og seks bøyler.Diam. slagring, klokken i tårnet: 61 cm. H. til krone-plate 61 cm. H. med hank 73 cm. Diam. slagring, klokken på loftet: 59 cm. H. til kroneplate 54 cm. H. med hank 70 cm. c) Nyere klokke med innskrift "Land, land, land, høyr Herrens ord. Ænes kyrkja 1983". Diam. 63 cm. H. 58 cm.

====Bøker====
En utgave av Johan Arndts Sande Christendom, Kristiansand 1838. Mrk. Ænes Sogns Almuebibliotek no. 1. Et eks. av Kingos psalmebog.

====Møbler====
To brudestoler i koret. Mørkt beiset treverk, blomstret, damaskvevet setetrekk.

====Offerkar====
To moderne almissesamlere i repositorium, korets sørmur.

====Blomstervaser====
To blomstervaser. Sølv. Slankt, tulipanformet korpus, flat, rund fot. Innskrift "Ænes kyrkja 1958". Stpl. M.AASE 925S. H. 20.7 cm.

====Diverse====
På loftet ligger flaggstang og et rødt flagg til bruk under mobilisering.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirken ligger på en terrasse som slutter ca. 6 m sør for skipets sørmur. En tilsvarende terrassekant kan sees i vest. Terrassekantene markerer antakelig utstrekningen av den opprinnelige kirkegården. Nåværende kirkegård er utvidet på alle kanter. Mot sør og vest ble den utvidet i forbindelse med restaureringsarbeidene i 1950-årene. Mot øst er den begrenset av en bakkemur, forøvrig av gjerder og hekker.

====Gravminner====
To gravminner i form av hjulkors av kleber er plassert mot kirkens vestmur på nordsiden av tårnet. I følge Nicolaysen (1887) fantes det åtte hjulkorsformede gravminner fra middelalderen på kirkegården.

====Bygninger knyttet til kirkegården====
Nytt ''uthus'' ble bygget ved kirkegårdens sørvestre hjørne i 1950-årene. Det ble påbygd med et ''bårehus'' i 1984.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46-48.
# Statsarkivet i Bergen. Ænes kirkestol 1683-1901, l.nr. 120 a.
===Trykte kilder===
# Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
# Aslak Bolts jordebok, utg. ved Jon Gunnar Jørgensen, Riksarkivet, Oslo 1997.
# N. Nicolaysen, Antikvariske notiser, Fortidsminneforeningens årsb. 1887.
# Th. S. Haukenæs, Natur, folkeliv og folketro i Søndhordland, Bergen 1888.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ænes kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Fasade 2.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Fasade 3.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Fasade 5.jpg|
Fil:Ænes kyrkje Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ænes kyrkje Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Ænes kyrkje Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Ænes kyrkje Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Ænes kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ænes kyrkje Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Ænes kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Ænes kyrkje Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Ænes kyrkje Orgel.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ænes sokn]]
[[Kategori:Kvinnherad prestegjeld]]
[[Kategori:Sunnhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvinnherad kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Åssiden kirke

2012-05-04T14:27:38Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 100081
| UTM_NORTH = 6980803
| lat = 59° 45′ 15,14″ N
| lng = 10° 8′ 35,13″ Ø
| kirkeid = 060201001
| kommune = Drammen kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Drammen kirkelige fellesråd
| latlng = 59.754206,10.143091
| mapscomplete = <display_points>59.754206,10.143091|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08010101
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Drammen
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Kirken ligger i Drammens vestre utkant, nord for Drammenselven. På en slette omgitt av lav boligbebyggelse har kirkebygget fått sin plass på nordsiden av riksveien fra Drammen til Kongsberg. Det er oppført av rød tegl og har lengderetning øst-vest med kor i øst og menighetssal i vest. Inngangen er fra en plass foran kirkens sydside, hvor det står et høyt, frittstående klokketårn. På kirkens nordside er terrenget lavere, og herfra er det inngang til byggets underetasje, som er disponert til kontorer og diverse birom. Kirken er oppført etter planer utarbeidet av arkitektene Hille og Østbye. Prosjekteringen startet 1962, approbasjon forelå januar 1965 og kirken ble innviet 14. april 1967.

===Bygningen===
Det brede kirkerommet avsluttes med en halvsylindrisk apside mot øst. Apsidens gulv er hevet 3 trinn over gulvet i resten av kirkerommet. Nordmuren deles i 3 felter av 3 par tettsittende pilarer på murens innside. De smale spaltene mellom pilarparene tjener som vinduer. Sydmuren har 3 tilsvarende pilarpar og litt bredere lysspalter. Murfeltene mellom pilarparene utgjør halvsvlindriske utbygg som åpner seg inn mot kirkerommet og gir plass til døpefont, orgel og sangkor. Murfeltenes bredde tiltar mot vest, mens romhøyden øker trinnvis mot øst. Over apsis er det høyest, og her gir en sylindrisk lyssjakt i himlingen overlys til alteret. Himlingen av umalte furubord bæres av langsgående bjelker. De hviler på kraftige, laminerte dragere som spenner tvers over kirkerommet. Dragerne har opplegg i sidemurenes pilarer og gir den vannrette himlingen trinnvis stigning mot øst.

I kirkerommets vestende er et lavere inngangsparti som har dør med vindfang i syd og vindu i nord. Inngangspartiet har i vest en foldevegg mot menighetssalen, som ligger i kirkerommets forlengelse, men er lavere og smalere. Det har kjøkken og birom i syd og glassvegg i nord. Salens vestre del er uten vinduer og noe høyere. I syd har den forrom med trapp til underetasjen og dør til plassen syd for kirken.

Klokketårnet er et høyt, firesidet bygg som står rett syd for inngangen til kirkerommet. Det har i likhet med kirken upusset tegl utvendig. Nord- og sydmuren bærer et tønnehvelv som er tekket med kobber. Øst- og vestmurene er trukket noe tilbake i forhold til de to andre murene og avsluttes i høyde med tønnehvelvets vederlag, slik at klokkestuen åpner seg mot øst og vest.

===Interiør===
Prekestol ved kortrinnene, på nordsiden. Nisjene i skipets sydvegg er utnyttet med døpefont i den østre, cembalo i den midterste og orgel i den vestre.

===Inventar===
====Alter====
Alter av rød tegl. Støpt, polert plate. H. 100 cm, l. 268 cm, dybde 103 cm.

''Alterkors,'' messing, på flat, bred fot. Ytterst i korsarmene er blått, emaljert felt. H. med fot 50 cm. Alterveggen har skulptur i stål og messing, etter utkast av Finn Christensen, utført av Antonius Govaart på verkstedet Orion i Oslo. Inneholder en rekke symboler, bl.a. treenigheten, julenatt, due, lidelsessymboler, disiplene.

''Kneleskamler,'' trukket med skinn.

====Alterring====
Alterring, av tegl, flatbuet med slanke metallspiler som holder skinntrukket håndlist. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, av tegl, rund mot skipet. Karm av støpt plate.

''Lesepult'', smijernsramme med forgylt kors på tynne spiler, asymmetrisk plassert.

====Benker====
Benker, av furu, enkle med rette, lave rygger og svakt skrånende seter med puter.

====Orgel====
Orgel bygget av Ernst Junker, Sandefjord.

====Skulptur====
Skulptur Krusifiks, bronse, fra Kunstwerkstätten, Maria Laach, i prestekontoret. Kristus som bærer korset, skåret i tre av Alf Fossen, Åssiden. H. 25,2 cm, i prestekontoret.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med hvitsøm. L. 302 cm, br. 96 cm.

Antependier, smale, i liturgiske farver, a) hvitt med brodert kristogram, alfa og omega., b) rødt med brodert fisk i sølvgrått, c) fiolett med kors og tornekrone i krysset, d) grønt med brodert trekant og stråler.

Stolaer i hvitt, rødt, fiolett og grønt, brodert av Vesla Rosfjord med forskjellige motiver.

4 messehagler, alle casulaformede. a) Hvit ull med stolpe i gule nyanser på forsiden. På ryggen stolpe med innvevd fiolett kors. H. 110 cm, br. 104 cm. Utført av Grete Lein Lange. b) Grønn, vevet med stort gaffelkors på ryggen. På forsiden striper i nyanser av grønt. Utført av Grete Lein Lange. H. 110 cm, br. 105 cm. c) rød med korsmotiver på ryggen og brodert due i strålekrans på brystet. Utført av Bjørg Abrahamsen. H. 110 cm, br. 98 cm. d) fiolett med brodert blått kors og røde blodsdråpen. Utført av Bjørg Abrahamsen. H. 109 cm, br. 84 cm.

Prekestolkleder i liturgiske farver, a) hvit ull med stolpe i gule og orange nyanser. Utført av Grete Lein Lange. H. 110 cm, br. 51 cm. b) rød ull med due brodert i sølvgrått, c) fiolett ull med brodert tornekrone, d) grønt, vevet med striper i forskjellige nyanser.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
3 klokker, alle støpt ved O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1966. a) Innskrift: «Av Guds nåde» samt relieff av Bibelen. Diam. 110 cm, h. 84 cm. b) Innskrift «Til Guds Ære» samt kristogram. Diam. 92 cm, h. 70 cm. c) Innskrift «Evig glade skal vi være» samt Olav V’s kronede monogram. Diam. 74 cm, h. 57 cm.

====Møbler====
6 høyryggede, skinntrukne stoler er plassert i koret.

====Diverse====
''Tekstiler''. To håndknyttede tepper, ett i gult og ett i blått, knyttet på Soltun hjem for psykisk utviklingshemmede.

Gulvtepper, grågrønne heldekkende i koret og som løper i midtgangen.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Ingebrigt Dahle; ''Bragernes kirke 1871—1971,'' Drammen 1971.
# Harald Hille og Odd-Kjell Østbye; «Åssiden kirke i Drammen», ''Tegl ''hefte 2, 1969.
# Arne Sæther, ''43 nye norske kirker,'' Oslo 1982.
# ''Drammens Tidende og Buskerud Blad ''20.06.66, 1.09.67, 30.09.67 og 4.10.67.
# ''Fremtiden'' 18.09.67.
# ''Menighetsblad'' for Åssiden, julen 1980 og jan., mars og april 1981.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åssiden sokn]]
[[Kategori:Åssiden prestegjeld]]
[[Kategori:Drammen]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Drammen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Rektangelplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Åsane kirke

2012-05-04T14:27:36Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 46947
| UTM_NORTH = 6463686
| lat = 60° 28′ 29,31″ N
| lng = 5° 19′ 32,97″ Ø
| kirkeid = 120104001
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.474808,5.325826
| mapscomplete = <display_points>60.474808,5.325826|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 05020401
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Hans-Emil Lidén''

Åsane kirke ligger i Midtbygda, like nord for kjøpesenteret Åsane senter på en tomt som skråner svakt mot øst. Kirken ble bygget i 1993 etter at Åsane gamle kirke brant ned i desember 1992. Den ble innviet 19. desember 1993. Arkitekt er Trygve Dyngeland i arkitektfirmaet Aall, Løkeland og Ragde.

===Bygningen===
Kirkerommet har sirkelformet grunnplan. Rommets sentralkirkeform understrekes av at døpefonten er plassert i sentrum, markert av et rundt hellelagt gulvfelt hvorfra hellerader som deler gulvet inn i sektorer, stråler radiært ut mot veggene. Øst-vest-aksen er likevel markert av at alteret er plassert på et sirkelsegmentformet podium i rommets østre del, og av aksen mellom hovedinngangen i vest og et stort vindu i østmuren.

Mot nord, vest og sør omsluttes kirkerommet av lavere, ringformede utbygg. Mot vest skyter i tillegg en særskilt fløy frem. Denne inneholder ungdomslokaler, mens utbyggene for øvrig inneholder kontorer og dåpssakristi mot sørvest og menighetssal med kirkestue, kjøkken etc. mot nordvest. En stor vestibyle leder fra bygningens hovedinngang til kirkerommets inngang. Kjelleren under selve kirkerommet inneholder et menighetslokale og rom for tekniske installasjoner. I tilknytning til kirken er bygget et frittstående klokketårn.

Kirken er oppført av upusset tegl. Selve kirkerommet har et lavt, kjegleformet tak som er tekket med lappskifer og kronet av en liten lanternin, mens kirkens utbygg har lavere, skifertekkede pulttak. Kirkerommets tak bæres av en synlig, hjulformet, hengende fagverkskonstruksjon med radiære bjelker, stendere, skråstivere og sperrer. Takflaten er underkledd med panelbord.

====Gulv====
Kirken har støpt gulv mellom radiære bånd av heller. To trinn fører opp til alterpodiet.

====Dører og lysåpninger====
Hovedinngangen til kirkerommet har tofløyet dør som er beslått med messingplater. Mot nordvest fører seks store, kvadratiske åpninger fra kirkerommet inn til menighetssalen. Åpningene er stengt av panelte dørplater som kan senkes ned i gulvet. Over døråpningene står korresponderende lysåpninger i muren mellom kirkerom og menighetssal. De er utsmykket med smijerns andreaskors med sirkelrunde midtfelt. Tilsvarende åpninger er markert i muren mot sørvest, men de er gjenmurt med mønstret tegl. Kirkerommets vindu mot øst er rektangulært. Det har et utvendig og innvendig gitterverk med kraftige sprosser av en spesiell tresort (marbau). Kirkerommet får for øvrig overlys fra en smal vindusspalte mellom murkrone og tak og fra en lysåpning i takkjeglens toppunkt.

====Tårn====
Klokketårn. Tårnet er murt av tegl som står upusset. Det har kvadratisk grunnplan. Tårnfoten er åpen idet fire store, rundbuede åpninger − en på hver side − fører inn til den. Tårnhjørnene får derved preg av fire pilarer. Øverst er hjørnene avfaset mot en inntrukket, åttesidet lanternin med store, rektangulære åpninger på alle sider. Lanterninen er dekket av et lavt, kjegleformet tak med spir. Taket er tekket med kopper. Spiret har kompassrose og hane.

===Interiør===
Sirkelsegmentformet podium i øst med alter og prekestol. Døpefont i rommets midtpunkt. Intet galleri, men sangertribune på alterpodiets sørside hvor også orgelet skal plasseres.

====Farger og utsmykning====
Lyst gråbrunt sementgulv uten tepper. Brune teglsteinsmurer, lyst, trefarget tak og døråpninger inn til menighetssal. I østvinduet skal innsettes et nonfigurativt glassmaleri med utvendig gitterverk i stål. Inn mot kirkerommet skal det foran vindusflaten monteres et spinkelt krusifiks. I lysåpningene inn mot menighetssalen skal det i andreaskorsenes midtfelt monteres trerelieffer med evangelistsymboler og scener fra Jesu liv. Etter konkurranse skal utsmykningen utføres av Terje Grøstad.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming i form av kabler i gulv.

===Inventar===
====Alter====
Bordalter av laminert furu. Umalt.

====Alterring====
Alterring bestående av fire enheter, to på hver side av midtgangen mellom alter og døpefont. Lys, umalt furu. Hver enhet har svakt buet håndlist med ovalt tverrsnitt båret av to stolper med tilsvarende tverrsnitt. Knelepute trukket med sort skinn.

====Døpefont====
Svakt konisk, tolvsidet blokk av laminert, umalt furu. Blokken bærer flat kum av teak med grunn fordypning for dåpsfat av glass.

====Prekestol====
Prekestol av laminert, umalt furu. Rektangulær med avfasede hjørner. Fasene ender i utkragende ansatser som formidler overgangen til prekestolens rektangulære overside som har håndlist med ovalt tverrsnitt.

Lesepult av umalt furu.

====Møbler====
Enkle, sammenkjedede, lyst trehvite stoler med flettede seter av mørke sadelgjord-bånd. Buet, åpen rygg. Står plassert ringformet i fire grupper med gangpartier mellom.

====Orgel====
Et 20 stemmers orgel er bestilt fra Ryde & Berg orgelbyggeri A/S, Fredrikstad.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Fire alterduker i ull i liturgiske farger.

To messehagler. a) Hvit ull med hvitt silkefôr. Casulaform. Forstykket har brodert gullkors, ryggen brodert korslam.

b) Grønn ull med grønt silkefôr. Casulaform. Ryggen har brodert kristogram. Begge messehaglene er levert av SLABBINCK, Belgia.

To stolaer i liturgiske farger. Broderte kors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To klokker levert av O. Olsen & Sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Den ene har innskriften «Tjen Herren med glede», den andre «Kom frem for hans åsyn med jubel». Diam. ca. 100 cm og 80 cm.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Bergen kommune. Teknisk utbygging, Brosjyre utgitt ved innvielsen av Åsane kirke desember 1993.
# Kirketorget, Åsane menighetsblad nr. 9 og 10, 1993, nr. l 1994.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Åsane kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Åsane kirke Fasade 6.jpg|
Fil:Åsane kirke Kirkeklokker.jpg|Kirkeklokker
Fil:Åsane kirke Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Åsane kirke Kirkerom.jpg|Kirkerom
Fil:Åsane kirke Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Åsane kirke Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre

Fil:Åsane kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Åsane kirke Himling o.kor.jpg|Himling o.kor
Fil:Åsane kirke Menighetssal.jpg|Menighetssal
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Åsane kirke Prekestol 2.jpg|Prekestol

Fil:Åsane kirke Orgel 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åsane sokn]]
[[Kategori:Åsane prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Vifteplan]]

Åsane gamle kirke

2012-05-04T14:27:34Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 234840
| UTM_NORTH = 6603801
| lat = 60° 28′ 31,24″ N
| lng = 5° 19′ 34,90″ Ø
| kirkeid = 120104101
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.475344,5.326361
| mapscomplete = <display_points>60.475344,5.326361|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 04030402
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

''Hans-Emil Lidén''

Åsane kirke var fra gammelt av et kapell under Hamre prestegjeld. I 1871 ble det skilt ut som eget annekssogn, og i 1956 som eget prestegjeld. Frem til 1982 lå Salhus sogn under Åsane, men fra dette året ble Salhus og Eidsvåg skilt ut som egne prestegjeld. Åsane gamle kirke ligger sentralt i Åsane, på skillet mellom gårdene Saurås og Ulset, like ved den gamle postvegen mellom Bergen og Trondheim. Nåværende kirke ble bygget i 1795, men kirkestedet er eldre, muligens fra middelalderen. Første gang «Aasen Capele» nevnes er i «Jordebog Paa Alle De prebender med sampt Communes Rente som Endnu ligger Till Bergenn Capittel» fra 1598 under avsnittet «Domkierckens Indkomst Udi Bergenn Catedraticum −». Kapellet skal da betale et pund smør i avgift til domkirken. Deretter nevnes det flere ganger på 1600-tallet, bl.a. i 1655, 1666 og 1673 da det kalles «Ulffesætters (Ulsets) Capell paa Aasne». I 1679 anføres i tilknytning til Hamre kirkes regnskap at gulvet i kirken og våpenhuset i Åsane er reparert, og at det er innsatt nytt vindu isteden for det som ble knust da kirkens kalk og disk ble stjålet. Nytt tau til bruk under tjærebredning nevnes også. (Litleskare). Det kan tyde på at kirken var bygget av tre.

Åsane kirke hadde ikke eiendom utenom en del leiekyr og -sauer som ble solgt ved auksjon i 1843, og som innbragte 319 spesiedaler. Bøndene som soknet til kirken, betalte tiende til Hamre kirke. Åsane kapell ble derfor opprettholdt ved gaver. Den var således en lovekirke. Navnet «Capitlet» som har vært brukt om den (fantes bl.a. på den ene kirkeklokken fra 1748), kan muligens henspille på at kapellet opprinnelig kan ha ligget under domkapitlet i Bergen (kfr. jordeboken ovenfor).

Kirken brant ned natt til 24. desember 1992, men murene var fortsatt brukbare, så kirken er under gjenoppføring (1994).

===Bygningen===
Kirken fra 1795 fikk vanlig sognekirkeform med enkelt skip og litt smalere, rettavsluttet kortilbygg mot øst. Foran vestgavlen sto et stolpebygget, bordkledd tårn. Kor og skip var murt opp av gråstein til gesimshøyde, mens gavltrekantene var bygget av tre. Bygningen var tekket med teglpanner. Innvendig åpnet koret seg mot skipet i full bredde og høyde. Et høyt korskille med traleverk på hver side av en midtåpning markerte inngangen til koret. Både kor og skip hadde bordhimling med malt dekor.

Bygningen gjennomgikk flere reparasjoner og ombygninger i 1800-årene. Tårnet ble forhøyet med en alen i 1842 og tekket med bly «i de fire Kanter». I 1866 ble kirken tekket med ruteheller fra Jondal i Hardanger. Ved en hovedistandsettelse i 1867−68 fikk skip og kor nytt gulv, nye stolestader og galleri i vest. Det gamle korskillet ble erstattet av en lukket brystning med et lavt traleverk over. Kirkens skip ble i 1891−93 forlenget med ca. 4 m mot vest, og et murt våpenhus ble føyet til. Åpningen i skipets vestmur ble gjort så vid at våpenhuset egentlig åpnet seg mot skipet i full bredde. Skipet ble imidlertid avsluttet mot vest av en bordvegg som sto ca. 80 cm østenfor vestmuren. En dobbeltfløyet dør i denne veggen førte ut i forhallen. Her førte avpanelte trappeløp på hver side av muråpningen mellom skip og våpenhus opp til skipets vestgalleri og videre opp til det stolpebygde tårnet som ble bygget over skipets forlengede del som erstatning for det gamle tårnet som måtte rives pga. forlengelsen av kirken. I samband med dette ble taket reparert og nye himlinger oppsatt i kor og skip.

I 1935 ble kirken restaurert av arkitekt Ole Landmark. Et murt sakristi ble da bygget til vinkelrett på korets nordmur.

Utvendig sto kirken etter restaureringen i hovedtrekkene i samme skikkelse som den fikk etter utvidelsen i 1891−93, bortsett fra at sakristiet kom til og at våpenhusets murer ble forhøyet. Innvendig medførte restaureringen i 1935 en del endringer. Bl.a. ble prekestolen flyttet til skipets nordøstre hjørne og nytt korskille oppsatt. Nye himlinger ble også lagt i kor og skip. Ordningen med bordveggen som avsluttet skipet mot vest, ble derimot beholdt, men døren ut til våpenhuset ble fornyet.

Skipet er ca. 7.8 x 15.7 m innvendig målt, mens koret er ca. 6.5 x 6.5 m. Våpenhuset er ca. 3.7 x 3.4 m innvendig målt. Kirkens murer er ca. l m tykke. De består av uregelmessig gråsteinsmurverk som utvendig og innvendig er pusset og rappet. Stedvis er murverket ute av lodd. Murene har ingen utkragende sokkel eller gesims. Hjørne- og vindusinnfatninger av huggen stein mangler. Bygningen ligger i terreng som faller mot øst og nord, og særlig på sørsiden ser det ut til at terrengnivået har steget i tidens løp, så langmurene der er ganske lave. Korgavlen og skipets vestgavl hadde over gesimsnivå en enkel trevegg bestående av en ytre bordkledning spikret på standere. Innvendig hadde gavlene puss på netting. I vest fortsatte bordkledningen opp på tårnets vestside.

====Portaler====
Kirkens hovedinngang er portalen i våpenhusets vestgavl som fikk sin nåværende form ved restaureringen i 1935. Den har inntrukket, rektangulær døråpning med tofløyet dør. Ytteråpningen har klebersteins innfatning. Dens overdekning har form av en flat stikkbue med en markant sluttstein som bærer en langstrakt, liggende blokk med en fisk hugget i relieff. Døren† i treveggen mellom våpenhus og skip var tofløyet med rik Louis XVI-inspirert dekor. I korets nordmur står en enkel døråpning med flat stikkbue. Den leder inn til sakristigangen. Tidligere sto det her en dør med overlys.

====Vinduer====
Skipet har tre vinduer i nordmuren og fire vinduer i sørmuren. Koret har ett vindu i sørmuren, mens våpenhuset har et lite vindu både i nord- og sørmur. Før restaureringen var det også et vindu i skipets vestgavl og et vindu i tårnets vestvegg under klokkegluggene. Disse vinduene hadde spissgavlede overdekninger. To av dem var før brannen lagret på loftet. Vinduene i skip og kor har store, tilnærmet kvadratiske åpninger med svakt skrånende smyger, vannrette overdekninger og tilnærmet vannrette sålbenker. Inneråpningene er ca. 180 x 180 cm, mens lysåpningene er ca. 115 x 170 cm — litt varierende fra vindu til vindu. Vinduene hadde trekarmer og var delt opp i fire fag med midtpost og losholter. Fagene hadde blyinnfattede ruter av antikkglass med to bemalte ruter omtrent midt i vinduet. Før 1935 var vinduene oppdelt i 4 x 4 ruter og hadde utvendige trelemmer. Ifølge Johs. Litleskare ble de utvidet i 1868. Vindusåpningene i våpenhuset er nye fra 1935. De har form av smale, rektangulære spalter på høykant med sterkt skrånende sålbenker.

====Tak†====
Kor, skip og våpenhus hadde suet bordtak som var tekket med store, diagonalt lagte ruteheller. Korets og skipets tak hadde samme takvinkel. Kortakets møne lå derfor ett trinn lavere enn skipstakets møne. Takene ble båret av henholdsvis 8 og 20 sperrefag bestående av sperrer og to hanebjelker samt knestokker som gikk ned på den indre av de to murremmene som lå på murkronene. I tillegg hadde gjennomgående annet hvert sperrefag saksesperrer. Disse var satt inn på henholdsvis østre og vestre side av hanebjelkene så de ikke berørte hverandre i krysningspunktene. Fagene var satt sammen av relativt kraftig dimensjonerte, hugne bjelker, men praktisk talt alle øvre hanebjelker og noen av de nedre hanebjelkene var fornyet. Ifølge en arbeidskontrakt fra 1891 skulle «De nederste Hanebjelker i Skibet ombyttes med nye, samt et par Krysspær indsettes i hvert andet par Spær, ligesaa settes Stræverter (knestokker) fra indre Kant af Muren et Stykke op under Spærret −». Som både hanebjelker og saksesperrene (kryssperrene) viste, brukte man ennå i 1895 hugne materialer. De deler av takkonstruksjonen som før brannen fremtrådte som nye, må ha vært satt inn etter den tid.

Fagenes enkelte deler var bladet sammen og festet med jernnagler eller treplugger. De fem vestre sperrefagene i skipet som ble satt opp i forbindelse med utvidelsen av skipet i 1895, var eiendommelig nok satt sammen på en annen måte idet hanebjelkene var tappet inn i sperrene. Disse fagene var også merket med romertall og en rombefigur. Bjelkene i tårnet var merket på tilsvarende måte.

Kor og skip hadde tønnehvelvformede himlinger av tre som var hengt opp i sperrer og hanebjelker. Himlingene som besto av suede bord, var fra 1935. De avløste himlinger fra 1895. Før den tid var himlingene noe lavere. Under dem spente synlige beter tvers over kirkerommet. En av betene lå fortsatt på plass som øvre avslutning av korskillet før brannen. En annen var bevart som hanebjelke i korets østligste sperrefag. Som den siste viste, var betene bemalt med bibelske tekster i svart gotisk skrift på hvit bunn og med røde kantlinjer. Frem til 1869 var himlingene dekorert med skymaling og engler.

Kirkens opprinnelige takkonstruksjon kan ha bestått av sperrepar med hanebjelke og en bindbjelke i murkronenivå.

====Tårn†====
Tårnet fra før brannen var fra 1895, men kan ha vært bygget av eldre materialer. Det besto av fire firhugne hjørnestolper hvorav de to vestre gikk ned på skipets vestmur, mens de to østre gikk ned til grunnen inne i skipet. Mellom hjørnestolpene hadde hver side to mellomstolper som var avstivet med losholter og skråstivere i flere nivåer. Mellomstolpene gikk ned på en bunnramme som var spent inn mellom hjørnestolpene i nivå med vestmurens murkrone. Øverst bar tårnkonstruksjonen en toppramme som tårnets inntrukne øvre del samt hjelm og spir hvilte på.

====Gulv †====
Kor og skip hadde tregulv. Inne i benkene var gulvet foret opp l tomme. Korets gulv lå ett trinn høyere enn skipets gulv. Nord for alteret var der en luke i gulvet som skjulte en nedgang til et lite kjellerrom i korets nordøstre del. Gulvet i våpenhuset lå i samme nivå som skipets gulv. Det besto av kvartsittheller.

===Interiør †===
Døpefont på korets sørside. Prekestol på hjørnet mellom skip og kor på korets nordside med trapp opp fra kor. Høyt korskille. Lukkede kirkebenker. Vestgalleri i skipets fulle bredde.

====Farger====
Kirken ble dekorert år 1800. Den fikk da bl.a. skymaling med engler på himlingene. Denne dekoren ble overmalt i 1869. Før brannen hadde kirken blå himlinger, hvitkalkede murer, mørkt brunt tregulv med rød løper i kor og i skipets midtgang. Lyse grå benker, veggbrystninger og vestvegg i skip. Galleriets bærende bjelker var brunrøde. Knekter og galleribrystning staffert i lyst grått, gull, grønt og lyst brunt.

====Glassmalerier †====
I hvert av skipets og korets vinduer var innsatt to malte ruter omtrent midt i vinduet. Vestre vindu i nordmur viste Adam og Eva ved kunnskapens tre og utdrivelsen av Paradiset. Midtre vindu viste Adam og Eva etter utdrivelsen og Abraham sammen med engelen som avverger ofringen av Isak. Østre vindu i nordmuren viste Jakobs kamp med engelen og Moses med lovens tavler.

Korets vindu fremstilte Jesu åpenbarelse for apostlene på vei til Emmaus og Korsfestelsen. Østre vindu i skipets sørmur viste Korsbæringen og Judas som forråder Jesus. Vindu nr. 2 fra øst viste Jesu forutsigelse av Peters fornekting og hans avskjedstale til disiplene. Vindu nr. 3 viste Jesu liknelse om det tapte får og Jesu dåp. Vindu nr. 4 viste Jesu fødsel og hyrdene på marken. Alle maleriene var gjort i grisailleteknikk og signert Gabriel Kielland 1935.

====Lys og varme====
Elektrisk lys i lysekroner og lampetter skjenket kirken i 1918 av skipsreder Haakon Wallem. Elektriske rørovner under benkene. Før 1935 sto to store koksovner med pipeløp ved skipets nordmur, en i nordøstre hjørne, en ved galleriet i vest.

===Inventar===
====Alter †====
Alter av tre, trukket med grønt ullstoff. Baksiden hadde stående tykke bord og labankdør mellom labankene som holdt altertavlen. På dørbladet var innskåret OHKS 1853. H. alter 116 cm. L. 176 cm. Br. 87 cm.

====Altertavle †====
I koret hang en tavle med en innskrift som redegjorde for innvielsen av kirken i 1795. Den var satt sammen av stående bord. Baksiden hadde en malt fremstilling av Kristus som verdensdommer med globe og høyre hånd hevet til talegest, flankert av to hvitkledde menn. Tavlen kan ha vært laget av bord fra altertavlen som sto i den gamle kirken frem til omkring 1740 (Litleskare). Altertavlen som sto i kirken før brannen, var antakelig snekret av Michel Wedel i 1740-årene. Den ble overmalt av Johan L. Losting i 1846. Tavlen hadde to etasjer med predella og toppstykke. Predella hadde innskriftsfelt flankert av fremskytende postamenter. Disse bar søyler som flankerte hovedetasjens midtfelt. Øvre etasjes midtfelt var flankert av to «sittende søyler», et trekk som kan tyde på at billhuggeren Georg Christoph. Schouer, som bl.a. hadde ansvaret for Korskirkens altertavle i Bergen, har hatt med utformingen av altertavlen å gjøre (J.H. Lexovv). Begge etasjers søyler bar regulært bjelkeverk med arkitrav, frise og kronlist. Toppstykket som kronte tavlen, hadde form av en rundbuet gavl. Smale, sveifede vinger flankerte hovedetasjen.

Predella hadde innskriften «Hvert Menneske prøve sig selv, og saaledes æde han af Brødet og drikke af Kalken. I Cor. II,28» i gull på sort bunn. Hovedetasjens midtfelt hadde en kopi av Leonardos maleri «Nadverden», og øvre etasje en fremstilling av Jesus knelende i bønn i Getsemane. Toppstykket hadde et maleri av Guds øye omgitt av stråler. Maleriene var utført av J.L. Losting som også hadde malt og dekorert selve tavlen og muligens supplert den med vinger. Bunnfargen var lys brungul, mens søylene var hvitmarmorerte med forgylte baser og kapitéler. Bjelkeverket var staffert med gulbrunt, brunt og gull. Vinger og hovedetasje var for øvrig dekorert med pålimte, forgylte gipsornamenter i form av palmegrener, akantusløv, rosetter etc.

====Alterring †====
Sirkelformet med bredt, skinntrukket knefall og bred, flat håndlist med plass til særkalker. Håndlisten ble båret av balusterformede sprosser som var hvitmarmorerte med gull staffering. Lys brun håndlist.

====Døpefont †====
Omkring 1825 fikk kirken en dåpsengel† som før brannen lå forvart i kjellerrommet under koret. Svevende engel med dåpsfat i fremstrakte hender. Klosset skåret med langt hår som bare var antydet. Rundt livet et bredt metallbelte som holdt vingene på plass. Hank mellom vingene og på magen. Lys brun karnasjon, hvite vinger. L. 92 cm.

Døpefont av kleber †. Høyt skaft med korsformet tverrsnitt som via et åttekantet ledd bar rund, bolleforrnet kum med meanderbord rundt øvre del. Bred rand, grunn fordypning for dåpsfat. Firkantet høy fot med avfasede hjørner. H. 90 cm, Diam. kum 56 cm. Fonten er knust, men delene er tatt vare på.

====Korskille †====
Kirkens opprinnelige høye korskille ble omgjort til et lavt skille med lukket brystning og traleverk på toppen i 1869. Over døren i korskillet sto før 1869 en halvrund tavle† satt sammen av liggende bord og innrammet av en smal list. Siden som vendte mot skipet, hadde en malt fremstilling av Korsfestelsen, mens siden som vendte mot koret, hadde en fremstilling av Himmelfarten. Korskillet som sto i kirken før brannen ble satt opp ved restaureringen i 1935. En av kirkens gamle, profilerte strekkbjelker (beter) dannet dets øvre avslutning. Bjelken var lagt inn på langmurenes kroner og ble støttet av to stolper ved murene og to stolper som dannet vangene i kordøren. På nordsiden dannet nok en stolpe vange for åpning til prekestolen sammen med bjelken ved muren. Mellom stolpene hadde korskillet nederst tett brystning av stående bord. Over denne sprosseverk med balusterformede sprosser i to høyder opp til tverrtrær som igjen bar lavere sprosser. Korskillet hadde samme fargesetting som alterringen.

====Prekestol †====
Antakelig samtidig med altertavlen og snekret av samme mester. Redekorert av J.L. Losting 1846. Åttekantet. Stolens sider hadde et nedre smalfelt og storfelt med enkle fyllinger. Smalfeltet hadde fremskytende postamenter som bar storfeltets joniske hjørnesøyler. Søylene bar arkitrav, frise og håndlist. Dobbeltsvunget bunn, kalkformet fot. Stolen hadde samme fargesetting som altertavlen og var prydet med samme type forgylte gipsornamenter. Foten var brun med forgylt nodus.

====Prekestolhimlingen †====
Prekestolhimlingen † var liten, flat og åttekantet med «sneller» på hjørnene og trekantfelt med gipsdekor mellom dem. Undersiden hadde rombeformet midtfelt, omgitt av listverk og malt stjernehimmel utenom. En svevende due hang i tråd som var festet til himlingens sentrum.

Lesepult †. Ny. Lakket furu. Tredelt fot, dreiet, balusterformet skaft. Skråstilt leseplate.

====Benker †====
Kirkens opprinnelige benker ble skiftet ut i 1869. Benkene fra før brannen var fra 1935. De hadde lukkede rygger, rette vanger og dører. Setene var umalte, ryggene grå med mørkere grå fyllinger, vangene grå med blekrøde speil. Dørene grå med mørk grønn og gull staffering.

====Galleri †====
Et lite galleri med to benker ble oppsatt over hovedinngangen i 1868. I 1892 ble det erstattet av et vestgalleri i skipets fulle bredde. Galleriet som sto i kirken før brannen, var fra 1935. Det ble båret av tolv stolper, hvorav to var identiske med tårnets østre hjørnestolper. Stolpene bar tre langsgående dragere som igjen bar tverrgående gulvbjelker. Lukket brystning.

====Orgel †====
Kirken fikk sitt første orgel i 1908. Det ble levert av Olsen & Jørgensen, Kristiania og hadde 5 stemmer, manual og pedal. Mekanisk traktur. Orgelet ble ombygget i 1935 av Walker/Heggen & Ivers. Det fikk da ny, tredelt front med ikke lydende piper. Selve orgelet var plassert inne på loftet over våpenhuset med svellverk ut mot kirkerommet. Det hadde 8 stemmer fordelt på l pedal og 2 manualer. Pneumatisk traktur.

====Malerier †====
Portrett av Carl Theodor Dahl, sokneprest til Hamre 1898−1915. Olje på lerret. Sign. Schumacher. Lysmål: H. 115 cm, Br. 94 cm. Hang bak altertavlen.

Portrett av Johan Willoch Erichsen, biskop i Bergen 1899−1916. Olje på lerret. Sign. Hjørdis Landmark. Lysmål: H. 63 cm, Br. 54 cm. Hang på vestveggen under galleriet.

Portrett av Johan Nordahl Brun, biskop i Bergen 1803−1816. Olje på lerret. Sign. Hjørdis Landmark. Lysmål: H. 63 cm, Br. 54 cm. Hang på vestveggen under galleriet.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk†. Hvit lin. Kantene utformet med spisse tunger. Hullsøm med vekslende kors/kalker under spisse gavler kronet av små kors.

Messehagel. 1748. Rettsidet, av rød, blomstermønstret silkedamask med lerretsvevd gult og hvitt bomullsfôr. Ryggstykket har kors og navneplate av ufarget, satinvevd silkestoff. Under korset årstallet 1748. Korset og navneplaten med Jesusmonogram er kantet med lingarns kniplinger med inntredde glass-staver. Til initialene og årstallet er brukt smale, gule silkebånd. Rygg 123 x 96 cm, forstk. 86 x 92 cm.

Messehagel. Ca. 1900. Knapp, kort, med noe innsvungne sider. Dypt purpurfarget fløyel med rødt lerretsfôr, kantet med bred bord av forgylt metalltråd. Ryggstykket har kors av samme materiale.

Begge messehaglene ble røykskadet etter brannen i 1992, men er under restaurering.

Fire messehagler. Nyere. Vid casulaform. a-c) Av henholdsvis hvit, rød og fiolett silkedamask med silkefôr. Rygg- og forstykker har applikerte, broderte Y-kors, ryggstykkenes kors har kristogram i krysset. Samtlige har innsydd merke: VANPOULLES LTD PURLEY SURREY.

d) Grønn silkedamask med grønt silkefôr. Rygg- og forstykke har applikerte Y-kors av grønn fløyel kantet med gullbord og dekorert med stiliserte bladstengler og roser med kors. Ryggstykket har kristogram i krysset. Innsydd merke: Aksjeselskapet SIBI Taarnplassen 5, 5000 Bergen.

De fire nyere messehaglene var så skadde etter brannen i 1992 at de ikke kan brukes.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
<blockquote></blockquote>
====Klokker====
Kirkens regnskaper 1827 og 1830 nevner to klokker. Den største var en gammel klokke† som ble omstøpt i 1748. Den minste klokken ble tatt ned i 1890 og senere gitt til en misjonstasjon. Den var «meir paa skap som eit bøtte» og «hadde innskrift i frammande bokstavar» (Litleskare). Formen og innskriften antyder muligheten av at klokken var fra middelalderen. Den ble erstattet av en ny klokke i 1891. Kirken hadde før brannen en liten klokke†. Støpt av Christopher Behrens, Hamburg, 1748. Flat kroneplate, oppheng med 6 bøyler. Palmettbord på hals og nederst på slagrand. På korpus følgende innskrift: «TIL GUDS AERE ER DENNE KLOCKE AF CAPITELENS KIRCKE OG ALMUEN ORDINERET BLEVEN OG STØBT UDI HAMBURG HOS CHRISTOPHER BEHRENS 1748». Diam. 51.5 cm. H. 48 cm.

Stor klokke. Stål. Svakt buet krone med støpt oppheng med 4 skruer. Øverst på halsen mellom to ringer: «GEG.VOM BOCHUMER VEREIN BOCHUM WESTFALEN 1891». Nede ved slagrand 5 ringer. På korpus støpt innskrift: «GAVE FRA AASENES MENIGHED TIL KIRKEN 1891». Diam. 93 cm. H. 86 cm. Skadd ved brannen.

====Nummertavler †====
Kirken hadde to nummertavler av tre, en i koret, en i skipet. Sortmalte med gulbrun belistning.

====Møbler †====
Kirken hadde fire stoler i koret, to med armlener, to uten. Høy, lukket rygg i ramverkkonstruksjon. Rett toppstykke. Speil med utskåret, palmettaktig dekor i relieff. Kannelerte forben som endte i knott over setet. Bindingsprosser mellom forben og bakben og mellom forben. Smal sarg, skinntrukket sete.

Piano †.

====Offerkar †====
Moderne, av tøy med trehåndtak.

====Blokk †====
Regnskapene nevner fattigpung og fattigblokk med tre låser. To fattigblokker av tre ble oppsatt i 1868. Før brannen var det ingen blokker i kirken.

===Kirkegård===
====Kirkegård====
Før 1795 var det rundt kirken en ganske liten kirkegård omgitt av en steinmur med to porter. Folk i Åsane soknet til Hamre kirke og ble vanligvis gravlagt der. Ministerialbøkene viser at på 1600- og 1700-tallet var det for det meste barn som ble gravlagt på Åsane kirkegård. Etter at steinkirken ble bygget i 1795 ble kirkegården utvidet mot nord og vest, og i 1812 mot øst. Kirkegården ble ytterligere utvidet i 1853, 1878, 1890 og i 1929. Utvidelsen i 1929 skjedde på nordsiden av veien som fører opp til kirken. Etter 1945 er kirkegården utvidet flere ganger.

Nordvest for kirken står i dag en minnebauta over de falne fra siste krig.

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
Gravkapell/bårehus ble oppført etter arkitekt Landmarks tegninger i 1950.

Nordvest for kirken lå frem til 1907 en borgstove (kirkestove) som ifølge lensmann Daaes innberetning fra 1879 var «bygget af tømmer 13 alen lang, 91/2 alen bred, 4 alen høj i Gesimset; bestaaende af en etage, afdelt i tvende værelser og en forstue eller gang, tækkett med bord, Næver og Torv, bordklædt og tjæret. I bygningen er 2 Ovne med Piber eller Rør som befandtes forsvarlig. Afstanden fra Kirken 22 Alen». (Litleskare). Stuen ble reparert i 1853.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Statsarkivet, Bergen. Bergen bispearkiv, «Jordebog Paa Alle de Prebender...» «Rigtigen Registerritt Anno 1598».
# Sorenskriveren i Nordhordland, tingbøker.
# Hamre kirke, regnskaper. Riksantikvarens arkiv. Div. brev ang. restaureringen i 1935.
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
# Joh. Litleskare, Aasane kyrkja. «Capitlet», Bergen 1931.
# J.H. Lexow, «Den sittende søyle i Bergen», Fortidsminneforeningens arb. 1955.
=====Avbildninger og oppmalinger=====
# Bergens byarkiv. 37 blad tegninger, Ole Landmark 1934−35.
# 2 blad tegninger Åsane gravkapell, Ole Landmark 1949.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Åsane gamle kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Åsane gamle kirke Fasade 6.jpg|
Fil:Åsane gamle kirke Fasade 8.jpg|

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Åsane gamle kirke Kirkerom bakre 3.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Åsane gamle kirke Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Åsane gamle kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Åsane gamle kirke Alterparti.jpg|Alterparti
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Åsane gamle kirke Alterbilde.jpg|Alterbilde

Fil:Åsane gamle kirke Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Åsane gamle kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Åsane gamle kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Åsane gamle kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åsane sokn]]
[[Kategori:Åsane prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Ås kirke

2012-05-04T14:27:31Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 145301
| UTM_NORTH = 6799328
| lat = 59° 40′ 17,40″ N
| lng = 10° 46′ 7,49″ Ø
| kirkeid = 021400201
| kommune = Ås kommune
| fylke = Akershus fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Ås kirkelige fellesråd
| latlng = 59.671500,10.768748
| mapscomplete = <display_points>59.671500,10.768748|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 03100603
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Follo
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Ås kirke ble viet Sta. Maria den 6. okt. (RB.) Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hagerup. Blant senere eiere var sorenskriver Bærøe, oberberghauptmann Jørgen Hiorth og Siver Devegge. Eieren i 1819, byfoged Prom på Lolland, ble fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelser, og kirken tilfalt menigheten.

Kirken ligger på høyden av raet, der det begynner å falle av mot Årungen, ca. 2 km nordvest for Ås stasjon.

Den middelalderske stenkirken lå i nordøstre del av den nåværende kirkegården. Kirkebakken syd for den gamle kirkegården ble mot syd begrenset av prestegården inntil den brente 1867. Prestegårdsjorden ble innkjøpt av den senere Norges Landbrukshøgskole 1854. Et marked, som hvert år i september holdtes ved kirken, ble i 1771 nyttet til Såner kirke (Thaarup). Da den nåværende kirken ble bygget 1866-67 syd for den gamle, ble kirkegården utvidet mot syd og vest og innhegnet av en mur, som for en stor del består av sten fra den gamle kirken. Kirkegården har inngang i syd og øst.

===Middelalderkirken †===
====Bygningen====
Kirken som ble revet 1866 var den største middelalderske stenkirken i Follo. Opprinnelig hadde den stort, rektangulært skip og smalere kor med apsis. I gotisk tid ble koret utvidet og rett avsluttet mot øst. Kanskje har kirken samtidig fått murt vesttårn. I 1600-1700-årene hadde kirken nemlig et kraftig murt våpenhus som ant. er rester av vesttårnet. Klokkene hang da i en takrytter midt på skipstaket.

Av ''det romanske anlegget'' sto bare skipet igjen da kirken ble revet. Skipet var 16½ al. langt og 33 al. bredt (innvendig mål, ca. 10x20 m). Vestmuren var ca. 160 cm tykk (G. Bull). Rorbuen, vestportalen og sydportalen var bevart. Sydmuren hadde 3 utvidede vinduer og en trapp som begynte i sydvestre hjørne. Skipets østmur hadde en nisje på hver side av korbuen. Fra nordre nisje gikk en trapp i muren. Den munnet ut i korbuen og har ant. ledet til et lektorium (Kallsb. N. Nicolaysen). Kirken var for en stor del oppført av huggen sten (Wilse). I kirkegårdsmuren ligger adskillige granittkvadre. En del av dem har buet ytterflate som viser at kirken har hatt kvadermurt apsis. Et par apsiskvadre som ant. har tilhørt sokkelen, er 37 cm høye med en 7 cm høy fås i overkant I den nåværende kirkens granittsokkel er det brukt fasede sten fra det romanske anlegget.

'' Ombyggingen i gotisk tid'' omfattet utvidelse av koret. Det ble 17½ al. langt og 12½ al. bredt. Innvendig mål, ca. 10, 5 og 7, 5 m. (Kallsbok. N. Nicolaysen.) Kanskje ble bare apsis revet og koret forlenget og rett avsluttet. I så fall gikk korets gotiske sydportal tilbake på den romanske. Koret fikk et stort, spissbuet vindu mot syd og øst og ble overdekket av 2 ribbekrysshvelv. Av vesttårnet sto bare tårnfoten i 1600-årene. De kraftige murene var 1815 sprukket fra skipets vestmur (besikt.). Det kan tyde på at vesttårnet var senere tilføyet. Skipets romanske vestportal og trappene i sydmuren forutsatte heller ikke vesttårn. Det ble derfor ant. tilføyet i forbindelse med ombyggingene i gotisk tid.

'' Vesttårnet'' var ant. murt noe høyere enn skipets møne. I 1600-årene sto bare tårnfoten tilbake overdekket med tegltekket sadeltak og tjente som våpenhus. Tårnfotens gråstensmurer ble spekket og kalket på samme måte som kirkens øvrige murer 1684. Vesttårnet må ha hatt omtrent samme bredde som koret, for Wilse sier at «Den midterste Deel av Kirchen (skibet) har et Par Alens Forspring paa hver Side». Tårnfoten ble ansett for stor og uhensiktsmessig 1818 og ble foreslått revet og erstattet med «et andet lidet Huus af omtrent en fjerdedel størrelse. . . af Bindingsværk og Muur».

'' Gavlene'' hadde i alle fall delvis bordkledning i 1600-årene. Den østre kirkegavl ble tjærebredd 1684. I 1700 ble «Gauflerne med nye Bord i de forraadnedes sted forbedret.

'' Korbuen'' hadde rundbuet overdekning og var ca. 4 m bred. Den utkragende vederlagslisten hadde staff nedentil. Korbuen hadde «kapitellister og fodstykker af huggen granit og havde tilforn også sidesøiler af samme slags» (N. Nicolaysen). Korbuen var altså flankert av frisøyler med kapiteler og baser på samme måte som vestportalen. Søylene tjente ant. som støtte for lektoriet.

'' Skipets vestportal, ''som var oppført av huggen granitt, hadde utvendig resess og anslag. Den rundbuede overdekningen hvilte på en 5" høy vederlagslist med attisk-jonisk profil. Vederlagslisten hadde 2" utspring oventil og var forkrøppet inn i resess og anslag. Portalen ble utvendig flankert av et par frisøyler. Vederlagsprofilet var ført frem som bæreplater over kapitelene. Søylene hadde 7" diameter og hvilte på høye sirkulære baser med dreieformer. Basene sto på kvadratiske plinter som sprang 9" frem fra murlivet. Portalen var ca. 85 cm bred i anslaget og ca. 206 cm høy til vederlaget. (G. Bulls skisse.)

'' Skipets sydportal'' hadde utvendig resess og anslag. Den rundbuede overdekningen hvilte på vederlagslist med samme profil som korbuens (G. Bulls skisse).

'' Korets gotiske sydportal'' satt litt vest for tverraksen i korets vestre hvelv. Den hadde utvendig anslag med spissbuet overdekning. Innvendig var den avdekket med segmentbue. Bunnen i portalen lå noe under korgulvet da ark. G. Bull tegnet sin skisse.

'' Vinduene'' i den romanske kirken kjennes ikke, men i kirkegårdsmuren ligger noen hugne granittkvadre med stump vinkel som kan ha tilhørt vindussidene. Da kirken ble revet, hadde skipet 3 sydvinduer. I koret var de gotiske vinduene i øst og syd delvis bevart. De hadde utvendig og innvendig smyg og spissbuet overdekning uten markert vederlag. De var ant. murt av kleber og tegl som hvelvene i koret. På ark. G. Bulls skisse har sålbenken rester av midtposter som viser at sydvinduet har vært 2-delt og østvinduet 3-delt. Østvinduets sålbenk har utvendig dryppneseprofil, og vinduet har fått treramme med midtpost og losholt og småruter.

Murene hadde noen ''nisjer'' innvendig. På ark. G. Bulls skisse har østre del av korets sydmur en stor, rundbuet nisje. Den sitter lavt i muren og har ant. tjent som repositorium eller piscina. Nisjene på hver side av korbuen må derimot ha tilhørt sidealtere. Fra den nordre nisjen, som var gjenmurt i 1800-årene, gikk det «indvendig i muren en trappe op til korbuen» (N. Nicolaysen). Trappen må ha ført opp til et lektorium som ant. har spent tvers over korbuen støttet av frisøyler av huggen granitt på hver side.

''Våpenhusene'' foran sydportalen i skip og kor var oppført av tre og hadde tegltekket tak. «Det ved Choretz syndre side staaende Lille Waabenhuus af Bindings Verck, som med Reise plancher er beklæd, er i alt meget ældrig, oc Svillerne der Under gandske forraadnet, saa det ej til at reparere, er tienlig, Men af nye maa opbygges» (besikt. 1688). Det gamle våpenhuset av reisverk ble revet, og samme år ble de; «Opbygget it sømmeligt beslaug eller vaabenhuus paa Kirchens syndre side over Chors døren. . . der til forbrugt foruden tømmer oc Bielcher Nemblig 6 tølter Granbord». Det nye tømrede våpenhuset fikk himling og tegl tak og ble tjærebredd utvendig. Allerede 1703 ble det erstattet med et nytt tømret våpenhus som fikk tegltekket tak og bordkledde vegger. I 1661 ble det bygget et nytt våpenhus ved kirken. Det må være reist foran skipets sydportal. for ved korportalen sto det gamle våpenhuset av reisverk.

'' Sakristiet'' nevnes første gang 1687, da det fikk 2 nye vinduer. Det må være oppført ca. 1680, for i besikt. 1688 heter det: «Ved Choretz Nordre Muur, er af Tømmer bygning, for nogle faa aar siden it sacristj opbygt, som med nogle Bord alleneste er taglagt. . . Oc som denne Kirche in alles er af grundmuur Und tagen forskrevne Sacristj, som er af Tømmer bygning, hvilcket ved Kirchens øfrige Bygning haver ecn slet anseelse. . . Alt saa var det sømmeligt om samme Tømmerbygning med Kaich og Steen uden omkring i tiden Kunde Vorde Klæd». Isteden lot kaptein Nicolai Sibbern «opszette det Sacristi, som ved Aass Hoved-Kirche findes. . . med dend wilchaaer, at hand derfor maatte hafve frihed og tilladelsze at indrette et frj begrafvelsze Steed for sig og sine Arfvinger, som og findes at were skeed og in drettet wed dend Nordre Siide af bemelte Aass Kircke wed Sacristiet» (H. J. Huitfeldt-Kaas). Sakristi og gravkapell sto som et sammenhengende murt tilbygg inntil korets nordmur. Begge rom hadde hvelv, var dekket av et tegltekket tak og må være oppført ca. 1700. Gravkapellet, som kalles benhus 1815, sto inntil skipets østmur. Det ble ant. tatt i bruk som sakristi etterat kistene var satt ned på kirkegården 1838. Hos N. Nicolaysen heter det nemlig «Ved nordsiden af koret et sakristi dækket af to korshvelv».

'' Taket'' over koret var tekket med bly og skipet hadde tegl tak så langt tilbake regnskapene går. Tekningen ble reparert og omlagt flere ganger. Skipets takstol var dårlig 1652 og ble reparert med «6 store Sperrer samt Bielche Hoffueder som Bleff indlagt under Taget». Men allerede 1663 ble alle takene fullstendig revet og fornyet av «Slodz Biug Mester Fabiann Stanng». Lektene for takstenen ble lagt rett på sperrene uten bordtak. I 1700 var det igjen nødvendig med en omfattende reparasjon av takene. «Sperreverchet over ald Kirchen og Vaabenhuuset, som meget var forraadnet meesten af nye giort item nye lægter over alt paaslaget.» Det ble lagt inn «nye Muur Remmer... og een nye tver-Bielche over de andre til huilchen de 2de forraadnede Bielcher er Befestet». Selv etter denne reparasjon var ikke takstolen sterkere enn at loftsbjelkene fortsatt måtte understøttes av en mast fra skipsgulvet. I 1703 heter det nemlig «for at undermuure den opstaaende Støtte under lofftet oc taarnet, som nederst ved grunden var gandsche forraadnet».

'' Takrytteren'' midt på skipstaket ble ant. reist da vesttårnet ble revet. Det ble bygget en takrytter på kirken 1625. Den hadde ant. spiss hjelm, for den ble utstyrt med spirstang og kule. I 1630 fikk den «flire Porter Till flire Huull», og senere omtales også de 4 portene til lydhullene, som tyder på at takrytterens nedre del var 4-kantet. Den var helt bordkledd. Hjørnene var tekket med bly, som 1684 ble skiftet ut med sinkstrimler. Konstruksjon og kledning ble reparert flere ganger i 1600-årene og første del av 1700-årene. Kanskje ble takrytteren fornyet 1663 samtidig med taket. På fløyen skal det ha stått 1751 (Dahl s. 181), som kan angi årstallet for en fornyelse eller forandring av takrytteren. I Wilses beskrivelse fra 1791 heter det: «Taarnet er sat midt paa Kirken, opført af Træe til en 3 Alen, for der at have Klokkerne, oven over det reiser sig en Pyramide» (Wilse s. 17 fT.). Ved besikt. 1815 og 1818 var takrytteren meget skrøpelig. Den ble fornyet 1827 og malt 1839.

Av ''hvelvene'' i det gotiske koret er det bevart 6 konsollstener, 2 sluttstener og en teglribbe. Hvelvet var rast ned allerede før 1688, men av ark. G. Bulls skisse fremgår at hvelvsporene kunne følges i murene, og konsollene satt på plass, en i hvert hjørne og en midt på hver langmur. De 2 siste må ha båret gurtbuen, og de 2 spissbuede krysshvelvene har hatt diagonalribber som løp sammen i sluttsten i toppen av hvelvet. De 2 sluttstenene, som også er hugget av hård kleber, er noe skadet ved senere tiders misbruk. De er svakt koniske og har plan over- og underside. Til alle 4 sider er ansatser for de profilerte diagonalribbene. I kirkegårdsmuren er funnet en del av en teglribbe. Den har kloverbladform og kan ikke ha tilhørt diagonalribbene, som har et annet profil. Den har derfor ant. tilhørt gurtbuen og viser at ribbene i alle fall delvis har vært murt av tegl. Hvelvkappene har ant. også vært murt av tegl. I kirkegårdsmuren og som fyll under gulvet i den nåværende kirkens kor er det store mengder brudd av store middelaldertegl. De 6 konsollstener fra hvelvet i det gotiske koret sitter nå innmurt i gravkapellet på kirkegården. De er presist hugget i en hård, blågrå kleber. Stenene har en utkragende, fasettert nedre del som oventil avsluttes med staff. I det ca. 13 cm høye feltet mellom den og dekkplaten har hver fas et skråttstillet, fliket blad i høyt relieff. De 4 konsollstenene, som har sittet i korets hjørner, har 3 faser, mens de 2 konsollene, som har båret gurtbuen, har 5 faser.

'' Himlingen'' i skip og kor var lagt av bord 1688 og ble reparert flere ganger.

'' Gulvene'' var dårlige i slutten av 1600-årene, og 1694 heter det: «Gulfvet baade udj Gangen oc Under Steelene over alt j Kirchen oc Choret er vorden optaget, oc nye tilfar af Tømmer over alt indlagt, samt nyt Gulf. . . oc een nye Svill under Steelene paa Quindfolck silden indlagt». Allerede 1700 ble «Gulfvet udj Choret som gandske var forraadnet. . . optaget, og lagt nye tilfarstocker derunder hvor efter same af nye furu Plancher er lagt», og 1703 ble gulvet også reparert. Det fremgår at midtgangen i skipet hadde sviller som bar benkevangene. I beg. av 1800-årene var gulvene igjen dårlige, og de ble fornyet 1838.

'' Stenskulptur.'' På hver side av østvinduet i det gotiske koret satt et stenhode† (G. Bulls skisse). Begge hoder hadde stort oppsperret blikk og kraftig nedhengende bart. De virker romanske og var kanskje overflyttet fra det romanske koret.

====Interiør og inventar====
Til den romanske kirkes opprinnelige innredning må det ha hørt et lektorium foran korbuen. En trapp i muren fra alternisjen på korbuens nordside munnet ut i korbuen og må ha ført ut på et tregalleri som har vært støttet av de 2 frisøyler inntil vestsiden av korbuen. Om selve lektoriet og dets form kjennes ingen opplysninger, så det må være fjernet innen 1600. Jens Nilssøn, som visiterte Ås kirke 1594, meddeler at den «er nu flid inden tiill» og at «Peder Liustrups frue, fru Elzæ» ønsket «it stolestad op i choret at maatte bekomme til sig». Bispen talte da med «her Christiern» om at han skulle tale med kirkevergene «at lade giøre hende en stoull». I besikt. 1688 anføres det at «Funten staar nederst imod Kircke Døren, som formedelst des bedre beqvemmeligheds skyld, gierne saaes, i Choret at kunde vorde opflyt oc af nye at kunde giøres, dog saa fremt at ingen herved deris stoele stade, som de hid indtil haver niudt vorder betaget». I samme besikt. anføres videre at kirken trenger en «sømmelig udskaaren oc Stafferet altertaufle i stedet for den gamle oc slet faconeret der samme steds hvilchet kunde over eens komme med den nye Prædichestoel som sl. Hr. Jørgen Harder til Kirchen haver foræret oc givet». Prekestolen avløste en eldre prekestol som kom til Hurum kirke 1686. (Jfr. Henning Alsvik i Hurums historie I, s. 386.)

Bokstol† reparert 1626-28.

På gitteret om døpefonten lestes: «Hold Pagt og forbund med din Gud, Tænk paa din Daabes Løfte Elsk ham af Hiertet Holdt Hans Bud dig med sit Blod Hand kiøbte. Vær troe indtil Døden Da vil ieg give dig Lifsens Krone Apoc. 2. 10».

Av det gamle inventar er et felt fra altertavlen fra 1724 og en basunengel bevart på NF. En middelaldersk døpefont, et epitafium m. m. er overført til den nye kirken (se inventar).

'' Stolene†'' nevnt i besikt. 1618, reparert 1629. Av besikt. 1688 fremgår at stolene var meget «brøstfeldig» og at tilene «behøves at optages oc mesten omlegges oc Stoelene derved at forhøyes». I 1694 var arbeidet utført av Lauritz Jacobsen snekker. Stolene på kvinnfolksiden fikk ny svill. Gulvet i kvinnfolkstolene ble atter omlagt 1703 og en rekke av stolene reparert i forbindelse med omlegningen av gulvet i gangen nederst i kirken, ved prekestolen og i koret.

I 1712 ble utført nye stoler av tømmermannen Gregers Haug «og self Leiede folk».

Bispestol† på nordsiden i koret, innelukket og forsynt med Fredrik IVs monogram (Dahl s. 186), ant. identisk med monogram i oberst Engers eie; krone i lasert gull og rødt, grønne grener. Mål 67 x 85 cm. Iflg. invl. 1836 var bispestolen forsynt med en lenestol†.

Degnestol† reparert 1651.

Skriftestol (?)† 1815; «en stoer Spræk opdagedes i Muren bag ved Stoelen i Sachristiet». Angivelig hadde stolen gitter med innskrift: «Til Guds Huusets Prydelse givet af Voldemar Flitz og Lucretia Mandal Anno 1712» (Dahls.186). Sgpr. Flitz døde 1712, jfr. portrettet i den nye kirken.

Offisersstol† omtales 1772.

'' Bekroning, ''utskåret med Chr. Vs monogram flankert av lover, skal angivelig være fra «kongestolen». (I privateie, Ås. Opplysning ved sgpr. Asbjørn Bakken 1966.)

'' Galleriet†'' var delt i 3 avdelinger. Den nordre del gikk i senere tid under navn af «Bjørnebækkoret» (Dahl s. 184). Et lite pulpitur† rett overfor prekestolen hadde 2 våpen, derav var det ene familien Øttkens. Pulpituret kaltes «Burumkoret» (Dahl s. 186). I 1841 ble det holdt auksjon over ytterligere 2 «kor»†, det ene ved siden av bispestolen, det andre ved siden av orgelet.

'' Orgel†.'' «Her har man, hvad der er meget sielden i denne Egn af Norge et Positiv eller saa kaldet Orgel i Kirken» (Wilse 1791). På orgelet sto Chr. VI I's initialer. Muligens har den store rokokkoskjæring i den nye kirken tilhørt orgelet. Skjæringen, som er 215 cm lang (furu, forgylt) kan ha vært bekroning. Muligens er også deler av orgelprospektet anvendt som sidestykker på den sofa som H. P. Slørstad lot utføre av gammelt inventar. (Se kirken fra 1867: Inventar.) - 2 fragmenter av rokokko-ornamentikk; furu, forgylt på krittgrunn, kan også være fra orgelprospektet. L. 43 og 44 cm. (Oberst Enger, Oslo.)

==Kirken fra 1866-67==
===Bygningen===
Den nye kirken ble oppført av tegl 1866-67 av byggmestrene Gudbrand Johnsen og Andreas Sand fra Nes på Romerike etter tegning av ark. J. W. Nordan. Kirken har høyt vesttårn med kvadratisk trappehus på nordsiden, langt skip og smalere, polygonalt avsluttet kor med et sakristi på hver side. Teglmurene står på faset granittsokkel som for en stor del er hentet fra den gamle kirken. Murene er utvendig upusset og avsluttes med gesims i flere ledd under takskjegget. Vesttårnet har kraftige støttepilarer på vesthjørnene. Vestportalen og vinduene er spissbuet. Tårnets øvre del er 8-kantet. Hver av de 8 murene har en høy, spissbuet lydåpning og avsluttes med spissgavl under den platetekkede hjelmen. Skipets gavler er murt høyere enn taket. Langmurene deles av 6 støttepilarer i 5 felter, hvert med et stort spissbuet vindu med granittsålbenk og jerngrindverk. Korets 3 østvendte murer har hver et lignende vindu. Sakristiene har inngang i øst og 2 små tettsittende vinduer i langmurene.

Innvendig er murene pusset og malt. Den brede korbuen har spissbuet overdekning. Takstolen består av loftsbjelker og 2 sett sperrer. Sperrene avstives av 2 sett vertikalstøtter fra loftsbjelkene. Himlingen i koret er lagt under loftsbjelkene, i skipet ligger den på åser over loftsbjelkene, og mellom vertikalstøttene er den lagt på åser over de nedre sperrene. Gulvet i koret er hevet 2 trinn over skipsgulvet og har tregulv lagt på stenfyll fra den gamle kirken.

===Interiør===
Døpefont på korets nordside, klokkerbenk i syd. Prekestol ved skipets østvegg, nord for korbuen. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.

====Farver====
Inventaret var opprinnelig malt med eketres farve (forh. prot. for kirkebygningskom misjonen 1865-67). Nye farver 1929 etter forslag av overlærer Krogh-Fladmark. Interiøret atter oppusset 1951 under ledelse av ark. Axel Thorup. Farver ved restaureringskonsulent Finn Krafft. Takstol, benker og galleri i rødbrunt. I koret glassmalerier av Per Vigeland 1930. Forestiller hyrdenes tilbedelse, korsfestelsen og oppstandelsen. Skipets vinduer har antikkglass med et lite glassmaleri i innfelt medaljong. Utført hos G. A. Larsen 1929.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Altertavle====
En gammel og «slet faconeret» altertavle† nevnes 1688.

Altertavle, «Anno 1724» (Dahl s. 183) kun storfeltet med nadverden bevart. Dette må være skåret av mesteren for Vestby kirkes altertavle (ant. Torsten Hoff, jfr. Hauglid: Akantus II, s. 109). Feltet har delvis friskulptur. Farver på krittgrunn: rødt, oker, grønt, gull. 120 x 148 cm (NF).

På alteret i den nye kirken står det kun et nytt ''krusifiks''. Kristusskikkelsens høyde: 34 cm.

====Alterring====
Alterring, buet med skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, kleber, romansk. Vanlig Østfold-type. Sik-sak-bord langs kummens øvre del, taufletning om skaftet, «spon» i 2 rader på foten. Avløpshull i bunnen. H. 67 cm, diam. 59 cm.

====Prekestol†====
Prekestol†, iflg. innskrift forært av sgpr. Jørgen Harder. Årstall 1684 og Chr. V's monogram (Dahl s. 184). Prekestolen hadde flg. innskrift: «Hunc suggestum suis sumtibus religiose extruendum et exo mandum curavit (sic) Georgius Harderus, Pastor Aasensis 1684». (På egen bekostning lot pastor Georg Harder til Aas fromt reise og utsmykke denne prekestol 1684. Overs, ved rektor H. Henriksen.) Den var forsynt med utskårne «apostler» (ant. evangelister) og havnet på et stalltrev i Nordby (Olav Spydevold i Akershus Amtstidende 6. juli 1942). En utskåret, rokokkopreget plate med knekt på baksiden skal angivelig ha tilhørt prekestolen. (I privateie i Ås. Opplysning ved sgpr. Asbjørn Bakken 1966.)

Prekestol, 5-sidet med oppgang fra sakristiet. I hvert fag en flat bosse. 8-sidet fot.

====Benker====
Benker med sveifet vange. Liggende fyllinger i ryggen.

Klokkerbenk med enkel brystning.

====Galleri====
Galleri båret av dragere lagt opp i veggen. Pilaster ved nord- og sydvegg. Søylebåret, fremspringende midtparti med spillepult for orgel. Brystning med fyllinger. Farve: Grå fyllinger med rødbrunt ramverk.

====Orgel====
Orgel† bygget av Eriksen, Chra. 1867, overlatt Lomen kirke 1916 da kirken fikk nytt orgel, bygget av J. H. Jørgensen, Kra. Pneumatisk. 15 stemmer. 2 manualer og pedal. Prospekt i ny gotikk.

====Skulptur og maleri====
«Marie rodonne»† (madonnaskulptur) nevnt i RB.

Basunengel, bjerk, holder dokumentrull i venstre hånd. Farvene godt bevart; rødbrunt kast, gull i hår og vinger, sort dokument med forgylt fraktur:

«Staar op i Døde / og Kom / mer For / Dommen». På baks.: «CBER 1751» (sorenskriver Christian Behmann og hustru Else von Rummelhoff). L. ca. 145 cm, br. 140 cm.

Oljemaleri på lerret, «Ecce Homo». Kristus med purpurkåpe mot brun bakgrunn. Nederst innskrift i gult mot sort bunn: «Hand er Saargiort for vore Synder og Knuset for våre Misgierninger C B Ev R 1751 (Christian Behmann, Else von Rummelhoff). 95 x 64 cm. Maleriet hang over inngangen til sakristiet i den gamle kirken.

Maleri† av Jesus og de små barn (Dahl s. 185).

Oljemaleri på lerret, forestiller Kristus. Malt av C. Brun 1874, forært av fru Constance Brandt-Darre. Tidligere benyttet som altertavle.

Epitafium. Ovalt storfelt, ramme i bruskbarokk med Moses (til venstre) og Aron. Innskriftmedaljong over og under storfeltet. Epitafiet farverestaurert 1956. I storfeltet oppspendt lerret med oljemaleri. Forestiller sgpr. Jørgen Harder og hustru Helene Jacobsdatter med 4 levende og 4 døde barn. øverst 2 engler med krans mellom seg. Blågrå bakgrunn, blaserte draperier. Drakter i sort med gråhvite blonder og motiver. Barna har røde sløyfer. Rammens bruskverk er i lysegrått, orange, rødt, grønt og gull. Innskriftmedaljonger i sort med innskrift i gull: øverst «Moriemur, resurgemus ludicabimur dehinc Aeternitas! Itaqve O! Homo mortalis Vive Domino ut Domino mortuus aeternum cum Domino vivas!» Nederst: «Monumentum viri Reverendi atq Doctissimi DNI Georgii Harderi Ecclesiae Aasensis Pastoris Vigilant.issimi. . . (1646-1686). . . Uxoris Pudicissimae ac Lectissimae Helenae Jacobi Filiae... (1659-1739) itemq, Prolis socii hujus Tori svavissimae. Qyos hac in tabula Spectandos affabre junxit Artificii Pictor continuaq; manu Has Spectaturos coelestis gaudia Vitae jungat dementi Voce Redemptor io! 1682». («Vi skal dø. Vi skal stå opp. Vi vil fra da bli dømt Evighet: Derfor o dødelige menneske, lev for Herren forat du (når du er) død skal leve evigheten med Herren: Æresminne over den aktede og lærde herr Georg Harder, den årvåkne prest til Aas kirke. . . (og) hans dydige og utmerkede hustru Helena Jacobsdatter... og likeledes over det yndige avkom med denne ektemann. (De) Hvem kunstmaleren med kunstferdighet og samlende hånd har forenet på denne tavle til beskuelse, måtte Frelseren med nådig røst forene disse til å skue det himmelske livs gleder. Eia! 1682». Overs. ved rektor H. Henriksen.) På storfeltets nedre del er tilføyd en innskrift: «Til skyldig æreminde reparert av Her obristen Ulrich Christian Heide for det l. Smaalensche Regiment, en Dattersøn av Defuncto Den 24 agusti (!) Anno 1784» og videre: «Repareret af Hans Peter Slørstad 1880». Epitafiet henger på våpenhusets nordvegg. I kallsboken heter det: «Præsten Harder og Hustru gave Prædikestolen til Aas Kirke og vistes derfor den Ære at Menigheden lod ham med Familie male, samt anbragte Maleriet i Aas Kirke» (med henvisn. til stiftsprot. 1688).

Portrett av sgpr. Waldemar Flitz; oljemaleri på oval kobberplatt, halvfig. en face høyre, grå parykk. Innskrift med scrt «Act 20 V. 25. 26. 27 og nu se ieg ved at i skille icke mere see mit ansigt alle, blant huilke ieg reyste, og Prædickede Guds Rige Der for vidner ieg Paa denne dag for eder, at ieg er ren af alles blod thi ieg dulte inted for eder at ieg ey forkyndede alt Guds Raad». Langs kanten med gull: «Mggstr. Woldemar Flitz, Proust udi Ofre Borggesysels Proustie og sogne Præst til Aas som døde d 12 sept 1712». Nederst i 2 kolonner: «det er billigt at mand stiler mandens nafn Paa dette Stæd som her neden under huiler at hans minde blifuer ved Waldemar af herrens Præster een der mente vel sin gud atten aar en Lære Mester Lærte Aas sin Jesu Brud femten Aar i ægte Sæde var hand med sin hierte ven Tuende smaa maa øyne væde For hand maatte vandre hen Gid hands Alder hafde været Lenger end som Fembti aar og han ey Saa snart forlovet dog han nu for Lamet staar». I 1880 fikk bildet dessuten innskrift som forteller at Flitz var født 1662, gift med Lukrøtia Mandel (!) og hadde 2 døtre. På baks. av rammen står anført at bildet ble istandsatt ved Hans Peter Slørstad og gitt ny ramme 1880. 80 x 64 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduker. a)† Av lerret med knipling anskaffet 1651. b)† «Syed med Kniplinger om» bekostet av sgpr. Søren Hagerup før 1732. c) Hvit lin med rik utskårssøm, utført av 9 damer ca. 1898. d) Lin med svart- og hvitsøm samt uttrekkssøm sydd av en av sognets damer.

Alterkleder. a)† Av pralsagt 1651. b)† «1 gammel ulden Blommet omheng† for alteret» (jfr. invl. 1675). c)† Rødt med brede silkefrynser.

Klede† til å ha over kalk og disk anskaffet 1661.

Messehagler. a)† «1 Blommet adtlaschis med It huid Tafftes Kaars paa» (1675), b)† «1 nye rød gyldenstychis med it hvit Bliants Kaars paa. af Tolderen på Sand Sr. Niels Jensen oc hans Kierste foræret A° 1680». c) «1 Røed Fløyels, med Guld Broderet Messehagel for 120 Rixdahler» bekostet av sgpr. Søren Hagerup før 1732. I 1952 ble broderier og bånd overført til ny fløyel. Ryggstykket har krusifiks og akantusranker sydd i gulltråd. Forstykket har akantusranker. Rygg 132 x 76 cm, forst. 122 x 63 cm. Ant. er arbeidet utført på samme sted som messehagelen i Hobøl (avb. NK Østfold I, s. 191). d) Rød fløyel med applikasjoner i blå silke med gulltråd, motiv: kors og due.

Messeserker. a)† Av lerret kjøpt 1629. b)† Av klosterlerret kjøpt 1682. c)† «1 Nye Fiin Mesze Særck, for 12 Rixdahler» forært av sgpr. Søren Hagerup før 1732.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
a) Middelaldersk, langstrakt, svakt skrånende underkant 2 ribber under kronen samt om slagringen. Diam. 63 cm. H. 74 cm.

b) Innskrift mellom renessanseborder: «Assverus Koster me fecit Amstelcedami 1631. Soli Deo Gloria». Diam. 87 cm. H. 89 crr.

====Bøker====
Luthen postill† på latin (1626-28).

Ny alterbok† og Hans Thommesens salmebok! 1631.

Frederik 11's bibel† og et utslitt graduale† (1675), Christian IVs bibel† (1690).

Nytt rituale† 1688.

====Nummertavle†====
«En ''Tavle†'' at skrive Psalmernes No paa» (1836).

====Møbler====
Kiste† for messeklærne nevnt 1629.

«1 schrin† med Laas for, till at legge ornamenter udj» (1675).

«... et blaamalet skab†» (1836).

Stol, senbarokk. Dreiede ben og bensprosser. En høytsittende sprosse mellom f or benene. H-kryss. øverstoppet rygg og sete med nytt skinntrekk. H. 106 cm. - Lenestol, nøttetre, senempire.

Sofa, sammensatt av eldre inventarstykker ved Hans Peter Slørstad 1888. Ryggstykket flankeres av 2 søyler (nye) med gamle, korintiske kapiteler. Over det ene kapitel står årstall 1664. Sofaens vanger har rokokkomotiv (furu) som muligens skriver seg fra det gamle orgelprospekt. I sofaens sarg er innfelt et omhyggelig skåret rokokkofelt (løvtre). Sofaens ben, som ant. skriver seg fra en stol, er sterkt svunget og har akantusblad samt klo som griper over kule.

Bekroning, skåret i Torsten Hoffs stil, ca. 1750, skal angivelig skrive seg fra Ås kirke men synes snarere å ha vært toppstykke på en slede. Mål 22 x 94 cm. (Oberst Enger, Oslo.)

====Offerkar====
''Blokka'' (1836).

''Tavler''. Tafler utført 1662. I 1836 omtales 2 tavler til ombæring.

===Kirkegård og gravminner===
3 nye kirkegårdsporter 1700 da de gamle var «forraadnede». Hver port fikk dobbelt dør og «ofverslag» av granbord. - Rister† ved portene skulle oppsettes 1735.

''Begravelser i kirken.'' I den middelalderske kirken omtales begravelser i 1358 da Eigil Thiostolfssøn ga testamente til kirkens og prestenes fordel mot å få gravsted i koret i Ås kirke hos sin far og sin mor. (DN III 296.)

''Gravkjeller''. I middelalderkirken var det gravkjeller foran alteret. Her ble kaptein Eimhausens kiste satt ned ca. 1718. Angivelig var også sgpr. Harder med familie bisatt i kjellereri. I 1865 ble kistene satt ned på kirkegården (Dahls. 180).

====Gravkapell†====
Gravkapell† oppmurt ved siden av sakristiet av kaptein Nicolai Sibbern ca. 1700 (H. J. Huitfeldt Kaas: Efterretninger om familien Sibbern, Chra. 1890, jfr. Wilse s, 17: «Den murede Begravelse ved kirken er og en Sieldenhed paa Landet»). Det ble omtalt som benhus 1815, men ble tatt i bruk som sakristi etter at kistene ble gravd ned på kirkegården 1838. I kapellet var bisatt kaptein Sibbern med hustru Annichen, født Huus d. 1714, og deres sønn Eggert Christian, født og død 1700. Innskrift fra fru Sibberns og sønnens kiste er gjengitt hos Dahl s. 157. Beslaget fra sønnens kiste oppbevares i den nye kirken; presset jernblikk, bred blomsterkrans omkring en oval innskriftplate med sirlig gravyr. 31 x 34, 5 cm. I kirken oppbevares dessuten en kisteplate over «Højædle og Velbaarne» Maria Sommerfeldt Nerenst, d. 1783, g. m. oberstløytnant. von Stielau (Kat.1901 nr. 171); presset jernblikkramme i nyklassisisme, nederst våpen med 3 franske liljer, kerykeion og svane, hjelmtegn: sverd. Under våpenet 2 kanoner. Innskriftplate av messing.

På kirkegårdens nordside står et teglmurt gravkapell i nygotikk, hvor 6 gotiske kleberstens-konsoller sitter innmurt i sydveggen.

====Gravmæler====
Gravplate, kalksten. Evangelistsymboler i hjørnene. øverst innskriftmedaljong, derunder timeglass, hodeskalle og 2 våpen med initialer H H V og M C B. På sidene blomsterurner. Nederst beslagornamentikk, innskriftfelt, og medaljong med «memento mori». øverst leses: «jeg gleder mig i Herren og min Siel er glad i Gud thi hand førde mig i Salighedts kleder og klede mig med retvishedens kjortell SA 16 Gap» (ESAIAS 61). Innskriften nederst er ikke fullført: «Her huiler erlig og welagt mand. . . herren hensov den . . .». 200 x 115 cm.

Smijernskors. Snodd stang med 2 hjul øverst. Innskrift: «Herunder viler nu salige mand Aslak Pedersøn Nøstvet som var fød den 26 September Anno 1667 ok død Anno 1699», på baks.: «den 26 aprile Gud gifve hannem en gledelig opstandelse». H. 149 cm. (NF.)

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
''Tiendebod''† forferdiget 1626-28. I 1706 heter det: «Tiendeboden er baade paa tag svalen oc trapper behørigen bleven reparert».

Et ''kornmagasin''† som var bygget på kirkebakken 1812, ble flyttet til Ås landbruksskole 1857. Senere er det revet og materialene anvendt i arbeiderboligen «Nyhuset». (Opplysn. ved Olav Klokk.)

''Telthus'' «udj slet stand» fantes i 1723 (L. Kiærland). Det ble i 1754 erstattet av et nytt telthus, som ble revet i 1956. Dette var tømret, og tegning og fotografi fra 1956 viser at det hadde stående panel, overdekket inngangsdør og riksvåpen. (Avb. arb. for Follo hist. - og museumslag 1954-59 s. 39.)

====Gapestokk†====
Gapestokken† fikk nytt halsjern 1662.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1673-1723. Rentek. (? ) regnsk. 1673-85. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Kra. bispeark. prot. 33 (besikt.1675), prot. 34 (besikt.1688), prot. 44 (1686-87), pk. 46 (1805-6, 1816, 1818), pk. 48 (1817-18), pk. 49 (1820), pk. 57 b (1700), pk. 58 (1680, 1689-91, kontrakt 1694), pk. 59 (1700, 1703, 1713, 1720), ekstraksjonshefter prot. 9 (1772). Kirkeregnsk. Ø og N. Borgesyssel 1674-85, Prot 7 (Ø. Borgesyssel, prostebok 1732). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735), pk. 27 (1801), pk. 29 (1817). Visitasprot. 1806-16. Prostevisitasprot. 1850-71. Ekstrarettsprot. 2 Follo (besikt.1815, 1818).
# ''Riksarkivet.'' Rentek. 1620-22, 1626-32, 1634, 163639, 1651-52, 1654-55, 1658, 1661-63, 1681, 1684, 1721, Kongeskjøter 1723. Danske kans. skap 14 pk. III A (1651), skap 16 pk. 102 (1775). Stattholderarkivet DXI pk. 10 (1694). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1820, 1824, 1027.
# ''Diverse.'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819.
# Formannskapets forh. prot. 1837-58 (Kommunearkivet), forh. prot. for kirkebygningskommisjonen 1865-67.
# Kallsbok påbegynt 1871 (Prestearkivet).
# Olav Spydevold: Skriftlige opplysninger, Johan Meyer: Norges landsens stenkirker fra middelalderen, Ms. (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# DN I 209 (1330) «kirkiunni a Ase».
# DNII 182 (1331): «Marie kirchenn y Gubba - gaardenn y Aass sognn paa Follo».
# DN III 296 (1358) testamente mot gravsted i koret.
# RB s. 133: «Sancte Marie virginis, dedicacio sexta die mensis Octobris», s. 138 anføres inntekter som tilfaller «Krossen», s. 137 omtales lysing av høyalteret og inntekt til «Marie rodonne».
# JNV s. 9, 267, 561.
# J. N. Wilse: Reise-Iagttagelser. Anden Deel. Kbh. 1791.
# Thaarups Magazin bd I. Kbh. 1797-1801.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, supp. 1903.
# H. J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern. Chra. 1890.
# Kat. over gammel norsk gullsmedkunst. Kra. 1909.
# N. A. Dahl: Aas herred. Kra. 1916.
# Norsk militært Tidsskrift 1952 s. 379. (L. Kiærland: Litt om ekserserplasser, telthus og sjefsgarder.)
# Arb. for Follo historie- og museumslag 1954-1959. (Erling Strand: Omkring eksersisen på kirkebakkene, telthus i Follo og forholdet mellom krigsmakten og kirken).
# Arb. for Universitetet i Bergen 1961, Bergen 1962. (Astrid Schjetlein Johannessen: Kinn kirkes lektorium.)
=====Oppmålinger=====
# Målsatte skisser av kirken, 2 blad ved G. Bull 1855, bygningsdetaljer av klebersten og teglsten, 2 blad, m. l: 1 ved Håkon Christie 1955 (Antikvarisk arkiv).
# Grunnplan, 1 blad, m. 1: 50 ved Ola Øgar Svendsen 1955 (Antikvarisk arkiv).

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ås kirke, Ås Avstandbilde.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Fasade 1.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Fasade 4.jpg|
Fil:Ås kirke, Ås Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
Fil:Ås kirke, Ås Klokketårn.jpg|Klokketårn
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ås kirke, Ås Kirkerommet sett fra bakdør.jpg|Kirkerommet sett fra bakdør
Fil:Ås kirke, Ås Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet sett fra kor
Fil:Ås kirke, Ås Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Ås kirke, Ås Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Ås kirke, Ås Himling over kor.jpg|Himling over kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ås kirke, Ås Alterbilde.jpg|Alterbilde

Fil:Ås kirke, Ås Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Ås kirke, Ås Prekestol 1.jpg|Prekestol
Fil:Ås kirke, Ås Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ås sokn]]
[[Kategori:Ås prestegjeld]]
[[Kategori:Follo]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Ås kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Ås kommune]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Årstad kirke

2012-05-04T14:27:29Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 133569
| UTM_NORTH = 7019137
| lat = 60° 22′ 30,51″ N
| lng = 5° 21′ 8,44″ Ø
| kirkeid = 120101201
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.375142,5.352343
| mapscomplete = <display_points>60.375142,5.352343|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08060901
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Bergen Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''

Årstad sogn nevnes i 1564 (Absalon Pederssön, Dagbok ..., 1963, s. 68). Det lå sammen med Birkeland sogn under Fana prestegjeld.

Etter at Hellig kors kirke på Alrekstad (Årstadvollen) kom ut av bruk i 1600-årene, sognet Årstads innbyggere til Birkeland kirke. Denne ordning gjaldt til 1749 da sognet ble lagt inn under St. Jørgens hospitalskirke i Bergen som denne kirkes landsogn. I 1886 ble Årstad eget prestegjeld. I 1957 ble Fridalen skilt ut som eget prestegjeld.

Årstad kirke er en steinkirke i nygotisk stil oppført etter tegning av arkitekt Chr. Christie. Den ble bygget på gården Haukelands grunn, på høyden sør for store Lungegårdsvann. Murarbeidet ble utført av murmester Nielsen, mens tømmerarbeidet ble utført av byggmestrene Askeland og Nævdal. Arkitekt P. Blix førte tilsyn med arbeidet. Kirken sto ferdig høsten 1890 og ble innviet 26/11 etter at grunnsteinen var nedlagt 6/8 samme år. Den har 600 sitteplasser.

===Bygningen===
Kirken er en enskipet korskirke, bygget av bruddstein (gneis) med utvendig kledning av tuktet stein. Bygningssteinen ble brutt på Landås og tilkjørt på dugnad. Portaler og vinduer har huggensteinsinnfatninger av kleber som ble skjenket kirken av overlærer Meyer. Murene står på en fremskytende sokkel, men forøvrig er det ingen artikulering av murverket i form av bånd eller liséner. Murverket har kvaderrissede fuger.

Skip og tverrarmer har samme bredde, mens koret er noe smalere idet østre korsarm trappes inn et trinn like øst for krysset. Koret er rettavsluttet og flankeres av sakristier i sør og nord. Det åpner seg i full bredde mot skipet. I vest står et aksialt plassert tre-etasjers tårn med kvadratisk grunnflate. Tårnets bredde er litt under halvparten av skipets bredde. På tårnets nordside står et tilbygg for toaletter etc., mens tårnfotens sørmur har et sirkulært utbygg med vindeltrapp opp til tårnets annenetasje. Tårnet krones av en åttekantet, spiss, koppertekket hjelm med fire små arker.

Kirkens hovedportal står i tårnfotens vestmur. Den er en enkel, spissbuet portal med inntrukket anslag og to resesser. Utvendig er den beskyttet av et fremspringende sadeltak båret av knekter. En tilsvarende portal fører fra tårnfoten inn i skipet. Over denne er det en vid, spissbuet åpning, antakelig for orgelet, i tårnets østmur. I dag er åpningen delvis avblendet.

Skipet har fire par enkle, spissbuede vinduer. Tverrarmenes vestsider har et tilsvarende vindu hver (muligens sekundært utbrutt), mens tverrarmenes gavlmurer og korets østmur har trekoplede, såkalte «trefoldighetsvinduer» med et høyt, spissbuet midtvindu flankert av et lavere, spissbuet vindu på hver side. Korets langmurer har et par sirkelrunde vinduer (oculi), mens sakristiene har tokoplede, rektangulære vinduer i østmuren. Tårnets annenetasje har et enkelt, spissbuet vindu mot vest, mens klokke-etasjen har doble, spissbuede lydglugger på hver av tårnsidene.

Korbuen er spissbuet og opptar hele korets bredde. Den er kleberinnfattet og har vanger som trapper ut i profilerte trinn. Vangene løper ubrutt over i buen, uten kapitéler eller vederlagstein.

Takstolene over skip, kor og korsarmer har sperrebind med to sett hanebjelker. Sperrene bærer åser og skifertekket bordtak. Under nedre hanebjelke har Christie satt inn en spennkonstruksjon som danner en femsidet, knekket bue og går ned på knekter i langmurene. Konstruksjonen er ved hengbjelker forbundet med sperrer og hanebjelker.

Til spennkonstruksjonen er kirkens knekkede bordhvelv festet. Det består av tverrgående (stående) profilerte bord på langsgående bjelker.

Over krysset står en liten koppertekket takrytter. Skip og kor har bordgulv på bjelker. Korets gulv er hevet tre trinn over gulvet i skipet. Tårnfoten har mønstret flisegulv.

===Interiør===
Døpefonten er plassert på nordsiden i korets inntrapning. Prekestolen står på tilsvarende sted i sør. Vestgalleri med orgel. Av kirkens to sakristier er det søndre modernisert, mens nordre sakristi har fått beholde sin originale innredning med brystpaneler og veggfaste benker. Nye skap er innsatt. Opprinnelig inventar ble bekostet av kjøpmann Herman Blaauw.

====Farger====
Hvite, brettpussede malte murer. Oljet, brunt brystpanel. Brune himlinger, umake benker. Oljede, lakkerte gulv under benkene. Tårnfoten har hvite murer, brunmalt bjelkeloft, mønstret flisegulv.

====Glassmalerier====
Korets vinduer har glassmalerier. Nordre vindu i korets østmur: Hovedfelt med Jesu fødsel. Under: gotiserende arkitekturmotiver. I buefeltet: arkitekturmotiv (trone?) flankert av musiserende engler. Midtvinduets hovedfelt: Jesu oppstandelse. Jesus i flammemandorla over graven med fire romerske soldater. Buefeltet: Kristus som verdensdommer. Nederste felt: To medaljonger med hoder av mannlig og kvinnelig helgen. (Maria og Josef?). I søndre vindus hovedfelt er Jesu dåp fremstilt. For øvrig tilsvarer vinduet nordre vindu. Klare, lyse farger: blått, rødt, grønt, fiolett, gult og grått. De to sirkelrunde vinduene i korets langmurer har engel med skriftbånd med ordene «Hellig, hellig, hellig» i sirkelrundt felt omgitt av firpassfigur som igjen er omskrevet av en ytre sirkel. Passfigurer og sirkler er fylt av ranke- og blomsterdekor. Fargene tilsvarer østvinduenes. Skipets og korsarmenes vinduer har gråtonet glass i diagonale blyinnfattede ruter med fargede kantborder i rødt, grønt og gult.

Glassmaleriene var en gave til kirken fra fabrikkeier J. C. Meyer. De skal være laget i England.

====Lys og varme====
Kirken hadde opprinnelige ovner. I 1910 fikk den sentralvarmeanlegg. Det ble i 1962 skiftet ut med elektrisk Eswa-anlegg. I 1913 ble kirkens gassbelysning skiftet ut med elektrisk lys. Armaturen fra 1913 ble i 1956 erstattet av armatur tegnet av arkitekt Jonas Hidle i samarbeid med arkitekt Rhode.

===Inventar===
====Alter====
Alter av kleberstein med marmorplate. Platen 187 x 95 cm. Alterets h. 116 cm.

''Retabel'' av kleberkvadre med plate av marmor. Står på gulvet bak alteret. Har fremspringende profilert sokkel og kronlist. Det forhøyde midtparti bærer et alterkrusifiks. På retabelets forside en 6-takket stjerne med en rosett inni. På baksiden jerndør til innmurt safe. Over døren innskrift: «A. D. 1890».

''Alterkrusifiks'' av Ambrosia Tønnesen, 1890. Av marmor. Kristusfiguren naturalistisk, fremstilt hengende, med parallelle ben, folderikt lendeklede. På korsets profilerte fotparti innskriften: «Det er fuldbragt». Gave fra frk. Meyer.

====Alterring====
Alterring av furu, tresidet, rettvinklet. Går helt inn til alterets bakside. Dreide balustre bærer trepassbuer. Ny håndlist av polert tre. Stoppet og skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont av kleberstein. Middelaldersk type, tegnet av Chr. Christie. Kalkformet. Svakt firpassformet kum med rankebord og firpassformet utsparing for dåpsfat. Skaft i form av 4 koplede halvsøyler. Firpassformet, profilert fot. H. 94 cm. Diam. kum: 73 cm.

====Korskille====
Hjørnene hvor døpefont og prekestol står, har lavt, gjennombrutt rekkverk mot skipet og mot trinnene opp til koret.

====Prekestol====
Utført av snekker Bø. Av oljet furu. 8-kantet. I hvert fag fylling i ramverk med trepassbue. På hjørnene søyler på postamenter. Over søylene konsoller som går opp under den profilerte håndlist. Dekorert fotlist. Stolen bæres av 4 stolper med korsformet tverrsnitt. Stolpene krager øverst ut i knekter under prekestolbunnen. Oppgang knekket i rett vinkel. Har gjennombrutt brystning og profilert håndlist dekorert med rankebord. Prekestolen ble skjenket kirken av gårdbruker Rikholdt Harebakke.

''Lesepult''. Oljet furu, ant. fra kirkens oppføringstid. Lesebrett båret av midtstolpe med fire ben. − Lesepult fra 1980 av vanlig type.

====Benker====
Oljet furu, tegnet av Chr. Christie. Loddrette vangestolper, svakt skrånende, lukket rygg, med ramtrær og fyllinger av stående, profilerte bord. Vangehodene har vekslende utsmykning − dels karveskurdsstjerner, dels gotiserende border.

====Galleri====
Orgelgalleriet bæres av 4 par stolper utformet som 8-kantete, gotiserende søyler på høye, firkantede postamenter. Stolpene krones av knekter som bærer to nord−sydgående dragere. Disse bærer igjen gallerigulvets bjelker. Galleribrystningen er gjennombrutt av trepassbuer på brede sprosser, utformet som dobbeltsøyler.

====Orgel====
Kirkens første orgel ble levert av orgelbygger A. Kvanne, Solheimsviken. Det var et instrument på 12 stemmer, fordelt på to manualer og pedal. I 1901 ble det reparert og utvidet (kallsboken). I 1925 ble det erstattet av et Walckerorgel på 34 stemmer, bygget av firma Ivers & Heggen, Haugesund. Orgelet har fjernverk, plassert over himlingen i skipet. Orgelfronten ble omformet av stadsarkitekt Hassel. Den er tredelt, med et høyt, tilbaketrukket midtparti som står mot vestmuren (eg. den avblendede åpning inn til tårnet). Både midtpartiet og de lavere fremskytende fløyer har dels blindfelt, dels felt med piper som for noens vedkommende ikke er tilpasset fronten. Gotiserende detaljer.

Det gamle orgel ble i 1925 skjenket St. Jakob kirke, der det sto til 1950.

====Maleri====
l. Den hellige familie, usign. ant. kopi av eldre mester. Innkjøpt i Italia, gave til kirken fra sogneprest (1901−19) H. A. Jørgensen. Olje på lerret, svær forgylt ramme. Lysmål 101 x 75 cm.

2. To kartonger til glassmalerier, sign. OWT, sammenskrevet (O. Wold-Torne) 1912. Akvarell. Sirkelrunde bilder på kvadratisk kartong, a. Forklarelsen på berget. Jesus i midten med utstrakte armer, flankert av Moses og Elias i skyer. I forgrunnen nederst: 3 sovende apostler. Fargene sterkt falmet, bare himmelen bak Jesus sterkt blå. b. Jesus og den blindfødte (?), Jesus med fremstrakte hender mot sittende mann som hever sin arm. Bak Jesus på høyre side apostel (?) med glorie. Jesu kledning ufarget. Den blinde (?) har rød kjortel og grønn kappe. Apostelen (?) har rød kjortel og gul kappe. Rødlig landskap, blå himmel. Begge bilder innrammet av tre konsentriske sirkler. Diam. figurmotivene 73 cm. Kartongene 76 x 76 cm. Opprinnelig i glass og ramme. Gave fra konsul Johan Thesen 1936.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduker, alle hvite. a) Av lin, fasongsydd etter alterets form. (Ikke lenger i bruk). På 3 sider bred bord med hardangersøm. Hovedmotiv i borden: kors vekslende med kalk.

b) Fasongsydd etter alterets form. (Ikke lenger i bruk). På 3 sider kniplingsbord både om kanten og litt lenger inne.

c) Av lin. Sydd av Hilda Framnes. På 3 sider bred bord i venetiansk søm. Motiv: kors vekslende med palmettmotiv (bladrik og med blomst).

d) Av lin. På 3 sider bred heklet blonde med tunget kant. Motiv i blonden: Kors vekslende med kalk med oblat.

e) Av lin. Sydd av Margit Rysst etter mønster fra Husfliden. Bare kantborden den opprinnelige. Reparert med nytt stoff innenfor. Korsstingsbroderi i grågrønt og lysebrunt. På 3 sider tannsnittbord langs falden. Innenfor: stolper bestående av små kors, vekslende med kalker og kors i ringer.

f) Av lin (den nyeste). Sydd av Charlotte Helland-Madsen som kopi av

e). Korsstingsbroderiet i to brunfarger.

Duk, til mindre alter? Kantet på en side med dobbelt rad maskinknipling. De bakre hjørner har et innsnitt kantet med blondebånd. L. 101 cm. Br. 79 cm.

Duker, 4 hvite, kantet med maskinknipling. Fasongsydd til to små bord.

Antependium. Ikke lenger i bruk. Kan være identisk med et «alterklede», sydd og forært av kjøpmann N.J. Michelsens døtre (ca. 1890?), eller identisk med et «antependium» forært av «Tirsdagsforeningen» 1923. Foreningens damer hadde også brodert et «alterklede» (= alterduk?) som ble forært samtidig. (Opplysning fra kallsboken). Av rød silke. Mønstrede gullbånd deler forsiden i 3 felter. Broderte motiver i silketråd, gull- og sølvtråd. I midtfeltet 3 nagler i tornekrans, i feltet til venstre en stor A (alfa), i feltet til høyre omega. Gullfrynser nederst. Fôret med rødt lerret. H. (uten frynser) 79,5 cm. Br. 178,5 cm.

Messehagler. a) Kirkens eldste. Av purpurrød fløyel, kantet med dobbelt gullbånd og gullsnor. Forgylte prydhekter over høyre skulder. Vid, grunn utringning. Rygg og forstykke innsvingt øverst. På ryggen kors dannet av dobbelt gullbånd som i krysset danner entrelac med en ring dannet av tre smalere gullbånd. Brodert krone av gulltråd avslutter hver korsarm. Gullsnor lagt i siksak danner stråler utenfor ringen. På forstykket brodert kalk i gul silketråd konturert med gulltråd. For (nyere?) av rød damask. Rygg h. 106 cm, br. 74 cm. Forstykke h. 90 cm, br. 74 cm.

b) Forært 1927 av «Tirsdagsforeningen». Tegning og noe av utførelsen hos frk. Fuhrmeister. Hekter og maljer på høyre skulder utformet med kors i ring og gravert Å i korsmidten. Forgylte. (Gullsmed Lohnes modell). Stoffet er hvit silkedamask, kantet med mønstret bånd i fiolett og gull + gullsnorer. På ryggen applikert og brodert kors med vinrankemotiv. På forstykket applikert og brodert kalk. Ifølge kallsboken er korset og kalken utført hos frk. Fuhrmeister, alt det øvrige av damer i Tirsdagsforeningen.

c) Bekostet av Bergens kirkekasse 1939. Av vinrød fløyel kantet med gullsnor. Casulaform. Messinghekter ved venstre skulder. På ryggen gaffelkors markert ved gullbånd. I korsmidten brodert Jesu monogram. For øvrig i korset brodert blomstrende nypetornranke. Forsiden har samme utstyr, men et brodert Guds lam istedenfor monogrammet.

d) Fra 1939, skjenket av flere damer i menigheten. Meget lik c), men av grønn fløyel kantet med sølvsnor. Gaffelkorset på rygg og forside markert ved sølvbånd. På korset Jesu monogram i korsmidten. Ellers i ryggen broderte vinranker. Forsiden har kors i ring istedenfor monogram.

e) Fra 1957. Sydd av damer i menigheten, først og fremst av Charlotte Helland-Madsen. Av fiolett silkedamask, kantet med lys grå silkesnor. Rette sider. På ryggen kors markert av sølvbånd. I krysset brodert Jesu monogram i tornekrans. På forstykket Guds lam i tornekrans.

f) Anskaffet 1963. Fra London-firmaet Vanpoulles Ltd. Av hvit silkedamask. Casulaform. Gaffelkors på rygg og forside, bestående av bredt rødt bånd med gylne korsmotiver i felter. Ryggen har i korsmidten applikert og brodert rundt felt med Jesu monogram i krans.

g) Anskaffet 1963. Fra London-firmaet Vanpoulles Ltd. Av grønn silkedamask. Casulaform. Gaffelkors på rygg og forside, bestående av bredt rustrødt silkebånd med korsmotiver og ornamentikk. Korsmidten på ryggen har applikert rundt felt med applikert og brodert likearmet kors.

Pultkleder. a) Anskaffet 1957, samtidig med messehagel e). Sydd av Charlotte Helland-Madsen. Av fiolett silkedamask. Brodert kors i lysegrå silketråd. Sølvfrynser nederst.

b) Sydd av samme. Av grønn fløyel med samme motiv i lysegrå silketråd. Sølvfrynser nederst.

c) Sydd av samme. Av hvit silkedamask med samme broderte motiv i gul silke, konturert med rødt og gull. Gullfrynser nederst.

d) Sydd av en annen i menigheten. Av rød silke med samme broderte motiv i gul silketråd og gulltråd. Gullfrynser nederst.

Messeskjorter, 4 stykker.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To stykker. a) Med gotiserende ornamentborder med innskrift (fraktur): «Ære. være. Gud. i. det. høieste.». På den andre siden: «As.N° 926». Nedenfor: relieff-fremstilling av «Guds øye», øye i trekant i strålekrans omgitt av en ring av englehoder i skyer. Nede ved slagranden profilerte lister og innskrift: «C. Ahgle. Generalagent for Norge. Christiania 1878». På den andre siden: «J. G. Grosse, Dresden». Diam. 96 cm. H. 86 cm.

b) Halsen har gotiserende bue- og rankeborder med innskrift (fraktur): «Gegossen von C. Albert Vierling (B) in Dresden 1890». På korpus: «Land, Land, Land! Hør Herrens Ord. Jerem. 22.29». På slagranden bladranke mellom profilerte riller. Diam. 75 cm. H. 68 cm.

Kirkeklokkene er skjenket av kjøpmann N.J. Michelsen.

====Nummertavler====
4 like av furu. Rammen i trefarge, tavlen malt mørkegrønn. Rammen har Christie-detaljer (snittborder, hulkiler, avfasing, profilering). De to sidelistene høye, med opprulling som hyrdestaver. Et trefliket blad danner avslutning. Rammens øvre horisontale del har tunget avslutning øverst, 3-delt bue nærmest tavlen. Br. nederst: 58 cm. Tall av forgylt blikk.

====Møbler====
Stoler av eik, 10 stykker. Ant. tegnet av arkitekt Chr. Christie. Nå med løst, stoppet, skinntrukket sete som er trapesformet, bredest foran. Stolpekonstruksjon. Ryggen svakt skrånende. Skulderbrettet når utenfor ryggstolpene på begge sider. Ryggen har stående profilerte bord mellom profilerte tverrbrett. Sargbordene har slakk bue nederst. Sidebordene over setet er så lave at de knapt kan kalles armlener. Har et lite fremspring øverst ved bakre stolpe og buer ned mot fremre stolpe. Firkantete bensprosser. Stolpene har firkantet tverrsnitt med innsnevrede partier nedenfor setet. De fremre stolper har sylinderformet «hode». Utsmykning foruten profilering: Hulkiler, snittborder. De stående ryggbord har en båndknute med ring på midten, en innskåren ranke på hver side. Liknende ranke på utsiden av sidebordene over setet. H. rygg: ca. 93 cm. H. fremre stolper: 55 cm. Br. skulderbrett: 56 cm. Br. stolens forside: 55,5 cm. Dybde: 45 cm.

Stol av eik. Av form som de 10 like, men større, og med virkelige armlener. Mer omfattende utsmykning. Tverbrettet under skulderbrettet har border av tvunne bånd og små innskårne stjerner i ring. De stående ryggbord har en større båndknute med ring med spisser. På hver side bord av tvunne bånd med små korsblomster. Innskåren ranke på utsiden og innsiden av de buede armlener og på utsiden av det horisontale bord under dem. H. rygg: 114,5 cm. H. fremre stolper: 75,5 cm. Br. skulderbrett 73 cm. Br. stolens forside 74,5 cm. Dybde ca. 49 cm.

Benk av eik, i stil med stolene. Ryggbenk, delt i 3 fag, to sett støtteben under setet foruten hjørnestolpene. Tre skuffer under setet. Nøkkelhull med messingbeslag. Setet stoppet og trukket med skinn. Skulderbrett tilsvarende stolenes. De stående ryggbord har innskårne båndknute- og plantemotiver. L. skulderbrett 291,5 cm. H. rygg 108 cm. H. fremre stolper 69 cm. Dybde ca. 48 cm.

Brudestoler. Nye. Forært av Kirkeringen ved kirkens 75-års jubileum 1965. Barokk type, uten armlener. Utskårne. Stoppet og skinntrukket rygg og sete.

Bord av furu, med Christie-detaljer. To like, ett i søndre sakristi, ett i våpenhuset. Opprinnelig til særkalker? Tykk plate med to hulkiler om ytterkanten. Hviler på to bukker med utvidet øvre og nedre del. Under platen er de forbundet av en strekkfisk, nederst av en tilsvarende smalere. Platen 62,5 x 41 cm. H. 84,5 cm.

Skrivebord i søndre sakristi. (Har Christie-detaljer). Av eik. Fire ben med firkantet tverrsnitt forbundet av sprosser i H-kryss. Platen nyslipt. Sargbord tappet inn i bena. De har alle et profilert belte og danner slakk bue nedentil. To skuffer, profilerte på forsiden. Har utsmykte nøkkelhullbeslag og hengende håndtak. På baksiden av håndtaket står «Turner/AUSTRALIA/H 660 x 3"». Bena har hulkiler og hjørnevulster, og noen små snittmotiver. Plate nå 130,5 x 74 cm. H. 75 cm.

====Blomstervaser====
a) To like av sølv. Videst øverst, med lett profilert rand. Litt nedenfor et opphøyd belte med akantusornamentikk i drevet arbeid. Liten vulst om det smaleste nedre parti. Traktformet fot, lett profilert nederst. Stpl. M AASE 830 S. H. 31 cm.

b) To like av sølv. Gave til kirkens 75-års jubileum 1965 fra foreningen «Kirkepryd». Brukes med blomsterglass inni. Vide øverst med falset rand. Skråner jevnt nedover mot fotens smaleste parti, som har vertikale rifler. Fotens nedre, videre del lett profilert. Undersiden dekket med filt. Stpl. 830 S, oval med kalk, A. H. 25,5 cm.

====Offerkar====
Bøsser. 3 like, av eik og furu. Firkantete, jernbeslåtte. Pengespalte i lokket. Dekorerte jernbånd om øvre og nedre kant. Hengslet bunn av jern, med kjeng og hengelås på bøssens side. Treverket brunbeiset. H. 25 cm. Br. (over jernbåndene) 14,2 cm. Dybde (over jernbåndene) 14,5 cm. Bøssene er festet ved inngangene.

Bøsse av blikk. Sylindrisk. (Henger i nordre sakristis vindfang, men ikke i bruk). Hengslet hvelvet lokk med pengespalte med opphøyde kanter. Blikkhemper til hengelås. Svartmalt. Malingen delvis avslitt. Innskrift med fraktur: «Aarstads/Fattige». 3 bøsser av samme sort, men uten innskrift. En av dem uten pengespalte.

Bøsser av messing, to stykker, nyere, sylindriske. Lokk uten hengsler. Sirkelrundt pengehull i lokket. Hank. Innskrift: «ÅRSTAD KIRKE».

Pengekiste, moderne, av furu. Hjørnestolper, forlenget nedover til høye ben. Rektangulær grunnplan. Hvelvet lokk med pengespalte. Lokket skinntrukket, hengslet og med lange gangjern. Sidene inndelt i felter med skåret, gotiserende vindusmotiv. Under alle 4 sider et bord med utsagede spissbuer. I trefarge, uten synlig beis eller maling. H. (med spaltekant) 84 cm.

====Diverse====
''Gulvtepper''. Brunt melert heldekkende teppe i koret, røde løpere i skipet.

''Speil'', med ramme av eik. Detaljer som minner om Christies. Men nyere?

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kallsbok for Årstad menighet.
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
# A. Helland Madsen, Årstad sogn i gammel og ny tid, Bergen 1933.
# Absalon Pederssøn [Beyer], Dagbok og Oration om Mester Geble, Tekstbind, Oslo/Bergen 1963, s. 68.
# «Kirkens 75-års jubileum», Årstad Menighetsblad nr. 20, 1965.
# Mons Flæsland, «Striden kring Årstad kyrkje», Frå Fjon til Fusa 1964, s. 76−80.
# E. Haarstad, «Då Årstad kyrkja vart øydelagd. Utskrift av Kirkestolen for Fana og Birkeland 1665 og 1668.» Frå Fjon til Fusa 1965, s. 73−77.
# Dahl, N. G. Astrup, «Om Aarstad kirke. Fra ’Bergenske Blade’ nr. 56, 1848.» Frå Fjon til Fusa 1969, s. 144−147.
# Norges kirker, Bergen, bd. l, Oslo 1980, s. 142.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Årstad kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Årstad kirke Fasade 7.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Årstad kirke Kirkerom.jpg|Kirkerom
Fil:Årstad kirke Kirkerom bakre 1.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Årstad kirke Kirkerom fremre 2.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Årstad kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Årstad kirke Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Årstad kirke Altervindu.jpg|Altervindu

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Årstad kirke Altertavle.jpg|Altertavle

Fil:Årstad kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Årstad kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Årstad kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Årstad sokn]]
[[Kategori:Årstad prestegjeld]]
[[Kategori:Bergen Domprosti]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Korsplan]]

Åros kapell

2012-05-04T14:27:27Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 134610
| UTM_NORTH = 7018412
| lat = 59° 42′ 18,36″ N
| lng = 10° 30′ 44,60″ Ø
| kirkeid = 062700301
| kommune = Røyken kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Røyken kirkelige fellesråd
| latlng = 59.705100,10.512389
| mapscomplete = <display_points>59.705100,10.512389|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08060902
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Lier
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Etter flere års forberedelser kunne befolkningen i Åros og omegn sette i gang arbeidene med å bygge et bedehus i 1902. Grunnmuren ble lagt på tomt forært av Fredrik Flater. Mens byggearbeidene var i gang i 1903 etter planer utarbeidet av arkitekt A. C. Dahl, ble man enig med sognepresten om at Åros bedehus i likhet med Nærsnes bedehus skulle tjene som kapell. Da det sto ferdig, forelå kongelig resolusjon av 8. juli 1903, hvor det heter «... at det paa gaarden Lille Aaros i Røken præstegjæld under Asker provsti i Kr. stift opført bedehus indvies som kapell for at benyttes til afholdelse af gudstjeneste og øvrige kirkelige forretninger...». Innvielsen fant sted 28. juli. I 1963—65 ble det gjennomført større utbedringsarbeider i kirken.

Kirken ligger i tettbebyggelsen Åros ved Oslofjorden ca. 19 km sydøst for hovedkirken. Veien fra Oslo til Hurumlandet går like nord for kirken, som ligger på en liten fjellknaus. Det er ikke anlagt kirkegård rundt kirken, men terrenget er parkmessig behandlet.

===Bygningen===
Kirken er en liten tømmerbygning med rektangulært skip og smalere kvadratisk kor. På hver side av koret er det sakristiutbygg, mens et våpenhus står foran vestgavlen. Over vestre del av skipets sadeltak sitter en takrytter. Under skipet er det innredet bårerom med støpte vegger og dør ut i nord, hvor grunnmuren er mannshøy. Skip, kor, sakristi og våpenhus har tegltekkede sadeltak og sinkelaftede tømmervegger på grunnmurer av rød granitt som står direkte på fjell. Ved reparasjonene i 1963—65 fikk veggene utvendig beiset tømmermannskledning, mens tømmerveggenes innside ble beiset.

Langveggene i skipet avstives av to par strekkfisk som deler veggene i tre felter. I hvert felt sitter et 4-kantet vindu som deles vannrett i en høyere nederdel og en lavere overdel. De opprinnelige vinduene, hvis nedre del hadde 3 rundbuede lysåpninger, mens overdelene hadde 3 sirkulære, ble fornyet 1963—65. Taket i skipet bæres av sperrer som korresponderer med strekkfiskene og avstives med ett sett hanebjelker. En loddrett midtstøtte går fra møne til hanebjelke. Fra strekkfiskene går skråstivere som understøtter sperrene i hanebjelkens nivå og bindes til raften med skråttstillede bjelker. Himlingen, som er festet til sperrene, ble fornyet 1978 med isolasjon på oversiden. Koråpningen er nesten like bred som koret og overdekkes av stikkbue noe under rafthøyde. Sider og bue ble innkledd 1963—65. Korgulvet er hevet ett trinn over skipets gulv. Østveggen har høytsittende bredt vindu som er delt i 4 rektangulære grinder. Sakristiene på hver side av koret har tverrstillede sadeltak, dør til koret, utgangsdør i vestveggen og vindu i gavlen. Nordre sakristi har oppgang til prekestolen, som ble flyttet fra koråpningen til nordre del av skipets østvegg, da ovner og brannmurer ble fjernet 1963—65. En tofløyet fyllingsdør i skipets vestvegg leder ut til våpenhuset, som også har rektangulær vestdør. Dørene ble fornyet 1963—65. Våpenhuset er i to etasjer, og trapp på hver side leder opp til annen etasje, som åpner seg mot skipets vestgalleri og belyses av et trefags vestvindu. Fra galleriet fører innkledd trapp til den lille 8-kantede takrytter, som har liggende kledning på underbygget. Den høye, kobbertekkede hjelmen bærer spir med kule og fløy med årstallet 1903.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret. På sydsiden klokkerbenk. Prekestol nord for koråpningen med oppgang fra sakristiet. Galleri med orgel over vestinngangen.

Interiøret har preg av forandringene 1963—65 etter forslag av arkitekt Ragnar Nilsen. Veggene ble ved den anledning beiset. Takverket er malt i bonderødt og bondeblått med nye, umalte bord.

====Glassmaleri====
Korets østvindu hadde tidligere glassmaleri med 4 billedfelter. De var gitt av sogneprest Tandberg til innvielsen. I 1963—65 ble det satt inn nytt glassmaleri med pelikanmotiv, utført av Arne Strand og gitt av Dalens kvinneforening.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alter====
Alter, kasseformet. H. 106 cm, l. 172 cm, dybde 91 cm.

====Altertavle====
Altertavle† inndelt i 3 felter, det midterste høyere og rundbuet oventil. I feltet var plassert et kors.

Ny altertavle 1930, med maleri av Jesus i Getsemane, malt av Paul Widerøe. I 1964 ble maleriet erstattet av et ''alterkrusifiks,'' skåret av Anth. Røvik, gitt av Åros kirkeforening. Korsets mål: 82,5 x 54,5 cm. Maleriet ble istedet hengt opp på korets nordvegg. Det måler med ramme 174 x 132 cm, uten ramme 160 x 119 cm.

''Kneleskammel'', trukket med grått kunstskinn.

====Alterring====
Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Gråmalt. Knefallet trukket med kunstskinn.

====Døpefont====
Døpefont, 8-kantet, kraftig midtstokk med gotiserende, utskårne knekter på alle hjørner oventil og nedentil. Profilert utladning rundt skålen og i fotpartiet. Malt gråblå med grårosa og gull. H. 87,5 cm, skålens diam. 41 cm.

====Prekestol====
Prekestol, 6 fag. I hvert fag fylling i portalformet ramme. Utskårne knekter på hjørnene. 8-kantet, kraftig fot med sveifede knekter mot alle hjørner. Farver: Prekestolen har tidligere hatt sjablonerte motiver. I 1963—65 ble den malt gråblå med fyllinger i gråhvitt og med staffering i gull og grårødt. Karmen trukket med kunstskinn. Lesebrettet har et lite pultklede av grårød ull.

====Benker====
Benker, opprinnelig med åpen rygg. I 1963—65 erstattet av benker med lukket rygg og rektangulære vanger med fylling og profilert topplist. Farver: Gråhvitt fyllingsfelt, gråblått ramverk, forøvrig umalt. Foran klokkerbenken sto tidligere en brystning med fyllinger.

====Galleri====
Galleri, båret av søyler med dragere. Brystningen har fyllinger i ramme med buet overdekning. Farver: Gråblått på søyler og ramverk, gråhvite fyllinger, staffering med gull.

====Orgel====
Orgel, bygget av J. H.Jørgensen 1963—65. Elektrisk. Disposisjon: Rørfløyte 8', Tregedakt 8', Gemshorn 2' Subbas 16', Principal 4', Metallfløyte 4'.

Harmonium†, amerikansk, forært til innvielsen.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med utskårssøm, kalk og kors i medaljonger, på midten Guds lam. Ant. utført i DNH.

Alterduk, hvit lin med heklet blonde.

Antependium, rød ull, dekker alterets 3 fremsider. På forsiden Jesu monogram i gullbånd, innrammet av gullbånd. Utført i DNH etter tegning av Finn Krafft. Skjenket til minne om Martha Granlund.

Messehagel, rød fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. H. 93 cm, br. 63 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Blomstervaser====
To sølvvaser, gravert innskrift Åros kirke 1973. Else Heggums minne. Stpl. David-Andersen. H. 19 cm.

====Klokker====
En klokke † ble gitt av Bernt Follestad til innvielsen. Erstattet av klokke, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1907. Diam. 56 cm, h. ca. 53 cm.

====Møbler====
4 nye brudestoler, barokk type.

====Diverse====
Gulvløpere, gulgrønne i koret og sennepsgule i skipets midtgang.

===Kirkegård===
Området rundt kirken er parkmessig behandlet.

Kirkegård ble anlagt 1916 på tomt gitt av gårdbruker Fredrik Flater. Kirkegården ble utvidet 1941.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedep. Arkivalia 1903, 1916, 1941.
# Ragnar Nilsen, Planer for arbeidene 1962—1965. Kopi i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.
===Trykte kilder===
# A. Killingstad, ''Røyken Bygd før og nu,'' Halden 1929, s. 281—282.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Åros sokn]]
[[Kategori:Røyken prestegjeld]]
[[Kategori:Lier]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Røyken kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Røyken kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Åros gård, forsvunnet kirke

2012-05-04T14:27:24Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Gården Åros store har et frittstående murt bryggerhus med treoverbygg som ifølge tradisjon opprinnelig skal ha vært kirke. Ved den bygmngshistoriske undersøkelse som magister Ole Egil Eide foretok 1979 må det anses godtgjort at det ikke dreier seg om en stenkirke fra middelalderen, men snarere om en profan bygning fra etterreformatorisk tid.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Ole Egil Eide, Innberetning til Riksantikvaren om undersøkelse av antatt middelalderbygning på store Åros i Røyken l.—6. august 1979.
===Trykte kilder===
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger,'' Kra 1962—66, s. 66
# N. Nicolaysen, «Antikvariske notiser», ''Årsb.'' 1875, s. 224
# Anders Bugge, «Stenhuset paa Aaros», ''Årsb.'' 1918, s. 215 — 18.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]

Årnes kapell

2012-05-04T14:27:23Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 322361
| UTM_NORTH = 7193278
| lat = 60° 7′ 30,75″ N
| lng = 11° 28′ 20,25″ Ø
| kirkeid = 023600401
| kommune = Nes kommune
| fylke = Akershus fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Nes kirkelige fellesråd
| latlng = 60.125208,11.472292
| mapscomplete = <display_points>60.125208,11.472292|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09120101
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Romerike
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Kirken ligger på Årnes i hovedsognet. Behovet for kirke øst for Glomma ble aktuelt da hovedkirken var brent 1854, og 1859 ble Østgård skole tatt i bruk til gudstjenester, inntil østsiden kunne få sin kirke. Langvarige overveielser endte med at tomt ble anskaffet på Årnes på Glommas østbredd, ca. 4 km sydøst for hovedkirken.

===Bygningen===
Kirken er oppført etter tegning av byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes. Tegningene fikk kgl. approbasjon 10. aug. 1876. Arbeidet ble ledet av byggmester Schüsler, og kirken ble innviet 23. okt. 1878. Den er oppført av teglsten, har rektangulært skip, smalere, polygonalt avsluttet kor og kraftig vesttårn. På korets nordside er et sakristi, og syd og nord for tårnet ble 1930 tilføyet rom henholdsvis for dåpsbarn og bårer. Kirkens teglmurer står på grunnmurer av bruddsten og er utvendig upusset, innvendig pusset og malt. Skipets gavlmurer er høyere enn kirken og avdekkes med platekledde fordakninger. Langmurene har utvendige lisener som avsluttes noe under gesimsen og deler muren i 4 felter, hvert med et stort, spissbuet vindu med jernramme. Koret er hevet 2 trinn over skipsgulvet og åpner seg med bred, spissbuet korbue mot skipet. Takstolen har sperrer, saksesperrer og loftsbjelker med vertikalstøtte fra mønet til loftsbjelkene. Himlingen ligger på åser over saksesperrene, mens de øvre sperrer bærer bordtak tekket med skifer. Den 4-kantede tårnfoten har hjørnelisener og avsluttes i skipets mønehøyde med et lavt pyramidetak som bærer den 8-kantede klokkestuen. Hver av de 8 murene har en spissbuet lydglugge og avsluttes med gavl under den høye, 8-kantede, skifertekkede hjelmen, som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1878.

===Interiør===
Døpefont i syd, under korbuen. Prekestol på nordsiden. Klokkerbenk ved korets sydvestre hjørne. Galleri med orgel ved skipets vestmur.

====Farver====
Farver fra 1954 etter forslag av restaureringskonsulent Finn Krafft med bibehold av de opprinnelige farver. Murene gule i øvre del, feltet til brystningshøyde er malt i grågrønt og oventil begrenset av sjablon i brunt og rødt, under himlingen sjablon i brunt. Omkring korbuen en grågrønn bord med sjablonert ranke i brunt, rødt og grønt. Inventar i brunt med forgylling. Antikkglass i koret.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Altertavle====
Altertavle, nygotikk, oppsatt 1911. Maleri av Jesus i Getsemane, utført av Marie Sverdrup 1911, kopi etter Dresden-maleren Ludwig von Hoffmann. Usign. Fra 1878 til 1911 sto det en kopi av Thorvaldsens Kristus i gips på alteret. Denne er nå oppsatt ved døpefonten.

====Alterring====
Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, 8-kantet fot med profilert sokkel og sveifede bord under skålen.

====Prekestol====
Prekestol, 6 fag, hvert med en stor speilfylling og en smal, liggende fylling øverst. Karmen trukket med rød plysj med gulltresser. Oppgang langs skipets østvegg.

====Benker====
Benker med åpen rygg og smal, sveifet vange med karveskurdmotiver.

====Galleri====
Galleri med drager båret av 4-kantede, avfasede stolper med skråstivere. Brystning med fyllinger i enkelt ramverk.

====Orgel====
Orgel bygget av Olsen & Jørgensen 1881. 6 stemmer. Elektrisk. Forært av Nes Sparebank. Gotiserende prospekt med piper synlig i 3 rundbuede felter. Malt i brunt med gull.

====Klokker====
2 store klokker iflg. innskrift støpt av J. G. Grosse, Dresden 1878, og anskaffet gjennom generalagent for Norge, C. Agathe i Christiania, a) Med gudsøye i strålekrans, englehoder på kronen og innskrift: «Ære være Gud i det høyeste», b) Med Kristushode og på kronen apostel-hoder. Innskrift: «Fred paa Jorden».

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med utskårssøm, motiv: kors og kalk. Antependium, rød ull med applikert Agnus Dei.

2 messehagler, a) Rød fløyel med gullgaloner og kors. b) Rød silke med applikert broderi. På forsiden kalk, på baksiden pelikan og gaffelkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

====Nummertavler====
Nummertavler med dobbeltbuet overdekning.

====Møbler====
4 brudestoler, rokokko-inspirert.

===Kirkegården===
Kirkegården hegnes av nettinggjerde og har inngang med granittstolper i vest.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedeptets arkiv 1876 -.
# Formannskapets forhandlingsprot. 1856-72 (Kommunearkivet).
# Innberetning fra sognepresten (1911) og innberetning fra Finn Krafft 1954 (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# Nes bygdebok. Oslo 1931, s. 131-33. (W. Neumann: Kirkene.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Årnes kirke Fasade bilde 3.jpg|

Fil:Årnes kirke Tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Årnes kirke Kirkerommet fra bakdør.jpg|Kirkerommet fra bakdør
Fil:Årnes kirke Kirkerommet fra kor.jpg|Kirkerommet fra kor
Fil:Årnes kirke Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Årnes kirke Himmling over kor.jpg|Himmling over kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Årnes kirke Alterbilde bilde 2.jpg|Alterbilde
Fil:Årnes kirke Døpefont bilde 1.jpg|Døpefont
Fil:Årnes kirke Prekestol bilde 2.jpg|Prekestol
Fil:Årnes kirke Orgelpiper.jpg|Orgelpiper

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Årnes sokn]]
[[Kategori:Årnes prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Romerike]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Nes kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Nes kommune]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Ålvik kyrkje

2012-05-04T14:27:21Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 310120
| UTM_NORTH = 7080660
| lat = 60° 26′ 5,12″ N
| lng = 6° 25′ 50,77″ Ø
| kirkeid = 123800401
| kommune = Kvam kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvam kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.434755,6.430769
| mapscomplete = <display_points>60.434755,6.430769|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09090302
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Hardanger og Voss
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Anne Marta Hoff''

Ålvik kyrkje ligg aust i Kvam kommune, på nordsida av Hardangerfjorden. Ålvik har frå tidleg på 1900-talet vore grunna på den industrielle verksemda som utbygginga av Bjølvo-elva førte med seg, og AS Bjølvefossen har gjeve arbeid til folk i Hardanger langt utafor bygdegrensene. Medan fabrikkanlegget ligg ved fjorden, er kyrkja plassert i det skrånande terrenget attafor, med kyrkjegarden i terrassert terreng sør for kyrkja.

Kyrkja vart vigsla 15. april 1962, midt i den beste tida for industrianlegget. Espen Poulsson, Oslo, var arkitekt for Ålvik kyrkje. Han var ein av dei arkitektane som a/s Bjølvefossen brukte til sine bygg-

===Bygningen===
Kyrkja er ei ”naustkyrkje” der eit stort saltak dekkar eit rektangel med inngangsdel og orgelgalleri i vest og kyrkjerom med kor i aust. Bårerom er bygt i kjellaren under altarpartiet, med inngang frå sørsida. I tillegg er det ein mindre byggningsdel, også dekt med saltak, i aust, forskjøve mot nord. Her er det gang i vest, våtrom og to kontor i nord og eit møterom eller sakristi i sør.

====Murar====
Kyrkja er reist i skalmur med to murvangar. Langmurane er inndelte i seks fag ved glattpussa, armerte betongpostar som bryt murlivet både utvendes og innvendes. Overkanten er markert med ein kraftig støypt og pussa gesims. Under gesimsen og mellom postane har murane, med unntak for vindauge i øvre del av dei tre vestlege faga i kyrkjerommet, raud murstein som står bar med sementfuger. Utvendes er muren kvitmåla. Postane og gesimsen er kvitmåla. Langmurane er om lag 280 cm høge innvendes. Sørmuren og austmuren følgjer terrenget som skrår nedover mot bygningens søraustre hjørne. Her er det kjellar med bårerom og kjølerom.

Gavlmurane er murte heilt opp. I nedre del utvendes, og i indre murskal, har dei raud murstein som er kvitmåla utvendes. Indre murskal i austgavlen er delt opp i ti fag ved ståande, kvitmåla postar. Vestmuren er trekt om lag ein meter inn i nedre del og understøtta med fire søyler som dannar ein attika framfor inngangen. Gavltrekantane er kledde utvendes med sulagde, tjørebredde bord.

Det vestre faget inneheld inngangsparti i første høgd og orgelgalleri i andre. Inngangspartiet er avgrensa mot kyrkjerommet med ein mur av murstein som er gjennombroten av tre døropningar. Muren ber gallerifronten i andre høgd, der det elles er oppe mellom kyrkjerommet og gavlmuren i vest.

Murane i kontordelen er mursteinsvegger, kvitmåla utvendes.

====Portalar og dører====
Dørene i kyrkja er fyllingsdører i furu med to fyllingar, lakka i ein varm, mellombrun farge. Alle inngangsdører er kledde utvendes med ståande, profilerte bord festa med pyramide- eller stjerneforma naglar. Hovudinngangen i vest har fløydører til inngangspartiet. Herifrå er det fløydør inn til kyrkjerommet, flankert av ei enkel dør på kvar side ved langmurane. Dører til birom i inngangspartiet har same utforming som dørene elles. Nord i austmuren i kyrkjerommet er det dør til kontordelen, og dørene her er av same slag, med unntak av ei dør i veggen mellom to små kontor på nordsida. Oppdelinga er truleg sekundær. Mellom dei to kontora og møterommet/sakristiet er det faldevegg.

====Korskiljet====
Kyrkjerommet er eit einskapleg rom med same breidde og høgde. Koret skil seg likevel ut som eit rom i rommet ved at golvet i den austre delen av kyrkjerommet er heva to låge steg opp frå golvet i skipet, og at det har ein annan kledning. Preikestolen er også med på å markera skiljet.

====Vindauge====
Kyrkja har smale, høge, einrams vindauge, dei fleste med 2 x 5 kvadratiske ruter i bly. Vindauga er sette saman fleire i ein karm, skilde med vertikale postar. I kvart av dei tre vestlege faga i skipet og i inngangspartiet, både på nord- og sørsida, er det sju rammer i ein karm. Sør for altaret er det ein ark i taket med trekanta vindauge delt i fire ved tre postar.

Det mest særeigne vindauget er eit rosevindauge i vestgavlen over inngangsdøra. Utvendes er det laga ei sekskanta ramme om det sirkulære vindauget, innvendes er det murt ein ring med kortsida av mursteinane inn mot rommet. Vindauget har klårt glas og er inndelt ved ”masverk” av brunlakka eik. Det er delt konsentrisk i tre, inst ein prestekrageliknande blom med korg og 13 (!) kronblad. Utafor denne ein kompakt ring med 13 sirkulære gjennombrot og ytst igjen kronbladformer (26) i sirkel. Diameteren på vindauget er om lag 240 cm.

Kontordelen har eit vindauge med 4 x 4 ruter mot vest frå gangen. Det vestlege kontoret i nord har tre rammer i ein karm på nordsida. Det austlege kontoret i nord har to rammer i ein karm mot aust, møterommet/sakristiet har to karmar med tre vindauge i kvar i sør. Vindauga i kontordelen har innerglas i eiga ramme hengsa innover.

====Golv og fundament====
Golvet er ein støypt såle. I inngangspartiet og utafor, på kyrkjebakken, er golvet skiferkledd. Inne i kyrkjerommet er det dekt med langsgåande, brunlakka bord, golvet i koret er av plater dekte med blå-grønt teppe som også er brukt som midtgangsløpar. Golva i kontordelen er brunlakka bordgolv som i skipet.

====Tak====
Kyrkja er dominert av saltaket som er oppatt-teke i mindre skala i taket over kontorbygget.

Det store taket er eit sperretak der sperrene er murte framhald av postane i veggene. I overgangen formar dei ein slak boge inn mot rommet. Det er såleis fem sperreband i tillegg til gavlane. På kvar side ber sperrene 13 åsar av tre. Åsane ber ståande skuggepanel som underlag for taktekkinga. Taket er tekt med raudbrune lappheller med rektangulær nedkant.

Taket over kontordelen er også eit sperretak. Her er det støypt ein midtdragar i lengderetning over murkrona. Ved kvar gavl er denne samanbunden med støypte sperrer ved ei T-form. Resten av takstolen er av tre og kviler dels på midtdragaren, dels på sidemurane. Det er seks sperreband med sperrer, midtstolpe mellom dragar og møne, hanebjelke og skråstøtter frå feste for hanebjelken ned til midtdragaren. Skøytane er sikra ved jarnboltar. Taket er tekt som taket over kyrkjedelen.

====Himlingar====
I kyrkjerommet er det undertaket som fungerer som himling. Spelepulten står på orgelgalleriet. Resten av orgelet er plassert i ei tredje høgd over galleriet. Golvet her fungerer som himling over galleriet. Det er eit støypt platå med symmetrisk plasserte kvadratiske lydopningar ned til galleriet. Kontordelen har himling av perforerte plater.

====Takryttar====
Over vestre møne står ein liten takryttar. Oppgangen er i ei innkassa trapp som følgjer takvinkelen på sørsida av orgelgalleriet. Takryttaren er kvadratisk med støypte vegger i to høgder. I første høgda er det stige til luke i etasjeskiljet. I andre høgda er det klokkerom dekt av høg, pyramideforma hjelm. Murveggene i klokkerommet går opp i brysthøgd der dei er dekte med kopar i overkant. Utvendes er dei kledde med lappheller som taket. Over muren er det lydopningar til alle fire sider mellom hjørnestolpar, mellomstolpar og skråstøtter mellom desse, alt er i overkant av opningane samla med ei ramme som ber hjelmen og klokkestolen. Hjelmen har doble hjørnestolpar som er avstiva ved rammer og horisontale og vertikale kryss, kledd med bord og lappheller og avslutta med spir med vimpel med årstal 1961.

===Interiør===
Interiøret er prega av det høge og breie saltaket. Fondveggen er markant, og her dominerer den store altartavla mot den vertikalt inndelte murveggen. Altaret er dels løynt av breitt og tett knefall. Koret og kortrappa har same breidde som skipet og korgolvet framstår som eit podium. Døypefonten og ein lysglobe er plasserte på sørsida av knefallet, lesepult og preikestol på nordsida.

Ved langmurane i skipet er det veggfaste benker mellom postane i dei tre vestlege faga. På golvet er det to parti med benker, avgrensa av midtgang og sidegangar. Benkene går heilt bak til muren under gallerifronten. Orgelgalleriet i andre høgda har oppgang på sørsida og spelepult på nordsida. Rosevindauget i vestmuren gjev lys inn på galleriet. Over galleriet er det ei tredje høgd med opning med orgelpiper mot skipet.

====Fargar====
Kyrkjerommet har raudbrune mursteinsvegger med kvite postar som held fram som sperrer under luta tretak. Golvet i skipet er brunlakka, inventardelane er i hovudsak luta, sameleis gallerifronten. Golvet i koret og midtgangen har blå-grønt teppe.

====Lys og varme====
Kyrkja har elektrisk lys og varme. I kyrkjerommet er det varmeomnar festa under benkene. På vestmuren på galleriet er det panelomnar.

===Inventar===
====Altar====
Kassealtar av kryssfinér på rammer og spikarslag. Dør til altaret på baksida. Profilert fotlist. Breidde 200 cm, høgde 110 cm, djupn 82 cm.

====Altartavle====
Altartavle i skåpform med predella. Fløyane er ikkje hengsla til midtfeltet. Kvar fløy har tre biletfelt over einannan, midtpartiet har eitt biletfelt. Kvart av biletfelta er innramma og sette inn i eit rammeverk og alt er så samla ved ei ytre ramme. Predellaen er ein sjølvstendig del med tre sidestilte biletfelt.

I dei tre felta på predella er Jesus stiller stormen framstilt i tre scener med olje på plate: Til venstre søv Jesus i båten, til høgre trugar han stormen, i midten talar han til læresveinane i båt på stille sjø.

I hovuddelen er bileta måla med olje på lerret. Nordfløyen viser ovafrå: Jesu fødsel, Jesu dåp og Bergpreika. På sørfløyen: Nattverden, Getsemane og Krossfestinga. Hovudbiletet i midten viser den oppstadne i ein mandorla, ei framstilling som minner om Henrik Sørensens framstillingar av motivet. Tavla er signert nede til høgre: Terje Grøstad 1961-62.

====Altarring====
Knefallett har tre sider av eit rektangel og er konstruert som eit lågt brystvern med liggjande fyllingar i rammeverk. Fyllingane er skorne og rammeverket profilert. Innafor den flate handlista er det hylle for særkalkar. Kneleputa er lægre og breiare enn vanleg og konstruert av sponplate med profilert fotlist utvendes. På plata ligg langputer trekte med brunsvart ullstoff. Treverket er umåla.

Teppegolvet innafor knefallet er grønt, men elles av same kvalitet som teppet i koret. Golvet ligg i same høgde som golvet i koret.

====Døypefont====
Åttekanta døypefont med høg kum, nodus og fot. Kummen har øvst rette vegger med profil oppe og nede (holrenne med v-snitt). Botnen skrår åttekanta ned mot nodus som går ut som ein spissa ring. Den åttekanta foten har vulst og utskrådd parti over høg standkant. Fonten har åttekanta lok med knopp. Døypefonten er umåla, men har staffering i blått, raudt og gull.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen er åttekanta med ei fylling på kvar av sju sider og liggjande bord som øvre og nedre smalfelt. Flat botn og åttekanta stolpe med fotlist. Materialane er til dels profilerte. Oppgange med to steg frå koret. Preikestolen er umåla og staffert med raudt, blått og gull.

====Lesepult====
Enkel lesepult i tre med front av fylling i ramme. Skrått lesebrett, fire føter.

====Benker og faste stolar====
Benkene har rektangulære vangar på begge sider med to fyllingar i kvar. Setefjøla er formskoren og lagd inn i vangane. Benkene har heile ryggar med fire liggjande fyllingar i ramme og med salmebokhylle oppe i bakkant. Baksida av ryggane er kledde med plater. Ved golvet er det fotstøtter av smale plankar. Kvar benk, sete og rygg, er understøtta på midten. Benkene er umåla, truleg luta. Platene bak ryggane er måla bleikt gulgrøne. Dei faste benkene ved langveggene er av horisontale spiler festa til svungen sarg.

====Galleri====
Galleriet fyller det vestre faget i kyrkjerommet og gallerifronten strekkjer seg i full breidde mellom nedre del av sperrene. Han kviler på muren som skil mellom kyrkjerommet og inngangspartiet. Himlingen under galleriet har perforerte plater. Gallerigolvet er støypt og kledd oppå med svarte vinylfliser med kvite innslag. Sentralt på golvet er det bygt opp eit amfi i fire nivå med plass til lause stolar. Oppgangen til galleriet via trapp på søndre sida av inngangspartiet, sikra oppe med rekkverk. Spelepulten står på nordsida vend mot sør.

====Salmenummer====
Kvite siffer vert hengde på stiftar på murveggen.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
eksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.
====Parament====
'''Altarduk'''

a) Altarduk med svartsaum.

b) Eldre, sleten altarduk i kvit lin med stilisert broderi med krossar og kroner sydd med kross-sting i svart.

c) Altarduk med hardangersaum.

d) Altarduk i kvit lin med tunga, brodert kant. Borda er 18,5 cm brei og viser vekslande krossar og kalkar.

'''Antependium'''

''Antependium til altar''. Antependium som dekkar tre sider av altaret. Biletvevteknikk med ull på renning av lin eller bomull. Fronten har kristogram på ein botn med innvovne, stiliserte treeiningssymbol (trekløver og trekant). Fargar: Blått, grønt og brunt i ulike nyansar. Kristogrammet gult.

''Antependium til preikestol''. Blågrønt av same produsent som a og med same motiv som altar-antependiet, men med alfa og omega med gult i dei øvre hjørna.

I tillegg har kyrkja preikestolantependier i kyrkjeårets fire fargar frå Slabbinck. Det fiolette har to sider og gudslam på ei side og lys på den andre. Det andre er kvitt med krone på ei side og grønt med samansett symbol for tru, von og kjærleik på den andre.

'''Messehaklar'''

a) Tradisjonell ''raud messehakel'' i fløyel med kross av gullband på ryggsida og kanta med gullband. 1900-talet. Fôr av rosa, kreppa silke(?)lerret. Festa med tre hekter på venstre skulder. Høgde 102 cm, breidde 60 cm.

b) ''Kvit messehakel''. Messehakelen har botnstoff av naturkvit ulldamask med stjerner og krossar i sirklar. Fôr av brandgul silke. Truleg 1970 eller 80-talet. Forsida har applikert stolpe av gråblå viskose(?) med brodert kristogram (chi – jota). Ryggsida har tilsvarande applikert gråblå stolpe. På denne er det brodert eit aks, og aksstråa går opp til skuldrene som armane i ein y-kross. Plattsaum i ulike gultonar som dels går mot grønt, dels mot brunt. Innslag av raudt. Festa med seks hekter på venstre skulder. Hakelen er merkt Den Norske Husflidsforening. Høgde 117 cm, vidde 117 cm.

c) ''Grøn messehakel'' i vid og sid form med oppståande krage. Stoffet er i kunstfiber med lysare fôr. Motiv på forsida: Kristogram appliker i gullfarga stoff kanta med gullfarga tråd. Ryggsida har kross, aks og logar(?). Slabbinck. Høgde 124 cm, vidde 124 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

====Klokker====
Kyrkja har to klokker frå Nauen, Tønsberg.

a) Den minste klokka har krone av seks firkanta bøylar og med flat kroneplate. Halsen er rett med tre riller, ein bladkrans mellom dei to øvste og firmanamnet over den nedste. Korpus svingar sterkt ut mot nedbøygd slagring med knekk og med oppskrådd underside. På korpus Håkon 7.s monogram med krone. Diameter 72 cm, høgde med krone 66 cm, høgde utan krone 55 cm.

b) Den største klokka har krone med seks firkanta bøylar på flat kroneplate, runda hue, firmanamnet mellom to riller på halsen Korpus svingar ut mot slagringen som via ein vulst skrår rett ned. Innvendes skrår slagringen opp. På korpus oppslått bok med kros og BIBELEN og innskrift: ÅLVIK KYRKJE 1961. Diameter 78 cm, høgde med krone 71,5 cm, høgde utan krone 60 cm.

====Orgel====
Orgel er produsert av Norsk Orgel-harmoniumfabrikk A/S og ber nummeret 208. Byggeår 1962. Orgelverket er montert i ei tredje høgd, sambandet går gjennom innkassing ved gavlsida i nord, tilsvarande trapperommet på sørsida. I tredje høgd er det opning med metallpiper mot aust.

Orgelet har følgjande disposisjon, fordelt på to manualar og pedal:

====Møblar====
Brurastolar med sete og rygg stoppa og trekt med gyllenlêr.

====Offerutstyr====

a) ''Offerskål'' i sølv. Skåla er etter måten låg og jamnt runda mot inntrekt standkant. Latinsk kross siselert på korpus. Stempel: DAVID-ANDERSEN, 830 S, 6865 A. Diameter 23 cm, høgde 8,5 cm.

b) ''Bøsse'' av tre med beslag, kristogram og spalte i massing. Bøssa heng på veggen ved utgangen.

====Blomstervasar====
To kjegleforma blomstervasar i sølv. Merkte David-Andersen, stempel 830 S, skålvekt og 7557/200. Høgde 20 cm, diameter ca 8 cm.

====Diverse====
'''Altarkross'''

Altarkross (plett?) med splitta krossendar med lysstrålar. I krossmidten er fastnagla ei mandelform med gylt kristogram på blå botn av emalje. Krossen har vid fot med innskrift i versalar:

This cross is given to mark the 40 years association between the people of Ålvik and William Tennant, Ernest Tennant, Julian Tennant. Ustempla. Høgde 75 cm, breidde 33,2 cm, diameter fot 24 cm.

'''Rørosrye '''med krossmotiv i sakristiet.

===Kyrkjegard og gravminne===
====Kyrkjegard====
Området på nord-, aust- og vestsida og nærast kyrkja på sørsida har parkliknande form og planteval med roser, låge hekkar og tre som t d hagtorn. Her er også ein kvadratisk dam ved bårehuset, der pårørande finn vatn til gravene. Mot vegen nord for kyrkja har kyrkja tørrmur. Elles er kyrkjegarden dels omgjeven av nettinggjerde, dels av planter i terrenget. Gjennom muren i nord er det opning til vestinngangen gjennom smijarnsport fest i postar. Det er også opning til kontorinngangen. Frå sørvest ved reiskapshuset (sjå nedafor) er det enno ein inngang til kyrkjegarden. Sørafor kyrkja skrår den delen av kyrkjegarden som vert nytta til gravplass ned mot skogsterreng ovafor riksvegen. Kyrkjegarden her er terrasert i tre nivå.

====Gravminne====
Gravminna på kyrkjegarden går attende til oppføringsåret for kyrkja.

====Bygning knytte til kyrkjegarden====
'''Reiskapsbu'''

Ved inngangen sørvest for kyrkja ligg ei lita reiskapsbu i gul murstein og med flatt tak med gesims av liggjande bord. Inngang frå vest. Teikningane til bua vart godkjende i Ålvik Bygningsråd 20.10.64.<ref> Teikning i arkivet hjå Kyrkjeverja</ref>

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
Diverse sakspapir og opplysningar, Kyrkjeverja i Kvam

=====Oppmålingsteikningar og fotografi=====
Diverse sakspapir, Kyrkjeverja i Kvam

==Bilete==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ålvik, kyrkja og fabrikken 1, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkja og fabrikken 1, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkja og fabrikken 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkja og fabrikken 2, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkja sett frå søraust, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkja sett frå søraust, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjebakken mot nord, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjebakken mot nord, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjebakken mot sør, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjebakken mot sør, AMH 2007

Fil:Ålvik, vestfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, vestfasade, AMH 2007
Fil:Ålvik, nordfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, nordfasade, AMH 2007
Fil:Ålvik, sørfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, sørfasade, AMH 2007
Fil:Ålvik, austfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, austfasade, AMH 2007

Fil:Ålvik, inngangsparti i vest, AMH 2007.jpg|Ålvik, inngangsparti i vest, AMH 2007

Fil:Ålvik, spir, AMH 2007.jpg|Ålvik, spir, AMH 2007

Fil:Ålvik, sørveggen, trapp ned mot bårerom, AMH 2007.jpg|Ålvik, sørveggen, trapp ned mot bårerom, AMH 2007
Fil:Ålvik, taktekkin over kyrkjerommet, AMH 2007.jpg|Ålvik, taktekkin over kyrkjerommet, AMH 2007
Fil:Ålvik, inngang til bårerom, AMH 2007.jpg|Ålvik, inngang til bårerom, AMH 2007

Fil:Ålvik, kontordelen, nordfasade. AMH 2007.jpg|Ålvik, kontordelen, nordfasade. AMH 2007
Fil:Ålvik, reiskapshus, vestfasade, AMH 2007.jpg|Ålvik, reiskapshus, vestfasade, AMH 2007

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ålvik, interiør mot aust 1, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot aust 1, AMH 2007
Fil:Ålvik, interiør mot aust 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot aust 2, AMH 2007
Fil:Ålvik, interiør mot vest 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot vest 2, AMH 2007
Fil:Ålvik, interiør mot vest, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot vest, AMH 2007
Fil:Ålvik, inngangspartiet, interiør mot nord, AMH 2007.jpg|Ålvik, inngangspartiet, interiør mot nord, AMH 2007
Fil: Ålvik, interiør mot vest, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, interiør mot vest, detalj, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarparti, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarparti, AMH 2007
Fil:Ålvik, rosevindauge utvendes, AMH 2007.jpg|Ålvik, rosevindauge utvendes, AMH 2007
Fil:Ålvik, rosevindauget innvendes, AMH 2007.jpg|Ålvik, rosevindauget innvendes, AMH 2007
Fil:Ålvik, sakristi (møterom), interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Ålvik, sakristi (møterom), interiør mot aust, AMH 2007

Fil:Ålvik, galleriet, interiør mot nord, AMH 2007.jpg|Ålvik, galleriet, interiør mot nord, AMH 2007

Fil:Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 1, AMH 2007.jpg|Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 1, AMH 2007
Fil:Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 2, AMH 2007.jpg|Ålvik, kontordelen, takkonstruksjon 2, AMH 2007

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Åøvol, altartavle, AMH 2007.jpg|Åøvol, altartavle, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarring eller knefall, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarring eller knefall, AMH 2007
Fil:Ålvik, døypefont, AMH 2007.jpg|Ålvik, døypefont, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestol, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestol, AMH 2007

Fil:Ålvik, klokke a, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke a, AMH 2007
Fil:Ålvik, klokke a, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke a, detalj, AMH 2007
Fil:Ålvik, klokke b, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke b, AMH 2007
Fil:Ålvik, klokke b, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, klokke b, detalj, AMH 2007

Fil:Ålvik, lesepult, AMH 2007.jpg|Ålvik, lesepult, AMH 2007

Fil:Ålvik, offerskål (dårleg foto), AMH 2007.jpg|Ålvik, offerskål (dårleg foto), AMH 2007
Fil:Ålvik, altarkross, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarkross, AMH 2007
Fil:Ålvik, Rauma-rye i sakristiet, AMH 2007.jpg|Ålvik, Rauma-rye i sakristiet, AMH 2007
Fil:Ålvik, brurastol, AMH 2007.jpg|Ålvik, brurastol, AMH 2007
Fil:Ålvik, bøsse ved utgangen, AMH 2007.jpg|Ålvik, bøsse ved utgangen, AMH 2007
Fil:Ålvik, blomstervase, ein av to, AMH 2007.jpg|Ålvik, blomstervase, ein av to, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament">
Fil:Ålvik, messehakel a, forside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel a, forside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel a, ryggrside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel a, ryggrside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel b, forside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel b, forside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel b, ryggside AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel b, ryggside AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel c, forside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel c, forside, AMH 2007
Fil:Ålvik, messehakel c, ryggside, AMH 2007.jpg|Ålvik, messehakel c, ryggside, AMH 2007

Fil:Ålvik, preikestolklede a, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede a, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede b, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede b, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede c, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede c, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede d, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede d, AMH 2007
Fil:Ålvik, preikestolklede e, AMH 2007.jpg|Ålvik, preikestolklede e, AMH 2007

Fil:Ålvik, antependium, AMH 2007.jpg|Ålvik, antependium, AMH 2007
Fil:Ålvik, antependium, detalj, AMH 2007.jpg|Ålvik, antependium, detalj, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarduk a, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarduk a, AMH 2007
Fil:Ålvik, altarduk b, AMH 2007.jpg|Ålvik, altarduk b, AMH 2007

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
Fil:Ålvik, kyrkjegarden sett mot nordvest, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjegarden sett mot nordvest, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjegarden sett mot søraust, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjegarden sett mot søraust, AMH 2007
Fil:Ålvik, kyrkjegardene sett mot nordaust, AMH 2007.jpg|Ålvik, kyrkjegardene sett mot nordaust, AMH 2007

</gallery>

==Fotnotar==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ålvik sokn]]
[[Kategori:Kvam prestegjeld]]
[[Kategori:Hardanger og Voss]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvam kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvam kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Ålfstad, forsvunnet kirke

2012-05-04T14:27:18Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

[[Øystre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]

I følge en lokal tradisjon skal det tidligere ha stått en kirke på gården Alfstad ved Søndre Vollene, lenger ned mot Heggefjorden enn der Hegge kirke står. I en beskrivelse fra 1750 over eksisterende og tidligere kirker i området heter det at "En anden har staaet paa gaarden Alfstad Ejendele i Hegge Annex, den förste gaard fra Hegge kirke needen gaardens Huuse og denn fra vandet till gaarden opgaaende Vej paa een Eng kaldet Vam[?]bene hvorav endnu synes de underste Rudera, der viser, at denn har været baade liiden og en Træe Kirke".<ref> Ruge 1750. </ref> Den samme tradisjon er også tatt med i Dietrichsons bok om ''De Norske Stavkirker'' fra 1892: ”Kirken skal oprindelig have staaet paa Søndre Voldene noget lavere nede i dalen, hvor man endnu paaviser dens tomt, og hvor man ved gravning i marken deromkring har fundet ligkister […]. Det heder, at kirken blev opsat igjen nøiagtig som den var før og saaledes blev den, som det synes i alt vesentlig uforandret, staaende til aar 1800”.<ref> Dietrichson 1892, s. 310</ref> I følge tradisjonen skal kirken på Alfstad ha blitt flyttet til Presthegge omkring 1665.<ref> Kvarving 1911</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
# ''Riksantikvaren''. Lidar kyrkje, 1932-1982. Mangfoldiggjort manuskript.
# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripter.
===Trykte kilder===
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.
# A.M. Hålemoen, ”Lidar kyrkje, aner før svartedauden”, Samhold-Velgeren, 31.1.1970.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]

Ål kirke

2012-05-04T14:27:16Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 322335
| UTM_NORTH = 7159139
| lat = 60° 37′ 45,09″ N
| lng = 8° 33′ 29,58″ Ø
| kirkeid = 061900401
| kommune = Ål kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Ål kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.629193,8.558217
| mapscomplete = <display_points>60.629193,8.558217|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09110202
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Hallingdal
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Ål kirke ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth 1723 og overtatt av hans ettermann i kallet, Niels Ribe 1740. Ti år senere ble den kjøpt av bønder i bygden. Kirken ble kommunens eiendom 1856.

Den nåværende kirke, som ble oppført 1880, står ca. 200 m øst for prestegårdens hovedbygning i vestre utkant av tettbebyggelsen på Sundre. Den gamle veien gjennom dalen går langs nordsiden av den nye kirkegården, som er omgitt av kirkegårdsmur og har port mot nord. På søndre del av kirkegården står et gravkapell. Stavkirken, som ble revet mens den nye kirken ble reist, sto på den gamle kirkegården umiddelbart nordøst for prestegårdens hovedbygning. Gamle fotos og avbildninger av stedet før stavkirken ble revet, viser at den gamle hovedbygning lå på samme sted som den nåværende og at driftsbygningene lå på sydsiden av kirkegården. Tiendeboden, den såkalte Kastebua, lå inntil vestsiden av kirkegården inntil 1846, da den ble flyttet ca. 35 m nedover i tunet, hvor den fremdeles har sin plass. Veien gikk da som nå langs nordsiden av kirkegården. Den er omgitt av mur og har port mot nord. På 1800-årenes avbildninger har porten gavloverdekning båret av 4 stolper. På en liten haug, som ble kalt støpulbakken rett syd for veien og ca. 50 m vest for kirkegården, sto støpulen (Se nedenfor, under kirkegård og gravminner.)

===Stavkirken===
====Bygningen====
Kirketuften på den gamle kirkegården ble arkeologisk utgravet og konservert sommeren 1959. Ved utgravningene kom noen av murene til den nedrevne stavkirken frem. Det ble dessuten påvist graver under stavkirkens murer. Gravene er altså eldre enn stavkirken og kan tyde på at det har vært kristen gravplass her før stavkirken ble reist, men sikre spor etter eldre kirkebygg ble ikke funnet.

Da stavkirken var revet sommeren 1880, ble en del av de gamle materialene brukt i den nye kirken. Adskillige materialer både fra kirkebygget og innredningen ble solgt, og noe av dette finnes på gårder i bygden. Noen av de middelalderske deler av kirken, som ble ansett for å være mest verdifulle, ble innlevert til Universitetets Oldsaksamling, mens enkelte andre middelalderske bygningsdeler ble lagret i den nye kirkes tårn. Her ble også meget av den gamle kirkes etterreformatoriske inventar lagret. Da den nye kirke gjennomgikk en ombygging 1956, ble det meste av det etterreformatoriske inventar tatt i bruk i kirken. Ved denne anledning ble kirkens gulv lagt om, og under gulvet ble det funnet ca. 100 veggplanker fra stavkirken. 19 av dem, som har rester av middelaldermaleri, ble satt opp i den nye kirkens kor, mens de øvrige ble lagret i tårnet.

Kjennskapet til den nedrevne stavkirke baserer seg på et uensartet kildemateriale: de bevarte bygnings- og inventardeler, fotos og avbildninger av kirken fra 1800-årene, arkitekt G. A. Bulls måleskisser fra 1855 og hans oppmålingstegninger basert på skissene, resultatene av de arkeologiske utgravninger i kirketuften samt kirkeregnskapene. På grunnlag av dette materiale kan kirkens bygningshistorie skisseres i store trekk. Myntmaterialet fra de arkeologiske utgravninger tyder på at kirken er bygget i siste del av 1100-årene eller omkring år 1200.

Kirken har opprinnelig bestått av skip og smalere kor. Koret har antagelig hatt apsis mot øst, og hele bygget har vært omgitt av svalgang. Det opprinnelige kor er blitt erstattet med et nytt og meget større kor som fikk samme bredde som skipet og nesten samme lengde. Det nye koret ble overdekket med et tretønnehvelv med malte dekorasjoner som daterer det til 1200-årene. Kirken fikk tilføyet tverrarmer midt på skipets langvegger og ble på den måten en korskirke. Dette skjedde ant. samtidig med at kirken fikk det nye store kor. I 1699 bygget «Joen Joensen Tømmermand» en rommelig apsis inntil østsiden av det utvidede koret. Alteret fikk sin plass i apsis, mens det tidligere kor ble innredet med benker og kom til å fungere som en utvidelse av skipet. I begynnelsen av 1800-årene ble det utvidede skip utvidet ytterligere ved at langveggene ble flyttet omtrent halvannen meter ut, slik at de kom til å gå i flukt med gavlveggene i korsarmene. I middelalderen var kirken omgitt av svalgang, men av den sto til sist bare vestre del tilbake. Foran vestportalen hadde svalen et høyt våpenhus. Et sakristi ble bygget på korets nordside 1688; senere fikk sakristiet sin plass inntil kirkens østside.

Skipet var den eneste del av det opprinnelige anlegg som var bevart da kirken ble revet. Arkitekt Bull viet det størst oppmerksomhet da han målte opp kirken, og skipet er derfor den del av bygget som er best kjent. De bevarte grunnmurer viser at det var ca. 6,70 m bredt og ca. 8,70 langt. Det besto av et høyt midtrom som var båret av 6 staver og omgitt av en lavere omgang på alle fire sider. Midtrommet hadde høyt sadeltak og bar en takrytter på mønet. Omgangene var avdekket med lavere pulttak ut fra midtrommets vegger.

På Bulls tegninger er det antydet spor etter det opprinnelige kor som viser at det har vært ca. 2,65 cm smalere enn skipet, altså ca. 4 m bredt. I likhet med skipet later det til å ha hatt høvt midtrom omgitt av lavere omgang. Kirketuften har ikke sikre spor hverken etter korets østmur eller apsidens grunnmur, men derimot er det bevart deler av buet fundament som kan skrive seg fra en sval rundt apsis. Hvis det er riktig, har koret vært ca. 4 m langt og apsiden litt smalere enn koret.

Det nye store koret, som ble oppført i 1200-årene til erstatning for det opprinnelige, var like bredt som skipet og ca. 6,50 m langt. Koret hadde omgang med samme bredde og høyde som skipets. Midtrommet i koret var derimot lavere enn i skipet og manglet midtromsvegger over omgangens tak. Det var bare et lite sprang i takflaten fra midtrommets sadeltak til omgangens pulttak. Midtrommets østre hjørner ble båret av to staver fra korets gulv.

Nordre og søndre tverrarm sprang ca. 1,50 m frem fra midtre del av skipets langvegger og var ca. 3,80 m brede. Sideveggene hadde samme høyde som omgangsveggene i skipet og bar sadeltak med gavl henholdsvis mot nord og svd. Bull oppgir at hjørnestavene i tverrarmene og koret fra 1200-årene var utført på samme måte, hvilket tyder på at det store koret og skipets tverrarmer var tilføyet samtidig.

Apsiden som ble tilføyet øst for koret 1699 hadde omtrent like stor bredde som koret og hesteskoformet grunnplan. Veggene var litt lavere enn korets vegger. Det kjegleformede taket bar en sylindrisk takrytter med løkkuppel og høy, spiss hjelm. Apsiden ble utstyrt med små, høytsittende vinduer og fikk vannrett himling i rafthøyde. Skipet, som tidligere hadde vært et høyt rom med få vinduer, ble samtidig forsynt med lav himling og mange vinduer.

Ved den siste store utvidelsen av kirken, som fant sted i begynnelsen av 1800-årene og besto i at sideveggene i skip og kor ble flyttet ut i flukt med tverrarmenes gavlvegger, beholdt sideveggene den samme høyde som tidligere. Dette medførte at omgangenes tak ble lagt om med slakere fall. Veggene fikk store vinduer i to høyder. Gjennom de mange ombygninger som kirken gjennomgikk ble kirkerommet forandret fra å være høyt og mørkt til å bli lavt og bredt med mange vinduer.

''Fundamenter.'' Kirken sto på en stenfylling som dannet en noenlunde horisontal terrasse. Stenfyllingen, som inneholder grunnmurer for enkelte deler av kirken, er bevart på den gamle kirkegården. Her faller terrenget mot sydøst, og terrassen begrenses mot syd og øst av støttemurer som er opptil 1,50 m høye. Den høye del av muren ble reparert 1626. Sydsiden av skip og kor ble veiet opp og muren ble reparert i 31 alens lengde. Det ble fraktet sten og jord, og to murere arbeidet med selve muringen i åtte dager. Da apsis ble bygget 1699, ble stenfyllingen utvidet mot øst og fikk begrensningsmur «... efterad grunden først blef opkast...». Grunnmuren ble laget av en murmester og ble over en favn høy på sydsiden.

''Omgangsveggene'' var oppført av stående planker som sto i rammer bestående av svill, stavlegje og hjørnestaver. Vestportalen og bevarte veggplanker viser at veggen har vært ca. 3,80 m høy fra svill til stavlegje. Veggplankene har vært felt sammen med not og fjær. De bevarte planker har asymmetrisk tverrsnitt med not i den ene siden og fjær i den andre. Plankene har sin største tykkelse i notsiden, og langs denne kanten er det trukket et høvelprofil i plankens utside. Ut fra variasjoner i tverrsnitt og høvelprofil kan de bevarte planker deles i grupper som ant. refererer seg til kirkens forskjellige byggeperioder.

Ifølge Bulls tegninger var det også variasjoner i hjørnestavenes utseende i de forskjellig deler av bygget. Skipets hjørnestaver representerte den eldste type. De hadde klokkeformet base, og mellom base og skaft var det en smal og en bred vulst. I det utvidede kor fra 1200-årene og i tverrarmene var hjørnestavene slankere og vulsten mellom base og skaft smalere. En unntagelse dannet søndre tverrarms to nordre staver, som hadde høyere baser og dessuten tre vulster eller halsringer under toppstykket. Disse staver kan være satt inn ved den reparasjon som ble gjennomført 1626. Da ble det nemlig «... indsett udj den syndre side Kierckenn i stedenn for 4 gamble forrodnit støtter som Kierckenn schulle besterke och opholde 4 Ny stolper huer siuff faffne langh, och 2½ Allenn Omkring, ehr aff Snedickeren til Kierckenns beprydelse Vdschorenn och stafferit...». Videre heter det «... Nest offuen paa Mueren lagit en stor flad suille thuertt igiennem Kierckenn med den enne ende 4 faffne Langh huor paa er befestit tuende storre støtter som holder lofftit op ...». Apsiden, som ble oppført 1699, hadde 6 mellomstaver som fagdelte den buede veggen. Stavenes skaft hadde entasis, basene hadde hulkil og to vulster, toppenden hulkil og en vulst. Ved den siste ombygging, da kirken ble utvidet i bredden, ble ant. plankene fra sideveggene i skip, kor og tverrarmer brukt i de nye yttervegger. De gamle veggers konstruktive skjelett med sviller, hjørnestaver og stavlegjer ble imidlertid beholdt på sin gamle plass. Nordre tverrarms nordgavl er spontekket på avbildningene fra 1800-årene.

''Midtromsveggene'' i skipet ble båret av 6 staver, 4 hjørnestaver og en mellomstav i hver langvegg. Stavene var ca. 9 m høye og understøttet stavlegjene, som dannet veggenes horisontale toppramme. I halv høyde over gulvet var stavene bundet sammen av en horisontal ramme av tenger. På tengene hvilte to mellomstaver i hver av midtromsveggene. Disse 8 stavene var halvparten så høye som de øvrige 6 og noe slankere. Skipet hadde altså 14 midtromstaver, men bare 6 var ført ned til gulvet. Over omgangens tak hadde midtrommet en ca. 2 m høy vegg av planker som gikk opp i stavlegjen og hvilte på en svill ca. 7 m over gulvet. De 6 stavene, som hadde midtrommets fulle høyde, hvilte på grunnstokker hvis ender gikk ut under omgangens sviller. Bull har bare tegnet inn grunnstokk under midtrommets langvegger, men det er mulig at det har vært grunnstokker under tverrveggene også og at skipet har hatt regulær grunnramme av krysslagte grunnstokker. Hjørnestavenes fotender var stivet av mot grunnstokkene med profilerte bueknær på de to sider som vendte ut mot omgangene. De 6 midtromstaver hadde klokkeformede baser av samme type som omgangens hjørnestaver. Omtrent 2,25 m over gulvet hadde de terningkapitéler med abakus dannet av pånaglede, profilerte lister. På kapitelene sto høye og slanke palmettornamenter som var naglet til stavens innside. Mellom stavene spendte profilerte bueknær som understøttet tengene. Bueknærne dannet rundbuer med vederlag i stavenes kapiteler. Over tengene var midtrommets 14 staver avstivet med Andreaskors. 12 av dem er bevart i den nye kirken. Mellom Andreaskorsene og midtrommets veggsvill var det i alt 14 rundbuefelter satt inn mellom stavene. De 10 mellomstaver hadde avbladning på innsiden. Avbladningen begynte i en spiss like over tangen og nærmet seg stavens fulle bredde ved toppenden, hvor stavens innside hadde en utskåren maske. 6 av stavenes avskårne toppender med maske er oppbevart i den nye kirken. Fra midtrommets staver spendte strebebjelker på skrå ut til omgangens stavlegje. Strebebjelker og stavlegjer ble bundet sammen av bueknær som dannet en sammenhengende krans rundt rommet.

Fra østre gavlvegg i skipets midtrom er det bevart deler av tre planker med en innrisset og malt dyrefigur på innsiden. Plankene er av en annen type enn omgangsveggenes. De er planteljede både utvendig og innvendig, ca. 3 cm tykke og falset sammen i sidene. Utvendig har de spor etter at et sprinkelverk av ca. 5 cm brede lister har vært naglet til gavlveggen. Gitterverket har dannet rombemønster med ca. 20 cm brede ruter. På avbildningene fra 1800-årene er skipets østgavl spontekket, mens vestgavlen har stående bordkledning.

Det opprinnelige koret har ant. hatt smalere midtrom med samme høyde som skipets. Bull har nemlig antydet enden av korets stavlegjer over toppen av de to mellomstavene i skipets østre midtromvegg. Langveggene i korets midtrom har etter dette gått ut fra disse stavene, og korets midtrom har da vært ca. 1,50 m bredt. Dets konstruksjon er ukjent

Det nye store koret, som ble reist i 1200-årene og som fikk samme bredde som skipet, ble også bygget opp med midtrom og omgang, men midtrommets vegg over omgangstaket besto bare av en liggende bjelke som fungerte som stavlegje. Vestre ende av stavlegjene hadde opplegg i hjørnestavene i skipets midtrom, mens de østre ender ble båret av to frittstående staver i korets østre del. De hvilte ant. på en grunnstokk under korets gulv. Stavene hadde sylindrisk base med hulkil og vulst. I høyde med omgangens stavlegjer hadde de tønneformet kapitél med vulst over og under. På avbildningene fra 1800-årene er korets østgavl tekket med spon. Halvparten av gavlen ble tekket med 600 spon 1699.

''Portaler.'' Bull har tegnet tre portaler i kirken, en i skipets vestgavl og en i hver av tverrarmenes gavler. «2de stoere Nye laaser til Kirckedørene» ble anskaffet 1685, og 1740 heter det at «... begge Dørene for selve Kircken er med sine hengsler og Laaser udi god stand ...». Dette tyder på at det bare var to dører i skipet på den tid. Det er mulig at døren i søndre tverrarm var ute av funksjon pga. terrengforholdene. Skipet har muligens hatt portal midt på nordveggen i tiden før nordre tverrarm ble bygget til. Bull har nemlig registrert et hull i nedre del av skipets nordre midtroms vegg. Han tenker seg at hullet skriver seg fra mønsåsen i et skruv bygget opp over nordsvalen, og hvis det er riktig, tyder det på at det har vært en portal i nordveggen på dette sted. Det opprinnelige kor har ant. hatt en portal, og det samme gjelder det utvidede kor fra 1200-årene. Fra apsidens nordside var det dør til kirkegården, og det har ant. også vært dør til det sakristi som ble oppført inntil apsidens østside. Skipets og tverrarmenes portaler kjennes fordi de er tegnet av Bull og fordi skipets vestportal og nordre tverrarms portal ble innlevert til Universitetets Oldsaksamling da kirken ble revet.

Skipets vestportal består av to vangeplanker og et overstykke satt sammen av tre korte planker. Vangeplankene har samme høyde som veggplankene og har vært tappet ned i svillen og opp i stavlegjen. I sidene som vender fra åpningen har de not for de tilstøtende veggplanker. Vangeplankene er noe kraftigere enn vanlige veggplanker. Åpningens utside flankeres av halvsøyler som er skåret i ett med vangeplankene. I flukt med kapitélenes overflate har plankene en vannrett sats som gir opplegg for overstykket. De tre planker som utgjør overstykket er stillet vannrett på kant over hverandre og falset sammen. Endene har tapper som går inn i not i vangeplankene. Overstykkets underside er vannrett og har et nedstikkende dyrehode flankert av dyrehoder. Portalens innside har anslag for rektangulær dør som har vært noe høyere og bredere enn portalåpningen. Tre stabelhull i nordre anslag viser at døren har slått inn mot venstre. Slik satt den da Bull målte opp kirken 1855. Det var da festet en loddrett låsestokk på innsiden av søndre vange. Utsiden av vangeplankene har spor etter at døren senere er blitt festet på utsiden og laget utadslående mot venstre. Dette har ant. funnet sted som følge av påbudet 1823 om at kirkedører skal være utadslående. Ved denne anledning er nordre søyles base blitt forhugget og søndre søyle har en forhugning som avsluttes mot kapitélets halsring. Den utadslående døren har altså vært lavere enn den innadslående. Enten er den gamle skåret ned, eller det er blitt laget ny dør da forandringen ble foretatt. Samtidig må øvre del av portalåpningen over døren være blitt gjenkledd.

Nordre tverrarms portal satt midt i nordveggen og var satt sammen av to sidestykker og en arkivolt. Disse tre delene er i Universitetets Oldsaksamling. Arkivolten er forhugget i begge ender. Sidestykkene består av trekvartsøyler som over kapitelet har en forhugget del av arkivolten. Både søylene og arkivolten har treskurd på forsiden, mens baksiden er grovøkset. Delene har altså ikke vært synlige fra baksiden og har ant. stått inn mot veggen. Denne portalen har altså ikke utgjort en del av selve stavveggen, men har vært festet utenpå som et prydstykke. I følge Bulls tegn. var portaldelene festet utenpå tverrskipsveggenes planker. Den forhuggede arkivolt var satt ned mot sidestykkenes forhuggede toppende slik at portalen fikk stikkbuet overdekning. Bredden mellom søylene var ca. 60 cm. Innenfor portalen var det skåret ut en ca. 56 cm bred døråpning i plankeveggen. Døråpningen var spissbuet med buetopp ca. 217 cm over svillen. Åpningen kuttet veggens midtre planke og skar seg halvt inn i planken på hver side. Døren var innadslående og var festet med to gangjern. I åpningens bredde hadde dørens utside et trepass over et firpass med sirkel som var trukket med hulkilhøvel. Med holdepunkt i spor i arkivolten er portalen nå blitt rekonstruert til antatt opprinnelig utseende. Den har rundbuet arkivolt og ca. 80 cm bredde mellom søylene. Treskurden tyder på at portalen har tilhørt det opprinnelige anlegg og at plasseringen i nordre tverrarm er sekundær. Portalens opprinnelig plass er ukjent.

Søndre tverrarm hadde en rundbuet døråpning midt i sydveggen. I følge Bulls tegning var døråpningen ca. 78 cm bred og ca. 224 cm høy til vederlag. Åpningen var skåret ut i plankeveggen og hadde ingen omramming. Rundbuen kuttet to planker som hvilte mot sats i sideplankene. Døren satt på veggens innside. På innsiden av østre vangeplanke har tegningen antydet en låsestokk. Hvis det er riktig, har døren slått inn mot venstre. Den var festet med tre gangjern.

''Vinduer.'' På Bulls tegning og 1800-årenes avbildninger har øvre del av midtrommets langvegger i skipet 4 sirkulære glugger som må være opprinnelige lysåpninger. I 1622 ble det laget et stort glassvindu med 4 ruter fordi kirken var mørk, og 1627 ble det laget «... itt Vindue mett itt schrouff (en ark) Offuer for Alteritt med Boffuer och Krydtz...». Da apsis ble bygget 1699, ble kirkens 7 gamle vinduer utvidet og det ble laget 4 nye, alle de 11 vinduer fikk nye rammer til i alt 22 grinder. Ved besikt. 1740 heter det at det er 5 fag vinduer i koret og 8 i skipet, noen store og noen små. På 1800-årenes avbildninger har hvert av apsidens 5 veggfag et høytsittende, rektangulært vindu med småruter. Kirkens vestre del har 5 rektangulære vinduer med midtpost i hver langvegg. Vinduene sitter i to høyder; de øverste har gitt lys til galleriet.

''Tak.'' Takstolen over skipets midtrom har i følge Bulls oppmåling bestått av 5 sperrebind som har korrespondert med langveggenes staver. Østre og vestre sperrebind har dannet ramme for gavlveggenes planker. Hvert sperrebind har bestått av to sperrer, to saksesperrer og en hanebjelke. Sperrer og saksesperrer har vært felt sammen i fotenden. Mens sperrene har stukket ut over stavlegjen og båret takskjegget, har saksesperren hvilt på stavlegjens skrå overside. Til denne skrå oversiden har de bueknær vært festet som har spendt mellom saksesperrenes fotender. I undersiden av hvert sperrebind har det vært skåret opp en rundbue som har startet midt på saksesperrene og har hatt sitt toppunkt midt på hanebjelken. Hanebjelken, saksesperrene og bueknærne har vært prydet med høvelprofil langs nedre kant. En mønsås og et par sideåser har vært felt ned i sperrene og understøttet bordtaket. I takflatens plan har taket vært avstivet med skråbånd. Omgangens tak har vært båret av sperrer som har hvilt på omgangens stavlegje og gått inn mot midtrommets vegg i underkant av veggsvillen. Denne har not i undersiden som har opptatt omgangens bordtak.

Takstolen over nordre tverrarm er blitt tegnet av Bull. Den har hatt 4 sperrebind, og det nordre har dannet ramme for nordgavlens plankevegg. Gavlsperrebindet og det nest søndre sperrebind har hatt to sperrer, to saksesperrer og en hanebjelke og har vært utformet på samme mate som sperrebindene over skipets midtrom. De to andre sperrebind i nordvingen har vært enkle og bestått av ett par sperrer. Takstolen har altså hatt veksling mellom enkle og kraftigere sperrebind, som er kjent fra andre stavkirker. Bueknærne som har stivet av saksesperrenes fotender mot stavlegjene, har altså spendt over to takstolfag.

Det nye, store koret som ble bygget i 1200-årene var utstyrt med tønnehvelv, og det er vel årsaken til at takstolen var av en annen og enklere type enn skipets og tverrarmenes. Sperrebindene i korets midtrom har i følge Bull hatt ett par sperrer, ett sett hanebjelker og en vannrett bindbjelke i rafthøyde. Inngangstakene har hatt ett sett sperrer. Tønnehvelvet har gått opp til undersiden av omgangenes sperrer og midtrommets bindbjelker, og takstolen har altså ikke vært synlig fra koret. Da kirken ble utvidet i bredden i 1800-årene ved at omgangsveggene ble rykket ut, ble de gamle omgangstak beholdt og nytt sperretak lagt over.

Alle kirkens tak var tekket med spon og tjærebredd i 1600-årene, og takene ble reparert med til dels store antall spon i løpet av århundret. Apsiden, som ble bygget 1699, ble også spontekket, og det later til at kirken beholdt spontak inntil ombyggingsarbeidene i første del av 1800-årene. I 1836 heter det at kirken «... er under Reparation især hvad Taget angaar...». Ved denne anledning fikk kirken ant. de skifertak som den beholdt inntil den ble revet.

''Takrytter.'' Midt på skipets møne satt en takrytter helt til kirken ble revet. I takrytteren hang to små klokker, mens de to store hadde sin plass i støpulen. Takrytteren var ikke tilgjengelig innenfra, men utvendig var det reist en stige som førte opp til en luke i takrytterens vegg. I 1600-årene omtales takrytteren som et klokkehus med spontekket sadeltak som bar et lite spir. Etter alt å dømme var dette en middelaldersk takrytter av en type som har vært vanlig på stavkirker. I 1732 meddeler kirkeeieren, sogneprest Stockfleth, at han har gjort store reparasjoner på kirken og at han bl.a. har bygget nytt tårn. At det ble gjort arbeider med takrytteren i Stockfleths tid, bekreftes av en opplysning (Myhre IV s. 306) om at kirkespiret hadde årstallet 1724. Den takrytter som vises på avbildningene fra 1800-årene hadde firkantet underbygning og høy og spiss hjelm som var tekket med skifer. Underbygget hadde sukledning og to runde lydglugger i hver vegg. Det er mulig at den høye hjelmen ble reist i 1720-årene, men at underbygget er eldre.

Apsiden fra 1699 fikk kjegleformet tak som bar en takrytter. Den sto inntil kirken ble revet. På avbildningene fra 1800-årene hadde takrytteren 8-kantet underbygg som bar en kuleformet kuppel med høy, spiss hjelm. I tømmermann Joen Joensens fortegnelse over materialer som gikk med ved byggingen av apsis nevnes «... 8te tycke Planker til Fundament ovenpaa Rundeelen. l Mast med Knær oc Spiirer til Reiseværck. 24 tylter tørre Bord til Bord trou under Rundeelens Spaantag oc Klædningen undenpaa Tornit». I regnskapet heter det «... Den paa Tornet opsatte Spiir med Bechen oc Messing Fløi Malet oc Stapheret...». Spiret med kule og fløy ble gitt av sogneprest Engelstrup.

''Svalganger.'' Kirken har hatt svalganger som er blitt revet og fornyet som følge av skader og de mange forandringer som kirken har gjennomgått. Allerede i sin første fase later det til at kirken har hatt sval. Det buede fundament som er påvist i østre del av korpartiet kan skrive seg fra en svalgang omkring det eldste kors apsis. På sin tverrsnitt-tegning av skipet har Bull avmerket et hull i nedre del av midtromsveggen like over mønet for nordre tverrarm; han har notert «Hull formodentlig efter Gavlen i den Gamle svalgang». Hvis det er tilfelle, må det skrive seg fra et høyt oppbygg med skruv bygget opp inntil midtre del av skipets nordvegg før nordre tverrarm ble tilføyet.

Etter at kirken fikk nytt stort kor i skipets bredde og tverrarmer ut fra skipets nordre og søndre langvegg er det også blitt reist svaler rundt disse deler. Avbildningene av kirken fra 1800-årene viser spor etter at det har vært sval utenfor nordre tverrarm. Tverrarmens gavlvegg har her spontekking som avsluttes vannrett litt under rafthøyde mot et vannbord som angir svalens tak. Over veggens portal har vannbord og spontekking en spisset utsparing som kan skrive seg fra et skruv foran portalen. Apsiden fra 1699 har visstnok aldri vært omgitt av svalgang, og etter at kirkens langvegger ble rykket ut i første del av 1800-årene har heller ikke disse deler hatt svalgang. Så sent som i 1801 heter det imidlertid at det var «... betækte Svalegange rundt om Kirken...». Den eneste del av svalgangen som sto tilbake da kirken ble revet var vestsvalen med sitt skruv.

Svalgangene ble omfattende reparert i 1620-årene, og regnskapene forteller adskillig om svalenes oppbygning og utseende. I 1622 ble et 3 favner langt stykke av kirkens nordsval revet fordi den var råtten. Det nye stykke av svalen som ble satt opp fikk en 3 favner lang svill. På den ble det reist fire «trinde stolper» som bar stavlegjen. Mellom veggstolpene ble det satt inn hugne bord. På stavlegjen ble det reist 9 sperrer som bar det spontekte bordtak. Det ble lagt inn bordgulv i svalen. I 1625 ble vestsvalen ombygget i hele sin lengde bortsett fra våpenhuset foran vestportalen. Det ble lagt inn en ny svill som var 4½ favner lang. På den ble det reist 5 stolper som var l favn lange, og over dem ble det lagt inn en stavlegje som bar sperrene og det spontekkede bordtaket Dessuten ble det satt inn «... i Nederste Omgangen, imellem stolperne till paneluerkit 24 hugne bord ...». Som tidligere omtalt ble kirkens sydside oppveiet og reparert i hele sin lengde 1626. Samtidig ble det bygget ny sval som var 21 alen lang. Den fikk svill og «... 7 stolper huer 1½ faffuen lang ...». Over dem ble det lagt opp stavlegje som bar 11 sperrer for det spontekte bordtak. Mellom stolpene ble det satt inn bordvegger, og svalen fikk bordgulv. Beskrivelsene tyder på at svalgangene har vært bygget på tradisjonell måte.

''Våpenhuset'' foran skipets vestportal nevnes i forbindelse med reparasjonen av vestsvalen 1625, og det var ant. dette som ble ombygget to år senere. Det nye våpenhus fikk tre sviller, og på dem ble det reist 4 stolper som var 4 alen lange og to «... Bielckhuggen stolper huer Nij Allen Langh som Vaabenhues dørrenn er hengt vdj...». Over stolpene ble det lagt opp tre stavlegjer som var 4 alen lange og bar 14 sperrer, under det spontekte bordtak. «... Till samme vaabenhues att staffere ehr till parneluerck trej tylter bord...». Det er mulig at dette våpenhus er identisk med det som sto inntil kirken ble revet og som forekommer på 1800-årenes avbildninger og Bulls oppmålinger. I følge disse var det ca. 3,5 m bredt og gikk ca. 2 m frem foran vestsvalen. Det var bygget opp i basilikaform med høyt midskip, som hadde samme vegghøyde som skipets omgang og sluttet seg til dette. På nord- og sydsiden hadde våpenhuset lavere sideskip med samme vegghøyde som svalgangen og med pulttak som skar seg sammen med svaltakene. Mot vest hadde våpenhuset gavl med sentrert dør. Hjørnestavene var sylindriske og hadde sylindrisk base og kapitel adskilt fra skaftet med vulst og halsring. De to midtskipsstavene som flankerte døren var av samme type, men hadde dessuten vulster i høyde med hjørnestavenes kapiteler. Døren hadde tre gangjern og dørring med smijernbeslag. Våpenhuset hadde tregulv, og 1740 nevnes at himling, gulv- og vegger i våpenhuset er i god stand. Av regnskapene for 1628 later det til at våpenhuset er blitt utstyrt med ny sylindrisk takrytter med høy, spiss, spontekket hjelm. Det ble nemlig «... jndlagt til Underlaug under en Rundell i waabenhussitt fire brede fodstøkker, huer fire Allen Langh... Der Offuen paa satt fire stolper... Offuenpaa samme stolper er lagt 4 suiller... Derpaa er kommen Otte sperrer ...».

Kirketuften har bevart fundamenter for et ca. 2 m langt og bredt utbygg på nordsiden av apsis. På avbildninger fra 1800-årene har kirken et bislag på dette sted. Bislaget har pulttak ut fra apsidens nordside og dør med trapp mot nord. Østveggen har åpning over en brystning av planker. På Marcus Grønvolds tegning fra 1869 har bislaget utsveifet vindski. Hjørnesøylen har sylindrisk base og kapitel og søyleskaft med entasis som avsluttes mot base og kapitel med tre vulster.

''Sakristi.'' Ved besiktigelsen 1686 ble det påpekt at det trengtes et sakristi ved kirken, og to år senere heter det i regnskapene: «... Opbygt it Nyt Sachristj af godt nyt fyre Tømmer paa dend Nordre side af Sanghuusset som er 7 allen paa alle 4re kantter...». Det lå altså på nordsiden av koret fra 1200-årene. Taket fikk sperrer og huv, hvilket kan tyde på sadeltak. Sakristiet ble innredet med tregulv og dør og to lukkbare luker. Det opplyses 1691 at presten har forært tømmeret til sakristiet. Sakristiet ble ant. beholdt da kirken fikk sitt nye apsidale kor 1699, for samme år ble det laget «... een nye Dør oc Gang ind til Sacristiet...». Senere må dette sakristi være revet og nytt sakristi være bygget med direkte adgang til det apsidale koret, for på avbildningene fra 1800-årene har kirken et stort tilbygg inn mot apsidens østside. Det nye sakristi var laftet opp av tømmer og hadde sadeltak i kirkens lengderetning.

''Himling.'' Det nye store koret som ble oppført i 1200-årene hadde tønnehvelv av tre med malte dekorasjoner. Takstolen i koret var av en type som neppe var beregnet til å være synlig fra kirken og dette tyder på at hvelvet hørte med til korets opprinnelige innredning. Da kirken ble revet 1880, var man klar over malerienes verdi og sørget for å ta hvelvet ned i størst mulige seksjoner. Slik ble det fraktet til Universitetets Oldsaksamling, hvor det nå er montert. Hvelvet består av ca. 1''"'' tykke bord som er faset sammen i sidene og festet til tre ribber på hvelvets overside. Det har korets fulle bredde, og i følge Bulls tegninger har langveggenes stavlegjer tjent som vederlag for hvelvet. Mot vest har det vært lukket med en loddrett endeflate som har hvilt på stavlegjen over den opprinnelige korskillevegg. I øst lukkes hvelvet av en skrå endeflate som har vært festet til innsiden av korets omgangstak. De to staver for korets indre reisning har skåret seg gjennom hvelvet i østre del, og det er skåret ut spor i hvelvet for de strekkbjelker og bueknær som har gått inn mot de to stavene. Partiene nærmest disse spor som var vanskelig tilgjengelige da hvelvet sto over koret er bare delvis bemalt, hvilket viser at hvelvet er malt da det sto på plass i kirken.

Det nye koret, som ble bygget 1699 i form av en stor apsis øst for middelalderkoret, fikk himling av bord som ble kledd til undersiden av apsidens vannrette bjelkelag. I 1706 ble det «... Lagt nye hvelfning under tagene udj Kirken oc vingerne af høflede bord ...». Da kirken ble revet, hadde det gamle skip vannrett himling, og det var kanhende den som ble lagt inn 1706.

''Gulv.'' Ved den store reparasjon av kirkens sydvegg og fundamenter som fant sted 1626, ble det «... huggen 4 Bielker och lagit tuertt offuer Kierkegullfuit Nest Under Gulffuitt huer 2½ faffne lang ...». Det later til at det gamle tregulv er blitt understøttet med 4 bjelker. Kan hende ble gulvet hevet ved denne anledning. Da Bull målte opp kirken, lå gulvet så høyt at nedre del av stavenes baser var dekket. I 1660 ble det lagt nytt gulv i koret, og apsiden som ble reist 1699 fikk plankegulv som i følge Bull var hevet ett trinn over gulvet vestenfor.

''Treskurd. Vestportal'' (UO C. 10590). Vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk i høyt relieff. Døråpningen innrammes av halvsøyler med fritt skulpterte kapitélløver. Arkivolt er antydet ved forhøyet relieff.

Ornamentikken er tilnærmet symmetrisk. Den omfatter ranker som har utspring i dyrekjeft nederst i indre hjørne av vangene, to toppdrager, midtdrage samt 14 mindre drager, fordelt med 6 på hver vange, to på overstykket, dessuten 4 på hver søyle og en orm på overstykket. Ornamentikken avsluttes nedad av en sammenhengende palmettfrise. Basefeltene og søylebasene er uten ornamentikk.

Ranken som løper i store, regelmessige slyng, har lav kam med midtlinje. Den avsetter grener som ruller seg tilbake i spiraler. Grenene springer opp av store 3-delte skjedeblad med ring om roten. Bladene, som likeledes har ring ved roten, er til dels 3-koblede, til dels 5-koblede. De er bøyet og nervenettet er markert med skulpesnitt. Palmettfrisen nederst innrammes av et øvre riflet bånd og et nedre rilleprofil. Palmettene er omskrevne og har gjennomtrukket riflet bånd. Midtbladet i palmettene er forlenget og bøyet frem over det øvre bånd. Mellom palmettene sitter et smalt blad som likeledes er bøyet frem over det øvre bånd. De klokkeformede søylebasene er glatte med to glatte vulster. Søyleskaftene har separat ranke- og dyreornamentikk. Kapitelene har symmetrisk parstilte ranker og bærer frittstående løver. Under kapitelene sitter to vulster med snodd bånd. Dragene har dobbelt konturlinje langs kroppen. Midtdragen stuper ned over arkivolten med vingene bakut, bena ut og ned og hodet hengende ned i døråpningen. Hodet har store, runde hvelvede øyne, små ører og glatt hud. Halsen er bølget med parallelle riller. Halen slår 4 slyng på overstykket. Toppdragene, som biter midtdragen i halen, skyter halsen ned mot døråpningen og strekker hodet opp. Hodet har flatt, rundt øye med ring rundt, dype snutefolder, tunget ornament langs snuteryggen, bladformet manke over skallen, store nakkekrøller og tunget skjegg under kjeven. Kjeften har to huggtenner. Over låret sitter parallelle hudfolder. Føttene har leddete klør. Halen slår en stor ring og ett åpent slyng og ender i 3-koblet dusk med romberuter og ring under dusken. Vingene har korte dekkfjær med skulpesnitt, og 3 rader glatte fjær. Hammen under vingen har brede fjærfliker med karvesnitt og skulpesnitt. Den venstre drages ving er gjennomboret av ranken.

Smådragene har flate, runde øyne med dråpeformet kontur, spisse ører og snuterynker. Samtlige er krumryggede med hals og hale som danner lukket slyng og videre i nye slyng, åpne S-slyng, lukkede og 8-tallsformede slyng. Halene er til dels 3-koblede, til dels avsluttet med blad.

To drager strekker hodet frem i døråpningen og glefser mot midtdragens hode med åpne gap og utstrakte tunger. Dragene på søyleskaftene er sett ovenfra og tenkes å slynge seg rundt søylen.

Kapitélløvene er fritt skulptert med 4 ben, derav er det bakre par vridd og vender bakover. Hodene har store og hvelvede øyne, smal snuterygg og mustasje samt små spisse ører. Halene er slynget i sirkel rundt låret og ender i krøll på utsiden av kroppen. Begge løver holder et menneskehode i kjeften, det ene er stillet på høykant, det andre ligger på tvers.

Farver. Spor av rød, hvit og blå farve er påvist på kapitelene, løvefigurene og midtdragens hode. (Årsb. 1881, s. 140).

''Portal'' (UO C 10591). Har sittet i nordre tverrarm. Består av to trekvartsøyler og en forhugget arkivolt. Søylene, kapitelene og arkivolten er dekket av rankeornamentikk. Basene er klokkeformede og glatte med glatte vulster. Søyleskaftene og kapitelene har symmetrisk parstilte, sammenbundne ranker. To glatte halsvulster. Arkivolten har løpende ranke som begrenses av smal ramme på hver side. Nedre kant har totrinns avtrapning. Opprinnelig har arkivolten vært rundbuet med innsnevring på hver utside. Nedre del har vært skåret i ett med halvsøylene. Her har det ikke vært skurd, hvilket kunne tyde på at portalen har hatt kapitélløver.

Dørbladet (se Bulls oppmåling) hadde høvlede, geometriske motiver. Øverst treblad, derunder firblad med sirkel rundt krysset.

''Kapiteler og prydstykker.'' Stavene i indre reisning hadde terningkapiteler med konsentriske sirkler innskåret på skjoldflatene. Over kapitélene, på innsiden av stavene, var festet høye, smale vifteformede prydstykker med lineær skurd. 4 stykker er bevart i den nye kirken. H. ca. 80 cm.

''Masker.'' Masker fra mellomstavene i skipet er bevart i den nye kirken. Maskene har spor av bemaling i sort og hvitt.

Maske mrk. l Dyrehode (katt)? med lave, runde, rett oppstående ører, store, runde, konturerte øyne, stor åpen munn, tatt ut med bor. To spisse tenner. H. 33 cm, br. 28 cm, dybde 18 cm.

Maske mrk. 2. Dyrehode i profil med vidåpen, tannrik kjeft, stort konturert øye, snuterynker, kjeverull. Sort detaljering. Muligens har hele hodet, bortsett fra øyet, vært sort. H. 42 cm, br. 35 cm, dybde 22 cm.

Maske mrk. 3. Kvinnehode, en face. Dobbelt konturerte øyne, brakknese med tverrstreker, spiss hake, åpen munn med spisse tenner. Stor tunget krave. Sortmaling på krave og langs forsidens kant. H. 80 cm, br. 32 cm, dybde 17 cm.

Maske mrk. 4. «Haugkall». To små runde horn på issen, dessuten to små ører som er innfelt, runde konturerte øyne, åpen kjeft med nedhengende tunge, spisse hjørnetenner samt en tann, innfelt til høyre i overkjeven. En tilsvarende tann har vært innfelt til venstre i overkjeven. Rester av sortmaling. Muligens har hele masken vært sort. H. 57,5 cm, br. 34 cm, dybde 28,5 cm.

Maske mrk. 5. Forsvunnet men kjent fra gammelt fotografi. Små, lave ører, tettsittende runde konturerte øyne, profilstilt nese, vidåpen kjeft med tanngard i overkjeven, ingen underkjeve, bare en stor bred tunge.

Maske mrk. 6. Mangler underansikt, store øyne, kraftige hudfolder, trukket over neseryggen, små ører. Sortmaling i øynene, ellers ingen farvespor. Den plane flaten under masken har rester av hvitmaling med sorte konturlinjer. H. 49 cm, br. 33,5 cm, dybde 21 cm.

Maske mrk. 7. Konturerte øyne, skjev kjeft med tanngard, profilstilt nese. H. 44 cm, br. 29 cm, dybde 12 cm.

Andreaskorsene har symmetrisk sammenstilte bladknoller som er fremhevet ved snitt som er ført halvveis rundt. Krysset har konsentriske sirkler i avtrapning utad, annenhver hvit og annenhver sort. Enkelte av de hvite sirklene har punktornering.

''Ristninger.'' På stavlegje fra vestveggen (UO C 10354) er ristet et dyr i sprang. Spisst, oppstående øre, snuterynker, hale slynget ned mellom bakbenene og opp på baksiden av kroppen. To av potene er skåret bort. Ristningen er plassert ved første del av runeinnskriften som forteller om kirkens byggmestere (se nedenfor, under runeinnskrifter, l. Løven er trukket opp med tjære. På 4 sammenhørende planker fra nordveggen (UO C 10593) er ristet to motstilte dyr som delvis er trukket opp med sort. Øvre del av dyrene er avskåret ved at plankene er kuttet. På det høyre dyr er halen slynget ned mellom bakbena og kløftet i to krøller under kroppen. Opp mot halen går en runeinnskrift (se nedenfor under runeinnskrifter), 2. I brystet på det venstre dyr er ristet et lite dyrehode samt streker som antyder rygg og bakben samt et løftet forben. På samme planke, lenger nede, er ristet et lite dyr, h. ca. 28 cm, med åpen kjeft og lang, krummet spiss tunge, krøller under kjeven og hale med bladformet dusk slynget mellom bakbena og opp bak kroppen. Videre er det ristning av en halv løve og en båt på planken.

På 3 sammenhørende planker (UO 11005) fra skipets østre gavlvegg er ristet et dyr med lang tunge, pelskrøller under kjeften og tofliket hale som er slynget ned mellom bakbenene og ender i fliket bladform. Figuren er trukket opp med sort.

En planke i Ål nye kirke har løvefigur som består av forkropp og hode. Hodet har to spisse ører, snuterynker, åpen kjeft med to huggtenner samt krøller på undersiden. Ett forben er synlig.

''Runeinnskrifter,'' l. (NIYR 121) På to planker fra vestveggen (UO C 10354) «Þorolfr gerði kirkiu þessa, en Geirsteinn var félagi ok þeir Gunnarr, Viðarr, Eyvindr, Eirikr, Gunnarr. Nu hefì ek ristit alira» (Torolf gjorde denne kirke, og Geirstein var [hans arbeids]felle, og Gunnar, Vidar, Eivind, Eirik, Gunnar. Nu har jeg ristet alles [navn]). Foran dyret som er ristet ved innledningen av innskriften står tilføyd: «Alfr var ok» (Alf var også [arbeidsfelle]).

2. (NIYR 123) På planke fra skipets nordvegg (UO 10593) «þetta hefìr Eyvindr» (Dette har Eyvind [gjort]) hvilket skulle angi mesteren for dyreristningen. Kanskje er også dette mesteren for vestportalen. 3. (NIYR 122) På del av stav i skipets søndre midtromsvegg (UO 10027). Malt med sort. Det siste ord er dekket av hvit maling. ''«''þar er allr sem unir, eigi er slikt sem [munir]» (Der er man med liv og sjel hvor man kjenner [den fulle] tilfredshet, ikke er slikt som [verdens] lyst). 4. (NIYR 124) På baksiden av vestportalens venstre vange (UO 10590). Fragment, muligens av «Vidar Ave Maria Pater noster». e) På et sammenbrettet stykke bly (UO C. 30964), funnet ved utgravningene 1959, på nordsiden i skipet. Ant. to magiske formler, den ene muligens med deler av evangelistenes navn samt alfa og omega, den andre muligens deler av Kyrie Eleison. (UO. Årb. 1963-64, s. 128 f.).

''Smijern.'' 3 dørringer. a) (UO 11002). Leddelt ved 3 kuler. I hvert mellomrom 4 tverrstreker. Ved festet stiliserte dyrehoder med spisse ører og strekornering. Strekornering på krampen. Diam. 15 cm. b) (UO 11003). Langs oversiden innslåtte sirkler samt tverrstreker. Ved festet stiliserte dyrehoder med små ører. Diam. 9,5 cm. c) (UO 10318). Satt på vestsvalens våpenhus (Bulls oppmåling). Små innslåtte sirkler langs oversiden. Stiliserte dyrehoder ved festet. På motsatt side, og skjevt i forhold til festet, en fortykning, muligens degenerert haleslyng. Diam. 9 cm. 4-sidet festeplate med svakt innsvungne sider og oppbulet midtfelt. Prikkornering langs kanten og rundt midtfeltet Fra hvert hjørne har det gått ut en liten gren som ender i to bøyde forgreninger.

Del av beslag (UO 10318). Dyrehoder i en ende, utsmidd gren med to bøyde forgreninger i den andre enden. Ornert med små innslåtte sirkler. Ant. identisk med «en gjenstand med dragehode» som hang på veggen i koret i stavkirken. Omtalt i brev fra sognepresten 29.10.1880.

Et «Spir med Becken oc Messing fløy, Malet oc Stapherit» forært av sogneprest mag. Oluf Engelstrup 1699.

====Interiør====
''Middelaldersk dekor.'' Til den eldste utsmykning hører antagelig en dekor bestående av stiplete siksakbånd med horisontal avgrensningsbord som finnes på en del bevarte veggplanker i den nye kirken. (Kfr. rapport ved Bjørn Kaland.)

Videre ble kirken omfattende dekorert i gotisk tid. Bevart er en dekorert himling fra koret, (nå i UO), samt dekorasjonsrester på veggplanker i den nye kirken. Himlingen har hvelv med 5 østvest-gående friser med scener fra Genesis og Jesu barndoms- og pasjonshistorie. I fondveggene er gjengitt nattverden i vest og korsfestelsen i øst. De fleste fremstillinger står mot stjernesådd bakgrunn.

Syklusen starter i vestre del av toppfrisen, som har 5 medaljonger.

1. Den hellige ånds due, sett fra undersiden, glorie om hodet, utspilte vinger. Bildet er beskåret av skjoldbuen.

2. Gud skaper himmel og jord, symbolisert ved flammende sol, måne og et tre med tykke grener og store bladklaser. Han er uten glorie, løfter høyre hånd i velsignelsesgestus, holder korsstav i venstre hånd.

3. Gud skaper fuglene og fiskene. Høyre hånd i velsignelsesgestus mot en fugl, venstre hånd tildekket. Nederst havet med fiskene.

4. Gud skaper menneskene. Høyre hånd i velsignelsesgestus mot det nyskapte menneskepar som kneler foran ham med hendene løftet i tilbedelse. Bak Adam et tre med store bladklaser.

5. Adam og Eva i Paradis, gjengitt sittende med et brett (?) mellom seg og med nøtter (?) i hånden. I bakgrunnen et tre.

6. Syndefallet (i midtfrisen). Adam og Eva sitter på hver sin side av treet. Slangen, som slynger seg om trestammen, har hode med grove trekk, skjegg og store tilspissede ører. Den holder et eple mot Eva. Eva holder seg i haken med venstre hånd og rekker med høyre hånd et eple mot Adam, som mottar det med begge hender. I bakgrunnen et tre av lignende type som i Paradisscenen, men med rombemønstrede blader.

7. Menneskene etter syndefallet (i nedre frise) Eva, med hodelin og langermet kjole, sitter i en kubbestol og spinner med håndten. Adam, i kort skjorte, hakker i jorden. I et tre i bakgrunnen henger en øks.

8. Bebudelsen. Engelen i skritt, sett fra siden, med høyre hånd løftet mot Maria og med skriftbånd i den tildekkede venstre hånd. Maria, gjengitt frontalt, uten glorie, vender ansiktet mot engelen.

9. Visitasjonen. Maria til venstre, klapper Elisabeths kinn.

10. Jesu fødsel. Maria til sengs i forgrunnen med drappert teppe over seg og rombemønstret pute bak hodet. En barhodet kvinne bøyer seg over henne og legger en hånd på hennes panne og en på hennes bryst. I bakgrunnen krybben med okse og asen som bøyer seg over barnet. Krybben står på postament med arkitekturmotiv. Ved fotenden Josef med tungesmykket glorie. Over scenen et opphengt draperi som går ned på venstre side. Midt på draperistangen henger et røkelseskar. Over draperiet en flammende stjerne.

11. Kongenes tilbedelse. Maria med krone og tungesmykket glorie sitter på trone med arkitekturmotiv og pute med korsblomstmønster. Barnet på hennes venstre kne har korsglorie, høyre hånd løftes i velsignelsesgestus, venstre hånd som hviler i Marias høyre hånd, holder en rund gjenstand. Kun to konger er fremstilt, begge knelende, den forreste som har skjegg, letter på kronen og rekker gaven frem. Den bakerste er skjeggløs. Kronen er halvt kuttet av plasshensyn. Øverst svevende engel som svinger røkelseskar.

12. Flukten til Egypt. Maria, med barnet i venstre arm, på eselryggen. Josef, med eselet ved bisselet og stav over skulderen, vender seg mot Maria. Foten som strekkes frem i skritt, er vridd til frontal stilling. I bakgrunnen et tre med store bladklaser.

13. Herodes får den onde innskytelse. Han sitter på tronstol med krone og løftet sverd. En liten vinget djevel hvisker i hans øre. En kriger i brynje og våpenfrakk kommer mot ham med to spiddete barn på sitt fremrakte sverd.

14. Barnemordet. Kampscene med 3 brynjekledde krigere og 3 kvinner. To kvinner kneler og griper om sverd i forgrunnen. Den tredje kvinne klorer øynene ut på en av krigerne.

15. Fotvaskingen. Jesus kneler og holder om Peters fot, ved hans side en engel som rekker frem et håndkle. Peter sitter i stjernemønstret kappe på stol med arkitekturmotiv. I bakgrunnen 6 overdimensjonerte apostler.

16. Judaskysset. Jesus gripes i venstre arm av brynjekledd kriger som holder maske foran seg, og i høyre arm av Malkus som faller om for Peters sverdhugg. Judas er i stjernemønstret kjortel.

17. Hudstrykningen og korsbæringen. Til venstre Jesus med hendene sammenbundet på søylens forside, Han hudstrykes av to knekter, hvorav den ene gjengitt foran pilaren til venstre. I korsbæringsscenen har Jesus korsglorie. Han bærer det grovt kvistete kors over venstre skulder og går mot høyre. En knekt som holder om korsstammen, er gjengitt i motgående bevegelse.

18. Oppstandelsen. Jesus stiger ut av kisten og trår med høyre fot på en segnet vakt i forgrunnen. Høyre hånd holdes i velsignelsesgestus foran brystet, i venstre hånd korsstav med banner. I bakgrunnen to brynjekledde vakter.

19. Kvinnene ved graven. Kisten med veltet lokk i forgrunnen. To av kvinnene har hodelin, den tredje barhodet. Til høyre engelen med løftede hender.

20. Kristus ved dødsrikets port. Korsglorie, korsstav med banner i venstre hånd. Han skritter over en stor, fallen djevel. Med høyre hånd trekker han en liten mannsskikkelse ut av porten som er gjengitt i kvadermuren tilhøyre i billedfeltet. I dødsriket sees en rekke hoder samt ildsluer. Over porten en liten djevel med krokhake.

Nattverden i vestre fondvegg er gjengitt under trepassformet bue med gavlfelt over hver bue samt arkitekturmotiver. Bordet som fyller forgrunnen, har drapert duk hvorpå kalk, stettefat, to begre med lokk samt korsformede brød. Bak bordet, under midtre bue, Jesus med korsglorie, Johannes ved hans venstre side og på hver side en disippel med tungesmykket glorie. De øvrige 9 disipler er gruppert under sidebuene. Judas, i forgrunnen til høyre, utpekes ved Jesu håndbevegelse. Duken har regelmessige dobbeltfolder på forsiden.

Korsfestelsen i østre fondvegg innrammes på sidene av slanke trær, med små rundflikede blader. Det nederste av feltet er gått tapt. Jesus har utsmykket korsglorie, føttene naglet med en skrue, lendekledet har stor knute ved hver hofte og faller med oppblåst flik ned over venstre kne. Korset har rombemønstret kant. Armendene har innadrettet trepass med innskrevet palmett samt ytre bladvolutter. Ved øvre korsarm en engel med røkelseskar samt en ørn. Korsets fot mangler. Til høyre for korset Synagoge med fallende krone, halvnaken overkropp, bukkehode i høyre hånd og diadem (?) i sin tildekkede venstre hånd. Til høyre for henne Johannes med bok i hendene. Til venstre for korset Ecclesia med løftet kalk, bak henne Longinus som holder lanse og peker på sitt øye. Muligens er det hans skjold som er gjengitt foran lansen. Ved Ecclesias side Maria som vrir sine hender. Bak henne en mann som griper seg i skjegget, antagelig høvedsmannen som erkjenner Jesu guddom.

''Ornamentikk.'' Bakgrunnen er oppfylt av store, konturerte firblad samt mindre firbladmotiver. Toppfrisens medaljonger er innbyrdes sammenbundet med en liten sirkel hvori rosett. Den venstre medaljong er sterkt beskåret av skjoldbuen. Sviklene mellom medaljongene har varierte palmettmotiver, i midtfeltet asymmetriske bladmotiver. Sviklene ved østre medaljong har rankemotiv. Midtfrisene og de nedre friser har arkadeinndeling med brede, kvadrerte pilarer, med puteformet kapitél og base. Pilarene i de nedre friser samt en av pilarene i midtfrisen har rundbuet døråpning med oppslåtte dørblad og utsmidde hengsler. Arkadebuene er trepassformede i nordre midtfrise, men den ytre buen i trepasset er sløyfet i vestre og østre felt. Søndre midtfrise har rundbuer. Nordsidens nedre frise har to rundbuefelter og ett felt uten bue. Sydsidens nedre frise har tre felter med trepassformet bue og ett felt uten bue. Over buene er gjengitt arkitekturmotiver.

Mellom midtfrise og nedre frise løper en bred frise med 5-bladede palmetter. Palmettene i nordre frise står på avtrappet postament og er innskrevet i fortløpende rundbuer. Palmettenes største sideblad skjærer buene og løper sammen i hengende palmetter i sviktene. I søndre frise er palmettene sammenføyd med smalt bånd om de største sideblad. Midtbladet har kraftig stilk som innsnevres av 3 ringer. Frisen har stjernemønstret bakgrunn.

Himlingens nordøstre og sydøstre hjørne har malt gurtbue med chevronmotiv (mønstret forskjøvet i sydøstre hjørne). Fra gurtbuen springer ut store, rundflikede blader mot stjernesådd bakgrunn.

''Stiltrekk.'' Ansiktene er malt med bred, oval, form, de fleste i svak dreining, med øyenbryn og neserygg med sammenhengende linje. Øynene er åpne med enkel kontur og stor pupille, men uten iris. Hår og skjegg har uregelmessige, til dels parallelle linjer. Muskulaturen er grovt og skjematisk gjengitt. Klær og draperier har forenklet foldeangivelse. Foldene har kølleformet fortykning i en ende, til dels har de regelmessige dobbeltfolder med symmetriske trekantfliker. Kronene har stiliserte tungeborder. Fjær er skjematisk gjengitt.

''Teknikk og farver.'' (Iflg. rapporter ved Truls Magnus Løken 1967 og Unn Plahter 1969). Følgende farver er registrert: blått, grønt og rødt i diverse valører, blyhvitt og kritt samt trekull. Bindemidlet i grundering og maling synes å være animalsk lim. Komposisjonens hovedlinjer er risset inn i treverket og hele taket er overstrøket med tynn kritt-grundering. Vanligvis er anvendt ett malinglag, til dels er det valørmodellering. Ytterkonturer, ansiktstrekk, draperifolder osv. er markert med sorte eller brune streker.

Blått er brukt som bakgrunn i scenen med skapelsen av fuglene og fiskene, i barnemord-scenen, i bladornamentene, i arkitekturen, i drakter og som tegning eller konturer i draperier. Lyseblått forekommer i Marias kjole i Visitasjonen, i diverse draperier, i hår (figurer i nattverdscenen), i arkitekturmotivene og i blodranden på sverdene. Lyseblått med rødlig skjær finnes som ansiktsfarve på den ene knekten i hudstrykningen.

Grønt er brukt i stor utstrekning og forekommer i valører fra lyst blågrønt til mørkt gulgrønt.

Gult er bare brukt i enkelte tilfeller. Blekgult finnes i Jesu hår og skjegg, i korsfestelsen, samt på ørnens vinge. Gulbrunt forekommer bl.a. i Paradis-scenen, i Adams skjorte og i scenen med flukten til Egypten.

Høyrødt er anvendt i draperier og i firbladene bak korsfestelsen, i arkitektur og som bakgrunn for flere scener. Blekrødt finnes som bakgrunn i oppstandelsesscenen og i draperier. Lyserødt er brukt i stjernene på blekrød bakgrunn.

Brunrødt forekommer som konturer og tegning i ansikt, hår og skjegg, i draperier og i modellering av høyrøde draperier samt blader, videre som bakgrunn og i stjerner på hvit bakgrunn.

Hvitt er hovedfarve i en del draperier og i deler av arkitekturen.

Sort finnes vesentlig som tegning.

''Veggenes gotiske dekorasjoner'' er det rester av på 16 planker som er satt opp bak alteret i den nye kirken. Samtlige planker har draperimaling nederst. 7 sammenhørende planker (Kaland A-G) viser fra venstre en hånd som holder nedadrettet basun, videre de dødes oppstandelse med små, nakne skikkelser som enten kneler, stiger opp eller står oppreist i graven. Bak dem og over dem, sterkt sammentrengt, 6 figurer (hvorav 5 synlig) med skjeggete ansikter, den forreste sitter med løftet hånd i tale- eller akklamasjonsgestus, den venstre holder en bokrull. Videre sees en stor, frontalt sittende figur, som visstnok har holdt nøkkel i venstre hånd. I så fall er dette Peter. Nederst på plankene er gjengitt små, påkledte figurer. Videre er det en stor, kvinnelig skikkelse, med høyre hånd løftet i tale- eller akklamasjonsgestus. Hun sitter på trone med arkitekturmotiver. Antagelig er dette Maria. Samtlige figurer har blikket vendt mot høyre.

En planke viser høyre del av en mandorla som i øvre del skjæres av horisontalt sverdskjefte. Utenfor mandorlaen sees øverst en vinge og en hånd som holder krans og nederst en fot. I mandorlaen motiv fra en tronstol. Fragmentet har således tilhørt en tronende Kristus, fra hvis munn utgår et sverd, samt engel med krans. (Sml. de forsvunne takmaleriene i Vang stavkirke.) Bakgrunnen er stjernesådd.

3 planker har fremstilling av Paulus, sittende på trone med arkitekturmotiver, ansiktet vendt mot venstre, sverdet løftet i sin venstre hånd.

4 planker (a-d) har motiver som ikke er identifisert, men som antagelig har tilliørt samme billedsyklus, idet to av dem har stjernesådd bakgrunn i likhet med mandorla-planken. Planke a) har fremstilling av tronende, kronet mannsskikkelse, med fottøy. Han dreier seg mot venstre og lytter til en barhodet, skjegget mann (rådgiver?) Samtidig peker han i motsatt retning. Som antydet av Nøding (s. 153) er denne figur vanskelig å plassere i dommedagsmaleriet. Muligens har den sittet på en annen vegg i koret. Planke c) har fragment av to figurer, den venstre sett fra siden, i skritt mot venstre. Av den høyre sees kun høyre arm som holder en stav med kule på toppen. Planke b) har avslitt dekor, men ranken som begrenser billedfeltet nedentil, har stjernesådd bakgrunn i likhet med planke a). Planke d) har fremstilling av frontal, stående, kjortelkledd, barbent skikkelse, avskåret i brysthøyde.

''Stiltrekk.'' Ansikter, hår og draperier er av samme type som i himlingen.

''Teknikk og farver.'' Maleriene er utført i samme teknikk som maleriene i himlingen. Scenene er risset inn på plankene og farvene ligger på tynn, hvit grundering. Hovedfarver er høyrødt, brunrødt, blått, grønt. Til konturtegning er anvendt sort og rødt. Maria, Paulus og den store apostel med bokrullen har rød kjortel. Den store, sittende figur (Peter?) har gråhvit kjortel med rødt i kappefoldene. Den tronende kongelige person har rosa kjortel. Mandorlaen er rød med blågrønn bunn innvendig. Armen som holder staven, har rosa erme. Disse sistnevnte 3 plankene har rød bakgrunn med gråhvite stjerner.

Draperiene nederst på plankene er i rødt og sort. Rankeborden over draperiene er i sortkonturert gråhvitt.

''Etterreformatorisk dekor.'' Omkring 30 planker, oppsatt i tårnrommet, har rester av dekor som i øvre del omfatter bladverk og drueklaser. Nedre del av plankene har vært rødmalt. Ytterligere er det to planker med rutemønster og volutter i sortkonturert sinoberrødt, blått og brunrødt. (Opplysning ved Ola Seter.)

3 planker som er oppsatt lengst til høyre bak alterveggen i den nye kirken, viser en enkel 1700-talls dekor. Den ene har i øvre del figurfremstilling med månerundt ansikt og rød drakt. Nedre del er inndelt av smale, hvite og lyseblå tverrgående felter. I de hvite felter sees rester av skriveskrift, malt med sort. Den andre planke har rester av grovt tegnet drueklasedekor i rødt. Den tredje har i øvre del et ansikt vendt mot høyre, i nedre del blå, svamplignende bemaling. Til samme 1700-talls dekor hører en planke med fremstilling av en person iført hodebekledning og skulderkappe som holder en barhodet, skjegget, avkledd skikkelse i armene. I forgrunnen sees bl.a. kanne og fat. Maleriet ledsages av innskrift: «Josev». Antagelig er dette Josef av Arimatea med Jesu legeme.

====Inventar====
Inventaret ble fornyet omkring 1700.

''Altertavle, prekestol'' og ''korskille'' ble overført til den nye kirken og satt opp ved ombyggingen i 1950-årene. (Se under den nye kirken.)

''Knefallet''† var uten rekkverk 1740. Den eldre ''prekestolen''† var fra 1628 og forsynt med himling†. Det eldre ''korskillet''† var «ilde udseende» og «betog Almuen ald prospect og Opsicht til Altaret».

''Døpefonten''† var «uden omkring overtrecket med gammel dags silcke, som seer ud til at være ulden damasch» (1740).

''Benker.'' Av middelalderens benker er muligens bevart en vange (UO C 10594). Den er sekundært avskåret nedentil. Innsiden har bekroning med skåret palmett som står opp ned og er omskrevet av sine egne blader. Bladstengelen har indre konturlinje. Vangen har utsparing for sete og loddrett spor under setet for en vegg eller støtte. Rett ut for setet er det utsparing, muligens sekundær for bokbrett. Partiet under setet er grovøkset, hvilket viser at seteplasseringen er opprinnelig. Likeledes er baksiden grovøkset. Dette viser at vangen har vendt inn mot veggen opprinnelig. Senere er den flyttet og brukt om igjen og er forsynt med blågrå bemaling, avgrenset nedad mot et 35 cm høyt gråsort felt. Nåværende h. ca. 115 cm, br. ca. 45 cm, tykkelse 8 cm.

I 1624 ble «indlagt tuende lange schamler»† i kirken, en langs mannsstolene og en langs kvinnestolene «Till folken at paa sidde formedelst Kierkens och stollens tranghedtz schyld».

I 1740 omtales 32 stoler† i kirken, dessuten klokkerstol† og skriftestol† i koret, et lite pulpitur† for prestefamilien samt en innelukket stol† i vest for prestefamilien.

To sprosseverk, antagelig fra innelukkede stoler, kjennes fra fotografi. Det ene, med kvadratisk sprosseinndeling, er anvendt i et uthus på Gjeldokk. Det andre har diagonalstilte sprosser.

Øvrig inventar, se under den nye kirken.

====Kirkegård og gravminner====
''Den gamle kirkegård'' ble satt istand etter at stavkirketuften ble utgravet 1959. Den omgis av torvtekket stenmur. Stavkirkens fundamenter er markert i grunnen.

''Begravelser i stavkirken.'' Bilthugger Augustus Samuel Ritter fra Lübeck, d. 1704, var bisatt under sakristiet (Myhre IV, s. 307). Følgende var bisatt i en gravkjeller under kirken: Sogneprestene Ole M. Engelstrup, d. 1716 (som lå i kiste laget av ham selv), Jacob E. Stockfleth, d. 1740, Niels Lund, d. 1743 med hustru og barn, Niels C. Ribe, d. 1749, Niels Floor, d. 1765. Kistene, som var rikt beslått, ble satt ned i en fellesgrav vest for kirken 1880 (Myhre IV, s. 300).

''Gravmæler.'' På S. O. Wolffs tegning og akvarell av stavkirken sees en rekke gravkors, både enkle og overbyggede. Følgende gravmæler er bevart: Jernplate over Frederik Christian Andreas Kjelstrup, f. 1802, d. 1867. Øverst kors med krans om krysset, innskrift i oval bladkrans. Nederst urne med kranium over korslagte knokler. 163 X 79 cm. Teglstensimiterende jernramme. Ny plassering i sydvest ved kirkegårdens istandsetting.

To jernkors, a) over Gabriel Hofgaard Stenersen, f. 1798, d. 1850, b) over enkefru Johanne Andersen, f. Stenersen, f. 1796, d. 1849. Dobbeltstøpt med palmetter i armendene, englehoder i krysset. Øverst sommerfugl over puppe, nederst bladranke, ca. 150 X 109 cm. Støpt på Bærum Verk. (Bærum lito nr. 4. ANN Kat. nr. 824). Et avslått jernkors over Guro H. Skattebøl, f. 1831, d. 1880, fikk ny plassering i sydvest ved kirkegårdens istandsettelse.

Marmorblokk over sogneprest Christian August Heyerdahl, f. 1810, d. 1877.

Granittbauta over Lars Tollefsen Skattebøl, f. 1794, d. 1867 og Aagot Tollefsdtr. Skattebøl, f. 1818,d. 1853.

En minnestøtte over soldater i krigen 1807—14 var tidligere plassert over stavkirketuften, men ble flyttet i forbindelse med utgravningen.

Det eksisterte en ''støpul'' 1508, for i et brev fra dette år heter det at støpulen var rette tingsted i Ål. I 1740, etter at kirken var kommet i privat eie, heter det at almuen eier støpulen, og av en brevveksling mellom prost og stiftsdireksjon 1819 fremgår det at almuen eier de to klokkene i støpulen og at de brukes vederlagsfritt ved begravelse. I 1833 ble støpulen flyttet til den nyanlagte kirkegård i Leveld (Aal bygdesoge I, s. 330), og da det ble bygget kirke der 1880, ble noen av materialene brukt til kirkestall. Stallen ble revet og materialene kassert 1959, etter at de var oppmålt og undersøkt.

Støpulen kan beskrives på grunnlag av J. Flintoes tegning fra 1819, hans akvarell fra 1822, S. O. Wolffs udaterte akvarell og de gamle materialers opplysninger. Den hadde tilnærmet kvadratisk grunnplan og var laftet opp av tømmer. Støpulens nedre del hadde ca. 5,50 m lange vegger og var ca. 6 m høy. Veggene i støpulens øvre del var omtrent 5 m lange og var trukket omtrent en stokkbredde inn fra de nedre veggene. Spranget i veggen var dekket med et knapt bordtak. Øvre del var ca. 2,80 m høy og bar et høyt pyramidetak som var tekket med bord. Tømmerveggene var tjærebredd utvendig. Støpulen hadde antagelig dør mot veien på nordsiden.

==Kirken fra 1880==
Planen om å bygge ny kirke i Ål ble tatt opp i 1870-årene. I 1877 henvendte ordføreren seg til Fortidsminnesmerkeforeningen med spørsmål om man anså det mulig enten å reparere den gamle kirken eller å ta den ned og sette den opp igjen i det man erstattet skadede og manglende deler med nye. Han tilføyer: «Man synes nemlig at være mere tilbøielig til at bevare disse gamle Minder, hvis det lod sig gjøre, end at bortkaste dem og bygge en ny Kirke». Svaret var imidlertid at kirken neppe lot seg reparere tilfredsstillende og at det eneste forsvarlige måtte være å bygge en ny kirke. Dette råd ble fulgt, og den gamle kirken ble tilbudt Fortidsminnesmerkeforeningen for kr. 600. Tilbudet ble imidlertid avslått med den begrunnelse at foreningen ikke var i stand til å reise et slikt beløp og at de mange forandringer, som kirken hadde gjennomgått, hadde redusert deres verdi som fortidsminne. Sommeren 1880 ble den gamle kirken revet og den nye kirken reist på den nye kirkegård øst for prestegården. Kirkeinnvielsen fant sted 29. sept.

===Bygningen===
Kirken ble oppført av kirkebyggeren A. Keitel fra Moss. Han bygget mange kirker på denne tiden, dels etter egne tegninger, og i 1880 hadde han tre kirker under oppførelse i Ål prestegjeld. Han bygget her på arkitekt F. v. d. Lippes utkast til kirke i Nedstrand. Hovedkirken ble en langkirke med stort, rektangulært skip og smalere rett avsluttet kor med samme vegghøyde som skipet. På korets sydside ble reist et lite sakristi, og et tilsvarende rom for dåpsbarn ble bygget på korets nordside. Foran skipets vestgavl ble det reist et vesttårn. Veggene ble laftet opp av tømmer på grunnmur av bruddsten og fikk stående bordkledning utvendig og innvendig. 4 strekkfisker deler hver av skipets langvegger i 5 like store felter, hvert med et høyt, rektangulært vindu med krysspost og småruter. Fra skipets gulv ble det reist to stolperader med 4 stolper i hver rad. Stolpene korresponderer med veggenes strekkfisker. Tvers over rommet spenner 4 bindbjelker som hviler på strekkfiskene og stolpene og ble avstivet mot dem med bueknær. Takene ble båret av sperrebind som korresponderer med strekkfisk og bindbjelker og består av to sperrer avstivet med hanebjelke. I mønet ble sperrene understøttet av en vertikalstøtte like under hanebjelken. Himlingen ble kledd under undersperrene. Koret åpnet seg i full bredde mot skipet. De to skråttstilte bjelker, som dannet åpningens overdekning, ble understøttet av to stolper forbundet med rundbuer, en bred i midten og en smal på hver side. Østveggen i koret hadde et stort vindu flankert av strekkfisk.

Kirken ble ombygget i 1950-årene etter planer utarbeidet av arkitekt Fredrik Konow-Lund. Veggene i skipet og dets konstruktive skjelett ble beholdt, men koret ble utvidet i lengden og bredden, og kirken ble forlenget mot vest med et tilbygg som har skipets bredde og høyde og omgir vesttårnet. Interiøret ble forandret og bevarte deler av den etter-reformatoriske innredning ble satt inn. Over midtre del av det nye kor ble reist en kopi av det dekorerte tretønnehvelv fra stavkirken. Hvelvet bæres av stolper som en baldakin over alteret. Bak alteret er satt opp en skjermvegg hvor dekorerte veggplanker fra stavkirken er montert. I skipet er de takbærende stolper innkledd til sylindriske søyler med kapiteler. Alle vegger er innvendig kledd med liggende umalt panel. I skipet er det lagt vannrett himling i sideskipene og hevet brutt himling i midtskipet. Tilbygget vest for skipet tjener som garderobe og birom og har fått hovedinngang i vest. Foran sideinngangen i nord er det reist et åpent bislag som kopi av det som sto foran Ål nedbrente tingstue. Inntil nordsiden av kirkens østre del er det reist et tilbygg med sakristi, møterom og birom.

===Interiør===
Prekestol på nordsiden av koråpningen, døpefont på sydsiden. Galleri med orgel i vest.

Interiøret er preget av ombyggingen i 1950-årene, da det fikk nytt panel, nye farver og det gamle inventar fra stavkirken ble satt inn.

====Farver====
Før ombyggingen i 1950-årene var vegger og tak hvitmalt Søyler m.m. samt inventar var eketresmalt. I vinduet bak altertavlen satt 3 sirkelrunde ''glassmalerier,'' utført i grisaille. Motiver: Jesu dåp, korsfestelsen og oppstandelsen. Glassmaleriene er nå oppbevart i kirkesamlingen i tårnet.

I forbindelse med ombyggingen ble en kopi av Åltaket i Universitetets Oldsaksamling satt opp i koret. Kopien ble malt av Ola Seter og var en gave fra kirkeforeningen. På skjermveggen bak alteret ble anbrakt 19 planker fra stavkirken med rester av middelaldersk maleri. (Beskrevet ovenfor, under stavkirken.)

Det nye panel på veggene er umalt i øvre del mens nedre del er dekorert med draperier i grått på rød bunn, oventil begrenset av grønn, sortkonturert bord. Veggen bak alteret har skyggemaling som supplerer altertavlen.

Himlingen over midtskipet har hvite stjerner på gråblå bunn og blågrå bjelker. Nedfóringen over sideskipene har røde stjerner på umalt tre, innrammet av lyst blått felt. Listverk i rødbrunt, dodenkop og grønt. Marmorerte søyler. Fyllingene i galleritrappen har rosemaling, utført av Olav Holo. Dørene har ådret maling.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alter====
Alter med finerte fyllinger.

====Altertavle====
Altertavle skåret av bilthugger og kontrafeier Augustus Samuel Ritter fra Lübeck og «medhavende» (kontrakt 1702). Kvittering for arbeidet 1705. («Medhavende» skal ha hett Hans Fod (Fodd) iflg. opplysning 1900. I en avskrift av Jacob Stockfleths svar til biskop Hersleb 1732 står det Fog.) I storfeltet korsfestelse med Maria og Johannes, flankert av vridde dobbeltsøyler med bladverk og korintiske kapiteler. Gesims med akantus. Toppfelt med akantus, medaljong med Fredrik IV’s speilmonogram under krone som holdes av basunengler. Under monogrammet årstallet 1702 og innskrift: «Dominus mihi adiutor» (devise: Herren være min hjelper). På hver side obelisk båret av 4 kuler på 4-kantet, rosettsmykket sokkel. I stedet for vinger har tavlen små akantusvolutter.

Farver anskaffet fra Holland. Forgylt akantus. Grå søyler, forgylte kapiteler. Kongemonogram i gull på rød bunn. Under storfeltet med rødt på grå bunn: «DENNE GUDS BORD-HÆDER ER TILLIGE AF KIRKEN OG SOGNEPRÆSTEN OLE ENGELSTRUP OG HANS HUSTRU RIESE WINGE BEKOSTED ANNO 1702». Grå obelisker med innskrift i gult på blågrå bunn: a) «TRIADI SACRUM», b) «POSTERIS DECUS». (Den hellige treenighet, En ære (pryd) for etterslekten). Fotstykkets bredde 150 cm''.''

Altertavlen flankeres av to serafer som peker mot den. Armene som peker er nye. De har langt, bølgende hår, klede fastbundet over brystet og vinger om hoftene. Figurene står på akantussmykket sokkel. Gråhvit karnasjon, vinger og klede i gull. Tidligere har de holdt en sekundær, grenomkranset tavle. På den ene lestes «HALLELUJA», på den andre «HOSIANNA». H. med sokkel (men uten vinger) 147 cm. Br. ca. 150 cm. Antagelig har de stått i korskillet opprinnelig, sml. Hansted kirke, Århus Amt og Horsens klosterkirke.

Alterbilde, oljemaleri av Kristus i skyen, kopi av Adolf Tidemands maleri i Tyristrand kirke ved C. Brun. Opphengt på skipets nordvegg ved restaureringen. Ramme i nygotikk, hensatt i tårnet.

====Alterring†====
Alterring† fra 1880, rund med slanke balustre, erstattet av 3-sidet knefall med dreiede balustre, malt med ådret grått med gullstaffering.

====Døpefonter====
En døpefont fra 1859 og en fra 1880 er oppbevart i kirkesamlingen i tårnet. Ny døpefont 1959; 8-kantet med fyllinger og pålimte speilfelter. Farver: dodenkop med staffering i grått, blått, grønt, gull og sort. I bunnen av skålen Jesu monogram.

====Korskille====
Korskille, utført av bilthuggeren og kontrafeieren Augustus Samuel Ritter og «medhavende». Arbeidet ble påbegynt 1702. Gjenreist 1958 med ny bjelke og ny brystning. Bjelken understøttes av vridde dobbeltsøyler med bladverk. På hver side en akantussmykket hermekonsoll, den nordre mannlig, den søndre kvinnelig. (Adam og Eva?) Disse har ant. båret englefigurene ved alteret opprinnelig på lignende måte som i danske korskiller. På bjelken segmentformet sentralfelt med innskriftmedaljong, kronet av flammende vase, flankert av liggende figurer. I medaljongen innskrift: «PORTAS EXPANDITE REGI». (Åpne portene for kongen.) Over innskriften et hjerte, under innskriften flammende trekant, hvori 3 brokker av Jahvetegn. Sentralfeltet flankeres av kronede løver som holder søyle med kule på toppen. Ytterst på hver side flammende vaser med girlander. På baksiden har feltet vase med akantusvolutter samt ryggsiden av figurene.

Farver: Blågrått, grårødt, grått og gull. Rustrøde søyler med grønne og forgylte blader. Konsollfigurene gråhvite med gråblå og grårød staffering. Løvene har forgylt krone og hårmanke. Løvenes søyler er blågrå med forgylt kule. H. 106 cm.

====Prekestol====
Prekestol, fullført av bilthuggeren Hans som ant. var identisk med Augustus Samuel Ritters «medhavende». 6 opprinnelige fag samt dør. Ett nytt fag. Dekket av akantus hvori evangelistsymbolene, kule båret av søyle med innskriftbånd om skaftet, samt vinget hjerte som holdes i lenke av hånd fra sky. På døren medaljong med korslagt nøkkel og sverd og innskrift: «NON PER CLAVEM SED PER VERBUM 1703». (Ikke ved nøkkelen men ved Ordet.) Medaljongen flankeres av vingede atlanter og krones av engel. Prekestolen bæres av Samson i feltherredrakt med jernspyd i hånden.

Farver anskaffet fra Holland: Rødbrunt med forgylt akantus, staffering i rødt, brunt, blågrått, grønt og grått. Søylen på korpus har innskrift på båndet og sokkelen: «VERBO DEUS OMNIA PORTAT EVDO KIA». (Gud bærer alt med sitt ord, samt «velbehag» fra englenes hilsen til hyrdene.) H. (korpus) 114 cm. Foten h. 104 cm. Prekestolen har dobbelt bunn for forvaring av hemmelige dokumenter. (Holm, s. 27.)

====Prekestolhimling†====
Prekestolhimling† utført 1703. Omtalt som «dobbelt himmel». Antagelig har akantuskonsollene nederst på prekestolen sittet på himlingen opprinnelig. Den lille figur fra 1700-årene (se skulptur) kan ha tilhørt denne himling.

====Benker====
Benker fra 1959. Rektangulære vanger med fyllinger. Farver: nyanser av grått. Gråblått i vangefyllingene. De eldre benker hadde sveifede vanger.

====Galleri====
Galleri ved vestveggen. Utforming fra 1959. Understøttet av firskårne stolper. Inntrukket ved nord- og sydveggen av hensyn til vinduene. Fremspringende midtparti. Brystning med to fyllinger i høyden; de øvre høye, de nedre lave med beslagornamentikk. Farver: Brunsort, grønt, rustrødt, blått. Strekdekorerte storfyllinger i midtpartiet. Stolper i grått med staffering i grønt, rødt, blått og gull.

Tidligere gikk galleriet helt ut mot nord- og sydveggen. Brystningen hadde speilfyllinger og fotlisten en bord av utsveifede, pålimte korsblomster.

====Orgel====
''Orgel,'' a) Harmonium 1880, forært av Halgrim Næss. Overlatt Leveld kapell. (Lindhjem, s. 36.) b) Pipeorgel, bygget av Berntsen, Gjøvik 1909, 6 stemmer, gotiserende fasade med 3 fag synlige piper, c) Bygget 1959, levert av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrik A/S Snertingdal. 16 stemmer, 2 manualer, pedal. Elektro-pneumatisk med 9 koppler. Fasade med 7 fag synlige piper. Farver: Grått med staffering i blått og gull. Merket «AD MCMLIX». Gave fra Olaf Bjella og Aal Sparebank.

====Skulptur====
Den oppstandne Kristus med utstrakte armer. Skåret av Kristofer Leirdal 1967. Opphengt på veggen over korskillet.

Herme fra 1700-årene. Hjelm på hodet. Akantus om nedre del. Tapp for feste på undersiden. Farver: Blek karnasjon, rød og sort hjelm. Hvit drakt med røde bånd. Akantus i rødt og hvitt. H. ca. 130 cm.

Figur, antagelig fra 1700-årene. Naken. Venstre arm utstrakt. Høyre arm fornyet. Defekt i føttene. Hvitmalt H. 29 cm.

====Malerier====
To presteportretter, a) Ole Engelstrup, sogneprest i Aal 1694 — 1716. Halvfigur, svak dreining høyre. Sort kalott, grålokket hår og splittet skjegg. Mål 68 X 60,5 cm. Muligens malt av August Samuel Ritter, b) Jacob Stockfleth, sogneprest i Aal 1717—1740. Halvfigur, innskrevet i oval, svak dreining høyre. Stussparykk. Skyet bakgrunn. Innskrift «Ætatis suæ 50 1731». Mål 69 X 60,5 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduker. a) «l gl. Dreiels ... med mange huller paa»† (invl. 1688 — 99), b) «En fin lærids Altar-dug med Kniplinger om, foræret av Tore Olszen Huus»† (1703). c) med venetiansk broderi, gitt av Anna Legland. d) fra 1959. Hvit lin med kristogram, kors og rosetter i hvitsøm. Komponert av Ruth Lødrup og Ågot Egge ved Statens kvinnelige industriskole i samarbeid med Aagot Noss. Utført av Reidun Eriksen og Kari Sollien. Gitt av Borghild Opheim.

Alterkleder. a) «l gl. Pralsachtes»† (invl. 1688-99), b) «l Rødt Kledes alterklæde med grønne frønser omkring»† (1740). c) Antependium fra 1959, rødt korsmønstret ullstoff med kristogram, alfa og omega av påsydde gullbånd. Tegnet av Ruth Lødrup. Forært av klokker Halvor Næss og hustru Karen Næss’ barn.

Messehagler, a) «l Sort Fløyels ... med Silckesyed Kaars paa»† (invl. 1688 - 99 og 1732, da det heter: «it rødt Silke Syed Kors».) b) Rød silkedamask, anskaffet 1740 fra Bragernæs. Bred rett form med kort splitt foran, samt lukning på skulderen. Kors av bred sølvknipling på ryggen. Nyere gult kantbånd. Rygg 126 X 73 cm. Forstykke 107 X 71 cm. c) Sort fløyel, anskaffet like etter 1852. Svakt innsvunget forstykke. Kors av siksak-mønstret sølvbånd på ryggen, glatt sølvbånd langs kanten, i halsen og på skuldrene. Rygg 103 X 62 cm. Forstykke 96 X 65 cm.

To nye messehagler fra DNH: a) Grønn med applikert, brodert kors med Guds lam og stolpe med Jesu monogram, b) Rød med hvitt, utbrodert gaffelkors samt stolpe.

To messeserker†, lerret, den ene gammel (invl. 1688 — 99). To nye messeskjorter† av slesinglerret1700.

Kalkduk† (invl. 1688 - 99) ikke omtalt senere.

Prekestolklede, samme stoff som i antependiet Jesu kronede monogram av påsydde gull-lisser. Utført etter tegning av Ruth Lødrup. Gave fra klokker Halvor Næss og hustru Karen Næss' barn.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To middelalderklokker. a) Rett slagkant, riller på overgangen og øverst, under kronen. Støpermerke med kors. Diam. 60 cm, H. 61 cm. b) Samme type som a), men med to støpermerker, det ene kors har to tverrtrær. Diam. 53,5 cm. H. 61 cm.

Iflg. invl. 1675 og senere hadde kirken to store klokker i støpulen og to mindre i klokkestolen i kirken. Invl. 1740 beretter at støpulen tilhørte almuen. Den største klokke var da i stykker. Av korrespondanse 1818—19 fremgår at de to klokkene i støpulen tilhørte almuen, som brukte dem ved begravelser.

====Bøker====
Bøker, «l Resseni Bibel i 4re parter, l gl. Bibel in Folio, l Postil, l nye Alterbog oc Ritual bekostet afKircken A0 1688, l gl. Alterboeg, l gl. Gradual, l gamel Psalmebog»† (invl. 1688-99).

====Møbler====
Stol med ryslærstrekk. Benyttet av presten ved privat skriftemål (1740). Antagelig identisk med renessansestol. Lav, rektangulær rygg. Dreiede ben, forsprosse og H-kryss. Skinn på rygg og sete. H. 88 cm. Sete 45 X 51 cm. Kopier av stolen utført for kirken, l gammelt skap til ornamenter, l liten kiste† til lys (invl. 1688—99).

====Offerkar====
Almissetavle, «Smuck... med Bilthuggerarbejde I god stand, og vil endnu een forskaffes, I følge af Forordningen om Skoelene Paa Landet (1740). Tavlen med bilthuggerarbeidet er bevart på NF (1195—15). Sidene har akantus. Bakstykket, som er noe defekt, har årstall 1704. Malt i blått, rødt, hvitt H. 9,5 cm, l. 48 cm, br. 17 cm.

Kollektfat,† omtalt som «et smukt puckled Messing fad til at samle collecter udi» (1740).

Kiste fra 1787, liten, rosemalt, forært av Erling S. Bekkestad. Benyttes som kirkebøsse. 23 X 36 cm. H. 22,5 cm.

====Diverse====
Planke med malt innskrift:

<blockquote>
«O Gode Gud og Kiærre Himmelske Fader som har skaft alle Himlene og alt som er Og alle Vande og alt som er og Opholder alt efter sin Natur Jorden og alt som er hungrigt Ved Solens Opgang og ved dens Nedergang har du vaar kiære Gud Bespis alt med Din almagt. Vi take dig for du Gav os Din Søn Jesum Christum Og det var din store Naade, de som vil bede om syns forladelse og Troen paa ham skal ved Naaden blive Salige. Vi take dig Kiærre Herre Jesum Christ At for din store Naade og vilde Lide den Smærte og Horde Død for os med den Hellig Aans Ennighed: og Befri os fra Satans Rige. Jeg siger den Tre ennige Gud 10 Tusin tak og al æren 10 Tak som san i stron jeg sluter i Herren og gifver Gud Herren Æren i et fast Haab af de Salige Christens O.A».

</blockquote>

56 X 26 cm.

Gulvløper, rød, vevet av Ruth Røri og teppe i alterringen, vevet av Trysil husflidsentral. Gitt av Ål kirkeforening. Brudeteppe vevet av Birgit Hagen.

===Kirkegård===
Kirkegården rundt den nye kirken er flere ganger utvidet. Den omgis av torvtekket stenmur og har inngang med overbygget port i nord.

''Gravkapell'', oppført i 1940-årene etter tegning av ark O. Stein. Ombygget til kirkestue 1973.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet, Oslo.'' Vedlikehold, besiktigelser m.m. ca. 1685, 1686 (besikt), 1688, 1691, 1697, 1699-1700, 1702-03, 1706, 1723,1736,1740, 1750, 1801. B. Svendsens ms.
# ''Statsarkivet, Hamar.'' Bispeark, pk. 73 (1691 -94, 1699), pk. 74(1700, 1702, 1706, 1711).
# ''Riksarkivet.'' Regnsk. 1620-21, 1651, 1654, 1656, 1660-63, besikt. 1665, 1675, 1688. Visitasberetn. prot. l (1820-21), prot. 5(1836).
# Kirkedep.JournalsagerA(1820, 1832).
# ''Riksantikvaren,'' Antikvarisk arkiv. Anders Bugge, Ms om stavkirken.
# Egill Reimers, Oppmåling og beskrivelser av materialene fra Ål stavkirke funnet under gulvet i Ål nye kirke 1956—57.
# Håkon Christie, Innberetning om utgravningene i Ål stavkirketuft 1959.
# Unn Plather, Rapport om Åltakets farver 1969.
# ''Diverse.'' Avskrifter av Akershus Stifts kirkeregnsk. 1620 - 28 (Antikvarisk arkiv).
# «Udskrift av journal for Hadelands Ringerige og Hallingdals Provsti», avskrift av Jacob Stockfleths svar på biskop Herslebs 20 pkt. 1733 (Sogneprestens arkiv, Norderhov).
# Ivar Wiel, Beskrivelse over Ringerige og Hallingdahlens Fogderie (Ms. 4^35. UB. Oslo).
# M. A. Leigh, Innberetning om oldsaker o.l. i Ål prestegjeld 31.12.1810 (Ms.fol. 1956. UB. Oslo).
# Journal for Ål sogneprestembede 1819—60 (Sogneprestens arkiv, Ål).
# Utskrifter av Herredsstyrets møteprotokoller 1838— 1901 (Ål kommunearkiv).
# Muntlige opplysninger om korskillet ved Bernt C. Lange.
===Trykte kilder===
# PNR, s. 24 (1327 - 28) «ecclesia de Haal».
# DN II 99 (1309) «Williamr prestr i Aal».
# DN I 302 (1346) «Ifuar prestr i Aal».
# DN V 310 (1378) «Siughurdar Jonsson prestar j All i Hadinghadalle ...».
# DN IV 526 (1385) «han var skyldughar kirkiunne i Aal».
# DN II 1029 (1508) «Wi warom widh sthapvlen i Aal a rettha thingstaad».
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger,'' Kra. 1862—66, s. 153, 761.
# L. Dietrichson, ''De norske stavkirker,'' Kra. 1892, s. 271-275, reg. s. 518.
# Årsb. reg. 1960, s. 106. - ''Nu'' nr. 30,1900.
# Anna Lindhjem, ''Norges orgler og organister.'' Skien 1916, s. 36.
# Anders Lindblom, La peinture gothique en Suéde et en Norvége, Sth. 1916, reg. s. 249.
# E. Bækkestad, «Stuppulen ved Aal kyrkje», ''Dølaminne,'' 1923.
# T. Myhre, ''Hallingdalens historie'' I—IV, Drammen-Oslo 1928-34 (I, s. 87 f., IV, s. 313 f.).
# Lars Reinton, ''Folk og fortid'' i Hol, I, Oslo 1938.
# NIYR II, s. 115-124.
# Roar ''Hauglid, Akantus'' Oslo 1950, reg.
# Helge Fonnum og Kristen Svarteberg, ''Aal bygdesoge,'' I—Il, Oslo 1952, Gjøvik 1955. - Erik Holm, ''Aal kirke,'' Aal 1961.
# Truls Magnus Løken «Ål-taket. Undersøkelse og konservering», ''Meddelelser om konservering,'' l r.h. 5, Odense 1967.
# Gullsmedkunst i Drammen 1660-1900. Kat Drammen 1972.
# Sigrid Christie, ''Den lutherske ikonografi i Norge,'' Oslo 1973, reg. bd. II, s. 269.
# Henning Alsvik. Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820,'' Drammen 1974, s. 26, 54, 58.
# Unni E. B. Nøding, «Ål stavkirke, Hallingdal», ''Fra Sankt Olav til Martin Luther,'' Oslo 1975.
# Martin Blindheim, ''Stavkirkebyggernes ristninger,'' Oslo 1977, s. 5.
# Kyrkjene i Ål prestegjeld. Ål 1980.
# Erla Bergendahl Hohler, «Stavkirkene — Den dekorative skurd», ''Norges kunsthistorie,'' bd. l, Oslo 1981.
=====Avbildninger og oppmålinger=====
# ''Stavkirken, avbildninger''. J. Flintoe 1819. Blyanttegning av kirken sett fra vest.
# J. Flintoe 1822. Akvarell av kirken sett fra øst - S. O. Wolff (før 1833). Akvarell av kirken sett fra nordøst
# S. O. Wolff. Lavert tusjtegning av kirken sett fra øst.
# Tegning av kirken sett fra nord (eier: Aall, Ulefoss.).
# A W. Grøtting, 4 tegninger, a) lavert tegning av kirken sett fra øst, 1843. b) lavert tegning av kirken sett fra øst, 1846. c) lavert tegning av kirken sett fra nord. — d) tegning av kirken sett fra syd.
# G. A. Bull 1855. Farvelagt tegning av kirken sett fra nord.
# Xylografi gjengitt i Skilling-Magazin No 11 1870. Kirken sett fra nordvest
# Foto. Kirken sett fra vest-syd-vest.
# Foto. Kirken sett fra øst
# Foto. Thorén, Kra. Kirken sett fra nord.
# ''Stavkirken, oppmålinger.'' G. A. Bull 1855. Måleskisser, 4 blad.
# G. A. Bull 1855. Opptegning av måleskisser, 6 blad levert Fortidsminnesmerkeforeningen i følge årsberetning 1870, av disse finnes bare 4 blad, ett kjennes som avfotografering og ett som klisjéavtrykk.
# H. Thorsen 1876. Oppmålingstegning av ristninger, l blad.
# Olav Platou 1943. Oppmålingstegning av klokke, l blad.
# Ole Øvergaard 1944, Isometrisk perspektiv av kirken, analyse av treskurd på portal, 2 blad.
# Egill Reimers 1956 — 57. Oppmåling av planker fra stavkirken funnet under gulvet i den nye kirke, 5 blad.
# Håkon Christie 1959. Oppmålingstegninger fra arkeologiske utgravninger i kirketuften, 3 blad.
# A. J. von Hanno 1977. Oppmåling av 2 portaler, 2 blad.
# Håkon Christie 1965—77. Oppmåling av materialdeler, ristninger og portaler, 6 blad.
# Håkon Christie 1977. Opptegning av Bulls måleskisser, 5 blad.
# Håkon Christie 1977. Rekonstruksjonstegninger, isometriske perspektiver, 5 blad.
# ''Kirken fra 1880.'' Helge Thiis 1925. Restaureringsforslag, 2 blad.
# Fr. Konow Lund 1955—58. Oppmålingstegninger og restaureringstegninger, 23 blad.
=====Materialer fra stavkirken=====
# Innlevert til Universitetets Oldsaksamling da stavkirken var revet. Tønnehvelv av tre med middelaldermaling. (UO 11707).
# To portaler (UO 10590, 10591).
# Utskåret benkevange (UO 10594).
# Del av skipets midtroms vestre stavlegje med runeinnskrift (UO 10354).
# Del av stav i skipets søndre midtromsvegg med runeinnskrift (UO 10027).
# 4 veggplanker fra skipets nordvegg med innrissede og malte dyrefigurer og runer (UO 10593).
# 3 veggplanker fra skipets østre gavlvegg med malt dyrefigur (UO 11005).
# To dørringer av smijern (UO 11002, 11003).
# Del av smijernsbeslag fra dør (UO 10318).
# Lagret i den nye kirken da stavkirken ble revet.12 Andreaskors.
# 7 av midtromsstavenes toppstykker med utskårne masker.
# 4 prydstykker som var festet på oversiden av kapitelene på midtrommets staver i skipet.
# Del av sprinkelverk av lekter.
# Da den nye kirken ble forandret ble det funnet ca. 100 veggplanker i undergulvet. 19 av dem ble satt opp i koret, resten lagret i den nye kirkes tårn.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ål sokn]]
[[Kategori:Ål prestegjeld]]
[[Kategori:Hallingdal]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Ål kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Ål kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Åkra kirke

2012-05-04T14:27:13Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

==Bakgrunn==
===Middelalderkirken†===
Åkra kirke er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1329 i samband med innkreving av en pavelig avgift (DN I,206). Middelalderkirken var en stavkirke. I stiftskriver Garmanns synfaringsberetning fra 1686 heter det at den var “aff Staffue”, 27 alen (ca. 16.9 m) lang og 11 alen (ca. 6.9 m) bred. Videre nevnes “Tagit paa MidKirchens søre Side” - noe som kan tyde på at kirken hadde forhøyet midtrom og lavere omganger. I tillegg nevnes svalene som var “vell bordtecht” og et stigehus. I 1720 nevnes “den øverste Svale paa søre Side”. Muligens er det søndre omgang det her er snakk om. Kirkens tak var tekket med spon.

Kryssende skråbånd inngik som et vesentlig konstruktivt element i bygningen. I 1659-61 ble innsatt fire nye bjelker, 20 alen lange, ”till Korsbaand at binde Kirchen med”. Tre par av de gamle korsbåndene ble gjenbrukt. Ved flere anledninger senere måtte kirken (skipet) befestes med “Knæ och Baand”. I 1717-19 måtte “De 8te Korsbind som formedelst uveir var avslagen” igjen oppsettes og befestes. I 1665 “Behøffues en ny Staffleye paa dend Søndre Side under dj tvende Winduffuer i Kirchen”. Samtidig ble det foreslått å bygge to “Braadhuse” (arker?) over vinduene på sørsiden for å avverge at regn ødela stavlegjene. I 1668 ble to nye vinduer “med Carmb, Ramme og WinduffsJern” innsatt på kirkens sørside. I 1682 ble et stort vindu med luke foran bekostet innsatt i koret. I 1717 måtte fire nye vinduer innsettes i stedet for de som storm og uvær hadde ødelagt.

Kirken hadde også et tårn, nevnt første gang i 1665 da “Tvende Kaarsbaand” behøvdes i tårnet. I 1690-92 ble ”Taarnet efter Probstens Anordning afschaaret, och det igien bebundet och forbedrit med nye Sperrer under taget och ny Bielcher under Klokkerne”. Fem bolter ble brukt til ”at binde Taarnet till Kirchen”. Tårnets bordtak omtales i 1705-06.

I 1721 beskrives kirken som en “Gammel Stave Kirche, med eet Taarn, foruden Spiir, fra grunden opbygt, og een Svale paa Nordre Siide, tægt over alt med bord, Indvendig mahlet”. Koret oppgis å være 8 alen (ca. 5 m) langt og 9 alen (ca. 5.6 m) bredt, mens kirken (d.v.s. skipet) er 24 alen (ca. 15 m) langt og 14 alen (ca. 8.8 m) bredt. En besiktigelsesberetning fra 1728 beskriver tilstanden slik: ”Mesten alle dens Stafuer (veggplanker) vare til deels af Ælde og til deels af draabefald udi enderne baade oven og neden til forraadnede. Taget med samt Sperrelauget var iligemaade piil raaden, Staflejerne ligeledis - - - Svalen paa dend søndre Side var forraaden og nedblæst saa at der var inted noget gafnligt tienligt uden Een stor deel af bordtaget, og af bielcher og bindingene, samt Eendel af Stafuerne som til Een nye Kirche kunde blive nøttet”. Materialer som vil medgå til en ny tømmerkirke 36 norske alen lang ”og udi Bredden midt paa 18 al. Lang men saa viidt som choret er bliver dend kuns 12 al. udi Kant og udi høiden 18 omfahr”, regnes opp. Ny kirke ble bygget i 1735.

====Interiør og inventar====
Et korskille med dør nevnes i 1684. Kirkens prekestol måtte i 1662 ”festes till Staffuen”. Stoler i kirken nevnes i 1674, en skriftestol† i 1720. Deler av kirkens alter synes å være bevart i ombygget stand i det nåværende alter (se nedenfor). Kirkens altertavle og prekestol, et lite forgylt/emaljert krusifiks, en alterkalk og en klokke er også bevart (se nedenfor).

Av inventar nevnes i 1704: En kalk og disk av sølv†, en cammelots messehagel†, en gammel messeserk†, en gammel alterduk†, en gammel alterbok† og en gammel salmebok†, en ny salmebok† innkjøpt år 1700, to messing lysestaker† og et messingbekken† i funten, to kirkeklokker og et skip som henger i kirken.

===Kirken fra 1735===
I følge en innskrift på kirkens gamle altertavle ble ny kirke bygget i 1735. Denne kirken var en enskipet, tømret kirke med smalere og lavere, rettavsluttet kor mot øst. I 1869 ble kirkens kor oppgitt å være 9 ½ alen (ca. 6 m) langt og 9 ¾ alen (ca. 6.1 m) bredt. Østre del av skipet var 13 alen (ca. 8.2 m) langt og 13 ½ alen (ca. 8.5 m) bredt. “En forkirke er tilbygd i vestre ende” (Ingvald Skålnes). Disse opplysningene tyder på at kirken kan ha vært bygget med skip i “to skjøtninger” slik flere tømmerkirker i Hordaland ble bygget i 16- og 1700-årene. Klokkene hang i “ein kuppel” (sic, muligens feillesning for støpul?) i vestre ende (Ingvald Skålnes). Et dørblad som skal ha tilhørt kirken, finnes på Sunnhordland folkemuseum, Stord. Det er en labanksdør med fine smijerns beslag som ytterst tunger ut i to opprullinger mellom et spydliknende midtledd. H. 198 cm. Br. 125 cm. Kat.nr. SFO 7048.

I 1787 ble kirken dekorert innvendig av rosemalerne Svein og Vebjørn Hamarsbøn fra Hol i Hallingdal. Lensmann Christoffer Løvig beskrev dekorasjonene før de ble ødelagt i 1871-72. Ifølge ham var det malt to basunblåsende engler over kordøren. Over inngangsdøren var kong David og Merkur(?) malt, mens langveggene hadde figurscener fra det gamle testamente, bl.a. Skapelsen, Syndefallet, Kain som flykter etter å ha myrdet Abel og Abraham som ofrer Isak. Dessuten skulle den legendariske bjørnejegeren Viar Viskjer (1748-89) være fremstilt, siktende på en bjørn. På søndre korvegg var Justitia med sverd og vekt, og Caritas med to små barn i armene, avbildet. På korets nordvegg jomfru Maria og Samson i kamp med løven. På gavlveggen fantes en elefant og en kamel.

==Den nåværende kirke==
Den nåværende kirke fikk sin utforming ved en ombygging og forlengelse av den gamle kirken som fant sted i 1871-72. Forslag om å bygge en helt ny kirke ble fremmet i 1919, men Riksantikvaren og Kirkedepartementet motsatte seg dette, til tross for at et flertall i bygda ville bygge en ny, stavkirkeinspirert kirke av samme type som kirken i Ortnevik i Sogn, tegnet av arkitekt Nordvik. Striden endte med at kirken fra 1871-72 ble restaurert i 1959 under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen. Malerikonservator Ola Seter og maleren Johs. E. Rørvik sto for konserverings- og malerarbeidet.

===Bygningen===
Kirken ligger orientert ytterst på dalens nedre moreneterrasse. Like sør for kirken faller terrenget bratt ned mot Åkraviken. Tunet på den gamle Åkragården skal ha ligget like nord for kirken, og vest for den ligger en gravhaug.

Enskipet kirke med smalere og lavere, rettavsluttet kor i øst og lite våpenhus i vest. Sakristi på korets nordside, tårn over vestre del av skipet. Kirken er oppført av flattelgjet, laftet tømmer med liggende, suet kledning av skarpkantede bord utvendig. Innvendig står kirken med synlige tømmervegger, bortsett fra nedre del av skipets vegger som er skjult av et brystpanel. Bygningen står på en lav grunnmur av gråstein. Alle tak er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnhjelmen som har lappskifertekking. Knappe takutspring uten dekorative detaljer.

Ved ombyggingen i 1871-72 ble den smalere vestre del av den gamle kirkens skip revet og erstattet av en større vestre del med samme bredde som skipets østre del. I østre del ble det gamle veggtømmeret i langveggene beholdt urørt opp til under de nye vinduene som ble satt inn. Øst for vinduene ble det gamle tømmeret i langveggene og i skilleveggen mellom kor og skip beholdt helt opp til korets raftestokker. Hele det gamle koret ble beholdt. Dets langvegger er laftet inn på korskilleveggen. Over de gamle veggene er skipets langvegger (som åpenbart er høyere enn den gamle kirkes) og østgavlen (korskillegavlen) oppført av nytt tømmer. Skillet mellom den nye og den gamle del av skipet går under midtre vindu i sørveggen og det korresponderende vindu i nordveggen. Her sees loddrette skjøter som er sikret med beslag og bolter. Veggtømmeret vest for skjøtene kan dels bestå av gjenanvendte stokker hvor innsiden er vendt utover. Skjøtene står ca. 8 m vest for korskilleveggen. Dette tilsvarer lengden på den østre, brede del av den gamle kirkes skip. Skipets totale innvendige lengde er i dag ca. 16.5 m. Bredden er 8.5 m, hvilket tilsvarer den bredde skipets østre del hadde ifølge oppmålingen i 1869.

Både skip og kor har flat himling med synlige takbjelker. Langveggene i skipet er sikret med syv par strekkfisker som øverst ender i bueknær boltet til takbjelkene. Korets langvegger har tre par strekkfisker. Korets tak, som er eldre enn skipets tak, har sperrer, saksesperrer og hanebjelker av hugne materialer føyet sammen på halv ved og sikret med trenagler. Skipets tak har sperrer og hanebjelker. Sperrefagene er innbyrdes avstivet ved langsgående skråbjelker som er naglet til sperrene.

====Tårn====
Tårnet har to etasjer. Øvre etasje er en smule inntrukket og dekkes av en firsidet pyramideformet, noe utsvaiet hjelm med spir i form av et kors, visstnok et gammelt støpejerns gravkors. Tårnet er bygget opp av hjørnestolper og mellomstolper som er innbyrdes avstivet av bjelkekryss, samt en midtmast, Stolper og midtmast står på langsgående bjelker over takbjelkene. Disse er igjen støttet av underliggende, langsgående bjelker som er laftet inn på vestveggen og forøvrig støttet av seks stolper som går gjennom gallerigulvet ned til grunnen.

====Sakristi====
Sakristiet på korets nordside og våpenhuset i vest ble bygget nye i 1959. Et eldre våpenhus ble revet.

Dåpssakristi innredet under vestgalleriet i skipet.

====Vinduer og døråpninger====
Skipet fikk nye vinduer i 1959. Før den tid hadde skipet tre par store tofags vinduer i langveggene samt vinduer både i korets nordvegg og sørvegg. Etter restaureringen i 1959 ble det vestre vinduet i skipets nordvegg erstattet av et lite vindu som gir lys inn til dåpssakristiet under galleriet, mens vinduet i korets nordvegg ble sløyfet på grunn av sakristiet som ble bygget til. Skipets sørvegg har ved prekestolen spor etter et gjenspunset vindu fra tiden før 1871. Vinduene som ble satt inn i skipet 1959 er firefags “barokkvinduer” med 2 x 3 ruter i faget. Vinduene har tresprosser og opakt glass. Vinduet i korets sørvegg har to fag med 6 x 3 ruter i faget. Tårnet har fire lydglugger, våpenhuset et lite vindu i gavlen over døren og små vinduer i nord- og sørvegg.

Skipets eneste dør er vestdøren som er en tofløyet fyllingsdør. Vestdøren i våpenhuset er trukket noe inn i forhold til gavlveggen. Ny dør i korets nordvegg med uvanlig brede geriktlister som skjuler rester av korets gamle malte veggdekorasjon. Koråpningen har form av et lavt rektangel idet koret åpner seg mot skipet i full bredde uten at åpningen har noen oppdeling eller buet overdekning.

====Gulv====
Gulvet i kor og skip består av brede furuplanker. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i skipet. Gulvet inne i benkene i skipet ligger ett trinn over gulvet i midtgangen.

===Interiør===
Alter i koret med døpefont aksialt plassert foran alterringen. Prekestol på hjørnet kor/skip ved koråpningens sørside. Vestgalleri med orgel plassert på galleriets nordside. Trapp opp til galleri langs kirkens vestvegg under galleriets søndre del. Trappen er skjermet fra kirkerommet ved et tregitter. Avpanelt for dåpssakristi under vestgalleriets nordre del.

====Farger====
Gulv og vegger er trefarget. Veggene er avlutet. Taket er lyst grått med lyst grågrønne takbjelker. Kortaket har rødbrune takbjelker. Skipets brystning og benkevangene er brunrøde, benkedørenes fyllinger er marmorerte. Benkeryggene og setene er umalte. Galleriets brystning har rødbrun fotbjelke, trehvite sprosser og gråblå håndlist. Mørk rød kokosløper i midtgangen. Vevet, grått teppe med hvitt mønster i alterringen.

====Dekor====
På nordre og østre vegg i koret er det fortsatt spor av malt dekor som forøvrig ble avvasket i 1871-72. Under dørgerikten på nordveggen sees rester av Samson og løven i gult, rødt og brunt med sorte konturstreker. På østveggen sees utydelige konturer av en elefant.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og varme i form av rørovner under benkene i skipet.

===Inventar===
====Alter====
Kassealter av furu. Alteret består av loddrette, sammenstilte bord hvis oversider, undersider og skjøter er skjult av pålagte lister som deler fronten inn i tre rektangulære felt og hver av kortsidene inn i to felt. En dør til alteret er satt inn på nordre kortside. Listverket har snekkerprofiler (utladende karnissprofiler flankert av et lite trinn på hver side), og er festet til bordene med trenagler. Frontbordene har utviskede rester av mørk brun maling og innrissede, konsentriske halvsirkler i øvre del som kan være opptrekninger for rundbuer. Listverket har gråturkis farge. H. fra nåværende korgulv 110.5 cm. Br. 132 cm. Dybde 75 cm.

====Altertavle====
Deler av kirkens eldste altertavle henger på korets sørvegg. Det er midtfeltet, predellaen og toppstykket til en tredelt katekismustavle fra 1599. Midtfeltet er omgitt av en ramme bestående av en tannsnittbord med en smal. profilert list innenfor. Toppstykket er utformet som en klassisk trekantgavl (pediment) med tilsvarende belistning. Det er prydet med det dansk/norske riksvåpen og innskriften ”CHRISTIANUS IIII: DG REX DAN ET NORVEG VC FORMA DOCTRINÆ ECCLESIE DEI INRE GNIS SEPTENTRIONIS DANIA ET NORVEGIA,IISQUE SVBIECTIS PROVINSIIS ATQUE INSULIS OCEANI BOREALIS ANNO 1599” med hvite bokstaver på sort bunn.

Hovedfelt og predella er overmalt med lys blå bunnfarge. Øverst til venstre i hovedfeltet er Kristus med korsfane malt, i midten to skikkelser, antakelig Maria og Johannes, som har flankert et emaljert middelalderkrusifiks som har vært festet til tavlen. Øverst til høyre kong Christian 7. kronede monogram. Hovedfeltet har dessuten følgende malte innskrifter: “Denne Kirche Var Bygget Ny Anno 1735”, “Frygter Gud og Kongen Ære som Guds Rene Bud os Lærer”. Under kongemonogrammet: “Da Denne Kirche Blev malet Blev Det - - - - Anno 1787”. Predella har følgende innskrift: “Men Hvor I K- - -melig at Mennesket For Miste Sin Lykke Salighed Da Slangen Dennem Driste Ved ForBud Eble Bid o Vee Hvert Menneske om Jesus Havde ej Frels os Med sin Lidelse” H. 187 cm. Br. 118 cm.

I perioden 1872-1959 var alteret prydet med et enkelt kors av tre. Det var eikemalt med gule lister, og i korsmidten var det emaljerte middelalderkrusifikset festet. Korset står nå bak alteret.

Nåværende altertavle er en triptyk av tre med figurutsmykning i flat relieff. Formet som et lite alterskap av senmiddelaldersk type. Midtfeltet har fremstilling av sittende, kronet Kristus i mandorla med den ene hånden hevet til læregest og en bok i den andre hånden. Han er omgitt av de fire evangelistsymbolene. Sidefløyene har fremstillinger av elleve apostler samt Hellig Olav med øks. Predella har kristogram omgitt av stråler og flankert av to trompetblåsende engler. Altertavlens bakside har innrisset, påbegynt rankedekor. Sign. Torvald Moseid -59.

====Alterring====
Åttekantet med lukket brystning I ramverkskonstruksjon. Delvis fornyet. Brystningen er umalt, bortsett fra listverket rundt fyllingene som er staffert i lys blå lasurfarge og rødbrunt. Håndlisten som brystningen bærer, er mørk grå. Knelepute trukket med brunt skinn.

====Døpefont====
Tre. Ca.1600. Firsidet blokk med utsparing for dåpsfat på oversiden. Hver side dekorert med rundbuet portalfelt flankert av kannelerte hjørnepilastre som bærer arkitrav, frise og utkragende kronlist med tannsnitt. Pilastrene står på en profilert fotlist. Fontens bunnfarge er brunrød. Forøvrig staffert i gult, grønt og mørkt blått. Portalfeltene dekorert med malte tulipanranker.

====Prekestol====
Renessanse, ca. 1600. Sekssidet med oppgang fra koret. Hver side har storfelt med rundbuet portalmotiv. Portalbuene har tobåndsfletning og portalsidene forbindes nederst ved en vannrett list. Stolhjørnene er markert av kannelerte pilastre som bærer arkitrav. Øvre smalfelt har to diamanterte kvaderklosser på hvert hjørne. Kronlist med tannsnitt danner stolens håndlist. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med kasetteornamentikk. Konsollene bærer kronlist som skiller nedre smalfelt fra storfelt.

Prekestolen har vært overmalt (ant. i 1787) og senere på ny overmalt. Den siste overmalingen ble fjernet av Ola Seter i 1959. Ved overmalingen i 1787 ble storfelt og øvre og nedre smalfelt fylt enten med blomsterranker på blå bunn eller innskrifter. De fremkalte innskriftene er stort sett uleselige, men i et av storfeltene kan skimtes “Da denne Kirche var Malet, Da Var Vel- - - og Vel- - - -”.

Stolen står på en nyere, sekskantet konisk pilar. Trappeoppgangen fra koret har vanger som er dekorert med blomsterranker, antakelig av Ola Seter.

''Lesepult''. Ny. Vanlig type med to ben og skrått lesebrett. Malt brunrød.

====Benker====
Nye 1959. Lukkede rygger, vanger med fyllinger tilsvarende benkedørene så vange/dør er like. Smal håndlist. Brunrødt ramverk, lyst gråblå marmorerte fyllinger. Benkeseter og rygger umalte.

====Galleri====
Åpen brystning med balusterkonturerte, flate sprosser. Trehvite sprosser, gråblå håndlist og fotlist over brunrød galleribjelke.

====Orgel====
Ombygget i 1963 av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S. Åtte stemmer fordelt på to manualer og pedal. Femdelt front med synlige metallpiper. Frontens fem felt har vekslende høyde, alle med flat overdekning markert av profilert kronlist.

====Skulptur====
Korsfestelsesgruppe i tre over koråpningen skåret av Olav Espevoll.

Krusifiks. Kopper/emalje. 1200-årene. Forgylt Kristusskikkelse i rundskulptur festet med nagler til metall- kors med emaljedekorert fremside. Kronet, stående Kristusskikkelse med to nagler gjennom føttene. Knesidt lendeklede med innrissede folder. Overkroppens ribbestruktur innrisset, hår og skjegg markert med tette, parallelle streker. Korset er et latinsk kors med sirkelformet korsmidte. Korsets emaljedekor har blå bunnfarge. Mot denne står rosetter i rødt, grønt, gult og rødt, blått, lyst blått og hvitt. Smal. forgylt riflet bord langs korskantene. Over Kristusfiguren Guds hånd og IHP i gull på turkis bakgrunn. Under Kristusfiguren rektangulært felt med ansiktsmasker(?) og nederst syv spissbuede tungert konturert med gull, men forøvrig fylt med blå/hvit og rød/grønn/gul farge. Korset har to hull ytterst på hver korsarm, to midt på korsstammens nedre del og fire på den sirkelformede korsmidten for feste med stifter. Det er idag montert på en treplate som henger på korets nordvegg. Tidligere var det montert på altertavlen, og senere på korset som sto på alteret 1872-1959. H. kors 25 cm. Br. 14.5 cm. Br. korsstamme 3.2 cm. Br. korsarmer 3.4 cm. Diam. korsmidtesirkel 6.5 cm. H. Kristusfig. 13.6 cm. Br. Kristusfig. 11.1 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk. Hvit lin med brodert bord i hardangersøm. Vekselvis kors og kalker i rombeformede felter.

Messehagel. Hvit mønstret silkebrokade fôret med rødt ullstoff. Skjoldformet, noe innsvunget. Kantet med brede gullbånd. Forstykket har stort kors av rødt ullstoff kantet med gullbånd. Broderte, stiliserte aks på korsstammen, kristogrammer på korsarmene. Korsets øvre del har flyvende due. Brodert i hvitt og gull. Ryggen har tilsvarende kors med broderte aks og alfa-omega tegn på korsarmene. Korsets øvre del av kristogram. I korsmidten Guds hånd over hjulkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To klokker i tårnet. a) Største klokke. Middelalder. Flat kroneplate med krone bestående av høy midtbue og seks bøyler. Bratt korpus med relativt lite utladende slagring. Skriftbånd mellom to doble ribber på halsen med opphøyd innskrift ''Ave Maria'' i gotiske majuskler. To ribber på slagringen. Diam. 72.5 cm. H. 88 cm til topp bøyler (midtbuetoppen gjemt). b) Minste klokke. Flat kroneplate, slank med utladende slagring. På slagringen LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1883. Diam. 50 cm. H. 60 cm.

====Møbler====
To moderne høyryggede stoler med skinntrukket sete/rygg. På toppbrett, rygg “Åkra kyrkje 1963”.

====Nummertavler====
To nummertavler. Mørkt gråblå med rødbrun list. Inntrukket bue øverst.

====Blomstervaser====
To blomstervaser. Sølv. Konisk korpus, flat, rund fot. På den ene vasens fot “Til Åkra kyrkje 1959”, på den andre “frå sokneprest Myklebust og frue”. H. 20.6 cm.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården er i nyere tid utvidet mot sør. Den er omgitt av en steinmur med inngangsport i østmuren, like ved kirkens kor. Tidligere var det også en port nede i bakken på sørsiden fordi så mange mennesker kom til kirke sjøveien.

====Gravminner====
På kirkegården står en rekke eldre gravminner, bl.a. seks ornamenterte støpejernskors i gjennombrutt arbeid. Det yngste av disse korsene er fra 1905. Et massivt støpejernskors med trekløverformede korsender stammer fra 1877. Dessuten finnes tre klebersteins gravkors av hjulkorstypen. Vest for våpenhuset ligger en 2 m lang helle med fasong som en middelaldersk gravstein. Overflaten har flere små skålgroper. Ifølge tradisjonen skal steinen ha vært brukt til å sette kister på mens graven ble gravd.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentekammeret. Kirkeregnskaper pk. 46, 48, 51. Ulike regnskaper 1602 – 1815.
# ''Statsarkivet i Bergen''. Prestearkivet, kirkestolebok l.nr. 137.
# Stiftamtmannen boks 1719, 1733, 1734.
# Sorenskriveren i Sunnhordland, tingbok 1728 – 1729.
# Lensmann Chr. Løvigs opptegnelser. Løvigs samling, pk. 24.
# ''Riksantikvarens arkiv''. Rapporter fra malerikonservator Ola Seter.
===Trykte kilder===
# Diplomatarium Norvegicum b. I, Chra. 1846.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
# Robert Kloster, ”Snekkerhåndverket i Bergen under renessansen”, Bergens Museums Årbok 1942, Historisk-antikvarisk rekke nr. 1. Bergen 1943.
# Ingvald Skålnes, ”Soga” i Åkra kyrkje 1735 – 1985, festskrift utg. av Åkra sokneråd 1985.
=====Oppmålinger=====
# Frederik Konow-Lund, 1954. Hovedoppmåling og forslag til restaurering. Målestokk 1:100, 7 blad.
# Ola Storsletten, Nytegning av oppmåling av Peter Andersen 1932. Målestokk 1:100, 7 blad.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]

Åbjør, forsvunnet kirke

2012-05-04T14:27:12Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]

På Åbjør i Aurdal, der stedsnavnene ”Krøssjorde” og ”Kyrkjeleet” finnes, skal det etter tradisjonen ha vært et kirkebygg.<ref> Jahnsen 1983, s. 93.</ref> Den gamle kirkedøren skal ha blitt delt i fire. To antatte deler fra døren som er bevart, viser at den har vært 244 cm høy og 148 cm bred.<ref> Jahnsen 1983, s. 93.</ref> De to delene er også blitt satt i sammenheng med den tidligere kirken i Skrautvål (s.d).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Gjølmyr seter i Svenes sameige, notat 7.9.1979.
===Trykte kilder===
# PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.
# A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, ''Valdres : 900-årsskrift'', Gjøvik 1923.
# N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.
# J.B. Jahnsen, ''Bygget av levende stene…'', Aurdal 1983.
# J.B. Jahnsen, ''Kyrkja ved fjorden'' '': Svenes kyrkje på Strand 250 år'', Fagernes 1985. I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1992'', 1992.
# I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1996'', 1996.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]

Ytre Arna kirke

2012-05-04T14:27:10Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 55973
| UTM_NORTH = 6971692
| lat = 60° 27′ 29,52″ N
| lng = 5° 26′ 21,90″ Ø
| kirkeid = 120101501
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.458201,5.439417
| mapscomplete = <display_points>60.458201,5.439417|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08040603
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Hans-Emil Lidén''

Tillatelse til å oppføre et kapell «i Arne Annexsogn af Haus Prestegjæld» ble gitt ved kgl. resolusjon av 22/5 1897. Kapellet sto ferdig i 1899 og ble vigslet 5. november dette året. Arkitekt var Schak Bull, og byggmester var Peter Gabrielsen fra Spjutøy i Lindås. Kirken ble bekostet av fabrikkeier Jürgen Jebsen og ble bygget som en søsterkirke til Berger kirke i Vestfold som Jebsen også lot bygge. I 1949 gjennomgikk den en ombygning ledet av arkitekt Ole Landmark, som forandret interiøret vesentlig.

===Bygningen===
Kirken ligger på en oppmurt terrasse i tettstedsbebyggelsen sør for Arne fabrikker like ovenfor den gamle hovedveien gjennom Ytre Arna. Den ligger med lengdeakse i tilnærmet nord-sør retning, med tårn i nord og korutbygg mot sør. Bygningen er enskipet med noe smalere, polygonalt avsluttet kor som flankeres av to små sakristier. Koret åpner seg i dag mot skipet i full bredde. Opprinnelig virket koråpningen enda videre fordi hjørnene mellom kor og skip var avfaset. Avfasingene buet ut øverst og var både mot kor og skip innfattet av kvartsirkelformede knekter som bar koråpningens rette overligger.

Tårnet har to etasjer i tillegg til en øvre klokkeetasje. Tårnfoten er sekundært avdelt for et vindfang innenfor hovedinngangen. Den flankeres av to små tilbygg i hjørnene mellom tårn og skip. Disse inneholder vindfang for sideinnganger til kirken, samt hus for trapper fra tårnfoten opp til tårnets annenetasje og skipets vestgalleri. Tårnet avsluttes oventil av en spiss koppertekket hjelm som er formet som en firesidet pyramide. Hjelmen har fire små spissgavlede arker som bryter tårngesimsen. Kor og skip har saltak, mens vindfang og sakristier har pulttak. Alle tak er tekket med lappskifer. Over tårnets hovedinngang og inngangene til vindfang og sakristier er bygget høye, spissgavlede, lappskifertekkede arker som bæres av knekter eller, for hovedinngangens vedkommende, av frittstående stolper.

Kirken er bygget av laftet plank med liggende bordkledning utvendig. Tårnet er bygget i stolpekonstruksjon. Skipets langvegger er avstivet av strekkfisker som innvendig deler skipet inn i syv fag. I tillegg hadde koret opprinnelig strekkfisker i hjørnene mellom polygonveggene, men disse ble fjernet ved ombyggingen i 1949. Ved samme anledning ble veggene i kor og skip, som opprinnelig sto malte, kledd med plater innvendig. Platekledningen er delt opp i rektangulære felter ved hjelp av belistning. Utvendig er skipets langvegger og korapsiden smykket med en vannrett list som er trukket under vinduenes undersider. Bygningen har for øvrig fremskytende takutstikk med utsveifede sperre-ender og åser i sveitserstil.

Skipets langvegger har tre par store spissbuede vinduer. Koret har ett par mindre vinduer av samme form. Før 1949 hadde koret også to slike vinduer i apsispolygonen, men disse er nå gjenblokket. Vinduene har to poster, men fikk for øvrig blyinnfattede småruter med inndeling uavhengig av postene ved ombyggingen i 1949. Tårnet og dets to vindfang har enkle, rundbuede vinduer mot nord. I tillegg har tårnet fire lydglugger med spissbuet overdekning som når opp under arkene som bryter tårngesimsen.

====Dører====
Mot nord har skipet en tofløyet fyllingsdør mellom skip og tårnfot og to enkle fyllingsdører ut til vindfangene på hver side av tårnet. Hovedinngangen i tårnets nordvegg har tofløyet fyllingsdør. Dørene mellom kor og sakristier og utgangsdørene fra sakristiene er også fyllingsdører. Disse har beholdt sitt sveitserstilpreg, mens dørene i skip og tårn er fornyet.

====Tak====
Skipets saltak er konstruert som et slags hammerbeam-tak. Hvert tredje sperrefag er forsterket med kryssende undersperrer, hengstaver («king posts») mellom sperrenes topp-punkter og undersperrenes krysningspunkter, samt knestokker fra undersperrenes topp-punkter til langsgående bjelker i nivå med veggenes raftestokker, men innenfor disse. Disse bjelkene bæres av tverrgående stikkbjelker som er forankret i raftestokkene. Opprinnelig ble de avstivet av skråbånd festet til skipets strekkfisker. Etter ombyggingen i 1949 støttes de av buede knekter som springer fra strekkfiskene. Til undersperrene er festet en temmelig flat, saltaksformet bordhimling som opprinnelig var synlig, men som i 1949 ble skjult av en buet bordhimling som gikk ned på de knektbårne bjelkene. I 1980 ble en ny, isolert bordhimling lagt inn. Mellom bjelkene som bærer bordhimlingen og langveggene ligger en smal, flat himling.

Koret hadde før 1949 flat, saltaksformet himling av samme type som skipets. Ved ombyggingen i 1949 fikk det flat bordhimling.

====Gulv====
I kor, skip og tårn ligger tregulv. Gulvet i koret er hevet tre trinn over gulvet i skipet.

===Interiør===
Døpefont på korets østside. Prekestol på østsiden av korbuen, like ved hjørnet kor/skip. Orgelgalleri i skipets fulle bredde i nord.

====Farger====
Interiøret ble senest oppmalt i 1980. Lakket, trefarget gulv i skip, heldekkende brun kokosmatte i kor. Lyst gråhvite vegger med hvit belistning. Skipets strekkfisker er blekrøde med grågrønn staffering. Samme farger på prekestol og galleribrystning. Skipets himling er trefarget, mens korhimlingen har mørk blågrå farge. Benkene er ubehandlet trehvite etter sandblåsing i 1980. Vinduene har små, blyinnfattede ruter i hvitt, blått, grått og grønt «antikkglass».

====Lys og varme====
Elektrisk oppvarmet med ESWA-anlegg og panelovner. Lysekroner og lampetter med elektrisk lys.

===Inventar===
====Alter====
Kassealter av tre med kvaderimitasjon. Frontens midtfelt har Kristogram i sirkel. For øvrig er fronten dekorert med forgylt vinranke i relieff like under alterplaten.

====Altertavle====
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle† med fialer og vimperg. Midtfeltet var smykket med et kors som i 1916 ble utskiftet med et maleri av den stående Kristus med innskrift på predella: «Kom til meg alle I som stræver og har tungt å bære, og jeg vil give eder hvile.» Bildet var malt av Moritz Kaland og skjenket kirken av lege ved Arna fabrikker Gudrun Kolderup. Det henger i dag i bedehuset.

Nåværende altertavle er en triptyk, malt av Axel Revold 1949. Motivet er Korsfestelsen. Under korset står Maria og Johannes på den ene siden og et par kvinner på den andre siden. Romerske soldater og to trompetblåsende engler i sidefeltene. Gull bakgrunn, lys blå kontur av Jerusalem. Over tavlen «Guds øye» i glorie. Predella har innskriften «Det er fullført».

====Alterring====
Opprinnelig rund med spissbuet søylearkade. Nå rund med enkle stolper som bærer håndlisten og bredt, skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Marmor. Kalkformet. Åttesidet kum, skaft med vridde folder, åttesidet fot. Profilerte ledd mellom kum og skaft og mellom skaft og fot.

====Prekestol====
Den opprinnelige prekestolen† var åttesidet med udekorerte fyllinger, båret av en midtstolpe utformet som en knippepilar. Nåværende prekestol er tegnet av arkitekt Landmark. Den er også åttesidet, enkel og udekorert. Over stolen åttesidet, flat himling med et åttesidet, sylindrisk oppbygg («tårn») kronet med stjerne på spir.

Ny lesepult på to ben. Hvitmalt.

====Benker====
Opprinnelig åpne benker† med skrånende vanger. Nåværende benker har lukkede rygger og rette vanger.

====Galleri====
Galleriet er det opprinnelige, men er blitt senket ett trinn. Det bæres av fire par firsidige stolper. Lukket brystning med ramverk.

====Orgel====
Kirken fikk orgel i 1899. Det var på 6 stemmer, med manual og pedal og var levert av Olsen & Jørgensen, Kristiania. Det danner stammen i det nåværende orgel fra 1942, levert av Jørgensen. Det har 9 reelle stemmer og 23 registerstemmer (unitstemmer), to manual og pedal. Elektropneumatisk traktur. Orgelfronten er delt i to halvdeler under hvelvingen på hver side av galleriet. Bare vestre side har lydende piper.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk†, ant. lin med svartsømdekor. Gave fra frkn. Krohn, Jebsen og Marstrander. Avb. Litleskare 1937 s. 331. Ikke lenger i kirken.

Alterduk, lin med tunget hullsømbord. Sydd av Turid Straume.

Prekestolklede og lesepultklede i liturgiske farger.

Messehagel† «i vinraud fløyel, med gullkross og gullkantar», gave fra Karolina Jebsen. (Litleskare).

Tre moderne messehagler. a) Fiolett ullstoff med fiolett linfôr. Casulaform. Ryggen har kors i korsstingsbroderi, forstykket har stolpe. Sydd av Turid Straume,

b) Grønt ullstoff, grønt silkefôr. Vid casulaform. Ryggstykket har kristogram i mørk grønn fløyel kantet med gullbord. Forstykket har applikert Y-kors i tilsvarende utførelse. Mrk. VANPOULLES LTD. PURLEY SURREY.

c) Hvitt ullstoff, brungult silkefôr. Vid casulaform. Rygg og forstykke har applikert, rødt fløyelsbånd som danner stolpe. Ryggstykket har gull kristogram i stolpen. Mrk. VANPOULLES LTD.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 Klokker. a) Flat krone som er skrudd fast til kroneplaten. Halsen har innskriften BARWELL FOUNDER BIRMINGHAM 1899 mellom doble ringer. Tre ringer nederst på korpus og to ringer ved slagringen. Korpus er for øvrig dekorert med skjold med kors og bokstavene J B i korsarmene, omgitt av akantusløv. Diam. 64 cm. H. 60 cm.

b) Klokke av samme form og med samme innskrift som a). Diam. 73 cm, H. 65 cm. Begge klokkene er en gave til kirken fra Johan Jebsen.

Enkle nummertavler på skipets østvegg.

====Møbler====
Tre (opprinnelig fire) høyryggede barokkstoler m. armlener. Seter og rygger har ufarget skinntrekk. Stilkopier fra 1942. Gave fra direktør Bonde og frue, Arne fabrikker.

Ti renessansestoler − åtte enkle, to med utskårne forstykker. Seter og rygger har ufarget skinntrekk.

Piano i skipet. Harmonium.

===Kirkegård===
Inngjerdet område rundt kirken, men ingen gravplass.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Joh. Litleskare, Kyrkjor og kristenliv (Haus i soga og segn, b. 2.1 ) Bergen 1937.
# A. Nævdal, Ytre Arna kyrkfe 1899−1989, Øystese 1989.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ytre arna kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Ytre arna kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Ytre arna kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Ytre arna kirke Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">

Fil:Ytre arna kirke Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Ytre arna kirke Kirkerom fremre 2.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Ytre arna kirke Himling o.kor.jpg|Himling o.kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ytre arna kirke Alter.jpg|Alter
Fil:Ytre arna kirke Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Ytre arna kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Ytre arna kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Ytre arna kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ytre Arna sokn]]
[[Kategori:Arna prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Våler kirke

2012-05-04T14:27:08Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 99436
| UTM_NORTH = 6931526
| lat = 59° 29′ 18,65″ N
| lng = 10° 52′ 4,95″ Ø
| kirkeid = 013700101
| kommune = Våler kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Våler kirkelige fellesråd, Østfold
| latlng = 59.488515,10.868041
| mapscomplete = <display_points>59.488515,10.868041|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08030201
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke. Innviet til jomfru Maria. Kjøpt 1723 av Jens Werenskiold, solgt 1728 til kjøpmann i Moss, Lars Chr. Hvidt, som igjen solgte kirken 1778 til noen gårdbrukere i Våler og Svindal. Overtatt av kommunen 1865.

Kirken ligger i småkupert sletteland med veksling mellom skog og dyrket mark. Langs østsiden av kirkegården går Veidalselven som faller ut i Vansjø ca. 5 km lenger syd. Fra kirkebakken vest for kirken går en allé nordover til prestegården. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, omgis av lav stenmur med jernport i syd og vest. På kirkebakken syd for kirkegården ble det 1903 oppført et gravkapell av tre som 1953 ble erstattet av et nytt i betong. Nord for kirkegården står et uthus med stall.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har skip og smalere og lavere kor. Gavlene er av tre og midt på skipstaket sitter en høy takrytter. Vestmuren ble revet 1867 og 2. etasje i det nye våpenhuset ble innredet til en vestre forlengelse av galleriet. Samtidig ble det bygget nytt sakristi øst for koret og vinduene ble utvidet. Skip og kor har hver en gjenmurt, opprinnelig sydportal.

====Murer====
Murene har vesentlig bruddsten murt på ligg med stort sett gjennomgående skiftegang. Hjørnene er murt av tuktet sten. Murene har ikke synlig sokkel, men vestsiden av skipets sydportal har 58 cm under terreng et 30 cm sokkelfremspring, og østsiden av korets sydportal har 13 cm sokkelfremspring ca. 20 cm under terreng. Utvendig og innvendig er murene pusset og kalket, og innvendig er pussen oljemalt. Murene har flere steder setninger og skjevheter og merker etter reparasjon. Ved besikt. 1673 heter det: «Kirchemuuren befindes Meget Brøstfeldig, och Gifuer sig udi Bugter paa Endehl Steder. Særlig er den Vestre Gaufl Meget Schrøbelig, Och paa fald, Eftersom Kirchens Muur paa begge Sider, hafuer gifued sig ud fra den . . . Muuren om Sanghuset Er paa den Østre Kandt Sprucken, Saa och ofuer den Syndre Kirche dør . .» (bispeark, prot. 33).

Skadene ble avhjulpet 1695 av murmester Povl Povlsen, men 1714 var murene igjen dårlige flere steder og ble reparert, pinnet og pusset. Det ble murt avretning under murremmene der murkronen var ujevn (bispeark, pk. 57B). Hundre år senere heter det: «Hæle Væstre og Halv Parten af nordre mur vil nedtages i Grund . .» (stiftsdir. pk. 29, 1813). Hvor omfattende reparasjonen ble denne gang kjennes ikke, men da kirken ble kommunens eiendom 1865, var en hovedreparasjon nødvendig. Murene heller en del, men har ingen synlige skader. Nordmuren i skipet og sydmuren i koret er styrket med jernankre. Årsaken til de stadige murreparasjonene er nok at kirken står på dårlig grunn. (Et sagn forteller at kirken skal synke i avgrunnen en pinsedag.)

====Korbue====
Korbuen var opprinnelig meget trang. I besikt. 1714 heter det: «Imellem Choret og Kirchen i sig selv gaar en over l½ alen tych muur, hvorpaa er ickun som een dør, og er icke ringe hinder i at høre prædicken for dend almue, mænd og quinder som har deris stolesæder i Choret, vare derfor at ønske, der 2 alen af samme muur runden om maatte af tagis» (bispeark, pk. 57 B). Samme år heter det i en takst at korbuen « . . er meget farlig Refnet fra hin anden fra Øverst til Nederst i Velfningen, der foruden er og Aabningen Meget forliden hvorfor den fornemmelig formedelst Brøstfældigheds skyld ganske Maae Nedtages og Med en Proportioneerlig Geveibt Igien Opmures». Åpningen ble utvidet i stående mur og fikk rundbuet avdekning og rette sider murt av små gule tegl; 300 mursten ble anskaffet (bispeark, pk. 57B).

====Portaler====
''Korets sydportal'' har utvendig rette sider og rundbuet overdekning uten markert vederlag. Den er murt av huggen, rød granitt. Vestre portalside går ned på en bunnhelle 47 cm under terreng. Østsidens nederste sten er uhuggen og springer frem som sokkel. Portalens utvendige bredde er 94 cm. Innvendig kan portalens kontur følges i pussen. Den er rundbuet med rette sider og bredde ca. 1,10 m. Utvendig er buen brutt i østre del (ant. av den sprekken som omtales 1673). Portalen ble ant. gjenmurt ved reparasjon 1695. Østre portalside heller utvendig mot nord og vest, og øvre del dekkes av små, gule tegl (ant. lagt inn som sparsten i pussen 1714).

''Skipets sydportal'' har samme form, materiale og utførelse som korportalen. Utvendig går vestsiden ned på sokkelen 58 cm under terreng. Foran portalen ligger en helle 48 cm under terreng. Portalens østside er utrevet, og gjenmuringen av gråsten går i ett med tilstøtende murpartier. Portalen ble kanskje gjenmurt ved reparasjonen 1695. Innvendig kan den ikke påvises.

''Skipets vestportal'' var kirkens eneste inngang etter gjenmuringen av sydportalene. «En ny Kirche dør af plancher med bord lagde derpaa i munster . . .» ble laget 1714 (bispeark, pk. 57 B). På loftet ligger en gammel, oventil avrundet labankdør, h. 186 cm, br. 86 cm. Øverensstemmende med offentlig påbud ble døren laget utadslående 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

====Vinduer====
Vinduene er forandret flere ganger og ingen av de opprinnelige er bevart. De omtales som brøstfeldige 1673 (bispeark, prot. 33), og 1695 heter det i murmesterens kontrakt: «Bræche tvende Vinduerum paa de nordre Side til Kirchens bedre Liusning oc prydelse, oc dennem saa dycktig at opmure med hvelfninger oc Skraaning saa at gierningen Kand priesse Mesteren, oc ellers de andre ilde ud Seende vinduer at sette udj en Bedre schick . .» (bispeark, pk. 57 B). Vinduene ble utvidet 1834 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) og 1867 (forh.prot.). Foruten de 2 nordsidevinduene har skipet 3 og koret ett sydvindu; alle har jernrammer. De har rundbuet overdekning og innfatning av moderne tegl. Innvendig er smygene ujevne.

====Våpenhus====
Våpenhuset var i 1600-årene oppført av tømmer med utvendig upanelte, tjærebredde vegger. Taket var tekket med tegl. Ved reparasjonen 1695 ble «For Kirchens Vestre Ende . . . opmuuret it nyt fuldkommen vaabenhuus af grundmuur» (bispeark, pk. 57 A). Det må senere være erstattet av et trevåpenhus, for det ble foreslått tjærebredd 1842 og malt blågrått 1847 (forh.prot.). Det nåværende våpenhus ble bygget av bindingsverk i 2 etasjer 1867. Det er utvendig kledd med hvitmalt tømmermannspanel, og taket er tekket med røde vingetegl. I vestveggen sitter en rektangulær dør med frontonoverdekning, og gavlen har 2 rektangulære vinduer. Nord- og sydveggen har hver et stort, rundbuet trevindu med samme form som vinduene i kirken. Veggene har innvendig oljemalt puss på lekter. Fra 1. etasje fører en dør til skipet og en trapp til 2. etasje, som er apen mot øst og danner kirkens orgelgalleri.

====Sakristi====
«Sakristiet er aabent og kan ikke afbenyttes» . . . heter det 1821. Det må være reparert, for det ble holdt med maling i 1840-årene (forh.prot.). Det nåværende sakristiet ble bygget samtidig med våpenhuset og har samme veggbehandling. Nord- og sydveggen har hver et rektangulært vindu, og sydveggen en enkel dør. En lettvegg deler sakristiet i 2 rom, og fra søndre rom er brutt ut en åpning inn til koret.

====Tak====
Om takverket heter det i en takst fra 1714: «Alt Spærreværchet Baade paa Coret og stor Kirchen, saa vel som Mange af Loft Bielcherne Inden i Kirchen, og ald Bordtruvet under Tagstenene, og paa Gaulerne, saa vel som og Legterne er saa Raadnet og Brøstfældigt, at Intet der af til Reparation staar at hielpe, Mens vil alt af Nytt Omgiøres, til med er Spærreværchet af Begyndelse Meget Ilde og Ubestandigt Indrettet, og af alt for smaae troe tilhugget, og Bræderne des foruden alt for vidt fra hinanden under Tagstenene Lagte, saa at Spærreværchet icke Nogen tiid Været friit for Regndraab eller Snedref. Hvilket har opraatnet Bielkerne og Loftet i Kirchen, saa vel som Muur Remmerne hvor i Spærreværchet er Indtappet» (bispeark, pk. 57 B). Den eldre takstolen som beskrives her, ble reparert et par ganger i 1600-årene. Taket ble reparert med spon 1622 (rentek. kirkeregnsk.), men samtidig ble det brukt tegl over en del av kirken, og spontekningen ble skiftet ut med tegl i 1600-årene. Takstolen ble helt omlagt 1714 av «Hans Lorens Riman, Borger og Byens Tømmermand udi Christiania», og hans takstol står ennå. Sperrebindene er avstivet med 2 sett hanebjelker i skipet, ett sett i koret. Takskjegget bæres av stikksperrer. Taket er tekket med tegl.

''Tregavlene'' hadde i 1600-årene bordkledning og tjærebredd spontekning. Rester av kledningen finnes brukt som strø under taket i skip og kor. Det er opptil 35 cm brede og ca. 5 cm tykke sprettteljete tiler, tett besatt med naglehull hvor noen av trenaglene sitter igjen. På den buete siden har tilene tjærebredning som stopper ca. 5 cm fra kanten og viser at de har ligget suet over hverandre. Trenaglene har festet sponene til gavlen. Kledningen er ant. middelaldersk, og ble tatt ned ved takreparasjonen 1714. Gavlene ble da kledd med tjærebredd tømmermannspanel som nå er hvitmalt. Nedre del av skipets vestgavl, som dekkes av våpenhusets tak, er revet, men det sitter igjen en vindusoverdekning for et rektangulært, hvitmalt trevindu med midtpost.

''Takrytteren'' hadde i 1600-årene samme konstruksjon og plass som nå. Den hadde 6 luker og utvendig tjærebredd trekledning. Ved en reparasjon 1699 heter det: «... Kirchens Torn som baade uden oc inden var brøstfældig er reparert saaledes: Aftaget den gamle udøcktige Bordklædning uden paa Tornet fra øverst til nederst oc igien over alt med nye Bord beklæd oc nye lister over Kanttene belistet, samt Tornespitzen øverst ved med Blye beklæd oc Tornet dereffter uden paa Tierebrædet, Item Tornet inden udj med een deel nye Knæer oc Bindingseværck, bebundet oc styrchet» (kirkestol). Takrytteren var i temmelig god stand ved takreparasjonen 1714 og i taksten dette år heter det: «Kirchens Taarn Beloves af Nærværende Tømmermand Mester Lorentz at vorde Conserveret ved opskruning og med store stocker Understøttet, Indtil det Nye spærreværk er opsatt derpaa, da Igien at sincke det Ind . . .» (bispeark, pk. 57 B). Samtidig ble tårnfotens konstruksjon styrket. « . . Taarnet brøstfeldig ... og maa bygges af ny» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28). Året etter ble «... Manglene paa Taarnet forbedret . .» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28), uten at arbeidets omfang nevnes. «Taarnet er af nye opbygget og skal tjæres» heter det 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som støtter kongen og opptar gratsperrene for hjelmen. Over skipstaket er veggene kledd med hvitmalt tømmermannspanel. Hver av de 8 veggene har en luke. Hjelmen har trekledning som 1911 ble tekket med sinkplater og fikk nytt spir med vindfløy. Takrytterens 8 stolper står på et trykkfordelingssystem som er lagt opp på bjelker tvers over skipet. Stolpene støttes av skråstivere fra skipets øst- og vestmurer. Klokkestolen består av 3 stolper med øvre tverligger for klokkene. Stolpene er ført ned på tårnfotens trykkfordelingssystem og støttes av skråstivere.

====Himling====
Himlingen i skip og kor ble fornyet 1637 (rentek.). I taksten fra 1714 heter det: « . . . lofftet med bielcher og bretter ganske forraadnet, og henger i baste tou» (bispeark, pk. 57 B). Ved takreparasjonen samme år falt det ned, og i regnskapene for reparasjonen står det: «I loftet saavell i Storkircken, som i Choret ere lagde tømmermandsviis 37 tylter fiirskaarne bord» (bispeark, pk. 57B). Denne himlingen ligger fremdeles og dannes av over- og underliggere som er lagt oppå bjelkene. Himlingen og bjelkene er hvitmalte på undersiden. Bjelkene ble underkledd med hvitmalt staffpanel 1867.

====Gulv====
Gulvet i kirken gir en beretning fra 1694 god rede for: «Gulvfvet udj Kirchen oc Choret baade udj gangene og under Stolene var gandske forraadnet oc fordervet, hvilket er bleven optaget saa oc alle stolene som meesten deelen vare for faldne, oc nye tilfar stocker undre gulfvet over alt indlagt, samt nye Foedstøcker eller Sviller til Stolenes opstandre oc nyt Gulf af Høflede Bord baade udj Kirchen oc Choret lagt» (bispeark. pk. 57 A). På grunn av lekkasje i taket var gulvet dårlig 1714 og ble delvis omlagt. Ved reparasjonen 1867 fikk kirken nytt gulv som ble lagt i ett uten midtgang avdelt ved sviller. Gulvet ble igjen omlagt 1888 (forh.prot.). Etter bunnen i sydportalene å dømme har gulvene opprinnelig ligget ca. 50 cm lavere, og koret et trinn høyere enn skipet.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol ved korets sydmur; døpefont på nordsiden. Prekestol ved skipets østmur, syd for korbuen. Galleri langs skipets nord- og vestmur. Orgel på vestgalleriet. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Et Mariaalter† og et Krossalter† omtales i R. B. Innredningen undergikk store forandringer i løpet av 1600- og 1700-årene. Mens inventaret i 1600-årene tildels hadde friske farver, til dels sto med trefarven, var blått dominerende farve i 1700-årene. Ny innredning 1867. Bare prekestol og døpefont beholdt av det gamle inventar.

====Alter====
Alteret† flyttet frem fra muren 1697.

Alterbord og altertavle oppført i ett 1867; på baksiden sekundær anvendelse av 8 fyllinger med profilert ramverk og klar blåfarve under den nåværende brunmaling. Fyllingens dimensjoner varierer noe, de 4 største har mål 65 X 45 cm. Altertavlens storfelt er trukket med grønn filt og innrammes av eselryggbue samt pilastre med treskulptur fra den gamle altertavle, Kristus tilh., Moses tilv. «Altertavlen † der fremstiller det sedvanlige, har paa den høire Side Bogstavene PHP og til Venstre KOD og denne Paaskrift: "Denne Altertaufle med Snitzwerch och Staffering haffuer Hr Peder Prys med sin kiere Hustru Karen Olsdatter ladet til Guds ære opsætte och bekoste 1636 den 12 juli"» (klokker B. Svendsens ms.). Av altertavlen er bevart 8 søyler og 6 skulpturer. Skulpturene viser tildels fremragende bilthuggerarbeide av Christiania-skolen. Ant. var altertavlen oppført i 2 avd. med bekroning. Storfeltet og toppfeltet ble flankert av søylestillinger. Søylene er nå på Norsk Folkemuseum. Storstykkets 4 søyler har korintiske kapiteler og prydbelte med bosser. H. 77 cm. Toppstykkets søyler mgl. prydbelte. H. 64 cm. Kristus og Moses (h. 54 og 56 cm) på den nåværende altertavle har stått i storstykkets søylestillinger. Evangelistene, som også oppbevares i kirken, har ant. stått i toppstykkets søylestillinger og på gesimsen (h. 36,5—39,5 cm). Muligens kan også 2 figurer oppslått på våpenhusets yttervegg ha tilhørt altertavlen. De forestiller Peter med nøkkelen og Johannes med kalken. De er slankere enn de øvrige skulpturer, og relieffmessig utført. Muligens kan de ha stått i vingene. Altertavlen var rikt staffert. Skulpturene hadde friske farver som senere er overmalt. Søylene har farver på krittgrunn, marmorert skaft med kapiteler og bosser i rødt og grønt. 2 malerier på treplate, med motiv nadverden og korsfestelsen, har angivelig stått i storfeltet og toppfeltet. Imidlertid er bildene omtrent like brede (mål med ramme henholdsvis 82 X 76 cm og 68,6 X 77,5 cm) og påfallende store sammenlignet med søylene. Altertavlen må således ha vært usedvanlig av oppbygning og tung i proporsjonene. Maleriene er naivt utført etter stikk og har grovkonturerte figurer. Hovedfarver: rødt, grønt og grått. Rammen malt i hvitt, rødt, blått og sort. Nadverdbildet oppbevares på Norsk Folkemuseum, mens korsfestelsesbildet henger i kirken. Alterring† med 31 «traller» (balustre) oppført 1714. 15 dreide balustre i kirken skriver seg ant. fra alterringen. Opprinnelig klar blå farve, h. 51,3 cm. Alterringen fra 1867 er avlang med fasete stolper.

====Døpefont====
Døpefont†, middelaldersk, skulle repareres 1665, «Funtfoeden vil Forhøyes med Mur». Ny døpefont med himling, bilthuggerarbeide utført 1697 for 8 rd. Furu. Dyp skål med draperi-formet skjæring, 8 akantusbøyler. Svulmende 8-sidet fot på 8-kantet sale. Oppusset 1903. Hovedfarver: Rødt, blått, lyst blått, grønt, gull. Ny dekkplate. H. 89 cm.

====Døpefonthimling====
Døpefonthimling; 8-sidet, profilert med akantusplater, hvorav annenhver med englehode. 8 bøyler mot en plint med Salvator Mundi. Langs undersidens kant bladkrans med blomster. Midtfeltet har en ytre og en indre rosett, i midten et feste, hvori ant. tidligere opphengt en due†. Farvene (hvitt, gull, grønt, rødt) ligger over eldre, mer avdempete farver. Kristus blå kjortel, rød kappe. H. 100 cm, diam. 88 cm. Himlingen ble 1697 opphengt i «Een stoer Jernarm† med løfverch». Til døpefonten har tidligere hørt et dåpshus†. I besikt. 1665 heter det at «Tømmermanden och Snedicheren skal gjøre og forferdige pulpitur og en Cor om fundten». Dåpshuset fikk dør av sprinkelverk 1714, muligens i forbindelse med reparasjonen, idet «gulvet i Daaben» ble ødelagt da man nedrev «hvelvingen» i kirken samme år. En 6-sidet døpefont av tre med eketresmaling ble benyttet i kirken 1867—1903.

====Prekestol====
Prekestol med himling, ant. utført av Knud billedsnider i 1630-årene (Revold), forært av sgpr. Peder Hanssen Prydz (kallsb.), stolen reparert med nye lister og flyttet 1714. Oppgangen fikk nytt «tralleverk» på venstre side «i stæden for muren til hvilchen dend sig tillforen heldede, hvilchen blev revet ned» (regnsk.); 4 fag, i smalfeltene innskrift med versaler, øverst: «Marci 8C qvemcvnqve pvdverit mei et meorvm sermonvm pvdebit illivs te filivm hominis vbi venerit in gloria patris svi cvm sanctis» — — — nederst: «Petri I habemvs firmiorem propheticvm sermonem cvi dvm attenditi cev Ivcernae apparenti in obscvro loco recte facitis.» (Markus 8, 32. Hvemsomhelst som har skammet seg over meg og mine ord, han skal også menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin fars herlighet med de hellige. Peter l [2 P.brev l, 19]. Dess fastere har vi det profetiske ord som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted). I storfeltene portalmotiv med frukter og volutter. Av sviklenes englehoder er bare vingene utført, det øvrige flatskåret. Klosset skårne evangelister er tilføyd storfeltene. Hjørnepilastrene er rikt utskåret med allegoriske hermer, drueklaser og blomster. En av hermene holder 2 små nakne figurer hvorav den ene får die. Nedenunder er fremstillet syndefallet. En annen av hermene forestiller Justitia (rettferdigheten) med sverdet og vekten. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med dobbeltrosetter samt bosser i beslagornamentikk. Prekestolen fikk antagelig ny oppgang og fot i midten av 1600-årene. Foten var formet som en stående mannsfigur med maskekonsoll. H. 145 cm (Norsk Folkemuseum) . Prekestoloppgangen er ny, men har list i bruskbarokk. Prekestolen og oppgangens list har opprinnelig vært umalt. Senere overmalt i brunt. Prekestolhimling† «Krone» (iflg. regnsk. 1715) med latinsk innskrift, sgpr. Prydz og frues initialer og våpen samt Chr. 4's monogram. I klokker Svendsens manuskript må innskrift på prekestol og himling være forbyttet. Innskriften som her angis å stå på prekestolen, men som ant. har stått på himlingen, lyder: «Laudate in exelsis, Laudate cum omnes angeli ejus. Laudate cum omnes vertutes ejus. Laudate cum sol et luna, omnes stellea et lumina.» (Lov Ham i det høye, lov Ham alle hans engler, lov Ham all hans hær. Lov Ham sol og måne og alle lysende stjerner.)

====Gallerier og benker====
«It nye Poplitur»† oppføres 1662. I besikt. 1665 anføres videre: «Wil giøres et ny pompeltur† i den westre Ende i Kirchen for trangheds schyld.» 1697 heter det: «over den væstre Kirche Dør er opsat it nyt fuldkommen Pulpitur† med stoler paa, oc 2de Trapper til, samt skillerom mit over imellem Mandfolch oc Qvindfolchene». Samme år omtales den «nye Indredning», og nevnes at «Adskillige Chorer giorde Kirken Langt rummeligere end den var forhen». I koret ble, ant. i 1700-årene, oppført 2 pulpiturer †, det ene sto ved østmuren og bar orgelet (fjernet, jfr. forh.prot. 1865). Blant de fjernete pulpiturer («kor») var «prestekoret†, Blegskoret† og Flesbergkoret†» (forh.prot. 1859). Stolene † forbedret 1697, idet «Sæder, Fodtræer oc Armlener» ble fornyet, samt 12 stole † «gandske af nye giort oc opsat. — Item ladet udhugge de 12 nye opstandere til Stollene udj Choret paa det oc kunde komme over eens med de andre Stole i Kirchen». 1714 ble oppsatt en ny stol† «med pernille verch samt sprinckel Vinduer at skyde op og ned til Bispen». «Pernille verch» kalles i kirkestolen «plancheverch». På loftet oppbevares et tregitter med diagonalstilte sprosser kammet inn i hverandre med trenagler i festene. Blåmalt. 32 X 67 cm. Muligens fra bispestolen. Lignende sprinkelverk fra Våler kirke på Norsk Folkemuseum. Ny klokkerstol† 1714. Skriftestol † «forferdiget» 1662.

====Orgel====
Orgel oppført 1791 på galleri ved korets østvegg. 8 registre. Prospekt med 18 falske piper. Overmalt, defekt. 139 X 112,5 cm. Orgel † bygget av Eriksen, Chra., erstattet av hammondorgel 1941.

====Skulptur====
''Krusifiks'', ant. fra midten av 1200-årene; tornekrone (tidligere kongekrone), sidestilte føtter, lendeklede med lange, parallelle folder. Festet til et noe yngre, rikt utskåret kors med innadrettet trepass i armendene. I hvert av tverrarmenes trepass evangelistsymbol (Markus og Lukas). Nederst en engel (Matteus). Johannes-symbolet i toppstykket mgl. Krusifikset har nederst en stor tapp til feste. De gamle farver fjernet. Overmalt med blått. (Universitetets Oldsaksamling, deponert fra Norsk Folkemuseum.) Hr. Berdor Bolt skjenket etter 1350 jordegods til belysning av korset i kirken (Nicolaysen, s. 26). I 1629 heter det i regnsk.: «Gifued for ett Nye Crucifix† at lade giøre, och det med Jern Regler befestiged 2: dr.» Krusifiks, malt gips (tysk) gitt av brødrene Skullerud 1922. Kristusfigur i gips, Thorvaldsens type, på alteret.

''Fylling''; defekt, øverst bueslag med masker og bruskverk, derunder engel med 2 våpen, det ene har due med blad i nebbet og initialene PHP (Peder Hansen Prydz), det andre har timeglass, kranium og korslagte knokler og initialene KO [D] (Karen Olsdatter). Nederst innskriftfelt «sub um[b]ra al[aru]m dni sper[abo]» (I skyggen av Herrens vinger søker jeg ly, Salme 57,2) og englehode. Sort bunnfarve, hvite bokstaver og figurer. 92 X 42 cm. Kan muligens ha tilhørt brystning på veggen ved prekestolen (Borgarsyssel museum).

På våpenhusets yttervegg sitter festet en rekke ornamenter fra inventar i bruskbarokk; englehoder, masker, og frukter. De er overmalt men har opprinnelig vært umalt.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium † av grønn silke, «l gl lerritz Alterduge † med Knipling» (invl. ca. 1630). Alterduk† forært av enken etter fogden Friis (kirkestol 1722). «Tørklæde † at legge of Kalck och Disch» invl. 1673.

«Messehagel † aff brun cammelott med en guull cammelotz lyt for och bag, skorren aff Muss», «l gammel Hagell† aff Rød Arasch» (invl. ca. 1630). Messehagel † av sort fløyel med gullgaloner anskaffet 1630, fór av dreil. Messehagel † «af Blommet Brøchs Atlask foræret af Sl. Hr. Peder Michelsen» (invl. 1673), omtalt 1690 «som grøn Pralsagtes». Messehagel † av sort fløyel med sølv og «gull possementer» og «et kaars af blommet Atlask» (invl. 1726).

Messehagel av rød fløyel, anskaffet etter 1819, klassisistiske gullgaloner langs kantene, over brystet, og formet som kors på ryggen. Rygg 92 X 62 cm, forstykke 69 X 59 cm. Messeserk† gitt av «Asse Prydtzis» 1619. Ny messeserk† av fint «Closter lerit» 1684.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker nevnes 1699. Middelaldersk klokke; 2 ribber øverst og nederst. Rett kant nedentil. Diam. 63 cm, h. 58 cm. Kronens h. 13 cm. «En liden Handklocke»† (invl. ca. 1630).

Klokke fra 1799; øverst 2 rader ornamenter, den øvre med stiliserte blader, den nedre med skjellmotiv. På midten innskrift: «WAALER KIRKE KLOKE KOSTET AF ALMUEN MOSE FOGDERIES STØBT AF BORGER RIISE VED TØNSBERG ANNO 1799». Ribber nederst. Diam. 73 cm, h. 55 cm, kronens h. 13 cm.

====Nummertavle====
Nummertavle; klassisistisk, formet som fylling, på midten lister som danner renner for nummerplatene, ramverket har bl. a. bred riflekant og smal perlebord. Årstall? [l7] 80. På tavlens ene side 2 hengsler til feste. Farver: blått, rødt, gull. Baksiden har grå fylling i blått ramverk. 69,5 X 52 cm. Nummerplatene har opprinnelig vært gule med sorte tall, senere forandret for opphengning på nyere tavle.

====Møbler====
«En gl. ''Kiste† ''at for Vare Kirchens Ornamenter Udj» (invl. 1673). 1634 ble bekostet «Tuende Nye ''Schaber† ''at forwahre Kirckenns Ornamenter udj, med Tuende dirck frie Laasse Beslaug, och hengsseller foere».

''Skap'' fra omkr. 1800, dør med 2 riflete fyllinger. Opprinnelig malt lysegrått, h. ca. 235 cm. Dørens br. 91 cm.

''Lenestol'' ant. fra 2. halvd. av 1600-årene; dreide sprosser, rygg og sete skinntrukket. I ryggen forgylte, sortkonturerte bokstaver «CTS MAD 1754». H. 111 cm. Sargens br. 63,5 cm.

====Bøker====
Luthers postill † på latin kjøpt 1627 på øvrighetens befaling. «D. Hemminigi postil»† på dansk kjøpt 1636. Mester Hans Thomesens salmebok† kjøpt 1630(?).

====Divere====
''Lysskjold'', klassisistisk; vaseformet med medaljong og festons, farver: grått, sort, gull. Mål 31 X 20 cm. Diverse lysskjold av vanlig type, utført av ciselert jernblikk med innskriftoval innrammet av bekranset hodeskalle, «vinger» og bladverk. De fleste fra slutten av 1800-årene.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1838 (visitasberetn.) og 1927. Torvtekket stenmur oppført 1854 (forh.prot.). Tidligere hadde kirkegården tregjerde† som ble nyoppført og rødmalt 1791. 2 «trerister» † oppført 1669 (regnsk.). Inngangene var i 1600-årene overdekket, 1682 reparertes «de 3 Porte schrufues† techning». 1715 ble utført «En stor Nye Kirche port† med Dobbelt bord paa loggen i Munster». Vestre port som ble flyttet ved kirkegårdsutvidelsen, har årstall 1869.

====Diverse====
''Begravelsesskuffe'', utskåret og forært av Torstein Paulshus.

''Fragment av hjulkors''; ant. middelaldersk gravsten.

3 gamle ''smijernsstøtter''; den rikest utstyrte har innskrift over Margareta Andersdat. Tveter d. 1789. Et smijernskors i Moss museum. H. 156.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1601(?)—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1684—85. Embedsprot. 47 (1732— 1820). Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (regnsk. 1690, 1694—95, 1697), pk. 57B (regnsk. 1714, 1719—20), pk. 28 (innberetn. 1731—32), pk. 46 (prosteinnberetn. 1800—10), pk. 48 (1814—19), pk. 49 (1820), visitasprot. 1806—16, 1819—60. Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1736), pk. 26 (1790), pk. 29 (1812—13). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Kirkebesikt. 1665. Rentek. regnsk. 1629—31, 1634, 1637, 1651—54, 1657, 1660, 1662, 1673—85. Visitasprot. (innberetn. Kirkedeptet 1820, 1824—25, 1827, 1834, 1838).
# ''Diverse.'' Kjeldeskriftfondets ms.saml. (Johan Colds beskrivelse 1743). Formannskapets forhandlingsprot. 1837 —1871 (Kommunearkivet). Kallsb. påb. 1890 (Prestearkivet). Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk. Ms.
===Trykte kilder===
# DN III brev 174 (1333) «GutÞormer prester a Valom».
# R. B. 481, 484, 544. (1397.) «Vala kirkia; Krosaltare og Maria altare».
# J. N. V. «Vaale kircke» — formaning om «kircken och prestegaarden at bygge og forbedre».
# Ole C. Bjerke: Vaaler og Svindals herred 1814—1914. Fredrikstad 1915.
=====Oppmålinger=====
# 5 blad ved Daniel Dahl 1930. (Antikvarisk arkiv)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">

Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 1.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 2.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 4.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 5.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Våler kirke, Østfold Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet sett fra kor
Fil:Våler kirke, Østfold kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet sett fra bakdør
Fil:Våler kirke, Østfold Veggpynt.jpg|Veggpynt
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Våler kirke, Østfold Alterbilde.jpg|Alterbilde
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 4.jpg|Døpefont
Fil:Våler kirke, Østfold Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Våler kirke, Østfold Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Våler sokn]]
[[Kategori:Våler prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Våler kirkelige fellesråd, Østfold]]
[[Kategori:Våler kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Voss kyrkje

2012-05-04T14:27:05Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 16219
| UTM_NORTH = 6899612
| lat = 60° 37′ 43,55″ N
| lng = 6° 25′ 0,58″ Ø
| kirkeid = 123500101
| kommune = Voss kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Voss kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.628764,6.416828
| mapscomplete = <display_points>60.628764,6.416828|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07120102
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Hardanger og Voss
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Anne Marta Hoff''

Kyrkja på Voss ligg sentralt, og tettstaden er bygd opp omkring henne. Skal ein gjennom bygda, må ein svinga rundt kyrkja. Austfrå er kyrkja fokuspunkt frå Vangsgata, hovudgata i bygda. Dei som kjem vestfrå på hovudvegen på nordsida av Vangsvatnet, møter vestfasaden under det store, tunge og mørket tårnet, eit tårn som står som eit samlande punkt for dalar og fjellsider som omkransar det vide bygdelaget.

Vangskyrkja, som kyrkja også vert kalla, er ei stor steinkyrkje som vart vigsla til erkeengelen Mikael<ref> DN 1, s 712</ref> då ho vart oppført på 1270-talet, om lag 250 år etter at Olav Haraldson (den heilage) skal ha vore på Voss og fått vessene til å ta ved kristendommen. Søraust for kyrkja står framleis ein kross som er sett i samband med denne vitjinga og som vert kalla ''Olavskrossen'' (sjå nedafor under kyrkjegardar).

Ein av dei som var prost på Voss, Gert Miltzow, har skrive ned ei mengd opplysningar om kyrkja, og hans Prestehistorie har vi enno.<ref> Kindem 1926 har med omsetting av heile skrivet, s 6-17. Omsettinga av sokneprest Olafsen, er tidlegare publisert i ”Vossebygdene” 1912.</ref> Om kyrkja og presten sin status i kyrkjelandskapet skriv han som følgjer:

<blockquote>Endelelig […] var det i den ældre Tid her paa Voss som annetsteds saa, at de enkelte Kirker havde hver sin Prest. Men han som boede her paa Vangen ved St. Mikals Kyrkje eller Hovedkirken, kaldtes derefter Hovedprest, Sogneprest, Kirkeherre d.e. den første og fornemste Prest. For det meste beklædte han desuden et geisteligt Embede i Byen og var Biskopen til Hjælp i hans byrdefulde Embede.''<ref> Same staden s 17</ref>''</blockquote>

Det er også gjennom Milzows skriv vi kjenner til brevet frå Magnus Lagabøter til vessene – eit brev som både har gjeve oss ei datering av kyrkja og som fortel meir om den statusen kyrkja har hatt då ho vart oppført.<ref> Same staden s 7f, attgjeve på latin og i omsetting</ref> Brevet er skrive i desember i 1271, og kyrkja var då under oppføring. Om vigslingsdage skriv Miltzow:

<blockquote>Da Kirkens Bygning var færdig, blev den paa den nærmest følgende St. Urbans Dag d.e. den 26de Mai<ref> Fleire forfattarar, m.a. Bendixen 1904-13, s 566, skriv at 25. mai er rettare</ref>høytideleig indviet af Bisp Askanius, om eg ikkje tager Feil,eller hans Efterfølger. Frå denne Tid af har denne Dag, den 26de Mai, været feiret hvert Aar. Den er paa deres Primstav eller Almanak paa Træ betegnet med et særskilt Mærke og kaldtes Vossa=Kyrmesso, d.e. Indvielsesfesten for Vossekirken.''<ref> Kindem 1926, s 8</ref>''</blockquote>

Det har vore halde fram at denne kyrkja, som ut frå opplysningane knapt kan ha vore ferdig før nærare 1280, ikkje kan ha vore den første kyrkja på Voss. Vossavangen har etter det ein veit vore kultstad og tingstad langt attende, og ein reknar med at tidlegare kyrkje(r) har stått på den same tomten som steinkyrkja.

Utanom dei nemnde kjeldene har vi som vanleg kyrkjerekneskapane med synfaringar og inventarlister. Når det gjeld Voss kyrkje startar desse i 1660-åra og går fram til 1722. Kyrkja vart då tilliks med andre landsens kyrkjer selde til private, og rekneskapar finst ikkje. Frå tidleg på 1800-talet finst opplysningar i

Visitasmeldingane som fortel ein del av alt det som skjedde i det hundreåret.<ref> Det har, grunna tidspress, ikkje vore mogeleg å gå inn i eit grundig kjeldestudium. Artikkelen byggjer i tillegg til eigne undersøkingar og dei nemnde kjeldene på sekundærlitteraturen, og då primært Kindem 1926 og Berg 1977.</ref>

Etter midten av 1800-talet vart dei fleste kyrkjene kjøpte opp av kommunane. Det vart etter lovvedtak i 1851 krav til storleiken i kyrkja, og dette førde mange stader til eit press på kyrkjeeigarane om nybygging eller i alle fall store og kostnadstunge tiltak, noko som dei naturleg nok kvidde seg for. I 1861 vart likevel nye vindauge sette inn i heile kyrkja og det vart bygt nytt våpenhus. Kyrkja på Voss vart vedteken kjøpt attende til kommunen frå privateiga i 1863.<ref> Kindem 1926, s 23</ref>

I samband med at kommunen overtok kyrkja vart det i perioden 1866-75 sett i verk fleire tiltak som ein lenge hadde sett på som nødvendige.

Særleg i 1875 vart det gjennomført store endringar etter plan av Chr. Christie og med arkitekt Møller som utførande arkitekt. Arbeidet førte med seg at nye og større vindauge vart brotne ut i muren og tilbygg og interiøret fekk eit nygotisk preg og vart måla lyst gult.

Desse endringane førte tidleg til missnøye og det vart sett i verk ein ny omgang med endringar i 1921 etter plan og under leiing av arkitekt Georg Greve. Dette arbeidet kom til å ta lang tid, dels på grunn av dei dårlege økonomiske tidene kring 1930, dels på grunn av krigen. Restaureringa heldt fram etter 1945, då etter plan av arkitekt Georg Fischer.

===Bygningen===
Voss kyrkje er ei steinkyrkje frå mellomalderen, vanlegvis datert til 1271 med bakgrunn i Magnus Lagabøtes brev til vessene der han takkar for at dei byggjer kyrkje i stein og ikkje i tre. Det går fram av brevet at far hans, Håkon IV (den gode), hadde gjeve dei det rådet at dei skulle byggja ei steinkyrkje. Bygginga har vore godt i gang då Magnus skreiv brevet, men kan ikkje har vore fullført, ettersom det også går fram at dei kan få bruk for meir hjelp til oppføringa.

Kyrkja er ei langkyrkje med ein nærast kvadratisk forhall under tårnet i vest, ''Raundalskyrkja,'' eit breiare, rektangulært skip og koret i aust som om lag tilsvarer forhallen i grunnflate. Høge, spisseboga opningar aust og vest i skipet bind bygningen saman til eitt rom i lengderetning. Murane er støtta utvendes av åtte murte støttepilarar. Skipet og koret er dekte av kvar sitt saltak, tårnet av ein stor hjelm i trekonstruksjon. Kyrkja har hovudinngang vest i forhallen, inngangar nord og sør i skipet og nord og sør i koret.

I tillegg til denne bygningen frå mellomalderen er det komme eit trapperom ved inngangen på nordsida av skipet og eit sakristi på nordsida av koret. Det har også vore ulike våpenhus framfor inngangen i vest, no står kyrkja utan våpenhus.

Ved ei synfaring i 1686 vart kyrkja omtalt slik: Utvendes var ho 63 alner lang og 25 alner brei, koret var 18 alner langt og 20 alner breitt, innvendes var kyrkja overalt om lag seks alner mindre. Ved sida var bygt eit mura sakristi, vel ti alner langt og 20 alner breitt, og kyrkja hadde to våpenhus av tre, sju og åtte alner i kvadrat. Taka var tekte med hogne bord som vart tjørebredde, også tårnet. Tårnet, den delen som var av tre, var 51 norske alner høgt. Koret var tekt med bly.<ref> Synfaring 1686</ref>

Ved synfaringa i 1709 vert det notert at ”Dette er den største og Rigeste Kirche udj alt Stiffted”. Dette vert teke opp att ved synfaringa i 1721: ”Wangs Hovid Kirche … Er den skiønneste og Største Kirche her udj Stiffted”.<ref> Synfaring 1721</ref>

I 1926 vart måla oppgjevne slik: Innvendes mål: total lengde: 36,85 m, koret er 8,4 m langt og 8 m breitt, skipet er 18,25 m langt og 10, 8 m breitt, tårnfoten (forhallen) 7 m lang og 7,12 m brei.<ref> Kindem 1929 s 28</ref>

====Murar====
Murane i kyrkja er kistemurar i vestlandsk, gotisk murverk med store steinar reiste på kant i visflata og med tette pinningar av skifrig stein. Utvendes står murane udekte, innvendes har dei eit tynt lag med puss, muren er lett leseleg også frå innsida. Både tårnfoten og koret er mura saman med skipet og dei tre delane må vera oppførte i samanheng.<ref> Berg 1977, s 16</ref> Hjørna utvendes og ved innvendige opningar har kvadrar og annan hoggen stein av kleber.

Alle opningar i muren, med unntak av nord- og sørportal i skipet og døropninga mellom kor og sakristi, er trektforma med minste opning ved ytre murliv.

Kyrkja har opp gjennom tida gått gjennom mange endringar, og ein del av desse kan lesast ved å sjå på spor i murlivet.

I koret er austveggen noko runda mot aust. Dette skuldast siging under arbeidet. Dette er forsøkt stansa ved oppføring av utvendes støttepilarar. Det finst åtte slike pilarar ved kyrkja. To på austveggen i koret, ein sentralt og ein ved nordhjørnet, ein ved søraustre hjørne i skipet og ein eit stykke frå nordvestre hjørne i skipet. Ved vestenden av forhallen er det fire pilarar, to mot vest, ein mot nord og ein mot sør.

Kyrkja har vore kalka utvendes og innvendes. I 1711-13 Var Johannes Muurmester frå Bergen ved kyrkja for å vurdera ei sprekka i den eine støtta og for å sjå kor mykje kalk som skulle til for å kalkslå kyrkja. I 1717-19 vart arbeidet med kalkinga sett i verk, og detaljar som vert gjort greie for i rekneskapen fortel litt om dei transportmåtane som vart nytta. Det vart kjøpt inn seks dusin sekker av Bremer-lerret og betalt sylønn for desse hjå seglmakaren. Sekkene skulle nyttast til å føra kalken i frå Bergen. Ein mann fekk tre ort for at han tok i mot kalken på Bolstadøyri og ”paste paa dend, Indtil dend kunde blive opførdt”. Frå Evanger vart kalken ført vidare med kløv, 66 kløver. Når kalken vel var plassert i ein binge i ”Kalch-Huuset” vart sekkene kokte for at kalken ikkje skulle øydeleggja dei.<ref> Rekneskap</ref>

Nordre langmur i skipet ber spor etter restaurering med attmuring av eit stort, sekundært innsett vindauge.

Nordaust i vestmuren i skipet er det opning til ein oppgang i tårnfoten til tårnet og loftet over skipet. Oppgangen har form av ei trapp mellom indre og ytre murskal i nord- og vestmuren i tårnfoten. Trappa har små lysopningar i ytre murskal.

====Portalar og dører====
'''Vestportal'''

Vestportalen i fleire av dei norske steinkyrkjene frå 1200-talet merkjer seg gjerne ut som den viktigaste og difor mest prydeleg gjennomførte av opningane i kyrkja. Ikkje slik på Voss. Portalen som møter oss ved inngangen til kyrkja er skeiv og usikkert murt og står ikkje fram som eit arbeid utført av profesjonelle murarar.

Portalvangane har to resessar med runde søyler som flankerer eit hundetannsornament og står utan basis og med enkle skivekapitel. Den indre bogen kviler på desse kapitela. Han er noko flat og rundboga, og viser ei hundetannsrad mellom vulstar. Utafor denne er ein flattrykt, svakt spissa boge, mest eselryggboga, med vulstar og spissa vulst i hjørnet. Dekkbogen har enkel fas. Lineføringa i bogane er usamanhengande.<ref> Berg 1977, plansje X. Oppriss av portalen med to loddsnitt og horisontalsnitt</ref>

'''Sørportal i skipet '''

Den fine portalen på sørsida i skipet merkjer seg ut ved at han er spesielt høg og smal. Han var i lang tid ute av bruk og attmura, men vart teken opp att og dels rekonstruert ved den siste restaureringa.

Portalen har (truleg nye) kvadrar innvendes på nordvangen, medan sørvangen kan ha opphavlege kleberkvadrar. Døranslaget går ut frå vangane og tønnekvelven i opninga. Ytre boge i portalen er svakt spissboga. Ein god del av dei opphavlege profilane fanst under påstøypen fanst framleis og gav haldepunkt for restaureringa. Vangane utvendes har ein holkil innfor ein halvstav, utafor denne ein treledda halvstav og del av en holkil som vert broten med kort fas mot ytre flate. Halvstavane endar nede i snelleforma base og oppe i konisk, snelleforma kapitel med skiver over og under. Bogen har innst ein nedfelt vulst med pålagt band og med liten fas mot steinflatene, den ytre bogen og dekkbogen har enkle fasar. Nye dører utvendes og innvendes. Diagonalruta glas i øvre del av innvendig opning.

'''Nordportal i skipet '''

I trapperommet kan ein i første høgda sjå kleberkvadrar med ein liten resess over dei to-tre nedste steinane som berre har ein liten fasved opninga i ytre murliv. I andre høgda har opninga også kvadrar som ikkje går opp i full høgd ved den noverande døra. Det er ikkje spor etter tidlegare boge. Opninga er innebygd med panel ved indre murliv og ikkje tilgjengeleg.

'''Sørportal i koret'''

Sørportalen i koret er låg og brei og dekt utvendes av ein brei spissboge. Vangane er mykje øydelagde, truleg i samband med at døra vart hengsla utover etter brannen i Grue kyrkje i 1822. Det finst spor av base, og ein må også tru at det har vore ei form for kapitel over halvsøyler eller vulstar.<ref> Berg, 1977 s 25. Forsøk på rekonstruksjon på grunnlag av restane. Skisse.</ref> Bogen har to bogeledd med ein særeigen profil der to vulstar markerte med tre holkilar dannar bølgjemønster på sidene. Hjørnet på den inste bogen har større vulst med pålagt band, medan den ytste har nase. Utafor desse to er bogen dekt med ein enklare boge med dropenase.

Det står no eit glasmåleri i tympanonfeltet over døra (sjå under interiør). Ytter- og innerdører er nye, den ytre med liggjande panel utvendes, den indre er ei fyllingsdør med små farga ruter i øvre del.

'''Nordportal i koret'''

Det er no ei døropning i nordmuren i koret ut til sakristiet. Opninga er teken ut under eit vindauge i nordmuren. Opninga har rette, gjennomgåande sider og svakt boga himling. Nyare dører både mot kor og sakristi.

====Korbogen og bogen mellom forhallen og skipet====
'''Korbogen'''

Austmuren i skipet har ein uvanleg høg ''korboge'', lett spissa. Vangane i bogen har pussa kvadrar i hjørna. Sjølve bogen kviler på profilerte motlagslister i blågrøn kleber. Listene går rundt hjørna mot aust og vest og er avslutta med små skulpturerte hovud mot aust og noko større mot vest. Lengst aust inne i bogen har listene uthogne far etter eit tverrgåande element.

Sør for korbogen har muren eit ''repositorium'' mot vest. Opninga har fire steinheller som vegger, sideveggene skrår noko mot sør oppover.

I nordre bogevange er det ''dører til vindeltrapp'' nede på innsida av vangen og oppe mot vest til nordgalleriet. Kleberinnfatninga av døropninga nede er sekundær, medan innfatninga oppe er opphavleg med indre døranslag, med skiferhelle i botnen og med ein større stein som overliggar. Steinen er grå med brune teikningar i eit hardare steinslag.

Bådet dei nemnde fara i motlagssteinane, repositoriet og trappa i nordvangen, viser at det tidlegare har vore eit oppbygg i og framfor korbogen. Oppbygget må ha gått ut til nord og sør på vestsida av muren. Ut frå det ein elles kjenner til, må det i mellomalderen ha vore eit rodeloft, kanskje kombinert med eit lektorium i andre høgda. Eit rodeloft var primært for å skaffa tilgang til roden eller krossen som stod i korbogen, medan eit lektorium primært var ein leseplass.

Over himlinga på nordsida av korbogen, er det ei ''rektangulær opning'' i muren, som for ei lita dør. Denne har no berre ei grunn opning inn i muren, denne dreier nordetter. Det er uvisst kva funksjon opninga kan ha hatt.<ref> Berg 1977 s 38. Framlegg til rekonstruksjon av eit lektorium i tre høgder der opninga i tredje høgd er tenkt som opning for eit framhald av trappa oppover i bogevangen. Dette er lite sannsynleg. Kindem 1926 s 42 konstaterer også at opninga vender mot nord. </ref>

'''Bogen mellom forhallen og skipet'''

Vestmuren i skipet har ein høg boge som omtrent tilsvarar korbogen i storleik og form, men med enklare, rettvinkla klebersteinar i hjørna. Bogen er noko smalare og høgre enn korbogen.

====Vindauge====
Alle vindauge i kyrkja står nær ytre murliv med utskrådde smiger, kvelv og sålbenk inn mot kyrkjerommet. Nokre av sålbenkene er avtrappa.

Det har skjedd mange endringar med vindauga etter at kyrkja vart oppført i siste halvdel av 1200-talet. Ut frå det som finst att av profilert stein og merke i murane, saman med det som skriftlege kjelder fortel, er det sannsynleg at kyrkja hadde følgjande vindauge i mellomalderen:

Over vestportalen fanst eit trekopla vindauge, sør i tårnfoten eitt vindauge. I skipet har det truleg vore to i sørmuren, det er uvisst om det har vore noko i nordmuren. I koret har det vorte mura opp tre sidestilte vindauge i austmuren, men det midtre av desse har truleg nokså snart vorte dekt med ein støttepilar utvendes. Det har truleg vore eitt vindauge nord i koret, eitt sør i koret og eitt midt i austgavlen. I tillegg har det vore opningar aust og vest i gavlane i skipet og ved trappa i tårnfoten. Vindauget nord i koret har etter Berg vorte attmura ved oppføring av sakristi i nord og samstundes har det vorte brote ei døropning mellom sakristi og kor gjennom muren.<ref> Berg 1977, s 61</ref>

Kjeldene melder om ulike arbeid med vindauga. Såleis vart det i 1702-04 gjort ein gjennomgang av alle vindauge og dei fleste vart lagde i nytt bly. Det var Hans Glasmaker frå Bergen som utførte dette arbeidet. Det vart også laga ”ny Luger for Winduerne”.<ref> Rekneskap</ref>

Då kyrkja vart restaurert kring 1875, var hovudpoenget å få meir lys inn i kyrkja, og det vart brote ut eit stort vindauge i nordmuren i skipet. I sør vart også vindauga utvida, både i tårnfot, skip og kor, og det trekopla vindauget over vestinngangen, som stod på det næraste attmurt, vart teke opp att.

Nordportalen har truleg ikkje vore mykje i bruk på slutten av 1800-talet, i alle høve ville ein i 1862 ta vekk ”den mod nord værende lillle smale dør” og ”det vansirende skur udenfor” og setja inn vindauge i opninga,<ref> Visitasmelding</ref> noko som vart utført som ein av dei første endringane for å få meir lys. Endringa vert stadfesta utført i visitasmeldinga året etter. I 1864 vart det i visitasen peikt på at opningane i gavlane måtte få vindauge i staden for dei lukene som då var, og som til vanleg stod opne. <ref> Visitasmeldingar</ref>

I 1923 vart det feira 900-årsjubileum for kristninga av Voss knytt til ”Olavskrossen” (sjå nedafor under Krossen). Det vart då sett inn glasmåleri i vindauga etter formgjeving av Bernhard Greve. Arbeidet vart utført av a/s Didrik Andersen & søn i Bergen.<ref> Kindem 1926, s 37</ref> Av desse finst glasmåleria aust i koret og vest i tårnfoten framleis, sameleis tympanonfeltet over døra i sørportalen i koret (sjå nedafor under Interiør). To av glasmåleria er på Voss Folkemuseum.

Ved den siste restaureringa, etter den andre verdskrigen, var innstillinga til restaureringsarbeidet ei anna. Ein oppfatta det som hadde skjedd på slutten av 1800-talet som eit misstak, og freista å finna haldepunkt for ei attendeføring til den opphavlege situasjonen. Vindauget nord i skipet vart mura att og vindauga på sørsida av tårnfot, skip og kor vart gjort mindre.

Kyrkja har framleis det trekopla vindauget over vestportalen og to vindauge aust i koret. (Det tredje mellom desse er framleis stengt att utvendes av støttepilar). På sørsida av forhallen er det eitt nytt vindauge, på sørsida av skipet to og på sørsida av koret eitt.

Det trekopla vindauget i vest har tre lanseforma vindaugsopningar der den i midten er høgst. Opningane er forma i kleberstein som innvendes har enkle fas-profilar og skrå sålbenk. Smigene er også strekt skrådde, sameleis kvelven. Vangane ved indre murliv har kleberhjørne medan øvre del av kvelven og eit godt stykke nedetter på sørsida er sekundært oppmurt med teglstein (1875). Nordre del av bogekvelven er mura som elles med tettstilte skiferheller på høgkant. Utvendes er kvar lanse omgitt oppe og på sidene av ein halv rundstav i hjørnet mot murlivet og alle tre kviler på ein sålbenk.

Dei to vindauga aust i koret har bevart mykje av kleberinnfatninga. Steinane ved glaset i ytre murliv er slitne, men viser restar av profilar. Skrå smiger er avslutta med kleberhjørne mot indre murliv. Kvelven er mura av skifrig stein sett på høgkant. I begge vindauga er det glasmåleri (sjå nedafor under Interiør).

Det var få haldepunkt for korleis ein rekonstruksjon av dei to vindauga sør i skipet og vindauget sør i koret skulle vera. Berre i det austre vindauget i skipet fann ein den eine vangen.<ref> Berg 1977, s 25f har nærare detaljar </ref> Ein valde å gje vindauga på sørsida av kyrkja enkel lansettform med kleberinnfatning med fas utvendes på alle sider.

Vindauget i tårnfoten har avtrappa sålbenk og skrå smiger med kleberhjørne og spissboga kvelv murt med heller på kant. Det er sett inn nytt glasmåleri i vindauget (sjå under Interiør). Vindauga elles på sørsida tilsvarar dette, men her er det sett inn diagonalruta glas.

I gavlane er det følgjande opningar: I vestgavlen finst ei smal, rektangulær opning utan kleberinnfatning. I austgavlen i skipet ei rektangulær opning med rette vangar av kleberkvadrar. Medan det tidlegare har vore trelem framfor opninga, er det no eit todelt glas. Over denne ei lita, attmura kvadratisk opning som også har kvadrar på sidene. Midt i korgavlen er eit smalt, kleberinnfatta vindauge som oppe er avslutta med kløverboge. Utvendes har innfatninga dobbel holkilprofil på sidene og oppe og fas i underkant. Vindauget er tredelt og sikra med to jarnstenger utvendes. I trappeoppgangen i tårnfoten er det små opningar med glas.

====Trapper i murane====
Det er oppgang til andre høgda gjennom ''vindeltrapp i nordre bogevange''. Inngangen nede er inne i sjølve bogen og trappa sluttar mot opning mot vest i andre høgd (sjå ovafor under korboge).

I tårnfoten er det oppgang via trapp i nord- og vestmuren. Opninga nede er gjennom ei anonym dør nordvest i skipet. Trappa stig skrått opp i muren og knekker rett sør i tårnfotens nordvestre hjørne. Herfrå skrår ho vidare opp til ho sluttar i ei opning mot lemen over tårnfoten. Opninga, og golvet i opninga, ligg lågt i høve til lemen, og det kan sjå ut som ein har tenkt seg lemen lægre.<ref> Sjå Berg 1977, s 22f.</ref>

====Golv og fundament====
'''Fundamentet'''

Fundamentet for kyrkja ligg i ei 0,5-1,5 djup grøft på sandgrunn, og det er varierande djupn ned til til naturbakke. Fundamentet går 25-30 cm utafor vegglivet på utsida. På innsida er det ikkje kontrollert. Det finst ingen hoggen sokkelprofil. Fundamentet har truleg sige somme stader under bygginga av kyrkja.<ref> Berg 1977, s.18-19</ref>

'''Gravkjellarar og krypt'''

''Gravkjellarar''

Under koret er det funne tre mura rom, berre det eine er tilgjengeleg i dag, eit lite rom nord om altarringen. Dei to andre er gravkjellarar vest for altarringen.<ref> Kindem 1926, s 70ff gjer nærare greie for undersøkinga av romma </ref>

''Krypt''

Rommet under golvet nord i koret er så uvanleg at det er grunn til å gå nærare inn på det. Det er ikkje fastslått kva funksjon det har hatt, men det kan tolkast som ei form for krypt. Det er tilgang til rommet via ei luke i golvet nord for altarringen. Her går ei 58 cm brei steintrapp i åtte steg og med rettmurte vangar ned til rommet. Trappa er sekundært overbygd med ei enkel tretrapp. Sjølve rommet er om lag 235 cm langt, 165 cm breitt og 175 cm høgt. Det har murar med etter måten store steinar i visflatene. Rommet har vore kalkslege, no står fugene og restar på steinflatene att. Over eit oppbygg som har vore tolka som ei grue, men som like gjerne er eit altar, ved austveggen, ligg ei stor steinhelle som må vera rest av det opphavlege taket. Hella er dekt oppå med fleire lag never, noko som kan tyda på at det då det vart oppført var utsett frå fukt ovafrå.

Altaret er om lag 95 cm breitt, 75 cm djupt og 85 cm høgt. Det er smalare nede enn oppe. I overkant er det ei stor, runda fordjuping som har vore fint utforma med kalkmørtel. Det ligg no eit bein, truleg eit ribbebein, av eit dyr i utholinga. Dette kan ha vore eit relikviegøyme. Altaret har no ikkje noko mensa (altarplate). Golvet er eit jamt jordgolv med nokre lause skiferheller.

'''Golvet'''

I den tida ein kan følgja kyrkja gjennom kjeldetilfanget, har det jamleg vore utført arbeid med golvet. I samband med at det vart laga nye benker og murane i skipet vart panelte i 1701, vart golvet i heile skipet lagt om noko høgre enn før, og jamnare. Det vart også skift ut fleire bord.<ref> Rekneskapar</ref> Ein har tidlegare vore plaga med sopp- og roteskader i golvet. I 1866 vart det laga fire luftopningar gjennom veggmurane under golvet for å unngå dette.<ref> Kindem 1929 s 27</ref> Frå 1866-1871 vart golvet i heile kyrkja fornya.<ref> Kindem 1929 s 42</ref> Ved restaureringa i 1930-åra var det lagt nye tregolv med isolasjon i kor og skip.<ref> Berg 1977, s 151</ref>

Det ligg no tregolv av breie bord i lengderetning festa til golvbjelkar i heile kyrkja. Golvet i koret ligg to steg høgre enn golvet i skipet. Golvet som no ligg, er truleg frå kring 1955. Det vart då lagt nålefilt i koret og sisalteppe i midtgangen. Kring 2002 vart golvet slipt ned og nålefilten fjerna.

====Tak====
Taket over skip og kor i skal eingong ha vore tekt med blyplater. Dette må ha skjedd tidleg, ettersom den siste katolske biskopen, Olav Torkjelson, vart skulda for å ha teke blyplatene av skipet. Blytaket over koret vart liggjande lengre. Synfaringane frå 1686 og 1721 fortel begge at koret var tekt med bly.<ref> Synfaring 1686 og synfaring 1721</ref> Så seint som i 1875 låg blytaket over koret, men det var då fullt av hol.<ref> Kindem 1926, s 30f</ref>

Taket over skipet var tekt med sutak og tjørebredd.<ref> Rekneskap 1687-89</ref> Ved synfaringa frå 1686 heiter det til dømes at taket over skipet var tekt med hogne, tjørebredde bord. Frå 1668-åra og frametter vart større arbeid ved tak og tårn overletne til kyrkjebyggaren Magne Essen, medan Erik Rogne på Voss stod for det vanlege vedlikehaldet.

I 1687-89 vart det etter rekneskapane kjøpt inn 12 000 glaserte blåsvarte takpanner frå Holland til taket over skipet. Pannelegginga vart gjort ferdig i 1693, då var det Andreas Murmester frå Bergen som utførte arbeidet. Han la tak over støttene, sakristiet, kalkhuset, beinhuset og våpenhuset, og kyrkja vart samstundes kalkslegen utvendes.<ref> Rekneskapar</ref> Kyrkja stod då kvitkalka med mørke, glasserte takpanner og må ha gjeve eit heilt anna inntrykk enn ho gjer i dag.

Kyrkja har saltak over skipet og over koret. Over sakristiet er det saltak med valming mot nord. Trapperommet nord for skipet har pulttak. Forhallen er dekt av tårnet. Støttepilarane er dekte med pulttak.

Hovudtaka er sperrekonstruktsjonar som spenner over store loftsrom over kor og skip. Over skipet er det 23 sperreband med sperrer og knestokkar på bindbjelkar som kviler på murremmene. Knestokkane er streknummererte og sette inn på sperrene på halv ved og sikra med nagle og nakke. Andre samansettingar ser ut til å vera utførte på same måte. Eit stykke over knestokkane er det festa saksesperrer til sperrene. Under saksekrysset ligg ein hanebjelke.

Taket er no tekt med breie, sulagde bord dekte med lappheller. I søraustre hjørne av tårnet er rest av ei taksville med utskorne hakk for takbord. Taket over koret er ikkje registrert innvendes no, men etter Kindem og Berg er det av same slag som taket over skipet.

====Himlingar====
I den tida vi kan følgja kyrkja gjennom kjeldene, har ho hatt flate himlingar av bord på bindbjelkar både over kor og skip.

I 1673 vart himlinga i skipet og tårnfoten vølte med fem tylfter bord, borda vart pløygde og nagla.<ref> Rekneskapar</ref> I samband med omfattande arbeid i kyrkja rundt 1700 vart himlingane over kor og skip omlagde og samanpløygde med nye bord. Dette arbeidet vart utført av Axell Snedcher som truleg kom frå Bergen saman med ein dreng. Dei budde dels hjå ”Birte Sahl. Peder Joensen”, dels hjå Knud Finne. Knud Finne var også med både snikkaren og seinare målaren og hjelpte dei med stilas og anna.<ref> Rekneskap</ref>

I skipet ligg det ei flat himling av bord i lengderetning over 23 bindbjelkar. Koret har tilsvarande flat himling som ligg noko lægre enn himlinga i skipet. I forhallen er det over orgelgalleriet, noko høgre enn i skipet, tilsvarande himling.

====Tårn====
Tårnet i vest er eit markant trekk ved kyrkja. Det stikk opp gjennom saltaket over tårnfoten og hevar seg i stor, jamt avtakande breidde opp mot smijarnsornamentet i tårnspissen.

Alderen på tårnet er noko uviss, men dendrokronologiske prøvar frå bjelkane i konstruksjonen viser at tårnet i alle fall er yngre enn 1609.WUBREF Storsletten 1997, rapport. 1609 var den yngste, sikre dateringa i materialet, og her var ikkje den ytre årringen som viser fellingsåret bevart.

Tårnet gjennomgjekk ein reparasjon i 1708-09.<ref> Rekneskap</ref> Då vart tårnspiret skøytt med eit 10 alner langt eiketre og det ser ut som kledninga med alle skøytar vart fornya. I 1717-1719 vart eit større arbeid ved tårnet utført, dette er formulert slik i rekneskapen: ”Lagt Een fuldkommen Nye Soele under Taarnstaverne og befæsted bindings bielcherne med store Jern boldter og Hage Spiger, […] og indskødt 2de biælcher Til Taarnets bestyrckning”. I 1822 gjennomgjekk tårnet også ein ”hovedraparation”.<ref> Bispevisitas 7. juli 1822</ref>

Tårnet er ein bindingsverkskonstruksjon som kviler på bindbjelkar over tårnfoten / forhallen. Det er tredelt med ein innskrådd, nærast kubeforma nedre del, ein innskrådd åttekanta mellomdel og ein hjelm. Den nedre delen har ramme oppe og nede og fire hjørnestavar. Nord- og sørveggen har i tillegg seks mellomstavar, aust- og vestsida har tre mellomstavar. Ved dei midtre mellomstavane i aust og vest går det ein ekstra "vegg" i lengderetninga, med to kraftige mellomstavar. Stavane er støtta oppe og nede ved skråband og veggene er i tillegg avstiva ved dekkande kryssband. I tillegg til dette er kuben avstiva ved diagonalstilte, sentrale bjelkar innvendes (frå nede i aust til oppe i vest osb). Taket i konstruksjonen har tverrlagde bjelkar.

Utvendes er tårnet kledd med sulagde, tjørebredde bord utan hjørnekassar. Kledninga vart oppattnya i 1890.<ref> Kindem, 1926, s 32</ref> Dei fire små hjørnespira har grunnflate som ein rettvinkla trekant der den rette vinkelen er framhald av hjørna i nedre del, medan langsida fell saman med ein av åttekantane i klokkestova. Øvst er dei avslutta med koparkledd spir, kule og kross med vimpel.Over klokkestova er overgangen til hjelmen markert med skorne blindbogar under eit vatnbord kledd med kopar.

====Tilbygg====
'''Våpenhus '''

Det har vore våpenhus ved kyrkja, både i nord og i vest, i det tidsrommet som er dekt av kyrkjerekneskapane. Ved synfaringa i 1686 hadde kyrkja to våpenhus av tre, sameleis ved synfaring i 1721, då er måla på det eine sju alner i kvadrat og på det andre åtte.<ref> Synfaring 1686 og Synfaring 1721</ref> I 1717-19 hadde våpenhusa sige ut frå kyrkjemuren og begge vart skrudde opp og førte inn att til muren. Det vart då lagt ny mur under for att dei ikkje skulle siga meir og det vart greve veiter rundt.

'''Våpenhuset i vest '''

Ei teikning av kyrkja frå 1852 viser eit våpenhus som stikk fram mellom støttepilarane framfor vestportalen. Våpenhuset er kledd med liggjande panel og har spist saltak, truleg tekt med panner.<ref> Berg 1977 s 115 viser teikninga som er utført av Geo Atkinson</ref> Eit våpenhus av "stolpeverk" med tak av svarte, glasserte takpanner avløyste dette i 1862-63, men dette vart nedrive alt i 1875 då eit våpenhus i nygotikk vart bygt av teglstein og tekt med skifer.<ref> Kindem 1926 s 33</ref> Dette våpenhuset hadde pulttak frå vestmuren fram til ytterkant av støttepilarane med eit innsett spisst møne over den nye ytterdøra.<ref> Berg 1977, s 144</ref> Dette sto fram til restaureringa etter 1945.<ref> Berg 1977, s 152</ref> Under bombinga av Voss 23.-25. april 1940 gjekk det ei brannbombe gjennom taket på våpenhuset, men elden vart sløkt.<ref> Berg 1977, s 133</ref>

Vestportalen står no utan vindfang, forhallen fungerer både som våpenhus og som ein ekstra del av kyrkjerommet.

'''Våpenhuset i nord'''

Våpenhuset framfor nordportalen har tidlegare gått under namnet ”Utestòdøræ”.<ref> Berg 1977, s 29</ref> Det skal ha samband med at inngangskonene sto her og venta på å verta innleidde av presten. Teikninga frå 1852 (sjå note 36) viser eit våpenhus ved nordportalen med spist saltak ut frå nordre murliv i skipet. Taket er tekt med panner og våpenhuset kledd med liggjande panel.

Våpenhuset vart utskift i samband med arbeida ved kyrkja i 1875. Det vart då oppført i teglstein i nygotisk form. Breidda vart den same som før, men høgda vart auka slik at det vart plass til oppgang til nordgalleriet i skipet. Inngangen var frå nord.<ref> Berg 1977, s 144 med foto</ref>

Dagens tilbygg ved nordportalen i skipet fungerer framleis som våpenhus. Bygget rommar elles lagerplass og toalett og trapperom for trapp opp til nordgalleriet i kyrkja. Det er mura opp av liggjande, skiftig naturstein, der mykje av steinen, særleg i øvre del, har raudbrun visflate. Innvendes er det pussa og måla i ein broten kvitfarge. Taket er eit pulttak som også dekkar støttepilaren ved skipets nordvestre hjørne, men ved våpenhuset går det lengre ut. Huset har inngang til skipet i to høgder gjennom den mellomalderske nordportalen. Trappa ligg vest i bygget, medan det nordaustre hjørne har toalett i to høgder. Inngangen er i det søraustre hjørnet. Det er to mindre vindauge i nordmuren og to i austmuren.

'''Sakristi '''

Sakristi er nemnt i kyrkjerekneskapane og har vore der, i alle fall frå 1600-talet, kanskje tidlegare. Når det først vart oppført er ikkje slege fast. I synfaringa i 1686 er det nemnt som eit ”Sacristi murit langt Ved 10 Alen och bredden 20 Alen”, ved synfaring 1721 som ”eet stort muured Sacrastie”.

Sakristiet som sto inntil heile lengda på nordmuren hadde høgt, tverrståande saltak med gavl mot nord. Etter teikningane nådde mønet om lag halvveges opp på nordre takflate over koret. Det er truleg det same sakristiet som er nemnt i rekneskapar og synfaringar på 16- og 1700-talet. Veggene var mura og på nordsida var det mura opp ein støttepilar. Sakristiet hadde berre ei døropning, inn til koret, og eit lite vindauga mot aust. Rommet var overkvelva med gråstein med akse aust – vest. Frå koret kunne ein gjennom vindaugsopninga i nordmuren i koret komma over kvelven og vidare med stige opp til loftet over koret.<ref> Berg 1977, s 61, illustasjonar s 115 og 119 og Kindem 1926 s. 35</ref>

Det noverande sakristiet kan i prinsippet vera det gamle så langt det gjeld dei ytre murane. Endringane skjedde i 1875, og var omfattande. Kvelven og nordgavlen med støttepilaren vart riven ned og takhøgda vart senka til under takskjegget. Saltaket står framleis med møne i retning aust-vest, men er valma mot nord. Det vart sett inn ei dør i vest og to vindauge i aust, alle spissboga og omfatta med raud teglstein slik som dei andre opningane som vart omarbeidde i 1875. Gjennomgangen i nordmuren i koret må vera den same som før. Sakristiet er no inndelt i gang og kontor i vest og møterom i aust.

'''Metallarbeid'''

I 1694-95 fekk Knud Nielsen Finne betalt for ulikt bruksjarn til kyrkja, som t.d. grev og ulike hengsler. Han hadde tilsyn med kyrkja og rekneskapane viser at han også seinare vert betalt for ulikt bruksjarn til kyrkja.<ref> Rekneskap</ref>

I 1703 reiste Johannes Rachnes til Vangen for å ta det gamle spiret ned frå tårnet. Det vart så ”omgiort”. Den store hanen vart vølt og fekk nytt hovud og det vart laga ”4 smaa Knappe [kuler] med 4 ny fløye dertill paa de smaa spitzer”. Arbeidet vart utført av Kobberslageren Anders Schram, medan ein annan kopparslagar laga ny ”den store Knap” till ”øfverste Spidtz”. Smeden laga eit stort, nytt jarnspir og fire små. Til slutt vart spir, kuler og fløyar stafferte med gull og fargar av Lars Mahler, det meste av målinga kjøpt hjå Gabriel Ahlers.<ref> Rekneskap</ref> Det var truleg dette spiret som bles ned i 1806. Det nye som vart laga finst enno i kopi, medan originalen er på Voss Folkemuseum. Det har stong med ei stor og ei mindre kule under spiss. Til stonga er det festa s-forma ornament. Berre stonga med ornamenta er på museet.<ref> Berg 1977, s 111, med teikning</ref> Dei fire sidetårna har stong forma som kross der krossarmane endar i små kuler. Til nedre krossarm er festa ein metall-vimpel.

===Interiør===
Sjølve bygningen og det som framleis finst av mellomalderinventaret kan gje informasjon om mellomalderinteriøret i kyrkja. Vidare gjev det som er att av det rike. tidlege etterreformatoriske inventaret, saman med dei skriftlege kjeldene informasjon om kyrkjeinteriøret på denne tida, god informasjon om dette tidsrommet. Som nemnt innleiingsvis vart det rundt i 1875 gjennomført store endringar etter plan av Chr. Christie under leiing av arkitekt Møller. Interiøret vart lysare både gjennom dei større vindaugsopningane, men også gjennom at det vart måla i lyst gule tonar. Mykje av det etterreformatoriske utstyret vart også fjerna frå kyrkja, men teke vare på og lagra på Finneloftet.

Alt under arbeidet vart det uttrykt missnøye med endringane og arkitekt Georg Greve la fram nye planar i 1921. Arbeidet strekte seg fram til etterkrigstida, då etter plan av arkitekt Georg Fischer. Målet med denne siste restaureringa var å føra kyrkja og interiøret attende til eit etterreformatorisk uttrykk med bruk av dei oppbevarte inventardelane, og med dei gamle fargane.

Kyrkja har no ''kor'' med altar og altartavle sentralt i aust, knefallet framfor altaret er nærast kvadratisk. På nedre del av korveggene er det sett opp panel som sidan har fått figurmåleri. Materialet til panelet vart innkjøpt i 1696-98 og panelet oppført i 1700, samstundes vart det laga benker i koret. Rundt veggene i koret er det no sitjeplassar, dels i form av enkle benker, dels som innebygde benker og dels som stolar. Dette arbeidet vart utført av Axell Snedcher med hjelp av Knud Finne og ein annan.<ref> Rekneskap</ref> Dåpsengelen heng frå taket sentralt rett aust for korbogen. I korbogen er det sett inn eit korskilje.

I ''skipet'' står preikestolen ved det søraustre vindauget med oppgang sør for korbogen og via søraustre hjørne. Det er veggpanel også i nedre del av skipet. Dette arbeidet vart utført i 1701.<ref> Rekneskap</ref> Benkefelta er inndelte ved ein krossforma gang og har dører mot midtgangen.

På nord- og vestsida i skipet er det ''galleri'', vestgalleriet ber orgelet frå 2000 sør for bogeopninga. Galleriet i vest held fram vestover som andre høgd i ''forhallen''. Her er orgelet frå 1927 plassert. Det er trapp mellom første og andre høgd i forhallen. I første høgda er det også benker og delar av rommet vert brukt som lager.

====Fargar====
Mykje av ''interiørmålinga ''vart utført i 1701 av Lars Jensen Mahler. Han måla både korskiljet og himlinga, den siste ”lys himmelblaa med Lyse Schyer og Engler, vidare måla han panelet på veggene i koret med ”Apostler med Bibelsche sprog” og benkene i kyrkja fekk eikefarge og marmorering. Det heiter også at han har ”forgylt paa alle Stolene, store billeder paa den hvide Mur, med Funten”, og at oppgåva hans var ”helst ofuer alt Vell at Mahle och Staffere”. Målinhga vart kjøpt av Gabriel Ahlers: 25 Bøker fint gull, 16 bøker sølv, fem pund indigo, 11 kanner olje ”samt adschillige andre Farfuer”, seinare nemnt 14 pund bleikkvitt og eitt pund spans[k?]grøn, to pund indigo, 18 pund lim og to tønner kritt. I tillegg er 12 kalveskinn brukte til lim.<ref> Rekneskap</ref>

'''Panelet på veggene i koret'''

Panelet på veggene i koret har både figurmålingar og innskrifter. I biletgalleriet er dei nummererte frå 1-28, rekna frå vest på nordmuren og med sola.<ref> Berg 1977, s 91-98 gjer nærare greie for måleria og gjev att alle innskriftene</ref> Panel 20-22 under vindauget på sørmuren har ein heilt annan stil og fragebruk enn dei andre, og må ha komme hit ved eit anna høve.

Først på nordveggen ei rekkje med gamaltestamentlege kongar, 1. JOSPHAT (Josva) med ryøkelseskar, 2. IOAS som ber to lurar i eine armen (her syner ein tidlegare måla figur i bakgrunnen). 3. Amasia, 4. Asaria, og aust for sakristidøra: 5. Iotam, 6. Ezechias, 7. Mannasses, 8. Iosias, 9. Iosva, 10. Ionathan. På austveggen: 11. Gideon, 12. Aron med røykelseskar, 13. Moses med tavlene, 14 S. Johannes som peikar på sigerslammet som står på ei bok i hans venstre hand, 15. Salvator Mundi med verdskula og velsigningsgest, tidlegare bilete i hjørnet skal vera øydelagde, her er no innskrifter. 16. Tavle med innskrift: See det er Det Guds Lam som Bær Verdens Synder. Joh. 1:29. 17. Tavle med innskrift: Christi Prædicken er voris UnderVisning Till Salighed. Matt : 5. 18. Adam med bladranke og 19. Noach med spade. Dei tre neste skil seg som nemnt ut, ikkje berre i stil og innhald, men snekkarverket rundt dei er også annleis. 20. Forklåringa på Tabor berg, 21. Jesu dåp, 22. Jesu fødsel. Mellom vindauget og døra kjem så 23. Metusalem, og vest for døra 24. Henoch. På vestveggen 25. Abraham, 26. Isach og 27. Iacob. Til sist ei innskriftstavle 28. For Bandet Være den som ei fuld Kommer alle Ordene, I denne Lov, at Giøre der Efter, og alt Folcket skall Sige Amen Deut […] 27, 26.

''Målinga i skipet'' vart også utført i 1699-1701 av Lars Jensen Mahler som nemnt over.<ref> Rekneskap</ref> Han ådra, marmorerte og gylte benkene og måla store bilete på murane.

'''Himlingane'''

Himmelikonografien i koret er den rikaste og den som har halde seg best. Sentralt er ei framstilling av eit englehovud på vengjer omkransa av englar i heilfigur med vengjer og draperi. Dei held palmegreiner og sigerskrans. Vest for desse svevar tre englar i heilfigur som representerer tru, von og kjærleik med vona sentralt, kjærleiken i sør og trua i nord. Vest for desse att er to englar framstilte mot einannan. Dei ber eit skriftband med GLORIA IN EXCELSIS.

Smaken endrar seg, og ved restaureringa i 1875-76 vart bilete og tekstar på veggene overmåla med gul farge.

Ved den siste restaureringa ynskte ein seg attende til det varmare og rikare interiøret og dei gamle måleria, og fargane vart framkalla og dels rekonstruerte. No har kyrkja følgjande fargeutstyr: Øvre del av veggene har gulkvit puss. Nedre del har brunleg trepanel. Himlingane i kor og skip har gråkvite skyer på blå botn. I skipet, der målinga på himlinga er rekonstruert av Ola Sæter med grunnlag i måleriet i kortaket, finst dels englehovud på vengjer, dels englar med band og palmegreiner og ein som løftar ein sigerskrans.

Kyrkja har lakka furugolv. Interiøret elles er prega av brunlege nyansar med innslag av raudt, grått, grønt og gråblått med marmoreringar. Orgelprospektet over forhallen fekk også sine fargar ved restaureringa. Tidlegare hadde det stått umåla. Kyrkja har ikkje midtgangsløpar eller andre teppe på golvet.

====Glasmåleri====
I samband med feiringa av 900-årsjubileumet for kristninga av Voss, rekna frå Olav Haraldsons vitjing av Voss i 1023, vart det sett inn glasmåleri i Voss kyrkje. Glasmåleria var formgjevne av kunstmålar Bernhard Greve, Bergen, og utførte 1923 hjå A/S Didrik Andersen & søn, Bergen. Dei er laga i farga antikkglas som er sett inn i blyrammer og jarnarmatur.<ref> Kindem 1926, s 40</ref>

'''Glasmåleri a'''

Bernhard Greve, 1923. Måleriet som skildrar kristninga av Voss vart sett inn i det tidlegare store vindauget sør i tårnfoten. Nede i måleriet bøyger dei hjelm- og brynjekledde bøndene hovudet under bikop Sigurds signande hand. Kongen til høgre i biletet peikar oppetter mot erkeengelen Mikael som Voss kyrkje er vigsla til i det denne støyter lansen sin i gapet på dyret, og vedare til Frelsaren i lysande mandorla som kviler dei sårmerkte føtene på ein klote som vert halden av englar. I øvre del ei framstilling av dei fire livsvesena under Den heilage Ande i dueform som dalar ned frå Det himmelske Jerusalem. Glasmåleriet finst no på Voss Folkemuseum.

'''Glasmåleri b'''

Bernhard Greve, 1923. Dette måleriet vart sett inn i vindauget sør i koret vise scener frå Jesu liv. Nedst Jesu fødsel i firkanta ramme, over dette Krossfestinga og øvst Kristi Himmelfart under Guds hand øvst i spissbogen. Måleriet er på Voss Folkemuseum.

'''Glasmåleria i austmuren'''

Bernhard Greve, 1923. I dei smale, opphavlege vindauga som flankerer altartavla står glasmåleri av Moses og Elias, dei to som kom til syne ved Jesu openberring på Taborfjellet.

I det smale vindauget nord for altaret er ei framstilling av ''Moses''. Han er vist med glorie og to lyshorn, stav i høgre hand og tavlene i venstre hand og med eit kraftult og medvite andletsuttrykk. Namnet MOSES er sett inn i nedre del, under den brennande tornebuska og vatnet som renn frå berget, øvst i biletet er den reiste krossen med koparormen vist i firpass.

Tilsvarande smale vindauge sør for altaret har ei framstilling av profeten ''Elias''. Over namnet ELIAS er til venstre eit halvt, gulfarga hjul (eldvogna), over dette står Elias med venstre handa retta fram mot venstre biletkant medan han med høgre tek seg til det lange, grå skjegget. Fiolett glorie omgjev den glatte issen. Øvst strålar ei stjerne eller eldteiknet.

'''Glasmåleria vest i tårnfoten'''

Bernhard Greve 1923. Dei tre vindauga, der det i midten er høgst og breiast, vert gjerne kalla treeingsvindauge og framstiller også her treeininga. Vindauget i midten er firdelt med jarnsprosser, sidevindauga er tredelte, og alle tre viser dei klassiske symbola for dei tre personane i treeininga i andre felt ovafrå. Sentralt Faderens hand ned frå skya omgitt av sirkel og med lysglans, på sørsida Lammet med sigersfana i firpass, og på nordsida Den heilage Ande i form av ei kvit due, også i firpass. Over og under desse symbola finst framstilling av englar og øvst i sidevindauga er alfa (i sør) og omega (i nord) innpassa i variasjonar av firpass. Blomeornament i nedre del og lys-symbol øvst i det sentrale vindauget.

'''Glasmåleri over sørportalen i koret'''

Biletet vart laga i samband med det seinare restaureringsarbeidet.<ref> Berg 1977, s 153</ref> Tympanonfeltet over døra i sørportalen i koret har ei framstilling av Bodskapen til Maria. Gabriel med scepter og talegest svevar i aust, Maria sit vend mot han med kryssa hender og med boka på lesebrett bak seg heilt vest i biletet. Under boka står vasen med liljene. I toppen mellom dei to er Den heilage Ande framstilt som ei kvit due. Alle tre med glorie.

'''Glasmåleri sør i tårnfoten'''

I samband med den siste restaureringa då vindauga i sørmuren vart gjort mindre, vart det sett inn eit nytt glasmåleri i vindauget sør i tårnfoten på 1970-talet. Dei gamle var tekne ut for lagring i samband med den andre verdskrigen og dei to sør i koret og i tårnfoten vart ikkje sette oppatt (sjå ovafor).<ref> Berg 1977, s 152f</ref> Vindauget som no står sør i tårnfoten har ei strammare form enn dei frå 1923, med farga felt og ramme mot bakgrunn i grisaille. I toppfeltet i spissbogen lyser krossen, i hovudfeltet står erkeengelen Mikael på sky over draken og støyter lansen i gapet hans. I feltet nedst stålar sola med sju logar. Botnen er inndelt i diagonale ruter med likearma krossar. Glasmåleriet var ei gåve frå arkitekt Georg Greve.

====Lys og varme====
Det vart installert elektrisk straum i kyrkja kring 1900. Det vart då montert elektrisk lys i kroner og i lampettar på veggene. I 1930-åra fekk koret elektrisk oppvarming. Kring 1950 vart dei siste vedomnane tekne ut og pipene vart rivne. Då vart det lagt inn røyromnar under benkene i skipet og på galleriet. Lysekronene er no tilbakeførde til bruk med levande lys og den elektriske lysarmaturen er fornya.<ref> Berg 1977, s 147 og 154</ref>

===Inventar===
====Altar====
Altaret er steinmurt av liggjande, dels skifrig stein. Nokre av hjørnesteinane er i hoggen kleber. Steinplata oppå altaret er av tynn skifer og har ikkje relikviegøyme. Skiferplata er støypt fast til altaret og kan vera sekundær. På nordsida av altaret er det eit repositorium. Altaret er 117 cm høgt over golvet, inne i altarringen er høgda 99 cm. Altaret er 187 cm breitt, 121 cm djupt og altarplata er 2 cm.

23 cm under plata og 54 cm frå framhjørnet er det eit ''repositorium'' i nordsida av altaret. Repositoriet er 25-29 cm breitt, 32 cm høgt og 40 cm djupt.

På sidene, 16 og 29 cm frå framhjørna og 60 cm frå golvet i altarringen, er det to fingertjukke, bora hol 11,5 cm inn i steinen. I det bakre holet på nordsida står eit avbrote, rundt jarn.

Baksida av altaret er kledd med ståande bord innafor oppbygget for altartavla. Altarfundamentet under golvet er ikkje undersøkt.

====Altartavle====
Altartavla er eit tilpassa og ombygd altarskåp frå mellomalderen. Predellaen og sjølve korpus i midtfeltet er bevart, med delar av det mellomalderske dekor. Midtfeltet er tilsett vengjer og toppfelt og er utstyrt med måleri og skulpturell ornamentikk, alt frå barokken. I synfaringa frå 1686 vert det bede om at ”ofuer runden om Altertaflen, sampt Træverchet om Alterfoden” vart måla ”Eftersom och Probsten till Alteritz Zirat nogle Kiønne Billeder har forærit”.<ref> Synfaring 1686</ref>

'''Predellaen''' er frå seinmellomalderen og er forma som ein avlang kasse med botn, langsider som er svinga ut som konsollar i øvre ytterkantar, og eit rett endestykke sett inn på kvar side. På sørsida er det opning i endestykket inn til eit rom i predellaen. Topp, botn og endane av langsidene er enkelt profilerte. Breidda er større enn breidda på sjølve altartavla, og handverk og profileringar skil seg frå denne.

Topp, botn og sider har enkel måling, medan den langsida som vender mot vest har figurmåling med tre variantar av Jesus i Getsemane, ein frå kvar av dei tre synoptiske evangelia. Desse har vore overmåla og er avdekte. På eldre foto kan ein sjå at predellaen har hatt frakturinnskrift med mørke bokstavar på lys botn. Innskrifta omfatta Fader vår og Johs. 3,16.<ref> Berg 1977 s. 77</ref>

'''Midtfeltet''' i altartavla er mest kvadratisk og forma som ein grunn kasse med botn av ståande bord og med rette rammestykke på kvar side. På sidestykka av ramma er det framleis restar av gangjarn for seinmellomalderske fløyar. Frå mellomalderen er også ein del av den skårne ornamentikken teken vare på, det gjeld masverk oppe og nede innafor ramma og stjernemønster på ramma.<ref> Berg 1977 s. 42: rekonstruert mellomaldertilstand</ref>

Feltet er omgjort i nyare tid, i det det er sett inn i ei ekstra ramme som er noko høgre, botnen har fått måleri av Krossfestinga omgjeve av ein sirkulær skykrans i relieff. Måleriet er gjort av Elias Fiigenschaug og er ein kopi etter Rubens.<ref> Kindem 1929 s. 48</ref> I hjørna utafor skykransen er det skulpturelt forma englehovud i lyskrans. Innafor den ytre ramma over midtfeltet er eit skriftfelt med innskrift i gull på svart botn: ”1 TH.IV.14. Vi troe af [at] Jesus Christus er død for os og opstanden. 11.v.15.” Utvendes er midtfeltet tilsett barokke vengjer og toppstykke. Vengjene er i bruskbarokk med fruktklase, ranker og ein utsvinga herme med vengjer og rankeforma underkropp. Toppfeltet har eit krona jesusmonogram der krona ber den oppstadne Kristus i rundskulptur med sigersfana i si venstre hand, medan han signar kyrkjelyden med høgre. Krona vert halden av flankerande, liggjande småenglar som kviler på ranker. Ytst er toppfeltet avslutta med urnefoma spir utskorne av plate.<ref> Berg 1977 plansje IX: oppmålingsteikningar av tavla og altaret</ref>

Altartavla vart måla og truleg omgjort omkring 1684-86. I rekneskapen er dette notert slik: ”Altertaflens och Alterfodens Staffering med Bilthuggeriet derom, er af Probsten Mag: Giert Miltzow Kirchen forærit”.<ref> Kyrkjerekneskap 1684-86</ref>

I tillegg til at altartavla kviler på predellaen og på altaret, er ho støtta av eit ''oppbygg'' på baksida av altar og altartavle. Delar av dette oppbygget er truleg mellomaldermateriale, det gjeld t d to stolpar i full høgde med kvadratisk snitt og med profilerte hjørne. Det har ikkje vore høve til å gå inn på ein analyse av oppbygget i denne samanhengen.<ref> Berg 1977 går nærare inn på dette oppbygget.</ref>

====Altarring====
I 1672 vart det laga ein ny altarring med ”dreyede piller om”. <ref> Rekneskap</ref> Denne var rund, medan knefallet tidlegare hadde vore firkanta.

Altarringen har no nærast kvadratisk plan. Han har dreia balustrar under flat, brei handlist. På nordsida ved altaret er det opning i altarringen. Kneleputa er stoppa og trekt med lyst skinn. Rekkverket er svartmåla med stafferingar i raudt, grønt og gull.

====Døypefont====
'''Mellomalderfont i kleber'''

Mellomalderfont i kleber, ca 1250-1350.<ref> Solhaug, del III, s. 105</ref> Halve foten av fonten finst i kyrkja og er plassert på sørsida aust i forhallen. Han har att tre delar, truleg av ein sekspass, skilde med v-forma stavar. Kvar passdel er runda og endar oppe i liten vulst omkring horisontal plate, nede i større vulst over rett standkant. Sentralt finst eit halvt uttappingshol gjennom foten. Døypefonten, som tidlegare truleg har høyrt til i kyrkja, var ei tid på garden Lekve. Fragmentet et 26 cm høgt og største diameter nede er 65 cm.<ref> Same staden</ref>

'''Dåpshus'''

Før dåpsengelen kom til kyrkja var det eit avgrensa ''dåpshus'' vest i kyrkja på sørsida i forhallen. I 1684-86 vart dette fornya med unntak av spileverket, etter merknad i synfaringsforretninga frå 1686 der det vart påpeikt at han laut setjast i stand mellom anna med ny dør framfor. I 1701 vart det kjøpt inn åtte tre til store søyler i dåpshuset.<ref> Synfaring 1686 og rekneskapar</ref>

'''Dåpsengel'''

Dåpsengel kom til kyrkja i 1820. Det er den som no vert nytta som døypefont. Engelen har maskulint ansikt omkransa med bølja hår og han ber flagrande draperi. Vengjene er detaljert utforma. Hendene er retta frametter og ber ein laurbærkrans med dåpsfat. Krans og draperi er flaskegrønt, karnasjon og vengjer er lyse, nærast kvite.

====Preikestol med oppgang====
Kyrkja har ein renessansepreikestol med stor oppgang. Stolen står på sørsida i skipet der han er plassert ved det vestsmigen i det austre vindauget. Oppgangen fyller det søraustre hjørnet. Både stolen og oppgangen har brystning oppdelt i fag.

Preikestolen vart teken vekk frå kyrkja i 1875, og det meste av han vart lagra på Finneloftet.

Preikestolen som var i kyrkja frå arbeida i 1875 og fram til midten av 1930-talet var høg og boren av seks søyler med kapitel som bar utsvinga konsollar. Kvart felt hadde ei rombe i listverk med kløverblad-kross i. Stolen hadde oppgang frå søraustre hjørne i skipet.<ref> Bendixen 1904-13, s 577</ref>

I 1936 var renessansepreikestolen kommen på plass att i kyrkja. To skråfelt framfor trappa var då øydelagde og laut fornyast. Elles var det meste av preikestolen intakt.<ref> Berg 1977, s 150</ref>

'''Preikestolen'''

Preikestolen er i snekkarverk i gjennomført renessansestil utan innslag av barokk, og kan knapt ha vorte laga etter 1650. Han har fire fag med storfelt og øvre og nedre smalfelt og ein løkforma botn avslutta nede med knopp i form av drueklase. Fonten er festa til veggen.

Faga er skilde med kannelerte hjørnepilastrar ved storfelta og med diamantbossar ved smalfelta. Storfelta har fylling med portalforma biletfelt på utsida. Portalen har skoren dukatrand på søyler og boge, skilde med listkapitel. I sviklane er blomar innskorne i sirklar. Portalfeltet er dekt av tannsnittslist under skriftfelt. Lister skil mellom storfelt og smalfelt, mellom nedre smalfelt og botn og mellom øvre smalfelt og handbord. Under handborda er listverket meir detaljert med dobbel tannsnittslist. Handborda er stoppa og trekte med skinn festa med metallsaum.

Det er festa eit lesebrett i nordvestre hjørne av preikestolen.

'''Oppgangen'''

Oppgangen er samtidig med preikestolen og med tilsvarande stiluttrykk. Han har dør ved sørsida i korportalen, to fag i korets golvnivå, trapp opp til sørvestre hjørne i skipet og gang vest til preikestolen.

Døra er sett inn i ein portal med pilastrar som ber gesims med tannsnittornament og inntrekt gavl flankert og toppa med spir. Portalen er avslutta med same øvre nivå som preikestolen. Nedre del av dørbladet har fylling med biletfelt, øvre del er i sprinkelverk. Ved austre del av oppgangen fyller tilsvarande sprinkelverk også nivåskildnaden mellom brystninga og det gjennomgåande øvre nivået. I dette nivået er oppgang og preikestol dekt med likt listverk med tannsnitt.

Faga i dør og brystning er utforma som faga i preikestolen (sjå ovafor).

'''Måling'''

I synfaringa frå 1686 vart det påpeikt at for denne bygningen tyktes både preikestolen og oppgangen ”slet” og burde ”med Kiön Maling Staferis og orneris”.<ref> Synfaring 1686</ref> Både sjølve stolen og oppgangen vart ”stafferit och malit” med gull og måling. Namnet på målaren er ikkje kjent. Sonen hans tok del i arbeidet som tok 10 veker å fullføra.<ref> Rekneskap 1684-86</ref>

Målinga har i hovudsak eit brun-raudt preg med marmorering og staffering i ulike fargar. I dei øvre smalfelta er det innskrifter i fraktur med trusvedkjenninga fordelt over dei framstilte læresveinane i bogefelta, desse er namngjevne over bogefelta. I nedre smalfelt er følgjande innskrift fordelt over felta på sørsida og preikestolen: Hvor deylige Ere De / ns Fødder Som Bebuder / Paa Biergene. Som Lad / er Høre Fred Som Bebuder / Godt Som Lader / Høre Salighed Som / Siger Til Zion Din / Gud er Konge. (Jfr. Esaias 52,7)

Biletfelta framstiller frå venstre Peter og Andreas ved austmuren, Johannes, Jakob den eldre, Thomas og Jacob den yngre ved sørmuren og Fillip , Bartolomeus, Matteus og Mathias på sjølve preikestolen. To av læresveinane manglar her, og kan ha vorte vekke etter at preikestolen vart måla. I dei to skrå felta framfor trappa er det ikkje figurframstillingar, men marmorering.

Læresveinane er tradisjonelt framstilte med bare bein, attributt og glorie mot ein landskapsbakgrunn som inkluderer bygningar og personar og som dels kan visa til den einskildes martyrium.

====Preikestolshimling====
Preikestolhimlingen er i renessansestil med sekskanta form. Kvar side skrår lett utover oppover og er kanta oppe og nede med profilerte lister. Hjørna er markerte med doble kanellerte konsollar som dekkar eggstaff- og tannsnittlister på sidene. I overkant er kvar side dekt av inntrekte brotne gavlar som er artikulerte med tilsvarande lister. Gavlane er toppa med kule og spir, hjørna med eggforma kule med spir. Botnen er delt i seks trekantar ved lister som sentralt går inn i hjørna på ei sekstakka stjerne.

I trekantane på botnen er det måla skyer som sentralt opnar seg mot blå himmel og gul stjerne i midten. Her skal det tidlegare ha vore ein fugl.<ref> Berg 1977 s 150 viser til Kindem.</ref> Målinga elles er i same fargar som preikestolen.

====Korskiljet====
Det står eit barokt korskilje i korbogen i dag. Det har ein portal flankert med stolpar med pilastrar og små sidefelt med tette brystvern som ber tettståande pilarar. Portalen og sidefelta er dekte med gesims knekt fram ved stolpane. Dei flankerande pilastrane har skorne fruktmotiv og korintiserande kapitel. Gesimsen har skore rankeornament. Austsida har også rikt skorne ornament.

Korskiljet vart skore ferdig i Bergen i 1696-98 av snikkaren Simen Wemberg og treskjeraren Peder Hendriksen (”Peter Hendrichsen Bilthuger”) etter ein modell av Fredrik Wessel. Det var så frakta til Voss og sett opp i kyrkja. I 1701 fekk målaren Lars Jensen lønn for målararbeid som også omfatta måling av himlinga.<ref> Rekneskapar</ref>

Frå restaureringa i 1875 var korskiljet ute av kyrkja og sto truleg lagra på Finnesloftet, men det vart sett inn att ved den siste restaureringa.

På korskiljet står eit etterreformatorisk krusifiks flankert av to små figurar med lendeklede som ber Jesu torturreiskapar.

====Benker og faste stolar====
'''Stolar i skipet'''

På 1600-talet har det vore benker (tidlegare kalla stolar) i Vangskyrkja, men det er ikkje råd å seia når desse kom inn i kyrkja. I 1682-83 tok ein opp golvet ”imellem Stolene”, og i 1687-89 tok ein likeeins opp golvet på begge sider av stolane.

I 1701 laga Axel snikkar nye benker i skipet, og desse vart truleg ståande heilt fram til restaureringa kring 1870. ”Dei nye stolane hadde ryggar av råmeverk og fyllingar. […] Kvar stol nådde frå midtgangen og heilt til veggen, og det var dør for kvar”.<ref> Kindem 1926, s 43</ref>

Ved restaureringsarbeida i 1870-åra vart desse benkene tekne vekk. Restar dei vart funne ved arbeid i kyrkja etter andre verdskrigen, desse vart overførte til Voss Folkemuseum.<ref> Berg 1977, s 89: teikningar av delar av benkene frå tida før 1870</ref>

Det skal har vore 26 benker på nordsida og 20 på sørsida, alle 3,55 m lange. På vangane hadde dei Frederik IVs monogram. Dei to fremste benkene på sørsida var av eik og hadde rikare ornament. Langsetter midtgangen sto det enkle benker utan ryggstø.<ref> Kindem 1926, s 43</ref>

Ved arbeidet kring 1870 vart alle benkene tekne ut og erstatta med dei populære, lettare, nygotisk prega benkene med opne ryggar og svungne vangar.<ref> Foto hjå Berg 1977, s 146-7</ref> Det var 20 slike benker på nordsida, 3,81 m lange, og 19 på sørsida, dei fire fremste 3,85 m lange. Dei 15 andre var kortare og her var det ein smal gang mellom benkene og veggen.<ref> Kindem 1926, s 43</ref>

Etter 1945 vart benkene i skipet erstatta med benker som skulle likna dei som vart uttekne på slutten av 1800-talet. Ein valde no å ha gang på sidene av benkepartia i tillegg til midtgangen. Vangane er rette med eit kontur- og relieffskore toppstykke, ryggane er heile, og mellom vangane er det sett inn att dører på sida inn mot midtgangen. I tårnfoten (eller ”Raundalskyrkja”) er benkene enklare utan dører og utan toppstykke på vangen. Benkene er måla i ulike bruntonar.

'''Stolar i koret '''

Stolane i koret vart fornya i 1700 av Axel snikkar med hjelp av Knut Finne.<ref> Rekneskapar 1699-1701</ref> Kindem beskriv fordelinga av sitjeplassane i koret slik i 1926:

<blockquote>Dei gamle stolane i nordvestre hyrna i koret var aat fadrane og var kalla ”Fadra-stola”. Klokkaren hadde plassen sin i ”Klokkarestolen”. Medhjelparane skulle sitja i ”Medhjelparstolen”. […] I sudaustre hyrna var ”Tollarstolen” som var meir forseg-gjord enn dei andre og gesimsen her var mest som eit tak. Det var eit troppesteg upp til han. Og han hadde plass berre for ein person. Ovanfor ryggstøet var maala bilete av tollaren og derunder var skrive: ”Gud være mig synder naadig”. Millom Tollarstolen og kordøri var 2 stolar framfor einannan. Ved brudevigjing sat brudfolki i fremste stolen og hestesveinane i stolen attanfyre og breidde brurateppet paa stolen, der brudfolki sat.''<ref> Kindem 1926, s 43</ref>''</blockquote>

Det går fram av planskisse hjå Kindem at klokkarstolen sto på nordveggen og medhjelparstolen i nordaustre hjørnet. Dei to stolane mellom korbogen og tollarstolen var to lange benker.

Ein ny skriftestol vart laga til kyrkja i 1672.<ref> Rekneskap</ref> Det er ikkje opplyst kvar denne sto.

I koret i dag er det veggbenker på alle tilgjengelege flater. Veggpanelet dannar bakgrunn og rygg for desse benkene.

I det ''søraustre hjørnet'' frå altaret fram til sørportalen er det enkel veggbenk.

I det ''sørvestre hjørnet'' er det ein innebygd benk. Benken har brystning med tre fag mot aust og dør og eitt fag mor nord, i hjørnet er ein vange med konturskore toppstykke.

''Nordaust i koret'' er det veggbenk på nordsida fram til sakristidøra og på austsida til altaret. Ved døra er benken avslutta med brystning med ei fylling og med høgre, konturerte toppfelt på vangane. Framfor veggbenken i nord er det (sekundært?) sett inn ein laus benk med konturert toppstykke på austvangen og med breiare vange utan toppstykke på vestvangen.

Stolen i ''nordvestre hjørnet'' i koret vert framleis kalla ”fadrastolen” og er ein veggbenk som fyller hjørnet mellom korbogen og sakristidøra der han er avslutta med brystning med eitt fag og høgre, konturert toppstykke. Veggpanelet dannar også her rygg, men stolen skil seg ut ved at det over biletfelta er sett inn knektar som ber ein baldakin over benkene. Baldakinen er avslutta med gesims med profilert listverk oppe og nede.

Alle benkeflater, med unntak av den lause benken i nordaust, er ådra og marmorerte i ulike raudbrune og gulbrune fargar. Sjølve benkefjølene er brune.

====Galleri====
Kva tid det første galleriet vart sett opp i kyrkja, er ikkje råd å vita, men i den perioden vi kjenner henne gjennom rekneskapar, finst eitt eller fleire oppbygg.

I 1672 vart galleriet vølt, det var då etter rekneskapen forfalle. Det går fram av kjelda at brystvernet då var av dreia pilarar. Kjelda kallar galleriet for ”det store pulpetur”, noko som kan tyda på at det også då fanst mindre oppbygg.

I 1684-86 er det igjen arbeidd med galleriet. Dette har då fått støtter av ”Store Vredne pillarer”. <ref> Rekneskapar</ref>

I 1722 vart det laga eit nytt galleri i kyrkja ”formedelst Almuens Tiltagelse”, og det eksisterande galleriet vart vølt. Galleriet hadde tre ”Store Dreiede Pillere frem til gulvet” og tre veggstolpar, resten av materialane også kjende.<ref> Rekneskap</ref> Dette galleriet har truleg vore ”nyegalleriet” på nordsida av skipet til skildnad frå ”gamlegalleriet” i vest.<ref> For tidlegare galleri, sjå t d Kindem s. 54.</ref>

I vest har det vore ein privat innebygd stol som gjekk under nemninga ''Lekvestolen'' og var prydd mellom anna med kongemonogram.<ref> Berg 1977, s 85f</ref> Orgelet har dels vore plassert på eit galleri midt på sørmuren, dels i noraustre hjørne.

Ved restaureringsarbeida, både i 1870-åra og etter krigen, vart galleria fornya. Kyrkja har no eit samanhengande galleri som dekkar nord- og vestmuren i skipet og held fram vestover i forhallen (tårnfoten) som eit orgel og songargalleri. Vestgalleriet i det sørvestre hjørnet er utvida mot vest i samband med installeringa av orgelet i 2000. Her har gallerifronten felt med portalbogar, elles har gallerifronten rektangulære, liggjande fyllingar med fris, og rammeverket er avslutta oppe og nede med profilert listverk. Galleribjelkane som ber fronten er understødde av snodde, barokke søyler og frå bjelkane ligg det tverrbjelkar inn mot murane.

Gallerifronten og søylene er måla i raudbrune fargar med innslag av lyst grått og blågrått. Fyllingar og søyler er marmorerte.

====Skulptur====
Krossfestingsgruppe. (Sjå under Korskilje.)

====Måleri og tavler====
'''Portrett'''

a) Olje på lerret. Truleg 1633. Kvinne i trekvart figur mot mørk bakgrunn, trekvart vend mot eit bord til venstre. På bakgrunnen oppe til høgre er innskrive: Ætatis 38, dvs at ho var 38 år gammal då biletet vart måla. Kvinna held venstre arm opp framfor seg med ei rose mellom tommel og peikefinger. Høgre handa kviler på ei lita bok med metallspenner og –hjørne på bordet. Kvinna ber ei tett, svart hue kanta med kvitt, som svingar lett ned over panna og skjer seg inn i bogar før ho svingar fram over øyro. Ho har ein svart jakke med rett, tett liv, isette ermer som er vide ved skulder og overarm og smale ved underarm, og frå livet svingar jakken ut over det krinolinedekte hoftepartiet. Kanten på jakka og ermesaumane er markerte med svart band. Halsopninga er runda og utskrådd og fôra med kvitt og ein kvit krage kjem til syne i halsen. Frå livet opnar jakka seg framme og viser ein kvit kjole som er dekt på sidene og bak av eit svart overskjørt. Bordet er dekt av ein raudbrun duk med kantbord og frynser. Kvinna er identifisert som Christensia, ektefellen til Henrik Miltzow (sjå portrett b). Portrettet er usignert, men har vore tileigna Elias Fiigenschoug.<ref> Berg 1977, s 73f</ref> Lysmål 107,7 x 90 cm.<ref> Berg 1977, s 160, note 9. Berg gjer også greie for restaurering av begge portretta ved Riksantikvarens Vestlandsatelier 1965.</ref>

b) Olje på lerret. Truleg 1633. Mann i trekvart figur vend trekvart mot eit bord til høgre. På den mørke bakgrunnen oppe til venstre er innskrive: Ætatis 34, dvs at han var 34 år gammal då portrettet vart måla. Mannen held den høgre armen opp framfor midja, medan den venstre handa kviler på eit kranium på bordet. Han har halvlangt mørk brunt hår som er greidd bakover, kort skjegg på sidene og bart og fullskjegg framme. Mannen ber pipekrage og ein svart frakk som er kanta rundt hals og front med brosjert blomemønster i svart. Bordet er grønt. Mannen er identifisert som presten Henrik Miltzow.<ref> Same staden, note 10, der Berg viser til Ludvig Daa, Hist. Tidsskr. Anden række 5. bd., Kra 1886, s.161f.</ref> Portrettet er usignert, men har vore tileigna Elias Fiigenschoug.<ref> Berg 1977, s 73f</ref> Lysmål 107,5x 90 cm.<ref> Same staden, note 9</ref>

'''Epitafium'''

Det har vore fleire ulike tavler i kyrkja, mellom anna ei stor tavle med namna til dei etterreformatoriske prestane.<ref> Kindem 1926 s 61 har avskrift av namna på tavla</ref> Minnetavler for prestane Haar, Meldal og Ruus heng no i oppgangen i tilbygget ved nordportalen i skipet.<ref> Same staden. Kindem har med innskriftene på tavlene. Han beskriv i tillegg tavler over Jacob Jersin og Georg B. Jersin. Desse er ikkje opphengde i kyrkja no.</ref>

a) Epitafium over'' Buck, Henrik Miltzow og Christientze Matzdatter. ''Snekkarverk frå renessansen på nordveggen i koret. Epitafiet har eit hovudfelt der sylinderforma pillarar over glatt grunn flankerer midtfeltet som har tre skriftfelt avgrensa horisontalt ved lister. Låge treningkapitel ber gesims med to ulike tannsnittlister. Tilsvarande basar kviler på basar med diamantbossar som flanker eit fotfelt. Over hovudfeltet er eit lågt, lite biletfelt med gesims som ber broten gavl der ein naken figur kviler seg på kvar side av gavlen. På kvar side av hovudfeltet er det tilsett vengjer med beslagornament og med små biletfelt, sameleis er det i underkant tilsett eit hengjefelt med beslagornament med biletfelt. Med dei tilsette felta over, på sidene og under, får epitafiet ei tilnærma rombeform. Epitafiet er reist 1633 over Anders Buck som har si minneskrift i øvre tredel av midtfeltet. På fotfeltet står namna til Henrik og Kristense Miltzow og årstalet 1633, og portertett i biletfeltet i toppstykket framstiller truleg Henrik Milzow. (Sjå portrett b ovafor.) Ekteparet sine våpenskjold er framstilte på biletfeltet under hovudfeltet. I ettertid har Milzow og kona fått sinne minneskrifter innskrivne på hovudfeltet. I biletfelta i sidefelta er framstillingar av ein naken figur i rundboge på kvar side. Figuren til venstre held ein kross, den til høgre held eit ris. Diverse minnetavler med innskrifter er omskrivne i litteraturen.

b) Epitafium a over ''Johan Christopher Haar''. Minnetavla har svart botn med innskrift i gullfarga fraktur og med small, runda gullfarga ramme. Haar vart fødd i Viborg i 1705, var prest på Voss frå 1744 til1751 då han døydde i prestegarden.

c) Epitafiumover ''Even Augustinusen Meldal''. Tavla har svart botn med gulkvit innskrift i skriveskrift. Ramma er rokokkoprega med karnissprofil og øvre avslutting med dobbelsvungen, broten gavl. Ramma er kvitmåla. Meldal vart fødd i Borgund på Sunnmøre i 1728. Han kom til Voss som res.kap. i 1759, var sokneprest på Voss frå 1770 til han ”ved en Sagte Død gikk du af Verden i 1786. Han let etter seeg kona, Maren Carsensdatter Diurhus ”med Fiire Sønner og En Datter”.

d) Epitafium over ''Morten Ruus''. Tavla har svart botn med svak, tungt lesbar innskift. Form som b. 1700-talet.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.

====Parament====
'''Altardukar'''

''Tidlegare altardukar''

Fint linlerret vart kjøpt inn til altarduk i 1680-81. I 1684-86 var det laga ein ny altarduk med ”bindWerk”, i 1705-07 vart det igjen laga ein ny altarduk av åtte alner lerret. <ref> Rekneskap</ref>

''Altardukar''

a) Altarduk av kvitt, fint linlerret med 21 cm brei bord i engelsk saum etter tre sider. Borda har firpassfelt som går ned som tunger og i desse er det vekselvis blomar og latinske krossar. I firpasset midt framme er brodert ei framstilling av sigerslammet.

b) Altarduk i form av ei 31 cm brei bord i sterk gjennombroten engelsksaum. Borda er rynka og sydd fast til eit 52 cm breitt bomullsstoff som har lege oppå altarbordet.<ref> Kindem 1926, s 46, fig. 19. Her er duken I bruk på altaret</ref>

c) Altarduk av kvitt linlerret med ei 25 cm brei bord i svartsaum på ei side. Borda har ulike kross- og stjerneformer. Sentralt framme er eit 35 cm høgt tremotiv, truleg livsens tre, med ein påfugl i toppen. Dette motivet er flankert av sjuarma lysestakar innafor kalkar mellom stjernemotiva. Initialane A.T.H. er broderte i bakkant av duken, i nedre høgre hjørne årstalet 1953.

d) Altarduk av kvitt linlerret med ei 23 cm brei bord i hardangersaum sydd med lin. Borda har vekslande krossar og kalkar. Duken er fasongsydd i hjørna.

'''Altarklede'''

''Tidlegare altarklede''

Dei skriftlege kjeldene nemner klede som ikkje lengre finst. Det fanst eit klede frå mellomalderen med Lammet med sigersfana omgitt av evangelistsymbola, dei fire livsvesena hjå Esekiel og i Apokalypsen, med namna på evangelistane, to på kvar side og med innskrift: Angelorum esca nutristi populum tuum et paratum panem de caelo præstïtïsti ïllïs (du nærede dit folk med englenes spise og du skjænkede dem det brød, som var beredt frå himmelen).<ref> Bendixen 1904-13, s 574</ref>

''Altarklede''

a) Altaret er no kledd med eit grønt kledde i kypertvev. Innafor kanten oppå bordplata er det grøne kledet utveksla med ein sauekvit filt. Kledet er merkt på vranga i eine hjørnet: Gåve til Voss Kyrkje 700årsjubileet 1977. Frå Voss Kvinnelag. Design: Voss Husflidskule v. Durdei Voll. Vove av Margareta Haug.

b) Under dette heng eit varmraudt eldre klede med frynser av lin eller silke. Kledet er sekundært skøytt og den eldste delen dekkar bordplata.

c) Til undersida av b er festa ein del av eit tidlegare, men ikkje svært gammalt raudt antependium. Dette er av høgraud filt med applikerte gullband i form av tre vertikale band og ein kross i kvart felt mellom banda.

d) Raudt antependium til tre sider av altaret. Antependiet er vove i ei kypertbinding i lin(?) med diagonalt innvovne mønster med vekslande latinske krossar og jesusmonogram. På ranga nedst i høgre kanten er påsydd eit band med innskrift brodert i krossting: TIL VOSS KYRKJE 1956 FRÅ VOSS HUSFLIDSKULE.

e) Fiolett antependium til tre sider. Antependiet er i ull vove i taqueté-binding med striper i ulike fiolette fargar, annankvar stripe ikatfarga, og opp-plukka mønster sentralt framme som viser vinranke med drueklase i ulike grønfargar. Delar av ranken er trykt på stoffet.

''Andre antependier''

Kyrkja har teke vare på eldre tekstilar av vinraud fløyel med tunge metallfrynser. Dette omfattar eit plagg, 72 x 49 cm med frynser på tre sider, som har truleg har lege over lesebrettet på preikestolen. Eit lengre med same frynsene kan ha lege over handlista på preikestolen. Eit tredje har same storleik og har truleg hatt same funksjon som det første.

'''Messehaklar'''

''Tidlegare messehaklar''

På 1600-talet nemner inventarlistene ein gammal ”Kaffes” messehakel og ein gammal ”noget ringere”. I 1705-07 vart det laga ein ny messehakel til ”Kirchens tieniste”. Av innkjøpt materiale til denne er nemnt åtte alner raudt fløyel, seks alner raud dreiel, fem alner lerret til mellomfôr, eit lodd silke og sju lodd og ein ørten gullpossemang. Madam Giertrud Badenhaupt vart betalt for ”et Bordyret Crucifix med tvende andre Billeder derhos paa same Messehagel, samden elles fuldkommen at forferdige”.<ref> Rekneskap</ref> Denne messehakelen og er nemnt i seinare inventarlister og må vera identisk med messehakel a nedafor.

''Messehaklar''

a) Messehakel, 1705-7. Raud fløyels rettsida messehakel kanta med gullband og med applikert stoppa og brodert kalvarieguppe på ryggsida. Jesus heng med armane retta beint ut mot sidene, med parallelle bein og krosslagde føter. Hovudet heng ned mot hans høgre side, augo er attlatne, og han ber tornekrone. Under krossen er framstilt eit kranium over kryssande bein og med ein slange som snor seg gjennom augnehola i kraniet. Til venstre for krossen står Maria, Jesu mor med sørjegest, og til høgre Johannes som rettar blikket og høgre handa opp mot Jesus, medan den venstre er utoverretta med talegest. Krossarmane er av eit breitt metallband med kvilta rankemotiv. Mykje av broderiet er i leggsaum med metallsurra tarm eller også tvinna (silke?)tråd som leggtråd. Golgatahaugen er i eit grønt stoff påbrodert konturar og små blomar. Fargane er falma mykje. Johannes har hatt gul kjortel og raud eller rosa kappe med grønt fôr, Maria har truleg hatt raud kjortel og blå kappe med gyllent fôr, Jesus gyllent lendeklede og sølvfarga lys karnasjon. Tornekrona er av gule metallspenner surra med grøn trå. Hakelen er fornya i det fløyel og fôr er nytt. Fôret er i lyst gulbrunt linlerret. Hakelen er festa med fire hekter på høgre skulder. Ryggstykket er sidare enn forstykket, høgde 122 cm, breidde 98 cm, medan forstykket er 82 cm høgt opp til halsen.

b) Raud, skjoldforma messehakel i fløyel kanta med gullband. Det er truleg denne Bendixen nemner som ny i 1904-14.<ref> Bendixen 1904-13, s 578</ref> Fôr av raud, kypertvoven bomull. Festa med tre hekter på venstre skulder. Kross på ryggsida av breitt gullband. Høgde 110 cm, vidde 60 cm.

c) Fiolett, rettsida messehakel i ull- eller viskose-damask kanta med smalt gullband og festa med tre hekter på ei skulder. Fôra med ubleika kvitt lerret i kunststoff. Forsida noko kortare enn ryggsida. På forsida er brodert eit kristogram med ring og fire krossar ut frå ringen. På ryggsida ein latinsk kross over sol og med fleire likearma krossar på krossarmane og i krossmidten. Høgde106 cm, vidde 65 cm.

d) Grøn messehakel i smal, innsvinga form. Hakelen har applikert stolpe på forsida og gaffelkross på ryggsida av beige lerretsstoff med brodert motiv som viser vekselvis kross i ring og blom samansett av fire hjarte. I krossmidten applikert mandorlaform i gult lerret med brodert jesusmonogram. Det er brodert gule strålar ut frå mandorlaen. Broderiet elles er i raudt, blått og grått. Bandet er kanta med gullband og flankert av ei kvit stripe i stilkesting. Merkt DNH og GÅVA FRÅ KYRKJEFOREININGI VOSS KVINNELAG. Høgde 107, vidde 72 cm.

e) Kvit messehakel i utskrådd form med størst vidde nede. Messehakelen er i sauekvit ull med botn i lerret og ruter i myggtjeld og med små, lyst blå, innplukka greske krossar mellom rutene. Både forsida og ryggsida har stolpe der renninga er lys blå og mønsteret innplukka og kvitt. På forsida er Guds auge i trekant framstilt øvst, nedetter er det bøljeformer. På ryggsida krone, jesusmonogram, tre aks, vindruer og latinsk kross. Fôr av lyst blått bomullslerret. Fôret er merkt med DNH og GÅVA FRÅ KYRKJEFOREININGI VOSS KVINNELAG. Høgde 105 cm, vidde nede 95 cm.

'''Messeskjorter'''

''Tidlegare messeskjorter''

Ein ny messeserk av 10 ½ alen lerret vart laga i 1705-07. Sameleis vart det i 1714-16 laga ei ny messeskjorte, då av 13 alner tysk lerret.<ref> Rekneskapar</ref>

''Messeskjorter og andre tekstilar''

Seks messeskjorter, to albaer og gravferdskappe.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokker====
a) Klokke frå 1808. "Vetlaklokka" har flat kronplate og oppheng med seks firkanta bøylar og midtstong. Hua er svagt konveks, endar i markant knekk mot utskrådd hals og korpus. Korpus svingar ut nede ved tre riller og bøyger så ned mot vid slagring med band. Øvre halve del av hals/korpus har symmetrisk plante-ornament i to band med innskrift mellom: STØBT AF JOHANNES NORDGREN I BERGEN ANNO 1808. Under ornamenta tre liner med innskrift mellom: DEUS PRO NOBIS [,] QVIS CONTRA NOS. Diameter 93 cm, høgde 60 cm, med oppheng 76.

b) Klokke frå 1828. (Quarme og Berge?) "Storaklokka" har flat kronplate med oppheng av seks firkanta bøylar og midtstong. Hua skrår ned og ut med to riller, halsen er rett med lauvverksornament med putti i to rade og med innskrift mellom: STØBT I BERGEN: EFTER.HER.PROPRIETAIR.OG.KIRKKEEIER.I.S.FLEISCHER. Rett korpus som nede skrår ut mot vid, nedbøygd slagring via tre riller og band. Innskrift på korpus: [?] : AF H.N.QUARME OG N.D.BERGE, DEN : : 22.IULI.1828. Diameter 90 cm, høgde 66, med opphenget 81 cm.

====Orgel og andre instrument====
'''Orgel'''

a) 1827. Orgelet var laga av orgelbyggjar Peter Nielsen Quarme frå Voss. Instrumentet hadde eitt manual, seks register og anhengspedal.

b) Neste orgel frå 1889 vart bygd av orgelbyggjar Niels Peterson Kvarme frå Voss (sonen til Peter). Orgelet hadde eitt manual, ni stemmer i diskanten og fire i bassen. Dette instrumentet var i bruk fram til 1923 då det vart flytta til Bru i Flora kommune. Det brente i 1924.<ref> Kolnes 1993, s 369 og 380</ref> Frå først av stod det på eit stort orgelgalleri på sørsida i skipet. Orgelet var oppført i ”gotisk stil, med lavt midtparti og høie, wimpergformede sidestykker, omgivet af fialer”.<ref> Bendixen 1904-13, s 578</ref>

c) Orgelet frå 1923 frå Olsen & Jørgensen hadde 26 stemmer fordelte på to manualar og pedal, pneumatisk traktur. Orgelet vart plassert på ein ny lem over Raundalskyrkja, inne i tårnet. Fasaden står der framleis og er rikt dekorert. Pedalstemmene er plasserte i to tårn som flankerer galleritrappa i sør, manualstemmene er plasserte ved nordsida. Orgelet har ein rik fasade med mange felt fylte med stumme piper i nyrenessanse-arkitektur med barokke element. I 1986 fekk orgelet ny spelepult.<ref> Kolnes 1993, s 369</ref>

d) Kyrkja fekk nytt orgel i 2000. Orgelet er bygt av Ryde & Berg Orgelbyggeri AS, Fredrikstad, etter teikningar av arkitekt Olvæus (Sv.). Det står på galleriet i sørvestre hjørne av skipet og det opne prospektet med synelge metallpiper er vendt mot aust med eit gavldekt midtfelt prydd med lyre og med smale, doble sidetårn med spir i øvre hjørna. Orgelet har ei stram utforming som er tilpassa element i kyrkja som t d panelfelta på veggene. Det er måla i ein raudbrun farge som går inn i interiøret og detaljar er stafferte med gull. Orgelet har to manualar og pedal og følgjande disposisjon:<ref> Orgelbrosjyre</ref>

'''Piano''', Grøndahl, i sakristiet.

'''Flygel '''i søraustre hjørne i skipet.

====Bøker====
'''Tidlegare bøker'''

Kyrkja hadde etter Miltzow eit rikt bibliotek i mellomalderen. Miltzow fortel mellom anna at i alle banda i samlinga var det trykt med gullbokstavar: Liber Ecclesiæ Vossensis (Boka tilhøyrer Voss kyrkje). Etter reformasjonen kravde superintendenten i Bergen at bøkene skulle flyttast dit, der dei vart øydelagde i brann palmesundag 1623. <ref> Kindem 1926, s. 16. Kindem har ei omsetting av Miltzow s 8-17</ref>

'''Bibel'''

Bibel, ”Prentet i Københaffn aff Matz Vingaardt Anno 1588”. Illustrert.

====Møblar====
'''Brurestolar'''

Kyrkja har brurestolar i barokkform. Stolane har stoppa og skinntrekt rygg og sete festa med saum. Ryggen har boga og skore toppstykke med blomekorg og ranker over protalforma fyllingsfelt og med skorne ranker også på ryggstolpane. Seta er låge og breie i front, kviler på ein smal sarg, på dreia bakbein og skårne, boga forbein med skore bindingsbrett med ranker og blomekorg. H-kryss. Stolane er lyst brunbeisa, skinnet er mellombrunt naturfarga. Innskore på baksida av toppstykket: BRURASTOL FRÅ KYRKJELYDEN TIL VOSSAKYRKJA, ANNO 1932.

'''Skåp med monter til bibelen'''

Den gamle bibelen (sjå under bøker) er plassert i skåp med glasmonter i overkant. Sjølve skåpet har to dører med portalornament og kviler på fire kuleforma føter. Det er rikt ornamentert med samansette stildrag.

'''Stol '''

Ein eldre karmstol er plassert i sakristiet. Stolen har ryggbrett som endar i toppstykke med skoren skjellform. Ryggstolpane endar oppe i bogar inn mot toppstykket. Armlena er svungne og kviler på snodde bein på sargen som har forstykke med skore ornament. Forbeina er dreia. H-kryss og baksprosse.

====Offerutstyr====
'''Almissebøsse'''. Ei bøsse av blekk er bevart. Ho er svartmåla med ei kvit innskrift i skriveskrift: Voss frivillige Fattigpleie. Høgde ca 9 cm.

'''Offerskål'''. Offerskål i einer, lagga og med graverte dekorasjonar som viser kalk, kross og bibel, evangelistsymbola, stjerna over Betlehem og tre framstillingar av Jesus-barnet. Innskrift med bibelord og Voss kyrkje. Under botnen: Gåve frå Bjørgum Bondekvinnelag 1976. Høgde 13,3 cm, diameter 25,3 cm.

'''Offerkorg'''. Tegerkorg to krossar innfletta på korpus. Under korga er svidd inn: VANGSKYRKJA 1987 og initialane JA, AA og IH. På ein fastsydd lapp i botnen står denne innskrifta: Offerkorg i bjørketeger til VANGSKYRKJA. Gåve frå Inngjerd Hårklau og Anna Almenningen Joledagen 1987. Dei har saman med Jon Almenningen laga denne korgi som han tok til med i 1980. Korga er 26 cm høg.

'''Kollekthovar''' i form av skinnposar med sirkulær botn festa til ring med metallsaum og med to beine handtak av tre.

====Blomstervasar====
To blomstervasar i sølv, 1929 eller tidlegare. Stempel: (?), K. Hestnes, 830S. Innskrift på foten, A: Synneva Glimme 1929, B: Anna Dagestad 1929.

====Diverse====
'''Pilegrimsmerke'''. Under restaureringsarbeidet i 1936 vart det funne fem lause pilegrimsmerke i predellaen under altartavla.<ref> Berg 1977, s 39 med note 15. Foto og opplysningar om merka</ref>

'''Tinnskål'''. Lita, eldre tinnskål, ca. 9 cm høg.

'''Kårde'''. Draktkårde i sakristiet. Kården har bevart delar av skjeftet og skal vera ein av dei best bevarte frå første halvdel av 1700-talet. Han kan ha tilhøyrt kaptein Jens Nordahl.<ref> Berg 1977, s 101 og note 94</ref>

'''Fragment'''. Tre fragment av tre er funne under utgravingar i kyrkjegrunnen. Fragmenta er oppbevarte i kyrkja. På den eine er festa ein lapp med følgjande innskrift: ”3 stk deler av døypefont funne under kyrkjegolvet”. Det går ikkje klårt fram av fragmenta at det dreiar seg om ein døypefont, og Berg gjev ikkje noko klår tolking av fragmenta i 1977.<ref> Berg 1977 </ref>

===Kyrkjegardar og gravminne===
====Kyrkjegardar====
'''Voss kyrkjegard'''

Det har rimelegvis vore kyrkjegard ved kyrkja så lenge det har vore kyrkje på Vangen. Dette var den einaste kyrkjegarden på staden fram til 1834. På eit trykk frå før 1840 kan ein sjå at nordgrensa for kyrkjegarden har gått lengre nord, medan grensa mot sør låg nær kyrkja. Trykket viser portar i steingarden mot aust og nord, eit anna trykk frå ca 1860 viser tilsvarande port mot vest.<ref> Kindem 1926, s 20 og 22 </ref> Det er få og låge bygningar omkring kyrkja.

Kyrkjegarden skal ha vore inndelt i åtte bolkar, ein for kvar åttung, og i tillegg ein bolk for framande som døydde i bygda.<ref> Kindem 1626, s 115</ref> På dei nemnde skissene står kyrkja utan tre rundt, etter prostevisitasen i 1829 vert det sagt at prost Munster hadde planta tre omkring kyrkja.<ref> Kindem 1626, s 115</ref>

I dag er kyrkja omgjeven av høge almetre innafor steinmuren som avgrensar kyrkjegarden mot Vangsgata i nord, mot parkområde i aust og sør og mot parkeringsplass i vest. Graver finst på alle sider av kyrkja, mest på sørsida. Unntaksvis vert det sett ned nye graver. Gangfelt rundt kyrkja og frå inngangane er dekte med skiferheller. Inngangane gjennom nord- og vestmuren har portar av smijarn festa i portstolpar av steinheller ved inngangane. Portstolpane ber lykter med elektrisk lys.

'''Assistentkyrkjegard nr 1'''

Voss kyrkjegard synte seg etter kvart for liten for folkemengda i bygda, og i 1933 vart det planlagt ein hjelpekyrkjegard på Tunshovden på Lekvemoen under garden Lekve. Plassen, som ligg ved skulane på Voss, vert også kalla Skulehaugen. Arealet vart gjeve av proprietær Fleischer. Plassen vart rydda og hegna, og den 10. juli 1834 vart han vigsla av prost Munster samstundes med at det første liket vart sett ned der. Vel 20 år seinare viste det seg at heller ikkje denne gravplassen gav nok rom, og det vart avgjort at arealet skulle doblast mot sør. Ved prostevisitasen i 1857 var utvidinga skjedd, og gravplassen var inngjerda med steingard.<ref> Kindem 1626, s 116 </ref> Den nye plassen vart vigsla i 1860.<ref> Berg 1977, s 121</ref>

Rundt den nærast kvadratiske gravplassen er det i dag steingard av heller med jarnport mot vest. Det er lite høgvaksen vegetasjon innafor murane, men det finst nokre unge bjørker og ein del busker spreidde omkring. På utsida av steingarden, mot nord og sør, avgrensar høge tre mot skuleområda.

Gravplassen har i lang tid lege unytta, men det ligg føre planar om å ta han i bruk att med det første, då under namnet ''Tunshovden''.

'''Assistentkyrkjegard nr 2'''

Den største gravplassen på Voss ligg sør og sørvest for Assistentkyrkjegard nr 1 på Lekve og Prestegardens grunn. Plassen vart grunnlagt i 1883 og har sida vore utvida i fleire omgangar. No dekkar han skråninga mot vest ned frå Lekvemoen og flata nedafor mellom det kommunale vegnettet. Felta er inndelte med grusgangar mellom. Det er avgrensa plantering på plassen, ein del lauvtre ved muren i vest og sør, og hekkar av dvergfure inne på plassen. Mot aust er plassen avgrensa av naturleg blandingsskog.

====Gravminne====
'''Gravminne i kyrkja'''

Det har vore sett ned ei mengd graver inne i kyrkja og tidlegare undersøkingar har resultert i dokumentasjon av det som finst att av desse gravminna. Under koret er det såleis tre kjellarrom. No er det berre den nemnde ”krypten” som er tilgjengeleg.

I 1922 og 1923 vart kjellarane undersøkte av Voss folkemuseum og styret for Voss sogelag. Dei opna golvet i altarringen og nord og vest for altarringen og fann eit lite rom under altarringen, eit større på nordsida (”krypten”) og det største vest for altarringen. I rommet vest for altarringen fann dei 10 kister for vaksne og tre barnekister. På nokre av kistene var det innskrifter på massingplater. I rommet under altarringen ligg to kister.<ref> Kindem 1926, s 70ff gjer nærare greie for undersøkinga, for kistematerialet og gjev også att dei lange innskriftene på minneplatene.</ref>

'''Gravminne og minnesmerke på Voss kyrkjegard'''

Det er graver på alle fire sider av kyrkja, dei fleste på sørsida. I nordvestre hjørne på kyrkjegarden er det samla ein del eldre gravminne, mellom anna fleire støypejarnskrossar frå kring 1900. Det er elles teke vare på ein del eldre graver av personalhistorisk interesse. Truleg er dei prestane som har døydd i teneste på Voss gravlagde på denne kyrkjegarden eller tidlegare (før 1804) inne i kyrkja

''Gravminne over skodespelarLars Tvinde''. Bronseprtrett på høg marmorstein.

''Gravminne over sokneprest G B Jersin''. Steinplate lagt i marka med innskrift i latinske versalar.

''Gravminne over sokneprest J Chr Jersin''. Steinplate lagt i marka med innskrift i skriveskrift.

''Minnesmerke''

På austsida av kyrkjegarden er eit lite parkområde med benker og eit minnesmerke med tre bautaer over (frå venstre) Bilæthoggar Brynjulf Bergslien, 1830-1898, Kunstmålar Nils Bergslien, 1853-1928, og Kunstmålar Knut Bergslien, 1827-1908. Minnesmerket er i granitt med base av to steg som ber dei tre bautaene. Desse skilde nede med smale, tverrstilte granittplater over basen. Kvar av kunstnarane er viste i eit rundt portrett i bronserelieff. Relieffa er laga av Nils Bergslien. Odd Hereid, Eidfjord har hogge steinane.

'''Gravminne på Assistentkyrkjegard nr 1'''

Gravplassen har eit fåtal graver spreidde over heile flata, men med ein svak konsentrasjon på sørsida.

Av bevarte gravminne er det skiferhellene som er dei mest markante, både av di dei dominerer i tal, og av di dei representerer ein lokal skikk i Vosse-bygdene. Det må ha vore ein lokal produksjon av desse steinane, etter som mange av dei har ei felles nygotisk, spissboga form med same dekorelementa.

Det er også bevart eit typisk døme på nygotisk, gjennombroten støypejarnskross, med innskriftsplate og karm med del av gitterverk.

Det er sett opp to minnesteinar på gravplassen, begge i 1912.

''Bauta over Ola Mosefinn 1828-1912''. Høg, tukta stein med kvadratisk snitt. Innskrift på den eine sida: Ola Mosefinn 1828-1912, innskrift på motsett side: Reist av Sambygdingar.

''Bauta på grav over Svein D Gjerdåker 1848-1912''. Høg stein med rektangulært snitt. Innskriftsfelt under kross på austsida med versalar med runepreg: 1848 SVEIN D GJERDÅKER 1912. VOSS HERAD SETTE STEINEN MED TAKK FOR DEN GILDE GÅVA.

''Gravminne over handelsmann og hotelleigar H K Dykesten 1912''. Støpejarnsplate med putti som ber symbol for tru, von og kjærleik over innskrifta og krans av blad og blomar under innskrifta.

'''Gravminne på Assistentkyrkjegard nr 2'''

Moderne gravminneproduksjon dominerer felta, men det finst også døme på eldre steinar. I den grad det framleis vert nytta skifer som gravminne, kan desse vera i tradisjonell nygotisk form, men det finst også døme på nye skifersteinar i eit moderne formspråk.

====Bygningar knytte til gravplassane====
'''Bygningar ved Voss kyrkjegard'''

Det ligg i dag ingen ekstra bygningar på sjølve kyrkjegarden, men nærleiken til prestegarden på sørvestsida av kyrkja er enno tydeleg, sjølv om hovudvegen skil dei to anlegga frå einannan.

Skisser frå 1800-talet og skriftlege kjelder viser at det i tidlegare tider har vore eit heilt bygningsmiljø knytt til kyrkjestaden på Vangen.

'''Bygninar på Assistentkyrkjegard II'''

Det er to bygningar på gravplassen, eit reiskaps- og opphaldsrom nord for vestporten og eit bårehus i nord. Ungdomsforbundet sitt hus Vonheim ligg rett vest for gravplassen, og dei fleste gravleggingar skjer frå eit møterom her. Minnesamver etter gravlegginga vert også ofte arrangert på Vonheim.

''Bårehuset ''er teikna av arkitetk Olav Tvilde.

====Steinkrossen====
Ein kross er bevart på ein liten haug på prestegardsmarka om lag 230 m søraust for kyrkja. Han er tilhoggen av ei helle av fyllitisk skifer, frå 7 til 13 cm tjukk, 89 cm på det breiaste og 165 cm høg over jorda.<ref> Berg 1977, s 10. Berg omtalar krossen s 9 og 10.</ref> Krossen vert kalla ''Olavskrossen'' etter ei segn om at han vart reist i samband med at Olav Haraldsson (den heilage) var på Voss i 1023. Ut frå det ein elles tenkjer om slike steinkrossar vil ein tru at krossen har vore ein kultisk samlingsstad før det kom kyrkje på Vangen og at han kan ha vorte brukt i samband med prosesjonar etter at kyrka kom.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# Rekneskapar, inventarlister, synfaringar og visitasmeldingar, Statsarkivet i Bergen
# Storsletten 1997, rapport i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, A-280 Voss kirke – Voss kommune. Dendrokronologiske prøver
# Opplysningar frå kyrkjeverja
=====Trykte kjelder=====
# Bendixen, B.E., ''Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt'', Bergen 1904 – 1913
# Berg, A., ''Voss kyrkje : Vangskyrkjo på Voss'', Oslo 1977
# ''Diplomatarium Norvegicum''
# Kielland, T., ''Norsk gullsmedkunst i middelalderen'', 1927
# Kindem, L., ''Vossakyrkja'', Vossa-Vangen 1926
# Kolnes, S.J., ''Norsk orgelregister 1328 – 1992'', Førdesfjorden 1993
# Orgelbrosjyre
# Solhaug, M. B., Middelalderens døpefonter i Norge, Vol I – II, doktoravhandling, Oslo 2001
# Voss Kyrkje, Kyrkje og kristenliv : Vangskyrkjo 700 års høgtid, Voss kommune, Voss 1977
====='''o'''ppmålingar og fotografi=====
# Berg 1977. Arne Berg har i samband med jubileumsboka gjort eit stort arbeid med oppmålingsteikningar både av bygninga og av mykje av inventaret. Han har også samla eit rikt biletmateriale som omfattar både måleri og skisser og fotografi.

==Bilete==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Voss, Vangsgata og kyrkja, AMH 2008.jpg|Voss, Vangsgata og kyrkja, AMH 2008
Fil:Voss, eksteriør frå sør, AMH 2008.jpg|Voss, eksteriør frå sør, AMH 2008
Fil:Voss, eksteriør frå søraust, AMH 2008.jpg|Voss, eksteriør frå søraust, AMH 2008
Fil:Voss, eksteriør frå sørvest 1, AMH 2008.jpg|Voss, eksteriør frå sørvest 1, AMH 2008
Fil:Voss, eksteriør frå sørvest, AMH 2008.jpg|Voss, eksteriør frå sørvest, AMH 2008
Fil:Voss, eksteriør nordaust, AMH 2005.jpg|Voss, eksteriør nordaust, AMH 2005
Fil:Voss, eksteriør vest, AMH 2005.jpg|Voss, eksteriør vest, AMH 2005

Fil:Voss, vestfasade, AMH 2005.jpg|Voss, vestfasade, AMH 2005
Fil:Voss, sett frå sørvest, AMH 2005.jpg|Voss, sett frå sørvest, AMH 2005
Fil:Voss, vestporten, AMH 2007.jpg|Voss, vestporten, AMH 2007
Fil:Voss, austfasade, AMH 2005.jpg|Voss, austfasade, AMH 2005
Fil:Voss, sørvestre hjørne, AMH 2005.jpg|Voss, sørvestre hjørne, AMH 2005
Fil:Voss, nordvesthjørne i skipet, AMH 2005.jpg|Voss, nordvesthjørne i skipet, AMH 2005
Fil:Voss, koret sett frå søraust, AMH 2005.jpg|Voss, koret sett frå søraust, AMH 2005
Fil:Voss sakristi austfasade Hoff aug 05.jpg|Voss sakristi austfasade Hoff aug 05
Fil:Voss, sakristiinngang, AMH 2005.jpg|Voss, sakristiinngang, AMH 2005
Fil:Voss, tårnhjelmen sett frå sørvest, AMH 2007.jpg|Voss, tårnhjelmen sett frå sørvest, AMH 2007
Fil:Voss, nordporten, AMH 2007.jpg|Voss, nordporten, AMH 2007
Fil:Voss, vestporten I, AMH 2007.jpg|Voss, vestporten I, AMH 2007
Fil:Voss, trappehus ved nordportalen, AMH 2005.jpg|Voss, trappehus ved nordportalen, AMH 2005
Fil:Voss, muren, detalj, AMH 2007.jpg|Voss, muren, detalj, AMH 2007
Fil:Voss, nordvegg i skipet, AMH 2005.jpg|Voss, nordvegg i skipet, AMH 2005

Fil:Voss, Nain, AMH 2007.jpg|Voss, Nain, AMH 2007
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør: Vindaug og portal">

Fil:Voss, vindauge sør i skipet utvendes, AMH 2005.jpg|Voss, vindauge sør i skipet utvendes, AMH 2005
Fil:Voss, vindauge nord i austmuren i koret utvendes, AMH 2005.jpg|Voss, vindauge nord i austmuren i koret utvendes, AMH 2005
Fil:Voss, vindauge i vestmuren utvendes, AMH 2005.jpg|Voss, vindauge i vestmuren utvendes, AMH 2005
Fil:Voss, nordre og midtre vindauge i austmuren, innvendesAMH 2007.jpg|Voss, nordre og midtre vindauge i austmuren, innvendesAMH 2007
Fil:Voss, vestportal, AMH 2005.jpg|Voss, vestportal, AMH 2005
Fil:Voss, sørportal skip, AMH 2005.jpg|Voss, sørportal skip, AMH 2005
Fil:Voss, sørportal i koret, AMH 2005.jpg|Voss, sørportal i koret, AMH 2005
Fil:Voss, sørportal i skipet, øvre del innvendes,AMH 2007dør sør i skipet 2.jpg|Voss, sørportal i skipet, øvre del innvendes,AMH 2007dør sør i skipet 2
Fil:Voss, ytre dør sør i skipet, detalj, AMH 2007.jpg|Voss, ytre dør sør i skipet, detalj, AMH 2007
Fil:Voss, nordportal nedre del av austvange, AMH 2005.jpg|Voss, nordportal nedre del av austvange, AMH 2005
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Voss, korboge med korskilje, AMH 2005.jpg|Voss, korboge med korskilje, AMH 2005
Fil:Voss, korbogen 1, AMH 2007.jpg|Voss, korbogen 1, AMH 2007
Fil:Voss, korbogen 2, AMH 2007.jpg|Voss, korbogen 2, AMH 2007
Fil:Voss, korbogen 3, AMH 2007.jpg|Voss, korbogen 3, AMH 2007
Fil:Voss, korbogen, AMH 2007.jpg|Voss, korbogen, AMH 2007

Fil:Voss, koret, interiør mot aust 1 AMH 2007.jpg|Voss, koret, interiør mot aust 1 AMH 2007
Fil:Voss, koret, interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Voss, koret, interiør mot aust, AMH 2007
Fil:Voss, koret, interiør mot nordvest, AMH 2007.jpg|Voss, koret, interiør mot nordvest, AMH 2007

Fil:Voss korskilje sett frå Aust, AMH 2007.jpg|Voss korskilje sett frå Aust, AMH 2007

Fil:Voss, korskilje med krossfestingsgruppe, AMH 2007.jpg|Voss, korskilje med krossfestingsgruppe, AMH 2007
Fil:Voss, korskiljet frå vest 1, AMH 2007.jpg|Voss, korskiljet frå vest 1, AMH 2007
Fil:Voss, korskiljet frå vest, AMH 2007.jpg|Voss, korskiljet frå vest, AMH 2007
Fil:Voss korboge detalj 2 Hoff aug 05.jpg|Voss korboge detalj 2 Hoff aug 05
Fil:Voss korboge detalj 3 Hoff aug 05.jpg|Voss korboge detalj 3 Hoff aug 05
Fil:Voss korboge detalj Hoff aug 05.jpg|Voss korboge detalj Hoff aug 05
Fil:Voss, kortaket, høgre kant mot aust, AMH 2007.jpg|Voss, kortaket, høgre kant mot aust, AMH 2007
Fil:Voss, kortaket, tru, von og kjærleik på vestsida, AMH 2007.jpg|Voss, kortaket, tru, von og kjærleik på vestsida, AMH 2007

Fil:Voss, innskrift på anker 2.jpg|Voss, innskrift på anker 2
Fil:Voss, interiør, innskrift på anker 1.jpg|Voss, interiør, innskrift på anker 1
Fil:Voss, interiør, innskrift på anker 2.jpg|Voss, interiør, innskrift på anker 2
Fil:Voss, interiør, innskrift på anker 4.jpg|Voss, interiør, innskrift på anker 4
Fil:Voss, interiør, skipet Ola Sæter.jpg|Voss, interiør, skipet Ola Sæter
Fil:Voss, interiør, skipet, gallerinivå mot aust, AMH 2007.jpg|Voss, interiør, skipet, gallerinivå mot aust, AMH 2007

Fil:Voss, sakristiet, interiør mot aust 1, AMH 2007.jpg|Voss, sakristiet, interiør mot aust 1, AMH 2007
Fil:Voss, sakristiet, interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Voss, sakristiet, interiør mot aust, AMH 2007

Fil:Voss, korboge detalj 4, AMH 2005 Hoff aug 05.jpg|Voss, korboge detalj 4, AMH 2005 Hoff aug 05
Fil:Voss, skipet, galleriplan, interiør mot aust, 2007.jpg|Voss, skipet, galleriplan, interiør mot aust, 2007
Fil:Voss, skipet, himlingen, utsnitt, AMH 2007.jpg|Voss, skipet, himlingen, utsnitt, AMH 2007
Fil:Voss, skipet, interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Voss, skipet, interiør mot aust, AMH 2007
Fil:Voss, skipet, interiør mot vest, AMH 2007.jpg|Voss, skipet, interiør mot vest, AMH 2007

Fil:Voss, vest- og nordgalleriet, AMH 2007.jpg|Voss, vest- og nordgalleriet, AMH 2007

Fil:Voss, krypten sett mot aust, AMH 2007.jpg|Voss, krypten sett mot aust, AMH 2007
Fil:Voss, krypten, altaret sett mot søraust, AMH 2007.jpg|Voss, krypten, altaret sett mot søraust, AMH 2007
Fil:Voss, krypten, bein i altaret, AMH 2007.jpg|Voss, krypten, bein i altaret, AMH 2007
Fil:Voss, krypten, interiør mot nordaust, AMH 2007.jpg|Voss, krypten, interiør mot nordaust, AMH 2007
Fil:Voss, krypten, interiør mot sørvest, AMH 2007.jpg|Voss, krypten, interiør mot sørvest, AMH 2007
Fil:Voss, krypten, nevertekking av taket, AMH 2007.jpg|Voss, krypten, nevertekking av taket, AMH 2007
Fil:Voss, krypten, steinflate, AMH 2007.jpg|Voss, krypten, steinflate, AMH 2007
Fil:Voss, krypten, steinflate1, AMH 2007.jpg|Voss, krypten, steinflate1, AMH 2007
Fil:Voss, krypten, utholinga i altaret, detalj, AMH 2007.jpg|Voss, krypten, utholinga i altaret, detalj, AMH 2007

Fil:Voss, døropning i korbogemuren andre høgd.jpg|Voss, døropning i korbogemuren andre høgd
Fil:Voss, galleriet, interiør mot søraust, AMH 2007.jpg|Voss, galleriet, interiør mot søraust, AMH 2007

Fil:Voss, trapp i korbogemuren.jpg|Voss, trapp i korbogemuren

Fil:Voss, takverk frå vest, AMH 2005.jpg|Voss, takverk frå vest, AMH 2005
Fil:Voss, takverk, AMH 2005.jpg|Voss, takverk, AMH 2005
Fil:Voss, del av eldre tak, AMH 2005.jpg|Voss, del av eldre tak, AMH 2005
Fil:Voss takverk knestokk og sperre Hoff aug 05.jpg|Voss takverk knestokk og sperre Hoff aug 05
Fil:Voss takverk nord Hoff aug 05.jpg|Voss takverk nord Hoff aug 05

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør: Vindauge">
Fil:Voss, vindauge sør i austmuren innvendes, AMH 2007.jpg|Voss, vindauge sør i austmuren innvendes, AMH 2007
Fil:Voss, vindauge sør i koret innvendes, AMH 2007.jpg|Voss, vindauge sør i koret innvendes, AMH 2007
Fil:Voss, vindauge sør i tårnfoten innvendes, AMH 2007.jpg|Voss, vindauge sør i tårnfoten innvendes, AMH 2007
Fil:Voss, vindauge i vestmuren, innvendes, AMH 2007.jpg|Voss, vindauge i vestmuren, innvendes, AMH 2007
Fil:Voss, glasmåleri 1, Voss Folkemuseum 2007.jpg|Voss, glasmåleri 1, Voss Folkemuseum 2007
Fil:Voss, glasmåleri 2, Voss Folkemuseum 2007.jpg|Voss, glasmåleri 2, Voss Folkemuseum 2007
Fil:Voss, glasmåleri nord i austmuren, AMH 2007.jpg|Voss, glasmåleri nord i austmuren, AMH 2007
Fil:Voss, glasmåleri sør i austmuren, AMH 2007.jpg|Voss, glasmåleri sør i austmuren, AMH 2007
Fil:Voss, glasmåleri sør i tårnfoten, AMH 2007.jpg|Voss, glasmåleri sør i tårnfoten, AMH 2007
Fil:Voss, glasmåleri vest i tårnfoten, AMH 2007.jpg|Voss, glasmåleri vest i tårnfoten, AMH 2007
Fil:Voss, glasmåleri, Bodskapen til Maria over sørportal i koret, AMH 2007.jpg|Voss, glasmåleri, Bodskapen til Maria over sørportal i koret, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør: Dører">
Fil:Voss, intern dør i nordtilbygget.jpg|Voss, intern dør i nordtilbygget
Fil:Voss, innerdør i vestportalen.jpg|Voss, innerdør i vestportalen
Fil:Voss, dør i korbogemurne andre høgd.jpg|Voss, dør i korbogemurne andre høgd
Fil:Voss, dør mellom sakristiet og kyrkja.jpg|Voss, dør mellom sakristiet og kyrkja
Fil:Voss, dør nord på nordgalleriet.jpg|Voss, dør nord på nordgalleriet
Fil:Voss, dør sør i skipet.jpg|Voss, dør sør i skipet
Fil:Voss, dør til trappegang i tårnfotmuren.jpg|Voss, dør til trappegang i tårnfotmuren
Fil:Voss, dører i sakristiet.jpg|Voss, dører i sakristiet
Fil:Voss, dører nord i skipet.jpg|Voss, dører nord i skipet
Fil:Voss,, nordportal andre høgd vestre vange.jpg|Voss, nordportal andre høgd vestre vange
Fil:Voss nordportal andre høgd.jpg|Voss nordportal andre høgd

Fil:Voss, vestportalen innvendes.jpg|Voss, vestportalen innvendes
Fil:Voss, nordportal, første høgd.jpg|Voss, nordportal, første høgd

Fil:Voss,, dør sør i koret.jpg|Voss,, dør sør i koret
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør: Panel i koret">
Fil:Voss, koret, panel 1, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 1, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 2, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 2, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 3, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 3, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 4, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 4, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 5, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 5, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 6, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 6, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 7, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 7, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 8, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 8, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 9, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 9, AMH 2007

Fil:Voss, koret, panel 10, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 10, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 11, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 11, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 12, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 12, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 13, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 13, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 14, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 14, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 15, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 15, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 16, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 16, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 17, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 17, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 18, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 18, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 19, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 19, AMH 2007

Fil:Voss, koret, panel 20, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 20, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 21, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 21, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 22, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 22, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 23, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 23, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 24, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 24, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 25, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 25, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 26, AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 26, AMH 2007
Fil:Voss, koret, panel 27, AMh 2007.jpg|Voss, koret, panel 27, AMh 2007
Fil:Voss, koret, panel 28. AMH 2007.jpg|Voss, koret, panel 28. AMH 2007
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Altartavla">
Fil:Voss, altaret, nordsida, AMH 2007.jpg|Voss, altaret, nordsida, AMH 2007
Fil:Voss, altaret, sørsida, AMH 2007.jpg|Voss, altaret, sørsida, AMH 2007
Fil:Voss, altaret, vestsida, AMH 2007.jpg|Voss, altaret, vestsida, AMH 2007
Fil:Voss, altarpartiet, AMH 2007.jpg|Voss, altarpartiet, AMH 2007
Fil:Voss, altarringen, AMH 2007.jpg|Voss, altarringen, AMH 2007
Fil:Voss, altartavla, detalj 1, AMH 2007.jpg|Voss, altartavla, detalj 1, AMH 2007
Fil:Voss, altartavla, detalj 2, AMH 2007.jpg|Voss, altartavla, detalj 2, AMH 2007
Fil:Voss, altartavla, detalj 3, AMH 2007.jpg|Voss, altartavla, detalj 3, AMH 2007
Fil:Voss, altartavla, detalj 4, AMH 2007.jpg|Voss, altartavla, detalj 4, AMH 2007
Fil:Voss, altartavla, midtfelt, AMH 2006.jpg|Voss, altartavla, midtfelt, AMH 2006
Fil:Voss, altartavla, predella, AMH 2007.jpg|Voss, altartavla, predella, AMH 2007
Fil:Voss, altartavla, predellaen, AMH 2007.jpg|Voss, altartavla, predellaen, AMH 2007
Fil:Voss, altartavla, venstre vengje, AMH 2007.jpg|Voss, altartavla, venstre vengje, AMH 2007
Fil:Voss, altartavle, AMH 2005.jpg|Voss, altartavle, AMH 2005
Fil:Voss, altartavle, predella, sørside, AMH 2007.jpg|Voss, altartavle, predella, sørside, AMH 2007
Fil:Voss, altartavle, toppfelt, AMH 2007.jpg|Voss, altartavle, toppfelt, AMH 2007
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Preikestol">
Fil:Voss, preikestol 1, AMH 2007.jpg|Voss, preikestol 1, AMH 2007
Fil:Voss, preikestol, AMH 2005.jpg|Voss, preikestol, AMH 2005
Fil:Voss, preikestol, AMH 2007.jpg|Voss, preikestol, AMH 2007
Fil:Voss, preikestol, detalj 10, AMH 2007.jpg|Voss, preikestol, detalj 10, AMH 2007
Fil:Voss, preikestolen, detalj 1, AMH 2007.jpg|Voss, preikestolen, detalj 1, AMH 2007
Fil:Voss. preikestolen, detalj 2, AMH 2007.jpg|Voss. preikestolen, detalj 2, AMH 2007
Fil:Voss, preikestolen, detalj 3, AMH 2007.jpg|Voss, preikestolen, detalj 3, AMH 2007
Fil:Voss, preikestolen, detalj 4, AMH 2007.jpg|Voss, preikestolen, detalj 4, AMH 2007
Fil:Voss, preikestolen, detalj 5, AMH 2007.jpg|Voss, preikestolen, detalj 5, AMH 2007
Fil:Voss, preikestolen, detalj 6, AMH 2007.jpg|Voss, preikestolen, detalj 6, AMH 2007
Fil:Voss, preikestolen, detalj 7, AMH 2007.jpg|Voss, preikestolen, detalj 7, AMH 2007
Fil:Voss, preikestolen, detalj 8, AMH 2007.jpg|Voss, preikestolen, detalj 8, AMH 2007
Fil:Voss, preikestolen, detalj 9, AMH 2007.jpg|Voss, preikestolen, detalj 9, AMH 2007
Fil:Voss, preikestolhimlinga sett nedafrå, AMH 2007.jpg|Voss, preikestolhimlinga sett nedafrå, AMH 2007

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Voss, krossfestingsgruppe, AMH 2007.jpg|Voss, krossfestingsgruppe, AMH 2007
Fil:Voss, døypefont, fragment, AMH 2007.jpg|Voss, døypefont, fragment, AMH 2007
Fil:Voss, dåpsengel, AMH 2007.jpg|Voss, dåpsengel, AMH 2007
Fil:Voss, dåpsengel med fat, AMH 2005.jpg|Voss, dåpsengel med fat, AMH 2005
Fil:Voss, dåpsengel 1, AMH 2007.jpg|Voss, dåpsengel 1, AMH 2007
Fil:Voss, dåpsengel 2, AMH 2007.jpg|Voss, dåpsengel 2, AMH 2007

Fil:Voss, benk sørvest i koret, AMH 2007.jpg|Voss, benk sørvest i koret, AMH 2007
Fil:Voss, benker i tårnfoten, AMH 2007.jpg|Voss, benker i tårnfoten, AMH 2007
Fil:Voss, benker nordvest i skipet, AMH 2007.jpg|Voss, benker nordvest i skipet, AMH 2007
Fil:Voss, predella, nordside, AMH 2007.jpg|Voss, predella, nordside, AMH 2007
Fil:Voss, måleri, portrett a, AMH 2005.jpg|Voss, måleri, portrett a, AMH 2005
Fil:Voss, måleri, portrett b, AMH 2005.jpg|Voss, måleri, portrett b, AMH 2005
Fil:Voss, epitafium a, AMH 2007.jpg|Voss, epitafium a, AMH 2007
Fil:Voss, epitafium b, AMH 2007.jpg|Voss, epitafium b, AMH 2007
Fil:Voss, epitafium c, AMH 2007.jpg|Voss, epitafium c, AMH 2007
Fil:Voss, epitafium, AMH 2005.jpg|Voss, epitafium, AMH 2005
Fil:Voss, epitafium, AMH 2007.jpg|Voss, epitafium, AMH 2007
Fil:Voss, veggbenk nordaust i koret, AMH 2007.jpg|Voss, veggbenk nordaust i koret, AMH 2007
Fil:Voss, veggbenk nordvest i koret, AMH 2007.jpg|Voss, veggbenk nordvest i koret, AMH 2007
Fil:Voss, veggbenk søraust i koret, AMH 2007.jpg|Voss, veggbenk søraust i koret, AMH 2007

Fil:Voss, klokke a, AMH 2005.jpg|Voss, klokke a, AMH 2005
Fil:Voss, klokke b, AMH 2005.jpg|Voss, klokke b, AMH 2005

Fil:Voss, ny (v) og gammal (h) orgelfront, AMH 2005.jpg|Voss, ny (v) og gammal (h) orgelfront, AMH 2005

Fil:Voss, orgel, del av det gamle prospektet, AMH 2007.jpg|Voss, orgel, del av det gamle prospektet, AMH 2007
Fil:Voss, orgel, nedre del av gamal front, AMH 2007.jpg|Voss, orgel, nedre del av gamal front, AMH 2007
Fil:Voss, orgel, øvre del av gaml front, AMH 2005.jpg|Voss, orgel, øvre del av gaml front, AMH 2005
Fil:Voss, orgelet, AMH 2007.jpg|Voss, orgelet, AMH 2007
Fil:Voss, orgelprospekt, AMH 2007.jpg|Voss, orgelprospekt, AMH 2007
Fil:Voss, tidlegare orgelprospekt, AMH 2007.jpg|Voss, tidlegare orgelprospekt, AMH 2007
Fil:Voss, brurastolar, AMH 2007.jpg|Voss, brurastolar, AMH 2007
Fil:Voss, skåp med monter, AMH 2007.jpg|Voss, skåp med monter, AMH 2007
Fil:Voss, karmstol i sakristiet, AMH 2007.jpg|Voss, karmstol i sakristiet, AMH 2007
Fil:Voss, trefragment, AMH 2007.jpg|Voss, trefragment, AMH 2007
Fil:Voss, draktkorde, AMH 2007.jpg|Voss, draktkorde, AMH 2007
Fil:Voss, draktkorde, deltalj, AMH 2007.jpg|Voss, draktkorde, deltalj, AMH 2007
Fil:Voss, Bibel 1, AMH 2007.jpg|Voss, Bibel 1, AMH 2007
Fil:Voss, Bibel, AMH 2007.jpg|Voss, Bibel, AMH 2007
Fil:AB 252076.jpg|AB 252076
Fil:AB 261076.jpg|AB 261076
Fil:ES 261076.jpg|ES 261076
Fil:IMG_5148.jpg|IMG_5148
Fil:Innskriftplate i sakristiet.jpg|Innskriftplate i sakristiet
Fil:Voss, blomstervasar, AMH 2005.jpg|Voss, blomstervasar, AMH 2005
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Offerkar">
Fil:Voss, almissebøsse, AMH 2005.jpg|Voss, almissebøsse, AMH 2005
Fil:Voss, offekorg, AMH 2007.jpg|Voss, offekorg, AMH 2007
Fil:Voss, offerskål, AMH 2007.jpg|Voss, offerskål, AMH 2007
Fil:Voss, kollekthov, AMH 2007.jpg|Voss, kollekthov, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament">
Fil:Voss, messehakel a, detalj, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel a, detalj, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel a, forside, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel a, forside, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel a, ryggside, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel a, ryggside, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel a, ryggside, detalj 1, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel a, ryggside, detalj 1, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel a, ryggside, detalj 2, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel a, ryggside, detalj 2, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel a, ryggside, detalj 3, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel a, ryggside, detalj 3, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel a, ryggside, detalj 4, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel a, ryggside, detalj 4, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel a, ryggside, detalj 5, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel a, ryggside, detalj 5, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel b, forside, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel b, forside, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel b, ryggside, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel b, ryggside, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel c, forside, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel c, forside, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel c, ryggside, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel c, ryggside, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel d, forside, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel d, forside, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel d, ryggside, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel d, ryggside, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel e, forside, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel e, forside, AMH 2007
Fil:Voss, messehakel e, ryggside, AMH 2007.jpg|Voss, messehakel e, ryggside, AMH 2007

Fil:Voss, raudt altarklede (b) med frynser, AMH 2007.jpg|Voss, raudt altarklede (b) med frynser, AMH 2007
Fil:Voss, raudt altarklede, AMH 2007.jpg|Voss, raudt altarklede, AMH 2007
Fil:Voss, raudt altarklede, detalj, AMH 2007.jpg|Voss, raudt altarklede, detalj, AMH 2007
Fil:Voss, altarduk b, AMH 2007.jpg|Voss, altarduk b, AMH 2007
Fil:Voss, altarduk a, AMH 2007.jpg|Voss, altarduk a, AMH 2007
Fil:Voss, altarduk c 1, AMH 2007.jpg|Voss, altarduk c 1, AMH 2007
Fil:Voss, altarduk c, AMH 2007.jpg|Voss, altarduk c, AMH 2007
Fil:Voss, altarduk c, detalj, AMH 2007.jpg|Voss, altarduk c, detalj, AMH 2007
Fil:Voss, altarduk d, AMH 2007.jpg|Voss, altarduk d, AMH 2007

Fil:Voss, fiolett altarklede, detalj, AMH 2007.jpg|Voss, fiolett altarklede, detalj, AMH 2007
Fil:Voss, grønt altarklede, AMH 2007.jpg|Voss, grønt altarklede, AMH 2007

Fil:Voss, lesebrettklede, eldre 2, AMH 2007.jpg|Voss, lesebrettklede, eldre 2, AMH 2007
Fil:Voss, lesebrettklede, eldre, AMH 2007.jpg|Voss, lesebrettklede, eldre, AMH 2007

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
Fil:Voss, vestporten på Assistentkyrkjegard nr 1, AMH 2007.jpg|Voss, vestporten på Assistentkyrkjegard nr 1, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1 sett mot nordaust, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1 sett mot nordaust, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1 sett mot søraust, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1 sett mot søraust, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne av skifer 1, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne av skifer 1, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne av skifer med kross og hjarte, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne av skifer med kross og hjarte, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne av skifer med kross og stjerne, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne av skifer med kross og stjerne, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne av skifer, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne av skifer, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne etter Ola Mosafinn (1828-1912), AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne etter Ola Mosafinn (1828-1912), AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne etter Ola Mosafinn b, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne etter Ola Mosafinn b, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne etter S D Gjerdåker, detalj, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne etter S D Gjerdåker, detalj, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne etter Svein D Gjerdåker (1848-1912), AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne etter Svein D Gjerdåker (1848-1912), AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne i skifer med kross og blad, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne i skifer med kross og blad, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne i støypejarn, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne i støypejarn, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravminne, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravplassen sett mot vest, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 1, gravplassen sett mot vest, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2 med Vonheim til høgre, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2 med Vonheim til høgre, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2 sett mot sør, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2 sett mot sør, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, bautasteinar, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, bautasteinar, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, bårehus sett mot nordvest, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, bårehus sett mot nordvest, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, bårehus, sørfasade, med Nain bak til høgre, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, bårehus, sørfasade, med Nain bak til høgre, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, gravminne i granitt 1, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, gravminne i granitt 1, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, gravminne i granitt, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, gravminne i granitt, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, gravminne i marmor 1935, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, gravminne i marmor 1935, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, gravminne i skifer 2000, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, gravminne i skifer 2000, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, gravminne i skifer 2002, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, gravminne i skifer 2002, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, klokkestøpulen sett mot nord, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, klokkestøpulen sett mot nord, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, klokkestøpulen sett mot søraust, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, klokkestøpulen sett mot søraust, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, kvilebenk, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, kvilebenk, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, lagring av eldre gravminne, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, lagring av eldre gravminne, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, nedre del sett mot nord, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, nedre del sett mot nord, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, nedre del sett mot sør, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, nedre del sett mot sør, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, nordaustre hjørne med bårehus, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, nordaustre hjørne med bårehus, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, nordporten, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, nordporten, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, reiskapshus frå nord, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, reiskapshus frå nord, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, reiskapshus frå sør 1, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, reiskapshus frå sør 1, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, reiskapshus frå sør, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, reiskapshus frå sør, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, reiskapshus frå søraust, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, reiskapshus frå søraust, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, reiskapshus frå vest, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, reiskapshus frå vest, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, sett mot aust, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, sett mot aust, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, sett mot nordvest, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, sett mot nordvest, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, sett mot vest, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, sett mot vest, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, søraustre del, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, søraustre del, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, søraustre hjørne, muren, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, søraustre hjørne, muren, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, sørporten, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, sørporten, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, sørvestre del, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, sørvestre del, AMH 2007
Fil:Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, vestporten, AMH 2007.jpg|Voss, Assistentkyrkjegard nr 2, vestporten, AMH 2007
Fil:Voss, kyrkjegarden nordre del mot aust med gamle gravminne, AMH 2007.jpg|Voss, kyrkjegarden nordre del mot aust med gamle gravminne, AMH 2007
Fil:Voss, kyrkjegarden, gravminne, detalj, AMH 2007.jpg|Voss, kyrkjegarden, gravminne, detalj, AMH 2007
Fil:Voss, kyrkjegarden, nordvestre hjørne, AMH 2007.jpg|Voss, kyrkjegarden, nordvestre hjørne, AMH 2007
Fil:Voss, kyrkjegarden, sørdelen sett mot aust, AMH 2007.jpg|Voss, kyrkjegarden, sørdelen sett mot aust, AMH 2007
Fil:Voss, kyrkjegarden, sørvestre del, AMH 2007.jpg|Voss, kyrkjegarden, sørvestre del, AMH 2007
Fil:Voss, kyrkjegarden, sørvestre hjørne, AMH 2007.jpg|Voss, kyrkjegarden, sørvestre hjørne, AMH 2007
Fil:Voss, kyrkjegarden, vestre del mot sør, AMH 2007.jpg|Voss, kyrkjegarden, vestre del mot sør, AMH 2007
Fil:Voss, Gravplassen sett mot sørvest, AMH 2007.jpg|Voss, Gravplassen sett mot sørvest, AMH 2007
Fil:Voss, Nain sett frå Assistentkyrkjegard nr 1, AMH 2007.jpg|Voss, Nain sett frå Assistentkyrkjegard nr 1, AMH 2007
Fil:Voss, gravminne over Lars Tvinde, AMH 2007.jpg|Voss, gravminne over Lars Tvinde, AMH 2007
Fil:Voss, gravminne over sokneprest G B Jersin 1767-1827, AMH 2007.jpg|Voss, gravminne over sokneprest G B Jersin 1767-1827, AMH 2007
Fil:Voss, gravminne over sokneprest J Chr Jersin (1736-1807), AMH 2007.jpg|Voss, gravminne over sokneprest J Chr Jersin (1736-1807), AMH 2007
Fil:Voss, kross i støypejarn, AMH 2007.jpg|Voss, kross i støypejarn, AMH 2007
Fil:Voss, krossen sett mot sør, AMH 2007.jpg|Voss, krossen sett mot sør, AMH 2007
Fil:Voss, krossen sett mot søraust, AMH 2007.jpg|Voss, krossen sett mot søraust, AMH 2007
</gallery>

==Fotnotar==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Voss sokn]]
[[Kategori:Voss prestegjeld]]
[[Kategori:Hardanger og Voss]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Voss kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Voss kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Volbu kirke

2012-05-04T14:27:00Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 7141
| UTM_NORTH = 6854676
| lat = 61° 7′ 14,33″ N
| lng = 9° 3′ 32,87″ Ø
| kirkeid = 054400201
| kommune = Øystre Slidre kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Øystre Slidre kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.120647,9.059130
| mapscomplete = <display_points>61.120647,9.059130|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07110103
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

[[Øystre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]

==Bakgrunn==
Kirkestedet ligger sentralt i Volbu-bygden mellom Volbufjorden og Heggefjorden. I eldre tid synes Volbu å ha vært samlingsplass for området. Gården Leikvin i Volbu fungerte i etterreformatorisk tid som enkesete og kapellangård.<ref> Hovi 1957.</ref> Kvamsvegen som går over åsen mellom Volbu kirke og Lomen kirke, er en gammel ferdselsåre mellom Vestre og Øystre Slidre.<ref> Aars 1993, s. 97.</ref>

I middelalderen var Volbu kirke en ordinær sognekirke. I et brev fra 1492 inngår ”Valwbo kirkia sokn”.<ref> DN II 972.</ref> Etter reformasjonen hørte soknet til Vestre Slidre residerende kapellani, men etter kgl. res. av 16. okt. 1840 ble det lagt til det nye Østre Slidre prestegjeld, hvor Hegge ble hovedkirke, men hvor prestegården fortsatt lå i Volbu.Ved kirkesalget i 1720-årene ble Volbu kirke solgt til "Almuen".<ref> Mykland 1976, s. 99. </ref> Middelalderkirken i Volbu var en stavkirke som ble revet ca. 1831. Den eksisterende kirken er trolig innviet omtrent på samme tid.<ref> I Kirkeregisteret, Ra, heter det at den nye kirken er innviet 1830, men det synes ikke å stemme.</ref>

===Stavkirken†===
Stavkirken var viet til St. Blasius,<ref> Dietrichson 1888, s. 50. </ref> som var biskop i Lilleasia (Tyrkia) og led martyrdøden i 319. I 1600-tallets kirkeregnskaper omtales den både som «Blasii» kirke og «Blaas» kirke. I DN VI, 88 (muligens 1315) skrives navnet «Wolubu» og i Pavelige nuntiers regnskabs- og dagbøger omtales den som «ecclesia de Valobo». Kirkens festdag var 3. Februar. Lokalt ble kirken kalt for "Blåskyrkja".

En arkeologisk undersøkelse som ble foretatt av grunnen under den eksisterende kirken i 1969, viste at stavkirken har ligget på samme sted.<ref> Christie 1969.</ref> I forbindelse med undersøkelsene ble det funnet flere mynter fra før reformasjonen.<ref> ''Samhold/Velgeren'' 11.9.1969.</ref> Dendrokronologiske prøver fra bevarte materialer fra stavkirken viser at de er felt i perioden 1146-48.<ref> Thun 1998. </ref> Trolig er den reist relativt kort tid etter dette. Første gang ”ecclesia de Valobo” er nevnt i de skriftlige kilder er i 1327.<ref> PNR s. 24. </ref>

På begynnelsen av 1800-tallet synes kirken å ha vært i dårlig forfatning. I en visitasprotokoll fra 1820 heter det at "Annex Woldboe kan uden Uleilighet for den kirkeejende Almue nedlæges og henlægges til Rogne Annex, eller i Fald dette ikke bliwer udført, maa Woldboe Kirkes Mangler strax afhiælpes".<ref> Brev fra soknepresten i Ø. Slidre til Hamar biskop, 11.9.1820. Løst dokument i kallsboken for Ø. Slidre. </ref> I en innberetning fra en bispevisitas i Slidre i 1828 heter det at kirker og kirkegårder var i god stand "paa Voldboe nær; denne, som allerede forrige gang anmældtes forfalden og meget forliden og som af Sognepræsten antoges at kunne undværes, da dens Menighet kunne henlægges til Rogne".<ref> Brev fra K. Koren til Kirke- og Undervisningsdep., 17.9.1920. </ref>

Tilsynelatende ble stavkirken revet ca. 1831. Etter en prostevisitas i Slidre i mars1831 heter det at kirker og kirkegårder var "i forsvarlig Stand, med Undtagelse af Volboe Kirke, der for tiden er under Hovedreparation, og formodes den at blive færdig inden Juni Maaneds Udgang inneværende Aar".<ref> Brev fra K. Koren til Kirke- og Undervisningsdep., 17.9.1920. </ref> Tilsynelatende medførte "Hovedreparation" at stavkirken ble revet og erstattet av laftekirken.

Materialdeler fra stavkirken ble gjenanvendt både i selve kirkebygget og i kirkens tidligere våpenhus.<ref> Beskrivelse 9.8.1901.</ref> I 1938 ble det funnet deler fra stavkirken som var gjenbrukt i gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 13.9.1938.</ref> Materialene ble undersøkt av professor A. Bugge og arkitekt O. Øvergaard og omfattet i første rekke veggplanker.<ref> ''Valdres'' 12.8.1939.</ref> Senere ble materialene oppbevart i en kirkestall som ligger på nordsiden av kirken. Det var ulike planer for hvordan stavkirkematerialene skulle behandles. Bl.a. var de tenkt innarbeidet i et nytt bårehus.<ref> Kvarving 1949. </ref>. Det ble også tatt kontakt med Valdres Folkemuseum, men der var det ikke plass til materialene.<ref> Oustad 1988. </ref>

I 1982 ble det gjort vedtak i soknerådet om at materialene fra stavkirken skulle oppbevares i Volbu. I 1987 ble det foretatt registrering og kontroll av materialene, og i 1993 ble det fremmet forslag om enten å bygge en ny bygning øst for kirkegården eller å lage et tilbygg til det eksisterende bårehuset på kirkebakken.<ref> Christie 1993. </ref> I følge det endelige vedtaket skulle materialene oppbevares i et museumsbygg i tilknytning til det eksisterende bårehuset ved kirken. Museet ble innviet i 1998.

====Bygningen====
Stavkirken var en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Den arkeologiske undersøkelsen i 1969 viste at kirken var orientert som dagens kirke med koret mot øst. Både skip og kor har trolig hatt hevet midtrom. Antagelsen om at skipet har hatt hevet midtrom, bygger bl.a. på en besiktigelse fra 1686 der "Kirchens øfverste tag paa dend syndre sidde imod vesten" er nevnt.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, 9.8.1686. </ref> Rundt kirken var det svalgang. I en beskrivelse fra 1675 omtales "Sual Tagene Ronden Om".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, 4.8.1675.</ref> På taket over skipet var det plassert en takrytter. I 1665 heter det at "Den Gansche Kirche, Samt Kloche Taarnet wil offuer Alt Beegbredis".<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, 24.1.1665. </ref> En informant som var født i 1826 og som kunne huske den tidligere kirken, mente at den lignet på Borgund stavkirke i Sogn og Fjordane.<ref> Hedalen 1911. </ref>

Undersøkelsen i 1969 viste at stavkirken var noe mindre enn den eksisterende kirken. Stener som er tolket som et fundament for bygningen, viser at skipet har vært ca. 6 m bredt og 7 m langt, mens koret har hatt en tilnærmet kvadratisk grunnplan, med sider ca. 4 m. Rundt kirken synes det å ha gått en ca. 1 m bred svalgang, men det er usikkert om denne har vært sammenhengende langs hele vestsiden.<ref> Christie 1969. </ref> Etter en muntlig tradisjon skal stavkirken ha brent, men det var ikke mulig å påvise noe brannlag ved de arkeologiske undersøkelser.<ref> Christie 1969.</ref>

Stavkirken ble jevnlig tjæret og reparert. Det kan også synes som om skipet var blitt utvidet. I en besiktigelse fra 1790 vises det til "sidste Besigtelses Forretning som blev afholdt d. 30 Julii 1763, da var manglerne Taxerede for 86 rdr. Disse mangler ere opfyldte, samt Giort Kirchen større".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790. </ref>

''Vegger. ''Veggene synes å ha vært av vanlig stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. I en besiktigelse fra 1740 heter det at "Denne Kierche er af Reise Ved".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740. </ref> Deler av svillene er gjenbrukt i de laftete gavlveggene. Den største svillen er ca. 50 cm høy, med trapesformet tverrsnitt og med not for veggplanker langs oversiden. Svillenes yttersider er økset med sprett-teljing.

Hjørnestolpene i den overbygde porten inn til kirkegården synes å stamme fra stavkirken. Stavene har diameter ca. 35 cm. Tre av stavene har uttak for not på to sider som viser at de har vært hjørnestaver med innfelte veggplanker. I den fjerde staven er det ene notuttaket noe usikkert. Notene er ca. 6 cm brede og 4 cm dype og er tatt ut med skave.

Deler av veggplankene var tidligere brukt som gulv i den eksisterende kirken. Plankene er ca. 30-40 cm brede og har vært innbyrdes forbundet med not og fjær. Innsiden av plankene er flat, mens utsiden buer seg fra notkanten mot fjærkanten. Det er spor av tjære på yttersiden, og langs notkanten er plankene dekorert med et grunt, flatbunnet profil. Plankene har i nedre ende vært festet med en tapp i noten i svillens overside, i øvre ende til en not i stavlegjens underside. Den synlige delen av veggplankene har vært ca. 330 cm høy. I enkelte planker er det spor som kan tolkes som feste for svalgang.

''Portaler og korskille''. Både skip og kor har hatt egen portal. Hovedportalen har trolig vært i skipets vestende, korets portal på sydsiden. I 1624-28 ble det betalt for "Kirchedørens Laas at ferdiggiøre".<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1624-28.</ref> I 1740 skulle det settes "paa Sang huus Døren et nyt laas".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740.</ref>

Portalene i stavkirken har vært konstruert på vanlig måte, med horisontale overliggere. Blant de gjenanvendte veggplankene er det to planker som synes å ha stått på hver side av en enkel portalåpning. Åpningen har vært ca. 270 cm høy, med rundbuet overdekning. Plankene er dekorert med en vulst på utsiden. To andre portalplanker har mulige spor etter fester for halvsøyler på utsiden. I skipets østgavl er det dessuten en gjenanvendt svill som trolig stammer fra stavkirken og som i nyere tid synes å ha vært del av en portal. Svillen har spor etter en døråpning med feste for en beitski på den ene siden. Det er også en gjenanvendt planke med spor etter gangjern og labank som kan være del av et dørblad.

Over vestportalen i skipet i dagens kirke er det festet en bjelke med påskrift (se nedenfor). Bjelken kan stamme fra et korskille i stavkirken. Også de dreide stolpene på hver side av koråpningen kan stamme fra stavkirken. I overkant har stolpene et nedhakk som i dimensjon tilsvarer tykkelsen på bjelken.

''Vinduer.'' De opprinnelige lysåpninger har trolig vært små glugger. Etter reformasjonen ble det satt inn vinduer i kirken. En av de bevarte veggplankene fra stavkirken har et ca. 70 cm høyt uttakk som kan være fra et vindu. I en beskrivelse fra 1740 heter det at det "Paa den syndre lang Veg vil tedt ved Stolerne indsettes et nyt Vindue som bliver enkelt".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740.</ref>

''Tak. ''Omgangene har trolig vært tekket av pulttak som har vært understøttet av sperrer og tekket med bord. Saltakene over skipets og korets hevete midtrom har vært understøttet av sperrebind. Blant de bevarte materialdeler er en del av et sperrebind som synes å stamme fra skipets hevete midtrom, men der de nedre ender er kappet av. Takvinkelen er 55°, det frie spennet har vært ca. 4 m. Bindet består av sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Bortsett fra saksesperrenes nedre ender som er festet med nagler til sperrene, er de enkelte deler forbundet med enkle bladninger og overbladninger som er låst ned trenagler. Langs undersiden av hanebjelken og saksesperrene er det skåret ut et buesegment. For å gi en jevn bue er det satt inn svikler i hjørnene mellom hanebjelken og saksesperrene. Langs yttersiden og undersiden av buen er det trukket flatbunnete profiler som er svertet. I lengderetningen har sperrebindet vært forbundet med mønsås og en ås på hver side. Mønsåsen har vært kammet over forbindelsene mellom sperrene, sideåsene har vært felt ned i sperrene. I nedre ende har sperrebindet trolig vært avstivet med knær som har vært festet til langveggenes stavlegjer og til saksesperrene, men alle spor etter knærne er fjernet. Til åsene har det vært festet stående takbord. Trolig har det vært festet sulagte bord til disse igjen. I tillegg har takene vært tekket med spon som ble tjæret. På 1600-tallet ble sponen festet med spiker. Langs mønene har det ligget mønekammer som har dekket over den øverste delen av spontekkingen, langs gavlene har det vært vindskier.

''Takrytter.'' Kirken kan alt i middelalderen ha hatt takrytter over skipet. Ny takrytter av bindingsverk ble oppført i 1651 da man hadde "Opbygd it lidet taarn paa Kierchen [og] Forbrugt till at beklede taarnit med 2 tylter bord".<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 9, 1651. </ref> Tilsynelatende ble messklokkene fra den opprinnelige takrytteren flyttet over til den nye takrytteren. I 1675 hang det "2 Smaa Klocher i Klochestoelen".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, 4.8.1675. </ref> Det er også nevnt to små klokker rundt 1700<ref> Chr. stiftsdir., kirker, regnsk., A) prot. 23.</ref> og i 1732.<ref> V. Slidre kallsbok 1882-, hvori innbundet en eldre av 1732. </ref>

''Himling.'' Det bevarte sperrebindet fra skipet tyder på at kirken opprinnelig har hatt åpen takkonstruksjon, uten himling. Senere ble i hvert fall koret utstyrt med en himling, som var malt. I en beskrivelse fra 1790 heter det at man hadde "giort Himling i Koret, malet Tag og Vægger i Koret".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790. </ref>

''Gulv og fundament''. Blant materialene i stavkirkemuseet ved kirken inngår enkelte gulvplanker. Fra tid til annen måtte gulvet utbedres. I 1618-20 var det lagt "nytt Goulff" på den ene siden av alteret, mens gulvet ble "forbedrett" på den andre siden.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618-20.</ref> Gulvplankene har trolig vært festet til sviller og grunnstokker. Grunnstokkenes ender har understøttet ytterveggenes sviller. Stavkirken synes å ha vært fundamentert på en enkel grunnmur, mens det under hjørnene kan det ha ligget noe større sten.<ref> Christie 1969.</ref>

''Svalgang''. Det er grunn til å anta at svalgangen på vanlig måte har hatt vegger av stavverk og pulttak som har vært understøttet av sperrer. Over portalene har det vært særlige takoppbygg – ”skruv”. Takene på svalgangen var tekket med spon. De arkeologisk påviste spor under den eksisterende kirken kan tyde på at svalgangen i en periode har vært uten gulv.<ref> Christie 1969. </ref> Tilsynelatende har også svalgangen vært fundamentert på en enkel grunnmur.

I den laftete mellomgavlen over skipet i dagens kirke er det en del av en svill som kan ha hatt sammenheng med svalgangen. Svillen er ca. 47 cm høy, med trapesformet tverrsnitt, men mangler not langs overkanten. Den ene siden har spor av tjære, den andre siden er forhugget og med spor som kan tolkes som opplegg for gulvplanker. I overkanten av svillen er det et nedfelt parti, ca. 130 cm bredt og ca 18 cm dypt. Overkanten på det nedfelte stykket er sterkt slitt og på hver side synes det å ha stått søyler med diameter ca. 16 cm som har vært tappet ned i svillen. Fra stavkirken er det dessuten bevart en enkel stavlegje med not langs undersiden og uttak for en sperre i oversiden. Denne stavlegjen kan også være fra svalgangen.

Kirkesvalen ble oppjekket og undermurt i 1624-28.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1624-28. </ref> I 1665 ble det foretatt en større reparasjon. "Sualen paa den Søndre Side, Saa Velsom Schruffuet offuer den Vestre Kirchedør och Svalen paa den nordre Side” skulle da jekkes opp for å legge nye sviller under og sette inn nye stolper. <ref> Rentek., kirkeregnsk., pk. 15, besikt. 24.1.1665. </ref> Taket på svalen var samtidig i svært dårlig stand og skulle tekkes med spon som skulle festes med spiker.

''Ristninger.'' Ristninger er funnet på planker fra kirken. Det dreier seg om forskjellige korstegn, muligens bumerker. Videre er det funnet ristning av to motstilte fugler med krumme nebb. Den største fuglen holder et bær(?) i nebbet, og er muligens i ferd med å mate den minste, som har åpent nebb.<ref> M. Blindheim, Graffiti, s. 51.</ref>

''Myntfunn. ''Ved utgravningen i tømmerkirken 1969 ble det ialt funnet 14 mynter fra middelalderen, den eldste fra Håkon Håkonssons tid, men de fleste fra 1300-tallet.<ref> J.B. Jahnsen 1983, s. 31.</ref>

''Diverse småfunn'' fra 1969. 1) Metallplate, kvadratisk, med fremstilling av Maria med barnet i strålekrans, platen er i to deler og ukomplett. Opprinnelige mål: ca. 10 x10 cm. 2) Metallplate, prydet med seksbladsrose. 2,4 cm x 1,9 cm. 3) Metallornament, formet som pil, 2,7 cm lang. 4) Metallplate, rund med hull i midten. Én side ornert. Diam. 2 cm. 5) Metalltråd, bøyet til sirkel. 6) Glass, to fragmenter med knipset kant. 7) Fot av trekors, eik. Sidene dekket av forgylt metallblikk med stjerneornament. H. 9,7 cm, br. 6 cm, tykkelse 1 cm. 8) Ende av dreiet halvsøyle av tre. Søylesentrum har merke etter nagle i enden. H. 10,5 cm. 9) Del av treskurd. Synes å være et arkitekturledd, kanskje portalside, med glatt søyle og utskåret kapitel med to halsringer under bueanfang. L. 34,5 cm.

====Interiør====
«Indvendigt i Kirchen med Pulpiturer oc andet er vel vedligeholden» (besikt. 1686).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3.</ref> I 1790 omtales en rekke forbedringer, kirken er gjort større, koret har fått himling, tak og vegger i koret er malt, det er anskaffet ny altertavle og prekestol som også er malt, nye stoler og en ny døpefont med tinnfat «til Fundten».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14.</ref>

''Farver.'' Rester av malte dekorasjoner er funnet på materialene (se nedenfor).

====Inventar====
Av middelalderens inventar er et frontale, en benkevange med treskurd, et røkelseskar og to kirkeklokker bevart i tømmerkirken.

''Alteret''† ble forhøyet og gulvet på den ene siden ble lagt om 1618-20.<ref> Rentek., regnskap.</ref> I besikt. 1740 heter det at ”omkring alter Pallen bør giøres et Tral Værk med drejede stolper”. Dette kan tyde på at knefallet manglet rekkverk. Samtidig blir anført at åtte stoler manglet dører og gangjern. I følge besikt. 1763 var det anskaffet ny ''altertavle'' og ny'' prekestol'' «malet».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14 (1790, med henvisn. til besikt. 1763).</ref> Begge deler er overført til tømmerkirken (s.d.). Øvrig inventar, se tømmerkirken.

==Kirken fra ca.1831==
Den nye kirken ble reist på samme sted som stavkirken. Kirken er omgitt av kirkegård som er avgrenset med en mur av bruddsten. Nord for kirkegården går en kjørevei. På nordsiden av veien står en støpul og en tidligere kirkestall. Inngangen til kirkegården er fra vest. Foran inngangen er det anlagt en parkeringsplass. På den andre siden av plassen ligger et kombinert bårehus/servicehus og stavkirkemuseum. Inngangen til kirkegården er overdekket av et takoppbygg.

I en opplysning i Kirkedepartementets arkiv fra 1885 heter det at Volbu kirke er oppført "omkring 1820",<ref> Kirkedept., A, kirkeoppl., pk. 113, 16.11.1885.</ref> men dette medfører neppe riktighet. Tilsynelatende var det den "Hovedreparation" som ble foretatt på stavkirken i 1831 som resulterte i den nye kirken. I følge en opplysning i kallsboken skal kirken ikke ha blitt innviet.<ref> Kallsbok for Ø. Slidre, p. 4.</ref> Senere er det imidlertid blitt fastslått at kirken trolig er blitt innviet på vanlig måte.<ref> Brev fra Hamar biskop til prosten i Valdres, 27.9.1949.</ref> I forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen av grunnen under kirken i 1969 ble det funnet et stenfundament som kan være for stolpen til en vippebom som er blitt brukt ved reisingen av kirken.<ref> Christie 1969.</ref> Ansvarlig for arbeidet skal ha vært Ole Uren som var husmann under Slidre prestegård.<ref> ''Samhold/Velgeren'' 11.9.1969. </ref> Kirken gjennomgikk senere enkelte ombygginger. I 1856 fikk kirken større vinduer og dører.<ref> Aars 1993, s. 100.</ref> I 1905 ble den ”fuldstendig oppudset indvendig".<ref> Hedalen 1911. </ref> Ca. 1920 ble kirken forlenget mot vest. I 1965 ble det lagt fram planer om å restaurere Volbu kirke.<ref> Valdres 11.9.1969. </ref> Den restaurerte kirken ble gjeninnviet 9.9.1969.<ref> Oppland Arbeiderblad 10.9.1969. </ref>

===Bygningen===
Opprinnelig var kirken bygget som en enkel langkirke, med rektangulært skip og et noe smalere kor. Kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Over skipet var det takrytter. Omkring 1920 ble det reist et tilbygg på vestsiden av skipet med birom og oppgang til orgelgalleri, loft og takrytter. Samtidig ble det bygget sakristi på sydsiden av koret. Hovedinngangen er fremdeles mot vest. Midt i skipet står det fire stolper som understøtter takrytteren. I vestenden av skipet er det et orgelgalleri. Kirken har ca. 150 sitteplasser.<ref> Kirkeregisteret.</ref>

====Vegger====
Veggene er av laftet tømmer. Stokkene er delvis flat-telgjet. Innvendig i skip og kor står tømmeret bart. De innspringende hjørnene er sinklaftet. I skipet er de innvendige hjørnene tettet med en mørtel-liknende masse. På sydsiden i skipet er det felt inn en vertikal planke som synes å fungere som strekkfisk. I koret er det felt inn bord i det nord-østre og det syd-østre hjørnet.

I den eldste delen er gavlene laftet helt opp. Dessuten er det en ekstra laftet gavl midt over skipet. I de laftete gavlene inngår gjenanvendte materialer som mest sannsynlig stammer fra stavkirken.

Opprinnelig manglet veggene utvendig kledning. Etter en prostevisitas i Slidre i 1836 heter det at "Præstegjeldets Kirker med deres Indhegninger antages at være i lovforsvarlig Stand, dog bemærkes at Volboe Annexkirke endnu ikke er bordklædt udvendig, hvilken Mangel skal med det første blive avhjulpen".<ref> K. Koren, brev til Kirke- og Undervisningsdep. 17.9.1920.</ref> Det er opplysninger om at kirkens vegger skal ha blitt panelt både innvendig og utvendig i 1856.<ref> ''Velgeren'' 1.8.1957. </ref> Det ble imidlertid ikke funnet spor etter innvendig paneling ved undersøkelser i 1965.<ref> Qvale 1965. </ref> Undersøkelsene viste imidlertid at det var tre malinglag innvendig.<ref> Qvale 1965. </ref> I forbindelse med restaureringen av kirken i 1969 ble de innvendige tømmerveggene i kirkerommet avlutet.<ref> ''Samhold/Velgeren'' 11.9.1969. </ref>

Utvendig er veggene kledd med brede over- og underliggerbord som er hvitmalt. Hjørnekasser synes å tyde på at de utvendige hjørner har utstikkende novender. I nedre ende er panelet avsluttet med vannbord mot grunnmuren, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. I korets østgavl er panelet delt av et horisontalt vannbord i raftehøyde. Over kortaket er skipets østgavl kledd med bord som følger takvinkelen. Utvendig er skipet dessuten avstivet med en strekkfisk på nord- og sydsiden. Strekkfiskene er festet med skrubolter til veggstokkene og synes å være relativt nye.<ref> Christie 1969.</ref>

====Portaler og dører====
Skipets vestportal har en moderne tofløyet fyllingsdør. Døren fra koret til sakristiet har en enkel fyllingsdør med tre speil, gammel lås og dørring som kan være opprinnelig. På et fotografi fra ca. 1900 er det et enkelt overbygg med saltak foran korets sydportal.<ref> Foto av Tomhaw, AA. </ref> Døråpningene skal ha blitt utvidet i 1856.<ref> ''Dagen'' 1.11.1954.</ref>

Oppgangen fra skipet til loftet er gjennom en luke fra orgelgalleriet. I skipets vestgavl er det en åpning med buet overdekning, til oppgangen til takrytteren. Mellom loftet over skipet og loftet over koret er det en lavere åpning.

====Korskille====
Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Over koråpningen er det 2 ½ gjennomgående veggstokker som er synlige fra skipet. På hver side av midtgangen står det dreide søyler med rankedekor. Søylene er plassert på enden av stokker som i gulvnivå går ut fra veggene på hver side. På oversiden av stokkene er det på hver side felt inn en stokk mellom søylene og veggen. Over disse igjen er det en brystning med fyllinger og håndlist. I øvre ende av søylene er det uttak for en tidligere bjelke i retning nord-syd. Søylene understøtter nå en enkel bjelke på tvers av koråpningen. Mellom bjelken og de gjennomgående veggstokkene er det plassert fem dreide ballustre. Bortsett fra søylene og brystningen på hver side av koråpningen, virker korskillet relativt nytt.

====Vinduer====
Opprinnelig synes det å ha vært vinduer med omtrent tilsvarende høyde og bredde som nå. Vindusåpningene ble noe utvidet i 1856.<ref> Kallsbok for Ø. Slidre, p. 4.</ref> I skipets sydvegg er det spor etter en opprinnelig vindusåpning som har vært ca. 115 cm høy og kan ha hatt samme bredde som de eksisterende vindusåpningene. De eksisterende vinduene er relativt nye og synes å stamme fra arbeidene i 1969. I kirken er det i skipet to vinduer i nord- og sydveggen. Vinduene er utformet som falske krysspostvinduer, med fire rammer i yttervinduet; 2 x 2 glass i øvre del og 2 x 3 glass i nedre del. Innervinduene består av enkle rammer med blyinnfattet antikk-glass og et glassmaleri i midten. Et av innervinduene på nordsiden er signert ”R. Klemetsrud”. På sydsiden av skipet er det en vindusåpning over prekestolen der det utvendige vinduet er torams med 2 x 3 glass i hver ramme og det innvendige vinduet er enrams med blyinnfattet glassmaleri. I korets østgavl er det dessuten en liten glugge som er tatt ut mellom to stokker.

====Tak====
Saltakene i den eldste delen er understøttet av grovt telgjete åser som er laftet inn i gavlene. I tillegg er åsene understøttet av en ekstra laftet gavlvegg over midten av skipet. Til åsene er det dels festet bord med en sprett-telgjeliknende overflate og bredder ca. 30-35 cm, som kan stamme fra den tidligere stavkirken, og dels av sagete bord. Takene er tekket med lappheller. Skiferstenen synes å være kommet til i 1897.<ref> Hedalen 1911.</ref> Vindskiene er dekorert i nedre ende.

====Takrytter====
Takrytteren med klokkestue over skipet stammer fra kirkens oppføring og har bare gjennomgått mindre endringer. På et fotografi fra ca. 1900 er imidlertid underbyggets sydside vist med mindre lydglugger enn de eksisterende.<ref> Foto av Tomhaw, AA. </ref> På loftet over skipet er det oppbevart fire luker som trolig hørte til i de opprinnelige lydgluggene. Lukene er sortmalte, 37 x 63 cm. Årstallet 1928 er skåret inn i klokkestolen, men det er usikkert om dette har sammenheng med arbeid på takrytteren. I takrytteren er det en skiferplate der det er risset inn at tårntekkeren L. Jensen, Hamar, satte opp lynavleder i 1958.

Takrytterens underdel har vegger av bindingsverk med fire hjørnestolper som er fundamentert på bjelker som er festet inn i skipets gavler. I tillegg er det lagt inn en midtre bjelke som bærer midtmasten. Midtmasten er skjøtt og er ført opp til toppen av hetten. Over taket er veggkonstruksjonen forsterket med mellomstolper som er fundamentert på åser og på bjelker som er lagt på åsene. Tidligere har det vært losholter i vest- og østveggen, men disse er blitt kappet. Stolpene bærer en enkel toppsvill, der hjørnene er avstivet med skråbånd. Bindingsverket er delvis konstruert av gjenanvendte deler som synes å stamme fra stavkirken. Utvendig har underbygget opprinnelig vært kledd med horisontale bord. Kledningen består nå av stående vekselpanel som er festet til den tidligere kledningen og hvitmalt.

Over toppsvillene er det lagt en ekstra svilleramme diagonalt i forhold til underbygget. På den doble svillerammen er det plassert gratsperrer som understøtter den inntrukne og åttekantete hetten. Overgangen mellom underbygget og tårnhetten er formidlet av et slakere skjørt som er understøttet av stikksperrer som også er plassert på den doble svillerammen. I konstruksjonen inngår det enkelte gjenanvendte materialer. Bl.a. er det brukt rester av gravkors til stikksperrer og tekking for skjørtet. For øvrig er skjørt og hette tekket med sagete bord og lappheller. Til hetten er det festet et jernspir med kule, vindfløy med årstallet 1830 og utsmidde ornamenter.

====Himling====
I skipet er det synlige takbjelker på tvers av rommet. Mellom takbjelkene er det festet stubbloft i retning øst-vest. I koret er det himlingsbord i retning øst-vest som er festet til undersiden av to takbjelker.

====Gulv og fundament====
De opprinnelige bordgulvene i kirken gulvet synes å ha blitt skiftet ut i 1939.<ref> Qvale 1965, AA</ref> Kryperommet under gulvet ble samtidig fylt opp med jord og sten. Ettersom grunnmuren ikke hadde luftekanaler, ble gulvkonstruksjonen angrepet av hussopp. Skadene ble utbedret i 1969, den påfylte massen fjernet og det ble gjort arkeologiske undersøkelser av grunnen under kirken. Grunnmuren ble forsterket på innsiden og luftet. Det ble dessuten laget nye fundament under stolpene i skipet, og gulvet ble isolert.<ref> ''Valdres'' 11.9.1969. </ref> Gulvene i skip og kor består nå av pløyde planker i samme nivå og i retning øst-vest. Plankene er festet til bjelker. Grunnmuren er lagt opp av bruddsten i mørtel. Under gulvet er det et lavt kryperom, der grunnen heller mot øst.

====Våpenhus====
Foran skipets vestportal sto det tidligere et våpenhus som er vist på en tegning fra 1861.<ref> J. Prahms skissebok, 24.7.61. </ref> Våpenhuset er også vist på et maleri fra ca.1900, der kirken er sett fra syd-vest,<ref> Hauge 1967, s. 77. Maleri av C. Brun fra ca. 1900.</ref> og på et fotografi fra samme tid.<ref> Foto av Tomhaw, AA. </ref> Våpenhuset var relativt høyt, med vegger som utvendig var kledd med stående bord. Våpenhuset hadde portal mot syd.<ref> Foto av Tomhaw, AA. </ref> Saltaket i retning øst-vest var tekket med lappheller. I våpenhuset synes det å ha vært to sperrebind fra stavkirken.<ref> Beskrivelse 9.8.1901.</ref> Trolig ble det tidligere våpenhuset revet ca. 1920 da tilbygget på vestsiden av skipet ble oppført.

====Tilbygg mot vest====
I tilbygget vest i kirken består første etasje av en gang med dåpsventerom på sydsiden og trapp til orgelgalleri og loft på nordsiden. Dåpsrommet i tilbygget skriver seg fra en istandsettingen av kirken som ble avsluttet i 1969. I andre etasje er det orgelgalleri og forgang til dette. Tilbygget har vegger av bindingsverk. Både utvendig og innvendig er veggene kledd med vekselpanel. Utvendig er panelet i nedre ende avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Mot vest er panelet dessuten delt i raftehøyde. Også tilbygget er hvitmalt. Vestportalen er en tofløyet fyllingsdør som utvendig har en enkel omramning med pilastre og fremspringende gesims. Foran portalen var det tidligere en støpt trapp.<ref> Lange 1968. </ref> Nå er det lagt heller i inntrinnene. Forøvrig er det enkle, moderne dører i tilbygget. I første etasje er det to vinduer mot vest. Dette er moderne, koplete midtpostvinduer med 2 x 3 glass de i ytre rammene. Et tilsvarende vindu mot vest er satt inn i loftet i tilbygget. Tilbyggets tak er understøttet av åser som mot øst er festet inn i den opprinnelige vestgavlen på skipet og i vestenden er understøttet av en sperrebukk. Himlingene i første og andre etasje er av slettpanel og vekselpanel. I forbindelse med istandsettingen av kirken i 1969 ble også bordgulvet i gangen i første etasje fornyet.<ref> ''Valdres'' 11.9.1969. </ref>

====Sakristi====
Sakristiet på korets sydside er i en etasje med vegger av bindingsverk. Innvendig er veggene kledd med vekselpanel, utvendig med tilsvarende stående vekselpanel som skip og kor. Veggene er hvitmalt utvendig. I vest er det en enfløyet, moderne inngangsdør. I sydveggen er det satt inn et moderne koplet midtpostvindu med 2 x 3 glass i hver av de ytre rammene. Sakristiet har pulttak som går opp under takskjegget på kortaket. Taket er trolig understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. Himlingen består av vekselpanel som er festet til undersiden av sperrene og hanebjelken. Gulvet er av bord, grunnmuren av murt bruddsten.

====Smijern====
Tårnet bærer fløy med årstall 1830.

===Interiør===
Klokkerbenk i vinkel i korets nordvestre hjørne, med døpefonten plassert i hjørnet. Lesepult på sydsiden. Prekestol i skipets sydvestre hjørne, med oppgang fra koret. Korskille med brystning som danner rygg for klokkerbenken og samtidig rygg for benk på sydsiden. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming. En stor sylinderovn som stod i skipet, ble anbefalt fjernet 1941.

====Farver====
Tømmerveggene hadde spor etter tre forskjellige malinglag, dypblått fra 1883, lyst okergult med brystningsfelt i blått fra 1905 og til sist fra 1928, bekostet av Sigri Welhaven Krag og utført i samråd med Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen: Rustrøde vegger med blågrønn brystning.<ref> Brev fra S. Welhaven Krag 8.4.1929. Rapport vedr. fargeundersøkelser ved O. Qvale 30.11.1965.</ref> Nåværende farveholdning er etter forslag fra Ove Qvale 1965: Umalte vegger, hvit himling. Korskillets søyler gråhvite, med søyleskaftene omslynget av brun ranke med brune slyngtråder og drueklaser samt grønne, flikete blader. Orgelgalleriets brystning er i grønt og hvitt.

Over døren i våpenhuset er oppsatt et bord med sirlig innskrift i grått: «Frygter Gud ærer Kongen Anno 1788». Dørene i våpenhuset ble malt i 1994 av Sigmund Aarseth i samråd med presten Tore Samuelsen. Utgangsdørens fyllinger har kristogram, alfa og omega, tro, håp og kjærlighet. Dørbladene har følgende tekster:<ref> Notert av O. Storsletten 1998.</ref> søndre dørblad: «Herren skal vara din utgang og din inngang frå no og til evig tid. Sal. 121.8». Nordre dørblad: «Eg lyfter mine augo til fjella: kvar kjem mi hjelp i frå? Mi hjelp kjem frå Herren, han som skapte himmel og jord. Sal. 121.1-2». Døren til dåpsventerommet har druer og kornaks samt tekst: «Sjå born er ei gåve frå Herren, livsfrugt er ei gåve frå han! Sal. 127.3». Døren til galleriet har helligåndsdue og flamme samt tekst: «Halleluja! Lovsyng Herren frå himmelen. Lovsyng han i det høge! Sal. 148.1». Dør til kott under trappen har Guds lam og krone over kors samt tekst: «Likesom hjorten stundar etter rennande bekkar, såleis stundar mi sjel etter deg, min Gud, Sal. 127.3». Inngangsdørene til skipet har de fire evangelister, fisk og brød samt et kar med flammer(?).

====Glassmaleri====
Glassmalerier i kor og skip, utført av Rolf Klemetsrud 1929-34 og forært av generalkonsul Peter Krag og hustru Sigri Welhaven Krag. Korets vinduer viser på sydsiden Judaskysset samt Peter som hugger øret av Malkus, på nordsiden Nattverden. Mål 149 x 108,5 cm. Maleriene er i dype farver og komposisjonene bygger på det middelalderske frontalet i kirken. Over prekestolen et vindu med pelikanmotiv. Mål 77 x 87 cm. Skipets fire vinduer har tonet blyglass med innfelte glassmalerier, i syd Guds Lam, videre lam med blomst og drueklase, jomfruen og enhjørningen, hjorten som drikker vann, samt hjort som løfter hodet. Motivene er innrammet av smal rød og bred gul ramme. Mål 53 cm x 45,5 cm.

===Inventar===
====Alter====
Alter snekret av brede bord. På kortsidene to høye fyllinger i enkelt profilert ramverk.

====Alterfrontale====
På forsiden av alteret er festet et frontale under glass,<ref> FNFB Årsb. 1882, s. 193-94.</ref> ant. fra tiden 1275-1325. Det består av fire liggende furuplanker, sammenholdt av to labanker. Rammen er noe beskåret, ant. i forbindelse med overføringen til alteret i den nye kirken. De vertikale deler av rammen er forlenget og danner ben. Mål: h. 95 cm, l. 128 cm, ben 5 cm.

Stilmessig knytter frontalet seg nær til Aaltakets malerier, likeledes til frontalene fra Tingelstad kirke. Opprisset i grunderingen er i en rekke tilfeller fraveket og maleriet har påtagelige svakheter. Det er brukt sterke farver, rødt, grønt, hvitt, svart og gull. Figurene har blek karnasjon med friske roser i kinnene. Øienbryn og neserygg er tegnet i ett. Hår og skjegg har tynn, fliset strek. Foldene faller i knekk og skyggene ender i kølleformer. Bakgrunnen er i imitert gull.

Ramme med enkel skråkant med vulst innerst, overmalt med dodenkop og gull. På venstre side er avdekket et eksempel på eldste bemaling med avtonet rødt og tegning av smykkestener.

Ikonografisk program. Frontalet har billedscener i to horisontale rekker, adskilt av ca. 4 cm bredt, sort bånd med innskrift i hvitt «+ APOSTOLVS: XPI: EGREGIVS ZEBE»(?). (Christi apostel den ærverdige ZEBE (?) ). Det siste ordet, eller navnet, er det foreløpig ingen rimelig forklaring på, muligens Sebe(deus sønn). Motivene er gjengitt under arkader med trepassformede buer under saltak. Søylene har svunget base og tårnformet kapitel. I øvre rekke er gjengitt fra venstre: Nattverden, Fotvaskingen, Maria kroning, Judaskysset og Hudstrykningen. I nedre rekke fra venstre: Korsbæringen, Korsfestelsen, en biskop mellom fire knelende adoranter, Oppstandelsen og Nedfarten til dødsriket. I samtlige scener bærer Jesus korsglorie.

Nattverden viser Jesus i grønn kjortel og åtte disipler gruppert bak et bord med drappert hvit duk. Johannes, i rød kjortel, hviler til høyre for Jesus, med hodet støttet med høyre hånd og med venstre hånd hengende frem over bordkanten. Judas, i brun kjortel, står til venstre, på forsiden av bordet. Han skjuler muligens pungen med sin venstre hånd. En slange slynger seg bak ham og hvisker i øret hans. Brødene på bordet har korsform. Gulvet har diagonale ruter med korsblomstmotiv.

Fotvaskingen viser Jesus, i grønn kjortel og med gyllen korsglorie, som kneler til venstre i forgrunnen og er i ferd med å vaske Peters fot. Peter, iført rød kjortel, løfter begge hendene mot pannen, men er ikke nærmere karakterisert. En apostel i mindre skikkelse, kledd i grønn kjortel, står ved siden av Peter med et håndklæ i sine fremrakte hender. Vaskefatet er gryteformet med lave ben, ubehjelpelig gjengitt, som svevende i forhold til Jesu fot og den grønne bakken.

Marias kroning viser Maria og Kristus sittende, vendt mot hverandre. Maria, i rød kjole og grønn kappe med mønstret fôr, løfter begge hender i ydmyk hilsen og holder hodet svakt bøyet. Hun har krone med liljeformede takker og langt slør som henger ned over begge skuldre. Kristus troner høyere enn henne og berører hennes krone med høyre hånd. Han har gyllen korsglorie, kort, flisete skjegg og hår som faller ned på skuldrene. Han bærer grønn kjortel og rød kappe med mønstret kant og sitter lett henslengt med høyre fot stående på gulvnivå, mens venstre ben er løftet og foten henger slapt til siden. På sitt løftede kne holder han en oppslått bok.

Judaskysset viser Jesus og Judas stående sentralt. Jesus, med korsglorie, i rød kjortel og grønn kappe, står med den ene foten plassert over Judas’ fot. Judas, i brunmønstret kjortel og grønn kappe, strekker ansiktet opp mot ham. Til venstre for dem står Peter som hugger øret av Malchus. Peter har tonsur, grønn kjortel og rød kappe. Til høyre for Jesus sees en soldat i sølvfarvet rustning. Han synes å gripe fatt i Jesu glorie. Til høyre står en liten mann, i grønn tunika , med blå benklær og hvit hette, og griper fatt i Jesu fremrakte, høyre arm med begge hender.

Hudstrykningen viser Jesus stående bak martersøylen, med hendene sammenlagt på forsiden av søylen. Han har korsglorie og rødt lendeklede.

Korsbæringen, i nedre rekke fra venstre, viser Jesus som bærer korset på skulderen oppover en grønn bakke med røde blomster. Han har korsglorie og lendeklede. Korset er grønt med kraftige spirer. Rundt livet har Jesus et grovt tvunnet tau, som holdes av en spotter foran ham. Bak går en mann i brun tunika og grønn kappe. Han sees i profil, med grov nese og store lepper og synes også å være en spotter.

Korsfestelsen viser Jesus i hengende stilling med kroppen i sterk svai og med høyre fot naglet over den venstre, men utenfor korsstammen. Lendekledet er rødt og folderikt og bundet opp i stor knute på høyre hofte. Korset har kraftige spirer. Ved siden av det står Maria og Johannes. Maria, med foldede hender, har rød kjole og grønn kappe som hun holder samlet opp under armen. Johannes, i rød kjortel og grønn kappe, holder bok i høyre hånd og løfter venstre hånd til hilsen. Begge har glorie med ornamenter i grønt og gull.

Biskopen står sentralt på et lavt, dekorert postament med høyre hånd løftet og to fingre opprakt til velsignelse og med bispestav i den andre hånden. Han har kort, fliset skjegg og gyllen mitra. Han bærer hvit alba, rød dalmatika og blå casula. Han mangler spesielle attributter, men det har vært antatt at han forestiller biskopshelgenen St. Blasius, siden kirken var innviet til ham.<ref> Tolkningen er første gang fremsatt av H. Fett i FNFB årsb. 1914, s. 82, senere også av A. Lindblom, (1916, s. 68) og A. Bugge (1923) m.fl.</ref> På hver side av ham kneler to adoranter. Tre av dem løfter hendene i tilbedelse. Alle har gult, svakt bølget hår. De to til venstre bærer henholdsvis rød og grønn drakt, de to til høyre har henholdsvis rød og hvit drakt, begge med hette.

Oppstandelsen viser Kristus som i høyt skritt stiger opp av sarkofagen. På sarkofagkanten står to engler som hilser ham med løftede hender. Den venstre er kledd i rødt og grønt, den høyre i hvitt og grønt. Kristus har folderikt, rødt lendeklede med grønn kant, heftet opp med stor knute ved hans høyre hofte. Han holder høyre hånd med tre opprakte fingre foran brystet og har korsstav i venstre hånd. Sarkofagen har to arkader og under hver av dem ligger en soldat.

====Altertavle====
Omtalt som ny i 1790.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14 (1790).</ref> Sammensatt av brede, stående bord og forsynt med lister som danner felter på forsiden. Buet og knekket kontur og rundet topp med to (opprinnelig tre) dreiede kuler. Naive malerier av samme karakter som Ola Hermundsson Berges malerier i altertavlene i Røn og Lomen,<ref> Ellingsgard, s. 104.</ref> og ant. også malt av ham. I nedre del storfelt med fremstilling av Nattverden, flankert av evangelistene Lukas (t.v.), og Johannes (t.h.). I de små sokkelfeltene under evangelistene er malt små landskapsbilder med visne trær. I billedrekken over sees fra venstre: evangelisten Matteus, Aron som yppersteprest, en liten basunengel med en bladgren, videre Moses med lovens tavler samt evangelisten Markus. I toppetasjen er gjengitt Korsfestelsen, flankert av knelende engler som samler blodet fra Jesu sår, henholdsvis i en kalk og en vinkanne. Ytterst på hver side et lite landskapsmotiv av liknende type som i tavlens nedre del. Alle figurene er uttrykksløse, fargene er sterkt avdempet. Himmelen sjatterer i gulrødt-blått. Listverket er blått med røde profiler. Forgylt kantlist. H. ca. 189 cm, br. 160 cm.

====Alterkors====
Kirken fra 1800-tallet var til å begynne med innredet med et enkelt alterkors, med profilert list, malt gråhvitt med gull-list. H. 110 cm, br. 75 cm. Korset stod festet i en rektangulær kasse, h. 16 cm, br. 31 cm, dybde 16 cm. Korset er nå satt opp, uten kassen, i stavkirkemuseet.

I 1904 ble korset erstattet av et maleri utført av Christen Brun, Christiania, en kopi etter Giovanni Bellinis maleri «Jesus som velsigner brødet».<ref> I. Aars i årb. for Valdres 1993, s. 102.</ref> Innskrift med fraktur: «Jeg er livsens brød». Forgylt ramme med kors øverst. Maleriet ca. 137 x 93 cm. I forbindelse med at altertavlen fra 1790 ble satt opp ved restaureringen i 1929, ble maleriet hengt opp på nordveggen i koret.

====Kneleskammel====
Grovt snekret med bredt bord på hver av langsidene. Knefallet stoppet og trukket med rød plysj.

====Alterring====
Rund med enkle spiler med kvadratisk snitt. Bred, flat håndlist. Malt i gulhvitt. Knefallet stoppet og trukket med rød plysj.

====Døpefont====
Timeglassformet, åttekantet, høy og smal. Består av innkledd stokk. Kledningen er festet med kraftige trenagler. Kantet dekkplate med rundt hull for dåpsfatet. H. 82 cm. Skålens bunn er rødmalt, men treverket for øvrig umalt.

Døpefont av hvit og blå fajanse, utført og forært av Sigri Welhaven Krag 1927. Forestiller små engler som holder fatet. Fonten ble lagret da man satte den gamle fonten inn i kirken igjen.<ref> I. Aars i årb. for Valdres 1993, s. 103.</ref>

====Prekestol====
Snekret prekestol med fem fag, alle med fylling med svunget og knekket topp. Nederst smalfelt med rektangulære fyllinger. Midtlist med rik profilering, profilert sokkel og kronlist. Rund bærestokk. Ant. malt av Ola Hermundsson Berge. Farver: grønn med listverk i rødt. I fyllingene malerier av evangelistene, en fylling mangler motiv. To av smalfeltene nederst mot skipet har svevende basunengel, den ene identisk med engelen på altertavlen, den andre speilvendt. I de to andre fag er gjengitt ødslig landskap med brukne og bladløse trær, i likhet med altertavlens motiver. Prekestolen, som var overmalt med hvitt, ble malt opp, visstnok etter forslag av professor Axel Revold.<ref> Jfr. Brev fra S. Welhaven Krag 8.4.1929.</ref>

Prekestoloppgangen har øverst et lite gulv som flukter med gulvet i prekestolen og har buet rekkverk med spiler som tilsvarer spilene i alterringen.

====Benker====
Klokkerbenken har en vange fra middelalderen. Den er utskåret med en drage som kryper fra toppen og på skrå nedover. Hodet har åpen kjeft med lang tunge, føttene er store med kraftige klør, halen er forgrenet som på en ranke, og forgreningene ender i bladformer og volutter. Nederst er gjengitt hengende kløverblad. Benkesetet har et svakt profil, og kan også være fra middelalderen. Ryggen har to enkle speilfyllinger i uprofilert ramverk. H. 104 cm, br. 27 cm, tykkelse 5,5 cm. Opprinnelig hadde benkene enkle, rektangulære vanger. I 1928 ble satt inn nye benker med vanger kopiert etter den middelalderske vangen på klokkerbenken. Gitt av O. Windingstad.<ref> Rapport ved O. Qvale 30.11.1965.</ref>

====Galleri====
Galleriet hviler på bjelker som er lagt opp i veggen og i drageren, som hviler på de to vestre søylene ved midtgangen. Over drageren er det korresponderende søyler som bærer takbjelkene. Brystningen består av tettstilte, profilerte bord i en ramme som dannes av drager, kronbjelke og søyler. Brystningens bord er malt lysegrønn, mens det øvrige er blekgult.

====Orgel====
Orgel forært 1920 av O. Hedalen.<ref> I. Aars, Volbuskyrkja, årb. for Valdres 1993, s. 103.</ref> Bygget av Olsen og Jørgensen.<ref> Kolnes 1993, s. 260.</ref> Etter å ha vært lagret siden 1962, er det overlatt til organist og orgelbygger Henning Andersen i Aurdal som bruker deler av det til et nytt orgel.

Orgel fra 1962, bygget ved Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S. Mekanisk,<ref> Kolnes 1993, s. 260.</ref> merket nr. 214. Disposisjon: Subbas 16’, Rørfløyte 8’, Principal 4’, Octav 2’, Gedakt 8’, Rørfløyte 4’, Principal 2’, Kvint 2 2/3 samt Tremolo, 3 pedaler. Dessuten Schwellwerk Man. II. Fasaden har synlige piper fordelt i midtfelt og to sidefelter. Gavlformet topp.

====Skulptur====
Krusifiks og skulpturer av de fire evangelister, utført i fayanse av Sigri Welhaven Krag og forært 1928 av kunstneren og hennes ektefelle, generalkonsul Peter Krag.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduker. 1 gl. alterduk† av «noppet Tøyg» (?) (besikt.1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> En lerrets alterduk† med kniplinger om og «1 Slesen læretz alterdug† med bindelsverchs Kniplinger om» (invl. 1704-07).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, prot. 23.</ref> I 1732 nevnes bare to gamle alterduker† av klosterlerret.<ref> Kallsbok fra 1732, innbundet i kallsbok fra 1882.</ref>

Tre nyere alterduker: a) Hvit bomull med bred påsatt bord i hardangersøm med korsmotiver på tre sider. L. 198 cm, br. 102 cm. Sydd av Volbu kvinneforening i mellomkrigstiden. b) Duk med firflettingsbord utført av Ragnhild Onstad. c) Hvit bomull med kniplingsbord (ant. maskinkniplet ) på tre sider.

Alterkleder. «1 Vlden blommet alterklede» (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> Ant. identisk med et alterklede fra 1669, vevet med granateplemønster i grønt og gult samt sølvtråder. Sammensatt av tre deler. Påsatt med smale sølvbånd: «AND 1669» (Anne Nilsdtr. Spydeberg). Mål ca. 120 cm x 115 cm. Innrammet i glass. Muligens identisk med «Alterklæde av u-ægte Sølf Moer»† som er omtalt i kallsbok 1732.<ref> Kallsbok 1732, innbundet i kallsbok fra 1882.</ref> Alterklede, rødt-hvitt, i skilbragd, samme mønster som «kristnateppet». Ligger under alterduken. To liknende duker i sakristiet, begge er sammenskjøtt i høyden. I 1882 lå det en bonad fra 1643 på alteret, som underlag for to nyere altertepper. Bonaden hadde maleri av Abrahams offer.<ref> FNFB, årsb. 1882.</ref>Opprinnelig hadde den tilhørt Hegge kirke, og senere er den igjen kommet tilbake til Hegge.

Kalkduker. 2 de tørklæder† at lægge over Kalch og Disch (invl. 1704-07).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., prot. 23.</ref>

Messehagler. Messehagel† bekostet 1618-20 for 3 rd.<ref> Rentek., kirkeregnskap.</ref> Ant. identisk med en messehagel «af Guldblommet Silche Tøyg med It guld Kaars paa» (invl. 1665).<ref> Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 15, (besikt. 1665).</ref> Messehagelen omtales også i invl. 1732, men i besikt. 1740 heter det at den var «gamel og sønder».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikehold, pk. nr 8.</ref>

Tre messehagler av eldre dato. a) Rød, sterkt falmet bomullsfløyel, sølvinnvirket kors med blomsterranke-mønster. Langs kanten bredt sølvbånd med geometrisk mønster. Hvitt silkefôr. Sølvhekter med initialer «TIL AK DL». H. 91 cm, br. 67 cm. b) Rød bomullsfløyel, meget falmet. Gullinnvirket, kypertvevet kors, tilsvarende kantbånd. H. 94 cm, br. 67 cm. c) Rød, tykk plysj med rikt gullbrodert kors, sydd med tykksøm i rosetter og med små paljetter. Enkelt kantbånd med druemotiv. H. ca. 100 cm, br. 58 cm.

To messehagler fra 1981, casulaformede, vendbare, vevet i flensvev med brodergarn i sjatteringer, en grønn og fiolett, en rød og gyllenhvit. På ryggen korsform med innebygget Kristogram. Vevet i DNHs vevstue etter tegninger av Annelise Alsing. Mål 114 x 93 cm, 111 x 95 cm. (Samme utført for Begnadalen kirke.)

Messeserker. En ny messeserk† anskaffet 1651 for 4 rd.<ref> Rentek., regnskap, pk. 9.</ref> Muligens identisk med 1 gammel messeserk† som nevnes i invl. 1675 og 1704-07 sammen med «1 anden grof dito V-brugelig».

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To små klokker i «Klokkestoelen», tre små «munche Klocher»† (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> I 1790 nevnes bare to gode klokker i tårnet. Ant. er de identiske med to middelalderske klokker i støpulen: romanske, trolig fra slutten av 1100-årene eller begynnelsen av 1200-årene. Begge har smale riller øverst på kappen og nederst ved overgangen. Slagkanten skråner svakt utad. Kronene består av bøyler, to indre og seks ytre. De ytre bøylene samles mot de to indre, som går opp i svingbjelken. Diam. 50 cm. h. 59 cm. b) Diam. 45,5 cm, h. ca. 55 cm.

To kokker fra 1928 henger i tårnet. Begge er støpt i O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen, og har innskrift: «Gave fra O. Hedalen til Volbu menighet 1928» samt et vers: a) «Kalder jeg til kirkemøde/ ringer jeg til ro de døde/ alltid er jeg Herrens tolk/ naar han samle vil sit folk.» Diam. 64 cm, h. 63 cm. b) «Klokkene kimer og kalder/ kalder paa gammel og paa ung/ mest dog paa sjælen træt og tung/ syk for den evige hvile.» Diam. 75 cm, h. 68,5 cm.

====Bøker====
1790 omtales en bibel, Brochmanns huspostill, Kingos salmebok samt en alterbok, bekostet av almuen fem år tidligere.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 14.</ref> Samtlige er fremdeles bevart. «Biblia, Det er Den Gandske Hell. Skriftes Bøger...», Kbh. 1738. Innbundet i skinn med messingspenner, men med ødelagte lærremmer. Oppbevares i prestens arkiv. ”D. Caspari Erasmi Brochmands Huus-Postill”, Kbh. 1764. Innbundet i skinn med messingspenner, men med ødelagte lærremmer. Oppbevares i prestens arkiv. «Psalme-Bog». Kbh. 1779. Innbundet i skinn. «Forordnet Alter-Bog udi Dannemark og Norge». Kbh. 1783. Videre er det en bibel på svensk, uten tittelblad, men med håndskrevet: «Trykt år 1618 Stockholm». Innbundet i skinn. Gitt av Therese Krag til minne om dåpsdagen 10.8.1930.

====Nummertavler====
Rektangulære, sortmalte uten tekst.

====Møbler====
«1 liden Schrin† at lege Ornamenter i» (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> En «laasferdig» kiste til å forvare ornamentene i, anbefales anskaffet i 1740.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 8, (besikt. 1740).</ref> Muligens skjedde dette først i 1759, idet kirken har et lite skrin, sammenholdt av kraftige trenagler. Lokket har profil med vulst og geissfuss. Primitivt smidde hengsler, laget av en jerntråd. Åttetallformet låsbøyle laget av tvunnet jerntråd. Skrinet er grovt dekorert med sort. På forsiden rankemotiver samt initialer OLS 1759. På kortsidene andreaskors med punkter mellom korsarmene. H. 25 cm, l. 68 cm, dybde 24,4 cm.

Stoler. To stoler. a) Renessanse. Skulderbrettet profilert med buet og brukket form, ant. fornyet. Rett tverrsprosse i ryggen. Forben med rette og dreiede ledd. Bred sarg. Setet dekker både ben og sarg. Høytsittende bindingsbrett med brede rifler samt lavtsittende bindingsbrett med symmetrisk svunget profil nederst. Spor etter rødmaling. H. 87 cm, setet br. 45,5 cm, dybde 38 cm. b) Historisme, bredt ryggbrett, gjennombrutt av sammensatt geometrisk motiv. H-kryss med dreide forben og bensprosser. Rette bakben, som er ført opp langs ryggen og krones av flat knopp. H. 100 cm, br. 42,3 cm. Fire nye brudestoler, utskåret barokktype med skinntrekk. Tegnet og utført av Lars Tvenge.<ref> Aars 1993, s. 103.</ref>

====Tekstiler====
Et pultklede til prekestolen, rød plysj med gullkors, er ikke i bruk. Røde silkegardiner, kantet med vevet, bredt gullbånd med vinrankemotiv. Består av to sidegardiner med gullfrynse nederst, og en kappe. Er ant. laget for sakristiet, men er ikke i bruk. H. ca. 105 cm, br. ca. 105 cm. Tepper i alterringen og gulvløper, forært av generalkonsul Peter Krag og hustru Sigri Welhaven Krag.

====Blomstervaser====
Blomstervaser'','' to stk. tinn. Akantus nederst. Gravert: «Minne fra Margit og Gudbrand Skattebo». Stpl. H (i skjold), TINN PEWTER. H. 24 cm.

====Fattigtavle og offerskål====
Fattigtavle'','' muligens fra 1600-tallet. Skuffen halvt overdekket, med profilert belistning og utskåret, oppstående ryggbrett. Bunnen er forlenget og danner kort håndtak og et lite, utskåret ornament i fronten. H. 9,5 cm, l. 22 cm, br. 10,6 cm. Offerskål, tinn. Akantus rundt sidene. I bunnen gravert: «Frå Anna Svarvaa». Stpl. H (i skjold), TINN PEWTER. Diam. 21,2 cm.

====Diverse====
En gammel kjele† som «Tieren pleyer at Sydis udj och er u-dychtig»...en ny vil koste 6 rd. En liten kjele til å heise tjære opp med vil koste to rd.(besikt.1665).

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården som omgir kirken på alle sider er planert og omgitt av steinmur. Kirkegården ble satt i «lovforsvarlig Stand» 1832-33.<ref> Meddelt Kirke- og Undervisningsdeptet 1920 ved prost K. Koren.</ref> I 1906<ref> ''Dagen'' 1.11.1954. </ref> og i 1926 ble den utvidet. I 1967 ble det vedtatt å utvide kirkegården på nytt.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 16.5.1967. </ref> Utvidelsen ble planlagt av hagearkitekt Tor Breland.<ref> Breland 1968. </ref> Kirkegården ble også utvidet mot vest i 1976.<ref> Moen 1976. </ref>

====Portoverbygg====
I kirkegårdsmuren er det vest for kirken et portoverbygg med saltak i retning øst-vest. Trolig er overbygget samtidig med den stående kirken. I overbygget inngår det enkelte deler som synes å stamme fra den tidligere stavkirken.

Portoverbygget har vegger i en bindingsverksliknende konstruksjon. De fire hjørnestolpene med diameter ca. 35 cm er trolig deler av hjørnestavene i den tidligere stavkirken. Stavene er forbundet med bunnsviller på nord- og sydsiden og bærer en krans av toppsviller som er felt ned i stavene. Innvendig er nord- og sydveggen avstivet med andreas-kors. I gavlene er det satt inn en midtstolpe som støtter gavlsperrene og som er understøttet av toppsvillen. Den sør-østre gavlsperren har et flatbunnet profil av middelaldertype. En av gavlstolpene er en rest av et gravkors (se nedenfor). Utvendig er nord- og sydveggen kledd med stående glattkantbord med smale, dekorerte overliggere. Gavlveggene står uten kledning. I overkant bærer gavlenes midtstolpe en trekantet mønsås. Midtstolpene er dessuten avstivet med skråstivere som er festet over toppsvillen og inn i hjørnestavene. Ned i gavlsperrene er det felt en ås på hver side, som danner underlag for stående takbord. Takbordene er saget, men sideåsene har naglehull og rester av nagler og kan være fra den tidligere stavkirken. Taket er tekket med lappheller. Det tidligere tregulvet i portoverbygget ble erstattet med stenheller i 1977.<ref> Aars 1993, s. 107</ref>

====Gravminner====
Noen eldre gravminner av tre er bevart.a) En lang planke med smalere topp, prydet med karveskurd, har sirlig skåret innskrift: «Her under hviler den i Herren hensovede og nu Salige Qvinde MPD Onstad Fød til Verden 15. April 1749 og dødde 1. Decemb 1823». L. 215 cm. b) Kors med konturskårne armender og topp og sirlig malt innskrift: ”Her under hviler Legemet af Konen Marit Gulbrandsdat Strande Fød. 30te Septemb. 1808 død 24de Mai 1885”. L. 137,5 cm. c) Kors, avbrutt nederst, trepassformede armender og topp. To innrammede felter under glass, ett over tverrarmen med gotiserende kors og krans og ett under tverrarmen med krusifiks. På tverrarmen sirlig malt innskrift: «Kari O. Jorstad fød 29 de December 1819 død 27de Marts 1900». L. 145 cm.

Noen fragmenter av kors som er gjenanvendt i hjelmen på takrytteren har hatt tekster, men disse er vanskelige å tyde. Det eldste er del av et kors over en som «DØDE DEN 16: MARTI: ANNO 1769». De fleste delene har en karakteristisk slyngskrift som synes å stamme fra 1800-tallet. En av gavlstolpene i portoverbygget synes å være rest av et gravkors med innskrift "DEN 27 JUNI 1711".<ref> Lange 1968. </ref>

====Støpul====
Støpulen er plassert på en gravhaug på nordsiden av veien forbi kirkegården. Støpulen er i to etasjer med rom for oppbevaring i første etasje og klokkestue i andre etasje. Mot nord og syd er første etasje er noe bredere enn andre etasje. Støpulen har saltak i tilnærmet retning øst-vest. Støpulen skal ha blitt oppført i forbindelse med den stående kirken.<ref> Ø. Slidre kallsbok, p. 4.</ref>

Veggene er laftet. Hjørnene har avsmalende laftehoder med firkantet tverrsnitt. Overdelens vegger danner en brystning i overetasjen. På denne er det satt stolper i hjørnene som bærer de laftete gavlene. I langveggene er det også mellomstolper. Stolpene er avstivet med skråstivere og knær. Den nederste delen av gavlene er laftet. Støpulen har inngang i vest gjennom en enkel dør. De utsikkende delene av første etasje er overdekket med pulttak. Takene er understøttet av stikksperrer og tekket med bord og lappheller. Saltaket er understøttet av åser som er laftet inn i gavlene og er tekket med bord og lappheller. I gavlene er det også laftet inn tre langsgående bjelker som bærer klokkene. Etasjeskillet er av bjelker med bordgulv. Støpulen er fundamentert på en enkel grunnmur av marksten.

====Kirkestall/uthus====
Den tidligere kirkestallen vest for støpulen er en enkel bygning med en etasje og saltak i retning nord-syd, som synes å være oppført rundt 1900. En lokal betegnelse er ”Kommunestallen”.<ref> Aars 1993, s. 97</ref> I dag fungerer den som lager. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående panel. Inngangen er mot syd. Saltaket er understøttet av sperrebind og er tekket med bord og lappheller.

====Bårehus====
På et maleri fra ca. 1900 er det vist en bygning i en etasje med møne i retning øst-vest på samme sted som bårehuset står i dag.<ref> Hauge 1967, s. 77</ref> I 1948 ble det gitt en pengegave til et gravkapell i Volbu.<ref> ''Velgeren'' 1.8.1957. AA.</ref> To år senere forelå det planer om å bygge et bårehus ved kirken, der deler av materialene fra stavkirken var tenkt gjenbrukt.<ref> FNFB årbok for 1950, Oslo 1951, s. 101.</ref> I 1952 frarådet imidlertid Riksantikvaren disse planene og anbefalte at man ga en arkitekt i oppdrag å tegne et forslag til nytt bårehus.<ref> FNFB årbok for 1953, Oslo 1953, s. 150. </ref> Bårehuset ble tegnet av arkitekt A. Pettersen og sto ferdig i 1976.<ref> Moen 1976. </ref> Det ble plassert ved kirkegårdens nord-vestre hjørne, på den andre siden av plassen foran hovedinngangen til kirkegården. Bårehuset hadde bårerom med inngang på østsiden og service-rom på vestsiden. Veggene var støpt og utvendig kledd med stenheller. Inngangen var en tofløyet dør mot øst. Vinduene var begrenset til et smalt vindusbånd over inngangen til bårerommet. Taket var flatt, og gesimsen var beslått med kopperplater.

I 1994 ble bårehuset utvidet mot nord og fikk saltak i retning øst-vest, etter tegninger av T. Daleng.<ref> AA, tegningsarkivet, A-148 Volbu kirke.</ref> Utvidelsen rommer et museum for bygningsdeler fra den tidligere stavkirken som ble åpnet i 1997. Også de nye veggene er støpt, men gavlene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående glattkant-panel. Gavlen mot øst er dessuten trukket noe ut og understøttet med to stolper. Inngangen til museet er på østsiden. Saltaket er understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. Taket er tekket med bord og lappheller. Himlingen i museumsdelen består av plater som er festet til undersiden av sperrer og hanebjelker. Gulvet er støpt.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift. Pk. 1b (1618-20), pk. 2 (1623-28), pk. 4 (1629-30), pk. 5 (1631), pk. 9 (1651), pk. 12 (1661), pk. 15 (besikt. 24.1.1665).
# Kirkedept., A. Kirkeopplysn., pk. 113 (16.11.1885).
# Brev fra K. Koren til Kirke- og Undervisningsdep., 17.9.1920, j.no. 745/1920. ''''
# ''Statsarkivet i Oslo''. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikehold. B, pk. 8 (1674-76, besikt. 1681, besikt. 28.6. 1740), pk. nr. 14 (besikt. 1790), synsprot. 1 (besikt. 4.8.1675), synsprot. 3 (besigt. 4.8.1686).
# Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, pk. I nr. 14 (1676, 1681), A) prot. 16. (1692), prot. 20, prot. 23 (ca. 1700).
# Kirkedeptet gamle arkiv, nr. 745/1920.
# ''Statsarkivet i Hamar''. Vestre Slidres kallsbok 1882- hvori innbundet en eldre kallsbok (invl.1732).
# ''Soknepresten i Østre Slidre''. Kallsbok for Østre Slidre, aut. 25.8.1850. Med kallsboken følger innlagt dok. fra 27.9.1949 samt brev fra M. Blindheim 1.8.1955.
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. O. Hedalen, Volbu kirke, notat, 2.10.1911.
# H. Kvarving, brev til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
# H. Kvarving, brev til Riksantikvaren 28.2.1949.
# O. Qvale, Volbu kirke, notat, 30.11.1965.
# J. Wang, restaureringsrapport (frontale), 1967.
# H. Christie, Arkeologiske undersøkelser under kirkens gulv 14.-18. april 1969.
# T. Breland, brev til Riksantikvaren, 11.6.1968.
# B.C. Lange, Innberetning, 25.7.1968.
# Kirkeverge E. Moen, brev til Riksantikvaren, 27.3.1976.
# T. Eggen, befaringsrapport, 5.11.1980. – H. Christie, notat 12.9.1986.
# R. Oustad, brev til Riksantikvaren. 3.10.1988.
# Christie, befaringsrapport, 8.7.1993.
# O. Storsletten, A-165 Volbu kirke [..] Undersøkelse av bygningsdeler fra den tidligere stavkirken. Rapport, 18.9.1995.
# T. Thun, NTNU, Dendrokronologisk datering Volbu kirke, Øystre Slidre kommune, Oppland. Notat datert 14.10.1998.
# ''Riksantikvaren''. Kirkeregisteret.
# ''Diverse''. FNFB arkivalia 1882.
# Avskrift av H.M. Schirmers dagbok, juli-august 1901. Håndskriftsaml. NBO.
# H. Hals II, Tinn, kat. ms. – Kat. over middelalderens malte frontaler (E.B. Hohler, A. Wichstrøm, U. Plahter), 1996.
# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Christie, Bygningsbeskrivelse, 16.-17.4.1969 og 30.6-3.7.1986.
# L.L.E. Mykland: Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
# H. Cristie og S. Christie, dokumentasjon / registrering, 1986.
# S. Christie, dokumentasjon / registrering, 1989.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – NIYR – N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Chra. 1862-66.
# FNFB årsberetning, 1882.
# L. Dietrichson, Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kria. 1888.
# L. Dietrichson. De Norske Stavkirker, Kra 1892.
# A. Grøndahl, ”Leykiner St. Blasii kirke i Voldbo”, Valdres, 29.3.1906.
# H. Fett, «Osloskolen og det monumentale maleri», FNFB årbok 1914, s. 82-83.
# A. Lindblom, La peinture gothique en Suède et en Norvège, Sth. 1916.
# T. Ey, Vang og Slire. Kria. 1916.
# A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift, Gjøvik 1923.
# ”Stavkyrkjefund i Ø. Slidre”, Valdres, 13.9.1938.
# ”Stavkyrkjefunnet ved Volbu kyrkje”, Valdres, 12.8.1939.
# ”Det antikvariske arbeid [..] beretning for 1950”, FNFB årbok for 1950, Oslo 1951.
# ”Det antikvariske arbeid [..] beretning for 1952”, FNFB årbok for 1952, Oslo 1953.
# ”Volbu kyrkje i Øystre Slidre”, Dagen, 1.11.1954.
# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkje-jubileum”, Valdres, 29.10.1957.
# ”Volbu kirke i Øystre Sidre”, Velgeren, 1.8.1953.
# E.O. Hauge, Valdres i norsk billedkunst. Bergen 1967.
# ”Vedlikehold og utvidelser ved Volbu kirke”, Oppland Arbeiderblad, 16.5.1967.
# ”Ærverdige Volbu kirke ble gjeninnviet i går”, Oppland Arbeiderblad, 10.9.1969.
# ”Volbu kyrkje opna att etter omfattande restaurering”, Valdres, 11.9.1969.
# ”Volbu kirke ble bygget av husmannen Ole Uren”, Samhold/Velgeren, 11.9.1969.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
# I. Aars, «Gods og grensor i Øystre Slidre», Årbok for Valdres 1984.
# M. Blindheim, Graffiti in Norwegian Stave Churches, Oslo 1985.
# N. Ellingsgard, Rosemaaling i Valdres, 1987.
# S.J. Kolnes, Norsk orgelregister, Førdesfjorden 1993.
# I. Aars, ”Vølbuskyrkja”, Årbok for Valdres 1993. Fagernes 1993.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. ''H. Thorsen, oppmåling av benkevange 1882.
# O. Øvergaard, oppmålinger av stavkirkematerialer, 1940.
# H. Christie, utgravningsplan for de arkeologiske undersøkelser i grunnen under kirken, 1969.
# H. Christie og O. Storsletten, oppmålingsskisser, 1969.
# J. Jensenius, oppmåling av den eksisterende kirke, 1976.
# ''Nasjonalbiblioteket''. J. Prahm, Skisse, datert 24.7.1861, Prahms skissebok 1857-62, NB Ms.80.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Volbu sokn]]
[[Kategori:Øystre Slidre prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Øystre Slidre kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Øystre Slidre kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Vinje kyrkje

2012-05-04T14:26:56Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 88924
| UTM_NORTH = 6832793
| lat = 60° 47′ 32,96″ N
| lng = 6° 30′ 39,87″ Ø
| kirkeid = 123500301
| kommune = Voss kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Voss kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.792489,6.511076
| mapscomplete = <display_points>60.792489,6.511076|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07090604
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Hardanger og Voss
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Vidar Trædal, Anne Marta Hoff''

==Bakgrunn==
Vinje har vært kirkested siden middelalderen, og nevnes for første gang i 1329 (DN I s. 169). I 1670-årene ble det bygget ny kirke litt sørøst for Vinjetunet. Denne stod til 1870-tallet, da den nåværende kirken ble bygget på Nedre Vinje i 1871.

I 1867 ble det vedtatt å bygge ny kirke for Vinje. Førebuingsnemnda ble utsendt for å se på nyere kirker, og de henvendte seg etterhvert til byggmesteren for Bruvik kirke, O. Vangberg, for å få tegninger og kostnadsoverslag. 24. februar 1868 vedtok formannskapet å bygge en ny trekirke med 400 sitteplasser, etter modell av Bruvik kirke, men med koret to alen lenger. Av hensyn til tilkomstveien ble kirken orientert motsatt det vanlige, koret ligger i vest og inngangen i øst.

Kirken ligger på gården Draugsvoll. Planering og tuftearbeid ble ledet av David A. Skjervheim. Som byggmester ble John Alver valgt. Kirken stod ferdig og innredet sommeren 1871. Malermester Anders Olsen fra Lærdal hadde malerarbeidet, og da dette var ferdig flyttet man klokker, alterutstyr og inventar fra den gamle kirken til den nye. Prost Smitt innviet kirken 3. oktober 1871.

Av større arbeider som siden er utført ved kirken kan nevnes at den ble malt utvendig i 1932 og i 1968. I 1963 ble det bygget sakristi i vest. Samme år ble det satt inn doble glass i alle vinduer i kirken. Et nytt gulv ble lagt oppå det gamle. Året etter ble veggene isolerte med steinullsmasse, og man la matter over himlingen i kirken. I 1969 ble det installert elektriske rørovner i skip og kor. Eldre loddpiper ble fjernet.

===Middelalderkirken===
I nordøstre delen av det gamle gårdstunet på Øvre Vinje ligger det en tuft, som etter muntlig tradisjon skal ha vært kirketomt i middelalderen. Den kalles gjerne "Koren": Lokalt mener man at det bare stod et kor, som muligens ble flyttet og tillagt en senere kirke. En annen tolkning er at "Koren" var et enkelt privatkapell eller høgendiskirke - tuften ligger ved Prestestova. Mest sannsynlig ble det i middelalderen oppført en kirke sørøst for Vinjetunet, der kirken fra 1670-årene ble bygget. Et siste spor etter denne bygningen kan ha vært det "det gamle Vdulige" tårnet som ble revet og erstattet av et nytt omlag 10 år etter at den nye kirken ble oppført på 1670-tallet.

'''Inventar'''

''Benk''

Benk på Bergen Museum (BM. Kat. nr MA 317). Liten benk med seteplanke mellom to utskårne vanger. Vangene har gapende løvehoder der nesepartiene er slått av, mens kjevene er noe bedre bevart. Hodene skrår fra halsen slakt utover til full vangebredde noen cm over setehøgde. Løvene har ansiktstrekk både på inn- og utsidene av vangene. Øynene er karakteristisk spisst mandelformede, markert med doble innskårne linjer, med spissen vendende bak/nedover. De gapende munnene har vært innrammet av en tynn repsnoing. Haken har en buet støtte ned mot det skrånende partiet under - støttene fungerer muligens som en form for håndtak ved flytting av benken. Seteplanken er uten sarg, tappet inn med en liten fjær i små rektangulære gjennomskjæringer i vangene. Festet er forsterket med trenagler gjennom vangene og inn i setet.

''Skulptur ''

Skulptur i løvtre, romansk stil. Innsendt til Nordiska Museet i Stockholm i 1877. no truleg på Nasjonalmuseet. Skulpturen framstiller en løve med menneskelignende hode. Kroppen sees i profil, med bakkroppen til høyre, og med hodet vendt en face. Hodet holdes litt på skakke, og vender nedover. Hår eller manke er markert med enkle, stutte fliker på toppen av hodet. Ansiktet er bredest ved øynene, og smalner kraftig av ned mot haken. Figuren har store, kraftig markerte mandelformede øyne, med spissene vendt fra hverandre. Øynene har innskåret runde pupiller. Under en spiss, liten nese har figuren bart (eller værhår?), og en rund tunge henger ut av munnen. Den lange halsen lader ut mot et kraftig skulderparti. Halsen har markerte renner som ender i skårne tungefliker som dekker halvveis over skulderen. Forbeina står rett ned fra skulderpartiet, i akse med halsen. Selve potene ser ut til å være skåret av. Kroppen smalner av bakover. Løven sitter, slik at potene på bakbeina kommer i kontakt med forbeina. Også på bakkroppen har løven tungefliker, men her er de bare risset inn i treet. Halen er stukket mellom bakbeina, og svinger opp på siden, slik at dusken legger seg midt på ryggen. Dusken deler seg i tre fliker. Figuren er malt med en mørk svart-grønn farge, mens tre av halsens tungefliker er røde. Selv om treslaget er uvanlig i slike sammenhenger, må figuren mest sannsynlig ha vært en kapitelløve på en stavkirkeportal. Man har på grunnlag av øyeformen villet datere den tidlig (Kjellberg 1946/1971 s. 28). Den kan i så fall indikere at det har stått en stavkirke på Vinje før 1250.

''Klokke ''

Se Kirken fra 1871.

===Kirken fra 1670-årene===
'''Bygningen'''

Omkring 1670 ble det bygget ny kirke på Vinje. Bygningen var en tømmerkirke, med lavere og smalere kor mot øst. I vest hadde kirken tårn, med inngang til kirken i tårnfoten. I 1867 hadde kirken 170 sitteplasser og 29 ståplasser. Magne Essen fikk i følge kirkeregnskapet 1668-1670 betalt for bygging av kor, tårn og våpenhus til Vinje kirke.

Allerede i 1680-1681 ble det bygget et nytt tårn fra grunnen av, denne gangen med et utbygg ved siden av til oppbevaring av kirkens redskaper, antakelig på nordsiden.

I synfaringsforretningen fra 1686 står det imidlertid at Vinje kirke er "En Tømmer Kirche bygt Ao. 1676 lang med Taarnitz breede som och reignis till Kirchen 23 alen breed 14 alen, Chorit 11 alen i Kant, i alle maader inden till Vell flid lige saa som Oppembs med eet lidet Vaabenhus 4 alen i Kant paa den søre side sampt eet Kiønt lidet Thaarn (...)".

Regnskapene fra 1668 og utover er derimot så detaljerte i beskrivelsen av byggingen, at dateringen i synfaringen må være en feil. I 1721 hadde tårnet utbygg på begge sider, som var like brede som kirken. På sørsiden av koret har det vært et lite utbygg, der kirkegangskoner ble lest for før de ble ført inn i kirken via koret.

Skipet i kirken har antakelig hatt svalganger på nord- og sørsiden.

Kirken ble kjøpt av enken etter J. Von der Lippe i 1723. Johan Sechmann Fleischer solgte kirken tilbake til menigheten i 1862. Den hadde da vært i familiens eie siden 1752.

Tømmerkirken ble revet av Lars N. Vinje i 1873. Deler av veggtømmeret ble senere gjenbrukt ved byggingen av kommunelokalet.<ref> Bendixen 1904-13, s 585. Jubileumsboka, s 42 sier "soknehuset"</ref> Det er bevart seks glassmalerier fra kirken. Fire av dem er i Historisk Museum i Bergen, og to andre ble sendt til Nordiska Museet i Stockholm. Det ene ble overført til Universitetets Oldsakssamling i 1971, nå på Nasjonalmuseet.

''Vegger ''

Kirken hadde vegger av kraftig tømmer, kledd utvendig med supanel påslått med trenagler og tjærebredt.

''Dører ''

Kirkens hovedinngang var i tårnfoten i vest. En dør fra den gamle kirken er bevart (se Kirken fra 1871). I 1672 er en ny dør på sørsiden omtalt, og i 1673 ble det satt inn en ny dør i koret, som må ha vært på sørsiden. Da kirken ble revet var det en dør i et utbygg ved korinngangen uten lås, og en høg dør foran "bainhuse".

''Vinduer''

I byggeregnskapet fra 1672 får glassmakeren betalt for 12 vinduer, og det ble satt inn fem nye vinduskarmer. Vinduene hadde små ruter i blyinnfatninger. Det var tjærebredde treluker foran vinduene. På 1800-tallet var disse hengslet, og ble åpnet og lukket med tau.

''Gulv''

Kirken hadde bordgulv festet i gulvåser. Under byggingen ble det i 1672 "Thill gulfuit udi ald kirchen neden chorit, och inden alle stoler forbrugt 10 tylter bord", samt to tylfter bjelker til golvåaser.

''Grunnmur og fundament ''

Under kirken var det lagt et steinlag, som nevnes i kirkeregnskapene første gang 1696-1698. Senere ble steinlaget forbedret i 1708-1710.

''Tak ''

Taket var en sperrekonstruksjon. Utvendig var det tjærebredt sutak. På 1820-tallet ble det lagt skiferheller på taket. Hellene var på omlag to ganger to alen, og hadde smale remser. I 1696-1698 ble det betalt for et "nyt Tag paa den nordre side af Kirchen, dertill forbrugt 5 tylter huggen bord, à: 9: à 13 al. Lang", og i tillegg "8 Sømbdreyler" og en 20 alen lang kjøl. I 1711-1713 ble det lagt opp en ny 19 alen lang kjøl på kirken.

''Himling ''

Kirken fikk helt fra 1672 av en innvendig hvelving: "Thill ald kirchens huelning med 3de gafler er forbrugt 25 tylter kiøbmands bord", i tillegg til "Threi tylter smaa bielcher till gafler under huelningerne, à 8 alen". På 1860-tallet var himlingen dekorert (se Interiør).

''Tårn ''

I byggeregnskapet 1668-1670 heter det at Magne Essen får betalt for Vinje kirke, og dens "Chor, Thaarn och Waabenhuss af nye at opbygge".

Allerede i 1680-1681 blir det oppført "Itt nytt taarn |: I steden for det gamle Vdulige :| med it Vdbyg ved siden at forvare Kirchens Redschab udj". Tårnet var av bindingsverk, hadde tilnærmet kvadratisk grunnplan, og var plassert ved kirkens vestvegg med samme bredde som kirken (synfaring 1721). Tårnets sider må ha vært mellom fem og sju alen lange. I synfaringen 1686 benevnes det som "eet kiønt lidet thaarn".

I 1705-1707 måtte tårnet forbindes bedre med kirken, med to 6 alen lange knær.

I 1717-1719 ble det foretatt en større reparasjon, da hele tårnhjelmen ser ut til å ha blitt fornyet. "Taarn=Stagen” (midtmasten) er tatt ned og en ny oppsatt, sperrene er satt inn, tårnkåpen kledd og sviller og kjøler er festet. Et 23 alen langt tårnspir er betalt og åtte 11 alen lange sperrer. Hjelmen ble kledd med seks merker bly.

''Tilbygg''

Det har vært en rekke tilbygg ved den gamle kirken på Vinje.

Et utbygg ble oppsatt ved siden av tårnet i 1680-1681 ”at forvare Kirchens redschab udi", samtidig ble det bygget et nytt ”stjehus". I synfaringen 1686 er det nevnt et ”nordre vdschod”.

I 1702-1704 ble det lagt tak på "beenhuset" og satt et nytt lås for ”tierehuset". Beinhuset fikk en 5 alen lang kjøl i 1720-22. Et ”stiehus” ble igjen bygget i 1711-1713, samtidig er nevnt et material-hus.

En informant har fortalt om kirken på 1860-tallet at

<blockquote>Dar va stort skot eldù gang. Pao øvre le'ne va aobolka ait rumm so hadde vò brukt te bainhus, men da hugsa kje eg. So eg minnist, hadde dai da berre te gjoyma ymse i, kjøretunno å dei graiena dai brukte te vøla um kjyrkjo mè".<ref> ''Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år'', s. 40</ref></blockquote>

Det er vanskelig å holde alle disse tilbyggene fra hverandre, og noen har opplagt byttet funksjon i tidens løp. Når det heter om vinduslukene at "(...) dar va ein kal (tjukt tog) te lata dai upp å attù mè ute i kjyrkjeskotæ (...)",<ref> Samme sted</ref> kan dette tolkes som at det kan ha vært en svalgang både på sør- og nordsiden av skipet: Det omtalte "bainhuset" lå på nordsiden, og kan ha vært en avlukket del av en sval. Det var egen dør inn til beinhuset.

''Våpenhus ''

Det ser ikke ut til å ha vært noe eget våpenhustilbygg vest for tårnet, men hovedinngangen må ha vært her med våpenhus i tårnfoten. I 1702-1704 ble det gjort "et nyt schur over kirchedøren", antagelig en liten gavl. Det var ikke noe utbygg her på 1860-tallet.

På sørsiden av koret med inngang inn til dette har det vært et våpenhus eller utbygg på omkring fem ganger fem alen. Plasseringen blir bekreftet i 1721, men det er trolig det samme våpenhuset som nevnes i byggeregnskapet 1668-1670, og som fra 1705-1707 av benevnes som "det søre vaabenhus". Fra 1860-tallet fortelles det om tilbygget: "Da va dar kjyrkjegangskonena vò naor prest'n kom å las dai inn".<ref> Samme sted, s 41</ref>

''Smijern''

"Alt jedne va heimarent å heimasmidt, både laos å dørajødn å lykla å alt".<ref> Samme sted, s 39</ref> Den bevarte døren fra kirken har smijernsbeslag (se Kirken fra 1871).

'''Interiør'''

Kirken hadde prekestol ved korets sørside: "framme hjao koræ pao karale'ne".<ref> Samme sted, s. 40</ref> Kirken hadde galleri med benker, men plasseringen er usikker.

''Farger''

Kirken ble malt innvendig 1687-1689. I 1721 heter det at kirken var "Indvendig hvelved, mahlet, og i andre Maader Velholdet". På 1860-tallet var kirkerommet blåmalt, med billedframstillinger av profeter og apostler på veggene. Himlingen var malt som en stjernehimmel: "Sjaustjedno va dar, å ai stjedna so rasa. Ho kom ifrao aust, å dar va nokko lysande strik ette hinne, so sprikte ut te sies".<ref> Samme sted, s.41</ref>

''Glassmaleri''

En serie på seks glassmalerier i form av rektangulære ruter med blyinnfatninger er bevart på museum. Hver rute har en tynn gul ramme. Alle figurene er i helfigur, og står barbeinte på en gresskledd bakke, med enkle fjellformasjoner i bakgrunnen, og runde skyer på himmelen. Høgde 18,3 cm, bredde 13,7 cm. Tegning med sorte konturer.

# St. Johannes (Nasjonalmuseet, UOO). Framstillt med langt hår og uten skjegg. Han bærer lang kjortel. I venstre hånd rekker han fram en kalk.
# St. Andreas (Bergen Museum). Vender sin høgre side fram, og lener seg på et kraftig andreaskors bak seg. En gul "måne" bak hodet utgjør glorien. Issen er skallet, med grått hår på sidene, og han har grått skjegg. Han har rød kjortel, og et kraftig, tykt klede er drapert over skuldrene og rundt livet. I høgre hånd holder han en bok.
# St. Peter (Bergen Museum). Frontal figur, går framover, mens hodet vendes litt til venstre. Skallet isse, med en hårlokk i pannen, og gråhvitt langt hår på sidene og i nakken. Gråhvitt skjegg. En lang grå kjortel er enkelt knyttet sammen i livet. Høgre hånd er utstrakt, og holder en kraftig nøkkel. Under venstre armen holder han en bok. Et kraftig rødt tøy er drapert rundt livet, og henger ned på sidene.
# St. Jacob den yngre (Bergen Museum). (Noe skadet: Nederste fjerdedelen og øvre venstre hjørnet er borte). Figuren vender seg mot venstre, og leser i en bok han holder i hendene. En lang stav støttes inntil kroppen - bunnen er borte, men skal sannsynligvis være valketreet. Han er drapert i blått, og har langt brunt hår og skjegg.
# St. Jacob den eldre (Bergen Museum). Figuren er vendt mot høyre. Grått hår og skjegg, gul kappe over skuldrene, rød kjortel. Han støtter seg til en lang pilegrimsstav i venstre hånd. Ved venstre hofte henger en grønn veske, i en stropp i kryss over høyre skulder. Under høyre arm holder han en bok.
Framstillingstypene vi finner i de fire rutene på Bergen Museum viser trolig tilbake til kobberstikk av eller etter Maerten de Vos.<ref> Christie 1973 bind II, s. 196 ff. Det samme forelegget er brukt for malerier på prekestoloppgangen i Voss kirke.</ref>

'''Inventar'''

''Alter''

Snekkerarbeide. I 1672 ble det betalt for fem tylfter kjøpmannsbord til alteret og foten. På baksiden har alteret hatt et lite skap til oppbevaring av alterlys: I 1672 ble det kjøpt seks merker jern til en dør bak alteret. Skapdøren ble fornyet i 1696-1698.

''Altertavle''

"Den gamle altertavle viste den ”almindelige korsfæstelses fremstilling".<ref> Bendixen 1904-14, s. 585</ref>

''Alterring''

I 1672 ble det anskaffet "Thill Ramer om alterfoden, 3 bielcher 5 alen lang och en fod tych", og "6 smaa bielcher till thilaase". Antagelig var alterringen kvadratisk, med alteret som den østre side, fem ganger fem alen, et trinn høgere enn korgulvet. Alterringen hadde 25 "Dreyede piller". Det ble samtidig betalt for 5 mr. jern til hengsler.

''Døpefont''

På 1860-tallet var døpefonten "rund'u so ai stett".<ref> ''Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år'' s. 41</ref> Den hadde plass for messingbekken. Det var hull gjennom fonten, som dåpsvannet ble slått ut i etter bruk - dette kan tyde på at det var en steinfont.

''Dåpshus''

I 1672 ble det betalt "For fundten i samme kirche at fuld ferdige". I 1702-1704 ble det gjort "Et hengsell paa benchen i funten". ”Funten” blir i regnskapen brukt om et innelukket rom for døpefonten i kirken.

''Prekestol''

Ny prekestol i 1672. I 1708-1710 ble det laget "1 bret udi predichestoelen at legge alterbogen paa". På 1860-tallet var prekestolen fint malt.<ref> Samme sted, s. 40</ref>

''Benker og faste stoler''

I 1672 ble det brukt fire tylfter bord til ”Alle Stoler udi Kirchen”. I tillegg brukte man fire store, 16 alen lange bjelker til å feste ”stole benchene” i. Det ble også betalt for to tylfter seks alen lange bjelker til ”handred” i stolene. I skipet ser det ut til å ha vært faste benker på hver side av en smal midtgang. Setefjelene har hvilt på en kraftig bjelke langs ytterveggene, og tilsvarende langs midtgangen. Benkene var muligens seks alen brede på hver side av midtgangen, som etter de oppgitte målene da ville bli to alen. Samme år (1672) gjøres det to stoler på galleriet. I 1682 ble det gjort "en ny stoell udj chorit". Fra 1702 er det bevart et stolestedsregister, som viser at kirken hadde 11 benker på hver side av midtgangen, og to større på galleriet. 1708-1710 forbedres setefjelene på benkene i kirken.

# Skriftestol nevnes i 1672: "dertill forbrugt 8 bord och 65 spiger".
# Prestestol nevnes i 1672: "Forbrugt till prestens stoell 2 tylte: bord, 50 spiger 6 mr. jern". I 1702-1704 "befestes" den med 4 jern à 4 mr.
''Galleri''

Det var galleri i kirken allerede fra 1672: "Thill Pulpetuet i bem: Kirche Kommen och forbrugt, 4 bielcher 14 alen lang [...], I tylt 6 Alen bielcher [...], 3 ½ tylt bord". Plasseringen er usikker, men de fire bjelkene på 14 alen tilsvarer kirkens oppgitte bredde fra synfaringen i 1686. Det er derfor mulig at det stod over utgangen vest. I 1702-1704 ble det "Udtaget een Bielche af Kirchen over Pulpetuet for Stoelerummet at kunde nyde, och igien Bebunden Kirchen med en Vog Jern".

''Skulptur''

Krusifiks fra 1821 (se Kirken fra 1871).

''Rituelle kar''

I 1673 nevnes "kalch oc disk af sølf". I 1684-1685 opplyses det at kalken og disken veier "ungefehr 28 lod", mens det i synfaringen 1686 står 30 lod. Fra 1673 nevnes "Et mesing bechen i funten".

''Parament''

Alterduk

# I 1673 nevnes en gammel alterduk.
# I 1680-1681 fikk kirken en ny duk i gave.
Alterklede

# I 1673 nevnes "Et stribet Alter Klæde”.
# I 1680-1681 fikk kirken nytt alterklede i gave.
Messehagel

# En messehagel nevnes 1673. I 1684-1685 nevnes at messehagelen er av silke, og i 1696-1698 ble den "forbedrit med tafft och snorer".
# I 1696-98 kjøpte kirken "I ny fiolenbrun Damaschis Messehagel med hvidt Atlaschis Kaars och guldposementer".<ref> Tilsvarende messehakel ble samtidig kjøpt til Oppheim kirke</ref> (Se Kirken fra 1871.)
Messeskjorte

# En "misseserch" nevnes i 1673.
# I 1680-1681 ble det gjort "en ny Mæsseserch i steden for den gamble forsledne".
''Lysstell''

Fra 1673 og framover til 1722 nevnes "I par messing liusestager" i kirkens Inventarium.

''Klokker''

Kirken hadde to klokker.

# Middelalderklokke. (Se Kirken fra 1871.)
# En andre klokke nevnes fra 1673 og fram til 1722. Den kan ha vært ny omkring 1673: I Kirkeregnskapet for Evanger kirke 1673 heter det at man har "Ladit omstøbe Thrende smaa Klocher som var brøden af huilche den ene er tagen af Oppembs kierke, den Anden af Winnie kierke och den største af Ewanger Kierke". Det ble flyttet to klokker fra den gamle til den nye kirken på 1870-tallet.
''Bøker''

# En gammel alterbok nevnes i 1673.
# I 1828 eller 1829 blir det kjøpt en huspostill.
# Det nevnes en gammel salmebok i 1673. I 1700 blir det innkjøpt "I ny psalmebog in octavo" .
''Offerkar''

# Fattigtavle nevnes første gang i en beskrivelse fra 1860-årene: "Tavlo hekk har og. Ho va svòrt å pao skap so ain lit'n karm".<ref> ''Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år'' s. 41</ref>
# Klingpung. I 1684-1685 og utover nevnes en pung. I beskrivelsen fra 1860-årene heter det: "Pungjinn va rau'u å pao skap so ai strytehua. Han hekk pao ai stong - uti enda pao'ne. Stongjæ va rund å fin å yve ain meter lòng. Pao pungjæ va ai litæ rund bjødla".<ref> Samme sted, s. 40</ref>
# Blokk. Fra 1860-årene opplyses det at "Ini koræ hekk ain stokk eldù so ai kjista pao veggjæ. Ho va i tvaug rumm å dar sto skrive pao nokko brevlappa so vò paosette: "Pungen" å "Tavlen".<ref> Samme sted</ref> En liten, nesten kvadratisk jernbeslått offerbøsse eller kiste som hadde vært festet til veggen ble sendt inn til Bergen Museum.<ref> Bendixen 1904-13, s. 586. </ref>
''Diverse''

I 1680-1681 ble det "Kiøbt itt dobbelt Thimeglas med jern som det henger udj". Det nevnes blant kirkens inventarium fram til 1722.

==Kirken fra 1871==

===Bygningen===
Bygningen i den nåværende kirken er en treskipet kirke av lafteplank med lavere og smalere rettavsluttet kor. Kirken er orientert med koret mot vest, og vest for koret er det sakristi, lavere og smalere enn koret. Over skipets østgavl er det tårn. Inngangspartiet i øst er markert med et kort utbygg med et lite saltak. Vest for inngangspartiet er det et våpenhus i hele kirkens høgde og bredde, med trappeoppganger til gallerigang og trapp videre derfra opp til kirkens loft. Skipet er delt inn i tre skip av fem stolpepar. Opplengjer i skipets øst- og vestvegger avslutter søylerekkene. Saltak over skip, kor og sakristi. Kirken er hvitmalt utvendig.

====Vegger====
Kirken har vegger av laftet plank. Skipet og våpenhuset utgjør et rektangel der våpenhuset er skilt fra ved en laftet tverrvegg. Korets langvegger er laftet inn i vestveggen i skipet noe utenfor koråpningen. Utvendig er kirken kledd med supanel. Innvendig står veggene bare. På kirkens front mot øst er det lagt et listverk utenpå panelet. Listverket rammer inn vinduene, og markerer kirkens tre skip og midtskipshimlingen i eksteriøret. I skipet er veggene inndelt i seks fag av opplenger som korresponderer med midtskipsstolpene. Koret er inndelt i tre fag ved hjelp av to par opplenger. Midtskipsstolpene og opplengene er firkantede med avfasede hjørner. I vinkelen mellom stolper og langsgående dragere er det satt inn trekantede knestykker, som på skråsidene er profilert som eselrygg med volutter ytterst.

====Dører====
En dør fra den eldre kirken på Vinje er opphengt på veggen til høgre i det lille inngangspartiet. Den består av brede, stående planker, naglet til to kraftige labanker på baksiden med jernnagler. Den har to kraftige smijernsbeslag (se ''Smijern'').

Kirkens hovedinngang har en tofløyet dør med enkle fyllinger, rødmalt. Inngangen har trekantet overlys med småruter i skråstilt hvitmalt sprosseverk.

Inngangsdøren fra våpenhuset til skipet er tilsvarende, men her har overlyset rektangulær form og sprossene er rødmalte. En enkel dør inn gjennom vestveggen i sakristiet med trapp opp fra sør. Dør inn til koret fra sakristiet bak altertavlen. Ellers er det to fyllingsdører mellom gallerigangen og galleriet.

====Korskille====
Koråpningen følger korets form, både veggene og den tredelte himlingen, men er noe smalere og lavere. Korets gulv ligger tre trinn høyere enn skipets, høydeforskjellen er formidlet via en tre trinns lett buet trapp sentralt. På hver side er det rekkverk med slanke balustrer lagt opp i firkantede meklere ved trappen.

====Vinduer====
Alle vinduene i kirken har samme hovedform: Høge, smårutede vinduer som øverst avsluttes med en trekantet gavl. Med unntak av i de små tårnvinduene er sprossene i gavlfeltet skråstilte. Skipet har tre vinduer på hver langside, i våpenhusets østvegg er det ett på nord- og ett på sørsiden av inngangspartiet, og et noe lavere over disse. I koret er det ett vindu på hver langside, noe lavere enn skipets, og tilsvarende i sakristiet, som også har to vinduer på vestveggen. Tårnet har tre små vinduer.

====Gulv og fundament====
Nyere gulv av smale, lakkerte planker. Korets gulv ligger tre steg høgere enn skipets, gulvet i alterringen ett trinn høgere enn korgulvet. Grunnmur, antakelig av bruddstein, med senere påstøpt betong.

====Tak====
Kirken har slake saltak som dekker skip, kor og sakristi. Taket over skipet dekker midtskip og sideskip. Takkonstruksjonen består av sperrefag som korresponderer med midtskipsstolpene, og enkle sperrepar mellom disse. Sperrefagene er satt sammen av sperrer, undersperrer og to hanebjelker over hverandre. Sperrene er nederst festet i en raftestokk. Nedre hanebjelke er festet i midtskipsstolpene. Raftestokken og midtskipsstolpene er forbundet med korte tverrbjelker, og midtskipsstolpene er i raftehøgde innbyrdes forbundet med langsgående dragere. Dragerne bærer undersperrene som har toppunkt i øvre hanebjelke. Takkonstruksjonen bærer sutak med store ruteheller i skifer. Takkonstruksjonen over koret er ikke tilgjengelig, men er trolig av samme type, uten undersperrer og med enkel hanebjelke. Taket er tekt som skipets tak.

====Himlinger====
Skipet har himling av panelbord festet til takets nedre konstruksjonselementer. I sideskipene er himlingen flat, og følger tverrbjelkene mellom yttervegg og midtskipsstolper. I midtskipet er himlingen tredelt, i det de skrå sidene følger undersperrene og det flate midtstykket følger nedre hanebjelke. Overgangene mellom veggene og himlingene i sideskipene har en tannsnittlist med nøkkelhullformede mellomrom. Koret har tredelt himling, tilsvarende himlingen i midtskipet.

====Tårn====
Kirken har et lite, firkantet tårn i bindingsverk over østre gavl i skipet. Tårnkonstruksjonen hviler på et bjelkelag på de nedre hanebjelkene i takverket. Denne konstruksjonen er understøttet av en rekke med fire grupperte stolper på tvers under galleriet i skipet, to på hver side av midtgangen. Disse stolpene bærer et tverrliggende bjelkelag, som ligger under galleriets himling. Over denne står en ny gruppe tverrstilte stolper, der de to ytterste står direkte over de to ytterste under gallerigulvet, mens de to indre er trukket noe tettere sammen. Et tilsvarende bæresystem gjenfinnes ute i våpenhuset. I tillegg blir tårnet båret av den tømrede veggen mellom våpenhus og skip, og selve østveggen i kirken. Ved veggene er det strekkfisker som korresponderer med de to frittstående bærekonstruksjonene.

Tårnet er bordkledd og hvitmalt som kirken forøvrig. Øverst er en smal horisontal bordkledd gesims. Tårnet er dekket av en inntrekt, irregulær åttekantet hjelm, og avsluttes med spir med kule, hane og kors.

====Sakristi====
Sakristiet i vest er et senere tilbygg fra 1963, lavere og smalere enn koret. Inngang fra trapp på sørsiden. Sakristiet har kjeller i armert betong, med skråstilte kjellerlemmer/dører foran trappen.

====Smijern====
Den bevarte døren fra 1600-tallskirken har smijernsbeslag: To brede, flate bånd ligger horisontalt over plankene, med enkle, lett buede utspring på over- og undersiden, som ender i en liten opprulling.

===Interiør===
Alteret står sentralt plassert vest i koret. Døpefont i koråpningen på sørsiden, prekestol ved det nordlige hjørnet. Galleri med sentralt plassert orgel øst i skipet. Benker langs sørveggen i koret, brystning foran den østligste delen. Benker langs nordveggen i koret med brystning foran den vestligste delen. Benker i skipet på begge sider av midtgangen. Benker på galleriet på hver side av orgelet. Elektrisk lys fra lysekroner i midstkipshimlingen, og mindre kroner mellom stolpene. Rørovner under benkene i skipet.

====Farger====
Nisjen bak orgelet på galleriet har originalfarger: Som i Oppheim, med gammelrosa stolper med brunrøde avfasninger. Tannsnittlisten er gammelrosa med brunrøde konturer. Himlingen er grå-blå. Vegger grå-rosa. Nedre del av opplenger og midstskipsstolper har brystning malt i mørkere brun-rosa.

I 1929 ble kirken oppmalt innvendig.

I 1971 ble veggene avlutet og interiøret igjen oppmalt, under ledelse av malermester Leif Ukvitne. Himlingene er hvitmalte. I inngangspartiet er det spor av et eldre lag lyseblå maling i himlingen, veggene har spor av et eldre lag grønnmaling. Alterring, korskille og benker er malte i lyst og mørkt rødbrunt. Prekestolen er gulbrunt og rødbrunt lasert med lyst beige fyllinger, gallerifronten tilsvarende. Olivengrønt teppe i midtgangen. Beige teppe i alterringen.

===Inventar===
====Altar====
Kasseforma altar av tre med front og sider av fyllingar i rammeverk, tre framme og ei på kvar side, og bakside av ståande profilerte bord og med dør til skåp inni altaret. Gulbrunt lasert rammeverk. Fyllingar i brote kvitt. Tre sider er dekte med raudt ullstoff (sjå antependium). Høgde 106/133 cm., breidde 230 cm, djupn 103 cm.

====Altartavle====
Altartavle i ei høgd med gavlforma øvre avslutting. Rundboga biletfelt flankert av runde halvsøyler som ber krossar på kronplate. Den sentrale gavlen har konturerte lister og er toppa med kross. Søyler, krossar og ornament i gavlfeltet er raudbrune, elles lys beige. Gull på listverk og "base"/"kapitel" på halvsøylene.

Biletfeltet er skilt frå ved listverk. Nedre del markert som skriftfelt. I skriftfeltet med gull fraktur på svart botn: Ikkje som eg vil, berre som du vil. Luk, 22,42.

Ein stor del av det opphavlege panelet frå biletfeltet står no lagra på galleriet, ved oppganga til loftet. Panelet er av samanfalsa plankar, og spikra i to små tverrstykke på baksida. Det er påmåla ein kross på gråkvit bakgrunn. Ei tjukk grønmåla line gjev konturen. Krossen er innramma av tynne raude og ei gul line. I krossmidten er det måla ein firkløver, omgitt av ornament.

Måleriet som no står i altartavla viser Jesus i Getsemane og er signert nede i høgre hjørnet: Nils Bergslien.

Jesus med raud kjortel og stråleglans er framstilt knelande sentralt, litt mot venstre i biletet. Ansiktet er i profil, vend mot høgre. Overkroppen og hendene, som er folda framme, er vridd litt mot tilskodaren. Høgre foten går ned mot venstre hjørne medan ein kjortelflik går ned mot høgre hjørne. Han har langt, mørk blondt hår, kort, lysare skjegg, uttrykket er trøytt, resignert.

Engelen er framstilt i øvre høgre halvdel. Modellert på skyformasjon i knehøgde. Engelen formar ein boge over Jesus-figuren. Han er kvitkledd med kvite vengjer som går over i grått. Klesdrakta er todelt med rett nedre del og overdel med halvlange ermer avslutta i livet med knute og flagrande tøystykke nedetter si venstre side. Hendene er kryssa framfor brystet. Figuren uttrykkjer medkjensle.

Det går ei svak lyssøyle frå toppen av biletflata ned over ansiktet til dei to. Bakgrunnen i øvre del av biletet er mørk. Til venstre kan ein sjå dei tre sovande læresveinane. Marka i framgrunnen er lysare sandfarga med steinar, gras og planter.

På baksida av altartavla er måla: Aar 1871 er Vinjes Kirke Bygget af John J Alvær. Malet af A. Olsen fra Lærdal.

====Altarring====
Ovalt podium (i breidderetning) eitt steg høgre enn golvet i koret og avslutta ved bakre hjørna på altaret. Opning på nordsida av altaret. Tidligare har det vore port i alterringen. Runda handlist med indre hylle for særkalkar boren oppe av balustrar. Brun handlist. Lyst raubrune balustrar. Stoppa knefall trekt med lyst skinn festa med massingsaum. Veggen under knefallet er gulbrunt, ådra.

Kneleskammel ved altaret av tre med gulbrun ådring.

====Døypefont====
Døypefonten er skoren av ein trestamme. Fonten har rund kum over kraftig rundt skaft som svingar lett inn mot nodus og som kviler på rund fotplate. Kummen er flat oppå med fire riller innover og sentralt er det skore ut hol for massingbekken. Sidene er glatte og innsvinga. Nodus har utskorne krossblomar, over og under er ei skolpesnittbord og ei palmettfrise, den øvre med voluttforma akantus som ber kummen. På fotplata er det innskore: Arbeidt av Størk Hirth Aar 1919. Døypefonten vart sekundært måla av Helena Bu Dagestad i 30-åra. Høgde 89 cm, diameter 59 cm.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen har sju sider av ein åttekant. Kvar side er sett saman av ei fylling i ramme. Utvendes er øvre del av øvre ramme forma som smalfelt. Profilert listverk under handlist og rundt fyllingar. Nedst kraftigare profilert listverk avslutta nede med takka hengebord. Åttekanta fot under åttekanta, utsvinga botn. Profilert, breiare base. Oppgang via trapp frå sørsida i koret. Oppgangen har fylt rekkverk med skrådde fyllingar tilsvarande fyllingane på stolen. Øvre oppgangsfylling går i boge ut mot koret. Fargar: Gulbrune rammer og fotskaft, brunraude lister og preikestolsbotn. Gullfarga lister rundt fyllingar i brote kvitt med brungule ornament. Kvite hengeplater.

====Lesepult====
Lesepult av tre, nyare. Tre bein, skrådd plate.

====Benker og faste stolar====
Lause benker med vange på kvar side av setefjøla. To ryggfjøler, ei ved benkefjøla og ei oppe, den siste med salmebokhylle i bakkant. Vangane skrår lett bakover. Truleg er den bakre foten sekundært avskoren. Dei er smalare over setehøgd og avslutta med skoren liljeform. Raudbrune.

====Korstolar====
I koret er det veggbenker mellom opplengjene på begge langsider med unntak av faget ved preikestolen. Benken i det sørvestre hjørnet går også eit stykke inn på endeveggen. Benken på sørsida nærast skipet har truleg vore brukt som klokkarstol. Her er brystning framfor med fire fyllingar i rammeverk, med runda handlist og skrått bokbrett. Lengst vest på nordsida er det også brystning, her med tre fyllingar. Benker og brystning ser ut til å vera avluta. Brystninga kan ha halde fram etter heile langveggen som i Oppheim kyrkje.

====Galleri====
Tverrgalleri i aust. Det austre paret med midtskipsstolpar og vegg-stolpane i aust, sameleis dei austre opplengjene i skipet og hjørnestolpane, går gjennom galleriet og er truleg støtte for berande konstruksjonar. Innafor hovudinngangsdøra er det reist ein bukk av fire innkledde stolpar som ber ein tverrlagd dragar. Denne ber igjen stolpar som går opp i tårnkonstruksjonen (sjå ovafor under Tårn), men fungerer samstundes som støtte for galleriet. Galleribrystvernet ligg noko utafor dei austre midtskipsstolpane. Brystvernet har profilert handlist og fotlist som kan løyna bjelkar som går inn i langveggene. Gallerifronten er ikkje understødd. Han har 18 fyllingar i rammeverk. Hand- og fotlist er mørkt raudbrune. Rammeverket er gulbrunt ådra med raude avfasingar. Brote kvitt på fyllingane. Golvet er avtrappa. Himlinga under er horisontal og lyst gråmåla. Golvet på galleriet er avtrappa i fire steg, med benker på sidene og på dei to fremste stega, sentralt framfor orgelet. Golvet er måla gråbrunt.

====Skulptur====
'''Krusifiks'''

Krusifiks på altaret. Spinkel, høg trekross på Golgatahaug som er flat bak og har femkanta grunnform framme. Plate med INRI oppe på krosstammen. Kristusfigur med hengjande armar i boge. Hovudet, med langt hår, kort skjegg og tornekrone, hallar mot Jesu høgre side. Knea er samla og vridde mot venstre, den høgre foten er lagd over den venstre og samla med ein nagle. Grå, brunrosa karnasjon. Grågult lendeklede sterkt falda, flagrande ut til begge sider. Krossen er grønleg-brun, sokkelen mørk grøn. Oppe er ei metaltrådløkke til oppheng. Kristusfiguren er rundskoren med heil bakside. Baksida av sokkelen har innskrift med skriveskrift på gulrosa botn. Vanskeleg leseleg: "Den 18de December 1821" og noko meir. Krusifikset skal ha vore ei gåve frå Prost Smitt.<ref> ''Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år'', s. 41</ref> Total høgd 43,3 cm, breidde 17,3 cm. Høgde Jesusfigur 18,9 cm, breidde 14,8 cm.

====Tavler====
'''Salmenummertavler'''

Ei tavle på kvar side av koropninga. Tavlene er rektangulære med eit opphøgd, konturert toppbrett. Sidene og nedre kant er innramma med lister, og salmenummer før og etter preika er delte med ei loddbein list. Metallsiffer på stiftar. Tavlene er umåla, siffera kvitmåla.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.
====Parament====
'''Altarduk'''

a) Duk av fint bommullslerret, skøytt i breidda på begge sider og med mellomverk av 5 cm brei dekorativ bord i sprangteknikk.

b) Kvitt, panamavove bomullsstoff med 16,2 cm brei bord i hardangersaum med andreas-krossar, sydd med perlegarn, som hovudmotiv.

c) Kvit, på toskafts lin. Hardangersaumbord, 9 cm brei, på tre sider, andreaskrosar med stjerner mellom.

d) Kvit linduk med 10,3 cm brei svartsaumsbord. Motiv: Krossar, kristogram og kalkar.

e) Kvit, fin lin med 10,3 cm brei svart krosstingbord på tre sider. Kalkar med tre latinske krossar mellom. (Denne duken ligg på altaret no.)

'''Altarklede og antependium'''

''Altarklede''

Altaret er trekt med raudt ullstoff med myggtjeld. Framme brodert kristogram i stilkesting i gråkvitt med orange og brun kontur.

''Preikestolsklede''

Nyare. Kvitt med kvit nedovervend due på blå lysande sky (?). 1990 Raudt med krosslam på boka med sju segl. Lilla med krosstre der det dryp blå dropar ned i døypefont og raude i nattverdskalk. Grønt med aks.

'''Messehaklar'''

a) Messehakel av rosa, bleika fin (rå)silke. Tidleg 1600-tal.<ref> Datert av Kunstindustrimuseet, kallsboka s. 116</ref> Vid rett form. Eit stykke over skuldrene noko mørkare rosa. Fôr: Blågrått lerretsstoff i lin. Heile hakelen er kanta med eit smalt vove band i silke i svart og gult. Halsopninga og splitten framme er kanta med stoffband i vinraud silkedamask. Framsida har stolpe og ryggsida kross av eit vinraudt silkestoff med stilisert blomeornament i svart og blått i plysj. Desse er kanta med same bandet som hakelen. Krossen er brei og er (nesten) heildekkande. Hakelen er 130 høg og 100 brei. Han har vorte restaurert av Kunstindustrimuseet, Oslo.<ref> Kallsboka s. 116</ref>

b) Vid, rettsida messehakel av beige silkedamask med stiliserte fuglar og blomar. Seint 1500-tal.<ref> Datert av Kunstindustrimuseet, kallsboka s. 116</ref> Tidlegare splitt framme attsydd og det er laga opning med hekter på skulder. Fôr av raudt kypertvevd stoff i lin eller silke. Hakelen er kanta med smalt band med renning i (no) lys beige silke og innslag i gulltråd. På ryggsida: Kremkvit kross i silkesateng, kanta med metallband (silketrådar surra med metall). Framsida er skøyt nedover på venstre sida av halsen. 132 høg og 86 brei.

c) Smal, skjoldforma messehakel av raudfiolett fløyel kanta med gullband. 1900-talet. Ryggstykket har stor latinsk kross i gullband. Fôr av nyare rosa lin lerretsstoff. Hakelen er 104 høg, 72 brei.

d) Smal, rettsida klarraud messehakel med runda nedre avslutting. 1960-talet(?) Hakelen er merkt DNH. nr. 159, (kr. 861,00). Stoffet er i ein kypertvariant, fôret ubleika linlerret. Framsida har brodert kristogram med strålar i svart og kvitt. Ryggsida har heildekkande kross av band i svart smøyg på kvit botn, med variasjon over åttebladsrosa og diagonale ruter. Kvite og svarte strålar i stilkesting ut frå krossen. Kanta med svarte stilkesting. Tre hekter på venstre skulder. Høgde 105 cm, breidde 70 cm.

e) Grøn messehakel med smal, spiss form. Skal vera teken i bruk i 1990. Stoffet er eit grovt grønt linlerret med tynn renning. Y-kross på ryggsida og stolpe framme i kvit ubleika lerret. Krossmidten har gulbrun brodert krone i sirkel, armane aks og krossar. Stolpen har sirkel med brodert krosslam og elles aks og krossar. Fôr av grønt bomullslerret. Hakelen er 105 cm høg og 73 cm brei.

f) Kvit messehakel med smal, spiss form. 1971, Husfliden, Oslo. Varmt gulkvitt ullstoff i kypertvariasjon med stripeeffekt i gult. Bronsegul fôrsilke. Applikert stålgrå stolpe framme og bak. Bak er det med plattsaum brodert eit stort aks i gylne fargar. Akstrådane dannar armar i ein Y-kross og går opp til skuldrane. Framsida har kristogram (chi og jota). 107 høg og 84 brei.

'''Messeskjorter'''

Ei messeskjorte i tynnt bomullslerret er teke vare på i kyrkja.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

====Klokker====

a) Klokke frå mellomalderen, etter 1300. Klokka har gotisk form. Oppheng av midtboge og seks runde, spinkle bogar. Kroneplata er opphøgd, hua låg og svakt skrådd og svingar skarpt over i tilnærma rettvegga hals og korpus. Halsen er smal og har to smale band mellom tynne ringar øvst oppe. Nedst har korpus eit smalt band mellom to tynne ringar. Slagringen bogar svakt ut nedover. Undersiden av slagringen er flat. Ingen innskrifter. Diameter 52,5 cm, høgde med krone 62 cm, høgde utan krone ca 47 cm.

b) Klokke frå 1911, O. Olsen. Låg, flat kroneplate, låg, slak hue som knekkjer skarpt over i rettvegga hals. På halsen er to band, det øvste med bladverksornament, det under med innskrift: O. OLSEN & SØNS KLOKKESTØPERI PR. TØNSBERG 1911. Under det nedste bandet vinranke. Korpus svingar frå halv høgde langt ut mot slagringen, som bøyger bratt ned. Midt på korpus innskrift: HERRENS DAG SLAG I SLAG / KALDER JEG IND UNDER KIRKENS TAG. Nedst mot slagringen er eit smalt band mellom to tynne ringar, i knekken ei enkel trepass/kløverbladsfrise. Diameter 74 cm. Høgde med krone 67 cm. Høgde uten krone ca 56 cm.

====Orgel og andre instrument====
'''Orgelet'''

Kyrkja fekk orgel fra Olsen & Jørgensen, Oslo, i 1923. Spelepulten som står sentralt bak på galleriet er vendt mot altaret. Orgelet har seks stemmer og ein transmisjon fordelt på ein manual og pedal.<ref> Kolnes 1993, s. 370</ref> Disposisjon: Bordun 16', Principal 8', Gedakt 8', Dulciana 8', Floite traverso 4', Prestant 4', Subbas 16', pedalkoppel, super-octav-koppel. Orgelet har ikkje noko fabrikkmerke. Prospektet ser ut til å vera nytt. Det fyller heile opninga mellom dei tårnstavane som ligg i flog med austveggen i skipet. Nedre del har liggjande, umåla panel, øvre del brunraude halve balustrar, framfor svartmåla svellverk.

'''Piano'''

Piano, Schimmel, i nordvestre hjørne av skipet.

====Bøker====
'''Bibel'''

a) Bibel frå 1732. Kong Christian 6., fjerde opplag. København, Trykt udi det kongl. Waisenhusets bogtrykkeri Aar 1732. Skinninnbunden med reimslag. Gåve til Vinje kyrkje frå Oskar Draugsvoll i 1996.

b) Bibel, København 1802. Trykt udi det Kongel. Waisenhauses bogtrykkerie, og paa dets forlag af Carl Friderick Schubart (?). På permen framme står følgjande: TILHØRER WINJE KIRCKE PAA WOSS AAR 1850.

c) Nytestament frå Kristiania 1899.

'''Altarbok'''

a) Altarbok, "Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge". Trykt hjå ”h. Kongl: h: Bogtr.: Joachim Schmedtgen, Kbh. 1688. Ber ei innskrift på bakre perm: 1752. Skinninnbunden.

b) Altarbok, Chr. Grøndahl, Christiania 1829.

c) To altarbøker, Beyers forlag, Kristiania 1889. Den eine merkt N. BJØRGAAS.

'''Salmebøker'''

a) Salmebok frå 1865. Harboe og Guldberg, trykt hjå Kielland, Stavanger. Merkt Peder Olsen Drøgsvold 1866.

b) Landstads salmebok, fire eksemplar. Salmebok, Landstads, Bergen 1874. Skinnbind og skinnbeslag. Salmebok, Landstads, Kristiania 1883. To nyare utgåver, udaterte.

'''Andre bøker'''

a) Kommunionsbok 1836-1848.

b) Preikesamling. Linderoths predickener. Forordet er underskrive i 1846. Innskrift på permen: TILHØRER WINJE KIRCKE PAA WOSS AAR 1850. Skinninnbunden.

====Møblar====
Brurestolar av eik med stoppa og skinntrekt sete og rygg, framsida av ryggen har gyllenlêr. Stolane har h-sprosse og frambrett. Under setet er dei merkte Sjur Mørkve 1965.

====Offerutstyr====
a) ''Bøsse ved inngangen'' på sørsida i skipet. Bøssa er av tre med smijarnsbeslag. Truleg 1700-talet. Botnen har profilert framside, sidene er sinka saman og styrkte med vinkelbeslag. Botnen og bakre del av loket er festa til sidene med trenaglar. Framdelen av loket, den breiaste, er hengsla til bakdelen med jarnhengsler som held fram som beslag bakover og framover. Over fremste delen av loket er dei utvida og gjev plass for myntsprekk. Ei todelt, ståande ramme er festa til framdelen av loket med trenaglar og jarnspikar, i overkant er ramma profilert. Bøssa er truleg også todelt innvendes. Breidde 43,5 cm, djupn 23 cm, høgde 21,3 cm.

b) ''Treskål'' vert nytta i samband med offer på altaret.

c) ''Kollekthovar'' av to slag vert nytta ved innsamling i benkene. Dei beige er fôra med skinn, dei grøne er ufôra.

====Blomstervasar====
a) To ''vasar i sølv'' med traktforma korpus med utsvinga krage og åttekanta, avtrappa fot på rund standplate. Innskrift på kragen på begge: GÅVA TIL KYRKJA 15 -4 -1938.Stempel 830 S, Lo. Høgde 26 cm, diameter oppe 13,5 cm.

b) To trekanta ''vasar i keramikk''. På kvar side av vasane er det skore inn ein kross og godset er pressa ut slik at krossmidten har v-forma snitt. Glassur gråkvit med brunlege innslag. Signerte under botnen: Atle Haugland -89. Høgde 37 cm.

====Diverse====
''Trekt'' av tre til vin.
''Emaljespann'' med lok, blått.

===Kyrkjegard og gravminne===
====Kyrkjegarden på Øvre Vinje====
Freda, nedlagt kyrkjegard ved tufta for den tidligare kyrkja på Vinje, omlag 1,5 km nordaust for dagens kyrkje. Kyrkja vart riven og kyrkjegarden lagd ned omkring 1873. Tomten vart seld, men i 1890 vart han kjøpt attende for å nyttast til hjelpekyrkjegard. Seinare freda. Kyrkjegarden er omgjerda med ein solid steingard i tørrmur, med inngang frå vest gjennom port av spiler. Ei attfylling i steingarden på austsida kan tyda på ein tidlegare inngang her. Kyrkja låg i det nordaustlege hjørnet av kyrkjegarden.

====Kyrkjegarden ved kyrkja====
Dagens kyrkjegard vart teken i bruk i 1873, to år etter at kyrkja var vigsla. Alt i 1890 vart han utvida med omkring eit halvt mål. Rundt førre århundreskifte vart han utvida att mot nord, og har sida vorte utvida to gonger, den siste omkring 1980. I 1963 vart kyrkjegarden jamna i overflata og rundt 1970 vart det planta tre og busker. Den søre delen av kyrkjegarden har tørrmur av skifrig stein. Det er opning i muren i aust framfor inngangsdøra. Partiet frå porten fram til døra er skiferlagd. Det har truleg også vore mur i nord som har vorte nytta til å skøyta på aust- og vestmurane etterkvart som kyrkjegarden vart utvida nordetter. Den nordlegaste delen har no stakitt på tre sider og dei eldste gravene her er frå 1980.

'''Gravminne'''

På øvre Vinje står ein enkel støypejarnskross (kløverbladkross), som er set opp att sekundært. Innskrift: Herunder hviler støvet af Ole Larsen Høen. Kirkesanger til Nærøen. Født 13. September 1848, død 23 Febr. 1870. Fred med dit støv.

a) Omkring 15 meter nord for den dagens kyrkje står ei 2 m høg gravstøtte i granitt, reist over spelemannen Sjur Helgeland, død 1924. På baksida innskrift: FRILYNDT UNGDOM I VOSSESTRAND SETTE STEINEN.

b) Rett sør for hovudinngangen er det reist ei minnestøtte over Elling Eielsen Sundve (1804-1883). Bronseplate med innskrifta VANDRANDE HAUGIANAR FORKYNNAR. FYRSTE LUTHERSKE PREST MELLOM UTFLYTTE NORDMENN I USA. Under med bronsebokstavar: "ÅLEINE FOR JESU KRISTI SKULD". Forkynnarens portrett er festa over innskriftene i form av eit frontalstilt ansikt i bronserelieff.

c-e) Kyrkjegarden har ein del særmerkte gravminne i skiferstein frå omkring og noko etter 1900. Fleire av desse er forma som ein gotisk spissboge og har også dekorelement i denne stilen på framsida. Under namnet er det ei stjerne.
Utanfor kyrkjeporten står ei minnestøtte over falne frå bygda under den andre verdskrigen, reist i 1950.

'''Bygningar knytte til kyrkjegarden'''

''Reiskapshus ''i nordaustre del av kyrkjegarden.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# Synfaringar, rekneskapar, inventarlister og visitasmeldingar, Statsarkivet i Bergen
# Opplysningar frå kyrkjeverja og frå soknepresten
=====Trykte kjelder=====
# Bendixen, B.E., ''Kirkerne i Søndre Bergenhus amt'', Bergen 1904 - 1913
# Christie, Sigrid., ''Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800'', I - II, Oslo 1973
# ''Diplomatarium Norvegicum ''bind I
# Kjelleberg, Reidar, "Djevelen fra Vossestrand", i ''Nordiska museets och Skansens årbok ''1946, gjengitt i kilde 5
# ''Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år'', Voss 1971

==Bilete==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Bygning">
Fil:Vinje, dobbel utgang, AMH 2007.jpg|Vinje, dobbel utgang, AMH 2007
Fil:Vinje, dør frå den forrige kyrkja, AMH 2007.jpg|Vinje, dør frå den forrige kyrkja, AMH 2007
Fil:Vinje, eksteriør frå aust, AMH 2007.jpg|Vinje, eksteriør frå aust, AMH 2007
Fil:Vinje, eksteriør, nordfasade, AMH 2007.jpg|Vinje, eksteriør, nordfasade, AMH 2007
Fil:Vinje, inngangsdøra frå aust, AMH 2007.jpg|Vinje, inngangsdøra frå aust, AMH 2007
Fil:Vinje, kyrkja sett frå sør 1, AMH 2007.jpg|Vinje, kyrkja sett frå sør 1, AMH 2007
Fil:Vinje, kyrkja sett frå sør, AMH 2007.jpg|Vinje, kyrkja sett frå sør, AMH 2007
Fil:Vinje, takkonstruksjon i skipet, over øvre hanebjelke, AMH 2007.jpg|Vinje, takkonstruksjon i skipet, over øvre hanebjelke, AMH 2007
Fil:Vinje, takkonstruksjon i skipet, under øvre hanebjelke, sett frå tårnet, AMH 2007.jpg|Vinje, takkonstruksjon i skipet, under øvre hanebjelke, sett frå tårnet, AMH 2007
Fil:Vinje, vestfasaden 1, AMH 2007.jpg|Vinje, vestfasaden 1, AMH 2007
Fil:Vinje, vestfasaden, AMH 2007.jpg|Vinje, vestfasaden, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Vinje, altarpartiet, AMH 2007.jpg|Vinje, altarpartiet, AMH 2007
Fil:Vinje, interiør i våpenhuset, sett mot sør, AMH 2007.jpg|Vinje, interiør i våpenhuset, sett mot sør, AMH 2007
Fil:Vinje, interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Vinje, interiør mot aust, AMH 2007
Fil:Vinje, interiør mot søraust, AMH 2007.jpg|Vinje, interiør mot søraust, AMH 2007
Fil:Vinje, interiør mot vest, AMH 2007.jpg|Vinje, interiør mot vest, AMH 2007
Fil:Vinje, interiør på galleriet, sett mot sør, AMH 2007.jpg|Vinje, interiør på galleriet, sett mot sør, AMH 2007
Fil:Vinje, interiør, sørsida under galleriet, AMH 2007.jpg|Vinje, interiør, sørsida under galleriet, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Vinje, altarkrusifiks, AMH 2007.jpg|Vinje, altarkrusifiks, AMH 2007
Fil:Vinje, altarkrusifiks, detalj 1, AMH 2007.jpg|Vinje, altarkrusifiks, detalj 1, AMH 2007
Fil:Vinje, altarkrusifiks, detalj 2, AMH 2007.jpg|Vinje, altarkrusifiks, detalj 2, AMH 2007
Fil:Vinje, altartavla, AMH 2007.jpg|Vinje, altartavla, AMH 2007
Fil:Vinje, altartavla, måleriet, AMH 2007.jpg|Vinje, altartavla, måleriet, AMH 2007
Fil:Vinje, altartavla, tidlegare i biletfeltet, AMH 2007.jpg|Vinje, altartavla, tidlegare i biletfeltet, AMH 2007
Fil:Vinje, blomstervase av keramikk, ein av to, AMH 2007.jpg|Vinje, blomstervase av keramikk, ein av to, AMH 2007
Fil:Vinje, blomstervase, ein av to, AMH 2007.jpg|Vinje, blomstervase, ein av to, AMH 2007
Fil:Vinje, brurestolar, AMH 2007.jpg|Vinje, brurestolar, AMH 2007
Fil:Vinje, døypefont, AMH 2007.jpg|Vinje, døypefont, AMH 2007
Fil:Vinje, emaljespann, AMH 2007.jpg|Vinje, emaljespann, AMH 2007
Fil:Vinje, galleri, AMH 2007.jpg|Vinje, galleri, AMH 2007
Fil:Vinje, klokke a) frå mellomalderen, AMH 2007.jpg|Vinje, klokke a) frå mellomalderen, AMH 2007
Fil:Vinje, klokke b) 1911, AMH 2007.jpg|Vinje, klokke b) 1911, AMH 2007
Fil:Vinje, klokke b) 1911, detalj, AMH 2007.jpg|Vinje, klokke b) 1911, detalj, AMH 2007
Fil:Vinje, lesepult, AMH 2007.jpg|Vinje, lesepult, AMH 2007
Fil:Vinje, preikestolen, AMH 2007.jpg|Vinje, preikestolen, AMH 2007
Fil:Vinje, salmenummertavle, AMH 2007.jpg|Vinje, salmenummertavle, AMH 2007
Fil:Vinje, trekt til vin, AMH 2007.jpg|Vinje, trekt til vin, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Offerkar">
Fil:Vinje, bøsse 1, AMH 2007.jpg|Vinje, bøsse 1, AMH 2007
Fil:Vinje, bøsse 2, AMH 2007.jpg|Vinje, bøsse 2, AMH 2007
Fil:Vinje, kollekthov (a), AMH 2007.jpg|Vinje, kollekthov (a), AMH 2007
Fil:Vinje, kollekthov (b), AMH 2007.jpg|Vinje, kollekthov (b), AMH 2007
Fil:Vinje, offerskål, AMH 2007.jpg|Vinje, offerskål, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament: Dukar og antependier">
Fil:Vinje, altarduk (a), AMH 2007.jpg|Vinje, altarduk (a), AMH 2007
Fil:Vinje, altarduk (a), detalj, AMH 2007.jpg|Vinje, altarduk (a), detalj, AMH 2007
Fil:Vinje, altarduk (b), AMH 2007.jpg|Vinje, altarduk (b), AMH 2007
Fil:Vinje, altarduk (c), AMH 2007.jpg|Vinje, altarduk (c), AMH 2007
Fil:Vinje, altarduk (d), AMH 2007.jpg|Vinje, altarduk (d), AMH 2007
Fil:Vinje, altarduk (e), AMH 2007.jpg|Vinje, altarduk (e), AMH 2007
Fil:Vinje, preikestolklede, fiolett, AMH 2007.jpg|Vinje, preikestolklede, fiolett, AMH 2007
Fil:Vinje, preikestolklede, grønt, AMH 2007.jpg|Vinje, preikestolklede, grønt, AMH 2007
Fil:Vinje, preikestolklede, kvitt, AMH 2007.jpg|Vinje, preikestolklede, kvitt, AMH 2007
Fil:Vinje, preikestolklede, raudt, AMH 2007.jpg|Vinje, preikestolklede, raudt, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament: Messehaklar">
Fil:Vinje, messehake (b), fôr, AMH 2007.jpg|Vinje, messehake (b), fôr, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (a), detalj, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (a), detalj, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (a), forside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (a), forside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (a), fôr, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (a), fôr, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (a), ryggside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (a), ryggside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (b) forside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (b) forside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (b), detalj 1, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (b), detalj 1, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (b), detalj, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (b), detalj, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (b), ryggside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (b), ryggside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (c), forside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (c), forside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (c), ryggside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (c), ryggside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (d), forside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (d), forside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (d), ryggside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (d), ryggside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (d), stoff, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (d), stoff, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (e), forside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (e), forside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (e), ryggside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (e), ryggside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (f), forside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (f), forside, AMH 2007
Fil:Vinje, messehakel (f), ryggside, AMH 2007.jpg|Vinje, messehakel (f), ryggside, AMH 2007
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
Fil:Vinje, gravminne i skifer c, AMH 2007.jpg|Vinje, gravminne i skifer c, AMH 2007
Fil:Vinje, gravminne i skifer d, AMH 2007.jpg|Vinje, gravminne i skifer d, AMH 2007
Fil:Vinje, gravminne i skifer e, AMH 2007.jpg|Vinje, gravminne i skifer e, AMH 2007
Fil:Vinje, inngang frå aust, AMH 2007.jpg|Vinje, inngang frå aust, AMH 2007
Fil:Vinje, kyrkja og kyrkjegarden sett frå nord, AMH 2007.jpg|Vinje, kyrkja og kyrkjegarden sett frå nord, AMH 2007
Fil:Vinje, kyrkjegarden sett mot nordaust, AMH 2007.jpg|Vinje, kyrkjegarden sett mot nordaust, AMH 2007
Fil:Vinje, kyrkjegarden, sørsida sett frå vest, AMH 2007.jpg|Vinje, kyrkjegarden, sørsida sett frå vest, AMH 2007
Fil:Vinje, mennesmerke a, baksida, AMH 2007.jpg|Vinje, mennesmerke a, baksida, AMH 2007
Fil:Vinje, minnesmerke a, AMH 2007.jpg|Vinje, minnesmerke a, AMH 2007
Fil:Vinje, minnesmerke b, ved inngangen, AMH 2007.jpg|Vinje, minnesmerke b, ved inngangen, AMH 2007
Fil:Vinje, reiskapshus på kyrkjegarden, AMH 2007.jpg|Vinje, reiskapshus på kyrkjegarden, AMH 2007
</gallery>

==Fotnotar==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Vinje sokn]]
[[Kategori:Vossestrand prestegjeld]]
[[Kategori:Hardanger og Voss]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Voss kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Voss kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Vikøy kyrkje

2012-05-04T14:26:53Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 70074
| UTM_NORTH = 6808195
| lat = 60° 20′ 56,82″ N
| lng = 6° 10′ 34,87″ Ø
| kirkeid = 123800101
| kommune = Kvam kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvam kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.349116,6.176353
| mapscomplete = <display_points>60.349116,6.176353|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07090103
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Hardanger og Voss
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

''Anne Marta Hoff''

==Bakgrunn==
Kyrkja er første gongen nemnd i 1316. <ref> DN XI 7</ref> Det var truleg den same stavkyrkja som vart ståande på staden fram til dagens kyrkje vart reist. Den nye kyrkja vart oppført etter typeteikningar av arkitekt Linstow under leiing av byggmeister Lars Endresen Rosseland og vigsla 24. juli 1838. Det vart feira hundreårjubileum for kyrkja i 1938.

Kyrkja ligg Ved Ytre Samlafjorden i Hardanger, søraust for Nordheimsund. Riksvegen skil mellom kyrkjegarden og strandområdet og naustrekka ved fjorden. Den gamle Vikøy prestegard ligg nordvest for kyrkjegarden.

===Tidlegare kyrkje===
Den tidlegare kyrkja i Vikøy var ei stavkyrkje. Ved synfaringa frå 1661-65 var det ei kyrkje med skip og kor og tårn og med ein sval på nordsida. Taket var tekt med spøner og kyrkja var tjørebredd.<ref> Synfaring 1661-65</ref>

Ved synfaringa i 1686 er det stadfesta at kyrkja er ei stavkyrkje, ”temmelig vell conditionerit og inden stor och fuldkommen med Taarn paa”.<ref> Synfaring 1686</ref>

Også i 1709 var kyrkja ”temmelig i behold”. Ein del av kyrkja var då tekt med bord, resten med spøner. Innvendes var kyrkja ”Vell ornerit och med Kiøn ornamenter Ziret”.<ref> Synfaring 1709</ref>

Den meir omfattande beskrivinga frå 1721 har også med måla på kyrkja. Skipet var 24 alner langt og 14 alner breitt, koret 10 alner langt og 11 alner breitt, våpenhuset 4 alner langt og 5 alner breitt. Kyrkja var framleis ei stavkyrkje ”med et Taarn paa som Ao 1712 er opbygt”. Ho var i god stand, inni var ho ”Smuch mahlet”.<ref> Synfaring 1721</ref>

==Kyrkja frå 1838==
===Bygningen===
Kyrkja er ein enkel bygning i seinempir, bygd opp som eit rektangel med koret inkludert i bygningskroppen. I vest står eit firkanta tårn.

Kring 1900 skreiv Bendixen om kyrkja at ho er ”en liden, temmelig uanselig bygning”. Han gjev følgjande mål på bygningen: Kor og skip er begge 9,14 m breie, skipet er 14,50 m langt, koret 7 m. Tårnet er 4,6 m langt og 4,4 m breitt. Bendixen konkluderer med at ”Hele bygningen giver et yderst tarvelig indtryk”. <ref> Bendixen 1904 – 13, s. 252</ref>

====Vegger====
Sjølve bygningskroppen er ein lafta stamme der stokkane inn mot kyrkjerommet er flathøvla og fuger og sprekker er sparkla. Bortsett frå ved gallerifronten og ved korskiljeveggen har ikkje veggene opplengjer innvendes, men dei er ved jarnnaglar festa til opplengjer på utsida av tømmerveggene. Nord- og sørveggen har åtte opplengjer kvar, vestveggen fire, austveggen er dels dekt av ein panelvegg bak alteret og ikkje tilgjengeleg. Langveggene er bundne saman på tvers med 15 kraftige, firskorne bindbjelkar. Opplengjene ved gallerifronten er festa med skråstilte jarnstag til korresponderande bindbjelke.

Utvendes er kyrkja kledd med liggjande panel. Panelen er til dels av eldre, ufasa bord og nede på nordsida er borda opp til 34 cm breie. Hjørna er innkassa med enkle, ståande hjørnebord, og nede er veggen avslutta med skråstilt vatnbord over grunnmuren. Panelet er kvitmåla. Eit underliggjande, eldre målingslag har ein gråkvit farge.

====Portalar og dører====
Kyrkja har fløydører til tårnfot og skip i vest og dør i sørveggen, lengst aust i skipet. Inne i kyrkja er det dører mellom kor og preikestol og mellom orgelgang og galleri. Dørene i kyrkja er gjennomgåande fyllingsdører med tre fyllingar, den i midten ståande, rektangulær og dei øvre og nedre kvadratiske.

Inngangen i vest er utvendes dekt med enkel låg trekantgavl på konsollar. Innafor konsollane har døra profilerte gerikter borne av ein enkel base på kvar side. Sjølve døra er trekt noko inn frå vegglivet og rundt døra og på ei midtlist er det skore eit mønster med repeterte v-former. Framfor vestinngangen er det skiferdekt trapp i tre steg. Frå øvre nivå går det rampe med smijarnsrekkverk rundt søre hjørne på tårnet og vidare ned til bakkenivå ved sørvestre hjørne av skipet.

Inngangen i sør har ei ytterdør av to ståande bord samla utvendes med to labankar og to enkle gangjarn. Innvendes er døra ei fyllingsdør med to rektangulære fyllingar. Geriktene utvendes har hjørneklossar og døra er dekt av låg gavl. Ei steintrapp med seks steg fører opp til døra.

Frå orgelgangen til galleriet og frå koret til preikestolen er enkle dører med tre fyllingar. Også her har geriktene hjørneklossar.

På orgelgangen står ei eldre dør som ikkje er i bruk. Det har vore ei ytterdør med labankdør av to ståande bord feste med to labankar utvendes, og med to fyllingar dekorerte med renessanseornament innvendes. Døra kan ha høyrt til i den tidlegare kyrkja og kan ha stått ut mot gang eller våpenhus ettersom ho ikkje er vêrsleten på utsida.

====Korskiljet====
Austre del av bygningskroppen er frådelt som kor med ein vegg vest for det austre vindaugsparet i langveggene. I korskiljeveggen er det ei vid koropning med sidestilte søyler som ber ein flat rundboge. Bogen er dekorert på begge sider med eit skore ornament med ne-månar i rekkje til venstre og ny-månar til høgre. Mot skipet er det i tillegg festa eit skriftband av tre ovafor, der det står med gullmåla versalar på svart botn: DIT ORD ER DEN RETTE LÆRDOM. HELLIGHED. ER I GUDS HUS DEN RETTE PRYDELSE. PSAL. 93, 5 VERS. KIRKENS BYGMESTER LARS ENDRESEN RÖSSELAND 1839.

Nede i korbogen er sjølve trappa på tre steg flankert av rekkverk og høgdeskildnaden på sidene er markert ved brystvern. Brystvern og rekkverk er forma som andreaskrossar mellom postar dekte med handlist. I nordre del av korskiljeveggen er det dør til preikestolen

====Vindauge====
Kyrkja har fire rektangulære vindauge i kvar langvegg. Kvart vindauge har fire ståande rektangulære rammer og i kvar ramme er det to ruter skilde med sprosse, kvar rute er igjen firdelt ved andreaskrossforma sprosse. Innafor kvar ramme vart det i 1965 sett opp ei innerramme med udelt glas. Utvendes er vindauga dekte med låg gavlform og enkle, profilerte gerikter. Innvendes har geriktene skorne ornament i form av samanhengande kvadratiske romber. Aust- og vestveggen har ikkje vindauge.

====Golv og fundament====
Golvet ser ut til å vera originalt i heile kyrkja. Det er lagt av breie, totoms pløygde plankar i jamne skift i lengderetning, og festa med trenaglar, dels runde, dels firkanta, til runde golvbjelkar som er flatskava i over- og underkant. I 1970-åra vart det festa glasfibervatt mellom bjelkane som isolasjon under golvet.

Fundamentet er av flate steinar lagde i tørrmur. Øvre delen, om lag 65 cm høg, ligg utvendes i flog med veggen, medan sokkelen på nord og sørsida går om lag 30 cm lengre ut. I aust er det ikkje markert noko særskilt sokkelskift. Terrenget skrår noko ned mot aust, ved vesthjørna ligg sokkelen i bakkenivå, medan han ved austhjørna ligg om lag 55 cm over. Det er lågt kryperom under heile kyrkja, under korskiljet er det heil mur, med unntak av eit hol for tekniske instalasjonar. Golvbjelkane er stadvis fundamenterte med tørrmur. Grunnen er fylt opp med grus.

====Tak====
Kyrkja har eitt saltak over kor og skip. Taket er ein sperrekonstruksjon med gavlar i bindingsverk. Sperrebanda korresponderer med bindbjelkane og har sperrer og to hanebjelkar. Hanebjelkane er feste til sperrene på halv ved og sikra med trenagle. I tillegg har om lag annakvart band ein loddbein hengebjelke som er festa nede med jarnband til ein langsgåande dragar over bindbjelkane. Dragaren er festa med boltar til bindbjelkane. Oppe er hengebjelken forma som ein gaffelkross der dei skrå sidearmane er feste til bjelken og til sperrene på halv ved sikra med trenagle. I mønet er sperrene truleg tappa inn i hengebjelken som også er forma for å ta opp trykk frå sperrene. Dei enkle sperrebanda møtest på halv ved sikra med trenagle.

På utsida av sperrene ligg store laskar, mest som ekstra sperrer. Dei smalnar heilt av før dei når mønet, nedst går dei fritt og i lengderetning er det lagt inn ein langsgåande bjelke mellom sperrene og laskane på kvar side. Begge kviler på bindbjelkane som stikk utafor langveggene under takskjegget.

Sperrene ber tak av sulagde bord som underlag for rekter, lekter og ruteheller. Då Bendixen skreiv om kyrkja kring 1900, var ho ”tækket med rød tagsten (pander), hvad der nu er yderst sjelden at se”.<ref> Bendixen 1904-13, s. 451</ref>

====Himlingar====
Heile kyrkja har flat himling av bord lagde på tvers av bindbjelkane i lengderetning. Ved veggene under himlinga går det ei taklist som er like høg som bindbjelkane.

====Tårn====
Vest for skipet står eit firkanta bindingsverktårn med lik grunnflate i alle tre høgder. Det har fire kraftige hjørnestolpar som er utveksla i tredje høgd, og to mellomstolpar på kvar side. Horisontalt ligg det losholtar mellom hjørnestolpane, og i sideretning er desse avstiva med skråband. Som høgdeskilje er det lagt horisontale kryssband mellom hjørnestolpane til feste for golvbjelkar og golvbord.

Utvendes er veggene i tårnet panelte med liggjande bord og med enkle hjørnekassar som kyrkja elles. I våpenhuset er veggene panelte innvendes med ståande, pløygde bord. Arealet under trappa på nordsida i våpenhuset er også panelt inn med same type bord og fungerer som lager med vask. På gallerigangen har bindingsverket opphavleg stått bert. Sekundært er det i samband med isolering panelt mellom konstruksjonselementa med liggjande skuggepanel.

Frå orgelgangen opp til tredje høgd er det oppgang på sørsida, og derfrå opp til eit halvgolv med klokkestol via trapp på nordsida.

Tårnet er avslutta oppe med flat, pyramideforma hjelm. Hjelmen er tekt med lappskifer og har ein stor kross av impregnert og kvitmåla tre som avsluttande merke. Krossen vart utskift i 1983, tidlegare kross var kledd med kopar.<ref> Kallsbok, s. 52</ref> Hjelmen kviler på ei ramme som er festa med kraftige sjølvgrodde kne til hjørnestolpane. Fundamentet for hjelmen er eit bjelkelag med tre x tre ruter der hjørnerutene har skråstilte losholtar, medan dei fire siderutene har rette losholtar som alle peikar inn mot midten. Over midtruta ligg to bjelkar som feste for kongen. Mellom hjørnesperrene er det på kvar side tre mellomsperrer under bordtekkinga som ber den ytre tekkinga.

Det er inngangsdør vest i våpenhuset og dør til skipet i aust. I andre høgda er det dør til galleriet og frå andre til tredje høgd er det golvluke. I første høgd på sørsida, og over trappa i andre høgd på nordsida er det eit vindauge med fire ruter i ei ramme, kvar rute delt i fire med andreaskross-sprosser. Klokkestova har tre rektangulære lydopningar med tofløya luker. Over desse er det utvendes festa rundbogar til panelet slik at det framstår som rundboga opningar.

===Interiør===
Altaret med altartavle står sentralt aust i koret. Preikestolen nordaust i skipet ved korskiljeveggen. Dei delane av koret som ligg rett austafor sidedelane i korskiljeveggen er delte frå resten av koret ved halvvegger med rundboga opningar over brystvern. Opningane på nordsida er panelte ut mot langveggen, medan dei i sør står opne. Altarområdet aust i koret er avgrensa ved tverrgåande knefall og golvet aust for dette ligg eit steg høgre enn elles i koret. Tømmerveggen bak altar og altartavle er dekt av eit ståande panelfelt som svingar ut til sidene i nedre del og er avgrensa ved kraftig listverk. Det er to dåpsstader nord i koret. Ein døypefont like ved kortrappa ved nordre brystvern og over denne, noko lengre bak, heng ein dåpsengel.

Skipet har brei midtgang med faste benkerekker på kvar side heilt vest til inngangen. Orgel på djupt vestgalleri, piano under preikestolen.

====Fargar====
Då Bendixen registrerte kyrkja var veggene blåmåla innvendes, dei flate himlingane, like høge i kor og skip, var kvite, medan dei enkle benkerekkene var umåla.<ref> Bendixen 1904-13, s. 452</ref>

Kyrkja vart pussa opp innvendes til 100-årsjubileet i 1938.<ref> Aksnes 1989, s. 85</ref>

Ei omfattande endring skjedde i interiøret i 1985 under leiing av Olav Aksnes i samarbeid med Distriktsantikvaren i Bergen. Tømmerveggene vart avluta og golvet, benkene, brystvernet i korskiljet, preikestolen og galleriet vart måla grå og stafferte med raudt, blått og ein mørkare gråfarge. Himlingane har ein broten kvitfarge. På benkevangane har ein teke fram og spart ei eldre måla nummerering frå 1 til 11 på kvar side, utført av rosemålaren Thomas Ellingsen Steine.<ref> Same staden, s. 87</ref>

====Tekstilar====
I 1955 vart det lagt ned ny midtgangsløpar og teppe i koret. Teppa var handvovne av tre kvinner i bygda, Johanna Ålvik, Guri Tveit og Magnhild Valland etter fargeframlegg frå Kristi Mæland.<ref> Same staden, s. 85</ref>

Midtgangen har no brei løpar i raudt. Dette stoffet dekkar også kortrappa og vestre del av koret. Aust for knefallet har golvet eit teppe med djupare raudfarge.

====Lys og varme====
To loddpiper etter tidlegare omnar vart tekne ned under restaureringa i 1985. Over midtgangen heng no tre lysekroner, det er lampettar på veggene og ny, enkel armatur under galleriet. Altarområdet er opplyst av punktlys frå korskiljet. Kyrkja vert oppvarma med termostatstyrte omnar under benkene.

===Inventar===
====Altar====
Altaret er truleg konstruert saman med den panelte bakveggen og er ikkje tilgjengeleg frå austsida. Det har rektangulær grunnform med djupt skrådde framhjørne. Altaret er konstruert av ståande bord samla med kraftig, klassiserande sokkelprofil nede og med profilert listverk under enkel bordplate av bord i breidderetning. Altaret er måla lyst grått, med sokkel og gesims i mørkare gråfarge og ei raud list. Høgde 108 cm, breidde 250 cm, djupn 91 cm.

====Altartavle====
Ved Bendixens registrering kring 1900 var det berre eit ”simpelt, hvidt trækors med kløverbladformede arme” på altaret, og det panelte feltet på austveggen var blåmåla.<ref> Bendixen 1904-13, s. 452</ref>

Krossen er no vekke og feltet har fått dei same fargane som interiøret elles. I staden for krossen er renessansetavla frå stavkyrkja plassert på altaret.

Altartavla er eit godt utført renessansearbeid i ei høgd. Innskrift på tavla daterer henne til 1633. Tavla har eit høgt fotstykke, hovuddelen er delt inn i tre, flankert av vengjer og krona med klassisk gavl.

Fotstykket er smalt nedst og vidar seg ut til hovuddelens breidde. Det har to sidestilte biletfelt med skriftfelt mellom.

Nedre del av hovuddelen har tre skriftfelt mellom konsollar. Konsollane ber pilastrar som har diamant og dukatformer, og ber ein øvre, tredelt arkitrav med hundetannsornament i underkant og under gavlfeltet.

Sidedelane i hovuddelen har to biletfelt, det nedste minst, medan det breiare midtfeltet berre har eitt. Vengjene er symmetriske med diamantform over og under sirkulær medaljong omgitt av bandsnoingsornament. Gavlen er låg og alle tre sider er understøtta av tannsnitt.

Biletfelta er innramma med djupt listverk. I midtfeltet og i dei øvre bileta på sidene har ramma ein knekk utover i øvre del. I tillegg er biletet i midtfeltet ramma inn av ein portal med dukatornamnet og diamantbossar. Bileta på fotstykket er måla på plater, medan dei i hovuddelen er måla på ståande bord.

På fotstykket er bileta flankerte av måla blomebukettar og mellom bileta er skrive med no gulkvit skrift på svart botn: Gud till ære, oc Vigørs kiercke till beprydelse hafuer [tolk? Tollak?] Olufsen pastor Her Sammesste[ds?] denne tafle af ny oprette oc forstafere lade: ANNO 1633 Udj May. Biletfeltet til venstre viser Opphevinga av slangen i ørkenen, medan feltet til høgre viser Jesu dåp.

Skriftfelta nedst i hovuddelen korresponderer med bileta over. Innskriftene er frå venstre: Dersom du bekiender Jesum met din mund at hand er Herren oc troer i dett hierte at gud opueckte hannem fra de døde da bliffue du salig Rõ 10”.

I midten: Han er saar i gort [giort] for wore mesgierninger skyld oc knuset for wore synders skyld. Straffen Ligger paa Hannem paa det at VI skulle hafue fred oc [maae?] helbrede vorde ved hans saar.

Til høgre: Min siel bier allene effter gud, thi hand er mott [mitt] haab hand er min trøst, min hielp oc min beskiermelse at ieg ey sk[a]l falde. Psalm. 62.

Krossfestinga er den sentrale framstillinga på tavla. Til venstre for denne er Johannes(?) måla i det øvre feltet og ei allegorisk framstilling av Trua, ei kvinne med krusifiks og kalk, i det nedre. På høgre sida er Maria, Jesu mor, framstilt i det øvre feltet og ei allegorisk framstilling av Vona, ei kvinne med anker og fugl, i det nedre. Sentralt er måla eit englehovud på gesimsen. Hovudfargane i tavla er svart og grått med staffering i raudt og gull.

====Altarring====
Høgdeskiljet mellom austre og vestre del av koret er forma som ei knelepute som er skrådd, stoppa og trekt med mørkebrunt skinn med saum mot den glatte foten. Rekkverket har tettstilte, kraftige balustrar på bjelke og ber ei brei handlist som er stoppa og trekt som kneleputa. Knefallet har port framfor nordre og søndre altarhjørne.

====Døypefont====

a) Dåpsengel. Engelen er skoren i tre, måla og gylt. Han svevar med begge hendene framstrekte med dåpsfat i bladkrans i den eine og med bok i den andre. Kroppen er skråstilt med knea som legste punkt. Engelen er kledd i ein knesid, klassiserande kjole samla med belte i livet og med knopp over knea og på overarmane. Kjolen er kropsnær, men bak på oversida går han opp og bak i flagrande faldeverk. Vengjene er detaljerte fuglevengjer. Engelen heng i jarnstag frå bjelke over himlingen. Engelen var i bruk omkring 1900.<ref> Bendixen1904-13, s. 452</ref> Sidan har han lege på loftet fram til han vart restaurert og teken i bruk att i samband med arbeida i 1985.<ref> Kallsbok, s. 54</ref>

b) Døypefont av kleberstein. 1900-talet. Fonten er sett saman av tre delar, kum, skaft og fot. Dei tre delane er åttekanta eller firkanta med brotne hjørne. I oversida av kummen er det runda nedsenking for dåpsfat. Overkanten er utvendes markert med smal vulst, og botnen er innsvinga og avslutta med ein vulst over firkanta, rett fot med brotne hjørne. Foten har også smal vulst der han tek opp skaftet, hjørna er brotne, men i det foten skrår ut til fire sider, smalnar brytinga av, og foten svingar ned over rett standkant med kvadratisk plan. Fonten kviler på ei treplate.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen har seks glatte, ulikt breie fag og lesebrett vendt mot sørvest. Sidene er avslutta med enkelt, kraftig listverk oppe og nede. Oppe stør det opp under brei handlist stoppa og trekt med mørkebrunt skinn som er festa med saum til handlista. Under nedre listverk har preikestolen nærast halvkuleforma botn med seks innsvinga sider og er avslutta under med rund knopp. Preikestolen er festa til innkassa forsterking ved korskiljeveggen. Oppgangen er via trapp gjennom dør i korskiljeveggen. Stolen er måla lyst grå med staffering i mørkare grått, raudt og gull.

====Benker og faste stolar====
Kyrkja har truleg framleis dei opphavlege benkene, men dei er endra. Benkene har rette gavlar med låg gavlforma øvre avslutning og er tappa ned i benkestokkar som flankerer midtgangen. Ved langveggene er den kraftige handlista felt inn i tømmeret. Ryggane er heile og sette saman av ståande bord som somme stader går heilt ned til golvet, medan dei i dei fleste benkene er avskorne noko over golvet, og berre nokre få bord går heilt ned.

Benkeplatene er i tillegg støtta opp med nokre enkle bein i framkant. Ein del av benkene har hylle under setet. I setehøgd i benkevangen er det restar av to gjennomgåande tappar med kvadratisk snitt. Dette tydar på at tidlegare benkefjøler har vore heilt flate og festa noko høgre enn dagens. På utsida av vangen mot midtgangen er det ved kvar benk festa eit sete som kan fellast ned. Desse seta vart først brukt av konfirmantane, no vert dei tekne i bruk når det er fullt i kyrkja.

Benkene på gallerieter er truleg opphavlege galleribenker. Dei har også øvre gavl på vangane. Benkefjølene er felte inn i vangane og har ei understøtte som i bakre del også går opp som støtte for to horisontalt stilte ryggbord.

Bendixen skriv at medhjelparen har stolen sin i det avdelte korområdet på sørsida, medan ”præstens stol eller sakristiet” var i det avdelte rommet på nordsida. Her var det kring 1900 også panelt, men ei av dei rundboga opningane var berre ”Dækket af en rød gardin”.<ref> Bendixen 1904-13, s. 452</ref>

====Galleri====
Galleriet er festa i vestveggen, i langveggene, og i tillegg understøtta av tre søylepar som flankerer midtgangen og ber to bjelkar i lengderetning. På desse ligg sju golvbjelkar som feste for gallerigolvet. Den fremste av desse ber gallerifronten som er sett saman av ujamnt breie, pløygde bord, samla med listverk oppe og nede. Gallerigolvet har opning på sidene ved dei vestre vindauga i langveggene, sikra ved rekkverk. Det er avtrappa for benker på sidene og for spelepulten sentralt.

Borda i gallerifronten er umåla, men listverket er måla med blått, raudt og gull. Dei berande stolpane er lysgrå med mørkare grå innslag, gallerigolvet er grått, himlinga under galleriet har ein broten kvitfarge.

====Skulptur====
Sjå døypefont, dåpsengel.

====Måleri====
Det er tre presteportrett i kyrkja, eit lite, eldre i sakristiet og to større, nyare i klokkarstolen.

a)Presteportrett. Måla med olje på lerret spent opp på ei ramme. Festa i ei glatt, lakka treramme med lysmål 34 x 26 cm. På den indre ramma er skrive på baksida med blekk: Fredrik Kristian Bruun. Sokneprest i Vikør 1829-38. (Deretter i Hurdalen) Døde der 1858. På den ytre ramma er skrive med blyant: Stoltenberg [?].

b) Presteportrett. Måleri med olje på lerret i treramme, lysmål i ramma 85 x 76 cm. Signert nede i høgre hjørne: Mons Breidvik 1911. Innskrift på massingskilt nede på ramma: PROST J.A.B. CHRISTIE * 1842 † 1929. PREST I KVAM 1886 – 1918.

c) Presteportrett. Måleri med olje på lerret i treramme, lysmål i ramma 85 x 76 cm. Signert nede i høgre hjørne: Ole Frövig (1951). Innskrift på massingskilt nede på ramma: SOKNEPREST REALF OTTESEN * 1860 †1945. PREST I KVAM 1888 – 1908 OG 1918 – 1930.

====Tavler====
'''Epitafium'''

Epitafium frå første halvdel av 1600-talet, omkring 1630, no på søndre del av korskiljeveggen. Tavla er flankert av kanelerte pilastrar med høge basar med diamantbossar og kapitel av lister. Gesims med skriftfelt og tannsnitt under toppbrettet. Ramma er flat og umåla i underkant, og kan ha stått på eit bord eller liknande. Biletfeltet har profilert ramme, skift i nedre del og eit figurmåleri som inkluderer skrift i øvre del.

Innskrift på gesimsen: Ære være Gud i det høye, fred paa Jorden etc. Det naivistisk utførte måleriet har ein sirkel med innskrift: Lader smaa Börn komme til mig oc forhindrer dennom icke Thi Guds Rige hörer saadanne smaa Börn til. (S.O.M. skriff: X. Lan.)

I sirkelen framstilling av Krossfestinga med INRI på krossen og hovudskalle under til høgre. Sentralt ein knelande, lettkledd person. Til venstre Jerusalem og oppe til venstre truleg Gud Fader i skya omgjeven av englehovud. I sviklane utafor sirkelen fire (engle)hovud med vengjer. Ved Jesu venstre side innskrift: See det Guds Lam, som bar Verdens Synder. I nedre del kan det meste av innskrifta lesast:

<blockquote>Til dig min Gud saa kommer ieg</blockquote>

<blockquote>Fra Verdsens d.ffui.. oc vrede</blockquote>

<blockquote>Saa visselig foruenter jeg mig</blockquote>

<blockquote>Det euige liff oc glede.</blockquote>

<blockquote>Derfaare lad fare min fader kienne</blockquote>

<blockquote>Min Moder oc di[slige?]</blockquote>

<blockquote>Den sorg i bærer i Verden her</blockquote>

<blockquote>Vi findes dog i Guds Rige.</blockquote>

<blockquote>Farer vel min kiere fader oc Moder</blockquote>

<blockquote>Mine bønner ...</blockquote>

<blockquote>Ser Guds Rige at ...</blockquote>

<blockquote>Ønsker aff hierte ...</blockquote>

Fargane på ramma er i hovudsak raudt, måleriet er i gult, kvitt og raudt på svart botn.

Bendixen tolkar tavla som overdelen av den altartavla som no står på altaret. Begge delar var ved hans registrering lagra på loftet.<ref> Bendixen 1904 – 13, s. 454</ref>

'''Nummertavler'''

Enkle nummertavler med runda list som ramme. Tavlene er delte vertikalt ved ei sentral list. Ramma er måla raudbrun, delelista kvit. Botnen er svartmåla med Før. og Efter. oppe over kvit strek. Salmenummer av kvitmåla metallsiffer opphengde på stiftar.

'''Tavle'''

På søndre del av vestveggen i tårnfoten heng ei fylling i ramme med tilsette profilerte lister. Fyllinga har ei utskoren innskrift med latinske kapitelar: TOBI:12.CAP.BONA EST ORATIO CUM JEJVNIO ETC. Omsetting i ramme under feltet: Tobias’ bok kap. 12. God er bøn med faste etc. Her er det også forklart at feltet er ei dørfylling, datert 1650 – 1750 og at det er utlånt frå Kvam bygdemuseum.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.

====Parament====
'''Altarduk'''

a) Duk sydd på panamavove bomullstoff (Aida) med svart lintrå. Krossmotiv. Broderiet er falma, duken er ikkje i bruk.

b) Lik a i stoff og broderi. Sydd på 1970-talet. Duken er ikkje i bruk.

c) Altarduken er sydd på eit panamavove bomulstoff (Aida) med perlegarn og har ei 25 cm brei bord av hardangersaum på tre sider. I midtpartiet i borda er saumen sterkt gjennombroten og har diagonale ruter med vekselvis krossar og åttebladroser. I bakkant har duken to hakk som må ha vore laga som tilpassing til ei altartavle. Duken kan ikkje vera sydd for dette altaret.

'''Altarklede'''

Kring 1900 fanst det eit gammalt raudt altarklede i kyrkja. Det var

<blockquote>usædvanlig forsiret; det har i midten et kors med bred list af guldgalloner, besat med stjærner omkring, en lignende bord langs randen og indenfor denne to guldbaand med store buer imellem, i hjørnerne en firkant med roset.<ref> Bendixen 1904-13, s. 453</ref></blockquote>

I dag står altaret udekt under altarduken, men det finst ein rest som kan vera frå eit altarklede frå 1736, men knappast det som er nemnt over, og to nyare altarklede i kyrkja.

a) Fragment av raudbrunt klede med fôr av lin og med ornamentikk og innskrift av applikerte border i sølv. Fragmentet er ovalt, 29 cm høgt og 31 cm breitt. Ein oval av sølvband formar underlag for applikerte ranker som også er forma av ulike sølvband. I ovalen er skrive med smale, applikerte sølvband: GIVET AF SOGNE-PRÆSTEN OG ALMUEN TIL GUDS ÆRE 1736.

b) Altarklede frå tidleg 1900-tal. Høgraudt klede med likearma kross av gullband kring blomekross av smal gullsnor i leggsaum. Dobbelt gullband etter kanten nede.

c) Altarklede frå 1960-80 i raudt, handvove linstoff i kypertbinding. Fronten er delt i tre ved påsydde gullband. I midtfeltet er det ein latinsk kross i gullband, omgitt av brodert solmotiv i svart og kvit lintråd. Sidefelta har treeiningssymbol broderte med svart og kvit lintråd. Kledet er umerkt, men kjem truleg frå Den Norske Husflidsforening.

'''Preikestol- og lesepultklede eller -antependier'''

Kyrkja har høge lesepultklede, korte preikestolklede og stolaer i dei fire liturgiske fargane frå Slabbinck. Dei kvite og fiolette er sydde i same stoff som tilsvarande messehaklar.

''Preikestolklede''

Raudt klede, ca. 1970(?). Kledet har applikert raud treforma kross med skåler under armane og ei lysblå due svevande framfor krossen. På den runda nedkanten er det festa ei eldre gullfrynse. (Dette preikestolkledet er ikkje frå Slabbinck.)

Grønt klede med kross over sirkel med innskriven trekant. Baksida raud med nedovervend due.

Kvitt klede med stjerne eller krone (tosidig).

Fiolett klede med lys eller krosslam (tosidig).

''Lesepultklede''

Grønt med oppslegen bibel og aks. Den andre sida raud med kross og eldtunger.

Fiolett med stjerneforma kross. Den andre sida er kvit med same motivet, men med fire ekstra taggar slik at stjerneforma dominerer.

'''Messehaklar'''

a) Messehakel frå 1800-talet av tunn, mørk vinraud fløyel med kross av gullband på ryggsida og kanta med det same bandet. Hakelen er festa med fire hekter på høgre skulder. (Saumen på venstre skulder er øydelagd.) Fôret er av ubleika linlerret. Spor viser at hakelen tidlegare må ha hatt ein større kross. Høgde: 105 cm, breidde nede 77 cm.

b) Messehakel med smal form med rettvinkla avslutting nede. Hakelen er frå 1900-talet og laga av vinraud fløyel med fôr av lys raud bommullssateng. Ryggkross og kanting av enkle gullband. Feste med tre hekter på venstre skulder. Høgde 115 cm, breidde ved skulder 59 cm.

c) Grøn messehakel i rettsida form (1960-1980). Stoffet er grønt, satengvove i slike og lin (?), med fôr av lys gult viskose(?)-lerret, kanta med smale gullband og festa med tre hekter på venstre skulder. Forsida har kristogram med strålar på sidene i leggsaum med gullsnor, strålane forsterka av raude stilkesting. Ryggsida har ein stor applikert kross i lys beige stoff kanta med gullband og gullfarga, enkle stilkesting. På krossen ein brodert kross som, saman med strålane ut frå krossen, er i leggsaum med gullsnor. Den broderte krossen har markeringar med raud stilkestingsaum og knutar. Hakelen er merkt innvendes med merket til Den norske husflidsforening. Høgde 121 cm. Breidde ved skulder 64 cm.

d) Fiolett messehakel, 1987. Vid og sid form. Stoffet er ein holbragdvariant i viskose(?), fôret eit rosa/lilla lerret i kunststoff. På forsida har hakelen kristogram, på ryggsida latinsk kross med tornekrone, alt sølvfarga. Merkt Slabbinck, Belgia, 1987. Høgde 120, breidde 134.

e) Kvit messehakel, 1988. Vid og sid form. Lerretsstoff (viskose?) fôra med kvitt kunststoff-lerret. Forsida og ryggsida har begge gullfarga kristogram, forsida med strålekrans. Hakelen er merkt Slabbinck, Belgia, 1988.

'''Stolaar'''

Fiolett, raud og kvit stola utan motiv i dei same stoffa som messehaklane frå Slabbinck.

'''Messeskjorter'''

Det heng fire messeskjorter av ulik alder og kvalitet i kyrkja.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

====Klokker====
Kyrkja har to klokker, ei frå mellomalderen og ei frå 1850. For å letta arbeidet til kyrkjetenaren, vart det i 1987 montert elektrisk klokkeringing i kyrkja ved Olsen og Nauen, Tønsberg. ”Men sume sakna den flotte, kunstferdige manuelle ringinga til kyrkjetenar Kristen Vikøy.”<ref> Kallsbok, s. 55</ref>

a) Mellomalderklokke. Klokka har krone med seks runda bøylar og midtboge, flat kroneplate, runda hue med to riller over og under, etter måten rett hals. Korpus er avslutta med to riller over ut- og nedbøygd slagring, slagringen er flat i underkant. Ny kolv er skrudd fast til kroneplata. Diameter 86 cm, høgde med krone 81 cm, høgde utan krone 62 cm.

b) Klokke frå 1850. Klokka har krone med seks firkanta bøylar og midtboge. Runda kroneplate som går over i runda hue og så ut mot rett hals avgrensa av to riller. Øvre del av korpus er rett, nedre del og øvre del av slagringen sterkt utskrådd før slagringen knekker rett ned. Slagringen skrår opp innvendes. Øvre del av slagringen har innskrift med rille over og under. PRAHLS STØBERI I BERGEN 1850. Diameter 69 cm, høgde med krone 74 cm, høgde utan krone 56 cm.

====Orgel====
Orgel frå Olsen & Jørgensen, 1920, merkt Opus 484, Kristiania.<ref> Kolnes 1993, s. 368</ref> Orgelet har pneumatisk overføring og følgjande disposisjon fordelt på to manualar og pedal:

Spelepulten står sentralt på galleriet, vend mot aust, orgelverket er bygd inn i to frådelte rom i dei vestlege hjørna på galleriet. Nærast spelepulten er det på kvar side eit felt med synlege metallpiper, og ein boge bind dei to felta saman over midtgangen.

Orgelet vart restaurert til 150-årsjubileet for kyrkja i 1988, det vart gjort reint, reparert og alle piper vart stemde.<ref> Kallsbok på kyrkjekontoret, s. 57</ref>

====Bøker====

a) Bibel i skinnband med siselerte massinghjørne. Illustrert. Trykt i Kjøbenhavn av Ludvig Dietz 1550. Reparert i 1910 av C. Monsens bokhandel i Bergen.

b) Bibel. På ein innlagt lapp: ”Bibel frå 1589 (ny omsetjing etter at Kristian 3. sin Bibel var utseld) Fredrik 2. sin Bibel med Luthers fortalar, kapittelsummariar og marginalnotar.” Illustrert. Siste innbindinga er utført hjå E. Andreassen i Stavanger i 1889.

====Møblar====
'''Brurastolar'''

Brurastolar i eik med stoppa sete og rygg trekt med gyllenlêr. Stolane har dreia h-sprosse og bakbein og skorne forbein, bindingsbrett og toppstykke. Innskrift med brun skriveskrift under setet: Til Vikøy Kyrkja Frå Øvre Steinsdalen Kvendeforening ved Anna L. Steine, Kristi O. Byrkjeland. På sargen: laga av Ola T. Steine 1957.

'''Andre stolar'''

Kyrkja har ein del brunbeisa furustolar, ein større med armlene og stoppa rygg og sete, trekt med skinn festa med saum, fleire utan armlene med h-sprosse, stoppa sete trekt med skinn festa med saum og med ryggfjøler mellom toppstykke og ryggsprosse. På alle desse stolane går ryggstolpane opp over toppstykket.

====Offerkar====
Bendixen fortel at ”Den gamle almissepung med sin bjælde findes fremdeles”, men no er han ikkje i kyrkja.<ref> Bendixen 1904-13, s. 453</ref>

Offeret vert no samla inn i nye offerposar av grøn fløyel med motstilte handtak i brunbeisa tre.

Ved offer på altar vert det nytta ei vanleg bastkorg eller ei treskål med innskrift på plate under botnen: Skåla er dreia av Einar Kaldestad. Sylvbeslaga er handlaga av Bj. Bjørgum 1988. Brent inn under: 1986 EK. Mål diameter 35 cm, høgde 13 cm.

====Blomstervasar====

a) To sølv blomevasar med høg sylingdrisk korpus som svingar inn mot rund fot. Innskrift på korpus på begge: Latinsk kross med strålar og VIKØY KYRKJA 1954. Stempel: 830 S, MÅ som krone over sju kuler (Magnus Aase, Bergen), N i kvadrat og 18. Høgde 25 cm, diameter 12,5 cm.

b) To sølv blomstervasar, traktforma korpus på knopp over rund, flat fot. Innskriftene er like på begge. På korpus: VIKØY KYRKJA 1972 og latinsk kross med strålar. Innskrift på plate under foten: TIL MINNE OM MIN MORFAR ARNE O. STEINE HAN VAR DEN SISTE KYRKJEEIGAREN I VIKØY INGA STEEN F. HOPLAND. Stemplet er truleg dekt av gips under foten. Høgde 23 cm, diameter 10,5 cm.

===Kyrkjegard og gravminne===
====Kyrkjegarden ved Vikøy kyrkje====
Ein kjenner til ei utviding av kyrkjegard i 1876.<ref> Aksnes 1989 b, s. 92</ref> Etter den og før 1914 låg kyrkjegarden i hovudsak nordvest og aust for kyrkja, men også med eit stykke på sørsida. Området hadde eit areal på 1813 m2. Dette året vart det vedtek ei utviding på 1000 m2 sørafor kyrkjebygningen, i Kyrkjedalen.<ref> Arkivmaterial hjå kyrkjevergjen</ref> Utvidinga vart vigsla til bruk i 1916. Frå 1940 vart det arbeidd med ei vidare utviding sørover i Kyrkjedalen og mot Kyrkjeelva i søraust. Dette førte med seg at den tidlegare sørmuren vart riven og ny mur oppført ved elva. Også på vestsida vart det laga mur oppunder den bratte skråninga. Murarbeidet skal ha vorte utført av Johan Rosseland og Ola H. Vikør.<ref> Aksnes 1989 b, s 93</ref>

Stiftsdireksjonen gav 21. juli 1951 løyve til utviding mot nord og vest med i alt 2470 m2. I 1955-56 vart det lagt mur kring kyrkjegarden. Arbeidet vart utført av Høgenes og Småbrekke. Samstundes vart kyrkjegarden tilplanta, dels med prydbusker, og det vart lagt singelgangar. Lærar Alfred Aa på Framnes Ungdomsskule teikna port og lykter til kyrkjegarden.<ref> Arkivmaterial hjå Kyrkjevergjen</ref> Den nyaste parsellen ved Vikøy kyrkje vart vigsla 17. sept. 1995. Parsellen var opparbeid av Kjosås Maskin AS, etter teikningar av Olav Tveitnes ved Vestlandskap.<ref> Kallsbok, s. 60</ref>

====Bygningar knytte til kyrkjegarden====
På kyrkjegarden sørvest for kyrkja står det to bygningar, ei reiskapsbu lengst sør og eit hus med kapell, kjølerom og toalett.

''Reiskapsbua'' er eldst og er eit enkelt bindingsverkhus med ope røst. Veggene er kledde utvendes med panel. Enkel inngangsdør på nordsida. Tre små vindauge høgt på veggen i aust og eitt i vest. Saltaket vender nord – sør og er tekt utvendes med lappskifer.

''Bårehuset med kapell'' er oppført etter teikningar frå firma Sverre Skjelbreid. Huset vart vigsla 3. febr. 1983 av prost Augun Østtveit. I kapellet var det då altarbord, den gamle altarkrossen frå kyrkja vart sett opp på veggen, kapellet fekk 20 stolar og eit vove veggteppe.<ref> Kallsbok, s. 52</ref> Bårehuset ligg rett nord for reiskapsbua med eit slakare saltak i retning aust – vest. I bakre del er det murt opp eit kjølerom, medan den fremste delen er i bindingsverk. Utvendes er huset panelt med unntak av baksida. På sørsida er det inngang til gang til kjølerommet, på nordsida toalett, og sentralt aust i bygget er fløydør til gravkapell. I gavlen over døra er det overlys med tre større ruter.

====Kyrkjegarden i Tørvikbygd====
Ein kyrkjegard i Tørvikbygd sør for Vikøy høyrer også til under Vikøy sokn. Ved gravferder her nyttar ein Bedehuset i Tørvikbygd som stod ferding i 1987 og vart vigsla til kyrkjeleg bruk av biskop Thor With samstundes som det vart vigsla som bedehus. Ettersom Tørvikbygd tidlegare høyrde til Jondal sokn på hi sida av fjorden, vart det arbeidd med å samla midlar til eiga kyrkje i bygda, men ved overføring til Kvam og Vikøy sokn i 1965, vart dette mindre aktuelt. Dei innsamla kyrkjemidlane vart nytta til innkjøp av kyrkjeleg utstyr til det nye bedehuset.<ref> Kallsbok på kyrkjekontoret, s. 56</ref> Det er gudstenester i bedehuset om lag fire gonger i året.

Gravplassen ligg på innsida av Tørvikavatnet ved Tørvikbygd og har ein tilnærma trekanta plan. Grensa følgjer ei grov på ei side medan dei to andre sidene ligg inntil eit drivhusanlegg. Plassen er avgrensa ved ulike slag gjerde og hekk mot alle sider og har fire inngangar, ein gjennom klokketårnportal i nord, ein i vest, ein i aust og ein liten port på sørsida med trapp ned til bekken. Det er tre gravfelt på gravplassen, avgrensa av singelgangar kanta med brustein. På sørsida er det planta hagtorn innafor hekken, på nordsida nokre poplar.

Det finst gravminne attende til 1930, brukte gravminne er lagra ved poten på austsida. Gravplassen er utstyrt med vatnpost og benk på hjørnet av eit av felta.

Tårnet og klokka i Tørvikbygd er ikkje registrerte.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# Kallsbok på kyrkjekontoret
# Kyrkjeverja. Diverse arkivmaterial
# Synfaring 1661-65. Riksarkivet. Rentekammeret, IV, Ulike rekneskapar 1606-1815, A.d. Bergens stift, 46, 1659-1668
# Synfaring 1686. Statsarkivet i Bergen, Stiftsamtmannen, boks 1732, Hardanger og Voss
# Synfaring 1709. Riksarkivet, Rentekammeret, realistisk ordnet avdeling, pakke 3
# Synfaring 1721. Statsarkivet i Bergen, Stiftsamtmannen, Nr 1719, legg 3, Hardanger
=====Trykte kjelder=====
# ”Vikøy kyrkjegard”i ''Vikøy kyrkje 150 år'', Vikøy sokneråd 1989, s. 92-98
# Aksnes, O.A., a) ”Vikøy kyrkje – vern og vedlikehald” i ''Vikøy kyrkje 150 år'', Vikøy sokneråd 1989, s. 85-87
# Aksnes, O.A., b) ”Vikøy kyrkjegard” i ''Vikøy kyrkje 150 år, ''Vikøy sokneråd 1989, s. 92-98
# Bendixen, B.E., ''Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt'', Bergen 1904 – 1913
=====Oppmålingsteikningar og fotografi=====
# Kyrkjeverja. Diverse kartmaterial

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Vikøy, vestfasade, AMH 2007.jpg|Vikøy, vestfasade, AMH 2007

Fil:Vikøy, nordfasade 1, AMH 2007.jpg|Vikøy, nordfasade 1, AMH 2007
Fil:Vikøy, nordfasade 2, AMH 2007.jpg|Vikøy, nordfasade 2, AMH 2007
Fil:Vikøy, sørfasade, AMH 2007.jpg|Vikøy, sørfasade, AMH 2007
Fil:Vikøy, austfasade, AMH 2007.jpg|Vikøy, austfasade, AMH 2007

Fil:Vikøy, kyrkja sett frå nordaust, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkja sett frå nordaust, AMH 2007
Fil:Vikøy, kyrkja sett frå søraust, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkja sett frå søraust, AMH 2007
Fil:Vikøy, kyrkja sett frå sørvest, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkja sett frå sørvest, AMH 2007

Fil:Vikøy, sørinngangen, AMH 2007.jpg|Vikøy, sørinngangen, AMH 2007
Fil:Vikøy, innfagsportal i vest, AMH 2007.jpg|Vikøy, innfagsportal i vest, AMH 2007

Fil:Vikøy, bårehus sett frå nord, AMH 2007.jpg|Vikøy, bårehus sett frå nord, AMH 2007
Fil:Vikøy, bårehus sett frå nordaust, AMH 2007.jpg|Vikøy, bårehus sett frå nordaust, AMH 2007
Fil:Vikøy, reiskapshus sett frå søraust, AMH 2007.jpg|Vikøy, reiskapshus sett frå søraust, AMH 2007
Fil:Vikøy, bedehuset i Tørvikbygd, AMH 2007.jpg|Vikøy, bedehuset i Tørvikbygd, AMH 2007

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Vikøy, interiør i korpartiet, AMH 2007.jpg|Vikøy, interiør i korpartiet, AMH 2007
Fil:Vikøy, interiør mot aust, AMH 2007.jpg|Vikøy, interiør mot aust, AMH 2007
Fil:Vikøy, interiør mot nordaust, AMH 2007.jpg|Vikøy, interiør mot nordaust, AMH 2007
Fil:Vikøy, interiør mot nordvest, AMH 2007.jpg|Vikøy, interiør mot nordvest, AMH 2007
Fil:Vikøy, interiør mot vest, AMH 2007.jpg|Vikøy, interiør mot vest, AMH 2007

Fil:Vikøy, sørinngangen innvendes, AMH 2007.jpg|Vikøy, sørinngangen innvendes, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, galleri, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, galleri, AMH 2007
Fil:Vikøy, dør frå tidlegare kyrkje, AMH 2007.jpg|Vikøy, dør frå tidlegare kyrkje, AMH 2007
Fil:Vikøy, dør frå tidlegare kyrkje, detalj, AMH 2007.jpg|Vikøy, dør frå tidlegare kyrkje, detalj, AMH 2007
Fil:Vikøy, galleriet, interiør mot sør, AMH 2007.jpg|Vikøy, galleriet, interiør mot sør, AMH 2007
Fil:Vikøy, takverk over skipet, sett mot aust, AMH 2007.jpg|Vikøy, takverk over skipet, sett mot aust, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, avdelt rom nord i koret, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, avdelt rom nord i koret, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, avdelt rom sør i koret, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, avdelt rom sør i koret, AMH 2007

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Vikøy kyrkje, altar, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altar, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altartavle, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altartavle, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altartavle, midtfeltet, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altartavle, midtfeltet, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altartavle, midtfeltet, detalj, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altartavle, midtfeltet, detalj, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altartavle, venstre side nedre felt, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altartavle, venstre side nedre felt, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altartavle, venstre side øvre felt, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altartavle, venstre side øvre felt, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altartavle, fotstykke høgre felt, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altartavle, fotstykke høgre felt, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altartavle, fotstykke venstre felt, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altartavle, fotstykke venstre felt, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altartavle, høgre side nedre felt, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altartavle, høgre side nedre felt, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altartavle, høgre side øvre felt, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altartavle, høgre side øvre felt, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, døypefont, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, døypefont, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, dåpsengel, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, dåpsengel, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, dåpsengel, frå sida, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, dåpsengel, frå sida, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje,dåpsengel, detalj, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje,dåpsengel, detalj, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, dåpsengel, bok overside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, dåpsengel, bok overside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, dåpsengel, bok underside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, dåpsengel, bok underside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, preikestol, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, preikestol, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, preikestol (2), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, preikestol (2), AMH 2007

Fil:Vikøy kyrkje, presteportrett (a), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, presteportrett (a), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, presteportrett (b), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, presteportrett (b), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, presteportrett (c), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, presteportrett (c), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, epitafium, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, epitafium, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, benk i skipet, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, benk i skipet, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, del av benkedør, AMH 2007, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, del av benkedør, AMH 2007, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, benkemummer, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, benkemummer, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, orgel, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, orgel, AMH 2007

Fil:Vikøy kyrkje, klokke (a), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, klokke (a), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, klokke (b), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, klokke (b), AMH 2007

Fil:Vikøy kyrkje, enkle stolar, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, enkle stolar, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, karmstol, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, karmstol, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, brurestolar, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, brurestolar, AMH 2007

Fil:Vikøy kyrkje, nummertavle, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, nummertavle, AMH 2007

Fil:Vikøy kyrkje, offerskål, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, offerskål, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, bibel (a), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, bibel (a), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, bibel (a), oppslag, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, bibel (a), oppslag, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, bibel (b), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, bibel (b), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, bibel (b), oppslag a, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, bibel (b), oppslag a, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, bibel (b), oppslag b, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, bibel (b), oppslag b, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, blomstervasar (a), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, blomstervasar (a), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, blomstervasar (b). AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, blomstervasar (b). AMH 2007
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament">
Fil:Vikøy kyrkje, messehakel (a), forside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, messehakel (a), forside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, messehakel (a), ryggside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, messehakel (a), ryggside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, messehakel (b), forside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, messehakel (b), forside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, messehakel (b), ryggside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, messehakel (b), ryggside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, messehakel (c) AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, messehakel (c) AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, messehakel (c), forside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, messehakel (c), forside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, messehakel (d), forside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, messehakel (d), forside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, messehakel (d), ryggside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, messehakel (d), ryggside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, messehakel (e), forside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, messehakel (e), forside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, messehakel (e), ryggside, AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, messehakel (e), ryggside, AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altarduk (a og b), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altarduk (a og b), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altarduk (c), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altarduk (c), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altarklede (a), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altarklede (a), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altarklede (b), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altarklede (b), AMH 2007
Fil:Vikøy kyrkje, altarklede (c), AMH 2007.jpg|Vikøy kyrkje, altarklede (c), AMH 2007

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
Fil:Vikøy, kyrkjegarden sett mot nord, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkjegarden sett mot nord, AMH 2007
Fil:Vikøy, kyrkjegarden, nordre del sett frå tårnet, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkjegarden, nordre del sett frå tårnet, AMH 2007
Fil:Vikøy, kyrkjegarden, søndre del sett frå tårnet, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkjegarden, søndre del sett frå tårnet, AMH 2007
Fil:Vikøy, kyrkjegarden i Tørvikbygd sett frå aust, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkjegarden i Tørvikbygd sett frå aust, AMH 2007
Fil:Vikøy, kyrkjegarden i Tørvikbygd sett frå sørvest, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkjegarden i Tørvikbygd sett frå sørvest, AMH 2007
Fil:Vikøy, kyrkjegarden i Tørvikbygd, inngang i vest, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkjegarden i Tørvikbygd, inngang i vest, AMH 2007
Fil:Vikøy, kyrkjegarden i Tørvikbygd, klokketårn, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkjegarden i Tørvikbygd, klokketårn, AMH 2007
Fil:Vikøy, kyrkjegarden i Tørvikbygd, utgang i vest, AMH 2007.jpg|Vikøy, kyrkjegarden i Tørvikbygd, utgang i vest, AMH 2007

Fil:Vikøy, gravminne i tre, AMH 2007.jpg|Vikøy, gravminne i tre, AMH 2007

Fil:Vikøy, nytt gravfelt vest for kyrkja, AMH 2007.jpg|Vikøy, nytt gravfelt vest for kyrkja, AMH 2007

</gallery>

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Vikøy sokn]]
[[Kategori:Kvam prestegjeld]]
[[Kategori:Hardanger og Voss]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvam kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvam kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Viker kirke

2012-05-04T14:26:50Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 36853
| UTM_NORTH = 6805859
| lat = 60° 26′ 57,97″ N
| lng = 10° 2′ 24,13″ Ø
| kirkeid = 060500401
| kommune = Ringerike kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Ringerike kirkelige fellesråd
| latlng = 60.449437,10.040037
| mapscomplete = <display_points>60.449437,10.040037|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07100301
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Ringerike
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

I slutten av 1500-årene omtales Viker kirke som en liten trekirke som var ute av bruk. I 1600-årene var kirken imidlertid i bruk, og en inventarfortegnelse fra 1680-årene viser at den hadde det nødvendige utstyr. Bl.a. omtales «2de Smaa Klocker i Tornet» som viser at kirken har hatt tårn eller takrytter. Kirkens byggemåte er ikke kjent, men det dreier seg antagelig om en liten stavkirke fra middelalderen. Kirken hadde ingen regulære inntekter og ble regnet som en gavekirke. I 1675 heter det således «... Noch Findes udj Nordre Hougs Prestegield En Kircke kaldis Wiger, Haffuer Ingen Indkomst, videre end som gaatt folck giffuer dertil, Huoraf den holdts Ved Lige . ..». Den nåværende kirke ble bygget i 1690-årene. I 1697 heter det «. . . Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen . . .». Det er uklart om den nåværende ligger på samme sted som den eldre.

Kirken ligger på vestsiden av Sperillen, ca. 4 mil nord for Norderhov kirke, på en skogvokst flate, 200—300 m vest for Viker gård. Kirkegården omgis av mur. Muren har en rekke skjøter som tyder på at gårdene i sognet har hatt ansvaret for å sette opp hver sin del av muren. Et gravkapell fra 1926 ligger på vestre del av kirkegården i akse med kirken. I 1964 ble det anlagt bårerom under kirken med inngang fra øst.

I nord har kirkegården port ut til kirkebakken mellom kirkegården og bygdeveien. Rett vest for husene på Viker gård sto den såkalte Prestestuen, hvor presten tok inn når han kom til Viker. Prestestuen ble revet 1901 og materialene brukt til reparasjon av kirken.

===Bygningen===
Kirken har skip og smalere kor og er laftet opp av tømmer. Skipet er forholdsvis kort og bredt, ca. 10 x 8,5 m. Koret er betydelig lavere og tilnærmet kvadratisk, ca. 6,5 x 6,5 m. Koret er laftet sammen med skipet, og disse to bygningsledd må være oppført samtidig i 1690-årene. Noe senere, antagelig 1721, ble tårnet laftet opp inntil skipets vestgavl. Det er ca. 5,5 cm bredt og ca. 6 m langt og avdekkes med pyramidetak. Inntil korets østgavl ble et sakristi av bindingsverk oppført 1901. Både kor, skip og vesttårn er ca. 25 cm bredere i raften enn ved svillen. Kirkens sidevegger har altså en tilsiktet utoverhelling. Gavlveggene er noenlunde loddrette, men skipets tak springer ca. 50 cm lenger frem foran gavlveggen i mønet enn i raften. Fremspranget bestemmes av åsene, som har bevart opprinnelig lengde i skipets østgavl og viser at takets økende fremsprang fra raft mot møne er tilsiktet.

====Vegger====
Tømmerveggene i skip og kor hviler på grunnmur av natursten som er pusset utvendig. Under hjørnene ligger det ekstra store sten. Skipets grunnmurer stiger ca. 20 cm fra vest til øst, og vegger og tak følger samme stigning. Mens skipets vestgavl heller ca. 15 cm mot vest, er tårnets østvegg loddrett. Skipet var vel derfor sunket mot vest allerede før tårnet ble reist. Svillen er noe kraftigere enn de øvrige veggstokkene, og svillens tverrsnitt har størst bredde nederst. De øvrige veggstokkene er pent rundteljet med ca. 25 cm tverrmål. I koret og under galleriet i skipet er stokkene for det meste skavet innvendig. Utvendig er tømmerveggene bordkledd og hjørnene er innkledd i laftekasser. Den utvendige bordkledning er tjærebredd. I hjørnene mellom skip og kor er laftene synlige innvendig. Veggstokkene smalner her av mot enden og har firkantede endeflater. På begge sider av laftehugget har stokkene kinningshugg både fra oversiden og undersiden.

Skavingen av stokkenes innside og kledningen av veggenes utside er utført etter 1739. Ved besiktigelsen dette år heter det nemlig «. . . Kirckeveggene indvendig findes paa een deel Stæder aabne og gisne, saavelsom og under Taget meget aaben, hvilket at Drive og med Bord at tæcke, samt Væggene I Kirken at Skave som Ikke forheen er Skeed . . . Kirke Veggene udvendig passerer, og fattes alleene tiere Bredning . . .». Under den utvendige bordkledning er veggstokkene tjæret og værslitt. Tømmermannskledningen består av ca. 3 cm tykke bord. Overliggerne er ca. 17 cm brede og har bredt staffprofil langs kantene. Nedentil avsluttes kledningen mot vannbord over grunnmuren. Oventil avsluttes den mot en skråttstillet gesimskledning som går fra veggen til raften.

''Tårnets ''tømmervegger er laftet opp inntil vestsiden av skipet. Mens skipets vestvegg heller noe utover som følge av signing, står tårnets østvegg i lodd, slik at avstanden mellom de to veggene er ca. 35 cm nede og ca. 20 cm oppe. Stokkene i tårnets nord- og sydvegg er laftet sammen med østveggens stokker, men fortsetter inn mot skipets vestvegg uten regulære laftehoder. Sammenføyningen mellom skip og tårn må derfor ha vært dekket av kledning fra først av. Tårnet er oppført av rundtømmer som er teljet i første etasje og til dels bare barket i øvre del. Svillene hviler på samme slags grunnmur som i skip og kor med en stor sten i hvert hjørne. De øverste 9—10 stokker i hver vegg er merket med romertall og himmelretning. Nummereringen starter med den stokken som danner bunn i de to lydglugger som øvre del av tårnet har i hver vegg. Dette øvre parti av tårnveggene er avstivet med innfelt strekkfisk mellom og på hver side av lydgluggene. På innsiden av tømmerveggene har tårnet dessuten en avstivningskonstruksjon med to par kryssende skråstrevere som er festet til en kraftig stolpe i hvert av tårnets hjørner. Tårnveggene har utvendig tømmermannskledning. Overliggerne er falset inn over underliggerne og har staffprofil langs kantene som adskiller seg noe fra tilsvarende profil på skip og kor. Hjørnekassene på de to vesthjørnene er utformet som pilastre med ca. 1,20 m høye postamentimitasjoner.

====Portaler====
Åpningen mellom skip og kor har korets fulle bredde, men nedentil har åpningen brystning som går frem til midtgangen med samme høyde som benkene. På sydsiden av midtgangen består brystningen av rammeverk og fyllinger. Den avsluttes mot prekestolen, som har sin plass i sydhjørnet mellom skip og kor. Nord for midtgangen består brystningen av lafteverk, som er en del av skipets østvegg. Nordsiden av koråpningen avsluttes nedentil etter en krum linje som går ut over brystningen. Oventil fortsetter den krumme linjen i en flat bue med topp ca. 3 m over gulvet, like under korets himling. Buen har fortsatt symmetrisk inn mot sydveggen, men her er det skåret vinkelrett inn i den for prekestolen.

I koråpningen har det stått et korskille. Nordenden av to kuttede bjelker, som har spent vannrett tvers over åpningen, er felt inn i åpningens nordside. De to bjelkene har vært stillet på kant på hverandre og vestsiden har utgjort en 22 cm høy flate med underside 208 cm over nåværende gulv. Bjelkene har antagelig vært understøttet av en stolpe på hver side av midtgangen. Den laftede brystning på nordsiden av midtgangen har beitski som er felt inn i laftestokkenes endeflater. Beitskien har det samme profil med hulkil og staff som finnes på loftsbjelkene i skipet. Den er nå kuttet i flukt med brystningens overside, men har antagelig gått opp og dannet støtte under korskillets horisontale kronbjelke. Det er visse spor etter en tilsvarende stolpe på midtgangens sydside. Man må derfor kunne anta at korinngangen har vært flankert av to stolper som har understøttet kronbjelken.

Koret har hatt sydportal som ble blokket igjen i forbindelse med arbeider planlagt av arkitekt Lars Backer 1921. Ifølge regnskapene ble portalen laget da kirken ble bygget. Sydveggen har innvendig spor etter vestre dørside ca. 70 cm fra korets vesthjørne. Opp til ca. 2,10 m over svillen avsluttes veggstokkene loddrett og markerer portalens vestside. Stokkene er avbladet mot portalsiden. Østsiden av portalen er skåret vekk og det er blokket igjen med nye stokker. Utvendig kledning er fornyet i dette parti. På tårnloftet oppbevares en plankedør som kan ha hørt hjemme i korets sydportal. Døren er ca. l m bred og 1,70 m høy og består av 4 planker som holdes sammen av labanker med stort karnissprofil på innsiden. De to gangjernene som er festet til dørens innside er spaltet opp i to grener som er smidd ut i spiraler. Utvendig har døren fått 21 cm brede ramtrær festet langs kanten, og et vannrett ramtre deler fyllingsfeltet i to like deler. I begge sider har ramtrærne samme profil som den utvendige klednings overliggere. Ramtrærne langs sidene går ca. 5 cm utenfor plankedøren og danner anslag. Døren tyder på at portalen har hatt beitskier. Døren har slått ut mot høyre. Den har jernlås og dessuten kastekrok oppe og skåte nede.

Skipet hadde opprinnelig vestportal med tofløyet, innadslående dør. Da tårnet ble føyet til, fikk det åpning mot øst, svarende til skipets vestportal. Senere er døren i skipets vestportal flyttet ut i tårnåpningen.

Skipets vestportal har beitskier som går ned i svillen og opp i niende stokk over svillen. Svillen ligger 14 cm under nåværende gulv, og høyden fra gulv til overligger er 192 cm. Beitskienes tverrsnitt har opprinnelig vært 10x10 cm; de går 4 cm inn i spor i veggstokkenes ender. Disse er avbladet mot beitskiene både utvendig og innvendig. Beitskienes østside har spor etter stabler og gangjern som viser at døren har slått inn. I østsiden av overliggeren og stokken over er det skåret ut en ellipsebuet utsparing over åpningen. Den buede utsparingen har loddrett bunnplan i flukt med beitskienes østside og har dannet anslag fra døren, som har tilsvarende bue oventil. Døren ble beholdt på dette sted også en tid etter at vesttårnet ble reist, og spalten mellom skipets og tårnets vegger ble dekket med en kledning som delvis er bevart.

Tårnets østportal, som korresponderer med skipets vestportal, har, i likhet med den, beitskier innfelt i enden av veggstokkene, som er avbladet inn mot åpningen. Overliggeren har ikke bue, men i vestsiden har den avbladning over åpningen. Døren er blitt flyttet fra østsiden av skipets vestportal til vestsiden av tårnets østportal en tid etter at tårnet ble reist. I sin nye posisjon slår den ut mot vest, mens den tidligere slo inn i skipet, og det er mulig at flytningen av døren fant sted i 1820-årene som følge av forordningen om at alle kirkedører skal være utadslående. Ved den anledning er døren blitt snudd, slik at den værbitte utsiden nå vender inn. Den tofløyede plankedøren avsluttes oventil med en segmentbue tilpasset bueutsparingen over skipets vestportal. Døren er l ,94 m høy til vederlaget og 2,13 m høy til buetopp. Bredden er 1,62 m. Hvert dørblad holdes sammen av to labanker som er felt inn i opprinnelig innside. Labankene har det samme store karnissprofil som dørens slaglist og kordørens labanker. Til dørens opprinnelige innside er festet en jernlås, og utsiden har merke etter det skjoldformede nøkkelskilt som nå sitter på utsiden av tårnets vestportal. Ved flytting av døren har den fått karm festet til beitskiene og overliggeren i tårnets østportal. Spalten mellom tårnets østvegg og skipets vestvegg er blitt dekket med ny kledning, og de forhugne beitskier i skipets vestportal er blitt dekket av gerikter.

Fra tårnets annen etasje til galleriet er det laget passasje med dør. Det er hugget åpning for portalen i skipets vestvegg. Åpningen i tårnets østvegg er penere tilhugget og er forsynt med beitskier i sidene: den kan være anlagt da tårnet ble bygget. Spalten mellom skip og tårn er gjenkledd, og åpningen har enkel dør med empirepregede gerikter.

Tårnets vestportal har rett overligger og tofløyet, utadslående dør. Innvendig er veggstokkene avbladet mot åpningens sider, og overliggeren er avbladet i portalens bredde. Døren sitter i karm som er kledd inn med gerikter utvendig og innvendig. Geriktene har samme profil som veggenes utvendige kledning. Utvendig er plankedørene kledd med panel i fiskebensmønster. Panelet har et mindre staffpanel trukket langs begge kanter. Hvert dørblad holdes sammen av brede labanker på innsiden av plankene. Labankene har samme profil som dørenes utvendige panel. I søndre dørblads øvre labank er årstallet 1723 skåret inn, og under labanken har midtre planke årstallet 1725 og 1738 innskåret. Utvendig overdekkes portalen av lavt, empirepreget gavloppbygg som bæres av smijernsknekter. Sadeltaket er tekket med røde tegl.

====Vinduer====
Koret har ett vindu i nord og ett i syd. Østveggen har antagelig også hatt vindu før sakristiet ble bygget til 1901, men da fikk denne veggen nye stokker felt inn i partiet mellom de to dørene til sakristiet. Skipet har tre lavtsittende og to høytsittende vinduer i hver langvegg. Tårnets annen etasje belyses av vindu i vestveggen. I besiktigelsen etter at kirken var reist i 1690-årene meddeles det at kirken hadde mottatt som gave «... 8 fuldkomne winduer med Karmer til. For samme vinduer udj Kircken at indhugge oc lemmer dertil at giøre . ..». Besiktigelsen 1739 nevner at «... Vinduet i Choret er I god Stand . . .». Om vinduene i skipet heter det at det «... findes 3de Vinduer paa dend Søndre Side neden ved Stolene som ere for smaae, hvilket baade Prosten og almuen declarerede tillige med at Kirken desaarsage er for mørck, vil alt saa I dens Stæd 2de andre Støre Fag Vinduer Bekostes ... Saa findes og et Lidet Vindue paa samme Side oven I Kircken ved pulpituret, hvilket som det er for lidet, vil giøres Større .. .». Besiktigelsene kan tyde på at kirken var mørk opprinnelig og at den bare hadde sydvinduer. Nå har kirken like mange vinduer i nord; de sitter rett overfor sydvinduene og har samme størrelse som dem. Detaljene røper imidlertid at kirkens vinduer skriver seg fra tre ulike perioder, men ingen av dem synes å være opprinnelige. På tårnloftet oppbevares en vindusgrind med blyinnfattede ruter som kan være opprinnelig. Grinden, som er satt sammen av 4 smekre furulister med staffprofil langs en kant, måler utvendig 51x71 cm og har 5x5 glassruter. En tilsvarende vindusgrind oppbevares på Norsk Folkemuseum.

De to korvinduer og skipets tre nedre sydvinduer synes å være kirkens eldste vinduer. Inntil vestsiden av skipets østre sydvindu er det lagt et fôringsbord ved siden av innvendig gerikt, som kan tyde på at et eldre vindu på dette sted har gått litt lenger mot vest enn det nåværende. De 5 nevnte vinduer har midtpost og 2 x 4 ruter i hver grind. Midtpost, sprosser og innvendige gerikter har rik profilering med hulkiler, staffer og karnisser og kan være fra 1700-årenes siste del. Skipets 5 nordvinduer og tårnets vestvindu har midtpost, sprosser og gerikter med empirepreg og kan være laget midt i første halvdel av 1800-årene. De to høytsittende sydvinduer i skipet har midtpost og 2 x 3 ruter i hver grind og kan være fra siste århundreskifte. Utvendig avsluttes veggkledningen med dekkbord og vannbord over og under vinduene, mens kledningens underligger dekker vinduenes sidekarmer. Alle vinduer har fått innvendige varevinduer.

Tårnet har to lydglugger i øvre del av hver vegg. Gluggene har samme form og utvendige innramming som vinduene. Hver glugge kan lukkes med to lemmer. Gluggene i østveggen er laget like store som de øvrige, men nedre del av gluggene er gjenkledd av hensyn til skipets tak. Disse to gluggene har eldre lemmer med utskåret hull som har skjev hjerteform.

====Tak====
Takene over skip og kor bæres av åser. Koret har mønsås og tre par sideåser som er felt inn i østre gavlvegg. I vest er de laftet inn i skipets østvegg, og åsenes avrundede hoder stikker ca. 10 cm inn i skipet. Skipet har mønsås og 4 par sideåser. Fra nederste sideås til øverste stokk i langveggene er det ca. 2 m, og over dette parti bæres taket av 4 stikksperrer eller rafter. Raftenes nedre ende stikker ut over langveggen, men øvre ende hviler på nedre ås. I dennes overside er det nedhugg for et eldre sett rafter som har ligget tettere. Under hver av de to nederste sideåsene, som på denne måten får ekstra stor belastning, er det laget en støttekonstruksjon av to rundstokker. De er laftet inn i gavlveggene under åsen og bærer den med støtte fra to korte, firhugne stolper. Disse hviler på to beter som spenner tvers over skipet og er laftet inn i øvre del av langveggene. Både stolpene og betene har profil med hulkil og staff langs kanten.

Bordtaket som bæres av åsene består dels av gamle over- og underliggere, dels av nyere sammenpløyde bord. Takene er tekket med røde tegl på lekter. I besiktigelsen etter at kirkebygget var reist i 1690-årene meddeles at skipets tak er bordkledd mens kortaket er spontekket og tjæret. I 1707 heter det «... Denne Kirckes tager, som udj endeel aaringer alleeniste med Bordkledning haver henstaaet, saasom ved Kirckens af nye opbyggelse ej nogen spoenklædning haver formaaet at bekoste er in Ano 1706 oc 1707 saa vel som effter følgende aaringer over alt behørigen spoenklæd .. . Roerbrædt samme Spoen Klædning, hvortil forbrugt 2 td tiære ...». Besiktigelsen fra 1739 påpeker at spontekkingen trenger reparasjon og tjære.

====Tårn====
Tårnet omtales eneste gang i besiktigelsen 1739. Her heter det; «... Paa Kircken findes intet Taarn, men i dend Sted er af almuen self udj Aadahlen bekostet et Stupul, som Stor ved dend Store Kircke Dør, og hvorudi henger En Stor og Skiøn Klocke, som Ligeledes af samme almue er Bekostet, og findes paa Klocken aarstallet 1721 — samme Klocke berettede almuen at have Kostet den tilligemed Jern beslaget og dends ophængelsze omtrent 90 Rd ...». Klokken med årstallet 1721, som fremdeles er i bruk, tyder på at tårnet er bygget i 1720-årene. Vegger, portaler og vinduer er tidligere beskrevet. Tårnet har tre etasjer. Trapp langs nordveggen leder fra første til annen etasje hvorfra det er adkomst til galleriet og trapp til klokkestuen i tredje etasje. Gulvet i annen etasje bæres av 4 firhugne bjelker som er felt inn i tårnets tømmervegger. Bjelkene bærer kraftige over- og underliggere, som har samme karnissprofil som himlingen i skip og kor. Tredje etasjes gulv bæres av 4 rundtømmerstokker som er laftet inn i veggene. På stokkene ligger et lag tynnere stokker og halvkløvninger, og på dem er det lagt ut et gulvdekke av bord som tidligere har vært brukt som takbord eller veggkledning.

Tårnet har pyramidetak tekket med røde tegl som kirkens øvrige tak. Tårntaket er bygget opp som et åstak hvor åsene er lagt innkragende over hverandre og noe hugget sammen i hjørnene. Det er ingen gratsperrer i hjørnene, men en midtsperre i hver av de 4 takflater understøtter åsene. Sperrene hviler med fotendene på tårnets tømmervegger, mens toppendene ligger an mot tårnets midtmast. Den består av en rundtømmerstokk som står på en dobbelt drager av rundtømmer lagt inn mellom de to øverste stokkene i tårnets øst- og vestvegg. Masten går ca. 3 m over tårntaket og danner kjernen i et slankt kjegleformet opplegg. Til mastens øvre ende er det festet en stående, hvitmalt kledning som er festet til en bjelkeramme som hviler på tårntakets øverste åser. Det slanke og steile oppbygg på tårntaket ender i en dreiet trekule som bærer en smidd fløystang med fløy. På fløystangen står årstallet 1823 og initialene A.M. Noen av tårntakets åser og sperrer har spor etter å ha tjent andre formål tidligere, og det er mulig at tårntaket er blitt forandret i 1820-årene. Kirkeregnskapene meddeler 1825 at kirken var under reparasjon.

====Sakristi====
Sakristiet ble oppført inntil korets østgavl 1901. Årstallet står innskrevet på innsiden av østgavlens kledning. Det står på støpt grunnmur med kvaderimiterende puss. Veggene er oppført av bindingsverk med stående staffpanel utvendig og innvendig. Taket bæres av sperrer og er tekket med røde tegl. Sakristiet er delt i to like store rom, et rom for presten i syd og et for dåpsbarn i nord. Det nordre har inngang fra nord og dør til det søndre. Begge rom har dør til koret og vindu mot øst.

====Himling====
Koret har vannrett himling av brede over- og underliggere. Underliggerne har det samme karnissprofil som bl.a. kjennes fra dørenes labanker. Himlingen ligger på 5 nord—sydgående loftsbjelker. Skipet har vannrett himling i det midtre parti hvor taket bæres av åser, men fra nedre ås til langveggene er det skrå himling av pløyet staffpanel kledd under stikksperrene. Midtfeltets vannrette himling ligger på 4 langsgående bjelker. Skipets og korets loftsbjelker har det samme profil med staff og hulkil som bl.a. er trukket langs kanten av skipets beter og må være opprinnelige. Ifølge regnskapene 1698 ble det da «... Lagt nyt Lofft over alt udj Kircken og Sanghuuset. . .».

====Gulv====
Da kirken ble bygget, fikk skip og kor bordgulv festet med trenagler. Av bestiktigelsen 1739 fremgår det at «. . . Gulvet i Kircken udi Gangen er forsvarlig men Gulvet under Stoelerne paa begge sidder er brøstfældig . . .». Dette kan tyde på at gulvet i midtgangen var adskilt fra gulvet under benkene på hver side med en langsgående svill eller benkestokk som bar benkevangene slik tilfellet er i dag. I 1942 ble gulvet i kirken reparert etter råteangrep. Mens skipet heller mot vest, ligger gulvet vannrett. I vest ligger det ca. 14 cm høyere enn svillen, men i øst går svillen ca. 12 cm høyere enn gulvet i skipet og ca. 4 cm høyere enn korgulvet.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret, prekestol ved korets sydvestre hjørne og ved siden av den, klokkerbenk. Galleri langs vestveggen og nordveggen i skipet. Dessuten galleri ført halvveis frem langs sydveggen. Orgel på vestgalleriet. Elektrisk lys og oppvarming.

Interiøret er, med unntagelse av altertavle, døpefont og prekestol, umalt.

Spor etter eldre innredning sees i veggen ved døpefonten, enten er dette etter skriftestolen eller etter klokkerstolen, som begge omtales i besiktigelsen 1739.

===Inventar===
====Alter====
Alter fra 1600-årene. Overført fra den eldre kirken. Står på pall over korgulvet. Furu. Forsiden har to store fyllinger. Disse har rektangulært, fremspringende midtfelt med buede, knekkede hjørner. Under alterplaten en kraftig eggstavlist samt tannsnitt. Stor utbuket fotlist. På baksiden dør samt 4 små fyllinger i profilert ramverk. I besiktigelsen 1739 heter det at alteret og altertavlen var bekostet staffert av Gunvald Strande. I 1791 ble det hele staffert på ny. Alterets forside og kortsidene er lysegrå, fotlisten sort og på øvre ramtre på forsiden er malt med sirlig skriveskrift i sort; «Denne Stafering Paa Alteret og Alter Tavlen er Foræret af Tvende Mæn Nemlig af Finger Enger 5ri daler og Anders Strande 3ri da som Blev til Lavet i Aaret 1791.» Alterplaten 140 x 69 cm. H. 198 cm.

====Altertavle====
Altertavle, ant. fra 1720-årene. Furu. Består av storfelt med rektangulær fylling, profilert list og på hver side en konisk pilaster dekket av stilisert bladverk. Frisøyler med vridd skaft, kraftig base med rocaillemotiv og kapitél med volutt- og bladmotiver. Predellaen svinger ut på hver side og er forsynt med profilert konsoll hvorpå Moses i friskulptur til venstre og Aron til høyre. Stort, svunget toppstykke med liggende bladkrans med sløyfe nederst.

Inne i alteret lå noen meget naivt skårne små engler med tapp for feste i ryggen. Ant. var disse fra altertavlen, hvor det er noen små hull for festetapper rundt storfeltet. Den ene engelen er sittende og har blåst i basun. Ant. har den sittet på toppen.

Senere er englene igjen anbrakt på altertavlen. Den største er ca. 25 cm.

Stafferingen ble tydeligvis fornyet 1791 ifølge innskriften på alteret. Men predellaens staffering er iallefall intakt fra 1720-årene. Her står med sirlig skrift i hvitt på sort bunn: «O Jesu Frelser sød Dit dyrebare Kiød er Liffsens sande Brød Ok dit Velsignet Blod dend Purpur farfvet Flod os gifver Siæle Bod. Anders Christensen». Maleriet i storfeltet viser korsfestelsen med to engler som samler Jesu blod i løftet kalk. Kristus har gråhvitt legeme, lendeklede med grågule sjatteringer. Sort hår, grått hakeskjegg, sort tornekrone, glorie med gule stråler. Engelen til venstre rød kjortel, engelen til høyre rødbrun kjortel. Sort mark med mørkegrønne skygger. Himmelen sortblå, lyseblå og brungul nederst.

Storfeltets rammelist; er i gull og rødbrunt. Pilastrene er sorte med røde blader etter midten. Moses har sort kjortel og grønn kappe. Aron grønn kjortel og sort frakk. Begge har lyserød karnasjon, sort hår og skjegg samt sorte øyne og øyenbryn. Søylene er hvite med brune rankestengler, gule drueklaser og grønne blader. Kapiteler og baser har forgylt skurd mot grønn bakgrunn. Bekroningen er blågrå med forgylt krans. Inne i kransen Christian 7's kronede speilmonogram som løftes av to engler. 7-tallet er senere overmalt men kan tydelig skimtes. Altertavlens h. 185 cm, br. 169 cm. Moses h. 60 cm. Aron h. 63 cm.

''Kneleskammel,'' skinntrukket, ny. Over den er lagt et heklet teppe med korsmotiv.

Knefallet † rundt alteret var dårlig 1739 og «vil et nyt noget Større og meere commod med Tralverck omkring igien bekostes, hvilcket omtrent vil koste 4 Rd.» Ant. er den nåværende alterring anskaffet like etter. Den er 5-sidet og går inn til østveggen på hver side. Opprinnelig lukning på fremsiden, senere lukning på hver side. Rekkverk med runde søyler med terningformede kapiteler og baser. I mellomrommene brede, balusterformede fjeler. Fjelene på fremsiden er rikere konturert enn de øvrige. En del av dem har høvelprofil på forsiden og noen har høvelprofil på baksiden, hvilket tyder på at de opprinnelig var forarbeidet for annet formål, muligens innredning i den eldre kirken. Farver: sorte søyler, balustre i dodenkop med sjatteringer i sort. Sort håndlist. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont† bekostet 1698. Besto av «heelt Træ og drejet omkring». Erstattet av nåværende font 1728, 8-kantet, kasseformet skål med rund åpning i dekkplaten. På undersiden av skålen runde, små kuler langs kanten. Balusterformet, profilert skaft. 8-kantet, kasseformet fot med små kuler langs kanten på oversiden. Mot skaftet er festet sveifede, S-formede ornamenter som tjener til avstivning, 4 under skålen og 4 over foten. Staffering fra 1728. Dekkplaten gråhvit med rød bladkrans rundt åpningen. Ytterst sirlig innskrift i hvitt på sort bunn: «Gaar hen Døber dem i Nafn Faders og Søns og helig Aands Mathei 28 Vers 19». På skålens sider i to rader: «Det som Omskærelsen var i gamle Tide / Det same vor Daab en Naadepagt vi vide / Ved Daaben frelses vi paa ny formelst Vand og Aand dog uden ord sligt ej forrettes kand / Gud Fader Søn og Aand i den Guds Navn vi døbes / Ved Jesu kaarses blod Den Naade os tilkiøbes / Naar Vandet øses paa strax synden er forlat / For Børnene hvis Tro der griber Jesum fat». Forgylt kantlist og forgylte nagler. Skaftet i dodenkop. Ornamenter i hvitt med bladmotiver i rødt og grønt. På fotens overside rød akantuspalmett. Langs sidene rød akantusranke. H. 93,5 cm, diam. skål 65,3 cm.

====Døpefonthimling====
Døpefonthimling, muligens samtidig med døpefonten. 8-kantet kasseform. På oversiden langs kanten utskårne ornamenter med parskilte, S-formede bøyler som bærer spyd med hjerteformet spiss. Profilert midtstokk med 6 utskårne prydarmer, et belte med bær eller druer og på toppen en bladkalk med drueklase. På undersiden hengende due med krone på hodet. (Den ene vingen mangler). Staffering fra 1728. Rundt kassens sider med sirlig skrift i hvitt på sort bunn: «Af Procurator Anders Christensen og Anna Clausdater Er denne Funt med alt tilbehørigt foræret denne Wigger kirke 1728.» Under skriften skimtes eldre dekor med dodenkop bunn og hvit akantus. Ornamentene langs kanten er hvite med staffering i rødt, grønt og gull. Drueklasen har forgylte druer og bladkalk i sølv. På undersiden gul strålekrans og skyer i hvitt og rødt mot sort bunn. Kantlisten har på undersiden rankebord i rødt og sort på gråhvit bunn. Duen er hvit med forgylte vinger og krone. H. 70 cm, diam. 64 cm. Duens l. 22 cm.

Himlingen er opphengt ved en jernstang som går gjennom midtstokken og er festet til en stor bøyle. Denne henger igjen i en jernstang fra en baldakin under korets tak. Baldakinen er inndelt i 4 felter ved profilerte lister som danner et kors på undersiden. Kanten på de 3 fri sider har brede, hengende bord med skåret tungekant nedentil. Langs veggen en hengende, sveifet list. Farver: mørke blågrå felter med spor av skymaling. Blågrå list ved veggen. Kryssende lister i gråsort og rødt. Kantbord i rødt og brunt.

Baldakinen har diverse små tapphull hvor det ant. har sittet festet ornamenter eller små figurer.

====Korskille†====
Korskille† har eksistert tidligere, i forbindelse med den tømrede skilleveggen som springer frem fra nordveggen og danner rygg for den forreste av benkene på nordsiden. (Se ovenfor under bygningsbeskrivelsen).

====Prekestol====
Prekestol, snekkerarbeid, grovt sammensatt av deler, muligens fra 1600-årene. I alt 5 fag, samtlige med to fyllinger omgitt av profilert list samt kraftig eggstavlist. Under den nedhengende karmlisten og delvis skjult av den, en eggstavlist samt tannsnittlist. Profilert fotlist. Staffering fra flere perioder. Ifølge besiktigelse 1739 var prekestolen «af Asle Bersund kostet og af Erik Abrahamsen Stafferet». Slik den nå står har den gråblått på de konstruktive deler. Fyllingene har blomsterbukett i lysere og mørkere rødt samt grønt og sort på gråhvit bunn. Eggstavlisten rundt fyllingene er i rødt og hvitt, tidligere har den vært i rødt og grønt. Karmen er i grønt og rødt, fotlisten i sort og rødt. Det ser ut til at farvene opprinnelig har omfattet sort, grønt og rødt. Horisontalfeltene mellom fyllingene har tydelige spor etter innskrift, visstnok i rødt. Senere, muligens i forbindelse med oppmalingen av alteret, ble deler av prekestolen overmalt med sølv, dette vises av prøve i et fyllingsfelt samt et horisontalfelt mellom fyllingene. Fyllingene med eggstavlist i øvre del måler 34 x 30,5 cm. De nedre fyllingene tilsvarende 41,7 x 30,2 cm. Samlet høyde på prekestolen; 110 cm. Tverrmål ca. 110 cm.

Over prekestolen er opphengt en renessansepreget baldakin, av lignende type som over døpefonten. På undersiden er lagt kryssende lister med karnissprofil. I hvert felt er festet en profilert kloss, sammensatt av 4 deler. Langs kanten brede, hengende bord med skåret tungekant nedentil.

Staffering ant fra 1700-årene. Undersiden gråhvit med blå skyer. Listene på undersiden i dodenkop og grårødt. Klosser i rødt, lyseblått og hvitt. Kantbord i dodenkop og utvendig list i grårødt. Mål 112x90 cm.

====Benker====
I 1739 omtales 11 benker på sydsiden i kirken. Av disse måtte én fornyes. På nordsiden var det 9 benker, derav én som måtte fornyes. Av disse benker er det bevart 5 stoldører på Norsk Folkemuseum (NF 175a-e-02). De skriver seg øyensynlig fra 1697. Samtlige er av furu; snekret og skåret med svakt tilspisset topp, 175a) er enkel med profilerte lister, h. 75 cm, br. 59 cm. 175b-e) er rikere utformet med fyllinger, profilerte og skårne lister. Topplistene har skåret eggstavmotiv og har hatt stående, dreiede knotter. 175b) mangler ornamenter. H. 97 cm, br. 54,5 cm. 175c) har utskåret innskrift: «MCDFKGDIAADB Ano 1697» (Marthe Carlsdtr. Flaskerud, Kjersti Gulbrandsdtr. Anne Andersdtr. Blakstvedt). Utskåret hane og løve. Mangler noe av ornamentikken. Malt lys rød, med rester av rød, blå og grønn bemaling. H. 93 cm, br. 55 cm. 175d). Utskåret hode i storfyllingen. Skåret innskrift: «OTSFOISE THSB TIS ANO 1697 IDS 16 . . .». (Ole Torkildsen Flaskerud, Olle Iffuersøn Enger, Tor Herbrandsen Blakstvedt). Mangler to knotter på toppen samt lås. Rester av bemaling, ant. nyere: rødt, oker (hodet) og grønt. H. 91 cm, br. 55 cm. 175e). En knott bevart på toppen. Farver: rester av sort, rødt og grønt. H. 97 cm, br. 56 cm.

De nåværende benker skriver seg ant. fra 1800-årene. Ialt er det 13 på nordsiden og 15 på sydsiden. De har sveifede vanger som har hull for lysholdere (tilsvarende i Rollag kirke). Ryggene er skrånende og har fyllinger i uprofilert ramverk. Merker i veggene viser at ryggene har vært rette tidligere. Dessuten har benkene stått anderledes. Muligens har det vært vestvendte barneseter foran benkene i østre del av skipet. Spor som tyder på det ses på sydsiden under det østre vinduet og tilsvarende på nordsiden. Benkesporene i veggene viser til dels varierende høyder og plassering. Under midtre vindu i sydveggen er det merke etter et benkesete bare 30 cm over nåværende gulv samt ett som er 48 cm over gulvet. Dette antyder omlegging av gulvene. Det er også merker etter eldre innredning i korets nordvegg. Muligens er dette fra ''skriftestolen'' som ble oppsatt 1697, men omtalt som «uconveniabel» 1739 og anbefalt erstattet av en ny «som maa være større og meere anstændig, samme vil ohngefehr Koste 3 Rdr».

Klokkerstol† oppført 1698. Den nåværende klokkerbenk står på korgulvet, i flukt med skipets benker, og har brystning mot øst. På tilsvarende plass på nordsiden er det likeledes en benk. Denne har den tømrede korskilleveggen som rygg, og dessuten brystning mot øst.

====Gallerier====
I 1698 ble oppført to små pulpiturer til ungdommen. Disse er tydeligvis slått sammen senere. Besikt. 1739 omtaler således et pulpitur langs vestveggen og frem på nordsiden. Det var i god stand men manglet benker. Senere er oppført galleri også langs sydveggen.

''Vestgalleriet'' har dragere som er lagt opp i veggen og understøttes av 6 frittstående stolper og to stolper ved vestveggen, mot midtgangen. Stolpene er firhugne. De 6 frittstående stolper har profil på alle sider mens stolpene ved vestveggen er enklere og uprofilerte. Galleribrystningen består av profilerte, utsveifede, tettstilte bord. Spor etter kronlisten i nord- og sydveggen forteller at galleriet bare gikk langs vestveggen opprinnelig. I sydveggen er det merker etter to benkerader på vestgalleriet. Den bakerste har hatt sete 138 cm over gulvet og 87 cm fra vestveggen. Senere er benkene fjernet av hensyn til orgelet og det er bare en benk langs veggen.

''Nordgalleriet'' har opprinnelig vært smalere men er utvidet i bredden. Ved denne anledning har det fått bærende stolper, en ved østre hjørne og en mot midtgangen i skipet. Brystningen har sveifede bord av samme type som på vestgalleriet. Galleriet er innredet med to benkerader. Den forreste benk er kommet til ved utvidelsen.

''Sydgalleriet'' har tidligere gått helt frem mot skipets østvegg. Merker gjenstår i veggen. Gulvbjelkene ligger over vestgalleriets bjelker og danner derved et høyere gulvnivå. Brystningen har tettstilte, utsveifede bord som varierer noe i utformingen fra vest- og nordgalleriet. Galleriet har benk langs veggen. Undersiden av samtlige gallerier har tømmermannspanel. Galleriet har nå adkomst fra vesttårnet. Tidligere har det vært galleritrapp i skipets sydvestre hjørne, hvor enkelte spor tyder på at trappen har gått opp mot syd.

====Orgel====
Orgel, skapformet, levert av E.F. Walcker & Cie, Ludwigsburg/Württemberg 1876. Fasade med spissbuet felt, flankert av fyllingsfelter med arkade- og masverkmotiv.

To nyere instrumenter, et harmonium merket Steinbach Ahlborn og et merket Baldwin Cincinnati, Ohio.

Nytt orgel 1985, bygget av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk, Snertingdal. 11 stemmer fordelt på 2 manualer. Mekanisk sløyfeladesystem.

====Skulptur og maleri====
Krusifiks, gotisk type men meget primitivt og ant. fra 1700-årene. Armene er skåret for seg og tappet inn. Tornekrone med lange, innfelte pigger. Kort skjegg med små krøller. Innfelte brystvorter. Lendeklede med valk om livet, dype folder og stor hengende flik ved hver hofte. Flikene er skåret av separate stykker. Føttene festet med én nagle. Den underste foten er skåret av et separat stykke. Farvene ligger på tynt krittunderlag. Blodpletter og folder i lendekledet er i rødbrunt. Øyne, øyenbryn og skjegg samt tornekrone er sort. H. 100 cm, br. 86 cm. Korset er likeledes middelaldersk inspirert men ant. fra nyere tid. Armendene har sirkel og rett avslutning. Under Jesu armer og føtter er festet separat skåret båndornamentikk som danner ringmønster og ender i spydform. Bak Jesu føtter sitter dessuten en liten, separat skåret figur som står ved skrivepult. Figuren har høy hatt på hodet. Korset er malt før Kristusfiguren ble festet til det. Medaljongene i armendene har sort kant, mens kors og skurd for øvrig er malt rødbrunt. H. 170 cm, br. 134 cm. Figuren bak Jesu føtter h. 17 cm.

Krusifiks. (UO. kat. 1901 nr. 312). Skåret av gran: Krone på hodet. Korslagte ben. Farver: grått og rødt. H. 31 cm, br. 25 cm.

Nattverden (NF. 166-02 Kat. 1901 nr. 313 a). Oljemaleri på lerret. Naiv fremstilling med Jesus og disipler på linje bak bordet. To disipler på fremsiden av bordet. Tavlet gulv og draperi øverst. Jesus har firkantet, gul glorie og brunfiolett kjortel. Disiplene har blå, røde og brunlige kapper/kjortler. Brun bakgrunn, blått draperi. Mørk grå duk. Sortmalt ramme. H. 79 cm, br. 84,5 cm. Over gruppen leses: «J.K. Søn. bekaastet 1RD l Mark.» Ramme av furu, sortmalt. H. 79 cm, br. 84,5 cm.

Jesu dåp (NF. 165-02. Kat 1901 nr. 313 b). Oljemaleri på lerret, gulgrønn tone. Variant av Meriantypen, med Jesus stående med gult lendeklede, armene i kors over brystet, Johannes i grønn kappe, knelende på stranden til høyre. Frodig vegetasjon med store trær på begge sider. I bakgrunnen, bak Jordan, borgarkitektur med høyt tårn. Stor skykrans med due som flyr ned og belte med frakturskrift: «Denne er min elskelige Søn». Nederst i bildet et belte med frakturskrift med sort på oker bunn: «Til Guds ære og Kjerckens Prydelse haffuer den Erlige og forstandige Mand Olle Iffuersøn og hans hustrue Erlige og gudfryktige Quinde Kiersti Gulbrandsdatter giffuet denne Taffle her til Wiiger Kiercke Anno 1701.» Ramme av furu, sortmalt. Lysmål: 91 cm x 91 cm. Maleriet hang tidligere ved døpefonten (besikt.1739).

Judaskysset (Kat. 1901 nr. 314b). Oljemaleri på treplate. Jesus med grått hår og skjegg, i flammerød kjortel, Judas med rødt hår og skjegg, i mørkeblå kjortel. Bak og til venstre for Jesus 3 soldater som griper ham. De har grått hår og skjegg, sorte hjelmer med hvitt glanslys og mørke, blåsorte drakter. I bakgrunnen rekkverk med rødbrun balustre samt rundbuet portal og foran denne en lysekrone med 3 røde bluss. Til venstre, bak soldatene en lignende lysekrone samt draperi i mørkebrunt. Bakken brun og grå. I venstre hjørne nederst signert: pinx P. Aadness. Nederst innskrift med sort fraktur: «Forært til Kirken af Anne Larsdatter Lystig Anno 1779.» Smal, forgylt list. H. 94 cm, br. 74 cm.

Epitafium (NF. 176-02. Kat. 1901 nr. 314), av furu, i 8-kantet, profilert ramme. Brunmalt med innskrift i rødt: «Ano 1713 Den 18 Febrearius Døde den salige mand Olle Thorchelsen Flaskerud ved alder 46 aar gammel.» Nederst kranium og knokler malt med hvitt. Rød- og grønnmalt ramme. H. 82 cm, br. 86 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
To gamle alterduker†, en av lerret, en av dreiel (1732). — Alterduk, hvit lin med kors ogJesu monogram brodert langs kanten.

Alterklede†, rødt, grovt med brodert LGD 1700 (besikt. 1739).

Antependium, grønn kunstsilke med kors brodert i grått på forsiden.

Under alterbøkene et rødt silketørkle med gullbånd og kors av gullbånd 48 x 49 cm. Et eldre antependium av rød ull med islett av silke er bevart.

To messehagler † ca. 1685, a) av blommet atlask. b) av rødt klede. — Messehagel † av hvit og rød poplin med kors av smale sølvkniplinger gitt av madame Ramus, 1731 (invl. 1733). — 4 messehagler, a) sort fløyel, ryggen svakt skrådd utad, forstykket svunget. Gråhvitt kantbånd og kors av hvitt bånd på ryggen. Nedenfor korset spor etter årstall 1826. På forstykket liten rosett med radiære stråler. Rygg h. 110 cm, br. 87 cm. Forstk. h. 100 cm, br. 72 cm. b) rød silke, casulaform, applikert gult gaffelkors på begge sider. På ryggen Jesu monogram brodert i krysset, på forsiden krone og tornekrone. Rødt silkefôr. H. 125 cm, br. 11 7 cm. Messehagelen var en gave til minne om Elling A. Enger 1880—1946 fra hans familie 1957. c) Grønn messehagel gitt til minne om hans hustru. 1967. d) Fiolett messehagel fra 1979.

Messeserk† av hjemmevevet lerret 1739. — Messeskjorte, bomull med kniplingskant på ermene.

6 grove håndklær † (1733).

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
I alt nevnes 3 klokker i 1732, en middelmaadig samt to ganske små. Den første er ant. identisk med etterfølgende klokke fra 1721: Øverst bord med blader, frukter, hengende akantus samt innskrift: «Me fecit Jan Albert de Grave Amstelodami Anno Domini 1721.» På den ene siden: «Denne klocke tilhører Wigger kircke Dawárende sognepræst Herr Daniel Ramus Anno 1721.» Diam. 55 cm, h. med krone 50 cm, uten krone ca. 43 cm. — Klokke fra 1842. Border med hjerteformer og spiraler, tunger med skjellmotiv samt innskrift: «Støbt av Nils Knudsen Dahl i Ramnes sogn ved Tønsberg.» På den ene siden: «Enken Marit Simens datter Nesmoen har givet 100 spd. til klokken og resten er betalt af almuen.» På motsatt side: «lensmand H. Skaugstad og Gulbrand G. Fiøsvigen har for almuen i Aadalen kiøbt denne klokke som er støbt den 14 octr. 1842 til Viger kirke.» Diam. 70,5 cm, h. med krone 70 cm.

====Bøker====
I 1821 fantes hverken alterbok, salmebok, postill eller bibel i kirken.

====Nummertavler====
Nummertavle (NF. 178-02) Formet som smal kasse med liten åpning på midten. Her ligger et skyvbart bord og på dette ble begynnelsen av salmen skrevet. Sortmalt, l. 279 cm, br. 27 cm.

To nummertavler, rektangulære, sortmalte med hvit frakturskrift: «For Prædiken Efter Prædiken». H. 94 cm, br. 59 cm.

====Møbler====
Hjørneskap med fyllmgsdør. Gesims med krysslagte lister. H. til gesims: 194 cm, br. 86 cm. Gesims h. 14 cm.

Stol, renessanse, lavtsittende bensprosser, fylling i ryggen. Forben, akterstaver og bensprosser er prydet med riller. Malt i dodenkop. Hensatt i tårnet. H. 98 cm, setet 42,5 cm x 42,5 cm.

Lenestol fra 1700-årene. Buet sarg med initialer AR (ant. Anna Ramus). Svakt krummede ben med skjellmotiv. H-kryss med knekk. Sveifet ryggbrett, buet topp med skjellmotiv. H. 109 cm, br. over armlener 56 cm, dybde 50 cm.

4 brudestoler, nye barokk-kopier med rødt ullstoff på sete og rygg. Innkjøpt for gave 1953.

Håndkleholder, skåret av vridd bjerkegren. Initialer PF 1826. H. 62, br. 59 cm.

====Offerkar====
Almissesamler (NF 169-02. Kat. 1901 nr. 315). Pose sammensatt av ett gult og 3 røde silkestykker, fôret med rød vadmel. Har tidligere (kfr. kat. 1901) vært festet til stang med jernring og har hatt bjelle, men dette mangler. Diam. 14 cm, h. 14 cm. Ant identisk med den «gammeldagse pung» med bjelle som omtales 1739. En ny sortmalt tavle † nevnes samtidig.

Blokk, dannet av 4 furufjeler, sammenføyd med trenagler og forsynt med jernbånd i nedre del. Kasseformet lokk med sinkede hjørner og 3 parallelle jernbånd, to går fra hengslene på baksiden og tvers over lokkets topp og forside. Det midterste bånd, som er kortere, er gjennombrutt av pengesprekk. På to av sidene sitter store, firkantede, kasseformede låser. H. 71, br. og dybde 22 og 23 cm.

====Diverse====
''Fyrfat''† «l lidet Malm jern fyr fad at bære varme udi» (1739).

''Bjørneskinn,'' del av, opphengt på sydveggen ved siden av prekestolen. (Årsb. 1882). Ifølge tradisjonen fra bjørnen som ble skutt i Hedalen kirke (Hegna s. 144). H. 137 cm, br. nederst ca. 35 cm.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården omgis av stenmur. Den er blitt utvidet 1903, 1924 og 1955. Utvidelsen 1924 ble foretatt i forbindelse med oppførelse av et gravkapell som ble innviet 1926.

''Nordre kirkegårdsport'' har et overbygg med sadeltak tekket med tegl. Portbygget dekker en grunnflate på 2 x 2 m og er ca. 2 m høyt til taket, som har møne nord—syd. En stolpe i hvert hjørne bærer en bjelkekrans under taket. Nordre og søndre vegg har utvendig stående bordkledning, mens østre og vestre vegg åpner seg i full høyde. Vestveggen har tofløyet grind av stående bord med utsveifet toppstykke. Portbygget har vannrett himling i nivå med bjelkekransen og gavlene er bordkledd.

På kirkegårdsmuren er satt opp en del støpejernskors fra 2. halvdel av 1800-årene, i syd et kors i pseudorokokko og i sydvestre hjørne et lignende kors. I sydøstre hjørne et kors med gjennombrutt flamboyantmotiv i armendene og midt på østmuren et lignende kors. Videre er det kors med trepassformede armender i nordvestre og nordøstre hjørne. Fragment av gravsten med årstall 1787. Blant gravmæler på kirkegården er det et jernkors, dobbeltstøpt med englehode som danner runding i krysset, ant. Bærums verk (sml. ANN kat. 819). Reist over Maren Johanne Skougstad f. Huus f. 1797 g. med lensmann Skougstad, d. 1840. På baksiden innskrift over to barn, Gabriel og Peter Andreas. H. 190 (uten sokkel), br. 120 cm.

====Diverse====
''Lysskjold.'' Diverse lysskjold er henlagt i tårnet, samtlige av bemalt messingblikk, ordinær type med kranium, ljå og palme. Enkelte er defekte og mangler kranium, a-b) initialer BB, c-d) initialer MS, e-f) initialer VS, som dekker eldre innskrift, g-h) initialer KF, i-j) initialer GGF, k-1) initialer EE, m-n) initialer OHO.

''Likbåre'' (NF. 177-02) av tre, sort- og hvitmalt. Innskrift: «For», «Bag», Ano 1790». H. 50,5 cm, L 348 cm, br. 81,5 cm.

''Spade'' til jordpåkastelse (NF. 168-02), furu, profilerte ledd øverst, på skaftet og nederst ved bladet. Merket «MOD 1721, Strande» (Marit Olsdatter Strande). Beiset sort. L. 60 cm, br. 11,5 cm.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet,'' Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1675 (besikt. 21.8), 1685 (invl.) Regnsk. 1695, 1697—99, 1707, 1739 (besikt. 7.11),1802.
# ''Riksarkivet.'' Kirkedep. visitasberetn. 1821,1825.
# ''Diverse.'' Kallsb. 1732 samt Peder Herslebs journal (Norderhov sogneprestembede).
# Kirkedeptets arkiv 1903, 1924, 1955.
# Anders Bugge; Mulige stavkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv).
# Opplysninger ved Ingeborg Elsrud 1985.
===Trykte kilder===
# DN V 841 «Vike sokn j øfre Ardalenon a Ringerike». DN VIII 619 (1529) «i Wighe zoghen.»
# JNV s. 280 «Viger kircke i øffre Ordal ... er en tre kircke. Der giøres och ingen tienniste.»
# ''Årsb.'' 1882, s. 195.
# L. Dietrichson, «Supplement til Norske Fornlevninger,» ''Årsb.'' 1888 s. 101
# Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi», ''Top-Journal'' 1802—05, s. 170.
# Kat. 1901, nr. 312, 313a, 314.
# Hans Hegna, ''Ådal 1814—1914,'' Drammen 1957.
# Andreas Gjerdi, ''Kirkene på Ringerike,'' Oslo 1973, s. 44—47.
=====Oppmålinger=====
# J. Hals Frølich uå. 5 blad (Schirmers saml.)
# Lars Backer 1921. 3 blad.
# Håkon Christie 1964. 12 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Viker kirke Fasade1.jpg|
Fil:Viker kirke Fasade2.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Viker kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Viker kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Viker kirke Koret.jpg|Koret
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Viker kirke Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Viker kirke Døpefonten1.jpg|Døpefonten
Fil:Viker kirke Over dopefont.jpg|Over døpefont
Fil:Viker kirke Prekestolen1.jpg|Prekestolen
Fil:Viker kirke Orgelet1.jpg|Orgelet

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Viker sokn]]
[[Kategori:Ådal prestegjeld]]
[[Kategori:Ringerike]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Ringerike kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Vikebygd kyrkje

2012-05-04T14:26:47Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 22941
| UTM_NORTH = 6807154
| lat = 59° 35′ 28,77″ N
| lng = 5° 35′ 12,92″ Ø
| kirkeid = 121400301
| kommune = Vindafjord kommune
| fylke = Rogaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vindafjord kyrkjelege fellesråd
| latlng = 59.591325,5.586922
| mapscomplete = <display_points>59.591325,5.586922|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07100103
| bisp = Stavanger bispedømme
| prosti = Nordre Ryfylke
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Anne Marta Hoff''

==Bakgrunn==
Soknet vert først nemnt i 1315 og vert då kalla Vikøar sokn i Aalfjorden. Rekneskapane for kyrkja er kjende frå 1615 og det har då venteleg stått ei stavkyrkje i Vikebygd. Denne kyrkja har truleg lege der som den gamle kyrkjegarden i Vikebygd ligg. Ho vart riven i 1682 då det vart oppført ei tømmerkyrkje på same staden. Tømmerkyrkja vart riven og materialane selde i 1873. Ei ny kyrkje i lafteplank var oppført av byggmeister O. Vangberg lengre nede ved fjorden. Ho vart vigsla 16. oktober 1872 av biskop Birkeland. 1800-talskyrkja vart råka av lynnedslag og brann ned 16. april 1926. Den neste kyrkja, som også vart plassert ved fjorden, var ei bindingsverkkyrkje inspirert av stavkyrkjearkitekturen. Kyrkja var teikna av arkitekt Torgeir Alvsaker og vart vigsla 11. juli 1928 av biskop Hognestad. 8. desember 1930 brann også denne kyrkja ned og den noverande kyrkja vart oppført, også denne teikna av Alvsaker. Ho vart vigsla i 1937 av A. Fleischer. Det er ei murkyrkje som ligg plassert omlag 70 m opp frå kyrkjestaden ved sjøen, ved den gamle kyrkjegarden og kyrkjestaden, men på hi sida av vegen.

===Mellomalderkyrkja †===
Dei skriftlege kjeldene gjev følgjande opplysningar om mellomalderkyrkja som truleg har vore ei stavkyrkje.

====Bygningen====
Kyrkja har truleg hatt rektangulært forma skip og smalare, rett avslutta kor. Det har vore våpenhus og tårn og det er nemnt ein sval på nordsida av kyrkja. Mål for kyrkja manglar i kjeldene, men i 1646-47 vart kyrkja avstiva ved at to tre, 25 alner lange, mest 15 m, vart sette inn "Langs igiennem Kirchen". Kjeldene nemner tak over "hoffuedt Kirchenn".

''Vegger.'' På 1600-talet har veggene i kyrkja vore bordkledde utvendes. Koret har truleg hatt rett avsluttning i aust, utfrå opplysningar i rekneskapane om bordkledning og vindauge i den austre gavlen.

''Dører.'' Det vart laga ei "drøbsschie" framfor kyrkjedøra i 1639-40, i 1653-55 vart det laga eit dørjarn.

''Vindauge.'' Rundt 1660 vart det laga fem nye vindauge til kyrkja. Det er uklart om dette var fornying av eksisterande vindauge, eller om det vart teke ut nye lysopningar i veggene. I synfaringa frå 1661-65 vert det peikt på at det må lagast nye luker eller lemmar framfor vindauga, det går fram at det er fleire vindauge på sørsida i skipet og aust i gavlen, i 1668-70 er det kjøpt og innsett tre nye vindauge "udj Corit paa den østre Ende", medan nordveggen i kyrkja har eitt vindauge (RA, rentekam., rekn., PK 46).

''Golv og fundament.'' Kyrkja hadde bordgolv på golvåsar. I 1662-64 er det brukt tre tylfter "Kiøbmands Bord" til utbetring av golvet.

''Tak.'' Kyrkja har hatt sperretak med sutak tekt med spon. I 1618-20 vart sutaket oppattnya med fire tylfter gode "Saugebord" og samstundes vart "denn gamble spaan" forbetra med 5600 spøner. I 1621-23 er det nemnt sutak over "hoffuedt Kirchenn". I 1659-61 er det brukt sju sperrer inne i koret, 12 alner lange, og 12 kne som er brukte "j bindingerne i Corit".

''Himling. ''Kyrkja har på 1600-talet truleg hatt loft. I 1665-67 er det brukt ein del bord, mellom anna til "Lemmen, inde i Kirchen". Alternativt kan dette gjelda eit galleri.

''Tårn.'' Tårnet har truleg vore vest i skipet, ettersom det i rekneskapane er snakk om "Sutaget vnder taarnet". I 1627-29 vart det bygt nytt tårn. Tårnstavane var 12 alner lange og ein fot breie og tjukke. Vidare vart det brukt to tylfter 12 alner lange bjelkar og åtte tjukke 12 alner lange bjelkar, tre tylfter ni alner bjelkar og eit 24 alner langt spir. Det vart brukt ei tylft ni alner lange bjelkar til sperrer. Kåpa på tårnet vart tekt og tårnet bordkledd. Til kledning vart brukt 9 ½ tylfter "Kiøbmands bord". Tårnet vart tjørebredt. Arbeidet skjedde under leiing av ein byggmeister som brukte seks veker og tre dagar på nybygget. Alt i 1665-67 vart dette tårnet reve ned. Det var då "aldeelis til Needfaldz" og eit nytt tårn vart bygt opp.

''Tilbygg''. I 1621-23 vart ein sval vølt, i 1624-26 vart det kjøpt tre "staffuer, som stander i Vdsualen", kvar tre alner lang. i 1630 vart det bygt ein ny sval, til denne vart det brukt ni stavar på fire alner, ti sperrer på 4 ½ alen, to "Baand som holder Sualen till Kirchenn" og to 24 alner lange tre til naglar og ein svill. Til sutaket vart brukt fem tylfter kjøpmannsbord. Det er elles nemnt bindingsverk i våpenhuset.

====Inventar====
''Altar.'' Altaret har hatt dør med lås.

''Altartavle.'' Fløy av katekismetavle, udatert, på Bergen Museum (BM NK 5). Den eine lange rammedelen manglar. Fyllinga er sett saman av to bord, det eine er sprukke. Fyllinga er 109 x 51,2 cm, med ramme 119 x 64,5 cm. Ramma er laus i tre delar og det eine fyllingsbordet er sprukke. Ramma har profil mot for fylling og profil på begge sider mot fyllinga. Fyllinga har innskrift i gul fraktur på raudbrun botn på begge sider. På det som må ha vore innsida står dei ti bodorda: Oc gud talede alle disse ordt: ...., på den andre utsida er det andre sitat frå Exodus 20, truleg versa 22-23, og frå vers 4. Ramma er mørk grøn med lysare renessanseornament.

''Altarring.'' Det er i 1630-32 laga ein skammel til bruk framfor alteret.

''Døypefont'' †. Døypefont av kleber. Fonten stod i kyrkja frå 1872. Fonten hadde rund kum, 47 cm i ytre diam. og 39 i indre, 30 cm høg. Skaftet var sylinderforma og avslutta med ring øvst og nederst, 21 cm høgt. Jamnt utskråna fot med tverrmål tilsvarande kummen og 29 cm høg. Bendixen omtalar fonten i samband med kyrkja frå 1872. Han tidfester fonten til romansk tid. (Bendixen 1904, s. 155).

''Preikestol.'' I 1630-32 vart det laga ein skammel til bruk i preikestolen.

''Benker og faste stolar. ''I 1636-38 vart det betalt for ein ny stol i kyrkja. Kyrkjegolvet under "Mandfolchstoelene" vart utskft i 1665, det har då truleg vore benker på sørsida for menn og på nordsida for kvinner.

''Galleri.'' Det er nemnt lem i kyrkja og det er uvisst om dette var loft eller galleri.

''Rituelle kar. ''Kalk og disk. I 1653-55 vart kalken og disken utbetra med sølv og forgylling. I inventarlista frå 1659-61 har kyrkja følgjande rituelle kar: ein kalk og disk av sølv og eit dåpsfat (”Bækken”).

''Parament.'' I 1673 vart det laga ein ny altarduk av seks alner lerret. Kyrkja hadde ifølgje inventarlista frå 1659-61 eit kvitt altarklede, ein messehakel og ein messeserk.

''Klokker.'' I samband med at det vart bygt nytt tårn i 1627-29, vart ei klokke i kyrkja send til København og omstøypt. Presten Daniell Pittersen la ut for støypelønna.

''Møblar.'' Det går fram av rekneskapen for 1618-20 at kyrkja hadde eit skap med lås.

Etter rekneskapen for 1673 står det innført i kyrkjestoleboka at kyrkja sin beholdning skal "lefueris till Sognepresten till hielp till samme Kirchis Bygning af ny, efftersom den wed ingen reparation Kand hielpis, mens will endelig forderligst af ny opbyggis, huortil Almuen Thømberit har belofuit att forære". Kyrkja vart nedbroten i 1682.

===Tømmerkyrkja frå 1682 †===
Tømmerkyrkja vart truleg oppført på den same staden som mellomalderkyrkja hadde stått, og stod på den gamle kyrkjegarden som ligg omlag 70 meter frå sjøen.

Ålmenta og presten Peter Heltberg gav det meste av tømmeret til den nye kyrkja, resten vart innkjøpt av kyrkja sjølv og dette er opprekna i rekneskapen for 1680-81 og 1682, i 1682 er det også opprekna kva Peter Heltberg har lagt ut for. Kyrkja betalte primært for sperreverk og tårnmaterialar og materialar til våpenhuset. Dei materialane presten kosta vart kjøpte hjå Hans Andersen Aarwiig, Anders Schatland og Colben Fadzell. Smeden Hans Øe leverte spikar og boltar til kyrkja. 12 vindaugskarmar vart laga av Rafuns Snekkar. "Glasmageren" har stått for spikar og anna "till winduerne at beslaa" og Tomis smed har laga lange jarn til vindauga og eitt lås til den store kyrkjedøra. Den nye kyrkja vart bordkledd og tjørebredd, og det vart laga lemmar eller luker framfor vindauga.

Fjeldberg hovudkyrkje med Eid, Ølen og Vikebygds anneks vart ved kyrkjesalet i 1723 seld til Her Erland Michelsen for 470 Rdr. Croner. Skøyte for kyrkja er innført i kyrkjestolebok l.nr. 131.

Kyrkja vart oppført i 1682 av "Johannes Øffre-Mielde, Olle Bysem et Consortes" (Stiftsskrivarrekneskapen). Kyrkjebyggjarane har samstundes hatt synfaring på Skånevik kyrkje og på "Dahle Schoug, huor en deel Tømmer bleff huggit".

Det har vore problem med stabiliteten i bygningen, og i 1720-22 har "Stifftschriveren Betalt til 4 Kirche Bøggere som opschrude kirchen Saasom dend gandsche hafde forschudt Sig, saa og bebundet Taarnet. Opsadt 6 Knæer med Roed 3 paa huer Side udj Kirchen, for at KircheVeggen iche schulle forschyde Sig, [...] 6 Oplenger uden paa Kirche Væggen [...] 2 Krydsbaand, det eene Bag alteret, og det andet ved Kirchedørren ligeledes at tiltreche vægene som hafde forskudt sig [...] 18 store Bolter og 12 Hage Spiger, som Blef igiennemSlagne de 6 Knæer og oplenger".

Kyrkja var ei tømmerkyrkje "med eet lidet Taarn paa" (Synf. 1686) – truleg ein takryttar. Skipet var rektangulært, men kort i forhold til breidda, koret smalare og rett avslutta. Våpenhus "af Stave".

I synfaringsforretninga frå 1686 er måla på kyrkja oppgjevne slik: Skipet var 19 alner langt og 16 alner breitt, koret 10 alner langt og 11 alner breitt, våpenhuset var seks alner i kvadrat. Ved synfaringa frå 1721 skil måla seg som vanleg noko frå desse. Skipet vart då oppgitt å vera 18 alner langt og 14 alner breitt, koret var ni alner langt og 10 alner breitt, våpenhuset fem alner langt og 8 ½ alen breitt.

====Bygningen====
''Vegger. ''Veggene i kor og skip var tømmervegger, i våpenhuset reisverk. Kyrkja var bordkledd utvendes og tjørebredd.

''Korskilje. ''Følgjande opplysning finst om korskiljet i kyrkja: "Herforuden schall Sognepresten hafue under arbeid at Lade afdeele Chorit med Bord och Pillere som hand self vill Bekoste." (Sokneprest Heltberg sin rekneskap 1690, nedskreven av stiftsskrivar Herman Garmann.)

''Vindauge. ''Då kyrkja vart bygd vart det laga 12 vindaugskarmar. Vindauga har vore avstiva med lange jarn og utvendes dekte med lemmar eller luker som gjekk i "trechRender" (1720-22). Det har vore eit vindauge eller ein opning med luke i brystet der ein har teke inn stegane.

''Golv. ''Kyrkja har hatt bordgolv på golvåsar. I 1708-10 vart det lagt nytt golv i våpenhuset av "udschaat Bord og Tilaaser".

''Tak.'' Kyrkja har hatt sperretak med hanebjelkar og har vore tekt med sutak. Nytt tak på sørsida av skipet alt i 1687-89. Nytt tak på nordsida i 1690-92. Det er lagt to renner mellom skipet ("HofuidKirchen") og våpenhuset i 1690-92, 7 alner lange, "Huormed hafdes megen Vmage, Formedelst bordtagetz nedtagelse och igien opleggelse". Takskjegget har truleg vore underkledd med bord, i 1705-07 er det såleis lagt "5 Brede Bord opunder Kirchetaget imellem Veggen”.

''Himling.'' I 1689 vart det lagt nytt loft over koret og skipet, eit arbeid som tok seks veker.

''Tårn. ''Tårn og tårnhue var bordkledd. Tårnhua har truleg vore pyramideforma, ettersom det i 1717-19 vart utført vølingsarbeid på "Taarnhuens Østre Side".

''Tilbygg. "''Udkirchen" er nemnt i 1690-92, dette kan vera våpenhuset.

====Inventar====
''Altartavle. ''a) Katekismetavle, sjå Mellomalderkyrkja. b) "j Ny schildret altertafle given af Sognepresten og almuen Anno 1704" (Inventarliste 1696-98). Dette er truleg den altartavla som Bendixen beskriv i samband med kyrkja frå 1872. "Paa den øvre taarngang, der bruges til folkebibliothek, findes hele midtpartiet af den gamle alteropsats. Øverst er malet Kristus med korsfanen i glorie (opstandelsen). Hovedbilledet fremstiller Kristus paa korset, mellem Maria og Johannes, paa siderne, men langt tilbage de to røvere, i baggrunden Jerusalem, ved korset spyd og stang med svamp, ved Johannes en halvbueformet figur, længre borte et skelet, og ved korsets fod hjærneskal og knogler. Nederst er malet Nadveren med indstiftelsesordene. Mellem disse felter og paa siderne af dem gaar en bred rand med blomster." (Bendixen 1904-1913, s. 155.)

''Døypefont. ''Sjå mellomalderkyrkja.

''Preikestol. ''Preikestol nemnd i 1711-13 då ein har vølt foten under preikestolen.

''Benker og faste stolar. ''Ved synfaringsforretninga i 1686 var det berre to benker, ein på kvar side i kyrkja, og det vart påpeikt at ålmenta måtte kosta nye benker (”stolle”). Det mangla då også benker i våpenhuset. I neste rekneskapsbolk er det oppført 11 nye benker på kvar side. I 1693-95 er det meldt at kyrkja har laga benker framfor benkene – langs midtgangen – som ungdommen skal sitja på.

''Rituelle kar.'' Kyrkja hadde ein liten forgylt kalk og disk. i 1711-13 er vekta oppgitt til 15 Lod og ½ quintin. Kalk og disk vart selde i 1873. Dåpsfat. Eit stort bekken av massing som fanst i kyrkja frå 1872. Etter Bendixen var bekkenet utan ornament (1904-1913, s. 155).

''Parament.'' Ein kvit altarduk (Inventarliste 1696-98). Messehaklar. a) Ein gammal raud messehakel som var kommen frå Fjellberg kyrkje (1690). b) Messehakel av "sort Trip med Crucifix", kjøpt i 1709. Messeserk. Kyrkja hadde i 1690 to messeserkar, den eine gammal.

''Lysstell.'' Rundt 1690 har ålmenta gjeve eit par lysestakar til kyrkja som før det ikkje hadde lysestakar. Etter Bendixen hadde "De to dreiede messingstager ... en eiendommelig form, med en stærkt udspringende og skraanende fod, og derover en kugle, langstragt stilk, lysplade og pig, 35 cm høie".

''Klokker. ''a) "j forliden Kloche i Tornet" er nemnt i 1690. b) Ny klokke 1833. Denne hang også i kyrkja frå 1872. Etter Bendixen var ho 35 cm høg og 44 cm i tverrmål, av bronse, "nederst med 3 trappetrinslignende afsatser, i øverste kant gaar et baand med halvkredse rundt klokken og længere nede en indskrift i to linjer og med latinske uncialer omkring klokken: "Giuten i Gøtheborg hos A. Øfversstrøms Enka. Af O.A. Brandtberg 1833"; nedenfor de 3 omtalte afsatser gaar igjen det samme baand med halvkredse, omtr. 3 cm. bredt."

''Bøker.'' I år 1700 vart det kjøpt ei salmebok in octavo.

===Kyrkja frå 1872†===
====Bygningen====
Kyrkja var ei langkyrkje med tredelt skip under saltak, smalare kor med brotne hjørne i aust under saltak med valming. Sakristi og dåpsventerom på sidene av koret. I vest hadde kyrkja tårn med kvadratisk plan, inntrekt klokkehus toppa med inntrekt åttekanta hjelm. Kyrkja hadde 380 sitjeplassar. Kyrkja var oppført i lafteplank, kledd med liggjande panel og kvitmåla.

''Vegger.'' Kyrkja hadde lafta vegger i skip og kor. Veggene var bordkledde utvendes med liggjande, sulagt panel. Innvendes stod tømmerveggene utan kledning. Veggflatene var brotne av tre høge vindaugsopningar på kvar av langveggene i skipet og på dei skråstilte veggflatene i koret. Sideskipa var skilde frå midtskipet ved firkanta midtromsstolpar med avfasa hjørne. Stolpane med sidestilte kne, støtta opp under langsgåande bjelkar i overgangen mellom himlingane i sideskip og midtskip.

''Dører. ''Kyrkja hadde enkle fyllingsdører med liggjande rektangulære fyllingar''. ''Hovudinngang vest i tårnet overdekt med lite saltak på konsollar.

''Korskilje. ''Koret opna seg mot skipet i mest full breidde og høgde ved ei rundboga opning markert med listverk toppa med ein kross mot skipet. Nede var opninga utfylt med brystning med balustrar over fyllingar. Brystningane var avslutta ved meklarstolpar som flankerte trappestega mellom skip og kor.

''Vindauge. ''Vindauga i skipet og i koret var høge, smale og dekte med trekant. Vindaugsflatene var oppdelte med sprosser. Mindre vindauge med same form i kortilbygga og i tårnet.

''Golv.'' Kyrkja hadde bordgolv. Golvet i koret låg to steg høgre enn golvet i skipet.

''Tak.'' Saltak over skipet, saltak med valming mot aust over koret. Valma tak over kortilbygga. Taket var kledd med panner.

''Himling.'' I midtskipet var himlinga tønnekvelva, i sideskipa flat. Koret hadde tønnekvelv med tre stikkbogar mot aust. Himlingane var panelte med liggjande panel.

''Tårn.'' Kyrkja hadde firkanta tårn i bindingsverk i fire høgder, klokkerommet i femte høgda var inntrekt og avslutta ved inntrekt åttekanta hjelm toppa med kule og kross.

''Tilbygg.'' Sakristi og dåpsventerom var bygde til i hjørna mellom kor og skip.

====Interiør====
Kyrkja hadde døypefont på nordsida i koret og preikestol aust i skipet med oppgang frå sørsida i koret. Benker på sidene av midtgangen. Tverrgalleri i vest. Himlingane var etter Bendixen kvite, veggene lyse, benkene gule og søylene brune. Over korbogen var det måla (?) ein kross med kløverbladarmar. (Bendixen 1904-1913, s. 154.)

====Inventar====
''Altar. ''Kasseforma altar med brotne hjørne.

''Altartavle.'' a) Tavle frå 1704, sjå kyrkja frå 1682. b) Einetasjes altartavle med rundboga nisje i plant felt flankert av kannelerte søyler som bar topplist og gavlforma toppstykke flankert av mindre gavlar, alle tre avslutta oppe ved gylte krossar. I midtgavlen var måla eit halvt solmotiv. Framfor nisjen ein kopi i gips av Thorvaldsens Kristus.

''Altarring. ''Runda altarring med stoppa knefall og balusterrekkverk.

''Døypefont.'' Sjå mellomalderkyrkja.

''Preikestol.'' Preikestolen hadde åttekanta form og faga hadde rektangulære fyllingar i rammer. Skålforma botn som kvilte på åttekanta stolpe. Preikestolen var gulmåla med brun staffasje.

''Benker. ''Benkene hadde svungne, bakoverlente vangar, skrå salmebokylle, og opne ryggar. Gulmåla.

''Galleri.'' Tverrgalleri med boga framspring vest i skipet.

''Orgel.'' Landrog, 1912. Orgelet hadde sju stemmer fordelte på to manualar og anhengspedal. (Kolnes, 1993.)

''Skulptur. ''Kopi av Thorvaldsens Kristus i gips, sjå altartavle.

''Rituelle kar.'' Kalk og disk nye i 1872, kalken hadde ein kross i relieff på kupa (Bendixen).

''Parament.'' Altarduk, med "sømmet bord". Messehakel "af rødt fløyel har gyldent kors med straaler i armenes vinkler" (Bendixen).

''Lysstell.'' Altarstakar. Sjå kyrkja frå 1682.

''Klokker.'' To klokker i tårnet. a) Klokke frå 1833, sjå kyrkja frå 1682. b) Stålklokke støypt i Bochum i 1872, h. 59 cm, diam. 75 cm (Bendixen).

''Diverse.'' Skip. Det hang ein skipsmodell, ein tremasta fregatt, frå lemmen. Skipet hadde eit stort segl på bakmasta og bar innskrifta: ”Skibets navn er fregaten den Torn(?). Torbjørn Trondsen Ø(vre)vik” (Bendixen).

===Kyrkja frå 1928†===
Den neste kyrkja som var oppført i prestegjeldet var Vestre Vikebygd kyrkje i 1926. Kyrkja heiter no Førde kyrkje og ligg i Sveio prestegjeld. Austre Vikebygd kyrkje vart oppført att i 1928 etter teikningar av arkitekt Torgeir Alvsaker. Kyrkja vart vigsla 11. juli 1928 av biskop Hognestad. Ho brann ned 8. desember 1930.

Kyrkja var ei treskipa langkyrkje i tre med høgre midtskip og inspirert av stavkyrkjearkitekturen. Kyrkja hadde rektangulær plan, men inngangspartiet i vest og det apsidale altarparti i aust stakk ut frå grunnforma. Nord for koret var det venterom for dåpsborn, sør for koret sakristi. I vest hadde kyrkja våpenhus med trapper rundt hjørna i nordvest og sørvest. Våpenhuset utgjorde første høgda i vesttårnet. Kyrkja hadde omgang dekt av pulttak og spisse saltak over inngangar og skip og kor.

Veggene var i reisverk med mellomstolpar. Sideskipa var skilde frå midtskipet ved rundboga arkaderekker avstiva ved andreaskrossar. Kyrkja hadde hovudinngang i vest med sideinngangar til trapperromma og inngangar i sør og nord ved austenden i skipet. Dørene var rundboga. Omgangen og apsiden hadde samanhengande rekkje av låge vindauge men kløverbladforma lysopning inndelt ved sprosser. Over omgangen i triforiehøgd var det trekopla større vindauge med same form. Taket var eit sperretak som bar åsar som underlag for ytterkledninga. Tårnet var fikanta med åttekanta hjelm avslutta ved kule og spir. Interiøret i kyrkja hadde mellomalderske trekk med rundbogar og kløverbladbogar, sikksakkborder og rankeskurd.

==Kyrkja frå 1937==
Dagens kyrkje i Vikebygd har 350 sitjeplassar.

===Bygningen===
Kyrkja er ei einskipa langkyrkje i mur med skip med rektangelforma grunnplan og med inngang frå vest. Smalare kor i aust avslutta ved inntrekt apside. Stort firkanta klokketårn med møterom i grunnhøgda søraust for skipet. Møterommet kan opnast mot skipet. Tilbygg med gang, sakristi og kombinert kjøkken og venterom for dåpsborn i hjørnet mellom tårn og kor med inngang frå aust. Langveggene i skipet er brotne av seks høge, rektangulære vindauge på nordsida og tre på sørsida. Skipet har saltak avslutta mot eit litt lægre og slakare pulttak på kvar side. Koret har saltak. Sakristitilbygget har kopartekt, mest flatt saltak med flat gavl over inngangen. I nordhjørnet mellom skip og kor er eit lite vindfang i tre under pulttak. Klokkerommet øvst i tårnet er panelt utvendes. Tårnet er dekt med inntrekt åttekanta hjelm avslutta med flat kule med ring rundt midten og spir med vindfløy med årstalet 1936 og to tverrstenger. Kjellar under austdelen av kyrkja.

====Vegger====
Kyrkja har murvegger og er stabilisert med jarnanker fleire stader. Veggene i skip, kor, tårn og sakristi har kvitmåla ujamn puss utvendes over fundament av glattpussa mur. Trapper utvendes i pussa mur med skiferheller på stega. Klokkehus, øvre del av gavlane og kortilbygget i nord har panel, alt utvendes treverk er brunmåla. Veggene innvendes i skipet er glattpussa og delte vertikalt ved flate murpilastrar mellom vindauga. Framfor pilastrane er det søyler innkledde med ståande profilerte bord i åttekanta form. Søylene er samanbundne med pilastrane ved brystning nede og kross mellom to tverrliggarar oppe. Søylene har kapitél med tre utsvinga lister med tverrifla kant over einannan. Veggene i koret har høge brystningar i ramverk med kryssfinérfyllingar.

====Dører====
Utvendige dører har høge, smale dørblad i ramverk med fem kvadratiske fyllingar over einannan. Stjerner og blomar i tre monterte midt på fyllingane. Hovudinngangen i vest og sakristiinngangen i aust er inntrekte med klassiserande omramming i murverket. Inngangen i vest er overdekt av rundboge i muren. Han fører inn til våpenhus i vestre del av skipet i full breidde. Våpenhuset har rundboga utgangsdør mot sør og tre inngangsdører til skipet, den i midten ei fløydør. Vindfanget på nordsida av koret har fyllingsdør og dør inn til skipet frå aust. Innvendige dører har ramme med tildels ei stor, nokre med fleire mindre kryssfinérfyllingar. Dei med ei fylling, vest og aust i skipet, har ein påmontert kross med strålar i hjørna, som ved veggsøylene.

====Korskilje====
Koret opnar seg mot skipet i full breidde. Brei, høg rundboge i mur med tre resessar.

====Vindauge====
Vindauga i kyrkja er høge, smale og rektangulære i ulike storleikar, dei største på sidene i skipet, dei minste oppover langs trappa i tårnet. Tre vindauge i vestgavlen i gallerihøgd. Vindauga i skipet har ruter i farga glas i ulike grøne og brune tonar. Aust i apsiden eit samanhengande band med sju vindauge med glasmåleri med sylindriske jarnstolpar stilte utafor og innafor sprossene.

====Tak====
Taket over skipet har fem sperrefag i tillegg til gavlane. På nedre del av sperrene er det utvendes lagt stikksperrer som ber den slakare, nedre delen av taket. Innvendes er det lagt stikksperrer frå veggsøylene opp til sperrene. Eit sperrefag er elles sett saman av sperrer, saksesperrer og hanebjelkar som tenger, alt bolta saman og dels lagde på einannan på halv ved. Kvart fag er i tillegg avstiva ved fem loddbeine jarnstag og det går vassbeine stikkbjelkar frå murkronene, over veggsøylene og inn til langsgåande dragarar der himlingsbogen tek til. Dragarane er borne av murane i kortveggene og elles feste ved jarnstag til taksperrene. Taka er tekte med lappskifer.

====Tårn====
Tårnet er mura i fem høgder med kvadratisk grunnplan. Første høgda har møterom, i andre høgda står kyrkja sitt opphavlege orgel med spelepult. Orgelprospektet er plassert i opning mot skipet øvst på den søraustlege delen av veggen i skipet. Tredje høgda rommar også delar av det opphavlege orgelet. Femte høgda er klokkerom og her er den øvre delen av treverk. Klokkerommet er dekt med himling. Frå ramme i fjerde høgda går det fire, frå murkrona fire konvergerande gratsperrer opp i hjelmen.

====Himling====
Himlinga i skipet er flat på sidene og har femkanta kvelving der øvre del er flat og mellomfelta er skrådde på sidene og i aust og vest. Desse utgjer ei ramme for midtfeltet. Denne øvre delen er forma som ein himmel med lys gråblå botnfarge og rutemønster i sølvfarga listverk med stjernemønster. Dei nedre skrå felta og dei flate sidehimlingane har grønbeisa, tverrliggande skuggepanel. Konstruktive element er markerte med blå farge og gul-orange listverk. På den blå gesimskanten er det måla bibel-sitat med store gullfarga versalar i sjalongmåling.

På sørsida: ++ SJAA GUDS LAM, SOM TEK BURT VERDENS SYND! JOH.1.29. + SO ELSKA GUD VERDI, AT HAN GAV SON SIN, DEN EINBORNE, SAA KVAR DEN SOM TRUR PAA HONOM, IKKJE SKAL VERTA FORTAPT, MEN HAVA ÆVELEG LIV. Joh.3.16 +.

På nordsida: + HERRE, EG ELSKAR DI HUSVIST, OG DEN STAD DER DIN HERLEGDOM BUR. SALME 26,8 + TIL ÆVELEG TID, HERRE, STEND DIT ORD FAST I HIMMELEN. SALME 119,89 + LAND, LAND, LAND, HØYR HERRENS ORD! JEREM. 22,29. ++

Koret har tønnekvelv, rutemønstra ved gullfarga lister på djup blå himmel med stjerner, flest på midten. Apsidekvelvingen er gullfarga med kvit due med kvite strålar som går ned over dei sju glasmåleria.

====Golv====
Golv i skip og kor av smale, langsgåande bord. Golvet i skipet er inndelt i felt som korresponderer med veggpillarane og benkeområda ved nedfelte bord av eik. Golvet i koret ligg to steg høgre enn golvet i skipet.

===Interiør===
Flyttberr døypefont og lesepult nord i koret. Preikestol i søraustre hjørne i skipet med oppgang frå sakristet. Galleri med orgel over våpenhuset i vest. Opphavleg orgel i tårnet med prospekt aust i sørveggen i skipet. Benker på begge sider av midtgangen med passasje på sidene. Benker langs langveggene. Tidlegare, før det nye orgelet, var det fleire benker på galleriet. Desse er no plasserte i andre rom.

Interiøret er prega av gjennomført bruk av ramverk med kryssfinérfyllingar, påsette dekorelement, dei særeigne veggsøylene og bruken av flate lister i himlingar og på altarring. Særmerkt for interiøret er også den gjennomførte bruken av smijarn i armatur og på preikestolen. Smijarnsarbeidet er utført av kunstsmeden Gunnar Gundersen i samarbeid med arkitekt Alvsaker. Kryssfinérfyllingane finst på den høge brystninga i koret, i alle innvendes dører, i benkeryggar, gallerifront, på preikestol, døypefont og lesepult. Altarringen er også kledd med kryssfinér.

====Fargar====
Veggene innvendes er kvitmåla. Gråblå himlingar med sølvdekor. Grønbeisa sidefelt i himlinga. Rammer i tre er lysebrune med gule og svarte profilar, finérfyllingane er brun- og grønbeisa. Konsruktive element blå med gul og orange staffasje. Langs midtgangen fram til altaret ligg ein grøn løpar. Grått teppe i altarringen. Ripsvevd løpar med kristogram og stjerner i sakristiet, tidlegare også andre stader.

====Glasmåleri====
Glasmåleri i apsiden. Sju rektangulære bilete, usignerte. Motiv: Jesus i midtfeltet signar borna. Kvart felt har ramme av spissboge av gulbrun kvaderstein på doble, korintiske søyler. Botnfargen i felta er blå. I ytterfelta mor med eitt barn, i dei to mellomfelta: to born i kvart. Midtfeltet: Jesus med venstre handa på hovudet til barnet. Med høgre handa held han barnet si hand. Jesus framstilt med kvit kjole, raud kappe, elles ulike fargar.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og varme.

===Inventar===
====Altar====
Kasseforma altar med sider og front i ramverk med finérfyllingar og dør til skap på baksida. H.100 cm, br. 171 cm, dj. 80 cm.

====Altartavle====
Retabel av ramme med kryssfinérfylling festa til baksida av altaret. Retablet er 27 cm høgt med eit høgre framskote midtfelt som utgjer fotstykke for ein kross med innsenka metallkross med v-forma snitt, og med solsegment og tre strålar i kvart krosshjørne. På fotstykket skore og gullfarga kristogram. På sidene er det måla bibel-sitat med versalar i gull. På venstre sida: SJÅ DER ER GUDS LAMB,/ SOM TEK BURT/ VERDENS SYND, og på høgre: JESU, GUDS SONS BLOD,/ REINSAR OSS/ FRÅ ALL SYND.

====Altarring====
Altarringen er rund med opning ved altaret på sørsida. Breitt stoppa og skinntrekt knefall, stoppa og skinntrekt handlist. Heil brystning av grønbeisa kryssfinér som skrår utover, utvendes dekorert med sølvfarga kross- og aksmotiv mellom flate lister.

====Døypefont====
Utskråna firkanta kum med brotne hjørne og med dekkplate i finér med åttekanta hol for dåpsfat. Rett, firkanta skaft med runde søyler i hjørna og finérfyllingar med knekt ramme til kvar side. Utskråna, firkanta fotplate. Fargar som elles.

====Preikestol====
Preikestolen i det sør-austre hjørnet i skipet har kortside mot nord og langside mot vest og brote hjørne med lesebrett mot nord-vest. Oppgang frå sakristiet ved trapp gjennom sørvestre hjørnet av skipet og døropning heilt aust i sørveggen i skipet. Preikestolen er dekt med fyllingspanel frå golvet og opp til handlista. Panelet dekkar skåp under preikestolen. Handlista er stoppa og skinntrekt. Utvendes er det i overkant av preikestolen ei smijarnsfrise med vekslande hjarte og krossar og lyshaldar for stearinlys på kvar side av lesebrettet.

====Benker====
Vangane har rett bakkant og utskore framspring for setefjøl i framkant. Rett rygg av ramverk med fyllingar. Formskorne setefjøler. Skrå salmebokhylle øvst på ryggen. Fargar: svart setefjøl, vangar og ramer gulbrune med gule lister, grønbeisa finérfyllingar.

====Galleri====
Vestgalleri over våpenhuset i same breidde som kvelvingen over skipet. Den austre delen av galleriet og galleribrystninga er noko breiare og har eit framskote midtparti i tre steg. Framspringet er støtta av sidestilte stolpar. Fyllingar og fargar på brystninga som elles i kyrkja.

====Orgel====
a) Orgel i tårnet. Landrog, 1937. Sju stemmer fordelte på to manualar og pedal. Pneumatisk overføring (Kolnes, 1993, s. 345). Prospektet har to kvadratiske opningar i øvre del av sørveggen i skipet på kvar side av den austlege veggsøyla. Opningane har rutenett av spiler over jamnstore metallpiper flankert av tre større piper på kvar side. Profilert listverk under opningane.

b) Orgel på galleriet. Gebr. van Vulpen, Utrecht, 1989. 13 stemmer fordelte på to manualar og pedal. Mekanisk overfring (Kolnes, 1993, s. 345). Prospektet oppbygd i eik med framskytande, høgre midttårn med to-delte rektangulære felt på kvar side. Store metallpiper i midtfelt og sidefelt, mindre i to høgder i mellomfelta. Sterkt profilert listverk over og under pipefelta som i hjørna er utfylte med gullmåla rankeornamentikk. Vengjer av utskorne og gullmåla ranker.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====

Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.
====Parament====
Altarduk. Kvit toskafts lin med kvitsaum. Sid med enkle border på kortendane, framsida kortare med ei brei, tredelt bord i dobbel uttrekkssaum, midtdelen med orda: KJÆRLIGHET ER LYSETS KILDE – KJÆRLIGHET ER LIVETS ROT på kvar side av eit høgre midtfelt med eit stilisert blomemotiv.

Messehakel. Smal, rettsida messehakel av raud, tynn ull i krosskypert. Svarte og gule trådar innlagde i veven. Fôr av sennepsfarga toskafts silke. Hakelen er levert av DNH. Ryggsida har smal kross av sølvband med innvovne drueranker, alfa og omega under krossarmane. Botnen er brodert med vinranker med blad og drueklasar og ei frukt (granateple?), brodert med lagd sølvsnor og svarte kontursting på begge sider av snora. Framsida har ein kalk i gul og gull plattsaum med oblat med kross over, innskreven i ein mandorla med livsflodar i hjørna. Botnen har tilsvarande rankemotiv som ryggsida. Hakelen har dobbel kontur langs kanten utfylt med ranke. Ei vid bomulls messeskjorte. Lesebrettklede på preikestolen av raud brokade med liljemotiv. Motiv: såmann og tre fuglar brodert med gråbrun, sennepsgul og orange silketråd, motiv. Kanten gul med ulike krossmotiv.

===={{Lukket|Lysstell}}====

Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokker====
a) Krone med midtboge og seks bøylar. Flat kroneplate, rett hals med tre riller, utsvinga korpus over nedbøygd slagring. Mellom rillene på halsen er det ein bladkrans i øvste mellomrommet og innskrift i nedre: O.OLSEN & SØNS KLOKKESTØPERI, NAUEN, TØNSBERG. Innskrift på korpus: AUSTRE VIKEBYGD KYRKJA/ 1936 på eine sida og ÆRA VERE GUD I DET HØGSTE! på den andre. Diam. 74 cm, h. 69 cm.

b) Som a, men mindre. Same innskrift oppe. På korpus: AUSTRE VIKEBYGD KYRKJA/ 1936. På motsett side: LAND, LAND, LAND, HØYR HERRENS ORD! Diam. 62,5 cm, h. 59 cm.

====Nummertavler====
Tre nummertavler i skipet. Ei over døra i nordaustveggen, ei på nordveggen, ei på sørveggen. Rektangulær finérplate delt i fire (salme/vers og før/etter), flankert av runde søyler på konsollforma fotstykke. Søylene ber topplist. Sentralt over topplista to utskorne motståande fuglar. Brunbeisa finérplate, gulbrun ramme med gule og svarte stafferingar, fuglane gullfarga.

====Lesepult====
Lesepult og skap i koret, med same utforming som døypefonten.

====Møblar====
Brurastolar i renessansetype i eik. Stoppa sete og rygg trekte med raudt skinn. Treskurd på toppstykke og frambein.

Fire enklare stolar med H-kryss, laust stoppa sete, rett tilbakelent stoppa rygg, toppstykke krona med stilisert krone. Rundt felt sentralt på toppstykket med innskreven kross med ein stråle i kvart hjørne. Sete og rygg trekte med fløyel.

====Blomstervasar====
a) To sølvvasar. Traktforma korpus med utbøygd kant på utsvinga, flat fot avslutta med holkil over standkant. Inngravert i fraktur på korpus: Vikebygd Kirke, på foten med versalar: DIAKONISSE KARI ALNE TIL MINNE. Stpl: 830 S, kalk i oval, A. Mål: h. 22,8 cm, diam. 11,7 cm.

b) To vasar, plett. Pokalforma. Inngravert på foten: FRA BARNEFORENINGEN "VIKEBUEN" 6-11-1955. Stpl. Tårn, N, GP.

====Diverse====
Smijern. Eldre vindfløy med årstalet 1927 bevart i kyrkja.

===Kyrkjegard og gravminne===
Vikebygd har tre kyrkjegardar i tillegg til kolerakyrkjegardane på Dommarsnes og i Årvika.

a) Den eldste kyrkjegarden ligg på andre sida av vegen frå dagens kyrkje. Mellomalderkyrkja og tømmerkyrkja skal ha lege her, truleg i sørvestre hjørne av kyrkjegarden. Ein stein i hjørnet nordvest mot vegen er merkt 1901. Kyrkjegarden er omgitt på alle sider av låg mur med nettinggjerde, for ein del er han oppbygd i høve til terrenget rundt. Det finst ein del eldre gravminne. Gjennombrotne støypejarnskrossar frå 1912, 1918, 1908, 1888, 1913 og 1918. To støypejarnskarmar med gjennombrote rekkverk og jarnkrossar. Denne kyrkjegarden var også i bruk på den tida dei to kyrkjene låg nede ved fjorden.

b) Kyrkjegarden ved kaien som vert kalla Parken. Her låg kyrkene frå 1872 og frå 1928. Begge brann ned. Grunnmuren av det apsidale koret og kortilbygget i den siste av dei to kyrkjene og slagringen av kyrkjeklokka, brukt som blomsterbed, finst der enno. Kyrkjegarden er ein oppmurt terrasse. Han har aldri vore ibruk som gravplass unnateke to graver frå 1920-talet i det nordvestre hjørnet. Gravene er omgjevne av enkel jarnstong.

c) Ny kyrkjegard anlagt rundt den nye kyrkja då denne vart oppførd i 1938. Oppbygd med støttemur av naturstein. Nytt tregjerde av liggjande bord.

d) Dommarsnes. Kjend som kolerakyrkjegard og ligg slik til, men har også vore nytta som vanleg gravplass. Fem synlege gravminne idag. To av dei er inngjerda med støypejarnsrekkverk. Gravminna er frå 1860 og 70-åra, to frå 1862. Alle fem er jarnkrossar.

e) Årvik kolerakyrkjegard.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# Munnlege informantar: Arne Sjo og Helge Alne.
# ''Statsarkivet, Bergen ''(SAB). Stiftsamtmannsarkivet, boks 1734, legg 3, Synfaring 1686, Sunnhordland.
# Stiftsamtmannsarkivet, boks 1817, Stiftsskrivarrekneskapen.
# Stiftsamtmannsarkivet, boks 1719, legg 3, Synfaring 1721, Sunnhordland.
# Prestearkiva, Kyrkjestolebok l.nr. 122, 1615-1682.
# Prestearkiva, Kyrkjestolebok for Fjelberg, 1615-1695 (1723).
# Prestearkiva, Kyrkjestolebok, l.nr. 131.
# ''Riksarkivet ''(RA). Rentekammeret, Kyrkjerekneskapar, Pk. 46, Bergen Stift, 1659-1668, Synfaring 1665, Sunnhordland.
=====Trykte kjelder=====
# Diplomatarium Norvegicum (DN).
# Bendixen, B.E., Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904-1913.
# Vikebygd kyrkje, 50 år. Festskrift.Vikebygd sokneråd 1987.
# Kolnes, S.J., Norsk orgelregister, 1328-1992, Førdesfjorden 1993.
=====Oppmålingsteikningar=====
# Ark. Vaardal-Lundes kontor.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Vikebygd kyrkje Avstandsbildet.jpg|
Fil:Vikebygd kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Vikebygd kyrkje Fasade 2.jpg|
Fil:Vikebygd kyrkje Fasade 3.jpg|
Fil:Vikebygd kyrkje Hovedinngang 2.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Vikebygd kyrkje Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Vikebygd kyrkje Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Vikebygd kyrkje Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Vikebygd kyrkje Alterbildet 1.jpg|Alterbildet
Fil:Vikebygd kyrkje Alterbildet 3.jpg|Alterbildet

Fil:Vikebygd kyrkje Døpefonten 1.jpg|Døpefonten
Fil:Vikebygd kyrkje Prekestolen 1.jpg|Prekestolen
Fil:Vikebygd kyrkje Orgelet 2.jpg|Orgelet

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Vikebygd sokn]]
[[Kategori:Ølen prestegjeld]]
[[Kategori:Nordre Ryfylke]]
[[Kategori:Stavanger bispedømme]]
[[Kategori:Vindafjord kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vindafjord kommune]]
[[Kategori:Rogaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Vike kirkeruin

2012-05-04T14:26:44Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Kirken nevnes som sognekirke 1456, men må være nedlagt i reformasjonstiden. I Pouel Huitfeldts stiftsbok fra 1574—77 heter det at «... Wiige Annexa, Landtschyldt Er Lagt Under Heggen Kircke . . .». Ved biskop Jens Nilssøns visitas av Heggen kirke 1595 omtaler han prestegjeldets tre kirker og tilføyer «... End her foruden er der en steen kircke met spir er øde, och saa gaat som forfalden. Den ligger i nord ½ fiering fra hoffuit kircken. Och heder samme øde kircke, Vige kircke . . .». I sin beskrivelse av Heggen kirke fra 1823 meddeler L.D. Klüwer «. . . Skibet af den, med Choret er gammelt, men Korset mod N og S er tilmuret af den for omtrent 100 Aar siden nedbrudte Wiiger Kirke ved Gaarden Wiiger . . .». Tradisjonen om at kirken sto helt til tiden omkring 1700, da murene ble brutt ned for at stenmaterialene kunne bli brukt i hovedkirkens tverrarmer, refereres av flere forfattere i 1800-årene. Det er også tatt sten i kirkeruinen til husbygging på gårdene helt opp i 1900-årene. Kirkeruinen ble utgravet arkeologisk 1969—70 under ledelse av cand.mag. Luce Hinsch. Murene er konservert, forsvunne murer markert med heller, og området er parklagt.

Kirkeruinen ligger ca. 2½ km nord for Heggen kirke på en terrasse rett nord for tunet på Vike gård. Et par hundre m vest for kirkestedet er det gamle sundsted i sydenden av Tyrifjorden, hvor det nå er bro over til Vikersund.

===Bygningen===
Kirkens murer og fundamenter ble avdekket ved utgravningene 1969—70. Den har hatt rektangulært skip, ca. 15 m langt og ca. 10 m bredt utvendig og smalere rett avsluttet kor, ca. 6,5 m langt og bredt utvendig. Skillemuren mellom skip og kor har hatt en ca. 1,80 m bred koråpning. Skipets vestmur har en stor, slitt terskelhelle som viser at kirken har hatt vestportal. De øvrige portalers og vinduenes plassering er ukjent. Jens Nilssøns omtale av spir tyder på at kirken bar en takrytter 1595.

====Murer====
Rivingen av murene har vært så omfattende at bare fundamentene ligger tilbake, men skillemuren mellom skip og kor og skipets nordøstre hjørne er bevart opp til ca. 1,50 m over sokkelen. Skillemuren er ca. 1,70 m tykk, mens den bevarte østre del av skipets nordmur er ca. 1,40 m tykk. De bevarte murpartier er oppført av bruddsten som delvis er reist i muren. Murverket har stenmateriale med varierende størrelse, og det er ikke murt med gjennomgående skiftegang. Murene hviler på et fundament av bruddsten, og sokkelen har ujevnt fremsprang fra murlivet. Sokkelen følger til en viss grad terrengets stigning og fall. Skillemuren mellom skip og kor ligger på tomtens høyeste punkt, og herfra faller sokkelen ca. 40 cm både mot øst og vest. Innvendig har murene vært pusset. Ved utgravningene langs skipets syd- og østmur ble det funnet adskillige pussbiter med rester av malt dekor.

''Koråpningen'' i skillemuren mellom skip og kor har sider murt av uhuggen bruddsten. Mot skipet er åpningen ca. 1,80 m bred, men fordi nordsiden er skjev, slik at åpningen vider seg ut mot øst, er den ca. 2 m bred i østsiden. Foran åpningens vestside ble det funnet en del kileformede stener som kan tyde på at åpningen har vært avdekket med en bue murt av uhugne, kileformede stener. Bunnen i åpningen består av stenheller som ligger ca. 40 cm høyere enn skipets gulv vest for koråpningen.

====Portaler====
Den eneste av kirkens portaler som lot seg lokalisere ved utgravningen var skipets vestportal. I vestmuren ble det funnet en lang stenhelle med slitespor etter ferdsel. Det later til å være vestportalens bunnhelle. Spor etter portalsidene ble ikke påvist, så portalens bredde og form lar seg ikke fastlegge. Etter bunnhellenes beliggenhet har portalen sittet midt i vestmuren.

I L.D. Klüwers beskrivelse av Heggen kirke fra 1823 heter det «. . . Udenpaa et Hjørne af Kirkens udvendige Muur (nordre Kors) er indfattet et Dyrehoved af Steen, der har tilhørt den nedrevne Wiger Kirke. Dørene af bemeldte Kirke staar nu for Indgangen til Skydsskafferstedet Wigersund. Paa den ene findes en stor Jernring, dannet acurat ligesom en Spænding . . .». En av kirkens dører har altså hatt en dørring av smijern som nå finnes på Drammens Museum.

====Vinduer====
Vinduenes antall og form er ukjent. I rivningsmassene i skipet ble det funnet øvre del av et blyinnfattet vindu. Blyinnfatningen viser at vinduet har vært ca. 32 cm bredt og har hatt rundbuet overdekning. Bevart høyde er ca. 36 cm. Vinduet har hatt rombeformede glassruter med sidelengde 7—8 cm.

I rivningsmassene ble det funnet enkelte røde teglsten av det store format som var vanlig i middelalderen. Dessuten ble det funnet noen deler av to typer formtegl. Den ene typen er et vanlig, symmetrisk hvelvribbeprofil med 3 vulster. Den andre profiltypen har en asymmetrisk plassert vulst og forekommer ofte i skjoldbueribber. Profilteglene kunne tyde på at kirken eller deler av den har hatt teglhvelv med ribber, men da det ble funnet forholdsvis lite tegl i rivningsmassene, kan det tenkes at formteglen har vært anvendt til muring av sider og buer i portaler eller vinduer.

====Gulv====
Gulvet i skipet har i alle fall delvis hatt tredekke. I nordvestre del av skipet fant man ved utgravningen adskillig morkne rester av tjæret treverk. Det kan være rester av nedrast tak som har vært tekket med tjærebredde spon eller bord, men kan også være rester av tregulv som har vært dekket med tjære eller bek. Mange av stavkirkenes tregulv er dekket med tykke lag bek i skipets vestre del. Trerestene stiger fra vest mot øst og viser at gulvet har fulgt terrengets stigning.

I skipets sydøstre hjørne ligger en stenplatting med rettlinjet avslutning mot nord og vest. Plattingen måler ca. 2,20 m i begge retninger og har antagelig båret et alterhus eller ciborium av tre. Alteret har i tilfelle stått på plattingens østre del inn mot skipets østmur. En tilsvarende stenplatting finnes i skipets nordøstre hjørne, og her kan et tilsvarende ciboriealter ha hatt sin plass. Foran korbuen mellom de to stenplattingene ble det funnet rester av et tregulv, som antagelig har gått vannrett mot vest til en nord—sydgående stenrad ca. 3—3,5 m fra skipets østmur. Vest for stenraden har gulvet ligget ett trinn lavere og hatt fall mot vest. Fra stenraden til koråpningen har tregulvet vært vannrett og må ha hatt 3 trinn opp til bunnen i korbuen, som ligger ca. 45 cm høyere enn tregulvet. Stenraden kan muligens ha båret fronten for et lektorium hvis galleri har gått inn over sidealtrene.

====Smijern====
''Olavsspenning'' (Drammens Mus. 4879) Hang på dør fra kirken som ble brukt på Vikersund skysstasjon ennå i 1837. H. (uten krampe) 25 cm, bredde 17 cm.

''Dørlås.'' (Drammens Mus. 3002). Angivelig fra Vike kirke. 8-kantet jernkasse med to store ører for feste på hver side. Kassen er åpen på 3 sider og man kan se fjærene som sitter i sylinderform og er forsynt med stjerneformede takker ytterst. Spor av rød og grønn bemaling. L. 10 cm, h. 4,7 cm.

Låsen satt festet til et par dører som kom til Østre Vikersund gård.

====Myntfunn====
Ved utgravingen av kirketuften ble funnet 92 mynter, bortsett fra 4 ble de funnet ved sidealtrene i skipet. Den eldste er en brakteat fra midten av 1200-årene. Hovedmassen er fra slutten av 1200-årene.

===Interiør og inventar===
Murene har ant. hatt ''kalkmalerier'' innvendig. Ved utgravningen 1969 ble funnet kalkbiter med rester av geometrisk dekor i rødt.

Om innredningen vites at koret har hatt alter inn mot østmuren og at det har vært ''sidealtre'' i skipet. Ved utgravningene ble fundamentet for kirkens hovedalter funnet inntil korets østmur. Dessuten ble det funnet en stenplatting i østre del av skipet på hver side av koråpningen. Plattingene går ca. 2,20 m frem fra skipets østmur og langmuren og kan ha båret alterhus eller ciborium av tre med plass for sidealter. På tregulvet foran koråpningen ble det funnet en morken bjelke med 3 tapphull og en innfelling i den ene siden. Bjelken kan være en av rodebjelkene som har spent tvers over skipet eller koråpningen og båret en kalvariegruppe. En nord—sydgående stenrad ca. 3—3,5 m vest for skipets østmur kan ha båret fronten for et lektorium som har gått inn over sidealtrene. Skipets eksepsjonelt tykke østmur kan tyde på at den har inneholdt oppgang til lektorium, men det er ikke funnet bevarte rester av oppgang. Ved nordre sidealter ble funnet en ''tøybit,'' et fint stripet tøy med «vekslende innslag av metalltråd omkring en kjerne». Tøyet kan være rest av et importert paramentstykke (Hoffmann). To ''krusifikser'' og en ''Johannesfigur'' i Drammens Museum har vært satt i forbindelse med Vike kirke. De lå på loftet i Heggen kirke inntil de ble overført til dr. Thaulows samlinger på Modum bad. Man regnet med at de var identiske med de «helgenbilleder» som ifølge en opplysning 1837 var kommet til Heggen fra Vike kirke. (Se videre under Heggen kirke, skulptur.)

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# L.D. Klüwers ms. 1823 (Historisk Museum, Bergen).
# B. Svendsens ms. (Statsarkivet, Oslo).
# Brev fra Fritz Thaulow til Schirmer 1910 (Schirmersaml. UB).
# Luce Hinsch: Innberetning om utgravningene i Vike kirkeruiner 1969—70. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# DN V 797 (1456) «... j Wik sokn a Modheym ...».
# DN II 767 (1512) «wi worum a Vikæ Kirke... anno Domini MDX11».
# JNV, s. 4, 350 (1595) «en steen kircke met spir paa er øde, och saa gaat som forfallen.»
# Pouel Huitfeldts stiftsbok, s. 205.
# O. Rygh, ''Norske Gaardnavne'' «heraf sees at den har ligget paa Østre Vike, øst for Elven».
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger,'' Kra 1862—66, s. 159,
# Anneken Pettersen, «Vike kirke paa Modum En historisk undersøkelse», ''Drammens Museum årsb.'' 1921—23, s. 29—42.
# Roar Tank, ''Modums historie I,'' Oslo 1952, s. 51, 139— 140.
# Luce Hinsch, «Vike kirke — femti år etter», ''Drammens Museums årb. 1969—73.''
=====Oppmålinger=====
# S. Holm 1969— 70, utgravningstegninger/oppmåling, 4 blad.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Vike kirke

2012-05-04T14:26:41Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -10778
| UTM_NORTH = 6811613
| lat = 60° 41′ 55,05″ N
| lng = 5° 35′ 7,06″ Ø
| kirkeid = 126300501
| kommune = Lindås kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Lindås kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.698625,5.585295
| mapscomplete = <display_points>60.698625,5.585295|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07100101
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Nordhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

Vike kirke ligger like i strandkanten på et lite nes like vest for det gamle fergeleiet Vikanes på nordsiden av Osterfjorden ved innløpet til Romarheimsfjorden. Den ligger på en eldre gravplass som ble vigslet i 1875. Kirken ble bygget i 1891 av byggmester Askild S. Heldal etter tegninger av byggmester Johs. A. Øvsthus. Den ble istandsatt i 1967 under ledelse av arkitekt Claus Lindstrøm og i 1991 under ledelse av arkitekt Einar Vaardal Lunde.

===Bygningen===
Kirken er en enskipet, rektangulær langkirke med kor i sørøst og hovedinngang i nordvest. Sørøst for koret ligger et lite prestesakristi. Over nordvestre del av skipet står et tårn hvis vestvegg skyter ubetydelig frem foran bygningens front. Foran tårnet står et våpenhus. Bygningen er oppført av laftet plank. Den er utvendig kledd med liggende, skarpkantet panel. Mot sjøsiden har den en høy grunnmur av tuktet naturstein. Grunnmuren skal hvile på pelefundamenter. Alle tak er tekket med diagonalt lagte ruteheller, bortsett fra tårnhjelmen som er av kopper.

Innvendig er kirken inndelt i fire fag av tre par opplengjer i langveggene. Opplengjene er forbundet med tverrbjelker (beter) som spenner tvers over rommet. Forbindelsen er avstivet av skråband i form av små bjelker med sveifet kontur på fremsiden. Rommet er dekket av en tønnehvelvformet bordhimling. Himlingens vederlag er markert av en profilert list langs langveggene. Denne listen er også trukket tvers over korgavlen hvor partiet mellom listen og himlingen er panelt med stående panel. For øvrig markerer en spisstunget bord møtet mellom gavlveggene og himlingen.

Kirkens plankevegger er synlige innvendig, bortsett fra gavlveggen i nordvest hvor det på begge sider av midtgangen er avpanelt for trapper opp til galleriet. Takverket over himlingen og tårnet er ikke tilgjengelige.

====Dører og vinduer====
Kirkens hovedinngang er en tofløyet dør på våpenhusets nordside. Tofløyet inngangsdør til skipet i nordvest. Dør ut til sakristi i korgavlen bak altertavlen. Kirken har fire par store, spissgavlede vinduer i langveggene og et tilsvarende vindu i vestgavlen over gallerinivå. Vinduene har to (vestvinduet tre) poster med kryssende Y-sprosser øverst. De har beholdt sitt originale, klare glass, men vinduene i koret har innervinduer av lyst grønt, gult og blekrosa riflet glass i blyinnfatning.

====Korskille====
Tredelt, med to stolper som går opp til tverrbjelken mellom østre opplengjepar. Forbindelsen stolper-tverrbjelke er avstivet av sveifede skråband. Partiet mellom tverrbjelken og himlingen over er lukket av en panelvegg. Stolpene deler koråpningen inn i et bredt midtfelt (tilsvarende midtgangen) og to smalere sidefelt. Sidefeltene har lukkede brystninger av stående panel.

====Gulv====
Lyst, lakket tregulv. Korgulvet ligger to trinn over gulvet i skipet.

====Tårn====
Tårnets vestre hjørnestolper synes å gå ned på utsiden av vestgavlen og danner hjørner for et fremspringende midtparti. De østre hjørnestolpene går ned på galleriet. Tårnoppbygget over kirketaket er firkantet med en inntrukket, åttekantet lanternin tekket med skifer, kronet av en inntrukket, åttekantet, spiss kopperhjelm. Spir med kule, hane og kors. Tårnet har fire spissgavlede vinduer.

====Våpenhus====
Nytt 1991. Erstattet et opprinnelig, mindre våpenhus. Våpenhuset er innvendig panelt med stående, umalt panel. Hellegulv i samme nivå som skipets gulv. Vestre halvdel avpanelt for to toaletter.

====Prestesakristi====
Prestesakristi ved kirkens sørøstre gavl. Inngang fra nord.

===Interiør===
Kor med alter, alterring og døpefont. Lukkede benker langs begge langvegger. Prekestol i koret, like innenfor korskillet, ved kirkens sørvegg. Stort galleri med orgel i nordvestre del av skipet.

====Farger====
Kirken ble senest oppmalt i 1967. Veggene er lysegrå med sjablon-maling i hjørnene mellom tak og opplengjer. Lyst, umalt gulv. Hvit himling. Opplengjer, bjelker, galleristolper, brystning, benker og korskille er malt lyst brune og guloker med mørkere brun staffering.

====Lys og varme====
Kirken fikk elektrisk strøm i 1951. Oppvarming i form av rørovner under benkene.

===Inventar===
====Alter====
Kassealter av tre.

====Altertavle====
Tredelt, gotiserende. Bredt, spissgavlet midtfelt, to smale, spissgavlede sidefelt. Midtfelt og sidefelt er skilt/flankert av høye fialer. En tilsvarende fial kroner også midtfeltets gavl. Midtfeltet har oljemaleri på lerret av Kristus på korset i spissbuet ramme. Under maleriet et skriftfelt med innskriften ”Se det Guds Lam, som bærer Værdens Synd. Joh. 1.29”. Maleriet skal være malt av H. Nicolaysen (ant. Hans Jørgen Nicolaysen (1830-1907)). Kfr. altertavlen i Hordabø kirke.

Fialer og listverk staffert i hvitt og gull. Sidefelt og skriftfelt har lys gråbrun bunnfarge.

====Alterring====
Halv oval med søyleformede, okerfargede sprosser som bærer dyprød håndlist med hylle for særkalker. Brun, skinntrukket knelepute.

====Døpefont====
a) Kirkens eldste døpefont står i dag i ”borgstova” like sør for kirken. Den er dreiet av en trestamme og har et svakt konisk skaft som øverst er svakt utbuket og danner fontens kum. Lyst marmorert. Laget av Nils A. Urdal i 1891.

b) Klebersteinsfont fra 1947. Sekskantet kum med buede sider som øverst går over i en kraftig, profilert rand. Utsparing for dåpsfat. Sekskantet skaft dekorert med sikksakkborder. Sekskantet fot som trapper ut i to trinn.

====Prekestol====
Åttekantet prekestol med traktformet bunn som går ned på åttekantet midtpilar. Storfelt med enkle ramverksfelt skilt av smale, pålagte hjørnesøyler. Profilert hånd- og fotlist. Staffert i grått, lys guloker, gull, brunt og brunrødt.

Lesepult. Ny. På to ben. Gråbrun.

====Benker====
Benker, 1966. Rektangulære vanger med spissgavlede ramverksfelt. Lukkede benkerygger. Staffert i okergult og lysere gult med rødbrune fyllingslister. Tegnet av Claus Lindstrøm.

====Galleri====
Galleri båret av stolper. Utvidet i 1939. Gallerifront med fremskytende midtparti. Lukket, utkragende brystning som bæres av bjelke-ender utformet som konsoller. Brystningen er dekorert med utsparte kors og smale loddrette spalter vekselvis.

====Orgel====
Elektronisk mrk. Allen digital computer organ.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk. 1982. Hvit bomull med spisstunget bord i hullsøm. Kors og kalker vekslende i spissgavlede felt.

Alterklede (antependium). 1991. Vendbart alterklede i rødt/grønt ullstoff/lin. Fronten har kristogram omgitt av flammetunger brodert i rødt, gult, brunt og grått.

Messehagler. 1991. a) Dyp blårød (purpur) fløyel med gulhvitt silkefôr. Kort, skjoldformet med noe innsvunget rygg. Skulderhekter. Forstykke og rygg er kantet med gullbånd. Kors av gullbånd på ryggen.

b-e) fire messehagler i liturgiske farger mrk. ”An original Slabbinck creation for Vanpoules, Purley, Surrey. Viscose, spun rayon. Made in Belgium”. Bred casulaform. Levert 1991.

Tilhørende stolaer i liturgiske farger. Vendbare prekestolkleder i liturgiske farger. Stolaer, prekestolkleder og alterklede er levert av firma Slabbinck. Belgia.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokke====
Mrk. ”Geg. v. Bochumer Verein 1891”. For tiden utilgjengelig.

====Nummertavler====
To nummertavler på korets gavlvegg. Innrammet av enkle lister og kronet av inntrukket bue.

====Piano====
Piano mrk. Jacob Knudsen.

====Offerkar====
Offerskål 1997. Utbuket korpus på tre ben, buet lokk med knott. Dekorert med bladranker. Ustpl. Diam. rand 15 cm.

====Blomstervaser====
To blomstervaser. Sølvplett. Kuleformet korpus med riflet ring rundt midten. Høy, traktformet hals dekorert med fire pålagte blad. Buet, rund fot med riflet standkant. Innskrift, fot:"Vike kyrkja" H. 19,5 cm.

===Kirkegård og gravminner===
Liten kirkegård nord og vest for kirken. Kirkegården ble anlagt i 1875 og utvidet i 1915. En ny utvidelse mot sørøst fant sted i 1926 og mot nordvest i 1932. Det skrånende terrenget har nødvendiggjort en terrassering mot kirken på nordsiden. Kirkegården er omgitt av en steingard med gjerde av tre på toppen mot sjøsiden i sørvest. Ved steingarden nordvest for kirken står to like støpejernskors i gjennombrutt arbeid. Korsmidten har Kristushode i relieff. Det ene korset har bevart en navneplate over Mons Olsen Store Urdal døbt 5. mai 1795, død 11 mars 1878. En gravplass ble også anlagt på Åsen i Romarheimsdalen i 1910.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# ''Vike kapell 100 år 1891-1991''. Utg. av Vike sokneråd 1991.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Vike kyrkje, Lindås Fasade 1.jpg|
Fil:Vike kyrkje, Lindås Fasade 3.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Vike kyrkje, Lindås Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Vike kyrkje, Lindås Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Vike kyrkje, Lindås Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Vike kyrkje, Lindås Alterparti.jpg|Alterparti
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Vike kyrkje, Lindås Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Vike kyrkje, Lindås Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Vike kyrkje, Lindås Prekestol 2.jpg|Prekestol

Fil:Vike kyrkje, Lindås Orgel.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Vike sokn]]
[[Kategori:Osterfjorden prestegjeld]]
[[Kategori:Nordhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Lindås kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Lindås kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Rektangelplan]]

Viflastada, forsvunnet kirke

2012-05-04T14:26:39Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Lå på Vister gårds grunn.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# DN I 487 (1384) Eivind Tormodssønn får ombud over alt det gods som tilligger «Viflastada kirkiu upbyggingar ok lysingar».
# R. B. 176 (1401) «Viflestada kirkia til prestekiune» og til «umbota». Eilif på Heline ga «h. m. boll» «firir gambla kirkiu sculd».

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Vidalen, forsvunnet kirke

2012-05-04T14:26:36Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]

Etter tradisjonen skal det ha vært en kirke i Vidalen, mellom Hedalen og Ringerike.<ref> Jahnsen 1983, s. 94.</ref> Allfarveien mellom Oslo og Bergen gikk i gammel tid gjennom Vidalen. Området skal ha blitt fraflyttet etter svartedauden.<ref> Kristoffersen 2002, s. 195.</ref> Kirkestedet er blitt lokalisert til en seter ved Kirkehaugen, på vestsiden av dalen.<ref> Islandsmoen 1951, s. 65 f..</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Bagn, Ule kyrkja, notat 20.10.1970.
# H. Christie, På leting etter kirketuft i Høvreslia, notat 3.10.1990.
# ''Diverse''. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap, ms., UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN og PNR – L. Hess Bing, ''Beskrivelse over Kongeriget Norge'', Kbh. 1796.
# O. Islandsmoen, ''Søre Aurdal og Etnedalen'', Kra. 1914.
# O. Thorsrud, ”Ulekirken”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bd. 3, 1933-37, Gjøvik 1937.
# O. Islandsmoen, ”Nedlagde eller utøydde garder i Sør-Aurdal”, ''Tidsskrift for Valdres'' ''historielag,'' bd. 4, 1947-51, Oslo 1951.
# M. Sørlie, ”Sorenskriver Niels Wisløffs melding frå 1743 om Hadeland, Land og Valdres”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', 1952–56, Oslo 1956.
# J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968. – J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene …, Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, P.T. Dreyers Forlag 1983.
# J.A. Johnsen, ”Det har stått ei steinkirke på Høvreslia”, ''Valdres'', 12.12.1989.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# A. Kristoffersen, ”Vidalssvensken”, ''Årbok for Valdres 2002'', Valdres Trykk 2002.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]

Veståsen fjellkirke

2012-05-04T14:26:34Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]

Veståsen fjellkirke ligger på Skrikkarvollen, som er en gammel setervoll ved overgangen mellom Bagn og Herad i Hallingdal. Tomten ble gitt av Aslaug og Svein Bratterud.

For byggearbeidet ble det nedsatt en komite med representanter fra Bagn og Reinli. Midlene til bygningen ble samlet inn i form av gaver. Arkitekt var Harald Hille, byggmester var Edvard Bergli. Kirken ble innviet 11.8.1968.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.</ref> Bygningen eies av menigheten.<ref> Opplysning fra Sør-Aurdal kommune.</ref>

===Bygningen===
Kirken har én etasje. Det rektangulære kirkerommet er tilnærmet orientert nord–syd, med koret i sydlig retning. I det følgende er bygningen beskrevet med koret mot syd, der alteret er satt inn i et lite utbygg. På hver side av kirkerommet er det også utbygg med innganger og birom. I utbygget mot øst er det et sakristi. Bygningen er dekket av et slakt saltak med møne i retning nord–syd. Takflatene er trukket utover utbyggene. Hovedrommet er delt i kirkerom og kombinert menighetsrom og peisestue. Overgangen mellom de to delene er markert ved en vegg med en sentral stolpe som understøtter mønsåsen og en bjelke som går på tvers av rommet og avslutter veggen i raftehøyde. Kirken har ca.150 sitteplasser.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.</ref>

====Vegger====
Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med tømmermannspanel som er tjæret. I nedre ende er panelet avsluttet over grunnmuren, i øvre ende mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med ubehandlet skyggepanel.

====Portaler, dører og korskille====
Hovedinngangen til kirken er gjennom utbygget på østsiden. Det er også dør i utbygget mot vest. Samtlige dører er enkle fyllingsdører med ett speil. På hver side av utgangsdørene er det glassfelt. Foran dørene er det trapper av tre. Overgangen mellom skip og kor er ikke markert.

====Vinduer====
Det er tre smale vindusfelt som går fra gulv til tak på hver side av korpartiet. Dessuten er det vindusfelt på hver side av utbygget for alteret. Også på hver side av den kombinerte menighetssalen og peisestuen er det tre smale og høye vindusfelt på hver side. I sakristiet og birommene i utbygget mot øst og vest er det enkle vinduer.

====Tak/himling====
Det slake saltaket er understøttet av en laminert mønsås og sperrer. Mønsåsen er understøttet av stolpen som markerer overgangen mellom kirkerommet og den kombinerte peisestuen og menighetssalen. Himlingen består av smale, ubehandlete bord som er festet til undersiden av sperrene. Taket er tekket med bord og lappheller.

====Gulv og fundament====
Gulvet er av lakkerte bord. Alterpartiet er hevet et trinn opp i forhold til resten av gulvet. Gulvet er understøttet av bjelker. Grunnmuren er støpt.

===Interiør og inventar===
Alteret er oppført på et lavt podium i utbygget mot syd med alterskranke i fronten. Døpefonten på nordsiden og prekestolen på sydsiden. Jøtulovn i kirkesalens syd-vestre hjørne. Harmonium i nord-vestre hjørne. Menighetssalen er innredet med bord og budalsstoler. Treverket i interiøret står ubehandlet. Kirken har ikke innlagt elektrisitet. Oppvarmingen skjer med peis og oljekamin som er med på å markere overgangen mellom kirkerommet og den kombinerte peisestuen og menighetsrommet.

====Alter====
Alteret er oppført inn mot bakveggen. Det er kraftig, snekret av ubehandlet treverk og utformet med vanger som bærer alterplaten. H. 100 cm, alterplaten 150 x 70 cm.

====Alterkors====
Alterkors, messing, gjennombrutt med innadrettet T-kors i armendene og sirkel i krysset. H. 67 cm, br. 49,5 cm.

====Kneleskammel====
To kraftige vanger og bred sarg som bærer plate med løs knelepute, trukket med kunstskinn.

====Alterskranke====
Alterskranke formet som enkelt rekkverk med tre bærende planker og en tverrligger med to hyller for særkalker. Knefallet består av tre løse puter, trukket med kunstskinn og lagt rett på pallen.

====Døpefont====
Døpefont, kubisk form, snekret med fire sider og inntrukne hjørner, slik at snittet blir svakt korsformet. Dekkplate med åpent hull for dåpsfatet. H. 85 cm, dekkplaten 50,5 x 50,5 cm.

====Prekestol====
Tre sider av laminert tre, kraftige firkantede hjørnestolper, også av laminert tre. Gulv av sponplate. Innvendig hylle. Skrått lesebrett.

====Benker====
Seks rader med jærstoler på sydsiden, seks rader på nordsiden.

====Harmonium====
Harmonium, bygget av Norsk Orgel-Harminiumfabrikk A/S. Disposisjon: basskoppel, Bordun 16’, Viola 4’, Aeolsharpe 8’, Gamba 8’, Diapason 8’, Dulciana 8’, Dolce 8’, Melodia 8’, Aeoline 8’, Aelosharpe 8’, Fløyte 4’, Oktav 2’, Diskantkoppel.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med bred korsstingsbord i gråsort. Motiver: kors, kalker og kristogrammer. Dekker alterplaten.

Antependium, sjattert, grønn ull. Smal, kort form. Stort hjulkors brodert med gyllen silke. H. 60 cm, br. 90 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokke====
Klokke, støpt ved O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen. Alfa og omega samt kristogram. Innskrift: Veståskapellet 1966. Land, land, land hør Herrens ord. Gave fra Inga og Olav Øilund. Diam. 70 cm, h.m. krone 65 cm.

====Blomsterbeger====
Blomsterbeger, sølv, avsmalende. Gravert på foten: Gave fra Ida og Ragnar Hagen. Stpl. Marthinsen. H. 19,7 cm.

To sylinderformede messingbegre, utført på Raufoss ammunisjonsfabrikk. H. 16,5 cm.

====Billedvev====
Billedvev, toskaft, lin og ulltråd og galvanisert metalltråd, tittel: Korsets soloppgang. Skråttstående kors med store sirkler i krysset. Kraftige farver; hvitt kors, sirkler i rødt, grønt, blått og gult. Bakgrunn i nyanser av blått og grønt. Sign. AH (Astrid Hjelle) 1979. Mål: 145 x 108 cm.

====Offerposer====
Offerposer, grå ull med trehåndtak.

===Bygninger i tilknytning til kirken===
Rundt kirken er det et område innhegnet med skigard. Skigarden ble satt opp i forbindelse med 10-års jubileet i 1978.<ref>'' Valdres'' 30.6.1978.</ref> Området omfatter to bygninger i tillegg til kirken, en redskapsbod og en støpul.

Den enkle redskapsboden er plassert syd-vest for kirken. Redskapsboden er oppført samtidig med kirken og har vegger av bindingsverk med utvendig kledning av beiset tømmermannskledning. Saltaket har samme møneretning som kirken og er tekket med lappheller.

Den åpne støpulen står nord-vest for kirken. Den er også samtidig med kirken og er understøttet av fire jordgravne stolper som er forbundet med to tverrbjelker og toppramme og avstivet med andreaskors og skråstivere. Støpulen har saltak med samme møneretning som kirken. Taket er understøttet av sperrer som hviler på topprammen, dessuten er det en midtstolpe i hver gavl. Taket er tekket med stående bord. I støpulen henger det en klokke. I det opprinnelige prosjektet for Veståsen fjellkirke var det vist en noe større støpul på samme sted, der veggene var kledd med bord.<ref> ''Valdres'' 12.2.1966.</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Norges Kirker, NIKU''. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
# ''Sognepresten i Sør-Aurdal''. Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-.
===Trykte kilder===
# ”Veståskapellet”, ''Valdres'' 12.2.1966.
# ”Vestås-kapellet er 10 år, jubilering sundag 30. juli”, ''Valdres'' 30.6.1978.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]

Vestre Fredrikstad kirke

2012-05-04T14:26:31Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 231506
| UTM_NORTH = 6765331
| lat = 59° 12′ 34,19″ N
| lng = 10° 56′ 34,26″ Ø
| kirkeid = 010600601
| kommune = Fredrikstad kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Fredrikstad kirkelige fellesråd
| latlng = 59.209497,10.942850
| mapscomplete = <display_points>59.209497,10.942850|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 03090604
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Fredrikstad Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Vestre Fredrikstad kirke ligger i parken i Vestsidens sentrum. Den ble oppført av tegl etter tegning av ark. Waldemar Lühr og innviet 1879.

===Bygningen===
Kirken har høyt og langt skip og smalere, polygonalt avsluttet kor. Koret har sakristi i 2. etasje i nord og syd, og skipet har stort vesttårn med høy hjelm. Teglmurene, som er utvendig upusset, innvendig pusset og kalket, står på granittgrunnmur. Muren har gesims med blokktannmuring. Skipets langmurer deles av lisener i 6 felter med spissbuete vinduer i 2 høyder. Sålbenkene for de øverste vinduene fortsetter som et murbånd rundt kirken. Koret har et høyt, spissbuet vindu i hver av de 5 murene. Sakristiene springer noe frem foran skipets langvegger og avdekkes av sadeltak som skjærer seg sammen med skipstaket. Skipets langmurer har i vest små utbygg med tilsvarende fremspring og tak. Alle tak er tekket med skifer. Skipet har innvendig 5 par stolper som støtter takstolens sperreføtter og vertikalstøtter. Takstolens sperrer avstives dessuten av hanebjelker og skråstøtter. Nord- og sydgalleriene er lagt opp i stolpene som innbyrdes er avstivet med knær oventil. Himlingen er lagt over sperreføttene i sidefeltene og over hanebjelken i midtfeltet. Koret har trehvelv med treribber. Alt treverket har skjæring med nygotiske former. Det 4-kantete vesttårnet har små trappehus i nord og syd. Innenfor tårnfoten ble utskilt en forhall samt kapell og konfirmantrom 1954. Dørene ble fornyet. Den spissbuete vestportalen har vimperger og fialer. Tårnet har hjørnepilarer, som avsluttes med fialer over tårngesimsens murbånd. Over murbåndet har tårnet et 8-kantet murt oppbygg. De 8 murene avsluttes med gavler som bærer en høy, spiss, kobberkledd hjelm med spir.

===Interiør og inventar===
Prekestol ved korbuens nordside, døpefont ved korbuens søndre side. Sammenhengende galleri langs skipets nord-, syd- og vestmur. Galleriet er sammenbygget med søylene under himlingen. Orgel på vestgalleriet. Glassmalerier i koret. Utført av Emanuel Vigeland 1916. Motivene er: livets brød, vintreet, den fortapte sønn og den gode hyrde.

Kirken, som var innredet i gjennomført nygotikk, hadde tidligere et høyt, gråmalt felt langs korveggene. Loft og gallerier var oljet, benkene hadde gulbrun treimitasjonsmaling. Inventar forøvrig i brunt og gull. Restaurering under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg 1954. Altertavle, alterring, døpefont, prekestol og benker fornyet. Farver: Murene i skipet har vannrette striper i grått og hvitt. Korets murer hvite. Grønne søyler med forgylt hjørnestaff. Nytt inventar med forgylte detaljer mot rød bakgrunn. Altertavle i nygotikk med oljemaleri på lerret, sign. W. Peters 1897, forestiller helbredelsen av en blind. Overflyttet til galleriet.

====Altertavle====
Altertavle med 8 skulpturer (2 engler, evangelistene og Moses og Aron) utført av billedhugger W. S. Dahl. I storfeltet maleri av Axel Revold, forest. oppstandelsen. 3-sidet alterring av smijern, utført av Torstein Andersen.

====Døpefont====
Døpefont og prekestol skåret av billedskjærer Anth. Røvik. Prekestolhimling skåret av Edv. Bakkom, Otta.

Englefigur på himlingen og krusifiks på alteret skåret av Asbj. Busterud, Vang.

====Benker====
Benker med rett avsluttete vanger, fylling med ornament skåret av Edv. Bakkom. Farver: rødt og gråhvitt.

====Galleri====
Galleribrystning i gråhvitt og grønt med forgylte faser.

====Orgel====
Orgel bygget av Rieger & Søhne 1878. 21 stemmer.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk, antependium og teppe i alterringen tegnet av Birte Arneberg. Alterduken brodert av Randi Molvik, antependiet av Birte Arneberg, teppet knyttet av damer i byen.

2 messehagler; rød fløyel. 3 nye messehagler (fiolett, hvit og grønn).

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
3 store klokker, «gegossen von J. Hermann in Memmingen 1880».

====Blomstervaser====
2 blomstervaser; sølvplett.

=====Oppmålinger=====
# 6 blad ved arkitektstudentene Lund og Nordby 1948. Bygningssjefens kontor, Fredrikstad.
==Kilder==
# Fredrikstad blad og Demokraten, Fredrikstad, 18. des. 1954.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Fredrikstad Domkirke sokn]]
[[Kategori:Fredrikstad Domkirke prestegjeld]]
[[Kategori:Fredrikstad Domprosti]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Fredrikstad kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Vestby kirke

2012-05-04T14:26:29Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 39530
| UTM_NORTH = 6727856
| lat = 59° 36′ 8,60″ N
| lng = 10° 43′ 54,95″ Ø
| kirkeid = 021100201
| kommune = Vestby kommune
| fylke = Akershus fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vestby kirkelige fellesråd
| latlng = 59.602389,10.731932
| mapscomplete = <display_points>59.602389,10.731932|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07080502
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Follo
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Vestby kirke ble viet Sta. Maria på Allehelgensdag. (RB.) Kjøpt av sgpr. Poul Rødder 1723. Senere eiere: i 1752 mad. Maren Soelgaard, enke etter Hans Randers, i 1801 Hans Erlandsen Sundbye (i 1809 kalt Hans Erlandsen Østbye) og Engebret Olsen Revoug, 11819 nevnes Engebret Revoug og Riulf Erlandsen Krom. Eieren i 1868, Fredrik Erlandsen på Dehli, solgte kirken til kommunen.

Kirken ligger ca. 5 km øst for Oslofjorden i et småkupert landskap rett syd for prestegården der den gamle veien til Hvitsten tar av. Kirkegården er sterkt utvidet mot øst. I vest gjenstår rester av kirkegårdsmuren. På kirkebakken sto et kornmagasin og et stort og rommelig telthus i 2 etasjer, som var oppført 1720 (L. Kiærland). Det ble 1858 overført til Dehli, men er senere revet.

Stenkirken fra middelalderen ble revet 1885, da den nye teglstenskirken ble oppført på den østre utvidelsen av kirkegården.

===Den middelalderske stenkirken †===
Den middelalderske stenkirken, som lå rett vest for den nåværende kirken, hadde rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Ifølge prestearkivet var skipets lengde 19 alen, skipets bredde 13,5 alen, korets lengde 10 alen og korets bredde 9 alen (opplysn. ved sgpr. Kjørsvik). Skipet hadde rundbuet vestportal og 2 utvidede sydvinduer. Koret hadde spissbuet sydportal, et utvidet vindu i syd og et spissbuet i øst. Korets spissbuede åpninger kunne tyde på at det var ombygget en gang i middelalderen. Skipstaket bar en takrytter med høy hjelm.

'' Murene'' var «opført af tugtet sten -» (Nicolaysen, s. 37). Kirkegårdsmuren består for en stor del av ubehandlet natursten fra den gamle kirken, og i de innvendige fundamenter for den nye kirken er bl. a. påvist et par hjørnesten av huggen granitt. Murene ble jevnlig spekket og kalkpusset utvendig og innvendig. I 1597 omtales «- kirckemuren paa dett vestre hiørne som vider i suduest er ilde reffnet -» (JNV, s. 475), og 1628 heter det: «Ladet giørre 1 Nye Kirckedør, effter som dend gamble bleff Sønder slagen der Kirckens Muur Neder falt». Vestgavlen ble fornyet, så store deler av vestmuren var ant. rast ut. Murerne arbeidet i 9 uker med reparasjonene av kirken, og det ble lagt opp «5 storre Bielcker, som gaar mit Igiennem Begge Murer ock Tuert offuir Kircken». I 1681 ble det anskaffet «tuende Lange oc stercke Jern anckere oc tou Hager at befeste Sanghuuset till Kircken med». Kirken ble reparert av «Muurmester Erick Larsen af Christiania» 1691 etter et lynnedslag 1689, da «dens Muure udj alle fire Hiørner, saa oc paa Tornet, tag og adschillige steder... er blefuen refnet, oc fyldningen inden udj Muuren, eendeel Knusset, oc saa Smaa som Meel vircket, huilchet paa nogle steder ved samme Liunilds udgang, er at see og fornemme, for uden oc at samme tid Muuren adschillige stæder er refnet, paa Sanghuuset oc paa dend Nordouste Gaufl». Kirken ble på ny rammet av lynnedslag 1752, og i en besikt. samme år «Befantes da kirken paa det sydvestre Hørne Sønder og Væster at være Revned».

'' Gavlene'' har ant. vært murt helt opp til mønet. Det har i alle fall vært tilfelle med skipets østgavl, for i besikt. 1752 heter det nemlig «Igiennem Gavlen af den østre side paa sielve Kierken er een Tordenstraale udfaret hvorudover 3 alen udi Høiden og 5 alen i bredden af Muuren, af nye skall opmures». Inntil ulykken i 1628 har vestgavlen ant. vært murt til mønet, men den ble bygget opp av tre med tjærebredd bordkledning.

'' Muråpningene'' gir ikke de skriftlige opplysningene og de bevarte restene noe klart bilde av. Korbuen var utvidet (Nicolaysen, s. 37), og på en interiørtegning er den vist rundbuet med omtrent samme bredde og høyde som koret. Regnskapene nevner ikke korbuens utvidelse, som derfor kan være samtidig med en eventuell ombygging av koret i middelalderen. Etter at kirken var revet, kom «10 profilerede stene» (Nicolaysen 2. udg., s. 28) til UO. Av disse er 6 (opprinnelig 7) buesten av hård, gråblå kleber med et omhyggelig hugget ornament av «sunken stars» i 2 rader på stenenes bue- og endeflater. Stjernene har noe varierende størrelse og form, men alle ornamentflatene er ca. 11 cm brede. De begrenses mot stenenes fri flater med en ca. 2 cm bred fure og avsluttes l-2 cm fra stenenes sider. Stenene utgjør størstedelen av en rundbue med 150-160 cm diam. Et par buesten av samme sort kleber (uten synlige ornamenter) som er innmurt i dragerfundamenter under den nåværende kirkes korgulv, kan skrive seg fra samme bue. Hvis stenene skulle ha tilhørt en portal, måtte den ha en eller 2 resesser for å få en rimelig bredde. Når vestportalen omtales som «rundbuet med simple kapitéllister» (Nicolaysen, s. 37), kan stenene neppe komme derfra, og det er mest nærliggende å oppfatte dem som buesten fra den opprinnelige korbuen.

En 27 cm høy portalsten med anslag av huggen granitt, som er innmurt i et dragerfundament under den nåværende kirkes korgulv, må tilskrives vestportalen, da den spissbuede sydportalen i koret, som omtales av Nicolaysen, neppe har vært oppført av huggen granitt. Det fremgår ikke om vestportalen ble ødelagt da døren ble knust ved murraset i 1620-årene. På gården Revhaug, rett sydøst for kirken, oppbevares en gammel plankedør fra kirken, 112x231 cm, med middelaldersk smijern som kan ha tilhørt vestportalen. Yttersiden, som opprinnelig har vært tjærebredd, er senere blitt kledd med karnissprofilerte bord i fiskebensmønster, muligens satt på ved reparasjonen 1628. Døren kan imidlertid ha tilhørt korets sydportal; det heter nemlig 1661 «Ladet giøre een nye Døer for Chorit med Dobbelt Laass for».

En 22, 5 cm høy hjørnesten som kom inn til UO, kan være fra vestportalens kapitéllist, men den korresponderer ikke med portalens anslag, og da den er av samme sort gråblå kleber som de ornerte buestenene, er det mer trolig at den har tilhørt korbuens vederlag. Den fremspringende bæreflaten har 5 cm innenfor de frie sidene en liten fure som angir murlivet. De steile sideflatene har 2 sterkt fremspringende vulster under bæreflaten. UO har dessuten 2 ensartede 20-24 cm høye kleberstener med 2 hugne sider som danner rett vinkel med hverandre og har 2 5 cm brede, sterkt fremspringende og underskårne vulster med 1, 5-3 cm avstand. Stenene kan neppe oppfattes som vederlagsstener, for de hugne sidene har tilbaketrukket skråflate både over og under vulstene, og disse er avsluttet med ulik lengde på kortsidene. Dessuten er stenenes øvre og nedre flater ikke parallelle.

Vinduene i skipets sydmur var store og rundbuede med sprosser (H. Grønnebergs akvarell 1883). I fjøset på gården Revhaug står øvre del av de 2 135 cm brede støpejernsrammene. Samme sted står en 90 cm bred og 155 cm høy spissbuet støpejernsramme med sprosser fra korets sydvindu. Korets lille, spissbuede østvindu (Nicolaysen, s. 38) kan være samtidig med en eventuell ombygging av koret i middelalderen. I et dragerfundament under korgulvet i den nye kirken er det innmurt en del av en huggen granitt som kanskje er en del av en vindus-sålbenk.

'' Våpenhuset'' av tre ble fornyet 1622 etter at det gamle var falt ned. I 1675 var det «Gandsche for Roednet», og 1681 heter det at tømmermannen Helge Egerholt «op tømmeret nyt vaabenhuus for den Væstre Ende af Kirchen... . med Loft, Throug, ligtning, Vindskier og Tagstenes paaleggelse». Det var altså oppført av tømmer og hadde tegltekket sadeltak. Det ble murt grunnmur, og da veggene ble tjæret, ble det «Blandet i Tieren for nogen desto Bedre anseende schyld Brun Røt». Ved besikt. 1688 manglet våpenhuset bordkledning. På tegningen fra 1883 er våpenhuset kort og høyt med tegltekket sadeltak og hvitmalt stående panel. Foran korets sydportal står et våpenhus med tegltekket pulttak.

'' Sakristiet'' ble bygget etter at sgpr. Rødder kjøpte kirken 1723. Det var i bruk 1726, for da anskaffet han en lenestol til bruk der. Sakristiet var oppført av mur inntil korets nordside og hadde vindu mot øst. Etter lynnedslaget i 1752 heter det nemlig:

«Paa den Østre ende af Zachrastiet, har en anden Tordenstraale fordervet Muuren over Vinduet».

'' Taket'' over koret var tekket med bly 1597 (JNV, s. 475), og blyet på «Kirketaget» ble reparert 1622, men det later til at skipets nordre takflate ble tegltekket 1634. I 1675 var skipstaket tegltekket og kortaket blytekket, og denne tekningen ble i alle fall beholdt langt opp i 1700-årene. Den gamle takstolen ble reparert og avstivet etter hvert. «Kierckens Tag oc Sperverck paa dend Nordre Side som var nedfaldenn» ble reparert 1662, og 1681 ble det innsatt 2 nye sperrer på skipets sydside. Ved en reparasjon av takrytteren 1714 omtales «den eene Stolpe som der fra gaar ned udj Kircken». Det tyder på at takstolen på den tid har vært understøttet med stolper fra kirkegulvet.

'' Takrytteren, ''som på tegningen fra 1883 sitter midt på skipstaket og er 8-kantet med høy hjelm, har beholdt sin plass og hovedform etter regnskapene å dømme. Den var så gammel 1634 at tårnbyggeren måtte ta den ned «Och aff Nye igien at Opsette». Den fikk smidd fløy stang, og kobberslageren leverte «Knap och enn Molde». «Ladet Tornit Gandscke reparere» heter det 1661, «och der under Indset Tuende stoere Bielcker och Opstandere 13 Foed Lang Huorpaa det Gandscke Taarn huiller .... forsch:ne Bielcker onder Tornit udj Muren at fast giøre». De «Femb Porter I Taarnit» som ble laget, tyder på at takrytteren var mangekantet. Den var bordkledd og tjærebredd opp til spiret. Konstruksjon og kledning ble reparert noe etter lynnedslaget 1689. Reparasjonen 1700 gir noen opplysninger om byggemåten; «Giort nye Stierne i Tornet og nye Bielcker til Fundament indlagt samt Masten med adskilligt Bindingsværk af store Spiire og Knær bebundet og fast giorde og videre Tornet over alt inden til vel bestyrcket, Klædningen uden paa som meget var forraadnet er aftaget og med nye Bord igien beklæd og Lister over alt paaslaget samt giort Torn Kaaben gandske af nye». I 1752 ble takrytteren på ny skadet av lynnedslag, og til reparasjonen trengtes bl. a. «1 70 fods granmast, 11 Tommer udi Toppen, hvilken ikke findes her udi Præstegieldet... . 3 Tylter Spærre Værks Tømmer... . 400 gode Malm Furre Bord 114 tomme tyk, 10 å 12 fod lange».

'' Himlingen'' i koret har på interiørtegningen vekselpanel lagt over loftsbjelkene, mens skipet har underkledd plan himling.

'' Gulvene'' i skip og kor var «noget u-Jefnet oc skrøbelig» 1688, ant. p.g.a. begravelsene under gulvet og de nedfelte gravstenene.

'' Smijern.'' En dør i fjøsgangen på Revhaug har 2 rikt utarbeidede smijernsbeslag fra kirken. Gangjernene er ant. også middelalderske. Døren har karnissprofilerte bord i fiskebensmønster, øksede (eller skavede) labanker.

====Interiør====
Kirkens interiør mot øst kjennes fra en tegning av ing. Olaf Amundsen 1881. Den viser koret innredet med lukkede stoler på hver side; i nord prestestolen, i syd en offisersstol. Galleri langs skipets nordvegg og prekestol i skipets sydøstre hjørne. Videre hadde kirken et galleri i vest, kalt «Dehlikoret», og under det en stol, «Dehlistolen».

====Inventar====
'' Altertavle'' fra 1725, nå på NF, og middelaldersk ''døpefont, ''nå i Nordiska Museet, se kirken fra 1885: Inventar.

'' Alterring'' † med dreiede balustre, sees på tegningen fra 1881.

'' Prekestolen'' † kjennes fra tegningen fra 1881; renessansetype med fyllinger i portalformet ramverk, hjørnesøyler og dreiede hengepropper. Traktformet bunn. Iflg. regnsk. ble prekestol og himling «Saa got som Nye Opsat Forfærdiget og med maling og Forgyldning beprydet» av sgpr. Poul Rødder 1725. Angivelig hadde prekestolen innskrift: «See, jeg lægger Eder fore den Vei til livet og den vei til døden» (opplysn. i Antikvarisk arkiv), oppgang med smale fyllinger og med dør nederst. Angivelig hadde oppgangen (døren?) flg. innskrift: «Fredens Engle her opgaar Guds ords sæd med lyst udsaar. Gud bered selv for dit ord, Fromme hjerters gode jord» (Antikvarisk arkiv). Prekestolkarmen var trukket med rødt klede med gullgaloner. Iflg. in vi. 1732 hadde den ''timeglass'' † gitt av Monsr Hans Nyqværn i Hvitsten, men dette sees ikke på tegningen fra 1881.

'' Prekestolhimling'' †, 8-kantet med bøyler mot en midtstokk og med englebåret kongemonogram på toppen. På undersiden opphengt en due. Kongemonogrammet er løst skissert på tegningen, kan tydes som C 7, i så fall ant. omgjort under rokokkoen, idet himlingen ser ut til å være fra 1600-årene. Mellom prekestolen og himlingen satt et veggpanel med dekorerte fyllinger.

'' Korskille'' † av tettstilte, slanke balustre, sees nord for midtgangen på tegningen fra 1881.

'' Benker'' † med rett avsluttede vanger. Ryggbrettet på den forreste benk på sydsiden var forhøyet med et bredt, utskåret bord i hele benkens lengde. De innelukkede stoler i koret hadde vinduer med grindverk. Bispestolen † ble forbedret 1626-28.

'' Pulpitur'' † reparert 1661 og forsterket med 4 stolper.

'' Orgel'' † overført til den nye kirken (s.d.) og reparert av orgelbygger Filtvedt.

'' 2 Tavler'' † forært av sgpr. Rødder «een uden og een inden i sakristiet». Den ene var ant. Identisk med en tavle over sakristidøren med flg.innskrift:

«Inden for din Synds bedrifter du for Gud og Præsten skrifter. Derpaa dig Afløsning gives Saa din Sjæl paany oplives» (Antikvarisk arkiv).

'' Rituelle kar, Paramenter, lysstell'' og øvrig inventar, se kirken fra 1885: Inventar.

I 1885 fikk byggekomitéen bud fra M. I. Krutzkoff i Kristiania på 500 kr. for 5 forskjellige inventarstykker fra den gamle kirke, «nl. Altertavlen, Døbefunden, 2 Døbefade og Predikkestolen». Komiteen mener at disse gjenstander, unntatt døpefonten, ikke passer i den nye kirke og anser budet for «meget respectabelt».

====Gravminner====
'' Gravkammer'' under skipets gulv, synlig gjennom et lite vindu i nordmuren, helt nede ved bakken. (Opplyst av kirketjener Anton Olsen, f. 1869.) Da kirken ble revet, ble kistene satt ned i en fellesgrav på kirkegården, mens noen fine ekekister ble satt ned under den nye kirken. (Opplyst av kirkeverge Harald Støkken.)

'' Kårde, ''angivelig etter Tordenskiold, kom senere til Rød ved Halden. Iflg. skolebestyrer Th. Thomassen fantes det flere kårder † i kirken. Ant. skrev disse seg fra begravelser.

==Kirken fra 1885==
Den nye kirken, som ble reist av byggmester G. Johnsen fra Nes etter tegning av arkitektene H. Nissen og H. Munthe, ligger rett øst for den gamle kirketomten med koret mot syd og tårnet mot nord.

===Bygningen===
Kirken ble oppført av tegl 1885, etter at det bl. a. var drøftet å restaurere den gamle kirken eller å bygge en ny trekirke. Den har langt, rektangulært skip og smalere, polygonalt kor med sakristi på hver side. Tårnet har samme bredde som koret og er bygget halvt inn over skipets nordre del, slik at det er en forhall i nordre halvdel av tårnet for hovedinngangen og en på hver side for sideinngangene. Til fundamentene er det brukt sten fra den gamle kirken, men grunnmurenes ytterside består av ny brutt gneis. Teglmurene står utvendig upusset, innvendig pusset og kalket. Skipsgavlene er ført over takflatene og går frem som hjørnepilarer for langmurene. Disse deles i 6 felter av 5 støttepilarer som avsluttes under gesimsprofilet, hvor murene har en blokktannfrise. Langmurenes 4 midtfelter har hver et stort, spissbuet vindu med jerngrindverk. Granittsålbenkene er fortsatt som murbånd mellom støttepilarene. De nordre endefeltene har stikkbueoverdekkede portaler under en gruppe av 3 små spissbuevinduer. Langmurenes søndre felter og korets murer har tilsvarende høytstilte vindusgrupper, men vinduene i korets sydmur er blendet. Sakristiene har inngang fra syd og dør inn til koret. Langmurene flukter med skipets langmurer og har 3 små spissbuevinduer. Tårnets 2 nordhjørner har diagonalstillede hjørnepilarer som flankerer den store spissbuede hovedinngangen. Over den sitter 5 slanke spissbueblendinger og et rosevindu i en stor spissbueblending. Øvre del av tårnet er 8-kantet med spissbuede lydglugger og avdekkes av høy, 8-kantet hjelm med spir med kule og hane. Hjelmen er platetekket, mens skipets sadeltak, korets valmtak og sakristienes pulttak er tekket med skifer. Koret åpner seg mot skipet med en bred og høy spissbueåpning. Tårnet hadde opprinnelig en tilsvarende åpning inn mot skipet, men den ble gjenmurt og forsynt med dør 1955 etter at åpningen tidligere var blitt lukket med en trevegg over galleriet. I flukt med tårnets og korets langmurer har skipet 4 par trestolper som korresponderer med langmurenes innvendige lisener og støtter takstolens sperrer som bærer åsene. Mellom stolpene er himlingen av staffpanel lagt over åsene. Mellom stolpene og murkronen er det lagt vannrette dragere, og på de langsgående bjelkene ligger himlingens staffpanel. Stolpene er oventil avstivet med skråstøtter og bueknær (med trepass) innbyrdes og mot langmurenes lisener. Korets himling av staffpanel ligger på åser båret av sperrer med sperreføtter støttet av knekter. Kirken har tregulv som er hevet ett trinn i koret.

===Interiør===
Prekestol ved korbuens sydside, døpefont under korbuen, klokkerbenk på korets nordside (merk kirkens oriefftering). Over inngangen søylebåret orgelgalleri.

====Farver====
Interiøret hadde inntil 1960 lyst grågrønne murer med gråbrunt felt nederst, lyst gråbrune søyler med staffering i brunt. Inventaret hadde treimitasjonsmaling. I 1960 fikk interiøret nye farver etter forslag av Carsten Lien: gulhvite murer, grå søyler og blågrå himling med grå og sennepsgule bjelker.

====Glassmalerier====
Glassmalerier utført av Borgar Hauglid. I koret 6 malerier med motiver fra Jesu fødsel, dåp og undergjerninger, Getsemane, korsfestelsen og oppstandelsen. Gave fra frk. Karen Sundby 1932. I skipet vinduer med rombeformede, kulørte antikkglass i blyinnfatning. Midtrosett med et lite glassmaleri. Motivet er her evangelistsymbolene, Agnus Dei, duen samt over galleriet engler. Bekostet av Johannes Løkens legat 1931.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
Av kirkens faste inventar skriver bare døpefonten seg fra den gamle kirken.

====Altertavle====
Bilthuggerarbeide, Ant. skåret av Torsten Hoff (Hauglid: Akantus II, s. 104). Storfelt med nadverden og korsfestelsen i dypt relieff, flankert av konsollfigurer; til venstre Moses med lovens tavler, til høyre Døperen med Agnus Dei på Boken. Toppstykke med oppstandelsen i ovalt, greninnrammet felt og øverst Kristus i skyen. Brutt gavl med basunengel på hver side. Vinger på hver side av storfeltet. Staffering fra 1725. Hovedfarve: grå marmorering, forøvrig rødt, grønt, blått, gull, oker og sort. På predellaen i gull på sort bunn (skriveskrift): «Paa dette Altere Mand seer opsat at Være Af Vestbye Kirckes Præst og Kiære Meenighed Som givet har der til, og villig Hielp besteed. Det Salige guds ord her u-forfalsket blive med Sacrameffterne! Guds Aand dem naadig drive, Som Fredens Bud frembær vort Bethel aar for aar, Staae i velsignet Flor, til Verden Ende faaer!». Ramme med regence-akantus i rødt og gull. Korsfestelsesfeltet flankeres av 2 malte våpen; a) Janushode. Hjelmtegn: 3 blomster. Derover initialer P. R. (Poul Rødder, sgpr.). b) Sparre og 3 stjerner. Initialer K. T. (Karen Theiste). Under våpnene: «Anno 1725» (NF).

Altertavle fra 1886, oljemaleri på lerret av C. Brun etter A. Tidemands «Opstandelsen» i Bragernes kirke. Gotiserende ramme med farver fra 1960: blått, grått, rustrødt, sennepsgult og gull. Forært av Anne Gjekstad.

====Alterring====
Alterring, rund med gotiserende masverk mellom spilene. Knefall med grått ulltrekk.

====Døpefont====
Døpefont, kleber, Ant. fra begynnelsen av 1200-årene. 4-sidet med uthugget hode ved 3 av hjørnene. Mellom hodene går en kraftig taufletning som på en side er formet som vulst med stjernemønster. Under stjernemønsteret relieff av et dyr med menneske (?) i kjeften. Avløpshull i bunnen. Foten er hugget av en sten og formet som en søyle omgitt av ribber. Fontens samlede h. er 65 cm (Nordiska Museet, Sth.). På grunn av den lave kum ble fonten allerede i middelalderen forsynt med en ekstra kum, slik den sees gjengitt på en tegning fra 1890. Denne kum har imidlertid sagtannbord og taufletning øverst samt store malteserkors innvendig og avviker påfallende fra kummen på kirkens nåværende døpefont, som ble oppbevart på Dehli inntil den ble restaurert og satt opp i kirken. Kummen fra Dehli har fletning øverst, og repstav nederst på utsiden. Innvendig er innhugget 4 små kors, stilt diametralt overfor hverandre. Foten er ny og kopiert etter den vanlige Østfold-type med vulst om skaftet og sponkledd fot. Kummens diam. 58, 5 cm, h. 20 cm.

I 1700-årene var døpefonten forsynt med «Lærreds Træck † med Kniplinger om», gitt av sgpr. Rødder.

====Prekestol====
Prekestol, 6½ fag, gotiserende med 3-koblede spissbuefyllinger, traktformet fot. Farver: rustrødt med brune fyllinger. Foten i blågrått og grått. Fra karmen henger et blått linklede med brodert kristogram.

====Benker====
Benker med sveifede, utskårne vanger. Farver: vanger i rød-oker, ryggene i grønngult med grå list. Klokkerbenk med brystning. Farver som på benkene.

====Galleri====
Galleriet, som opprinnelig var innredet i søndre del av tårnet, ble i 1894 utvidet slik at det gikk frem til det første søylepar. I 1960 ble det senket og fikk ny brystning etter tegning av ark. Karlsen. Brystningen har stjerner og hjulkors av lister som er forgylt.

====Orgel====
Orgelet † i den gamle kirken, overført til den nye kirken og reparert av orgelbygger Filtvedt 1885. Det var hånddrevet inntil motor og vifte ble anskaffet. Elektrisk orgel bygget av J. H. Jørgensen 1956: 15 stemmer, kan kombineres så det blir 34 registre. 1255 tonende piper, 2 manualer og pedal samt schwell for 2. manual (opplysn. fra organisten).

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Ved biskop Jens Nilssøns visitas i Vestby kirke 1597 anføres at «Alterklæderne» var «saare lite duendis».

Alterduker. a) † Av damask forært av sorenskriveren Peder Hansøn (1675). b-c) † Av dreil (1707). d-e) † Med kniplinger, gitt av sgpr. Rødder før 1732, den ene av dreil, den andre av lerret. f) Av hvit lin med bred bord i utskårssøm, motiver:

Agnus Dei, kors og kalk. Utført og forært av Janna Hvidsten 1931. g) Hvit lin med svartsøm, motiver: kors, druer, aks samt stjerner. Sydd av kvinner i menigheten 1964.

«Firschaftis forheng † for alterit» samt «1 gammel List † ofver alterit af Rød Klæde † er bordyret oc med Silchefrønser om, gifuet af Sognepræsten» (1675). - «1 grønt atlasches alterklæde † med sorte blommer paatrøgt, oc Guld Kniplinger om Kring», forært av Martha Nielsdatter 1680. Ant. identisk med «Forheng for alteret af grønt trøgt tafft», gitt av Marte Heidemarch (invl. 1707). - «Itt Røedt Sarszes Omhæng om Altaret, med Guld-Kniplinger i Sømmene», gitt av sgpr. Rødder før 1732.

Antependium, blå lin med gult hjulkors brodert på forsiden.

Kalkduk, «1 Silche Syed tørklæde † over Kaich og Disch foræret af Kiersten Jørgen Viggers i Christiania med begge deris nafne paa» (1680). - Rød, blomstret kalkduk † (1732).

Messehagler, a) † Sort kart med sølvsnorer (1675). b) † av «fint grønt Plydz med smalle sølv Galunner foræret af Svend Sanderszøn» (1707). c) Gitt av sgpr. Rødder 1727, rød fløyel, gullgaloner langs kanten. På ryggen krusifiks, sydd med sølv- og gulltråd. Nederst årstall 1727. På forsiden stolpe av gullknipling. Nytt for. Skjellformede hekter. Rygg 118x73 cm. Forstykke 112x72 cm.

Messeserk † av hollandsk lerret, gitt av sgpr. Jens Pharo 1706. 2 messeskjorter † av lerret, gitt av sgpr. Rødder f ør 1732.

'' Lysstell. ''«2 Middelmaadige store Meszing Liusestager † til Voxlius, 1 Mindre Dito †» (1675).

Alterstaker, drevet messingblikk. Skålformet krave, balusterfomet skaft med gravert våpen (saks på hjelm og skjold). Årstall 1678. Bred, profilert fot. H. 44, 5 cm. (Våpenet forekommer også på alterstakene i Borge kirke, Østfold.) Ant. er stakene identiske med «2de Store pucklit Meszing liuszestager» som ble forært av prosten og sgpr. hr. Peder Jensen Pharo 1689.

Alterstaker, nygotikk, forært av sgpr. Harboe.

Lysestake † av tre, dreiet, ant. benyttet ved begravelse. Fantes tidligere ved kirken. Dessuten kom det angivelig noen trestaker fra kirken til Dehli.

7-armet messingstake. Kopi av den jødiske stake.

5-armet lysekrone † gitt av sgpr. Peder Jensen Pharo 1680.

3 12-armede lysekroner, a) Delfin-motiv på armene. H. 98 cm. Ant. identisk med den lysekrone som sgpr. Rødder forærte 1728, og som han selv betegner som «stor», b) Innskrift på kulen: «Anund Lervorsen Widsten, Mariken Christensdatter Frost Anno 1724». H. 48 cm. c) Samme type som b, ant. identisk med den krone som ble gitt av sgpr. Jens Pedersen Pharo, og som iflg. sgpr. Rødder hang «oven i Choret». Et smijernsornament med årstall 1713 og initialer JPPH og HLD ble sannsynligvis satt opp over kronen ved sgpr. Pharos død i 1713.

Nye lampetter av messing for 4 lys.

Blikklykt † forært av sgpr. Peder Jensen Pharo 1690.

====Klokker====
2 middelalderske: a) langstrakt med 2 riller under kronen og 2 på overgangen. Rett slagkant Diam. 77 cm, h. med krone 98 cm. Klanganalyse, se Olaf Platou: «Våre kirkeklokker», nr. 14. b) 2 riller under kronen og en på overgangen. På den ene side et støpermerke, speilvendt av støpermerket på en klokke i Båstad kirke, Østfold, samt et hjulkors. Skrå slagkant Diam. 58 cm, h. med krone 62 cm.

2 nye klokker fra O. Olsen og Søn, Nauen. Forært av kjøpmann Gottfr. Mørk 1953. Forsynt med vers, forfattet av sgpr. Kjørsvik.

====Bøker====
Ny alterbok † kjøpt 1631, graduale † kjøpt 1620-22, Luthers postill † kjøpt 1626-28. Ny salmebok † 1661, ny ritual † 1699.

====Møbler====
Skrin † til kirkens ornamenter (1675). «1 Beslagen Kiste † med laas for» til ornamentene (1707).

Lenestol † til sakristiet gitt av sgpr. Rødder 1726.

12 stoler, barokk-kopier med skinntrukket rygg og sete. Utført av snekker Jørgen Aker.

====Offerkar †====
Blokk † 1622.

====Diverse====
''Tekstiler''. Rustfarvet kokosløper i skipet, grått teppe i koret.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården, som omgis av granhekk, er sterkt utvidet mot øst. Terrenget er oppfylt der hvor den gamle kirken lå. Rester av den gamle kirkegårdsmur er bevart i vest. I 1629 ble oppført «ett Nytt ''Schrujf'' † offuer Kirckeportenn».

====Gravmæler====
Stenplate over sgpr. Peder Jensen Pharo, har ant. ligget i gulvet i den gamle kirken, står nå festet til muren i den nye kirkens forhall;

Hjørnemedaljonger med evangelistsymboler, relieff av Døden som lener seg mot et bord med kjerte og timeglass. Urne til høyre. Innskrift (versaler) i midtfeltet: «Her under hviler hederlig oc vellerd mand H. Peder Jensen Pharo sogneprest til Vestby menighed oc der tiltraedet A° 1652 den 12 martz som salig hen i Herren hensof A° 16[ ] den [ ] med sine hierte kieriste hustruer de velerlige æredydige og Gudelskende matroner Maren Mortensdaatter som meget christeligen toeg afskied fra verden A°1663 den 1 Septemb oc Maren Lavritsdaatter som salig hensof i fornøyelse med Gud A° 16[ ] den [ ] samt deris kiere børn Gud gifve dennem med alle troe christne en ærefuld opstandelse». Ved siden av skjelettet leses: «Du se paa mig og tænck ved dig funis sumus». Langs kanten et bredt bånd med bibelsteder, 200 x 130 cm. (Sgpr. Peder Jensen Pharo døde 1699.)

På kirkegården jernplate med hjørnerosetter og oval bladkrans over major Henrik Jørgen Huitfeldt, d. 1822. Jernplate med korslagte fakler, oval bladkrans og lacrimale over sgpr. Jens Glatved, d. 1837.

3 sammenlenkede, dobbeltstøpte jernkors med trepassformede armender. Det største (i midten) over Riulf Erlandsen, d. 1831, de andre over Tale Catharine Erlandsen f. Schade, d. 1810 og Anne Erlandsen f. Holmsen, d. 1820. Korsene er ant. samtidige. Dobbeltstøpte jernkors med trepassformede armender og englehoder i krysset over sgpr. Thomas Bodom og Marthe Maria Bodom, den siste d. 1832. Jernkors over Hans Erlandsen, d. 1851.

Granittstøtte over «Commander-sergeant.» Christopher Hansen Soelberg, d. 1845, lign. støtte over hans hustru, d. 1859.

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
2 ''tiendeboder'' reparert 1630.

Syd for kirken ligger et nytt ''bårehus.''

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Rentek. (? ) regnsk. 1673-85.
# Rev. av regnsk. 1673-85.
# Regnsk. 0. og N. Borgesyssel 1682-85.
# Kirkestol 1673-1722.
# Chra. bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 46 (innberetn. 1805-06, 1810, 1816), pk. 48 (innberetn. 1816-17), pk. 49 (visitas 1820), pk. 58 (1681, 1689-91).
# Prot. 7 (0. Borgesyssel prostebok 1732).
# Prostevisitas-prot. 1850-71.
# Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737), pk. 27 (1801). B. Svendsens ms. (ca. 1850).
# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnsk. 1620-22, 1626-31, 1634, 1637, 1651, 1653-55, 1658, 1661-63, pk. 16 (besikt.1664), pk. 19 (1681, 1684-85), prot. nr. 5 (skjøte 1723).
# Norske Innlegg (besikt.1752).
# Danske kans. skap 14 pk. III A (1651), skap 16, pk. 102 (1775).
# ''Diverse.'' Kirkedeptet. Innberetn. 1819-20, 1824, 1828.
# Formannskapets forh. prot. 1837-1886.
# Kirkestol 1839 (Kommunearkivet).
# Kallsbok 1732 (Prestearkivet).
# Norges Brannkasse journ. (takst 1839).
# Kirkedeptets arkiv frem til 1920.
===Trykte kilder===
# DN I 260 (1339); «Askiæll prestr a Vesby. . . sira æirikkar korsbroder ok profaste j Oslo var a Vesby ok visiterade Þar».
# R B s. 129: «Sancte Maria dedicacio in vigilia omnium sanctorum translata est in crastinum omnium sanctorum».
# Ibid. 548: «ok lysir høgh altarenom Per firi» (vedr. tiende).
# JNV s. 475-N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, 2. udg. 1903.
# Årsb. 1926 og Akershus Amtstidende 21-12-38. (Skolebest. Th. Thomassen: Vestby gamle kirke.)
# Rig. 1955, h. 3-4.
# Sgpr. Lars Kjørsvik i Menighetsblad for Vestby prestegjeld (febr. mars og mai 1956).
# Norsk militært tidsskrift 1952 s. 380. (L. Kiærland; Litt om ekserserplasser, telthus og sjefsgarder.)
=====Oppmålinger og avbildninger=====
# Akvarell av den gamle kirken fra sydøst ved Harald Grønneberg 1883, tegning av den gamle kirkes interiør sett mot koret ved Olaf Amundsen 1881,
# Døpefonten (i Nordiska Museet Sth.), 2 blad, m. 1: 5, 1: 2 ved Henr. Mathiesen 1890,
# Portalsten og smijernsbeslag, 4 blad, in. 1: 1 ved Håkon Christie (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Vestby kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Vestby kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Vestby kirke Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Vestby kirke Kirkerommet sett fra bakdør.jpg|Kirkerommet sett fra bakdør
Fil:Vestby kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet sett fra kor
Fil:Vestby kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Vestby kirke Himling over kor.jpg|Himling over kor
Fil:Vestby kirke Vindusmalei 1.jpg|Vindusmaleri 1
Fil:Vestby kirke Vindusmalei 2.jpg|Vindusmaleri 2
Fil:Vestby kirke Vindusmalei 3.jpg|Vindusmaleri 3
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Vestby kirke Alterbilde.jpg|Alterbilde
Fil:Vestby kirke Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Vestby kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Vestby kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Vestby sokn]]
[[Kategori:Vestby prestegjeld]]
[[Kategori:Follo]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Vestby kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Verne klosterkirke, forsvunnet

2012-05-04T14:26:26Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Verne kloster ligger i Rygge, et par km vest for kirken. Det ble stiftet av johannittere og nevnes første gang i pavebrev 1198—99 (som fantes på Akershus 1622). (Gustav Storm: To klosterstiftelser fra kong Sverres tid. Hist. tidsskrift 3 R. 2 bd, s. 82).

Bygningene ble brutt ned etter reformasjonen og stenen ant. benyttet til oppførelse av kirken i Fredrikstad (Rigs.reg. 9. juni 1581). Ruinen ikke utgravet.

Jon Martinssønn testamenterte «en Kalch†, indtet forgyldt som vejer halfanden lødig march» til klosteret i året 1400. I 1527 beretter Vincents Lunge om trefninger med kong Christierns kapere («siøtiuffe») som «tilforn haffde røffuet Werne oc andre kircker oc kloster» (D N VIII 558).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]

Veme kirke

2012-05-04T14:26:25Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -31653
| UTM_NORTH = 6694485
| lat = 60° 12′ 24,50″ N
| lng = 10° 5′ 9,00″ Ø
| kirkeid = 060500901
| kommune = Ringerike kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Ringerike kirkelige fellesråd
| latlng = 60.206804,10.085835
| mapscomplete = <display_points>60.206804,10.085835|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07051004
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Ringerike
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Kirken ligger ca. 15 km vest for Norderhov kirke i den sydvendte siden av Soknedalen. Tomt til kirke og kirkegård ble gitt av Karen Oppen. Kirkegården heller mot syd. Nedenfor kirkegården går Bergensbanen og riksveien mellom Ringerike og Hallingdal. Kirkegården, som var omgitt av hvitmalt trestakitt, ble utvidet mot nord 1968 og har fått nettinggjerde.

===Bygningen===
Planene til Veme kirke ble utarbeidet av arkitekt J. O. Hjorth. De fikk offentlig godkjennelse i juni 1893, og 6. desember samme år kunne kirken innvies. Til kirkens 75-års jubileum 1968 ble det foretatt ubedrings- og forandringsarbeider etter planer utarbeidet av arkitekt Bjarne Hvoslef.

Kirken har rektangulært skip, smalere, rett avsluttet kor i øst og vesttårn med trappehus på hver side. På korets nordside er et sakristi og på sydsiden et rom for dåpsbarn; begge har sadeltak med møne nord-syd. Murene er oppført av rød teglsten med hvite fuger og har usedvanlig kraftig aksentuering både i relieff og farve. Gavlmurene går noe opp over takene og er avdekket med sinkplater. I hjørnene springer dessuten gavlmurene frem foran langmurene og danner hjørnepilastre. Langmurene i skipet deles i 5 felter av 4 pilastre som innvendig springer frem i to trinn. Utvendig er både hjørnepilastrene og mellompilastrene hvitpusset og har trukket staffprofil langs kantene. Nedre del av langmurene, som er tykkere enn øvre del, er også hvitpusset og avsluttes oventil med et murbånd med skrå overflate i flukt med vinduenes sålbenk. I samme nivå har pilastrene et skrått avdekket fremsprang. Pilastrene avsluttes oventil med en tilsvarende skråflate under den hvitpussede gesims med kraftig, trukket profil. Hvert av de 5 felt i skipets langmurer har et spissbuet vindu. Utvendig har vinduene hvitpusset innfatning med trukket staffprofil langs sider og bue. Vinduene er forholdsvis lave og brede. I 1967—68 fikk nordsidens vinduer murte innfôringer og ble forandret til smale og høye lansettformede vinduer. Samtidig ble murenes pussede innsider dekket med isolasjonsplater. Korets østmur hadde opprinnelig to vinduer, men de ble gjenmurt ved samme anledning og står nå som hvitpussede blendinger. I stedet ble det anlagt et smalt, lansettformet vindu i østre del av korets nord- og sydmur.

Pilastrene på innsiden av skipets langmurer korresponderer med takstolen, som har sperrer og saksesperrer. Pilastrene avsluttes imidlertid ca. 1,5 m under taket og danner opplegg for en trekonstruksjon som understøttelse for takstolen. På pilasterens ytre ledd står stolper som bærer en langsgående drager. Fra stolpe til drager går skråstrever som er krumteljet på undersiden, slik at to skråstrevere utgjør en bue over sitt felt av veggen. På pilasterens indre ledd står en stolpe som understøtter saksesperren, og fra stolpe til saksesperre går en skråstøtte understøttet av buekne. Takstolen avstives med hanebjelke som i endene understøttes av loddrette stolper, hvis nedre ende er avsluttet med en dreiet knapp under saksesperrene. Himlingen av staffpanel hviler på åser over hanebjelke og saksesperrer. Midtre del av himlingen er altså vannrett og hevet noe over den skrå himling i sidefeltene. Koret har ikke hanebjelke i sin takstol og har heller ikke hevet himling i midtre del. En bred spissbuet åpning forbinder kor med skip. Gulvet i koret er hevet to trinn over skipets gulv. I 1967—68 fikk koret og midtgangen i skipet gulv av røde teglfliser.

Sakristiene har dør til koret, og gavlene har spissbuet vindu flankert av slanke blendinger. Mellom sakristiene og skipets østmur er et lite vindfang med pulttak ut fra kormuren. Vindfanget har dør til sakristi i øst og til skip i vest, og dessuten dør til kirkegården. Sakristienes og vindfangenes tak er tekket med sinkplater.

Vesttårnet er delt i halv høyde av et vannrett, hvitpusset murbånd med trukne profiler. Trappehuset på tårnets nord- og sydside avdekkes med pulttak som går ut fra tårnmuren like under murbåndet. Trappehusenes vesthjørne har hvitpussede hjørnepilarer som avsluttes med fiale. Vesttårnets vesthjørner har samme slags pilarer med samme høyde; de avsluttes med skråavdekning like under murbåndet. Hjørnepilarene flankerer tårnets vestportal som har spissbuet overdekning og hvitpusset omramming med profilerte resesser. Portalen har rektangulær, tofløyet fyllingsdør som er kledd med stående staffpanel utvendig. Det spissbuede felt over døren har glass. Fra tårnfoten til skipet er det en bred portal med stikkbue-overdekning. Portalen har tofløyet fyllingsdør. I nord og syd har tårnfoten stikkbueoverdekket åpning til trappehus med trapp til tårnets annen etasje, som har dør til galleri og belyses av sirkulært vindu i vest. I øvre del har tårnets murer en bred blending med hvitpusset omramming. Murbåndet i tårnmurenes halve høyde danner blendingens bunn, mens dens spissbuede overdekning avsluttes like under tårnets hvitpussede gesims. Blendingens nedre del har 3 lansettformede blendinger, og den midtre danner vindu som belyser tårnets tredje etasje. Klokkestuen i fjerde etasje har en stor lydglugge i hver av tårnets 4 murer. Tårnet har pyramideformet hjelm som bærer spir med kule og fløy. Såvel hjelmen som skipets, korets og trappehusenes tak er tekket med små, tungeformede skifer.

===Interiør===
Interiøret er preget av oppussingen til 75-årsjubileet 1968, gjennomført under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef med Odd Helland, Riksantikvaren, som farvekonsulent. De tidligere farver var fra 1937, etter forslag av Domenico Erdmann. Murene var da pusset og malt i grågrønt med mørkere grønt brystpanel med sort list. Himling og gulv var malt i mørkt grått. Vinduene hadde mattglass med innfelte kristne motiver. I 1968 fikk interiøret disse farver: Lyst gråhvite vegger. Staffering i gråbeige og grårødt. Grå strekkfisker. Himlingene ble malt i gult. Skipets himling har grå åser og rødbrune sperrer, korets himling grå åser og sperrer.

Ved oppussingen 1968 ble alteret, som tidligere sto fritt, flyttet inn til veggen. Prekestolen, som sto ved korbuens nordside, ble flyttet til skipets nordside. Døpefont og klokkerbenk beholdt sin plass på sydsiden i skipet. Benkene ble flyttet helt ut til nord- og sydveggen. Ovnene i skipets østre del ble fjernet. Vinduene fikk Gøtheglass med diagonalt stilte blysprosser.

===Inventar===
Inventaret fra 1893 ble ant. tegnet av arkitekten J. O. Hjorth.

====Altertavle====
Altertavle i nygotikk med maleri av Oppstandelsen, kopi etter Tidemand ved Christen Brun. Farver fra 1968: grårødt med staffering i grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere mørkegrønt med gull). Altertavlen var gitt av Jens O. Drolshammer, Elise Drolshammer, Gudbrand Olsen og Fonkalsrud kvinneforening.

Kneleskammel, trukket med rød plysj.

====Alterring====
Alterring, rund med kvadratiske fyllinger hvori firpassmotiv med smale lister. Farver fra 1968: grårødt, grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere mørkegrønt med gull). Knefallet, tidligere trukket med rød plysj, fikk skinntrekk 1968.

====Døpefont====
Lav, 4-kantet kum, konisk 4-sidet skaft med fylling på hver side. Lav, 4-sidet fot. Farver fra 1968: grårødt med grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere grågrønt med staffering i mørkebrunt og gull).

====Prekestol====
3 fag. Brede ramtrær og stor kvadratisk fylling med firpassmotiv av smale lister. 4-sidet, konisk fot med fylling. Lav sokkel. Farver fra 1968: grårødt med grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere mørkegrønt med staffering i gull.) Karmen var tidligere trukket med rød plysj med gullfrynse.

Lesepult med 4-sidet, konisk skaft. Farver: grårødt, grått, brunt og gull.

====Benker====
Benker† med sveifet vange, opprinnelig eketresmalt, i 1937 malt grårosa med staffering i sort.

Nye benker 1968 med rektangulære vanger, forsynt med speilmotiv samt topplist som fortsetter langs ryggen. Farver: grårødt med grå speil og staffering i brunt.

====Galleri====
Galleriet er lagt opp i muren og understøttet av to søyler ved midtgangen. Midtpartiet er forhøyet og brystningen trukket noe frem. Farver fra 1968. (Tidligere mørkegrønn brystning, grå søyler og bjelker.)

====Orgel====
Disposisjon: Røhrfløyte 8', Gamba 8', Principal 8', Salicional 4', Subbas 16', Pedalkoppel og Tutti. Fasade i nygotikk med lydende piper i 3 felter. Farver fra 1968: grårosa med grått og gull. (Tidligere mørkegrønt med staffering i gull.)

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med kniplingskant. (Maskinkniplet.)

Alterduk, hvit lin med svartsømsbord (kristogrammer og kalker). Brodert og gitt av Fonkald kvinneforening.

Antependium, rød plysj.

3 messehagler, a) Rød plysj med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. H. 93 cm, br. 55 cm. b) Rød med kors på ryggen, brodert kristogram på brystet, c) Grønn lin fra DNH etter tegning av Birte Arneberg. Kors med blomsterkrans på ryggen. Treenighetssymbol på brystet. Gitt i anl. av Ivar Ulvens begravelse 1978.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To stykker a) «Støbt af Lars Rustad Aar 1887. Utstyrt med riksvåpen og oval medaljong med figurscene, ant. julenatt. Diam. 75,5 cm. H. med krone 72 cm. — b) «Støbt af O. Olsen & Søn. Nauen pr. Tønsberg 1893. Diam. 69 cm. H. med krone 66 cm.

====Møbler====
4 stoler, høyryggede regencekopier. Vevet trekk, grønt med motiv i ryggen, to har kristogram, to har due.

====Offerkar====
Offerskål, plett, gitt av Heggen kvinneforening 1976.

===Kirkegård===
Kirkegården ble utvidet mot nord 1968. Den er omgitt av nettinggjerde. Tidligere hadde den gjerde av liggende hvitmalte bord. Inngang fra vest.

''Bårehus'' murt, med gavl av tre, oppført på kirkebakken.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kallsbok (Norderhov sogneprestembede).
# Kirkedeptets arkiv(1892—93).
===Trykte kilder===
# ''Norderhov'' (red. August Steinhamar), Kra. 1914.
# Andreas Gjerdi, ''Kirkene på Ringerike,'' Oslo 1973, s. 42—43.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Veme kirke Fasade1.jpg|
Fil:Veme kirke Fasade2.jpg|
Fil:Veme kirke Klokketårnet.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Veme kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Veme kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Veme kirke Koret.jpg|Koret
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Veme kirke Alterbildet.jpg|Alterbildet
Fil:Veme kirke Prekestolen1.jpg|Prekestolen
Fil:Veme kirke Orgelet1.jpg|Orgelet1

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Norderhov og Ask sokn]]
[[Kategori:Norderhov prestegjeld]]
[[Kategori:Ringerike]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Ringerike kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Veikåker kapell

2012-05-04T14:26:23Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -40026
| UTM_NORTH = 6681794
| lat = 60° 15′ 20,01″ N
| lng = 9° 39′ 4,72″ Ø
| kirkeid = 062200301
| kommune = Krødsherad kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Krødsherad menighetsråd
| latlng = 60.255559,9.651310
| mapscomplete = <display_points>60.255559,9.651310|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07050901
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Eiker
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Planen om å bygge et kapell for nordre del av bygden hadde vært fremme ved flere anledninger, men tok form 1919, da gårdbruker Thor Wegager ga tomt til kapellet på Stavenesodden. Her ble det anlagt kirkegård, som ble innviet 1928, og 2. juni 1933 forelå kongelig resolusjon om at det «... oppføres et kapell på den dertil utsette tomt av Veikåker kirkegård ...». Tegninger til kapellet var utarbeidet av arkitekt Sigurd Trøim. Kapellet kunne innvies 28. september 1934. Tømmer, det meste av pengemidlene og inventaret var innkommet som private gaver.

Kapellet ligger ved Krøderens østbredd i en helling ca. 100 m fra stranden. Riksveien fra Oslo gjennom Hallingdal går ca. 50 m øst for kapellet. Kirkegården omgis av nettinggjerde.

===Bygningen===
Kapellet er laftet opp av tømmer som en lang, rektangulær bygning med sadeltak. Over vestgavlen sitter en takrytter. Kirkens hovedinngang er i vestgavlen. Utenfor den ble det 1967 bygget et åpent bislag. Innenfor portalen er det vindfang med oppgang til galleriet. Østre del av bygningen er adskilt fra kirkerommet med en tømmervegg og inneholder sakristi og rom for dåpsbarn. Rommene har vindu mot øst, dør mot kirkerommet i vest og dør til en felles forgang med dør i østgavlen.

Tømmerveggene er avteljet både utvendig og innvendig og står uten kledning eller panel. Gavltrianglene er oppført av bindingsverk og har utvendig tømmermannskledning. Kirkerommets langvegger er delt i 4 like store felter av 3 par strekkfisker. Hvert av de østre 3 feltene har ett rektangulært vindu med 3x5 ruter. Frittspennende loftsbjelker tvers over kirkerommet forbinder langveggenes strekkfisker. Kirkerommet overdekkes av et tretønnehvelv festet til ribber som er hengt opp i takstolen. Den består av sperrer og saksesperrer som er avstivet med to sett hanebjelker. Takene var opprinnelig tekket med treflis (stikker), men fikk 1967 rustbrune eternitskifer, som ligger på lekter direkte på åsene uten bordtak. Den firkantede takrytteren over vestgavlen er oppført av bindingsverk som er kledd med tømmermannskledning. Vestveggens kledning går i ett med kledningen på vestgavlen. Takrytteren har pyramideformet tak som er tekket med eternitskifer. Pyramidetaket ender i en høy og slank 8-kantet spiss som er tekket med kobber. Den bærer spir med kule og fløy med årstallet 1929.

===Interiør===
Døpefont på sydsiden i koret. Klokkerbenk bak døpefonten. Prekestol på nordsiden i korskillet. Over inngangen i vest et galleri med harmonium. Ovnsfyring supplert med elektrisk oppvarming. Elektrisk lys.

====Farger====
Grå vegger, grå skymaling i himlingen. Lister i brunt. Grått gulv.

====Lys og varme====
Ovnsfyring supplert med elektrisk oppvarming. Elektrisk lys.

===Inventar===
====Alter og altertavle====
Alter og altertavle står helt inne ved veggen. Altertavle, døpefont og prekestol var gitt av ingeniør Sverre Thune. Alteret er oppført av liggende bord, malt med brunrød svamp-marmorering og med kristogram i gull på forsiden. Altertavlen har oljemaleri med Den gode hyrde, malt av Per Vigeland 1933. Bred, rektangulær ramme med skårne englehoder i hjørnene og midt på hver av sidene. Malt i marmorert mørkebrunt med gullstaffering. På tavlens høye understykke skåret og forgylt innskrift: «Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». Over altertavlen en skåret kalvariegruppe, utført av treskjærer Klyver Rykken etter tegning av arkitekt Trøim.

====Alterring====
Alterring, rund med 6 balustre som har skåret akantusmotiv nederst. Farver: grønt med gullstaffering. Skinntrukket knefall. Brunt håndbrett.

====Døpefont====
Døpefont, timeglassform med geometriske motiver skåret på øvre og nedre del. Farver: grønt i mørk og lysere tone samt gullstaffering.

====Prekestol====
Prekestol, halvrund med utskåret brett på fremsiden, motiv: akantusranker og medaljong med Guds lam. Gråmalt med brune kanter. Blått brett med gullstaffering. Guds lam umalt med rød fane med gult kors.

====Korskille====
Korskille, brystning med fyllinger og over denne høye, dreiede balustre med utskåret bladkalk øverst og bossemotiv nederst. Profilert kronlist med skåret motiv. Farve: Grå fyllinger i brunt ramverk, sorte balustre med gullstaffering. Kronlisten brun med grønt og gull.

====Benker====
3 liggende fyllinger i ryggen. Enkel, sveifet vange på hver side. Farve: blågrått, ådret.

====Galleri====
Galleri med drager lagt opp i veggen og støttet av to søyler ved midtgangen. Bjelkehodene er synlige over drageren. Brystning med 3 liggende fyllinger i enkelt ramverk. Farver: Grått med staffering i mørkebrunt. ''Harmonium'' merket «Kotykiewicz» på pedalene. På lokket leses: «Til Amund og Elief Ringnes’ fødebygd fra A/S Ringnes Bryggeri».

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med hullfall. Bred, heklet blonde med kors, Jesu monogrammer og nadverdsymboler i mønsteret.

Antependium, rødt med kristogram brodert i gult på midten og korsmønstret stolpe på hver side. Ant. fra DNH.

Messehagel, rød. På baksiden utbrodert kors. På forstykketJesu monogram over hjerte. Ant. fra DNH.

Prekestolklede, gulhvitt lerret, med rødt kors og gullbånd.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokke====
Klokke støpt av O. Olsen & Søn 1928. Forært av fru Berthe Skinnes og Th. G. Vegager (Veikåker).

====Nummertavler====
Nummertavler med dobbeltbuet topp.

====Møbler====
4 stoler fra 1880-årene. Dreiede forben. Skinntrekk, fastslått med messingstifter på rygg og sete.

====Blomsterbegre====
Blomsterbegre, to stk. plett.

====Diverse====
Mønstrede bomullsgardiner.

Rød kokosløper.

===Kirkegård===
Kirkegården omgis av nettinggjerde med jernport.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedep. Arkivalia 1928, 1933.
# Kallsbok for Sigdal prestegjeld 1934.
===Trykte kilder===
# T. Myhre, ''Hallingdalens historie'' IV, Drammen 1934, s. 383.
# Olav Bjartli, ''Kirkens spor i fedres jord.'' Skien 1953, s. 148 - 150.
# Andreas Mørch, ''Krødsherad,'' bd. 3, Drammen 1976, s. 901 f, 909.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Veikåker kapell Fasade 1.jpg|
Fil:Veikåker kapell Fasade 4.jpg|
Fil:Veikåker kapell Hovedinngang.jpg|
Fil:Veikåker kapell Tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Veikåker kapell Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Veikåker kapell Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Veikåker kapell Alterbildet.jpg|Alterbildet
Fil:Veikåker kapell Døpefonten 2.jpg|Døpefonten
Fil:Veikåker kapell Prekestolen 3.jpg|Prekestolen

Fil:Veikåker kapell Orgelet 1.jpg|Orgelet
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Krødsherad sokn]]
[[Kategori:Krødsherad prestegjeld]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Krødsherad menighetsråd]]
[[Kategori:Krødsherad kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Veggli kirke

2012-05-04T14:26:20Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -34156
| UTM_NORTH = 6730171
| lat = 60° 2′ 34,57″ N
| lng = 9° 8′ 46,53″ Ø
| kirkeid = 063200201
| kommune = Rollag kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Rollag kirkelige fellesråd
| latlng = 60.042936,9.146260
| mapscomplete = <display_points>60.042936,9.146260|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07030201
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Kongsberg
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Sognekirke en tid i middelalderen, senere anneks til Rollag.

Den eldste kjente kirken, en stavkirke, ble revet 1861, etter at en ny kirke bar blitt oppført to år tidligere.

Veggli-bygden ligger i dalsiden vest for Numedalslågen, ca 8 km nord for hovedkirken. Stavkirken lå på sydsiden av den gamle veien gjennom dalen, ved veidelet der Telemarksveien tar av over fjellet mot vest. Nord for veidelet ligger Mykstu-gårdene, som man antar har vært bygdesentrum i eldre tid (Alexander Bugge, s. 119). Rett syd for veidelet og den gamle kirkegård ligger Veggli gård, som var prestegård.

Den gamle kirkegården er bevart, omgitt av stenmur. Den har inngang med overbygget port mot nord og mot syd. I 1754 ble det oppført et hus for tjære og materialer ved kirken. Inntil kirkegårdens vestside lå en kirkestue som ble flyttet til den nye kirken da den ble reist.

Den nye kirken ligger på nordsiden av den gamle veien, rett øst for den gamle kirkegården. Ny kirkegård ble anlagt øst for kirken omkring 1880.1 1913 fikk man dessuten ny gravplass lenger nede i bakken, syd for den gamle veien.

Den nye veien svinger opp mot veidelet nord for kirken. Mellom kirken og veien lå tidligere den gamle kirkestuen. I 1970-årene ble den revet og erstattet av et bårehus.

===Stavkirken===
====Bygningen====
Da kirken ble revet 1861, var den preget av de omfattende forandringer den gjennomgikk i 1600- og 1700-årene. Det kjennes ingen avbildninger av kirken, og de skrevne opplysninger gir ikke noe fullstendig bilde av den. Arkitekt Chr. Christie laget en måleskisse av det han oppfattet som kirkens opprinnelige deler og hans oppmålingstegninger som består av plan og tverrsnitt av skipet gir et visst inntrykk av stavkirken.

Ifølge Christies tegninger har kirken opprinnelig vært et lite stavbygg med rektangulært skip og smalere kor. Skipet har vært ca 5,70 m langt og ca 4,60 m bredt. Veggene har vært ca 3,75 m høye og har båret en takstol som har vært åpen til mønet. Skipets østvegg har hatt korbue flankert av utskårne staver som har opptatt sideveggene i koret Koret har bare vært ca 2 m bredt, lengden er ukjent. Det stavbygde koret ble ant. revet 1684. Da heter det nemlig «Forbedret med det øverste Chor eller Sanghus, som er tømret, og blev tillige malet.» Det nye kor har altså vært oppført av lafteverk og har kanhende hatt samme bredde som skipet, slik at skip og kor har utgjort en langkirke. Hovedkirken var nemlig blitt utvidet slik noen år tidligere. Den neste utvidelse fant ifølge kallsboken sted 1704-08, da «blev de 2 Tver-Vinger bygd dertil af Rejse-Verk». Det er rimelig å anta at man har fulgt samme fremgangsmåte som i hovedkirken i 1690-årene, hvor tverrvinger av stavverk ble oppført på skipets nord- og sydside. Den siste utvidelse som er dokumentert fant ifølge kallsboken sted i sogneprest Parelius’ tid (1752—73). Da ble et våpenhus oppført. I hans tid fikk hovedkirken også våpenhus, men her ble skipet først forlenget mot vest. Tilsvarende utvidelse nevnes ikke i Veggli. Her må våpenhuset ha vært oppført inn mot skipets vestre stavvegg.

''Veggene.'' Stavkirkens vegger kjennes utelukkende fra Chr. Christies tegninger av skipet. De har bestått av stående planker som har vært felt inn i en ramme bestående av sviller, hjørnestaver og stavlegjer. Det meste av veggplankene var blitt fjernet i forbindelse med kirkens utvidelser. Ved sitt besøk har Christie notert «... Veggene borte, kun stavene ved Koret og i Hjørnerne tilbage ...» Hjørnestavene har hatt sylinderiske baser som har vært avsluttet oventil med en dobbelt vulst, 12 cm høy. De to stavene som har flankert korbuen og opptatt korets langvegger har hatt en annen form enn hjørnestavene. Øvre ende av den ene staven ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling da kirken ble revet. Den siden som har vendt mot skipet er planteljet og har et sylindrisk kapitel med utskåret rankeornament. Kapitelet har markert korbuens vederlag. Over kapitelet har staven den karakteristiske avbladning som avsluttes mot undersiden av en utskåren dyremaske i stavens toppende. Østsiden av staven har gått frem i en kjøl og har opptatt korets sidevegger i en not. Korbuen har bestått av bueknær som har vært felt sammen under stavlegjen og avsluttet med en sats mot staven. Om koret fra 1684 heter det at det var oppført av tømmer og at veggene ble malt innvendig. Man må da anta at tømmerveggene har vært planteljet innvendig. De tverrvinger som ble tilføyet 1704 — 08 skal ha vært oppført av reisverk. Ved denne anledning må plankene i skipets langvegger være tatt ut, og de kan være gjenanvendt i de nye tverrvinger. I 1720 ble vingene oppveiet og bundet til kirken med jernhaker. Kirken ble kledd med 20 tylter bord 1732 og veggene ble tjærebredd. I 1736 nevnes at det trengs «... Bord Klædning paa dend vestre side af Choret...»

''Portaler,'' de skriftlige kilder nevner bare en portal, den store kirkedør i skipet, men den omtales som om det eksisterte en mindre i koret. Skipets portal satt ant. i vestveggen, hvor det er angitt en døråpning på Christies grunnplan. Sogneprest Pareilus nevner at han har latt anskaffe «... Et Stort Laas til store Kirkedør, der Læses uden og inden ...» slik at han kunne holde døren låst under gudstjenesten.

''Vinduer.'' Om kirkens opprinnelige vinduer kjennes ingen opplysninger. Først da kirken ble utvidet med tverrvinger 1704—08, nevnes det at det ble kostet på vinduer. I 1732 heter det så at det ble betalt for «... En Deel nye Vinduer med Glassmester og Snedker til rammer og deris Indsettelse...» I 1736 pekes det på at skipet må få flere vinduer «... som dend ellers er for mørkt naar Kirke Dørren er tillugt..» I 1741 ble det satt inn to nye vinduer nederst i sidpet. Et vindu ved prekestolen omtaltes 1828.

''Tak.'' Stavkirkeskipets takstol gjør Chr. Christies oppmålingstegninger rede for. Skipet har hatt 3 fri sperrebind samt ett gavlsperrebind mot øst og vest. Gavlsperrebindene har hatt sperrer og hanebjelke som gavlveggenes planker har vært festet til. De 3 fri sperrebind har hatt sperrer og saksesperrer som har vært avstivet med ett sett hanebjelker. Sperrer og saksesperrer har vært felt sammen i fotenden, som har hvilt på stavlegjene. Mellom saksesperrenes fotender har det spendt bueknær som har vært festet til stavlegjen. Om takstolene over kirkens øvrige bygningsledd kjennes ingen opplysninger. Kirketakene ble reparert med spon i 1600- og 1700-årene og ble tjærebredd.

''Takrytter.'' Kirkeregnskapene omtaler takrytter, men nevner ikke noe om hvor den har sittet og hvorledes den har sett ut. Kan hende satt den midt på skipets møne, slik at den kom til å markere krysset, da kirken ble ombygget 1704—08. Første gang takrytteren omtales er 1577. Da hang det to klokker der. Den ble reparert flere ganger i 1700-årene. Sogneprest Parelius meddeler at det i hans tid (1752—73) ble anvendt 16 tylfter bord på takrytteren, hvilker tyder på at den er blitt bordkledd.

''Våpenhus, sval.'' Det kjennes ingen opplysninger om at kirken har vært omgitt av svalgang. Derimot har det ant. vært våpenhus foran skipets vestportal. Når det 1736 heter at det «... fattes Dør for den nederste for Dør ...» kan det siktes til et bislag med to halvdører, en øvre og en nedre. I sogneprest Parelius’ tid (1752-73) ble «... Denne Kirke forbædret med et nytt vaabehuus ...».

''Sakristi.'' Kirken har ant. manglet sakristi inntil 1748. Da ble det oppført et laftet sakristi med gulv, tak, dører og to vinduer. Sakristiet ble panelt 1752 med 4 tylter bord. Det nevnes ikke hvor sakristiet sto.

''Himling, gulv.'' Det nevnes ikke noe om himling og gulv i kirkeregnskapene. Man må anta at kirken har hatt tregulv. Takstolen i skipet tyder på at det ikke har vært himling her opprinnelig, men det er sannsynlig at de tilføyde bygningsledd har hatt flat himling.

''Treskurd.'' Chr. Christies oppmåling viser at stavene ved korbuen hadde avbladning og dyremaske øverst. Den nordre staven hvis øvre del er bevart (UO nr. 3017) har dessuten et sylindrisk kapitel under avbladningen. Kapitelet har to skårne, symmetriske sammenbundne ranker, innrammet av vulst nederst og tunget bord øverst. Staven har spor av bemaling (se nedenfor under farveutstyr).

====Interiør====
Man har få opplysninger om stavkirkens interiør. Ifølge muntlig overlevering var den «fint måla innvendig». Sannsynligvis har den hatt dekorasjoner som har ligget opp til dalens øvrige kirkemaleri. Regnskapene forteller om malerarbeid både i koret som ble oppført 1684 og vingene som ble føyet til i 1722, og det er nærliggende å anta at dekorasjonene har vært av samme karakter som de samtidige dekorasjoner i Rollag. De eneste sikre holdepunkter for dekor er farvene på den bevarte korbuestaven. (UO nr. 3017). Dyremasken har rester av blått. Kapitelet har rød ranke på blå bunn. Det mellomliggende parti har spor av rødt som senere er marmorert i blågrått med gråhvite og sorte årer. Den samme marmorering finnes på partiet under kapitelet og på baksiden som vendte mot koret. Det er uvisst om de eldste farver skriver seg fra middelalderen. Vel så trolig er det at de skriver seg fra 1600-årene, idet man må regne med at Veggli er blitt malt opp i sogneprest Winthers tid i likhet med de øvrige kirker i prestegjeldet

Marmoreringen skriver seg ant fra 1700-årene. Forøvrig er det diverse dekorerte materialer i bygden som sies å skrive seg fra kirken. På Søre Kjemhus er det to dekorerte panelingsbord på gavlveggen i stuen mellom kråskapet og vinduet. Bordene er 135 cm høye og har samlet br. 45 cm. De er malt i blågrønt med motiver i gråhvitt og brunrødt med sort kontur. Motivene er to kuer og en gris, derover fugl, to ryttere og en hare, øverst en mann med utstrakte armer. Motivene er således av utpreget profan karakter og ant. har de tilhørt en høysetetavle opprinnelig.

En rosemalt dør hos Ola Svensplass skal skrive seg fra kirken. På loftet i gamlestua på Brekshaugen skal det være en rosemalt bjelke fra kirken, den er senere innkledd. Videre skal det være noen dekorerte bord fra kirken i himlingen på kjøkkenet på nedre Kirkjorden. Disse er senere underkledd. Ifølge muntlige opplysninger var de ikke rosemalt.

====Inventar====
Regnskapene 1721—23 forteller om altertavlens fornyelse og forgylling samt «heele Kirkens Maling».

''Altertavlen''† ble «ziirligere» staffert enn før. Øverst på tavlen sto skrevet: «Kong Friderich regjerede Bisp Deichmand stod for geistlige Da Presten Augustinus Flor lod hermed pryde dette Chor.» Alterbildet forestilte nattverden og under bildet sto: «Her faaes Guds Søns eget Kjød Foreenet med vælsignet Brød. I Viinen samme Frelsers blod hand flyde lod til sjæle Bod.» I 1763 fikk kirken ny altertavle (se under den nye kirken).

''Alterringen''† hadde tralverk som ble malt med limfarve 1752. Knefallet ble trukket med rødt geiteskinn ved samme anledning. Det var lite og ga bare plass for 6 altergjester.

''Døpefonten'' ble overført til den nye kirken (s.d.)

''Prekestolen''† fikk «pulpet» 1767/68 i likhet med de øvrige kirker i prestegjeldet.

''Skriftestolen''†'' som'' ble oppført i sakristiet fra 1748, hadde tralverk med dører og knefall som ble trukket med rødt geiteskinn, i likhet med knefallet rundt alteret.

(Øvrig inventar, se under den nye kirken).-

==Kirken fra 1859==
I midten av 1800-årene ble den gamle kirken ansett for å være så liten og utjenlig at en ny kirke måtte bygges. Det forelå tegninger til ny kirke utført av arkitekt Chr. H. Grosch 1856, og tegningene ble i store trekk fulgt, da den nye kirken ble bygget under ledelse av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad. Kirken ble innviet 1859. Interiøret ble noe forandret i forbindelse med at et reparasjonsarbeide ble gjennomført 1940 etter planer utarbeidet av arkitekt Tormod Hustad.

===Bygningen===
Kirken er oppført av laftet tømmer som en rektangulær bygning med sadeltak og lengdeakse øst-vest. Foran vestgavlen står et vesttårn av bindingsverk. I kirkerommets østre del er et smalere kor med sakristi på sydsiden og rom for dåpsbarn på nordsiden. Gulvet i kirkens østparti er hevet to trinn over skipets gulv. Begge siderom har dør i kirkens østvegg og hvert sitt bislag med trapper som løper mot hverandre langs kirkens østvegg. Opprinnelig var ikke skilleveggene mellom koret og siderommene mer enn ca. 3 m høye og siderommene hadde ikke himling, slik at kirkerommet var åpent. Nordre rom var da sakristi med dør til prekestolen, som sto på skipets nordside. I 1940 ble kirkens østparti forandret. Siderommene fikk himling og skilleveggen mellom kor og siderom ble ført helt opp. Koret fikk spissbuet trehvelv og skipets østvegg og hele koret fikk vekselpanel. Åpningen til koret fikk spissbuet overdekning som korresponderer med korets hvelv.

Kirkens vegger hviler på grunnmurer av bruddsten. Langveggene deles utvendig i 3 felter av 2 par strekkfisk. Østre strekkfisk korresponderer med korskilleveggen. Østre og vestre veggfelt har hver ett høyt trekant-avdekket vindu med tresprosser. De østre vinduer belyste opprinnelig både siderom og kor. Det store trekoplete vindu i korets østvegg som vises på Grosch’ tegninger, ble ikke laget. Langveggenes midtre veggfelt har et bredt vindu bestående av 3 koplete vinduer av sidefeltenes type. Innvendig har langveggene strekkfisk som korresponderer med de utvendige. Dessuten flankeres hvert vindus innside av en strekkfisk. Mens kor og korskillevegg nå er panelt med vekselpanel, står skipets tømmervegger upanelt innvendig. Utvendig er kirken kledd med stående, falsede bord. Gavltrianglene og beslagene, som ikke er laftet, har utvendig tømmermannskledning og vesttårnet har samme slags kledning. Takstolen har sperrer avstivet med hanebjelke. Det tegltekkete bordtaket er lagt ut på åser båret av sperrene. Et par undersperrer går fra raften til hanebjelkene og bærer åser som danner opplegg for himlingen av vekselpanel.

Vesttårnet har en underbygning som tjener som våpenhus. En trapp på hver side i våpenhuset leder opp til et repos som har inngang til vestgalleriet og oppgang til klokkestuen. Underbygget har samme høyde som kirken og avdekkes med sadeltak. på dette hviler klokkestuen, hvis vegger er trukket ca 0,5 m inn. De har trekantavdekket lydglugge og avsluttes med gavl under klokkestuens kryssende sadeltak, som bærer en høy 8-kantet hjelm. Grosch' tegninger har en slankere overbygning. Klokkestuen er mindre og har ikke gavler og kryssende sadeltak. Hjelmen er kobberkledd og bærer kule og rikt smijernsspir med hane på toppen (se smijern). Under klokkestuens gavltriangler er lagt inn et vannrett, profilert veggbånd med utskåret list som danner tungebord. Tilsvarende list pryder undersiden av underbyggets takutsprang på vestgavlen. Til hvert av tårnets vesthjørner er festet en firhuggen bjelke som fortsetter opp over taket, hvor den er utformet som en fiale. Vestportalen har en rektangulær, tofløyet dør. Over en bred arkitrav sitter et trepassformet overlys oppdelt med diagonaltstilte tresprosser. Overlyset avdekkes med to lister som danner en gotiserende gavlform. Langs listenes underside er festet et utskåret ornament (løpende hund). Tårnet belyses av et høytsittende vindu i hver sidevegg. Vinduene består av 4 dvergvinduer av kirkens type, koplet i en rektangulær ramme.

====Smijern====
Vesttårnet har spir med S-formede, koplede smijernsforsiringer og fløy med hane. Muligens er dette overført fra stavkirken.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret og bak den klokkerbenken. Prekestol på sydsiden i skipet, med oppgang fra koret. I vest galleri med orgel. Ovnsfyring, elektrisk lys.

Interiøret ble gjennomgripende forandret i 1940 eller forslag av arkitekt Tormod Hustad (se under bygningen). Samtidig fikk det nye farver, dominert av mørkt gråblått på veggene. I 1967 fikk interiøret nye farver, som lå nærmere de opprinnelige, i skipet lyst gråblå vegger og hvit himling, i koret lyst gråhvite vegger med lysegrått brystningsfelt, grå dører og lys gråhvit himling.

===Inventar===
====Altertavle====
Altertavle, overført fra stavkirken, restaurert 1978 og anbrakt på skipets østvegg, nord for korbuen. Rokokkotavle med knekket topp. Kraftig profilert list. Midtfeltet omgis av smalere list, med enklere, knekket topp. Det har maleri av nattverden under flammerødt draperi. I forgrunnen grått og sort rutet gulv. Kristus sitter i blå kjortel med rød kappe. De andre kjortlene er i blått og hvitt. Rammen utenom maleriet er blå og har på hver side en vertikal gren med blomster og blader i gull. Øverst står følgende innskrift: «Denne Tavele Haver vi Givet Anno 1763 Knud Helgesen Wægelie Taallef Olsøn Kjemhus». Under nattverdbildet leses: «Her faaesJesu Guds Søns Kiød, forenett Med Velsignet Brød. Med Vinen samme frelsers Blod Hand flyde Lod til Synde Bod.» (Teksten ligger nær opp til teksten på den eldre altertavle, se under stavkirken). Ifølge kallsboken 1901 skulle tavlen være malt av en utenbygds mann ved navn Gaarder, men på tavlens bakside er malt med blått: «Fecit E. V. Dramm». (Ezechiel Christophersøn von Dram). H. 183 cm, br. 150 cm.

''Alterkors'' (kfr. det gamle interiørfotografi), med trepassformede armender, list langs kanten. Malt i hvitt med gull, br. 163 cm. Anbragt på alteret inntil kirken fikk sin nåværende altertavle. Hensatt ved inngangen til galleriet.

''Altertavle,'' utført og forært av sogneprest Sigurd Førde 1937. 3 etasjer, rikt utstyrt med skåret ornamentikk, til dels inspirert av altertavlen i Rollag kirke. 3 billedfelter hvori fremstillingen av Maria med nederst, Jesus og Nikodemus i midtfeltet og korsfestelsen med Maria og Johannes øverst. Vinger med akantus. Rik farvebruk, bl.a. brunt og mørkegrønt, med dominerende gullstaffering.

Knefall† tvers over koret inntil 1940. Balustre fra det er bevart på loftet. H. 47,5 cm.

====Alterring====
Alterring fra 1940. Dreide balustre, h. 41 cm, skinntrukket knefall. Ved østveggen avsluttes alterringen av kraftige meglere som danner sokkel for kandelabre. Farve: Gråblå balustre.

====Døpefont====
Døpefont Middelaldersk. Rund kleberstenskum uten avløpshull. Øverst langs kanten utvendig en vulst med enkle skråsnitt som muligens skal angi repstav. Diam. 50 cm, h. ca. 23 cm. Kummen er anbragt i en kraftig, skåret trefot med grunn fordypning og bredt, gjennomløpende hull. Midtpartiet er innsnevret og forsynt med skåret skråbåndsvulst som ligger utenpå et belte av skiver. Skivene er formet med buer og sagtannmotiv øverst og «spon» nederst. Langs fotens nedre del løper et rilleprofil. H. 51 cm, diam, nederst 58 cm. Til foten hører et trelokk, laget av ett stykke. På toppen en stor jernring, dessuten en liten ring på den ene siden. To lag overmaling ble fjernet i 1970-årene. Diam. 46 cm. Toppringen diam. 13,5 cm. Sideringen diam. 5,2 cm.

====Prekestol====
Prekestol fra 1859. 5 brede og to smale fag. Enkle fyllinger og glatt felt under kronlisten. Karnissprofilert bunn på 8-kantet fot med hjørnelister. Farve: Hvitt, lysegrått med gullstaffering.

====Korskille====
Korskille fra 1940, formet som lav, lukket skranke med treverk som danner spissbuede fyllingsmotiver mot skipet. Kraftig firkantet megler mot midtgangen. Farver: Lysegrått med fyllingsmotiver i gråhvitt.

====Benker====
Benker fra 1859, smale, sveifede vanger. Rygg av liggende bord. Farve: Opprinnelig gullbrunt, siden 1967 bondeblått.

====Galleri====
Brystningen fornyet 1940, lukket bakside, forsiden har treverk som danner rammer for smale, liggende felter. Farver: Lyst blågrått med gråhvite felter.

====Orgel====
Harmonium, merket «The D. W. Karn Co ltd. Woodstock, Canada». Erstattet av orgel, bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrik 1969. Fem stemmer.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
3 alterduker† 1733, derav en fra 1705. Nyere alterduker, a) med blonder b) fra DNH 1930, c) med kniplinger. Gitt av Veggeli arbeidskvinnelag 1940, d) med hardangersøm, gitt av Veggli arbeidskvinnelag.

Alterkleder. «Et lidet Guult blomet Alterklæde, skjulende kun den fremmeste Deel av Alteret og er disforuden næsten udslidt» (invl. 1733). Muligens identisk med følgende klede: (Dep. Norsk Folkemuseum): Renning av grønn silke, bunninnslag av silke og palmettmønster av brun ull og naturvarvet lin. Importvare. Kledet er sammensatt av flere stykker og forsynt med 3 vertikale, påsydde bånd. I feltene er sydd med bånd, fra venstre N, derpå IHS, videre 1640 og endelig A. Grovt lerretsfôr. Små lerretshemper for opphenging. Meget defekt. H. 76 cm L. 154 cm.

Klede (dep. Norsk Folkemuseum). Rødt, midtstykket forlenget av hensyn til alterplaten. Gullknipling langs kanten. På midten nederst en rund sirkel av bånd hvori initialer i leggsøm: «OTSV ELSF 1739». (Sml. initialer på lysestake). Det forlengede midtstykke er 157 cm. bredt og 39 cm dypt. Forstykket er 86 cm høyt. Total lengde ca 312 cm. Antependium fra DNH 1930: Rødt med innvevet kristogram i gult. Alfa og Omega i sort samt gule og sorte border.

En gammel halvslitt messehagel† og messeserk† (1574—77). Rød fløyels messehagel med kors og kant av brede gullbånd anskaffet fra «Mr. Sørren Jenssen på Bragnæs» 1712—14. Ant. identisk med en gammel fløyels messehagel, bred rett form. Tunget gullbånd langs kanten og sammensatt til kors på ryggen og stolpe på forstykket. Rosa linfôr. Ifølge regnskap 1736/38 ble messehagelen reparert med fôr og bånd. Rygg h. 108 cm, br. 91 cm, forstykket h. 78 cm, br. 86 cm.

Messehagel, grønn lin, fra DNH 1977. Kors på ryggen, Alfa og Omega på forsiden. 3 messeskjorter†, den ene fra 1714, den andre eldre, den tredje utslitt (invl. 1733).

En ny messeskjorte† gitt av «en hædelig qvinde Live Pedersdatter Glajm» i midten av 1700-årene, mot at hun mottok den gamle utslitte «til sit Liig». 2 messeskjorter, den eldste er meget stoffrik, ermets stofflengde ca 140 cm, l. nederst 420 cm.

«To haandklæder† ved Funten» (invl. 1733).

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
To klokker, middelalderske, smale riller over slagringen og over halsen, den ene a) har dessuten riller på halsen og mellom disse et lite, likearmet kors med tverrtre i armendene. Diam. 52 cm, h. 61 cm. b) Diam. 51 cm, h. 60 cm. 2 håndklokker† (invl. 1547-77).

====Bøker====
Alterbok† innkjøpt «efter hr. Biscop Herslebs Anslag» 1733 istedetfor «Palladii» som var utslitt. Ved samme anledning nevnes Kingos salmebok† in octavo og en gammel salmebok† in octavo med noter, Luthers lille katekismus† samt «Christendommens Kjerne†» den siste innkjøpt 1733 for lesning på prekestolen.

====Nummertavler====
Nummertavler, rektangulære, sortmalte med hvit frakturskrift, erstattet av tavle med utskåret ramme, utført av sogneprest Sigurd Førde.

====Møbler====
Kiste, furu. Middelaldersk type. Hver side og lokket består av en planke. Hjørnene har liten fals for innfelling, men er ellers holdt sammen av trenagler. Svakt hvelvet lokk. Langs kantene er trukket et profil med smale riller. Likeledes er det noen fint innrissede streker langs kantene. Lokket har 3 jernbånd, det midterste er bare ført halvveis frem på lokket. Båndene er festet med nagler med store, runde hoder. Nøkkelhullbeslaget er trekantet med små spisse fliker utsmidd nederst. Lokket har ring og svunget, korsformet ringbeslag. Spor av rødmaling utvendig. L. 83 cm. Br. 40 cm. H. 37 cm. Ant. var det denne kisten som ble brutt opp av en tyv ifølge regnskapene 1752.

Brudebenk fra 1742. Skåret av Iver Gundersøn Øvstrud. Ryggens toppstykke har på fremsiden en oppslått bok med følgende tekst: «Iver Gonersøn Ano 1742». På sidene søyler og mellom disse en sittende herremann og en engel som flyr mot ham. Lengst til høyre en scene med herremannen stående mens engelen flyr fra ham. Tverrbrettet har akantus i lavt relieff på fremsiden og flatskurd på baksiden. Sargen har akantus og bladverk. Benene er felt inn i setet. Forbenene er vridd med bladverk. Ryggstolpene har akantus. Lavtsittende bindingsbrett med akantus og bladverk. Spor av rødmaling og hvitmaling. Nå brunmalt. H. 98 cm, l. 127 cm, br. 52 cm.

====Offerkar====
Almissetavle, skåret av Iver Gundersøn Øvstrud 1744. Halvrund skuff, halvt overdekket, høyt bakstykke og kort skaft, alt dekket av skurd i relieff. På skuffens fremside englehode over oppslått bok, flankert av engler som viser til boken, dessuten englehode under boken, på sidene søyler og mellom disse enhørning og et annet dyr, samt fugler. På oversiden av skuffen innskrift: «DENE TAVLE HAVER JEG IVER GUNERSØN», innskriften fortsetter på bakstykkets forside: «GIORT OG GIVET TIL VEGLIGE KIRKE». Over innskriften 4 skikkelser under et englehode. To av skikkelsene holder bok, den tredje et beger(?) Ytterst på hver side en søyle hvorpå en stående figur i sid kjole. På baksiden en figur med snutehatt og med et flammende hjerte i høyre hånd. Inne i hjertet et 4-tall. På hver side akantus som vokser opp fra søyler. Nederst årstall: «ANO 1744». På toppen av bakstykket to haner (høner?) samt en forseggjort knott. Skaft med riller og ornamentale border. Farver: Svartbrunt og rødbrunt. H. 21,5 cm, l. 37 cm. — Fattigtavle, skuffen mangler lokk og bakstykke. Under bunnen innskåret svastika med små kors på alle hjørner. I enden av skaftet en liten lærhempe. Blåmalt. L. 30 cm. Tavlen er muligens identisk med «Een malet Tavle» som ble anskaffet 1752.

====Blomsterbegre====
Blomsterbegre, to sølv, stpl. David-Andersen. Gitt av Anna og Helge Myklestu 1966.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Den gamle kirkegård som ble utvidet 1828, var i bruk lenge etter at den nye kirkegård var anlagt. Den omgis av stenmur og har to overbygde porter som er kopier etter eldre overbygg, med sadeltak båret av stolper. Gavl og svikler har gjennombrutt, sveifet kløverbladsmotiv.

====Gravmæler====
En rekke gravmæler fra annen del av 1800-årene er bevart. To støpejern skors, pseudorokokko, over a) Stener Ingemundsen Helle, d. 1867 b) Knud Stenersen Taata, d. 1877, 2 jernkors med gjennombrutt flamboyantmotiv i armendene over a) Stener Halvorsen Kjemhuus d. 1864 b) Gårdbruker Peder Halvorsen Glaim d. 1878. Jernkors med rett avsluttede armer, gjennombrutt av gotiserende motiv, malt innskrift... Olsdatter.d. 1875.

Stenstøtte med innhugget malteserkors, initialer HTS og årstall 1863. Rød granittstøtte med Thorvaldsens «Natten» over Helge Olsen Thon, d. 1880.

En stenplate fra den gamle kirkegården har vært brukt som trappesten foran søndre bislag ved den nye kirken. Innskriften er over en person som var født 1722 og døde 1788. Stenen er plassert utenfor inngangen til den gamle kirkegården.

''Den nye kirkegården ''har stakitt mot den gamle veien. Også kirkegården fra 1913 er omgitt av stakitt.

''Bårehus''. Bårehuset er fra 1970-årene, oppført etter tegning av arkitekt Ljøterud, Kongsberg.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet'' Embedsprot. nr. 35 (kallsbok 1732 - 1775) Kirkestol nr. 84 (1700-1702, 1706-08, 1712-23, 1730-39).
# Kra Stiftsdir. pk. 25 (1736, 1741-42, 1746-56, 1758, 1767-68, 1772, 1798, 1800-04, 1806-07). B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnsk. 1620-32, 1634.
# Visitasberetn. prot. l (1820), prot. 2 (1828).
# ''Diverse.'' Kallsbok (sogneprestens arkiv).
# Opplysninger 1913 (Kirkedepartementets arkiv).
# ''Muntlige opplysninger'' 1965—66 ved Olav Bjørnsrud, Ola Kallerud, Halvor Prestmoen, Randi Ton, Kjetil Torsrud.
===Trykte kilder===
# DN IX, brev 314(1451)«...] Weglidæsokn j Naumadale».
# Pouel Huitfeldts stiftsbok 1574-77, s. 233. «Wegliidtz Annex».
# JNV s. 7, 362.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger, Kra''. 1862-66, s. 173.
# Årsh. 1870, s. 140.
# Norske bygninger fra fortiden, anden række, Kra. 1877.
# Lorentz Dietrichson, ''De norske stavkirker.'' Kra. 1892, s. 397.
# Alexander Bugge, «Tingsteder, gilder og andre gamle midtpunkter i norske bygder,» ''Historisk tidsskrift,'' 5. rekke, 4 bd. Kra. 1920.
# Johan Meyer, ''Fortids kunst i Norges bygder, Numedal'' bd. II, Oslo 1932, s. 16-17.
# Roar Hauglid, ''Akantus'' I-II, Oslo 1950.
# Randi Asker, Iver Gundersen Øvsterud, utstillingskat. Drammens Museum 1958,
# Roar Hauglid, ''Norske stavkirker,'' Oslo 1973.
# Henning Alsvik, Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660— 1820,'' Drammen 1974.
=====Oppmålinger av stavkirken og utkast til ny kirke=====
# Chr. Christie, 1859. Oppmåling av stavkirken, plan og tverrsnitt, l blad. Måleskisse av stavkirken, l blad.
# Erling Gjone. Oppmåling av inventar, 2 blad.
# Chr. H. Grosch. Tegninger til ny kirke, 3 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Veggli kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Veggli kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Veggli kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Veggli kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Veggli kirke Tårnet.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Veggli kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Veggli kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Veggli kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Veggli kirke Himling over kor.jpg|Himling over kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Veggli kirke Alterbildet.jpg|Alterbildet
Fil:Veggli kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefonten
Fil:Veggli kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestolen

Fil:Veggli kirke Orgel 1.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Veggli sokn]]
[[Kategori:Rollag prestegjeld]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Rollag kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Rollag kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Vatnås kirke

2012-05-04T14:26:17Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -31521
| UTM_NORTH = 6729629
| lat = 59° 57′ 37,13″ N
| lng = 9° 36′ 53,51″ Ø
| kirkeid = 062100101
| kommune = Sigdal kommune
| fylke = Buskerud fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vatnås grendelag
| latlng = 59.960313,9.614863
| mapscomplete = <display_points>59.960313,9.614863|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07020501
| bisp = Tunsberg bispedømme
| prosti = Eiker
| bygningsgruppe = Kirke i privat eie (kl § 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Vatnås kirke ligger på Grenskogen ca. 2 mil syd for Sigdal hovedkirke. En kilde, den såkalte Olavskilden, ligger ca. 100 m nordøst for kirken. Kilden har hatt ry for sitt helsebringende vann, og mange av dem som har søkt til den, både innenbygds og utenbygds folk, har gitt gaver til kirken. Kirken skal være bygget og opprettholdt ved gaver og ved de offer som ble opptatt på messedagene. Etter at gaveinntektene avtok mot midten av 1800-årene, ble utgiftene til vedlikehold utlignet på oppsitterne på Grenskogen, som ble regnet som kirkens eiere. Ved et tingsvitne 1663 erklærte almuen at Sigdal kirke var deres sognekirke og at Vatnås kirke var en lovekirke. (Mørch V, s. 772 ff).

Det eksisterte en Vatnås kirke i middelalderen. I 1590-årene skriver Jens Nilssøn om kirken at den «kun ligger langt i fra bygden, borte i en vilden skoug, for sig selff, udi hvilcken der giordis tieniste (før end doctrina coelestis bleff repugnerit) S. Botholphi dag, oc siger man, at der var da en stor højtid oc concursus religionis ergo, desligiste hellig kaarss dag om vaaren oc høsten, men denne kircke er nu plat ødelagt oc forfalden, oc alle klocker oc ornamenter, som der laage til, ere lenge siden tagne derfra.»

Den nåværende kirke må være oppført ca. 1660. Sogneprest Bernhoft skriver 1745 om den: «... samme har siden den Sorte Død 1350 ligget øde indtil 1655 ungefehr, da der i vilde Skoug fandtes et Alter og et Christi Billede paa Korset, samt en Miniatur af en Kirke af Kobber forgylt paa Stædet, samme Miniatur Kirke findes endnu paa Alteret i Kirken, blev færdig igjen 1665 ...». Kirken må imidlertid ha vært ferdig allerede 1663, for ved tingsvitnet da erklærte almuen at deres daværende prest holdt messe i kirken en gang om året, nemlig St. Hans dag, hva ingen av prestene før ham hadde gjort.

Mens middelalderkirken hadde flere messedager årlig, fikk den nye kirken bare én til å begynne med, men snart ble antallet øket til to, en i julehelgen og en ved St. Hans-tider. I 1800-årene ble det først 4 og senere 6 messer i året, slik det er nå. Det er ikke klart om kirken noen gang har hatt egen prest og prestegård.

===Middelalderkirken===
Omtalen av middelalderkirken viser at den var ute av bruk og i dårlig stand i tiden etter reformasjonen. Dersom det er tilfelle at både alter, relikvieskrin og krusifiks var på plass i 1655, må i allefall koret ha vært under tak til den nye kirken ble bygget. Kirkens form og byggemåte omtales ikke, og det er ikke bevart noe som kan gi opplysninger om disse forhold. Både krusifikset og relikvieskrinet ble overført til den nye kirken og er i behold. (Relikvieskrinet i Nationalmuseet, København).

==Kirken fra ca. 1660==
Årstallet for bygging av kirken kan ikke fastlegges eksakt, fordi kirkens regnskaper ikke er bevart. Med støtte i sogneprest Bernhofts opplysninger fra 1745 og innskrifter på kirken og dens inventar er byggetiden satt til ca. 1660. De skriftlige opplysninger om kirken er meget mangelfulle fordi den har vært en gavekirke uten faste tiendeinntekter og kapital. Ved en besiktigelse av Holmen kirke 1673 heter det: «Herforuden findes ock It Capell kaldis Wadnaas Capell, Huorudj hidindtil icke er Prædiket meere end En Gang om Aaret for detz besuærlige Reyse schyld, men Folcket der Wed boende har søgt til Hoffuit-Kircken, samme Capel hafuer Indtet andet til Ophold End huis Ringe Offer Field Folckene tilschicker Ock Efftertiden tager til ock af, Er och af des Aarsage icke Indført i Nogen Kierckestoel.»

===Bygningen===
Kirken er laftet opp av tømmer som en liten korskirke. Koret opptar østre korsarm og har samme bredde som vestre arm, ca. 6 m. Det er ca. 3,5 m langt, mens vestre arm er ca. 5 m lang. Tverrarmene er lavere og smalere, ca. 4 m brede og ca. 3 m lange, alle mål tatt utvendig. På tverrarmenes øverste stokk er det laftet opp vegger som spenner tvers over østre og vestre arm og markerer kirkens midtrom. Den firkantede takrytterens vestside hviler på den vestre av disse tverrveggene, mens østsiden hviler på et fundament av tømmer som er laftet opp i tverrveggene. Koret har sydportal og vestre arm vestportal. Foran vestportalen står et åpent bislag.

Kirken ble noe forandret i 1870-årene. En restaurering 1947—48 tok sikte på å føre kirken tilbake til sitt tidligere utseende.

====Vegger====
Tømmerveggene består av rundtømmer som er planteljet inn mot kirkerommet, men utvendig og over himlingen innvendig har stokken beholdt sin runde form. Laftehodene stikker 10—15 cm frem foran veggflukten og er tilteljet 6-kantet. De smalner av mot enden og har innsvungne sideflater, slik at konturene fra det ene laftehodes endeflate fortsetter i en krum linje over til neste. Nederste veggstokk er betydelig høyere enn de andre og skiller seg ut som svill også ved at den har trapetsformet tverrsnitt. Høyden er 40 — 45 cm, bredden ca. 20 cm oppe og ca 25 cm nede. Svillenes ender stikker noe frem foran de andre laftehodene og er avrundet ovenfra og nedover. Endene av langveggenes øverste stokk springer ca. 30 cm lenger ut enn de øvrige veggstokkene, og stokken under er avteljet etter en bueflate som formidler spranget. Tverrvingene er 3 omfar lavere enn koret og vestarmen. De 3 øverste stokkene i korets og vestarmens langvegger fortsetter over åpningen inn til tverrarmene, og stokken under er skrått avteljet inn mot åpningen. På samme måte er åpningen inn mot kor og vestre tverrarm utformet. Åpningen til koret er en gang blitt forhøyet ved at overliggerstokken er blitt kuttet, men den er blitt erstattet med en ny ved restaureringen 1947—48. Veggene er utvendig kledd med profilert tømmermannskledning som er tjærebredd.

Korskillet ble tatt ned og erstattet med en lav brystning i 1870-årene, men det opprinnelige korskille ble rekonstruert 1947—48 med anvendelse av gamle deler og med støtte i funne spor. Koråpningen flankeres av firhugne, profilerte stolper som er tappet ned i svillen og opp i overliggeren. På hver side av åpningen har korskillet en brystning som bærer søyler utformet som hermer.

====Portaler====
Vestportalen er opprinnelig. Den har vannrett overligger og er 205 cm høy og 89 cm bred. Veggsvillen danner terskel. Hver portalside har en firhuggen beitski med profil mot utsiden og innsiden. Nordre beitskis innside har spor etter at døren opprinnelig har slått inn mot venstre. Den er nå flyttet over til utsiden, slik at den slår ut, men den er vendt opp—ned og opprinnelig innside vender ut. Døren er 213 cm høy og 97 cm bred og er laget av 3 sammenpløyde, 4 cm tykke planker, som er holdt sammen med åker. Den opprinnelige, tjærebredde utsiden er kledd med profilert panel i fiskebensmønster. Panelet er festet med jernnagler med store hoder som danner mønster.

Korets sydportal er utført på samme måte som vestportalen. Beitskien på hver side, som er blitt forhugget ca. 5 cm, er blitt påfôret 1947—48, slik at portalen har fått opprinnelig bredde ca. 70 cm. Den avteljede overligger er også blitt påfôret på undersiden, og ny terskel er innlagt, slik at portalåpningen nå er ca. 145 cm høy. Døren, som opprinnelig har slått inn mot venstre, slår nå ut mot høyre. Den er laget på samme måte som vestportalens dør.

Bislag. Foran skipets vestportal står et åpent bislag. Det er oppført av bindingsverk på en svillramme av firhugne bjelker som er sinket sammen i hjørnene. På de 4 hjørner står en firhuggen stolpe med fasede hjørner. Over østre og vestre stolpepar ligger en vannrett bjelke som bærer nordre og søndre raftestokk. Det tegltekkede bordtak ligger på raftestokk, mønsås og en sideås. Sideveggene har en vannrett brystningsbjelke som er tappet inn i hjørnestolpene. Nedre del av veggen har stående glattkantbord som er holdt på plass med lister mot svill og brystningsbjelke. På samme måte er bordene i øvre del av veggen festet, men de er utsveifet til balusterform. Vestveggen er åpen med en kort brystning som avsluttes med en lav stolpe på hver side av inngangen. Bislaget har plankegulv og himling av profilerte over- og underliggere. Foran bislaget er en tretram med oppgang fra sidene og en benk for enden.

====Vinduer====
Koret har to østvinduer, mens de øvrige armer har ett vindu mot nord og syd. Dette er antagelig den opprinnelige ordning, men samtlige vinduer ble laget en halv gang høyere 1875 ved at åpningene ble utvidet nedover. De ble utstyrt med nye vinduer med midtpost og 3 ruter i hver ramme. De tidligere vinduer hadde midtpost og små, blyinnfattede ruter i de to rammer, som var ca. 47 cm brede og ca. 69 cm høye. Ved restaureringen 1947—48 fikk korets to østvinduer nye vinduer etter mønster av de gamle.

====Tak====
Takene over alle 4 korsarmer har rundteljede åser. De er laftet inn i gavlveggene og de lafteveggene som spenner tvers over kirkerommet i flukt med korsarmenes sidevegger. Åsene stikker ca 50 cm ut foran gavlveggene og er avskantet på undersiden. Bordtaket av over- og underliggere hviler på åsene og er tekket med røde vingetegl. Vindskienes underside har utskåret kontur i form av rekker av liggende S-former. Vestgavlens møne bærer spirstang med smijernsornament og fløy med årstallet 1672 og initialene SHS. Korets østgavl har lignende spir og fløy med årstallet 1688 og initialene TGSS.

Takrytter. De 4 laftevegger som spenner tvers over kirkerommet, i flukt med korsarmenes sidevegger, danner takrytterens fundament. Vestsiden står på den vestre tverrveggen, mens de øvrige hviler på laftevegger som er lagt opp i tverrveggene. Takrytteren bæres av 8 stolper som understøtter en 8-sidet bjelkekrans under hjelmen. Den høye 8-kantede hjelmen støtter seg til en midtmast som hviler på et bjelkekryss. Masten avstives av 8 stikksperrer som går skrått opp fra toppen av takrytterens 8 hjørnestolper. Stikksperrene bærer de 8 gratsperrene som går opp til toppen av kongen. Både gratsperrene, stikksperrene og de 8 hjørnestolpene er tilhugget med 5-sidet tverrsnitt, slik at de to ytre sider er tilpasset den 8-kantede form. Stolpene har også spor etter en tjærebredd, vannrett kledning. Takrytteren har altså opprinnelig hatt 8-sidet underbygg med liggende kledning og 8-kantet hjelm. Senere har den fått sin nåværende form med 4-sidet underbygg. Dette har stående saget listepanel festet til sagede spikerslag på utsiden av stolpene. Øst- og vestveggen avsluttes med gavler under et sadeltak som skjærer seg inn på hjelmen. Takrytteren er forandret til denne form en gang før 1867 (kfr. A. Schneiders tegning fra dette år). Hjelmen bærer et spir med kule, utsmidde ornamenter og fløy med årstallet 1672 og initialene NNG (Niels Nielsen Griis).

====Himling====
Himlingen består av kraftige, profilerte over- og underliggere som er lagt over firhugne, profilerte bjelker. I tverrarmene ligger himlingsbjelkene øst — vest og 3 omfar lavere enn i resten av kirken, hvor de ligger nord — syd.

====Gulv====
Gulvene er lagt av 5" pløyde planker på bjelkelag. I koret er gulvet hevet ett trinn over gulvene i kirken forøvrig og gulvplankene ligger nord — syd, mens de forøvrig ligger øst — vest.

====Dørringer, smijern====
Dørring på vestdøren, bronse, degenererte dyrehoder mot festet Oversiden flat, inndelt av 3 opphøyde, flate felter hvorpå gravert 1—6—81. På den flate overside forøvrig gravert: «Dene ring hafver ieg AOS Lofve til Vatenos kierckihs» (!) Diam. 11 cm. Dørring på korets dør, bronse. Inndelt av 3 fortykkede, skråriflede ledd. Degenererte dyrehoder mot festet. Av samme type som ring i Eggedal kirke. Diam. 9 cm.

Over vestgavlen vindfløy av smijern som er kløftet som dyrekjeft med tunge. Initialer SHS og årstall 1672. Over østgavlen lignende fløy med initialer TGSS og årstall 1688. Takrytteren har vindfløy som er utsmidd med lang «vimpel». Initialer NNG (Niels Nielsen Griis) og årstall 1672.

===Interiør===
Døpefont i korets nordvestre hjørne. Klokkerbenk ved sydveggen. Prekestol på sydsiden ved korskillet med oppgang fra koret. Ovnsfyring.

Interiøret ble gjennomgripende forandret 1875, men fikk igjen sitt opprinnelige utstyr og utseende ved restaureringen 1947—48, ledet av Finn Krafft. Prekestolen, som var flyttet til nordsiden, ble igjen satt opp på sydsiden. Korskillet, som var demontert, ble gjenreist, og benkene, som var fornyet, fikk vanger tilsvarende gamle vanger som ble funnet på en gård i bygden. Veggene, som var overmalt, bortsett fra de øvre omfar, ble avdekket, likeledes fikk altertavle, døpefont og prekestol de gamle farver tilbake.

====Farveutstyr====
Veggenes nedre del har draperimaling i grått med sorte folder. Draperiet har rosa kant med gråhvit kniplingsbord øverst. Feltet over draperiet er blått med hvite renessanseornamenter. Over feltet går et ca. 15 cm bredt bånd med illusjonsmalte snekkermotiver i oker med konturer og skyggelegning i rødt, og med firpass og smalfelter i sort. Øvre del av veggen har ca. 75 cm bred frise med rankemaling på hvit bunn. Ranken, som er konturert med sort, har blomster, frukter og drueklaser, malt i blekgrønt, lys oker, rødt, brunt og sort

Draperiene i koret er malt med limfarve mens de i skip og korsarmer er malt med oljefarve.

Himlingen har rødbrune bjelker og grå og gule bord. Trehvitt gulv i skipet, grått gulv i koret.

===Inventar===
====Alter====
Alter, fyllinger i profilert ramverk, to på fremsiden, én på hver kortside. Profilene tilsvarer profilene i korskillet. Farver: forsidens fyllinger lyst gulhvite med ådring i rødt og blått. Blått ramverk med rødt profil. Kortsidene overmalt med brunt.

====Altertavle====
Altertavle, bilthuggerarbeid fra 1665 ant. skåret av Christopher Ridder. Predella med postamenter hvorover Moses til venstre og Aron til høyre anbrakt ved storfeltet. Begge bærer voluttkapitel på hodet. I storfeltet relieff av Jesu dåp. Komposisjonen bygger muligens på Pieter Schuts stikk i «Bybelsche Historien» 1659, en speilvendt utgave av Merians stikk. Arkitraven har stor bruskkartusj på de fremspringende sidefelter. I den venstre er skåret «Anno», i den høyre «1665». Gavlen er brutt og dekket av bruskornamenter. I midtfeltet står den oppstandne Kristus med korsfane i venstre hånd. Gavlens skråsider har eggstavlist og bruskornamenter. Ytterst på hver side står et spir, sammensatt av bruskbøyler. På hver side av storfeltet vinger med store, ovale medaljonger omgitt av bruskornamentikk. Ytterst på hver side en englefigur. Staffering fra 1679. Mørk brun ramme med hvit strekmarmorering. Forøvrig sort, sølv, gull, blått, rødt, grønt. I venstre vinge speilmonogram NG (Niels Griis). I høyre vinge årstall 1679. På predellaenJesu monogram. Midt på arkitraven er slått fast et lite, rundt sølvskilt med gravert innskrift: «Gud er min thilfluct Maren Pouels Datter L. S. 1677». (Giveren var antagelig fra Laag i Lyngdal).

Kneleskammel, antagelig fra 1800-årene. Brunmalt, skinntrukket.

====Alterring====
Alterring 1875, 3-sidet med slanke, dreiede balustre. Malt i ådret brunt. Rødt håndbrett. Smalt, skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, snekkerarbeid, 1600—årene. 8-kantet flat, kasseformet skål og fot. Dreiet bæresøyle med flate, utsveifede ornamenter, 4 under skålen og 4 over foten. Overmalt 1875 med lyst grønt og røde stafferinger. Ved restaureringen ble de gamle farver tatt frem. Lys gul bunn med strekmarmorering i rødgult. Rød dekkplate. På fire av skålens sider malt «Anno — 1685 — NE — MIDS». H. 88 cm, diam. 59 cm.

====Korskille====
Korskille med hermepilastre i øvre del, brystning med fyllinger i nedre del. Hermene har til dels skjegg, til dels er de skjeggløse. Nedre del av pilastrene har snor som er tredd gjennom en ring og ender i dusk. Forøvrig bruskornamenter. Pilastrene er malt med limfarve i hvitt, gult, brunt, rødt og sort. Før restaureringen var de oppspikret på veggen inne i kirken og de har aldri vært overmalt. Brystningene har rester av dekor med limfarve fra 1600-årene, men er overmalt med oljefarve under rokokkoen. 1600-årenes dekor ses nederst på fyllingene samt på baksiden av den nordre fyllingen, som aldri har vært overmalt Dekoren er meget avslitt fordi feltene har hengt utendørs i lengre tid, utsatt for vær og vind. Ramtrærne mot skipet er malt dyp grønne med rokokkoornamenter i hvitt, rosa og sort. Fyllingene har lette blomsterkranser i rødt og sort på blåhvit bunn som er tonet mot blått mot ytterkantene. Inne i kransene er malt rebuser. I det søndre felt leses: «Ordsp. 2 [V. 2] Lad dit øre (figurlig) give Agt paa Viisdomen da skal du bøye dit hjerte (figurlig) til forstand [Dit] Øre lad paa Viisdom agte og Herrens ord med flid betragte». I feltet på nordsiden, nærmest midtgangen leses fra Pred. 12 v. 34: «Tenk paa din Skaber i din Ungdom førend Sol og lys og måne og stjerner bliver formørkede». Teksten er bare delvis leselig. Feltet mot nordveggen har følgende tekst «Hav Gud for øye (figurlig) og i dit hjerte (figurlig) alle dine Lives dage og vogte dig [at du icke Samtycker i nogen Synd]». Nederst er malt et rokokkoornament i rødt. Dessuten har også denne tekst vært leselig tidligere: «Tænk paa din Skaber i din ungdom førend sol (figurlig) og måne (figurlig)...» Ramtrærne på baksiden er malt i blått og fyllingene tonet i rødt mot ytterkantene. Fyllingene, bortsett fra den nordre, har likeledes rebuser i blomsterkranser. Den søndre har følgende tekst: «Pslm 17 v 8 Bevar mig som en øyesten (figurlig) i øyet (figurlig) beskierme mig under dine vingers skygge (figurlig). Herre lad mig sikker bygge under dine Vingers Skygge». På baksiden av feltet nord for midtgangen leses brokker av tekst fra Jesus Sÿrachs bok, kap. l v 4: «Herrens Frygt er ære og pris Glæde og en deilig krone». Feltet ved nordveggen er som nevnt ikke overmalt, men har beholdt sin dekor fra 1600-årene.

====Prekestol====
Prekestol, snekker- og bilthuggerarbeid, antagelig samtidig med altertavlen. 5 fag. Storfelt med fylling omgitt av portalformet ramme med bladverk og bruskmotiver, nederst tannsnitt. Smalfeltene nederst har beslagornamentikk med en hel rosett på midten og halvrosetter på sidene. Smalfeltene øverst har maskering på hver side. Profilert karm med eggstav på undersiden. Lesepult med smal list langs kanten. Ny fot. Oppgangen hadde opprinnelig 3 trinn. Det ene trinn ble skåret vekk ved restaureringen. Enkelt rekkverk på begge sider. Stafferingen er antagelig fra 1796, idet dette årstall står malt på lesepulten. Farver: rødt, grønt, blått, sort, sølv og gull. I storfeltene er malt evangelistene. Det femte felt og de øvre smalfelter har malte rokokkoornamenter. Lesepulten er rød med sort innskrift: «TPS paa Bringe Eie fra Flesberg 17 96».

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, snekker- og bilthuggerarbeid. 6-sidet, smalfelter med maskering. Palmettlist under kronlisten, hengende bruskplater langs kanten. Undersiden har inntrukket, 6-sidet midtfelt. Farver: Grønt, rødt, blått, sort, gull.

====Benker====
I kirkeveggene er det spor etter eldre benkeinnredning. Benkene hadde loddrett ryggbord og smalt sete. Vangene var rektangulære med topplist. I 1875 ble innsatt nye benker med sveifede vanger, kopi av benkene fra 1840 i Strømsø kirke, tegnet av arkitekt Grosch. Disse benker ble eketresmalt. Ved restaureringen fant man 3 av de eldre benkevanger på Børhaugen. Disse ble restaurert og satt opp, to på sydsiden i skipet og en i klokkerstolen i koret. De ga dessuten grunnlag for utformingen av nye benker.

De to gamle vanger på sydsiden har rokokkostaffering i hvitt på blå bunn: a) «No 11 S Linboe No 12 Langelund». Nedenfor er det spor av rankemalmg. b) «No 13 S. Skaggeruud No. 14 Ingeboe». En ny dekklist dekker en del av tallet og av et rokokkoornament ved siden av tallet. Det ble dessuten funnet andre vanger, som var kappet og sekundært brukt i kirken. De ble renset for overmaling og oppbevares i kirken. De har likeledes nummer og navn malt med hvitt på blå bunn. Følgende gårdsnavn forekommer: «Imerud (to stk.), Lie, Langelund, Flaget, Nævra, Klæbo, Grønset, Vatnaas, Rue.» De nye benker ble malt bondeblå i overensstemmelse med de gamle og med rødbrunt i rygg og sete.

Klokkerbenk. Utført med anvendelse av en gammel vange med rokokkobemaling i gråhvitt på dypblå bunn. Ny topplist av samme type som på benkene i skipet. Vangens opprinnelige høyde 90 cm, br. 27 cm. I vangens topp sitter en 24 cm høy loddrett spuns hvor det har vært innfelt en benkerygg opprinnelig. Spunsen sitter 7,2 cm fra den ene siden og 16 cm fra den andre siden.

====Orgel====
Harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. 10 stemmer samt man. koppel.

====Skulptur og maleri====
Krusifiks, antagelig første del av 1300-årene. Hodet er sunket helt ned mot høyre skulder. Tausnodd tornekrone uten torner. Håret i parallelle lokker. Armene er skåret hver for seg og tappet inn. Markerte ribben, bukmuskulatur og hofter. Lendeklede med dype folder, sløyfe over høyre hofte og stor nedhengende flik på hver side. Krusifikset er overtrukket med lerret under krideringen. Malingen som flasset av i store flak, ble konservert 1947/48. Gråhvitt lendeklede. H. 83 cm, br. 83 cm. Korset mangler.

Maleri på lerret av korsfestelsen. Forlegg er Zacharias Dolendos stikk. Ytterligere er tilføyd 4 engler; to som samler Jesu blod i kalk, to som jager død og djevel. Lyse farver, bl. a. rosa og blått. Nederst sort felt med gulhvit innskrift: «Gud till Ærre Kircken till Prydelse och sig til amindelse, Haffuer Erlig och Welagt Mand Hieronijmus Sparre Borger til Tønsberg og Handelsmand paa Strømsøen, samt hans Kierre Hustru Erlig Gud och Dyd Elschende Quinde Anne Peders Daatter Denne Tafle Ladet opsette. Anno 16 79». Lysmål 136 X 105 cm. Profilert, sortmalt ramme.

Maleri på lerret av Jesus og disiplene (Matt. XI ). Farver: grått, sort og brunrødt. Billedfelt med 3 scener, til venstre Jesus og 5 disipler, i midtfeltet stor bygning med høye tårn og vindfløyer, skal muligens angi fengselet hvor Johannes Døperen satt, til høyre to menn, den ene med stor lykt i hånden, i bakgrunnen bygninger. Øverst innskriftfelter, til venstre «Tredie søndags vangelium (!) scriffvr S. Mattheus Euangelium». Til høyre: «Dette styche haver Hans Larsøn foræret til Guds hus». Lambrequin over midtfeltet. Nedre del av bildet har diagonalrutet felt med rosett i hver rute og nederst innskriftfelt. Skriften er meget utydelig, men teksten er fra Matt. XI hvor det berettes om Døperen som satt fengslet og hørte om Jesu gjerninger. Han sendte to disipler til Jesus som spurte: Er du den som skal komme eller skal vi vente en annen? Nederst årstall 1680, malt med sort. Lysmål 97 X 105 cm. Profilert, sort malt ramme.

Innskrifttavle, hvitmalt med sort skrift. «I Aaret 1875 er atter Watnaas kirke Snikeret malet og Prydet af nu tids Greens Skovens beboere Gud til ære Menigheden til Gavn og Kirken til Prydelse, enkelte til aminde ved Navn benevnes H. O. Flaget, I. I. Ingebo, O. O. Grønset, G. K. Grønset, L. E. Skuggerud, C. F. Ruud, T. G. Linbo. Arbeidet udført ved I. C. Ruud. Af O. &; H. Mohagen. O Gud bevare dette Huus fra Ildebran og Tyveband». Sort ramme. Mål 71x65 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
To alterduker, a) hvit lin med smal, heklet blonde, b) fra 1940, sydd og forært av Johanne Krafft Lynge. Hvit lin, hvitsømbord med kors og rosettmotiver.

Antependium, sort ull, antagelig fra ca. 1700. Kypertvevet, forsynt med trykt mønster av gråhvit oljefarve. Dessuten noe malt med rødt. Motiver: blader, blomster og frøhus. Nederst en malt, gråblå kant. H. 93 cm, br. 163,5 cm. Kledet er sammensatt av nesten 3 bredder. Vevbredde 62 cm.

Antependium, rød vadmel med to gullbånd på midten foran og to gullbånd på hver side. Benyttes ikke.

Messhagel, rosa silke, bred, rett form, kort forstykke. Gull- og sølvknipling langs kantene, bred gull- og sølvknipling som danner kors på ryggen og to smale bånd av gull- og sølvknipling som danner stolpe på forsiden. Rosa, glittet linfôr. Antagelig fra 1700-årene. Rygg h. 105 cm, br. 68 cm. Forstykke h. 78 cm, br. 68 cm.

Messehagel, fiolett damask fra Sibi, Bergen.

Messeskjorte, lin, av eldre type med kraftig rynking over skuldrene. Noe maskinsøm. Ermevidde 65 cm. — Nyere messeskjorte av cambrick, ermevidde 69 cm.

====Lysestaker====
4 alterstaker, messing, barokk, a-b) ny mansjett hvorunder liten krave. Stor 8-sidet skål under det vridde skaft. Fot med stor vulst, ornert med blomsterranke. 8-sidet fotplate med grener og frukter. På den ene gravert: «Biørn Kitelssen Flaagen, Anno 1673». H. 28,5 cm (uten mansjett). Diam. 21 cm. c-d) 8-kantet krave, vridd skaft over 8-kantet plate og fot med vulst. Drevne drueklaser og blader på krave, plate og fot På foten initialer MHS AHD. H 22 cm, diam. 19,5 cm.

To tinnstaker, flat, liten krave, glatt, rundt skaft med lavtsittende vulst. Rund, profilert fot. På den ene innrisset PES 1667 samt 1701. På den andre innrisset PMS 1667. H. 24 cm, diam. 16,5 cm.

Lysekrone, smijern. Krans av jernbånd med takket kant oventil, buler på siden og hengende, 3-flikede løv nedentil. 4 lysmansjetter med 4-kantet plate. Inne i kransen, i korrespondanse med lysholderne, sitter 4 radiært stilte bånd som likeledes har takket kant oventil og hengende 3-flikede løv nedentil. Båndene er forlenget nedad med en tapp i begge ender. Disse tjener til feste, henholdsvis til kransen og til fotplaten under midtstangen. Ytterligere er de festet til midtstangen med vridd jernbånd. Midtstangen er vridd i øvre del og ender i krok. Diam. ca. 40 cm.

4 lysskjold, messing, a-b) 8-sidet med hjerteformet refleksplate øverst. Drevne blader og frukter. En hånd holder arm for to lys med spir på midten. Gravert innskrift på den ene: «Holger Andersen sampt kierest Dorrete Niels datter af Bragenis Dette forærit Til Guds ære og Wattenaas Kierckes Beprydelse d. 24. juni 1683. Den andre innskriften er noe forkortet. Skjoldets h. 56,5 cm, br. 49 cm. Refleksplaten diam. 28,5 cm. Det andre skjoldet gjentar innskriften noe forkortet, c) 8-sidet med drevne buler. Øverst bulet refleksplate. Nederst en støpt hånd som holder lysarm. Gravert innskrift: «Fockel Niels Daater 1684». Skjoldets h. 46,5 cm, br. 39,5 cm. Refleksplaten 29,5 cm. d) Klassisistisk, svakt rundet plate med støpt «baluster» på hver side. Rosetter og spiralmotiver nederst. Rundet, påfestet topp-plate med drevet skjell og rosettmotiv. Ytterst riflekant. Lysarm med ornert kule, bred skål med riflet underside og profilert lyspipe. Initialer EOS. H. 37 cm, br. 23 cm.

Lysarm ved prekestolen, smijern, S-form, med graverte bladmotiver. Stor, skjellformet skål under lyspipen. L. 70 cm. Malt grønn med rød skål. Under skålen malt med hvitt: «OAS IAD 1694».

====Klokken====
Klokken To klokker, a) middelaldersk, 3 riller øverst, to riller samt avtrapning nederst. Diam. 29,5 cm, h. ca. 28 cm. b) øverst ornamentbord hvorover innskrift: «Her Niels Niels Griis Dietrich Kessler Anno 1687 Gos mich». Diam. 59 cm, h. ca. 49 cm. I klokketauene henger to Olavsspenninger av vridd jern. a) Diam. 10 cm, b) diam. 12 cm. Ringene er opphengt på en liten klubbe, blåmalt med rød staff, l. 17,5 cm, som henger under taket.

====Møbler====
4 nye stoler, barokktype, skinntrukket sete.

====Blomstervaser====
Blomstervaser, to stk. sølv, gitt av kvinneforeningen Nattergalen 1965.

====Offerkar====
Halvt overdekket skuff med profilerte sider. Utskåret, gjennombrutt bakstykke med primitiv kronet figur og akantusvolutter. Kort skaft. På undersiden innskåret: «Wattnaas k. malt 1745». Farver: tidligere forgylt, noe grønt og sort L. 34 cm, h. 13,5 cm, br. 14,6 cm.

Blokk av jernplater. Bøyler for to låser. En pengesprekk. Rødmalt. Naglet til veggen. Mål (med bøyler) h. 23 cm, br. 15 cm, dybde 11 cm.

====Diverse====
Timeglass, 4 glass i stativ av ornert messingblikk. Festet til veggen ved prekestolen.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården omgis av stakitt. Tidligere hadde den stenmur som bar lengder av tømmerstokker, såk. «huv», som ble vedlikeholdt av gårdene. Muren og «huven» sees på Chr. Skredsvigs tegning fra 1870.

====Gravmæler====
På kirkeloftet ligger to høye trekors, begge har never nederst, for beskyttelse mot råte. Det ene har runde armender og malt innskrift over Peder Pedersen f. i Grønvold 1828 og død på Vatnaas 1884. H. 193 cm, br. 77 cm. Det andre har trepassformede armender. Innskriften er utvisket. Iflg. opplysning fra 1860 sto det mange rosemalte trekors på kirkegården. Disse er senere gått tapt.

Fra slutten av 1800-årene og fremover er det en rekke støpejernskors, både med flamboyantmotiver og med pseudorokokkomotiver. De fleste har hatt malt innskrift, men disse er utvisket.

Granittstøtte med Thorvaldsens relieff «Natten» og innskriftplate av marmor over Ole Gulsen Vatnaas 1809 - 1888.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kra Stiftsdir. pk. 27 (1801). B. Svendsens ms.
# ''Diverse.'' Kallsbok for Sigdal (Sogneprestens arkiv).
# Beskrivelse av Sigdal Præstegjæld ved sogneprest Niels Bernhoft Anno 1745 (Kallske Saml. Kjeldeskriftfondet ms. nr. 181).
# Ms, ved Andreas Mørch 1810 (Ms. 1056 IV UB. Oslo).
# Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Christiania. Ms. 1947, s. 65-66.
===Trykte kilder===
# JNV, s. 4 («Wadtzaas»).
# H. Strøm, Beskrivelse over Eger Prestegield, Kbh. 1784, s. 258.
# Ingvald Undset, ''Norske oldsager i fremmede museer.'' Kra 1878, s. 64, 65, 86 (Relikvieskrin).
# ''Årsb. 1882,'' s. 195, ''1905,'' s. 81.
# O. Rygh, ''Norske Gaardnavne, ''Kra 1898- 1936, V, s. 178.
# Harry Fett, «Christoffer Ridder», Kunst og kultur, festskrift til Lorentz Dietrichson 1908.
# Thormod Skatvedt, ''Sigdal og Eggedal,'' Kra 1914, s. 121-124
# Thor Kielland, ''Norsk gullsmedkunst i middelalderen,'' Oslo 1927, s. 100, pl. 69 - 72.
# Finn Krafft, «Vatnås kirke ''restaurert», Årsb. 1947—48,'' s. 7 — 36
# Andreas Mørch, ''Sigdal og Eggedal,'' V, Drammen 1965.
# Andreas Mørch, ''Vatnås kirke —'' en liten historisk oversikt, Vikersund 1969.
# ''Middelalderkunst fra Norge i andre land.'' Universitetets Oldsaksamling 1972, kat. 41.
# Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
=====Avbildninger og oppmålinger=====
# Aug. Schneider 1867. Blyanttegning av kirken sett fra øst.
# Chr. Skredsvig 1870. Blyanttegning av kirken sett fra vest.
# E. H. Larsen og N. Mugaas 1942. Oppmåling, 10 blad.
# Finn Krafft 1947 - 48. Oppmåling av detaljer, 14 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Vatnås kirke fasade 2.jpg|
Fil:Vatnås kirke fasade 5.jpg|
Fil:Vatnås kirke tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Vatnås kirke kirkerommet bakre.jpg|kirkerommet bakre
Fil:Vatnås kirke kirkerommet fremre 1.jpg|kirkerommet fremre
Fil:Vatnås kirke koråpningen.jpg|koråpningen
Fil:Vatnås kirke koret 1.jpg|koret
Fil:Vatnås kirke himling over kor.jpg|himling over kor
Fil:Vatnås kirke skip nord.jpg|skip nord
Fil:Vatnås kirke skip syd.jpg|skip syd

Fil:Vatnås kirke detalj i kirken 1.jpg|detalj i kirken 1
Fil:Vatnås kirke detalj i kirken 2.jpg|detalj i kirken 2
Fil:Vatnås kirke detalj i kirken 3.jpg|detalj i kirken 3
Fil:Vatnås kirke detajl i kirken 4.jpg|detajl i kirken 4
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Vatnås kirke altertavle 1.jpg|altertavle

Fil:Vatnås kirke døpefont 2.jpg|døpefont

Fil:Vatnås kirke prekestol 1.jpg|prekestol

Fil:Vatnås kirke timeglass.jpg|timeglass

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Sigdal sokn]]
[[Kategori:Sigdal prestegjeld]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Vatnås grendelag]]
[[Kategori:Sigdal kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Kirke i privat eie (kl § 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Varteig kirke

2012-05-04T14:26:15Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -24614
| UTM_NORTH = 6740649
| lat = 59° 21′ 1,24″ N
| lng = 11° 11′ 22,72″ Ø
| kirkeid = 010500401
| kommune = Sarpsborg kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Sarpsborg kirkelige fellesråd
| latlng = 59.350344,11.189646
| mapscomplete = <display_points>59.350344,11.189646|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07040202
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Sarpsborg
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Hovedkirke. Ble ved reformasjonen tillagt Sarpsborg. Anneks til Fredrikstad etter at Sarpsborg var avbrent 1567.

Etter andragende fra menigheten ble kirken tillagt Tune 1686 (Sarpen 7. juni 1930). Eget kirkesogn 1861. Kjøpt 1723 av kanselliråd Jens Werenskiold til Borregaard. Eier 1790 og 1805: Jon Andersen Askersby (stiftsdir. pk. 26 samt bispeark. pk. 46). Eiere 1819: gbr. Christopher Christophersen og Even Olsen Brende (opplysn. til Kirkedeptet.). Eierne i 1857, klokker Ole Evensen (Brende) og Johs. Christophersen Brende, solgte kirken til menigheten.

Kirken ligger ca. l½ mil nord for Sarpsborg, et par km øst for Glomma, på en liten rygg mellom 2 små bekker som samles vest for kirken og renner ut i Glomma. Kirkegården er sterkt utvidet og omgis av stenmur som danner forstøtning for det oppfylte terreng. Jernport og murte portstolper fra 1938. Nytt gravkapell i østre del. Den nåværende kirke, oppført 1859, er den tredje kjente kirke i Varteig. En stavkirke ble erstattet av en tømmerkirke 1703.

===Stavkirken===
====Bygningen====
Stavkirken kjennes bare fra skriftlige kilder. Den hadde skip med smalere og lavere kor og tårn foran vestgavlen. Besikt. fra 1688 omtaler den som « . . en træ Kirche af Reiseplancher med Bord uden paa beklæd» (bispeark, prot. 34). En reparasjon av nordveggen 1630 gir klarere beskjed om konstruksjonen: «... enn Ege stolpe bleff forbrugt paa Dend Norduest hiørne paa Kirchenn». Det er ant. en hjørnestolpe som ble skiftet ut. «... 3 Tyldter furu Plancher 9 Allen Lang . .» må være nye veggtiler, og « . . l Tyldt Danmarchsbord . . .» (rentek.) er utvendig veggkledning. Kledningen ble flere ganger reparert og tjærebredd. Kirken forfalt i 1600-årene, og 1651 lot man «legge 4 Stocke till Suiller oc opstandere i Kiercken». Året etter heter det: «Kiercken ladet opweye, som vaar gandsche forfalden . . . Steen til grundwolden at fylde» (rentek.). Skipet hadde ant. vestportal slik at tårnfoten tjente som våpenhus. Korportal omtales ikke. I besikt. fra 1664 heter det: «Paa den søndre side i Kierchen och Corett vil Tre Ny Vindue Carme . . . Huller at hugge paa Weggen ... 12 Ny Glarwinduer i Carmene . . .» (rentek.). Kirkens tidligere vinduer kjennes ikke; det er mulig det var små glugger.

''«Taarnet,'' som er Bygt Ved den Vestre Ende for Kirchen, Af Bindings Verck, Och Kled uden til med Boer» omtales 1673 (bispeark, prot. 33). Bordkledningen ble flere ganger reparert og tjærebredd. Tårnet var tekket med tjærebredde spon. Det forfalt i 1600-årene, og 1683 heter det: «Ladet ved bøgmesteren Berttel Joenszen, Nedvinde Klockerne udi det gamle Kirchetaarn, som stod for den vestre ende af Kiercken, Item nedtaget samme Gamle Taarn, som var af Reisze bindings Verck med bord Kledning paa, Hvilchen tillige med bindings verchit gandsche var forraadnit og W-tienlig at reparere, og i des sted selt fierde Op tømmerit it nytt Taarn i steden igien, med 4 Lafft og 46 omhuarf høyt foruden Røstet Hvor paa hand Lagde Troug af de gamle bord som dertil Kunde udsøegis af den forrige Taarn Kledning. Ligeledis Oplegtet samme Røst og paahengte 578 Tagsteen . . . Hvormed hand bedeckede det gandske Tag, paa den søndre side og 3 radder paa den Nørdre side, Saa og har hand indsett een nye Klochestoll i samme Taarn, Hvor udi hand igien Ophengde begge Klockerne» (S.A. rentek.?). Det nye tårnet fikk altså sadeltak, muligens med det gamle som forbilde.

''Takene'' over skip og kor var tekket med spon som jevnlig ble reparert og tjærebredd. I 1629 ble bordtaket reparert og bjelkene forbedret med nye knær (rentek.). Takene ble tekket med 4000 taksten 1661, og samtidig ble takene reparert: «Forbedrit Kierche Tagit neden I Kierchen med 10 Piller for størcke schyld . . . Och med Sex tver Baand. Offven paa Thaget ladet Legge 10 Tver Baand som Spaanen Ligger paa . . . Ladet Oplegge 11 Baand paa Kierchen strechende fra den eene til den anden ende, som sammenholder Kierchen . .» (rentek.). I 1634 ble det lagt «... eet Nyet Lofft eller Himbling wdj Kirchenn . .» av «...15 Tølter goede Arbeidtzbord» (rentek.).

''Gulvet'' i skip og kor ble reparert flere ganger i 1600-årene. I 1683 heter det: «Gulvet udj Kircken, saa oc under alle Stoelene som tilforn gansche var forraadnet er gandske optagen og igien af nye lagt oc med nye Tiller oc Sviller underlagt, samt Stoelene over alt Omsat oc nye foedstøcker underlagt . . . .» (bispeark, pk. 57A). Kirken forfalt fullstendig i slutten av 1600-årene, og 1698 ble det oppsatt «... 3de Lange træstøtter imod Kirchens Søndre side saa som hun vilde falde ofuer» (bispeark. pk. 57A). De 3 støttene kunne ikke hjelpe i det lange løp, og i 1703 ble stavkirken revet.

====Inventar====
Kirken var i 1600-årene for liten for menigheten. Et pulpitur† for ungdommen ble oppført i vest 1694. Bekostet av «de Dannemænd» Tore Bøe, Rasmus Asie og Arne Kongsrød (regnsk.). I 1688 ønsket man å innrede rommet i tårnfoten med benker. Stolene †, ialt 24, fikk nye sviller og vanger 1651. En middelaldersk døpefont, altertavle og prekestol fra 1600-årene er i behold i den nåværende kirken, likeledes 2 messingstaker og dåpsfat av messing. Dessuten fantes ''kalk†'' og ''disk†,'' vekt 20 lod (invl. 1673). ''Røkelseskar†'' formet som en kirke (kallsb.), solgt i sl. av 1800-årene.

''Paramenter.'' l gi. flamsk alterklede†, l gammelt antependium † av blå dreil, l gammel alterduk† av lerret (invl. 1673). Alterduk† forært 1648 av «Gudfrygtige Qvinde» Agnete Jacob Pouelsøns (kopi av kirkestolen 1607, tillegg 1649), l gammelt tørklede † til å legge over kalk og disk, messehagel † av grønn damask med «It blommet Fløyels Kaars paa, l Røe Damasches† dito for Uden Kaars» fra 1640 (invl. 1673). Tidligere hadde kirken hatt messehagel † av sort og rødt klede (invl. ca. 1607). Messeserk† av hollandsk lerret anskaffet 1617 (regnsk.). Messeserk† av lerret forært av sl. M. Niels Trugelsen (invl. 1673).

''Lysstell, 2'' «Heel Smaa Gammel u-brugelig Malm Stager †, l gl. Gemeen Jern lysestage † med 2de Pibber» (invl. 1673). Lysekiste† anskaffet 1668 (regnsk.) l gammel fortinnet lysekrone † av blikk (invl. 1607).

''Bøker.'' «Mester Hans Thommesøns psalmebog» † alterbok†, pasjonal† (invl. ca. 1607).

2 ''klokker†'' i tårnet. Den ene bar innskrift «Anno Domini 1625» og bokstavene «MMW» (kallsb.). Ødelagt 1910. 2 håndklokker† ved alteret 1673.

l ''furuskrin†'' til ornamentene, l gammel ''kobberkjele†'' (invl. 1673). «Et ''malm fyr kar†'' til at hendte ild udj» (invl. 1673).

''Billedteppe'' ant. fra slutten av 1600-årene etter forbilde fra 1580-årene. Hovedfarver blått, grønt, brunt. Renessansetype med fremstilling av den forlorne sønn, innrammet av søyler hvorover trekantgavl, med navnet Anne Bursdatter 87. Bred ornamentbord. Norsk arbeide. (Behandlet av Thor B. Kielland: Norsk Billedvev 1550—1800. Oslo 1953, s. 56.) Reparert med malt gobelin. 238 X 170 cm. (Kunstindustrimuseet, Oslo.)

===Kirken fra 1703===
====Bygningen====
I 1703 ble den nedrevne stavkirken erstattet av ny tømmerkirke oppført av «... ærlig og Kunsterfarne Niels Solberg Tømmerbyggmester og Snedker» (bispeark, pk. 57B). Kirken fikk «... et bestandigt fundament i Jorden af graasteen 3 qvarter over Jorden hvorpaa er opbygt en velproportionerit Tømmerlaftes Træ Kirche af 14 alens lengde og 12 alens breede, jtem it Chor af 11 alens lengde og 9½ alens breede, begge af behørig høyde, saa og it vaaben huus for Kirchens væstre dør af liige Bygning 8te alen breed i hver kandt optømret, saa og samme bygninger over alt med behørig Tømmer Røste og dobbelte Bordtrauv paalagt, jtem optømret it lidet faconligt Torn eller Kloche-huus midt paa Kirken saa og udhugget Rom til vinduerne i Kirchen og Choret og endelig Skovet Kirchen baade inden og uden» (bispeark, pk. 57B, 1703). Beskrivelsen og de oppgitte mål viser at kirken tilhørte den kjente typen av tømmerkirker fra 1700-årene. Kirken ble revet 1858, men i kallsb. ble 1911 nedtegnet meget detaljerte muntlige tradisjoner om kirken, som suppleres av 2 skisser av kirkens grunnplan og eksteriør (tegnet 1911. Antikvarisk arkiv). Disse avviker fra regnskapenes opplysninger idet kirken er oppfattet som et rektangulært bygg uten utskilt kor og våpenhus. Det kan imidlertid ikke være bygget ny kirke, for 1801 var kirken «i et og alt megen forfalden og brystfeldig» (stiftsdir. pk. 27), og 1808 ble kirken «... noget, men langt fra ei tilstrækkelig . . reparert, som formodes næste Aar fuldført» (stiftsdir. pk. 28). Kirken var i god stand 1816 og 1821 (prosteinnberetn.).

''Grunnmuren'' ble kalket 1703. Kirken trengte å oppveies 1829 og 1833, og dette ble ant. gjort 1835 (Vestre Borgesyssel visitasprot.). ''Veggene ''hadde utvendig tømme rmannspanel som 1731 manglet tjærebredning (brev fra Nedre Borgesyssel). I 1800-årene var kledningen rødmalt. Kledningen ble fornyet 1849. Innvendig sto tømmerveggene upanelt og umalt (kallsb.). Ved oppførelsen fikk kirken 3 ''dører.'' Den ene førte inn til koret og satt ant. i korets sydvegg. Dessuten hadde skipet og våpenhuset vestdør som var laget utadslående 1824 (Vestre Borgesyssel visitasprot.). Til kirkens innredning hørte «tre dobbelte ''Vindues ''Carmer med Rammer til», og det ble anskaffet «6 nye vinduer Nembl. 4re udj Kirchen og 2 i Choret». Vinduene har sittet i sydveggene (kallsb.), slik at skipet har hatt 2 og koret ett sydvindu. I den nåværende kirken oppbevares skipets 2 vindusrammer, 89 X 63 cm, med 5 X 5 cm blyinnfattete glassruter. En mindre ramme, 77 X 63 cm, tilhører ant. korets sydvindu. Den har 6 X 6 cm blyinnfattete glassruter, og de 6 øverste er rundbuet avsluttet oventil.

''Takene'' ble ant. båret av åser som var laftet inn i gavlveggen. Det var vanlig ved kirker av denne typen, og den refererte beretning tyder på det samme. Takene over skip og kor var tekket med tegl som stadig ble reparert. Våpenhuset manglet stentekning 1736 (stiftsdir. pk. 25). ''Takrytteren ''var iflg. beskrivelsen 1703 opptømret midt på kirkens (skipets) tak. Den var derfor ant. 4-kantet og ble utvendig bordkledd og tjærebredd. I 1731 trengte den «nye Dæler og Tagsteen» som tyder på at den hadde lavt tak. Ved oppførelsen ble det lagt ny ''himling'' og nytt ''gulv'' i kirken. Himlingen ble tjærebredd 1703. I 1800-årene var himlingen umalt (kallsb.).

====Interiør og inventar====
Innredningen utført av «ærlig og Kunsterfarne» Niels Solberg (sml. bygningsbeskrivelse). Iflg. kallsb. og en grunnplanskisse av kirken sto døpefonten på korets nordside, klokkerstolen† i korets sydøstre hjørne. Prekestolen† i skipets sydøstre hjørne med oppgang mellom 2 av benkene. Galleri † langs nordveggen i skipet med oppgang fra forhallen. I skipets nordvestre hjørne sto en innelukket stol†. Prestens plass var bak alteret, idet kirken manglet sakristi. Tak, vegger og stoler var umalt.

''Altertavle;'' renessanse, erstattet av ny altertavle 1740. Begge overførtes til den nåværende kirke. ''Knefallet†'' var rettvinklet. ''Korskillet†'' besto av 2 søyler eller stolper som gikk opp under himlingen. Mellom stolpene og langveggene gikk en ca. l½ m høy bordvegg med «udskåret sprinkelværk øverst». ''Galleri†'' oppført etter 1737. Ved innredningen 1703 fikk kirken 8 nye ''benker†,'' mens 9 av de gamle benker † fra stavkirken ble reparert og satt opp i koret (regnsk.). Iflg. kallsb. var det 10 benker † på hver side av midtgangen. Benkene sto 2 og 2 vendt mot hverandre, og mellomrommet var så lite, «at de siddendes knæer ofte mødtes». Stolen † nederst på kvinnesiden var lukket med tett sprinkelverk som gikk opp under galleriet, den tilhørte en familie på Hasle. ''Skriftestol†'' omtales 1736 (stiftsdir. pk. 25).

Av løst inventar fantes, bortsett fra det som overførtes fra stavkirken, bl. a. en ''lysestake'' av jern med 3 piper (invl. 1732). Oppbevares i den nåværende kirke. 2 ''klokker†'' i tårnet. Klokkestrengene hang ned i skipet. ''Ornamentkiste,'' rokokko, overførtes til den nåværende kirke.

''Begravelser,'' Ant. fantes det begravelser under kirkegulvet. Iflg. kallsb. var det på hver side av alteret en skråttstilt stang, festet til tømmer veggen. Til den ene stang var festet snor med «garndusk». Stengene «skulde vise nogle fornemmes gravstæder».

==Kirken fra 1859==
===Bygningen===
Den nåværende kirken ble bygget 1859, året etter at kommunen var blitt eier. Byggmester Reuter ledet oppførelsen. Kirken ble bygget som korskirke med smalere og kortere vinger mot nord og syd og høy, slank takrytter over krysset. Denne ble revet 1911 da det høye vesttårnet ble reist. Sakristiet ble tilbygget i øst 1894.

Kirken er oppført på grunnmur av granitt. Tømmerveggene har utvendig hvitmalt, stående kledning som oventil avsluttes mot en kraftig utkragende gesims. Nedre ledd av gesimsen går som veggbånd tvers over nordre og søndre vings endevegger. Innvendig sto tømmerveggene opprinnelig upanelt. Østre ving tjener som kor og var skilt fra skipet ved et korskille som ble fjernet 1894. I 1911 ble interiøret forandret i klassisistisk stil etter tegning av ing. G. Furuholmen. Det ble bygget nytt korskille båret av 4-kantete tresøyler med kannelerte skaft og høye postamenter. Koret ble delt i 3 skip av 2 rader tilsvarende søyler, og himlingen over sideskipene ble senket ca. l m. Veggene i hele kirken ble panelt og trukket og fikk nedentil brystpanel. Over brystpanelet er veggene delt opp i felter av kannelerte pilastre som oventil avsluttes mot en kraftig taklist med tannsnitt. Under vestgalleriet er det et vindfang med oppgang til galleriet adskilt ved en glassvegg.

Vestportalen førte opprinnelig ut i det fri og var overdekket med lav fronton, men da vesttårnet ble bygget 1911, ble tårnfoten innredet til våpenhus og fikk vestportal overdekket med et lite sadeltak. Koret hadde opprinnelig fronton-overdekket sydportal mellom sydveggens 2 vinduer, men 1911 ble portalen og det ene vinduet sløyfet. Koret har nå ett sydvindu og ett nordvindu. Vestre ving har 2 sydvinduer og ett nordvindu. Nordre og søndre ving har hver 2 vinduer i endeveggene, og hver av gavlene har et halvsirkelformet vindu som slipper lys inn på loftet. De øvrige vinduene er høye, rektangulære og overdekkes av lav fronton.

Sakristiet, som ble tilbygget 1894, står på granittgrunnmur og er utvendig kledd med stående panel, oventil avsluttet mot gesimskasse. Nord- og sydportalen er overdekket med fronton. Sakristiet har 2 vinduer mot øst. Det overdekkes av tegltekket valmtak.

Kirkens opprinnelige 8-kantete takrytter var høy og slank og hadde hvitmalt kledning av stående panel. Den bar høy hjelm med tjærebredd sukledning. Takrytteren var dårlig omkring århundreskiftet og ble revet da vesttårnet ble oppført 1911. Det står med østre halvdel bygget inn over vestre ving. Tårnet står på granittgrunnmur og er bygget av bindingsverk som utvendig er kledd med stående panel. I gesimshøyde er nedre ledd av takets gesimsprofil ført rundt tårnet som veggbånd. Tårnveggene er oventil avsluttet med spissgavler, og klokkestuen i tårnets øvre del har vegger som er trukket ca. 30 cm inn. Den 8-kantete hjelmen er høy og spiss og tekket med kobber. Takene er tekket med røde vingetegl. Nordre og søndre ving har sadeltak mens takene over østre og vestre ving er valmet. Takstolen har sperrer avstivet med ett sett hanebjelker og vertikalstøtter under mønet. Loftsbjelkene er underkledd med hvitmalt panel som 1911 ble trukket og delt opp i felter med profilerte lister. Gulvet i kirken er lagt av brede planker; gulvet i koret er hevet ett trinn.

===Interiør og inventar===
Klokkerbenk på korets sydside, døpefont på nordsiden. Prekestol ved skipets sydvegg. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Av inventar fra de gamle kirker er bl. a. bevart 2 altertavler samt prekestol og døpefont. Opprinnelig hadde kirken «rødlig gule» tømmer vegger og hvitmalt tak. De nåværende farver skriver seg fra ominnredningen 1911. Hovedfarve: grønt og hvitt. Veggene lyst grønne, brystpanel med fyllinger og ramverk i sterkere grønt. Gråhvit himling med 8-takket hvit og blå stjerne. Grønt i benker, alterring og galleri. Elektrisk lys, ovnsfyrmg.

Glassmalerier (grisaille) av Borgar Hauglid. Gave fra Olav Spydevold 1929. Maleriene omfatter 56 motiver fra Det gamle og nye testamente, dessuten St. Olav, Luther, Hauge, riksvåpenet og årstallene 1030—1930. (Motivenes fordeling, se Sinding og Spydevold, s. 19.)

====Altertavle====
Altertavle fra 1643, midtfeltet bevart (på korets nordvegg); maleri på lerret, oppspent på treplate, forestiller nadverden, ant. malt etter stikk. Bord og figurer parallellt med billedflaten. I bakgrunnen på hver side arkitektur-detaljer. Over Kristus (midt på bildet), teltformet baldakin. Øverst tilv. innskrift «Hans Povelsøn», øverst tilh. «Ingebor Hansdaatter» hvorunder henholdsvis «16—43». Farver: duegrått, blekrødt og blågrått. Maleriet 98 X 134 cm. Kraftig ramme, profilert med store trenagler i festene. Farver: sort og gull.

Altertavle fra 1740; oljemaleri på lerret, forestiller nadverden av Rubensk type. Kraftig rødt og gult, sterke lys- og skyggevirkninger. Draperi over gruppen. Tidligere hadde maleriet en pilasterramme med akantusbekroning og vinger (sml. gammelt fotografi). Denne står nå i tårnet. Skjæringene malt i gull, blått og rødt, marmorerte pilastre, postamentfyllingen sort med hvit innskrift: «O Menniske naar du vil. til Herrens bord fremtrede, da beed Gud hiertelig, du Værdelig maae æde. Hans Hellige Legeme, og Dricke Saa Hans Blod, din dyre Siæl til Frels, dit levned til Forbædring god. Hvert menniske Prøve sig der for selv l cor 11» (29. vers) Tilv. for innskriften «H», tilh. «R» (Hilleborg Rasmusdtr.), under pilastrene henholdsvis «Anno» og «1740». Rammens innvendige mål: 149 X 123 cm, utv. mål: 187 X 163 cm. Bekroningens h. 30 cm. Den nye ramme omkring nadverdbildet er klassisistisk med pilasterbåret arkitrav og fronton. Malt kristogram i gavlen, på arkitraven alfa og omega, på postamentet anno 1740 (!).

====Alterring====
Alterring, flatbuet med dreide balustre, opprinnelig malt blåsorte, senere hvite.

====Døpefont====
Døpefont fra 1100-årene, kleber (Kjellberg ms. s. 37); kalkformet med flatt bånd rundt kummens øvre del. Langs kummens overside 2 forsenkete riller. Bunnen mgl. avløpshull. Rundstav på skaftet. Kummen og skaftet har vært sprukket, og er reparert med jernplate og 2 jernband. H. 64 cm, diam. 62,5 cm. Døpefont av tre fra 1911 (benyttes ikke).

====Prekestol====
Prekestol fra 1600-årene, «forbedret» 1703 (regnsk.), noe forandret 1911; 4 fag. Storfeltenes fyllinger er opprinnelige, men ble avdelt ved horisontallist 1911, samtidig ble fyllingene i øvre og nedre smalfelt dekket av plane bord, og hjørnene forsynt med søyler. Ny, klokkeformet bunn. Flere overmalinger. Under det nåværende lag (lysgrønt, gressgrønt, blått, rødt og gull) ligger et lag hvitt og gull, derunder blåfarve, ant. fra 1700-årene.

====Korskille====
Korskille; sammenbygget med prekestoloppgangen og korsøylene.

====Benker====
Benker; åpen rygg og sveifet vange.

====Orgel====
Orgel; bygget av Olsen & Jørgensen, Chra. 4 stemmer. Forært av Johan P. Widness 1891.

====Skulptur====
Messingkrusifiks fra 1930, belgisk (kallsb.), på alteret. Korset 60,5x29 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk† «fint brodert» solgt i 2. halvd. av 1800-årene (Sinding og Spydevold, s. 14). Antependium; rød filt med brodert kristogram. Alterduk; venetiansk broderi, utført av fru Schubeler 1917. Gave fra kvinneforening (kallsb.).

2 messehagler; fløyel, den eldste (ant. fra omkr. 1870) sort med gult silkekors, den andre rødfiolett med gullkors og gullgaloner.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn (1883 og 1913). Den yngste forært av lensmann M. Larsen.

====Møbler====
Louis seize-stol, angivelig utført av Hans Nielsen Hauge. Malt i hvitt og gull. På ryggen malt med fraktur: «H. N. H», på sargen: «l 771—1824».

4 høyryggete brudestoler, ek. Forært av Olav Spydevold 1931.

Sofa forært av lensmann Larsen.

Kiste, overført fra den gamle kirke; svakt hvelvet lokk med 2 smijernsbeslag på innsiden, rokokkobeslag omkring låsen. Overmalt grønn. 123 X 60 cm, h. 51 cm.

====Diverse====
''Prestetavler''; mahogny med bjerkeramme, forært av Olav Spydevold.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet mot øst, vest og nord (kallsb.). Gravkapell oppført i øst 1952. Kirkegården omtales 1732 som «med Tømmer indhegnet», i 1808 nevnes innhegningen † «af sammenhugen Tømmerstokke» (stiftsdir.). Iflg. tradisjonen hadde kirkegården overbygget port† i vest og syd.

En kolerakirkegård på prestegårdens grunn, «grendsende til Johs Småborgs skog fra sydost til nordvest og forresten omgitt av prestegårdens skog». Mål 12,6 X 11 m. I hvert av hjørnene ble det i 1917 slått ned en pel for å markere stedet (kallsb.).

====Diverse====
Diverse ''begravelsesstaker'' og ''lysskjold'' fra 2. halvd. av 1800-årene. Hensatt i tårnet.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkeregnskap (rentek.?) 1619—24, 1682—85, samt bilag til regnsk. 1670—81. Prot. med kopi av kirkestol 1607—1688. Bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (1690, 1693), pk. 57B (1701, 1703, 1705, 1712, 1713), pk. 28 (1731, 1732), pk. 46 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10), pk. 48—49 (1816—28). Stiftsdir. pk. 25 (besikt. 1736, 1737), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808). Klokker B. Svendsens ms. Fragment av «kalds-Præstebog» 1732—58 for Tune. Nedre Borgesyssel visitasprot. 1819—1860.
# ''Riksarkivet.'' Stattholderarkivet B l Supplikbok 1642—50. Rentek. regnsk. 1617—19, 1629—30, 1633—34, 1651, 1656—68, 1673—85. Besikt. 1664. Visitasinnberetn., Kirkedeptet 1829, 1835.
# ''Diverse.'' Kallsb. for Tune. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1861—81. (Kommunearkivet.) Kallsb. for Varteig. Anders Bugge:
# Ms. om stavkirkene. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms.
===Trykte kilder===
# R.B. 498 (1397?) «Vartæigha k.».
# Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892.
# Birger Sinding og Olav Spydevold: Varteig kirkes 70 års jubileum. Drøbak 1930. Sarpen 7. juni 1930.
# Olav Spydevold: Varteig. Halden 1956.
=====Tegninger=====
# Tegning av kirken 1703—1859 fra sydvest (opptegnet etter muntlig tradisjon).
# Planskisse etter muntlig tradisjon. (Antikvarisk arkiv.)

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Varteig sokn]]
[[Kategori:Varteig prestegjeld]]
[[Kategori:Sarpsborg]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Sarpsborg kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Vang kirke

2012-05-04T14:26:13Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -39869
| UTM_NORTH = 6570895
| lat = 61° 7′ 33,17″ N
| lng = 8° 34′ 31,04″ Ø
| kirkeid = 054500401
| kommune = Vang kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.125880,8.575289
| mapscomplete = <display_points>61.125880,8.575289|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 06070703
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

==Bakgrunn==
Kirkestedet ligger sentralt i bygden Vang på sydsiden av Vangsmjøsa. I middelalderen var Vang eget sogn. I et diplom fra 1341 omtales en overdragelse av jord i ”Vangs kirkiusokn”.<ref> DN V, 155.</ref> Den tidligere stavkirken sto rett ved den eksisterende kirken i Vang. Da Vang kirke ble hovedkirke etter reformasjonen, fikk sognet navn etter kirken. I et diplom fra 1564 omtales et jordsalg som fant sted i ”Wangs kirkesogn”.<ref> DN IX, 789.</ref> Etter at den nye kirken sto ferdig i 1839, ble det gjort forsøk på å bevare stavkirken på stedet. Kirken ble imidlertid revet, og materialene ble solgt på auksjon i 1841 til kunstmaleren I.C. Dahl. Sentrale deler av bygningens konstruksjon, i første rekke de dekorerte portalene, ble senere sendt til Schlesien i det daværende Preussen og bygget inn i en tilnærmet kopi av den opprinnelige stavkirken som ble innviet i 1844. Den nåværende kirken ble reist tett ved stavkirkens nordside og ble innviet i 1840.

===Vang stavkirke †===
Stavkirkens byggeår er ukjent, men dekorerte deler fra stavkirken er datert til etter 1200.<ref> Hohler 1999, vol. I, s. 248. </ref> Selve kirken er første gang nevnt i de skriftlige kildene i de pavelige nuntiers regnskaper fra 1327.<ref> Dietrichson 1888, s. 50 f.</ref> I 1819 ble den beskrevet som en ”af de ældgamle saakaldete Reyse-kirker, vides ikke naar bygget”.<ref> Kirkedept., A, sakarkiv pk. 106, RA.</ref> I 1830 vurderte man å utvide kirken ved å forlenge den med ”en tilsat Bygning af Reisningsværk”, men dette ble avvist da den ville gi kirken ”et hæsligt Anseende”.<ref> Besiktigelse, 17.10.1832, Kirkedept. A, datosaker pk. mai-juni 1833, RA. </ref> I en beskrivelse fra 1832 heter det at hele bygningen bare målte 36x36 fot. Detvar således ikke tvil om at den var for liten for sognet som hadde ca. 800 nattverdsgjester.<ref> Besiktigelse, 17.10.1832, Kirkedept. A, datosaker pk. mai-juni 1833, RA.</ref>

kjøpte materialene fra stavkirken på auksjonen i 1841 ”for at redde nogle af dens interessante Zirater fra Undergang”.<ref> Berg 1980, s. 106.</ref> Dahl daterte selv kirken til det 11. og 12. århundre.<ref> Dahl 1843, , s. 66 f. </ref> På oppdrag av Dahl ble kirken oppmålt av tegneren og arkitekten Franz Wilhelm Schiertz med tanke på at kirken kunne flyttes.<ref> Berg 1980, s. 108.</ref> Dahl forsøkte å få gjenreist kirken et annet sted i Norge, men uten å lykkes. Diskuterte tomter var Slottsparken i Christiania og godset Bogstad utenfor byen.<ref> Berg 1980, s. 106.</ref> Derimot var kronprins Friedrich Wilhelm, som ble konge av Preussen i 1840, interessert i å overta kirken. Kongen hadde en sommerresidens nær Brückenberg i Riesengebirge i Schlesien der det var en menighet som hadde lang kirkeveg. Kongen besluttet derfor å gi stavkirken fra Vang til menigheten. Grunnstenen ble lagt i 1842, og den gjenreiste stavkirken ble innviet i 27. Juli 1844.<ref> Berg 1980, s. 112 f.</ref> Kirken fikk navnet Wang. Området Brückenberg har siden 1945 vært en del av Polen og heter Bierutowice, mens stedsnavnet er Karpacz.

Stavkirkens plassering i Vang rett syd for den nåværende kirken er bl.a. vist på en tegning fra 1836.<ref> Tegning av J.L. Losting 26.9.1836. </ref> Ved inngangen til kirken fra 1839 er det reist en sten med en tegning av kirken og innskriften: ”Vang stavkyrkje stod her ca 1180-1841 Kyrkja står i dag i Karpacz i Polen”.

====Bygningen====
Stavkirken var en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Av tidligere avbildninger fremgår det at kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Rundt kirken har det vært en svalgang, og på taket av skipet var det i nyere tid en takrytter med usikker datering. Et spesielt trekk ved Vang stavkirke var fire indre staver i skipet. Slik stavene er vist på oppmålingstegningene til Schiertz, slutter de noe umotivert mot taktekkingen.

I nyere tid ble bygningen vedlikeholdt på vanlig måte. I 1686 ble det betalt for tjære til alle tak på skipet, koret og svalgangene som gikk rundt kirken.<ref> Chra., stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besiktigelse 21.7.1686,SAO. </ref> I en beskrivelse fra 1738 blir kirkenbeskrevet som en ”reyse-kirke” som nylig var blitt reparert utvendig og innvendig, ”saa den, siden den blev bygt, ikke har været i bædre tilstand”.<ref> Chra. bispearkiv, kontorbrev II nr. 10, 28.12.1738, SAO. </ref>

''Vegger''. Veggene i stavkirken var av vanlig stavverk med sviller, hjørnestaver, stavlegjer og innfelte veggplanker og er vist på oppmålingen fra 1841. Svillene har hatt trapesformet tverrsnitt med not langs oversiden for innfesting av veggplanker. Svillene var festet inn i de sirkulære hjørnestavene som i nedre ende var avsluttet med en base. Mellom basen og skaftet synes det å ha vært en vulst både på innsiden og på utsiden. Korets langvegger var festet inn i skipets østvegg. For øvrig var veggplankene festet inn i hjørnestavene på vanlig måte. I skipet var stavlegjene doble med not for veggplankene langs undersiden. Til langveggenes stavlegjer var det på innsiden festet en raftestokk. Gavlene besto av stavlegje, sperrer og innfelte planker. Innvendig sto veggene bare. Utvendig var enkelte av gavlene kledd med spon i senere tid. I tillegg var det festet liggende bord til deler av veggene.

I de skriftlige kilder fra nyere tid er det fra tid til annen opplysninger om stavkirkens vegger. I 1623–25 ble det lagt inn en svill under østre gavl.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623-25, RA.</ref> Stokken er tilsynelatende vist under skipets østre svill på oppmålingen fra 1841. I 1686 ble det betalt for spon østre gavl. I samme besiktigelse ble det gjort oppmerksom på at tømmer til spon ikke kunne skaffes lokalt og derfor var dyrere enn andre steder.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besiktigelse 21.7.1686, SAO. </ref> I en beskrivelse fra 1832 heter det at på kirkens nordside er ”Syldtrærene for en Deel beskadigede”.<ref> Kallsbok for Vang, Vang prestearkiv. </ref> På oppmålingen fra 1841 er skipets og korets sydvegg utvendig kledd med liggende bord som i underkant ble avsluttet med et vannbord ca. 1 m over svillen. På undersiden av vannbordet er det vist stående bord. På en tegning av kirken sett fra syd-øst og der rivingen er påbegynt, er den liggende kledningen fjernet. Korets østvegg er vist med svill, hjørnestaver, stavlegje og innfelte veggplanker, men uten vannbord.

''De indre staver''. De fire indre stavene i skipet delte rommet i tre like store deler i begge retninger. De indre stavene i kirken i Polen synes å stamme fra den opprinnelige stavkirken. Stavene har ovalt tverrsnitt, med største diameter ca. 32 cm. I nedre ende er stavene avsluttet mot gulvet med en base som har en dobbelt vulst langs overkanten. Ca. 3,0 m opp fra gulvet er skaftet avsluttet med et kapitel med buet underside og utskåret dekor. Mellom skaftet og kapitelet er det en enkel vulst. Fra kapitelene og videre oppover er stavene faset med tunger.

På oppmålingstegningene er stavene fundamentert på grunnstokker som er lagt i retning nord-syd under svillene. I raftehøyde er stavene forbundet med tenger på hver side som er festet til langveggenes stavlegjer. Tengene er understøttet av bjelker. På undersiden av bjelkene er det satt inn knær som ved stavene er avsluttet ved oversiden av kapitelene. Stavene er rett avsluttet noe over raftehøyde. På tegningene er stavenes øvre ender forbundet med andreaskors i retning nord-syd.

I den gjenreiste kirken er stavene avsluttet ca. 6,2 m over gulvet. Stavenes opprinnelige funksjon er usikker. Indre hjørnestaver med ovalt tverrsnitt er dessuten ukjent fra andre stavkirker og kan ha sammenheng med at kirken var ombygget da den ble demontert. En tolkning er at de har vært del av et regulært hevet midtrom.<ref> Berg 1980, s. 121 f.</ref> En annen tolkning er at de har båret en takrytter.<ref> Christie 1981, s. 228.</ref>

''Portaler og korskille. ''Da kirken ble oppmålt før rivingen i 1841, hadde skipet portal mot vest og syd, koret hadde portal mot syd. Trolig har dette tilsvart den opprinnelige ordningen. I korets nordvegg synes det også å ha vært en dør. De bevarte portaler som inngår i kirken i Polen, har opprinnelig vært konstruert som vanlige stavkirkeportaler med horisontale planker som overdekning og med dekorerte yttersider. Åpningen i skipets opprinnelige vestportal er 80 cm bred og 250 cm høy.<ref> Hohler, II, 1999, s. 245. </ref> Portalen er gjort utadslående etter påbudet fra 1823. Skipets opprinnelige sydportal er 80 cm bred og 255 cm høy.<ref> Hohler, II, 1999, s. 247.</ref> I korets sydportal har åpningen opprinnelig vært ca. 60 cm bred og ca. 195 cm høy.<ref> Hohler, II, 1999, s. 248.</ref>

I 1740 var det nødvendig med en ”laas for Sanghuus Døren”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, 5.7.1740, SAO. </ref> På oppmålingen er koråpningen markert med staver på hver side av midtgangen.

''Vinduer''. De opprinnelige lysåpninger i stavkirken har trolig vært begrenset til enkle glugger. Etter reformasjonen ble det satt inn regulære vinduer flere steder i kirken. Vinduene hadde blyglass og var svært sårbare. Der vindu ble satt inn i svalgangen var det i enkelte tilfeller nødvendig med egne oppbygg i form av små tak over vinduene – ”skruv”.

Den første skriftlige opplysning om vinduer er fra 1619 da det ble bekostet fire nye vinduer.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1 b, 1619, RA. </ref> 1620 ble det bekostet et nytt vindu over kordøren.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1 b, 1620, RA. </ref> 1623-25 ble det betalt for ytterligere et vindu.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623-25, RA. </ref> I 1651 ble det laget skruv over ”Vinduet Ved Sanghuset” samtidig som vinduet ble flyttet ned for å gi bedre lys.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1651, RA. </ref> I 1674 var det betalt for innsetting av to vinduer, ” it stort udj Choeret oc jt lidet udj funten”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I, nr 14, 1674, SAO. </ref> Allerede i 1675 ble det likevel klaget over ”Vinduers Brøstfeldighed”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besiktigelse 3.8.1675, SAO. </ref> I 1678–80 ble det betalt for to nye vinduer.<ref> Kirkestol, 1678-80, SAH.</ref> I 1680 hadde man også ”Laddet Jndsette udj Choret thuende nye Glass”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I, nr. 14, 1680, SAO. </ref> I 1682 ble et nytt vindu innsatt på sydsiden av skipet fordi det forrige var blåst ned.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a, prot. 13, 1682, SAO. </ref> I 1684 ble det samme gjort i koret.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., prot. 13, 1684, SAO. </ref>

På oppmålingene er det vist et lavtsittende midtpostvindu med 4 x 4 glass i hver ramme i den vestre enden av skipets sydfasade. Dessuten er det to høytsittende enrams vinduer rett øst for disse og et stort krysspostvindu med 3 x 4 glass i hver ramme i den østre enden av skipets sydfasade. Vinduet har buet overdekning og kraftige gerikter. I forbindelse med demonteringen av kirken kom det dessuten fram to ekstra vindusåpninger under og noe lenger vest enn de høytsittende vinduene i skipets sydvegg. Også i korets syd- og nordvegg var det vinduer. På oppmålingene av sydfasaden er vinduet vist som enrams med smårutete glass. I tillegg var det vindu i østveggen, bak alteret.

''Tak.'' På tegningene fra før rivingen i 1841 er det trolig den opprinnelige takkonstruksjonen som er vist. Taket over skipet er båret av fem fulle sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke og av seks enkle sperrepar. Det veksler mellom fulle sperrebind og enkle sperrepar. Inntil gavlene er det plassert sperrebind med saksesperrer og hanebjelke. I nedre ende er de fulle sperrebindene avstivet med knær som var festet til saksesperrene og til stavlegjen. Koret har to fulle sperrebind med saksesperrer og hanebjelke, men på langsnittet som inngår i oppmålingen er de nedre endene av sperrebindene skjult av et trehvelv. Til sperrene var det festet slanke åser. Dessuten var det lagt inn enkelte skråstivere i takflatene. På oppmålingen består tekkingen av bord. I tillegg var takene tekket med spon. Dette har trolig tilsvart den opprinnelige konstruksjonen.

Spontekkingen måtte utbedres og tjæres med jevne mellomrom. I nyere tid ble sponen festet med spiker. Langs kantene av takene var det festet mønekammer og vindskier - ”huver”.

I 1619 ble det betalt for rødbreding og opplegging av 550 spon.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619, RA.</ref> I 1651 ble det ”Lagdt en Huff offuer paa Sanghuset 4 allne lang”.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift pk. 9, 1651, RA. </ref> I 1665 ble det anbefalt å bruke spiker til å feste både spon og bordtak med.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 20.1.1665, RA. </ref> I 1674 hadde man lagt opp 1020 spon som måtte hentes langveis fra utenfor bygden. De ble festet med en jernspiker i hver spon, og man klaget over dyrt jern..<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I, nr. 14, 1674, SAO. </ref> Allerede året etter heter det at sponen på skipets nordre takflate er råtten.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besiktig. 3.8.1675, SAO. </ref> I 1681 ble det opplagt to vindskier på østre gavl, henholdsvis 9 og 12 alen lange.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besikt. 27.10.1681, SAO. </ref> I 1691 ble det lagt 1500 spon ved vestre gavl på skipets søndre takflate.<ref> Kirkestol, 1691, SAH.</ref>

I 1805 het det at taket nylig er pålagt skifersten ”der er ligesaa smuk som warig”.<ref> Chra. bispearkiv, tilsyn, B, visitaspk., 3, 1805, SAO. </ref> På tegningene fra 1841 er takene tekket med villheller.

''Takrytter. ''På 1600-tallet hadde kirken takrytter med oppheng for klokker, som synes å ha vært plassert relativt midt på skipets tak. Siden klokkene har vært relativt små, kan det tyde på at de har vært middelalderske messeklokker. Dateringen av takrytteren er imidlertid usikker. Takrytteren synes å ha hatt et åttekantet underbygg som var konstruert av bindingsverk med utvendig kledning. Til underbygget var det festet en hette med spir.

I 1619 ble det betalt for ”1 Klocke att ophenge i Tornett”.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1 b, 1619, RA. </ref> 1623-25 hadde man ”Forbedret Tornet med nogen Kaarsbaand”.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623-25. </ref> I 1674 omtales ” spon paa dend nordre siide Vest for taarned, øfuerst af Kierchetaged”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. 1, nr. 14, 1674, SAO.</ref> I 1677 ble det ”Oplagt 1 Huf paa Kierchetaget Østen for taarned”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I, nr. 14, 1677, SAO. </ref> I regnskapet for 1683 heter det at kirketårnet som tidligere var skjevt og så dårlig at man fryktet for nedrasing, var rettet opp og avstivet med fire ”stiffuere” og tverrbånd og seks knær. De åtte hjørnene ble utvendig beslått med uthulete lister, og over dette plassert en jernring ” til dito meere styrche og Jernschinner derpaa som recher op i hatten der staar over forne lister hvorudi fløystangen er festet”.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a, prot. 13, 1683, SAO. </ref> I kirkestolen for 1686-88 heter det at det hang to mindre, brukbare klokker ”i Taarnet over Kirken”.<ref> Kirkestol 1686-88, SAH. </ref> I 1684 ble tårnet utbedret med bindingsverk og jern utvendig og innvendig, så det to år senere bare var nødvendig med et nytt kantbord som var nedblåst.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 21.7.1686, SAO. </ref>

Ca. 1690 ble det likevel bygget en ny takrytter av bindingsverk som klokkene ble hengt opp i. Det er grunn til å anta at takrytteren har vært understøttet av konstruksjonen som er festet til de indre stavene i skipet på oppmålingen fra 1841. I kirkestolen for 1691 heter det at den tidligere takrytteren var ”nedtaget oc it sømmeligt Torn i stedet paa Kirchen opsadt”.<ref> Kirkestol, 1691, SAH. </ref> I 1704-07 hang det to mindre klokker der.<ref> Kirkestol, 1704-07, SAH. </ref>

''Himling. ''Utformingen av de indre stavene synes å tyde på at skipet opprinnelig har hatt åpen takkonstruksjon, uten himling. Koret hadde imidlertid alt i middelalderen en hvelvet bordhimling med malte dekorasjoner. Dekorasjonene ble dokumentert i forbindelse med arbeidet med oppmålingen av kirken før rivingen i 1841, der også korets himling er vist. På oppmålingen er skipet vist med flat bordhimling som er festet til oversiden av tengene og til takbjelker på tvers av rommet.

''Gulv''. Den opprinnelige kirken har trolig hatt vanlig plankegulv. På oppmålingen fra 1841 synes gulvet å være festet til grunnstokker og sviller. Gulvet i koret er tegnet i samme nivå som gulvet i skipet.

''Svalganger''. Alt i middelalderen har kirken trolig hatt svalganger med vegger av stavverk som har gått rundt kirken. Svalene synes å ha vært av vanlig type med pulttak som var understøttet av sperrer. Ved portalene var det oppbygg med saltak. I senere tid ble det også satt inn oppbygg i svalgangens tak over enkelte nyere vinduer. Takene var tekket med spon.

I 1626-28 hadde man ”Forbedret Kirkens Suale med Suiller och Stolper”.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1626-28, RA. </ref> I en beskrivelse fra 1665 heter det at svalgangene er dårlige og skal tas ned, forsynes med nye sviller og stolper ”och saa got som aff nye Opbygges”.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 20.1.1665, RA. </ref> I 1674 ble det opplagt en 4 alen lang huv på svalen foran vestenden av skipet.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I, nr. 14, 1674, SAO.</ref> Samtidig var det bygget tre utbygg på søndre korvegg for å beskytte vinduene mot været, bestående av sviller, stolper, huv, taktro og dessuten 1000 nye spon til tekking.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I, nr. 14, 1674, SAO. </ref> Disse tre skruvene ble betalt samme år.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, 1674, SAO. </ref> I 1675 var det nødvendig å tjærebre svalene over det hele.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besiktigelse 3.8.1675, SAO. </ref>

''Våpenhus og bislag.'' Opprinnelig synes kirken ikke å ha hatt våpenhus. På oppmålingene og tegningene fra før rivingen i 1841 er det imidlertid vist utbygg av stavverk foran skipets og korets sydportaler. Utbyggene synes å være rester etter den tidligere svalgangen. Utbygget foran skipets sydportal er konstruert med mellomstaver i sideveggene og med dekorerte portalplanker på hver side av døråpningen og har dessuten et bratt saltak. Utbygget foran korets sørportal har også vegger av stavverk. Pulttaket over døren var tekket med villskifer. Utbygget foran vestportalen synes å ha fungert som våpenhus. I en visitasprotokoll fra 1807 heter det at ”Efter Forretningen blev ved Kirkens Besigtelse erindret at udvide denne altfor liden Kircke ved at indlegge Vaabenhuuset til det egentlige Kirkerum”.<ref> Chra. bispearkiv, tilsyn, B, visitas, pk. 1, 14.7.1807, SAO. </ref>

''Sakristi.'' Opprinnelig har kirken trolig ikke hatt sakristi. I en besiktigelse fra 1740 heter det imidlertid at nytt sakristi ble bygget samme år.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besiktigelse 5.7.1740, SAO. </ref> Sakristiet kan hatt sammenheng med det som synes å være en døråpning i korets nordvegg på oppmålingen fra 1841.

'' Treskurd''. Kirken var forsynt med treskurd som delvis er bevart i den gjenreiste kirken i Polen. Reparasjoner og nye tilføyelser ble utført av en lokal treskjærer, Jakob fra Jannowitz i Schlesien.<ref> Hohler 1999, I, s. 245, Cat.no. 238.</ref> Dørbladene og gangjernene er etter alt å dømme nye, men deler av det øvrige smijernet i form av nøkkelbeslag og dørringer synes å være opprinnelige. Skurden ble tegnet av arkitekt Schiertz i forbindelse med flytningen, og tegningene foreligger i to sett: ett i Bergens Museum og ett i Berlin. Tegningene er imidlertid utført etter at kirken var revet, og stemmer ikke helt overens innbyrdes, heller ikke med den nåværende situasjon. Hohler, som har gitt en inngående behandling av skurden slik den er gjenanvendt, regner med at tegningene delvis er rekonstruksjonsforslag.<ref> Hohler 1999, I, s. 247, Cat.no. 239. </ref>

Vestportalen («Vang I». Hohler cat. no. 238), er nå plassert på sydveggen, vendt inn mot skipet. Skurden tilhører Sogn-Valdres-tradisjonen, gruppe II, med ranke-og dyremotiver i tett flettverk på vanger og overstykke. Døråpningen har trepassformet arkivolt med rankemotiv, men buen er lukket med glassrute og rett overligger. Søylene har vekselvis masker og korte, parstilte ranker som er sammenknyttet med rosett . Den høyre søylen er skiftet ut med den opprinnelige søylen, som er plassert i «Vang III». Kapitelene er sylindriske og har korte, parstilte ranker, sammenholdt av rosett. Basene er formet som dyrehode. Rankene har utspring i dyrekjeft i nedre del av vangen.

Dyreornamentikken omfatter midtdrage, toppdrager samt smådrager. Midtdragen stuper med hals og hode ned i arkivolten. Den slår halen i tre slyng og bites i de to øvre slyng av toppdragene som kaster seg inn fra sidene. I tillegg er fem smådrager flettet inn i komposisjonen. Den nederste på hver vange er stående, de øvrige gjør krumspring. Dragene har tildels perlebånd etter ryggen, til dels konturlinjer langs sidene. Nederst avsluttes skurden med friser, den venstre med to spiraler med gjennomtrukket bånd og rosett på midten, den høyre med liggende drage som slår to spiraler, en med halsen og en med halen. Glatt basefelt.

Sydportalen («Vang II». Hohler cat. no. 239), er nå plassert i nordveggen, vendt inn mot skipet. Skurden svarer stort sett til «Vang I», men er klarere og mer åpen. Portalen er rundbuet og arkivolten har rankevolutter med gjennomtrukket bånd. Buefeltet er lukket med glassrute og glatt tverrligger. Rankene springer ut av dyrekjeft i nedre del på innsiden av vangene. Rankene har indre konturlinje og store blader, både åpne og lukkede former. Nedenfor løper en frise med innskrevne palmetter med gjennomtrukket bånd. De store dragene har diamantert ryggbånd. Midtdragen har halsen tredd ned gjennom arkivolten, men er uten hode. Rester av runeinnskrift er bevart nederst på høyre side av portalen. (Se nedenfor, under ''Runer''.)

Korportalen («Vang III». Hohler cat. no. 240), er nå plassert i vestveggen, vendt mot svalgangen. Rektangulær døråpning, opprinnelig flankert av søyler som var integrert i vangeskurden. Portalsøylenes opprinnelige plassering er ukjent. Et bevart kapitel med fritt skåret løve (Hohler cat. no. 242, se nedenfor), kan ha tilhørt portalen opprinnelig. Skurden er værbitt og slitt og for en stor del komplettert. Den utgjør en dyrekjede av mellomstore drager som er gjengitt stående over hverandre, vekselvis vendt mot høyre og mot venstre, og innfiltret i hverandre. På venstre vange står fire drager, på høyre side fem, alle mangler vinger og holder ett forben løftet. Hals og hale er opprullet i store spiraler. Kroppene har konturlinje og halene ender i rankemotiv. På overstykket har portalen fire vingede små drager. Kroppene danner sirkler som er innbyrdes flettet i hverandre. Hals og hale henger ned og danner nye sirkler som også er sammenkomponert. Halene ender som planteranke. Komposisjonen med dyrekjede-ornamentikken tilhører en eldre ornamentgruppe, bl.a. kjent fra Vågå og Øye. Hohler understreker karakterforskjellen mellom portalen og «Vang I» og «Vang II» og antyder at portalen muligens kan ha tilhørt en eldre bygning. Hun henviser også til Arne Berg som antar at den har tilhørt kirken i en tidligere fase, før en ombygging i middelalderen.<ref> Berg 1980, s. 123-127.</ref>

Rester av portal (Hohler cat. no. 241), er tegnet av Schiertz, men ikke benyttet i den gjenreiste kirken. Motivet i skurden er dyrekjede, beslektet med skurden i korportalen (se ovenfor).

Kapitel med løve (Hohler cat no. 242), fra ukjent sted, muligens fra korportalen. Kapitelet er klokkeformet og har glatt bakside med naglehull og en stor nagle fra feste til bakvegg. Det er prydet med to korte rankestengler, sammenbundet med ring. Abakus har riflet bånd. Løven er frittstående. Hodet har store, mandelformede øyne, markerte, sammenhengende pannerynker, neserynker og er avskåret i kjevepartiet. Den har kraftig ring rundt halsen og hver ankel. Bakklørne er snudd og den griper med klørne om abakus. Halen er kastet frem mellom bakbenene og opp langs låret. Hohler sammenholder kapitelløven med kapitelløver fra Vinje (cat. no. 254) og Dale (cat. no. 30).

Kapiteler på skipets fire søyler (Hohler cat. no. 243 a-d). Tegnet og nummerert av arkitekt Schiertz. Dersom rekkefølgen er korrekt, kan opprinnelig posisjon påvises. Kapitelene er sylindrisk-klokkeformede med sidene dekket av skurd og med glatt, svakt avrundet kant nederst samt glatt halsring.

Sydvestre kapitel (tidligere nordvest? Hohler cat. no. 243a). Abakus har vridd bånd mellom to lister. Sidene er dekket av rankegrener. Schiertz’ tegning viser grener som vokser opp fra nedre kant. En gren utvikler et dragehode som biter over en rankekrøll. En betydelig del av bladverket er nytt, likeledes en stor slange med fiskebensmønster.

Sydøstre kapitel (tidligere sydvest? Hohler cat. no. 243b). Abakus er inndelt av tre smale bånd. Sidene har rankespiraler i to rekker, sammenholdt av masker, i alt fire masker, stillet to og to over hverandre.

Nordøstre kapitel (tidligere sydøst? Hohler cat. no. 243c). Abakus er båndformet med smale konturlinjer. Skurden på sidene har Samson og løven(?), en annen løve, en okse med enorme horn samt en rankekrøll.

Nordvestre kapitel (tidligere nordøst? Hohler cat. no. 243d). Abakus har tvunnet rep. På sidene er gjengitt en vinget løve (kfr. Schiertz) muligens en drage (bakparten er fornyet) som angriper en løve. Resten av skurden viser løver og drager som angriper hverandre. En rekke detaljer er tydelig nye, men komponentene er i hovedsak gamle.

Tre avskårne, sammenhørende planker med relieff (Hohler cat. no. 244), nå i UKM (C.6376) skriver seg fra Vang, og kan ha tilhørt innredning som trolig er blitt sekundært anvendt i et skap. Relieffet er kraftig, med klar, plastisk karakter. Dragene er motstilte, med hals og forben sammentredd. Begge biter seg selv i halsen. Begge har rundt øye og den venstre har velbevart snute med kraftige runde fliker i stedet for vanlige snuterynker. Videre har den langsgående linjer på hals og hale. Den høyre dragen har stukket snuten opp under kantlisten og gir inntrykk av at relieffet kan ha gått videre opp. Videre har den perlebånd etter hals og hale.Vingene, som er slått opp, har store «skjell» etter kammen og i stedet for fjærkledning har de langsgående linjer. Detaljer skiller dem fra den bygningsfaste skurd.<ref> Hohler 1999, I, s. 251, Cat.no. 244. </ref>

''Runer''. Runer (NIYR I, s.227) er påvist på høyre side av den opprinnelige sydportal, som nå er plassert på nordsiden innvendig. Runene begynner ca. en meter over gulvet, og løper ca 26 cm loddrett oppover. De er nå beskyttet av en liten list med en utskåret etterlikning av tegnene. Bare rester av innskriften er bevart. Den nederste halvdelen ble høvlet bort da kirken ble flyttet i 1842-43, og den øvre delen var blitt avslitt ved at besøkende har tatt på den med fingrene. Imidlertid eksisterer det 2-3 uavhengige avtegninger av innskriften fra 1830-40-årene som dokumenterer den opprinnelige innskriften. Den beste er en kalkering av Thomas Vang som var sokneprest i Vang 1831-37. Runene er tolket på flere måter. James Knirk er kommet til: «Æintridi skar mia finkr sonr olafs ila», hvilket kan bety at: «Eindride (Endre) skar (portalen), tynnfinger, sønn til Olav den slemme» («tynnfinger» vil si «med kunstneriske hender»).<ref> Knirk 1992, Runearkivet.</ref> Hohler (cat. no. 239) ser det som mer sannsynlig at det bare var runene som ble skåret av Endre.

''Støpul''. Fra 1600-tallet er det opplysninger om en klokkestøpul† i forbindelse med stavkirken. Alderen på støpulen er uviss, men den kan ha vært fra middelalderen. Kirkens to store klokker var plassert i støpulen. I 1665 ble det opplyst at begge var sprukne og måtte støpes om.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 15, besiktigelse 20.1.1665, SAO. </ref> Også i 1704–07 hang det to store klokker i støpulen.<ref> Kirkestol, 1704-07, SAH. </ref>

Den tidligere støpulen ble erstattet av en laftet støpul som sto på nordsiden av stavkirken. Materialene fra den nye støpulen inngår i tårnet til kirken fra 1839. Merking av materialene kan tyde på at konstruksjonen har vært demontert i forbindelse med oppføringen av det eksisterende kirkebygget. Dendrokronologiske prøver viser at materialene er felt vinteren 1723–24.<ref> Thun 1999, Ra. </ref> Trolig er støpulen oppført kort tid etter. I øverste etasje har det vært en klokkestue med lydglugger og tilsynelatende dør ut.

Tilsynelatende ble materialene fra støpulen brukt som tårn i kirken fra 1839 (s.d). I den laftete underdelen i er det enkelte lysåpninger som stammer fra den tidligere støpulen. I etasjen over forrommet til orgelgalleriet er det i øst- og vestveggen tatt ca. 160 cm brede glugger mellom to stokker. I den øverste etasjen i den laftete delen av underbygget, er det i veggene mot syd, øst og vest tidligere lydglugger som går over fire stokker med buet overside og avstivende beitskier.

I en beskrivelse av kirken fra 1832 heter det at det på kirkens ”nordre Side er opført en saakaldet Stupel eller Taarnehuus” som var ”af 6 Alens Længde i firkant” og ”i højde til Raftet 17 Alen”.<ref> Kallsbok for Vang, 1832. </ref> Av samme beskrivelse fremgår det at man fryktet at den høye støpulen kunne komme til å falle overende og ødelegge stavkirken.

====Interiør====
Interiøret vises på en tegning av arkitekt Schiertz, datert 28. mai 1841. Prekestolen stod i skipet, rett syd for korbueåpningen. I skipets nordøstre hjørne stod en innelukket stol.

''Farveutstyr.'' I følge visitasopplysning 1807 var kirkens kor forsynt med malerier av «Overtroe aandende og uanstændige».<ref> Chra. Bispearkiv. tilsyn, visitaspk. 1, SAO.</ref> Men i ettertiden er vurderingen av maleriene blitt en annen. Dessverre forsvant panelet som de var malt på da kirken ble sendt til Schlesien, og de kjennes bare gjennom et sett bevarte, fargelagte tegninger fra 1841, utført av arkitekten F.W. Schiertz. Men tegningene levner ingen tvil om at maleriene har vært blant de mest interessante innenfor middelalderens malerkunst i vårt land, tydelig beslektet med de bevarte malerier fra Ål stavkirke (UKM).<ref> Lindblom 1916, s. 133-137, Pl. 11-12, Fett 1917, s. 63-68.</ref>

Motivene har omfattet en stor, tronende Kristus midt i den tønnehvelvede korhimlingen. Over hans hode sto to engler som svingte med røkelseskar, og under ham var gjengitt Lukas-oksen og Markus-løven. Videre var hvelvet inndelt i to billedsoner på hver side, adskilt av border med omskrevne palmetter med gjennomtrukket bånd. På venstre side var i øvre sone gjengitt Maria som ble kronet og hyllet av engler, flankert av engler med kosmiske symboler: en stående med månen og en sittende med solen. I nedre sone var gjengitt Fotvaskingen, Judaskysset og Hudstrykningen. På høyre side hadde øvre sone seks apostler og ytterst en tronende skikkelse med sjeler i sitt fang. Han har hårfrisyre med to høye, hornliknende lokker og i hånden en krummet stav med kobberslangen, tydeligvis er det Moses som er gjengitt, og ikke Abraham, som man skulle ha ventet. Nedre sone hadde Nedtagelsen fra korset, Oppstandelsen og Kristus som åpner dødsrikets porter. I de vestre og østre buefelter i hvelvet, var gjengitt henholdsvis Nattverden og Korsfestelsen, tilsvarende billedprogrammet i Ålmaleriet. I Korsfestelsen er gjengitt Maria og Johannes ved korset, Longinus med lanse, Josef av Arimatea som samler Jesu blod, Ecclesia med krone og Synagoge med brukket lanse og bind for øynene. Ved korset kneler en person, dessuten er det to knelende personer helt til venstre i billedfeltet og en knelende biskop ytterst til høyre.

Hvelvmaleriene er malt på liggende planker. I tillegg var det dekorasjoner malt på stående planker, som tydligvis hørte til i et veggpanel. Men disse malerier kjennes bare fra fragmentariske tegninger. Her er det en øvre sone med brokker av Hallvardslegenden, med Hallvard som druknes, bakbundet og med møllesten bundet til halsen. Videre er det et felt som viser riddere i kamp, derav en som holder Leirhol-våpenet med stor rosett i skjoldet.

Nedre sone viser den apokalyptiske dømmende Kristus som troner med tveegget sverd i munnen. Ved sidene av ham en bevinget person som står på et hjul, videre Peter og Paulus, samt menneskeskarer. Skaren til venstre viser tydelig at det dreier seg om De dødes oppstandelse samt en stor Mariaskikkelse i forbønn.

I tillegg var det to malte svikkelfelt, som må ha stått ved koråpningen. På det ene var malt en hvitkledd menneskeskare som førtes oppad av en engel. Antagelig var dette en fremstilling av de salige, og samhørende med det apokalyptiske domsmotivet. På det andre var malt tre stående sverd og det har antagelig hatt tilknytning til Sigvat til Leirhol, hvis våpen fantes i kirken.

Lexicon for Adelige Familier (1787) meddeler at «Herr Sevad til Lehrhod i Valder, en fornem Mand under Kong Haagen Magnussen, blev dræbt af nogle Bønder». Hans våpen hang i koret i Vang kirke. Det hadde blått skjold og inne i det var det en gullkrans, formet som skjoldet, og utvendig besatt med 12 gull-liljer. Inne i skjoldet var det tre skråttstilte gullkårder og som hjelmtegn hadde det tre stående gullkårder.<ref> Lexicon over adelige Familier, Kbh. 1787, bd. 2, s. 166, tab. XXVI.</ref> Sevat (Sigvat) Leirhol var sysselmann under Håkon V Magnusson (1270-1319) og var ofte i Oslo. At hans våpen forekom i veggmaleriet i koret kan tale for at utsmykningen skrev seg fra hans tid, og muligens var utført av en Oslo-maler. Sigvat (Sevat) ble gravlagt under alteret i kirken.

====Inventar====
''Altertavle'', renessanse, overført til den nye kirken. ''Alterring '' med sveifede bord. Sees på Schiertz’ tegning av interiøret.

''Fundten''† (dåpshuset) fikk et lite vindu i 1674.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c) pk. I nr. 14, 1674, SAO.</ref>

''Benker.'' 22 stoler† utført til kirken 1620.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift , 1620, RA. </ref> I følge besikt. 1740 var det behov for 21 stoldører.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., besikt. 5.7.1740, SAO.</ref>

''Skulptur og maleri.'' Krusifiks (Staatliche Museen zu Berlin-Skulpturensammlung nr. 364), romansk type, rett holdning, svakt hengende armer, høyre fot naglet over den venstre. Kronet hode, bølgende hår som faller ned med lokker på skuldrene. Lendekledet drapert med hengende fliker foran og på begge sider, høyre kne er synlig, mens venstre kne er dekket. Øyensynlig overmalt. H. 98 cm, br. 92 cm.

Krusifiks†, elfenben, forært av madame Posscholan før 1736.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok, 1736, SAH.</ref>

Fra 1736 er det dessuten en opplysning om et uthugget ansikt†(?) som har inngått i kirken: ” i Kirken opslaget et udhugget træ=Ansikt, rækkende Tungen udav Munden, nogle vil sige det skal have været een gammel Avgud - Uden for den Østre Port ved Hovedkirken staar opreist en Item, paa hvis eene siide er udhugget et Vaaben, og paa den anden nogle Rune bogstaver, der bægge deele av ælde ere saa forældte at man det ej rettelig kand see”.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok, 1736, SAH. </ref> Dette kan ha vært masker fra stavkirkens treskurd.

To gamle treskjold† var opphengt i kirken, fortelles det i 1736,<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok, 1736, SAH. Sml. brev fra Herman Ruge til student Hesselberg, København 1750, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bd. 7, 1952-56.</ref> det ene førte tre sverd (sml. våpenfelt i middelaldersk veggmaleri), det andre førte en leopard,<ref> Avb. KLNM XVI, pl. 2.</ref> og derav sluttet man at de hadde tilhørt to av de tre riddere som bodde i Vang, henholdsvis på Berge, på Søndrol og på Leirol.

Åtte helgenbilder, av «størrelse som 8 aars drenge» opprinnelig fra Thomaskirken, ble sendt til Tyskland med stavkirken, men er kommet bort.<ref> Bugge 1923, 109.</ref>

Inventar for øvrig, samt kirkegård og gravminner, se nedenfor, under kirken fra 1839.

===Wang kirke===
Den gjenreiste Wang stavkirke i Karpacz i Polen er bygget på grunnlag av oppmålingstegningene av Vang stavkirke fra 1841. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Skip og kor har saltak. På skipets tak er det reist en takrytter. Rundt skip og kor er det svalganger. Øst for koret er det bygget til en apside med kuppel. I den eksisterende kirken har skipet portaler mot vest, syd og nord. Koret har portal mot syd. Foran vestenden av skipet er det et våpenhus. På sydsiden av kirken er det bygget til en støpul av murt sten.

Kirken ble bare delvis rekonstruert ved gjenoppsettingen i 1840-årene. Slik den nå står, minner den sterkt om en skisse av kirken av I.C. Dahl med påskriften ”Idee hworledes Wangs gamle Howedkirke ungefer har seet ud i Middelalderen”.<ref> Ms. 539/g, UBB. </ref> Det er relativt lite bevart av de opprinnelige materialer i det eksisterende kirkebygget.<ref> Storsletten 1999, s. 20 ff. </ref>

Av veggene er det bare deler av sviller, hjørnestaver, staver og stavlegjer som stammer fra kirken i Vang. Veggplankene synes i sin helhet å ha blitt laget på nytt i forbindelse med gjenoppføringen. I konstruksjonen inngår det imidlertid flere sentrale deler fra den opprinnelige bygningen. I første rekke gjelder dette de dekorerte portalene og de innvendige stavene. I den eksisterende kirken er portalenes opprinnelige plassering byttet om. Skipets opprinnelige vestportal er plassert i skipets sydvegg, mens den opprinnelige sydportalen er plassert i skipets nordvegg. Korets opprinnelige sydportal er plassert i skipets vestvegg. I forbindelse med gjenreisingen av kirken er portalenes dekorerte sider blitt vendt inn mot kirkerommet. Kirken har nytt gulv, og det er laget nye himlinger i skip og kor. Takkonstruksjonen er også ny, men er laget på bakgrunn av oppmålingen fra 1841. Skipets takrytter synes å være laget med takrytteren i Borgund stavkirke som forbilde. Svalgangen rundt kirken har vinduer i form av dvergarkader og kan minne om svalgangen rundt Borgund stavkirke, men uten å være en kopi av denne.

==Kirken fra 1839==
I forbindelse med arbeidet med planleggingen av en ny kirke i Vang omkring 1830 klaget sognepresten over ubehagelig lukt fra kirkegården om sommeren. I første omgang ble man derfor enige om å anlegge den nye kirken ”omtrent 300 Skridt væstenfor den nuværende” og med en ”Størrelse der maadte være passende med Hensyn til Menighedens Antal”.<ref> Kallsbok for Vang, 1832.</ref> Sognepresten ville uten kostnad overdra åkerstykket ”Klokkerhaugen” til dette formålet. I et brev fra Stiftsdireksjonen til departementet i 1833 heter det at ”Almuen ønsker at oppføre en ny kirke på den såkaldte ”Klokkerhougen”.<ref> Kirkedept., journalsaker A, mai 1833, RA. </ref> Det endelige resultat var imidlertid at kirken ble liggende rett nord for den tidligere kirken, slik det fremgår av teiningen fra 1836, der de to kirkene er vist sammen. Arbeidet med kirken ble påbegynt av en byggmester fra Vestlandet. Også den lokale snekkeren Aslak på Hauge spilte en viktig rolle i reisingen av kirkebygget.<ref> Johansen 1986, s. 16 f.</ref>

Dateringen av kirken har vært noe varierende. I en beskrivelse fra 1886 heter det at ”Den Kirke, som nu bruges, indviedes og toges i Brug 1839”.<ref> Kirkedept., A, kirkeoppl., pk. 113, 1886, Ra. 1839 oppgis også i Dietrichson 1888.</ref> Sommeren 1940 ble imidlertid kirken restaurert til minne om at det 9. april 1940 var 100 år siden kirken ble innviet.<ref> Kallsbok for Vang, 1940. Se også Kirkedept., A, pk. 110, 1840, RA.</ref>

Kirken ligger midt i bygden på en fjellknaus som mot nord faller bratt ned mot Vangsmjøsa. Kirken er omgitt av kirkegård på alle kanter. Hovedveien går langs sydsiden av kirkegården.

===Bygningen===
Kirken er en laftet korskirke der koret opptar den ene korsarmen. Kirken synes å være bygget etter Linstows mønstertegninger, men med mange avvik fra tegningene. Tverrarmene er smalere og kortere enn de andre armene, men alle armer er like høye og har saltak der mønene ligger i samme nivå. Kirken er uvanlig orientert, med koret tilnærmet mot nord og hovedinngangen mot syd. I det følgende er kirken beskrevet med lengdeaksen i retning nord-syd.

Orienteringen skyldes trolig at den tidligere støpulen er gjenbrukt som klokketårn. Støpulen synes riktignok å ha blitt demontert i forbindelse med ombyggingen, men tilsynelatende står det nåværende klokketårnet på samme plass som den tidligere støpulen.

Kirken har ca. 230 sitteplasser. I sydenden av skipet er det et orgelgalleri. Klokketårnet er kronet av en inntrukket åttekantet klokkestue med bratt tårnhette. Ved nordenden av koret er det sakristi.

====Vegger====
Veggene i skip og kor er av laftet tømmer. Innvendig er stokkene flatteljet med relativt jevne høyder, 20-25 cm. Til skipets sydvegg er det festet strekkfisker som igjen fester tårnets vegger. Også de utstikkende hjørnene i korsarmene er forsterket med strekkfisker som er boltet fast. De innstikkende hjørnene som danner korsmidten, er kasset inn og forsterket med en strekkfisk på hver side. Novkassene har profilert list øverst som gir dem preg av å være lisener. Nord- og sydgavlen er laftet helt opp. På innsiden er stokkene barket. Øst- og vestgavlen er av bindingsverk.

I korsmidten er det en gjennomgående stokk på hver side under himlingen mot tverrarmene. Mot syd er det ingen gjennomgående stokk under himlingen, og mot koret går øverste stokk ca. 1 m frem i åpningen, med avsveifete ender. Den øverste fritt spennende stokk over åpningene til tverrarmene er understøttet av to stolper som er innkledd med bord med kannelurer og som har kapitel og postament. Tilsvarende stolper står ved korsarmen mot syd, men her ender de mot himlingen. Det er ikke spor etter stolper mot koret.

Utvendig har veggene stått uten kledning i relativt kort tid etter oppføringen, trolig i påvente av at tømmeret skulle sette seg. Bare bindingsverket i tverrarmenes øst- og vestgavl har alt fra starten vært kledd med liggende bord. På tegninger av Schiertz fra 1841 som viser kirken sett fra syd og sydøst, er østsiden av søndre korsarm og syd- og østsiden av østre korsarm kledd med listepanel, mens østgavlen og de deler av sydgavlen som ikke er dekket av tårnet er kledd med liggende bordkledning. Midt på østgavlen er det dessuten satt opp en loddrett avstiver. For øvrig står de synlige tømmerveggene bare. På fotografier fra ca. 1900 har kirken tilsvarende kledning som i dag. På de eldste fotografiene er imidlertid novkasser og strekkfisker malt i en mørkere farge enn de lyse veggene.<ref> Fotografier i AA.</ref>

Kirken har nå utvendig kledning av listepanel med brede underliggere. Listene har hulkilprofiler langs kantene, men profilene er utydelige. De utstikkende hjørnene er kasset inn og forsterket med strekkfisker på hver side. Også de innstikkende hjørnene ved korsmidten er forsterket med en strekkfisk. Tverrarmene mot nord og syd er dessuten forsterket med strekkfisker på hver side av langveggenes vindusåpninger. Nede er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I overkant er panelet avsluttet mot takutstikket. Langveggene har i tillegg et bord mellom panelet og takutstikket. I gavlene er panelet delt av et horisontalt vannbord i raftehøyde. Den utvendige kledningen er hvitmalt.

====Portaler, dører og korskille====
Hovedportalen er i sydenden av skipet. Dessuten er det portaler mot øst og vest i tverrarmene. Portalene og dørene synes å være opprinnelige.

Sydportalen har en tofløyet dør, der hvert dørblad har fem speil. Lysmålet er 122 x 228 cm. I endene av korsarmene er det doble dører der et utvendig dørblad er festet til det indre. Lysmålet er 100 x 210 cm. Det indre dørbladet har fire speil, hvert speil er delt i to kvadratiske felt. Det ytre dørbladet har fem speil som er delt i to rektangulære felt. Innvendig har alle tre hovedportaler profilerte gerikter. Utvendig danner panelet gerikter på sidene, et vannbord dekker portalene. På utsiden av døren i den vestre tverrarmen er det festet en moderne dørring av middelaldertype. Den vannrette gerikten under dekkbordet over portalen i østre korsarm har årstallet 1804 innskåret og stammer trolig fra den tidligere kirken. Foran portalen i den østre tverrarmen er det en trapp av stenheller. Foran portalen i den vestre tverrarmen fungerer en stenhelle som rullestolrampe.

Bak alteret er det dør mellom kor og sakristi. Lysåpningen er 100 x 176 cm. Dette er en enkel fyllingsdør fra tiden omkring 1800 med fire brede og lave speil som er delt i to rektangler. Døren har også gammel lås. Oppgangen til loftet er fra tårnet. Inn til orgelgalleriet i sydenden av skipet er en enkel dør av nyere type med fem speil.

Koret åpner seg i full bredde og høyde mot korsmidten. Bortsett fra de utsveifete endene på stokkene som stikker inn under himlingen ved skillet mellom korsmidten og koret, er koråpningen ikke markert.

====Vinduer====
I korsarmen mot syd og i koret er det krysspostvinduer i langveggene med 3 x 4 glass i hver ramme. På utsiden har vinduene vannbord både på oversiden og på undersiden. Over portalene i enden av tverrarmene er det vinduer med midtpost og 3 x 3 glass i hver ramme. Dessuten er det et enrams vindu med 2 x 3 glass på nordsiden av vestre tverrarm, tilsynelatende for å gi lys til prekestolen. Vinduene er enkle og synes å være opprinnelige.

====Tak====
Takene over korsarmene mot syd og nord er understøttet av sperrebind som består av bindebjelke, sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Over korsamene mot øst og vest er det sperrebind med bindebjelke, sperrer og hanebjelke. Over korsmidten er taket understøttet av et system av skråstøtter. Det sørligste sperrebindet over skipet ligger an mot tårnets laftevegg. De enkelte deler i sperrebindene er firkantteljete og er forbundet med bladninger og overbladninger som er låst med nagler av tre og jern. Takene er tekket med sagete bord og lappheller av noe grov type. Nederst har takene svai. Langs gavlene er det doble vindskier med utsveifete ender. Det er ikke tegn på at takkonstruksjonen er fornyet.

Tekkingen er med lappheller, slik det også er vist på tegningene til Schiertz fra 1841.

====Himling====
Himlingene er horisontale og i korsarmene og korsmidten ligger de i samme nivå. På eldre fotografier synes både korsarmene og korsmidten å ha panelhimling. Nå er det festet slettpanel til undersiden av bindebjelkene i søndre korsarm og korsmidten. I nordre, østre og vestre korsarm er himlingene i nyere tid kledd med plater.

====Gulv og fundament====
Også opprinnelig har det vært bordgulv i kirken. De eksisterende gulvene er relativt nye. Gulvet i skipet består av 9 cm brede bord som er lagt i retning nord-syd. Gulvet i koret ligger et trinn opp, med tilsvarende bord i retning øst-vest. Kirken står på fjell mot vest. Grunnmuren følger terrenget og er høyest mot øst, ca. 90 cm. På østsiden består grunnmuren av bruddsten med sementfuging. På vestsiden er lagt påstøp av sement utenpå grunnmuren. Under gulvet er et utilgjengelig kryperom.

====Tårn====
Tårnet på sydsiden av skipet er tilnærmet kvadratisk, laftet i fire etasjer og med en inntrukket, åttekantet klokkestue øverst, avsluttet med åttekantet tårnhette. I første etasje er det våpenhus med trapp langs østveggen til orgelgalleriet. Trappen fortsetter videre opp i tårnet. I østveggens sydende er det spor som kan ha forbindelse med en tidligere trapp. Den eksisterende trappen har gelender med dreide balustre av sen 1800-tallstype og er sekundær. Rommet under trappen fungerer som kott. I fjerde etasje er den tidligere klokkestuen i støpulen. En ny klokkestue er innredet over denne. Klokkestolene, der det også inngår det enkelte gjenanvendte materialer, er plassert i den nye klokkestuen.

Den laftete delen av tårnet er tilsynelatende konstruert av den tidligere støpulen som er blitt tatt ned og satt opp igjen omtrent på samme sted. Tårnets grunnflate er ca. 5 x 5,5 m. Den noe avvikende opplysningen fra 1832 om størrelsen på grunnflaten til støpulen i den tidligere stavkirken (s.d) synes å være tilfeldig. Stokkene som virker eldst er merket med et symbol for veggen og romertall som angir stokkens nummer. Ved gjenoppføringen har stokkene stort sett kommet på samme sted, men det er også oppstått enkelte justeringer i form av manglende stokker eller stokker som er blitt snudd, med utsiden inn. Stokkene i de ulike veggene er merket med innskårne romertall og en bokstav eller annet tegn som markerer veggen. Nummereringen går til ca. 50. De øverste stokkene er ikke merket. Ved gjenoppføringen synes også etasjeskillene å ha blitt noe endret.

Veggene er innvendig avstivet med strekkfisker i hjørnene. Strekkfiskene går helt opp og understøtter bjelkekransen under bjelkelaget som bærer klokkestuen. I våpenhuset står tømmeret bart. Mot syd er stokkene sammenlaftet. Sydveggen er dessuten avstivet med skråstivere på hver side av portalen. Øst- og vestveggen er imidlertid ikke laftet inn i skipets sydvegg. Rommet under trappen er kledd med stående staffpanel på utsiden. I forrommet til orgelgalleriet er veggene delvis kledd med stående faspanel. Tømmeret i sydveggen er forsterket med skråstivere som går opp i etasjen over. I etasjen over forrommet står tømmeret i hovedsak bart. Veggene er forsterket med skråstivere mot syd, vest og øst. I det sydøstre hjørnet er det ganske nylig innredet et rom med vegger og tak av enkelt bindingsverk for oppbevaring av kirketekstiler. Øst- og vestveggen er laftet inn i skipets sydgavl, der mange stokker har opprinnelige laftehoder som stikker ca. 50 cm inn på loftet over skipet. Stokkene har laftehalsen midt i stokken. Laftehodene er en del skadd, med rester av tjære, men har tilsynelatende hatt rette sider. I etasjen under det inntrukne overbygget er veggene laftet helt rundt. Enkelte av stokkene er tjæret og bærer preg av bruk uten å være særlig værbitt. I den øverste delen av tårnets laftete del er det brukt nyere stokker. Øverst er strekkfiskene i hjørnene skjøtt. Innvendig er veggene delvis teljet og har kryssavstivninger mot syd, øst og vest.

Den laftete delen av tårnet har trolig stått uten utvendig kledning en periode for at tømmeret skulle sette seg etter ombyggingen. På tegningene av Schiertz fra 1841 er den vist uten kledning mot syd og øst. Til østveggen er det festet strekkfisker, tilsynelatende for å avstive veggen. På fotografier fra ca. 1900 er tårnet vist med tilsvarende kledning som i dag. Kledningen består av tilsvarende listepanel som kirken forøvrig. Panelet er delt i tre felt med horisontale vannbord. Nede er panelet avsluttet mot et vannbord over grunnmuren. I overkant er det avsluttet mot takutstikket under den inntrukne klokkestuen.

Den åttekantete klokkestuen har vegger av bindingsverk. Stolpene i hjørnene er fundamentert på en bjelkekrans som er festet til bjelker som er lagt i retning nord-syd på den laftete tårndelen og diagonalt over hjørnene. I overkant er stolpene festet til en toppsvill. Mellom stolpene er det satt inn andreaskors. De enkelte deler i bindingsverket er av firkant-teljete materialer som er forbundet med tapper og bladninger/overbladninger, spikret. Utvendig er veggene kledd med sagete bord som er sulagt og festet til hjørnestolpene.

I våpenhusets sydportal er en tofløyet fyllingsdør med fem speil i hvert dørblad. Lysmålet er 122 x 228 cm. Det er profilerte gerikter både utvendig og innvendig. Døren er opprinnelig. Foran døren er en trapp av stenheller, med moderne smijernsrekkverk på hver side. Døren til orgelgalleriet er en enkel og relativt moderne fyllingsdør, med fem speil. I nordveggens vestside er det en enkel åpning i tømmerveggen til loftet over skipet, som er blitt utvidet i nyere tid.

I etasjen under den åttekantete klokkestuen er klokkestuen i den tidligere støpulen, med lydglugger mot syd, øst og vest. I overkant flukter lydgluggene med rester av en enkel rad rombeformete lysåpninger, som er tatt ut mellom to stokker. Mot nord er det en stokk som i tillegg til raden av rombeformete lysåpninger har rester av to åpninger over to stokker. Åpningene har vært avstivet med beitskier. Stokken er snudd med den tidligere utsiden inn, og den ene åpningen kan ha vært for en dør. I forbindelse med ombyggingen er det laget ganske små lysåpninger, ca. 27 x 35 cm, i det utvendige panelet foran lydgluggene.

I etasjen over forrommet til orgelgalleriet dekker det nyinnredete rommet for kirketekstiler for en tidligere lysåpning i øst-veggen som tilsynelatende har hatt sammenheng med den nye kirken, og som er vist på tegningene fra 1841 og fotografiene fra ca. 1900. I den inntrukne klokkestuen er det i hvert av veggfeltene en sirkulær lydglugge med diameter ca. 68 cm. Fra nyere tid er et enkelt vindu i østveggen i rommet foran orgelgalleriet, med midtpost og 3 x 4 glass i hver ramme. Vinduet er ikke vist på tegningene fra 1841 eller på fotografiene fra ca. 1900.

Taket som dekker den laftete underdelen, springer noe frem og danner en åttesidet takflate med brukne hjørner. Taket er tekket med lappheller av samme type som skipet. Tårnhetten er understøttet av en bjelkekrans som er plassert på toppsvillene i den inntrukne klokkestuen. To bjelker i retning nord-syd hviler på to av stolpene i bindingsverket. På disse er det lagt en bjelke i retning øst-vest og to bjelker i retning nord-syd, i tillegg til stikkbjelker ut til de øvrige hjørnene i bindingsverket. Bjelkekransen gir feste for gratsperrer og stikksperrer som understøtter skjørtet og selve hetten. I tillegg er hetten understøttet av en midtmast som er ført ned til en bjelke i retning nord-syd. Denne ligger noe under bjelkene som understøtter klokkestuen. I overkant er midtmasten støttet av bjelke i retning øst-vest og avstivet med en rekke skråstøtter. Til sperrene er det festet sagete bord. På tegningene til Schiertz fra 1841 synes tårnhetten å være tekket med liggende bord. Det er usikkert når tårnet fikk sin nåværende tekking av lappheller av samme type som på skipet. Til hetten er det festet spirstang med kule og vindfløy med årstallet 1802 og initialene AT og HT. Vindfløyen stammer trolig fra den tidligere kirken.

I tredje etasje er det i øst- og vestveggen spor etter tidligere bjelker som har vært festet inn ca. 160 cm fra nordveggen. Også i nordveggen er det spor etter tidligere innlaftete bjelker. Bjelkene kan ha dannet etasjeskiller i den tidligere støpulen.

Våpenhuset har en himling som består av profilerte bord, båret av bjelker i retning øst-vest, med karnissprofil langs de nedre kantene. I himlingen er det hull for klokketau. Under himlingen er det festet bord til veggene med samme høyde som bjelkene. For øvrig består etasjeskillene i av rundtømmer, festet inn i tømmerveggene i retning nord-syd, som bærer gulvbord.

Gulvet i våpenhuset ligger ca. 10 cm lavere enn gulvet i skipet og består av 9 cm brede bord som er lagt i retning øst-vest. I gulvet i den tidligere klokkestuen inngår en del gjenanvendte materialer, bl.a. 18-20 cm brede og hvitmalte himlingsbord med profilerte sider og spor etter 14 cm brede bjelker. I gulvet er det hull for klokketau som har gått ned til våpenhuset. Tårnets grunnmur består av fuget bruddsten mot syd og øst, mot vest er den dekket av påstøp.

====Sakristi====
Sakristiet som er bygget inntil nordenden av koret, er vist på fotografier fra ca. 1900 og er sannsynligvis samtidig med kirken. Det er mulig at man har tatt materialer fra sakristiet som ble bygget til stavkirken i 1740 (s.d). Nå fungerer sakristiet både som sakristi og kjøkken.

Veggene er av bindingsverk. Toppsvillenes ender stikker noe ut. Innvendig er veggene kledd med slettpanel. Utvendig er de kledd med tømmermannspanel med staffprofil på overliggeren. Det er ikke markerte hjørner. I nederkant er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I overkant er panelet avsluttet mot takutstikket, mot et vannbord som er lagt under det sulagte panelet i gavlen på nordsiden. Utgangsdøren mot øst er dobbel. Det indre dørbladet er en enkel fyllingsdør med fire speil av moderne type. Det ytre dørbladet er kledd med stående bord av moderne type. Foran døren er det en støpt trapp med heller i inntrinnene og smijernsgelender av moderne type. I nordveggen er det et vindu med midtpost. Vinduet er dobbelt med 2 x 3 glass i yttervinduene og enkle glass i innervinduene. Midtsprossen og geriktene tilsvarer kirkens øvrige vinduer. Saltaket har møne i retning nord-syd og er understøttet av sperrebind og tekket med bord og lappheller av en finere type enn forøvrig på kirken. Taket har markant svai og enkle vindskier langs nordgavlen med utsveifet underside. Himlingen i sakristiet er plan med slettpanel som er festet til underkant av takbjelkene i retning nord-syd. Gulvet er av 9 cm brede bord som er lagt i retning øst-vest. Under dette ligger et tidligere gulv med pløyde bord, 23 x 4 cm, som også er lagt i retning øst-vest og som er festet til gulvbjelker. Under sakristiet er et lavt kryperom som ikke er tilgjengelig. Tilsynelatende har det ikke forbindelse med kryperommet under kirken. Grunnmuren er av fuget bruddsten mot øst og nord. Største høyde er 120 cm. Mot vest er muren dekket av påstøp.

===Interiør===
I korets nordøstre og nordvestre hjørne står veggfaste benker med brystning. På østre side, nær korskillet, står en lukket stol for prestefamilien, og rett ut for denne døpefonten. Prekestolen står i skipet ved krysset på vestsiden, med oppgang fra koret. Over hovedinngangen i syd et galleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarmig. I tverrarmene gjenstår to store jernovner, støpt på Drammens Jernstøberi. Innredningen i 1840 ble angivelig utført av en lokal snekker, Aslak Olsen Haugen.<ref> Fotografier i AA.</ref>

Kirken ble restaurert 1940 av Alfred Hagn i forbindelse med 100-årsjubileet. Overmalt inventar fra stavkirken ble avdekket. Den eldste altertavlen kom på plass. Benkevangene ble forandret av Ole K. Bø og gårdsnavn avdekket. Malerarbeidet ble utført av Gudbrand Holien og Endre Hamre etter anvisning av Alfred Hagn.

====Farveutstyr====
Gulbrune vegger, gråhvit himling, blågrå vinduer og dører. Oljet gulv. Mørkeblå søyler med staffering i rødt og grønt.

===Inventar===
====Alter====
Alter oppført av brede, stående planker. Sammenbygget med pallen som også danner gulvet innenfor alterringen. Innredet til skap med hylle. På baksiden dør. Alterplaten flukter med alterets sider. L. 176 cm, dybde 73,5 cm. Alterets høyde over pallen 110 cm.

====Altertavle====
Renessanse. Snekkerarbeid med skåret korsfestelsesgruppe i storfeltet. Tavlen har undergått mange forandringer. Den er oppført av brede planker med lister som markerer predella, storfelt, frise og toppstykke. Predellaen har på hver side konsoller med beslagornamentikk. Over konsollene, på hver side av storfeltet, fortsetter riflede pilastre. Frisen innrammes av konsoller med slyngbånd og har tannsnitt og eggstavlist øverst. I midtpartiet over frisen et toppstykke med trekantgavl og på hver side av toppstykket en tilsvarende gavl. Alle gavlene har konturskårne spir. Vingene er smale og konturert med to motstilte volutter. Ved restaureringen 1939–41 ble det påvist at tavlen har hatt åpent storfelt tidligere og korsfestelsesgruppen har stått i silhuett mot vinduet bak tavlen. Som følge av dette var figurene, i likhet med tavlen for øvrig, blitt solbrent på baksiden. Krusifikset er et kvalitetsarbeid og trolig det eldste i gruppen. Under korset ligger hodeskallen. Maria og Johannes er rustikke, og trolig utført av en bygdekunstner på 1700-tallet. Kanskje er hele korsfestelsesgruppen satt opp på denne tid.

Altertavlen undergikk betydelige forandringer i 1840-årene. Korsfestelsesgruppen ble flyttet fra storfeltet og plassert på de tre gavlene. Maria og Johannes ble flathøvlet på baksiden. Storfeltet ble lukket og her ble satt inn en liten tretavle med malt Getsemane-bilde (se nedenfor). Tavlen for øvrig ble overmalt.

I 1939–41 ble tavlen restaurert av teknisk konservator Alfred Hagn. Korsfestelsesgruppen ble igjen plassert i storfeltet og erstattet med spir på gavlene, i samsvar med stiltypen i Rogalands-renessansen. Videre ble overmalingen fjernet. Den opprinnelige staffering som viste seg å være fra 1620, ble tatt frem. Den viser et program som bygger på katekismustavlen, med tekster malt med fraktur i gull mot sort bunn og fordelt på følgende måte: På predellaen nattverdens innstiftelse, på sidene i storfeltet Fadervår til venstre og dåpsbefalingen til høyre, på frisen trosbekjennelsen. De ti bud, som savnes på tavlen, har ant. stått i storfeltet opprinnelig. Muligens ble dette feltet fjernet til fordel for korsfestelsesgruppen en gang på 1700-tallet. Treverket for øvrig er grønt med listverk i rødt. Toppfeltet har malt oppstandelsesfremstilling. Gavlfeltet over toppfeltet har Jahve-tegn i strålekrans. Gavlfeltene på siden har englehoder. I vingene samt ved siden av oppstandelsesmaleriet er det naive fremstillinger av dyder: I høyre vinge Caritas (Kjærligheten) med barn på armen og ved sin side. Under henne en innskrift med sort: «ANNO DOMINI 1620 die 14. octobris.» I venstre vinge Justitia (Rettferdigheten) med sverd og vekt. Under henne leses: «Hanc Tabellam pingi curavit THVO AVONIS hujus loci ecclesiastes.» (Thue Auhesen Bahr var prest i Vang fra 1614 til 1672.) Ved toppfeltet står til venstre Fides (Troen) med kors og kalk, til høyre en kvinne med oppslått bok.

Altertavle skåret av Ola Sparstad 1921. Bred ramme med en rekke symboler, både rett og speilvendt gjengitt, kristogram kombinert med Jesu monogram samt svastika. På sidene kors som vokser opp av liljer. Innskåret tekst: ”Jeg er verdens lys - den som følger mig skal ikke vandre i mørket men have livsens lys. Joh. 8.12.” Brede, runde rammelister med voluttformer. Maleri sign. Julie Gjessing. Viser mennesker som går mot en lysende skikkelse i fjell-landskap. Opphengt i tverrskipet.

====Kneleskammel====
Utskårne endestykker som danner ben. Stoppet og trukket med skinn som er oppklippet i brede fliker på hver side. L. ca. 48 cm. H. 28 cm. Br. 23,5 cm.

====Alterring====
Alterring'', ''rund med spiler med kvadratisk snitt. På utsiden girlande med rosett, i fronten oppheng med skåret rosett, bladheng og dusk. Profilert håndlist, skinntrukket knefall. Farver: gulrosa spiler, grønn girlande med gullrosetter og lasert rosett, bladheng og dusk. Blått håndbrett. Blåsort knefall. Pallen grå med gullstaffering. H. over pallen 68 cm.

====Døpefont====
Døpefont'','' ant. fra 1840. Traktformet, åttesidet, grunn kum med skåret knopp nederst. Båret av tre utsveifede føtter. Farge: dypblå. H. 87 cm, tverrmål (kum) 34 cm.

====Prekestol====
Prekestol, ant. fra 1839, utført av Aslak på Hauge,<ref> Hermundstad 1969, s. 51.</ref> snekret med fire hele og et halvt fag. Brede halvsøyler på hjørnene. Høye storfelter og et lite smalfelt nederst, adskilt ved bred, riflet list. Storfeltene og smalfeltene er kantet med skårne lister med vekslende romber og kvadrater. Øverst under dekklisten går en tavlet list. Fotlisten har tilsvarende tavlet list og langs kanten nederst løper en fasettert list med romber og kvadrater. Liknende, men noe forenklet belistning på oppgangen. Nederst i hvert storfelt er festet en kraftig, relieffskåret, asymmetrisk blomsterpalmett. Som konsoll for lesebrettet sitter en skåret blomstervase, med riflet korpus og med blomster og bladverk. Foten utgjøres av en søyle, omgitt av bøyler med volutter.

Stolen var overmalt, men eldre farger ble avdekket ved restaureringen: blå storfelter og smalfelter, forgylte lister med tannsnitt og romber mot grønn bunn, røde riflelister mot blå bunn, rødbrune hulkiler med riflemaling. Fotsøylen blå, bøylene blå med rødt snitt og grønn utside. Forgylte blomsterpalmetter, sølvlaserte blomster med røde frøhus. Oppgangen blå med malt sløyfe og oppheng, store rosa blomster, grønne blader og små, hvite bladvifter samt noe rødt. H. 133 cm, foten 120 cm. Korpus tverrmål 129 cm.

====Lesepult====
Fotsøyle som hviler på tre svungne ben. Skåret av faglærer Peder Hermundstad. Lesebrettets kasse har rombemønster av samme type som prekestolen. Malt mørkeblå med staffering i rødt, grønt og gult.

====Benker====
Rektangulære vanger med fylling i enkel ramme. Rygg med liggende fyllinger som er innkledd på baksiden. Benkene, som hadde eketresmaling, ble avdekket ved restaureringen. Vanger med navnefelt i svart. Grått felt nederst. Dypblå rammelist, det øvrige treverk lysere blått.

Følgende gårdsnavn leses mot midtgangen på østsiden: No1 / Steile Boye- / Dto/ Prestegaarden-/ Lene- Helge-/ Lærohl-/ Dto / Høver stad - / Remmen John./, No2- / Moesager-/ Remmen Tommas / Heen Einer- / Torpe- / Rogen Endre / Bøe Amund - / Bagethun- / Thune Boye, No 3 / Katevold Trond / Do Anders- / Thune Iver- / Do Trond - / Qvam- / Hen Tosten / Ødegaarden Nils / Ellingbøe Endre / (nr 4, se nedenfor), No 5 Hamre Anders / Bøe Anders - / Beelsem Gullik - / Ievne Reier - / Sparstad - Remmesbrekken / Berge Tosten / Bøe Klokkeren, No 6 / Bøe Aslach - / Qvale Ole - / Hugen- / Ellingbøe John / Nertrost - / Bøe Tomas / Qvale Berit, No 7 / Iøyne(?) Lene Toris- / Do Peder / Hamre- Ole / Østrem-Knud / Do Anders-/ Lien Endre - , No 8 / Berge Anfin - / Bøe - Haavar - / Qvale Ove -/ Berge Ole Gulik / Ellingbøe OGS / Do Helge - / Do OT.I / Hamre Helge /, No 9 Bøe Johannes / Do Ole Eriksen / Myrre Dorte - / Søndrol Iver / Lajord Tosten / Bøe Ingvold / Hemsing Knud / Dal Evend./, No 10 / Norland Iohan / Rong Tomas - / Lien Ole - / Givre (Sivre?) Peder - / Do Gunder / Do Gunder / Øylo Gulbrand /, No 11 / Bøe Østen Lakaas / Korsekren - / Myre Nils - / Søndrol Haaver / Do Knud / Dalager Nils / Oldre Iver / Do Lars, No 12 / Oldre Knut - / Do Gutorm - / Qvie John -/ Do Lars / Bøe Knud - / Do Tosten - / Kalevol Ove / Do Iver, No 14 (13 mgl.) Skaarengeland Ole / Lajord Haaver (!) / Lien Østen / Belsem Anders / Jevne Ole Sæte / Do Erik Hagen.

Mot midtgangen på vestsiden leses: No 1 - Steile - / Præstegaarden / Lene Helge - / Lerhol / Do / Høverstad / Remmen John /, No 2 Moesager / Remmen Thomas / Heen Einer - / Torpe - / Bøe Amund / Bagethun - / Thune Boye / Rogen Endre /, No 3 Katevold Trond / Do Anders - / Thune Iver - / Do Trond - / Qvam - / Heen Tosten / Ødegaarden Nils - Ellingbøe Endre - /, No 5 (nr. 4 mgl.) Hamre Anders / Bøe Anders / Belsem Gulik -/ Ievne Reier / Remesbrekke / Sparstad - / Berge Tosten /, No 6 Bøe Aslach / Qvale Ove / Hugen / Ellingbøe John / Nertost - / Bøe Tomas / Qvale Berit. No 7 Løyne / Lene Tøris - / Do Peder / Hamre Ole / Østrem - / Knud Do Anders / Lien Endre. No 8 Berge Anfin / Bøe Haavar / Qvale -Ove - / Berge Gulik / Ellingbøe OE / Do Helge / Do O.T. / Hamre Helge, No 9 Bøe Johannes / Do OEI - / Myrre (!) Dorte / Søndrol Iver / Lajord Tosten / Bøe Ingvold / Hemsing Knud / Dal Even, No 10 Norland Johannes / Rong Tomas - / Lien Ole -/ Givre Peder / Do Gunder./ D''o'' Gunder/ Øylo, No 11 / Bøe Østen I / Korsekren / Myre Nils / Søndrol Knud / Do Haaver / Dalager Nis (!) / Oldre Iver / Do Lars, No 12 / Oldre Knud / Do Gutorm- / Qvale John / Do Lars / Bøe Knud / Do Tosten / Katevold Ove / Do Iver, No 14 / Skarengeland / Lajord Haaver (?) / Lien Østen/ Belsem. And.S / Ievne Ole Sete / Do Erik Hagen.

I østre vinge har de to forreste benker nr. 4 og disse navn: Nepstad / Hemsig (!) Iver / Norsvin/ Hen Knud - / Hamre Tosten samt Belsem Ingebret / Gaasedalen- / Norland Pe... / Ievne Thmmas (!). I vestre vinge er det likeledes to benker, merket nr 4, med disse navnene.

De to benkene i koret har brystning med fyllinger, den til vestre med fire fyllinger og den østre med fem fyllinger. Her har klokkeren sittet, for i brystningen mot skipet er innfelt et stort skråbrett, båret av utskårne volutter. Her har benkevangen dessuten en rikere utforming med skåret bekroning.

Prestefamiliens stol har brystning med fem fyllinger mot koret og kraftige, dreiede balustre som bærer profilert kronlist med tannsnitt i øvre del. Inngangen fra kortsiden i koret har dør med blyinnfattet glass i øvre del. Veggfast benk inne i stolen. Farver: mørkeblått med grå fyllinger og ballustre. Grønn list på toppen av brystningen. Kronlist (bekroning) i blått, rødt og grønt og med forgylt tannsnitt.

====Galleri====
Galleri med brystning av tettstilte, brede bord med utsveifede åpninger.

====Orgel====
Orgel bygget av Bernh. Berntzen, Snertingdal. Disposisjon: Tremolo, Subbas 16’, Pedalkoppel / Vox Celeste / Rørfløyte 4’, Principal 8’, Oktav 4’, Horn 8’, oktavkoppel. Belgen står igjen i orgelhuset. Spillepulten er plassert på siden. Orgelhusets fasade er inndelt i fem felter hvori plassert imiterte piper, malt i sølv med sort lydhull. Treverket for øvrig er malt i dodenkop med dypblå felter og forgylte profiler. Orgelet ble innkjøpt brukt. Etter at det nye orgel ble anskaffet, er orgelet solgt og i privat eie.

Orgel bygget av orgelbygger Ernst Junker 1988. Disposisjon: Gedakt 8’, principal 8’, gedakt fløyte 4’, rørfløyte 8’, subbass 16’, koppel fløyte 4’, oktav 4’, oktav 2’ , ters 8/5’, gedakt 8‘, hulfløyte 2’, fugara 4’, mixtur kst 2/3 fag, kvint 8/3 fot. Orgelkassen er prydet med akantusskurd, skåret av Olav Bøland. Fronten har synlige piper i fire rundbuede felter. Orgelkasssen er malt i mørkt blått med fyllinger i lysere, marmorert blått. Spillepult med krakk i trefarge.

Piano merket Schimmel. Skilt med innskrift: «Gåve etter Gudrun Søndrol og Kari Søndrol Johansen 1992».

====Maleri====
Maleri med Getsemane-motiv, malt på treplate. Det ble anbragt i altertavlens storfelt, muligens i 1840, og fjernet ved restaureringen. I.C. Dahl har skrevet en kommentar som ble oppklebet på baksiden. Han har lest signaturen IS og ser det som mulig at det var malt av professor Johan E. Schönau i Dresden (død 1805). Han skriver videre at bildet ikke har stor «konstværd», men «den Følelse og udtrøk det dog har, gjør at man aaverseer Tegnefeilene». Schönau var professor og direktør ved Akademiet i Dresden. Mål 42,5 x 32,5 cm. Gullramme med klassisistiske hjørneornamenter. Henger nå i den ene korsarmen.

Maleri på treplate, forestiller «Christ Pantokrator». Usignert. Lysmål 62,5 x 20 cm. Ant. kopi.

Modell av stavkirken i Polen, utstilt i østre korsarm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

====Paramenter====
Alterduker†, en gammel av lerret og to gamle av dreiel omtales 1675.<ref> Kirkestol 1675, SAH. </ref> Alterduk, hvit lin med bred filert bord med frynser. Mønstret med kors og syvarmede staker. Dukens l. 174 cm, br. 71 cm. Bordens br. med frynser 37 cm. Sydd av Gyda Steile.

Alterklede† av grønt, blomstret silketøy (1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> Alterklede†, rødt, omtales 1732.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok, 1736, SAH.</ref> Antependium fra DNH. Rødt damaskvevet, småmønstret stoff med vevet bånd på hver side, mønstret med engler i gråhvitt på gråsort bunn. På midten kristogram, brodert i sort og gråhvitt.

To lerretsduker† til å legge over kalk og disk omtales 1675.<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref>

Messehagler. En «gammell meszehagell† aff cammelott» omtales i Grågås ca 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 162.</ref>

Messehagel† skal forbedres med tre alen hvit taft til korsene foran og bak, ifølge besikt. 1665, ant. identisk med messehagel av brun blomstret kaff med hvitt kors (1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH. </ref> Messehagel† av rød fløyel (1736).<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok, 1736, SAH.</ref> Tre nyere messehagler. a) Rød fløyel med gullkors, mønstret med vinranke. Langs kantene og på skuldrene gullbånd med vinranke. Rødt fôr, mønstret med innvevde blomsterbuketter. H. rygg 103 cm, br. 68 cm. Forstk. h. 90 cm, br. 65 cm. b) Grønn og hvit vendbar, fra DNH. Brodert på den hvite siden: «til minne om Theodor Søndrol fra broder Knute og familie i USA. Til Vang kirke 1968.» c) Fiolett, casulaformet. Vevet stolpe med rødt, grønt, blått og fiolett i striper. Smal gull-lisse danner kors i stolpen på ryggen og enkel stripe på forsiden. Grønt bånd langs kanten. H. 120 cm, br. 112 cm.

«et gammelt røckelin»†, ca 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 162.</ref> Messeserk† av lerret anskaffet 1630. I 1695 hadde kirken to gamle messeserker† derav ble den ene benyttet til reparasjon. I 1697 ble anskaffet en ny messeskjorte† av 12 alen Slesing lerret. Utlegg i forbindelse med søm og materialer ble bekostet av sogneprestens kjæreste.<ref> Kirkestol 1697, SAH.</ref>

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

====Klokker====
Fem «kloker† smaa och storre» iflg. invl. ca 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 162.</ref> En klokke† opphengt i tårnet 1620.<ref> Rentek. kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619, RA.</ref> I 1665 omtales to store klokker† i støpulen, begge var sprukket og måtte omstøpes.<ref> Rentek. regnsk., Akershus stift, besikt 20.1.1665, RA.</ref> Videre var det «2 mindre† bruglig dito» i tårnet 1675.<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> I 1736 omtales fire klokker i tårnet, to av dem er i behold, begge har ornamentbord og innskrift «mefecit Jan Albert De Grave Amstelodami Anno Domini 1724.» a) Diam. 74 cm, h. med krone 70 cm. b) Diam. 64 cm, h. med krone 60 cm.

====Bøker====
Invl. Ca. 1620 nevner en gammel bibel†, en alterbok† og en salmebok†,<ref> Grågås ca. 1620, utg. 1986 s. 162.</ref> muligens de samme som nevnes 1675: «1 Resseny Bibel† i 4 Parter», en gl. alterbok†, en gl. Salmebok† (1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> Ny alterbok† og ritual† innkjøpt 1688,<ref> Kirkestol 1688, SAH.</ref> 1 gradual† innkjøpt 1699, omtalt1732.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok, 1732, SAH.</ref>

====Møbler.====
Lenestol, rokokko, H-kryss, omarbeidet i ryggen og helt overstoppet. Nytt trekk. H. 104, br. over armlenene 66 cm. To små stoler, pseudorokokko, med nyere stopping og trekk. Benyttes i sakristiet. Fire brudestoler, barokktype med skinntrekk. Skåret av Eivind Bakken.

====Tekstiler====
I alterringen vevet teppe, sammensydd av ryer i grårødt med små, grå firkanter. Røde velur løpere (halvfloss) i gangene.

====Blomstervaser====
To høye blomstervaser, tinn, høy, slank hals. Utbuket nederst. Stpl. med fugl mellom initialene B M. Gravert: Vang kyrkje 1968. Frå Vang bondekvinnelag. H. 30 cm. To lave blomsterskåler, sølv, stpl. Th. Marthinsen. På den ene gravert: Vang kirke, kors samt Marit N. Thune. På den andre gravert: Vang kirke, kors samt Ambjørg I. Ellingbø Lindsheim. H. 10 cm, diam. 14 cm. Tre blomsterbegre, sølv. Smal traktform. På foten gravert «Frå Vang. U.L. 1964». Stpl. Th. Marthinsens kalkstempel. H. 22,5 cm.

====Offerskål====
Sølv'','' lav bred bolleform med innsnevring øverst. Fôret med blå filt. Stpl. Tostrup 1964. Preget innskrift: Gi din gave, stor eller liten, til hjelp for de mange på skyggesiden. Minnegave til Vang kirke fra Boye Høverstad, født i Vang 5. desember 1875. I denne kirke døpt og konfirmert og har fra unge år lykkelige minner herfra. (Lena 5. desember 1964). Diam. 25,5 cm. H.10 cm.

====Diverse====
En torsk† som var fanget «udi det ferske vandet» noen år tidligere, omtales i kirken 1674.<ref> Norske Magasin II 1674, s. 482.</ref> Alarmflagg fantes på prestegården.<ref> Jahnsen 1987, s. 17.</ref> I skipet står en modell av den gjenreiste stavkirken i Polen.

===Kirkegård og grvminner===
Stavkirken synes å ha vært omgitt av kirkegård fra den ble oppført. Utenfor den eksisterende kirkegården, til høyre for inngangen, står ''Vangstenen'' fra 1000-årene, som kan være reist i forbindelse med kristningen og reising av den første kirken på stedet. Den er en billedsten med innhugne motiver i Ringeriks-stil, med båndfletninger og øverst en vandrende løve. På den ene smalsiden løper en runeinnskrift: «Gåses sønner reiste denne sten efter Gunnar [sin] brorsønn».<ref> NIYR 1,1941, s. 232-235; Fuglesang 1980, cat. 60.</ref> Stenen har en utvidelse øverst mot den ene siden, og det har vært tradisjon at den har hørt sammen med en tilsvarende stein opprinnelig, og at disse har dannet en port.<ref> Almgren 1944, s. 83-98; Blindheim 1965, s. 43.</ref> Denne kan ha stått ved inngangen til kirkegården. Stenen er antagelig identisk med en sten som omtales 1736,<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok, 1732-84, SAH.</ref> da det heter at den var svært avslitt, men visstnok hadde uthugget våpenskjold og runeinnskrift. Tidligere var Vangstenen plassert i en enkel treoverbygning i det syd-østre hjørnet av kirkegårdens utvidelse mot vest. På utsiden av muren mot syd ble det i 1999 bygget en utstillingsmonter med glassvegger for stenen.

Kirkegården ble utvidet 1840 i forbindelse med at den nye kirken ble oppført.<ref> Kirkedeptet., A pk. 110, Ra.</ref> Innhegningen omtales som «stykkeviis brøstfældig» i 1805, i 1806 som «taalelige»,<ref> Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspk. 3, 1896, SAO.</ref> og i 1830 som «upaaklagelig».<ref> Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspk. 10, 1830, SAO.</ref>

Den eksisterende kirkegården danner et tilnærmet rektangel og er omgitt av tørrmurer med torv og planter. På tegningene av kirken fra 1841 synes det bare å være en overdekket port mot øst, ved inngangen fra prestegården. Kirkegårdmuren har nå åpninger i alle fire sider. Mot nord og øst er åpningene markert med enkle takoverbygg med treporter. Ved hovedinngangen mot syd er det et noe mer omfattende overbygg av bindingsverk. Overbygget har bordkledde sider. Saltaket i retning nord-syd er tekket med lappheller. Gavlene har sveifete vindskier med buemønstre langs underkanten. Porten er lukket med en tregrind. Kirkegården er utvidet mot vest. Også utvidelsen er avgrenset med et stengjerde.

====Gravminner====
Blant de eldste gravminner er et støpejernskors med trepassformede armender, påsatt sommerfugl over puppe øverst og innskriftplate nederst. Reist over «Sogneprest Peter Schnitler fød 8 d april 1805 død 25 de september 1844 begrædt af en elsket kone, 12 børn og en kjær menighed». H. 107 cm, br. 62,5 cm. Platen 52 cm x 34 cm. Et jernkors med gotiserende armender og merket DJ no 6 (Drammens Jernstøperi) er påført nye, malte innskrifter (Berit Heile og Elisabeth Heile, døde henholdsvis 1949 og 1959).

For øvrig er det en rekke eldre stenstøtter, enkelte er brukt flere ganger og flere har malte innskrifter. En høy stenhelle med rundet topp har flere malte uleselige innskrifter over hverandre. Ved østmuren står en bred helle med rundet topp som har sirlig innskårne initialer AASH / BTD / 1860. Her er det tydelig malt over senere, årstall 1883 leses. H. 120 cm, br. 61 cm, dybde 5 cm.

Ved inngangen står en støtte med rundet topp hvori en grønnmalt akantusgren. Halvt leselig innskrift over «Anders Gulikson fød paa Jevne 16 oct. 1819 død 6 des. 1875. Salig ere de døde som døe i Herren. Fred med dit støv.» H. 120 cm, br. 45 cm, dybde ca. 6 cm.

Ved vestmuren står en høy, smal skifersten med sirlig skrift over Lars Larsen Oldre født juli 1808, død 26 februar 1884. H. 153 cm, br. 34–35 cm, dybde 2 cm. En skifersten med svakt skrånende sider og rundet topp og smal vederlagsmarkering har sirlig innskrift AADG og årstall 1881. H. 100 cm, br. over midten 38 cm, dybde 3,5 cm. En spesielt fin grå skifersten er tilhugget som en obelisk på postament. H. 133 cm, gavlformet topp, br. 15,5 cm, postament br. 34 cm. En grå skifersten har hatt et ornament øverst. Sirlig innskrift over «Marit Johnsdtr Lerol fød 22 mai 1862 død 12 december 1890 begrædt af en kjær mand og tre børen». H. 112 cm, br. 39 cm, dybde 2,5 cm. En høy bautaformet sten har avslitt maling fra 1930-årene. H. ca 170 cm, br. nederst 57 cm. En sten har malt innskrift over «Nielsen Hemsing» f. 1876 død 5te mai 1889.

Utenfor hovedporten står en høy bauta, reist 17. mai 1914. «Reist til minde om de mænd fra Vang som deltok i Fædrelandets forsvar i 1814.»

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentek., Akershus stift, div. dok. pk. 1 (1657-1731).
# Kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b (1618-20), pk. 2 (1623-1628), pk. 4 (1629-1630), pk. 5 (1631-1632), pk. 9 (1651-1653), pk. 10(1654), pk. 11 (1657), pk. 15 (besikt. 20.1.1665).
# Kirkedeptet kontor A, pk. 106 (1819), pk. 110 (1840), pk. 113 (kirkeoppl. 1866, 1885, 1891); pk. datosaker mai-juni 1833 (besikt 17.10 1832 mm.).
# ''Statsarkivet i Oslo''. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1 (besikt. 3.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 21.7. 1686), b) pk. nr. 8 (regnskap og besikt. 1674, besikt. 27.10.1681, besikt. 5.7.1740), pk. nr. 13 (1808), pk. nr. 14 (1790).
# Chra. Stiftsdir., kirker, regnskap, a) prot. 13 (utgifter 1682-1684), c) pk. I nr. 14 (1674,1677, 1680).
# Chra. Bispearkiv, tilsyn, visitaspk. 1 (Konsept 14.7. 1807). B. visitaspk. 2 (1801), visitaspk. 3 (1805-1806), visitaspk. 10 (1830). Kontor, breve II nr. 10 (1738).
# ''Statsarkivet i Hamar''. Kirkestol (invl. 1675, 1686, regnskap 1673-1680, 1682-83, 1686-1722, 1735). Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-1784.
# ''Soknepresten i Vang''. Kallsbok aut. 8.2.1808. (Opplysninger om kirkeklokkene 1941.)
# ''Norges kirker, NIKU''. Avskrifter av arkivalia ved A. Bugge (kvitt. 20.12.1682, regnskap 1656, 1684). Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.'' T. Thun, NTNU, Dendrokronologi – Vang kirke, Vang kommune, Oppland, notat 14.12.1999.
# Fotografier av Vang kirke.
# ''Universitetets kulturhistoriske museer''. Runearkivet, J.E. Knirk: Runeinnskriften i Vang stavkirke, Valdres.
# ''Universitetsbiblioteket i Bergen.'' Vedr. glassmalerier i Vang, ved I.C. Dahl 1843. Ms.197 b.
# ''Diverse.'' L. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, Hovedfagsoppgave UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – Grågås – ''Norske Magasin'' II 1674, 20.1.
# Lexicon over adelige Familier, Kbh. 1787.
# I.C.C. Dahl, «Om træziraterne paa de gamle norske kirker», ''Antikvarisk Tidsskrift 1843.''
# L. Dietrichson, Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden, Kra. 1888.
# A. Lindblom, La peinture gothique en Suède et en Norvège, Sth. 1916.
# H. Fett, Norges. malerkunst i middelalderen, Kra. 1917.
# A. Bugge, «Kirkene i Valdres», ''Valdres 900-årsskrift 1923'', Gjøvik 1923.
# NIYR I, Oslo 1941. – B. Almgren, «Vangstenen», ''Viking'' 1944,s. 83-98.
# Tidsskrift for Valdres historielag , bd.7. 30.-34. Årg.1952-56.
# ''Valdres Bygdebok'' II, Leira 1958.
# K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok II : Natur, oldtid, målføre, gardsnamn og folk, Leira 1958.
# M. Blindheim, Norwegian romanesque decorative sculpture 1090-1210, London 1965, s. 43.
# H. Bakken, «Kirche Wang» ''Godbiter fra samlingene nr. 30'', Bergen 1965.
# K. Hermundstad, ''Vang Stavkyrkje'', Valdres trykkeri 1969.
# A. Berg, ”Stavkyrkja frå Vang og hennar lange ferd”, FNFB for1980, Oslo 1980.
# S. Horn Fuglesang, Some Aspects of the Ringerike Style. A phase of 11th century Scandinavian art, Odense 1980.
# H. Christie, ”Stavkirkene – arkitektur”, ''Norges kunsthistorie'', Bd. 1, Oslo 1981.
# J.B. Jahnsen, ''Bygget av levende stene...'', Aurdal 1983.
# J.B. Jahnsen, ''Fotefar ''nr. 3-1987, Utg. av Landslaget for lokalhistorie i skolen.
# O.A. Johansen (red.), ''Vang kyrkje i Valdres frå 1840'', Fagernes 1986.
# J.B. Jahnsen, ''Ulnes kyrkje'', Valdres 1995.
# O.A. Johansen, ''Vang kyrkje i Valdres frå 1840'', Valdres trykkeri, Fagernes 1986.
# K.T. Lund, ”''Han far”, ''Valdres trykkeri 1997.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# O. Storsletten, ”Vang stavkirke – Karpacz i Polen”, G. Gundhus (red.), ''Bygninger, interiører'' ''og gjenstander : Samlerapport 1999'', NIKU oppdragsmelding 99, Oslo 2000.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# ''Staatliche Museen, Preussischer Kulturbesitz'', Berlin, Tyskland. F.W. Schiertz, oppmåling av Vang stavkirke, 1841.
# ''Universitetsbiblioteket i Bergen''. Div. tegninger ved Schiertz 1841. Ms. 537, 4-24.
# To tegninger av Schiertz av den nye kirken 1841.
# Tegning ved Ludvig Bade 1849 (kirken gjenoppført i Schlesien). Ms. 537, 27.
# Fra I.C.C. Dahls etterlatte papirer. (Bl.a. vedr. salg og flytting). Ms. 539,2.
# ''Nasjonalbliblioteket''. Håndskriftsamlingen, F.W. Klüwer, innberetning om oldsaker o.l. i Vang prestegjeld. Ms. fol. 1056 V.
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Teining av J.L. Losting, 26.9.1836. Oppmåling av stavkirken fra 1839.
# J.H. Jensenius, oppmåling av Vang kirke 1976.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Vang sokn]]
[[Kategori:Vang prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Vang kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vang kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Korsplan]]

Valestrand kyrkje

2012-05-04T14:26:09Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -31351
| UTM_NORTH = 6573412
| lat = 59° 40′ 30,10″ N
| lng = 5° 28′ 0,83″ Ø
| kirkeid = 121600201
| kommune = Sveio kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Sveio kyrkjelege fellesråd
| latlng = 59.675029,5.466897
| mapscomplete = <display_points>59.675029,5.466897|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 06010301
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Sunnhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Anne Marta Hoff''

==Bakgrunn==
Valestrand kyrkje er først nemnd i 1567 (Bendixen 1904-1913, s. 150). Den første kyrkja som er omtala i kjeldene er ei stavkyrkje. Denne stod truleg på same kyrkjestaden som den neste kyrkja, tømmerkyrkja frå 1707, på garden Valen nord i Sveio kommune. Då det vart aktuelt å byggja ny kyrkje for soknet att i siste halvdel av 1800-talet, hadde busetnadsmønsteret endra seg, slik at ein etter kgl. Res. Av 8.6.1872 flytta kyrkjestaden lengre sør, til Ulveraker gard, der kyrkja frå 1873 står no. På den gamle kyrkjetufta vart det oppført eit kapell i 1949, Valen kapell, der det i stor grad vart nytta tømmer og innbu frå tømmerkyrkja frå 1707 (sjå Valen kapell).

===Stavkyrkja===
"Wallestrands Kirche, Er een Gammel Stafue bygning, huor till siden er bøgt et støche Tømmer som er Chorit och itt støcke af Kirchen". (Synfaring 1686.) Kyrkja er kjend frå rekneskapar frå 1609 og fram til den nye tømmerkyrkja vart reist i 1707. I denne bolken er det ikkje nemnt tømmerarbeid ved kyrkja som truleg har stått som ei stavkyrkje med tømmertilbygg i aust alt tidleg på 1600-talet.

====Bygningen====
''Vegger.'' Hovuddelen av skipet har hatt stavvegger og denne delen har truleg vore ei tidlegare, mindre stavkyrkje. Resten av skipet og koret har hatt tømmervegger og har vore eit tilbygg til stavkyrkja. Som støtte for veggen er det i 1624-26 sett skorder på nordsida av kyrkja. Det er fleire stader nemnt utvendes bordkleding, til dømes i 1636-38 då det er kjøpt bord til bordtak på sørsida av kyrkja og bjelkar til "Opstander Att Nagle Bordtagett faest thill". Innvendes i koret vart det laga "Paneeluerck" i 1630-32.

''Dører.'' I 1621 er det "Kiøbtt Tho stourrre tyche firre scharrenn bord, som ved Kirche dørren bleff Inndsatt", kanhenda som nye portalplankar. I 1636-38 er det laga ei ny kyrkjedør. Elles er det ingen opplysningar om dørene i kyrkja.

''Vindage.'' Det er få opplysningar i rekneskapane om vindauge i stavkyrkja. I 1618-20 er laga "nogen" nye vindaugskarmar som ein har lete "Indhugge och Inndsette", men det står ingenting om plassering, i 1627-29 er vindauge på nordsida av skipet omtalte og synfaringa frå 1661-63 viser til eit vindauge på sørsida av koret. Det har nok også vore vindauge på sørsida av skipet. Mot slutten av 1600-talet er det sett inn to vindauge over kyrkjedøra, dette kan vera ein reparasjon. Ved synfaringa i 1686 var fleire ruter knuste. Det går elles fram at det på utsida av vindauga har vore luker som har gått i renner på sidene og vorte heiste opp med tau gjennom veggen over vindauga. Mellom dei gåvene som Falk Larsen gav til kyrkja var eit par vindauge (sjå elles Valen kapell).

''Golv.'' Golvet i kyrkja er berre nemnt ein gong (1662-64). Då vart det lagt ned 18 bord.

''Tak.'' I synfaringa frå 1661-65 vert det påpeikt at det trengst nytt sutak på nordsida av kyrkja, koret og svalen. Arbeidet vart utført, og taket som vart lagt var eit tak av tjørebredde bord. Etter synfaringa i 1686 vart det utført ei tilsvarande fornying av taka på sørsida av kyrkja. Fram til midten av 1600-talet var kyrkja tekt med eikespon.

''Himling. ''I 1630-32 er "Holtt 2 Snedker der de Hoffled oc samen ploiet Lofftitt vdj Coritt". I skipet har det ifølgje rekneskapen frå 1680-81 vore kvelv: "forferdiget Huelvingen udj Kirchen som mestedelen var løs, huorpaa 6 dags Arbed er anvendt."

''Tårn.'' Kyrkja hadde to små klokker frå den første inventarlista frå 1612 og fram til ho vart riven. I denne perioden er "Klochehussit" nemnt i 1687-89 og "taarnitz nodre og søre side" i 1699-1701. Kyrkja må såleis ha hatt tårn, men det er uvanleg at det ikkje er omtala oftare i samband med tjørebreing og reparasjonar.

''Tilbygg. ''Svalgang, stegehus og våpenhus. Kyrkja hadde sval på nordsida og eit stegehus, enten som ein eigen bygning eller som tilbygg til kyrkja på sørsida. Stegehuset fekk nytt tak av bord i 1624-26. I 1662-64 vart det oppført nytt stegehus. Av materialane som er nemnde er åtte tylfter bord, to nye stavar og fire drivskier. Våpenhus er nemnt i 1636 og i synfaringa frå 1661-65 er både sval og våpenhus nemnde.

====Interiør====
Kjeldene gjev få opplysningar om interiøret i kyrkja. Interiøret må ha gjennomgått vesentlege endringar i samband med tømmerutvidinga. Rundt 1630 har det vore utført omfattande arbeid i koret i det det er lagt loft og utført panelingsarbeid. Samstundes er det laga ein klokkarstol.

====Inventar====
''Altar. ''1636-38: "For Alter Borett Att Sammen driffue” er betalt for ”2 karlle j dagh".

''Altartavle.'' Det går fram av rekneskapane at "WelÆdle Hr Borgemester Falch Laursen" mellom andre gåver har gjeve ei ny altartavle til kyrkja. Tavla er måla av soknepresten på Stord 1686-1706, Didrik Muus (E.Horneland). (Sjå Valen kapell.)

''Dåpshus.'' I 1630-32 vart det betalt for ”14 Bord till Funtestoelenn”, truleg å forstå som eit dåpshus, og for ”Horn Lim som der till Kom".

''Preikestol og preikestolshimling'' vart laga i 1621-23. (Sjå Valen kapell.)

''Benker og faste stolar.'' I 1618-20 vart det laga to lange fotskamlar framfor benkene. I samband med istandsettinga av koret rundt 1630 vart det laga ein klokkarstol i koret og ein lang benk. Noko seinare vart benken i våpenhuset "Ferdig giort". Synfaringa i 1661-65 påpeikar at to benker på mannssida er forfalne og må vølast, sameleis tre benker på kvinnesida.

''Rituelle kar.'' Kalk og disk. I den første inventarlista frå 1612 er nemnt "Enn Kalch och disk aff Sølff forgyldtt". Mot slutten av 1600-talet står det "j Kalch oc Disch paa 24 Lod Sølf". Vinkanne. I 1612 hadde kyrkja ei vinkanne av tinn, sidan ikkje nemnd. Dåpsfat er rekna opp mellom inventaret i 1690 og 1696 som eit massing fontebekken (sjå Valen kapell).

''Parament.'' Kyrkja har, særleg mot slutten av 1600-talet, vore etter måten rikt utstyrt med tekstilar. Altarduk. Kyrkja hadde to gamle altardukar i 1612, sameleis i 1661. I 1690 er det oppført tre kvite lerrets altardukar på inventarlista. I tillegg til desse viser ei tilskrift til lista frå 1696 at Christine Kortkamps gav ein altarduk med breie, kvite kniplingar rundt til kyrkja.

Altarklede. I 1661 er det berre oppført eit stykke raudt klede, truleg altarklede. Lista frå 1690 har tre klede; eit raudt kledes altarklede, eit klede av raud bomull (”kattun”), og "j dito af røtt Trøgt Krepp med en Schildret Kant neden om". Dei same tre pluss to nye er nemnde i 1696. Det eine nye er "j Røtt Kledes AlterKlede gifuen af Schipper Østen Olsen Ao 1694", det andre står i ei tilskrift: "... och et røt Flosses alterklede, med Sølf Kniplinger om... forærit af Fogdens Kieriste madm. Christine Kortkamps". (I Valen kapell, kledet ber årstalet 1695).

Kalkduk. I 1690 og 1696 er nemnt "j silchesyed Tørklede paa Kalchen".

Messehaklar. Den første inventarlista frå 1612 fortel at kyrkja hadde ein messehakel av "Gull Tafft". Den same er nemnd i 1661. I eit tilskrift til lista står det at "Een ny rød Messehagel med soort fløyel for oc bag er giffuen till s. Agnethe Pedersdatter Svegnings hukommelse som døde .. 17, anno 1663 aff P.O. Svegning, P.Loci". Lista frå 1696 har berre med den siste; "j Rød fjfschafftes Messehagel med sort fløyels Kaars". BM har ein messehakel frå Valestrand (NK 6), det er uvisst om det er den same.

Messeskjorte. I 1612 ein messeserk, ein ny kjøpt 1627-29, i 1661 ein messeserk, i 1690 to gamle, sameleis i 1696. I tillegg har Christine Kortkamps gjeve ein ny.

''Lysstell.'' I 1612 og 1661 hadde kyrkja to gamle lyssestakar, ein av jarn og ein av massing. Listene frå 1690 og 1696 oppgjev to ulike massing lysestakar og ein liten av massing. Listene har også med ei lysesaks og ei lykt. I ei tilskrift vert det opplyst at dei gamle lysestakane av massing er omstøypte til to nye, arbeidet er betalt av "Hr. Borgemester Falch Laursen" i 1705. (Sjå under Valen kapell.)

''Klokker. ''Etter rekneskapane har kyrkja hatt to små klokker.

''Bøker.'' Kyrkja har to bøker oppførte på inventarlista frå 1612, ei altarbok og ei salmebok. Ei ny altarbok vart kjøpt i 1656-58. Lista frå 1661 har berre ei altarbok, medan dei frå 1690 og 1696 berre har ei salmebok. I tillegg er det tilført at det er kjøpt ei ny salmebok "in octavo" i 1700.

''Timeglas.'' Kyrkja kjøpte eit timeglas i 1627-29, dette er oppført på listene frå 1690 og 1696.

===Kyrkja frå 1707===
Kyrkja vart oppført av kyrkjebyggarane Johannes Raknes og Ole Birkeland. I stiftsskrivaren sin rekneskap er det innført følgjande: "Anno 1706: den 12. Aug. Er i Herrens Naufn accorderit med Johannes Rachnes och Ole Bircheland at oppbygge Walestrands Kirche af ny, efftersom den gamble Stave Kirche war aldelis forfalden, Kirchen Lang inden Nafvene 19 Alen, Bred 16 Alen, Choret 10 Alen langt och 11 Alen bredt, med sin tilbørlige høyde af 9 Alen, samt et velschichet Taarn paa vestre ende och et lidet Waabenhuus, med meere effter Contractens tilhold,...".

Tømmerkyrkja vart nedriven etter at soknet hadde fått ny kyrkje i 1873. Delar av tømmeret vart då lafta om og sett opp som skulehus i Ørevik i 1874. Bygda fekk ny skule i 1938 og kyrkjetømmeret vart bygd opp att som Valen kapell på den gamle kyrkjetufta og vigsla 31.juli 1949.

====Bygningen====
"Saasom denne Kirche var een megit Ældgammel StaveBygning, som gandsche var forfalden och aldeelis ubrugelig, er den effter høy øfrigheds Resolution och befaling nedtaget och igien opsat och forferdiget een ny Bygning af Tømmer..." (Rekneskap 1705-07). I forlenginga av det siterte følgjer så detaljerte utgiftspostar for materialane til kyrkjebygget. Måla for kyrkja utfrå materiallista, alt i skjellandske alner, vik noko av frå dei måla stiftsskrivar Hvid gjev i synfaringa frå 1721, men det er små avvik, og dei sistnemnde måla viser seg ofte å vera upresise. Skipet må i alle høve ha vorte noko mindre enn det skriftsskrivaren hadde forhandla med bygningsmennene om. Utfrå opplysningane i rekneskapen har kyrkja hatt tømra skip og kor, tårn og eit tilbygd våpenhus, truleg i bindingsverk, alt bordkledd og tjørebredd, taka tekte med panner. Kyrkja har mest sannsynleg vore orientert med koret i aust og inngangen i vest. Etter materiallista har skipet vore 16x13 alner (Hvid: 16x14) koret 10x10 alner (Hvid 10x11). Våpenhuset sine mål går ikkje fram av materiallista (Hvid sine mål: 5x6 Al.), men utfrå opplysningar om kjøl på våpenhuset og anna, kan ein sjå at våpenhuset har utgjort ein eigen bygningsdel utan tårn over. Tårnet har venteleg vore plassert frå raftehøgd vest i skipet. (Bendixen les: "En ny tømmerbygning med taarn paa et vaabenhus.." medan det står slik i synfaringa: "Een nye Tømmer Bygning, med Taarn paa, og eet Waabenhus".) I prostens synfaringsprotokoll frå 1852 er dei innvendige måla oppgjevne: "Kirkens Skib indvendig befandtes at være 14 3/4 Al. langt og 12 1/2 Al. bredt, af hvilken Bredde Gangen indtager 3 3/4 Al.- Choret hvori Alteret og S[t?]ole Langs Væggene indtager den største Plads er 9 Al. langt og 9 1/2 Al. bredt."

''Vegger''. Veggene i skipet og koret var lafta opp av flattelgd tømmer, noko av tømmeret er framleis i bruk som vegger i skipet i Valen kapell. Utvendes var veggene bordkledde og tjørebredde.

''Dører''. Ved nybygginga er det ikkje særleg nemt materialinnkjøp til kyrkjedøra, men "et nyt fuldkommen Laas och et par hengsler for Kirchedørren". Få år seinare (1711-13) er det laga ei ny kyrkjedør og det er gjort greie for kostnad for bord og hengsler i rekneskapen.

''Vindauge. ''Kyrkja vart oppført med åtte vindauge, seks nye og to frå stavkyrkja. Det er elles opplysningar i rekneskapane om ei luke "paa det østre brøst" til stegen når denne skulle leggjast på lemmen, og ei luke i tårnet.

''Golv. ''Materialar til eller arbeid med golvet er ikkje særleg nemnt i samband med kyrkjebygginga, kanskje har materialar frå stavkyrkja vorte nytta.

''Tak''. Etter materiallista ser det ut for at det har vore lagt bindbjelkar (”Sperlagbielcher”) tvers over skipet og koret og at skipet har hatt tolv sperrefag. I skipet og kanskje i koret har det vore undersperrer eller saksesperrer og begge stader hanebjelkar. Kortaket (11 alner lange sperrer) har vore mindre enn taket over skipet (12 alner). Sperrene i våpenhustaket var sju alner lange. Over sperreverket vart det i utgangspunktet lagt bordtak av god material som vart tjørebredd.

I neste rekneskapsbolk, 1708-10, er det innført i rekneskapane at det er gjeve 4000 panner til kyrkjetaket. Gjevaren er ikkje nemnd her, det kan ha vore Falch Larsen. Gåva omfatta også pannespikar, lektespikar, opplengespikar (truleg å forstå som rekte-spikar) og jarnanker, medan kyrkja har kjøpt lekter og opplengjer til å festa lektene på, både til skip, kor og våpenhus. Alle taka har såleis fått pannetak samstundes og i synfaringa frå 1721 står det óg at kyrkja er "tægt overalt med Pander". Det var klokkaren som hadde arbeidet med å leggja pannetaket.

''Himling. ''Få år etter at kyrkja var oppført (1711-13) betalte stiftsskrivaren klokkaren Niels Nielsen for å leggja lem av 16 tylfter bord over kyrkja. Over våpenhuset vart det lagt inn lem i 1717-19. Lem over koret er nemnd i 1852 i prostens synfaringsprotokoll. Korlemmen er då sagt å vera svak og at han fleire stader der han er vølt manglar måling.

''Tårn''. "Valestrands Kirche, Er een nye Tømmer Bygning, med Taarn paa..." (Synf. 1721). Tårnet har vore firkanta, bordkledd og plassert vest i skipet. Materiallista fortel at dei fire hjørnestavane var firkanta, 3/4 alner i kant og 14 alner lange, medan spiret var 16 alner. Til tårnet er det kjøpt åtte "Soeler", fire på åtte og fire på seks alner. Dette kan vera materiale til ei nedre og ei øvre ramme for tårnet. I 1708-10 er "Taarnet og Kaaben" tjørebredde.

====Interiør====
Etter prostens visitas 1852 var det benker langs veggene i koret på begge sider av altaret og i skipet på begge sider av ein 3 3/4 alner brei midtgang.

"Anno 1718, er denne Kirche Indvendig paa Almuens Bekostning meget smuch mahlet" (Synfaring 1721). Kyrkja har vore måla på den vanlege måten i tida med ei brystning som har illudert draperi og med rankemåling. Restar av denne målinga finst idag i omrota stand på veggene i Valen kapell.

====Inventar====
Inventaret i tømmerkyrkja var mykje det same som i stavkyrkja før ho vart riven. Kalk og disk er i den første inventarlista etter nybygget oppgjevne med same vekt som tidlegare, 24 lod, medan vekta i 1720-22 er sett til "19 Lod 3 qvinten". I tillegg til det gamle kjem "j Messing lyse blachert paa PrædikeStolen givet af hr. Falch Larsøn" i 1708-10, sameleis ei lysekrone som ikkje er innskreven i rekneskapane, men som etter innskrifta vart gjeven til kyrkja i 1714 av ekteparet Falch Larsen og Christina Kortkamps. Kyrkja har i samband med nybygget fått ei kiste til "ornamenternes forvaring" i gåve.

I 1836 hadde prosten denne kommentaren til inventaret ved visitasen. "Det rød(e) Alterklædet mangler nogle Snorer, som ere afløsnede; Tavlen eller Pungen er meget beskadiget; på Døbefadet er et Hul, og det er fortæret af Er." Av visitasmeldinga frå 1852 går det fram at kyrkja då hadde ein Brochmanns huspostill (sjå Valen kapell).

====Kyrkjegard og gravminne====
Sjå under Valen kapell.

==Kyrkja frå 1873==
Ny kyrkje vart oppført på Ulveraker etter teikningar av arkitekt O. Vangberg. Kyrkja vart oppført av Jacobsen og Thorsen, Skudesneshamn, og vigsla 15. oktober 1873 av biskop Birkeland. Kyrkja har oml. 400 sitjeplassar.

===Bygningen===
Valestrand kyrkje er ei langkyrkje tømra opp i lafteplank med tredelt skip med rektangulær grunnplan og smalare og lægre kor med tresida avslutting mot aust. Det er sakristi og gang i hjørnet mellom skip og kor i sør og venterom for dåpsborn og gang i nord. Framfor vestveggen i skipet har kyrkja tårn med kvadratisk grunnplan. Kyrkja har liggjande panel og er kvitmåla utvendes. Takskjegget er underkledd med liggjande bord på profilerte stikksperrer. Tårnet er dekt med flat pyramideform som går over i inntrekt, åttekanta hjelm, dekt med lappskifer og avslutta med kross. Skipet er dekt med saltak, kor og kortilbygg har valma tak, alle tekte med ruteheller. Kyrkja kviler på ein grunnmur av dels skifrig naturstein. Under koret er det kjellar med bårerom og utgang mot aust.

====Vegger====
Kor og skip er lafta saman, sideromma er også lafta saman med skip og kor. Langveggene i skipet er avstiva med fem opplengjer på kvar side, og desse korresponderer med fem par mellomstolpar i skipet. Veggene i koret er avstiva ved ei opplengje på kvar langvegg. Tømmerveggene er ikkje kledde innvendes. Utvendes er dei kledde med sulagde, profilerte bord.

====Dører====
Hovudinngangen vest i tårnet er overbygt med saltak på konsollar. Kyrkja har fløydør med fire kvadratiske fyllingar i kvar fløy vest i tårnfoten, vest i skipet og vest på orgelgalleriet. Enkle fyllingsdører med fire liggjande fyllingar i austveggen i skipet til gangar med dører til trapp ut på kyrkjegarden i nord og i sør. Fyllingsdører mellom sakristi og gang og mellom sakristi og kor, på nordsida mellom gang og rom for dåpsborn.

====Korskilje====
Koret opnar seg mot skipet i mest full breidde ved ei rundboga koropning skoren ut i veggtømmeret og kanta med profilert listverk. Koropninga er flankert av brystningar med vegg av bord under balusterrekkverk. Brystningane er lagt opp i meklarstolpar ved trappa, stolpane er avslutta oppe med kule. Måla i grått, gult og rosa med mørk rosa, marmorert kule.

====Vindauge====
Kvar av langveggene i skipet har fire høge, smale vindauge dekte med trekant. Yttervindauga er delte vertikalt ved to postar og horisontalt ved sprosser og dannar 5x3 ruter. Trekanten delt ved sprosser i seks ruter. Dei sekundære innervindauga har klårt katedralglas og er todelte og inndelte med sprosser med 3x3 ruter i nedre ramme og 3x2 ruter i øvre ramme. Den dekkande trekanten i innervindauget har glasmåleri (sjå inventar). Koret har tilsvarande vindauge i veggene mot nordaust og søraust. Sakristi og rom for dåpsborn har mindre vindauge av same form og trekanta overlys over dørene. Tårnet har vindauge som i sakristi på nord- og sørsida i tårnfoten og mindre i vest i andre og tredje høgda. I klokkerommet gavlforma luker til tre sider.

====Golv====
Lakka golv av breie furubord. Korgolvet ligg to steg høgre enn golvet i skipet og er dekka med grønt teppe. Kyrkja har støypt fundament med bårerom i kjellaren under koret.

====Tak====
Taket over skipet er eit sperretak med 18 sperrefag med sperrer og hanebjelke som kviler på dragarar på mellomstolpane i skipet. Fem av sperrefaga korresponderer med opplengjer og mellomstolpar i skipet. Desse har i tillegg til sperrer og hanebjelke ein spinklare, ekstra, øvre hanebjelke, horisontale stikkbjelkar frå raftestokkane til mellomstolpane og undersperrer med utgangsunkt i mellomstolpane i raftehøgd og med toppunkt over øvre hanebjelke. Materialane er lagde saman på halv ved og sikra med tapp. Sperretaket ber åsar med bordtak av over- og underliggjande bord i fallretning som underlag for skifertaket.

====Himling====
Skipet har flat himling i sideskipa og tredelt himling som følgjer undersperrer og hanebjelke i midtskipet. Koret har tredelt himling, avslutta ved tre trapesforma felt i aust. I skipet er faginndelinga understreka ved listverk. I koret er bjelkane i sperrefaga synlege på undersida. Himlingane i skip og kor vart i 1936 underkledde med huntonitt og inndelt i rutenett ved hjelp av listverk.

====Tårn====
Tårnet er i bindingsverk med fire gjennomgåande hjørnestolpar og er dekt med inntrekt åttekanta hjelm over pyramideform. Tårnet har fire høgder; tårnfot med våpenhus, gallerigang, lagerrom og klokkerom. Etasjeskilje ved hjelp av rammer feste til tårnstolpane. Mellom rammene er det to mellomstandarar på kvar side. Sidene er også avstiva ved andreaskrossar og kne. Tårnfoten og gallerigangen er innvendes kledde med ståande panel. Pyramideforma kviler på fire bjelkar som skrår opp frå midten av kvar side i øvre ramme i tårnet og opp til midtmasta i hjelmen. Dei åtte gratsperrene i hjelmen kviler på stjerne over øvre ramme.

===Interiør===
Flyttberr døypefont sentralt framfor altaret i koret. Preikestol søraust i skipet med oppgang over korskiljebrystninga. Vestgalleri med orgel.

====Fargar====
Fargar: Rundt 1900 var himlingen kvitmåla, veggene gule, stolpane brune og benkene lys blå. Det var måla ein kløverbladskross over korbogen. Døypefonten var grå, preikestolen var kvit med gullister og lys gule felt. I det eine feltet var ein gylt kross over krosslagde greiner (Bendixen, s.150).

Interiøret fekk nye fargar i 1936 - hovudfargane i interiøret vart då raudt og gult, himlingen lyseblå.

Veggene er no matt gule med gråbeige brystningar skilt frå ved ei grå stripe. Opplengjer og mellomstolpar er grå, mellomstolpane med marmorering i ein mørkare gråfarge. Profilert gesimslist og konstruktive ledd i himlingen markert med grått mot kvitt himling. Under gesimslista er det måla ei enkel bord. Listverket rundt dører, vindauge, på korskiljet, galleribrystning, orgel, preikestol og stolar i koret er måla i kvitt, lys grått, grått og rosa. Fyllingar i dører og på galleribrystning er marmorerte i rosa. Fyllingar i faste stolar i koret og på preikestolen er gule med gull i listverket. Benkene er gråblå med brune rammer og benkefjøler, og lysegrøne fyllingar med grå fris.

På annankvar fylling på galleribrystninga og på annankvar benkevange er det måla kryssande greiner. På det vestlege preikestolsfeltet er måla ein gullkross over to kryssande rosegreiner. Midtfeltet på gallerifronten har innskrift: Soli Deo Gloria 1973. Over korbogen er måla ein gul kross med kløverbladarmar på postament og med to greiner ut frå basen.

Det går ein rosa løpar med grå kantar langs midtgangen fram til altarringen. Golvet i koret er dekt med grønt teppe.

====Glasmåleri====
Sekundære glasmåleri i innervindauga i koret. Ytst mot karmen går ei ramme med perleband med grøne krossrosettar, i hjørnene er det felt inn roser som i ein rosenkrans. Begge vindauga har eit rektangulært biletfelt nede som framstiller eit kvitt lam på ein bakgrunn av grøne akantusranker på blå botn. Midt i glasflata er det sett inn eit sekskanta motivfelt innramma av djupraud ramme. Over og under det sekskanta motivfeltet er det småruta glas i ulike grå-lilla tonar. Motivfeltet i nord har ei framstilling av Maria med barnet på fanget med ein av dei tre kongane og to gjetarar. Motivfeltet i sør har ei framstilling av Utferda til Egypt. Maria med barnet på eselryggen, Josef framfor. Glasmåleria er avstiva ved horisontale metallsprosser og signerte: G.Rognaldsen, Bergen.

I gavlfelta i innervindauga i skipet er det glasmåleri med framstilling av evangelistsymbola på nordsida, frå vest: ørn, okse, løve, engel. På sørsida frå aust: To fuglar og aks, sol og hengjande aks, aks som reiser seg, ståande aks.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming. Interiøret vart måla og himlingane kledde med plater i 1936.

===Inventar===
====Altar====
Stort kasseforma altar med brotne hjørne framme. Baksida har dør til skåp i altaret. Gråmåla. H. 102/119 cm, br. 220 cm, dj. 92 cm (bordplata) og 79 cm.

====Altartavle====
Nygotisk altartavle i ei høgd med rundboga biletfelt flankert av kanellerte pilastrar avslutta ved klassiserande kapitél og fialar og med vimperg med stiliserte krabbar og kross over biletfeltet. Vimpergen var tidlegare utfylt med ornamentalt listverk (sjå Valen kapell). Sekundært er det her måla ein engel i skykrans. Innramminga av biletfeltet er gullfarga. Botnen gråmarmorert. Basen under det heile er grå. Pilastrar, kapitél, fialar og vimperg er grå og rosa med gull staffasje.

Biletfeltet var tidlegare mindre og inneheldt ei framstilling av Ecce Homo (sjå Valen kapell) Feltet har no ei framstilling av Jesus og Peter på Genesarets sjø. Jesus står på vatnet med høgrehanda lyft til signing. Med venstrehanda held han rundt høgre handleden til Peter som står til livet i vatn og strekkjer begge armane opp mot Jesus. I bakgrunnen læresveinane i båt. Sjøen fyller to nedre tredeler av flata, avslutta med gallileiske åsar og med himmelen over. Jesus har kvit kjortel med gullkant i halsen og raud kappe lagt over venstre skulder. Peter har brun kjortel og sennepsfarga kappe. Landskapet er mørkt og uklårt. Kvite skumtoppar, litt lysning over åsane. Under måleriet er det eit skriftfelt med kvit frakturskrift på svart botn: "Herre frels mig! Matth. 14,30.” Måleriet er signert i nedre høgre hjørne: Malet af O.Ol(b?)sen, Haugesund 1906.

====Altarring====
Rund altarring med port ved sørenden av altaret. Stoppa, skinntrekt knefall. Rosa baluster-rekkverk. Rosa, marmorert handlist. Golvet i altarringen er eitt steg høgre enn korgolvet og dekt av grønt teppe.

====Døypefont====
Døypefont i tre. Åttekanta kum med rundt hol for dåpsfat. Åttekanta kanellert skaft. Profilert åttekanta fot over kvadratisk fotplate.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen har åttekanta botn og sju felt med rektangulære fyllingar i ramme. Profilert listverk oppe og nede, nede avslutta ved hengjebord over innsvinga botn mot åttekanta kannelert skaft på åttekanta vulst over firkanta fotplate. Oppgang frå koret ved svungen trapp over korskiljebrystninga. Trappevangen har skrå fyllingar i ramme. Han held fram som brystning framfor ein fast stol i hjørnet mellom oppgangen og galleribrystninga.

====Benker====
Benker på nord og sørsida i skipet, festa i golvet. Bakoverlente, svungne vangar, ryggar med fyllingar i ramme. Hylle under setefjøla. Tilsvarande benker på nord- og sørsida på galleriet. Enkle, faste veggbenker langs veggene i skip og kor, brunmåla. Faste stolar i hjørna vest i koret.

====Galleri====
Tverrgalleri vest i skipet med framspring over midtgangen. Galleribjelkane er festa til langveggene. Dei er også festa til dei to vestlege para av mellomstolpar og er lagde over to austvest-gåande bjelkar på to par stolpar som flankerer midtgangen. Brystning av rektangulære fyllingar i ramme, avgrensa ved profilert listverk oppe og nede. Himlingen under galleriet er flat, gallerigolvet er avtrappa i seks steg på begge sider av orgelet.

====Orgel====
a) 1914 †. Levert av Olsen & Jørgensen Orgelfabrikk, Oslo.

b) Orgel frå Gebr. van Vulpen, Utrecht. Orgelet er no utstyrt med 10 av 21 stemmer. Det har to manualar og pedal, det øvre manualet er framleis dødt. Pipene er i hovudsak av bly. Mekanisk overføring. Prospekt med tre framspringande hovudtårn, det høgste i midten, og to mellomliggande pipefelt på kvar side. Pipeopningane og utskorne rankeornament i pipefelta gullfarga. Rikt profilert listverk måla i kvitt, grått og rosa. Vest i skipet heng teikning av "Orgelentwurf für die Kirche Valestrand - Norwegen, Gebr. van Vulpen - Utrecht - Holland 20-11-1986", der også det prosjekterte ryggpositivet er teikna inn. Dette vil stå i utspringet. Det er planlagt med eit tårn i midten og to flate pipefelt på kvar side. Orgelet er eit minneorgel for Fartein Valen.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.
====Parament====
Altarduk. a) Brei hekla bord med kalkar og krossar mellom vinranke med drueklasar. b) Kvit, toskafts linduk med bord i hardangersaum sydd med lin framme på duken. Motivet er krossar og kroner. Over kronene brodert INRI.

Antependium av rustraudt, toskafts ullstoff med myggtjeld. Gullfrynser i nedkant. Antependiet er rynka over framsida av altaret. Applikasjon på framsida: Sirkelrundt, grønt felt med applikert krosslam i kvit brokade med brodert raud sigersfane og gul krosstav. Lammet har gul krossglorie på lilla botn, og står på boka med sju segl. Sirkelfeltet er innramma av gjennombrote gullband.

Messehakel. a) Skjoldforma messehakel i klar raud fløyel kanta med to tvinna gullsnorer. Fôr av raud, toskafts bomull. Motiv på ryggsida: Latinsk kross av to breie gullband. Strålar frå krosshjørna. b) Vid messehakel med skrå sider i raud brokade. Rosa silkefôr. Ryggsida har gaffelkross applikert med raud fløyel kanta med smale gullband. Krossen har kvadratisk felt over krysset i raud fløyel kanta med gullband og gult og raudt snodd silkeband. På feltet er det med gult brodert kristogram med alfa og omega på sidene. Framsida har gaffelkross. c) Grøn messehakel i grov, toskafts vev. Vid form. Motiv på ryggsida: Mørk grøn applikert gaffelkross, kanta med grøne, snodde band. På krossarmane tre aks med stoppa gullfolie og gull-lister som konturar. Motiv på framsida: Gaffelkross. Messeskjorter. 3 bomulls messeskjorter - ei med stor vidde.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokke====
Svakt boga kronplate, nedbøygd hue, rett hals med ornamentband og innskrift, utsvinga korpus, smal og breiare vulst over rett, nedskrådd slagring. Innskrift mellom bladornament: STØBT AV HENRJCH GRØTCHL.. J BERGEN ANNO 1810. Diam. 55 cm, h. 51 cm.

====Bøker====
BIBELEN, Grøndahl & Søn, Chra. 1885. Sandhed til Gudfrygtighed. Hus-Postille. Mandal 1883.

====Nummertavler====
Over dørene aust i skipet er det to sekskanta tavler med profilert listverk. Kronte av to basunblåsande englar symmetrisk plasserte med ryggen mot einannan. I sviklane oppe og nede greinmønster. Oppe på tavla i nord: alfa og kristogram, oppe på tavla i sør omega og kristogram. Begge tavlene er dekorerte med ei harpe nedst. To nummertavler på langveggene. Rektangulære, med rosemåling i hjørna på rammene. Ved inngangen salmebokhyller med med treskurd medfialar på sidene og akantuskroning med harper i midten, ei bord med hjarte nedst.

====Møblar====
To karmstolar. To brurastolar i koret.

====Offerkar====
Offeret vert samla inn i treskål på altaret.

====Blomstervasar====
To vasar. Plett. Traktforma med avtrappa fot. Innskrift på foten: VALESTRAND KYRKJA 1950. Stpl. AW. ornament, 40. H. 30 cm, diam. 12,5 cm.

====Diverse====
Lysglobe.

===Kyrkjegard og gravminne===
====Kyrkjegard====
Ulveraker kyrkjegard ved Valestrand kyrkje vart opparbeidd i samband med bygginga av kyrkja. Kyrkja og kyrkjegarden ligg på ei stor, dels utfylt flate. Det går singelgang rundt kyrkja. Kyrkjegardsmuren som omgjev kyrkja og den eldste delen av kyrkjegarden som ligg sør og for ein del aust for kyrkja, er oppbygd i omlag 70 cm høgde med skifrige heller og med lågt nettinggjerde oppå. Kyrkjegarden er utvida med eit stort stykke mot sør. Her er gjerdet på muren teke vekk og den nye kyrkjegarden ligg eit steg under. Denne er omgjeven av mur, men mot beitemarka i sør er det berre eit enkelt nettinggjerde. Den nye delen av kyrkjegarden er omgjeven av singelgang. På vest- og sørvestsida av kyrkja er det i 1982-83 laga parkeringsplass og nytt reiskapshus med toalett.

====Gravminne====
Gravminna går attende til tidleg 1900-tal, men det finst einskilde gravminne frå slutten av 1800-talet (1878 og 1871).

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# Munnlege informantar: J. Furdal og J.Lønning.
# ''Statsarkivet i Bergen ''(SAB). Stiftsamtmannsarkivet, boks 1718, Stiftsskrivarrekneskapen.
# Stiftsamtmannsarkivet, nr. 1719, legg 3, Sunnhordland, Synfaring 1721.
# Prestearkiva, Kyrkjestolebok, l.nr. 132.
# ''Riksarkivet ''(RA). Rentekammeret, Rekneskapar, Kyrkjer, pk. 46, Bergens Stift, 1659-1668, Synfaring 1661-1665, Sunnhordland.
=====Trykte kjelder=====
# Bendixen, B.E., ''Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, ''Bergen 1904-1913.
# Horneland, E., Gamlekyrkja og kapellet på Valen i Valestrand, ''Sunnhordland XXIX, ''1948.
# Tvedt, T., ''Valestrand kyrkje, 1873-1973.'' Jubileumsskrift. 1973.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Valestrand kyrkje Fasade 2.jpg|
Fil:Valestrand kyrkje Fasade 6.jpg|
Fil:Valestrand kyrkje Hovedinngang.jpg|Hovedinngang

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Valestrand kyrkje Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Valestrand kyrkje Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Valestrand kyrkje Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Valestrand kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Valestrand kyrkje Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Valestrand kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Valestrand kyrkje Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Valestrand kyrkje Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Valestrand og Førde sokn]]
[[Kategori:Sveio prestegjeld]]
[[Kategori:Sunnhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Sveio kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Sveio kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]

Valen kirke

2012-05-04T14:26:07Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -17147
| UTM_NORTH = 6563430
| lat = 59° 41′ 42,32″ N
| lng = 5° 28′ 33,63″ Ø
| kirkeid = 121600601
| kommune = Kvinnherad kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Kvinnherad kyrkjelege fellesråd
| latlng = 59.695090,5.476008
| mapscomplete = <display_points>59.695090,5.476008|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 06080202
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Sunnhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

Valen kapell ligger på en terrasse nedenfor riksveien Sunde - Utåker, like før en kommer til Valen sentrum. Kirken ble innviet i 1978. Den er en typekirke, tegnet av arkitekt Aksel Fronth, Fredrikstad, opprinnelig for Greåker i Østfold. Samme type kirke er i litt varierende form bygget på Landro i Fjell og i Olsvik ved Bergen.

===Bygningen===
Kirkebygningen består av en hovedetasje som rommer selve kirken, og en underetasje som bl.a. inneholder tekniske rom og sikringsrom. Selve kirkerommet er kvadratisk og overdekket av et firsidet pyramidetak. Kirkerommet er på alle fire sider omgitt av fløyer med flate tak. I alle fire hjørner er det åpne inngangspartier som er dekket av fløytakene. På tre av sidene inneholder fløyene møterom som kan integreres i kirkens hovedrom. Rommene er skilt fra kirkerommet ved foldevegger av lyst, lakkert treverk. Fløyen på fjerde side, mot nordvest, inneholder sakristi, kontorer, kjøkken etc. som er skilt fra kirkerommet av en gjennomløpende korridor. Veggen mellom kirkerom og korridor er en fastvegg som på kirkeromsiden er panelt med stående panél.

====Tak====
Kirkerommets tak bæres av tre stolper i hvert hjørne. Selve hjørnestolpen som er satt sammen av fire U-formede stålbjelker, bærer takets gratsperrer, mens de to flankerende stolpene, sammensatt av to U-bjelker, bærer horisontale veggdragere. Både gratsperrer og veggdragere er utformet som gitterdragere av stål. Tilsvarende horisontale gitterdragere mellom gratsperrene avstiver taket høyere oppe. Takets øverste del er utformet som en “ljore” som gir overlys til rommet. Forøvrig er takflatene underkledd med lyst, muligens kalkbehandlet treverk. Utvendig er takene, både over kirkerommet og fløyene, tekket med svart shingel.

====Vegger====
Ytterveggene har stående svarttjæret bordkledning. Den del av kirkerommets vegger som rager opp over fløyenes tak er kledd med plater.

====Vinduer====
Foruten overlys får kirkerommet lys fra en serie på åtte rektangulære vinduer som er plassert over veggdragerne i alle fire veggene. Tilsvarende høytsittende vindusrekker gir lys til fløyene.

====Dører====
Selve kirkerommet har inngangsdører i hjørnene.

====Gulv====
Støpt gulv i samme nivå i hele hovedetasjen.

====Klokketårn====
Øst for kirken står et lite klokketårn i form av en panelt kasse på fire ben dekket av et flatt tak. Veggenes nedre deler har liggende kledning mens de øvre deler har stående kledning med lydspalter.

===Interiør og inventar===
Prekestol midt på nordvestre vegg med alterbord plassert foran prekestolen. Døpefont på høyre side av prekestolen. Stolerader på hver side av midtgang. Orgel på gulvet i søndre hjørne av kirkerommet. Elektrisk lys og oppvarming.

====Farger====
Kirkerommet er preget av lyse trefarger. Gulbrunt teppegulv (kokosmatte) med rød løper i midtgangen.

====Alter====
Bordalter av laminert tre med to loddrettstilte treplater som bordben. Ingen alterdekor.

====Alterring====
Rettsidet skranke på hver side av alteret. Håndlist i form av flat fjel båret av doble, kantstilte bord. Bred knelebenk med løse, skinntrukne puter.

====Døpefont====
Kasseformet. Lakkert furu med sort overside som har utsparing for sylindrisk dåpsfat av glass.

====Prekestol====
Rektangulær planform med tre lukkede sider. Sidene består av treplater som er montert på metallrammer. To trinn opp fra gulv.

====Benker====
Stolerader av koplede jærstoler.

====Orgel====
Levert av J.H. Jørgensen , Oslo 1981. 11 stemmer fordelt på to manual og pedal. Rektangulær front av lyst treverk med synlige metall- og trepiper.

====Skulptur/maleri====
Utsmykning på veggen bak prekestolen. Applikasjonsarbeid i rektangulær ramme. Silke på linlerret. Motiv: Kors i stråleglorie. Rødt, gult og hvitt, konturer i metalltråd. Laget av Kirkelig kulturverksted, Oslo.

I siderommene henger en serie relieffer i kopperfarget tre. Motiver fra bibelhistorie og kristenliv. Skåret av Tor Lakselv, Sandvoll.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Ikke tilgjengelige.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
Ikke tilgjengelige.

====Møbler====
Fem høyryggede jærstoler.

Piano.

====Blomsterglass====
Blomsterglass på alteret. Krystallglass. Gravert inn i glasset “Valen kapell 10-12-1978”.

===Kirkegård og gravminner===
En kirkegård med kapell er anlagt nede i bakken øst for kirken. En eldre gravplass, nå ute av bruk, finnes ovenfor riksveien ved Valen sykehus. Den ble vigslet i 1903. Den er ca. 30 x 35 m, inngjerdet av en steingard med inngang fra en stikkvei som går langs østsiden av gravplassen. Klokketårn over inngangen med liten klokke uten innskrift. Ingen eldre gravmonumenter er bevart. En liten pasientgravplass for Valen sykehus ligger nedenfor riksveien.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Halvor Medhus, ”Valen kapell” i ''Valen kapell'', skrift til vigslingen av kirken 10. desember 1978.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Fasade 1.jpg|
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Fasade 2.jpg|
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Fasade 3.jpg|
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Fasade 5.jpg|
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Klokketårn.jpg|Klokketårn

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Himling o.kor.jpg|Himling o.kor

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">

Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Alterbilde.jpg|Alterbilde
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Prekestol 1.jpg|Prekestol
Fil:Valen kyrkje, Kvinnherad Orgel.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Husnes og Holmedal sokn]]
[[Kategori:Husnes prestegjeld]]
[[Kategori:Sunnhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Kvinnherad kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Valen kapell

2012-05-04T14:26:05Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 19522
| UTM_NORTH = 6523508
| lat = 59° 41′ 42,33″ N
| lng = 5° 28′ 33,69″ Ø
| kirkeid = 121600401
| kommune = Sveio kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Sveio kyrkjelege fellesråd
| latlng = 59.695092,5.476025
| mapscomplete = <display_points>59.695092,5.476025|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 05030601
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Sunnhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

''Anne Marta Hoff''

Valen kapell høyrer inn under Valen sokn. Det ligg ved Valevåg heilt nord i Sveio prestegjeld, vest for hovudvegen. På austsida av vegen, noko lengre sør, ligg heimen til komponisten Fartein Valen.

Rundt kapellet ligg ein kyrkjegard innhegna av natursteinmur, dette er den gamle kyrkjestaden for Valestrand kyrkje. Kyrkjestaden vart flytta sørover til Ulveraker ved oppføringa av den noverande Valestrand kyrkje i 1873. Gamlekyrkja vart reven og tømmeret nytta til skulehus i Ørevik. Dette vart reve i 1939 då bygda fekk ny skule, og tømmeret og ein del inventar som også var teke vare på, vart brukt til oppføring av Valen kapell som vart oppført etter krigen under leiing av Erik Kvammen frå Etne. Kapellet vart bygt på den gamle kyrkjetomta over kormurane til kyrkja frå 1707.

===Bygningen===
Valen kapell er ei langkyrkje med tømra kor og skip og med våpenhus av reisverk i vest. Skipet er 6,85 m langt og 5,75 m breitt. Koret er 3,10 m langt og 3,74 m breitt. Våpenhuset er 1,56 m langt og 2,30 m breitt, alt utvendes målt. Bygningen er utan tårn. Våpenhus, skip og kor har separate saltak tekte med ruteheller over skip og kor og lappskifer over våpenhuset. I austre møne av skipet står vindfløyen frå den tidlegare kyrkja. Han er av jarn og forma som ei pil med årstalet 1707 brote gjennom fjøra.

====Vegger====
Veggene i skipet er oppførte med tømmer frå kyrkja frå 1707. Tømmeret er lafta på nytt, anten ved oppføringa av skulen eller ved oppføringa av kapellet. Nokre stader er det nummerering av tømmerstokkane med romartal i heile stokkebreidda. Det er dekorativ måling på tømmeret og stokkane er berre enkelte stader forsøkt tilpassa målinga.

Vestveggen i skipet ber spor etter tidlegare, større døropning, no attfylt med nyare tømmer. Veggene i koret er nye, dei er ikkje lafta saman med veggene i skipet. Utvendes er veggene kledde med sulagde, glattkanta bord og tjørebredde.

====Dører====
Kapellet har tre dører; vest i våpenhuset, vest i skipet og i nordveggen i koret. Døra vest i våpenhuset har labankdør med to labankar på innsida og to smijarns gangjarn på utsida. Fem ståande bord med not og fjør. Smijarns dørring og krok på utsida. Nyare. Dør vest i skipet. Fyllingsdør med tre store, liggande fyllingar. Døra er kledd utvendes med fem ståande profilerte bord med not og fjør. Ytre karm er forma som ei ramme med etter måten store dimensjonar. Dør nord i koret, som den i skipet, men mindre. I tillegg til desse tre dørene er det ei dør til kjellaren på nordsida av kapellet. Dørene er raudmåla utvendes. ''Korskiljet'' er ein rektangulær opning, noko smalare enn koret med klassiserande listverk og blomar i hjørna.

====Vindauge====
Kapellet har to vindauge sør i skipet og eitt sør i koret. Vidauga er torams med midtpost og kvar ramme er delt i 2x5 blyinnfatta ruter. Vindauga har hengsla utvendige lemmer. I vestgavlen i skipet er eitt smalt vindauge med fire ruter over einannan. Ytre listverk og lemmer er raudmåla.

====Tak====
Kapellet har sperretak med åtte enkle sperrefag over skipet og bindbjelkar i raftehøgd. Sperrene ber liggjande plankar, fire på kvar side, som underlag spikarfeste for bordtak av over- og underliggande bord i fallretning og yttertak av heller. Klokka er hengd opp i bjelkar festa til sperrene. Koret har tre enkle sperrefag.

====Himling====
Flat himling over skip og kor.

====Golv og fundament====
Golv av plankar. Golvet i koret ligg eitt steg høgre enn golvet i skipet. Kapellet kviler på tørrmur av flat, skifrig naturstein. Under vestre del av kapellet ligg restane av ein eldre bygningsdel som skal ha vore gravkjellar under koret på kyrkja frå 1707. Rommet er no i bruk som lagerrom og veggene er lite tilgjengelege. Nedre del av vestmuren og nordmuren har restar av eldre puss, golvet har skiferheller som skal ha lege der då gravkammeret vart utgreve i 1940. Austre del av kapellet står på fjellgrunn med lagerplass under golvet.

===Interiør===
Altar og brurastolar i koret. Preikestolen er plassert direkte på trinnet mellom kor og skip som er trekt ut mot sørvest. Stolar på begge sider av midtgangen. Lite harmonium nordaust i skipet. Stige til loftet vest i skipet.

Tømmerveggene i skipet har restar av interiørmåling frå 1700-talet. På nordveggen er det fire samanhengande stokkar med drapperi og rankemåling. Ein stokk midt i nordveggen har svart skuggemåling, botnen er gråkvit og stokken har restar av rankemåling. Det finst fleire stokkar med gråkvit botn og ranker, men dei fleste har raud botn. Målinga er truleg samtidig og utført av same hand. Veggene i koret og parti av veggene i skipet er ved oppføringa av kapellet tilpassa den eldre målinga med raudt og grått. I koret er veggene måla med brun brystning med svarte lister oppe og nede og skuggemåling bak altartavla. Over brystninga har veggene raud grunnfarge. Dørene er innvendes grå med svarte fyllingar og raudt listverk. Golvet i skipet er måla beige, korgolvet er lakka. Det ligg ein fiskebeinsmønstra bastløpar i midtgangen. Himlingane er gråmåla, bindbjelkane er raude.

===Inventar===
====Altar====
Kasseforma altar av umåla ståande bord. H. 101 cm, br. 120 cm, dj. 60 cm.

====Altarring====
Sirkelsegmentforma med plass til to eller tre. På kvar side i rekkverket er det ei ramme med fylling, sentralt er det ope med to sidestilte runde søyler med terningkapitél. Knefallet er stoppa og trekt med svart ullstoff. Profilert handlist. Hovudfarge grå med svart og raud staffasje. I handlista er det sentralt laga hol for plassering av smijarnsring til dåpsfat. Kasseforma kneleskammel med skrå topp. Heile skammelen stoppa og trekt med lyst, naturfarga skinn festa med saum.

====Altartavle====
Måleri frå altartavla i Valestrand kyrkje. Måleriet har her fått rundboga profilert ramverk. Toppstykket frå Valestands-tavla er plassert over inngangsdøra i vest. Måleriet er måla med olje på lerret, usignert. Motiv: Ecce Homo. Jesus er framstilt i halvfigur med kvitt lendeklede, raud kappe knytt saman over brystet, tornekrone og stråleglorie. Han har langt, krølla hår og skjegg, opne oppoverretta auge, halvopen munn, bloddråpar på panne, hals og øvre del av brystet. Karnasjonsfargen er grå-kvit, bakgrunnen mørk og einsfarga. Hendene er falda og samanbundne med handjarn med kjetting. I skriftfeltet nederst har det på blå botn stått "Se det menneske". Dette er vekke, det står att fem stiftar med hovud måla i ein sterk blåfarge. Feltet er sekundært utfylt med måla svart botn med tre gråkvite bogar.

====Preikestol====
Preikestol i eik med tre bevarte felt og to hjørnesøyler. Felta har nedre smalfelt med fylling og glatte storfelt med ståande bord innramma med profilert list. Hjørnesøylene står på rette glatte postament mot flat bakgrunn. Runde koniske søyleskaft med vulst under midten av søyleskaftet og nedst som base. Søylene er avslutta oppe ved korintiske kapitél som ber karnissprofilert topplist over storfelta. Original fargesetting i svart og trefarge.

====Benker og faste stolar====
48 jærstolar og to nyare benker. Ein eldre benk er bevart i kjellaren.

====Orgel====
Harmonium frå Vestres Orgel & Pianofabrikk - Haramsøy.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.
====Parament====
Altarduk. Toskafts bomullsduk med påsydd hardangersaumsbord med tungekant og stjernemotiv på aidastoff.

Altarklede av raud silkefløyel på toskafts naturfarga lin botn, fôra med naturfarga linlerret. På framsida våpenskjolda til Falch Larsen og Christine Kort Kamps med initialane FLS og CKK over og årstalet 1695 under. Motiva er stoppa og brodert med sølvtråd og silketråd i ulike fargar. Altarkledet heng ned langs sidene og på framsida av altaret, det er lagt under kryssfinérplate og stifta fast.

Dukar. To brikkar til pidestallane i hardangersaum merkte "VK 1966". Duk med hardangersaum til sidebord.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokke====
Nyare. Flat kronplate, nedsvinga hue over rett hals med to riller. Utsvinga korpus som endar i vulst over rett, nedbøygd slagring. Mellom rillene: O.OLSEN & SØNS KLOKKESTØPERI NAUEN PR. TØNSBERG 1948. På den eine sida av korpus: GJEVEN AV KJØPMANN JOHAN ERIKSEN VALEVAAG, og på den andre: "GUD ER KJÆRLIGHET". Diam. 53 cm, h. 54 cm.

====Bøker====
a) Bibel. "BIBLIA, Det er Den Gandske Hell. Skriftes Bøger, Efter den 1699 udgangne Huus- og Reyse-bibel. Kjøbenhavn, Udi det Kongelige Waysen Huses Bogtrykkerie, paa gode Venners Bekostning, Trykt af Gottmann Friderich Kisel, Aar 1738". Skinntrekt treperm med defekte spenner. Bibelen inneheld fleire handskrifter, mellom andre: "Denne Bibel er Kjærken paa Wahlestrand tilhørende ...”.

b) Brochmands Huspostill. Ryggen er vølt, dei første blada er vekke, dateringa usikker. Boka har skinntrekt treperm med defekte spenner. I boka ligg ein lapp skreven på engelsk med norsk omsetting. "This book was sent over from Norway in 1914 as a present to Lars Walen from his father Lars A. Walen whose home was at Valevaag, per Bergen in the western part of Norway. (This book edited 1671).” Under den norske omsettinga: ”Bilag til Jesper Brochmands huspostille. Ei utgåve frå 1731 er i Valen kapell". På ein annan lapp: "Present to Valo Chapel By Lars & Anna Walen, Glenfield, N.Dak. U.S.A. Feb. 5th 1953. Den siste trykte lina i boka har tilvising til ei bok utgjeven 1731, postillen kan ha det same utgjevingsåret.

====Nummertavle====
Svart tavle med profilert ramme. Tavla er vertikalt todelt med kvit strek og For Prædiken og Efter Prædiken er måla i kvit fraktur.

====Møblar====
To ulike, høgrygga barokkstolar. Stolane høyrde til i Valestrand kyrkje og vart selde til ein mann i bygda på auksjonen i 1873 i samband med rivinga. Stolane vart kjøpte attende i 1988. a) Sete og rygg er stoppa og trekte med vadmål. Ryggen går opp i ein boge sentralt. Ryggstolpar og toppstykke har utskjæringar med ranker. Konturskoren sarg, svinga frambein og konturskore H-kryss. Utskoren dekor med lauvverk og profil på sargen. Dreia bakbein. b) Sete og rygg er stoppa og trekte med vadmål. Ryggen går opp i ein boge sentralt. Toppstykket har utskjæringar med akantus og krona skjold. Frambeina er s-forma med rankeskurd og kviler på løveføter. Bindingsbrett med blomeskurd og to puttiar som ber eit krona, hjarteforma skjold. Dreia H-kryss og bakbein.

Kiste. Lita kiste til lys. Sinka hjørne. Loket er hengsla med smidde gangjarn feste under loket og bak på kista. Innvendes vertikalt delt i 2x3 rom. Jarnlås. Skoren dekor på loket H. 38 cm, br. 48 cm, dj. 35 cm.

====Offerkar====
a) Klingpung. Kapellet har ei dreia stong med jarnring i enden som tidlegare har bore klingpung av stoff. b) Koparbøsse på massingbase med massing hjørnestenger, lok med hengelås, kopar-knopp på loket. c) Offer vert no samla inn i ei treskål av eik med fløyel i botnen. IHS er prenta i fløyelen.

====Diverse====
Skjold. Ovalt, krumma treskjold, 35 x 26,3 cm. Skjoldet har svart botn, smal gull ramme og gull innskrift i boge oppe: "Falck Lauritzsøn Dalhoff" og nede: "1696". Mellom innskriftene er Falks våpen med ein falk på ein bakketopp flankert av tre sett ein i ei ramme av falde-og rankeverk. Falken er naturalistisk framstilt med raud hette og sløyfe. Sentralt over våpenet er det eit hjarte og over dette kronar ein større falk framstillinga. Våpenet er måla i grønt, raudt, kvitt, brunt og svart, falde og rankemotivet er i kvitt, raudt og brunt. På baksida av skjoldet er det rissa inn eit mønster og div. blyantinnskrifter, mellom anna Walestrand og Nõ 1.

===Kyrkjegard og gravminne===
Kyrkjegarden er avgrensa ved tørrmur av skifrig naturstein, ein del av muren er forhøga med nettinggjerde. Inngangen er gjennom smijarnsport ved sørenden av koret. Det er graver på den mindste delen av kyrkjegarden nord for kapellet, nokre få på vestsida, dei fleste på sørsida. På sørsida er den vestre delen av kyrkjegarden delt i to nivå ved ein skrånande mur.

Kyrkjegarden har minnesmerke over prost Jan Koren 1690-1742, sokneprest til Stord med Valestrand 1724-1742. Minnesmerket er reist av etterslekta i 1949. Då gravkammeret under den gamle kyrkja vart tømt same året i samband med oppføringa av kapellet, vart restane av graver lagde ned i fellesgrav ved dette minnesmerket. I nordvestre hjørne av gravplassen står gravminnet over Fartein Valen. Gravminnet har bronserelieff av komponisten i profil signert OE (Ottar Espeland) 1957. Innskrift: FARTEIN VALEN 1887-1952. Slekta hans er også gravlagd her. Eldre gravplater er samla ved sørvestre hjørne av kapellet, m.a. plater frå 1880, 1885, over kirkesanger Jan Rometvedt 1899 og gravminne over sogneprest Erik Olsen 1816-1881. På fire av dei øvste hellene i den skrånande muren er det innhogne innsrifter med store, usymetrisk plasserte bokstavar og siffer.

====Gravkammer====
Kjellaren under kapellet skal vera identisk med gravkammeret under koret i gamle Valestrand kyrkje. Muren er tildels vanskeleg å sjå avdi kjellaren er i bruk som lager/reiskapsbu. Nedre delen av vestmuren og nordmuren har restar av gammal puss. På golvet skiferheller som skal ha lege på golvet i gravkammeret då dette vart utgreve i 1940.

====Kolerakyrkjegarden i Leirevågen====
Kyrkjegarden ligg eitt kort stykke frå sjøen inn i skogen. Kyrkjegarden er omgitt av tørrmur av skifrig naturstein og har inngang med smijarnsport mot sjøen i vest. Ingen bevarte gravminne. Kyrkjegarden er kjend gjennom fartein Valens komposisjon ”Kirkegård ved havet”.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# Munnleg informant: Martin Natås.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Valestrand og Førde sokn]]
[[Kategori:Sveio prestegjeld]]
[[Kategori:Sunnhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Sveio kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Sveio kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Vaksdal kyrkje

2012-05-04T14:26:02Z

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 88056
| UTM_NORTH = 6466413
| lat = 60° 28′ 28,93″ N
| lng = 5° 44′ 38,40″ Ø
| kirkeid = 125100501
| kommune = Vaksdal kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Vaksdal kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.474703,5.744001
| mapscomplete = <display_points>60.474703,5.744001|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 05010101
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Hardanger og Voss
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Anne Marta Hoff''

Vaksdal kyrkje ligg opp mot skogbrynet søraust for Vaksdal sentrum med vidt utsyn utover fjorden og mot Osterøy i vest og med koret mot aust. Den høge plasseringa vert understreka ved ei lang, terrassert trapp framfor vestinngangen. Trappa fører opp til port i steingarden som innrammar det platået som kyrkja ligg på. Bygningen er oppført etter teikningar av Ole Landmark og vart vigsla 7. april 1933. Vaksdal vart då skilt ut frå Bruvik som eige sokn.

===Bygningen===
Kyrkja er ei langkyrkje av stein med takryttar i vest og smalare og lægre kor med apside i aust. Sør for koret er det eit utbygg med tverrstilt saltak avslutta med valming i sør. Her finst sakristi og ulike rom som no er i bruk som barnehage. Nord for koret er eit sekundært tilbygt bårerom som no er i bruk som lager. Kyrkjerommet er eit einskipa, ope rom med open takstol. Koret er smalare og lægre og endar i apside i aust. Vestdelen av kyrkja har våpenhus i første høgda med utgangar mot sør og nord i tillegg til hovudportalen mot vest. Her er mindre birom og oppgang på sørsida til orgelgangen og vidare til takryttaren.

====Murar====
Murane i kyrkja er utvendes kledde med småfallen, tukta stein og fuga med sement. Steinflatene er ikkje dekte. Sokkelen er ikkje markert, medan gesimsen har ei uttrapping i to steg. Rundt vindaugs- og døropningar og i hjørna er steinane finare tilhogne. Dei store vindaugsopningane har ressess, vestportalen og lydlukene i takryttaren to ressessar, medan mindre vindauge og døropningar har skrå smiger inn i murlivet. Innvendes er murane glattpussa og kalka, ved golvet er det fotlist av mørke skiferfliser.

====Portalar og dører====
Hovedportalen ligg i vest med vidare inngang via fløydør til kyrkjerommet. Orgelgangen har dører til sideromma, koret til gang til sakristiet. Frå sakristiet er det dør til gang i utbygget i sør og vidare ut på kyrkjegarden nord i vestmuren i utbygget. I tillegg er det fleire innvendige dører, mellom anna bak preikestolen.

Vestportalen er prega av 1930-talet med streng oppbygging med klassiserande element. Portalen er mura i hoggen granitt. Han har rektangulær ramme som skyt ut frå murlivet og er understøtta av tannsnitt. Innafor denne ramma har døropninga rundboga form med tre ressessar. Sentralt oppe erstattar bogens sluttstein ei tann i tannsnittet og går ut som konsoll. Over dørnivå held øvre karm fram som rettvinkla kapitelband ut over alle ledd i portalen. I feltet over karmen har opninga halvsirkulært overlys med fem ruter inndelte med sprosser i form av strålar frå oppgåande sol. Fløydøra, som er ei fyllingsdør, er kledd med fiskebeinsmønster utvendes. Innsida av dørblada viser ramme og fyllingar. Eit høgt, rektangulært felt er delt i fire ved latinsk kross med sol i form av sirkel bak krossmidten. Også innvendes har hovudinngangen ressess i muren. Denne går i boge over overlyset og trappar ut til sidene i tre steg over døra.

Over, og i samanheng med portalen, er det eit høgt, smalt vindauge med granittinnfatting. Granitten over vindauget er forma i rundboge med sluttstein.

Fleire dører i kyrkja er fyllingsdører med krysspost i form av latinsk kross. Som døme gjeld dette sør- og nordportalen i våpenhuset.

Vestdøra i skipet har eitt dørblad sett inn mellom smale, hengsla sidefelt. Denne døra har også krossform, og innvendes er det forma ei strålande sol bak krossen. Døra står i ytre murliv og muren dannar ein nisje som er kledd med panel tilsvarande sidefelta.

I ei visitasmelding frå 1963 heiter det at kyrkja har fått teakdører.<ref> Visitasprotokoll 1887-1966, Prostearkivet, Osterøy</ref>

====Korskiljet====
Koret skil seg frå skipet gjennom ein golvnivåskildnad på tre steg og ved den støypte, runde korbogen som er noko smalare og lægre enn vegger og himling i koret. Bogen har ein ressess og innafor denne er støypt ein pilaster på kvar side med konkavt hjørne mot skipet. Pilasteren svingar ut under plate som ber boge med stilisert meanderbord mot vest.

Rundbogen mellom kor og apside har glatte, rettvinkla hjørne.

====Vindauge====
Alle vindaugsopningar ligg eit stykke innafor ytre murliv. Kyrkjerommet har tre høge, rundboga vindauge på kvar langside i skipet. Utvendes har desse to ressessar i rundbogen og skråstilte skiferheller som sålbenk. Innvendes har dei skrå smiger i rundbogen og bratt sålbenk, alt glattpussa. Vindauga har ei ramme med små blyinnfatta ruter i ein roleg fargeskala. (Glasmåleri / sjå nedafor under interiør.)

Det er smale høge vindauge sør i koret, over portalane og i nokre birom. Sørutbygget har torams firkanta vindauge. Dei rektangulære vindauga har skrå smiger. Rektangulært vindauge over vestportalen, sjå ovafor under portalar og dører.

Klokkestova har store, rundboga lydluker mot nord, sør og vest. Lukene er sidehengsla, torams og skilde med midtpost. Oppe er dei avslutta med halvsirkulært felt med sirkel rundt innskriven kross.

====Golv og fundament====
Kyrkja har mura golv. I inngangspartiet, midtgangen, framfor stolane og i koret ligg det store skiferheller, i apsiden lagt i stjerneforma mønster. Under benkene ligg det lakka bordgolv. Fundamentet er støypt. Det er ikkje kryperom under golvet.

====Tak====
Det er saltak over skipet, brote av takryttar vest over inngangspartiet. Koret har også saltak og over apsiden er det telttak. Sørutbygget har tverrstilt saltak valma mot sør, medan bårehuset nord for koret har pulttak.

Taket har bindbjelkar og sperrer. Bindbjelkane går inn i murane og er dekte av raftestokkar som kviler på murkronene. Sperrene er ned i raftestokkane. Mellom bindbjelkane og sperrene har kvart sperreband ein bukk av knestokkar og hanebjelke i form av tenger. Frå tengene til mønet går også ein hengebjelke sentralt. Mellom sperrene er det lagt himling av ståande bord. Takkonstruksjonen elles er ikkje tilgjengeleg.

Taka er tekte med ruteheller. Hjelmen over takryttaren og taket over apsiden er kledd med koparplater.

====Himlingar====
Skipet har open takstol (sjå ovafor under Tak). I koret er det flat himling av kasettverk med markerte, profilerte skilje.

====Tårn====
Vegger og etasjeskilje i vestre del av kyrkja er mura. Takryttaren stikk opp frå vestre del av taket med vestmuren i flog med vestmuren i kyrkja. Oppgang til tårnet via trapp frå søndre del av våpenhuset og vidare via dør og trapp på sørsida under takflata opp til ein halvetasje som fungerer som lagerrom, over dette er det klokkestove under låg pyramideform avslutta med vulst under åttekanta spir med kule og kross. Hjelm og spir er tekte med koparplater.

====Våpenhus====
Våpenhus i vestre del av kyrkja i full breidde. Midtre delen av våpenhuset, under tårnet, strekkjer seg vest til inngangsportalen, medan dei to vestre hjørna har tavlerom og toalett i nord og trappehus i sør. Aust for hjørneromma er det gjennomgåande gang mellom utgangsdører nord og sør i bygningen. I austmuren vis a vis opningane til hjørneromma er det rundboga nisjer, og det er også rundboga opningar mellom sidegangane og midtrommet i våpenhuset.

I andre høgda over våpenhuset er kyrkjerommet forlenga frå galleriet og vestover under tårnet til vestmuren, skiljet er markert med høg rundboge. Her er også sideromma brukte til trappehus i sør og (sekundært) lagerrom for kantor i nord.

====Sakristi====
Eit større sakristiutbygg i ein etasje strekkjer seg sørover frå koret. Bygget har inngang frå vest nær sørmuren i kyrkja. Her er gang til sakristi i aust og konfirmantrom (no brukt som barnehage) i full breidde i sør. Frå sakristiet er det gang til koret med oppgang til preikestol og dør til eit lite lagerrom, begge i vest.

====Tilbygg====
I visitasprotokoll 1887-1966 heiter det frå visitasen i 24.3.1957 at konfirmantrommet vart brukt til likhus og at denne praksisen må ta slutt. Frå visitasen 28.4.1963 ynskjer ein å få bygt eit gravkapell ved kyrkja.

Bårehuset er plassert under pulttak frå nordmuren i koret og har fløydør mot nord. Muren skil seg noko frå kyrkjemuren elles, og fugene står tydlegare fram. Tilbygget vert no brukt som reiskapsbu.

===Interiør===
Altaret står sentralt aust i koret med ryggen i skiljet mellom kor og apside og med altarring i vest. Det står nokre stolar ved langveggene i koret og på nordsida i korbogen står lesepulten. Preikestol og døypefont er begge plasserte aust i skipet, døypefonten i nord framfor ei rundboga nisje, og preikestolen i sør med oppgang frå sakristiet gjennom austmuren. Tverrgalleri i vest ber orgelet. På kvar side av midtgangen i skipet er det benkeparti som er brotne i krossform ved kortare benker vest i skipet.

Det har tidlegare vore brystvern framfor dei fremste benkene. Desse, og ein benk på sørsida, er tekne vekk. Heilt vest ved inngangen er det også teke ut benker for å gje rom.

====Fargar====
Murane er pussa og kalka innvendes. Golvet under benkene er lakka og framstår som brunt. I våpenhuset, midtgangen, aust i skipet og i koret har kyrkja mørke skiferheller. Inventaret er i hovudsak brunbeisa, men med innslag av kvitt og gult. Midtgangsløparen er beige med raude border og mønster.

Dåpsnisjen nord for korbogen har ei måla scene som viser Jesu dåp.

Mellom vindauga henge det fire store bilete måla på lerret med klåre fargar skilde med konturar av svart sikksakksaum, to på nordsida og to på sørsida. Dei to i nord viser Jesu fødsel og Oppstoda, dei to i sør Nattverden og Den gode gjetaren. Bileta er signerte RA nede i høgre hjørna.

====Glasmåleri====
I kvart av dei seks vindauga i skipet er det i midtre del eit glasmåleri som truleg viser to av læresveinane, alle med rørsler i retning av altaret. Figurane er sette inn i tavleforma rammer i blyglaset. Sjølve figurane er i ulike grå-grøne nyansar, medan blygasrutene elles i vindauga er måla i grøne, brune og fiolette fargetonar.

===Inventar===
====Altar====
Altaret har kasseform, er mura, glattpussa og kvitkalka. Det er dekt av ei altarplate av mørk, slipt skifer. Bak og på sidene har altaret fotlist av skifer. Altaret er 182 cm breitt og 81djupt. Høgda er 101 cm over golvet i altarringen og 109 cm over korgolvet. Mensa er 4,5 cm tjukk.

====Altartavle====
Altartavla er forma som eit altarskåp med faste fløyer. Skåpet har to rundboga biletfelt i korpus, og eitt på kvar fløy. Skåpet står på eit fotstykke i rennesanseform og over korpus er eit toppfelt med frise med fire englefigurar, gesims og halvsirkulær krone flankert av stjerner på ranke og toppa med kross.

Måleria i biletfelta er utførte med olje på plate og viser frå venstre Jesus i Getsemane, Krossfestinga, Nedtakinga og Oppstoda. På fotstykket innskrift: DET ER FULDBRAGT. Treverket i tavla er gylt.

====Altarring====
Altarringen har sirkulær grunnform og opning på begge sider av altaret. Knefallet har glatt side kanta med profilerte lister og oversida er stoppa og trekt med skinn festa med saum. Sprettstilte pilarar med smalt fyllingsfelt i ramme ber profilert handlist med stoppa midtfelt og indre hylle for særkalkar. Lakka treverk Golvet i altarringen ligg eit lite steg høgre enn golvet i koret.

====Døypefont====
Åttekanta døypefont av tre med inntrappa ledd. Kummen har rundt hol for dåpsfat, sider med tilsette stjerner/krossar og inntrekt nedre del. Skaftet noko smalare over toledda fot der det nedste leddet er inntrekt. Fonten er måla i mørke, skiferimiterande fargar.

====Preikestol med oppgang og preikestolhimling====
Preikestolen heng på søndre del av austmuren i skipet og har tre sider av ein åttekant. Midtre del av handlista er stoppa og trekt med skinn. Kvar av dei tre sidene har storfelt avslutta med kannelerte hjørnelister og profilerte lister oppe og nede. Felta har ei fylling med broten øvre avslutting og med ein ståande figur''' (?)''' i relieff. Stolen er avslutta nede med enkelt smalfelt og med hengebord med frise. Botnen kviler på tre innsvinga sider som kviler på kanta fot ved muren. Ei døropning med skrådde smiger og dør mot trapp ned til gangen mellom kor og sakristi knyter preikestolen saman med preikestolhimlingen som også har tre sider. Kvar side har eit klassisk motiv med metopar og triglyffar og tannsnittlist under gesims som ber gavl. Stolen er i lakka tre med lyst måla fyllingsfelt.

====Lesepult====
Standard lesepult med rett side i front og på kvar side og lesebrett og hylle for bøker etc. Sidestykka er skrådde i overkant og innsvinga oppe og nede, oppe under lesebrett, nede over sokkel. I front er festa ein kross i eit mørkare treslag.

====Benker og faste stolar====
Benkene har rette vangar mot midtgangen og er festa i brystpanel ved langmurane. Vangane har sokkel og fylling i ramme. Sentralt i fyllinga er det eit måla motiv med ei strålande sol kombinert med kross. Skrådde ryggar med fyllingar i ramme og med salmebokhylle i overkant. Formskorne setefjøler stødde med to ekstra beinpar. Beisa og lakka treverk.

====Galleri====
Galleribjelken kviler på konsollar på langmurane og på stolpar som flankerer midtgangen. Bjelken er støtta med sveifa kne både over konsollane og stolpane. Over galleribjelken går det stikkbjelkar i lengderetning frå muren i vest. Bjelkehovuda er sveifa og stikk fram under brystvernet på galleriet. Dette er inndelt i kvadratiske felt skilde med pilastrar med kapitel under handlist. Kvart felt har sjablongmåling med andreaskross. Golvet på galleriet ligg i to steg sentralt ved orgelet, og i fire steg på sidene. Det er eit lakka tregolv. Ein stor rundboge opnar mellom gallerigangen og galleriet og golvet her ligg noko høgre.

====Salmenummertavle====
Kyrkja har ei tavle for salmenummer. Tavla er original og i klassiserande form og heng som pendent til preikestolen på nordsida av korbogen og over dåpsnisjen. Tavla er inndelt i to rundboga felt med lister, flankerte av kanellerte lister med flat base og kapitel i form av diamantbosse. Kapitela ber tresida baldakin med gesims med englehovud med vengjer og tannsnittlist. Strålande sol over gesimsen.

Ved golvet sentralt i dåpsnisjen er det ein original smijarnskrok, og denne kan ha hatt samband med tavla og dåpshandlinga originalt.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.
====Parament====
'''Altarduk'''

Altarduken er sydd med lin på lin og har ei 20 cm brei enkel hardangersaumbord med krossmotiv på tre sider.

'''Altarklede'''

Altaret er kledd oppå og på tre sider med raud fløyel kanta med gullfarga metallfrynser. Fronten er inndelt i felt med gullfarga metallsnorer. Kneleskammel og handlista på preikestolen har tilsvarande utstyr.

'''Messehaklar'''

a) ''Raud messehakel'', 1932. Skjoldforma forside og rettsida rygg. Hovudstoffet er ein djup raud fløyel, fôret er raud silkerips (eller rayon). Hakelen har påsydde gullfarga metallsnorer etter kantane og over skuldrene, doble i ytterkant. Halsen er også kanta med gullbandmed eikelauvsmønster og dette bandet kantar også kross på ryggsida og stolpe på forsida. Stolpe og kross av fôrstoffet med gult broderi med ranker og likearma krossar. I krossmidten ring med INRI, i brysthøgd på forsida kross med chi-rho. Festa med seks hekter på venstre skulder. Innskrift på fôret: Gave fra Prost Brekke og frue 1932. Høgde 110 cm , breidde ved skulrene 60 cm.

b) ''Grøn messehakel'', ca 1960, med spissa, innskrådd form. Stoffet er krosskypert i ull og lin med stripeeffekt, fôret grov bomullslerret, hakelen er kanta med linlerret, alt grønt. Forsida har applikasjon med kvit due på blå bakgrunn (trekant på sky), ryggsida har applikert, kvit Y-kross med brodert chi-rho i ring i krossmidten, aks på sidearmane og vinlauv med druer på stolpen. Hakelen er merkt HUSFLIDEN I BERGEN. Høgde 98cm, breidde ved skuldrene 70 cm.

c) ''Kvit messehakel'', seint 1900-tal, i vid, utskrådd og runda form. Hovudstoffet er naturfarga lerret av råsilke og med fôr av silkesateng. Hakelen er også kanta med sateng med brodert kontur. Stolpe på forsida og latinsk kross på ryggsida er applikert med gyllen råsilke. Kring krossmidten er vidare applikert ein strålekrans, i brysthøgd på forsida eit treeiningssymbol i form av tre ringar fletta inn i einannan. Alt er konturert med broderte liner. Hakelen er merkt RA Design og søm Ragnhild Arneberg, Elverum NORSK KUNSTHÅNDVERK. Høgde 123 cm, vidde 131 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
====Klokker====
Vaksdal kyrkje har to klokker som heng i frittståande klokkestol i femte høgd i tårnet. Klokkene vert ringde manuelt. Begge er produserte av o. Olsen & Søns Klokkestøperi og produsentnamnet er innstøypt oppe på halsen.

a) Den minste klokka har ei due med olivenkvist i nebbet på side 1 over innskrifta LAND! LAND! LAND! / HØR HERREN’S ORD. På side 2 innskrifta ”VAKSDAL KIRKE / 1932. / DENNE KLOKKE ER FORÆRT / AV LENSMANN R. W. KVALVAAG / FØDT 6/9 1864.” Diameter 85 cm, høgde med oppheng 85 cm, utan oppheng ca 70 cm.

b) Innskrift på side 1: RINGER JEG TIL KIRKEMØTE / KALLER JEG TIL RO DE DØDE / ALTID ER JEG HERRENS TOLK / NAAR HAN SAMLE VIL SITT FOLK. På side 2: Håkon 7.’s krona monogram over innskrift: ”VAKSDAL KIRKE / 1932. / DENNE KLOKKE ER FORÆRT / AV LENSMANN R. W. KVALVAAG / Født 6/9 1864.” Diameter 100 cm, Høgde 92 cm med oppheng, ca 80 cm utan.

====Orgel====
Orgelfasade og spelepult er bygt i eitt sentralt på galleriet Over spelepulten er det svellverk og brystverk med tre tårn med gavlavslutting, tårnet i midten høgst og breiast. Sidetårna med pedalverk har same form og flankerer svellverk og brystverk. Tårna har synlege metallpiper.

Orgelet er levert av Jehmlich Orgelbau, Dresden 1991, og er merkt Opus 1102. Det har følgjande disposisjon fordelt på to manualar og pedal:

====Bøker====
# Alterbok for Den norske kirke, andet opplag 1922, Kra 1922
# Tekstbok for Den norske kirke, 1918, Kra 1918
# Tekstbok for Den norske kyrkja 1929, Oslo 1929
# Bibelen eller Den hellige Skrift, Kra 1919. Skinnband med massingbeslag. Gullsnitt.
# Graduale for Den norske kyrkja ved O. M. Sandvik, Oslo (1925)
# Graduale for Den norske kyrkja ved O. M. Sandvik, Oslo (1925)
====Møblar====
'''Brurestolar'''

To nybarokke karmstolar med snodde h-sprosser og bakbein og med treskurd rundt ovalt ryggfelt, på bindingsbrett, og på armlene og rundt setet. Midtfeltet av setet og ryggfeltet er stoppa og trekt med naturfarga skinn festa med saum. Treverket er beisa og lakka.

====Offerkar====
To ''bøsser i kasseform'' av tre med lok med pengespalte, lås og metallhank og med skoren blomedekor i front. 1998. Desse vert brukte til minnegåver ved gravferder. To ''metallbøsser'' ved utgangen. Ved offer på altaret vert brukt ei skål.

'''Kollekthovar eller andre ting?'''

====Blomstervasar====
To standard ''sølv blomstervasar'' med konisk korpus, kvelva fot og rand og standkant i form av tre steg. Korpus er støtta med tre ornamenterte bogar til foten. Innskrift på foten på den eine VAKSDAL KYRKJE 1954, stempel 830 S, og på den andre VAKSDAL KYRKJE 7 – 4 – 1958. Stempel 830 S. Begge har same meisterstempel (?). Høgde 20 cm, diameter fot 9,3 cm.

===Kyrkjegard og gravminne===
Området kring kyrkja er ikkje nytta som gravplass, men kyrkja er likevel omgjeven av støypt steingard med port i vest og i nord og vest for bårehuset i nordaust. Porten mot nord ligg ved parkeringsplassen, ei lang trapp fører opp i det bratte terrenget til porten i vest medan porten ved bårehuset har hatt sin funksjon ved tilkøyring til dette. Det flate, inngjerda området har tidlegare vore dekt med singel, no vert det lagt gang av skifer, og det er planlagt å ha plen rundt skifergangen.

====Kyrkjegard====
Vaksdal kyrkjegard på Tveitane vart teken i bruk alt i 1911. Den eldste delen av kyrkjegarden er omgitt av steingard i tørrmur med inngang gjennom porthus/klokketårn i vestmuren. Kyrkjegarden er først blitt utvida eit stykke nordover og steingarden på nordsida er fjerna. Seinare utvidingar har skjedd mot aust, innover ei større flate i terrenget. Den gamle austmuren står framleis, med gjennomgang, og det er murt opp ny steingard etter vegen på sørsida. Her er det også ein brei port med inngang mot grusveg. Mot nord og aust er det nettinggjerde. Kyrkjegarden er inndelt i felt ved hjelp av grusgangar.

====Klokketårn====
Portbygningen med klokketårn i vestmuren har tilnærma kvadratisk grunnflate og er oppbygd i bindingsverk kledd utvendes med liggjande panel. Første høgda har flatt rundboga gjennomgang med port av spiler i ytteropninga og med dør inn i bygningen på begge sider. Det har fallande takflater mot nord, aust og sør. Andre høgda, der klokka heng, står sentralt vest i huset og har lydopningar i form av vindauge med ei ramme til alle fire sider. Klokkerommet er dekka av pyramideforma hjelm avslutta med ein sveifa trekross. Taka er tekte med shingel i form av lappheller. Huset er kvitmåla utvendes. Klokka er ikkje registrert.

==Kjelder==
=====Utrykte kjelder=====
# Trædal, V.: ”Vaksdal kyrkje”, førebels manus for Norges Kirker
# Visitasprotokoll 1887-1966, Prostearkivet, Osterøy
# Opplysningar frå kyrkjeverja

==Bilete==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Vaksdal kyrkje, mot Osterøy, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, mot Osterøy, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje sett frå nordvest, AMH 2008.jpg|sett frå nordvest, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, nordfasade, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, nordfasade, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, vestfasaden, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, vestfasaden, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, vestinngangen, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, vestinngangen, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, sørfasade, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, sørfasade, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, tårnet sett frå nordvest, AMH 2008006.jpg|Vaksdal kyrkje, tårnet sett frå nordvest, AMH 2008006

Fil:Vaksdal kyrkje, vestportalen, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, vestportalen, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, sørportalen, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, sørportalen, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, inngang frå nord, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, inngang frå nord, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, kordelen sett mot sør, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, kordelen sett mot sør, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, port i nordaust, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, port i nordaust, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, bårerom, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, bårerom, AMH 2008

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">

Fil:Vaksdal kyrkje, interiør i våpenhuset, mot nordvest, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, interiør i våpenhuset, mot nordvest, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, interiør mot aust, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, interiør mot aust, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, korbogen, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, korbogen, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, altarpartiet, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, altarpartiet, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, dåpsnisje, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, dåpsnisje, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, interiør mot vest, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, interiør mot vest, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, galleri, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, galleri, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, orgelfasade, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, orgelfasade, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, vindauge, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, vindauge, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, glasmåleri a, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, glasmåleri a, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, glasmåleri b, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, glasmåleri b, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, glasmåleri c, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, glasmåleri c, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, glasmåleri d, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, glasmåleri d, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, glasmåleri e, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, glasmåleri e, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, glasmåleri f, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, glasmåleri f, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, dør sør for preikestolen, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, dør sør for preikestolen, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, dør vest i våpenhuset, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, dør vest i våpenhuset, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, dør vest i skipet, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, dør vest i skipet, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, dør nord i våpenhuset, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, dør nord i våpenhuset, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, dørvridar, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, dørvridar, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, klokkestolen, øvre del, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, klokkestolen, øvre del, AMH 2008
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Vaksdal kyrkje, altartavle, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, altartavle, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, døypefont, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, døypefont, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, altarklede og kneleskammel, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, altarklede og kneleskammel, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, preikestol, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, preikestol, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, benker, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, benker, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkje, klokke a, side 1, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, klokke a, side 1, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, klokke a, side 2, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, klokke a, side 2, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, klokke b, side 1, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, klokke b, side 1, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, klokke b, side 2, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, klokke b, side 2, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, brurestolar, ein av to, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, brurestolar, ein av to, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, lesepult, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, lesepult, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, nummertavle, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, nummertavle, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, blomstervasar, ein av to, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, blomstervasar, ein av to, AMH 2008
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar: Parament">
Fil:Vaksdal kyrkje, raud messehakel ryggside, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, raud messehakel ryggside, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, raud messehakel, forside, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, raud messehakel, forside, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, grøn messehakel, forside, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, grøn messehakel, forside, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, grøn messehakel, ryggside, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, grøn messehakel, ryggside, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, kvit messehakel, forside, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, kvit messehakel, forside, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, kvit messehakel, ryggside, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, kvit messehakel, ryggside, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkje, altarduk, detalj, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkje, altarduk, detalj, AMH 2008

</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Kyrkjegard og gravminne">
Fil:Vaksdal kyrkjegard, gravminne 1, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkjegard, gravminne 1, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkjegard, gravminne 2, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkjegard, gravminne 2, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkjegard, gravminne 3, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkjegard, gravminne 3, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkjegard, klokketårnet, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkjegard, klokketårnet, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkjegard, klokketårnet, sett mot sør, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkjegard, klokketårnet, sett mot sør, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkjegard, klokketårnet, sett mot vest, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkjegard, klokketårnet, sett mot vest, AMH 2008

Fil:Vaksdal kyrkjegard, port mot sør, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkjegard, port mot sør, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkjegard, sett mot vest 1, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkjegard, sett mot vest 1, AMH 2008
Fil:Vaksdal kyrkjegard, sett mot vest, AMH 2008.jpg|Vaksdal kyrkjegard, sett mot vest, AMH 2008

</gallery>

==Fotnotar==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Vaksdal sokn]]
[[Kategori:Vaksdal prestegjeld]]
[[Kategori:Hardanger og Voss]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Vaksdal kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Vaksdal kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]