Norges Kirker - Brukerbidrag [nb]

Norges Kirker:Generelle forbehold

2025-11-11T14:07:26Z

IngridGM:

Hovedorganisasjonen KA tar forbehold om feil.
Innholdet i artiklene er å regne som kilder, og vil ikke bli oppdatert eller endret.

Om bokverket

2025-11-11T14:03:55Z

IngridGM:

__NOTOC__

Norges kirker omfatter tolv bøker som ble utgitt i perioden fra 1958 til 2003:

===Østfold fylke 1958-1959 (to bind)===
Bind 1 gir en bred oversikt over kirkene og inventaret; særpreg ved fylkets kirker. Dette bindet er ikke publisert på norgeskirker.no.
Bind 2 inneholder beskrivelsene av de enkelte kirkene, med alle de eksakte opplysningene som trengs i knappest mulig form og så vidt det er mulig i en bestemt rekkefølge. Nyere kirker (yngre enn 100 år fra publikasjonsåret) er vesentlig knappere enn ellers. Dette bindet har også oppmålinger, som ikke er digitalisert på nettsiden.

* [[:Kategori:Norges kirker Østfold bind 2|Artikler fra Østfold bind 2]]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120606060?page=1 Norges kirker Østfold bind 1 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011306050?page=1 Norges kirker Østfold bind 2 (Nasjonalbiblioteket)]

===Akershus fylke 1969 (to bind)===
Bind 1 gir en bred oversikt over kirkene og inventaret; særpreg ved fylkets kirker. Dette bindet er ikke publisert på norgeskirker.no.
Bind 2 inneholder beskrivelsene av de enkelte kirkene, med alle de eksakte opplysningene som trengs i knappest mulig form og så vidt det er mulig i en bestemt rekkefølge. Nyere kirker (yngre enn 100 år fra publikasjonsåret) er vesentlig knappere enn ellers. Dette bindet har også oppmålinger, som ikke er digitalisert på nettsiden.

* [[:Kategori:Norges kirker Akershus bind 2|Artikler fra Akershus bind 2]]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204068?page=3 Norges kirker Akershus bind 1 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052004026?page=3 Norges kirker Akershus bind 2 (Nasjonalbiblioteket)]

===Bergen 1980 (tre bind)===
Bind 1 og 2 inneholder beskrivelsene av de enkelte kirkene, med alle de eksakte opplysningene som trengs i knappest mulig form og så vidt det er mulig i en bestemt rekkefølge. Nyere kirker (yngre enn 100 år fra publikasjonsåret) er vesentlig knappere enn ellers.
Bind 3 gir en bred oversikt over kirkene og inventaret. Dette bindet er ikke publisert på norgeskirker.no.

* [[:Kategori:Norges kirker Bergen bind 2|Artikler fra Bergen bind 2]]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033008022?page=5 Norges kirker Bergen bind 1 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019?page=5 Norges kirker Bergen bind 3 (Nasjonalbiblioteket)]

===Buskerud 1981-1993 (tre bind)===
Ved arbeidet med kirkene i Buskerud viste det seg at materialet ble så omfattende at det ble nødvendig å fordele stoffet på tre bind
Bind 1 og 2 inneholder beskrivelsene av de enkelte kirkene, med alle de eksakte opplysningene som trengs i knappest mulig form og så vidt det er mulig i en bestemt rekkefølge. Nyere kirker (yngre enn 100 år fra publikasjonsåret) er vesentlig knappere enn ellers. Dette bindet har også oppmålinger, som ikke er digitalisert på nettsiden.
Bind 3 består av en sammenfattende tekst med oversikt over kirkenes arkitektur og kunsthistorie samt register til alle tre bind. Dette bindet er ikke publisert på Norges kirkers nettsiden.

* [[:Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1|Artikler fra Buskerud bind 1]]
* [[:Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2|Artikler fra Buskerud bind 2]]
* [https://www.nb.no/items/7687c6512bb76ce98ee535e57673e1b8?page=0 Norges kirker Buskerud bind 1 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/2238dbff96c99332ac6927659a88c124?page=0 Norges kirker Buskerud bind 2 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006094?page=3 Norges kirker Buskerud bind 3 (Nasjonalbiblioteket)]

===Hordaland 2000-2003 (tre bind)===
Bind 1-3 inneholder beskrivelser av de enkelte kirkene. Bind 1 inneholder to tidligere publikasjoner i form av hefter fra 1994 og 1997.

* [[:Kategori:Norges kirker Hordaland bind 1|Artikler fra Hordaland bind 1]]
* [[:Kategori:Norges kirker Hordaland bind 2|Artikler fra Hordaland bind 2]]
* [[:Kategori:Norges kirker Hordaland bind 3|Artikler fra Hordaland bind 3]]
* [https://www.nb.no/items/c9059c44d1f9943b50cc628d22c28a00?page=0 Norges kirker Hordaland bind 1 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/c4df6eb2996c183f2dda49cf707f34e2?page=0 Norges kirker Hordaland bind 2 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021800037?page=3 Norges kirker Hordaland bind 3 (Nasjonalbiblioteket)]

Om bokverket

2025-11-11T14:03:00Z

IngridGM:

__NOTOC__

Norges kirker omfatter tretten bøker som ble utgitt i perioden fra 1958 til 2003:

===Østfold fylke 1958-1959 (to bind)===
Bind 1 gir en bred oversikt over kirkene og inventaret; særpreg ved fylkets kirker. Dette bindet er ikke publisert på norgeskirker.no.
Bind 2 inneholder beskrivelsene av de enkelte kirkene, med alle de eksakte opplysningene som trengs i knappest mulig form og så vidt det er mulig i en bestemt rekkefølge. Nyere kirker (yngre enn 100 år fra publikasjonsåret) er vesentlig knappere enn ellers. Dette bindet har også oppmålinger, som ikke er digitalisert på nettsiden.

* [[:Kategori:Norges kirker Østfold bind 2|Artikler fra Østfold bind 2]]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120606060?page=1 Norges kirker Østfold bind 1 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011306050?page=1 Norges kirker Østfold bind 2 (Nasjonalbiblioteket)]

===Akershus fylke 1969 (to bind)===
Bind 1 gir en bred oversikt over kirkene og inventaret; særpreg ved fylkets kirker. Dette bindet er ikke publisert på norgeskirker.no.
Bind 2 inneholder beskrivelsene av de enkelte kirkene, med alle de eksakte opplysningene som trengs i knappest mulig form og så vidt det er mulig i en bestemt rekkefølge. Nyere kirker (yngre enn 100 år fra publikasjonsåret) er vesentlig knappere enn ellers. Dette bindet har også oppmålinger, som ikke er digitalisert på nettsiden.

* [[:Kategori:Norges kirker Akershus bind 2|Artikler fra Akershus bind 2]]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204068?page=3 Norges kirker Akershus bind 1 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052004026?page=3 Norges kirker Akershus bind 2 (Nasjonalbiblioteket)]

===Bergen 1980 (tre bind)===
Bind 1 og 2 inneholder beskrivelsene av de enkelte kirkene, med alle de eksakte opplysningene som trengs i knappest mulig form og så vidt det er mulig i en bestemt rekkefølge. Nyere kirker (yngre enn 100 år fra publikasjonsåret) er vesentlig knappere enn ellers.
Bind 3 gir en bred oversikt over kirkene og inventaret. Dette bindet er ikke publisert på norgeskirker.no.

* [[:Kategori:Norges kirker Bergen bind 2|Artikler fra Bergen bind 2]]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033008022?page=5 Norges kirker Bergen bind 1 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019?page=5 Norges kirker Bergen bind 3 (Nasjonalbiblioteket)]

===Buskerud 1981-1993 (tre bind)===
Ved arbeidet med kirkene i Buskerud viste det seg at materialet ble så omfattende at det ble nødvendig å fordele stoffet på tre bind
Bind 1 og 2 inneholder beskrivelsene av de enkelte kirkene, med alle de eksakte opplysningene som trengs i knappest mulig form og så vidt det er mulig i en bestemt rekkefølge. Nyere kirker (yngre enn 100 år fra publikasjonsåret) er vesentlig knappere enn ellers. Dette bindet har også oppmålinger, som ikke er digitalisert på nettsiden.
Bind 3 består av en sammenfattende tekst med oversikt over kirkenes arkitektur og kunsthistorie samt register til alle tre bind. Dette bindet er ikke publisert på Norges kirkers nettsiden.

* [[:Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1|Artikler fra Buskerud bind 1]]
* [[:Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2|Artikler fra Buskerud bind 2]]
* [https://www.nb.no/items/7687c6512bb76ce98ee535e57673e1b8?page=0 Norges kirker Buskerud bind 1 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/2238dbff96c99332ac6927659a88c124?page=0 Norges kirker Buskerud bind 2 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006094?page=3 Norges kirker Buskerud bind 3 (Nasjonalbiblioteket)]

===Hordaland 2000-2003 (tre bind)===
Bind 1-3 inneholder beskrivelser av de enkelte kirkene. Bind 1 inneholder to tidligere publikasjoner i form av hefter fra 1994 og 1997.

* [[:Kategori:Norges kirker Hordaland bind 1|Artikler fra Hordaland bind 1]]
* [[:Kategori:Norges kirker Hordaland bind 2|Artikler fra Hordaland bind 2]]
* [[:Kategori:Norges kirker Hordaland bind 3|Artikler fra Hordaland bind 3]]
* [https://www.nb.no/items/c9059c44d1f9943b50cc628d22c28a00?page=0 Norges kirker Hordaland bind 1 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/c4df6eb2996c183f2dda49cf707f34e2?page=0 Norges kirker Hordaland bind 2 (Nasjonalbiblioteket)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021800037?page=3 Norges kirker Hordaland bind 3 (Nasjonalbiblioteket)]

Råholt kapell

2025-08-27T13:10:51Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1969''

===Bakgrunn===
Kirken ligger ved Råholt-gårdene, ca. 5 km syd for hovedkirken på en slette øst for riksveien. I kirkegårdens nordvestre hjørne et gravkapell fra 1961.

===Bygningen===
Ark. C. Konopka forfattet tegninger til kirken, som fikk kgl. approbasjon 16. mars 1887 og ble innviet 21. nov. 1888.

Kirken er oppført av teglsten og fikk rektangulært skip, smalere, polygonalt avsluttet kor med sakristier på hver side og kraftig vesttårn. Det ble foretatt visse interiørforandringer 1918 etter planer utarbeidet av ark. Henrik Nissen, og en reparasjon og oppusning av kirken ble gjennomført 1960-61.

Teglmurene, som står på grunnmurer av bruddsten, var opprinnelig upusset utvendig, men ble 1960-61 hvitslemmet, mens grunnmuren er pusset. Skipets gavlmurer er høyere enn kirken og avdekkes med platekledde fordakninger. De øvrige murene avsluttes med 4 trinnvis utkragende teglskift under takene. Korets 3 østvendte murer har utvendige hjørnelisener som avsluttes noe under gesimsen, og skipets langmurer har tilsvarende lisener som deler murene i 3 like store felter. Hvert felt har 2 sidestillede, rundbuede vinduer med trerammer. Korets 3 østvendte murer har hver ett litt mindre vindu av samme type. Den rundbuede korbuen var opprinnelig noe høyere enn langmurene, men rundbuen ble senket 1918 og hviler nå på profilerte vederlagssten. Gulvet i koret er hevet 3 trinn over skipsgulvet. Takstolen har sperrer og saksesperrer som hviler på knektavstivede sperreføtter. Sperrene har vertikalstøtter i mønet og er senere avstivet med hanebjelke. Himlingen av staffpanel er kledd under åsene som bæres av saksesperrene. Takene er skifertekket. Vesttårnet har rundbuet vestportal med utvendige resesser mellom de diagonalstillede hjørnelisener. Annen etasje, som har inngang til vestgalleriet, belyses av et stort rundbuet vindu i hver av de fri murer og bærer den noe inntrukkede klokkestuen, som har fasede hjørner og 2 sidestillede, rundbuede lydåpninger i rundbuenisje i hver av de 4 murene. Klokkestuen bærer 8-kantet, kobberkledd hjelm som har spir med kors.

===Interiør===
Klokkerbenk ved korets sydmur, døpefont på korets nordside. Prekestol ved skipets østmur med oppgang gjennom muren fra sakristiet. Orgelgalleri ved skipets vestmur.

Interiøret undergikk en større forandring 1918, prekestolens plasering skriver seg fra denne tid.

Murene har brystpanel med liggende speilfyllinger og brede bord med utskåret korsmotiv mellom fyllingene.

====Farver====
Farver etter forslag av Finn Krafft 1947. Nye farver 1962 ved malermester Anders Stenberg: Hvite murer i skipet, rosa murer i koret. I korbuen marmorerte felter under konsollstenene. Grå himling i koret, lyseblå himling i skipet, lyst gråblå bjelker. Brystpanel med grå fyllinger med blått profil, blå bord med forgylt kors. 3 glassmalerier i koret forært av godseier Jørgen Mathiesen, utført hos G. A. Larsen 1917 etter tegning av Karl Kristiansen. I midten Kristus, i sidevinduene evangelist-symbolene. I skipet kulørt mattglass.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alter====
Alter med Kristusfigur i gips, Thorvaldsens type. På sokkelen forgylt innskrift: «Kommer hid til meg Math. XI. 28V.»

====Alterring====
Alterring, flatbuet med dreiede balustre. Håndbrett i gråblått med rødbrun karm. Balustre marmorert i rødbrunt og med gull. Rød lin på knefallet.

====Døpefont====
Døpefont, 6-sidet kum på søyle omgitt av 6 balustre. Farver: grått, rødbrunt, lyst blått, marmorert blågrått og gull.

====Korskille====
Korskille, smijern med rankemønster. Gråmalt. Bred trekarm, malt rødbrun.

====Prekestol====
Prekestol, 5 fag med fyllinger. Traktformet bunn. Farver: gråblått, gråmarmorerte fyllinger med portalmotiv. Profiler i gull og rødbrunt. Oppgangen har karm med bekroning hvorpå akantuskartusj med alfa, omega og kristogram i rødbrunt og gull.

====Benker====
Benker, sveifet vange med rundet bekroning og innskåret kors nederst. Farver: grått.

====Galleri====
Galleriets dragere er lagt opp i muren og understøttes av 2 4-kantede stolper ved midtgangen. Brystning med gråmarmorerte fyllinger i gammelrosa ram verk.

====Orgel====
Orgel bygget 1890 av Jørgensen, opprinnelig 4 stemmer, utvidet til 9 stemmer av J. H. Jørgensen 1938. Prospekt med piper synlig i 3 rundbuede felter. Farver: Grått, lysere grått, gammelrosa.

====Skulptur====
Krusifiks, over korbuen, skåret av Lars Kinsarvik 1949.

====Rituelle kar====
Kalk og disk, sølv, Tostrup 1888. - Oblateske, plett. - 46 særkalker, plett, stpl. Th. Marthinsen. - Dåpsfat, plett. - Messingkanne (stjålet). - Porselenskanne til dåpsvann.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med filert korsbord. - Antependium, rød ull med brede gullgaloner, treenighetssymbol og kors av gullgaloner. - Messehagler, a) Rød lin med kors av gullband på ryggen og kalk av applikert silke på forsiden. Overbrodert med vinranker og druer ved pålagt gulltråd. Fôret med grå lin. b-d) Fra 1962. b) Hvitgul med gaffelkors av gullgaloner på begge sider, c) Grønn silkedamask med stolpe med brosjerte liljer på for- og bakside, d) Fiolett silke. På ryggen applikert grått kors med sort kristogram i krysset, b-c er levert av firma Schreibmayr, Munchen.

====Lysstell====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Alterstaker, sølvplett, riflet skaft.

4-armede bronsestaker.

2 24-armede messingkroner.

4 nye 3-armede messinglampetter med refleksplater samt kupler i messing og mattglass.

====Klokker====
2 klokker av samme type, den ene med innskrift: «Veckersson & Co. Limited. Sheffield 1885». Diam. 68 og 56 cm. På begge malt med hvitt: «O J Christiania».

====Nummertavler====
Nummertavler, hvit plastikk med blåmalte tall.

====Møbler====
4 lenestoler, barokk-kopier. 1 lenestol fra 1800-årene.

====Diverse====
Røde flossvevede tepper i skipet, grått teppe i alterringen og på korgulvet.

===Kirkegård===
Kirkegården omgis av gjerde med liggende 2"x4" planker som er lagt opp i støpejernsstolper med genius i relieff under fordakning. Langs gjerdet står store bjerketrær.

''Gravkapell''† tømret, gråmalt med 2 fløyer, erstattet av det nåværende bårehus 1961.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedeptets arkiv 1886, 1888, 1918.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Råholt kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Råholt kirke Avstandsbilde.jpg|
Fil:Råholt kirke Klokketårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Råholt kirke Kirkerommet sett fra bakdør.jpg|Kirkerommet sett fra bakdør
Fil:Råholt kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet sett fra kor
Fil:Råholt kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Råholt kirke Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Råholt kirke Himling over kor.jpg|Korhimling
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">
Fil:Råholt kirke Alterbilde.jpg|Alter

Fil:Råholt kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Råholt kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol
Fil:Råholt kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Eidsvoll sokn]]
[[Kategori:Eidsvoll prestegjeld]]
[[Kategori:Øvre Romerike]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Eidsvoll kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Rebne, forsvunnet kirke

2025-08-27T12:51:23Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Vestre Slidre prestegjeld| Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]

Etter en muntlig tradisjon i Røn skal det tidligere ha ligget en kirke på Rebne, omtrent 400 m nord for gårdstunet på Nordre Rebne. Tradisjonen viser til de lokale stedsnavnene ”Kyrkjeengi” og ”Kyrkjehaugen” i samme område og at det skal ha blitt funnet rester etter en bygning.<ref> Kolstad 1952, s. 290 ff.</ref>

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Nordby, forsvunnet kapell

2025-08-27T12:48:29Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
Tradisjonen om at det skal ha stått kirke på Nordby under Hovdegard i Vats er meddelt av foged Ivar Wiel i 1743: «I Vasbygden ved Gaarden Hofdegaard siges et Kapel eller en liden Kirke at have staaet paa en Plads kaldet Nordbye, hvor man endnu seer den gamle Tomt...». Hovdegard var seter under Ål prestegard til ut i 1600-årene. Det kjennes ikke til at det har eksistert en gård Nordby her, men navnet knytter seg i dag til en del av Hovdegard nede i dalbunnen på vestsiden av elven Dusa. Ved pløying av et jordstykke her 1954 observerte man mørke partier i jorden som ble tolket som graver. I sydsiden av jordstykket ved bygdeveien var det tidligere påvist stokker i jorden og grunnmurene etter en bygning med et rundt utbygg mot øst. Senere har det vært bygget på dette sted, og det er ikke synlige grunnmurer her nå. Tradisjonen om kirke på Nordby er altså ikke bekreftet.

===Kilder===
===Utrykte kilder===
# Christian Paludan, Beskrivelse over Ringerige og Hallingdal, 1744, Kallske Saml. NHK - I. Kj. fondet ms. nr. 179.
# Olav O. Randens utredning om grunnlaget for tradisjoner om kirke på Nordby 1969 (Antikvarisk Arkiv).
===Trykte kilder===
# Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdalens Fogderie», ''Top Journ. XXX-XXXII,'' 1802-05 (Ms. 1743).
# T. Myhre, ''Hallingdalens historie'' I — IV, Drammen 1928 - 1934 (I, s. 82, IV, s. 308).
# Lars Reinton, ''Folk og fortid i Hol,'' Oslo 1938, I, s. 70 ff, 106, 108.
# Helge Fonnum og Kristen Svarteberg, ''Aal bygdesoge.'' I, Oslo 1952, s. 122.
# Olav Randen, «Sto det ei kyrkje på Nordby i Vats?», ''Dølaminne'' 1970.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]

Mel, forsvunnet kirke (Rosendal)

2025-08-27T12:39:34Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff, 2000''

===Bakgrunn===
Mel kirke var en liten steinkirke som antakelig tjente som gårdskirke (høgendiskirke) for storgården Mel i middelalderen. Kirken er nevnt i Bergens kalvskinn (registeret). Den hadde åpenbart forfalt eller var blitt revet før den nåværende hovedbygning på baroniet Rosendal ble bygget (1658) da stein fra kirken etter tradisjonen ble brukt til byggingen av hovedbygningen.

Kirken lå i Mørkestovdalen øst for Melselven på lokaliteten ”Kapellhaugen” ca. 100 m. nord for hovedtunet på Mel (g.nr 85, br.nr. 1), og ca. 50 m vest for g.nr. 85, br.nr. 8. Bendixen (1904) skriver at ”murene kan følges i en længde af 9.40, men længden har vistnok vært større; bredden maa have været omtr. 7.00 m. Bygningen synes at have havt kor og skib af samme bredde. Der skal i jorden ligge tilhugne stene, deriblandt klæbersten, og det kan tydelig sees, at der har været anvendt kalk”. En vei som ble anlagt omkring 1912, må ha skåret seg tvers gjennom kirketuften. Ved graving for en vannledningsgrøft i 1978 ble kirkens østre del, antakelig korets sørøstre hjørne, berørt. Ved denne anledning ble murfundamenter og stein med kalkspor registrert (E. Reimers rapport).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Riksantikvarens arkiv. Befaringsrapport av 26/7 1977. Hans-Emil Lidèn.
# Bryggens museums arkiv. Innberetning om befaringer 6/4 og 21/4 1978 v/ Egill Reimers.
===Trykte kilder===
# Biskop Jacob Neumann i Budstikken, årg. VII, 1826 nr. 41-46 og Nordisk tidsskrift for Oldkyndighed, b. III 1836.
# J. Kraft, Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 4. Del, Chra. 1830.
# Bergen kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Norges kirker Hordaland bind 2]]
[[Kategori:Kvinnherad prestegjeld]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]

Liland, forsvunnet kirke

2025-08-27T12:31:21Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Hans-Emil Lidén, 2000''

===Bakgrunn===
På gården Liland i Fana lå det i middelalderen en kirke som antakelig var sognekirke for den del av Fana som kalles Ytrebygda. Den er indirekte nevnt i DN XII,75 og for øvrig i P.N.R. (1327) og i Bergens kalvskinn, men ikke i noen senere kilder. I Bergens kalvskinn opplyses at kirkens del av inntektene går «til gården» (som ble eid av Munkeliv kloster i Bergen), hvilket kan tyde på at kirkebygningen ikke lenger trengte til vedlikehold, dvs. at den var forsvunnet. Trolig kom den ut av bruk allerede før Svartedauden. Ingen spor etter kirketomten er i dag synlige.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Diplomatarium Norvegicum bind XII.
# Bergens kalvskind, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
# Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger førte under Tiende-Opkrævingen i Norden 1282−1334, utg. ved P.A. Munch, Chra. 1864.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Hordaland bind 1]]

Liland, forsvunnet kirke

2025-08-27T12:30:53Z

IngridGM:

Li, forsvunnet kirke

2025-08-27T12:24:32Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel_nett}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Øystre Slidre prestegjeld| Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]

Noe ovenfor den eksisterende Lidar kirke, mellom gårdene Berg og Skammestein, skal det i følge en lokal tradisjon ha ligget en kirke i middelalderen.<ref> Hålemoen 1970.</ref> Grunnen til gården som kirken lå på skal ha hatt navnet Lidarnes.<ref> Lidar kyrkje, 1932-1982. </ref> I Dietrichsons bok fra 1892 heter det at ”Omkring reformationstiden skal et lidet kapel paa Li være sløifet”.<ref> Dietrichson 1892, s. 310.</ref>

Også deler av kirken på Li skal etter tradisjonen ha blitt innlemmet i Hegge stavkirke, bl.a. porten til kirkegården. ”Resterne af Lidar Hæras Kapel blev nedrevet, hovedsagelig fordi Almuen fra Lidar Hæra brugte at Korse sig, naar den gik igjennem Porten”.<ref> Kvarving 1911.</ref> Det er også opplysninger om vindusglass fra kirken. ”I Lidar Kapel var Glasmalerier, hvoraf Overlærer H. Pettersen i Kra. har en liden Bit, resten er ødelagt”.<ref> Kvarving 1911. </ref> I beskrivelsen av eksisterende og antatte tidligere annekskirker til Slidre kirke fra 1750 heter det at det i tillegg til kirken på gården Alfstad også hadde stått en kirke på Li "i en samling gaarde, der kaldes Morstad Bygden, og er der en Tradition, at Hegge Kirke skal være opbygd av disse 2de Kirker, som ej kann være utrooligt".<ref> Ruge 1750.</ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
# ''Riksantikvaren''. Lidar kyrkje, 1932-1982. Mangfoldiggjort manuskript.
# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripter.
===Trykte kilder===
# L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.
# A.M. Hålemoen, ”Lidar kyrkje, aner før svartedauden”, Samhold-Velgeren, 31.1.1970.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]
[[Kategori:Oppland fylke]]

Li, forsvunnet kirke

2025-08-27T12:22:48Z

IngridGM:

Pleiestiftelsens kapell

2025-08-27T12:17:25Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1983''

===Bakgrunn===
Pleiestiftelsen for spedalske nr. l (Kalfarveien 31) sto ferdig i 1857. Det er en stor, toetasjes trebygning med fløyer som foruten pasientrom, arbeidsrom etc. inneholdt et kirkerom. Dette lå midt i hovedbygningens 2. etasje, som krones av et firkantet, diagonalstilt tårn. Det var tverrstilt i forhold til hovedbygningens lengdeakse og orientert øst−vest. Mot øst hadde rommet en fremskytende gavl, mot vest endte det i en fremskytende apsis. Rommet er i dag inndelt med en tverrgående midtgang, spisesal og oppholdsrom vest for denne og konferanserom på østsiden. Dessuten fantes et lite lik-kapell i hagen vest for hovedbygningen, i tilknytning til obduksjonsrommene. Lik-kapellet ble revet i 1954−55. En del av det kirkelige utstyr oppbevares fortsatt på Statens attføringsinstitutt i Bergen som har overtatt eiendommen.

===Inventar===
====Rituelle kar====

Alterkalk av sølv, innvendig forgylt. Høy kupa, litt utbøyd øverst med falset rand, rund nederst. Profilert rundt skaft. Nodus har flat kuleform. Foten rund med høyt midtparti. Profilert nederst. Ustpl. H. 22,1 cm. Diam. fot 10 cm. Oppbevares i skinnpose.

Kalk av sølv, innvendig forgylt. Kupa høy, svakt utvidet mot profilert rand. Nederst rund. Skaftet rundt og glatt. Utvider seg øverst til en liten bladkrans under kupa. Nodus har flat kuleform. Repstav om midten. Foten rund, med lav traktform. Profilert. På standkanten stpl. 7 kuler, byport(?), Börs, 9/M, 54. På kupas side gravert med skriveskrift «Lggds H». H. 16,9 cm. Diam. kupa 8,7 cm.

Disk av sølv. Enkel, glatt, med fordypet bunn. Stpl. på undersiden: 7 kuler, to utydelige bokstaver, 6/M, 62. Diam. 13,9 cm.

Disk av sølv. Hører sammen med sistnevnte kalk. Smal, glatt kant, svakt hvelvet bunn. Stpl. på undersiden: Börs, 13 1/3, 54. Gravert: «Lggds H». Diam. 10,2 cm.

Særkalker, 10 stykker av plett. Gravert kors på foten. Kupa forgylt innvendig. Stpl. M. Aases monogram (MA) over 7 kuler (fra Bergens bystempel), P.

Oblateske av sølv. 8-kantet (rektangelform med avkuttede hjørner). Lokket har 8-kantet topplate med hvelvet belte nærmest kanten. Kanten har en nedre profilert rand som slutter om esken. Esken har tilsvarende profilert rand nederst. På lokket gravert rundt, kronet våpenskjold med akantus. I skjoldet speilmonogram, visstnok K R. Stpl. på bunnens underside I G. L. 10,2 cm. Br. 9 cm. H. 4,1 cm.

Oblateske av steintøy, glassert utvendig, svart med gull. Lokket svakt hvelvet. Har opphøyd forgylt kors med hvite kanter. Forgylt stripe om øvre kant og om eskens nedre kant. Merket under bunnen: «B+G». H. ca. 6,5 cm. Diam. 13,5 cm.

Vinkanner, to like. Av steintøy, glassert utvendig, svart med gull. Urneform med forholdsvis høy hals, rund helletut. Hank med slak S-form (den ene hanken reparert). Lite, rundt lokk inni (på det smaleste av halsen). Rund, glatt, liten fot. Forgylt: øvre kant, fot, opphøyd kors med hvit kant (midt på korpus). For øvrig svart. H. (til hankens topp) 30,8 cm. Diam. korpus ca. 17,5 cm.

====Paramenter====
Messehagel. Av purpurrød ull, kantet med gul silkesnor. Hekter over venstre skulder. Gult silkefôr. Rygg og forstykke har rette sider. På ryggen kors brodert med brun silketråd. Gul brodert ring bak korsarmene. Gule stråler. På forstykket brodert Jesu monogram i brunt. Små broderte kors spredt utover rygg og forstykke. Rygg h. 113 cm, br. 71 cm. Forstykke h. 106 cm, br. 69 cm.

====Klokke====
En klokke oppbevares i instituttets kjeller. Innskrift: Wingaard & Bouilly Bergen 1851.Diam. 34 cm.

====Blomstervase====
Blomstervase av sølv. Moderne. Utbøyd falset rand. Smalner ned mot flat fot, lett profilert ytterst. Gravert innskrift på siden: «PLEIESTIFTELSEN NR. l.» Stpl. på fotens overside 830 S, kalk i oval, C. Undersiden dekket av filt. H. 17 cm. Diam. øverst 8,7 cm.

==Kilder==
# ''Bergen 1814−1914,'' utg. Bergens kommune, red. Carl Geelmuyden og Haakon Schetelig, bd. l, Bergen 1914.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 2]]

Solheim kirke

2025-08-27T12:15:49Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 2003''

===Bakgrunn===
Fra 1936 ble det drevet eget menighetsarbeid i Solheim distrikt under Årstad sogn. Den første forsamlingssal var det gamle Goodtemplarlokalet i Fjøsangerveien. Deretter ble et utbygg, tidligere peisestue, på et privathus av tre i Hordagt. 37 brukt til interimskirke. Det var et lite hus med sadeltak, som bar takrytter, og hadde et lavere og smalere bislag. Huset ble senere flyttet til museet «Gamle Bergen». Solheim ble skilt ut som eget sogn i mars 1958.

===Bygningen===
Solheim kirke og menighetshus ble bygd etter tegninger av arkitekt Peter Andersen og innviet 23/9 1956. Kirken har rektangulær grunnplan med kor i nord, smalere og lavere våpenhus i syd, menighetssal i underetasjen. Nord for koret i kirkens forlengelse er kontorer i l. og en liten leilighet i 2. etasje. Kirken har sadeltak tekket med rød teglstein. Over søndre del av skipets tak sitter en koppertekket takrytter.

Kirken er oppført av pusset murverk, rappet utvendig, glattpusset og malt innvendig. Hovedinngangen er i syd, mens kontoravdelingen har inngang fra vest og øst og dessuten adkomst fra koret. Skipets østmur har 3 store, rektangulære vinduer, vestmuren har 5, det sydligste halvt tildekket av galleriet. Våpenhusets øst- og vestmur har hver ett mindre vindu. Kirken har sperretak med hanebjelker. Himlingen som ligger på sperrer og hanebjelker, hadde tidligere plater, men fikk ca. 1977 umalt furupanel. Da ble det også bygd en lettvegg bakerst på galleriet. Kirken har oljet tregulv. Våpenhusets gulv består av kvadratiske skiferheller.

===Interiør===
Døpefont på vestsiden i koret, prekestol på østsiden, på samme podium som alterparti og døpefont. Orgel på galleri i syd.

====Farger====
Sperrer og hanebjelker i takverket er blåmalte, murene hvitmalte. Galleribrystningen har blå håndlist, for øvrig malt i lyst grått. Et freskomaleri sign. Bjørn Tvedt 1956 dekker hele alterveggen. Motiv: Bergprekenen. Jesus, med glorie om hodet, sitter på en bergknaus i landskap. De tolv apostler står og sitter omkring. Kjølige farger, mest duse, sterkest i Jesu blågrønne klær, to apostlers blå klær og i litt av en kjortel i gyllenbrunt. − Vinduene i kirkerommet har tonet, flerfarget glass.

====Lys og varme====
Elektrisk lys. Oljefyringsanlegg.

===Inventar===
====Alter====
Alter av eik, med to hyller på baksiden.

''Alterkrusifiks'', innført fra England. Kristusfigur i blankt metall. Kors og avtrappet sokkel av brunbeiset eik.

''Kneleskammel'' av furu. Puten og alle 4 sider trukket med lyst brunt skinn.

====Alterring====
5-sidet, av lys lakkert eik. Balustre på forsiden, de øvrige sidene tette. Knefallet trukket med lyst brunt skinn.

====Døpefont====
Døpefont, eldre enn kirkebygningen. Stod i interimskirken. Av eik og flammebjerk, balusterformet. Lakkert.

====Korskille====
Korskille av eik, formet som en lukket brystning, med en høy del i øst og vest. Den østlige er sammenbygd med prekestolen. Korskillet har parallelle vannrette lister på utsiden. Håndlist på den lave del.

====Prekestol====
Prekestol av eik. Tresidet, glatt. Et trekors med ring og stråler er festet på forsiden, som dessuten har parallelle horisontale lister. Vertikale lister ved hjørnene. Lesepult med mikrofoner. Trapp med to trinn.

====Benker====
Sammenkoblede stoler. Av samme materialer som vanlige jærstoler, men av en annen konstruksjon med skråttstilte ben uten sprosser, som går helt opp til armlenene. Salmebokhylle av tre på baksiden av ryggen.

Stoler på galleriet. Noen få maken til stolene i skipet, dessuten noen stoppede stoler og et par eldre ryggbenker. Men det meste av galleriet er tomt, uten sitteplasser.

====Galleri====
Galleriet er uten synlig bærekonstruksjon. Visstnok av betong. Brystningen har en bred, blåmalt håndlist.

====Orgel====
Fra firmaet J. H. Jørgensen, Oslo. 36 stemmer, to manualer og pedal. Kassen er av eik. Piper plassert i et lite rom syd for orgelet, med dør fra øst og åpen nordvegg med sprinkler.

====Skulptur====
En ganske liten kopi av Thorvaldsens Kristus stod på alteret i interimskirken. Nå på prestekontoret.

====Rituelle kar====

Ikke lenger i bruk (ble brukt i interimskirken): Alterkalk, disk, oblateske og vinkanne av sølv. Forært av foreningen «Kirkepryd» 1941. Oblatesken og vinkannen stpl. M. AASE 830 S og M. Aases monogram med 7 kuler (fra Bergens bystempel). Prydet bl.a. med drevne vinrankeborder med kors. Stående støpt kors på oblateskens lokk og på vinkannens hvelvede lokk. Denne har kalkfasong, men tut og hull i lokket.

Rituelle kar i bruk: Alterkalk, disk, oblateske og vinkanne av sølv, forært av foreningen «Kirkepryd» 1956. Kalk og vinkanne har gravert kristo- gram med slange og duer, alfa og omega. Disken har gravert kors i bunnen, oblatesken stående støpt kors på lokket. Stpl. 830 S, bystempel, N, M. AASE 207. (På vinkannen 207 B).

Særkalker, 62, av sølv, gitt av foreningen «Kirkepryd».

Dåpsfat av sølv. Det har kors med ring og stråler gravert i bunnen. Stpl. M. AASE 830 S, Bergens bystpl., N.

Dåpskanne av plett med stående kors på lokket. Stpl. M. AASE P, monogram (MA) med 7 kuler (fra Bergens bystpl.).

====Paramenter====
Alterduk med bord i venetiansk søm på tre sider. Motiver: kors og vinløv. Antependier i liturgiske farger (rødt, grønt, hvitt, fiolett), med broderte symboler.

Pultkleder i de samme liturgiske farger, med broderte symboler.

Messehagler. a) Rød (den eldste, tidligere den eneste). Brodert på fôret: DNH [Den Norske Husflidsforening]. Brodert kors på ryggen, ring med kristogram og små kors på forstykket.

b) Hvit silke med innvevde gylne treenighetssymboler. På ryggen applikert kors med Jesu monogram og vinranker med aks, brodert på hvit silke. På forstykket i applikasjon og broderi Guds lam i tornekrans,

c) Grønn silkedamask. På ryggen kors, på forstykket stolpe med broderte kors med gul silketråd og gulltråd. Stolpen har også kristogram med alfa og omega.

d) Fiolett silkedamask (den nyeste). Casulaform. Fra Vanpoulles Ltd., London. På ryggen applikert gaffelkors i blått og gull med gullkors. På midten applikert rundt felt med brodert kristogram. På forsiden applikert og brodert gaffelkors i dypfiolett fløyel og lysere fiolett silke + gull. På midten applikert rundt felt med et likearmet kors.

Messeskjorter. 3 stykker.

====Lysstell====

Alterstaker, to stykker, av sølv. Gave fra foreningen «Kirkepryd» 1956. På foten gravert kristogram med slange, duer, alfa og omega. Stpl. 830 S, M. AASE 207.

Lampetter, 3 stykker av messing med skjermer av matt glass i kremmerhusform. Festet mellom vinduene på langmurene. To 2-armede lampetter på galleribrystningen.

Pendler, 2 stykker av messing over galleriet, hver med 3 glasskuler.

Lysrammer, 6 firkantede med gitter, hver til to pærer, på galleriets underside.

Lysrør i trehylle øverst langs langmurene.

====Klokker====
Én klokke i tårnet. Innskrift øverst: O. OLSEN & SÖNS KLOKKESTØPERI NAUEN, TÖNSBERG». Lenger nede en oppslått bok i relieff. På bladet til venstre står «BIBLIA». Lenger nede på den ene siden: «JEG LÖFTER OPP TIL GUD MIN SANG». På den andre siden: «ANNO DOMINI MCMLVI + + 23. SEPTEMBER».

En eldre klokke, opprinnelig skipsklokke på «Venus», har fått et stativ av tre og er plassert i menighetssalen. Ble brukt i interimskirken. Dit kom den visstnok i 1942.

====Nummertavler====
Nummertavler brukes ikke. Salmetallene henges direkte på muren.

====Blomstervaser====
Blomstervaser av sølv, to like. Forært av foreningen «Kirkepryd» 1956. Har gravert kristogram med slange, to duer, alfa og omega. Stpl. 830 S, bysegl(?), N, M. AASE 207 C.

====Møbler====
To brudestoler av eik. Rygg med utskjæringer og balustre. Setet stoppet og trukket med lyst brunt skinn. Bruktes i interimskirken, nå forloverstoler.

To nyere brudestoler, høyryggede, barokktype. Av eik, med utskjæringer på rygg, forben og bindingsbrett. Rygg og sete stoppet og trukket med lyst brunt skinn.

====Offerkar====
Istedenfor bøsser brukes to kurver.

====Diverse====
''Tekstiler''. Gulvtepper. Rødt heldekkende teppe innenfor alterringen. Blått, lett mønstret heldekkende teppe i koret for øvrig. Løper av samme materiale i midtgangen og i prekestolens trinn og bunn.

==Kilder==
# Th. Kvaale, «Solheim kirke», ''Bjørgvin'' (Årbok for Bjørgvin bispedømme) 1958, s. 74−76.
# K. N., «Kirkebygget vårt er 25 år», ''Solheim Menighetsblad'' nr. 12, 1981.
# Opplysninger ved kirketjener Johs. Holsen.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">

Fil:Solheim kirke Fasade 2.jpg|

Fil:Solheim kirke Fasade 8.jpg|
Fil:Solheim kirke Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Solheim kirke Kirkerom bakre 1.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Solheim kirke Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre

Fil:Solheim kirke Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
Fil:Solheim kirke Koråpning.jpg|Koråpning
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Solheim kirke Alterbilde 2.jpg|Alterbilde

Fil:Solheim kirke Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Solheim kirke Altertavle.jpg|Altertavle

Fil:Solheim kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont

Fil:Solheim kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Solheim kirke Orgel 1.jpg|Orgel
Fil:Solheim kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>
[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Løvstakksiden sokn]]
[[Kategori:Løvstakksiden prestegjeld]]
[[Kategori:Bergen Domprosti]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 3]]

Solheim kirke

2025-08-27T12:15:30Z

IngridGM:

Solheim kapell

2025-08-27T12:14:47Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1983''

===Bakgrunn===
Gravplassen på Solheim ble innviet 6/4 1917. Kapellet ble innviet 13/10 1920. Det er bygget etter tegning av arkitekt Sigurd Lunde. I 1939 ble et krematorium installert i kjelleren under kapellet.

===Bygningen===
Kapellet er en enkel, rektangulær bygning av pusset tegl med fremspringende fløyer som inneholder bårerom, kontorer etc. på hver langside. Anlegget ligger i terreng som heller mot øst, på en oppmurt terrasse med krematorium under kapellet og urnehaller (kolumbarier) under de to sidefløyene og terrassen foran. Kapellbygningen er orientert øst−vest med en fint utformet, totrinns, rundbuet granittportal i vest og innvendig apsis flankert av sakristier, i øst.

Langmurene har 3 par rundbuede vinduer vest for sidefløyene og ett par vinduer østenfor. Vestgavlen har et tokoplet vindu over portalen. På østgavlen står årstallet 1919, og på en konsoll står en englefigur, visstnok av granitt. Bygningen har sadeltak tekket med sorte, glasserte panner.

Taket er delvis fornyet etter en brann i 1969. Midt over mønet står en liten koppertekket takrytter med firkantet, klokkeformet kuppel.

Innvendig har kapellet åpen takstol med sperrebind på konsoller. Under galleriet i vest er avdelt for en forhall. Gulvet er støpt og belagt med steinfliser.

===Interiør===
Talerstol bak katafalken i apsiden. Orgel på galleri i vest. Elektrisk lys og varme.

====Farger====
Hvitpussede murer. Taket er dekorert med rankemaling av 1600-talls karakter. Apsidehvelvet er blått med sol og stjerner. Gulvets steinfliser er grå/røde. Mørkbeisede stolerader og galleribrystning.

===Inventar===
====Benker====
Stolerader med klappseter.

====Orgel====
Harmonium levert av Vestre orgelfabrikk, Hammarøy ved Ålesund. Orgelet kommer fra Øvsttun kirke i Fana.

====Skulptur====
På fremskytende sokler på hver side av apsis står to like figurer støpt i grå kunststein(?). De har fakler i sin ene hevede hånd og trykker en kalk mot brystet med den andre. Over apsidebuen korsfestelsesfremstilling i relieff i samme materiale og teknikk som de to flankerende figurene. Gylden glorie rundt korset og rundt to knelende, symmetrisk plasserte kvinneskikkelser ved korsfoten.

====Maleri====
Glassmaleri i apsiden. Kristus og de 4 evangelistene. Maleriene er satt inn i små rundbuede nisjer i apsidemuren.

====Lysstell====
2 smijerns lysekroner.

====Klokker====
Liten klokke dekorert med kristogram og innskrift «O. Olsen & Søns Klokkestøperi, Nauen ved Tønsberg 1970».

==Kilder==
# Indstillinger fra Bergens kirketilsyn med Menighedsstyrebeslutninger 1916−20.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Løvstakksiden sokn]]
[[Kategori:Løvstakksiden prestegjeld]]
[[Kategori:Bergen Domprosti]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Norges kirker Hordaland bind 2]]

Møllendal kapell

2025-08-27T12:11:35Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1983''

===Bakgrunn===
Møllendal kirkegård ble tatt i bruk i 1874. Til samme tid sto et kapell ferdig, og i tilknytning til kapellet ble landets første krematorium installert i 1907. Krematoriet ble i 1939 avløst av et nytt krematorium ved Solheim kapell.

Det første kapellet på Møllendal var en tofløyet bygning i sveitserstil. Det ble i 1971 erstattet av to nye kapeller, Håpets og Troens kapell, bygget etter tegning av arkitektene MNAL Aall & Løkeland. De har henholdsvis 50 og 150 sitteplasser.

Anlegget ligger i et terreng som skråner mot nord, og består av en underetasje som bl.a. inneholder et lite mottakelseskapell, kisterom, kremasjonsrom etc. Overetasjen er utformet som en terrasse med plass til de to kapellene, et frittstående klokketårn og en lav kontor- og venteromsfløy lengst mot nord. Området mellom bygningene er utformet som en delvis overdekket gårdsplass. Anlegget har sin hovedadkomst på sørsiden inn til det overdekkede området mellom kapellene. Her ligger et vannbasseng som er utsmykket med nonfigurativ skulptur utført av billedhuggeren Niels Aas. Underetasjen, de to kapellene og klokketårnet er oppført av betong, mens kontor- og venteromsfløyen samt forrommene til de to kapellene er oppført av tegl og furu.

===Kirkegård===
Samlet areal ca. 125 000 m2. Parkmessig behandlet med trær og blomster. I 1971 i alt ca. 26 200 graver, hvorav ca. 20 700 kistegraver og ca. 5 500 urnegraver.

===Kilder===
# Skriftet ''Møllendals kapell,'' Bergen 1971.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 2]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]

Møllendal kapell

2025-08-27T12:10:58Z

IngridGM:

Kirken i Manufakturhuset

2025-08-27T12:10:19Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1983''

===Bakgrunn===
Manufakturhuset ble opprettet i 1646 som «børnehus» for gutter og piker i alderen fra 12 år og oppover. Også voksne fikk etterhvert innpass i institusjonen som mer og mer fikk preg av arbeidsanstalt under navn Manufakturhuset. Edv. Edvardsen beskriver anlegget som et stort, vidt, firkantet hus, innelukket på alle sider, med kjellere, kirke og lofter, og med en borg-gård i midten. Det lå, og ligger fortsatt, ved østsiden av Lille Lungegårdsvann, ikke langt fra området hvor Allehelgens kirke og hospital lå i middelalderen.

Bygningen brant ved 1702-brannen, men det er usikkert i hvilken utstrekning den ble skadet da den også før brannen var bygget av stein.

I 1743 ble Manufakturhuset omdannet til tvangsarbeidsanstalt, og i den anledning ble det innredet et kirkerom i første etasje i bygningens nordfløy. Kirken ble innviet 23/7 1744. Ifølge Sagen og Foss var kirken «liden, men rummer dog, foruden Lemmerne, en heel Deel af Bergens Almue, som flittig søger dithen». (Sagen og Foss 1824 s. 423). Hospitalspresten i St. Jørgen kirke var også prest for Manufakturhuset.

==Kilder==
# Edvard Edvardsen, «... Bergen udi Norrige ... Første Part, ... Til Annum 1694.» Utg. av Bergens historiske forening ved Olav Brattegard. ''B. H. F. S.'' 55/56, 1949/50. Bergen 1951.
# L. Sagen og H. Foss, ''Bergens Beskrivelse,'' Bergen 1824.
# B. E. Bendixen, Tillæg og Rettelser til Hildebrand Meyers Bergens Beskrivelse, Bergen 1905.
# D. Thrap, «Bergens Strafanstalter i 1850-60 Aarene.» ''B. H. F. S.'' 18, Bergen 1912.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 2]]

St. Jørgen Hospitalkirke

2025-08-27T12:09:22Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1983''

===Bakgrunn===
St. Jørgen hospital er sannsynligvis grunnlagt ved 1400-tallets begynnelse. I en rekke tyske bergenfarertestamenter nevnes «hospitalet ved Nonneseter» (1411), «Det nye hospital» (1416) og endelig St. Jørgen (1438). (Kfr. Bruns s. 44, s. 50 og s. 71 samt Bendixen 1905 s. 226 ff). I Gert Smedekens testamente fra 1475 nevnes St. Jørgen hospital (DN VII, 480).

At det var knyttet en kirke til hospitalet fremgår av at kong Christian III i 1557 skjenket hospitalet messeklær og en alterkalk som stammet fra Halsnøy kloster (N.R. I, s. 214). I 1572 ble Gustav Olssøn tilsatt som prest i hospitalet (N.R. II, s. 49). Han er den første hospitalsprest som kjennes. Hospitalet brant ved bybrannen i 1640 (N.R. VII, s. 748) og ved bybrannen i 1702. Om kirken som ble bygget etter 1640-brannen skriver Edv. Edvardsen at «Det er nu en temmelig stor Trækircke med Altere, Prædickestoel oc andre Kirckestole adskilde baade til Sunde oc Svage Mennisker, med et maadeligt høyet Taarn aff Træ, udj huilcket er en liden Klocke.» (B.H.F.S. 57/58 s. 35 f). Etter 1702-brannen ble den nåværende kirke bygget.

Etter at Hellig Kors kirke på Ålrekstad (Årstadvollen) kom ut av bruk i 1600-årene, begynte folk fra Årstad å søke til St. Jørgen kirke, selv om de egentlig sognet til Birkeland kirke i Fana. I 1667 ble det gjort et forsøk på å legge Årstad sogn, som lå under Fana prestegjeld, til St. Jørgens kirke, men det lyktes ikke, da sognepresten til Fana protesterte (Lampe 1895, s. 165). Ved kgl. reskript av 25.4.1749 ble Årstad sogn lagt inn under St. Jørgens kirke. Denne ordning varte til 1.11.1886 da Årstad prestegjeld ble opprettet. I perioden 1819−41 hørte også Askøy sogn inn under St. Jørgens kirke.

===Bygningshistorie===
Selv om «Bygningen for Lemmerne — — — var bragt i fuldkommen Stand» etter 1702-brannen allerede i 1703 (H. Meyer s. 505), var det ifølge regnskapene først i 1705 at det ble endelig bestemt at St. Jørgen hospitalskirke skulle oppføres på samme sted som tidligere og at den skulle bygges av tre. I 1706 var kirken under bygging, og 22.3.1707 rapporteres til kongen at St. Jørgens kirke «er nu af sine egne Midler bleven forferdiged saa at Guds tieniste derudi forrættes».

Hvordan kirken så ut i sin opprinnelige skikkelse gir arkitekt Reichborns tegning fra 1768 et inntrykk av. Reichborns tegning viser en kirke med vesttårn, skip og lavere og smalere kor. Bygningen var panelt med liggende bord. Skip og kor hadde særskilte tak, og skipets tak hadde ikke lysarker. Tårnet hadde heller ikke den avsats det nå har. Mellomrommet mellom tårnets vestre bryst over tak og skipets loddrette vestgavl var tekket med en valm. Skipets nordvegg hadde to trefags vinduer og ett tofags vindu. Koret hadde ett tofags vindu i nordveggen.

Tegningen viser også at koret den gang hadde en ytterdør på nordsiden med et lite vindfang med pulttak som antakelig er identisk med et «skur» som ble bygget i 1722 (regnsk.).

I 1789−90 måtte kirken gjennom en hovedreparasjon. Ifølge regnskapene fikk den bl.a. nye pulpiturer, nye stoler og nytt gulv. Også utvendig ble den forandret, idet den fikk sitt nåværende utseende med felles, valmet tak med profilert gesims og takrenner over kor og skip, vindusarker på nordsiden, tårn med en nedre, utspringende avsats og store vinduer med buede oversider. Nordveggen fikk ett vindu ekstra, og to av vinduene ble flyttet. Nå ble kirken også hvitmalt. På J. G. Müllers akvarell av Stadsporten fra 1796 var tårnet ennå rødt, men på J. C. Dahls prospekt av Rådhuset fra 1810 sees at det er blitt hvitt.

Etter århundreskiftet blir regnskapenes opplysninger langt mindre utførlige. Reparasjoner omtales i 1817, 1833−35, 1847, 1854 og 1868.

Senere på 1800-tallet kom det mer og mer på tale å legge ned hele hospitalet. Mindre og mindre ble derfor gjort av vedlikeholdsarbeider. I 1936−37 var situasjonen slik at noe måtte gjøres. Kirken undergikk da en omfattende istandsettelse under ledelse av arkitekt Egill Reimers. Tak og himling ble ettersett og fornyet sammen med alle renner, nedløp og sløyser som ble utført av kopper til erstatning for de opprinnelige sløysene som var av tre og hugget ut av ett stykke. Veggene måtte også delvis fornyes. Nederste omfar i hele bygningen var halvveis oppråtnet, og det ble også påvist betydelige råteskader ellers i tømmerveggene. To av de svære svillene som bar tårnet var også oppråtnet og måtte skiftes. I den forbindelse ble gulvet i tårnfoten fornyet. En av strekkbjelkene i skipet var overskåret, mens en annen var svekket av belastning. Nye strekkbjelker ble derfor innlagt. l skillet mellom skipet og søndre tverrarm var de bærende bjelkene over åpningen brukket. De var støttet opp av to stolper. Nye bjelker ble innlagt, og et hengverk oppsatt i takkonstruksjonen for å avlaste bjelkene. Også korskilleveggen ble utbedret og forandret.

I 1939 ble det fra kommunalt hold fremmet forslag om å flytte kirken og hele hospitalanlegget til Årstad. De antikvariske myndigheter protesterte mot planen, og krigen 1940−45 gjorde saken uaktuell.

===Bygningsbeskrivelse===
St. Jørgen hospitalskirke har T-formet grunnplan idet en søndre tverrarm danner et rettvinklet tilbygg til skipet. Kirken har tårn i vest. Skipet er 14 x 9,6 m innvendig målt, mens tverrarmen er 6,3 x 6,2 m. I øst har kirken et kort, rettavsluttet kor hvis bredde nord-syd er større enn lengden øst-vest. Koret er bare ubetydelig smalere enn skipet. Bredden er 7,0 m, mens lengden er 6,1 m. Øst for koret ligger et sakristi.

Omkring 1790 ble kirkens skip tilsynelatende forlenget ca. 2,5 m mot øst idet partiet foran korets søndre og nordre inngang, hvor det ihvertfall på nordsiden tidligere bare sto et halvtak over døren, nå ble innpanelt i full høyde og i flukt med skipets langvegger. Denne forlengelse av skipets bordkledning skapte to små rom mellom bordkledningen og korets tømmervegger. Opprinnelig må disse rom ha tjent som vindfang, men de fikk senere en annen funksjon. Rommet i nord ble innvendig panelt med stående bord og forsynt med klappseter i fire rekker, slik at opptil 8 personer kan ha sittet i det vesle rommet.

Kan hende er innredningen av dette rommet et minne om en ordning fra hospitalskirkens senere tid da antallet spedalske var lite, og kirken for øvrig var sognekirke for Årstad menighet.

En tilsvarende innredning skal rommet i syd ha hatt ifølge tømmermester Hoffs rapport fra reparasjonsarbeidene i 1936−37. Etter innpanelingen må rommet først ha tjent som vindfang i en periode, men er så blitt forsynt med benker som rommet i nord. Senere er det på nytt blitt panelt og brukt som vindfang (tømmermester Hoffs rapport).

Sakristiet øst for koret ble innredet i 1862 (visitasmelding).

Kirkens tårn er reist fra grunnen, men er innbygget i skipets vestre del så bare øvre del stikker opp over skipets tak. Dets nedre del er markert av utvendige lister på skipets vestgavl. Over skipets tak er tårnet inntrappet så det har fått en utspringende avsats i mønehøyde. Det krones av en firkantet, pyramideformet hjelm som nederst er noe utsvunget.

Kirken er bygget av laftet, planøkset tømmer med liggende, uprofilert kledning og hjørnekasser utformet som pilastere utvendig. Profilert gesims. Innvendig står tømmerveggene synlige. Skipets og korets vegger er like høye (19 omfar), men koret, som i dag ligger under felles tak med skipet, hadde opprinnelig en mønehøyde som var 80 cm lavere enn skipets. Derimot har korets og skipets rafthøyde bestandig vært ens. (Kfr. Reichborns tegning, s. 199).

Skipet har 6 tverrgående strekkbjelker mens koret og tverrarmen i sør har 3 strekkbjelker hver. Alle strekkbjelkene er laftet inn på langveggens øverste omfar. De korresponderer med annet hvert sperrebind, men står visstnok ikke i konstruktiv forbindelse med dem.

På skipets nordvegg er fire av strekkbjelkene forbundet med loddrette bueknær som også tjener som innvendige upplengjer for langveggene. Allerede i 1724 ble to «oplænninger» tatt i bruk i koret da veggen bak alteret hadde seget seg skjev så den bulte ut. Den ble skrudd slett igjen, og upplengjene ble festet med hakespiker. I 1744 ble en lignende operasjon foretatt i «Kaarset».

====Dører====
Kirken hadde til å begynne med fiskebenspanelte dører med «skur» (halvtak) over (kfr. Reichborns tegn.). I 1824 ble dørene hengslet om så de slo utover. Ved reparasjonen i 1936−37 ble alle dører som var i bruk, fornyet, enten som eksakte kopier av eksisterende dører, eller som kopier av andre dører i kirken.

Koret har tre dører, én i nordveggen og én i sørveggen, samt en dør i østveggen inn til sakristiet øst for koret. Dørene i nord- og sørveggen leder ut til de omtalte små rommene mellom kledning og tømmervegg som ble bygget omkring 1790. Nordveggen har spor av en eldre dør i form av beitskier for en videre og bredere åpning enn den nåværende. Den eldre døren har vært ca. 250 cm høy og 100 cm bred. Den nåværende dør er en typisk innerdør med fyllinger og kannelerte gerikter. Det er rimelig å tro at den eldre døråpning tilhører tiden før innpanelingen. Fremdeles står en (avblendet) ytterdør i bordkledningen. I skipets østvegg (korskilleveggen) er det dessuten skåret ut en døråpning som leder fra det avpanelte rommet på korets nordside inn til skipet.

Døren i korets sørvegg tilsvarer den som står i nordveggen, men det er ikke spor etter noen eldre døråpning rundt den. Det ser derfor ut til at det ikke har vært noen døråpning i korets sørvegg opprinnelig. Da rommet utenfor ble avpanelt, ble det satt inn ytterdør i panelingen og skåret ut åpning for en dør inn til koret i tømmerveggen. Begge dørene er i dag blokkerte, så rommet er utilgjengelig.

Døråpningen i korets østvegg har en tofløyet, trefelts fyllingsdør fra nyere tid. Kirkens vestinngang har en tofløyet fyllingsdør med enkle gerikter og profilert vannbord. De nåværende dørblader er nøyaktige kopier av dørblader som eksisterte før istandsettelsen i 1936−37. De originale gangjern og beslag er gjenbrukt.

Døren i vindfangets sørvegg er enfløyet. Dørbladet er en kopi fra 1937 av vestdøren. I vindfangets østvegg står en enkel (gjenpanelt) labanksdør. Døren i søndre tverrarms sørvegg er en original ytterdør fra tiden før vindfanget ble bygget. Det er en labankdør med panel i fiskebensmønster på den ene siden. Smijerns hengsler og lås. Den panelte siden har opprinnelig vendt ut, men døren er snudd så panelsiden i dag vender inn.

====Vinduer====
Kirkens vinduer ble forandret i 1789−90, antakelig i forbindelse med at rommene på hver side av koret ble dannet ved innpaneling. Den opprinnelige vindusordning på kirkens nordside fremgår av Reichborns tegning (s. 199).

Bredden på ett av vinduene var iflg. iakttakelser ved reparasjonsarbeidene i 1936−37 ca. 2 alen, mens høyden var 3 alen 8". Poster og losholter var av tre, mens sprossene antakelig var av bly.

I dag har skipets nordvegg fire store, flatbuede vinduer med midtpost, to losholter; tresprosser og i alt 36 ruter. Sørveggen har to tilsvarende vinduer, ett på hver side av tverrarmen. Tverrarmens øst- og vestvegg har ett vindu hver, og koret har ett vindu i sørveggen og ett i nordveggen. Alle disse vinduene må ha fått sin form i 1790 da hoffagent Krohn skjenket kirken nye vinduer ifølge regnskapene. Samtidig må lysarkene på kirketakets nordside være kommet til. Disse har enkle flatbuede vinduer med 3 x 4 ruter etter mønster av de større vinduene i veggene. Ved istandsettelsen i 1936−37 ble lyset fra arkvinduene avblendet ved at åpningene i skipets hvelv, som slapp lyset ned i kirken, ble gjenspunset. Før istandsettelsen i 1936−37 hadde tverrarmens sørvegg to tofagsvinduer som ga lys inn til galleriet som sto der da. Vinduene var fra 1860-årene og ble gjenspunset ved istandsettingen. Det samme gjaldt fire 1800-talls vinduer av samme type i skipets vestgavl. Her er nå bare to små, koplede vinduer i tårnet i behold. Over skipets tak har tårnet dessuten lydglugger med panelte luker.

====Korbue====
Korskilleveggen sto før istandsettelsen i 1936−37 med en flatbuet åpning flankert av smalere bueåpninger på hver side. Sideåpningene gikk ned til brystningshøyde. Åpningene var skilt av pilastre som bar pålagte buelister. Da det viste seg at de flankerende åpningene var skåret ut sekundært, ble de gjenspunset ved istandsettelsen.

Åpningen mellom skipet og søndre tverrarm kan opprinnelig ha vært tredelt. 3 flate buer i en nå utskiftet bærebjelke over åpningen antydet dette, men ved istandsettelsen i 1936−37 fikk åpningen full bredde.

====Tak, takkonstruksjoner og himlinger====
Opprinnelig hadde kirkens kor og skip særskilte saltak, uten gesimser og renner, så sperrehodene var synlige under raftene. Kortaket ble båret av 5 sperrebind mens skipets tak ble båret av i alt 15 sperrebind, medregnet de som går opp på hver side av tårnet. Øst for tårnet var det 11 sperrebind, som nå.

Ved ombyggingen i 1789−90 ble skip og kor lagt inn under et felles, valmet tak. Takene var tekket med panner fra begynnelsen av. Allerede i 1717 måtte pannene fornyes, da en stor del var ødelagt av storm (regnsk.). I 1797 ble 5 500 glasserte, blå «Hagepander» og 300 kjølpanner importert fra Amsterdam. I dag er kirken tekket med blå, glasserte panner på lekter og sløyfer spikret på sutak. Innvendig er takkonstruksjonen skjult av langsgående tønnehvelv (himlinger) av tre, både i kor, skip og tverrarm.

''Takkonstruksjoner. ''Øst for tårnet har skipet som nevnt 11 sperrebind. Ved forlengelsen av taket over koret er det kommet til 3 nye bind samt et par gratsperrer i valmen. Hvert bind består av sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Alle materialer er firhugne, og alle sammenføyninger er på halv ved og sikret med tre-nagler. Nummerering er ikke observert.

Saksesperrene går øverst inn på sperrene fra øst. I krysset er saksesperren som går opp mot sør, lagt inn på den andre saksesperren fra vest. Hanebjelkene er lagt inn mot sperrene og saksesperrene fra øst. Saksesperrenes nedre forbindelse med sperrene er ikke synlig pga. bordhimlingen.

Korets eldste takstol står igjen under den nåværende. Den har opprinnelig hatt 5 sperrebind, men det østligste bindet er kappet pga. valmen. Sperrebindene er av samme type som skipets. I toppen er sperrene føyet sammen på halv ved og sikret med en trenagle; i skipet er sammenføyningen forsterket med påslåtte tverrtrær.

Saksesperrene går øverst inn på sperrene fra øst. I krysset er saksesperren som går opp mot nord satt inn mot den andre saksesperren fra vest. Hanebjelken går inn mot saksesperrer og sperrer fra øst. Alle sammenføyninger er gjort på halv ved og sikret med trenagler. Korets midtre strekkbjelke er avskåret og utvekslet ca. l m innenfor vegglivene. Vekslingsbjelkene er forbundet med de to øvrige strekkbjelkene og fortsetter ut over østveggens øverste stokk som de er laftet innpå. De tjener antakelig som opplegg for sperrene i valmen. Tverrarmens takkonstruksjon er ikke tilgjengelig, men under bordhvelvet er 3 strekkbjelker synlige, hvilket indikerer at taket kan være båret av 6 eller 7 sperrebind. Fra strekkbjelken lengst sør i tverrarmen går 6 stikkbjelker ut over øverste omfar i sørveggen. Også disse tjener antakelig som opplegg for sperrene i valmen.

Kirkens ''hvelv'' (himlinger) er bygget av fasskårne bord. Disse er spikret på saksesperrene og på bjelkestubber som er lagt inn mellom saksesperrene under hanebjelkene. Korets hvelv er ca. ½ m lavere enn hvelvet i skipet. Da den tømrede korskilleveggen ikke går opp over skipets rafthøyde, er mellomrommet mellom korskilleveggen og hvelvet åpent. Kantlinjen mellom korhvelvet og bordene som dekker spranget mellom korhvelvet og skipets hvelv, er dekorert med en bladlist.

Ved istandsettelsesarbeidene i 1936−37 ble det isolert med papp og isolasjonsplater over hvelvingene. Hvelvingsbordene ble delvis fornyet og bredere avslutningsbord ble lagt inn langs veggene.

====Tårn====
Allerede i 1734 måtte tårnet gjennomgå en omfattende reparasjon. «4 stk. Træer til Taarnets forestaaende Reparation» ble innkjøpt i 1732. Ved arbeidet fikk tårnet bl.a. «nye Carnisser med dobbelte Pillarer og sine udhugne Capiteller». I 1751 ble tårnet tekket med kopper og malt, men allerede i 1763 måtte det tekkes på ny. Valget sto mellom bly og kopper som var omtrent like dyrt, men kopper ble valgt fordi det ble regnet som mere varig. I 1786 ble et nytt spir med kule og hane oppsatt (regnsk.). Tårnet ble senere, visstnok i 1847, tekket med skifer. Sin skifertekning beholdt det til 1932 da det igjen ble tekket med kopper.

Det er bygget av fire svakt konvergerende staver som innbyrdes er sammenbundet av vannrette bjelker og bjelkekryss i tre nivåer. Stavenes tverrmål er 30 x 30 cm. I tillegg er det satt inn et diagonalkryss i tårnets midtre del, bestående av fire doble bjelker. Krysset er åpenbart forsterket i nyere tid da det ene bjelkesettet er ganske nytt (fra 1937?). Også noen av kryssene i tårnsidene er fornyet. Kryssene i nedre nivå er felt inn i stavene innenfra og festet med trenagler, mens kryssene i midtre nivå er felt inn utenfra og festet med jernbolter. Øverst er det bjelkekryss bare på nord- og sørsiden. De er satt inn innenfra og festet med trenagler. Alle materialer er firhugne, og alle øvrige forbindelser er på halv ved og sikret med trenagler. Stavene står på en tilnærmet kvadratisk grunnstokkramme på 4,1 x 4,2 m. Øverst er stavene bundet sammen av en ramme som ligger over stavtoppene. Forbindelsen mellom staver og ramme er sikret av 8 bueknær − to til hver stav.

Vel 2 m under topprammens underside ligger gulvet i tårnets klokke-etasje. På tårnets nordside er i gulvnivå felt inn en vannrett bjelke fra utsiden. På sørsiden er i samme nivå satt inn to bjelker som danner en vannrett tang omkring denne sides staver. Tangen og bjelken bærer en nord−sydgående svill i tårnets midtakse. På denne svillen står tårnhjelmens midtmast. Svill og mast er bundet sammen av to nord−sydgående bueknær.

For å bære konstruksjonen er bærebjelken på nordsiden og tangen på sørsiden understøttet av to mellomstaver som går ned på mellomnivåets tverrbjelker. (Sekundært er satt inn en ekstra mellomstav og et bjelkekryss på sørsiden). Ca. 2 m over mastfoten støttes masten av en vannrett ramme av fire parvis kryssende bjelker. Mellom masten og rammens øvre bjelkepar er lagt inn to ekstra bjelker som danner en tang rundt masten, rettvinklet på bueknærne som nedenfor forbinder masten med mastesvillen.

Hjelmens gratsperrer hviler på stikkbjelker som er lagt diagonalt inn over tårnets toppramme, mens mellomsperrene hviler på endene av bjelkene som danner støtterammen for midtmasten. Bjelke-endene er bladet inn over topprammen.

Som ekstra støtte for topprammen og masterammen er det satt inn mellomstaver mellom hjørnestavene på alle fire sider i klokke-etasjen. I tillegg er det på nord- og sydsiden satt inn bjelkekryss for å stive av konstruksjonen mot påkjenningen fra klokkeringningen (klokken svinger øst−vest). Klokkebommen er hengt opp i midtmasten og en frittstående bjelke sør for denne.

Tårnets bordkledning er spikret på lekter som igjen er festet til tårnstavene. Kledningen fortsetter opp over topprammen som ligger ca. ½ m lavere enn utvendig gesims. Pålaskede skalker gir hjelmen dens nedre utsvaing og bærer gesimsen.

====Gulv====
Allerede i 1722 måtte det legges nytt gulv i kirken. Gulvet ble fornyet ved istandsettelsen i 1789−90 og flere ganger senere, senest ved istandsettelsen i 1936−37. Det nåværende gulv består av upløyde bord på bjelker. Bordene er forarbeidet i løse flak. Skip og tverrarm har gulv i samme nivå mens korgulvet ligger 2 trinn (40 cm) høyere. Under koret er dybden fra gulv til overkant terreng ca. 1,2 m.

====Utvendig behandling====
Hilbrandt Meyer anfører i 1764 at St. Jørgens kirke på det tidspunkt var malt med rød oljefarge, men at den i hans ungdom hadde vært tjærebredt. Tjæring av gavler m.m. nevnes i regnskapene i 1731, 1739 og 1742. Det ble brukt tynn sognetjære som ble blandet med «Engelsk Erde», dvs. engelskrødt.

I 1749 ble kirken bordkledt og malt. Ved denne anledning ble det brukt 4 ankere olje, 12 pund «Sølverglød», 8 vager «Brunrødt», 2 vager «Bleghvidt», 4 vager «Dodenkop» og 6 skålpund «guul Farve eller Ocherguld». I 1769 nevnes de «2de nye opsættende Bryster og Gavle tillige med den øvre Side af Kirken» som skal overstrykes med rød farge. Ennå i 1796 var kirken rødmalt, men kort etter − før 1810 − ble den malt hvit eller lys beige.

===Interiør===
Bortsett fra at et galleri langs skipets sørvegg ble fjernet i 1860-årene står kirkerommet fortsatt i den skikkelse det fikk mot slutten av 1700-årene. Hvordan interiøret var før istandsettelsen i 1789−90, vet en lite om. Hilbrandt Meyer skriver at den «indvendig... heller ikke [har] nogen synderlig Anseelse efterdi Væggene bestaar av det blotte Tømmer». Prekestolen sto opprinnelig «ved Indgangen til Koret» (Kopibok 1886−1935). Den var i Meyers tid ennå udekorert, og døpefont fikk kirken først i 1752 da Årstad menighet ble lagt til den. Orgel fantes ikke. Før 1862 tjente nederste stol i koret, som var prestens, som sakristi.

Kirken er en av de få norske tømmerkirker som står med synlige, glatthugne tømmervegger innvendig. Prekestolen står ved skipets nordvegg med oppgang fra skipets nordøstre hjørne. Døpefonten er plassert i et innelukket rom ved prekestolen. Skip og tverrarm har lukkede benker, men det er spor av enklere benker i tverrarmen. Galleri med benker i vest. I nivå over galleriet er kirkens orgel plassert inne i tårnet, skilt fra skipet av en gjennombrutt vegg av liggende panelbord.

====Farger====
Ved 1800-tallets begynnelse var himlingene ifølge Domenico Erdmann malt gule, mens tømmerveggene var malt hvite. I 1847 ble hvelv og strekkbjelker malt hvite, mens tømmerveggene ble malt gule. Benkene ble malt gule innvendig og fløtefargede utvendig med en blekblå staff øverst. Denne fortsatte på benkeryggenes dekklister. I 1868 ble praktisk talt hele interiøret malt gult. Slik sto det til 1936−37 da kirken ble fargerestaurert av Erdmann. Han lot tømmerveggene stå umalte mens himlingene ble malt hvite. Benkedører og -vanger ble renset og stående ubehandlet utvendig, mens de innvendig fikk en lys, grønngrå farge avstemt etter prekestolens bunnfarge. Samme farge fikk vinduer og gerikter. Vestgalleriets brystning fikk marmorerte felter etter mønster av marmoreringen på prekestolen. (Erdmanns rapport i Riksantikvarens arkiv).

====Lys og varme====
Kirken har elektrisk punktbelysning i form av enkle lyspærer som er montert på strekkbjelkenes undersider. Den gamle belysningen består av én lysekrone i skipet, én i koret og lampetter på veggene i skip, kor og tverrarm. Kronene var før 1937 montert med elektrisk lys. De brukes nå med levende lys.

Kirken har elektrisk oppvarming i form av rørovner under benkene og langs veggene. Disse erstatter de to store magasinovnene i skipet som ble fjernet i 1936/37. Magasinovnene ble satt opp etter 1882 da det i en visitasmelding fra dette år påpekes at kirken «er kold og trækfuld, saa det maa ansees nødvendigt, at den opvarmes».

===Inventar===
====Alter====
Alter av furu. Opprinnelig alminnelig firkantet, men antakelig i forbindelse med at altertavlen ble oppsatt i 1733, fikk alteret buet front. Baksiden har dør som går fra gulv opp til altertavlens predella. Døråpning 113 x 61 cm. Dørene har smijerns beslag og lås. Br. alter 223 cm. Dybde 94 cm.

====Altertavle====
Altertavle i to etasjer med predella, utført av snekkeren Michel Wedel, bilthuggeren Georg Schauer og maleren Sigismund Wagner 1733.

Ny altertavle ble bestilt etter at P. Reimann hadde skjenket 50 Rdlr. til arbeidet. Kontrakten som 22.11.1732 ble inngått mellom forstanderen for St. Jørgen hospital, Claus Warwich, og de tre håndverkerne, er bevart. Den går ut på at håndverkerne påtar seg å utføre arbeidet etter det av Wagner «forfattede og approberede afritz» i løpet av avtalt tid. Wedel forplikter seg til «samme Alter Tafle saaleedis — — — indrette og J Standsette, at dend i alle maadr med sine 2de Etager, schal blive Conform med dend mig af Schilderen Sigmundus Wagner meddeelede og Approberede afritzning, nemlig 8 alen udi høyden, og 4 ¾ alen udi Bredden, samt og dertill Selv forschaffe alle de af Snedkerarbeidet Dependerende og tilhørende Træe Materialier med Spiger; hvorimod ieg, saasnart Alter Taflen af mig saaleedis ved Snedker Arbeidet er i Standsatt, som ieg herved forpligter mig til, i det lengste inden 6 uger efter anstundende Juull at være Jverkstilled, nydr dend foraccorderede summea for ermeldte mit Snedker arbeide 45 rdr; hvorpaa mig allerede forud af Forstanderen Sr. Warwich er forstragt = 20 rdr.»

Georg Schauer forplikter seg til «at ieg de dertill af Sr. Wagner bestillede 7 stkr. udhugne Billeder med 2de Engle hoveder samt 4 Capteler [sic], schall udi det lengste inden 4re uger for anstundende Paasche have forsvarlig forferdiged, reent Skaaren og iche Raspede, saa samme mit Bilthugger Arbeide schall vere forsvarlig og upaaklagelig i alle maader; Ogsom ieg allereede af forstanderen, paa haanden har nødt = 20 rdr., af dend mig for ermelte mit Bilthugger Arbeide foraccorderede summa som er 45 rdr., saa forbliver det med dend øfrige Restes betaling, indtill mit Bilthugger Arbeide som melt er forferdiged.»-

Sigismund Wagner forplikter seg til følgende: «Hvad Schilderiene, som bestaar udi 2de støcher, nemlig dend neederste og dend øverste Etage, tilligemed dend øfrige Staffering paa Snedker og Bilthugger arbeidet, angaar, da bliver de af mig Siegmundus Wagner, efter dend af de høye herrer Inspecteurer mig givne ordre, saaleedis indretted:

1. udi dend neederste Etage, bliver af mig schildred dend historie om de 10 Spedalsche.-

2. udi dend øverste Etage, bliver schildred Christi Sveed i uhrtegaarden.-

3. de 4re Pillarer, som ere 2 stk. paa hver Side af dend neederste Etage, bliver forestilled udi en brun Marmor, tilligemed alt Samt Værchtj. De tilhørende Capteler med Skaftt gesimserne bliver forgyldet.-

4. de af Bilthuggeren udskaarne og paa Alter Taflens 2de Sider presenterede Billeder, bliver forestilled udi en hvid Allabastes Colleur, dog med guld Staffered, paa lige Selvsamme Maade som udi Kaars kirchen scheed er.-

Og saaleedis schall da samme Schilderier arbeide af mig Siegmundus Wagner forsvarlig og upaaklagelig blive forferdiged, saa at ieg till samme Arbeide schall bruge de Selv samme forgyldinger og fiineste farver, ligesom de till mig bliver forschreven og ansckaffed, som ieg for Gud og dend høye øfrighed agter at ansvare og bekiendt vere.-

Naar nu Sr. Wagner saaledis efter indbenevnte hans forpligtes tilhold, har fuldført sit Skildrer Arbeide, saa det udi alle Maader kommer Overeens med indbemeldte Accord, bliver ham gotgiort dend foraccorderede summa, nemlig = 225 Rdr., dog bliver ham, for hvis farver og Guld, som paa hans Vegne bliver forschreven, decaurtered desens beløb udi samme ham tillagde penge summa; hvorpaa hånd allereede har erholdet paa haanden : 50 Rdr.»

Hilbrandt Meyer sier om altertavlen at ''«Architecturen'' er moderne og smuk, og er en ''immitation ''av ''Goldman».''

Jan Hendrich Lexow mener å gjenfinne Wagners forlegg for altertavlen i en av den tyske arkitekturteoretikeren ''Leonard Christoph Sturms ''mønsterbøker, utgitt på grunnlag av arkitekten ''Nicolai Goldmans'' manuskript. (Lexow 1955, s. 134.)

Altertavlen «med zirater» ble reparert i 1803 for 25 Rdlr. I 1936−37 ble den fargerestaurert av Domenico Erdmann. Før den tid var dens arkitektoniske ledd overmalt med gul oljefarge, mens figurskulpturene var hvitmalte. Innskriftene var overmalte to ganger. Erdmann tilbakeførte tavlen til opprinnelige farger. «Marmorering og staffering [er] fremkaldt fullstendig uten å skade de oprinnelige farver, som kun er ubetydelig utbedret − mindre enn vanlig. Figurenes alabastfarve og forgyllingen er dog delvis fornyet». (Erdmanns rapport). Altertavlens malerier ble restaurert av maleren Moritz Kaland.

Beskrivelse: Predella har skriftfelt med innskriften: «Mit Sÿnde-opffer Jesu Blod, Jeg her ved Herrens Altarfod, til lægedom vil Samle op, for min Speedalsche Siel og Krop». Skriftfeltet er flankert av fremskytende postamenter for hovedetasjens søyler og figurskulptur. På postamentene årstallet 1733. Hovedetasjen har kvadratisk midtfelt med maleri av Jesus og de ti spedalske. I forgrunnen Jesus med fremstrakte armer omgitt av de spedalske − fire knelende rundt ham − de øvrige samlet i gruppe på bildets høyre side. I bakgrunnen rundbuet åpning flankert av søyler. Til venstre tre menn hvorav den fremste peker mot Jesus og snur seg halvt bakover til de to øvrige. Bak dem fjell-landskap med skyhimmel. Jesu kappe er blekrød. De spedalske er kledd i blå, grønne og røde kjortler og kapper. Bygningen bak grågrønn med brune søyler. På bildet innskriften Luc. 17:12:15. Mål: 164 x 157 cm. Maleriet er flankert av doble søyler med joniske kapitéler og festonger. Foran søylene allegoriske skikkelser — Troen med kors og bok til høyre, og Kjærligheten med flammende hjerte til venstre. Hovedfeltets gesims består av profilert arkitrav og kronlist som begge er forkrøppet over søylene. Frisen mellom arkitraven og kronlisten har et akantusblad over hver søyle og et sentralt plassert skjell, flankert av små akantusblader. Øvre etasje har sokkelparti med fremspringende postamenter for søylene som flankerer etasjens midtfelt. På sokkelpartiet innskriftsfelt med innskriften: «Skal hunde ude Staae, og Livsens Brød ey faae, Børn skal dog finde Brød i Jesu rige Skjød».

Midtfeltet har maleri av Jesus og den kanaeiske kvinne. Kvinnen kneler til høyre i forgrunnen og strekker hendene frem mot Jesus midt i bildet. Jesus går fra henne, men snur hodet over skulderen mot henne. I forgrunnen ved siden av Jesus en hund. I bakgrunnen søylegang og flere menn. Jesu kappe er blekrød. Kvinnen er kledd i gul kjortel og blå kappe. På bildet innskriften Matth. 15:22:28. Maleriet er flankert av to «sittende søyler» med korintiske kapitéler, og sittende engler med palmegrener. De «sittende søyler» bærer øvre etasjes buede og sveifede, profilerte kronlist hvis form gjentas i midtfeltmaleriets overside. På kronlisten den seirende Kristus med korsfanen, flankert av putti med palmegrener.

Farger: Søylene er rødlig marmorerte mot blågrå, marmorert bakgrunn. Sokler, arkitrav og kronlister er purpurmarmorert mens figurskulpturene er pergamentgule (alabastimiterende) med forgylte englevinger og draperibremmer. Gesimsfrise, malerirammer og innskriftsfeltenes innramming er mørkflammet gul. (Erdmanns beskrivelse).

Altertavlen er 346 cm bred. På baksiden er den avstivet av to loddrette stolper som øverst er forbundet med kortakets østre strekkbjelke.

====Alterring====
Kirken hadde fra først av en enkel, firkantet alterring med traleverk. Gulvet i alterringen har vært brukt som knefall da traleverket har stått 8" innpå gulvet (tømmerformann Ludvig Hoffs rapport). En gang i 2. halvdel av 1700-årene ble alterringen forandret. Den har fortsatt rektangulær hovedform, men sidene er innsvingte og hjørnene avrundede. Ringen går helt inn til alteret på begge sider, men har hengslet grind på sørsiden. Profilert håndlist, tettstilte, doble balusterformede sprosser. Hjørnefelt med rocaille-omamenter. Knefall opprinnelig uten stopning. Omkring 1850 fikk knefallet pute av skinn festet med trenagler og stoppet med kuhår. Alterringen ble forhøyet og utbedret i 1936−37 (Hoffs rapport). Br. 270 cm. Dybde 230 cm. H. 90 cm.

====Døpefont====
«Det var tilforne ufornøden at have nogen Døbestæd eller Daab Stol udi denne Kirke», skriver Hilbrandt Meyer, «men da ''Aarstads'' Menighed blev lagt her til, maatte det skee». Dåpstedet ble i 1752 avdelt fra resten av skipet ved en brystning som dannet et lite firkantet rom med benker langs sidene like nedenfor prekestolen. Midt i rommet står fonten som er bord-liknende, med fire ben på et felles fotstykke. Bordplaten er åttekantet og kraftig profilert. I platen er skåret ut et sirkelformet hull for dåpsfatet. Benene er dobbeltsvungne og ender i opprullinger (volutter). Åttekantet, profilert fotstykke. Fonten er malt grå med marmorering. H. 75 cm. Diam. bordplate 47 cm.

====Prekestol====
Prekestolen er åttesidet med storfelt og et nedre smalfelt. Storfeltets fyllinger er rektangulære, innrammet av listverk og skilt av korintiserende hjørnesøyler. Åtte trinns oppgang fra øst. Oppgang og repos har brystning med tilsvarende felter.

Smalfeltet har fremskytende postamenter for hjørnesøylene. Postamentene og feltene mellom dem har ovale maskeringer. Over storfeltet profilert arkitrav og kronlist. Enkel lesepult.

Prekestolens bunn har form av en 8-sidet, lav, omvendt kuppel. Stolen bæres av en midtstøtte i form av en søyle med åttekantet skaft. Himlingen er flat, åttesidet med profilert kronlist. Åtte dobbeltsvungne bøyler bærer en liten åttekantet lanternin hvis sider har ovale maskeringer. Mellom bøylene står seks engler, hvorav fire med pinselsredskaper. Himlingen er hengt opp i en U-formet jernbøyle som er tredd inn over strekkbjelken over prekestolen. Dens ender går gjennom himlingen og er sikret på undersiden av bolter. Lanterninens overside berører nesten strekkbjelken. Opphengningen kan neppe være opprinnelig. En sen kilde anfører at prekestolen opprinnelig sto «ved Indgangen til Koret» (Kopibok 1886−1935). D. Erdmann mente at prekestolen er omarbeidet. Han antok at storfeltets og trappebrystningens søyler, samt himlingens englefigurer ble sekundært tilføyet, antakelig samtidig med at altertavlen ble laget i 1733. Hilbrandt Meyer anfører likevel så sent som i 1764 at «Prædike Stolen er ei alleene av en simpel Bygnings maade, men end og blottet for alle Slags Zirligheder, saa vel i Maling som Bildt-Hugger Arbeide; Thi den er endnu i samme Stand som den var, da Kirken efter Branden 1702 blev opført».

Farger: Da Erdmann fargerestaurerte prekestolen i 1937, fant han at dens opprinnelige grågrønne farge var delvis overmalt, delvis bevart uforandret under to lag overmaling fra 1847 og 1868. Den gulhvite marmorering på grågrønn bunn som ble funnet på storfeltets og trappebrystningens fyllinger, mente han kunne være opprinnelig. Fyllingenes listverk ble senere markert med nøttebrunt, samtidig som stolen og himlingen ble staffert med gulhvitt. De senere innsatte hjørnesøylene og trappebrystningens søyler ble malt brune med forgylte kapitéler og baser. Himlingens englefigurer ble malt i liknende alabastimiterende farge som altertavlens figurer, mens prekestolstøtten ble malt flammende gul. Stolens opprinnelige farger ble lagt til grunn for Erdmanns restaurering.

H. prekestol fra gulv til overkant brystning: 282 cm. Diam. prekestol og himling: 123 cm.

''Lesepult.'' Moderne, på to ben. Skråstilt lesebrett. H. 120 cm. I koret.

====Benker og faste stoler====
Lukkede benker, antakelig fra 1789. Brystning foran søndre tverrarms benker og de av benkene lengst øst i skipet som er orientert mot dåpsrom og prekestol. Benkedørene og brystningene har buede oversider med dekklister som danner kontinuerlig bølgende linjer. Benkeryggene har liggende, rektangulære fyllinger mens benkedørene har stående fyllinger med buet overside. Dåpsrommets brystning ut mot midtgangen og den korresponderende brystning foran benkene i skipets søndre del har pålagte pilastre og vannrett listverk som omrammer rektangulære fyllinger med listverk og maskeringer.

Koret har tilsvarende benker på sør- og nordsiden med benkedører ut mot alterringen. Benkedørene danner en buet front på begge sider av alterringen.

Farger: Benkesidene ble utvendig renset i 1937, og 49 nummere ble fremkalt og restaurert. Innvendig ble benkene malt grågrønne, avstemt etter prekestolen.

''Skriftestol'' nevnt i regnskap 1717 og 1781.

====Gallerier====
I 1789−90 ble det bygget et stort galleri i kirken. Det strakte seg tvers over skipets vestre del og knekket rettvinklet østover langs skipets sørvegg. Lengst øst var det oppgang til galleriet i form av en trapp. Ifølge en stiftsbeslutning fra 1790 var «de Stolestader paa det store Pulpitur tæt ved Choret ... Lemmerne af D: Krohn’s Stiftelse tilhörende». I 1842 ble det foreslått at disse Stolestader «maae vorde ombyttede med 3de rummelige og formentlig i det Heele end mere hensigtsmessige lukkede Stole nede i Kircken», da det ikke var så godt for de gamle fra Stiftelsen å gå i trappen og fordi stolene ikke var lukket. I 1868 ble den del av galleriet som sto langs sørveggen i skipet, revet. Isteden ble bygget et galleri inne i søndre tverrarm. Samtidig ble det bygget et orgelgalleri over den del av det gamle galleri som strakte seg tvers over skipet i vest.

Ved istandsettelsen i 1936−37 ble galleriet i søndre tverrarm og orgelgalleriet revet. Orgelet ble plassert på en oppbygning over vestgalleriet og skjult av en skillevegg med lydspalter i. Spillepulten ble plassert på galleriet.

Vestgalleriet er båret av 6 par stolper (en stolpe mangler på nordsiden). Galleriet står ikke helt inn mot skipets vestgavl. I mellomrommet mellom gavlen og galleriet går et trappeløp opp til galleri og tårn på hver side av midtgangen. Gallerifronten er delt i tre felt. Dens midtfelt har fremskytende, buet brystning som er hevet ett trinn over sidefeltenes rette brystninger. På nordre sidefelt-brystnings håndlist er plassert en søyle som deler sidefeltet i en større og en mindre del. Søylen bærer arkivolter i form av flate stikkbuer og en kronlist med to utskårne «sluttsteiner». Oppdelingen har åpenbart med innredningen av pulpiturer på galleriet å gjøre. Søndre sidefelt har en stolpe som står plassert tilsvarende søylen på nordsiden. Over stolpen knekker kronlisten rettvinklet mot øst og viser at stolpen har dannet innerhjørnet mellom vestgalleriet og dets engang eksisterende fortsettelse mot øst. Hver av sidefeltenes brystninger har tre rektangulære fyllinger, mens midtfeltet har fire. Gallerifronten er malt grågrønn med marmorerte fyllinger etter mønster av prekestolen.

====Orgel====
Hospitalprest Kamstrup forteller at det i året 1832 ble oppsatt et orgel i St. Jørgen kirke av gullsmedsvenn Bucher, men «det blev efter et par Aar atter nedtaget og Gudstjenesten berøvet den Hygge som den i bemeldte Tid havde erholdt med en opbyggelig Kirkemusik». (Kopibok 1828−46). I 1835 skjenket rådsmann i hospitalet Magne Andersen Gjelvig og andre et orgel til kirken. Det ble bygget på Voss av orgelbyggeren Peder N. Quarme og kostet 200 Spd. I 1868 ble et nytt orgel levert av orgelbygger Jensen. Det gamle orgelet ble solgt til Strandvik.

Orgelet fra 1868 var på 9 stemmer. Det hadde mekanisk system og et manual C − c''"'' med 53 tangenter og pedal C − c' med 25 tangenter. Orgelet ble bygget om i 1937. Det gamle pipeverket ble beholdt. Nytt elektro-pneumatisk spillebord ble levert av det tyske firmaet E. F. Walcker & Cie. Orgelet har nå 13 stemmer; 5 kopler og 6 hjelpestemmer samt svellverk og tremmolo. 56 tangenter C − g''', to manualer og pedal 30 tangenter C − l'. Annet manual er utbygget til 68 toner (H. Ivers’ rapport 1937). Spillepulten står på galleriet, mens resten av orgelet er bygget inn i tårnet over galleriet.

====Malerier====
I regnsk. 1781 nevnes at kirken eier «l0 Skilderier». I 1792 nevnes «8 Skilderier og et Krusifix».

Følgende malerier finnes i kirken:

1. Korsfestelsen. Olje på lerret. Usign., udat, ant. 1700-tall. Svær treramme i utskåret, gjennombrutt arbeid. Forgylt. I midten den korsfestede Kristus. Til venstre stående Johannes med mørk kjortel og rød kappe. Til høyre sittende Maria Magdalena som holder den segnede Marias hode i sitt fang. Maria Magdalena har grønnlig kjortel og rødbrun kappe, Maria har grågrønn kledning. I bakgrunnen bylandskap. Grå hus med røde tak. Gulbrun himmel.

Rammen har form av akantusløv som på bildets overside kranser ovalt innskriftsfelt flankert av to putti som holder en blomsterkrans. I feltet malt innskrift: Tønnis von Busch, Anna Lamp(e). På langsidene to ørnehoder i høyt relieff som bærer kranser. På undersiden hode med laurbærkrans. Nedre del av rammen er avbrukket og forsvunnet. H. med ramme: 136 cm. Br. m. ramme: 114 cm. Lysmål, maleri: 80 x 60 cm.

B. E. Bendixen opplyser at bildet hang på sidevegg i koret. Før 1936 hang det ved prekestolen, senere over døren i søndre tverrarm.

2. Ecce Homo. Olje på lerret. Usign., udat, ant. 1700-tall. Enkel sort ramme.

Til høyre Kristus med tornekrone, naken overkropp og bundne hender i fanget. Gulhvit karnasjon. Til venstre mann i profil med kjepp i sin venstre hånd. Brun kjortel med røde slag. Bak ham romersk soldat med hjelm, spyd i sin høyre hånd og rød skjorte under brystpanser. Soldaten legger kappen rundt Jesu skuldre med sin venstre hånd. Innskrift nederst til venstre i bildet: Ecce Homo. Lysmål: 99 x 74 cm.

B. E. Bendixen opplyser at bildet hang i sakristiet. Før 1936 hang det i søndre tverrarm, senere på skipets østvegg nord for korbuen.

3. Portrett av sogneprest Robert Robertsen Pheiff. Olje på lerret. Usign. Dat 1690. Enkel sort ramme. Hoftebilde av mann i presteornat med spennebok i hendene. Langt, krøllet hår eller parykk, smal bart og fippskjegg. Brungrå bakgrunn med malt innskrift: Ætat. suæ. 48: mens. 4. D. 2. Anno 1690. Lysmål: 74 x 64,6 cm.

Før 1936 hang bildet på korets østvegg. Henger nå på nordveggen.

4. Portrett av sogneprest Robert Pheiffs hustru Anna Margaretha Møller. Olje på lerret. Usign. Dat. 1690. Enkel sort ramme lik foregående. Hoftebilde av ung kvinne med sort hette som dekker ørene, og hvitt hodelin. Sort kjole med vid halsutringning. Utringning og ermer kantet med rød- og hvitmønstrede oppslag samt blondekant. Hvitt, rynket forkle som er knyttet med mønstret bånd i sort og gull. Gullkjede rundt halsen. I sin venstre hånd har hun en nellik, i sin høyre en vifte. Brunlig bakgrunn med innskrift: Ætat. suæ. 33. Anno 1690. Lysmål: 74 x 64 cm.

Bildet hang før 1936 på korets østvegg. Henger nå på nordveggen.

5. Portrett av forstander Johan Christopher Brockman. Olje på lerret. Usign. Udat, ant. ca. 1815. Forgylt, profilert ramme med eggstaff ytterst og innerst. Halvfigurs portrett av mann i sort høyhalset frakk med kalvekryss. Frakken har firkantede, brune knapper. På hodet grå allongeparykk. Mørk brun bakgrunn innrammet av malt, flatbuet, brun ramme som i underkant har sort innskriftsfelt på brun bunn. Innskrift: «JOHAN CHRISTOPHER BROCKMAN BERGENS HOSPITALS TRO FORSTANDER FRA AARET 1782 INTIL AARE [sic] 1800 VAR FØD I DET MECKLENBORGSKE 1741 DØDE I BERGEN 1814 TAKNEMELIGHED SATE HAM DETE MINDE.» Lysmål: 89 x 61,5 cm.

Bildet hang før 1936 på korets sørvegg hvor det fortsatt henger.

Bendixen omtaler et maleri som skal ha hengt i kirken. Det forestilte Christian IV’ syn: den hudflettede Kristus. Bildet ble utlevert til dr. Holm, Kristiania, da hans bestefar, kjøpmann Holm skulle ha forært det til hospitalet. (Bendixen 1905 s. 280).

====Rituelle kar====

H. Meyer anfører (s. 519 f.) at hospitalskirken tidligere var i besittelse av en sølv alterkalk og disk som tilhørte Slottet (Bergenhus) og som opprinnelig stammet fra Hallvardskirken. Settet var blitt lånt ut til hospitalskirken i forbindelse med gjenåpningen av kirken i 1706, etter brannen, og fantes ennå i kirken i 1716. I 1734 kunne imidlertid hospitalforstanderen ikke gi noen opplysninger om settet utover at det var nevnt i en inventarfortegnelse fra 1707. Meyer nevner også en liten sølvkanne som var skjenket kirken av lagmann Hans Glad.

I 1879 ble det anskaffet særskilte alterkar til Årstad menighet. Disse ble overført til Årstad kirke ved innvielsen i 1890.

Alterkalker, a) 1700-årene. Sølv, innvendig forgylt. Skålformet kupa som er forhøyet med påloddet, sylindrisk parti med profilert munningsrand. Skaft med noe flattrykt nodus. Rundt fotstykke, profilen med 1/4 vulst. Vulstpartiet er buklet. Fotstykket ender i profilert ring som danner base for skaftet. På den opprinnelige del av kupa er inngravert et speilmonogram H.H.F. og årstallet 1753. Langs den opprinnelige rand inngravert: «Hr. Robert Pheiff − Anna Margaretha Møller.» Ingen stempler. Under foten innprikket: W. 27 Lod, l q l ørcken. H. 23,5 cm. Diam. munningsrand: 11,4 cm. GBG kat.nr. 1083.

Identisk med kalk som i 1753 ble forært kirken til bruk for «de friske mennesker» av Herman Pheiff. Deler av kalken stammer åpenbart fra en kalk som ble skjenket kirken av Herman Pheiffs foreldre, Robert Pheiff og Anna Margaretha Møller. Denne eldre kalk kan stamme fra tiden før 1702-brannen og sammen med sin disk (kfr. disk a) være identisk med en kalk med disk, nevnt i regnskapet for 1717. Kalk og disk veide da 23 ¾ lodd. Den ble omarbeidet i 1753, og veide da, sammen med disken, 35 5/8 lodd.

b) Alterkalk. Moderne. Sølv, innvendig forgylt. Høy, skålformet kupa med profilert munningsrand og lite nebb. Skaft med geometriske ornamenter. Noe flattrykt nodus med loddrette rifler som deler nodus inn i fire felt som hvert er dekorert med en rosett. Rund, jevnt stigende fot. Stpl.: M.AASE. 830 S.

H. 25,7 cm. Diam. fot 12,3 cm. Diam. munningsrand 11,4 cm.

c) Alterkalk†. 1600-årene. Sølv, innvendig forgylt. Enkel, skålformet kupa. Sekskantet skaft med kraftig, puteformet nodus med en smal list omkring. Fotstykket er sekspass-formet med fint profilert fotkant og høyt stigende midtparti. Ustpl. H. 16,8 cm. Diam. fot 12,9 cm. GBG kat.nr. 939.

Antakelig identisk med en kalk som sammen med en disk (kfr. disk b) ble skjenket kirken i 1662 av sogneprest Thomas Gilbertsen Thamson (1619−72). Kalken veide, sammen med disken, 24 lodd. Den nevnes i regnsk. 1717, 1800 og 1825 og ble registrert i 1941. Alterkalken var ikke i kirken i 1981.

Disker. a) Disk. 1700-årene. Sølv. Rund, med skarpt forsenket midtparti. På randen et gravert hjulkors, i bunnen et gravert speilmonogram H.H.F. Tilhører kalk a). Ustpl. I bunnen prikket inn: W 8 Lod 1 ½ q. Skjenket kirken 1753 av Herman Pheiff. Diam.: 13,1 cm. GBG kat.nr. 1084.

b) Disk. 1600-årene. Sølv. Ganske lav med såvidt forsenket, lett buet midtparti. Gravert hjulkors på randen. Ustpl. Diam. 11,7 cm. GBG kat.nr. 940.

Kan være identisk med en disk som sogneprest Thomas Gilbertsen Thamson skjenket kirken i 1662.

c) Disk. 1600-årene. Sølv, innvendig forgylt. Bred rand og lite, svakt forsenket midtparti som knekker skarpt ned. Randen er dekorert med akantusløv og blomster i «blomsterbarokk». Antakelig sekundært er disken bølget langs ytterranden og har fått tre påloddede, dobbeltsvungne ben som ender i dragehoder øverst og nederst.

Under bunnen en sirkelrund, dobbel konturlinje som ender i to akantusblader. I det innrammede felt er prikket inn W 7 Lod. I diskens sentrum er ovenfra stemplet inn visstnok IS i sirkelrundt felt. Stemplet er meget utydelig. H. med ben 3,9 cm. Diam. 13 cm. GBG kat.nr. 963.

Kan være identisk med disk som ifølge regnsk. ble skjenket kirken sammen med en sølveske til brød i år 1800 av en «ædelmodig ven» (kfr. oblateske a).

Særkalker. 42 stykker. Moderne. Sølv, innvendig forgylt. Stemplet 830 S. Til særkalkene et rundt, moderne brett av plett.

Oblatesker. a) 1600-årene? Sølv, innvendig forgylt. Rund, rettvegget eske med svakt kuplet, profilert lokk og flat, lett konkav, bunn. Lokket er temmelig bulket. Profilert fotkant med perlestav. På lokkflaten inngravert Agnus Dei i sirkelrundt felt med dobbelt, prikket konturlinje hvorav den ytterste bølger. Tilsvarende konturlinje, men hvor begge linjer bølger, markerer randen av selve lokkflaten. I bunnen fem stempler: Byport med syv kuler, P i sirkelrundt felt, 1800, V i kvadratisk felt, HB/1771 (Hans Blytt, borgerskap 1790.) Stemplets årstall utydelig. Dessuten er prikket inn W 15 Lod 1726. H. 7,5 cm. Diam. 10,5 cm. GBG kat.nr. 1042.

Antakelig identisk med oblatesken som ifølge regnsk. ble skjenket kirken år 1800 av en «ædelmodig ven». Esken må da ha blitt omarbeidet.

b) Oblateske†. 1700-årene. Sølv. Rund, med radiært riflet fot- og lokk-kant. Gravert på lokkflaten: «Sante Jørgen Hospitalets Kircke-Æske til BRØDENE udi SACRAmentet Som Gud Till Ære Hans Altere Till prydelse 1718». Stemplet mestermerke HIS. GBG kat.nr. 976. Mangler i kirken 1981.

Vinkanner, to like av steintøy. Urneformede. Utvendig sorte med forgylt fotrand og munningsrand. Forgylt kors på korpus.

Dåpsfat. 1700-årene. Sølv. Stort og dypt, med rundet bunnparti og profilert rand. I bunnen gravert våpen og årstallet 1763. Skjoldet er kløvet, og (heraldisk) høyre side delt. I l. felt tre seksoddete (?) stjerner. I 2. felt en oppreist lanse (eller kommandostav?) mellom fire over hverandre parvis kryssende faner. I 3. felt en sittende fugl på et berg. På hjelmen lanse (eller kommandostav) som i 2. felt, men med fanene ordnet vifteformig to på hver side. Ifølge Frimanns «Stiftelser og Gavebreve» skal fatet være skjenket kirken av generalmajor Christian Lindgaard. Uten stempler. Diam. 31 cm. H. ca. 6,5 cm. GBG kat.nr. 1085.

Dåpsbekken † av messing nevnes i regnsk. 1717. Likeledes pipekanne av tinn.

====Paramenter====
Alterduker. I invl. 1717 er oppført ett nytt alterlaken og to gamle. Nytt alterlaken ble skjenket kirken av Hans Molle i 1786. Eksisterende alterduker, alle hvite:

a) Fasongsvdd etter alterets og altertavlens form. Den brede påsydde kant har broderi med kors- og kalkmotiv i hardangersøm. L. 260 cm, br. 110 cm, bordens br. 23,5 cm.

b) Fasongsydd som a). Kantet med hardangersøm (borden noe defekt). L. 267 cm, br. 104 cm. Den påsydde kant 21,5 cm bred.

c) Tynn, fasongsydd. Tunget ytterkant og bord i engelsk søm: Motiv: girlander og rosetter. L. 300 cm, br. 132 cm, bordens br. ca. 20 cm.

d) Av lin. Tilskåret i bakkant på en måte som stemmer dårlig med alterets form. På tre sider bord med applikasjon og broderi på fileringsbunn. Motiv: Kristogram, alfa, omega og dobbelt vinranke med kornbånd. Applikert og brodert kant. L. 280 cm, br. 127 cm, bordbredde 15 cm.

e) Av lin. Rektangulær. Sammensatt av to stykker, skjøtt langs midten. Defekt. Smal tunget kniplingsblonde på tre sider. L. 214 cm, br. 101 cm, kniplingens br. ca. 6 cm.

Alterklede/antependium. H. Meyer forteller (s. 519) at «vor bekiendte ''Bergenske'' Skiald, ''Dorothea Engelbrecht'' haver givet til Kirken et blaat Altar-Klæde som endnu var i Brug efter Branden 1702». I regnskap 1717 nevnes et nytt, rødt kledes alterklede «med Vaaben paa» sammen med et rødt kledes alterklede. Det første muligens identisk med et antependium fra 1709 som henger på alteret. Av rødt klede (falmet) med påsydd kant med pomponger og dusker nederst. På midten brodert motiv i plattsøm: Våpenskjold med akantusløv. Årstallet 1709 med tette kontursting nedenfor. I skjoldet Guds lam, brodert med gulltråd på sølv bunn. Guds lam også på hjelmen, flankert av tjær. De øvrige farger i broderiet: gult, grønt, hvitt, lyseblått, blekrødt. Antependiet er splittet opp på to steder der hvor alterringen går inn mot alteret. L. 295 cm, h. 70 cm (uten kant og dusker). Broderiets br. 20,5 cm. Antependiet er festet med 15 hekter i et mørkere rødt kledes alterklede, fasongsydd etter alterets og altertavlens form.

Messehagel. I regnskap 1717 forekommer en «Mæsse Hagel av røt Damask med it Kaars paa», dessuten en ny rød messehagel av fløyel. I 1769 ble «den gamle, røde Damaskes Mæsse Hagel med blaat Challons Foder» solgt.

Messeskjorter. Fire stykker nevnt i 1717. I dag fem messeskjorter.

10 mindre duker og brikker, alle hvite, derav 5 med heklet blonde, 3 med hardangersøm. l løper med blonde, mellomverk, hullsømrader, kors i uttrekkssøm.

====Lysstell====

2 like alterstaker av messing. Barokkform. Lyspipe og bred, tallerkenformet lyskrave. Balusterformet skaft hvorpå er festet et skjold. Foten er rund og flat med profiler. Begge lysestaker har spor av innskrifter på skjoldene. Innskriftene er vekkpusset. På skjoldenes bakside er inngravert bokstaven A. H. 37,5 cm. Diam. fot: 24,6 cm. Diam. krave: 22 cm.

Stakene er høyst sannsynlig identiske med et par alterstaker som nevnes i regnsk. 1717 og av Bendixen (1905 s. 293). Bendixen beskriver dem som «2 pletlysestager» med «forsølvet messing skilt, hvori indskrift er næsten udslettet. Paa det ene kan sees et Sr M, paa det andet Mr S − M (?); nederst aarstallet 1696». Ved restaureringen i 1936−37 ble alterstakene renset for «en flekket og dårlig forsølving som gav dem et forlorent utseende» (rapport).

2 alterstaker. Messing. Stakene ble skjenket Bergens Museum i 1898 og er antakelig identiske med det andre par alterstaker som nevnes i regnsk. 1717.

Lysekroner. a) Lysekrone. 1700-tall. Messing. Balusterformet stamme som nederst ender i stor kule med knott på undersiden og øverst i trepassformet oppheng. Stammen bærer en enkelt krans bestående av 8 lysarmer. Over lysarmkransen en krans bestående av 8 dobbeltsvungne, rankeformede armer hvortil er festet klokkeformede reflektorer. En av reflektorarmene mangler. Lysårmene er også dobbeltsvungne, rankeformede, med to sideskudd hvorav det ene er påloddet en balusterformet knott. Hver arm har lyskrave og pipe.

Kulen har følgende innskrift: «FORÆRET. AF. NU. AARESTADS. OG. MØLLENDAHLS. EIERE. HANS MOLLE. OG. HUSTRUE. KAREN. DOROTHEA. MOLLE. NE. VON. DER. LIPPE. OG. MADAME. CHRISTINE. SAL. HENRICH. JØRGERS. NE. DE. MOLLE. TIL. ST JØRGENS. HOSPITALS. KIRKE.: ANNO 1779:» H. 52,5 cm.

Henger midt i skipet, i en kjede bestående av 5 ca. l m lange, snodde smijernsstenger som er kjedet sammen med krok i ring (øye). Hvert ledd er markert av en liten kopperkule.

b) Lysekrone. 1700-talls. Messing. Som foregående, men mindre. 6 lysarmer. Ingen innskrift. En lysarm og to reflektorarmer mangler. H. 49 cm.

Henger midt i koret i en kjede av seks 50 cm lange, snodde smijernsstenger som innbyrdes er festet med krok i ring (øye). Umiddelbart over hvert feste en messingkule. Nederste stang er noe kortere enn de øvrige. Den ender nederst i en krok som har form av en hånd med krøkede fingre som bærer kronen. Muligens identisk med en liten messing lysekrone med armer som ifølge regnsk. 1717 ble forært kirken i 1706.

Lysarmer. a) Lysarm med to piper. 1600- og 1700-tall. Messing. På prekestolen. Dobbeltsvunget arm med rundt tverrsnitt. Armen er opprullet mot veggfestet og har opprullede sideskudd. Veggfestet er rundt, tallerkenformet. Til armens andre ende er festet (med skrue) en tverrstilt, symmetrisk utformet dobbelarm med lyskrave og pipe på hver side av en balusterformet midtstang som ender i en knott. Armen er flat, med rektangulært tverrsnitt. Under den er på hver side festet et hjerteformet blad. Dobbelarmen synes å være eldre enn bærearmen og veggfestet.

Lyskravene er tallerkenformede med forsenket speil. På randen er prikket inn: «FORÆRET • AF•CHRISTOPHER • L • LEBRECHT • TIL • DENNE • KIRKE • 1790. og: FORÆRET • CHRISTOPHER • LEBRECHT • 1790.» På dobbelarmens fremside er festet et skjold med følgende innskrift:

S-H-S--M-P-D-E-M -- 1.7.0.7. Skjoldet har samme form som skjoldene på alterstakene. Br. dobbelarm: 37 cm. Lengde fra vegg (prekestol): 49 cm.

Lysarmen er antakelig identisk med en messing lysarm med to piper ved prekestolen som iflg. regnsk. 1717 ble forært kirken av Simon Rodgytter. Christopher Lebrecht må ha bekostet en omarbeiding av lysarmen.

b) Lysarmer. 2 enkle. 1700-årene. Messing. Dobbeltsvunget arm med flere svungne sideskudd. Ytterste sideskudd er dobbelt og springer ut fra en slire med lite blad. Mot veggfestet er stilken rullet opp og tangerer ett av sideskuddene. Lyskragen er rund, tallerkenformet med forsenket speil. Veggfestet har tilsvarende form. Det er merket «ICS • MID • 1706.» (begge lysarmene). L. fra vegg: 58,5 cm.

Må være to av de tre lysarmene ved koret som ifølge regnsk. 1717 ble forært kirken i 1706. De henger idag på korskilleveggen mot skipet, en på hver side av koråpningen.

c) Lysarmer, 2 enkle. 1700-årene. Messing. Som foregående, men mindre og med noe enklere utformet arm. L. fra vegg: 39,5 cm.

På veggfestet prikket inn årstallet 1790 og bokstavene C • • • • (utydelig).

Lysarmene må være identiske med de to store lysarmene som Christopher Lebrecht forærte kirken i 1790 sammen med 10 små (regnsk.).

Henger idag på de to østre tårnstolpenes østsider under galleribrystningen.

d) Lysarmer, 6 enkle. 1700-årene. Messing. Som foregående, men mindre. L fra vegg: 28,5 cm.

Ingen innskrifter. Lysarmene, som nå henger på skipets nordvegg og i tverrarmen, er antakelig seks av de ti lysarmene Christopher Lebrecht skjenket kirken i 1790 (regnsk.), og som ifølge Bendixen var festet til pulpituret, dvs. galleriet som før 1860-årene sto langs skipets sørvegg.

====Klokker====
Regnskapet 1717 nevner «en Klocke som Sl. Theves Dominicus har ladet støbe i Holland af dend 1702 forbrendte Klockemalm». Den nåværende klokke har 6 bøyler. 5 profilerte ringer (lister) rundt korpus. Mellom de to nederste listene innskriften: «Fra Prahls Støberi i Bergen 1850.» Diam. rand: 55 cm. H. m. bøyler: 55 cm.

====Offerkar====
''Blokk.'' Furu. Eikemalt. Kasseformet blokk av stående planker som er bundet sammen med jernbånd. Flatt lokk som også er bundet med jernbånd. Profilert kantlist og fotlist. Innvendig er blokken delt opp i to øvre og et nedre rom. Lokket har spalter for myntinnkast − en til hvert øvre rom. Nedre rom har dør med lås på forsiden. Lokket er låst med tre låser. H. 104 cm. Br. 64,5 cm. Dybde 33 cm. Blokken står nå i stiftelsen, men skal tidligere ha stått utenfor kirken ved vesttårnet.

''Bøsser.''a) Bøsse av kopper. Tønneformet, svakt utbuket korpus. Svakt kuplet lokk med spalte for myntinnkast. Jern låsbeslag tvers over lokket med bøyler for hengelås på to sider. Låst med en hengelås på den ene siden, to på den andre. Diam. korpus 29 cm. H. 35 cm. Fast montert på konsoll innenfor vestdøren.

b) Bøsse, 1700-tall. Kopper. Sylindrisk korpus, noe avsmalnende oppad. Hank og hengslet lokk. Lokket har låsbeslag og spalte for myntinnkast. Låses med hengelås. Innskrift på korpus: «Hospitalets Børse». På hver side av låsbøylen:

17 ... 78. H. 15 cm. Diam. fot 14,5 cm. I koret.

c−d) 2 bøsser av jernblikk. Som foregående, men med noe høyere, profilert lokk. Gråmalt. H. 21,3 cm. Diam. korpus 13 cm.

En bøsse i koret. Den andre, som er litt større, er fast montert i tverrarmens våpenhus.

====Blomstervaser====
Blomstervaser, to moderne av plett med innskrift på foten: «St. Jørgens kirke, julen 1934». H. 25 cm.

===Kirkegård===
St. Jørgen kirkegård lå fra gammelt av nord for kirken, på andre siden av Kong Oscars gate. Den var ganske liten, så da det ble bestemt at Årstad sogn skulle legges til St. Jørgen kirke, ble et stykke av hospitals-engen som grenset opp mot St. Jacob kirkegård, utlagt til kirkegård for Årstad sogns innbyggere. Denne kirkegård ble innviet 29.4.1751. (H. Meyer s. 523).

I 1800-årene ble kirkegården på ny for liten, slik at både hospitalslemmene og folk fra Årstad sogn måtte begraves på St. Jacob kirkegård. Her fikk først hospitalslemmene, senere også Årstad sogns innbyggere, rett til begravelsesplass på en parsell ved Stadsporten. Den gamle kirkegård for hospitalet ble slettet i 1897.

Ifølge B. E. Bendixen skal det under koret i kirken være «en nu aldeles afstængt gravkjælder, hvori en række præster er begravet». (Bendixen 1905 s. 294).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet i Bergen.'' Biskopens arkiv, avd. IV. Prestearkivet: Kopibøker 1828−1846, 1886−1935. Stiftamtmannens arkiv: Avd. VI. Regnskap 1717−1803. Bilag og dok. vedr. regnskap 1701−1770. Stadsportarkivet: Branntakstprotokoller.
# Universitetsbiblioteket i Bergen. Manuskripter MS 81 l/H 10, 921.
# ''Det antikvariske sentralarkiv, Riksantikvaren, Oslo.'' Rapporter fra Haakon Shetelig, Egill Reimers, Ludvig Hoff, Domenico Erdmann og H. Ivers vedr. istandsettelsen av St. Jørgen kirke 1936−1937. Registrering av sølv, ved kunsthistoriestudenter 1970−1972.
===Trykte kilder===
# Christopher Frimann, ''Stiftelser og Gavebreve i Bergens Stift,'' II, Kbh. 1777, s. 112.
# Norske Rigs-registranter, Chra. 1861−1891.
# Johan Fredrik Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, I, Kra. 1895.
# Friedrich Bruns, Die Lübecker Bergenfahrer und ihre Chronistik, Berlin 1900.
# Hilbrandt Meyer, Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad Bergens Beskrivelse ved Borgemester Meyer. Første bind skrevet udi Aaret 1764. Utg. B.H.F.S. ved B. E. Bendixen, Bergen 1904.
# B. E. Bendixen, ''Tillæg og''
# Rettelser til Hildebrand Meyers Bergens Beskrivelse, Bergen 1905.
# Vestlandske Kunstindustrimuseum, ''Gammel bergensk gullsmedkunst,'' Katalog over utstillingen av Thv. Krohn-Hansen, Bergen 1937. Tillegg, ''Vestl. Kunstindustrimuseums årbok,'' 1941.
# Edvard Edvardsen, «... Bergen udi Norrige ... Anden Part ,... Til Annum 1684», Utg. B.H.F.S. ved Olav Brattegard, ''B.H.F.S.'' 57/58, 1951/1952, Bergen 1952.
# Jan Hendrich Lexow, «Den sittende søyle i Bergen», ''Arb.'' 1955, s. 129−144.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Bergen Domprosti sokn]]
[[Kategori:Bergen Domprosti prestegjeld]]
[[Kategori:Bergen Domprosti]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:St. Jørgens Hospital stiftelse]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Vedtaksfredet (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 2]]

Kirken i Manufakturhuset

2025-08-27T12:08:48Z

IngridGM:

Bergen domkirke

2025-08-27T12:07:58Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1983''

===Bakgrunn===
Bergens nåværende domkirke er bygget på strandvollen på østsiden av Vågsbunnen. Sjøen gikk helt inn til kirken før Vågens innerste del ble fylt ut i løpet av middelalderen. Kirken lå i utkanten av det middelalderske byområdet, ved innfartsveien fra sør.

Kirken er viet til St. Olav. Første gang den nevnes i skriftlige kilder er i 1181, da bondehøvdingen Jon Kutiza overfalt kong Sverre i Bergen. Noen av Sverres menn flyktet da inn i ''Olavskirken i Vågsbotn'' (Sverres saga s. 54). På denne tid har kirken antakelig vært en vanlig sognekirke, men en gang i kong Håkon Håkonssons regjeringstid (1217−63) må ''fransiskanermunker'' ha overtatt kirken og bygget et kloster ved den. (Molland 1969, s. l ff.). Antakelig brant den ved den store bybrannen i 1248 (Kfr. bd. l s. 134).

I Håkon Håkonssons saga nevnes at kongen lot bygge Olavskirken og klosteret med på sin kostnad (Vigf. s. 358). Opplysningen kan referere til en gjenoppbygning av Olavskirken i Vågsbotn etter brannen i 1248, men kanskje snarere til bygging av dominikanerklosteret ute på Holmen som også hadde en kirke viet til St. Olav (og Erik). (Kfr. bd. l s. 173.) Kirken brant i 1270. (Isl. annal. s. 138). I 1276 nevnes den i byloven som endepunkt for gangvakten om natten (Ngl. II, s. 241). I 1277 testamenterte kong Magnus Håkonsson (Lagabøter) fransiskanerne i Bergen 12 mark i sterlinger og 700 mark i vanlig mynt til klosterets oppbygging. Det opplyses i testamentet at gaven allerede er utbetalt. I samme testamente velger kongen seg kirkelig gravsted hos minorittbrødrene (fransiskanerne) i Bergen, «og når det gjelder dette valget av gravsted, forbyr vi strengt i Guds navn at noen som står oss nær, hva enten det er gjennom blodsslektskap, giftermål eller vennskap, skal foreta seg noe som står i strid med denne vår vilje». (DN IV, 3). I de stockholmske minoritters diarium er det under l. juni anført: «Døde Magnus, Norges konge, og ble begravet hos minorittene i Bergen». (Lange 1856, s. 341 note), l. juni er muligens begravelsesdagen siden kongen døde 9. mai. Etter dette må en tro at kongen ble gravlagt i kirkens kor i 1280, men graven ble ikke gjenfunnet da grunnen under gulvet ble utgravd under restaureringen i 1880−83.

Kong Magnus Håkonssons store gave, og vel også hans ønske om å bli gravlagt hos fransiskanerne i Bergen, førte til at kirkens kor ble ombygget og vesentlig utvidet etter 1270-brannen. Den gjenoppbygde og utvidede kirke ble innviet Filips og Jakobs dag (l. mai) 1301 av biskop Narve (Bergens rimkrønike). Kirkens skrudhus, som må være samtidig med korutvidelsen, er nevnt i et diplom fra 1309 (DN IV, 82).

Fransiskanerne tilgodesees i en rekke norske og tyske testamenter fra slutten av 1200-årene og like frem til 1525. Av norske testamenter kan nevnes Gaute av Tolgas fra 1288 eller tidligere (DN II, 24), Bjarne Erlingssons fra 1308 eller 1309 (DN XV, l), fru Torbjørgs fra 1324, hvor klosteret får hele 35 mark (DN I, 177), Eindride Simonssons testament-tillegg fra 1337 (DN I, 243), kong Magnus Erikssons testamente fra 1347 (DN V, 193), Arvid Ingjelssons fra 1430 (DN V, 597), Gert Smedekens fra 1475 (DN VII, 480) og endelig Stavanger-bispen Alf Torgeirssons testamente fra 1479 (DN IV, 987).

En rekke tyske bergenfarere betenker klosteret og kirken i sine testamenter. (Kfr. Bruns 1900, register). I noen av testamentene gis det også gaver til et Katharina og Dorothea gilde som var knyttet til kirken (f.eks. Bruns s. 39). Ved opprettelsen av gildet i 1397 ble det bestemt at det skulle leses sjelemesser for avdøde gildebrødre hos fransiskanerne (ant. ved et Katharina-alter i kirken) og ved Dorothea-alteret i dominikanerkirken. Gildebrødrene hadde alt nødvendig messeutstyr til de to altrene. (Nielsen 1878. Hansisches Urkundenbuch V, Lpz. 1899, nr. 296.)

Ved vitaliebrødrenes overfall på Bergen i 1393 ble det kjempet ved fransiskanerklosteret. En av vitaliebrødrenes anførere, kalt ''Mækinborg'' (fra Mecklenburg) ble drept og begravet i klosterkirken. (Isl. annal, s. 422). Kirken brant i 1463 eller -64. (DN VII, 463, Hansisches Urkundenbuch IX, nr. 156). I 1484 ble det holdt en synode for hele provinsen ''Dacia'' (dvs. Danmark, Norge og Sverige) i klosteret (Lange 1856 s. 343).

I 1537 ble det bestemt at fransiskanernes kirke skulle tas i bruk som domkirke, til erstatning for domkirken ute på Holmen (Bergenhus) som ble revet i 1531 (kfr. bind 1, s 145). Kirken sto da åpenbart delvis som ruin. Bergens første protestantiske biskop, Geble Pederssønn, fikk satt kirken i stand før sin død i 1557. Han bygget også et tårn på den. Tårnet, som sees på Scholeus-stikket fra ca. 1580, sto omtrent midt over skipet.

Skrudhuset var på denne tid delt i to deler. En del var innredet til ''bibliotek'' med benker og hyller. I tillegg tjente det som lokale for konsistorialretten (en geistlig rett) og som skolestue for latinskoleelevene. (Absalon Pederssøn, Oration s. 60).

I 1600-årene fikk kirken i hovedtrekkene den form vi nå kjenner. Den ble utvidet mot sør så den fikk toskipet langhus, og Gebles tårn ble erstattet av et vesttårn. Opptakten til disse arbeidene ble gjort allerede i 1599, da man fikk kongens approbasjon på planene, samtidig som det ble gitt tillatelse til å ta stein fra klosteret og Nonneseter kloster til arbeidet. I 1600 ble det oppnevnt fire borgere som skulle ha oppsyn med byggearbeidene, men selve arbeidet ble, ifølge en opplysning fra 1703, ledet av en «døktig Ingenieur og udi Civil Bygning erfaren Mand» som ble oppsendt fra København (brev fra biskop Randulf i bispearkivet, Bergens statsarkiv). I 1602 ble det bestemt at alle landskirker i Bergens stift skulle bidra med 4 daler hver til reparasjonen av kirken. (Kfr. N.R. III, s. 583, 613 og 664).

Kirken brant både i 1623 og i 1640, men ble begge gangene istandsatt temmelig raskt.

Etter den store bybrannen i 1702 ble kirken gjenoppbygget under ledelse av arkitekt Johan Conrad Ernst, som var blitt sendt opp fra København for å lede gjenreisningsarbeidet i byen, og byggmester Johan Martin Heintz. Langhuset ble oppført så å si fra grunnen av, mens kormurene og tårnfoten i vest, som var bedre bevart, ble beholdt. Heintz forhøyet tårnet. I 1743 stod det ferdig i den skikkelse det har idag.

I 1880−83 gjennomgikk kirken en omfattende restaurering under ledelse av arkitekt Christian Christie. Sideskipet ble ved denne anledning revet og gjenoppbygget fra grunnen av. I forbindelse med restaureringsarbeidet foretok arkitekt Peter Blix bygningsarkeologiske undersøkelser av murverket og grunnen under kirken.

I 1963−69 ble kirkebygningen satt istand under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen. Den fikk i alt vesentlig beholde den form arkitekt Christie ga den, men sporene i murverket etter dens lange og omskiftelige historie ble gjort mer synlige. Samtidig ble bygningen oppmålt og undersøkt med tanke på foreliggende publikasjon.

Etter reformasjonen ble fransiskanerkirken ikke bare domkirke, men også den ene av byens to norske sognekirker. Sognegrensene frem til reguleringen i 1647 kan ikke fastlegges nøyaktig, men foruten «landsognet» utenfor bygrensen (hovedsakelig bebyggelsen langs innfartsveien sørfra mellom Stadsporten og Fløen), omfattet sognet bebyggelsen i byens søndre og vestre del, innbefattet hele Strandsiden.

Etter sognereguleringen i 1647 hadde byen tre norske kirkesogn, idet bebyggelsen på Stranden fra like utenfor Muralmenningen og Klosteret ble skilt ut fra Domkirkesognet og lagt inn under det nyopprettede Nykirkens sogn. I tillegg ble grensen mellom Korskirke- og Domkirkesognet regulert. En følge av reguleringen var at Domkirkens kapellanbolig og klokkerbolig samt latinskolens rektorbolig ble liggende i Korskirkesognet. Disse tre bygningene skulle likevel fortsatt tilhøre Domkirkens sogn (N.R. IX, s. 79 ff.) I perioden 1741−1812 var Askøy sogn forenet med Domkirke-sognet. En av Domkirkens kapellaner var sogneprest til Askøy.

Sognegrensene av 1647 sto ellers ved makt til 1874. Da ble bebyggelsen på nedsiden av Strandgaten ut til Muralmenning overført til Korskirkens sogn. Byen ble dessuten utvidet ved at Domkirkens landsogn ble lagt inn under byen.

I 1885 ble Johanneskirkens prestegjeld opprettet for byens vestlige del, dvs. Sydnes, Nygård og Møhlenpris. Nøstet, Engen, Vaskerelven og Torvalmenningens vestre del ble fortsatt liggende i Domkirkens sogn, mens bebyggelsen på oversiden av Strandgaten (mellom Strandgaten og Store Markvei) ble overført til Korskirkens sogn. I 1957 ble resten av sentrumsområdet lagt inn under Korskirkens sogn. Domkirkens sogn omfattet fra da av bebyggelsen sør og vest for en linje trukket fra Fjellveien ned til Domkirken og videre langs Domkirkegaten over Rådstuplass og langs Christiesgate til grensen for den nyopprettede St. Jakob menighet.

===Bygningshistorie===
Som det fremgår av den historiske oversikt, har kirken en meget komplisert bygningshistorie. Den nåværende bygning inneholder rester av to eldre kirker. I tillegg er den blitt ombygget flere ganger.

====Den eldste kirken====
Ved utgravningen av grunnen under kirkegulvet i 1880 støtte arkitekt Peter Blix på fundamentene for den eldste Olavskirken i Vågsbotn. Funnet viste at den eldste kirken må ha vært bygget av stein.

Av Blix’ kommentarer til oppmålingstegningene fremgår at han oppfattet den eldste kirken som en rektangulær langkirke med skip og kor av samme bredde. Koret hadde apside i øst, og det var muligens et tårn i vest (Innberetning i Riksantikvarens arkiv). Et nedre, kvaderkledd parti av den nåværende kirkes nordmur med spor av en gjenmurt portal mente Blix var rester av den første kirkes nordmur.

Blix’ grunnplan samsvarer dårlig med hans egen tolkning. Den viser at den eldste kirken i tillegg til skipet må ha hatt et smalere, apsidalt avsluttet kor og antakelig også et vesttårn. Slik oppfattet også Anders Bugge grunnplanen (Bugge 1931 s. 7 ff.).

Tar en utgangspunkt i det nevnte kvaderparti i nordmuren, som utvilsomt stammer fra den eldste kirken, vil en se at partiet egentlig omfatter ''to ''partier. Ca. 11 m øst for kvaderpartiets vestgrense er det et sprang i skiftegangen, samtidig som det profilerte sokkelbåndet som ellers markerer overgangen mellom sokkel og mur i kvaderpartiet, stanser. Partiet østenfor preges av større kvadre enn lenger vest (bortsett fra endel ilappinger av nyere stein). Grensen mellom de to partier viser at det østre parti må være eldre enn partiet vestenfor. Muligens har den eldste Olavskirken vært oppført i to trinn, hvorav det østre trinn, omfattende det nå forsvunne kor, samt østre del av skipet, har vært det eldste.

Antakelig har det eldste parti fortsatt enda et lite stykke østenfor det nåværende skillet mellom kvadermur og bruddsteinsmur. Blix iakttok i 1880 at fundamentet for det kvadermurte parti av nordmuren var 6 fot dypt, mens muren videre østover var «fundamenteret ovenpaa jordsmonn». Ved utgraving av tomten til det fyrhus som ble bygget på stedet i 1883, men som ble revet i 1970, kunne sees at det dypt fundamenterte parti av muren (riktignok reparert og delvis ommurt av Blix) strakte seg vel l m forbi (øst for) grensen mellom kvadermur og bruddsteinsmur. I dette partiet kan det romanske kirkeskips nordøstre hjørne ha stått − markert av en hjørnepilaster, analog med dem vi finner i Mariakirken og Korskirken som er anlegg fra samme tid. En slik pilaster måtte nødvendigvis rives ut når det nye murparti skulle mures inn mot kvadermuren. Innvendig kan den eldste kirkes nordmur følges tilsvarende langt østover.

Lengst vest i kvaderpartiet oppdaget Blix som nevnt restene av en gjenmurt portal. Sporene er tydelige, både innvendig og utvendig i nordmuren. I dag er et av kirkens sirkelrunde vinduer plasert i portalfeltet, og ellers er portalåpningen delvis markert av Blix med nye kleberkvadre. Men i de nederste 5−6 skiftene er de opprinnelige vangeskiftene i behold. Steinene i muren er satt inn symmetrisk omkring portalens midtakse.

Portalen må ha stått temmelig nær skipets nordvestre hjørne. Etter de bevarte restene å dømme, har den hatt inntrukket døranslag med en totrinns resess utvendig. Over portalåpningen ser det ut til å ha stått et gavlparti.

Den eldste Olavskirkens kor må ha vært ca. 9 m bredt og 18 m langt, apsiden medregnet. Skipet kan ha vært ca. 20 m langt og 13 m bredt. I vest ser det, etter Blix’ tegning og opplysninger i gravningsinnberetningen, ut til å ha stått et tårn med kvadratisk grunnplan på ca. 9 x 9 m (alle mål utvendige).

====Kirken i høy- og senmiddelalder====
Vi vet ikke ''når'' fransiskanerne overtok Olavskirken, og heller ikke om de gikk igang med ombygningsarbeider i forbindelse med overtagelsen. Det siste er lite tenkbart da ordenen var fattig, ihvertfall til å begynne med. Derimot kan man ha bestemt seg for en ombygging i forbindelse med brannen som herjet kirken i 1248. Men det er også mulig at kirken ble gjenreist i sin gamle skikkelse etter 1248-brannen, og at ombygningen av kirken først ble påbegynt etter neste brann − i 1270. På bygningsarkeologisk grunnlag kan følgende 3 byggetrinn fastlegges:

l) Utvidelse av den romanske sognekirkes kor til et kor av samme bredde som skipet og med ''rett'' koravslutning.

2) Bygging av den nåværende tårnfot som en forlengelse av sognekirkens skip.

3) Ytterligere forlengelse av koret med bygging av en polygonal koravslutning (= det nåværende kor). Tårnfotens stilpreg, slik det fremtrer i portaler og vinduer, viser at denne del av kirken må være bygget etter 1270-brannen, mens koravslutningens vinduer har detaljer (profiler og ornamenter) som tyder på at korutvidelsen skjedde noe senere, høyst sannsynlig etter 1277 da kong Magnus bestemte at den bergenske fransiskanerkirke skulle være hans gravkirke. De midler han ved denne anledning skjenket klosteret, kan meget vel ha vært ment som finansieringsgrunnlag for en nødvendig ombygning av koret til et kongelig gravkor. Byggetrinn 2 og 3 kan altså med stor sannsynlighet fastlegges til perioden 1270−1301, da kirken ble innviet (s. 11). Verre er det å fastlegge når byggetrinn l ble påbegynt. Det bygningsarkeologiske materiale gir ingen holdepunkter for en datering utover at det opprinnelige kor (sognekirkens smalere kor) er utvidet i 2 etapper, og at koret følgelig må ha vært utvidet, eller i det minste påbegynt utvidet, ''før'' ombyggingen til gravkor tok til etter 1277. Det kan ha skjedd etter 1248-brannen eller etter 1270-brannen, ja sågar før 1248-brannen hvis fransiskanerne overtok den gamle sognekirken så tidlig.

''Murverk som tilhører ombyggingens l. byggetrinn. ''I den nåværende kirkes nordmur finnes et bruddsteinsmurt parti øst for det tidligere omtalte kvadermurte parti fra den eldste kirken. Partiet er murt som en forlengelse av nordmuren i den eldste kirkens skip, på utsiden av den opprinnelige kormuren. Det består av noenlunde jevnstore, liggende stein. De største steinene finnes i de nederste skiftene over sokkelen. Det er tilløp til gjennomgående skiftegang, men murverket er likevel «gotisk» av karakter med store, nøyaktig utpinnede fuger. Partiet strekker seg frem til skrudhusets vestmur, hvor også Blix har markert et skille i muren på sin grunnplan. Videre østover har murverket en annen karakter med store, tildels kantsatte stein uten gjennomgående skiftegang. Dette murverket må tilhøre byggetrinn 3. Den første korutvidelse må altså ha strukket seg ihvertfall så langt østover som til skrudhusets vestmur.

Blix mente, på grunnlag av to utstikkende fundamentrester som han fant, at det hadde stått et ''sakristi'' ved nordmuren akkurat i området hvor vi finner det beskrevne murparti. Sakristiet skulle, ifølge Blix, tilhøre den eldste fransiskanerkirken.

Det er vanskelig å etterprøve Blix's hypotese i dag fordi fundamentrestene han fant, ble ødelagt ved anlegget av det omtalte fyrhus som sto i samme område. Men siden det ikke er spor i kirkens nordmur etter noen døråpning inn til det formodede sakristi, er det tvilsomt om det har eksistert.

''Byggetrinn 2, tåmfoten''. I motsetning til partiet i nordmuren er tårnfoten kvaderkledd. Den har to portaler, en i nordmuren og en i vestmuren. Over vestportalen sitter et stort, trekoblet grindverksvindu. I sørmuren sitter to litt mindre, tokoplede grindverksvinduer av samme type som vestvinduet. Spor av et tredje, gjenmurt vindu øst for de to vinduene i sørmuren (nå dekket av skillemuren mellom tårnfot og skip), tyder på at vindusrekken må ha fortsatt østover. De bevarte deler av nordmuren har derimot ikke spor etter vindusåpninger.

Kirkens nåværende tårn er, som nevnt, fra 1600-årene. Middelalderkirken hadde etter alt å dømme ikke noe tårn, selv om det kan ha stått en liten takrytter for messeklokkene over kortaket. Avslutningen av hjørnelisénene i vest, en blindbuefrise på tårnfotens nordmur, samt spor av gavl-linjer i tårnfotens vestmur, viser hvor høyt middelalder-anlegget opprinnelig var. Buespissen i det store grindverksvinduet i vestmuren går opp over langmurenes gesimsnivå og viser at kirken på dette tidspunkt ikke kan ha hatt noe flatt loft. Spor av hvelv er det heller ikke i murverket. Kirken må derfor enten ha hatt trehvelv eller en såkalt åpen takstol (sprengverkstakstol). På denne bakgrunn er det bemerkelsesverdig at det er anlagt en vindeltrapp i vestmuren, like ved bygningens nordvestre hjørne. Den mest nærliggende forklaring er at trappen kan ha ledet opp til et arrangement som blindbuefrisen på nordmuren har vært en del av. Noen tilsvarende frise har det ikke vært på sørmuren. Her ville den også ha kommet i konflikt med buetoppene i grindverksvinduene.

Frisens øverste skift har en rekke hull etter bjelker. Hullene står med en regelmessig avstand av 2 m. De står så regelmessig og er så presist utformet at det neppe dreier seg om vanlige stillashull. Dessuten står de så å si i murkronenivå. Antakelig dreier det seg om hull for bærebjelker til en ''vektergang'' som har kraget ut på murens nordside. Fra en gang på dette sted ville man i middelalderen ha hatt utsyn over hele byområdet. I bygningens sørøstre hjørne er det fremdeles en ''brønn'' i muren som var tilgjengelig både innenfra og utenfra.

''Byggetrinn 8, ombygging til kongelig gravkor. ''Resultatet av byggetrinn l og 2 var en rektangulær, enskipet kirkebygning hvis bredde tilsvarte bredden av den gamle sognekirkes skip (ca. 12 m), og lengden sognekirkens samlede lengde (apsis og tårn medregnet) = ca. 40 m. Koret kan ha vært ca. 10 m langt. Det nye kor (byggetrinn 3) ble bygget som en forlengelse østover av kor II, enten nå dette sto ferdig eller bare var påbegynt. Det ble ca. 30 m langt og avsluttet av en polygonal apside med store grindverksvinduer. I hvertfall ett tilsvarende vindu fantes også i sørmuren, mens nordmuren ikke fikk vinduer. Byggematerialet var bruddstein med klebersteins kvaderinnfatninger rundt dører og vinduer. Langkoret fikk fire regulære kryssribbehvelv på konsoller, mens høykoret og apsiden fikk et irregulært seksdelt hvelv som gikk ned på tynne halvsøyler. Skillet mellom kor og skip må ha vært markert av en vid bue over fundamentene for den første kirkes korskillemur (se s. 40). Såvel hvelvenes skjoldbuer som apsidevinduene i det forlengede kor gikk opp til et høyere nivå enn gesims-nivået i vest (markert av blindbuefrisen på tårnfotens nordmur). Dette burde normalt ha ført til at langmurene i den eldre kirken, som nå ble stående som skip i den utvidede kirke, ble forhøyet. Om dette virkelig skjedde, er usikkert. Visse spor kan tyde på at kirken har hatt to gesimshøyder (se s. 19). Som nevnt er det ikke spor av hvelv i den nåværende tårnfot. Alt taler derfor for at kirkens skip forble hvelvløst, selv om det forlengede kor fikk hvelv. Derimot kan man ha lagt inn et flatt bjelkeloft over skipet uten å komme i konflikt med vestvinduet dersom gesimsnivået over skipets vestre del (nåv. tårnfot) ble forhøyet. Hvis ikke, må skipet fortsatt ha hatt åpen takstol.

Kirkens hovedalter må ha stått på linje med de tre sittenisjene i sørmuren. Øst for de tre nisjene er det et repositorium og en piscina i muren, mens det vest for de tre nisjene var en døråpning som førte fra koret inn til et rom i klosterets østfløy. Denne åpningen ble gjenfunnet i 1880, men sporene etter den ble ødelagt i forbindelse med anlegget av den nye arkaderekken. Rett overfor den fører fremdeles en døråpning inn til forhallen mellom koret og kirkens skrudhus.

Ifølge skriftlige kilder brant kirken i 1463, men sikre spor av reparasjoner etter denne brannen finnes ikke. Muligens ble buepartiene i apsidevinduene ommurt etter denne brannen.

====Kirken i 1500-årene====
Etter at den gamle fransiskanerkirke var blitt byens domkirke i 1537, satte Bergens første protestantiske biskop, Geble Pederssønn, i gang store istandsettelsesarbeider.

Absalon Pederssøn Beyer forteller i sin «Oration om mester Geble» at Geble lot en dansk snekker, Niels Hanssen fra Nakskov, bygge tak over vestre del av kirken («nedre Kircken») som var «saa got som fordærfvet baade paa Tag oc Muur». Nordmuren («mod Skolen») var så dårlig at den midlertidig måtte støttes opp. Geble lot en skotsk byggmester ved navn Odu eller Odis bryte den ned og gjennoppmure. Til arbeidet ble brukt «hærlige Steene» fra Jonsklosteret. Den skotske byggmesteren hugget også et «S. Hansis Billede, som staar i Muuren». Dette skjedde i 1548.

Også sørmuren («til Bispegaarden») sto til nedfalls. Den ble foreløpig tekket med bord og «forblef [slik] i mange Aar». Etter at kirken hadde fått tak, gikk Geble i 1553 i gang med å bygge et tårn på den. Oluff Liffsøn (Snekker) var mester for arbeidet, og det ble bygget «enter S. Oluffs Kirckis Torn j Amsterdam» (Oration s. 59). I Absalons dagbok for 7/4 1564 (s. 63) bekreftes at tårnet ble bygget av tre.

Noen spor av byggearbeidene fra 1500-årene synes ennå å være bevart i kirkens murer. Dessuten har vi på Scholeus-stikket en fremstilling av hvordan kirken tok seg ut omkring 1580.

Ifølge Scholeus-stikket var biskop Gebles tårn et midttårn i kirkens fulle bredde. Det var delt i to etasjer av en kraftig gesims, og kronet av en løkkuppel. Muligens er det denne løkkuppelen som ligger til grunn for Absalons opplysning om at tårnet ble bygget etter mønster av St. Olavs kirkes tårn i Amsterdam. Denne kirken var egentlig et Olavskapell som omkring 1500 ble bygget sammen med et såkalt Jerusalemskapell til en kirke, kalt Oudezijds Kapel. Kapellet fikk i 1500-årene en takrytter av tre i form av en åttekantet lanternin kronet av en «åpen», dvs. utekket, løkkuppel. (Opplysning i brev fra ''Rijksdienst voor de Monumentenzorg).'' Likheten med Domkirkens tårn er således relativt overfladisk dersom Scholeus-stikkets gjengivelse er riktig.

Biskop Gebles skotske byggmester kan ikke ha brutt ned og gjenoppmurt hele kirkens nordmur. Korets middelalderske hvelv sto like frem til etter brannen i 1702, da de ble revet. Partiet som ble reparert, må ha strukket seg fra koret og vestover til den nåværende tårnfot. Dets avslutning mot vest er ennå synlig i form av en l ,6 m lang ståfuge øverst i muren like øst for det nåværende tårns østmur. Fugen går fra murkronen og ned til et punkt på linje med overkant av blindbuefrisen på tårnfotens nordmur. En tilsvarende ståfuge finnes i søndre langmur. Begge fugene er sporbare både utvendig og innvendig. Like øst for fugen i sørmuren finnes anfanget for en stor teglmurt bue hvis topp-punkt må ha tangert murkronen. Bare anfangspartiet gjenstår. Resten av buen ble ødelagt ved en ombygning av muren etter 1702-brannen (se nedenfor). Buen går ned på murverket i det gjenmurte tredje vindu i sørmuren som det er funnet spor etter.

Av dette kan utledes at kirkens vestre del (tilsvarende den nåværende tårnfot) må ha hatt en gesimshøyde i 1500-årene tilsvarende den den første fransiskanerkirken hadde (markert av blindbuefrisen). Fra et punkt like øst for det nåværende tårns østmur har bygningens gesimshøyde vært hevet 1,6 m. Bygningens vestre og østre del har m.a.o. hatt tak i forskjellige nivåer. Om dette var et påfunn av den skotske byggmester eller en gjentakelse av en eldre ordning, skal være usagt (se s. 18). Mye tyder på at biskop Gebles tårn kamuflerte dette spranget. Scholeusstikket kan derfor være korrekt når det viser et tårn i kirkens fulle bredde. Om teglbuen i sørmuren ble murt opp for å avlaste muren for tårnets vekt, er usikkert. Materialet, småfallen tegl, kan tyde på at den kan være fra en noe senere tid da det ble revet ut arkadeåpninger i sørmuren (se nedenfor).

====Kirken i 1600-årene====
I 1599 ble planene om et nytt tårn og en utvidelse av kirken approbert av kongen, men det har åpenbart gått noen år før byggearbeidene ble satt i gang. Tårnet må for størstedelens vedkommende være identisk med det nåværende vesttårn. Bare øverste etasje i tårnet er nyere, bygget etter brannen i 1702.

Tårnet ble reist over middelalderkirkens vestre del. Det fikk kvadratisk grunnplan med sider lik kirkens bredde. Østmuren ble båret av en teglmurt bue som spente tvers over skipet og gikk ned på langmurkronene. Romlig sett forble tårnfoten m.a.o. en del av skipet. Først en senere innsatt skillemur (s. 27) avdelte tårnfoten fra resten av kirken. Tårnets murer er noe tynnere enn de middelalderske murene i tårnfoten. De er murt opp av bruddstein med hjørneinnfatninger av kleberkvadre. Selv om tårnet ifølge Edv. Edvardsen ble forhøyet i 1626, (B.H.F.S. 55/56 s. 80) kan det ikke ha raget særlig høyt opp over langhustakets møne. Det hadde to etasjer over tårnfoten, og var ifølge Edvardsen prydet med «et firekantet Spijr med 4 smaa Arcker paa, en af huer Side, som tillige med Spijret hafuer deres forgylte Ebler oc Fløye, oc ellers er tackt med Skeefersteen.»

Ifølge en innberetning etter brannen i 1702 var tårnet før brannen tekket «med Skiversteene med Blystrimler over alle Kanterne». Dets lydglugger (i det nåværende tårns mellom-etasje) var rundbuede og adskillige større enn de nåværende gluggene.

Omtrent samtidig med at vesttårnet ble bygget, ble det føyet et søndre sideskip til den gamle kirken. Det ser ut til å ha vært bygget av utmurt bindingsverk på murrestene etter klosterbygningene. For å få forbindelse mellom sideskipet og hovedskipet ble det brutt ut store åpninger i kirkens opprinnelige sørmur. Slik fremkom de «Sex ulige Piller som syv Arcader gjorde af ulige Distance» som arkitekt Ernst beskriver i 1703 (B.H.F.S. 18, s. 7). Det kan meget vel være i forbindelse med utbrytingen av disse åpningene at den teglsteinsmurte buen som er omtalt ovenfor, ble slått som avlastningsbue i muren.

Kirken ble i 1606 tekket med bly, men allerede i 1609 var blytaket «heel udueligt» så man søkte om kongelig tillatelse til å legge et tre- eller spontak på kirken.

Domkirken brant to ganger i løpet av 1600-årene, først i 1623, deretter i 1640, men skadene på selve bygningen kan ikke ha vært så omfattende da kirken ble tatt i bruk igjen relativt raskt.

====Kirken etter brannen i 1702====
Den store bybrannen i 1702 skadet nok Domkirken langt mer enn brannene i 1623 og 1640 hadde gjort. Verst gikk det ut over langhuset, hvor store deler av nordmuren, den gamle gjennombrutte sørmuren og sideskipet sør for den måtte rives. Koret og skrudhuset hadde klart seg bedre, takket være hvelvene, og også de nedre, middelalderske deler av vesttårnet var i brukbar stand. Men i de øvre delene av tårnet var murverket svært brannskadd.

Arkitekt ''Johan Conrad Ernst'' planla gjenreisningen av kirken mens byggmester ''Johan Martin Heintz'' ledet byggearbeidene. Av arkitekt Ernsts innberetning til kongen av 7/1 1704 (B.H.F.S. 18, nr. II) fremgår at kirken ble planlagt med samme størrelse og form som tidligere. Hovedskipets nordmur og sideskipsmuren ble revet og gjenoppbygget fra de tidligere vinduers sålbenksnivåer av. Kirkens opprinnelige, men senere gjennombrutte sørmur ble revet til grunnen og erstattet av en arkaderekke, bestående av tre åttekantede pilarer og to pilastre mot henholdsvis korets og tårnfotens sørmur.

Nordmuren fikk seks store rundbuede vinduer som parvis ble plassert vis à vis arkadebuene. Dette ble gjort for symmetriens skyld, og for å gi lys til sideskipet. Dette hadde riktignok vinduer i sørmuren, men pulpiturstoler i flere etasjer stengte dette lyset ute etterhvert. Koret og tårnfoten beholdt sine middelalderske vindusåpninger, men noe av de opprinnelige lysåpningene ble avblendet. Korets østre vindu (bak altertavlen) ble gjenmurt. Kirkens vestportal skulle omformes til en portal i klassisk stil, men planen ble aldri gjennomført. Tårnfotens nordportal ble gjenmurt, men senere gjenåpnet, muligens i forbindelse med anlegg av et gravkapell utenfor kirken. I 1824 ble både vestportalen og nordportalen i tårnfoten forhugget i forbindelse med at dørene fra nå av skulle slå utover. Det nye sideskip fikk inngang i vest. I tillegg fantes det to dører i sørmuren. I nordmuren var det to høytsittende døråpninger mellom vinduene inn til pulpiturer langs muren. Trapper fra kirkegården førte opp til disse dørene.

Av økonomiske grunner ble korhvelvene ikke reparert, til tross for at de ved befaringen like etter brannen ble funnet brukbare. I stedet ble de revet, og koret og hovedskipet fikk et trepassformet tønnehvelv av tre. Over dette ble bygget «It fuldkommen Sperre Tag med en liggende og vel forbunden Tagstoel ofver Kirkens begge Parter, betægt med graae dobbelt brændte Pander... lagt i Kalck».

Den gjenoppbygde kirke ble innviet l. juledag 1706. På dette tidspunkt var man imidlertid ennå ikke kommet skikkelig i gang med byggearbeidene på tårnet. Den opprinnelige plan for gjenoppbyggingen av tårnet gikk ut på å forhøye det seks alen og forsyne det med to murede hvelv, ett over og ett under klokkene. Tårnet skulle dekkes av en huggenstens «Kybbel» (kuppel) med en «ziirlig Pyramide og Spiir derofver» som også skulle mures (se tegn. s. 20).

Situasjonen slik den var før gjenoppbyggingen av tårnet tok til, fremgår av en tegning av Heintz (mrk. A, s. 21). Murene i tårnets øverste del var tynnere enn lenger nede, slik at klokkeetasjens gulv kunne hvile på utkragninger i murene. Da øvre del av tårnet ble inspisert, viste det seg at murverket var så brannskadd at det måtte forsterkes ved en innvendig påfôring. I 1710 var dette arbeidet gjort, tårnet var forhøyet med 6 alen og et ''spissbuet'' hvelv var slått over klokkeetasjen. (Kfr. tegn. mrk. B, s. 21). Over tårngesimsen var «kybbelen» påbegynt. Den var murt som en klebersteins avdekning over hvelvet. Heintz fikk nå betenkeligheter med det fortsatte arbeid. P.g.a. det bergenske klima og de dårlige erfaringer han hadde gjort med en tilsvarende løsning i Korskirken, foreslo han at det istedenfor at man murte videre «over den giorte Kybbel, maatte blive giort en Taarn-Spiir af Træ, efter hosstaaende Afritz lit. D [s. 21], som udenpaa med Kaaber kunde blive tæcket.»

Forandringen i byggeplanene ble approbert i 1713, men p.g.a. pengemangel sto arbeidet i stampe. I 1725 var tårnavdekningen helt ødelagt av regn som hadde trengt inn «kybbelens» murverk. Det ble nå søkt om tillatelse til å rive hvelvet og «kybbelen» ned til tårngesimsen og istedenfor bygge «eet Italiensch Tag eller Cuppel» av tre, tekket med kopper. På forhånd var tårnavslutningens utforming blitt livlig diskutert Noen ville ha en «simpel Coupel», skriver Hilbrandt Meyer (s. 171), andre et høyt og kostbart spir. «Endelig opreiste sig det tredie Partie, som gik en Mellem Vei imellem begge disse foregaaende, saaledes at der blev iagttaget Stædets Omstændigheder og en fornuftig Lighed imellem Zirlighed og Styrke». Resultatet ble et spir «av den Form og Skikkelse som det endnu viser sig». Hvem det er som har æren for utformingen, er ukjent. Heintz reiste fra Bergen i 1716, og døde visstnok like etter. Kulen, hanen (som sto på det gamle spir før brannen 1702) og stjernen ble oppsatt 13/10 1725 «under ''Trompeters og'' andre blæsende ''Instrumenters'' Lyd». Året etter begynte man å tekke spiret med kopper. Fjerde side av nedre hjelm eller «Coupel» ble imidlertid ikke tekket før i 1736 og lanterninen først i 1743. (H. Meyer).

Hvorvidt tårnets nedre hvelv (under klokkeetasjen) ble bygget, er uvisst. Det er ingen spor etter det. Derimot ble den gamle teglmurte bue som bar tårnets østmur undermurt med to nye konsentriske teglbuer. Buene gikk ned på fremspringende murvanger. Fra nå av ble altså tårnfoten skilt ut som et eget rom i forhold til skipet. Partiet mellom den eldre buen og de to nye buene ble fylt ut av bruddsteinsmur. Hensikten med forhøyelsen av tårnet var ifølge arkitekt Ernst å få anbragt lydgluggene over kirketaket så «Klockene kand have deres rette resonantz som

Kierckens tag ellers forhindrer». (B.H.F.S. 18, II). Dessuten var den et ledd i brannsikringen av kirken. Tanken var at spiret på grunn av sin høyde skulle gå klar av flammer og gnister selv om bebyggelsen rundt tårnet brant.

Et annet ledd i brannsikringen var ombyggingen av tårngluggene. Klokkeetasjens glugger hadde før brannen vært større, men de ble omformet av Heintz så de fikk omtrent samme størrelse og spissbuede overdekning som gluggene i tårnets nye, øvre etasje. Det er mulig at Heintz har tatt sitt utgangspunkt i gluggene i tårnets nedre etasje, som synes å ha hatt spissbuede åpninger fra begynnelsen av. Bemerkelsesverdig er det også at han på sine tegninger forandrer hvelvene så de blir spissbuede etter først å ha tegnet dem rundbuede. Utformingen av såvel glugger som hvelv må oppfattes som et bevisst forsøk på «stiltillempning».

Bortsett fra rene vedlikeholdsarbeider skjedde det etter gjenreisningsarbeidet ikke stort med kirkebygningen før restaureringsarbeidene tok til i 1880-årene.

Kirkebygningen gjennomgikk en hovedreparasjon i 1786−91. Denne omfattet bl.a. at alt murverk ble utbedret og pusset, og at nye gulv og nye sutak ble lagt. Tårnet fikk ny koppertekking. Tårnet måtte forøvrig tekkes på nytt i 1804 og i 1842.

''Gravkapeller.'' Allerede før brannen i 1702 lå det en krans av gravkapeller rundt korapsiden. Fire av dem hadde innganger direkte fra koret gjennom dører som var brutt ut i muren under korvinduene. Etter 1805 ble dette forbudt. De kapellene som fortsatt var i bruk, måtte fra da av ha inngang fra kirkegården. Et femte gravkapell lå øst for forhallen mellom skrudhuset og koret. Det hadde inngang fra forhallen. Det vesle tønnehvelvede rommet vest for forhallen som i middelalderen må ha tjent som oppbevaringssted for kirkens kostbarheter, ble i 1600-årene omgjort til gravkapell. Det hadde i 1800-årene inngang fra kirkegården i vest. På loftet over forhallen var det også et gravkapell, og et annet kapell lå «paa Domkirkens nordre Langvegg, ved Taarnet», dvs. like ved tårnfotens nordportal. På kirkens sørside, i kroken mellom tårnet og søndre sideskips gavl, lå nok et gravkapell.

Tre av gravkapellene ble revet i forbindelse med restaureringen av skrudhuset i 1871. De øvrige sto visstnok frem til restaureringen av selve kirken i 1880−83 (om gravkapellenes eiere, se s. 96ff.)

====Restaureringsarbeidene i 1880-årene og senere arbeider====
I 1880−83 ble kirken restaurert etter planer som var utarbeidet av arkitekt Chr. Christie. Arkitekt Peter Blix var daglig leder. Terrenget rundt kirken ble senket ca. 2 fot i vest og opptil 8 fot i øst. Inne i kirken ble samtlige graver under gulvene fjernet og 4 fot tykke jordmasser gravd ut til man kom ned på steril sandbakke. I alt ble 15 000 kubikkfot masse fjernet, skriver Blix. Under dette arbeidet kom fundamentene for de eldre kirkebygninger for dagen.

Middelalderkirkens murer ble innvendig dels undermurt, dels reparert i sine nedre deler. Korapsiden fikk både utvendig og innvendig kvaderkledning i partiene mellom de kvaderinnfattede vinduene. Innvendig ble også partiene over de tidligere hvelvs skjoldbuer kvaderkledde. Sokler og bånd ble fornyet. De utvendige støttepilarene ved apsidehjørnene viste seg å være fundamentert på restene av gravkammermurer bare en fot under terrengnivå. De ble derfor tatt ned og gjenoppført. Partiet rundt apsidens søndre vindu hellet 15−20 tommer utover. Også det måtte derfor taes ned i sin helhet og gjenoppmures. Arkitekt Ernsts arkaderekke ble også revet. Allerede i 1869 hadde Blix påpekt at østre og midtre arkadepilar var ute av lodd og truet med å styrte ned. Av samme grunn ble den østre arkadebue ifølge regnskapene ommurt i 1810.

Arkitekt Ernsts arkaderekke ble erstattet av den nåværende spissbuede arkaderekke bestående av fire kvadermurte pilarer. Sideskipets murer ble for størstedelen revet og gjenoppbygget av bruddstein med klebersteins hjørne- og vindusinnfatninger. I vest ble bygget en inngangssval og et trappetårn av tegl med utvendig klebersteinskledning. Åpningen mellom skip og tårnfot ble stengt av en bruddsteinsmur hvori ble innsatt en portal som i detaljene er en kopi av kirkens middelalderportaler, samt to døråpninger inn til det nye tverrgalleri i kirken. Tårnfotens nordportal og vestportalen samt de tre middelalderske vinduene i tårnfoten fikk delvis nye innfatninger. Det store vinduet over vestportalen fikk nye poster og nytt grindverk. Vinduene i koret fikk nye poster og nytt grindverk, basert på fragmenter som Blix fant under arbeidet.

De seks store, rundbuede 1700-tallsvinduene i skipets nordmur ble omdannet til spissbuede vinduer ved hjelp av teglfôringer. De to vestre vinduene fikk utvidelser nedover i form av sirkelrunde «roser» for å skaffe lys inn under galleriet. Nye gulv ble lagt overalt i kirken. Gulvet i tårnfoten ble lagt med teglfliser; de øvrige gulv av tre.

Kirkens tak ble tatt ned i sin helhet. Isteden fikk den sitt nåværende tak med brutt himling lagt inn under saksesperr og hanebjelker og med synlige bindbjelker under himlingen. Tårnfoten fikk nytt loft lagt opp på innmurte klebersteins konsoller.

Kirkens murer ble brettpusset innvendig. Utvendig ble tårnets, nordmurens og korets kvaderflater stående upusset. Det øvrige murverk ble sementpusset. Et varmluftsystem med kanaler under kirkegulvet ble innlagt, og i samband med dette bygget man et fyrhus ved kirkens nordmur, like vest for skrudhuset.

Forslag om en ''re-restaurering'' av kirken ble fremmet i 1920-årene. En arkitektkonkurranse ble avholdt i 1931. Vinner av denne ble arkitekt Ø. O. Klingenberg, Oslo. Økonomiske vanskeligheter satte imidlertid en stopper for realiseringen av planene.

I perioden 1963−71 ble kirken istandsatt under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen. Innvending ble pussen fra restaureringen i

1880−83 hugget ned i de middelalderske deler av kirken og skrudhuset og erstattet av et tynnere pussdekke som lar detaljer i murverket komme til syne. Tårnets utvendige puss ble fornyet. Fyrhuset fra 1883 ble revet, og et nytt sakristi og et venterom for dåpsbarn ble bygget til skrudhuset vest for dette. Kirken har i dag l 000 sitteplasser.

==Bygningsbeskrivelse==
Den nåværende domkirke har toskipet langhus med enskipet, polygonalt avsluttet kor i øst og tårn med kvadratisk grunnflate i vest. Kirkens lengde er 60,5 m, utvendig målt, mens bredden, sideskipet medregnet, er 20,5 m. Tårnets bredde er 13 m, mens korets bredde er 13,5 m (begge mål utvendige). Nord for koret ligger et kapell som er identisk med 1700-årenes «Capitul» og middelalderens skrudhus, en bygning på 16 x 9 m utvendig målt. Kirkens orientering avviker 15° mot sør fra geografisk øst-vest-akse.

===Murverket===
''De eldste deler av nordmuren. ''

Kirkens eldste deler er et 16 m langt parti av nordmuren under vinduene i skipet. Det er oppført av bruddstein med utvendig kvaderkledning av kleberstein. Murtykkelsen er ca. 1,5 m. Ifølge arkitekt Blix var denne del av nordmuren fundamentert 6 fot dypt.

Antakelig har yttermuren fra først av stått med et par skift synlig sokkelmur av bruddstein under kvaderkledningen. Som det fremgår av den bygningshistoriske oversikt, er kvadermurens østre del eldst. Denne del har ikke profilert sokkel, mens det noe yngre parti vestenfor, med rester av en gjenmurt portal, har et sokkelprofil av samme type som Mariakirkens og Korskirkens dobbeltsvungne sokkel-profil. For øvrig skiller det eldste partiet seg ut fra portalpartiet ved at kvaderdimensjonene er større, med skifthøydene på opptil 50−60 cm. Det yngre partis to nedre skift er 40−50 cm høye, for øvrig varierer skifthøvdene i dette partiet 20−30 cm. På grunn av de ulike skifthøydene innen de to partiene er fortanningsfugen mellom dem lett sporbar. Enkelte stein i kvadermuren er skiftet ut ved restaureringen i 1880−83.

Innvendig er murlivet murt opp av jevnstore, liggende bruddstein av regelmessig form med smale fuger og gjennomgående skift. Innvendig sokkels overkant må opprinnelig ha ligget ca. 40−50 cm over nåværende gulv. Sokkelskiftet er revet ut, og muren undermurt, dels med tegl, dels med småfallen bruddstein, ned til gulvnivå. Dette ble gjort ved restaureringen i 1880−83.

Tårnfotens murverk.

Også tårnfotens murer er oppført av bruddstein med utvendig kvaderkledning av kleber. Nord- og sørmuren er 1,6−1,7 m tykk, mens gavlmuren i vest har en tykkelse på ca. 1,9 m. Vesthjørnene er forsterket med 1 m brede lisener som springer 13 cm frem fra murlivene.

''Utvendig'' har sør- og nordmuren middelaldersk murverk opp til en høyde av ca. 10 m over tårnfotens gulvnivå mens middelaldermuren i vest går opp til en høyde av 12,6 m, tilsvarende vestvinduets buetoppsnivå. Nordmuren avsluttes utvendig av en blindbuefrise. I sørmuren går kvaderkledningen opp i nivå med vinduenes buetopper. Kvaderskallet er murt opp med stein som gjennomgående er noe mindre enn kvadrene i kirkens aller eldste del, men en del av den eldre kirkes kvaderkledning er antakelig brukt om igjen ved byggingen av tårnfoten. Deler av det øverste kvaderpartiet i vestmuren − nemlig områdene over hjørnelisenene − er åpenbart murt noe senere enn resten av muren. Dette har sammenheng med at denne del av kirken opprinnelig må ha hatt sin takgesims i nivå med henholdsvis blindbuefrisens topp og sørvinduenes buetopper. Fra dette nivået (som tilsvarer det nivå hjørnelisenene stopper ved), har den opprinnelige vestgavls trekantfelt reist seg. Denne vestgavlen må ha stått ennå i 1500-årene (se s. 19), men i forbindelse med byggingen av vesttårnet må kvaderpartiene på hver side av vestgavlens trekantfelt være kommet til. Skillet mellom trekantfeltets kvadermur og de senere tilføyde partiene er sporbart på begge sider ved at skiftene ikke stemmer overens fra parti til parti. Dessuten er det i de nyere partiene brukt en del tiltuktet gråstein side om side med kleberkvadre som har skråflater, og som opprinnelig kan ha dannet gavlens skrålinjer (se fotos s. 23).

''Den profilerte sokkelen'' fra nordmuren er fortsatt rundt tårnfoten, men den har her fått et tillegg i form av en fas i underkant av det dobbeltsvungne karnis-profilet. I tårnfotens nordmur holdes til å begynne med samme sokkelnivå som det eldre parti av nordmuren har, men like øst for tårnfotens nordportal knekker sokkelprofilet vinkelrett ned ca. 60 cm og fortsetter så − forkrøppet rundt hjørnelisenene − i samme nivå rundt hele tårnfoten. Under det profilerte sokkelskiftet har tårnfoten på nordsiden en fint oppmurt sokkelmur i fire skift, for det meste av kvaderstein. Dette partiet må ha vært synlig også i middelalderen.

I nivå ca. 1/2 m over nordportalens buetopp løper en ''profilert drypplist'' av kleber rundt hele tårnfoten. I nordmuren stopper den mot øst mot det eldre parti østenfor tårnfoten, vestover forkrøppes den rundt nordvestre hjørnelisene og løper ubrutt horisontalt over vestfasaden i nivå mellom underkant vestvindu og buetopp vestportal. Den forkrøppes på liknende vis rundt sørvestre hjørnelisene. Like øst for denne knekker den vinkelrett ned ca. l m og fortsetter horisontalt videre østover i nivå med underkant av sørmurens vinduer til den stopper mot søndre sideskip.

''Blindbuefrisen'' som markerer avslutningen av kvadermuren på tårnfotens nordside, er 1,5 m høy og består av en rekke nisjer eller blindarkader med trepassformete buer. Frisen springer like langt ut fra murlivet som hjørnelisenene (13 cm), og hver av nisjene er ca. 40 cm bred. Frisens overkant springer rettvinklet ut fra murlivet, mens overgangen frise-murliv nedentil formidles av en profilert drypplist. Frisen er murt som en regulær fortsettelse av kvadermuren, med samme skifthøyder og steinlengder. Buepartiet er murt strengt regelmessig. For nedre del av buenes vedkommende er motstående, symmetriske buedeler hugget ut av samme kvader, mens buetoppene er hugget ut to og to av samme kvader, bortsett fra de to ytterste buetoppene på hver side. Mellom toppkvadrene er det regelmessig skutt inn korte bindere.

Mot vest er blindbuefrisen meget pent innpasset nordvestre hjørnelisene. Mot øst stopper den tilsynelatende umotivert mot det eldre parti av nordmuren, men det kan likevel sees at frisen neppe har vært planlagt fortsatt videre østover.

I toppkvadrene er det med regelmessige mellomrom (2−2,2 m) spart ut kvadratiske hull på 10 x 10 cm. De er 40 cm dype hvor de kan måles. Hullene er så fint utformet at de må være primære, og som nevnt i den bygningshistoriske oversikt, er de tolket som spor etter en utvendig utkragende vektergang langs muren. I frisens buestein finnes flere ''steinhuggermerker.'' Det tydeligste merket er en saks med punkter for enden av hver arm og i krysset. Dessuten finnes et rettvinklet kors med tilsvarende punkter og et merke som tilsvarer runetegnet .

Steinhuggermerker (bl.a. korset) finnes også andre steder på yttermurene, samt inne i vindeltrappen i tårnfotens nordvestre hjørne. Noen tegn må oppfattes som stiliserte fremstillinger av redskaper (bl.a. vinkelhake og øks), men de fleste minner om runer. Når det gjelder de runeliknende tegnene, er det imidlertid vanskelig å skille mellom steinhuggermerker og vanlige bumerker fra senere tid.

Det opprinnelige murverk ''inne ''i tårnfoten består av bruddstein, gjennomgående murt på flasken så steinene får jevne bygg- og liggflater. Skiftene er for det meste noenlunde jevnhøye, men det forekommer tilfeller av veksling mellom høye skift av kantsatte stein og lavere bindskift. Den gjennomgående skiftegang er ganske god, særlig i de nedre deler av murene. Det som for øvrig karakteriserer murverket er brede støtfuger, som imidlertid er omhyggelig pinnet med flate hellefliser i vannrette lag. Pinning forekommer også i liggfugene.

Murverket er meget skadet av brann med tildels svære oppsprekninger og avskallinger for enkelte steiners vedkommende. Enkelte steder er brannskadene utbedret med påfôringer av tegl. Her og der finnes hull for bjelker i murene.

''Nordmuren østfor det eldste parti. Korets murer. ''

Partiet øst for det kvadermurte partiet i nordmuren (i den bygningshistoriske oversikt betegnet som ombyggingens byggetrinn l) er murt opp av bruddstein både utvendig og innvendig. Innvendig er murlivet svært ødelagt av teglsteinslapninger og undermuring, men utvendig har det samme karakter som tårnfotens innvendige murverk. Antakelig er dette partiet omtrent samtidig med tårnfoten.

Muren østenfor er middelaldersk nesten helt opp til gesimsnivå. Særlig de øvre deler av muren er murt opp av store, uregelmessige, kantsatte byggstein med synlige flater på opptil l m2 og mer. Rundt byggsteinene er pinnet med flate hellestein i rikelige mengder. Regelmessig, gjennomgående skiftegang kan ikke spores. Derimot er muren tydeligvis avrettet i visse nivåer. Murverket bærer tydelig preg av brann, særlig innvendig hvor deler av muren er lappet med tegl. På tre steder finnes rester av vekkhugne ribbestein, konsoller og halvsøyler for hvelvene som fantes i koret frem til gjenoppbygningen etter 1702-brannen. Vel 3 m øst for nordmurens østre vindu er det spor etter en gjenmurt døråpning. Åpningen er sekundært utbrutt. Den må ha ført fra sakristiloftet inn til prekestolen (før 1702) eller til et pulpitur (kfr. s. 64f).

Et mellomparti av nordmuren og apsidemuren under vinduene er murt mer forsiktig med et flertall av byggsteinene − i ett parti sekundært brukte kleberstein − liggende på flasken, og med forsøk på å mure med gjennomgående skift. De utpinnede partiene mellom byggsteinene er ikke så fremtredende som høyere oppe i muren. Ifølge arkitekt Blix skal nordmuren øst for kirkens eldste murparti være fundamentert «ovenpaa Jordsmonn». Noen profilert sokkel finnes ikke her, men øst for skrudhuset har selve apsidens mur utvendig kvadersteins sokkel med fas. For øvrig har apsidemuren både utvendig og innvendig en profilert list som markerer vinduenes sålbenksnivåer. Den ble fornyet ved restaureringen i forrige århundre. Store deler av apsidens utvendige og innvendige kvaderkledning ble også fornyet ved denne anledning, likeledes piscinaens og sittenisjenes innfatninger i sørmuren. De utvendige støttepilarene ved apsidehjørnene som også ble fornyet ved restaureringen, er murt opp av tuktet bruddstein med klebersteins kvaderhjørner.

''Murverk fra tiden etter reformasjonen. ''

''Tårnmurene.'' Murverket i tårnets nedre deler (over tårnfoten) må stamme fra 1600-årene. Umiddelbart over tårnfotens middelaldermur er tårnets nord- og sørmur murt opp av småfallen bruddstein i et nokså rotete murverk uten gjennomgående skiftegang. Tegl er brukt som pinningsmateriale. Murene er avrettet i flukt med langmurenes gesimsnivå, og over dette nivået er tårnmurene murt med tildels store, ureglemessige byggstein, hele tiden med tegl som pinningsmateriale. Denne del av tårnet har hjørneinnfatninger av klebersteinskvadre. Den øverste tårnetasjen som er bygget etter 1702-brannen, er murt opp av mer småfallen, skifrig gneis eller kvartsitt, men med større steiner iblant, uten gjennomgående skiftegang. Hjørnene er ikke kvadermurte i denne del av tårnet. Fugene er pinnet ut med små hellestein og gul tegl. Ytterlivene er gjort mer ujevne enn lenger nede, antakelig for å gi bedre feste for pussmørtelen. Murtykkelsen i tårnets øvre del er 1,6 m, indre påfôringer medregnet.

Buen som opprinnelig bar tårnets østmur, springer fra et nivå umiddelbart under toppen av tårnfotens middelaldermurer. Det er revet ut litt av veggmuren på hver side for å få et godt opplegg for den. Buens toppunkt ligger 14 m over nåværende gulv. Den er 2 ½ stein høy, murt opp av rød tegl med gjennomsnittlig dimensjon på 5 x 11 x 23 cm.

De to buene som etter 1702-brannen ble slått under den opprinnelige tårnbuen, er murt av samme type tegl som den. Hver av dem er to steinlengder høye. De tilhørende vangemurene er murt opp av bruddstein med en del kleberkvadre innimellom. Vangene sprang opprinnelig 1,6 m ut på hver side, så åpningen under buene var 5,8 m bred, men Blix rev stein ut av dem for å få forband da åpningen mellom skip og tårnfot ble gjenmurt i 1880−83. Av samme grunn hugget han seg inn i undre bue. Av vangemurene fremgår at de to buene må stamme fra samme byggeperiode, men at den øvre buen ble murt først. Dette må ha medført den ulempe at undre bue ikke kunne brukes som lærebue for den øvre. Man var dessuten dømt til å få glipper mellom buene, noe som også har skjedd. Disse glippene er tettet med hellestein og tegl.

Murverket mellom de to nedre buene og den eldre buen lenger oppe, består av småfallen bruddstein uten gjennomgående skift, men avrettet i visse nivåer. Sekundært brukte stein har vært anvendt, bl.a. en volutt av kleberstein som muligens stammer fra et epitafium.

Gjenmuringen fra 1880−83 er gjort med småfallen bruddstein som danner et jevnt og tett murverk med god gjennomgående skiftegang.

''Nordmuren.'' Det eldste etterreformatoriske murverket i nordmuren synes å være et lite, isolert parti øverst i muren umiddelbart øst for tårnet. Mot vest danner dette partiet en loddrett fuge over 5 skift. Steinene mot fugen er kvaderstein. Nedenfor dette partiet synes tårnfotens middelaldermur å strekke seg like til vindusrekkens vestre vindu. For øvrig stammer murverket over og mellom vinduene i nordmuren fra gjenoppbyggingen etter 1702-brannen. Mellom vinduene er naturstein og tegl brukt om hverandre på karakteristisk vis idet et skift naturstein − ofte sekundært brukte kleberstein − kan være satt inn som «bånd» i murverket mellom ett eller flere skift teglmur. Over vinduene og over de nedrevne hvelvs skjoldbuer lenger øst i nordmuren består murverket dels av tegl, dels av bruddstein i adskilte partier. Teglen finnes særlig i partiene hvor vestre og midtre hvelvs topper tidligere bandt inn i muren. Her er deler av middelaldermuren revet ut, mens østre hvelvs skjoldbue ennå tegner seg i muren.

Gamle takspor på tårnets østmur viser at skipets langmurer før restaureringen i 1880−83 var 30−40 cm høyere enn de nå er. Disse øverste deler av langmurene var murt av tegl. Ved senkingen av gesimsnivået ble noen av teglskiftene fjernet, men ennå står et par skift småfallen, gul tegl tilbake. Branntakstprotokollen for 1846 nevner at kirken hadde murte gesimser og blikkrenner «undtagen paa den sydvestlige side mod Kathedralskolens Bygninger, hvor Gesimsen er af Træe». Skrudhuset hadde «Træegesims og Træerender». Idag har kirken murte gesimser.

''Sørmuren over arkadebuene.'' Også her står det øverst i muren, like øst for tårnet, et lite isolert parti murverk som antakelig stammer fra 1500-årene. Murverket består av småfallen, uregelmessig bruddstein. Teglbiter er brukt som pinningsstein. Som i nordmuren begrenses partiet mot vest av en ståfuge over syv skift. Mot øst grenser det mot de bevarte rester av en stor teglmurt bue − 2 steinlengder høy − som er murt opp av samme type tegl som den eldste buen under tårnets østmur. Partiet under er en gjenmuring av et middelaldervindu. For øvrig er muren over arkadebuene fra 1880−83. Den er murt opp av samme smådimensjonerte brudd steinsmurverk som skillemuren tårnfot/skip.

''Søndre sideskips'' murer er fra restaureringens tid. De har samme murverk som de øvrige murer som ble fornyet under restaureringen. Sideskipets utvendige sokkel er av granitt, mens portal- og vindusinnfatningene er av kleber. Vestre del av sideskipet, med inngangshall og trappetårn, er teglmurt, men med utvendig kledning av kleberkvadre.

Murbehandling, puss.

Etter brannen i 1702 ble murverket innvendig «dyncked og hvidned» mens det utvendige murverk ble «udrapped». Slik sto kirken med en kalkpusskappe frem til 1800-årene, da sementpuss kom i bruk. I 1871 anbefaler Stiftsdireksjonen «at den sydlige Side af Taarnet afpudses med Cement og hele Kirken forøvrigt afpudses overensstemmende med Murmester Zehes anbud (med «Cementholdig kalk melk, der erholder en hvidgrå, i det gule faldende Farve»)... dog saaledes at de Vegstenspartier [klebersteinspartier] som endnu findes overkalkede, saavidt mulig befries fra Kalken ved at renhugges, og at der lægges en passende Tone i Kalkpudsen over hele Kirken». (Tårnfotens vinduer og portaler var blitt renhugget i 1854 i forbindelse med ark. G. Bulls oppmåling).

I forbindelse med restaureringen i 1880−83 ble kirken sementpusset utvendig og innvendig. Innvendig ble den brettpusset så murene ble helt glatte. Derpå ble de malt.

Ved istandsettelsen i 1960-årene ble den gamle sementpussen fjernet, både innvendig og utvendig. Ny kalk/sementpuss ble påført utvendig. Som dekklag ble påført mineralitt maling. Innvendig ble murene slemmet.

====Portaler og døråpninger====
Kirkens hovedportal er vestportalen som idag fører inn i tårnfoten. I tårnfotens nordmur sitter nok en middelaldersk portal, og for øvrig fører en enkel døråpning i tårnfotens nordvestre hjørne inn til vindeltrappen som går opp til tårnfotloftet.

En enkel spissbuet døråpning fører fra koret inn i forhallen mellom kor og skrudhus. I middelalderen førte også en døråpning gjennom korets sørmur inn til et tilstøtende rom i klosterets østfløy. Sporene etter denne døråpningen som Blix har tegnet, forsvant ved restaureringen i 1880−83. Rester av en gjenmurt portal fra kirkens eldste tid finnes ennå i skipets nordmur. På to steder mellom vinduene i nordmuren finnes spor av gjenmurte døråpninger som har ført inn til pulpiturer. Åpningene er ca. 2 m høye og henholdsvis 80 og 100 cm brede. En tredje gjenmurt døråpning finnes i korets nordmur vel 3 m øst for østre vindu i skipet. Underkant åpning ligger i nivå ca. 4 m over nåværende gulv, hvilket tilsvarer nivået for de to øvrige døråpningene i nordmuren. Men mens disse åpningene er murt med stikkbuer av tegl, har åpningen i kormuren rett overligger i form av en bjelke. Åpningen har vært 1,8 m høy og l m bred. Den har vært delvis teglinnfattet, og er sannsynligvis fra tiden før 1702-brannen.

Før restaureringen i 1880−83 hadde sideskipet tre døråpninger, en i vest, en midt i sørmuren og en litt lenger øst i sørmuren. Vestre og østre døråpning var helt uten utsmykning, mens midtre døråpning var utformet som en klassisk portal med søylebåret gavl. Utenfor vestre og midtre døråpning var det bygget opp vindfang av tre. De tre inngangene til det nye sideskip fra 1880−83 har enkle, gotiserende åpninger med klebersteinsinnfatninger utvendig. I 1888 ble inngangen midt på sørmuren omgjort til en dobbel inngang av arkitekt Schak Bull. Østre inngang ble avblendet i 1964. I muren mellom tårnfot og skip fører to rektangulære, kleberinnfattete døråpninger fra restaureringens tid inn til orgelgalleriet, fra trappeløp i tårnfoten. I muren ble også satt inn en portal som ble laget som en stilkopi av kirkens middelalderportaler.

Den eldste portalen.

Etter delvis rekonstruerte levninger og arkitekt Blix’ rekonstruksjonstegninger å dømme, hadde den eldste kirkes nordportal inntrukket anslag med en totrinns resess uten portalsøyler. Bygningens sokkelprofil har ikke vært forkrøppet rundt resesshjørnene, men løpt rettlinjet, skrått inn mot døranslaget. Innenfor anslaget har Blix tegnet spor av bomhull. Antakelig hadde portalen en totrinns rundbuet overdekning slik Blix har rekonstruert den, kronet av en høy og temmelig spissvinklet gavl. Rekonstruert høyde fra underkant sokkelprofil til underkant indre rundbues toppunkt er 4,2 m. Utvendig vangehøyde har vært ca. 3,2 m. Største bredde ytteråpning kan måles til 2 m, mens inneråpningen må ha vært 1,8 m bred.

Vestportalen.

Før restaureringen i 1880−83 eksisterte vestportalens opprinnelige vanger og bueoverdekning, men de var svært ødelagte av forhugninger, bl.a. som en følge av forordningen av 1823 som bestemte at alle kirkedører skulle slå utover. Dette ble ordnet for «alle Kirkens Døre» i 1824. Samtidig ble det innsatt «en ny Hovedindgangsdør af Egetræ». Arkitekt Blix fornyet vangene og buen innvendig og byttet ut stein i yttervangene. Under dette arbeidet oppdaget han spor av et opprinnelig trappeanlegg opp til portalen.

Portalen er en tretrinns søyleportal med inntrukket anslag. Vangesøylene er anbragt på bygningens profilerte sokkelskfit som skrår rettlinjet inn mot døranslaget på hver side. Bare ytre søylepar har baser, de øvrige søyler står med sine skaft direkte på sokkelflaten. Alle søyleparene har skivekapitéler. Selve døranslaget har utvendig doble, dypt innskårne rundstaver med pålagte bånd («fillets»). Disse går ned på tårnfotgulvet.

For hvert av søyleparene i vangene har portalbuen ledd som ytterst består av en liten og en stor rundstav, i midten av en liten og en stor rundstav med hundetannsornament imellom, og innerst av en stor rundstav flankert av to mindre. Anslagets doble rundstav fortsetter ubrutt over i buepartiet. Buepartiet er kronet av en utsprmgende dekklist. Portalen har spissbuet, skarpkantet inneråpning murt av kleberstein. Den er 4,8 m høy og 1,75 m bred, mens åpningen mellom døranslagene er 1,2 m bred og 3,7 m høy. Åpningsbredden målt i ytre murlivs plan er 2,8 m. Dekklistens topp går opp i samme høyde som toppen av inneråpningen (4,8 m).

Nordportalen i tårnfoten.

I sin nåværende form stammer nordportalen fra restaureringen i 1880−83. Ved restaureringen av portalen ble dens vanger og bueoverdekning rekonstruert av arkitekt Blix på grunnlag av gjenstående rester. Nordportalen har inntrukket døranslag med en totrinns resess utenfor. Ytre trinn har en dobbel rundstav som går ubrutt over i buepartiet. Nede går den ned på bygningens profilerte sokkel som skrår rettlinjet inn mot døranslaget. Indre trinn har et søylepar med skivekapitéler og «double-roll» baser som vestportalen, men i motsetning til vestportalen, hvor basene står på sokkelskiftets overflate, er basene hugget ut i selve sokkelskiftets stein. Søyleparet bærer et bueledd som består av en stor rundstav flankert av to mindre. Døranslagets ytre hjørner har en enkel, dypt underskåret rundstav med «fillets». Denne går ubrutt over i portalbuen. Portalbuen bekrones av en fremspringende dekklist. Inneråpningen er spissbuet med skarpkantet klebersteinsinnfatning. Den er like bred som vestportalens inneråpning (1,75 m), men bare 4,5 m høy. Åpningen mellom døranslagene er 1,2 m bred og 3,5 m høy. Åpningsbredden målt i ytre murlivs plan er 2,4 m. Dekklistens topp går opp i samme høyde som toppen av inneråpningen.

''Øvrige døråpninger fra middelalderen. ''

Både døråpningen inn til trappen i tårnfotens vestmur og døråpningen fra koret inn til skrudhusets forhall har fått sine innfatninger helt eller delvis fornyet av arkitekt Blix. Trappeåpningen hadde sin klebersteinsinnfatning i behold, men den var ramponert ved forhugning. Blix fornyet den. Hvordan døråpningen mellom koret og skrudhusets forhall sto før restaureringen, er ukjent. Den ble ommurt med tegl av Blix. Den forsvunne døråpning mellom koret og det tilstøtende klosterrom i sør var ifølge Blix’ oppmålingstegninger spissbuet med avfaset kleberinnfatning mot koret, og med døranslag i flukt med kormurens innerliv. Døren har åpenbart svingt ut mot venstre idet det mot øst var hugget ut plass til dørtoppen i den spissbuete murpassasjen. Døråpningen har vært ca. 70 cm bred og 2,5 m høy mellom anslagene.

====Vinduer og glugger====
I den utvidede klosterkirke fra tiden etter 1300 må både skip og kor ha hatt en vindusrekke mot sør. En rekke vinduer av samme type som de to som ennå står i tårnfotens sørmur, kan ha fortsatt østover i skipets sørmur, mens vinduene i korapsiden og det ene gjenstående vindu i korets sørmur viser hvordan korets sørvinduer kan ha sett ut. At kirkens nordmur har hatt vinduer i middelalderen, er derimot lite sannsynlig. Det har ikke vært vinduer i den del av skipets nordmur som fremdeles er bevart, og heller ikke korets nordmur har noen gang hatt vinduer. I tiden etter reformasjonen fikk kirken en rekke nye vinduer og glugger i forbindelse med at sideskip og tårn ble bygget. Eldre vindusåpninger ble omformet eller gjenmurt, og etter brannen i 1702 ble nordmuren i skipet murt opp med seks store, rundbuede vindusåpninger. Samme antall åpninger fikk sideskipet. Alle vinduene i kirken hadde før restaureringen i forrige århundre rammer og sprosser av jern. Jernrammer fikk vinduene antakelig ved hovedreparasjonen i 1786−91. Ved en besiktigelsesforretning i 1784 fastslo glassmestrene Middelthun og Sidentoph at «alle Kirkens Vinduer ere saa forgaaet at de ikke kan repareres, og naar de maatte blive indrettede saaledes som de synes var det beste at skeede, nemlig som i Nykirken». Til dette sluttet mestersmedene Elsner og Høstmarck seg. Tilsammen ble utbyttingen av vinduer beregnet til 2700 rdl.

Gjennom hele 1700-tallet var vindusglasset «Norsk Cronglas». Hvert av vinduene i nordmuren hadde 28 ruter. I 1752 og 1763 ble kirkens vinduer belagt med «Svendske Fliser over Brøstværket». Antakelig var det sålbenkene som ble beskyttet mot inntrengende vann på denne måten. Ved restaureringen i 1880-årene ble de eldre, etterreformatoriske vindusåpningene omformet eller gjenmurt, mens de middelalderske vindusåpningene fikk sin opprinnelige form rekonstruert etter gjenstående rester. Idag er det i kirken syv middelalderske vindusåpninger, hvorav tre står i tårnfoten og fire i koret. De øvrige vinduene i kirken er nye ved restaureringen bortsett fra de seks store (omformede) vinduene i nordmuren.

Vestvindu, tåmfot.

Før restaureringen i 1880−83 sto vestvinduet i tårnfoten delvis avblendet. Lysåpningen var rundbuet og forsynt med et enkelt grindverk av jern. De innvendige smyger og bueparti var sterkt forhugget, og frem til 1854 dekket av en pusskappe som dette år ble fjernet i forbindelse med arkitekt G.A. Bulls oppmåling av kirken. I 1882 ble den innvendige sideinnfatning, midtpostene, sålbenkene og grindverket fullstendig fornyet. Vinduet er trekoplet med lysåpninger midt i muren. Lysåpningen har to poster med glassfals og søyler både utvendig og innvendig. Hver av de tre åpningene mellom postene er oventil avsluttet av en trepassbue, og feltet mellom disse buene og vinduets hovedbue har tre firpassformede grindverksåpninger. Vinduet er strengt symmetrisk utformet omkring glassplanet med utad- og innadskrånende smyger, sålbenker og buer. Både utvendige og innvendige smyger er utformet som portalvanger med resesser og i alt fire søylepar med skivekapitéler og «double-roll»-baser i resesshjørnene. Innerste søylepar på begge sider av lysåpningene bærer lysåpningens trepassbuer. Neste søylepar bærer hovedbuens innerste ledd i form av en stor rundstav flankert av to mindre rundstaver. Tredje søylepar bærer en dobbelt rundstav med en hundetannsbord imellom. Fjerde søylepar bærer en dobbel rundstav. Vindusbuen krones utvendig av en dekklist. Vinduets største bredde og høyde målt i flukt med utvendig murliv er 3,5 m og 7,5 m. Bredde i lyset (poster inkludert) er 1,85 m. Høyde i selve lysåpning (grindverksfelt inkludert) er 6 m.

''Vinduene i tåmfotens sørmur. ''

Vinduene i tåmfotens sørmur sto før restaureringen gjenmurt. De hadde ennå sine middelalderske midtposter og sitt grindverk, samt profilerte smyger og buer i behold utvendig, men «i samme gyselige Grad, som indre Sideindfatninger vare ødelagte og sønderhugne ved dette [vestre] Vindu, ere ogsaa Sideindfatninger, Midtpost og Masværk indvendig ved Taarnets to sydlige Vinduer [ødelagte], de vilde blive restaurerede», skriver Blix. Vinduene har praktisk talt identisk utforming, og behandles derfor under ett. Utformingen er forøvrig analog til vestvinduets, men noe forenklet fordi vinduene er noe mindre. De er tokoplete, og i feltet mellom hver av lysåpningenes trepassbuer og vinduets hovedbue sitter en firpassformet grindverksåpning. Utvendige og innvendige smyger har tre resesser med søyler i resesshjørnene. Innerste søylepar på begge sider av lysåpningen er utformet som en dobbelsøyle med selvstendige kapitéler, skaft og baser. Disse søylene bærer hovedbuens innerste ledd, bestående av en stor rundstav flankert av to mindre rundstaver, i tillegg til lysåpningenes trepassbuer.

Midtre søylepar bærer en dobbel rundstav med hundetannsbord imellom, og ytre søylepar en dobbel rundstav. Vinduet krones utvendig av en dekklist. Vinduenes største bredde og høyde målt i flukt med utvendig murliv er 2,75 m og 5,7 m. Selve lysåpningenes bredde (midtposten medregnet) er 1,15 m. Høyden (grindverksfeltet medregnet) er 4,3 m.

Korets vinduer.

Før restaureringen i 1880−83 sto korets østvindu (bak altertavlen) gjenmurt, mens de øvrige tre vinduer var delvis avblendet så de hadde rundbuete åpninger. Sprosseverket var av jern. Så meget av vinduspostene og smygenes profilledd ble gjenfunnet ved restaureringen at middelaldervinduene i hovedsak kunne rekonstrueres med stor grad av sikkerhet. Bare selve grindverksmønsteret er diskutabelt. Alle vinduene har trekoplete åpninger. Åpningene med sine utvendige glassfalser sitter midt i muren med skrånende smyger, buer og sålbenker både innad og utad. Vinduspostenes profiler fortsetter over i buefeltets grindverksprosser uten å være avbrutt av kapitéler. Østvinduet og sørøstre vindu har identiske profiler, mens søndre vindu og nordøstre vindu har noe enklere profiler som er innbyrdes forskjellige. Østvinduet er rikere utformet enn de øvrige vinduer idet smygen og hovedbuen har to profilledd inne ved lysåpningen i tillegg til post/sprosseprofilet. For øvrig er alle innvendige smyger glatte nesten helt ut til hjørnene mellom smyger og innerliv. Tre av vinduene har søyler like innenfor hjørnene mens det fjerde vinduet − det i sør − har søyler på selve hjørnet. Søylene korresponderer imidlertid ikke med profilerte ledd i buene. Det kan se ut til at buene er ommurt (i forbindelse med brannen i 1463?), og at profilerte bueledd ved den anledning muligens ble hugget vekk. Bare hulkiler eller et enkelt sprang gjenstår.

Også utvendig er alle vindussmygene glatte, mens buene har små rettvinklede sprang eller resesser. På nordøstre vindus vestside går buen ned på en utkragende vederlagsstein, men i de øvrige vinduene løper buene ned i smygene uten noe overgangsledd.

Vinduenes grindverksmønstre er komponert av arkitekt Blix. Ifølge hans notater ble grindverket i tre av vinduene «nyt indsat i 1882», mens grindverket i Østvinduet ble «nyt indsat i 1882. Efter fundne Rester i Buen».

De «fundne Rester» er i alt 5 stein med stumper av grindverkssprosser som ennå oppbevares i kirken. De må ha sittet langs hovedbuens undersider, og representerer punkter hvorfra grindverket har sprunget ut. Dessverre har ikke Blix gjort rede for hvor i buen de ble funnet.

I seg selv er fragmentene for ubestemmelige til at vinduets grindverksmønster kan rekonstrueres på grunnlag av dem. Blix har for østvinduets vedkommende komponert et grindverksmønster som fragmentene kan innpasses i. For øvrig har han komponert mønstre med elementer hentet fra engelsk gotikk i den periode koret ble bygget, men han har satt dem sammen på en måte som nok ville ha vært temmelig uvanlig i England i 1270-80-årene (Notat fra Georgina A. Russell, M. A. The Courtauld Institute, London).

Vindusåpningene er 1,9 m brede og 6,5 m høye, poster og grindverk medregnet. Største bredde og høyde målt langs innerliv er 3 x 8 m, med små variasjoner fra vindu til vindu.

''Andre middelalderske vindusåpninger. ''

Fire spissbuede vindusglugger rett over hverandre i tårnfotens vestmur gir lys til vindeltrappen som går opp i tårnfotens nordvestre hjørne. De tre øvre gluggene er 130 cm høye i lyset, den nedre bare 84 cm. Alle har anslag for lemmer. Bredden mellom anslagene er 16 cm. Nederste glugge har en utvendig innramming bestående av en hundetannsbord flankert av to vulster. De tre øvrige gluggene er uten slik dekor.

Tåmgluggene.

Tårnet har glugger i tre etasjer. Øverste etasje har to glugger i hver av tårnets fire sider. Det har også mellometasjen hatt, men gluggene i østmuren er gjenmurte. Nederste etasje (tårnfotloftet) har en glugge i nord- vest- og sørmur. Slik de står idag, har tårngluggene en ensartet utforming som de må ha fått i 1700-årene, men det er på det rene at ihvertfall midtre tårnetasjes glugger må være ombygget.

Også øvre etasjes glugger ble ifølge regnskap noe endret i forbindelse med rivingen av klokkestuens hvelv i 1725. I 1832 fikk murmester Castberg i oppdrag å «nedlegge 3de store paa omtrent 3 alen i og 3de mindre Heller i 6 af Lyshullerne». Det må være bunn- eller sålbenksheller (se nedenfor).

''Nedre etasjes glugger'' har lysåpninger i flukt med ytterliv. De har anslag og smyger som vider seg ut mot innerlivet. Inneråpningene er rundbuete, mens lysåpningene er spissbuete. Lysåpningenes vanger er murt opp av kleberkvadre på regulært vis; spissbuene er spart ut av to kantstilte klebersteinsblokker av noe uregelmessig form. De opprinnelige bunner besto av kleberstein, men over disse er lagt inn et skift teglstein som igjen er dekket av heller. Disse danner åpningens nåværende bunner. Rundt lysåpningene har gluggene en liten utvendig resess på 3 x 3 cm. Denne går helt ned til opprinnelige bunner. Høyde og bredde på lysåpninger varierer mellom 186−196 cm og 66−70 cm.

''Mellometasjens glugger'' har lysåpninger av samme form som nedre etasjes glugger, men inneråpningene er spissbuede. Lysåpningenes vanger er ikke murt i regulære skift, men består av en eller to smale kleberblokker som er satt på høykant. Spissbuene er spart ut av smale, kantstilte stein som er satt mot hverandre i gavlform. Den lille, utvendige resessen på 3 x 3 cm mangler. Derimot har åpningene sekundære hellebunner som er lagt på teglstein over opprinnelige bunner av kleber, slik nedre etasjes glugger har det. På hver side og delvis under de nåværende lysåpninger er det spor av eldre, større kleberinnfattede åpninger. (Lydgluggene før brannen i 1702). Også disse har hatt vanger av stein på høykant. Over vangene er det i nord- og vestmuren slått enkle spissbuer av tegl. Partiene mellom de eldre åpningene og de nåværende åpningene er utmurt med småfallen bruddstein og en del tegl. De nåværende lysåpninger er 58−69 cm brede og 160−205 cm høye. De eldre åpningene har vært 140−160 cm brede.

''Øvre etasjes glugger'' står i den del av tårnet som ble påbygget etter brannen i 1702. Lysåpningenes bunner flukter med tårnets eldre gesimsnivå. Deres utforming tilsvarer helt mellometasjens glugger, bl.a. er vanger og buer murt opp av samme type smale, kantsatte kleberstein. Åpningene på nord- og vestsiden har fremdeles sine primære bunner i bruk, mens det i sør er lagt inn sekundære bunnstein på tegl i åpningene. Over de to gluggene i vestmuren er murt spissbuede avlastningsbuer av teglstein. Disse buene korresponderer med inneråpningene som også er spissbuede. Lysåpningens bredde varierer fra 60 til 66 cm, og høyden fra 152 til 183 cm. Det kan neppe være noen tvil om at det var etter brannen i 1702 at lysåpningene i mellometasjens glugger ble gjort mindre. Om nedre tårnetasjes glugger også ble omformet ved denne anledning, er mer tvilsomt. Mye taler for at de sto i sin nåværende form allerede før 1702-brannen, og at byggmester Heintz tok sitt utgangspunkt i dem da han utformet gluggene i mellometasjen og i øvre etasje. Ved en befaring i 1751 ble det foreslått å gjøre «Taarnets Lyd-Huller større og videre paa de 3de Sider der vender til Byen», men dette ble åpenbart aldri gjennomført.

''Vinduene i skipets nordmur. ''

De seks vindusåpningene i skipets nordmur er alle fra etter brannen i 1702. I sin opprinnelige utforming var de like store og hadde lysåpninger midt i muren med innad og utad skrånende smyger og runde buer murt opp av tegl. Frem til hovedreparasjonen i 1785−91 må de ha vært utstyrt med trerammer, men fikk fra da av rammer av jern etter mønster fra vinduene i Nykirken. Tilsvarende vinduer sto i sideskipets sørmur. Under restaureringen i 1880−83 ble vindusåpningene fôret med tegl så de fikk sin nåværende spissbuete form. Nye lysåpninger ble anlagt nærmere ytterliv med inntrappende utvendige smyg og buer av upusset tegl, mens innvendige smyg og buer ble gjort glatte og skarpkantede mot innerliv. De utvendige sålbenker er av jern. De to vestre vinduene fikk utvendig sin nedre avslutning i gallerinivå. Under dem ble anlagt to nye sirkelrunde vinduer som gir lys inn under galleriet. Innvendig fortsetter vindussmygene ubrutte ned til under underkant rundvinduer.

====Sittenisjer, piscinaer, repositorier, brønn====
Under vinduet i korets sørmur fant Blix rester av tre ''sittenisjer'' med trepassformete buer. To av dem var ødelagt ved gjennombruddet for en dør inn til et gravkapell på korets utside, men de kunne rekonstrueres på grunnlag av gjenværende rester. Øst for sittenisjene fantes rester av en ''dobbelpiscina'' med et baldakinliknende oppbygg over. Deler av piscinaen var ramponert og borthugget, men også her kunne Blix rekonstruere formen på grunnlag av gjenstående rester. Delvis stikkende ut fra en grunn nisje i muren sitter to åttekantede, konsoll-liknende kar med firpassformede fordypninger. Nisjen er flankert av to halvsøyler som bærer et noe fremstikkende, trepassformet hvelv. Hvelvtoppen er bekronet med en korsblomst. I trepassbuens knekkpunkter sitter to hoder. Piscinaen er felt inn i murverket med gjennomgående ståfuger på hver side. Selve piscinaen er regulært oppmurt. Nederste skift dannes av en enkelt kleberkvader i full bredde. Neste skift består av tre kantsatte kvadre. Så følger en kvader i full bredde, derpå tre kvadre i skiftet osv. (kfr. tegn. s. 37). Nederste skift (med vannkarene) er fornyet av Blix. Også østre kvader i fjerde skift (med et mannshode i knekken i trepasshvelvet) er fornyet sammen med selve korsblomsten som kroner piscinaen, men det er mer tvilsomt om blokken som hvelvtoppen er utspart av, er fornyet. De øvrige kvadrene i skiftene synes å være opprinnelige, om enn noe lappet enkelte steder. Øst for dobbelpiscinaen er det et lite spissbuet ''repositorium'' i muren med fals for en lem eller dør av tre. I tårnfotens sørmur, like ved det sørvestre hjørne, er det en ''brønn'' i muren. Før restaureringen var det utvendige brønnhus borte, og den opprinnelige brønnåpning dekket av terrenget som lå høyere enn i middelalderen. Ved senking av terrenget kom konturene av brønnhuset for dagen i sørmuren, og på dette grunnlag ble det rekonstruert av Blix. Brønnen har en dobbel sjakt som gir adkomst både utenfra og innenfra. Den innvendige adkomst skjer gjennom en enkel, spissbuet åpning i sørmuren. Utvendig stikker det gjenreiste brønnhus frem fra sørmuren. Det har sadeltak og gavl mot sør. I gavlen er det en åpning med trepassformet bue inn til brønnsjakten. Gavltoppen er kronet av en korsblomst. Blix fant inne i muren rester av en renne som ledet vann fra brønnen ut til en utvendig steinrenne.

====Trappeanlegg====
Vindeltrappen i ''tåmfoten'' går ikke opp i selve nordvestre hjørne hvor muren er fortykket med lisene, men er skutt noe sørover så den løper opp i vestmuren. Trappeløpet er sylinderformet med en radius på 1,2 m. Trappen dreier mot høyre og har 50 trinn av kleberblokker som krager halvt ut over hverandre. Trinnhøyden er gjennomgående ca 24 cm. I tidens løp er trinnene slitt så meget ned at det er hugget halvveis ned i dem for å lage nye trinn. Trappen fører i dag opp til en teglmurt, sekundær åpning inn til tårnfotloftet Et loft i det nivå åpningens terskel angir, vil skjære grindverksvinduet i vestgavlen. (Dette unngikk man ved restaureringen ved et kunstgrep, kfr. s. 42). Blix mente derfor at trappen opprinnelig hadde ført en omgang høyere opp. Til støtte for dette pekte han på at det fantes fire synlige trinn videre opp forbi terskelen til åpningen inn til loftet. Disse trinnene er imidlertid ikke nedhugget eller i det hele tatt slitt som de øvrige trinnene, hvilket viser at det dreier seg om ''taktrinn''. (Taket i trappen må stige i takt med trappetrinnene, og dannes i en vindeltrapp av trinnblokker som befinner seg en omgang høyere enn trappetrinnene til enhver tid. Øverst i trappen må derfor trinnblokkene føres en omgang høyere enn siste gangtrinn).

Trappeløpet er kvaderkledd opp til en høyde som i nord tilsvarer overkant hjørnelisene og utvendig blindbuefrise, nordmur. I sør går kvaderkledningen 1,3 m høyere opp. Over kvaderkledningen er trappeløpets vegger murt dels med bruddstein, dels med buede kvadere. Det virker som om denne del er ommurt.

De regulære trappeblokker kan følges opp til 2,5 m over overkant utvendig blindbuefrise. Over dette nivået finnes enda tre trinnstein, men de er tydelig sekundære og dårlig tilpasset spindelen som trappen dreier seg omkring. Det kan se ut til at de siste regulære trinnene i trappen har sluttet 2,5 m, dvs. en omgang, over blindbuefrisenivå. De må ha dannet taktrinn i trappens øvre del, mens de egentlige gangtrinnene har sluttet en omgang nedenfor, dvs. i nivå med toppen av den utvendige blindbuefrisen. I dette nivå passer trinnene inn med en åpning mot ''nord.'' En åpning i nordmuren kan bare ha ført ut til den antatte vektergang på nordmurens utside (kfr. s. 17 f.).

I dag finnes det ikke noe spor av en slik åpning i nordmuren, men som nevnt må denne del av trappeløpet være ommurt. Dette ble gjort i forbindelse med en forlengelse av trappen opp til en inngang til tårnloftet. Ved forlengelsen kom en del av de gamle taktrinnene til å fungere som gangtrinn, mens tilsvarende nye taktrinn måtte innsettes over toppen av det forhøyede trappeløp.

På grunn av terrengets fall mot vest, har kirken allerede i middelalderen hatt en monumentalt utformet ''utvendig trapp'' opp til vestportalen. Arkitekt Blix fant rester av trappeanlegget i 1882 da den nåværende trapp ble anlagt, og spor av middelaldertrappen kunne også iakttas ved en reparasjon av nåværende trapp i 1983.

Middelaldertrappen hadde trinn og vangemurer av klebersteins kvadre. Fra skipets (dvs. tårnfotens) gulv førte 4 trinn à 9" (23 cm) ned til et repos som dels lå inne i selve portalnisjen, dels utenfor. Mot vest strakte det seg frem 7′ 8" (ca. 2,35 m) utenfor kirkens vestmur. Det synes å ha vært omtrent like bredt som portalens ytteråpning, dvs. ca. 2,2 m, mellom vangene. Disse kan ha vært ca. 40 cm tykke. Fra reposet førte 4 trinn ned til et lavere repos, og derfra ytterligere 5 eller 6 trinn ned til «oprindelig Terrain» som Blix målte til 11 fot (3,35 m) under tårnfotgulvet i en avstand av 17 fot (ca. 5,2 m) fra vestmuren. (Ved undersøkelsen i 1983 ble overkant middelalderterreng sør for trappeanlegget sporet ca. 2 m under tårnfotgulvet, inne ved vestmuren.)

Det middelalderske trappeanlegg kan ha ligget mer eller mindre intakt like til 1743 da det ifølge regnskapene ble murt en ny trapp foran tårnet.

====Hvelv====
Frem til gjenreisningsarbeidet etter brannen i 1702 hadde koret ihvertfall deler av sine middelalderske hvelv i behold, men de ble revet og erstattet av et ensartet, trepassformet tønnehvelv av bord over hele kirken. Spor av middelalderhvelvene, i form av konturer av borthuggede halvsøyler og konsoller, kan ennå sees i korets nordmur og i apsiden. I de bevarte middelalderske murpartier i skipet er det derimot ingen spor av hvelv. Dette, sammen med opplysninger fra 1500- og 1600-årene om at skipet var uten hvelv, peker i retning av at hvelv aldri har eksistert i skipet.

De bevarte spor i kormurene viser at langkoret må ha hatt firdelte krysshvelv på konsoller (antakelig på grunn av korstolene som sto langs langmurene), mens høykor og apside har hatt et irregulært seksdelt hvelv båret av halvsøyler. Mot vest må hvelvene ha vært avsluttet mot fremspringende murpartier rettvinklet på langmurene; dvs. at kryssribber og skjoldbueribber har gått ned på ''hjørnekonsoller'' (eller eventuelt hjørnepilastre). At dette virkelig har forholdt seg slik, fremgår av en profilstein som Blix fant under arbeidene i 1880−83. (tegn. s. 39). Den vestligste hvelvkonsoll som det er bevart spor av i korets nordmur, har imidlertid ikke vært noen slik hjørnekonsoll, men en «rnellomkonsoll» av samme type som konsollen østenfor, som den er helt likedannet med. Dette viser at hvelvene må ha fortsatt videre vestover. Hvor langt er uvisst, bortsett fra at de ikke kan ha fortsatt helt frem til skipets vestgavl. Her er det, som nevnt, ikke spor etter hvelv i murene. Skillet mellom et østre hvelvet rom og et vestre rom uten hvelv må ha gått et sted øst for det nåværende skille mellom tårnfot og skip.

Kirkens nordmur over vinduenes sålbenknivå er fra etter 1702-brannen, så her kan vi ikke vente å finne spor etter skillemuren. Partiet under vinduene er derimot middelaldersk, så der skulle spor i form av utrevne band for en skillemur ennå kunne la seg påvise.

Tar vi utgangspunkt i den faginndeling som de bevarte konsollspor i korets nordmur indikerer, så kan det bare på ett av de stedene i nordmuren, hvor hvelvene må ha gått ned, påvises et utrevet og lappet parti i det middelalderske murverket som kan indikere en slik utrevet skillemur. Dette partiet finnes to fag vest for det vestligste bevarte konsollspor i muren, akkurat i skillet mellom murpartiet som tilhører den eldste kirken, og muren østenfor. Her sto opprinnelig den eldste kirkens korskillemur som ganske sikkert også skulle danne skillet mellom kor og skip i den første fransiskanerkirken. At den fortsatt kom til å danne skillet i den utvidede fransiskanerkirke, er overveiende sannsynlig.

Antar vi at skillemuren har stått her, må den ha delt bygningen i to praktisk talt like lange deler. Dette samsvarer med Edv. Edvardsens opplysning om at «Inden til er Kircken i sig self temmelig høy, oc den halfue part med en skiøn Hvelfving, den anden et Trælofft.» (B.F.F.S. 55/56 s. 80). Koret må ha hatt ''fire'' regulære krysshvelv i tillegg til det seksdelte hvelvet over høykor og apside.

Hvelvene har vært spissbuede ribbehvelv slått over rektangulære grunnflater tverrstilte på rommets lengdeakse. Gurt- og diagonalribber har hatt utviklede gotiske profiler, (tegn. s. 39). Skjoldbueribbene har hatt form av enkle rundstaver. Ribbene har i vederlagspartiene vært utformet etter «tas-de-charge» prinsippet, så hvelvene i virkeligheten har sprunget fra et høyere nivå enn det konsoller og søylekapitéler angir.

Hvelvkappene har antakelig vært murt som i skrudhuset, av kantsatte, småfalne skiferheller.

====Kirkens tak (tekking, takkonstruksjoner)====
Hva slags tak kirken hadde i middelalderen, vet vi intet om. Biskop Geble lot i 1540-årene bygge et nytt tak av tømmer og bord på «Nederkirken» (vestre del av bygningen, tilsvarende den nåværende tårnfot). Før 1582 sto kirken tekket med bord og tjærebredt. I 1602 ble det bestemt at den skulle tekkes med spon (H. Meyer s. 163). I 1606 ble den likevel tekket med bly, men dette falt ikke heldig ut. I 1609 søkte man om å få legge et tre- eller spontak på kirken, men fikk i første omgang bare tillatelse til å erstatte blytaket med et nytt blytak (N.R. IV, s. 305 f). I 1610 ble det imidlertid bestemt at taket skulle legges med «huggen Bord, siden Pander ovenpaa det for Farligheds Skyld». En hollender ved navn Knorr sto for arbeidet (H. Meyer, s. 164, kfr. Bendixen 1905, s. 50). Gjennom resten av århundret sto kirken med tak av røde teglsteins panner.

Etter 1702-brannen ble taket lagt med suede bord, «grå dobbeltbrente panner lagt i kalk» og med kjølpanner i stedet for bordkjøl. Bygningen fikk murte karnisser, og blyrenner ble innlagt mellom hovedtaket og sideskipstaket Taket ble reparert i 1767. Ved hovedreparasjonen av bygningen i 1786−91 ble det, foruten 1800 glasserte, blå takpanner og materialer til nytt sutak, brukt 5 tylfter sperrer «til Underslag» og «8 stk. Bielker til Sperlag». Dette tyder på at store deler av takkonstruksjonen ble fornyet ved denne anledning. Sideskipstaket ble lagt som en rettlinjet forlengelse av hovedtaket, uten det sprang som nødvendiggjorde en renne mellom takene i 1706, og som sees på I.J. Reichborns tegning fra 1768. I 1812 ble kirketakene på ny tekket med blå, glasserte panner og ved en reparasjon i 1835 ble det anslått at det ville gå med ca. 15 tylfter bord. Antakelig har disse bordene vært brukt til å legge om deler av sutaket med. I 1830 fjernes «Lys-Arkerne paa Domkirketaget». Disse arkene er ellers ikke omtalt i regnskapene.

Arkitekt Blix tegnet et tverrsnitt av konstruksjonen som bar taket over hovedskip og sideskip slik det stod før restaureringen i 1880−83. Av tegningen fremgår at taket ble båret av en sprengverkskonstruksjon som også det trepassformede tønnehvelvet var hengt opp i. Hvert bind besto av sperrer og saksesperrer samt hanebjelker i to nivåer. I nedre nivå var hanebjelkene doble med innlagte langsgående bjelker (takstolbjelker) mellom. Hanebjelkene og de langsgående bjelkene ble støttet av et dobbelt sett undersperrer. Sperrer og undersperrer gikk ned på stikkbjelker over langsgående murremmer som var lagt inn på murkronene, bortsett fra hovedtakets sørsperrer som løp ut over sørmurens gesims og i forlengelse dannet undersperrer i sideskipstaket. På liknende vis løp forlengelser av hovedtakets saksesperrer ut og dannet sperrer i sideskiptaket.

Bordhvelvet i hovedskipet ble båret av undersperrene og to vertikale bjelker hengt opp i hanebjelker og sperrer. Bjelkene var avstivet av horisontale stikkbjelker og skråstivere opp til hanebjelkene. Undersperrer, stikkbjelker og skråstivere dannet samtidig spikerslag for hvelvet. Sideskipstaket var underkledd med skråhimling. Slik taket sto i 1880, må det i hovedsaken ha vært bygget etter 1702-brannen, men ordningen med de forlengede sperrer og saksesperrer som dannet sideskipets sperrefag, samt muligens det doble sett undersperrer, må være kommet til ved istandsettelse i 1786−91 (Kfr. regnskapsopplysningen om 5 tylfter sperrer «til underslag»).

Ved restaureringen ble det lagt nytt tak over bygningen. Det bæres av 14 sperrebind pluss gratsperrer over apsiden. Hvert bind består av sperrer og saksesperrer samt hanebjelker i tre nivåer og, for hvert annet binds vedkommende, av en nedre strekkbjelke i murkronenivå.

I hvert binds sperrer og hanebjelker er opphengt to vertikale bjelker. Disse bærer et tønnehvelv av bord. Hvelvet er knekket i fem flater. I de bind som har strekkbjelker i murkronenivå, fortsetter hvelvets hengbjelker som synlige standere ned på strekkbjelkene. Hvelvbordene, som er parallelle med sperrene, bæres av langsgående, profilerte bjelker som markerer hvelvknekkene. Bjelkene bæres igjen av tverrgående «ribber» under hvert av sperrebindene i form av knekter forbundet med saksesperrer og hengbjelker, samt en vannrett midtbjelke som spenner fra hengbjelke til hengbjelke og hviler på knektene.

Forøvrig er hvelvbordene festet til langsgående spikerslag over hvelvet

Sideskipet har ensartede sperrebind bestående av sperrer og bindbjelker forbundet i en skjev trekant. Trekantens toppunkt er understøttet av vertikale knestokker. Over sperrene er lagt himlingsbord parallelt med sperrefagene. De bæres av langsgående, profilerte bjelker.

====Tårnets etasjeskiller og hjelm====
Før restaureringen ble ''tårnloftet'' båret av et dobbelt lag kryssende bjelker som var støttet av vertikale stolper med basis i de gjenmurte sørvinduers sålbenker. Gulvkonstruksjonene i tårnets øvre etasjer synes å ha vært identiske med de nåværende.

I dag hviler tårnfotloftets gulv på fire lag kryssende bjelker, hvorav de nederste øst-vest-gående bjelkene er lagt opp på innmurte kleberkonsoller. Dette er gjort for å heve loftsgulvets midtparti så det går klar av vestvinduets buetopp.

Neste etasjes gulv bærer klokkestolen. Det hviler på et dobbelt lag kryssende bjelker forankret i murene. For ytterligere å støtte gulvet og fordele vekten av klokkestolen, er det bygget opp en bukk under gulvet som hviler på tårnfotloftets bjelkelag. Klokkestolen er bygget på en ramme av kryssende bjelker som ligger på klokke-etasjens gulv. Øverste etasjes gulv hviler på et dobbelt lag kryssende bjelker forankret i murene. De er dessuten støttet av vertikale bjelker som står på etasjegulvet under.

I gesimsnivå finnes ikke mindre enn fem lag kryssende bjelker. Øvre lag ligger på murremmene som er doble og laftet sammen i hjørnene. Lag to og fire er støttet av vertikale bjelker som er plassert dels på øvre etasjes gulv, dels på horisontale bjelker som er lagt opp i bunnene i etasjens gluggenisjer og som spenner skrått over innerhjørnene. Denne femdoble ramme bærer den koppertekkede tårnhjelmen som har form av en høy, åttesidet lanterne eller tromme som skiller den nedre karnisformede del av hjelmen fra en øvre karnisformet hette med spir. På rammens øvre bjelkelag er reist åtte vertikale bjelker som danner hjørnene i lanternen. Bjelkene er innbyrdes avstivet med losholter og krysstivere og dessuten med et dobbelt sett skråstivere som hviler på stikkbjelker forbundet med murremmene. Også skråstiverne er innbyrdes forbundet med losholter og kryssavstivning. Over lanternens gesimsnivå er reist en vertikal midtbjelke som bærer for spiret. Den hviler på en horisontal bjelkeramme og er avstivet med skråstivere på liknende vis som lanternebjelkene. Koppertekkingen av hette og nedre del av hjelmen bæres av karnisformede ribber uavhengig av skråstiverne. Spiret er forsynt med kule, hane og stjerne.

====Gulv, gulvhøyder, grunnen under gulvene====
Hva slags gulv kirken hadde i middelalderen, vites ikke. I 1500-årene fikk den, ifølge Absalon Pederssønn, gulv av «firekandtet smaa Steene aff Skotland» (Oration s. 60). Antakelig har dette vært et teglgulv. Ihvertfall etter 1702-brannen hadde skip og kor tregulv, mens tårnfoten delvis hadde steingulv. I 1744 ble det lagt «en ny Gade inde udi Taarnet». Til dette arbeidet gikk med 7 store og 8 mindre gravsteiner som ble nedlagt «udi Taarnet og Vaabenhuuset, sampt uden for Dørren» (Regnskap). Gulvene lå i tre forskjellige nivåer. Tårnfotgulvets høyde var bestemt av vest- portalens terskelnivå, slik at gulvet ble liggende i tilnærmet samme høyde som det opprinnelige gulv i kirkens vestre del.

Fra tårnfotgulvet førte tre trinn opp til skipets gulv som lå ca. 60 cm høyere enn tårnfotgulvet. Fra skipets gulv førte ett trinn videre opp til korgulvet.

Ved restaureringen i 1880−83 ble jordsmonnet inne i kirken fjernet ned til en dybde av ca. 4 fot (1,2 m) under terrenghøyde. Man kom da ned på naturbakken som besto av fin fjæresand. Over hele kirken fantes i de omgravde massene over naturbakken en mengde graver og gravrester − de fleste ødelagte av senere nedgravninger. (Se under kirkegård og gravminner s. 96ff.)

De nye gulvene i kor og skip ble liggende i et lavere nivå enn gulvene før restaureringen. I koret fikk Blix gode holdepunkter for å fastlegge det middelalderske gulvnivå da han fant den opprinnelige terskel i døråpningen mellom kor og skrudhus. Dessuten var hvelvsøylenes skafter bevart under det eksisterende korgulv ned til opprinnelig gulvnivå. Korgulvet ble på dette grunnlag senket ca. 40 cm. I middelalderen har det åpenbart vært en nivåforskjell mellom gulvet i kirkens vestre del (tilsvarende tårnfoten) og resten av skipet. Forskjellen markeres utvendig ved at nordmurens profilerte sokkel knekker vinkelrett ca. 60 cm ned like øst for tårnfotens nordportal. Innvendig markerer den eldste nordportals terskelnivå skipets gulvhøyde i middelalderen. Gulvet må ha ligget ca. 40 cm høyere enn nåværende gulv. Nivåforskjellen mellom skipets gulv og korgulvet i middelalderen kan ha vært ca. 20 cm.

I tårnfoten beholdt Blix det gamle gulvnivå som var bestemt av vestportalens terskelhøyde. Gulvet i hoved- og sideskip ble lagt i samme nivå som tårnfotgulvet. Derved oppsto en høydeforskjell på 75 cm (tre trinn) mellom skipets gulv og korgulvet.

Ved å legge skipets gulv så lavt ble Blix nødt til å foreta en utbedring av de nederste, innvendige partier av nordmuren. Disse ble undermurt, dels med tegl, dels med småfallen bruddstein av samme type som han benyttet utvendig i skrudhuset.

Det nåværende gulv i skip og kor er av tre, mens tårnfoten har et gulv av glasserte, mønstrede teglfliser.

====Skrudhuset====
Skrudhuset (nevnt første gang i 1309 (DN IV, 82)) må være samtidig med forlengelsen av kirkens kor. Det fikk samme form som koret med polygonal avslutning i øst, to firdelte og ett seksdelt hvelv på konsoller. Apsis-polygonen fikk tre vinduer. Antakelig har det også stått et stort vindu i vestgavlen, men ingen i nordmuren. I vest- og nordmuren var det flere store repositorier, og i apsidens søndre del en noe mindre piscina enn den i koret.

Den eneste adkomst til skrudhuset i middelalderen var fra kirkens kor gjennom forhallen.

Denne var krysshvelvet. Vest for forhallen ble det bygget et lite, tønnehvelvet rom mellom skrudhuset og koret. I middelalderen kunne man bare komme inn i dette rommet via en døråpning i skrudhusets sørmur. Antakelig tjente det da som et rent oppbevaringsrom for kirkens kostbarheter. Senere ble det brukt som gravkapell.

Skrudhuset brant, sammen med resten av kirken, ved en brann i 1623. Ved denne brannen ble det så brannskadet at hvelvene truet med å styrte sammen. De ble dog reparert. Ved samme anledning ble antakelig et stort rektangulært vindu brutt ut i vestgavlen. Årstallet 1627 i gavlen vitner om disse arbeidene.

Av Edv. Edvardsens beretning (B.H.F.S. 55/56 s. 82) fremgår at skrudhuset i 1600-årene fortsatt var delt i to, som i Geble Pederssønns tid. Skillet var «et Stacket i den østre Ende». Ved en istandsettelse i 1750 fikk skrudhuset en indre skillemur av utmurt bindingsverk, samt ovn, skorstein og to nye vinduer. Vestvinduet ble gjort mindre, gavlen i vest (over hvelvene) ble gjenoppbygget av tre. Den blåste imidlertid ned i 1762, og ble «ferdiggjort» samme år, da antakelig i mur. I 1825 ble skillemuren åpenbart revet, slik at hele skrudhuset igjen ble ett stort rom slik det var i middelalderen. En ny, større ovn ble innsatt, mens den «i Domkirkens Capitul hidtil staaende, men nu til Capitulets utvidelse mindre passende Jernovn bortselges tillige med Jerngitteret og Kobberdören der forhen fulgte Capitulet» (regnskap). Som en innledning til en restaurering av kirken, ble skrudhuset restaurert i 1870−71 etter planer utarbeidet av arkitekt Chr. Christie. Arbeidet på stedet ble ledet av arkitekt Peter Blix.

Skrudhuset hadde i 1870 stort sett samme innredning som det hadde fått ved istandsettelsen i 1825. Utvendig hadde terrenget i tidens løp steget omkring bygningen så den nærmest hadde fått karakter av kjeller. Innvendig var gulvet hevet tilsvarende så det ifølge Blix bare lå 12 tommer under hvelvkonsollene. To av apsidens vinduer var gjenmurt, og gjennom det tredje, østre vinduet førte en dør inn i bygningen fra kirkegården. Til erstatning for de opprinnelige vinduer var det brutt ut to vinduer i nordmuren, et i vestre og et i østre hvelvtravé. I tillegg var det et vindu i vestmuren. Alle disse vinduer var ifølge Blix «almindelige firkantede som de i vaaningshuse brugelige, med smaa Glasruder, Karm, Ramme og Sprosser af Træ». I midtre hvelvtravé sto en ovn ved nordmuren.

Ved restaureringen ble terrenget senket rundt bygningen til under middelaldernivå. Som en følge av dette måtte Blix rive ut store fremstikkende stein i ytterlivene og mure nye liv på nord- og østsiden av bygningen i «omtrent halv Høide under de nye Vinduer».

Innvendig ble gulvet senket ca. 85 cm, (dvs. til et nivå ca. 25 cm over middelaldernivå i bygningens vestre og midtre del, og ca. 5 cm over middelaldernivå i apsiden hvor gulvet i middelalderen lå ett trinn høyere enn i rommet for øvrig). Ved en istandsettelse i 1967 ble gulvet senket til middelaldernivå.

Da Blix åpnet det gjenmurte vindu på apsidens sørøstre side, fant han så meget av middelaldervinduets sprosseverk at det kunne rekonstrueres med full sikkerhet. Med det som utgangspunkt restaurerte han de to øvrige vinduene i apsiden. De to eksisterende vinduene i nordmuren ble utvidet, og åpning for et tredje vindu ble brutt ut hvor ovnen tidligere hadde stått. De nye vinduer fikk samme form og størrelse som apsidevinduene. Vinduet i vestmuren ble gjenmurt. Istedenfor ble det her anlagt en teglmurt spissbuet ovnsnisje med pipeløp inne i muren. Nisjen ble i 1970−71 omgjort til døråpning. Døren ut til forhallen ble restaurert, mens den opprinnelige døråpningen fra skrudhuset til rommet mellom skrudhus og kor ble omgjort til et veggskap for altersølv etc.

Rommet mellom skrudhus og kor ble gjort om til venterom for dåpsbarn, senere til sakristi. Det fikk vindu i vestmuren av samme type som apsidevinduene, og dør inn fra forhallen. Vinduet i vestmuren ble i 1970−71 omgjort til dør. Forhallen fikk inngangsdør fra kirkegården i østmuren etter at gravkjelleren som lå der, var revet. Gangen i skrudhusets sørmur, som opprinnelig førte fra forhallen opp til skrudhusloftet, ble gjenåpnet.

I skrudhusloftets vestgavl sto før restaureringen i 1870−71 en stor døråpning. Den ble erstattet av to spissbuede vindusglugger.

Grunnen til forandringene i 1970−71 var at et nytt sakristitilbygg ble oppført vest for skrudhuset. Ved den anledning ble også fyrhuset ved kirkens nordmur revet.

====Bygningsbeskrivelse====
Skrudhuset har samme form som kirkens kor. Det er en krysshvelvet bygning på 16 x 9 m utvendig målt. Den er oppført av bruddstein med klebersteins hjørnekvadre, men har ikke spor av noe profilert sokkelskift. Langmurene er 1,5 m tykke, mens gavlen i vest er 1,1 m tykk. I sørmuren fører en trapp opp til skrudhusloftet. Den knekker rundt bygningens sørvestre hjørne.

Murverket har samme karakter som murverket i koret, men det utvendige murskall er for en stor del fornyet av arkitekt Peter Blix ved restaureringen i 1870−71.

Skrudhusloftet er helt nytt fra 1871. En liten rest av den opprinnelige bruddsteinsmurte vestgavlen lot Blix stå igjen, men ellers er gavlen teglmurt.

På grunn av utrivninger og lapninger for senere dør- og vindusåpninger, finnes det i dag ikke spor av murforband mellom koret og rommene nord for det. Det er dog hevet over tvil at kor, skrudhus, forhall og det lille rommet vest for forhallen, her kalt ''sakristi,'' må være oppført samtidig.

====Døråpninger====
En enkel spissbuet døråpning fører fra koret inn i forhallen. Herfra fører en tilsvarende åpning videre inn i skrudhuset. Fra forhallen fører også en rundbuet døråpning inn til loftstrappen i skrudhusets sørmur, og en spissbuet døråpning inn til sakristiet. I øst fører en tilsvarende spissbuet åpning fra restaureringens tid ut til kirkegården.

I døråpningen mellom forhall og skrudhus beholdt Blix de gjenstående rester av de middelalderske klebersteinsvangene, men lappet dem med sement. Han murte en ny spissbue av tegl under en eldre teglmurt rundbue samtidig som terskelnivået ble senket til ca. 20 cm over middelaldernivå. Innfatningssteinene er avfasede så dørinnramningen får en viss likhet med hvelvribbene. Åpningen er 1,1 m bred mellom anslagene. Høyden fra terskel til underkant buetopp er 2,3 m. Døråpningen inn til sakristiet ble murt av tegl i 1870−71, men det er spor av en eldre, lavere, teglmurt, rundbuet åpning fra den tid rommet fungerte som gravkammer. I middelalderen ser det ikke ut til at det har vært noen døråpning her. Da førte en døråpning fra skrudhuset inn til sakristiet. Den er nå gjort om til et repositorium, men åpningen mot skrudhuset med sin avfasede klebersteinsinnfatning er bevart. Den er 0,6 m bred mellom anslagene. Tilsvarende bredde og innfatning har åpningen fra forhallen inn til trappen som fører opp til skrudhusloftet.

Forhallens utgangsdør er teglmurt med utvendig klebersteinsinnfatning.

====Vinduer====
Skrudhuset har i dag tre vinduer i nordmuren og tre i selve apsiden. Bare apsidevinduene er middelalderske, om enn sterkt restaurerte.

I trappegangen til skrudhusloftet står en opprinnelig glugge med trepassformet bue i vestmuren, og i øvre del av vestgavlen gir to spissbuede glugger fra restaureringens tid lys inn på skrudhusloftet.

Ved restaureringen i 1870−71 fant Blix som nevnt så klare spor av sørøstre vindus opprinnelige utforming at det kunne rekonstrueres med full sikkerhet. Med dette som utgangspunkt fikk alle vinduene i skrudhuset samme form, bortsett fra østvinduet i apsiden hvor man sløyfet midtsprossen på grunn av et glassmaleri som ble innsatt der. Vinduene har lysåpninger som sitter like innenfor ytre murliv. Innvendig sitter vinduene i bakveggen i nisjer som går ned til gulv og inn til halv murtykkelse. Vindusåpningene er enkle, spissbuede, med midtsprosser som deler seg i to i buepartiet og sammen med hovedbuen danner to mindre spissbuede åpninger med et sfærisk rombisk felt i midten (såkalt «y-grindverk»). Helt tilsvarende vinduer har også eksistert i klosterets østfløy ifølge funn som ble gjort av Blix.

Det er spor av to gjenmurte, rektangulære vindusåpninger i skrudhusets vestmur, den ene inne i den andre. Begge har vært murt opp av småfallen gul tegl og er således ettermiddelalderske. Det eldste vinduets inneråpning må ha vært ca. 2,7 m bred, det yngre vindus inneråpning ca. 1,8 m bred. Begge vinduene har hatt ca. 3 m høye inneråpninger. Det yngre vindu sto frem til restaureringen av skrudhuset i 1870−71. Ifølge regnskapene ble det brutt ut i 1750. Det eldre vindu må da ha vært gjenmurt. Middelaldervinduet som antas å ha sittet i vestmuren, er det ikke spor etter.

====Piscina, repositorier====
Blix fant også rester av en ''piscina'' i skrudhusapsiden, på hjørnet mellom innermuren og sørøstre vindusnisje. Selve vannkaret er åttekantet med åttepassformet fordypning. Det har forøvrig samme form som hvelvkonsollene og krager noe ut fra hjørnet. Over karet har hjørnet fått en hulfasformet utsparing som danner en nisje kronet av et trepassformet, utspart hvelv. Hvelvtoppen og vannkarets nederste del ble fornyet av Blix under restaureringen av skrudhuset i 1870−71.

For øvrig er det i skrudhusmurene spor etter tre enkle, rektangulære ''repositorier'', ett i vestmuren og to i nordmuren. Vestmurens repositorium er hele 3,7 m langt, mens lengden på de to repositoriene i nordmuren er 1,5 m og 2 m. Dybden for alle tres vedkommende er 0,7 m. De har vært pusset innvendig. Høydene er ukjente fordi bunnene er brutt ut, men overkant åpning, vestre repositorium ligger 0,8 m over gulv, mens overkant åpning for de to andre repositorienes vedkommende ligger 1,4 m over gulv.

I sakristiet vest for forhallen finnes i sørmuren et repositorium som ennå er i bruk. Det har åpning med tredør, omgitt av teglsteins vanger som viser at åpningen opprinnelig har vært noe større.

====Hvelv====
Skrudhushvelvene består av to rektangulære firdelte kryssribbehvelv over vestre og midtre del av rommet, samt et seksdelt hvelv over den østre, apsidalt avsluttede del. Hvelvene går ned på konsoller av litt varierende utforming. Før restaureringen var de fleste konsollene sterkt forhugget, men de ble lappet med sement av Blix.

Gurt- og diagonalribbene er avfaset så deres synlige del i tverrsnitt utgjør 5/8 av en åttekant. Skjoldbueribbene er også avfaset så deres synlige del i tverrsnitt utgjør 3/8 av en åttekant. Skjoldbueribben langs vestmuren mangler.

Diagonal- og gurtbueribbenes oversider har en kam som stikker opp i hvelvkappene. Hvelvkappenes undersider ligger ikke an mot ribbens bakkant, men går inn litt over, så det fremkommer et mellomrom på 5−8 cm mellom ribbe og kappunderside når pussen på kappene er hugget bort. Dette skyldes antakelig at forskalingen for kappene har hvilt på ribbene.

Ribbene er murt med vannrette skift opp til 4−5 skift over konsollene, eller gjennomgående opp dit hvor de deler seg («tas-de-charge»-prinsippet). Midtre og østre hvelvs diagonalribber har sluttsteiner som er utformet med stivtløvs-roser, mens vestre hvelvs diagonalribber har en helt enkel sluttstein.

Kappeskiftene er murt vifteformete, dvs. at nede i anfangene går skiftene ubrutte fra kappe til kappe, men møtes så i graten over kryssribbene i en stump vinkel som gradvis blir mindre og mindre til den i hvelvtoppen når 90°. Steinmaterialet i kappene består av småfallen, 4−5 cm tykk hellestein som er kantsatt med rikelig mørtelbruk mellom. Kappetykkelsene er fra 25 til 50 cm. Ved restaureringen ble «de fleste Hvelvkapper der havde sat sig konvexe inad dels afhuggede, dels nymurede» skriver Blix i sin innberetning. Dette er så fint gjort at det idag er ytterst vanskelig å påvise hvilke deler av hvelvene som er utbedret, bortsett fra et parti i midtre hvelvs nordre kappe hvor en skorstein tidligere gikk opp gjennom hvelvkappen. Hullet etter denne er gjenmurt med tegl.

Hvelvtoppene ligger gjennomgående ca. 20−30 cm over gurtbuetoppene og vestre skjoldbuetopp, mens skjoldbuetoppene langs langmurene ligger en knapp halvmeter lavere enn hvelvtoppene.

====Forhallens og sakristiets hvelv====
Forhallens hvelv er et kryssribbehvelv av samme type som skrudhusets. Sakristiet har et øst-vest-gående tønnehvelv. Murene er avrettet 1,7 m over gulvet, og på avrettingen er murt 1−2 skift som heller litt innover og danner vederlag for selve hvelvet. Dette er murt opp som hvelvkappene i skrudhuset, med tynne hellefliser og rikelig med kalkmørtel. I de nederste skiftene krager steinene litt ut over hverandre. Det er 53 cm tykt nede i anfanget ved nordmuren, og ca. 70 cm tykt i toppen, loftsgulvet over det, medregnet. Hvelvet er helt, bortsett fra to gjenlappinger.

====Gulv, gulvhøyder, grunnen under gulvene====
Før restaureringen av skrudhuset i 1870−71 lå gulvet ifølge Blix bare 12" under hvelvkonsollene. Blix senket gulvet ca. 85 cm etter å ha gravd ut grunnen ned til urørt sandbakke. I bygningens østre del fant han rester av et teglmurt gravkammer som han lot ligge. Dette må være identisk med det gravkammer som omtales i regnskapene i 1734 som fylt med vann og dynd og som ble reparert i 1747.

Blix planerte ut grunnen under gulvet med stein fra de utbrutte vindusåpningene og la et tregulv i skrudhuset.

Ved en istandsettelse i 1967 ble Blix’ gulv tatt opp og et gulv av kantstilte teglstein lagt ned i stedet. Det nye gulvet ble lagt i opprinnelig gulvnivå, vurdert etter de to døråpningenes terskelhøyder. I mesteparten av rommet lå dette nivået 24−28 cm under Blix’ gulv, men i apsiden har det opprinnelige gulv ligget ett trinn høyere − tilsvarende bunnivået i vindusnisjene som Blix tok sitt utgangspunkt i. Gulvnivået ble åpenbart hevet i løpet av middelalderen. Ca. 10 cm over opprinnelig gulvnivå fantes i inngangen fra skrudhuset til sakristiet vest for forhallen rester av et teglsteinsgulv bestående av vekselvis grønnglasserte og blankglasserte fliser på 22 x 22 cm. Dette gulvet fortsatte inn i sakristiet hvor det var intakt, men temmelig skamfert ved at man hadde hugget seg ned i det ved anlegget av et støpt gulv over det. Under flisegulvets avrettingslag fantes et brannfyllag, og under det igjen et nytt avrettingslag som bl.a. inneholdt beter av middelaldersk bygningstegl.

Forhallens gulv består idag av et kors av kvadratiske bruddsteinsheller lagt i midtpartiene, mens det i partiene mellom korsarmene er benyttet diagonalt-lagte teglfliser av vekslende farge. Gulvet tilsvarer det Blix fant under arbeidene i 1870−71, men det ble delvis fornyet av ham.

Rommet over forhallens hvelv, som ble benyttet som gravkapell for slekten Freuchen inntil 1870, har et gulv av kantstilt bygningstegl av 1700-talls-type i fire felt med diagonale mønster.

====Bygningfast skulptur====
Kirkens middelalderske portaler og vinduer har ikke skulptural utsmykning bortsett fra korets østvindu hvor en maske har erstattet et kapitél i vinduets søndre innersmyg. Den opprinnelige masken, som var sterkt forvitret og ødelagt, ble erstattet av en kopi ved restaureringen i 1880−83.

I korets sørmur står en dobbelpiscina med et baldakinliknende oppbygg over. Baldakinhvelvet er trepassformet, og i trepassbuens knekkpunkter sitter to hoder.

Østre hode (fig. s. 47) er et mannshode med markerte trekk og rike hårlokker. Lokkene er holdt på plass av en ring. Hodet stammer fra restaureringen i 1880−83. Det er sannsynligvis ikke noen kopi av det eldre hode som må ha sittet i buen, men fritt utformet av arkitekt Blix.

Som pendant til dette hodet sitter et kvinnehode på trepassbuens vestside. Selve ansiktet er sterkt forvitret, så bare konturene av det ene øyet og ellers selve hodeformen er bevart. Hodet er dekket av en bekledning i form av en høy ringformet valk med utenpålagt plissert hodelin som er knyttet under haken. H. hode: 14 cm.

''Skrudhuset'' har en enkel piscina på hjørnet mellom rommets sørøstre vindu og veggmuren mellom dette vinduet og østvinduet. Piscinaens baldakintopp er utvendig dekorert med akantusløv og en pinjekongle. Dekorasjonene er fra restaureringen av skrudhuset 1870−71. To av hvelvene i skrudhuset har kryssribber av kleber med sluttsteiner hvis undersider er utformet som runde bladrosetter. Vestre hvelv mangler idag en slik rosett, men den kan ha stått der opprinnelig.

Begge rosettene er såkalte stivtløvsrosetter. De består av en ranke som vokser ut fra et punkt utenfor rosettens sentrum og bøyer seg om rosettkanten. Den utgjør omkring tre fjerdedeler av rosetten, mens siste fjerdedel dannes av to mindre blader hvorav det ene krysser rankestengelen.

Rosettene er slemmet med tynn kalkvelling så de fremtrer lyst grå, selv om de kan ha vært farget i middelalderen. Gjennom rosettenes sentre er boret hull for lysekroneoppheng.

===Interiør===
Døpefont ved sideskipets østmur, på et podium i tilknytning til koret. Prekestol ved hovedskipets nordmur, ved overgangen mellom skip og kor. Orgel på galleri i vest, med to oppganger fra tårnfoten. Elektrisk lys og oppvarmning. Luftfukteranlegg installert

Fra middelalderen foreligger ingen særskilt omtale av kirkerommet. Innvendig paneling av koret inngikk i Geble Pederssøns istandsetting av kirken etter reformasjonen: «Hand lod oc pannele Choret, oc holt der til 2 Snedkere — — —, oc holt hand dem en Høst oc Winter paa sin egen Kost, hand bekostede oc selff Wognskud [panelingsbord av eik], oc lod ald anden Tilfang til, foruden de 20 Wognschud som Christopher Hvitfeld gaf der til.» (Oration, s. 59−60.) Fra slutten av 1600-årene stammer følgende beskrivelse av kirkeinteriøret: «Jnden til er Kircken i sig self temmelig høy, oc den halfue part [koret] med en skiøn Hvelfving den anden et Trælofft; — — — Paa den Syndere Side er den udbygget fra Choret oc ned til Taarnet med en Udgang [ɔ: sideskip], udi hvilcken tillige med i Kircken udi sig self ere 106 Stoler, — — — J den Nederste Ende wed Taarnet er et kosteligt stort Orgelværck oc Pulpitu — — — Der findis ellefue Pulpituer, − − −» (E. Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80−81).

Ved gjenoppbyggingen etter brannen 1702 (etter arkitekt Johan Conrad Ernsts planer) fikk rommet en noe annen karakter i og med at korhvelvene ble revet og hele rommet fikk et tredelt hvelv av tre «udi skikkelse som it Kløfverblad», mens arkaderekken mellom hovedskip og sideskip ble åpnere enn før. Flere vinduer i sydmuren og store nye vinduer i nordmuren gjorde rommet lysere, til tross for at sideskipet ble fylt med pulpiturer i tre etasjer. (Tilnærmet sentralkirkeordning.) (J.C. Ernst, 1704, B.H.F.S. 18, II, s. 7.) I 1764 heter det fremdeles at «Kirken indvendig er meget høi» (H. Meyer, s. 172).

Restaureringen 1880−83 medførte store forandringer i interiøret. To fotografier (s. 49 og 50) tatt før restaureringen, viser stort sett utformningen fra 1700-årene, men korskranken, som ble fjernet i 1796, var erstattet av en lav balustrade; og en lav skillevegg med dører var oppført i flukt med altertavlen. (Jfr. A. Bugge 1931, s. 68.) Bildene viser også kirkestoler med dører.

Restaureringen (ved arkitekt Peter Blix etter planer av arkitekt Chr. Christie, se ovenfor s. 22) førte til at alt inventar ble skiftet ut og kirkerommet gjenskapt i nygotisk stil. Interiøret ble dominert av spissbuede vinduer og nye spisse arkadebuer båret av knippepilarer. Et nytt alter ble plassert lenger mot øst enn det gamle. Det nye orgelgalleri i vest strakte seg tvers over hovedskip og sideskip. Den nye prekestol fikk sin plass nordøst i hovedskipet, og benker kom istedenfor de lukkede kirkestoler. Et indre femsidet vindfang av tre, utført av snekker Hans Nielsen etter tegning av Christie/Blix, var plassert foran en inngangsdør i sideskipets østmur, og det var brystpanel langs muren både i kor, hovedskip og sideskip. Tårnfoten ble skilt ut som eget rom ved at bueåpningen inn til skipet ble gjenmurt. I dette rom ble det på hver side av portalen i den nye mur oppført en vindeltrapp av tre, som fører opp til orgelgalleriet. En tredje vindeltrapp til galleriet fikk plass i det lille tårnet ved sideskipets sydvestre hjørne.

Ved arbeidene 1963−69 (ledet av arkitekt Peter Helland-Hansen) ble romkarakteren først og fremst forandret ved at muren i hovedskipet fikk et tynnere pusslag. Døren i sideskipets østmur ble gjenmurt og vindfanget fjernet. Brystpanelet ble bare beholdt i sideskipet. Ny lysarmatur (se nedenfor under lysstell).

====Farger====
I 1726 fikk murmester Anders Erichsen 50 rdl. «for at hvide Kirken Inden till». I 1752 ble trehvelvet «anstrøgen med hvid Ollie Farve», og i 1754 ble «Murene hvidet med Kalk m.v.» (H. Meyer, s. 178 og 189). I forbindelse med en hovedreparasjon av kirken i 1780-årene fikk murmester Arne Dahl betaling for «Kirken indvendig og udvendig overalt at udflikke og hviide». Det ble innkjøpt mye maling, olje og blyhvitt. I regnskapene er fargene spesifisert, men det opplyses ikke hvor de ble brukt. Følgende farger nevnes: «Kaabberøe. Sølverglød. Sølverglidt. Kiønnerøe. Berliner Blaae. Brun-Røedt. Kong-Guul. Kobber-Rød. Engelsk Eede [= Erde?]. Mallet Kridt. Spansk grønt. Sværte Børse. Kurlak. U-ægte Guld. Ægte Guld. Blÿevidt. Monnie [ = mønje] guul. Sinober». Dessuten «Liinolie» og «Terpentin Olie». Videre «Guul Oker. Konge-Rødt. Dødenkop. Gul blievidt og Blaae farve.» I 1790 fikk apoteker Neblung betaling for «2 Potter Olie Færrin [ferniss?] — — — 2 Lod dix palma, — — — l Lod Vox — — — Kobberrøe − − − Okerguld − − − 20 Bøger ægt Guld» og blyhvitt og oker.

Blyhvitt nevnes ofte i regnskapene omkr. 1809 og har ant. vært den mest brukte fargen i interiøret. − Kirken ble hvittet innvendig i 1848.1 1858 skulle treverk males med oljefarge og murene innvendig med limfarge. Det nevnes spesielt at treverket i tårnfoten skulle males med hvit oljemaling som før og at murene skulle hvittes.

I dag er trehvelvet over hovedskipet og himlingen i sideskipet brunbeiset. Søndre kormur av kalkhvittet og børstet kleberstein. Ved de tre øvrige korvinduer grå kleber øverst, hvitkalket mur fra sålbenkhøyde og ned. Korets nordmur hvitkalket. Hovedskipets murer hvitkalkede, søyler og buer av grå kleber, kalkbehandlet. Sideskipets murer malt i en grågul tone som skiller dem tydelig fra hovedskipets hvitkalkede. Brystpanelet i sideskipet oljet, lyst brunt. Tårnfotens farger som hovedskipets: Loftet brunbeiset, murene hvitkalket, grå klebersteinsinnfatning om vinduer og dører. Vindeltrappene oljet, lyst brune.

====Glassmalerier====
I de fire korvinduene, som har sprosser av kleberstein, er det glassmalerier med figurfremstillinger. De øvrige vinduer har tonet glass med sideborder. Alle fra 1883. Korets glassmalerier, forært av grosserer Chr. Sundt, er engelske, levert av firma W. Worrall & Co., London. De har jernstenger og blyinnfatning.

l) Nordøstre vindu. Hovedmotiv: Jesu fødsel. Over dette ornamental dekor, og øverst, i sekspassformet parti, engel med skriftbånd i en ring. På skriftbåndet står: «.HELLIG.HELLIG.HELLIG.» Under hovedmotivet en liten figurscene: Adams skapelse. På hver side blomstrende liljer med skriftbånd. På dem står: «.LADER. OS./. GIØRE. MENNESKER./.I.VORT.BILLEDE./. ISTMOS .I.26.» og «.ORDET.BLEV./.KIØD.OG. BOEDE./.IBIANDT.OS./.IOH'' .''I.14.»

Nederst på midten et skjold i en ring. Våpenmerke: et tre flankert av dydene Håp med anker og Rettferdighet med vekt og sverd. Utenfor ringen fire liljer. I skriftbånd på sidene: «.GAVE. TIL.DOMKIRKEN.» og «AAR 1883.»

2) Østre vindu. Hovedmotiv: Korsfestelsen. En prydgavl over korset og én på hver side, over de fire figurene ved korset. Oppe i hver av sidegavlene en helgenstatue, muligens Maria Magdalena (med salvekrukke) og Johannes døperen (med Guds lam). Over dette en ornamental sone.

Øverst, i felter med tilspisset trepassform: Guds lam og to engler. Under hovedmotivet: Kobberslangen i ørkenen. På hver side blomstrende plante med skriftbånd. På dem står:

«.KVINDENS.SÆD./.SKAL.KNUSE.

SLANGENS./ + .HOVED. + /I ST M OS 3.» og «.DET.ER.FULDBRAGT./ +. I OH 19.30. + » Nederst på midten medaljong med St. Olav (med øks), som blir kronet av to engler. Rundt medaljongen står. S.CONVENTVS. FRATRVM. MINORVM.BERGVS+». Utenfor medaljongen plante med blomster. I skriftbånd på sidene: «A.A.R.»og«.1883.»

3) Sydøstre vindu: Hovedmotiv: Oppstandelsen. Over dette ornamental sone. Øverst, i felt med tilspisset åttepassform, engel med skriftbånd. På det står: «.HELLIG.HELLIG.» Under hovedmotivet knelende Jonas, nettopp utspydd av hvalen. Kornaks med skriftbånd på hver side. Innskriftene:

«.IEG.ER./OPSTANDELSEN./.OG.LIVET./. IOH. 11.25.» og «.DU.SKAL.IKKE./.LADE.DIN.FROMME.SE.FORRAADNELSE./. PS 16.10.» Nederst på midten medaljong med et tre flankert av dydene Håp og Rettferdighet med sine attributter. Utenfor medaljongen kornaks. I skriftbånd på sidene: «A.A.R + 1883.» og «GAVE. TIL. DOMKIRKEN.»

4) Søndre vindu. Hovedmotiv: Jesu dåp. Over dette ornamental sone. Øverst, i fempassformet felt, engel med skriftbånd, med ordene «.HELLIG.HELLIG.HELLIG.» Under hovedmotivet Noas ark. Plante med skriftbånd på hver side. Innskriftene: «.IEG.VIL.STÆNKE.RENT. VAND.PAA.EDER.OG./.I.SKULLE.VORDE. [RENE]/ + EZ.36.25 + » og « + HVO.SOM./.TROR.OG.BLIVER.DOBT [sic]./.SKAL. BLIVE.SALIG./.MARC.16.16+» Nederst på midten St. Olav (med øks), som blir kronet av to engler. Rundt medaljongen står: «S.CONVENTVS. FRATRVM.VM.BERGVS + » Utenfor medaljongen grener. I skriftbånd på sidene: «.A.A.R.» og «1.8.8.3.» Farger: Den røde særskilt kraftig. Ved siden av den dominerer den blå. For øvrig mange nyanser i grønt og blågrønt, gult, brunt og fiolett. Glassmaleriene ble sterkt skadet ved eksplosjon 1944. Restaurert av Egil Rognaldsen 1953.

====Skrudhusets interiør====
Knefall på trinnet opp til alterpartiet. Døpefont i skipets nordøstre hjørne. Flyttbar lesepult. Orgel i skipets sydvestre hjørne. Varmerør i vindusnisjene. Elektrisk varmeanlegg i gulvet.

Skrudhusets interiør var også gjenstand for store forandringer gjennom tidene, selv om de middelalderske hvelv her ble beholdt. Når det gjelder arbeidene etter reformasjonen, heter det om Geble Pederssøn: «Hand lod oc forbedre Sacristiet [skrudhuset], kalckede det inden til, oc skifftede [delte] det vdi to Parter; den ene til Liberiet [biblioteket], den anden til at læse udj, eller oc at høre Ecteskabs Sager, oc holde Synodum vdj.» (Oration, s. 60. Jfr. Dagbok s. 137−138, Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 82, Bugge 1931, s. 33.)

Skrudhuset ble restaurert 1870−71 etter planer utarbeidet av arkitekt Chr. Christie (se ovenfor s. 44). 1970−71 ble det igjen restaurert, under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen.

====Farger i skrudhuset====
I 1750 planla man å «Hvidte Capitulet overalt indvendig». I dag:

Hvitkalkede hvelv og murer, lyst grå hvelvribber. Teglsteinsgulv. Etter restaureringen 1870−71 hadde østvinduet glassmaleri med «Den gode hyrde» omgitt av arkitektoniske og ornamentale motiver «af tysk arbeide» ifølge Bendixen 1905, s. 56. De øvrige vinduer hadde tonet glass med smale sideborder (engelsk glass, Hetley antique). I dag har østvinduet glassmaleri fra 1971 av Torvald Moseid. Blyinnfattet glass. Horisontale jernstenger. Motiv: Den oppstandne Kristus med krone/tornekrone og glorie. Kledd i kjortel. Naglemerker på hender og føtter. Ansikt, hender og føtter gråtonet. Blå farger dominerer, derav én særskilt dyp. Ellers fiolett, rødlig, grønt, gult, orange, brunt, grått + klart glass. Nederst til venstre innrisset: «T. MOSEID/GLASSM./ G.A.LARSEN./HANS NEUMANNS/ GAVEFOND 1971.» (H. ca. 250 cm, br. 104,5 cm.)

===Inventar===
====Alter====
I en synsforretning etter brannen 1702 heter det at det nye alter ville koste minst 500 rdl. hvis det skulle være «noget zirligt». Arkitekt Ernst skriver i sin beretning om gjenoppbyggingen: «Altaret haver ieg maattet giøre isolée [ɔ: frittliggende], saasom de begravelser ere der tilbygte, som under Chorets winduer fra inden deres indgang haver.» (B.H.F.S. 18 II, s. 8.) Dette alter† var ifølge H. Meyer på plass ved kirkens gjenåpning juledag 1706.

Alteret som ble bygd under restaureringen 1880−83, er av kleberkvadre med plate av marmor. Et oppstående bakstykke har også marmorplate, som fungerer som hylle. Alterets forreste hjørner er avfaset. Nederst har det et noe utvidet sokkelparti. Arkitekt Blix opplyser i en rapport fra 1884 at alterets kleberstein dels var gammel, dels kommet fra Samnanger. Av regnskapet fremgår at det fikk gråsteinsfundament.

''Alter i skrudhuset. ''Ved restaurering 1870−71 ble skrudhuset innredet til kapell. Om alteret† i øst foreligger få skriftlige opplysninger. I en invl. fra 1915 eller -16 nevnes «l lidet nyt Alter med l Platting». Det var tegnet av arkitekt E. O. Schou. Alteret† ses (dekket av alterduk) på et foto fra 1943 (s. 59). Det nåværende alterbord er av kleberstein, tegnet av arkitekt P. Helland-Hansen 1969. Tykk rektangulær plate hviler på fire ben. Bred sargplate under begge langsider. H. 90 cm, platens l. 160 cm, br. 80 cm.

====Alterskap/altertavle====
Et alterskap ble ant. innkjøpt i Lüneburg 1465. En skrivelse dat. 17/2 1465 fra tre Lübeck-kjøpmenn (representanter for de tyske kjøpmenn i Bergen) til rådet i Lüneburg inneholder bønn om bistand til «gardian» ved fransiskanerklosteret i Bergen, Ludwig Franke, ved kjøp «ener tafelen myt bylden». Det opplyses at alle klosterets bygninger var blitt ødelagt av brann «in tiiden vorleden» (vel i 1463 eller 1464, jfr. ovenfor, s. 11.) Det er mulig at dette var det alterskapet† som stod på hovedalteret og hadde treskulpturer som ble fjernet etter påbud av biskop Jens Skielderup (i samsvar med synodevedtak 22/6 1569). 28/12 1570 var «billederne nedtagne aff høgealter vdi Domkircken aff scholemester efter bispens befalning, di nogle gamle quinner oc kerlinger tilbad dennom.» (Dagbok s. 180, som under 3/1 1571 gjentar:) «Mellom Juledag oc Nyaarsdag lod bispen nedbryde oc tåge hine store billeder paa høgealterit vdi Domkirken, oc to store ere standendis igen.» Da dette vakte strid, lot biskopen forsikre: «Først att de billeder vore nedtagne med bispens vilie oc samtøcke, 2. der nest at der staar en[d] to igen bedendis at raadit [ɔ: byrådet] vil lade tage dennom bort, ville de icke, da wil bispen lade giøre det, Er der nogit guld paa forne tre billeder som kan komme kircken til gaffn, da vil han lade billederne komme til stede, saa at det maa afftagis, kirken til gaffn, dog saa at billederne icke igen opsettis, — — —» (Dagbok, s. 181. Jfr. S. Christie I, 1973, s. 14, 103 f.)

Den neste altertavle† vi har opplysninger om, er beskrevet slik i slutten av 1600-årene: «J Choret er en hærlig skiøn malet oc forgylt Altertaffle, med skiønne Historier oc ''Contrafacturer,'' eller med igiennem huggen oc durcksigtig Sniderværck». (E. Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80.)

Først i 1726 fikk kirken ny altertavle† etter brannen i 1702. Den ble bekostet av brygger Ove Holm. (Wiesener 1927, s. 279.) Den ses i noe forandret skikkelse på fotografiet s. 49 og ble beskrevet av H. Meyer 1764 (s. 172): ''«Altar Tavlen'' er av Træ. Der er ikke sparet paa det som kunde forøge dens Zir; Thi ei allene Capitælerne eller Krandserne til Pilarene samt det øvrig anbragte Løv Værk og ''Festons'' som baade ''en bas reliefs'' og frihængende ere anbragte, men end og visse fristaaende ''Pilarer,'' ere over og over med ægte Glands Forgyldning, rigelig forsynet. Den er avdeelt udi 3 ''Etager'' og opført efter den ''Corintiske Orden,'' gandske ''Moderne.'' Og, som Kirken indvendig er meget høi, saa er og Altar Tavlen i ''Pro-'' ''portion'' derav, baade høi og anseelig opført; Er og, foruden de forbemelte Zirater forsynet med 12 udi Træ udhugne ''Statuer,'' som forestiller: Ved underste ''Etage Christ.'' og ''Mos.'' Ved anden og tredie Etage de 4 ''Evangelister og 4 store Propheter;'' Og aller øverst 2de ''Cherubims.'' Udi alle 3 ''Etager,'' ere og visse Skilderier anbragte, saasom udi den underste: ''Nadverdens Indstiftelse,'' Udi den anden: ''Christi Korsfæstelse,'' og udi den tredie ''den Yderste Dom.'' Hvilket er malet av en Mester her i ''Bergen ''ved Navn ''Bruun.»'' Tavlen hadde følgende innskrift: «Gud Æren/ Ove Holm. Maria Wrede. / Anno MDCCXXVI.» Den nevnte maler var Hans Bru(u)n, stud. theol, og kunstmaler. Bilthuggerarbeidet var muligens utført av Georg Christoffer Schauer (Se Hauglid: Akantus II, 1950, s. 130.) Når det i forbindelse med sørgedekorasjon i kirken ved kong Frederik V’s død 1766 ble brukt «l Kande Fransk Brendevin for at afvaske Forgÿldningen paa Alteret», må en tro at dette gjaldt altertavlen. I 1798 foreslo kirkevergen reparasjon av altertavlen, og i 1801 ble det betalt 300 rdl. for reparasjonsarbeider i kirken, «hvori er beregnet de i Arbeide værende Nye Skilderier til Alteret.» Disse bilder, som kom istedenfor de tidligere, ble malt av malermester J. G. Müller. Motivene i de to nederste er de samme som i de tidligere, «Nattverden» og «Korsfestelsen». Disse to malerier av Müller er bevart og henger i kirken. Ifølge J. C. Dahl 1844 (Wiesener 1927, s. 273) ble det tredje og øverste av de gamle malerier ikke fjernet, bare tildekket av ett med navnet «Jehowa» skrevet med hebraiske bokstaver, i en glorie. Det tildekkede maleri her forestilte ifølge Dahl Kristi oppstandelse, mens det ifølge H. Meyer forestilte dommedag.

«Nattverden» av J. G. Müller, malt 1801 til altertavlens nedre del, ant. etter et forbilde fra 1700-årene. (Kopi av det fjernede bilde av Hans Bru(u)n?) Ovalt bilde. Oljefarger på lerret. Figurkomposisjonen som i et kobberstikk, utgitt 1712 (S. Christie II, 1973, fig. 190). Bakgrunnen dannes av et mørkegrønt draperi. Hengelampen over bordet har bare tre synlige bluss. Figurenes klær i mange forskjellige farger. Krakkene grålige, gulvet i mørke og lyse brunlige fliser. Rammen beiset gråbrun, med smal forgylt staff innerst. H. (med ramme) ca. 240 cm, br. ca. 260 cm. Rammens br. 20,5 cm.

«Korsfestelsen» av J. G. Müller, malt 1801 til altertavlens midtparti. Ovalt bilde. Oljefarger på lerret. Fire av figurene, Kristus på korset, Maria, Johannes og Maria Magdalena, som i et kobberstikk av nederlenderen P. Maes (2. halvdel av 1500-årene. S. Christie II, 1973, fig. 273) og i et maleri fra 1600-årene i Mariakirken i Bergen (Norges kirker, Bergen bd. l, 1980, s. 102). Men bakgrunnen avviker fra begge, og fem figurer er tilføyd: fire soldater i romersk feltuniform og en barhodet mann i kjortel. Bakgrunnen er skyhimmel og landskap med by og fjell i det fjerne. Rødbrune og blågrå farger dominerer i bildet. Fargene på de fire felles figurer de samme som i Mariakirkens maleri, men mattere, mindre nyanserte, og den korsfestede mangler glorie. Rammen beiset gråbrun, med smal forgylt staff innerst. H. (med ramme) 150 cm, br. 180 cm. Rammens br. 16,3 cm. Av en invl. fra ca. 1915 fremgår det at «Nattverden» og «Korsfestelsen» da var blitt «oppudset» av malerireparatør Skagen. I 1848 og 1869 fikk Losting betaling for å fernissere altertavlen. Alle «Capitellerne og Soklerne paa Søilerne og Rammerne om Maleriene paa Alteret» skulle forgylles i 1858.

Altertavle, tegnet av arkitekt Chr. Christie, og på det nærmeste fullført 1884. Av kleberstein. Det meste av steinen var fra Osterfjorden, ifølge Blix’ rapport. Han tilføyde at «Alle Topstene paa Gavlerne og Korset ere hugne af en blødere Sten fra Samnanger». Tavlens nedre del står på gulvet og utgjør en bakvegg bak alteret. Dens øvre del er formet som et senmiddelaldersk helgenskrin, en bygning med sadeltak og fem tverrskip. Forsiden består av fem skulpturprydede gavlvegger adskilt av søyler. Midterste gavl noe større enn de andre og har kors på toppen. I hver gavlvegg en nisje under tilspisset kløverbladsbue som hviler på søylene. Buene er profilerte og prydet med border og rosetter. Søylene har glatte skaft og runde profilerte baser og kapitéler. De hviler på et gjennomgående profilert sokkelparti. I hver nisje, på et lavt, profilert fotstykke, en sittende figur, plastisk, men ikke i full rundskulptur. Kristus i midten, evangelistene på hver side. Alle har korsglorie (!) og er kledd i kjortel og kappe. Kristus holder jordkloden i venstre hånd, den høyre løftet i velsignelsesstilling. Evangelistene holder hver sin lukkede bok. Evangelistsymbolene innrisset på bøkene. Fra venstre Matteus med engel, Lukas, feilaktig med ørn istedenfor okse, Johannes (skjeggløs) også med ørn, Markus med løve. Figurene utført av billedhugger Hans Joh. Johannessen. Av dokumenter vedr. restaureringen fremgår det at klebersteinen til figurene ble tatt av «den ved Haakonshallen liggende Beholdning.» «Tverrskipene» har gjennombrutte mønekammer. Gavlene på baksiden er enklere og uten figurer. Gavlene på begge sider også enklere, og smalere. Innskrift øverst på tavlens nedre del:

« + IESU : CHRISTI : GUDS : SØNS : BLOD : RENSER : OS : FRA : AL : SYND + » H. 358 cm, br. 321,5 cm, dybde 47 cm.

''Kneleskammel''. Kneleskammel †, stoppet, trukket med plysj med frynser (invl. 1915−16). Kneleskammel trukket med samme stoff som i gulvteppet i koret. Puten trukket med brunt skinn.

====Alterring====
«En Altar Foed med Knæfald fore»† nevnes i brev fra direksjonen til kongen 1707. I regnskap 1714 heter det: «Trallerne omkring Alterit ladet forbedre med Rÿdslæders Remmer og Messing Spiger: l mrk. − 6 sk.»

1720: «Nedrevet benchen [= alterringen?] rundt om Alteret, og ladet den forhøye: 5 mrk. − 12 sk.» I 1789 fikk Herman Gerdes betaling for «3 Ryslæders Huder til Alterfoden». I 1829 ble Sadelmager Irgang betalt for «nyt Knæfald om Alteret» bl.a. På foto av kirkens interiør før restaureringen i 1880-årene (se s. 49 ovenfor) ses en 3-sidet alterring†, visstnok med avrundede hjørner. Øvre del av balustrene som bærer håndlisten, ser ut til å være todelte. Om knefallet på bildet er det nevnte fra 1829, kan neppe avgjøres.

Alterring fra 1883, tegnet av arkitekt Chr. Christie. Furu. 3-sidet, rettvinklet skranke på stående bord med 4 balustre i hvert mellomrom. Kortsidene avsluttes av «kalhovder» med kors i relieff og prydet med karvesnitt. Knefall og håndlist trukket med skinn festet med messingstifter. Av en invl. fra ca. 1915 fremgår det at trekket tidligere var av plysj. Treverket utskåret, håndlisten med liten tungebord, overliggeren med tunget nedre kant, snittede stjerner og firkanter, og to vannrette fordypede render. De stående hjørnebord har bladborder i relieff. Treverket oljet, lyst brunt. Skinnet lyst brunt. H. 93,5 cm, l. (håndlistens langside) 546 cm. Kortsidene 294 cm. Kalhovdenes h. 135 cm.

''Alterring i skrudhuset''. I invl. 1915 el. -16 heter det: «l Alterring med Plusch Stopning og l Knæfald stoppet i Skind.» Det var ant. denne alterring som ifølge budsjettforslag 1913/14 skulle tegnes av arkitekt E. O. Schou. Fotoet fra 1943 (se s. 59) av skrudhusets interiør viser en alterring i samme materialer og utførelse som korets, men mindre og enklere.

Istedenfor alterring fikk skrudhuset ved nyinnredningen (ved arkitekt Helland-Hansen) knefall med trerekkverk på trinnet opp til alterpartiet.

====Døpefont====
I slutten av 1600-årene heter det (E. Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80) at døpefonten † var av «udhuggen Eege Træ». Da kirken skulle gjenreises etter brannen i 1702, ble den nye «funten» anslått til 300 rdl.

I 1735 ble det «opsadt en ny stol i funten», 1736 «ladet aftage noget af den foed som fundte Bekkenet staar paa». Full fornyelse ser ut til å ha funnet sted i 1742. Da ble ''«Døbe-Stædet'' eller ''Funten — — —'' paa Kirkens Bekostning, opført paa det Stæd hvor den endnu staar, da den tilforne var inden om Tral-Værket paa Siden av ''Choret ''udi den øverste Ende av den nye Side Bygning. Den er av en artig ''Invention'' og gandske smuk, med Bildhugger Tral-Værk omgivet, udi en ligesidig Firkandt, hvilket bestaar av vel udarbeidede ''Hermes.'' Oven til er et saa kaldet ''Kryds Gevølbe ''som hviler paa fire høye Pilarer, hvilke, i Lighed med Gelænder-Værket, er indrettet som Romerske ''Termines'' Pilarer. Øverst oven paa Gevølbet staar 2de ''Statuer'' i Træ udhugne, som forestiller ''Christi Daab.'' Derfra ned igjen, hænger en Krone eller Platfon som bedækker Bækkenet hvorav Daaben forrettes.» (H. Meyer, 1764.) (En tegning av dåpshuset i Kragerø kirke, Hauglid, Akantus II, 1950, s. 121, gir et godt inntrykk av hvordan dåpshuset† i Domkirken må ha sett ut. Jfr. også dåpshus fra Eidsberg kirke, s.st. s. 120.) Av et overslag fra 1742 fremgår at det krevdes både snekker-, bilthugger- og smedarbeid til dette dåpshus. Bilthuggeren fikk 70 rdl. for arbeidet, maleren 45 rdl. Det ble også betalt for 3 nye stoler ved fonten.

1784 ble det lagt gulv i «gamle fundten». Men i 1795 fikk to menn betaling for å «nedtage og henlegge det saakaldte Gamle der hængede over Daaben». Det er mulig at bare fontens himling («Platfon») da ble fjernet, mens nederste del av dåpshuset ble beholdt, for i regnskap 1800, 1807 og 1808 nevnes reparasjon av gulvet «i den gamle Funt». I 1797 tales det om «den nye Daab», den svevende dåpsengel av tre som ses på fotografiene av kirkeinteriøret s. 49 og 50. Dåpsfatet † fra 1733 måtte da avløses av et lettere, som ble plassert i laurbærkransen engelen holdt i hånden. (Dåpsengelen er i behold og henger nå i Nykirken, se nedenfor s. 185.) Kjøpesummen for engelen, 221 rdl − l − 8, var «collecteret udi Menigheden» (ifølge Forarbeider til Chr. Frimann b. 3). I 1804 ble «Ziraterne om Choret og Daaben» reparert, og samtidig ble «Værket til Døbefiguren» forbedret. (Tidens dåpsengler hadde en motvekt på loftet og kunne skyves i været når de ikke var i bruk.) 1806 var «Chorets og daabstolens indhegning» blitt malt. Dåpsengelen ble forgylt i 1848.

Etter kirkerestaureringen ble engelen overdratt til kjøpmann J. W. Olsen, som ville sende den til Gol stavkirke på Bygdøy.

I 1878 ble ny døpefont med himling anslått til kr. 3 000,−. En arbeidstegning fra 1882 av den nye font er signert Peter Blix. Den ble ferdig og kom på plass i kirken 1883. Den er av kleberstein og marmor, med lav firpassformet kum. Fordypning til dåpsfatet i den øvre del, som er av marmor med profilert kant. Kummens side (kleber) dekorert med planteornamentikk i relieff, stengler og flikete blad, mest med palmettform. Kummen har en smal vulst nederst. Skaft av kleber med rund hovedform, men omgitt av 4 søyleskaft av marmor. Fundament i to deler, noe videre enn skaftet, øverst kleber, med profilert øvre del, nederst marmor med en vulst oventil. H. ca. 95 cm, diam. 98 cm. Fonten står på en solid 8-kantet plate av tre, gråmalt.

Duk til døpefonten, eller «Funte-lagen» nevnes stadig i regnskapene gjennom 1700-årene. Bl.a. ble «2de Nye, fine Catuns Lagen med frøndtzer om, til daabens brug» anskaffet i 1715.

''Døpefont i skrudhuset. ''

På nordsiden, like vest for trinnet opp til alterpartiet. Muligens fra restaureringen ved Christie/Blix. Av kleber. Rund kum med fordypning tilpasset dåpsfat. Siden prydet med en rad av blindbuer, tilspissede kløverbladsbuer. 8-kantet skaft, 8-kantet fot på kvadratisk plate. H. 86,5 cm, diam. 55,5 cm. Fonten var en tid sammenstilt med en kopi av Thorvaldsens Kristus, på felles sokkel. Figuren ble fjernet ved restaureringen 1970−71. Den er 101 cm høy. Står på klebersteinssokkel 66,5 cm høy, på domprostens kontor i sakristibygningen.

En due av tre, forgylt, er opphengt i vindusnisjen nær fonten. (Se nedenfor under den eldre prekestolhimling, s. 61.)

====Korskille====
Den eldste omtale av et korskille† («skillerom») skriver seg fra slutten av 1600-årene (Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80): «Skillerommet oc ''Canichernis'' Stole af udhuggen Eege Træ». Regnskapene synes å vise at det var i 1722 man reiste nytt korskille† etter brannen 1702. Det var snekkermester Lars Holst som stod for det, og kirkevergen har notert: «28.8 og i September: udfaret 2de gange i Laxevaag og med snidkeren, dreyeren og Mester Lars at søge efter træer til Trallerne». Videre ble det kjøpt «af Laugmand Knagenhielm et Maste Træe til Trallierne». Tre mann i Laksevåg fikk betaling for å dele det i 11 stykker og kløve det, dreieren for å dreie «54 stk. traller» og for «Sullerne at dreye som siden af Snidkeren blef igiennem saget». 1743 ble det laget ny «traledør» mellom koret og «Brudgoms Stolene». Selve skranken stod ant. til 1796. Da ble det bestemt at den skulle tas ned fordi den var i dårlig forfatning. I 1798 fikk snekkermester Johan Conrad Armauer betaling for «Chorets istandsettelse i Domkirken». Det «Nye i Choret»† var da også blitt malt. Til «2 mand i 3 dage» gikk det i 1803 3 rdl. for «At Mahle Chorets Zirater og Traller». 1806 ble det betalt 8 rdl. til «2 Mænd i 6 dage at renovere og siden at mahle all Chorets indhægning og dens Soller». En post i regnskapet for 1807 lyder slik: «At lade mahle 3de gange det nye Paneelverk fra Choret forbi Predikestollen: 5 rdl.» Til dette gikk det med «2 kander olie og af kirken blyehvitt.» I 1808 heter det at «Mahleren Möller (Johan Georg Müller) fikk 2 rdl. 3 «for Sølv og Arbeidsløn» da «Chorets Pillarer og Ziratter» var blitt malt. Fotografiene s. 49 og 50 viser at korskillet† da var en lav balustrade og at det også fantes en lav skillevegg med dører i flukt med altertavlen, slik at korets apsis var skilt fra forkoret. Både balustraden og skilleveggen ble fjernet ved restaureringen.

====Prekestol====
Om kirkens første prekestoler foreligger ingen opplysninger. Om prekestolen† etter brannen 1640 heter det at den var «af udhuggen Eege Træ» (Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80). Etter brannen 1702 ble ny prekestol anslått til 200 rdl. Denne† ble først plassert «ved den middelste Pillar» (mellom hovedskip og sideskip), senere, etter kongelig tillatelse 1707, flyttet til nordmuren, «paa den Stæd, hvor Predikestolen før Branden hafver værit bestaaende». 1708 ble det betalt 72 rdl. 3 ort for dens «omgiørelse og forandring ved forfløttelse». Den var planlagt som en «Smuk Prædikestol med Trappe og Dør gereht af Egetræe med bildhugger werck» (brev av 22/3 1707 fra stiftsdireksjonen til kongen). Likevel synes den i første omgang (ifølge H. Meyer 1764, s. 173) bare å ha vært «til Fornødenhed opført og i standsat av Eege-Træ», men «gandske ''simpel ''uden allerringeste Zirater eller ''Decorationer;'' Stod og saaledes hen med Træes naturlige Farve indtil Aaret 1740; — — — For nu at raade Bod paa denne Mangel, blev udi forberørte Aar 1740, besluttet at komme den til Hielp, og at lade den paa det smukkeste i standsætte, hvortil der ved Tegninger bleve giorde adskillige ''Projecter.''

Den blev derefter endelig saaledes i standsat som den endnu viser sig. ''Architecturen'' er gandske smuk og ''Moderne.'' Den er med fristaaende Pilarer og adskillige udskaarne Zirater samt Maling og Forgyldning forsynet.

Udi Fyldingen bag Præstens Ryg, sees de Ord med forgyldte Bogstaver:

<blockquote>
Salige ere de som høre Guds Ord og bevare det. − − −

</blockquote>

Ved Indgangen til Prædike Stolens Trappe er anbragt 2de ''Portaler;'' Hvorav den som staar ved Trappen ikke haver noget besynderligt, men den som staar mod Kirke Gulvet, er gandske smuk, og, som det øvrige, av en ret ''Moderne Architecture. ''Den haver 2de fristaaende Pilarer av den ''Corintiske Orden.'' Oven paa dette ''Portal'' er anbragt 2de siddende ''Positurer,'' som holder imellem sig ''C6ti. ''Navn i et dobbelt Træk med en Krone over.

I det øvrige er i alle Fyldinger paa Prædike Stolen, anbragt, av det saa kaldede ''Mussel-Værk en bas reliefs'' udhuggen, og over forgyldt.»

Meyer (s. 170) antok for øvrig at prekestolen tidligere hadde hatt oppgang utenfra kirkegården. En av de gjenmurte døråpninger mellom og øst for nordveggens vinduer kan ha ført inn til prekestolen, de øvrige til pulpiturstoler. Når Meyer kaller ornamentikken for Mussel-Værk, bør det neppe tas bokstavelig. (Ty. «Muschelwerk» ble særlig brukt om rokokkoens muslingmotiver.) Prekestolen er synlig på et av interiørbildene fra før restaureringen (s. 49). De skårne motiver i brystningens fyllinger ser ut til å være symmetriske og bestå av bånd- og bladverk. Av fotografiene kan en videre se at stolens fot er en skulptert figur, visstnok engel med vinger, som «bærer» stolen. De to sittende figurer på den ytre, høye portal til prekestolen, som ifølge H. Meyer holdt det kronede kongemonogram mellom seg, er kledd i kjortler og forestiller muligens genier. Regnskapet viser at det i 1741 ble betalt 8 rdl. til «Bildthuggeren for bildthuggerarbeidet over Hvelvningen ved indgangen til Predikestolen». Ved samme anledning ble det betalt for snekker- og smedarbeid på prekestolen, og 120 rdl. gikk til «Skildreren Jan Neddermann for Predikestolens Skildring, Forgyldning og Malning.»

I 1814 fikk snekker Zacharias Bonge betaling for å «istandsette» prekestolen, og en ikke navngitt mann ble betalt for «at muure Fundamentet under Predikestolen, og at være Bonge behjelpelig.» I 1830 ble «Indskriften paa Predikestolen opforgyldet med Rettelser af de ortografiske Feil — — — som deri findes.» Arbeidet ble utført av malermester H. Müller. Samme år fikk snekker Rathje oppgjør for en ny tavle over prekestolen. Søylekapitéler og -baser i prekestolens portal skulle forgylles i 1858.

I invl. 1724 og 1734 omtales en stol† i prekestolen, trukket med rødt klede, som «Sal. Provsten» (Ole Storm) hadde brukt.

Prekestolhimlingen† som også ses på fotografiene fra før restaureringen (s. 49−50), ble av H. Meyer beskrevet slik:

«Dækket eller ''Kronen'' er opført ligesom ''Prædike Stolen'' efter den ''Corintiske Orden,'' og har 2de ''Etager'' udi lige sidige Otte Kandter, indrettet, med sine fristaaende Pilarer. Øverst paa den anden ''Etage'' er anbragt en ''Piedestal,'' hvorpaa staar en udi Træ udhuggen ''Statue'' som forestiller ''Verdens Frelsere.''

Fyldingerne av Kronen, bestaar av giennem skaaren Bildhugger Værk, og er alle Capitäler eller Krandser til Pilarene samt andre Zirater forgyldet.»

Det fremgår av fotografiene at himlingen var langt rikere utstyrt med ornamentikk enn selve stolen. Under himlingen kan også skimtes en hengende due. Denne er ant. identisk med en due av tre som nå henger i vindusnisjen nær døpefonten i skrudhuset. Den er helt forgylt, har utbredte vinger, utspilte halefjær, tydelige, opptrukne ben, markert fjærkledning, på hodet en liten topp. «Duen paa Prædikestolen» ble forgylt av Losting i 1848.

Prekestolen med tilbehør ble visstnok brent opp ved restaureringen i 1880-årene. (Bugge 1931, s. 73.)

I sitt forslag til restaurering av Domkirken uttaler arkitekt Christie (brev av 20/4 1877) at prekestolen hittil har hatt en «u-hensigtsmæssig Stilling mellem 2 Vinduer, omtrent midt paa Skibets nordre Væg», og foreslaar en plassering «ved den brede Trappe til Koret», dvs. nettopp den plassering som den nye prekestolen fikk og fremdeles har.

Prekestol, tegnet av Chr. Christie eller P. Blix. Arbeidet utført av snekker Hans Nielsen, innen 1/3 1883 ifølge kontrakt. I hovedsak av furu. 6-kantet hovedform. Hviler på 6 stolper på 6-kantet podium. Stolbrystningen har 5 fag, med ramverk og fyllinger i 4 av dem. Den femte siden er glatt, og i forlengelsen av den rager et panel opp over stolbrystningen nær nordmuren og bærer himlingen, som for øvrig også bæres av bjelker som går inn i muren. Stolpene i oppgangens rekkverk går ned til felles fotstykker på et podium på gulvet. Alle stolens deler er prydet med profilering og utskjæringer. Brystningens håndlist fremspringende og profilert. Utskåret tungebord på utsiden like under det påstiftede håndlisttrekk. De 4 utsmykte brystningsfeltene har profilert listverk øverst og nederst og en kvadratisk fylling i ramme. I det øvre listverk en tannsnittliknende bord av små konsoller med runde knotter imellom. Rammen om fyllingen har snittede border. Fyllingen har en krans, egentlig 8-passfigur, med en rosett i kløverbladsbue i hvert pass. En liten korsblomst ved hvert av fyllingens hjørner. Hjørnestolpene mellom feltene har profilering, border, avfasing og små vulster, «krabber», på forsiden.

Det samme gjelder konsollene og stolpene under stolens hjørner. Mellom disse stolper øverst vertikale flater med utsagede tilspissede kløverbladsbuer. Et horisontalt bindingsbrett nedenfor, og to lenger nede. — Regulerbar nyere lesepult. Leselampe og mikrofon påmontert.

Oppgangens håndlist profilert og prydet med dobbelt tungebord på begge sider. Stolpene har konsolliknende utvidelser øverst, veksling mellom smalere og bredere partier (avfasing) og er prydet med render og små border. De to nederste stolper forlenget oppover, har «krabber» på sidene og ender i utskårne hjulkors. Vangene under trinnene har en repstavbord langs midten. Trinnenes loddrette forside har firpassformede og runde gjennomskjæringer. Treverket oljet. I brystningsfeltene forgylling på konsollene, på små knotter og korsblomster og på en vulst over 8-passfiguren. Sviklene ved kløverbladsbuene i figuren er rødmalte, sparsom markering med svarte og røde linjer på stolper og trappevanger. Trappetrinnene mørkebrune. Trekket på stolens håndlist av mørkerød fløyel. Stolens h. (med stolper) 330 cm. Podienes h. 17 cm. Diam. 172,5 cm. Rekkverkets lengde 363,5 cm. Endestolpenes h. 190,5 cm.

''Tekstiler til prekestolen. ''Trekk til prekestolen omtales stadig i invl. fra 1700- og 1800-årene. 1712: «Et fløyels Dekke paa Predikestoelen, med Guldgaluner om Kandted, og it rødt ofvertræksel derpaa at lægges, naar icke tieniste holdes.» I 1790 ble «l gandske nytt Predikke-Stoel-Dække, af rødt Fløyel, med egte Guld-Tresser besadt» forært kirken av en «ubekiendt ædeltænkende Ven.» Invl. 1798 har med et brett, «overtrekt med Rødt Fløyel» på prekestolen. Invl. 1858 har ett nytt prekestolklede og to eldre ditto. I 1867 hadde kirken «l Prædikestolklæde». Nyere pultkleder, se nedenfor under Paramenter.

''Prekestol i skrudhuset. ''

En «udi Capitullet befindende Predikestol»† ble i 1706 foreslått brukt i selve kirkerommet for å prøve fra hvilken plass menigheten best kunne høre presten.

====Lesepult====
''Lesepult'', gammel, av furu. Oppbevares i materialhuset. Kan ha hørt til på prekestol. Platens vinkel regulerbar. Pultens sider viser nygotisk stil. Består av tilspisset kløverbladsbue båret av små runde søyler. Profilering og liten krabbebord rundt buen. Det hele hviler på H-formet understykke. Halvsøyle på hver side av midtstolpen under brettet. Gråmalt. Rødt fløyelsklede med gullfrynser påstiftet på den bakre lave siden. Tegnestifter på forsiden kan tyde på at det har vært festet et klede der også. H. 34 cm, br. 48,4 cm.

Brettets dybde 25,6 cm. (Kledets h. (Lysmål, uten frynser) 22 cm. Br. 49,5 cm. Ufôret.)

''Lesepult''. I 1700- og 1800-årene nevnes i regnskapene en «bogstol», som kan ha vært en form for lesepult. 1720: «en bogstol, hand [snekker Lars Holst] til 4de Leccia Hørreren, giorde, at bruge i Kircken for Disiplerne [latinskoleelevene]», vel identisk med «En opreist Stol som Høreren bruger at legge Bibelen og Bøgerne paa» (invl. 1724). I 1804 nevnes «Bogstoelens betræk», i 1842 «l rødt fløiels Bogstolklæde med Guldfryndser» og l eldre ditto. Invl. 1858 og 1867 har med «l Bogstolklæde».

''Lesepulter i dag''. l) Kneleskammel kombinert med lesepult. Eik. Leseplate og skammel trukket på nytt med lyst brunt skinn. De fremre (høye) hjørnestolper avsluttes øverst, under leseplaten, med én volutt bakover og én fremover, nederst av en volutt fremover. Buet «armlene» som ender i volutt med skåret akantusblad. De bakre (lave) hjørnestolper er glatte øverst, har en løvepote med akantusblad nederst bak, volutt nederst foran. Under leseplaten øverst en profilert list, nedenfor et ramverk med fire fyllinger. I hver av dem en akantuskrøll i relieff. På innsiden er fyllingene glatte. De høye stolpene er profilerte på forsiden. Sargbrettet på forsiden har en akantusranke i relieff ut til hver side fra en medaljong. Akantusranke også på begge sargbrett på sidene og på de høye hjørnestolpenes sider. H. 113 cm, br. 60,5 cm, dybde ca. 65 cm. Forært Domkirken i oppusset stand av auksjonarius J. A. Mohn 1968. Står på domprostens kontor.

2) Lesepult av furu. Står i koret. (Ses på fotos fra 1945 av skrudhusets interiør.) Skråbrettets utkragende deler profilert på begge sider og forsiden. Sidestykkene har på midten en høy spissbuet gjennomskjæring, og under den en liten firpassformet gjennomskjæring. Sidestykkene vider seg ut i nedre del. Løper frem i et kne med rund avslutning, og med en liten vulst høyere oppe. Nederst er stykkene forsterket med bord på innsiden og utsiden. Midtstykket har profilert tverrbrett oppe og nede. Mellom dem to høye gjennomskjæringer med tilspisset kløverbladsbue på antydede søyler med kapitéler. Markering ved indre konturlinjer om buene og på søyleskaftene. Disse er avfasede og har små vulster. Nedenfor nedre tverrbrett et bord med tredelt bueform nederst. Finérplater innvendig lukker de spissbuede åpninger. H. 124 cm, br. (brettet) 64,5 cm.

''Lesepult i skrudhuset.''

Arkitekt Christies overslag fra 1868 over utgiftene til istandsettelse av Domkirkens «Sakresti» har med en «Forhøining med Læsepult» anslått til 5 Spdl. Den nåværende lesepult i skrudhuset er tegnet av Rolf Hermansen 1970. Av furu. Rektangulær grunnflate, rette sider. 4 stående hjørnebord, bundet sammen på sidene med bindingsbrett, to oppe og to nede. Forsiden med et bredt bindingsbrett på midten, ett smalere oppe og ett nede. Inni konstruksjonen en skråstilt plate med avrundet øvre og nedre kant. Den hviler på runde tretapper festet i hjørnebordene. Runde tretapper er plassert i 3 høyder, så platen er regulerbar. Står ved sydmuren i skrudhusets alterparti. H. 131,5 cm, br. 73 cm, dybde 44,5 cm (54,5 cm med nedre brett som stikker ut på forsiden).

====Prekestolhimling====
Laget samtidig med stolen, av samme materiale. Panelet som rager opp over stolbrystningen og bærer himlingen, er på forsiden arkitektonisk utformet og minner om et gotisk vindu. Dens nederste parti er vertikalt inndelt i 3 rektangulære felter. Det samme gjelder brystningsfeltets innside nedenfor. Denne 3-deling fortsetter opp i den spissbuede avslutning. Panelet er innrammet av stolper som fortsetter i knær dekorert med krabber. Selve himlingen 6-kantet, flat, med profilert listverk omkring. Oppå dette en stående innhegning som består av en rad av utskårne stående palmetter. Listverket prydet med en bord. Under listverket er festet brett med små vertikale hjørnebord. Brettene prydet med utskårne firpass-figurer med små rosetter. Nederst ender brettene i en rad av hengende trekløverblad mellom buer. Inni dette 6-kantete rom er det et mindre, 6-kantet flatt tak, inndelt i trekanter ved profilert listverk. Krysningspunktet for de radiære lister er markert ved en profilert hengende knopp med en forgylt korsblomst nederst. Trekantfeltene og feltene utenfor dem er prydet av malt planteornamentikk med svarte konturer på rød bunn. Alt treverk oljet.

====Benker og faste stoler====
Etter brannen i 1640 ble det på et av møtene mellom verdslige og kirkelige myndigheter i Bergens rådhus (20/1 1642) bl.a. tatt bestemmelse om plasseringen av de nye kirkestolene i Domkirken. Som før brannen skulle mennenes stoler være på høyre side. De 7 stolene nærmest koret skulle også ha samme rekkefølge som før. l. Kongens eller slottsherrens stol. 2 og 3. For kongens eller slottsherrens «folch». 4. For «brudfolch». 5. For lagmannen og begge borgermestrene. 6 og 7. For rådmennene. På kvinnesiden var det en tilsvarende rangordning, l. Slottsfruens stol. 2. For «deris welbyrdigheders piger». 3. For «brudfolch». 4. For bispens «Koene». 5. For lagmannens og borgermestrenes kvinner. 6. For «Lectors och Rectors quinder». 7. For sogneprestens og kapellanens hustruer. 8, 9 og 10. For alle rådmennenes hustruer. De øvrige stoler i kirken kunne erhverves etter nærmere fastsatte regler, mot betaling. (Se Bugge 1931, s. 40−42.)

Ifølge E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56, s. 81) rommet hovedskipet og sideskipet på hans tid til sammen 106 kirkestoler†, 54 for menn og 52 for kvinner, og i hver av dem var det plass til 7, 8 eller l0 personer. Dertil kom 11 «Pulpituer»†. Det er mulig at disse eller noen av dem var plassert i vest. E. Edvardsen omtaler et «Orgelværck oc Pulpitu aff Eege Træ» som befant seg «J den nederste Ende wed Taarnet». Hvor mange pulpiturene hadde plass til, opplyses ikke, men en av dem var «for Skolebørnene», de andre tilhørte «Sære Folck oc deris Børn».

Ved synsforretningen etter brannen 1702 regnet man med at det trengtes 39 «Quindfolck Stoeler» til 156 rdl., 19 «Mandfolchs Stoeler» til 95 rdl. og «Magistratens Stoeler» til 50 rdl. I 1704 skrev arkitekt Ernst (B.H.F.S. 18, II, s. 8) at han hadde dem «saaledes anviist, at enhver kand wende sig imod Alteret med ansigtet, og icke med Siiden». I februar 1706 meddeles (i brev fra direksjonen til kongen) at stolene er under arbeid. I juni samme år anmoder byggmester Heintz direksjonen om å gi sin betenkning om stolenes størrelse og «ordinering». Han håper å få dem ferdige til «Michalii» (Mikkelsmess, 29. september). Det var juledag samme år at menigheten kunne ta kirken i bruk igjen.

En rekke stolestadesaker som ble behandlet av kirkevergen og stiftsdireksjonen i l. halvdel av 1700-årene, viser at ikke alle var påpasselige med å betale leie for stolene. En mann ved navn Peter Norwig begrunnet i 1730 sin søknad om innebygd stol med at han ikke ville forstyrres av uskikkelige ungdommer.

I 1745 hadde man «ladet forfærdige de 3de øverste Brudgomstoler». 1761: «Ladet opsætte een nye Stoel i Choret bag om dets Dør». Latinskoleelevenes plasser var i koret. I 1739 lot man «forfærdige Stoelen oppe i Choret til 4de Lectie Dicipler». 1748 nevnes «Bænke til skolens disciple» i koret. 1757 ble «hørernes» stoler i koret reparert. 1764 ble «Mester Lectie Stoelen» i koret reparert.

Om høystolene eller pulpiturene† sier H. Meyer (l764, s. 178) at kirken er «forsynet med ''Pulpitur-'' eller ''Gallerie'' Stole, og det baade paa 2den og tredie Etage, som bleve indrettede efter Branden 1702, skiøndt ikke paa bedste Maade anbragte, undtagen de 2de Stole som ere indrettede paa Orgel-Værket». Stolene ved orgelet omtales som nye i regnskap 1737. Orgelgalleriet var i vest, de andre pulpiturstolene i sideskipet og ved nordmuren. De sistnevnte hadde oppgang utenfra, som de gjenmurte døråpninger ved vinduene i nordmuren viser. I regnskap 1712 opplyses at man da hadde latt «ofverbygge den Trappe til de Pulpiturede Stoele paa Kirckegaarden». I 1727 fikk murmester Schiöneman betaling for «den Trappe at opmure til de Pulpiturede Stoele». I 1761 ble det lagt «l støkke nyt gulv paa Trallerne». Disse «Traller» kan kanskje forstås som et galleri oppå pulpiturstolene i sideskipet. (Jfr. Bugge 1931, s. 61.) «Kirkestolerne, som vilde falde ned paa den Syndre Side af Kirken» ble reparert i 1766. Arbeidet ble ledet av Reichborn.

Blant pulpiturstolene omtaler H. Meyer spesielt kongestolen og sier at den «staar lige over for Prædike Stolen.» Tre navngitte menn hadde i 1714 søkt om å få leie den ''tidligere'' kongestol, «dend opbygte, tillugte Stoel op ved Choret, som forhen til Kongens Stoel har været brugt». Det var «paa samme Sted temmelig besværlig at høre Præsten prædike». Den nyere kongestol i sideskipet hadde før tilhørt biskop Randulf (†1711). I 1714 ble det betalt for arbeid på den, da den var «destineret» til kongestol. Om denne nyere kongestol forteller H. Meyer: «Samme var ved det Kongelige Herskabs Nærværelse, da de udi Dom Kirken bivaanede Guds tiensten Ao. 1733 betrækket med rødt Klæde, — — — Derforuden var og den øverste Cornitz paa samme Stol ziret med adskillige Løv-Værk av uddreven Jern Blik som var forsølvet; Det middelste derav blev anbragt udi en Forhøining, hvorudi sees C 6ti tilligemed Dronningens Høye Navne i dobbel Træk, saavelsom Aars Tallet 1733. Dette blev end og efter den Tid staaende, — — — Denne Stol blev efter Inspecteurernes Resolution av 2den ''Aug.'' 1737, malet, dog ikkun med en ''simpel'' rød ''Coleur'' og hvide Lister. Ellers betiener de herværende Stiftbefalingsmænd med deres ''Familier, ''sig gemenlig av samme Stol.»

At også kongestolen hadde oppgang direkte utenfra, fremgår av en post i regnskapet for 1733, vedr. «gateleggerarbeid» bl.a. utenfor stentrappen til kongens stol.

Regnskapene omtaler reparasjoner på kongestolen i 1743 og 1774. Den fikk ny trapp i 1777. I 1749 ble biskopens stol «forfærdiget» (reparert), og i 1787 betalte man «Glarmester Siedentorph for 5 Vinduer i Hr. Biskopens Stol og 3de ditto i Stiftamtmandens stol [vel identisk med kongestolen].» I 1792 fikk maler Christian Hersleb betaling «for at mahle og med ægte Guld forgylde det paa Konge = Stoelen — — — ophængte Kongelige Vaaben tillige det Kongelige Navn og Krone, med en paa hver Side staaende Løve». I 1804 ble det innkjøpt 20 alen rød fløyel og ¼ alen rød silke til kongestolen, og stolemager Jørgensen fikk betaling. Året etter ble det skrevet til København vedr. gullfrynser til samme stol. I 1858 skulle «Licenerne og Guirlanderne paa Kongestolen forgyldes». Invl. for 1867 omfatter 6 gardiner til kongestolen. «De i Retslokalerne værende Stole i gammel Stil» ble av politimester Magelsen tillatt utlånt til Domkirken i 1879, til møblering av kongestolen under kongens nærvær ved gudstjenesten 27/2.

H. Meyer omtaler (s. 178) «Studenternes Stol». «Studenter» svarte nærmest til «akademikere». Det var menn som hadde avlagt examen artium ved et universitet. Kirkestolen tilhørte det akademiske likbærerselskap «Studentersocietetet». (Jfr. Chr. Frimann, 1774, s. 342−356.) Den var «Paa tredie ''Etage»,'' stor og rommelig, malt og forgylt og hadde en innskrift på latin, forfattet av den kjente lærer og forfatter Ole Camstrup (1685−1762): «Dum colis Hoc Columen/Recolas in Lumine Lumen.» (Når du besøker dette høye sted, bør du atter ha i minne Lyset i Lyset.) I 1744 ble det bestemt at låsene til stolen skulle forandres og gjøres dirkefrie, så «Uvedkommendes Indtrængelse» kunne forhindres.

I forbindelse med en større reparasjon av «den forfaldne Dom-Kirke» 1785−94 ble hele pulpituranlegget fornyet. Det heter i en rapport (gjengitt i «Forarbeider til Chr. Frimann — — —, b. 3») at «istæden for de tilforn værende gamle og uregelmæssig byggede Pulpitur Stoele, ere nu 32 nye Pulpitur Stoele igien udi 2de Etager opbyggede, hvoraf 15 femten i den underste og l7 i den øverste Etage, foruden Studenternes Stoel, som er Societet tilhørende.» Til byggmester Petri ble det i 1788 utbetalt 140 rdl. «for at opbygge alle Pulpiturstolene paa 2den Etage.» Regnskapene for 1787 og 1788 har også med betaling til Rasmus Opsahl for flere hundre «Traler til Kirkens Stoler». Kanskje menes her de små balustrene i stoldørene, synlige på fotografiene s. 49−50. Der ses også rekkene av pulpiturstoler i sideskipet. Et spesielt markert parti med en gavlliknende oppbygning over må være kongestolen.

I 1744 hadde man utgift til «en trappe fremfor Deres Excellences Stol i Taarnet» og i 1753 for å «forfærdige de 4 Guarnisons Stoele, som var nedreven».

I en syns- og takstforretning 1771−73 ga malermestrene Lindahl og Herdahl et overslag over omkostningene ved maling av kirkeinventar, innbefattet pulpiturstolene og «de Smaa Stoler paa gulvet» med en tilføyelse om hva det ville koste å få malt «Ryggebenkene — — — 75 støcker». Snekkermestrene Armauer og Meyer oppga hva de nødvendige 25 dobbeltstoler og 27 enkeltstoler midt på gulvet ville koste, mens smedmestrene Elsner og Høstmarck gjorde rede for hva låser, hengsler, skruer, bolter og kroker til disse stoler ville beløpe seg til.

I brev av 10/4 1840 ba inspeksjonen kirkevergen opplyse om hva det omtrent ville koste «at lade alle Domkirkens Døre og Stoledøre forsyne med Klædelidser». I 1858 ble det bestemt at pulpiturstolene skulle males hvite utvendig og lyseblå innvendig, slik som de før hadde vært.

Om antall plasser i kirken skriver kirkeverge Helmers 17/3 1840 til stiftsprost Brun at han ikke kjenner noe dokument som viser at kirken rommer 4000 mennesker. Ifølge «Kirkens Stolebog» fins det nemlig bare 890 «faste og bestemte Stoele og Bænkesæder», så da måtte i tilfelle

«Kirken iøvrigt paa Gulvet og Lemmerne m.m. omtrent optage 3000 Mennesker.» Av dette kan ikke utledes noe sikkert om hvor mange sitteplasser det var i kirken. Men det er på det rene at den foruten de faste stoler hadde benker og klappseter. I regnskap 1713 nevnes «Benker og Klapper», dessuten «Benke i gangen ved Magistratens stol», i 1714 «Klapper ved Bænkenderne».

På fotografiene fra før restaureringen ses benker plassert i kirkens lengderetning foruten benker med nummererte dører. Om den tilnærmede sentralkirkeordning skrev arkitekt Christie i sitt brev med forslag til restaurering, 20/4 1877: «Efter dens [prekestolens] Stilling er Bænkene paa Sydsiden af Midtgangen og i Sideskibet tilligemed den hele Høistoleanordning, anlagt.» Denne ordning var i strid med den arkitekt Ernst foreskrev i 1704, da han ville at alle skulle sitte vendt mot alteret. Hans plan kan muligens være fraveket alt i 1706 (jfr. s. 64).

Ved restaureringen 1880−83 ble alle stoler og benker i kirken fjernet og erstattet med nye benker som fremdeles er i bruk. I kontrakt av 3/7 1882 forpliktet snekker R. Abrahamsen seg til å levere benkene til hovedskip, sideskip og galleri. Det var henholdsvis 127 benker med samlet lengde 1568 fot, og 16 benker med samlet lengde 297 fot.

På gulvet er det i dag 124 benker av noe varierende lengde. Av furu. Skulderbrett, sete og sargbrett inntappet i hjørnestolper, de langsgående sargbrett også i støtteben (av vekslende antall etter benkens lengde). Skulderbrett og tversgående sargbrett profilerte. Skulderbrettet har på baksiden et skråttstilt salmebokbrett. Ryggen svakt skrånende. Langsgående ryggbord med parallelle horisontale hulkiler er innfelt i et stående profilert bord nær de bakre hjørnestolper. Setet har avrundede hjørner og to render langs kanten. Hjørnestolpene har partier med firkantet hovedtverrsnitt, men med en stående vulst på hvert hjørne, avbrutt av profilerte belter med rundt tverrsnitt. Stolpehodene runde, profilerte og prydet med små snittverksborder. Stolpenes nederste firkantete deler har avfasede øvre hjørner. De står på et felles (tversgående) fotstykke. Armlene i form av en knekt forbinder bakre og fremre stolpe over setehøyde. Knekten har en buebord på utsiden. Støttebenene er utformet som hjørnestolpenes nedre deler og står likeledes to og to på et felles, tversgående fotstykke. Benkene oljet. Mange av hulkilene er markert med svart farge. H. 109,5 cm.

En benk av samme sort står i tårnfoten.

Andre kirkebenker (de fleste på galleriet).

a) 3 like med rygg, skulderbrett festet til kombinerte ryggstolper/fotstykker. Av oljet furu. På galleriet.

b) Langbenk (bygdetype) med rygg av ett eneste bord som når helt ned til setet. Solide benkevanger. Malt lyst grå. På galleriet.

c) 6 like er registrert tidligere, i dag ses 3, to lange i tårnfoten, en kortere ved sideskipets vestmur. Furu. Ryggen består av skulderbrett festet til svungne stolper påsatt bakbenene.

d) To like uten rygg. Furu. Hele endestykker istedenfor føtter. Sargbord inntappet. På galleriet.

e) 7 like uten rygg. Av oljet furu. Med detaljer som benkene i skipet. For- og bakben på felles fotstykker. Glatte sargbrett. En står i våpenhuset, de øvrige på galleriet.

''Korstoler †. ''I slutten av 1600-årene nevnes «Canichernis Stole af udhuggen Eege Træ» (E. Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80). Ellers foreligger ingen beskrivelser av korstoler.

''Brudeskammel'' †. I 1745 ble det betalt for snekring og maling av «en Nÿe Brudeskammel», som ble gjort «af Kirkens Bord».

''Benker (stoler) i skrudhuset.''

Et fotografi tatt etter restaureringen i forrige århundre (Bendixen 1905, s. 51), viser benker langs veggene i skrudhuset, foruten et bord og mange stoler. Rommet var på det tidspunkt ikke innredet til kapell. Benkene skyldes Christie/Blix. 6 stykker oppbevares i dag på skrudhusloftet Av oljet furu. Benkevangenes bakre del er høy, med en bord av korsblomster nær øvre avslutning. De forbindes av et horisontaltliggende brett. Forrest har benkevangene en oppstående sirkelrund del over setehøyde. Setet kan slås opp, og under det er en knelepute. L. 175 cm, vangenes h. 93 cm, setehøyde 42 cm. Når setet er slått ned, når det 12 cm frem foran vangene. Av ''stolene'' på bildet er visstnok bare en i behold, armstolen midt under østvinduet, nå på domprostens kontor i sakristibygget, jfr. nedefor under stoler i dag, b) s. 92. Fotoet fra 1943 (se s. 59) som viser alterringen, omtalt ovenfor s. 58, viser også at det da var plassert stoler på hver side av en midtgang. 11 av dem befinner seg i dag på galleriet. Dette kan være de nye benker eller stoler i skrudhuset, oppført i budsjettforslaget 1921/22.

Skrudhusets stoler i dag skriver seg fra restaureringen i 1970−71. Det er jærstoler, med løse ryggputer med brunt trekk. Puter med ufarget strietrekk, festet i de øvre bensprosser, fungerer som salmebokhylle.

''Skriftestoler †. ''Regnskapet for 1706 viser at man da lot lage to skrifteskamler, lot trekke dem med grønt klede og «anstryge». 1712 nevnes to skrifteskamler, dessuten «tuende andre Skriffte Skamler, som brugtes forhen i Capitulet» og to «Skriffte Bræder». Nytt trekk til skriftestolen nevnes også senere. 1736: «effter Hr. Vise Biscop Tanches forlangende forfærdiget en nÿe Skrifftestol». Snekkeren laget «Stacketwærcket fremmen for Stoelen», og dreieren laget «Trallerne». En skriftestol med «traller» nevnes også i 1738, dertil et nytt «skriftebredt».

Det er mulig at de omtalte skriftestoler og -skamler stod i skrudhuset. 1743 sies det direkte at man hadde latt gjøre skrifteskamler «inden i Capitulet». I et brev 1747 fra kirkevergen til stiftsdireksjonen tales om det sted («Udj Dom-Kirkens Capitul») «hvor Cappelanen Hr. Aaberdorph haver sin Skrifte-Stoel». På den tid hadde man «efter Stiftsprovst Thiedemanns forlangende ladet nÿe giøre Skriftestoeler og Skrifteskamler til Kirkens 3de Præster». 1751 ønsket stiftsprosten «til Communicanterne een bequem Skriftestoel sammestæds at vorde indrettet, for gamle Folck og Svangere Konner». Stolen skulle festes til muren, og kneleskammelen stoppes og trekkes med lær. 1752 ble det «forferdiget nye Skrifteskamler til Hr. Fastings Skriftestol», 1761 «forfærdiget hr. Selmer Skriftestol».

I et overslag fra 1785 over maling av inventar i kirken nevnes skriftestolene i ''koret'' (Norske innlegg 1785, 1/7.)

Invl. 1798 og 1813 har med «l Skrifteskammel med Ryslæders overtræk». I 1805 fikk to menn betaling for å «forlænge Skrifte-Stolerne med 2de Bænker og Traller». Benkene ble også malt. To lenestoler, «Skriftestolen tilhørende» ble reparert i 1808. I 1829 ble «den gamle skriftestol» foreslått anbrakt bak alteret. Invl. 1842 har med «2de Skrifte eller Læhnestole» og «2de gamle do. udi Biskoppens Stoel». Videre «l Skrifteskammel med Læders Betræk». I et overslag fra 1865 over omkostningene ved «Istandsættelsen af Bergen Domkirkes Sakresti» nevnes benker med kneleskammel. I arkitekt Christies plan fra 1868 for denne «Istandsættelse» heter det: «Skriftestolen er anordnet saaledes at Præstens Plads bliver foran det østre Vindu. Den nuværende Knæleskammel indskrænker det ellers rummelige Sakresti betydeligt under dets Brug til andre Øiemed. For at raade Bod herpaa er i Planen Knæleskamlen anordnet saaledes at den tillige kan benyttes som Bænk og som saadan gives en lige mod Præstens Plads vendt Stilling. Til dette Øiemed er Skamlen i visse Mellemrum afdelt med Støtter, til hvilke de enkelte Dele ere fæstede ved Hængsler. Om disse Hængsler bevæges de enkelte Dele ind mot Sakrestiets Midte, hvorefter de som Bænke staa i paralelle Rækker mod Præstens Plads.» (Jfr. Benker i skrudhuset s. 66.)

====Brystpanel====
Dette skulle ifølge kontrakt utføres innen 1/3 1883 av byggmester G.J. Pettersen. Av oljet furu. En øvre ubrutt list i form av en vulst. Under denne en oppdeling i fag ved innfelte pilastre. I hvert fag vannrette profilerte bord øverst, deretter stående profilerte bord. Nederst sokkelparti med vulst langs øvre kant. De øvre vannrette bord er dekorert med en siksakbord, pilastrene med små snittede ornamenter i form av utspart korsblomst og utspart hjørnevulst H. 182 cm. Br. på hvert fag (pilastre medregnet) 243 cm. Inntil restaureringen i 1964 løp brystpanelet rundt hovedskip, sideskip og kor. Det er bare beholdt i sideskipet.

====Gallerier====
De første gallerier vi vet om i Domkirken, var pulpiturene, omtalt ovenfor under benker. Alle pulpiturene eller «Høistoleanordningen» ble fjernet ved restaureringen 1880−83. Et orgelgalleri† i vest ble tydeligvis bygd etter brannen i 1702. H. Meyer omtaler (s. 178) som ''Pulpitur-'' eller ''Gallerie'' Stole «de 2de Stole som ere indrettede paa Orgel-Værket, tilligemed det omkring Værket værende Gelænder Værk, som er efter den ''Moderne Architecture'' indrettet, hvilke udi Aaret 1737 blev opført.» Årstallet gjelder kanskje bare stolene og brystningen, for allerede i 1720 skaffet man «tvende Bielker at støtte under orgelverked», i 1730 ble «Trappen til Orgelvercket forferdiged» og i 1732 medgikk også en del materialer til verket. Det fremgår av regnskap 1749 at galleriet og fundamentene måtte forsterkes da nytt orgel ble bygd 1747−49. Galleriet med dette orgel ses på foto s. 50.

Det nåværende orgelgalleri i vest, tegnet av arkitekt Blix og ferdig i 1883, strekker seg tvers over hovedskip og sideskip. Det fikk mange sitteplasser. (Jfr. ovenfor under «Benker».) Svakt skrånende, avtrappet gulv. Det hviler på langsgående og tversgående horisontale bjelker, delvis profilerte. Noe av tyngden overføres fra dem via profilerte knær til gotiserende søyler av støpejern, 18 stykker i 6 rader. De har runde, profilerte kapitéler og baser og et par vulster på skaftet. Høy 8-kantet sokkel. Gråmåke. Det er bevart en kontrakt som går ut på at Laxevaag Værk skulle levere 15 støpejernsøyler 1/3 1882. − Treverket av brunbeiset og oljet furu. Galleribrystningen skulle ifølge kontrakt utføres innen 1/3 1883 av byggmester G.J. Pettersen, den samme som var ansvarlig for brystpanelet langs kirkens murer. Galleribrystningen har profilert håndlist og sokkelparti, og i midten en rekke små arkader, tilspissede kløverbladsbuer på små søyler. Brystningen er inndelt i flere fag ved smale pilastre. Galleriets l. 17,5 m. Brystningens h. 128,7 cm. H. over gulv 384 cm. Galleriets dybde i hovedskip 9,10 m, i sideskip 7,40 m. Galleriet har to oppganger fra tårnfoten. Det er vindeltrapper av tre, symmetrisk plassert i rommets sydøstre og nordøstre hjørne. Av oljet furu. En tredje oppgang, også en vindeltrapp, befinner seg i det lille tårnet i sideskipets sydvestre hjørne. Den er langt enklere enn de to i våpenhuset. Midtstolpen har en forseggjort bekroning, og gassbrenneren av metall er her bevart. For denne vindeltrappen skulle snekker Hans Nielsen ifølge kontrakt fra 1882 ha kr. 500. −, for hver av de andre kr. 600. −.

====Orgel====
Blant utstyret som Geble Pederssøn skaffet til Domkirken etter reformasjonen, var «it skiønt Positive»† fra Bremen (Oration, s. 60). Det neste orgel† vi har kunnskap om, ble skaffet etter brannen 1640. Om dette heter det (E. Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 81): «J den Nederste Ende wed Taarnet er et kosteligt stort Orgelværck oc Pulpitu aff Eege Træ, formalet oc forgylt, som Aar 1640. in Decembri vaar forskrefvet fra Kiøbenham.» Etter brannen 1702 gikk det lang tid før man fikk et godt orgel. Dette ble bygd 1747−49, da man «i meere end et Snes Aar havde betient sig av et lidet Positiv.» Alt i 1741 var dette i en meget dårlig forfatning, som det fremgår av en klage fra kantor og «instrumentister»: «Positivet i Domkirken er gandske ustefnt, saa at det aldeles icke accorderer med de blæsende Instrumenter − Bælgerne dertil er gandske utett og aabne − Desforuden ere adskillige Piber urigtige − dend ene Bælge-Rem uduelig, ligeledes den ene Rulle − og maaskje meere manquerer.»

Det nye orgelet† ble bygd av Gotfried Henrich Gloger fra Hannover som arbeidet i Norge fra 1738 av. Orgelet var ferdig i 1749. Disposisjonen er gjengitt av H. Meyer (l764, s. 175 ff), som uttaler seg meget rosende om det: «Det er ei alleene hvad dets Facade angaar, av en fortreffelig Anseelse, men det holdes end og av alle Kiendere høit i Agt, formedelst sin Fuldkommenhed og Godhed. Det bestaar av 3de ''Manual Claverer, ''l ''Pedal- Claver,'' 38 Stemmer, 6 Vind Bælger og 3 ''Cupler.'' Alle de forreste Piber, saavel udi Hoved-Værket som udi Ryg-Positivet, ere av poleeret Engelsk Tin.» Av kontrakten fremgår det at betaling for bl.a. «Snedker, Bildthugger og Smede Arbeide» skulle utredes av orgelbyggerens arbeidslønn, mens alle materialer skulle bekostes direkte av kirken. Av fotografiet s. 50 kan man se at «bildthuggerarbeidet» bestod av gjennombrutt rokokkopreget akantusornamentikk i vinger, bekroninger og i felter øverst og nederst ved de forskjellige grupper av orgelpiper. Stafferingen må ha kommet til meget senere, for Meyer sier (l 764, s. 177): «Dog fattes endnu de Zirater som en fornuftig ''derigeret'' Pensel med videre, kan tilveyebringe, efterdi alt Træ Værket endnu staar umalet og viser sig med sin naturlige Farve.»

Alt i 1750 måtte det foretas reparasjon av orgelet. På grunn av fuktighet fra tårnet var 3 av belgene gått opp i limingen og pipene skadet. Men det kan ses av et brev fra organisten l756 til stiftbefalingsmannen og biskopen at vannskaden fortsatte. I 1761 hadde man «ladet forferdige det Huus oppi i Taarnet, som Værket er staaende udi, at samme efter dets reparation ey skulle af Støv fremdeles tage Skade.» 1767 fikk snekkeren Valentin Wedel betaling for reparasjon av orgelverket «som af Rotter og Muus var beskadiget». Regnskapene vitner om mange reparasjoner utover i århundret og i det neste. Problemene med skade av vann og støv fortsatte. Overlærer og organist Bohr skriver i 1831: «Al anvendt Forsigtighed u-agted, da Domkirken sidst repareredes indvendig, tildækkedes dog adskillige Piber — — — m.m. i Kirkens Orgel saaledes af Støv, eller rystedes i deres Stillinger formedelst den idelige hamring, at en stor deel nu enten ere stumme eller angive falske Toner. — — — For derfor at forhindre en større Bedærvelse, der sikkert snart vil ubrugbargiøre det kostbare og med megen Umage nylig istandsatte Orgel» ber han om at det snarest mulig må forhindres at vann trenger inn i tårnet og at det bevilges penger til reparasjon ved orgelbygger Qvarme. Men det var orgelbygger E. A. Engelstad som påtok seg en fullstendig reparasjon av orgelet og fikk betaling i 1834.

I 1849 skulle orgelet males etter orgelbygger Albrechtsens forskrifter «Saavel hvad betreffer den egentlige Maling som Bronzeringen samt forgyldningen af den øverste paa Orgelet anbragte Kron». Arbeidet skulle overdras til malermester J.E. Müller. I 1858 omtaler Stiftsdireksjonen «De afstikkende Farver, hvormed Orgelet er malet» (lyserøde fyllinger, mørkegrønne «forziringer»). Det ble bestemt at det skulle males i en lys tone og forgylles. Videre ble det foreslått at «tagforziringerne» på orgelet ble fjernet, men at kronen over den midtre ble anbrakt på en liten forhøyning øverst på orgelets midte. I 1869 fikk orgelbygger C. Jensen betaling for å restaurere orgelet.

I 1881 var orgelet tatt ned, og man overveide å få det reparert og satt opp på nytt. En post i en arbeidsrapport fra arkitekt Blix, datert 24/7 1883, kan tyde på at man gjorde et forsøk på dette: «— — — paa samme [orgelgalleriet] er opbygget et Bælghus og ovenpaa dette Orgelet med dets Prospektrammer. Orgelet er i Hovedsagen færdig, der mangler dog endnu Indfatning af en del Piber.» Nytt orgel ble bygd av Alb. Hollenbach, Neu-Ruppin. Det var ferdig i 1891. Det hadde «Sløyfeladesystem med pneumatisk registratur. 43 stemmer, 3 manualer og pedal. 4 kopler. 8 kollektiver. Schweller for manual III. Elektrisk motor. Manualomfang C — ''g'''.'' Pedal: C — f'. Pneumatisk spillemaskin for manual I. (Man. II og III helt mekanisk).»

Disposisjon: Hovedmanual (I): Principal 16', Principal 8', Gedackt 8', Hohlfløite 8', Gamba 8', Gemshorn 8', Quinte 5 1/3', Oktav 4', Rørfløite 4',

Quinte 2 2/3', Octav 2', Cornett III, Mixtur V, Trompet 8'.

Manual II: Bordun 16', Principal 8', Liebl. gedackt 8', Salicional 8', Oktav 4', Spitzfløite 4', Waldfløite 2', Rauschquinte 2 2/3', Klarinette 8'.

Manual III: Æoline 16', Geigenprincipal 8', Flauto amabile 8', Viola d’amour 8', Dolce 8', Flauto Traverso 4', Fugara 4', Piccolo 2', Harm. æterea III.

Pedal: Principalbass 16', Subbass 16', Violon 16', Quintbass l0 2/3, Oktavbass 8', Cello 8', Basfløite 8', Oktav 4', Posaune 32', Posaune 16', Trompete 8'.

Kopler: II/I, III/II, II/P, I/P. Kollektivene består i Tutti og utløser til mezzoforte for hvert manual og pedal separat. (Opplysninger fra organist Kristen Øgaard etter opptegnelser av organist Oscar Hansen (1903−1969).

Orgelfasaden er bygd opp og utsmykt som en nygotisk kirkebygning med høyt gavlparti på midten, flankert av fialer, og et tårn på hver side.

En omfattende restaurering og omdisponering av orgelet ble foretatt av det danske orgelbyggerfirma Th. Frobenius, Lyngby, i 1957. Mange stemmer ble skiftet ut, og orgelet ble omintonert. Fornyelse av rørverk, mixturer og overtoneregistre. Orgelet er fremdeles mekanisk med sløyfelader, registraturen elektro-pneumatisk. I 1964 ble orgelet ettersett og nyintonert av orgelbygger Ivers, Bergen.

Orgelet har nå 44 stemmer, fordelt på tre manualer og pedal.

Disposisjon: Hovedverk (II): Bordun 16', Principal 8', Gedakt 8', Gemshorn 8', Gamba 8', Rørfløjte 4', Oktav 4', Nasat 2 2/3', Oktav 2', Blokkfløjte 2', Quartian l 1/3'− l', Mixtur IV, Dulcian 16', Trompet 8'.

Brystverk (I): Gedakt 8', Quintatøn 8', Principal 4', Spissfløjte 4', Waldfløjte 2', Quint 1 1/3', Scharf III, Sesquialtera II, Krumhorn 8'.

Oververk (III): Gedakt 8', Salicional 8', Gamba 4', Gedaktfløjte 4', Fløjte 2', Sedecima l', Mixtur IV−V, Fagott 16', Trompet 8', Clarion 4'.

Pedal: Principal 16', Subbass 16', Quintbass 10 2/3', Oktavbass 8', Gedakt 8', Oktav 4', Nathorn 2', Mixtur V, Basun 16', Trompet 8', Skalmej 4'.

Kopler: OV/HV, BV/HV, OV/P, HV/P, BV/P. Tutti på hvert verk. Tre frikombinasjoner. To separate pedalkombinasjoner. (Opplysninger av organist Kristen Øgaard, Bergen.) − Ny spillepult.

Orgel, levert av E. Kemper & Sohn, Lübeck, 1956. Kororgel, positiv, står ved sideskipets østmur. l manual, pedal, pedalkoppel, svell. 2 sett registratur, mekanisk traktur, sløyfelade. Tremulant. Rektangulær kasse med fast benk, utbuket manual. Kassen kledd med tykk eikefinér. Disposisjon: Harfenregal 16 fot, Scharf 3 fot, Prinzipal 2 fot, Rohrflöte 4 fot, Gedackt 8 fot. H. 201 cm, l. 166 cm, br. (med manual) 86,5 cm.

''Orgel i skrudhuset.''

Ifølge vedtatt budsjettforslag 1917/18 skulle det da skaffes et orgel eller harmonium† til 400 kr.

Nytt orgel fra Vestlandske Orgelverksted på plass i skrudhusets sydvestre hjørne 1972. Høy kasseform. Kledd med eikefinér. Løs benk av furu, lysmalt. l manual, pedal. To sett registratur, mekanisk traktur, sløyfelade. Svell (svingbare ytterdører for fasaden), pedalkoppel. Fasaden ikke symmetrisk, forreste pipesett av metall. Disposisjon: Tregedackt 4 fot, Rørfløyte 4 fot, Principal 2 fot, Kvint 11/3 fot, Klein mixtur. − Orgelkassens h. 210 cm, br. 167,5 cm, dybde 69,5 cm. En skranke av furubord er reist mellom orgelet og de bakerste sitteplasser på sydsiden. Den er noe høyere enn orgelet. Beiset grågrønn.

====Skulptur====
Krusifiks.a) Krusifiks fra 2. halvdel av 1800-årene. Furu og hardt edeltre (oliven?). Svartmalt enkelt kors, står på sterkt profilert sokkel. Figuren i umak tre. Henger etter armene i en litt forvridd stilling. Hodet bøyd fremover og mot høyre skulder. Øynene lukket. Kort skjegg, langt hår, flettet tornekrone på hodet. Lendekledet svøpt skjødesløst om hoften, holdt oppe av en snor, slått to ganger rundt. Øverst skriftbånd av edeltre med innskårne bokstaver «IN/RI». Føttene naglet til korset ved siden av hverandre. H. (med sokkel) 95 cm, br. 38,5 cm. Figurens h. ca. 41 cm. Henger på domprostens kontor i sakristibygningen. Sto tidligere på alteret i skrudhuset. b) Krusifiks fra 2. halvdel av 1800-årene. Furu, gips, sølv. Figuren henger på ornert kors på høy, profilert sokkel. Kors og sokkel svartmalt. Korset har innskåret indre kontur som avsluttes øverst og ytterst ved armendene med et ornament bestående av to spisse blad med et trekantet karvesnitt imellom. Deler av en ring kommer til syne mellom korsarmene. Over figurens hode henger på en stift et skriftbånd av gips med IN/RI. Figuren av gips, henger ned etter armene. Hodet heller lett mot høyre, øynene lukket. Langt hår, skjegg, tornekrone. Lendekledet som et skjørt. Høyre fot naglet over den venstre, støttet av en konsoll. På siden av konsollen stpl. 24 (fabrikasjonsnummer?). Innfelt i sokkelens forside en medalje i sølv. Portrettrelieff av «.FRIDERICUS. IIII.D.G.DAN.NOR.VA.GO.REX.» fremstilt i profil. På portrettsokkelen: «MIG GAV GUD./ DET IUBELAAR./IUBELÆREN/GUD SELV FAAR.» Nederst bokstavene P.B. (medaljestikkeren). H. 80 cm. Sokkelbr. nederst 28 cm, dybde 21,5 cm. Figurens h. 26,5 cm. Settes på alteret langfredag.

Krusifiks i skrudhuset. Av Torvald Moseid, 1972. Tinn, bronse, kleberstein. Kristusfigur i tinn, henger på bronsekors med enkel rett profil, sokkel av kleberstein. Figuren har flat rygg. Løftet hode, lett hellende mot (sin) høyre. Tornekronen som en ring, lukkede øyne, armene rett ut fra kroppen, bena rette. Venstre ben litt over det høyre. Lendeklede med rette, kantete folder. En lang flik bak figuren henger ned mot venstre fot, kortere flik på høyre side. Står på alteret i skrudhuset. H. 47 cm, br. 35,5 cm. Kristusfiguren alene: h. 34,5 cm.

''Epitafier''. I 1600-årene, etter brannen i 1640, hadde Domkirken 9 epitafier†. E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56, s. 81) sier om dem: «Paa Weggene ere tuende ''Epitaphier'' af Weegsteen [ɔ: kleberstein] den ene paa syndere Side er Sal: ''Christopher Walchendorphis'' fordum Lænsherre her i Bergen. Den anden er sat den Salige i Herren ''Dn. Doet. Nicolao Paschasio'' [: Niels Paasche] fordum Biscop her i Bergen til Amindelse, oc staar hans ''Effigies'' huggen udi huid Marmorsteen i dend øfuerste Part; Derforuden 7 andre ''Epitaphier'' af Træ hærlig malet oc forgylt med skiønne Historier oc udhugget Arbeyde, tuende paa Nordere, oc de andre paa Syndere Side.» Om epitafiet over Niels Paasche opplyser Edvardsen (II, s. 102) at det var hustruen Anna Hansdatter Resener som lot sette det opp i 1644. Alle epitafiene gikk tapt ved brannen i 1702.

Epitafium over Johan Witte og hustru. (Bendixen 1899, nr. 32.) Maleri, dat. 1652, i ramme med toppstykke, sidevinger og understykke. Kom til BHM (NK 207) fra Mariakirken 1866, derfra til Domkirken 1927. Maleriet signert Rotger Penlke. Oljefarger på linlerret. Motivet er Jesu forklarelse på berget, ant. etter kobberstikk av Cornelis Cort etter maleri av Rafael fra 1524 (Se S. Christie II, 1973, s. 76 og 78). Jesus i hvit strålekrans svever mot en okerfarget himmel med blåhvite skyer. Moses og Elias på hver side. Jesus i hvit kjortel og rød kappe. Moses og Elias i blått og blekrødt. De tre apostlene på berget nedenfor i blått, hvitt, rødt og gyllenbrunt. Berget, og bakken i forgrunnen, i brunlige toner. Corts mange figurer nedenfor berget er i epitafiebildet erstattet av et dobbeltportrett. Det er ekteparet Witte/Wulst, som kneler i bønn på hver sin pute. De har begge svarte klær. Han er barhodet, med blondt hår og grå krave. En høy svart hatt med brem ligger ved siden av ham. Hun har hvitt hodelin og svart hårbøyle (konehette), hvit oppstående krave, hvitt forkle. Foran henne ligger en oppslått bok. I den kan ifølge Bendixen (1899, s. 72) leses et skriftsted og «ROTGER PENLKE pintzit 1652.»

Treverket av furu. Selve rammen åttekantet, som et stående rektangel med avkuttede hjørner. Den er dyp, med smal profilert list innerst, deretter en glatt list og i vinkel med den en list prydet med rankebord i relieff og med en vulst langs ytre kant. Ranken har blad, blomster og drueklaser. Midt på de to langsider er den avbrutt av et påsatt skulptert ornament bestående av bruskverk med blomst og drueklase. På alle hjørner et skulptert englehode i en blomsterkrone. Midt på øvre og nedre rammelist skulptert vinget englehode. Toppstykket, sidevingene og understykket rikt utskåret og ikke tydelig adskilte på forsiden. På overstykket en treenighetsfremstilling i høyt relieff. Gud Fader, med pavekrone, og Kristus sitter på skyer med en stor verdenskule med kors mellom seg og strekker begge en hånd ned mot den. Gud Fader holder en lukket bok i venstre hånd. Midt over kulen Den hellige ånd som en due i strålekrans. Fremstillingen er omgitt av skyer. I og over skyformasjonene engler og englehoder. På hver side av treenigheten en sittende vingeløs barnefigur med en oppslått bok. Høyere oppe vingede englehoder. På midten, over duen, et større vinget englehode. To sittende og fem stående musiserende engler med strenge- og blåseinstrumenter danner avslutning øverst. Sidevingene har en fremstilling av syndefallet. På hver side et tre med stammen omslynget av vinranker. De har begge liten trekrone med mange epler på grenene. Adam og Eva står på hver sin konsoll utenfor hver sin trestamme. I treet til høyre bukter slangen seg fra trekronen ned mot Eva. Den har krone på hodet og lang buktende tunge. Eva tar imot et eple fra slangekjeften med høyre hånd. Hun har også et eple i den venstre. Adam har likeledes et eple i venstre hånd. Over figurenes hoder en profilstilt bruskmaske. På forsiden av deres konsoller en maske omgitt av bruskverk. Utenfor figurene en tverrstripet bruskform, og som ytre avslutning av sidevingene et vinget englehode med sin ytre vinge bøyd nedover og innover. Understykket når på hver side opp til langsidene i den åttekantete rammen.

Øverst holder to sittende putti en plate som de to trærne vokser opp fra. Figurene sitter på hver sin konsoll, dekorert med et hode omgitt av bruskformer, drueklaser og draperi. Stykkets ytterkontur dannes av bruskformer, draperier og bladverk. På midten, under nedre del av den åttekantete ramme, en oval innskriftstavle i bruskverkskartusj. Den er omgitt av sittende småfigurer, engler eller putti, i sterkt plastisk vegetabilsk ornamentikk, bladverk, drueklaser og andre frukter. De to øverste figurer holder hver sitt våpenskjold. Skjoldet til venstre er Johan Wittes. Det er kløvd, med forgylt bumerke i rødt i l. felt, kronet forgylt stokkfisk i rødt i 2. felt. (Våpenet er også kjent fra en lysekrone fra 1651 i Mariakirken. Johan Witte var en av giverne. Se bind l, s. 113.) Skjoldet til høyre delt, med to sølv (eller gull?) hjerter i blått i l. felt, ett gull hjerte i rødt i 2. felt. Våpenet må ha tilhørt Johan Wittes hustru, Gesche Wulst. De to figurene lenger nede på understykket holder hodeskalle og timeglass, og de to nederste holder mellom seg et skjold med tre gylne tårn, Lübecks våpen. En maske under dem, omgitt av et draperi, danner understykkets nedre spiss. − De skårne deler av epitafiet er malt i rødt, brunt, blått, grønt, hvitt og gull.

Innskriften på tavlen hovedsakelig med fraktur i gull på svart bunn: «Gott Zu Ehren Der Iugentt / Zur Lehre Der Kirchen Zum Zieraht / Diese Taffel Iohan Witte Benebenst / seiner Lieben Hauss Fraw Gesche / Wulst Vor Ehret Hatt ANNO·/1·6·5·2»

Epitafiet ble restaurert av Bjørn Kaland i 1964. Furubordene maleriet var spikret på, ble da fjernet og lerretet spent på blindramme. Epitafiets totale h. 412 cm, br. 269 cm. Maleriet (lysmål): h. 223 cm, br. 149 cm. Epitafiet henger i kirkens tårnfot.

''Monument'' over Johan Nordahl Brun, biskop i Bergen 1803−1816. Laget etter modell av billedhugger Hans Michelsen, ant. kort etter 1824. Bekostet av kong Carl Johan. Av tre og gips. (Man trodde en tid det var av jern og gips. Jfr. Bendixen 1905, s. 56.) Portrettmedaljong og innskrifter på tavle med gavl. Foran to statuer på hver sin sokkel. Gavlen har forenklede akroterier på sidene. Midt på gavlen en ring av 7 plastiske stjerner. Gavlen hviler på avtrappet profilert list. Portrettmedaljongen øverst på tavlen. Mannshode i relieff, ses i profil, venstre side. Innskrift på to linjer i halvsirkel over medaljongen. Latinske versaler i relieff: «IOHAN NORDAHL BRUN / NAT: 21 MARTII 1745. DEN: 26 IULII 1816.» Lenger nede en flat rundbuet nisje. I den en plastisk urne stående på en rektangulær innskriftplate. En laurbærkrans hang ned fra urnens topp, nå borte. På forsiden har urnen en sommerfugl i relieff. Innskriften med latinske versaler i relieff: «HÖI, LUENDE OG ÆDEL / VAR HANS AAND: / HAN NORDENS HARPE SLOG / MED KRAFTIG HAAND:/ LIVSALIGEN HAN TALTE / LIVETS ORD:/ GUDS SANDHEDS RIGE / FREMMED HAN PAA IORD:/ HAM FÆDRELANDET / SAVNETS TAARER GAV:/ HANS KONGE REISTE / MINDET PAA HANS GRAV.» Statuene på soklene foran tavlen er to kvinneskikkelser iført fotsid kjortel og kappe. Skikkelsen til høyre har hjelm, spyd og skjold. Forestiller muligens «Styrke» (Fortitudo). På skjoldet den norske løve i relieff. På sokkelens forside i relieff en laurbærgren som krysses av toppen av en hyrdestav med krumning som ender i en blomst. Den andre kvinneskikkelsen holder et høyt kors og en palmegren (den siste forsvunnet). Venstre hånd med korset defekt. Forestiller ant. «Tro» (Fides). På sokkelens forside i relieff en laurbærgren som krysses av en lyre. Soklene står på et fotstykke med to trinn. − Monumentet gråmalt. Stjernene i gavlen forgylte. Sommerfuglen på urnen forgylt. H. (med fotstykke) 320 cm. Br. 190 cm.

Monumentet var flyttet ut av kirken under restaureringen. Det var på tale bare å sette opp igjen portrettmedaljongen og innskriften. Men biskopens sønnesønner Thoren Brun og Christopher Brun fikk medhold i det ønske de uttrykte, på slektens vegne (i brev av 13/8 1883 til Stiftsdireksjonen), om at hele monumentet skulle settes opp ved sydmuren i tårnfoten, hvor det fremdeles står. Dog måtte det males «med en Farve der harmonerer med Taarnhallens». En viss restaurering må ha vært påkrevd, for det heter i det nevnte brev: «De alegoriske Gibsfigurer ligge beskadigede paa Loftet og Malmpladerne forruste paa Kirkegaarden. Det forhen benyttede Trægitter hørte ikke til Monumentet, men var anskaffet af Kirkeværgen.» Monumentet ble oppusset i 1964.

====Maleri====
Den første opplysning om malerier† i kirken stammer fra Absalon Pederssøn (Oration, s. 59). Om Geble Pederssøns innsats for Domkirken heter det bl.a.: «hand lod oc male de Taffler paa Læret som er fæste til Weggen.»

Senere nevnes epitafier og altertavlebilder, se ovenfor. I 1789 ble det betalt 5 rdl. for fernissering av «de i Capitulet hængende Skilderier».

Malerier i dag. Fire fløydører til alterskap, fra klosteret Arnstein an der Lahn. Gave til Bergens Billedgalleri fra J. C. Dahl, som hadde kjøpt dem på auksjon i Dresden. Restaurert av Bjørn Kaland. Dep. i Domkirken fra 1964. Henger på sydmuren i sideskipet. De har alle vært noe høyere, avskåret i øvre kant. Oljefarger på treplater. Av ukjent tysk mester, 1500-årene. På forsiden har hver av dem en fremstilling av tre apostler, stående i helfigur med sine attributter. Johannes er utelatt og erstattet med Paulus. Øverst i alle bildene dypblå himmel. Nedenfor står apostlene, mot et forgylt draperi med broderte ornamenter i brunt. Figurene har glorier, hvor deres navn står skrevet. Alle, unntatt Bartolomeus, er barbente. De står på gulv av lyse og mørkere fliser. Variert fargebruk i klesdraktene. Apostlene er:

l) Judas Taddeus med en stor knortet stokk, Matteus med bok og spyd, Simon med bok og sag.

2) Jakob d.e. med reisehatt, taske, stav og rosenkrans, Bartolomeus med bok og skavekniv, Filip med korsstav og bokpose.

3) Jakob d.y. med valketre, Mattias med bok og hellebard, Thomas med vinkelhake.

4) Andreas med Andreas-kors, Paulus med sverd og bok, Peter med nøkler og bok. På fløydørens baksider motiver fra Kristi barndomshistorie, malt i grisaille. Rammer fra 1964, flate trerammer, malt mørkerøde med forgylt staff innerst. Alle fire av samme størrelse. H. (lysmål) 125 cm, br. (lysmål) 109 cm.

To malerier fra Domkirkens tidligere altertavle er omtalt ovenfor under «Alterskap/altertavle». I invl. 1910−17 nevnes «2 Rammer til Malerier i Sakrestiet, Pastor Sven Brun og Pastor Flood.» Anm. i margen: «udslidt». Videre nevnes «Malerier efter Arkitekt Schous Anvisning.» Dette kan gjelde kopiering.

Portretter. Domkirken har i dag følgende portretter av geistlige (her ordnet etter ansettelsestid):

1) Portrett av Mag. Jens Pedersen Schjelderup. Kopi, ant. utført av C. Dahl 1912/13. Etter portrett i privat eie (skolebestyrer Bendixen, 1912. Det opprinnelige forlegg til portrettet har også ligget til grunn for et kobberstikk av Alb. Hålweg 1666. (Westergaard 11085.)) Olje på lerret. Brystbilde. Fig. noe dreid mot venstre. Sitter på stol med løvehoder på ryggstolpene, mot mørkerødt draperi som faller i store folder. Farger: Svart, grått, hvitt, rødt, brunt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 77,4 cm, br. 63,4 cm. Henger i kirkens tårnfot. Mag. Jens Pedersen Schjelderup var biskop i Bergen 1649−1665.

2) Portrett av Mag. Ambrosius Hardenbeck. Kopi, utført av R. E. Skånstrøm 1918. Etter maleri i Bergen billedgalleri, som muligens bygger på et kobberstikk av Hubert Schaten 1685. (Westergaard 4412). Olje på lerret. Halvfigur. Fig. dreid mot høyre. Sitter på høyrygget stol, med en bok oppslått på bordet foran seg. Farger: Svart, gråhvitt, grått, brunt, rødt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 94 cm, br. 74 cm. Henger i kirkens tårnfot. Mag. Ambrosius Hardenbeck var res. kap. ved Domkirken i Bergen 1650−1659, sogneprest 1659−1683.

3) Portrett av Dr. Nils Envoldsen Randulf. Kopi, utført av S. Schou 1914. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Den er innskrevet i en oval. Innskrift nederst til høyre: «i 50 Aar Biskop i Bergen/ Han døde 105 Aar gammel» Nederst til venstre: «Niels Randuiff Tegnnet/ i sin Alder 95 Aar». Farger: Svart, brunsvart, brunt, gråhvitt. I forgylt profilert ramme. H. 97,9 cm, br. 79,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Dr. Nils Envoldsen Randulf var biskop i Bergen 1665−1711.

4) Portrett av Oluf Cosmussen Bornemann. Kopi, ant. utført av C. Dahl 1913. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. I en malt mørk oval. Hjørnene utenfor lysere. Farger: Svart, brunt, gråhvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 92,5 cm, br. 76,7 cm. Henger i kirkens tårnfot. Oluf Cosmussen Bornemann var biskop i Bergen 1731−1747.

5) Portrett av Dr. Erik Ludvigsen Pontoppidan. Kopi, utført av C. Dahl 1913, ant. etter et kobberstikk av O. H. de Lode etter maleri av A. Brynnik 1749, (Westergaard 9196.) Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. I bakgrunnen til høyre ses litt av en bokreol, 3 hyller med bøker i skinnbind. Ovenfor og til venstre rødt draperi med dusker. Innskrift i forgylt felt nederst: «ERICUS PONTOPPIDAN/STh DDPP &/ Episcopus Bergensis.» Farger: Svart, grått, brunt, rødt, hvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 93,2 cm, br. 74,8 cm. Henger i kirkens tårnfot. Dr. Erik L. Pontoppidan var biskop i Bergen 1747−1757.

6) Portrett av Dr. Ole Tidemand. Kopi, utført av C. Dahl 1913. Etter original i Kristiansands Domkirke. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, brunt, gråhvitt, hvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 88 cm, br. 72,4 cm. Henger i kirkens tårnfot Dr. Ole Tidemand var biskop i Bergen 1757−1762.

7) Portrett av Frederik Arentz. Kopi, ant. utført av C. Dahl 1913, etter original i Bergens museum. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. lett dreid mot høyre. Farger: Brunsvart, gråbrunt, brunt, gråhvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 87,5 cm, br. 75,7 cm. Henger i kirkens tårnfot. Frederik Arentz var biskop i Bergen 1762−1774.

8) Portrett av Dr. Eiler Hagerup. Kopi, utført av C. Dahl 1913, etter et maleri i privat eie av A. Bergius. Olje på lerret. Brystbilde. Kroppen svakt dreid mot venstre, ansiktet en face. Farger: Svart, blågrått, brunt, hvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 89 cm, br. 72,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Dr. Eiler Hagerup var biskop i Bergen 1774−1778.

9) Portrett av Søren Friedlieb. Kopi, utført av Cecilie Dahl 1912. Olje på lerret. Brystbilde. En face. Farger: Svart, brunt, grått hvitt, karnasjonsfarge. I svart ramme med forgylt staff innerst. H. 89,8 cm, br. 70 cm. Henger i kirkens tårnfot. Søren Friedlieb var biskop i Bergen 1778−1779.

10) Portrett av Dr. Ole Irgens. Kopi, ant. utført av C. Dahl ca. 1913. (Originalen av G. F. Camradus 1779.) Olje på lerret, Brystbilde, ovalt. Fig. lett dreid mot høyre. I bakgrunnen til høyre bokreol. Tre hyller med bøker i skinnbind ses. Over figurens hode et mørkt brunlig draperi med en stor dusk. Til venstre vegg eller dør med fyllinger. I en av fyllingene følgende innskrift: «D:Olaus Irgens./ A:/ 1724 natus in Surendalia/ 1748 commmister Eccl. Surend:/ 1756 Pastor Classis Reg. naval:/ 1760 Pastor Eccl; Faabergens / 1761 Sponsus Christianæ Bang:/ 1773 Præpos:

Dioccl. Nidarosiens:/ 1779 Episcopus Bergensis:» I en fylling lenger nede: «ad Viv: pinx:/ G. F. Camradus/ mens: Aug:/ A: 1779». Den avbildede holder en lapp i høyre hand. På den står: «2 Cor IV/ C: 13.» Dessuten noen flere ord, visst på hebraisk. Farger: Svart, grått, hvitt, brunt. I rektangulær forgylt profilert ramme med border. H. 113 cm, br. 95 cm. Henger i kirkens tårnfot. Dr. Ole Irgens var biskop i Bergen 1779−1803.

11) Portrett av Knud Gelmeyden Fleischer. Kopi, etter original i privat eie (kjøpmann J. Fleischer 1912). Olje på lerret. Brystbilde, ovalt. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, brunsvart, grått, hvitt. I rektangulær profilert forgylt ramme med border. H. 94 cm, br. 74,7 cm. Henger i kirkens tårnfot. Knud Gelmeyden Fleischer var sogneprest ved Domkirken i Bergen 1793−1820.

12) Portrett av Johan Nordahl Brun. Kopi, utført av C. Dahl 1912. Olje på lerret. Brystbilde, ovalt. Fig. ses i profil vendt mot venstre. Farger: Hvitt, grått, svart, brunt, rødt. I rektangulær profilert forgylt ramme med border. H. 104,5 cm. br. 90,7 cm. Henger i kirkens tårnfot. Johan Nordahl Brun var biskop i Bergen 1803−1816.

13) Portrett av Claus Pavels. Kopi, utført av Astri Aasen 1913. (Originalen ant. av Jacob Munch). Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, gråsvart, gråbrunt, hvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 79,5 cm, br. 67 cm. Henger i kirkens tårnfot. Claus Pavels var biskop i Bergen 1817−1822.

14) Portrett av Christen Brun. Kopi, utført av C. Dahl 1912 etter original i privat eie (kjøpmann M. Brun 1912). Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Hvitt, svart, gråbrunt, karnasjonsfarge. I forgylt profilert ramme med bord. H. 78,2 cm, br. 69,2 cm. Henger i det tønnehvelvede rom ved skrudhuset. Christen Brun var sogneprest ved Domkirken i Bergen 1820−1847 og stiftsprost 1822−1839.

15) Portrett av Dr. Jacob Neumann. Kopi som går tilbake på et maleri av Johan Gørbitz. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Hvitt, grått, svart, brunt, rødt. I stor forgylt profilert ramme med border. H. 71 cm, br. 62,7 cm. Henger i kirkens tårnfot. Dr. Jacob Neumann var biskop i Bergen 1822−1848.

16) Portrett av Peder Christian Hersleb Kjerschow. Sign. «Ole Frøvig. 1913.» Olje på lerret. Halvfigur. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, blågrått, hvitt, rødt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 124 cm, br. 105 cm. Henger i kirkens tårnfot. Peder Chr. Hersleb Kjerschow var biskop i Bergen 1848−1857.

17) Portrett av Jens Lauritz Debes. «Frkn. Jørgensens Portrætmalning». Olje på plate. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot venstre, ansiktet en face. Farger: Hovedsakelig hvitt, svart, gråbrunt, brunt, karnasjonsfarge. I forgylt profilert ramme med bord. H. 77 cm, br. 65 cm. Henger i det tønnehvelvede rom ved skrudhuset. Jens Lauritz Debes var sogneprest ved Domkirken i Bergen 1848−1865. (Trykt på påstiftet lapp på baksiden: «Frkn. Jørgensens/Portrætmalning (i alle Størrelser)/efter Fotografi og Daguerreotypi/ samt Copiering af Famileportrætter.»

18) Portrett av Jens Mathias Pram Kaurin. Sign «R. Thrane». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, hvitt, rødbrunt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 81,6 cm, br. 70,3 cm. Henger i kirkens tårnfot. Jens M. Pram Kaurin var biskop i Bergen 1858−1863.

19) Portrett av Peter Hersleb Graah Birkeland. Sign. «R. Thrane». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot venstre. Farger: Svart, grått, brunt, hvitt, rødt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 81,5 cm, br. 69,3 cm. Henger i kirkens tårnfot. Peter Hersleb Graah Birkeland var biskop i Bergen 1864−1880.

20) Portrett av Claus Holtzrod Daae. Olje på lerret. Brystbilde, ovalt. Fig. lett dreid mot venstre. Farger: Hovedsakelig hvitt, grått, blågrønt, brunt, karnasjonsfarge (rødt ordensbånd). I stor rektangulær profilert forgylt ramme med border. H. 70,8 cm, br. 56,5 cm. Henger i det tønnehvelvede rom ved skrudhuset. Claus Holtzrod Daae var stiftsprost i Bergen 1865−1887.

21) Portrett av Fredrik Waldemar Hvoslef. Sign. «R. Thrane». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot venstre. Farger: Svart, grått, rødbrunt, rødt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 82,1 cm, br. 69,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Fredrik Waldemar Hvoslef var biskop i Bergen 1881−1898.

22) Portrett av Carl Gustav Winsnæs. Malt av S. Åkerland-Schou 1913. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. lett dreid mot høyre. Farger: Hvitt, svart, brunt, karnasjonsfarge (rødt i ordensbånd). I forgylt profilert ramme med bord. H. 78,3 cm, br. 70 cm. Henger i det tønnehvelvede rom ved skrudhuset. Carl Gustav Winsnæs var stiftsprost i Bergen 1887−1906.

23) Portrett av Johan Willoch Erichsen. Sign. «Hjørdis Landmark». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot venstre. Farger: Hovedsakelig mørkt blålig, hvitt, gulbrunt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 85,5 cm, br. 81,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Johan Willoch Erichsen var biskop i Bergen i 1899.

24) Portrett av Carsten Hansteen. Sign. «S. Åkerland-Schou 1925». Olje på lerret. Brystbilde. Ansiktet en face, kroppen dreid mot høyre. Farger: Brunsvart, gråblått, grått, hvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 99 cm, br. 83,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Carsten Hansteen var domprost i Bergen 1907−1923.

25) Portrett av Peter Hansson Hognestad. Sign. «Frida Rusti. 1931.» Olje på lerret. Halvfigur. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, grått, hvitt, brunt og rødt. I forgylt profilert ramme. H. 97 cm, br. 81,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Peter Hansson Hognestad var biskop i Bergen 1916−1931.

26) Portrett av Ole C. Iversen. Sign. «Joh. Phillipsen. 1934.» Olje på lerret. Skulderbilde. Kroppen dreid mot venstre, ansiktet en face. Farger: Svart, brunt, hvitt. I forgylt ramme med en bord innerst. H. 75 cm, br. 64,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Ole C. Iversen var res. kap. ved Domkirken i Bergen 1912−1924, domprost 1924−1933.

27) Portrett av Bjarne Hjalmar Knudsen. Sign. «NL 1949». Olje på lerret. Hoftebilde. Fig. svakt dreid mot venstre. Farger: Svart, hvitt, grått, brunt, grønnlig. I forgylt profilert ramme. H. 103 cm, br. 84,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Bjarne Hjalmar Knudsen var res. kap. ved Domkirken i Bergen 1924−1933, domprost 1933−1945.

28) Portrett av Andreas Fleischer. Sign «H. Bonnevie. 49». Olje på lerret. Hoftebilde. Fig. ses en face. Farger: Svart, grått, hvitt, blått, grønt og brunt. I forgylt profilert ramme. H. 114 cm, br. 86 cm. Henger i kirkens tårnfot. Andreas Fleischer var biskop i Bergen 1932−1948.

29) Portrett av Arthur Kordt. Sign. «NL 1951». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. har meget svak dreining mot venstre. Farger: Svart, hvitt, brunt, lyst grågrønt. I forgylt profilert ramme. H. 78 cm, br. 70 cm. Henger i kirkens tårnfot. Arthur Kordt var res. kap. ved Domkirken i Bergen 1934−1946, domprost 1946−1950.

30) Portrett av Ragnvald Andreas Indrebø. Sign. «Glambek». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. ses en face. Farger: Blåsvart, hvitt, brunt, rødt, grønt, gult. I forgylt profilert ramme med smale border. H. 93 cm, br. 79 cm. Henger i kirkens tårnfot. Ragnvald Andreas Indrebø var biskop i Bergen 1948−1961.

31) Portrett av Thor Birkeland Grahl-Nielsen. Sign. «Glambek». Olje på lerret. Hoftebilde. Fig. dreid mot venstre. Farger: Blåsvart, hvitt, grått, rødt. I forgylt profilert ramme. H. 109,5 cm, br. 78,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Thor Birkeland Grahl-Nielsen var domprost ved Domkirken i Bergen 1950−1964.

32) Portrett av Per Lønning. Sign «Bjørn Tvedt 69». Olje på lerret. Halvfigur. Fig. dreid mot høyre. Hodet utarbeidet, det andre mer summarisk. Lerretet ikke dekket ved kantene. Farger: Mange forskjellige mørke toner i samarien. Ellers hvitt, og mange lyse kjølige farger i bakgrunnen. I smal forgylt ramme. H. 104 cm, br. 85 cm. Henger i kirkens tårnfot. Per Lønning var domprost ved Domkirken i Bergen 1964−1969.

33) Portrett av Per Juvkam. Sign. «Bjørn Tvedt 77». Olje på lerret. Brystbilde. Kroppen ses rett forfra, ansiktet lett dreid mot høyre. Hodet mer utpenslet enn det øvrige. Forholdsvis brede strøk som ikke helt dekker lerretet. Farger: Gråblå, mørkfiolette og grågrønne toner i samarien. Pipekraven hvit, til dels umalt. Lyse grønnlige, fiolette og brunlige toner i bakgrunnen. Brunt hår. Karnasjonsfarge. Smal forgylt ramme. H. (med ramme) 85 cm, br. 70 cm. Henger i kirkens tårnfot. Per Juvkam var biskop i Bjørgvin 1961−77.

34) Portrett av Hans Høivik. Sign. «Bjørn Tvedt 77». Olje på lerret. Halvfigur. Fig. svakt dreid mot høyre. Hodet utpenslet, det øvrige med forholdsvis brede strøk, som ikke helt dekker lerretet. Farger: Gråblå og gråfiolette toner i samarien, lyse gråfiolette i bakgrunnen. Pipekraven hvit (mest umalt lerret). Brunt hår, karnasjonsfarge. Smal forgylt ramme. H. (med ramme) ca. 85 cm, br. 71 cm. Henger i kirkens tårnfot. Hans Høivik var domprost og sogneprest ved Domkirken i Bergen 1969−1977.

(Opplysningene om forlegg til portrettene l, 2, 5, 8, 13 og 15 er skaffet til veie av Erik Vea, Norsk Portrettarkiv.)

==== Rituelle kar ====

Alterkalk. De første alterkalker†† vi har kunnskap om, omtales i Absalon Pederssøns dagbok. Under 22/2 1562 (utg. 1963 s. 12) fortelles at da «her Hans Christernson Sacristanus och vicarius» var død, fantes, «en forgylt kalch i hans vere, som hør Domkircken heller Vor

Froe præbende til som han hafde, den tog Erich Rosenkrantz til sig paa kongens vegne.» Videre opplyses at Erik Rosenkrans kjøpte en annen kalk av arvingene etter kanniken herr Jørgen på Manger. Denne kalken lot han sette sitt våpen på og ga den til Domkirken. Under 1/12 1563 (s. 44−45) i dagboken synes det å fremgå at kalken fra «her Hans» på samme måte ble forært til Domkirken, forsynt med Erik Rosenkrans’ og hans frues navn og våpen.

To forgylte kalker†† med disker fra før brannen i 1702 var fremdeles i behold i 1764 (H. Meyer s. 180). Den største hadde et påloddet krusifiks. I 1769 ble «Domkirkekalken» reparert. Ellers fremgår ikke alltid av regnskapene om det er alterkalker eller sognebudskalker som omtales.

− I 1771 ble det betalt for forgylling av to av kirkens kalker, og i 1787 fikk gullsmed Peder Christensen Beyer oppgjør for en kalk† av sølv. «l forgyldt Kalk og Disk»† er med i en fortegnelse fra 1786 over alterutstyr og annet som hadde vært i klokker Kiærulfs forvaring og ved hans død ble overlevert til kirkevergen. − I 1798 fikk gullsmedmester Andreas Hind betaling for ny sølv alterkalk og -disk som skulle avløse det eldre sett. De nevnes også i invl. samme år: «l Nÿe Kalk og Disk i stæden for den gamle, veier 68 Lod − l − 3». − «l Sølv Bæger med Tallerk» i invl. 1862 kan være en kalk med disk. − I 1905 fantes det ifølge Bendixen to kalker og to disker i kirken og dertil noen mindre hos prestene.

Alterkalken fra 1798 (GBG, nr. 1047 i supplement til kat., V.K. årb. 1941). Bolleformet kupa, forgylt inni. Grunnere beger oppi, også forgylt inni. Kupa har på utsiden profilert rand med liten perlestav. Spinkel gravert girlandebord lenger nede. Større perlestav om nodus, som har flat kuleform, men går jevnt over i skaftet oppe og nede. Skaftet har grunne vertikale render. Foten rund og profilert, med kraftig perlestav og spinkel gravert girlandebord. I foten treplate dekket med filt. Stpl. nederst på foten Bergens bystempel (byport og 7 kuler), guardeinmerke P (Mathias Pettersen), mestermerke A. Hind (Andreas Hansen Hind), 98 og steinbukkens tegn. H. (uten løst beger) 24 cm. Diam. (kupa = fot) 12,7 cm.

Alterkalk (den som nå er i bruk). En temmelig nøyaktig kopi av alterkalken fra 1798, men kupa har helletut. Stpl. 830 S Lo, bystempel og R. I. (Rasmus Iversen, Bergen.) H. 23,7 cm. Diam. (uten tut) 12,5 cm.

Alterkalk og disk i skrudhuset. Fra 1970. Av sølv. Forstørrede kopier av sognebudskalk og -disk som er omtalt nedenfor (GBG kat. nr. 106). Begge stpl. 925 S og liggende monogram HA med 7 kuler (Harald Aase, Bergen). Gravert:

«Håndarbeid HAASE» Videre «DOMKIRKEN TILHØRENDE». På disken dessuten: R.S.V. 1970». Kalkens h. 19,5 cm, diam. (kupa) 9,8 cm. Diskens diam. 13,2 cm.

Sognebudskalker. En ny kalk† med disk† («vigtig 17 Lod») ble anskaffet i 1742. 1748: «Ladet giøre een Beretelseskalk [sognebudskalk] og Disk til Capellanen Hr. Selmer, med Futteral dertil.»† Det samme† til «Hr. Johan Brun» i 1755. I 1769 ble «reisekalken» reparert. Chr. Frimann (1744, s. 86) regner opp til sammen 5 kalker med disker i kirkens eie. De fleste var ant. sognebudssett. I invl. 1798 er oppført «l liden forgyldt Kalk og Disk − − − hvortil er et lidet forgyldt Bæger derudi at indskrue, med en Æske oven paa til Alteret, − − − og til hvilket Alt er et Futeral som bruges af Præsten Hr. Koth». Videre tre mindre kalker med disker, hvorav de to fra 1742 og 1755. Invl. 1842 har med 4 små kalker med disker, l for stiftsprost Brun, l for pastor Greve og 2 for vergen.

Sognebudskalker i dag: a) Ant. fra ca. 1690. Sølv, forgylt, med disk. (GBG kat nr. 106.) I sylindrisk futteral av tre kledd med skinn. Høy kupa med rundet bunn. Kuleformet nodus med profilert belte om midten. Flat fotplate med høyt midtparti. På foten gravert Jesu monogram med kors. Stpl. mestermerke O I (Oluf Jørgensen) på fotplatens underside. Her også gravert: «W.22.1od.3.Q.» Videre «A.° 1729 W.: med disch 22 lod» og «DOMKIRKEN TILHØRENDE». Disken flat. Midt i den svakt nedsenkede bunn et gravert kors i sirkel. Stpl. mestermerke O I (Oluf Jørgensen). Kalkens h. ca. 14,5 cm. Kupa diam. 7,2 cm. Diskens diam. 9,9 cm.

b) Sølv. Enkel bolleformet kupa med graverte linjer om kanten. Skaftet består bare av et lite, innsnevret parti over og under nodus. Nodus har flat kuleform med spinkel 6-bladet ring om midten. Foten har høyt midtparti. Nederst svakt 6-bladet med vulst og 6-bladet avsetning oppå. Ustpl. H. 12 cm. Diam. 6,8 cm (kupa) og 8,2 cm (fot).

c) Sølv. Kupa forgylt inni, bolleformet, glatt. Rundt skaft med profilering oppe og nede. Nodus har flat kuleform. Dekorert øverst med gravert siksakbord (danner 6-armet stjerne). Foten rund med høyt midtparti. Profilert nederst. Ustpl. H. 13 cm. Diam. kupa 7,2 cm, diam. fot 8,5 cm.

d) Sølv. Kupa har skrånende side. Nodus rund og meget flat. Foten rund, glatt. Nederst bare rund avsetning over vulst. Ustpl. På kupa inngravert «A. K/Erindring fra sogneprest Aamodt». H. 10,5 cm. Diam. kupa 6,2 cm, diam. fot 5,8 cm.

En «Kalk med Disk, Gave til Domkirken fra afdøde Sogneprest Trap, Kristiania. (Ved Stiftsprovst Hansteen 24/4 1913)» kan vanskelig identifiseres i dag, da den skal være ustpl., uten navn og innskrift (Invl. fra kirkevergens kontor, nå hos byarkivaren i Bergen.) Kunne eventuelt være sognebudskalk nr. 2 eller 3, men de mangler disker. − I en invl. fra ca. 1915 er oppført «3 Huskalke med Disk».

Disker. a) Sølv. (GBG, nr. 975 i tillegg til kat., V.K.årb. 1941.) Har opprinnelig hørt sammen med en sognebudskalk. Svakt nedsenket bunn. En oblatdåse påloddet. Gravert innskrift: «Ao, 1729. Wei 11 — lod 1 ½ qt». Stpl. mestermerke PB (Petter Brun). (Ikke funnet, mars 1982.)

b) Fra 1798. Sølv. Hører sammen med alterkalken fra samme år. Opphøyd tunget rand med perlerad ytterst. Svakt nedsenket bunn. Stpl. midt på undersiden med Bergens byvåpen, guardeinmerke P, mestermerke A. Hind (bare siste bokstav synlig), 98 og steinbukkens tegn. Diam. 19 cm.

c) Sølv, kopi av ovenstående. Stpl. 830 S Lo, Bergens byvåpen og R. I. (Rasmus Iversen, Bergen.)

Særkalker. To typer,

l) 55 stykker med forholdsvis høy kupa. Smal siksakbord rundt foten. Løper opp i et kors på den ene siden. 5 stykker stpl.: 830 S RI (Rasmus Iversen). Noen få ustpl. De øvrige 830 S og nymåne.

2) 60 stykker med lavere kupa, forgylt inni. Høyere fot. Et gravert kors nederst på foten. Stpl.: 830 S HESTENES (Kristian Hestenes) (16 stykker). De øvrige 830 S, oval med uvisst innhold, N, 2.

Brett til særkalker, to like. Ovale, av plett. Smal kant med støpt bord langs randen. Det ene, fra 1964, har under midten denne innskrift: «TIL/ DOMKIRKEN I BERGEN/FRA/PASTOR PETER MADLANDS/FORENING HUSLY/ A D MCMLXIV». Stpl. 7936 50/37 og WILKENS + noen symboler, 925 og STERLING. Det andre fra 1967. Innskrift: «TIL BERGEN DOMKIRKE/FRA FORENINGEN ’HUSLY’ / ANNO 1967». Stpl. 7936 50/37. Videre: WILKENS, symboler, 925, STERLING, og A. SCH. − H. 1,8 cm. Største diam. 50 cm, den mindre 36,8 cm.

Oblateske av sølv. Forgylt inni. Ant. fra 1697. (GBG kat. nr. 107. H. Meyer 1764, s. 180. Chr. Frimann 1774, s. 87.) Rund med rett side og smal profilert rand med siksakbord oppe og nede på esken og omkring lokket. Lokket har et noe hevet midtfelt med gravert innskrift: «Her er eÿ Christi Kiød som / aff Papister meenis./ Det ved Velsignelse Kand / Dog med brød forenis:/ Men huo som Werdelig: vil / æde dette brød:/ Betrachte først sig Self./ Og siden Christi / Død.» Stpl. Kronet B. Mestermerke O I (Oluf Jørgensen). H. (med lokk) 6,3 cm. Diam. 10,4 cm. Chr. Frimann nevner «Et lidet forgyldt Beger med en Æske oven paa til Oblater, og bruges af Provsten: 11 ½ Lod». En eske til oblater «ofven paa» en forgylt flaske i invl. 1712 kan ha hørt til et sognebudssett. En ny oblateske ble kjøpt i 1802. Invl. 1842 har «l Horndaase til Altarsbrød, invl. 1858 «l Horn eller Blikdaase til alterbrød». I invl. 1862 nevnes én sølveske. I 1905 (Bendixen) én oblateske.

Vinkanne. I H. Meyers fortegnelse over altersølv som stammet fra før brannen i 1702 og fremdeles var i behold, står «l stor Sølv Altar-Kande som Ao 1694 blev giordt ny, veyer — — — 181 ½ Lod» og «l Dito veyer — — — 88 ½ Lod». De samme nevnes i invl. 1712, og er ant. også identiske med «l stor Sølv Vin Kande med Tind-Tude» og «l mindre ditto» i fortegnelsen fra 1786. Chr. Frimann forteller (1774, s, 87) at den største vinkannen† hadde årstallet 1692 på lokket og følgende innskrift på korpus: «Her giemmes hellig Viin, dog ikke dertil baaren/ Men til et helligt Brug og Tieneste udkaaren:/ Med dette Drue = Blod foreenes Christi Blod./ Saa tit du bruger det, da tænk at blive god.» Den andre kannen† hadde bare innskrift på lokket: «Domkirkens Alter = Kande 1678.» I brev av 12/10 1798 godkjente Stiftsdireksjonen at «den Dom Kirken tilhørende gamle Sølv Kande» (den største) ble solgt. Gullsmed Blytt uttalte (i brev av 6/10 1845) at den gamle (minste) vinkannen var ubrukelig og ikke kunne repareres. I brev av 13/6 1850 godkjente Stiftsdireksjonen at det «anskaffes paa billigste Maade til Domkirken en ny Sølvalter

Kande paa 4 Potters Størrelse, etter tegningen N0 5 paa Tavlen N0 9 af Linstows Tegninger til Kirkebygninger m.v. paa Landet i Norge.» Linstows typetegning ble muligens brukt som utgangspunkt ved utformingen av en ny vinkanne. Tre skisser fra gullsmedmester A. J. Solberg, vedlagt korrespondansen om kannen, kan tyde på det. 20/6 1850 kvitterte han for mottagelsen av den gamle sølvkannen, som da veide 80 lodd. Den nye skulle veie 200 lodd. Invl. 1858 har «l Sølvkande 1850»†. «l sølv Kande» i invl. 1862 er ant. den samme. I 1905 fantes det ifølge Bendixen «2 kander» av sølv. Dette må være to like vinkanner laget til Domkirken i 1862. (GBG, nr. 1076 i supplement til kat, V.K. årb. 1941.) Fremdeles i kirken. Muggeform. Glatt lokk uten hengsel, til å legge løst oppå. Svungen øvre kant og svungen hank. Korpus vid nederst. Øvre del har fordypede vertikale render. Profilert fot. Stpl. 13 L G, Mestermerke T. Börs (Torbjørn Ludvig Synnestvedt Børs.) 62. H. 30 cm. Diam. ca. 18 cm. På den ene prikket inn «100 Lod.» På den andre «99 Lod.»

Skje. I 1751 fikk man laget en liten forgylt sølvskje† til alteret. En «Vin Skee» hørte med til nattverdsettet i fortegnelsen fra 1786. Sølvskjeen fra 1751 er med i invl. 1798. Endelig nevnes en skje i invl. 1862, og «l liden forgyldt sølvske» av Bendixen 1905. Skjeer i dag: a) Skje av sølv, fra 1862. Teskjestørrelse. I bladet perforering i et belte på langs. På skaftet indre konturlinjer på forsiden. Stpl. 7 kuler, l3 1/3, AIS (Andreas Johan Soelberg), utydelig månedsmerke, 62. L. 13,5 cm. b) Spiseskje av sølv (ant. 60 %). Enkel, med tungeformet skaftavslutning. Stpl. WMF 60. Gravert på baksiden av skaftet: «Domkirken». L. 21,3 cm.

Vinøse av sølv, fra 1917. Helletut på siden. Tynt skaft med tungeformet utvidelse i enden. Utvidelsen på forsiden prydet med kors med ring, på baksiden med kristogram i en ring. Stpl. 830 S J. TOSTRUP 1917. L. 19 cm.

Sølvklokke† til alteret nevnes bare i 1816, da den ble reparert for l0 rbdl.

«l liden Flaske forgyldt, veyer — — — 10 Lod»† er med blant sakene fra før 1702 som fremdeles var i behold i 1764 (H. Meyer, s. 180). I invl. 1712 heter det «En liden flaske indni forgyldt». — Liten flaske med krukkeform. Ant. fra et sognebudssett. Flasken av glass, med skrulokk av plett (dette brukt til oblater?). Stpl. P og monogram MA over 7 kuler (Magnus Aase, Bergen). H. 7,5 cm. Diam. 5 cm.

Fat av sølv eller plett, rundt, forholdsvis dypt midtparti med fire profilerte føtter under. Kanten har to belter, hvert bestående av 3 fordypede render. Randen nedbøyd. Ustpl. H. 6 cm. Diam. 28,7 cm.

Bolle på fot. Hamret. Plett? Glassbolle hører til oppi. Støpt dekorasjon på foten. Stpl. på undersiden ASTRAL med to bølgelinjer under. Videre VICTORIA, og to liggende tårn i oval. H. 14 cm (uten glassbolle). Diam. 19,2 cm.

Bolle av plett. Rund nederst, 10-kantet øverst.

Kantene lenger nede buet, virkning som tausnoing. Profilert ytterkant. Ustpl. H. 8,8 cm. Diam. 14−14,5 cm. De to bollene er muligens identiske med «l plet skylleskål, l sølv D°» i en tilføyelse fra 1937 ved en eldre invl.

Skinnposer† til å oppbevare kirkesølvet i omtales både i 1700- og 1800-årene.

Dåpsfat. Invl. 1712 har «It Messing fundte Becken». Blant sølvgjenstander fra tiden etter brannen i 1702 omtaler H. Meyer (s. 180 og 186) et dåpsfat. Han har funnet følgende opplysning:

''«Ao. 1733 den 16. Maji'' haver ''Commissarius Hans Arnoldus de Fine'' og ''Margrethe Henningsdatter Smith'' foræret til Kirken et Sølv ''Døbe Bækken'' vigtig 202 3/4 ''Lod,'' paa de ''Conditioner,'' at for hvert Barn som derudi døbes, skal gives til Kirken 6 Skilling.» Chr. Frimann opplyser (1774, s. 88):

«Bag paa Bunden af dette Døbefad staaer: Bergens Domkirkes Funtebekken veier 202 Lod 3 Qvintin. 1733 den 23 Mai foræret af Laugmand i Norland Sal. Hans Arnoldsen de Fine og Sal. Margrethe Henningsdatter Smith.

Der neden under Smiths Familie-Vaaben eller Signet, neml. saavel i Skildet, som på Hielmen, en Arm holdende en opløftet Hammer i Haanden. Midt i Døbefadet er udgravet en Figur, forestillende Christi Daab, med dette Sprog i en halv Circul under Duens Billede: Denne er min elskelige Søn i hvilken jeg haver Behagelighed, Matth. 3, v. 17.

Henimod Randen af Fadet ere i Dybheden udgravede følgende Sprog:

Marc. 10, v. 14. Lader smaa Børn komme til mig og forhindrer dem ikke, thi Guds Rige hører saadane til.

Marc. 16, v. 16. Hvor som troer og bliver døbt, han skal blive salig; men hvo som ikke troer, han skal blive fordømt.

Joh. 3, v. 5. Uden saa er, at nogen bliver fød af Vand og Aanden, da kan han ikke komme i Guds Rige. l Pet. 3, v. 21. Daaben er en god Samvittigheds Pagt med Gud formedelst Jesu Christi Opstandelse.»

Et skinnfutteral til dåpsfatet ble «tillagt» i 1795. Men dåpsfatet† ble bare beholdt til 1797. Da ble det solgt, og et nytt og lettere som passet til dåpsengelen fra samme år, ble kjøpt. Det var laget av gullsmed Peder Beyer og veide 122 ½ lodd. Samme år fikk kobbersmed Jens Hagelsteen 5 rdl. for «det nye Messing Funte = Bækken». Invl. 1842 og 1858 har «l Kobber Døbebækken». Invl. 1862 har ett messingfat† og ett sølvfat†. Bendixen (1905) nevner «l døbebækken» av sølv og tilføyer at det er fra sen tid, forarbeidet av T. Olsen i Bergen. Dette dåpsfat av sølv er fremdeles i bruk. Fra 1888. Rundt med falset rand. På kanten fire steder gravert likearmet kors i ring. Korsarmene ender i trebladet palmett (liljeform). Mindre ring innenfor. I denne mindre palmetter, som mindre korsarmer mellom de store. På undersiden gravert «Vægt 136 ½ Lod». Stpl. på kantens underside T. OLSEN 820 BERGEN 1888». Diam. 52,5 cm. H. 4,5 cm.

Dåpsfat av kobber, fortinnet. Kanten skrånende, bunnens side litt skrånende. Repstav om randen, mindre repstav om kanten innerst, kraftig repstav danner ring et stykke innpå bunnen. I ringen et stort drevet blomsterbarokkmotiv. Mellom repstavene om kanten akantusranke med store blomster. Ved randen en påstiftet liten reparasjon. (Her festet en metalletikett påstemplet «R 8/1974.) Diam. 48.2 cm. H. 8,3 cm. Forært Domkirken av adjunkt Betty Sæveraas 1974. Fatet hadde tilhørt hennes bestefar, arkitekt Schak Bull, og stammer sannsynligvis fra en kirke i Hordaland.

Kanne til dåpsvann. I 1751 ble det innkjøpt en tinnkanne† «til Fundtens brug». 1764: «For een nÿe Vand-Kande til Daaben, betalt Hans Christian Bÿssing, efter at dend gamle var fradraget: l rdl. − 4 −.» «l Tin Kande som bruges til Funten»† er med i invl. 1798, 1813 og ca. 1915.

Til skrudhuset ble det i 1765 laget «l Kaabber Vandpotte†.

Kanne til dåpsvann. Fra 1923. Plett. Hvelvet lokk, profilert ved kanten, hengslet til hanken. På toppen, på et opphøyd parti, står et støpt kors med trepassformede armender. Hanken noe utsvingt nederst. Tuten delvis overdekket. Kannens øvre del sylinderformet med svakt opphøyd akantusranke. Gravert kløverbladsbord rundt øvre del av den runde korpus. Rund profilert fot. På korpus inngravert med fraktur: «Domkirken 1923». Stpl. under bunnen: «MAGNUS AASE» og en stor P. − H. ca. 36,5 cm. Br. ca. 26,5 cm.

====Paramenter====
Alterduk. Ved synsforretningen etter brannen 1702 regnet man med at det trengtes to fine alterduker av lin med kniplinger, til en pris av 50 rdl. Av invl. 1712 fremgår at to alterduker†† da var blitt forært til kirken. Den ene var en «fiin Cattuns Alterdug med fabler om», gitt av «velædle Hr. Commissr Risbricht». Den andre ble gitt av «hr. mag. Samuel Schreuders Kieriste». I tillegg nevnes «Et Altar Lagen»† uten nærmere opplysninger. I 1740 ble anskaffet «En nÿe Alterdug af fint Dreÿel at bruge i Ligferd»†, og samme år lot man «giøre 2de nÿe Alterlagen, tydsk lerret»†. Av regnskapet ses videre at en alterduk† kom til i 1773. 12 alen hollandsk lerret gikk med til et nytt «Alterlagen»† i 1780. I 1785 skjenket jomfru Anna Dorthea Kruse et «Alter Lagen»† kantet med kniplinger. Det skulle først brukes i pinsen samme år, og siden ved alle store festdager. Blant alterutstyr som i 1786 ble overlevert kirkevergen ved klokker Kiæruifs død, var en alterduk† med kniplinger, to lange alterduker††, og en gammel ditto†. I 1790 fikk man et nytt «dreiels Alter = Lagen, som bruges ved Liigfærd»†. I 1800 ble innkjøpt 12 alen fint lerret til en ny alterduk†, og to nye alterduker†† kom til i 1802. I invl. 1858 regnes opp 3 eldre og l ny alterduk, i invl. 1862 og 1867 3 alterduker. I 1883 opplyses at fru Antoinette Mohn hadde forært Domkirken en brodert alterduk. Det ble betalt for en alterduk i 1894. I en udatert invl., ajourført 1937, står oppført to alterduker†† med hardangersøm, en rikt dekorert alterduk†, forært av fru kammerherre Mohr, og en rikt brodert alterduk† forært av «fru kammerherre Griep». (Kammerherre Grip, d. 1922, var ugift iflg. Norsk biogr. leksikon.)

Alterduker i dag. a) Hvit, på tre sider forsynt med heklet blonde med tunget kant og vekslende kors og små firkanter. Firkantene danner kors ved hjørnene. L. 207 cm. Br. 94 cm. Blondebredde 9 cm.

b) Hvitt lin, på tre sider forsynt med bred heklet blonde med tunget kant. Motiver i blonden: Kors, flyvende due, kalk. L. 360 cm. Br. 118 cm. Blondebredde 24 cm.

c) Hvitt lin. Tunget kant med tykksøm. Litt innenfor kanten bred bord i venetiansk søm langs den ene langsiden og det meste av begge kortsidene. Motiver i borden: Midt på langsiden kristogram i medaljong. På hver side av dette kalk i medaljong, på hjørnene kors i medaljong og på kortsidene stående engel i medaljong. L. ca. 354 cm. Br. 133 cm.

d) Hvitt lin. Bred tunget bord i venetiansk søm på tre sider. Motiver: I ett felt kors i planteornamentikk med vinløv og druer. Det samme, men uten kors, i alle de øvrige felter. L. 162 cm. Br. 98 cm. Bordbredde 30 cm. (En av de to dukene tegnet av Vigeland og sydd av Louise Hoff.)

e) Hvit. På tre sider tunget heklet blonde. Motiver i blonden:

Avvekslende kors og fransk lilje. L. 213 cm. Br. 95,5 cm. Blondebredde 13 cm.

f) Hvitt lin, uten blonde eller bord. L. 286 cm. Br. 104 cm.

g) Hvitt lin. Bred tunget bord i engelsk søm på tre sider. Motiver: Plantemotiver og sommerfugler. L. 182 cm. Br. 96 cm. Bordbredde ca 27 cm.

h) Hvitt lin. Bred heklet tunget blonde på tre sider: Motiver:

Blomsterkurver og bladverk. Bred hullsømfald innenfor blonden. L. 370 cm. Br. 123 cm. Blondebredde 27 cm.

i) Hvit. Hullsømfald og bred blonde (maskinlaget?) på tre sider. Grener lagt i sirkel og utstyrt med blad. Lagt etter hverandre så det ser ut som en ranke, men ikke virkelig sammenheng. L. 157,5 cm. Br. 102 cm. Blondebredde 27 cm.

Alterklede. Etter brannen 1702 ble et nytt rødt «Klædes Altar Klæde» anslått til 40 rdl. Invl. 1712 viser at kirken da hadde to røde alterkleder††, det ene av fløyel, «kantet i Sømmene med Guldgaluner, bekosted af Velædle hr. Commissar Risbrecht», det andre av klede, forært av «Mag. Samuel Schreuders Kieriste». I 1793 ble «l gandske nyt Alter-Klæde af rødt Fløyel med guld Galuner»† forært av en anonym giver. Både dette og de to eldre er med i invl. 1798. Om «Det Nye Alter fløyel» i invl. 1804 er det samme som alterkledet fra 1793, kan være tvilsomt.

I 1830 samtykket inspeksjonen i at det ble anskaffet et nytt alterklede† av rød fløyel, som skulle «besættes med Guldfrÿndser og Guldlidser». I 1854 ble ny «bekledning» av alter og prekestol utført av skreddermester Christophersen. Invl. 1858 og 1867 har med «l Alterklæde med Guldlisser», førstnevnte også 2 eldre ditto. Invl. fra 1915 eller -16: et rødt alterklede med frynser og et antependium av plysj.

Alterkleder i dag: a) Antependium (eldre) av hvit silke. Broderte motiver i gul silke med konturer av tynn gulltråd. På midten kors med korslam i korsmidten. På hver side en stolpe med lignende detaljer som korset. Hekter langs øvre langside. Gullfrynser nederst. L. 210 cm. Br. 82 cm.

b) Antependium (eldre) av mørkerød fløyel. Sydd sammen av fire stykker. Ufôret. Hekter langs den ene langsiden. L. 210 cm. Br. 90 cm.

c) Antependium (eldre). Svart med gullfrynser. Ufôret. L. 214 cm. Br. 82 cm. Fem antependier fra 1966, alle med abstrakt motiv, fem stolper. Vevd av Elsa Mowinckel:

d) Antependium av fiolett lin og silke. Stolpen på midten i sølv, de øvrige i lysere fiolett. Fôret. H. 70,5 cm. Br. 70 cm.

e) Antependium av rødt lin og silke. Stolpen på midten i orange, de øvrige i blekrødt. Fôret. H. 72 cm. Br. 70 cm.

f) Antependium i svart ull og lin. Stolpen på midten fiolett, de øvrige grå. Fôret. H. 72 cm. Br. 71 cm.

g) Antependium i hvitt lin og silke. Stolpen på midten i gult, orange og gull, de øvrige i gulbrunt. Fôret. H. 71. cm. Br. 65 cm.

h) Antependium i grønt lin og silke. Stolpen på midten écrufarget, de øvrige lysere grønne. Fôret. H. 71 cm. Br. 69 cm. Alterløper av fiolett lin og silke med frynser. Av samme materiale som antependium d). L. 270 cm uten frynser. Br. 60 cm. Alterløper av grønt lin og silke med frynser. Av samme materiale som antependium h). L. 286 cm. uten frynser. Br. 69 cm.

Alterkleder i skrudhuset. Invl. 1913−14 nevner «l Alterteppe i Sakristiet»† og «l Antipendie til det nye Alter i Sakristiet.»† Invl. fra 1915 eller -16 har med et antependium† av plysj, og et alterteppe (= alterduk?)†, hvitt med kniplinger.

Kalkduk. I regnskap 1758 nevnes tre kalkduker†††: «Trende røde af Fløyel med guld Galunerede Dexeler, hvoraf det ene er med et sølv Crusifix, og bruges at legge over Kalken.» I invl. 1798 er bare to kalkduker oppført, derav én med krusifiks. I 1819 leverte Johan Amling regning «for en deel Guldtræsser, som er bleven brugt til det som er oven og under Kalken paa Alteret»†. Invl. 1842 har 2 eldre og 2 nyere kalkduker av rød fløyel. Invl. 1867 har med «2 Dækkener over Kalk og Disk»†. Kalkduker i dag: l i gyllen silke med gulltråd om falden, l i fiolett silke med gulltråd om falden, l i hvit silke kantet med gullbånd, l i rød silke med gulltråd om falden.

Pultkleder til prekestolen. Kirken har i dag l0 pultkleder, derav tre av eldre dato:

l) Av mørkerød fløyel med gullfrynser. Ufôret. 5 messingringer festet i øvre kant. H. (uten frynser) 29 cm, br. 41 cm.

2) Av svart ull med gullfrynser. Ufôret. Messingringer i øvre kant. H. (uten frynser) 30 cm, br. 41 cm.

3) Av hvit silke, fôret med hvit silke. Gullfrynser. På midten Kristogram med alfa og omega i en ring, brodert med gul silke med kontur av gulltråd. H. (uten frynser) 30 cm, br. 40 cm.

De fleste av de nyere er fra 1966 og er brodert av Ingeborg Hillestad. Alle er fôret og av samme størrelse: H. 52 cm (uten frynser), br. 50 cm.

a) Av gyllen silke, med gullfrynser. Brodert motiv i ull og gulltråd, kors på globus,

b) Av rød silke. Brodert kors med små kors mellom armene, med gul ulltråd, konturer av gulltråd.

c) Av fiolett silke med sølvfrynser. Brodert med sølv et korstre som det drypper blod og vann av i to kar (kalk og døpefont?),

d) Av fiolett lin og silke med frynser av fiolett lin. Samme broderte motiv som på c), e) Av grønt lin og silke. Samme broderte motiv som på

c) og d), men motivet med hvit og lysegrønn lintråd.

f) Av hvit silke med gullfrynser. Brodert gullkors med ring av stråler omkring,

g) Av svart ull med hvitt kors med kontur av sølvtråd. Ved siden av korset bokstavene «i n r i».

Bispekåpe (korkåpe). I regnskap 1756 omtales «Een Chor = Kaabe, som hos Klokkeren er beroende, tilkommen 1754». I invl. 1798: «l Chor Kaabe som hos Hr. Biskopen er beroende, tilkommet 1744». Invl. 1858 har «l hvid Altar Chorkaabe hos Biskoppens». I invl. 1867 er oppført «2 hvide Chorkaaber». I en udatert invl., ajourført 1937, er fremdeles oppført to korkåper. Den ene har «Guldkors og Kvaster», den andre «sølvfrynser». Sistnevnte betegnes som gammel og oppbevart i en lang kasse med lokk. Den var i 1937 utlånt til BHM, hvor det fremdeles befinner seg en bispekåpe fra Domkirken (med nr. 196). Av lyst blågrønn silke med brosjerte blomster med sølvtråd. Kantet med kniplingsbord av sølvtråd (skjellmønster). Hvitt silkefôr i smårutet vevning. Vid kappefasong. Sydd sammen av fire stykker, med kiler nederst som gir vidde. Rund utringning. Noen legg ved nakken. Brede knytebånd av silke. Litt lenger nede påsydd rektangulær lukkeklaff av stoffet og med samme bord. Hekter og maljer. H. foran 92 cm (med sølvkniplingen), bak 100 cm. Bordbredde 4,5 cm. Lukkeklaffen 32,5 cm lang (med sølvkniplingen). Bispekåpen var med på Norsk Folkemuseums særutstilling nr. l0, «Alterskrud og messeklær i Norge», 1919, som nr. 131 C. Den ser ut til å ha vært meget lik de bispekåper som ble brukt ved Fredrik V’s salving 1747. (Se Povl Eller 1976, 111 s. 40 og 41.)

Messehagel. Den første vi har opplysning om, ble forært til Domkirken av Erik Rosenkrans i 1563. Det var «en sort messehagel aff flogell»† ifølge Absalon Pederssøns dagbok (utg. 1963, s. 44−45), som har disse tilføyelser i margen:

«meshagel fich vi icke ennw» og «Meshagelen fich vi icke di han sagde her ingen vere som kand sy hans vaaben paa honnom, huilked hand vil giøre lade udi, Danmarch, oc sende det siden hid op».

To messehagler som trengtes etter brannen i 1702 ble beregnet til 100 rdl. I invl. 1712 figurerer imidlertid «En Nÿe Rød fløyels Messehagel, omkanted i alle Kanter med Guldgaluner, med et Bardÿred Crusifix, 3de Billeder og 2de Vaaben bag paa, foræred af høyedle og velbaarne hr. Etatsraad og Stiftsbefalingsmand Wilhelm de Tonsberg.»† I regnskap 1747 opplyses: «l Nye Berdyret Mæssehagel med Crusifix, tilkommen = 1747. Som af een deel Fruentimmer her i Menigheden, er til Kirken foræred.»† Av invl. 1798 fremgår at denne messehagel var av rød fløyel.

Fra en anonym giver fikk kirken en ny messehagel i 1797, og det ble skaffet et «Foderal» til den. I 1804 nevnes «l Casse hvorudi l Nÿe Messe hager». Invl. 1842 og 1862 har med én messehagel. I 1866 fikk man ny messehagel, og det ble bestemt at den gamle skulle «forblive ved Kirken for at benyttes som Reserve». I invl. 1867 er oppført to røde messehagler av fløyel.

Messehagler i dag: l) Messehagelen fra 1797. Av vinrød fløyel, kantet med bredt gullbånd. Vid rund utringning. Bred rett rygg. På ryggen korsfestet Kristus i sølv og gull i opphøyd broderi. Et flak av sølv med INRI på korstoppen. Figurens hode heller mot høyre, føttene naglet side om side. Stråleglorie og kropp i sølv. Kors, hår, skjegg, tornekrone og lendeklede i gull. Ved korsfoten hodeskalle med korslagte knokler i sølv. Lysegrønn bakke under (sølvtråd og grønn silke). Bladmotiver på bakken. Nederst innskrift med gulltråd: «ANNO 1797». Forsiden har bare en stolpe av to gullbånd. Forstykket er noe innsvingt øverst. Hekter på venstre skulder. Fôr av lyserødt lerret. Rygg h. 116 cm, br. 87 cm. Forstykke h. 102 cm, br. 87 cm.

2) Messehagel av purpurrød fløyel. Kantet med dobbelt gullbånd. På ryggen likearmet kors av dobbelt gullbånd som danner entrelac med konsentriske ringer av tre smalere bånd. Korsarmene ender i broderte gullkroner i tykksøm. Gull-lisse i siksak omkring ringene. Ryggen svakt innsvingt øverst. Forstykket av samme form som ryggen, bare mindre, uten midtmotiv. Fôret med vinrød silke. Vid rund utringning. Hekter over venstre skulder. Meget slitt, delvis defekt. Rygg h. 103 cm, br. 73 cm. Forstykke h. 84 cm, br. 63 cm.

3) Messehagel av mørkerød fløyel, kantet med dobbelt gullbånd + dobbelt tynn gullsnor med små stjerner imellom (gullpaljetter festet med gulltråd). Bred rett rygg med applikert kors av gullbånd, med en ytre kontur av gullsnor som ytterst ved korsarmene løper ut i en fransk lilje. Forstykket utstyrt som ryggen, men uten midtmotiv. Vid rund utringning foran og bak. Lukning ved hekter på venstre skulder. Fôret med blekrød silke, fornyet ved øvre kant. Rygg h. 116 cm, br. 84 cm. Forstykke h. 100 cm, br. 69 cm.

4) Messehagel av hvit damask. (Kan være den hvite messehagel som ble anskaffet 1937.) Bred rett rygg. Kantet med bånd i rødt og gull, som også danner kontur i kors på ryggstykket. I korset brodert rankemotiv på hvit silke. Jesu monogram i medaljong i krysset. Forstykket sterkt innsvingt i øvre del. Stolpe på midten, utstyrt som korset på ryggen. Rund utringning. Lukning med hekter på høyre skulder. Fôret med rosa rips. Rygg h. 110 cm, br. 66 cm. Forstykke h. 102 cm, br. 58 cm. Minste br. 33 cm.

5) Messehagel av grønn silke kantet med gullbånd. (Kan være den grønne messehagel som ble anskaffet 1937.) Meget vid over skuldrene og smalner sterkt nedover. På ryggen applikert gaffelkors kantet med grønt, rustrødt og svart bånd. I korset ringer med kors, brodert med silke- og gulltråd på blekgul silke. I krysset korsfestelsesfremstilling med to kvinner ved korsfoten. Lenger nede Ecclesia og Synagoga. Forsiden har en stolpe utstyrt som korset. Øverst applikert rund medaljong med brodert fugl Fønix i flammer. Rund utringning. Lukning med glidelås over venstre skulder. Fôret med gul silke. Rygg h. 114 cm. Forstykke 103 cm. Rygg og forstykke br. 128 cm. Påsydd metallskilt:

”TEGNET AV/RUTH ARNESTAD LØDRUP/ SYET AV: GERDA ANSTEINSON/ AAGOT BREYHOLTZ/ RUTH ARNESTAD LØDRUP».

6) Messehagel, forholdsvis moderne. Type nr. 144, Den Norske Husflidsforening. Av rød lindamask. Våpenskjoldformet (smalner nedover). Rund grunn utringning. På ryggen applikert dekorert Y-formet kors kantet med gullbånd. I korsmidten applikert grunt korsformet felt med brodert korslam. Korsarmene fortsetter over på forstykket og møtes foran i en spiss. På spissen applikert firkantet felt med brodert kristogram med alfa og omega. Fôret med gult lin. Rygg h. 109 cm. Forstykke h. 104 cm. Rygg og forstykke br. 69 cm.

7) Messehagel. Maison Brechet, Paris, 1964. Av fiolett natursilkedamask med lysegrått natursilkefôr. Casulaform, rund utringning. I applikasjon og broderi på ryggen ihs i korsformet innramning — i sølv, rødt og grønt. På forsiden stilisert korslam i sølv og rødt. Hekter på skuldrene.

8) Messehagel i grønn silke med gult silkefôr. Casulaform, rund utringning. På ryggen svart fløyelsstolpe med symboler i gull og orange: Kors og treenighetssymboler. På forsiden tilsvarende stolpe med trearmet lysestake. Glidelås. (På isydd bånd: «Paramente-Kirchenbedarf Wilh. Wefers, Köln.»)

9) Messehagel i mønstret hvit silke med gyllent silkefôr. Fra samme firma som ovenstående. Casulaform, rund utringning. På ryggen stolpe av rødbrune fløyelsbånd og blågrønt silkebånd. Broderte symbolske motiver på silkebåndet. Det øverste symbol kors med slange. Tilsvarende stolpe på forsiden. Her kors med fisk. Glidelås på venstre skulder.

Messeskjorter. Etter brannen i 1702 trengtes 4 messeskjorter ved besiktigelsesforretningen. I 1712 hadde kirken 3 «brugelige Messeskiorter»†††. I 1716 hadde man ifølge regnskap «Ladet giøre en Nye Messeskiorte, af fint Cattun, med Baand m.m.»† I 1733 fikk man en messeskjorte†, og i 1739 ble det «Effter Hr. Raadmand Montagnes ordre kiøbt 16 alen tydsk Lerret til en Messeskiorte, dertil Arbeidsløn, traae og baand i alt: 7 rdl. − 4 − 10.»† Ny messeskjorte nevnes i 1748 og 1773, 4 er med i fortegnelsen fra 1786. Av invl. 1798 fremgår det at man da hadde to gamle messeskjorter, to nye fra året i forveien og dessuten én for biskopen, «tillagt 17 54». Sistnevnte er ant. en av de to messeskjorter, kantet med kniplinger, som var med på Norsk Folkemuseums særutstilling nr. 10, 1919, sammen med en bispekåpe fra midten av 1700-årene (se ovenfor). Ny messeskjorte ble anskaffet 1822†. Da kirken i 1829 bare hadde én halvslitt messeskjorte, trengtes minst to nye, «thi ved Ordinationer laanes der fra andre Kirker.» Invl. 1842 har 4 messeskjorter, invl. 1858 5 eldre og to nye, invl. 1862 og 1867 har 5, visstnok anskaffet i 1860. 4 messeskjorter ble anskaffet i 1900. I dag 8 messeskjorter.

Håndklær. I regnskap 1797 nevnes at «Haand-duger» ble anskaffet til kirken. Invl. 1867 har med «l lindug, 8 haandkleder.» Blant nyanskaffelser 1937 nevnes 12 håndklær. I dag diverse damaskhåndklær og -servietter.

En del blondebrikker m.m.

==== Lysstell ====

Alterstaker. Etter brannen i 1702 ble messing fra ødelagt lysstell brukt omigjen. I 1706 ble det støpt et par nye store messing alterstaker†† «af en smuk Schickelse og Fasun». Det er ant. de samme som kalles nye i invl. 1712. I 1741 hadde, ifølge H. Meyer (s. 186), «en Kiøbmands Enke her i Staden ved navn ''Susanna'' avgangne ''Herman Möllers»'' testamentert 500 rdl. til kirken, til et par alterstaker av sølv. Disse ble forarbeidet i 1742, og veide «716 Lod ½ Qvintin af Kiøbenhavns Prøve». Foruten ved vanlige høytidsdager skulle de kunne brukes f.eks. ved vielser og begravelser mot en avgift på «16 Skilling Danske». Testators slektninger skulle imidlertid være fritatt for avgiften. H. Meyer uttalte (s. 181) at stakene var «efter en ret ''Moderne Modele'' forferdiget»

Stakene er oppført i invl. 1798, som også har med et par alterstaker av messing. Videre er de med i invl. 1862. I 1859 klaget biskopen over belysningen i kirken og forlangte at man anskaffet «2 Armstager af passende Materie og Form med 4 Lys» til alteret. Alterstakene fra 1742 ble smeltet om i 1863, bare fotstykkene bevart. På disse fikk man nye, 7-armede staker til gasslys, tegnet av billedhugger Peters og forarbeidet av gullsmed Green i København. De ses begge på alteret på fotografiet fra før restaureringen (ovenfor s. 49). På fotografiet fra 1943 av skrudhusets interiør ses den ene, på en pidestall av tre. Det kan være denne som i invl. 1915 eller -16 kalles «Stativ af Furretræ» til en sølv syvarmet lysestake. Den ene staken er i behold og står i skrudhuset, på en sokkel av kleberstein. Fotstykket har tre føtter som ender i volutt. Utsmykte sideplater mellom føttene, like innbyrdes. På midten har de rokokkopreget, men symmetrisk kartusj om innskriftfelt. Over den et usymmetrisk bladornament. Utenfor kartusjen på hver side nede et gitterverk. Nederst ved føttene en stor, drevet volutt. Langs sideplatens nedre del «knekket bånd». Mellomstykkene mellom sideflatene har påsatt et skjell med usymmetrisk bladverk. Skjellene når et lite stykke oppover stakeskaftet. Innskriftene i feltene med sirlig skriveskrift:

l) «Sal/ HERMAN/ MØLLER/ 1742».

2) «Sal/ SÜSANNA/ THISEN/ 1742».

3) «Milde Gud og Liüsets Fader./ Som for os i Naade lader/ Liüset Skinne i dit Ord/ Flöt eÿ bort din Liüsestage/ Lad dend liüse alle dage/ I dit Huus og paa dit Bord!» Fotens h. (iberegnet skjellene) 21,5 cm. Br. 38 cm. Stpl. l) Byvåpen. 2) MB (Michael Hansen Blytt). 3) Sammenskrevet H og B (Hans Pettersen Blytt) 1741.

4) 11/M. Innskriften på den forsvunne stakens fotstykke var ifølge H. Meyer (s. 181): «Jesu Verdens Lys og Ære!/ Lad vor Gang i Lyset være, Hielp vi her maa vandre saa:/ At vi maa naar Øyet lukkes/ Og vort Lys i Døden slukkes/ Arve-Deel i Lyset faa.» (Jfr. Chr. Frimann 1774, s. 87−88. Ifølge ham stod først i innskriften samme navn og årstall som på det bevarte fotstykke.) Den 7-armede staken på det bevarte fotstykket har balusterformet kannelert skaft. De øverste deler (med armer) er løse og kan tas av. Helt øverst en nyere glatt mansjett på hver arm. Sidearmene har innerst et glatt parti, deretter er de balusterformede og kannelerte. Den øvre delen vokser på alle seks opp av en støpt bladkalk. De har alle (også midtarmen) en nedre vid krave og to kuleformer under den øvre krave. H. fra og med repstaven ved foten: 89 cm. Største br. over armene 88 cm. Stpl. IRII GREEN + en bygning med tre tårn og tallet 63 under.

Alterstaker, to stykker, fra 1883. Av sølv. Har avtagbar rund krave med profilert rand festet i sylindrisk lysholder. Derunder ny, dypere krave med litt videre lysholder. Denne krave har på utsiden 12 små graverte firpassformede ornamenter. Kraven er plassert i sylinderformet stykke med påloddet repstav om øvre kant. Sylinderens bunn lett profilert og smalner mot en ny repstav ved skaftet. Det meste av skaftet spiralsnodd. Glatte partier oppe, nede og på midten. På midten også ring med repstav. Foten sekspassformet, profilert. Har øverst et nesten horisontalt parti med repstav rundt kanten. Under foten på den ene staken gravert «Vægt 3,284 Gram». På den andre: «Vægt 3,380 Gram». Ustpl. (Av T. Olsen, Bergen.) H. (med den løse del) 50 cm. Kravens diam. 20 cm. Fotens diam. 21,3 cm.

Alterstake av sølv, moderne, 7-armet. På fotens loddrette side gravert: «SOLI DEO GLORIA». Videre: «BERGENS DOMKIRKE. 23. AUGUST 1964». Stpl. DAVID-ANDERSEN/ 830 S. Staken forært Domkirken til minne om Signe og Conrad Pihl, av deres barn.

Alterstaker i skrudhuset. To stykker fra 1916. De ses på alteret i skrudhuset på foto fra 1943 (s. 59). Vid krave, falset i ett med lysholderen og ytterst med profilert sidekant. Selve kraven mangler på den ene. Rundt spiralsnodd skaft med profilerte ringer om midten og nederst. Hvelvet rund profilert fot med falset nedre rand. Gravert på foten med skriveskrift: «Til Domkirken i Bergen fra Joh. v. d. Ohe. og Frue Oktober 1916». Likner alterstakene fra 1883, som står på hovedalteret, men enklere. Stpl. 830 S THORVALD OLSEN BERGEN. H. 40,2 cm, diam. (foten) 16,5 cm. (Stakene ikke lenger i bruk.)

Alterstaker i skrudhuset i dag. 6 stykker. Tegnet av arkitekt Peter Helland-Hansen 1969. Kleberstein, bronse. Firkantete med rette sider. Løs kvadratisk mansjett av bronse. Øvre del av skaftet terningformet. En noe videre fot skilt fra denne ved et smalere parti. H. 10 cm, skaftets br. 7 x 7 cm. Mansjett 8 x 8 cm.

Andre staker. I invl. 1842 og 1858 er oppført «l Par smaa Tinstager»†. I 1855 ble det betalt for et par lysestaker, i 1859 for «2 armstager». — I dag:

a) To like, av messing, forsølvet. Påloddet rund krave med støpt bladverk. Balusterformet skaft (nedre del som to kjegler). Vid, rund, lett profilert fot. Filt festet på undersiden. H. 30 cm. Diam. (foten) 14,7 cm.

b) Tre like av plett, hule. Kraven rund, med nedbøyd kant, lukket med en underside. Skaftet har fordypet rand i spiral. Vid, rund, profilert fot. H. 15 cm. Diam. (foten) 10,5 cm.

Blakkerter†. I 1788 og 1789 ble anskaffet «l01 nye Jern lÿse-Blakkerter, l nye Kaaber-Blakkert og 2de støkker Lÿse-Piber». I invl. 1798 nevnes de 101 blakkerter fra 1789 og dertil «30 gamle ditto». I invl. 1813 omtales både de 101 og de 30 blakkerter som «meget forrustede». Invl. 1842 har med l kobberblakkert. Invl. 1842 og 1858 har «264 Jern- og Blik Lysestager paa Stolene saavel oppe som nede i Kirken».

I 1759 og 1796 ble det «forfærdiget» en kasse til å oppbevare vokslys i. «2de nÿe Voxlys fra Kiøbenhavn» til 38 rdl. utgjør en post i regnskapet for 1805.1 1816 ble det kjøpt «2 Blikformer at støbe Vox-Lyserne». 19/4 1849 ble det bestemt at man skulle kjøpe vokslys i St Petersburg.

Lysekroner. Før brannen i 1702 hang det i hovedskipet fire store lysekroner †††† av messing, hver med «16 Armer Piber oc Skaaler», i sideskipet to lysekroner†† av messing, «en større oc en mindre, huer med tolf Armer, Skaaler oc Piber» (E. Edvardsen, B.H.F.S., s. 80−81). Ved synsforretningen etter brannen ble nye lysekroner, til sammen 7 stykker, anslått til 700 rdl. Men av invl. 1712 ses at kirken da hadde fått 6 lysekroner i gave. Det gjaldt en messingkrone† med 16 armer, som hang vestligst i hovedskipet («nederst i Kirken − ved Orgelverket») og var forært av David Marcussen Faye, videre en messingkrone† «med 2 rad Armer og Piber hengende i den nye gang for Bispestolen i høyden», forært av rådstueskriver Thomas Christensen, en 2-raders messingkrone som hang i koret, forært av Lars Povelsen, en messingkrone† «med 3 Rader og Piber hengende strax Neden for Choret» av Østen Erichsen, og en 2-raders messingkrone† «hengende strax ved Predikestolen» av «sal. Jacob Andersens effterlefverske». Endelig var en messingkrone† «som er ophængt i Capitulet [= skrudhuset] til videre», forært av avdøde Johan Wolpmands enke.

Av regnskap 1735 fremgår at kronen som var forært av Thomas Christensen og hang i sideskipet (her kalt «den nÿe gang for kongens stol»), måtte få 3 nye armer og piper fordi de gamle var blitt stjålet. Chr. Frimann nevner ganske kort (1774, s. 88) «6 dobbelte Lysekroner i Kirken».

Etter invl. 1798 å dømme var det bare de to kronene østligst i hovedskipet som da hang på samme plass som før. Kronene fra sideskipet og fra skrudhuset var begge kommet til koret, og den som hang i vest, nærmest orgelet, var kommet til sideskipet («ved Konge-Stoelen»). Kronen som tidligere hang i koret, var kommet vestligst i hovedskipet. Denne henger nå i Christian IV’s sal på Akershus Slott (rapport hos Riksantikvaren fra Jens Christian Eldal, dat. 2/6 1969). Den har 16 armer. Høy balusterformet stamme. Nederst stor kule med profilert knopp. Armene har S-svunget hovedform. For det meste glatte, men med partier med perler eller bukler, delfinhoder og mange opprullede forgreninger. Runde, profilerte mansjetter og lyspiper. På kulen inngravert med versaler: «LARS PAULSEN: ALHEYT BRUNKHORST». Man vet ikke når og hvordan kronen kom til Akershus.

I 1830 ga biskopen beskjed til kirkevergen om at lysekronene skulle pusses opp, men i 1859 ble det besluttet at gassbelysning skulle innlegges i Domkirken. I mai 1860 holdt Opticus Krog på med installasjonen, og fra 1862 og 1867 foreligger fortegnelser over lysutstyret i kirken. Foruten kandelabre og «armer» har de med tre kroner†††, hver med 24 bluss, alt av bronse. Det er ant disse lysekroner som ses på fotografiene fra før restaureringen (s. 49−50). Det fremgår at de alle hang i hovedskipet og var like innbyrdes, med 16 armer nederst og 8 høyere oppe. Stammen balusterformet nederst. Høyere oppe har den rette, kannelerte partier. Armene som S-formede stengler med flikete skjedeblad. Blussene plassert i hvite hylstere som illuderer vokslys. Det kan være disse som i invl. 1867 kalles «Endeel Kupler til Kronerne».

Ved restaureringen 1880−83 ble lysekronene solgt (se Bendixen 1905, s. 55). Det ble innlagt ny gassledning i kirken, men den fikk ingen lysekroner. «Kirken erholder Smedejerns Gasarme paa alle Søiler og Vægge; den kunstige Belysning vil saaledes ske fra Siden, — — — og de konventionelle Kroner ville blive sløifede,» skrev Blix i en redegjørelse 10/7 1882.

Det første elektriske lysanlegg† (vedtatt budsjettforslag 1909) omfattet muligens ikke kroner. Et nytt lysarrangement† nevnes i en tilføyelse fra 1937 til en eldre invl. Menighetsstyret hadde i 1934 vedtatt at det skulle skaffes 4 lysekroner av messing, tegnet av arkitekt Ole Landmark. På foto fra 1963 (s. 51) ses imidlertid ingen kroner, bare enkle lamper.

Den nyeste lysarmatur, fra 1964, omfatter bl.a. 4 ringkroner i sideskipet, en større ringkrone i våpenhuset, og pendler istedenfor kroner i midtskipet. Mindre pendler på og under galleriet. Armaturen er tegnet av arkitekt Jonas Hidle og levert av A/S Christiania Glasmagasin. Den er av messing. I Skrudhuset tre kroner fra 1972 av samme materiale, men i en litt annen utførelse. (Bergens Sparebank ga 50 000 kr. til lysanlegget, som også omfatter to lyskastere montert i korloftet og én i loftet over galleriet.)

Lysarmer og kandelabre. Foruten til alterstaker ble «Kirkens overblefne Messing» brukt til en «Arm til Predikestolen»† i 1706. Regnskapet for 1712 forteller at en stor messingarm†, med 3 piper, til prekestolen, var forært av Martha Larsdatter, mens en annen messingarm† med to piper «blef forhen brugt til Predikestolen». I desember 1718 måtte man la «forferdige og understøtte, dend Messing Lÿse-Arm som staar paa Prædikestoelen, samt deri sette 3 Piber, i stæden for de som ved St. Hans tider blef bortstaalen».

I invl. 1725 forklares at en messingarm med 3 piper som tidligere ble brukt til prekestolen, veide mindre enn før fordi «den plade som Stod derpaa, ''er bortstaalen i Kirken».''

Regnskapet for 1790 har med under nytt «adskilligt Inventarium»: «l Casse, derudi 2de Mæssing lyse = Armer, — — — foræret af Mestersnedker Arent Toldorph A0 1784». (Giveren kalles Arend Toldrop i invl. 1798.) Messingarmen fra 1712 på prekestolen var der fremdeles i 1798 og i 1813 ifølge invl., som kaller giveren «Afgangne Maren Larsdatter». I 1830 fikk blikkenslager de Lange betaling for «Kuplerne over Pillarerne».

I 1858 var det foruten «l Lysearm ved Siden af Prædikestolen» to «messing Armlampetter» på prekestolen og to på orgelet.

Fortegnelsene fra 1862 og 1867 over lysutstyr er stort sett identiske. I tillegg til de 3 gasslysekroner oppgis (1867) følgende: «Bronse: — — — 2 Gas Candelabre paa 10 Blus ved Chordøren. 4 Gas Candelabre paa 4 Blus i Choret. l Gas Arm paa 2 Blus bag Alteret, l Gas Hængearm paa 2 Blus i Capitlet. 6 Gas Candelabre paa 6 Blus paa Muurpillerne. 5 Gas Candelabre paa 6 Blus i Pulpiturstolen, 7 Gas Candelabre paa 5 Blus i Pulpiturstolen, 2 Gas Candelabre paa 3 Blus i Prædikestolen, 11 Arme (gas) paa l Blus nede i Kirken. 4 Candelabre paa 3 Blus paa Orgelet. 7 Arme paa l Blus paa Pulpiturgangen. 6 Arme paa l Blus paa Orgelet og Gangen, l Arm paa 2 Blus i Hovedindgangen. 2 Lygter paa l Blus over Dørene.» En del av disse lysarmer† og kandelabre† er synlige på fotografiene fra før restaureringen (s. 49−50). De er noe utydelige på bildene, men det fremgår at de er utformet med bladverk, på liknende måte som gasslysekronene.

Hele gasslysanlegget ble fjernet under restaureringen og nytt kom isteden. De nye smijernsarmene† med gassbluss var plassert på pilarer og murer. Bendixen (1905, s. 55) kaller dem «nikeliserte gasbrændere». Hver av pilarene hadde fire forgrente lysarmer med gotiserende stengelopprullinger. De endte øverst i tre opprette stengler med skjermer for blussene. Armene på murene, og «Gasstenderne» i vindeltrappene til galleriet, hadde likeledes gotiserende grenverk og opprette stengler med skjermer for blussene.

Lampetter. En vedtatt budsjettpost 1916/17 gjelder to 5-armede lampetter† ved alteret, som kom i tillegg til «de øvrige» (i skipet?). I 1964 fikk kirken lysholdere for levende lys, tegnet av arkitekt Jonas Hidle. Av messing. 10 stykker, hver for 3 lys, i koret og på hovedskipets nord- og vestmur. To stykker, hver for 5 lys, på sideskipets østmur.

Lamper og lykter†. I 1772 fikk Domkirkens verge påbud fra magistraten om å la innrede i tårnet «et lidet Træehuus, hvorudi een med Tran brændende Lampe kunde være, een Trekantet lygte af Blik paa een Stang med fornødne Glas Ruuder udi, for om Natte Tide at udhenges paa den Side af Taarnet hvor Ildsvaade maatte opkomme i byen». Regnskapet for samme år viser at både lampen og «l Blikløgte» ble anskaffet. I 1792 ble det skaffet både «l Steen Lampe til Taarnet» og en ny blikklampe med fot til tårnvekteren. Invl. 1798 har med «l Stoer Blek Glass lÿgte med Lampe» og «l ditto mindre». I 1816 hadde man utgift til en lykt til vekterne i tårnet. Til lampene på alteret nevnes i 1811 og 1814 terpentin, olje og tran, i 1815 terpentin spiritus. Invl. 1842 og 1858 har med «2 Blik laqverede Alterlamper».

====Klokker====
Den første kirkeklokke† vi har opplysning om, ble forært Domkirken av Erik Rosenkrans i 1563. l. desember det år kunngjorde han at han ville forære «een stor klocke paa huilken hans naffn oc vaben staar». Dagen etter lot han føre klokken fra slottet til Domkirken, og 15. desember «enffer middag hora 12. var Erick Rosenkrans med hans elskelige froe sielff neruerendis tilstede, och lode ophisse den klocke vdi torned som de haffde giffuit thil Domkircken.» (Dagbok s. 44, 45, 49.)

Om klokkene som Domkirken fikk etter brannen i 1640, forteller E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56 s. 80) at to av de 3 store klokkene††† i tårnet var støpt i København i 1641 «ved hans Kong: May: Salig høyloflig Ihukommelse ''Christiani Qvarti ''Tilhielp, hvilcken oc den største til Kircken af kongelig Rundhed forærede». Den tredje ble støpt i Bergen «vdj Lunggaards Taarn 1671». (Jfr. bd. l, s. 162−164.) Støperen kan ha vært Adam Høeg. (Se Bendixen 1904, s. 6.) Foruten de 3 store var det også en liten klokke † i tårnet, og til sammen ga de «en skiøn Klang oc Harmonie».

Ved synsforretningen 1702 trengtes 5 klokker til 2500 rdl. Malmen etter klokkene fra før brannen ble i 1706 veid av stadsveieren Heinrich Schilling. Den veide «110 vog, 2 bpd. l0 mkr.» «Den store Klokkes Knebel» befant seg da hos Domkirkens verge Knud Gelmuyden.

Et brev av 22/3 1707 fra Stiftsdireksjonen til kongen viser at det da var sendt metall til Holland til støpning av to klokker, men at det trengtes to klokker til som det ikke var penger til, så kongen ble bedt om å hjelpe. Det ser ikke ut til at ønsket ble imøtekommet. H. Meyer (s. 170) forteller at metallet til de to klokkene som ble støpt i Amsterdam, og veide 3063 pund og 1159 pund, stammet fra de 4 eldre klokkene. Den minste av de nye klokkene ble overlatt til Korskirken, som til gjengjeld skaffet ny klokke† på 1332 pund til Domkirken i 1713. Den ble støpt «herudi Sÿnnes». Klokkestøperen var Thomas Lydersen (Bugge 1931, s. 56). Chr. Frimann gir (1774, s. 88−89) følgende opplysninger om denne klokke: «Paa dennes øverste Rand rundt om Klokken staaer: me fecit Thomas Lydersen i Bergen Anno 1713./Gloria in Excelsis Deo./Min Klang skal minde dig, at tænke tit paa Døden./ Og til Guds Huus at gaae, at søge ham i Nøden;/Den ei aleene skal igiennem Øret gaae,/ Men og til Hiertet, at du Dommen tænker paa./ See til, din Christendom en rigtig Klang kan give/Af Troe og Kierlighed, mens du er her i Live,/Indtil du velbered skal gaae al Kiødsens Gang,/ Saa skal du Englelig lovsiunge Lammets Sang.» Samme år som klokken ble støpt, rapporterte byggmester Heintz at klokkestolen var ferdig og «de tvende Klocker» på plass.

I 1714 fikk en smed betaling «for en Spende till den mindste Klockes Knebel at feste», og den største klokken måtte tas ned og henges opp på ny «fordi hand hang icke lige». Meyer opplyser at en tredje klokke, som skulle ha vært den største, aldri ble anskaffet til tross for at det var beregnet plass til den i tårnet. Men i 1756 lot stiftamtmann von Cicignon «forskrive en liden Klokke fra Kiøbenhavn, som udi Taarnet er bleven opbragt.» Samme år ble det ifølge regnskapet betalt toll og frakt for ''to'' klokker etter stiftamtmann von Cicignons ordre.

I 1769 forærte han igjen en liten kirkeklokke† til Domkirken. Den var for liten til bruk i selve kirken og hang i skrudhuset. Ti år senere ble det bestemt at den skulle averteres til salgs i «Bergens Adressecontoirs Efterretninger».

Invl. 1798 har fremdeles med de 3 klokkene fra 1707, 1713 og 1756. I 1825 ble det fra politiets side foreslått at klokkene skulle kunne settes i bevegelse ved hjelp av en mekanisk hammer eller et lodd med tau, så tårnvekterne kunne slippe å gå 69 trappetrinn «indelt i 5 meget steile og farlige Trapper». − Invl. 1858 og 1867 har med 3 malmklokker i tårnet.

I dag har kirken fremdeles 3 klokker, men den fra 1713 mangler (omstøpt?), og en nyere er kommet til.

a) Klokke støpt av Claes Noorden og Jan Albert de Grave i Amsterdam 1707. Av metall fra klokkene fra før brannen i 1702. Krone med 6 bøyler. Hver av dem har på utsiden akantusblad med et englehode. Øverst på kappen bord av akantusranker med musiserende engler. Deretter en innskrift: «LAUDATE DOMINUM IN CYMBALIS BENESONANTIBUS . CLAES NOORDEN . ET . IAN ALBERT DE GRAVE . ME FECERUNT : AMSTELODAMI A0 1707 + ». Derunder bord av hengende akantusblad. Lenger nede profilerte belter. Diam. 135 cm. H. ca. 125 cm.

b) Klokke støpt av Michael Carl Troschell (oppr. fra Nürnberg) i København 1754. Forært til Domkirken av geheimeråd, tidligere stiftamtmann, Ulrich Friderich von Cicignon 1756. Krone med 6 bøyler. Kappen profilert øverst. Derunder, mellom border av akantusblad, en innskrift: «SOLI DEO GLORIA − ME FECIT MICHAEL CARL TROSCHEL HAFNIÆ ANNO 1754». Lenger nede profilert belte. Diam. 72,5 cm. H. 72 cm.

c) Klokke med innskrift mellom to border: «O. OLSEN & SØNS KLOKKESTØBERI NAUEN PR. TØNSBERG 1902». Øverste bord består av ringer og liggende palmetter, den nederste av hengende palmetter. Diam. 106,7 cm. H. 110 cm. Elektrisk ringing siden 1953.

====Tårnur====
Da Geble Pederssøn hadde latt bygge Domkirkens første tårn, som var et sentraltårn (se ovenfor s. 19), skånet han også et tårnur†. Absalon Pederssøn forteller (Oration, s. 59): «Hand lod oc forskriffve et statteligt Seyerværck [«Seyer» visstnok av det tyske Zeiger, viser], som kostede 100 Dr. [ = Daler] oc forschreff Smeden hid ved Naffn Carnelis, oc gaff hannem aarlig Løn for hand stillede Wærcket, oc forbedrede hvis der kunde fattis paa, hand med Christopher Hvitfelt lod oc forskriffve aff Holland en stattelig Seyer Klocke, som endnu hang i Taarnet 1571.»

Om uret† i det nye vesttårnet opplyser E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56 s. 80): «Der er oc et Seyerværck, som slaar Qvarteer, halfve oc heele Timer, med en Wiiser ud imod Byen, er giort Aar 1650.»

Ved synsforretningen etter brannen 1702 ble det nye «Uhrverket» anslått til 150 rdl., reparasjon av «Viseren» til 20 rdl. I 1706 ble det utbetalt lønn til «Uhrmageren Hans Haverstad», men urverk nevnes fremdeles under «manglende Ornamenter» i 1708. H. Meyer kan fortelle (s. 170) at «Ao. 1714 blev Seyer-Værket i Taarnet foræret til Kirken av den her i Staden værende franske ''Consul Jacques Buttaud,'' samt med en smuk Time Viser, av Kobber forsynet; Hvorpaa staar det Aars Tall 1716.»†

Av regnskapet for 1735 fremgår at det da ble kjøpt 3 liner til urverket, hver 30 alen lang, av «udviklet Hamp». I 1743 fikk urmakeren betaling for «l0 Tresser med Steen, jern til Slagverkets forferdigelse». I 1745 skaffet urmaker Hans Peter Cochim nye snorer til kirkeuret. I 1761 betalte man urmaker Schiötz 20 rdl. for reparasjon av uret I 1784 ble det avtalt at urmaker Leonhard Hess skulle etterse og vedlikeholde Domkirkens ur for en årlig lønn på 31 rdl. I 1787 ble det betalt 50 rdl. til samme urmaker «paa det til Domkirken bestilte og til opsætning ferdig staaende TaarneUhr». I 1792 fikk malermester Hans Herdal betaling «for at forgylde med ægte Guld: Skiven samt Viiseren paa Kirke-Uhret». I 1820 skrev urmaker Berent Danielsen til kirkens verge H. Maartmann at «Domkirkens Taarn-Uhr nu høyligen tiltrænger Reparation og Reengiørelse — da Uhret uden saadan Istandsættelse ey længere kan vedligeholde den fornødne Accuratesse.» I 1834 og 1839 skrev han igjen til kirkevergen om at reparasjon av uret var nødvendig.

Samme år skrev biskop Neumann til kirkeinspeksjonen at «Taarnuhret i Domkirken ikke sjelden staaer om Natten», slik at tårnvekterne «ikke kan med sikkerhed udraabe Tiden.» I 1846 var det nødvendig å male «Urets indvendige Skive» og forgylle tallene. I 1873 var Domkirkens ur i en meget dårlig forfatning. Urmaker Iversen ville påta seg å sette opp et nytt ur for 500 Spdl.

Det nåværende kirkeur er i en vindusnisje i klokkeetasjen. Romertall fra I til XII malt på det store runde vinduet. De er nå (okt. 1981) nesten helt utvisket. Uret er i gang. Viserne dreies av en elektromotor i en liten kasse. Midt i det runde vinduet står: «B. DAHL + Søn/1953». Ett av de svære loddene som trakk maskineriet i det gamle «seierverket» står i en krok, og to henger fremdeles i tau og taljer i en sjakt bak urverket.

====Bøker====
Til «Liberiet» (biblioteket) som Geble Pederssøn lot innrede i skrudhuset, skaffet han bøker. «Hand baade gaff, skienckte oc kiøbte der herlige Bøger til, som mand endnu kunde see der 1571. som kostede mange Penninge.» (Oration, s. 60.) Absalon Pederssøn forteller for øvrig (Dagbok s. 137) at det «med bispen Doctor Jens [Skielderupl» ble foretatt en registrering av bøkene i biblioteket 2/12 1567. Men fortegnelsen er ikke bevart. E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56, s. 83) gjentar etter Absalon om bøkene at «een deel vaare fæstede i Læncker, een deel icke.» Han tilføyer: «Hvilcke Bøger nu disvær ere saa ''distraherede,'' at der icke findis en eeniste igien, ey heller weed mand, huor de ere henkomne. J mine unge Dager, der ieg gick i Skole, laae der endnu en skræfuen udi gammel Pergement, som ilde blef synderrefuen». H. Meyer (s. 189, Tillæg) mener at en liten boksamling som tilhørte Voss kirke, og etter reformasjonen ble overført til Bergen, da kan ha kommet til Domkirkens bibliotek.

I dag vet man om to bøker som ant. stammer fra Domkirkens bibliotek, teologiske verker på latin av Jean Calvin, trykt i Genéve i 1550 og 1551. Den ene tilhører UBO, den andre UBB. Det har videre vært gjettet på at i alt 7 bøker til, alle på latin, fra slutten av 1400-årene og begynnelsen av 1500-årene, har tilhørt den samme boksamling. (Se Hallvard S. Bakken 1953 og Mattias Tveitane 1964.)

Alterbok. Invl. 1712 har med «En Alterbog som Capelanen bruger.»†

I regnskap 1776 opplyses: «I Alterbog tilkommen 1772», mens invl. 1798 har med ikke mindre enn 4 alterbøker††††, anskaffet 1741, 1748, 1751 og 1772. Regnskapet for 1803 viser videre at man det år fikk en ny alterbok†. I 1805 fikk man igjen en ny alterbok†, «istæden for den bortstaalne». Blant bøkene i invl. 1862 er oppført 3 alterbøker†††.

Bibel. Regnskap 1721: «Kiøbt en Bibel til at bruge i Kirchen naar Morgenbøn holdes: l rdl. − 4 mrk. − »†. Blant bøkene i invl. 1798:

«l Missions Bibel»†. Invl. 1862 har med to bibler††. Stor bibel, trykt 1686 i Nürnberg hos «Johann Andreä Endters/Seel. Söhne. Buchhändlere.» Boken er illustrert av stikk, som dels forestiller scener tatt fra teksten, dels sentrale personer fra samtiden (fyrster). I tillegg til selve bibelteksten inneholder boken også sentrale tekster fra reformasjonen.

Av en papirlapp limt på innsiden av bakre perm fremgår det at bibelen ble innkjøpt ca. 1935 i Danzig av generalkonsul Einar Nielsen og hustru. Boken var i dårlig stand og ble reparert av universitetsbokbinder H.M. Refsum, Oslo, som også laget nytt skinnbind med bibehold av de gamle spennene. (Den ene nå gått av.) Eierne ga boken til Domkirken, 1952. Hvis man beslutter å fjerne den fra alteret, er det givernes ønske at den blir avlevert til Universitetsbiblioteket i Bergen. H. 46,3 cm, br. 30,5 cm.

Det Nye Testamente, Christiania 1882, ett eksemplar.

Graduale†. I invl. 1712 er oppført: «En Gradual som Hørreren bruger.»

Salmebok. Invl. 1712 har med «En Psalmebog, som Organisten paa Vercket bruger.»† For øvrig er salmebøker ikke med i listene over bøker før i invl. 1842 som har med 8 stykker. Invl. 1862 har også 8. I dag er i behold en Psalmebog av Harboe og Guldberg, Christiansand 1823, og en ditto, Stavanger 1849.

Postill†. Etter omtale av bøker som er så gamle at de bør kasseres, tilføyes det i invl. 1813: «Derimod haver afgangne Frue Prostinde Mossin i Aaret 1814 foræret til Kirken: Afgangne Prost Hans Mossins Huss-Postill i 3 Bind.»

====Nummertavler====
Under nytt «adskilligt Inventarium» nevnes i regnskap 1790 «een Tavle med 100 stk. ditto [= Mæssing] Tall til Sangen, foræret af Mestersnedker Arent Toldorph AO 1784.»† (Han kalles Arend Toldrop i invl. 1798.) I 1829 fikk blikkenslager Fredr. de Lange betaling for «messing Tal etc.». I invl. 1842 og 1858 står oppført «omtrent 200 større og mindre Messingtal» og «2 store Psalmetavler», 1862 «l00 Messing Nummer», dessuten en liten tavle i koret med ca. 100 malte messingtall. (Den oppgis i 1842 å være av tre, i 1858 av stein.) Nye nummertavler ble oppsatt ved restaureringen 1880−83. Svartmalte tretavler i rammer av oljet furu. Spissbuet avslutning øverst. Rammelistenes profilering avbrutt av glatte små trestykker ved de nedre hjørner, ved bueanfang og i buetoppen. Disse har på forsiden hver sitt likearmede karveskurdkors i en ring. Inni buen svikler av tre, som gir selve tavlen tilspisset trekløverform øverst. Én (muligens flere) tavler avviker noe fra denne typen. De har rektangulær hovedform, med det spissbuede parti som et lite toppstykke midt på øvre side. Tallene hvitmalte. 400 forgylte tall nevnes i invl. 1910−17.

I dag brukes ikke nummertavler. Tall av blikk, malt mørkegrå på forsiden, henges direkte på murene.

====Møbler====
Absalon Pederssøn nevner såvidt møbler i kirken på biskop Gebles tid. «vdj Kircken lod hand giøre it Skab neder ved den vestre Kirckedør, der aff toge de Brød oc andet til de Fattige.»† (Oration s. 60.) I beskrivelsen av «Liberiet» (Dagbok s. 137−138) nevnes «bencker»† og «Hæller»†, av Bugge (1931, s. 33) tolket som pulter og hyller.

Kister. I 1760 lot man «giøre een nÿe større Lyse-Kiste til de store Lys som nÿelig tilforn var givet Kirken»†. Invl. 1798 omtaler «2de lange Kister at forvare Vox Lyserne udi, tillagt 1759»††. Videre har den med en stor «Ege Kiste at ligge Alterklæderne udi».

I 1829 nevnes en kiste† med «endeel ubrugeligt sort Klæde.» I invl. 1842, 1858 og 1867 er oppført en stor (malt) kiste av eik. Invl. 1910−17 har med et skrin (tilføyd: Kasse)† til fru Kammerherre Grieps Gave: l Alterteppe (kalles ovenfor samme sted «rigt broderet Alterdug».) En lang kasse† med lokk til oppbevaring av en bispekåpe nevnes i udat. invl. ajourført 1937. Der nevnes også en stor eikekiste og to mindre kister «paa Loftet over Sakristiet». Kister på skrudhusloftet i dag:

l) Stor rektangulær kiste med svakt buet lokk. Sidene sinket. Har jernhengsler og gangjern. Jernlås med beslag og nøkkel. Store kistehanker av jern. Kisten er malt mørkegrå. Mål på selve kisten: H. 69 cm, l. 162 cm, br. 65 cm.

2) Liten kiste med hvelvet lokk. Kortsidene skråner innover nedetter (trapesformede). Sinket. Smal profilert pålagt fotlist. Lokkets kortsider har påsatte stykker med tunget nederkant. Leddik med lokk. Innrisset ornament på leddikens side, som har tunget nedre kant. Jernhengsler og gangjern. Jernlås med nøkkel. Rester av rosemaling på forsiden. Innskrift «G K d ANO 1782». H. 52 cm, l. 86 cm, br. 48 cm.

Skap. (Invl. 1858: «l Skab til Messehager og Skjorterne». I invl. 1867 forekommer ett skap. I arkitekt Chr. Christies overslag 16/9 1868 over utgifter til sakristiet nevnes innredning av et veggskap† med innmuring. To skap av furu står nå på galleriet, det største med dobbelt dør, det minste med en bred dør.

Bord og stoler. I brev 25/6 1751 skrev kirkeverge Warwick til magistraten i Bergen at det «udi Dom-Capitulet til Consistorii Rets holdelse behøves Eet oval Klappe Bord, med fornødne skickelige Stoele». Ved skjønns- og takstforretningen litt senere ble det presisert at det ovale bord skulle være av eik med fot av furu og ha «2de Skuffer under af sterck og Sufficant arbeide, saa stoer at 12 Persohner med magelighed kunde sidde derom». Stolene skulle være «2de Lehne og 10 andre Stoele med Rÿds Læder betrekket», i «Sufficant og Sterckt Arbeide». Det fremgår av regnskapet at et bord av eik† virkelig ble anskaffet 1751. I 1758 lot man «forfærdige [her ant. = reparere] et langt Bord i Capitulet»†. I 1789 fikk stolmaker Mons Jørgensen betaling for «6 nÿe Rÿslæders Stole til Capitulet». Invl. 1798 regner opp «l stort ovalt Bord, staaende i Capitulet, 12 Rÿslæders Stoeler samme Stæds, hvoraf 6 ubrugelige. 6 Nye Stoeler, tilkommen 1789, l Ege Bord, tilkommen 17 51.»

En «Læhnestol i Kirken» og «6 Stoele i Capitulet» ble reparert i 1806. Året etter ble det anskaffet en ny lenestol. I invl. 1813 omtales 18 «Ruslæders Stoele» som kasserte. Det lange eikebordet fra 1751 omtales også som kassert, mens et stort ovalt, meget gammelt eikebord var i behold. I 1815 ble det betalt 30 rbdl. for seks nye trelenestoler med maling «til Capitulet». I brev 14/11 1842 ga inspeksjonen for Domkirken kirkevergen myndighet til «at indkjøbe 12 Stk. simple Stoele med Læderbetræk, til Brug i Choret ved forefaldende høitidelige Leiligheder.» I invl. 1862 står oppført 12 stoler, 2 bord og en lenestol, mens invl. 1867 regner opp «12 Birketres Stole, 4 Lenestole, — — — l Klaffebord, — — — l Birketræs Bord». Foruten barokkstoler ses stoler i biedermeierstil på foto fra skrudhuset, Bendixen 1905, s. 51. Dette kan være noen av de 12 «Birketres Stole». Invl. 1915 eller -16 har med 12 høyryggede stoler av eik i koret. Sete og rygg var stoppet og trukket med plysj. Videre nevnes en stol av bjerk i kirken, og en del møbler i skrudhuset, derav et bord av bjerk og 8 høyryggede stoppede og skinntrukne stoler.

Bord i dag. a) Bord med Christie/Blix-detaljer. Furu. Forholdsvis tynn plate med skuff på midten, på hver side festet til et tverrtre på kryssbukk. En strekkfisk forbinder bukkene og holdes på plass av en kile utenfor hver. Den nedre åpning i bukkene har form som en tilspisset kløverbladsbue. Fordypet rand langs bordkanten. Tilsvarende render i bukkene og strekkfisken. På bordkanten rester av påstiftet rødt tøy. I randen på bordkanten rester av svart maling. H. 75,7 cm, l. 110 cm, br. 61 cm. Bordet står i tårnfoten.

b) Bord av eik, to like. Rektangulære med sarg. Bena har firkantet tverrsnitt øverst og nederst. Balusterformet midtparti. Bena er forbundet av sprosser. Ett står i koret (til særkalker), ett på galleriet. H. 70 cm, l. 75 cm, br. 50 cm. På galleriet dessuten et enklere mindre bord med skuff i + et gammelt skrivebord.

Stoler i dag. a) 13 stykker av eik, med brunt skinn. Høyryggede, uten armlener. Kopier av en eldre stol i kirken, nå kassert. Ryggen skråner bakover. Øvre del stoppet og skinntrukket. Ryggstolpene har dreid parti like over setet, stolbena avvekslende runde og firkantete partier. Setet stoppet og trukket med skinn. Bindingsbrett foran og bak. Det bakre glatt. Det fremre har utskåret kerubhode på midten, volutter på sidene. Dreide sprosser i H-kryss, med baluster- og terningformer. H. 108 cm. Én av stolene står i skrudhuset, de øvrige i koret.

b) 3 stykker av eik, én gammel på domprostens kontor, to nye brudestoler i koret kopier av den. Høyrygget, skinntrukket, med armlener. Toppstykket bueformet med akantusblad, og på midten en vifteformet blomst. På dens kronblad utskårne klokkeformede blomster og små romber i relieff. Ryggen stoppet og trukket med skinn. Den skråner sterkt. Ryggbrettet utskåret på forsiden, med skjell og akantusblad. Svungne armlener med horisontal volutt ytterst. Armlenstøttene også svungne, med utskårne bladornamenter nederst. Setet stoppet og trukket med skinn. Sargen utskåret på forsiden, liknende ornament som på ryggens toppstykke. Svungne forben med utskårne bladornamenter (bl.a. skjell-liknende palmett), og fot med hov. Svungne bensprosser i H-kryss. Bakbena buer bakover. Har balusterformet parti over bensprossene. H. 125,5 cm. Setehøyde ca. 47 cm. Setebredde opptil 64,5 cm. Setet bredt foran, noe innsvingt. Sidene også lett svungne.

c) 12 stykker av eik. I koret. Høyryggede, uten armlener. Rygg og sete stoppet og trukket med lysebrunt skinn. Ryggstolpene har dreid profilert parti over setet. 3 tynnere balustre mellom dem forbinder ryggens øvre stoppede del med sargbrettet. Alle ben forbundet ved dreide sprosser. For- og bakben like, dreide og profilerte, og med firkantete partier. H. 103 cm.

====Blomstervaser====
a) To like vaser av sølv, moderne. Står på alteret. Har lett utbøyd øvre rand. Smalner nedetter. En svak innsnevring om det øvre videste parti. Et litt opphøyd kors nedenfor dette. Et glatt, litt opphøyd belte ved fotens begynnelse. Denne rund, glatt. Fotens underside dekket med filt. Intet stempel synlig. H. 27,5 cm. Diam. (øverst) 8,5 cm.

b) To like vaser av stål og glass, moderne. Består av to høye stålrør prydet med border, på rundt profilert fotstykke. I rørene settes selve glassvasen, som har en tett glasstapp nederst, og sider som skråner utover mot øvre kant. Total h. 72 cm.

====Offerkar====
Tavle. I invl. 1712 opplyses: «Toe tafler til fattig Penges Jndsamling, er i stöcker». I 1758 fikk kirken en ny fattigtavle†. Snekker Valentin Wedel fikk da 24 rdl., gullsmeden 4 rdl. − l − 10 for «Sølv-Beslag med Klokken til ditto Tafle», mens l rdl. gikk til «Blumenthal for ditto Tafles afritzning». Denne tavle «med Sølv Klokke» er med i invl. 1798 og 1813.

Regnskap 1801: «For een Nÿe Mahognie Kirke = Tafle til Snedker Wilhelm Bærenstorph betalt: 5 rdl. − Sølv Plade derpaa: 2 rdl. − 5 − 6.»†

Regnskap 1808: «Ladet reparere Kirkens Tavle: − 2 mrk.− ». I 1846 skulle tavler for kollekt avskaffes og blokker settes ved dørene. Men i invl. 1862 er oppført 3 tavler†††. Invl. 1858 har med blant sølvtøy «l liden Tavleklokke»†.

Pung†. I 1706 ble det laget nytt skaft til «den ene Pung eller Klingesæck». I invl. 1712 regnes opp mange punger: «En Bardÿret fløÿels Pung med en Sølf Klocke, foræred av Sr Andreas Jacobsen. En dito foræred av Sr Danchert Danchertsen, En dito foræred av Sr Geren Kieregaard, En dito foræred af Sr Niels Jensen Skredder, En dito foræred av Sr Jacob Von Wida. Toe Punger af Sort Baÿ.» I 1713 lot man «dend Lille

Sølf Klocke paa den ene Pung som derpaa var afbrudt forfærdige og forgylde, derfor betalt Sr Johannes Reimers: — — 12 sk.» I 1733 nevnes «En sort Fløiels Pung, med en Malm Klocke og Jernbeslag, foræred af Niels Jessing.» En gammel pung med stang skulle selges fra Domkirken i 1766.

Bøsse. Invl. 1712 har med «Fire Bøsser til at samle Penge udi paa de Pulpiturede Stoele». Invl. 1798: «2de Malede Blek Bøsser med hænge Laaser». I 1801 ble 3 av kirkens «børser» reparert. 4 kobberbøsser ble skaffet i 1846. Invl. 1858 har med «4 faststaaende Kobberbøsser i Kirken til Indsamling af Almisse til Huusarme».

Bevarte kollektbøsser av blikk. 3 omtrent like. Sylinderform, med hvelvet hengslet lokk. Hank under lokkhengslet. På motsatt side kjeng og løkke til hengelås. Svartmalte på utsiden. H. opptil 26,5 cm, diam. 16 cm. En av samme form, men mindre, og med pengespalte i lokket.

Kollektbøsse av eik, moderne. Kiste stående på et lite bord med ben som skråner utover. Det har pålagt list oppå platen langs kanten. Kisten passer akkurat innenfor. Kisten bredest nede og skråner oppover. Lokket svakt valmtakformet med pengespalte langs midten. På hver side av den innskriften «hELLiGET hERREN». Bærehanker i smijern på kortsidene, korsformede smijernsbeslag på hjørnene.

Blokk†. I regnskap 1740 er notert betaling til «Anders Eriksen muurmester for at fløtte Kirkeblokken ind i Capitulet» og til «Joen Ottesen timmermand for ditto Block at forfløtte». Samme år fikk smeden Hans Peter Berg oppgjør for «det Eene Nye Laas til Kirkens Blokk». Invl. 1842 har med en gammel pengeblokk og en del jernbeslåtte blokker. 1846: «Ved enhver af Domkirkens Indgange anbringes en Blok.» Invl. 1858:

«l gl. Pengeblok beroende i Ligkjelderen.»

====Diverse====
''Tekstiler''. Gardiner. Det fremgår av regnskapene at pulpiturstolene var utstyrt med gardiner. I 1712 nevnes 3 grønne gardiner i stiftamtmannens stol. Ved kongebesøket i 1733 var (ifølge H. Meyer s. 178) kongestolen «betrækket med rødt Klæde, saavelsom paa visse Stæder udi Vinduerne med rødt Fløyel, hvilket var med Guld og Sølv ''Galuner'' i alle Sømme udstaferet. For alle Vinduer var hvide Taftes Gardiner ophængde.»

Invl. 1867 har med «2 Solgardiner» og «6 Gardiner til Kongestolen».

I dag portierer av lin og ull foran de to dørene side om side i sydmuren, videre foran to dører i sideskipets vestmur. Farger: grått og svart. Motiv: 7-armede lysestaker.

Gulvtepper. Invl. 1862 har med «8 forskjellige Gulveteppe», invl. 1867 4 gulvtepper. I invl. 1915 eller -16 er tatt med et gulvteppe i alterringen («Brüsselteppe»).

Gulvtepper i dag. I koret heldekkende teppe som også dekker altertrinnene. Samme sort på kortrinnene og på podiet som danner fortsettelsen av nedre kortrinn, og bærer døpefonten. Vevd etter anvisning av Sigrun Berg. Fargens helhetsvirkning er gyllenbrun, men teppet er mønstret. Fargene er foruten gyllenbrunt (eller rustrødt) grågrønt og gråfiolett. Melert brunlig løper i midtskipets midtgang, i tårnfoten, i sideskipsgangen og på tvers mellom denne og hovedløperen øst for vestre pilar mellom hoved- og sideskip. (En gammel rød løper oppbevares.)

Ved testamente av 21/9 1848 skjenket Marie Friman Berg f. Dahl et hvitt silketeppe til Domkirken «til Afbenyttelse», uten at det fremgår til hvilken bruk.

''Timeglass†. ''a) På prekestolen. I 1714 fikk «Rotgÿtteren» betaling «for at forfærdige med Skruer og andet det Timeglass [fra Amsterdam] som paa Predikestolen blef ophængd.» Regnskapet for 1719 viser at snekker Lars Holst da fikk betaling for «glasset paa Predikestoelen». I regnskapet for 1756 omtales «4re Timeglasser, under Eet paa Predikestolen».

b) I tårnet. 1722 fikk kirken av sal. Johan Schultzes Enke et 1/2 Time-Glass til Ringerne i Taarned, det forrige blef af Skoelens Disipler i Støkker slagen». 1722: «1/2 Time Glas, for deretter at rette sig at raabe af Taarnet.» I invl. 1798 er oppført «1/2 Time Glass» i tårnet, og i 1800 ble det skaffet et nytt «1/2 timeglass» til vekterne i tårnet. I 1867 var det 3 halvtimeglass i tårnet ifølge invl.

Kammerråd Schreuder skjenket Domkirken «et ornament» etter brannen 1702 (opplyst i brev av 13/1 1712).

«En hvalfisk hinne, halvsledt, berettes at være af kommen 12 a 16 faufner, er tilkommen udi Johan Kaaes tid» (invl. 1724).

16/11 1799: «For det Kongelige Vaaben efter reigning betalt af mig [kirkevergen]: 100 rdl. — »

I invl. 1867 er det blant utstyr i tårnet oppført «l Brandflag med Pose — — — 2 Brandkar, 2 Faste Raaberter», videre flere tau, «og i Regnskabsaaret anskaffet l Slaguhr til Vægterne.»

I brev av 8/5 1871 til inspeksjonen opplyser arkitekt Blix at man ved gravning ved kirken hadde funnet et blekkhus av kleber, en messingplate fra en kiste eller et gravsted, dessuten «et Daguerretopyportrait af en Mandsperson, fundet omtr. 5" under det gamle Terrain i en sammenfalden Grav» (ved skrudhuset). I brev av 7/7 1883 ga Stiftsdireksjonen sitt samtykke til at de «oldsager» som var funnet under restaureringen, ble overlatt til Bergens Museum.

Alt før 1737 forekom ovnsfyring i Domkirken, ant. bare i skrudhuset. Det året ble det holdt auksjon over deler av en kakkelovn, bl.a. «14 heele og 3 sønder hvide og brune Marmor Steene. 66 blaae og hvide Kakkelovns Steene». I forbindelse med reparasjon av skrudhuset ble det i 1751 betalt for en ny kakkelovn. (Om oppvarmning i kirken etter restaureringen i forrige århundre se ovenfor s. 44).

I 1822 ble det bestemt at «Capitulet» (skrudhuset) skulle få ny ovn istedenfor den gamle, som var defekt. I 1825 skrev Stiftsdireksjonen til inspeksjonen at den gamle jernovnen skulle «bortselges tillige med Jerngitteret og Kobberdøren» og en ny ovn anskaffes av en størrelse som bedre passet i det utvidede «Capitul». I listen fra 1829 over ubrukelige ting er oppført «l Kakkelovn med Beslag».

I restaureringsplanene i forrige århundre inngikk «Anbringelse af en ny Ovn i Sakristiet i Domkirken.» (Brev 16/7 1873 fra arkitekt Blix.)

Trekors, stort, med ring om krysset. Svakt trepassformede armender. Korsformet fotstykke og skråstivere. Malt med svart: Jesu monogram midt i krysset, plantemotiv, konturlinjer innenfor kantene. Oppbevares i skjulet i materialhuset.

Mosaikk, moderne, sign. på rammen «TITMOHR». Av malerinnen Tit Mohr ca. 1964. Forestiller Kristushode med glorie. H. 62,5 cm, br. 33 cm. Henger på domprostens kontor i sakristibygningen.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Om kirkegården opplyser Absalon Pederssøn 2/8 1568 (Dagbok s. 143): «Omlagd og vdbreed kirkegaards Mwren til Domkircken, oc indtagen vdi bispens hage − − − » A. Bugge (1931, s. 33) forklarer dette som en utvidelse av kirkegården mot øst, oppover mot fjellet, på bekostning av bispegårdens hage.

I år 1600 fikk man kongelig tillatelse til å utvide kirkegården påny ved å ta «af Bispegaards Eng. Huor om Læns Herren Lauritz Kruse blef befalet at fornemme, om den Engeplatz fra Bispegaarden vel kunde mistis». (E. Edvardsen B.H.F.S. 57/58, s. 32 - 33. Jfr. Chr. Frimann 1774, s. 37−38.) Herman Borris het den borger som skulle «lade bygge oc forvilde Kirckegaarden, effter Maalet, som hannem blef foresæt», mens Claus Ludt skulle «bestyre med Ringen oc Grafsteeder» (Edvardsen s. 33).

I 1618 måtte kirkegården igjen utvides, på grunn av pest, sier Edvardsen (B.H.F.S. 55/56, s. 81).

I 1708 tales det om «den fast ruinerede Kirkegaard» (etter bybrannen 1702). I 1733 ble det utført en del steinarbeid. Det gjaldt trapper utenfor kirkedørene. Dessuten ble store steiner som lå på kirkegården, brukt til en veite. I regnskapet for 1745 fins denne post: «Ladet giøre en nÿe Trappe af Steen paa dend Søndre Side af Kirkegaarden». I 1829 arbeidet slaver fra slaveriet på Bergenhus i 17 dager med steinfylling o.l. ved Domkirken.

At det var et ''solur'' på kirkegården på Absalon Pederssøns tid, fremgår av hans omtale (2/2 1563) av et dødsfall: «Kyndelsmesse dag døde erlig och hederlig quinne hustrw Maritte Vaags — — — och ligger begrauen paa kirkegaarden hos Domkirken hos sin salige hosbonde, lit fraa timestocken [støtte med solur] mod Skolen, paa den backen». (Dagbok, s. 23 - 24.)

Om ''kirkegårdens beplantning'' sier kildene ikke meget. I et skriv av 26/4 1860 gir inspeksjonen uttrykk for at den vil ha innlagt vann på Domkirkegården fra byens nye vannledning, til vanning av de plantede trær, busker og blomster.

''Mur/gjerde omkring kirkegården.''

22/4 1571 (Dagbok s. 203) heter det: «Muren kring kirkegaarden ner mod gaden fra kirkemuren bort til skolen er forbedrit oc en ny portt giort for stetten oc steinlagt nogit vden faare.» Videre: «Wart Muren paa Domkirkegaarden forbedrit, oc tagitt aff den muer vden for bisbegaarden vnder plometreen, steen til at forbedre ophøge oc kile den anden meedt, vart oc en ny stette giort for kirkegaarden med en laage». (Stette ɔ: åpning i muren, med trinn. Laage ɔ: grind, port. Dagbok, Kommentarbind, 1970, s. 175.)

E. Edvardsen opplyser (B.H.F.S. 55/56, s. 81−82): «Uden om Kircken er Kirckegaarden, som Aar 1618 med en Steenmuur, der den for Pestens skyld blef forwidet oc omringet, oc hafuer tuende Endkelde oc een dobbelt opmurede Porter, tillige med den omkringgaaende Muur med Skuurer bewaret. Den dobbelte har tvende Fløye oc Knappe, oc med Udhuggene Weegsteen [ɔ: kleberstein] er forziiret. Paa denne Kirckegaard er ved den Syndere Side Bispens ''Residentz'' oc Gaard, — — — Ofuen for den Samme imod Bierget, oc bag om Kircken er en skiøn Græswaang oc en skiøn Krat af Hæg oc andre Træer, kaldis Engen. Den er paa Kirckegaarden neden til med Bindingsværck oc Muur, sampt Træer, oc siden med Kampesteen ved Gaden inhægnet 1674. oc saa med Planckeværck op til Bierget, disligeste bag Kircken, saavit Bispegaarden tilkommer.»

I 1740 satte Anders Steenbryder opp «gierdet» på kirkegårdens østre og søndre side. I 1751 var det nødvendig med reparasjon av muren «til at udelucke umælende Creature». Regnskap 1798: «Repareret og beslagen Indvendig og Udvendig Kirkegaardens Muure fra Søndre til Nordre Side fra Biskoppens Residentz til den Latinske Skolen». Det fremgår i omtale av reparasjoner at murene var tekket med taktegl. I 1801 reparerte man «alle Kirkegaardens Muures Tage med 560 stk. Tag Pander». I 1806 ble murene kalket utvendig og innvendig.

I 1812 var en del av kirkegårdsmuren ødelagt av et skred fra fjellet, og man fikk utgifter til å fjerne grus og stein, til å bygge opp igjen «l0 Favne Muur der var omstørted», til å gi den nytt tak av «Bielker, lægter, Tagsteen m.v.» og til kalking av muren. En syns- og takstforretning i 1823 omfattet kirken selv og «dens i høi Grad forfaldne og ufredede Kirkegaard». Det fremgår at det særlig var kirkegårdens «Indhegning» som trengte reparasjon. I 1833 trengtes 25 Tylvter Bord til Gierdets udvendige Sides Klædning til Heggens Eng, istædet for Tagsteen. To «stenleggere» fikk betaling for «24 Dages Arbeide af Domkirkens og St. Jacobs Kirkegaards Fortogs = Broelegging» og to «bordarbeidere» for domkirkegjerdets «ydre istandsettelse». (Alt i 1807 viser noen poster i kirkeregnskapet at St. Jakobs kirkegård hørte inn under Domkirkens ansvarsområde.) I 1840 ble det bygd mur mellom domkirken og katedralskolen ved stadskonduktør Høegh.

Restaureringen i forrige århundre medførte visse forandringer av kirkegårdsmuren. «Ved arkitekt Christie besørgtes fra Christiania hos C. Schmidt 158 5/8 Alen Granitt = Gittersokkel til Gjerdet langs Kong Oscars Gade og op til Latinskolen, samt til de fra Kjælderne til Kirkegaarden flyttede Familiebegravelser.» Arkitekt Blix skriver i 1871 til inspeksjonen om «gitteret langs Oscarsgade», i forbindelse med den planlagte restaurering.

I dag har kirkegården fremdeles gammel mur i nord og øst, med rester av hvitkalking. Den har sadeltak med svarte glasserte takstein. For øvrig er kirkegården omgitt av jernstakitt på nyere mur, som til dels er avtrappet på grunn av de varierende høydeforhold.

''Porter.''

Den første omtale av porter i kirkegårdsmuren («stette med laage» og «tuende Endkelde oc een dobbelt opmurede Porter») finner vi hos Absalon Pederssøn og E. Edvardsen (se ovenfor under mur). I 1752 var det nødvendig med nye porter, i alt fem stykker. Den «Stoere Port», som må ha vært i vest, var 5 alen bred. Til denne skulle det «giøres 2de halve Porte, med een Laage udi den ene». Det trengtes bl.a. 2 par store hengsler og «Klincke med tilbehør» til «den lille Laage». I 1771 fikk maler Elling Molle betaling for å male den store kirkegårdsporten. Når to mann i 1806 arbeidet i tre dager med å reparere «Portallen over Kirke-Porten», gjelder dette ant. den store porten. I et brev (dat. 1844) uttrykker maleren J.C. Dahl sin harme over at hovedinngangsporten til kirkegården ble revet i 1826 og ikke isteden reparert. I det minste burde man ha tatt vare på noen gamle kapitéler med løvehoder som prydet portmuren, og som Dahl mente var fra 1500-årene. (Tre dekorerte kleber sluttsteiner fra ukjent sted i BHM, den ene med løvemaske, er muligens identiske med disse. Fritz Monrad Walle i Bergens Arbeiderblad 26/9 1961.) Et maleri av Dahl fra 1827 (s. 97), etter skisse fra 1826 (denne side) viser hvordan porten hadde sett ut (Wiesener 1927, s. 271.) I 1860-årene fant man hovedinngangsporten for trang, og arkitekt Chr. Christie leverte i 1866 og 1867 flere forslag til ny port. I 1870 ble det levert mye stein fra Christiania, bl.a. til trappetrinn og to portstolper.

I regnskap 1751−52 nevnes spesielt «een liden Port nest ved» den store, dertil «den Søndre Port», og det opplyses at den nordre port var omtrent 3 alen bred. Om denne heter det at man lot «forfærdige eet nyt Skuur og Tag over den Nordre Port, ved den Latinske Skole.» I 1820 skulle det i denne port lages en liten dør, «igiennem hvilken blot Mennesker, men ikke Kreaturer kunde komme».

Treverket i fire kirkegårdsporter måtte fornyes i 1811, men i 1829 hadde man utgifter til Jern-Gitter-Porte».

I dag har jernstakittet én port i sydvest og to porter i vest (en på hver side av kirken), alle med stolper av granitt.

====Gravminner====
''Begravelser i og inntil kirken. ''Ved utgravningen under restaureringen i forrige århundre fant man i massene over naturbakken en mengde graver og gravrester under hele kirken. De fleste var ødelagt av senere nedgravninger.

Middelaldergraver ble ikke sporet inne i kirken. Derimot fant man en middelaldergrav like utenfor kirkens nordmur, og en annen inne i det gjenoppdagete rom i klosterets østfløy som lå nærmest kirkens kor på sørsiden. Graven ved nordmuren var ifølge Blix «en Gravkiste af Heller; Hellene i Bunden og Siderne vare urørte, men Dækfelthellen var borte; det i Gravkisten liggende Skelet var ogsaa urørt; paa hver Side af Hovedet var nedlagt en tilhugget firkantet Sten, Klebersten paa Nordsiden, Graasten paa Sydsiden; Stenene havde ingen Mærker; i Graven fandtes ellers intet; alle Ben vare stærkt fortærede og falt isammen til Støv ved Berøringen. Graven var indvendig 22" bred, 14 ½" høi og 6' lang; dens Bund laa 4' og 8" under Grundmurens Overkant. Liget udfylte hele Gravlængden».

Den andre graven beskriver Blix slik: «Under den gothiske Kirkes oprindelige søndre Murvæg, lige ved den fra Klosterrummet førende Dør til Koret, altsaa inde i Klosterrummet, er i dybde under de underste gjenliggende Grundmurstene funden en Begravelse nede i Sanden uden Spor af Kiste. Resterne af Liget ... laa urørte, men vare sterkt fortærede; ... Ovenpaa Liget laa et Sverd ... Under Liget laa et ca ½" tykt Lag af gulgraa Aske. Askelaget strakte sig ikke udenfor Ligets Dimensioner. Der fantes intet Spor af Træværk, Sten, Metal eller andet. Liget var nedlagt lige i den naturlige Grund, Sanden, paa Askelaget, og Sanden var fylt over igjen. Resterne af Ligets Længde vare 5' og 8".» (Blix’ innberetning). Sverdet, et såkalt ''tohåndssverd,'' fikk Bendixen til å tro at det var anføreren for vitaliebrødrene, ''Mækinborg,'' som ble begravet hos fransiskanerne i 1393 (s. 11), Blix hadde funnet (Bendixen 1899, nr. 5). Dette ble avvist av Anders Bugge (1931, s. 24) som mente at sverdtypen kan tidfestes til slutten av 1400-årene.

Om enkelte begravelser i de følgende århundrer foreligger skriftlige opplysninger. I 1562 ble Erik Rosenkrans’ sønn, junker Otto, gravlagt ved siden av høyalteret. Graven var murt og ble dekket av en stor stein fra Lysekloster. (Dagbok, s. 22−23.) Absalon Pederssøn navngir videre en rekke andre personer som på hans tid ble gravlagt under korgulvet og under gulvet i skipet (Jfr. A. Bugge 1931, s. 31−32.)

E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56, s. 82) omtaler i forbindelse med «Capitelet» (skrudhuset) noen «hvelfede Begrafuelser», deriblant biskop Jens Skielderups. Av sammenhengen synes det å fremgå at dette gjaldt den senere biskop Skielderup, d. 1665. Dette gravkapell var ett av de utvendige som lå rundt korapsiden. (Se ovenfor s. 22.) I 1737 tilfalt det stiftbefalingsmann Ulrich Kaas etter auksjon. Et av de andre var «Commissarius Hans Lillienskiolds Begravelsested», bygd 1673 «midt bag i Gavlen». Et tredje var oberstløytnant Gerhard Marcodies Blichmands kapell, som enken hadde bygd i 1697. Det hadde inngang mellom «Capitulet» og Lillienskiolds kapell. Et gravkapell «bag Domkirkens Kor (mod Fløifjeldet)» tilhørte i den senere del av 1700-årene familien Angell (Agentinne Angells gravsted). Det er uklart hvilket av de nevnte kapeller dette var identisk med. I 1808−1809 ble det foretatt en større reparasjon og ombygning av «Madame Hindts Kielder (Frue Angels Arvinger tilhørende)». Kapellet fikk da inngang fra kirkegården.

Familien Randulf hadde gravkapell i det tønnehvelvede rom vest for forhallen til skrudhuset, ant. fra 1679 da biskop Nils Randulfs første kone døde. (Edvardsen B.H.F.S. 55/56, s. 82. Lampe 1895, s. 12.) Enkefru Karen Margaretha Schwartzkopff. Randulf ble bisatt der så sent som i 1798. Ellers blir Krigsraad Korn og familien Ameln-Braager nevnt i forbindelse med dette gravkapell.

På loftet over forhallen og sakristiet ved skrudhuset ble det i 1600- eller 1700-årene innredet to gravkapeller, skilt av en tverrmur med en stor rundbuet åpning i. Kapellet over forhallen ble brukt av slekten Freuchen inntil 1870. Det var familien Krohus gravkapell som lå ved tårnfotens nordportal. Dette ble revet 1871 i likhet med Angells og Ameln-Braagers.

Et festebrev fra 1706 viser at Matz Søfrenssøn Østmand betalte 35 rdl. for et gravsted hvor hans hustru var begravet. Det var 4x4 alen og innmurt, og det befant seg bak i kirken, «nest opp til Kirkens Muur Ved siiden, og salig Hans Wilkensens muurede begravelse Sted Ved den ene Ende». Et annet festebrev, datert 1708, viser at Gabriel Ahlers enke, Maria Magdalena Müller, betalte 24 rdl. for et gravsted med plass til tre kister i bredden «udi bemeldte Domkirkens Vaabenhuus, paa den vestre Side beliggende.»

I brev av 2/10 1726 spør stiftbefalingsmann Andreas Undall om han og biskopen har rett til fritt gravsted og om vedlikeholdet av gravstedene. Han fikk overlatt det gravsted som president Dysseldorfs kiste var innsatt i.

Av en redegjørelse fra kirkevergen 1737 om 11 gravsteder ved kirken fremgår det at gravsted nr. l0 tilhørte Herman Hÿenstede og hadde «een Steen — — — ned af Predike = Stolen, paa Steengulvet».

Om familiegravsteder i kirken opplyser Chr. Frimann (1774, s. 89): «Af murede ''Arvebegravelser ''findes i denne Kirke:

l) I Vaabenhuset, Danchersens Familie-Begravelse, over hvis Indgang staar: Wollert Danchersen, Giesche Rollefsdatter 1707.

2) Over Choret, Stiftamtmand Undalls og Families.

3) I Capitulgangen til venstre Haand, Biskop Randulffs, nu Krigsraad Korns.

4) — — — til høire Haand, Madame Garmanns Arvinger.

5) Paa venstre Side af Alteret, Geelmuydens.

6) Bag Alteret, Agent Angels og Postmester Brochers.

7) Til høire Side, Frimændenes, og nu Apotheker de Besches.

8) dito Side, Jan Lampes og Smithes. 9)Under Taarnet paa søndre Side paa Kirkegaarden, en muret Kielder, tilhører Sr. Christen Smithes Familie.»

I regnskapene omtales flere gravsteder som skadet. I 1719 ble «Alterfoden [her = gulvet ved alteret?] optaged, saasom Præsterne eÿ kunde gaa derpaa for forraadnelse af den Graf derunder som maatte forsiunes med nye Bielker.» 1735: «Et gravsted bak alteret faldt inn» og «Indfaldt et Gravsted i den nye Gang i Kirken.» 1747 ble gravkjellerne under stiftsprostens og kapellanens skriftestoler (ant. begge i skrudhuset) reparert. 1762: «Ladet ferdig giøre Taget, som vilde falde ind over een Grav oppe ved Choret» og «Ladet nygiøre Taget over een Gravsted inde udi Capitulet».

Man ser flere eksempler på at det ble ryddet plass til nye begravelser i gravkammere som ikke lenger hadde noen eier. Dette var tilfellet i 1777 med «een muured Kielder bag i Kirken paa Gulvet i den Syndre Ende». Her kunne settes «cirka 10 Voxne Liig». I 1805 ble det «istandsat et Capelle til at hensette Liig, naar forlanges: 16 rdl.» Gamle gravsteiner ble brukt til gulv i dette kapell.

De etterreformatoriske murte gravkammere av tegl, som ble funnet under sideskip og kor ved restaureringen, hadde ødelagte hvelv. Kammerne var fylt av kister og skjeletter i uorden. Alle ben ble lagt i fellesgraver på kirkegården. Under skrudhusets østre del fant arkitekt Blix rester av et teglmurt gravkammer som han lot ligge. Dette må være det gravkammer som omtales i regnskap 1734 som fylt med vann og dynd. Det ble reparert i 1747. Hvem som eide det, vites ikke. Fra 1824 foreligger en liste over dem som mente de hadde eiendomsrett til gravkjellere ved koret:

«l Stadshauptmand Krohn, 2 Hr Christen Maartman, 3 Fru commercerådinde Braage, 4 Jomfru Pauline Emilia Kahrs, 5 Hr Cornelius Dedicken, 6 Madame Kahrs Enke efter Ditmar Kahrs, 7 Hr Christen Kahrs junior, 8 − Honneld(?) Kahrs, 9 − Lars P. Holm, 10 − Madame Sussanne Angell».

I 1870 laget Blix en fortegnelse over samtlige likkister man fant i domkirken: ''«I I Kjelderen mellem Domkirkens Kor og Sacrestiet. (8 Ligkister). ''l Kiste mærket: Commerceraad Jens Braage fød 24de Januar 1753 i Bergen, gift den 13de Februar 1775 med gjenlevende Chatarina Braage (født Mitzel). Fader til tvende Børn, som modtog ham i Evigheden den 27de Januar 1824. Kisten var af Eg. Paa Laaget stod — 84 — ». Videre l kiste av eik, merket — 17 —, og l kiste merket B. 1839. ''«II I Kjelderen paa Domkirkens nordre Langvæg ved Taamet. (26 Ligkister)'' l Kiste mærket [skisse av et kronet monogram over årstallet 1801]. Forresten intet.» Videre: l barnekiste merket O. H. 1808, l kiste merket D. S. W. 1832, l merket E. M. K. 1841, l merket F. K. 1821, l merket A. H. K. 1843. «l Kiste mærket ''Dankert Dankertsen Krohn.'' Hofagent og Handelsmand i Bergen fød 22 Januar 1726, gift første Gang 4 Decb 1753 med Anna Peglau, som døde den 13 Januar 1756. Gift anden Gang den 15 Februar 1775 med Fru Johanne Margarethe f. v. d. Ohe. Død 1795. den 8de Juni. 2 Kister uden Mærker. Barnekister. l Kiste mærket: Fru Hofagentinde Johanne Margarethe Krohn. f. 18 Oktbr 1728. d. 30 April 1804. l Kiste mærket: C. L. M. 1798 (eller 1728). (Enten det var et 9 Tal eller 2 Tal var vanskelig at se.) l Kiste mærket: Agent og Groshandler Klaus Krohn. f. 2 Mai 1743. d. 27 Januar 1804. l Kiste mærket: M. K. 1838. l Kiste mærket: A M H. (uden Aarstal) (Halvvoxen).» Videre l kiste merket D. D. 1810, l D. D. K. 1797, l C. E. D., l R. H. 1797, l umerket. «l Kiste mærket: Ove Holm. død 7 Aug. 1801. 59 Aar gml. l Kiste mærket: Benthe Katharina Holm født Paasche den 29 Marts 57. død 14 januar 1797. l Kiste mærket:

C. M. D. 1796. l Kiste mærket: E. D. 1799. l Kiste mærket: Kjøbm. Johan Joachim Krohn fød 27 Februar 1734. død 27 Januar 1797. Gift med Abelone Krohn (født Maartmann) den 18 Januar 1762, som døde 1794. l Kiste mærket A. K. 1794. l Kiste uden Mærker. ''III I Kjelderen bag Domkirkens Kor (mod Fløifjeldet). (9 Ligkister):'' l Kiste mærket: M. 1833. l Kiste mærket: A. B. 1783. A. Bröcher. 2 Kister uden Mærker.» Videre l kiste merket H./B.D.A. 1776, 1 SSD. 1822, l S. S. A. 1803, l C. K. 1827, l D. I. «2 Kister uden Mærke. Den ene 8 Tommer lang 3" høi og bred; den anden en 8" lang Æske, 4" høi, bred. ''IV Paa Loftet til Gangen mellom Domkirken og Sacrestiet (12 Ligkister.)'' l Kiste mærket: W. S. F. 1827. l Kiste uden Mærke. (Barnekiste.) l Kiste mærket: H. F. F. Hendrik Fasmer Fröken. 1797. (Barnekiste) l Kiste mærket M. R. 1811. l Kiste uden Mærke. Barnekiste». Videre l kiste merket C. M. F. 1805, l merket I. E. B. F. 1808, l merket I. F. F. 1801, l barnekiste uten merke, l barnekiste merket D. F. F. 1788, l kiste merket H. H. 1792, l Christian Schelderup. 1792.

Om kistenes nye plassering på kirkegården opplyser Blix: «I. II. og III ere nedsænkede i 3 sten Grave bag Kirkens Kor (i sydostlig Retning). IV. ere nedsænkede i 2de Grave paa nordre Side af Kirkegaarden.»

Rester av en ''kisteplate'' fra 1632 eller 1637. BHM NK 276. Av kobber. Liten. Innskrift: Mi − − − − DAV/DSEN * SKOLi * / DØDE * DEN * 7 * NO/VEMB * ANNO * l * 6 * 37» (Siste siffer kan også være et 2-tall.) Under innskriften stjerneornamenter innskrevet i to sirkler. Defekt, er i to deler. Ser ut til å ha hatt våpenskjoldsform. Funnet ved Domkirken.

''Begravelser på kirkegården. ''Ved omtale av dødsfall opplyser Absalon Pederssøn enkelte ganger hvor på kirkegården avdøde ble gravlagt: 15/12 1562: «Døde Henrick skomager — — — och er begrauen hos den vinstre side som mand kommer ind at domkirkeledit strax vd med veyen.» 26/5 − 27/5 1564: «Paa thenne dag døde her Michels wermoder en gammel quinne fød wdi Ferøier. Vart hun begraffuen paa Domkirkegaarden, vden faar Sacristie». (Dagbok s. 23, 71. Jfr. ovenfor s. 94 og A. Bugge 1931, s. 33−34.)

Den overveiende del av gravmælene i dag skriver seg fra l. halvdel av 1800-årene. En fortegnelse over i alt 124 gravmæler med gjengivelse av innskriftene ble utarbeidet av A. M. Wiesener i 1913, etter oppdrag fra Kirketilsynet. Gravmælene ble registrert og beskrevet for Riksantikvaren av Sigrid Christie i 1947. Registrering er også foretatt av fhv. kirkeverge Helge Johnsen. Noen gravmæler er forsvunnet, så antallet er gått litt ned siden 1913, selv om man regner med 11 steinplater som mangler i Wieseners fortegnelse (nr. 4, 19, 23, 24, 29, 38, 42, 43, 44, 45,46 nedenfor). Enkelte gravmæler kan ikke identifiseres. Når det gjelder innskriftene, finnes de i sin helhet i Riksantikvarens arkiv. Nedenfor er tatt med enkelte av kulturhistorisk interesse.

Steinplater. l. Skiferhelle på steinfundament med bokstavene D F / K L D øverst, bumerke på midten og årstallet 1677 nederst. 126 x 64 cm.

2. Marmorplate (flammet marmor) med innskrift på latin, over Claus Fasting (1746− 1791). Innskriften, forfattet av rektor Søren Monrad, nå delvis uleselig, men gjengitt i Sagen og Foss 1824, s. 666: «D.M. / CL.FASTINGIUS FR.FIL. / SENATOR BERGENS. / VIR DELICIIS AMICORUM NATUS / NATURA ET ARTE VATES / TRAGOEDIAM ATTIGIT AMABILITER DOLENS / IN SATYRA & EPIGRAMMATE REGNAVIT / SCRIPTORUM NÆVOS MULTO SALE DEFRICUIT / AD CACHINNUM LECTORIS LEPIDUS / IDEM / BONI CUJUSQVE VEL ÆMULI / CANDIDUS JUDEX / SCRIPTIS EMENDATUS, URBANUS / SERMONE FACETUS / MORIBUS ORNATUS / VIXIT CÆLEBS, ABSTINENS, PAUPER, / OBIIT PIUS. / AMICITIÆ MEMOR / P. / S. MONRADUS.» («Herr magister (?) Claus Frederiksen Fasting, rådmann i Bergen, en mann som ble født til glede for sine venner, av natur og i sin kunst en dikter, som skapte tragedie med bitter sødme, suveren som dikter av satirer og epigrammer, en uhyre vittig litteraturkritiker, som på sin elegante måte fikk leseren til å le høyt, og som også bedømte enhver god mann rettferdig, til og med en konkurrent; ulastelig og kultivert i sine skrifter, morsom i sin tale, utmerket ved dyder; som levde ugift, i avholdenhet og nøysomhet, og som døde i fromhet. I erindring om hans vennskap forfattet av S(øren) Monrad.» Oversettelse ved Hallvard Magerøy.) 205 x 102 cm. Platen ligger på toppen av et rundt opphøyd bed, syd for kirken.

3. Marmorhelle på murt fundament. Innskrift med versaler (navnene med skriveskrift) over Anne Sophie Wiese, d. 1798, og Ludvig Wiese, d. 1837. «LÆNGE LÆNGE/VIL DIT MINDE VELSIGNES/DU I HERREN HENSOVEDE/ Anne Sophie Wiese/FÖD D: VI MAI MDCCLXVI./HUSTRUE: D: VI DECEMBER MDCCLXXXIV/TIL MIG Ludvig Wiese/ MODER TIL X BÖREN/AF HVILKE IX OVERLEVE DIT TAB/SOM SAVNE DEN ÖMMESTE MODER/DERES OPDRAGELSES/HULDESTE LEDSAGERINDE/AK FOR DEM OG MIG/OPHORTE HUN AT LEVE/D: III DECEMBER MDCCXCVIII/†/ AAR. 1837 D: 28 MARTS FANDT OG/SAA HER VOR HÖYAGTEDE FADER/Ludvig Wiese/HVILE VED SIN ELSKEDES SIDE/ EFTER ET FULDENDT HÆDERLIGT/LIV I HENVED 79 AAR OG/UFORGLEMMELIG FOR HANS/TAKNEMMELIGE BÖRN/†» 164 x 87 cm.

4. Stor skiferhelle med uregelmessige kanter. Noe mangler ved venstre side. Av innskriften kan følgende leses: INGEBREGTSENDAHL/ EN 8 IUNII761 DEN/ N DESEMBER 1802 DÖD/ SIDEN/ EG DALEN/ EN 9 SAMME/ MANED../ VILLER/ NNA DAHL/ N DERSEN 1757/ N 5 AUGUST 181» (4. siffer i årstallet brutt vekk.)

5. Stor marmorplate med profilert kant, på teglsteinsiundament. Innskrift på latin, med versaler, over biskop Ole Irgens (d. 1803).

«MONUMENTUM SEPULCRALE/OLAI IRGENS D/EPISCOPI BERGENSIS/NATI/ MDCCXXIV D. XXII IANUARII/DENATI/ MDCCCIII D. XV. OCTOBRIS/PIORUM POSTERORUM CONSERVATIONI/ENIXE COMMENDATUR/VALETE». Helge Johnsens oversettelse: «Dette gravmonument over biskop i Bergen Olai Irgens D, født 22. januar 1724, død 15. oktober 1803, anbefales omhyggelig vedlikeholdt av de fromme etterkommere.» (D etter navnet står ant. for «DOCTORIS».) 206,5 x 123 cm.

6. Marmorplate med profilert kant. Innskrift med versaler, over Daniel Christen Smith, f. på øya Als 1735, d. i Bergen 1803. 202 x 81 cm.

7. Marmorplate, noe sprukken, med kantbord av tversgående rifler. Opphøyd rektangulært felt med innbuede hjørner med en liten rosett. Innskriftfelt i oval ramme. Nesten uleselig innskrift, over Johannes Haberdorff. 195 x 110 cm. (Wiesener: «Johannes Haberdorff/Justitsraad og Justitiarius/i Bergens Stifts Overret.» Årstallene har W. funnet uleselige, men likevel oppgitt dem: f. 1743, gift 17 72, d. 1807.)

8. Marmorplate. Høy ved øvre kant, skråner mot forkant. Delvis utydelig innskrift, over Margarethe Haberdorff, 1780−1808, m.fl. 150,5 x 82,5 cm. Har kanskje hatt kors. Et igjenfylt hull ved øvre kant.

9. Steinplate med profilert kant ved kirkens sydmur. Innskrift med versaler, over Christiane Margrete Janson f. Heiberg, d. 1809. «HERUNDER BEVARES TIL ÆREFULD OPSTANDELSE/STÖVET AF/DEN I LIVET HÖYÆDLE OG VELBYRDIGE NU I DØDEN SALIGE/FRUE CHRISTIANE MARGRETE JANSON/FØD HEIBERG DEN 24DE juli 1751/GIFT MED SALIG HERR ASSESSOR OG FOGED NAGEL 1777/ENKE 1788/ ATTER GIFT 1791 MED GROSHANDLER/S.T. HER HOFAGENT HERMAN DIEDERICH JANSON/FRA TARVELIG NOISOMHED TIL VELSTAND ER OVERGANGEN FRISTENDE/MEN HUN BEHOLDT SIT GODE HIERTE UFORGIFTET/OLLIE TRÆET SYNTES AT FORLADE SIN ROELIGHED/DA HUN BORT BYTTEDE SVANÖENS LANDLIGE GLÆDER/MOD BYENS TRANGBRYSTIGE ATMOSPHVÆR/MEN VED EYENDOMELIG AANDS LIGEVÆGT OG VIISDOM/SKULDE HUN GELLDE END OG I GLIMRENDE CIRCHELER/ UDEN AT BLIVE FORFÆNGELIG/IKKE VED NUTIDENS KUNSTLEDE CULTUR/ MEN VED GAMEL NORSK HUUSMODERLIG QVINDE DAAD/SKULDE HUN BLIVE ALT HVAD TÆNKENDE OG RETSKAFFEN MAND/HELST KUNDE ÖNSKE SIG I EN HUSTRUE/KUN IKKE MODER/IO VORES VAR HUN/SIGER SÖN OG DATTER MED OPRIGTIGE BARNLIGE TAARER/VI KIENDTE INGEN ANDEN/MEN I HENDE DEN UFORLIGNELIGSTE BLANDT MÖDRE/VI VARE ALLE DEN SALIGES BÖRN/ SIGER HENDES HUSFOLK/OG BEGRÆDE BITTERLIG VOR VELSIGNEDE MODER/ THI BLEV ALT MÖRK SORG I DETTE BLIDE VELSTANDS HUUS/DA DENNE YPPERLIGE DÖEDE SOM HUN LEVEDE/ DEN 5TE MAI 1809/MEN FOR DEN VÆRDIGE ENKEMAND BLEV DETTE TREDIE STÖD/ET DOLKESTING/HVORAF HANS ÖMT ELSKENDE HIERTE/LÆNGE VIL BLÖDE». 205 x 142 cm. Av to dokumenter på UB, Bergen (MS 648/b), fremgår det at hoffagent Janson i 1809 betalte 50 rdl. for et familiegravsted på kirkegården og 120 rdl. for to gravsteiner av sandstein, hvorav den ene hadde ligget på kirkegården i 129 år. Jfr. steinplate nr. 16 nedenfor.

10. Steinplate. Innskrift med versaler, over Madame Ane Brinch, f. Hammer (1756−1809), Elisabeth Christine Paasche, kjøpmann Ole Brinch, f. i København 1750, d. i Bergen 1823, Anna Paasche f. Maartmann (l771−1852), kjøpmann Herman Paasche (1784−1853). Innskriften slutter slik: «VED VARENDE EIENDOMS BEGRAVELSESSTÆD FOR/OLE BRINCHS FAMILIE, BEVILGET EFTER ACORDE VED/DIRECTIONEN AV DATO 28DE november ANNO 1809/OG FINDES VED KIERCHENS VÆRGE OG EFTERKOMMERE». 224 x 132 cm. H. ca. 15 cm.

11. Steinplate. Innskrift med versaler, over Mette Johanne Colbiørnsen (1755−1810). Det fremgår at minnesmerket er besørget av hennes mann, Johan Randulf Bull, stiftamtmann i Bergen, og av sønnen, Georg Jacob Bull, assessor og byfogd i Bergen. 191 x 87,5 cm.

12. Marmorplate med ornamenter (bladkalker eller blomster) i hjørnene. Utydelig innskrift med versaler, over kjøpmann Peter Valeur (1773−1814). 174 x 87 cm.

13. Marmorplate. Innskrift med temmelig utvisket skriveskrift, over konsul Johan Ernst Mowinckel (1759−1816) og hustru Magdalene Christine Mowinckel f. Wiese (1765−1835). 190 x 114 cm.

14. To marmorplater side om side, den ene sprukket. Innskrifter med utydelig skriveskrift. l. Over Karen Elisabeth Glogau. «Herunder hviler Stövet/af/Karen Elisabeth Glogau/föd Ellertsen/Hun blev födt i Bergen d. 25 Sept 1796/og döde sammesteds d. 17 septb. 1819/som Moder til tre Börn/Du var saa god som du var smuk/En faver Blomst, moden for Evigheden/ Dig falmende vi saae med Vemods Suk./Det förste Suk, Du voldede herneden/Fred med dit Stöv − her var du engelig/som Engel hist vi atter möde dig». 2. Over kjøpmann Heinrich Martin Glogau, f. i Hamburg 1786, d. i Bergen 1821. Hver plate måler 190 x 79 cm.

15. Marmorplate. Innskrift, over kjøpmann Henrich Helmers, f. i Bergen 1752, d. på gården Kronstad ved Bergen 1822. 188 x 79 cm.

16. Steinplate av samme type som nr. 9, som ligger ved siden av, i bakken ved kirkens sydmur. Innskrift med versaler, over hoffagent og grosserer Hermand Janson (l 757−1822). Jfr. steinplate nr. 9 ovenfor. 203 x 134 cm.

17. Marmorplate, stor, istykker. Ligger ved siden av Janson-platene, nr. 9 og 16, ved kirkens sydmur. Et utydelig romertall synlig. (Wiesener:

Over Helmich Jansen, f. MDCCXXIII, d. MDCCXCIX.)

18. Steinplate med fremstilling i relieff av en urne på høy sokkel. Et klede over urnen henger ned på begge sider, og over det en sommerfugl. På sokkelen innhugd innskrift med versaler, over Johan Edvard Ulr. Koren: «YNGLINGEN/ JOHAN EDVARD ULR. KOREN/DESCIPEL I BERGENS LÆRDE SKOLE/FÖD DEN 6TE MARTII 1805/DÖDE DEN iste mai 1822/ EN SÖN AF SORENSKRIVER/ARNOLDUS VON WESTEN SYLOW KOREN/OG HUSTRUE/MAGDALENA MARGARETHA FÖD CHRISTIE/HAN STOD I SIT LIVS MORGEN/FROM ELSKELIG, FORÆLDRES HAAB/MEN GUD SOM YNDEDE HAM KALDTE HAM FÖRST FRA FORÆLDRE OG SÖDSKENDE -/DIG VINKEDE DEN KLARE MORGENRÖDE/OG DEN OPSVANG DIG TIL GUDS HIMMERIG/SNART BLINKER MORGENSTJERNEN OS IMÖDE/DA SALIGGJORTE VI SKAL FAVNE DIG −» 144 x 88 cm.

19. Steinplate med marmorblokk oppå. Blokken har en nedre firkantet del og en øvre oval del. Oppå den siste et draperi og to hender i høyt re- lieff som møtes i et håndtrykk. En slangering plasert ovenfor hendene. Den ligger omkring sokkelen til en stående stein, nå avbrukket. Har visstnok båret en oval innskriftplate med bladramme. Over en mann, f. 1800, d. 1822, og en kvinne, f. 21. februar 1798, d. 19. oktober 1822. Men meget av innskriften borte. Det som er, fins på en løs stein. Marmorblokken 73,5 x 67 cm.

20. Marmorplate. Innskrift med skriveskrift, over Madame Martha Helmers f. Greve (1759−1825). 181 x 96 cm.

21. Steinplate på teglsteinsfundament. Innskrift med versaler, over Wibecke Johane Olsen f. Warenkrus (1781−1825) og hennes mann A. Olsen (d. 1849). 188 x 102 cm.

22. Buet sandsteinsplate med palmetter i hjørnene. Hviler på teglsteinsfundament. Innskrift med skriveskrift, over kjøpmann Joh. Casp. Lange, f. i Rostock 1754, d. i Bergen 1827, og hustru Gedske Margrethe Lange f. Halven, f. 1767, d. 1846. 191 X 92 cm.

23. Steinplate med stor sprekk tvers over. Innskrift med versaler, over Madame J. M. Röscher, f. 1791, d. 1823, og hennes sønn J. Röscher, d. 1815. 198 x 110 cm.

24. Steinplate på teglsteinsfundament. Innskrift med versaler og bokskrift over sogneprest Johan Peter Balchen, f. 1783, d. 1827. 161 x 80 cm. (Jernkors nr. 2 over samme.)

25. Steinplate. Innskrift med versaler, over Ditlef Stuwits (1805−1831). Et jernkors med innskriftplate, over Elisabeth von Rechen Stuwitz er stukket ned i steinplaten. Se under støpejernkors, nr. 16. Steinplaten 171 x 107,5 cm.

26. Steinhelle med oval steinplate. Innskrift med versaler, over Madame Ulriche Eleonora Johannesen f. Pihl, 1796−1836. 158 x 86,5 cm.

27. Steinplate med opphøyd skjoldformet skriftfelt, på fot omgitt av ornamentikk. Innskrift med versaler, over Franz Knudsen Aarsæth (1766−1814), Franz Christ. Folchedahl (1814−1815), Niels Peder Wolmer (1742−1823), Karen Marie Aarsæth (l 774−1837). 190 x 138 cm.

28. Hvelvet sandsteinsplate. Innskrift med skriveskrift, over Christian Børs (1746−1826). Tilføyd senere: «Karen Börs födt Teting/i Bergen 1ste Marts 1755, död 15de Aug 1837/Livsglad, og dog saa öm for Livets Iammer, /Du vandred troligen i Christi Fjed — / Et Herberg blev Dig dette Hvilekammer,/Hvil da, Velsignede! Hvil da i Fred!» 200 x 143 cm.

29. Steinplate med profilert kant og innbuede hjørner. Halvt leselig innskrift med versaler, over Madame Dorthea − − − (?) Hellemann (?), d. 1837. 214 x 102 cm.

30. Steinblokk med uthugd kors, over apoteker Johan Storm Bull (1787−1838). 150 x 74,5 cm.

31. Marmorplate. Innskrift med versaler, over Georg Faye, d. 1838. 164 X 77 cm.

32. Marmorplate. Opphøyd indre rektangel med innbuede hjørner. Innskrift med versaler, over Madame (?) Johanne Fischer f. von der Ohe. enke etter skipskaptein Niels J. (?) Fischer. F. 1766, d. 1839. 185 x 108 cm.

33. Marmorplate med sprekk − et hjørne avslått. Innskrift med skriveskrift, over Gertrud M. Reimers f.Hysing (1795−1840). 61 x 46,5 cm.

34. Marmorplate. Innskrift med gotisk bokskrift + versaler: «Joachim Lund/ENROULLERINGSCHEF/OG/OVERLODS/I/BERGEN/ FÖD D. 5TE JULI 1779/DÖD D. [?] APRIL 1841/ELSKET SAVNET OG HERLIGGJORT.» 48 x 42 cm.

35. Marmorplate. Innskrift med versaler, over kjøpmann Michael Blydt Wallem (1769-1826) og hustru Madame Ingebor Wallem f. Brun (1782−1842(?)). «DET JORDISKE LIV ER VEL MEGET SKJØNT/MEN DET HØIERE LIV EFTER DØDEN ER DOG LANGT LYKKELIGERE./HVILER I FRED OG VÆRER EVIG VELSIGNEDE!» 220 x 131 cm.

36. Marmorplate. Innskrift med versaler, over Mad. Karen Greve f. Hissenbuttle (1769−1841) og Ian I. Greve (l772−1846). 162 x 80 cm.

37. Steinplate. Innskrift med versaler, over Jens B. Hagelsteen, d. 1847. 148 x 87 cm.

38. Marmorplate med innbuede hjørner. Innskrift med versaler over Jomfrue Hendrikke von Erpecom, d. 1848, 61 år gammel. Steinen pålagt 6/5 1848. 185 x 106 cm.

39. Marmorplate med avrundede hjørner og en fordypet rand langs kanten. Innskrift med versaler, over kjøpmann Iver Pedersen d. 1850, 63 ¼ år gammel, og Ester Amalie Pedersen (1835−1847). 186 x 99 cm.

40. Steinplate. Innskrift med versaler over Madame Maren Johanne Hagelsteen (1773−1852). 159 x 93 cm.

41. Marmorplate med innskrift med versaler over Johannes L’Abée, f. i Haag 1775, d. 1844, og hustru Emmiche Smit L’Abée f. Claussen (1780−1857). 174,5 x 86,5 cm.

42. Marmorplate. Av innskriften (med skriveskrift) knapt leselig: «Iohan — — Falch». 188 x 79 cm.

43. Oval steinplate dekorert med aks langs kanten, bundet sammen nederst. Kors med stråler innenfor øverst, sommerfugl over larve i ovalt felt nederst. Innskrift med versaler og bokskrift, over Peder Jørgen Östrup, f. på Sjælland, d. i Bergen 89 år gammel. 86 x 62 cm.

44. Bruddstykke av steinplate. Hugget med kraftige versaler: «S. OLLEIØRIS [el. IØRNS]/ N SENHANS/AAG. SANNE/ TEB S». H. 67,5 cm, br. 72 cm.

45. Marmorplate med innbuede øvre hjørner. Utydelig innskrift med versaler, over Ingeborg Elisabeth von Erpecom. 186,5 x 109 cm.

46. Steinplate. Innskrift med versaler:

«ABRAHAM VAN ERPECOM/AMSTERDAM 1633/ BERGEN 1696./ SAMT 17 AV HANS EFTERSLEKT/GRAVLAGT I NYKIRKEN/ FLYTTET TIL NIELS LUNDES MINDE/ 1862/ FLYTTET TIL DOMKIRKEGAARDEN/ 1960.» 152 x 73 cm.

Ikke identifiserte: En stor plate på teglsteinsfundament har bare svake spor etter innskrift. En sprekk tvers over nær den ene enden. − En liten plate eller blokk med murt fundament, så den ligger på skrå, har uleselig innskrift. 53 x 47 cm. Disse to kan være identiske med to av følgende tidligere registrerte plater:

Steinplate med innskrift over Justina Mar − − − − Bøe f. Elkier, f. 1763. (Bare på Wieseners liste.)

Steinplate med svakt opphøyd indre rektangel som er innbuet ved hjørnene. Innskrift med versaler, over Madame Anna Sivertsen f. Pedersen (1775−1816) og ektemann Villach Sivertsen, f. i Hardanger 1767, d. 1834. 183 x 102 cm.

Marmorplate med innskrift over Christopher Johannes Hammer, Oberstlieutenant og Generalveimester i Bergen Stift (1759−1823) og hustru Mette Juliane Hammer f. Post, d. 1839, 77 år og l0 måneder gammel.

Steinplate med innskrift over Rasmus Hammer, 2den Raadmand i Bergen, 1840. (Bare på Wieseners liste.)

Marmorplate med innskrift over Krestine Erlund, d. 1843, 39 år gammel, og Lars A. Erlund, d. 1852, 56 år gammel. (Nyere påtegn, hos Wiesener: «Nesten utvisket skrift. Marmorplate med manglende kors på toppen.» Kalles defekt støtte hos Johnsen.)

Overflyttet til Assistenskirkegården 1925: Marmorplate med palmetter i hjørnene, over Johan Fridr. Kroepelien, d. 1805.

Støpejernsplater. l. Jernplate i gravsted med høyt gjerde. Platen har profilert kant med palmettbord med englehoder i hjørnene. Selve platen har stjerner i hjørnene, øverst ornament: kors med anker og hjerte, flankert av flyvende engler. Nederst engel med senket fakkel og krans. Innskrift med versaler: «INGEBORG LIND/ I: N: BRUNS HUSTRUE/ FØDT DEN 2 FEBRUAR 1746 DØD DEN 7 AUGUST 1827.» 162 x 81,5 cm. Gravstedet har også et marmormonument over biskop Johan Nordahl Brun, se nedenfor under steinstøtter.

2. Jernplate på steinhelle. Oval plate med bladkrans. I denne en innskrift med versaler, over Madame Gulborg Michelsen f. Schnell (1785−1830). Hellen 175 x 112 cm. Platens største diam. 104,5 cm.

3. Jernplate med profilert kant. I hjørnene vifter med englehoder. På midten oval plate med bladkrans. Innskrift med bokskrift og versaler, over «Sorenskriver/i/Nordhordlehn/og/Ridder af Vasa Ordenen/JONAS CORNELIUS/Lund» (1781−1838). 172 x 95 cm.

4. Jernplate med rosetter i hjørnene, øverst krans av spinkle grener med blad og bær, nederst urne. Innskrift med versaler, over kjøpmann, rittmester Bernt Anker Bødtker, f. i Christiania 1792, d. 1839. 168 x 89 cm.

5. Jernplate med rosetter i hjørnene. På midten oval plate med krans av eikeblad med nøtter, og sløyfe. Innskrift med versaler, over kjøpmann August Ludvig Konow (1784−1839). Innskrift (versaler) også nedenfor ovalen. 173 x 91,5 cm.

6. Jernplate med oval innskriftplate med eikekrans, sløyfe og nøtter nederst. I hjørnene blomsterurner. Innskrift med versaler, over Madame Elen Marie Barstad (1784−1841) og datter Mette Marie (1815−1833). 173 x 94 cm.

7. Jernplate på teglsteinsfundament. To plater oppå den. Den øvre har slangering omslynget av grener, den nedre har sommerfugler i hjørnene. Innskrift med versaler, over Johanna Maria Hambro f. Roggen (1792−1841). 177,5 x 102 cm.

8. Jernplate med profilert kant med ornament (palmett). Stjerner i hjørnene. Gravrammens øvre kortside har kors med anker og hjerte, langsidene blomsterkrans flankert av engler (med slukkede fakler). Innskrift med versaler, over Karen Fredrikke Bjørn (l793−1836) og Nina Bjørn (l784−1842). 156 x 80 cm.

9. Jernplate med profilert kant. Englehoder i hjørnene. I midten oval plate med bladkrans. Svevende genius med slange. Innskrift med versaler, over Marie Elisabeth Storiohann f. Harmans (1802−1843) og M. E. Ferdinandine Storiohann f. jan. 1845, d. mars 1845. 157 x 80 cm (uten nedre profilkant).

10. Jernplate med profilert kant og rokokkopreget ornament i hjørnene. På midten oval plate, nederst på denne 5-armet stjerne. Innskrift med bokskrift, over Dorthea Cristine Nergaard f. Knutzen, f. 1771 i Vang på Hedmarken, d. 1844 i Bergen. («Enke efter Procurator og Underfoged i Trondhjem Ole Nergaard».) 156 x 83 cm (med profilert kant).

11. Jernplate med englehoder i hjørnene. På midten oval plate med bladkrans. Nederst svevende genius. Innskrift med versaler, over Jomfrue Marie Elisabeth Storiohann (1829−1843) og Hinrich Storiohann (1831−1845). 157 x 80 cm.

12. Jernplate med profilert kant med palmettbord, englehoder i hjørnene. I platens hjørner 5-armet stjerne. Øverst kors med anker og hjerte, flankert av flyvende engler, nederst stående engel med fakkel og krans. Platen hviler på en steinplate. Innskrift med versaler, over Adolph von Tangen (1764−1845). 145 x 80 cm (med profilert kant).

13. Jernplate. I hjørnene buefelter med flaggermus. Oval plate med bladkrans. Innskrift med versaler og bokskrift, over bakermester Andreas Christopher Stuvitz (1769−l845). 170 x 91 cm.

14. Jernplate, hviler på steinplate. Englehoder i hjørnene. Oval plate med bladkrans. Øverst i kransen 5-armet stjerne, nederst fakkel lagt i kors over gren med blad. Innskrift med bokskrift, over kjøpmann Jørgen Johannesen (1765−1845). 170 x 90 cm.

15. Jernplate på høy steinkasse. Profilert kant med palmettornament. På midten innskriftplate med små stjerner i hjørnene. På platen et gitter med i alt 6 stolper (61,5 cm høye). Innskrift med kapitaler og bokskrift, over rådmann Bendix Wahl Schröder, f. i Arendal 1804, d. i Bergen 1846. 152 x 79 cm.

16. Jernplate på karm med blomsterkrans på langsidene. Platen har små englehoder i hjørnene. Øverst englefigur, nederst kors med krans, anker og hjerte. Innskrift med kapitalskrift (?), over Christiane Gerhardine Bendixen f. Ammelen (1785−1846). f 62 X 82 cm (med profilert kant).

17. Jernplate med profilert kant, har hatt rosetter i hjørnene. Ornament (urne) oppe og nede falt av. Innskrift med versaler, over Oline Dorthea Nergaard, f. i Trondhjem 1809, d. i Bergen 1846. 153 x 72 cm (uten profilert kant).

18. Jernplate med profilert kant (med palmettbord.) Englehoder i hjørnene. På midten oval plate med bladkrans. Øverst i denne en 5-armet stjerne. Nederst svevende genius med fakkel og slange. Innskrift med bokskrift og versaler, over Dorthea C. Nielsen f. Beyer (1800−1846). 152 x 78 cm (uten profilert kant).

19. Jernplate på steinplate. Profilert kant med palmettbord, englehoder i hjørnene. Platen har i hjørnene 5-armede stjerner. Øverst kors med anker og hjerte, flankert av flyvende engler, nederst engel med slukket fakkel og krans. Innskrift med versaler, over Gedske Maria von Tangen f. Lau (1763−1847). Selve platen 138,5 x 63 cm, med profilert kant 155 x 80 cm.

20. Jernplate med profilert kant, på steinfundament. I hjørnene palmetter med englehoder. Innskriftsoval med 5-armet stjerne øverst, svevende genius nederst. Innskrift med versaler og bokskrift, over Hattemagermester Ludvig Kaarck f. 1781 i Stavanger, d. 1847 i Bergen. 155 x 80 cm.

21. Jernplate på høyt steinfundament. Profilert kant med blomsterurne som hjørneornament. Nok en plate oppå, med avskårne hjørner. Denne har øverst kors med krans, anker og hjerte, nederst urne med sommerfugl. Innskrift med versaler, over kjøpmann Fredrik Dietrichson (1809−1847). 180 x 94,5 cm.

22. Jernplate med profilert kant. Platen har englehoder i hjørnene. På midten oval plate med eikekrans, nøtter og sløyfe. Øverst i kransen liten sommerfugl. Innskrift med versaler og bokskrift, over Lovise H. C. Münster f. Colding, «Enke/efter Landphysicus/Münster» (1780−1847). 160 x 85 cm.

23. Jernplate med profilert kant med palmettornament, englehoder i hjørnene. På platen 5-armet stjerne i hvert hjørne. På midten oval plate med bladkrans. Øverst i denne kors med anker og hjerte, flankert av flyvende engler, nederst kors med krans, anker og hjerte. Innskrift med versaler, over Jomfrue Lucie Marie Erichsen (1829−1847). 163 x 82 cm (med profilen).

24. Jernplate. Som nr. 3. I hjørnene vifter med englehoder. På midten innskriftplate med krans. Øverst i kransen en sommerfugl. Nederst i kransen flyvende genius med fakkel. Innskrift med versaler, over Madame Marie Dorothea Nielsen f. Schrøder (1819−1848). 158 x 84 cm.

25. Jernplate med profilert kant. Øverst bladkrans, nederst urne. Innskrift med versaler og bokskrift, over Nicolay Casper Meyer (1813−1848). 153 x 72 cm.

26. Jernplate med profilert kant, englehoder i hjørnene. Pålagt innskriftplate med bladkrans. Øverst i denne sommerfugl. Innskrift med kapitaler, over Madame Christine Margrethe Andersen f. Hellemand (1777−1852) og datteren Madame Ingeborg Gurine Hauge f. Andersen (1816−1848). 159 x 86 cm.

27. Liten jernplate på steinhelle. Profilert kant, stjerner i hjørnene. Innskrift med kapitaler, over Theodora J. M. Bull (1818−1849) og datter Johanne M. Hambro Bull (1847−1849). 66 x 52 cm.

28. Jernplate. Øverst bladkrans, nederst urne. Innskrift med bokskrift, over frue Henriche Finde Heiberg f. Heiberg, «Enke efter/Provst og Sognepræst/til Haugs/Gerhard Severin/Heiberg». (1779−1849). 153 x 72 cm.

29. Oval jernplate på steinhelle. Har bladkrans om svevende genius med fakkel. Innskrift med bokskrift og kapitaler, over bakermester Daniel Martens (1765−1849). Største diam. 111 cm.

30. Jernplate med englehoder i hjørnene. Innskrift med bokskrift, over frue Johanne Elisabeth Spiesmacher f. Müller (1767−1849). 170 x 78,5 cm.

31. Jernplate på stemfundament. Profilert kant. Englehoder i hjørnene. Oval plate med bladkrans. Inni denne kors øverst, svevende genius med fakkel nederst. Innskrift med kapitaler, over fengselsprest Johan Dürendahl, f. i Bamble 1813, d. i Bergen 1850. 160 x 85 cm.

32. Jernplate med profilert kant. Rokokkoornamenter i hjørnene. Oval plate med kors med anker og hjerte, flankert av engler øverst, blomsterkrans nederst. Innskrift med versaler, over kjøpmann Hans Jacob Barstad (1801−1851). 156 x 83 cm.

33. Jernplate med profilert kant. Rokokkoornamenter i hjørnene. Pålagt oval plate med kors øverst, genius nederst. Innskrift med versaler: «DOROTHEA JAKOBINA/KAHRS/ FØDT BECKER/1797−1852.» 155 x 83 cm.

34. Jernplate over Peder C. Beyer Meyer (1803−1836) «samt forældrene»: Wilhelm Frimann Meyer, f. på Lindås prestegård 1784(?), d. i Bergen 1851, og Karen C. Meyer f. Beyer, 1785−l854. Innskrift med versaler. 175,5 x 127 cm.

35. Jernplate på steinhelle. Profilert kant, innbuede øvre hjørner. Innskrift med versaler, over Egthe Margretha Ravn f. Andersen (1819−1854), Petter Andreas Ravn (1843−1843), Petter Andreas Ravn (l845−l845). 43,5 x 57 cm.

36. Jernplate på karm med blomsterkrans på langsidene. Platen har stjerner i hjørnene. Pålagt oval plate med bladkrans. I den øverst kors med anker og hjerte, flankert av engler, nederst kors med anker og hjerte. Innskrift med versaler, over kjøpmann Christian Jørgens (1765−1823) og Hustru Karen født Holm (1776−1857). 162 x 90 cm.

37. Jernplate med profilert kant. I hjørnene englehoder. Oval innskriftplate med bladkrans. Inni denne svevende genius med fakkel. Innskrift med versaler over Madame Anne Margrethe Bjerck, f. på gården «Hyllesette» i Sunnfjord 1769, d. i Bergen 1859. Ifølge innskriften var hun datter av major ved det Bergenhusiske Infanterie Regiment Erich Antzé og Johanne Margrethe Bomhoff. 165 x 90,5 cm.

En plate som i dag er forsvunnet, er bare med i Wieseners fortegnelse:

Jernplate med innskrift over Frederik Andreas Eeg, cand. medecinæ (1814−1847).

Støpejernskors. l. Stort dobbeltstøpt kors med smal kant. På begge sider øverst sommerfugl, nederst fakkel som fortsetter i bladgren. Innskrift med versaler, over «CAPITAIN BERENT FRÖCHEN DIETRICHSON/FØD 1766, DØD 1810» og Susanne Elisabeth Dietrichson (1771−1839). 181,5 x 108 cm.

2. Stort enkeltstøpt jernkors med smal kant, på lavt profilert postament. Trepassformede armender. Øverst bladornament. På sidene en rosett i ytterste pass. Innskrift med bokskrift over sogneprest Johan Peter Balchen (1783−1827). Korset stod opprinnelig ved steinplate nr. 24 over samme, men er brukket av i postamentet og flyttet til nordre kirkegårdsmur. Korset 186 x 93 cm.

3. Jernkors, dobbeltstøpt, med trepassformede armender. Øverst på forsiden sommerfugl over puppe. Har hatt liknende på baksiden, nå bare puppe igjen. Innskrift med versaler, over kanselliråd og postmester Christian Sæbye, f. på Fyen 1762, d. i Bergen 1830. 173,5 x 124,5 cm. Nå helt defekt og står ved kirkegårdsmuren.

4. Høyt smalt jernkors på uregelmessig steinblokk. Nederst på korset festet en innskriftplate. På den er malt med gulhvite bokstaver (fraktur): «Kristian Fredrik/Gotfred Bohr * 1773 † 1832.» 131 x 42,3 cm. Armbredde 4 cm.

5. Nygotisk kors på postament. Vanlig type på Domkirkegården. Korset gjennombrutt med grenmotiver. Englehode i krysset. Nederst stående engel i gotisk arkitektur. Stor innskriftplate ved foten. Innskrift med versaler, over Ingeborg Halven, f. Brun (1801−1832), Anna Elisabeth Halven (1831−1833), Ingeborg Elisabeth Brun (1832−1832). Korset 135 x 67 cm.

6. Jernkors, reparert. Tverrarmene avkuttet, bare korte stykker står igjen. Øverst trepassformet avslutning med bladornament. Ved foten stor innskriftplate. Innskrift med versaler, over Madame E. B. Monclair f. Grip (l777−1834) og hennes sønn Petter H. Monclair (1800−1850). Korsets h. 120 cm. (Br. sterkt redusert.)

7. Stort dobbeltstøpt jernkors. På begge sider sommerfugl øverst, bladgren nederst. Innskrift med versaler, over Henriette Konow (1818−1835). 180 x 113 cm.

8. Nygotisk gjennombrutt kors (vanlig type på domkirkegården, jfr. nr. 5). På lite postament. Rektangulær innskriftplate ved foten. Innskrift med versaler, over Johan Christopher Halven (1800−1836). 155 x 67 cm.

9. Jernkors. Armene ender i trebladede palmetter. «Stråler» ut fra krysset. Korset vokser opp av en bladkalk. Innskrift med versaler, over Berentine Erpecom (1805−1837). 138 x 78,5 cm.

10. Dobbeltstøpt jernkors med trepassformede armender utfylt av gotiserende ornament. Eikekrans med sløyfe danner runding i krysset. På forsiden merker etter englehoder som er falt av. Øverst sommerfugl over puppe. Sistnevnte falt av. Innskrift med versaler, over Hanna Sophie Christiansen f. Orning (1791−1837). 170 x 122 cm.

11. Jernkors, gjennombrutt, gotiserende, på lite postament. Samme type som nr. 5. Foran står en innskriftplate. Korset har nederst en kvinneskikkelse med en lur (?). Bokformet innskriftplate med versaler, over Hans Geelmuyden (1779−1832), ifølge innskriften «Kaptein og Chef for Ousiske Kompagni». Korset 133,5 x 66,5 cm.

12. Jernkors med trepassformede armender. I krysset sommerfugl. Ved foten engel med senket fakkel og krans. Ved korsfoten en bokformet innskriftplate. Innskrift med versaler, over Sophie Hedevig Wallem f. Bredal (1811−1842). Korset 133 x 62 cm.

13. Jernkors, rettlinjet med smal kant, på rektangulært postament. Innskrift med versaler, over Augusta Wallem (1836−1842). 76 x 47 cm.

14. Jernkors med smal kant. Trepassformede armender. Står på profilert postament. Innskrift med bokskrift over Johannes Winding (1774−1845). Korset 125 x 83,5 cm.

15. Jernkors, rettlinjet, med innskriftplate. Sommerfugl i krysset. Korset defekt. Platen har kors flankert av flyvende engler. Innskrift med versaler, over Jørgen Meldahl Reimers (1797−1847). Monumentet ikke lenger å se, 1982.

16. Jernkors, stukket ned i steinplate nr. 25. Rettlinjet, med smal kant. På forsiden festet en innskriftplate med stjerner i hjørnene. Innskrift med versaler, over Elisabeth von Rechen Stuwitz (1797−1848). 114 x 45 cm.

17−18. To like gravmæler. Jernkarm på reiste steinheller. Karmene profilerte med enkelt akantusornament. Oppå karmene står jernstøtter som danner et gjerde. Oppi graven jernkors med smale kanter og innskriftplate ved foten. Platen har 5-takkete stjerner i hjørnene. Den ene har innskrift med versaler, over Madame Anne Marie Becher f. Olsen, f. i Christiania 1785, d. 1835, og hennes sønnedatter Anne M.P. Becher, f. 1848, d. 1848. Foran monumentet ligger en marmorplate med utvisket innskrift. Det andre monumentet er reist over Anne Johanne Becher f. Dahl, 1819−1851, og hennes nyfødte barn Pauli Gottfried. Karmene 171,5 x 98 cm. Korsenes høyde over karmene 110 cm.

19−22. Fire like gravmæler, jernkors med smal kant. Trepassformede armender med bladornament. Står på lite, profilert postament. 19. Innskrift med versaler, over Lyder Christian Sagen (1777−1850). 20. med versaler, over fru Anne Dorothea Bøgh f. Sagen (1809−1850). 21. med versaler, over Lydia Catharina Sagen. 125 x 84 cm. (Står ved østre kirkegårdsmur). 22. med versaler, over Anne Marie Sagen (1781−1859).

23. Jernkasse fylt med jord. Bladbord på karmen. Opprinnelig gjerde eller frise oppå karmen forsvunnet. På kassens langsider engel flankert av blomsterurner. På kortsidene strålekors flankert av blomsterurner. Inni kassen jernkors som stiger opp av en bladkalk. Korset gjennombrutt med rette armer som avsluttes av trebladede palmetter. Strålebunter ut fra krysset. På korsstammen i gjennombrutt arbeid en slange som snor seg om en tårekrukke. Rektangulær innskriftplate. Innskrift med versaler, over Christine Steen f. Fleischer, d. 1851, 46 år gammel. Karmen 164 x 82 cm. Kassens h. 43 cm. Korsets h. inkl. bladkalk 128 cm, br. 69 cm.

24. Stort nygotisk kors, som nr. 5, på kasseformet postament, i jernkasse fylt med jord. Korset avbrukket, men reparert. Kassens karm har englehoder i hjørnene, for øvrig bord av akantusblad. På langsidene svevende engler med laurbærkrans og palmegren på hver side av en stor krans. På kortsidene kors med krans, anker og hjerte. To innskriftplater inni kassen. Innskrifter med versaler, over l) Johan C. Lange (1830−1851), 2) kjøpmann Frederich H. Lange (1790−1852).

25. Jernkors som nr. 19−22. Innskrift med versaler over Fredriche C: Wolff f. Ellertsen (1785−1853). 158,5 x 83,5 cm.

26. Jernkasse fylt med jord. Bladbord på karmen. Opprinnelig kronet av stående gjerde eller frise. På kassens langsider engel med slukket fakkel flankert av timeglass, på kortsidene strålekors flankert av timeglass. I kassen et kors som nr. 5, på lavt postament. Ved korsfoten rektangulær innskriftplate med innbuede øvre hjørner. Innskrift med versaler, over Karen Mowinckel (1803−1853). Karmen 164 x 82 cm. Korsets h. (med postament) 136 cm, br. 67 cm.

27. Jernkors med rektangulær innskriftplate. Delvis uleselig innskrift med versaler, over Madame Henrikke von der Ohe f. Möller (1787−1826) og Iohan von der Ohe (1779−1826). På Wieseners liste er tilføyd under førstnevnte: «(† paa Reise fra Hamburg 3/7 1826, 39 a 3 m)».

28. Jernkasse fylt med jord. Bladornament på karmen. Den krones av en stående gjennombrutt gotisk korsblomstfrise. På kassens langsider bladkrans flankert av engler med bånd (skriftbånd?) i hendene. På kortsidene kors med krans, anker og hjerte. I kassen et kors som nr. 5, på profilert postament. Korsstammen brukket på midten. Ved postamentet en rektangulær innskriftplate. Innskrift med versaler over Niels Henrichsen (1798−1855). (Kalles hos Wiesener «Overtoldbetjent».) Karmen 157 x 80 cm. Kassens h. 43 cm.

29. Innskriftplate av støpejern, som visstnok har hørt sammen med et jernkors, er innmurt i østre kirkegårdsmur. Den er formet som en oppslått bok med avrundede hjørner. Innskrift med kapitaler: «LÖKKE/MARGRETHE/STIKWE/SIVERTSEN».

30. Innskriftplate av støpejern, som visstnok har hørt sammen med et jernkors, stilt ved østre kirkegårdsmur. Innskrift med versaler, over Chrestopher Lude Michelsen.

Følgende jernkors med innskrift ikke lenger å se: Over Nicolaus Kahrs (1833−1838), Gerhard von der Lippe (1776−1830), skipsfører Eilert G. Lund (1781−1841), Jomfrue Signe Margrethe Lund (1813−1839). Dessuten det nevnte nr. 15.

Steinstøtter. l. Marmormonument i samme gravsted som støpejernsplate nr. l. Av form som en tildekket lyre (forvitret) på svær sokkel. Hjørnepilastre med triglyfmotiver. Tårekrukker (lacrimalia) innlagt i svart marmor (defekt) på «kapitélene». På sokkelens forside i relieff en laurbærgren som krysses av toppen av en bispestav (samme motiv som på monumentet i våpenhuset). Innskrift med versaler. På forsiden: «NORDAHL BRUN» med kobberbokstaver. På baksiden innhugget: «BISKOP IOHAN NORDAHL BRUN/FÖDT PAA BYENÆSSET VED TRONDHIEM/DEN 21 MARTS 1745/DÖDE I BERGEN DEN 26 IULI 1816». Monumentet tegnet av Lyder Sagen, forarbeidet i Livorno. Det ble restaurert av billedhugger Sofus Madsen 1939.

2. Sandsteinstøtte med rundet avslutning med hengende bladtunger øverst. (Et hull øverst på midten. Her har muligens stått et kors.) Forsiden har rosett i de øvre hjørner. Støttens nedre hjørner avfaset under et lite bladornament. Støtten står på firkantet postament med riflet forside med rosett ved hjørnene. Blad- eller strålevifter på de øvre hjørner. På støttens forside innskrift med versaler: «HER HVILER/HIERONYMUS REIMERS/I XLV AAR VAR HAN/CATECHET OG LÆRER/VED BERGENS FRISKOLE/OG VEILEDEDE FADERLIG/TIL DYD OG GUDSFRYGT/FLERE TUSINDE/ UNGE MENNESKER/HVORAF NOGLE REISTE DETTE MINDE/HAN VAR FØDT D XVI OCTB MDCCLIX DØDE V AUG MDCCCXXX». H. (med postament) 150 cm. Støttens br. 50 cm.

3. Støtte av rød sandstein. Har akroteriegavl. Utydelig innskrift med bokskrift og versaler, over kjøpmann Jacob Rubach og sønnen Joachim Rubach. Sterkt forvitret. Ifølge Wiesener er årstallene henholdsvis 1739−1822 og 1798−1833. H. 137 cm. Br. 74 cm.

4. Hvit marmorstøtte med firkantet tverrsnitt på avtrappet profilert postament på steinheller. Utvidet topp med akroterier på hjørnene. Oppå støtten en urne kronet av en pinjekongle. På støttens forside en bukett (valmueblad og -kapsler?) i relieff over en innhugd innskrift med versaler og bokskrift, over August Christian Mohr, f. i Arendal MDCCLXXV (1775), d. i Bergen MDCCCXLV (1845). H. (med urne, fra steinhellene): 242 cm. Postamentets største br. 62 cm.

5. Liten steinstøtte, liggende, over Kirsten Kobro Høeg (1809−1846). Ikke å se, 1982.

6. Stor rød polert granittstøtte med antikiserende gavl. Innskrift med versaler, over Anne Margrethe Kahrs f. Hille (1802−1853). H. 204 cm, postamentets br. 88 cm.

7−9. Tre gravsteder omgitt av nygotisk jernstakitt og med hver sin granittstøtte. Støttene har lav sokkel. På den et høyere postament. Postamentet bærer en rektangulær støtte med spissbuet avslutning med avfasede kanter. Innskrifter, med versaler og bokskrift, over: Commerceraad Jens Braage og Frue, og Conrad Ameln. Agent Angell og Frues Familiebegravelse. Den Krohnske Familiebegravelse. H. 178 cm, største br. 77 cm.

Fra utskrift av kopibok for Domkirkens verge. Brev til Blix 5/3 1870: «og De 3 Gravkjældere ved Domkirken — Agentinde Angells, den Khronske, den Ameln-Braagerske − blir at sløife, de deri værende Liigkister at nedsette i 3de Grave paa Kirkegaarden, hvilke hver især blir at forsyne med Monument og indhegnet med Jerngittere for Kirkens Regning; hvilke Arbeider De herved anmodes om at forestaa og besørge udført saasnart ske kan.»

En steinstøtte til minne om Petter Dass (1647−1707) og Dorothea Engelbretsdotter (1634−1716), reist i Nygårdsparken 1911 etter initiativ av presten Storjohann, står nå (siden 23/10 1953) på Domkirkegården. Den har relieffer, utført av Ambrosia Tønnesen.

Sekundær bruk av gravsteiner. I 1766 foreslo kirkevergen å selge en del gravsteiner fra Domkirkegården og St. Jakobs kirkegård. De var blitt kirkens eiendom fordi det ikke lenger fantes eiere til dem.

I 1806 ble det «Broelagt en Vei fra Kirken til Kirkegaardens Søndre Port, med Liig Steene der ere ryddede fra Kirkegaarden». I 1809 ble det utbetalt «Kiører Løn for 9 Ligstene til Platting for Udgang for Dørren og til Trappen» (gjelder visstnok ombygging av Angells gravsted). Som nevnt ovenfor (s. 97) forekom det at gamle gravsteiner ble brukt til gulv i et nyere gravkapell. Bruddstykker av gravplater ble også brukt som heller omkring kirken. (Konstatert 1947.)

Hus på kirkegården. ''Benhus'' og ''materialhus ''nevnes i regnskap 1763: «Ladet giøre een Afskiøtning over Lemmen i Materialhuset, for at forebygge at ingen kunde gaae af Beenhuuset i Materialhuset over Lemmen». Kirkegården har i dag et materialhus ved det nordøstlige hjørne.

I regnskap 1811 er bokført en utgift til kirkens ''sprøytehus,'' I 1867 hadde arkitekt J. W. Schiertz levert tegning til nytt ''privet'' ved det sydøstlige hjørne av kirkegårdsmuren. Tidligere hadde man hatt «et lidet saadant i Gjerdet mod Øst».

Likbårer. I invl. 1712 er oppført en likbåre og fire gamle ditto, mens invl. 1798 har med «7 Stoere og Smaae Liig Baarer». Invl. 1813:3 gamle likbårer, 4 forsvunnet.

Tekstiler. Invl. 1804 har med «l Lin Dreiels Liig Dug», invl. 1842, 1858 og 1862 «l Ligdug». Svarte «Betrækker» hørte med til utstyret ved kongelige dødsfall. Etter Frederik Vs død 1766 fikk kirkevergen særskilt beskjed om å oppbevare disse «Betrækker» på et sikkert sted, så de kunne brukes igjen i «paakommende Tilfælde». I invl. 1798 er oppført «l Kasse med Sørgebetrækning udi».

====Gapestokk====
Det foreligger visstnok ingen skriftlige opplysninger, men halsjernet til en gapestokk ses på J. C. Dahls maleri fra 1827 og på den forutgående skisse (s. 95 og 97). Det er festet på utsiden av hovedporten til kirkegården, på muren mellom de to portåpninger.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet.'' Norske innlegg 14.3. 1609, des. 1629, 5.3. 1707, 4.6. 1708, 29.3. 1710, 1.7. 1785, 23.5. 1788. Suppl. 1710−11 CC nr. 155, 1725 EEE nr. 690. Rentek. kgl. res. 1720−26. Kirkedepartementet, journalsaker A, mars−apr. 1824, okt. 1828.
# ''Statsarkivet i Bergen.'' Prestearkivet: Inventarbok for Domkirken 1616−1642. Biskopens arkiv: Brev 1702−1703. Kopibok kirker og fattighus nr. l (l729−1734), nr. 2 (l734−1737, nr. 6−8 (l 740−1750). Stiftamtmannen i Bergen: Kopibøker 1705−1710. Regnskap 1706−1825. Stadsportarkivet: Brev til inspeksjonen 1822−1871.
# ''Universitetsbiblioteket i Bergen.'' Manuskripter MS 255/1, 537/28, 537/29, 537/30, 537/31, 539, 539b, 631, 648b, 650, 838, 959/2.12.
# ''Bergen kommune. Kirkeseksjonen.'' Fortegnelse over graver på Domkirkegården, påført dødsdatoer.
# ''Bergen byarkiv.'' Bergen formannskap, henlagte saker. Bygningskommisjonens forhandlingsprotokoll. Bergen magistrat, innkomne saker. Bygningssjefens kontor, byggeanmeldelser. Kirkeverge Helge Johnsens samlinger. Domkirken. Arkivboks 1−11 (1697−1884). Bergen kirkevesen, boks D l−6, D 8, D 10−13. Udatert «Fortegnelse over Bergen Domkirkes Inventarium», med tilføyelser fra 1937. Protokoll med inventarfortegnelse vedk. Bergens kirker 1910−1917.
# ''Det antikvariske sentralarkiv. Riksantikvaren, Oslo.'' Arkitekt Peter Blix’ innberetninger om undersøkelsene i Bergen Domkirke 1870−71 og 1880−83.
# Hans-Emil Lidéns innberetninger. 1963, 1965−66, 1969, 1970.
# Restaureringsrapporter. Korrespondanse. Opplysninger om inventarstykker.
# Registrering av gravminner ved Sigrid Christie 1947.
# Registrering av diverse inventar ved kunsthistoriestudenter i Bergen 1970−1972.
# Opplysninger fra organist Kristen Øgaard etter opptegnelser av organist Oscar Hansen (1903−1969).
===Trykte kilder===
# Christopher Frimann, Stiftelser og Gavebreve i Bergens Stift, I, Kbh. 1774.
# L. Sagen og H. Foss, Bergens Beskrivelse, Bergen 1824.
# Diplomatarium Norvegicum.
# Norges gamle Love indtil 1887, Utg. R. Keyser og P. A Munch, II, Chra. 1848.
# Chr. C.A. Lange, De norske klostres historie i middelalderen, 2. utg., Chra. 1856. «Bergens Rimkrønike», Norske magasin, Utg. N. Nicolaysen, I, Chra. 1858, s. 6−37.
# N. Nicolaysen, Norske Stiftelser, III, Chra. 1858.
# Norske magasin, I−III, Utg. N. Nicolaysen, Chra. 1858−1870.
# Norske Rigs-registranter, I−XII, Chra. 1861−1891.
# Bergen kommuneforhandlinger. (Mangfoldiggjort fra 1837, trykt fra og med 1865.)
# Bergens Borgerbog 1550−l751, Utg. N. Nicolaysen, Kra. 1878.
# Yngvar Nielsen, «St. Catharinas og St. Dorotheas Gilde i Bergen», Det Norske Videnskabs-Akademi, Forhandlinger, Chra. 1878.
# B. E. Bendixen, «Domkirken og dens Restauration», Bergens Tidende, 1879, nr. 36, 37, 40, 42. «Hákonar saga Hákonarsonar», Icelandic Sagas, II, Utg. Guðbrandur Vigfusson, «Rolls Series» 88/2, London 1887.
# Islandske Annaler indtil 1578, Utg. Gustav Storm, Chra. 1888.
# Johan Fredrik Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, I, Kra. 1895.
# B.H.F.S., Bergen 1895−1981.
# B. E. Bendixen, «Et gravsted i Bergens Domkirke», B.H.F.S. 5, 1899,1, s. 15−17.
# B. E. Bendixen, «Mariakirken og dens udstyr», B.H.F.S. 5, 1899, II. Om Witteepitafiet s. 71−72.
# Friedrich Bruns, Die Lübecker Bergenfahrer und ihre Chronistik, Berlin 1900.
# Hansisches Urkundenbuch, IX, Leipzig 1903.
# B. E. Bendixen, «Bergenske klokkestøbere», B.H.F.S. 10, 1904, VIII. [Hilbrandt Meyer,] Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad Bergens Beskrivelse ved Borgemester Meyer. Første bind skrevet udi Aaret 1764. Utg. B.H.F.S. ved B. E. Bendixen, Bergen 1904. (Om Domkirken: Cap. VII, s. 154−189 + tegning av eksteriøret.)
# B. E. Bendixen, Tillæg og Rettelser til Hildebrand Meyers Bergens Beskrivelse, Bergen 1905. (Om Cap. VII, vedk. Domkirken: s. 43−57, med 5 illustrasjoner.)
# Johan Bøgh, «Johan Georg Müller, Professor Dahls saakaldte «første lærer».», Kunst og Kultur (festskrift til Lorentz Dietrichson). Kra. 1908, s. 177−196.
# Kristiania Kunstindustrimuseum, Gammel Guldsmedkunst i Arbeider fra 15. til 19. Aarhundrede, Kra. 1909.
# Innstillinger fra Bergens kirketilsyn med menighetsstyrebeslutninger, 1909−1923.
# B. E. Bendixen, «Johan Conrad Ernsts beretning til kongen om Bergens gjenbygning efter branden 1702», B.H.F.S. 18, II, 1912. (Domkirken s. 6−10.)
# Karl Walter, Glockenkunde, Regensburg 1913.
# B. E. Bendixen, «Das Franziskanerkloster zu Bergen in Norwegen», Franziskanische Studien, Münster 1914, s. 204−229.
# Anthon M. Wiesener, «Malermestrene Müller i Bergen», B.H.F.S. 20, 1914, s. 107−114.
# Sverris saga etter Cod. AM 327 4°, Utg. Gustav Indrebø, Kra. 1920.
# Innstillinger fra Bergens kirkelige fellesråd, 1924−1971.
# Wiesener, A. M., «Professor Dahl om Domkirken og Holbergs Hus,» B.H.F.S. 33, 1927, s. 269−280.
# Anders Bugge, Bergens Domkirke. Historisk oversikt. Bergen 1931.
# Vestlandske Kunstindustrimuseum, Gammel bergensk gullsmedkunst. Katalog over utstillingen av Thv. Krohn-Hansen, Bergen 1937. Tillegg, Vestl. Kunstindustrimuseums årbok, 1941.
# Edvard Edvardsen, «... Bergen udi Norrige... Første Part, ... Til Annum 1694», Utg. B.H.F.S. ved Olav Brattegard, B.H.F.S. 55/56, 1949/50, Bergen 1951, s. 80 ff.
# Roar Hauglid, Akantus, II, Oslo 1950, s. 120, 121,130.
# Edvard Edvardsen, «... Bergen udi Norrige ... Anden Part, ... Til Annum 1684», Utg. B.H.F.S. ved Olav Brattegard, B.H.F.S. 57/58, 1951/1952, s. 29−33.
# Hallvard S. Bakken, «Fra mester Gebles bibliotek», Bergens Tidende, «Godbiter fra Samlingene» nr. 7, 1953.
# Sigrid Marie Christie, Våre gravminner under klassisismen. Fortidsminner XXXVIII, Oslo 1954.
# Thv. Krohn-Hansen og Robert Kloster, Bergens gullsmedkunst fra laugstiden, [I−II] Bergen [1957].
# Absalon Pederssøn [Beyer], Dagbok og Oration om Mester Geble, Tekstbind, Ved Ragnvald Iversen, Oluf Kolsrud og Kristen Valkner, Oslo/Bergen 1963.
# Mattias Tveitane, «Some old Books in the Bergen University Library», Tidskr. f. Bok och Biblioteksväsen, 1964, s. 52−62.
# Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, Bergens gullsmedlaug i 400 år, 1568−1968, Bergen 1968.
# Einar Molland, «Når kom fransiskanerne til Norge?» Historisk tidsskrift, bd. 48, Oslo 1969, s. l−15.
# Absalon Pederssøn [Beyer], Dagbok og Oration om Mester Geble, Kommentarbind ved Halkild Nilsen, Bergen 1970.
# Hans-Emil Lidén, Domkirken i Bergen. [Bergen 1973.]
# Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, I−II, Oslo 1973.
# Asbjørn Hernes, «Kongsbergorglets byggmester», Norsk kirkemusikk, 1974, nr. 3, s. 98−101.
# Povl Eller, Salvingerne på Frederiksborg, Kbh. 1976.
# Dag H. Sæverud, Bilthuggerbarokken i vestnorske kirker. En studie i den bruskbarokke stilen i Bergen 1635−1700, MS 1979.
# Norges kirker, Bergen, bd. I, Oslo 1980.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Bergen domkirke sokn]]
[[Kategori:Bergen domkirke prestegjeld]]
[[Kategori:Bergen Domprosti]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 2]]

Slavekirken på Bergenhus

2025-08-27T12:07:31Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1983''

===Bakgrunn===
I tilknytning til «Bergens Festnings Straffeanstalt» det såkalte «Slaveriet» på Bergenhus, ble det i 1840 innredet et eget kirkerom − Slavekirken − i Håkonshallens kjeller-etasje. Ordningen med slavekirken varte visstnok ved til 1878 da anstalten ble nedlagt.

==Kilder==
# ''Bergen 1814−1914,'' utg. Bergens kommune, red. Carl Geelmuyden og Haakon Schetelig, bd. l, Bergen 1914.
# D. Thrap, «Bergens Strafanstalter i 1850−60 Aarene.» ''B. H. F. S.'' 18, Bergen 1912.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 2]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]

Slavekirken på Bergenhus

2025-08-27T12:06:13Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
I tilknytning til «Bergens Festnings Straffeanstalt» det såkalte «Slaveriet» på Bergenhus, ble det i 1840 innredet et eget kirkerom − Slavekirken − i Håkonshallens kjeller-etasje. Ordningen med slavekirken varte visstnok ved til 1878 da anstalten ble nedlagt.

==Kilder==
# ''Bergen 1814−1914,'' utg. Bergens kommune, red. Carl Geelmuyden og Haakon Schetelig, bd. l, Bergen 1914.
# D. Thrap, «Bergens Strafanstalter i 1850−60 Aarene.» ''B. H. F. S.'' 18, Bergen 1912.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 1]]

Bergen domkirke

2025-08-27T12:05:15Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''

===Bakgrunn===
Bergens nåværende domkirke er bygget på strandvollen på østsiden av Vågsbunnen. Sjøen gikk helt inn til kirken før Vågens innerste del ble fylt ut i løpet av middelalderen. Kirken lå i utkanten av det middelalderske byområdet, ved innfartsveien fra sør.

Kirken er viet til St. Olav. Første gang den nevnes i skriftlige kilder er i 1181, da bondehøvdingen Jon Kutiza overfalt kong Sverre i Bergen. Noen av Sverres menn flyktet da inn i ''Olavskirken i Vågsbotn'' (Sverres saga s. 54). På denne tid har kirken antakelig vært en vanlig sognekirke, men en gang i kong Håkon Håkonssons regjeringstid (1217−63) må ''fransiskanermunker'' ha overtatt kirken og bygget et kloster ved den. (Molland 1969, s. l ff.). Antakelig brant den ved den store bybrannen i 1248 (Kfr. bd. l s. 134).

I Håkon Håkonssons saga nevnes at kongen lot bygge Olavskirken og klosteret med på sin kostnad (Vigf. s. 358). Opplysningen kan referere til en gjenoppbygning av Olavskirken i Vågsbotn etter brannen i 1248, men kanskje snarere til bygging av dominikanerklosteret ute på Holmen som også hadde en kirke viet til St. Olav (og Erik). (Kfr. bd. l s. 173.) Kirken brant i 1270. (Isl. annal. s. 138). I 1276 nevnes den i byloven som endepunkt for gangvakten om natten (Ngl. II, s. 241). I 1277 testamenterte kong Magnus Håkonsson (Lagabøter) fransiskanerne i Bergen 12 mark i sterlinger og 700 mark i vanlig mynt til klosterets oppbygging. Det opplyses i testamentet at gaven allerede er utbetalt. I samme testamente velger kongen seg kirkelig gravsted hos minorittbrødrene (fransiskanerne) i Bergen, «og når det gjelder dette valget av gravsted, forbyr vi strengt i Guds navn at noen som står oss nær, hva enten det er gjennom blodsslektskap, giftermål eller vennskap, skal foreta seg noe som står i strid med denne vår vilje». (DN IV, 3). I de stockholmske minoritters diarium er det under l. juni anført: «Døde Magnus, Norges konge, og ble begravet hos minorittene i Bergen». (Lange 1856, s. 341 note), l. juni er muligens begravelsesdagen siden kongen døde 9. mai. Etter dette må en tro at kongen ble gravlagt i kirkens kor i 1280, men graven ble ikke gjenfunnet da grunnen under gulvet ble utgravd under restaureringen i 1880−83.

Kong Magnus Håkonssons store gave, og vel også hans ønske om å bli gravlagt hos fransiskanerne i Bergen, førte til at kirkens kor ble ombygget og vesentlig utvidet etter 1270-brannen. Den gjenoppbygde og utvidede kirke ble innviet Filips og Jakobs dag (l. mai) 1301 av biskop Narve (Bergens rimkrønike). Kirkens skrudhus, som må være samtidig med korutvidelsen, er nevnt i et diplom fra 1309 (DN IV, 82).

Fransiskanerne tilgodesees i en rekke norske og tyske testamenter fra slutten av 1200-årene og like frem til 1525. Av norske testamenter kan nevnes Gaute av Tolgas fra 1288 eller tidligere (DN II, 24), Bjarne Erlingssons fra 1308 eller 1309 (DN XV, l), fru Torbjørgs fra 1324, hvor klosteret får hele 35 mark (DN I, 177), Eindride Simonssons testament-tillegg fra 1337 (DN I, 243), kong Magnus Erikssons testamente fra 1347 (DN V, 193), Arvid Ingjelssons fra 1430 (DN V, 597), Gert Smedekens fra 1475 (DN VII, 480) og endelig Stavanger-bispen Alf Torgeirssons testamente fra 1479 (DN IV, 987).

En rekke tyske bergenfarere betenker klosteret og kirken i sine testamenter. (Kfr. Bruns 1900, register). I noen av testamentene gis det også gaver til et Katharina og Dorothea gilde som var knyttet til kirken (f.eks. Bruns s. 39). Ved opprettelsen av gildet i 1397 ble det bestemt at det skulle leses sjelemesser for avdøde gildebrødre hos fransiskanerne (ant. ved et Katharina-alter i kirken) og ved Dorothea-alteret i dominikanerkirken. Gildebrødrene hadde alt nødvendig messeutstyr til de to altrene. (Nielsen 1878. Hansisches Urkundenbuch V, Lpz. 1899, nr. 296.)

Ved vitaliebrødrenes overfall på Bergen i 1393 ble det kjempet ved fransiskanerklosteret. En av vitaliebrødrenes anførere, kalt ''Mækinborg'' (fra Mecklenburg) ble drept og begravet i klosterkirken. (Isl. annal, s. 422). Kirken brant i 1463 eller -64. (DN VII, 463, Hansisches Urkundenbuch IX, nr. 156). I 1484 ble det holdt en synode for hele provinsen ''Dacia'' (dvs. Danmark, Norge og Sverige) i klosteret (Lange 1856 s. 343).

I 1537 ble det bestemt at fransiskanernes kirke skulle tas i bruk som domkirke, til erstatning for domkirken ute på Holmen (Bergenhus) som ble revet i 1531 (kfr. bind 1, s 145). Kirken sto da åpenbart delvis som ruin. Bergens første protestantiske biskop, Geble Pederssønn, fikk satt kirken i stand før sin død i 1557. Han bygget også et tårn på den. Tårnet, som sees på Scholeus-stikket fra ca. 1580, sto omtrent midt over skipet.

Skrudhuset var på denne tid delt i to deler. En del var innredet til ''bibliotek'' med benker og hyller. I tillegg tjente det som lokale for konsistorialretten (en geistlig rett) og som skolestue for latinskoleelevene. (Absalon Pederssøn, Oration s. 60).

I 1600-årene fikk kirken i hovedtrekkene den form vi nå kjenner. Den ble utvidet mot sør så den fikk toskipet langhus, og Gebles tårn ble erstattet av et vesttårn. Opptakten til disse arbeidene ble gjort allerede i 1599, da man fikk kongens approbasjon på planene, samtidig som det ble gitt tillatelse til å ta stein fra klosteret og Nonneseter kloster til arbeidet. I 1600 ble det oppnevnt fire borgere som skulle ha oppsyn med byggearbeidene, men selve arbeidet ble, ifølge en opplysning fra 1703, ledet av en «døktig Ingenieur og udi Civil Bygning erfaren Mand» som ble oppsendt fra København (brev fra biskop Randulf i bispearkivet, Bergens statsarkiv). I 1602 ble det bestemt at alle landskirker i Bergens stift skulle bidra med 4 daler hver til reparasjonen av kirken. (Kfr. N.R. III, s. 583, 613 og 664).

Kirken brant både i 1623 og i 1640, men ble begge gangene istandsatt temmelig raskt.

Etter den store bybrannen i 1702 ble kirken gjenoppbygget under ledelse av arkitekt Johan Conrad Ernst, som var blitt sendt opp fra København for å lede gjenreisningsarbeidet i byen, og byggmester Johan Martin Heintz. Langhuset ble oppført så å si fra grunnen av, mens kormurene og tårnfoten i vest, som var bedre bevart, ble beholdt. Heintz forhøyet tårnet. I 1743 stod det ferdig i den skikkelse det har idag.

I 1880−83 gjennomgikk kirken en omfattende restaurering under ledelse av arkitekt Christian Christie. Sideskipet ble ved denne anledning revet og gjenoppbygget fra grunnen av. I forbindelse med restaureringsarbeidet foretok arkitekt Peter Blix bygningsarkeologiske undersøkelser av murverket og grunnen under kirken.

I 1963−69 ble kirkebygningen satt istand under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen. Den fikk i alt vesentlig beholde den form arkitekt Christie ga den, men sporene i murverket etter dens lange og omskiftelige historie ble gjort mer synlige. Samtidig ble bygningen oppmålt og undersøkt med tanke på foreliggende publikasjon.

Etter reformasjonen ble fransiskanerkirken ikke bare domkirke, men også den ene av byens to norske sognekirker. Sognegrensene frem til reguleringen i 1647 kan ikke fastlegges nøyaktig, men foruten «landsognet» utenfor bygrensen (hovedsakelig bebyggelsen langs innfartsveien sørfra mellom Stadsporten og Fløen), omfattet sognet bebyggelsen i byens søndre og vestre del, innbefattet hele Strandsiden.

Etter sognereguleringen i 1647 hadde byen tre norske kirkesogn, idet bebyggelsen på Stranden fra like utenfor Muralmenningen og Klosteret ble skilt ut fra Domkirkesognet og lagt inn under det nyopprettede Nykirkens sogn. I tillegg ble grensen mellom Korskirke- og Domkirkesognet regulert. En følge av reguleringen var at Domkirkens kapellanbolig og klokkerbolig samt latinskolens rektorbolig ble liggende i Korskirkesognet. Disse tre bygningene skulle likevel fortsatt tilhøre Domkirkens sogn (N.R. IX, s. 79 ff.) I perioden 1741−1812 var Askøy sogn forenet med Domkirke-sognet. En av Domkirkens kapellaner var sogneprest til Askøy.

Sognegrensene av 1647 sto ellers ved makt til 1874. Da ble bebyggelsen på nedsiden av Strandgaten ut til Muralmenning overført til Korskirkens sogn. Byen ble dessuten utvidet ved at Domkirkens landsogn ble lagt inn under byen.

I 1885 ble Johanneskirkens prestegjeld opprettet for byens vestlige del, dvs. Sydnes, Nygård og Møhlenpris. Nøstet, Engen, Vaskerelven og Torvalmenningens vestre del ble fortsatt liggende i Domkirkens sogn, mens bebyggelsen på oversiden av Strandgaten (mellom Strandgaten og Store Markvei) ble overført til Korskirkens sogn. I 1957 ble resten av sentrumsområdet lagt inn under Korskirkens sogn. Domkirkens sogn omfattet fra da av bebyggelsen sør og vest for en linje trukket fra Fjellveien ned til Domkirken og videre langs Domkirkegaten over Rådstuplass og langs Christiesgate til grensen for den nyopprettede St. Jakob menighet.

===Bygningshistorie===
Som det fremgår av den historiske oversikt, har kirken en meget komplisert bygningshistorie. Den nåværende bygning inneholder rester av to eldre kirker. I tillegg er den blitt ombygget flere ganger.

====Den eldste kirken====
Ved utgravningen av grunnen under kirkegulvet i 1880 støtte arkitekt Peter Blix på fundamentene for den eldste Olavskirken i Vågsbotn. Funnet viste at den eldste kirken må ha vært bygget av stein.

Av Blix’ kommentarer til oppmålingstegningene fremgår at han oppfattet den eldste kirken som en rektangulær langkirke med skip og kor av samme bredde. Koret hadde apside i øst, og det var muligens et tårn i vest (Innberetning i Riksantikvarens arkiv). Et nedre, kvaderkledd parti av den nåværende kirkes nordmur med spor av en gjenmurt portal mente Blix var rester av den første kirkes nordmur.

Blix’ grunnplan samsvarer dårlig med hans egen tolkning. Den viser at den eldste kirken i tillegg til skipet må ha hatt et smalere, apsidalt avsluttet kor og antakelig også et vesttårn. Slik oppfattet også Anders Bugge grunnplanen (Bugge 1931 s. 7 ff.).

Tar en utgangspunkt i det nevnte kvaderparti i nordmuren, som utvilsomt stammer fra den eldste kirken, vil en se at partiet egentlig omfatter ''to ''partier. Ca. 11 m øst for kvaderpartiets vestgrense er det et sprang i skiftegangen, samtidig som det profilerte sokkelbåndet som ellers markerer overgangen mellom sokkel og mur i kvaderpartiet, stanser. Partiet østenfor preges av større kvadre enn lenger vest (bortsett fra endel ilappinger av nyere stein). Grensen mellom de to partier viser at det østre parti må være eldre enn partiet vestenfor. Muligens har den eldste Olavskirken vært oppført i to trinn, hvorav det østre trinn, omfattende det nå forsvunne kor, samt østre del av skipet, har vært det eldste.

Antakelig har det eldste parti fortsatt enda et lite stykke østenfor det nåværende skillet mellom kvadermur og bruddsteinsmur. Blix iakttok i 1880 at fundamentet for det kvadermurte parti av nordmuren var 6 fot dypt, mens muren videre østover var «fundamenteret ovenpaa jordsmonn». Ved utgraving av tomten til det fyrhus som ble bygget på stedet i 1883, men som ble revet i 1970, kunne sees at det dypt fundamenterte parti av muren (riktignok reparert og delvis ommurt av Blix) strakte seg vel l m forbi (øst for) grensen mellom kvadermur og bruddsteinsmur. I dette partiet kan det romanske kirkeskips nordøstre hjørne ha stått − markert av en hjørnepilaster, analog med dem vi finner i Mariakirken og Korskirken som er anlegg fra samme tid. En slik pilaster måtte nødvendigvis rives ut når det nye murparti skulle mures inn mot kvadermuren. Innvendig kan den eldste kirkes nordmur følges tilsvarende langt østover.

Lengst vest i kvaderpartiet oppdaget Blix som nevnt restene av en gjenmurt portal. Sporene er tydelige, både innvendig og utvendig i nordmuren. I dag er et av kirkens sirkelrunde vinduer plasert i portalfeltet, og ellers er portalåpningen delvis markert av Blix med nye kleberkvadre. Men i de nederste 5−6 skiftene er de opprinnelige vangeskiftene i behold. Steinene i muren er satt inn symmetrisk omkring portalens midtakse.

Portalen må ha stått temmelig nær skipets nordvestre hjørne. Etter de bevarte restene å dømme, har den hatt inntrukket døranslag med en totrinns resess utvendig. Over portalåpningen ser det ut til å ha stått et gavlparti.

Den eldste Olavskirkens kor må ha vært ca. 9 m bredt og 18 m langt, apsiden medregnet. Skipet kan ha vært ca. 20 m langt og 13 m bredt. I vest ser det, etter Blix’ tegning og opplysninger i gravningsinnberetningen, ut til å ha stått et tårn med kvadratisk grunnplan på ca. 9 x 9 m (alle mål utvendige).

====Kirken i høy- og senmiddelalder====
Vi vet ikke ''når'' fransiskanerne overtok Olavskirken, og heller ikke om de gikk igang med ombygningsarbeider i forbindelse med overtagelsen. Det siste er lite tenkbart da ordenen var fattig, ihvertfall til å begynne med. Derimot kan man ha bestemt seg for en ombygging i forbindelse med brannen som herjet kirken i 1248. Men det er også mulig at kirken ble gjenreist i sin gamle skikkelse etter 1248-brannen, og at ombygningen av kirken først ble påbegynt etter neste brann − i 1270. På bygningsarkeologisk grunnlag kan følgende 3 byggetrinn fastlegges:

l) Utvidelse av den romanske sognekirkes kor til et kor av samme bredde som skipet og med ''rett'' koravslutning.

2) Bygging av den nåværende tårnfot som en forlengelse av sognekirkens skip.

3) Ytterligere forlengelse av koret med bygging av en polygonal koravslutning (= det nåværende kor). Tårnfotens stilpreg, slik det fremtrer i portaler og vinduer, viser at denne del av kirken må være bygget etter 1270-brannen, mens koravslutningens vinduer har detaljer (profiler og ornamenter) som tyder på at korutvidelsen skjedde noe senere, høyst sannsynlig etter 1277 da kong Magnus bestemte at den bergenske fransiskanerkirke skulle være hans gravkirke. De midler han ved denne anledning skjenket klosteret, kan meget vel ha vært ment som finansieringsgrunnlag for en nødvendig ombygning av koret til et kongelig gravkor. Byggetrinn 2 og 3 kan altså med stor sannsynlighet fastlegges til perioden 1270−1301, da kirken ble innviet (s. 11). Verre er det å fastlegge når byggetrinn l ble påbegynt. Det bygningsarkeologiske materiale gir ingen holdepunkter for en datering utover at det opprinnelige kor (sognekirkens smalere kor) er utvidet i 2 etapper, og at koret følgelig må ha vært utvidet, eller i det minste påbegynt utvidet, ''før'' ombyggingen til gravkor tok til etter 1277. Det kan ha skjedd etter 1248-brannen eller etter 1270-brannen, ja sågar før 1248-brannen hvis fransiskanerne overtok den gamle sognekirken så tidlig.

''Murverk som tilhører ombyggingens l. byggetrinn. ''I den nåværende kirkes nordmur finnes et bruddsteinsmurt parti øst for det tidligere omtalte kvadermurte parti fra den eldste kirken. Partiet er murt som en forlengelse av nordmuren i den eldste kirkens skip, på utsiden av den opprinnelige kormuren. Det består av noenlunde jevnstore, liggende stein. De største steinene finnes i de nederste skiftene over sokkelen. Det er tilløp til gjennomgående skiftegang, men murverket er likevel «gotisk» av karakter med store, nøyaktig utpinnede fuger. Partiet strekker seg frem til skrudhusets vestmur, hvor også Blix har markert et skille i muren på sin grunnplan. Videre østover har murverket en annen karakter med store, tildels kantsatte stein uten gjennomgående skiftegang. Dette murverket må tilhøre byggetrinn 3. Den første korutvidelse må altså ha strukket seg ihvertfall så langt østover som til skrudhusets vestmur.

Blix mente, på grunnlag av to utstikkende fundamentrester som han fant, at det hadde stått et ''sakristi'' ved nordmuren akkurat i området hvor vi finner det beskrevne murparti. Sakristiet skulle, ifølge Blix, tilhøre den eldste fransiskanerkirken.

Det er vanskelig å etterprøve Blix's hypotese i dag fordi fundamentrestene han fant, ble ødelagt ved anlegget av det omtalte fyrhus som sto i samme område. Men siden det ikke er spor i kirkens nordmur etter noen døråpning inn til det formodede sakristi, er det tvilsomt om det har eksistert.

''Byggetrinn 2, tåmfoten''. I motsetning til partiet i nordmuren er tårnfoten kvaderkledd. Den har to portaler, en i nordmuren og en i vestmuren. Over vestportalen sitter et stort, trekoblet grindverksvindu. I sørmuren sitter to litt mindre, tokoplede grindverksvinduer av samme type som vestvinduet. Spor av et tredje, gjenmurt vindu øst for de to vinduene i sørmuren (nå dekket av skillemuren mellom tårnfot og skip), tyder på at vindusrekken må ha fortsatt østover. De bevarte deler av nordmuren har derimot ikke spor etter vindusåpninger.

Kirkens nåværende tårn er, som nevnt, fra 1600-årene. Middelalderkirken hadde etter alt å dømme ikke noe tårn, selv om det kan ha stått en liten takrytter for messeklokkene over kortaket. Avslutningen av hjørnelisénene i vest, en blindbuefrise på tårnfotens nordmur, samt spor av gavl-linjer i tårnfotens vestmur, viser hvor høyt middelalder-anlegget opprinnelig var. Buespissen i det store grindverksvinduet i vestmuren går opp over langmurenes gesimsnivå og viser at kirken på dette tidspunkt ikke kan ha hatt noe flatt loft. Spor av hvelv er det heller ikke i murverket. Kirken må derfor enten ha hatt trehvelv eller en såkalt åpen takstol (sprengverkstakstol). På denne bakgrunn er det bemerkelsesverdig at det er anlagt en vindeltrapp i vestmuren, like ved bygningens nordvestre hjørne. Den mest nærliggende forklaring er at trappen kan ha ledet opp til et arrangement som blindbuefrisen på nordmuren har vært en del av. Noen tilsvarende frise har det ikke vært på sørmuren. Her ville den også ha kommet i konflikt med buetoppene i grindverksvinduene.

Frisens øverste skift har en rekke hull etter bjelker. Hullene står med en regelmessig avstand av 2 m. De står så regelmessig og er så presist utformet at det neppe dreier seg om vanlige stillashull. Dessuten står de så å si i murkronenivå. Antakelig dreier det seg om hull for bærebjelker til en ''vektergang'' som har kraget ut på murens nordside. Fra en gang på dette sted ville man i middelalderen ha hatt utsyn over hele byområdet. I bygningens sørøstre hjørne er det fremdeles en ''brønn'' i muren som var tilgjengelig både innenfra og utenfra.

''Byggetrinn 8, ombygging til kongelig gravkor. ''Resultatet av byggetrinn l og 2 var en rektangulær, enskipet kirkebygning hvis bredde tilsvarte bredden av den gamle sognekirkes skip (ca. 12 m), og lengden sognekirkens samlede lengde (apsis og tårn medregnet) = ca. 40 m. Koret kan ha vært ca. 10 m langt. Det nye kor (byggetrinn 3) ble bygget som en forlengelse østover av kor II, enten nå dette sto ferdig eller bare var påbegynt. Det ble ca. 30 m langt og avsluttet av en polygonal apside med store grindverksvinduer. I hvertfall ett tilsvarende vindu fantes også i sørmuren, mens nordmuren ikke fikk vinduer. Byggematerialet var bruddstein med klebersteins kvaderinnfatninger rundt dører og vinduer. Langkoret fikk fire regulære kryssribbehvelv på konsoller, mens høykoret og apsiden fikk et irregulært seksdelt hvelv som gikk ned på tynne halvsøyler. Skillet mellom kor og skip må ha vært markert av en vid bue over fundamentene for den første kirkes korskillemur (se s. 40). Såvel hvelvenes skjoldbuer som apsidevinduene i det forlengede kor gikk opp til et høyere nivå enn gesims-nivået i vest (markert av blindbuefrisen på tårnfotens nordmur). Dette burde normalt ha ført til at langmurene i den eldre kirken, som nå ble stående som skip i den utvidede kirke, ble forhøyet. Om dette virkelig skjedde, er usikkert. Visse spor kan tyde på at kirken har hatt to gesimshøyder (se s. 19). Som nevnt er det ikke spor av hvelv i den nåværende tårnfot. Alt taler derfor for at kirkens skip forble hvelvløst, selv om det forlengede kor fikk hvelv. Derimot kan man ha lagt inn et flatt bjelkeloft over skipet uten å komme i konflikt med vestvinduet dersom gesimsnivået over skipets vestre del (nåv. tårnfot) ble forhøyet. Hvis ikke, må skipet fortsatt ha hatt åpen takstol.

Kirkens hovedalter må ha stått på linje med de tre sittenisjene i sørmuren. Øst for de tre nisjene er det et repositorium og en piscina i muren, mens det vest for de tre nisjene var en døråpning som førte fra koret inn til et rom i klosterets østfløy. Denne åpningen ble gjenfunnet i 1880, men sporene etter den ble ødelagt i forbindelse med anlegget av den nye arkaderekken. Rett overfor den fører fremdeles en døråpning inn til forhallen mellom koret og kirkens skrudhus.

Ifølge skriftlige kilder brant kirken i 1463, men sikre spor av reparasjoner etter denne brannen finnes ikke. Muligens ble buepartiene i apsidevinduene ommurt etter denne brannen.

====Kirken i 1500-årene====
Etter at den gamle fransiskanerkirke var blitt byens domkirke i 1537, satte Bergens første protestantiske biskop, Geble Pederssønn, i gang store istandsettelsesarbeider.

Absalon Pederssøn Beyer forteller i sin «Oration om mester Geble» at Geble lot en dansk snekker, Niels Hanssen fra Nakskov, bygge tak over vestre del av kirken («nedre Kircken») som var «saa got som fordærfvet baade paa Tag oc Muur». Nordmuren («mod Skolen») var så dårlig at den midlertidig måtte støttes opp. Geble lot en skotsk byggmester ved navn Odu eller Odis bryte den ned og gjennoppmure. Til arbeidet ble brukt «hærlige Steene» fra Jonsklosteret. Den skotske byggmesteren hugget også et «S. Hansis Billede, som staar i Muuren». Dette skjedde i 1548.

Også sørmuren («til Bispegaarden») sto til nedfalls. Den ble foreløpig tekket med bord og «forblef [slik] i mange Aar». Etter at kirken hadde fått tak, gikk Geble i 1553 i gang med å bygge et tårn på den. Oluff Liffsøn (Snekker) var mester for arbeidet, og det ble bygget «enter S. Oluffs Kirckis Torn j Amsterdam» (Oration s. 59). I Absalons dagbok for 7/4 1564 (s. 63) bekreftes at tårnet ble bygget av tre.

Noen spor av byggearbeidene fra 1500-årene synes ennå å være bevart i kirkens murer. Dessuten har vi på Scholeus-stikket en fremstilling av hvordan kirken tok seg ut omkring 1580.

Ifølge Scholeus-stikket var biskop Gebles tårn et midttårn i kirkens fulle bredde. Det var delt i to etasjer av en kraftig gesims, og kronet av en løkkuppel. Muligens er det denne løkkuppelen som ligger til grunn for Absalons opplysning om at tårnet ble bygget etter mønster av St. Olavs kirkes tårn i Amsterdam. Denne kirken var egentlig et Olavskapell som omkring 1500 ble bygget sammen med et såkalt Jerusalemskapell til en kirke, kalt Oudezijds Kapel. Kapellet fikk i 1500-årene en takrytter av tre i form av en åttekantet lanternin kronet av en «åpen», dvs. utekket, løkkuppel. (Opplysning i brev fra ''Rijksdienst voor de Monumentenzorg).'' Likheten med Domkirkens tårn er således relativt overfladisk dersom Scholeus-stikkets gjengivelse er riktig.

Biskop Gebles skotske byggmester kan ikke ha brutt ned og gjenoppmurt hele kirkens nordmur. Korets middelalderske hvelv sto like frem til etter brannen i 1702, da de ble revet. Partiet som ble reparert, må ha strukket seg fra koret og vestover til den nåværende tårnfot. Dets avslutning mot vest er ennå synlig i form av en l ,6 m lang ståfuge øverst i muren like øst for det nåværende tårns østmur. Fugen går fra murkronen og ned til et punkt på linje med overkant av blindbuefrisen på tårnfotens nordmur. En tilsvarende ståfuge finnes i søndre langmur. Begge fugene er sporbare både utvendig og innvendig. Like øst for fugen i sørmuren finnes anfanget for en stor teglmurt bue hvis topp-punkt må ha tangert murkronen. Bare anfangspartiet gjenstår. Resten av buen ble ødelagt ved en ombygning av muren etter 1702-brannen (se nedenfor). Buen går ned på murverket i det gjenmurte tredje vindu i sørmuren som det er funnet spor etter.

Av dette kan utledes at kirkens vestre del (tilsvarende den nåværende tårnfot) må ha hatt en gesimshøyde i 1500-årene tilsvarende den den første fransiskanerkirken hadde (markert av blindbuefrisen). Fra et punkt like øst for det nåværende tårns østmur har bygningens gesimshøyde vært hevet 1,6 m. Bygningens vestre og østre del har m.a.o. hatt tak i forskjellige nivåer. Om dette var et påfunn av den skotske byggmester eller en gjentakelse av en eldre ordning, skal være usagt (se s. 18). Mye tyder på at biskop Gebles tårn kamuflerte dette spranget. Scholeusstikket kan derfor være korrekt når det viser et tårn i kirkens fulle bredde. Om teglbuen i sørmuren ble murt opp for å avlaste muren for tårnets vekt, er usikkert. Materialet, småfallen tegl, kan tyde på at den kan være fra en noe senere tid da det ble revet ut arkadeåpninger i sørmuren (se nedenfor).

====Kirken i 1600-årene====
I 1599 ble planene om et nytt tårn og en utvidelse av kirken approbert av kongen, men det har åpenbart gått noen år før byggearbeidene ble satt i gang. Tårnet må for størstedelens vedkommende være identisk med det nåværende vesttårn. Bare øverste etasje i tårnet er nyere, bygget etter brannen i 1702.

Tårnet ble reist over middelalderkirkens vestre del. Det fikk kvadratisk grunnplan med sider lik kirkens bredde. Østmuren ble båret av en teglmurt bue som spente tvers over skipet og gikk ned på langmurkronene. Romlig sett forble tårnfoten m.a.o. en del av skipet. Først en senere innsatt skillemur (s. 27) avdelte tårnfoten fra resten av kirken. Tårnets murer er noe tynnere enn de middelalderske murene i tårnfoten. De er murt opp av bruddstein med hjørneinnfatninger av kleberkvadre. Selv om tårnet ifølge Edv. Edvardsen ble forhøyet i 1626, (B.H.F.S. 55/56 s. 80) kan det ikke ha raget særlig høyt opp over langhustakets møne. Det hadde to etasjer over tårnfoten, og var ifølge Edvardsen prydet med «et firekantet Spijr med 4 smaa Arcker paa, en af huer Side, som tillige med Spijret hafuer deres forgylte Ebler oc Fløye, oc ellers er tackt med Skeefersteen.»

Ifølge en innberetning etter brannen i 1702 var tårnet før brannen tekket «med Skiversteene med Blystrimler over alle Kanterne». Dets lydglugger (i det nåværende tårns mellom-etasje) var rundbuede og adskillige større enn de nåværende gluggene.

Omtrent samtidig med at vesttårnet ble bygget, ble det føyet et søndre sideskip til den gamle kirken. Det ser ut til å ha vært bygget av utmurt bindingsverk på murrestene etter klosterbygningene. For å få forbindelse mellom sideskipet og hovedskipet ble det brutt ut store åpninger i kirkens opprinnelige sørmur. Slik fremkom de «Sex ulige Piller som syv Arcader gjorde af ulige Distance» som arkitekt Ernst beskriver i 1703 (B.H.F.S. 18, s. 7). Det kan meget vel være i forbindelse med utbrytingen av disse åpningene at den teglsteinsmurte buen som er omtalt ovenfor, ble slått som avlastningsbue i muren.

Kirken ble i 1606 tekket med bly, men allerede i 1609 var blytaket «heel udueligt» så man søkte om kongelig tillatelse til å legge et tre- eller spontak på kirken.

Domkirken brant to ganger i løpet av 1600-årene, først i 1623, deretter i 1640, men skadene på selve bygningen kan ikke ha vært så omfattende da kirken ble tatt i bruk igjen relativt raskt.

====Kirken etter brannen i 1702====
Den store bybrannen i 1702 skadet nok Domkirken langt mer enn brannene i 1623 og 1640 hadde gjort. Verst gikk det ut over langhuset, hvor store deler av nordmuren, den gamle gjennombrutte sørmuren og sideskipet sør for den måtte rives. Koret og skrudhuset hadde klart seg bedre, takket være hvelvene, og også de nedre, middelalderske deler av vesttårnet var i brukbar stand. Men i de øvre delene av tårnet var murverket svært brannskadd.

Arkitekt ''Johan Conrad Ernst'' planla gjenreisningen av kirken mens byggmester ''Johan Martin Heintz'' ledet byggearbeidene. Av arkitekt Ernsts innberetning til kongen av 7/1 1704 (B.H.F.S. 18, nr. II) fremgår at kirken ble planlagt med samme størrelse og form som tidligere. Hovedskipets nordmur og sideskipsmuren ble revet og gjenoppbygget fra de tidligere vinduers sålbenksnivåer av. Kirkens opprinnelige, men senere gjennombrutte sørmur ble revet til grunnen og erstattet av en arkaderekke, bestående av tre åttekantede pilarer og to pilastre mot henholdsvis korets og tårnfotens sørmur.

Nordmuren fikk seks store rundbuede vinduer som parvis ble plassert vis à vis arkadebuene. Dette ble gjort for symmetriens skyld, og for å gi lys til sideskipet. Dette hadde riktignok vinduer i sørmuren, men pulpiturstoler i flere etasjer stengte dette lyset ute etterhvert. Koret og tårnfoten beholdt sine middelalderske vindusåpninger, men noe av de opprinnelige lysåpningene ble avblendet. Korets østre vindu (bak altertavlen) ble gjenmurt. Kirkens vestportal skulle omformes til en portal i klassisk stil, men planen ble aldri gjennomført. Tårnfotens nordportal ble gjenmurt, men senere gjenåpnet, muligens i forbindelse med anlegg av et gravkapell utenfor kirken. I 1824 ble både vestportalen og nordportalen i tårnfoten forhugget i forbindelse med at dørene fra nå av skulle slå utover. Det nye sideskip fikk inngang i vest. I tillegg fantes det to dører i sørmuren. I nordmuren var det to høytsittende døråpninger mellom vinduene inn til pulpiturer langs muren. Trapper fra kirkegården førte opp til disse dørene.

Av økonomiske grunner ble korhvelvene ikke reparert, til tross for at de ved befaringen like etter brannen ble funnet brukbare. I stedet ble de revet, og koret og hovedskipet fikk et trepassformet tønnehvelv av tre. Over dette ble bygget «It fuldkommen Sperre Tag med en liggende og vel forbunden Tagstoel ofver Kirkens begge Parter, betægt med graae dobbelt brændte Pander... lagt i Kalck».

Den gjenoppbygde kirke ble innviet l. juledag 1706. På dette tidspunkt var man imidlertid ennå ikke kommet skikkelig i gang med byggearbeidene på tårnet. Den opprinnelige plan for gjenoppbyggingen av tårnet gikk ut på å forhøye det seks alen og forsyne det med to murede hvelv, ett over og ett under klokkene. Tårnet skulle dekkes av en huggenstens «Kybbel» (kuppel) med en «ziirlig Pyramide og Spiir derofver» som også skulle mures (se tegn. s. 20).

Situasjonen slik den var før gjenoppbyggingen av tårnet tok til, fremgår av en tegning av Heintz (mrk. A, s. 21). Murene i tårnets øverste del var tynnere enn lenger nede, slik at klokkeetasjens gulv kunne hvile på utkragninger i murene. Da øvre del av tårnet ble inspisert, viste det seg at murverket var så brannskadd at det måtte forsterkes ved en innvendig påfôring. I 1710 var dette arbeidet gjort, tårnet var forhøyet med 6 alen og et ''spissbuet'' hvelv var slått over klokkeetasjen. (Kfr. tegn. mrk. B, s. 21). Over tårngesimsen var «kybbelen» påbegynt. Den var murt som en klebersteins avdekning over hvelvet. Heintz fikk nå betenkeligheter med det fortsatte arbeid. P.g.a. det bergenske klima og de dårlige erfaringer han hadde gjort med en tilsvarende løsning i Korskirken, foreslo han at det istedenfor at man murte videre «over den giorte Kybbel, maatte blive giort en Taarn-Spiir af Træ, efter hosstaaende Afritz lit. D [s. 21], som udenpaa med Kaaber kunde blive tæcket.»

Forandringen i byggeplanene ble approbert i 1713, men p.g.a. pengemangel sto arbeidet i stampe. I 1725 var tårnavdekningen helt ødelagt av regn som hadde trengt inn «kybbelens» murverk. Det ble nå søkt om tillatelse til å rive hvelvet og «kybbelen» ned til tårngesimsen og istedenfor bygge «eet Italiensch Tag eller Cuppel» av tre, tekket med kopper. På forhånd var tårnavslutningens utforming blitt livlig diskutert Noen ville ha en «simpel Coupel», skriver Hilbrandt Meyer (s. 171), andre et høyt og kostbart spir. «Endelig opreiste sig det tredie Partie, som gik en Mellem Vei imellem begge disse foregaaende, saaledes at der blev iagttaget Stædets Omstændigheder og en fornuftig Lighed imellem Zirlighed og Styrke». Resultatet ble et spir «av den Form og Skikkelse som det endnu viser sig». Hvem det er som har æren for utformingen, er ukjent. Heintz reiste fra Bergen i 1716, og døde visstnok like etter. Kulen, hanen (som sto på det gamle spir før brannen 1702) og stjernen ble oppsatt 13/10 1725 «under ''Trompeters og'' andre blæsende ''Instrumenters'' Lyd». Året etter begynte man å tekke spiret med kopper. Fjerde side av nedre hjelm eller «Coupel» ble imidlertid ikke tekket før i 1736 og lanterninen først i 1743. (H. Meyer).

Hvorvidt tårnets nedre hvelv (under klokkeetasjen) ble bygget, er uvisst. Det er ingen spor etter det. Derimot ble den gamle teglmurte bue som bar tårnets østmur undermurt med to nye konsentriske teglbuer. Buene gikk ned på fremspringende murvanger. Fra nå av ble altså tårnfoten skilt ut som et eget rom i forhold til skipet. Partiet mellom den eldre buen og de to nye buene ble fylt ut av bruddsteinsmur. Hensikten med forhøyelsen av tårnet var ifølge arkitekt Ernst å få anbragt lydgluggene over kirketaket så «Klockene kand have deres rette resonantz som

Kierckens tag ellers forhindrer». (B.H.F.S. 18, II). Dessuten var den et ledd i brannsikringen av kirken. Tanken var at spiret på grunn av sin høyde skulle gå klar av flammer og gnister selv om bebyggelsen rundt tårnet brant.

Et annet ledd i brannsikringen var ombyggingen av tårngluggene. Klokkeetasjens glugger hadde før brannen vært større, men de ble omformet av Heintz så de fikk omtrent samme størrelse og spissbuede overdekning som gluggene i tårnets nye, øvre etasje. Det er mulig at Heintz har tatt sitt utgangspunkt i gluggene i tårnets nedre etasje, som synes å ha hatt spissbuede åpninger fra begynnelsen av. Bemerkelsesverdig er det også at han på sine tegninger forandrer hvelvene så de blir spissbuede etter først å ha tegnet dem rundbuede. Utformingen av såvel glugger som hvelv må oppfattes som et bevisst forsøk på «stiltillempning».

Bortsett fra rene vedlikeholdsarbeider skjedde det etter gjenreisningsarbeidet ikke stort med kirkebygningen før restaureringsarbeidene tok til i 1880-årene.

Kirkebygningen gjennomgikk en hovedreparasjon i 1786−91. Denne omfattet bl.a. at alt murverk ble utbedret og pusset, og at nye gulv og nye sutak ble lagt. Tårnet fikk ny koppertekking. Tårnet måtte forøvrig tekkes på nytt i 1804 og i 1842.

''Gravkapeller.'' Allerede før brannen i 1702 lå det en krans av gravkapeller rundt korapsiden. Fire av dem hadde innganger direkte fra koret gjennom dører som var brutt ut i muren under korvinduene. Etter 1805 ble dette forbudt. De kapellene som fortsatt var i bruk, måtte fra da av ha inngang fra kirkegården. Et femte gravkapell lå øst for forhallen mellom skrudhuset og koret. Det hadde inngang fra forhallen. Det vesle tønnehvelvede rommet vest for forhallen som i middelalderen må ha tjent som oppbevaringssted for kirkens kostbarheter, ble i 1600-årene omgjort til gravkapell. Det hadde i 1800-årene inngang fra kirkegården i vest. På loftet over forhallen var det også et gravkapell, og et annet kapell lå «paa Domkirkens nordre Langvegg, ved Taarnet», dvs. like ved tårnfotens nordportal. På kirkens sørside, i kroken mellom tårnet og søndre sideskips gavl, lå nok et gravkapell.

Tre av gravkapellene ble revet i forbindelse med restaureringen av skrudhuset i 1871. De øvrige sto visstnok frem til restaureringen av selve kirken i 1880−83 (om gravkapellenes eiere, se s. 96ff.)

====Restaureringsarbeidene i 1880-årene og senere arbeider====
I 1880−83 ble kirken restaurert etter planer som var utarbeidet av arkitekt Chr. Christie. Arkitekt Peter Blix var daglig leder. Terrenget rundt kirken ble senket ca. 2 fot i vest og opptil 8 fot i øst. Inne i kirken ble samtlige graver under gulvene fjernet og 4 fot tykke jordmasser gravd ut til man kom ned på steril sandbakke. I alt ble 15 000 kubikkfot masse fjernet, skriver Blix. Under dette arbeidet kom fundamentene for de eldre kirkebygninger for dagen.

Middelalderkirkens murer ble innvendig dels undermurt, dels reparert i sine nedre deler. Korapsiden fikk både utvendig og innvendig kvaderkledning i partiene mellom de kvaderinnfattede vinduene. Innvendig ble også partiene over de tidligere hvelvs skjoldbuer kvaderkledde. Sokler og bånd ble fornyet. De utvendige støttepilarene ved apsidehjørnene viste seg å være fundamentert på restene av gravkammermurer bare en fot under terrengnivå. De ble derfor tatt ned og gjenoppført. Partiet rundt apsidens søndre vindu hellet 15−20 tommer utover. Også det måtte derfor taes ned i sin helhet og gjenoppmures. Arkitekt Ernsts arkaderekke ble også revet. Allerede i 1869 hadde Blix påpekt at østre og midtre arkadepilar var ute av lodd og truet med å styrte ned. Av samme grunn ble den østre arkadebue ifølge regnskapene ommurt i 1810.

Arkitekt Ernsts arkaderekke ble erstattet av den nåværende spissbuede arkaderekke bestående av fire kvadermurte pilarer. Sideskipets murer ble for størstedelen revet og gjenoppbygget av bruddstein med klebersteins hjørne- og vindusinnfatninger. I vest ble bygget en inngangssval og et trappetårn av tegl med utvendig klebersteinskledning. Åpningen mellom skip og tårnfot ble stengt av en bruddsteinsmur hvori ble innsatt en portal som i detaljene er en kopi av kirkens middelalderportaler, samt to døråpninger inn til det nye tverrgalleri i kirken. Tårnfotens nordportal og vestportalen samt de tre middelalderske vinduene i tårnfoten fikk delvis nye innfatninger. Det store vinduet over vestportalen fikk nye poster og nytt grindverk. Vinduene i koret fikk nye poster og nytt grindverk, basert på fragmenter som Blix fant under arbeidet.

De seks store, rundbuede 1700-tallsvinduene i skipets nordmur ble omdannet til spissbuede vinduer ved hjelp av teglfôringer. De to vestre vinduene fikk utvidelser nedover i form av sirkelrunde «roser» for å skaffe lys inn under galleriet. Nye gulv ble lagt overalt i kirken. Gulvet i tårnfoten ble lagt med teglfliser; de øvrige gulv av tre.

Kirkens tak ble tatt ned i sin helhet. Isteden fikk den sitt nåværende tak med brutt himling lagt inn under saksesperr og hanebjelker og med synlige bindbjelker under himlingen. Tårnfoten fikk nytt loft lagt opp på innmurte klebersteins konsoller.

Kirkens murer ble brettpusset innvendig. Utvendig ble tårnets, nordmurens og korets kvaderflater stående upusset. Det øvrige murverk ble sementpusset. Et varmluftsystem med kanaler under kirkegulvet ble innlagt, og i samband med dette bygget man et fyrhus ved kirkens nordmur, like vest for skrudhuset.

Forslag om en ''re-restaurering'' av kirken ble fremmet i 1920-årene. En arkitektkonkurranse ble avholdt i 1931. Vinner av denne ble arkitekt Ø. O. Klingenberg, Oslo. Økonomiske vanskeligheter satte imidlertid en stopper for realiseringen av planene.

I perioden 1963−71 ble kirken istandsatt under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen. Innvending ble pussen fra restaureringen i

1880−83 hugget ned i de middelalderske deler av kirken og skrudhuset og erstattet av et tynnere pussdekke som lar detaljer i murverket komme til syne. Tårnets utvendige puss ble fornyet. Fyrhuset fra 1883 ble revet, og et nytt sakristi og et venterom for dåpsbarn ble bygget til skrudhuset vest for dette. Kirken har i dag l 000 sitteplasser.

==Bygningsbeskrivelse==
Den nåværende domkirke har toskipet langhus med enskipet, polygonalt avsluttet kor i øst og tårn med kvadratisk grunnflate i vest. Kirkens lengde er 60,5 m, utvendig målt, mens bredden, sideskipet medregnet, er 20,5 m. Tårnets bredde er 13 m, mens korets bredde er 13,5 m (begge mål utvendige). Nord for koret ligger et kapell som er identisk med 1700-årenes «Capitul» og middelalderens skrudhus, en bygning på 16 x 9 m utvendig målt. Kirkens orientering avviker 15° mot sør fra geografisk øst-vest-akse.

===Murverket===
''De eldste deler av nordmuren. ''

Kirkens eldste deler er et 16 m langt parti av nordmuren under vinduene i skipet. Det er oppført av bruddstein med utvendig kvaderkledning av kleberstein. Murtykkelsen er ca. 1,5 m. Ifølge arkitekt Blix var denne del av nordmuren fundamentert 6 fot dypt.

Antakelig har yttermuren fra først av stått med et par skift synlig sokkelmur av bruddstein under kvaderkledningen. Som det fremgår av den bygningshistoriske oversikt, er kvadermurens østre del eldst. Denne del har ikke profilert sokkel, mens det noe yngre parti vestenfor, med rester av en gjenmurt portal, har et sokkelprofil av samme type som Mariakirkens og Korskirkens dobbeltsvungne sokkel-profil. For øvrig skiller det eldste partiet seg ut fra portalpartiet ved at kvaderdimensjonene er større, med skifthøydene på opptil 50−60 cm. Det yngre partis to nedre skift er 40−50 cm høye, for øvrig varierer skifthøvdene i dette partiet 20−30 cm. På grunn av de ulike skifthøydene innen de to partiene er fortanningsfugen mellom dem lett sporbar. Enkelte stein i kvadermuren er skiftet ut ved restaureringen i 1880−83.

Innvendig er murlivet murt opp av jevnstore, liggende bruddstein av regelmessig form med smale fuger og gjennomgående skift. Innvendig sokkels overkant må opprinnelig ha ligget ca. 40−50 cm over nåværende gulv. Sokkelskiftet er revet ut, og muren undermurt, dels med tegl, dels med småfallen bruddstein, ned til gulvnivå. Dette ble gjort ved restaureringen i 1880−83.

Tårnfotens murverk.

Også tårnfotens murer er oppført av bruddstein med utvendig kvaderkledning av kleber. Nord- og sørmuren er 1,6−1,7 m tykk, mens gavlmuren i vest har en tykkelse på ca. 1,9 m. Vesthjørnene er forsterket med 1 m brede lisener som springer 13 cm frem fra murlivene.

''Utvendig'' har sør- og nordmuren middelaldersk murverk opp til en høyde av ca. 10 m over tårnfotens gulvnivå mens middelaldermuren i vest går opp til en høyde av 12,6 m, tilsvarende vestvinduets buetoppsnivå. Nordmuren avsluttes utvendig av en blindbuefrise. I sørmuren går kvaderkledningen opp i nivå med vinduenes buetopper. Kvaderskallet er murt opp med stein som gjennomgående er noe mindre enn kvadrene i kirkens aller eldste del, men en del av den eldre kirkes kvaderkledning er antakelig brukt om igjen ved byggingen av tårnfoten. Deler av det øverste kvaderpartiet i vestmuren − nemlig områdene over hjørnelisenene − er åpenbart murt noe senere enn resten av muren. Dette har sammenheng med at denne del av kirken opprinnelig må ha hatt sin takgesims i nivå med henholdsvis blindbuefrisens topp og sørvinduenes buetopper. Fra dette nivået (som tilsvarer det nivå hjørnelisenene stopper ved), har den opprinnelige vestgavls trekantfelt reist seg. Denne vestgavlen må ha stått ennå i 1500-årene (se s. 19), men i forbindelse med byggingen av vesttårnet må kvaderpartiene på hver side av vestgavlens trekantfelt være kommet til. Skillet mellom trekantfeltets kvadermur og de senere tilføyde partiene er sporbart på begge sider ved at skiftene ikke stemmer overens fra parti til parti. Dessuten er det i de nyere partiene brukt en del tiltuktet gråstein side om side med kleberkvadre som har skråflater, og som opprinnelig kan ha dannet gavlens skrålinjer (se fotos s. 23).

''Den profilerte sokkelen'' fra nordmuren er fortsatt rundt tårnfoten, men den har her fått et tillegg i form av en fas i underkant av det dobbeltsvungne karnis-profilet. I tårnfotens nordmur holdes til å begynne med samme sokkelnivå som det eldre parti av nordmuren har, men like øst for tårnfotens nordportal knekker sokkelprofilet vinkelrett ned ca. 60 cm og fortsetter så − forkrøppet rundt hjørnelisenene − i samme nivå rundt hele tårnfoten. Under det profilerte sokkelskiftet har tårnfoten på nordsiden en fint oppmurt sokkelmur i fire skift, for det meste av kvaderstein. Dette partiet må ha vært synlig også i middelalderen.

I nivå ca. 1/2 m over nordportalens buetopp løper en ''profilert drypplist'' av kleber rundt hele tårnfoten. I nordmuren stopper den mot øst mot det eldre parti østenfor tårnfoten, vestover forkrøppes den rundt nordvestre hjørnelisene og løper ubrutt horisontalt over vestfasaden i nivå mellom underkant vestvindu og buetopp vestportal. Den forkrøppes på liknende vis rundt sørvestre hjørnelisene. Like øst for denne knekker den vinkelrett ned ca. l m og fortsetter horisontalt videre østover i nivå med underkant av sørmurens vinduer til den stopper mot søndre sideskip.

''Blindbuefrisen'' som markerer avslutningen av kvadermuren på tårnfotens nordside, er 1,5 m høy og består av en rekke nisjer eller blindarkader med trepassformete buer. Frisen springer like langt ut fra murlivet som hjørnelisenene (13 cm), og hver av nisjene er ca. 40 cm bred. Frisens overkant springer rettvinklet ut fra murlivet, mens overgangen frise-murliv nedentil formidles av en profilert drypplist. Frisen er murt som en regulær fortsettelse av kvadermuren, med samme skifthøyder og steinlengder. Buepartiet er murt strengt regelmessig. For nedre del av buenes vedkommende er motstående, symmetriske buedeler hugget ut av samme kvader, mens buetoppene er hugget ut to og to av samme kvader, bortsett fra de to ytterste buetoppene på hver side. Mellom toppkvadrene er det regelmessig skutt inn korte bindere.

Mot vest er blindbuefrisen meget pent innpasset nordvestre hjørnelisene. Mot øst stopper den tilsynelatende umotivert mot det eldre parti av nordmuren, men det kan likevel sees at frisen neppe har vært planlagt fortsatt videre østover.

I toppkvadrene er det med regelmessige mellomrom (2−2,2 m) spart ut kvadratiske hull på 10 x 10 cm. De er 40 cm dype hvor de kan måles. Hullene er så fint utformet at de må være primære, og som nevnt i den bygningshistoriske oversikt, er de tolket som spor etter en utvendig utkragende vektergang langs muren. I frisens buestein finnes flere ''steinhuggermerker.'' Det tydeligste merket er en saks med punkter for enden av hver arm og i krysset. Dessuten finnes et rettvinklet kors med tilsvarende punkter og et merke som tilsvarer runetegnet .

Steinhuggermerker (bl.a. korset) finnes også andre steder på yttermurene, samt inne i vindeltrappen i tårnfotens nordvestre hjørne. Noen tegn må oppfattes som stiliserte fremstillinger av redskaper (bl.a. vinkelhake og øks), men de fleste minner om runer. Når det gjelder de runeliknende tegnene, er det imidlertid vanskelig å skille mellom steinhuggermerker og vanlige bumerker fra senere tid.

Det opprinnelige murverk ''inne ''i tårnfoten består av bruddstein, gjennomgående murt på flasken så steinene får jevne bygg- og liggflater. Skiftene er for det meste noenlunde jevnhøye, men det forekommer tilfeller av veksling mellom høye skift av kantsatte stein og lavere bindskift. Den gjennomgående skiftegang er ganske god, særlig i de nedre deler av murene. Det som for øvrig karakteriserer murverket er brede støtfuger, som imidlertid er omhyggelig pinnet med flate hellefliser i vannrette lag. Pinning forekommer også i liggfugene.

Murverket er meget skadet av brann med tildels svære oppsprekninger og avskallinger for enkelte steiners vedkommende. Enkelte steder er brannskadene utbedret med påfôringer av tegl. Her og der finnes hull for bjelker i murene.

''Nordmuren østfor det eldste parti. Korets murer. ''

Partiet øst for det kvadermurte partiet i nordmuren (i den bygningshistoriske oversikt betegnet som ombyggingens byggetrinn l) er murt opp av bruddstein både utvendig og innvendig. Innvendig er murlivet svært ødelagt av teglsteinslapninger og undermuring, men utvendig har det samme karakter som tårnfotens innvendige murverk. Antakelig er dette partiet omtrent samtidig med tårnfoten.

Muren østenfor er middelaldersk nesten helt opp til gesimsnivå. Særlig de øvre deler av muren er murt opp av store, uregelmessige, kantsatte byggstein med synlige flater på opptil l m2 og mer. Rundt byggsteinene er pinnet med flate hellestein i rikelige mengder. Regelmessig, gjennomgående skiftegang kan ikke spores. Derimot er muren tydeligvis avrettet i visse nivåer. Murverket bærer tydelig preg av brann, særlig innvendig hvor deler av muren er lappet med tegl. På tre steder finnes rester av vekkhugne ribbestein, konsoller og halvsøyler for hvelvene som fantes i koret frem til gjenoppbygningen etter 1702-brannen. Vel 3 m øst for nordmurens østre vindu er det spor etter en gjenmurt døråpning. Åpningen er sekundært utbrutt. Den må ha ført fra sakristiloftet inn til prekestolen (før 1702) eller til et pulpitur (kfr. s. 64f).

Et mellomparti av nordmuren og apsidemuren under vinduene er murt mer forsiktig med et flertall av byggsteinene − i ett parti sekundært brukte kleberstein − liggende på flasken, og med forsøk på å mure med gjennomgående skift. De utpinnede partiene mellom byggsteinene er ikke så fremtredende som høyere oppe i muren. Ifølge arkitekt Blix skal nordmuren øst for kirkens eldste murparti være fundamentert «ovenpaa Jordsmonn». Noen profilert sokkel finnes ikke her, men øst for skrudhuset har selve apsidens mur utvendig kvadersteins sokkel med fas. For øvrig har apsidemuren både utvendig og innvendig en profilert list som markerer vinduenes sålbenksnivåer. Den ble fornyet ved restaureringen i forrige århundre. Store deler av apsidens utvendige og innvendige kvaderkledning ble også fornyet ved denne anledning, likeledes piscinaens og sittenisjenes innfatninger i sørmuren. De utvendige støttepilarene ved apsidehjørnene som også ble fornyet ved restaureringen, er murt opp av tuktet bruddstein med klebersteins kvaderhjørner.

''Murverk fra tiden etter reformasjonen. ''

''Tårnmurene.'' Murverket i tårnets nedre deler (over tårnfoten) må stamme fra 1600-årene. Umiddelbart over tårnfotens middelaldermur er tårnets nord- og sørmur murt opp av småfallen bruddstein i et nokså rotete murverk uten gjennomgående skiftegang. Tegl er brukt som pinningsmateriale. Murene er avrettet i flukt med langmurenes gesimsnivå, og over dette nivået er tårnmurene murt med tildels store, ureglemessige byggstein, hele tiden med tegl som pinningsmateriale. Denne del av tårnet har hjørneinnfatninger av klebersteinskvadre. Den øverste tårnetasjen som er bygget etter 1702-brannen, er murt opp av mer småfallen, skifrig gneis eller kvartsitt, men med større steiner iblant, uten gjennomgående skiftegang. Hjørnene er ikke kvadermurte i denne del av tårnet. Fugene er pinnet ut med små hellestein og gul tegl. Ytterlivene er gjort mer ujevne enn lenger nede, antakelig for å gi bedre feste for pussmørtelen. Murtykkelsen i tårnets øvre del er 1,6 m, indre påfôringer medregnet.

Buen som opprinnelig bar tårnets østmur, springer fra et nivå umiddelbart under toppen av tårnfotens middelaldermurer. Det er revet ut litt av veggmuren på hver side for å få et godt opplegg for den. Buens toppunkt ligger 14 m over nåværende gulv. Den er 2 ½ stein høy, murt opp av rød tegl med gjennomsnittlig dimensjon på 5 x 11 x 23 cm.

De to buene som etter 1702-brannen ble slått under den opprinnelige tårnbuen, er murt av samme type tegl som den. Hver av dem er to steinlengder høye. De tilhørende vangemurene er murt opp av bruddstein med en del kleberkvadre innimellom. Vangene sprang opprinnelig 1,6 m ut på hver side, så åpningen under buene var 5,8 m bred, men Blix rev stein ut av dem for å få forband da åpningen mellom skip og tårnfot ble gjenmurt i 1880−83. Av samme grunn hugget han seg inn i undre bue. Av vangemurene fremgår at de to buene må stamme fra samme byggeperiode, men at den øvre buen ble murt først. Dette må ha medført den ulempe at undre bue ikke kunne brukes som lærebue for den øvre. Man var dessuten dømt til å få glipper mellom buene, noe som også har skjedd. Disse glippene er tettet med hellestein og tegl.

Murverket mellom de to nedre buene og den eldre buen lenger oppe, består av småfallen bruddstein uten gjennomgående skift, men avrettet i visse nivåer. Sekundært brukte stein har vært anvendt, bl.a. en volutt av kleberstein som muligens stammer fra et epitafium.

Gjenmuringen fra 1880−83 er gjort med småfallen bruddstein som danner et jevnt og tett murverk med god gjennomgående skiftegang.

''Nordmuren.'' Det eldste etterreformatoriske murverket i nordmuren synes å være et lite, isolert parti øverst i muren umiddelbart øst for tårnet. Mot vest danner dette partiet en loddrett fuge over 5 skift. Steinene mot fugen er kvaderstein. Nedenfor dette partiet synes tårnfotens middelaldermur å strekke seg like til vindusrekkens vestre vindu. For øvrig stammer murverket over og mellom vinduene i nordmuren fra gjenoppbyggingen etter 1702-brannen. Mellom vinduene er naturstein og tegl brukt om hverandre på karakteristisk vis idet et skift naturstein − ofte sekundært brukte kleberstein − kan være satt inn som «bånd» i murverket mellom ett eller flere skift teglmur. Over vinduene og over de nedrevne hvelvs skjoldbuer lenger øst i nordmuren består murverket dels av tegl, dels av bruddstein i adskilte partier. Teglen finnes særlig i partiene hvor vestre og midtre hvelvs topper tidligere bandt inn i muren. Her er deler av middelaldermuren revet ut, mens østre hvelvs skjoldbue ennå tegner seg i muren.

Gamle takspor på tårnets østmur viser at skipets langmurer før restaureringen i 1880−83 var 30−40 cm høyere enn de nå er. Disse øverste deler av langmurene var murt av tegl. Ved senkingen av gesimsnivået ble noen av teglskiftene fjernet, men ennå står et par skift småfallen, gul tegl tilbake. Branntakstprotokollen for 1846 nevner at kirken hadde murte gesimser og blikkrenner «undtagen paa den sydvestlige side mod Kathedralskolens Bygninger, hvor Gesimsen er af Træe». Skrudhuset hadde «Træegesims og Træerender». Idag har kirken murte gesimser.

''Sørmuren over arkadebuene.'' Også her står det øverst i muren, like øst for tårnet, et lite isolert parti murverk som antakelig stammer fra 1500-årene. Murverket består av småfallen, uregelmessig bruddstein. Teglbiter er brukt som pinningsstein. Som i nordmuren begrenses partiet mot vest av en ståfuge over syv skift. Mot øst grenser det mot de bevarte rester av en stor teglmurt bue − 2 steinlengder høy − som er murt opp av samme type tegl som den eldste buen under tårnets østmur. Partiet under er en gjenmuring av et middelaldervindu. For øvrig er muren over arkadebuene fra 1880−83. Den er murt opp av samme smådimensjonerte brudd steinsmurverk som skillemuren tårnfot/skip.

''Søndre sideskips'' murer er fra restaureringens tid. De har samme murverk som de øvrige murer som ble fornyet under restaureringen. Sideskipets utvendige sokkel er av granitt, mens portal- og vindusinnfatningene er av kleber. Vestre del av sideskipet, med inngangshall og trappetårn, er teglmurt, men med utvendig kledning av kleberkvadre.

Murbehandling, puss.

Etter brannen i 1702 ble murverket innvendig «dyncked og hvidned» mens det utvendige murverk ble «udrapped». Slik sto kirken med en kalkpusskappe frem til 1800-årene, da sementpuss kom i bruk. I 1871 anbefaler Stiftsdireksjonen «at den sydlige Side af Taarnet afpudses med Cement og hele Kirken forøvrigt afpudses overensstemmende med Murmester Zehes anbud (med «Cementholdig kalk melk, der erholder en hvidgrå, i det gule faldende Farve»)... dog saaledes at de Vegstenspartier [klebersteinspartier] som endnu findes overkalkede, saavidt mulig befries fra Kalken ved at renhugges, og at der lægges en passende Tone i Kalkpudsen over hele Kirken». (Tårnfotens vinduer og portaler var blitt renhugget i 1854 i forbindelse med ark. G. Bulls oppmåling).

I forbindelse med restaureringen i 1880−83 ble kirken sementpusset utvendig og innvendig. Innvendig ble den brettpusset så murene ble helt glatte. Derpå ble de malt.

Ved istandsettelsen i 1960-årene ble den gamle sementpussen fjernet, både innvendig og utvendig. Ny kalk/sementpuss ble påført utvendig. Som dekklag ble påført mineralitt maling. Innvendig ble murene slemmet.

====Portaler og døråpninger====
Kirkens hovedportal er vestportalen som idag fører inn i tårnfoten. I tårnfotens nordmur sitter nok en middelaldersk portal, og for øvrig fører en enkel døråpning i tårnfotens nordvestre hjørne inn til vindeltrappen som går opp til tårnfotloftet.

En enkel spissbuet døråpning fører fra koret inn i forhallen mellom kor og skrudhus. I middelalderen førte også en døråpning gjennom korets sørmur inn til et tilstøtende rom i klosterets østfløy. Sporene etter denne døråpningen som Blix har tegnet, forsvant ved restaureringen i 1880−83. Rester av en gjenmurt portal fra kirkens eldste tid finnes ennå i skipets nordmur. På to steder mellom vinduene i nordmuren finnes spor av gjenmurte døråpninger som har ført inn til pulpiturer. Åpningene er ca. 2 m høye og henholdsvis 80 og 100 cm brede. En tredje gjenmurt døråpning finnes i korets nordmur vel 3 m øst for østre vindu i skipet. Underkant åpning ligger i nivå ca. 4 m over nåværende gulv, hvilket tilsvarer nivået for de to øvrige døråpningene i nordmuren. Men mens disse åpningene er murt med stikkbuer av tegl, har åpningen i kormuren rett overligger i form av en bjelke. Åpningen har vært 1,8 m høy og l m bred. Den har vært delvis teglinnfattet, og er sannsynligvis fra tiden før 1702-brannen.

Før restaureringen i 1880−83 hadde sideskipet tre døråpninger, en i vest, en midt i sørmuren og en litt lenger øst i sørmuren. Vestre og østre døråpning var helt uten utsmykning, mens midtre døråpning var utformet som en klassisk portal med søylebåret gavl. Utenfor vestre og midtre døråpning var det bygget opp vindfang av tre. De tre inngangene til det nye sideskip fra 1880−83 har enkle, gotiserende åpninger med klebersteinsinnfatninger utvendig. I 1888 ble inngangen midt på sørmuren omgjort til en dobbel inngang av arkitekt Schak Bull. Østre inngang ble avblendet i 1964. I muren mellom tårnfot og skip fører to rektangulære, kleberinnfattete døråpninger fra restaureringens tid inn til orgelgalleriet, fra trappeløp i tårnfoten. I muren ble også satt inn en portal som ble laget som en stilkopi av kirkens middelalderportaler.

Den eldste portalen.

Etter delvis rekonstruerte levninger og arkitekt Blix’ rekonstruksjonstegninger å dømme, hadde den eldste kirkes nordportal inntrukket anslag med en totrinns resess uten portalsøyler. Bygningens sokkelprofil har ikke vært forkrøppet rundt resesshjørnene, men løpt rettlinjet, skrått inn mot døranslaget. Innenfor anslaget har Blix tegnet spor av bomhull. Antakelig hadde portalen en totrinns rundbuet overdekning slik Blix har rekonstruert den, kronet av en høy og temmelig spissvinklet gavl. Rekonstruert høyde fra underkant sokkelprofil til underkant indre rundbues toppunkt er 4,2 m. Utvendig vangehøyde har vært ca. 3,2 m. Største bredde ytteråpning kan måles til 2 m, mens inneråpningen må ha vært 1,8 m bred.

Vestportalen.

Før restaureringen i 1880−83 eksisterte vestportalens opprinnelige vanger og bueoverdekning, men de var svært ødelagte av forhugninger, bl.a. som en følge av forordningen av 1823 som bestemte at alle kirkedører skulle slå utover. Dette ble ordnet for «alle Kirkens Døre» i 1824. Samtidig ble det innsatt «en ny Hovedindgangsdør af Egetræ». Arkitekt Blix fornyet vangene og buen innvendig og byttet ut stein i yttervangene. Under dette arbeidet oppdaget han spor av et opprinnelig trappeanlegg opp til portalen.

Portalen er en tretrinns søyleportal med inntrukket anslag. Vangesøylene er anbragt på bygningens profilerte sokkelskfit som skrår rettlinjet inn mot døranslaget på hver side. Bare ytre søylepar har baser, de øvrige søyler står med sine skaft direkte på sokkelflaten. Alle søyleparene har skivekapitéler. Selve døranslaget har utvendig doble, dypt innskårne rundstaver med pålagte bånd («fillets»). Disse går ned på tårnfotgulvet.

For hvert av søyleparene i vangene har portalbuen ledd som ytterst består av en liten og en stor rundstav, i midten av en liten og en stor rundstav med hundetannsornament imellom, og innerst av en stor rundstav flankert av to mindre. Anslagets doble rundstav fortsetter ubrutt over i buepartiet. Buepartiet er kronet av en utsprmgende dekklist. Portalen har spissbuet, skarpkantet inneråpning murt av kleberstein. Den er 4,8 m høy og 1,75 m bred, mens åpningen mellom døranslagene er 1,2 m bred og 3,7 m høy. Åpningsbredden målt i ytre murlivs plan er 2,8 m. Dekklistens topp går opp i samme høyde som toppen av inneråpningen (4,8 m).

Nordportalen i tårnfoten.

I sin nåværende form stammer nordportalen fra restaureringen i 1880−83. Ved restaureringen av portalen ble dens vanger og bueoverdekning rekonstruert av arkitekt Blix på grunnlag av gjenstående rester. Nordportalen har inntrukket døranslag med en totrinns resess utenfor. Ytre trinn har en dobbel rundstav som går ubrutt over i buepartiet. Nede går den ned på bygningens profilerte sokkel som skrår rettlinjet inn mot døranslaget. Indre trinn har et søylepar med skivekapitéler og «double-roll» baser som vestportalen, men i motsetning til vestportalen, hvor basene står på sokkelskiftets overflate, er basene hugget ut i selve sokkelskiftets stein. Søyleparet bærer et bueledd som består av en stor rundstav flankert av to mindre. Døranslagets ytre hjørner har en enkel, dypt underskåret rundstav med «fillets». Denne går ubrutt over i portalbuen. Portalbuen bekrones av en fremspringende dekklist. Inneråpningen er spissbuet med skarpkantet klebersteinsinnfatning. Den er like bred som vestportalens inneråpning (1,75 m), men bare 4,5 m høy. Åpningen mellom døranslagene er 1,2 m bred og 3,5 m høy. Åpningsbredden målt i ytre murlivs plan er 2,4 m. Dekklistens topp går opp i samme høyde som toppen av inneråpningen.

''Øvrige døråpninger fra middelalderen. ''

Både døråpningen inn til trappen i tårnfotens vestmur og døråpningen fra koret inn til skrudhusets forhall har fått sine innfatninger helt eller delvis fornyet av arkitekt Blix. Trappeåpningen hadde sin klebersteinsinnfatning i behold, men den var ramponert ved forhugning. Blix fornyet den. Hvordan døråpningen mellom koret og skrudhusets forhall sto før restaureringen, er ukjent. Den ble ommurt med tegl av Blix. Den forsvunne døråpning mellom koret og det tilstøtende klosterrom i sør var ifølge Blix’ oppmålingstegninger spissbuet med avfaset kleberinnfatning mot koret, og med døranslag i flukt med kormurens innerliv. Døren har åpenbart svingt ut mot venstre idet det mot øst var hugget ut plass til dørtoppen i den spissbuete murpassasjen. Døråpningen har vært ca. 70 cm bred og 2,5 m høy mellom anslagene.

====Vinduer og glugger====
I den utvidede klosterkirke fra tiden etter 1300 må både skip og kor ha hatt en vindusrekke mot sør. En rekke vinduer av samme type som de to som ennå står i tårnfotens sørmur, kan ha fortsatt østover i skipets sørmur, mens vinduene i korapsiden og det ene gjenstående vindu i korets sørmur viser hvordan korets sørvinduer kan ha sett ut. At kirkens nordmur har hatt vinduer i middelalderen, er derimot lite sannsynlig. Det har ikke vært vinduer i den del av skipets nordmur som fremdeles er bevart, og heller ikke korets nordmur har noen gang hatt vinduer. I tiden etter reformasjonen fikk kirken en rekke nye vinduer og glugger i forbindelse med at sideskip og tårn ble bygget. Eldre vindusåpninger ble omformet eller gjenmurt, og etter brannen i 1702 ble nordmuren i skipet murt opp med seks store, rundbuede vindusåpninger. Samme antall åpninger fikk sideskipet. Alle vinduene i kirken hadde før restaureringen i forrige århundre rammer og sprosser av jern. Jernrammer fikk vinduene antakelig ved hovedreparasjonen i 1786−91. Ved en besiktigelsesforretning i 1784 fastslo glassmestrene Middelthun og Sidentoph at «alle Kirkens Vinduer ere saa forgaaet at de ikke kan repareres, og naar de maatte blive indrettede saaledes som de synes var det beste at skeede, nemlig som i Nykirken». Til dette sluttet mestersmedene Elsner og Høstmarck seg. Tilsammen ble utbyttingen av vinduer beregnet til 2700 rdl.

Gjennom hele 1700-tallet var vindusglasset «Norsk Cronglas». Hvert av vinduene i nordmuren hadde 28 ruter. I 1752 og 1763 ble kirkens vinduer belagt med «Svendske Fliser over Brøstværket». Antakelig var det sålbenkene som ble beskyttet mot inntrengende vann på denne måten. Ved restaureringen i 1880-årene ble de eldre, etterreformatoriske vindusåpningene omformet eller gjenmurt, mens de middelalderske vindusåpningene fikk sin opprinnelige form rekonstruert etter gjenstående rester. Idag er det i kirken syv middelalderske vindusåpninger, hvorav tre står i tårnfoten og fire i koret. De øvrige vinduene i kirken er nye ved restaureringen bortsett fra de seks store (omformede) vinduene i nordmuren.

Vestvindu, tåmfot.

Før restaureringen i 1880−83 sto vestvinduet i tårnfoten delvis avblendet. Lysåpningen var rundbuet og forsynt med et enkelt grindverk av jern. De innvendige smyger og bueparti var sterkt forhugget, og frem til 1854 dekket av en pusskappe som dette år ble fjernet i forbindelse med arkitekt G.A. Bulls oppmåling av kirken. I 1882 ble den innvendige sideinnfatning, midtpostene, sålbenkene og grindverket fullstendig fornyet. Vinduet er trekoplet med lysåpninger midt i muren. Lysåpningen har to poster med glassfals og søyler både utvendig og innvendig. Hver av de tre åpningene mellom postene er oventil avsluttet av en trepassbue, og feltet mellom disse buene og vinduets hovedbue har tre firpassformede grindverksåpninger. Vinduet er strengt symmetrisk utformet omkring glassplanet med utad- og innadskrånende smyger, sålbenker og buer. Både utvendige og innvendige smyger er utformet som portalvanger med resesser og i alt fire søylepar med skivekapitéler og «double-roll»-baser i resesshjørnene. Innerste søylepar på begge sider av lysåpningene bærer lysåpningens trepassbuer. Neste søylepar bærer hovedbuens innerste ledd i form av en stor rundstav flankert av to mindre rundstaver. Tredje søylepar bærer en dobbelt rundstav med en hundetannsbord imellom. Fjerde søylepar bærer en dobbel rundstav. Vindusbuen krones utvendig av en dekklist. Vinduets største bredde og høyde målt i flukt med utvendig murliv er 3,5 m og 7,5 m. Bredde i lyset (poster inkludert) er 1,85 m. Høyde i selve lysåpning (grindverksfelt inkludert) er 6 m.

''Vinduene i tåmfotens sørmur. ''

Vinduene i tåmfotens sørmur sto før restaureringen gjenmurt. De hadde ennå sine middelalderske midtposter og sitt grindverk, samt profilerte smyger og buer i behold utvendig, men «i samme gyselige Grad, som indre Sideindfatninger vare ødelagte og sønderhugne ved dette [vestre] Vindu, ere ogsaa Sideindfatninger, Midtpost og Masværk indvendig ved Taarnets to sydlige Vinduer [ødelagte], de vilde blive restaurerede», skriver Blix. Vinduene har praktisk talt identisk utforming, og behandles derfor under ett. Utformingen er forøvrig analog til vestvinduets, men noe forenklet fordi vinduene er noe mindre. De er tokoplete, og i feltet mellom hver av lysåpningenes trepassbuer og vinduets hovedbue sitter en firpassformet grindverksåpning. Utvendige og innvendige smyger har tre resesser med søyler i resesshjørnene. Innerste søylepar på begge sider av lysåpningen er utformet som en dobbelsøyle med selvstendige kapitéler, skaft og baser. Disse søylene bærer hovedbuens innerste ledd, bestående av en stor rundstav flankert av to mindre rundstaver, i tillegg til lysåpningenes trepassbuer.

Midtre søylepar bærer en dobbel rundstav med hundetannsbord imellom, og ytre søylepar en dobbel rundstav. Vinduet krones utvendig av en dekklist. Vinduenes største bredde og høyde målt i flukt med utvendig murliv er 2,75 m og 5,7 m. Selve lysåpningenes bredde (midtposten medregnet) er 1,15 m. Høyden (grindverksfeltet medregnet) er 4,3 m.

Korets vinduer.

Før restaureringen i 1880−83 sto korets østvindu (bak altertavlen) gjenmurt, mens de øvrige tre vinduer var delvis avblendet så de hadde rundbuete åpninger. Sprosseverket var av jern. Så meget av vinduspostene og smygenes profilledd ble gjenfunnet ved restaureringen at middelaldervinduene i hovedsak kunne rekonstrueres med stor grad av sikkerhet. Bare selve grindverksmønsteret er diskutabelt. Alle vinduene har trekoplete åpninger. Åpningene med sine utvendige glassfalser sitter midt i muren med skrånende smyger, buer og sålbenker både innad og utad. Vinduspostenes profiler fortsetter over i buefeltets grindverksprosser uten å være avbrutt av kapitéler. Østvinduet og sørøstre vindu har identiske profiler, mens søndre vindu og nordøstre vindu har noe enklere profiler som er innbyrdes forskjellige. Østvinduet er rikere utformet enn de øvrige vinduer idet smygen og hovedbuen har to profilledd inne ved lysåpningen i tillegg til post/sprosseprofilet. For øvrig er alle innvendige smyger glatte nesten helt ut til hjørnene mellom smyger og innerliv. Tre av vinduene har søyler like innenfor hjørnene mens det fjerde vinduet − det i sør − har søyler på selve hjørnet. Søylene korresponderer imidlertid ikke med profilerte ledd i buene. Det kan se ut til at buene er ommurt (i forbindelse med brannen i 1463?), og at profilerte bueledd ved den anledning muligens ble hugget vekk. Bare hulkiler eller et enkelt sprang gjenstår.

Også utvendig er alle vindussmygene glatte, mens buene har små rettvinklede sprang eller resesser. På nordøstre vindus vestside går buen ned på en utkragende vederlagsstein, men i de øvrige vinduene løper buene ned i smygene uten noe overgangsledd.

Vinduenes grindverksmønstre er komponert av arkitekt Blix. Ifølge hans notater ble grindverket i tre av vinduene «nyt indsat i 1882», mens grindverket i Østvinduet ble «nyt indsat i 1882. Efter fundne Rester i Buen».

De «fundne Rester» er i alt 5 stein med stumper av grindverkssprosser som ennå oppbevares i kirken. De må ha sittet langs hovedbuens undersider, og representerer punkter hvorfra grindverket har sprunget ut. Dessverre har ikke Blix gjort rede for hvor i buen de ble funnet.

I seg selv er fragmentene for ubestemmelige til at vinduets grindverksmønster kan rekonstrueres på grunnlag av dem. Blix har for østvinduets vedkommende komponert et grindverksmønster som fragmentene kan innpasses i. For øvrig har han komponert mønstre med elementer hentet fra engelsk gotikk i den periode koret ble bygget, men han har satt dem sammen på en måte som nok ville ha vært temmelig uvanlig i England i 1270-80-årene (Notat fra Georgina A. Russell, M. A. The Courtauld Institute, London).

Vindusåpningene er 1,9 m brede og 6,5 m høye, poster og grindverk medregnet. Største bredde og høyde målt langs innerliv er 3 x 8 m, med små variasjoner fra vindu til vindu.

''Andre middelalderske vindusåpninger. ''

Fire spissbuede vindusglugger rett over hverandre i tårnfotens vestmur gir lys til vindeltrappen som går opp i tårnfotens nordvestre hjørne. De tre øvre gluggene er 130 cm høye i lyset, den nedre bare 84 cm. Alle har anslag for lemmer. Bredden mellom anslagene er 16 cm. Nederste glugge har en utvendig innramming bestående av en hundetannsbord flankert av to vulster. De tre øvrige gluggene er uten slik dekor.

Tåmgluggene.

Tårnet har glugger i tre etasjer. Øverste etasje har to glugger i hver av tårnets fire sider. Det har også mellometasjen hatt, men gluggene i østmuren er gjenmurte. Nederste etasje (tårnfotloftet) har en glugge i nord- vest- og sørmur. Slik de står idag, har tårngluggene en ensartet utforming som de må ha fått i 1700-årene, men det er på det rene at ihvertfall midtre tårnetasjes glugger må være ombygget.

Også øvre etasjes glugger ble ifølge regnskap noe endret i forbindelse med rivingen av klokkestuens hvelv i 1725. I 1832 fikk murmester Castberg i oppdrag å «nedlegge 3de store paa omtrent 3 alen i og 3de mindre Heller i 6 af Lyshullerne». Det må være bunn- eller sålbenksheller (se nedenfor).

''Nedre etasjes glugger'' har lysåpninger i flukt med ytterliv. De har anslag og smyger som vider seg ut mot innerlivet. Inneråpningene er rundbuete, mens lysåpningene er spissbuete. Lysåpningenes vanger er murt opp av kleberkvadre på regulært vis; spissbuene er spart ut av to kantstilte klebersteinsblokker av noe uregelmessig form. De opprinnelige bunner besto av kleberstein, men over disse er lagt inn et skift teglstein som igjen er dekket av heller. Disse danner åpningens nåværende bunner. Rundt lysåpningene har gluggene en liten utvendig resess på 3 x 3 cm. Denne går helt ned til opprinnelige bunner. Høyde og bredde på lysåpninger varierer mellom 186−196 cm og 66−70 cm.

''Mellometasjens glugger'' har lysåpninger av samme form som nedre etasjes glugger, men inneråpningene er spissbuede. Lysåpningenes vanger er ikke murt i regulære skift, men består av en eller to smale kleberblokker som er satt på høykant. Spissbuene er spart ut av smale, kantstilte stein som er satt mot hverandre i gavlform. Den lille, utvendige resessen på 3 x 3 cm mangler. Derimot har åpningene sekundære hellebunner som er lagt på teglstein over opprinnelige bunner av kleber, slik nedre etasjes glugger har det. På hver side og delvis under de nåværende lysåpninger er det spor av eldre, større kleberinnfattede åpninger. (Lydgluggene før brannen i 1702). Også disse har hatt vanger av stein på høykant. Over vangene er det i nord- og vestmuren slått enkle spissbuer av tegl. Partiene mellom de eldre åpningene og de nåværende åpningene er utmurt med småfallen bruddstein og en del tegl. De nåværende lysåpninger er 58−69 cm brede og 160−205 cm høye. De eldre åpningene har vært 140−160 cm brede.

''Øvre etasjes glugger'' står i den del av tårnet som ble påbygget etter brannen i 1702. Lysåpningenes bunner flukter med tårnets eldre gesimsnivå. Deres utforming tilsvarer helt mellometasjens glugger, bl.a. er vanger og buer murt opp av samme type smale, kantsatte kleberstein. Åpningene på nord- og vestsiden har fremdeles sine primære bunner i bruk, mens det i sør er lagt inn sekundære bunnstein på tegl i åpningene. Over de to gluggene i vestmuren er murt spissbuede avlastningsbuer av teglstein. Disse buene korresponderer med inneråpningene som også er spissbuede. Lysåpningens bredde varierer fra 60 til 66 cm, og høyden fra 152 til 183 cm. Det kan neppe være noen tvil om at det var etter brannen i 1702 at lysåpningene i mellometasjens glugger ble gjort mindre. Om nedre tårnetasjes glugger også ble omformet ved denne anledning, er mer tvilsomt. Mye taler for at de sto i sin nåværende form allerede før 1702-brannen, og at byggmester Heintz tok sitt utgangspunkt i dem da han utformet gluggene i mellometasjen og i øvre etasje. Ved en befaring i 1751 ble det foreslått å gjøre «Taarnets Lyd-Huller større og videre paa de 3de Sider der vender til Byen», men dette ble åpenbart aldri gjennomført.

''Vinduene i skipets nordmur. ''

De seks vindusåpningene i skipets nordmur er alle fra etter brannen i 1702. I sin opprinnelige utforming var de like store og hadde lysåpninger midt i muren med innad og utad skrånende smyger og runde buer murt opp av tegl. Frem til hovedreparasjonen i 1785−91 må de ha vært utstyrt med trerammer, men fikk fra da av rammer av jern etter mønster fra vinduene i Nykirken. Tilsvarende vinduer sto i sideskipets sørmur. Under restaureringen i 1880−83 ble vindusåpningene fôret med tegl så de fikk sin nåværende spissbuete form. Nye lysåpninger ble anlagt nærmere ytterliv med inntrappende utvendige smyg og buer av upusset tegl, mens innvendige smyg og buer ble gjort glatte og skarpkantede mot innerliv. De utvendige sålbenker er av jern. De to vestre vinduene fikk utvendig sin nedre avslutning i gallerinivå. Under dem ble anlagt to nye sirkelrunde vinduer som gir lys inn under galleriet. Innvendig fortsetter vindussmygene ubrutte ned til under underkant rundvinduer.

====Sittenisjer, piscinaer, repositorier, brønn====
Under vinduet i korets sørmur fant Blix rester av tre ''sittenisjer'' med trepassformete buer. To av dem var ødelagt ved gjennombruddet for en dør inn til et gravkapell på korets utside, men de kunne rekonstrueres på grunnlag av gjenværende rester. Øst for sittenisjene fantes rester av en ''dobbelpiscina'' med et baldakinliknende oppbygg over. Deler av piscinaen var ramponert og borthugget, men også her kunne Blix rekonstruere formen på grunnlag av gjenstående rester. Delvis stikkende ut fra en grunn nisje i muren sitter to åttekantede, konsoll-liknende kar med firpassformede fordypninger. Nisjen er flankert av to halvsøyler som bærer et noe fremstikkende, trepassformet hvelv. Hvelvtoppen er bekronet med en korsblomst. I trepassbuens knekkpunkter sitter to hoder. Piscinaen er felt inn i murverket med gjennomgående ståfuger på hver side. Selve piscinaen er regulært oppmurt. Nederste skift dannes av en enkelt kleberkvader i full bredde. Neste skift består av tre kantsatte kvadre. Så følger en kvader i full bredde, derpå tre kvadre i skiftet osv. (kfr. tegn. s. 37). Nederste skift (med vannkarene) er fornyet av Blix. Også østre kvader i fjerde skift (med et mannshode i knekken i trepasshvelvet) er fornyet sammen med selve korsblomsten som kroner piscinaen, men det er mer tvilsomt om blokken som hvelvtoppen er utspart av, er fornyet. De øvrige kvadrene i skiftene synes å være opprinnelige, om enn noe lappet enkelte steder. Øst for dobbelpiscinaen er det et lite spissbuet ''repositorium'' i muren med fals for en lem eller dør av tre. I tårnfotens sørmur, like ved det sørvestre hjørne, er det en ''brønn'' i muren. Før restaureringen var det utvendige brønnhus borte, og den opprinnelige brønnåpning dekket av terrenget som lå høyere enn i middelalderen. Ved senking av terrenget kom konturene av brønnhuset for dagen i sørmuren, og på dette grunnlag ble det rekonstruert av Blix. Brønnen har en dobbel sjakt som gir adkomst både utenfra og innenfra. Den innvendige adkomst skjer gjennom en enkel, spissbuet åpning i sørmuren. Utvendig stikker det gjenreiste brønnhus frem fra sørmuren. Det har sadeltak og gavl mot sør. I gavlen er det en åpning med trepassformet bue inn til brønnsjakten. Gavltoppen er kronet av en korsblomst. Blix fant inne i muren rester av en renne som ledet vann fra brønnen ut til en utvendig steinrenne.

====Trappeanlegg====
Vindeltrappen i ''tåmfoten'' går ikke opp i selve nordvestre hjørne hvor muren er fortykket med lisene, men er skutt noe sørover så den løper opp i vestmuren. Trappeløpet er sylinderformet med en radius på 1,2 m. Trappen dreier mot høyre og har 50 trinn av kleberblokker som krager halvt ut over hverandre. Trinnhøyden er gjennomgående ca 24 cm. I tidens løp er trinnene slitt så meget ned at det er hugget halvveis ned i dem for å lage nye trinn. Trappen fører i dag opp til en teglmurt, sekundær åpning inn til tårnfotloftet Et loft i det nivå åpningens terskel angir, vil skjære grindverksvinduet i vestgavlen. (Dette unngikk man ved restaureringen ved et kunstgrep, kfr. s. 42). Blix mente derfor at trappen opprinnelig hadde ført en omgang høyere opp. Til støtte for dette pekte han på at det fantes fire synlige trinn videre opp forbi terskelen til åpningen inn til loftet. Disse trinnene er imidlertid ikke nedhugget eller i det hele tatt slitt som de øvrige trinnene, hvilket viser at det dreier seg om ''taktrinn''. (Taket i trappen må stige i takt med trappetrinnene, og dannes i en vindeltrapp av trinnblokker som befinner seg en omgang høyere enn trappetrinnene til enhver tid. Øverst i trappen må derfor trinnblokkene føres en omgang høyere enn siste gangtrinn).

Trappeløpet er kvaderkledd opp til en høyde som i nord tilsvarer overkant hjørnelisene og utvendig blindbuefrise, nordmur. I sør går kvaderkledningen 1,3 m høyere opp. Over kvaderkledningen er trappeløpets vegger murt dels med bruddstein, dels med buede kvadere. Det virker som om denne del er ommurt.

De regulære trappeblokker kan følges opp til 2,5 m over overkant utvendig blindbuefrise. Over dette nivået finnes enda tre trinnstein, men de er tydelig sekundære og dårlig tilpasset spindelen som trappen dreier seg omkring. Det kan se ut til at de siste regulære trinnene i trappen har sluttet 2,5 m, dvs. en omgang, over blindbuefrisenivå. De må ha dannet taktrinn i trappens øvre del, mens de egentlige gangtrinnene har sluttet en omgang nedenfor, dvs. i nivå med toppen av den utvendige blindbuefrisen. I dette nivå passer trinnene inn med en åpning mot ''nord.'' En åpning i nordmuren kan bare ha ført ut til den antatte vektergang på nordmurens utside (kfr. s. 17 f.).

I dag finnes det ikke noe spor av en slik åpning i nordmuren, men som nevnt må denne del av trappeløpet være ommurt. Dette ble gjort i forbindelse med en forlengelse av trappen opp til en inngang til tårnloftet. Ved forlengelsen kom en del av de gamle taktrinnene til å fungere som gangtrinn, mens tilsvarende nye taktrinn måtte innsettes over toppen av det forhøyede trappeløp.

På grunn av terrengets fall mot vest, har kirken allerede i middelalderen hatt en monumentalt utformet ''utvendig trapp'' opp til vestportalen. Arkitekt Blix fant rester av trappeanlegget i 1882 da den nåværende trapp ble anlagt, og spor av middelaldertrappen kunne også iakttas ved en reparasjon av nåværende trapp i 1983.

Middelaldertrappen hadde trinn og vangemurer av klebersteins kvadre. Fra skipets (dvs. tårnfotens) gulv førte 4 trinn à 9" (23 cm) ned til et repos som dels lå inne i selve portalnisjen, dels utenfor. Mot vest strakte det seg frem 7′ 8" (ca. 2,35 m) utenfor kirkens vestmur. Det synes å ha vært omtrent like bredt som portalens ytteråpning, dvs. ca. 2,2 m, mellom vangene. Disse kan ha vært ca. 40 cm tykke. Fra reposet førte 4 trinn ned til et lavere repos, og derfra ytterligere 5 eller 6 trinn ned til «oprindelig Terrain» som Blix målte til 11 fot (3,35 m) under tårnfotgulvet i en avstand av 17 fot (ca. 5,2 m) fra vestmuren. (Ved undersøkelsen i 1983 ble overkant middelalderterreng sør for trappeanlegget sporet ca. 2 m under tårnfotgulvet, inne ved vestmuren.)

Det middelalderske trappeanlegg kan ha ligget mer eller mindre intakt like til 1743 da det ifølge regnskapene ble murt en ny trapp foran tårnet.

====Hvelv====
Frem til gjenreisningsarbeidet etter brannen i 1702 hadde koret ihvertfall deler av sine middelalderske hvelv i behold, men de ble revet og erstattet av et ensartet, trepassformet tønnehvelv av bord over hele kirken. Spor av middelalderhvelvene, i form av konturer av borthuggede halvsøyler og konsoller, kan ennå sees i korets nordmur og i apsiden. I de bevarte middelalderske murpartier i skipet er det derimot ingen spor av hvelv. Dette, sammen med opplysninger fra 1500- og 1600-årene om at skipet var uten hvelv, peker i retning av at hvelv aldri har eksistert i skipet.

De bevarte spor i kormurene viser at langkoret må ha hatt firdelte krysshvelv på konsoller (antakelig på grunn av korstolene som sto langs langmurene), mens høykor og apside har hatt et irregulært seksdelt hvelv båret av halvsøyler. Mot vest må hvelvene ha vært avsluttet mot fremspringende murpartier rettvinklet på langmurene; dvs. at kryssribber og skjoldbueribber har gått ned på ''hjørnekonsoller'' (eller eventuelt hjørnepilastre). At dette virkelig har forholdt seg slik, fremgår av en profilstein som Blix fant under arbeidene i 1880−83. (tegn. s. 39). Den vestligste hvelvkonsoll som det er bevart spor av i korets nordmur, har imidlertid ikke vært noen slik hjørnekonsoll, men en «rnellomkonsoll» av samme type som konsollen østenfor, som den er helt likedannet med. Dette viser at hvelvene må ha fortsatt videre vestover. Hvor langt er uvisst, bortsett fra at de ikke kan ha fortsatt helt frem til skipets vestgavl. Her er det, som nevnt, ikke spor etter hvelv i murene. Skillet mellom et østre hvelvet rom og et vestre rom uten hvelv må ha gått et sted øst for det nåværende skille mellom tårnfot og skip.

Kirkens nordmur over vinduenes sålbenknivå er fra etter 1702-brannen, så her kan vi ikke vente å finne spor etter skillemuren. Partiet under vinduene er derimot middelaldersk, så der skulle spor i form av utrevne band for en skillemur ennå kunne la seg påvise.

Tar vi utgangspunkt i den faginndeling som de bevarte konsollspor i korets nordmur indikerer, så kan det bare på ett av de stedene i nordmuren, hvor hvelvene må ha gått ned, påvises et utrevet og lappet parti i det middelalderske murverket som kan indikere en slik utrevet skillemur. Dette partiet finnes to fag vest for det vestligste bevarte konsollspor i muren, akkurat i skillet mellom murpartiet som tilhører den eldste kirken, og muren østenfor. Her sto opprinnelig den eldste kirkens korskillemur som ganske sikkert også skulle danne skillet mellom kor og skip i den første fransiskanerkirken. At den fortsatt kom til å danne skillet i den utvidede fransiskanerkirke, er overveiende sannsynlig.

Antar vi at skillemuren har stått her, må den ha delt bygningen i to praktisk talt like lange deler. Dette samsvarer med Edv. Edvardsens opplysning om at «Inden til er Kircken i sig self temmelig høy, oc den halfue part med en skiøn Hvelfving, den anden et Trælofft.» (B.F.F.S. 55/56 s. 80). Koret må ha hatt ''fire'' regulære krysshvelv i tillegg til det seksdelte hvelvet over høykor og apside.

Hvelvene har vært spissbuede ribbehvelv slått over rektangulære grunnflater tverrstilte på rommets lengdeakse. Gurt- og diagonalribber har hatt utviklede gotiske profiler, (tegn. s. 39). Skjoldbueribbene har hatt form av enkle rundstaver. Ribbene har i vederlagspartiene vært utformet etter «tas-de-charge» prinsippet, så hvelvene i virkeligheten har sprunget fra et høyere nivå enn det konsoller og søylekapitéler angir.

Hvelvkappene har antakelig vært murt som i skrudhuset, av kantsatte, småfalne skiferheller.

====Kirkens tak (tekking, takkonstruksjoner)====
Hva slags tak kirken hadde i middelalderen, vet vi intet om. Biskop Geble lot i 1540-årene bygge et nytt tak av tømmer og bord på «Nederkirken» (vestre del av bygningen, tilsvarende den nåværende tårnfot). Før 1582 sto kirken tekket med bord og tjærebredt. I 1602 ble det bestemt at den skulle tekkes med spon (H. Meyer s. 163). I 1606 ble den likevel tekket med bly, men dette falt ikke heldig ut. I 1609 søkte man om å få legge et tre- eller spontak på kirken, men fikk i første omgang bare tillatelse til å erstatte blytaket med et nytt blytak (N.R. IV, s. 305 f). I 1610 ble det imidlertid bestemt at taket skulle legges med «huggen Bord, siden Pander ovenpaa det for Farligheds Skyld». En hollender ved navn Knorr sto for arbeidet (H. Meyer, s. 164, kfr. Bendixen 1905, s. 50). Gjennom resten av århundret sto kirken med tak av røde teglsteins panner.

Etter 1702-brannen ble taket lagt med suede bord, «grå dobbeltbrente panner lagt i kalk» og med kjølpanner i stedet for bordkjøl. Bygningen fikk murte karnisser, og blyrenner ble innlagt mellom hovedtaket og sideskipstaket Taket ble reparert i 1767. Ved hovedreparasjonen av bygningen i 1786−91 ble det, foruten 1800 glasserte, blå takpanner og materialer til nytt sutak, brukt 5 tylfter sperrer «til Underslag» og «8 stk. Bielker til Sperlag». Dette tyder på at store deler av takkonstruksjonen ble fornyet ved denne anledning. Sideskipstaket ble lagt som en rettlinjet forlengelse av hovedtaket, uten det sprang som nødvendiggjorde en renne mellom takene i 1706, og som sees på I.J. Reichborns tegning fra 1768. I 1812 ble kirketakene på ny tekket med blå, glasserte panner og ved en reparasjon i 1835 ble det anslått at det ville gå med ca. 15 tylfter bord. Antakelig har disse bordene vært brukt til å legge om deler av sutaket med. I 1830 fjernes «Lys-Arkerne paa Domkirketaget». Disse arkene er ellers ikke omtalt i regnskapene.

Arkitekt Blix tegnet et tverrsnitt av konstruksjonen som bar taket over hovedskip og sideskip slik det stod før restaureringen i 1880−83. Av tegningen fremgår at taket ble båret av en sprengverkskonstruksjon som også det trepassformede tønnehvelvet var hengt opp i. Hvert bind besto av sperrer og saksesperrer samt hanebjelker i to nivåer. I nedre nivå var hanebjelkene doble med innlagte langsgående bjelker (takstolbjelker) mellom. Hanebjelkene og de langsgående bjelkene ble støttet av et dobbelt sett undersperrer. Sperrer og undersperrer gikk ned på stikkbjelker over langsgående murremmer som var lagt inn på murkronene, bortsett fra hovedtakets sørsperrer som løp ut over sørmurens gesims og i forlengelse dannet undersperrer i sideskipstaket. På liknende vis løp forlengelser av hovedtakets saksesperrer ut og dannet sperrer i sideskiptaket.

Bordhvelvet i hovedskipet ble båret av undersperrene og to vertikale bjelker hengt opp i hanebjelker og sperrer. Bjelkene var avstivet av horisontale stikkbjelker og skråstivere opp til hanebjelkene. Undersperrer, stikkbjelker og skråstivere dannet samtidig spikerslag for hvelvet. Sideskipstaket var underkledd med skråhimling. Slik taket sto i 1880, må det i hovedsaken ha vært bygget etter 1702-brannen, men ordningen med de forlengede sperrer og saksesperrer som dannet sideskipets sperrefag, samt muligens det doble sett undersperrer, må være kommet til ved istandsettelse i 1786−91 (Kfr. regnskapsopplysningen om 5 tylfter sperrer «til underslag»).

Ved restaureringen ble det lagt nytt tak over bygningen. Det bæres av 14 sperrebind pluss gratsperrer over apsiden. Hvert bind består av sperrer og saksesperrer samt hanebjelker i tre nivåer og, for hvert annet binds vedkommende, av en nedre strekkbjelke i murkronenivå.

I hvert binds sperrer og hanebjelker er opphengt to vertikale bjelker. Disse bærer et tønnehvelv av bord. Hvelvet er knekket i fem flater. I de bind som har strekkbjelker i murkronenivå, fortsetter hvelvets hengbjelker som synlige standere ned på strekkbjelkene. Hvelvbordene, som er parallelle med sperrene, bæres av langsgående, profilerte bjelker som markerer hvelvknekkene. Bjelkene bæres igjen av tverrgående «ribber» under hvert av sperrebindene i form av knekter forbundet med saksesperrer og hengbjelker, samt en vannrett midtbjelke som spenner fra hengbjelke til hengbjelke og hviler på knektene.

Forøvrig er hvelvbordene festet til langsgående spikerslag over hvelvet

Sideskipet har ensartede sperrebind bestående av sperrer og bindbjelker forbundet i en skjev trekant. Trekantens toppunkt er understøttet av vertikale knestokker. Over sperrene er lagt himlingsbord parallelt med sperrefagene. De bæres av langsgående, profilerte bjelker.

====Tårnets etasjeskiller og hjelm====
Før restaureringen ble ''tårnloftet'' båret av et dobbelt lag kryssende bjelker som var støttet av vertikale stolper med basis i de gjenmurte sørvinduers sålbenker. Gulvkonstruksjonene i tårnets øvre etasjer synes å ha vært identiske med de nåværende.

I dag hviler tårnfotloftets gulv på fire lag kryssende bjelker, hvorav de nederste øst-vest-gående bjelkene er lagt opp på innmurte kleberkonsoller. Dette er gjort for å heve loftsgulvets midtparti så det går klar av vestvinduets buetopp.

Neste etasjes gulv bærer klokkestolen. Det hviler på et dobbelt lag kryssende bjelker forankret i murene. For ytterligere å støtte gulvet og fordele vekten av klokkestolen, er det bygget opp en bukk under gulvet som hviler på tårnfotloftets bjelkelag. Klokkestolen er bygget på en ramme av kryssende bjelker som ligger på klokke-etasjens gulv. Øverste etasjes gulv hviler på et dobbelt lag kryssende bjelker forankret i murene. De er dessuten støttet av vertikale bjelker som står på etasjegulvet under.

I gesimsnivå finnes ikke mindre enn fem lag kryssende bjelker. Øvre lag ligger på murremmene som er doble og laftet sammen i hjørnene. Lag to og fire er støttet av vertikale bjelker som er plassert dels på øvre etasjes gulv, dels på horisontale bjelker som er lagt opp i bunnene i etasjens gluggenisjer og som spenner skrått over innerhjørnene. Denne femdoble ramme bærer den koppertekkede tårnhjelmen som har form av en høy, åttesidet lanterne eller tromme som skiller den nedre karnisformede del av hjelmen fra en øvre karnisformet hette med spir. På rammens øvre bjelkelag er reist åtte vertikale bjelker som danner hjørnene i lanternen. Bjelkene er innbyrdes avstivet med losholter og krysstivere og dessuten med et dobbelt sett skråstivere som hviler på stikkbjelker forbundet med murremmene. Også skråstiverne er innbyrdes forbundet med losholter og kryssavstivning. Over lanternens gesimsnivå er reist en vertikal midtbjelke som bærer for spiret. Den hviler på en horisontal bjelkeramme og er avstivet med skråstivere på liknende vis som lanternebjelkene. Koppertekkingen av hette og nedre del av hjelmen bæres av karnisformede ribber uavhengig av skråstiverne. Spiret er forsynt med kule, hane og stjerne.

====Gulv, gulvhøyder, grunnen under gulvene====
Hva slags gulv kirken hadde i middelalderen, vites ikke. I 1500-årene fikk den, ifølge Absalon Pederssønn, gulv av «firekandtet smaa Steene aff Skotland» (Oration s. 60). Antakelig har dette vært et teglgulv. Ihvertfall etter 1702-brannen hadde skip og kor tregulv, mens tårnfoten delvis hadde steingulv. I 1744 ble det lagt «en ny Gade inde udi Taarnet». Til dette arbeidet gikk med 7 store og 8 mindre gravsteiner som ble nedlagt «udi Taarnet og Vaabenhuuset, sampt uden for Dørren» (Regnskap). Gulvene lå i tre forskjellige nivåer. Tårnfotgulvets høyde var bestemt av vest- portalens terskelnivå, slik at gulvet ble liggende i tilnærmet samme høyde som det opprinnelige gulv i kirkens vestre del.

Fra tårnfotgulvet førte tre trinn opp til skipets gulv som lå ca. 60 cm høyere enn tårnfotgulvet. Fra skipets gulv førte ett trinn videre opp til korgulvet.

Ved restaureringen i 1880−83 ble jordsmonnet inne i kirken fjernet ned til en dybde av ca. 4 fot (1,2 m) under terrenghøyde. Man kom da ned på naturbakken som besto av fin fjæresand. Over hele kirken fantes i de omgravde massene over naturbakken en mengde graver og gravrester − de fleste ødelagte av senere nedgravninger. (Se under kirkegård og gravminner s. 96ff.)

De nye gulvene i kor og skip ble liggende i et lavere nivå enn gulvene før restaureringen. I koret fikk Blix gode holdepunkter for å fastlegge det middelalderske gulvnivå da han fant den opprinnelige terskel i døråpningen mellom kor og skrudhus. Dessuten var hvelvsøylenes skafter bevart under det eksisterende korgulv ned til opprinnelig gulvnivå. Korgulvet ble på dette grunnlag senket ca. 40 cm. I middelalderen har det åpenbart vært en nivåforskjell mellom gulvet i kirkens vestre del (tilsvarende tårnfoten) og resten av skipet. Forskjellen markeres utvendig ved at nordmurens profilerte sokkel knekker vinkelrett ca. 60 cm ned like øst for tårnfotens nordportal. Innvendig markerer den eldste nordportals terskelnivå skipets gulvhøyde i middelalderen. Gulvet må ha ligget ca. 40 cm høyere enn nåværende gulv. Nivåforskjellen mellom skipets gulv og korgulvet i middelalderen kan ha vært ca. 20 cm.

I tårnfoten beholdt Blix det gamle gulvnivå som var bestemt av vestportalens terskelhøyde. Gulvet i hoved- og sideskip ble lagt i samme nivå som tårnfotgulvet. Derved oppsto en høydeforskjell på 75 cm (tre trinn) mellom skipets gulv og korgulvet.

Ved å legge skipets gulv så lavt ble Blix nødt til å foreta en utbedring av de nederste, innvendige partier av nordmuren. Disse ble undermurt, dels med tegl, dels med småfallen bruddstein av samme type som han benyttet utvendig i skrudhuset.

Det nåværende gulv i skip og kor er av tre, mens tårnfoten har et gulv av glasserte, mønstrede teglfliser.

====Skrudhuset====
Skrudhuset (nevnt første gang i 1309 (DN IV, 82)) må være samtidig med forlengelsen av kirkens kor. Det fikk samme form som koret med polygonal avslutning i øst, to firdelte og ett seksdelt hvelv på konsoller. Apsis-polygonen fikk tre vinduer. Antakelig har det også stått et stort vindu i vestgavlen, men ingen i nordmuren. I vest- og nordmuren var det flere store repositorier, og i apsidens søndre del en noe mindre piscina enn den i koret.

Den eneste adkomst til skrudhuset i middelalderen var fra kirkens kor gjennom forhallen.

Denne var krysshvelvet. Vest for forhallen ble det bygget et lite, tønnehvelvet rom mellom skrudhuset og koret. I middelalderen kunne man bare komme inn i dette rommet via en døråpning i skrudhusets sørmur. Antakelig tjente det da som et rent oppbevaringsrom for kirkens kostbarheter. Senere ble det brukt som gravkapell.

Skrudhuset brant, sammen med resten av kirken, ved en brann i 1623. Ved denne brannen ble det så brannskadet at hvelvene truet med å styrte sammen. De ble dog reparert. Ved samme anledning ble antakelig et stort rektangulært vindu brutt ut i vestgavlen. Årstallet 1627 i gavlen vitner om disse arbeidene.

Av Edv. Edvardsens beretning (B.H.F.S. 55/56 s. 82) fremgår at skrudhuset i 1600-årene fortsatt var delt i to, som i Geble Pederssønns tid. Skillet var «et Stacket i den østre Ende». Ved en istandsettelse i 1750 fikk skrudhuset en indre skillemur av utmurt bindingsverk, samt ovn, skorstein og to nye vinduer. Vestvinduet ble gjort mindre, gavlen i vest (over hvelvene) ble gjenoppbygget av tre. Den blåste imidlertid ned i 1762, og ble «ferdiggjort» samme år, da antakelig i mur. I 1825 ble skillemuren åpenbart revet, slik at hele skrudhuset igjen ble ett stort rom slik det var i middelalderen. En ny, større ovn ble innsatt, mens den «i Domkirkens Capitul hidtil staaende, men nu til Capitulets utvidelse mindre passende Jernovn bortselges tillige med Jerngitteret og Kobberdören der forhen fulgte Capitulet» (regnskap). Som en innledning til en restaurering av kirken, ble skrudhuset restaurert i 1870−71 etter planer utarbeidet av arkitekt Chr. Christie. Arbeidet på stedet ble ledet av arkitekt Peter Blix.

Skrudhuset hadde i 1870 stort sett samme innredning som det hadde fått ved istandsettelsen i 1825. Utvendig hadde terrenget i tidens løp steget omkring bygningen så den nærmest hadde fått karakter av kjeller. Innvendig var gulvet hevet tilsvarende så det ifølge Blix bare lå 12 tommer under hvelvkonsollene. To av apsidens vinduer var gjenmurt, og gjennom det tredje, østre vinduet førte en dør inn i bygningen fra kirkegården. Til erstatning for de opprinnelige vinduer var det brutt ut to vinduer i nordmuren, et i vestre og et i østre hvelvtravé. I tillegg var det et vindu i vestmuren. Alle disse vinduer var ifølge Blix «almindelige firkantede som de i vaaningshuse brugelige, med smaa Glasruder, Karm, Ramme og Sprosser af Træ». I midtre hvelvtravé sto en ovn ved nordmuren.

Ved restaureringen ble terrenget senket rundt bygningen til under middelaldernivå. Som en følge av dette måtte Blix rive ut store fremstikkende stein i ytterlivene og mure nye liv på nord- og østsiden av bygningen i «omtrent halv Høide under de nye Vinduer».

Innvendig ble gulvet senket ca. 85 cm, (dvs. til et nivå ca. 25 cm over middelaldernivå i bygningens vestre og midtre del, og ca. 5 cm over middelaldernivå i apsiden hvor gulvet i middelalderen lå ett trinn høyere enn i rommet for øvrig). Ved en istandsettelse i 1967 ble gulvet senket til middelaldernivå.

Da Blix åpnet det gjenmurte vindu på apsidens sørøstre side, fant han så meget av middelaldervinduets sprosseverk at det kunne rekonstrueres med full sikkerhet. Med det som utgangspunkt restaurerte han de to øvrige vinduene i apsiden. De to eksisterende vinduene i nordmuren ble utvidet, og åpning for et tredje vindu ble brutt ut hvor ovnen tidligere hadde stått. De nye vinduer fikk samme form og størrelse som apsidevinduene. Vinduet i vestmuren ble gjenmurt. Istedenfor ble det her anlagt en teglmurt spissbuet ovnsnisje med pipeløp inne i muren. Nisjen ble i 1970−71 omgjort til døråpning. Døren ut til forhallen ble restaurert, mens den opprinnelige døråpningen fra skrudhuset til rommet mellom skrudhus og kor ble omgjort til et veggskap for altersølv etc.

Rommet mellom skrudhus og kor ble gjort om til venterom for dåpsbarn, senere til sakristi. Det fikk vindu i vestmuren av samme type som apsidevinduene, og dør inn fra forhallen. Vinduet i vestmuren ble i 1970−71 omgjort til dør. Forhallen fikk inngangsdør fra kirkegården i østmuren etter at gravkjelleren som lå der, var revet. Gangen i skrudhusets sørmur, som opprinnelig førte fra forhallen opp til skrudhusloftet, ble gjenåpnet.

I skrudhusloftets vestgavl sto før restaureringen i 1870−71 en stor døråpning. Den ble erstattet av to spissbuede vindusglugger.

Grunnen til forandringene i 1970−71 var at et nytt sakristitilbygg ble oppført vest for skrudhuset. Ved den anledning ble også fyrhuset ved kirkens nordmur revet.

====Bygningsbeskrivelse====
Skrudhuset har samme form som kirkens kor. Det er en krysshvelvet bygning på 16 x 9 m utvendig målt. Den er oppført av bruddstein med klebersteins hjørnekvadre, men har ikke spor av noe profilert sokkelskift. Langmurene er 1,5 m tykke, mens gavlen i vest er 1,1 m tykk. I sørmuren fører en trapp opp til skrudhusloftet. Den knekker rundt bygningens sørvestre hjørne.

Murverket har samme karakter som murverket i koret, men det utvendige murskall er for en stor del fornyet av arkitekt Peter Blix ved restaureringen i 1870−71.

Skrudhusloftet er helt nytt fra 1871. En liten rest av den opprinnelige bruddsteinsmurte vestgavlen lot Blix stå igjen, men ellers er gavlen teglmurt.

På grunn av utrivninger og lapninger for senere dør- og vindusåpninger, finnes det i dag ikke spor av murforband mellom koret og rommene nord for det. Det er dog hevet over tvil at kor, skrudhus, forhall og det lille rommet vest for forhallen, her kalt ''sakristi,'' må være oppført samtidig.

====Døråpninger====
En enkel spissbuet døråpning fører fra koret inn i forhallen. Herfra fører en tilsvarende åpning videre inn i skrudhuset. Fra forhallen fører også en rundbuet døråpning inn til loftstrappen i skrudhusets sørmur, og en spissbuet døråpning inn til sakristiet. I øst fører en tilsvarende spissbuet åpning fra restaureringens tid ut til kirkegården.

I døråpningen mellom forhall og skrudhus beholdt Blix de gjenstående rester av de middelalderske klebersteinsvangene, men lappet dem med sement. Han murte en ny spissbue av tegl under en eldre teglmurt rundbue samtidig som terskelnivået ble senket til ca. 20 cm over middelaldernivå. Innfatningssteinene er avfasede så dørinnramningen får en viss likhet med hvelvribbene. Åpningen er 1,1 m bred mellom anslagene. Høyden fra terskel til underkant buetopp er 2,3 m. Døråpningen inn til sakristiet ble murt av tegl i 1870−71, men det er spor av en eldre, lavere, teglmurt, rundbuet åpning fra den tid rommet fungerte som gravkammer. I middelalderen ser det ikke ut til at det har vært noen døråpning her. Da førte en døråpning fra skrudhuset inn til sakristiet. Den er nå gjort om til et repositorium, men åpningen mot skrudhuset med sin avfasede klebersteinsinnfatning er bevart. Den er 0,6 m bred mellom anslagene. Tilsvarende bredde og innfatning har åpningen fra forhallen inn til trappen som fører opp til skrudhusloftet.

Forhallens utgangsdør er teglmurt med utvendig klebersteinsinnfatning.

====Vinduer====
Skrudhuset har i dag tre vinduer i nordmuren og tre i selve apsiden. Bare apsidevinduene er middelalderske, om enn sterkt restaurerte.

I trappegangen til skrudhusloftet står en opprinnelig glugge med trepassformet bue i vestmuren, og i øvre del av vestgavlen gir to spissbuede glugger fra restaureringens tid lys inn på skrudhusloftet.

Ved restaureringen i 1870−71 fant Blix som nevnt så klare spor av sørøstre vindus opprinnelige utforming at det kunne rekonstrueres med full sikkerhet. Med dette som utgangspunkt fikk alle vinduene i skrudhuset samme form, bortsett fra østvinduet i apsiden hvor man sløyfet midtsprossen på grunn av et glassmaleri som ble innsatt der. Vinduene har lysåpninger som sitter like innenfor ytre murliv. Innvendig sitter vinduene i bakveggen i nisjer som går ned til gulv og inn til halv murtykkelse. Vindusåpningene er enkle, spissbuede, med midtsprosser som deler seg i to i buepartiet og sammen med hovedbuen danner to mindre spissbuede åpninger med et sfærisk rombisk felt i midten (såkalt «y-grindverk»). Helt tilsvarende vinduer har også eksistert i klosterets østfløy ifølge funn som ble gjort av Blix.

Det er spor av to gjenmurte, rektangulære vindusåpninger i skrudhusets vestmur, den ene inne i den andre. Begge har vært murt opp av småfallen gul tegl og er således ettermiddelalderske. Det eldste vinduets inneråpning må ha vært ca. 2,7 m bred, det yngre vindus inneråpning ca. 1,8 m bred. Begge vinduene har hatt ca. 3 m høye inneråpninger. Det yngre vindu sto frem til restaureringen av skrudhuset i 1870−71. Ifølge regnskapene ble det brutt ut i 1750. Det eldre vindu må da ha vært gjenmurt. Middelaldervinduet som antas å ha sittet i vestmuren, er det ikke spor etter.

====Piscina, repositorier====
Blix fant også rester av en ''piscina'' i skrudhusapsiden, på hjørnet mellom innermuren og sørøstre vindusnisje. Selve vannkaret er åttekantet med åttepassformet fordypning. Det har forøvrig samme form som hvelvkonsollene og krager noe ut fra hjørnet. Over karet har hjørnet fått en hulfasformet utsparing som danner en nisje kronet av et trepassformet, utspart hvelv. Hvelvtoppen og vannkarets nederste del ble fornyet av Blix under restaureringen av skrudhuset i 1870−71.

For øvrig er det i skrudhusmurene spor etter tre enkle, rektangulære ''repositorier'', ett i vestmuren og to i nordmuren. Vestmurens repositorium er hele 3,7 m langt, mens lengden på de to repositoriene i nordmuren er 1,5 m og 2 m. Dybden for alle tres vedkommende er 0,7 m. De har vært pusset innvendig. Høydene er ukjente fordi bunnene er brutt ut, men overkant åpning, vestre repositorium ligger 0,8 m over gulv, mens overkant åpning for de to andre repositorienes vedkommende ligger 1,4 m over gulv.

I sakristiet vest for forhallen finnes i sørmuren et repositorium som ennå er i bruk. Det har åpning med tredør, omgitt av teglsteins vanger som viser at åpningen opprinnelig har vært noe større.

====Hvelv====
Skrudhushvelvene består av to rektangulære firdelte kryssribbehvelv over vestre og midtre del av rommet, samt et seksdelt hvelv over den østre, apsidalt avsluttede del. Hvelvene går ned på konsoller av litt varierende utforming. Før restaureringen var de fleste konsollene sterkt forhugget, men de ble lappet med sement av Blix.

Gurt- og diagonalribbene er avfaset så deres synlige del i tverrsnitt utgjør 5/8 av en åttekant. Skjoldbueribbene er også avfaset så deres synlige del i tverrsnitt utgjør 3/8 av en åttekant. Skjoldbueribben langs vestmuren mangler.

Diagonal- og gurtbueribbenes oversider har en kam som stikker opp i hvelvkappene. Hvelvkappenes undersider ligger ikke an mot ribbens bakkant, men går inn litt over, så det fremkommer et mellomrom på 5−8 cm mellom ribbe og kappunderside når pussen på kappene er hugget bort. Dette skyldes antakelig at forskalingen for kappene har hvilt på ribbene.

Ribbene er murt med vannrette skift opp til 4−5 skift over konsollene, eller gjennomgående opp dit hvor de deler seg («tas-de-charge»-prinsippet). Midtre og østre hvelvs diagonalribber har sluttsteiner som er utformet med stivtløvs-roser, mens vestre hvelvs diagonalribber har en helt enkel sluttstein.

Kappeskiftene er murt vifteformete, dvs. at nede i anfangene går skiftene ubrutte fra kappe til kappe, men møtes så i graten over kryssribbene i en stump vinkel som gradvis blir mindre og mindre til den i hvelvtoppen når 90°. Steinmaterialet i kappene består av småfallen, 4−5 cm tykk hellestein som er kantsatt med rikelig mørtelbruk mellom. Kappetykkelsene er fra 25 til 50 cm. Ved restaureringen ble «de fleste Hvelvkapper der havde sat sig konvexe inad dels afhuggede, dels nymurede» skriver Blix i sin innberetning. Dette er så fint gjort at det idag er ytterst vanskelig å påvise hvilke deler av hvelvene som er utbedret, bortsett fra et parti i midtre hvelvs nordre kappe hvor en skorstein tidligere gikk opp gjennom hvelvkappen. Hullet etter denne er gjenmurt med tegl.

Hvelvtoppene ligger gjennomgående ca. 20−30 cm over gurtbuetoppene og vestre skjoldbuetopp, mens skjoldbuetoppene langs langmurene ligger en knapp halvmeter lavere enn hvelvtoppene.

====Forhallens og sakristiets hvelv====
Forhallens hvelv er et kryssribbehvelv av samme type som skrudhusets. Sakristiet har et øst-vest-gående tønnehvelv. Murene er avrettet 1,7 m over gulvet, og på avrettingen er murt 1−2 skift som heller litt innover og danner vederlag for selve hvelvet. Dette er murt opp som hvelvkappene i skrudhuset, med tynne hellefliser og rikelig med kalkmørtel. I de nederste skiftene krager steinene litt ut over hverandre. Det er 53 cm tykt nede i anfanget ved nordmuren, og ca. 70 cm tykt i toppen, loftsgulvet over det, medregnet. Hvelvet er helt, bortsett fra to gjenlappinger.

====Gulv, gulvhøyder, grunnen under gulvene====
Før restaureringen av skrudhuset i 1870−71 lå gulvet ifølge Blix bare 12" under hvelvkonsollene. Blix senket gulvet ca. 85 cm etter å ha gravd ut grunnen ned til urørt sandbakke. I bygningens østre del fant han rester av et teglmurt gravkammer som han lot ligge. Dette må være identisk med det gravkammer som omtales i regnskapene i 1734 som fylt med vann og dynd og som ble reparert i 1747.

Blix planerte ut grunnen under gulvet med stein fra de utbrutte vindusåpningene og la et tregulv i skrudhuset.

Ved en istandsettelse i 1967 ble Blix’ gulv tatt opp og et gulv av kantstilte teglstein lagt ned i stedet. Det nye gulvet ble lagt i opprinnelig gulvnivå, vurdert etter de to døråpningenes terskelhøyder. I mesteparten av rommet lå dette nivået 24−28 cm under Blix’ gulv, men i apsiden har det opprinnelige gulv ligget ett trinn høyere − tilsvarende bunnivået i vindusnisjene som Blix tok sitt utgangspunkt i. Gulvnivået ble åpenbart hevet i løpet av middelalderen. Ca. 10 cm over opprinnelig gulvnivå fantes i inngangen fra skrudhuset til sakristiet vest for forhallen rester av et teglsteinsgulv bestående av vekselvis grønnglasserte og blankglasserte fliser på 22 x 22 cm. Dette gulvet fortsatte inn i sakristiet hvor det var intakt, men temmelig skamfert ved at man hadde hugget seg ned i det ved anlegget av et støpt gulv over det. Under flisegulvets avrettingslag fantes et brannfyllag, og under det igjen et nytt avrettingslag som bl.a. inneholdt beter av middelaldersk bygningstegl.

Forhallens gulv består idag av et kors av kvadratiske bruddsteinsheller lagt i midtpartiene, mens det i partiene mellom korsarmene er benyttet diagonalt-lagte teglfliser av vekslende farge. Gulvet tilsvarer det Blix fant under arbeidene i 1870−71, men det ble delvis fornyet av ham.

Rommet over forhallens hvelv, som ble benyttet som gravkapell for slekten Freuchen inntil 1870, har et gulv av kantstilt bygningstegl av 1700-talls-type i fire felt med diagonale mønster.

====Bygningfast skulptur====
Kirkens middelalderske portaler og vinduer har ikke skulptural utsmykning bortsett fra korets østvindu hvor en maske har erstattet et kapitél i vinduets søndre innersmyg. Den opprinnelige masken, som var sterkt forvitret og ødelagt, ble erstattet av en kopi ved restaureringen i 1880−83.

I korets sørmur står en dobbelpiscina med et baldakinliknende oppbygg over. Baldakinhvelvet er trepassformet, og i trepassbuens knekkpunkter sitter to hoder.

Østre hode (fig. s. 47) er et mannshode med markerte trekk og rike hårlokker. Lokkene er holdt på plass av en ring. Hodet stammer fra restaureringen i 1880−83. Det er sannsynligvis ikke noen kopi av det eldre hode som må ha sittet i buen, men fritt utformet av arkitekt Blix.

Som pendant til dette hodet sitter et kvinnehode på trepassbuens vestside. Selve ansiktet er sterkt forvitret, så bare konturene av det ene øyet og ellers selve hodeformen er bevart. Hodet er dekket av en bekledning i form av en høy ringformet valk med utenpålagt plissert hodelin som er knyttet under haken. H. hode: 14 cm.

''Skrudhuset'' har en enkel piscina på hjørnet mellom rommets sørøstre vindu og veggmuren mellom dette vinduet og østvinduet. Piscinaens baldakintopp er utvendig dekorert med akantusløv og en pinjekongle. Dekorasjonene er fra restaureringen av skrudhuset 1870−71. To av hvelvene i skrudhuset har kryssribber av kleber med sluttsteiner hvis undersider er utformet som runde bladrosetter. Vestre hvelv mangler idag en slik rosett, men den kan ha stått der opprinnelig.

Begge rosettene er såkalte stivtløvsrosetter. De består av en ranke som vokser ut fra et punkt utenfor rosettens sentrum og bøyer seg om rosettkanten. Den utgjør omkring tre fjerdedeler av rosetten, mens siste fjerdedel dannes av to mindre blader hvorav det ene krysser rankestengelen.

Rosettene er slemmet med tynn kalkvelling så de fremtrer lyst grå, selv om de kan ha vært farget i middelalderen. Gjennom rosettenes sentre er boret hull for lysekroneoppheng.

===Interiør===
Døpefont ved sideskipets østmur, på et podium i tilknytning til koret. Prekestol ved hovedskipets nordmur, ved overgangen mellom skip og kor. Orgel på galleri i vest, med to oppganger fra tårnfoten. Elektrisk lys og oppvarmning. Luftfukteranlegg installert

Fra middelalderen foreligger ingen særskilt omtale av kirkerommet. Innvendig paneling av koret inngikk i Geble Pederssøns istandsetting av kirken etter reformasjonen: «Hand lod oc pannele Choret, oc holt der til 2 Snedkere — — —, oc holt hand dem en Høst oc Winter paa sin egen Kost, hand bekostede oc selff Wognskud [panelingsbord av eik], oc lod ald anden Tilfang til, foruden de 20 Wognschud som Christopher Hvitfeld gaf der til.» (Oration, s. 59−60.) Fra slutten av 1600-årene stammer følgende beskrivelse av kirkeinteriøret: «Jnden til er Kircken i sig self temmelig høy, oc den halfue part [koret] med en skiøn Hvelfving den anden et Trælofft; — — — Paa den Syndere Side er den udbygget fra Choret oc ned til Taarnet med en Udgang [ɔ: sideskip], udi hvilcken tillige med i Kircken udi sig self ere 106 Stoler, — — — J den Nederste Ende wed Taarnet er et kosteligt stort Orgelværck oc Pulpitu — — — Der findis ellefue Pulpituer, − − −» (E. Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80−81).

Ved gjenoppbyggingen etter brannen 1702 (etter arkitekt Johan Conrad Ernsts planer) fikk rommet en noe annen karakter i og med at korhvelvene ble revet og hele rommet fikk et tredelt hvelv av tre «udi skikkelse som it Kløfverblad», mens arkaderekken mellom hovedskip og sideskip ble åpnere enn før. Flere vinduer i sydmuren og store nye vinduer i nordmuren gjorde rommet lysere, til tross for at sideskipet ble fylt med pulpiturer i tre etasjer. (Tilnærmet sentralkirkeordning.) (J.C. Ernst, 1704, B.H.F.S. 18, II, s. 7.) I 1764 heter det fremdeles at «Kirken indvendig er meget høi» (H. Meyer, s. 172).

Restaureringen 1880−83 medførte store forandringer i interiøret. To fotografier (s. 49 og 50) tatt før restaureringen, viser stort sett utformningen fra 1700-årene, men korskranken, som ble fjernet i 1796, var erstattet av en lav balustrade; og en lav skillevegg med dører var oppført i flukt med altertavlen. (Jfr. A. Bugge 1931, s. 68.) Bildene viser også kirkestoler med dører.

Restaureringen (ved arkitekt Peter Blix etter planer av arkitekt Chr. Christie, se ovenfor s. 22) førte til at alt inventar ble skiftet ut og kirkerommet gjenskapt i nygotisk stil. Interiøret ble dominert av spissbuede vinduer og nye spisse arkadebuer båret av knippepilarer. Et nytt alter ble plassert lenger mot øst enn det gamle. Det nye orgelgalleri i vest strakte seg tvers over hovedskip og sideskip. Den nye prekestol fikk sin plass nordøst i hovedskipet, og benker kom istedenfor de lukkede kirkestoler. Et indre femsidet vindfang av tre, utført av snekker Hans Nielsen etter tegning av Christie/Blix, var plassert foran en inngangsdør i sideskipets østmur, og det var brystpanel langs muren både i kor, hovedskip og sideskip. Tårnfoten ble skilt ut som eget rom ved at bueåpningen inn til skipet ble gjenmurt. I dette rom ble det på hver side av portalen i den nye mur oppført en vindeltrapp av tre, som fører opp til orgelgalleriet. En tredje vindeltrapp til galleriet fikk plass i det lille tårnet ved sideskipets sydvestre hjørne.

Ved arbeidene 1963−69 (ledet av arkitekt Peter Helland-Hansen) ble romkarakteren først og fremst forandret ved at muren i hovedskipet fikk et tynnere pusslag. Døren i sideskipets østmur ble gjenmurt og vindfanget fjernet. Brystpanelet ble bare beholdt i sideskipet. Ny lysarmatur (se nedenfor under lysstell).

====Farger====
I 1726 fikk murmester Anders Erichsen 50 rdl. «for at hvide Kirken Inden till». I 1752 ble trehvelvet «anstrøgen med hvid Ollie Farve», og i 1754 ble «Murene hvidet med Kalk m.v.» (H. Meyer, s. 178 og 189). I forbindelse med en hovedreparasjon av kirken i 1780-årene fikk murmester Arne Dahl betaling for «Kirken indvendig og udvendig overalt at udflikke og hviide». Det ble innkjøpt mye maling, olje og blyhvitt. I regnskapene er fargene spesifisert, men det opplyses ikke hvor de ble brukt. Følgende farger nevnes: «Kaabberøe. Sølverglød. Sølverglidt. Kiønnerøe. Berliner Blaae. Brun-Røedt. Kong-Guul. Kobber-Rød. Engelsk Eede [= Erde?]. Mallet Kridt. Spansk grønt. Sværte Børse. Kurlak. U-ægte Guld. Ægte Guld. Blÿevidt. Monnie [ = mønje] guul. Sinober». Dessuten «Liinolie» og «Terpentin Olie». Videre «Guul Oker. Konge-Rødt. Dødenkop. Gul blievidt og Blaae farve.» I 1790 fikk apoteker Neblung betaling for «2 Potter Olie Færrin [ferniss?] — — — 2 Lod dix palma, — — — l Lod Vox — — — Kobberrøe − − − Okerguld − − − 20 Bøger ægt Guld» og blyhvitt og oker.

Blyhvitt nevnes ofte i regnskapene omkr. 1809 og har ant. vært den mest brukte fargen i interiøret. − Kirken ble hvittet innvendig i 1848.1 1858 skulle treverk males med oljefarge og murene innvendig med limfarge. Det nevnes spesielt at treverket i tårnfoten skulle males med hvit oljemaling som før og at murene skulle hvittes.

I dag er trehvelvet over hovedskipet og himlingen i sideskipet brunbeiset. Søndre kormur av kalkhvittet og børstet kleberstein. Ved de tre øvrige korvinduer grå kleber øverst, hvitkalket mur fra sålbenkhøyde og ned. Korets nordmur hvitkalket. Hovedskipets murer hvitkalkede, søyler og buer av grå kleber, kalkbehandlet. Sideskipets murer malt i en grågul tone som skiller dem tydelig fra hovedskipets hvitkalkede. Brystpanelet i sideskipet oljet, lyst brunt. Tårnfotens farger som hovedskipets: Loftet brunbeiset, murene hvitkalket, grå klebersteinsinnfatning om vinduer og dører. Vindeltrappene oljet, lyst brune.

====Glassmalerier====
I de fire korvinduene, som har sprosser av kleberstein, er det glassmalerier med figurfremstillinger. De øvrige vinduer har tonet glass med sideborder. Alle fra 1883. Korets glassmalerier, forært av grosserer Chr. Sundt, er engelske, levert av firma W. Worrall & Co., London. De har jernstenger og blyinnfatning.

l) Nordøstre vindu. Hovedmotiv: Jesu fødsel. Over dette ornamental dekor, og øverst, i sekspassformet parti, engel med skriftbånd i en ring. På skriftbåndet står: «.HELLIG.HELLIG.HELLIG.» Under hovedmotivet en liten figurscene: Adams skapelse. På hver side blomstrende liljer med skriftbånd. På dem står: «.LADER. OS./. GIØRE. MENNESKER./.I.VORT.BILLEDE./. ISTMOS .I.26.» og «.ORDET.BLEV./.KIØD.OG. BOEDE./.IBIANDT.OS./.IOH'' .''I.14.»

Nederst på midten et skjold i en ring. Våpenmerke: et tre flankert av dydene Håp med anker og Rettferdighet med vekt og sverd. Utenfor ringen fire liljer. I skriftbånd på sidene: «.GAVE. TIL.DOMKIRKEN.» og «AAR 1883.»

2) Østre vindu. Hovedmotiv: Korsfestelsen. En prydgavl over korset og én på hver side, over de fire figurene ved korset. Oppe i hver av sidegavlene en helgenstatue, muligens Maria Magdalena (med salvekrukke) og Johannes døperen (med Guds lam). Over dette en ornamental sone.

Øverst, i felter med tilspisset trepassform: Guds lam og to engler. Under hovedmotivet: Kobberslangen i ørkenen. På hver side blomstrende plante med skriftbånd. På dem står:

«.KVINDENS.SÆD./.SKAL.KNUSE.

SLANGENS./ + .HOVED. + /I ST M OS 3.» og «.DET.ER.FULDBRAGT./ +. I OH 19.30. + » Nederst på midten medaljong med St. Olav (med øks), som blir kronet av to engler. Rundt medaljongen står. S.CONVENTVS. FRATRVM. MINORVM.BERGVS+». Utenfor medaljongen plante med blomster. I skriftbånd på sidene: «A.A.R.»og«.1883.»

3) Sydøstre vindu: Hovedmotiv: Oppstandelsen. Over dette ornamental sone. Øverst, i felt med tilspisset åttepassform, engel med skriftbånd. På det står: «.HELLIG.HELLIG.» Under hovedmotivet knelende Jonas, nettopp utspydd av hvalen. Kornaks med skriftbånd på hver side. Innskriftene:

«.IEG.ER./OPSTANDELSEN./.OG.LIVET./. IOH. 11.25.» og «.DU.SKAL.IKKE./.LADE.DIN.FROMME.SE.FORRAADNELSE./. PS 16.10.» Nederst på midten medaljong med et tre flankert av dydene Håp og Rettferdighet med sine attributter. Utenfor medaljongen kornaks. I skriftbånd på sidene: «A.A.R + 1883.» og «GAVE. TIL. DOMKIRKEN.»

4) Søndre vindu. Hovedmotiv: Jesu dåp. Over dette ornamental sone. Øverst, i fempassformet felt, engel med skriftbånd, med ordene «.HELLIG.HELLIG.HELLIG.» Under hovedmotivet Noas ark. Plante med skriftbånd på hver side. Innskriftene: «.IEG.VIL.STÆNKE.RENT. VAND.PAA.EDER.OG./.I.SKULLE.VORDE. [RENE]/ + EZ.36.25 + » og « + HVO.SOM./.TROR.OG.BLIVER.DOBT [sic]./.SKAL. BLIVE.SALIG./.MARC.16.16+» Nederst på midten St. Olav (med øks), som blir kronet av to engler. Rundt medaljongen står: «S.CONVENTVS. FRATRVM.VM.BERGVS + » Utenfor medaljongen grener. I skriftbånd på sidene: «.A.A.R.» og «1.8.8.3.» Farger: Den røde særskilt kraftig. Ved siden av den dominerer den blå. For øvrig mange nyanser i grønt og blågrønt, gult, brunt og fiolett. Glassmaleriene ble sterkt skadet ved eksplosjon 1944. Restaurert av Egil Rognaldsen 1953.

====Skrudhusets interiør====
Knefall på trinnet opp til alterpartiet. Døpefont i skipets nordøstre hjørne. Flyttbar lesepult. Orgel i skipets sydvestre hjørne. Varmerør i vindusnisjene. Elektrisk varmeanlegg i gulvet.

Skrudhusets interiør var også gjenstand for store forandringer gjennom tidene, selv om de middelalderske hvelv her ble beholdt. Når det gjelder arbeidene etter reformasjonen, heter det om Geble Pederssøn: «Hand lod oc forbedre Sacristiet [skrudhuset], kalckede det inden til, oc skifftede [delte] det vdi to Parter; den ene til Liberiet [biblioteket], den anden til at læse udj, eller oc at høre Ecteskabs Sager, oc holde Synodum vdj.» (Oration, s. 60. Jfr. Dagbok s. 137−138, Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 82, Bugge 1931, s. 33.)

Skrudhuset ble restaurert 1870−71 etter planer utarbeidet av arkitekt Chr. Christie (se ovenfor s. 44). 1970−71 ble det igjen restaurert, under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen.

====Farger i skrudhuset====
I 1750 planla man å «Hvidte Capitulet overalt indvendig». I dag:

Hvitkalkede hvelv og murer, lyst grå hvelvribber. Teglsteinsgulv. Etter restaureringen 1870−71 hadde østvinduet glassmaleri med «Den gode hyrde» omgitt av arkitektoniske og ornamentale motiver «af tysk arbeide» ifølge Bendixen 1905, s. 56. De øvrige vinduer hadde tonet glass med smale sideborder (engelsk glass, Hetley antique). I dag har østvinduet glassmaleri fra 1971 av Torvald Moseid. Blyinnfattet glass. Horisontale jernstenger. Motiv: Den oppstandne Kristus med krone/tornekrone og glorie. Kledd i kjortel. Naglemerker på hender og føtter. Ansikt, hender og føtter gråtonet. Blå farger dominerer, derav én særskilt dyp. Ellers fiolett, rødlig, grønt, gult, orange, brunt, grått + klart glass. Nederst til venstre innrisset: «T. MOSEID/GLASSM./ G.A.LARSEN./HANS NEUMANNS/ GAVEFOND 1971.» (H. ca. 250 cm, br. 104,5 cm.)

===Inventar===
====Alter====
I en synsforretning etter brannen 1702 heter det at det nye alter ville koste minst 500 rdl. hvis det skulle være «noget zirligt». Arkitekt Ernst skriver i sin beretning om gjenoppbyggingen: «Altaret haver ieg maattet giøre isolée [ɔ: frittliggende], saasom de begravelser ere der tilbygte, som under Chorets winduer fra inden deres indgang haver.» (B.H.F.S. 18 II, s. 8.) Dette alter† var ifølge H. Meyer på plass ved kirkens gjenåpning juledag 1706.

Alteret som ble bygd under restaureringen 1880−83, er av kleberkvadre med plate av marmor. Et oppstående bakstykke har også marmorplate, som fungerer som hylle. Alterets forreste hjørner er avfaset. Nederst har det et noe utvidet sokkelparti. Arkitekt Blix opplyser i en rapport fra 1884 at alterets kleberstein dels var gammel, dels kommet fra Samnanger. Av regnskapet fremgår at det fikk gråsteinsfundament.

''Alter i skrudhuset. ''Ved restaurering 1870−71 ble skrudhuset innredet til kapell. Om alteret† i øst foreligger få skriftlige opplysninger. I en invl. fra 1915 eller -16 nevnes «l lidet nyt Alter med l Platting». Det var tegnet av arkitekt E. O. Schou. Alteret† ses (dekket av alterduk) på et foto fra 1943 (s. 59). Det nåværende alterbord er av kleberstein, tegnet av arkitekt P. Helland-Hansen 1969. Tykk rektangulær plate hviler på fire ben. Bred sargplate under begge langsider. H. 90 cm, platens l. 160 cm, br. 80 cm.

====Alterskap/altertavle====
Et alterskap ble ant. innkjøpt i Lüneburg 1465. En skrivelse dat. 17/2 1465 fra tre Lübeck-kjøpmenn (representanter for de tyske kjøpmenn i Bergen) til rådet i Lüneburg inneholder bønn om bistand til «gardian» ved fransiskanerklosteret i Bergen, Ludwig Franke, ved kjøp «ener tafelen myt bylden». Det opplyses at alle klosterets bygninger var blitt ødelagt av brann «in tiiden vorleden» (vel i 1463 eller 1464, jfr. ovenfor, s. 11.) Det er mulig at dette var det alterskapet† som stod på hovedalteret og hadde treskulpturer som ble fjernet etter påbud av biskop Jens Skielderup (i samsvar med synodevedtak 22/6 1569). 28/12 1570 var «billederne nedtagne aff høgealter vdi Domkircken aff scholemester efter bispens befalning, di nogle gamle quinner oc kerlinger tilbad dennom.» (Dagbok s. 180, som under 3/1 1571 gjentar:) «Mellom Juledag oc Nyaarsdag lod bispen nedbryde oc tåge hine store billeder paa høgealterit vdi Domkirken, oc to store ere standendis igen.» Da dette vakte strid, lot biskopen forsikre: «Først att de billeder vore nedtagne med bispens vilie oc samtøcke, 2. der nest at der staar en[d] to igen bedendis at raadit [ɔ: byrådet] vil lade tage dennom bort, ville de icke, da wil bispen lade giøre det, Er der nogit guld paa forne tre billeder som kan komme kircken til gaffn, da vil han lade billederne komme til stede, saa at det maa afftagis, kirken til gaffn, dog saa at billederne icke igen opsettis, — — —» (Dagbok, s. 181. Jfr. S. Christie I, 1973, s. 14, 103 f.)

Den neste altertavle† vi har opplysninger om, er beskrevet slik i slutten av 1600-årene: «J Choret er en hærlig skiøn malet oc forgylt Altertaffle, med skiønne Historier oc ''Contrafacturer,'' eller med igiennem huggen oc durcksigtig Sniderværck». (E. Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80.)

Først i 1726 fikk kirken ny altertavle† etter brannen i 1702. Den ble bekostet av brygger Ove Holm. (Wiesener 1927, s. 279.) Den ses i noe forandret skikkelse på fotografiet s. 49 og ble beskrevet av H. Meyer 1764 (s. 172): ''«Altar Tavlen'' er av Træ. Der er ikke sparet paa det som kunde forøge dens Zir; Thi ei allene Capitælerne eller Krandserne til Pilarene samt det øvrig anbragte Løv Værk og ''Festons'' som baade ''en bas reliefs'' og frihængende ere anbragte, men end og visse fristaaende ''Pilarer,'' ere over og over med ægte Glands Forgyldning, rigelig forsynet. Den er avdeelt udi 3 ''Etager'' og opført efter den ''Corintiske Orden,'' gandske ''Moderne.'' Og, som Kirken indvendig er meget høi, saa er og Altar Tavlen i ''Pro-'' ''portion'' derav, baade høi og anseelig opført; Er og, foruden de forbemelte Zirater forsynet med 12 udi Træ udhugne ''Statuer,'' som forestiller: Ved underste ''Etage Christ.'' og ''Mos.'' Ved anden og tredie Etage de 4 ''Evangelister og 4 store Propheter;'' Og aller øverst 2de ''Cherubims.'' Udi alle 3 ''Etager,'' ere og visse Skilderier anbragte, saasom udi den underste: ''Nadverdens Indstiftelse,'' Udi den anden: ''Christi Korsfæstelse,'' og udi den tredie ''den Yderste Dom.'' Hvilket er malet av en Mester her i ''Bergen ''ved Navn ''Bruun.»'' Tavlen hadde følgende innskrift: «Gud Æren/ Ove Holm. Maria Wrede. / Anno MDCCXXVI.» Den nevnte maler var Hans Bru(u)n, stud. theol, og kunstmaler. Bilthuggerarbeidet var muligens utført av Georg Christoffer Schauer (Se Hauglid: Akantus II, 1950, s. 130.) Når det i forbindelse med sørgedekorasjon i kirken ved kong Frederik V’s død 1766 ble brukt «l Kande Fransk Brendevin for at afvaske Forgÿldningen paa Alteret», må en tro at dette gjaldt altertavlen. I 1798 foreslo kirkevergen reparasjon av altertavlen, og i 1801 ble det betalt 300 rdl. for reparasjonsarbeider i kirken, «hvori er beregnet de i Arbeide værende Nye Skilderier til Alteret.» Disse bilder, som kom istedenfor de tidligere, ble malt av malermester J. G. Müller. Motivene i de to nederste er de samme som i de tidligere, «Nattverden» og «Korsfestelsen». Disse to malerier av Müller er bevart og henger i kirken. Ifølge J. C. Dahl 1844 (Wiesener 1927, s. 273) ble det tredje og øverste av de gamle malerier ikke fjernet, bare tildekket av ett med navnet «Jehowa» skrevet med hebraiske bokstaver, i en glorie. Det tildekkede maleri her forestilte ifølge Dahl Kristi oppstandelse, mens det ifølge H. Meyer forestilte dommedag.

«Nattverden» av J. G. Müller, malt 1801 til altertavlens nedre del, ant. etter et forbilde fra 1700-årene. (Kopi av det fjernede bilde av Hans Bru(u)n?) Ovalt bilde. Oljefarger på lerret. Figurkomposisjonen som i et kobberstikk, utgitt 1712 (S. Christie II, 1973, fig. 190). Bakgrunnen dannes av et mørkegrønt draperi. Hengelampen over bordet har bare tre synlige bluss. Figurenes klær i mange forskjellige farger. Krakkene grålige, gulvet i mørke og lyse brunlige fliser. Rammen beiset gråbrun, med smal forgylt staff innerst. H. (med ramme) ca. 240 cm, br. ca. 260 cm. Rammens br. 20,5 cm.

«Korsfestelsen» av J. G. Müller, malt 1801 til altertavlens midtparti. Ovalt bilde. Oljefarger på lerret. Fire av figurene, Kristus på korset, Maria, Johannes og Maria Magdalena, som i et kobberstikk av nederlenderen P. Maes (2. halvdel av 1500-årene. S. Christie II, 1973, fig. 273) og i et maleri fra 1600-årene i Mariakirken i Bergen (Norges kirker, Bergen bd. l, 1980, s. 102). Men bakgrunnen avviker fra begge, og fem figurer er tilføyd: fire soldater i romersk feltuniform og en barhodet mann i kjortel. Bakgrunnen er skyhimmel og landskap med by og fjell i det fjerne. Rødbrune og blågrå farger dominerer i bildet. Fargene på de fire felles figurer de samme som i Mariakirkens maleri, men mattere, mindre nyanserte, og den korsfestede mangler glorie. Rammen beiset gråbrun, med smal forgylt staff innerst. H. (med ramme) 150 cm, br. 180 cm. Rammens br. 16,3 cm. Av en invl. fra ca. 1915 fremgår det at «Nattverden» og «Korsfestelsen» da var blitt «oppudset» av malerireparatør Skagen. I 1848 og 1869 fikk Losting betaling for å fernissere altertavlen. Alle «Capitellerne og Soklerne paa Søilerne og Rammerne om Maleriene paa Alteret» skulle forgylles i 1858.

Altertavle, tegnet av arkitekt Chr. Christie, og på det nærmeste fullført 1884. Av kleberstein. Det meste av steinen var fra Osterfjorden, ifølge Blix’ rapport. Han tilføyde at «Alle Topstene paa Gavlerne og Korset ere hugne af en blødere Sten fra Samnanger». Tavlens nedre del står på gulvet og utgjør en bakvegg bak alteret. Dens øvre del er formet som et senmiddelaldersk helgenskrin, en bygning med sadeltak og fem tverrskip. Forsiden består av fem skulpturprydede gavlvegger adskilt av søyler. Midterste gavl noe større enn de andre og har kors på toppen. I hver gavlvegg en nisje under tilspisset kløverbladsbue som hviler på søylene. Buene er profilerte og prydet med border og rosetter. Søylene har glatte skaft og runde profilerte baser og kapitéler. De hviler på et gjennomgående profilert sokkelparti. I hver nisje, på et lavt, profilert fotstykke, en sittende figur, plastisk, men ikke i full rundskulptur. Kristus i midten, evangelistene på hver side. Alle har korsglorie (!) og er kledd i kjortel og kappe. Kristus holder jordkloden i venstre hånd, den høyre løftet i velsignelsesstilling. Evangelistene holder hver sin lukkede bok. Evangelistsymbolene innrisset på bøkene. Fra venstre Matteus med engel, Lukas, feilaktig med ørn istedenfor okse, Johannes (skjeggløs) også med ørn, Markus med løve. Figurene utført av billedhugger Hans Joh. Johannessen. Av dokumenter vedr. restaureringen fremgår det at klebersteinen til figurene ble tatt av «den ved Haakonshallen liggende Beholdning.» «Tverrskipene» har gjennombrutte mønekammer. Gavlene på baksiden er enklere og uten figurer. Gavlene på begge sider også enklere, og smalere. Innskrift øverst på tavlens nedre del:

« + IESU : CHRISTI : GUDS : SØNS : BLOD : RENSER : OS : FRA : AL : SYND + » H. 358 cm, br. 321,5 cm, dybde 47 cm.

''Kneleskammel''. Kneleskammel †, stoppet, trukket med plysj med frynser (invl. 1915−16). Kneleskammel trukket med samme stoff som i gulvteppet i koret. Puten trukket med brunt skinn.

====Alterring====
«En Altar Foed med Knæfald fore»† nevnes i brev fra direksjonen til kongen 1707. I regnskap 1714 heter det: «Trallerne omkring Alterit ladet forbedre med Rÿdslæders Remmer og Messing Spiger: l mrk. − 6 sk.»

1720: «Nedrevet benchen [= alterringen?] rundt om Alteret, og ladet den forhøye: 5 mrk. − 12 sk.» I 1789 fikk Herman Gerdes betaling for «3 Ryslæders Huder til Alterfoden». I 1829 ble Sadelmager Irgang betalt for «nyt Knæfald om Alteret» bl.a. På foto av kirkens interiør før restaureringen i 1880-årene (se s. 49 ovenfor) ses en 3-sidet alterring†, visstnok med avrundede hjørner. Øvre del av balustrene som bærer håndlisten, ser ut til å være todelte. Om knefallet på bildet er det nevnte fra 1829, kan neppe avgjøres.

Alterring fra 1883, tegnet av arkitekt Chr. Christie. Furu. 3-sidet, rettvinklet skranke på stående bord med 4 balustre i hvert mellomrom. Kortsidene avsluttes av «kalhovder» med kors i relieff og prydet med karvesnitt. Knefall og håndlist trukket med skinn festet med messingstifter. Av en invl. fra ca. 1915 fremgår det at trekket tidligere var av plysj. Treverket utskåret, håndlisten med liten tungebord, overliggeren med tunget nedre kant, snittede stjerner og firkanter, og to vannrette fordypede render. De stående hjørnebord har bladborder i relieff. Treverket oljet, lyst brunt. Skinnet lyst brunt. H. 93,5 cm, l. (håndlistens langside) 546 cm. Kortsidene 294 cm. Kalhovdenes h. 135 cm.

''Alterring i skrudhuset''. I invl. 1915 el. -16 heter det: «l Alterring med Plusch Stopning og l Knæfald stoppet i Skind.» Det var ant. denne alterring som ifølge budsjettforslag 1913/14 skulle tegnes av arkitekt E. O. Schou. Fotoet fra 1943 (se s. 59) av skrudhusets interiør viser en alterring i samme materialer og utførelse som korets, men mindre og enklere.

Istedenfor alterring fikk skrudhuset ved nyinnredningen (ved arkitekt Helland-Hansen) knefall med trerekkverk på trinnet opp til alterpartiet.

====Døpefont====
I slutten av 1600-årene heter det (E. Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80) at døpefonten † var av «udhuggen Eege Træ». Da kirken skulle gjenreises etter brannen i 1702, ble den nye «funten» anslått til 300 rdl.

I 1735 ble det «opsadt en ny stol i funten», 1736 «ladet aftage noget af den foed som fundte Bekkenet staar paa». Full fornyelse ser ut til å ha funnet sted i 1742. Da ble ''«Døbe-Stædet'' eller ''Funten — — —'' paa Kirkens Bekostning, opført paa det Stæd hvor den endnu staar, da den tilforne var inden om Tral-Værket paa Siden av ''Choret ''udi den øverste Ende av den nye Side Bygning. Den er av en artig ''Invention'' og gandske smuk, med Bildhugger Tral-Værk omgivet, udi en ligesidig Firkandt, hvilket bestaar av vel udarbeidede ''Hermes.'' Oven til er et saa kaldet ''Kryds Gevølbe ''som hviler paa fire høye Pilarer, hvilke, i Lighed med Gelænder-Værket, er indrettet som Romerske ''Termines'' Pilarer. Øverst oven paa Gevølbet staar 2de ''Statuer'' i Træ udhugne, som forestiller ''Christi Daab.'' Derfra ned igjen, hænger en Krone eller Platfon som bedækker Bækkenet hvorav Daaben forrettes.» (H. Meyer, 1764.) (En tegning av dåpshuset i Kragerø kirke, Hauglid, Akantus II, 1950, s. 121, gir et godt inntrykk av hvordan dåpshuset† i Domkirken må ha sett ut. Jfr. også dåpshus fra Eidsberg kirke, s.st. s. 120.) Av et overslag fra 1742 fremgår at det krevdes både snekker-, bilthugger- og smedarbeid til dette dåpshus. Bilthuggeren fikk 70 rdl. for arbeidet, maleren 45 rdl. Det ble også betalt for 3 nye stoler ved fonten.

1784 ble det lagt gulv i «gamle fundten». Men i 1795 fikk to menn betaling for å «nedtage og henlegge det saakaldte Gamle der hængede over Daaben». Det er mulig at bare fontens himling («Platfon») da ble fjernet, mens nederste del av dåpshuset ble beholdt, for i regnskap 1800, 1807 og 1808 nevnes reparasjon av gulvet «i den gamle Funt». I 1797 tales det om «den nye Daab», den svevende dåpsengel av tre som ses på fotografiene av kirkeinteriøret s. 49 og 50. Dåpsfatet † fra 1733 måtte da avløses av et lettere, som ble plassert i laurbærkransen engelen holdt i hånden. (Dåpsengelen er i behold og henger nå i Nykirken, se nedenfor s. 185.) Kjøpesummen for engelen, 221 rdl − l − 8, var «collecteret udi Menigheden» (ifølge Forarbeider til Chr. Frimann b. 3). I 1804 ble «Ziraterne om Choret og Daaben» reparert, og samtidig ble «Værket til Døbefiguren» forbedret. (Tidens dåpsengler hadde en motvekt på loftet og kunne skyves i været når de ikke var i bruk.) 1806 var «Chorets og daabstolens indhegning» blitt malt. Dåpsengelen ble forgylt i 1848.

Etter kirkerestaureringen ble engelen overdratt til kjøpmann J. W. Olsen, som ville sende den til Gol stavkirke på Bygdøy.

I 1878 ble ny døpefont med himling anslått til kr. 3 000,−. En arbeidstegning fra 1882 av den nye font er signert Peter Blix. Den ble ferdig og kom på plass i kirken 1883. Den er av kleberstein og marmor, med lav firpassformet kum. Fordypning til dåpsfatet i den øvre del, som er av marmor med profilert kant. Kummens side (kleber) dekorert med planteornamentikk i relieff, stengler og flikete blad, mest med palmettform. Kummen har en smal vulst nederst. Skaft av kleber med rund hovedform, men omgitt av 4 søyleskaft av marmor. Fundament i to deler, noe videre enn skaftet, øverst kleber, med profilert øvre del, nederst marmor med en vulst oventil. H. ca. 95 cm, diam. 98 cm. Fonten står på en solid 8-kantet plate av tre, gråmalt.

Duk til døpefonten, eller «Funte-lagen» nevnes stadig i regnskapene gjennom 1700-årene. Bl.a. ble «2de Nye, fine Catuns Lagen med frøndtzer om, til daabens brug» anskaffet i 1715.

''Døpefont i skrudhuset. ''

På nordsiden, like vest for trinnet opp til alterpartiet. Muligens fra restaureringen ved Christie/Blix. Av kleber. Rund kum med fordypning tilpasset dåpsfat. Siden prydet med en rad av blindbuer, tilspissede kløverbladsbuer. 8-kantet skaft, 8-kantet fot på kvadratisk plate. H. 86,5 cm, diam. 55,5 cm. Fonten var en tid sammenstilt med en kopi av Thorvaldsens Kristus, på felles sokkel. Figuren ble fjernet ved restaureringen 1970−71. Den er 101 cm høy. Står på klebersteinssokkel 66,5 cm høy, på domprostens kontor i sakristibygningen.

En due av tre, forgylt, er opphengt i vindusnisjen nær fonten. (Se nedenfor under den eldre prekestolhimling, s. 61.)

====Korskille====
Den eldste omtale av et korskille† («skillerom») skriver seg fra slutten av 1600-årene (Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80): «Skillerommet oc ''Canichernis'' Stole af udhuggen Eege Træ». Regnskapene synes å vise at det var i 1722 man reiste nytt korskille† etter brannen 1702. Det var snekkermester Lars Holst som stod for det, og kirkevergen har notert: «28.8 og i September: udfaret 2de gange i Laxevaag og med snidkeren, dreyeren og Mester Lars at søge efter træer til Trallerne». Videre ble det kjøpt «af Laugmand Knagenhielm et Maste Træe til Trallierne». Tre mann i Laksevåg fikk betaling for å dele det i 11 stykker og kløve det, dreieren for å dreie «54 stk. traller» og for «Sullerne at dreye som siden af Snidkeren blef igiennem saget». 1743 ble det laget ny «traledør» mellom koret og «Brudgoms Stolene». Selve skranken stod ant. til 1796. Da ble det bestemt at den skulle tas ned fordi den var i dårlig forfatning. I 1798 fikk snekkermester Johan Conrad Armauer betaling for «Chorets istandsettelse i Domkirken». Det «Nye i Choret»† var da også blitt malt. Til «2 mand i 3 dage» gikk det i 1803 3 rdl. for «At Mahle Chorets Zirater og Traller». 1806 ble det betalt 8 rdl. til «2 Mænd i 6 dage at renovere og siden at mahle all Chorets indhægning og dens Soller». En post i regnskapet for 1807 lyder slik: «At lade mahle 3de gange det nye Paneelverk fra Choret forbi Predikestollen: 5 rdl.» Til dette gikk det med «2 kander olie og af kirken blyehvitt.» I 1808 heter det at «Mahleren Möller (Johan Georg Müller) fikk 2 rdl. 3 «for Sølv og Arbeidsløn» da «Chorets Pillarer og Ziratter» var blitt malt. Fotografiene s. 49 og 50 viser at korskillet† da var en lav balustrade og at det også fantes en lav skillevegg med dører i flukt med altertavlen, slik at korets apsis var skilt fra forkoret. Både balustraden og skilleveggen ble fjernet ved restaureringen.

====Prekestol====
Om kirkens første prekestoler foreligger ingen opplysninger. Om prekestolen† etter brannen 1640 heter det at den var «af udhuggen Eege Træ» (Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80). Etter brannen 1702 ble ny prekestol anslått til 200 rdl. Denne† ble først plassert «ved den middelste Pillar» (mellom hovedskip og sideskip), senere, etter kongelig tillatelse 1707, flyttet til nordmuren, «paa den Stæd, hvor Predikestolen før Branden hafver værit bestaaende». 1708 ble det betalt 72 rdl. 3 ort for dens «omgiørelse og forandring ved forfløttelse». Den var planlagt som en «Smuk Prædikestol med Trappe og Dør gereht af Egetræe med bildhugger werck» (brev av 22/3 1707 fra stiftsdireksjonen til kongen). Likevel synes den i første omgang (ifølge H. Meyer 1764, s. 173) bare å ha vært «til Fornødenhed opført og i standsat av Eege-Træ», men «gandske ''simpel ''uden allerringeste Zirater eller ''Decorationer;'' Stod og saaledes hen med Træes naturlige Farve indtil Aaret 1740; — — — For nu at raade Bod paa denne Mangel, blev udi forberørte Aar 1740, besluttet at komme den til Hielp, og at lade den paa det smukkeste i standsætte, hvortil der ved Tegninger bleve giorde adskillige ''Projecter.''

Den blev derefter endelig saaledes i standsat som den endnu viser sig. ''Architecturen'' er gandske smuk og ''Moderne.'' Den er med fristaaende Pilarer og adskillige udskaarne Zirater samt Maling og Forgyldning forsynet.

Udi Fyldingen bag Præstens Ryg, sees de Ord med forgyldte Bogstaver:

<blockquote>
Salige ere de som høre Guds Ord og bevare det. − − −

</blockquote>

Ved Indgangen til Prædike Stolens Trappe er anbragt 2de ''Portaler;'' Hvorav den som staar ved Trappen ikke haver noget besynderligt, men den som staar mod Kirke Gulvet, er gandske smuk, og, som det øvrige, av en ret ''Moderne Architecture. ''Den haver 2de fristaaende Pilarer av den ''Corintiske Orden.'' Oven paa dette ''Portal'' er anbragt 2de siddende ''Positurer,'' som holder imellem sig ''C6ti. ''Navn i et dobbelt Træk med en Krone over.

I det øvrige er i alle Fyldinger paa Prædike Stolen, anbragt, av det saa kaldede ''Mussel-Værk en bas reliefs'' udhuggen, og over forgyldt.»

Meyer (s. 170) antok for øvrig at prekestolen tidligere hadde hatt oppgang utenfra kirkegården. En av de gjenmurte døråpninger mellom og øst for nordveggens vinduer kan ha ført inn til prekestolen, de øvrige til pulpiturstoler. Når Meyer kaller ornamentikken for Mussel-Værk, bør det neppe tas bokstavelig. (Ty. «Muschelwerk» ble særlig brukt om rokokkoens muslingmotiver.) Prekestolen er synlig på et av interiørbildene fra før restaureringen (s. 49). De skårne motiver i brystningens fyllinger ser ut til å være symmetriske og bestå av bånd- og bladverk. Av fotografiene kan en videre se at stolens fot er en skulptert figur, visstnok engel med vinger, som «bærer» stolen. De to sittende figurer på den ytre, høye portal til prekestolen, som ifølge H. Meyer holdt det kronede kongemonogram mellom seg, er kledd i kjortler og forestiller muligens genier. Regnskapet viser at det i 1741 ble betalt 8 rdl. til «Bildthuggeren for bildthuggerarbeidet over Hvelvningen ved indgangen til Predikestolen». Ved samme anledning ble det betalt for snekker- og smedarbeid på prekestolen, og 120 rdl. gikk til «Skildreren Jan Neddermann for Predikestolens Skildring, Forgyldning og Malning.»

I 1814 fikk snekker Zacharias Bonge betaling for å «istandsette» prekestolen, og en ikke navngitt mann ble betalt for «at muure Fundamentet under Predikestolen, og at være Bonge behjelpelig.» I 1830 ble «Indskriften paa Predikestolen opforgyldet med Rettelser af de ortografiske Feil — — — som deri findes.» Arbeidet ble utført av malermester H. Müller. Samme år fikk snekker Rathje oppgjør for en ny tavle over prekestolen. Søylekapitéler og -baser i prekestolens portal skulle forgylles i 1858.

I invl. 1724 og 1734 omtales en stol† i prekestolen, trukket med rødt klede, som «Sal. Provsten» (Ole Storm) hadde brukt.

Prekestolhimlingen† som også ses på fotografiene fra før restaureringen (s. 49−50), ble av H. Meyer beskrevet slik:

«Dækket eller ''Kronen'' er opført ligesom ''Prædike Stolen'' efter den ''Corintiske Orden,'' og har 2de ''Etager'' udi lige sidige Otte Kandter, indrettet, med sine fristaaende Pilarer. Øverst paa den anden ''Etage'' er anbragt en ''Piedestal,'' hvorpaa staar en udi Træ udhuggen ''Statue'' som forestiller ''Verdens Frelsere.''

Fyldingerne av Kronen, bestaar av giennem skaaren Bildhugger Værk, og er alle Capitäler eller Krandser til Pilarene samt andre Zirater forgyldet.»

Det fremgår av fotografiene at himlingen var langt rikere utstyrt med ornamentikk enn selve stolen. Under himlingen kan også skimtes en hengende due. Denne er ant. identisk med en due av tre som nå henger i vindusnisjen nær døpefonten i skrudhuset. Den er helt forgylt, har utbredte vinger, utspilte halefjær, tydelige, opptrukne ben, markert fjærkledning, på hodet en liten topp. «Duen paa Prædikestolen» ble forgylt av Losting i 1848.

Prekestolen med tilbehør ble visstnok brent opp ved restaureringen i 1880-årene. (Bugge 1931, s. 73.)

I sitt forslag til restaurering av Domkirken uttaler arkitekt Christie (brev av 20/4 1877) at prekestolen hittil har hatt en «u-hensigtsmæssig Stilling mellem 2 Vinduer, omtrent midt paa Skibets nordre Væg», og foreslaar en plassering «ved den brede Trappe til Koret», dvs. nettopp den plassering som den nye prekestolen fikk og fremdeles har.

Prekestol, tegnet av Chr. Christie eller P. Blix. Arbeidet utført av snekker Hans Nielsen, innen 1/3 1883 ifølge kontrakt. I hovedsak av furu. 6-kantet hovedform. Hviler på 6 stolper på 6-kantet podium. Stolbrystningen har 5 fag, med ramverk og fyllinger i 4 av dem. Den femte siden er glatt, og i forlengelsen av den rager et panel opp over stolbrystningen nær nordmuren og bærer himlingen, som for øvrig også bæres av bjelker som går inn i muren. Stolpene i oppgangens rekkverk går ned til felles fotstykker på et podium på gulvet. Alle stolens deler er prydet med profilering og utskjæringer. Brystningens håndlist fremspringende og profilert. Utskåret tungebord på utsiden like under det påstiftede håndlisttrekk. De 4 utsmykte brystningsfeltene har profilert listverk øverst og nederst og en kvadratisk fylling i ramme. I det øvre listverk en tannsnittliknende bord av små konsoller med runde knotter imellom. Rammen om fyllingen har snittede border. Fyllingen har en krans, egentlig 8-passfigur, med en rosett i kløverbladsbue i hvert pass. En liten korsblomst ved hvert av fyllingens hjørner. Hjørnestolpene mellom feltene har profilering, border, avfasing og små vulster, «krabber», på forsiden.

Det samme gjelder konsollene og stolpene under stolens hjørner. Mellom disse stolper øverst vertikale flater med utsagede tilspissede kløverbladsbuer. Et horisontalt bindingsbrett nedenfor, og to lenger nede. — Regulerbar nyere lesepult. Leselampe og mikrofon påmontert.

Oppgangens håndlist profilert og prydet med dobbelt tungebord på begge sider. Stolpene har konsolliknende utvidelser øverst, veksling mellom smalere og bredere partier (avfasing) og er prydet med render og små border. De to nederste stolper forlenget oppover, har «krabber» på sidene og ender i utskårne hjulkors. Vangene under trinnene har en repstavbord langs midten. Trinnenes loddrette forside har firpassformede og runde gjennomskjæringer. Treverket oljet. I brystningsfeltene forgylling på konsollene, på små knotter og korsblomster og på en vulst over 8-passfiguren. Sviklene ved kløverbladsbuene i figuren er rødmalte, sparsom markering med svarte og røde linjer på stolper og trappevanger. Trappetrinnene mørkebrune. Trekket på stolens håndlist av mørkerød fløyel. Stolens h. (med stolper) 330 cm. Podienes h. 17 cm. Diam. 172,5 cm. Rekkverkets lengde 363,5 cm. Endestolpenes h. 190,5 cm.

''Tekstiler til prekestolen. ''Trekk til prekestolen omtales stadig i invl. fra 1700- og 1800-årene. 1712: «Et fløyels Dekke paa Predikestoelen, med Guldgaluner om Kandted, og it rødt ofvertræksel derpaa at lægges, naar icke tieniste holdes.» I 1790 ble «l gandske nytt Predikke-Stoel-Dække, af rødt Fløyel, med egte Guld-Tresser besadt» forært kirken av en «ubekiendt ædeltænkende Ven.» Invl. 1798 har med et brett, «overtrekt med Rødt Fløyel» på prekestolen. Invl. 1858 har ett nytt prekestolklede og to eldre ditto. I 1867 hadde kirken «l Prædikestolklæde». Nyere pultkleder, se nedenfor under Paramenter.

''Prekestol i skrudhuset. ''

En «udi Capitullet befindende Predikestol»† ble i 1706 foreslått brukt i selve kirkerommet for å prøve fra hvilken plass menigheten best kunne høre presten.

====Lesepult====
''Lesepult'', gammel, av furu. Oppbevares i materialhuset. Kan ha hørt til på prekestol. Platens vinkel regulerbar. Pultens sider viser nygotisk stil. Består av tilspisset kløverbladsbue båret av små runde søyler. Profilering og liten krabbebord rundt buen. Det hele hviler på H-formet understykke. Halvsøyle på hver side av midtstolpen under brettet. Gråmalt. Rødt fløyelsklede med gullfrynser påstiftet på den bakre lave siden. Tegnestifter på forsiden kan tyde på at det har vært festet et klede der også. H. 34 cm, br. 48,4 cm.

Brettets dybde 25,6 cm. (Kledets h. (Lysmål, uten frynser) 22 cm. Br. 49,5 cm. Ufôret.)

''Lesepult''. I 1700- og 1800-årene nevnes i regnskapene en «bogstol», som kan ha vært en form for lesepult. 1720: «en bogstol, hand [snekker Lars Holst] til 4de Leccia Hørreren, giorde, at bruge i Kircken for Disiplerne [latinskoleelevene]», vel identisk med «En opreist Stol som Høreren bruger at legge Bibelen og Bøgerne paa» (invl. 1724). I 1804 nevnes «Bogstoelens betræk», i 1842 «l rødt fløiels Bogstolklæde med Guldfryndser» og l eldre ditto. Invl. 1858 og 1867 har med «l Bogstolklæde».

''Lesepulter i dag''. l) Kneleskammel kombinert med lesepult. Eik. Leseplate og skammel trukket på nytt med lyst brunt skinn. De fremre (høye) hjørnestolper avsluttes øverst, under leseplaten, med én volutt bakover og én fremover, nederst av en volutt fremover. Buet «armlene» som ender i volutt med skåret akantusblad. De bakre (lave) hjørnestolper er glatte øverst, har en løvepote med akantusblad nederst bak, volutt nederst foran. Under leseplaten øverst en profilert list, nedenfor et ramverk med fire fyllinger. I hver av dem en akantuskrøll i relieff. På innsiden er fyllingene glatte. De høye stolpene er profilerte på forsiden. Sargbrettet på forsiden har en akantusranke i relieff ut til hver side fra en medaljong. Akantusranke også på begge sargbrett på sidene og på de høye hjørnestolpenes sider. H. 113 cm, br. 60,5 cm, dybde ca. 65 cm. Forært Domkirken i oppusset stand av auksjonarius J. A. Mohn 1968. Står på domprostens kontor.

2) Lesepult av furu. Står i koret. (Ses på fotos fra 1945 av skrudhusets interiør.) Skråbrettets utkragende deler profilert på begge sider og forsiden. Sidestykkene har på midten en høy spissbuet gjennomskjæring, og under den en liten firpassformet gjennomskjæring. Sidestykkene vider seg ut i nedre del. Løper frem i et kne med rund avslutning, og med en liten vulst høyere oppe. Nederst er stykkene forsterket med bord på innsiden og utsiden. Midtstykket har profilert tverrbrett oppe og nede. Mellom dem to høye gjennomskjæringer med tilspisset kløverbladsbue på antydede søyler med kapitéler. Markering ved indre konturlinjer om buene og på søyleskaftene. Disse er avfasede og har små vulster. Nedenfor nedre tverrbrett et bord med tredelt bueform nederst. Finérplater innvendig lukker de spissbuede åpninger. H. 124 cm, br. (brettet) 64,5 cm.

''Lesepult i skrudhuset.''

Arkitekt Christies overslag fra 1868 over utgiftene til istandsettelse av Domkirkens «Sakresti» har med en «Forhøining med Læsepult» anslått til 5 Spdl. Den nåværende lesepult i skrudhuset er tegnet av Rolf Hermansen 1970. Av furu. Rektangulær grunnflate, rette sider. 4 stående hjørnebord, bundet sammen på sidene med bindingsbrett, to oppe og to nede. Forsiden med et bredt bindingsbrett på midten, ett smalere oppe og ett nede. Inni konstruksjonen en skråstilt plate med avrundet øvre og nedre kant. Den hviler på runde tretapper festet i hjørnebordene. Runde tretapper er plassert i 3 høyder, så platen er regulerbar. Står ved sydmuren i skrudhusets alterparti. H. 131,5 cm, br. 73 cm, dybde 44,5 cm (54,5 cm med nedre brett som stikker ut på forsiden).

====Prekestolhimling====
Laget samtidig med stolen, av samme materiale. Panelet som rager opp over stolbrystningen og bærer himlingen, er på forsiden arkitektonisk utformet og minner om et gotisk vindu. Dens nederste parti er vertikalt inndelt i 3 rektangulære felter. Det samme gjelder brystningsfeltets innside nedenfor. Denne 3-deling fortsetter opp i den spissbuede avslutning. Panelet er innrammet av stolper som fortsetter i knær dekorert med krabber. Selve himlingen 6-kantet, flat, med profilert listverk omkring. Oppå dette en stående innhegning som består av en rad av utskårne stående palmetter. Listverket prydet med en bord. Under listverket er festet brett med små vertikale hjørnebord. Brettene prydet med utskårne firpass-figurer med små rosetter. Nederst ender brettene i en rad av hengende trekløverblad mellom buer. Inni dette 6-kantete rom er det et mindre, 6-kantet flatt tak, inndelt i trekanter ved profilert listverk. Krysningspunktet for de radiære lister er markert ved en profilert hengende knopp med en forgylt korsblomst nederst. Trekantfeltene og feltene utenfor dem er prydet av malt planteornamentikk med svarte konturer på rød bunn. Alt treverk oljet.

====Benker og faste stoler====
Etter brannen i 1640 ble det på et av møtene mellom verdslige og kirkelige myndigheter i Bergens rådhus (20/1 1642) bl.a. tatt bestemmelse om plasseringen av de nye kirkestolene i Domkirken. Som før brannen skulle mennenes stoler være på høyre side. De 7 stolene nærmest koret skulle også ha samme rekkefølge som før. l. Kongens eller slottsherrens stol. 2 og 3. For kongens eller slottsherrens «folch». 4. For «brudfolch». 5. For lagmannen og begge borgermestrene. 6 og 7. For rådmennene. På kvinnesiden var det en tilsvarende rangordning, l. Slottsfruens stol. 2. For «deris welbyrdigheders piger». 3. For «brudfolch». 4. For bispens «Koene». 5. For lagmannens og borgermestrenes kvinner. 6. For «Lectors och Rectors quinder». 7. For sogneprestens og kapellanens hustruer. 8, 9 og 10. For alle rådmennenes hustruer. De øvrige stoler i kirken kunne erhverves etter nærmere fastsatte regler, mot betaling. (Se Bugge 1931, s. 40−42.)

Ifølge E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56, s. 81) rommet hovedskipet og sideskipet på hans tid til sammen 106 kirkestoler†, 54 for menn og 52 for kvinner, og i hver av dem var det plass til 7, 8 eller l0 personer. Dertil kom 11 «Pulpituer»†. Det er mulig at disse eller noen av dem var plassert i vest. E. Edvardsen omtaler et «Orgelværck oc Pulpitu aff Eege Træ» som befant seg «J den nederste Ende wed Taarnet». Hvor mange pulpiturene hadde plass til, opplyses ikke, men en av dem var «for Skolebørnene», de andre tilhørte «Sære Folck oc deris Børn».

Ved synsforretningen etter brannen 1702 regnet man med at det trengtes 39 «Quindfolck Stoeler» til 156 rdl., 19 «Mandfolchs Stoeler» til 95 rdl. og «Magistratens Stoeler» til 50 rdl. I 1704 skrev arkitekt Ernst (B.H.F.S. 18, II, s. 8) at han hadde dem «saaledes anviist, at enhver kand wende sig imod Alteret med ansigtet, og icke med Siiden». I februar 1706 meddeles (i brev fra direksjonen til kongen) at stolene er under arbeid. I juni samme år anmoder byggmester Heintz direksjonen om å gi sin betenkning om stolenes størrelse og «ordinering». Han håper å få dem ferdige til «Michalii» (Mikkelsmess, 29. september). Det var juledag samme år at menigheten kunne ta kirken i bruk igjen.

En rekke stolestadesaker som ble behandlet av kirkevergen og stiftsdireksjonen i l. halvdel av 1700-årene, viser at ikke alle var påpasselige med å betale leie for stolene. En mann ved navn Peter Norwig begrunnet i 1730 sin søknad om innebygd stol med at han ikke ville forstyrres av uskikkelige ungdommer.

I 1745 hadde man «ladet forfærdige de 3de øverste Brudgomstoler». 1761: «Ladet opsætte een nye Stoel i Choret bag om dets Dør». Latinskoleelevenes plasser var i koret. I 1739 lot man «forfærdige Stoelen oppe i Choret til 4de Lectie Dicipler». 1748 nevnes «Bænke til skolens disciple» i koret. 1757 ble «hørernes» stoler i koret reparert. 1764 ble «Mester Lectie Stoelen» i koret reparert.

Om høystolene eller pulpiturene† sier H. Meyer (l764, s. 178) at kirken er «forsynet med ''Pulpitur-'' eller ''Gallerie'' Stole, og det baade paa 2den og tredie Etage, som bleve indrettede efter Branden 1702, skiøndt ikke paa bedste Maade anbragte, undtagen de 2de Stole som ere indrettede paa Orgel-Værket». Stolene ved orgelet omtales som nye i regnskap 1737. Orgelgalleriet var i vest, de andre pulpiturstolene i sideskipet og ved nordmuren. De sistnevnte hadde oppgang utenfra, som de gjenmurte døråpninger ved vinduene i nordmuren viser. I regnskap 1712 opplyses at man da hadde latt «ofverbygge den Trappe til de Pulpiturede Stoele paa Kirckegaarden». I 1727 fikk murmester Schiöneman betaling for «den Trappe at opmure til de Pulpiturede Stoele». I 1761 ble det lagt «l støkke nyt gulv paa Trallerne». Disse «Traller» kan kanskje forstås som et galleri oppå pulpiturstolene i sideskipet. (Jfr. Bugge 1931, s. 61.) «Kirkestolerne, som vilde falde ned paa den Syndre Side af Kirken» ble reparert i 1766. Arbeidet ble ledet av Reichborn.

Blant pulpiturstolene omtaler H. Meyer spesielt kongestolen og sier at den «staar lige over for Prædike Stolen.» Tre navngitte menn hadde i 1714 søkt om å få leie den ''tidligere'' kongestol, «dend opbygte, tillugte Stoel op ved Choret, som forhen til Kongens Stoel har været brugt». Det var «paa samme Sted temmelig besværlig at høre Præsten prædike». Den nyere kongestol i sideskipet hadde før tilhørt biskop Randulf (†1711). I 1714 ble det betalt for arbeid på den, da den var «destineret» til kongestol. Om denne nyere kongestol forteller H. Meyer: «Samme var ved det Kongelige Herskabs Nærværelse, da de udi Dom Kirken bivaanede Guds tiensten Ao. 1733 betrækket med rødt Klæde, — — — Derforuden var og den øverste Cornitz paa samme Stol ziret med adskillige Løv-Værk av uddreven Jern Blik som var forsølvet; Det middelste derav blev anbragt udi en Forhøining, hvorudi sees C 6ti tilligemed Dronningens Høye Navne i dobbel Træk, saavelsom Aars Tallet 1733. Dette blev end og efter den Tid staaende, — — — Denne Stol blev efter Inspecteurernes Resolution av 2den ''Aug.'' 1737, malet, dog ikkun med en ''simpel'' rød ''Coleur'' og hvide Lister. Ellers betiener de herværende Stiftbefalingsmænd med deres ''Familier, ''sig gemenlig av samme Stol.»

At også kongestolen hadde oppgang direkte utenfra, fremgår av en post i regnskapet for 1733, vedr. «gateleggerarbeid» bl.a. utenfor stentrappen til kongens stol.

Regnskapene omtaler reparasjoner på kongestolen i 1743 og 1774. Den fikk ny trapp i 1777. I 1749 ble biskopens stol «forfærdiget» (reparert), og i 1787 betalte man «Glarmester Siedentorph for 5 Vinduer i Hr. Biskopens Stol og 3de ditto i Stiftamtmandens stol [vel identisk med kongestolen].» I 1792 fikk maler Christian Hersleb betaling «for at mahle og med ægte Guld forgylde det paa Konge = Stoelen — — — ophængte Kongelige Vaaben tillige det Kongelige Navn og Krone, med en paa hver Side staaende Løve». I 1804 ble det innkjøpt 20 alen rød fløyel og ¼ alen rød silke til kongestolen, og stolemager Jørgensen fikk betaling. Året etter ble det skrevet til København vedr. gullfrynser til samme stol. I 1858 skulle «Licenerne og Guirlanderne paa Kongestolen forgyldes». Invl. for 1867 omfatter 6 gardiner til kongestolen. «De i Retslokalerne værende Stole i gammel Stil» ble av politimester Magelsen tillatt utlånt til Domkirken i 1879, til møblering av kongestolen under kongens nærvær ved gudstjenesten 27/2.

H. Meyer omtaler (s. 178) «Studenternes Stol». «Studenter» svarte nærmest til «akademikere». Det var menn som hadde avlagt examen artium ved et universitet. Kirkestolen tilhørte det akademiske likbærerselskap «Studentersocietetet». (Jfr. Chr. Frimann, 1774, s. 342−356.) Den var «Paa tredie ''Etage»,'' stor og rommelig, malt og forgylt og hadde en innskrift på latin, forfattet av den kjente lærer og forfatter Ole Camstrup (1685−1762): «Dum colis Hoc Columen/Recolas in Lumine Lumen.» (Når du besøker dette høye sted, bør du atter ha i minne Lyset i Lyset.) I 1744 ble det bestemt at låsene til stolen skulle forandres og gjøres dirkefrie, så «Uvedkommendes Indtrængelse» kunne forhindres.

I forbindelse med en større reparasjon av «den forfaldne Dom-Kirke» 1785−94 ble hele pulpituranlegget fornyet. Det heter i en rapport (gjengitt i «Forarbeider til Chr. Frimann — — —, b. 3») at «istæden for de tilforn værende gamle og uregelmæssig byggede Pulpitur Stoele, ere nu 32 nye Pulpitur Stoele igien udi 2de Etager opbyggede, hvoraf 15 femten i den underste og l7 i den øverste Etage, foruden Studenternes Stoel, som er Societet tilhørende.» Til byggmester Petri ble det i 1788 utbetalt 140 rdl. «for at opbygge alle Pulpiturstolene paa 2den Etage.» Regnskapene for 1787 og 1788 har også med betaling til Rasmus Opsahl for flere hundre «Traler til Kirkens Stoler». Kanskje menes her de små balustrene i stoldørene, synlige på fotografiene s. 49−50. Der ses også rekkene av pulpiturstoler i sideskipet. Et spesielt markert parti med en gavlliknende oppbygning over må være kongestolen.

I 1744 hadde man utgift til «en trappe fremfor Deres Excellences Stol i Taarnet» og i 1753 for å «forfærdige de 4 Guarnisons Stoele, som var nedreven».

I en syns- og takstforretning 1771−73 ga malermestrene Lindahl og Herdahl et overslag over omkostningene ved maling av kirkeinventar, innbefattet pulpiturstolene og «de Smaa Stoler paa gulvet» med en tilføyelse om hva det ville koste å få malt «Ryggebenkene — — — 75 støcker». Snekkermestrene Armauer og Meyer oppga hva de nødvendige 25 dobbeltstoler og 27 enkeltstoler midt på gulvet ville koste, mens smedmestrene Elsner og Høstmarck gjorde rede for hva låser, hengsler, skruer, bolter og kroker til disse stoler ville beløpe seg til.

I brev av 10/4 1840 ba inspeksjonen kirkevergen opplyse om hva det omtrent ville koste «at lade alle Domkirkens Døre og Stoledøre forsyne med Klædelidser». I 1858 ble det bestemt at pulpiturstolene skulle males hvite utvendig og lyseblå innvendig, slik som de før hadde vært.

Om antall plasser i kirken skriver kirkeverge Helmers 17/3 1840 til stiftsprost Brun at han ikke kjenner noe dokument som viser at kirken rommer 4000 mennesker. Ifølge «Kirkens Stolebog» fins det nemlig bare 890 «faste og bestemte Stoele og Bænkesæder», så da måtte i tilfelle

«Kirken iøvrigt paa Gulvet og Lemmerne m.m. omtrent optage 3000 Mennesker.» Av dette kan ikke utledes noe sikkert om hvor mange sitteplasser det var i kirken. Men det er på det rene at den foruten de faste stoler hadde benker og klappseter. I regnskap 1713 nevnes «Benker og Klapper», dessuten «Benke i gangen ved Magistratens stol», i 1714 «Klapper ved Bænkenderne».

På fotografiene fra før restaureringen ses benker plassert i kirkens lengderetning foruten benker med nummererte dører. Om den tilnærmede sentralkirkeordning skrev arkitekt Christie i sitt brev med forslag til restaurering, 20/4 1877: «Efter dens [prekestolens] Stilling er Bænkene paa Sydsiden af Midtgangen og i Sideskibet tilligemed den hele Høistoleanordning, anlagt.» Denne ordning var i strid med den arkitekt Ernst foreskrev i 1704, da han ville at alle skulle sitte vendt mot alteret. Hans plan kan muligens være fraveket alt i 1706 (jfr. s. 64).

Ved restaureringen 1880−83 ble alle stoler og benker i kirken fjernet og erstattet med nye benker som fremdeles er i bruk. I kontrakt av 3/7 1882 forpliktet snekker R. Abrahamsen seg til å levere benkene til hovedskip, sideskip og galleri. Det var henholdsvis 127 benker med samlet lengde 1568 fot, og 16 benker med samlet lengde 297 fot.

På gulvet er det i dag 124 benker av noe varierende lengde. Av furu. Skulderbrett, sete og sargbrett inntappet i hjørnestolper, de langsgående sargbrett også i støtteben (av vekslende antall etter benkens lengde). Skulderbrett og tversgående sargbrett profilerte. Skulderbrettet har på baksiden et skråttstilt salmebokbrett. Ryggen svakt skrånende. Langsgående ryggbord med parallelle horisontale hulkiler er innfelt i et stående profilert bord nær de bakre hjørnestolper. Setet har avrundede hjørner og to render langs kanten. Hjørnestolpene har partier med firkantet hovedtverrsnitt, men med en stående vulst på hvert hjørne, avbrutt av profilerte belter med rundt tverrsnitt. Stolpehodene runde, profilerte og prydet med små snittverksborder. Stolpenes nederste firkantete deler har avfasede øvre hjørner. De står på et felles (tversgående) fotstykke. Armlene i form av en knekt forbinder bakre og fremre stolpe over setehøyde. Knekten har en buebord på utsiden. Støttebenene er utformet som hjørnestolpenes nedre deler og står likeledes to og to på et felles, tversgående fotstykke. Benkene oljet. Mange av hulkilene er markert med svart farge. H. 109,5 cm.

En benk av samme sort står i tårnfoten.

Andre kirkebenker (de fleste på galleriet).

a) 3 like med rygg, skulderbrett festet til kombinerte ryggstolper/fotstykker. Av oljet furu. På galleriet.

b) Langbenk (bygdetype) med rygg av ett eneste bord som når helt ned til setet. Solide benkevanger. Malt lyst grå. På galleriet.

c) 6 like er registrert tidligere, i dag ses 3, to lange i tårnfoten, en kortere ved sideskipets vestmur. Furu. Ryggen består av skulderbrett festet til svungne stolper påsatt bakbenene.

d) To like uten rygg. Furu. Hele endestykker istedenfor føtter. Sargbord inntappet. På galleriet.

e) 7 like uten rygg. Av oljet furu. Med detaljer som benkene i skipet. For- og bakben på felles fotstykker. Glatte sargbrett. En står i våpenhuset, de øvrige på galleriet.

''Korstoler †. ''I slutten av 1600-årene nevnes «Canichernis Stole af udhuggen Eege Træ» (E. Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 80). Ellers foreligger ingen beskrivelser av korstoler.

''Brudeskammel'' †. I 1745 ble det betalt for snekring og maling av «en Nÿe Brudeskammel», som ble gjort «af Kirkens Bord».

''Benker (stoler) i skrudhuset.''

Et fotografi tatt etter restaureringen i forrige århundre (Bendixen 1905, s. 51), viser benker langs veggene i skrudhuset, foruten et bord og mange stoler. Rommet var på det tidspunkt ikke innredet til kapell. Benkene skyldes Christie/Blix. 6 stykker oppbevares i dag på skrudhusloftet Av oljet furu. Benkevangenes bakre del er høy, med en bord av korsblomster nær øvre avslutning. De forbindes av et horisontaltliggende brett. Forrest har benkevangene en oppstående sirkelrund del over setehøyde. Setet kan slås opp, og under det er en knelepute. L. 175 cm, vangenes h. 93 cm, setehøyde 42 cm. Når setet er slått ned, når det 12 cm frem foran vangene. Av ''stolene'' på bildet er visstnok bare en i behold, armstolen midt under østvinduet, nå på domprostens kontor i sakristibygget, jfr. nedefor under stoler i dag, b) s. 92. Fotoet fra 1943 (se s. 59) som viser alterringen, omtalt ovenfor s. 58, viser også at det da var plassert stoler på hver side av en midtgang. 11 av dem befinner seg i dag på galleriet. Dette kan være de nye benker eller stoler i skrudhuset, oppført i budsjettforslaget 1921/22.

Skrudhusets stoler i dag skriver seg fra restaureringen i 1970−71. Det er jærstoler, med løse ryggputer med brunt trekk. Puter med ufarget strietrekk, festet i de øvre bensprosser, fungerer som salmebokhylle.

''Skriftestoler †. ''Regnskapet for 1706 viser at man da lot lage to skrifteskamler, lot trekke dem med grønt klede og «anstryge». 1712 nevnes to skrifteskamler, dessuten «tuende andre Skriffte Skamler, som brugtes forhen i Capitulet» og to «Skriffte Bræder». Nytt trekk til skriftestolen nevnes også senere. 1736: «effter Hr. Vise Biscop Tanches forlangende forfærdiget en nÿe Skrifftestol». Snekkeren laget «Stacketwærcket fremmen for Stoelen», og dreieren laget «Trallerne». En skriftestol med «traller» nevnes også i 1738, dertil et nytt «skriftebredt».

Det er mulig at de omtalte skriftestoler og -skamler stod i skrudhuset. 1743 sies det direkte at man hadde latt gjøre skrifteskamler «inden i Capitulet». I et brev 1747 fra kirkevergen til stiftsdireksjonen tales om det sted («Udj Dom-Kirkens Capitul») «hvor Cappelanen Hr. Aaberdorph haver sin Skrifte-Stoel». På den tid hadde man «efter Stiftsprovst Thiedemanns forlangende ladet nÿe giøre Skriftestoeler og Skrifteskamler til Kirkens 3de Præster». 1751 ønsket stiftsprosten «til Communicanterne een bequem Skriftestoel sammestæds at vorde indrettet, for gamle Folck og Svangere Konner». Stolen skulle festes til muren, og kneleskammelen stoppes og trekkes med lær. 1752 ble det «forferdiget nye Skrifteskamler til Hr. Fastings Skriftestol», 1761 «forfærdiget hr. Selmer Skriftestol».

I et overslag fra 1785 over maling av inventar i kirken nevnes skriftestolene i ''koret'' (Norske innlegg 1785, 1/7.)

Invl. 1798 og 1813 har med «l Skrifteskammel med Ryslæders overtræk». I 1805 fikk to menn betaling for å «forlænge Skrifte-Stolerne med 2de Bænker og Traller». Benkene ble også malt. To lenestoler, «Skriftestolen tilhørende» ble reparert i 1808. I 1829 ble «den gamle skriftestol» foreslått anbrakt bak alteret. Invl. 1842 har med «2de Skrifte eller Læhnestole» og «2de gamle do. udi Biskoppens Stoel». Videre «l Skrifteskammel med Læders Betræk». I et overslag fra 1865 over omkostningene ved «Istandsættelsen af Bergen Domkirkes Sakresti» nevnes benker med kneleskammel. I arkitekt Christies plan fra 1868 for denne «Istandsættelse» heter det: «Skriftestolen er anordnet saaledes at Præstens Plads bliver foran det østre Vindu. Den nuværende Knæleskammel indskrænker det ellers rummelige Sakresti betydeligt under dets Brug til andre Øiemed. For at raade Bod herpaa er i Planen Knæleskamlen anordnet saaledes at den tillige kan benyttes som Bænk og som saadan gives en lige mod Præstens Plads vendt Stilling. Til dette Øiemed er Skamlen i visse Mellemrum afdelt med Støtter, til hvilke de enkelte Dele ere fæstede ved Hængsler. Om disse Hængsler bevæges de enkelte Dele ind mot Sakrestiets Midte, hvorefter de som Bænke staa i paralelle Rækker mod Præstens Plads.» (Jfr. Benker i skrudhuset s. 66.)

====Brystpanel====
Dette skulle ifølge kontrakt utføres innen 1/3 1883 av byggmester G.J. Pettersen. Av oljet furu. En øvre ubrutt list i form av en vulst. Under denne en oppdeling i fag ved innfelte pilastre. I hvert fag vannrette profilerte bord øverst, deretter stående profilerte bord. Nederst sokkelparti med vulst langs øvre kant. De øvre vannrette bord er dekorert med en siksakbord, pilastrene med små snittede ornamenter i form av utspart korsblomst og utspart hjørnevulst H. 182 cm. Br. på hvert fag (pilastre medregnet) 243 cm. Inntil restaureringen i 1964 løp brystpanelet rundt hovedskip, sideskip og kor. Det er bare beholdt i sideskipet.

====Gallerier====
De første gallerier vi vet om i Domkirken, var pulpiturene, omtalt ovenfor under benker. Alle pulpiturene eller «Høistoleanordningen» ble fjernet ved restaureringen 1880−83. Et orgelgalleri† i vest ble tydeligvis bygd etter brannen i 1702. H. Meyer omtaler (s. 178) som ''Pulpitur-'' eller ''Gallerie'' Stole «de 2de Stole som ere indrettede paa Orgel-Værket, tilligemed det omkring Værket værende Gelænder Værk, som er efter den ''Moderne Architecture'' indrettet, hvilke udi Aaret 1737 blev opført.» Årstallet gjelder kanskje bare stolene og brystningen, for allerede i 1720 skaffet man «tvende Bielker at støtte under orgelverked», i 1730 ble «Trappen til Orgelvercket forferdiged» og i 1732 medgikk også en del materialer til verket. Det fremgår av regnskap 1749 at galleriet og fundamentene måtte forsterkes da nytt orgel ble bygd 1747−49. Galleriet med dette orgel ses på foto s. 50.

Det nåværende orgelgalleri i vest, tegnet av arkitekt Blix og ferdig i 1883, strekker seg tvers over hovedskip og sideskip. Det fikk mange sitteplasser. (Jfr. ovenfor under «Benker».) Svakt skrånende, avtrappet gulv. Det hviler på langsgående og tversgående horisontale bjelker, delvis profilerte. Noe av tyngden overføres fra dem via profilerte knær til gotiserende søyler av støpejern, 18 stykker i 6 rader. De har runde, profilerte kapitéler og baser og et par vulster på skaftet. Høy 8-kantet sokkel. Gråmåke. Det er bevart en kontrakt som går ut på at Laxevaag Værk skulle levere 15 støpejernsøyler 1/3 1882. − Treverket av brunbeiset og oljet furu. Galleribrystningen skulle ifølge kontrakt utføres innen 1/3 1883 av byggmester G.J. Pettersen, den samme som var ansvarlig for brystpanelet langs kirkens murer. Galleribrystningen har profilert håndlist og sokkelparti, og i midten en rekke små arkader, tilspissede kløverbladsbuer på små søyler. Brystningen er inndelt i flere fag ved smale pilastre. Galleriets l. 17,5 m. Brystningens h. 128,7 cm. H. over gulv 384 cm. Galleriets dybde i hovedskip 9,10 m, i sideskip 7,40 m. Galleriet har to oppganger fra tårnfoten. Det er vindeltrapper av tre, symmetrisk plassert i rommets sydøstre og nordøstre hjørne. Av oljet furu. En tredje oppgang, også en vindeltrapp, befinner seg i det lille tårnet i sideskipets sydvestre hjørne. Den er langt enklere enn de to i våpenhuset. Midtstolpen har en forseggjort bekroning, og gassbrenneren av metall er her bevart. For denne vindeltrappen skulle snekker Hans Nielsen ifølge kontrakt fra 1882 ha kr. 500. −, for hver av de andre kr. 600. −.

====Orgel====
Blant utstyret som Geble Pederssøn skaffet til Domkirken etter reformasjonen, var «it skiønt Positive»† fra Bremen (Oration, s. 60). Det neste orgel† vi har kunnskap om, ble skaffet etter brannen 1640. Om dette heter det (E. Edvardsen, B.H.F.S. 55/56, s. 81): «J den Nederste Ende wed Taarnet er et kosteligt stort Orgelværck oc Pulpitu aff Eege Træ, formalet oc forgylt, som Aar 1640. in Decembri vaar forskrefvet fra Kiøbenham.» Etter brannen 1702 gikk det lang tid før man fikk et godt orgel. Dette ble bygd 1747−49, da man «i meere end et Snes Aar havde betient sig av et lidet Positiv.» Alt i 1741 var dette i en meget dårlig forfatning, som det fremgår av en klage fra kantor og «instrumentister»: «Positivet i Domkirken er gandske ustefnt, saa at det aldeles icke accorderer med de blæsende Instrumenter − Bælgerne dertil er gandske utett og aabne − Desforuden ere adskillige Piber urigtige − dend ene Bælge-Rem uduelig, ligeledes den ene Rulle − og maaskje meere manquerer.»

Det nye orgelet† ble bygd av Gotfried Henrich Gloger fra Hannover som arbeidet i Norge fra 1738 av. Orgelet var ferdig i 1749. Disposisjonen er gjengitt av H. Meyer (l764, s. 175 ff), som uttaler seg meget rosende om det: «Det er ei alleene hvad dets Facade angaar, av en fortreffelig Anseelse, men det holdes end og av alle Kiendere høit i Agt, formedelst sin Fuldkommenhed og Godhed. Det bestaar av 3de ''Manual Claverer, ''l ''Pedal- Claver,'' 38 Stemmer, 6 Vind Bælger og 3 ''Cupler.'' Alle de forreste Piber, saavel udi Hoved-Værket som udi Ryg-Positivet, ere av poleeret Engelsk Tin.» Av kontrakten fremgår det at betaling for bl.a. «Snedker, Bildthugger og Smede Arbeide» skulle utredes av orgelbyggerens arbeidslønn, mens alle materialer skulle bekostes direkte av kirken. Av fotografiet s. 50 kan man se at «bildthuggerarbeidet» bestod av gjennombrutt rokokkopreget akantusornamentikk i vinger, bekroninger og i felter øverst og nederst ved de forskjellige grupper av orgelpiper. Stafferingen må ha kommet til meget senere, for Meyer sier (l 764, s. 177): «Dog fattes endnu de Zirater som en fornuftig ''derigeret'' Pensel med videre, kan tilveyebringe, efterdi alt Træ Værket endnu staar umalet og viser sig med sin naturlige Farve.»

Alt i 1750 måtte det foretas reparasjon av orgelet. På grunn av fuktighet fra tårnet var 3 av belgene gått opp i limingen og pipene skadet. Men det kan ses av et brev fra organisten l756 til stiftbefalingsmannen og biskopen at vannskaden fortsatte. I 1761 hadde man «ladet forferdige det Huus oppi i Taarnet, som Værket er staaende udi, at samme efter dets reparation ey skulle af Støv fremdeles tage Skade.» 1767 fikk snekkeren Valentin Wedel betaling for reparasjon av orgelverket «som af Rotter og Muus var beskadiget». Regnskapene vitner om mange reparasjoner utover i århundret og i det neste. Problemene med skade av vann og støv fortsatte. Overlærer og organist Bohr skriver i 1831: «Al anvendt Forsigtighed u-agted, da Domkirken sidst repareredes indvendig, tildækkedes dog adskillige Piber — — — m.m. i Kirkens Orgel saaledes af Støv, eller rystedes i deres Stillinger formedelst den idelige hamring, at en stor deel nu enten ere stumme eller angive falske Toner. — — — For derfor at forhindre en større Bedærvelse, der sikkert snart vil ubrugbargiøre det kostbare og med megen Umage nylig istandsatte Orgel» ber han om at det snarest mulig må forhindres at vann trenger inn i tårnet og at det bevilges penger til reparasjon ved orgelbygger Qvarme. Men det var orgelbygger E. A. Engelstad som påtok seg en fullstendig reparasjon av orgelet og fikk betaling i 1834.

I 1849 skulle orgelet males etter orgelbygger Albrechtsens forskrifter «Saavel hvad betreffer den egentlige Maling som Bronzeringen samt forgyldningen af den øverste paa Orgelet anbragte Kron». Arbeidet skulle overdras til malermester J.E. Müller. I 1858 omtaler Stiftsdireksjonen «De afstikkende Farver, hvormed Orgelet er malet» (lyserøde fyllinger, mørkegrønne «forziringer»). Det ble bestemt at det skulle males i en lys tone og forgylles. Videre ble det foreslått at «tagforziringerne» på orgelet ble fjernet, men at kronen over den midtre ble anbrakt på en liten forhøyning øverst på orgelets midte. I 1869 fikk orgelbygger C. Jensen betaling for å restaurere orgelet.

I 1881 var orgelet tatt ned, og man overveide å få det reparert og satt opp på nytt. En post i en arbeidsrapport fra arkitekt Blix, datert 24/7 1883, kan tyde på at man gjorde et forsøk på dette: «— — — paa samme [orgelgalleriet] er opbygget et Bælghus og ovenpaa dette Orgelet med dets Prospektrammer. Orgelet er i Hovedsagen færdig, der mangler dog endnu Indfatning af en del Piber.» Nytt orgel ble bygd av Alb. Hollenbach, Neu-Ruppin. Det var ferdig i 1891. Det hadde «Sløyfeladesystem med pneumatisk registratur. 43 stemmer, 3 manualer og pedal. 4 kopler. 8 kollektiver. Schweller for manual III. Elektrisk motor. Manualomfang C — ''g'''.'' Pedal: C — f'. Pneumatisk spillemaskin for manual I. (Man. II og III helt mekanisk).»

Disposisjon: Hovedmanual (I): Principal 16', Principal 8', Gedackt 8', Hohlfløite 8', Gamba 8', Gemshorn 8', Quinte 5 1/3', Oktav 4', Rørfløite 4',

Quinte 2 2/3', Octav 2', Cornett III, Mixtur V, Trompet 8'.

Manual II: Bordun 16', Principal 8', Liebl. gedackt 8', Salicional 8', Oktav 4', Spitzfløite 4', Waldfløite 2', Rauschquinte 2 2/3', Klarinette 8'.

Manual III: Æoline 16', Geigenprincipal 8', Flauto amabile 8', Viola d’amour 8', Dolce 8', Flauto Traverso 4', Fugara 4', Piccolo 2', Harm. æterea III.

Pedal: Principalbass 16', Subbass 16', Violon 16', Quintbass l0 2/3, Oktavbass 8', Cello 8', Basfløite 8', Oktav 4', Posaune 32', Posaune 16', Trompete 8'.

Kopler: II/I, III/II, II/P, I/P. Kollektivene består i Tutti og utløser til mezzoforte for hvert manual og pedal separat. (Opplysninger fra organist Kristen Øgaard etter opptegnelser av organist Oscar Hansen (1903−1969).

Orgelfasaden er bygd opp og utsmykt som en nygotisk kirkebygning med høyt gavlparti på midten, flankert av fialer, og et tårn på hver side.

En omfattende restaurering og omdisponering av orgelet ble foretatt av det danske orgelbyggerfirma Th. Frobenius, Lyngby, i 1957. Mange stemmer ble skiftet ut, og orgelet ble omintonert. Fornyelse av rørverk, mixturer og overtoneregistre. Orgelet er fremdeles mekanisk med sløyfelader, registraturen elektro-pneumatisk. I 1964 ble orgelet ettersett og nyintonert av orgelbygger Ivers, Bergen.

Orgelet har nå 44 stemmer, fordelt på tre manualer og pedal.

Disposisjon: Hovedverk (II): Bordun 16', Principal 8', Gedakt 8', Gemshorn 8', Gamba 8', Rørfløjte 4', Oktav 4', Nasat 2 2/3', Oktav 2', Blokkfløjte 2', Quartian l 1/3'− l', Mixtur IV, Dulcian 16', Trompet 8'.

Brystverk (I): Gedakt 8', Quintatøn 8', Principal 4', Spissfløjte 4', Waldfløjte 2', Quint 1 1/3', Scharf III, Sesquialtera II, Krumhorn 8'.

Oververk (III): Gedakt 8', Salicional 8', Gamba 4', Gedaktfløjte 4', Fløjte 2', Sedecima l', Mixtur IV−V, Fagott 16', Trompet 8', Clarion 4'.

Pedal: Principal 16', Subbass 16', Quintbass 10 2/3', Oktavbass 8', Gedakt 8', Oktav 4', Nathorn 2', Mixtur V, Basun 16', Trompet 8', Skalmej 4'.

Kopler: OV/HV, BV/HV, OV/P, HV/P, BV/P. Tutti på hvert verk. Tre frikombinasjoner. To separate pedalkombinasjoner. (Opplysninger av organist Kristen Øgaard, Bergen.) − Ny spillepult.

Orgel, levert av E. Kemper & Sohn, Lübeck, 1956. Kororgel, positiv, står ved sideskipets østmur. l manual, pedal, pedalkoppel, svell. 2 sett registratur, mekanisk traktur, sløyfelade. Tremulant. Rektangulær kasse med fast benk, utbuket manual. Kassen kledd med tykk eikefinér. Disposisjon: Harfenregal 16 fot, Scharf 3 fot, Prinzipal 2 fot, Rohrflöte 4 fot, Gedackt 8 fot. H. 201 cm, l. 166 cm, br. (med manual) 86,5 cm.

''Orgel i skrudhuset.''

Ifølge vedtatt budsjettforslag 1917/18 skulle det da skaffes et orgel eller harmonium† til 400 kr.

Nytt orgel fra Vestlandske Orgelverksted på plass i skrudhusets sydvestre hjørne 1972. Høy kasseform. Kledd med eikefinér. Løs benk av furu, lysmalt. l manual, pedal. To sett registratur, mekanisk traktur, sløyfelade. Svell (svingbare ytterdører for fasaden), pedalkoppel. Fasaden ikke symmetrisk, forreste pipesett av metall. Disposisjon: Tregedackt 4 fot, Rørfløyte 4 fot, Principal 2 fot, Kvint 11/3 fot, Klein mixtur. − Orgelkassens h. 210 cm, br. 167,5 cm, dybde 69,5 cm. En skranke av furubord er reist mellom orgelet og de bakerste sitteplasser på sydsiden. Den er noe høyere enn orgelet. Beiset grågrønn.

====Skulptur====
Krusifiks.a) Krusifiks fra 2. halvdel av 1800-årene. Furu og hardt edeltre (oliven?). Svartmalt enkelt kors, står på sterkt profilert sokkel. Figuren i umak tre. Henger etter armene i en litt forvridd stilling. Hodet bøyd fremover og mot høyre skulder. Øynene lukket. Kort skjegg, langt hår, flettet tornekrone på hodet. Lendekledet svøpt skjødesløst om hoften, holdt oppe av en snor, slått to ganger rundt. Øverst skriftbånd av edeltre med innskårne bokstaver «IN/RI». Føttene naglet til korset ved siden av hverandre. H. (med sokkel) 95 cm, br. 38,5 cm. Figurens h. ca. 41 cm. Henger på domprostens kontor i sakristibygningen. Sto tidligere på alteret i skrudhuset. b) Krusifiks fra 2. halvdel av 1800-årene. Furu, gips, sølv. Figuren henger på ornert kors på høy, profilert sokkel. Kors og sokkel svartmalt. Korset har innskåret indre kontur som avsluttes øverst og ytterst ved armendene med et ornament bestående av to spisse blad med et trekantet karvesnitt imellom. Deler av en ring kommer til syne mellom korsarmene. Over figurens hode henger på en stift et skriftbånd av gips med IN/RI. Figuren av gips, henger ned etter armene. Hodet heller lett mot høyre, øynene lukket. Langt hår, skjegg, tornekrone. Lendekledet som et skjørt. Høyre fot naglet over den venstre, støttet av en konsoll. På siden av konsollen stpl. 24 (fabrikasjonsnummer?). Innfelt i sokkelens forside en medalje i sølv. Portrettrelieff av «.FRIDERICUS. IIII.D.G.DAN.NOR.VA.GO.REX.» fremstilt i profil. På portrettsokkelen: «MIG GAV GUD./ DET IUBELAAR./IUBELÆREN/GUD SELV FAAR.» Nederst bokstavene P.B. (medaljestikkeren). H. 80 cm. Sokkelbr. nederst 28 cm, dybde 21,5 cm. Figurens h. 26,5 cm. Settes på alteret langfredag.

Krusifiks i skrudhuset. Av Torvald Moseid, 1972. Tinn, bronse, kleberstein. Kristusfigur i tinn, henger på bronsekors med enkel rett profil, sokkel av kleberstein. Figuren har flat rygg. Løftet hode, lett hellende mot (sin) høyre. Tornekronen som en ring, lukkede øyne, armene rett ut fra kroppen, bena rette. Venstre ben litt over det høyre. Lendeklede med rette, kantete folder. En lang flik bak figuren henger ned mot venstre fot, kortere flik på høyre side. Står på alteret i skrudhuset. H. 47 cm, br. 35,5 cm. Kristusfiguren alene: h. 34,5 cm.

''Epitafier''. I 1600-årene, etter brannen i 1640, hadde Domkirken 9 epitafier†. E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56, s. 81) sier om dem: «Paa Weggene ere tuende ''Epitaphier'' af Weegsteen [ɔ: kleberstein] den ene paa syndere Side er Sal: ''Christopher Walchendorphis'' fordum Lænsherre her i Bergen. Den anden er sat den Salige i Herren ''Dn. Doet. Nicolao Paschasio'' [: Niels Paasche] fordum Biscop her i Bergen til Amindelse, oc staar hans ''Effigies'' huggen udi huid Marmorsteen i dend øfuerste Part; Derforuden 7 andre ''Epitaphier'' af Træ hærlig malet oc forgylt med skiønne Historier oc udhugget Arbeyde, tuende paa Nordere, oc de andre paa Syndere Side.» Om epitafiet over Niels Paasche opplyser Edvardsen (II, s. 102) at det var hustruen Anna Hansdatter Resener som lot sette det opp i 1644. Alle epitafiene gikk tapt ved brannen i 1702.

Epitafium over Johan Witte og hustru. (Bendixen 1899, nr. 32.) Maleri, dat. 1652, i ramme med toppstykke, sidevinger og understykke. Kom til BHM (NK 207) fra Mariakirken 1866, derfra til Domkirken 1927. Maleriet signert Rotger Penlke. Oljefarger på linlerret. Motivet er Jesu forklarelse på berget, ant. etter kobberstikk av Cornelis Cort etter maleri av Rafael fra 1524 (Se S. Christie II, 1973, s. 76 og 78). Jesus i hvit strålekrans svever mot en okerfarget himmel med blåhvite skyer. Moses og Elias på hver side. Jesus i hvit kjortel og rød kappe. Moses og Elias i blått og blekrødt. De tre apostlene på berget nedenfor i blått, hvitt, rødt og gyllenbrunt. Berget, og bakken i forgrunnen, i brunlige toner. Corts mange figurer nedenfor berget er i epitafiebildet erstattet av et dobbeltportrett. Det er ekteparet Witte/Wulst, som kneler i bønn på hver sin pute. De har begge svarte klær. Han er barhodet, med blondt hår og grå krave. En høy svart hatt med brem ligger ved siden av ham. Hun har hvitt hodelin og svart hårbøyle (konehette), hvit oppstående krave, hvitt forkle. Foran henne ligger en oppslått bok. I den kan ifølge Bendixen (1899, s. 72) leses et skriftsted og «ROTGER PENLKE pintzit 1652.»

Treverket av furu. Selve rammen åttekantet, som et stående rektangel med avkuttede hjørner. Den er dyp, med smal profilert list innerst, deretter en glatt list og i vinkel med den en list prydet med rankebord i relieff og med en vulst langs ytre kant. Ranken har blad, blomster og drueklaser. Midt på de to langsider er den avbrutt av et påsatt skulptert ornament bestående av bruskverk med blomst og drueklase. På alle hjørner et skulptert englehode i en blomsterkrone. Midt på øvre og nedre rammelist skulptert vinget englehode. Toppstykket, sidevingene og understykket rikt utskåret og ikke tydelig adskilte på forsiden. På overstykket en treenighetsfremstilling i høyt relieff. Gud Fader, med pavekrone, og Kristus sitter på skyer med en stor verdenskule med kors mellom seg og strekker begge en hånd ned mot den. Gud Fader holder en lukket bok i venstre hånd. Midt over kulen Den hellige ånd som en due i strålekrans. Fremstillingen er omgitt av skyer. I og over skyformasjonene engler og englehoder. På hver side av treenigheten en sittende vingeløs barnefigur med en oppslått bok. Høyere oppe vingede englehoder. På midten, over duen, et større vinget englehode. To sittende og fem stående musiserende engler med strenge- og blåseinstrumenter danner avslutning øverst. Sidevingene har en fremstilling av syndefallet. På hver side et tre med stammen omslynget av vinranker. De har begge liten trekrone med mange epler på grenene. Adam og Eva står på hver sin konsoll utenfor hver sin trestamme. I treet til høyre bukter slangen seg fra trekronen ned mot Eva. Den har krone på hodet og lang buktende tunge. Eva tar imot et eple fra slangekjeften med høyre hånd. Hun har også et eple i den venstre. Adam har likeledes et eple i venstre hånd. Over figurenes hoder en profilstilt bruskmaske. På forsiden av deres konsoller en maske omgitt av bruskverk. Utenfor figurene en tverrstripet bruskform, og som ytre avslutning av sidevingene et vinget englehode med sin ytre vinge bøyd nedover og innover. Understykket når på hver side opp til langsidene i den åttekantete rammen.

Øverst holder to sittende putti en plate som de to trærne vokser opp fra. Figurene sitter på hver sin konsoll, dekorert med et hode omgitt av bruskformer, drueklaser og draperi. Stykkets ytterkontur dannes av bruskformer, draperier og bladverk. På midten, under nedre del av den åttekantete ramme, en oval innskriftstavle i bruskverkskartusj. Den er omgitt av sittende småfigurer, engler eller putti, i sterkt plastisk vegetabilsk ornamentikk, bladverk, drueklaser og andre frukter. De to øverste figurer holder hver sitt våpenskjold. Skjoldet til venstre er Johan Wittes. Det er kløvd, med forgylt bumerke i rødt i l. felt, kronet forgylt stokkfisk i rødt i 2. felt. (Våpenet er også kjent fra en lysekrone fra 1651 i Mariakirken. Johan Witte var en av giverne. Se bind l, s. 113.) Skjoldet til høyre delt, med to sølv (eller gull?) hjerter i blått i l. felt, ett gull hjerte i rødt i 2. felt. Våpenet må ha tilhørt Johan Wittes hustru, Gesche Wulst. De to figurene lenger nede på understykket holder hodeskalle og timeglass, og de to nederste holder mellom seg et skjold med tre gylne tårn, Lübecks våpen. En maske under dem, omgitt av et draperi, danner understykkets nedre spiss. − De skårne deler av epitafiet er malt i rødt, brunt, blått, grønt, hvitt og gull.

Innskriften på tavlen hovedsakelig med fraktur i gull på svart bunn: «Gott Zu Ehren Der Iugentt / Zur Lehre Der Kirchen Zum Zieraht / Diese Taffel Iohan Witte Benebenst / seiner Lieben Hauss Fraw Gesche / Wulst Vor Ehret Hatt ANNO·/1·6·5·2»

Epitafiet ble restaurert av Bjørn Kaland i 1964. Furubordene maleriet var spikret på, ble da fjernet og lerretet spent på blindramme. Epitafiets totale h. 412 cm, br. 269 cm. Maleriet (lysmål): h. 223 cm, br. 149 cm. Epitafiet henger i kirkens tårnfot.

''Monument'' over Johan Nordahl Brun, biskop i Bergen 1803−1816. Laget etter modell av billedhugger Hans Michelsen, ant. kort etter 1824. Bekostet av kong Carl Johan. Av tre og gips. (Man trodde en tid det var av jern og gips. Jfr. Bendixen 1905, s. 56.) Portrettmedaljong og innskrifter på tavle med gavl. Foran to statuer på hver sin sokkel. Gavlen har forenklede akroterier på sidene. Midt på gavlen en ring av 7 plastiske stjerner. Gavlen hviler på avtrappet profilert list. Portrettmedaljongen øverst på tavlen. Mannshode i relieff, ses i profil, venstre side. Innskrift på to linjer i halvsirkel over medaljongen. Latinske versaler i relieff: «IOHAN NORDAHL BRUN / NAT: 21 MARTII 1745. DEN: 26 IULII 1816.» Lenger nede en flat rundbuet nisje. I den en plastisk urne stående på en rektangulær innskriftplate. En laurbærkrans hang ned fra urnens topp, nå borte. På forsiden har urnen en sommerfugl i relieff. Innskriften med latinske versaler i relieff: «HÖI, LUENDE OG ÆDEL / VAR HANS AAND: / HAN NORDENS HARPE SLOG / MED KRAFTIG HAAND:/ LIVSALIGEN HAN TALTE / LIVETS ORD:/ GUDS SANDHEDS RIGE / FREMMED HAN PAA IORD:/ HAM FÆDRELANDET / SAVNETS TAARER GAV:/ HANS KONGE REISTE / MINDET PAA HANS GRAV.» Statuene på soklene foran tavlen er to kvinneskikkelser iført fotsid kjortel og kappe. Skikkelsen til høyre har hjelm, spyd og skjold. Forestiller muligens «Styrke» (Fortitudo). På skjoldet den norske løve i relieff. På sokkelens forside i relieff en laurbærgren som krysses av toppen av en hyrdestav med krumning som ender i en blomst. Den andre kvinneskikkelsen holder et høyt kors og en palmegren (den siste forsvunnet). Venstre hånd med korset defekt. Forestiller ant. «Tro» (Fides). På sokkelens forside i relieff en laurbærgren som krysses av en lyre. Soklene står på et fotstykke med to trinn. − Monumentet gråmalt. Stjernene i gavlen forgylte. Sommerfuglen på urnen forgylt. H. (med fotstykke) 320 cm. Br. 190 cm.

Monumentet var flyttet ut av kirken under restaureringen. Det var på tale bare å sette opp igjen portrettmedaljongen og innskriften. Men biskopens sønnesønner Thoren Brun og Christopher Brun fikk medhold i det ønske de uttrykte, på slektens vegne (i brev av 13/8 1883 til Stiftsdireksjonen), om at hele monumentet skulle settes opp ved sydmuren i tårnfoten, hvor det fremdeles står. Dog måtte det males «med en Farve der harmonerer med Taarnhallens». En viss restaurering må ha vært påkrevd, for det heter i det nevnte brev: «De alegoriske Gibsfigurer ligge beskadigede paa Loftet og Malmpladerne forruste paa Kirkegaarden. Det forhen benyttede Trægitter hørte ikke til Monumentet, men var anskaffet af Kirkeværgen.» Monumentet ble oppusset i 1964.

====Maleri====
Den første opplysning om malerier† i kirken stammer fra Absalon Pederssøn (Oration, s. 59). Om Geble Pederssøns innsats for Domkirken heter det bl.a.: «hand lod oc male de Taffler paa Læret som er fæste til Weggen.»

Senere nevnes epitafier og altertavlebilder, se ovenfor. I 1789 ble det betalt 5 rdl. for fernissering av «de i Capitulet hængende Skilderier».

Malerier i dag. Fire fløydører til alterskap, fra klosteret Arnstein an der Lahn. Gave til Bergens Billedgalleri fra J. C. Dahl, som hadde kjøpt dem på auksjon i Dresden. Restaurert av Bjørn Kaland. Dep. i Domkirken fra 1964. Henger på sydmuren i sideskipet. De har alle vært noe høyere, avskåret i øvre kant. Oljefarger på treplater. Av ukjent tysk mester, 1500-årene. På forsiden har hver av dem en fremstilling av tre apostler, stående i helfigur med sine attributter. Johannes er utelatt og erstattet med Paulus. Øverst i alle bildene dypblå himmel. Nedenfor står apostlene, mot et forgylt draperi med broderte ornamenter i brunt. Figurene har glorier, hvor deres navn står skrevet. Alle, unntatt Bartolomeus, er barbente. De står på gulv av lyse og mørkere fliser. Variert fargebruk i klesdraktene. Apostlene er:

l) Judas Taddeus med en stor knortet stokk, Matteus med bok og spyd, Simon med bok og sag.

2) Jakob d.e. med reisehatt, taske, stav og rosenkrans, Bartolomeus med bok og skavekniv, Filip med korsstav og bokpose.

3) Jakob d.y. med valketre, Mattias med bok og hellebard, Thomas med vinkelhake.

4) Andreas med Andreas-kors, Paulus med sverd og bok, Peter med nøkler og bok. På fløydørens baksider motiver fra Kristi barndomshistorie, malt i grisaille. Rammer fra 1964, flate trerammer, malt mørkerøde med forgylt staff innerst. Alle fire av samme størrelse. H. (lysmål) 125 cm, br. (lysmål) 109 cm.

To malerier fra Domkirkens tidligere altertavle er omtalt ovenfor under «Alterskap/altertavle». I invl. 1910−17 nevnes «2 Rammer til Malerier i Sakrestiet, Pastor Sven Brun og Pastor Flood.» Anm. i margen: «udslidt». Videre nevnes «Malerier efter Arkitekt Schous Anvisning.» Dette kan gjelde kopiering.

Portretter. Domkirken har i dag følgende portretter av geistlige (her ordnet etter ansettelsestid):

1) Portrett av Mag. Jens Pedersen Schjelderup. Kopi, ant. utført av C. Dahl 1912/13. Etter portrett i privat eie (skolebestyrer Bendixen, 1912. Det opprinnelige forlegg til portrettet har også ligget til grunn for et kobberstikk av Alb. Hålweg 1666. (Westergaard 11085.)) Olje på lerret. Brystbilde. Fig. noe dreid mot venstre. Sitter på stol med løvehoder på ryggstolpene, mot mørkerødt draperi som faller i store folder. Farger: Svart, grått, hvitt, rødt, brunt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 77,4 cm, br. 63,4 cm. Henger i kirkens tårnfot. Mag. Jens Pedersen Schjelderup var biskop i Bergen 1649−1665.

2) Portrett av Mag. Ambrosius Hardenbeck. Kopi, utført av R. E. Skånstrøm 1918. Etter maleri i Bergen billedgalleri, som muligens bygger på et kobberstikk av Hubert Schaten 1685. (Westergaard 4412). Olje på lerret. Halvfigur. Fig. dreid mot høyre. Sitter på høyrygget stol, med en bok oppslått på bordet foran seg. Farger: Svart, gråhvitt, grått, brunt, rødt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 94 cm, br. 74 cm. Henger i kirkens tårnfot. Mag. Ambrosius Hardenbeck var res. kap. ved Domkirken i Bergen 1650−1659, sogneprest 1659−1683.

3) Portrett av Dr. Nils Envoldsen Randulf. Kopi, utført av S. Schou 1914. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Den er innskrevet i en oval. Innskrift nederst til høyre: «i 50 Aar Biskop i Bergen/ Han døde 105 Aar gammel» Nederst til venstre: «Niels Randuiff Tegnnet/ i sin Alder 95 Aar». Farger: Svart, brunsvart, brunt, gråhvitt. I forgylt profilert ramme. H. 97,9 cm, br. 79,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Dr. Nils Envoldsen Randulf var biskop i Bergen 1665−1711.

4) Portrett av Oluf Cosmussen Bornemann. Kopi, ant. utført av C. Dahl 1913. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. I en malt mørk oval. Hjørnene utenfor lysere. Farger: Svart, brunt, gråhvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 92,5 cm, br. 76,7 cm. Henger i kirkens tårnfot. Oluf Cosmussen Bornemann var biskop i Bergen 1731−1747.

5) Portrett av Dr. Erik Ludvigsen Pontoppidan. Kopi, utført av C. Dahl 1913, ant. etter et kobberstikk av O. H. de Lode etter maleri av A. Brynnik 1749, (Westergaard 9196.) Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. I bakgrunnen til høyre ses litt av en bokreol, 3 hyller med bøker i skinnbind. Ovenfor og til venstre rødt draperi med dusker. Innskrift i forgylt felt nederst: «ERICUS PONTOPPIDAN/STh DDPP &/ Episcopus Bergensis.» Farger: Svart, grått, brunt, rødt, hvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 93,2 cm, br. 74,8 cm. Henger i kirkens tårnfot. Dr. Erik L. Pontoppidan var biskop i Bergen 1747−1757.

6) Portrett av Dr. Ole Tidemand. Kopi, utført av C. Dahl 1913. Etter original i Kristiansands Domkirke. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, brunt, gråhvitt, hvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 88 cm, br. 72,4 cm. Henger i kirkens tårnfot Dr. Ole Tidemand var biskop i Bergen 1757−1762.

7) Portrett av Frederik Arentz. Kopi, ant. utført av C. Dahl 1913, etter original i Bergens museum. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. lett dreid mot høyre. Farger: Brunsvart, gråbrunt, brunt, gråhvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 87,5 cm, br. 75,7 cm. Henger i kirkens tårnfot. Frederik Arentz var biskop i Bergen 1762−1774.

8) Portrett av Dr. Eiler Hagerup. Kopi, utført av C. Dahl 1913, etter et maleri i privat eie av A. Bergius. Olje på lerret. Brystbilde. Kroppen svakt dreid mot venstre, ansiktet en face. Farger: Svart, blågrått, brunt, hvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 89 cm, br. 72,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Dr. Eiler Hagerup var biskop i Bergen 1774−1778.

9) Portrett av Søren Friedlieb. Kopi, utført av Cecilie Dahl 1912. Olje på lerret. Brystbilde. En face. Farger: Svart, brunt, grått hvitt, karnasjonsfarge. I svart ramme med forgylt staff innerst. H. 89,8 cm, br. 70 cm. Henger i kirkens tårnfot. Søren Friedlieb var biskop i Bergen 1778−1779.

10) Portrett av Dr. Ole Irgens. Kopi, ant. utført av C. Dahl ca. 1913. (Originalen av G. F. Camradus 1779.) Olje på lerret, Brystbilde, ovalt. Fig. lett dreid mot høyre. I bakgrunnen til høyre bokreol. Tre hyller med bøker i skinnbind ses. Over figurens hode et mørkt brunlig draperi med en stor dusk. Til venstre vegg eller dør med fyllinger. I en av fyllingene følgende innskrift: «D:Olaus Irgens./ A:/ 1724 natus in Surendalia/ 1748 commmister Eccl. Surend:/ 1756 Pastor Classis Reg. naval:/ 1760 Pastor Eccl; Faabergens / 1761 Sponsus Christianæ Bang:/ 1773 Præpos:

Dioccl. Nidarosiens:/ 1779 Episcopus Bergensis:» I en fylling lenger nede: «ad Viv: pinx:/ G. F. Camradus/ mens: Aug:/ A: 1779». Den avbildede holder en lapp i høyre hand. På den står: «2 Cor IV/ C: 13.» Dessuten noen flere ord, visst på hebraisk. Farger: Svart, grått, hvitt, brunt. I rektangulær forgylt profilert ramme med border. H. 113 cm, br. 95 cm. Henger i kirkens tårnfot. Dr. Ole Irgens var biskop i Bergen 1779−1803.

11) Portrett av Knud Gelmeyden Fleischer. Kopi, etter original i privat eie (kjøpmann J. Fleischer 1912). Olje på lerret. Brystbilde, ovalt. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, brunsvart, grått, hvitt. I rektangulær profilert forgylt ramme med border. H. 94 cm, br. 74,7 cm. Henger i kirkens tårnfot. Knud Gelmeyden Fleischer var sogneprest ved Domkirken i Bergen 1793−1820.

12) Portrett av Johan Nordahl Brun. Kopi, utført av C. Dahl 1912. Olje på lerret. Brystbilde, ovalt. Fig. ses i profil vendt mot venstre. Farger: Hvitt, grått, svart, brunt, rødt. I rektangulær profilert forgylt ramme med border. H. 104,5 cm. br. 90,7 cm. Henger i kirkens tårnfot. Johan Nordahl Brun var biskop i Bergen 1803−1816.

13) Portrett av Claus Pavels. Kopi, utført av Astri Aasen 1913. (Originalen ant. av Jacob Munch). Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, gråsvart, gråbrunt, hvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 79,5 cm, br. 67 cm. Henger i kirkens tårnfot. Claus Pavels var biskop i Bergen 1817−1822.

14) Portrett av Christen Brun. Kopi, utført av C. Dahl 1912 etter original i privat eie (kjøpmann M. Brun 1912). Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Hvitt, svart, gråbrunt, karnasjonsfarge. I forgylt profilert ramme med bord. H. 78,2 cm, br. 69,2 cm. Henger i det tønnehvelvede rom ved skrudhuset. Christen Brun var sogneprest ved Domkirken i Bergen 1820−1847 og stiftsprost 1822−1839.

15) Portrett av Dr. Jacob Neumann. Kopi som går tilbake på et maleri av Johan Gørbitz. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Hvitt, grått, svart, brunt, rødt. I stor forgylt profilert ramme med border. H. 71 cm, br. 62,7 cm. Henger i kirkens tårnfot. Dr. Jacob Neumann var biskop i Bergen 1822−1848.

16) Portrett av Peder Christian Hersleb Kjerschow. Sign. «Ole Frøvig. 1913.» Olje på lerret. Halvfigur. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, blågrått, hvitt, rødt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 124 cm, br. 105 cm. Henger i kirkens tårnfot. Peder Chr. Hersleb Kjerschow var biskop i Bergen 1848−1857.

17) Portrett av Jens Lauritz Debes. «Frkn. Jørgensens Portrætmalning». Olje på plate. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot venstre, ansiktet en face. Farger: Hovedsakelig hvitt, svart, gråbrunt, brunt, karnasjonsfarge. I forgylt profilert ramme med bord. H. 77 cm, br. 65 cm. Henger i det tønnehvelvede rom ved skrudhuset. Jens Lauritz Debes var sogneprest ved Domkirken i Bergen 1848−1865. (Trykt på påstiftet lapp på baksiden: «Frkn. Jørgensens/Portrætmalning (i alle Størrelser)/efter Fotografi og Daguerreotypi/ samt Copiering af Famileportrætter.»

18) Portrett av Jens Mathias Pram Kaurin. Sign «R. Thrane». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, hvitt, rødbrunt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 81,6 cm, br. 70,3 cm. Henger i kirkens tårnfot. Jens M. Pram Kaurin var biskop i Bergen 1858−1863.

19) Portrett av Peter Hersleb Graah Birkeland. Sign. «R. Thrane». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot venstre. Farger: Svart, grått, brunt, hvitt, rødt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 81,5 cm, br. 69,3 cm. Henger i kirkens tårnfot. Peter Hersleb Graah Birkeland var biskop i Bergen 1864−1880.

20) Portrett av Claus Holtzrod Daae. Olje på lerret. Brystbilde, ovalt. Fig. lett dreid mot venstre. Farger: Hovedsakelig hvitt, grått, blågrønt, brunt, karnasjonsfarge (rødt ordensbånd). I stor rektangulær profilert forgylt ramme med border. H. 70,8 cm, br. 56,5 cm. Henger i det tønnehvelvede rom ved skrudhuset. Claus Holtzrod Daae var stiftsprost i Bergen 1865−1887.

21) Portrett av Fredrik Waldemar Hvoslef. Sign. «R. Thrane». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot venstre. Farger: Svart, grått, rødbrunt, rødt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 82,1 cm, br. 69,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Fredrik Waldemar Hvoslef var biskop i Bergen 1881−1898.

22) Portrett av Carl Gustav Winsnæs. Malt av S. Åkerland-Schou 1913. Olje på lerret. Brystbilde. Fig. lett dreid mot høyre. Farger: Hvitt, svart, brunt, karnasjonsfarge (rødt i ordensbånd). I forgylt profilert ramme med bord. H. 78,3 cm, br. 70 cm. Henger i det tønnehvelvede rom ved skrudhuset. Carl Gustav Winsnæs var stiftsprost i Bergen 1887−1906.

23) Portrett av Johan Willoch Erichsen. Sign. «Hjørdis Landmark». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. svakt dreid mot venstre. Farger: Hovedsakelig mørkt blålig, hvitt, gulbrunt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 85,5 cm, br. 81,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Johan Willoch Erichsen var biskop i Bergen i 1899.

24) Portrett av Carsten Hansteen. Sign. «S. Åkerland-Schou 1925». Olje på lerret. Brystbilde. Ansiktet en face, kroppen dreid mot høyre. Farger: Brunsvart, gråblått, grått, hvitt. I forgylt profilert ramme med bord. H. 99 cm, br. 83,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Carsten Hansteen var domprost i Bergen 1907−1923.

25) Portrett av Peter Hansson Hognestad. Sign. «Frida Rusti. 1931.» Olje på lerret. Halvfigur. Fig. svakt dreid mot høyre. Farger: Svart, grått, hvitt, brunt og rødt. I forgylt profilert ramme. H. 97 cm, br. 81,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Peter Hansson Hognestad var biskop i Bergen 1916−1931.

26) Portrett av Ole C. Iversen. Sign. «Joh. Phillipsen. 1934.» Olje på lerret. Skulderbilde. Kroppen dreid mot venstre, ansiktet en face. Farger: Svart, brunt, hvitt. I forgylt ramme med en bord innerst. H. 75 cm, br. 64,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Ole C. Iversen var res. kap. ved Domkirken i Bergen 1912−1924, domprost 1924−1933.

27) Portrett av Bjarne Hjalmar Knudsen. Sign. «NL 1949». Olje på lerret. Hoftebilde. Fig. svakt dreid mot venstre. Farger: Svart, hvitt, grått, brunt, grønnlig. I forgylt profilert ramme. H. 103 cm, br. 84,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Bjarne Hjalmar Knudsen var res. kap. ved Domkirken i Bergen 1924−1933, domprost 1933−1945.

28) Portrett av Andreas Fleischer. Sign «H. Bonnevie. 49». Olje på lerret. Hoftebilde. Fig. ses en face. Farger: Svart, grått, hvitt, blått, grønt og brunt. I forgylt profilert ramme. H. 114 cm, br. 86 cm. Henger i kirkens tårnfot. Andreas Fleischer var biskop i Bergen 1932−1948.

29) Portrett av Arthur Kordt. Sign. «NL 1951». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. har meget svak dreining mot venstre. Farger: Svart, hvitt, brunt, lyst grågrønt. I forgylt profilert ramme. H. 78 cm, br. 70 cm. Henger i kirkens tårnfot. Arthur Kordt var res. kap. ved Domkirken i Bergen 1934−1946, domprost 1946−1950.

30) Portrett av Ragnvald Andreas Indrebø. Sign. «Glambek». Olje på lerret. Brystbilde. Fig. ses en face. Farger: Blåsvart, hvitt, brunt, rødt, grønt, gult. I forgylt profilert ramme med smale border. H. 93 cm, br. 79 cm. Henger i kirkens tårnfot. Ragnvald Andreas Indrebø var biskop i Bergen 1948−1961.

31) Portrett av Thor Birkeland Grahl-Nielsen. Sign. «Glambek». Olje på lerret. Hoftebilde. Fig. dreid mot venstre. Farger: Blåsvart, hvitt, grått, rødt. I forgylt profilert ramme. H. 109,5 cm, br. 78,5 cm. Henger i kirkens tårnfot. Thor Birkeland Grahl-Nielsen var domprost ved Domkirken i Bergen 1950−1964.

32) Portrett av Per Lønning. Sign «Bjørn Tvedt 69». Olje på lerret. Halvfigur. Fig. dreid mot høyre. Hodet utarbeidet, det andre mer summarisk. Lerretet ikke dekket ved kantene. Farger: Mange forskjellige mørke toner i samarien. Ellers hvitt, og mange lyse kjølige farger i bakgrunnen. I smal forgylt ramme. H. 104 cm, br. 85 cm. Henger i kirkens tårnfot. Per Lønning var domprost ved Domkirken i Bergen 1964−1969.

33) Portrett av Per Juvkam. Sign. «Bjørn Tvedt 77». Olje på lerret. Brystbilde. Kroppen ses rett forfra, ansiktet lett dreid mot høyre. Hodet mer utpenslet enn det øvrige. Forholdsvis brede strøk som ikke helt dekker lerretet. Farger: Gråblå, mørkfiolette og grågrønne toner i samarien. Pipekraven hvit, til dels umalt. Lyse grønnlige, fiolette og brunlige toner i bakgrunnen. Brunt hår. Karnasjonsfarge. Smal forgylt ramme. H. (med ramme) 85 cm, br. 70 cm. Henger i kirkens tårnfot. Per Juvkam var biskop i Bjørgvin 1961−77.

34) Portrett av Hans Høivik. Sign. «Bjørn Tvedt 77». Olje på lerret. Halvfigur. Fig. svakt dreid mot høyre. Hodet utpenslet, det øvrige med forholdsvis brede strøk, som ikke helt dekker lerretet. Farger: Gråblå og gråfiolette toner i samarien, lyse gråfiolette i bakgrunnen. Pipekraven hvit (mest umalt lerret). Brunt hår, karnasjonsfarge. Smal forgylt ramme. H. (med ramme) ca. 85 cm, br. 71 cm. Henger i kirkens tårnfot. Hans Høivik var domprost og sogneprest ved Domkirken i Bergen 1969−1977.

(Opplysningene om forlegg til portrettene l, 2, 5, 8, 13 og 15 er skaffet til veie av Erik Vea, Norsk Portrettarkiv.)

==== Rituelle kar ====

Alterkalk. De første alterkalker†† vi har kunnskap om, omtales i Absalon Pederssøns dagbok. Under 22/2 1562 (utg. 1963 s. 12) fortelles at da «her Hans Christernson Sacristanus och vicarius» var død, fantes, «en forgylt kalch i hans vere, som hør Domkircken heller Vor

Froe præbende til som han hafde, den tog Erich Rosenkrantz til sig paa kongens vegne.» Videre opplyses at Erik Rosenkrans kjøpte en annen kalk av arvingene etter kanniken herr Jørgen på Manger. Denne kalken lot han sette sitt våpen på og ga den til Domkirken. Under 1/12 1563 (s. 44−45) i dagboken synes det å fremgå at kalken fra «her Hans» på samme måte ble forært til Domkirken, forsynt med Erik Rosenkrans’ og hans frues navn og våpen.

To forgylte kalker†† med disker fra før brannen i 1702 var fremdeles i behold i 1764 (H. Meyer s. 180). Den største hadde et påloddet krusifiks. I 1769 ble «Domkirkekalken» reparert. Ellers fremgår ikke alltid av regnskapene om det er alterkalker eller sognebudskalker som omtales.

− I 1771 ble det betalt for forgylling av to av kirkens kalker, og i 1787 fikk gullsmed Peder Christensen Beyer oppgjør for en kalk† av sølv. «l forgyldt Kalk og Disk»† er med i en fortegnelse fra 1786 over alterutstyr og annet som hadde vært i klokker Kiærulfs forvaring og ved hans død ble overlevert til kirkevergen. − I 1798 fikk gullsmedmester Andreas Hind betaling for ny sølv alterkalk og -disk som skulle avløse det eldre sett. De nevnes også i invl. samme år: «l Nÿe Kalk og Disk i stæden for den gamle, veier 68 Lod − l − 3». − «l Sølv Bæger med Tallerk» i invl. 1862 kan være en kalk med disk. − I 1905 fantes det ifølge Bendixen to kalker og to disker i kirken og dertil noen mindre hos prestene.

Alterkalken fra 1798 (GBG, nr. 1047 i supplement til kat., V.K. årb. 1941). Bolleformet kupa, forgylt inni. Grunnere beger oppi, også forgylt inni. Kupa har på utsiden profilert rand med liten perlestav. Spinkel gravert girlandebord lenger nede. Større perlestav om nodus, som har flat kuleform, men går jevnt over i skaftet oppe og nede. Skaftet har grunne vertikale render. Foten rund og profilert, med kraftig perlestav og spinkel gravert girlandebord. I foten treplate dekket med filt. Stpl. nederst på foten Bergens bystempel (byport og 7 kuler), guardeinmerke P (Mathias Pettersen), mestermerke A. Hind (Andreas Hansen Hind), 98 og steinbukkens tegn. H. (uten løst beger) 24 cm. Diam. (kupa = fot) 12,7 cm.

Alterkalk (den som nå er i bruk). En temmelig nøyaktig kopi av alterkalken fra 1798, men kupa har helletut. Stpl. 830 S Lo, bystempel og R. I. (Rasmus Iversen, Bergen.) H. 23,7 cm. Diam. (uten tut) 12,5 cm.

Alterkalk og disk i skrudhuset. Fra 1970. Av sølv. Forstørrede kopier av sognebudskalk og -disk som er omtalt nedenfor (GBG kat. nr. 106). Begge stpl. 925 S og liggende monogram HA med 7 kuler (Harald Aase, Bergen). Gravert:

«Håndarbeid HAASE» Videre «DOMKIRKEN TILHØRENDE». På disken dessuten: R.S.V. 1970». Kalkens h. 19,5 cm, diam. (kupa) 9,8 cm. Diskens diam. 13,2 cm.

Sognebudskalker. En ny kalk† med disk† («vigtig 17 Lod») ble anskaffet i 1742. 1748: «Ladet giøre een Beretelseskalk [sognebudskalk] og Disk til Capellanen Hr. Selmer, med Futteral dertil.»† Det samme† til «Hr. Johan Brun» i 1755. I 1769 ble «reisekalken» reparert. Chr. Frimann (1744, s. 86) regner opp til sammen 5 kalker med disker i kirkens eie. De fleste var ant. sognebudssett. I invl. 1798 er oppført «l liden forgyldt Kalk og Disk − − − hvortil er et lidet forgyldt Bæger derudi at indskrue, med en Æske oven paa til Alteret, − − − og til hvilket Alt er et Futeral som bruges af Præsten Hr. Koth». Videre tre mindre kalker med disker, hvorav de to fra 1742 og 1755. Invl. 1842 har med 4 små kalker med disker, l for stiftsprost Brun, l for pastor Greve og 2 for vergen.

Sognebudskalker i dag: a) Ant. fra ca. 1690. Sølv, forgylt, med disk. (GBG kat nr. 106.) I sylindrisk futteral av tre kledd med skinn. Høy kupa med rundet bunn. Kuleformet nodus med profilert belte om midten. Flat fotplate med høyt midtparti. På foten gravert Jesu monogram med kors. Stpl. mestermerke O I (Oluf Jørgensen) på fotplatens underside. Her også gravert: «W.22.1od.3.Q.» Videre «A.° 1729 W.: med disch 22 lod» og «DOMKIRKEN TILHØRENDE». Disken flat. Midt i den svakt nedsenkede bunn et gravert kors i sirkel. Stpl. mestermerke O I (Oluf Jørgensen). Kalkens h. ca. 14,5 cm. Kupa diam. 7,2 cm. Diskens diam. 9,9 cm.

b) Sølv. Enkel bolleformet kupa med graverte linjer om kanten. Skaftet består bare av et lite, innsnevret parti over og under nodus. Nodus har flat kuleform med spinkel 6-bladet ring om midten. Foten har høyt midtparti. Nederst svakt 6-bladet med vulst og 6-bladet avsetning oppå. Ustpl. H. 12 cm. Diam. 6,8 cm (kupa) og 8,2 cm (fot).

c) Sølv. Kupa forgylt inni, bolleformet, glatt. Rundt skaft med profilering oppe og nede. Nodus har flat kuleform. Dekorert øverst med gravert siksakbord (danner 6-armet stjerne). Foten rund med høyt midtparti. Profilert nederst. Ustpl. H. 13 cm. Diam. kupa 7,2 cm, diam. fot 8,5 cm.

d) Sølv. Kupa har skrånende side. Nodus rund og meget flat. Foten rund, glatt. Nederst bare rund avsetning over vulst. Ustpl. På kupa inngravert «A. K/Erindring fra sogneprest Aamodt». H. 10,5 cm. Diam. kupa 6,2 cm, diam. fot 5,8 cm.

En «Kalk med Disk, Gave til Domkirken fra afdøde Sogneprest Trap, Kristiania. (Ved Stiftsprovst Hansteen 24/4 1913)» kan vanskelig identifiseres i dag, da den skal være ustpl., uten navn og innskrift (Invl. fra kirkevergens kontor, nå hos byarkivaren i Bergen.) Kunne eventuelt være sognebudskalk nr. 2 eller 3, men de mangler disker. − I en invl. fra ca. 1915 er oppført «3 Huskalke med Disk».

Disker. a) Sølv. (GBG, nr. 975 i tillegg til kat., V.K.årb. 1941.) Har opprinnelig hørt sammen med en sognebudskalk. Svakt nedsenket bunn. En oblatdåse påloddet. Gravert innskrift: «Ao, 1729. Wei 11 — lod 1 ½ qt». Stpl. mestermerke PB (Petter Brun). (Ikke funnet, mars 1982.)

b) Fra 1798. Sølv. Hører sammen med alterkalken fra samme år. Opphøyd tunget rand med perlerad ytterst. Svakt nedsenket bunn. Stpl. midt på undersiden med Bergens byvåpen, guardeinmerke P, mestermerke A. Hind (bare siste bokstav synlig), 98 og steinbukkens tegn. Diam. 19 cm.

c) Sølv, kopi av ovenstående. Stpl. 830 S Lo, Bergens byvåpen og R. I. (Rasmus Iversen, Bergen.)

Særkalker. To typer,

l) 55 stykker med forholdsvis høy kupa. Smal siksakbord rundt foten. Løper opp i et kors på den ene siden. 5 stykker stpl.: 830 S RI (Rasmus Iversen). Noen få ustpl. De øvrige 830 S og nymåne.

2) 60 stykker med lavere kupa, forgylt inni. Høyere fot. Et gravert kors nederst på foten. Stpl.: 830 S HESTENES (Kristian Hestenes) (16 stykker). De øvrige 830 S, oval med uvisst innhold, N, 2.

Brett til særkalker, to like. Ovale, av plett. Smal kant med støpt bord langs randen. Det ene, fra 1964, har under midten denne innskrift: «TIL/ DOMKIRKEN I BERGEN/FRA/PASTOR PETER MADLANDS/FORENING HUSLY/ A D MCMLXIV». Stpl. 7936 50/37 og WILKENS + noen symboler, 925 og STERLING. Det andre fra 1967. Innskrift: «TIL BERGEN DOMKIRKE/FRA FORENINGEN ’HUSLY’ / ANNO 1967». Stpl. 7936 50/37. Videre: WILKENS, symboler, 925, STERLING, og A. SCH. − H. 1,8 cm. Største diam. 50 cm, den mindre 36,8 cm.

Oblateske av sølv. Forgylt inni. Ant. fra 1697. (GBG kat. nr. 107. H. Meyer 1764, s. 180. Chr. Frimann 1774, s. 87.) Rund med rett side og smal profilert rand med siksakbord oppe og nede på esken og omkring lokket. Lokket har et noe hevet midtfelt med gravert innskrift: «Her er eÿ Christi Kiød som / aff Papister meenis./ Det ved Velsignelse Kand / Dog med brød forenis:/ Men huo som Werdelig: vil / æde dette brød:/ Betrachte først sig Self./ Og siden Christi / Død.» Stpl. Kronet B. Mestermerke O I (Oluf Jørgensen). H. (med lokk) 6,3 cm. Diam. 10,4 cm. Chr. Frimann nevner «Et lidet forgyldt Beger med en Æske oven paa til Oblater, og bruges af Provsten: 11 ½ Lod». En eske til oblater «ofven paa» en forgylt flaske i invl. 1712 kan ha hørt til et sognebudssett. En ny oblateske ble kjøpt i 1802. Invl. 1842 har «l Horndaase til Altarsbrød, invl. 1858 «l Horn eller Blikdaase til alterbrød». I invl. 1862 nevnes én sølveske. I 1905 (Bendixen) én oblateske.

Vinkanne. I H. Meyers fortegnelse over altersølv som stammet fra før brannen i 1702 og fremdeles var i behold, står «l stor Sølv Altar-Kande som Ao 1694 blev giordt ny, veyer — — — 181 ½ Lod» og «l Dito veyer — — — 88 ½ Lod». De samme nevnes i invl. 1712, og er ant. også identiske med «l stor Sølv Vin Kande med Tind-Tude» og «l mindre ditto» i fortegnelsen fra 1786. Chr. Frimann forteller (1774, s, 87) at den største vinkannen† hadde årstallet 1692 på lokket og følgende innskrift på korpus: «Her giemmes hellig Viin, dog ikke dertil baaren/ Men til et helligt Brug og Tieneste udkaaren:/ Med dette Drue = Blod foreenes Christi Blod./ Saa tit du bruger det, da tænk at blive god.» Den andre kannen† hadde bare innskrift på lokket: «Domkirkens Alter = Kande 1678.» I brev av 12/10 1798 godkjente Stiftsdireksjonen at «den Dom Kirken tilhørende gamle Sølv Kande» (den største) ble solgt. Gullsmed Blytt uttalte (i brev av 6/10 1845) at den gamle (minste) vinkannen var ubrukelig og ikke kunne repareres. I brev av 13/6 1850 godkjente Stiftsdireksjonen at det «anskaffes paa billigste Maade til Domkirken en ny Sølvalter

Kande paa 4 Potters Størrelse, etter tegningen N0 5 paa Tavlen N0 9 af Linstows Tegninger til Kirkebygninger m.v. paa Landet i Norge.» Linstows typetegning ble muligens brukt som utgangspunkt ved utformingen av en ny vinkanne. Tre skisser fra gullsmedmester A. J. Solberg, vedlagt korrespondansen om kannen, kan tyde på det. 20/6 1850 kvitterte han for mottagelsen av den gamle sølvkannen, som da veide 80 lodd. Den nye skulle veie 200 lodd. Invl. 1858 har «l Sølvkande 1850»†. «l sølv Kande» i invl. 1862 er ant. den samme. I 1905 fantes det ifølge Bendixen «2 kander» av sølv. Dette må være to like vinkanner laget til Domkirken i 1862. (GBG, nr. 1076 i supplement til kat, V.K. årb. 1941.) Fremdeles i kirken. Muggeform. Glatt lokk uten hengsel, til å legge løst oppå. Svungen øvre kant og svungen hank. Korpus vid nederst. Øvre del har fordypede vertikale render. Profilert fot. Stpl. 13 L G, Mestermerke T. Börs (Torbjørn Ludvig Synnestvedt Børs.) 62. H. 30 cm. Diam. ca. 18 cm. På den ene prikket inn «100 Lod.» På den andre «99 Lod.»

Skje. I 1751 fikk man laget en liten forgylt sølvskje† til alteret. En «Vin Skee» hørte med til nattverdsettet i fortegnelsen fra 1786. Sølvskjeen fra 1751 er med i invl. 1798. Endelig nevnes en skje i invl. 1862, og «l liden forgyldt sølvske» av Bendixen 1905. Skjeer i dag: a) Skje av sølv, fra 1862. Teskjestørrelse. I bladet perforering i et belte på langs. På skaftet indre konturlinjer på forsiden. Stpl. 7 kuler, l3 1/3, AIS (Andreas Johan Soelberg), utydelig månedsmerke, 62. L. 13,5 cm. b) Spiseskje av sølv (ant. 60 %). Enkel, med tungeformet skaftavslutning. Stpl. WMF 60. Gravert på baksiden av skaftet: «Domkirken». L. 21,3 cm.

Vinøse av sølv, fra 1917. Helletut på siden. Tynt skaft med tungeformet utvidelse i enden. Utvidelsen på forsiden prydet med kors med ring, på baksiden med kristogram i en ring. Stpl. 830 S J. TOSTRUP 1917. L. 19 cm.

Sølvklokke† til alteret nevnes bare i 1816, da den ble reparert for l0 rbdl.

«l liden Flaske forgyldt, veyer — — — 10 Lod»† er med blant sakene fra før 1702 som fremdeles var i behold i 1764 (H. Meyer, s. 180). I invl. 1712 heter det «En liden flaske indni forgyldt». — Liten flaske med krukkeform. Ant. fra et sognebudssett. Flasken av glass, med skrulokk av plett (dette brukt til oblater?). Stpl. P og monogram MA over 7 kuler (Magnus Aase, Bergen). H. 7,5 cm. Diam. 5 cm.

Fat av sølv eller plett, rundt, forholdsvis dypt midtparti med fire profilerte føtter under. Kanten har to belter, hvert bestående av 3 fordypede render. Randen nedbøyd. Ustpl. H. 6 cm. Diam. 28,7 cm.

Bolle på fot. Hamret. Plett? Glassbolle hører til oppi. Støpt dekorasjon på foten. Stpl. på undersiden ASTRAL med to bølgelinjer under. Videre VICTORIA, og to liggende tårn i oval. H. 14 cm (uten glassbolle). Diam. 19,2 cm.

Bolle av plett. Rund nederst, 10-kantet øverst.

Kantene lenger nede buet, virkning som tausnoing. Profilert ytterkant. Ustpl. H. 8,8 cm. Diam. 14−14,5 cm. De to bollene er muligens identiske med «l plet skylleskål, l sølv D°» i en tilføyelse fra 1937 ved en eldre invl.

Skinnposer† til å oppbevare kirkesølvet i omtales både i 1700- og 1800-årene.

Dåpsfat. Invl. 1712 har «It Messing fundte Becken». Blant sølvgjenstander fra tiden etter brannen i 1702 omtaler H. Meyer (s. 180 og 186) et dåpsfat. Han har funnet følgende opplysning:

''«Ao. 1733 den 16. Maji'' haver ''Commissarius Hans Arnoldus de Fine'' og ''Margrethe Henningsdatter Smith'' foræret til Kirken et Sølv ''Døbe Bækken'' vigtig 202 3/4 ''Lod,'' paa de ''Conditioner,'' at for hvert Barn som derudi døbes, skal gives til Kirken 6 Skilling.» Chr. Frimann opplyser (1774, s. 88):

«Bag paa Bunden af dette Døbefad staaer: Bergens Domkirkes Funtebekken veier 202 Lod 3 Qvintin. 1733 den 23 Mai foræret af Laugmand i Norland Sal. Hans Arnoldsen de Fine og Sal. Margrethe Henningsdatter Smith.

Der neden under Smiths Familie-Vaaben eller Signet, neml. saavel i Skildet, som på Hielmen, en Arm holdende en opløftet Hammer i Haanden. Midt i Døbefadet er udgravet en Figur, forestillende Christi Daab, med dette Sprog i en halv Circul under Duens Billede: Denne er min elskelige Søn i hvilken jeg haver Behagelighed, Matth. 3, v. 17.

Henimod Randen af Fadet ere i Dybheden udgravede følgende Sprog:

Marc. 10, v. 14. Lader smaa Børn komme til mig og forhindrer dem ikke, thi Guds Rige hører saadane til.

Marc. 16, v. 16. Hvor som troer og bliver døbt, han skal blive salig; men hvo som ikke troer, han skal blive fordømt.

Joh. 3, v. 5. Uden saa er, at nogen bliver fød af Vand og Aanden, da kan han ikke komme i Guds Rige. l Pet. 3, v. 21. Daaben er en god Samvittigheds Pagt med Gud formedelst Jesu Christi Opstandelse.»

Et skinnfutteral til dåpsfatet ble «tillagt» i 1795. Men dåpsfatet† ble bare beholdt til 1797. Da ble det solgt, og et nytt og lettere som passet til dåpsengelen fra samme år, ble kjøpt. Det var laget av gullsmed Peder Beyer og veide 122 ½ lodd. Samme år fikk kobbersmed Jens Hagelsteen 5 rdl. for «det nye Messing Funte = Bækken». Invl. 1842 og 1858 har «l Kobber Døbebækken». Invl. 1862 har ett messingfat† og ett sølvfat†. Bendixen (1905) nevner «l døbebækken» av sølv og tilføyer at det er fra sen tid, forarbeidet av T. Olsen i Bergen. Dette dåpsfat av sølv er fremdeles i bruk. Fra 1888. Rundt med falset rand. På kanten fire steder gravert likearmet kors i ring. Korsarmene ender i trebladet palmett (liljeform). Mindre ring innenfor. I denne mindre palmetter, som mindre korsarmer mellom de store. På undersiden gravert «Vægt 136 ½ Lod». Stpl. på kantens underside T. OLSEN 820 BERGEN 1888». Diam. 52,5 cm. H. 4,5 cm.

Dåpsfat av kobber, fortinnet. Kanten skrånende, bunnens side litt skrånende. Repstav om randen, mindre repstav om kanten innerst, kraftig repstav danner ring et stykke innpå bunnen. I ringen et stort drevet blomsterbarokkmotiv. Mellom repstavene om kanten akantusranke med store blomster. Ved randen en påstiftet liten reparasjon. (Her festet en metalletikett påstemplet «R 8/1974.) Diam. 48.2 cm. H. 8,3 cm. Forært Domkirken av adjunkt Betty Sæveraas 1974. Fatet hadde tilhørt hennes bestefar, arkitekt Schak Bull, og stammer sannsynligvis fra en kirke i Hordaland.

Kanne til dåpsvann. I 1751 ble det innkjøpt en tinnkanne† «til Fundtens brug». 1764: «For een nÿe Vand-Kande til Daaben, betalt Hans Christian Bÿssing, efter at dend gamle var fradraget: l rdl. − 4 −.» «l Tin Kande som bruges til Funten»† er med i invl. 1798, 1813 og ca. 1915.

Til skrudhuset ble det i 1765 laget «l Kaabber Vandpotte†.

Kanne til dåpsvann. Fra 1923. Plett. Hvelvet lokk, profilert ved kanten, hengslet til hanken. På toppen, på et opphøyd parti, står et støpt kors med trepassformede armender. Hanken noe utsvingt nederst. Tuten delvis overdekket. Kannens øvre del sylinderformet med svakt opphøyd akantusranke. Gravert kløverbladsbord rundt øvre del av den runde korpus. Rund profilert fot. På korpus inngravert med fraktur: «Domkirken 1923». Stpl. under bunnen: «MAGNUS AASE» og en stor P. − H. ca. 36,5 cm. Br. ca. 26,5 cm.

====Paramenter====
Alterduk. Ved synsforretningen etter brannen 1702 regnet man med at det trengtes to fine alterduker av lin med kniplinger, til en pris av 50 rdl. Av invl. 1712 fremgår at to alterduker†† da var blitt forært til kirken. Den ene var en «fiin Cattuns Alterdug med fabler om», gitt av «velædle Hr. Commissr Risbricht». Den andre ble gitt av «hr. mag. Samuel Schreuders Kieriste». I tillegg nevnes «Et Altar Lagen»† uten nærmere opplysninger. I 1740 ble anskaffet «En nÿe Alterdug af fint Dreÿel at bruge i Ligferd»†, og samme år lot man «giøre 2de nÿe Alterlagen, tydsk lerret»†. Av regnskapet ses videre at en alterduk† kom til i 1773. 12 alen hollandsk lerret gikk med til et nytt «Alterlagen»† i 1780. I 1785 skjenket jomfru Anna Dorthea Kruse et «Alter Lagen»† kantet med kniplinger. Det skulle først brukes i pinsen samme år, og siden ved alle store festdager. Blant alterutstyr som i 1786 ble overlevert kirkevergen ved klokker Kiæruifs død, var en alterduk† med kniplinger, to lange alterduker††, og en gammel ditto†. I 1790 fikk man et nytt «dreiels Alter = Lagen, som bruges ved Liigfærd»†. I 1800 ble innkjøpt 12 alen fint lerret til en ny alterduk†, og to nye alterduker†† kom til i 1802. I invl. 1858 regnes opp 3 eldre og l ny alterduk, i invl. 1862 og 1867 3 alterduker. I 1883 opplyses at fru Antoinette Mohn hadde forært Domkirken en brodert alterduk. Det ble betalt for en alterduk i 1894. I en udatert invl., ajourført 1937, står oppført to alterduker†† med hardangersøm, en rikt dekorert alterduk†, forært av fru kammerherre Mohr, og en rikt brodert alterduk† forært av «fru kammerherre Griep». (Kammerherre Grip, d. 1922, var ugift iflg. Norsk biogr. leksikon.)

Alterduker i dag. a) Hvit, på tre sider forsynt med heklet blonde med tunget kant og vekslende kors og små firkanter. Firkantene danner kors ved hjørnene. L. 207 cm. Br. 94 cm. Blondebredde 9 cm.

b) Hvitt lin, på tre sider forsynt med bred heklet blonde med tunget kant. Motiver i blonden: Kors, flyvende due, kalk. L. 360 cm. Br. 118 cm. Blondebredde 24 cm.

c) Hvitt lin. Tunget kant med tykksøm. Litt innenfor kanten bred bord i venetiansk søm langs den ene langsiden og det meste av begge kortsidene. Motiver i borden: Midt på langsiden kristogram i medaljong. På hver side av dette kalk i medaljong, på hjørnene kors i medaljong og på kortsidene stående engel i medaljong. L. ca. 354 cm. Br. 133 cm.

d) Hvitt lin. Bred tunget bord i venetiansk søm på tre sider. Motiver: I ett felt kors i planteornamentikk med vinløv og druer. Det samme, men uten kors, i alle de øvrige felter. L. 162 cm. Br. 98 cm. Bordbredde 30 cm. (En av de to dukene tegnet av Vigeland og sydd av Louise Hoff.)

e) Hvit. På tre sider tunget heklet blonde. Motiver i blonden:

Avvekslende kors og fransk lilje. L. 213 cm. Br. 95,5 cm. Blondebredde 13 cm.

f) Hvitt lin, uten blonde eller bord. L. 286 cm. Br. 104 cm.

g) Hvitt lin. Bred tunget bord i engelsk søm på tre sider. Motiver: Plantemotiver og sommerfugler. L. 182 cm. Br. 96 cm. Bordbredde ca 27 cm.

h) Hvitt lin. Bred heklet tunget blonde på tre sider: Motiver:

Blomsterkurver og bladverk. Bred hullsømfald innenfor blonden. L. 370 cm. Br. 123 cm. Blondebredde 27 cm.

i) Hvit. Hullsømfald og bred blonde (maskinlaget?) på tre sider. Grener lagt i sirkel og utstyrt med blad. Lagt etter hverandre så det ser ut som en ranke, men ikke virkelig sammenheng. L. 157,5 cm. Br. 102 cm. Blondebredde 27 cm.

Alterklede. Etter brannen 1702 ble et nytt rødt «Klædes Altar Klæde» anslått til 40 rdl. Invl. 1712 viser at kirken da hadde to røde alterkleder††, det ene av fløyel, «kantet i Sømmene med Guldgaluner, bekosted af Velædle hr. Commissar Risbrecht», det andre av klede, forært av «Mag. Samuel Schreuders Kieriste». I 1793 ble «l gandske nyt Alter-Klæde af rødt Fløyel med guld Galuner»† forært av en anonym giver. Både dette og de to eldre er med i invl. 1798. Om «Det Nye Alter fløyel» i invl. 1804 er det samme som alterkledet fra 1793, kan være tvilsomt.

I 1830 samtykket inspeksjonen i at det ble anskaffet et nytt alterklede† av rød fløyel, som skulle «besættes med Guldfrÿndser og Guldlidser». I 1854 ble ny «bekledning» av alter og prekestol utført av skreddermester Christophersen. Invl. 1858 og 1867 har med «l Alterklæde med Guldlisser», førstnevnte også 2 eldre ditto. Invl. fra 1915 eller -16: et rødt alterklede med frynser og et antependium av plysj.

Alterkleder i dag: a) Antependium (eldre) av hvit silke. Broderte motiver i gul silke med konturer av tynn gulltråd. På midten kors med korslam i korsmidten. På hver side en stolpe med lignende detaljer som korset. Hekter langs øvre langside. Gullfrynser nederst. L. 210 cm. Br. 82 cm.

b) Antependium (eldre) av mørkerød fløyel. Sydd sammen av fire stykker. Ufôret. Hekter langs den ene langsiden. L. 210 cm. Br. 90 cm.

c) Antependium (eldre). Svart med gullfrynser. Ufôret. L. 214 cm. Br. 82 cm. Fem antependier fra 1966, alle med abstrakt motiv, fem stolper. Vevd av Elsa Mowinckel:

d) Antependium av fiolett lin og silke. Stolpen på midten i sølv, de øvrige i lysere fiolett. Fôret. H. 70,5 cm. Br. 70 cm.

e) Antependium av rødt lin og silke. Stolpen på midten i orange, de øvrige i blekrødt. Fôret. H. 72 cm. Br. 70 cm.

f) Antependium i svart ull og lin. Stolpen på midten fiolett, de øvrige grå. Fôret. H. 72 cm. Br. 71 cm.

g) Antependium i hvitt lin og silke. Stolpen på midten i gult, orange og gull, de øvrige i gulbrunt. Fôret. H. 71. cm. Br. 65 cm.

h) Antependium i grønt lin og silke. Stolpen på midten écrufarget, de øvrige lysere grønne. Fôret. H. 71 cm. Br. 69 cm. Alterløper av fiolett lin og silke med frynser. Av samme materiale som antependium d). L. 270 cm uten frynser. Br. 60 cm. Alterløper av grønt lin og silke med frynser. Av samme materiale som antependium h). L. 286 cm. uten frynser. Br. 69 cm.

Alterkleder i skrudhuset. Invl. 1913−14 nevner «l Alterteppe i Sakristiet»† og «l Antipendie til det nye Alter i Sakristiet.»† Invl. fra 1915 eller -16 har med et antependium† av plysj, og et alterteppe (= alterduk?)†, hvitt med kniplinger.

Kalkduk. I regnskap 1758 nevnes tre kalkduker†††: «Trende røde af Fløyel med guld Galunerede Dexeler, hvoraf det ene er med et sølv Crusifix, og bruges at legge over Kalken.» I invl. 1798 er bare to kalkduker oppført, derav én med krusifiks. I 1819 leverte Johan Amling regning «for en deel Guldtræsser, som er bleven brugt til det som er oven og under Kalken paa Alteret»†. Invl. 1842 har 2 eldre og 2 nyere kalkduker av rød fløyel. Invl. 1867 har med «2 Dækkener over Kalk og Disk»†. Kalkduker i dag: l i gyllen silke med gulltråd om falden, l i fiolett silke med gulltråd om falden, l i hvit silke kantet med gullbånd, l i rød silke med gulltråd om falden.

Pultkleder til prekestolen. Kirken har i dag l0 pultkleder, derav tre av eldre dato:

l) Av mørkerød fløyel med gullfrynser. Ufôret. 5 messingringer festet i øvre kant. H. (uten frynser) 29 cm, br. 41 cm.

2) Av svart ull med gullfrynser. Ufôret. Messingringer i øvre kant. H. (uten frynser) 30 cm, br. 41 cm.

3) Av hvit silke, fôret med hvit silke. Gullfrynser. På midten Kristogram med alfa og omega i en ring, brodert med gul silke med kontur av gulltråd. H. (uten frynser) 30 cm, br. 40 cm.

De fleste av de nyere er fra 1966 og er brodert av Ingeborg Hillestad. Alle er fôret og av samme størrelse: H. 52 cm (uten frynser), br. 50 cm.

a) Av gyllen silke, med gullfrynser. Brodert motiv i ull og gulltråd, kors på globus,

b) Av rød silke. Brodert kors med små kors mellom armene, med gul ulltråd, konturer av gulltråd.

c) Av fiolett silke med sølvfrynser. Brodert med sølv et korstre som det drypper blod og vann av i to kar (kalk og døpefont?),

d) Av fiolett lin og silke med frynser av fiolett lin. Samme broderte motiv som på c), e) Av grønt lin og silke. Samme broderte motiv som på

c) og d), men motivet med hvit og lysegrønn lintråd.

f) Av hvit silke med gullfrynser. Brodert gullkors med ring av stråler omkring,

g) Av svart ull med hvitt kors med kontur av sølvtråd. Ved siden av korset bokstavene «i n r i».

Bispekåpe (korkåpe). I regnskap 1756 omtales «Een Chor = Kaabe, som hos Klokkeren er beroende, tilkommen 1754». I invl. 1798: «l Chor Kaabe som hos Hr. Biskopen er beroende, tilkommet 1744». Invl. 1858 har «l hvid Altar Chorkaabe hos Biskoppens». I invl. 1867 er oppført «2 hvide Chorkaaber». I en udatert invl., ajourført 1937, er fremdeles oppført to korkåper. Den ene har «Guldkors og Kvaster», den andre «sølvfrynser». Sistnevnte betegnes som gammel og oppbevart i en lang kasse med lokk. Den var i 1937 utlånt til BHM, hvor det fremdeles befinner seg en bispekåpe fra Domkirken (med nr. 196). Av lyst blågrønn silke med brosjerte blomster med sølvtråd. Kantet med kniplingsbord av sølvtråd (skjellmønster). Hvitt silkefôr i smårutet vevning. Vid kappefasong. Sydd sammen av fire stykker, med kiler nederst som gir vidde. Rund utringning. Noen legg ved nakken. Brede knytebånd av silke. Litt lenger nede påsydd rektangulær lukkeklaff av stoffet og med samme bord. Hekter og maljer. H. foran 92 cm (med sølvkniplingen), bak 100 cm. Bordbredde 4,5 cm. Lukkeklaffen 32,5 cm lang (med sølvkniplingen). Bispekåpen var med på Norsk Folkemuseums særutstilling nr. l0, «Alterskrud og messeklær i Norge», 1919, som nr. 131 C. Den ser ut til å ha vært meget lik de bispekåper som ble brukt ved Fredrik V’s salving 1747. (Se Povl Eller 1976, 111 s. 40 og 41.)

Messehagel. Den første vi har opplysning om, ble forært til Domkirken av Erik Rosenkrans i 1563. Det var «en sort messehagel aff flogell»† ifølge Absalon Pederssøns dagbok (utg. 1963, s. 44−45), som har disse tilføyelser i margen:

«meshagel fich vi icke ennw» og «Meshagelen fich vi icke di han sagde her ingen vere som kand sy hans vaaben paa honnom, huilked hand vil giøre lade udi, Danmarch, oc sende det siden hid op».

To messehagler som trengtes etter brannen i 1702 ble beregnet til 100 rdl. I invl. 1712 figurerer imidlertid «En Nÿe Rød fløyels Messehagel, omkanted i alle Kanter med Guldgaluner, med et Bardÿred Crusifix, 3de Billeder og 2de Vaaben bag paa, foræred af høyedle og velbaarne hr. Etatsraad og Stiftsbefalingsmand Wilhelm de Tonsberg.»† I regnskap 1747 opplyses: «l Nye Berdyret Mæssehagel med Crusifix, tilkommen = 1747. Som af een deel Fruentimmer her i Menigheden, er til Kirken foræred.»† Av invl. 1798 fremgår at denne messehagel var av rød fløyel.

Fra en anonym giver fikk kirken en ny messehagel i 1797, og det ble skaffet et «Foderal» til den. I 1804 nevnes «l Casse hvorudi l Nÿe Messe hager». Invl. 1842 og 1862 har med én messehagel. I 1866 fikk man ny messehagel, og det ble bestemt at den gamle skulle «forblive ved Kirken for at benyttes som Reserve». I invl. 1867 er oppført to røde messehagler av fløyel.

Messehagler i dag: l) Messehagelen fra 1797. Av vinrød fløyel, kantet med bredt gullbånd. Vid rund utringning. Bred rett rygg. På ryggen korsfestet Kristus i sølv og gull i opphøyd broderi. Et flak av sølv med INRI på korstoppen. Figurens hode heller mot høyre, føttene naglet side om side. Stråleglorie og kropp i sølv. Kors, hår, skjegg, tornekrone og lendeklede i gull. Ved korsfoten hodeskalle med korslagte knokler i sølv. Lysegrønn bakke under (sølvtråd og grønn silke). Bladmotiver på bakken. Nederst innskrift med gulltråd: «ANNO 1797». Forsiden har bare en stolpe av to gullbånd. Forstykket er noe innsvingt øverst. Hekter på venstre skulder. Fôr av lyserødt lerret. Rygg h. 116 cm, br. 87 cm. Forstykke h. 102 cm, br. 87 cm.

2) Messehagel av purpurrød fløyel. Kantet med dobbelt gullbånd. På ryggen likearmet kors av dobbelt gullbånd som danner entrelac med konsentriske ringer av tre smalere bånd. Korsarmene ender i broderte gullkroner i tykksøm. Gull-lisse i siksak omkring ringene. Ryggen svakt innsvingt øverst. Forstykket av samme form som ryggen, bare mindre, uten midtmotiv. Fôret med vinrød silke. Vid rund utringning. Hekter over venstre skulder. Meget slitt, delvis defekt. Rygg h. 103 cm, br. 73 cm. Forstykke h. 84 cm, br. 63 cm.

3) Messehagel av mørkerød fløyel, kantet med dobbelt gullbånd + dobbelt tynn gullsnor med små stjerner imellom (gullpaljetter festet med gulltråd). Bred rett rygg med applikert kors av gullbånd, med en ytre kontur av gullsnor som ytterst ved korsarmene løper ut i en fransk lilje. Forstykket utstyrt som ryggen, men uten midtmotiv. Vid rund utringning foran og bak. Lukning ved hekter på venstre skulder. Fôret med blekrød silke, fornyet ved øvre kant. Rygg h. 116 cm, br. 84 cm. Forstykke h. 100 cm, br. 69 cm.

4) Messehagel av hvit damask. (Kan være den hvite messehagel som ble anskaffet 1937.) Bred rett rygg. Kantet med bånd i rødt og gull, som også danner kontur i kors på ryggstykket. I korset brodert rankemotiv på hvit silke. Jesu monogram i medaljong i krysset. Forstykket sterkt innsvingt i øvre del. Stolpe på midten, utstyrt som korset på ryggen. Rund utringning. Lukning med hekter på høyre skulder. Fôret med rosa rips. Rygg h. 110 cm, br. 66 cm. Forstykke h. 102 cm, br. 58 cm. Minste br. 33 cm.

5) Messehagel av grønn silke kantet med gullbånd. (Kan være den grønne messehagel som ble anskaffet 1937.) Meget vid over skuldrene og smalner sterkt nedover. På ryggen applikert gaffelkors kantet med grønt, rustrødt og svart bånd. I korset ringer med kors, brodert med silke- og gulltråd på blekgul silke. I krysset korsfestelsesfremstilling med to kvinner ved korsfoten. Lenger nede Ecclesia og Synagoga. Forsiden har en stolpe utstyrt som korset. Øverst applikert rund medaljong med brodert fugl Fønix i flammer. Rund utringning. Lukning med glidelås over venstre skulder. Fôret med gul silke. Rygg h. 114 cm. Forstykke 103 cm. Rygg og forstykke br. 128 cm. Påsydd metallskilt:

”TEGNET AV/RUTH ARNESTAD LØDRUP/ SYET AV: GERDA ANSTEINSON/ AAGOT BREYHOLTZ/ RUTH ARNESTAD LØDRUP».

6) Messehagel, forholdsvis moderne. Type nr. 144, Den Norske Husflidsforening. Av rød lindamask. Våpenskjoldformet (smalner nedover). Rund grunn utringning. På ryggen applikert dekorert Y-formet kors kantet med gullbånd. I korsmidten applikert grunt korsformet felt med brodert korslam. Korsarmene fortsetter over på forstykket og møtes foran i en spiss. På spissen applikert firkantet felt med brodert kristogram med alfa og omega. Fôret med gult lin. Rygg h. 109 cm. Forstykke h. 104 cm. Rygg og forstykke br. 69 cm.

7) Messehagel. Maison Brechet, Paris, 1964. Av fiolett natursilkedamask med lysegrått natursilkefôr. Casulaform, rund utringning. I applikasjon og broderi på ryggen ihs i korsformet innramning — i sølv, rødt og grønt. På forsiden stilisert korslam i sølv og rødt. Hekter på skuldrene.

8) Messehagel i grønn silke med gult silkefôr. Casulaform, rund utringning. På ryggen svart fløyelsstolpe med symboler i gull og orange: Kors og treenighetssymboler. På forsiden tilsvarende stolpe med trearmet lysestake. Glidelås. (På isydd bånd: «Paramente-Kirchenbedarf Wilh. Wefers, Köln.»)

9) Messehagel i mønstret hvit silke med gyllent silkefôr. Fra samme firma som ovenstående. Casulaform, rund utringning. På ryggen stolpe av rødbrune fløyelsbånd og blågrønt silkebånd. Broderte symbolske motiver på silkebåndet. Det øverste symbol kors med slange. Tilsvarende stolpe på forsiden. Her kors med fisk. Glidelås på venstre skulder.

Messeskjorter. Etter brannen i 1702 trengtes 4 messeskjorter ved besiktigelsesforretningen. I 1712 hadde kirken 3 «brugelige Messeskiorter»†††. I 1716 hadde man ifølge regnskap «Ladet giøre en Nye Messeskiorte, af fint Cattun, med Baand m.m.»† I 1733 fikk man en messeskjorte†, og i 1739 ble det «Effter Hr. Raadmand Montagnes ordre kiøbt 16 alen tydsk Lerret til en Messeskiorte, dertil Arbeidsløn, traae og baand i alt: 7 rdl. − 4 − 10.»† Ny messeskjorte nevnes i 1748 og 1773, 4 er med i fortegnelsen fra 1786. Av invl. 1798 fremgår det at man da hadde to gamle messeskjorter, to nye fra året i forveien og dessuten én for biskopen, «tillagt 17 54». Sistnevnte er ant. en av de to messeskjorter, kantet med kniplinger, som var med på Norsk Folkemuseums særutstilling nr. 10, 1919, sammen med en bispekåpe fra midten av 1700-årene (se ovenfor). Ny messeskjorte ble anskaffet 1822†. Da kirken i 1829 bare hadde én halvslitt messeskjorte, trengtes minst to nye, «thi ved Ordinationer laanes der fra andre Kirker.» Invl. 1842 har 4 messeskjorter, invl. 1858 5 eldre og to nye, invl. 1862 og 1867 har 5, visstnok anskaffet i 1860. 4 messeskjorter ble anskaffet i 1900. I dag 8 messeskjorter.

Håndklær. I regnskap 1797 nevnes at «Haand-duger» ble anskaffet til kirken. Invl. 1867 har med «l lindug, 8 haandkleder.» Blant nyanskaffelser 1937 nevnes 12 håndklær. I dag diverse damaskhåndklær og -servietter.

En del blondebrikker m.m.

==== Lysstell ====

Alterstaker. Etter brannen i 1702 ble messing fra ødelagt lysstell brukt omigjen. I 1706 ble det støpt et par nye store messing alterstaker†† «af en smuk Schickelse og Fasun». Det er ant. de samme som kalles nye i invl. 1712. I 1741 hadde, ifølge H. Meyer (s. 186), «en Kiøbmands Enke her i Staden ved navn ''Susanna'' avgangne ''Herman Möllers»'' testamentert 500 rdl. til kirken, til et par alterstaker av sølv. Disse ble forarbeidet i 1742, og veide «716 Lod ½ Qvintin af Kiøbenhavns Prøve». Foruten ved vanlige høytidsdager skulle de kunne brukes f.eks. ved vielser og begravelser mot en avgift på «16 Skilling Danske». Testators slektninger skulle imidlertid være fritatt for avgiften. H. Meyer uttalte (s. 181) at stakene var «efter en ret ''Moderne Modele'' forferdiget»

Stakene er oppført i invl. 1798, som også har med et par alterstaker av messing. Videre er de med i invl. 1862. I 1859 klaget biskopen over belysningen i kirken og forlangte at man anskaffet «2 Armstager af passende Materie og Form med 4 Lys» til alteret. Alterstakene fra 1742 ble smeltet om i 1863, bare fotstykkene bevart. På disse fikk man nye, 7-armede staker til gasslys, tegnet av billedhugger Peters og forarbeidet av gullsmed Green i København. De ses begge på alteret på fotografiet fra før restaureringen (ovenfor s. 49). På fotografiet fra 1943 av skrudhusets interiør ses den ene, på en pidestall av tre. Det kan være denne som i invl. 1915 eller -16 kalles «Stativ af Furretræ» til en sølv syvarmet lysestake. Den ene staken er i behold og står i skrudhuset, på en sokkel av kleberstein. Fotstykket har tre føtter som ender i volutt. Utsmykte sideplater mellom føttene, like innbyrdes. På midten har de rokokkopreget, men symmetrisk kartusj om innskriftfelt. Over den et usymmetrisk bladornament. Utenfor kartusjen på hver side nede et gitterverk. Nederst ved føttene en stor, drevet volutt. Langs sideplatens nedre del «knekket bånd». Mellomstykkene mellom sideflatene har påsatt et skjell med usymmetrisk bladverk. Skjellene når et lite stykke oppover stakeskaftet. Innskriftene i feltene med sirlig skriveskrift:

l) «Sal/ HERMAN/ MØLLER/ 1742».

2) «Sal/ SÜSANNA/ THISEN/ 1742».

3) «Milde Gud og Liüsets Fader./ Som for os i Naade lader/ Liüset Skinne i dit Ord/ Flöt eÿ bort din Liüsestage/ Lad dend liüse alle dage/ I dit Huus og paa dit Bord!» Fotens h. (iberegnet skjellene) 21,5 cm. Br. 38 cm. Stpl. l) Byvåpen. 2) MB (Michael Hansen Blytt). 3) Sammenskrevet H og B (Hans Pettersen Blytt) 1741.

4) 11/M. Innskriften på den forsvunne stakens fotstykke var ifølge H. Meyer (s. 181): «Jesu Verdens Lys og Ære!/ Lad vor Gang i Lyset være, Hielp vi her maa vandre saa:/ At vi maa naar Øyet lukkes/ Og vort Lys i Døden slukkes/ Arve-Deel i Lyset faa.» (Jfr. Chr. Frimann 1774, s. 87−88. Ifølge ham stod først i innskriften samme navn og årstall som på det bevarte fotstykke.) Den 7-armede staken på det bevarte fotstykket har balusterformet kannelert skaft. De øverste deler (med armer) er løse og kan tas av. Helt øverst en nyere glatt mansjett på hver arm. Sidearmene har innerst et glatt parti, deretter er de balusterformede og kannelerte. Den øvre delen vokser på alle seks opp av en støpt bladkalk. De har alle (også midtarmen) en nedre vid krave og to kuleformer under den øvre krave. H. fra og med repstaven ved foten: 89 cm. Største br. over armene 88 cm. Stpl. IRII GREEN + en bygning med tre tårn og tallet 63 under.

Alterstaker, to stykker, fra 1883. Av sølv. Har avtagbar rund krave med profilert rand festet i sylindrisk lysholder. Derunder ny, dypere krave med litt videre lysholder. Denne krave har på utsiden 12 små graverte firpassformede ornamenter. Kraven er plassert i sylinderformet stykke med påloddet repstav om øvre kant. Sylinderens bunn lett profilert og smalner mot en ny repstav ved skaftet. Det meste av skaftet spiralsnodd. Glatte partier oppe, nede og på midten. På midten også ring med repstav. Foten sekspassformet, profilert. Har øverst et nesten horisontalt parti med repstav rundt kanten. Under foten på den ene staken gravert «Vægt 3,284 Gram». På den andre: «Vægt 3,380 Gram». Ustpl. (Av T. Olsen, Bergen.) H. (med den løse del) 50 cm. Kravens diam. 20 cm. Fotens diam. 21,3 cm.

Alterstake av sølv, moderne, 7-armet. På fotens loddrette side gravert: «SOLI DEO GLORIA». Videre: «BERGENS DOMKIRKE. 23. AUGUST 1964». Stpl. DAVID-ANDERSEN/ 830 S. Staken forært Domkirken til minne om Signe og Conrad Pihl, av deres barn.

Alterstaker i skrudhuset. To stykker fra 1916. De ses på alteret i skrudhuset på foto fra 1943 (s. 59). Vid krave, falset i ett med lysholderen og ytterst med profilert sidekant. Selve kraven mangler på den ene. Rundt spiralsnodd skaft med profilerte ringer om midten og nederst. Hvelvet rund profilert fot med falset nedre rand. Gravert på foten med skriveskrift: «Til Domkirken i Bergen fra Joh. v. d. Ohe. og Frue Oktober 1916». Likner alterstakene fra 1883, som står på hovedalteret, men enklere. Stpl. 830 S THORVALD OLSEN BERGEN. H. 40,2 cm, diam. (foten) 16,5 cm. (Stakene ikke lenger i bruk.)

Alterstaker i skrudhuset i dag. 6 stykker. Tegnet av arkitekt Peter Helland-Hansen 1969. Kleberstein, bronse. Firkantete med rette sider. Løs kvadratisk mansjett av bronse. Øvre del av skaftet terningformet. En noe videre fot skilt fra denne ved et smalere parti. H. 10 cm, skaftets br. 7 x 7 cm. Mansjett 8 x 8 cm.

Andre staker. I invl. 1842 og 1858 er oppført «l Par smaa Tinstager»†. I 1855 ble det betalt for et par lysestaker, i 1859 for «2 armstager». — I dag:

a) To like, av messing, forsølvet. Påloddet rund krave med støpt bladverk. Balusterformet skaft (nedre del som to kjegler). Vid, rund, lett profilert fot. Filt festet på undersiden. H. 30 cm. Diam. (foten) 14,7 cm.

b) Tre like av plett, hule. Kraven rund, med nedbøyd kant, lukket med en underside. Skaftet har fordypet rand i spiral. Vid, rund, profilert fot. H. 15 cm. Diam. (foten) 10,5 cm.

Blakkerter†. I 1788 og 1789 ble anskaffet «l01 nye Jern lÿse-Blakkerter, l nye Kaaber-Blakkert og 2de støkker Lÿse-Piber». I invl. 1798 nevnes de 101 blakkerter fra 1789 og dertil «30 gamle ditto». I invl. 1813 omtales både de 101 og de 30 blakkerter som «meget forrustede». Invl. 1842 har med l kobberblakkert. Invl. 1842 og 1858 har «264 Jern- og Blik Lysestager paa Stolene saavel oppe som nede i Kirken».

I 1759 og 1796 ble det «forfærdiget» en kasse til å oppbevare vokslys i. «2de nÿe Voxlys fra Kiøbenhavn» til 38 rdl. utgjør en post i regnskapet for 1805.1 1816 ble det kjøpt «2 Blikformer at støbe Vox-Lyserne». 19/4 1849 ble det bestemt at man skulle kjøpe vokslys i St Petersburg.

Lysekroner. Før brannen i 1702 hang det i hovedskipet fire store lysekroner †††† av messing, hver med «16 Armer Piber oc Skaaler», i sideskipet to lysekroner†† av messing, «en større oc en mindre, huer med tolf Armer, Skaaler oc Piber» (E. Edvardsen, B.H.F.S., s. 80−81). Ved synsforretningen etter brannen ble nye lysekroner, til sammen 7 stykker, anslått til 700 rdl. Men av invl. 1712 ses at kirken da hadde fått 6 lysekroner i gave. Det gjaldt en messingkrone† med 16 armer, som hang vestligst i hovedskipet («nederst i Kirken − ved Orgelverket») og var forært av David Marcussen Faye, videre en messingkrone† «med 2 rad Armer og Piber hengende i den nye gang for Bispestolen i høyden», forært av rådstueskriver Thomas Christensen, en 2-raders messingkrone som hang i koret, forært av Lars Povelsen, en messingkrone† «med 3 Rader og Piber hengende strax Neden for Choret» av Østen Erichsen, og en 2-raders messingkrone† «hengende strax ved Predikestolen» av «sal. Jacob Andersens effterlefverske». Endelig var en messingkrone† «som er ophængt i Capitulet [= skrudhuset] til videre», forært av avdøde Johan Wolpmands enke.

Av regnskap 1735 fremgår at kronen som var forært av Thomas Christensen og hang i sideskipet (her kalt «den nÿe gang for kongens stol»), måtte få 3 nye armer og piper fordi de gamle var blitt stjålet. Chr. Frimann nevner ganske kort (1774, s. 88) «6 dobbelte Lysekroner i Kirken».

Etter invl. 1798 å dømme var det bare de to kronene østligst i hovedskipet som da hang på samme plass som før. Kronene fra sideskipet og fra skrudhuset var begge kommet til koret, og den som hang i vest, nærmest orgelet, var kommet til sideskipet («ved Konge-Stoelen»). Kronen som tidligere hang i koret, var kommet vestligst i hovedskipet. Denne henger nå i Christian IV’s sal på Akershus Slott (rapport hos Riksantikvaren fra Jens Christian Eldal, dat. 2/6 1969). Den har 16 armer. Høy balusterformet stamme. Nederst stor kule med profilert knopp. Armene har S-svunget hovedform. For det meste glatte, men med partier med perler eller bukler, delfinhoder og mange opprullede forgreninger. Runde, profilerte mansjetter og lyspiper. På kulen inngravert med versaler: «LARS PAULSEN: ALHEYT BRUNKHORST». Man vet ikke når og hvordan kronen kom til Akershus.

I 1830 ga biskopen beskjed til kirkevergen om at lysekronene skulle pusses opp, men i 1859 ble det besluttet at gassbelysning skulle innlegges i Domkirken. I mai 1860 holdt Opticus Krog på med installasjonen, og fra 1862 og 1867 foreligger fortegnelser over lysutstyret i kirken. Foruten kandelabre og «armer» har de med tre kroner†††, hver med 24 bluss, alt av bronse. Det er ant disse lysekroner som ses på fotografiene fra før restaureringen (s. 49−50). Det fremgår at de alle hang i hovedskipet og var like innbyrdes, med 16 armer nederst og 8 høyere oppe. Stammen balusterformet nederst. Høyere oppe har den rette, kannelerte partier. Armene som S-formede stengler med flikete skjedeblad. Blussene plassert i hvite hylstere som illuderer vokslys. Det kan være disse som i invl. 1867 kalles «Endeel Kupler til Kronerne».

Ved restaureringen 1880−83 ble lysekronene solgt (se Bendixen 1905, s. 55). Det ble innlagt ny gassledning i kirken, men den fikk ingen lysekroner. «Kirken erholder Smedejerns Gasarme paa alle Søiler og Vægge; den kunstige Belysning vil saaledes ske fra Siden, — — — og de konventionelle Kroner ville blive sløifede,» skrev Blix i en redegjørelse 10/7 1882.

Det første elektriske lysanlegg† (vedtatt budsjettforslag 1909) omfattet muligens ikke kroner. Et nytt lysarrangement† nevnes i en tilføyelse fra 1937 til en eldre invl. Menighetsstyret hadde i 1934 vedtatt at det skulle skaffes 4 lysekroner av messing, tegnet av arkitekt Ole Landmark. På foto fra 1963 (s. 51) ses imidlertid ingen kroner, bare enkle lamper.

Den nyeste lysarmatur, fra 1964, omfatter bl.a. 4 ringkroner i sideskipet, en større ringkrone i våpenhuset, og pendler istedenfor kroner i midtskipet. Mindre pendler på og under galleriet. Armaturen er tegnet av arkitekt Jonas Hidle og levert av A/S Christiania Glasmagasin. Den er av messing. I Skrudhuset tre kroner fra 1972 av samme materiale, men i en litt annen utførelse. (Bergens Sparebank ga 50 000 kr. til lysanlegget, som også omfatter to lyskastere montert i korloftet og én i loftet over galleriet.)

Lysarmer og kandelabre. Foruten til alterstaker ble «Kirkens overblefne Messing» brukt til en «Arm til Predikestolen»† i 1706. Regnskapet for 1712 forteller at en stor messingarm†, med 3 piper, til prekestolen, var forært av Martha Larsdatter, mens en annen messingarm† med to piper «blef forhen brugt til Predikestolen». I desember 1718 måtte man la «forferdige og understøtte, dend Messing Lÿse-Arm som staar paa Prædikestoelen, samt deri sette 3 Piber, i stæden for de som ved St. Hans tider blef bortstaalen».

I invl. 1725 forklares at en messingarm med 3 piper som tidligere ble brukt til prekestolen, veide mindre enn før fordi «den plade som Stod derpaa, ''er bortstaalen i Kirken».''

Regnskapet for 1790 har med under nytt «adskilligt Inventarium»: «l Casse, derudi 2de Mæssing lyse = Armer, — — — foræret af Mestersnedker Arent Toldorph A0 1784». (Giveren kalles Arend Toldrop i invl. 1798.) Messingarmen fra 1712 på prekestolen var der fremdeles i 1798 og i 1813 ifølge invl., som kaller giveren «Afgangne Maren Larsdatter». I 1830 fikk blikkenslager de Lange betaling for «Kuplerne over Pillarerne».

I 1858 var det foruten «l Lysearm ved Siden af Prædikestolen» to «messing Armlampetter» på prekestolen og to på orgelet.

Fortegnelsene fra 1862 og 1867 over lysutstyr er stort sett identiske. I tillegg til de 3 gasslysekroner oppgis (1867) følgende: «Bronse: — — — 2 Gas Candelabre paa 10 Blus ved Chordøren. 4 Gas Candelabre paa 4 Blus i Choret. l Gas Arm paa 2 Blus bag Alteret, l Gas Hængearm paa 2 Blus i Capitlet. 6 Gas Candelabre paa 6 Blus paa Muurpillerne. 5 Gas Candelabre paa 6 Blus i Pulpiturstolen, 7 Gas Candelabre paa 5 Blus i Pulpiturstolen, 2 Gas Candelabre paa 3 Blus i Prædikestolen, 11 Arme (gas) paa l Blus nede i Kirken. 4 Candelabre paa 3 Blus paa Orgelet. 7 Arme paa l Blus paa Pulpiturgangen. 6 Arme paa l Blus paa Orgelet og Gangen, l Arm paa 2 Blus i Hovedindgangen. 2 Lygter paa l Blus over Dørene.» En del av disse lysarmer† og kandelabre† er synlige på fotografiene fra før restaureringen (s. 49−50). De er noe utydelige på bildene, men det fremgår at de er utformet med bladverk, på liknende måte som gasslysekronene.

Hele gasslysanlegget ble fjernet under restaureringen og nytt kom isteden. De nye smijernsarmene† med gassbluss var plassert på pilarer og murer. Bendixen (1905, s. 55) kaller dem «nikeliserte gasbrændere». Hver av pilarene hadde fire forgrente lysarmer med gotiserende stengelopprullinger. De endte øverst i tre opprette stengler med skjermer for blussene. Armene på murene, og «Gasstenderne» i vindeltrappene til galleriet, hadde likeledes gotiserende grenverk og opprette stengler med skjermer for blussene.

Lampetter. En vedtatt budsjettpost 1916/17 gjelder to 5-armede lampetter† ved alteret, som kom i tillegg til «de øvrige» (i skipet?). I 1964 fikk kirken lysholdere for levende lys, tegnet av arkitekt Jonas Hidle. Av messing. 10 stykker, hver for 3 lys, i koret og på hovedskipets nord- og vestmur. To stykker, hver for 5 lys, på sideskipets østmur.

Lamper og lykter†. I 1772 fikk Domkirkens verge påbud fra magistraten om å la innrede i tårnet «et lidet Træehuus, hvorudi een med Tran brændende Lampe kunde være, een Trekantet lygte af Blik paa een Stang med fornødne Glas Ruuder udi, for om Natte Tide at udhenges paa den Side af Taarnet hvor Ildsvaade maatte opkomme i byen». Regnskapet for samme år viser at både lampen og «l Blikløgte» ble anskaffet. I 1792 ble det skaffet både «l Steen Lampe til Taarnet» og en ny blikklampe med fot til tårnvekteren. Invl. 1798 har med «l Stoer Blek Glass lÿgte med Lampe» og «l ditto mindre». I 1816 hadde man utgift til en lykt til vekterne i tårnet. Til lampene på alteret nevnes i 1811 og 1814 terpentin, olje og tran, i 1815 terpentin spiritus. Invl. 1842 og 1858 har med «2 Blik laqverede Alterlamper».

====Klokker====
Den første kirkeklokke† vi har opplysning om, ble forært Domkirken av Erik Rosenkrans i 1563. l. desember det år kunngjorde han at han ville forære «een stor klocke paa huilken hans naffn oc vaben staar». Dagen etter lot han føre klokken fra slottet til Domkirken, og 15. desember «enffer middag hora 12. var Erick Rosenkrans med hans elskelige froe sielff neruerendis tilstede, och lode ophisse den klocke vdi torned som de haffde giffuit thil Domkircken.» (Dagbok s. 44, 45, 49.)

Om klokkene som Domkirken fikk etter brannen i 1640, forteller E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56 s. 80) at to av de 3 store klokkene††† i tårnet var støpt i København i 1641 «ved hans Kong: May: Salig høyloflig Ihukommelse ''Christiani Qvarti ''Tilhielp, hvilcken oc den største til Kircken af kongelig Rundhed forærede». Den tredje ble støpt i Bergen «vdj Lunggaards Taarn 1671». (Jfr. bd. l, s. 162−164.) Støperen kan ha vært Adam Høeg. (Se Bendixen 1904, s. 6.) Foruten de 3 store var det også en liten klokke † i tårnet, og til sammen ga de «en skiøn Klang oc Harmonie».

Ved synsforretningen 1702 trengtes 5 klokker til 2500 rdl. Malmen etter klokkene fra før brannen ble i 1706 veid av stadsveieren Heinrich Schilling. Den veide «110 vog, 2 bpd. l0 mkr.» «Den store Klokkes Knebel» befant seg da hos Domkirkens verge Knud Gelmuyden.

Et brev av 22/3 1707 fra Stiftsdireksjonen til kongen viser at det da var sendt metall til Holland til støpning av to klokker, men at det trengtes to klokker til som det ikke var penger til, så kongen ble bedt om å hjelpe. Det ser ikke ut til at ønsket ble imøtekommet. H. Meyer (s. 170) forteller at metallet til de to klokkene som ble støpt i Amsterdam, og veide 3063 pund og 1159 pund, stammet fra de 4 eldre klokkene. Den minste av de nye klokkene ble overlatt til Korskirken, som til gjengjeld skaffet ny klokke† på 1332 pund til Domkirken i 1713. Den ble støpt «herudi Sÿnnes». Klokkestøperen var Thomas Lydersen (Bugge 1931, s. 56). Chr. Frimann gir (1774, s. 88−89) følgende opplysninger om denne klokke: «Paa dennes øverste Rand rundt om Klokken staaer: me fecit Thomas Lydersen i Bergen Anno 1713./Gloria in Excelsis Deo./Min Klang skal minde dig, at tænke tit paa Døden./ Og til Guds Huus at gaae, at søge ham i Nøden;/Den ei aleene skal igiennem Øret gaae,/ Men og til Hiertet, at du Dommen tænker paa./ See til, din Christendom en rigtig Klang kan give/Af Troe og Kierlighed, mens du er her i Live,/Indtil du velbered skal gaae al Kiødsens Gang,/ Saa skal du Englelig lovsiunge Lammets Sang.» Samme år som klokken ble støpt, rapporterte byggmester Heintz at klokkestolen var ferdig og «de tvende Klocker» på plass.

I 1714 fikk en smed betaling «for en Spende till den mindste Klockes Knebel at feste», og den største klokken måtte tas ned og henges opp på ny «fordi hand hang icke lige». Meyer opplyser at en tredje klokke, som skulle ha vært den største, aldri ble anskaffet til tross for at det var beregnet plass til den i tårnet. Men i 1756 lot stiftamtmann von Cicignon «forskrive en liden Klokke fra Kiøbenhavn, som udi Taarnet er bleven opbragt.» Samme år ble det ifølge regnskapet betalt toll og frakt for ''to'' klokker etter stiftamtmann von Cicignons ordre.

I 1769 forærte han igjen en liten kirkeklokke† til Domkirken. Den var for liten til bruk i selve kirken og hang i skrudhuset. Ti år senere ble det bestemt at den skulle averteres til salgs i «Bergens Adressecontoirs Efterretninger».

Invl. 1798 har fremdeles med de 3 klokkene fra 1707, 1713 og 1756. I 1825 ble det fra politiets side foreslått at klokkene skulle kunne settes i bevegelse ved hjelp av en mekanisk hammer eller et lodd med tau, så tårnvekterne kunne slippe å gå 69 trappetrinn «indelt i 5 meget steile og farlige Trapper». − Invl. 1858 og 1867 har med 3 malmklokker i tårnet.

I dag har kirken fremdeles 3 klokker, men den fra 1713 mangler (omstøpt?), og en nyere er kommet til.

a) Klokke støpt av Claes Noorden og Jan Albert de Grave i Amsterdam 1707. Av metall fra klokkene fra før brannen i 1702. Krone med 6 bøyler. Hver av dem har på utsiden akantusblad med et englehode. Øverst på kappen bord av akantusranker med musiserende engler. Deretter en innskrift: «LAUDATE DOMINUM IN CYMBALIS BENESONANTIBUS . CLAES NOORDEN . ET . IAN ALBERT DE GRAVE . ME FECERUNT : AMSTELODAMI A0 1707 + ». Derunder bord av hengende akantusblad. Lenger nede profilerte belter. Diam. 135 cm. H. ca. 125 cm.

b) Klokke støpt av Michael Carl Troschell (oppr. fra Nürnberg) i København 1754. Forært til Domkirken av geheimeråd, tidligere stiftamtmann, Ulrich Friderich von Cicignon 1756. Krone med 6 bøyler. Kappen profilert øverst. Derunder, mellom border av akantusblad, en innskrift: «SOLI DEO GLORIA − ME FECIT MICHAEL CARL TROSCHEL HAFNIÆ ANNO 1754». Lenger nede profilert belte. Diam. 72,5 cm. H. 72 cm.

c) Klokke med innskrift mellom to border: «O. OLSEN & SØNS KLOKKESTØBERI NAUEN PR. TØNSBERG 1902». Øverste bord består av ringer og liggende palmetter, den nederste av hengende palmetter. Diam. 106,7 cm. H. 110 cm. Elektrisk ringing siden 1953.

====Tårnur====
Da Geble Pederssøn hadde latt bygge Domkirkens første tårn, som var et sentraltårn (se ovenfor s. 19), skånet han også et tårnur†. Absalon Pederssøn forteller (Oration, s. 59): «Hand lod oc forskriffve et statteligt Seyerværck [«Seyer» visstnok av det tyske Zeiger, viser], som kostede 100 Dr. [ = Daler] oc forschreff Smeden hid ved Naffn Carnelis, oc gaff hannem aarlig Løn for hand stillede Wærcket, oc forbedrede hvis der kunde fattis paa, hand med Christopher Hvitfelt lod oc forskriffve aff Holland en stattelig Seyer Klocke, som endnu hang i Taarnet 1571.»

Om uret† i det nye vesttårnet opplyser E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56 s. 80): «Der er oc et Seyerværck, som slaar Qvarteer, halfve oc heele Timer, med en Wiiser ud imod Byen, er giort Aar 1650.»

Ved synsforretningen etter brannen 1702 ble det nye «Uhrverket» anslått til 150 rdl., reparasjon av «Viseren» til 20 rdl. I 1706 ble det utbetalt lønn til «Uhrmageren Hans Haverstad», men urverk nevnes fremdeles under «manglende Ornamenter» i 1708. H. Meyer kan fortelle (s. 170) at «Ao. 1714 blev Seyer-Værket i Taarnet foræret til Kirken av den her i Staden værende franske ''Consul Jacques Buttaud,'' samt med en smuk Time Viser, av Kobber forsynet; Hvorpaa staar det Aars Tall 1716.»†

Av regnskapet for 1735 fremgår at det da ble kjøpt 3 liner til urverket, hver 30 alen lang, av «udviklet Hamp». I 1743 fikk urmakeren betaling for «l0 Tresser med Steen, jern til Slagverkets forferdigelse». I 1745 skaffet urmaker Hans Peter Cochim nye snorer til kirkeuret. I 1761 betalte man urmaker Schiötz 20 rdl. for reparasjon av uret I 1784 ble det avtalt at urmaker Leonhard Hess skulle etterse og vedlikeholde Domkirkens ur for en årlig lønn på 31 rdl. I 1787 ble det betalt 50 rdl. til samme urmaker «paa det til Domkirken bestilte og til opsætning ferdig staaende TaarneUhr». I 1792 fikk malermester Hans Herdal betaling «for at forgylde med ægte Guld: Skiven samt Viiseren paa Kirke-Uhret». I 1820 skrev urmaker Berent Danielsen til kirkens verge H. Maartmann at «Domkirkens Taarn-Uhr nu høyligen tiltrænger Reparation og Reengiørelse — da Uhret uden saadan Istandsættelse ey længere kan vedligeholde den fornødne Accuratesse.» I 1834 og 1839 skrev han igjen til kirkevergen om at reparasjon av uret var nødvendig.

Samme år skrev biskop Neumann til kirkeinspeksjonen at «Taarnuhret i Domkirken ikke sjelden staaer om Natten», slik at tårnvekterne «ikke kan med sikkerhed udraabe Tiden.» I 1846 var det nødvendig å male «Urets indvendige Skive» og forgylle tallene. I 1873 var Domkirkens ur i en meget dårlig forfatning. Urmaker Iversen ville påta seg å sette opp et nytt ur for 500 Spdl.

Det nåværende kirkeur er i en vindusnisje i klokkeetasjen. Romertall fra I til XII malt på det store runde vinduet. De er nå (okt. 1981) nesten helt utvisket. Uret er i gang. Viserne dreies av en elektromotor i en liten kasse. Midt i det runde vinduet står: «B. DAHL + Søn/1953». Ett av de svære loddene som trakk maskineriet i det gamle «seierverket» står i en krok, og to henger fremdeles i tau og taljer i en sjakt bak urverket.

====Bøker====
Til «Liberiet» (biblioteket) som Geble Pederssøn lot innrede i skrudhuset, skaffet han bøker. «Hand baade gaff, skienckte oc kiøbte der herlige Bøger til, som mand endnu kunde see der 1571. som kostede mange Penninge.» (Oration, s. 60.) Absalon Pederssøn forteller for øvrig (Dagbok s. 137) at det «med bispen Doctor Jens [Skielderupl» ble foretatt en registrering av bøkene i biblioteket 2/12 1567. Men fortegnelsen er ikke bevart. E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56, s. 83) gjentar etter Absalon om bøkene at «een deel vaare fæstede i Læncker, een deel icke.» Han tilføyer: «Hvilcke Bøger nu disvær ere saa ''distraherede,'' at der icke findis en eeniste igien, ey heller weed mand, huor de ere henkomne. J mine unge Dager, der ieg gick i Skole, laae der endnu en skræfuen udi gammel Pergement, som ilde blef synderrefuen». H. Meyer (s. 189, Tillæg) mener at en liten boksamling som tilhørte Voss kirke, og etter reformasjonen ble overført til Bergen, da kan ha kommet til Domkirkens bibliotek.

I dag vet man om to bøker som ant. stammer fra Domkirkens bibliotek, teologiske verker på latin av Jean Calvin, trykt i Genéve i 1550 og 1551. Den ene tilhører UBO, den andre UBB. Det har videre vært gjettet på at i alt 7 bøker til, alle på latin, fra slutten av 1400-årene og begynnelsen av 1500-årene, har tilhørt den samme boksamling. (Se Hallvard S. Bakken 1953 og Mattias Tveitane 1964.)

Alterbok. Invl. 1712 har med «En Alterbog som Capelanen bruger.»†

I regnskap 1776 opplyses: «I Alterbog tilkommen 1772», mens invl. 1798 har med ikke mindre enn 4 alterbøker††††, anskaffet 1741, 1748, 1751 og 1772. Regnskapet for 1803 viser videre at man det år fikk en ny alterbok†. I 1805 fikk man igjen en ny alterbok†, «istæden for den bortstaalne». Blant bøkene i invl. 1862 er oppført 3 alterbøker†††.

Bibel. Regnskap 1721: «Kiøbt en Bibel til at bruge i Kirchen naar Morgenbøn holdes: l rdl. − 4 mrk. − »†. Blant bøkene i invl. 1798:

«l Missions Bibel»†. Invl. 1862 har med to bibler††. Stor bibel, trykt 1686 i Nürnberg hos «Johann Andreä Endters/Seel. Söhne. Buchhändlere.» Boken er illustrert av stikk, som dels forestiller scener tatt fra teksten, dels sentrale personer fra samtiden (fyrster). I tillegg til selve bibelteksten inneholder boken også sentrale tekster fra reformasjonen.

Av en papirlapp limt på innsiden av bakre perm fremgår det at bibelen ble innkjøpt ca. 1935 i Danzig av generalkonsul Einar Nielsen og hustru. Boken var i dårlig stand og ble reparert av universitetsbokbinder H.M. Refsum, Oslo, som også laget nytt skinnbind med bibehold av de gamle spennene. (Den ene nå gått av.) Eierne ga boken til Domkirken, 1952. Hvis man beslutter å fjerne den fra alteret, er det givernes ønske at den blir avlevert til Universitetsbiblioteket i Bergen. H. 46,3 cm, br. 30,5 cm.

Det Nye Testamente, Christiania 1882, ett eksemplar.

Graduale†. I invl. 1712 er oppført: «En Gradual som Hørreren bruger.»

Salmebok. Invl. 1712 har med «En Psalmebog, som Organisten paa Vercket bruger.»† For øvrig er salmebøker ikke med i listene over bøker før i invl. 1842 som har med 8 stykker. Invl. 1862 har også 8. I dag er i behold en Psalmebog av Harboe og Guldberg, Christiansand 1823, og en ditto, Stavanger 1849.

Postill†. Etter omtale av bøker som er så gamle at de bør kasseres, tilføyes det i invl. 1813: «Derimod haver afgangne Frue Prostinde Mossin i Aaret 1814 foræret til Kirken: Afgangne Prost Hans Mossins Huss-Postill i 3 Bind.»

====Nummertavler====
Under nytt «adskilligt Inventarium» nevnes i regnskap 1790 «een Tavle med 100 stk. ditto [= Mæssing] Tall til Sangen, foræret af Mestersnedker Arent Toldorph AO 1784.»† (Han kalles Arend Toldrop i invl. 1798.) I 1829 fikk blikkenslager Fredr. de Lange betaling for «messing Tal etc.». I invl. 1842 og 1858 står oppført «omtrent 200 større og mindre Messingtal» og «2 store Psalmetavler», 1862 «l00 Messing Nummer», dessuten en liten tavle i koret med ca. 100 malte messingtall. (Den oppgis i 1842 å være av tre, i 1858 av stein.) Nye nummertavler ble oppsatt ved restaureringen 1880−83. Svartmalte tretavler i rammer av oljet furu. Spissbuet avslutning øverst. Rammelistenes profilering avbrutt av glatte små trestykker ved de nedre hjørner, ved bueanfang og i buetoppen. Disse har på forsiden hver sitt likearmede karveskurdkors i en ring. Inni buen svikler av tre, som gir selve tavlen tilspisset trekløverform øverst. Én (muligens flere) tavler avviker noe fra denne typen. De har rektangulær hovedform, med det spissbuede parti som et lite toppstykke midt på øvre side. Tallene hvitmalte. 400 forgylte tall nevnes i invl. 1910−17.

I dag brukes ikke nummertavler. Tall av blikk, malt mørkegrå på forsiden, henges direkte på murene.

====Møbler====
Absalon Pederssøn nevner såvidt møbler i kirken på biskop Gebles tid. «vdj Kircken lod hand giøre it Skab neder ved den vestre Kirckedør, der aff toge de Brød oc andet til de Fattige.»† (Oration s. 60.) I beskrivelsen av «Liberiet» (Dagbok s. 137−138) nevnes «bencker»† og «Hæller»†, av Bugge (1931, s. 33) tolket som pulter og hyller.

Kister. I 1760 lot man «giøre een nÿe større Lyse-Kiste til de store Lys som nÿelig tilforn var givet Kirken»†. Invl. 1798 omtaler «2de lange Kister at forvare Vox Lyserne udi, tillagt 1759»††. Videre har den med en stor «Ege Kiste at ligge Alterklæderne udi».

I 1829 nevnes en kiste† med «endeel ubrugeligt sort Klæde.» I invl. 1842, 1858 og 1867 er oppført en stor (malt) kiste av eik. Invl. 1910−17 har med et skrin (tilføyd: Kasse)† til fru Kammerherre Grieps Gave: l Alterteppe (kalles ovenfor samme sted «rigt broderet Alterdug».) En lang kasse† med lokk til oppbevaring av en bispekåpe nevnes i udat. invl. ajourført 1937. Der nevnes også en stor eikekiste og to mindre kister «paa Loftet over Sakristiet». Kister på skrudhusloftet i dag:

l) Stor rektangulær kiste med svakt buet lokk. Sidene sinket. Har jernhengsler og gangjern. Jernlås med beslag og nøkkel. Store kistehanker av jern. Kisten er malt mørkegrå. Mål på selve kisten: H. 69 cm, l. 162 cm, br. 65 cm.

2) Liten kiste med hvelvet lokk. Kortsidene skråner innover nedetter (trapesformede). Sinket. Smal profilert pålagt fotlist. Lokkets kortsider har påsatte stykker med tunget nederkant. Leddik med lokk. Innrisset ornament på leddikens side, som har tunget nedre kant. Jernhengsler og gangjern. Jernlås med nøkkel. Rester av rosemaling på forsiden. Innskrift «G K d ANO 1782». H. 52 cm, l. 86 cm, br. 48 cm.

Skap. (Invl. 1858: «l Skab til Messehager og Skjorterne». I invl. 1867 forekommer ett skap. I arkitekt Chr. Christies overslag 16/9 1868 over utgifter til sakristiet nevnes innredning av et veggskap† med innmuring. To skap av furu står nå på galleriet, det største med dobbelt dør, det minste med en bred dør.

Bord og stoler. I brev 25/6 1751 skrev kirkeverge Warwick til magistraten i Bergen at det «udi Dom-Capitulet til Consistorii Rets holdelse behøves Eet oval Klappe Bord, med fornødne skickelige Stoele». Ved skjønns- og takstforretningen litt senere ble det presisert at det ovale bord skulle være av eik med fot av furu og ha «2de Skuffer under af sterck og Sufficant arbeide, saa stoer at 12 Persohner med magelighed kunde sidde derom». Stolene skulle være «2de Lehne og 10 andre Stoele med Rÿds Læder betrekket», i «Sufficant og Sterckt Arbeide». Det fremgår av regnskapet at et bord av eik† virkelig ble anskaffet 1751. I 1758 lot man «forfærdige [her ant. = reparere] et langt Bord i Capitulet»†. I 1789 fikk stolmaker Mons Jørgensen betaling for «6 nÿe Rÿslæders Stole til Capitulet». Invl. 1798 regner opp «l stort ovalt Bord, staaende i Capitulet, 12 Rÿslæders Stoeler samme Stæds, hvoraf 6 ubrugelige. 6 Nye Stoeler, tilkommen 1789, l Ege Bord, tilkommen 17 51.»

En «Læhnestol i Kirken» og «6 Stoele i Capitulet» ble reparert i 1806. Året etter ble det anskaffet en ny lenestol. I invl. 1813 omtales 18 «Ruslæders Stoele» som kasserte. Det lange eikebordet fra 1751 omtales også som kassert, mens et stort ovalt, meget gammelt eikebord var i behold. I 1815 ble det betalt 30 rbdl. for seks nye trelenestoler med maling «til Capitulet». I brev 14/11 1842 ga inspeksjonen for Domkirken kirkevergen myndighet til «at indkjøbe 12 Stk. simple Stoele med Læderbetræk, til Brug i Choret ved forefaldende høitidelige Leiligheder.» I invl. 1862 står oppført 12 stoler, 2 bord og en lenestol, mens invl. 1867 regner opp «12 Birketres Stole, 4 Lenestole, — — — l Klaffebord, — — — l Birketræs Bord». Foruten barokkstoler ses stoler i biedermeierstil på foto fra skrudhuset, Bendixen 1905, s. 51. Dette kan være noen av de 12 «Birketres Stole». Invl. 1915 eller -16 har med 12 høyryggede stoler av eik i koret. Sete og rygg var stoppet og trukket med plysj. Videre nevnes en stol av bjerk i kirken, og en del møbler i skrudhuset, derav et bord av bjerk og 8 høyryggede stoppede og skinntrukne stoler.

Bord i dag. a) Bord med Christie/Blix-detaljer. Furu. Forholdsvis tynn plate med skuff på midten, på hver side festet til et tverrtre på kryssbukk. En strekkfisk forbinder bukkene og holdes på plass av en kile utenfor hver. Den nedre åpning i bukkene har form som en tilspisset kløverbladsbue. Fordypet rand langs bordkanten. Tilsvarende render i bukkene og strekkfisken. På bordkanten rester av påstiftet rødt tøy. I randen på bordkanten rester av svart maling. H. 75,7 cm, l. 110 cm, br. 61 cm. Bordet står i tårnfoten.

b) Bord av eik, to like. Rektangulære med sarg. Bena har firkantet tverrsnitt øverst og nederst. Balusterformet midtparti. Bena er forbundet av sprosser. Ett står i koret (til særkalker), ett på galleriet. H. 70 cm, l. 75 cm, br. 50 cm. På galleriet dessuten et enklere mindre bord med skuff i + et gammelt skrivebord.

Stoler i dag. a) 13 stykker av eik, med brunt skinn. Høyryggede, uten armlener. Kopier av en eldre stol i kirken, nå kassert. Ryggen skråner bakover. Øvre del stoppet og skinntrukket. Ryggstolpene har dreid parti like over setet, stolbena avvekslende runde og firkantete partier. Setet stoppet og trukket med skinn. Bindingsbrett foran og bak. Det bakre glatt. Det fremre har utskåret kerubhode på midten, volutter på sidene. Dreide sprosser i H-kryss, med baluster- og terningformer. H. 108 cm. Én av stolene står i skrudhuset, de øvrige i koret.

b) 3 stykker av eik, én gammel på domprostens kontor, to nye brudestoler i koret kopier av den. Høyrygget, skinntrukket, med armlener. Toppstykket bueformet med akantusblad, og på midten en vifteformet blomst. På dens kronblad utskårne klokkeformede blomster og små romber i relieff. Ryggen stoppet og trukket med skinn. Den skråner sterkt. Ryggbrettet utskåret på forsiden, med skjell og akantusblad. Svungne armlener med horisontal volutt ytterst. Armlenstøttene også svungne, med utskårne bladornamenter nederst. Setet stoppet og trukket med skinn. Sargen utskåret på forsiden, liknende ornament som på ryggens toppstykke. Svungne forben med utskårne bladornamenter (bl.a. skjell-liknende palmett), og fot med hov. Svungne bensprosser i H-kryss. Bakbena buer bakover. Har balusterformet parti over bensprossene. H. 125,5 cm. Setehøyde ca. 47 cm. Setebredde opptil 64,5 cm. Setet bredt foran, noe innsvingt. Sidene også lett svungne.

c) 12 stykker av eik. I koret. Høyryggede, uten armlener. Rygg og sete stoppet og trukket med lysebrunt skinn. Ryggstolpene har dreid profilert parti over setet. 3 tynnere balustre mellom dem forbinder ryggens øvre stoppede del med sargbrettet. Alle ben forbundet ved dreide sprosser. For- og bakben like, dreide og profilerte, og med firkantete partier. H. 103 cm.

====Blomstervaser====
a) To like vaser av sølv, moderne. Står på alteret. Har lett utbøyd øvre rand. Smalner nedetter. En svak innsnevring om det øvre videste parti. Et litt opphøyd kors nedenfor dette. Et glatt, litt opphøyd belte ved fotens begynnelse. Denne rund, glatt. Fotens underside dekket med filt. Intet stempel synlig. H. 27,5 cm. Diam. (øverst) 8,5 cm.

b) To like vaser av stål og glass, moderne. Består av to høye stålrør prydet med border, på rundt profilert fotstykke. I rørene settes selve glassvasen, som har en tett glasstapp nederst, og sider som skråner utover mot øvre kant. Total h. 72 cm.

====Offerkar====
Tavle. I invl. 1712 opplyses: «Toe tafler til fattig Penges Jndsamling, er i stöcker». I 1758 fikk kirken en ny fattigtavle†. Snekker Valentin Wedel fikk da 24 rdl., gullsmeden 4 rdl. − l − 10 for «Sølv-Beslag med Klokken til ditto Tafle», mens l rdl. gikk til «Blumenthal for ditto Tafles afritzning». Denne tavle «med Sølv Klokke» er med i invl. 1798 og 1813.

Regnskap 1801: «For een Nÿe Mahognie Kirke = Tafle til Snedker Wilhelm Bærenstorph betalt: 5 rdl. − Sølv Plade derpaa: 2 rdl. − 5 − 6.»†

Regnskap 1808: «Ladet reparere Kirkens Tavle: − 2 mrk.− ». I 1846 skulle tavler for kollekt avskaffes og blokker settes ved dørene. Men i invl. 1862 er oppført 3 tavler†††. Invl. 1858 har med blant sølvtøy «l liden Tavleklokke»†.

Pung†. I 1706 ble det laget nytt skaft til «den ene Pung eller Klingesæck». I invl. 1712 regnes opp mange punger: «En Bardÿret fløÿels Pung med en Sølf Klocke, foræred av Sr Andreas Jacobsen. En dito foræred av Sr Danchert Danchertsen, En dito foræred av Sr Geren Kieregaard, En dito foræred af Sr Niels Jensen Skredder, En dito foræred av Sr Jacob Von Wida. Toe Punger af Sort Baÿ.» I 1713 lot man «dend Lille

Sølf Klocke paa den ene Pung som derpaa var afbrudt forfærdige og forgylde, derfor betalt Sr Johannes Reimers: — — 12 sk.» I 1733 nevnes «En sort Fløiels Pung, med en Malm Klocke og Jernbeslag, foræred af Niels Jessing.» En gammel pung med stang skulle selges fra Domkirken i 1766.

Bøsse. Invl. 1712 har med «Fire Bøsser til at samle Penge udi paa de Pulpiturede Stoele». Invl. 1798: «2de Malede Blek Bøsser med hænge Laaser». I 1801 ble 3 av kirkens «børser» reparert. 4 kobberbøsser ble skaffet i 1846. Invl. 1858 har med «4 faststaaende Kobberbøsser i Kirken til Indsamling af Almisse til Huusarme».

Bevarte kollektbøsser av blikk. 3 omtrent like. Sylinderform, med hvelvet hengslet lokk. Hank under lokkhengslet. På motsatt side kjeng og løkke til hengelås. Svartmalte på utsiden. H. opptil 26,5 cm, diam. 16 cm. En av samme form, men mindre, og med pengespalte i lokket.

Kollektbøsse av eik, moderne. Kiste stående på et lite bord med ben som skråner utover. Det har pålagt list oppå platen langs kanten. Kisten passer akkurat innenfor. Kisten bredest nede og skråner oppover. Lokket svakt valmtakformet med pengespalte langs midten. På hver side av den innskriften «hELLiGET hERREN». Bærehanker i smijern på kortsidene, korsformede smijernsbeslag på hjørnene.

Blokk†. I regnskap 1740 er notert betaling til «Anders Eriksen muurmester for at fløtte Kirkeblokken ind i Capitulet» og til «Joen Ottesen timmermand for ditto Block at forfløtte». Samme år fikk smeden Hans Peter Berg oppgjør for «det Eene Nye Laas til Kirkens Blokk». Invl. 1842 har med en gammel pengeblokk og en del jernbeslåtte blokker. 1846: «Ved enhver af Domkirkens Indgange anbringes en Blok.» Invl. 1858:

«l gl. Pengeblok beroende i Ligkjelderen.»

====Diverse====
''Tekstiler''. Gardiner. Det fremgår av regnskapene at pulpiturstolene var utstyrt med gardiner. I 1712 nevnes 3 grønne gardiner i stiftamtmannens stol. Ved kongebesøket i 1733 var (ifølge H. Meyer s. 178) kongestolen «betrækket med rødt Klæde, saavelsom paa visse Stæder udi Vinduerne med rødt Fløyel, hvilket var med Guld og Sølv ''Galuner'' i alle Sømme udstaferet. For alle Vinduer var hvide Taftes Gardiner ophængde.»

Invl. 1867 har med «2 Solgardiner» og «6 Gardiner til Kongestolen».

I dag portierer av lin og ull foran de to dørene side om side i sydmuren, videre foran to dører i sideskipets vestmur. Farger: grått og svart. Motiv: 7-armede lysestaker.

Gulvtepper. Invl. 1862 har med «8 forskjellige Gulveteppe», invl. 1867 4 gulvtepper. I invl. 1915 eller -16 er tatt med et gulvteppe i alterringen («Brüsselteppe»).

Gulvtepper i dag. I koret heldekkende teppe som også dekker altertrinnene. Samme sort på kortrinnene og på podiet som danner fortsettelsen av nedre kortrinn, og bærer døpefonten. Vevd etter anvisning av Sigrun Berg. Fargens helhetsvirkning er gyllenbrun, men teppet er mønstret. Fargene er foruten gyllenbrunt (eller rustrødt) grågrønt og gråfiolett. Melert brunlig løper i midtskipets midtgang, i tårnfoten, i sideskipsgangen og på tvers mellom denne og hovedløperen øst for vestre pilar mellom hoved- og sideskip. (En gammel rød løper oppbevares.)

Ved testamente av 21/9 1848 skjenket Marie Friman Berg f. Dahl et hvitt silketeppe til Domkirken «til Afbenyttelse», uten at det fremgår til hvilken bruk.

''Timeglass†. ''a) På prekestolen. I 1714 fikk «Rotgÿtteren» betaling «for at forfærdige med Skruer og andet det Timeglass [fra Amsterdam] som paa Predikestolen blef ophængd.» Regnskapet for 1719 viser at snekker Lars Holst da fikk betaling for «glasset paa Predikestoelen». I regnskapet for 1756 omtales «4re Timeglasser, under Eet paa Predikestolen».

b) I tårnet. 1722 fikk kirken av sal. Johan Schultzes Enke et 1/2 Time-Glass til Ringerne i Taarned, det forrige blef af Skoelens Disipler i Støkker slagen». 1722: «1/2 Time Glas, for deretter at rette sig at raabe af Taarnet.» I invl. 1798 er oppført «1/2 Time Glass» i tårnet, og i 1800 ble det skaffet et nytt «1/2 timeglass» til vekterne i tårnet. I 1867 var det 3 halvtimeglass i tårnet ifølge invl.

Kammerråd Schreuder skjenket Domkirken «et ornament» etter brannen 1702 (opplyst i brev av 13/1 1712).

«En hvalfisk hinne, halvsledt, berettes at være af kommen 12 a 16 faufner, er tilkommen udi Johan Kaaes tid» (invl. 1724).

16/11 1799: «For det Kongelige Vaaben efter reigning betalt af mig [kirkevergen]: 100 rdl. — »

I invl. 1867 er det blant utstyr i tårnet oppført «l Brandflag med Pose — — — 2 Brandkar, 2 Faste Raaberter», videre flere tau, «og i Regnskabsaaret anskaffet l Slaguhr til Vægterne.»

I brev av 8/5 1871 til inspeksjonen opplyser arkitekt Blix at man ved gravning ved kirken hadde funnet et blekkhus av kleber, en messingplate fra en kiste eller et gravsted, dessuten «et Daguerretopyportrait af en Mandsperson, fundet omtr. 5" under det gamle Terrain i en sammenfalden Grav» (ved skrudhuset). I brev av 7/7 1883 ga Stiftsdireksjonen sitt samtykke til at de «oldsager» som var funnet under restaureringen, ble overlatt til Bergens Museum.

Alt før 1737 forekom ovnsfyring i Domkirken, ant. bare i skrudhuset. Det året ble det holdt auksjon over deler av en kakkelovn, bl.a. «14 heele og 3 sønder hvide og brune Marmor Steene. 66 blaae og hvide Kakkelovns Steene». I forbindelse med reparasjon av skrudhuset ble det i 1751 betalt for en ny kakkelovn. (Om oppvarmning i kirken etter restaureringen i forrige århundre se ovenfor s. 44).

I 1822 ble det bestemt at «Capitulet» (skrudhuset) skulle få ny ovn istedenfor den gamle, som var defekt. I 1825 skrev Stiftsdireksjonen til inspeksjonen at den gamle jernovnen skulle «bortselges tillige med Jerngitteret og Kobberdøren» og en ny ovn anskaffes av en størrelse som bedre passet i det utvidede «Capitul». I listen fra 1829 over ubrukelige ting er oppført «l Kakkelovn med Beslag».

I restaureringsplanene i forrige århundre inngikk «Anbringelse af en ny Ovn i Sakristiet i Domkirken.» (Brev 16/7 1873 fra arkitekt Blix.)

Trekors, stort, med ring om krysset. Svakt trepassformede armender. Korsformet fotstykke og skråstivere. Malt med svart: Jesu monogram midt i krysset, plantemotiv, konturlinjer innenfor kantene. Oppbevares i skjulet i materialhuset.

Mosaikk, moderne, sign. på rammen «TITMOHR». Av malerinnen Tit Mohr ca. 1964. Forestiller Kristushode med glorie. H. 62,5 cm, br. 33 cm. Henger på domprostens kontor i sakristibygningen.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Om kirkegården opplyser Absalon Pederssøn 2/8 1568 (Dagbok s. 143): «Omlagd og vdbreed kirkegaards Mwren til Domkircken, oc indtagen vdi bispens hage − − − » A. Bugge (1931, s. 33) forklarer dette som en utvidelse av kirkegården mot øst, oppover mot fjellet, på bekostning av bispegårdens hage.

I år 1600 fikk man kongelig tillatelse til å utvide kirkegården påny ved å ta «af Bispegaards Eng. Huor om Læns Herren Lauritz Kruse blef befalet at fornemme, om den Engeplatz fra Bispegaarden vel kunde mistis». (E. Edvardsen B.H.F.S. 57/58, s. 32 - 33. Jfr. Chr. Frimann 1774, s. 37−38.) Herman Borris het den borger som skulle «lade bygge oc forvilde Kirckegaarden, effter Maalet, som hannem blef foresæt», mens Claus Ludt skulle «bestyre med Ringen oc Grafsteeder» (Edvardsen s. 33).

I 1618 måtte kirkegården igjen utvides, på grunn av pest, sier Edvardsen (B.H.F.S. 55/56, s. 81).

I 1708 tales det om «den fast ruinerede Kirkegaard» (etter bybrannen 1702). I 1733 ble det utført en del steinarbeid. Det gjaldt trapper utenfor kirkedørene. Dessuten ble store steiner som lå på kirkegården, brukt til en veite. I regnskapet for 1745 fins denne post: «Ladet giøre en nÿe Trappe af Steen paa dend Søndre Side af Kirkegaarden». I 1829 arbeidet slaver fra slaveriet på Bergenhus i 17 dager med steinfylling o.l. ved Domkirken.

At det var et ''solur'' på kirkegården på Absalon Pederssøns tid, fremgår av hans omtale (2/2 1563) av et dødsfall: «Kyndelsmesse dag døde erlig och hederlig quinne hustrw Maritte Vaags — — — och ligger begrauen paa kirkegaarden hos Domkirken hos sin salige hosbonde, lit fraa timestocken [støtte med solur] mod Skolen, paa den backen». (Dagbok, s. 23 - 24.)

Om ''kirkegårdens beplantning'' sier kildene ikke meget. I et skriv av 26/4 1860 gir inspeksjonen uttrykk for at den vil ha innlagt vann på Domkirkegården fra byens nye vannledning, til vanning av de plantede trær, busker og blomster.

''Mur/gjerde omkring kirkegården.''

22/4 1571 (Dagbok s. 203) heter det: «Muren kring kirkegaarden ner mod gaden fra kirkemuren bort til skolen er forbedrit oc en ny portt giort for stetten oc steinlagt nogit vden faare.» Videre: «Wart Muren paa Domkirkegaarden forbedrit, oc tagitt aff den muer vden for bisbegaarden vnder plometreen, steen til at forbedre ophøge oc kile den anden meedt, vart oc en ny stette giort for kirkegaarden med en laage». (Stette ɔ: åpning i muren, med trinn. Laage ɔ: grind, port. Dagbok, Kommentarbind, 1970, s. 175.)

E. Edvardsen opplyser (B.H.F.S. 55/56, s. 81−82): «Uden om Kircken er Kirckegaarden, som Aar 1618 med en Steenmuur, der den for Pestens skyld blef forwidet oc omringet, oc hafuer tuende Endkelde oc een dobbelt opmurede Porter, tillige med den omkringgaaende Muur med Skuurer bewaret. Den dobbelte har tvende Fløye oc Knappe, oc med Udhuggene Weegsteen [ɔ: kleberstein] er forziiret. Paa denne Kirckegaard er ved den Syndere Side Bispens ''Residentz'' oc Gaard, — — — Ofuen for den Samme imod Bierget, oc bag om Kircken er en skiøn Græswaang oc en skiøn Krat af Hæg oc andre Træer, kaldis Engen. Den er paa Kirckegaarden neden til med Bindingsværck oc Muur, sampt Træer, oc siden med Kampesteen ved Gaden inhægnet 1674. oc saa med Planckeværck op til Bierget, disligeste bag Kircken, saavit Bispegaarden tilkommer.»

I 1740 satte Anders Steenbryder opp «gierdet» på kirkegårdens østre og søndre side. I 1751 var det nødvendig med reparasjon av muren «til at udelucke umælende Creature». Regnskap 1798: «Repareret og beslagen Indvendig og Udvendig Kirkegaardens Muure fra Søndre til Nordre Side fra Biskoppens Residentz til den Latinske Skolen». Det fremgår i omtale av reparasjoner at murene var tekket med taktegl. I 1801 reparerte man «alle Kirkegaardens Muures Tage med 560 stk. Tag Pander». I 1806 ble murene kalket utvendig og innvendig.

I 1812 var en del av kirkegårdsmuren ødelagt av et skred fra fjellet, og man fikk utgifter til å fjerne grus og stein, til å bygge opp igjen «l0 Favne Muur der var omstørted», til å gi den nytt tak av «Bielker, lægter, Tagsteen m.v.» og til kalking av muren. En syns- og takstforretning i 1823 omfattet kirken selv og «dens i høi Grad forfaldne og ufredede Kirkegaard». Det fremgår at det særlig var kirkegårdens «Indhegning» som trengte reparasjon. I 1833 trengtes 25 Tylvter Bord til Gierdets udvendige Sides Klædning til Heggens Eng, istædet for Tagsteen. To «stenleggere» fikk betaling for «24 Dages Arbeide af Domkirkens og St. Jacobs Kirkegaards Fortogs = Broelegging» og to «bordarbeidere» for domkirkegjerdets «ydre istandsettelse». (Alt i 1807 viser noen poster i kirkeregnskapet at St. Jakobs kirkegård hørte inn under Domkirkens ansvarsområde.) I 1840 ble det bygd mur mellom domkirken og katedralskolen ved stadskonduktør Høegh.

Restaureringen i forrige århundre medførte visse forandringer av kirkegårdsmuren. «Ved arkitekt Christie besørgtes fra Christiania hos C. Schmidt 158 5/8 Alen Granitt = Gittersokkel til Gjerdet langs Kong Oscars Gade og op til Latinskolen, samt til de fra Kjælderne til Kirkegaarden flyttede Familiebegravelser.» Arkitekt Blix skriver i 1871 til inspeksjonen om «gitteret langs Oscarsgade», i forbindelse med den planlagte restaurering.

I dag har kirkegården fremdeles gammel mur i nord og øst, med rester av hvitkalking. Den har sadeltak med svarte glasserte takstein. For øvrig er kirkegården omgitt av jernstakitt på nyere mur, som til dels er avtrappet på grunn av de varierende høydeforhold.

''Porter.''

Den første omtale av porter i kirkegårdsmuren («stette med laage» og «tuende Endkelde oc een dobbelt opmurede Porter») finner vi hos Absalon Pederssøn og E. Edvardsen (se ovenfor under mur). I 1752 var det nødvendig med nye porter, i alt fem stykker. Den «Stoere Port», som må ha vært i vest, var 5 alen bred. Til denne skulle det «giøres 2de halve Porte, med een Laage udi den ene». Det trengtes bl.a. 2 par store hengsler og «Klincke med tilbehør» til «den lille Laage». I 1771 fikk maler Elling Molle betaling for å male den store kirkegårdsporten. Når to mann i 1806 arbeidet i tre dager med å reparere «Portallen over Kirke-Porten», gjelder dette ant. den store porten. I et brev (dat. 1844) uttrykker maleren J.C. Dahl sin harme over at hovedinngangsporten til kirkegården ble revet i 1826 og ikke isteden reparert. I det minste burde man ha tatt vare på noen gamle kapitéler med løvehoder som prydet portmuren, og som Dahl mente var fra 1500-årene. (Tre dekorerte kleber sluttsteiner fra ukjent sted i BHM, den ene med løvemaske, er muligens identiske med disse. Fritz Monrad Walle i Bergens Arbeiderblad 26/9 1961.) Et maleri av Dahl fra 1827 (s. 97), etter skisse fra 1826 (denne side) viser hvordan porten hadde sett ut (Wiesener 1927, s. 271.) I 1860-årene fant man hovedinngangsporten for trang, og arkitekt Chr. Christie leverte i 1866 og 1867 flere forslag til ny port. I 1870 ble det levert mye stein fra Christiania, bl.a. til trappetrinn og to portstolper.

I regnskap 1751−52 nevnes spesielt «een liden Port nest ved» den store, dertil «den Søndre Port», og det opplyses at den nordre port var omtrent 3 alen bred. Om denne heter det at man lot «forfærdige eet nyt Skuur og Tag over den Nordre Port, ved den Latinske Skole.» I 1820 skulle det i denne port lages en liten dør, «igiennem hvilken blot Mennesker, men ikke Kreaturer kunde komme».

Treverket i fire kirkegårdsporter måtte fornyes i 1811, men i 1829 hadde man utgifter til Jern-Gitter-Porte».

I dag har jernstakittet én port i sydvest og to porter i vest (en på hver side av kirken), alle med stolper av granitt.

====Gravminner====
''Begravelser i og inntil kirken. ''Ved utgravningen under restaureringen i forrige århundre fant man i massene over naturbakken en mengde graver og gravrester under hele kirken. De fleste var ødelagt av senere nedgravninger.

Middelaldergraver ble ikke sporet inne i kirken. Derimot fant man en middelaldergrav like utenfor kirkens nordmur, og en annen inne i det gjenoppdagete rom i klosterets østfløy som lå nærmest kirkens kor på sørsiden. Graven ved nordmuren var ifølge Blix «en Gravkiste af Heller; Hellene i Bunden og Siderne vare urørte, men Dækfelthellen var borte; det i Gravkisten liggende Skelet var ogsaa urørt; paa hver Side af Hovedet var nedlagt en tilhugget firkantet Sten, Klebersten paa Nordsiden, Graasten paa Sydsiden; Stenene havde ingen Mærker; i Graven fandtes ellers intet; alle Ben vare stærkt fortærede og falt isammen til Støv ved Berøringen. Graven var indvendig 22" bred, 14 ½" høi og 6' lang; dens Bund laa 4' og 8" under Grundmurens Overkant. Liget udfylte hele Gravlængden».

Den andre graven beskriver Blix slik: «Under den gothiske Kirkes oprindelige søndre Murvæg, lige ved den fra Klosterrummet førende Dør til Koret, altsaa inde i Klosterrummet, er i dybde under de underste gjenliggende Grundmurstene funden en Begravelse nede i Sanden uden Spor af Kiste. Resterne af Liget ... laa urørte, men vare sterkt fortærede; ... Ovenpaa Liget laa et Sverd ... Under Liget laa et ca ½" tykt Lag af gulgraa Aske. Askelaget strakte sig ikke udenfor Ligets Dimensioner. Der fantes intet Spor af Træværk, Sten, Metal eller andet. Liget var nedlagt lige i den naturlige Grund, Sanden, paa Askelaget, og Sanden var fylt over igjen. Resterne af Ligets Længde vare 5' og 8".» (Blix’ innberetning). Sverdet, et såkalt ''tohåndssverd,'' fikk Bendixen til å tro at det var anføreren for vitaliebrødrene, ''Mækinborg,'' som ble begravet hos fransiskanerne i 1393 (s. 11), Blix hadde funnet (Bendixen 1899, nr. 5). Dette ble avvist av Anders Bugge (1931, s. 24) som mente at sverdtypen kan tidfestes til slutten av 1400-årene.

Om enkelte begravelser i de følgende århundrer foreligger skriftlige opplysninger. I 1562 ble Erik Rosenkrans’ sønn, junker Otto, gravlagt ved siden av høyalteret. Graven var murt og ble dekket av en stor stein fra Lysekloster. (Dagbok, s. 22−23.) Absalon Pederssøn navngir videre en rekke andre personer som på hans tid ble gravlagt under korgulvet og under gulvet i skipet (Jfr. A. Bugge 1931, s. 31−32.)

E. Edvardsen (B.H.F.S. 55/56, s. 82) omtaler i forbindelse med «Capitelet» (skrudhuset) noen «hvelfede Begrafuelser», deriblant biskop Jens Skielderups. Av sammenhengen synes det å fremgå at dette gjaldt den senere biskop Skielderup, d. 1665. Dette gravkapell var ett av de utvendige som lå rundt korapsiden. (Se ovenfor s. 22.) I 1737 tilfalt det stiftbefalingsmann Ulrich Kaas etter auksjon. Et av de andre var «Commissarius Hans Lillienskiolds Begravelsested», bygd 1673 «midt bag i Gavlen». Et tredje var oberstløytnant Gerhard Marcodies Blichmands kapell, som enken hadde bygd i 1697. Det hadde inngang mellom «Capitulet» og Lillienskiolds kapell. Et gravkapell «bag Domkirkens Kor (mod Fløifjeldet)» tilhørte i den senere del av 1700-årene familien Angell (Agentinne Angells gravsted). Det er uklart hvilket av de nevnte kapeller dette var identisk med. I 1808−1809 ble det foretatt en større reparasjon og ombygning av «Madame Hindts Kielder (Frue Angels Arvinger tilhørende)». Kapellet fikk da inngang fra kirkegården.

Familien Randulf hadde gravkapell i det tønnehvelvede rom vest for forhallen til skrudhuset, ant. fra 1679 da biskop Nils Randulfs første kone døde. (Edvardsen B.H.F.S. 55/56, s. 82. Lampe 1895, s. 12.) Enkefru Karen Margaretha Schwartzkopff. Randulf ble bisatt der så sent som i 1798. Ellers blir Krigsraad Korn og familien Ameln-Braager nevnt i forbindelse med dette gravkapell.

På loftet over forhallen og sakristiet ved skrudhuset ble det i 1600- eller 1700-årene innredet to gravkapeller, skilt av en tverrmur med en stor rundbuet åpning i. Kapellet over forhallen ble brukt av slekten Freuchen inntil 1870. Det var familien Krohus gravkapell som lå ved tårnfotens nordportal. Dette ble revet 1871 i likhet med Angells og Ameln-Braagers.

Et festebrev fra 1706 viser at Matz Søfrenssøn Østmand betalte 35 rdl. for et gravsted hvor hans hustru var begravet. Det var 4x4 alen og innmurt, og det befant seg bak i kirken, «nest opp til Kirkens Muur Ved siiden, og salig Hans Wilkensens muurede begravelse Sted Ved den ene Ende». Et annet festebrev, datert 1708, viser at Gabriel Ahlers enke, Maria Magdalena Müller, betalte 24 rdl. for et gravsted med plass til tre kister i bredden «udi bemeldte Domkirkens Vaabenhuus, paa den vestre Side beliggende.»

I brev av 2/10 1726 spør stiftbefalingsmann Andreas Undall om han og biskopen har rett til fritt gravsted og om vedlikeholdet av gravstedene. Han fikk overlatt det gravsted som president Dysseldorfs kiste var innsatt i.

Av en redegjørelse fra kirkevergen 1737 om 11 gravsteder ved kirken fremgår det at gravsted nr. l0 tilhørte Herman Hÿenstede og hadde «een Steen — — — ned af Predike = Stolen, paa Steengulvet».

Om familiegravsteder i kirken opplyser Chr. Frimann (1774, s. 89): «Af murede ''Arvebegravelser ''findes i denne Kirke:

l) I Vaabenhuset, Danchersens Familie-Begravelse, over hvis Indgang staar: Wollert Danchersen, Giesche Rollefsdatter 1707.

2) Over Choret, Stiftamtmand Undalls og Families.

3) I Capitulgangen til venstre Haand, Biskop Randulffs, nu Krigsraad Korns.

4) — — — til høire Haand, Madame Garmanns Arvinger.

5) Paa venstre Side af Alteret, Geelmuydens.

6) Bag Alteret, Agent Angels og Postmester Brochers.

7) Til høire Side, Frimændenes, og nu Apotheker de Besches.

8) dito Side, Jan Lampes og Smithes. 9)Under Taarnet paa søndre Side paa Kirkegaarden, en muret Kielder, tilhører Sr. Christen Smithes Familie.»

I regnskapene omtales flere gravsteder som skadet. I 1719 ble «Alterfoden [her = gulvet ved alteret?] optaged, saasom Præsterne eÿ kunde gaa derpaa for forraadnelse af den Graf derunder som maatte forsiunes med nye Bielker.» 1735: «Et gravsted bak alteret faldt inn» og «Indfaldt et Gravsted i den nye Gang i Kirken.» 1747 ble gravkjellerne under stiftsprostens og kapellanens skriftestoler (ant. begge i skrudhuset) reparert. 1762: «Ladet ferdig giøre Taget, som vilde falde ind over een Grav oppe ved Choret» og «Ladet nygiøre Taget over een Gravsted inde udi Capitulet».

Man ser flere eksempler på at det ble ryddet plass til nye begravelser i gravkammere som ikke lenger hadde noen eier. Dette var tilfellet i 1777 med «een muured Kielder bag i Kirken paa Gulvet i den Syndre Ende». Her kunne settes «cirka 10 Voxne Liig». I 1805 ble det «istandsat et Capelle til at hensette Liig, naar forlanges: 16 rdl.» Gamle gravsteiner ble brukt til gulv i dette kapell.

De etterreformatoriske murte gravkammere av tegl, som ble funnet under sideskip og kor ved restaureringen, hadde ødelagte hvelv. Kammerne var fylt av kister og skjeletter i uorden. Alle ben ble lagt i fellesgraver på kirkegården. Under skrudhusets østre del fant arkitekt Blix rester av et teglmurt gravkammer som han lot ligge. Dette må være det gravkammer som omtales i regnskap 1734 som fylt med vann og dynd. Det ble reparert i 1747. Hvem som eide det, vites ikke. Fra 1824 foreligger en liste over dem som mente de hadde eiendomsrett til gravkjellere ved koret:

«l Stadshauptmand Krohn, 2 Hr Christen Maartman, 3 Fru commercerådinde Braage, 4 Jomfru Pauline Emilia Kahrs, 5 Hr Cornelius Dedicken, 6 Madame Kahrs Enke efter Ditmar Kahrs, 7 Hr Christen Kahrs junior, 8 − Honneld(?) Kahrs, 9 − Lars P. Holm, 10 − Madame Sussanne Angell».

I 1870 laget Blix en fortegnelse over samtlige likkister man fant i domkirken: ''«I I Kjelderen mellem Domkirkens Kor og Sacrestiet. (8 Ligkister). ''l Kiste mærket: Commerceraad Jens Braage fød 24de Januar 1753 i Bergen, gift den 13de Februar 1775 med gjenlevende Chatarina Braage (født Mitzel). Fader til tvende Børn, som modtog ham i Evigheden den 27de Januar 1824. Kisten var af Eg. Paa Laaget stod — 84 — ». Videre l kiste av eik, merket — 17 —, og l kiste merket B. 1839. ''«II I Kjelderen paa Domkirkens nordre Langvæg ved Taamet. (26 Ligkister)'' l Kiste mærket [skisse av et kronet monogram over årstallet 1801]. Forresten intet.» Videre: l barnekiste merket O. H. 1808, l kiste merket D. S. W. 1832, l merket E. M. K. 1841, l merket F. K. 1821, l merket A. H. K. 1843. «l Kiste mærket ''Dankert Dankertsen Krohn.'' Hofagent og Handelsmand i Bergen fød 22 Januar 1726, gift første Gang 4 Decb 1753 med Anna Peglau, som døde den 13 Januar 1756. Gift anden Gang den 15 Februar 1775 med Fru Johanne Margarethe f. v. d. Ohe. Død 1795. den 8de Juni. 2 Kister uden Mærker. Barnekister. l Kiste mærket: Fru Hofagentinde Johanne Margarethe Krohn. f. 18 Oktbr 1728. d. 30 April 1804. l Kiste mærket: C. L. M. 1798 (eller 1728). (Enten det var et 9 Tal eller 2 Tal var vanskelig at se.) l Kiste mærket: Agent og Groshandler Klaus Krohn. f. 2 Mai 1743. d. 27 Januar 1804. l Kiste mærket: M. K. 1838. l Kiste mærket: A M H. (uden Aarstal) (Halvvoxen).» Videre l kiste merket D. D. 1810, l D. D. K. 1797, l C. E. D., l R. H. 1797, l umerket. «l Kiste mærket: Ove Holm. død 7 Aug. 1801. 59 Aar gml. l Kiste mærket: Benthe Katharina Holm født Paasche den 29 Marts 57. død 14 januar 1797. l Kiste mærket:

C. M. D. 1796. l Kiste mærket: E. D. 1799. l Kiste mærket: Kjøbm. Johan Joachim Krohn fød 27 Februar 1734. død 27 Januar 1797. Gift med Abelone Krohn (født Maartmann) den 18 Januar 1762, som døde 1794. l Kiste mærket A. K. 1794. l Kiste uden Mærker. ''III I Kjelderen bag Domkirkens Kor (mod Fløifjeldet). (9 Ligkister):'' l Kiste mærket: M. 1833. l Kiste mærket: A. B. 1783. A. Bröcher. 2 Kister uden Mærker.» Videre l kiste merket H./B.D.A. 1776, 1 SSD. 1822, l S. S. A. 1803, l C. K. 1827, l D. I. «2 Kister uden Mærke. Den ene 8 Tommer lang 3" høi og bred; den anden en 8" lang Æske, 4" høi, bred. ''IV Paa Loftet til Gangen mellom Domkirken og Sacrestiet (12 Ligkister.)'' l Kiste mærket: W. S. F. 1827. l Kiste uden Mærke. (Barnekiste.) l Kiste mærket: H. F. F. Hendrik Fasmer Fröken. 1797. (Barnekiste) l Kiste mærket M. R. 1811. l Kiste uden Mærke. Barnekiste». Videre l kiste merket C. M. F. 1805, l merket I. E. B. F. 1808, l merket I. F. F. 1801, l barnekiste uten merke, l barnekiste merket D. F. F. 1788, l kiste merket H. H. 1792, l Christian Schelderup. 1792.

Om kistenes nye plassering på kirkegården opplyser Blix: «I. II. og III ere nedsænkede i 3 sten Grave bag Kirkens Kor (i sydostlig Retning). IV. ere nedsænkede i 2de Grave paa nordre Side af Kirkegaarden.»

Rester av en ''kisteplate'' fra 1632 eller 1637. BHM NK 276. Av kobber. Liten. Innskrift: Mi − − − − DAV/DSEN * SKOLi * / DØDE * DEN * 7 * NO/VEMB * ANNO * l * 6 * 37» (Siste siffer kan også være et 2-tall.) Under innskriften stjerneornamenter innskrevet i to sirkler. Defekt, er i to deler. Ser ut til å ha hatt våpenskjoldsform. Funnet ved Domkirken.

''Begravelser på kirkegården. ''Ved omtale av dødsfall opplyser Absalon Pederssøn enkelte ganger hvor på kirkegården avdøde ble gravlagt: 15/12 1562: «Døde Henrick skomager — — — och er begrauen hos den vinstre side som mand kommer ind at domkirkeledit strax vd med veyen.» 26/5 − 27/5 1564: «Paa thenne dag døde her Michels wermoder en gammel quinne fød wdi Ferøier. Vart hun begraffuen paa Domkirkegaarden, vden faar Sacristie». (Dagbok s. 23, 71. Jfr. ovenfor s. 94 og A. Bugge 1931, s. 33−34.)

Den overveiende del av gravmælene i dag skriver seg fra l. halvdel av 1800-årene. En fortegnelse over i alt 124 gravmæler med gjengivelse av innskriftene ble utarbeidet av A. M. Wiesener i 1913, etter oppdrag fra Kirketilsynet. Gravmælene ble registrert og beskrevet for Riksantikvaren av Sigrid Christie i 1947. Registrering er også foretatt av fhv. kirkeverge Helge Johnsen. Noen gravmæler er forsvunnet, så antallet er gått litt ned siden 1913, selv om man regner med 11 steinplater som mangler i Wieseners fortegnelse (nr. 4, 19, 23, 24, 29, 38, 42, 43, 44, 45,46 nedenfor). Enkelte gravmæler kan ikke identifiseres. Når det gjelder innskriftene, finnes de i sin helhet i Riksantikvarens arkiv. Nedenfor er tatt med enkelte av kulturhistorisk interesse.

Steinplater. l. Skiferhelle på steinfundament med bokstavene D F / K L D øverst, bumerke på midten og årstallet 1677 nederst. 126 x 64 cm.

2. Marmorplate (flammet marmor) med innskrift på latin, over Claus Fasting (1746− 1791). Innskriften, forfattet av rektor Søren Monrad, nå delvis uleselig, men gjengitt i Sagen og Foss 1824, s. 666: «D.M. / CL.FASTINGIUS FR.FIL. / SENATOR BERGENS. / VIR DELICIIS AMICORUM NATUS / NATURA ET ARTE VATES / TRAGOEDIAM ATTIGIT AMABILITER DOLENS / IN SATYRA & EPIGRAMMATE REGNAVIT / SCRIPTORUM NÆVOS MULTO SALE DEFRICUIT / AD CACHINNUM LECTORIS LEPIDUS / IDEM / BONI CUJUSQVE VEL ÆMULI / CANDIDUS JUDEX / SCRIPTIS EMENDATUS, URBANUS / SERMONE FACETUS / MORIBUS ORNATUS / VIXIT CÆLEBS, ABSTINENS, PAUPER, / OBIIT PIUS. / AMICITIÆ MEMOR / P. / S. MONRADUS.» («Herr magister (?) Claus Frederiksen Fasting, rådmann i Bergen, en mann som ble født til glede for sine venner, av natur og i sin kunst en dikter, som skapte tragedie med bitter sødme, suveren som dikter av satirer og epigrammer, en uhyre vittig litteraturkritiker, som på sin elegante måte fikk leseren til å le høyt, og som også bedømte enhver god mann rettferdig, til og med en konkurrent; ulastelig og kultivert i sine skrifter, morsom i sin tale, utmerket ved dyder; som levde ugift, i avholdenhet og nøysomhet, og som døde i fromhet. I erindring om hans vennskap forfattet av S(øren) Monrad.» Oversettelse ved Hallvard Magerøy.) 205 x 102 cm. Platen ligger på toppen av et rundt opphøyd bed, syd for kirken.

3. Marmorhelle på murt fundament. Innskrift med versaler (navnene med skriveskrift) over Anne Sophie Wiese, d. 1798, og Ludvig Wiese, d. 1837. «LÆNGE LÆNGE/VIL DIT MINDE VELSIGNES/DU I HERREN HENSOVEDE/ Anne Sophie Wiese/FÖD D: VI MAI MDCCLXVI./HUSTRUE: D: VI DECEMBER MDCCLXXXIV/TIL MIG Ludvig Wiese/ MODER TIL X BÖREN/AF HVILKE IX OVERLEVE DIT TAB/SOM SAVNE DEN ÖMMESTE MODER/DERES OPDRAGELSES/HULDESTE LEDSAGERINDE/AK FOR DEM OG MIG/OPHORTE HUN AT LEVE/D: III DECEMBER MDCCXCVIII/†/ AAR. 1837 D: 28 MARTS FANDT OG/SAA HER VOR HÖYAGTEDE FADER/Ludvig Wiese/HVILE VED SIN ELSKEDES SIDE/ EFTER ET FULDENDT HÆDERLIGT/LIV I HENVED 79 AAR OG/UFORGLEMMELIG FOR HANS/TAKNEMMELIGE BÖRN/†» 164 x 87 cm.

4. Stor skiferhelle med uregelmessige kanter. Noe mangler ved venstre side. Av innskriften kan følgende leses: INGEBREGTSENDAHL/ EN 8 IUNII761 DEN/ N DESEMBER 1802 DÖD/ SIDEN/ EG DALEN/ EN 9 SAMME/ MANED../ VILLER/ NNA DAHL/ N DERSEN 1757/ N 5 AUGUST 181» (4. siffer i årstallet brutt vekk.)

5. Stor marmorplate med profilert kant, på teglsteinsiundament. Innskrift på latin, med versaler, over biskop Ole Irgens (d. 1803).

«MONUMENTUM SEPULCRALE/OLAI IRGENS D/EPISCOPI BERGENSIS/NATI/ MDCCXXIV D. XXII IANUARII/DENATI/ MDCCCIII D. XV. OCTOBRIS/PIORUM POSTERORUM CONSERVATIONI/ENIXE COMMENDATUR/VALETE». Helge Johnsens oversettelse: «Dette gravmonument over biskop i Bergen Olai Irgens D, født 22. januar 1724, død 15. oktober 1803, anbefales omhyggelig vedlikeholdt av de fromme etterkommere.» (D etter navnet står ant. for «DOCTORIS».) 206,5 x 123 cm.

6. Marmorplate med profilert kant. Innskrift med versaler, over Daniel Christen Smith, f. på øya Als 1735, d. i Bergen 1803. 202 x 81 cm.

7. Marmorplate, noe sprukken, med kantbord av tversgående rifler. Opphøyd rektangulært felt med innbuede hjørner med en liten rosett. Innskriftfelt i oval ramme. Nesten uleselig innskrift, over Johannes Haberdorff. 195 x 110 cm. (Wiesener: «Johannes Haberdorff/Justitsraad og Justitiarius/i Bergens Stifts Overret.» Årstallene har W. funnet uleselige, men likevel oppgitt dem: f. 1743, gift 17 72, d. 1807.)

8. Marmorplate. Høy ved øvre kant, skråner mot forkant. Delvis utydelig innskrift, over Margarethe Haberdorff, 1780−1808, m.fl. 150,5 x 82,5 cm. Har kanskje hatt kors. Et igjenfylt hull ved øvre kant.

9. Steinplate med profilert kant ved kirkens sydmur. Innskrift med versaler, over Christiane Margrete Janson f. Heiberg, d. 1809. «HERUNDER BEVARES TIL ÆREFULD OPSTANDELSE/STÖVET AF/DEN I LIVET HÖYÆDLE OG VELBYRDIGE NU I DØDEN SALIGE/FRUE CHRISTIANE MARGRETE JANSON/FØD HEIBERG DEN 24DE juli 1751/GIFT MED SALIG HERR ASSESSOR OG FOGED NAGEL 1777/ENKE 1788/ ATTER GIFT 1791 MED GROSHANDLER/S.T. HER HOFAGENT HERMAN DIEDERICH JANSON/FRA TARVELIG NOISOMHED TIL VELSTAND ER OVERGANGEN FRISTENDE/MEN HUN BEHOLDT SIT GODE HIERTE UFORGIFTET/OLLIE TRÆET SYNTES AT FORLADE SIN ROELIGHED/DA HUN BORT BYTTEDE SVANÖENS LANDLIGE GLÆDER/MOD BYENS TRANGBRYSTIGE ATMOSPHVÆR/MEN VED EYENDOMELIG AANDS LIGEVÆGT OG VIISDOM/SKULDE HUN GELLDE END OG I GLIMRENDE CIRCHELER/ UDEN AT BLIVE FORFÆNGELIG/IKKE VED NUTIDENS KUNSTLEDE CULTUR/ MEN VED GAMEL NORSK HUUSMODERLIG QVINDE DAAD/SKULDE HUN BLIVE ALT HVAD TÆNKENDE OG RETSKAFFEN MAND/HELST KUNDE ÖNSKE SIG I EN HUSTRUE/KUN IKKE MODER/IO VORES VAR HUN/SIGER SÖN OG DATTER MED OPRIGTIGE BARNLIGE TAARER/VI KIENDTE INGEN ANDEN/MEN I HENDE DEN UFORLIGNELIGSTE BLANDT MÖDRE/VI VARE ALLE DEN SALIGES BÖRN/ SIGER HENDES HUSFOLK/OG BEGRÆDE BITTERLIG VOR VELSIGNEDE MODER/ THI BLEV ALT MÖRK SORG I DETTE BLIDE VELSTANDS HUUS/DA DENNE YPPERLIGE DÖEDE SOM HUN LEVEDE/ DEN 5TE MAI 1809/MEN FOR DEN VÆRDIGE ENKEMAND BLEV DETTE TREDIE STÖD/ET DOLKESTING/HVORAF HANS ÖMT ELSKENDE HIERTE/LÆNGE VIL BLÖDE». 205 x 142 cm. Av to dokumenter på UB, Bergen (MS 648/b), fremgår det at hoffagent Janson i 1809 betalte 50 rdl. for et familiegravsted på kirkegården og 120 rdl. for to gravsteiner av sandstein, hvorav den ene hadde ligget på kirkegården i 129 år. Jfr. steinplate nr. 16 nedenfor.

10. Steinplate. Innskrift med versaler, over Madame Ane Brinch, f. Hammer (1756−1809), Elisabeth Christine Paasche, kjøpmann Ole Brinch, f. i København 1750, d. i Bergen 1823, Anna Paasche f. Maartmann (l771−1852), kjøpmann Herman Paasche (1784−1853). Innskriften slutter slik: «VED VARENDE EIENDOMS BEGRAVELSESSTÆD FOR/OLE BRINCHS FAMILIE, BEVILGET EFTER ACORDE VED/DIRECTIONEN AV DATO 28DE november ANNO 1809/OG FINDES VED KIERCHENS VÆRGE OG EFTERKOMMERE». 224 x 132 cm. H. ca. 15 cm.

11. Steinplate. Innskrift med versaler, over Mette Johanne Colbiørnsen (1755−1810). Det fremgår at minnesmerket er besørget av hennes mann, Johan Randulf Bull, stiftamtmann i Bergen, og av sønnen, Georg Jacob Bull, assessor og byfogd i Bergen. 191 x 87,5 cm.

12. Marmorplate med ornamenter (bladkalker eller blomster) i hjørnene. Utydelig innskrift med versaler, over kjøpmann Peter Valeur (1773−1814). 174 x 87 cm.

13. Marmorplate. Innskrift med temmelig utvisket skriveskrift, over konsul Johan Ernst Mowinckel (1759−1816) og hustru Magdalene Christine Mowinckel f. Wiese (1765−1835). 190 x 114 cm.

14. To marmorplater side om side, den ene sprukket. Innskrifter med utydelig skriveskrift. l. Over Karen Elisabeth Glogau. «Herunder hviler Stövet/af/Karen Elisabeth Glogau/föd Ellertsen/Hun blev födt i Bergen d. 25 Sept 1796/og döde sammesteds d. 17 septb. 1819/som Moder til tre Börn/Du var saa god som du var smuk/En faver Blomst, moden for Evigheden/ Dig falmende vi saae med Vemods Suk./Det förste Suk, Du voldede herneden/Fred med dit Stöv − her var du engelig/som Engel hist vi atter möde dig». 2. Over kjøpmann Heinrich Martin Glogau, f. i Hamburg 1786, d. i Bergen 1821. Hver plate måler 190 x 79 cm.

15. Marmorplate. Innskrift, over kjøpmann Henrich Helmers, f. i Bergen 1752, d. på gården Kronstad ved Bergen 1822. 188 x 79 cm.

16. Steinplate av samme type som nr. 9, som ligger ved siden av, i bakken ved kirkens sydmur. Innskrift med versaler, over hoffagent og grosserer Hermand Janson (l 757−1822). Jfr. steinplate nr. 9 ovenfor. 203 x 134 cm.

17. Marmorplate, stor, istykker. Ligger ved siden av Janson-platene, nr. 9 og 16, ved kirkens sydmur. Et utydelig romertall synlig. (Wiesener:

Over Helmich Jansen, f. MDCCXXIII, d. MDCCXCIX.)

18. Steinplate med fremstilling i relieff av en urne på høy sokkel. Et klede over urnen henger ned på begge sider, og over det en sommerfugl. På sokkelen innhugd innskrift med versaler, over Johan Edvard Ulr. Koren: «YNGLINGEN/ JOHAN EDVARD ULR. KOREN/DESCIPEL I BERGENS LÆRDE SKOLE/FÖD DEN 6TE MARTII 1805/DÖDE DEN iste mai 1822/ EN SÖN AF SORENSKRIVER/ARNOLDUS VON WESTEN SYLOW KOREN/OG HUSTRUE/MAGDALENA MARGARETHA FÖD CHRISTIE/HAN STOD I SIT LIVS MORGEN/FROM ELSKELIG, FORÆLDRES HAAB/MEN GUD SOM YNDEDE HAM KALDTE HAM FÖRST FRA FORÆLDRE OG SÖDSKENDE -/DIG VINKEDE DEN KLARE MORGENRÖDE/OG DEN OPSVANG DIG TIL GUDS HIMMERIG/SNART BLINKER MORGENSTJERNEN OS IMÖDE/DA SALIGGJORTE VI SKAL FAVNE DIG −» 144 x 88 cm.

19. Steinplate med marmorblokk oppå. Blokken har en nedre firkantet del og en øvre oval del. Oppå den siste et draperi og to hender i høyt re- lieff som møtes i et håndtrykk. En slangering plasert ovenfor hendene. Den ligger omkring sokkelen til en stående stein, nå avbrukket. Har visstnok båret en oval innskriftplate med bladramme. Over en mann, f. 1800, d. 1822, og en kvinne, f. 21. februar 1798, d. 19. oktober 1822. Men meget av innskriften borte. Det som er, fins på en løs stein. Marmorblokken 73,5 x 67 cm.

20. Marmorplate. Innskrift med skriveskrift, over Madame Martha Helmers f. Greve (1759−1825). 181 x 96 cm.

21. Steinplate på teglsteinsfundament. Innskrift med versaler, over Wibecke Johane Olsen f. Warenkrus (1781−1825) og hennes mann A. Olsen (d. 1849). 188 x 102 cm.

22. Buet sandsteinsplate med palmetter i hjørnene. Hviler på teglsteinsfundament. Innskrift med skriveskrift, over kjøpmann Joh. Casp. Lange, f. i Rostock 1754, d. i Bergen 1827, og hustru Gedske Margrethe Lange f. Halven, f. 1767, d. 1846. 191 X 92 cm.

23. Steinplate med stor sprekk tvers over. Innskrift med versaler, over Madame J. M. Röscher, f. 1791, d. 1823, og hennes sønn J. Röscher, d. 1815. 198 x 110 cm.

24. Steinplate på teglsteinsfundament. Innskrift med versaler og bokskrift over sogneprest Johan Peter Balchen, f. 1783, d. 1827. 161 x 80 cm. (Jernkors nr. 2 over samme.)

25. Steinplate. Innskrift med versaler, over Ditlef Stuwits (1805−1831). Et jernkors med innskriftplate, over Elisabeth von Rechen Stuwitz er stukket ned i steinplaten. Se under støpejernkors, nr. 16. Steinplaten 171 x 107,5 cm.

26. Steinhelle med oval steinplate. Innskrift med versaler, over Madame Ulriche Eleonora Johannesen f. Pihl, 1796−1836. 158 x 86,5 cm.

27. Steinplate med opphøyd skjoldformet skriftfelt, på fot omgitt av ornamentikk. Innskrift med versaler, over Franz Knudsen Aarsæth (1766−1814), Franz Christ. Folchedahl (1814−1815), Niels Peder Wolmer (1742−1823), Karen Marie Aarsæth (l 774−1837). 190 x 138 cm.

28. Hvelvet sandsteinsplate. Innskrift med skriveskrift, over Christian Børs (1746−1826). Tilføyd senere: «Karen Börs födt Teting/i Bergen 1ste Marts 1755, död 15de Aug 1837/Livsglad, og dog saa öm for Livets Iammer, /Du vandred troligen i Christi Fjed — / Et Herberg blev Dig dette Hvilekammer,/Hvil da, Velsignede! Hvil da i Fred!» 200 x 143 cm.

29. Steinplate med profilert kant og innbuede hjørner. Halvt leselig innskrift med versaler, over Madame Dorthea − − − (?) Hellemann (?), d. 1837. 214 x 102 cm.

30. Steinblokk med uthugd kors, over apoteker Johan Storm Bull (1787−1838). 150 x 74,5 cm.

31. Marmorplate. Innskrift med versaler, over Georg Faye, d. 1838. 164 X 77 cm.

32. Marmorplate. Opphøyd indre rektangel med innbuede hjørner. Innskrift med versaler, over Madame (?) Johanne Fischer f. von der Ohe. enke etter skipskaptein Niels J. (?) Fischer. F. 1766, d. 1839. 185 x 108 cm.

33. Marmorplate med sprekk − et hjørne avslått. Innskrift med skriveskrift, over Gertrud M. Reimers f.Hysing (1795−1840). 61 x 46,5 cm.

34. Marmorplate. Innskrift med gotisk bokskrift + versaler: «Joachim Lund/ENROULLERINGSCHEF/OG/OVERLODS/I/BERGEN/ FÖD D. 5TE JULI 1779/DÖD D. [?] APRIL 1841/ELSKET SAVNET OG HERLIGGJORT.» 48 x 42 cm.

35. Marmorplate. Innskrift med versaler, over kjøpmann Michael Blydt Wallem (1769-1826) og hustru Madame Ingebor Wallem f. Brun (1782−1842(?)). «DET JORDISKE LIV ER VEL MEGET SKJØNT/MEN DET HØIERE LIV EFTER DØDEN ER DOG LANGT LYKKELIGERE./HVILER I FRED OG VÆRER EVIG VELSIGNEDE!» 220 x 131 cm.

36. Marmorplate. Innskrift med versaler, over Mad. Karen Greve f. Hissenbuttle (1769−1841) og Ian I. Greve (l772−1846). 162 x 80 cm.

37. Steinplate. Innskrift med versaler, over Jens B. Hagelsteen, d. 1847. 148 x 87 cm.

38. Marmorplate med innbuede hjørner. Innskrift med versaler over Jomfrue Hendrikke von Erpecom, d. 1848, 61 år gammel. Steinen pålagt 6/5 1848. 185 x 106 cm.

39. Marmorplate med avrundede hjørner og en fordypet rand langs kanten. Innskrift med versaler, over kjøpmann Iver Pedersen d. 1850, 63 ¼ år gammel, og Ester Amalie Pedersen (1835−1847). 186 x 99 cm.

40. Steinplate. Innskrift med versaler over Madame Maren Johanne Hagelsteen (1773−1852). 159 x 93 cm.

41. Marmorplate med innskrift med versaler over Johannes L’Abée, f. i Haag 1775, d. 1844, og hustru Emmiche Smit L’Abée f. Claussen (1780−1857). 174,5 x 86,5 cm.

42. Marmorplate. Av innskriften (med skriveskrift) knapt leselig: «Iohan — — Falch». 188 x 79 cm.

43. Oval steinplate dekorert med aks langs kanten, bundet sammen nederst. Kors med stråler innenfor øverst, sommerfugl over larve i ovalt felt nederst. Innskrift med versaler og bokskrift, over Peder Jørgen Östrup, f. på Sjælland, d. i Bergen 89 år gammel. 86 x 62 cm.

44. Bruddstykke av steinplate. Hugget med kraftige versaler: «S. OLLEIØRIS [el. IØRNS]/ N SENHANS/AAG. SANNE/ TEB S». H. 67,5 cm, br. 72 cm.

45. Marmorplate med innbuede øvre hjørner. Utydelig innskrift med versaler, over Ingeborg Elisabeth von Erpecom. 186,5 x 109 cm.

46. Steinplate. Innskrift med versaler:

«ABRAHAM VAN ERPECOM/AMSTERDAM 1633/ BERGEN 1696./ SAMT 17 AV HANS EFTERSLEKT/GRAVLAGT I NYKIRKEN/ FLYTTET TIL NIELS LUNDES MINDE/ 1862/ FLYTTET TIL DOMKIRKEGAARDEN/ 1960.» 152 x 73 cm.

Ikke identifiserte: En stor plate på teglsteinsfundament har bare svake spor etter innskrift. En sprekk tvers over nær den ene enden. − En liten plate eller blokk med murt fundament, så den ligger på skrå, har uleselig innskrift. 53 x 47 cm. Disse to kan være identiske med to av følgende tidligere registrerte plater:

Steinplate med innskrift over Justina Mar − − − − Bøe f. Elkier, f. 1763. (Bare på Wieseners liste.)

Steinplate med svakt opphøyd indre rektangel som er innbuet ved hjørnene. Innskrift med versaler, over Madame Anna Sivertsen f. Pedersen (1775−1816) og ektemann Villach Sivertsen, f. i Hardanger 1767, d. 1834. 183 x 102 cm.

Marmorplate med innskrift over Christopher Johannes Hammer, Oberstlieutenant og Generalveimester i Bergen Stift (1759−1823) og hustru Mette Juliane Hammer f. Post, d. 1839, 77 år og l0 måneder gammel.

Steinplate med innskrift over Rasmus Hammer, 2den Raadmand i Bergen, 1840. (Bare på Wieseners liste.)

Marmorplate med innskrift over Krestine Erlund, d. 1843, 39 år gammel, og Lars A. Erlund, d. 1852, 56 år gammel. (Nyere påtegn, hos Wiesener: «Nesten utvisket skrift. Marmorplate med manglende kors på toppen.» Kalles defekt støtte hos Johnsen.)

Overflyttet til Assistenskirkegården 1925: Marmorplate med palmetter i hjørnene, over Johan Fridr. Kroepelien, d. 1805.

Støpejernsplater. l. Jernplate i gravsted med høyt gjerde. Platen har profilert kant med palmettbord med englehoder i hjørnene. Selve platen har stjerner i hjørnene, øverst ornament: kors med anker og hjerte, flankert av flyvende engler. Nederst engel med senket fakkel og krans. Innskrift med versaler: «INGEBORG LIND/ I: N: BRUNS HUSTRUE/ FØDT DEN 2 FEBRUAR 1746 DØD DEN 7 AUGUST 1827.» 162 x 81,5 cm. Gravstedet har også et marmormonument over biskop Johan Nordahl Brun, se nedenfor under steinstøtter.

2. Jernplate på steinhelle. Oval plate med bladkrans. I denne en innskrift med versaler, over Madame Gulborg Michelsen f. Schnell (1785−1830). Hellen 175 x 112 cm. Platens største diam. 104,5 cm.

3. Jernplate med profilert kant. I hjørnene vifter med englehoder. På midten oval plate med bladkrans. Innskrift med bokskrift og versaler, over «Sorenskriver/i/Nordhordlehn/og/Ridder af Vasa Ordenen/JONAS CORNELIUS/Lund» (1781−1838). 172 x 95 cm.

4. Jernplate med rosetter i hjørnene, øverst krans av spinkle grener med blad og bær, nederst urne. Innskrift med versaler, over kjøpmann, rittmester Bernt Anker Bødtker, f. i Christiania 1792, d. 1839. 168 x 89 cm.

5. Jernplate med rosetter i hjørnene. På midten oval plate med krans av eikeblad med nøtter, og sløyfe. Innskrift med versaler, over kjøpmann August Ludvig Konow (1784−1839). Innskrift (versaler) også nedenfor ovalen. 173 x 91,5 cm.

6. Jernplate med oval innskriftplate med eikekrans, sløyfe og nøtter nederst. I hjørnene blomsterurner. Innskrift med versaler, over Madame Elen Marie Barstad (1784−1841) og datter Mette Marie (1815−1833). 173 x 94 cm.

7. Jernplate på teglsteinsfundament. To plater oppå den. Den øvre har slangering omslynget av grener, den nedre har sommerfugler i hjørnene. Innskrift med versaler, over Johanna Maria Hambro f. Roggen (1792−1841). 177,5 x 102 cm.

8. Jernplate med profilert kant med ornament (palmett). Stjerner i hjørnene. Gravrammens øvre kortside har kors med anker og hjerte, langsidene blomsterkrans flankert av engler (med slukkede fakler). Innskrift med versaler, over Karen Fredrikke Bjørn (l793−1836) og Nina Bjørn (l784−1842). 156 x 80 cm.

9. Jernplate med profilert kant. Englehoder i hjørnene. I midten oval plate med bladkrans. Svevende genius med slange. Innskrift med versaler, over Marie Elisabeth Storiohann f. Harmans (1802−1843) og M. E. Ferdinandine Storiohann f. jan. 1845, d. mars 1845. 157 x 80 cm (uten nedre profilkant).

10. Jernplate med profilert kant og rokokkopreget ornament i hjørnene. På midten oval plate, nederst på denne 5-armet stjerne. Innskrift med bokskrift, over Dorthea Cristine Nergaard f. Knutzen, f. 1771 i Vang på Hedmarken, d. 1844 i Bergen. («Enke efter Procurator og Underfoged i Trondhjem Ole Nergaard».) 156 x 83 cm (med profilert kant).

11. Jernplate med englehoder i hjørnene. På midten oval plate med bladkrans. Nederst svevende genius. Innskrift med versaler, over Jomfrue Marie Elisabeth Storiohann (1829−1843) og Hinrich Storiohann (1831−1845). 157 x 80 cm.

12. Jernplate med profilert kant med palmettbord, englehoder i hjørnene. I platens hjørner 5-armet stjerne. Øverst kors med anker og hjerte, flankert av flyvende engler, nederst stående engel med fakkel og krans. Platen hviler på en steinplate. Innskrift med versaler, over Adolph von Tangen (1764−1845). 145 x 80 cm (med profilert kant).

13. Jernplate. I hjørnene buefelter med flaggermus. Oval plate med bladkrans. Innskrift med versaler og bokskrift, over bakermester Andreas Christopher Stuvitz (1769−l845). 170 x 91 cm.

14. Jernplate, hviler på steinplate. Englehoder i hjørnene. Oval plate med bladkrans. Øverst i kransen 5-armet stjerne, nederst fakkel lagt i kors over gren med blad. Innskrift med bokskrift, over kjøpmann Jørgen Johannesen (1765−1845). 170 x 90 cm.

15. Jernplate på høy steinkasse. Profilert kant med palmettornament. På midten innskriftplate med små stjerner i hjørnene. På platen et gitter med i alt 6 stolper (61,5 cm høye). Innskrift med kapitaler og bokskrift, over rådmann Bendix Wahl Schröder, f. i Arendal 1804, d. i Bergen 1846. 152 x 79 cm.

16. Jernplate på karm med blomsterkrans på langsidene. Platen har små englehoder i hjørnene. Øverst englefigur, nederst kors med krans, anker og hjerte. Innskrift med kapitalskrift (?), over Christiane Gerhardine Bendixen f. Ammelen (1785−1846). f 62 X 82 cm (med profilert kant).

17. Jernplate med profilert kant, har hatt rosetter i hjørnene. Ornament (urne) oppe og nede falt av. Innskrift med versaler, over Oline Dorthea Nergaard, f. i Trondhjem 1809, d. i Bergen 1846. 153 x 72 cm (uten profilert kant).

18. Jernplate med profilert kant (med palmettbord.) Englehoder i hjørnene. På midten oval plate med bladkrans. Øverst i denne en 5-armet stjerne. Nederst svevende genius med fakkel og slange. Innskrift med bokskrift og versaler, over Dorthea C. Nielsen f. Beyer (1800−1846). 152 x 78 cm (uten profilert kant).

19. Jernplate på steinplate. Profilert kant med palmettbord, englehoder i hjørnene. Platen har i hjørnene 5-armede stjerner. Øverst kors med anker og hjerte, flankert av flyvende engler, nederst engel med slukket fakkel og krans. Innskrift med versaler, over Gedske Maria von Tangen f. Lau (1763−1847). Selve platen 138,5 x 63 cm, med profilert kant 155 x 80 cm.

20. Jernplate med profilert kant, på steinfundament. I hjørnene palmetter med englehoder. Innskriftsoval med 5-armet stjerne øverst, svevende genius nederst. Innskrift med versaler og bokskrift, over Hattemagermester Ludvig Kaarck f. 1781 i Stavanger, d. 1847 i Bergen. 155 x 80 cm.

21. Jernplate på høyt steinfundament. Profilert kant med blomsterurne som hjørneornament. Nok en plate oppå, med avskårne hjørner. Denne har øverst kors med krans, anker og hjerte, nederst urne med sommerfugl. Innskrift med versaler, over kjøpmann Fredrik Dietrichson (1809−1847). 180 x 94,5 cm.

22. Jernplate med profilert kant. Platen har englehoder i hjørnene. På midten oval plate med eikekrans, nøtter og sløyfe. Øverst i kransen liten sommerfugl. Innskrift med versaler og bokskrift, over Lovise H. C. Münster f. Colding, «Enke/efter Landphysicus/Münster» (1780−1847). 160 x 85 cm.

23. Jernplate med profilert kant med palmettornament, englehoder i hjørnene. På platen 5-armet stjerne i hvert hjørne. På midten oval plate med bladkrans. Øverst i denne kors med anker og hjerte, flankert av flyvende engler, nederst kors med krans, anker og hjerte. Innskrift med versaler, over Jomfrue Lucie Marie Erichsen (1829−1847). 163 x 82 cm (med profilen).

24. Jernplate. Som nr. 3. I hjørnene vifter med englehoder. På midten innskriftplate med krans. Øverst i kransen en sommerfugl. Nederst i kransen flyvende genius med fakkel. Innskrift med versaler, over Madame Marie Dorothea Nielsen f. Schrøder (1819−1848). 158 x 84 cm.

25. Jernplate med profilert kant. Øverst bladkrans, nederst urne. Innskrift med versaler og bokskrift, over Nicolay Casper Meyer (1813−1848). 153 x 72 cm.

26. Jernplate med profilert kant, englehoder i hjørnene. Pålagt innskriftplate med bladkrans. Øverst i denne sommerfugl. Innskrift med kapitaler, over Madame Christine Margrethe Andersen f. Hellemand (1777−1852) og datteren Madame Ingeborg Gurine Hauge f. Andersen (1816−1848). 159 x 86 cm.

27. Liten jernplate på steinhelle. Profilert kant, stjerner i hjørnene. Innskrift med kapitaler, over Theodora J. M. Bull (1818−1849) og datter Johanne M. Hambro Bull (1847−1849). 66 x 52 cm.

28. Jernplate. Øverst bladkrans, nederst urne. Innskrift med bokskrift, over frue Henriche Finde Heiberg f. Heiberg, «Enke efter/Provst og Sognepræst/til Haugs/Gerhard Severin/Heiberg». (1779−1849). 153 x 72 cm.

29. Oval jernplate på steinhelle. Har bladkrans om svevende genius med fakkel. Innskrift med bokskrift og kapitaler, over bakermester Daniel Martens (1765−1849). Største diam. 111 cm.

30. Jernplate med englehoder i hjørnene. Innskrift med bokskrift, over frue Johanne Elisabeth Spiesmacher f. Müller (1767−1849). 170 x 78,5 cm.

31. Jernplate på stemfundament. Profilert kant. Englehoder i hjørnene. Oval plate med bladkrans. Inni denne kors øverst, svevende genius med fakkel nederst. Innskrift med kapitaler, over fengselsprest Johan Dürendahl, f. i Bamble 1813, d. i Bergen 1850. 160 x 85 cm.

32. Jernplate med profilert kant. Rokokkoornamenter i hjørnene. Oval plate med kors med anker og hjerte, flankert av engler øverst, blomsterkrans nederst. Innskrift med versaler, over kjøpmann Hans Jacob Barstad (1801−1851). 156 x 83 cm.

33. Jernplate med profilert kant. Rokokkoornamenter i hjørnene. Pålagt oval plate med kors øverst, genius nederst. Innskrift med versaler: «DOROTHEA JAKOBINA/KAHRS/ FØDT BECKER/1797−1852.» 155 x 83 cm.

34. Jernplate over Peder C. Beyer Meyer (1803−1836) «samt forældrene»: Wilhelm Frimann Meyer, f. på Lindås prestegård 1784(?), d. i Bergen 1851, og Karen C. Meyer f. Beyer, 1785−l854. Innskrift med versaler. 175,5 x 127 cm.

35. Jernplate på steinhelle. Profilert kant, innbuede øvre hjørner. Innskrift med versaler, over Egthe Margretha Ravn f. Andersen (1819−1854), Petter Andreas Ravn (1843−1843), Petter Andreas Ravn (l845−l845). 43,5 x 57 cm.

36. Jernplate på karm med blomsterkrans på langsidene. Platen har stjerner i hjørnene. Pålagt oval plate med bladkrans. I den øverst kors med anker og hjerte, flankert av engler, nederst kors med anker og hjerte. Innskrift med versaler, over kjøpmann Christian Jørgens (1765−1823) og Hustru Karen født Holm (1776−1857). 162 x 90 cm.

37. Jernplate med profilert kant. I hjørnene englehoder. Oval innskriftplate med bladkrans. Inni denne svevende genius med fakkel. Innskrift med versaler over Madame Anne Margrethe Bjerck, f. på gården «Hyllesette» i Sunnfjord 1769, d. i Bergen 1859. Ifølge innskriften var hun datter av major ved det Bergenhusiske Infanterie Regiment Erich Antzé og Johanne Margrethe Bomhoff. 165 x 90,5 cm.

En plate som i dag er forsvunnet, er bare med i Wieseners fortegnelse:

Jernplate med innskrift over Frederik Andreas Eeg, cand. medecinæ (1814−1847).

Støpejernskors. l. Stort dobbeltstøpt kors med smal kant. På begge sider øverst sommerfugl, nederst fakkel som fortsetter i bladgren. Innskrift med versaler, over «CAPITAIN BERENT FRÖCHEN DIETRICHSON/FØD 1766, DØD 1810» og Susanne Elisabeth Dietrichson (1771−1839). 181,5 x 108 cm.

2. Stort enkeltstøpt jernkors med smal kant, på lavt profilert postament. Trepassformede armender. Øverst bladornament. På sidene en rosett i ytterste pass. Innskrift med bokskrift over sogneprest Johan Peter Balchen (1783−1827). Korset stod opprinnelig ved steinplate nr. 24 over samme, men er brukket av i postamentet og flyttet til nordre kirkegårdsmur. Korset 186 x 93 cm.

3. Jernkors, dobbeltstøpt, med trepassformede armender. Øverst på forsiden sommerfugl over puppe. Har hatt liknende på baksiden, nå bare puppe igjen. Innskrift med versaler, over kanselliråd og postmester Christian Sæbye, f. på Fyen 1762, d. i Bergen 1830. 173,5 x 124,5 cm. Nå helt defekt og står ved kirkegårdsmuren.

4. Høyt smalt jernkors på uregelmessig steinblokk. Nederst på korset festet en innskriftplate. På den er malt med gulhvite bokstaver (fraktur): «Kristian Fredrik/Gotfred Bohr * 1773 † 1832.» 131 x 42,3 cm. Armbredde 4 cm.

5. Nygotisk kors på postament. Vanlig type på Domkirkegården. Korset gjennombrutt med grenmotiver. Englehode i krysset. Nederst stående engel i gotisk arkitektur. Stor innskriftplate ved foten. Innskrift med versaler, over Ingeborg Halven, f. Brun (1801−1832), Anna Elisabeth Halven (1831−1833), Ingeborg Elisabeth Brun (1832−1832). Korset 135 x 67 cm.

6. Jernkors, reparert. Tverrarmene avkuttet, bare korte stykker står igjen. Øverst trepassformet avslutning med bladornament. Ved foten stor innskriftplate. Innskrift med versaler, over Madame E. B. Monclair f. Grip (l777−1834) og hennes sønn Petter H. Monclair (1800−1850). Korsets h. 120 cm. (Br. sterkt redusert.)

7. Stort dobbeltstøpt jernkors. På begge sider sommerfugl øverst, bladgren nederst. Innskrift med versaler, over Henriette Konow (1818−1835). 180 x 113 cm.

8. Nygotisk gjennombrutt kors (vanlig type på domkirkegården, jfr. nr. 5). På lite postament. Rektangulær innskriftplate ved foten. Innskrift med versaler, over Johan Christopher Halven (1800−1836). 155 x 67 cm.

9. Jernkors. Armene ender i trebladede palmetter. «Stråler» ut fra krysset. Korset vokser opp av en bladkalk. Innskrift med versaler, over Berentine Erpecom (1805−1837). 138 x 78,5 cm.

10. Dobbeltstøpt jernkors med trepassformede armender utfylt av gotiserende ornament. Eikekrans med sløyfe danner runding i krysset. På forsiden merker etter englehoder som er falt av. Øverst sommerfugl over puppe. Sistnevnte falt av. Innskrift med versaler, over Hanna Sophie Christiansen f. Orning (1791−1837). 170 x 122 cm.

11. Jernkors, gjennombrutt, gotiserende, på lite postament. Samme type som nr. 5. Foran står en innskriftplate. Korset har nederst en kvinneskikkelse med en lur (?). Bokformet innskriftplate med versaler, over Hans Geelmuyden (1779−1832), ifølge innskriften «Kaptein og Chef for Ousiske Kompagni». Korset 133,5 x 66,5 cm.

12. Jernkors med trepassformede armender. I krysset sommerfugl. Ved foten engel med senket fakkel og krans. Ved korsfoten en bokformet innskriftplate. Innskrift med versaler, over Sophie Hedevig Wallem f. Bredal (1811−1842). Korset 133 x 62 cm.

13. Jernkors, rettlinjet med smal kant, på rektangulært postament. Innskrift med versaler, over Augusta Wallem (1836−1842). 76 x 47 cm.

14. Jernkors med smal kant. Trepassformede armender. Står på profilert postament. Innskrift med bokskrift over Johannes Winding (1774−1845). Korset 125 x 83,5 cm.

15. Jernkors, rettlinjet, med innskriftplate. Sommerfugl i krysset. Korset defekt. Platen har kors flankert av flyvende engler. Innskrift med versaler, over Jørgen Meldahl Reimers (1797−1847). Monumentet ikke lenger å se, 1982.

16. Jernkors, stukket ned i steinplate nr. 25. Rettlinjet, med smal kant. På forsiden festet en innskriftplate med stjerner i hjørnene. Innskrift med versaler, over Elisabeth von Rechen Stuwitz (1797−1848). 114 x 45 cm.

17−18. To like gravmæler. Jernkarm på reiste steinheller. Karmene profilerte med enkelt akantusornament. Oppå karmene står jernstøtter som danner et gjerde. Oppi graven jernkors med smale kanter og innskriftplate ved foten. Platen har 5-takkete stjerner i hjørnene. Den ene har innskrift med versaler, over Madame Anne Marie Becher f. Olsen, f. i Christiania 1785, d. 1835, og hennes sønnedatter Anne M.P. Becher, f. 1848, d. 1848. Foran monumentet ligger en marmorplate med utvisket innskrift. Det andre monumentet er reist over Anne Johanne Becher f. Dahl, 1819−1851, og hennes nyfødte barn Pauli Gottfried. Karmene 171,5 x 98 cm. Korsenes høyde over karmene 110 cm.

19−22. Fire like gravmæler, jernkors med smal kant. Trepassformede armender med bladornament. Står på lite, profilert postament. 19. Innskrift med versaler, over Lyder Christian Sagen (1777−1850). 20. med versaler, over fru Anne Dorothea Bøgh f. Sagen (1809−1850). 21. med versaler, over Lydia Catharina Sagen. 125 x 84 cm. (Står ved østre kirkegårdsmur). 22. med versaler, over Anne Marie Sagen (1781−1859).

23. Jernkasse fylt med jord. Bladbord på karmen. Opprinnelig gjerde eller frise oppå karmen forsvunnet. På kassens langsider engel flankert av blomsterurner. På kortsidene strålekors flankert av blomsterurner. Inni kassen jernkors som stiger opp av en bladkalk. Korset gjennombrutt med rette armer som avsluttes av trebladede palmetter. Strålebunter ut fra krysset. På korsstammen i gjennombrutt arbeid en slange som snor seg om en tårekrukke. Rektangulær innskriftplate. Innskrift med versaler, over Christine Steen f. Fleischer, d. 1851, 46 år gammel. Karmen 164 x 82 cm. Kassens h. 43 cm. Korsets h. inkl. bladkalk 128 cm, br. 69 cm.

24. Stort nygotisk kors, som nr. 5, på kasseformet postament, i jernkasse fylt med jord. Korset avbrukket, men reparert. Kassens karm har englehoder i hjørnene, for øvrig bord av akantusblad. På langsidene svevende engler med laurbærkrans og palmegren på hver side av en stor krans. På kortsidene kors med krans, anker og hjerte. To innskriftplater inni kassen. Innskrifter med versaler, over l) Johan C. Lange (1830−1851), 2) kjøpmann Frederich H. Lange (1790−1852).

25. Jernkors som nr. 19−22. Innskrift med versaler over Fredriche C: Wolff f. Ellertsen (1785−1853). 158,5 x 83,5 cm.

26. Jernkasse fylt med jord. Bladbord på karmen. Opprinnelig kronet av stående gjerde eller frise. På kassens langsider engel med slukket fakkel flankert av timeglass, på kortsidene strålekors flankert av timeglass. I kassen et kors som nr. 5, på lavt postament. Ved korsfoten rektangulær innskriftplate med innbuede øvre hjørner. Innskrift med versaler, over Karen Mowinckel (1803−1853). Karmen 164 x 82 cm. Korsets h. (med postament) 136 cm, br. 67 cm.

27. Jernkors med rektangulær innskriftplate. Delvis uleselig innskrift med versaler, over Madame Henrikke von der Ohe f. Möller (1787−1826) og Iohan von der Ohe (1779−1826). På Wieseners liste er tilføyd under førstnevnte: «(† paa Reise fra Hamburg 3/7 1826, 39 a 3 m)».

28. Jernkasse fylt med jord. Bladornament på karmen. Den krones av en stående gjennombrutt gotisk korsblomstfrise. På kassens langsider bladkrans flankert av engler med bånd (skriftbånd?) i hendene. På kortsidene kors med krans, anker og hjerte. I kassen et kors som nr. 5, på profilert postament. Korsstammen brukket på midten. Ved postamentet en rektangulær innskriftplate. Innskrift med versaler over Niels Henrichsen (1798−1855). (Kalles hos Wiesener «Overtoldbetjent».) Karmen 157 x 80 cm. Kassens h. 43 cm.

29. Innskriftplate av støpejern, som visstnok har hørt sammen med et jernkors, er innmurt i østre kirkegårdsmur. Den er formet som en oppslått bok med avrundede hjørner. Innskrift med kapitaler: «LÖKKE/MARGRETHE/STIKWE/SIVERTSEN».

30. Innskriftplate av støpejern, som visstnok har hørt sammen med et jernkors, stilt ved østre kirkegårdsmur. Innskrift med versaler, over Chrestopher Lude Michelsen.

Følgende jernkors med innskrift ikke lenger å se: Over Nicolaus Kahrs (1833−1838), Gerhard von der Lippe (1776−1830), skipsfører Eilert G. Lund (1781−1841), Jomfrue Signe Margrethe Lund (1813−1839). Dessuten det nevnte nr. 15.

Steinstøtter. l. Marmormonument i samme gravsted som støpejernsplate nr. l. Av form som en tildekket lyre (forvitret) på svær sokkel. Hjørnepilastre med triglyfmotiver. Tårekrukker (lacrimalia) innlagt i svart marmor (defekt) på «kapitélene». På sokkelens forside i relieff en laurbærgren som krysses av toppen av en bispestav (samme motiv som på monumentet i våpenhuset). Innskrift med versaler. På forsiden: «NORDAHL BRUN» med kobberbokstaver. På baksiden innhugget: «BISKOP IOHAN NORDAHL BRUN/FÖDT PAA BYENÆSSET VED TRONDHIEM/DEN 21 MARTS 1745/DÖDE I BERGEN DEN 26 IULI 1816». Monumentet tegnet av Lyder Sagen, forarbeidet i Livorno. Det ble restaurert av billedhugger Sofus Madsen 1939.

2. Sandsteinstøtte med rundet avslutning med hengende bladtunger øverst. (Et hull øverst på midten. Her har muligens stått et kors.) Forsiden har rosett i de øvre hjørner. Støttens nedre hjørner avfaset under et lite bladornament. Støtten står på firkantet postament med riflet forside med rosett ved hjørnene. Blad- eller strålevifter på de øvre hjørner. På støttens forside innskrift med versaler: «HER HVILER/HIERONYMUS REIMERS/I XLV AAR VAR HAN/CATECHET OG LÆRER/VED BERGENS FRISKOLE/OG VEILEDEDE FADERLIG/TIL DYD OG GUDSFRYGT/FLERE TUSINDE/ UNGE MENNESKER/HVORAF NOGLE REISTE DETTE MINDE/HAN VAR FØDT D XVI OCTB MDCCLIX DØDE V AUG MDCCCXXX». H. (med postament) 150 cm. Støttens br. 50 cm.

3. Støtte av rød sandstein. Har akroteriegavl. Utydelig innskrift med bokskrift og versaler, over kjøpmann Jacob Rubach og sønnen Joachim Rubach. Sterkt forvitret. Ifølge Wiesener er årstallene henholdsvis 1739−1822 og 1798−1833. H. 137 cm. Br. 74 cm.

4. Hvit marmorstøtte med firkantet tverrsnitt på avtrappet profilert postament på steinheller. Utvidet topp med akroterier på hjørnene. Oppå støtten en urne kronet av en pinjekongle. På støttens forside en bukett (valmueblad og -kapsler?) i relieff over en innhugd innskrift med versaler og bokskrift, over August Christian Mohr, f. i Arendal MDCCLXXV (1775), d. i Bergen MDCCCXLV (1845). H. (med urne, fra steinhellene): 242 cm. Postamentets største br. 62 cm.

5. Liten steinstøtte, liggende, over Kirsten Kobro Høeg (1809−1846). Ikke å se, 1982.

6. Stor rød polert granittstøtte med antikiserende gavl. Innskrift med versaler, over Anne Margrethe Kahrs f. Hille (1802−1853). H. 204 cm, postamentets br. 88 cm.

7−9. Tre gravsteder omgitt av nygotisk jernstakitt og med hver sin granittstøtte. Støttene har lav sokkel. På den et høyere postament. Postamentet bærer en rektangulær støtte med spissbuet avslutning med avfasede kanter. Innskrifter, med versaler og bokskrift, over: Commerceraad Jens Braage og Frue, og Conrad Ameln. Agent Angell og Frues Familiebegravelse. Den Krohnske Familiebegravelse. H. 178 cm, største br. 77 cm.

Fra utskrift av kopibok for Domkirkens verge. Brev til Blix 5/3 1870: «og De 3 Gravkjældere ved Domkirken — Agentinde Angells, den Khronske, den Ameln-Braagerske − blir at sløife, de deri værende Liigkister at nedsette i 3de Grave paa Kirkegaarden, hvilke hver især blir at forsyne med Monument og indhegnet med Jerngittere for Kirkens Regning; hvilke Arbeider De herved anmodes om at forestaa og besørge udført saasnart ske kan.»

En steinstøtte til minne om Petter Dass (1647−1707) og Dorothea Engelbretsdotter (1634−1716), reist i Nygårdsparken 1911 etter initiativ av presten Storjohann, står nå (siden 23/10 1953) på Domkirkegården. Den har relieffer, utført av Ambrosia Tønnesen.

Sekundær bruk av gravsteiner. I 1766 foreslo kirkevergen å selge en del gravsteiner fra Domkirkegården og St. Jakobs kirkegård. De var blitt kirkens eiendom fordi det ikke lenger fantes eiere til dem.

I 1806 ble det «Broelagt en Vei fra Kirken til Kirkegaardens Søndre Port, med Liig Steene der ere ryddede fra Kirkegaarden». I 1809 ble det utbetalt «Kiører Løn for 9 Ligstene til Platting for Udgang for Dørren og til Trappen» (gjelder visstnok ombygging av Angells gravsted). Som nevnt ovenfor (s. 97) forekom det at gamle gravsteiner ble brukt til gulv i et nyere gravkapell. Bruddstykker av gravplater ble også brukt som heller omkring kirken. (Konstatert 1947.)

Hus på kirkegården. ''Benhus'' og ''materialhus ''nevnes i regnskap 1763: «Ladet giøre een Afskiøtning over Lemmen i Materialhuset, for at forebygge at ingen kunde gaae af Beenhuuset i Materialhuset over Lemmen». Kirkegården har i dag et materialhus ved det nordøstlige hjørne.

I regnskap 1811 er bokført en utgift til kirkens ''sprøytehus,'' I 1867 hadde arkitekt J. W. Schiertz levert tegning til nytt ''privet'' ved det sydøstlige hjørne av kirkegårdsmuren. Tidligere hadde man hatt «et lidet saadant i Gjerdet mod Øst».

Likbårer. I invl. 1712 er oppført en likbåre og fire gamle ditto, mens invl. 1798 har med «7 Stoere og Smaae Liig Baarer». Invl. 1813:3 gamle likbårer, 4 forsvunnet.

Tekstiler. Invl. 1804 har med «l Lin Dreiels Liig Dug», invl. 1842, 1858 og 1862 «l Ligdug». Svarte «Betrækker» hørte med til utstyret ved kongelige dødsfall. Etter Frederik Vs død 1766 fikk kirkevergen særskilt beskjed om å oppbevare disse «Betrækker» på et sikkert sted, så de kunne brukes igjen i «paakommende Tilfælde». I invl. 1798 er oppført «l Kasse med Sørgebetrækning udi».

====Gapestokk====
Det foreligger visstnok ingen skriftlige opplysninger, men halsjernet til en gapestokk ses på J. C. Dahls maleri fra 1827 og på den forutgående skisse (s. 95 og 97). Det er festet på utsiden av hovedporten til kirkegården, på muren mellom de to portåpninger.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet.'' Norske innlegg 14.3. 1609, des. 1629, 5.3. 1707, 4.6. 1708, 29.3. 1710, 1.7. 1785, 23.5. 1788. Suppl. 1710−11 CC nr. 155, 1725 EEE nr. 690. Rentek. kgl. res. 1720−26. Kirkedepartementet, journalsaker A, mars−apr. 1824, okt. 1828.
# ''Statsarkivet i Bergen.'' Prestearkivet: Inventarbok for Domkirken 1616−1642. Biskopens arkiv: Brev 1702−1703. Kopibok kirker og fattighus nr. l (l729−1734), nr. 2 (l734−1737, nr. 6−8 (l 740−1750). Stiftamtmannen i Bergen: Kopibøker 1705−1710. Regnskap 1706−1825. Stadsportarkivet: Brev til inspeksjonen 1822−1871.
# ''Universitetsbiblioteket i Bergen.'' Manuskripter MS 255/1, 537/28, 537/29, 537/30, 537/31, 539, 539b, 631, 648b, 650, 838, 959/2.12.
# ''Bergen kommune. Kirkeseksjonen.'' Fortegnelse over graver på Domkirkegården, påført dødsdatoer.
# ''Bergen byarkiv.'' Bergen formannskap, henlagte saker. Bygningskommisjonens forhandlingsprotokoll. Bergen magistrat, innkomne saker. Bygningssjefens kontor, byggeanmeldelser. Kirkeverge Helge Johnsens samlinger. Domkirken. Arkivboks 1−11 (1697−1884). Bergen kirkevesen, boks D l−6, D 8, D 10−13. Udatert «Fortegnelse over Bergen Domkirkes Inventarium», med tilføyelser fra 1937. Protokoll med inventarfortegnelse vedk. Bergens kirker 1910−1917.
# ''Det antikvariske sentralarkiv. Riksantikvaren, Oslo.'' Arkitekt Peter Blix’ innberetninger om undersøkelsene i Bergen Domkirke 1870−71 og 1880−83.
# Hans-Emil Lidéns innberetninger. 1963, 1965−66, 1969, 1970.
# Restaureringsrapporter. Korrespondanse. Opplysninger om inventarstykker.
# Registrering av gravminner ved Sigrid Christie 1947.
# Registrering av diverse inventar ved kunsthistoriestudenter i Bergen 1970−1972.
# Opplysninger fra organist Kristen Øgaard etter opptegnelser av organist Oscar Hansen (1903−1969).
===Trykte kilder===
# Christopher Frimann, Stiftelser og Gavebreve i Bergens Stift, I, Kbh. 1774.
# L. Sagen og H. Foss, Bergens Beskrivelse, Bergen 1824.
# Diplomatarium Norvegicum.
# Norges gamle Love indtil 1887, Utg. R. Keyser og P. A Munch, II, Chra. 1848.
# Chr. C.A. Lange, De norske klostres historie i middelalderen, 2. utg., Chra. 1856. «Bergens Rimkrønike», Norske magasin, Utg. N. Nicolaysen, I, Chra. 1858, s. 6−37.
# N. Nicolaysen, Norske Stiftelser, III, Chra. 1858.
# Norske magasin, I−III, Utg. N. Nicolaysen, Chra. 1858−1870.
# Norske Rigs-registranter, I−XII, Chra. 1861−1891.
# Bergen kommuneforhandlinger. (Mangfoldiggjort fra 1837, trykt fra og med 1865.)
# Bergens Borgerbog 1550−l751, Utg. N. Nicolaysen, Kra. 1878.
# Yngvar Nielsen, «St. Catharinas og St. Dorotheas Gilde i Bergen», Det Norske Videnskabs-Akademi, Forhandlinger, Chra. 1878.
# B. E. Bendixen, «Domkirken og dens Restauration», Bergens Tidende, 1879, nr. 36, 37, 40, 42. «Hákonar saga Hákonarsonar», Icelandic Sagas, II, Utg. Guðbrandur Vigfusson, «Rolls Series» 88/2, London 1887.
# Islandske Annaler indtil 1578, Utg. Gustav Storm, Chra. 1888.
# Johan Fredrik Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, I, Kra. 1895.
# B.H.F.S., Bergen 1895−1981.
# B. E. Bendixen, «Et gravsted i Bergens Domkirke», B.H.F.S. 5, 1899,1, s. 15−17.
# B. E. Bendixen, «Mariakirken og dens udstyr», B.H.F.S. 5, 1899, II. Om Witteepitafiet s. 71−72.
# Friedrich Bruns, Die Lübecker Bergenfahrer und ihre Chronistik, Berlin 1900.
# Hansisches Urkundenbuch, IX, Leipzig 1903.
# B. E. Bendixen, «Bergenske klokkestøbere», B.H.F.S. 10, 1904, VIII. [Hilbrandt Meyer,] Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad Bergens Beskrivelse ved Borgemester Meyer. Første bind skrevet udi Aaret 1764. Utg. B.H.F.S. ved B. E. Bendixen, Bergen 1904. (Om Domkirken: Cap. VII, s. 154−189 + tegning av eksteriøret.)
# B. E. Bendixen, Tillæg og Rettelser til Hildebrand Meyers Bergens Beskrivelse, Bergen 1905. (Om Cap. VII, vedk. Domkirken: s. 43−57, med 5 illustrasjoner.)
# Johan Bøgh, «Johan Georg Müller, Professor Dahls saakaldte «første lærer».», Kunst og Kultur (festskrift til Lorentz Dietrichson). Kra. 1908, s. 177−196.
# Kristiania Kunstindustrimuseum, Gammel Guldsmedkunst i Arbeider fra 15. til 19. Aarhundrede, Kra. 1909.
# Innstillinger fra Bergens kirketilsyn med menighetsstyrebeslutninger, 1909−1923.
# B. E. Bendixen, «Johan Conrad Ernsts beretning til kongen om Bergens gjenbygning efter branden 1702», B.H.F.S. 18, II, 1912. (Domkirken s. 6−10.)
# Karl Walter, Glockenkunde, Regensburg 1913.
# B. E. Bendixen, «Das Franziskanerkloster zu Bergen in Norwegen», Franziskanische Studien, Münster 1914, s. 204−229.
# Anthon M. Wiesener, «Malermestrene Müller i Bergen», B.H.F.S. 20, 1914, s. 107−114.
# Sverris saga etter Cod. AM 327 4°, Utg. Gustav Indrebø, Kra. 1920.
# Innstillinger fra Bergens kirkelige fellesråd, 1924−1971.
# Wiesener, A. M., «Professor Dahl om Domkirken og Holbergs Hus,» B.H.F.S. 33, 1927, s. 269−280.
# Anders Bugge, Bergens Domkirke. Historisk oversikt. Bergen 1931.
# Vestlandske Kunstindustrimuseum, Gammel bergensk gullsmedkunst. Katalog over utstillingen av Thv. Krohn-Hansen, Bergen 1937. Tillegg, Vestl. Kunstindustrimuseums årbok, 1941.
# Edvard Edvardsen, «... Bergen udi Norrige... Første Part, ... Til Annum 1694», Utg. B.H.F.S. ved Olav Brattegard, B.H.F.S. 55/56, 1949/50, Bergen 1951, s. 80 ff.
# Roar Hauglid, Akantus, II, Oslo 1950, s. 120, 121,130.
# Edvard Edvardsen, «... Bergen udi Norrige ... Anden Part, ... Til Annum 1684», Utg. B.H.F.S. ved Olav Brattegard, B.H.F.S. 57/58, 1951/1952, s. 29−33.
# Hallvard S. Bakken, «Fra mester Gebles bibliotek», Bergens Tidende, «Godbiter fra Samlingene» nr. 7, 1953.
# Sigrid Marie Christie, Våre gravminner under klassisismen. Fortidsminner XXXVIII, Oslo 1954.
# Thv. Krohn-Hansen og Robert Kloster, Bergens gullsmedkunst fra laugstiden, [I−II] Bergen [1957].
# Absalon Pederssøn [Beyer], Dagbok og Oration om Mester Geble, Tekstbind, Ved Ragnvald Iversen, Oluf Kolsrud og Kristen Valkner, Oslo/Bergen 1963.
# Mattias Tveitane, «Some old Books in the Bergen University Library», Tidskr. f. Bok och Biblioteksväsen, 1964, s. 52−62.
# Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, Bergens gullsmedlaug i 400 år, 1568−1968, Bergen 1968.
# Einar Molland, «Når kom fransiskanerne til Norge?» Historisk tidsskrift, bd. 48, Oslo 1969, s. l−15.
# Absalon Pederssøn [Beyer], Dagbok og Oration om Mester Geble, Kommentarbind ved Halkild Nilsen, Bergen 1970.
# Hans-Emil Lidén, Domkirken i Bergen. [Bergen 1973.]
# Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, I−II, Oslo 1973.
# Asbjørn Hernes, «Kongsbergorglets byggmester», Norsk kirkemusikk, 1974, nr. 3, s. 98−101.
# Povl Eller, Salvingerne på Frederiksborg, Kbh. 1976.
# Dag H. Sæverud, Bilthuggerbarokken i vestnorske kirker. En studie i den bruskbarokke stilen i Bergen 1635−1700, MS 1979.
# Norges kirker, Bergen, bd. I, Oslo 1980.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Bergen domkirke sokn]]
[[Kategori:Bergen domkirke prestegjeld]]
[[Kategori:Bergen Domprosti]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 1]]

St. Jørgen Hospitalkirke

2025-08-27T12:03:51Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1980''

===Bakgrunn===
St. Jørgen hospital er sannsynligvis grunnlagt ved 1400-tallets begynnelse. I en rekke tyske bergenfarertestamenter nevnes «hospitalet ved Nonneseter» (1411), «Det nye hospital» (1416) og endelig St. Jørgen (1438). (Kfr. Bruns s. 44, s. 50 og s. 71 samt Bendixen 1905 s. 226 ff). I Gert Smedekens testamente fra 1475 nevnes St. Jørgen hospital (DN VII, 480).

At det var knyttet en kirke til hospitalet fremgår av at kong Christian III i 1557 skjenket hospitalet messeklær og en alterkalk som stammet fra Halsnøy kloster (N.R. I, s. 214). I 1572 ble Gustav Olssøn tilsatt som prest i hospitalet (N.R. II, s. 49). Han er den første hospitalsprest som kjennes. Hospitalet brant ved bybrannen i 1640 (N.R. VII, s. 748) og ved bybrannen i 1702. Om kirken som ble bygget etter 1640-brannen skriver Edv. Edvardsen at «Det er nu en temmelig stor Trækircke med Altere, Prædickestoel oc andre Kirckestole adskilde baade til Sunde oc Svage Mennisker, med et maadeligt høyet Taarn aff Træ, udj huilcket er en liden Klocke.» (B.H.F.S. 57/58 s. 35 f). Etter 1702-brannen ble den nåværende kirke bygget.

Etter at Hellig Kors kirke på Ålrekstad (Årstadvollen) kom ut av bruk i 1600-årene, begynte folk fra Årstad å søke til St. Jørgen kirke, selv om de egentlig sognet til Birkeland kirke i Fana. I 1667 ble det gjort et forsøk på å legge Årstad sogn, som lå under Fana prestegjeld, til St. Jørgens kirke, men det lyktes ikke, da sognepresten til Fana protesterte (Lampe 1895, s. 165). Ved kgl. reskript av 25.4.1749 ble Årstad sogn lagt inn under St. Jørgens kirke. Denne ordning varte til 1.11.1886 da Årstad prestegjeld ble opprettet. I perioden 1819−41 hørte også Askøy sogn inn under St. Jørgens kirke.

===Bygningshistorie===
Selv om «Bygningen for Lemmerne — — — var bragt i fuldkommen Stand» etter 1702-brannen allerede i 1703 (H. Meyer s. 505), var det ifølge regnskapene først i 1705 at det ble endelig bestemt at St. Jørgen hospitalskirke skulle oppføres på samme sted som tidligere og at den skulle bygges av tre. I 1706 var kirken under bygging, og 22.3.1707 rapporteres til kongen at St. Jørgens kirke «er nu af sine egne Midler bleven forferdiged saa at Guds tieniste derudi forrættes».

Hvordan kirken så ut i sin opprinnelige skikkelse gir arkitekt Reichborns tegning fra 1768 et inntrykk av. Reichborns tegning viser en kirke med vesttårn, skip og lavere og smalere kor. Bygningen var panelt med liggende bord. Skip og kor hadde særskilte tak, og skipets tak hadde ikke lysarker. Tårnet hadde heller ikke den avsats det nå har. Mellomrommet mellom tårnets vestre bryst over tak og skipets loddrette vestgavl var tekket med en valm. Skipets nordvegg hadde to trefags vinduer og ett tofags vindu. Koret hadde ett tofags vindu i nordveggen.

Tegningen viser også at koret den gang hadde en ytterdør på nordsiden med et lite vindfang med pulttak som antakelig er identisk med et «skur» som ble bygget i 1722 (regnsk.).

I 1789−90 måtte kirken gjennom en hovedreparasjon. Ifølge regnskapene fikk den bl.a. nye pulpiturer, nye stoler og nytt gulv. Også utvendig ble den forandret, idet den fikk sitt nåværende utseende med felles, valmet tak med profilert gesims og takrenner over kor og skip, vindusarker på nordsiden, tårn med en nedre, utspringende avsats og store vinduer med buede oversider. Nordveggen fikk ett vindu ekstra, og to av vinduene ble flyttet. Nå ble kirken også hvitmalt. På J. G. Müllers akvarell av Stadsporten fra 1796 var tårnet ennå rødt, men på J. C. Dahls prospekt av Rådhuset fra 1810 sees at det er blitt hvitt.

Etter århundreskiftet blir regnskapenes opplysninger langt mindre utførlige. Reparasjoner omtales i 1817, 1833−35, 1847, 1854 og 1868.

Senere på 1800-tallet kom det mer og mer på tale å legge ned hele hospitalet. Mindre og mindre ble derfor gjort av vedlikeholdsarbeider. I 1936−37 var situasjonen slik at noe måtte gjøres. Kirken undergikk da en omfattende istandsettelse under ledelse av arkitekt Egill Reimers. Tak og himling ble ettersett og fornyet sammen med alle renner, nedløp og sløyser som ble utført av kopper til erstatning for de opprinnelige sløysene som var av tre og hugget ut av ett stykke. Veggene måtte også delvis fornyes. Nederste omfar i hele bygningen var halvveis oppråtnet, og det ble også påvist betydelige råteskader ellers i tømmerveggene. To av de svære svillene som bar tårnet var også oppråtnet og måtte skiftes. I den forbindelse ble gulvet i tårnfoten fornyet. En av strekkbjelkene i skipet var overskåret, mens en annen var svekket av belastning. Nye strekkbjelker ble derfor innlagt. l skillet mellom skipet og søndre tverrarm var de bærende bjelkene over åpningen brukket. De var støttet opp av to stolper. Nye bjelker ble innlagt, og et hengverk oppsatt i takkonstruksjonen for å avlaste bjelkene. Også korskilleveggen ble utbedret og forandret.

I 1939 ble det fra kommunalt hold fremmet forslag om å flytte kirken og hele hospitalanlegget til Årstad. De antikvariske myndigheter protesterte mot planen, og krigen 1940−45 gjorde saken uaktuell.

===Bygningsbeskrivelse===
St. Jørgen hospitalskirke har T-formet grunnplan idet en søndre tverrarm danner et rettvinklet tilbygg til skipet. Kirken har tårn i vest. Skipet er 14 x 9,6 m innvendig målt, mens tverrarmen er 6,3 x 6,2 m. I øst har kirken et kort, rettavsluttet kor hvis bredde nord-syd er større enn lengden øst-vest. Koret er bare ubetydelig smalere enn skipet. Bredden er 7,0 m, mens lengden er 6,1 m. Øst for koret ligger et sakristi.

Omkring 1790 ble kirkens skip tilsynelatende forlenget ca. 2,5 m mot øst idet partiet foran korets søndre og nordre inngang, hvor det ihvertfall på nordsiden tidligere bare sto et halvtak over døren, nå ble innpanelt i full høyde og i flukt med skipets langvegger. Denne forlengelse av skipets bordkledning skapte to små rom mellom bordkledningen og korets tømmervegger. Opprinnelig må disse rom ha tjent som vindfang, men de fikk senere en annen funksjon. Rommet i nord ble innvendig panelt med stående bord og forsynt med klappseter i fire rekker, slik at opptil 8 personer kan ha sittet i det vesle rommet.

Kan hende er innredningen av dette rommet et minne om en ordning fra hospitalskirkens senere tid da antallet spedalske var lite, og kirken for øvrig var sognekirke for Årstad menighet.

En tilsvarende innredning skal rommet i syd ha hatt ifølge tømmermester Hoffs rapport fra reparasjonsarbeidene i 1936−37. Etter innpanelingen må rommet først ha tjent som vindfang i en periode, men er så blitt forsynt med benker som rommet i nord. Senere er det på nytt blitt panelt og brukt som vindfang (tømmermester Hoffs rapport).

Sakristiet øst for koret ble innredet i 1862 (visitasmelding).

Kirkens tårn er reist fra grunnen, men er innbygget i skipets vestre del så bare øvre del stikker opp over skipets tak. Dets nedre del er markert av utvendige lister på skipets vestgavl. Over skipets tak er tårnet inntrappet så det har fått en utspringende avsats i mønehøyde. Det krones av en firkantet, pyramideformet hjelm som nederst er noe utsvunget.

Kirken er bygget av laftet, planøkset tømmer med liggende, uprofilert kledning og hjørnekasser utformet som pilastere utvendig. Profilert gesims. Innvendig står tømmerveggene synlige. Skipets og korets vegger er like høye (19 omfar), men koret, som i dag ligger under felles tak med skipet, hadde opprinnelig en mønehøyde som var 80 cm lavere enn skipets. Derimot har korets og skipets rafthøyde bestandig vært ens. (Kfr. Reichborns tegning, s. 199).

Skipet har 6 tverrgående strekkbjelker mens koret og tverrarmen i sør har 3 strekkbjelker hver. Alle strekkbjelkene er laftet inn på langveggens øverste omfar. De korresponderer med annet hvert sperrebind, men står visstnok ikke i konstruktiv forbindelse med dem.

På skipets nordvegg er fire av strekkbjelkene forbundet med loddrette bueknær som også tjener som innvendige upplengjer for langveggene. Allerede i 1724 ble to «oplænninger» tatt i bruk i koret da veggen bak alteret hadde seget seg skjev så den bulte ut. Den ble skrudd slett igjen, og upplengjene ble festet med hakespiker. I 1744 ble en lignende operasjon foretatt i «Kaarset».

====Dører====
Kirken hadde til å begynne med fiskebenspanelte dører med «skur» (halvtak) over (kfr. Reichborns tegn.). I 1824 ble dørene hengslet om så de slo utover. Ved reparasjonen i 1936−37 ble alle dører som var i bruk, fornyet, enten som eksakte kopier av eksisterende dører, eller som kopier av andre dører i kirken.

Koret har tre dører, én i nordveggen og én i sørveggen, samt en dør i østveggen inn til sakristiet øst for koret. Dørene i nord- og sørveggen leder ut til de omtalte små rommene mellom kledning og tømmervegg som ble bygget omkring 1790. Nordveggen har spor av en eldre dør i form av beitskier for en videre og bredere åpning enn den nåværende. Den eldre døren har vært ca. 250 cm høy og 100 cm bred. Den nåværende dør er en typisk innerdør med fyllinger og kannelerte gerikter. Det er rimelig å tro at den eldre døråpning tilhører tiden før innpanelingen. Fremdeles står en (avblendet) ytterdør i bordkledningen. I skipets østvegg (korskilleveggen) er det dessuten skåret ut en døråpning som leder fra det avpanelte rommet på korets nordside inn til skipet.

Døren i korets sørvegg tilsvarer den som står i nordveggen, men det er ikke spor etter noen eldre døråpning rundt den. Det ser derfor ut til at det ikke har vært noen døråpning i korets sørvegg opprinnelig. Da rommet utenfor ble avpanelt, ble det satt inn ytterdør i panelingen og skåret ut åpning for en dør inn til koret i tømmerveggen. Begge dørene er i dag blokkerte, så rommet er utilgjengelig.

Døråpningen i korets østvegg har en tofløyet, trefelts fyllingsdør fra nyere tid. Kirkens vestinngang har en tofløyet fyllingsdør med enkle gerikter og profilert vannbord. De nåværende dørblader er nøyaktige kopier av dørblader som eksisterte før istandsettelsen i 1936−37. De originale gangjern og beslag er gjenbrukt.

Døren i vindfangets sørvegg er enfløyet. Dørbladet er en kopi fra 1937 av vestdøren. I vindfangets østvegg står en enkel (gjenpanelt) labanksdør. Døren i søndre tverrarms sørvegg er en original ytterdør fra tiden før vindfanget ble bygget. Det er en labankdør med panel i fiskebensmønster på den ene siden. Smijerns hengsler og lås. Den panelte siden har opprinnelig vendt ut, men døren er snudd så panelsiden i dag vender inn.

====Vinduer====
Kirkens vinduer ble forandret i 1789−90, antakelig i forbindelse med at rommene på hver side av koret ble dannet ved innpaneling. Den opprinnelige vindusordning på kirkens nordside fremgår av Reichborns tegning (s. 199).

Bredden på ett av vinduene var iflg. iakttakelser ved reparasjonsarbeidene i 1936−37 ca. 2 alen, mens høyden var 3 alen 8". Poster og losholter var av tre, mens sprossene antakelig var av bly.

I dag har skipets nordvegg fire store, flatbuede vinduer med midtpost, to losholter; tresprosser og i alt 36 ruter. Sørveggen har to tilsvarende vinduer, ett på hver side av tverrarmen. Tverrarmens øst- og vestvegg har ett vindu hver, og koret har ett vindu i sørveggen og ett i nordveggen. Alle disse vinduene må ha fått sin form i 1790 da hoffagent Krohn skjenket kirken nye vinduer ifølge regnskapene. Samtidig må lysarkene på kirketakets nordside være kommet til. Disse har enkle flatbuede vinduer med 3 x 4 ruter etter mønster av de større vinduene i veggene. Ved istandsettelsen i 1936−37 ble lyset fra arkvinduene avblendet ved at åpningene i skipets hvelv, som slapp lyset ned i kirken, ble gjenspunset. Før istandsettelsen i 1936−37 hadde tverrarmens sørvegg to tofagsvinduer som ga lys inn til galleriet som sto der da. Vinduene var fra 1860-årene og ble gjenspunset ved istandsettingen. Det samme gjaldt fire 1800-talls vinduer av samme type i skipets vestgavl. Her er nå bare to små, koplede vinduer i tårnet i behold. Over skipets tak har tårnet dessuten lydglugger med panelte luker.

====Korbue====
Korskilleveggen sto før istandsettelsen i 1936−37 med en flatbuet åpning flankert av smalere bueåpninger på hver side. Sideåpningene gikk ned til brystningshøyde. Åpningene var skilt av pilastre som bar pålagte buelister. Da det viste seg at de flankerende åpningene var skåret ut sekundært, ble de gjenspunset ved istandsettelsen.

Åpningen mellom skipet og søndre tverrarm kan opprinnelig ha vært tredelt. 3 flate buer i en nå utskiftet bærebjelke over åpningen antydet dette, men ved istandsettelsen i 1936−37 fikk åpningen full bredde.

====Tak, takkonstruksjoner og himlinger====
Opprinnelig hadde kirkens kor og skip særskilte saltak, uten gesimser og renner, så sperrehodene var synlige under raftene. Kortaket ble båret av 5 sperrebind mens skipets tak ble båret av i alt 15 sperrebind, medregnet de som går opp på hver side av tårnet. Øst for tårnet var det 11 sperrebind, som nå.

Ved ombyggingen i 1789−90 ble skip og kor lagt inn under et felles, valmet tak. Takene var tekket med panner fra begynnelsen av. Allerede i 1717 måtte pannene fornyes, da en stor del var ødelagt av storm (regnsk.). I 1797 ble 5 500 glasserte, blå «Hagepander» og 300 kjølpanner importert fra Amsterdam. I dag er kirken tekket med blå, glasserte panner på lekter og sløyfer spikret på sutak. Innvendig er takkonstruksjonen skjult av langsgående tønnehvelv (himlinger) av tre, både i kor, skip og tverrarm.

''Takkonstruksjoner. ''Øst for tårnet har skipet som nevnt 11 sperrebind. Ved forlengelsen av taket over koret er det kommet til 3 nye bind samt et par gratsperrer i valmen. Hvert bind består av sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Alle materialer er firhugne, og alle sammenføyninger er på halv ved og sikret med tre-nagler. Nummerering er ikke observert.

Saksesperrene går øverst inn på sperrene fra øst. I krysset er saksesperren som går opp mot sør, lagt inn på den andre saksesperren fra vest. Hanebjelkene er lagt inn mot sperrene og saksesperrene fra øst. Saksesperrenes nedre forbindelse med sperrene er ikke synlig pga. bordhimlingen.

Korets eldste takstol står igjen under den nåværende. Den har opprinnelig hatt 5 sperrebind, men det østligste bindet er kappet pga. valmen. Sperrebindene er av samme type som skipets. I toppen er sperrene føyet sammen på halv ved og sikret med en trenagle; i skipet er sammenføyningen forsterket med påslåtte tverrtrær.

Saksesperrene går øverst inn på sperrene fra øst. I krysset er saksesperren som går opp mot nord satt inn mot den andre saksesperren fra vest. Hanebjelken går inn mot saksesperrer og sperrer fra øst. Alle sammenføyninger er gjort på halv ved og sikret med trenagler. Korets midtre strekkbjelke er avskåret og utvekslet ca. l m innenfor vegglivene. Vekslingsbjelkene er forbundet med de to øvrige strekkbjelkene og fortsetter ut over østveggens øverste stokk som de er laftet innpå. De tjener antakelig som opplegg for sperrene i valmen. Tverrarmens takkonstruksjon er ikke tilgjengelig, men under bordhvelvet er 3 strekkbjelker synlige, hvilket indikerer at taket kan være båret av 6 eller 7 sperrebind. Fra strekkbjelken lengst sør i tverrarmen går 6 stikkbjelker ut over øverste omfar i sørveggen. Også disse tjener antakelig som opplegg for sperrene i valmen.

Kirkens ''hvelv'' (himlinger) er bygget av fasskårne bord. Disse er spikret på saksesperrene og på bjelkestubber som er lagt inn mellom saksesperrene under hanebjelkene. Korets hvelv er ca. ½ m lavere enn hvelvet i skipet. Da den tømrede korskilleveggen ikke går opp over skipets rafthøyde, er mellomrommet mellom korskilleveggen og hvelvet åpent. Kantlinjen mellom korhvelvet og bordene som dekker spranget mellom korhvelvet og skipets hvelv, er dekorert med en bladlist.

Ved istandsettelsesarbeidene i 1936−37 ble det isolert med papp og isolasjonsplater over hvelvingene. Hvelvingsbordene ble delvis fornyet og bredere avslutningsbord ble lagt inn langs veggene.

====Tårn====
Allerede i 1734 måtte tårnet gjennomgå en omfattende reparasjon. «4 stk. Træer til Taarnets forestaaende Reparation» ble innkjøpt i 1732. Ved arbeidet fikk tårnet bl.a. «nye Carnisser med dobbelte Pillarer og sine udhugne Capiteller». I 1751 ble tårnet tekket med kopper og malt, men allerede i 1763 måtte det tekkes på ny. Valget sto mellom bly og kopper som var omtrent like dyrt, men kopper ble valgt fordi det ble regnet som mere varig. I 1786 ble et nytt spir med kule og hane oppsatt (regnsk.). Tårnet ble senere, visstnok i 1847, tekket med skifer. Sin skifertekning beholdt det til 1932 da det igjen ble tekket med kopper.

Det er bygget av fire svakt konvergerende staver som innbyrdes er sammenbundet av vannrette bjelker og bjelkekryss i tre nivåer. Stavenes tverrmål er 30 x 30 cm. I tillegg er det satt inn et diagonalkryss i tårnets midtre del, bestående av fire doble bjelker. Krysset er åpenbart forsterket i nyere tid da det ene bjelkesettet er ganske nytt (fra 1937?). Også noen av kryssene i tårnsidene er fornyet. Kryssene i nedre nivå er felt inn i stavene innenfra og festet med trenagler, mens kryssene i midtre nivå er felt inn utenfra og festet med jernbolter. Øverst er det bjelkekryss bare på nord- og sørsiden. De er satt inn innenfra og festet med trenagler. Alle materialer er firhugne, og alle øvrige forbindelser er på halv ved og sikret med trenagler. Stavene står på en tilnærmet kvadratisk grunnstokkramme på 4,1 x 4,2 m. Øverst er stavene bundet sammen av en ramme som ligger over stavtoppene. Forbindelsen mellom staver og ramme er sikret av 8 bueknær − to til hver stav.

Vel 2 m under topprammens underside ligger gulvet i tårnets klokke-etasje. På tårnets nordside er i gulvnivå felt inn en vannrett bjelke fra utsiden. På sørsiden er i samme nivå satt inn to bjelker som danner en vannrett tang omkring denne sides staver. Tangen og bjelken bærer en nord−sydgående svill i tårnets midtakse. På denne svillen står tårnhjelmens midtmast. Svill og mast er bundet sammen av to nord−sydgående bueknær.

For å bære konstruksjonen er bærebjelken på nordsiden og tangen på sørsiden understøttet av to mellomstaver som går ned på mellomnivåets tverrbjelker. (Sekundært er satt inn en ekstra mellomstav og et bjelkekryss på sørsiden). Ca. 2 m over mastfoten støttes masten av en vannrett ramme av fire parvis kryssende bjelker. Mellom masten og rammens øvre bjelkepar er lagt inn to ekstra bjelker som danner en tang rundt masten, rettvinklet på bueknærne som nedenfor forbinder masten med mastesvillen.

Hjelmens gratsperrer hviler på stikkbjelker som er lagt diagonalt inn over tårnets toppramme, mens mellomsperrene hviler på endene av bjelkene som danner støtterammen for midtmasten. Bjelke-endene er bladet inn over topprammen.

Som ekstra støtte for topprammen og masterammen er det satt inn mellomstaver mellom hjørnestavene på alle fire sider i klokke-etasjen. I tillegg er det på nord- og sydsiden satt inn bjelkekryss for å stive av konstruksjonen mot påkjenningen fra klokkeringningen (klokken svinger øst−vest). Klokkebommen er hengt opp i midtmasten og en frittstående bjelke sør for denne.

Tårnets bordkledning er spikret på lekter som igjen er festet til tårnstavene. Kledningen fortsetter opp over topprammen som ligger ca. ½ m lavere enn utvendig gesims. Pålaskede skalker gir hjelmen dens nedre utsvaing og bærer gesimsen.

====Gulv====
Allerede i 1722 måtte det legges nytt gulv i kirken. Gulvet ble fornyet ved istandsettelsen i 1789−90 og flere ganger senere, senest ved istandsettelsen i 1936−37. Det nåværende gulv består av upløyde bord på bjelker. Bordene er forarbeidet i løse flak. Skip og tverrarm har gulv i samme nivå mens korgulvet ligger 2 trinn (40 cm) høyere. Under koret er dybden fra gulv til overkant terreng ca. 1,2 m.

====Utvendig behandling====
Hilbrandt Meyer anfører i 1764 at St. Jørgens kirke på det tidspunkt var malt med rød oljefarge, men at den i hans ungdom hadde vært tjærebredt. Tjæring av gavler m.m. nevnes i regnskapene i 1731, 1739 og 1742. Det ble brukt tynn sognetjære som ble blandet med «Engelsk Erde», dvs. engelskrødt.

I 1749 ble kirken bordkledt og malt. Ved denne anledning ble det brukt 4 ankere olje, 12 pund «Sølverglød», 8 vager «Brunrødt», 2 vager «Bleghvidt», 4 vager «Dodenkop» og 6 skålpund «guul Farve eller Ocherguld». I 1769 nevnes de «2de nye opsættende Bryster og Gavle tillige med den øvre Side af Kirken» som skal overstrykes med rød farge. Ennå i 1796 var kirken rødmalt, men kort etter − før 1810 − ble den malt hvit eller lys beige.

===Interiør===
Bortsett fra at et galleri langs skipets sørvegg ble fjernet i 1860-årene står kirkerommet fortsatt i den skikkelse det fikk mot slutten av 1700-årene. Hvordan interiøret var før istandsettelsen i 1789−90, vet en lite om. Hilbrandt Meyer skriver at den «indvendig... heller ikke [har] nogen synderlig Anseelse efterdi Væggene bestaar av det blotte Tømmer». Prekestolen sto opprinnelig «ved Indgangen til Koret» (Kopibok 1886−1935). Den var i Meyers tid ennå udekorert, og døpefont fikk kirken først i 1752 da Årstad menighet ble lagt til den. Orgel fantes ikke. Før 1862 tjente nederste stol i koret, som var prestens, som sakristi.

Kirken er en av de få norske tømmerkirker som står med synlige, glatthugne tømmervegger innvendig. Prekestolen står ved skipets nordvegg med oppgang fra skipets nordøstre hjørne. Døpefonten er plassert i et innelukket rom ved prekestolen. Skip og tverrarm har lukkede benker, men det er spor av enklere benker i tverrarmen. Galleri med benker i vest. I nivå over galleriet er kirkens orgel plassert inne i tårnet, skilt fra skipet av en gjennombrutt vegg av liggende panelbord.

====Farger====
Ved 1800-tallets begynnelse var himlingene ifølge Domenico Erdmann malt gule, mens tømmerveggene var malt hvite. I 1847 ble hvelv og strekkbjelker malt hvite, mens tømmerveggene ble malt gule. Benkene ble malt gule innvendig og fløtefargede utvendig med en blekblå staff øverst. Denne fortsatte på benkeryggenes dekklister. I 1868 ble praktisk talt hele interiøret malt gult. Slik sto det til 1936−37 da kirken ble fargerestaurert av Erdmann. Han lot tømmerveggene stå umalte mens himlingene ble malt hvite. Benkedører og -vanger ble renset og stående ubehandlet utvendig, mens de innvendig fikk en lys, grønngrå farge avstemt etter prekestolens bunnfarge. Samme farge fikk vinduer og gerikter. Vestgalleriets brystning fikk marmorerte felter etter mønster av marmoreringen på prekestolen. (Erdmanns rapport i Riksantikvarens arkiv).

====Lys og varme====
Kirken har elektrisk punktbelysning i form av enkle lyspærer som er montert på strekkbjelkenes undersider. Den gamle belysningen består av én lysekrone i skipet, én i koret og lampetter på veggene i skip, kor og tverrarm. Kronene var før 1937 montert med elektrisk lys. De brukes nå med levende lys.

Kirken har elektrisk oppvarming i form av rørovner under benkene og langs veggene. Disse erstatter de to store magasinovnene i skipet som ble fjernet i 1936/37. Magasinovnene ble satt opp etter 1882 da det i en visitasmelding fra dette år påpekes at kirken «er kold og trækfuld, saa det maa ansees nødvendigt, at den opvarmes».

===Inventar===
====Alter====
Alter av furu. Opprinnelig alminnelig firkantet, men antakelig i forbindelse med at altertavlen ble oppsatt i 1733, fikk alteret buet front. Baksiden har dør som går fra gulv opp til altertavlens predella. Døråpning 113 x 61 cm. Dørene har smijerns beslag og lås. Br. alter 223 cm. Dybde 94 cm.

====Altertavle====
Altertavle i to etasjer med predella, utført av snekkeren Michel Wedel, bilthuggeren Georg Schauer og maleren Sigismund Wagner 1733.

Ny altertavle ble bestilt etter at P. Reimann hadde skjenket 50 Rdlr. til arbeidet. Kontrakten som 22.11.1732 ble inngått mellom forstanderen for St. Jørgen hospital, Claus Warwich, og de tre håndverkerne, er bevart. Den går ut på at håndverkerne påtar seg å utføre arbeidet etter det av Wagner «forfattede og approberede afritz» i løpet av avtalt tid. Wedel forplikter seg til «samme Alter Tafle saaleedis — — — indrette og J Standsette, at dend i alle maadr med sine 2de Etager, schal blive Conform med dend mig af Schilderen Sigmundus Wagner meddeelede og Approberede afritzning, nemlig 8 alen udi høyden, og 4 ¾ alen udi Bredden, samt og dertill Selv forschaffe alle de af Snedkerarbeidet Dependerende og tilhørende Træe Materialier med Spiger; hvorimod ieg, saasnart Alter Taflen af mig saaleedis ved Snedker Arbeidet er i Standsatt, som ieg herved forpligter mig til, i det lengste inden 6 uger efter anstundende Juull at være Jverkstilled, nydr dend foraccorderede summea for ermeldte mit Snedker arbeide 45 rdr; hvorpaa mig allerede forud af Forstanderen Sr. Warwich er forstragt = 20 rdr.»

Georg Schauer forplikter seg til «at ieg de dertill af Sr. Wagner bestillede 7 stkr. udhugne Billeder med 2de Engle hoveder samt 4 Capteler [sic], schall udi det lengste inden 4re uger for anstundende Paasche have forsvarlig forferdiged, reent Skaaren og iche Raspede, saa samme mit Bilthugger Arbeide schall vere forsvarlig og upaaklagelig i alle maader; Ogsom ieg allereede af forstanderen, paa haanden har nødt = 20 rdr., af dend mig for ermelte mit Bilthugger Arbeide foraccorderede summa som er 45 rdr., saa forbliver det med dend øfrige Restes betaling, indtill mit Bilthugger Arbeide som melt er forferdiged.»-

Sigismund Wagner forplikter seg til følgende: «Hvad Schilderiene, som bestaar udi 2de støcher, nemlig dend neederste og dend øverste Etage, tilligemed dend øfrige Staffering paa Snedker og Bilthugger arbeidet, angaar, da bliver de af mig Siegmundus Wagner, efter dend af de høye herrer Inspecteurer mig givne ordre, saaleedis indretted:

1. udi dend neederste Etage, bliver af mig schildred dend historie om de 10 Spedalsche.-

2. udi dend øverste Etage, bliver schildred Christi Sveed i uhrtegaarden.-

3. de 4re Pillarer, som ere 2 stk. paa hver Side af dend neederste Etage, bliver forestilled udi en brun Marmor, tilligemed alt Samt Værchtj. De tilhørende Capteler med Skaftt gesimserne bliver forgyldet.-

4. de af Bilthuggeren udskaarne og paa Alter Taflens 2de Sider presenterede Billeder, bliver forestilled udi en hvid Allabastes Colleur, dog med guld Staffered, paa lige Selvsamme Maade som udi Kaars kirchen scheed er.-

Og saaleedis schall da samme Schilderier arbeide af mig Siegmundus Wagner forsvarlig og upaaklagelig blive forferdiged, saa at ieg till samme Arbeide schall bruge de Selv samme forgyldinger og fiineste farver, ligesom de till mig bliver forschreven og ansckaffed, som ieg for Gud og dend høye øfrighed agter at ansvare og bekiendt vere.-

Naar nu Sr. Wagner saaledis efter indbenevnte hans forpligtes tilhold, har fuldført sit Skildrer Arbeide, saa det udi alle Maader kommer Overeens med indbemeldte Accord, bliver ham gotgiort dend foraccorderede summa, nemlig = 225 Rdr., dog bliver ham, for hvis farver og Guld, som paa hans Vegne bliver forschreven, decaurtered desens beløb udi samme ham tillagde penge summa; hvorpaa hånd allereede har erholdet paa haanden : 50 Rdr.»

Hilbrandt Meyer sier om altertavlen at ''«Architecturen'' er moderne og smuk, og er en ''immitation ''av ''Goldman».''

Jan Hendrich Lexow mener å gjenfinne Wagners forlegg for altertavlen i en av den tyske arkitekturteoretikeren ''Leonard Christoph Sturms ''mønsterbøker, utgitt på grunnlag av arkitekten ''Nicolai Goldmans'' manuskript. (Lexow 1955, s. 134.)

Altertavlen «med zirater» ble reparert i 1803 for 25 Rdlr. I 1936−37 ble den fargerestaurert av Domenico Erdmann. Før den tid var dens arkitektoniske ledd overmalt med gul oljefarge, mens figurskulpturene var hvitmalte. Innskriftene var overmalte to ganger. Erdmann tilbakeførte tavlen til opprinnelige farger. «Marmorering og staffering [er] fremkaldt fullstendig uten å skade de oprinnelige farver, som kun er ubetydelig utbedret − mindre enn vanlig. Figurenes alabastfarve og forgyllingen er dog delvis fornyet». (Erdmanns rapport). Altertavlens malerier ble restaurert av maleren Moritz Kaland.

Beskrivelse: Predella har skriftfelt med innskriften: «Mit Sÿnde-opffer Jesu Blod, Jeg her ved Herrens Altarfod, til lægedom vil Samle op, for min Speedalsche Siel og Krop». Skriftfeltet er flankert av fremskytende postamenter for hovedetasjens søyler og figurskulptur. På postamentene årstallet 1733. Hovedetasjen har kvadratisk midtfelt med maleri av Jesus og de ti spedalske. I forgrunnen Jesus med fremstrakte armer omgitt av de spedalske − fire knelende rundt ham − de øvrige samlet i gruppe på bildets høyre side. I bakgrunnen rundbuet åpning flankert av søyler. Til venstre tre menn hvorav den fremste peker mot Jesus og snur seg halvt bakover til de to øvrige. Bak dem fjell-landskap med skyhimmel. Jesu kappe er blekrød. De spedalske er kledd i blå, grønne og røde kjortler og kapper. Bygningen bak grågrønn med brune søyler. På bildet innskriften Luc. 17:12:15. Mål: 164 x 157 cm. Maleriet er flankert av doble søyler med joniske kapitéler og festonger. Foran søylene allegoriske skikkelser — Troen med kors og bok til høyre, og Kjærligheten med flammende hjerte til venstre. Hovedfeltets gesims består av profilert arkitrav og kronlist som begge er forkrøppet over søylene. Frisen mellom arkitraven og kronlisten har et akantusblad over hver søyle og et sentralt plassert skjell, flankert av små akantusblader. Øvre etasje har sokkelparti med fremspringende postamenter for søylene som flankerer etasjens midtfelt. På sokkelpartiet innskriftsfelt med innskriften: «Skal hunde ude Staae, og Livsens Brød ey faae, Børn skal dog finde Brød i Jesu rige Skjød».

Midtfeltet har maleri av Jesus og den kanaeiske kvinne. Kvinnen kneler til høyre i forgrunnen og strekker hendene frem mot Jesus midt i bildet. Jesus går fra henne, men snur hodet over skulderen mot henne. I forgrunnen ved siden av Jesus en hund. I bakgrunnen søylegang og flere menn. Jesu kappe er blekrød. Kvinnen er kledd i gul kjortel og blå kappe. På bildet innskriften Matth. 15:22:28. Maleriet er flankert av to «sittende søyler» med korintiske kapitéler, og sittende engler med palmegrener. De «sittende søyler» bærer øvre etasjes buede og sveifede, profilerte kronlist hvis form gjentas i midtfeltmaleriets overside. På kronlisten den seirende Kristus med korsfanen, flankert av putti med palmegrener.

Farger: Søylene er rødlig marmorerte mot blågrå, marmorert bakgrunn. Sokler, arkitrav og kronlister er purpurmarmorert mens figurskulpturene er pergamentgule (alabastimiterende) med forgylte englevinger og draperibremmer. Gesimsfrise, malerirammer og innskriftsfeltenes innramming er mørkflammet gul. (Erdmanns beskrivelse).

Altertavlen er 346 cm bred. På baksiden er den avstivet av to loddrette stolper som øverst er forbundet med kortakets østre strekkbjelke.

====Alterring====
Kirken hadde fra først av en enkel, firkantet alterring med traleverk. Gulvet i alterringen har vært brukt som knefall da traleverket har stått 8" innpå gulvet (tømmerformann Ludvig Hoffs rapport). En gang i 2. halvdel av 1700-årene ble alterringen forandret. Den har fortsatt rektangulær hovedform, men sidene er innsvingte og hjørnene avrundede. Ringen går helt inn til alteret på begge sider, men har hengslet grind på sørsiden. Profilert håndlist, tettstilte, doble balusterformede sprosser. Hjørnefelt med rocaille-omamenter. Knefall opprinnelig uten stopning. Omkring 1850 fikk knefallet pute av skinn festet med trenagler og stoppet med kuhår. Alterringen ble forhøyet og utbedret i 1936−37 (Hoffs rapport). Br. 270 cm. Dybde 230 cm. H. 90 cm.

====Døpefont====
«Det var tilforne ufornøden at have nogen Døbestæd eller Daab Stol udi denne Kirke», skriver Hilbrandt Meyer, «men da ''Aarstads'' Menighed blev lagt her til, maatte det skee». Dåpstedet ble i 1752 avdelt fra resten av skipet ved en brystning som dannet et lite firkantet rom med benker langs sidene like nedenfor prekestolen. Midt i rommet står fonten som er bord-liknende, med fire ben på et felles fotstykke. Bordplaten er åttekantet og kraftig profilert. I platen er skåret ut et sirkelformet hull for dåpsfatet. Benene er dobbeltsvungne og ender i opprullinger (volutter). Åttekantet, profilert fotstykke. Fonten er malt grå med marmorering. H. 75 cm. Diam. bordplate 47 cm.

====Prekestol====
Prekestolen er åttesidet med storfelt og et nedre smalfelt. Storfeltets fyllinger er rektangulære, innrammet av listverk og skilt av korintiserende hjørnesøyler. Åtte trinns oppgang fra øst. Oppgang og repos har brystning med tilsvarende felter.

Smalfeltet har fremskytende postamenter for hjørnesøylene. Postamentene og feltene mellom dem har ovale maskeringer. Over storfeltet profilert arkitrav og kronlist. Enkel lesepult.

Prekestolens bunn har form av en 8-sidet, lav, omvendt kuppel. Stolen bæres av en midtstøtte i form av en søyle med åttekantet skaft. Himlingen er flat, åttesidet med profilert kronlist. Åtte dobbeltsvungne bøyler bærer en liten åttekantet lanternin hvis sider har ovale maskeringer. Mellom bøylene står seks engler, hvorav fire med pinselsredskaper. Himlingen er hengt opp i en U-formet jernbøyle som er tredd inn over strekkbjelken over prekestolen. Dens ender går gjennom himlingen og er sikret på undersiden av bolter. Lanterninens overside berører nesten strekkbjelken. Opphengningen kan neppe være opprinnelig. En sen kilde anfører at prekestolen opprinnelig sto «ved Indgangen til Koret» (Kopibok 1886−1935). D. Erdmann mente at prekestolen er omarbeidet. Han antok at storfeltets og trappebrystningens søyler, samt himlingens englefigurer ble sekundært tilføyet, antakelig samtidig med at altertavlen ble laget i 1733. Hilbrandt Meyer anfører likevel så sent som i 1764 at «Prædike Stolen er ei alleene av en simpel Bygnings maade, men end og blottet for alle Slags Zirligheder, saa vel i Maling som Bildt-Hugger Arbeide; Thi den er endnu i samme Stand som den var, da Kirken efter Branden 1702 blev opført».

Farger: Da Erdmann fargerestaurerte prekestolen i 1937, fant han at dens opprinnelige grågrønne farge var delvis overmalt, delvis bevart uforandret under to lag overmaling fra 1847 og 1868. Den gulhvite marmorering på grågrønn bunn som ble funnet på storfeltets og trappebrystningens fyllinger, mente han kunne være opprinnelig. Fyllingenes listverk ble senere markert med nøttebrunt, samtidig som stolen og himlingen ble staffert med gulhvitt. De senere innsatte hjørnesøylene og trappebrystningens søyler ble malt brune med forgylte kapitéler og baser. Himlingens englefigurer ble malt i liknende alabastimiterende farge som altertavlens figurer, mens prekestolstøtten ble malt flammende gul. Stolens opprinnelige farger ble lagt til grunn for Erdmanns restaurering.

H. prekestol fra gulv til overkant brystning: 282 cm. Diam. prekestol og himling: 123 cm.

''Lesepult.'' Moderne, på to ben. Skråstilt lesebrett. H. 120 cm. I koret.

====Benker og faste stoler====
Lukkede benker, antakelig fra 1789. Brystning foran søndre tverrarms benker og de av benkene lengst øst i skipet som er orientert mot dåpsrom og prekestol. Benkedørene og brystningene har buede oversider med dekklister som danner kontinuerlig bølgende linjer. Benkeryggene har liggende, rektangulære fyllinger mens benkedørene har stående fyllinger med buet overside. Dåpsrommets brystning ut mot midtgangen og den korresponderende brystning foran benkene i skipets søndre del har pålagte pilastre og vannrett listverk som omrammer rektangulære fyllinger med listverk og maskeringer.

Koret har tilsvarende benker på sør- og nordsiden med benkedører ut mot alterringen. Benkedørene danner en buet front på begge sider av alterringen.

Farger: Benkesidene ble utvendig renset i 1937, og 49 nummere ble fremkalt og restaurert. Innvendig ble benkene malt grågrønne, avstemt etter prekestolen.

''Skriftestol'' nevnt i regnskap 1717 og 1781.

====Gallerier====
I 1789−90 ble det bygget et stort galleri i kirken. Det strakte seg tvers over skipets vestre del og knekket rettvinklet østover langs skipets sørvegg. Lengst øst var det oppgang til galleriet i form av en trapp. Ifølge en stiftsbeslutning fra 1790 var «de Stolestader paa det store Pulpitur tæt ved Choret ... Lemmerne af D: Krohn’s Stiftelse tilhörende». I 1842 ble det foreslått at disse Stolestader «maae vorde ombyttede med 3de rummelige og formentlig i det Heele end mere hensigtsmessige lukkede Stole nede i Kircken», da det ikke var så godt for de gamle fra Stiftelsen å gå i trappen og fordi stolene ikke var lukket. I 1868 ble den del av galleriet som sto langs sørveggen i skipet, revet. Isteden ble bygget et galleri inne i søndre tverrarm. Samtidig ble det bygget et orgelgalleri over den del av det gamle galleri som strakte seg tvers over skipet i vest.

Ved istandsettelsen i 1936−37 ble galleriet i søndre tverrarm og orgelgalleriet revet. Orgelet ble plassert på en oppbygning over vestgalleriet og skjult av en skillevegg med lydspalter i. Spillepulten ble plassert på galleriet.

Vestgalleriet er båret av 6 par stolper (en stolpe mangler på nordsiden). Galleriet står ikke helt inn mot skipets vestgavl. I mellomrommet mellom gavlen og galleriet går et trappeløp opp til galleri og tårn på hver side av midtgangen. Gallerifronten er delt i tre felt. Dens midtfelt har fremskytende, buet brystning som er hevet ett trinn over sidefeltenes rette brystninger. På nordre sidefelt-brystnings håndlist er plassert en søyle som deler sidefeltet i en større og en mindre del. Søylen bærer arkivolter i form av flate stikkbuer og en kronlist med to utskårne «sluttsteiner». Oppdelingen har åpenbart med innredningen av pulpiturer på galleriet å gjøre. Søndre sidefelt har en stolpe som står plassert tilsvarende søylen på nordsiden. Over stolpen knekker kronlisten rettvinklet mot øst og viser at stolpen har dannet innerhjørnet mellom vestgalleriet og dets engang eksisterende fortsettelse mot øst. Hver av sidefeltenes brystninger har tre rektangulære fyllinger, mens midtfeltet har fire. Gallerifronten er malt grågrønn med marmorerte fyllinger etter mønster av prekestolen.

====Orgel====
Hospitalprest Kamstrup forteller at det i året 1832 ble oppsatt et orgel i St. Jørgen kirke av gullsmedsvenn Bucher, men «det blev efter et par Aar atter nedtaget og Gudstjenesten berøvet den Hygge som den i bemeldte Tid havde erholdt med en opbyggelig Kirkemusik». (Kopibok 1828−46). I 1835 skjenket rådsmann i hospitalet Magne Andersen Gjelvig og andre et orgel til kirken. Det ble bygget på Voss av orgelbyggeren Peder N. Quarme og kostet 200 Spd. I 1868 ble et nytt orgel levert av orgelbygger Jensen. Det gamle orgelet ble solgt til Strandvik.

Orgelet fra 1868 var på 9 stemmer. Det hadde mekanisk system og et manual C − c''"'' med 53 tangenter og pedal C − c' med 25 tangenter. Orgelet ble bygget om i 1937. Det gamle pipeverket ble beholdt. Nytt elektro-pneumatisk spillebord ble levert av det tyske firmaet E. F. Walcker & Cie. Orgelet har nå 13 stemmer; 5 kopler og 6 hjelpestemmer samt svellverk og tremmolo. 56 tangenter C − g''', to manualer og pedal 30 tangenter C − l'. Annet manual er utbygget til 68 toner (H. Ivers’ rapport 1937). Spillepulten står på galleriet, mens resten av orgelet er bygget inn i tårnet over galleriet.

====Malerier====
I regnsk. 1781 nevnes at kirken eier «l0 Skilderier». I 1792 nevnes «8 Skilderier og et Krusifix».

Følgende malerier finnes i kirken:

1. Korsfestelsen. Olje på lerret. Usign., udat, ant. 1700-tall. Svær treramme i utskåret, gjennombrutt arbeid. Forgylt. I midten den korsfestede Kristus. Til venstre stående Johannes med mørk kjortel og rød kappe. Til høyre sittende Maria Magdalena som holder den segnede Marias hode i sitt fang. Maria Magdalena har grønnlig kjortel og rødbrun kappe, Maria har grågrønn kledning. I bakgrunnen bylandskap. Grå hus med røde tak. Gulbrun himmel.

Rammen har form av akantusløv som på bildets overside kranser ovalt innskriftsfelt flankert av to putti som holder en blomsterkrans. I feltet malt innskrift: Tønnis von Busch, Anna Lamp(e). På langsidene to ørnehoder i høyt relieff som bærer kranser. På undersiden hode med laurbærkrans. Nedre del av rammen er avbrukket og forsvunnet. H. med ramme: 136 cm. Br. m. ramme: 114 cm. Lysmål, maleri: 80 x 60 cm.

B. E. Bendixen opplyser at bildet hang på sidevegg i koret. Før 1936 hang det ved prekestolen, senere over døren i søndre tverrarm.

2. Ecce Homo. Olje på lerret. Usign., udat, ant. 1700-tall. Enkel sort ramme.

Til høyre Kristus med tornekrone, naken overkropp og bundne hender i fanget. Gulhvit karnasjon. Til venstre mann i profil med kjepp i sin venstre hånd. Brun kjortel med røde slag. Bak ham romersk soldat med hjelm, spyd i sin høyre hånd og rød skjorte under brystpanser. Soldaten legger kappen rundt Jesu skuldre med sin venstre hånd. Innskrift nederst til venstre i bildet: Ecce Homo. Lysmål: 99 x 74 cm.

B. E. Bendixen opplyser at bildet hang i sakristiet. Før 1936 hang det i søndre tverrarm, senere på skipets østvegg nord for korbuen.

3. Portrett av sogneprest Robert Robertsen Pheiff. Olje på lerret. Usign. Dat 1690. Enkel sort ramme. Hoftebilde av mann i presteornat med spennebok i hendene. Langt, krøllet hår eller parykk, smal bart og fippskjegg. Brungrå bakgrunn med malt innskrift: Ætat. suæ. 48: mens. 4. D. 2. Anno 1690. Lysmål: 74 x 64,6 cm.

Før 1936 hang bildet på korets østvegg. Henger nå på nordveggen.

4. Portrett av sogneprest Robert Pheiffs hustru Anna Margaretha Møller. Olje på lerret. Usign. Dat. 1690. Enkel sort ramme lik foregående. Hoftebilde av ung kvinne med sort hette som dekker ørene, og hvitt hodelin. Sort kjole med vid halsutringning. Utringning og ermer kantet med rød- og hvitmønstrede oppslag samt blondekant. Hvitt, rynket forkle som er knyttet med mønstret bånd i sort og gull. Gullkjede rundt halsen. I sin venstre hånd har hun en nellik, i sin høyre en vifte. Brunlig bakgrunn med innskrift: Ætat. suæ. 33. Anno 1690. Lysmål: 74 x 64 cm.

Bildet hang før 1936 på korets østvegg. Henger nå på nordveggen.

5. Portrett av forstander Johan Christopher Brockman. Olje på lerret. Usign. Udat, ant. ca. 1815. Forgylt, profilert ramme med eggstaff ytterst og innerst. Halvfigurs portrett av mann i sort høyhalset frakk med kalvekryss. Frakken har firkantede, brune knapper. På hodet grå allongeparykk. Mørk brun bakgrunn innrammet av malt, flatbuet, brun ramme som i underkant har sort innskriftsfelt på brun bunn. Innskrift: «JOHAN CHRISTOPHER BROCKMAN BERGENS HOSPITALS TRO FORSTANDER FRA AARET 1782 INTIL AARE [sic] 1800 VAR FØD I DET MECKLENBORGSKE 1741 DØDE I BERGEN 1814 TAKNEMELIGHED SATE HAM DETE MINDE.» Lysmål: 89 x 61,5 cm.

Bildet hang før 1936 på korets sørvegg hvor det fortsatt henger.

Bendixen omtaler et maleri som skal ha hengt i kirken. Det forestilte Christian IV’ syn: den hudflettede Kristus. Bildet ble utlevert til dr. Holm, Kristiania, da hans bestefar, kjøpmann Holm skulle ha forært det til hospitalet. (Bendixen 1905 s. 280).

====Rituelle kar====

H. Meyer anfører (s. 519 f.) at hospitalskirken tidligere var i besittelse av en sølv alterkalk og disk som tilhørte Slottet (Bergenhus) og som opprinnelig stammet fra Hallvardskirken. Settet var blitt lånt ut til hospitalskirken i forbindelse med gjenåpningen av kirken i 1706, etter brannen, og fantes ennå i kirken i 1716. I 1734 kunne imidlertid hospitalforstanderen ikke gi noen opplysninger om settet utover at det var nevnt i en inventarfortegnelse fra 1707. Meyer nevner også en liten sølvkanne som var skjenket kirken av lagmann Hans Glad.

I 1879 ble det anskaffet særskilte alterkar til Årstad menighet. Disse ble overført til Årstad kirke ved innvielsen i 1890.

Alterkalker, a) 1700-årene. Sølv, innvendig forgylt. Skålformet kupa som er forhøyet med påloddet, sylindrisk parti med profilert munningsrand. Skaft med noe flattrykt nodus. Rundt fotstykke, profilen med 1/4 vulst. Vulstpartiet er buklet. Fotstykket ender i profilert ring som danner base for skaftet. På den opprinnelige del av kupa er inngravert et speilmonogram H.H.F. og årstallet 1753. Langs den opprinnelige rand inngravert: «Hr. Robert Pheiff − Anna Margaretha Møller.» Ingen stempler. Under foten innprikket: W. 27 Lod, l q l ørcken. H. 23,5 cm. Diam. munningsrand: 11,4 cm. GBG kat.nr. 1083.

Identisk med kalk som i 1753 ble forært kirken til bruk for «de friske mennesker» av Herman Pheiff. Deler av kalken stammer åpenbart fra en kalk som ble skjenket kirken av Herman Pheiffs foreldre, Robert Pheiff og Anna Margaretha Møller. Denne eldre kalk kan stamme fra tiden før 1702-brannen og sammen med sin disk (kfr. disk a) være identisk med en kalk med disk, nevnt i regnskapet for 1717. Kalk og disk veide da 23 ¾ lodd. Den ble omarbeidet i 1753, og veide da, sammen med disken, 35 5/8 lodd.

b) Alterkalk. Moderne. Sølv, innvendig forgylt. Høy, skålformet kupa med profilert munningsrand og lite nebb. Skaft med geometriske ornamenter. Noe flattrykt nodus med loddrette rifler som deler nodus inn i fire felt som hvert er dekorert med en rosett. Rund, jevnt stigende fot. Stpl.: M.AASE. 830 S.

H. 25,7 cm. Diam. fot 12,3 cm. Diam. munningsrand 11,4 cm.

c) Alterkalk†. 1600-årene. Sølv, innvendig forgylt. Enkel, skålformet kupa. Sekskantet skaft med kraftig, puteformet nodus med en smal list omkring. Fotstykket er sekspass-formet med fint profilert fotkant og høyt stigende midtparti. Ustpl. H. 16,8 cm. Diam. fot 12,9 cm. GBG kat.nr. 939.

Antakelig identisk med en kalk som sammen med en disk (kfr. disk b) ble skjenket kirken i 1662 av sogneprest Thomas Gilbertsen Thamson (1619−72). Kalken veide, sammen med disken, 24 lodd. Den nevnes i regnsk. 1717, 1800 og 1825 og ble registrert i 1941. Alterkalken var ikke i kirken i 1981.

Disker. a) Disk. 1700-årene. Sølv. Rund, med skarpt forsenket midtparti. På randen et gravert hjulkors, i bunnen et gravert speilmonogram H.H.F. Tilhører kalk a). Ustpl. I bunnen prikket inn: W 8 Lod 1 ½ q. Skjenket kirken 1753 av Herman Pheiff. Diam.: 13,1 cm. GBG kat.nr. 1084.

b) Disk. 1600-årene. Sølv. Ganske lav med såvidt forsenket, lett buet midtparti. Gravert hjulkors på randen. Ustpl. Diam. 11,7 cm. GBG kat.nr. 940.

Kan være identisk med en disk som sogneprest Thomas Gilbertsen Thamson skjenket kirken i 1662.

c) Disk. 1600-årene. Sølv, innvendig forgylt. Bred rand og lite, svakt forsenket midtparti som knekker skarpt ned. Randen er dekorert med akantusløv og blomster i «blomsterbarokk». Antakelig sekundært er disken bølget langs ytterranden og har fått tre påloddede, dobbeltsvungne ben som ender i dragehoder øverst og nederst.

Under bunnen en sirkelrund, dobbel konturlinje som ender i to akantusblader. I det innrammede felt er prikket inn W 7 Lod. I diskens sentrum er ovenfra stemplet inn visstnok IS i sirkelrundt felt. Stemplet er meget utydelig. H. med ben 3,9 cm. Diam. 13 cm. GBG kat.nr. 963.

Kan være identisk med disk som ifølge regnsk. ble skjenket kirken sammen med en sølveske til brød i år 1800 av en «ædelmodig ven» (kfr. oblateske a).

Særkalker. 42 stykker. Moderne. Sølv, innvendig forgylt. Stemplet 830 S. Til særkalkene et rundt, moderne brett av plett.

Oblatesker. a) 1600-årene? Sølv, innvendig forgylt. Rund, rettvegget eske med svakt kuplet, profilert lokk og flat, lett konkav, bunn. Lokket er temmelig bulket. Profilert fotkant med perlestav. På lokkflaten inngravert Agnus Dei i sirkelrundt felt med dobbelt, prikket konturlinje hvorav den ytterste bølger. Tilsvarende konturlinje, men hvor begge linjer bølger, markerer randen av selve lokkflaten. I bunnen fem stempler: Byport med syv kuler, P i sirkelrundt felt, 1800, V i kvadratisk felt, HB/1771 (Hans Blytt, borgerskap 1790.) Stemplets årstall utydelig. Dessuten er prikket inn W 15 Lod 1726. H. 7,5 cm. Diam. 10,5 cm. GBG kat.nr. 1042.

Antakelig identisk med oblatesken som ifølge regnsk. ble skjenket kirken år 1800 av en «ædelmodig ven». Esken må da ha blitt omarbeidet.

b) Oblateske†. 1700-årene. Sølv. Rund, med radiært riflet fot- og lokk-kant. Gravert på lokkflaten: «Sante Jørgen Hospitalets Kircke-Æske til BRØDENE udi SACRAmentet Som Gud Till Ære Hans Altere Till prydelse 1718». Stemplet mestermerke HIS. GBG kat.nr. 976. Mangler i kirken 1981.

Vinkanner, to like av steintøy. Urneformede. Utvendig sorte med forgylt fotrand og munningsrand. Forgylt kors på korpus.

Dåpsfat. 1700-årene. Sølv. Stort og dypt, med rundet bunnparti og profilert rand. I bunnen gravert våpen og årstallet 1763. Skjoldet er kløvet, og (heraldisk) høyre side delt. I l. felt tre seksoddete (?) stjerner. I 2. felt en oppreist lanse (eller kommandostav?) mellom fire over hverandre parvis kryssende faner. I 3. felt en sittende fugl på et berg. På hjelmen lanse (eller kommandostav) som i 2. felt, men med fanene ordnet vifteformig to på hver side. Ifølge Frimanns «Stiftelser og Gavebreve» skal fatet være skjenket kirken av generalmajor Christian Lindgaard. Uten stempler. Diam. 31 cm. H. ca. 6,5 cm. GBG kat.nr. 1085.

Dåpsbekken † av messing nevnes i regnsk. 1717. Likeledes pipekanne av tinn.

====Paramenter====
Alterduker. I invl. 1717 er oppført ett nytt alterlaken og to gamle. Nytt alterlaken ble skjenket kirken av Hans Molle i 1786. Eksisterende alterduker, alle hvite:

a) Fasongsvdd etter alterets og altertavlens form. Den brede påsydde kant har broderi med kors- og kalkmotiv i hardangersøm. L. 260 cm, br. 110 cm, bordens br. 23,5 cm.

b) Fasongsydd som a). Kantet med hardangersøm (borden noe defekt). L. 267 cm, br. 104 cm. Den påsydde kant 21,5 cm bred.

c) Tynn, fasongsydd. Tunget ytterkant og bord i engelsk søm: Motiv: girlander og rosetter. L. 300 cm, br. 132 cm, bordens br. ca. 20 cm.

d) Av lin. Tilskåret i bakkant på en måte som stemmer dårlig med alterets form. På tre sider bord med applikasjon og broderi på fileringsbunn. Motiv: Kristogram, alfa, omega og dobbelt vinranke med kornbånd. Applikert og brodert kant. L. 280 cm, br. 127 cm, bordbredde 15 cm.

e) Av lin. Rektangulær. Sammensatt av to stykker, skjøtt langs midten. Defekt. Smal tunget kniplingsblonde på tre sider. L. 214 cm, br. 101 cm, kniplingens br. ca. 6 cm.

Alterklede/antependium. H. Meyer forteller (s. 519) at «vor bekiendte ''Bergenske'' Skiald, ''Dorothea Engelbrecht'' haver givet til Kirken et blaat Altar-Klæde som endnu var i Brug efter Branden 1702». I regnskap 1717 nevnes et nytt, rødt kledes alterklede «med Vaaben paa» sammen med et rødt kledes alterklede. Det første muligens identisk med et antependium fra 1709 som henger på alteret. Av rødt klede (falmet) med påsydd kant med pomponger og dusker nederst. På midten brodert motiv i plattsøm: Våpenskjold med akantusløv. Årstallet 1709 med tette kontursting nedenfor. I skjoldet Guds lam, brodert med gulltråd på sølv bunn. Guds lam også på hjelmen, flankert av tjær. De øvrige farger i broderiet: gult, grønt, hvitt, lyseblått, blekrødt. Antependiet er splittet opp på to steder der hvor alterringen går inn mot alteret. L. 295 cm, h. 70 cm (uten kant og dusker). Broderiets br. 20,5 cm. Antependiet er festet med 15 hekter i et mørkere rødt kledes alterklede, fasongsydd etter alterets og altertavlens form.

Messehagel. I regnskap 1717 forekommer en «Mæsse Hagel av røt Damask med it Kaars paa», dessuten en ny rød messehagel av fløyel. I 1769 ble «den gamle, røde Damaskes Mæsse Hagel med blaat Challons Foder» solgt.

Messeskjorter. Fire stykker nevnt i 1717. I dag fem messeskjorter.

10 mindre duker og brikker, alle hvite, derav 5 med heklet blonde, 3 med hardangersøm. l løper med blonde, mellomverk, hullsømrader, kors i uttrekkssøm.

====Lysstell====

2 like alterstaker av messing. Barokkform. Lyspipe og bred, tallerkenformet lyskrave. Balusterformet skaft hvorpå er festet et skjold. Foten er rund og flat med profiler. Begge lysestaker har spor av innskrifter på skjoldene. Innskriftene er vekkpusset. På skjoldenes bakside er inngravert bokstaven A. H. 37,5 cm. Diam. fot: 24,6 cm. Diam. krave: 22 cm.

Stakene er høyst sannsynlig identiske med et par alterstaker som nevnes i regnsk. 1717 og av Bendixen (1905 s. 293). Bendixen beskriver dem som «2 pletlysestager» med «forsølvet messing skilt, hvori indskrift er næsten udslettet. Paa det ene kan sees et Sr M, paa det andet Mr S − M (?); nederst aarstallet 1696». Ved restaureringen i 1936−37 ble alterstakene renset for «en flekket og dårlig forsølving som gav dem et forlorent utseende» (rapport).

2 alterstaker. Messing. Stakene ble skjenket Bergens Museum i 1898 og er antakelig identiske med det andre par alterstaker som nevnes i regnsk. 1717.

Lysekroner. a) Lysekrone. 1700-tall. Messing. Balusterformet stamme som nederst ender i stor kule med knott på undersiden og øverst i trepassformet oppheng. Stammen bærer en enkelt krans bestående av 8 lysarmer. Over lysarmkransen en krans bestående av 8 dobbeltsvungne, rankeformede armer hvortil er festet klokkeformede reflektorer. En av reflektorarmene mangler. Lysårmene er også dobbeltsvungne, rankeformede, med to sideskudd hvorav det ene er påloddet en balusterformet knott. Hver arm har lyskrave og pipe.

Kulen har følgende innskrift: «FORÆRET. AF. NU. AARESTADS. OG. MØLLENDAHLS. EIERE. HANS MOLLE. OG. HUSTRUE. KAREN. DOROTHEA. MOLLE. NE. VON. DER. LIPPE. OG. MADAME. CHRISTINE. SAL. HENRICH. JØRGERS. NE. DE. MOLLE. TIL. ST JØRGENS. HOSPITALS. KIRKE.: ANNO 1779:» H. 52,5 cm.

Henger midt i skipet, i en kjede bestående av 5 ca. l m lange, snodde smijernsstenger som er kjedet sammen med krok i ring (øye). Hvert ledd er markert av en liten kopperkule.

b) Lysekrone. 1700-talls. Messing. Som foregående, men mindre. 6 lysarmer. Ingen innskrift. En lysarm og to reflektorarmer mangler. H. 49 cm.

Henger midt i koret i en kjede av seks 50 cm lange, snodde smijernsstenger som innbyrdes er festet med krok i ring (øye). Umiddelbart over hvert feste en messingkule. Nederste stang er noe kortere enn de øvrige. Den ender nederst i en krok som har form av en hånd med krøkede fingre som bærer kronen. Muligens identisk med en liten messing lysekrone med armer som ifølge regnsk. 1717 ble forært kirken i 1706.

Lysarmer. a) Lysarm med to piper. 1600- og 1700-tall. Messing. På prekestolen. Dobbeltsvunget arm med rundt tverrsnitt. Armen er opprullet mot veggfestet og har opprullede sideskudd. Veggfestet er rundt, tallerkenformet. Til armens andre ende er festet (med skrue) en tverrstilt, symmetrisk utformet dobbelarm med lyskrave og pipe på hver side av en balusterformet midtstang som ender i en knott. Armen er flat, med rektangulært tverrsnitt. Under den er på hver side festet et hjerteformet blad. Dobbelarmen synes å være eldre enn bærearmen og veggfestet.

Lyskravene er tallerkenformede med forsenket speil. På randen er prikket inn: «FORÆRET • AF•CHRISTOPHER • L • LEBRECHT • TIL • DENNE • KIRKE • 1790. og: FORÆRET • CHRISTOPHER • LEBRECHT • 1790.» På dobbelarmens fremside er festet et skjold med følgende innskrift:

S-H-S--M-P-D-E-M -- 1.7.0.7. Skjoldet har samme form som skjoldene på alterstakene. Br. dobbelarm: 37 cm. Lengde fra vegg (prekestol): 49 cm.

Lysarmen er antakelig identisk med en messing lysarm med to piper ved prekestolen som iflg. regnsk. 1717 ble forært kirken av Simon Rodgytter. Christopher Lebrecht må ha bekostet en omarbeiding av lysarmen.

b) Lysarmer. 2 enkle. 1700-årene. Messing. Dobbeltsvunget arm med flere svungne sideskudd. Ytterste sideskudd er dobbelt og springer ut fra en slire med lite blad. Mot veggfestet er stilken rullet opp og tangerer ett av sideskuddene. Lyskragen er rund, tallerkenformet med forsenket speil. Veggfestet har tilsvarende form. Det er merket «ICS • MID • 1706.» (begge lysarmene). L. fra vegg: 58,5 cm.

Må være to av de tre lysarmene ved koret som ifølge regnsk. 1717 ble forært kirken i 1706. De henger idag på korskilleveggen mot skipet, en på hver side av koråpningen.

c) Lysarmer, 2 enkle. 1700-årene. Messing. Som foregående, men mindre og med noe enklere utformet arm. L. fra vegg: 39,5 cm.

På veggfestet prikket inn årstallet 1790 og bokstavene C • • • • (utydelig).

Lysarmene må være identiske med de to store lysarmene som Christopher Lebrecht forærte kirken i 1790 sammen med 10 små (regnsk.).

Henger idag på de to østre tårnstolpenes østsider under galleribrystningen.

d) Lysarmer, 6 enkle. 1700-årene. Messing. Som foregående, men mindre. L fra vegg: 28,5 cm.

Ingen innskrifter. Lysarmene, som nå henger på skipets nordvegg og i tverrarmen, er antakelig seks av de ti lysarmene Christopher Lebrecht skjenket kirken i 1790 (regnsk.), og som ifølge Bendixen var festet til pulpituret, dvs. galleriet som før 1860-årene sto langs skipets sørvegg.

====Klokker====
Regnskapet 1717 nevner «en Klocke som Sl. Theves Dominicus har ladet støbe i Holland af dend 1702 forbrendte Klockemalm». Den nåværende klokke har 6 bøyler. 5 profilerte ringer (lister) rundt korpus. Mellom de to nederste listene innskriften: «Fra Prahls Støberi i Bergen 1850.» Diam. rand: 55 cm. H. m. bøyler: 55 cm.

====Offerkar====
''Blokk.'' Furu. Eikemalt. Kasseformet blokk av stående planker som er bundet sammen med jernbånd. Flatt lokk som også er bundet med jernbånd. Profilert kantlist og fotlist. Innvendig er blokken delt opp i to øvre og et nedre rom. Lokket har spalter for myntinnkast − en til hvert øvre rom. Nedre rom har dør med lås på forsiden. Lokket er låst med tre låser. H. 104 cm. Br. 64,5 cm. Dybde 33 cm. Blokken står nå i stiftelsen, men skal tidligere ha stått utenfor kirken ved vesttårnet.

''Bøsser.''a) Bøsse av kopper. Tønneformet, svakt utbuket korpus. Svakt kuplet lokk med spalte for myntinnkast. Jern låsbeslag tvers over lokket med bøyler for hengelås på to sider. Låst med en hengelås på den ene siden, to på den andre. Diam. korpus 29 cm. H. 35 cm. Fast montert på konsoll innenfor vestdøren.

b) Bøsse, 1700-tall. Kopper. Sylindrisk korpus, noe avsmalnende oppad. Hank og hengslet lokk. Lokket har låsbeslag og spalte for myntinnkast. Låses med hengelås. Innskrift på korpus: «Hospitalets Børse». På hver side av låsbøylen:

17 ... 78. H. 15 cm. Diam. fot 14,5 cm. I koret.

c−d) 2 bøsser av jernblikk. Som foregående, men med noe høyere, profilert lokk. Gråmalt. H. 21,3 cm. Diam. korpus 13 cm.

En bøsse i koret. Den andre, som er litt større, er fast montert i tverrarmens våpenhus.

====Blomstervaser====
Blomstervaser, to moderne av plett med innskrift på foten: «St. Jørgens kirke, julen 1934». H. 25 cm.

===Kirkegård===
St. Jørgen kirkegård lå fra gammelt av nord for kirken, på andre siden av Kong Oscars gate. Den var ganske liten, så da det ble bestemt at Årstad sogn skulle legges til St. Jørgen kirke, ble et stykke av hospitals-engen som grenset opp mot St. Jacob kirkegård, utlagt til kirkegård for Årstad sogns innbyggere. Denne kirkegård ble innviet 29.4.1751. (H. Meyer s. 523).

I 1800-årene ble kirkegården på ny for liten, slik at både hospitalslemmene og folk fra Årstad sogn måtte begraves på St. Jacob kirkegård. Her fikk først hospitalslemmene, senere også Årstad sogns innbyggere, rett til begravelsesplass på en parsell ved Stadsporten. Den gamle kirkegård for hospitalet ble slettet i 1897.

Ifølge B. E. Bendixen skal det under koret i kirken være «en nu aldeles afstængt gravkjælder, hvori en række præster er begravet». (Bendixen 1905 s. 294).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet i Bergen.'' Biskopens arkiv, avd. IV. Prestearkivet: Kopibøker 1828−1846, 1886−1935. Stiftamtmannens arkiv: Avd. VI. Regnskap 1717−1803. Bilag og dok. vedr. regnskap 1701−1770. Stadsportarkivet: Branntakstprotokoller.
# Universitetsbiblioteket i Bergen. Manuskripter MS 81 l/H 10, 921.
# ''Det antikvariske sentralarkiv, Riksantikvaren, Oslo.'' Rapporter fra Haakon Shetelig, Egill Reimers, Ludvig Hoff, Domenico Erdmann og H. Ivers vedr. istandsettelsen av St. Jørgen kirke 1936−1937. Registrering av sølv, ved kunsthistoriestudenter 1970−1972.
===Trykte kilder===
# Christopher Frimann, ''Stiftelser og Gavebreve i Bergens Stift,'' II, Kbh. 1777, s. 112.
# Norske Rigs-registranter, Chra. 1861−1891.
# Johan Fredrik Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, I, Kra. 1895.
# Friedrich Bruns, Die Lübecker Bergenfahrer und ihre Chronistik, Berlin 1900.
# Hilbrandt Meyer, Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad Bergens Beskrivelse ved Borgemester Meyer. Første bind skrevet udi Aaret 1764. Utg. B.H.F.S. ved B. E. Bendixen, Bergen 1904.
# B. E. Bendixen, ''Tillæg og''
# Rettelser til Hildebrand Meyers Bergens Beskrivelse, Bergen 1905.
# Vestlandske Kunstindustrimuseum, ''Gammel bergensk gullsmedkunst,'' Katalog over utstillingen av Thv. Krohn-Hansen, Bergen 1937. Tillegg, ''Vestl. Kunstindustrimuseums årbok,'' 1941.
# Edvard Edvardsen, «... Bergen udi Norrige ... Anden Part ,... Til Annum 1684», Utg. B.H.F.S. ved Olav Brattegard, ''B.H.F.S.'' 57/58, 1951/1952, Bergen 1952.
# Jan Hendrich Lexow, «Den sittende søyle i Bergen», ''Arb.'' 1955, s. 129−144.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Bergen Domprosti sokn]]
[[Kategori:Bergen Domprosti prestegjeld]]
[[Kategori:Bergen Domprosti]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:St. Jørgens Hospital stiftelse]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:Vedtaksfredet (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 1]]

St. Jørgen Hospitalkirke

2025-08-27T12:03:03Z

IngridGM:

Viker kirke

2025-08-27T11:44:29Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
I slutten av 1500-årene omtales Viker kirke som en liten trekirke som var ute av bruk. I 1600-årene var kirken imidlertid i bruk, og en inventarfortegnelse fra 1680-årene viser at den hadde det nødvendige utstyr. Bl.a. omtales «2de Smaa Klocker i Tornet» som viser at kirken har hatt tårn eller takrytter. Kirkens byggemåte er ikke kjent, men det dreier seg antagelig om en liten stavkirke fra middelalderen. Kirken hadde ingen regulære inntekter og ble regnet som en gavekirke. I 1675 heter det således «... Noch Findes udj Nordre Hougs Prestegield En Kircke kaldis Wiger, Haffuer Ingen Indkomst, videre end som gaatt folck giffuer dertil, Huoraf den holdts Ved Lige . ..». Den nåværende kirke ble bygget i 1690-årene. I 1697 heter det «. . . Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen . . .». Det er uklart om den nåværende ligger på samme sted som den eldre.

Kirken ligger på vestsiden av Sperillen, ca. 4 mil nord for Norderhov kirke, på en skogvokst flate, 200—300 m vest for Viker gård. Kirkegården omgis av mur. Muren har en rekke skjøter som tyder på at gårdene i sognet har hatt ansvaret for å sette opp hver sin del av muren. Et gravkapell fra 1926 ligger på vestre del av kirkegården i akse med kirken. I 1964 ble det anlagt bårerom under kirken med inngang fra øst.

I nord har kirkegården port ut til kirkebakken mellom kirkegården og bygdeveien. Rett vest for husene på Viker gård sto den såkalte Prestestuen, hvor presten tok inn når han kom til Viker. Prestestuen ble revet 1901 og materialene brukt til reparasjon av kirken.

===Bygningen===
Kirken har skip og smalere kor og er laftet opp av tømmer. Skipet er forholdsvis kort og bredt, ca. 10 x 8,5 m. Koret er betydelig lavere og tilnærmet kvadratisk, ca. 6,5 x 6,5 m. Koret er laftet sammen med skipet, og disse to bygningsledd må være oppført samtidig i 1690-årene. Noe senere, antagelig 1721, ble tårnet laftet opp inntil skipets vestgavl. Det er ca. 5,5 cm bredt og ca. 6 m langt og avdekkes med pyramidetak. Inntil korets østgavl ble et sakristi av bindingsverk oppført 1901. Både kor, skip og vesttårn er ca. 25 cm bredere i raften enn ved svillen. Kirkens sidevegger har altså en tilsiktet utoverhelling. Gavlveggene er noenlunde loddrette, men skipets tak springer ca. 50 cm lenger frem foran gavlveggen i mønet enn i raften. Fremspranget bestemmes av åsene, som har bevart opprinnelig lengde i skipets østgavl og viser at takets økende fremsprang fra raft mot møne er tilsiktet.

====Vegger====
Tømmerveggene i skip og kor hviler på grunnmur av natursten som er pusset utvendig. Under hjørnene ligger det ekstra store sten. Skipets grunnmurer stiger ca. 20 cm fra vest til øst, og vegger og tak følger samme stigning. Mens skipets vestgavl heller ca. 15 cm mot vest, er tårnets østvegg loddrett. Skipet var vel derfor sunket mot vest allerede før tårnet ble reist. Svillen er noe kraftigere enn de øvrige veggstokkene, og svillens tverrsnitt har størst bredde nederst. De øvrige veggstokkene er pent rundteljet med ca. 25 cm tverrmål. I koret og under galleriet i skipet er stokkene for det meste skavet innvendig. Utvendig er tømmerveggene bordkledd og hjørnene er innkledd i laftekasser. Den utvendige bordkledning er tjærebredd. I hjørnene mellom skip og kor er laftene synlige innvendig. Veggstokkene smalner her av mot enden og har firkantede endeflater. På begge sider av laftehugget har stokkene kinningshugg både fra oversiden og undersiden.

Skavingen av stokkenes innside og kledningen av veggenes utside er utført etter 1739. Ved besiktigelsen dette år heter det nemlig «. . . Kirckeveggene indvendig findes paa een deel Stæder aabne og gisne, saavelsom og under Taget meget aaben, hvilket at Drive og med Bord at tæcke, samt Væggene I Kirken at Skave som Ikke forheen er Skeed . . . Kirke Veggene udvendig passerer, og fattes alleene tiere Bredning . . .». Under den utvendige bordkledning er veggstokkene tjæret og værslitt. Tømmermannskledningen består av ca. 3 cm tykke bord. Overliggerne er ca. 17 cm brede og har bredt staffprofil langs kantene. Nedentil avsluttes kledningen mot vannbord over grunnmuren. Oventil avsluttes den mot en skråttstillet gesimskledning som går fra veggen til raften.

''Tårnets ''tømmervegger er laftet opp inntil vestsiden av skipet. Mens skipets vestvegg heller noe utover som følge av signing, står tårnets østvegg i lodd, slik at avstanden mellom de to veggene er ca. 35 cm nede og ca. 20 cm oppe. Stokkene i tårnets nord- og sydvegg er laftet sammen med østveggens stokker, men fortsetter inn mot skipets vestvegg uten regulære laftehoder. Sammenføyningen mellom skip og tårn må derfor ha vært dekket av kledning fra først av. Tårnet er oppført av rundtømmer som er teljet i første etasje og til dels bare barket i øvre del. Svillene hviler på samme slags grunnmur som i skip og kor med en stor sten i hvert hjørne. De øverste 9—10 stokker i hver vegg er merket med romertall og himmelretning. Nummereringen starter med den stokken som danner bunn i de to lydglugger som øvre del av tårnet har i hver vegg. Dette øvre parti av tårnveggene er avstivet med innfelt strekkfisk mellom og på hver side av lydgluggene. På innsiden av tømmerveggene har tårnet dessuten en avstivningskonstruksjon med to par kryssende skråstrevere som er festet til en kraftig stolpe i hvert av tårnets hjørner. Tårnveggene har utvendig tømmermannskledning. Overliggerne er falset inn over underliggerne og har staffprofil langs kantene som adskiller seg noe fra tilsvarende profil på skip og kor. Hjørnekassene på de to vesthjørnene er utformet som pilastre med ca. 1,20 m høye postamentimitasjoner.

====Portaler====
Åpningen mellom skip og kor har korets fulle bredde, men nedentil har åpningen brystning som går frem til midtgangen med samme høyde som benkene. På sydsiden av midtgangen består brystningen av rammeverk og fyllinger. Den avsluttes mot prekestolen, som har sin plass i sydhjørnet mellom skip og kor. Nord for midtgangen består brystningen av lafteverk, som er en del av skipets østvegg. Nordsiden av koråpningen avsluttes nedentil etter en krum linje som går ut over brystningen. Oventil fortsetter den krumme linjen i en flat bue med topp ca. 3 m over gulvet, like under korets himling. Buen har fortsatt symmetrisk inn mot sydveggen, men her er det skåret vinkelrett inn i den for prekestolen.

I koråpningen har det stått et korskille. Nordenden av to kuttede bjelker, som har spent vannrett tvers over åpningen, er felt inn i åpningens nordside. De to bjelkene har vært stillet på kant på hverandre og vestsiden har utgjort en 22 cm høy flate med underside 208 cm over nåværende gulv. Bjelkene har antagelig vært understøttet av en stolpe på hver side av midtgangen. Den laftede brystning på nordsiden av midtgangen har beitski som er felt inn i laftestokkenes endeflater. Beitskien har det samme profil med hulkil og staff som finnes på loftsbjelkene i skipet. Den er nå kuttet i flukt med brystningens overside, men har antagelig gått opp og dannet støtte under korskillets horisontale kronbjelke. Det er visse spor etter en tilsvarende stolpe på midtgangens sydside. Man må derfor kunne anta at korinngangen har vært flankert av to stolper som har understøttet kronbjelken.

Koret har hatt sydportal som ble blokket igjen i forbindelse med arbeider planlagt av arkitekt Lars Backer 1921. Ifølge regnskapene ble portalen laget da kirken ble bygget. Sydveggen har innvendig spor etter vestre dørside ca. 70 cm fra korets vesthjørne. Opp til ca. 2,10 m over svillen avsluttes veggstokkene loddrett og markerer portalens vestside. Stokkene er avbladet mot portalsiden. Østsiden av portalen er skåret vekk og det er blokket igjen med nye stokker. Utvendig kledning er fornyet i dette parti. På tårnloftet oppbevares en plankedør som kan ha hørt hjemme i korets sydportal. Døren er ca. l m bred og 1,70 m høy og består av 4 planker som holdes sammen av labanker med stort karnissprofil på innsiden. De to gangjernene som er festet til dørens innside er spaltet opp i to grener som er smidd ut i spiraler. Utvendig har døren fått 21 cm brede ramtrær festet langs kanten, og et vannrett ramtre deler fyllingsfeltet i to like deler. I begge sider har ramtrærne samme profil som den utvendige klednings overliggere. Ramtrærne langs sidene går ca. 5 cm utenfor plankedøren og danner anslag. Døren tyder på at portalen har hatt beitskier. Døren har slått ut mot høyre. Den har jernlås og dessuten kastekrok oppe og skåte nede.

Skipet hadde opprinnelig vestportal med tofløyet, innadslående dør. Da tårnet ble føyet til, fikk det åpning mot øst, svarende til skipets vestportal. Senere er døren i skipets vestportal flyttet ut i tårnåpningen.

Skipets vestportal har beitskier som går ned i svillen og opp i niende stokk over svillen. Svillen ligger 14 cm under nåværende gulv, og høyden fra gulv til overligger er 192 cm. Beitskienes tverrsnitt har opprinnelig vært 10x10 cm; de går 4 cm inn i spor i veggstokkenes ender. Disse er avbladet mot beitskiene både utvendig og innvendig. Beitskienes østside har spor etter stabler og gangjern som viser at døren har slått inn. I østsiden av overliggeren og stokken over er det skåret ut en ellipsebuet utsparing over åpningen. Den buede utsparingen har loddrett bunnplan i flukt med beitskienes østside og har dannet anslag fra døren, som har tilsvarende bue oventil. Døren ble beholdt på dette sted også en tid etter at vesttårnet ble reist, og spalten mellom skipets og tårnets vegger ble dekket med en kledning som delvis er bevart.

Tårnets østportal, som korresponderer med skipets vestportal, har, i likhet med den, beitskier innfelt i enden av veggstokkene, som er avbladet inn mot åpningen. Overliggeren har ikke bue, men i vestsiden har den avbladning over åpningen. Døren er blitt flyttet fra østsiden av skipets vestportal til vestsiden av tårnets østportal en tid etter at tårnet ble reist. I sin nye posisjon slår den ut mot vest, mens den tidligere slo inn i skipet, og det er mulig at flytningen av døren fant sted i 1820-årene som følge av forordningen om at alle kirkedører skal være utadslående. Ved den anledning er døren blitt snudd, slik at den værbitte utsiden nå vender inn. Den tofløyede plankedøren avsluttes oventil med en segmentbue tilpasset bueutsparingen over skipets vestportal. Døren er l ,94 m høy til vederlaget og 2,13 m høy til buetopp. Bredden er 1,62 m. Hvert dørblad holdes sammen av to labanker som er felt inn i opprinnelig innside. Labankene har det samme store karnissprofil som dørens slaglist og kordørens labanker. Til dørens opprinnelige innside er festet en jernlås, og utsiden har merke etter det skjoldformede nøkkelskilt som nå sitter på utsiden av tårnets vestportal. Ved flytting av døren har den fått karm festet til beitskiene og overliggeren i tårnets østportal. Spalten mellom tårnets østvegg og skipets vestvegg er blitt dekket med ny kledning, og de forhugne beitskier i skipets vestportal er blitt dekket av gerikter.

Fra tårnets annen etasje til galleriet er det laget passasje med dør. Det er hugget åpning for portalen i skipets vestvegg. Åpningen i tårnets østvegg er penere tilhugget og er forsynt med beitskier i sidene: den kan være anlagt da tårnet ble bygget. Spalten mellom skip og tårn er gjenkledd, og åpningen har enkel dør med empirepregede gerikter.

Tårnets vestportal har rett overligger og tofløyet, utadslående dør. Innvendig er veggstokkene avbladet mot åpningens sider, og overliggeren er avbladet i portalens bredde. Døren sitter i karm som er kledd inn med gerikter utvendig og innvendig. Geriktene har samme profil som veggenes utvendige kledning. Utvendig er plankedørene kledd med panel i fiskebensmønster. Panelet har et mindre staffpanel trukket langs begge kanter. Hvert dørblad holdes sammen av brede labanker på innsiden av plankene. Labankene har samme profil som dørenes utvendige panel. I søndre dørblads øvre labank er årstallet 1723 skåret inn, og under labanken har midtre planke årstallet 1725 og 1738 innskåret. Utvendig overdekkes portalen av lavt, empirepreget gavloppbygg som bæres av smijernsknekter. Sadeltaket er tekket med røde tegl.

====Vinduer====
Koret har ett vindu i nord og ett i syd. Østveggen har antagelig også hatt vindu før sakristiet ble bygget til 1901, men da fikk denne veggen nye stokker felt inn i partiet mellom de to dørene til sakristiet. Skipet har tre lavtsittende og to høytsittende vinduer i hver langvegg. Tårnets annen etasje belyses av vindu i vestveggen. I besiktigelsen etter at kirken var reist i 1690-årene meddeles det at kirken hadde mottatt som gave «... 8 fuldkomne winduer med Karmer til. For samme vinduer udj Kircken at indhugge oc lemmer dertil at giøre . ..». Besiktigelsen 1739 nevner at «... Vinduet i Choret er I god Stand . . .». Om vinduene i skipet heter det at det «... findes 3de Vinduer paa dend Søndre Side neden ved Stolene som ere for smaae, hvilket baade Prosten og almuen declarerede tillige med at Kirken desaarsage er for mørck, vil alt saa I dens Stæd 2de andre Støre Fag Vinduer Bekostes ... Saa findes og et Lidet Vindue paa samme Side oven I Kircken ved pulpituret, hvilket som det er for lidet, vil giøres Større .. .». Besiktigelsene kan tyde på at kirken var mørk opprinnelig og at den bare hadde sydvinduer. Nå har kirken like mange vinduer i nord; de sitter rett overfor sydvinduene og har samme størrelse som dem. Detaljene røper imidlertid at kirkens vinduer skriver seg fra tre ulike perioder, men ingen av dem synes å være opprinnelige. På tårnloftet oppbevares en vindusgrind med blyinnfattede ruter som kan være opprinnelig. Grinden, som er satt sammen av 4 smekre furulister med staffprofil langs en kant, måler utvendig 51x71 cm og har 5x5 glassruter. En tilsvarende vindusgrind oppbevares på Norsk Folkemuseum.

De to korvinduer og skipets tre nedre sydvinduer synes å være kirkens eldste vinduer. Inntil vestsiden av skipets østre sydvindu er det lagt et fôringsbord ved siden av innvendig gerikt, som kan tyde på at et eldre vindu på dette sted har gått litt lenger mot vest enn det nåværende. De 5 nevnte vinduer har midtpost og 2 x 4 ruter i hver grind. Midtpost, sprosser og innvendige gerikter har rik profilering med hulkiler, staffer og karnisser og kan være fra 1700-årenes siste del. Skipets 5 nordvinduer og tårnets vestvindu har midtpost, sprosser og gerikter med empirepreg og kan være laget midt i første halvdel av 1800-årene. De to høytsittende sydvinduer i skipet har midtpost og 2 x 3 ruter i hver grind og kan være fra siste århundreskifte. Utvendig avsluttes veggkledningen med dekkbord og vannbord over og under vinduene, mens kledningens underligger dekker vinduenes sidekarmer. Alle vinduer har fått innvendige varevinduer.

Tårnet har to lydglugger i øvre del av hver vegg. Gluggene har samme form og utvendige innramming som vinduene. Hver glugge kan lukkes med to lemmer. Gluggene i østveggen er laget like store som de øvrige, men nedre del av gluggene er gjenkledd av hensyn til skipets tak. Disse to gluggene har eldre lemmer med utskåret hull som har skjev hjerteform.

====Tak====
Takene over skip og kor bæres av åser. Koret har mønsås og tre par sideåser som er felt inn i østre gavlvegg. I vest er de laftet inn i skipets østvegg, og åsenes avrundede hoder stikker ca. 10 cm inn i skipet. Skipet har mønsås og 4 par sideåser. Fra nederste sideås til øverste stokk i langveggene er det ca. 2 m, og over dette parti bæres taket av 4 stikksperrer eller rafter. Raftenes nedre ende stikker ut over langveggen, men øvre ende hviler på nedre ås. I dennes overside er det nedhugg for et eldre sett rafter som har ligget tettere. Under hver av de to nederste sideåsene, som på denne måten får ekstra stor belastning, er det laget en støttekonstruksjon av to rundstokker. De er laftet inn i gavlveggene under åsen og bærer den med støtte fra to korte, firhugne stolper. Disse hviler på to beter som spenner tvers over skipet og er laftet inn i øvre del av langveggene. Både stolpene og betene har profil med hulkil og staff langs kanten.

Bordtaket som bæres av åsene består dels av gamle over- og underliggere, dels av nyere sammenpløyde bord. Takene er tekket med røde tegl på lekter. I besiktigelsen etter at kirkebygget var reist i 1690-årene meddeles at skipets tak er bordkledd mens kortaket er spontekket og tjæret. I 1707 heter det «... Denne Kirckes tager, som udj endeel aaringer alleeniste med Bordkledning haver henstaaet, saasom ved Kirckens af nye opbyggelse ej nogen spoenklædning haver formaaet at bekoste er in Ano 1706 oc 1707 saa vel som effter følgende aaringer over alt behørigen spoenklæd .. . Roerbrædt samme Spoen Klædning, hvortil forbrugt 2 td tiære ...». Besiktigelsen fra 1739 påpeker at spontekkingen trenger reparasjon og tjære.

====Tårn====
Tårnet omtales eneste gang i besiktigelsen 1739. Her heter det; «... Paa Kircken findes intet Taarn, men i dend Sted er af almuen self udj Aadahlen bekostet et Stupul, som Stor ved dend Store Kircke Dør, og hvorudi henger En Stor og Skiøn Klocke, som Ligeledes af samme almue er Bekostet, og findes paa Klocken aarstallet 1721 — samme Klocke berettede almuen at have Kostet den tilligemed Jern beslaget og dends ophængelsze omtrent 90 Rd ...». Klokken med årstallet 1721, som fremdeles er i bruk, tyder på at tårnet er bygget i 1720-årene. Vegger, portaler og vinduer er tidligere beskrevet. Tårnet har tre etasjer. Trapp langs nordveggen leder fra første til annen etasje hvorfra det er adkomst til galleriet og trapp til klokkestuen i tredje etasje. Gulvet i annen etasje bæres av 4 firhugne bjelker som er felt inn i tårnets tømmervegger. Bjelkene bærer kraftige over- og underliggere, som har samme karnissprofil som himlingen i skip og kor. Tredje etasjes gulv bæres av 4 rundtømmerstokker som er laftet inn i veggene. På stokkene ligger et lag tynnere stokker og halvkløvninger, og på dem er det lagt ut et gulvdekke av bord som tidligere har vært brukt som takbord eller veggkledning.

Tårnet har pyramidetak tekket med røde tegl som kirkens øvrige tak. Tårntaket er bygget opp som et åstak hvor åsene er lagt innkragende over hverandre og noe hugget sammen i hjørnene. Det er ingen gratsperrer i hjørnene, men en midtsperre i hver av de 4 takflater understøtter åsene. Sperrene hviler med fotendene på tårnets tømmervegger, mens toppendene ligger an mot tårnets midtmast. Den består av en rundtømmerstokk som står på en dobbelt drager av rundtømmer lagt inn mellom de to øverste stokkene i tårnets øst- og vestvegg. Masten går ca. 3 m over tårntaket og danner kjernen i et slankt kjegleformet opplegg. Til mastens øvre ende er det festet en stående, hvitmalt kledning som er festet til en bjelkeramme som hviler på tårntakets øverste åser. Det slanke og steile oppbygg på tårntaket ender i en dreiet trekule som bærer en smidd fløystang med fløy. På fløystangen står årstallet 1823 og initialene A.M. Noen av tårntakets åser og sperrer har spor etter å ha tjent andre formål tidligere, og det er mulig at tårntaket er blitt forandret i 1820-årene. Kirkeregnskapene meddeler 1825 at kirken var under reparasjon.

====Sakristi====
Sakristiet ble oppført inntil korets østgavl 1901. Årstallet står innskrevet på innsiden av østgavlens kledning. Det står på støpt grunnmur med kvaderimiterende puss. Veggene er oppført av bindingsverk med stående staffpanel utvendig og innvendig. Taket bæres av sperrer og er tekket med røde tegl. Sakristiet er delt i to like store rom, et rom for presten i syd og et for dåpsbarn i nord. Det nordre har inngang fra nord og dør til det søndre. Begge rom har dør til koret og vindu mot øst.

====Himling====
Koret har vannrett himling av brede over- og underliggere. Underliggerne har det samme karnissprofil som bl.a. kjennes fra dørenes labanker. Himlingen ligger på 5 nord—sydgående loftsbjelker. Skipet har vannrett himling i det midtre parti hvor taket bæres av åser, men fra nedre ås til langveggene er det skrå himling av pløyet staffpanel kledd under stikksperrene. Midtfeltets vannrette himling ligger på 4 langsgående bjelker. Skipets og korets loftsbjelker har det samme profil med staff og hulkil som bl.a. er trukket langs kanten av skipets beter og må være opprinnelige. Ifølge regnskapene 1698 ble det da «... Lagt nyt Lofft over alt udj Kircken og Sanghuuset. . .».

====Gulv====
Da kirken ble bygget, fikk skip og kor bordgulv festet med trenagler. Av bestiktigelsen 1739 fremgår det at «. . . Gulvet i Kircken udi Gangen er forsvarlig men Gulvet under Stoelerne paa begge sidder er brøstfældig . . .». Dette kan tyde på at gulvet i midtgangen var adskilt fra gulvet under benkene på hver side med en langsgående svill eller benkestokk som bar benkevangene slik tilfellet er i dag. I 1942 ble gulvet i kirken reparert etter råteangrep. Mens skipet heller mot vest, ligger gulvet vannrett. I vest ligger det ca. 14 cm høyere enn svillen, men i øst går svillen ca. 12 cm høyere enn gulvet i skipet og ca. 4 cm høyere enn korgulvet.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret, prekestol ved korets sydvestre hjørne og ved siden av den, klokkerbenk. Galleri langs vestveggen og nordveggen i skipet. Dessuten galleri ført halvveis frem langs sydveggen. Orgel på vestgalleriet. Elektrisk lys og oppvarming.

Interiøret er, med unntagelse av altertavle, døpefont og prekestol, umalt.

Spor etter eldre innredning sees i veggen ved døpefonten, enten er dette etter skriftestolen eller etter klokkerstolen, som begge omtales i besiktigelsen 1739.

===Inventar===
====Alter====
Alter fra 1600-årene. Overført fra den eldre kirken. Står på pall over korgulvet. Furu. Forsiden har to store fyllinger. Disse har rektangulært, fremspringende midtfelt med buede, knekkede hjørner. Under alterplaten en kraftig eggstavlist samt tannsnitt. Stor utbuket fotlist. På baksiden dør samt 4 små fyllinger i profilert ramverk. I besiktigelsen 1739 heter det at alteret og altertavlen var bekostet staffert av Gunvald Strande. I 1791 ble det hele staffert på ny. Alterets forside og kortsidene er lysegrå, fotlisten sort og på øvre ramtre på forsiden er malt med sirlig skriveskrift i sort; «Denne Stafering Paa Alteret og Alter Tavlen er Foræret af Tvende Mæn Nemlig af Finger Enger 5ri daler og Anders Strande 3ri da som Blev til Lavet i Aaret 1791.» Alterplaten 140 x 69 cm. H. 198 cm.

====Altertavle====
Altertavle, ant. fra 1720-årene. Furu. Består av storfelt med rektangulær fylling, profilert list og på hver side en konisk pilaster dekket av stilisert bladverk. Frisøyler med vridd skaft, kraftig base med rocaillemotiv og kapitél med volutt- og bladmotiver. Predellaen svinger ut på hver side og er forsynt med profilert konsoll hvorpå Moses i friskulptur til venstre og Aron til høyre. Stort, svunget toppstykke med liggende bladkrans med sløyfe nederst.

Inne i alteret lå noen meget naivt skårne små engler med tapp for feste i ryggen. Ant. var disse fra altertavlen, hvor det er noen små hull for festetapper rundt storfeltet. Den ene engelen er sittende og har blåst i basun. Ant. har den sittet på toppen.

Senere er englene igjen anbrakt på altertavlen. Den største er ca. 25 cm.

Stafferingen ble tydeligvis fornyet 1791 ifølge innskriften på alteret. Men predellaens staffering er iallefall intakt fra 1720-årene. Her står med sirlig skrift i hvitt på sort bunn: «O Jesu Frelser sød Dit dyrebare Kiød er Liffsens sande Brød Ok dit Velsignet Blod dend Purpur farfvet Flod os gifver Siæle Bod. Anders Christensen». Maleriet i storfeltet viser korsfestelsen med to engler som samler Jesu blod i løftet kalk. Kristus har gråhvitt legeme, lendeklede med grågule sjatteringer. Sort hår, grått hakeskjegg, sort tornekrone, glorie med gule stråler. Engelen til venstre rød kjortel, engelen til høyre rødbrun kjortel. Sort mark med mørkegrønne skygger. Himmelen sortblå, lyseblå og brungul nederst.

Storfeltets rammelist; er i gull og rødbrunt. Pilastrene er sorte med røde blader etter midten. Moses har sort kjortel og grønn kappe. Aron grønn kjortel og sort frakk. Begge har lyserød karnasjon, sort hår og skjegg samt sorte øyne og øyenbryn. Søylene er hvite med brune rankestengler, gule drueklaser og grønne blader. Kapiteler og baser har forgylt skurd mot grønn bakgrunn. Bekroningen er blågrå med forgylt krans. Inne i kransen Christian 7's kronede speilmonogram som løftes av to engler. 7-tallet er senere overmalt men kan tydelig skimtes. Altertavlens h. 185 cm, br. 169 cm. Moses h. 60 cm. Aron h. 63 cm.

''Kneleskammel,'' skinntrukket, ny. Over den er lagt et heklet teppe med korsmotiv.

Knefallet † rundt alteret var dårlig 1739 og «vil et nyt noget Større og meere commod med Tralverck omkring igien bekostes, hvilcket omtrent vil koste 4 Rd.» Ant. er den nåværende alterring anskaffet like etter. Den er 5-sidet og går inn til østveggen på hver side. Opprinnelig lukning på fremsiden, senere lukning på hver side. Rekkverk med runde søyler med terningformede kapiteler og baser. I mellomrommene brede, balusterformede fjeler. Fjelene på fremsiden er rikere konturert enn de øvrige. En del av dem har høvelprofil på forsiden og noen har høvelprofil på baksiden, hvilket tyder på at de opprinnelig var forarbeidet for annet formål, muligens innredning i den eldre kirken. Farver: sorte søyler, balustre i dodenkop med sjatteringer i sort. Sort håndlist. Skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont† bekostet 1698. Besto av «heelt Træ og drejet omkring». Erstattet av nåværende font 1728, 8-kantet, kasseformet skål med rund åpning i dekkplaten. På undersiden av skålen runde, små kuler langs kanten. Balusterformet, profilert skaft. 8-kantet, kasseformet fot med små kuler langs kanten på oversiden. Mot skaftet er festet sveifede, S-formede ornamenter som tjener til avstivning, 4 under skålen og 4 over foten. Staffering fra 1728. Dekkplaten gråhvit med rød bladkrans rundt åpningen. Ytterst sirlig innskrift i hvitt på sort bunn: «Gaar hen Døber dem i Nafn Faders og Søns og helig Aands Mathei 28 Vers 19». På skålens sider i to rader: «Det som Omskærelsen var i gamle Tide / Det same vor Daab en Naadepagt vi vide / Ved Daaben frelses vi paa ny formelst Vand og Aand dog uden ord sligt ej forrettes kand / Gud Fader Søn og Aand i den Guds Navn vi døbes / Ved Jesu kaarses blod Den Naade os tilkiøbes / Naar Vandet øses paa strax synden er forlat / For Børnene hvis Tro der griber Jesum fat». Forgylt kantlist og forgylte nagler. Skaftet i dodenkop. Ornamenter i hvitt med bladmotiver i rødt og grønt. På fotens overside rød akantuspalmett. Langs sidene rød akantusranke. H. 93,5 cm, diam. skål 65,3 cm.

====Døpefonthimling====
Døpefonthimling, muligens samtidig med døpefonten. 8-kantet kasseform. På oversiden langs kanten utskårne ornamenter med parskilte, S-formede bøyler som bærer spyd med hjerteformet spiss. Profilert midtstokk med 6 utskårne prydarmer, et belte med bær eller druer og på toppen en bladkalk med drueklase. På undersiden hengende due med krone på hodet. (Den ene vingen mangler). Staffering fra 1728. Rundt kassens sider med sirlig skrift i hvitt på sort bunn: «Af Procurator Anders Christensen og Anna Clausdater Er denne Funt med alt tilbehørigt foræret denne Wigger kirke 1728.» Under skriften skimtes eldre dekor med dodenkop bunn og hvit akantus. Ornamentene langs kanten er hvite med staffering i rødt, grønt og gull. Drueklasen har forgylte druer og bladkalk i sølv. På undersiden gul strålekrans og skyer i hvitt og rødt mot sort bunn. Kantlisten har på undersiden rankebord i rødt og sort på gråhvit bunn. Duen er hvit med forgylte vinger og krone. H. 70 cm, diam. 64 cm. Duens l. 22 cm.

Himlingen er opphengt ved en jernstang som går gjennom midtstokken og er festet til en stor bøyle. Denne henger igjen i en jernstang fra en baldakin under korets tak. Baldakinen er inndelt i 4 felter ved profilerte lister som danner et kors på undersiden. Kanten på de 3 fri sider har brede, hengende bord med skåret tungekant nedentil. Langs veggen en hengende, sveifet list. Farver: mørke blågrå felter med spor av skymaling. Blågrå list ved veggen. Kryssende lister i gråsort og rødt. Kantbord i rødt og brunt.

Baldakinen har diverse små tapphull hvor det ant. har sittet festet ornamenter eller små figurer.

====Korskille†====
Korskille† har eksistert tidligere, i forbindelse med den tømrede skilleveggen som springer frem fra nordveggen og danner rygg for den forreste av benkene på nordsiden. (Se ovenfor under bygningsbeskrivelsen).

====Prekestol====
Prekestol, snekkerarbeid, grovt sammensatt av deler, muligens fra 1600-årene. I alt 5 fag, samtlige med to fyllinger omgitt av profilert list samt kraftig eggstavlist. Under den nedhengende karmlisten og delvis skjult av den, en eggstavlist samt tannsnittlist. Profilert fotlist. Staffering fra flere perioder. Ifølge besiktigelse 1739 var prekestolen «af Asle Bersund kostet og af Erik Abrahamsen Stafferet». Slik den nå står har den gråblått på de konstruktive deler. Fyllingene har blomsterbukett i lysere og mørkere rødt samt grønt og sort på gråhvit bunn. Eggstavlisten rundt fyllingene er i rødt og hvitt, tidligere har den vært i rødt og grønt. Karmen er i grønt og rødt, fotlisten i sort og rødt. Det ser ut til at farvene opprinnelig har omfattet sort, grønt og rødt. Horisontalfeltene mellom fyllingene har tydelige spor etter innskrift, visstnok i rødt. Senere, muligens i forbindelse med oppmalingen av alteret, ble deler av prekestolen overmalt med sølv, dette vises av prøve i et fyllingsfelt samt et horisontalfelt mellom fyllingene. Fyllingene med eggstavlist i øvre del måler 34 x 30,5 cm. De nedre fyllingene tilsvarende 41,7 x 30,2 cm. Samlet høyde på prekestolen; 110 cm. Tverrmål ca. 110 cm.

Over prekestolen er opphengt en renessansepreget baldakin, av lignende type som over døpefonten. På undersiden er lagt kryssende lister med karnissprofil. I hvert felt er festet en profilert kloss, sammensatt av 4 deler. Langs kanten brede, hengende bord med skåret tungekant nedentil.

Staffering ant fra 1700-årene. Undersiden gråhvit med blå skyer. Listene på undersiden i dodenkop og grårødt. Klosser i rødt, lyseblått og hvitt. Kantbord i dodenkop og utvendig list i grårødt. Mål 112x90 cm.

====Benker====
I 1739 omtales 11 benker på sydsiden i kirken. Av disse måtte én fornyes. På nordsiden var det 9 benker, derav én som måtte fornyes. Av disse benker er det bevart 5 stoldører på Norsk Folkemuseum (NF 175a-e-02). De skriver seg øyensynlig fra 1697. Samtlige er av furu; snekret og skåret med svakt tilspisset topp, 175a) er enkel med profilerte lister, h. 75 cm, br. 59 cm. 175b-e) er rikere utformet med fyllinger, profilerte og skårne lister. Topplistene har skåret eggstavmotiv og har hatt stående, dreiede knotter. 175b) mangler ornamenter. H. 97 cm, br. 54,5 cm. 175c) har utskåret innskrift: «MCDFKGDIAADB Ano 1697» (Marthe Carlsdtr. Flaskerud, Kjersti Gulbrandsdtr. Anne Andersdtr. Blakstvedt). Utskåret hane og løve. Mangler noe av ornamentikken. Malt lys rød, med rester av rød, blå og grønn bemaling. H. 93 cm, br. 55 cm. 175d). Utskåret hode i storfyllingen. Skåret innskrift: «OTSFOISE THSB TIS ANO 1697 IDS 16 . . .». (Ole Torkildsen Flaskerud, Olle Iffuersøn Enger, Tor Herbrandsen Blakstvedt). Mangler to knotter på toppen samt lås. Rester av bemaling, ant. nyere: rødt, oker (hodet) og grønt. H. 91 cm, br. 55 cm. 175e). En knott bevart på toppen. Farver: rester av sort, rødt og grønt. H. 97 cm, br. 56 cm.

De nåværende benker skriver seg ant. fra 1800-årene. Ialt er det 13 på nordsiden og 15 på sydsiden. De har sveifede vanger som har hull for lysholdere (tilsvarende i Rollag kirke). Ryggene er skrånende og har fyllinger i uprofilert ramverk. Merker i veggene viser at ryggene har vært rette tidligere. Dessuten har benkene stått anderledes. Muligens har det vært vestvendte barneseter foran benkene i østre del av skipet. Spor som tyder på det ses på sydsiden under det østre vinduet og tilsvarende på nordsiden. Benkesporene i veggene viser til dels varierende høyder og plassering. Under midtre vindu i sydveggen er det merke etter et benkesete bare 30 cm over nåværende gulv samt ett som er 48 cm over gulvet. Dette antyder omlegging av gulvene. Det er også merker etter eldre innredning i korets nordvegg. Muligens er dette fra ''skriftestolen'' som ble oppsatt 1697, men omtalt som «uconveniabel» 1739 og anbefalt erstattet av en ny «som maa være større og meere anstændig, samme vil ohngefehr Koste 3 Rdr».

Klokkerstol† oppført 1698. Den nåværende klokkerbenk står på korgulvet, i flukt med skipets benker, og har brystning mot øst. På tilsvarende plass på nordsiden er det likeledes en benk. Denne har den tømrede korskilleveggen som rygg, og dessuten brystning mot øst.

====Gallerier====
I 1698 ble oppført to små pulpiturer til ungdommen. Disse er tydeligvis slått sammen senere. Besikt. 1739 omtaler således et pulpitur langs vestveggen og frem på nordsiden. Det var i god stand men manglet benker. Senere er oppført galleri også langs sydveggen.

''Vestgalleriet'' har dragere som er lagt opp i veggen og understøttes av 6 frittstående stolper og to stolper ved vestveggen, mot midtgangen. Stolpene er firhugne. De 6 frittstående stolper har profil på alle sider mens stolpene ved vestveggen er enklere og uprofilerte. Galleribrystningen består av profilerte, utsveifede, tettstilte bord. Spor etter kronlisten i nord- og sydveggen forteller at galleriet bare gikk langs vestveggen opprinnelig. I sydveggen er det merker etter to benkerader på vestgalleriet. Den bakerste har hatt sete 138 cm over gulvet og 87 cm fra vestveggen. Senere er benkene fjernet av hensyn til orgelet og det er bare en benk langs veggen.

''Nordgalleriet'' har opprinnelig vært smalere men er utvidet i bredden. Ved denne anledning har det fått bærende stolper, en ved østre hjørne og en mot midtgangen i skipet. Brystningen har sveifede bord av samme type som på vestgalleriet. Galleriet er innredet med to benkerader. Den forreste benk er kommet til ved utvidelsen.

''Sydgalleriet'' har tidligere gått helt frem mot skipets østvegg. Merker gjenstår i veggen. Gulvbjelkene ligger over vestgalleriets bjelker og danner derved et høyere gulvnivå. Brystningen har tettstilte, utsveifede bord som varierer noe i utformingen fra vest- og nordgalleriet. Galleriet har benk langs veggen. Undersiden av samtlige gallerier har tømmermannspanel. Galleriet har nå adkomst fra vesttårnet. Tidligere har det vært galleritrapp i skipets sydvestre hjørne, hvor enkelte spor tyder på at trappen har gått opp mot syd.

====Orgel====
Orgel, skapformet, levert av E.F. Walcker & Cie, Ludwigsburg/Württemberg 1876. Fasade med spissbuet felt, flankert av fyllingsfelter med arkade- og masverkmotiv.

To nyere instrumenter, et harmonium merket Steinbach Ahlborn og et merket Baldwin Cincinnati, Ohio.

Nytt orgel 1985, bygget av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk, Snertingdal. 11 stemmer fordelt på 2 manualer. Mekanisk sløyfeladesystem.

====Skulptur og maleri====
Krusifiks, gotisk type men meget primitivt og ant. fra 1700-årene. Armene er skåret for seg og tappet inn. Tornekrone med lange, innfelte pigger. Kort skjegg med små krøller. Innfelte brystvorter. Lendeklede med valk om livet, dype folder og stor hengende flik ved hver hofte. Flikene er skåret av separate stykker. Føttene festet med én nagle. Den underste foten er skåret av et separat stykke. Farvene ligger på tynt krittunderlag. Blodpletter og folder i lendekledet er i rødbrunt. Øyne, øyenbryn og skjegg samt tornekrone er sort. H. 100 cm, br. 86 cm. Korset er likeledes middelaldersk inspirert men ant. fra nyere tid. Armendene har sirkel og rett avslutning. Under Jesu armer og føtter er festet separat skåret båndornamentikk som danner ringmønster og ender i spydform. Bak Jesu føtter sitter dessuten en liten, separat skåret figur som står ved skrivepult. Figuren har høy hatt på hodet. Korset er malt før Kristusfiguren ble festet til det. Medaljongene i armendene har sort kant, mens kors og skurd for øvrig er malt rødbrunt. H. 170 cm, br. 134 cm. Figuren bak Jesu føtter h. 17 cm.

Krusifiks. (UO. kat. 1901 nr. 312). Skåret av gran: Krone på hodet. Korslagte ben. Farver: grått og rødt. H. 31 cm, br. 25 cm.

Nattverden (NF. 166-02 Kat. 1901 nr. 313 a). Oljemaleri på lerret. Naiv fremstilling med Jesus og disipler på linje bak bordet. To disipler på fremsiden av bordet. Tavlet gulv og draperi øverst. Jesus har firkantet, gul glorie og brunfiolett kjortel. Disiplene har blå, røde og brunlige kapper/kjortler. Brun bakgrunn, blått draperi. Mørk grå duk. Sortmalt ramme. H. 79 cm, br. 84,5 cm. Over gruppen leses: «J.K. Søn. bekaastet 1RD l Mark.» Ramme av furu, sortmalt. H. 79 cm, br. 84,5 cm.

Jesu dåp (NF. 165-02. Kat 1901 nr. 313 b). Oljemaleri på lerret, gulgrønn tone. Variant av Meriantypen, med Jesus stående med gult lendeklede, armene i kors over brystet, Johannes i grønn kappe, knelende på stranden til høyre. Frodig vegetasjon med store trær på begge sider. I bakgrunnen, bak Jordan, borgarkitektur med høyt tårn. Stor skykrans med due som flyr ned og belte med frakturskrift: «Denne er min elskelige Søn». Nederst i bildet et belte med frakturskrift med sort på oker bunn: «Til Guds ære og Kjerckens Prydelse haffuer den Erlige og forstandige Mand Olle Iffuersøn og hans hustrue Erlige og gudfryktige Quinde Kiersti Gulbrandsdatter giffuet denne Taffle her til Wiiger Kiercke Anno 1701.» Ramme av furu, sortmalt. Lysmål: 91 cm x 91 cm. Maleriet hang tidligere ved døpefonten (besikt.1739).

Judaskysset (Kat. 1901 nr. 314b). Oljemaleri på treplate. Jesus med grått hår og skjegg, i flammerød kjortel, Judas med rødt hår og skjegg, i mørkeblå kjortel. Bak og til venstre for Jesus 3 soldater som griper ham. De har grått hår og skjegg, sorte hjelmer med hvitt glanslys og mørke, blåsorte drakter. I bakgrunnen rekkverk med rødbrun balustre samt rundbuet portal og foran denne en lysekrone med 3 røde bluss. Til venstre, bak soldatene en lignende lysekrone samt draperi i mørkebrunt. Bakken brun og grå. I venstre hjørne nederst signert: pinx P. Aadness. Nederst innskrift med sort fraktur: «Forært til Kirken af Anne Larsdatter Lystig Anno 1779.» Smal, forgylt list. H. 94 cm, br. 74 cm.

Epitafium (NF. 176-02. Kat. 1901 nr. 314), av furu, i 8-kantet, profilert ramme. Brunmalt med innskrift i rødt: «Ano 1713 Den 18 Febrearius Døde den salige mand Olle Thorchelsen Flaskerud ved alder 46 aar gammel.» Nederst kranium og knokler malt med hvitt. Rød- og grønnmalt ramme. H. 82 cm, br. 86 cm.

====Rituelle kar====

Alterkalk (Kat. 1901 nr. 308). Middelaldersk, forsølvet kobber, traktformet beger, 6-kantet skaft, bred, flat nodus med drevne buler på over- og undersiden, 6-kantet fot med rett, profilert standkant. H. 14 cm, diam. 8 cm. Kalken har vært i 3 deler men er reparert. Tidligere i Oslo Bispegårds Samling. Ant. identisk med kalken som ble reparert iflg. besikt. 1739. Til den hørte også en paten † av sølv.

Kalk og disk, sølv, forgylt innvendig og langs kanten utvendig. Høy kupa med svakt utbrettet kant. På siden krusifiks i relieff. Rund, noe flattrykt nodus med gravert bladbord på øvre del. Rund, profilert fot, stpl. på kanten C/VD (Christiania Vardein, R (Rømer), 99 (1799), Stenbukkens tegn, samt utydelig mesterstpl., muligens Carl Andreas Mordt. Innprikket: «1800 den l januari». H. 28,5 cm, fot diam. 15,2 cm. — Disk, gravert hjulkors på oversiden. Samme stpl. som kalken. På baksiden innprikket: 1800. Diam. 15 cm.

44 særkalker, sølv, stpl. Thune. Anbrakt i to stativer.

Oblateske, plett, 4-kantet, festet til 4-kantet skål med riflet kant. Skålen 17x15 cm. Esken 13,5 cm x 11,5 cm.

Vinkanne, sølv. Klassistisk type med slank hals, avsluttet med perlebord mot eggformet korpus hvorpå gravert med skriveskrift: «Til Viker Kirke fra Iver og Kristi Rønnerud Aar 1868 som Minde efter Gulbrand Fjøsvigen». Høy, svunget hank med støpt maske ved festet mot korpus. Riflet bord ved avsetning over foten. StpL 13 1/4 lod, Tostrup 1868. H. 36,2 cm.

Sølvbeger, gitt 1968.

Ganske lidet Messing Bechen† til Daaben (ca. 1688).

Dåpsfat (Kat. 1901 nr. 310). Tinn. 12-kantet med dreiet bule i hvert hjørne. I bunnen radiære riller. På kanten gravert ACS ACD 1728 samt to utydelige familievåpen (Anders Christensøn og Anna Clausdatter). Ustpl. Diam. 32 cm, h. 4 cm. Et fat av lignende type fra 1921, men uten bulene og med høyde 6,5 cm.

Kanne til dåpsvann (Kat. 1901 nr. 311). Messing, rund, lav form. Svakt hvelvet lokk, kort nebb med 3-kantet snitt, hanken rundet, utført av messingbånd. Sylindrisk, lav fot. H. 13 cm, l. 22 cm, br. 22 cm.

====Paramenter====
To gamle alterduker†, en av lerret, en av dreiel (1732). — Alterduk, hvit lin med kors ogJesu monogram brodert langs kanten.

Alterklede†, rødt, grovt med brodert LGD 1700 (besikt. 1739).

Antependium, grønn kunstsilke med kors brodert i grått på forsiden.

Under alterbøkene et rødt silketørkle med gullbånd og kors av gullbånd 48 x 49 cm. Et eldre antependium av rød ull med islett av silke er bevart.

To messehagler † ca. 1685, a) av blommet atlask. b) av rødt klede. — Messehagel † av hvit og rød poplin med kors av smale sølvkniplinger gitt av madame Ramus, 1731 (invl. 1733). — 4 messehagler, a) sort fløyel, ryggen svakt skrådd utad, forstykket svunget. Gråhvitt kantbånd og kors av hvitt bånd på ryggen. Nedenfor korset spor etter årstall 1826. På forstykket liten rosett med radiære stråler. Rygg h. 110 cm, br. 87 cm. Forstk. h. 100 cm, br. 72 cm. b) rød silke, casulaform, applikert gult gaffelkors på begge sider. På ryggen Jesu monogram brodert i krysset, på forsiden krone og tornekrone. Rødt silkefôr. H. 125 cm, br. 11 7 cm. Messehagelen var en gave til minne om Elling A. Enger 1880—1946 fra hans familie 1957. c) Grønn messehagel gitt til minne om hans hustru. 1967. d) Fiolett messehagel fra 1979.

Messeserk† av hjemmevevet lerret 1739. — Messeskjorte, bomull med kniplingskant på ermene.

6 grove håndklær † (1733).

====Lysstell====

Alterstaker, messing, støpt. Balusterformet skaft med to ledd sammensatt av radiære, runde skiver. Foten har store, runde buler med graverte initialer: «EBGH AJDH 1719.» (Har tidligere vært forhøyet med dreiet topp, 4-kantet skål samt lyspigg.) H. 23 cm, diam. 17,1 cm.

Lysestake, tinn (NF. 174-02). Høy 4-kantet pipe, kuleformet ledd under pipen, 4-kantet skive og fot. Stpl. BC 1680 samt en fugl, ant. Benjamin Cooper, London. H. 23,3 cm, br. 15,7 cm.

Kandelaber (NF. 170-02) jern, defekt. Høy lyspigg, to utsmidde, gjennombrutte armer med lyspipe og hengende løv. Anbrakt på trekloss. H. 36 cm, br. 33 cm.

To lysestaker av bjerk (NF. 173-b-02). Lave'', ''runde med bred, flat fot. Forsølvet. H. 20,5 cm, br.21 cm.

To 7-armede lysestaker (den jødiske stake), a) I følge innskrift gitt av Fritz Rewald og hustru f. Trinterud, b) til minne om Arwid Trinterud f. 30.9.33 d. 27.6.1940.

Lysekrone, messing. 14-armet med ørn på toppen, balusterformet midtstang omgitt av prydarmer formet som havhester. Lysarmene sitter i to rader og har balusterformede piper og brede skåler. På kulen gravert: «Forært Til Wiger Kircke af Christopher Hansøn Archtander og Kirsten Hendrichsdatter Spar Aar 1713.» H. 55 cm, diam. 59 cm. Nyere lysstell, 8 toarmede smijernslampetter. Små lysholdere av smijern på benkevangene. Messinglamper i himlingen og under galleriene.

Lysesaks (NF. 171-02). Jern, l. 17,7 cm, br. 5,5 cm, h. 3,3 cm.

====Klokker====
I alt nevnes 3 klokker i 1732, en middelmaadig samt to ganske små. Den første er ant. identisk med etterfølgende klokke fra 1721: Øverst bord med blader, frukter, hengende akantus samt innskrift: «Me fecit Jan Albert de Grave Amstelodami Anno Domini 1721.» På den ene siden: «Denne klocke tilhører Wigger kircke Dawárende sognepræst Herr Daniel Ramus Anno 1721.» Diam. 55 cm, h. med krone 50 cm, uten krone ca. 43 cm. — Klokke fra 1842. Border med hjerteformer og spiraler, tunger med skjellmotiv samt innskrift: «Støbt av Nils Knudsen Dahl i Ramnes sogn ved Tønsberg.» På den ene siden: «Enken Marit Simens datter Nesmoen har givet 100 spd. til klokken og resten er betalt af almuen.» På motsatt side: «lensmand H. Skaugstad og Gulbrand G. Fiøsvigen har for almuen i Aadalen kiøbt denne klokke som er støbt den 14 octr. 1842 til Viger kirke.» Diam. 70,5 cm, h. med krone 70 cm.

====Bøker====
I 1821 fantes hverken alterbok, salmebok, postill eller bibel i kirken.

====Nummertavler====
Nummertavle (NF. 178-02) Formet som smal kasse med liten åpning på midten. Her ligger et skyvbart bord og på dette ble begynnelsen av salmen skrevet. Sortmalt, l. 279 cm, br. 27 cm.

To nummertavler, rektangulære, sortmalte med hvit frakturskrift: «For Prædiken Efter Prædiken». H. 94 cm, br. 59 cm.

====Møbler====
Hjørneskap med fyllmgsdør. Gesims med krysslagte lister. H. til gesims: 194 cm, br. 86 cm. Gesims h. 14 cm.

Stol, renessanse, lavtsittende bensprosser, fylling i ryggen. Forben, akterstaver og bensprosser er prydet med riller. Malt i dodenkop. Hensatt i tårnet. H. 98 cm, setet 42,5 cm x 42,5 cm.

Lenestol fra 1700-årene. Buet sarg med initialer AR (ant. Anna Ramus). Svakt krummede ben med skjellmotiv. H-kryss med knekk. Sveifet ryggbrett, buet topp med skjellmotiv. H. 109 cm, br. over armlener 56 cm, dybde 50 cm.

4 brudestoler, nye barokk-kopier med rødt ullstoff på sete og rygg. Innkjøpt for gave 1953.

Håndkleholder, skåret av vridd bjerkegren. Initialer PF 1826. H. 62, br. 59 cm.

====Offerkar====
Almissesamler (NF 169-02. Kat. 1901 nr. 315). Pose sammensatt av ett gult og 3 røde silkestykker, fôret med rød vadmel. Har tidligere (kfr. kat. 1901) vært festet til stang med jernring og har hatt bjelle, men dette mangler. Diam. 14 cm, h. 14 cm. Ant identisk med den «gammeldagse pung» med bjelle som omtales 1739. En ny sortmalt tavle † nevnes samtidig.

Blokk, dannet av 4 furufjeler, sammenføyd med trenagler og forsynt med jernbånd i nedre del. Kasseformet lokk med sinkede hjørner og 3 parallelle jernbånd, to går fra hengslene på baksiden og tvers over lokkets topp og forside. Det midterste bånd, som er kortere, er gjennombrutt av pengesprekk. På to av sidene sitter store, firkantede, kasseformede låser. H. 71, br. og dybde 22 og 23 cm.

====Diverse====
''Fyrfat''† «l lidet Malm jern fyr fad at bære varme udi» (1739).

''Bjørneskinn,'' del av, opphengt på sydveggen ved siden av prekestolen. (Årsb. 1882). Ifølge tradisjonen fra bjørnen som ble skutt i Hedalen kirke (Hegna s. 144). H. 137 cm, br. nederst ca. 35 cm.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården omgis av stenmur. Den er blitt utvidet 1903, 1924 og 1955. Utvidelsen 1924 ble foretatt i forbindelse med oppførelse av et gravkapell som ble innviet 1926.

''Nordre kirkegårdsport'' har et overbygg med sadeltak tekket med tegl. Portbygget dekker en grunnflate på 2 x 2 m og er ca. 2 m høyt til taket, som har møne nord—syd. En stolpe i hvert hjørne bærer en bjelkekrans under taket. Nordre og søndre vegg har utvendig stående bordkledning, mens østre og vestre vegg åpner seg i full høyde. Vestveggen har tofløyet grind av stående bord med utsveifet toppstykke. Portbygget har vannrett himling i nivå med bjelkekransen og gavlene er bordkledd.

På kirkegårdsmuren er satt opp en del støpejernskors fra 2. halvdel av 1800-årene, i syd et kors i pseudorokokko og i sydvestre hjørne et lignende kors. I sydøstre hjørne et kors med gjennombrutt flamboyantmotiv i armendene og midt på østmuren et lignende kors. Videre er det kors med trepassformede armender i nordvestre og nordøstre hjørne. Fragment av gravsten med årstall 1787. Blant gravmæler på kirkegården er det et jernkors, dobbeltstøpt med englehode som danner runding i krysset, ant. Bærums verk (sml. ANN kat. 819). Reist over Maren Johanne Skougstad f. Huus f. 1797 g. med lensmann Skougstad, d. 1840. På baksiden innskrift over to barn, Gabriel og Peter Andreas. H. 190 (uten sokkel), br. 120 cm.

====Diverse====
''Lysskjold.'' Diverse lysskjold er henlagt i tårnet, samtlige av bemalt messingblikk, ordinær type med kranium, ljå og palme. Enkelte er defekte og mangler kranium, a-b) initialer BB, c-d) initialer MS, e-f) initialer VS, som dekker eldre innskrift, g-h) initialer KF, i-j) initialer GGF, k-1) initialer EE, m-n) initialer OHO.

''Likbåre'' (NF. 177-02) av tre, sort- og hvitmalt. Innskrift: «For», «Bag», Ano 1790». H. 50,5 cm, L 348 cm, br. 81,5 cm.

''Spade'' til jordpåkastelse (NF. 168-02), furu, profilerte ledd øverst, på skaftet og nederst ved bladet. Merket «MOD 1721, Strande» (Marit Olsdatter Strande). Beiset sort. L. 60 cm, br. 11,5 cm.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet,'' Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1675 (besikt. 21.8), 1685 (invl.) Regnsk. 1695, 1697—99, 1707, 1739 (besikt. 7.11),1802.
# ''Riksarkivet.'' Kirkedep. visitasberetn. 1821,1825.
# ''Diverse.'' Kallsb. 1732 samt Peder Herslebs journal (Norderhov sogneprestembede).
# Kirkedeptets arkiv 1903, 1924, 1955.
# Anders Bugge; Mulige stavkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv).
# Opplysninger ved Ingeborg Elsrud 1985.
===Trykte kilder===
# DN V 841 «Vike sokn j øfre Ardalenon a Ringerike». DN VIII 619 (1529) «i Wighe zoghen.»
# JNV s. 280 «Viger kircke i øffre Ordal ... er en tre kircke. Der giøres och ingen tienniste.»
# ''Årsb.'' 1882, s. 195.
# L. Dietrichson, «Supplement til Norske Fornlevninger,» ''Årsb.'' 1888 s. 101
# Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi», ''Top-Journal'' 1802—05, s. 170.
# Kat. 1901, nr. 312, 313a, 314.
# Hans Hegna, ''Ådal 1814—1914,'' Drammen 1957.
# Andreas Gjerdi, ''Kirkene på Ringerike,'' Oslo 1973, s. 44—47.
=====Oppmålinger=====
# J. Hals Frølich uå. 5 blad (Schirmers saml.)
# Lars Backer 1921. 3 blad.
# Håkon Christie 1964. 12 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Viker kirke Fasade1.jpg|
Fil:Viker kirke Fasade2.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Viker kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Viker kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Viker kirke Koret.jpg|Koret
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Viker kirke Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Viker kirke Døpefonten1.jpg|Døpefonten
Fil:Viker kirke Over dopefont.jpg|Døpefonthimling
Fil:Viker kirke Prekestolen1.jpg|Prekestol
Fil:Viker kirke Orgelet1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Viker sokn]]
[[Kategori:Ådal prestegjeld]]
[[Kategori:Ringerike]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Ringerike kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Veme kirke

2025-08-27T11:43:27Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Kirken ligger ca. 15 km vest for Norderhov kirke i den sydvendte siden av Soknedalen. Tomt til kirke og kirkegård ble gitt av Karen Oppen. Kirkegården heller mot syd. Nedenfor kirkegården går Bergensbanen og riksveien mellom Ringerike og Hallingdal. Kirkegården, som var omgitt av hvitmalt trestakitt, ble utvidet mot nord 1968 og har fått nettinggjerde.

===Bygningen===
Planene til Veme kirke ble utarbeidet av arkitekt J. O. Hjorth. De fikk offentlig godkjennelse i juni 1893, og 6. desember samme år kunne kirken innvies. Til kirkens 75-års jubileum 1968 ble det foretatt ubedrings- og forandringsarbeider etter planer utarbeidet av arkitekt Bjarne Hvoslef.

Kirken har rektangulært skip, smalere, rett avsluttet kor i øst og vesttårn med trappehus på hver side. På korets nordside er et sakristi og på sydsiden et rom for dåpsbarn; begge har sadeltak med møne nord-syd. Murene er oppført av rød teglsten med hvite fuger og har usedvanlig kraftig aksentuering både i relieff og farve. Gavlmurene går noe opp over takene og er avdekket med sinkplater. I hjørnene springer dessuten gavlmurene frem foran langmurene og danner hjørnepilastre. Langmurene i skipet deles i 5 felter av 4 pilastre som innvendig springer frem i to trinn. Utvendig er både hjørnepilastrene og mellompilastrene hvitpusset og har trukket staffprofil langs kantene. Nedre del av langmurene, som er tykkere enn øvre del, er også hvitpusset og avsluttes oventil med et murbånd med skrå overflate i flukt med vinduenes sålbenk. I samme nivå har pilastrene et skrått avdekket fremsprang. Pilastrene avsluttes oventil med en tilsvarende skråflate under den hvitpussede gesims med kraftig, trukket profil. Hvert av de 5 felt i skipets langmurer har et spissbuet vindu. Utvendig har vinduene hvitpusset innfatning med trukket staffprofil langs sider og bue. Vinduene er forholdsvis lave og brede. I 1967—68 fikk nordsidens vinduer murte innfôringer og ble forandret til smale og høye lansettformede vinduer. Samtidig ble murenes pussede innsider dekket med isolasjonsplater. Korets østmur hadde opprinnelig to vinduer, men de ble gjenmurt ved samme anledning og står nå som hvitpussede blendinger. I stedet ble det anlagt et smalt, lansettformet vindu i østre del av korets nord- og sydmur.

Pilastrene på innsiden av skipets langmurer korresponderer med takstolen, som har sperrer og saksesperrer. Pilastrene avsluttes imidlertid ca. 1,5 m under taket og danner opplegg for en trekonstruksjon som understøttelse for takstolen. På pilasterens ytre ledd står stolper som bærer en langsgående drager. Fra stolpe til drager går skråstrever som er krumteljet på undersiden, slik at to skråstrevere utgjør en bue over sitt felt av veggen. På pilasterens indre ledd står en stolpe som understøtter saksesperren, og fra stolpe til saksesperre går en skråstøtte understøttet av buekne. Takstolen avstives med hanebjelke som i endene understøttes av loddrette stolper, hvis nedre ende er avsluttet med en dreiet knapp under saksesperrene. Himlingen av staffpanel hviler på åser over hanebjelke og saksesperrer. Midtre del av himlingen er altså vannrett og hevet noe over den skrå himling i sidefeltene. Koret har ikke hanebjelke i sin takstol og har heller ikke hevet himling i midtre del. En bred spissbuet åpning forbinder kor med skip. Gulvet i koret er hevet to trinn over skipets gulv. I 1967—68 fikk koret og midtgangen i skipet gulv av røde teglfliser.

Sakristiene har dør til koret, og gavlene har spissbuet vindu flankert av slanke blendinger. Mellom sakristiene og skipets østmur er et lite vindfang med pulttak ut fra kormuren. Vindfanget har dør til sakristi i øst og til skip i vest, og dessuten dør til kirkegården. Sakristienes og vindfangenes tak er tekket med sinkplater.

Vesttårnet er delt i halv høyde av et vannrett, hvitpusset murbånd med trukne profiler. Trappehuset på tårnets nord- og sydside avdekkes med pulttak som går ut fra tårnmuren like under murbåndet. Trappehusenes vesthjørne har hvitpussede hjørnepilarer som avsluttes med fiale. Vesttårnets vesthjørner har samme slags pilarer med samme høyde; de avsluttes med skråavdekning like under murbåndet. Hjørnepilarene flankerer tårnets vestportal som har spissbuet overdekning og hvitpusset omramming med profilerte resesser. Portalen har rektangulær, tofløyet fyllingsdør som er kledd med stående staffpanel utvendig. Det spissbuede felt over døren har glass. Fra tårnfoten til skipet er det en bred portal med stikkbue-overdekning. Portalen har tofløyet fyllingsdør. I nord og syd har tårnfoten stikkbueoverdekket åpning til trappehus med trapp til tårnets annen etasje, som har dør til galleri og belyses av sirkulært vindu i vest. I øvre del har tårnets murer en bred blending med hvitpusset omramming. Murbåndet i tårnmurenes halve høyde danner blendingens bunn, mens dens spissbuede overdekning avsluttes like under tårnets hvitpussede gesims. Blendingens nedre del har 3 lansettformede blendinger, og den midtre danner vindu som belyser tårnets tredje etasje. Klokkestuen i fjerde etasje har en stor lydglugge i hver av tårnets 4 murer. Tårnet har pyramideformet hjelm som bærer spir med kule og fløy. Såvel hjelmen som skipets, korets og trappehusenes tak er tekket med små, tungeformede skifer.

===Interiør===
Interiøret er preget av oppussingen til 75-årsjubileet 1968, gjennomført under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef med Odd Helland, Riksantikvaren, som farvekonsulent. De tidligere farver var fra 1937, etter forslag av Domenico Erdmann. Murene var da pusset og malt i grågrønt med mørkere grønt brystpanel med sort list. Himling og gulv var malt i mørkt grått. Vinduene hadde mattglass med innfelte kristne motiver. I 1968 fikk interiøret disse farver: Lyst gråhvite vegger. Staffering i gråbeige og grårødt. Grå strekkfisker. Himlingene ble malt i gult. Skipets himling har grå åser og rødbrune sperrer, korets himling grå åser og sperrer.

Ved oppussingen 1968 ble alteret, som tidligere sto fritt, flyttet inn til veggen. Prekestolen, som sto ved korbuens nordside, ble flyttet til skipets nordside. Døpefont og klokkerbenk beholdt sin plass på sydsiden i skipet. Benkene ble flyttet helt ut til nord- og sydveggen. Ovnene i skipets østre del ble fjernet. Vinduene fikk Gøtheglass med diagonalt stilte blysprosser.

===Inventar===
Inventaret fra 1893 ble ant. tegnet av arkitekten J. O. Hjorth.

====Altertavle====
Altertavle i nygotikk med maleri av Oppstandelsen, kopi etter Tidemand ved Christen Brun. Farver fra 1968: grårødt med staffering i grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere mørkegrønt med gull). Altertavlen var gitt av Jens O. Drolshammer, Elise Drolshammer, Gudbrand Olsen og Fonkalsrud kvinneforening.

Kneleskammel, trukket med rød plysj.

====Alterring====
Alterring, rund med kvadratiske fyllinger hvori firpassmotiv med smale lister. Farver fra 1968: grårødt, grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere mørkegrønt med gull). Knefallet, tidligere trukket med rød plysj, fikk skinntrekk 1968.

====Døpefont====
Lav, 4-kantet kum, konisk 4-sidet skaft med fylling på hver side. Lav, 4-sidet fot. Farver fra 1968: grårødt med grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere grågrønt med staffering i mørkebrunt og gull).

====Prekestol====
3 fag. Brede ramtrær og stor kvadratisk fylling med firpassmotiv av smale lister. 4-sidet, konisk fot med fylling. Lav sokkel. Farver fra 1968: grårødt med grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere mørkegrønt med staffering i gull.) Karmen var tidligere trukket med rød plysj med gullfrynse.

Lesepult med 4-sidet, konisk skaft. Farver: grårødt, grått, brunt og gull.

====Benker====
Benker† med sveifet vange, opprinnelig eketresmalt, i 1937 malt grårosa med staffering i sort.

Nye benker 1968 med rektangulære vanger, forsynt med speilmotiv samt topplist som fortsetter langs ryggen. Farver: grårødt med grå speil og staffering i brunt.

====Galleri====
Galleriet er lagt opp i muren og understøttet av to søyler ved midtgangen. Midtpartiet er forhøyet og brystningen trukket noe frem. Farver fra 1968. (Tidligere mørkegrønn brystning, grå søyler og bjelker.)

====Orgel====
Disposisjon: Røhrfløyte 8', Gamba 8', Principal 8', Salicional 4', Subbas 16', Pedalkoppel og Tutti. Fasade i nygotikk med lydende piper i 3 felter. Farver fra 1968: grårosa med grått og gull. (Tidligere mørkegrønt med staffering i gull.)

====Rituelle kar====

Kalk og disk, sølv. Stpl. DavidAndersen. Ny krans, stpl. Th. Marthinsen. Gitt av provst Michael Johan Færden.

Oblateske og kanne, plett.

Dåpsfat, plett. 4-kantet, tilpasset døpefonten, med rund skål, omgitt av innskrift med fraktur: «Gaar hen og lærer alle folk og døber dem i Navnet Faderens og Sønnens og den Hellig-Aands». Bladmotiv i hjørnesviklene. Mål 47x47 cm.

Kanne til dåpsvann, plett, fra 1927.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med kniplingskant. (Maskinkniplet.)

Alterduk, hvit lin med svartsømsbord (kristogrammer og kalker). Brodert og gitt av Fonkald kvinneforening.

Antependium, rød plysj.

3 messehagler, a) Rød plysj med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. H. 93 cm, br. 55 cm. b) Rød med kors på ryggen, brodert kristogram på brystet, c) Grønn lin fra DNH etter tegning av Birte Arneberg. Kors med blomsterkrans på ryggen. Treenighetssymbol på brystet. Gitt i anl. av Ivar Ulvens begravelse 1978.

====Lysstell====

Alterstaker, plett. I følge innskrift gitt av sognets kvinner 6.12.1893. H. 34 cm.

To små plettstaker.

To 12-armede messingkroner.

16 3-armede lampetter og en 2-armet lampett.

====Klokker====
To stykker a) «Støbt af Lars Rustad Aar 1887. Utstyrt med riksvåpen og oval medaljong med figurscene, ant. julenatt. Diam. 75,5 cm. H. med krone 72 cm. — b) «Støbt af O. Olsen & Søn. Nauen pr. Tønsberg 1893. Diam. 69 cm. H. med krone 66 cm.

====Møbler====
4 stoler, høyryggede regencekopier. Vevet trekk, grønt med motiv i ryggen, to har kristogram, to har due.

====Offerkar====
Offerskål, plett, gitt av Heggen kvinneforening 1976.

===Kirkegård===
Kirkegården ble utvidet mot nord 1968. Den er omgitt av nettinggjerde. Tidligere hadde den gjerde av liggende hvitmalte bord. Inngang fra vest.

''Bårehus'' murt, med gavl av tre, oppført på kirkebakken.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kallsbok (Norderhov sogneprestembede).
# Kirkedeptets arkiv(1892—93).
===Trykte kilder===
# ''Norderhov'' (red. August Steinhamar), Kra. 1914.
# Andreas Gjerdi, ''Kirkene på Ringerike,'' Oslo 1973, s. 42—43.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Veme kirke Fasade1.jpg|
Fil:Veme kirke Fasade2.jpg|
Fil:Veme kirke Klokketårnet.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Veme kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Veme kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Veme kirke Koret.jpg|Koret
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Veme kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Veme kirke Prekestolen1.jpg|Prekestol
Fil:Veme kirke Orgelet1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Norderhov og Ask sokn]]
[[Kategori:Norderhov prestegjeld]]
[[Kategori:Ringerike]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Ringerike kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Veikåker kapell

2025-08-27T11:42:33Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
Planen om å bygge et kapell for nordre del av bygden hadde vært fremme ved flere anledninger, men tok form 1919, da gårdbruker Thor Wegager ga tomt til kapellet på Stavenesodden. Her ble det anlagt kirkegård, som ble innviet 1928, og 2. juni 1933 forelå kongelig resolusjon om at det «... oppføres et kapell på den dertil utsette tomt av Veikåker kirkegård ...». Tegninger til kapellet var utarbeidet av arkitekt Sigurd Trøim. Kapellet kunne innvies 28. september 1934. Tømmer, det meste av pengemidlene og inventaret var innkommet som private gaver.

Kapellet ligger ved Krøderens østbredd i en helling ca. 100 m fra stranden. Riksveien fra Oslo gjennom Hallingdal går ca. 50 m øst for kapellet. Kirkegården omgis av nettinggjerde.

===Bygningen===
Kapellet er laftet opp av tømmer som en lang, rektangulær bygning med sadeltak. Over vestgavlen sitter en takrytter. Kirkens hovedinngang er i vestgavlen. Utenfor den ble det 1967 bygget et åpent bislag. Innenfor portalen er det vindfang med oppgang til galleriet. Østre del av bygningen er adskilt fra kirkerommet med en tømmervegg og inneholder sakristi og rom for dåpsbarn. Rommene har vindu mot øst, dør mot kirkerommet i vest og dør til en felles forgang med dør i østgavlen.

Tømmerveggene er avteljet både utvendig og innvendig og står uten kledning eller panel. Gavltrianglene er oppført av bindingsverk og har utvendig tømmermannskledning. Kirkerommets langvegger er delt i 4 like store felter av 3 par strekkfisker. Hvert av de østre 3 feltene har ett rektangulært vindu med 3x5 ruter. Frittspennende loftsbjelker tvers over kirkerommet forbinder langveggenes strekkfisker. Kirkerommet overdekkes av et tretønnehvelv festet til ribber som er hengt opp i takstolen. Den består av sperrer og saksesperrer som er avstivet med to sett hanebjelker. Takene var opprinnelig tekket med treflis (stikker), men fikk 1967 rustbrune eternitskifer, som ligger på lekter direkte på åsene uten bordtak. Den firkantede takrytteren over vestgavlen er oppført av bindingsverk som er kledd med tømmermannskledning. Vestveggens kledning går i ett med kledningen på vestgavlen. Takrytteren har pyramideformet tak som er tekket med eternitskifer. Pyramidetaket ender i en høy og slank 8-kantet spiss som er tekket med kobber. Den bærer spir med kule og fløy med årstallet 1929.

===Interiør===
Døpefont på sydsiden i koret. Klokkerbenk bak døpefonten. Prekestol på nordsiden i korskillet. Over inngangen i vest et galleri med harmonium. Ovnsfyring supplert med elektrisk oppvarming. Elektrisk lys.

====Farger====
Grå vegger, grå skymaling i himlingen. Lister i brunt. Grått gulv.

====Lys og varme====
Ovnsfyring supplert med elektrisk oppvarming. Elektrisk lys.

===Inventar===
====Alter og altertavle====
Alter og altertavle står helt inne ved veggen. Altertavle, døpefont og prekestol var gitt av ingeniør Sverre Thune. Alteret er oppført av liggende bord, malt med brunrød svamp-marmorering og med kristogram i gull på forsiden. Altertavlen har oljemaleri med Den gode hyrde, malt av Per Vigeland 1933. Bred, rektangulær ramme med skårne englehoder i hjørnene og midt på hver av sidene. Malt i marmorert mørkebrunt med gullstaffering. På tavlens høye understykke skåret og forgylt innskrift: «Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». Over altertavlen en skåret kalvariegruppe, utført av treskjærer Klyver Rykken etter tegning av arkitekt Trøim.

====Alterring====
Alterring, rund med 6 balustre som har skåret akantusmotiv nederst. Farver: grønt med gullstaffering. Skinntrukket knefall. Brunt håndbrett.

====Døpefont====
Døpefont, timeglassform med geometriske motiver skåret på øvre og nedre del. Farver: grønt i mørk og lysere tone samt gullstaffering.

====Prekestol====
Prekestol, halvrund med utskåret brett på fremsiden, motiv: akantusranker og medaljong med Guds lam. Gråmalt med brune kanter. Blått brett med gullstaffering. Guds lam umalt med rød fane med gult kors.

====Korskille====
Korskille, brystning med fyllinger og over denne høye, dreiede balustre med utskåret bladkalk øverst og bossemotiv nederst. Profilert kronlist med skåret motiv. Farve: Grå fyllinger i brunt ramverk, sorte balustre med gullstaffering. Kronlisten brun med grønt og gull.

====Benker====
3 liggende fyllinger i ryggen. Enkel, sveifet vange på hver side. Farve: blågrått, ådret.

====Galleri====
Galleri med drager lagt opp i veggen og støttet av to søyler ved midtgangen. Bjelkehodene er synlige over drageren. Brystning med 3 liggende fyllinger i enkelt ramverk. Farver: Grått med staffering i mørkebrunt. ''Harmonium'' merket «Kotykiewicz» på pedalene. På lokket leses: «Til Amund og Elief Ringnes’ fødebygd fra A/S Ringnes Bryggeri».

====Rituelle kar====

Kalk, disk, oblateske og særkalker, plett. Oblatesken har heklet hylster. Dåpsfat, barokktype med 3 fisk i bunnen. Tinnkanne til dåpsvann, merket «NEA tinn, Norway».

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med hullfall. Bred, heklet blonde med kors, Jesu monogrammer og nadverdsymboler i mønsteret.

Antependium, rødt med kristogram brodert i gult på midten og korsmønstret stolpe på hver side. Ant. fra DNH.

Messehagel, rød. På baksiden utbrodert kors. På forstykketJesu monogram over hjerte. Ant. fra DNH.

Prekestolklede, gulhvitt lerret, med rødt kors og gullbånd.

====Lysstell====

Alterstaker, utskåret med balusterformet skaft og lav, rund fot. Farve: grønn med gullstaffering. Forært av ingeniør Sverre Thune.

To messingstaker, barokk type med vridd skaft. Stpl. Norway Pewter. Forært 1962.

Lysekrone, messing, 16-armet, barokktype, for elektrisk lys. To tilhørende lampetter for elektrisk lys.

====Klokke====
Klokke støpt av O. Olsen & Søn 1928. Forært av fru Berthe Skinnes og Th. G. Vegager (Veikåker).

====Nummertavler====
Nummertavler med dobbeltbuet topp.

====Møbler====
4 stoler fra 1880-årene. Dreiede forben. Skinntrekk, fastslått med messingstifter på rygg og sete.

====Blomsterbegre====
Blomsterbegre, to stk. plett.

====Diverse====
Mønstrede bomullsgardiner.

Rød kokosløper.

===Kirkegård===
Kirkegården omgis av nettinggjerde med jernport.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedep. Arkivalia 1928, 1933.
# Kallsbok for Sigdal prestegjeld 1934.
===Trykte kilder===
# T. Myhre, ''Hallingdalens historie'' IV, Drammen 1934, s. 383.
# Olav Bjartli, ''Kirkens spor i fedres jord.'' Skien 1953, s. 148 - 150.
# Andreas Mørch, ''Krødsherad,'' bd. 3, Drammen 1976, s. 901 f, 909.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Veikåker kapell Fasade 1.jpg|
Fil:Veikåker kapell Fasade 4.jpg|
Fil:Veikåker kapell Hovedinngang.jpg|
Fil:Veikåker kapell Tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Veikåker kapell Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Veikåker kapell Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Veikåker kapell Alterbildet.jpg|Alterbildet
Fil:Veikåker kapell Døpefonten 2.jpg|Døpefonten

Fil:Veikåker kapell Orgelet 1.jpg|Orgelet
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Krødsherad sokn]]
[[Kategori:Krødsherad prestegjeld]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Krødsherad menighetsråd]]
[[Kategori:Krødsherad kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Veggli kirke

2025-08-27T11:41:42Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
Sognekirke en tid i middelalderen, senere anneks til Rollag.

Den eldste kjente kirken, en stavkirke, ble revet 1861, etter at en ny kirke bar blitt oppført to år tidligere.

Veggli-bygden ligger i dalsiden vest for Numedalslågen, ca 8 km nord for hovedkirken. Stavkirken lå på sydsiden av den gamle veien gjennom dalen, ved veidelet der Telemarksveien tar av over fjellet mot vest. Nord for veidelet ligger Mykstu-gårdene, som man antar har vært bygdesentrum i eldre tid (Alexander Bugge, s. 119). Rett syd for veidelet og den gamle kirkegård ligger Veggli gård, som var prestegård.

Den gamle kirkegården er bevart, omgitt av stenmur. Den har inngang med overbygget port mot nord og mot syd. I 1754 ble det oppført et hus for tjære og materialer ved kirken. Inntil kirkegårdens vestside lå en kirkestue som ble flyttet til den nye kirken da den ble reist.

Den nye kirken ligger på nordsiden av den gamle veien, rett øst for den gamle kirkegården. Ny kirkegård ble anlagt øst for kirken omkring 1880.1 1913 fikk man dessuten ny gravplass lenger nede i bakken, syd for den gamle veien.

Den nye veien svinger opp mot veidelet nord for kirken. Mellom kirken og veien lå tidligere den gamle kirkestuen. I 1970-årene ble den revet og erstattet av et bårehus.

===Stavkirken===
====Bygningen====
Da kirken ble revet 1861, var den preget av de omfattende forandringer den gjennomgikk i 1600- og 1700-årene. Det kjennes ingen avbildninger av kirken, og de skrevne opplysninger gir ikke noe fullstendig bilde av den. Arkitekt Chr. Christie laget en måleskisse av det han oppfattet som kirkens opprinnelige deler og hans oppmålingstegninger som består av plan og tverrsnitt av skipet gir et visst inntrykk av stavkirken.

Ifølge Christies tegninger har kirken opprinnelig vært et lite stavbygg med rektangulært skip og smalere kor. Skipet har vært ca 5,70 m langt og ca 4,60 m bredt. Veggene har vært ca 3,75 m høye og har båret en takstol som har vært åpen til mønet. Skipets østvegg har hatt korbue flankert av utskårne staver som har opptatt sideveggene i koret Koret har bare vært ca 2 m bredt, lengden er ukjent. Det stavbygde koret ble ant. revet 1684. Da heter det nemlig «Forbedret med det øverste Chor eller Sanghus, som er tømret, og blev tillige malet.» Det nye kor har altså vært oppført av lafteverk og har kanhende hatt samme bredde som skipet, slik at skip og kor har utgjort en langkirke. Hovedkirken var nemlig blitt utvidet slik noen år tidligere. Den neste utvidelse fant ifølge kallsboken sted 1704-08, da «blev de 2 Tver-Vinger bygd dertil af Rejse-Verk». Det er rimelig å anta at man har fulgt samme fremgangsmåte som i hovedkirken i 1690-årene, hvor tverrvinger av stavverk ble oppført på skipets nord- og sydside. Den siste utvidelse som er dokumentert fant ifølge kallsboken sted i sogneprest Parelius’ tid (1752—73). Da ble et våpenhus oppført. I hans tid fikk hovedkirken også våpenhus, men her ble skipet først forlenget mot vest. Tilsvarende utvidelse nevnes ikke i Veggli. Her må våpenhuset ha vært oppført inn mot skipets vestre stavvegg.

''Veggene.'' Stavkirkens vegger kjennes utelukkende fra Chr. Christies tegninger av skipet. De har bestått av stående planker som har vært felt inn i en ramme bestående av sviller, hjørnestaver og stavlegjer. Det meste av veggplankene var blitt fjernet i forbindelse med kirkens utvidelser. Ved sitt besøk har Christie notert «... Veggene borte, kun stavene ved Koret og i Hjørnerne tilbage ...» Hjørnestavene har hatt sylinderiske baser som har vært avsluttet oventil med en dobbelt vulst, 12 cm høy. De to stavene som har flankert korbuen og opptatt korets langvegger har hatt en annen form enn hjørnestavene. Øvre ende av den ene staven ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling da kirken ble revet. Den siden som har vendt mot skipet er planteljet og har et sylindrisk kapitel med utskåret rankeornament. Kapitelet har markert korbuens vederlag. Over kapitelet har staven den karakteristiske avbladning som avsluttes mot undersiden av en utskåren dyremaske i stavens toppende. Østsiden av staven har gått frem i en kjøl og har opptatt korets sidevegger i en not. Korbuen har bestått av bueknær som har vært felt sammen under stavlegjen og avsluttet med en sats mot staven. Om koret fra 1684 heter det at det var oppført av tømmer og at veggene ble malt innvendig. Man må da anta at tømmerveggene har vært planteljet innvendig. De tverrvinger som ble tilføyet 1704 — 08 skal ha vært oppført av reisverk. Ved denne anledning må plankene i skipets langvegger være tatt ut, og de kan være gjenanvendt i de nye tverrvinger. I 1720 ble vingene oppveiet og bundet til kirken med jernhaker. Kirken ble kledd med 20 tylter bord 1732 og veggene ble tjærebredd. I 1736 nevnes at det trengs «... Bord Klædning paa dend vestre side af Choret...»

''Portaler,'' de skriftlige kilder nevner bare en portal, den store kirkedør i skipet, men den omtales som om det eksisterte en mindre i koret. Skipets portal satt ant. i vestveggen, hvor det er angitt en døråpning på Christies grunnplan. Sogneprest Pareilus nevner at han har latt anskaffe «... Et Stort Laas til store Kirkedør, der Læses uden og inden ...» slik at han kunne holde døren låst under gudstjenesten.

''Vinduer.'' Om kirkens opprinnelige vinduer kjennes ingen opplysninger. Først da kirken ble utvidet med tverrvinger 1704—08, nevnes det at det ble kostet på vinduer. I 1732 heter det så at det ble betalt for «... En Deel nye Vinduer med Glassmester og Snedker til rammer og deris Indsettelse...» I 1736 pekes det på at skipet må få flere vinduer «... som dend ellers er for mørkt naar Kirke Dørren er tillugt..» I 1741 ble det satt inn to nye vinduer nederst i sidpet. Et vindu ved prekestolen omtaltes 1828.

''Tak.'' Stavkirkeskipets takstol gjør Chr. Christies oppmålingstegninger rede for. Skipet har hatt 3 fri sperrebind samt ett gavlsperrebind mot øst og vest. Gavlsperrebindene har hatt sperrer og hanebjelke som gavlveggenes planker har vært festet til. De 3 fri sperrebind har hatt sperrer og saksesperrer som har vært avstivet med ett sett hanebjelker. Sperrer og saksesperrer har vært felt sammen i fotenden, som har hvilt på stavlegjene. Mellom saksesperrenes fotender har det spendt bueknær som har vært festet til stavlegjen. Om takstolene over kirkens øvrige bygningsledd kjennes ingen opplysninger. Kirketakene ble reparert med spon i 1600- og 1700-årene og ble tjærebredd.

''Takrytter.'' Kirkeregnskapene omtaler takrytter, men nevner ikke noe om hvor den har sittet og hvorledes den har sett ut. Kan hende satt den midt på skipets møne, slik at den kom til å markere krysset, da kirken ble ombygget 1704—08. Første gang takrytteren omtales er 1577. Da hang det to klokker der. Den ble reparert flere ganger i 1700-årene. Sogneprest Parelius meddeler at det i hans tid (1752—73) ble anvendt 16 tylfter bord på takrytteren, hvilker tyder på at den er blitt bordkledd.

''Våpenhus, sval.'' Det kjennes ingen opplysninger om at kirken har vært omgitt av svalgang. Derimot har det ant. vært våpenhus foran skipets vestportal. Når det 1736 heter at det «... fattes Dør for den nederste for Dør ...» kan det siktes til et bislag med to halvdører, en øvre og en nedre. I sogneprest Parelius’ tid (1752-73) ble «... Denne Kirke forbædret med et nytt vaabehuus ...».

''Sakristi.'' Kirken har ant. manglet sakristi inntil 1748. Da ble det oppført et laftet sakristi med gulv, tak, dører og to vinduer. Sakristiet ble panelt 1752 med 4 tylter bord. Det nevnes ikke hvor sakristiet sto.

''Himling, gulv.'' Det nevnes ikke noe om himling og gulv i kirkeregnskapene. Man må anta at kirken har hatt tregulv. Takstolen i skipet tyder på at det ikke har vært himling her opprinnelig, men det er sannsynlig at de tilføyde bygningsledd har hatt flat himling.

''Treskurd.'' Chr. Christies oppmåling viser at stavene ved korbuen hadde avbladning og dyremaske øverst. Den nordre staven hvis øvre del er bevart (UO nr. 3017) har dessuten et sylindrisk kapitel under avbladningen. Kapitelet har to skårne, symmetriske sammenbundne ranker, innrammet av vulst nederst og tunget bord øverst. Staven har spor av bemaling (se nedenfor under farveutstyr).

====Interiør====
Man har få opplysninger om stavkirkens interiør. Ifølge muntlig overlevering var den «fint måla innvendig». Sannsynligvis har den hatt dekorasjoner som har ligget opp til dalens øvrige kirkemaleri. Regnskapene forteller om malerarbeid både i koret som ble oppført 1684 og vingene som ble føyet til i 1722, og det er nærliggende å anta at dekorasjonene har vært av samme karakter som de samtidige dekorasjoner i Rollag. De eneste sikre holdepunkter for dekor er farvene på den bevarte korbuestaven. (UO nr. 3017). Dyremasken har rester av blått. Kapitelet har rød ranke på blå bunn. Det mellomliggende parti har spor av rødt som senere er marmorert i blågrått med gråhvite og sorte årer. Den samme marmorering finnes på partiet under kapitelet og på baksiden som vendte mot koret. Det er uvisst om de eldste farver skriver seg fra middelalderen. Vel så trolig er det at de skriver seg fra 1600-årene, idet man må regne med at Veggli er blitt malt opp i sogneprest Winthers tid i likhet med de øvrige kirker i prestegjeldet

Marmoreringen skriver seg ant fra 1700-årene. Forøvrig er det diverse dekorerte materialer i bygden som sies å skrive seg fra kirken. På Søre Kjemhus er det to dekorerte panelingsbord på gavlveggen i stuen mellom kråskapet og vinduet. Bordene er 135 cm høye og har samlet br. 45 cm. De er malt i blågrønt med motiver i gråhvitt og brunrødt med sort kontur. Motivene er to kuer og en gris, derover fugl, to ryttere og en hare, øverst en mann med utstrakte armer. Motivene er således av utpreget profan karakter og ant. har de tilhørt en høysetetavle opprinnelig.

En rosemalt dør hos Ola Svensplass skal skrive seg fra kirken. På loftet i gamlestua på Brekshaugen skal det være en rosemalt bjelke fra kirken, den er senere innkledd. Videre skal det være noen dekorerte bord fra kirken i himlingen på kjøkkenet på nedre Kirkjorden. Disse er senere underkledd. Ifølge muntlige opplysninger var de ikke rosemalt.

====Inventar====
Regnskapene 1721—23 forteller om altertavlens fornyelse og forgylling samt «heele Kirkens Maling».

''Altertavlen''† ble «ziirligere» staffert enn før. Øverst på tavlen sto skrevet: «Kong Friderich regjerede Bisp Deichmand stod for geistlige Da Presten Augustinus Flor lod hermed pryde dette Chor.» Alterbildet forestilte nattverden og under bildet sto: «Her faaes Guds Søns eget Kjød Foreenet med vælsignet Brød. I Viinen samme Frelsers blod hand flyde lod til sjæle Bod.» I 1763 fikk kirken ny altertavle (se under den nye kirken).

''Alterringen''† hadde tralverk som ble malt med limfarve 1752. Knefallet ble trukket med rødt geiteskinn ved samme anledning. Det var lite og ga bare plass for 6 altergjester.

''Døpefonten'' ble overført til den nye kirken (s.d.)

''Prekestolen''† fikk «pulpet» 1767/68 i likhet med de øvrige kirker i prestegjeldet.

''Skriftestolen''†'' som'' ble oppført i sakristiet fra 1748, hadde tralverk med dører og knefall som ble trukket med rødt geiteskinn, i likhet med knefallet rundt alteret.

(Øvrig inventar, se under den nye kirken).-

==Kirken fra 1859==
I midten av 1800-årene ble den gamle kirken ansett for å være så liten og utjenlig at en ny kirke måtte bygges. Det forelå tegninger til ny kirke utført av arkitekt Chr. H. Grosch 1856, og tegningene ble i store trekk fulgt, da den nye kirken ble bygget under ledelse av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad. Kirken ble innviet 1859. Interiøret ble noe forandret i forbindelse med at et reparasjonsarbeide ble gjennomført 1940 etter planer utarbeidet av arkitekt Tormod Hustad.

===Bygningen===
Kirken er oppført av laftet tømmer som en rektangulær bygning med sadeltak og lengdeakse øst-vest. Foran vestgavlen står et vesttårn av bindingsverk. I kirkerommets østre del er et smalere kor med sakristi på sydsiden og rom for dåpsbarn på nordsiden. Gulvet i kirkens østparti er hevet to trinn over skipets gulv. Begge siderom har dør i kirkens østvegg og hvert sitt bislag med trapper som løper mot hverandre langs kirkens østvegg. Opprinnelig var ikke skilleveggene mellom koret og siderommene mer enn ca. 3 m høye og siderommene hadde ikke himling, slik at kirkerommet var åpent. Nordre rom var da sakristi med dør til prekestolen, som sto på skipets nordside. I 1940 ble kirkens østparti forandret. Siderommene fikk himling og skilleveggen mellom kor og siderom ble ført helt opp. Koret fikk spissbuet trehvelv og skipets østvegg og hele koret fikk vekselpanel. Åpningen til koret fikk spissbuet overdekning som korresponderer med korets hvelv.

Kirkens vegger hviler på grunnmurer av bruddsten. Langveggene deles utvendig i 3 felter av 2 par strekkfisk. Østre strekkfisk korresponderer med korskilleveggen. Østre og vestre veggfelt har hver ett høyt trekant-avdekket vindu med tresprosser. De østre vinduer belyste opprinnelig både siderom og kor. Det store trekoplete vindu i korets østvegg som vises på Grosch’ tegninger, ble ikke laget. Langveggenes midtre veggfelt har et bredt vindu bestående av 3 koplete vinduer av sidefeltenes type. Innvendig har langveggene strekkfisk som korresponderer med de utvendige. Dessuten flankeres hvert vindus innside av en strekkfisk. Mens kor og korskillevegg nå er panelt med vekselpanel, står skipets tømmervegger upanelt innvendig. Utvendig er kirken kledd med stående, falsede bord. Gavltrianglene og beslagene, som ikke er laftet, har utvendig tømmermannskledning og vesttårnet har samme slags kledning. Takstolen har sperrer avstivet med hanebjelke. Det tegltekkete bordtaket er lagt ut på åser båret av sperrene. Et par undersperrer går fra raften til hanebjelkene og bærer åser som danner opplegg for himlingen av vekselpanel.

Vesttårnet har en underbygning som tjener som våpenhus. En trapp på hver side i våpenhuset leder opp til et repos som har inngang til vestgalleriet og oppgang til klokkestuen. Underbygget har samme høyde som kirken og avdekkes med sadeltak. på dette hviler klokkestuen, hvis vegger er trukket ca 0,5 m inn. De har trekantavdekket lydglugge og avsluttes med gavl under klokkestuens kryssende sadeltak, som bærer en høy 8-kantet hjelm. Grosch' tegninger har en slankere overbygning. Klokkestuen er mindre og har ikke gavler og kryssende sadeltak. Hjelmen er kobberkledd og bærer kule og rikt smijernsspir med hane på toppen (se smijern). Under klokkestuens gavltriangler er lagt inn et vannrett, profilert veggbånd med utskåret list som danner tungebord. Tilsvarende list pryder undersiden av underbyggets takutsprang på vestgavlen. Til hvert av tårnets vesthjørner er festet en firhuggen bjelke som fortsetter opp over taket, hvor den er utformet som en fiale. Vestportalen har en rektangulær, tofløyet dør. Over en bred arkitrav sitter et trepassformet overlys oppdelt med diagonaltstilte tresprosser. Overlyset avdekkes med to lister som danner en gotiserende gavlform. Langs listenes underside er festet et utskåret ornament (løpende hund). Tårnet belyses av et høytsittende vindu i hver sidevegg. Vinduene består av 4 dvergvinduer av kirkens type, koplet i en rektangulær ramme.

====Smijern====
Vesttårnet har spir med S-formede, koplede smijernsforsiringer og fløy med hane. Muligens er dette overført fra stavkirken.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret og bak den klokkerbenken. Prekestol på sydsiden i skipet, med oppgang fra koret. I vest galleri med orgel. Ovnsfyring, elektrisk lys.

Interiøret ble gjennomgripende forandret i 1940 eller forslag av arkitekt Tormod Hustad (se under bygningen). Samtidig fikk det nye farver, dominert av mørkt gråblått på veggene. I 1967 fikk interiøret nye farver, som lå nærmere de opprinnelige, i skipet lyst gråblå vegger og hvit himling, i koret lyst gråhvite vegger med lysegrått brystningsfelt, grå dører og lys gråhvit himling.

===Inventar===
====Altertavle====
Altertavle, overført fra stavkirken, restaurert 1978 og anbrakt på skipets østvegg, nord for korbuen. Rokokkotavle med knekket topp. Kraftig profilert list. Midtfeltet omgis av smalere list, med enklere, knekket topp. Det har maleri av nattverden under flammerødt draperi. I forgrunnen grått og sort rutet gulv. Kristus sitter i blå kjortel med rød kappe. De andre kjortlene er i blått og hvitt. Rammen utenom maleriet er blå og har på hver side en vertikal gren med blomster og blader i gull. Øverst står følgende innskrift: «Denne Tavele Haver vi Givet Anno 1763 Knud Helgesen Wægelie Taallef Olsøn Kjemhus». Under nattverdbildet leses: «Her faaesJesu Guds Søns Kiød, forenett Med Velsignet Brød. Med Vinen samme frelsers Blod Hand flyde Lod til Synde Bod.» (Teksten ligger nær opp til teksten på den eldre altertavle, se under stavkirken). Ifølge kallsboken 1901 skulle tavlen være malt av en utenbygds mann ved navn Gaarder, men på tavlens bakside er malt med blått: «Fecit E. V. Dramm». (Ezechiel Christophersøn von Dram). H. 183 cm, br. 150 cm.

''Alterkors'' (kfr. det gamle interiørfotografi), med trepassformede armender, list langs kanten. Malt i hvitt med gull, br. 163 cm. Anbragt på alteret inntil kirken fikk sin nåværende altertavle. Hensatt ved inngangen til galleriet.

''Altertavle,'' utført og forært av sogneprest Sigurd Førde 1937. 3 etasjer, rikt utstyrt med skåret ornamentikk, til dels inspirert av altertavlen i Rollag kirke. 3 billedfelter hvori fremstillingen av Maria med nederst, Jesus og Nikodemus i midtfeltet og korsfestelsen med Maria og Johannes øverst. Vinger med akantus. Rik farvebruk, bl.a. brunt og mørkegrønt, med dominerende gullstaffering.

Knefall† tvers over koret inntil 1940. Balustre fra det er bevart på loftet. H. 47,5 cm.

====Alterring====
Alterring fra 1940. Dreide balustre, h. 41 cm, skinntrukket knefall. Ved østveggen avsluttes alterringen av kraftige meglere som danner sokkel for kandelabre. Farve: Gråblå balustre.

====Døpefont====
Døpefont Middelaldersk. Rund kleberstenskum uten avløpshull. Øverst langs kanten utvendig en vulst med enkle skråsnitt som muligens skal angi repstav. Diam. 50 cm, h. ca. 23 cm. Kummen er anbragt i en kraftig, skåret trefot med grunn fordypning og bredt, gjennomløpende hull. Midtpartiet er innsnevret og forsynt med skåret skråbåndsvulst som ligger utenpå et belte av skiver. Skivene er formet med buer og sagtannmotiv øverst og «spon» nederst. Langs fotens nedre del løper et rilleprofil. H. 51 cm, diam, nederst 58 cm. Til foten hører et trelokk, laget av ett stykke. På toppen en stor jernring, dessuten en liten ring på den ene siden. To lag overmaling ble fjernet i 1970-årene. Diam. 46 cm. Toppringen diam. 13,5 cm. Sideringen diam. 5,2 cm.

====Prekestol====
Prekestol fra 1859. 5 brede og to smale fag. Enkle fyllinger og glatt felt under kronlisten. Karnissprofilert bunn på 8-kantet fot med hjørnelister. Farve: Hvitt, lysegrått med gullstaffering.

====Korskille====
Korskille fra 1940, formet som lav, lukket skranke med treverk som danner spissbuede fyllingsmotiver mot skipet. Kraftig firkantet megler mot midtgangen. Farver: Lysegrått med fyllingsmotiver i gråhvitt.

====Benker====
Benker fra 1859, smale, sveifede vanger. Rygg av liggende bord. Farve: Opprinnelig gullbrunt, siden 1967 bondeblått.

====Galleri====
Brystningen fornyet 1940, lukket bakside, forsiden har treverk som danner rammer for smale, liggende felter. Farver: Lyst blågrått med gråhvite felter.

====Orgel====
Harmonium, merket «The D. W. Karn Co ltd. Woodstock, Canada». Erstattet av orgel, bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrik 1969. Fem stemmer.

====Rituelle kar====

«l liden sølv forgyldt Kalk og Disk» (invl.ca 1700 og 1733). Ant. identisk med kalken som fantes i kirkestuen 1901, men som nå oppbevares i Rollag. Lav, forgylt kupa, 6-knoppet nodus hvorpå gravert IHESVS, 6-kantet, traktformet, 6-bladet fot, rett standkant med riller. H. 15,1 cm, diam. fot 8,9 cm. Disk. Diam. 10,2 cm. En større tinnkalk† (omtalt som ny i invl.ca 1700).

Kalk, sølv, kupa innvendig forgylt. I bunnen avstøpt mynt med Frederik IV's speilmonogram og devise «Dominus mihi adiutor», utvendig forgylt kant med gravert sirlig skrift: «Aar 1747 er denne Kalk Givet og Bekosted av Samtlig Veiglie Kirkes Almue». 6-sidet skaft, fot med 6-pass og vulst, støpt krusifiks på gravert kors. Ustpl. men ant laget av Jacob Jensen Smidt, som har stpl. disken. Ny fastloddet innsats, gitt av Reidar Bogstrand til minne om Sigrid Bogstrand 1937. H. (uten innsats) 25,5 cm. Diam. fot 16,5 cm. Disk stpl. IS, Diam. 16,9 cm. 30 særkalker av sølv gitt av Reidar Bogstrand 1937.

En liten tinnflaske† til sognebud (invl.ca. 1700 og 1733). Vinkanne, porselen (invl.1901). Dåpsfat, messing, drevet og gravert. I bunnen speiderne med drueklasen. På kanten bord av spissovaler og romber, samt skråbladsbord. Diam. 34,5 cm.

====Paramenter====
3 alterduker† 1733, derav en fra 1705. Nyere alterduker, a) med blonder b) fra DNH 1930, c) med kniplinger. Gitt av Veggeli arbeidskvinnelag 1940, d) med hardangersøm, gitt av Veggli arbeidskvinnelag.

Alterkleder. «Et lidet Guult blomet Alterklæde, skjulende kun den fremmeste Deel av Alteret og er disforuden næsten udslidt» (invl. 1733). Muligens identisk med følgende klede: (Dep. Norsk Folkemuseum): Renning av grønn silke, bunninnslag av silke og palmettmønster av brun ull og naturvarvet lin. Importvare. Kledet er sammensatt av flere stykker og forsynt med 3 vertikale, påsydde bånd. I feltene er sydd med bånd, fra venstre N, derpå IHS, videre 1640 og endelig A. Grovt lerretsfôr. Små lerretshemper for opphenging. Meget defekt. H. 76 cm L. 154 cm.

Klede (dep. Norsk Folkemuseum). Rødt, midtstykket forlenget av hensyn til alterplaten. Gullknipling langs kanten. På midten nederst en rund sirkel av bånd hvori initialer i leggsøm: «OTSV ELSF 1739». (Sml. initialer på lysestake). Det forlengede midtstykke er 157 cm. bredt og 39 cm dypt. Forstykket er 86 cm høyt. Total lengde ca 312 cm. Antependium fra DNH 1930: Rødt med innvevet kristogram i gult. Alfa og Omega i sort samt gule og sorte border.

En gammel halvslitt messehagel† og messeserk† (1574—77). Rød fløyels messehagel med kors og kant av brede gullbånd anskaffet fra «Mr. Sørren Jenssen på Bragnæs» 1712—14. Ant. identisk med en gammel fløyels messehagel, bred rett form. Tunget gullbånd langs kanten og sammensatt til kors på ryggen og stolpe på forstykket. Rosa linfôr. Ifølge regnskap 1736/38 ble messehagelen reparert med fôr og bånd. Rygg h. 108 cm, br. 91 cm, forstykket h. 78 cm, br. 86 cm.

Messehagel, grønn lin, fra DNH 1977. Kors på ryggen, Alfa og Omega på forsiden. 3 messeskjorter†, den ene fra 1714, den andre eldre, den tredje utslitt (invl. 1733).

En ny messeskjorte† gitt av «en hædelig qvinde Live Pedersdatter Glajm» i midten av 1700-årene, mot at hun mottok den gamle utslitte «til sit Liig». 2 messeskjorter, den eldste er meget stoffrik, ermets stofflengde ca 140 cm, l. nederst 420 cm.

«To haandklæder† ved Funten» (invl. 1733).

====Lysstell====

«2 Tindstager meget smaa, l liden Messing lyse stage, 2 Lyse saxer den eene af Messing den anden af jern»† (invl. 1700 og 1733).

Alterstaker, messing, barokktype, lyspipe med liten krave, balusterformet skaft med bred krave over klokkeformet fot. På undersiden innrisset OTSL (?). Stakene er antakelig identiske med et par messingstaker som ble forært av Ole Torstensen Houerud 1747 (sml. også alterklede). H. 20 cm. Fot diam. 16 cm. Alterstaker, messing, rundt skaft med profilert belte, 4-sidet fot stpl. G. P. Larsen, Kristiania. H. 45 cm, Alterstaker av tre, skåret og forgylt, h. 40 cm. Skåret av sogneprest Sigurd Førde som også har utført en 7-armet lyseholder til alteret, to 7-armede kandelabre ved alteret, to 2-armede lampetter, samt to 4-armede lysekroner. Dette er senere fjernet. 4 nye 9-armede messingkroner. På galleriet to tilsvarende 3-armede lysekroner.

====Klokker====
To klokker, middelalderske, smale riller over slagringen og over halsen, den ene a) har dessuten riller på halsen og mellom disse et lite, likearmet kors med tverrtre i armendene. Diam. 52 cm, h. 61 cm. b) Diam. 51 cm, h. 60 cm. 2 håndklokker† (invl. 1547-77).

====Bøker====
Alterbok† innkjøpt «efter hr. Biscop Herslebs Anslag» 1733 istedetfor «Palladii» som var utslitt. Ved samme anledning nevnes Kingos salmebok† in octavo og en gammel salmebok† in octavo med noter, Luthers lille katekismus† samt «Christendommens Kjerne†» den siste innkjøpt 1733 for lesning på prekestolen.

====Nummertavler====
Nummertavler, rektangulære, sortmalte med hvit frakturskrift, erstattet av tavle med utskåret ramme, utført av sogneprest Sigurd Førde.

====Møbler====
Kiste, furu. Middelaldersk type. Hver side og lokket består av en planke. Hjørnene har liten fals for innfelling, men er ellers holdt sammen av trenagler. Svakt hvelvet lokk. Langs kantene er trukket et profil med smale riller. Likeledes er det noen fint innrissede streker langs kantene. Lokket har 3 jernbånd, det midterste er bare ført halvveis frem på lokket. Båndene er festet med nagler med store, runde hoder. Nøkkelhullbeslaget er trekantet med små spisse fliker utsmidd nederst. Lokket har ring og svunget, korsformet ringbeslag. Spor av rødmaling utvendig. L. 83 cm. Br. 40 cm. H. 37 cm. Ant. var det denne kisten som ble brutt opp av en tyv ifølge regnskapene 1752.

Brudebenk fra 1742. Skåret av Iver Gundersøn Øvstrud. Ryggens toppstykke har på fremsiden en oppslått bok med følgende tekst: «Iver Gonersøn Ano 1742». På sidene søyler og mellom disse en sittende herremann og en engel som flyr mot ham. Lengst til høyre en scene med herremannen stående mens engelen flyr fra ham. Tverrbrettet har akantus i lavt relieff på fremsiden og flatskurd på baksiden. Sargen har akantus og bladverk. Benene er felt inn i setet. Forbenene er vridd med bladverk. Ryggstolpene har akantus. Lavtsittende bindingsbrett med akantus og bladverk. Spor av rødmaling og hvitmaling. Nå brunmalt. H. 98 cm, l. 127 cm, br. 52 cm.

====Offerkar====
Almissetavle, skåret av Iver Gundersøn Øvstrud 1744. Halvrund skuff, halvt overdekket, høyt bakstykke og kort skaft, alt dekket av skurd i relieff. På skuffens fremside englehode over oppslått bok, flankert av engler som viser til boken, dessuten englehode under boken, på sidene søyler og mellom disse enhørning og et annet dyr, samt fugler. På oversiden av skuffen innskrift: «DENE TAVLE HAVER JEG IVER GUNERSØN», innskriften fortsetter på bakstykkets forside: «GIORT OG GIVET TIL VEGLIGE KIRKE». Over innskriften 4 skikkelser under et englehode. To av skikkelsene holder bok, den tredje et beger(?) Ytterst på hver side en søyle hvorpå en stående figur i sid kjole. På baksiden en figur med snutehatt og med et flammende hjerte i høyre hånd. Inne i hjertet et 4-tall. På hver side akantus som vokser opp fra søyler. Nederst årstall: «ANO 1744». På toppen av bakstykket to haner (høner?) samt en forseggjort knott. Skaft med riller og ornamentale border. Farver: Svartbrunt og rødbrunt. H. 21,5 cm, l. 37 cm. — Fattigtavle, skuffen mangler lokk og bakstykke. Under bunnen innskåret svastika med små kors på alle hjørner. I enden av skaftet en liten lærhempe. Blåmalt. L. 30 cm. Tavlen er muligens identisk med «Een malet Tavle» som ble anskaffet 1752.

====Blomsterbegre====
Blomsterbegre, to sølv, stpl. David-Andersen. Gitt av Anna og Helge Myklestu 1966.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Den gamle kirkegård som ble utvidet 1828, var i bruk lenge etter at den nye kirkegård var anlagt. Den omgis av stenmur og har to overbygde porter som er kopier etter eldre overbygg, med sadeltak båret av stolper. Gavl og svikler har gjennombrutt, sveifet kløverbladsmotiv.

====Gravmæler====
En rekke gravmæler fra annen del av 1800-årene er bevart. To støpejern skors, pseudorokokko, over a) Stener Ingemundsen Helle, d. 1867 b) Knud Stenersen Taata, d. 1877, 2 jernkors med gjennombrutt flamboyantmotiv i armendene over a) Stener Halvorsen Kjemhuus d. 1864 b) Gårdbruker Peder Halvorsen Glaim d. 1878. Jernkors med rett avsluttede armer, gjennombrutt av gotiserende motiv, malt innskrift... Olsdatter.d. 1875.

Stenstøtte med innhugget malteserkors, initialer HTS og årstall 1863. Rød granittstøtte med Thorvaldsens «Natten» over Helge Olsen Thon, d. 1880.

En stenplate fra den gamle kirkegården har vært brukt som trappesten foran søndre bislag ved den nye kirken. Innskriften er over en person som var født 1722 og døde 1788. Stenen er plassert utenfor inngangen til den gamle kirkegården.

''Den nye kirkegården ''har stakitt mot den gamle veien. Også kirkegården fra 1913 er omgitt av stakitt.

''Bårehus''. Bårehuset er fra 1970-årene, oppført etter tegning av arkitekt Ljøterud, Kongsberg.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet'' Embedsprot. nr. 35 (kallsbok 1732 - 1775) Kirkestol nr. 84 (1700-1702, 1706-08, 1712-23, 1730-39).
# Kra Stiftsdir. pk. 25 (1736, 1741-42, 1746-56, 1758, 1767-68, 1772, 1798, 1800-04, 1806-07). B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnsk. 1620-32, 1634.
# Visitasberetn. prot. l (1820), prot. 2 (1828).
# ''Diverse.'' Kallsbok (sogneprestens arkiv).
# Opplysninger 1913 (Kirkedepartementets arkiv).
# ''Muntlige opplysninger'' 1965—66 ved Olav Bjørnsrud, Ola Kallerud, Halvor Prestmoen, Randi Ton, Kjetil Torsrud.
===Trykte kilder===
# DN IX, brev 314(1451)«...] Weglidæsokn j Naumadale».
# Pouel Huitfeldts stiftsbok 1574-77, s. 233. «Wegliidtz Annex».
# JNV s. 7, 362.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger, Kra''. 1862-66, s. 173.
# Årsh. 1870, s. 140.
# Norske bygninger fra fortiden, anden række, Kra. 1877.
# Lorentz Dietrichson, ''De norske stavkirker.'' Kra. 1892, s. 397.
# Alexander Bugge, «Tingsteder, gilder og andre gamle midtpunkter i norske bygder,» ''Historisk tidsskrift,'' 5. rekke, 4 bd. Kra. 1920.
# Johan Meyer, ''Fortids kunst i Norges bygder, Numedal'' bd. II, Oslo 1932, s. 16-17.
# Roar Hauglid, ''Akantus'' I-II, Oslo 1950.
# Randi Asker, Iver Gundersen Øvsterud, utstillingskat. Drammens Museum 1958,
# Roar Hauglid, ''Norske stavkirker,'' Oslo 1973.
# Henning Alsvik, Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660— 1820,'' Drammen 1974.
=====Oppmålinger av stavkirken og utkast til ny kirke=====
# Chr. Christie, 1859. Oppmåling av stavkirken, plan og tverrsnitt, l blad. Måleskisse av stavkirken, l blad.
# Erling Gjone. Oppmåling av inventar, 2 blad.
# Chr. H. Grosch. Tegninger til ny kirke, 3 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Veggli kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Veggli kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Veggli kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Veggli kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Veggli kirke Tårnet.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Veggli kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Veggli kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Veggli kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Veggli kirke Himling over kor.jpg|Himling over kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Veggli kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Veggli kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefonten
Fil:Veggli kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestolen

Fil:Veggli kirke Orgel 1.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Veggli sokn]]
[[Kategori:Rollag prestegjeld]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Rollag kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Rollag kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Vatnås kirke

2025-08-27T11:40:50Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
Vatnås kirke ligger på Grenskogen ca. 2 mil syd for Sigdal hovedkirke. En kilde, den såkalte Olavskilden, ligger ca. 100 m nordøst for kirken. Kilden har hatt ry for sitt helsebringende vann, og mange av dem som har søkt til den, både innenbygds og utenbygds folk, har gitt gaver til kirken. Kirken skal være bygget og opprettholdt ved gaver og ved de offer som ble opptatt på messedagene. Etter at gaveinntektene avtok mot midten av 1800-årene, ble utgiftene til vedlikehold utlignet på oppsitterne på Grenskogen, som ble regnet som kirkens eiere. Ved et tingsvitne 1663 erklærte almuen at Sigdal kirke var deres sognekirke og at Vatnås kirke var en lovekirke. (Mørch V, s. 772 ff).

Det eksisterte en Vatnås kirke i middelalderen. I 1590-årene skriver Jens Nilssøn om kirken at den «kun ligger langt i fra bygden, borte i en vilden skoug, for sig selff, udi hvilcken der giordis tieniste (før end doctrina coelestis bleff repugnerit) S. Botholphi dag, oc siger man, at der var da en stor højtid oc concursus religionis ergo, desligiste hellig kaarss dag om vaaren oc høsten, men denne kircke er nu plat ødelagt oc forfalden, oc alle klocker oc ornamenter, som der laage til, ere lenge siden tagne derfra.»

Den nåværende kirke må være oppført ca. 1660. Sogneprest Bernhoft skriver 1745 om den: «... samme har siden den Sorte Død 1350 ligget øde indtil 1655 ungefehr, da der i vilde Skoug fandtes et Alter og et Christi Billede paa Korset, samt en Miniatur af en Kirke af Kobber forgylt paa Stædet, samme Miniatur Kirke findes endnu paa Alteret i Kirken, blev færdig igjen 1665 ...». Kirken må imidlertid ha vært ferdig allerede 1663, for ved tingsvitnet da erklærte almuen at deres daværende prest holdt messe i kirken en gang om året, nemlig St. Hans dag, hva ingen av prestene før ham hadde gjort.

Mens middelalderkirken hadde flere messedager årlig, fikk den nye kirken bare én til å begynne med, men snart ble antallet øket til to, en i julehelgen og en ved St. Hans-tider. I 1800-årene ble det først 4 og senere 6 messer i året, slik det er nå. Det er ikke klart om kirken noen gang har hatt egen prest og prestegård.

===Middelalderkirken===
Omtalen av middelalderkirken viser at den var ute av bruk og i dårlig stand i tiden etter reformasjonen. Dersom det er tilfelle at både alter, relikvieskrin og krusifiks var på plass i 1655, må i allefall koret ha vært under tak til den nye kirken ble bygget. Kirkens form og byggemåte omtales ikke, og det er ikke bevart noe som kan gi opplysninger om disse forhold. Både krusifikset og relikvieskrinet ble overført til den nye kirken og er i behold. (Relikvieskrinet i Nationalmuseet, København).

==Kirken fra ca. 1660==
Årstallet for bygging av kirken kan ikke fastlegges eksakt, fordi kirkens regnskaper ikke er bevart. Med støtte i sogneprest Bernhofts opplysninger fra 1745 og innskrifter på kirken og dens inventar er byggetiden satt til ca. 1660. De skriftlige opplysninger om kirken er meget mangelfulle fordi den har vært en gavekirke uten faste tiendeinntekter og kapital. Ved en besiktigelse av Holmen kirke 1673 heter det: «Herforuden findes ock It Capell kaldis Wadnaas Capell, Huorudj hidindtil icke er Prædiket meere end En Gang om Aaret for detz besuærlige Reyse schyld, men Folcket der Wed boende har søgt til Hoffuit-Kircken, samme Capel hafuer Indtet andet til Ophold End huis Ringe Offer Field Folckene tilschicker Ock Efftertiden tager til ock af, Er och af des Aarsage icke Indført i Nogen Kierckestoel.»

===Bygningen===
Kirken er laftet opp av tømmer som en liten korskirke. Koret opptar østre korsarm og har samme bredde som vestre arm, ca. 6 m. Det er ca. 3,5 m langt, mens vestre arm er ca. 5 m lang. Tverrarmene er lavere og smalere, ca. 4 m brede og ca. 3 m lange, alle mål tatt utvendig. På tverrarmenes øverste stokk er det laftet opp vegger som spenner tvers over østre og vestre arm og markerer kirkens midtrom. Den firkantede takrytterens vestside hviler på den vestre av disse tverrveggene, mens østsiden hviler på et fundament av tømmer som er laftet opp i tverrveggene. Koret har sydportal og vestre arm vestportal. Foran vestportalen står et åpent bislag.

Kirken ble noe forandret i 1870-årene. En restaurering 1947—48 tok sikte på å føre kirken tilbake til sitt tidligere utseende.

====Vegger====
Tømmerveggene består av rundtømmer som er planteljet inn mot kirkerommet, men utvendig og over himlingen innvendig har stokken beholdt sin runde form. Laftehodene stikker 10—15 cm frem foran veggflukten og er tilteljet 6-kantet. De smalner av mot enden og har innsvungne sideflater, slik at konturene fra det ene laftehodes endeflate fortsetter i en krum linje over til neste. Nederste veggstokk er betydelig høyere enn de andre og skiller seg ut som svill også ved at den har trapetsformet tverrsnitt. Høyden er 40 — 45 cm, bredden ca. 20 cm oppe og ca 25 cm nede. Svillenes ender stikker noe frem foran de andre laftehodene og er avrundet ovenfra og nedover. Endene av langveggenes øverste stokk springer ca. 30 cm lenger ut enn de øvrige veggstokkene, og stokken under er avteljet etter en bueflate som formidler spranget. Tverrvingene er 3 omfar lavere enn koret og vestarmen. De 3 øverste stokkene i korets og vestarmens langvegger fortsetter over åpningen inn til tverrarmene, og stokken under er skrått avteljet inn mot åpningen. På samme måte er åpningen inn mot kor og vestre tverrarm utformet. Åpningen til koret er en gang blitt forhøyet ved at overliggerstokken er blitt kuttet, men den er blitt erstattet med en ny ved restaureringen 1947—48. Veggene er utvendig kledd med profilert tømmermannskledning som er tjærebredd.

Korskillet ble tatt ned og erstattet med en lav brystning i 1870-årene, men det opprinnelige korskille ble rekonstruert 1947—48 med anvendelse av gamle deler og med støtte i funne spor. Koråpningen flankeres av firhugne, profilerte stolper som er tappet ned i svillen og opp i overliggeren. På hver side av åpningen har korskillet en brystning som bærer søyler utformet som hermer.

====Portaler====
Vestportalen er opprinnelig. Den har vannrett overligger og er 205 cm høy og 89 cm bred. Veggsvillen danner terskel. Hver portalside har en firhuggen beitski med profil mot utsiden og innsiden. Nordre beitskis innside har spor etter at døren opprinnelig har slått inn mot venstre. Den er nå flyttet over til utsiden, slik at den slår ut, men den er vendt opp—ned og opprinnelig innside vender ut. Døren er 213 cm høy og 97 cm bred og er laget av 3 sammenpløyde, 4 cm tykke planker, som er holdt sammen med åker. Den opprinnelige, tjærebredde utsiden er kledd med profilert panel i fiskebensmønster. Panelet er festet med jernnagler med store hoder som danner mønster.

Korets sydportal er utført på samme måte som vestportalen. Beitskien på hver side, som er blitt forhugget ca. 5 cm, er blitt påfôret 1947—48, slik at portalen har fått opprinnelig bredde ca. 70 cm. Den avteljede overligger er også blitt påfôret på undersiden, og ny terskel er innlagt, slik at portalåpningen nå er ca. 145 cm høy. Døren, som opprinnelig har slått inn mot venstre, slår nå ut mot høyre. Den er laget på samme måte som vestportalens dør.

Bislag. Foran skipets vestportal står et åpent bislag. Det er oppført av bindingsverk på en svillramme av firhugne bjelker som er sinket sammen i hjørnene. På de 4 hjørner står en firhuggen stolpe med fasede hjørner. Over østre og vestre stolpepar ligger en vannrett bjelke som bærer nordre og søndre raftestokk. Det tegltekkede bordtak ligger på raftestokk, mønsås og en sideås. Sideveggene har en vannrett brystningsbjelke som er tappet inn i hjørnestolpene. Nedre del av veggen har stående glattkantbord som er holdt på plass med lister mot svill og brystningsbjelke. På samme måte er bordene i øvre del av veggen festet, men de er utsveifet til balusterform. Vestveggen er åpen med en kort brystning som avsluttes med en lav stolpe på hver side av inngangen. Bislaget har plankegulv og himling av profilerte over- og underliggere. Foran bislaget er en tretram med oppgang fra sidene og en benk for enden.

====Vinduer====
Koret har to østvinduer, mens de øvrige armer har ett vindu mot nord og syd. Dette er antagelig den opprinnelige ordning, men samtlige vinduer ble laget en halv gang høyere 1875 ved at åpningene ble utvidet nedover. De ble utstyrt med nye vinduer med midtpost og 3 ruter i hver ramme. De tidligere vinduer hadde midtpost og små, blyinnfattede ruter i de to rammer, som var ca. 47 cm brede og ca. 69 cm høye. Ved restaureringen 1947—48 fikk korets to østvinduer nye vinduer etter mønster av de gamle.

====Tak====
Takene over alle 4 korsarmer har rundteljede åser. De er laftet inn i gavlveggene og de lafteveggene som spenner tvers over kirkerommet i flukt med korsarmenes sidevegger. Åsene stikker ca 50 cm ut foran gavlveggene og er avskantet på undersiden. Bordtaket av over- og underliggere hviler på åsene og er tekket med røde vingetegl. Vindskienes underside har utskåret kontur i form av rekker av liggende S-former. Vestgavlens møne bærer spirstang med smijernsornament og fløy med årstallet 1672 og initialene SHS. Korets østgavl har lignende spir og fløy med årstallet 1688 og initialene TGSS.

Takrytter. De 4 laftevegger som spenner tvers over kirkerommet, i flukt med korsarmenes sidevegger, danner takrytterens fundament. Vestsiden står på den vestre tverrveggen, mens de øvrige hviler på laftevegger som er lagt opp i tverrveggene. Takrytteren bæres av 8 stolper som understøtter en 8-sidet bjelkekrans under hjelmen. Den høye 8-kantede hjelmen støtter seg til en midtmast som hviler på et bjelkekryss. Masten avstives av 8 stikksperrer som går skrått opp fra toppen av takrytterens 8 hjørnestolper. Stikksperrene bærer de 8 gratsperrene som går opp til toppen av kongen. Både gratsperrene, stikksperrene og de 8 hjørnestolpene er tilhugget med 5-sidet tverrsnitt, slik at de to ytre sider er tilpasset den 8-kantede form. Stolpene har også spor etter en tjærebredd, vannrett kledning. Takrytteren har altså opprinnelig hatt 8-sidet underbygg med liggende kledning og 8-kantet hjelm. Senere har den fått sin nåværende form med 4-sidet underbygg. Dette har stående saget listepanel festet til sagede spikerslag på utsiden av stolpene. Øst- og vestveggen avsluttes med gavler under et sadeltak som skjærer seg inn på hjelmen. Takrytteren er forandret til denne form en gang før 1867 (kfr. A. Schneiders tegning fra dette år). Hjelmen bærer et spir med kule, utsmidde ornamenter og fløy med årstallet 1672 og initialene NNG (Niels Nielsen Griis).

====Himling====
Himlingen består av kraftige, profilerte over- og underliggere som er lagt over firhugne, profilerte bjelker. I tverrarmene ligger himlingsbjelkene øst — vest og 3 omfar lavere enn i resten av kirken, hvor de ligger nord — syd.

====Gulv====
Gulvene er lagt av 5" pløyde planker på bjelkelag. I koret er gulvet hevet ett trinn over gulvene i kirken forøvrig og gulvplankene ligger nord — syd, mens de forøvrig ligger øst — vest.

====Dørringer, smijern====
Dørring på vestdøren, bronse, degenererte dyrehoder mot festet Oversiden flat, inndelt av 3 opphøyde, flate felter hvorpå gravert 1—6—81. På den flate overside forøvrig gravert: «Dene ring hafver ieg AOS Lofve til Vatenos kierckihs» (!) Diam. 11 cm. Dørring på korets dør, bronse. Inndelt av 3 fortykkede, skråriflede ledd. Degenererte dyrehoder mot festet. Av samme type som ring i Eggedal kirke. Diam. 9 cm.

Over vestgavlen vindfløy av smijern som er kløftet som dyrekjeft med tunge. Initialer SHS og årstall 1672. Over østgavlen lignende fløy med initialer TGSS og årstall 1688. Takrytteren har vindfløy som er utsmidd med lang «vimpel». Initialer NNG (Niels Nielsen Griis) og årstall 1672.

===Interiør===
Døpefont i korets nordvestre hjørne. Klokkerbenk ved sydveggen. Prekestol på sydsiden ved korskillet med oppgang fra koret. Ovnsfyring.

Interiøret ble gjennomgripende forandret 1875, men fikk igjen sitt opprinnelige utstyr og utseende ved restaureringen 1947—48, ledet av Finn Krafft. Prekestolen, som var flyttet til nordsiden, ble igjen satt opp på sydsiden. Korskillet, som var demontert, ble gjenreist, og benkene, som var fornyet, fikk vanger tilsvarende gamle vanger som ble funnet på en gård i bygden. Veggene, som var overmalt, bortsett fra de øvre omfar, ble avdekket, likeledes fikk altertavle, døpefont og prekestol de gamle farver tilbake.

====Farveutstyr====
Veggenes nedre del har draperimaling i grått med sorte folder. Draperiet har rosa kant med gråhvit kniplingsbord øverst. Feltet over draperiet er blått med hvite renessanseornamenter. Over feltet går et ca. 15 cm bredt bånd med illusjonsmalte snekkermotiver i oker med konturer og skyggelegning i rødt, og med firpass og smalfelter i sort. Øvre del av veggen har ca. 75 cm bred frise med rankemaling på hvit bunn. Ranken, som er konturert med sort, har blomster, frukter og drueklaser, malt i blekgrønt, lys oker, rødt, brunt og sort

Draperiene i koret er malt med limfarve mens de i skip og korsarmer er malt med oljefarve.

Himlingen har rødbrune bjelker og grå og gule bord. Trehvitt gulv i skipet, grått gulv i koret.

===Inventar===
====Alter====
Alter, fyllinger i profilert ramverk, to på fremsiden, én på hver kortside. Profilene tilsvarer profilene i korskillet. Farver: forsidens fyllinger lyst gulhvite med ådring i rødt og blått. Blått ramverk med rødt profil. Kortsidene overmalt med brunt.

====Altertavle====
Altertavle, bilthuggerarbeid fra 1665 ant. skåret av Christopher Ridder. Predella med postamenter hvorover Moses til venstre og Aron til høyre anbrakt ved storfeltet. Begge bærer voluttkapitel på hodet. I storfeltet relieff av Jesu dåp. Komposisjonen bygger muligens på Pieter Schuts stikk i «Bybelsche Historien» 1659, en speilvendt utgave av Merians stikk. Arkitraven har stor bruskkartusj på de fremspringende sidefelter. I den venstre er skåret «Anno», i den høyre «1665». Gavlen er brutt og dekket av bruskornamenter. I midtfeltet står den oppstandne Kristus med korsfane i venstre hånd. Gavlens skråsider har eggstavlist og bruskornamenter. Ytterst på hver side står et spir, sammensatt av bruskbøyler. På hver side av storfeltet vinger med store, ovale medaljonger omgitt av bruskornamentikk. Ytterst på hver side en englefigur. Staffering fra 1679. Mørk brun ramme med hvit strekmarmorering. Forøvrig sort, sølv, gull, blått, rødt, grønt. I venstre vinge speilmonogram NG (Niels Griis). I høyre vinge årstall 1679. På predellaenJesu monogram. Midt på arkitraven er slått fast et lite, rundt sølvskilt med gravert innskrift: «Gud er min thilfluct Maren Pouels Datter L. S. 1677». (Giveren var antagelig fra Laag i Lyngdal).

Kneleskammel, antagelig fra 1800-årene. Brunmalt, skinntrukket.

====Alterring====
Alterring 1875, 3-sidet med slanke, dreiede balustre. Malt i ådret brunt. Rødt håndbrett. Smalt, skinntrukket knefall.

====Døpefont====
Døpefont, snekkerarbeid, 1600—årene. 8-kantet flat, kasseformet skål og fot. Dreiet bæresøyle med flate, utsveifede ornamenter, 4 under skålen og 4 over foten. Overmalt 1875 med lyst grønt og røde stafferinger. Ved restaureringen ble de gamle farver tatt frem. Lys gul bunn med strekmarmorering i rødgult. Rød dekkplate. På fire av skålens sider malt «Anno — 1685 — NE — MIDS». H. 88 cm, diam. 59 cm.

====Korskille====
Korskille med hermepilastre i øvre del, brystning med fyllinger i nedre del. Hermene har til dels skjegg, til dels er de skjeggløse. Nedre del av pilastrene har snor som er tredd gjennom en ring og ender i dusk. Forøvrig bruskornamenter. Pilastrene er malt med limfarve i hvitt, gult, brunt, rødt og sort. Før restaureringen var de oppspikret på veggen inne i kirken og de har aldri vært overmalt. Brystningene har rester av dekor med limfarve fra 1600-årene, men er overmalt med oljefarve under rokokkoen. 1600-årenes dekor ses nederst på fyllingene samt på baksiden av den nordre fyllingen, som aldri har vært overmalt Dekoren er meget avslitt fordi feltene har hengt utendørs i lengre tid, utsatt for vær og vind. Ramtrærne mot skipet er malt dyp grønne med rokokkoornamenter i hvitt, rosa og sort. Fyllingene har lette blomsterkranser i rødt og sort på blåhvit bunn som er tonet mot blått mot ytterkantene. Inne i kransene er malt rebuser. I det søndre felt leses: «Ordsp. 2 [V. 2] Lad dit øre (figurlig) give Agt paa Viisdomen da skal du bøye dit hjerte (figurlig) til forstand [Dit] Øre lad paa Viisdom agte og Herrens ord med flid betragte». I feltet på nordsiden, nærmest midtgangen leses fra Pred. 12 v. 34: «Tenk paa din Skaber i din Ungdom førend Sol og lys og måne og stjerner bliver formørkede». Teksten er bare delvis leselig. Feltet mot nordveggen har følgende tekst «Hav Gud for øye (figurlig) og i dit hjerte (figurlig) alle dine Lives dage og vogte dig [at du icke Samtycker i nogen Synd]». Nederst er malt et rokokkoornament i rødt. Dessuten har også denne tekst vært leselig tidligere: «Tænk paa din Skaber i din ungdom førend sol (figurlig) og måne (figurlig)...» Ramtrærne på baksiden er malt i blått og fyllingene tonet i rødt mot ytterkantene. Fyllingene, bortsett fra den nordre, har likeledes rebuser i blomsterkranser. Den søndre har følgende tekst: «Pslm 17 v 8 Bevar mig som en øyesten (figurlig) i øyet (figurlig) beskierme mig under dine vingers skygge (figurlig). Herre lad mig sikker bygge under dine Vingers Skygge». På baksiden av feltet nord for midtgangen leses brokker av tekst fra Jesus Sÿrachs bok, kap. l v 4: «Herrens Frygt er ære og pris Glæde og en deilig krone». Feltet ved nordveggen er som nevnt ikke overmalt, men har beholdt sin dekor fra 1600-årene.

====Prekestol====
Prekestol, snekker- og bilthuggerarbeid, antagelig samtidig med altertavlen. 5 fag. Storfelt med fylling omgitt av portalformet ramme med bladverk og bruskmotiver, nederst tannsnitt. Smalfeltene nederst har beslagornamentikk med en hel rosett på midten og halvrosetter på sidene. Smalfeltene øverst har maskering på hver side. Profilert karm med eggstav på undersiden. Lesepult med smal list langs kanten. Ny fot. Oppgangen hadde opprinnelig 3 trinn. Det ene trinn ble skåret vekk ved restaureringen. Enkelt rekkverk på begge sider. Stafferingen er antagelig fra 1796, idet dette årstall står malt på lesepulten. Farver: rødt, grønt, blått, sort, sølv og gull. I storfeltene er malt evangelistene. Det femte felt og de øvre smalfelter har malte rokokkoornamenter. Lesepulten er rød med sort innskrift: «TPS paa Bringe Eie fra Flesberg 17 96».

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, snekker- og bilthuggerarbeid. 6-sidet, smalfelter med maskering. Palmettlist under kronlisten, hengende bruskplater langs kanten. Undersiden har inntrukket, 6-sidet midtfelt. Farver: Grønt, rødt, blått, sort, gull.

====Benker====
I kirkeveggene er det spor etter eldre benkeinnredning. Benkene hadde loddrett ryggbord og smalt sete. Vangene var rektangulære med topplist. I 1875 ble innsatt nye benker med sveifede vanger, kopi av benkene fra 1840 i Strømsø kirke, tegnet av arkitekt Grosch. Disse benker ble eketresmalt. Ved restaureringen fant man 3 av de eldre benkevanger på Børhaugen. Disse ble restaurert og satt opp, to på sydsiden i skipet og en i klokkerstolen i koret. De ga dessuten grunnlag for utformingen av nye benker.

De to gamle vanger på sydsiden har rokokkostaffering i hvitt på blå bunn: a) «No 11 S Linboe No 12 Langelund». Nedenfor er det spor av rankemalmg. b) «No 13 S. Skaggeruud No. 14 Ingeboe». En ny dekklist dekker en del av tallet og av et rokokkoornament ved siden av tallet. Det ble dessuten funnet andre vanger, som var kappet og sekundært brukt i kirken. De ble renset for overmaling og oppbevares i kirken. De har likeledes nummer og navn malt med hvitt på blå bunn. Følgende gårdsnavn forekommer: «Imerud (to stk.), Lie, Langelund, Flaget, Nævra, Klæbo, Grønset, Vatnaas, Rue.» De nye benker ble malt bondeblå i overensstemmelse med de gamle og med rødbrunt i rygg og sete.

Klokkerbenk. Utført med anvendelse av en gammel vange med rokokkobemaling i gråhvitt på dypblå bunn. Ny topplist av samme type som på benkene i skipet. Vangens opprinnelige høyde 90 cm, br. 27 cm. I vangens topp sitter en 24 cm høy loddrett spuns hvor det har vært innfelt en benkerygg opprinnelig. Spunsen sitter 7,2 cm fra den ene siden og 16 cm fra den andre siden.

====Orgel====
Harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. 10 stemmer samt man. koppel.

====Skulptur og maleri====
Krusifiks, antagelig første del av 1300-årene. Hodet er sunket helt ned mot høyre skulder. Tausnodd tornekrone uten torner. Håret i parallelle lokker. Armene er skåret hver for seg og tappet inn. Markerte ribben, bukmuskulatur og hofter. Lendeklede med dype folder, sløyfe over høyre hofte og stor nedhengende flik på hver side. Krusifikset er overtrukket med lerret under krideringen. Malingen som flasset av i store flak, ble konservert 1947/48. Gråhvitt lendeklede. H. 83 cm, br. 83 cm. Korset mangler.

Maleri på lerret av korsfestelsen. Forlegg er Zacharias Dolendos stikk. Ytterligere er tilføyd 4 engler; to som samler Jesu blod i kalk, to som jager død og djevel. Lyse farver, bl. a. rosa og blått. Nederst sort felt med gulhvit innskrift: «Gud till Ærre Kircken till Prydelse och sig til amindelse, Haffuer Erlig och Welagt Mand Hieronijmus Sparre Borger til Tønsberg og Handelsmand paa Strømsøen, samt hans Kierre Hustru Erlig Gud och Dyd Elschende Quinde Anne Peders Daatter Denne Tafle Ladet opsette. Anno 16 79». Lysmål 136 X 105 cm. Profilert, sortmalt ramme.

Maleri på lerret av Jesus og disiplene (Matt. XI ). Farver: grått, sort og brunrødt. Billedfelt med 3 scener, til venstre Jesus og 5 disipler, i midtfeltet stor bygning med høye tårn og vindfløyer, skal muligens angi fengselet hvor Johannes Døperen satt, til høyre to menn, den ene med stor lykt i hånden, i bakgrunnen bygninger. Øverst innskriftfelter, til venstre «Tredie søndags vangelium (!) scriffvr S. Mattheus Euangelium». Til høyre: «Dette styche haver Hans Larsøn foræret til Guds hus». Lambrequin over midtfeltet. Nedre del av bildet har diagonalrutet felt med rosett i hver rute og nederst innskriftfelt. Skriften er meget utydelig, men teksten er fra Matt. XI hvor det berettes om Døperen som satt fengslet og hørte om Jesu gjerninger. Han sendte to disipler til Jesus som spurte: Er du den som skal komme eller skal vi vente en annen? Nederst årstall 1680, malt med sort. Lysmål 97 X 105 cm. Profilert, sort malt ramme.

Innskrifttavle, hvitmalt med sort skrift. «I Aaret 1875 er atter Watnaas kirke Snikeret malet og Prydet af nu tids Greens Skovens beboere Gud til ære Menigheden til Gavn og Kirken til Prydelse, enkelte til aminde ved Navn benevnes H. O. Flaget, I. I. Ingebo, O. O. Grønset, G. K. Grønset, L. E. Skuggerud, C. F. Ruud, T. G. Linbo. Arbeidet udført ved I. C. Ruud. Af O. &; H. Mohagen. O Gud bevare dette Huus fra Ildebran og Tyveband». Sort ramme. Mål 71x65 cm.

====Rituelle kar====

Relikvieskrin (Nationalmuseet, Kbh. nr. 9085) fra ca. 1250. Furu, kledd med forgylte, drevne og siselerte kobberplater. Formet som hus med sadeltak og båret av 4 ben. Det øvre parti mellom benene har gjennombrutt arkademotiv. Bunnen har åpning for anbringelse av relikvier. Den ene langvegg har korsfestelsesgruppe på midten og en apostel under trepassbue på hver side. Den venstre holder bok. Den høyre løfter hånden i adorasjonsgestus. Den andre langveggen har de samme apostler, men midtfeltet har en Maria og Johannes som er kuttet i hoftepartiet. Tilsvarende Maria og Johannes, men i hel figur, er anbrakt på kortveggene. Maria holder bok i høyre hand og venstre hand mot kinnet. Johannes holder bok i venstre hånd, som er tildekket, og støtter boken med høyre hand. Under figurscenene løper friser med dyr. Hjørnene og gavlene har kledning med siselerte ranker.

Takflatene har arkader med tronende Kristus på midten og to stående apostler på hver side. Apostlene til venstre holder bok i hånden, apostlene til høyre løfter høyre hånd i adorasjonsgestus. Mønekammen har gjennombrutt ranke. På midten er festet en flat kule samt et defekt hjulkors. Gavlene har dragehoder med åpen kjeft og stor tunge med siselert ranke. H. 46 cm, l. 52 cm, br. 12 cm.

Relikvieskrinet sto på alteret i kirken så sent som i 1745. 3 år senere ble det sendt til København (Undset, s. 86).

Kalk, sølv. Kupa svakt utbrettet kant. Gravert innskrift: «M:CDJ. 1682». Rund, flattrykt nodus med tunger på over- og undersiden. I sviklene innskrift IHESVS som står opp-ned. Dette viser at kalken har vært reparert. 6-sidet skaft med 6-bladet avsetning over 6-passformet fot med vulst og plate, utydelig stpl. DC eller BG (?) H. 18 cm. Diam. fot 11,9 cm. Disk, på kanten gravert likearmet kors i bladverk, rosett i sirkel, omgitt av blader, samt små innslåtte motiver. På baksiden gravert: «Bekostet av Sogne Præsten C:B (Gaspar Barnholdt) Anno 1788». Ustpl. Diam. 11,3 cm. - 20 særkalker.

Oblateske, sølv. Innvendig forgylt. Gravert på lokket: «Minde om Andreas Svendsen Morch Lier 1902». Stpl. A. H. Gjerstrøm. Diam. 6 cm.

Dåpsfat, messing, drevet. I bunnen syndefallet i minuskelrekke. På kanten innslåtte motiver. Diam. 42,6 cm. — Messingkjele til dåpsvann, stpl. Vølund, Hamar.

====Paramenter====
To alterduker, a) hvit lin med smal, heklet blonde, b) fra 1940, sydd og forært av Johanne Krafft Lynge. Hvit lin, hvitsømbord med kors og rosettmotiver.

Antependium, sort ull, antagelig fra ca. 1700. Kypertvevet, forsynt med trykt mønster av gråhvit oljefarve. Dessuten noe malt med rødt. Motiver: blader, blomster og frøhus. Nederst en malt, gråblå kant. H. 93 cm, br. 163,5 cm. Kledet er sammensatt av nesten 3 bredder. Vevbredde 62 cm.

Antependium, rød vadmel med to gullbånd på midten foran og to gullbånd på hver side. Benyttes ikke.

Messhagel, rosa silke, bred, rett form, kort forstykke. Gull- og sølvknipling langs kantene, bred gull- og sølvknipling som danner kors på ryggen og to smale bånd av gull- og sølvknipling som danner stolpe på forsiden. Rosa, glittet linfôr. Antagelig fra 1700-årene. Rygg h. 105 cm, br. 68 cm. Forstykke h. 78 cm, br. 68 cm.

Messehagel, fiolett damask fra Sibi, Bergen.

Messeskjorte, lin, av eldre type med kraftig rynking over skuldrene. Noe maskinsøm. Ermevidde 65 cm. — Nyere messeskjorte av cambrick, ermevidde 69 cm.

====Lysestaker====
4 alterstaker, messing, barokk, a-b) ny mansjett hvorunder liten krave. Stor 8-sidet skål under det vridde skaft. Fot med stor vulst, ornert med blomsterranke. 8-sidet fotplate med grener og frukter. På den ene gravert: «Biørn Kitelssen Flaagen, Anno 1673». H. 28,5 cm (uten mansjett). Diam. 21 cm. c-d) 8-kantet krave, vridd skaft over 8-kantet plate og fot med vulst. Drevne drueklaser og blader på krave, plate og fot På foten initialer MHS AHD. H 22 cm, diam. 19,5 cm.

To tinnstaker, flat, liten krave, glatt, rundt skaft med lavtsittende vulst. Rund, profilert fot. På den ene innrisset PES 1667 samt 1701. På den andre innrisset PMS 1667. H. 24 cm, diam. 16,5 cm.

Lysekrone, smijern. Krans av jernbånd med takket kant oventil, buler på siden og hengende, 3-flikede løv nedentil. 4 lysmansjetter med 4-kantet plate. Inne i kransen, i korrespondanse med lysholderne, sitter 4 radiært stilte bånd som likeledes har takket kant oventil og hengende 3-flikede løv nedentil. Båndene er forlenget nedad med en tapp i begge ender. Disse tjener til feste, henholdsvis til kransen og til fotplaten under midtstangen. Ytterligere er de festet til midtstangen med vridd jernbånd. Midtstangen er vridd i øvre del og ender i krok. Diam. ca. 40 cm.

4 lysskjold, messing, a-b) 8-sidet med hjerteformet refleksplate øverst. Drevne blader og frukter. En hånd holder arm for to lys med spir på midten. Gravert innskrift på den ene: «Holger Andersen sampt kierest Dorrete Niels datter af Bragenis Dette forærit Til Guds ære og Wattenaas Kierckes Beprydelse d. 24. juni 1683. Den andre innskriften er noe forkortet. Skjoldets h. 56,5 cm, br. 49 cm. Refleksplaten diam. 28,5 cm. Det andre skjoldet gjentar innskriften noe forkortet, c) 8-sidet med drevne buler. Øverst bulet refleksplate. Nederst en støpt hånd som holder lysarm. Gravert innskrift: «Fockel Niels Daater 1684». Skjoldets h. 46,5 cm, br. 39,5 cm. Refleksplaten 29,5 cm. d) Klassisistisk, svakt rundet plate med støpt «baluster» på hver side. Rosetter og spiralmotiver nederst. Rundet, påfestet topp-plate med drevet skjell og rosettmotiv. Ytterst riflekant. Lysarm med ornert kule, bred skål med riflet underside og profilert lyspipe. Initialer EOS. H. 37 cm, br. 23 cm.

Lysarm ved prekestolen, smijern, S-form, med graverte bladmotiver. Stor, skjellformet skål under lyspipen. L. 70 cm. Malt grønn med rød skål. Under skålen malt med hvitt: «OAS IAD 1694».

====Klokken====
Klokken To klokker, a) middelaldersk, 3 riller øverst, to riller samt avtrapning nederst. Diam. 29,5 cm, h. ca. 28 cm. b) øverst ornamentbord hvorover innskrift: «Her Niels Niels Griis Dietrich Kessler Anno 1687 Gos mich». Diam. 59 cm, h. ca. 49 cm. I klokketauene henger to Olavsspenninger av vridd jern. a) Diam. 10 cm, b) diam. 12 cm. Ringene er opphengt på en liten klubbe, blåmalt med rød staff, l. 17,5 cm, som henger under taket.

====Møbler====
4 nye stoler, barokktype, skinntrukket sete.

====Blomstervaser====
Blomstervaser, to stk. sølv, gitt av kvinneforeningen Nattergalen 1965.

====Offerkar====
Halvt overdekket skuff med profilerte sider. Utskåret, gjennombrutt bakstykke med primitiv kronet figur og akantusvolutter. Kort skaft. På undersiden innskåret: «Wattnaas k. malt 1745». Farver: tidligere forgylt, noe grønt og sort L. 34 cm, h. 13,5 cm, br. 14,6 cm.

Blokk av jernplater. Bøyler for to låser. En pengesprekk. Rødmalt. Naglet til veggen. Mål (med bøyler) h. 23 cm, br. 15 cm, dybde 11 cm.

====Diverse====
Timeglass, 4 glass i stativ av ornert messingblikk. Festet til veggen ved prekestolen.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården omgis av stakitt. Tidligere hadde den stenmur som bar lengder av tømmerstokker, såk. «huv», som ble vedlikeholdt av gårdene. Muren og «huven» sees på Chr. Skredsvigs tegning fra 1870.

====Gravmæler====
På kirkeloftet ligger to høye trekors, begge har never nederst, for beskyttelse mot råte. Det ene har runde armender og malt innskrift over Peder Pedersen f. i Grønvold 1828 og død på Vatnaas 1884. H. 193 cm, br. 77 cm. Det andre har trepassformede armender. Innskriften er utvisket. Iflg. opplysning fra 1860 sto det mange rosemalte trekors på kirkegården. Disse er senere gått tapt.

Fra slutten av 1800-årene og fremover er det en rekke støpejernskors, både med flamboyantmotiver og med pseudorokokkomotiver. De fleste har hatt malt innskrift, men disse er utvisket.

Granittstøtte med Thorvaldsens relieff «Natten» og innskriftplate av marmor over Ole Gulsen Vatnaas 1809 - 1888.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kra Stiftsdir. pk. 27 (1801). B. Svendsens ms.
# ''Diverse.'' Kallsbok for Sigdal (Sogneprestens arkiv).
# Beskrivelse av Sigdal Præstegjæld ved sogneprest Niels Bernhoft Anno 1745 (Kallske Saml. Kjeldeskriftfondet ms. nr. 181).
# Ms, ved Andreas Mørch 1810 (Ms. 1056 IV UB. Oslo).
# Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Christiania. Ms. 1947, s. 65-66.
===Trykte kilder===
# JNV, s. 4 («Wadtzaas»).
# H. Strøm, Beskrivelse over Eger Prestegield, Kbh. 1784, s. 258.
# Ingvald Undset, ''Norske oldsager i fremmede museer.'' Kra 1878, s. 64, 65, 86 (Relikvieskrin).
# ''Årsb. 1882,'' s. 195, ''1905,'' s. 81.
# O. Rygh, ''Norske Gaardnavne, ''Kra 1898- 1936, V, s. 178.
# Harry Fett, «Christoffer Ridder», Kunst og kultur, festskrift til Lorentz Dietrichson 1908.
# Thormod Skatvedt, ''Sigdal og Eggedal,'' Kra 1914, s. 121-124
# Thor Kielland, ''Norsk gullsmedkunst i middelalderen,'' Oslo 1927, s. 100, pl. 69 - 72.
# Finn Krafft, «Vatnås kirke ''restaurert», Årsb. 1947—48,'' s. 7 — 36
# Andreas Mørch, ''Sigdal og Eggedal,'' V, Drammen 1965.
# Andreas Mørch, ''Vatnås kirke —'' en liten historisk oversikt, Vikersund 1969.
# ''Middelalderkunst fra Norge i andre land.'' Universitetets Oldsaksamling 1972, kat. 41.
# Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
=====Avbildninger og oppmålinger=====
# Aug. Schneider 1867. Blyanttegning av kirken sett fra øst.
# Chr. Skredsvig 1870. Blyanttegning av kirken sett fra vest.
# E. H. Larsen og N. Mugaas 1942. Oppmåling, 10 blad.
# Finn Krafft 1947 - 48. Oppmåling av detaljer, 14 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Vatnås kirke fasade 2.jpg|
Fil:Vatnås kirke fasade 5.jpg|
Fil:Vatnås kirke tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Vatnås kirke kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Vatnås kirke kirkerommet fremre 1.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Vatnås kirke koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Vatnås kirke koret 1.jpg|Koret
Fil:Vatnås kirke himling over kor.jpg|Korhimling
Fil:Vatnås kirke skip nord.jpg|Skip nord
Fil:Vatnås kirke skip syd.jpg|Skip syd

Fil:Vatnås kirke detalj i kirken 1.jpg|Dekormaling
Fil:Vatnås kirke detalj i kirken 2.jpg|Kor med korskille
Fil:Vatnås kirke detalj i kirken 3.jpg|Korskille
Fil:Vatnås kirke detajl i kirken 4.jpg|Kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Vatnås kirke altertavle 1.jpg|altertavle

Fil:Vatnås kirke døpefont 2.jpg|døpefont

Fil:Vatnås kirke prekestol 1.jpg|prekestol

Fil:Vatnås kirke timeglass.jpg|timeglass

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Sigdal sokn]]
[[Kategori:Sigdal prestegjeld]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Vatnås grendelag]]
[[Kategori:Sigdal kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Uvdal kirke

2025-08-27T11:39:13Z

IngridGM:

Uvdal gamle kirke

2025-08-27T11:37:34Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
Uvdal var eget sogn i middelalderen. Sognet ble tillagt Rollag prestegjeld og fra 1856 Nore prestegjeld. Kirken ligger ca. 25 km nord for hovedkirken på gården Opdal eller Uvdals grunn. Gården var prestegård og her bodde kapellanen inntil 1816, da han flyttet til Nore. Uvdal kirke er en liten stavkirke som er blitt utvidet med mange tilbygg. I slutten av 1800-årene ble den ansett å være utjenlig som menighetskirke, og en ny og meget større kirke ble oppført ved den nyanlagte vei i dalbunnen et par km vest for den gamle kirken. Den nye kirken ble innviet i 1893, og 1898 ble bygdens gamle kirke overlatt til Fortidsminnesmerkesforeningen på det vilkår at den skulle bevares på stedet.

Det har antagelig stått en eldre kirke på samme sted før stavkirken ble bygget. Sommeren 1978 ble det gjennomført en arkelogisk utgravning av grunnen under kirken, og da ble det påvist stolpehull for et eldre byggverk, som har hatt sine veggstolper satt ned i hull i jorden. Stolpehullene er delvis skadet av graver som er anlagt under den nåværende kirkes gulv, og det lar seg ikke gjøre å fastlegge den eldre bygnings planform og utseende. Enkelte av gravene er eldre enn den nåværende kirke og kan tyde på at det eldre bygg også har vært en kirke. I bunnen av det ene stolpehullet ble det funnet to mynter fra tiden 1100—1130. Den ene kan med sikkerhet sies å være lagt ned den gang bygget ble reist og kan gi en antydning om når det skjedde. De øvrige noe over 500 mynter som ble funnet ved utgravningen utgjør en myntrekke som innledes med 35 mynter fra Sverre Sigurdsons tid og kan tyde på at den nåværende kirken er bygget i slutten av 1100-årene.

====Stavkirken====
Kirken ligger på oversiden av bygdeveien som går mellom gårdene opp i den bratte, sydvente dalsiden. Kirkegården omgis av en rullestensmur som danner forstøtningsmur for påfylte jordmasser mot de bratte skrenter i syd og øst. Prestegårdens tun lå inntil vestsiden av kirkegården. Etter at presten var flyttet til Nore og prestegården solgt, ble husene revet. Nå står bare det gamle prestegårdsstabburet tilbake på kirkebakken, her ligger også den gamle skolestuen, en énstasjes tømmerbygning som nå tjener som kirkestue. Området vest og nord for kirken er satt av til museumsformål, og en gammel stuebygning fra Sønstebø er satt opp inntil nordsiden av kirkegården.

Kirken ble undersøkt av arkitekt Chr. Christie 1859, og N. Nicolaysen benyttet hans resultater til en kort beskrivelse i boken «Norske fornlevninger» 1962—66 og i Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1870. I «Norske bygninger fra fortiden» 1877 publiserte han Christies oppmålingstegninger med kommentarer. Etter oppdrag fra Fortidsminnesmerkeforeningen ble kirkebygningen med innredning og dekor oppmålt og undersøkt 1901 av de samme arkitekter som senere på sommeren tok for seg Nore stavkirke, og deres ledsager, kunsthistorikeren Andreas Aubert, gjorde rede for kirkens bygningshistorie og de forskjellige faser i kirkens dekorative maleri i en artikkel i foreningens årbok samme år. Professor Anders Bugge og arkitekt Ole Øvergaard kunne supplere bygningshistorien etter sine undersøkelser i kirken 1943, og i sitt utrykte manus om stavkirken har de gjort utførlig rede for kirkens utseende og utstyr gjennom tidene. I forbindelse med en omfattende reparasjon foresto arkitekt Håkon Christie bygningshistoriske og arkeologiske undersøkelser i kirken sommeren 1978. Betydelig nytt stoff om stavkirken ble innhentet, foruten at det ble påvist spor etter en mulig eldre kirke.

===Bygningen===
Opprinnelig har kirken bestått av et ca. 5 m bredt og ca. 6,10 m langt skip og et ca. 2,70 m bredt kor. Koret har hatt tilnærmet kvadratisk grunnflate og har vært avsluttet med apsis mot øst. Apsidens vegger må ha gått ut fra korets østre hjørnestaver, slik at koret har åpnet seg i full bredde mot apsis. Midt i skipet står en kraftig mast som går fra gulv til møne. Kirken har vært omgitt av svalganger. En gang i middelalderen er skipet blitt forlenget ca. 3,20 m mot vest i full bredde og høyde. Utvidelsen har muligens sammenheng med at kirken fikk et lektorium som opptok østre tredjedel av skipet. Noenlunde samtidig er apsiden blitt revet og koret forlenget ca. l,30 m mot øst i full bredde og høyde. Koret ble på ny utvidet 1684, denne gang til et kvadratisk rom med samme bredde som skipet. Nabokirken i Nore gjennomgikk en lignende utvidelse til langkirke året før. Den siste store utvidelse fant sted 1723, noen år etter at tilsvarende arbeider ble gjennomført i hovedkirken. Det ble da oppført en ca. 5 m bred og ca. 2,5 m dyp tverrarm på hver side av skipet, slik at kirken fremsto som en korskirke, og en ny takrytter ble reist over krysset mellom langkirkens og tverrarmenes sadeltak. Et lavere våpenhus i skipets fulle bredde ble oppført foran vestgavlen. Sakristiet på korets nordside ble reist 1819.

====Fundament, grunnstokker====
Før kirken ble reist er den skrånende kirketomten blitt planert ved avskrapning av overliggende jordmasser. Skipet har en grunnramme bestående av 4 grunnstokker som er lagt direkte på den faste grusbakken. Bare i søndre del av skipet er det blitt lagt en og annen sten under grunnstokkene, og særlig i nordre del har de betydelige råteskader i undersiden. Grunnstokkene har rektangulært tverrsnitt med bredde 28—33 cm. Søndre grunnstokk, som har bevart uskadd underside, er ca. 20 cm høy. De 4 grunnstokkene danner et rektangel med innvendig mål ca. 2,80 X 4,40 cm. Stokkenes fri ender går inn under svillene og understøtter dem. Enkelte av endene er sekundært kuttet i flukt med svillenes ytterside, men forøvrig fortsetter grunnstokkene utenfor svillene og har dannet opplegg for svalgangene, som altså må være opprinnelige. En langsgående bjelke har ligget midt i skipet og vært felt ned i østre og vestre grunnstokk. Bjelken har understøttet midtmasten, men er blitt fjernet, antagelig som følge av at den er knekket. Midtmasten hviler nå på stenfundament. Grunnrammen i Nore stavkirke er laget på samme måte, og i begge kirker har den hatt som oppgave å understøtte midtmasten og skipets og svalenes gulv og vegger samt å holde dem i innbyrdes riktig posisjon.

====Vegger====
Veggene i skipets opprinnelige del er blitt gjennombrutt ved kirkens utvidelse mot nord, syd og vest, men selve veggrammen er bevart. Den består av svill, hjørnestaver og stavlegje. I skipets østvegg og østre del av langveggene står veggplankene på plass i rammen, og de opprinnelige vestveggsplanker er blitt flyttet ut i vesttilbyggets vestvegg. De bevarte opprinnelige planker har not i den ene siden og fjær i den andre og er betydelig tykkere i notsiden. Utsiden av plankene er nærmest planteljet, undertiden svakt krummet og har et ca. 3 cm bredt, rettvinklet profil trukket langs kanten mot notsiden. Innsiden av begge langveggene har spor etter to skråbånd som har dannet en V med fotpunkt i svillen og med de øvre ender felt inn i hjørnestavene like under stavlegjen.

Svillene i skipets opprinnelige vegger er dels forhugget og dels råteskadet, men de bevarte deler har høyt, trapesformet tverrsnitt. I hjørnene går svillene inn i hull i hjørnestavene og er festet til dem med trenagler. Inne i hullet er de to sviller, som møtes i rett vinkel, skråskåret mot hverandre. Hjørnestavene i det opprinnelige skip har sirkulært tverrsnitt med tverrmål ca. 40—45 cm. Basene er sylindriske og avsluttet mot skaftet med to vulster. Både sviller og stavlegjer har det rettvinklede profil trukket langs utsiden.

Skipets østvegger har hatt regulære plankevegger i partiet mellom hjørnestavene og de to staver som har opptatt korets sidevegger. I nord er plankeveggen bevart, men i syd er den fjernet for oppgangen til prekestolen. De to stavene flankerer nå åpningen inn til koret. Stavene er nå sterkt forhugget, men det er tydelig at de har vært anderledes utformet enn kirkens øvrige staver, og at de har hatt klare likhetstrekk med tilsvarende korskillestaver i andre stavkirker, f.eks. med dem i nabokirken Nore. Stavene har vært tappet ned i svillen og opp i stavlegjen. Østsidene har gått frem i en kjøl som har opptatt korveggene i en not. Vestsidene av stavene, som vender mot skipet, er planteljet og har det samme profil langs begge kanter som veggplankene har utvendig. Stavene ender med en utskåret maske mot stavlegjen. Under masken har stavenes vestsider en plan flate som springer et par cm frem. Flaten smalner av nedover og avsluttes ca. 2,30 m over svillen. Her har stavene antagelig hatt et kapitél som er blitt sterkt forhugget. Over de antatte kapiteler er stavene stivet av med to bueknær mot stavlegjen. Bueknærne har sammen dannet en rundbuet åpning inn til koret. Åpningen har imidlertid ikke fortsatt helt ned til svillen. Denne har nemlig not for veggplanker også i partiet mellom stavene og viser at nedre del av koråpningen har vært lukket av en plankevegg opprinnelig. I denne korskilleveggen må det ha vært en snever åpning inn til koret, men dens bredde kan ikke bestemmes, da midtre del av svillen er forhugget slik at noten er forsvunnet. Plankeveggen i korskillet må ha vært avsluttet i ett eller annet nivå under korskillestavenes kapiteler. Veggene i østre del av skipet har spor etter et galleri som har hvilt på bjelker ca. 2 m over gulvet. Galleriet kan ha tjent som lektorium, og plankeveggen i korskillet kan ha vært avsluttet i nivå med gallerigulvet.

Av veggene i det opprinnelige kor er bare stavlegjene bevart på plass. Vestenden av nordre og søndre stavlegje er lagt opp i skipets østre hjørnestaver, men disse er blitt fjernet da koret ble utvidet 1684. Ved den anledning er østenden av korets opprinnelige stavlegjer blitt understøttet av to korte stolper som hviler på en utvekslingsbjelke lagt tvers over det nye koret i dets rafthøyde. Mot øst har det opprinnelige koret åpnet seg i full bredde inn mot apsis. Apsisåpningenes rundbuede overdekning er bevart. Den utgjøres av to bueknær som understøtter korets østre stavlegje og har vært festet til korets to østre hjørnestaver.

Den første utvidelse av koret, som har funnet sted en gang i middelalderen, kan ikke ha gitt meget ny plass i koret. Asiden er blitt revet og korets sidevegger er blitt forlenget ca. 1,30 m og forbundet med en rett tverrvegg mot øst. Stavlegjene og øvre del av de to østre hjørnestavene samt østgavlen og takverket er bevart og viser at den utvidede del av koret har hatt samme bredde og høyde og samme konstruksjon som det opprinnelige kor, men at detaljene har vært noe anderledes. Hjørnestavene har firkantet tverrsnitt og er prydet med hulkilprofil. Veggplankene har vært felt inn i not i stavenes sider og har vært tappet opp i stavlegjene. Da koret ble utvidet på ny 1684, er hjørnestavene blitt kuttet og den bevarte øvre del er blitt satt på en utvekslingsbjelke som spenner tvers over det nye koret i dets rafthøyde. Nedre del av de kuttede hjørnestaver er benyttet som mellomstaver i det nye kors langvegger. Stavene har hatt base i fotenden, som har vært kløftet over svillen.

Det nye kor, som ble oppført 1684, med samme bredde som sidpet, fikk ca. l m lavere vegger. De er bygget etter samme prinsipp som skipets, og for en del er det benyttet nedskårne veggplanker fra det eldre kor og fra apsis. Svillene har trapesformet tverrsnitt. Nordre svill har et karnissprofil langs øvre kant, og stavlegjene har lignende profiler langs nedre kant.

Vestutvidelsen av skipet viser en utførelse som i store trekk svarer til den som er benyttet i det opprinnelige skip, men avviker noe i detaljene. Plankene fra skipets opprinnelige vestvegg er gjenanvendt som vestvegg i det utvidede skip. Som understøttelse for stavlegjen i den gamle vestveggen er det satt opp en stolpe som hviler på svillen. Stolpen må være satt opp da veggplankene ble flyttet. Den er utformet som en søyle med basis og kapitél, men over kapitelet har den øverste ca. l m høye del av stolpen firkantet tverrsnitt. Her er det laget opplegg for den opprinnelige vestveggs stavlegje. Stolpens base har sylinderform og avsluttes med to vulster mot søyleskaftet, som har firpassformet tverrsnitt. Skaftet avsluttes med en halsring mot kapitelet som har sylinderform og skåren dekor. Over kapitelet står et buekne som understøtter den horisontale bindbjelke som går ut fra skipets midtmast og er felt inn i vestre stavlegje. I forlengelsen av bindbjelken har det spent en bjelke langsetter vesttilbygget med forankring i dettes vestre stavlegje, men denne bjelken er fjernet.

De to tverrarmene, som ble reist på hver side av skipet 1723, er også oppført i tradisjonelt stavverk. Veggene har omtrent samme høyde som langveggene i skipet. Veggrammen består av sviller, hjørnestaver og stavlegjer som har samme hovedform som skipets. Langveggene i skipet har beholdt sin konstruksjonsramme; man har innskrenket seg til å ta ut veggplankene i partiet mot tverrarmene, og en del av veggplankene er blitt anvendt i tverrarmenes gavlvegger. Der tverrarmenes sidevegger slutter seg til skipets langvegger er det satt inn en tilknytningsstav som har firkantet tverrsnitt med fasede hjørner. I åpningen inn til hver av tverrarmene er det dessuten satt inn en stolpe med tilsvarende form. Den hviler på svillen i skipets langvegg og understøtter stavlegjen.

Gavltrianglenes vegger består av planker som er planteljet både utvendig og innvendig. De står i not i stavlegjens overside og er tappet opp i not i undersiden av gavlsperrene. Vesttilbyggets vestgavl er utvendig prydet med gitter av lekter som går parallelt med gavlsperrene. Gitteret er nå dekket av bordkledningen.

Samtidig med at tverrarmene ble oppført 1723 «... blev heele Kirken, som stod paa hald, oppvejet, forsynet med dygtig Grundvold af SteenMuur, den stæd den før havde ingen... ». Kirken ble bordkledd utvendig omkring 1760. Vestgavlen har innskåret årstall 1763. Veggene har tømmermannskledning med profilerte overliggere. Kledningen er tjærebredd. Grunnmurene, som på sydsiden er opptil 1.50 m høy, er blitt pusset med leire og kalket. Murene ble reparert 1909 og fikk påstøp fra innsiden 1978.

====Portaler====
Korets sydportal er antagelig blitt flyttet ut fra det opprinnelige kors sydvegg da det nye kor ble bygget 1684. Ved den anledning ble korets vegger laget lavere, men det ser ut til at portalen har beholdt sin opprinnelige høyde. Den består av to vangeplanker som går fra svill til stavlegje. Portalen overdekkes av et overstykke som er tappet inn i vangeplankene og ligger an mot en sats i deres sider. Høyden fra svill til overstykke er 178 cm og bredden 55 cm. Det er skåret opp en rundbue i overliggerens underside. Portalåpningen er utvendig rammet inn av et bredt profil av skråflater avtrappet i 4 trinn. Det samme profil pryder korbuen og apsisbuen. Profilet fortsetter ubrutt fra buen over på vangplankene, men her er profilet blitt skadet da portalen senere er blitt utvidet i bredden til ca. 70 cm ved at begge vangeplankene er blitt avteljet i siden.

Portalen har en plankedør som opprinnelig har slått inn mot venstre. Til innsiden av østre vangeplanke er det festet en stående, utsveifet bjelke med hull for bommen som har stengt døren. I 1824 ble døren snudd opp ned og hengslet på utsiden slik at den slår ut mot venstre. Ved denne anledning ble dørens øvre rundbuede del saget av, og det er satt inn en nedfóring i åpningens øvre rundbuede del. Døren er satt sammen av to planker som er festet til to labanker med trenagler. Utvendig har døren to utsmidde gangjern. Overkant av døren, som opprinnelig har vendt ned mot svillen, er lappet med en jernplate. Det heter seg at en jerv en gang har gnaget seg gjennom døren her og at det er dens skinn som ligger foran alteret.

Til portalens utside har det vært festet en treramme med gjennombrutt skjæring. Den må være festet der den gang kirken ble bordkledd utvendig og ble tatt ned 1976, da den truet med å gå til grunne; oppbevares nå i våpenhuset. Den opprinnelige plass for den utskårne rammen kjennes ikke; men det er mulig den har hatt sin plass i korskillet Foran portalen er det en tram med trapp mot vest lagt opp av natursten i tørrmur.

Vestportalen i vesttilbygget består av to vangeplanker og et overstykke av vannrettstillede planker som er tappet inn i vangeplankenes side. Overstykkets nedre planke hviler på en sats i vangeplankenes side. Portalens høyde opp til overstykket er 204 cm og bredden er 75 cm. Søndre vangeplanke har not i sydsiden for naboplankens fjær, mens nordre vangeplanke er utformet som en veggplanke med fjær i nordsiden. Portalåpningen avsluttes oventil etter en buekontur. Buene skjærer seg litt inn i vangeplankene og litt opp i overstykket. Midtre del av overstykkets underside er sekundært avteljet slik at det nå er vannrett, men det fremgår at det har hatt et nedspringende midtparti mellom to halvsirkler. Døren består av to planker som holdes sammen av to labanker. Oventil har døren avrundede hjørner. Langs dørens kanter er trukket et hulkilprofil som er beslektet med lektoriedelenes. Dørplankene er festet til labankene med trenagler hvis hoder har kvadratisk tverrsnitt med innsvungne sider. Dørens utside har to enkle gangjern, et rikt utsmidd nøkkelskilt og en dørring med beslag av samme type som nøkkelskiltet. Døren har opprinnelig sittet på innsiden og slått inn mot venstre. I 1824 ble den flyttet til utsiden og slår nå ut mot høyre.

Det er mulig at skipet har hatt sydportal 73 cm fra vestre hjørnestav. Her opphører noten for veggplankene i svillen, og videre østover er svillens overside nedslitt av ferdsel. Slitasjen kan ha funnet sted etter at søndre tverrarm ble satt opp 1723 og dette parti av den opprinnelige vegg ble tatt ned. Ved den anledning ble det satt opp en stolpe på svillen 64 cm øst for notens opphør, og derfor kan ikke bredden på den eventuelle portalen fastlegges.

====Vinduer====
Skipets nordre langvegger har en sirkulær lysglugge med ca. 15 cm diameter skåret ut i øvre del av østre planke. Sydveggen ha antagelig hatt en tilsvarende glugge som er blitt forhugget. De planker fra vestre del av det opprinnelige skip, som er gjenanvendt i tverrarmene, kan tyde på at skipets langvegger har hatt en tilsvarende lysglugge i midtre del av veggen og en lengst vest. De gjenanvendte planker fra det opprinnelige kor tyder på ar dette har hatt et sirkulært vindu med 15 cm diameter i øvre del av langveggene nær østhjørnet. Vesttilbygget til skipet har en vindusglugge av samme størrelse i øvre del av langveggenes vestre planke. Dessuten har vestveggens nordre og søndre planke en liten lysglugge med 5,5 cm diameter like under stavlegjen.

Kirken må ha fått noen glassvinduer før svalgangene ble revet i 1720-årene. Det ble nemlig satt inn «... 2 Glarwinduer i kirkenn... » 1620. Da tverrarmene ble oppført 1723, ble de utstyrt med vinduer, men deres antall og plassering nevnes ikke. I 1758 ble det betalt til «... Tosten Kittulsland for et nytt Vindue i Kircen... », og 1822 ble det anskaffet «... 2 Winduer til Kirken...». Samtidig med at dørene ble laget utadslående 1824 ble det laget nye vinduer til kirken. Kirken har nå rektangulære trevinduer med smekre sprosser. Korets sydvegg har to vinduer med midtpost og 2 X 3 vinduer i hver grind. Et tilsvarende vindu sitter i korets nordvegg i et felt hvor det tidligere kan ha vært en dør. Skipets sydvegg har et høytsittende vindu med en grind og 3 X 3 ruter over prekestolen og et smalt vindu mellom prekestol og søndre tverrarm. Vest for tverrarmen har skipet et lite sydvindu med 2x3 ruter under galleriet. Søndre tverrarms gavlvegg har et trefags vindu under galleriet og et lavt lite vindu med 3x3 ruter over galleriet. Nordre tverrarms gavlvegg har to små vinduer med 2x3 ruter under galleriet og et vindu med midtpost og 2 X 3 ruter i hver grind over galleriet.

====Tak====
Takstolen i skipets opprinnelige del består av to sperrebind ca. l,50 m fra henholdsvis øst- og vestgavlen. Hvert sperrebind er satt sammen av ett sett kraftige sperrer avstivet med en hanebjelke. I undersiden av sperren og hanebjelken er det skåret opp to buer som møtes midt på hanebjelken mot 4 nedadvendte takker. Sperrene står på stavlegjene og er forankret til dem med bueknær som er felt inn i sperrenes sider og festet til dem og stavlegjene med trenagler. Sperrene har ikke utsparing for åser. Takbordene av øksede planker ligger på sperrene og er tekket med spon.

Takstolen i skipets vesttilbygg er laget etter modell av skipets opprinnelige takstol, men materialdimensjonene er noe kraftigere og detaljene avviker noe. De to sperrebind består av ett sett sperrer og hanebjelke hvis underside danner to buer. Sperrene hviler på stavlegjene og er forankret til dem med bueknær. Bordtaket av øksede planker hviler på sperrene og er tekket med spon.

Taket over det opprinnelige kor er bevart til tross for at veggene er revet. Østgavlen har et sperrepar som hviler på den bevarte stavlegjerammen og er stivet av mot den med bueknær. Til skipets østgavl er det festet to kraftige planker som korresponderer med korets østre sperrepar, og sammen bærer disse to sperrepar korets opprinnelige bordtak av øksede planker. Apsis har hatt kjegleformet tak som har sluttet seg til korets østgavl. Etter at apsis var revet og koret forlenget i samme bredde som det opprinnelige, er det blitt reist et sperrepar over den nye gavlen. Et tak av øksede planker er lagt over sperrene og inn over korets opprinnelige tak. Da koret ble utvidet i skipets bredde 1684, ble korets tidligere tak beholdt. Det har litt steilere reisning enn det nye kortaket og rager opp over det. Mønet over den nye østre del ligger ca. l m lavere enn det gamle møne. På nord- og sydsiden av det gamle tak ligger det nye på stikksperrer fra de gamle til de nye stavlegjer. Kortaket er tekket med spon.

Tverrarmene som ble bygget til 1723 har enkle sperrebind som bærer bordtaket. Kirkens bordtak og spontekking ble reparert 1909 og 1961. Alle kirkens tak er nå som tidligere tekket med tjærebredde spon. Alle gavler bærer utsveifede brander på mønet.

''Midtmastkonstruksjonen''. Midt i skipets opprinnelige del står midtmasten, som går fra gulv til møne og er ca. 7,50 m høy. Opprinnelig har den stått på en bjelke som har hatt opplegg i østre og vestre grunnstokk. Bjelken er senere blitt fjernet, og masten hviler nå på et stenfundament. Masten har 10-sidet tverrsnitt med ca. 35 cm tverrmål. Fotenden har base med to vulster og er av samme type som hjørnestavenes baser. Ca. 2,50 m over gulvet har masten et sylindrisk kapitél med dobbelt halsring. Over kapitelet fortsetter masten med 10-sidet tverrsnitt helt til mønet, hvor toppenden har to skråflater i flukt med skipets bordtak.

Fra stavlegjene i skipets syd- , vest- og nordvegg går vannrette bindbjelker til midtmasten. Bindbjelkene har opplegg i utsparinger i masten og understøttes av bueknær som er felt inn i masten og naglet til den og bindbjelkene. Etter forholdene i sydveggen å dømme, har bindbjelken vært forankret til stavlegjen på følgende måte: Det er hugget ut en hals i bindbjelken, og halsen passer til utsparinger i stavlegjens over- og underligger. Bindbjelken går frem med et avrundet hode på stavlegjens utside. Det har vært en bindbjelke fra masten til østre stavlegje opprinnelig, men her er både bjelke og kne fjernet. Dette kan være skjedd den gang det eventuelle lektorium ble satt opp i østre del av skipet.

Fra nordre og søndre stavlegje går det en bjelke som korresponderer med skipets sperrer og ligger an mot toppen av midtmasten. På hver side av bjelkenes nedre ende er det naglet fast et buekne som ligger an mot stavlegjen. Bueknærne har samme form som de som er festet til sperrene og danner sammen med dem en sammenhengende buerekke fra gavlvegg til gavlvegg.

''Takrytter''. Kirken har antagelig allerede fra oppførelsen hatt takrytter som har vært understøttet av midtmasten, men utseende og byggemåte kjennes ikke. I 1577 hadde kirken to klokker i takrytteren foruten to håndklokker. Kirkens nåværende takrytter, som ble reist samtidig med den store ombygging 1723, da tverrarmene ble oppført, står over krysset mellom tverrarmenes og skipets sadeltak. Den har 4-kantet underbygg og pyramideformet hjelm. Underbyggets 4 hjørnestolper hviler på et bjelkekryss som er lagt over skipets stavlegjer. I høyde med skipets møne bindes hjørnestolpene sammen av vannrette bjelker. De danner opplegg for en bjelke som bærer takrytterens konge. Hjørnestolpene er avstivet innbyrdes med to sett bjelkekryss og bærer en bjelkekrans som danner opplegg for hjelmens 4 gratsperrer. Både hjelm og underbygg har vannrett kledning av sagede bord. Underbygget er utvendig kledd med stående tjæret bordkledning, mens hjelmen er spontekket. Hjelmen har fløy med årstallet 1723.

====Svalgang====
At kirken har vært omgitt av svalgang opprinnelig fremgår bl.a av at de grunnstokker hvis ender er bevart fortsetter utenfor skipets sviller og har falser for opplegg av svalgangens gulv, som altså har ligget i samme nivå som gulvet i skipet. Ved utgravningen i nordre tverrarm ble rester av den morkne svillen for skipets nordre sval og enkelte flate fundamentsten avdekket. Svalen har vært ca. 1,00 — 1,20 m bred. Svillen har her ligget omtrent i nivå med terreng. På sydsiden, hvor terrenget faller sterkt, har det antagelig vært høy grunnmur under svalens svill. Utsiden av skipets vegger har spor etter svalens tak ca. 70 cm under stavlegjen. Skipets utvidelse mot vest har også fått sval i samme høyde ifølge spor i hjørnestavene. Svalgangene ble antagelig revet i forbindelse med at tverrarmene ble oppført i 1723.

====Våpenhus====
Det omtales ikke våpenhus før ombyggingsarbeidene 1723. Da ble det reist et våpenhus inntil skipets vesttilbygg. Det har samme bredde som skipet, men veggene er knapt halvt så høye. De er oppført i tradisjonelt stavverk og har veggrammer med sviller, hjørnestaver og stavlegjer som omfatter de stående veggplanker. Hjørnestavene har sirkulært tverrsnitt og sylindriske baser med to vulster. Taket har slakere reisning enn skipet og bæres av profilerte sperrer. Deres fotende hviler på stavlegjene, mens toppenden ligger an mot en mønsås hvis østre ende er lagt opp i vestre stavlegje i skipets vesttilbygg. Mønsåsens vestende hviler på en loddrettstående bjelke midt i våpenhusets vestgavl. Bjelken står på stavlegjen som opptar gavlveggens planker. Gavlveggens stavlegjer er forankret til skipets vestvegg med to vannrette slinder. Våpenhuset har vestportal hvis vangeplanker er tappet ned i svillen og opp i stavlegjen på samme måte som i skipets vestportal. Våpenhusportalen har en vannrett overligger med to rundbuer ved siden av hverandre; også dette et trekk hentet fra vestportalen i skipet. Plankedøren har 3 labanker på innsiden. Den slår nå ut mot venstre, men har før 1824 slått inn mot venstre. Sydveggen har et lite vindu med 3x3 ruter. I høyde med vinduets underside er en vannrett list festet til veggens innside. Våpenhuset ble kledd utvendig sammen med resten av kirken omkring 1760. Foran våpenhusets vestportal har det vært en tretram med rekkverk langs kanten og trapp mot nord. Trammen og trappen ble oppført av sten 1961.

====Sakristi====
Kirken har ikke hatt sakristi før det nåværende ble bygget 1819. Visitasberetningen for 1820 nevner at «... Det i f.A. omtalte Sacristie er tilbygget denne Kirke ...». Det er laftet opp av tømmer på korets nordside inn mot nordre tverrarm og overdekkes med pulttak med fall mot øst fra nordre tverrarms raft. Utvendig er østveggen kledd, men nordveggens tømmer står udekket. Det er flatteljet utvendig. Nordveggen har enkel rektangulær dør til kirkegården, mens sydveggen har fyllingsdør til koret. Østveggen har rektangulært vindu med midtpost og 2 X 3 ruter i hver grind. Innvendig er veggene bordkledd og himlingen lagt under bjelkelaget. Taket ble reparert og fikk ny spontekking 1961, samtidig ble himlingen reparert. I forbindelse med de arkeologiske utgravningene 1978 ble gulvet utbedret.

====Himling====
Det er mulig at kirken opprinnelig har hatt plan himling i rafthøyde og at den i skipet har ligget på bindbjelkene som går fra midtmasten til stavlegjene. Østre bindbjelke er imidlertid blitt fjernet en gang i middelalderen. Til den delen av skipets østgavl som vender mot skipet er det festet to bueribber som kan tyde på at det har vært et ca. 1,75 cm bredt trehvelv foran korbuen med vederlag i rafthøyde. Det ser altså ut til at en eventuell eldre himling er blitt hevet eller fjernet i skipets østre del, eventuelt i forbindelse med at det er blitt bygget et lektorium her. Skipet har nå en himling av glattkantbord som ligger øst-vest over bindbjelkene. Det opprinnelige kor har plan himling i noenlunde samme nivå som koret; det samme har den nye del av koret hatt etter den første utvidelse. Da koret ble utvidet til sin nåværende størrelse 1684, ble himlingen i det opprinnelige kor beholdt, mens partiet nord og syd for dette fikk skrå himling festet til stikksperrene fra det opprinnelige kors stavlegjer til de nye, lavere korvegger. Østre del av koret fikk plan himling festet til bjelkene i nivå med det nye kors raft.

Det er mulig at skipets vesttilbygg opprinnelig har hatt plan himling i rafthøyde. Etter at galleriet ble oppført her, må imidlertid en eventuell plan himling være hevet eller fjernet. Nå har vesttilbyggets midtparti en nyere plan himling litt under hanebjelkene, mens sidefeltene har skrå himling kledd under sperrene. Tverrarmene, som ble oppført 1723, har opprinnelig hatt plan himling i rafthøyde. Her ligger det nå nyere himling av umalte glattkantbord.

====Gulv====
Skipets opprinnelige gulv er bevart i noe skadet tilstand. Det består av øksede planker som er 10—15 cm tykke og opptil 65 cm brede. Grunnstokkenes sider har falser som danner opplegg for gulvplankene. Det opprinnelige gulv i skipets vesttilbygg er bevart. Det består av halvkløvninger med opptil 50 cm bredde. De ligger øst-vest over et system av grunnstokker som er forbundet med skipets opprinnelige grunnstokker. Koret fra 1684 fikk et gulv av tiløksede halvkløvninger som er bevart. De er opptil 50 cm brede og ligger øst-vest. I søndre tverrarm fra 1723 er det opprinnelige gulv av ca. 7 cm tykke og opptil 60 cm brede øksede planker bevart. Senere har hele kirken fått nye gulv av sagede bord som ligger an mot de eldre gulv. Benkene hviler på benkestokker som ligger på de underste gulv.

====Treskurd====
''Vestportal'' med vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk samt figurscene. Hverken på vangene eller overstykket er ornamentikken ført helt opp. Vangene er forhugget på siden mot portalåpningen.

Ornamentikken er asymmetrisk, bortsett fra overstykket, hvor to drager skyter inn forbi hverandre.

Høyre vange har ranke i øvre og nedre del og fremstilling av Gunnar i ormegården i midtfeltet.

Venstre vange dekkes av ranke. Rankene har dobbelt kontur. På høyre vange vokser fire ranker opp fra en ring nederst på vangen. De forgrener seg etter symmetrisk opplegg med to og to grener, sammenkoblet til medaljonger. En medaljong har palmett i toppen, men symmetrien er ikke gjennomført.

I midtscenen er rankene erstattet av ormer. Først i øvre del av vangen kommer ranken igjen i en stor slyng med koblede blader i sentrum, og et forlenget blad som slynger seg opp på høyre side.

Ranken på venstre vange er komponert etter samme skjema som ranken i høyre vange på portalen som har vært sekundært plassert foran korets sydportal. Stengelen vokser opp av en degenerert dyrekjeft nederst til høyre. Den løper regelmessig og avsetter grener som danner spiraler med koblede blader i sentrum. Noen små grener ender i spireform, andre i volutt.

Bladene er rundflikede med dype karvesnitt, noen er åpne, andre krøller seg, enkelte er flikede og krøller seg på en side, ett er femkoblet med frembøyd midtblad, alle i retardert, folkekunstpreget stil.

Dragene på overstykket er overskåret i halsen, antagelig i forbindelse med at døren ble gjort utadslående. Begge er sett ovenfra, vingene er spisse og rettet bakut, begge ben er fremadrettet. Dragen til høyre slynger halen ned under seg. Halen har midtlinje og bølget snitt langs sidene. Den avsetter en gren som ender i stor, koblet bladdusk med ring om festet. Den venstre dragen har midtlinje etter hals og hale. Halen er slynget opp og derpå ned bak kroppen.

Gunnar står med begge hender på ryggen og ser mot venstre. Han har båtformet lue, halvlang kjortel og kort skjorte. Føttene skjules av harpen som er prydet med glefsende dragehode. Han overfalles av to vingede drager og av ormer, noen ormer har glatt kropp. En har dobbelt midtlinje øverst på ryggen og enkel midtlinje nederst. En har skjell som danner siksaklinje etter ryggen.

Portal med gjennombrutt rankeornamentikk. Har vært sekundært plassert utenpå korets sydportal, men har muligens sittet i korskillet opprinnelig. Ranken har utspring i løvekjeft nederst på hver vange. Ranken er noe beskåret på overstykket samt på venstre vange. Den er tilnærmet symmetrisk. Stengelen er bred og flat med dobbelt kontur som brytes ved forgreningene og ved de brede 3-flikede, konturerte skjedeblad. Grenene som svinger tilbake avsetter nye grener som svinger frem og krysser stengelen. Enkelte grener har midtlinje, men mangler dobbeltkontur. Bladene er gjennomgående vifteformede og rundflikede med karvesnitt. Enkelte har forlenget bladflik som ender i bladspire. Andre har 3-kantet flik ytterst.

Rankeløvene har skallen vendt innover mot døråpningen.

''Galleribrystning''. Vestgalleriets front inneholder skårne deler som kan ha hørt hjemme i et lektorium. Vestgalleriets søndre svill samt balustrade har skurd på siden mot skipet. Svillen har ranke med tett opprullede spiraler som er flettet i hverandre, tildels urytmisk. Spiralene har volutt i sentrum, i enkelte tilfelter et 3-fliket blad. Fra sentrum vokser det ut små grener. Noen ender i fliket blad med karvesnitt, andre går under stengelen og bøyer en spiss, konturert flik opp på forsiden av den. I enkelte tilfeller har stengelen indre, rundfliket kant, enten på én side eller på begge sider.

Overliggerens ranke er klarere disponert. Den følger bueslagene på undersiden av planken. Ved hvert bueanfang avsetter den en stor gren som er opprullet i spiral. Spiralen nord for midtsøylen har 3-fliket blad i midten. Midtfliken er glatt mens sideflikene er rutemønstrede. De to andre intakte bueanfang har spiral med volutt i sentrum. Ranken forgrener seg på mellompartiene, enten opprullet med volutt i sentrum, eller med fliket blad med karvesnitt. Noen grener går under stengelen og bøyer en spiss, konturert flik opp på forsiden av den.

Ved anfanget i syd, hvor skurden avsluttes, har stengelen indre rundfliket kant langs sidene. Noen av rankens blader er rutemønstrede.

Tre av arkadepilarene er blokkformede med skurd på utsiden og tilnærmet søyleform på kortsidene. En av dem er forhugget langs den ene siden. Den søndre pilar dekkes av nettverk av bånd i konsentriske sirkler og diagonalt gjennomtrukne bånd. Båndene har midtlinje i likhet med rankestengelen. De to andre pilarer har palmettmotiv i høyt relieff. Den fjerde pilar er formet som to søyler med terningkapitéler og baser med halvrund flate på for- og bakside. Den ene søyle har repstav om halsen og over basen. Skaftet har skråttløpende riller på forsiden. Den andre søylen har skråmønstret vertikalbånd på fremsiden av skaftet.

Arkaderekken avsluttes mot syd av en støtte som er falset inn over overliggeren og svillen. Den er formet som et dyr med lang, rynket nese og rynker over skallen, repstav om halsen og smal kropp med flate hulkiler som går mot ryggen i fiskebensmønster.

''Korskillestavene'' i skipets østvegg har maske øverst. Begge har store, åpne øyne, åpne nesebor og avsluttes under neseborene.

''Kapitelet'' på vestre midtsøyle dekkes av bladranke. Stengelen har dobbelt midtlinje. Den avsetter store, rundflikede blader med dype karvesnitt Bladene krøller seg med volutt innerst og undertiden også ytterst. På enkelte blader er en flik forlenget og formet som ny stengel med enkel midtlinje og et lite blad ytterst, også dette har karvesnitt og volutt. Bladene har ring ved festet.

Løs ''planke,'' som oppbevares i sakristiet, avskåret i begge ender. Oversiden har store naglehull, 6 cm, 47 cm og 82 cm fra høyre kant. Dessuten er det to små naglehull, det ene 18,5 cm fra ytterkant, det andre 62 cm fra ytterkant. Venstre side er uten hull. Forsiden dekkes av skurd som tydelig har gått over på en tilhørende planke. Høyre del har ranke med tre hele spiraler hvori store, åpne, rundflikede blader med dypt karvesnitt i hver flik. Stengelen har små trekantede snitt. Under den venstre spiral ligger et stilisert dyr. Midtre del av planken har et stort geometrisk motiv, kombinert av stjerne og kringlerosett med firkant og kors i midten. Venstre side av planken har tobåndsfletning i øvre del (hvor den er avskåret — den har tydelig fortsatt på neste planke). Nedre del har 4 dyr som traver mot midten, det venstre dyr er halvert. Det forreste dyret har karvesnitt på halsen og manen, likeledes på halen som er slynget frem over ryggen. Mellom dyrene og fletningen er det skåret kors og stjerner. Virker retardert middelaldersk. L. ca. 160 cm. Br. ca. 20 cm. Tykkelse ca. 4,5 cm.

====Smijern====
''Vestdøren'' har middelaldersk låsbeslag og ringbeslag. Begge har 4-sidet plate med svakt innsvungne sider. Fra hjørnene og sidene går det utsmidde beslag. Hjørnebeslagene har 4 bøyler som springer ut av kraftig rot. De ytre bøyler bøyer utover, de indre bøyer mot hverandre. Sidebeslagene er formet som stengel med fortykning for feste på midten og liljeformet blomst ytterst. Beslagene har prikkornering langs kanten og nagler med kryssornering.

Nøkkel, bronse, hodet er gjennombrutt med liljemønster i 4 felter. L. 20 cm.

Dørringen har dyrehoder mot festet og 3-profilerte tverrbånd. Diam. 20 cm.

Gangjernene har prikkornering langs kantene og i det forsenkede midtfelt.

''Korets syddør'' (som står opp-ned) har låsbeslag og ringbeslag med enkel 4-sidet plate. Fra platehjørnene går det ut to små bøyler. Dørringen er glatt med dyrehoder mot festet. Diam. 9,8 cm. Gangjernene har primitivt utsmidde grener.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret, hjørnebenk i korets nordvestre hjørne. Klokkerbenk på sydsiden, i koråpningen, veggfast benk ved korets sydvegg, øst for korportalen, og et veggfast sete vest for korportalen. Prekestol på sydsiden, i skipets østre del, med oppgang bak klokkerbenken. Galleri i vest og i begge tverrarmer. Harmonium. Ingen oppvarming. Det er bevart spor etter kirkens innredning i middelalderen. Veggene i østre del av skipet har utsparinger som kan tolkes som spor etter et ''lektorium.'' I de østre hjørnestaver og korskillestavene er det utsparinger ca. 2 m over skipets opprinnelige gulv. Utsparingene danner opplegg for en bjelke med tverrsnitt 11x14 cm som ligger inntil skipets østvegg. Den spenner tvers over korbuen og er kuttet for prekestolen i feltet mellom søndre korskillestav og søndre hjørnestav. Bjelkens overside er grovtjeljet, mens de øvrige sider er finteljet, og undersiden og vestsiden har hulkilprofil langs kantene. Lektoriets gulv kan ha hvilt på bjelken. I nivå med denne bjelken har begge skipets langvegger utsparing for en annen bjelke ca. l m fra hjørnestaven, og ca. 1,80 m fra skipets østvegg har langveggene en høyere og smalere utsparing i samme nivå. Her kan svillen i lektoriets front ha hvilt. Kirkens nåværende vestgalleri har en utskåren front bestående av svill, brystningsbjelke og dvergsøyler. Denne brystningen som har samme hulkilprofil som bjelken som spenner tvers over korbuen, kan ha inngått i lektoriets front. Over utsparingen for den antatte lektoriesvillen i skipets nordvegg er det en loddrett rill som kan ha opptatt brystningen. Rett over brystningssporene er det festet en konsoll til begge langveggers stavlegje. Konsollene har opptatt en bjelke med høyt og smalt tverrsnitt som har spent tvers over skipet Den kan ha dannet lektoriefrontens kronbjelke. Stavene i skipets østvegg har en utsparing for en smal bjelke ca. 50 cm under stavlegjen. Bjelken kan ha gitt feste for en bakvegg i lektoriet. Opprinnelig har det gått en horisontal bindbjelke fra skipets østre stavlegje til midtmasten, men denne bjelken må være fjernet på et tidlig stadium, antagelig for å gi tilstrekkelig høyde på lektoriet da det ble anlagt. To trebøyler som er festet til skipets østgavl over stavlegjen kan ha understøttet et ca. 1,80 m bredt trehvelv midt over lektoriet. Skipets nåværende vestgalleri har 7 kraftige gulvplanker som er 1,70—1,80 m lange med en samlet bredde på ca. 3,30 m. Det er mulig at disse kan ha inngått i lektoriets gulv.

====Farveutstyr====
Interiøret er omfattende dekorert på lignende måte som Nore stavkirke. Antagelig er dekorasjonene fra 1656, idet altertavlen ble dekorert første gang da. Senere er koret dekorert i forbindelse med utvidelsen 1684 og tverrarmene i forbindelse med oppførelsen 1721—23.

''Dekorasjonene ''fra 1656 er bevart i skipets eldste deler, dessuten på noen planker som ble brukt om igjen ved oppførelsen av kor og tverrarmer. Utsmykningen dekker veggen mellom overkant av benkeryggene og himlingen. I skipets vestre del avsluttes dekorasjonene under galleriet mens veggen over galleriet er udekorert. Motivene i østre del av skipet omfatter en nedre sone med malte arkader, og en øvre med retangulære felter med frukter og bladverk. Sonene adskilles av skriftbånd. Arkadene har grå, sortkonturerte søyleskaft som er ornert med skråblad og frukter, trukket opp med sort, gule kapiteler med røde vulster og bueslag i gult og grått med sort slyngbånd. Nisjen er gul med rødbrun svampet maling og diagonalstilte ruter trukket opp med rødbrun, bølget strek. Nisjen omgis av grå bue som har skråfelter med rødbrun, svampet maling. Sviklene har halvrosetter i sort på grå, sortrutet bunn. Mellom arkadene går gule bånd med partier av svampet, rødbrun maling.

Frukt- og blomstermalingen i øvre del av veggene er innrammet av rødbrune bånd, og lagt opp i gråsort, rødbrunt og gult på hvit bunn. Komposisjonene har en stor blomst eller en stor frukt i sentrum. Herfra går det ut bladgrener med frukter, blomster og bær samt drueklaser. De store blomstene har frøhus med rutet oppdeling og en liten prikk-markering i hver rute. Andre blomster er klokkeformede. Fruktene er gjengitt i forskjellige former, tildels som gresskar og tildels som belgfrukter. Mellom arkadene og frukt- og blomsterfeltene løper et smalt, rødbrunt bånd med slyngbåndmotiv i hvitt og derover et hvitt bånd med innskrift i sort. Innskriften er brutt i forbindelse med utvidelsen av koret og tverrarmene, men kan delvis tolkes ut fra de leselige partier og brokker.

I skipets nordøstre hjørne er det brokker av tekst fra Salme 43, v. 3 og 4 med bønn om å få komme til Guds alter og takke ham med harpespill (« ... alter til min [gjlædes Gud oc [t]acke dig [Gud paa Harjpe...»). Teksten fortsetter med oppfordring til Zions barn om å glede seg i Herren («I Zions Børn værer lystige og glæder eder i Herren eders Gud, som giffver ede[r]...»).

På sydsiden av koret og ved prekestolen i skipet er det brokker av en tekst som har vært sammenhørende, hentet fra l. Tess. 5, v. 12—13, hvor Paulus formaner tessalonikerne til å kjenne sine forstandere i Herren, elske dem for deres gjernings skyld og leve et fredsommelig liv med dem («... elskes for deres Giernings skyld og værer fredsommelige mod de[m ...»]).

Bjelken over koråpningen har hatt en innskrift som delvis kan skimtes under 1700-årenes overmaling. Teksten er fra 2. Tim. 4. hvor Paulus oppfordrer Timoteus til å straffe, true og formane med langmodighet. Det ser ut til at innskriftene har gått rundt veggene i koret, men ikke apsiden.

Noen planker fra skipet som er brukt om igjen i søndre og nordre tverrarm har beholdt sin dekor over galleriene mens de er overmalt under galleriene. Over sydgalleriet sees bl.a. en medaljong med fremstilling av pelikanen. Over nordgalleriet sees fremstilling av Samson som sønderriver løven.

I skipets sydvestre hjørne er det et parti med draperimaling, og arkadene adskiller seg noe fra arkadene i østre del. Enkelte søyleskaft har slyngbånd i stedet for bladbord. Videre er søyleskaftene til dels i rødbrunt, til dels i grått. Sviklene er til dels rødbrune, til dels grå. Vestveggens dekor begrenses øverst, under galleriet, av et hvitt bånd, inndelt i skråfelter med gul og rødbrun, svampet maling og med rødbrune fliker mot høyre. Det samme bånd er malt på galleribjelkene langs nordveggen og sydveggen under vestgalleriet. Nordveggens og sydveggens dekor begrenses oppad av slyngbånd.

Himlingen under vestgalleriet er inndelt i rektangulære felter som er dekorert med arabeskmotiver, vekselsvis i rødt og blått. Det har også vært arabeskdekor på galleribrystningen før den ble overmalt i 1700-årene. Videre har det vært arabeskdekor i gråblått på midtstolpen og dens knær og på undersiden av knærne mellom stavlegjene. Arabeskdekor i rødt er anvendt på øvre del av stavlegjene i skipet, videre har det vært arabeskdekor på innredningen, men den er senere overmalt. Eksempel på rød arabeskmaling sees på prekestolens oppgang og på to av vangene på nordsiden av midtgangen.

Maskene på søylene i skipets østvegg har rosa karnasjon, hvite øyne med sorte pupiller og skygger rundt øynene trukket opp med brunt.

Himlingen over skipet og det eldste koret er dekorert med ranker. Rankene er tette, tegnet med sort kontur på grå bunn. I det vestre fag av skipets himling har den bare bladverk, men i himlingene forøvrig har den også blomster i de opprullede spiraler. Bladene, også kronbladene, har lange, hvite, parallelle nerver. Midt i bladet sitter en rad tverrstreker. Frøhusene er store med gule, sirkulære glanslys. Beslektet med rankemalingen er den flikede bladkalkfrisen på stavlegjene og skråbladfrisen langs kanten av knærne mellom stavlegjene og på bjelkene under himlingen. Det samme gjelder de lubne, symmetriske rankene i sviklene ved apsisbuen og i sviklene på østsiden av korbuen, men her mangler nervelinjene.

''Korets dekor fra 1684.'' Ved korutvidelsen 1684 kuttet man de gamle veggplanker i nedre del og brukte dem om igjen, med bibehold av dekorasjonene fra 1656. De sees anvendt i vestre del av nordveggen, og lengst mot øst i nord- og sydveggen. Dessuten ble korportalen med sine planker beholdt. Plankene i veggen nord for koråpningen beholdt øyensynlig sin tjærebredning, antagelig fordi de var dekket av innredning. Aubert foreslår skap eller lignende, Bugge foreslår skriftehus. Dette må i så fall være fjernet i 1700-årene da veggen fikk sin blå rankemaling og hjørnesøylen sin blå marmorering.

Dekorasjonene fra 1684 ligger nær opp til de gamle, bortsett fra at skriftbåndet i midtsonen er sløyfet. Arkadene er senere overmalt. Frukt- og blomstergruppene virker lysere og lettere enn i de eldre dekorasjoner, men dette skyldes at bladenes farver er bleknet, bare den sorte skyggelinje er bevart.

Rankemalingen i den yngre himling er likeledes tilnærmet den eldre dekor, men er av en mer åpen og noe grovere karakter.

Arabeskmotivet er gjentatt på stavlegjene, men er større og noe løsere i komposisjonen enn arabeskene fra 1656.

Gjenfôringen av den opprinnelige apsisbuen har fremstilling av syndefallet. Bakken har små, røde blomster på lange, stive stilker og trærne er fulle av små, røde epler.

''Dekorasjonene fra 1700 — årene.'' Tverrarmene, som ble føyet til i 1721 — 23 ble dekorert med oljemaling, antagelig etter 1731, da Nore kirkes tverrarmer ble malt. Dekoren omfatter blå blomsterranker på hvit bunn. Rødt forekommer i en blomster- og fruktgruppe på vestveggen i nordre tverrarm, dessuten på brystningen, hvor det også er brukt grønt og gult. Blomstene er til dels åpne med store frøhus, runde, skraverte kronblader og store, spisse dekkblader, til dels er det tulipaner og klokker med dype, runde innsnitt mellom flikene.

Videre forekommer store kongler eller knoller og forskjellige frukter, drueklaser, belgfrukter og gresskarformer. Bladspissene er gjerne trukket ut i slynget tråd. Stenglene vokser ut fra blomstene i uregelmessige slyng. Noen av grenene ender i volutter. Den store blomst på vestveggen i nordre vinge har rødt frøhus med ruter trukket opp med sort og med en sort prikk i hver rute. Blomstene er kombinert med to store røde frukter samt bær på korte stilker.

Rankemalingen forekommer også på de østre stavlegjer i tverrarmene, på frontbjelken samt den nordre balustradeplanken på vestgalleriet og på korets vestvegg nord for korbuen. Videre finner vi rankemalingen på sydveggen ved prekestolen og på prekestolens oppgang.

I tilslutning til den blå rankemaling har man antagelig også blåmarmorert midtstolpen og den store vestre stolpe og blåmalt koret i brystningshøyde. Likeledes hører malingen på baksiden av galleritrappen i vest og en planke i koråpningen til samme dekorasjonsarbeide. Galleritrappen har blå bladkrans med rebusfremstilling beslektet med Nore kirkes rebusmalerier. Her leses: «l Petr: 5V. 8 Værer ædue og vaager, thi eders modstandere (djevelen, figurlig) Gaar omkring Ligesom en brølende (løve, figurlig) og søger Hver den hand kand opsluge; Waager imod Satans spil, Som Guds børn opsluge vil».

Den kuttede veggplanken på nordsiden i koråpningen har rebusmaleri på baksiden. Innskrift: «Ordsp. 14 V 32 Den Retfærdige Er og Trøstig i sin (død, figurlig) Den Retfærdige Skal Trøstis Naar hans Liv af døden Høstes».

Galleribrystningenes dekor er muligens noe yngre enn de nevnte arbeider. Kirkeregnskapet 1736 meddeler: «Pulpituret i den søndre vinge fattes malning» hvilket tyder på at det nordre pulpitur allerede var malt. De to brystninger ligger meget nær hverandre, og må være samme malers arbeide. De slutter seg også til den store blomst i nordre tverrarms vestvegg, hvor det er brukt rødt, og hvor man finner de små stilkene med bær. Galleribrystningenes roser, ialt 8, er variert i blått, hvitt, rødt og grønt. Den østre blomst på sydsiden har «blondemønster» i frøhuset mens de øvrige er opprutet med en prikk i hver rute. Bladene har håret kontur på én side, og bladspissene er i mange tilfeller trukket ut i slynget tråd. Noen av bladene er grønne. Grenene har tynne stilker med små bær eller knopper. Disse er til dels bare konturtegnet med blått eller sort, til dels fylt med blått. Som helhet er disse komposisjoner lettere og spinklere enn dekoren i tverrarmene. Nederst på brystningene løper sammenhengende innskrift, malt med sort på hvit bunn (leses fra syd): «Og ieg Hørde een Stor Røst af Himmelen Som Sagde: See der een Guds Bolig hos Menniskene og hand Skal boe os (!) dem og de skal være hands Folk og hand (!) Gud Deres Gud Skal være med Dem. Aab. 21 V3 HGS». Himlingene under galleriene har rankemaling av yngre dato, idet gallerigulvene er senket. Her er det blå, stiliserte ranker på gul bunn.

Innskriften på bjelken over koråpningen ligger nær opp til innskriften på galleribrystningen: «Her er icke andet een Guds hus og her er Himmelens Port. Gen. 28. V. 17». Innskriften er sirlig malt og bokstavene er bundet sammen med tynne tråder. Disse sammenbundne bokstaver forekommer også i rebusmaleriene.

Senere i 1700—årene ble prekestolen og antagelig også benkevangene malt (s.d.). Den yngste utsmykning i kirken er rosemalingen på døren til sakristiet, visstnok utført av en halling. (Aarsb. 1901, s. 311). Dekoren som er i mørkt blått, rødt, hvitt og grått på blå bunn, omfatter ranke med tre store blomster i midtfeltet og spinklere bladranke langs kanten.

Sakristiet ble oppført 1819 og dørens dekor er trolig utført like etter.

===Inventar===
====Alter====
Alter oppført på pall over korgulvet av bord med forskjellige dimensjoner og varierende profiler. Kortsidene består av en bred, grovt hugget planke og en smal planke som har profiler av middelaldertype. Forsiden er sammensatt av 3 forskjellige typer bord/planker. En bred planke har profiler av middelaldertype, to bord, anbrakt ytterst på hver side, har tett, skarp profilering av foldeverkskarakter over hele flaten, det nordre har eldre hull og er tydelig sekundært brukt, det søndre er smalt og antagelig forhugget. Endelig er det 3 omtrent like brede planker med rilleprofiler av renessansetype. Plankene er falset inn i en overliggende list med profil av middelaldertype. Alterplaten består av 3 lag bord og virker forhøyet. I alterets bakre hjørner står en profilert list som samtidig danner ramme for altertavlen. Alteret ble i 1700 — årene malt blågrått med rød staffering. Opprinnelig synes det å ha vært rødbrunt. Mål: Platen 173 X 69 cm, h. 100 cm.

====Altertavlen====
Altertavlen består av 5 liggende bord som er oppført i flukt med bakveggen i alteret og innrammet av listen ved alterets bakre hjørner. Listen har profil av lignende type som bjelkene i himlingen over alteret. Altertavlens 4 øvre bord er sekundært anvendt, idet de har naglehull i den venstre siden. Disse hullene er overmalt samtidig med at altertavlen ble staffert i 1700—årene. Altertavlen har baldakin med profilert list på nord- og sydsiden.

Stafferingen er fra 1700—årene og dekker eldre dekor. Nederst på tavlen står nattverdens innstiftelsesord, malt med sirlig skrift i sort på gul bunn. Under skimtes innstiftelsesordene malt med fraktur samt med versaler «Anno 1656». Dette årstall har gitt basis for dateringen av kirkens renessansedekor. Alterbildet, som er blågrått med rokokkodetaljer og røde drakter, har blå undermaling over tynn hvitt grunn. Komposisjonen viser nattverden i versjonen etter Magdalena de Passe’s stikk, slik den er gjengitt i altermaleriet i Lyngdal kirke. Den overmalte innskriften kunne tyde på at maleriet dekker et eldre bilde, men et slikt er det ingen sikre spor etter, bortsett fra rødt i noen utfall. Aubert og Bugge går ut fra at rokokkomaleren har malt nøyaktig på et eldre bilde.

Baldakinen har skymaling og englehode.

Kneleskammel, sveifede deler, limt og antagelig fra senere tid. Blåmalt med skinntrekk.

====Alterring====
Alterring, rokokko, 5—sidet med lukning på forsiden og åpning mot veggen i nord. Asymmetrisk sveifede balustre, marmorert i gråblått. Blåmalt håndlist. Fotlist og pall i dodenkop. Smalt, skinntrukket knefall. På pallen, syd for åpningen, er fastslått en liten list, hvorpå skåret «GES 182 ...». Muligens har denne sammenheng med at knefallet ble trukket med skinn i 1827.

====Døpefont====
Døpefont, rått hugget av en treblokk, timeglassform med vertikale riller og belte om innsnevringen. Uttømmingshull i siden av kummen og renne ned langs siden av fonten. Farve: dodenkop. H. 84 cm, diam. 55 cm. En side, som tydeligvis har stått inn mot veggen, er noe flathugget og umalt. Nyere 8—kantet dekkplate, største tverrmål 58 cm.

====Prekestol====
Prekestol, renessansetype med 4 fag, inndelt i to felter av horisontal list. Traktformet bunn som hviler på stor, rundskåret stokk i veggen. Prekestolen har opprinnelig stått lenger vest, men er flyttet østover i forbindelse med innsetting av vinduet i 1700—årene. Veggfeltet som tidligere var dekket av prekestolen, ble derpå malt med blå ranker.

Prekestolen og oppgangen har hatt renessansedekor, bl.a. sees felt med rød arabesk på oppgangen, men er blitt oppmalt i 1700—årene. Oppgangen har ranker i blått på grå bunn. Senere ble prekestolen malt sterkt grønn med evangelister i de 4 midtre felter og rokokko-ornamentikk i grått, rødt, blått og sort i de øvrige. Evangelistene er banalt fremstilt. Symbolene er misvisende. (Aubert antar at dette er gjort med hensikt.) Johannes har okse, «St Lucæus» har løve, Markus sauebokk og Matteus geit. På bordet ved Lukas ligger en stor saks.

I 1764 — 66 fikk prekestolen «et Pulpet», d.v.s. lesepult som likeledes er mørkegrønn med rokokko-ornamentikk. Malingen ble foretatt i sogneprest Parelius' tid (1752—74), trolig i forbindelse med oppsettingen av lesepulten. På veggen inne i prekestolen er festet et klappsete, malt i dodenkop. Rett ut for prekestolen på sydveggen, er oppsatt en liten hylle.

====Benker====
I det opprinnelige skip har det vært veggfaste benker som har vært festet til svillene med trenagler. Enkelte stykker av de planker som har dannet sete i veggbenkene er bevart. Det er spor etter en fast benk i den stolpen som står midt i skillet mellom det opprinnelige skip og vesttilbygget. Østsiden av stolpen er avteljet ned mot en plan flate ca. 40 cm over skipets opprinnelige gulv. På denne flaten må man tenke seg at det har vært festet et sete. Til stolpens nord- og sydside har det vært festet en ca. 7 cm tykk planke som har stått i et spor i svillen og dannet benkens rygg. Etter sporene i svillen å dømme har benken vært ca. 90 cm bred. Rett øst for ryggplankenes nord- og sydende har gulvplankene naglehull som kan ha gitt feste for benkevanger.

Kirken fikk nye stoler på begge sider i 1624 «som ingen war før». Antagelig er det vangene fra disse benker som fremdeles er bevart. Seter og benkerygger er fornyet, hvilket fremgår av nummerering på baksiden. Den forreste vange på sydsiden er tatt ut av svillen og står plassert ved klokkerstolens brystning.

Vange nr. 4 på sydsiden har «4» innskåret på baksiden og står således på sin opprinnelige plass, men ellers er det foretatt forskjellige omplasseringer av vangene. Det fremgår av nummereringen på baksiden. Vangene i midtrommet har ensartet utforming med stor rund bekroning med 3 må runde skiver på toppen, hvorav den midterste størst. Vange nr. 3 på sydsiden har hjerteformet skive i midten. De to forreste vanger på sydsiden har vært ødelagt i bekroningen. Den forreste er delvis restaurert. Den andre er smalere enn de øvrige og uprofilert Vangene i skipets vestre del er enklere, med svakt tilspisset topp. Alle vangene har rilleprofiler langs kantene og har opprinnelig hatt enkle, tverrgående karveskurdborder. Vange nr. 7 i syd har innrisset stjerne, slått med passer. Antagelig har vangene bare hatt enkel geometrisk utsmykning inntil oppmalingen av kirken fant sted i 1656. Vangene har da fått dekor i overensstemmelse med rommet forøvrig. Enkelte benkevanger (nr. 3 og 4 på nordsiden) har rester av rød arabeskdekor på nedre del. Vange nr. 4 på sydsiden har bevart sin eldste dekor på bekroningen. Den består av en rosett i midten, omgitt av konsentriske sirkler hvori skrevet med versaler: «Grøtiord Backe Ed [erklepp] Grepvar». Rundt navnene har det gått konsentriske blader. Man kan også ane den eldste, geometriske dekor under overmalingen på vange nr. l, 4, 5 og 6 på nordsiden. Vange nr 8 i syd (merket «7») har på baksiden en stor, sortkonturert, rødmalt stjerne omgitt av slyngbord. Vange nr. 5 er merket «2» og vange nr. 6 er merket «3».

Benkevangene er i 1700 — årene blitt overmalt med sterkt grønt i likhet med prekestolen. Samtidig har de fått stor rose på bekroningen samt navnefelt. Vangene i vestre del har stor klokkeblomst i stedet for rose. Navnene er skrevet med sirlige, sorte bokstaver i gulhvitt, rektangulært felt. Enkelte navn er tilføyet senere, i noen tilfeller malt over eldre navn. På sydsiden leses følgende fra øst: «Flaten, Grepvar», «Lunde, Docken», «Røselan, Ruen» (det siste navn er malt over «Brostru»), «Grøtiord Backe Ed[erklepp] (disse navn står som ovenfor nevnt på bekroningen, de nyere navn nedenfor er avslitt), «Nøsteby, Møgstue, Imingen, Lien», «Prestegaarden, Giytingen» (det siste navn dekker eldre navn), «Synsteby, Børnen (Biørnen), Kilistal, Rudi», «Kilisdal, Kilisdal, Undebacke, Møgestue», «Røelan, Guto, Møgstue, Brøstru», «Flaten, Astvt (Aastvet) Nøsteby (Nørstebø), Tofte», «Ødegarden, Harangger».

Vangene i skipet på nordsiden har følgende navn: «Ruen, Lunde, Dokken, Lien», «Dagelien», «Prestegarden», «K[ili]stal (?)... «Ederklep, Backe, Lostue (Løvstuen) N. Grepvar», «Kilistal, Flaten (Flata), Jøranru, Huseby, Imingen» (det siste navn er skrevet under skriftfeltet og tilføyet senere), «Undebacke, Rudi, Guten (Guton), Imingen» (det siste navn er skrevet over Guten som har stått to ganger), «Tanberg, S. Røeland (Rauland), Torstru, Enestved», «Røselan, Røelan, Møgstue, Grepvar», «S. Møgstue, Nøsteby, Biørnen, Tofte», «N. Aastved, Røelan, Huseby, Lofsstuen» (Løvstuen), nedenfor står skrevet: «S Aastved» (Åstvedt). Den nederste vange mangler navn.

Klokkerbenk, antagelig fra 1800—årene. Bygget rundt søndre søyle i koråpningen. Brystning mot midtgangen. Mot øst går den inn mot en gammel brystning. Smale sveifede vanger, åpen rygg. To seter, ett på hver side av søylen, det vestre ligger på skrå og er forsynt med nytt, større bord. Umalt. Brystningens h. 123 cm, l. 141 cm. Stolens dybde 84 cm.

Til korets sydvegg er festet et lite, halvrundt sete med riller langs kanten. Diam. 56 cm.

Vangene i søndre og nordre tverrarm er enklere og lavere enn vangene langs midtgangen. Vangene i søndre tverrarm har karnissprofil langs sidene og svunget avskjæring oventil. Vangene på sydgalleriet har skrå, buet avskjæring oventil. Vangene i nordre tverrarm har enklere kantprofil og er rett avskåret oventil. Vangene på nordgalleriet har svunget avskjæring. Det samme har vangene på vestgalleriet. Samtlige galleribenker har åpen rygg. Stafferingen er samtidig med stafferingen i midtskipet, dypgrønne vanger med navnene i sort på gulhvit bunn.

Vangene i søndre tverrarm har følgende navn i øst: «Husseby, Livru», «Eygaarranne» og i vest: «Dagelien», «M. Nøsteby, Geviten» (Kveta), «Værabru Stolo» (Ståland). De to bakerste benkevanger mangler navn.

Vangene i nordre tverrarm har følgende navn, i øst: «Huseby, Livru», «eygaarranne», i vest: «S Nøsteby Væral [rud] Nøsteby, Geviten (Kveta) Flaten», «Rønevammen» (Rennevammen), «Stolo Børckeflaten» (Bjerkeflåta).

Hjørnestol i koret med diagonalstillet sprosseverk i ryggen, smal list med tverrstilte riller under sargen på den ene siden. Smale vanger med skåret profil.

====Gallerier====
Vestgalleriets brystning består av svill og arkaderekke som muligens har tilhørt et lektorium opprinnelig. Svillens utside er dekket av treskurd (se ovenfor under treskurd).

Galleriene i nord og syd har bjelker som hviler på dragere som er lagt opp i hjørnestavene. Oppganger ved nordveggen i nordre tverrarm og i skipets sydvestre hjørne. Brystningene og kledningen under galleriene er dekorert med rankemaling (se ovenfor, under farveutstyr).

====Orgel====
Harmonium merket «Skandinaviska orgelfabriken, Stockholm».

====Skulptur====
Limogeskrusifiks (UO. Depositum). Forgylt kobber og grubeemalje. Kors av ek, kobberbeslag, utformet med medaljong i krysset. Korsarmene er rett avsluttet med en liten utvidelse ytterst. Kobberkledningen har på forsiden prikkornert bunn med utsparte, graverte stjerner og firblad samt innsatte smykkestener, hvorav 4 i behold. Øvre korsarm er noe avskåret og har mistet kledningen. Korset er forsynt med 4 fastnaglede figurer, Kristus med krone, innsatte stener i øynene, blått lendeklede med lyseblå og brune striper på korsarmene, Maria til venstre og Johannes til høyre, begge kubiske, i drakter med blå, turkis og hvit emalje. Maria står med sammenlagte hender, Johannes med den ene hånden løftet, den andre hånden er senket og holder bok. Begge har øyne av innlagte stener og separat utformet, gravert glorie. Nederst på korsstammen en stående mann med mer detaljert utformet hode, lokket hår, høyre hånd løftet og langt, smalt, attributt (bokrull?) i hånden. På korsets bakside har kobberkledningen glatt bunn med små, uthamrede stjerner. Muligens har det vært små plaketter festet til korsstammen og armene, men disse er forsvunnet I krysset medaljong med Kristus Pantokrator mot blå bunn. Rød bok i venstre hånd. I korsarmene separat påsatt felt med gravert evengelistsymbol mot blå bunn. Øvre korsarm mangler beslaget H. 32,2 cm, br. 25,3 cm.

Krusifiks, gotisk type. Figuren har tornekrone av tvunne grener, mgl. torner, håret bølger ned på hver skulder. Kraftig, høy hals, tynne hengende armer, kraftig markert brystkasse, lendeklede i folder fra midten, føttene naglet med én skrue, fotbladene vendt utad. Korsstammen har riller øverst, men er glatt i nedre del. Korsarmene har flat vulst mellom riller. Armendene og toppen ender i lilje, men korsstammen har firkant med bladverk nederst. Treet fortsetter nedenfor ornamentet, men er avbrutt. Korset er fastslått til bjelken i koråpningen. Farver: firguren er forgylt på forsiden, grønnmalt på baksiden. Ingen synlige spor av kridering eller eldre farver. Figuren 26 X 22 cm, korset 49,5 X 31 cm.

«Træbilleder»† fra «det Papistiske Mørke» omtales 1733.

====Rituelle kar====

Sognebudskalk og disk, tinn. Kupa traktformet med gravert innskrift med versaler: «Alle de bemoiget unde beladen sint ramet (!) her tho mi — ick wil iw vor qvicken Anno Domino 15 75» (Kom til meg alle som er trette og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile). Flat, skiveformet nodus. Foten har liten rill og gravert, latinsk kors. H. 14,3 cm. Disk diam. 10 cm. Delene er ustpl. Til settet hører skinnfutteral med messingsøm.

Kalk† og disk†, messing (1574—77), kalk† og disk†, sølv, forbedret 1697, omstøpt og utvidet 1740. (Se under den nye kirken).

En stor tinnkalk† og en liten tinnflaske† (1695). I 1752 heter det at flasken ble omsmeltet i en stor tinnbolle, men denne var i stykker.

Oblateske, tre, brent mønster. På baksiden brent: «BGSD GGS». H. 4 cm. Diam. 8,6 cm. Kommet til kirken i senere tid.

Et vinanker†(1739).

Dåpsbekken, messing (omtalt 1695), dypt med smal kant, fortinnet innvendig. Skaft av jern med håndtak av tre, antagelig nyere. H. 6,7 cm, diam. 21,6 cm. Muligens er det dette bekken som kalles «et døbebekken af Kobber» 1809.

Dåpsfat, tinn, se under den nye kirken.

Røkelseskar (Deponert UO. 16218). Rund skål, lokket formet som sentralkirke med en rekke rundbuede åpninger nederst, derover små runde åpninger og øverst som korskirke med høye vinduer og med høyt tårn over krysset. Oppheng med 3 jernlenker. Karets h. 15 cm.

====Paramenter====
Et «korporals» klede† og et gammelt alterklede† (1574 - 77). - To alterduker† (1695) omtalt som en gammel og en «ganske opslidt» 1733 og 1752. - To alterduker. a) (brukes ikke lenger) Hvit lin med heklet blonde langs kanten. 196 X 92 cm. b) Hvit lin med heklet blonde langs kanten og som mellomverk. Gitt av bondekvinnelaget.

Alterklede, antagelig identisk med rødt klede i invl. 1809. Rød ull, kypertvevet, stoffbredde 62 cm. Lagt over alterplaten og ned på sidene og sammensydd med én bredde som dekker øvre del av alterets forside. Gullbånd med enkelt rutemønster, langs kanten og i 4 stolper på forsiden. Midt på forsiden kontursydd monogram, nærmest SHT, skal muligens være Jesu monogram. L. 279 cm, br. ca. 116 cm.

En gammel messehagel† (1574—77), — l sort «Kaffis» messehagel† 1695. — Messehagel, sort fløyel, ryggen og forsiden sammensatt av to stykker, forsiden har dessuten påskjøtt stoff på skuldrene. Ryggen har kors av to smale gullbånd med siksakmønster og årstall 1786 av samme bånd. Smale sølvbånd langs kanten og rest av bånd på den ene skulder. Lukning på forsiden, splittens l. 34 cm. Splitten kantes av gullbånd som er ført ned som stolper. De krysses av to tverrgående bånd nedenfor splitten og derved dannes et kors. Blått linfór. Rygg 124 X 75 cm, forstykke 112 X 66 cm. Reparert på Kunstindustrimuseets konserveringsatelier 1973.

l messeserk† (1574—77), to gamle «forslidte» messeserker† 1695.

To røde døpefontkleder (1809) muligens identiske med nåværende kleder som begge er av kypertvevet, rød ull. a) Stoff av samme type som alterkledet, stoftbredde 59 cm, l. 84 cm. Liten gul silkedusk i to av hjørnene, b) Grovere enn a), rundklippet etter kummens form. Diam. 51 cm. Ligger under a).

To «haandklæder»† ved funten 1695.

====Lysstell====

3 «messing» staker 1695. To er fremdeles bevart som alterstaker; bronse, balusterformet skaft på 4-sidet plate med lave, runde ben. H. 19 cm, platen 14 X 14 cm.

«Et fyr-jern†» og en krone† med fem piper (1574-77).

Lysekrone «af fortinnet jernblik» nevnes første gang 1809, krans med hengende hjerte- og klokkeformede dobber, 3 lysholdere og mellom dem to spir som er gjennombrutt øverst og forsynt med to hengende hjerter. Opphengt i tvunne jernstenger som samles i plate forsynt med flikede dobber. Total, h. 31 cm. Kransens diam. 23 cm.

«Et lidet ild kar med laag over, hængende i 2 Jernhjørne, hvorpaa ere 3 lyse Plader, temmelig næt giort» (1733). Muligens et røkelseskar, montert for belysning.

«En lygte† af Blik» (l 733).

Lysesaks† messing, «brudden» (1695 og 1733). — Lysesaks, jern, l. 17,5 cm.

Lysekiste†(1700).

====Klokker====
To klokker† i tårnet og to håndklokker† (1574-77). - To klokker† 1695, uten årstall og innskrift iflg. invl. 1809. Den ene omsmeltet 1850. — To klokker, a) Omstøpt av eldre klokke. Innskrift: Støbt af Knud Andersen Sundt MDCCCL». Diam. 53 cm, h. 52 cm. b) Innskrift: «Mesna Brug 1866». Diam. 65 cm, h. 62 cm.

====Bøker†====
Alterbok, salmebok, en gammel postill (1695). — Kingos salmebok, anskaffet 1698-1700, videre ble anskaffet ny forordnet alterbok 1730, Christendommens Kjerne (som ved de andre kirker) 1733, den nye kirkebønn 1741, og «Chatechismus Forklaring» 1742.

====Nummertavler====
Nummertavler, 3-sidet avslutning oventil. Sortmalte, salmenr. skrives med kritt. Mål 53 X 41,3 cm.

====Møbler====
Kiste anskaffet 1831. Muligens identisk med kisten som har stått i den nye kirken; svakt skrånende sider, sinket i hjørnene. Lokket, som består av en planke, har svakt buet overside, bunnen består likeledes av én planke. Lokkets langsider, overkanten rundt kisten samt bunnens sider er profilert. Lokket har hatt list på undersiden av hver kortside. Bare den ene er bevart, festet til lokket med trenagler. Lokket har to jernbeslag og forsiden ett beslag. Hjørnene har beslag som ender i hjerteformet spiss. Farver: rødbrun med blå kant på forsiden, blå beslag over lokket og illusjonsmalte blå beslag på kortsidene og på forsidens hjørner. Dessuten illusjonsmalte nagler. På forsiden med sirlige bokstaver i sort: «AHD fød 1775». På den ene kortside en mann i blå jakke og lue. Han holder knortet stav (?) i venstre hand og høyre hånd i siden. På den andre siden innskrift med store, sorte bokstaver: «Nor mans vidne». Innvendig har lokket og kistens øvre del rokokko-ornamentikk i lyst brunt med sort kontur og rødgult bladverk på hvit bunn. H. 40,7 cm, lokkets l. 82 cm, br. 39 cm.

Stoler, a) Barokktype, løvtre og furu. Forbenene, som er falset inn i setet, har dreiede og firkantede ledd. Dreiet midtsprosse. Lavtsittende, rette bensprosser bak og på sidene. Balusterkonturert ryggbrett innrammet av skulderbrett og tverrbrett. Umalt. H. 90,5 cm, br. 41 cm, dybde 33 cm. b) Barokktype, høy rygg som skråner bakut, åpen med karnissprofilert tverrbrett på midten. Skulderbrettet er tilskåret med dobbelt bue oventil. Rette forben med liten vulst. Rett forsprosse, rette, lavtsittende sidesprosser samt baksprosse. Avslitt maling: dyp grønt med rød staffering. H. 113 cm, br. 51 cm, setets dybde 41 cm.

To brudestoler† anskaffet 1739.

Benk, rått sammenslått av karnissprofilerte bord. Benene er skrått stillet og felt inn i setet. Innfelt bindingssprosse på kortsidene. Ryggbrettet er innfelt i to vinkelformede knekter som er slått fast til setet. Baksiden av ryggen har karnissprofller. Øverst sitter en tannsnittbord med karnissprofil. På forsiden er innskåret initialer HTSR. På den smale oversiden av ryggen sitter 3 små naglehull, ett noe til siden for midtaksen, de andre henholdsvis 10 cm og 11 cm fra ytterside. Antagelig skriver disse seg fra annen anvendelse tidligere. Farver: forside, sete og ben i dodenkop. Baksiden har tynt strøk av rødt og gult. Tannsnittene er gule mot rød bunn. H. 89,5 cm, setet 176 X 25 cm.

Krakk. Bred sarg på begge langsider. Sidestykkene, som danner ben, er rektangulære. Trenagler. På sargen innskåret: «Anno 1732 EKS». H. 18 cm, l. 87,5 cm, br. 25 cm.

Bord. Bordplate med brutte hjørner. Bred sarg, falset inn i benene og festet med trenagler. Gråmalt plate, ådret maling på ben og sarg. H. 68 cm, l. 64 cm, br. 55 cm.

====Offerkar====
«I af Guld og Sølv virket Tavlpung» nevnt 1695, i 1733 omtalt som «med guld, sølv og Silke virket». Antagelig identisk med den som fremdeles er bevart. Pungen består av stoff med åpent rutemønster i sydd eller knyttet teknikk. Den dekkes av diagonale ruter sydd med kjedesting av sølvtråd. I hver rute er det en lilje, sydd med kontursting og kjedesting av gulltråd. Bunnen er dannet av tykk tråd, lagt i spiral. Linfór, rødt kypertvevet ullstoff langs overkanten. Treskaft. Pungens h. 17 cm. Diam 11 cm. L. med skaftet 120 cm.

«En Tavle† at ombære» anskaffet 1752.

====Diverse====
''Dyreskinn'', iflg. tradisjonen skinnet av en jerv som hadde brutt seg inn i kirken. Mål: ca. 60 X 52 cm.

En liten ''kjele''† til Tjære på 6 merker samt to kjeler† hver på 4 pund (1574—77).

''Pilegrimsmerke'', tinn, med fremstilling av St. Olav, funnet ved utgravningene 1978. H. 5,8 cm.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården omgis av stenmur som danner forstøtning mot syd. Porten i vest er overbygget med sadeltak båret av 4 stolper på nord-sydgående sviller. Bindbjelken mellom stolpene er avstivet med knekter. Mellom de to nordre stolper er det felt inn to stokker som holder et hjulkors av kleber (se nedenfor). Taket har mønsås av 4-huggen bjelke båret av stolpe i hver ende. Stolpen er bladet halvt inn over bindbjelken. På den øvre bindbjelken som vender mot vest er det skåret inn sammensatt HS 1802. Taket er spontekket og har utskåren brande i hver ende. Porten har to grinder av tre.

''Begravelser i kirken.'' I 1720 fant man liket av en telemarkskvinne med klær og sko samt messingbelte om livet (iflg. ''Avisen'' 6.10.1898).

''Begravelse under kirkens gulv.'' Ved utgravningene i kirken 1978 ble det påvist adskillige begravelser under gulvene. Enkelte var satt ned uten kister; det gjaldt bl.a. to som var gravlagt ved siden av hverandre med hodet mot syd, helt inn mot korets østre grunnmur. Begge hadde lærbelte med sølvbeslag rundt livet. Umiddelbart øst for skipets midtmast var det gravlagt to ved siden av hverandre; den ene av dem hadde også sølvbeslått belte rundt livet og begge hadde en stav ved sin høyre side. I skipets sydøstre hjørne var 5 personer gravlagt tett ved siden av hverandre, alle med drakter delvis bevart. Myntfunn tyder på at de er gravlagt i høymiddelalderen. Umiddelbart inntil utsiden av skipets sydsvill var gravsatt en rekke personer, den ene med en såkalt struthette delvis bevart. I vesttilbygget var det gravsatt 4 personer ved siden av hverandre. Det søndre gravsted var markert med jernnagler som dannet et kors i gulvet. Inntil skjelettets venstre side lå en knekket stav. Nest søndre grav, som lå noenlunde i kirkens midtakse, hadde trekiste som var ca. 1,80 m lang. Hodeenden var ca. 70 cm bred og fotenden ca. 30 cm bred. På lokket, som hadde plant midtfelt og skrå sider, var malt et ca. 50 cm bredt malteserkors med mønjerød farve. Skjelettet i nest nordre grav hadde lærsko på føttene. Et skjelett, hvis føtter gikk inn under skipets sydvestre hjørnestav, hadde også lærsko. I søndre tverrarm var det satt ned to kister etter hverandre. Den vestre var 167 cm lang. Lokket hadde plant midtfelt og skrå sider, og over skjelettets brystparti var det skåret ned et likearmet kors i lokkets midtre bord. Under skipets opprinnelige vestsvill var det stukket inn en del ufullbårne barneskjeletter pakket inn i bjerkenever.

====Gravmæler====
Hjulkors av kleber, middelaldersk. Korsarmene går utenfor hjulet. I krysset et lite kors i relieff. Armendene har små tverrtrær. Mål 61 X 61 cm. Dybde ca. 5 cm i armene. Korset er anbrakt i kirkegårdsporten.

Stenkors, kløvet rullesten, grovt tilhugget. Korsarmene smalere enn toppen. Alle armender er avrundet. Funnet under gresstorven inntil nordsiden av skipets vestre del 1975. H. 35 cm, br. 30 cm.

På kirkegården er bevart en del støpejernskors fra siste del av 1800—årene, to har gjennombrutt flamboyantmotiv i armendene, a) over L.N. Oslien, d. 1893 og konen Ragnhild Pedersen, d. 1893 samt Erik J. Enestvedt, d. 1892. b) over Stener R. Rauland, d. 1892. 3 kors har pseudorokokkomotiv i armendene, a) over Aase Olsen Grøtjorden, d. 1888, b) over Græger O. Liverud, d. 1888, c) over Ole H. Grøtjorden, d. 1889.

En del gamle gravmæler av tre er bevart på kirkegården, i våpenhuset og på kirkens loft. På kirkegården er det et belistet kors med avrundede armender, rester av rosemaling på gul bunn og sirlig innskrift: «Herunder gjemmes Støvet af Enken Birgit Torkhildsdater Hauge», d. 1882, 88 år gammel. Mål 120 X 78 cm. — To kors har sveifede armender, a) har firkant i krysset. Mål 168 X 88 cm, b) har voluttformer i krysset. Mål 127 X 92 cm.

En rekke av gravmælene i kirken har smalt skaft med voluttformer øverst og bred, gavlformet topp med dekkbord på skråsidene. Gravmælene har hatt strålende farver, men disse er for det meste avslitt. Mange av gravmælene har hatt en sortmalt stjerne over innskriften. 4 gravmæler har konturskåret kule med kors på toppen, a) har bevart spor av friskt blått samt hvitt. Dekkbordene har sort siksakbord på siden. Øverst malt stjerne, nederst korslagte grener. Innskrift: «Gravminde Herunder Hviller Støvet af den avdøde Pige Margidt Halvorsdatter født 12 juni 1832. Død 24 mai 1855». På baksiden: «Kortte ere Lives- Aar For (!) vi Troe det: Vi ved Graven Staaer». H. 104 cm, br. 50 cm (mgl. et dekkbord). b) Rød kule med sorte streker, sortmalt stjerne, røde dekkbord med sort og rød kant. Innskrift: «Gravminde! Herunder Viller Støvet af den afdøde Mand Nils Halvorsen Killestal fød den 30te December 1814 Død den 10de Juli 1859». På baksiden: «Hilp (!) Jesu sød I Liv og Død Min Lampe Tændt maae findes». H. 115 cm, br. 64 cm. c) Sortmalt stjerne øverst. Innskrift: «Gravminde Her Under Willer Støvet af den afdøde Mand Syver Bjørnsen Fønstelien ... ». På baksiden: «Meget Hurtig Svinde Lives Aar: For (!) Vi Tro det Vi Ved [Gra] ven [staaer]». Mål 140 X 65 cm. d) Meget defekt. Innskrift: «Gravminde! Herunder Hviller Støvet af den afdøde Konne Ragnil Tostens datter Kyllestal ... ». På baksiden rester av vers: «Min Jesu sød i liv og død» (sml.b.). H. 90 cm.

En gruppe gravmæler av lignende type har vaseformet bekroning i stedet for korsmerket kule. a) har bølgestreker på toppvasen, sortmalt stjerne over innskriften, sortmønstret dekkbordside samt sort skaft. Innskrift: «Gravminde! Herunder Viller Støvet af den afdøde Mand Ole Larsen Døkken fød 17de Juni 1797 Død 3die December 1861 Hans Alder 64 Aar». H. 135 cm, br. 51 cm. b) Mangler et dekkbord, defekt i nedre del. Innskrift: «Her under viller Støvet af den afdøde liden Dreng Tosten Tostensen Livrud Født den 26de December 1845 kl. 5 død den 19de April 1847 kl. 9 E». På baksiden: «Alt det Som Spirer op af Jorden Hastig Visner bordt. Os det om Døden minder At Vort Liv er Kordt». H. 100 cm, br. 56 cm. c) Mangler begge dekkbordene, defekt i nedre del. Innskrift: «Herunder Hviler Støvet af den afdøde Pige Anne Thorsdatter Ederklep fød 1826. Død den 16 Agust (!) 1857 I sin Alder 31 Aar. H. 98 cm, br. 48 cm. d) Mangler et dekkbord, sprukket. Spor av blåmaling. Innskrift: «Gravminde! Her under Wiler Støvet af den afdøde kone Astri (?) Nilsdatter Lade Huus Død den 13de Juli 1862 I sin Alder 78 Aar». på baksiden: «Hastig du Kommer over os og Bradt maaske i denne Time eller Nat». H. 120 cm, br. 51 cm.

Fem gravmæler er rett avsluttet øverst og har antagelig bare hatt én list her. Alle har spor etter dekkbord, men bare a) har ett dekkbord bevart, a) Sortmønstret dekkbord med kant samt spor av blåmaling. I stedet for malt stjerne har gravmælet malt 4-bladsrose over innskriften, men baksiden har malt stjerne. Innskrift: «[G]ravminde! [Her] under Viller støvet [af] afdøde Pige ... lesdatter Grytting ... 7de April 1865 ... omtrænt (?) 70 Aar». H. 97 cm, br. 33 cm. b) Defekt. Brunmalt nederst, malt stjerne øverst. Utydelig innskrift over konen Gro Larsdatter (?) .. f. 1804, d. 1864. H. 88 cm, br. 53 cm. c) Sortmalt nederst, malt stjerne på baksiden. Innskrift: «Gravminde. Her under viller Støvet af den afdøde pige Giertrud Kittilsdatter Gallaaer (Gallaker) f. den 28 Fbr. 1854 Døbt den 13 April SA. Død den 2 October 1865. Pieges (!) alder er 11 Aar 7 Maaneder og 2 Dage». H. 126 cm, br. 36 cm. d) Sortmalt med hvit, delvis uleselig innskrift over konen ... Torsdatter ... død 1862, 54 år gammel, h. 100 cm, br. 51 cm. e) Defekt. Brunmalt nederst, baksiden blå med malt stjerne. H. 95 cm, br. 49 cm.

Dessuten er det bevart diverse fragmenter av trestøtter, bl.a. en tverrarm av et rosemalt kors av lignende type som det bevarte i Hol gamle kirke.

En plate av horisontalt sammensatt bord med vertikale lister har skåret innskrift: «Her undder viller den avdøde man Ths. Bakke 1839». Platen har antagelig vært festet til et opprettstående bord idet det har en rekke naglehull i nedre del av midtfeltet.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Vedlikehold m.m. 1695—1807, B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet'' Kirkeregnskap 1620—26. Visitasberetning prot. l (1920-21).
# ''Diverse.'' Kirkeregnskaper avskrevet av Anders Bugge (Antikvarisk arkiv).
# Regnskabsbog for Opdahls Annex kirke til Rolloug Præstegield (1809, 1821-22, 1824, 1827, 1829, 1831, 1832-34, 1842, 1850, 1852, 1862), Nore kallsbok påb. 1887 (Sogneprestens arkiv).
# Kirkedep. Arkivalia 1891, 1893.
# Schirmers saml. brev 1901 (UB).
# Innberetning ved Chr. Christie, bygningshistorisk undersøkelse ved Ole Øvergaard.
# Anders Bugge, Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# DN VIII brev 183(1368) «Updall sokn j Naumædale».
# DN XIII brev 114 (1447) «a Updal kirkiogarde j Nomedale Mariomessonedagin ...».
# DN XIII brev 665 (1541) «ved Opdalss kyrke konderssmøsse dag anno dominj MDXLI».
# Pouel Huitfeldts Stiftsbog s. 234 f. - JNV, s. 7, 362.
# N. Nicolaysen, ''Norske fornlevninger.'' Kra. 1862 — 66, s. 174, ''Norske bygninger fra fortiden,'' anden række, Kra. 1877, s. l, pl. II — III.
# ''Aarsb. 1870,'' s. 141, ''1901,'' s. 105-109 («Rapport fra expeditionen til Numedal sommeren 1901»), ibid. s. 290-329 (Andreas Aubert, «Fra Numedal»).
# ''Aarsb. 1909,'' s. 131 — 132.
# Lorentz Dietrichson, De norske Stavkirker, Kra. 1892, s. 410-13. Harry Fett, Norges kirker i middelalderen, Kra. 1909, Norges Kirker i det 16de og 17de Aarhundrede, Kra. 1911.
# ''Middelaldersk guldsmedkunst i Norge,'' Kra. kunstindustrimuseum, Kat. April 1922, nr. 61.
# ''Norsk kunsthistorie I, ''Oslo 1925 (Johan Meyer, «Kirker og klostre i middelalderen»), ibid. s. 362 (C.W. Schnitler, «Skulptur og malerkunst i 16. og 17. aarh.»).
# Henrik Grevenor, Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo 1927.
# Johan Meyer, Fortids kunst i Norges Bygder, Numedal, Oslo 1930, s. 18.
# Roar Hauglid, «Setesdalens stavkirkeportaler», ''Universitetets oldsaksamling årb. 1937. ''
# Domenico Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.
# Hermann Phieps, ''Die Norwegischen Stabkirchen,'' Karlsruhe 1958.
# Menighetsblad for Numedal nr. 10, Desember 1969.
# Roar Hauglid, Norske stavkirker dekor og utstyr, Oslo 1973.
# Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
# Roar Hauglid, Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling, Oslo 1976.
# ''Norges kunsthistorie,'' bd. l, Oslo 1981. (Håkon Christie, «Stavkirkene», Erla Bergendahl Hohler, «Den dekorative skurd».)
=====Avbildninger og oppmålinger=====
# Kirkens interiør sett mot vest. Xylografi etter tegning av W. Peters i Ny illustreret Tidning 1873.
# Chr. Christie 1859. Oppmålingstegninger, 3 blad.
# Arkitektene Borgersen, Kløften, Schou og Tønnesen 1901. Oppmålingstegninger, 21 blad.
# Ole Øvergaard 1944 — 45. Grunnplaner som viser faser i kirkens bygningshistorie, isometriske perspektiv av skipets konstruktive skjelett, 4 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Uvdal stavkirke Fasade 1.jpg|
Fil:Uvdal stavkirke Fasade 2.jpg|
Fil:Uvdal stavkirke Fasade 4.jpg|
Fil:Uvdal stavkirke Avstandsbilde 2.jpg|

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Uvdal stavkirke Kirkerommet sett fra kor 3.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Uvdal stavkirke kirkerommet sett fra bakdør 3.jpg|kirkerommet fra vest

Fil:Uvdal stavkirke Dør til kor.jpg|Dør til kor
Fil:Uvdal stavkirke Galleri 7.jpg|Galleri
Fil:Uvdal stavkirke Himling over kor 2.jpg|Himling over kor

Fil:Uvdal stavkirke Konge 2.jpg| Maske på korskillestav
Fil:Uvdal stavkirke Koret med alterpart 2.jpg|Koret med alterpart
Fil:Uvdal stavkirke Kors i portal.jpg|Hjulkors
Fil:Uvdal stavkirke Maleri på galleri 2.jpg|Gallerifront
Fil:Uvdal stavkirke Parti under galleri 1.jpg|Parti under galleri

Fil:Uvdal stavkirke Stav 1.jpg|Stav
Fil:Uvdal stavkirke Vegg maleri kor 3.jpg|Veggmaleri kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Uvdal stavkirke Alterbilde.jpg|Altertavle
Fil:Uvdal stavkirke Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Uvdal stavkirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Uvdal stavkirke Benkene 1.jpg|Benkene

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Uvdal sokn]]
[[Kategori:Nore prestegjeld]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Tyristrand kirke

2025-08-27T11:34:42Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Kirken ligger på vestbredden av Tyrifjorden ved utløpet av Skjærdalselven. Folkeveksten i første del av 1800-årene førte til et sterkt ønske om egen kirke i denne del av prestegjeldet. I 1841 foreslo lokalbefolkningen å flytte Bønsnes kirke over fjorden, men denne plan fikk ikke formannskapets og geistlighetens støtte. De gikk derimot inn for planen om egen kirke på Tyristrand, og 1855 forelå arkitekt Chr. H. Grosch's tegninger til en trekirke. Kongelig approbasjon på bygging av kirken forelå 7. des. samme år, og 30. sept. 1857 ble kirken innviet.

Tomt til kirke og kirkegård ble avdelt fra gården Skjærdalen og gitt av eieren, konsul Backe fra Drammen. Veien langs Tyrifjorden gikk da i bue nordvest for kirken, og på kirkebakken, mellom veien og kirkegården, ble det reist stall og hestegrind. I 1915 ble det reist et gravkapell på kirkebakken. Senere er veien lagt på sydsiden av kirkegården og det er anlagt parkeringsplass sydvest for kirken. Kirkegården er innhegnet med granhekk og har hovedinngang i vest i akse med kirken.

===Bygningen===
Kirken ble oppført av Peder N. Stiksrud og Ole N. Opsahl etter planer utarbeidet av arkitekt Chr. H. Grosch. 6 blad av hans tegninger med plan, snitt og fasader er bevart og viser at tegningene er blitt fulgt. I 1875 ble interiøret forandret i forbindelse med at kirken fikk ny altertavle malt av Adolph Tidemand. Den ble gitt av enkefru Roscher, som også bekostet forandringsarbeidene. M. Larsen, som foresto disse arbeider, gir følgende omtale av dem: «Tyristranden Kirke har i det sidste år været underkastet en omfattende restauration, hvorved kirken istedetfor dets oprindelige tarvelige udstyr, har erholdt en fuldstendig ny innredning, hvoraf især må fremheves indfatningen til den af hr. A. Tidemann malede altertavle i forbindelse med alter og knæfald, samt prædikestol, døbefont og orgelhuus, foruden den med buer, træskjærerarbeide etc. udstyrede øvrige indredning af partierne om koret. Samtlige architectoniske arbeider ere udførte i gothisk stil.»

Kirken er laftet opp av tømmer som en langkirke med rektangulær grunnplan dekket av et stort sadeltak. Veggene er bordkledd utvendig og innvendig. Koret er smalere enn skipet, og det er panelt av et sakristi på hver side av koret. Inntil skipets vestgavl er et stort våpenhus i to etasjer som bærer en takrytter med høy hjelm. På hver side av våpenhuset ble det 1971 oppført birom avdekket med pulttak ut fra våpenhusets vegger.

Tømmerveggene står på grunnmurer av betong som ble støpt 1962 til erstatning for de eldre grunnmurer av natursten. Utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel. Kledningen avsluttes oventil mot vannrett gesimskasse og dekkes her av spissbuebord. Gesimskassens forside er prydet med tungebord. Tvers over begge gavlvegger går en kraftig, profilert list i høyde med toppen av langveggene. Langveggene deles av 4 strekkfisker i 5 like store felter. Hvert av de midtre 3 felter har ett høyt vindu med midtpost og småruter. Vinduene har trekantavdekning med diagonalstilte, kulørte glassruter. Østre og vestre felt i langveggene har 3 små koblede vinduer med trekantavdekning og diagonalstilte sprosser. Disse vinduene sitter høyt på veggen. De vestre gir lys til vestgalleriet, mens de østre belyser rommene over sakristiene, som er utilgjengelige. Før disse rom ble gjenkledd mot koret, har vinduene gitt noe lys til koret. Korets østvegg har et stort, sirkulært vindu med sprosser som danner en 12-bladsrose. Vinduet dekkes nå av altertavlen.

Skipet deles i midtskip og sideskip av to stolperekker. Stolpene korresponderer med langveggenes strekkfisker og takstolens sperrebind. Sperrebindene avstives av en hanebjelke. I nivå med langveggenes raft bærer stolperekkene hver sin langsgående drager. Fra dragerne til langveggenes raft går vannrette bjelker som bærer himlingen over sideskipene. Bjelkene bindes sammen med strekkjern tvert over midtskipet. Over dragerne fortsetter stolpene opp til sperrene og understøtter hanebjelkene, som bærer himlingen i midtskipet. Fra dragerne til himlingen har midtskipsveggen stående vekselpanel. Himlingen i midtskip og sideskip består også av vekselpanel, likesom alle kirkens vegger har vekselpanel innvendig. Stolpene er firhugne med fasede hjørner. I vinklene mellom stolper og dragere er det satt inn trekantede, sveifede knekter. Dragernes innside har forgylt rankeornament på blå bunn.

Koret har samme bredde og høyde som midtskipet. I åpningen ut mot skipet er det laget en smekker, profilert rundbue, og i sviklene over buen er det laget slanke, gotiserende åpninger med kløverbladbuer. Korets øvrige 3 vegger er blitt forblendet med rundbuefelter tilsvarende korbuen. Under rundbuefeltene har veggene et ca. 2,5 m høyt fyllingspanel. Over fyllingspanelet har nord- og sydveggen 3 spissbuede åpninger som nå er gjenkledd med plater, men som tidligere har åpnet seg til rommet over sakristiet og gitt lys til koret. Veggene i skipet har brystpanel med fyllingsfelter med samme høyde som de nedre fyllingsfelter i koret. Østveggen i hvert av sideskipene har en spissbuet blending med ornamenter i sviklene. Buefelter, blendinger og fvllingspaneler har eketresimiterende maling og er antagelig satt opp 1875.

Gulvet i koret er hevet 3 trinn over skipets gulv. Korgulvet fortsetter i samme nivå halvt inn i skipets østre fag. Her avsluttes det med en balustrade på hver side av trappen fra skip til kor.

Våpenhusets første etasje har tofløyet, utadslående 3-fyllingsdør til skipet og tilsvarende 5-fyllingsdør til kirkegården i vest. Over vestdøren sitter et trekantet overlys med rombeformede glassruter. Foran døren står et åpent bislag med sadeltak båret av stolper. Gavlen har fialelignende bekroninger på hver side og på mønet.

Birommene, som ble tilføyet på nord- og sydsiden av våpenhuset 1971, inneholder rom for dåpsbarn og toalettanlegg. De overdekkes av pulttak fra våpenhusets vegger og blender de vinduer som tidligere belyste våpenhuset. I våpenhuset er to paralleltløpende trapper til repos foran inngangen til kirkens vestgalleri. Fra reposet går frittspennende trapp mot vest til takrytteren. Den er firkantet, og hjørnene støttes av 4 stolper som står på våpenhusets gulv. Hver av takrytternes 4 vegger har et lite frembygg med lydglugge under sadeltak. Takrytteren avdekkes med pyramidetak som bærer et slankt, 4-kantet oppbygg med høy, kobberkledd hjelm. Den har spir med kule og fløy med årstall 1857. Kirkens tak er nå tekket med sementsten. På foto fra ca. 1900 har takene tegltekking, og hjørner, strekkfisker, vindskier og portalenes og vinduenes omfatninger er mørkmalt, mens kledningen er hvitmalt.

===Interiør===
Døpefont og klokkerbenk på nordsiden, på korgulvets forlengelse ut i skipet. Prekestol på motstående side i syd. Vestgalleri med orgel. På Grosch's tegning fra 1855 sees interiøret med et enkelt kors på alteret. I 1875 ble hele innredningen fornyet med alter, alterring, døpefont, prekestol, orgelhus samt ornamental utsmykning av bygningsleddene. Arbeidet ble forestått av M. Larsen og utført av snekker Thrue fra Drammen med assistanse av Thor J. Berggaarden (Berg, s. 5). Ominnredningen ble bekostet av enkefru Thora Roscher.

====Farver====
Farver fra 1949. Gulhvite vegger med gulbrun eketresmaling på brystpanel og strekkfisker. De utskårne treblad i sviklene over sakristidørene er brune med mørkere brun kant. Ranken langs nedfôringen over skipet er grågul på blå bunn. Svikkelornamentene på korets nord- og sydvegg er brune. I toppen av vinduene er innfelt et rødt glass med firbladform og på hver side av dette to blå, kvadratiske ruter som står på høykant og er inndelt vertikalt.

===Inventar===
====Alter====
Alter oppført i ett med altertavlen og innrammet av altertavlens postamentfremspring. Brutte hjørner på fremsiden.

====Altertavle====
Altertavle, gotiserende med utskårne fialer, krabber og korsblomster. Utført av snekker Thrue, Drammen, etter ønske fra Adolph Tidemand som malte alterbildet: oljemaleri på lerret av Kristus i skyen, signert «A. Tidemand 1875». Kristus er iført gråhvit kjortel med kløverbladsbord rundt halsen. Blågrå kappe med gullbånd langs kanten og beige fôr. Han står på gråsvart sky over gråblå klode. Bakgrunnen er forgylt og forsynt med pålimte små kors og stjerner, likeledes forgylt. På predellaen er malt med gull på sort bunn (fraktur): «Kommer hid til mig Alle som arbeide og ere besværede! jeg vil Give eder hvile Math. 11: 28. Se jeg er med eder alle Dage indtil Verdens ende Math. 28:20». Treverket for øvrig er eketresmalt med staffering i blått, gull, rødt og mørkebrunt. Maleriets h. (lysrnål) 345 cm, br. 193 cm. Altertavlens totale bredde 367 cm.

Alterskammel, trukket med rød plysj.

====Alterring====
Alterring, rund med flat fremside. Balustre med skåret bladkapitél og 8-kantet base. Farver: eketresmaling med brun staffering. Brunt, ådret håndbrett. Rød plysj på knefallet.

====Døpefont====
Døpefont, 7-sidet kalkform. Kummen har profilert kronlist, skrånende sider med utskåret treblad med rosett. Gotiserende bladformer på hjørnene. Profilert vulst under kummen og profilert, utladet fot. Farver: Eketresmaling med staffering i gull, blått og mørkebrunt. H. 92,5 cm, diam. 58,5 cm.

====Korskille====
Korskille, rekkverk med slanke balustre, inndelt av profilerte ledd. Profilert håndlist. Kraftige meglere med skåret bladkalkform i nedre del, skrånende skaft med kraftige, dype riller, høyt rett «kapitél» med dype riller samt høy, profilert, dreiet bekroning som ender i liten knott. Farver: lys eketresmaling og brun staffering.

====Prekestol====
Prekestol, 6 fag. Fyllinger med lister som danner masverkmønster med to spissbuefelter. Under hver av spissbuene en stjerne. Dessuten toppstjerne, omgitt av sirkel. Øverst, under karmen, et kraftig tannsnitt, nederst skråfas. Hjørnesøyler med 8-kantet skaft, rundt, kalkformet kapitel og 4-sidet base med brutte hjørner. Prekestolen hviler på 8-kantet, paviljongformet oppbygg med spissbuede åpninger og kraftige, kantede søyler. På undersiden av spissbuene sitter treverk med buet kontur og små utskårne kløverblad. Oppgang med slanke, dreiede balustre. Farver: eketresmaling med lysere fyllinger, staffering i sort, lyseblått og gull. Rød fløyel på karmen og lesepulten. Prekestolen ble senket 1949.

====Benker====
Benker med rygg av liggende bord, vanger med enkel, sveifet profil. Eketresmalt. Klokkerbenken har brystning med fylling samt skråttstilt lesebrett.

====Galleri====
Galleri båret av 4 frittstående søyler og to strekkfisker. Ved søylene sitter knær med utskårne bladmotiver. Brystningen har fyllinger med lister som danner spissbuer samt gotiserende svikkelmotiver. Farver: eketresmaling med staffering i blått og gull.

====Orgel====
Orgel, tysk fabrikert, overtatt fra Norderhov kirke 1857, ombygget 1875 av Gomnæs (Steinhamar, s. 71) 5 stemmer, l manual og pedal. Gotiserende prospekt. Nytt orgel bygget av J. H. Jørgensen 1925 med bibehold av det gamle prospekt. 13 stemmer samt en transmisjonsstemme. Spillepult fra 1966. Prospektet er rikt utformet med spissbuer, vimperger og kløverblad, 5 felter med synlige piper, samt smale sidefelter med gjennombrutte buer. Under pipeseksjonen en kløverbladbord bestående av små, utskårne, sammenlimte stykker. Farver: eketresmaling med staffering i rød, mørkebrunt og gull.

====Maleri====
Portrett av sogneprest Hans Peter Blix Rynning, f. 1830 d. 1907. Malt av Kongsrud, forært av Maren Schinnerud.

====Rituelle kar====

Kalk og disk, sølv. Kupa innvendig forgylt, forsynt med høyere hellekant med tut. På siden gravert: «Givet af Leutenant C. Neumann og Hustru W. Neumann fød Jørgensen 1857». Balusterformet skaft. Under bunnen risset: «348/3340. Stpl.J. Bryde, Drammen. Prøve 13¼ 1857». H. 19,5 cm. — Disk, stpl. som kalken. Diam. 14 cm. — 50 særkalker stpl. Th. Marthinsen.

Oblateske, nikkel, fra Nakkerud nikkelverk. Oval. Oversiden er flat. Den ene halvdel utgjør lokket, som er hengslet. På den andre delen gravert: «Skjænket Tyristrandens Kirke af Enkefru Thora Roscher 1875». Stpl. med hjerte omgitt av stråler. H. 5 cm, l. 17,8 cm, br. 13,6 cm.

Vinkanne, nikkel, fra Nakkerud nikkelverk. Høy, smal hals. Lokk med innfelt, klar sten. Rundt korpus to riller samt 4 innfatninger med runde, klare stener. Gravert: «Skjænket Tyristranden kirke af enkefru Tora Roscher 1875». Rund fot. Under bunnen stpl. som oblatesken. H. 34 cm.

Dåpsfat, tinn, forært av Hans E. Hellerud. To dåpsfat fra 1875, nikkel, fra Nakkerud nikkelverk, men utført i Tyskland (Gjerdi, s. 41). Begge stpl. som oblatesken, med hjerte omgitt av stråler, a) H. 11 cm, diam. 39,5 cm, b) h. 14 cm, diam. 46,8 cm. Begge fat er plassert i døpefonten, det ene oppe i det andre.

Dåpskanne, nikkel, fra Nakkerud nikkelverk, men utført i Tyskland (Gjerdi, s. 41) «Rebekkatype», støpt kløverblad ved hankens feste. På korpus gravert: «Skjænket Tyristranden Kirke af Enkefru Thora Roscher 1875». Stpl. som oblatesken. H. 39 cm.

====Paramenter====
Alterduk forært av Ole Corneliussen Hollerud (Tvetten, s. 295). Alterduk av hvit, russisk lin med vinranke i klostersøm og 17 felter i uttrekkssøm. Dessuten austmannarenning. Brodert: «Tyristranden kirke 1947». Utført av Gunvor Hurum Melbye, Skamarken, 1947.

Alterklede, rød plysj.

Messehagel, rød fløyel med gullbånd langs kantene og i kors på ryggen. Fôr av rød silke. Rygg h. 97,5 cm, br. 67 cm. Forstk. h. 89 cm, br. 61 cm.

====Lysstell====

Alterstaker, nikkel, fra Nakkerud nikkelverk, men utført i Tyskland (Gjerdi, s. 41). Høy mansjett og skålformet krave. Høyt, rundt skaft med stor nodus. Traktformet fot hvorpå gravert: «Skjænket Tyristrandens Kirke af Enkefru Thora Roscher 1875». Foten hviler på 4 kuler. H. 51 cm. Mansjetten er stpl. 830 O. HÆHRE. Et par messingstaker† var forært av Christian Torp (Tveiten,s.295).

7-armet lysestake av sølv. Stpl. «Made in Finland 830 S». Gitt av Tyristrand kirkeforening 1966.

Lysekrone, forgylt metall. Rikt utformet i nygotikk. Midtstangen er erstattet av en baldakin over en gjennombrutt skål. Til skålen er festet 8 armer og hver av disse holder 3 lysarmer. Lysarmene har skål av metall og dessuten løse glassmansjetter. Montert for elektrisk lys.

12 lampetter, messing. Gotiserende. Rund festeplate med små kløverblader. Innerst på armen flamboyant-motiv. Ytterst på armen en skål som holder 3 lysarmer og krones av en fiale. Under lyspipene sitter en krave. Dessuten har lyspipene glassmansjett. Montert for elektrisk lys. L. 61 cm, br. 50 cm. Både lysekronen og lampettene var gitt av enkefru Tora Roscher.

====Klokker====
a) Øverst gotiserende bord. Innskrift: «Støbt af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg Aar efter Christi fødsel 1857. Til Herrens pris til menneskers trøst over dette sogn jeg sender min røst saa vide jeg lader min klang udgaa at kalde til Kirken store og smaa saa blidelig ringer jeg ind til fred hver slægt som lægges i graven ned Gud Herren signe min venlige klang over denne bygd gjennom tidernes gang». Diam. 77 cm, h. 65 cm. b) Øverst gotiserende bord og innskrift «O. Olsen & Søns klokkestøberi Nauen pr. Tønsberg 1895». Diam. 80,5 cm, h. 74,5 cm.

====Bøker====
Bibel, Chra 1868, med gullsnitt. På bindet sølvplate og sølvbeslag i filigran. Utført hos J. Tostrup. Gravert innskrift: «Til Thora Roscher fra Tyristrandens Menighed 1875. Gitt tilbake til kirken fra Thora Roschers slektninger». (Til jubileet 1975.)

====Møbler====
To lenestoler, nyrokokko, av tung type. 4-kantet sete, symmetrisk gjennombrutt skulderbrett og ryggbrett. Svungne armlenstøtter. Sargen er symmetrisk svunget opp i liten spiss i fronten. Forbenene er utformet med liten klump på undersiden. Sortmalte. Skinntrekk. H. 114 cm, br. over armlenene 62 cm.

4 nye brudestoler, regencetype. Blått, vevet trekk i rygg og på sete.

====Diverse====
''Duk'', filert, diam. 62 cm, på bordet i sakristiet. Duk, heklet med kors- og blomstermotiver, i kapellet.

Olivengrønt ''teppe'' på korets gulv og i midtgangen i skipet.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1947. Inngangene på sydsiden har smijernsporter med korsmotiver.

''Gravkapellet'' ble oppført 1914—15 etter tegning av arkitekt Hurum. Det er rektangulært og har sadeltak og følger kirkens skjema i veggoppbygging og detaljer. Inntil nordgavlen er tilføyd et bårerom. Interiøret ble oppmalt i lyse farver 1955 etter plan av malermester Hans Aamodt og har altertavle utført av Jørgen Tharaldsen.

====Gravmæler====
To jernplater med nedbrettet, fliket kant på draperiformet ramme. Øverst sommerfugl fra vase, nederst korslagte fakler. Langs kanten eketresbord. Svikkelornamenter. a) over Narve Nubsen Heieren, f. 1787 d. 1871, b) over Helle Aslesen Heieren, f. 1800 d. 1872.

Jernplate med bladkrans, øverst kors med krans om krysset, nederst vase med blomster. Rosetter i hjørnene. Over Anne Larsdatter Nakkerud,f. 1812 d. 1882.

To jernplater, begge med innskrift i oval ekebladkrans. Øverst korslagte fakler, nederst to «tårekrukker». a) over premierløytnant Carl Georg Neumann, f. 1801 d. 1860. b) over Wilhelmine Marie Neumann f. Jørgensen, f. 1807 d. 1880.

Støtte av grå granitt med gotiserende kors på antikiserende postament over Mathilde Randine Kind, f. 1860 d. 1878. Flere senere begravelser.

To røde granittstøtter med marmorkors på toppen og innfelt relieff, henholdsvis Thorvaldsens Dagen og Natten, a) over kirkens mesen Thora Lagertha Roscher f. Henriksen, f. 1824 d. 1904, b) hennes ektefelle verkseier Friedrich Adolph Roscher, f. i Sachsen 1820 d. på Kolbjørnrud 1872.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Arkivalia 1855 — 1856, (Kirkedepartementets arkiv).
===Trykte kilder===
# Gunnar Tveiten, ''Hole herred.'' Kra 1914, s. 292—297.
# August Steinhamar, ''Norderhov,'' Kra 1914, s. 71 (orgel)
# Anders Bugge, Arkitekten, stadskonduktør Chr. H. Grosch, Oslo 1928, s. 187.
# Ole E. Berg, Tyristrand kirke 1857 100 år 1957, Hønefoss 1957.
# Andreas Gjerdi, ''Kirkene på Ringerike, ''Oslo 1973, s. 39—42''.''
=====Tegninger=====
# Chr. H. Grosch 1855, bygningstegninger, 5 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Tyristrand kirke Fasade2.jpg|
Fil:Tyristrand kirke Fasade4.jpg|
Fil:Tyristrand kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Tyristrand kirke Tårnet.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">

Fil:Tyristrand kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Tyristrand kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Tyristrand kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Tyristrand kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Tyristrand kirke Døpefonten1.jpg|Døpefont
Fil:Tyristrand kirke Prekestolen1.jpg|Prekestol

Fil:Tyristrand kirke Orgelet1.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Tyristrand sokn]]
[[Kategori:Norderhov prestegjeld]]
[[Kategori:Ringerike]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Ringerike kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Tunhovd kapell

2025-08-27T11:33:51Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
I 1918 tok Tunhovd kvinneforening opp tanken om egen gravplass for bygden, men først i 1935 ble planen realisert. Innvielse av kirkegården fant sted 29. sept. 1935. Samtidig tok planen om egen kirke form. Midler ble samlet inn, bl. a. ble et større pengebeløp gitt av frk. Maja Gundersen som hadde sommersted i bygden. I 1941—42 kunne man reise kirken, og 30. sept. 1945 ble den innviet av biskop Eivind Berggrav.

Kirken ligger nord for veien fra Tunhovd til Dagali, omgitt av furuskog, i kupert terreng som faller mot Tunhovdfjorden i syd.

Kirkegården omgis av hvitmalt stakitt. I nordvestre del står et gravkapell fra 1963.

===Bygningen===
Kirken består av et rektangulært bygg med lengderetning vestnordvest — østsydøst, tårn i østsydøst og kor i vestnordvest. Koret er smalere enn skipet og har sakristi på den ene siden og rom for dåpsbarn på den andre. Siderommenes langvegger flukter med skipets langvegger, og skipets tak fortsetter over koret og siderommene. Koret avsluttes med en 5-sidet apsis som skyter frem fra korgavlen og avdekkes med sinktekkede valmtak. De to siderommene har sideinngang med åpent bislag foran. Kirkens trevegger står på betongmurer og har stående tømmermannskledning utvendig og vekselpanel innvendig. Hver av skipets langvegger har 4 vinduer med midtpost og 2 X 4 ruter i hver ramme. Apsiden har en smal og høy lysspalte i hver av de 5 veggene. Skipets tak bæres av sperrebind med hanebjelke som understøttes av to vertikalstøtter. Disse hviler på bindbjelker som spenner tvers over skipet og understøttes av skråstrevere fra langveggene. I trekantfeltene mellom skråstreverne og bindbjelkene og mellom bindbjelkene og sperrene står det tre loddrette bord. Himlingen av faspanel ligger over sperrene og hanebjelkene. Koret åpner seg i full bredde mot skipet og er hevet to trinn over skipets gulv. Både koråpningen og apsis-åpningen har 5-sidet overdekning. Tårnet har bredere underdel som danner forhall og er avdekket med pulttak ut fra den øvre kvadratiske dels sidevegger. I kirkens lengdeakse har skipet dør til forhallen som har portal ut til et åpent bislag. Forhallen har trapp til tårnets annen etasje, hvor det er dør til galleriet. Tårnet har høy hjelm som bærer spir med kule og fløy med årstall 1942. Hjelmen er tekket med eternitskifer, mens skipet er tekket med sementsten.

===Interiør===
Prekestol og døpefont på sydsiden ved korskillet, klokkerbenk på den andre siden. Galleri med orgel over inngangen.

====Farver====
Farver fra 1955 etter forslag fra Carsten Lien. Malt av Paul Grøtt, Nesbyen. Grårosa vegger i kor og skip, rødgule vegger i apsis. Gulgrønn himling i koret, lysblå himling i skipet. Lyst gulgrønne bjelker under himlingen i skipet. Grå strekkfisker. Listverket rundt koråpningen og apsis har staffering i gulgrønt på lyseblå bunn. Over inngangen til sakristiet et bord med skåret innskrift: «I Jesu Kristi navn».

Vinduene har motiver i farvet glass. Øverst hvite fugler på blå bunn, nederst blomster.

====Lys og varme====
Ovn i skipets nordvestre hjørne. Elektrisk lys og oppvarming (installert 1962).

===Inventar===
Altertavle, alterring, døpefont, prekestol og klokkerstol utsmykket av Carsten Lien og A. Sanderstølen 1949-50.

====Altertavle====
Altertavle oppført i ett med alteret. I storfeltet stort krusifiks, skåret av B. Kaland. Ramme utført av Gunnar Stensen. Vridde halvsøyler og overligger med skåret innskrift: «Det er fullbragt». Vinger med ornamenter i dragestil. Segmentformet toppstykke med ornamentikk samt et stort kors. Farver: blåsort bakgrunn med lysglimt i lyst blått, gull og rødt. Blåmarmorerte søyler. Vinger med forgylte ornamenter mot blå bunn. På toppen malt sol, måne og stjerner. På baksiden innskåret: «Arbeidet utført av G. Stensen og B. Kaland. Rammen gave fra G. Stensen».

====Alterring====
Alterring, rund med spiler og kryss med pålimt stjerne mellom spilene. Flat, bred håndlist. Farver: Lyst grått og lyst grågrønt med staffering i gull. Forgylte stjerner. Knefallet trukket med rødt stoff.

====Døpefont====
Døpefont, 8-kantet. Fyllinger med skåret stjernemotiv rundt kummen, skrå bunn med kors pålimt i alle teltene. Foten er skilt fra skaftet med stor vulst og skråner svakt utover. Farver: blått, blågrått, marmorering, rødt og gull.

====Prekestol====
Prekestol, 5 fag. Hver side har lister som danner rombeformede felter. Kraftig topp- og fotlist, svakt skrånende, 6-sidet bunn mot lav, kraftig, 6-kantet fot med belistning nederst. Farver: blåsort, gråblått, grått, rødt og gull. I storfeltene evangelistsymbolene i rødt, rødbrunt og oker, trukket opp med blått og rødbrunt. I det femte felt et flammende sverd.

====Benker====
Åpen rygg, sveifede vanger med rund topp, profil med utladning over setet. Farve: blågrått. Klokkerbenk med brystning mot skipet og i fronten. Brystningene har diagonalt stillet belistning. Farver: blått, mørkere blått, marmorerte felter og forgylt list.

====Galleri====
Sammenbygget med søylene og strekkfiskene i østre del. Brystning med enkle fyllinger. Farver: lyst blått, blått og gråhvitt. På søyler og ramtrær pålimte, forgylte stjerner.

====Orgel====
Orgel innkjøpt fra Svinndal kirke 1950. 4 stemmer: «Octav 4, Gamba 8, Gedacht 8, Principal». Fasade med stumme trepiper i 4 felter. Kasse med fyllinger. Farver: blågrå, marmorerte fyllinger. Listverk staffert med marmorert rødt og gull. — Nytt skaporgel, elektrisk, bygget av J. H. Jørgensen: Stemmer: Principal 2', Rørfløyte 4', Gedackt 8', Gedackt 8', Rørfløyte 4' Principal 2'.

====Maleri====
Maleri av Jesus og Maria Magdalena. Maniert malt. Jesus i grå kjortel. Maria Magdalena i rød kappe med grå blonder, blå kjole. To engler til venstre. Landskap med busker i gulgrønt. Blålig bakgrunn med røde bygninger. Himmelen rosa og gråblå. Sign. C. M. Brøstøv Ru (?) (Pi[nxit?]). Nederst gråhvitt felt med sirlig innskrift: «Gud til Ære og Kirken til Prydelse Er Denne Tavle Given afen Bodfærdig Syndere Anno 1779». Glatt, broncert ramme. På baksiden skrevet med blyant: «Til Krafselien (Hr. F. G. Gundersen) fra Carl Lunde 1916. Til Tunhovd kapell fra Maja Gundersen Krafselien 28.8.45».

====Rituelle kar====

Kalk og disk, sølv, stpl. Th. Marthinsen. På kalken gravert: «Til Tunhøvd Kapell. Gitt av Lars Brandstrup Erichsen til minde om hans forældre provisor Erling Erichsen og hustru Erna Brandstrup død 9-11-1938». På disken: «Tunhovd kapell». Sølvkanne med lokk. Støpt kors på lokket og gravert kors på korpus. Stpl. Tostrup 1945.

Dåpsfat, tinn. Stpl. Høvik verk. Gravert Tunhovd kapell 1945. På kanten gravert Mark. 10.14. «La de små barn komme til mig.»

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin, svartsaum med Jesu monogram, kors og liljemotiver.

Antepedium, rød silke med Jesu monogram brodert i gull og svart og kors av gullbånd på hver side.

Messehagel. Rødt, korsmønstret stoff med kors på ryggen og kristogram på brystet. Fra DNH.

Pultklede til prekestol, rødt med «Han er vår Fred», brodert i gult og sort.

====Lysstell====

Alterstaker, tinn. Barokk-inspirert. H. 26 cm uten lyspigg.

Alterstaker, messing, støpt. Lyspigg, bred skål, skaft med skiver. Foten har tidligere hatt gravert innskrift: «Sanctus Paulus» (?), men denne er nærmest pusset vekk. H. 27,2 cm, diam. 13,8 cm.

7-armet messingstake (Menoah).

Lysekrone av smijern, hjulformet med 25 elektriske pærer.

l0 smijernslampetter av lignende type.

====Klokker====
To klokker støpt av O. Olsen & Søn. a) fra 1934. Innskrift: «Gitt av Tunhøvd K. V. Forening». Diam. 59,5 cm. b) Innskrift: «Maa Guds fred hvile over Tunhovds menighet Aaret 1955». Diam. 64 cm.

Gråbrunt, melert vegg-til-vegg-teppe i koret, d. s. som løper i midtgangen. Rødt plysjteppe i alterringen.

====Blomstervase====
Blomstervase, plett. Drevet blomsterbelte om korpus. Gravert: «LW 24.12.1915».

====Diverse====
Gråbrunt, melert vegg-til-vegg-teppe i koret, d. s. som løper i midtgangen. Rødt plysjteppe i alterringen.

===Kirkegård===
Kirkegården har naturbakke med lyng og markblomster. Den omgis av hvitmalt stakitt. Inngangen har murte portstolper og smijernsport med medaljonger hvori årstall 1942.

''Gravkapell'', murt, hvitmalt. Oppført 1962—63.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Kirkedep. Arkivalia 1935.
# Kallsbok for Nore (1935-1964).
# Menighetsblad for Numedal, mars 1970.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Tunhovd kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Tunhovd kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Tunhovd kirke Tårn.jpg|
Fil:Tunhovd kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Tunhovd kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Tunhovd kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Tunhovd kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Tunhovd kirke Himling over kor.jpg|Himling over kor
Fil:Tunhovd kirke Vindu 2.jpg|Glassmaleri
Fil:Tunhovd kirke Vindu 3.jpg|Glassmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Tunhovd kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Tunhovd kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont

Fil:Tunhovd kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol
Fil:Tunhovd kirke Orgelet 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Tunhovd sokn]]
[[Kategori:Nore prestegjeld]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Nore kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Tuft kirke

2025-08-27T11:32:44Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Kirken ligger ca. 14 km sydøst for hovedkirken på sydsiden av den gamle hovedvei gjennom Lågdalen. Den nye hovedveien følger nordøstsiden av Lågen og passerer tettstedet Hvittingfoss ca. l km syd for kirken.

I sogneprest J.M. Klems «Beskrivelse over Sandsværs Præstegield» fra 1796 omtales «... Tuft Kirke, forhen saa kaldet Love Kirke, een Fiele-Bygning. Den bar Navn Love Kirke end i Stiftamtmand Juuls Tid; Den siges efter den saa kaldede sorte Død henstaaende ubrugbar . . .». Betegnelsen lovekirke skulle tyde på at den er blitt vedlikeholdt ved gaver.

Kirken ble solgt 1723 og hadde samme eiere som hovedkirken inntil 1801, da lensmann Rogstad solgte Tuft kirke til sin svigersønn lensmann Wessel. Etter hans død ble kirken kjøpt av menigheten 1832.

Etter reformasjonen har det vært gjort flere forsøk på å nedlegge Tuft kirke og slå Tuft og Komnes sogn sammen. I et kongebrev 2. mai 1624 ble statholder og biskop anmodet om å undersøke om «... Tuft Kirke ikke kunde afskaffes og bekvemmeligen under en af de andre lægges . . .». Kongen må ha fått bekreftende svar, for i sitt neste brev til statholder og biskop om denne sak 4. august samme år refererer han til deres erklæring om at «... Thurfft Annex, liggendes under Sandshverv Hovedkirke, bekvemmeligen kan afskaffes og Bønderne en af de andre tvende forne Sandshverv Hovedkirkes Annexer at kunde underlægges; thi beder vi eder og ville, at I det saaledes forordner, at forne Thurfft Annex afskaffes og de 9 Bønder, som hertildags til forne Annex ligget haver, heretter under Commenes Annex maa lægges . . .». Tuft kirke ble altså nedlagt 1624, og 1629 ble kirkens to klokker overført til Komnes kirke. Døpefonten gikk samme vei, men 1639 opplyser kirkeregnskapene for Komnes kirke at den fikk ny døpefont til erstatning for den forrige, som egentlig tilhørte Tuft kirke, og som var blitt ført tilbake dit «... efter ad samme Kirche, Effter Øffrighedens befaling igien er Kommen udj sin Ehre . . .». I 1636 hadde nemlig bispen bestemt at Tuft kirke skulle tas i bruk igjen og tillegges 8 gudstjenester årlig. Årsaken til at bispen omgjorde kongens beslutning var antagelig at menigheten hadde motsatt seg at kirken skulle nedlegges. Da dette forslaget ble tatt opp igjen i 1770-årene og fra midten av 1800-årene, ble det avvist av menigheten.

Den eldste kjente kirke var en stavkirke som ble revet 1880, da den nå stående teglstenskirke ble oppført på en slette inntil sydsiden av den gamle kirkegården. Sletten var tidligere «Exerceer Plads for det Laurdalske Compagnie», og et kart fra 1772 gjengir stavkirken innenfor sin kirkegårdsmur nord for ekserserplassen. Et telthus er tegnet mellom ekserserplassen og kirkegården og «Altar Veien» følger nordsiden av kirkegården.

===Stavkirken†===
====Bygningen====
«... Kirchen i sig self, som er opbygt af Stolper ock Kled I mellum med Huggen boer ...» heter det i besiktigelsen 1673. Arkitekt Chr. Christie tegnet måleskissen av kirken 1860 og ga følgende beskrivelse av den: «Kirken ligger mod Nordøst og Sydvest. Tagværket er nyt og Loftet vandret. Koret er nu saa bredt som Skibet, men har oprindelig kun været saa bredt som Afstanden mellem de Stavers Midte til hvilke Korbuen er befæstet. Korbuen og en af disse Staver staa der endnu. Denne Stav har mod Koret en Fals, fra Gulv til Loft, og i denne Fals har vel Korets Plankevæg været indsæt. Denne Stav og den paa samme Sville staaende Hjørnestav have to Fod fra Loftet en skraat indskaaret Fals, ovenfor hvilken Træet er meget raaddent. Kirken har saaledes nok havt en Omgang. Bag Alteret er en liden Lysaabning udskaaret i en Spidsbue. Under Oversvillen i Skibet findes de sædvanlige runde Aabninger. Sideindgangen til Skibet er afsluttet i en Halvkreds, der er prydet med to Drager som staa imod hinanden. Siderne ere udskaarne i to glatte Rundsøiler med forsirede Kapitæler. Tykke Skraabaand og Standere, til hvilke Bordklædningen er naglet, skjulte for en Del Indgangen, hvorfor jeg ikke kunde tegne den af.»

Grunnplanen har ifølge måleskissene utgjort et 36' 10" (ca. 11,55 m) langt og 16' 2" (ca. 5,05 m) bredt rektangel. Kirken har hatt en stav i hvert hjørne, og langveggene har hatt en mellomstav som har markert korskillet. Koret har vært tilnærmet kvadratisk med samme bredde som skipet. Chr. Christie påpeker at koret har vært smalere enn skipet opprinnelig og at korets sydvestre hjørnestav var bevart i korskilleveggen. En måleskisse av korskillestaven viser at den hadde den vanlige form for slike staver med femsidet tverrsnitt. Sydsiden hadde not for skipets østvegg, mens korets opprinnelige sydvegg har gått ut fra en not i stavens østside. Dersom koret har vært symmetrisk om skipets lengdeakse, har det vært ca. 2,90 m bredt. Det kjennes ingen opplysninger om når koret fikk samme bredde som skipet, men det skjedde antagelig i middelalderen. Skipets vest- og sydportal oppbevares i Universitetets Oldsaksamling. De viser at veggene har vært ca. 3,95 m høye fra svill til stavlegje. Måleskissene gjør rede for korskillestavens form og antyder korskilleveggens utforming.

På grunnlag av måleskissene har Chr. Christie tegnet opp kirkens grunnplan, vestportalen og en detalj av korskillestaven. Da N. Nicolaysen publiserte tegningene i Norske Bygninger fra Fortiden, satte han ved en feiltagelse Tuft kirkes grunnplan sammen med et tverrsnitt av Nore stavkirke. Dette har fått Lorentz Dietrichson og senere forfattere til å anta at Tuft og Komnes kirker i likhet med stavkirkene i Nore og Uvdal har hatt midtmast i skipet. I sin behandling av Tuft stavkirke meddeler imidlertid Dietrichson etter at han har nevnt midtmast-teorien «... Imidlertid fandtes, ifølge velvillig meddelelse af den mand, der i sin tid ledede nedrivningsarbeidet, Abr. Foss, intet fundament til nogen midstolpe. Han føier til, at han heller ikke fandt spor i bjelkelaget af tvertrær ...». Det er derfor ingen spor som tyder på at stavkirken har hatt midtmast. Chr. Christie iakttok spor i korskillestaven etter taket til en svalgang ca. 2' under loftet. Kirken har altså hatt svalgang opprinnelig også, da koret var smalere enn skipet. Etter at den var utvidet til langkirke, hadde den svalgang langs alle 4 vegger. Svalgangen var skrøpelig i 1600-årene og må være revet ved reparasjonen 1699, da det i stedet ble bygget våpenhus foran vestportalen. En miniatyrtegning av kirken på et kart fra 1772 viser kirken som en enkel langkirke med våpenhus foran vestgavlen og takrytter midt på mønet. Slik sto kirken til den ble revet 1880.

''Vegger.'' Skip og kor hadde stående veggplanker satt inn i veggrammer bestående av sviller, staver og stavlegjer. Langveggene var delt i to rammer av en mellomstav. I siste del av 1600-årene hellet kirken mot nordøst og gjorde en reparasjon av konstruksjonen nødvendig. I 1699 heter det «... Opvejet Kircken paa den Nordre oc østre siide oc indsadt tvende nye Stolper, Een Hiørne Stolpe oc een Midt-Stolpe, saa oc indlagt een nye Svill under den syndre siide af Kircken . . . Beklæd Kirchens vægge uden til runden om med dobbelt Bold (bord) . .. Endeligen Rør oc Tierebreedet Kirckens oc vaabenhuszets vægge .. .». Veggene fikk antagelig bordkledning utvendig fordi svalgangene ble revet. Besiktigelsen 1756 viser at bygningen fortsatt var dårlig. «... Væggerne uden om Kirken var Klæd med uhøflede Bord der vare paa nogle Stæder brøstfældige. Men som Kirchen eller Bygningen udi sig selv ey allene var synket mit inde eller paa det Stæd Taarnet staaer paa Kirken hvorved den hele Bygning har begynd at hælde ud efter til Vest der har foraarsaget at forrige Kirke Eyeren afg. Niels Kierboe har maattet sette en støtte op til Kirken af frygt for dens videre ulempe. Saa maae efter Lau Rettes mændernes Skiønne Taarnet nedtages og Bordklædningen aftages paa det mand Bædre Kand see paa hvad maade denne Kirke best Kand settes i Stand til Bestandighed. Og naar saa skeer sagde mænderne, at mand best Kand see Kirkens Betydelige brystfældigheder, som ufeilbarlig blivere flere end mand nu Kand see. Saa at naar Taarnet bliver nedtaget, Kirken opvejet der hvor den er senket, forsynet med en for en Kirke anstændig høflet Bord Klædning med Lister og taarnet igjen paasadt, Saa kunde ikke Kirke Eyeren slippe med 300 rd. at betale for samme reparation. Hvorved da tillige Kirken Kom udi en forsvarlig god stand, som ikke har været tænkt paa af forrige Kirke Eiere end sige giort noget ved, Da dend ikke har været repareret siden 1702 . . .». Det er uklart om veggene ble reparert umiddelbart etter besiktigelsen eller om det skjedde ved den store reparasjon 1786.

''Korskillevegg og koråpning.'' Av Chr. Christies beskrivelse fremgår at den søndre av de to femkantede stavene som har flankert åpningen fra skip til kor var bevart. Måleskissene viser at den var utformet som tilsvarende staver i mange andre stavkirker. Den hadde sylindrisk kapitél som var prydet med treskurd og dannet vederlag for korbuen. Over kapitelet hadde stavens vestside en lang avbladning som ble avsluttet mot stavlegjen. Vinkelen mellom stav og stavlegje var avstivet med et 3½" (ca. 9 cm) tykt buekne som utgjorde korbuen og hadde profilert vestside. Måleskissene antyder videre at korskilleveggens søndre felt hadde en rundbuet åpning med vederlag i samme nivå som korbuen. Denne åpningen må være laget etter at koret ble utvidet.

''Portaler.'' Av kirkens 3 portaler omtaler Chr. Christie de to i skipet, mens korets sydportal bare er antydet på planskissen 2' 9" (ca. 85 cm) fra korets vestre stav. Skipets vestportal, som oppbevares i Universitetets Oldsaksamling, består av to vangeplanker som har vært tappet ned i svillen og opp i stavlegjen. Overdekningen dannes av 3 planker som er felt inn i vangeplankene. Både vanger og overdekning er dekket med treskurd. Vangeplankene har hatt halvsøyler som er skåret vekk under kapitélnivå. Av skipets sydportal, som også kom til Universitetets Oldsaksamling da kirken ble revet, er to vangeplanker og en overliggerplanke bevart. Vangeplankene har forhugne halvsøyler med utskårne kapiteler. Fra dem utgår en utskåren arkivolt som fortsetter over overliggerplanken. På Chr. Christies planskisse er angitt at sydportalen satt 2' 6" (ca. 80 cm) fra vestre hjørnestav.

''Vinduer.'' Veggene hadde små, sirkulære lysåpninger like under stavlegjene. De nevnes av Chr. Christie som på en målskisse av kirkens nordvegg har tegnet to i skipet og en i koret tett inntil hjørnestavene. En av disse lysåpningene er bevart i sydportalens vestre vangeplanke. Den har 15 cm diam. og sitter ca. 20 cm under stavlegjen. Det er grunn til å tro at de sirkulære lysåpningene er opprinnelige. Chr. Christie opplyser også at korets østvegg hadde en liten, spissbuet lysåpning som ifølge en påskrift på måleskissen satt 9' 4" (ca. 2,93 m) over gulvet.

I 1652 ble det laget «... grinder till nogle glass ...» samt «... 3Jernn offr Windued . . .», og glassmesteren ble betalt for «Itt nytt Windue oc de andre at forbedre . . .». Dette viser at kirken hadde regulære vinduer også mens svalegangene var i behold. Da de var revet, ble det 1703 anskaffet to nye vinduer. Tegningen på kartet fra 1772 gjengir kirken med to sydvinduer. Østsiden av sydportalens østre vangeplanke har en 1,35 m høy vinkelrett avøksning som kan være laget for et vindu.

''Tak.'' Takene hadde spontekte bordtak som var dårlige i 1600-årene. I 1699 foretok en byggmester reparasjon av «... Sperrevercket over Kircken med een Deel Stifverter oc tverbaand . . . Kirckens Tage over alt med dobbelte Bord belagd, oc een stoer huggen Miøne Huf derpaa oplagt. . .». Bordtakene ble tekket med teglsten på lekter 1703. Chr. Christie nevner 1860 at «. . . Tagværket er nyt og Loftet vandret . . .» så kirken har fått nytt tak en gang i 1700- eller 1800-årene.

''Takrytter.'' I 1652 ble det bygget ny takrytter. Den ble tekket med bord som ble tjærebredd, og den bar spirstang av jern med fløy. Konstruksjonen ble forsterket «... med een Deel Stifverter og tverbaand . . .» 1699. På tegningen av kirken på kartet fra 1772 sitter takrytteren midt på mønet. Den har firesidet underbygg og høy, spiss hjelm med fløy. I 1827 påpekes det at takrytteren må tjærebres.

''Sval. Våpenhus.'' Kirken har hatt svalganger da den hadde sin opprinnelige form med smalere kor. Dette ble påpekt av Chr. Christie med støtte i sporet etter svaltaket på den opprinnelige korstolpen i korskilleveggen. Kirkeregnskapene fra 1600-årene viser at kirken da var omgitt av svalganger på alle 4 sider. De hadde bordtak som var tekket med spon. Besiktigelsen 1664 påpeker at «... Sualernis Tag paa denn østre Ennde og Søndere side, will bekostis aff nye . . . Sualerne inden till paa nogle Steder at flye vill Medgaae 200 bord . . . Saaledis vill Indsettis i Sualerne toe Nye Stolper och nogle nye Suilder paa den Østre och Nordre Side . . .». Svalgangene var altså oppført av stavverk med sviller og staver, og deres pulttak har gått ut fra skipets og korets vegger ca. 2' under loftet. De må være revet ved reparasjonsarbeidene 1699. «. . . Nock er ved Kirchens vestre Ende opsadt it nyt vaabenhuus af Reiszeverck hvor under Kom 3 smaa Sviller . . .» heter det 1699. Vegger og tak ble tjærebredd. Ved besiktigelsen 1760 ble det nevnt at kirken hadde fått ny sval som manglet gulv og innkledning. På tegningen av kirken på kartet fra 1772 har våpenhuset sadeltak og vindu i sydveggen.

''Himling.'' Det er uklart om kirken har hatt loftsbjelker og vannrett himling opprinnelig, men 1673 heter det at «... Hiemlingen i Kircken er noged brøstfeldig . . .». Den ble reparert 1703. «... Formedelst at Loffterne saavel udj selve Kircken som Choret var af Raad meget forderfvet, maatte de gandske optages og igien oplægges og med nye Bord i de forraadnedes stæd forbedres . . .». Besiktigelsen 1756 påpeker at himlingen må settes i stand «... saasom den er for en deel fordervet af drop og Væde, og fattes en del Lister .. .».

''Gulv.'' Kirken hadde tregulv som var dårlige 1756. I 1783 var de helt elendige og er vel blitt omlagt da kirken ble satt i stand 1786.

''Treskurd.'' Vestportal (U.O. 10468) med vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk. Døråpningen har hatt halvsøyle som er hugget vekk, men begge kapiteler er bevart, dessuten har høyre vange spor av halsvulster og basevulster.

Ornamentikken er tilnærmet symmetrisk og omfatter ranker som har utspring i dyrekjeft nederst på hver vange, midtdrage, to toppdrager samt to mindre drager, en på hver vange, samt kapitélløver.

Ranken er regelmessig og presist skåret. Stengelen har midtlinje og sidegrenene løper i spiral. Bladene forekommer i en rekke variasjoner, flikete vifteformer, både med og uten kantlinjer, lansettformede med symmetriske fliker og kantlinje. Enkelte blader er trukket ut i spissen og ender i nytt blad eller i spire. To blader på overstykket er forlenget med trekoblet blad med ring om stilken. Ornamentikken på venstre vange avsluttes nederst med to omskrevne palmetter som er sammenbundet. Palmettenes midtblad er forlenget og bøyd frem over sirkelen. Høyre vange mangler palmetter nederst, men har istedet innskåret buefrise på øvre del av basefeltet. Kapitelene har symmetrisk parstilte rankespiraler som er sammenbundet.

Dragene har dobbelt konturlinje. Midtdragen mangler hodet men hull for innfelling kan sees i underkanten av overstykket. Hals og hale slår 8-tall og den griper seg selv i halsen med klørne. Kroppen har store buesnitt. Vingene har leddkule, dekkfjær, tverrfjær og langfjær. Halen ender i vifteformet bladdusk som er forlenget med 3-koblet blad. Dragen bites i begge halsslyng av toppdragene.

Toppdragene slår ett lukket og ett åpent slyng med halen. Hodet har stort, rundt øye omgitt av ring. Neseryggen er markert og kjeften har tanngard med små, tettstilte tenner. Tungen er lang og krøllet, ørene små og spisse med dypt snitt. Buken har parallelle hudfolder. Vingefestet har brede fliker med dobbelt kontur. Vingebenet har leddkule. Vingen har dekkfjær og langfjær samt splitt for ranken.

Den lille dragen på høyre vange har to lange, rette ben. Hals og hale er spiralslynget og danner en speilvendt S. Den biter seg selv i halsen. Den har glatt kropp, vinger med markert leddkule, dekkfjær og langfjær.

Den lille dragen på venstre vange er krumrygget og biter seg selv i halsen. Halen er slynget i spiral og ender i bladdusk.

Rankeløvene vender hodet opp. Begge har markert neserygg og hårkrøller under kjeven.

Kapitélløvene har vridd bakkropp. Halen går i sirkel rundt hoften og ender i bladdusk med forlenget «spire».

''Sydportal'' (U.O. 10469) med planker og overstykke. Døråpningen har hatt glatte halvsøyler, som til dels er forhugget, kapiteler og arkivolt har ornamentikk. Søylene har glatte halsvulster og basevulster. Kapitelene har skulpesnitt øverst, for øvrig symmetrisk parstilte rankespiraler, sammenbundet med ring om stenglene. Arkivolten som går inn på portalplankene, har to antitetiske drager som biter seg selv i halsen og samtidig slår vingen om halsen. Halen slår to lukkede og ett åpent slyng med flikete blader i haleslyngene. Kroppen har dobbeltkonturlinje og buken har markerte hudfolder.

Oppmålingen av stavkirken viser at den søndre søyle i koråpningen hadde et sylindrisk, forhugget kapitél med utskårne ranker og en tungebord øverst. Fra kapitelet gikk det opp et blad som dannet anfang for buen.

====Interiør====
Man har få opplysninger om stavkirkens utstyr. De utskårne portalplankene som er bevart viser at interiøret var dekorert med store blomsterkalker med tverrstreker og blader med linjer, beslektet med rankemaling i Numedalskirkene.

En minnetavle i kirken fortalte om en stor reparasjon i 1702: «Aar efter Christi Fødsel 1702 Den Tid Kong Frederik den fjerde mon Regjere Og Doctor Hans Munch som Biskop monne Lære/ Velærværdig Jakob Lodberg Provst/ Og Eric Thurmann Præst, som Ret og Sandhed ære, Blev dette Herrens Huus med Taarn, Tag og Vægge/ Som Rasmus Broholm da Stiftsskriver lod belægge/ Med Tjære, Steen og Træ, for bedret at det staar/ Næst Jesu Varetægt, ved Magt i mange Aar.» (Gran s. 38—39). For øvrig har T.O. Gran fått følgende opplysninger vedrørende interiøret av Abr. Foss: Skipets vegger var malt med hvit vannfarve og dekorert med sort og rødt. Koret hadde de samme farver men istedet for «de slyngede arabesker i skibet» var det her malt figurer, 12 apostler på nordveggen, Moses og Aron på østveggen. Malingen på veggene tydet på at den var samtidig med minnetavlen. Dessuten var det brystpanel med malte fyllinger i koret. Under Moses var malt Maria med barnet samt Matteus og Markus. Under Aron var malt Lukas ogJohannes.

Loftet var oljemalt «himmelblått med drivende skydotter, dels sortgraa uveirsskyer, dels lysegule godveirsskyer — altsammen visstnok malt i 1786». (Gran s. 40.) Beskrivelsen av skyene tyder imidlertid på at de har vært av samme type som kjennes fra Niels Bragernæs’ hånd. Isåfall kunne også de være fra 1702.

====Inventar====
''Altertavlen''† hadde maleri av nadverden og korsfestelsen, og i en hvelving over disse var malt himmelfarten, dessuten en del bibelsteder.

''Døpefont'' (Drammens Museum nr. 5734). Var en tid i Komnes, men ble brakt tilbake til Tuft 1639. Snekkerarbeid, renessanse. Furu, timeglassformet, 8-kantet med høyt, spisst lokk. Farver: rødbrun med lister i blått, rødt, hvitt. Innskrift: «Bekostet af OR (?) Aas Malet af H. Tveten den l. Mars 1786.» — «Hvo som Troer og bliver døbt...». H. ca. 152, diam. 61 cm. Fontens h. 89 cm.

''Prekestolen''† hadde malerier som viste «nogen fantastiske trær med mørkeblå løvkroner.»

''Kirkemodell'' (UO C 10470). En korsarm på fremsiden. Baksiden, som mangler korsarm, har vært festet til vegg. Hovedtårnet har høy, spiss tårnhette med kule på toppen, og er omgitt av 4 pinakler med kule på tårnhetten. Gavlene i korsarmene er høye og spisse og har pinakler på hver side, dessuten en halvrund skive på gavlspissen. Farver: hvit med malt murverk i gavlene samt malte vinduer og åpninger. Baksiden umalt. H. 130 cm.

Øvrig inventar, se under kirken fra 1880.

==Kirken fra 1880==
Ønske om ny kirke i stedet for den lille og forfalne stavkirke satte etter 1850 i gang den gamle diskusjon om sammenslåing av Tuft og Komnes til ett sogn med én kirke. Da Tuft menighet imidlertid motsatte seg sammenslåingen, ble det fremmet forslag om at hvert sogn skulle få ny kirke. «... Tegninger og Overslag til en ny Kirke for Tuft Sogn i Sandsværs Prestegjæld samt ligeledes til en ny Kirke for Komnæs Sogn i samme Prestegjæld ...» ble av Kirkedepartementet forelagt arkitekt Nordan 1874, som foreslo enkelte mindre forandringer i sin uttalelse. Kongelig resolusjon til bygging av den nye kirke forelå 6. mai 1876, og 20. sept. 1880 ble kirken innviet.

===Bygningen===
Den nye kirken ble reist på sydvestsiden av den gamle kirkegården og har i likhet med stavkirken lengdeakse nordvest—sydøst. Kirken er oppført av tegl og består av et rektangulært kirkerom med inngang i sydøst og alter i nordvest. Et tårn er bygget halvt inn over kirkerommets sydøstgavl og har portal ut mot kirkebakken sydøst for kirken. På hver side av tårnet har kirkerommet trapper til tårn, loft og galleri. Inntil kirkerommets nordvestgavl er et sakristiutbygg. I nordvestre del av kirkerommet, som utgjør koret, er gulvet hevet to trinn. Nordvestgavlen åpner seg med stor spiss bue mot en grunn alternisje i sakristiutbygget.

Kirken har grunnmurer av rød granitt som i likhet med teglmurene står upusset utvendig. Teglmurene har vekslende skift med løpere og bindere og avsluttes under takskjegget med gesims som bygger seg frem i 3 ledd dels med bruk av faset formsten. Gavlmurene er ført opp over takflatene og avsluttes med metallkledde fordakninger. Gesimsen er forkrøppet over på gavlene hvor den er trappet av i flukt med takvinkelen. Innvendig har kirkerommets langmurer brede lisener som deler murflaten i 3 felter. Hvert felt har et høyt og slankt vindu med spissbuet overdekning. Utvendig har vinduene resess murt av faset formsten; innvendig har vinduene profiler trukket i pussen. Vindusrammene er av tre og har to sidestilte spissbuer.

Kirkerommet har to par frittstående stolper som korresponderer med stolper inntil langmurene. De frittstående stolper bærer to langsgående dragere som understøtter takstolens sperrer. Dragerne hviler på stolper på innsiden av gavlmurene. Stolpene inntil nordvestgavlen bæres av konsoller over korbuen. Alle stolper har fasede hjørner og er utstyrt med kapiteler i nivå med konsollene. Fra kapitelene spenner bueknær til dragerne og sperrene. Bueknærne mellom de frittstående stolpepar danner spissbuer. Feltene over bueknærne har gotiserende ornamenter i gjennombrutt arbeide. Kirkerommet er åpent til mønet og har panelt himling som er lagt over sperrene.

Sakristiutbygget er smalere og litt lavere enn kirken og har samme murbehandling. Hver av sideveggene har ett vindu av samme type som kirkens, men litt mindre. Gavlmuren har to slanke portaler med spissbuet overdekning. De har rektangulær dør og overlys under spissbuen. Portalene sitter tett sammen under en spiss blindbue med sirkulære blendinger. Under gesimsen har gavlmuren en korsformet blending nær hvert hjørne og et sirkulært vindu i midten. Sakristiet var opprinnelig delt i to rom av en langsgående skillevegg. Den er senere revet og den ene døren til alternisjen er gjenmurt.

Tårnet har samme murbehandling som resten av kirken. De to fri hjørner har diagonaltstillet støttepilar, som er avtrappet i to trinn. Avtrapningene har fordakninger avdekket med metallplater. En bred portal med spissbuet overdekning leder inn til tårnfoten. Portalen har samme slags innfatning som vinduene. Den har rektangulær, tofløyet dør og overlys med gotiserende sprosseverk. Rommet over tårnfoten belyses av et sirkulært vindu med åttebladsrose i sprosseverk. Klokkestuen har to spissbuede lydåpninger i de 3 fri sider. Sydøstmuren har årstallet 1879 i jern festet under lydgluggene. Murene avsluttes med gavler og bærer høy, åttekantet hjelm. Den er tekket med kobber og bærer spir med kule, fløy og kors. Kirkens tak er tekket med skifer.

===Interiør===
Døpefont på sydsiden i koret, prekestol på nordsiden. Klokkerbenk ved siden av prekestolen. Lavt korskille. Over inngangsdøren galleri med orgel.

====Farver====
Interiøret ble oppmalt 1949—50 av malermester Røraas. Grårosa, oljemalte murer i koret, grå, oljemalte murer i skipet. Lys grågul himling, lyseblå stolper og strekkfisker, buer og svikkelornamenter. Søylekapitélene staffert i grått og rødt.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alter og altertavle====
Alter og altertavle oppført i ett. Alter med fyllinger. Fronten har storfelt med relieff med Guds lam på boken. Farver: grått, lyst blått, staffering i grårødt og gull. Guds lam hvitt mot gulbrun bakgrunn. I fyllingen til venstre for storfeltet et kristogram, til høyre Jesu monogram, begge malt med gull.

Altertavle i nygotikk, rikt detaljert med gavler, fialer og korsblomster. I storfeltet nisje med kallipasta-kopi fra 1884 av Thorvalsens Kristus mot dyprød fløyel. Opprinnelig har det vært et lerret med malt kors her. Dette står nå i tårnet.

====Alterring====
Alterring, rund. Flate spiler med gotiserende, gjennombrutt «masverk» i mellomrommene. Bred håndlist. Farver: grått, lyst gråblått, staffering i grårødt. Brun håndlist. Grått skinntrekk på knefallet.

====Døpefont====
Døpefont, 8-kantet, snekkerarbeid. Lav kum med profilert utladning på oversiden, langs sidene list med innskåret stjernebord. Foten består av 8 svungne bøyler som knekker og samles mot en midtstokk. Farver: lyst grått, staffering med grårødt og gull.

====Prekestol====
Prekestol, 5 fag samt et dobbelt fag mot veggen. Høye, smale fyllinger med spissbuemotiv. På hjørnene slanke, riflede søyler. Nederst langs kanten hengende, utskåret bladlist. 8-kantet fot med kraftig utladning nederst og skårne, profilerte knekter på hjørnene. Oppgang med enkle fyllinger. Meglere med skårne kløverblad og dreiet knott. Farver: grått, lysere grått, grårosa og gull. Sennepsgule felter på foten.

====Benker====
Stående fyllinger i ryggen. Vanger med skåret liljemotiv øverst. Svunget, knekket og profilert utladning over setet. Gjennombrutt firpass under setet. Farver: lyst blått

Klokkerbenk. Brystning med gjennombrutt fyllingsmotiv av samme type som på alterringen. Vanger med skåret liljemotiv øverst. Høyrygget benk med vanger av samme type. Farver: grått, lysere grått og staffering i grårødt.

====Galleri====
Sammenbygget med stolpene og strekkfiskene i østre del av skipet, understøttet av stolper ved østmuren. Brystning med flate, brede spiler og smale, gjennombrutte, gotiserende fyllinger. Farver: nyanser av grått, staffering i grårødt.

====Orgel====
Orgel † fabrikert av Hollenbach, Tyskland, forært av Ole Tuft 1880.

Nytt orgel fabrikert av Olsen & Jørgensen 1913, forært av O. Lia og Pauline Fosnæs. Det gamle orgel ble iflg. kontrakten avlevert til Olsen & Jørgensen. Disposisjon: Principal 8', Røhrfløyte 8', Octave 4', Waldfløyte 2', Super octav kopp. M. 1-Ped. Subbas 16, M 2-Ped., Salicional 8', Gedakt 8', Fløite 4', Superkvint 1 1/3, M. Koppel. Prospekt, gotiserende med synlige piper i høyt, spissbuet, gavlformet midtparti, lavere sidefelter med krenellering. Farver: grått, lysere grått, staffering, grårødt og gull.

====Rituelle kar====

Kalk og disk, sølv, lav, vid kupa med svakt utbrettet kant. Forgylt innvendig og langs kanten utvendig. Rundt skaft med riller, rund, glatt, flattrykt nodus. Rund fot med avsetning, vulst og fotplate. Gravert: «Denne Kalch Hafver Ærlig oc Welact Man Asbiørn Gules Søn oc Hans Kiere Hustru Maren Hans Datter og Deris Søn Anun Asbiørn Søn Gifvet til Toft Kierche 1676.» (Asbjørn Gulliksen på øvre Gulli og hans hustru og sønn.) Ustpl. H. 15 cm, diam. 9,8 cm. — Disk, forgylt. Gravert latinsk kors med trepassformede armender. Ustpl. Diam. 12,3 cm.

Oblateske, plett. Rund på 4 ben. Gravert på korpus med fraktur: «Tuft Kirke».

25 særkalker, sølv, stpl. Tostrup. — 17 særkalker, plett, stpl. Th. Marthinsen. Trebolle til innsamling av kalkene. Svidde innskrifter og motiver. Gitt av Tuft bondekvinnelag 1974.

Sølvøse til vinen.

Vinkanne, plett. Svunget lokk, slank hals. Forært av sgpr. Aschehoug 1880. H. 27,5 cm. Under bunnen gravert «XXIIII».

Tinnflaske †, 8-kantet med skruelokk, rikt gravert, muligens en gammel vinflaske. På to av kantene gravert: «Tarel Tostensøn Dorte Drengelborg. Anno 1704, anbragt i to cirkler og under disse årstallet 1580; begge aarstal synes at være indgravert samtidig, men deres forbindelse med hinanden er en gaate» (Gran s. 40. Ikke funnet ved registreringen).

Dåpsfat, messing. (Fot. A. Bugge. Ikke funnet ved registreringen.)

Dåpsfat, plett. På kanten slått innskrift fra Mat. 28,19. I bunnen gravert 3 fisk. Iflg. delvis utvisket innskrift var fatet gitt til Efteløt kirke fra Halvor Dyresen Eyju 1876. Diam. 44 cm. — Kanne til dåpsvann, plett. På korpus gravert due. Stpl. Th. Marthinsen. H. 34 cm. — Eldre plettkanne med svunget lokk. Belte av presset ornamentikk om korpus. H. 22 cm.

====Paramenter====
Alterduk† med kniplinger (ca. 1690). Alterduk† med hvitsøm forært av almuen 1710. — Nyere alterduker, a) hvit sultan med kors og kalkmotiver samt tunget bord i hardangersøm. b) hvit lin med kors og ranker i utskårssøm.

Alterklede†, rødt med ullfrynser (ca. 1690). — Alterklede†, rød sars med gramaner om, forært av almuen 1710.

Messehagel † av rød kaff, kantet med gullsnorer (ca. 1690). — Messehagel, rød fløyel, utbrodert med kors og tulipaner i gul silke. På ryggen stort kors, på forsiden Guds lam. Gult silkefôr.

Messeserk† lerret (ca. 1690).

====Lysstell====

Alterstaker, messing, støpt. Lyspipe, balusterformet skaft med bred, lavtsittende krave. Fot med stor vulst hvorpå gravert: «Anno 1637 den 25. febr. Af Rolf Hvamb lensmand foræritt til Tuft Kirche». Bunnens nedre del er fornyet. H. 23 cm, diam. 17 cm.

Alterstaker, messing, drevet. Vridd skaft med lavtsittende krave. Bred, utbuket fot med drevne blomster og blader. Gravert: «HOSS IMDB». H. 28,5 cm, diam. 19,6 cm. Muligens er stakene identiske med et par «udpucklede» messingstaker som ble gitt av almuen (invl. 1693). — l par tinnstaker† var gitt 1694 av tolder i Tønsberg, Mads Gregersen, f. 1642, d. l 713 (Gran s. 40).

Alterstaker, plett, forært av grosserer Bommen 1880. Skaftet har riflet midtparti, vulstprofiler øverst og nederst. Bred, rund, profilert fot hvorpå gravert: «Jeg er verdens lys. Johs. 8.12 ». H. 54 cm, diam. 15,2 cm.

7-armet stake, plett. Stpl. Th. Marthinsen.

Lysekrone 18-armet, messing. Nederst kule hvortil festet en ring. Gravert på kulen: «Gave til Tuft kirke den 26.9.1905 fra Abr. Foss.» Montert for elektrisk lys.

10 lampetter for ett lys. — Kupler i mattglass i himlingen. — To høye smijernskandelabre. Skaftet vridd og forsynt med kors og kristogram.

====Klokker====
To «middelmaadige»† klokker i tårnet. (Ca. 1690.). — To klokker, støpt av O. Olsen & Søn. Begge har innskrift: «Gave til Tuft kirke fra Chr. Fosnes 1905. a) diam. 63 cm, h. 81 cm. b) diam. 56 cm, h. 51 cm.

====Bøker====
Bøker, l gammel gradual†, l gammel alterbok † (ca. 1690), en salmebok † (1708/10).

====Møbler====
8 høyryggede stoler. Buet skulderbrett med skåret blad på hver side. 4 stoler har kors på brettet, 4 har kristogram. Rødt skinntrekk på rygg og sete.

====Blomstervaser====
Blomstervaser, to stykker, sølv, fra 1965, og to av tinn, stpl. «Arne tinn».

====Offerkar====
Kirkebøsse, smijern, høyt skaft, delvis vridd og med korsmotiv.

====Diverse====
Tepper og tekstiler. Kokosløpere i alterring og midtgang. Sort katafalkklede med gråhvite, vevede bånd.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården ble utvidet mot syd 1880, 1911, 1949, og 1959. Den omgis av stenmur. Inngangen i sydøst har smijernsport og portstolper av granitt.

''Gravkapell'' oppført på kirkebakken, sydøst for kirken. Murt og pusset. Det ble utvidet 1972.

''Gravsten,'' avsmalnende, avslått på den ene siden. Innskrift: «Herunder hviler støvet af Hans Gulliksen Gravdal født paa gaarden Tanum i Lardal den 29de mai 1777 og døde paa gaarden Gravdal den 28de november 1868». Under innskriften et kors. Også på baksiden er det hugget inn i et kors, hvilket kunne tyde på at støtten har vært reist, eventuelt snudd. H. 165 cm, br. øverst 48 cm.

====Diverse====
''Jordpåkastelsesspade''† ytterst på skaftet innskåret «Ano 1758». (Foto A. Bugge, men ikke funnet ved registreringen.)

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Regnsk. 1664—66, invl. ca. 1690, invl. 1693, besikt. etter reparasjon 5.3.1698, regnsk. 1699, 1703, invl. 1708—10.
# Tingbok 94. Numedal og Sandsvær (besikt. 4.8.1756).
# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnsk. 1618—24, 1633, 1637, 1652—53, besikt. 1664, besikt. 1673.
# Danske Kans. Skap 14 pk IIIA (1651).
# Opplysninger om kirker og kapeller 1819—20.
# Visitasberetn. 1827,1831. — Liste 1876.
# ''Diverse.'' Kirkedepartementets arkiv 1874, 1876, 1880, 1911, 1949.
# FNFB korrespondanse 1873, 1878, 1889.
# Johannes Michael Klem, Beskrivelse over Sandsvær prestegjeld 1796. (UB ms 355 4to.)
# Chr. Christie, innberetning.
# Anders Bugge, ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# DN III 349 (1366) «.. . [Þhorer] Paalsson præstar a Tuft».
# RB s. 85 «Tufta kirkia».
# JNV s. 6, 410 «Tuffte», anneks til Efteløt. Også, skrevet «Tofft».
# Povel Huitfeldts stiftsbok «Thuffte Annex».
# Norske Rigs-Registranter, V, Chra 1874.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger.'' Kra 1862—66, s. 170.
# N. Nicolaysen, ''Norske bygninger fra fortiden,'' 2 r. s. l pl. I, 3 r. s. 3, pl. VI. (Kra. 1877—80)
# ''Årsb.'' 1870, s. 137, 1872, s. 148, 1875, s. 220, 1880, s. 224, 1899, s. 56, 1901, s. 113, 1929, s. 51.
# Lorentz Dietrichson, ''De norske stavkirker.'' Kra 1892, s. 363—365.
# Roar Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr. Oslo 1973.
# T.O. Gran, ''Sandsværs Saga.'' Kra. 1913, s. 36—42.
# Aage Lunde, ''Sandsværs historie'' I, Kongsberg 1973, s. 336—338.
# Roar Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
# Ragnar Mo Skrede «Nøyaktig karttegner bak avsløring av Tuft stavkirkes utseende», ''Langs Lågen'' 1980 nr. l.
# Nils Friis «Tuft stavkirke langt mer høyreist enn rekonstruert tegning gir inntrykk av», ''Langs Lågen'' 1980 nr. l.
# Niels Friis «Tuft stavkirke langt mer høyreist enn rekonstruert tegning gir inntrykk av», Langs Lågen nr. 2.
=====Avbildninger og oppmålinger=====
# Kart over kirke og kirkegård 1772.
# Chr. Christie 1860, måleskisser, 2 blad, oppmåling, 3 blad.
# H. Christie 1968, oppmåling, 2 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Tuft kirke Fasade1.jpg|
Fil:Tuft kirke Fasade2.jpg|
Fil:Tuft kirke Klokketårnet.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Tuft kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Tuft kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Tuft kirke Koret.jpg|Koret

Fil:Tuft kirke Himlinger over kor.jpg|Himlinger over kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Tuft kirke Alterbildet1.jpg|Altertavle
Fil:Tuft kirke Alterbildet2.jpg|Altertavle
Fil:Tuft kirke Døpefonten.jpg|Døpefont
Fil:Tuft kirke Prekestolen1.jpg|Prekestol

Fil:Tuft kirke Orgelet2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Tuft sokn]]
[[Kategori:Sandsvær prestegjeld]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Kongsberg kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Tranby kirke

2025-08-27T11:31:38Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Kirken er ifølge RB viet til St. Mikael. Etter reformasjonen har den vært anneks til Frogner hovedkirke, men fungerte som hovedkirke da Frogner kirke var ute av bruk etter brannen 1651. Tranby kirke hadde samme eierforhold som hovedkirken etter kirkesalget 1723 og frem til 1752, da den ble kjøpt tilbake av almuen.

Kirken ligger høyt i den vestvendte dalsiden på den motsatte siden av Lierdalen i forhold til hovedkirken og ca. 4 km nordøst for denne. Kirkegårdens vestre del er omgitt av stenmur, mens den østre, utvidede del er omgitt av nettinggjerde. I østre del av kirkegården ligger et gravkapell som er fra 1913 med inngangsparti i akse med kirken.

Den første kjente kirken var bygget av sten en gang i middelalderen. Den ble revet 1854, og 19. desember året etter ble den nåværende stenkirke innviet. Ved reparasjon av denne kirkes fundamenter 1938—40 ble det observert graver som var eldre enn fundamentene og som tyder på at den eldre kirken har stått i nærheten. Ca. 10 m syd for den nåværende kirkes sydmur og ca. 8 m øst for vestmuren observerte graveren 1954 et murhjørne som han oppfattet som den eldre kirkes sydvestre hjørne.

===Middelalderens stenkirke †===
====Bygningen====
Kirken kjennes bare gjennom skriftlige opplysninger. Den har vært en liten utgave av den vanlige stenkirketype med rektangulært skip og smalere kor med rett avsluttet østmur. Skipets tak har båret en takrytter. Gavlene har vært oppført av tre og kledd med bord. Det ble klaget over at kirken var for liten, og dette var nok årsaken til at den ble revet 1854.

''Murer.'' En av korets murer må ha vært sterkt skadet 1629, for da ble «. . . den ehne Side paa Kirke muren i Choered gandsche att opmure ...». To murmestre arbeidet i 3 uker. De reiste stillaser og fikk hjelp til bryting og frakting av sten, og det nye vindu som ble anskaffet kan tyde på at store deler av kormuren ble ommurt. Besiktigelsen 1673 nevner at kirkens murer må spekkes og pusses, og 1681 sluttes kontrakt med «... Gasten Wolf, Muurmester aff Bragenes . . .». Han påtar seg å «. . . Pinde og fordønnicke Kiercke og Sanghuus Muren, baade inden og Uden paa alle Sider og Gaufler og der effter paa Kandterne og omkring Dørene med graadt Quaderwerck Staffere . . .». Arbeidet ble utført overensstemmende med kontrakten, slik at murenes hjørner og portalenes innfatning fikk grå kvaderimiterende maling. I 1715 ble det foretatt store murarbeider. I kontrakten med murmester Christen Andersøn heter det at han skal «... nedtage dend paa fald staaend Muur og gevelb i mellem Coret og stor Kirchen i Tranby Annex Kirche, og samme Muur igien gandske af Nye med en Ziirlig Zwibuge at op Muure ...» Koråpningen ble altså tatt ned og murt opp igjen med ny bue murt av 5000 teglsten. Murene ble pusset og kalket og vinduene utvidet.

Gavltrianglene var oppført av tre og hadde utvendig bordkledning som ble tjærebredd. Besiktigelsen 1739 nevner at «.. . Røstningen under Taget, eller dend saakaldede Gauel som er bygged af Træverk og beklæd med bord befindes paa dend østre Kant brøstfeldig, og behøver Reparation paa bord Klædningen . . . dend vestre Gauel over Cored, vil og noget hielpes og forbedres . . .».

''Portaler.'' Portalplasseringen i skipet fremgår av de opplysninger som ble gitt 1689 i forbindelse med gulvreparasjonene «. . . Er lagt nyt Gulf lige fra Alteret oc ned effter til den Vestre ende af Kirken, saa oc Gulvet i Gangen fra den Søndre Kirke Dør indtil lang gulvet. . .». Skipet har altså hatt vestportal og sydportal. Dessuten omtales korets sydportal 1693, da den fikk nye hengsler. I 1699 ble det «... giort een stor Jern Plade over lockelsen paa Kirke Døren ...»; her siktes det muligens til en reparasjon av skipets vestportal.

''Vinduer.'' Skipet hadde to vinduer og koret ett i 1715. Ved reparasjonen av den ene kormuren i 1629, er det antagelig blitt laget en ny vindusåpning, for regningen omfattet også utlegg til «ett Nye Vindue». I 1683 heter det«... Ladet ved glarmesteren Jacob Tønnessen giøre Et Nyt Windve i Sanghuused i steden for ded forige som en tyf brød i støcker, saa og Et Windve ved Predickestoelen, efter som det andet udbleste og blef Slaget i støcker . .. udj det Windve i Sanghuused, som tyfven Brød ind ladet sette 5 Kryds Jern med Ringer ofuer Krydtzerne . . .». Her nevnes altså et vindu i koret og ett i østre del av skipet, hvor prekestolen hadde sin plass. Ved den store murreparasjonen 1715 ble skipets to og korets ene vindu utvidet av murmester Christen Andersen. Snekker Lars Andersen Ellevog laget 3 vinduskarmer og glassmesteren satte inn nye glassruter. Likevel heter det ved besiktigelsen 1739 at «. .. Kiercken udj vestre Ende befindes saa mørck, at mand ej udj de nederste Stoller kand bequemmelig See at Læse og Siunge udj Bog, Saa vil almuen Selv paa deris Egen bekostning lade indsette et vindu paa Kiercken udj bemelte dens Vestre Ende . ..».

''Tak.'' I 1663 ble det reist «... et nyt Tag oc Spereverck offuer ald stor Kircken ... oc offuer Kircken ladet indlegge 12 store Bielcker .. .». Skipet fikk altså ny takstol med loftsbjelker og sperrer ved denne anledning. Nabokirken Sylling fikk samme år nytt tak og ny takrytter bygget av «Biugmesteren Baard Simensen», som trolig også utførte de tilsvarende arbeider i Tranby kirke. Regnskapene omtaler ikke annen taktekking enn teglsten, som ble reparert jevnlig.

''Takrytter.'' Kirken hadde en stor og to små klokker «i Taarnet» 1629. Det dreier seg antagelig om en takrytter over skipet. I 1663 ble det bygget ny takrytter av den samme tømmermann som fornyet skipets tak. Opplysningen fra 1686 om at mønet øst for takrytteren ble reparert, kan tyde på at den har sittet midt på mønet. Besiktigelsen 1688 og den påfølgende reparasjon 1693 ved Wulf Hofman gir opplysninger om takrytterens konstruksjon og utseende. «... Tornefoden Liige op til Stiernen i Tornet er temmelig god, oc eragtes tienlig een deel, Mens forte Stierne hvor paa Torn spiren staar, er af raad een Deel fordervet, saa oc sperrerne een deel inden oc uden i samme Torne Spitz af Hackespet fordervet, tillige med Stormasten der sammestedz . ..». Takrytteren har altså hatt høy, spiss hjelm med midtmast og gratsperrer som har hvilt på en stjerne båret av tårnfoten. De skadede deler ble skiftet ut 1693, og konstruksjonen ble avstivet med «... een deel nye Stingbaand paa Kircke Lofftet. . .». Hjelmen ble fornyet med ny stjerne og mast 1703 og underbyggets bordkledning ble reparert og tjærebredd. Det meldes om en ny fløystang av jern med forgylt knapp og fløy av kobber. Denne takrytter må kirken ha beholdt i 1700-årene, men i sin beskrivelse av kirken fra første halvdel av 1800-årene nevner Bastian Svendsen «... Istedetfor Taarn har den en Art Kuppel afTræ, der ikke er smuk .. .».

''Våpenhus.'' I 1673 påpekes at nytt våpenhus må bygges. Om det tidligere har vært våpenhus ved kirken er uvisst. Et nytt våpenhus, bekostet av tre av bygdens menn, ble tekket med bord 1681. Ved besiktigelsen 1688 heter det «. . . Ved Kirckens Syndre side er it af Tømmer opbygt vaabenhuus med Tegelsteen belagt...». Kanhende har det vært våpenhus både foran skipets vestportal og sydportal.

''Himling.'' Etter at skipet fikk ny takstol 1663 og det ble lagt inn 12 bjelker, må det ha vært vannrett himling. I besiktigelsen 1739 blir det påpekt at himlingen må repareres med bord.

''Gulv.'' Kirkeregnskapene opplyser flere ganger om at tregulvene var råtne og trengte reparasjon. Det var tilfelle 1673, og ved besiktigelsen 1682 etter reparasjonen året før heter det «... Befandtis Baade udj Kierchen og Sanghuuset ofuer alt at vere lagt It Nytt gulff, af høflede og sammenpløyede Bord, huor under fundament af tømmermands arbeide er lagt...». Det fremgår at snekkeren Peder Olsen ved denne anledning la gulv både under gangene og stolene, men 1688 meddeles det likevel «... Gulfvet i gangen i Kircken er fordervet oc forraadnet.. .». Året etter ble den tidligere omtalte reparasjon gjennomført, da gangene i skipet fikk nye gulv. I 1693 fikk koret nye gulv, og en reparasjon ble gjennomført av gulvene i skipet «... som var Brøstfeldige, hvor under nye Bielcker er indlagt oc med nye Bord paalagt...». Likevel ble gulv og bjelkelag reparert 1715 og fornyet 1736. Enkelte av regnskapsopplysningene kan tyde på at stolene har hatt separate gulv; det gjelder også besiktigelsen 1821, hvor det heter «... at Kirkestoelene forsynes med helt gulv . ..».

====Interiør====
Det er få opplysninger om interiøret i kirken. En omtale i 1689 tyder på at prekestolen sto i skipets sydøstre hjørne. Et pulpitur var oppført i 1663.1 1709 berettes det at stolene var dårlige og at det var behov for et pulpitur over kvinnfolkstolene. 11715 ble foretatt store forbedringer.

I 1739 heter det om interiøret «... Innvendig udj Kierchen er baade almuens stoller, Cor eller Gallerie, samt Pulpiturer, tilligemed ald anden deslige indreedning, saa og Kierchegulved over alt udj god og forsvarlig stand . . .».

====Inventar====
''Alteret''† var murt og ble reparert av Lars murmester 1683. Ved reparasjonen ble det lagt ny alterplate med lister omkring.

''Altertavlen''† omtales 1821 da den trengte reparasjon.

''Knefallet''† for alteret ble fornyet 1696. I 1821 heter det at det trengte et par løse puter.

I 1693 omtales «Den nye ''Funt»'' som er bevart fremdeles. (Se under den nye kirken.)

Øvrig inventar — se under den nye kirken.

==Kirken fra 1855==
===Bygningen===
Det later til at det er blitt gjennomført visse forandringer med den gamle kirken etter at kommunen 1842 hadde overtatt ansvaret for prestegjeldets kirker og tømmermester Chr. H. Malling hadde utarbeidet utbedringsplaner. I 1850 må man imidlertid ha bestemt seg for å erstatte de gamle og små stenkirker i Tranby og Sylling med nye, for da hadde Kirkedepartementet til behandling «... Tegning, hvorefter Thranby og Sylling Kirker i Lier Prstgjd. attraaes opførte . . .». Tegningen var utarbeidet av Malling og ble benyttet da Sylling kirke ble oppført 1851. Tranby nye kirke, oppført tre år senere, har så meget tilfelles med Sylling kirke at samme tegning trolig er blitt benyttet med visse endringer.

Kirken er oppført av natursten og teglsten. Murene er pusset utvendig og innvendig. Kirken består av et rektangulært skip med lavt sadeltak, smalt kor med polygonal avslutning mot øst og vesttårn med høy hjelm. Kormurene er betydelig tynnere enn skipets og tårnets murer. Alle kirkens murer har faset sokkel utvendig. Murene i koret og skipets langmurer har et konsollbåret fremsprang under gesimsen, som går frem i to trinn under takverket. Skipets gavlmurer går ca. 20 cm opp over taket, og murkronene er avdekket med sink. I hjørnene går gavlmurene frem og danner lisener mot nord og syd. Skipets hjørner har dessuten støttepilarer som går frem mot øst og vest. Pilarene er avdekket med skråttstillede heller ca. ½ m under gesimsen. Korets 4 østvendte hjørner har tilsvarende pilarer. Skipets langmurer har 4 rundbuede vinduer med helleavdekket sålbenk og støpejernsrammer av samme type som dem Sylling kirke fikk da den ble bygget 3 år tidligere. Vinduene har midtpost og rundbuet masverk i buefeltet. Korets to nordvendte og to sydvendte murer har hver ett litt mindre vindu av samme type.

I skipets østre del er det skilt ut et sakristi i nord og et rom for dåpsbarn i syd. Det østre vindu i skipets langmurer belyser disse rom, som begge har portal i øst til kirkegården. Partiet mellom de to rom har samme bredde som det polygonalt avsluttede koret og utgjorde opprinnelig korets vestre del. I 1950 ble imidlertid østre del av koret skilt ut fra kirkerommet med en tverrmur i flukt med skipets østmur. Det nye rommet tjener som møterom og fikk dør til kirkegården i nord. Alteret ble flyttet til vestsiden av skillemuren, som nå danner korets fondvegg. Korgulvet, som ligger to trinn over gulvet i skipet, ble samtidig forlenget ca. 2 m inn i skipet.

Takstolen over skipet har sperrer hvis utsveifede ender går ut over langmurene og bærer takutspranget. Parallelt med sperrene og omtrent ½ m under dem står et indre sett sperrer. De hviler på vannrette loftsbjelker som spenner tvers over rommet. På hver side av hvert sperrebinds sperrer, undersperrer og loftsbjelker er det stillet en bjelke loddrett fra mønet. De to bjelkene er boltet sammen og danner sperrebindets midtstøtte. Fra midtstøttens fotende til sperrene går det ett sett skråstøtter. Midtstøttene ender med en dreiet kongleform under loftsbjelkene. De glattkantede himlingsbord hviler på smale ribber som er lagt over loftsbjelkene. I koret ligger himlingsbordene direkte på loftsbjelkene, og disse er understøttet med skråstrevere fra langmurene til midtstøtten. Takene over det rektangulære skip er tekket med røde vingetegl, mens det polygonalt avsluttede korbygg har kobbertekket tak.

Vesttårnet er delt i 5 etasjer. Første etasje har rundbuet vestportal med tofløyet rektangulær fyllingsdør og overlys med radiærtstillede sprosser. En tilsvarende portal leder inn til skipet. Det er trapp fra første til annen etasje, hvorfra det er inngang til galleriet og trapp videre opp i tårnet. De nedre etasjer i tårnet belyses av smale vinduer, mens øverste etasje, klokkestuen, har bred rundbuet lydåpning i alle 4 vegger. Tårnhjelmen har firkantet nedre del og høy, åttekantet øvre del. Hjelmen er kobbertekket og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1857. Spiret ble nemlig ikke ferdig før to år etter at kirken ble innviet. På tårnets vestmur står 1855 med tall av sortmalt metall.

===Interiør===
Interiøret er preget av forandringer 1949—50 etter forslag av arkitekt Ragnar Nilsen.

Før forandringene sto døpefonten på nordsiden i koret og klokkerbenken på sydsiden. Prekestolen sto i krysset, på nordsiden. Korskillet i koråpningen besto av lav balustrade.

I forbindelse med forandringene 1949—50 ble prekestolen flyttet til skipets østvegg, nord for korbuen, med oppgang gjennom muren fra sakristiet. Døpefonten ble flyttet til sydsiden i koret og klokkerbenken, som ble fornyet, ble plassert på nordsiden. Korskillet ble trukket frem i skipet og anbrakt som skranke fra midtgangen og ut til nord- og sydmuren.

====Farver====
Farver fra 1950-årene. Lys gråblå himling. Inventar i grått og grågrønt.

====Lys og varme====
Kirken har elektrisk lys og oppvarming.

Ovner som var satt inn i 1869, ble fjernet 1950.

===Inventar===
====Alter====
Alter med fyllinger i profilert ramverk.

====Altertavlen====
Altertavlen hadde opprinnelig maleri av korsfestelsen (Drammens museum nr. 353), malt på lerret, ant. utført i 1700-årene etter barokkforlegg. Kristus-skikkelsen er hengende med løftet hode, parallellt stilte føtter, gulhvit hudfarve, svakt rødlig islett, brunlige og grå skygger. Flagrende lendeklede. Nederst til venstre to soldater, den ene peker mot korset, diverse lanser samt rød fane, Jerusalem i bakgrunnen. Klippe med tre til høyre. Maleriet kom til Drammens Museum i 1901 og ble erstattet av maleri på lerret av Jesu dåp. Kopi av S. Aanonsen etter A. Tidemann.

Altertavlen har spissbuet ramme om maleriet, predella, slanke pilastre med fyllingsmotiv og lav gavl med smale, skråttliggende fyllinger. Pilastrene og gavltoppen har utskåret akantusornament Farver: fyllinger marmorert i grått med blågrå ådring. Grått ramverk med gullstaffering.

Knelepult med skinntrekk.

====Alterring====
Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Skinntrukket knefall og håndbrett. Farve: grått og gullstaffering.

====Døpefont====
«En ny Fundt eller døbested»† ble anskaffet 1652. Antagelig fornyet 1693, da det heter at «Den nye Funt» fikk ny fot og nytt gulv ble lagt under foten. Med foten menes ant. et postament eller en pall under fonten. Fonten er av samme type som fonten fra 1694 i Frogner: dekkplate med rundt hull for dåpsfatet. Søyleformet skaft med 8 bøyler mot dekkplaten og mot fotplaten som hviler på 8 kuler. Bunnen av fotplaten samt kulene er fornyet. Farver: gulhvit dekkplate og fotplate med gullstaffering. H. 90 cm. Dekkplatens tverrmål 68,5 cm. Hull for dåpsfat 33 cm.

Døpefont fra 1800-årene. Gjellebekk-marmor. 8-kantet. Lav skål, svakt utadskrånende skaft. Profilert fot med riflet kant. H. 83 cm. Diam. skål 51 cm.

====Korskille====
Opprinnelig plassert i koråpningen. Ved forandringene i korpartiet flyttet til østre del av skipet. Formet som lav skranke med slanke, dreiede balustre av samme type som i Frogner. Ved midtgangen pidestaller, med fyllinger i profilert ramverk. Farver: grågrønt, gråhvite balustre med gullstaflering. Gråmarmorerte fyllinger.

====Prekestol====
Samme type som i Frogner. 5 brede fag og ett smalere, alle med enkel fylling. Innkledd fot med sveifede knekter. Farver: grått, grågrønt, marmorert grått og gullstaffering.

====Benker====
Benker av samme type som i Frogner. Rygg med liggende fyllinger. Smale vanger med vulstformet utladning over setet og innsvunget forkant under setet. Farver: grågrønt, gråmarmorerte fyllinger. Gull på vangenes topplist.

====Galleri====
Galleri båret av 12 søyler med 8-kantet snitt. Kraftigere søylehode, fremhevet ved profilerte lister. 4 søyler er frittstående. Brystning med liggende fyllinger. Farver: lysegrå søyler med gullstaffering. Gråmarmorerte fyllinger i grågrønt ramverk med gullstaflering.

====Orgel====
Orgel bygget av Aug. Nilsen 1891. Elektrisk vifte. Stemmer: «Fløite 4', Dolce 8', Fløite'), Principal 8'), Octav 4', Liebl. Gedacht 8'), Salicional 8'), Subbas 16')». 4 pedaler: «Forte, Pedalkoppel, Manualkoppel, Tutti». Prospektet er inndelt i 3 fag med piper synlig i rundbuede felter, midtfeltet størst. Over hvert felt brutt gavl med utskåret kors. Mellom feltene samt ytterst på hver side et lite utskåret kors med høy, kraftig stamme.

====Malerier====
Christian 4’s syn, malt på tre. (NF 352:01, kat. 1901, nr. 300.) Kristus sitter med knekket stengel i sammenbundne hender. Foran ham står en mann i drakt fra 1700-årene, lang, lysebrun parykk, rød, brodert kjole med blått ordensbånd med stjerne, grønne knebukser, hvite strømper. I venstre hånd en stokk (scepter?). I bakgrunnen et slott. Øverst malte draperier og på midten Christian 4's kronede monogram. Nederst innskrift på sort bakgrunn: «Denne tavle haver ieg Christian Lorensen Maler selv (?) gjort og Givet Til Kierken Af min Ringe formue aar 1786 Til Tranebye». Og derunder på hvit bakgrunn: «Denne gestalt Erre Mig Kong Christian den:4: Udi En Syn forre Komet Da Jeg Giorde Min Bøn for den Chresten Kiærkes store anligende Nød En Morgen aarle Paa Met slaadt friderichs bæren den blodige Christus med et Rør». Profilert ramme. Farve: sort med gull. H. 132 cm, br. 98 cm.

Pasjonstavle med Kristus på korset. Fra korsarmene henger bånd med romertall fra I til XII. VI er tatt med to ganger, en på hver side, og ved siden av hvert tall en medaljong med scene fra lidelseshistorien: l. «Stilt før Caiphas», 2. «Staar før d. Jødiske raad», 3. «Hudstrøgen», 4. «Bespottet», 5. «Torne kronet», 6. «Stilt for Herodes», 7. «Dømt», 8. «Bær sit Kors», 9. «Beder før sine Fiender», 10. «Trøsteren røveren og sin Moder», 11. «Opgiver sin Aand», 12. «Tages af Korset», 13. «Begraven». Båndflikene som ligger over korsarmene har følgende tekster: på venstre side: «Hvad Adam udi Haven brød, det maatte vi undgielde men Christus haver ved sin død os løst af Satans fælde». På korsarmen leses: «Han bar vor sygdom, og tog vor piine paa sig». Til høyre side: «Hvo vil da nu fordøme meer min Jesus io betalte hans død vi her før øijnen seer som ald vor uhæld qvalte». Øverst på korset er festet et ark med innskrift: «INRI» samt «Jesus Nazarenus Rex Judeorum». Til sidene flagrer bånd med innskrift: «Passions Wiisere» samt «Agter og ser om der er nogen sorg som min sorg; thi Herren hafver giort mig bedrøvet paa sin grumme vredis dag». På hver side av korset står en søyle. Skaftet er tildels dekket av medaljonger. På kapitelet til venstre står Moses med lovens tavler. Til høyre står hanen som galer. Nederst er det to innskriftmedaljonger, innrammet av blomster og blader a) «Kom stenigt hierte see, See hvor din Jesus hænger, Paa Korsens galge træ, kand du dig holde længer», b) «Før medynk est du vist, af sten og ei af Kiød, o steenigt hierte brist, dog før din frælsers død». Fargeskjemaet er dominert av blått, grønt og hvitt. Rødt, gult og sort innslag i detaljene. Signert: «Anno 1764 Tunmark». Konservert av Terje Norsted 1967. Smal, forgylt ramme. H. 89 cm, br. 73 cm.

Kongeportrett (Drammens Mus. 1953) Oljemaleri på lerret. Forestiller kong Hans. H. 82 cm, br. 7 2 cm.

====Rituelle kar====

l liten, forgylt kalk† og disk† (l 629), stjålet 1675. En ny kalk † og disk† av tinn, forgylt, ble gitt av Michel Tranbye.

Kalk og disk†, sølv, nevnes 1708/10. Kalken er fremdeles bevart (Kat. 1972, nr. 172), kupa innvendig forgylt. Utvendig forgylt kant. Graverte, sammenlagte bladgrener som innrammer navnene «Niels Hansen Tule Maren Hans D. Hase 1688». Innskriftfeltet er forgylt. 6-kantet skaft. Nodus er rund med rombemønster. Foten, som er fornyet, har 6-passform med vulst og kant som er stpl. 2 ganger MH. (Mauritz Holst, Bragernes. Borgerskap 1751, i virksomhet til ca. 1764). H. 23,5 cm. Kupa diam. 10,7 cm, fot 13.5 cm. Ny innsats stpl. J. T. 830S (Jakob Tostrup).

Disk, smal bølgebord, innprikket på kanten: «1844». Stpl. 1844, prøve, Drammen og visstnok PL. (Ant. Hans Peter Løvegren, Borgerskap i Drammen 1841).

25 særkalker av plett, 16 særkalker av sølv. 2 brett av plett fra 1941.

Oblateske† av tre belagt med halm i «nørenbergerarbeide» (1739).

Oblateske, tinn. Ant. identisk med esken som omtales første gang i 1752. Svakt hvelvet lokk med flatt midtfelt. Smal fotrand. H. 7,5 cm. Diam. 11 cm.

Vinflaske † av tinn (1629).

En ny tinnflaske† på ca. l pot ble forært av «Hr. Jens» 1673 (sogneprest Jens Nielsøn). Omstøpt 1689. Ikke nevnt 1752.

Tinnkanne fra 2. del av 1800-årene. Smal innsvunget korpus. Høyt, hvelvet lokk med knott formet som korsblomst. Svunget hank og smalt nebb. H. 27 cm. Diam. fot 16,5 cm.

«Rebekkakrukke», hvitt porselen med gullkors. Fra Bing og Grøndahl, Kbh.

Dåpsfat ikke nevnt i invl. 1629.1 1652 ble det kjøpt et «Becken» til døpefonten og i 1673 nevnes «l messing Bechen udj Funten». Ant. identisk med nåværende dåpsfat; messing, drevet, ant. senmiddelaldersk, sydtysk. I bunnen syndefallet omgitt av minuskelrekke. På kanten innslått kroner samt bladornamenter. Gravert MID samt kronet C (Christiania byvåpen). H. 5,9 cm. Diam. 39,8 cm. Iflg. invl. 1739 hørte det også et lite messingbekken† til fonten. «2de steen Kruser † med Tin laag, l støre ditto † blaae og hvid, ligeledis med Tin laag» (1739).

Kobberkjele† til å hente dåpsvann i (l 752).

====Paramenter====
To gamle utslitte alterduker† av lerret (1673). 2 nye alterduker† av lerret (1681). Alterduk† av hollandsk lerret med kniplinger (1752).

Alterduk, hvit lin. Bred bord i beige hullsøm. Mønsteret er komponert over triangler. På midten 3 store triangler med kors.

«l gl. Burates alterklede»† (1673) også omtalt som «barrattes» klede. Arteromheng † av rødt klede kantet med uekte gullsnorer (1752).

Kalkduk† «med guld og Silche Broderet Linned klæde» (1739).

To messehagler † (1629). l gammelbrun messehagel † med brodert kors (1673).

Messehagel (NF 146-02, Kat. 1901 nr. 299). Grønn fløyel. Bred, rett rygg som svinger inn mot skuldrene. Smalt forstykke, svunget ut mot skuldrene og med lang lukning. Smale gullbånd langs kantene og lukningen samt som enkel stolpe nedenfor lukningen. 2 korte tverrbånd ved lukningen. På ryggen applikert krusifiks brodert med sølv- og gulltråd. Lendeklede med 2 flagrende fliker. Øverst på forstykket brodert initialer BOS KID 1683 (sogneprest Børge Olufsøn og hustru Karen Jensdatter). H. 110 cm, br. 64 cm.

Messehagel† «af blaat Klæde besyd», gammel og ubrukelig 1739.

Messehagel fra 1800-årene. Rød fløyel, ryggen bred og jevnt rundet, forstykket smalt og svunget. Enkelt smalt gullbånd langs kanten. På ryggen kors av gullbånd med rankemønster. Sort, blankt for. Rygg h. 107 cm, br. 75 cm. Forstk. h. 94 cm, br. på midten 44 cm.

To «Røchlinn»† (1629). Messeserk† av hollandsk lerret (1752).

Døpefontklede† av rød sars (1739). Kassert 1752. Istedet utførte man et nytt av et gammelt alterklede av rød damask som hadde vært brukt i Frogner kirke.

3 pultkleder til prekestolen, a) hvitt med brodert krone, b) fiolett med brodert kors, c) grønt og hvitt, vendbart, fra DNH.

====Lysstell====

''2'' lysestaker † av jern og l stor messingstake† (1629). I 1673 omtales 2 store messingstaker til vokslys (fremdeles bevart, se nedenfor), dessuten 4 mindre messingstaker†, derav et par med lyspigg. Alterstaker, messing (kat. 1901, nr. 297), lyspigg, bred krave, balusterformet skaft og bred fot med vulst hvorpå gravert: «Anno 1670 ere disse Stager gifven til Tranbye Kirce (!) af sognepresten udi Lier Hr. Jens Nielsøn oc hans Kieriste hustrue Dorotea Toller». H. 32,5 cm. Diam. fot 23 cm.

Alterstaker til talglys (kat. 1901, nr. 298), messing, lyspipe med smal kant. Balusterformet skaft over bred mansjett, profilert fot med stor vulst og kant. På vulsten gravert: «Anno 1741 den 15de October er disse Stager gifven til Tranbye Kirke af Christopher Svendsen Giefstad og hans Husfrue Ragne Marcus Daatter udi Lier til Guds Ære og Kirkens Prydelse». H. 30 cm. Diam. fot 20,6 cm.

Alterstaker, senempire, tre med stukkornamenter. Ant. midten av 1800-årene. Høyt, søyleformet skaft med profilert kapitel som bærer messingholk for lyset, prydbelte med palmettmotiv. Svunget, 3-sidet fot omgitt av 3 engler i stukk og forsynt med bladverk og blomsterornamentikk. H. med messingholk 95 cm.

2 nye 18-armede messing lysekroner for elektrisk lys.

Lysesaks † av jern (1739).

====Klokker====
En stor klokke og to små klokker † i tårnet 1629.1 1673 nevnes l malmklokke i tårnet og 2 sprukne klokker som står på kirkegården. Den store klokken er fremdeles bevart. Den har innskrift i 2 rader mellom riller øverst: «Dominus Olaus Pharaonis pastor Trone Opsal Kirkevere Anno Domini 1599». Riller på overgangen og på kanten. Diam. 69 cm, h. 64 cm.

De to sprukne klokker ble i 1681 omstøpt og en del av metallet anvendt i en ny klokke som ble støpt av Diderich Diderichsen Kesler «Wohnhoftig i Holmestrand». Kontrakten gikk ut på at den nye klokken skal «prøveringes i 3 dager à 6 timer. Klokken veide l skippund, 2 lispund og 4½ skålpund. Til støpningen ble også avlevert l liten, gammel kobberkjele som var ubrukelig. Cornelius byggmester kom fra Drammen og fikk klokken hengt opp i tårnet og smeden Augustinus Larsen beslo akselen og klokkestolen.

Klokke fra 1855. Rikt utstyrt med regence- og rokokko-ornamentikk. Dessuten forsynt med en medaljong hvori fremstilling av en prest som står mellom alter og døpefont med korsstav i hånden. På korpus innskrift: «Anskaffet af Liers Menigheder støbt af O. Olsen paa Nauen vde (!) Tønsberg Aar 1855. Over dalen jeg ringer og kalder til gravens fred og til kirkens haller hvor naaden tilbydes i ord og daab og nadvær er dækket og hører mit raab». Diam. 72,5 cm. H. 66,5 cm.

====Bøker====
«3 gamle pergamentes bøger» † og en salmebok† (1629). Alterbok† (1673). Ny salmebok † 1699. Bibel, mgl. tittelblad. Forært av Johannes Alfsen Kirkerud 1764. På det bakre blad leses: «Anno 1629 blev fred imellem Kong Christian den 4 og keiser Ferdinandus den anden, saa de keiserlige maatte forlade Holsteen og Jylland som de havde haft inde og folkene kom tilbage igien den 3 october, for samme fred er Michelsdags-Bøn anordnet».

====Møbler====
Kiste † til ornamentene innkjøpt 1626/28. En gammel kiste † til «alterkleder» nevnes i 1629 og sannsynligvis dreier det seg om 2 forskjellige kister. I 1681 fikk ornamentkisten ny, dobbelt lås.

Kiste, muligens fra 1600-årene. Grovt utført. Flatt lokk, svakt skrånende sider, fotlist med enkel skråfas. Sammenslått med jernnagler og sammenholdt med jernbånd. Lås med skjoldformet skilt. Spor etter eldre lås, som er fjernet. Et tresidet nøkkelskilt gjenstår. H. 35 cm. L. 114 cm. Br. 37,5 cm. — Kiste † til lysene reparert med ny lås 1681.

Lenestol † med «et blaadt besydd Skemetes Hynnde»(1739).

Lenestol, 1700-årene. Skjell og symmetrisk bladverk på toppstykket Skjell på ryggens nedre ramme. Akterstaver og armlenstøtter med blomstermotiv, symmetrisk bladverk samt skjell på sargen. Hengende skjellpalmett samt bladmotiv øverst på forbenene. H-kryss. Sidesprossene har knekk i bakre del. Sortmalt med gullstaffering. Gyllenlær i ryggen. Skinntrukket sete. H. 117 cm. Br. over armlenene 69 cm.

9 høyryggede barokkinspirerte stoler med rødt fløyelstrekk på rygg og sete.

====Blomstervaser====
To blomstervaser, tinn.

====Offerkar====
Fattigbøsse†, blikk og 2 «Fattiges Tafler» † (1739).

====Diverse====
''Ildkar''† av jern som klokkeren henter ild med (1673).

l ''kobberkjele''† vekt 3 pd og l kjele † vekt 2 pd (1629). Den minste var defekt og ble smeltet om i forbindelse med klokkestøpningen 1681.

''Gulvteppe'', flossvevet. Beige med rustrødt mønster.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Den eldste kirkegård finnes antagelig innenfor den nåværende kirkegårds vestre del. Her er det rester av gammel kirkegårdsmur. I 1737 heter det at kirkegården var hegnet av stokkverk. Dette ble erstattet av mur, i allefall delvis, i 1700-årene, for i 1790 heter det at kirkegården er «omgiven med en forsvarlig Steen Mur». I 1808 omtales muren som forfallen. Det er uvisst om det bare var mur i vestre del, og for øvrig stokkverk. Ved oppførelsen av ny kirke i 1855 ble kirkegården utvidet. Muren som omgir vestre del er utbedret, mens østre del er omgitt av nettinggjerde.

''Gravkapell'' fra 1913. Restaurert 1967. Murt og hvitkalket. Oppført i stil med kirken. Hovedinngangen mot vest har overbygg med søylebåret sadeltak. Gavlen mot vest har rosevindu. Mot nord går det ut en fløy med inngang fra nord. Skifertekket tak. Alter av Gjellebekk-marmor.

====Gravmæler====
På korets østmur utvendig er festet en stor Gjellebekk-sten med presist hugget innskrift: «Wiid læsere her under hviler de i livet meget hæderlige ægtefolk den konsterfarne steenhuggermesterJoseph Keller fød i staden Heiligenkreiz udi Østerriget den 24 februarij A0 1709 og død her i sognet den 24 september 1763 som første findere af de lierske marmor Werker og hans gudelskende salige hustrue Christina Simonsdater fød i Aarhuus udi Dannemark den 6 augustus anno 1700 død her den 6 maijus 1768 item deres eniste datter Barbara Maria Keller død da hun var 7 aar gammel disse salige Ægtefolkes hensigt til at fremme Guds ære og Marmorwerkernes fattiges hielp wiiser det testamente giør det gode som dem skal du faae løn hos Gud og dit æreminde hos efterkommerne med deres blive uforglemmelig». Rundt innskriften en ramme av 2 smale dobbeltlinjer. H. 210 cm. Br. 152 cm. Stenen har tidligere vært anbragt i korets gulv.

Gjellebekk-plate med 3-koblete blomster i hjørnene. Profilert side. Innskrift: «Wid læsere her under hviler den i livet velacte nu salige Mand Niels Andersen Sors(dal?) fød den 27 febr 17.. død den 17 feb. 177 . gift den 11 jun 17 .. med Martha Maria Bents (?) Han efterlod sig en bedrøvet og fructsomelig husfrue og en datter». 87 x 100 cm. Stenen har tidligere ligget som trappesten ved inngangen.

Sten, avrundet oventil med innhugget initialer NSS/AGH (?) D/B (Buttedahl)/1773. H. ca. 54 cm. Br. 24 cm. Dybde ca. 12 cm.

Jernstøtte fra Eidsfoss eller Kongsberg jernverk (Kat. 1850, gravmonument nr. l. ANN kat. 840). Høy, avsmalnende med vase på toppen, senket fakkel med krans på siden. Postament med håndtrykk i krans på 2 sider. Innskrift: «Her hvile ægtefolkene Niels Sebjørnsen født 2 april 1768 paa Buttedahl død sammesteds 29 mai 1860 og Johanne Pedersdatter født 22 octbr 1765 paa Stokker i Aker, døde 4 marts 1841 paa Buttedahl. Fred med deres støv». H. ca. 170 cm. Vase ca. 25 cm. Postamentet øverst 48 x 48 cm, nederst 40 x 50 cm. Diverse nyere innskrifter er festet til støtten.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1629, 1626/28, 1673, 1679—81, kontrakt 1681, besikt. 17.5.1682, 1683, 1685—89, besikt. 2.10.1688, ca. 1690, 1691, 1692—93. 1695—97, 1699, 1703, 1705—06, 1708—10, 1714, 1716. 1718, 1737, besikt. 9.10.1739 og 6.7.1790, regnsk. 1806—1 1. B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. 1629, 1681, 168.3, Statholderark. B III a 5 (10.8.1688).
# Danske Kansk. Skap 14 pk. III A (1651)
# Tillegg til skjøte (1752)
# Visitasberetn. prot. l (1819, l 821).
# ''Riksantikvaren.'' Avskrifter av kirkeregnsk. 1652, 1663.
# Terje Norsted, Rapport 1967.
# Truls Aslaksby, Rapport fra befaring 20.10.1971.
# ''Diverse.'' Andreas Mørch, Ms. 1810 (Universitetsbiblioteket, Oslo, ms. 1056 IV).
# Kirkedepartementets arkiv 1956.
===Trykte kilder===
# DN XI 37 (1347) «.. .j Trandabiar sokn».
# RB s. 98, 551 «Sancti Miachaelis. Trandabiar kirkia».
# JNV s. 3 «Traneby kircke». Anneks til Frogner.
# Pouel Huitfeldts stiftsbok 1575 «Thranneby Annex til Fronne».
# J. Essendrop, Physisk oeconomisk Beskrivelse over Lier Præstegield, Kbh. 1761, s. 205—06.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger.'' Kra. 1862—66, s. 165.
# Kat. over den kulturhistoriske Udstilling, Kra. 1901, nr. 297—300.
# «Tranby kirke i Lier er 100 år», ''Aftenposten'' 4.3.1955. «Tranby kirke i Lier er 100 år», ''Drammens Tidende Buskeruds Blad ''7.12.1955.
# Tranby kirke i Lier 1855—1955», ''Morgenposten ''17.12.1955.
# ''Fremtiden'' 9.10.1967.
# ''Liers historie'' VI, Drammen 1969, s. 143,304.
# Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drm. 1974,'' s. l 76, 224.
# Tranby kirke 1855—1980, Lier 1980.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Tranby kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Tranby kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Tranby kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Tranby kirke Tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Tranby kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Tranby kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Tranby kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Tranby kirke Vindu 1.jpg|Glassmaleri
Fil:Tranby kirke Vindu 2.jpg|Glassmaleri
Fil:Tranby kirke Vindu 3.jpg|Glassmaleri
Fil:Tranby kirke Vindu 4.jpg|Glassmaleri

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Tranby kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Tranby kirke Døpefonten 1.jpg|Døpefont
Fil:Tranby kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol
Fil:Tranby kirke Orgelet 1.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Tranby sokn]]
[[Kategori:Lier prestegjeld]]
[[Kategori:Lier]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Lier kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Torpo kirke

2025-08-27T11:30:47Z

IngridGM:

Torpo gamle kirke

2025-08-27T11:29:50Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
«I gamle tid laae Hallingdahl under Stavanger Bispestol, da var Torpe Hoved Kirken i Aals prestegield og Hemsedahl som nu ligger til Næs et Annex derunder» heter det i Herslebs Journal 1733. Et par aktstykker fra middelalderen tyder på at Torpo har hatt rang fremfor de andre kirker i Hallingdal. Av et diplom fra 1310 (DN IV85) fremgår det at «sira Biarnar a Thorpom» i egenskap av korsbror i Stavanger satte kommunens segl under et testamente. På denne tid har presten i Torpo vært kannik knyttet til domkapitlet i Stavanger mens en vikarius antagelig styrte kallet. I de pavelige nuntiers regnskaper for 1327—28 heter det at skatteoppkreverne hadde hjelp av «prepositus de Thorpom», hvilket tyder på at prosten hadde tilhold i Torpo på den tiden. Etter reformasjonen har Torpo vært anneks til Ål.

Ved kirkesalget 1723 ble kirken kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth. Hans to ettermenn i kallet, først Niels Ribe og derpå Hans Quam, overtok kirken etter ham. Senere var kirken mest eiet av bygdefolk. De to siste eiere, Inga Pleym og Birgit Tufte, solgte kirken til kommunen 1875.

En ny kirke ble bygget nord for den gamle 1880, og senere har de to kirker stått side om side på kirkegården. Nå går hovedveien gjennom dalen langs nordsiden av kirkegården, men tidligere gikk den langs kirkegårdens sydside, gjennom tunet på Nubgard, som tidligere het Torpo og var prestegård. I nordvestre hjørne av tunet lå kirkestuen, en enetasjes tømmerbygning, som senere er flyttet. Fra tunet var det port i kirkegårdsmuren, som er mannshøy og tjener som forstøtningsmur for det oppfylte terreng i kirkegårdens søndre del.

Nord for den gamle kirken sto støpulen, som ble revet 1880 for å gi plass til den nye kirken. Under dens gulv i sydvestre del av skipet er det grunnmurrester som kan skrive seg fra støpulen. På en blyanttegning av stavkirken sett fra sydøst utført av arkitekt G. A. Bull 1855 er antydet en bygning i bakgrunnen som kan være støpulen.

Den gamle kirken er en stavkirke. I 1878, da kirken var blitt kommunens eiendom, var det planer om å utvide den med et tilbygg øst for koret. Året etter ble det i stedet approbert en plan om å beholde kirkens eksteriør uforandret, men å kle veggene innvendig, legge inn himling og nye gulv og innrede kirken med gallerier og nye benker. Fortidsminnesmerkeforeningens direksjon påpekte at en slik forandring ville være til skade for en så verdifull bygning. Tidlig på året 1880 besluttet kommunestyret å bygge en ny kirke ved siden av den gamle, og byggingen av den nye kirke ble satt i gang om sommeren samtidig med at stavkirkens nyere kor ble revet. I løpet av høsten ble det vedtatt at Fortidsminnesmerkeforeningen skulle overta det gjenstående opprinnelige skipet for kr. 280,— mot å vedlikeholde det på stedet.

Da koret i stavkirken ble revet, ble det funnet et sterkt forhugget stykke av en portalplanke med utskjæringer i Urnesstil. Planken må skrive seg fra en bygning som er eldre enn stavkirken og kan tyde på at det har stått en eldre kirke i Torpo før stavkirkens tid.

===Mulig eldre kirke===
Når det er antatt at det har stått en eldre kirke i Torpo før stavkirkens tid, skyldes det som nevnt at det er bevart et stykke av en eldre portalplanke. Den ble funnet da stavkirkens kor ble revet 1880 og har antagelig sekundært tjent som gulvplanke i apsis. Plankens opprinnelige plane innside har slitasje som tyder på det, og den ene enden er forhugget etter en krum linje som kan tyde på at den har vært tilpasset apsidens svill. Plankens ornerte utside har forhugninger som passer til at den har ligget an mot gulvbjelkelaget. I sin forhugne tilstand er planken 156 cm lang og 47 cm bred. Plankens ene side, som er noe forhugget i hele lengden, har bevart bunnen av en not, som viser at planken har hørt hjemme i en stavvegg. Langs den andre siden er det trukket et ca. 2,5 cm bredt rettvinklet profil. Denne siden må ha vendt inn mot portalåpningen, og døren må ha slått an mot plankens innside. Treskurden på plankens utside begrenses til hver side av en ramme som er sterkt skadet. Rammen gir imidlertid grunnlag for å anta at planken har hatt samme bredde oppe og nede. Både teknisk og formalt har treskurden meget til felles med skurden på Urnes-kirkens dør. Urnesportalen har nøkkelhullform, og av den grunn er portalplankene bredere oppe enn nede, men dette later altså ikke til å ha vært tilfelle med Torpoportalen. (Se for øvrig nedenfor, under treskurd.)

==Stavkirken==
===Bygningen===
Stavkirken har opprinnelig hatt smalere kor, men dette er blitt revet, og nytt stavbygget kor med samme bredde som skipet er blitt reist. Arkitekt G. A. Bull målte opp kirken 1855, da dette koret sto, og beskrivelsen av koret bygger på hans måleskisser. Da dette kor ble revet i 1880, ble materialene brukt i den nye kirkes tak, tårn og gulv. Gulvmaterialene, som nå er tatt ut og oppbevares ved kirken, viser at det utvidede kor er blitt reist en gang i middelalderen. Kirken har vært omgitt av svalgang som er revet etter at det utvidede kor var reist. Dette hadde en apsis mot øst som kan være oppført senere. Av besiktigelse 1740 fremgår at apsis ble brukt ved skriftemål. Kirken fikk aldri særskilt sakristibygg.

Stavkirkens skip er bevart. Det har høyt midtrom med sadeltak som bæres av frittstående staver. Utenom midtrommet går den lavere omgang som er avdekket med pulttak. Midt på skipets møne sitter en takrytter. Skipets østvegg har spor som viser at det opprinnelige kor har vært smalere enn skipet Det har imidlertid hatt samme vegghøyde som skipet, samme oppbygging med omgang rundt et hevet midtrom og samme takreisning som skipet. Koret ble erstattet med et nytt som hadde samme bredde som skipet og var ca. 5,60 m langt. Det utvidede koret har også hatt hevet midtrom og omgang, men midtrommets vegger og tak har vært noe lavere enn skipets. Apsiden har vært smalere enn koret, og planen har vært litt mindre enn en halvsirkel. Veggene har hatt samme høyde som korets omgangsvegger. Den halvkjegleformede takflaten har båret en sylindrisk takrytter med høyt kjegleformet tak. Svalgangene, som en gang omga hele kirken, hadde pulttak med arkoppbygg over portalene. Skipet har vestportal og sydportal. Det utvidede kor har hatt sydportal som må ha tilhørt det opprinnelige kor. De små høytsittende, sirkulære lysglugger i skipets vegger er blitt supplert med større vinduer i nyere tid. Skipet har nå to store vinduer i nordre og søndre omgangsvegg.

====Vegger====
''Omgangens vegger'' i skipet består av planker som står i rammer satt sammen av sviller, hjørnestaver og stavlegjer. Hjørnestavene har klokkeformede baser med to vulster oventil. Basene hviler på stenfundament. Veggsvillene er ført inn i hull i basenes sider, men er dessuten understøttet av grunnmurene. Veggplankene er felt sammen med not i den ene siden og fjær i den andre. De har asymmetrisk tverrsnitt og er tykkest i notsiden, som har et rettkantet høvelprofil trukket langs kanten utvendig.

Skipets østvegg har opprinnelig vært lukket med plankevegg. Svillen har not for plankeveggen og spor etter en smal åpning mot koret. På hver side av koråpningen står tilknytningsstaven for korets opprinnelige nord- og sydvegg og viser at koret har vært ca. 4,60 m bredt. Korets lengde er ikke kjent og det er uvisst om det har hatt apsis. Etter at det opprinnelige kor var revet og det nye kor bygget i skipets fulle bredde, er plankene i skipets østvegg fjernet. Da det utvidede kor ble revet 1880, ble skipets østvegg kledd igjen med stående bord som har lister over skjøtene.

Omgangsveggene i det utvidede kor har vært bygget opp på samme måte som skipets vegger, men hver av korets langvegger har vært delt i to felter av en mellomstav med det samme sylindriske tverrsnitt som hjørnestavene og samme slags klokkeformede base, men med bare en vulst. Østre og søndre svill i det utvidede kor er bevart, og deler av en hjørnestav er benyttet i den nye kirkes tårn. De bevarte veggplankene fra det utvidede kor har et noe annet tverrsnitt enn skipsplankene og er prydet med et hulkilprofil i stedet for det rettkantede.

Over nivå for det tidligere svalgangstak har skipets hjørnestaver sponkledning utvendig. Denne del av skipets nordvegg er kledd med brede liggende bord. G. A. Bulls tegning av kirken sett fra sydøst viser at stavene i korets sydvegg har hatt tilsvarende sponkledning og at sydveggen har hatt sukledning over svalgangstaket. Tre av de øksede kledningsbordene er bevart. Kledningen må være satt opp før svalgangene ble revet, men er neppe opprinnelig.

''Midtrommets vegger'' i skipet har et skjelett av i alt 14 staver: 4 hjørnestaver, 3 mellomstaver i hver langvegg og 2 i hver tverrvegg.

Stavene hviler på de 4 grunnstokker som danner midtrommets grunnramme og hvis ender går ut under omgangsveggenes sviller. Hele nordre grunnstokk og nordenden av østre og vestre grunnstokk ble fornyet 1953 samtidig med at det ble støpt grunnmur under alle 4 grunnstokkene. På stavene hviler stavlegjene som bærer taket. Midtrommets plankevegger, som er 1,40 m høye, går opp i stavlegjen og hviler på en svill som er felt inn i stavene over omgangstaket og ca. 7,50 m over skipets gulv. Plankene i midtromsveggene har planteljet utside og innside og er felt sammen med not og fjær. Over omgangstakene er mellomstavene planteljet utvendig i flukt med veggplankene. Innvendig er de avbladet mot toppenden og avslutter med sortkonturerte masker. Hjørnestavene har derimot sirkulært tverrsnitt helt til topps og er utvendig sponkledd. Veggene i østre og vestre gavltriangel består av planteljede planker som er felt sammen med not og fjær. De er tappet ned i stavlegjen og opp i gavlenes sperrebind. Vestre gavl har utvendig stående kledning fra nyere tid.

Midtrommets staver har krukkeformede baser som avsluttes med to vulster mot de sylindriske skaft. Litt under halv høyde fra gulvet har stavene terningkapitéler med to halsringer. Kapitélenes abakus består av påspikrede profilerte lister. Ca. l m over kapitelene bindes stavene sammen av tenger, som danner en vannrett ramme rundt midtrommet. Hver tang består av to bjelker som er felt sammen fra hver side av stavrekken. Mellom stavene er det en nedre buerekke av knær under tengene og en øvre buerekke under midtromsveggens svill. Over tengene står det utskårne Andreaskors som går opp til de øvre buerekker. Fra stavene spenner skråttstillede strebebjelker til omgangens stavlegjer. Strebebjelker og stavlegjer bindes sammen av bueknær, som danner en sammenhengende krans rundt hele rommet.

Korets opprinnelige midtrom har vært ca. 1,70 m bredt. Østsiden av skipets to mellomstaver har spor etter plankene i korets langvegger, som har vært like høye som skipets. Da koret ble utvidet, fikk midtrommet i skip og kor samme bredde. Korets midtrom har i øst vært understøttet av to hjørnestaver som har hvilt på en grunnstokk i gulvnivå. Grunnstokken er bevart. Stavene har hatt klokkeformet base med en vulst, og noe over halv høyde over gulvet har de hatt et tønneformet kapitél med vulst oppe og nede. G. A. Bulls tegning av kirken viser at søndre stav har vært kledd med spon utvendig over omgangens tak og at sydveggen har vært kledd med liggende bord. Østgavlens triangel har derimot hatt stående planker som har vært tappet ned i stavlegjen og opp i gavlsperrene. Gavlen har vært avstivet med et bjelkekryss utvendig. Et par av plankene fra gavlfeltet som er bevart er planteljet utvendig og innvendig.

''Korskilleveggen''. Det opprinnelige, smalere koret har vært adskilt fra skipet med en plankevegg som senere er blitt fjernet Skipets østsvill har not som har opptatt plankene i den revne korskilleveggen. Noten mangler i et ca. 75 cm bredt parti og viser at det har vært en smal åpning fra skip til kor midt i veggen. På hver side av åpningen har svillen nagler som tyder på at åpningen har vært flankert av søyler. Det er også spor etter at skipet har hatt et sidealter på hver side av koråpningen og at sidealtrene har stått inn mot korskilleveggen. De to stavene i skipets østvegg, som har opptatt langveggene i det opprinnelige kor, har utskårne kapiteler ca. 2,5 m over svillen på den siden som vender inn mot skipet. Over kapitelene danner to bueknær en rundbue som har sin topp i stavlegjen. Denne korbuen har åpnet seg inn mot koret En brystning som oppbevares i Universitetets Oldsaksamling (UO. 10601) har antagelig spent tvers over korbuen. Kapitelene har nemlig utsparinger som kan ha opptatt brystningen. Brystningen har en svill med not på undersiden som kan ha opptatt korskilleveggen. Svillen bærer 7 dvergsøyler med terningkapitéler og tilsvarende baser. Dvergsøylene bærer en brystningsbjelke og mellom søylene er det skåret opp rundbuer i brystningsbjelkens underside. Brystningen er forsynt med ''runeinnskrift,'' se nedenfor. På brystningsbjelkens overside har det sittet en kantstilt planke med gjennombrutt rankeskurd (UO C 10592). (Se nedenfor under ''treskurd'') Brystningen har vært sekundært brukt som benkerygg i skipets sydside og er kuttet. Det ser altså ut til at korskilleveggen har vært avsluttet oventil mot en brystning som har spent tvers over korbuen. Brystningen har antagelig dannet fronten i et lektorium som har vært tilgjengelig fra koret. Under brystningen har det vært en plankevegg med smal åpning flankert av søyler. På hver side av åpningen har det stått et sidealter inn mot korskilleveggen.

====Portaler====
Skipets vestportal har vangeplanker som er noe tykkere enn vanlige veggplanker. De er tappet ned i svillen og opp i stavlegjen. Portaloverdekningen består av 4 kantstilte planker som er tappet inn i vangene. I den nederste plankes underside er det skåret opp en bue som gir åpningen tilnærmet rundbuet overdekning. Portalens innside er planteljet og har anslag og stabler for dør som har slått inn mot venstre. Døren er nå montert slik at den slår ut mot høyre, dette ble antagelig utført som følge av bestemmelsene av 1825 om at kirkedører skal være utadslående. Utvendig er portalens vangeplanker og overdekning dekket av treskurd. To halvsøyler som flankerer åpningen er delvis forhugget for døren, hvis buede overstykke dekker noe av arkivolten.

Skipets sydportal sitter i vestre del av skipets sydvegg. Den er laget på samme måte som vestportalen med to kraftige vangeplanker og overdekning av kantstilte planker. Døren er beholdt innadslående mot venstre, og de utvendige halvsøyler som flankerer åpningen er komplette.

Korets sydportal satt i vestre del av det utvidede kor, men utforming, profilering og treskurd kan tyde på at den har hørt hjemme i det opprinnelige kor og er blitt overført til det nye da det ble bygget. Bull har laget en måleskisse av portalen sett innenfra, og etter hans målangivelse har åpningen vært 51 cm bred og 266 cm høy. Døren har da slått inn mot venstre, men de bevarte portalvanger viser at døren tidligere har slått inn mot høyre. På arkitekt H. Thorsens tegning av portalens utside, datert 1882, har den vangeplanker med halvsøyler som har baser og kapiteler. Mens skipets portaler har overdekning av kantstilte planker, utgjøres korportalens overdekning av en stående planke med rundbue skåret opp i nedre ende. Utvendig har den rundbuede overdekning hatt en fremspringende arkivolt med rankeskurd. Arkivoltens midtstykke, som er laget som et separat stykke, kom til Universitetets Oldsaksamling 1882. Vangeplankene ble imidlertid skamhugget og benyttet til gjenkledning av skipets østvegg etter at koret var revet. Her sitter plankene fremdeles, og av søyler og arkivolt er bare forhugne konturer bevart.

====Vinduer====
Kirkens eldste lysåpninger utgjøres av sirkulære hull med ca. 15 cm diameter. Det sitter en slik lysåpning i hvert veggfelt i skipets midtrom ca. 20 cm under stavlegjen. Det utvidede kor har ikke slike lysåpninger på Bulls tegninger, og det er uklart hvordan koret har vært opplyst opprinnelig. Senere er det imidlertid blitt skåret ut for vinduer i både skipets, korets og apsidens vegger. I 1628 ble det «...Huggen och Indsett en Vindues Karemb for Alterit, og der Vdj it stortt Vindue Bekostitt... ». I 1680-årene var det ett vindu i koret og to i skipet; 1685 heter det nemlig: «... Ladet indsette i Kirchen og sanghuusset, 3 nye winduer i stedet for de forrige, som var udblæst og sønderslaget ... », mens besiktigelsen året etter nevner at«... 2 winduer behøves af nye i Kirchen at indsettes ... ».

Ved besiktigelsen 1740 hadde både skip og kor to fag vinduer. Idag har skipet to midtpostvinduer i hver av omgangenes langvegger og dessuten et mindre, høytsittende midtpostvindu i østre del av sydveggen. Vinduene forekommer ikke på Bulls tegning av kirken fra 1855, og må være satt inn senere. Veggene har merker etter at de 4 vinduene har erstattet noen lavere og bredere. Ett av dem, som oppbevares i den nye kirke, har midtpost og 3 X 3 ruter i hver grind og kan være laget omkring 1800.

====Tak====
Skipets midtrom har 5 sperrebind som korresponderer med langveggenes staver. Hvert sperrebind består av sperrer, saksesperrer og hanebjelker. Gavlenes to sperrebind har profil trukket langs innsiden av saksesperrer og hanebjelker, som står på innsiden av gavlveggen. I de øvrige 3 sperrebind er sperrer og saksesperrer felt sammen i fotenden og hviler på stavlegje og raftestokk. Raftestokken er festet til stavlegjens innside. Mot raftestokkens skrå overside spenner bueknærne, som går opp langs saksesperrenes sider og avstiver dem. I undersiden av de 3 midtre sperrebinds saksesperrer og hanebjelke er det skåret opp to buer som møtes i en nedadvendt tunget flate midt på hanebjelkens underside. Bueknærnes, saksesperrenes og hanebjelkenes nedre kanter er prydet med høvelprofil. Tvers over rommet spenner to kraftige bjelker som er lagt opp i stavlegjen over toppen av østre og vestre mellomstaver. En mønsås og en sideås er felt ned i sperrenes overside og bærer bordtaket som danner underlag for sulagt vasstak. Takflatene er avstivet med skråbånd på undersiden. Skipets omgangstak bæres av sperrer som hviler på stavlegjene og går inn i skipets midtromstaver. De doble bordtak, som understøttes av en ås, går opp i et dryppneseprofil i svillen som bærer midtrommets plankevegg. Den del av omgangen som har vendt inn mot det opprinnelige kor, har ikke hatt tak. Det nåværende tak over dette parti ble satt opp etter at koret var revet 1880. Taket over det opprinnelige kor har etterlatt seg spor i skipets østgavl som viser at det har hatt omtrent samme reisning som skipets tak og i likhet med dette mønsås og en sideås under hver takflate. Den takstol som Bull har tegnet over det utvidede kor har vært av en enklere type. Hvert av de 3 sperrebind har bestått av to sperrer og hanebjelke og har vært bundet sammen i stavlegjenivå av hver sin vannrette bjelke.

Alle kirkens tak har vært tekket med spon. Spontekkingen ble jevnlig reparert og tjærebredd i 1600- og 1700-årene. Besiktigelsen 1665 nevner at alle tak er råtne og må tekkes med 20 000 nye spon som må festes med trenagler og spiker og tjærebres. Alle huver på kirken må også fornyes, og 10 år senere mangler kirken 12 huver. I første del av 1800-årene ble kirkens tak tekket med skifer. I visitasberetningen 1835 heter det at kirken er «... Draabfrie, men den Deel av Taget som endnu ikke er belagt med steen maa dermed belægges ... ».

''Takrytter''. Takrytter «Er opbygt paa Kirken et nyt Toren hvor paa Thornebøgeren selftredie udi 18 Dage haffuer Arbedet...» heter det 1632. Det er uklart om det dreier seg om nybygg eller ombygging av en eldre takrytter. Senere i århundret omtales den som en takrytter med sadeltak av alderdommelig type. Sadeltaket har vært tekket med spon (1686, 1692) og har båret «En liden spir» (1675). Takrytteren var tilgjengelig via en stige reist fra utsiden av kirken; den ble fornyet 1716.

Kirken skal være omfattende reparert i begynnelsen av 1800-årene i følge en gammel beretning, og ved den anledning «... blev Taarnspidsen med Aarstall 1811 noget ophøiet, før den Tid var den ikke saa høi... ». (Myhre IV, s 308). Det er mulig at hjelmen ble forhøyet ved den anledning og at underbygget er eldre. Takrytteren har nå 4-kantet underbygg og 8-kantet hjelm.

De 4 hjørnestolper som bærer underbygget hviler på to bjelker som er lagt opp på midtrommets langvegger og spenner tvers over rommet. En tredje bjelke midt mellom de to bærer masten, som danner kjernen i hjelmens konstruksjon. Hjørnestolpene bærer en bjelkekrans like over skipets møne, og hjelmens 8 gratsperrer hviler på den og går opp til toppen av masten. Takrytterens underdel er kledd med liggende bord som er faset mot hverandre. Hver av de 4 veggene har to sirkulære lydhull. Hjelmen er tekket med skifer.

Takrytteren over apsis i det utvidede kor er gjengitt på Bulls måleskisser og hans tegning av kirken sett fra syd-øst Her har den sylindrisk underdel og høyt, kjegleformet tak og er fullstendig spontekket. Det fremgår videre at det sylindriske underbygg har hatt plankevegg som har hvilt på en svill som har dannet en sirkel og gått opp til en tilsvarende stavlegje under kjegletaket Takrytteren har vært bygget opp omkring en mast som har hvilt på en vannrett øst-vest-gående bjelke i apsidens stavlegjenivå. Masten har vært forankret med en bjelke til østre stavlegje i korets midtrom. I 1703 heter det «... Tæcket det lille Torn paa Rundellen som var gandske forfalden med 725 nye spaan ... for een nye Knap paa bemte Torn at tilhugge og opsette ... ».

''Svalganger''. Kirken har en tid vært omgitt av svalganger; de skal angivelig være tatt ned da kirken ble reparert tidlig i 1800-årene. Svalgangstakene har gått inn mot omgangsveggene ca. 1 m under omgangenes takskjegg; spor i omgangsveggene viser dette. Regnskap for reparasjoner i 1600-årene gir detaljert kjennskap til svalgangenes konstruksjon og oppbygging. Til et 3 favner langt stykke av svalen på skipets nordvestside ble det 11619 brukt en svill, 4 stolper, en stavlegje og 8 sperrer. Mellom stolpene ble det satt hugne bord, og sperrene ble dekket med spontekkede bord. Svalens nord-østhjørne ble fornyet 9 år senere på samme måte.

Skipets søndre sval ble reparert 1681 med to sviller og to stavlegjer som var 10½ favner lange og fikk 6 nye stolper. Plankegulvene i svalene var dårlige 1686 og ble reparert 1703. Foran vestportalen har svalen hatt et frembygget bislag med gavlark båret av stolper, et såkalt skruv. Om byggingen av dette meddeler regnskapene for 1625 «... Er giortt it schrue i omgangen fremb for den storre Kierckedøer hvortil kom itt foedstøke, en Suille halfanden faffuen lang och 3 qtr. bred... Vdj huilcken Suille bleff opsatt thu Stolper, huer 4 allen Langh ... Der Offuen paa samme Suille, lagt en Suille 1½ faffuen... der vdj oplagt 5 sperrer... till at betecke wnder spaanen och i mellem Stolperne 9 Saugbord ... ».

====Våpenhus====
På Bulls tegning av kirken sett fra sydøst står det et bislag med pulttak foran korets sydportal. Det er et stavbygg, og mellom sydveggens hjørnestaver sitter et stykke av en dvergarkade. Detaljoppmålingen av dvergarkaden viser at den har hatt små søyler med terningkapitéler som har hvilt på en bjelke og båret et overstykke med rundbuer mellom søylene. Utformingen svarer nær til den dvergarkade med runeinnskrift som har hørt hjemme inne i kirken. Korsvalen kan ha vært bygget opp av deler fra svalgangene, og dvergarkadene kan gi en antydning om deres utseende.

====Himling====
Skipets takstol er utstyrt på en måte som tyder på at den kan ha vært beregnet på å være synlig nedenfra, og spor etter himling er ikke observert. I besiktigelsen 1740 heter det at «... Himlingen oppe øverst i taarnet...» må fornyes, men dette kan dreie seg om gulv i takrytteren under klokkene. Senere later det imidlertid til at det er lagt inn himling i skipet, for da Fortidsminnesinerkeforeningen hadde overtatt skipet 1880, ble det bestemt at «Bordene over Tverbjelkerne i Loftet» skulle fjernes.

Det nye koret, som ble reist etter at det opprinnelige var revet, har på Bulls måleskisser takstol med loftsbjelker som tyder på at rommet ikke har vært åpent til røstet På måleskissene er det også antydet et tønnehvelv i koret med vederlag like over toppen av korets sydportal. Bevarte veggplanker fra koret har blåmaling som avsluttes med rød og sort girlande ca. 1,40 m under stavlegjen. Girlanden har antagelig fulgt vederlaget for hvelvet og viser at hvelvet eksisterte da veggene ble malt. I besiktigelsen 1740 nevnes bare at himlingen i koret er god, men forøvrig har regnskapene ingen opplysninger om himlingen.

====Gulv====
Gulvene i skipet består av usedvanlig kraftige, øksede planker som er lagt opp i falser i grunnstokkene, slik at gulvplanker og grunnstokker ligger i samme plan. Plankenes ender er festet med skråttstilte trenagler som går ned i grunnstokkene. Midtrommets gulvplanker ligger øst-vest, de er naglet til to gulvbjelker og understøttes dessuten av to nyere gulvbjelker. Omgangenes planker følger veggenes retning. Hjørnekvadratenes gulv utgjøres av korte planker som ligger øst-vest med den ene ende felt inn i not i veggsvillens side. Gulvet i det opprinnelige kor har ligget i samme nivå som skipets og har vært felt inn i en not i østsiden av skipets østre svill. Bulls måleskisser av det utvidede kor viser at det også har hatt gulv av øst-vestgående planker i hele rommets bredde. Gulvet har gått inn over grunnstokken og har dessuten vært naglet til to gulvbjelker. Noen av gulvplankene som er bevart, viser at de ikke har hatt fullt så store dimensjoner som skipets.

====Treskurd====
'' Portalplanke'' (UO 10814) med dyreornamentikk i Urnes-stil men med lavere, flatt relieff. Planken har hatt not i den ene siden, men den er teljet vekk, likeledes er den sterkt forhugget oventil og nedentil. Den bevarte skurd viser en komposisjon med et bredt, svakt smalnende bånd som går skrått over planken. Dette har vært oppfattet som hale av en toppdrage. Halen omslynges av to mellomstore drager og disse er igjen sammenholdt av en liten drage. Den ene mellomstore dragen som stuper ned over planken, er forhugget i halepartiet Kroppen som går under toppdragen, har en bøyd fot under buken og en vinge på ryggen. Hodet hvelver seg svakt og har en liten nakkekrøll. Kjeften er åpen og svinger ut i smale, lange kjever. Overkjeven har en liten rull mens underkjeven ender i bladspireform. Den andre mellomstore dragen, som strekker hodet oppover, slår et stort 8-tall. Haleslynget fletter seg rundt toppdragen og halsen på den stupende dragen. Den har i likhet med den stupende dragen en bøyd fot under buken og en vinge på ryggen. Hodet er likeledes av samme type, men overkjeven har en liten hengende flik ytterst. Halespissen ender i rull. Den minste dragen har et lukket haleslyng som går rundt skjæringspunktet for de to nevnte dragene. Videre har den et ben under buken og halespiss med rull. Relieffet er ujevnt i høyden, fra 0,5 cm til l cm. Siden som har vendt inn mot portalåpningen har rest av en 2,6 cm bred ramme langs kanten. Plankens lengde 156 cm, bredde 47 cm. Opprinnelig bredde har antagelig vært 49,5 cm.

''Vestportal'' med vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk i relieff. Døråpningen innrammes av halvsøyler og arkivolt. Arkivolten er forhøyet i planet. Halvsøylene er forhugget inn mot dørbladet.

Ornamentikken er tilnærmet symmetrisk i øvre del. Den omfatter ranker som har utspring i dyrekjeft nederst på hver vange, midtdrage, to toppdrager samt 11 mindre drager, derav 5 på hver vange og en på overstykket. Ornamentikken avsluttes med bord av omskrevne palmetter nederst på hver vange.

Rankestenglene har innskåret midtlinje. Bladene forekommer i flere varianter: Noen har karvesnitt og fliket kant, enkelte er opprullet på en side mens andre er opprullet på begge sider. Undertiden er flere blader sammenkoblet med en ring om stilkene. Brede, konturerte skjedeblad forekommer.

Palmettborden har gjennomløpende bånd samt et øvre avgrensningsbånd. Midtbladene og de øvre skråbladene er forlenget og bøyd frem over avgrensningsbåndet Bordene fortsetter over på søyleskaftene som for øvrig har separat rankeskurd. Kapitelene har bladbord og rankemotiver, basene er glatte med dobbelt vulst. Arkivolten markeres ved tynne rankestengler og dekkes av spiralforgreninger fra den øvre stengelen. Gjennom spiralene løper et bånd som utgjør forlengelse av en av dragene på høyre vange.

Midtdragen, som har tredd halsen ned gjennom arkivolten, mangler hodet men festehull sees i buetoppen. Kroppen, som slår 8-talls-slyng, er bred med innskåret ryggbånd. Den bites av toppdragene som strekker hodene forbi hverandre i kryss. Begge har øye med kjegleformet kontur, spisst øre, markert neserygg, spisse tenner, rundfliket manke, bred flat hals med indre konturlinje, kropp med hudfolder, bred, glatt hale som går i 8-tall nedover vangen og ender i 3-bladet dusk med ring. Vingen har leddkule, dekkfjær, tverrfjær og langfjær. Hammen er rundfliket.

Høyre vange har i nedre del en stor, høyreist drage med kjeft med tunge, lange forben, bakkroppen går ut i 8-tallsslyng. Den løftede vinge som springer ut fra halsgropen, har siksakbånd langs vingebenet, leddkule, dekkfjær, tverrfjær og langfjær. Brystpartiet har ribben. De øvrige 4 drager på vangen er varianter av samme type: En liten krumrygget drage hvis hals og hale krysser hverandre. Halsen slår S-krøll mens halen danner 8-tall eller Q-krøll. Den høyre dragen øverst, som trer halsen giennom toppdragens kropp, har føttene gjengitt vridd. Dyrekjeften nederst på vangen er gjengitt opp-ned.

Dragene på venstre vange tilhører alle den samme krumryggede type som på høyre vange. Den nederste, som ligger på ryggen, trer halen gjennom sin egen vinge. Halen ender i 3-bladet dusk med ring.

''Sydportal'' med vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk i relieff. Døråpningen innrammes av halvsøyler og arkivolt. Arkivolten er forhøyet i planet.

Ornamentikken er tilnærmet symmetrisk i øvre del. Den omfatter ranke som har utspring i dyrekjeft nederst på høyre vange, midtdrage, to toppdrager samt 5 mindre drager, hvorav en på høyre vange og 4 på venstre vange. Ornamentikken avsluttes med bord av omskrevne palmetter nederst på hver vange.

Rankestengelen har innskåret midtlinje. Bladene viser lignende variasjoner som i vestportalen. Palmettborden er likeledes av samme type, og også her ført over på søyleskaftet, som for øvrig har separat rankeskurd, dobbelt halsvulst og basevulst. Kapitelene har symmetrisk rankeskurd, basene er glatte. Arkivolten har rankeornamentikk av samme type som i vestportalen.

Midtdragen har tredd hodet ned i arkivolten på samme måte som i vestportalen. Hodet er avbrutt. Kroppen er glatt og slår halen opp i tresirkelfigur. Den strekker et ben ut til hver side. En vinge som slår ut mot venstre har dekkfjær og langfjær. Dragen bites i de to nedre haleslyng av toppdragene som strekker hodene forbi hverandre i kryss. Begge har øye med kjegleformet kontur. Neseryggen og kjeften er konturert. Halsen er glatt, likeledes halen som går i 8-talls-slyng ned over vangen og ender i liljeformet dusk. Buken har parallelle hudfolder, vingestilken er fjærkledd og vingen har kraftig leddkule. Hammen har runde, konturerte fliker.

Den lille dragen nederst på høyre vange tilhører den krumryggede type, men har variasjon i haleslyngene. Dragen biter i ranken.

Venstre vange har 3 høyreiste drager av lignende type som i vestportalen. Den øverste, en rankebiter, har den rikeste detaljering. De to nederste er komponert sammen ved at de øverste av dem er stilt på hodet og begge biter i den annens bakkropp. Den øverste gjennombrytes av toppdragens hale, som samtidig blir bitt av en liten krumrygget drage som ligger på ryggen. Denne drages hale går etter diverse slyng inn i arkivolten. Dessuten er det elementer av en drage i vangens øvre del og på venstre side av midtstykket.

''Korets sydportal'' (UO 11282). Ifølge arkitekt H. Thorsens oppmåling av korets sydportal 1882, hadde portalen rundbuet overdekning med en arkivolt som var prydet med rankeskurd. Toppstykket av arkivolten er i U. O. Nedre del av arkivolten sitter i de to vangeplankene som ble anvendt i østveggen etter at koret var revet. Buen er noe avslått i toppen, men har tydeligvis hatt form av en tilnærmet eselryggbue, hvilket også fremgår av Thorsens oppmåling. Ornamentikken utgjøres av bladgrener som vokser ned fra stengelen langs den øvre kanten og ruller seg opp i regelmessige tette slyng som er flettet i hverandre. Grenene har midtlinje og bladvoluttene er fliket opp med et stort, tresidet blad ytterst. Portalen hadde runde halvsøyler, men disse gikk tapt da portalen ble tatt ned.

Kapiteler. Kapitelene på stavene i koråpningen er sammensatt av flere deler. De er sylinderformede og dekket av rankeskurd rundt sidene. Skurden går opp mot bånd med dobbeltlinje øverst og mot dobbelt halsring nederst. Stenglene har midtlinje og avsetter grener med midtlinje. Bladene som ruller seg opp, har innerst smale fliker forsynt med karveskurd og ytterst en bred, flat flik som ligger under stilken. Fliken har konturlinje langs innsiden.

Masker. Stavene i den indre reisning har stilisert maske som er avskåret under nesen og malt. Derunder har staven en avbladning ned mot tengene. Stavene i koråpningen har likeledes stiliserte masker og avbladning ned mot kapitelet.

Fragment av utskåret treverk (UO 11283), gjennombrutt med stengel og fra denne små grener og blader. Både stengel og grener har midtlinje. L. 36 cm, br. 12,5 cm, dybde 3 cm.

Andreaskorsene. Andreaskorsene har armer med konturskårne, parvis stående bladknoller samt endeblad. Bladene har stilk med midtlinje, knoll som er konturert ved skråskjæring langs den frembøyde bladfliken. Antallet bladknoller er varierende. Likeledes er utformingen varierende. Det vestre korset på nordsiden er mest omhyggelig utformet Her har de nedre armene to par bladknoller og et bøyd endeblad samt nederst tverrgående riller. Midtbladet er bøyd i en bred, 3-fliket skålform og den midtre bladfliken er konturert med skråsnitt. De andre Andreaskorsene har et rundere og friere stående endeblad som også er enklere skåret. Korset mellom andre og tredje stav fra vest på nordsiden har 3 par bladknoller på de nedre armene men mangler utarbeidet endeblad på den venstre armen. I stedet sees her tegningen som er risset med passer. Korset mellom tredje og fjerde stav fra vest på nordsiden har også 3 par knoller men her mangler endebladet på den høyre siden. I stedet er det her tverrgående riller nederst. Den venstre korsarmen har sirkelslag som avslutter de nederste bladknollene. Endeblad mangler. I stedet er tverrgående linjer risset inn nokså skjødesløst Korset mellom de to søndre staver mot øst har enklest form med to par bladknoller og et stort bøyd blad nederst

Midtskivene er ens utformet, med en plan sirkel i sentrum, omgitt av 5 brede sirkler som alle skråner med ca. 3 mm inn mot midten.

====Runeinnskrifter====
I alt kjennes 11 runeinnskrifter fra kirken, l. (NIYR 110) på brystningsplanken UO 10601. Teksten er skåret med en lang linje på arkadenes overstykke og to korte linjer under arkadene: a) Þorolfr gerði kirkju þessa — Ásgrimr, Hákon, Erlingr, Páll, Ein(d)riði, Sjaundi, Þorolfr. b) Þórir reist, c) Ólafr. (Torolf gjorde denne kirke. — Åsgrim, Håkon, Erling, Pål, Eindride, Sjaunde, Torolf - Tore ristet - Olav). 2. (NIYR 111) var i følge Johan Meyer skåret på «vestre dørfløys nordre kant i mannshøyde over grunnen utvendig». Gjengitt som «furruræþir». Meyer hadde opplysningen fra gbr. Sander Raaen. Tolkningen er usikker, muligens: «(den som er) fullt runekyndig råder runene». 3. (NIYR 112) en påbegynt innskrift som bare består av to runer «RI» anbrakt på fremspringet innenfor vestdøren, 123 cm over svillen, i furen langs fremspringets nordøstre kant, i høyde med den gamle låsen. 4. (NIYR 113) på sydvestre side av nordre mellomstav foran vestdøren, begynner 102 cm over søylens fot «Askrimr» (Åsgrim). 5. (NIYR 114) på sydsiden av søndre mellomstav foran vestdøren, begynner 121 cm over søylens fot, Þ[or]m[ó]ðr S[-s]s[on á] Þ[orpum]. Gerði mik («Tormod S-sson på Torpo gjorde meg». 6. (NIYR 115) på østsiden av fremspringet innenfor søndre dør, 95 cm over svillen, gjengir et Maria-monogram. 7. (NIYR 116) på den vestligste veggplanken under det vestre vindu på sydsiden. Gjengir de 6 første runer i futhorken: «fuþork». 8. (NIYR 117) på sydsiden av andre mellomstav fra vest på sydsiden, 120 cm over foten, ant. «Ihsus» (Jesu navn). 9-10 (NIYR 118- 119). På vestsiden av andre mellomstav fra vest på sydsiden, henholdsvis 85 og 99 cm over fotstykket Betydningen uviss. 11. (NIYR 120), på kiste i kirken (l. Ill cm, br. 22 cm), 9,5 cm til venstre for nøkkelhullet. Inneholder runen Þ.

''Ristninger''. Ved det vestre vindu på sydveggen, nederst til høyre, er det ristet inn en stor skipsstavn som vender mot høyre.

På baksiden av Andreaskorset ved østre hjørnestav på nordsiden er det noen ristninger på østre arm, som forestiller en forpart og en bakpart av en dyrefigur

====Smijern====
''Vestportalen.'' Døren har lange, smale hengslingsbeslag med renne etter midten hvor naglene sitter. To middelalderske dørringer med beslag, a) Tverriflet med firkantet beslag. Fra hvert hjørne en gren som svinger mot venstre og er festet med rundhodet nagle. Ring diam. 10,5 cm. b) Tverriflet med to stiliserte dragehoder samt to terningformede knotter. Ringbeslaget er firkantet og har lange grener ut fra hjørnene og fra sidene. Grenene har forskjellig utforming, en har ankerformet avslutning, to har rosett ytterst og på midten, en er bølgeformet med lansettformet spiss. De 4 øvrige grener er vekk, men formen vises i treet, en er rett med lansettformet spiss, en ender i to korte grener, begge med rund skive ytterst, og har en lignende gren på midten, en har 3 grener med lansettformet spiss, og en har 3 grener med rund skive ytterst. Låsebeslaget har firesidet plate med opphøyet firesidet midtfelt. Fra platehjørnene og fra sidene har det gått ut lange grener, men av disse er bare 3 bevart: En med bølgeform innerst og ytterst, en som er bøyd ytterst og har skive på midten, en som er kort og forgrenet i to bøyler med skive ytterst. Av de øvrige grener sees merker i treet. Det dreier seg om grener med lansettformet avslutning, bøyd ende med skive ytterst, en forklignende forgrening m.m.

Et lite 6-kantet låsebeslag er av nyere dato.

''Sydportalen.'' Døren har lange, smale hengslingsbeslag med fordypning etter midten hvor naglene sitter. Beslagene forgrenes ytterst i to volutter.

''Jernbeslag'' (UO 10318). I den ene enden dyrehode i høyt relieff. Bak hodet et naglehull samt sirkelornering langs kanten. Den andre enden forgrenes i to armer. L. 11,5 cm.

''Nøkler'' (målt av Erdmann). a) Ringformet hode. Skjegget er gjennombrutt av to asymmetriske kors. L. 22,5 cm. b) Ringformet hode som danner ramme om en lilje. Skjegget er gjennombrutt av kors mellom to staver. L. 16 cm.

===Interiør===
Interiøret har undergått diverse forandringer i tidens løp. Da kirken ble overtatt av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, var riving av koret allerede gjennomført og inventaret, bortsett fra enkelte gjenstander, fjernet. Rommet står derfor temmelig ribbet, og det er bare gjennom spor og fragmenter man kan danne seg forestilling om eldre innredning.

Alteret som sto i det revne koret, har man ingen opplysninger om. I følge en opplysning fra 1740 var det plass for privat skriftemål bak alteret. På hver side av korbuen var det ''sidealtre.'' Spor gjenstår i stavene ved koråpningen og de østre stavene i den indre reisning. Her er det skårne spor og sliss for innfelling som forteller at altrene har stått i små stuker med vegg mot nord, øst og syd. Disse har hatt buet overdekning. Dessuten er det spor som tyder på at det var oppført en større baldakin foran den nordre stuken. Denne må være blitt tatt ned da lektoriet ble oppført i midtrommet, idet sporene ligger over lektoriets gulvnivå. Det er også spor etter et oppbygg mellom de to mellomstavene i østre del av den indre reisning. Disse må også skrive seg fra innredning som ble fjernet da lektoriet ble oppført.

En brystning i UO (10601) hører også med til det eldste utstyret. Ant. dannet den ''korskille'' opprinnelig (se ovenfor under bygningen). Senere, ant da lektoriet ble oppført, ble den tatt ned og brukt som rygg i en benk, kombinert med en utskåret vange, ant. fra annen halvdel av 1200-årene.

Brystningen har romanske dvergsøyler med terningkapitéler og terningbaser, dobbelt halsvulst og basevulst. Kapitelene har rill langs skjoldflaten. To av kapitelene mangler rillen og har halsring med kantet snitt. Et par av søyleskaftene har entasis, men de øvrige er jevntykke. Søylene bærer profilert abakus og over dette et lite mellomstykke med skrå sider som danner plint for overliggerens buer. Svillens l. 298 cm, h. 31 cm, dybde øverst 6,5 cm, dybde nederst 8,5 cm. Overstykkets l. 289 cm, h. 22-23 cm, dybde 5—6 cm. Brystningen hadde da den ble målt av G. A. Bull i 1855 en bekroning med gjennombrutt rankeverk. Denne ble innlevert sammen med brystningen til museet, men da det samtidig ble sendt inn inventar fra Ål, skjedde det en forveksling, slik at bekroningen ble registrert som kommet fra Ål, med eget nr. (UO C 10592). Planken består av to deler som er skjøtt ved at de er skråhugget i de sammenstøtende endeflater. Dekoren består av ranke som løper mot høyre i lange, regelmessige bølger. Stengelen har grener som ruller seg tilbake i ett lukket og ett åpent slyng. Stengelen har dobbelt kontur, mens grenene har midtlinje. Bladene er flate med dype fliker. De største har ytterst en trekantet flik med dobbelt kontur og er opprullet innerst. De andre bladene er forlenget med fliket blad. Ranken har smal ramme oventil og nedentil. Langs plankens øvre kant er det rester av et tungeornament. Baksiden av planken har en viss relieffskjæring, men mangler den øvre og nedre ramme. Imidlertid taler skjæringen for at planken skulle kunne sees fra begge sider. Av G. A. Bulls tegning fremgår at brystningens side som har runeinnskrift og plankens fremside har vendt samme vei. I forkant av oversiden på planken er det med gjennomsnittlig avstand av 8,5 cm skåret ned brede hakk eller skulper. Enkelte av hakkene er forlenget i grunne og smale riller tvers over oversiden. Flaten er slitt av hender og slitasjen tyder på at den har vært tilgjengelig fra begge sider. Antagelig er dette fra den tid planken tjente som benkerygg. Undersiden av planken er grovøkset og har vært dekket. H. 23,5 cm, nåværende l. 285 cm. Ornamentikken taler for at planken har vært lenger i begge ender. Antagelig har planken hørt sammen med brystningen fra begynnelsen av. Brystningen får på den måte en rimelig høyde.

Da brystningen gjorde tjeneste som benkerygg, var den kombinert med en utskåret benkevange (UO 10602). Se nedenfor under inventar.

Lektorium ble oppført i skipets østre del, ant. i annen del av 1200-årene. Gulvet lå over to dragere som fremdeles sitter festet tvers over de tre østre stavene på hver side av midtrommet, ca. 250 cm over gulvet.

Den nordre drageren er bevart i full lengde, mens den søndre er kuttet i østre del, ant. i forbindelse med plasseringen av prekestolen. Dragerne har skårne utsparinger for tre tverrgående gulvbjelker. De avkuttede endestykkene av den vestre gulvbjelken ligger fremdeles på plass. Over dem står to små søyler som understøtter den tønnehvelvede baldakinen. Søylene er romanske med terningkapitéler, dobbelt halsvulst og tilsvarende baser. Skaftet og kapitelet har sliss som har tatt opp en vegg i nord og syd. Bjelkene som bærer hvelvet har not for veggene på undersiden. Søylene har også innskårne spor som viser at lektoriet hadde innfelt brystning mot vest. Tidligere er det antatt at søylene var sekundært plassert, men de nyeste undersøkelser tyder på at de står på opprinnelig plass. (Brænne 1977.)

Hvelvets planker er rammet inn av en list som er festet til fondveggen og en bred kantlist mot vest. Oppgang er det ikke spor etter. Nicolaysen og senere Dietrichson regner med at det har vært en trapp eller stige opp til en luke i det forsvunne gulvet. Hauglid fremholder at oppgangen må ha vært fra en av sidene. Men hull som er tatt ut i gulvplanken foran lektoriet kan muligens ha forbindelse med feste for en stige. Muligens er det disse spor Nicolaysen bygger på når han tenker seg at adkomsten var fra vest.

Det er uvisst når lektoriet ble tatt ned. Muligens skjedde det i forbindelse med at prekestol ble satt inn etter reformasjonen. Ved denne anledning ble tydeligvis den østre del av drageren på sydsiden kuttet.

Til det opprinnelige utstyr hører de veggfaste ''benker'' som er bevart langs skipets syd- vest- og nordvegg. Benkenes front er gjennombrutt av rundbuede åpninger.

====Farveutstyr====
Til det eldste farveutstyr hører den brunsorte bemaling som angir masker på stavene samt markerer profiler og ledd på staver, tenger, Andreaskors og bueknær. Maskene er formet ved at det er gjort innsnitt og avbladning i toppen av stavene. De har opptrukket krone eller buer som angir krone om issen. Videre har de stort oppsperrede øyne med tegnet pupill, ører samt neserygg som er trukket ned fra øynene. Kinn og til dels munnparti er trukket opp. Kjeveparti er derimot sløyfet. Avbladningen er markert med brunsorte kanter. Alterstukene har hatt bemaling i friskt rødt som senere er dekket av lektoriets knekter. Lektoriets hvelv og fondveggen mot øst har gotisk maleri.

Billedprogrammet omfatter en tronende Kristus mellom evangelistsymboler (Majestas Domini) i hvelvets topp. På hver side er det en tverrstilt frise med apostler. Nederst på hver side er det to friser med scener fra den hellige Margarethas martyrium. På fondveggen er gjengitt Korsfestelsen med Maria og Johannes, Ecclesia og Synagoge. Selve korset mangler og må ha vært utført og anbrakt separat.

Kristus er stram og behersket. Ansiktet er ovalt og smalner fra kinnene mot haken. Kinnene og halsmuskulaturen er modellert ved hjelp av farven. Øynene er tettstilte med klar kontur i høy, svunget bue over øyeeplet og spisse øyenkroker. Pupillen omgis av stor iris. Linjen fra øyenbrynene er trukket direkte ned i den smale neseryggen. Neseborene er antydet ved en tverrgående bue. Overleppens linjer gjentar linjene i neseryggen. Håret er sirlig frisert med midtskill, en lokk over midtskillen, små lokker på siden og dessuten en stor valk over det hele som faller ned og ut på skuldrene. Skjegget er kort med små, sirlige krøller og barter med en voluttformet krøll ved hver munnvik. Høyre hånd er løftet foran brystet i velsignelses- eller talegestus mens venstre hånd holder Boken i fanget. Han bærer kjortel med bred, rombemønstret halslinning, mønstrede linninger om håndleddene og mønstret belte som faller ned på forsiden, under kappen. Kappen ligger over venstre skulder og faller ned fra venstre arm, dekker venstre kne og ligger over høyre ben. Føttene som står på jorden, er vendt ut til sidene og gjengitt halvt i plan, med synlige tær.

Evangelistsymbolene har glorie med tungebord og prikkornering langs kanten.

Apostlene sitter i en nøytral «tronsone». De eneste som er kjennetegnet er Peter med nøklene og Paulus med sverdet, som begge sitter ytterst mot vest på nordsiden. Alle har glorie med tunger og perlebord langs kanten. Ansiktene er gjengitt halvt fra siden, med det ene øyenbryn forbundet med neseryggen. Håret ligger i parallelle linjer. Samtlige har fyldig hår og tonsur, bortsett fra Peter, som har høy, buklet panne og er skallet over issen. Enkelte har skjegg. En av apostlene løfter et skriftbånd mens de andre holder en bok, enten i fanget eller løftet opp foran seg. Samtlige sitter med føttene vendt mot vest. Den ene foten er gjengitt halvt i plan og den andre halvt fra siden, med synlige tær.

Apostlene adskilles fra Margaretha-scenene ved spinkel rankebord. Beretningen begynner på nordsiden i øvre frise, hvor den hedenske prefekt Olybrius (omtalt som adelig i den nordiske versjon av legenden) kommer ridende med sine menn. Han har krone på hodet og rekker en krone frem mot Margaretha som sitter og spinner på håndten mens hun gjeter sauer.

Olybrius ville ifølge legenden ta henne til ekte. Men etter at hun har bekjent sin kristne tro, lar han henne heise opp etter håret og piske av bødler. Denne scenen sees i frisen nedenfor, hvor hun står til venstre halvt avkledt og blodspettet mens to bødler slår henne. Olybrius troner her, med det ene ben lagt nonchalant over det andre, og med venstre hånd i talegestus.

I scenen til høyre blir Margaretha slått og satt på hodet ned i en stor kjele. I følge legenden var den fylt med kokende vann. Men et veldig jordskjelv fikk kjelen til å revne og hun ble frelst. Ytterst til høyre kneler hun i bønn mens Guds hånd og Den hellige ånds due er over henne.

På sydsiden fortsetter beretningen i øvre frise. I scenen til høyre ligger hun på kne mens hun blir pisket med svøpe. En annen bøddel heller kokende vann (olje?) over henne på Olybrius’ bud. Over henne sees Den hellige ånds due.

Scenene til venstre viser henne i fengsel da hun ble slukt av en stor drage. Men Guds hånd rekkes ned over henne fra skyen og hun ble igjen reddet Videre er hun gjengitt i scenen da hun undertvang djevelen, som var bundet. Hun tar ham i luggen, setter foten på ham og klubber til ham. Han har karikert menneskeansikt med stor tanngard. Videre har han føtter med store klør.

I nedre sone sees Margaretha til venstre knele i bønn for sine fiender, derpå blir hun halshugget på Olybrius' befaling. Hennes sjel forlater legemet i en hvit dues skikkelse. Olybrius raser i sin borg. Til høyre ser man Olybrius som, tilskyndet av djevelen, i skikkelse av en griff, setter i verk massakrene på de 5000 som var blitt omvendt da de hadde sett Margarethas underfulle redning fra vannkaret. I massakreringsscenen har djevelen hundeansikt, spisse ører, rynket snute og tanngard med spisse tenner. Han har håret pels og vinger, menneskehender, men føtter med klør. Lengst til høyre blir Olybrius selv trådt ned av en djevel som samtidig trekker sjelen ut av ham.

Margaretha er gjennomgående gjengitt med uttrykksløst ansikt. Bare i scenen hvor hun tukter djevelen er antydet et smil. Olybrius er i langt sterkere grad karakterisert. I scenen hvor Margaretha heises opp har han lynende blikk. Samtidig viser skikkelsen engasjement ved den måten benet er trukket opp på. I halshuggingsscenen roper han til bøddelen og i massakrene flekker han tenner. I scenen hvor Margaretha kastes i karet, derimot, har han et mildt blikk. Det samme gjelder bøddelen som løfter pisken. Forøvrig ser man at bødlene, dragen og djevelen flekker tenner. Bøddelen med svøpen i den andre piskescenen har spisse villdyrtenner.

Fondveggens figurer står mot en bakgrunn inndelt av diagonale bånd med små kvadrater i kryssene og korsblomst i mellomrommene. Korsblomstene er dannet av liljeformede blader med mellomliggende blad.

Til venstre står Ecclesia med løftet korsfane og løftet kalk. Derpå følger Maria som står med bøyd hode mens hun løftet kappefliken mot kinnet med venstre hånd. I høyre hånd holder hun en bok. Johannes på den andre siden står likeledes med bøyd hode, samtidig som han rekker høyre hånd ut til hilsen. I venstre hånd holder han en bok. Til høyre for Johannes står Synagoge med knekket lanse og bøyd hode. Kronen ramler av henne. Bindet, som hun skal ha for øynene, er glidd opp. Hun er den eneste som gir spesielt uttrykk for sinnsstemning. Ansiktet er fortrukket og tårene strømmer ned.

Over Ecclesia og Synagoge er det engler som svinger røkelseskar. Engelen over Synagoge har glorie mens engelen over Ecclesia mangler det.

''Ornamentikk''. I maleriene er anvendt diverse ulike ornamentale border. Majestasbildet er innrammet av rombemønstrede border. Det er også geometriske mønstre på bøkene som de forskjellige personer er utstyrt med.

Mellom apostlene og Margaretha-scenene løper en spinkel rankebord med sidegrener som krysser stengelen og grener som ender i knopp. På listen langs fondveggen løper en tungebord og på hvelvbjelken på nord- og sydsiden går en siksakbord. Også buelisten mot vest har siksakbord.

''Stiltrekk''. Scenene med Kristus og apostlene samt Korsfestelsen på fondveggen har et representativt, noe stivnet, preg. Margaretha-scenene som er berettende, har naturlig nok mer flyt i fremstillingen.

Stoffene er variert gjengitt og den nedre kontur danner til dels flate, buede, symmetriske folder, til dels runde, «løpende» folder. I Kristusbildet og Korsfestelsen danner kappefoldene ornamentale, trekantede fliker. Apostlenes kjortler har hårdt tegnede folder som ender «blindt» mot konturlinjen nederst. I Margaretha-scenene er foldene likeledes overfladisk tegnet. Vegetasjonen er kraftig med korte, tette trær og planter med store frøhus. Bladene er til dels kølleformede, til dels flikede og opprullede.

''Teknikk og farver.'' Maleriene ligger på krittgrundering over 5 cm brede lerretsstrimler som dekker skjøtene mellom plankene. Farvene er jord- og mineralfarver med lim som bindemiddel. Tegningen er utført direkte på grunderingen, antagelig ved at figurene først er trukket opp med fortynnet sort farve, derpå er de øvrige farver lagt på og til sist er det malt sorte konturer. Flere steder er det farvespor som skinner gjennom det hvite og som viser at maleren har prøvet seg frem før den endelige utførelsen ble gjennomført.

Farvene står rene og klare. Blått er anvendt som bakgrunn for figurene og i draperiene. I Kristusfremstillingen er nedre del av bakgrunnen lys med blå stjerner. Ecclesia har blå kjole og hvit kappe mens Synagoge har hvit kjole og blå kappe. Rødt er spesielt brukt i draperier, både i kjortlene og kappene. Farven har undermaling i sinober eller mønje og over denne en carminlasur. Englene har vinger i hvitt og i rødt. Dragen i Margaretha-scenen er hvit med røde hårtjafser. Djevelen har rød, sort-spettet drakt. Grønt er likeledes brukt i stor utstrekning. Båndverket i fondveggen er grågult og har hvit midtstripe med blå tverrstriper.

Ornamentikken på søylene i fronten er i hvitt, sort, blått og rødt. Kapitelene har hvitt rankemotiv på rød bunn. De har spunser som går opp i hvelvbjelkene som er malt tilsynelatende samtidig med hvelvet.

Søyleskaftene er bemalt helt rundt, mens kapitelene bare er malt på fremsiden og innsiden. Mot øst slutter bemalingen mot slissen for den tidligere veggen.

''1700-årenes dekor''. Korets vegger var malt blå i den synlige del under himlingen. Blåmalingen har vært avsluttet med en girlande i rødt og sort. Over girlanden er nordveggens planker malt med hvit limfarve.

Plankene fra apsis er hvitmalt i full høyde. Dette tyder på at apsiden var enklere, uten himling.

På Nyhus i Torpo er det funnet 8 kuttede planker som er bemalt, antagelig av Herbrand Sata. Dekorasjonene omfatter englehode, arkitektur, frukter, drueklaser og draperier på brungrønn bunn. Man har vært inne på tanken at plankene kunne være kommet fra kirken, men dette synes tvilsomt, idet det ikke er noen sammenheng mellom disse dekorasjonene og bemalingen på plankene fra det revne koret.

===Inventar===
====Alteret†====
Om alteret† i etterreformatorisk tid vites ikke annet enn at det var «betegnet med ong Frederik fjerdes krone som er udskaaret».

Kneleskammel†. I følge en besiktigelse fra 1740 var det kneleskammel† med «rysleders» trekk foran alteret.

====Alterpallen†====
Alterpallen† var god, men manglet tralverk.

====Døpefonten†====
Døpefonten† var gammeldags, men kunne passere. Prekestolen† hadde himling† og omtales som god. I alt var det 18 ''stoler''† for menigheten. En av benkene som sto på sydsiden var sammensatt av en middelaldersk brystning (UO 10601. Se ovenfor, korskille) og en utskåret vange og ble innlevert til UO. Vangen dekkes på utsiden av to rader vertikale rankespiraler som er flettet i hverandre. Øverst har vangen et profilstilt løvehode som biter over nakken på en menneskefigur. Under løvekjeften er det en vingeløs drage som biter over det ene låret på mennesket. Ranken er upresist skåret. Spiralene er ujevne. Stenglene har lav kam, til dels med én midtlinje, til dels med to. Bladene viser en rekke typer, kløverblad, rundflikede, koblede og opprullede. Løvehodet har stort dråpeformet øye med markeringsringer rundt iris, lite spisst øre med volutt i sentrum. Lange, grunne snuterynker. Spisse huggtenner i gapets fulle høyde. For øvrig korte små tenner langs hele kjeften. Manke over nakken. Dragen slår ett presist lukket slyng og ett slappere utformet slyng. Den har et lite spisst øre, snuterynker, tanngard, diamantert ryggbånd. Halen mangler diamantering, har i stedet buebånd langs den ene siden og ender i bladform og bladvolutt. Mennesket har kort hår, spisst skjegg og griper seg selv om håndleddet. Han har ettersittende, langermet skjorte og lange bukser og vridd belte. Vangens nedre del er uten skurd og her er det skåret ut et stykke, antagelig i forbindelse med den sekundære plassering. Videre har den hull for innfelling av benkerygg, h. 140 cm, br. 42 cm.

Benk i plankekonstruksjon (UO 10812). Mulig middelaldersk. Langsidene har bred sarg med svunget kant i begge ender. Midt på setet en 6-bladsrosett i karveskurd, omgitt av dobbelt sirkellinje. Langs begge langsider og den ene kortsiden løper et profil som har grunn hulkil med geissfuss på hver side. Den ene kortsiden har rilleprofil. Som føtter er anvendt to skråttstilte fjeler. Fjelene har profil med dobbelt geisfuss. Samme profil løper langs sargen. Profilene på benene er trukket opp med sort. L. 108 cm, h. 37 cm, br. 27 cm. Benken sto på nordsiden i koret 1870. (Årsb. 1870, s. 137.)

Ifølge besiktigelsen 1740 sto prekestolen†, klokkerstolen† og skriftestolen† i koret. Den siste var anskaffet av sogneprest Stockfleth etter at han ble kirkeeier. Ellers ble privat skriftemål forrettet bak alteret i følge besiktigelsen.

====Skulptur og maleri====
Krusifiks, barokk, primitivt utført. Frontalt med hodet svakt mot høyre skulder. Høy panne, vridd tornekrone, lange hårlokker som faller ned på venstre skulder. Skrå armer med store hender. Kraftig skjematisk markering av ribben, fyldig mellomgulv med liten navle. Lendeklede med tverrfold i fronten, sløyfe på venstre hofte. Høyre fot naglet over den venstre. Malt med gråhvitt. Rødt spor i siden. Gult hår og skjegg. Korset har grove volutter ytterst på tverrarmene. Øvre arm rett avskåret, forsynt med svunget titulusplate hvorpå skåret «INRI». Sortmalt kors, gråhvit titulusplate. Figurens h. 68 cm, br. 57 cm. Korset 105 X 67 cm.

Maleri på plate som er sammensatt av 5 vertikale bord. Forestiller dommedag med Kristus på verdenskulen. Sverd og lilje går ut fra hans hode. Bakgrunn med stjerner, sol til venstre og måne til høyre. På hver side en basunengel. Under jordkloden blomster og grener. På siden arkitekturmotiver. I nedre del en stor engel samt en djevel ved siden av en sammenbundet flokk fortapte som føres mot en åpen djevelkjeft. Farvene, som ligger på krittgrunn, omfatter rosa, rødbrunt, grågrønt og sort. Nederst innskriftfelt med sort frakturskrift på hvit bunn. Bl.a. leses her: «Anno 1649 ... Novembris ... Anderson». Dessuten innskrift med sort fraktur ved siden av Kristi hode. Bl.a. leses: «Den høyeste Tröst vi her kand faa. Er at vi igien skal opstaa paa yderste dag og komme fram ... ». Profilert ramme. H. 170 cm, br. 136 cm. Maleriet må være utført av den samme maler som arbeidet i Gol og i Numedalskirkene i midten av 1600-årene.

Maleri av oppstandelsen. Hang i koret iflg. besikt. 1740. Kan muligens være identisk med det nevnte maleri fra 1649.

====Rituelle kar, paramenter, lysstell, klokker====
se under den nye kirken.

====Bøker====
«Forordnet Alter-Bog udi Danmark og Norge», Kbh. 1730. Innskrift: «I Stochfleth Torpe d. 8. Marty 1739». Forordnet alterbok, Chra. 1826, Kingos Salmebok uten titelblad men med innskrift «Odense 1699».

====Møbler====
Kiste, ant. middelaldersk. Lokket og hver av sidene består av ett plankestykke. Lokket er svakt hvelvet og har langs kanten et profil med 3 grunne hulkiler, adskilt av dobbelt-riller. Det samme profil går rundt sidene. Sammenholdt av trenagler og brede jernband på hjørnene. Brede jernband går også over lokket og ned på sidene. Båndene er festet med nagler med runde, flate hoder. Til kortsidenes jernband er festet snodde jernstenger med bærering. Profilene har rester av sort maling. H. 48,5 cm, l. 100 cm, br. 53 cm.

Kiste, ant. middelaldersk. Langstrakt form som tyder på at den er laget som lyskiste. En pengesprekk i lokket viser at den også har vært brukt til innsamling og oppbevaring av penger. Lokket og hver av sidene består av ett plankestykke. Lokket er svakt hvelvet og har langs kanten et rilleprofil med flat hulkil. Dette profil går også langs øvre kant av kortsidene. Kortsidene er falset inn i langsidene og stykkene er sammenholdt av jernbånd øverst og på midten. Over lokket løper 3 jernbånd med utsmidde ender. Til det midtre jernbånd er festet en liten bøyle av vridd jerntråd for åpning av lokket. Nagler med flate, runde hoder. Låsen er defekt og er blitt erstattet av 2 små bøyler av vridd jerntråd (den ene forsvunnet). Innvendig i kisten er det en sliss som viser at det har vært et lite, adskilt rom, 18,5 cm fra den ene enden, men uten sammenheng med pengesprekken i lokket. L. 111 cm, h. 17 cm, br. 22 cm.

Stol, renessansetype, overført til den nye kirken (s.d.).

Et trekk fra en gammel stol ble overlevert Kunstindustrimuseet i Oslo 16.2.1881. Visstnok identisk med OK 1750, som er vevet med «lynildmønster» i rødt, blått, grønt og hvitt (eller gult). 52 X 50 cm. Trekket er innført i museets protokoll som kommet fra Gudbrandsdalen, men i protokollen er senere tilføyd at det er fra Torpo og en gave fra Fortidsminnesmerkeforeningen.

====Diverse====
Fragment av ''kobberbeslag'' (UO 11300). Muligens fra relikvieskrin.

«Et malm ''Fyrfad''† at bære varme udi» (1740). «2 gl. Kaaber Kiedeler† hver paa l te l Liden gl. DragKiedell»†(l740).

«Et Smuckt Pucklet ''Messing Fad''† til at Samle Collecter udi (1740) l ''tafle''† til at Bære omkring og vil endnu en forskaffes» (l 740).

''Mynter'' er funnet i kirken i årene 1881, 1899, 1950 og 1955, i alt ca. 220 stykker. De eldste er brakteater fra Sverre Sigurdssons tid (1177—1202) og de fleste norske er emittert av fyrster av Sverre-ætten. 25 mynter, som ble funnet i 1950 lå «omkring en grav foran korbuen», dvs. «Biskopsgraven». (Se for øvrig Holst og Svarstad).

Fragment av ''dokument'' DN XII 266. (ca. 1450—1500). Antagelig benyttet som amulett e.l. Beskrevet med en lovprisning af den hellige Dorothea og Kristi kors. Funnet i forbindelse med rivningen av koret (Riksarkivet).

''Hengesmykke'', sølv (UO 19728).

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården utvidet 1880, 1901 (mot øst) og 1947 (mot nord). Den omgis av hvitmalt stakitt Tidligere har den hatt mur. I 1888 ble bestemt å oppføre stakitt oppå muren. Terrenget er sterkt oppfylt mot vest hvor det er anlagt støpt bårehus og toaletter under terreng. Inngangen nord for den nye kirken har murte portstolper som begge bærer en liten stavkirkemodell av jernblikk. Port av støpejern.

Begravelser i kirken. I gulvplanken midt foran koråpningen er det skåret omriss av en innsvøpt menneskefigur med et kors i brystet Dette angir en grav under gulvet og i følge tradisjonen er det en biskop fra Stavanger som døde på visitasreise som var begravet her. Graven omtales som biskopsgrav i biskop Herslebs journal 1733, likeledes i sorenskriver Paludans beskrivelse 1744 og i Lars Hess Bings beskrivelse 1796. Ivar Wiel er den første som navngir «biskopen» (Top.journ. 1802 — 05). Wiel bygger på runeinnskriften på brystningen fra kirken. Her forekommer navnet Håkon, og Wiel slutter av det at det er biskop Håkon av Stavanger som er bisatt. Han sikter til biskop Håkon som døde 1424—27. Imidlertid påviste allerede Nicolaysen at det dreide seg om en mangelfull tolkning og forståelse av innskriften og navnet Håkon i runeinnskriften er ett blant mange mannsnavn.

Et kistelokk fra graven som lå under gulvplanken (UO 10813) er avsmalnende med sprett-teljet overside. Øverst er det skåret et gjennombrutt likearmet kors, med innskåret forlengelse av nedre korsarm. Langsidene har 3 spor for feste av sidebord. Trenagler er delvis bevart. L. 176,5 cm, br. 43 cm, tykkelse 3 cm. 10 juli 1950 lot professor Anders Bugge foreta en utgravning i graven, og hans beskrivelse tyder på at graven var blitt forstyrret tidligere. Knokkeldelene fantes ikke in situ. Men hodeskallen lå i vestre ende. Etter slitasje på tennene å dømme, må det ha vært et eldre individ. Kistebunnen, som sogneprest Monrad omtaler 1881, nevnes ikke av Bugge. Bugge fant derimot rester av overlæret til to sko (UO 28387a—f), som senere har spilt en rolle i diskusjonen om det er en bispegrav. Det skal bemerkes at Bugges funnfortegnelse omtaler overlær til to sko med bred, avrundet spiss i skinnremmer, men ikke såler. Ant. hører overlæret sammen med et par såler som er kommet inn til Museet tidligere fra Torpo (UO 29241). Sammen utgjør disse deler en type sko som var vanlig i annen del av 1200-årene (Schia).

Det ble også funnet stoff, bl.a. 3 stykker av silkestoff(UO 28388a-c).

I 1953 ble det gravet grøfter og støpt murer under grunnstokkene, og til slutt ble knoklene fra den antatte bispegrav satt ned i en ny kiste med lokk laget som kopi av det gamle.

====Gravmæler====
Gravsten (UO 9908). Middelaldersk. Noe skjev, avrundet øverst. Svakt smalnende mot fotenden. Langs kanten utydelig innskrift med majuskler. Rester av nyere innskrift på begge sider, bl. a. årstall 1769. Stenen hadde ligget i «grunnvollsmuren, men var blitt tatt frem og stilt opp ved kirkens hovedinngang (Årsb. 1875). Hjulkors, ant. fra grav. Senere oppsatt på stavkirkens spir som også har fløy med gjennombrutt årstall 1811. (Skisse ved Anders Bugge).

Gravsten, avbrutt nederst. Øverst innhugget likearmet kors med fortykning i armendene. Derunder tekst: «HER UNDER HVILER.... TOREE d 9 APRIL A 1715» (Fot. Erdmann).

Ved stavkirken gjenstår noen gravmæler av eldre type, bl. a. støpejernskors med flamboyantmotiv i armendene og kors med rokokkomotiver i armendene. Dessuten er det noen nyere trekors med palmett eller vifteroser i armendene. Disse går tydeligvis tilbake på eldre typer.

Pisk av hyssing og flettet lær. L. 76 cm (NF 1720 — 21). Har angivelig hengt i Torpo stavkirke og vært brukt til avstraffelse på kirkebakken. Innlevert ved Anbjørg Dusegard 1922. Var oppbevart på Nubgard i Torpo.

Støpulen† som sto nord for stavkirken, men ble revet 1880, er muligens gjengitt på en tegning av G. A. Bull 1855. Det dreier seg om en tømret bygning med høy midtre del som har sadeltak med møne parallelt med kirken, mens dens bredere nedre del har pulttak mot nord og syd. Taket var tekket med stenheller. Støpuler av denne type fra etterreformatorisk tid finnes i Valdres. Inventarfortegnelsen fra 1675 opplyser at det hang «... 2 Maadelig stoere Klocker i stubhullet, 2 smaa Dito i Klockestoelen». Dette gjentas i senere inventarlister. I følge opplysning 1838 var det almuen som eide støpulen. Vedr. klokkene, se ovenfor.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet,'' Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m. m. 1675, 1679-85, besikt. 27.7.1686, 1687-88, 1691-92, 1699, 1703, 1707, 1716, besikt. 5.2.1740 B. Svendsens ms.
# ''Statsarkivet, Hamar.'' PK. 73 (1691) PK. 74 (1703).
# ''Riksarkivet.'' Rentekregnsk. 1617-19, 1621-25, 1627-32.
# Visitasberetn. 1820-21, 1828, 1835. Kirkedep. Liste 1880.
# ''Riksantikvaren.'' Ole Øvergaard, Bygningshistoriske undersøkelser med skisser, rekonstruksjonstegninger, fotos og ms.
# Anders Bugge, Ms. om stavkirkene.
# Bjørn Kaland, Rapport om de middelalderske malerier 10.8.1957.
# Håkon Christie, Beskrivelse av malte planker på Nyhus 13.8.1969.
# Håkon Christie, Innberetning om materialer fra stavkirkens kor som har vært anvendt i den nye kirkes gulv og er tatt frem ved reparasjonen av den nye kirke 1973. Muntlige opplysninger om baldakinen ved Jon Brænne 1977.
# ''Diverse.'' Utskrifter av regnsk. og besiktigelser 1651—52,15. febr. 1665, 27. aug. 1675, 1676-81 (Antikvarisk arkiv).
# «Udskrift af Journal for Hadelands, Ringerige og Hallingdals Provsti», avskrift av Jacob Stochfleths svar på biskop Herslebs 20 pkt. 1733 (Sogneprestens arkiv, Norderhov).
# Ivar Wiel, Beskrivelse over Ringerige og Hallingdahlens Fogderie (Ms. 4to35. UB. Oslo).
# Christian Paludan, Beskrivelse over Ringerike og Hallingdal 1744. Kallske Saml. NHK-I. Kj.fondet ms. nr. 179.
# Journal for Ål sogneprestembede 27.9.1852 (sogneprestens arkiv, Ål).
# Utskrifter av Herredstyrets møteprotokoller 1838—1901 (Ål kommunearkiv).
# Korrespondanse 1861-62, 1866, 1877-82, 1894, 1898-99 (Fortidsminnesmerkeforeningens arkiv).
# Muntlige opplysninger om skofunn ved Erik Schia 1980.
===Trykte kilder===
# DN IV, 85 (1319) «Sira Biarnar a Thorpom», Korsbror i Stavanger,
# PNR, s. 24 (1327 - 28) «... prepositus de Torpom .. .ecclesia de Thorpom».
# DN XII, 266. (Papirfragment funnet under gulvet i Torpo kirkes kor 1880. Lovprisning av den hellige Dorothea og Christi Kors, visstnok benyttet som trylleformular eller amulett.)
# Lars Hess Bing, beskrivelse over Kongeriget Norge. Kbh. 1796, s. 753 f.
# Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdalens Fogderie». ''Top. Journ.'' IX (1802-05) (ms. 1743).
# ''Årsb.'' Se register 1960.
# N. Nicolaysen, ''Norske fornlevninger,'' Kra. 1862—66, s. 154 ff.
# And. Mehlum, ''Hallingdal og Hallingen,'' H. 1—7, Drammen 1891 — 93.
# L. Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892.
# Harry Fett, ''Bænk og Stol i Norge,'' Kra. 1907, fig. 28, fig. 47.
# Andreas Lindblom, La peinture gothique en Suéde et en Norvége, Sth. 1916, reg.s. 252.
# T. Myhre, Hallingdalens historie I-IV Drammen 1928-34 (I, s. 85, IV, s. 308).
# Universitetets Oldsaksamlings Årbok 1937, s. 72-74.
# Helge Fonnum og Kristen Svarteberg, ''Aal bygdesoge I,'' Oslo 1950.
# NIYR II, s. 108 - 115, s, 119, anm. 2.
# Hans Holst, «Numismatiske kirkefunn i Norge», ''Nordisk numismatisk årsskrift 1953,'' s. 9—10.
# Carsten Svarstad, «Myntfunnene fra Torpo kirke», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad 1956, ''Kbh. 1957.
# Roar Hauglid, ''Norske stavkirker.'' Dekor og utstyr, Oslo 1973, s. 370-76.
# Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660-1820, ''Drammen 1974.
# Kyrkjene i Ål prestegjeld 1880-1980, Ål 1980.
# Erla Bergendahl Hohler, «Stavkirkene - Den dekorative skurd», ''Norges kunsthistorie,'' bd. l, Oslo 1981.
=====Oppmålinger=====
# ''Stavkirken. G.'' A. Bull 1855. Måleskisser, 4 blad.
# G. A. Bull. Opptegning av brystning med dvergarkade, l blad.
# Chr. Christie. Opptegning av Bulls måleskisser, 2 blad.
# H. Thorsen 1875—81. Oppmåling av stolvange og 2 portaler, 3 blad.
# Johan Meyer 1894. Oppmåling av detaljer, 4 blad.
# Ole Øvergaard 1935. Oppmåling, 9 blad.
# Ole Øvergaard 1944. Isometrisk perspektiv, analyse av portalens treskurd, 2 blad.
# Henrik Bull 1944. Analyse av portalens treskurd, l blad.
# Håkon Christie 1974. Oppmåling av materialer fra stavkirkens kor gjenanvendt i den nye kirkes gulv, 5 blad.
# Håkon Christie 1975. Oppmåling av skipets østvegg, 2 blad.
# Håkon Christie 1968— 76. Oppmåling av gamle materialer, 10 blad.
# Jørgen Jensenius 1977. Oppmåling av baldakin, l blad.
# Håkon Christie 1979. Opptegning av Bulls måleskisser, 2 blad.
# Håkon Christie 1979. Rekonstruksjonstegninger, isometriske perspektiver, 3 blad.
# ''Kirken fra 1880.'' Peter Helland-Hansen 1972. Oppmålings- og restaureringstegninger, 7 blad.
=====Materialer fra stavkirken=====
# Innlevert til Universitetets Oldsaksamling da koret var revet. Del av utskåret planke fra en eldre portal.
# Brystning bestående av svill, brystningsbjelke med dvergarkader og utskåret, gjen- nombrudt kronlist.
# Utskåret benkevange.
# Utskåret portaloverstykke. Fragment av gjennombrudt treskurd.
# Benk med rosett.
# Materialer fra det revne kor, gjenanvendt som gulv i den nye kirken, tatt ut da den ble reparert 1973, oppbevart ved kirken. 19 deler av gulvplanker, — 34 deler av veggplanker, — 6 deler av veggplanker fra gavltriangel, — deler av en stav, — korets grunnstokk, — 2 av korets sviller.
# Materialer fra det revne kor gjenanvendt i den nye kirkes tårn. Gulvene i tårnet består til dels av gulvplanker og veggplanker fra stavkirken. — 4 deler av hjørnestav benyttet som støtter under klokkestolens fundament. — To 3,15 m lange bjelker. — To veggplanker benyttet som vannbord over skipets tak.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Torpo stavkyrkje Avstandsbilde.jpg|
Fil:Torpo stavkyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Torpo stavkyrkje Fasade 2.jpg|
Fil:Torpo stavkyrkje Fasade 4.jpg|
Fil:Torpo stavkyrkje Hovedinngang 2.jpg|
Fil:Torpo stavkyrkje Side inngang 3.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Torpo stavkyrkje Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Torpo stavkyrkje Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Torpo stavkyrkje Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Torpo stavkyrkje Kimling over kor 2.jpg|Baldakin
Fil:Torpo stavkyrkje kirkerom bakre.jpg|kirkerom fra vest
Fil:Torpo stavkyrkje Himling kirkerommet.jpg|Korhimling
Fil:Torpo stavkyrkje Utskjæringer tak 2.jpg|
Fil:Torpo stavkyrkje Staver 1.jpg|Staver
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Torpo stavkyrkje Alterbilde.jpg|Altertavle

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Torpo sokn]]
[[Kategori:Ål prestegjeld]]
[[Kategori:Hallingdal]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
[[Kategori:Ål kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Rektangelplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Tangen kirke

2025-08-27T11:27:20Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
I likhet med Bragernes og Strømsø kirker ble Tangen kirke og dens utstyr bekostet av menigheten, som også påtok seg vedlikeholdet. Midler til kirkens vedlikehold kom også inn i form av leie av stolestader og gravsteder. I 1856 kom man overens om at kommunen skulle ha det økonomiske ansvar for kirken. Arkitekt Chr. H. Grosch ble anmodet om å fremlegge planer for restaurering av kirkene i Drammen 1837. Han kom til at Tangen kirke var så dårlig og uhensiktsmessig at det ville være utilrådelig å koste noe på den. Med støtte i arkitektens uttalelse ble det foreslått å rive kirken og oppfordre Tangen menighet til å benytte Strømsø kirke. Dette motsatte menigheten seg, og 1847 fremla arkitekt Heinrich Ernst Schirmer forslag til en ny kirke av mursten. Det ble også utredet planer for en trekirke, men høsten 1849 begynte oppførelsen av en teglstenkirke på den gamle kirketomten etter at den tømrede korskirken var revet tidligere på året. Grunnstenen ble nedlagt 1850, og 25. januar 1854 ble den nye kirken innviet.

Den første kirken som var kalt «Gjenløserens kirke» ble bygget på den kirkegård som var tatt i bruk tidligere i århundret. Den ligger på sydsiden av Drammenselvens søndre løp der den munner ut i Drammensfjorden. Fra stranden stiger terrenget bratt mot syd med skurte fjellkoller og svaberg nord, øst og vest for kirken og bratte fjellnakker mot syd. I 1698, da kirken var ferdig og det skulle leies ut gravplasser under kirkegulvet, ble det påpekt at kirken var «... bygd paa saa bergefuld et stæd for Manqvement af bedre plads der til, at allene under den nordre ving, er de beqvemmeligste begrafvelser ...» Under resten av kirken gikk fjellnakkene så høyt at det bare var mulig å få satt ned kister enkelte steder. Det ble samtidig nevnt at man var begynt å innhegne kirkegården med mur. To porter ledet inn til kirken. Kirkens stall, som vel har stått utenfor kirkegården, ble reparert 1735, og 1740 omtales bårehuset ved kirken. Mens den nye kirken var under oppførelse, ble bydelen Tangen herjet av brann to ganger. Dette førte til at området rundt kirken ble omregulert og en ny, slakere vei førte opp til kirken. Den står på en plan terrasse med forstøtningsmur mot nord. Like syd for kirken er det reist en høy støttemur mot det bratt stigende terreng.

Terrengforholdene gjorde det vanskelig å utvide kirkegården, og 1832, da koleraen herjet, ble det anlagt ny kirkegård lenger øst på en tomt kalt «Løkken» under gården Hedensrud. Vestre del av kirkegården ble kalt «Kolerastøkket». Et murt gravkapell tegnet av stadsingeniør Heyerdahl ble oppført på den nye kirkegården 1876.

===Kirken fra 1696 †===
====Bygningen====
Den tømrede korskirken som ble innviet 1696 hadde likhetstrekk med Drammens to andre tømmerkorskirker fra 1600-årene, men var mindre og enklere utstyrt. I beskrivelsen av kirken 1698 nevnes at østre korsarm utgjorde koret, mens de tre andre armene var innredet med stolestader på hver side av en midtgang. Hovedinngangen var i vestre arms gavl, men dessuten omtales en dør i søndre arms gavl. Tilsvarende dør i nord manglet antagelig p.g.a. terrengforholdene. Et maleri av kirken fra sydøst utført av Mathias Stoltenberg 1841 viser at tverrarmene var smalere enn østre og vestre arm og hadde lavere tak. Over korsarmenes krysningspunkt bar taket en høy takrytter. Regnskapene nevner flere ganger frittstående pilarer i kirken som det var festet lysskjold til. Det er mulig at takrytteren har vært understøttet av pilarer fra gulvet.

''Vegger.'' Kirkens vegger var laftet opp av tømmer. Tømmerveggene hadde utvendig bordkledning som ble malt hvit 1827. På maleriet fra 1841 er veggene også hvitmalte. Innvendig ble veggene malt 1725. Det er uklart om selve tømmerveggene ble malt eller om de var panelt. De ujevne og vanskelige grunnforhold førte til skader på grunnmuren især under nordre arm, hvor murene var høye. Vann som kom ned fjellsiden skar seg under kirken og frosten sprengte ut muren. I 1782 var muren falt ut på to steder henholdsvis 4 og 8 favner, og 5 år senere meddeles at «... Hiørne-Steenen paa bemeldte Muur havde gledet ud over et Skaar-Berg hvor paa Muuren staar, hvilket forvolde Kirkens Ruin paa fornte Nordre Ving hvis samme ey i Tiide blev Ræddet paa . . .». Det ble reparert med sten, kalk, sand og leire, og det ble betalt for «... Boermining i Berget med samt Jern-Bolter . . .». Problemene fortsatte, og da kirken skulle rives 1849, var grunnmuren så dårlig at den ene veggen var innsunket.

''Portaler.'' Beskrivelsen fra 1698 av den ferdige kirken nevner den store kirkedør i vestgavlen og døren i søndre korsarms gavl, men dørenes form og utstyr er ikke kjent.

''Vinduer.'' Da kirken ble besiktiget 1786, ble det pekt på behovet for 3 nye vinduer i tillegg til de 6 som kirken hadde fra før. Det ble anskaffet «... 3 par nye Vindus Rammer med Karm ...» og 72 glassruter til hvert vindu. Det må dreie seg om små, blyinnfattede ruter. Samtidig ble det laget 6 strekkfisker som ble festet med 18 bolter, hvilket tyder på at tømmerveggene ble avstivet med en strekkfisk på hver side av de nye vinduene. På Stoltenbergs maleri fra 1841 har koret og vestre korsarm ett sydvindu og søndre korsarm ett østvindu med krysspost. Dessuten har søndre arms sydgavl et par høytsittende vinduer.

''Tak.'' Takformen fremgår av Stoltenbergs maleri fra 1841. Alle korsarmene har samme vegghøyde, men fordi østre og vestre arm er bredere enn tverrarmene, skjærer disse seg inn i det lange sadeltak som går fra østgavlen til vestgavlen med møne noe høyere enn tverrarmene. Takenes lave takvinkel kan tyde på at det har vært båret av åser. Det er mulig at noen av de stolper som omtales i regnskapene har støttet taket. Maleriets røde takflater viser at de var tekket med rød tegl 1841.

''Takrytter.'' Maleriet fra 1841 viser en takrytter som sitter over krysset der tverrarmenes tak skjærer seg inn over det lange sadeltak fra østgavl til vestgavl. Takrytteren har høy firkantet underbygning med to kvadratiske lydglugger i hver vegg. Underbygget bærer en høy, åttekantet hjelm med en slakere firkantet nedre del som går ut over underbyggets vegger. Takrytteren ga plass for to klokker og ble reparert og tjæret flere ganger i 1700-årene. Maleriet gjengir den med blågrått underbygg og blågrønn hjelm.

''Sakristi.'' I 1770 og 1842 nevnes at kirken hadde sakristi. Det er antagelig det tilbygg som ses på Stoltenbergs maleri inntil korets østgavl. Det er litt lavere og smalere enn koret og har sadeltak med møne øst-vest. Veggene har hvitmalt kledning og taket er tekket med rød tegl.

''Våpenhus.'' Maleriet fra 1841 viser et våpenhus foran vestre korsarms vestgavl. Våpenhuset har hvitmalte vegger og sadeltak takket med rød tegl. Dessuten viser maleriet et lite våpenhus inntil søndre tverrarms gavlvegg. Det har hatt hvitmalte vegger og valmtak tekket med rød tegl.

''Himling.'' «... En Prædikstoel som er sadt ud af Brug og hensadt oven paa Bielkerne i Væstre Ende af Kirken . . .» nevnes 1784. Dette tyder på at kirken har hatt loftsbjelker, og til denne har det antagelig vært festet en himling.

''Gulv.'' Beskrivelsen av kirken 1698 nevner at deler av kirken har hatt gravplasser under gulvet; det har antagelig vært bordgulv på bjelkelag. Det fremgår også at nordre, søndre og vestre korsarm har hatt sine benker ordnet etter hverandre på hver side av en midtgang.

====Interiør====
I beskrivelse av kirken fra 1698 heter det at i koret, på nordsiden av alteret, sto skriftestolen mens klokkerstolen sto på sydsiden. Prekestolen sto på nordsiden i krysset. Kirken fikk ny prekestol og font 1724/25 og samtidig ble interiøret malt.

====Inventar====
Rester av ''altertavle'' med malt årstall 1696 er bevart i Drammens Mus. (Drammens Mus. nr. 1951. Kat. 1901 nr. 391). Det har ant. utgjort storfeltet og viser nattverden, malt på stående treplater, innrammet av enkelt listverk med bue oventil og skårne rosetter i sviklene. Øverst list med grovt skåret akantuspalmett. Maleriet er speilvendt av Merians stikk. Årstallet 1696 er malt på listen over billedrammen. H. 222 cm, br. 124 cm.

''Døpefont''† av tre, malt, erstattet av marmorfont 1784 (se under den nye kirken). Døpefontene var dekket av kleder (se under den nye kirken).

Døpefonthimling†, med bilthuggerarbeid og malt, hang over døpefonten iflg. beskrivelse 1784.

Rester av prekestol (Drammens Mus. nr. 349. Kat. 1901 nr. 392). Det utgjør ett fag med maskerte smalfelter, storfelt med portalformet ramverk, skåret slyngbånd på bueslag og pilaster, skåret hvirvelrosett i sviklene. Under storfeltet liggende fylling i enkelt ramverk. Sidepilaster med skåret rankemotiv. Malt fremstilling av Matteus i storfeltet. På listen under storfeltet er malt «Mattheus». I fyllingen malt årstall 1696. H. 113 cm, br. 45 cm.

''Prekestol,'' fra 1724/25. (Drammens Mus. nr. 350, oppgang nr. 1950). Rund, dekket av fyldig, underskåret akantus, ant. utført av Thomas Blix. Midt på korpus en medaljong i laurbærkrans. Kronlist med akantuspalmetter på undersiden, fotlist med laurbærblader. Oppgangens vange har akantus og store, åpne blomsterformer samt kronlist og fotlist som prekestolen. Farver: rødt, grønt, blått, sølv og gull. I medaljongen er gjengitt Jesus som taler til folket (?) fra en båt. Karmen er stoppet og har hatt stofftrekk. Invl. 1842 nevner et gammelt rødt fløyelsklede og ett grønt klede med hvite kanter til prekestolen. H. 122 cm, diam. 118 cm. Oppgangens h. 87 cm, l. 192 cm.

''Timeglass''† til 1/4, 1/2, 3/4 og l time i futteral hørte til prekestolen iflg. invl. 1842.

''Benker, pulpiturer''†''.'' Ved siden av prekestoloppgangen var det en stor stol for kvinnelige faddere. En tilsvarende stol var oppført for menn på sydsiden. Den øverste stol på kvinnesiden var like under prekestolen og ikke så bekvem som de andre stoler. Den forreste stol på sydsiden var for fremmede skippere som hadde betenkt kirken med gaver.

Nedenfor krysset var det stoler for «det Høye Herskab» både på manns- og kvinnesiden. Videre fulgte 8 stoler ned mot kirkedøren. De to forreste stoler på vestsiden i søndre korsarm var for «Mr. Laden». Plassen på østsiden og vestsiden i søndre korsarm var for de fattigste. Det var 6 benker på hver side i hver av korsarmene.

Prestestolen omtales 1770 («Epitaphium hengende over Prest-Stolen»).

«De nye pulpiturer †» omtales 1735.

''Orgel'' omtales i 1774. Det ble da forsynt med «zirater» og Sr Gaarder fikk i oppdrag å lage en ramme «paa bedste og smukkeste maade». I 1789 ble orgelet reparert for 20 rdr. Fasaden er bevart i Drammens Mus. (nr. 351). Det har et stort pedaltårn på hver side, og 3 små i midtpartiet, det midterste høyest. Prydet med akantusskurd. Over midtpartiet Chr. VII’s monogram i rokokkokartusj, båret av to kronede løver. Brunådret treverk med gull på skjæringen. H. 168 cm, br. 262 cm. Fasaden er kombinert med skaporgel fra Hurum kirke.

Øvrig inventar samt kirkegård og gravminner, se under den nye kirken.

==Kirken fra 1854==
===Bygningen===
Teglkirken ble oppført på tomten til den revne tømmerkirken etter at det var foretatt betydelige terrengarbeider. Den nye kirken har langt, rektangulært skip som er delt i midtskip og smalere sideskip av to pilar-rekker. Koret har samme murhøyde som skipet, men er betydelig smalere. Det avsluttes mot øst med en halvsylindrisk apside. Et sakristi er anlagt inntil korets sydside. Foran skipets vestgavl står et kraftig vesttårn med høy, spiss hjelm.

På et fundament av granitt er teglmurene reist med et sokkelskift som er pusset og malt brunrødt utvendig. Teglmurene er pusset innvendig, men står upusset utvendig. Murverket har avvekslende skift av løpere og bindere. Hjørnene har diagonaltstillede pilarer som har stort fremsprang fra muren og avsluttes i gesimshøyde. Skipets langmurer deles i 7 like brede felter av 6 lisener som avsluttes i nivå med vinduenes overkant. Oventil har muren en enkel gesims med rettvinklet utkraging båret av tettstillede konsoller av tegl som er hugget ut i 3 trinn. Gavlmurene er noe høyere enn takene og har enkle kobberkledde fordakninger med markert møne og gesims. Hvert av langmurenes 7 felter har ett rundbuet vindu som sitter i fasede resesser i muren. Vinduene har trerammer og deles av tresprosser i 3 x 6 ruter. Det midtre felt i hver langmur har portal under feltets vindu. Utvendig er murpartiet rundt sydportalen trukket l sten frem og avdekket med fronton. Portalen har rundbuet overdekning og overlys med diagonalstillede sprosser over rektangulær fyllingsdør. Nordportalens murverk er trukket frem i hele partiet mellom lisenene og avdekkes med skråflate fra vinduets sålbenk. Portalen har rundbuet overdekning og overlys over den tofløyede døren. To bevarte tegninger av en større og rikere utformet portal i huggen sten med påskrift «til Tangen Kirke 22/10 1876 H Sch.» tyder på at det har vært planer om å forandre nordportalen.

Korets sidemurer er uten lisener og vinduer, men apsismuren har 5 lisener som deler muren i 4 like store felter. Hvert felt har ett vindu med samme form og størrelse som skipets. Koret er hevet 3 trinn over skipet og åpner seg mot midtskipet med en bred og høy rundbue. De 6 par pilarer som skiller midtskipet fra sideskipene er laget av tre, men er innkledd med glattkantpanel og utformet som murte pilarer. De er forbundet med rundbuer og bærer midtskipsveggene, som er kledd med stående panel og avsluttes med arkitravimiterende belistning mot himlingen. Den vannrette himlingen i midtskipet er delt i kvadratiske felter av 3 langsgående og 13 tverrgående bjelker med ribbelignende profiler på undersiden. Annenhver av de tverrgående bjelker korresponderer med midtskipsveggenes pilarer og understøttes av knekter med grindverkimiterende utskjæringer i trekantfeltene. Sideskipene har vannrett himling i samme nivå som midtskipet. Tverrbjelker deler himlingen i felter som korresponderer med midtskipets. Loftsbjelkene bærer takstolen, som består av sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Fra loftsbjelkenes opplegg på midtskipsveggene går ett sett skråstøtter til mønet og ett annet til hanebjelkenes opplegg i sperrene. På sperrene ligger åser som bærer bordtak av over- og underliggere. Taket over skipet er tekket med sortglassert tegl bortsett fra partiet over gesimsen og nærmest vesttårnet, hvor det er anvendt kobberplater. Korets og apsidens tak er tekket med jernplater.

Vesttårnet har diagonalstillede hjørnepilarer i vest. Vestportalen har rundbuet overdekning og tofasede resesser utvendig. Den tofløyede fyllingsdøren med gotiserende fyllinger har stikkbueoverdekning under et overlys med sirkelfelt og diagonaltstillede tresprosser. Innenfor portalen er et vindfang med dør til tårntrappen og til tårnfoten, som har portal til skipet. Portalen har rundbuet overdekning og malt tympanon over den rektangulære, tofløyede døren. Over vestportalen har tårnets vestmur et sirkulært vindu med gotiserende masverk som danner 3 fiskeblæreformer. Klokkestuens tokoplede lydglugger sitter i en rundbueblending under den sirkulære urskiven og innfattes av en større blending med 3 rundbuer oventil. Tårnmurene avsluttes med spiss gavl under den høye åttekantede hjelmen som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1850. Opprinnelig har hjelmen antagelig hatt trekledning, og i 1858 heter det at man vil kunne spare meget reparasjon og maling hvis hjelmen ble tekket med sinkplater. Dette ble antagelig utført 1869. Hjelmen har nå kobbertekking.

Sakristiet på korets sydside var opprinnelig et kvadratisk rom med dør til koret i nord og til kirkegården i syd. I 1962 ble sakristiet utvidet med et tillegg i samme bredde mot syd. Det inneholder diverse birom og har inngang fra vest.

===Interiør===
Prekestol på nordsiden i koret, døpefont på sydsiden. Galleri langs skipets langvegger og ved vestmuren. Orgel på vestgalleriet.

====Farver====
Hvitmalte murer i skipet, gulmalte i koret. Himlingens kasettetak er lyseblått med gråhvite bjelker. Pilarene under himlingen er gråhvite og buene over galleriene har geometriske motiver i hvitt og oker på lyseblå bunn med forgylt ramme. Grått gulv.

Våpenhuset fikk murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg, symboler på Guds ord (i tympanonfeltet), kirken (kvinne med lys) samt hjorten (Eriksen, s. 12).

====Glassmalerier====
Korets 4 vinduer har glassmalerier utført 1928 av Aasmund Esval og G.A. Larsen. De to midterste vinduer har medaljonger med følgende scener: bebudelsen, Jesu dåp, Jesus oppvekker en død, korsfestelsen, begråtelsen og oppstandelsen. Vinduene på siden har romber med evangelistsymboler. Skipets vinduer har Gøthe-glass med små, malte motiver: lilje øverst og krone nederst. Vinduene over nord- og sydinngangen har glassmaleri med knelende engel.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming. Varmeanlegget ble installert til 100-årsjubileet 1954. To jernovner gjenstår i skipets vestre del.

===Inventar===
====Alter====
Alter oppført på pall over korgulvet. Av tre med gotiserende fyllingsmotiver på hver side i fronten og på hver kortside. Over fyllingen en profilert list som danner kant om alterplaten. Midtpartiet i fronten er trukket noe frem. Det er glatt og trukket med stoff. Treverket er malt gulhvitt med staffering i gull. H. 86 cm, l. 374 cm, dybde 96 cm.

====Altertavle====
Altertavle oppført på bredt, kasseformet postament som står på gulvet og er åpent mot alteret. På hver side av alterbildets ramme et gotiserende, arkitektonisk oppbygg. Opprinnelig var det dessuten en horisontal skjermvegg bak tavlen i overkant av billedrammen. Skjermveggen ble fjernet da glassmaleriene i koret ble satt inn.

Stort oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg 1852. Typen hentet fra Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke, Chra. Bred, buet, profilert ramme med utskårne firblad langs kanten og høy nåleformet topp som krones av et lite trekantfelt i strålekrans. Predella med innskrift av skårne, pålimte bokstaver: «Kommer hid til mig alle som arbeide og ere besværede og jeg vil give eder hvile». Farver: gulhvitt med staffering i gull og oker. Oppbygget ved alterbildet har malt blomstermotiv på fremsiden.

Altertavlen var gitt av skipsreder Hans Kiær som også forærte alterstakene (Drammen historie III, s. 833).

====Alterring====
Alterring, gotiserende, gjennombrutt brystning, som går i bue foran alteret og er rettet ut mot nord- og sydmuren, hvor den har lukning. Kunstskinn på håndbrett og knefall. Farver: grått med staffering i gull.

====Døpefont====
Døpefont, Gjellebekk-marmor, firkantet kum med brutte hjørner. Rundt sidene hugget innskrift: «bekostet og forært Tangens kirke af/ Anna Catharina sl/ Peter Klein 1784». Over innskriftene rosettbord. På hjørnene to rosetter over et hjerte. Kraftig åttesidet fot, svakt utskrådd med vulster over en firkantet, profilert plate. H. 96 cm. Kum 59 x 59 cm. Største tverrmål 69 cm. Fordypning med diam. 35,5 cm.

Tidligere har døpefonten vært dekket av et klede. I Drammens Mus. (nr. 3944) er det et ovalt klede av lysegul sølvbrokade, mønstret med striper og buketter, rundt kanten sølvkniplinger. På midten kors, sammensatt av sølvkniplinger. På baksiden initialer EB, sydd med sølvtråd. L. 123 cm, br. 105 cm. — Invl. 1842 omtaler et rødt klede † med smale frynser, dessuten nevnes «l hele Gardin † med Snore til Døbefunten».

====Prekestol====
Kraftig 4-sidet korpus. I hvert fag fylling med stort firblad-motiv av lister. Svunget oppgang med enkle fyllinger i vangene. Farver: rød-brunt med gullstaffering. Grå fyllinger.

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, 6-sidet, lav med hengende kloss på hvert hjørne, flatt skrånende tak som går inn mot en utskåret, gotiserende krans og sentralt plassert spir over høy, utskåret fot. Spiret bærer korsblomst i øvre del. Himlingens underside har flat kledning inndelt av sentrerte lister. Farver: rødbrunt, grått og gull.

====Benker====
Lav, sveifet vange med kraftig list i setehøyde. Nedenfor listen går vangen rett. Rygg med liggende fyllinger. På galleriet benker med åpen rygg. Farve: gråblått med lysegrå fyllinger.

====Galleri====
Galleriene er sammenbygget med pilarene under himlingen. Brystningen har smale fyllinger i enkelt profilert ramverk. Farve: Lysegrå fyllinger med rustrøde speil, grått ramverk med forgylt profil.

====Orgel====
Orgel † bygget av Brantzæg 1854. Ombygget av Olsen-Jørgensen 1909.

Nytt orgel, bygget av J.H. Jørgensen, Oslo 1952. Elektrisk. Disposisjon: « ''I. Man.'' Quintade 8' + 16' (unit), Principal 8', Rørfløyte 8', Oktav 4', Blockfløyte 4', Rørkvint 2 2/3', Oktav 2', Mixtur 4 f, Trompet 8'.

''II'' ''Man.'' Tregedackt 8', Principal 4', Rørgedackt 4', Quintatøn 2', Nasat 1 1/3', Cymbel 3f, Krumhorn 8'. Pedal.

''Pedal.'' Principal 16', Subbas 16', Quintade 16', Oktavbass 8', Quintade 8', Koralbass 4', Percusjon 2+1', Basun 16', Fagott 16', Oboe 8, Skalmei 4, Sing.cornett 2'.'' III man.'' Quintade 16', Treprincipal 8', Spissgamba 8', Quintade 8', Gedackt 8', Principal 4', Blockfløyte 4', Kvint 2 2/3', Octavin 2', Waldfløyte 2', Ters l 3/5', Siffløyte l', Mixtur 5 f. Fagott 16', Oboe 8', Skalmei 4'.»

Fasaden fyller hele midtskipets bredde. Det er inndelt med piper i fire felter. Kraftig profilerte, forkrøppede kronlister og skårne ornamenter i de mellomliggende partier. I midtfeltet stort kors, kronet av brutt gavl. Vinger med skåret, gjennombrutt blomster- og grenornamentikk. Malt i lyseblått, grått og gull.

====Rituelle kar====

«En forgyldet Kalck og Disk vegtig 34 lod» (invl. 1715). Ant. identisk med nåværende kalk (kat. 1901 nr. 385. Kat. 1972 nr. 11). Øverst rundt kupa sirlig innskrift: «l Cor. 11 v. 26. Thi Saa ofte som i Æde af dette Brød og drikker af denne Kalk, da forkynder Herrens død indtil han kommer.» 6-kantet skaft med støpt bladheng nedenfor nodus. Flat, puteformet nodus med englehoder på hvert hjørne, kalkformet rund fot med inndeling i 6 felter. Påloddet Kristus-skikkelse på gravert kors. Stpl. HN/M. (Hans Nieman d.e.). H. 23,5 cm. Diam. 12,5 cm.

Disk, sølv, forgylt (Kat. 1901 nr. 386). Under bunnen gravert: Niels Carlsen Friis Dorothea Sørens datter Bowens 1696. Stpl.JS (Jens Smidt, Strømsø) Diam. 14,2 cm.

Oblateske, sølv, delvis forgylt, (Kat. 1901 nr. 387. Kat. 1972 nr. 75). Rund, lokket har vulst og riflet rand. I midtfeltet gravert med kursiv: «Forærit til Igienløserens Kirke af Gerht Isacsøn Nieman 1709.» Stpl. HN/M. (Hans Nieman d.y.) H. 4 cm, diam. 9 cm.

Invl. 1770 meddeler at kalk, disk og oblateske lå i «Rødt Fouteral», i 1842 heter det: «i en rød plysses Pose.»

Oblateske † av blikk (invl. 1715).

Vinkanne, sølv (kat. 1901 nr. 388). Svunget lokk med støpt englehode. Smal hals. På nedre del av korpus gravert gotiserende bord. Under bunnen gravert med skriveskrift: «Bekosted af Tangens Menighed 1857». Stpl. J. Bryde, Prøve, 13 1/4, Drammen, 1857. Dessuten Stpl. med 3 tårn og med monogram RN hvilket tyder på at kannen er utført i København. H. 25 cm.

Et vinkrus † med tinnlokk (invl. 1715).

Sølvskje med perforert blad. På skaftet stpl. HB (Henrik Boldeus, Bragernes). Ant. identisk med sølvskje, v. l lod, som nevnes i invl. 1842. L. 12,2 cm.

64 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Gitt av Drammen sparebank 1935.

Oblatjern†, kalk «oblattrykker» var oppbevart hos sognepresten iflg. invl. 1842.

To dåpsfat, messing (invl. 1715). Ett bevart i Drammens Mus. (nr. 6798). Messing, dypt med bred kant. Drevne og graverte ornamenter. Dobbeltørn i bunnen, langs kanten bladverk, blomster og dyr. Diam. 49 cm.

Dåpsfat †, tinn, anskaffet 1725. Omtalt som stort. Over fatet lå et rødt klede med sølvfrynser. (Sml. invl.l770.)

Dåpsfat, tinn (kat. 1901 nr. 389), firkantet med brutte hjørner. Store bøyler på hver side. Sirlig gravert innskrift med store bokstaver i skriveskrift: «Anna Catharina sl. Peter Klein Anno 1784». Under bunnen stpl. 3 ganger SK (kannestøper Stephen Kaslew) dessuten kronet rose samt STRØMSØ. Største tverrmål 49 cm. H. 5 cm. Tilhørende hvelvet lokk med knott, formet som ørn, og graverte border. Forgylt innvendig. Diam. 29,5 cm.

Sølvkanne til dåpsvann. Gravert due på korpus. På foten gravert: «Tangen kirke». Under bunnen: «I takknemlighet fra Ragnhild og Carl M. Hansen.» Stpl. Th. Marthinsen. H. 34 cm.

====Paramenter====
Alterduk†, lindamask med kniplinger og en gammel dreiels duk† (1715), damaskduk† anskaffet 1720-21. — To alterduker† hvorav en med kniplinger (invl. 1770). — Alterduk med bred bord, gitt av Anna Solberg, Kobbervik 1929. — Alterduk, hvit med bred, tunget bord, utbrodert med kors- og kalkmotiv. Gitt av Signe Gabrielsen 1954.

«Et rødt ulden Alter Klæde, Et dito af Blumet Silchetøy med guldblommer udj† (invl. 1715), ant. ble det sistnevnte satt i stand 1725, jfr. regnskapene: «det blommede Damaskes Alterklede† som var forfalmet, hvilket nu er omfarvet og med nye Sølvgaloner prydet.» I 1770 omtales «Et rødt fløyels Klæde † med guld Galloner om paa Alteret. Et gl. rødt Klædes ditto † ovenpaa med sølvsnorer og Navn staaendes foran R.A.S.»

Et rødt plysjklede; med gullgaloner (invl. 1842) ant. identisk med et rødt fløyels klede (Drammens Mus nr. 3943, Dep. fra 1918). Brede gullbånd og gullfrynser nederst. Glittet linfôr. L. 320 cm, br. 68,5 cm.

Alterklede, rød lin og silke. Broderi i grønt og grågult. På midten kristogram i korslagte laurbærgrener under krone. Forøvrig små, broderte kors. Ant. tegnet av Birthe Arneberg. Kledet dekker midtpartiet i alterfronten.

Messehagel † fiolett fløyel, omtalt som gammel 1715. Dessuten fantes en nyere messehagel † av rød fløyel med gullgaloner og sølvhekter. I 1770 omtales en gammel messehagel † av sort fløyel med gull «Pussementer», kors og forgylte spenner og hekter, dessuten en rød fløyels messehagel † med gullgaloner og sølvhekter, derav to forgylt. Ant. er den siste fremdeles i behold: rød fløyel kors av gullbånd på begge sider samt gullbånd langs kanten. Nyere bånd er påsatt rundt halsen og på skuldrene. 3 par sølvhekter av 1700-talls-type. Nytt rødt silkefôr. Rygg 113 x 83 cm, forstykke ca. 92 x 80 cm.

Messehagel, rød fra DNH 1941. Korsmønstret silke- og lin-stoff. Brodert kors på ryggen, på forstykket kristogram i utbrodert sirkel samt alfa og omega.

====Lysstell====

«Tvende store Messing Stager, Et par store Tin stager †, Et par smaa dito† af messing» (invl. 1715). De store messingstakene er bevart (Drammens Mus. nr. 339—340. Kat. 1901 nr. 390). Høy, nyere lyspipe, tunget krave med buler, fylt med gips(?)masse. Balusterformet skaft. Trekantet fot, båret av kuler. Punktskrift: «Niels Nielsen 1707». H. total 66,8 cm, br. 20,3 cm. — Alterstaker, støpt messing, høy lyspipe, riflet skaft som stiger opp av kalkform. 4-sidet fot med store englehoder på hjørnene. Foten 20 x 20 cm. Forært av skipsreder Hans Kiær som også gav altertavlen (Drammen historie III s. 833).

To 7-armede lysestaker, sølv. Stpl.J. Tostrup. Forært av damekomiteen til jubileet 1954.

Mariafigur, bronse eller messing, fra lysekrone (Drammens Mus. nr. 341). Ant. fra siste del av 1400-årene. Hun står på månesigden, er støpt i ett stykke, hender og krone er pånaglet. Hull i hendene. Ant. har hun holdt Jesusbarnet samt et scepter † eller lilje opprinnelig. H. 30 cm.

Lysekrone (med avbrutt arm) omtales 1715. I 1725 omtales den som «den store lysekrone» som da var reparert. Ant. er den identisk med b) se nedenfor.

4 lysekroner av messing. Alle er montert for elektrisk lys. (Innskriftene etter Bj. Eriksen).

a) 16-armet, stor kule med støpt innskrift: «Denne krone er bekostet av Erich Bøling og Maren Christensdatter, anno 1664. Gud allene æren». Store skåler med dype rifler. Kronen var opprinnelig gitt til Bragernes kirke. (Drammen historie I, s. 372.)

b) 12-armet med bladmotiv innerst i armenes volutter. Høye, profilerte dryppskåler. Innskrift: «Til Guds ære og denne kirches beprydelse her paa Tangen er denne lysekrone foræret af Hans Hansen Archtander och Mette Bertelsdatter boende paa Bragernes. Anno 1696.

c) 12-armet, stor kule med innskrift: «Erich Ottho Knop Petronelle Pilegård Anno 1732.»

d) 12-armet, runde, litt flate skåler. Innskrift: «Denne krone er givet til Guds Ære og kjerkens Prydelse af Jacob Anderssen og Chatrine Emets 1733».

En «messinglyseplade†» og en «messing lysearm†» ved prekestolen (invl. 1715). Iflg. invl. 1842 var den toarmet. Invl. 1720/21 beretter om et par «Messing Lyse Plader †» som var forært av Mons.Jens Smith og sått opp på «de 2de Pillere i den nordre Ving», dessuten en lyseplate† med to armer, forært av Mons. Jens Wrede og festet til en «Pillere» i den østre ving.

En lysesaks † av jern (invl. 1715). l liten blikklykt† (invl. 1715).

To store lyseslukkere † av blikk (invl. 1770).

====Klokker====
3 klokker. Alle har nye kolver og ringes elektrisk.

a) Innskrift (redigert) «ME FECIT FRIDERICH HOLZMANN HAFNIÆ DETTE AT WAERE AF IØRGEN OLVFSEN GUD TIL ÆRE DK MANDAL OG BENTE MUUS OMSTØBT ANNO 1705. OMSTØBT AAR 1866 KIRKENS VÆRGER VAR DA HANDELSFULDMÆGTIG PETER OLAUS LORENTSEN AF OLSEN & SØN VED TØNSBERG.» Diam. 58 cm, h. 53 cm.

b) Innskrift: «SOLI DEO GLORIA ME FECIT IB HOLTZMANN HAFNIÆ ANNO 1746 TVENDE FOR MIG ER FORGANGEN DERFOR KOM IEG NYE TIL TANGEN GERHARD WINGE IAN STPEHANSEN. PROUST KIRKEWÆRGER.» Diam. 76 cm, h. 71 cm.

c) Innskrift: «C & G MEARS FOUNDERS LONDON GIVET TIL TANGENS NYE KIRKE AF SKIBSREHDER CHRISTIAN STIBOLT AAR 1852 PSALME 100 VERS 4DE GAAER IND AD HANS PORTE MED TAKSIGELSE, AD HANS FORGAARDE MED LOV, TAKKER HAM, VELSIGNER HANS NAVN!» Diam. 112 cm, h. 92 cm.

====Bøker====
Alterbibel, Frederik IV's bibel in folio, trykt Kbh. 1722. Forært Gienløserens kirke av Jens Smith.

====Nummertavler====
4 sortmalte tavler † nevnes 1842.

Nummertavler, enkle, hvitmalte med forgylt list.

====Møbler====
En Læderbetrukken Lændestol†» (invl. 1842) — 3 umalede Bænke † til brug for gamle folk. (invl. 1842.)

To lenestoler, bjerk, bidermeyertype med rød plysj på setet. H. 86 cm, br. over armlenene 51 cm.

Armstol, dragestil. Rundt toppstykke som har skåret dragehode ytterst på hver side. Sarg med skåret, geometrisk bord. Firkantet sete. Knoppdreiede ben som fortsetter rett opp og bærer toppstykket. H. 86 cm, setet ca. 43 x 43 cm.

6 høyryggede stoler, ny barokktype, med blått trekk.

====Blomstervaser====
To sølvvaser, stpl. Th. Marthinsen, forært av Hartvig Haagensen 1940. H. 23,8 cm.

====Offerkar====
''Tavler, blokker m.m.'' Invl. 1770 omtaler «2 smaa Tavler til at gaa med i kirken.» Ant. identisk med to tavler i Drammens Mus. (nr. 342—343). Av jernblikk med svunget fremside. Bevegelig lokk over innerste halvdel av skuffen. Traktform over pengesprekken. Den forreste overdekning og bakstykket har små, drevne blader og rokokkoornamentikk. Spor av forgylte ornamenter. Dreiet trehåndtak. L. 39 cm, br. 13,5 cm.

''Almissesamler'' (Drammens Mus. nr. 3945) pose av rød plysj, mønstret med pressede blomster og blader. H. 32 cm. Bunnens diam. 16 cm.

Videre omtales i 1770 to «messingfader † til at indsamle Collect i. En Blok† som tavlepengene legges udi, hvormed følger 2 Nøgler den ene i Præstens hiem, den anden nu levered til Petter Klein».

I 1842 fantes to «Grønmalede Kasser† paa Fod med Hengelaase til at samle Collecter i for Kirkedørene». — Pengebøsser av messing og jernblikk.

====Diverse====
''Tekstiler''. Rødt, heldekkende flossvevet teppe på gulvet i koret og i midtgangen.

''Kirkeskip.'' To skip er bevart, det ene beror i kirken: a) (Kat. 1901 nr. 394). Skipet i kirken er en fullrigget tremaster med rær og latinermesan, to kanondekk, dessuten noen kanoner akter på øvre dekk. Alle kanonportene har luker. Utskårne figurer akter på skroget. I akterspeilet leses: «St. Anna 1697». Farver: sort og grågult. Bølget kjølvannsstripe med grått under skipet. Skrogets 1. 81 cm.

b) (Kat. 1901 nr. 393. Drammens Mus.) Fullrigget med 3 master og latinerrigget mesan. Ett kanondekk. Utskåret akterspeil med navn: «Aid vliegende Hekt 1731» (Den flyvende gjedde). Fillete flagg og vimpler, bulsan på kryssmasten. Bølget kjølvannsstripe. L. 67 cm.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården var opprinnelig inndelt i tre felter. Det sydøstre felt var ansett som det beste. Det andre feltet strakte seg vestover forbi kirken og frem til to borgnakker, én på oversiden og én på nedsiden. Det tredje feltet, som lå lengst i vest, var for de fattigste.

''Gjerde, mur.'' I 1747 heter det at kirkegården ble reparert med stokker, og i 1757 ble det satt sten under plankeverket. Dette tyder på at en del av kirkegården hadde tregjerde opprinnelig. Men det ble også satt opp mur, som det er rester av øst og syd for kirken. I 1781 heter det at kirkegårdens to porter var blitt fornyet. «Knapperne» på begge porter var blitt dekket med bly.

Av de gamle gravmæler er bare to støpejernsplater bevart på kirkegården. (Se nedenfor, under gravmæler.)

''Begravelser under kirken fra 1698.'' På grunn av terrengforholdene var det bare plass for begravelser under nordre korsarm. Det var to gravkjellere på hver side, hver med plass til tre store kister foruten mindre kister som kunne settes ovenpå de store. Litt syd for nedgangen til gravkjelleren kunne det dessuten settes to kister.

Under den vestre korsarm var det så lavt at her kunne man bare sette ned små kister. Terrengforholdene var dessuten meget problematiske og førte bl.a. til at gravkjelleren ble oversvømmet av vann i 1787.

Men til tross for plassmangel og ugunstige forhold, er det likevel bevart en stor samling kister fra kirken. Disse ble tatt ut i 1913 (Eriksen s. 38). 14 kister er overført til Drammens Mus. Blant disse er det én barnekiste (D. 2840). Den er av ek, med svakt buet lokk, trukket med skinn og rikt beslått med messingstifter og beslag. I lokkets hjørner store blomsterornamenter. Oval innskriftplate innrammet av bladgrener, derunder årstall 1698 og nederst kranium over korslagte knokler. Stort, dreiet ornament på langsiden samt rundt hankefestet på kortsidene. Innskrift: «Her Udi Hviler Christian Holst, Petter Holst Oberst Over Det Aggerhusiske Regement, Sampt Frue Margaretha Dorothea Compoteller Deres Søn Fød udi Strømsøen den 25 Juli Aar 1697 Og Død Udi Bragenes Den 6 Febrie Aar 1698 Udi Hans Aldirs 6 Maaneder Og 19 Dage. Dersom Den Retfærdige End Døer for tilig Saa Er Han Dog i Rolighet».

Kiste (D. 2841) har initialer A.M.S.F. (Albert Madzøen Falch) og årstall 1702. — 12 kister (D. 2842—2851, 2855—2856) har uleselige innskrifter. D. 3165 og D. 3166 omfatter rester av kister og kistebeslag.

54 kister, eller deler av kister, er overført til Norsk Folkemuseum hvor de er magasinert. Museets protokoll for 1932 har kort beskrivelse av de enkelte kister som har gitt grunnlag for følgende oversikt. Protokollen angir lengde, bredde og høyde, men i den følgende oversikt er bare lengdemål tatt med. 40 av kistene er barnekister. Av disse er en (241 ab) av ek, trukket med lær og forsynt med kobberbeslag, basunengler i hjørnene, navneplater omgitt av blomsterkrans og årstall 1701. L. 87,5 cm. Til kisten hører også en varekiste av furu.

Kistene for øvrig er i følge museets katalog av furu. Kiste nr. 243 har jernbeslag, initialer CADF og årstall 1706. L. 76,5 cm.

Kistene nr. 251 og 256 har tannsnittlist samt ornamenter og innskriftplater av metall. L. henholdsvis 64 og 69 cm. En rekke av barnekistene er bemalt. Kiste nr. 273 har englehoder malt i hjørnene på lokket, dessuten malt krusifiks og kranium, initialer og årstall 1699 (Mål ikke angitt).

Kiste nr. 253 har hvelvet lokk, malt kartusj med timeglass, initialer GJ.S.K. og årstall 1702. L. 82 cm.

4 barnekister er rosemalt. l. (nr. 249) har bl.a. årstall 1704. L. 109 cm. 2. (nr. 244) har initialer EODK og årstall 17.0. L. 64,3 cm. 3. (nr. 280) har rosemalt lokk, krans, krusifiks og initialer. L. 87 cm. 4. (nr. 260) har rosemaling på brun bunn, samt englehoder i lokkets hjørner. L. 97,5 cm.

Kiste nr. 248 har spor av rødmaling. L. 113,5 cm.

3 kister har rød marmorering (nr. 269, 272, 276). L. henholdsvis 68 cm, 97 cm og 104 cm.

En kiste (nr. 288) har hvelvet lokk, marmorering i rødt og gult, dessuten englehoder i jernblikk.L. 16 5 cm.

3 kister er brunmarmorert (kiste nr. 254, 257 og 275). L. henholdsvis 98 cm, 36,5 cm og 73 cm.

Kiste nr. 264 er marmorert i gult og brunt. L. 82,5 cm.

To kister nr. 261 og 268 er marmorert med sort og brunt. Den siste har også rosemalt lokk. L. henholdsvis 67 cm og 107,5 cm.

Kiste nr. 258 er malt med gult. L. 69,5 cm. mens kiste nr. 292 har gule tannsnittsborder. L. 69 cm.

Kiste nr. 266 er blåmalt, l. 73 cm. Kiste nr. 250 er blåmarmorert, L. 60 cm.

Kiste nr. 246 er grønnmalt, l. 75 cm, og kiste nr. 245 og 274 er grønnmarmorert. L. 75,5 cm og 97 cm.

Av kiste nr. 293 er bevart lokk med hvit maling. L. 93 cm.

To kister er umalte, den ene (nr. 270) skal iflg. museets protokoll ha initialer RDND og et årstall 1615. L. 69,5 cm. Den andre (nr. 277) har årstall 1697 skrevet med kritt. L. l 7 5 cm.

En kiste (nr. 267) har rokokkokartusj og spor av akantusbeslag. L. 73 cm. Kiste nr. 271 har spor av oval kartusj, ranker og beslag. L. 114 cm. Kiste nr. 265 har spor av rankeborder. L. 72,5 cm.

Av de store kistene er det to som er bemalt; l. (nr. 288) har hvelvet lokk, sider marmorert med rødt og gult samt englehoder av jernblikk. L. 165 cm. 2. (nr. 290) er rødmalt, har oval innskriftplate omgitt av akantus. L. 201 cm.

5 kister har akantusbeslag i jernblikk: l. (nr. 282) l. 196 cm. 2. (nr. 283), L 200 cm. 3. (nr. 285) bla. med 8 skjell, l. 217 cm. 4. (nr. 286) bl. med korsfestelse på lokket, L. 197 cm. 5. (nr. 289) bl.a. med timeglass, initialer SBF og årstall 1704, L. 185 cm.

Kiste nr. 240 har initialer APF og blomstergirlande.L. 198 cm.

Kiste nr. 291 har rester av englehoder, stor kartusj med engel, blomster og rocailler. L. 196 cm.

====Gravmæler====
På kirkegården ved kirken er bevart to gamle støpejernsplater. a) forsiret frakturskrift: «Her hviler Støvet af Borger Johan Wærner med 5 Børn, der dybt føle hans Tab. — 21 Aar efter, nedlagdes i samme Grav det Jordiske af hans Sønnekone Lovise Wærner fød Arbo i 1796, indgik Ægteskab med Skibsfører Jens Wærner i 1828 død i 1829, efterladende Mand med l Datter, der begræde denne Elskedes Tab Med Erindring om dit Liv, Elskte, hulde, blid Viv Evigt dyrebart forbindes Velsignet vi dig mindes.» Mål 165 x 92 cm.

b) Enkel kant. Innskrift med forsiret fraktur: «Herunder hviler det Jordiske af Elisabeth Margrethe Schwartz fød 28 Juni 1827 død i Decbr. 1829. Du var dine Forældres Glæde den korte Tid du vandrede her, nu glædes du blandt Englene». Mål 85 x 52 cm.

Følgende gravmæler er overført til Drammens Museum:

Stenplate (Drammens Mus. 3150) med enkel fas rundt kanten. Innskrift: «Herunder hviiler i livet ædle oc velfornemme nu æwig salige madme (!) Martha Sal. Keiisers fød j Bragnes in september 1688 død paa Tangen den 23de oectober 1774.» L. 164 cm, br. 78 cm.

Stenplate (Drammens Mus. 3149), Gjellebekk-marmor, profilert kant, i hjørnene englehoder. Opphøyet innskriftfelt. Innskrift over Karen Sophie Fegth f. 1761 d. 1797, gift med Jacob Fegth «blev moder til 7 børn hvor af de 2 før hende ere hensovne. Salige smag hilens (!) sødhed og høst din giernings løn». L. 186 cm, h. 92 cm.

Marmorplate (Drammens Mus. D 3151) over controlleur Peder Hansen Smith f. i København 1754, d. i Tangen 1802. L. 157 cm, br. 85 cm.

Marmorplate (D. 68-1969) over skipsbyggermester Anders Thjømøe f. 1810, d. 1869 og hustru Anne Thorine f. 1833 d. 1921 og hennes andre mann Rasmus Isaksen f. 1824, d. 1885. L. 49,1 cm, br. 28,1 cm, tykk 2 cm.

To jernplater (Drammens Mus. D 11215—11216). (Eidsfoss jernverk kat. 1850 nr. 4. ANN 834.) Formet som glatt draperi med tunget kant. Draperiformet ramme. Opprullet plate med innskrift over a) Fru Magdalene Theilmann f. Stibolt f. 1784, d. 1865. L. 144 cm, br. 80 cm, h. 18 cm. b) Jomfru Jacobea Stibolt f. 1782 d. 1871. L. 146 cm, br. 82 cm, h. 18 cm.

To jernplater (Drammens Mus. D 11217—11218) Ekebord og hjørneornamenter. Nedbrettet tunget kant. Draperiformet ramme. a) Innskrift over Peter Elster Stibolt f. 1780, «ægteviet» til jomfru Ovidia Margrethe Holbye på Vilberg i Sørum. D. på Tangen 1876. L. 140 cm, br. 75 cm. b) over Ovidia Margrethe Holbye, f. 1790, d. 1876.

Jernstøtte. (Drammens Mus. 7162) Ant. støpt på Fritzøe jernverk. (ANN 867) Sml. ANN 842 fra Eidsfoss og Kongsberg jernverker. Rektangulær, avsmalnende støtte med profilert fot og topp. På bredsidene lampe med tre bluss i halvsirkel, på kortsidene ornament med vinget timeglass (vingene på skrå), ljå og grener. På toppen støpt urne. Innskrift over skibscapitain Hans Jürgen Schwartz f. i Berg på Femern 1785, gift med Marie Cathrine Wærner «fader til 10 børn hvoraf en Datter modtager ham hisset», d. i Flekkefjord 1844. På baksiden: «Han var en retskaffen og virksom borger, trofast Ægtefelle og kjærlig fader, derfor vil slægt og venner evig velsigne hans minde». H. 182 cm.

''Likklede''† til begravelser, anskaffet 1725. I 1770 omtales to likkleder †, hvorav ett med frynser.

To ''likbårer''†'','' begge «brystfældige» (invl. 1715), den ene fornyet 1726. — To likbårer er bevart i Drammens Mus. a) (Kat. 1901 nr. 395) ant. fra siste del av 1700-årene. Kannelerte, rette ben, og ved disse englehoder på langsidene. Mellom benene på kortsidene bladverk og ovale medaljonger flankert av englehermer som ender i bladverk. H. 75 cm, l. 467 cm. b) (kat. 1901 nr. 396). Flate, profilerte ben. Fire åttekantede armer med runde knotter. H. 70 cm, l. 358 cm, br. 96 cm.

====Tangen kirkegård====
Opprinnelig anlagt som kolerakirkegård.

''Gravkapell oppført'' etter tegning av stadsingeniør Heyerdahl 1876. Ombygget 1932 etter forslag av byarkitekt Alf Bugge. Freskomaleri med motiv kvinnene ved graven, utført Knut Hermod Knutsen. Glassmaleri av Erling Clausen. Kapellet ble restaurert 1981.

====Gravmæler====
Marmorrelieff, medaljong med kvinnehode i profil. Innfelt i sort sten. Usignert. Innskrift over Inga Margrethe Bethke, f. Jensen, f. 1924, d. 1949. Dessuten flere nyere begravelser.

Bronsestatue av knelende kvinne i sid kjortel med krans i hendene. Sign. Bast 69. Står på stensokkel på Yngvar P. Bergs familiegravsted. På sokkelen innskrift over Ragni Friis Berg, f. 1902, d. 1967.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Regnskapsprotokoll 1696—1876 (Drammens Mus.)
# Invl. 1900 (Riksantikvaren).
===Trykte kilder===
# L.H. Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. l 796, s. 741.
# Tord Pedersen, ''Drammen 1811—1911,'' Drammen 1911.
# Kat over kulturhist. Udst. 1901, nr. 385—396.
# Roar Hauglid, ''Akantus,'' Oslo 1950, II, s. 75.
# Tord Pedersen og Odd W. Thorson, ''Drammen'' en norsk østlandsbys utviklingshistorie, I—III, Drammen 1961—72.
# Bjarne Eriksen. «Tangen kirke 125 år».
# Gullsmedkunst i Drammer 1660—1900, Kat. 1972.
# Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, ''Drammen 1974.
# Anna Stina Hals, ''Gammelt norsk tinn, ''Oslo 1978.
# Ingebrigt Dahle, «Kirken og altertavlen i Tangen», ''Tangen Menighetsblad'' nr. 10, 1978.
# Ludvig Throndsen i ''Drammens Tidende Buskerud Blad ''22.3.1980 (om kolerakirkegården) og 7.11.1981 (om gravkapellet).
=====Avbildninger og bygningstegninger=====
# Mathias Stoltenberg 1841, maleri av kirke sett fra sydøst.
# H.E. Schirmer 1847—51, bygningstegninger, 3 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Tangen kirke, Drammen Fasade1.jpg|
Fil:Tangen kirke, Drammen Fasade2.jpg|
Fil:Tangen kirke, Drammen Fasade4a.jpg|

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Tangen kirke, Drammen Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Tangen kirke, Drammen Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Tangen kirke, Drammen Koret.jpg|Koret
Fil:Tangen kirke, Drammen Vindu1.jpg|Glassmaleri
Fil:Tangen kirke, Drammen Vindu2.jpg|Glassmaleri
Fil:Tangen kirke, Drammen Vindu3.jpg|Glassmaleri

Fil:Tangen kirke, Drammen Vindu4.jpg|Glassmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Tangen kirke, Drammen Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Tangen kirke, Drammen Døpefonten1.jpg|Døpefont
Fil:Tangen kirke, Drammen Prekestolen1.jpg|Prekestol

Fil:Tangen kirke, Drammen Orgelet1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Tangen sokn]]
[[Kategori:Tangen prestegjeld]]
[[Kategori:Drammen]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Drammen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Sylling kirke

2025-08-27T11:25:56Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
I følge RB var kirken viet til Sta. Margareta og St. Hallvard 10. april.

Kirken ligger øverst i Lier-dalen omtrent ½ km vest for sydenden av Holsfjorden og ca. 14 km nord for Frogner kirke. I syd grenser kirkegården til Sylling-gårdene, og rett nord for kirken ligger prestegården Kirkerud som var kapellangård i den tid Sylling var kapellani.

Kirkegården er utvidet mot øst og mot vest. Et gravkapell er oppført vest for kirken i akse med den.

Den første kjente kirken var bygget av sten en gang i middelalderen. Den ble revet 1851, og 18. febr. året etter ble den nåværende stenkirke innviet. Den står visstnok på den gamle kirketomt og er for en del bygget av sten fra den nedrevne middelalderkirke.

===Middelalderens stenkirke †===
====Bygningen====
Kirken kjennes bare gjennom skriftlige opplysninger. Den har vært en liten utgave av den vanlige stenkirketype med rektangulært skip og smalere kor med rett avsluttet østmur. Skipets tak har båret en takrytter. Gavlene har vært oppført av tre og kledd med bord. I første del av 1800-årene ble det stadig klaget over at kirken var for liten, og dette var nok den viktigste årsak til at den ble revet 1851.

''Murer.'' Sten fra middelalderkirken er anvendt i den nåværende kirkes murer. Dette ble observert av bygningskonsulent Cato Enger da utvendig murpuss ble reparert 1956. Han registrerte også vinkelhugne kalkstenskvadre som kan ha tilhørt portaler, korbue eller utvendige hjørner. Dessuten ble det påvist en huggen kalksten med stump vinkel, som kan ha tilhørt en innvendig vindusinnfatning. Middelalderkirken har altså hatt hugne kalkstensdetaljer.

«... Muren er ofr alt Gandsche Brøst feldig, Oc Om den schulle repareres som bæres tuil om at den Kand were tienlig til ...» heter det 1673. Kirken ble likevel reparert 1681 av «Murmesteren Reer Amundsen», og i besiktigelsen etter reparasjonen heter det «... Kircke og Sanghuus Muren paa begge sidde Baade uden og Inden Vel og forsuarlig er Pindet og fordønniched saa vell Nogle Støcke Mur Imellem Billcherne og Thaget huor Steennen verit udfalden af Nye forferdiget, de nest offue alt Saavell Uden som jnden huidnet og Kalckslaget...». Nabokirken Tranby ble samme år reparert på samme måte av «Casten Wolf, Muurmester aff Bragenes», og det er trolig han som har forestått arbeidet i Sylling kirke også. Ved besiktigelsen 1700 ble det imidlertid meddelt at «... Dynnicken Runden om Muuren, Var i stoere støckewis megit affalden . . .», men besiktigelsen 10 år senere forteller at pussen er blitt reparert.

1 1810 meddeler sognepresten en innskrift på en sten utvendig «... under Vinduet i Chorets Muur . ..». Stenen kom bort da kirken ble revet, men avtegninger av stenens form og innskriften kan tyde på at det har vært en gravsten. Hvis det er tilfelle, kan det tyde på at en eldre gravsten er anvendt som byggemateriale da kirken ble oppført, eller at deler av koret er ommurt senere.

Gavltrianglene var oppført av tre her som i Tranby kirke. I besiktigelsen 1682 over forrige års reparasjon heter det at «... Begge Kirkens gaufler Item gaflen paa Choret...» var blitt tjærebredd.

''Portaler.'' Portalenes antall og plass er uklar. De omtales bare indirekte i forbindelse med våpenhus. I 1630 ble det laget et våpenhus «... for dend Stoere Kirchedør ...». Besiktigelsen 1688 nevner at «. . . Ved Kirckens syndre side, er it Lidet vaabenhuus ...». Hvis «Kircken» her som ellers betyr skipet og himmelretningen er riktig angitt, har skipet hatt sydportal.

''Vinduer.'' Vinduenes antall og plass er ikke kjent. I 1681 ble det «... Ladet giøre, og udj Sanghuuset ved Alterit indsette it Nyt Vindve ...». I 1690 ble «... vinduet i Sanghuuset...» reparert med glass. «... Ligeleedes forbædret vinduet ved Prædichestoelen med 4re Nye Ruder .. .».

''Tak.'' I 1663 reiste «Biugmesteren Baard Simensen» «... it nyt Tag med sperwerck oc alt paa store Kierchen .. .». Skipet fikk altså nytt tak samtidig med nabokirken i Tranby. Det eneste som er nevnt om taket tidligere er at det var tekket med spon, men nå fikk det tegltak både på skip og kor. «... Klædningen under Taget, Runden om Kircken ved Muurerne Være og af alder affalden, saa der paa Kircketaged Jefnligen ligger Sneedref, Vil med nye bordklædning forhielpes ...» heter det 1700. Det har tydeligvis vært en tregesims som har dekket spaltene mellom mur og takverk. Den ble reparert 1710 med ny underkledning.

''Takrytter.'' Samtidig med at byggmester Baard Simensen laget nytt tak på skipet 1663, bygget han også ny takrytter. Den fikk fløy med messingknapper og ble tjærebredd. Han bygget samme år takrytter på Tranby kirke, og de to takrytterne synes å ha sittet midt på skipets møne og ha hatt samme form. I 1688 omtales den som «... Det mit paa Kircken staaende Spitze Torn ...». Det ble reparert 1696. «... Stiernen oc Bindingsvercket inden udj Tornet saa oc Tornemasten, som en stor Deel var forraadnet er af nye giort, oc j allemaader vel bebundet oc Fast giort, Desligeste forhøyet Torne Kaaben uden om Tornet og Taarnet uden paa mesten med nye Bord beklæd ...». Takrytteren har altså vært konstruert med stjerne og mast, som har båret den høye hjelmen, og underbygget har vært bordkledd. I 1847 forelå det planer om å flytte takrytteren og fjerne det høye spiret. Kanhende har man hatt planer om en kuppel, som Tranby kirke hadde fått, men det er uvisst om planen ble gjennomført.

''Våpenhus.'' Kirken fikk 1630 et nytt våpenhus av tre «... wden for dend stoere Kirchedør ...», og 1663 bygget «Biugmesteren Baard Simensen» et nytt våpenhus. Besiktigelsen 1688 nevner bare et lite våpenhus «Ved Kirchens syndre side», og som nevnt under Portaler er våpenhusenes antall og plass usikker.

''Sakristi.'' I 1847 forelå det forslag om å utbedre sakristiet. Dette er eneste gang sakristiet omtales; det er uvisst når det ble bygget og hvor det hadde sin plass.

''Himling.'' Etter at kirken fikk ny takstol 1663 hadde den himling festet til loftsbjelkene. I 1739 heter det at «... Loftet eller Himlingen over Sanghuuset eller Coret, behøver at forbedres, hvortil vil medgaae l tylt bord . . .».

''Gulv.'' «Biugmesteren Baard Simensen» la nye gulv i skip og kor 1663, men 1706 måtte gulvene legges om på ny. «Kirchens Gulf var aldelis saa forraadnete, at det tilligemed stoelerne motte gandshe optages, oc med nyt tilfar eller underlaug først forsiunes, der nest Gulfet over alt saa vel j gangerne, som under stoelerne af nye legges, hvor effter nye fodstycker til Stoelerne blef underlagt, oc Stoelerne som høy nødvendig sømmelig repareret.. .». Det ble altså lagt inn bjelkelag under gulvene, og stolene ble satt på benkestokker. I 1737 var gulvene råteskadet og ble reparert.

''Runeinnskrift.'' I korets østmur var innmurt en runesten som forsvant da kirken ble revet 1851. Stenen hadde angivelig form som en gravsten. Den kjennes fra 3 tegninger, den mest pålitelige av M. F. Arendt i Nationalmuseets arkiv, København. Runene er tolket som: «Salgerd hviler her. Gud vokte dig. Aslak merket mig». (NIYR II s. 141—145.)

====Interiør====
Man har få opplysninger om middelalderkirkens interiør. En besiktigelse 1688 forteller at «Altertavlen er sømmelig udskaaren oc Stafferit. Prædichestoelen er temmelig dog icke stafferet eller anstryggen. Det øfrige indvendigt i Kirchen af Stoele, Pulpitur, Gulfvet oc Lofftet er temmelig oc got». Det anføres også at kirken er for liten og man bør få et pulpitur ved nordveggen til kvinnfolk ungdommen. I 1691 ble det oppført et nytt pulpitur som ble befestet til «choret» med 3 store jernbolter. I 1699 ble gulvet lagt om og stolene fikk nye fotstykker. I 1708 ble det gamle pulpitur oppveiet og forsynt med nye stolper. Dessuten ble det satt opp et nytt pulpitur ved nordveggen.

«... et Crusifix af Træe bilthuggerverck hengende over hvelfningen til Cored ...» omtales 1688 og 1739. Det er mulig at det med «hvelfningen til Cored» menes enten korbuen eller et korskille.

I 1828 heter det at kirken var i god forfatning, men hadde «smagløs» innredning.

====Inventar====
To gamle malerier, rituelle kar, lysstell, en kiste samt to klokker er overført til den nye kirken (s.d.)

I Drammens Museum (D 170) oppbevares en kvinneskulptur h. 81 cm, br. 16 cm. Figuren har negroide trekk, bar overkropp og klede drapert om hoftene. Figuren utgjør halvfigur på volutt og har ant. dannet vinge på altertavle. Spor av rød maling. Videre har museet 3 ornamentdeler med akantusskjæring (D 171) samt to slyngdreide søyler. Disse delene kan også være fra ''altertavlen''† (som omtales 1688 som «sømmelig udskaaren og stafferit»). I 1688 og 1739 nevnes dessuten et ''krusifiks''† som hang over «hvelfningen til Cored».

Et maleri av Jesu dåp† hang på galleriet (1688).

''Døpefonten''† var av tre, ant. snekkerarbeid, idet den manglet en list i 1739.

Øvrig inventar, se under den nye kirken.

==Kirken fra 1852==
Etter at Lier kommune hadde overtatt vedlikeholdsansvaret for prestegjeldets kirker 1842, utarbeidet tømmermester Chr. H. Malling planer for istandsettelse og forbedring av kirkene. Planene for Sylling kirke ble visstnok ikke gjennomført. Den ble ansett for å være så liten og utjenlig at den måtte erstattes med ny kirke. Malling utarbeidet planer for ny kirke, som var til behandling i Kirkedepartementet i 1850. 3. des. samme år forelå kgl. res. om «... ny Kirke i det Væsentlige overensstemmende med den vedtagne Plan og de fremlagte Tegninger dog med de af Architect Nebelong antydet eller andre Afændringer . . .». Arkitekt J. H. Nebelong hadde nemlig på vegne av Kunstskolens direksjon gitt departementet en konsulentuttalelse, hvor enkelte forandringer var foreslått, men ved byggearbeidene ble det visstnok ikke tatt hensyn til dem. Tømmermester Chr. H. Malling skal ha forestått byggingen av kirken, som ble innviet 18. febr. 1852.

===Bygningen===
Kirken består av rektangulært skip med lavt sadeltak, smalt apsidalt avsluttet kor og vesttårn med høy hjelm. Vesttårnet ble oppført 1877 etter tegning av arkitekt J. H. Nissen. Nebelong hadde opprinnelig foreslått et høyere tak og vesttårn, men kommunen hadde opprettholdt sin plan og bygget takrytter på skipets lave tak. Skipets murer er oppført av natursten med anvendelse av stenmateriale fra den revne middelalderkirken. Koret med apsidene og vesttårnet er oppført av tegl. Alle kirkens murer er pusset utvendig og innvendig. Kormurene og skipets langmurer har utkragende gesims båret av rundbuefris. Skipets gavlmurer går ca. 20 cm opp over taket, og murkronene er avdekket med sink. I hjørnene går gavlmurene frem og danner lisener mot nord og syd. Skipet har dessuten støttepilarer som går frem mot øst og vest. På utsiden av skipets langmurer er det satt opp 3 par strekkfisk av jern med bolter gjennom muren. Strekkfiskene korresponderer med strekkjern som spenner tvers over skipet under himlingen. Det er uklart om forsterkningssystemet er opprinnelig eller satt opp senere. Hver av langmurene i skipet har 4 rundbuede vinduer med støpejernsrammer av samme type som dem i Tranby kirke. Apsiden har 3 litt mindre vinduer av samme type.

I skipets østre del er det skilt ut et sakristi i nord og et rom for dåpsbarn i syd. Skilleveggene er av panelt tre som senere er blitt trukket og malt. Det østre vindu i skipets langmurer belyser disse rom, som begge har portal til koret og til kirkegården i øst. Partiet mellom de to rom har samme bredde som apsis og utgjør korets vestre del. Koret åpner seg i full bredde mot skipet og flankeres av to trepilastre. Gulvet i koret er hevet to trinn over skipets gulv og avsluttes med en balustrade i flukt med pilastrene.

Takstolen over skipet har sperrer og undersperrer og vannrette loftsbjelker. På hver side av hvert sperrebinds sperrer, undersperrer og loftsbjelke er det stillet en bjelke loddrett fra mønet De to bjelkene er boltet sammen og danner sperrebindets midtstøtte. Til dens nedre ende er festet en dreiet kongleform. Himlingsbordene hviler på smale ribber som er lagt over loftsbjelkene. I koret ligger himlingsbordene direkte på loftsbjelkene, og disse er understøttet med skråstrevere fra murene til midtstøtten. Kor og apsis er tekket med sink, skipet med asbestsementplater.

Vesttårnet ble bygget inntil skipets vestgavl 1877. Tidligere bar skipets tak en takrytter. Over skipets vestportal har skipets vestgavl årstallet 1851, som nå dekkes av tårntrappen. Vesttårnet er oppført av tegl og pusset utvendig og innvendig. Det har rundbuet vestportal med gavlavdekning og flankeres av trappehus med brutte hjørner og sinktekkede valmtak. Annen etasje i tårnet har inngang til vestgalleri og trapp til klokkestuen, som er 8-kantet og har rundbuet lydglugge i hver vegg. Det 4-kantede underbygg avsluttes med en sinkavdekket gesims under den 8-kantede klokkestuen. Vesttårnet har høy, 8-kantet, skifertekket hjelm som bærer kors.

===Interiør===
Prekestol på korets nordside, ved korskillet. Døpefont på sydsiden. Klokkerbenk ved skipets østmur, mot korskillet. Galleri med orgel ved vestmuren.

Interiøret undergikk betydelige forandringer i årene 1947—52. Alterpartiet ble forandret, prekestolen fornyet, nye nummertavler ble skåret og glassmalerier innsatt i koret og skipet.

====Farver====
Farver fra 1947. Lyseblå himling, gråhvite murer, grått gulv. Inventar i lyst grått. Tidligere var inventaret gulmalt.

====Glassmalerier====
Glassmalerier i korets og skipets vinduer, utført av Per Vigeland i 1952. I korets midtre vindu er gjengitt Kristus som trår på slangen og peker mot Guds øye. I sidevinduene musiserende engler. Skipets sydvinduer har tonet glass med innfelt glassmaleri med a) Jesus og de små barn og over dem pelikanen, b) den gode hyrde og over ham krone, c) såmannen og over ham duen, d) den fortapte sønns gjenkomst og over ham den åpne dør. I vinduene under galleriet knelende engler.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming. Den elektriske oppvarming, som er fra 1952, erstattet ovnsfyringen som gikk tilbake til 1869.

===Inventar===
====Alter====
Alter med fremtrukne felter i fronten. Innkledd med plate 1952.

====Altertavle====
Altertavle, maleri av nedtagelsen fra korset. Hang tidligere i Bragernes kirke men ble reddet ved brannen i 1866. Barokk-komposisjon. Trekk fra Rubens men etter ukjent forlegg. Innkjøpt til Sylling 1872. Ramme i nygotikk, angivelig utført av snekker Sven Bakke, Sylling. Ved forandringen av alterpartiet ble rammen tjernet og maleriet i enkel hulkilsramme, forgylt, ble hengt opp på skipets nordvegg. Lysmål h. 168 cm, br. 123 cm.

Alterkrusifiks. Korpus av patinert gips. Oppsatt 1952.

Kneleskamler, skinntrukne, for alteret.

====Alterring====
Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Farver: Lyst grått med staffering i gull og blått. Skinntrukket håndlist og knefall.

====Døpefont====
Døpefont, gotiserende, 6-kantet kalkform. Farver: grått og hvitt. Staffering i gull og blått.

====Prekestol====
Prekestol, 7 fag, opprinnelig med store, enkle fyllinger, profilert fotlist og kronlist. Kraftig, innkledd fot med sveifede knekter på hjørnene. Feltene forsynt med malerier av Otto Valstad 1907. Motiv: Engelen forkynner budskapet for hyrdene på marken. Maleriene er nå rammet inn og hengt opp i sakristiet. I stedet fikk teltene relieffer skåret etter tegning av Per Vigeland 1952. Motiver: Vinranker samt fugl med kornaks. Foten ble samtidig senket. Farver ved Per Vigeland: Relieffer i gull mot blå bunn. Ramverk og fot i lyst grått med staffering i blått og gull.

====Korskille====
Lavt rekkverk som vinkler mot koret ved midtgangen. Balustrene er av samme slanke type som i alterringen. I hjørnet er anbrakt en plate som bærer kandelaber.

====Benker====
Samme type som i Lier. Lav rygg med liggende fyllinger. Smal vange med vulstformet utladning over setet og innsvunget forkant under setet. Gråmalt. Plastputer i rygg og sete.

Klokkerstol. Armstol med spiler i ryggen. Brystning med 3 fag med fyllinger.

====Galleri====
Galleri, dragere båret av 12 søyler, hvorav 4 frittstående ved midtgangen, de øvrige langs murene. Brystning med enkle, liggende fyllinger. Farver: gråhvitt og lyst grått.

====Orgel====
Orgel† bygget av Eriksen og Svendsen, overtatt fra Frogner kirke 1858. Erstattet av orgel, bygget av Olsen & Jørgensen 1909. 10 stemmer. Orgelhuset hadde prospekt med piper synlig i 4 rundbuede felter. Sirkel- og segmentmotiv samt rett avdekning over midtfeltene. Lav gavl med 3-blads-ornament over sidefeltene.

Nytt orgel 1966, bygget av J. H. Jørgensen. 10 stemmer. Prospekt med frittstående piper.

====Skulptur og maleri====
Skulptur og ornamenter i Drammens Museum, se under den gamle kirken. Maleri av Jesu dåp † omtalt 1688.

To malerier fra 1700-årene. Tidligere på Horn gård, men antagelig fra kirken. Forært tilbake 1952. Forestiller Getsemane og Korsfestelsen. Det første er malt etter Joan Sadelers stikk fra 1582 etter Maerten de Vos. Det andre ligger nær opp til Zacharias Dolendos stikk etter Karel van Mander, utgitt av Jacques de Gheyn. Maria Magdalena som er gjengitt i stikket, er sløyfet. Røverne er likeledes fremstilt med små variasjoner.

====Rituelle kar====

l forgylt kalk† og disk† (1629). Kalken ble reparert 1639 av Claus gullsmed fra Bragernes. Omgjort med tillegg av 10½ lod sølv og forgylt med en dukat 1699.

Kalk og disk, sølv. Høy kupa med påloddet tut. Innprikket på siden: «Lier Almue in mai 1761.» 8-sidet skaft, rund nodus, 6-passformet fot med vulst. Fotkanten stpl. H.L. H. 23. cm, diam. fot 13,2 cm. — Disk, forgylt. Stpl. HPL, DRAMMEN, PRØVE, 1841. (Hans Peter Løvegren). Diam. 12,7 cm. Sognebudskalk† og disk†, sølv (invl. 1752).

Sognebudskalk og disk, sølv. (Kat. 1901 nr. 296, Kat. 1972 nr. 78). Kupa svakt utbrettet kant hvorpå gravert «Foræret til Lier Kirker 1779 af Christine Kiegstad Enke af Hr Hans Grønbech Der fra 1733 til 26de Novembr 1778 havde tient som capellan i Lier menighet.» På skaftet gravert: «H. Grønbech». Rund traktformet fot med flat vulst. Ustpl. H. 14 cm, diam. fot 8,5 cm. — Disk. Likearmet kors gravert på kanten. Stpl. HNM (Hans Nieman d.y.) Diam. 8,5 cm. Til settet hører futteral av tre. Formen viser at det har hørt en oblateske til settet — 50 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg.

Oblateske † av malt tre (invl. l 739). Oblateske, tinn. Ant. identisk med esken som nevnes i invl. 1752. Rund med svakt hvelvet lokk med riflet kant. H. 6,5 cm, diam. 11,4 cm.

Tinnflaske† kjøpt 1632 for l ½ dr. Vinkrus til bruk på alteret innkjøpt 1706. — To stenkrus† med tinnlokk (invl. 1739).

Tinnkanne, klassisistisk. Har hatt lokk, men dette mangler. Svunget åpning, kantet med perlestav. Nedre del av korpus har rette, konkave riller. Perlestav på foten. H. 27 cm.

Sølvkanne, forært Frogner kirke 1860, overlatt Sylling kirke 1886. Høy, slank. På korpus gravert «Til Iver Holters Minde til Frogner Kirke 1860». Stpl. J. Tostrup 18 .. H. 31,6 cm.

Kanne, plett. Type fra 1800-årene. Gravert kartusj. Gitt av søstrene Enger Skjæret, 1965.

Et stort messingbekken† «i fundten, l lidet dito†» (1673). — Dåpsfat, messing. På kanten gravert PR (?) MLD og på motsatt side INC BOD 1688. Den siste gravering er kraftigere og sikrere enn den første. Diam. 38,5 cm. H. 7 cm.

====Paramenter====
l gammel alterduk† av lerret (1673). Alterduk† av dreil anskaffet 1693. Alterduk† med kniplinger (1739). — To alterduker, hvit lin med filert bord. Den yngste fra 1962.

Alterklede† av «Trip» (1673). «l Rødt Klædes omhæng neden om alterfoden» (1739).

4 antependier a) Hvitt. DNH 1952, lin og silke, kors og stolper av gullbånd, b) Rødt. Ant. fra 1940. Ull og lin med brodert kristogram, c) Grønt DNH 1952. Damaskvevet silke med korsmotiver, d) Fiolett DNH 1957. Ull med kors og stolper av sølvbånd.

«Tørklede † at Svøbe om Kalch og Disch» (1673).

l gammel rød blommet fløyels messehagel †, l sort fløyels messehagel † med gullkniplinger og et kors av brede gullgaluner på ryggen (1739). 5 messehagler a) Rød fløyel, svunget form. Kors av gullbånd på ryggen og gullbånd langs kantene. Rygg 97 x 81 cm. Forstk. 90 x 69 cm. Ant. fra omkring 1800. b) Ant fra 1940. Rød ull og lin. Bred casulaform med utpreget stor vidde over nakken. På ryggen brodert gaffelkors i sort, gult og grått med due i krysset. På forsiden kort stolpe i halsen, derunder kristogram. c) Hvit casula. DNH 1952. Damaskvevet med korsmønster, gaffelkors av gulltråd med utbrodering av korsene i stoffet. Stolpe med samme utbrodering på forsiden. Rødt fôr. d) Grønn silke, DNH 1952. Damaskvevet med korsmønster. Rett form. Utbrodert kors på ryggen. På forsiden brodert kristogram mellom alfa og omega, e) Fiolett lin. fra 1957. Damaskvevet med korsmønster. På ryggen kors av sølvbånd med utbroderte stjerner. På forsiden stolpe med korte korsarmer.

l gammel røklin† (1629).

Døpefontklede† av damask (1752). Anskaffet etter 1739.

Pultkleder. 3 kleder i liturgiske farver og i stoff som svarer til messehaglene (hvitt, grønt, fiolett) samt ett i rød og hvit ull, vendbart med kors og evangelistsymboler.

====Lysstell====

8 lysestaker † nevnes i 1629, derav to av jern og de øvrige av messing. I 1673 nevnes 6 staker, derav to av malm. De sistnevnte hadde piper iflg. invl. 1739, mens de andre hadde lyspigg. Antagelig er malmstakene identiske med et par alterstaker fra 1670: messing, støpt, med pipe, skålformet krave, balusterformet skaft, fot med stor vulst hvorpå gravert: «Den første pintsedag 1670 er disse stager forærit til Sylling kirche af sognepræsten Hr. Jens Nielson og hans kjæriste hustru Dorothea Toller». H. 40 cm, diam. fot 26 cm.

Et par støpte messingstaker, barokk-kopier med balusterformet skaft med lavtsittende krave samt klokkeformet, profilert fot.

Alterstaker, fra ca. 1850 av tre og stukk. Metallskål for lyset, Rillekapitél, søyleformet skaft med palmettbelte og krans nederst og profilert base, 3-sidet konsollformet fot med lave ben. Forgylt. H. med metallskål 84 cm.

3 lysekroner, messing, barokktype, fra senere tid, l 12-armet,to 24-armede.

6 3-armede messinglampetter for elektrisk lys. Lysesaks†av jern(1739).

====Klokker====
To små klokker i tårnet og en liten håndklokke† (1629). Den ene klokken fremdeles bevart, middelaldersk, ant. ca. 1300, langstrakt form. Vertikale, fordypede rifler på kronens bøyler. 3 riller øverst på korpus. Avsetning over overgangen som vider seg markert ut. Diam. 47 cm, h. ca. 6 7 cm.

Klokke† solgt i Amsterdam 1736. Istedet ble anskaffet en ny klokke som veide 8 skaalpund mer enn den gamle. Denne er fremdeles bevart: Øverst innskrift mellom to ornamentbelter, det øvre med forskjellige motiver: fugler, enhørninger, bladgrener og trær, det nedre med hengende akantuspalmetter. Innskrift: «Anno 1736 me fecit Ciprianus Grans Jans Amstelodami». Nedenfor leses: «Dette er Sylling kierke eieres omstøbt i Amsterdam anno 1736 af Elen Sl Captain Wibes med participanter Weier 175 pund». Diam. 51 cm, h. 51 cm.

====Bøker====
Bøker, l gammelt missale † (1629) l alterbok † og l salmebok † (1673). En alterbok † «i fransk bind», l liten salmebok† i sort bind, l større «i fransk bind» (l 739).

Alterbibel, trykt Kbh. 1738. Ligger på alteret støttet av et lite stativ med sveifet brett, ant. fra 1700-årene, 27 x 30,5 cm.

Evangelisk-Christelig Psalmebog, Chra. 1830. Innbundet i skinn med sølvbeslag på hjørnene, stor kartusj på midten samt to spenner, alt med rokokkornamentikk. I den ene kartusj er innprikket årstall 1825 (?). Beslagene må være overført fra eldre bokbind.

Billedbibel fra 1936, innbundet i skinn. Gitt av folk i menigheten 1939.

====Nummertavler====
To tavler skåret etter tegning av Per Vigeland 1952. Halvrund topp med musiserende engel i relieff.

====Møbler====
Møbler, l gl. skap† til ornamentene (1673). Kiste til ornamentene, (nevnt første gang 1739). Skrånende sider, sinket. Svakt hvelvet lokk. Enkelt utsmidde beslag. På forsiden rester av gråhvit bemaling på svart bunn: SOS STD Horn 1679. L. 108 cm, h. 37,5 cm, bredde 42 cm.

Lenestol † med «flamsk besyed hynde til» (1739).

8 stoler, hvorav to med lener, barokkopier fra DNH 1952. Skinntrekk.

====Blomsterbegre====
4 stykker av messing.

====Offerkar====
To fattigtavler† samt en fattigbøsse† av blikk (1739).

====Diverse====
''Ildkar''† av jern «for at hente ild udi» (1708/10).

l gammel ''kobberkjele'' †, vekt 2½ pund (1629).

''Gulvløper'', rød ull, i midtgang og på korets gulv.

''Katafalkklede'' fra 1958, sort.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården omgis av nettinggjerde. Den er utvidet mot øst og mot vest, hvor den ligger åpen mot gravkapellet. I 1737 hadde kirkegården tømret gjerde og det har den tydeligvis ennå delvis hatt i midten av 1800-årene, da gjerdet ble tjæret. I 1808 heter det at kirkegården var hegnet av en stenmur men at denne var falt ned noen steder og trengte reparasjon. Hegnet har m.a.o. også bestått av stenmur. Allerede da var kirkegården for liten. Det samme bemerkes i 1809, 1819 og 1821.

''Gravkapellet'' er murt og pusset. Oppført i stil med kirken. En fløy går ut mot nord. Taket er tekket med teglsten.

====Gravmæler====
To gamle støpejernsgravmæler a) obeliskformet støtte med rombeformet snitt. Støpt på Bærums verk (ANN kat. 811). Støpt i 3 deler. I øvre del, på begge sider, krans av 7 stjerner. I midtre del, på to av sidene to allegoriske kvinneskikkelser, én med krukke og knelende barn, ant. Caritas Misericordia, en med tildekket hode og bøker (?) under armen. På de to motstående sider innskrift: «Her hviler madame Christine Stranger enke efter pastor Stranger født 17. april 1743 død 24. october 1821». Støttens nedre del, som sees på fotografi fra 1940, er kommet vekk. Støtten har tidligere stått på lavt, rombeformet postament men står nå plassert på jernplate med sommerfugl fra urne nederst. Innskrift: «Her hviler Pastor Truls Stranger residerende capellan til Lier, hvortil han blev kaldet 1780, fød 24. Juni 1741, død 12. September 1807, efterladende sig Hustru og 4 Børn. Fred med dit Støv! Velsignet dit Minde.» Mål 164 x 84 cm.

Ved gravkapellet ligger krigsgraver for 10 engelske flygere som ble skutt ned over Sylling 9. april 1940.

==Kilder==
=====Utrykte kild er=====
# ''Statsarkivet.'' Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1623/25, 1629, 1673, 1681, bilag til regnsk. 1670—81. besikt. 1682, besikt. 1688. invl. 1685/89 og ca. 1690, regnsk. 1690, 1691, 1693, 1695—96, 1699, besikt. 1700, 1706, 1708, invl. 1710, regnsk. 1710,1716,1737, Kirkestol nr. 112, — B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnsk. 1630 — 1632,1681, Kra Stiftsdir. pk. 25 (2.1.1739), pk. 28. (Skrivelser 30.8.1808, 16.10.1809, 12.12.1809) Danske Kans. Skap 14 pk. III A (1651).Visitasberetn.prot. l. (1819, 1821), prot. 2 (1827).
# ''Diverse.'' MS. 1056 VI. (UB, Oslo).
===Trykte kilder===
# RB s. 100, 552 «Syllingdals kirkia. Sancte Margarete et Haluardi dedicacio». 10 april.
# JNV s. 3 «Syllinge kirke». Anneks til Frogner.
# Povel Huitfeldts stiftsbok (1575) «Silling Kirche Annex til Fronne.»
# J. Essendrop, Physisk oeconomisk Beskrivelse over Lier Præstegield. Kbh. 1761,2. 205—06.
# Jens Kraft, Topographisk — Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, Chra. 1820—35. II s. 454.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger.'' Chra. 1862—66, s. 165.
# Harry Fett, ''Norges Kirker i Middelalderen,'' Chra. 1909, s. 13, s. 117.
# Frogner kirke gjennom 250 år, Oslo 1944.
# Lier menighetsblad februar 1952.
# ''Morgenposten'' 13. febr. 1962.
# ''Drammens Tidende'' 8. februar 1952, 15. juli 1952.
# ''Aftenposten'' 29.1.1952.
# Charles Østbye «Sylling kirke», ''Program for Lierdagen'' 26.7.1955.
# ''Liers historie,'' bd. V-VI'', ''Drammen 1962—69.
# Sigrid Christie, ''Den lutherske ikonografi, ''Oslo 1973,11 s. 108—110,129.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Sylling kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Sylling kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Sylling kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Sylling kirke Tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Sylling kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Sylling kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fra vest
Fil:Sylling kirke Vindu 1.jpg|Glassmaleri
Fil:Sylling kirke Vindu 2.jpg|Glassmaleri
Fil:Sylling kirke Vindu 3.jpg|Glassmaleri
Fil:Sylling kirke Vindu 4.jpg|Glassmaleri
Fil:Sylling kirke Alterbildet høyre.jpg|Glassmaleri
Fil:Sylling kirke Alterbildet midtre.jpg|Glassmaleri
Fil:Sylling kirke Alterbildet venstre.jpg|Glassmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Sylling kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont
Fil:Sylling kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestol
Fil:Sylling kirke Orgelet 1.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Sylling sokn]]
[[Kategori:Sylling prestegjeld]]
[[Kategori:Lier]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Lier kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Svene kirke

2025-08-27T11:24:52Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
Svene var eget sogn en tid i middelalderen. Sognet omtales 1328 og 1358 (DN VI 131, DN I 357) og kirken nevnes 1434 (DN VIII 292). I 1595 omtales Svene som anneks til Flesberg av biskop Jens Nilssøn. Han meddeler at kirken «er gamel oc holdis endnu ved lige». Kirkeregnskapene omtaler den som en nokså forfallen stavkirke. Utbyggingen av grubedriften i bygden førte til at kirken ble for liten for den voksende menighet. I 1664 meddeler sognepresten: «Annex Kirchen helder til den ene side og med Stylter opstøet, vil af grunden igien Repareris, Sampt med Spon og Tierebredning hielpes. Noget trang inden udi, vil it Polpstur derudi giøris». I 1738 sørget sogneprest Berthelsen for at det ble bygget ny kirke, en laftet korskirke som ble kalt «Hellig Tree Eenigheds Kirke».

Kirken ligger på en flate på østsiden av Numedalslågen og vest for veien og jernbanen gjennom dalen. På den andre siden av elven ligger gården Svenesund, på hvis grunn kirken er reist. Veien gikk tidligere langs nordsiden av kirkegården frem til elven, hvor det ble bygget bro 1875. Broen ble tatt av flommen 1916. Kirkegården omgis av store kantsatte stenheller. Til disse er det festet jernringer for tjoring av hester. Kirkegården har overbygget port i vest. Et materialhus nevnes 1700. Kirkens gamle benhus ble overlatt til Lågdalsmuseet 1939, da nytt uthus ble bygget på benhusets tomt.

===Stavkirken===
Det kjennes ingen avbildninger eller beskrivelser av stavkirken. Av kirkeregnskapenes spredte opplysninger går det frem at den hadde skip og kor som to adskilte bygningsledd. At det dreier seg om en stavkirke med sviller og staver fremgår av reparasjonen 1712, da grunnmuren ble utbedret «under 2de sviller og en stolpe». Svillene synes delvis å være blitt fornyet 1721, da det ble anskaffet «l tylt lang tømmer til sviller... 3 sviller at tælge ...». Det ble anskaffet hengelås til sanghusdøren 1730, og man må anta at koret har hatt sydportal og skipet vestportal. Vinduer omtales, men deres antall og form nevnes ikke. 1 1712 ble svalenes gulv og vegger reparert med bord. Det er uklart om det dreier seg om svalganger som har omgitt hele stavkirken eller bislag foran portalene. I 1732 nevnes det som en mangel at kirken ikke har sakristi. Tårnet med sine to klokker, som omtales 1577, var antagelig en takrytter på skipets møne. Den ble reparert eller ombygget 1642 og fikk spir.

''Smijern'' fra kirken er overført til den nye kirkens vestdør (s.d.).

====Interiør====
Om interiøret berettes det i 1644 at den var trang og at det trengtes et pulpitur (Flatin, s. 64). Flatin skriver videre om kirken at «innani var ho fint maala og dekorera med rosur og bilæte paa veggir og himling». Denne opplysning har muligens sammenheng med at Nils Hansen Bragernæs ble utbetalt 24 rd 3 ort og 12 sk. for å ha staffert «den nederste del i kirken» i 1700. Disse dekorasjoner kan ha vært av samme type som de bevarte i Lyngdal kirke. Det ser imidlertid ikke ut til at materialer med noen av disse dekorasjonene er bevart.

===Kirken fra 1738===
====Bygningen====
Den nye kirken ble oppført som laftet korskirke med samme planskjema og tilnærmet samme størrelse som hovedkirken i Flesberg og annekskirken i Lyngdal, som ble ombygget på samme tid. De fire korsarmene og midtrommet utgjør kvadrater med side 5,5—6 m. Østre og vestre korsarm og midtrommet er halvannet omfar høyere enn tverrarmene.

Åpningen fra midtrommet til korsarmene overdekkes av firhugne dragere, som spenner fritt fra hjørne til hjørne. Dragerne bærer laftede veggtriangler som danner opplegg for takåsene. Tvers over østre og vestre arm og midtrommet spenner nord-sydgående loftsbjelker. Nordre og søndre korsarm har tilsvarende øst-vestgående bjelker halvannet omfar lavere. Over midtrommet er reist en takrytter med høy hjelm. Østre korsarm er innredet til kor med lavt korskille mot midtrommet Et sakristi med samme lengde som koret er oppført inntil dettes nordside. Foran portalen i vestre og søndre korsarms gavlvegg er reist et åpent bislag. Koret har dør til sakristiet og sydportal overdekket med knektbåret pulttak, ett sydvindu og to østvinduer. Nordre korsarm har vindu mot nord og vest. Søndre og vestre korsarm har hver en portal i gavlveggen, ett vindu over portalen og et lavtsittende og et høytsittende vindu i hver av sideveggene.

====Vegger====
Kirkens tømmervegger hviler på grunnmur av bruddsten som er pusset utvendig. Veggene er laftet opp av rundtømmer som delvis er planteljet innvendig. Laftehodene har sekskantet tverrsnitt og smalner av mot enden. Det er oppstått råte i de innspringende hjørner mellom korsarmene, hvor det er satt opp støtter under endene av nordre og søndre drager og lagt inn en avlastningsbjelke på deres innside. Dessuten er korets sydvegg avstivet med en strekkfisk. Både stolper og strekkfisk har fasede kanter som tyder på at reparasjonen er utført i annen del av 1800-årene, muligens i 1870-årene. Veggene ble bordkledd utvendig 1777 og malt med oljefarve året etter. I 1874 ble det anskaffet «10 Tylter Tømmer til Kirkens Bordklædning», året etter ble en snekker betalt for arbeidet, og to år senere ble gamle materialer solgt og malervarer anskaffet. Kirken har nå stående hvitmalt listpanel med karnissprofil på listen. Profilet kan tyde på at kledningen er fra 1777, men noe må ant. være hundre år yngre.

====Portaler====
Alle portaler har beholdt sin opprinnelige rektangulære form, de har profilerte gerikter og utsmidde gangjern og beslag. Nå er dørene utadslående, men opprinnelig har de ant. slått inn. Skipets vestportal har en plankedør med 3 4,5 cm tykke planker holdt sammen med to profilerte, innstemte labanker på innsiden. Døren synes å være opprinnelig, men geriktene har sen 1800-talls profilering. Utsiden av døren har to gangjern og en dørring med tilhørende beslag fra middelalderen, et opprinnelig nøkkelskilt og nyere klinke med skilt av messing. Skipets sydportal har dør og gerikter av samme type som vestportalen og er utstyrt med to gangjern, dørring med beslag, opprinnelig nøkkelskilt og ny klinke og lås av messing. Døren fra kor til sakristi er en enfyllingsdør med gangjern og sneppert. Både dør og gerikter og jernbeslag er opprinnelig. Korets sydportal har dør, gerikter og gangjern av samme type som sakristidøren, men korets syddør er kledd innvendig med stående planker og senere med liggende staffpanel. Utvendig overdekkes portalene av et skråtak båret av knekter ut fra veggen. Knekter og sperrer har karnissprofil og kan være opprinnelige. Foran portalen er en murt trapp. I 1765 ble det laget «en Trap uden for sanghuusdøren af nye, samt et behørig udskud over same Trap da begge dele vare forraadnede».

====Vinduene====
Vinduene er små og rektangulære og har midtpost med småruter. I søndre og vestre korsarm, hvor det er gallerier, gir et lavtsittende vindu i hver sidevegg lys under galleriene. Disse vinduers omramning har staffprofil, mens de øvrige vindusomramninger har karnissprofil og ant. er fra 1700-årene. Søndre tverrarm fikk sitt galleri 1798, og i den anledning ble det laget «4 nye winduer i kirken». Veggene har ingen steder merker etter at vindusåpningene er forandret og vinduene med karnissprofil kan være opprinnelige, men sprossedelingen er forandret. I 1979 fikk alle vinduer småruter etter mønster av sakristiets østvindu. Tidligere hadde alle de øvrige vinduer grinder som var delt i 3 ruter av to vannrette sprosser.

====Tak====
Kirken har åstak. Åsene består av barket rundtømmer som er laftet inn i gavlveggene og de 4 tømmervegger over åpningene fra midtrommet til korsarmene. Åstaket bærer et bordtak av over- og underliggere. Alle tak har tegltekking på lekter. I 1824 ble det pekt på at takene var råtne på visse steder og at bjelkene tok skade, og 4 år etter ble det gjennomført en takreparasjon. Takene var tekket med spon, og de ble tjærebredd så sent som 1849. I 1888 ble det betalt for «Kjørsel af Tagsten», og dette tyder på at spontekkingen ble skiftet ut med teglsten på den tid. Vestre korsarms vestgavl bærer et spir med en hane.

Takrytter. Takrytteren sitter over krysset for de fire korsarmers sadeltak. Den opprinnelige takrytter må være bygget samtidig med kirken, for spiret bærer en fløy med årstallet 1737, men denne takrytter ble skadet ved lynnedslag ca. 30 år senere. I 1769 ble det betalt «... for at Tække over Taarnet da Lynild havde Indslaaet... Til Kirkens Taarn at opbygge er efter den nøieste accord betalt Sjul Grøslie og Kjøstolv Gjellerud 45rd ... Den kongelige Bygmester paa Kongsberg for at ordinere Tilsee og beobagte Taarnbygningen 10rd ...». Denne takrytter står fremdeles; den har 4-kantet underdel og høy, 8-kantet hjelm. Hjelmen bæres av en mast som hviler på en rundtømmerstokk som er lagt opp i tømmerveggene over åpningene inn til de fire korsarmer. Underbygget består av 4 hjørnestolper og 4 mellomstolper som også hviler på stokker lagt opp i de samme tømmerveggene. Stolpene i underbygget er innbyrdes avstivet med skråstrevere og losholt og bærer kledning av bredt listpanel av samme sort som kirkeveggene fikk 1777. Under hjelmen avsluttes veggpanelet mot en gesimslist med kraftig profil. Veggene i underbygget avsluttes oventil med en bjelkekrans som danner opplegg for klokkestolen og sperrene i hjelmens andre firkantede del. Sperrenes øvre ender hviler på en mindre bjelkekrans ca. 1,20 m høyere oppe, og på denne står de 8 gratsperrene som bærer hjelmens øvre 8-kantede del. Hjelmen er nå tekket med sinkplater.

====Bislagene====
Bislagene foran vestre korsarms vestportal og søndre korsarms sydportal er helt like og er antagelig oppført samtidig med kirken. De har vegger av stavverk med 4-hugne, fasede hjørnestaver som er kløftet over svillene og bærer stavlegjene i kløft. Veggplankene er tappet opp i stavlegjenes not og hviler på de 4-hugne svillene, hvor de holdes på plass av profilerte lister. Sideveggene har stående, profilerte lister som kirkeveggenes kledning. Gavlveggene har åpning uten dør flankert av fasede stolper som er tappet opp i stavlegjen og ned i svillen. Veggpartiene på hver side av åpningen er delt i 3 felter av to vannrette bjelker. Nedre felt har tett plankekledning, midtfeltet planker med utsveifede kanter og øvre felt en utsveifet baluster. Himlingen har listpanel med karnissprofil. Sadeltakene er tekket med tegl.

====Sakristi====
Sakristiet er oppført samtidig med kirken, og tømmerveggene er laftet sammen med kirkens vegger. Det er overdekket med tegltekket pulttak som går ut fra korets nordvegg litt under korets takskjegg. Veggene har samme utvendige kledning som kirken. I nordveggen ble det satt inn dør 1958. Østveggen har vindu med midtpost og 2x4 ruter i hver grind.

====Himlingen====
Himlingen i kirken er lagt over loftsbjelkene, som har profil langs undersiden. Tverrarmenes himling ligger halvannet omfar lavere enn i kirken forøvrig.

====Gulv====
Gulvene i kirken består av brede planker som hviler på bjelkelag. Korgulvet er hevet ett trinn over kirkens øvrige gulv. Benkevangene er tappet ned i benkestokker som ligger på plankegulvet på hver side av midtgangen.

====Smijern====
Skipets vestportal har dørring og gangjern fra middelalderen. Ringen har dyrehoder mot festet og et profilert tverrbånd på motstående side. Festeplaten har 4 innsvungne sider med to symmetriske bøyler fra hvert hjørne. Fra hver side går det ut en gren som deler seg i to symmetriske bøyler. 3 av naglene har 4-kantet hode med korsblomstmotiv. Disse er ant. middelalderske. De øvrige nagler er runde og ant. fra den nåværende kirkes oppførelse. Gangjernene har fordypet rill etter midten og er utsmidd med rett midtgren og 4 bladgrener, to på hver side, to bøyer bakover og to går fremover. Ved grenroten på det øvre jern sitter et rundt ledd, mens det tilsvarende ledd på det nedre jern er 4-sidet. Døren har også hjerteformet nøkkelskilt, ant. fra 1700-årene, men låsen som har hørt til er fjernet

Skipets sydportal har dørring, festeplate samt gangjern. Ringen er av lignende type som vestportalens men dyrehodene mer stilisert. Festeplaten er rund, rosettformet med akantus i symmetrisk komposisjon. Gangjernene har to tilbakebøyde blader ytterst og er utsmidd i lansett med tvunnet skaft. Nøkkelskiltet er hjerteformet med løkformet topp.

''Dørlås'', ant. fra 1700-årene. Lang kasse som ender hjerteformet og har 6 (opprinnelig 7) 3-flikete, bladformede festebeslag. L. 38 cm, br. 16,5

===Interiør===
Koret er innredet med døpefont i nordvestre hjørne, prekestol i krysset på sydsiden, med oppgang langs korets sydvegg. Klokkerbenk ved siden av prekestoloppgangen. I korets nordøstre og sydøstre hjørne er det spor etter innelukket stol. Vestre korsarm har galleri med orgel og innelukkede stoler. Søndre korsarm har galleri langs svdveggen og en innelukket stol «lensmannsstolen», på vestveggen.

====Farver====
Kirken ble staffert av Anders Bentzen 1749. Om dette arbeid er berettet på en malt tavle som henger i koret: «4 mose Bog Cap: 24de Vers 5te Hvor behagelig ere dine pauluner, Jacob, Ja dine boliger, Israel! — Guds Huus Til Siirat og prydelse Er denne Kirke ved Svenne Almues godædighed, Som dens eyre og Sogne Præstens for anstaltning i aaret 1748, prydet med den for øyene seende maling des for uden er Alter Tavlen, skilleriet untagen, bekostet af ermeldte Almue, malerarbeydet Kom til fuld Kommenhed i Aaret 1749 i Debr: Anders Bentzen». Man vet ikke lenger hvordan disse dekorasjoner har sett ut. I følge kirkestolen var kirken dekorert «over alt, paa Wægger, Himling og Stole med viidere» av Anders Bentzen. Prøveavdekninger som er foretatt viser at kirken har vært malt innvendig 3 ganger. Det eldste farvelag som er dypblått, ligger rett på tømmerveggen. Ant. er det dette som skriver seg fra 1749. Himlingen har hatt mørkeblå bjelker med røde staffer og himlingsbordene har vært elfenbenshvite med rødgule stjerner. Senere er veggene overmalt med lysere blått og til sist, i 1930-årene, med sterkt «kjøkkenblått», kombinert med sterkt rødt brystningsfelt. Himlingen med bjelkene ble malt gråhvit men stjernene ble beholdt. Ved oppmalingen i 1981 gikk man over til de opprinnelige farvene.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alter====
Alter, furu, på forsiden to fyllinger i enkelt profilert ramverk. Skapdør på baksiden. Alteret er trukket med rød plysj.

====Altertavle====
Nattverden, malt på lerret 1696 av Niels Bragernes. Kopi av alterbildet i Lyngdal, som bygger på kobberstikk av Magdalena de Passe. Jesus har gråblå kjortel, rosa kappe, Johannes gul kjortel, rød kappe. Judas i forgrunnen rødt hår, grønn kjortel, rød kappe, apostel i forgrunnen til venstre gulbrun kjortel. Innskrift: «Der timen var Kommen satte Jesus sig ned oc de Tolv Apostle med Hannem. Oc Hand sagde til dem mig haver Hiertelig forlenget att æde dette Paaske-Lam med Eder Førend Jeg Liider Luc XXII. Gud til ære Hands Huuses Helligdom till Zirat er denne Altar-Tavle Effter Sogne Præstens Hr Claus Hintz anordning Paa Svænne Kierckes Bekostning Opsatt dend 20 Decembris 1696 oc Stafferet af N. H. Bragernes.» Portalformet ramme fra 1748, iflg. Hauglid skåret av Iver Øvstrud. For snekker- og bilthuggerarbeidet ble betalt 30rd. Tavlen ble hentet fra Kongsberg. Søyler med glatt skaft, profilert base og kapitel med volutter som bøyer innover. I sviklene over storfeltet flatskårne engler med fiskekropp. Lav, buet, gjennombrutt gavl med krusifiks i det åpne midtfeltet samt akantusmotiver. Smale, gjennombrutte akantusvinger med blomst og liten drueklase i midtfeltet og volutt nederst.

Malt av Anders Bentzen 1748. Farver: dodenkop ramme med friskt rødt bak søylene. Marmorerte søyleskaft. Profiler og vinger forgylt. Predellaen brunsort med gråhvit innskrift (et latinsk vers skrevet med heksameter, pentameter og elegisk distichon): «Effigiem Christi qvi transis pronus honora, Non tamen effigiem, Sed qvem designat adora Esse Deum ratione Caret, Qvi contulit esse Materiale Lapis effigiale manus. Non Deus est, nec homo præsens qvam cernis imago, Sed Deus est et homo Qvem Sacra imago notat. Symb: Christus Tulissima Petra Caspar Tobias Prosch Loci Pastor indig.» Oversatt av professor dr.philos. Hallvard Magerøy: «Du som går forbi, bøy deg i Ærefrykt for Kristi bilde, men tilbe likevel ikke bildet, men den som det betegner. Den mangler forstand som sammenligner det med å være Gud. Av materiale er det sten, et bilde [laget] av hender. Det er ikke Gud, heller ikke menneske, det bildet som du ser her. Men det er Gud og menneske, det som det hellige bildet betegner — Kristus den sikreste klippe. Tobias Prosch innfødt prest på stedet.» På altertavlens bakside står skrevet med blyant: «Jonas Andreas Ridsting 1761».

Kneleskammel. Profilerte bord på forsiden. Sammenslått av smidde spiker. Svakt skrånende overside. Malt brunrød. Høyde på baksiden 21,5 cm, på forsiden 18,5 cm. Lengde 47 cm, bredde 20 cm.

====Alterring====
Alterring, 3-sidet med dreiede balustre. Lukning på nordsiden samt på hver side mot østveggen. Opprinnelig har det vært lukning på forsiden. Håndbrett med karnissprofil. Hylle for særkalker. Farver: gråhvite balustre med marmorering i blått.

====Døpefont====
Døpefont, 8-sidet, kasseformet kum og fot med profilert belistning. Kummen har dekkplate med hull for dåpsfat og sveifede hengeplater langs sidene. Dreiet, balusterformet skaft. Farver: gråblå marmorering, staffering i rødt og gull, røde hengeplater. H. 93 cm, diam. 57 cm.

Dåpshus (?). Deler av en balustrade som har gått i vinkel, kan muligens ha tilhørt avlukke for døpefonten (se nedenfor, under Diverse).

====Døpefonthimling====
Døpefonthimling, 8-kantet med sveifede hengende og stående plater langs kanten. Traktformet bekroning med kule på toppen. På undersiden 8-kantet innfôring med dreiet propp under midten. Farver: gråhvite sidestykker, gråhvit underside, forgylte propper og lister. Rødbrune ornamentplater. Brun bekroning. Diam. 118 cm.

====Korskille====
Kirkens nåværende korskille, som er fra 1800-årene, er formet som lav skranke med fyllinger i ramverk og over denne et lavt balusterrekkverk med kronlist. Mot midtgangen står 4-kantede meglere med smal, høy fylling på de 3 fri sider. Farver: skranken bondeblå, fyllingene mot koret gråhvite med rødgule ramverksprofiler, marmorerte balustre, dodenkop list. Meglerne bondeblå med gråhvite fyllinger og røde ramverksprofiler. Dekkplaten i dodenkop. Korskillet erstattet et eldre, høyere korskille som det er spor etter i korets vegger ved krysset og i en stolpe på nordsiden av prekestolen. Sporene viser at korskillet har hatt bjelker i høyde ca. 1,35—1,45 m og ca. 2,15—2,40 m over gulvnivå. 4 dreiede balustre på loftet kan tenkes å ha tilhørt korskillet De er av samme type som balustrene fra det gamle korskillet i Flesberg, med 4 profilerte tverrbånd og kraftig innsnevring ved hode og fot H. ca. 80 cm.

Det gamle korskillet kan således tenkes å ha bestått av brystning, ca. 1,45 m høy med balusterrekke, ca. 80 cm høy, og en kronlist Samlet høyde har trolig vært ca. 2,40 m.

På loftet er også bevart et postament med profilert kule (vase?) på toppen og fotstykke dannet av to svungne bord. Farver: bondeblått ramverk med rødt profil, gråhvit fylling, forgylt vase. H. 120 cm. Muligens kan også dette ha hørt sammen med korskillet.

====Prekestol====
Prekestol, snekkerarbeid, renessanse. 4 fag, hvert fag inndelt i to fyllinger, den øvre tilnærmet kvadratisk og prydet til dels med bosser, til dels med profilerte pilastre, den nedre høy og smal og prydet med pilastre øverst og pilasterbåret bueslag i nedre del. Profilert kronlist og fotlist. På fotlisten rester av en rad med bosser. Snekkerdetaljene er til dels borte. Umalt. H. 104 cm. Hvert fag er 36 cm bredt

Prekestol, snekkerarbeid, barokk-type. 6 fag, hvert fag inndelt i storfelt og øvre og nedre smalfelt På hjørnene søyler mellom storfeltene, bosser mellom de øvre smalfelter og profilert konsoll mellom de nedre smalfelter. Traktformet bunn, dreiet, balusterformet bæresøyle på 6-sidet kasse. Farver: fyllinger i dodenkop med staffer i gull og dodenkop. Søyler marmorert i dodenkop og blått Konsoller og listverk i rødt. På foten treimitasjonsmaling, kassen umalt. Oppgangen bondeblå med gråhvite fyllinger og rødgul staff. Karm og lesepult er trukket med rød plysj med gullfrynser.

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, snekkerarbeid, samme type som døpefonthimlingen, men uten den traktformede bekroning. Diam. 141,5 cm. På undersiden due, 1,27 cm, br. 47 cm, ant. skåret av Øvstrud. Farver som på døpefonthimlingen.

====Benker====
Benker, festet i sviller mot midtgangene. I veggene gjenstår merker etter eldre benkeanordning, med tettere benkeplassering. I søndre og nordre tverrarm er det nå 7 benker på hver side, mot tidligere 8. I søndre tverrarm er en benk sløyfet av hensyn til galleritrappen. I vestre tverrarm er det 7 benker på nordsiden mens sydsiden har en benk mindre av hensyn til galleritrappen. Opprinnelig har det også vært 7 benker her. Videre er det 3 benker på hver side mot krysset. Øst for krysset er det 3 benker på nordsiden og to på sydsiden, hvor en benk er sløyfet ved prekestolen. Benkene har opprinnelig hatt rettere rygger og ryggfyllingene viser at det har vært foretatt en rekke forandringer med dem. Benkevangene er ensartet utformet, rektangulære med topplist. Svillene er fornyet. Benkene fikk eketresmaling i 1864 men er avdekket og oppmalt i overensstemmelse med eldre farver: bondeblått med rød kant øverst. Vangene har rød bladkrans hvori gårdsnavn er malt med sort på hvit bunn. På vangene ved midtgangen leses følgende navn fra øst på sydsiden: «For fremmede som Officerer og Anden øfrighed», «Tvætten Rindem», Stefnning N0 Toen Gaaraas N°», «Skartom Fiøse Stefnning S», «Faas Uland Sø Gaasom», «Havalsrud Sø Lofthuus Qvæen», «Moen Sø Traalsaas Strand», «Linboe Havalsrud no Grønboe», «Ellingsbr Tollemb Taaske» (her leses [San] bech under det midterste navn), «Lien, nedre Sanbech Lien, østre, «Glæden Straalsun». Nederst leses under hvitmaling: «Engen».

Benkene på nordsiden av midtgangen har følgende navn fra øst: «Gaaraas no sø part», ovenfor dette navn leses overmalt: «Wam øs» samt «Funderud» (opprinnelig sto det på dette sted en benk uten navn, reservert for prestefruen). Videre følger «Uland n Jondallen Aas nørdre Wam øvre», «Tvætten Rindem», «Stefnning no Toen Gaaraas nø», «Skartom Fiøse Stefnning s», «Faas Gaasom Uland sø», «Havalsrud Sø En[gen] Gaard Qvæen», «Moen Sø Traalsaas Strand», «Linboe Havalsrud nø Grønboe», «Ellingsbr. Tollemb Taaske», «Lien ned. Sanbech Lien østre», «Glæden Straalsun» (samt overmalt: «Engen»), «Surtten Kopangen no Kopangen me». Benkene i søndre tverrarm har følgende navn på østsiden: «Rafnaas Rafnaas Docken», «Kopangen ... ...», «Waatvæt, Rudstannø, Rudstans, Grette ne Svartmoen» (og overmalt: «M ...») «Aslagsrud Gadar s Aarud», «Huus Mæn Herebro Brecke og alle Vedkomende». Benkene på vestsiden har følgende navn: «Dyreboe, Gaardaas Sø Rambert Sø», «Teygen Biørshofden Wam ne», «Garder me Faas ved stenning», (overmalt øverst: «F. as No S ...»), «Ranvig Lampelan Fløtager», «Aas sø Qvæen sø Gardar no», «Engen Ve Gboe Skusvigen Gutterud», «Saugen i Jondallen Samt de andre Jondalske Huusmæn.»

Benkene i nordre tverrarm har følgende navn på østsiden: «Rafnaas Rafnaas Docken», «Kopanen S0 Moen N0r Grette østre» samt et uleselig navn, videre: «Teygen Biørshofden Wamne», «Uland nø Jondallen Aas nørdre Wam øv», «Waatvet Rudstan nø Rudstans», «Grettene Svartmoen» (samt et overmalt), «Huus Man Here bro Brecke og alle ved Komĕnde».

Benkene på vestsiden av nordre tverrarm har følgende navn: «Dyreboe Gaardaas Sø Ramberg Sø», «Aslaxrud Gardar Sø Aarud», «Aas N° S = P =» (under disse bokstaver skimtes eldre navn, skrevet med mindre skrift) «Gardar me, Faas ved stevning», «Ranvig Lampeland Fløtager», «Aas sø Qvæen sø Gardar nø», «Engen Ve Gr boe Skudsvigen Gutterud», «Saugen i Jondalen samt de andre Jondalske Huusmen».

''Klokkerbenken'' består av brystning mot koret (midtgangen) og sete langs prekestoloppgangen. Brystningens fylling er gråhvit med bondeblått ramverk og rødgult profil på hver side. Benken som tidligere sto i korets s.ø. hjørne var 165 cm lang, etter merkene i veggen å dømme. Benken i korets n.ø. hjørne var 242 cm lang.

Benk hensatt på galleriet, karnissprofilerte vanger og profilert sarg. Vangene har nederst på baksiden utspart, rektangulært felt, som viser at benken har stått mot en svill. Overmalt med rødt. Rester av eldre akantusdekor med sortkonturerte ranker, ant. utført av Anders Bentsen. L. 119,5 cm. H. 73 cm. Setebredde 35 cm.

Fylling fra benkedør, umalt, 75 X 33 cm. Oppbevares på loftet. — Dør fra innelukket stol. I øvre del vindusgrind med to horisontale og to vertikale sprosser. I nedre del fylling i profilert ramverk. Utsmidd nøkkelhullbeslag. Røde vindussprosser, marmorert fylling, blått ramverk. Umalt bakside. 140 X 54 cm. Sprosseverket 41 X 34 cm. Har ant. tilhørt en av stolene i koret. Oppbevares på loftet.

4 vindusgrinder, hver med 3 horisontale og 3 vertikale sprosser, mål 61 X 50 cm, samt to blåmalte brett med hull for sprossene. Hullene viser at grindene har ligget med den brede siden horisontalt. 3 grinder med to mellomliggende brett utgjør ialt ca. 196 cm. Muligens har disse grinder tilhørt stolen i korets n.ø. hjørne. Oppbevares på loftet.

''Skriftestol''. Prestens lenestol gjenstår i sakristiet, se møbler, men knefall og rekkverk som sees på eldre fotografi, ble tatt ut omkring 1960 og henlagt på uthusloftet. Rekkverket var 3-sidet med dreiede balustre av samme type som i alterringen. Farve: grå marmorert. Mål, kortside 158 cm, balusterhøyde 50 cm, håndbrett 6 cm høyt, 12 cm bredt.

====Galleri====
Sydgalleriet ble oppført 1798. Det har oppgang i sydøstre hjørne og hviler på dragere lagt opp i veggen. Den forreste drager understøttes av to dreiede, profilerte søyler. Brystningen består av tettstilte, flate bord med smale, utsveifede åpninger. På begge sider ved midtgangen og ytterst på hver side sitter en kraftig, dreiet søyle. Det er innredet med benker på to reposer, 3 på østsiden og 4 på vestsiden. Opprinnelig hadde det vært 3 benker på hver side (iflg. kirkestolen). Vestgalleriet ble utvidet til den nåværende størrelse i forbindelse med at kirken fikk orgel i 1797. Benkene har rette rygger med enkle fyllinger i uprofilert ramverk. På benkelisten mot vest er innskåret: «O Wam 1864». Galleriets dragere er lagt opp i veggen. De to forreste dragere ligger lavere enn de tre bakerste og har et enklere profil. Spor etter bjelker for den eldste brystning sees i veggen over den østre av de tre eldste dragerne. Videre er det spor etter to benkerygger i veggen. Galleriet understøttes av 4 søyler ved midtgangen. Søylene er av samme type som sydgalleriets søyler.

Brystningen som går inn mot pulpiturene ved nord- og sydveggen, tilsvarer sydgalleriets brystning men mangler midtfeltet. Orgelet er avlukket ved tremmevegg mot vest. Pulpiturene på vestgalleriet og ved vestveggen i søndre tverrarm har ensartet utforming og ser ut til å være oppført samtidig, ant. 1798. Alle har brystning med fyllinger i ramverk, 3 på langsiden og en på kortsiden. De er overbygget med gesims båret av flate bord som danner glugger i korrespondanse med fyllingene i brystningen. Pulpituret i søndre tverrarm er tilgjengelig fra sydgalleriet. Døren har sprosseverk i øvre del og utsmidde beslag. Nordre pulpitur på vestgalleriet har likeledes dør med sprosseverk, mens døren til søndre pulpitur har åpent spileverk i øvre del.

====Orgel====
Orgel gitt av sølvverksarbeidere og satt opp i kirken 1797. Omfattende reparert og endret i slutten av 1800-årene og senere. Restaurert av Ernst Junker i 1976 og gitt denne disposisjon: Gedakt 8', Principal 4', Fløyte 4', Oktav 2', Siffløyte''','' Mikstur 3 fag, Dulcian 8'. Den opprinnelige vindlade var frest ut i massivt tre og således meget følsom for klimaforandringer. Denne, samt registermekanikken og deler av pipeverket måtte fornyes. De gamle kilebelgene ble funnet på kirkens loft, reparert og på ny innsatt i orgelet. Ved den etterfølgende restaurering av bemalingen fant man de opprinnelige registernavn. Farver: orgelkassen har opprinnelig vært rødbrun. Senere overmalt med eketresmaling. Prospektet har ikke-lydende, forsølvede trepiper. Lavt brutt gavl hvori et kors samt vinger med utskåret, gjennombrutt rokokkoornamentikk. Vingene måler 140 X 34 cm.

====Skulptur====
Krusifiks†. Korsarm fra middelalderen funnet 1965. (Oppmålt.)

====Rituelle kar====

«Enn Kalk och Disk aff thinn»† (1575). Kalk og disk av sølv (1700) omstøpt 1742 med tillegg av sølv, bekostet av Hellick Sevadsøn Rafnaas. — Kalk, sølv, kupa forgylt innvendig, kanten forgylt utvendig. Nodus med tunget mønster på over- og underside, 6 knopper hvorpå gravert IEHSVS. 6-bladet fot med vulst. Stpl. IS (Jacob Smidt), gravert 1742. Støpt krusifiks. På undersiden gravert «wei 37 lod ½q den gamle Kalk W. 14 lod 2q». H. 22,2 cm. Kupa diam. 15 cm. Ny løs sølvkrans stpl. Marthinsen, Tønsberg. — Disk, sølv. Gravert hjulkors og årstall 1742. Stpl. som kalken. Diam. 14,7 cm. — 31 særkalker, sølv, stpl. Marthinsen, Tønsberg. — Tinntallerken† til alterbrød gitt av sgpr. Claus Hints 1692 (invl 1700).

«En høy brød-ask af Blick»† (invl. 1700). - Oblateske, sort porselen med gullkors på lokket. Merket Bing & Grøndahl.

«Een sognebud-flaske aff Thinn. Een dito aff glas, er utbrugelig»† (invl. 1700). — Vinkanne, «Rebekkakrukke», sort med gullkors på korpus.

Dåpsfat, messing, ant. identisk med fatet som nevnes i invl. 1700. Diam. 27,4 cm. H. 7,5 cm. — Tinnfat, diam. 36,8 cm. H. 4,9 cm. 4 utydelige stpl. på baksiden. Ant. identisk med tinnfatet som ble gitt av Syver Hellicksøn Grøslie 1738. — Tinnkjele til dåpsvann. Korpus diam. ca. 18 cm. H. med tut 11,5 cm. Ant. identisk med kjelen som ble gitt av sgpr. Berthelsen 1736.

Tinnkanne til dåpsvann. H. 13 cm, l. ca. 23 cm.

====Paramenter====
«Ett ny Radstes Altar-Klæde med Sølffknippels stafferett og Kirkken forærett af Anne Sl. Niels Juuls nu paa Kongsberg Boosiddende Mai (16)95. Nock et nyt Altarklæde af Bay»†(invl. 1700).

Antependium av rød filt med 3 gule stolper av vevet linbånd. Fôr av rødt, glittet stoff med rester av gule silkebånd. Over disse et antependium av rød plysj med 3 vertikale gullbånd.

Alterduk† av lerret, gitt av Søfren Stefning 1742. Nyere alterduker a) Hvit lin med venetiansk broderi (kors og firbladsroser). Utført og forært av Aagot Aas 1926. b) Hvit bomull med frynser av snorer, c) Hvit lin med hvitsøm.

En gammel messehagel† og en messeserk† (invl. 1575). — «Een Ny Mæssehagel med sølfknipplinger bebræmett og Sølfhag ved halsen. Een gammel dito, noget brugt»† (invl. 1700). Messehagel, forært av «2de ærverdige Dannemænd» Ole Thorstensen Surthen og Ole Thorstensen Funnerud 1752. Rød fløyel, bred rett form. På ryggen kors av palmett-mønstret gullbånd med gullknipling i armendene. Tunget gullknipling i stolpe på brystet, rundt halsen og langs kanten. Linfôr. Forstk. 89 X 85 cm. Rygg 110 X 85 cm. — Messehagel, rød fløyel med gullgallon langs kantene og i kors på ryggen.

En gammel messeskjorte† med nye ermer og en ny messeskjorte†, forært av Juul Rafnbiærg (invl. 1700).

====Lysstell====

6 lysestaker av messing nevnes i invl. 1700. Ant. er det 4 av disse som fremdeles er i behold: barokktyper med 8-kantet krave, vridd skaft med lavtsittende 8-kantet krave, fot med 8-kantet plate, a-b) har drevne ornamenter på vulst og kraver. H. 26,5 cm og 26 cm, diam. 25 cm og 21,2 cm. c-d) har gjennombrutte ornamenter på vulst og skaftkrave. H. 32 cm og 28 cm. Diam. 22 cm. To trestaker. Dreiet, forgylt skaft med høy lyspipe. På undersiden malt: «Iver Olsøn Kolsruud givet A 1741». H. uten lyspigg 15 cm, diam. 23 cm.

Lysekrone, messing, 12-armet Kraftig kule med innskrift: «Opretted igien og Bekosted af Bergarbeiderne i Svenne 1788». Skjold hvorpå gravert: «Sogne Præst Hr. Engelharts klokker Ridstings Tid». H. med skjold ca. 69 cm.

Nytt lysstell: Lampetter i messing og mattglass.

Lyseslukker av tre. L. 170 cm, hodet 11 cm.

====Klokker====
To klokker† i tårnet og en håndklokke† (invl. 1575). To klokker, a) Palmettbord med innskrift: «Mig støbte E. Rønning i Christiania 1781. Denne klokken er støbt til stoer klokke til Svenne Anex Kirkke bekostet af Svenne menighed da Hans Glad var Sogne præst». Diam. 62 cm, h. 56 cm. b) Innskrift: «Støbt af Anders Olsen Holte paa Toten 1870. Klokkens klang er Hærrens røst lad dig minde trygge synder naar den alvorsfuld forkynder som din udsæd saa din høst». Diam. 59 cm, h. 52 cm. Klokkene ringes fra kirken.

====Bøker====
Forordnet alterbok. Kbh. 1688. Innskrevet: «Altar Bog Svenne 1697». Det samme står i gull på bokens rygg.

Alterbog. Chra. 1826. Tatt i bruk i Svene 1843.

Salmebøker, a) Trykt Kbh. 1783. Innskrevet: «Ole Dyreboe». b) «Hellik Larsen Anno 1798». c) Landstads salmebok, Bergen 1885. - Postill. Kbh. 1621. Iflg. innskrift forært av sgpr. Claus Jochumssønn Hintz (Hints) 2. pinsedag 1693 «Til Guds æris forfræmelse og hans Børns Saligheds opbyggelse undommens Gudfrygtigheds øvelse ...».

====Nummertavler====
To med sveifet overstykke, sortmalt med hvit skrift: «før Prediken efter Prediken» 76 X 64,5 cm.

====Møbler====
Skrin, middelaldersk, falset i hjørnene og sammenholdt av smale jernbeslag som er utsmidd i rund plate ved naglefestet. Svakt hvelvet lokk, festet med 3 hengsler. Fra hengslene utgår hjerteformede beslag, sammensatt av lansettformede midtblad og svungne grener som ender i lite blad. Forsiden har 3 tilsvarende beslag, men kortsidene har ett. Lokket har tverrgående jernbånd på hver side. Båndene har utsmidd 4-bladsrosett i hver ende og på midten. Enkel låspatent med jernstang som skyves inn i bøyler under lokket. Ny nøkkel. L. 55 cm, br. 19 cm, h. 17 cm. Benyttes nå til nummertall.

Kiste, gjerdet i hjørnene, sammenholdt av beslag. Svakt hvelvet lokk. Beslag på midten og over lokket. Rosemalt og forsynt med navn. «Jøran Herbrans Datter Moen 1859». Gitt til kirken i senere tid. L. 108 cm, h. 68 cm, br. 59 cm.

Lenestol, dreiede armlenstøtter, forben og forbenssprosse. Rygg med høytsittende tverrbrett med fylling. Armlener med svakt krummet over- og underside. Setet består av to brede, skavede bord. Malt i rødbrunt og sort. Har tilhørt skriftestolen inntil denne ble fjernet. H. 111 cm, setebredde foran 88 cm, dybde 59 cm.

====Offerkar====
Almisseblokk, jernbeslått, har sittet festet til veggen. To pengesprekker i lokket. H. 75 cm, lokk 24,5 cm X 14,5 cm.

To almissetavler. a) Bakstykket svunget, utskåret og gjennombrutt i hjerteform. Profilerte sider. Kort dreiet skaft. Lokk mangler. Sortmalt utvendig. L. 27,5 cm. b) Skuff med lite lokk, sidestykkene avskrådd ytterst, bakstykket har to små volutter øverst på hver side. Kort dreiet skaft. L. 37 cm.

====Diverse====
På loftet oppbevares to ''deler av balusterrekkverk''. Det ene danner vinkel, l. 228 cm og 48 cm. Kortsiden er skrått avskåret ytterst. Det andre rekkverk er 95 cm langt og skrått avskåret i en ende. I den motsatte ende har det hengslingsbeslag på fotlist og topplist. Søylene er 83 cm høye og har innbyrdes avstand 21 cm. Begge rekkverk har uregelmessig plasserte naglehull på oversiden. Farver: gråhvite søyler, blå fotlist og topplist, den siste med rød staff. Har muligens tilhørt avlukke for døpefonten.

''Kleberstenskar''. Fragment av kleberstenskar. 4-sidet med svakt utad skrånende kant. Langs utsiden, ca. 2,5 cm under overkant, går et bånd, 1,5 cm bredt og ca. 2,5 cm tykt Karets høyde har vært ca. 20 cm, største tverrmål ca. 50 cm. Tverrsnitt av side ca. 1,5 cm.

To ''volutter'', malt på begge sider med fliket, gråhvit sortkonturert blad på rød bunn. a) H. 15 cm, br. 10,7 cm. b) H. 10 cm, br. 6,5 cm.

''Innskrifttavle'' fra 1749 (tekst se ovenfor, under farveutstyr). Profilert ramme, malt rødlig på innsiden, marmorert gråsort utvendig, 50,2 X 35,5 cm.

''Hatteknagg''. En-armet med geometrisk skurd og en liten knott øverst. Initialer SNS:FAAS. Rødmalt med forgylt knott og tverrbånd. H. 29 cm, br. 9,5 cm.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården omgis av store kantsatte stenheller og har inngang i vest. En av stenhellene har halvt leselig innskrift: «P. STRAN DENESTEPLADE TILHØRER MIG OLE OLSEN OG HVSTRV IAARAAN HELEKSDATER (?) STRAN DENER (?) GET DEV 18 DE IXN ANO 1810».

En rekke av stenhellene har ''Tjoringsringer,'' forsynt med ornament, innskrift eller årstall, a) Hellek Flaatager no 59. b) 1769. c) HOS HWSRUD søndre (dessuten enkel ornamentikk), d-e) A(?) OIST, f-g) Enkelt ornament, h) OTS (omvendt skrevet) AO 1760. T. i) OSS RAMNAAS. j) OSS RAMNAAS. k) Ikke leselig.

''Vestporten'' ble reparert 1930. Råttent treverk ble erstattet med nytt, stenheller ble lagt i bunnen og stolpefundament sementert. Har overbygg med to faste stolper som bærer drager. Denne danner sammen med to knær en flat bue. I stolpene er nedfelt tverrtrær som bærer sadeltak, tekket med tegl. Enkel tregrind.

''Gravsted''† Iflg. et testamente av 7. september 1790 avsettes 25 Rdl. til vedlikehold av klokker Ridstings gravsted. Gravstedet skal kalkes og pyntes hvert år og hvert femtende år skal det gjøres «nyt smukt Træverk, ikke ringere end det, som er». Nærmere opplysninger om gravstedet har man ikke.

====Gravmæler====
Fragment av middelaldersk hjulkors av kleber. Armendene går ut over hjulet, latinsk kors i krysset. Opprinnelig diam. ca. 38 cm.

Støpejernskors med gjennombrutt flamboyant-motiv i armendene. Reist over ektefolkene Gulbrand Kitilsen Dokken, d. 1878 og Marthe Helliksdatter, d. 1880.

Rød granittstøtte med innfelt marmorrelieff («Natten» av Thorvaldsen), har ant. hatt marmorkors på toppen. Reist over Gunhild Olsdtr. Haavalsrud, d. 1881.

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
Vest for kirken stod et ''benhus'' som ble tatt ned og skjenket Lågdalsmuseet 1938—39.

Nytt ''uthus'' med vedskjul m.m. oppført samme sted.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet,'' Oslo. Kra stiftsdir. pk. 25 (1737), pk. 27 (1801).
# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnsk. pk. nr. 2 og 8c (1620—25, 1639). Kirkedepartementet. Visitasberetn. prot. 1(1824), prot. 2 (1827-28, 1831), prot. 4 (1833).
# ''Diverse.'' Kirkevergens regnskap 1642, 1647, 1653—58, dok. 1819, Svene kirkestol påbegynt av Claus Hints (Hintz) 1700, Kallsbok 1860 (sokneprestens arkiv, Flesberg). Ms. 22. juni 1900 (UB, Oslo).
# Opplysninger vedrørende orgelet ved orgelbyggerne Einar Gulbrandsen og Ernst Junker (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# DN VI 131 (1328) «i Svinæfio sokn»,
# DN VIII 292 (sept. 1433—sept. 1434) «ner Suinifua kirkia».
# JNV, s. 7 «Suein kircke».
# Pouel Huitfeldts stiftsbok, s. 235 «Suenning annex».
# N. Nicolaysen, ''Norske Stiftelser,'' Chra 1858 (Klokker Ridstings testamente av 7. sept. 1790 vedr. hans gravsted).
# N. Nicolaysen, ''Norske fornlevninger.'' Kra 1862 — 66, s. 171
# ''Aarsb. 1860,'' s. 29, ''1875,'' s. 226.
# L. Dietrichson, ''De norske stavkirker.'' Kra 1892, s. 501 f.
# Anna Lindhjem, ''Norges orgler og organister.'' Skien 1916.
# Tov Flatin, ''Flesberg,'' I, Kra 1917.
# Roar Hauglid, ''Akantus,'' Oslo 1950.
# Sigrid Christie, ''Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800,'' Oslo 1973,1 s. 43, II s. 92.
=====Oppmålinger=====
# Amund Sinding-Larsen 1964. Oppmålingstegninger, 10 blad.
# Håkon Christie 1964—65. Oppmålingstegninger, detaljer, 20 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Svene kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Svene kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Svene kirke Fasade4.jpg|
Fil:Svene kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Svene kirke tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Svene kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Svene kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Svene kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Svene kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Svene kirke Himlig over koret.jpg|Korhimling
Fil:Svene kirke Skip nord.jpg|Skip nord
Fil:Svene kirke Skip sor.jpg|Skip sør
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Svene kirke Alterbildet.jpg|Alterbildet

Fil:Svene kirke Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Svene kirke Over dopefont.jpg|Døpefonthimling
Fil:Svene kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol med prekestolhimling

Fil:Svene kirke Orgelet 1.jpg|Orgelet
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Svene sokn]]
[[Kategori:Flesberg prestegjeld]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Flesberg kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Flesberg kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Strømsø kirke

2025-08-27T11:23:56Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Kirkebygget og dets utstyr ble bekostet av handelsborgere på Strømsø, som senere holdt den vedlike. Midler til kirkens vedlikehold kom også inn i form av leie av stolestader, pulpiturer og gravsteder i kirken. I 1856 kom man overens om at kommunen skulle ha det økonomiske ansvar for kirken.

Da Jarlsberg grevskap ble opprettet 1678, fikk greven kallsretten til alle grevskapets kirker. Strømsø var en del grevskapet, men kirken var anneks til Bragernes, som ikke tilhørte grevskapet, og ble betjent av en geistlig som samtidig var kapellan hos Bragernes-presten. Det ble derfor bestemt at kallsretten til Strømsø kirke vekselvis skulle tilhøre kongen og greven. I 1728 ga greven denne rett fra seg.

I 1664 hadde innbyggerne på Strømsø søkt kongen om å få reise en kirke på Strømsø, fordi det ofte kunne være vanskelig å komme over elven til Bragernes kirke. I kongens svar av 31. des. samme år gir han tillatelse til at «... Strømsøes bebyggere maa paa egen Bekostning indheigne dend pladtz som fordum paa Strømsøe war til en Kirke affridtzet och Deputerit, eller och anden pladtz om nogen der paa øen Beleiligere findis, som de for det første Kunde brugge til en Kirckegaard och siden saa snart mueligt en Kiercke der paa opbygge efftersom dens formue der paa øen kunde til strecke eller oc, aff huis som andre frjuilligen Dertil aff Christ guddeligst gemyt wille giffue, hvor gudtstienniste undertiden Kunde forrettis sampt morgen og aften Bøn saauel som andere guddelige øffuelser holdts. Dog saa at samme Kierche Bitiennis off sogne presten eller Hans Medtienner paa Bemte Bragernes, saaledis at samme prest sig ey med Rette offuer nogen sin rettigheds formindskelse der offuer skulle Kunde haffue at Beklage.» Kirken ble bygget på en flate på sydsiden av elvemunningen. Byggearbeidene startet 1665, og 6. mai 1667 kunne den innvies. Den ble kalt Hellig Korskirke. Tollforvalter Daniel Knoff administrerte pengeinnsamlingen og byggevirksomheten, og etter at kirken var tatt i bruk fungerte han som kirkens fremste verge.

Kirkegården ble innviet 1665. Den hadde da innhegning med plankegjerde som fikk 4 porter med tegltekket tak båret av stolper. I 1709 ble plankegjerdet erstattet med tegldekket mur. Samtidig ble det satt opp en stor muret port mot nord ut mot gaten som førte ut til elven. Da borgervæpningen ble opprettet 1823, hadde den sine øvelser på en løkke bak kirken, hvor et telthus ble oppført.

===Bygningen===
Kirken er oppført av tømmer som er kledd utvendig og innvendig. Den har korsformet grunnplan, og koret opptar østre korsarm, som er ca. 13 m bred. Tverrarmene er ca. 16 m brede. Takene bæres av åser og loftsbjelkene understøttes av to rader av stolper fra kirkegulvet. De 4 midtre stolper bærer en takrytter over krysset. Inntil korets østgavl er tilføyet et sakristi, mens våpenhus er reist foran portalene i de 3 øvrige korsarmers gavlvegger. Kirken ble omfattende forandret 1839—43 etter planer utarbeidet av arkitekt Chr. H. Grosch og fremtrer nå som en av landets mest klassisk pregede tømmerkirker.

====Vegger====
Kirkens vegger står på grunnmurer av natursten som er pusset utvendig. Da kirken ble bygget, ble det anskaffet flere skipslaster med sten og adskillig kalk. Det ble også innkjøpt 10.000 hollandske mursten og 3000 store engelske mursten til muring av gravkamre under kirken. Disse ble delvis overdekket med hvelv, og det omtales vinduer i gravkamrene. En rekke murere under ledelse av Carsten Wulff Muremester oppførte gravkamrene og grunnmurene. Veggene er laftet opp av rundtømmer. Der hvor laftehodene er synlige har de brede liggflater som bare er litt smalere enn hodets bredde midt på. Oventil er korsarmenes sidevegger bundet sammen med loftsbjelker. Foruten laftetømmer ble det anskaffet bjelker, stolper og master, og det later til at det ble reist stolper i kirken som har understøttet takkonstruksjonen og takrytteren. Det nevnes at 12 tømmermenn arbeidet med byggingen av kirken. Tømmerveggene ble avstivet med 18 strekkfisk 1682 av byggmester Jørgen Nielsen fra Christiania. I 1694 ble tømmerveggene utvendig skavet og tjærebredd, og 1702 fikk veggene utvendig bordkledning som ble tjæret. Samtidig ble de innvendige tømmervegger skavet og malt. I 1779 ble veggene reparert med strekkfisker, og 1790 meddeles at kirken har fått listekledning, gesimser og hjørnepilastre og at den er hvitmalt. Listepanelet og hvitmalingen er senere blitt opprettholdt. Det utvendige listepanel ble reparert 1839—43, og veggene fikk da sin nåværende gesims utvendig.

Interiøret ble sterkt forandret ved de arbeider som foregikk etter Grosch's planer 1839—43. Det preg kirkerommet fikk da, har det i store trekk beholdt siden. De takbærende stolper i kirken ble kledd inn med bord til åttekantede pilarer med klassiserende baser og kapiteler. Veggenes strekkfisker ble innkledd til pilastre som korresponderer med pilarene. Veggfeltene mellom pilastrene fikk fyllinger trukket med lerret og omrammet av profilerte lister. Under vannrett profilert list i nivå med underkant av vinduene fikk veggen brystpanel med fyllinger. Oventil ble veggene avsluttet med profilert taklist. Koret ble laget ca. 2,5 m kortere med en skillevegg som avdelte birom i øvre del av østre korsarm. De frittstående stolper i koret ble fjernet. Koret ble rammet inn av ca. 1,25 m brede frembygg i hvert hjørne. Frembyggene går ca. 1,25 m frem i rommet og bærer nedfôrede blind-dragere.

====Portaler====
Da kirken ble bygget, fikk nordre, søndre og vestre korsarm portal i gavlen. Karmene til de tre dørene ble laget av ek. Nordportalen ble kirkens hovedinngang, fordi den vendte ut mot Strømsøs hovedgate og bryggene. Mot denne gaten ble det murt opp en monumental kirkegårdsport 1709, og to søyler som flankerer kirkens nordportal og som omtales 1790, kan tyde på at denne var spesielt fint utstyrt. I 1839—43 fikk kirken nye portaler tegnet av Grosch. De har tofløyede, utadslående dører med 4 fyllinger i hver dør. Dørene sitter i rektangulære karmer som har gerikter med knappe empire-profiler.

====Vinduer====
Det ble levert 15 vinduskarmer av ek da kirken ble oppført. Senere beskrivelser tyder på at hver korsarm hadde ett vindu i hver sidevegg og to vinduer i hver gavlvegg. Alle vinduer måtte tas ut og settes inn igjen 1682 fordi de hadde forskjøvet seg. I 1777 ble vinduene forandret. Det ble satt inn 4 nye vinduer som var 5 alen høye og 3 alen brede. De gamle vinduene, som var lavere og bredere, ble gitt samme form som de nye, og hvert av vinduene fikk 35 blyinnfattede glassruter. Østveggen i østre korsarm har synlig tømmervegg innvendig, og her er det spor etter to symmetrisk plasserte vinduer som er ca. 2,5 m brede og høye og kan være opprinnelige. De har spor etter å være forandret til ca. 1,90 m bredde og ca. 3,10 m høyde, som svarer til det format vinduene fikk 1777. Vinduene beholdt dette format ved forandringene etter Grosch's planer 1839—43. Da ble vinduene i østgavlen og vestgavlen gjenkledd, mens østre korsarm fikk i alt 3 vinduer i hver sidevegg. I alt ble det laget 18 nye vinduer, som svarer til dem kirken har i dag. De har to midtposter og en høytsittende losholt og i alt 18 tilnærmet kvadratiske glassruter. Dessuten fikk hver av de 4 gavler et lite vindu i røstet med 4 kvadratiske ruter.

====Tak====
Kirken fikk tegltekket åstak ved oppførelsen, og det har den hatt siden. Åsene er lagt opp i korsarmenes laftede gavlvegger og i tilsvarende laftevegger over korsarmenes åpning mot kirkens midtrom. Åsene er av barket rundtømmer og understøttes av ett sperrebind i hver korsarm. Sperrene avstives med en hanebjelke og to skråstøtter fra loftsbjelkene. Da de frittstående stolper, som understøttet loftsbjelkene i koret ble fjernet ved forandringene i 1839—43, ble det lagt inn to hengverkskonstruksjoner som loftsbjelkene ble hengt opp i. Åsene bærer et bordtak av over- og underliggere. Ved oppførelsen ble det anskaffet 20.000 taksten som ble lagt på lekter. Takene er nå tekket med rød teglsten.

''Takrytter''. Da kirken ble oppført, ble det også reist et klokketårn. Det er mulig at klokkene ble hengt opp i en støpul på kirkegården inntil takrytteren over kirkens kryssende sadeltak var ferdig. Materialanskaffelsene til tårnet, som bl.a. omfattet bjelker til bindingsverk, master og 8 sperrer, tyder på at det dreier seg om en takrytter med åttekantet hjelm. Byggmester Olle Wernerzen ledet arbeidet etter en modell han hadde utført. I 1688 gjennomførte byggmester Wolf Hofmand fra Christiania en omfattende reparasjon av takrytteren, men 6 år senere måtte han bygge helt ny takrytter og det er antagelig den som fremdeles står. Den har firkantet underbygg med bindingsverksvegger som hviler på bjelkefundament over loftsbjelkene. 4 frittstående stolper i kirkens midtrom understøtter bjelkefundamentet, som også bærer en midtmast. Et bjelkelag på underbyggets vegger bærer en stjerne som danner fundament for 8 gratsperrer og en midtmast. Den høye, åttekantede hjelmen går nedentil over i et slakere, firesidet tak. Den fikk fløy av forgylt kobber med årstallet 1694. Opprinnelig var hjelmens bordkledning dekket med seilduk som ble tjæret, men 1881 ble den tekket med kobber. Underbyggets vegger har listepanel som ender mot en kraftig profilert gesims. Den ble malt gul 1748, men nå er takrytteren hvitmalt som kirken for øvrig.

====Sakristi====
Samtidig med at kirken ble bygget, ble det oppført sakristi, men det er uklart hvor det sto. I 1728 ble det erstattet med nytt sakristi som antagelig sto på korets sydside. På «Cart over Strømsøe Kirkegaard fra 1807 har koret et utbygg på sydsiden med østvegg i flukt med korets østvegg. Veggene ble laftet opp av tømmer som ble bordkledd og malt utvendig og innvendig. Sakristiet ble utstyrt med dobbelt dør og 6 vinduer. I 1830 ble det uttrykt ønske om å flytte sakristiet fra sideveggen til gavlveggen av koret. Ønske om å få nytt sakristi inntil korets østgavl ble imøtekommet ved forandringsarbeidene 1839—43, da det nåværende tilbygg ble reist på dette sted. Veggene ble laftet opp av tømmer og ble panelt utvendig og innvendig. Sadeltaket ble tekket med tegl. I 1892 ble det innredet rom for presten bak skilleveggen i østre del av østre korsarm, og 1900 ble sakristiet utstyrt med nye dører og 3 høye vinduer mot nord og innredet for å kunne tjene som møterom og kapell.

====Våpenhus====
Foran portalene i nordre og søndre korsarm ble det bygget våpenhus samtidig med at kirken ble reist, og det ble innredet gravkamre under våpenhusenes gulv. I 1732 omtales reparasjon av gulvet i vestre sval, som tyder på at det da eksisterte et våpenhus foran vestre korsarm. Et våpenhus bak alteret, som vises på kartet fra 1807 og nevnes 1821, kunne tyde på at det tilbygget inntil østre korsarms gavl, som sees på avbildingen fra 1760-årene, var et våpenhus. De to østre gravkamrene under koret har nemlig portal i østmuren. Portalene leder ut til en felles trapp som går opp mot øst og dekkes av det nåværende sakristi. Trappevangene er murt opp av teglsten og kan ha dannet fundament for sideveggene i et våpenhus. Rester av en eventuell østmur er også synlig. Hvis disse murer har båret et våpenhus, har det betjent gravkamrene og vært ca. 4 m bredt og ca. 5 m langt. Da kirken ble forandret 1839—43, ble de nåværende våpenhus foran nord- og sydportalen reist. De har streng, klassisistisk oppbygging med hjørnepilastre som bærer arkitrav med stram gesims. De lave sadeltak har knapt fremsprang over fronton i gavlen. Under frontonen har gavlen rektangulært overlys over en tofløyet fyllingsdør. Et lignende våpenhus ble oppført foran vestportalen 1942.

====Himling====
Da kirken ble bygget, ble det lagt inn loftsbjelker tvers over alle korsarmene. I østre korsarm, koret, ligger bjelkene ca. 0,5 m lavere enn ellers i kirken. Under bjelkene ble det lagt inn trehvelv. Det nevnes at bordene til hvelvene i koret ble festet til buer. Østveggen i østre korsarm, som står upanelt, har spor etter to forskjellige hvelv. Det ene har bestått av to slake, sidestillede tønnehvelv som har gått øst-vest. Buetoppen har ligget an mot undersiden av loftsbjelkene, mens vederlaget i korets sidevegger har ligget like over vinduene, ca. l m lavere enn buetoppen. De to paralleltløpende hvelv har møttes midt i koret, og her har de vært hengt opp i en langsgående bjelke som har hatt opplegg i gavlveggen. Denne bjelken har vært understøttet av stolper fra gulvet. Det andre hvelvet har bestått av 3 sidestillede tønnehvelv med samme vederlagshøyde som det forrige. Hvelvene har vært båret av to langsgående dragere som har hatt opplegg i gavlveggen og vært støttet av stolper fra gulvet I 1702 laget snekkeren Peder Elster ny himling i kirken. Det er mulig at han har tatt ned det todelte hvelvet og i stedet lagt inn det tredelte. Avstanden mellom de to bjelkene som har båret de tredelte hvelvene svarer til avstanden mellom de nåværende stolperekker i kirken og tyder på at de delvis er blitt beholdt da kirken ble ombygget 1839—43 etter Grosch's planer. Det er også mulig at de langsgående dragere som hvilte på stolpene også er blitt beholdt, men i nordre og søndre korsarm ble det satt opp nye stolper for nye dragere og bjelker. I koret ble derimot stolpene tatt vekk, og her ble det laget en vannrett trukket himling under loftsbjelkene. Himlingen har kraftig profilert list mot de brede dragere som rammer den inn på alle 4 sider. For øvrig har kirken himling som deles i felter av langsgående dragere og tverrgående bjelker. Dragerne og bjelkene er innkledd og profilert og korresponderer med de frittstående pilarer og veggenes pilastre. Himlingsfeltene har vannrette speil som rammes inn av profilert list mot dragere og bjelker.

====Gulv====
Da kirken ble bygget, ble det anlagt gravkamre under store deler av kirken. Over gravkamrene ble det lagt ut bjelker til å bære gulvene og de stolper som støttet loftsbjelkene og himlingsbjelkene. Mens kirken for øvrig fikk plankegulv, ble deler av korets gulv lagt av importerte gule og sorte glasserte teglfliser i kalk etter at bjelkene først var blitt tjærebredd. Flisgulvet foran alteret ble reparert med nye glasserte fliser 1744. Gravkamrene forårsaket setninger i gulvet, og 1779 måtte bjelkelaget skrus opp og undermures med pilarer. I 1821 ønsket man å legge nytt bordgulv på det gamle, slik at de lemmer som dekket nedgangen til gravkamrene ble skjult. Forandringen 1839—43 omfattet forsterkning av gulvbjelkelaget og pilastrene som bar det og innlegging av nytt plankegulv. Gulvene er nå lagt av smale planker. Korgulvet er hevet 4 trinn over gulvet i skipet.

====Utvendige farger====
Kirken hadde opprinnelig rødmalte tømmervegger. I 1780 klaget presten Hesselberg over «den mørkerøde tjærefarve som stikker saavel fremmede som os selv i øinene». Panelets eldste farver kjennes ikke. Bygningen ble hvitmalt 1925 med gesims, vindskier, vannbord og gerikter i grått og vindussprosser i rødt.

====Smijern====
Vindfløy oppsatt over nordre korsarm. Gjennombrutt av initialer BRS-BSD og årstall 1665 (Bent Rasmussen, som ydet bidrag til oppførelsen av kirken).

===Interiør===
Barokk-kirkens interiør ble totalt forandret i forbindelse med ombyggingen i 1840-årene. Altertavlens nattverdsmaleri ble beholdt, likeledes døpefonten, men korskillet med sin utskårne utsmykning og alle de innelukkede stoler og pulpiturer ble tatt ut.

Den nye innredning ble gjennomført etter planer av Chr. H. Grosch. Langs nord- og sydveggen i koret står en løs langbenk med brystning foran. Døpefonten står på nordsiden i koret og prekestolen står på sydsiden i krysset, med innkledd oppgang langs korets sydvegg. De 3 vestre korsarmer har galleri ved vestveggen. Orgel er plassert på galleriet i vestre korsarm.

====Farver====
Barokkinteriøret sto med umalte vegger frem til 1704, da veggene ble malt lyserøde og hvelvet ble blåmalt. Arbeidet ble utført av Anders maler. Gulvet i koret var lagt med sorte og gule fliser.

Ved forandringene i 1840-årene fikk interiøret lyse empirefarver. Vegger og gallerier ble blekrøde. Korets vegger fikk forgylte lister. Brystpanelet, søyler og konstruktive ledd ble malt lysegrå med staffering i gull. Inventaret ble malt i nyanser av grått med staffering i gull.

I tidens løp har farvene undergått visse forandringer. Altertavlens ramme og alterringen har vært malt i mahognyfarve, men fikk sin nå værende grågule farve etter forslag av Domenico Erdmann. Veggene ble i 1913 malt grønne etter anvisning av ark. Chr. Arbo. Men ved restaureringen i 1950-årene, ledet av ark. Arnstein Arneberg, tok man igjen opp empirens farveholdning. Veggene som var blitt kledd med ny strie, ble malt rosa, og treverket ble malt i nyanser av grått med stafferinger i gull.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming. Lysekronene ble montert for gassbelysning 1868, for elektrisk lys 1917, men brukes i dag med levende lys.

Sakristiet fikk kakkelovn 1838, og i 1856 ble det også satt inn kakkelovner i kirken. På foto fra ca. 1900 sees to høye etasjeovner med gjennombrutte dører. Ovnene ble erstattet av runde koksovner i 1908. Disse ble fjernet i 1976.

===Inventar===
====Alter====
Alter og altertavle er oppført i ett. Alteret er bygget ut på baksiden og forlenget med pidestaller til hver side. De gamle alterstaker er plassert på pidestallene. Fronten har fyllinger med profilert belistning, men sentralpartiet dekkes av antependium. H. 111 cm. Samlet lengde 426 cm. Største dybde ca. 130 cm.

====Altertavle====
Altertavlen har stort maleri av nattverden, malt av Karel van Mander 1667, anskaffet fra København av Daniel Knoff for 200 rdr. Selv forærte Knoff 100 rdr til innkjøpet. Maleriet gjengir nattverdens innstiftelse av Rubens’ type. Det er i dype, brune toner, med sterke lys- og skyggeeffekter. Maleriets br. 195 cm.

Rammen til alterbildet ble utført av Anders (Paaske) snekker og «bilthuggeren i Christiania», ant. Christopher Ridder. Angivelig var det flere skulpturer på rammen, bl.a. Maria og en «apostel» (trolig Johannes). Staffering av rammen ble utført i 1691 iflg. innskrift nederst: «Gud til Ære og Hans Huus til Prydelse er dette Altars Klædning samt Altar-Tavlens Staffering bekostet og foræret af Baltzer Andersen Bredbro og hans Huustro Apollone Michelsdatter Kraft. Anno 1691.»

I 1843 fikk alterbildet sin nåværende ramme, utført etter tegning av professor G. F. Hetsch i København. Rammen har utspart bue over maleriet og er utformet med lav gavl som tas opp av pilaster på hver side. Den er smykket med antikiserende motiver i støpt masse. Gavlen har kors på toppen og bord med liljer og blader langs kanten, dessuten en smal frise med ranke og rosetter. Sviklene ved storfeltet har rosettmotiver. Pilastrene er kraftige og har høy akroteriebekroning i fronten, lavere palmettmotiv til sidene. Skattene er inndelt av lister som danner smale fyllingsmotiver, prydet med rosetter og palmetter. Predellaen har innskrift med separat skårne bokstaver: «Dette giører til min ihukommelse». Farver: Alter og altertavle har opprinnelig vært malt i stengrått med ornamenter og lister i gull. Senere ble det malt opp i mahognyfarve. Etter forslag av Domenico Erdmann ble treverket malt i lyst gulgrått og denne farveholdning er senere beholdt.

''Knelepute''† for alteret («Hynde af Røt Lær») invl.1738/39.

====Alterring====
Alterring fra 1844. Flatbuet med slanke, dreiede balustre, anbrakt fire og fire mellom smale, konsollformede støtter. Lukning på hver side av alteret. Håndlist og knefall er trukket med skinn. Farve som alteret.

====Døpefont====
Døpefont (kat 1901 nr. 372). Ny «funt» skulle foræres 1665 og i 1668 refereres det at Daniel Knoff ville gi 10 rd. på sin hustrus vegne til en døpefont. Muligens gjelder dette deler av den nåværende døpefont som har årstall 1683. Den er av forgylt bronse, er blitt attribuert til Christopher Ridder, men er trolig bare blitt supplert i Norge. Den består av 8-kantet kum, båret av Johannes-figur, og 8-kantet fot. Delene er støpt separat og sammenholdt innvendig av jernstang. Kummen har separat støpte englehoder på 4 sider. De er skrudd fast med store nagler og dekker hull i kummens sider. Hullenes opprinnelige funksjon er uviss. Kummens dekkplate har innskrift med sirlige bokstaver i kronet bladkrans: «IHVER HVID APPELONE NORING JACOBSDATTER 1683 ». Johannes er usedvanlig skulptural og velformet, ant. hentet hjem fra Tyskland eller nederlandene. Hodet er modellert med fine trekk og sirlig behandlet hår og skjegg. Kjortelen har skarpe foldekast. Han står avlastet på puteformet plint, holder en bok inn mot brystet og peker på lammet ved sin side. Figuren er omgitt av 8 grove, separat støpte bruskbøyler, som sitter to og to over hverandre. Foten er 8-kantet, avtrappet og bæres av 8 flate kuler. Øvre del av foten er hvelvet og forsynt med separat støpte brede, grove akantusblader med bruskverksnitt etter midtstilken. Fotens flater er ornert, den ene med gravert blomsterranke, den andre med enklere rankeformer, utført ved prikkornering. H. 102 cm. Dekkplate diam. 68 cm.

Vigselskapellet er innrettet med døpefont, ant. fra siste del av 1800-årene, ant. utført for profant formål, utskåret, med putto som stikker en delfin. Sokkel med 4 ben. H. 88 cm.

====Korskille†====
Korskille† omtales i barokkinteriøret. Det hadde utskåret «Løv-Værk og Zirater samt Hans Mayestæts Ziffer» og under dette innskrift: «Til Guds Ære og Kirkens Prydelse haver Peder Willumsen og hans Hustrue Birgitte Albretsdatter dette ladet bekoste Ao. 1699».»

====Prekestol====
''Prekestol†'', ifølge innskrift utført i Holland og forært av borger og skipper Niels Rasmussen og hustru Marthe Nielsdatter. Muligens var dette i 1687, idet man da festet en lysarm til søylen ved prekestolen (Hesselberg, s. 56). Prekestolen var av eik med skårne figurer og ornamentikk. Den fikk i 1756 et rødt fløyels klede† «med Sølf Galuner om» og med et grønt overtrekk.

''Prekestolhimling†.'' Av denne er bevart en due og en akantuskrans som har vært festet til undersiden av himlingen. (Drammens Mus. nr. 354.) Skurden har vært staffert og forgylt. Diam. 95 cm.

''Prekestol fra 1844'', tegnet av Grosch. Klassisistisk med uregelmessig polygonal form, 3 brede sidefelter (49-49-59 cm) og 3 smalere hjørnefelter. Feltene har fylling i enkelt ramverk. Øverst, under den brede svungne kronlist, et smalfelt med små rosetter. Nederst smalfelt med separat skåret à la grecque-bord og en bladvulst. Kraftig innkledd fot, profilert øverst og nederst, smalere enn korpus, men med samme planform. Foten står på en platting som er bygget frem ved siden av trappen til koret Farver: korpus har grågule fyllinger, lys beige ramverk, forgylte ornamenter, foten grå.

''Bokstol† (inv1. 1738/39).''

''Lesepult'', muligens fra annen del av 1800-årene. Kasseformet med skråbrett. Forsiden utskåret med to putti på hver side av en bladkrans. Bæres av balusterformet søyle og fire ben. Brunmalt.

====Benker====
Ifølge kirkens fundats skulle alle som ydet bidrag til kirken i form av penger eller materialer, til gjengjeld få stolesteder, evt. pulpiturer, og gravsted i kirken. Rettighetene gjaldt også for deres barn og barnebarn. Fundatsen har også en plan som viser hvordan stolene var plassert langs midtgangen og i korsarmene. Stoldørene ble forsynt med malte nummer av Anders maler i 1696. (Alsvik, s. 38.) Det ble også satt opp pulpiturer † langs veggene. Anders snekker laget to pulpiturer «med preste- og degnestoler udi» 1665. Disse må ha stått i koret. Knoff og Willum Mechlenburg fikk pulpiturer i koret, over sine gravkamre, og forvalter Hans Grønbech fikk pulpitur like ved orgelet.

En stol var forbeholdt stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve og frue. Muligens sto den i krysset, vis-à-vis prekestolen. I 1676 ble arbeidet med reising av et spesielt fornemt pulpitur påbegynt i nordre korsarm. Det hadde 12 dreiede piller, 10 dreiede knapper og vinduer av glass. Som Alsvik antyder, kan dette ha vært tiltenkt Peder Griffenfeld, som da var eier av grevskapet Tønsberg og dermed også av Strømsø. Det berettes også om andre pulpiturer som ble oppført langs veggene (Alsvik, s. 38). I 1776 var det ialt 25 pulpiturer i kirken. Disse ble nummerert av maleren Hans Petersen.

I 1777 foretok man en fullstendig revisjon av bestemmelsene om stoler, pulpiturer og gravsteder i kirken. Det fremgår også av den nye fundatsen at det var en stol for aftensangs-predikanten i koret og vis-à-vis denne en lukket stol for biskopen og presten. Dessuten var det en åpen stol ved døpefonten som ble brukt ved barnedåp. Blant de lukkede stolene lengst fremme i kirken skulle nr. 7 være forbeholdt Strømsøs øvrighet. Den skulle kalles kongens stol og bære kongens kronede monogram. Ifølge den nye fundatsen var dessuten de tre øverste stolene på gulvet forbeholdt dem som gikk til skrifte og «Fredags Communicanterne». Benk nr. 15 og 16 på mannssiden og nr. 16 på kvinnesiden var forbeholdt barna i Strømsø bys fattigskole og her satt også skolemesteren og hans hustru.

To lange benker † i koret, to lange skamler †, 5 benker † i sakristiet, derav én trukket med rødt lær, 7 lange benker † på kirkegulvet, til bruk for fattigfolk (innvl. 1738/39).

Ved ombyggingen 1841 ble samtlige stoler og pulpiturer fjernet. I stedet ble det satt inn enkle benker med lav, sveifet vange, oventil forsynt med liten dekklist, og liggende fyllinger i ryggen. Farve: lysegrå med gråhvite fyllinger.

====Gallerier====
Galleriene fra 1841. Galleriene i nordre og søndre korsarm er trukket helt frem mot vestre søylerad. Galleribjelkene hviler på dragere som bæres av pilarer ved søylene. Vestgalleriet er trukket skrått frem ved vinduene. Brystningen har rektangulære fyllinger i enkelt profilert ramverk.

====Orgel====
Orgel† ble anskaffet fra Christiania til innvielsen i 1667.1 1704 ble forært et nytt orgel †. Dette hadde følgende innskrift: «Gud til Ære Kirken til Prydelse haver Herman Melhop og hans Hustrue Anne Gundersdatter dette Orgelverk med sin staffering bekostet og foræret Anno 1704.» Orgelbyggeren Petter Elster flyttet belgene på orgelet i 1741. To år senere ble «belgehuset» malt av Jens Høeland (Høiland). I 1824 ble orgelet reparert av orgelbygger Even Engelstad.

Orgel bygget av Albrechtsen og Christensen, Trondheim 1844. Fasaden, som var tegnet av Grosch og forgylt av F.C. Petersen (Alsvik s. 78), er beholdt og innarbeidet i skjermveggen foran det nåværende orgel. Orgelet ble utvidet og ombygget av Olsen og Jørgensen 1905 og hadde da ialt 17 stemmer. Deler av orgelet er bevart på kirkeloftet.

Orgel bygget av J.H. Jørgensen 1941. Elektrisk, 28 st. og 3 unitst. I kontrakten for utførelsen var det forutsatt at empireorgelets fasade skulle beholdes, men kunne utvides til sidene. Empirefasaden har fyllinger i nedre del. Øvre del har midtfelt med synlige piper i rektangulær ramme. Over pipene og på sidene er det grindverk med diagonale sprosser. Mellom feltene sitter pilastre med riflede skaft og skårne kapiteler. De nye deler på sidene er skapformede og bygget ut ved nord- og sydveggen. Også her er det grindverk med diagonale sprosser. Farver: lysegrønt med gullstaffering. I 1984 gjennomgikk orgelet en større reparasjon.

====Skulptur og maleri====
Krusifiks, messing, på metallkors, opprinnelig forgylt. Korset har trepassformede armender og står på avtrappet sokkel. Ant. tysk. (Tysk innskrift under sokkelen.) H. 61 cm, br. 34 cm. Anbrakt på alteret.

Krusifiks, bronse, i vigselskapellet, gitt av Kitty Sehland Egelien, 1950.

Relieff med fremstilling av Jesus hos Martha og Maria, sign. Dan Hagerup 1949. Benyttet som altertavle i vigselskapellet. Gitt av Gerda og Atle Braathen 1951.

To malerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg 1952 a) Jesus og de små barn, b) bryllupet i Kana. Begge anbrakt i vigselskapellet.

====Rituelle kar====

Alterkalk (kat. 1972 nr. 4), sølv, forgylt. Kupa fornyet, stpl. på undersiden HN (Hans Nieman d.e.). 6-kantet skaft som løper ut i 6-bladet, gravert avsetning over foten. Flat nodus med 6 knopper samt tunger på over- og undersiden. Foten har vulst og bred rand. Gravert innskrift: «Jacob Nielsøn Berg Annike Mickelsdatter Brassen 1668». På fotranden stpl. to ganger D H (Didrik Hornemann). H. 27,3 cm, diam. 18 cm. Kupa har ny innsats, stpl. Tostrup. — Disk, sølv, forgylt. Gravert hjulkors på kanten. Stpl. HNM (Hans Nieman d.e.). Diam. 18,6 cm.

75 særkalker, sølv, formet som alterkalken. 50 av dem var gitt av C.O. Lund og hustru 1917.

Sognebudskalk (kat. 1972 nr. 13), sølv, forgylt. Kupa har gravert laurbærkrans med innskrift: «Peder Olsøn Løcke. Boel Peders Daatter Møller 1694». Nodus med nedfallende bladkrans. 6-tunget fot med påloddet Kristusfigur. Stpl. HNM (Hans Nieman d.e.). Gravert: V.21 lod l 1/2 q. H. 20 cm, diam. 8 cm. Til kalken hørte en liten vinflaske† av tinn (invl. 1738/39). Denne var utført av Peder Jensen «kandstøber» l 729. (Kvittering i Drammens Mus.)

Oblateske (kat. 1972 nr. 2), sølv. Oval med flatt lokk. På lokket gravert blomsterkrans med alliansevåpen, ett med 3 flammer (?) og ett med 3 liljer, samt «Joannes Nicolai PL DT 16 70» (sogneprest [pastor Loci] Jens Nielsen og hustru Dorothea Toller). På eskens side stpl. HE (Herman Eilertsen Holm). H. 5,5 cm, l. 12 cm, br. l O cm.

Vinkanne (kat. 1972 nr. 5), sølv. Konisk korpus med ovalt snitt. På siden gravert alliansevåpen samt innskrift: «Till Guds Ære och H. Kaars Kirckes Altars Zierat er dette geschier forært af WMB JDB den 28 october 1671». (Willum Mechlenburg og Isabella de Bryer.) Profilert lokk med støpt engel på toppen. Hank med perlebord langs utsiden samt bladverk og to englehoder. Som lokk-knapp en støpt pelikan. Foten oval, rund og forsynt med graverte bladmotiver. Stpl. DH (Didrik Hornemann). H. 32 cm., l. 24,5 cm.

Gullsmeden Jacob Smit ble utbetalt to rdr. for en sølv skjenkekanne til alteret 1745. Muligens dreier det seg om en reparasjon av ovenstående kanne.

Vinkrus† med sølvlokk og sølvfot 11 1/4 lod, forært av Daniel Knoff (invl. 1682—87). — Vinkrus † reparert av Steffen Kandstøber 1748.

Øse, sølv, forgylt. Skaft med støpt, gotiserende korsform. På bladet gravert: «Til Strømsø Kirke Mai 1917 fra C O Lund og hustru». Stpl. Tostrup. L. 18,5 cm.

Dåpsfat (kat. 1901 nr. 373), tinn, forsølvet. 8-kantet med bred, flat kant med bule i hvert hjørne. Stpl. med kronet rose og initialer IS. Gravert: «IHVER HANSEN HVID APPELONE JACOBS DAATTER NORANG 1684». Diam. 51, h. 7,3 cm.

Dåpsfat, (Drammens Mus. 333. Kat. 1901 nr. 374), tinn. 8-kantet, mindre enn ovennevnte fat. Stpl. muligens Kbh. bystpl. Diam. 23 cm, h. 4,4 cm. Omtalt i invl. 1738/39.

Kobberfat med drevet rokokkomotiv, ant for profant bruk, plassert i døpefonten i vigselskapellet. Diam. 51,8 cm.

====Paramenter====
Alterduker. En fin «olmerdug»† nevnes i 1660-årene. I 1680-årene var det tre alterduker†, en av dreiel gitt av Mette salig Caspar Snekkers, og to av damask, den ene med silke- og sølvfrynser.

I 1738/39 nevnes 5 duker †, bl.a. to av damask med kniplinger.

Alterduk† av «kammerdug» med hvitsøm, forært av kjøpmann Henrich Johan Møller og hustru Meretha Sophia Nielsdatter 1748.

To alterduker, hvit lin (Drammens Mus.) a) D. 3941. Bred bord med korsmotiver i sirkler, utført i hvitsøm på tynt stoff. Kniplet kantblonde. Duken 230 x 82 cm, broderiet ca. 264,4 x 22,1 cm. b) D. 3942. Brodert, applikert bord i hvitsøm på tynt stoff. Regencemotiv, tunget kant. Duken 228 x 82 cm. Broderiet 270 x 29 cm. — Alterduk, hvit lin med bred bord i utskårssøm, medaljonger med Guds lam, kors- og kalkmotiver samt blader og drueklaser. Utført og forært av Gudrun Leikaas 1980.

''Alterkleder.'' Antependium † utført 1667 av 8 alen rød og 7 alen grønn «floretens caf», med gullgaloner og brodert med gul silke. Utført av Jøran Olsdatter, Sidsel Giert Madsens og hennes datter Ingeborg 1667. — Antependium fra 1691 (Drammens Mus. 337) rød filt, sammensatt av fire deler med initialer og årstall, BABB-AMDK ANNO 1691, av gullbånd. (Baltzer Andersen Bredbo og hustru Apollone Michelsdatter Kraft.) L. 464 cm, h. 88 cm. — Antependium † (omtalt som «forheng») av karmoisinrødt klede, forsynt med gull- og sølvfrynser samt gull- og sølvkniplinger. Stjålet før 1738. — Alterklede†, rød fløyel med gullgaloner, forært av borger og Kjøpmann Henrich Johan Møller og hustru Meretha Sophia Nielsdtr. 1748.

To nyere antependier, a) Mørkerød plysj, b) Grønn ull med applikert bladkrans av gulltråd.

''Messehagler.'' Messehagel fra 1669 (kat. 1901 nr. 376. Drammens Mus. 335), fiolett fløyel. På ryggen applikert krusifiks, brodert med gull, sølv og silke. På forstykket kors av sølvbånd. Sølvbånd langs kanten. Rødt fôr. H. 130 cm, br. 95 cm. Reparert med ny fløyel på skuldrene. Arbeidet ble utført av skredderen Anders Børgesen. Krusifikset ble betalt separat med 23 rdr. l ort og 8 skill, til Mons Erich Bøling (Alsvik 1942, s. 52, 88). Antagelig var krusifikset utført i Danmark. — Messehagel †, sort fløyel med gullgaloner, forært av tolder Lachmann og hustru 1703. — Messehagel fra 1725. Rød fløyel. Svakt svunget form. På ryggen applikert korsfestelsesgruppe. Ant. utført i København. Sydd med silke, sølv- og gulltråd. Johannes holder kalk eller beger i hånden. På forsiden Jahvetegn i stråler. Rosa, glittet linfôr. Broderiene er overført til ny fløyel. Den gamle fløyel er i Drammens Mus. (D. 336). Opprinnelig mål rygg: 106x84, forstk. 87,5 x 67 cm. Den nye fløyel har disse mål: h. 100 cm, br. 83 cm. Forstykket h. 80 cm, br. 62 cm. Forært av avdøde stiftamtmann Tonsbergs hustru 1725 (Alsvik 1942, s. 51). — I 1751 ble en messehagel «forferdiget» av skredderen Peder Hansen Loss.

Fire nyere messehagler, a) Hvit, korsmønstret lin, casulaformet, gitt av Strømsø kirkeforening 1952. Applikert gaffelkors med brodert engel i krysset, dessuten andre symboler, b) Blåfiolett ull med grågult mønster og grågult gaffelkors med kristogram i krysset. I korsstammen er innvevet små, blåfiolette kors. Design: Hjørdis Knutsen. c) Lys grågrønn ull, casulaform, av lignende type som b. Grønt silkefôr. Design: Hjørdis Knutsen. d) Grønn ull, casulaform. Smalt kors av vevet ullbånd og stråler brodert med lin- og ulltråd. Utført av Anne Lise Knudtzon og montert i DNH1977.

Messeserk† gitt av Daniel Knoffs hustru Sissel Giert Madtzens 1665.

''Lysstell.'' Alterstaker (kat. 1901 nr. 371), bronse. Balusterform, båret av tre støpte løver med kule mellom forbenene. Skaftet har kraftig vulst med innskrift mot prikket bakgrunn. På den ene staken: «TIL HERRENS ALTERE VDI STRØMSØENS KIRCKE FORÆRET AF HLVIG (Sic!) MICHELSDAATER S PEDER TØGERSENS VDI IAVRWIG.» På foten sammensatt monogram HMD PTS og årstall 1667. På den andre staken innskrift: «METALLA ÆRA QVIDEM CERNIS TEMPLOQ[VE] DICATA PECTORA SED SOLUS CERNIT AT AXE DEUS.» (Antikt distichon: «Her kan du riktignok se metall (og) malm viet til kirken, men bare Gud i sin himmel ser hjertene.» Overs. ved professor dr. philos Hallvard Magerøy.) Samme monogram. H. 68 cm. Fotens diam. (uten løvene) 29,5 cm.

Et par mindre messingstaker kjøpt av Daniel Knott i Kbh. 1668. Ant. identisk med staker i Drammens Mus. (D. 324—325). Høy, nyere lyspipe, bred krave, balusterformet skaft. Kraftig fotvulst. H. (med pipe) 53,5 cm, diam. 20,5 cm.

To små alterstaker, sølv. Stpl. Tostrup 1953. Ifølg gravert innskrift gitt av Kirkeforeningen 1953. H. 25 cm.

To lysestaker, sølv, stpl. Tostrup, gitt av Edith og Hans Kjær til Vigselskapellet.

5 gamle lysekroner, messing, alle benyttes med levende lys.

a) fra 1671. Opprinnelig 8-armet. På kulen gravert: «ER FOÆRET (Sic!) TIL STRØMSØE KIERCHE AF NIELS NIELSEN BRANDT OC IOHANE MADTZDAATTER 1671.»

b) fra 1672. 30-armet. Armene har knekk og buklede, rosettformede skåler. Alle armene har et støpt, stående ornament, de nederste har blomsteroppsats, de øvre har palmett. Dessuten er det mellom øvre og nedre rad små prydarmer og prydbøyler, henholdsvis med blomster og perlebånd. Stor kule med gravert innskrift: «DENE KRONE HAFFVER WELACHTE MAND SØFFEREN PEDERSEN MED SIN S. HUSTRU MAREN SAMVELSDAATER SAMPTLIGEN BONDIS PAA MOOS GIFUET TIL HEELIGE TREFOLDIGS KIRCKE PAA STROMSOEN I DRAMEN GUD TIL EHRE OCH KIRCKEN TILL BEPRUDELSE OCH SIRADT ANNO 1672 DEN 24 MAY GEMACHET IJN LUBECK.» Kulen har kraver og kongle nederst.

c) fra 1687. 8-armet. Prydarmer med klokker øverst, volutter med blader, brusk og perler samt små perlevolutter. På kulen gravert innskrift: «DENNE KRONE HAFUER ERLIG HØYAGTBAR OG VELFORNEME MAND S HENDRICH MEIER MED SIN KIÆRE HUSTRU ELIG (Sic!) DŸDERIG OG GVDELSKENDE MATZONE (Sic!) MARGARETA MEIERS FORÆRET DEN TIL HELLIG KAARS KIRKCE PAA STRØMSØEN GVD FORNEMMELIG TIL ÆRE OG KIRKEN TIL XIRAT OG BEPRYDELSE 1687 DE 7 MAY.»

d) 16-armet, en arm mangler. Prydklokker, spir og perlebøyler. Stor kule med innskrift: «Michael Gævert Mereta Sophia Rasmusdaatter 1706.»

e) 24-armet. På kulen gravert: «Denne Lyse Krone er gifven Til Gudshuuses Prydelse af Mathias Heiberg og Hans Hustru Helene Frans Datter A0 1720.»

En lysarm† med to piper var festet ved barokk-prekestolen. På den var skrevet: «Peder Andersen Lund Skibsmaler og Tiendeskriver Ao1687.»

3 store og 4 «middelmaadige» messing lyseplater†(1668).

En liten messinglykt† (1668). — En blikklykt†l752.

Nyere lysstell. 4 store 3-armede messinglampetter av samme type som på den store Lübecker-kronen. Festeplaten er rund, hvelvet og buklet. Montert for elektrisk lys. For øvrig lysstell med messing og glasskupler.

====Klokker====
Tre klokker i eldre tid. Alle ble beslått av smeden Christian Nielsen 1750. «Storklokken» som ble støpt i Oslo 1667 er bevart. (Drammens Mus. nr. 6888.) Den har flg. innskrift: «BaadeJeg oc mine Søstre to, Dertil Guds Huus, som wi iboe, Med Kongelig Naade bekosted er Af Strømsøens Borger, Guds Nafn til Ær: Men alt det Verck dref mest en Mand, Daniel Knof saa heder Hand: Oc støbte mig vdi gamble Obsloe bye Michel Kedtzler Sexten Hundret Tresindstuige oc Sive». Diam. 109,3 cm, h. 102,5 cm. Storklokken hang i kirkens tårn. To mindre klokker, kalt «Fem-Klokken» og «Tolvs-Klokken», begge fra 1666, hang i et klokkehus på kirkegården (revet 1692). Begge ble omstøpt i 1900. «Femklokken» hadde innskrift: Anno Christi MDCLXVL Naar jeg giver Lyd, Guds Barn! Kom snart til Herrens Huus af Troens Art, At høre Hans Ord i Jesu Navn, Din Siæl til evig Trøst og Gavn. — Michel Kedtzler gos mich, Aus dem Feiwer flos ich». (Hesselberg s. 31) «Tolvsklokken» hadde innskrift: «Anno Christi MDCLXVL En Klokke af Malm er jeg vel støbt: At kalde, [de] som Troe, og erre døbt, Til Herrens huus at komme frem. At høre hans Ord, og holde dem. — Michel Kedtzler gos mich. Aus dem Feiwer flos ich». (Hesselberg, s. 31.)

To klokker støpt av O. Olsen Nauen. a) Fra 1900. Diam. 98 cm, h. 92. cm. b) Fra 1930. Bekostet av Drammen kommune som erstatning for klokken fra 1667. Innskrift: «Ringer jeg til kirkemøde, ringer jeg til ro de døde altid er jeg Herrens tolk, at han samle vil sit folk.» Diam. 116,5 cm, h. 113,5 cm.

====Bøker====
En stor tysk bibel †, forært av den første Byskriver i Strømsø, Niels Poulsen, 1679 den 5. oktober.

Alterbibel, Kbh. 1589 (Frederik II’s bibel). Innkjøpt til Strømsø kirke 1741. Innbundet i skinn 1761 i følge innskrift: «efter Begjæring af mig Peder Nyeborg Hesselberg».

====Nummertavler====
6 nummertavler, 4-kantede med brutte hjørner, profilert list og utskåret, klassisistisk bekroning med palmett og volutter med rosetter. Hvitmalte med forgylt innskrift: «Før-Efter». H. 116 cm, br. 62,8 cm.

====Møbler====
Kiste (Drammens Mus. 323. Kat. 1901 nr. 377). Eik med jernbeslag. Hanker på hver side. Farve: Rød med grønne beslag og på forsiden hvit innskrift: «Strømsø Kierchis Kiste Anno 1695.» H. 53 cm, L 87 cm, br. 50 cm.

«l Slag stoel med Rødt Læder trokken»† (invl. 1752).

8 nye brudestoler, høyrygget barokktype.

====Blomstervaser====
To, sølv, fra 1937. Stpl. DavidAndersen. H. 29,5 cm. — To, sølv, stpl. Tostrup. Gitt til vigselskapellet av Edith og Hans Th. Kiær.H.21,5cm.

====Offerkar====
Fire gamle blokker, henholdsvis en på NF og tre i Drammens Mus. a) (NF 256-03). Jern, to hengelåser på forsiden. Hjerteformede festebeslag. H. 46 cm, br. 26 cm (uten beslag), b) (Drammens Mus. 1949, kat 1901 nr. 379), Jern. To hengelåser på forsiden. For «Strømsøe Fattigskole». H. 37 cm, br. 21 cm. Returnert fra N F 1911. (Hadde NF nr. 255-03.) c) (Drammens Mus. 955). Jern. På forsiden to hengelåser med utsmidd, forsiret kant. Høy bøyle på oversiden. Bunnen mangler. H. 36 cm, br. 22 x 23 cm. d) (Drammens Mus. 956). Jern. Låser mangler. H. 38,5 cm, br. 22 cm x 19 cm.

3 «Tafle Punger »† (invl. 1738/39).

5 forgylte tretavler† eller bøsser for ombæring (Alsvik 1942, s. 51).

Bøsse (NF 117-03. kat. 1901 nr. 380), kobber, kuleformet med stett. Bøyle til lås. To hanker av tre. H. 28 cm.

6 messingbøsser, runde med inngraverte bibelsteder. Diam. 16 cm.

====Diverse====
''Tekstiler''. «I gammelt Damaskes Haandklæde til Funten» † (invl. 1752).

Brudeteppe (Drammens Mus. 338). Fra slutten av 1600-årene. Grågrønt klede med silkebroderier. Spor etter to våpenskjold omgitt av blomsterkrans. For øvrig strøblomster. L. 220 cm, br. 171 cm. (Teppet er omtalt som likklede i kat. 1919.) Brudeteppe † med to puter † ble kjøpt og forært av jomfru Margretha Røtting i 1700-årene (Alsvik 1942, s. 61).

Gulvtepper. Teppe, rødt, gult og brunt mønstret, på korets gulv og i alterringen. Løper, grågrønn, i midtgangene.

Likkleder †. Et likklede med frynser ble forært av Sidsel Giert Madsens 1671. Ant. er det identisk med ett av de senere omtalte kleder: l gl. Fiint Sort Klæde med Hviid Adlaskes Korsz paa — l grovt Klæde med ullfrynser — l Bays Dito — 2de ældre dito» (invl. 1738/39. Se også Alsvik 1942,s.42.)

Sørgetrekk''.'' I 1756 hadde kirken store utlegg til sørgetrekk (Multom, bay og flanel). I anledning av Fredrik V's død 1766 ble alter, prekestol og orgel forsynt med sørgetrekk (Hesselberg, s. 66).

''Timeglass'' † nevnes 1738/39.

''Tårnur'' ble anskaffet 1719 fra Schade og Berg i Holland til en pris av 500 gylden. Gullsmeden Hans Nieman satte det opp og hadde tilsyn med det. Etter Niemans død overtok hans svigersønn Jacob Smidt tilsynet. I 1748 ble urskiven pusset opp med sort, hvitt og berlinerblått av maleren Christopher von Dram på Bragernes. (Alsvik 1942, s. 48,54—55.)

''Brannspann.'' 6 lærspann, merket «P.N.B Ao 1693» anskaffet etter storbrannen på Strømsø 1692. (Alsvik 1942, s. 42. Ikke funnet 1982.)

''Skip''†. Forært av Abraham Abrahamsen i Tønsberg 1682-87. — Nytt skip† forært 1702 av Hans Pedersen Moss og hengt opp i søndre korsarm. — Skip, ant. fra slutten av 1700-årene. Tre dekk med kanoner. Akterspeilet utskåret med balkonger. Øverst kongemonogram C 7. To anker. Farver: Skroget grønt med sort kant øverst. To hvite og ett rødt kanondekk. Røde kanonporter. Akterspeilet grønt med gull. L. 125 cm, br. 32 cm, h. med største mast ca. 145 cm.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården ble innviet 1665. Den var først omgitt av plankegjerde, men fikk i 1709 gråstensmur og stor, teglmurt port mot nord. Den hadde tre innganger, en høy, hvelvet inngang på midten og lavere innganger på sidene. Gavlen var tverrstilt i korrespondanse med kirkens nordgavl og ble prydet med 5 dreiede «knapper». Videre ble den forsynt med Frederik IV's kronede monogram som var skåret av bilthuggeren Nicolai Larsen Borg og malt av maleren Christopher Christophersen. Portene ble snekret av Peter Elster og inngangen fikk to smidde rister. Portbygget ble senere malt i brunrødt og oker, ant. for markering av murskiftene. (Se ellers Alsvik 1942, s. 48.)

Senere ble muren erstattet av sprossegjerde og støpejerns rekkverk. Nå ligger kirkegården åpen mot gatene i nord—nordøst, ellers er den i det vesentlige omgitt av nettingjerde. Mot Knoffs gate er det inngang med granittstolper og jernport.

''Gravkamre''. Under kirkegulvet ble innrettet gravkamre. De ble overlatt menighetslemmer som ydet spesielt store bidrag til oppførelse og innredning av kirken, eller de ble solgt. Kirkebyggeren Daniel Knoff fikk gravkammer for seg og sin familie på sydsiden under koret. Knoffs nære venn, Wilhelm Mechlenbourg, fikk gravkammer på nordsiden under koret. Disse gravkamre er jevnstore og ligger ved siden av hverandre i korets østre del, hvor de opptar hele bredden. Kamrene har hvelv samt gulv med små teglsten i fiskebensmønster. Hvelvene har sprekker, spesielt søndre hvelv, og begge er forsterket ved kraftig pilar i østre del. Ant. er dette forsterkningsarbeidet gjort i 1779, da det ble foretatt reparasjon i kjelleren. Videre har kamrene et lite, tilgitret vindu og rundbuet døråpning mot øst. Labankdør med jernbeslag er bevart. Her har det opprinnelig vært en overbygget nedgang. Denne er blitt fjernet da kirken ble tilbygget mot øst, og i stedet ble det lagt nedgang gjennom hvelvet i nordre gravkammer. Kamrene er delvis fylt igjen av sand og grus. Ifølge Hesselberg var det festet en sølvplate til muren i Mechlenbourgs gravkammer. Her var gravert en lang innskrift over Wilhelm Mechlenbourg, som døde 1677. Han hadde «Kongelig Commerce Raads Værdighed» og hadde endog fått «Hans Kongelige Navn udi Chiffre med Diamanter besat». Videre omfattet innskriften også Mechlenbourgs hustru Madame Isabella de Bryer som døde 56 år gammel i 1676. Hun hadde i sitt 32-årige ekteskap «fød 16 levende Børn til Verden, hvoraf 4 sønner og 4 Døttre igjen lever».

I Mechlenbourgs gravkammer gjenstår 6 kister, to store og to mindre ved vestmuren og en stor og en liten ved østmuren. De store kistene er rektangulære, skinntrukne sarkofager. Alle har visstnok innerkiste. Kisten i nordøstre hjørne kunne identifiseres. Her var bevart en kartusj som viste seg å tilhøre en innskriftplate i Drammens Mus, (nr. 3141) over Fru Lene Sophie Kaas f. 1682 d. 1732, enke etter Wilhelm de Tonsberg til Ulveland. Drammens Mus. har også en tilsvarende innskriftplate med kartusj over ektemannen (nr. 949. Kat. 1901 nr. 383 a). Innskriften på den siste er med skriveskrift: Herr Wilhelm de Tonsberg til Ulvelandgaard Ridder Deres Kongelige Majestetz til Danmarck og Norge Stifts Befahlings Mand over Aggershuus Stift Conferentz og Etatz Raad Samt Amptmand over Aggershuus Ambt Fød den 4de Febr. 1680 Død den 13de Septbr. 1731. Her udi Giemmes Saadan Mand Som Norge meer ey hafver Og Neppe faar af Dyd Forstand og af Naturens Gafver. Een trofast Kongens Mand hand war Et ævigære Minde Hand ud af os fortienet har Som aldrig bør forsvinde. B :C :K.» H. 49 cm, br. 39 cm.

Kiste nr. 2 fra syd, ved vestmuren, har initialer J.A. og rester av årstall 179. Rammen om skriftfeltet har bl.a. merkurstav og fork, symboler for handel og sjøfart. Muligens er dette kjøpmann Johannes Arbo, sønn av Peter Arbo, hvis kisteplate ble funnet av Hesselberg og gjengitt hos Hesselberg, s. 166 f, note e.

Videre er det i Drammens Mus. (nr. 3142) en oval kisteplate fra gravkammeret, med drevet bladkrans og med innskrift over Magdelone Pieternelle de Placa f. 1642 d. 1670, gift med Philip van Eynden, kommandant ved Christiansand festning. (Se for øvrig Hesselberg, s. 162 f.)

I Daniel Knoffs gravkammer gjenstår 4 kister i rommets vestre del. Kiste nr. l fra nord som har trehvitt, flatt lokk, er meget defekt. Her ligger samlet ben fra forskjellige begravelser.

Kiste nr. 2 fra nord er profilert, trukket med sort skinn. Lokket er flatt med spor etter 5 ovale beslag, 4 hjørnebeslag samt et våpen. Ett beslag, meget rustent, ligger fremdeles på lokket. De andre beslag er montert på en plate, nå i Drammens Mus. (nr. 948-a-j). Innskriftene er gjengitt i kat. 1901 nr. 382e og omtales også hos Hesselberg s. 163 ff. Ett av beslagene (1901 nr. 382e) forteller om opprydningen i gravkapellet 1779, da kisten ble tatt i bruk som felleskiste: «Ved denne Begravelses Reparation Anno 1779 ere de efterladte Been af den ærverdige Knoffske Familie samlede i denne Kiste, og disse 5 Plader paaslagne til Afmindelse for Efterkommerne Den 14de Augusti 1779 ». H. 15 cm, br. 19 cm.

De øvrige beslag er over følgende personer: a) (etter kat. 1901) med innskrift: «DOM Wnder Dette Laag Udi En Ærefuld Opstandelsis Haab Hviler Welædle og Welbyrdige Nu Salige Mand Daniel Knof Fordom Kongl. Mayst Commerce-Raad Oc Ampt Mand Ofver Stavanger Amt udi Norge Føed Anno MDCXIV D XXVI September Vdi Rosckilde i Sæland Af en Hæderlig Oc Fornemme Extraction Anno MDCL Befodrit Til Norge Hvor Hand Har Levit Oprigtig Oc Andæchtig i sin Guds Tieniste Trofast Oc Flittig I Sit Embede Kiærlig Oc Wenlig I Sit Ecteskab Høflig Oc Redelig I Sin Omgiengelse Indtil Hand Ved En Salid Død Paa Strømsøe Den 6 May A0 MDCXXCVII Fvld Af Troe Oc Mat Af Dage Wandrede Fra Denne Jammerdal Til Den Ævige Frydesal Himmelen Vdi Hans Alders LXXIII. Psalm. XXVII V.XIII: Jeg Tror Dog Aligevel At Jeg S[k]al See Herrens Gode I De Levende Lande.» H. 31,5 cm, br. 22 cm. (rammen fjernet). — b) over Daniel Knoffs hustru Elisabeth Veren (Wern) f. til Wesel 1617 druknet ved skibbrudd 8. okt. 1669. c) over sønnen Nikolai Danielsen Knoff f. 1646, druknet ved skibbrudd 8. okt. 1669. d) over Daniel Knoffs bror, Christopher Knoff som hadde «lagt Sig efter Medicinen Anatomien og Botaniquen» (Hesselbergs overs.). Han fikk «en sagte og salig Død udi sin Broders Huus Ao 1670» i sitt 63de år. H. 36 cm, br. 37,5 cm. Kistens hjørnebeslag er firkantede med drevne og graverte evangelistfremstillinger. H. 24 cm, br. 23 cm. Våpenskjoldet har 3 fugler. Muligens er dette Elisabeth Wærns våpen. Videre var disse bisatt i Knoffs gravkammer: a) «Ober ToldInspecteur» Albert Schumacher som døde «hastig» 1673. Schumacher var søskenbarn av Peder Griffenfeld. (Hesselberg s. 41, s. 160.) — b) Krigsraad Friderich Brandenborg, f. 1706 d. 1738 (Hesselbergs. 165).

Følgende kisteplater og gravstener ble registrert av Hesselberg (s. 166—168): I gravkammer nr. 23 en messingplate med innskrift over «Kongelig Mayestæts fordum General Fiscal udi Dannemark og Norge» Hieronymus Brughman f. i Trondheim 1659, d. på Strømsø 1709.

I gravkammer nr. 10 gravskrift over «den i Tiden Ædle og Velforneme Negotiant» Peter Arbo, f. 16891 København, d. på Strømsø 1761.

Det er også bevart diverse beslag fra ukjente kister. 4 beslag av jernblikk (kat. 1901 nr. 383 b), kvadratiske hjørnebeslag, drevet og gjennombrutt. De to øverste formet som blomster på rokokko-ornamenter (ca. 21x21 cm). De to nederste formet som tulipaner (8 cm x 6,5 cm). — 6 beslag (kat. 1901 nr. 384), jernblikk, derav 4 hjørnebeslag, a-b med blomster og rokokkoornamenter, h. 21 cm, br. 15 cm. c-d med blomstergrener, h. 21 cm, br. 10 cm, videre kartusj omgitt av blomster, bl.a. tulipaner og blader. H. 70 cm, br. 55 cm, dessuten postament med kranium og derover svevende engel i skyer. H. 41 cm, br. 32 cm.

Deler av kister som har vært satt ned under koret, kan sees i kjelleren. Den øvrige del av gravkjelleren er tilsynelatende tømt for kister. Gulvet er dekket av sand. Det synes å ha vært gravkamre i langskipet og i tverrskipenes ender. Ifølge Hesselberg var det 33 gravkrypter. Av disse ble 27 berørt av reparasjonene 1779, da det ble satt inn gråstenspilarer, dels for å atskille gravkryptene, dels for å understøtte gulvet i kirken (Hesselberg, s. 159).

I midtpartiet under kirken er det et kammer med gjenmurt dør. Her sitter en marmorplate med innskrift:

«ANNO 1790 DEN 11TE FEBRUARII ER FRA BROTNOW I ULLENSAGER HIDFØRT OG HER NEDSAT HØYVELBAARNE NU SALIGE FRUE GENERALMAJORINDE ANNA VON KROGH FØD MUST AF AMTMAND JUST MUST OG FARFADER PRÆSIDENT HANS MUST HVIS FAMILIE BEEN ALLE HVILER I DENNE ARVE BEGRAVELSE HENDES ETTERLEVENDE ÆGTEVEN GENERALMAJOR THEODOR CHRISTIAN VON KROGH HAR KIØBT DEN AF STRØMSØE KIRKE TIL EVIG EIJENDOM BEKOSTET DENS HVELVING OPFØRT I BESTE STAND OG LYSER HERVED FRED OVER DEN FOR EFTERKOMMERNE SAA LÆNGE DER ER KIRKE I STRØMSØ» (Innberetning ved Bernt C. Lange 1981.)

Navneskilt (Drammens Mus. D 3164) fra oberstinne Anna von Kroghs kiste (d. 1789).

''Gravstener.'' To av Daniel Knoffs beste medhjelpere, Giert Madsen og Hans Halvorsen, var bisatt under korets gulv sammen med sine hustruer. Over gravene lå gravstener. Den ene, over Giert Madsen (d. 1677) og Sidsel Engelbretsdatter Braal (d. 1687) ligger i parken ved Drammens Mus. (Drammens Mus. nr. 3586). Hugget av knollekalk. Øverst to våpen med initialer GMS og SEDB. Oval medaljong hvori den oppstandne Kristus. Medaljongen holdes av to engler, den venstre står på kranium, den høyre på vinget timeglass. Stor innskriftkartusj. I hjørnene medaljonger med evangelistene i halvfigur. Stenen har vært brukt som trappesten og er svært nedslitt. L. 232 cm, br. 143 cm.

Hans Halvorsens gravsten † må ha vært av lignende type (kfr. Hesselberg, s. 45). Hans Halvorsen døde 1679. Hustruens, Berthe Jacobsdatters, dødsår var ikke påført platen, såvidt Hesselberg.

Også en rekke andre stenplater er overført til museet, uten at man vet om de opprinnelig har ligget i kirkegulvet eller på kirkegården.

Stenplate, barokk (Drammens Mus. nr. 2069). Evangelistmedaljonger i hjørnene, bredt skriftbånd langs kanten og over midtpartiet. Øverst medaljong med relieff av oppstandelsen, flankert av Fides og Spes og med hvilende engler i sviklene øverst. En peker på timeglass og en på hodeskalle. Den venstre holder timeglass, den høyre kranium. På toppen av medaljongen et englehode. I sviklene under medaljongen leses: «Her under hviler Søfren Olson oc Oluf Olufson». Bredt innskriftbelte. Nedre felt har stor innskriftmedaljong flankert av engler. «Her under hviler sine been den erlige och actbare karl Jørgen Søfrenson Mos, hvilchen var udi sit lefuende lif borger i Christiania och handlende paa Strømsøe som salig udi Herren hensof Anno 1672 den 16 febru. udi hans alders 36 Aar Gud gifue hannem en glædelig opstandelse». Langs kanten leses: «Kom igjen min siæl til din roe thi Herren giør vel mod dig hand har frelst din siæl fra fordervelse nu skal du vandre for Herren i de levende lande. L. 220 cm, br. 160 cm.

Stenplate (Drammens Mus. nr. 3585). Gjellebekk-marmor. Blomstergruppe i hjørnene. To opphøyede innskriftfelter over a) Ingeborg Meyer f. 1738, d. 1773 «udi 34 aars l0 maaneder 20 dages alder og 9 aars 8 maaneders 7 dages Ægteskab uden Børn.» b) Kjøpmann Hans Jacob Priebst f. på Tangen 1731 d. på Strømsø 1774 «udi 42 aars 6 maaneders 20 dagers alder altsaa 8 maaneder 5 dage efter sin salige hustrue som enkemand». L. 186 cm, br. 128 cm.

Stenplate (Drammens Mus. nr. 3263). Gjellebekk-marmor. Riflet kantbånd med små rosetter i hjørnene. Dessuten englehoder i hjørnene. Svunget, svakt opphøyet innskriftfelt. Innskrift over res. kap. til Lier Truls Stranger f. 1741 d. 1807, gift med jomfrue Christine Winther. L. 153 cm,br. 80 cm.

Gravsten (Drammens Mus. nr. 3149). Gjellebekk-marmor. Profilert kant. Blomstergrupper i hjørnene. Øverst vinget timeglass, nederst kranium og korslagte knokler. Svunget, svakt opphøyet innskriftfelt. Innskrift over ektefolkene kjøbmand Christian Engel f. i Holsteen 1772 og Ingeborg Engel f. 1766, han død 1818, hun 1830. «ikkun 15 aar forundtes dem at leve i et kierligt ægteskab». L. 173 cm, br. 95 cm.

Jernplate (Drammen Mus. nr. 3054). Signert Hassel d Wærk (Ann 881). Smal randkant. Stor rokokkokartusj med innskrift: «Minde af den Wærdige og redelige Christian Bacher fød i Holmestran den 12 septbr. 1735. War Kiøbmand og Kierkens Wærge paa Bragnæs i 31 Aar. Døed den 4de Septbr. 1794. Gift den lte Septbr. 1763 med Marthe Melhuus Fød i Egersund den 2den febr. 1743. Død paa Bragnæs den 23de Marti 1795. En Søn Begræder Tabet af de ømmeste Forældre.» L. 170 cm, br. 84 cm.

Jernplate (Drammens Mus. Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 4. ANN 834). Plate formet som glatt draperi med tunget kant. Draperiformet ramme. Opprullet, skrå innskriftplate over Severine Alethe Bagge f. Ouren, f. 1807, d. 1842 og Thomas Hakon Bagge f. 1830, d. 1842.

====Strømsø kirkegård====
På Strømsø kirkegård er det bevart en rekke eldre gravmæler, spesielt av støpejern. Til Cappelen-Ottesens gravsted hører 5 jernplater, tidligere også en jernurne, samt gitter (Eidsfoss, kat. 1850).

a) Jernplate med smal randkant over «Hr. Christian Høy født paa Kongsberg d. l. August 1775.I Ægteskab med Anne Hesselberg blev han Fader til 2 Sønner og l Datter, hensoved i Herren paa sin 28. Fødselsdag den l August 1803 og hviiler her med sin førstefødte sønn Peder Nyborg Hesselberg der forud var død d 28 August 1802. Det himmelglædeligt Møde for troende Forældre og Børn naar de samles i Beskuelsens evige Rige. L. 164 cm, br. 93 cm.

b) Jernplate. Smal randkant. Sirlig innskrift: «Herunder hviler støvet af Anne Cathrine Ottesen fød von Cappelen. Hun kom til Verden d. 14 Dec 1785 indgik den 10. Dec. 1810 i Ægteskab med pastor Realf Ottesen i hvilket hun ble Moder til 3 Sønner og 2 Døttre hvoraf en Søn forud er indgangen i Evigheden. Hun døde paa sit Fødested Strømsø den 23 Jan 1818. Rom. 14 Cap. 8 V.» L. 165 cm, br. 95 cm. (En kopi av platen, tidligere på Austad gård, er nå på Drammens Mus.)

c) Jernplate over barnegrav. Smal randkant. Innskrift over «L.R.P. Ottesen fød den 12te død den 27de Octob. 1816. l Cor. 15.43». L. 55 cm, br. 30 cm.

d) Jernplate. Smal randkant. Sirlig innskrift: «Herunder hviler det Forkrænkelige af Margarita Magdelone Ottesen fød Torgersen. Hun kom til Verden d. 7. jan. 1794 indgik i Ægteskab d. 16. mai 1818 med adjungeret Byfoged i Drammen Didrik Ottesen ble Moder til 2 dødfødte Børn den 4 Apr. 1819, til en Søn der hviler her ved hendes Side, og, Dagen før sin Død, til en Datter som hviler herunder i Moderens Arme. Hun forlod Verden d. 20 jul 1820. Rom. 8.22.23.» L. 165 cm, br. 95 cm.

e) Jernplate. Signert Eidsfoss jernverk. Smal randkant. Innskrift med fraktur over «Peder v. Cappelen. Grosserer og Ridder av Vasaordenen fødtes i Skien den 24 Januar 1763 ægteviedes den 25 December 1784 med Jomfru Christine Marie Klein der med 4 Børnebørn sørge ved hans bortgang. To tvillingdøtre, de eneste Børn med hvilke hans lykkelige Ægtestand velsignedes modtage ham hisset. Tro i sin Gierning i sine Livsforhold, i sin Pagt vandrede han herneden til den 11 Marz 1837 da han kaldtes didhen hvor den troe Tjener finder Naade for sin Herres Ansigt. Kjerlighed og Taknemmelighed ville bevare hans Minde.» (Dessuten sitat fra Mat. 25.21.)

Jernplate. Smal randkant. Innskrift med sirlig fraktur over Diderikke Petronelle Christiane Arup f. v. Cappelen, f. i Skien 1794, d. 1833. «... Ægteviet. . . med Jens Lauritz Arup da residerende Capellan til Ullensagers Menighed. Hun blev Moder til 9 børn: fem av disse ere forudgangne og trende hvile her ved hendes Side. Elsket og savnet af Venner, Børn og Ægtefelle kaldtes hun til en bedre Verden den 24 Januar 1833 . ..». L. 181 cm, br. 109 cm. Platen har tidligere ligget på jernramme.

Jernplate, ant. støpt på Eidsfoss. Enkel ramme om innskriftfeltet med hjørneornamenter i rokokko samt ornament midt på hver av langsidene. Innskrift over Louise Jacobine Juliane Arup f. Cappelen, gift med sogneprest Jens Laurits Arup 1834, d. 1842 «dypt savnet af Ægtefelle og 8 børn af hvilke de 4 havde hvilet under hendes hjerte men alle fant de hos hende lige moderkierlighed og moderomhu .. .». L. 142 cm, br. 76 cm.

Jernplate på Kiærs familiegravsted (se nedenfor). Støpt på Eidsfoss jernverk. Øverst Victoria, nederst korslagte fakler. Smal kant rundt innskriftfeltet. Hjørnepalmetter. Innskrift over Sven Gundersen Solberg f. 1770, d. 1818, hustru Karen Margrethe Solberg, f. 1770, d. 1811. L. 142 cm, br. 75 cm.

På Kiærs familiegravsted ligger også en jernplate med smal, opphøyet rand langs kanten. Sirlig innskrift over «Hans Nielsen Kiær 86 Aar gammel og Ingeborg Hansdatter 74 Aar gammel, nedlagdes i denne grav efter 52 Aars Ægteskab sine jordiske Levninger, Han udi 1817, Hun udi 1810. Hædrende deres Minde lagde Agtelse og Taknemlighed denne Plade paa Graven». L. 164 cm, br. 95 cm.

Jernplate (sml. Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 2-3), innskrift i ramme med pseudorokokko ornamenter i hjørnene. Øverst sommerfugl fra vase. Hviler på teglstensimiterende ramme. Innskrift over Mathilde Blom f. Bohse, f. 1793 d. 1861. L. 158 cm, br. 80 cm.

4 jernplater (Eidsfoss og Kongsberg kat 1850 nr. 4 ANN 834). Opprullet, skrått liggende innskriftplate på større plate, formet som glatt draperi med fliket kant. Den bærende ramme formet som draperi. Innskrift a) overJensenia Laurentse Flor, f. Blom, f. 1792 d. 1869. L. 140 cm, br. 76 cm. b) over Caroline Johanne Weberg f. 1806, d. 1862. c) over Andrine Nicoline Weberg, f. 1802, d. 1873. d) over toldbetjent Schytt, f. 1802, d. 1859 og hustru f. Darjes, f. 1805, d. 1879. l. 145 cm, br. 75,5 cm.

Tidligere har det også vært en plate av samme type over kjøbmand Halvor Weberg f. 1768 d. 1846 og hustru Johanne Severine Weberg f. 1766, d. 1849. (Registrert 1945).

Jernplate med profilert kant over Vilhelm Ernst Veberg, f. 1801, d. 1832 og søsteren Magdalena Veberg, f. 1798, d. 1830. L. 164 cm, br. 93 cm.

Jernplate. Signert Eidsfoss jernverk. (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850, nr. 6). Innskrift innrammet av smal rand. Utenfor rammen klassisistisk rankemotiv på hver av de 4 sider. Innskrift over lodsoldermand Ulrich Frederik Elder Neumann, f. 1765, d. 1834. Platen lå tidligere på teglstensimiterende jernramme. Lignende jernplate over Anne Catharine Neuman (!) f. Fresenberg, f. 1770, d. 1849.L. 143 cm, br. 75 cm.

Jernplate, støpt på Bærums verk (lito nr. 8 ANN 797). Øverst korslagte fakler, nederst tårekrukker. Oval innskriftsplate med ekekrans. Innskrift over Mathias Hansen f. i Slagen 1790, d. i Drammen 1854. L. 187 cm, br. 100 cm.

Jernplate, ekebladsbord og hjørneornamenter, tunget kant langs sidene. Innskrift over Regimentskirurg Samuel Ferdinand Hanstein, f. 1785 i Kottbus Tyskland, d. 1832 og hustru Johanne Sophie Augusta Wisskott, f 1794, d. 1878.

Jernplate † med smal, opphøyet, profilert kant over. Innskrift med fraktur over «... Peder Søberg, Borger og Handelsmand paa Strømsø, fød den 22 Juli 1751, indgik ægteskabelig Forbindelse i Aaret 1804 med sin nu etterlevende Hustru Maren Sophie Søberg, fød Hanum med hvem han 18 Aar levede fornøiet og lykkelig til 21 Mai 1822, da han ved en rolig og stille Død endte sine Dage, efter nogle Aars foregaaende Svækkelse i sit 71 Aar begrædt af sin Kone og savnet af Mange . . .». L. 165 cm, br. 93 cm (registrert 1945).

Gravplate†, ukjent materiale, over Helene Margrethe Holst født Gynther. «Hendes Bane begyndte 1732 blidelig den endtes 1808»... (Omtalt 1871. Kfr. Dansk Personalhist. Tidsskr. R4bdVI,s.33.)

Jernkors, støpt. Ant. Eidsfoss og Kongsberg. Trepassformede armender, smal randkant, sommerfugl i krysset. Parallellogramformet innskriftplate, innskrift med fraktur: «Her jordedes Petronelle Hendrikke Lærum født Unger 18 November 1800. Den 7 October 1823 indgik hun i Ægteskab med Kjøbmand John Lærum hvem hun skjænkede 7 Børn. Den 4 Januar 1835 segnede hun i Dødens Favn efterladende 5 Børn. Fred med Dit Støv!» H. 150 cm, br. 91 cm. Foran korset to liggende stenplater med innfelt marmorkors og plate over Karl Lauritz Lærum, f. 1830, d. 1860, skipskaptein Daniel Hærem, f. 1826, d. 1870 og Henriette Hærem, f. Lærum, f. 1832, d. 1907. Gravstedet var tidligere omgitt av gitter (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 16) med spydformede, tettstilte spiler og mellom disse lave kors.

Stenstøtte, sandsten. Formet som stående helle. Svunget oventil. På forsiden hugget tau og medaljong med anker. Innskrift over skipsfører Jens Nickelsen, f. på øen Føhr 1756, d. i Drammen 1823. H. 119 cm, br. 7 7,5 cm.

På familien Kiærs gravsted står bl.a. 4 gamle stenstøtter: a) hvit marmorsøyle med vase på toppen, 4-kantet postament, granittsokkel. Sortmalt innskrift over kjøbmand Gunerus Kiær, f. i Drammen 1807, gift 1836 med jomfru Inger Christine Lorentzen, d. 1842. H. over sokkel ca. 155 cm. Søyle diam. ca. 25 cm. — b) Støtte med sandstenspostament med huggen eføy, hvitt marmorkors og innfelt marmorplate over jomfru Gunhild Andrine Kiær f. 1797, d. 1850. — c) En lignende støtte, men med ekeløv, over madame Oline sal. Kiær f. 1767, d. 1848. — d) Grå granittstøtte, gotiserende, med kors på høyt postament. Innskrift over kjøbmand Hans Kiær f. 1795, d. 1867, og Else Kiær f. 1802, d. 1860. Total h. ca. 264 cm. Postament br. 55 cm.

Stenstøtte, sandsten. Formet som klippe smykket med bladgrener, bl.a. ekeløv. På forsiden jernkorset fra 1870. På toppen latinsk kors, dannet av imitert trevirke. Innskrift på tysk over reserveløytnant i Brandenburger Ulanen regimentet Leo Arnemann, f. i Altona 1846, død på Hoen (i Eiker) på Sedan-dagen (l. sept) 1874. Han var ridder av Jernkorset og hadde kjempet for fedrelandets enhet 1870 og 1871. H. 182 cm, br. 117 cm.

Jernstøtte på granittsokkel (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 5. Sml. ANN 839). Søyleformet på rektangulært postament. Urne på toppen. Innskrift over overrettsprocurator David Sommerfeldt Weidemann, f. 1777, d. 1847. H. ca. 133 cm. Gravstedet omgitt av støpejernsgitter (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. l). Inndelt i kvadratiske felter med bladmotiver: korsblomst i sirkel,, diagonaltstilte bladkalker og korsstilte bladformer, alt omgitt av bladborder. H. 100 cm.

Jernstøtte (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 3. ANN 845). Innskrift over residerende kapellan til Bragernes og Strømsø Hans Jespersen, f. 1808 d. 1840. «Med urokkelig Tillid, med kraftig Villie giorde han sin Herres Gierning. Venskab og Høiagtelse satte ham dette Minde.» H. ca. 177 cm, br. 81 cm.

Jernstøtte † av samme type var reist over Jens Arbo Wærner, f. 1797, d. 1851. Registrert 1945. (Fotografi i Det antikvariske arkiv.)

Jernstøtte, ant. Eidsfoss og Kongsberg (sml. kat. 1850, nr. l og 2). Høy, avsmalnende, med profilert gesims og urne på toppen. Kvadratisk postament med profilert fot- og topplist. På postamentets sider sommerfugl og korslagte fakler. Innskrift av Susanna Catharina Blom, f. l 788, d. 1854. «Erkiendtlig Kiærlighed Dig reiste dette Minde. Hvad du os stedse var Vi glemme ingensinde.» H. 205 cm, br. 42 cm. På gravstedet står også et granittmonument over komponisten Christian Blom d. 1861. Gravstedet er omgitt av gitter (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 10, men anbrakt opp-ned).

Jernstøtte, Schinkels type, på granittpostarnent. Kraftig, kvadratisk form med akroterier på hjørnene oventil. Avtrappet topp med kors på kjegleformet fot. Korset har krans om krysset og kjeglen er omgitt av blader. På støttens sider rektangulære felter hvori innskrifter og ornamentalt utstyr: hjørnerosetter, korslagte fakler, gresk gravvase samt figur i medaljong. Innskrift over trelasthandler Hans Malling, f. 1748, d. 1816 og hustru Elisabeth Marie Tidemand, f. 1751, d. 1820. «Disse Hæders Folk vare udi 42 Aar forenede i trofast og kierligt Ægteskab og bleve Forældre til 6 Børn». H. 190 cm, br. nederst 52 cm.

Jernstøtte, høy, firkantet, i to avd. med høy akroteriebekroning. Reist over kjøpmann Anders Hansen Kiær, f. 1769, gift 1793 med Oline f. Solberg, d. 1838. «Livet gav ham meget Døden Mere Joh. 17.24. Blidhed var hans Prydelse. Gudsfrygt Hans Styrke. Gavnelyst Hans Hæder.» H. ca. 228 cm, br. nederst 65,2 cm. Støtten er pusset opp og flyttet. Den inneholder en beholder med opptegnelser om begravelsene på familiegravstedet. Støpejernsgitter (Eidsfoss og Kongsberg jernverk kat. 1850, nr. 10) men anbrakt opp-ned, omgir gravstedet.

Støpejernsgitter (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850, nr. 4). Inndelt i felter. Klassisistisk med palmett og opprullede stengler i symmetrisk komposisjon. Anvendt rundt flere gravsteder, bl. a. familien Bangs store gravsted på sydsiden av kirken. H. 88,5 cm, br. på ett felt 61 cm.

Støpejernsgitter † Ant fra Nes jernverk. Dannet av sammenkoblede spiss-ovaler og øverst et smalt belte med ringer i rektangulære felter. Hadde ant. tilhørt kirkegården, men ble senere fjernet.

''Minnesmerke'' over falne i krigen 1940—45, granitt, utført av tegnelærer Alf Nor Knudsen.

''Likbåre''† bekostet 1665.

Likbåre† utført av Lauritz bilthugger 1699. Ant. har den vært av lignende type som den bevarte likbåre fra Strømsø likbærerlaug, ant. skåret av Torsten Hoff 1727 (Hauglid II, s. 108—110. Drammens Mus.): 4 ben, utskåret med englehode og bladverk øverst og løvepote med kule nederst. Mellom forbenene oval innskriftplate omgitt av akantusbladverk. Bærestengene ender i utskåret maske foran. Farver: Sort med stafferinger. Malt på innskriftplaten: «Det Priviligerede Liig Cocieteet Tilhørende». L. 534 cm, h. 73 cm.

====Bygninger knyttet til kirkegården====
''Bårehus''† oppført 1748. Huset ble tatt ned og oppført på ny 1778.

''Klokkehus''† av bindingsverk ble oppført på kirkegården 1665, men ble revet 1692. De to minste klokkene hang i klokkehuset.

''Gravkapell'' på kirkegårdens sydøstre side. Ombygget etter forslag av Asmund Gulden. Teglmurt, pusset, med saltak, tekket med skifer.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol III (1664—68, 1739—53). Oslo stiftsdir. Vedlikehold, pk. II (l 781,1786).
# B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Norske Aaben Brev 31. des. 1664.
# Norske Innlegg 5.4.1673, 22.7.1778.
# Opplysninger om norske kirker og kapeller 1819/20.
# Visitasberetninger 1821, 1827.
# ''Riksantikvaren.'' Arkivalia 1787, notert Av Arno Berg.
# Betenkning fra Domenico Erdmann 1925.
# Rapport ved Finn Krafft 1954.
# Innberetninger vedrørende gravkjelleren ved Bernt C. Lange 3.9.81,4.9.81.
===Trykte kilder===
# P.N. Hesselberg, Efterretninger angaaende Strømsøe Bye,Jurisdiction. Kirke tilligemed Kirke — Fundatz og Præster, Chra 1780.
# Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
# Fr. A. Wessel-Berg, Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve fra Norge i Tidsrummet 1660—1813, Chra. 1840—45, I, s. 35.
# Norske Stiftelser l, Chra. 1858, s. 684.
# Johan Vibe, Buskeruds Amt, Kra. 1895, s. 320.
# Kat. over den kulturhist. Udst. 1901, Kirkeafd. nr. 366—384. Tord Pedersen, Drammen 1811—1911, Drammen 1911.
# Norsk Folkemuseum. Særudstilling X. Paramenter. Kra. 1919.
# Anders Bugge, Arkitekten Stadskonduktør Chr. H. Grosch, Oslo 1928, s. 128—29.
# Henning Alsvik, Strømsø kirke i 275 år, Drammen 1942.
# Roar Hauglid, Akantus I—III, Oslo 1950.
# Tord Pedersen og Odd W. Thorson, Drammen I—III, Drammen 1961—1972.
# Norske Kongebrev, utg. av Norsk Lokalhistorisk inst. Oslo 1962.
# Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunst i Drammen 1660—1900, kat. 1972, samt Gullsmedkunsten i Drammen 1660— 1820, Drammen 1974.
=====Avbildninger og oppmålinger=====
# Maleri på tromme for Strømsø Borgergarde, 1700-årenE.
# I. Haas, litografi etter C.A. Lorentsen.
# Kart over kirke og kirkegård 1807.
# Chr. H. Grosch 1839—43, ombyggingstegninger.
# C.F. Arbo 1941, oppmåling, 6 blad.
# H. Alsvik 1941—48, oppmåling, 4 blad.
# O. Holtan 1964, oppmåling. 7 blad.
# O. Storsletten 1982, oppmåling, 2 blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Strømsø kirke Fasade1.jpg|
Fil:Strømsø kirke Fasade2.jpg|
Fil:Strømsø kirke Fasade4.jpg|
Fil:Strømsø kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Strømsø kirke Skip syd.jpg|Skip syd
Fil:Strømsø kirke kirkerommet fremre.jpg|kirkerommet fremre
Fil:Strømsø kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Strømsø kirke Parti under galleri.jpg|Parti under galleri
Fil:Strømsø kirke Galleri 2.jpg|Galleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Strømsø kirke Døpefonten2.jpg|Døpefonten
Fil:Strømsø kirke Prekestolen2.jpg|Prekestolen

Fil:Strømsø kirke Orgelet1.jpg|Orgelet

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Strømsø sokn]]
[[Kategori:Strømsø prestegjeld]]
[[Kategori:Drammen]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Drammen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Strømsoddbygda kapell

2025-08-27T11:21:56Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Planen om å bygge kirke i Strømsoddbygda ble tatt opp 1942, da en kommunal byggekomité ble oppnevnt. Det ble gitt tømmer til bygget og tomt til kirken av gården Aure, og arkitekt O. E. Slaatto utarbeidet planer. Bygget ble reist i løpet av 1953, og 6. oktober 1957 ble kirken innviet.

Kirken ligger ca. 24 km nord for Lunder kirke på en rydning i skogen på vestbredden av Strømsoddelven. Kirkegården er omgitt av tømret gjerde. Den har naturlig flora og ingen begravelser. På kirkebakken vest for kirkegården mellom den og bygdeveien står et bord med stor stenplate båret av to trestabber.

===Bygningen===
Kirken er laftet opp av tømmer på grunnmur av bruddsten. Bygningen har rektangulær grunnform og dekkes av sadeltak med møne øst-vest. Den er lav og bred og har proporsjoner som er karakteristiske for eldre, enetasjes tømmerhus. Østre del av rommet er skilt ut som smalere kor ved at det er laget sakristi og rom for dåpsbarn i byggets østre hjørner. Over koret er reist et firkantet tårn som går litt frem foran byggets østvegg.

Tømmerveggene er laftet opp av jevnt og stort tømmer som er brunbeiset utvendig og lakkert innvendig. Langveggene deles i 5 like store felter av strekkfisk. De 3 midtre felt i hver vegg har et tilnærmet kvadratisk vindu med 3x3 ruter innfattet i bly. Østre veggfelt har dør til sakristi, som har vindu mot øst. Kirkens hovedinngang sitter midt i vestgavlen og har bred tofløyet fyllingsdør flankert av ca. ½ m bredt veggfelt som er tekket med spon. Et vindfang er bygget inn i kirkerommet innenfor døren. Koret adskilles fra skipet av en lettvegg som kan slås opp mot skipet som en tofløyet dør. Tvers over skipet spenner 3 loftsbjelker som korresponderer med langveggenes strekkfisker. To tilsvarende bjelker spenner over skipet fra korets sidevegger til to strekkfisker på innsiden av skipets vestvegg. Himlingen som er lagt av glattkantbord over bjelkene, deles av dem i 3 x 4 felter. Kirkens tak er tekket med røde takpanner. Over taket er tårnets 4 vegger tekket med spon. Tårnet har lavt pyramideformet tak som er tekket med metallplater og bærer spir med kule, kors og fløy med årstallet 1957.

===Interiør===
Innredning tegnet av arkitekt O. E. Slaatto. Døpefonten og prekestolen er festet til lettveggen som kan avstenge koret fra skipet. Nederst i skipet, på nordsiden, er anbrakt orgel. På sydsiden er innrettet garderobe.

Veggene i skipet er oljet, likeledes korets nordog sydvegg. Østveggen i koret er gipset og inndelt av ruter, vekselvis med stjerne og sirkelrund skive i hvert felt. Mot dette er oppsatt en stor, naturalistisk fremstilling i gips av den korsfestede Kristus, utført av Nic. Schiøll.

===Inventar===
====Alter====
Alter, laget av furustamme, plan overside, rund på undersiden. Konisk fot, bygget av furubord. Brun, beiset plate, sortmalt fot.

Knelepult, trukket med rød plysj.

====Alterring====
Alterring, 3-sidet, i 3 separate deler, rekkverk av messingrør med håndbrett av tre. Knefall trukket med rød plysj med gullblonde.

====Døpefont====
Døpefont festet til lettveggen på nordsiden i koret. Dannet av halvert trestamme. Utskåret bølgemønster med felter hvori andreaskors og latinske kors. Over fonten en messingdue. Farver: rødbrunt med gullstaffering.

====Prekestol====
Prekestol, svingbar, festet til lettveggen på sydsiden i koret. Dannet av hul trestamme. Utskåret rombemønster. Midt på korpus et utspart skjold. Farve: Rødbrunt med gullstaffering. Brunt skjold med malt kristogram. Over prekestolen et messingkrusifiks.

====Stoler====
Jærstoler i skipet.

====Orgel====
Orgel bygget av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk 1970 (Nr. 323). Stemmer: Blockfløyte 2', Kvint 1 1/3, Rørfløyte 4', Principal 4', Gedakt 8'.

====Skulptur====
Krusifiks, gips, i sakristiet.

====Rituelle kar====
Kalk, disk, oblateske og kanne, sølv. Stpl. J. Tostrup 1957. Delene, bortsett fra disken, har emaljert medaljong med Guds lam. — Særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg.

Dåpsfat, siselert due. Innskrift «La de små barn komme til meg». Stpl. Th. Marthinsen. Gitt av pikeforeningen Blåveisen 1957. — Kanne til dåpsvann. Siselert due. Stpl. Th. Marthinsen. Gitt av Strømsoddbygdas kvinneforening 1960.

Sølvfat, ovalt. Gitt av Strømsoddbygdas kvinneforening 1964.

Sølvbolle, dreiet blomster- og bladornamentikk. Stpl. Thune.

====Paramenter====
Alterduk, rosa lin med korsmotiv og broderi i svartsøm og hvitsøm.

Messehagel, ull, rød og hvit, vendbar, fra DNH.

====Lysstell====
Alterstaker, sølv, lave og runde. Stpl. J. Tostrup 1957.

Ordinære lampekupler i skipet og ved garderoben.

====Klokke====
Klokke støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1953. Innskrift: «Gud til ære gjennom Skogenes stillhet».

====Møbler====
To armstoler i dragestil.

Speil i ramme fra slutten av 1800-årene.

====Diverse====
I alterringen knyttet ''teppe'' med ruter i blått og grått med korsmotiver i sort og hvitt.

''Messingbolle'' med trangere, høy hals. Asiatisk type med drevne ornamenter. H. 24,5 cm, diam. ca. 29 cm. Diam. hals 24 cm.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# Ringerikes blad 4. okt. 1957.
# Andreas Gjerdi, Ringerikes kirker,Oslo 1973, s. 38—39.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Strømsoddbygda kapell Fasade1.jpg|
Fil:Strømsoddbygda kapell Fasade2.jpg|
Fil:Strømsoddbygda kapell Hovedinngang.jpg|
Fil:Strømsoddbygda kapell Klokketårnet.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">

Fil:Strømsoddbygda kapell Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Strømsoddbygda kapell Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Strømsoddbygda kapell Krusifiks.jpg|Krusifiks
Fil:Strømsoddbygda kapell Døpefonten1.jpg|Døpefont

Fil:Strømsoddbygda kapell Prekestolen1.jpg|Prekestol

Fil:Strømsoddbygda kapell Orgelet3.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Lunder sokn]]
[[Kategori:Norderhov prestegjeld]]
[[Kategori:Ringerike]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Ringerike kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Strømsgodset kirke

2025-08-27T11:21:15Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Planene til kirkebygg for Strømsgodset ble fremlagt av en kommunalt oppnevnt komite 1842. Arkitekt Chr. H. Grosch, som på den tid foresto ombygningsarbeider i Bragernes og Strømsø kirker, hadde utarbeidet forslag til en trekirke. Planene ble approbert samme år, byggearbeidene startet på nyåret 1843, og 17. desember samme år kunne kirken innvies.

Kirken ligger på Sundhaugen på sydsiden av Drammenselvens nedre løp. Sydvest for kirken ligger Strøm gård, som fra ca. 1630 var hovedgård i et godskompleks som ble kalt Strømsgodset. Kaptein G. Smith, som eiet gården midt i 1800-årene, var bygdens ordfører og formann i den komité som skulle skaffe bygden egen kirke. Han ga tomt til kirken og kirkegården, som ligger nordvest for kirken i terreng som faller mot nord. På kirkegården er oppført gravkapell 1905. En vei som går langs vestsiden av kirken, skiller den fra kirkegården. Syd for kirken går jernbanen i skjæring.

===Bygningen===
Kirken har rektangulært kirkerom; skip og kor har samme bredde og høyde og dekkes av ett og samme sadeltak. Inntil kirkens vestgavl står et vesttårn med kvadratisk grunnplan som fikk høy hjelm 1875.1 1880-årene ble det reist et sakristitilbygg inntil kirkerommets østgavl. Til 100-årsjubileet 1943 gjennomgikk kirken en oppussing under ledelse av arkitekt Wilhelm Karlsson og overlærer Carsten Lien.

Kirkerommet har tømmervegger som står på pusset grunnmur. Veggene er kledd med stående panel utvendig og innvendig. Utvendig har hjørnene laftekasser; nedentil avsluttes panelet mot vannbord, oventil mot vannrett underkledd gesimskasse. Hver langvegg har 4 store, rektangulære vinduer med to midtposter og to losholt som deler vinduene i 9 like store grinder, hver med 2x4 ruter. Disse vinduene ble laget 1875 til erstatning for de eldre, som ble ansett for å gi lite lys. Innvendig har kirkerommet 3 par stolper som bærer to langsgående takbærende dragere. Østre stolpepar markerer overgangen fra skip til kor. Koret er hevet 3 trinn over skipet og korskillet markeres med en brystning i flukt med stolpene. Avstanden fra østre stolpepar til rommets østvegg er større enn stolpeintervallene videre vestover. I 1869 fremkommer forslag om å heve himlingen i kirkens midtparti, hvilket tyder på at kirkerommet tidligere har hatt vannrett himling. Nå har det vannrett himling fra stolpene til langveggene, men i rommets midtparti er himlingen hevet og ligger på åser festet til takstolens saksesperrer. Taket bæres av sperrer og saksesperrer avstivet med hanebjelker og er tekket med gråsort sementsten.

Vesttårnet har samme sort veggkledning som kirken for øvrig. Utvendig avsluttes den med profilert gesimslist under den kobberkledde hjelmen. Den har lav, 4-sidet nedre del og høy, 8-sidet øvre del som bærer spir med kule og kors. Denne hjelmen ble satt opp 1875, fordi den opprinnelig ble ansett for å være for lav. Tårnfoten tjener som våpenhus og har trapp til tårnets øvre del og galleriet. Nord- og sydveggen har portal med vannrett overligger og tofløyet fyllingsdør. Disse dører er nå gjenspunset, og vestveggen har 1960 fått klassiserende portal med fronton båret av kanellerte søyler. Fra tårnfoten til kirkerommet er det rektangulær, tofløyet fyllingsdør. Sakristitilbygget inntil kirkens østgavl ble oppført i 1880-årene. Tidligere skal det ha vært avpanelt et trekantet rom i hvert av korets østhj ørner, det ene for prest, det annet for dåpsbarn. Det nåværende sakristi har sadeltak litt lavere enn kirkerommet. Det er delt i to rom som begge har dør til koret og rektangulært østvindu med midtpost og 2 x 4 ruter i hver grind. På foto fra århundreskiftet har sakristiet stort nordvindu, men senere har det fått tilføyet bislag i nord og syd. Veggene har stående bordkledning utvendig.

===Interiør===
Prekestol på nordsiden, ved korskillet. Døpefont på sydsiden i koret. Korskille sammenbygget med galleriene langs nord- og sydveggen. Orgelgalleri i vest. Orgelverket plassert i tårnet.

====Farver====
Interiøret ble pusset opp til 100-årsjubileet i 1943, vesentlig etter Carsten Liens for slag. Ny oppmaling 1968 i samråd med restaureringskonsulent Odd Helland. Veggen bak alteret som er trukket med plater, er malt rosa. Forøvrig er veggene blågrå. Likeledes er himlingene over og under galleriet blågrå. Bjelkene under galleriet er lyseblå. Himlingen over midtskipet er lyseblå med grå bjelker. Galleriet har brystning med grårød marmorering og bjelke med lys gråblå marmorering. Gulvet i skipet har blågrå linoleum med gråhvit ådring. Dørene er lyseblå med gullstaffering.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alter====
Alter, fornyet, kledd med finérplater. Hjørnene avrundet på fremsiden. H. 98 cm, l. 205 cm, dybde 86 cm.

''Alterbilde'' av Himmelfarten, overtatt fra Bragernes kirke. Nå i Drammens Mus. (nr. 951).

====Altertavle====
Altertavle oppført med samme lengde som alteret. Oljemaleri på lerret, sign. Axel Ender, Chra. 1894, samme motiv som i Molde kirke, med kvinnene ved graven. Forgrunnsskikkelsen i rosa kjole med rødt kast, den midterste i gråblå kjole med grått kast, den bakerste i kjole med gråblått liv og rosa kast. Rammen er gotiserende, med vimperg og fialer. Malt i grått, gråblått, grårødt og rosa. På predellaen med gullskrift: «Han er oppstanden». Forært av Hans Bülows søsken og arvinger 1894.

''Kneleskamler,'' trukket med skinn.

====Alterring====
Alterring, 3-sidet med brutte hjørner på fremsiden, slanke, dreiede balustre mellom 4-kantede stolper. Knefall og håndbrett trukket med brunt skinn. Treverket malt i grått og gråbeige med gullstaffering.

====Døpefont====
Døpefont, nyere, 8-kantet skål og fot. På skålens sider fyllingsmotiv. Rundt stammen 4 utskårne, stående engler. Farver: Brunt; gråblått og gråhvitt. Englene grårosa kjortler. I skålens bunn komposisjon med 3 fisk i blått på blågrå bunn.

====Prekestol====
Prekestol, store, rektangulære fyllinger. I 1943 erstattet av prekestol tegnet av Wilh. Karlsen. Utført av snekker Kleven. 6-sidet, klassisistisk preget. I hvert fag fyllingsmotiv med finér og profilert ramverk. Profilert karm med tannsnitt, riflede pilastre på hjørnene, nederst festongmotiv i feltene. Kraftig innkledd fot med løpende hund og fyllingsmotiv. Farver etter forslag av Carsten Lien. Grått, sortgrått, marmorering og gull. — Pultklede, hvitt med kors av gullbånd.

''Lesepult'', Riksantikvarens typetegning. Utført 1978.

====Korskille====
Korskille fra 1943, erstattet et eldre rekkverk. Slanke balustre med lansettformede blader øverst og nederst samt klaser med små rosetter. Malt med stengrå balustre og grått, staffert med gull. Nederst lav brystning med fyllinger. Farver: grått, marmorerte fyllinger, gull.

To små ''pidestaller'' med riflet søyle og fotstykker, plassert på hver side i korskillet (flyttbare). Farve, grått, lysere grått, marmorert grått.

====Benker====
Benker, lav sveifet vange, liggende fyllinger. Farve: grå fyllinger, gråblått ramverk, lys grå vange, mørkere gråblått felt under setet.

====Galleri====
Galleri, sammenbygget med søylene. Brystning med liggende fyllinger. Farver: grå brystning, grå fyllinger med rød ådring, bjelken nedenfor marmorert i blågrått.

====Orgel====
Orgel, bygget av August Nielsen.

Nytt elektrisk orgel med spillepult på galleriet og orgelverket plassert bakenfor og over, under himlingen.

====Rituelle kar====

Alterkalk, sølv. Høy kupa, forhøyet med hellekant, riflet nodus og vulst på foten. På kupas utside støpt relieff med to engler over kurv med druer. På siden prikket innskrift: «Givet Til Strømsgodsets Kirke 1843 af dets Formænd og Representæntere.» Stpl. HPL Løvegren, Prøve, Drammen 1843. H. 25,7 cm.

Tilhørende disk, sølv. I bunnen graverte bladgrener. På kanten prikkgravert innskrift: «Givet til Strømsgodsets Kirke 1843 af dets Formænd og Representæntere». (Ytterst liten prikkgravert bord.) Stpl. HPL Løvegren prøve, Drammen 1843.Diam 16 cm.

Oblateske, rund med støpt krusifiks på lokket, prikkgravert innskrift ytterst på lokket: (som på kalk og disk) Stpl. under bunnen som de øvrige. Diam. 8,5 cm, h. 4 cm.

Særkalker, sølv.

Vinkanne, sølv. Høy, svunget topp med lokk, korpus med slank øvre del og sterkt utbuket nedre del, inndelt av smale, drevne felter hvori sirlig innskrift nederst: «Et minde om Peter Collett / født i Kjøbenhavn den 30te mai 1820 død som norsk-svensk minister i / Constantinopel den 2 den August 1860 / Thi hans Sjæl behagede Gud / derfor hastede han med ham midt ud / fra Ondskab. Wiis. Bog 4c: 14 v.» Svunget hank med støpt bladmotiv ved festet øverst. Rund fot. Stpl. N. Thune 1861. H. 35 cm. Diam. fot 13,8 cm.

Dåpsfat, sølv, 8-sidet kant, innerst gravert: «La de små barn komme til mig hindre dem ikke thi Guds rike hører sådanne til.» Due i bunnen. På baksiden gravert. «Gave fra Strømsgodset Kirkeforening 1950». Stpl. J. Tostrup 1950. Diam. 46 cm. H. 10 cm.

Kanne til dåpsvann, plett: Svunget topp med støpt due som knapp, rikt gravert korpus med medaljonger i kartusj. H. 29,5 cm.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med hardangersømsbord og hvit dekkduk.

Små kniplingsbrikker under alterstakene, de 3-armede lysestakene samt 2 sølv blomsterbegre. Antependier i liturgiske farver, ett hvitt, damaskvevet, med korsmotiv. (DNH.)

Messehagler i liturgiske farver. To er tegnet av Carsten Lien og sydd av Ruth Arnestad Lødrup (Strømsgodset kirke 1843 — 1943 s. 11).

Messehagel, gulhvit silke med gaffelkors. Broderier av gullborder.

Stolaer, vendbare i rødt/grønt og fiolett/hvitt.

Messeskjorter, nye, sideknappede. Mrk. SLABBINCK, Belgia.

====Lysstell====
Alterstaker, tinn (kat. 1901 nr. 401). Rund krave, Konisk, smalt skaft med vulst samt profilert, kraftigere parti nederst. På vulsten gravert: Meinert Hanssøn: Catrina Meinertz: 1696. Stpl. WP. H. 53 cm. (Ikke funnet 1983.)

Alterstaker, støpt messing, balusterform, renessansetype med skiver. På foten gravert: «Givet Strømsgodsets kirke Til Erindring om overlærer Christian Fredrik Arbo. Født den 12 april 1791. Død den 21 august 1868 af hans enke Christiane Marie født Rosen.» H. 45 cm, fot diam. 23 cm. To 3-armede sølvstaker, Stpl. med Th. Marthinsens kalk. Gravert på foten: «gave til Strømsgodset kirke 3.11.1935.» Forært av fru Jenny Ramberg.

Lysestake, messing, barokk type (ny?) H. 16 cm. Fot 12,5 x 12,5 cm.

Lysekrone, messing (Drammens Mus. 1965—63. Dep.) Tykk midtstang med en stor og en liten kule. 10 lange bøyler samt 10 buede, hengende armer for elektriske pærer.

Lysekrone, messing, 32-armet, for elektrisk lys samt 3-armede messinglampetter for elektrisk lys.

====Klokker====
To klokker, begge med palmettborder og innskrift: a) «Støbt af Nils Knudsen Dahl i Ramnes Sogn ved Tønsberg 1843. Strømsgodsets Kirkeklokke vegtig omtrent 640 Skaalpund.» Diam. 82 cm, h. 80 cm. b) samme innskrift men «omtrent 320 skaalpund.» Diam. 64 cm, h. 62 cm.

====Nummertavler====
Rektangulære, små. Sortmalte. Anskaffet under siste krig.

====Møbler====
8 brudestoler av eik. 4 av dem ble gitt julen 1937. De øvrige er gitt senere.

====Blomsterbegre====
Blomsterbegre, to stykker, plett. Stpl. Marthinsen, Tønsberg. Gitt av kirkeforeningen.

====Diverse====
''Tekstiler''. Grønt, heldekkende teppe i koret. Røde løpere i skipet.

===Kirkegård===
Kirkegården, som ligger vest for kirken, har støpejernsgitter med spiler og sirkelbord nederst. Oventil hengende bueform mellom balusterformede stolper.

''Gravkapell'' oppført 1905, bekostet av Skoger Sparebank.

''Bauta'' av rød granitt over Per Sivle 1857—1904. H. ca. 7 m.

''Krigsminnesmerke,'' granitt, signert SK 46. (Ståle Kyllingstad 1946.) Forestiller ung mann som løfter et norsk flagg.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kallsbok for Skoger.
# Rapport ved Odd Helland 8. juni 1968 (Antikvarisk arkiv).
===Trykte kilder===
# Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, bd. I s. 71, bd. III s. 832. 942, note 7.
# Skogerboken. Drammen 1931, s. 58—59. Strømsgodset Kirke 1843—1943, Drammen 1943.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Strømsgodset kirke Fasade1.jpg|
Fil:Strømsgodset kirke Fasade2.jpg|
Fil:Strømsgodset kirke Fasade4.jpg|
Fil:Strømsgodset kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Strømsgodset kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Strømsgodset kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fra vest
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Strømsgodset kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Strømsgodset kirke Døpefonten1.jpg|Døpefont
Fil:Strømsgodset kirke Prekestolen1.jpg|Prekestol
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Strømsgodset sokn]]
[[Kategori:Strømsgodset prestegjeld]]
[[Kategori:Drammen]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Drammen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Rektangelplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Spone kapell

2025-08-27T11:20:12Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Planen om å reise egen kirke for den såkalte Vestre Sponefjerdingen tok form i løpet av 1870-årene. Samtidig ble det fremmet en plan om å bygge kirke på Rud for Rudsfjerdingen. Finansieringen av bygg og arkitekthonorar ble ordnet, og 12. sept. 1879 innstillet Kirkedepartementet på «... At det maa, tillades at der for Beboerne af Districterne Vestre Sponefjordingen og Rudsfjordingen i Heggens Hovedsogn af Modums Pr.gjæld under Drammens Provsti i Chr. Stift opføres 2 nye hjælpe- eller kapelkirker, for det første District paa gaarden Ammundruds Grund og for det andet District paa en af Rudsgaardene, begge Kirker i det væsentlige overensstemmende med vedl. af Architekt Nissen udarbeidede Tegninger, dog saaledes at Tagtækningen kan iværksættes med almindelig Tagsten istedetfor skifer, hvorhos i øvrigt Chr. Stiftsdirection bemyndiges til at samtykke i mindre væsentlige Afvigelser fra Tegningerne, om saadanne under Arbeidets Gang maatte findes ønskelige og hensiktsmæssige . . .». Innstillingen ble bifalt ved kongelig resolusjon 2 oktober samme år, og derpå ble arbeidet med reisingen av Spone kapell satt i gang. Innvielsen av kapellet fant sted 21. sept 1880.

Kirken ligger i flatt lende på gården Amundruds grunn ca. 5 km vest for Heggen hovedkirke. Veien mellom Åmot og Snarum går vest for kirkegården som er omgitt med trestakitt. På sydvestre del av kirkegården ble gravkapell oppført 1964.

===Bygningen===
Kirken har skip med rektangulær grunnplan og tilnærmet kvadratisk kor. Sakristiet på korets nordside og rom for dåpsbarn på sydsiden har dør til koret og dør ut til kirkegården i øst. Inntil skipets vestgavl står tårn med firkantet hette. Vesttårnet er oppført av bindingsverk mens kirken for øvrig er laftet opp av tømmer. Veggene er kledd med stående staffprofilert vekselpanel utvendig. Innvendig har veggene stående faspanel som ble trukket og malt i 1930-årene. Skipets langvegger deles av 4 strekkfiskpar i 5 felter. De to smalere sidefeltene har ett høyt og slankt vindu med stikkbue, mens de 3 bredere midtre felter har to koblede vinduer av samme type. I korrespondanse med strekkfiskene har skipet takstol med sperrer og saksesperrer avstivet med skråstøtte festet til strekkfisken ca. l ½ m under raften. Fra raft til skråstøtte går en kort, horisontal bjelke. Himlingen var opprinnelig kledd under de korte bjelkene, skråstøttene og saksesperrer, men i 1930-årene ble himlingens øvre del lagt vannrett under hanebjelkene. Samtidig ble nedre del av skråstøttene og strekkfiskene kledd inn, slik at de står som ribber mellom vinduene. Korbuen ble laget rundbuet og koret fikk tønnehvelv. Øvre del av korets sidevegger har et lavt trekoblet vindu som sitter over sakristienes pulttak. Alle tak er tekket med rød taktegl. Vesttårnet har tofløyet vestportal med stikkbueoverdekning. Over portalens utside er det reist et høyt sadeltak med sperrer og saksesperrer båret av to stolper. Tårnfoten har trapp langs sydveggen til galleriet. Herfra er det oppgang til tårnets øvre del med klokkestuen, som har lydglugge i alle 4 vegger. I nivå med skipets møne har tårnet et vannrett, profilert veggbånd som danner sålbenk for lydgluggene. Den pyramideformede tårnhjelmen er tekket med kobber og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1880.

===Interiør===
Døpefont på nordsiden i koret. Prekestol på nordsiden i skipet, med oppgang fra sakristiet. Vestgalleri med orgel.

Interiøret er preget av gjennomgripende forandringer i 1934 etter forslag av arkitekt Essendrop. Altertavle, døpefont, prekestol og galleri ble fornyet ved denne anledning og malt av malermester Henry Larsen. Elektrisk oppvarming. To ovner gjenstår.

====Farver====
Interiøret oppmalt 1980 med bibehold av farvene fra 1930-årene. I skipet gule vegger med orange brystningsfelt, lyseblå himling. I koret hvite vegger, orange brystningsfelt og blå himling.

====Lys og varme====
Elektrisk oppvarming. To ovner gjenstår.

===Inventar===
====Alter====
Alter, kasseformet, blåmarmorert.

====Altertavle====
Altertavle, maleri av korsfestelsen med knelende mann ved korsets fot. Malt av Anders Kongsrud 1934. Blåmarmorert ramme med baldakin.

====Alterring====
Alterring, rund med dreiede balustre. Blåmarmorert. Gult plysj trekk på håndlist og knefall.

====Døpefont====
Døpefont, 8-kantet korpus på 4-kantet sokkel. Profilerte, forsenkede strekornamenter. Farver: beige, staffering i grønt og gull.

====Prekestol====
5 fag med utspart buemotiv nederst. Kraftig fot med vannrette siksakborder av profilerte bord. Farver: gråbeige, med stafferinger i rødt, turkis og gull.

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, kraftig, 6-sidet med utskåret due på undersiden.

====Benker====
Benker, sveifede vanger. Grønnmalte.

====Galleri====
Galleri, båret av marmorerte søyler.

====Orgel====
Orgel, bygget av Aug. Nilsen 1881. 5 stemmer, «Gedacht 8', Fløyte travers 4', Salicional 8', Principal 8', Bardun 16'.» Gotiserende prospekt. Farver: Blåmarmorert med staffering i beige, rødt og gull. Opprinnelig brunmalt.

====Rituelle kar====
Kalk, sølv. Rund kupa med tut. 8-knoppet nodus, 8-kantet fot, stpl. O. Hæhre 13 1/4 1880. H. 22,5 cm. — Disk med samme stpl. Diam. 12,7 cm. — Oblateske, 8-kantet med samme stpl. Diam. 10,5 cm. — Særkalker, sølv stpl. Th. Martinsen.

Kanne, ant. plett. Høy med kors på lokket. Stpl. O. Hæhre, Drammen.

Dåpsfat, plett. Slått innskrift: «Dette tilhører Amundrud kirke, anskaffet Aar 1880. Stpl. O. Hæhre, Drammen.

Kanne, plett, fra annen halvdel av 1800-årene. Rillet, avsmalende korpus samt lokk. Innskrift: «Denne kanne har tilhørt Heggen kirke. Heggen menighetsråd foræret den til Vestre Spone kapell Året 1958.»H.ca.39cm.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med broderier i hvitsøm samt smett. Fra DNH 1929.

Messehagel, rød fløyel med kors av gullbånd og gullbånd langs kanten.

====Lysstell====

Alterstaker. Glatt skaft. Rund, profilert fot. Dryppskål med tunget kant. Stpl. Tostrup 35G. Innskrift: «6te juni 1863 6te juni 1888». H. uten mansjett 41 cm.

Lysarmaturen ble fornyet 1971.

Lysskjold''.'' Blikk, ramme av hodeskalle, ljå og grener, a-b) malte initialer HS, c) malte initialer PO.

====Klokker====
a) med initialer: «B.V.G.», b) med innskrift «Bochum». Begge sterkt rustet.

====Møbler====
4 skinntrukne stoler, barokktype. Gitt av bondekvinnelaget.

====Blomstervase====
Blomstervase, sølv, stpl. J. Tostrup, fra 1958.

===Kirkegård===
Kirkegården ble opparbeidet og tilsådd 1975.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedepartementets arkiv 1879.
===Trykte kilder===
# Roar Tank, ''Modums historie II,'' Oslo 1941 s. 348—351.
# Anna Lindhjem, Norges orgler og organister til og med 1914, Skien 1916, s. 200.
# Karl Knivebakken, «Vestre Spone kapell». ''Modum menighetsblad'' nr. 10, 1977. ''Modum menighetsblad ''nr. 8'','' 1980.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Vestre Spone kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Vestre Spone kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Vestre Spone kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Vestre Spone kirke Tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Vestre Spone kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Vestre Spone kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Vestre Spone kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Vestre Spone kirke Himling over kor.jpg|Korhimling
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">

Fil:Vestre Spone kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Vestre Spone kirke Døpefonten 1.jpg|Døpefont
Fil:Vestre Spone kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol
Fil:Vestre Spone kirke Orgelet 2.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Modum sokn]]
[[Kategori:Modum prestegjeld]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Modum menighetsråd]]
[[Kategori:Modum kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Snarum kirke

2025-08-27T11:17:38Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Kirken ligger i nordvestre del av prestegjeldet ca. 15 km nordvest for Heggen kirke. I en dalsenkning vest for kirken går Snarumelven som kommer fra Krøderen og forener seg med Drammenselven fra Tyrifjorden, ca. 13 km syd-sydøst for Snarum kirke. Den eldste kjente kirken på stedet var en stavkirke som ble utvidet med to laftede tverrarmer til korskirke 1663. En ny korskirke ble laftet opp av tømmer 1702. Stavkirken ble revet innen tømmerkirken var ferdig, og stavkirkens veggplanker ble benyttet til gulvplanker i den nye kirken, men det er uvisst om tømmerkirken ble oppført på stavkirkens tomt. I 1860-årene ble tømmerkirken ansett å være så forfallen at en ny kirke av tegl ble reist på sydsiden av den gamle kirkegården, hvor tømmerkirken ble stående en tid etter at teglkirken var innviet 1869. Prahms tegning fra aug. 1869 viser den nye og den gamle kirke side om side.

===Stavkirken †===
====Bygningen====
Opprinnelig synes stavkirken å ha bestått av skip og smalere kor. Kirken har vært omgitt av svalganger og midt på skipets tak har det sittet en takrytter med høy hjelm. I 1663 ble skipet oppveiet «... oc dertill Ladet Bygge thuende ny Winger, een paa huer side, saa den nu er Bleffuen en Korss Kiercke . . .». Besiktigelsen 1689 nevner at «... Snarums annex Kirche oc Chor er af Reisvercks bygning med Svaler uden omkring, oc er til den af Tømmer bygning, tvende Vinger tilbygt, oc er Kirchen oc Choret med Vingerne inden udj sømmeligen Malet oc Stafferet...». Tverrarmene hadde sadeltak som skar seg inn i skipets sadeltak. Det ble laget vinkelrenner i sammenskjæring mellom skipets og tverrarmenes tak. I 1702 heter det så «... Udj stedet for den gamle paa fald staaende Træ-Kors Kircke, halvparten af ældgammel træ Reisevercks bygning og halvparten af, for mange Aar siden, tilbygte Laffteværck, som tilligemed det der paastaaende forfaldne gamle Torn samt Spaan og Bordtage til reparation var ganske utienlig, saa Guds tieniste der udj med fryckt og fare forrettedes. Er udj indeværende Aar opbygt een nye vel proportionerit Kors Kirche . ..».

''Vegger.'' «... Kirchen som er bygt med Stolper och klæd med huggen boer Item forbygt med tuende Winger af Tømmer behøffues at Kledes uden paa ...» heter det 1673. Veggene i skip og kor besto altså av stavverk, mens tverrarmene var oppført av tømmer. Stavveggene har bestått av hugne planker som har stått på sviller. I hjørnene har veggene hatt hjørnestolper. I besiktigelsen 1665 påpekes «. . . Vil dend ene hiørnne Stolpe indføris som er Udscheien . ..». Ved den påfølgende reparasjon, som er notert 1669, ble det «... Indlagt en ny Svil Under sanghuset. . .». Dessuten ble det foretatt en reparasjon «... paa schilrummet Imellem Kirchen og sanghuset som Vaar gansche forfalden ...». Det siktes her til skilleveggen mellom skip og kor. En betydelig lekkasje her kan tyde på at koret var seget ut fra skipet.

''Portal.'' Portalenes antall og plassering er ukjent, men kirken har antagelig hatt vestportal. Den eneste opplysning om portalen er fra regnskapene for 1619, hvor det heter at det ble anskaffet «... et stort Stoche Laas till kirkedøren ...». Kirken har hatt en utskåret portal som sto ved inngangen til våpenhuset i kirken fra 1702. I et brev fra Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring til presten i 1891 ber man om at «de gamle Dørstolper med Udskjæringer, som findes ved Indgangen til Kirkens Vaabenhus» blir sendt inn til Universitetets Oldsaksamling. I svarbrevet fra presten heter det «... Snarum gamle kirke har en gammel Kirkedør med de almindelige svære Laase og Ring og i den ellers høist tarvelige Vestibule («Kirkesvala») stolpeværk, hvori de almindelige Arabesker, der ellers her ser ud til at være slet udskaarne . . .».

''Vinduer.'' Kirken har hatt regulære vinduer også før tverrarmene ble tilføyet. Vinduene har sittet under svalgangens tak, for det var arkoppbygg på svalstakene som ga lys til vinduene. I 1639 heter det «. .. Bekostidt en Nye Sualle och schruff offuer winduet. . .». Da tverrarmene ble oppført 1663, heter det «. . . Udj Begge forne Winger Ladet indhugge sex Windues Carmer,. .. For Otte ny Winduer som Bleff Indsatt i forscheffne Winger . . .». De 6 vinduer fordelte seg kanskje med ett i hvert av tverrarmenes vegger. I 1675 heter det «... Ladet ved Glasmesteren giøre it Nyt Windue udj dend Nørdre Winge paa dend Westre side, i steden for ded forige som af U-veyer Var sønderslagen ...». Da den nye kirken ble reist 1702, nevner regnskapene «.. .Af de winduer som stoed i den gamle Kircke er forbrugt 8te stycker . . .».

''Tak.'' Skip og kor hadde sadeltak som var tekket med spon og ble tjærebredd. Da tverrarmene ble tilføyet 1663, ble det betalt «. . . For Begge Winge at tecke med Boerd jndtill Spaaen der paa kand bliffue oplagt. . .». Arbeidene i de påfølgende år, som er notert 1669, omfattet opplegging av 7500 spon på kirketaket, og kirken beholdt spontekking helt til den ble revet.

''Takrytteren'' satt midt på skipets tak. Den må ha vært gammel allerede 1624, for da heter det «... Giffuitt Tornebyggeren till løn selffanden for hand wdj 18 dage aff nye forferdiget nesten alt Treuerket wdj i Tornet, och det med deller beklede . . .». Både konstruksjon og kledning ble altså betydelig reparert, og derpå ble takrytteren tjærebredd og forsynt med jernspir. Dens form fremgår av besiktigelsen 1686 «. . . Det mit paa Kircken staaende Taarn er kledningen eller Listerne uden paa nesten Forraadnet oc udøgtig oc sperrerne inden udj Tornet, saavelsom Stormasten af Hackespet fordervet oc overhugget, saa Tornet, fra Tornefoden at Regne, vil af nye gandske giøres . . .». Takrytteren hadde altså en tårnfot som bar en høy hjelm med midtmast og gratsperrer. I 1699 var takrytteren så dårlig at det ble bygget en støpul på kirkegården hvor klokken ble opphengt. «... Opbygt it nyt Klokkehuus eller Stubhull paa Kirckegaarden af Tømmer Reiszeværck for Klocken der igien at ophenge . . .». Da den nye kirke sto ferdig med takrytter 1702, fikk klokkene sin plass der, og støpulen ble antagelig revet.

''Sval.'' Kirken var omgitt av svalganger, som var tekket med tjærebredde spon, og 1630 ble det betalt til «... fiire Tømmermend, for Svalerne Ombkring Kircken at giøre aff Nye . . .». Det later til at tverrarmene som ble tilføyet 1663 også ble omgitt av svalganger. De arbeider som ble utført årene etter og som er notert 1669 omfattet også «. . . suallene runden om att opsete. Borene paa Ny at spisse och sammenføye och med et halff hundrede Ny Bord forbedret. . .». Foruten at det ble lagt en ny svill under koret, ble det også lagt sviller «... Under svallene rundenom sanghuset sampt en Ny Svil offuen offr suallen paa den Nordside . . .». «Noch er Under Lagt tvende Ny suiller Under suallene rundenn om . . . Paa suallene rundenn om er paa lagt spon 2700 . . .». Svalene har åpenbart vært oppført i stavverkskonstruksjon med sviller og stående sammenfelte planker. Svaltakene ble tekket med spon og tjærebredd. På svalene ble det reist arker som skulle gi lys til kirkens vinduer «... dj schruffuer som er giort paa suallene for Vinduenes Udseende skyld . . .».

''Himling.'' Besiktigelsen 1665 påpeker at bordene i loftet må drives sammen så det blir tett, og det må legges inn noen nye bord. Det er uklart om bare de nye tømrede tverrarmene hadde vannrett himling på bjelker, eller om dette også gjaldt det stavbygde skip og kor.

''Gulv.'' Det eneste som regnskapene opplyser om gulvene er at korgulvet ble reparert med en tylt bord 1699. Både kor, skip og tverrarmer har trolig hatt bordgulv.

''Treskurd. ''Portalplanker. Ifølge årsb. 1875, s. 91 var det kommet inn et par portalplanker fra Snarum kirke til Universitetets Oldsaksamling. (UO.7554.) Plankene beskrives som meget beskadigede. De var «lignende» portalplankene fra Lisleherad kirke, men var neppe fra samme portal «da Stilen i Ornamenterne er temmelig forskjellig». Senere er det skjedd en forveksling i museet. Et par planker som var oppført som portalen fra Snarum kirke viste seg å være kommet fra Hegge kirke. Hauglid regner med en banal forveksling, slik at plankene som tidligere var antatt å være fra Hegge, var kommet fra Snarum. Imidlertid har Erla Hohler nylig påvist at det er et par planker som angivelig skulle være fra Lårdal kirke som er kommet fra Snarum. Plankene har skurd med medaljonger.

====Interiør====
Om interiøret heter det i besikt. 1688 «oc er Kircken oc Choret med Vingerne inden udj sømmeligen Malet oc Stafferet Invendigt er Kirchen sømmelig oc goed».

====Inventar====
I 1669 var det store reparasjoner i kirken. Skriftestolen var reparert, arbeidet var utført av David snekker.

''Altertavlen'' har malt innskrift fra 1669, men er muligens eldre (Se under kirken fra 1869).

''Døpefonten'' (Drammens Mus. nr. 3008). (Tidl. i Thaulow-samlingen.) Renessanse, snekker- og bilthuggerarbeid, 8-sidet. Dekkplate med lite rundt hull for dåpsfat. Under dekkplaten eggstavlist. Kummens sider har 4 felter med rankemotiv i lavt relieff og 4 sider med konsoll med englehode. Kummen bæres av dreiet midtsøyle og støttes av 4 sveifede knekter og 4 stående figurer, som ant. forestiller evangelistene. 8-sidet sokkel. Sterkt restaurert. H. 91 cm, br. 79 x 79 cm.

===Kirken fra 1702 † (Vor frelsers kirke)===
====Bygningen====
Kirkens byggemåte og utseende fremgår av regnskapene for 1702 «... Er udj indeværende Aar opbygt een nye vel proportionerit Kors Kircke af 12 lafft og 20 omhvarf under Røstet, med een god Grundmuur under den gandske Kircke tillige med it lidet Sacristj og vaabenhuus der hos, som alt baade inden og uden vel er skavet desligeste er og Kircken med Sacristj og vaabenhuus med behørig Røste eller Sperreverck forsiunet og med dobbelt Bordtrou samt Lægter og nye Tagsteene derpaa saa og Winchel Render og Siide Render runden om Belagt. Og er paa Kircken opsadt it Faconligt nyt Torn med fiire smaa Torne der under med Stang og Fløje paa og med Blich under Klæd. Og det øfrige sømmeligen Bord Kled og belistet med tvende Klockestole inden udj, og 4re Torn lugger udenpaa giort og forfærdiget. For hvilcket vitløfftige Arbeide saa og for den gamle skrøbelige Kircke at nedtage, med Bygmesteren og medhafvende sex Tømmermænd . . .». Tømmerbyggmester Niels Olsen foresto byggearbeidet.

Ved kirkens innvidelse fikk den navnet Vor Frelsers Kirke. Prams tegning fra 1869 viser kirken sett fra nordvest. Den er gjengitt som en korskirke hvor alle 4 korsarmer har samme lengde, bredde og høyde. Kirkegården synes å være omgitt av tregjerde. Et xylografi etter skisse av den danske tegner Knud Gamborg gjengir kirkens interiør sett mot koret. Hele østre korsarm har tjent som kor.

Kirkens vedlikehold ble forsømt mens den var i privat eie. I 1820-årene var den råteskadet og falleferdig, og 1828 ble eierne fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelse. I de følgende år ble reparasjoner gjennomført, men til sist ble den oppgitt og ny kirke bygget. Tømmerkirken må være revet noen år etter at den nye teglkirken var blitt innviet 1869.

Noe av kirketømmeret ble ifølge kirketjener Arne Hov benyttet til husbygging på gården Solli rett vest for kirken. Her er det fremdeles veggstokker som angivelig skal skrive seg fra kirken. De er planskavet både på utsiden og innsiden, og innsiden har rester av blågrønn maling. I tverrsnitt er stokkene 16—17 cm tykke og 20—25 cm høye. Kirkeveggene skal ifølge regnskapene ha vært 20 omfar høye til takskjegget, hvilket vil gi en 4—5 m høy vegg. Tegningene av kirkens eksteriør og interiør kan tyde på at veggene her var ca. 4½ m høye. Ut fra tegningenes proporsjoner kan hver korsarm ha vært ca. 6 3/4 m bred og ca. 4½ m lang.

''Vegger.'' Da kirken ble bygget, ble det ifølge regnskapene laget grunnmur av sten som ble lagt i kalkmørtel. Tømmerveggene var 20 omfar høye og tømmeret var skavet utvendig og innvendig. Laftene ble tjæret utvendig da kirken var ferdig, og 1716 ble kirken tjærebredd. I 1740 ble det påpekt at kirkens nordre og østre vegg trengte bordkledning utvendig, men dette ble ikke utført. På avbildningene fra 1860-årene står tømmerveggene uten kledning både utvendig og innvendig. Gavlveggene er laftet til mønet. På interiørtegningen åpner koret seg i full bredde mot skipet. De 3 øverste stokkene i hver korsarm spenner over til motstående korsarm og binder byggverket sammen. Loftsbjelken spenner tvers over rommet og binder sideveggene sammen.

''Portaler.'' Da kirken ble reist fikk den våpenhus og sakristi. På Prams tegning sees sakristiet på korets nordside og våpenhuset foran vestre korsarms vestgavl. Interiørtegningen gjengir sakristidøren i korets nordvegg med rektangulær karm og smal profilert omramming. Våpenhusets plassering viser at kirkens hovedinngang har vært i vestre korsarms vestgavl. Regnskapene fra 1702 nevner at det ble laget 3 dører. Det kan være døren fra kor til sakristi, døren fra skip til våpenhus og våpenhusets dør ut til kirkegården. I 1848 hadde kirken fått nye dører som ble malt.

''Vinduer.'' «... Af de winduer som stod i den gamle Kircke er forbrugt 8te stykker Winduer, og derforuden bekostet 2de nye winduer it udj Kircken og it i Sacristiet...» heter det i kirkens byggeregnskaper fra 1702. Det ble laget to karmer til de nye vinduer, mens de 8 gamle antagelig ble satt inn med sine gamle karmer. Avbildningene fra 1860-årene tyder på at koret hadde sydvindu, vestre korsarm nord- og sydvindu og tverrarmene ett vindu i hver av de tre vegger. I 1842 hadde kirken fått nye vinduer som ble malt, og 3 år senere ble 7 av kirkens gamle blyinnfattede vinduer solgt. De nye vinduene, som er gjengitt på avbildningene, har rektangulære karmer. Midtpost deler dem i to grinder som har 2x4 eller 2x5 ruter.

''Tak.'' I byggeregnskapene heter det at kirken har fått «behørig Røste eller Sperreverch». Pram gjengir imidlertid kirken med takåser som stikker frem under gavlenes tak. Siden han også viser at gavlene har vært laftet opp til mønet, er det trolig at kirken har hatt åstak. Ved oppførelsen fikk alle tak dobbelt bordtro tekket med teglsten på lekter.

''Takrytter.'' Da kirken ble bygget fikk den takrytter reist over krysningspunktet for de 4 korsarmene. Kirkeregnskapenes beskrivelse av takrytteren svarer til det bilde Prams tegning gir, men tegningen mangler de «fiire smaa Torne» som regnskapene nevner. Opprinnelig skal altså takrytteren ha vært av den velkjente type med 4 små tårn som har sittet på underbyggets hjørner og omkranset hjelmen. Småtårnene kan være revet i forbindelse med de reparasjonsarbeider som ble gjennomført omkring 1830, da kirken igjen var blitt menighetens eiendom. Da var treverket som bar takrytteren så råteskadet at takrytteren var seget. Prams tegning viser at takrytteren hadde firkantet underbygg med stående kledning og stikkbueavdekkede lydglugger. Underbygget var en høy åttekantet hjelm med stående listkledning. Hjelmen bar den spirstang med fløy som fremdeles er bevart. Spirstangen har utsmidde ornamenter og bærer fløy med årstallet 1702 (se smijern).

''Våpenhus.'' Det våpenhus som ble oppført da kirken ble bygget, kan være det samme som er gjengitt på Prams tegning. Det står foran kirkens vestgavl og har sadeltak. Veggene har stående bordkledning bortsett fra gavltriangelen, hvor kledningen synes å ligge vannrett. Inngangen synes å være i søndre sidevegg, antagelig fordi veien gikk syd for kirken, og inngangen til kirkegården var fra syd. Ved oppførelsen fikk våpenhuset tegltekket tak, og til gulv, vegger og himling ble det benyttet planker fra stavkirken. Det ble imidlertid laget ny dør med gangjern og kroker.

''Sakristiet'' ble oppført samtidig med at kirken ble bygget, og det sto antagelig inntil kirken ble revet. På avbildningene fra 1860-årene har kirken sakristi på korets nordside. Det er laftet opp av tømmer som står uten kledning utvendig. Sakristiet overdekkes av pulttak ut fra koret. Det har dør mot koret, og det ene vinduet, som rommet ble utstyrt med 1702, satt i østveggen.

''Himling.'' Da kirken ble bygget, ble plankene fra den gamle kirke for en del utnyttet til himling. Interiørtegningen viser at kirken har vannrett himling av bord som er lagt ut over loftsbjelkene.

''Gulvene'' i kirken ble delvis lagt av veggplanker fra stavkirken. Interiørtegningen synes å vise at gulvet i skip og kor lå i samme nivå og at det var en utsparing i gulvet for en grav foran korskillet.

''Smijern.'' Vindfløy fra den gamle kirken. Rektangulært felt gjennombrutt av initialer IILCSG ANO 1702. Til dette er festet et stort endestykke med to runde fliker, hver gjennombrutt av rundt hull. Stangen har tverrarm øverst og to grupper båndornamenter.

''Lås'' fra sakristidøren (Drammens Mus. nr. 3001).

====Interiør og inventar====
Interiøret kjennes fra xylografiet etter Knud Gamborgs skisse fra 1860-årene. Det viser prekestol på sydsiden mot krysset og galleri med orgel foran nordre korsarm.

''Farver.'' Noen tømmerstokker på gården Solli som skriver seg fra kirken har rester av blågrønn maling på innsiden. Dette tyder på at kirken har vært helt eller delvis malt innvendig.

''Altertavlen'' besto av et stort nattverdmaleri, med akantusramme. Bildet var forært av almuen mellom 1736 og 1740. Ant. er det identisk med et defekt maleri av nattverden i Drammens Mus. (nr. 2860). Det er av Rubensk type, i mørkt gyllenbrunt. Mål 186 x 140 cm. Rammen var gitt 1753 av sogneprest Simon Bendeke og hustru Elisabeth Sophie Ancher. Deres navn sto under tavlen, ledsaget av teksten: «Vær tro indtil Døden, saa vil jeg give Dig Livets Krone». Nederst på tavlen sto følgende innskrift: «Saa ofte som I æde dette Brød og drikke denne Kalk, forkynder Herrens Død indtil han kommer, l Cor. 11,26». Ant. er det en del av rammen som er oppbevart i den nye kirken. En eldre ''katekismustavle,'' overført fra stavkirken, oppbevares i den nye kirken (s.d.).

''Alterringen''† var rettvinklet og hadde kraftige, dreiede balustre. Etter at kirken ble revet sto alterringen under låven på Enden.

''Prekestol,'' overført fra stavkirken. Snekkerarbeid fra slutten av 1500-årene. I hvert fag to fyllinger i høyden, alle med renessanseskurd i lavt relieff. I alt 8 fyllinger er bevart, 4 i Modum bygdesamling og 4 i den nye kirken (s.d.).

''Prekestolhimling,'' Renessanse. Deler er bevart i den nye kirken (s.d.).

''Benker''† med rette vanger med fylling i ramverk.

''Galleri''† båret av firkantede søyler mot krysset. Brystning med fyllinger i ramverk. Under orgelprospektet er stort, dekorert felt.

''Orgel''† omtalt 1801. Prospektet hadde ornamenter og synlige piper i fronten og på siden.

''Fane''† var opphengt på lanse på sydsiden i krysset. På korets østvegg samt de nedre bjelkene i korskillet var opphengt ''begravelsesskjold.'' Øvrig inventar, se under den nye kirken.

==Kirken fra 1869==
Planen om å bygge ny kirke ble for alvor tatt opp i 1850-årene. Tegninger til ny kirke ble utarbeidet av arkitekt G.A. Bull, og 1865 forelå kongelig resolusjon til å bygge ny kirke «... paa en dertil udseet Tomt i Nærheden af den ældre Kirke, samt i det væsentlige i Overensstemmelse med vedlagte af Architect Bull udarbeidede Tegninger . . .». Byggearbeidene kom først ordentlig i gang 1868 under ledelse av byggmester C. Aschenbuch og murmester H. Carsten fra Drammen. Kirken ble innviet 21. oktober 1869.

===Bygningen===
Kirken har rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor. Foran skipets vestgavl står et vesttårn, og inntil korets nordside et sakristi. Et tilbygg som inneholder rom for dåpsbarn ble oppført inntil korets østgavl 1969. Kirken er oppført av tegl på grunnmur av bruddsten. Over den upussede bruddstensgrunnmur er murt opp en sokkel av tegl avtrappet i 3 trinn som er murt av fasede formtegl. Teglmurene er upusset utvendig og glattpusset innvendig. De er oppført av tegl med varierende rødfarve og brenningsgrad. Teglene er lagt i hvit mørtel og veksler mellom løperskift og binderskift. Kirkens gavlmurer går ca. 15 cm frem foran langmurene og danner hjørnelisener. Skipets langmurer har dessuten 4 lisener som deler murene både utvendig og innvendig i 3 like brede felter og et smalt sidefelt nærmest hjørnene. Hvert av de 3 like brede feltene har et vindu med spissbuet overdekning. Utvendig er vinduenes sider og bue avtrappet i to trinn. Vederlaget er ikke markert. Vinduene har rammer og sprosser av støpejern. Spissbuefeltet har gotiserende masverk med spissbuer og firpass, mens den nedre, rektangulære del av vinduet har 4x4 ruter.

Skipet har 4 takstoler som korresponderer med langmurenes lisener. Hver takstol har et sperrepar som bærer det skifertekkede bordtaket på åser. Ca. l m lavere står et sett parallelle sperrer hvis fotende hviler mot konsoller i lisenene. En loddrett støtte går fra møne til loftsbjelkene, som spenner tvers over skipet i rafthøyde. I sidefeltene bæres himlingen av loftsbjelkene, men i skipets midtre del hviler den på undersperrene. Himlingen består av skyggepanel og hviler på åser. Trekantfeltene mellom loftsbjelke og undersperrer har gjennombrutte gotiske ornamenter. Den rundbuede koråpning har samme bredde som koret. Den vannrette himlingen i koret er kledd under loftsbjelkene.

Vesttårnets øvre etasje, klokkestuen, har åttekantet plan. Øst-, vest-, nord- og sydveggen har en høy og slank spissbuet lydglugge og avsluttes med spiss gavl som bærer kors. Den høye firkantede hjelmen er tekket med skifer og bærer spir med kule. Under klokkestuen har tårnet firkantet plan. Vesthjørnene har hjørnepilarer som avtrappes i to trinn og avsluttes under gesimsen i nivå, med skipets møne. Under gesimsen har murene et utlegg med tannsnittskift. I tårnets første etasje, tårnfoten, er sidemurene rykket ca. ½ m ut og avdekket med et lite pulttak. Innvendig har tårnfotens nord- og sydmur en halvsylindrisk nisje som gir plass til svingtrapp til tårnets annen etasje og galleriet. Tårnfotens vestmur har en høy, spissbuet portal med resess utvendig, murt av formtegl med fasede hjørner. Portalen har rektangulær, tofløyet fyllingsdør og overlys med gotiserende masverk i spissbuefeltet.

===Interiør===
Prekestol på nordsiden ved korbuen, med oppgang gjennom muren fra sakristiet. Døpefont ved siden av prekestolen. På sydsiden plass for klokkeren. Lav skranke markerer korskille. Galleri med orgel i vest.

====Farger====
Farvene er fra 1969, da man tok opp den opprinnelige farvesettingen. Murene er pusset og malt i hvitt. Himlingen og inventaret er eketresmalt. I korets sydvindu et glassmaleri av oppstandelsen, utført av Borgar Hauglid.

====Lys og varme====
Elektrisk lys. Elektrisk oppvarming fra 1958. Innredningen er muligens etter tegninger av arkitekt G.A. Bull som leverte tegningene til kirken.

===Inventar===
====Alter og altertavle====
Alter og altertavle er oppført i ett. Alteret har dør på baksiden. Alterplaten er 156 x 59 cm. Altertavlen har maleri av Jesus i Getsemane, malt av Eilif Peterssen 1898. Jesus er gjengitt knelende frontalt. Rammen er gotiserende, vimpergformet, med fialer på hver side og kors på toppen. Farver: Eketresmaling, staffert med gull og rødbrunt. På sokkelen i gull på sort bunn: «Skje ikke min vilje, men din! Luk. 22,42.»

''Katekismustavle,'' muligens fra slutten av 1500-årene, opphengt på korets nordvegg, triptykforrnet med svunget topp. Skåret bladbord langs kanten oventil. Inndelt av listverk i 8 felter med skåret innskrift. Tekstene er sterkt sammentrukket. I midtfeltene øverst nattverdens innstiftelse på latin. De nedre felter har tekstene på norsk. I toppfeltet teksten fra Joh. XX «Hvilcke I forlade synderne de ere de forladne oc hvilcke I beholde dem dem ere de behuldne. Johan XX». På venstre fløy i øvre felt: «Sandelig ieg siger eder derso I icke æde meniskes søs kiød oc dricke has blod da hafve I inted lif I eder Hvo so æder mit Kød oc dricker mit blod hā hafver det evige lif oc ieg skal opvecke ham paa de yderste dag Joh. VI.» I nedre felt: «Hver meniske skal prøfve sig sief oc æde saa af dette brød oc dricke af dene kalck thi hvō so æder oc dricker uverdelige hā æder oc dricker sig self dōmē der mz at hā icke gør forskel om Herres legeme, l Cor XI.C». På toppsvikkelsen leses: «Kōmer til mig alle i sō arbeide oc ere besvarede ieg wil vederqvege eder Matth. XI.» Høyre fløy har flg. tekst øverst: «saa ofte sō I æde af dette brød oc dricke af dene Kalck da skulle I forkynde Herres død intil hā kōmer l Cor 11 de karske hafve icke lægē behof men de siuge thi ieg er kōme at kalle syndere till bedrig oc icke de frome. Matth. IX.» I nedre felt: «Saa elskte Gud werden at hā gaf sin enbaarne søn paa det at alle de sō tro paa hanē icke skulle fortabis men hafve det evige lif thi Gud sende icke sin sø til werdē at ha skulle døme wærde mē at werde skuller lifve Salig wed hanneē Johan 3». I toppfeltet leses: «Dette er det evige liff at de kēde dig alene en sad Gud oc dē du udsēde iesū Chrm Joh. 17». Farver: sortmalt med hvit innskrift, grågult bladverk. Ramverk i sort og gult. Fløyenes bakside er malt sort med gulhvit frakturinnskrift som går tvers over fløyene. «Giffuer Gud Alene æren. Hans Vegerssøn Siri Kitelsd. Gunhus 1669». (Kirkeverger.) På baksiden er det også en utydelig innskrift med kritt. Bl.a. leses 1712. H. 182 cm, br. med begge vinger oppslått 289 cm.

Altertavlen som sees på xylografiet fra ca. 1860, hadde akantusramme. Denne var iflg. regnsk. gitt 1753. En gjennombrutt, konturskåret planke på kirkeloftet er ant. toppstykket av denne rammen. Den har lette bladmotiver og er malt i grårødt med noe ådring i sort. Spor av malte akantusblad i hvitt og gråblått finnes dessuten. H. 202 cm, br. 52 cm.

====Alterring====
Alterring, 7-sidet med små, dreiede balustre og overligger med rundbuer. Eketresmalt. Knefall med rød plysj.

====Døpefont====
Døpefont, 8-kantet, gotiserende med lav kum, båret av slank søyle og profilert fot. Farve: eketresmalmg.

====Prekestol====
Prekestol, renessanse, defekt, overtatt fra Heggen kirke 1702. Prekestolen sees på xylografiet fra den gamle kirken. 8 fyllingsfelter og 5 hjørnesøyler var bevart, henholdsvis på kirkeloftet og i Modum bygdemuseum. Ved jubileet ble noen av delene montert på veggen i sakristiet. Fyllingene, som satt i to høyder, har symmetrisk ornamentikk med bladverk og volutter. a) Et par motstående bladvolutter med masker øverst. På midten sitter et lite metallskilt med graverte initialer H.R. Har muligens vært feste for en liten lysarm. Grønnmalt, spor av koboltblått. H. 46 cm, br. 42,5 cm. b) et par store båndvolutter øverst og mindre bladvolutter nederst. Grønnmalt, noe gult. H. 53,5 cm, br. 44 cm. c) to par brede båndvolutter, plassert i x-form. På midten ett par utskytende blader i lansettform. Avbrutt i den ene siden. Grønnmalt med spor av dodenkop. H. 52,5 cm, br. 51,5 cm. d) to par brede båndvolutter, ett øverst og ett nederst. På midten to par utskytende blader i lansettform. Grønnmalt med spor av gult. H. 48 cm, br. 53 cm. e) montantmotiv med riflet skål i midtfeltet. Grønnmalt, tidligere rødmalt. H. 46 cm, br. 43 cm, f) lignende montantmotiv men med enklere skål. Grønnmalt, tidligere rødmalt. H. 53 cm, br. 44 cm. g) montantmotiv med et par spesielt brede voluttbånd nederst. Grønnmalt H. 53 cm, br. 43 cm. h) midtfelt med bumerke RH (?) med «kvist» samt utskytende blader. Grønnmalt, h. 46 cm, br. 44 cm. De 5 hjørnesøyler har bladmotiv på kapitél og base samt riflet skaft. Spor av sort ådring på rødbrun bunn. H. 101 cm.

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, renessanse. (Sml. xylografi fra den gamle kirken.) Defekt. Karmens 4 sider er bevart. På utsiden skåret innskrift: «Alle Guds ord høre och bevare viil af Christo siges dennem vist salighed tiil. Lucæ 11». Langs undersiden bladlist. Farver: sort ådring på gulbrun bunn. Innskriften gul (opprinnelig forgylt) på blåsort bunn. Gulbrun (opprinnelig rød) bladlist. Oversiden rødbrun med sort ådring. Feltenes l. varierer fra 58 cm til 67 cm.

====Prekestol====
Prekestol, 4 hele og to halve fag. I hvert hele fag to smale fyllinger med gotiserende masverk ornamentikk. Hengende list med utskåret firpass og bladverkmotiv. Traktformet bunn på kraftig sokkel. Farver: Eketresmaling.

====Korskille====
Lav skranke med fasede pilarer som bærer rundbuet overligger. Dekklist med buet overside. Farver: Eketresmaling.

====Benker====
Benkene hadde opprinnelig åpen rygg med tverrbrett. Senere har de fått lukket rygg med liggende fyllinger. Vangene er sveifet med rund bekroning, profilert utladning med knekk, vulst og knekk ved setet. Farve: Eketresmaling.

====Galleri====
Galleriet er lagt opp i muren og støttes av drager over 4 søyler. Fra hver søyle springer det ut 4 sveifede knekter, to mot drageren og to mot galleribjelkene. Brystningen, som har fyllinger i enkelt ramverk, springer rettvinklet frem ved det ytterste søylepar og ytterligere har den fremspring med skråsider mot midtfeltet. Farver: Eketresmaling.

====Maleri====
Kristus i skyen. Malt på lerret. Sign. G. J. Hurum 1973.

====Orgel====
Det gamle orgel † ble overført til den nye kirken 1869. Senere er det erstattet av et nytt, bygget av Olsen & Jørgensen, omkr. 1900. 5 stemmer, Rørfløite 8', Æoline 8', Principal 8', Bordun 16', Fugara 4' samt pedal og kollektiv. Har vært mekanisk, men er nå elektrisk. Gotiserende prospekt med piper synlig i 3 felter, det midterste rundbuet med spissbuet bekroning. Fialer på toppen. Farver: eketresmaling med gullstaffering.

====Rituelle kar====

Kalk† og disk† av forgylt kobber (1574—77). — Kalk, sølv. (Kat 1901 nr. 343. Kat. 1972 nr. 42.) Kupa innvendig forgylt, utvendig forgylt kant og under denne gravert med sirlig skrift: «Christen Christopher Søn Maria Johans Daater Sommer 1702». Knoppet nodus hvorunder påloddet bladheng, 6-bladet avsetning over 6-buet fot med vulst og forgylt randkant, hvorpå stpl. to ganger IN (Jacob Nielsen). H. 23,5 cm. Fot 15,2 cm. Ny innsats stpl. Marthinsen. — Disk, forgylt. Graverte initialer CCS MIDS, graverte kors og to stpl. IN (Jacob Nielsen). Diam. 15,2 cm. — 40 særkalker, sølv, stpl. med krone samt N.

Oblateske, rund med støpt kors på lokket. Ustpl.

Vinkanne, plett fra 1800-årene. Høy, konisk med profilert lokk som ender med tilspisset knott. Buklet nebb, ornert hank og profilert fotrand.

Messingbekken i fundten (1740) ant. identisk med dåpsfat, messing. Diam. 49,5 cm. Kantens br. 5 cm. — Dåpsfat, sølv. Under bunnen prikkgravert: «Vægt 60 3/8 Lod». Gravert innskrift: «Til Snarums Kirke fra Georg Peter Rasch Sorenskriver i Eker, Modum og Sigdal fra 1840—1853 og hustru Susanna Maria Margaretha født Berg. På kantens overside innskrift fra «Mrc. Evg. 16 Cap. 16 Vers» (Hvo som troer og bliver døbt skal blive salig). Stpl. Thune 13 1/4. Diam. 37 cm.

Kanne til dåpsvann. Sølv. Gravert kors.

Røkelseskar (Drammens Mus. 2897) bronse, konisk form. Gjennombrutt trekantbord og huller. Oppheng med hempe, loddet til kort, vridd jernstang som er festet til liten, rund ring. Diam. nederst 5,5 cm. H. uten lokk 7,5 cm. Total h. 18 cm.

====Paramenter====
l gammel, lappet alterduk† av lerret (1673).

Nye alterduker: a) hvit lin med smal kniplingskant, b) hvit lin med bred svartsømsbord, motiver kors- og kalk-bord, på midten Jesu monogram.

Antependium, grønn ull, innvevet rose hvori Jesu monogram, dessuten små, hvite kors.

En gammel messeserk† og messehagel † (invl. 1574—77). En gammel ubrukelig messehagel † av blommet tøy (1673).

Messehagel, rød fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. Korset empirepreget. Kantbåndene ant. fornyet.

Kalkduk, hvit lin med brodert kristogram.

====Lysstell====

Invl. 1664 omtaler to messingstaker, gitt av Hans Kaarsbøl. Ant. identisk med ett av de nedennevnte par. 1673 omtales to messingstaker til vokslys, 2de dito med Piiber, Noch 2de dito dend Eene med tou piiber paa den anden er den ene piibe afbrusten. De 4 førstnevnte stakene er ant. identiske med de nåværende staker; a-b) messing, renessanse. Balusterform med lyspigg og bred skål. Foten reparert og utvidet med bred, flat, dreiet plate. H. 20 cm, diam. fot 23 cm. c-d) dreiet messing, barokk. Vridd skaft, dreiet krave samt plate under skaftet, vulstformet fot. H. 24 cm, diam. fot 20 cm. Stakene har tilhørt Snarum gamle kirke og ble forært tilbake til kirken av H.T. Gunheim 1925.

Et par nyere, store støpte alterstaker, rett skaft, firkantet fotplate. Krans av støpte druer og vinblader.

Et par gode tinnstaker† (1740). Muligens de samme som ses på xylografiet fra den gamle kirken, evt. også på interiørfoto fra ca. 1900.

Et par lysestaker av støpt metall med prismer fra 2. del av 1800-årene.

To høye blikkstaker fra begravelse. Hensatt i tårnet.

l liten lysekrone † med 6 piper innvl. 1673 (1685/89).

Lysekrone av tre, hjulkrone, opprinnelig for 30 lys. Gotiserende detaljer. Tidligere forsølvet. Sandblåst og opphengt i sakristiet. Diam. 70,2 cm.

To 8-armede lysekroner av metall med prismer. Støpte ornamenter. Fra 2. del av 1800-årene. Montert for elektrisk lys.

Lysekrone, 12-armet, patinert messing for elektrisk lys. Nye lampetter i samme stil.

Lysarm, forgylt metall, pseudorokokko. Defekt.

8 messinglampetter, hver med 3 glasskupler. For elektrisk lys.

Gulvstake, utskåret, forært av familien Kopland, Hole gård, til jubileet 1969.

====Klokker====
Klokker, l klokke † og l håndklokke† (invl. 1574—77).

To håndklokker† iflg. invl. 1629 og 1664.

To klokker †, den minste med årstall 1740 (B. Svendsens ms.).

To klokker støpt av O. Olsen & Søn, Nauen. Forært av utflyttede Snaringer i Amerika 1928.

====Bøker====
Den forordnede Alterbog. Chra. 1826.

Bibel. Chra. 1862.

Den norske Kirkes symbolske Bøger. Chra 1850.

Den forordnede Kirke Psalme Bog. Kbh. 1718. Ifølg. innskrift forært av N. Schwartz den l august 1721.

Høegh Guldborgs Psalmebog. Chra. 1861.

====Møbler====
En liten ekekiste † til ornamenter forært av Christen Christophersen og hans kjæreste (som også ga alterkalk) 1702.

Kiste, jernbeslått, ant. av nyere dato. Lokket har rett toppstykke og skrå sidestykker. Låsen virker eldre og kan være overført fra en annen kiste.

Lenestol, renessanse med knoppdreiede stapler. Lavtsittende, dreiede bensprosser. Ryggen har 6 dreiede sprosser fordelt i to rader. Armlenene har to dreiede sprosser. Sete av treplate. Brunmalt. H. rygg 92 cm, br. foran 62 cm.

4 brudestoler, ny barokktype. Trukket med billedvevet stoff. Årstall 1869 og 1944.

====Blomsterbegre====
To små blomsterbegre fra 1946. Sølv, stpl. M. Aase.

====Offerkar====
To ''almissetavler,'' begge med kort skaft, avskrådd, spiss front. Hylle innerst i skuffen, a) bakstykket er avbrukket. Rester av en malt innskrift leses: «Den skierv er best anvændt, som ævig giemt skal blive». L. 36 cm. b) rundet bakstykke, utskåret på baksiden. Umalt. L. 29 cm.

Bøsse (Drammens Mus. 2864),jernbeslått med to hengelåser. Sortmalt med røde felter og innskrift i hvitt «Modum» og «1736». Muligens fra Snarum kirke. Har tilhørt Thaulows saml. H. 13 cm. Lokket 10x10 cm.

''Blokk'', jernbeslått. Har hatt malt innskrift som er ødelagt av festejern. Ant. har det stått: «Gedenck den Armen». H. 12,2 cm. L. 10 cm, br. 10 cm.

====Diverse====
Kraftig profilert list, rødmalt med sort ådring. L. ca. 230 cm. Har tilhørt innredning i den gamle kirken.

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården ble utvidet 1838/39, 1919, 1928 og 1944. I 1736 omtales gjerdet som var av «Træeverk av 20 Led Bestaaende».

====Gravmæler====
Jernplate, signert Eidsfoss jernverk. Innskrift i pseudorokokko ramme. Øverst sommerfugl, nederst lampe med 3 bluss. Innskrift over assistent (ved Blåfarveverket) Hans Christensen f. 1804 d. 1858. Mål 142 x 75 cm. Platen ligger som trappehelle på gården Solli i Snarum.

Støpejernskors med pseudorokokko armender over Eline Kristoffersdatter Fossen f. 1803 d. 1897.

Granittstøtte over skolelærer H.E. Præsterud f. 1820 d. 1875. Reist av erkjendtlige med lærere og elever.

Minnestøtte over to russere som falt på Bråtavollen 22 okt. 1944.

''Lysskjold.'' Ovalt med påloddede, opprullede metallbånd på sidene og nederst. Malt blågrått med sorte bokstaver: «Her hviler Søvet (!) af agtvordige Mand: Christpher Olsen, fød paa Gaarden Vilen den 5te februar 1757, død sammesteds den 24de Februar 1841. Fred med dit Støv». Nederst er malt hodeskalle og korslagte knokler. H. 45 cm, br. 17 cm.

To små, ovale lysskjold, sortmalte med forgylt kant og forgylte initialer MO og PO.

Ant. var det også lysskjold som var festet på østveggen i koret og på bjelkene over korskillet i den gamle kirken (se xylografiet). 5 av disse var ovale, 2 var firkantede.

====Bygninger knyttet til kirkegården====
''Klokkestøpul''† ble oppført på kirkegården 1699 fordi tårnet på stavkirken var så dårlig.

''Gravkapell'' fra 1925, oppført av sementblokker. På gavlen er oppsatt et støpejernkors i pseudorokokko (opprinnelig gravkors).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1629, besikt. 1673, 1675, 1680, besikt. 25. sept. 1688, 1685/89, ca. 1690, 1692, 1696—97, 1699, 1701—1703, 1706—1707, 1712—1714, 1716, besikt. 1740, 1752, 1829, 1831, 1833. B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnsk. 1615—24, 1629—33. 1636, 1651, 1663, besikt. 1665, 1675, 1680. Danske Kans. Skap 14 pk. III (1651)
# Kirkedepartementet Journalsager A 1824. 1827.
# Visitasberetningerprot. 2(1825).
# ''Diverse.'' Kallsbok (sogneprestens arkiv).
# Muntlige opplysninger ved kirketjener Arne Hov 1969.
# Anders Bugge: ms. om stavkirkene, samt avskrift av arkivalia datert 20. april 1669.
# Rapport ved Bernt C. Lange febr. 1972. (Antikvarisk arkiv).
# Arkivalia (Fortidsminneforeningen).
===Trykte kilder===
# DN VII 465 (1466) «... i Snarumsokn a Modæim».
# ''INV'', s. 4, 350 «Snarum» anneks til Heggen.
# Pouel Huitfeldts Stiftsbok. s. 205.
# N. Nicolavsen, ''Norske Fornlevninger,'' Kra. 1862—66, s. 160.
# Kat. 1901, nr. 343.
# Harry Fett, Norges kirker i det sekstende og syttende aarhundrede, Kra 1911, s. 15.
# Roar Tank, ''Modums historie I— II,'' Oslo 1950—52.
# Roar Hauglid, ''Norske stavkirker,'' Oslo 1974, 156, 187, 197.
# Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820,'' Drammen 1974, s. 78, 83, 84.
# Olav Jakob Tveit, «Snarum kirke». ''Modum menighetsblad ''1. 1946.
# ''Modum menighetsblad'' 1.2.1976 (utdrag av Randi Lobbens særavhandling: Snarum kirke).
=====Avbildninger og oppmålinger=====
# J. Prahm 1869, tegninger av den gamle og nve kirke sett fra nordvest.
# Xylografi i Illustreret Tidende, 1860-årene, etter tegning av K. Gamborg. Interiør i den gamle kirken.
# H.Christie 1968, oppmåling, l blad.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Snarum kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Snarum kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Snarum kirke Hoveinngang.jpg|
Fil:Snarum kirke Tårn.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Snarum kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Snarum kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Snarum kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Snarum kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Snarum kirke Veggmaleri.jpg|Veggmaleri
Fil:Snarum kirke vindu.jpg|Glassmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Snarum kirke Gammelt alterbilde.jpg|Gamle altertavle
Fil:Snarum kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Snarum kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont
Fil:Snarum kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestol
Fil:Snarum kirke Orgelet 2.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Modum sokn]]
[[Kategori:Modum prestegjeld]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Modum menighetsråd]]
[[Kategori:Modum kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Slemmestad kapell

2025-08-27T11:15:43Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Kirken er oppført av tre etter arkitekt Ivar Næss’ tegninger og ble innviet 25. august 1935. Den ligger i vestlig utkant av tettstedet Slemmestad på en flate ca. 300 m fra Oslofjorden. Bygningen ble utvidet mot øst 1960 med menighetssal og birom, og dette tilbygg ble forlenget østover 1978.

===Bygningen===
Det opprinnelige kirkebygg har rektangulært skip, smalere kvadratisk kor i øst og kvadratisk tårn i vest. Vesttårnet har trapperom på hver side. Koret har sakristiutbygg i syd og rom for dåpsbarn i nord. Disse rom har forrom i vest med dør ut mot vest og dør til østre del av skipet. Den tilbyggede menighetssal med birom har samme vegghøyde som sakristiene og ligger øst for disse med inngang fra nord.

Kirkens trevegger står på støpt grunnmur. Veggen er kledd med tømmermannspanel utvendig og vekselpanel innvendig. Både skip og kor har valmtak tekket med sementsten. Takstolen har sperrer og ett sett hanebjelker. I skipet er 4 sperrebind forsterket med vertikalstøtter og to skråstrevere som hviler på 4 tverrgående bjelker og to langsgående dragere. Bjelkene og dragerne deler skipets himling i 3 x 5 felter. Korets himling ligger ca. 50 cm lavere enn skipets, og korgulvet er hevet 3 trinn i koråpningen. Koret åpner seg i full bredde og høyde mot skipet. Østvinduet ble blendet da menighetssalen ble bygget til. Langveggene i skipet har 3 høytsittende, brede trefagsvinduer med blyinnfattede glassruter innvendig. Vesttårnet har tofløyet rektangulær dør mot skipet i øst og ut i det fri mot vest. Utgangsdøren har utkragende dekkplate med barokkbekroning som avsluttes mot et trefagsvindu. Dette belyser tårnets annen etasje, som gir plass til orgelet og åpner seg mot skipet. Tårnets tredje etasje gir rom til klokkene og overdekkes av et pyramidetak tekket med sementsten.

===Interiør===
Interiøret fra 1935 ble en del forandret i 1970-årene, bl.a. ble de eldre benker erstattet av koblede jærstoler.

====Farver====
Farver fra 1970-årene. Gråhvit himling med beisede bjelker og brunrød belistning. Gråhvite vindusgerikter.

====Glassmaleri====
Over alteret glassmaleri av Borgar Hauglid 1939. Forestiller den oppstandne Kristus. Under vinduet, innfelt i lav ramme, et glassmaleri med Jesus i Getsemane, sign. B. Hauglid 1939. H. 38 cm, br. 96 cm. På hver side et innfelt, malt, likearmet kors av glass.

====Lys og varme====
Ovnsfyring ble erstattet av elektrisk oppvarming. Ovnene som ble fjernet stod i nisjer, på hver side av koråpningen.

===Inventar===
====Alter====
Alter av plater med 3 fyllinger på forsiden, én fylling på hver kortside. H. 101 cm, l. 220 cm, dybde 66 cm.

Trekasse, trukket med kunstskinn.

====Alterring====
Alterring, skranke med brede åpninger. Bred, flat håndlist. Farve: grå med rødbrun staffering. Knefall trukket med kunstskinn.

====Døpefont====
Døpefont, snekret, 4-sidet. Kummen har bred kant og lav bunn som smalner trinnvis. Slankt skaft, avtrappet fot. H. 78 cm. Kum og fot ca. 40 x 40 cm, h. ca. 9,9 cm.

====Prekestol====
Prekestol, snekret av plater i enkel rammebelistning. 6 fag, derav ett bredt mot skipet og ett mot midtgangen, begge forsynt med et kors. Oppgangens vange består av en stor fyllingsplate med rammelist. 4-sidet fot med fylling. Farve: gråhvitt, grått, staffert i rødbrunt og gull.

Lesepult, 4-sidet, profilert søyle, malt i rødbrunt og grått og staffert med gull.

====Galleri====
Galleri, lagt opp i veggen. Brystningen dekorert med grisaillemalerier i 4 felter. Motiver: Kongenes tilbedelse, Jesu dåp, Jesus og den samaritanske kvinne, Golgata. Sign. GRANNER (CRANNER?).

====Rituelle kar====

Alterkalk, sølv. På kupa plakett med Guds lam i firpass mot rød og sort emalje. Stpl.J. Tostrup. Under bunnen innskrift: «Skjenket av Christiania Portland sementfabrikk 1935.» H. 18,8 cm. Diam. kupa 12,2 cm. — Disk, samme emaljeplakett, stempel og innskrift som kalken. Diam. 17,5 cm.

Oblateske, rund. På lokket samme plakett som på alterkalken. Samme stpl. og innskrift under bunnen. Diam. 12,5 cm. H. 3,3 era. — Sølvkanne med samme emaljeplakett på korpus, samme stempel og innskrift som kalken.

37 særkalker, sølv, derav 17 med lav kupa, stpl. David-Andersen. 20 med dypere kupa, stpl. J. Tostrup.

Dåpsfat, sølv. På kanten gravert: «La de små barn komme til mig.» Stpl. Tostrup, under bunnen gravert innskrift som under alterkalken. Diam. 33,5 cm. Plettkanne til dåpsvann. Sveifet, dreiet korpus.

====Paramenter====
Alterduk, hvit lin, bred bord med basunengler og to knelende engler, brodert i hvitsøm og applikert på filert bunn. Signert Louise Isachsen 1935. Dekkduk av hvit lin med hullsøm.

Antependium, rødt. På forsiden kors av gullbånd og strålekrans, brodert med gul og sort lintråd.

Messehagel, rød. Ant. fra DNH. På forsiden Jesu monogram og hjerte samt 3 greske kors, brodert i gult, sort og grått. På ryggen kors brodert i grått, sort og dyprødt.

Messehagel, grønn ull. Fra DNH, ant. fra 1970-årene. Casulaform. På ryggen brodert aks, forlenget som gaffelkors mot skuldrene. På forsiden brodert kalk. Gult linfôr.

====Lysstell====

Alterstaker, sølv. Halvkuleformet fot med emaljeplakett, innskrift og stpl. som rituelle kar. H. 15 cm. Fot diam. 17,5 cm.

6 lysekroner, smijern, utført av kunstsmed Gunnarson i 1974. 4 armer, hver for 3 lys. 8 lampetter av samme type, opprinnelig for 3 lys, men supplert med 3 lys i 1974.

To smijernsampler for levende lys ved alteret. Ant. fra 1935.

====Klokker====
To stykker, begge støpt av O. Olsen og Sønn, Nauen. a) Innskrift: «Slemmestad 1935» samt «FRED». Diam. 77 cm. b) «Slemmestad 1935» samt «KOM». Diam. 65 cm.

====Nummertavler====
Nummertavler, rektangulære, gråsorte.

====Møbler====
6 brudestoler med kunstskinn i rygg og sete.

Piano, gitt av fru direktør Lorange 1960.

====Blomstervaser====
Blomstervaser, 3 stykker av tinn. To er stpl. Norway Pewter, gitt av Agnes Skaar 1964. En har innskrift: «Vaarbud». Stpl. Haugrud Pewter.

====Diverse====
''Billedtepper'', tegnet av Else Poulsson og knyttet av folk i menigheten i 1969 og 1970. Motiver: Due, kristogram, Guds øye, gaffelkors, sol og måne.

Grårødt, vevet ''teppe'' i koret og kortrappen.

Grønn ''løper'' i midtgangen.

===Kirkegård===
Området rundt kirken er planert og parklagt. Her står en bronsebyste på granittsokkel av Harry W. Holm, utført av Odd Hilt, reist av Slemmestad pensjonistforening 14. juni 1977.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Kirkedep. Arkivalia 1920, 1934.
# Kallsbok for Røyken (Røyken sogneprestembede).

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Slemmestad kirke Avstandsbilde.jpg|Avstandsbilde
Fil:Slemmestad kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Slemmestad kirke Fasade 2.jpg|

Fil:Slemmestad kirke Hovedinngan.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Slemmestad kirke Kirkermmet sett fra kor.jpg|Kirkermmet sett fra kor
Fil:Slemmestad kirke Kirkerommet sett fra bakdor.jpg|Kirkerommet sett fra bakdor
Fil:Slemmestad kirke Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Slemmestad kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">
Fil:Slemmestad kirke Alterbilde.jpg|Glassmaleri bak alter

Fil:Slemmestad kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Slemmestad kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Slemmestad og Nærsnes sokn]]
[[Kategori:Røyken prestegjeld]]
[[Kategori:Lier]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Røyken kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Røyken kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Skurdalen kapell

2025-08-27T11:13:57Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

===Bakgrunn===
Planen om å reise kirke i Skurdalen ble tatt opp tidlig i dette århundret. I 1917 ga T. Myhre et beløp til formålet og gikk inn for at Ustedalen kirke skulle flyttes til Skurdalen. Denne planen bortfalt, men 1938 ble det innviet gravplass på gården Flatåker i Skurdalen. I 1960-årene arbeidet arkitektene Skoug og Skoug med tegninger til kirke her, og høsten 1967 forelå kongelig resolusjon om bygging av kirken etter arkitektenes planer. Byggmester Bjarne Kristiansen fra Kongsberg foresto byggearbeidet, som begynte 1968, og året etter kunne kirken innvies.

Kirken ligger på sydvestsiden av riksveien gjennom Skurdalen på toppen av en slak sydvestvendt helling. Kirkegården begrenses av lav stenmur mot veien og mot kirkebakken nordvest for kirkegården, på østre del av kirkegården står en støpul med steilt sadeltak båret av 4 stolper.

===Bygningen===
Kirken har triangulær grunnplan med kor mot sydøst og inngang midt på nordvestsiden. Sydøstre hjørne bak koret er avdelt til sakristi. Yttermurene er lave, oppført av betong som er forblendet med natursten utvendig. Korets sidemurer springer ca l m frem foran skipets sidemurer. I spranget er det lysspalte. Korets tak består av to skråflater som går opp i en spiss. Skipets takflater har samme stigning som korets. I det loddrette sprang mellom skipets og korets tak er det anlagt lysspalter.

Takene er tekket med tjærebredde spon. Himling av glattkant-bord er kledd direkte under taket. Murene er hvitslemmet innvendig. Bakveggen i koret har stående listpanel. Gulvene er pusset betong. Underetasjen har bårerom og toaletter med inngang fra sydvest

===Interiør===
Prekestol på nordsiden, døpefont på sydsiden, orgel i nordvestre hjørne.

Alterveggen står som en skjerm bak alteret og er forsynt med et stort skulpturalt arbeid i tre, kobber og glass, utført av Victor Sparre. Motivet er oppstandelsen. Kristus er fremstilt med utstrakte armer og omgitt av lidelsessymboler, isopstilk med svamp til venstre, stige til høyre, nederst nagler, tornekrone, terning og lansespiss. Arbeidet er utført for midler fra Margit Larson (død 1968), Kari og Vebjørn Nedrestøl samt Statens Kulturfond.

===Inventar===
====Alter====
Alter, sementert bordform.

Alterkrusifiks med Kristus av emaljert kobber. Utført av en elev av Victor Sparre.

Kneleskammel, sementert.

====Alterskranke====
Alterskranke, 4-kantet furubjelke, båret av 3 smidde jernstolper. Flyttbar. Gitt av Gunhild og Halvor Bie.

====Døpefont====
Døpefont, furu, 4-kantet blokkform, umalt. Utført av Torleiv Sundre & Co, Hol. Gitt av Jenny og Henrik Nedrestøl.

====Prekestol====
Prekestol, furu, 4 glatte sider. umalt. Utført av Torleiv Sundre & Co, Hol.

====Orgel====
Orgel fra Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A.S, Snertingdal.

====Møbler====
Stoler, sammenkoblede jærstoler. Utført hos Torleiv Sundre & Co, Hol. Langs korets sydmur høyryggede stoler med sort skinntrekk.

====Rituelle kar====

Altersølv anskaffet for midler gitt av Inger-Johanne Ameln. Kalk, disk, oblateske og kanne, sølv, alle deler forsynt med gravert kristogram og stpl. DA.

50 særkalker, sølv, stpl. DA.

Dåpsfat, sølv med gravert kristogram, stpl. DA. Gitt av Anne Hovde.

Kanne til dåpsvann, sølv, stpl. DA. Gitt av Gunhild og Johannes Herleiksplass.

====Paramenter====
Alterduk, gråhvit grov lin, vevet av Birgit Ingebretsen, Geilo.

4 messehagler, av ull utført på Statens lærerskole i forming etter tegning av Victor Sparre, a) grønn med applikert kors, b) hvit med innvevet kors i rødt, orange, gult og med gulltråd, c) rød med applikert gaffelkors i fiolett, utbrodert med tornegrener i blått og gult, d) fiolett med applikert kors i gult og blått og med røde blodsdråper.

To messeskjorter, lin, med bånd av grå lin på ermene.

Pultkleder til prekestolen i liturgiske farver, med vevede og broderte motiver.

====Lysstell====

6 alterstaker sølv, stpl. Th. Marthinsen. 4 gitt av Anne og Ola Nygard, to gitt av Ragnhild Bruslette Åker.

====Klokker====
To klokker støpt av O. Olsen & Søn. Den største «Fred» kjøpt av folk i Skurdalen 1938 til innvielsen av kirkegården.

====Bøker====
Bøker til alteret, innbundet hos H. M. Refsum. Ett sett i rødt skinn på bokmål, ett sett i grønt på nynorsk. Salmebøker gitt av A. E. Tufte.

====Blomstervaser====
Blomstervaser, 4 stk. sølv stpl. DA, to gitt av Hol Sparebank og to av Mary Wensberg. Blomstervase, plett, gitt av gullsmed Thune.

====Offerkar====
Offerbolle, sølv, med grønn fløyel i bunnen — stpl. DA. Gitt av Margit og Nils Tvedt.

Kirkebøsser gitt av Paul og Bjørg Skiaker.

====Diverse====
Oppslagstavle i våpenhuset, skåret av Gunnar Stensen.

===Kirkegård===
Kirkegården har steinmur i nordøstre del, forøvrig nettinggjerde.

Bårerommet under kirken er innredet med et sementert kors smykket med mosaikk. Utført av Victor Sparre. Korset står på hylle av furu, mellom et par lysestaker av smijern, gitt av Ragnhild og Olav Tysnes, som også ga bibel til bårerommet.

==Kilder==
# Kirkedep. Arkivalia 1933.
# Hol menighetsblad 7. sept. 1969 (Festskrift ved vigslinga av Skurdalskyrkja).

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Dagali og Skurdalen sokn]]
[[Kategori:Hol prestegjeld]]
[[Kategori:Hallingdal]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Hol kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Rektangelplan]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Skoger kirke

2025-08-27T11:12:28Z

IngridGM:

{{historisk_artikkel}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

===Bakgrunn===
Planer om radikal utvidelse av middelalderkirken var blitt utredet, men man besluttet i stedet å reise ny kirke noe lenger nord i bygden. Arkitekt H. Thrap-Meyer utarbeidet planer til en teglstenskirke som oppnådde kongelig approbasjon 17. nov. 1883. Kirken ble innviet 9. des. 1885.

Den nye kirken ble reist ca. 1,5 km nordøst for den gamle på gården Ingulsåsens grunn. Det nye kirkestedet ligger mer sentralt i bygden, hvor flere veier møtes. Kirken ligger i en sydvendt helling med kupert skogvokset terreng mot vest. Mot syd og øst åpner landskapet seg med gårdsbruk i slak kupering mot slettelandet i Sande. Kirkegården er delvis omgitt av granittmur som følger veien syd og øst for kirken. På den vestre lavereliggende del av kirkegården ligger et gravkapell fra 1927.

===Bygningen===
Koret har rektangulært skip, smalere kor mot vest og tårn i øst. Hovedinngangen i tårnets østmur vender ut mot veiskillet øst for kirken. Koret som har tresidet avslutning mot vest, har dør til sakristi i syd og rom for dåpsbarn i nord.

Murene er oppført av rød tegl som står fuget utvendig, men er pusset innvendig. Teglmurene hviler på grunnmur av fuget rød granitt. Skipets gavlmurer er litt høyere enn taket og avsluttes med sinktekkede fordakninger som krager ut over murene med avtrappende teglskift. Langmurene har gesims med kraftig hulkil trukket i puss. Skipets langmurer har hjørnepilarer og dessuten to mellompilarer som deler murene i 3 like store felter. Hvert felt har ett stort spissbuet vindu. Pilarene avsluttes i nivå med buetoppene og har en avtrapning i høyde med vindussålbenkene. Vinduenes sider og bue har resess utvendig og er murt av faset formtegl som bryter resessenes fremspringende hjørner. Vinduene har trerammer og deles i 3 x 3 grinder av profilerte treposter. De øverste 3 grinder avsluttes med spissbue oventil. Rammer og poster er rødmalt utvendig. De 4 vestvendte hjørner i koret har hjørnepilarer av samme type som skipets, og kormurene har samme slags gesims som skipets langmurer. Koret belyses av 3 tettstillede vinduer i hver av langmurene over sakristitakene. Korgulvet er hevet ett trinn over skipets gulv og koret åpner seg mot skipet i full bredde med en spissbuet koråpning som har 3 resesser mot skipet. Takstolen består av sperrer og saksesperrer som avstives av hanebjelke og vertikalstøtte fra mønet. Sperrene støttes dessuten av skråstrevere som hviler på konsoll ca. l m under raften. Himling av staffpanel ligger på åser på saksesperrene. Takene er tekket med skifer.

Tårnets to østvendte hjørner har diagonalstillede hjørnepilarer. Den brede portal i tårnportens østmur har spissbuet overdekning og 4 resesser utvendig. I 1950-årene ble den eldre fyllingsdør erstattet med den nåværende rektangulære tofløyede plankedør av lakkert hårdtre. Spissbuefeltet over døren har overlys. I høyde med tårnets første bjelkelag er tårnmuren trukket inn ca. l sten, og der tårnet skjærer seg fri av skipets østgavl har muren nok en inntrekning. Tårnets øvre del, klokkestuen, har brutte hjørner og to spissbuede lydglugger i hver av de 4 murene. Tårnmurene avsluttes med et trukket gesimsprofil under den 8-kantede, skifertekkede hjelmen som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1885.

''Bronserelieffer,'' festet på utsiden av hoveddøren, helt like, forestiller Maria med barnet. Innkjøpt i utlandet, forært av frøken Ingeborg Kiær i 1950-årene.

===Interiør===
Kirken er orientert med koret i nordvest. Prekestol på sydsiden ved korbuen. Døpefont på motstående side. Innenfor døpefonten en liten klokkerbenk. Galleri over inngangen i øst. Orgel på galleriet.

====Farver====
Farver etter forslag av Finn Krafft. Gulhvite murer. Himling med rødbrune sperrer, gråblå himlingsbord, grønne vindussprosser og kulørt Goethe-glass i blyinnfatning. Gråmalt gulv.

====Lys og varme====
Elektrisk lys og oppvarming. Tidligere ovnsfyring. To store koksovner gjenstår i skipets vestre del.

===Inventar===
====Alter====
Alter, kasseformet, av liggende bord, sammenbygget med altertavlen som danner bakvegg for det. H. 99 cm, l. 204 cm, dybde 94,5 cm.

====Altertavle====
Altertavle, nygotikk. Oljemaleri på lerret av Jesu dåp, sign. C. Brun efter A. Tidemand. Spissbuet ramme, fremspringende pilaster på hver side, sveifet kors på gavltoppen og over pilastrene. Nederst på rammen er innsatt en glassplate med innskrift (fraktur) i gull på sort bunn: «Hvo som har Sønnen har livet. I.Joh. 5,12». Farve: grønt med staffering i gull.

====Alterring====
Alterring, 5-sidet, sammensatt av bord med utsveifede spissbueåpninger. Bred håndlist. Farve: grønt med gullstaffering. Grå håndlist med rød ådring. Kalkhylle, gråsort med gråhvit ådring. Knefall trukket med rød plysj.

====Døpefont====
Døpefont, gotiserende med lav firkantet kum som skråner mot skaftet. Bred karm, stoppet og trukket med rød plysj på oversiden. Plysjen er ført ned i kummen. Kummen bæres av 4 slanke søyler med 8-kantet skaft og kapiteler med utskåret motiv på 4 sider. Rikt profilert base, firkantet fotstykke med 8 knekter. Farve: dypgrønt med gullstaffering. H. 86 cm, kum 59,2 x 59,2 cm.

====Prekestol====
Prekestol, 6 fag med spissbuet fylling i hvert fag. Fremspringende hjørnepilarer. Profilert, forkrøppet kronlist. Bred, 8-kantet fot med fyllinger i alle sider. Fyllingene er overskåret av lister som danner korsform. Kraftig profilert utladning over kasseformet sokkel. Oppgang med to vanger med spissbuede fyllinger. Megler med kløverbladformet topp. Farver: dypgrønt, gråhvite fyllinger med marmorering i rødt. Gullstaffering. Karmen trukket med rød plysj. Lesepulten trukket med rød plysj på undersiden. H. innvendig 106 cm.

''Lesepult,'' omgjort av notestativ. Brettet har fått en ekstra, filttrukket plate. Bæresøyle med 3 svungne ben. Pultklede.

====Benker====
Benker, vanger som følger ryggbrettet og har kløverbladformet topp. Utladning ved setet. Under setet fylling i profilert ramme. Rygg av stående bord. Farve: gråblått med grå ryggbord og gråhvit fylling med rødbrun ådring. 50 benkeputer ble gitt av Ingeborg Kiær og Mona Tanberg l975.

''Klokkerbenk,'' pultformet. Rygg med 3 flatbuede fyllinger. Setet båret av vanger med sveifet fremside og gjennombrutt av firpass. Brystning med flatbuet fylling. Flatt, smalt brett med knekter på fremsiden. Farver: mørkegrønt med grå fyllinger med rødbrun ådring. H. rygg 89 cm. H. brystning 87 cm. Fotstykket 78,5 cm x 62 cm.

====Galleri====
Galleri med bjelker lagt opp i muren og på drager over søyler med rikt gotiserende skaft og utskårne skråstivere. Brystning med smale, flatbuede fyllinger, samlet 3 og 3. Midtpartiet foran orgelet er trukket noe frem og ligger en bjelkehøyde høyere enn brystningen for øvrig. Farver: rødbrunt med grå, ådrete fyllinger.

====Orgel====
Orgel bygget av Aug. Nilsen 1885, 7 stemmer, l manual og pedal («kegleladeorgel»). Disposisjon: «Principal 8, Gedacht 8, Salicional 8, Octav 4, Fløite 4, Pedal subbas 16, Octav 8. Fasaden gotiserende, inndelt i 3 spissbuefelter med vimperger, krabber og fialer. Farve: rødbrunt med staffering i gull.

I 1960 ble orgelet restaurert og utvidet med 6-stemmers ryggpositiv, bygget av Conrad Christiansen, København. 6 stemmer i ryggpositivet; spissgamba 8, rørfløyte 4, principal 2, nazat 1 1/3, scharff 2 kor, krumhorn 8'.

====Skulptur og maleri====
Krusifiks, utskåret, relativt nytt, trolig tysk. På lendekledet innskåret: L. HEINEMANN. Korset med sokkel h. 88 cm, Kristus h. 40 cm.

Presteportretter, 3 stykker, alle signert O. Grüner-Hegge a) Lorentz Holtermann f. 1838, d. 1903. Malt etter foto. b) Peder Olsen Megrund f. 1840, d. 1929. Malt etter foto. c) Martin Fredrik Thomter f. 1866, sogneprest i Skoger 1919. Malt 1941. Lysmål: 63,5 x 52,5 cm.

====Rituelle kar====

«l gl. Sølf Kalch og Disch veier 18 lod som sognepresten Beklager at være alt forliden, til at uddehle Sacramentet udj». (1673).

Alterkalk og disk, Sølv. (Kat. 1901 nr. 397, kat. 1972 nr. 135.) Kupa fra 1844. Svakt utbrettet kant, to pressede rokokko ornamenter (med engel og hundehode) på siden og uthulet form nederst. Prikk-gravert innskrift «Skauger kirke. Tilhørende Kalk 1844». Innvendig forgylt. Puteformet nodus, oppdelt i ruter. 6-sidet skaft, 6-tunget fot med vulst, og med bladmotiv i hver tunge. Stpl. JS (Jacob Smidt, Strømsø). H. 22,5 cm, diam. 13,5 cm.

Disk gravert dobbeltvåpen i bunnen, til venstre et par vinger, til høyre hjerte med fransk lilje og 2 blomster. Hjelmtegn: vinger og en fransk lilje og to blomster. På kanten gravert likearmet kors. Ujevn rand. Stpl: Som kalken. Diam. 13,6 cm.

En blikkdåse† til oblater kjøpt 1635. Oblateske (kat. 1901 nr. 398, kat. 1972 nr. 102). Sølv, rund med riflet rand på lokket og nederst på esken. Lokket har vulst. Stpl. FIW i hjerte (Frederik Jacobsen Wichmann, Bragernes). H. 6,5 cm, diam. 11 cm.

Vinkanne, porselen, hvit «Rebekkakrukke» med gullkors på korpus. Lokk Merket B&G (Bing og Grøndahl). H. 31 cm.

Sognebudskalk og disk (kat. 1901 nr. 400, kat. 1972 nr. 276). Sølv, høy begerform. På kupa gravert: «Schouge» og «Tangen». Kraftig skaft, profilert nederst. Rund fot som danner oblateske, på lokket prikk-gravert: «1802». Stpl. AG (Christian Appelgreen, Bragernes). H. 12 cm, diam. 5,5 cm. Disken diam. 7,1 cm.

Dåpsfat, sølv. (Kat. 1901 nr. 399). Bred drevet og gravert kant med blomster og blader. I bunnen gravert bladkrans. Stpl. kronet C71 (Chra. 1671) BG (Baard Gangolphi Bonsach). Midt i bunnen en innfelt plate med familien Must's våpen: 3-delt med springende hjort, 3 vinstokker og en vinpresse. Hjelmtegn: springende hjort. Over våpenet leses: «Just Must». Videre er det en prikkgravert innskrift på siden av bunnen: «See! dette Fad af Sølv til Daabens hellig Væde i Schouge Kierke nu, er kommen her til Stæde som det af Jomfrue Must var tænkt at skulle skee Nu kand Frue Plade selv, og andre dette see». På baksiden av platen leses: «Anne Salj. Bisp Munks 1737. J Must død d. 5.Junij 1768». (Iflg. opplysning fra 1760 var fatet gitt av Anna Must, gift med cancelliraad Plade.) Platen er stpl. MFH (Morten Finckenhagen, Kra.) H. 4,2 cm, diam. 30,6 cm.

Kanne, sølv, til dåpsvann, innskrift «Skoger kirke 1939 », stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg.

====Paramenter====
Alterklede, rødt med gullsnorer og broderi i grått og sort. På midten kors med stråler, på hver side treenighetstegn.

Alterduk, hvit lin med 30 cm bred filert bord, motiver: kors og due over kalk.

Messehagel (defekt), sort bomullsnøyel, sølvbånd med vinrankemønster. Rygg h. 105 cm, br. 74 cm. Forstykke h. 91,5 cm, br. nederst 66 cm. — Messehagel, rød fløyel, svakt svunget form, gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. — To messehagler a) rød brokade med mønster og kors av gullbånd. Utført av Elna Arbo Winfeld. Forært av Johannes Kiær og frue 1946. b) hvit casula, damaskvevet med gaffelkors av vevede bånd. Forært av Gudrun Kiær m. fam. 1968. — Døpefontklede, hvit dreil med maskinkniplet blonde. Pultklede, grønn plysj med kristogram av gulltråder, utført av Guri Larsen og Torill Lippert.

====Lysstell====

Alterstaker, sølvplett, gotiserende. H. med lysmansjett 65,5 cm. Fot diam. 26,5 cm.

To små 3-armede lysestaker, ant. sølvplett. Ustpl.

To staker, ant. sølvplett. Gravert innskrift: «Skoger kirke 13.6.1928». Ustpl.

Lysekroner, to 12-armede messingkroner anskaffet 1900. Hver arm har to lysholdere. Kronene er montert for elektrisk lys. — 6 lampetter av samme type, to-armede med to lysholdere på hver arm.

To 4-armede messingkroner over galleriet.

Elektriske lykter ble forært til utvendig belysning av Skoger kirkeforening 1975.

====Klokker====
To stykker a) «Gegossen von C. Albert Bierling in Dresden 1885». (romertall.) Innskrift «Kommer! thi alle ting er beredte. Luk. 14.17». Diam. 84 cm. b) Samme støperinnskrift som a). Dessuten: «Salige er de døde, som dø i Herren. Aab. 14.13». Diam. 67 cm.

====Bøker====
Alterbibel, Chra. 1882, med gullsnitt, skinnbind og messingbeslag. På baksiden: «9 December 1885».

====Nummertavler====
To stykker, svunget og knekket topp, smale lister. Hvitmalt med sort innskrift, malt med fraktur.

====Møbler====
To stoler med utskåret, gjennombrutt vinbladmønster på ryggbrettet. (Den ene er utlånt til Skoger gamle kirke.)

6 høyrvggede stoler, barokktype. På undersiden av setet stemplet «Aug. Kleven Snedkermester Drammen». Dessuten tilføyd med penn: 1943. Rødt, mønstret plysjtrekk.

====Blomstervaser====
Blomstervaser, 3 stykker, alle i sølv. a) Gitt 17.9.1939. H. 26,2 cm, b-c) Gitt av Skoger sanitetsforening til 75-års-jubileet 1960. H. 23,5 cm.

====Diverse====
''Tekstiler''. Teppe i alterringen, grått, vevet i flossteknikk med kors og kristogrammer i grønt og gult. Grått stjernemønstret teppe på korets gulv og i midtgangen. For øvrig grått, heldekkende teppe.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården ble utvidet mot nord og vest 1912, mot nordvest i 1926 i forbindelse med bygging av gravkapell. Ny utvidelse mot vest 1960, mot syd 1978.

Kirkegården har mur mot kirkebakken i øst og langs noe av sydsiden. En del av sydsiden, mellom to inngangsporter, har hegn av liggende bord. Vestre del av kirkegården er delvis innhegnet av granhekk. Noe av kirkegården har sprossegjerde, og noe av den mangler hegn.

Porten mot øst er av støpejern med store rosetter og firpassborder. To inngangsporter på sydsiden har granittstolper og smidde jernporter.

På kirkegården er reist 3 bautaer, over brødrene Rolf Johansen f. 1921 og Reidar Johansen f. 1923, som begge døde på Akershus 10. februar 1945, Julius Svarterud som falt 21. april 1940 og Knut Borenfeldt Aubert som falt 26. april 1945.

''Gravkapell'' oppført av tegl 1927 etter tegning av arkitekt Walstad, Drammen.

====Diverse====
''Jordpåkastelses-sett'' (fat og spade) i kobber forært av Skoger kirkeforening 1972.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet, Oslo.'' Vedlikehold, besiktigelser m.m. 6.9.1673, 1731,1736.
# ''Riksarkivet.'' Rentekammeret kirkeregnsk. 1620—24, 1626—27, 1629—31, 1633—35, 1637, 1639, 1651—54, 1656. Besikt. 11.jan. 1665. Utrykt diplom 9. mai 1693. Danske kanselli. Åpne brev, 25. okt. 1748.
# ''Riksantikvaren.'' Rapporter ved Domenico Erdmann 1926, Martin Blindheim 2. juni 1947, Bjørn Dammann l. juni 1965, Roar Hauglid 4. sept. 1965, Terje Norsted 1972, Arne Madsen 1978, Odd Helland 1982.
# «Middelalderkrusifiks fra Skoger gamle kirke», restaureringsrapport (eksamensarbeid) ved Jon Brænne 1974.
# ''Diverse.'' Husholdningsbok J. 1827—37. Kirker J. 1820—30-årene. (Jarlsberg grevskabs arkiv. Meddelt av Carsten Hopstock).
# Regnskapsbok for Skoger kirke påbegynt 1828 av Bernt Bjørlow. Kallsbok for Skoger (Skoger sokneprestembede). Fremlagt ved visitas første gang 1851.
# Journal for Skouger sognepræstembede 1867—1877 (utdrag ved Henry Mathiesen).
# Arkivalia 1881, 1883, 1885 (Kirkedepartementet).
# H.M. Schirmers dagbok 6. juni 1910. MS.fol. 1879 h. (Universitetsbiblioteket, Oslo).
# Opplysninger om tinn, innsamlet av Harald II Hals.
# Opplysninger om Skoger kirkes gamle orgel ved Henry Mathiesen 1982.
===Trykte kilder===
# PNR s. 133 (1327—28) «Skoghækyrka».
# RB s. 102—03, 553 «Dedicacio in crastino sancti Olavi Sancti Olaui et in Crastino dedicacio (30. juli) «Skoga kirkia . . .». Her nevnes dessuten gaver til «Krossen», til «Mariaroden» og «Olafsroden».
# ''Jens Nilssöns'' visitatsbøger, s. 4, «Skouge kirche», anneks til Sande.
# N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger,'' s. 175.
# FNFB årsb. 1882 og 1909.
# ''Skogerboken,'' redigert av Anton B. Rustad, Drammen 1931.
# D. Erdmann, ''Norsk dekorativ maling,'' Oslo 1940, reg. s. 322.
# A. Andersson, English influence in norwegian and swedish figuresculpture in wood 1220—1270, Sth. 1949.
# M. Blindheim, Main trends of east norwegian wooden figure sculpture in the second half of the thirteenth century, Oslo 1952.
# Asbjørn Bakken: «Skoger gamle kirke», ''Drammens Tidende og Buskerud Blad ''18/4-1955.
# ''Gullsmedkunst i Drammen'' 1660—1900. Kat. Drammen 1972.
# Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820,'' Drammen 1974.
# Henry Mathiesen, «150 år gammelt orgel i Skoger gamle kirke», ''Norsk kirkemusikk'' 6. juni 1974, s. 251—52, 7. sept. 1974, s. 312.
# Odd Helland, «Skoger gamle kirke», ''Vern og Virke'' 197''6,'' s. 17—21.
=====Bygningstegninger og oppmålinger=====
# Den gamle kirke: C.A. Agtke 1872, oppbyggingstegninger, 3 blad.
# H. Thrap-Meyer 1874, oppmåling, l blad.
# H.M. Schirmers elever E. Arneberg, J.A. Christiansen, B. Hansen, Anette Schirmer, S. Larperet-Svendsen, Å. Urbye 1910, 15 blad.
# Den nye kirke: H. Thrap-Meyer 1881, bygningstegninger.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Skoger kirke Fasade1.jpg|
Fil:Skoger kirke Fasade2.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Skoger kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Skoger kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Skoger kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Skoger kirke Himlinger over kor.jpg|Himlinger over kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">
Fil:Skoger kirke Alterbildet.jpg|Alterbildet
Fil:Skoger kirke Døpefonten1.jpg|Døpefonten1
Fil:Skoger kirke Prekestolen1.jpg|Prekestolen1
Fil:Skoger kirke Orgelet2.jpg|Orgelet

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Skoger sokn]]
[[Kategori:Skoger prestegjeld]]
[[Kategori:Drammen]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Drammen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]