Norges Kirker - Brukerbidrag [nb]

Hovedside2

2013-05-08T13:44:45Z

NIKU2: Ny side: {{bildestripe2}} {{siste_artikler}} {{logorekke_nede}}

Mal:Bildestripe2

2013-05-08T13:38:48Z

NIKU2:

{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"
|-
|

[[Fil:Altertavle borre2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Voss_interior2.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Vik_biletvev2.jpg|x200px|link=Vik kyrkje]]
[[Fil:Voss_portal.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Feios_kyrkjegard.jpg|x200px|link=Feios_kyrkje]]

|}

Hovedside

2013-05-08T13:38:02Z

NIKU2:

Mal:Bildestripe2

2013-05-08T13:37:16Z

NIKU2:

{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"
|-
|

[[Fil:Altertavle borre2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Vik_biletvev2.jpg|x200px|link=Vik kyrkje]]
[[Fil:Voss_portal.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Voss_interior2.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Feios_kyrkjegard.jpg|x200px|link=Feios_kyrkje]]

|}

Mal:Bildestripe2

2013-05-08T13:36:47Z

NIKU2:

{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"
|-
|

[[Fil:Altertavle borre2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Vik_biletvev2.jpg|x200px|link=Vik kyrkje]]
[[Fil:Voss_interior2.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Voss_portal.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Feios_kyrkjegard.jpg|x200px|link=Feios_kyrkje]]

|}

Hovedside

2013-05-08T13:28:28Z

NIKU2:

Mal:Bildestripe2

2013-05-08T13:23:36Z

NIKU2:

{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"
|-
|

[[Fil:Altertavle borre2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Voss_interior2.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Vik_kyrkje,_biletvev,_detalj_1,_AMH_2012.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Voss_portal.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Feios_kyrkjegard.jpg|x200px|link=Feios_kyrkje]]

|}

Hovedside

2013-05-08T13:20:10Z

NIKU2:

Mal:Bildestripe2

2013-05-08T13:18:51Z

NIKU2:

{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"
|-
|

[[Fil:Altertavle borre2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Voss_interior2.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Tjugum_korvindu2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Voss_portal.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Feios_kyrkjegard.jpg|x200px|link=Feios_kyrkje]]

|}

Mal:Bildestripe2

2013-05-08T13:12:59Z

NIKU2:

{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"
|-
|

[[Fil:Altertavle borre2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Voss_interior2.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Tjugum_korvindu2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Feios_kyrkjegard.jpg|x200px|link=Feios_kyrkje]]

|}

Mal:Bildestripe2

2013-05-08T13:10:50Z

NIKU2:

{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"
|-
|

[[Fil:Altertavle borre2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Voss_interior.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Tjugum_korvindu2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Feios_kyrkjegard.jpg|x200px|link=Feios_kyrkje]]

|}

Mal:Bildestripe2

2013-05-08T13:05:12Z

NIKU2:

{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"
|-
|

[[Fil:Altertavle borre2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Voss,_interiør,_skipet_Ola_Sæter.jpg|x200px|link=Voss kyrkje]]
[[Fil:Tjugum_korvindu2.jpg|x200px|link=]]
[[Fil:Feios_kyrkjegard.jpg|x200px|link=Feios_kyrkje]]

|}

Fil:Altertavle borre2.jpg

2013-05-08T12:52:14Z

NIKU2: MsUpload

MsUpload

Mal:Bildestripe2

2013-05-08T12:45:59Z

NIKU2:

{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"
|-
|
[[Fil:Altertavle borre.jpg|x200px|link=Borre_kirke]] [[Fil:Eidfjord_interiør_mot_aust,_AMH_2006.jpg|x200px|link=Eidfjord_kyrkje]]
[[Fil:Vinje,_døypefont,_AMH_2007.jpg|x200px|link=Vinje_kyrkje]]
[[Fil:Feios_kyrkjegard.jpg|x200px|link=Feios_kyrkje]]

|}

Fil:Altertavle borre.jpg

2013-05-08T12:44:09Z

NIKU2: MsUpload

MsUpload

Mal:Bildestripe2

2013-05-08T12:36:12Z

NIKU2:

{| border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"
|-
|
[[Fil:altertavle_borre.jpg|x200px|link=Borre_kirke]] [[Fil:Eidfjord_interiør_mot_aust,_AMH_2006.jpg|x200px|link=Eidfjord_kyrkje]]
[[Fil:Vinje,_døypefont,_AMH_2007.jpg|x200px|link=Vinje_kyrkje]]
[[Fil:Feios_kyrkjegard.jpg|x200px|link=Feios_kyrkje]]

|}

Austevoll kyrkje

2013-01-14T15:07:03Z

NIKU2: /* Bilete */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 292638
| UTM_NORTH = 6693338
| lat = 60° 6′ 17,22″ N
| lng = 5° 10′ 11,35″ Ø
| kirkeid = 124400101
| kommune = Austevoll kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Austevoll sokneråd
| latlng = 60.104784,5.169821
| mapscomplete = <display_points>60.104784,5.169821|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 02070301
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Midhordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Anne Marta Hoff, Ola Storsletten''

==Bakgrunn==
===Mellomalderkyrkja på Sandtorv†===
I mellomalderen låg kyrkja for den nordlege delen av det området som idag utgjer Austevoll kommune på øya Sandtorv (Sandtor, Sandtorr, Sandtoðra), rett nord for Huftarøy. Kyrkja vert første gongen nemnd i samband med ei hending i 1240. Kong Håkon Håkonsson høyrde messe i kyrkja då han vart liggjande i vindstille utafor Sandtorv, på veg sørover til slag mot hertug Skule. Kyrkja på Sandtorr er også nemnd i Bergens kalvskinn - eit oversyn over eigedommane til kyrkja på 1300-talet. Truleg har kyrkja som er nemnd i dei skriftlege kjeldene vore ei stavkyrkje. Materialar frå kyrkja skal ha vore dekorerte med "den egne for stavbygningen retvinklede list", venteleg det grunne, rettvinkla høvelprofilet som er kjent frå fleire andre stavkyrkjer.

Kyrkja låg omlag midt på øya, på eit platå som ein ser frå sjøen vest for Sandtorv. Etter tradisjonen skal plasseringa av kyrkja ha gjeve namn til Kyrkjesundet. Skipet i kyrkja kan ha vore omkring 10 x 6 m. Det ser ut for at kyrkja har vore orientert på vanleg måte. I 1620-åra hadde kyrkja spontekt tak og svalgang. Spontekkinga vart oppattnya så seint som i 1646-47. Bygningen vart tjøra med jamne mellomrom. På 1600-talet har truleg dei opphavelege gluggane vorte utbytte med blyglasvindauge. Trass i at vindauga var verna med luker av tre, var utgiftene til vindauge eit punkt som gjekk att i rekneskapane.

Rundt kyrkja har det vore kyrkjegard. Tidlegare kunne ein sjå svake spor etter kyrkjegarden som ikkje var større enn omlag 15 x 18 m. I alle hjørna hadde det stått oppreist store steinar, to og to ilag. På den vestre sida av kyrkjegarden var det lagt ei omkring 2,5 m lang steinhelle, som kan ha markert inngangen til kyrkjegarden. I 1620-åra vart det laga ein ny kyrkjegardsport.

Kyrkja på Sandtorv vart truleg reven ein gong i perioden 1653-55 då den nye kyrkja på øya Hundvåkøy vart vigsla. I samband med kyrkjejubileet i 1995 vart det avduka ein minnestein over mellomalderkyrkja der ein meiner at kyrkjetomten låg.

====Inventar====
''Altarskåp. ''(BM. Kat. nr. MA 283.) Altarskåp sett saman av korpusparti med skulpturar og to hengsla fløyar. Skåpet står på predella. Fløyar og predella har måla figurframstillingar. Bergen museum set proviniensen til Nederland/Nederrhinen - eller Nord-Tyskland og daterer skåpet til 1510 -1525. Eik.

Det kasseforma korpuspartiet er innvendes delt i tre femsida nisjar. Nisjane er skilde ved vegger med grindverksvindauge og overdekte med baldakinar som er kronte av fialar og trepassbogar. Skiljeveggene mellom nisjane er i framkant dekorerte med utskorne halvsøyler som endar i fialar. Nedre del av søylene har kvadratisk snitt, over denne er det skore ut runde søyler framme i veden. Framfor øvre halvdel av stolpen har det truleg vore nagla fast tilsvarande runde søyler. Berre naglane står att.

I kvar nisje er det ein ståande friskulptur. I midten St. Sunniva, noko større enn St. Peter i venstre og Maria Magdalena i høgre nisje.

St. Sunniva med svai underkropp er framstilt med langt, bøljande hår og krone på perlekrans. Ho ber underkjole, tettsittjande livstykkje avslutta nede med perlebord og overkjole. Vide erme over smale erme. Brei skosnyte. Attributt: Bok og steinblokk. Sunniva har blikket festa på ei oppslått bok eller eit bokbrett i høgre hand. Boka eller bokbrettet har bølja hengande stoff langs kanten. I venstre hand ber Sunniva steinblokka. Figuren står på ein runda sokkel.

Peter er framstilt med krølla, sneglehusforma, kort skjegg og hår. Hovudet vendt mot høgre. Karakteristisk framstilt med nyve mellom augnebrynene, liten oppstopparnase og munn. Peter ber ankelsid omslagskjortel med rette parallelle folder. Bluseliknande overdel med små, runde knappar og vid, liggjande, rett krage. Kappe som går ned i ei folde framme og ned til kanten av kjortelen bak. Berrføtt. Attributt: Bok med spenne over venstre underarm. Høgre handa har halde rundt ein nøkkel som no er borte. Runda sokkel.

Maria Magdalena har kroppen vridd mot venstre, med venstre kne framfor høgre fot. Ho ber kyse med brem som går ned bak, festa med tørkle under haka. Ho ber underkjole med knekte foldar, vid folderik kappe lagd i spiss over venstre underarm og tilsittjande livstykkje med kantband framme. I halsen viser ein serk. Ermene har oppskoren puff over alboge og handled. Brei sko. Attributt: Salvekrukke. Maria vender blikket mot ei kalkforma salvekrukke som ho held i venstre handa. Med høgre handa lyfter ho det hengsla loket. Krukka har flika stett, perlerad under og på kupa og langs kanten på loket.

Fargar på korpus: Sidene utvendes: raudt sjablon-mønster. Figurane har gylling og fargar på krittgrunn. Snittverket i nisjene gylt med mørk blå bakgrunn. Sunniva: Mørk grøn sokkel. Gylt underkjole med raud bord med gullornament, blått fôr. Gylt liv med blå kantar, gylt serk. Gylt hår og krune. Lys karnasjon. Raud bok. Steinblokka i fleire fargar. Peter: Mørk grøn sokkel. Gylt kjortel med raude border med gylt ornament på omslag og nedre kant. Kappa er gylt utvendes med raude kantborder med gylte gotiske majusklar. Blått fôr. Hår og skjegg, mørk brunt. Mørk karnasjonsfarge, mot raudt. Maria Magdalena: Mørk grøn sokkel. Gylt underkjole kanta med bord av raude ornament (bokstavar?), blått fôr. Kappen gylt med raud kantbord av gotiske majusklar, blått fôr. Liv og ermer gylte. Gylt hovudplagg og salvekrukke. Lys karnasjon.

Fløydørene er glatte med enkel ramme og profilert list i overgangen mellom ramme og biletflate. Dei er hengsla til korpuspartiets framsider.

'' Måleri. ''Fløydørene utvendes. På kvar dør ein figur på trappe-liknande avsats framfor eit teppe som heng mot ein bakgrunn med brystning og himmel under baldakinforma flamboyant-motiv. Rammene har spor av svart med gullornament, listene har restar av gull og grønt. Venstre fløydør framstiller Olav den Heilage, vend mot høgre med langøks i høgre hand, tredelt ciborium eller hanap i venstre og uhyret under føtene. Krone med hue på skrå over. Platerustning. Vidt erme med snitt ved skulder og alboge. Blanke støvlar. Fargar: Grått flamboyantmotiv mot lys blå himmel. Mørkt blågrønt teppe med raude kantar. Trapp og brystning: Brune/grå-blå. Olav har gråleg karnasjonsfarge, gylt krone med raud hatt, brune attributt og kappe, svarte støvalar og platerustning. Blågrønt erme med raudt fôr. Uhyret har grønleg kropp, gråbrunt teppe over bakdelen, gråbrun krune og karnasjon. Høgre fløydør viser St. Sunniva, vend mot venstre. Steinblokk i høgre hand, bok i venstre. Bakgrunnsteppet er raudt med brun/orange bord rundt. Sunniva har krone over kyseliknande hatt og langt, brunt hår over grønt/svart skulderstykkje. Brun kappe, grøn kjole med raudt avsluttande band over brystet.

Fløydørene innvendes viser Jesu fødsel til venstre og kongane si tilbeding til høgre.

Venstre fløydør. Jesusbarnet på altarforma krubbe, nakent med strålekrans. Maria til venstre med strålekrans bøyger seg for barnet. Josef bak til høgre med lykt i høgre handa. Mellom dei okse og esel. Framme til høgre to små musiserande englar med lut og harpe. Ruin av kvaderstein med rundboga opningar mot bakkete landskap. Bak til venstre kjem tre gjetarar inn med horn og stav. Stjerne på himmelen. Stjerna og strålekransane har enkeltstrålar som går ut i stjerneform. Denne framstilingsmåten er også brukt i dei andre strålekransane på altarskåpet. Fargar: Maria i blå kjole med vide erme. Skinnfôr viser ved dei oppbrette erma og ved foldar nede på kjolen. Raud kappe. Langt brunt hår med gylt høglys. Gylt strålekrans. Josef har raud, folderik kappe og grøne vide erme med kvit oppbrett. Blått tørkle med raudt fôr over hovudet. Englane i framgrunnen ber blå kjolar, personane i bakgrunnen har blå og raude klede og mørk karnasjon. Landskap i ulike grøntonar. Himmelen kvit ved horisonten, mot mørkare blå oppe. Arkitekturelementa grå-brune med innslag av raudt.

Høgre fløydør. Kongane si tilbeding. Maria sit med det nakne Jesusbarnet på fanget, begge med stråleglorie. Ein konge, Caspar til venstre og Baltasar til høgre, knelar på kvar side. Den tredje, Melchior, med mørk hudfarge, står bak til venstre. Begge dei knelande har teke krona av, den eine har hengt ho over krosslagd pinne og stokk feste med nagle og stokne ned i golvet i framgrunnen. Den eldre kongen til venstre har sett frå seg den monstransforma gåva mellom pinnen og stokken og held med begge hendene om høgrehanda til barnet som vender seg mot han. (Motivet med pinne, stokk, krone og monstrans er truleg ei symbolsk framstilling av krossen, Kristus som konge og nattverden.) Ein pasje held kappa til den tredje kongen, bak desse tre-fire personar (gjetarar) med diskuterande gester. Fargar: Maria og Josef kledde som på fødselsscena. Kongane er framstilte med stor detaljrikdom. Den mørke kongen med gylt krone og gåve, kvit bluse, grøn tunika med gylte ornament, raud bluse med skorne puffar i to høgder. Gylt, ornert skinnfora kappe. Den knelande kongen til venstre: Lite, grått hår, utan skjegg, vid blå-grå kappe med brei, gylt fotlist og skinnfora, kvit/brun oppbrett på erma, horn og raud veske feste i sida. Smalare raude erme med blå oppbrett under kappa. Gylt gåve. Yngre konge knelande til høgre: Lengre brunt hår og skjegg. Raud/gylt hakel med dobbel frynserad på skuldrane over gråbrun kappe, svarte vide erme og turkis stoff hengande frå venstre skulder. Ruin i tre og stein med rundboga opningar mot bakkelandskap der ein veg snor seg innover. Landskap i ulike grøntonar. Himmelen lysast mot horisonten. Arkitekturelementa i overgangar i blått/grått/brunt med innslag av raudt og blått i bjelkelaget.

Predella. Kasseforma predella med profilert fotlist og topplist. Eik. På flatene er det måleri av Jesus og læresveinane. Jesus har stjerneforma strålekrans av enkeltstrekar og antyda krossglorie. Han løfter høgre handa i velsigningsgest. Jesus er framstilt sentralt mot blå himmel, læresveinane plasserte to og to mot opphengde raude og grøne teppe, fire på kvar side framme og to på kvart av endestykkja. Uttrykksfulle andlet. Læresveinane er utstyrte med attributt, Fillip med kross, Johannes med kalk og giftslange, Jacob den eldre med pilegrimsstav og hatt med skjell etc.

Mål: Korpus: 129,5 cm høg, 111 cm brei, 26 cm djup. Fløydørene: 121,5 cm høge, 55,5 cm breie. Predella med lister: 34 cm høg, 121,5 cm brei, 31 cm djup. Altarskåpet kom inn til museet i 1881.

'' Skulptur. ''(BM. Kat. nr. MA 284.) Olavsfigur med uhyre under føtene, sittjande på trone på podium mot tavleforma bakgrunn. Bergen museum set proviniensen til Nord-Tyskland og daterer arbeidet til 1450-70. Eik. Olav sit frontalt med venstre handa på rikseplet på venstre kneet og med høgre handa løfta. Han har smalt, fint skore ansikt. Kort krølla hår og skjegg. Krone der dei tidlegare innfelte taggane er vekke. Høgre handa er skadd, men har far etter langøksa, som no er borte. Olav har spisse sko, vid kjortel og kappe. Kjortelen har parallelle foldar og er knytt saman i livet med belte med spenne. Kappa opnar seg for armane frå høgre skulder, går tvers over brystet, bak begge albogane og fram over fanget frå venstre, halden fast under kula som han stør mot venstre kne.

Uhyret ligg med Olavshovud mot venstre og halen, som dels er vekke, mot høgre. Det har små bein under seg, vengje inntil kroppen og ring rundt halsen. Uhyret ber krone. Dei tidlegare innfelte taggane er vekke. Hovudet har kort, krølla hår og skjegg.

Olavsfiguren har restar av lerret, krittgrunn og måling. Hovudet har godt bevart måling. Grå-rosa karnasjon med raudskjær mot øyra. Mørk brunt hår og skjegg. Mandelforma auge med brun kontur, grå-blå netthinne og kvitt høglys. På venstre sida av brystet har Olavsfiguren restar av lerret dels med krittgrunn og forgylling. Kappa har også truleg restar av lerret i einskilde foldar. Kappa er raud med svart sjablonmotiv utvendes, særleg tydleg på den oppståande kragen. Fôr i skinnimitasjon - kvitt med lys blått mønster. Uhyret har mest ikkje fargespor.

Kasseforma podium med brotne hjørne. Podiet er sett saman av to plater, den øvste minst, skilde ved fem rette veggstykkje. På podiet trone av firesida setekloss med små vangar festa oppå klossen på kvar side. Ei større ryggplate utgjer bakvegg for podiet og rygg for trona og er avslutta oppe ved gavl. Øvre del av ryggplata har sidestilte fialar. Fialdelane som har stukke over ryggplata er øydelagde. Gavlen har profilerte lister og krabbar som i toppen har gått opp mot eit ornament som no er vekke. Trone og podium med bakgrunn har mest ikkje fargespor.

Mål: H. figur: 92 cm. H. bakgrunn 132 cm. Br. 54 cm. Skulpturen kom inn til museet i 1891.

''Lysestakar.'' (BM. Kat. nr. MA 285 (605?)) To like lysestakar i massing frå seinmellomalderen. Høg pigg, profilert, skålforma øvre og nedre del, svakt konisk skaft med tre plateforma ledd. Fleire horisontale markeringar i form av riller. Kvar stake kviler på tre sittjande løver på konsollar. Løvene er støypte for seg og festa på stakane. H. med pigg 54 cm, utan pigg 42,5 cm, utan pigg og løver: 39 cm. Br. øvre skål 14 cm, br. nedre skål 14,2 cm. Stakane kom inn til museet i 1891.

Kyrkjerekneskapane gjev få opplysningar om interiør og inventar i mellomalderkyrkja. I 1618 - 20 vart det laga ein ny "fundt" i kyrkja, truleg gjeld det eit dåpshus. Samstundes vart det og kjøpt eit dåpsfat. I 1624 - 26 skaffa kyrkja ny altarduk, i 1630 - 32 ein lysestake, eit timeglas og ei salmebok og to "døere Jern till Kirkedørren". "Lemmen", truleg eit galleri, vart vølt i 1633 - 35.

===Kyrkja frå 1650-åra på Hundvåkøy †===
====Bygningen====
Kyrkja på Hundvåkøy vart reist ved garden Austevoll og fekk namn etter denne. I kyrkjestoleboka vert nemninga "Santor eller Østewolds Kierckis Regenschab" brukt i 1653-55. I det same rekneskapsoversynet vert det vist til prostens visitas og vigsling av den nye kyrkja.

Ei segn fortel at kyrkja opphaveleg skulle reisast på Sandtorv, men at tømmerfloten som var kommen dit rak ned på Austevoll-landet i nordavinden. Ein annan variant er at kyrkja skulle reisast ved Hauglandsvågen på Huftarøy. Tømmeret låg i flåte der. Men flåten kom i drift og landa ved garden Austevoll på Hundvåkøy. Då folk kom dit og skulle berga flåten, la dei merke til ein krabbe som sat på han. Dei meinte då at det var lagnaden som hadde sendt krabben for å styra flåten til Austevoll-landet. I alle dei hundreåra som kyrkja sto, vart ho mann og mann imellom nemnd "Krabbekyrkja". Namnet "Crabbe Kirche" finst på eldre kart. Segna er såleis truleg ei sekundær forklaring på eit eldre namn.

Kyrkja var ei langkyrkje med rektangulært skip og eit noko smalare, rett avslutta korparti. Kyrkja har truleg vore orientert på vanleg måte med koret i aust. Skip og kor hadde saltak som var tekte med tegl. Kyrkja hadde våpenhus som truleg var plassert framfor vestportalen i skipet, men det ser ikkje ut til at ho har hatt tårn eller takryttar. Rundt kyrkja var det ein inngjerda kyrkjegard.

I ei synfaring frå 1686 heiter det at "Østevolds Annex, Er en ny Tømmer Kirche |: uden Taarn :| tagt med pander och inden till Kiøn staferit och Malit, Kirchen er 20 Alne lang 14 Al. bred, Chorit 12 Alen lang 10 Alen breedt, Vaabenhuusit 5 Alen i Kant, (..)". Omrekna i meter har skipet vore 12,7 m langt og 8,9 m breitt. Koret har vore 7,6 m langt og 6,3 m breitt, medan våpenhuset har vore 3,2 m i firkant. I 1721 vart kyrkja omtalt som "een god Tømmer Kirche, foruden Taarn, med eet Stave Waabenhuus, Kirchen over alt tægt med Pander, og temmelig velholdet, Indvendig Smuch mahlet (..)".

Ved kyrkjesalet i 1720-åra vart Austevoll kyrkje kjøpt av B. Ulrich, truleg frå Bergen, som gav 70 rdl for denne og kyrkja på Møkster. Omkring 1860 vart kyrkja kjøpt av kyrkjelyden. I 1876 vart det klaga over at Austevoll kyrkje var for lita i høve til kyrkjelyden. Utviding eller nybygg var likevel ikkje aktuelt, ettersom ein på denne tida arbeidde med ei sokneregulering med Fitjar. Relativt kort tid etter valde ein likevel å riva kyrkja. I visitasprotokollen heiter det i 1891 at Austevoll kyrkje er reven og at materialane er selde. Samstundes vart det oppført ei ny kyrkje på Huftarøy. Materialane frå den gamle Austevoll kyrkje vart selde på ein offentleg auksjon.

''Vegger''. Veggene har vore av lafta tømmer. Stokkane har truleg vore flattelgd lafteplank som var kledd utvendes med supanel festa til opplengjer. Hjørna var kassa inn med bord. 1705-07 vart det betalt for "2de ny hjørnekiøhle af heelt træ opsat paa den søre side af Kirchen (..)". Gjennom 1600-talet og så langt inn som ein kan følja rekneskapane på 1700-talet ser det ut for at ytterveggene har vorte tjørebredde med jamne mellomrom. Innvendes var veggene måla.

''Dører/vindauge''. Hovudinngangen til skipet har truleg vore gjennom våpenhuset på vestsida av kyrkja. Det er også grunn til å tru at det har vore ein eigen inngang til koret. Både skip og kor har hatt vindauge av glas. Glasa har truleg vore feste i blyrammer og forsterka med jarnstenger. I 1653-55 vart det "forærit till Kierchen aff Boergere 5 Winduer, Huortill paa Kierchens Wegne bleff Bekostet Jeren for (..)". Dette kan ha vore vindaugsglas med initialane til gjevarane eller andre motiv måla på. Det kan sjå ut til at ikkje alle vindauga var på plass frå starten av. I rekneskapen for 1656-58 heiter det at det "Er Indsat i Kirchen paa den nordre side trej ny Winduer som er forÆrit for Rammerne dertill och for dennem at Indhugge giffuet (..)" og "for de andre Vinduer at lade fliche". I 1660-åra vart det sett inn "it Winduffue i Chorit". Framfor vindauga var det trelemmar. Ved hjelp av tau kunne lemmane firas opp og ned i "Lugestocher" på utsida av veggen. Nye vindauge og utgifter til "Glasmageren" er likevel eit punkt som no og då går att i rekneskapane.

''Tak.'' Taket har vore konstruert ved takstolar med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. I tillegg var det lagt inn tverrgåande betar som batt saman langveggene. Den første tida sto taket utan panner. I 1659 vart det lagt tjøre "paa Sutaget førend det ny pandetag kom derpaa (..)". Takpannene vart lagde i 1660. I alt vart det beltalt for "4000 Pander at hendte 2 gange aff byen". Pannene vart festa til lekter med spikar. Mønekammen vart tekt med spesialstein lagd i mørtel. I alt vart det betalt for "100 Klincher at oplegge och udj Kalch nedlegge paa Kiøllen". Seinare vart det nytta mønebord. Til endane av takflatene vart det festa vindskier. Taka trengde jamnleg til vøling. Omkring 1700 vart taket på heile sørsida av kyrkja oppattnya med bord og takpanner. Etter ein storm i 1717 vart det kjøpt inn 1200 panner til nordsida på kyrkja. Det ser ut for at mønesteinane nokså fort har vorte skifta ut med mønekjølar av tre. I 1705-07 vart det betalt for "een ny Kiøhl och een ny Windschie paa Chortaget". Som treverket elles vart også takkjølane tjørebredde.

''Himling. ''Til undersida av saksesperrene og hanebjelkane var det i 1880-åra festa "forskalling". På same tid hadde både skip og kor "en lavtrykt hvelving", men det er uvisst om denne har vore der frå først av. Omkring 1680 lét ein "giøre en ny Lem inden offuer ald Kirchen (..)".

''Fundament/golv.'' Kyrkja har truleg vore fundamentert på ein låg grunnmur av tørrmura stein. Under golvet var det plass for graver. Omkring 1660 vart det beltalt for eit "Leyersted i Kierchen". Golvborda har vore feste til golvbjelkar. Vøling av golva er eit punkt som går att i rekneskapane. I 1675-77 vart det betalt for bord for "Kirchens Gulff at forbedre". I 1696-98 vart det "Lagt nyt Gulf udj Choret, Kirchen och Waabenhusset". Samstundes vart det også betalt for "Tillaaser till Gulfuet i Choret". I visitasprotokollen heiter det i 1854-64 at golvet er noko svakt og ròte. I 1876 vart golvet sett i stand.

''Våpenhus. ''Våpenhuset var av stav- eller bindingsverk. Delar frå den gamle stavkyrkja på Sandtorr vart oppattnytta i våpenhuset. Veggplankane hadde "den egne for stavbygningen retvinklede list" - truleg eit enkelt, rettvinkla høvelprofil. Det er uvisst om også andre delar har vore oppattnytta. 1696-98 vart det "giort Vnderslag under Stafuerne i Waabenhuset (..)". På våpenhuset har det vore saltak. Taket var tekt med takpanner, langs mønet låg det ein "Kiøl". Våpenhuset hadde bordgolv. Utbetring av golvet i våpenhuset er eit punkt som går att i rekneskapane.

====Interiør====
Bendixen (1904, s. 393) fortel om den innvendige målinga: "Billederne var utført i limfarve. Paa skibets langsider synes væsentlig at have været malet landskaber og blomster, men taget og især koret var saa rigt udstyret, at dens mage næppe har været i disse egne, ialfald i senere tider."... "I koret var malet i runde firkantede og polygone felter flere figurer og scener, saaledes var fremstillet de 4 kardinal dyder: justitia, fides o.s.v., s(c)ener fra Bibelen, hvoraf hr. J. Ross har aftegnet en scene, der vistnok maa fremstille Himmelfarten; i midten en houg, og over den nederdelen af en beklædt skikkelse, hvis overdel er indhyllet i skyer. Til den ene side staar en skare af 6 mænd i korte kofter og i side kjorteler, til venstre længst i forgrunden to lignende figurer, hvoraf dog den ene har vinger. Rundt omkring er malet store blomster og blade."

''Glasmåleri. ''"I skibets nordre veg var et vindu med indbrændte figurer, aarstallet 1654 og navnet Niels Bjørnsen Stenvigen." (Bendixen, 1904, s. 395.)

====Inventar====
Kyrkjestoleboka har føljande opplysningar om inventaret:

''Galleri. ''1680 - 81: Nytt pulpitur †.

''Rituelle kar.'' Kalk og disk. 1661: 1 liten kalk, 16 ½ lod † og 1 sund disk, 3 ½ lod †. Den gamle kalken og disken vart omgjorde i 1693 - 95, almuen gav sølv til ein ny disk †. Oblatøskje. Inventarlista frå 1687 - 89 nemner "j Sølf Esche Veyer 8 Lod ½ Qvintin gifuen af Sr Michell Oldrich". (Sjå kyrkja frå 1891.) I 1687 - 89 er nemnt eit massing dåpsfat †.

'' Parament.'' 1661: Eit altarklede † og ein duk over kalk og disk †, begge gjevne av kona til Christen Bertelsen. I 1722 gav Segr Beent Uldrich eit nytt kledes altarklede †. 1661: Ei messeskjorte †, ein messehakel †. I 1687 - 89 står det i inventarlista at messehakelen er gammal og kommen frå Sund kyrkje. I 1708 - 09 hadde kyrkja ein "god" messehakel † i tillegg til den gamle. Ny messeserk 1680 - 82 †, gåve frå soknepresten. 1722 fekk kyrkja ei ny messeskjorte † av Knud Salmonsen Eide.

''Lysstell.'' Lysestakar. To små massing lysestakar † gjevne 1661 av enkja etter Rolf Gjerstad. Inventarlista frå 1661 nemner og eit par malm lysestakar †, truleg dei same som i inventarlista frå 1687 - 89 står opprekna som "2 store Malm stager till Woxlyss". "Desuden hang der i skibet en simpel lysekrone med 6 arme i en række, ifølge indskrifter skjænket 1728 af Maren sal. Ølrichs." (Bendixen, 1904, s. 395.)

''Klokke.'' Ny klokke † 1656 - 58. Klokka vart omstøypt i 1700, arbeidet vart kosta av soknepresten. Klokka heng no ved gravplassen på Hundvåkøy.

''Bøker.'' 1661: Ei altarbok †. 1687 - 89: Ei gammal altarbok og ei salmebok †. I tillegg ei ny salmebok † kjøpt 1700.

''Møblar.'' Ny brudebenk 1668 - 70 †.

I 1661 er vidare nemnt ei gammal lykt † og eit timeglas †.

====Kyrkjegard og gravminne====
Kyrkjegarden på Hundvåko vart framleis brukt etter at den tidlegare Austevoll kyrkje vart reven. I visitasprotkollen heiter det i 1889 at "Kirkegaarden paa Hundvaagsøen Trænger fremdeles reparation paa Gjerdet samt paafylding". Sjå elles Hundvåkøy kapell.

==Kyrkja frå 1891==
Vedtaket om å byggja den nye kyrkja må ha vore klart alt i 1889 då ein tok til med grunnarbeidet ved Storebø på Huftarøy. I utskrifta frå Austevoll herradsstyres forhandlingsprotokoll for 1890 heiter det at "Der fattedes saadan Bestutning: Nye Tegninger blive snarest at anskaffe. Ved anskaffelse påsees, at kirken blir langkirke i spidsbuestil med frie søilebuer både i skib og kor, med endegalleri, men ikke sidegallerier, og med mindst 450 siddepladse. Korets endehjørner brekkes og i de derved fremkomne hjørnevægge anbringes korvinduerne, der ikke bør være altfor store og stå noget høit. (..)". Til arkitekt for den nye Austevoll kyrkje vart valt Hans Heinrich Jess (1847-1916). Byggjearbeida tok til omkring midtsommar 1890 og var ferdige til jul same år. Byggmeister var B. Skaare. Kyrkja vart vigsla av biskopen 22.1.1891.

I dag inngår Austevoll i tettstaden Storebø.

===Bygningen===
Kyrkja er ei langkyrkje med rektangulært skip og eit noko smalare, polygonalt avslutta korparti og tårn i vest. Kyrkja er tilnærma orientert i aust-vest retning, med koret mot aust. Skipet har indre stolperekkjer som deler rommet i eit midtskip og to sideskip. I vestenden av skipet er det orgelgalleri. På nord- og sørsida av koret er det bygt til dåpsventerom og sakristi. Kyrkja har hovudinngang mot vest. Det er eigne inngangar til sakristiet og dåpsventerommet. Både eksteriøret og interiøret er dekorert med snekkardetaljar i sveitserstil. I 1952 vart kyrkjerommet overmåla innvendes. I 1987 vart dåpsventerommet og sakristiet på kvar side av koret utvida. I samband med oppussing for jubileet i 1991 vart det i 1990 mellom anna sett inn ei ny dør til dåpsventerommet frå skipet. I den sør-vestlege delen av skipet er det fundament for ein tidlegare omn. Kyrkja har idag elektrisk oppvarming. Utvendes er kyrkja kvitmåla med kvit grunnmur.

====Vegger====
Ytterveggene i skip og kor er av lafta tømmerplank. Innvendes er veggene avstiva med opplengjer og stolpar langs sidene og i hjørna. Utvendes er veggene kledde med sulagde bord. I nedkant vert veggene avslutta med eit vatnbord. I underkant av vindauga er det lagt inn ein vatnnase. Mot takutstikka er den utvenige bordkledninga avslutta med eit bord med blindarkadar. Innvendes er den nedre delen av veggene kledd med eit enkelt brystpanel av moderne plater og lister. Den øvre delen er kledd med papp, truleg som underlag for måling.

====Portalar/dører====
Vestportalen har ei to-fløya fyllingsdør med overstykke med glas. Sjølve døra er ettermåten ny. På eit fotografi frå rundt 1900 er portalen vist med fyllingsdører og eit trekantforma overstykke med glas i skråstilte sprosser. Over portalen er det eit takutbygg med utskjeringar i fronten. Framfor portalen er det eit støypt trappeanlegg med trappearmar frå sør og nord opptil ein platting med trapp opp til vestportalen. Ytterdørene elles er enkle fyllingsdører av moderne type. Framfor døra på sørsida av koret er det støypt trapp, framfor døra på nordsida av koret er det ein støypt rullestolsrampe. Bortsett frå døra mellom skip og dåpsventerom, ser dei innvendige dørene i skip og kor ut til å vera opphavelege fyllingsdører.

====Korskilje====
Koret opnar seg mot skipet i full breidde. Golvet i koret ligg tre steg høgre enn golvet i skipet. Stega er flankerte av stolpar og enkle rekkverk. Oppe er sidefelta avslutta ved horisontale bjelkar, midtfeltet med gavlform, alle tre utfylte med spissbogar. Høgdeskildnaden mellom kor og skip over korskiljet er panelt og har markerte konstruksjonselement.

====Vindauge====
Dei opphavelege vindauga i skipet er trefags med trekantforma overstykke. Vindauga på sørsida har moderne rammer og eitt glas. På utsida er det lagt lause sprosser som viser den opphavelege vindaugsoppdelinga. Innvendes har vindauga moderne rammer med bly-innfatta antikk-glas og farga glas. I skipet er det lagt inn symbol i farga glas i dei blyinnfatta vindauga. På sørsida ein raud kross og ei gul stjerne. På nordsida ein raud kalk og eit grønt palmeblad. Vindauga i koret er moderniserte. Frå først av hadde desse også tre fag. Vindauga har no utvendes enkle rammer under det trekantforma overstykket. Innvendes har vindauga blyinnfatta glasmåleri. Sjå interiør.

====Himling====
I skipet er midtskipshimlingen heva noko i høve til himlingane over sideskipa. Himlingane i sideskipa er horisontale, medan himlingen i midtskipet dannar eit slakt saltak. Himlingane over sideskipa er bordkledde og er festa til bjelkar mellom dei indre stolpane og opplengjene langs ytterveggene. Mellom sideskipa og himlingen over midtskipet er det ein bordkledd knevegg som øvst vert avslutta med ein blindarkade. Himlingen over midtskipet er bordkledd og er festa til takkonstruksjonen. Himlingen over koret har også salform og er bordkledd og er festa til delar av takkonstruksjonen. Mot aust er himlingen valma og følgjer den polygonale avsluttinga av koret.

====Grunnmur/golv====
Kyrkja ser ut til å vera fundamentert på fjell. Grunnmur og støttemurar er av brotstein med nyare påstøyp på utsida. På eit fotografi frå rundt 1900 er murane viste utan påstøyp. Under skipet og koret er det kryperom som dels fungerer som lagerrom. På grunnmuren og dei indre støttemurane er det lagt golvbjelkar. Både skip og kor har bordgolv. Golvet i koret ligg tre steg høgre enn golvet i skipet. Altarpartiet ligg eitt steg høgre enn korgolvet.

====Tak====
Både skip og kor har saltak med takvinkel omkring 43 o, som ligg noko over himlingane. Taket over skipet dekkjer både midtskip og sideskip. Over skipet er taket bore av sperrefag som er sette saman av sperrer, hanebjelke og hengestolpe. Hengestolpen er festa mellom sperrene og hengebjelken. Sperrene er understødde av langsgåande dragarar som vert borne av dei indre stolperekkjene. Mellom dragarane og hengestolpen er det lagt inn ekstra sperrer som utgjer feste for himlingen over midtskipet. På yttersperrene er det lagt åsar som ber bordtaket. Takkonstruksjonen over koret er ikkje tilgjengeleg, men er truleg av liknande type. Taka er tekte med diagonalt lagde skiferheller. Til takutstikka er det festa vindskier og bord. Til austgavlen i skipet var det tidlegare festa eit spir av tre.

====Tårn====
Vesttårn. Vesttårnet har grunnmurar av brotstein som utvendes er dekt av nyare påstøyp. Under vesttårnet er det eit lagerrom. Vesttårnet inneheld våpenhus, rom framfor orgelgalleriet, lagerrom og klokkehus. Veggene mot sør, vest og nord er av bindingsverk som innvendes er forsterka med stolpar i hjørnene. Utvendes er tårnet kledd med tilsvarande panel som skip og kor. Under lydgluggane er det lagt inn ein ekstra horisontal vatn-nase. Innvendes er veggene i nedre del av tårnet kledd med ståande staffpanel. Veggene i øvre del av tårnet er innvendes kledd med ukanta bord. Golvet i våpenhuset ligg i nivå med golvet i skipet. På kvar side av vestportalen er det trapper som fører opp til rommet framfor orgelgalleriet. Enkle trapper fører vidare til den øvre delen av tårnet. Golva/dekka elles er også av bord som er understødde av bjelkar. Den nedre delen av vesttårnet har to- og tre-fags vindauge med trekanta toppstykke. Vindauga er opphavelege. Klokkehuset har lydgluggar mot nord, vest og sør. Tårnet har inntrekt, åttekanta tårnhette. Tårnhetta er understødde av midtmast, gratsperrer og skråstivarar. Midtmasta er støtta av ein bjelkekrans og ført eit stykke ned i klokkehuset. Skjørt og tårnhette er kledde med bord som er tekte med koparplater. Tårnhetta er krona med eit jarnspir med kule og restar av annan dekorasjon.

====Sakristi/dåpsventerom====
Dei opphavelege tilbygga på nord- og sørsida av koret hadde same lengde som dei eksisterande tilbygga, men var berre omlag 2 m breie. Eit fotografi frå omkring 1900 viser at tilbygget på sørsida hadde tilsvarande utvendes kledning som kyrkja elles, dør og vindauge mot sør og pulttak som var tekt med diagonallagd skiferstein. Mot aust var taket valma. Tilbygget hadde utvendes trapp. Vindauget hadde tre fag og var av same sort som vindauga i skip og kor. Truleg hadde tilbygget på nordsida av koret ei liknande form.

Tilbygget på nordsida av koret inneheld dåpsventerom og vindfang. I tilbygget på sørsida av koret er det sakristi og kjøkken. Veggene er av bindingsverk som utvendes er kledd med liknande panel som skip og kor. Innvendes er veggene kledde med ståande skuggepanel. Tilbygga har pulttak som er valma mot aust. Taka er tekte med diagonallagd skiferstein. Innvendige dører er dels opphavelege fyllingsdører, dels nyare fyllingsdører. Vindauga er gjennomgåande nye. Himlingane er kledde med plater. Tilbygga har støypt grunnmur. Under romma er det kryperom. Golva er av bord.

===Interiør===
Altar og døypefont i koret. Preikestol på sørsida i korskiljet med oppgang frå koret. I skipet faste benker på kvar side av midtgangen. Orgel og faste benker på galleriet i vestenden i skipet.

I skip og kor er golvet gråmåla. Veggene er måla lys beige med mørk raudbrun, sjablonmåla dekor. Opplengjer, stolpar og andre konstruksjonselement er måla brunraude med mørkebrune markeringar. Himlingane er måla bleikgule. Korskiljet har lysgrå balustrar og brun handlist. Interiøret vart restaurert i 1990 i samband med jubileet i 1991.

I koret er det vindauge med glasmåleri av blyinnfatta, farga glas på kvar side av altaret. På nordsida: Kristi himmelfart. Kristus med hendene vende utover og med raud glorie og orange/raud kjortel. På den eine sida av Kristus ståande mannsfigur med gul kjortel. På den andre sida knelande kvinne med raud/fiolett kjortel. På sørsida: Nedtakinga frå krossen. I bakgrunnen tom orange kross. Framfor krossen gruppe med kvinnefigur med gul kjortel og mannsfigur med grøn kjortel som svøyper den døde Jesus med lysegul glorie og blåleg lendeklede i eit raudt/orange klede. Signert E.R.52 (E. Rognaldsen 1952.)

===Iventar===
====Altar====
Kasseforma altar. Utvendes panelt. Dør på baksida til skåp i altarbordet. Altaret er bygt saman med altartavla. H. i altarringen 99 cm, bak 121 cm. Br. 251 cm, dj. 101 cm.

====Altartavle====
Nygotisk tavle med smale, spissgavla avslutta sidefelt flankerte av fialar. Midtfeltet er høgre med gavlforma avslutting toppa med kross. Nedre del har sentralt plassert skriftfelt i profilert ramme. Øvre del har måleri i svakt spissboga ramme med knekk på sidene. Bogen er innskriven i ein spissboge i listverk på gavlfeltet. Mellom bogane ein oval i listverk flankert av alfa og omega og med måla solkross og stjerner. I skriftfeltet er skrive med gull fraktur på svart botn: Kommer hid til mig alle som arbeide og ere besværede, og jeg vil give eder hvile! Math.ev. 11,28. Fargar: Varm grå botnfarge, brune sidefelt og fialar, dels staffert med gull. Midtfeltet over biletfeltet er gråblått. Listverket brunt, gull, grønt. Kross og fialtoppar er gylte.

Måleriet er signert nede i høgre hjørne: C. Brun efter C. Block. Motiv: Kristus som trøystar. Kristus med strålekrans om hovudet sentralt plassert med heva, framoverretta armar, med kvit kjortel og kappe. Omgitt av blinde og sjuke. Grå framgrunn, blå bakgrunn.

====Altarring====
Vel halvsirkelforma altarring med inngang på begge sider av altaret. Knefallet er stoppa og trekt med grøn, blomstra fløyel. Rekkverk av 8-kanta spiler som ber spissbogar, runda handlist og indre hylle for særkalkar. Panel under knefall: gulbrunt, rekkverk: varmt gråkvitt. Brun handlist. Golvet i altarringen ligg eit steg høgre enn golvet i koret og er som dette dekt med raudt teppe.

====Døypefont====
8-kanta font av tre. 8-sida kum med rundt hol for dåpsfat. Kummen svingar inn mot skaft som er støtta oppe av fire utsvinga bein. H. 81 cm, d. 74 cm.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen har seks sider av ein åttekant. Sidene har ramverk med ei ståande rektangulær fylling i kvar side. På utsida er fyllinga forma som spissboge med utvida sider og fasa kantar. Pålagt listverk oppe og nede og mellom felta. Handlista er stoppa og trekt med skinn. Botnen er 8-sida og innsvinga og står på ein 8-kanta stolpe med avtrappa base. Fargar: Beige fot, botn og fyllingar. Djup raud kanting og sjablonmotiv på botnen og i fyllingane. Brunt listverk og ramverk på stolen. Gylte kantlister. Oppgang frå koret. Trapp med 7 steg og vange mot nord. Brun med beige fyllingar.

====Benker og faste stolar====
Det er benker i skipet på begge sidene av midtgangen. Vangene er dei opphavelege med avrunda former på to utsvinga bein og med bakoverlent feste for rygg. Ryggen har tidlegare vore open. Ved restaurering i 1987 fekk benkene nye setefjøler og plate i ryggen som bakgrunn for sete- og ryggputer. Det er faste benkefjøler langs langveggene og bak. Benker og puter er raudbrune. På galleriet er det benker på sidene. Desse er uendra. Setefjølene er smalare og formskorne, ryggen har to horisontale fjøler og salmebokhylle.

====Galleri====
Galleribjelken er lagd opp i opplengjene, i midtskipsstolpane og i to galleristolpar som flankerer midtgangen og går opp til handlista på brystninga. I tillegg er det lagt bjelkar mellom opplengjene i vest og dei nemnde 6 stolpane. I hjørna mellom galleribjelke og stolpar er det lagt inn konturerte kne. Brystninga har fem felt med tilsaman 20 rektangulære fyllingar i ramverk, mot skipet forma som spissbogar med utvida sider. Profilert handlist. Golvet på galleriet er på sidene avtrappa i fire høgder. Det flate midtpartiet har trapp opp til dør til gallerigang mellom delar av det gamle orgelet. Himlingen under galleriet er flat og staffpanelt. Fargar: Nedre del av stolpane er brune, øvre del og knea er rosa, brunleg ramverk. Fyllingane er beige med raud kontur og sjablon.

====Orgel====
a) Det første orgelet var frå Olsen & Jørgensen, 1915. Orgelet hadde 6 stemmer på ein manual og anhangspedal. (Kolnes, 1993.)

b) Ombygd del av pipeorgel frå Krosskyrkja i Bergen. Claus Jensen. Orgelet sto i Krosskyrkja frå 1856 til 1892. Niels Pedersen Kvarme frå Voss kjøpte orgelet og laga fleire separate orgel av det. Den eine delen kom til Stord og skal ha hatt 13 stemmer, ein manual og pedal. Dette instrumentet vart fornya av Heggen & Ivers i 1917 og hadde då 15 eller 16 stemmer fordelt på to manualar og pedal. I 1957 kom det til Austevoll, også ved dette høvet vart det endra noko av H.R. Ivers og hadde no 14 stemmer fordelte på to manualar og pedal. (Kolnes, brev.) Orgelet fekk ikkje plass i det opphavelege orgelhuset, ei forlenging vestover sentralt på galleriet, og vart dels plassert frammafor. Her står orgelfronten enno. Fronten er av eik, tredelt med spisse gavlar over rundboga pipefelt med bronserte piper. Midttårnet toppa med kross. Tannsnittlister under gavlane. Tårna er flankerte av kannelerte stolpar og det er mindre pipefelt mellom tårna.

c) Digitalorgel: Allen digital Computer organ med to manualar og pedal. 6 høgtalarar på galleriet. Dette orgelet er plassert sentralt lengst aust på galleriet.

====Skulptur====
Krusifiks på nordveggen i koret. Krisusfiguren og innskriftplata i lauvtre, krossen i eik. Kristusfiguren hallar hovudet til høgre. Han er framstilt med skjegg og langt hår og fletta tornekrune. Armane skrår, underkropp og kne er vridde mot venstre. Lendekledet går ned mot venstre kne og er knytt i høgre side der enden av kledet heng ned. Umåla. Krossen har fasetterte kantar. Han tidlegare stått på sokkel. Sokkelen som er teken vare på ber innskrift som fortel at figuren er skoren av Mathias Dadler(?), Bayern, og at krusifikset vart vigsla 29.3.1925. Det stod tidlegare på altaret. Mål: Kross: h. 80 cm, br. 44,2 cm. Kristusfigur: h. 47,7 cm, br. 35,5 cm.

====Rituelle kar====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.

====Parament====
Altarduk. a) Kvit toskafts linduk. Hekla bord, 33 cm brei med vekselvis krossar og blomar i tunger. b) Kvit toskafts linduk. 32 cm brei hardangersaumsbord på tre sider. Vekslande krossar og kalkar i tunger.

Antependium. Altarbordet er trekt framme og på sidene med djup raud fløyel kanta nede med gullfrynser. Framme er brodert Jesusmonogram med lys gul plattsaum i tornekrans av gulltråd.

Messehaklar. a) Eldre, djup vinraud fløyels messehakel med raudt silkefôr, kanta med breie gull-band. Rettsida. Ryggen har kross av breiare gullband på strålekrans. b) Vinraud brokade - rosa/raudt silkefôr. Rettsida. Kanta med smalare gullband. Kross på ryggen. Nyare. c) Grøn/turkis. 1991. Rettsida. Kan brukast begge veger. Taisilke. Same stoff brukt som fôr. Vattert. Begge sider har gaffelkross i gullstoff med applikert grønt blad nede på stammen. Kanta på sidene med gullstoff med applikerte blad. På ei side er det applikert ein rosa kalk over Y - en. På den andre sida er det rosa motivet ein gresk kross. Hakelen er kanta med gullsnor. Kyrkja har ei bomulls messeskjorte.

Preikestolsklede. a) Raud fløyel med gullkross og gullfrynser. b) Grønt. Ull/lin toskaft med brodert aksmotiv i gult og beige. c) Lilla. Ull/lin toskaft med krosstre der det frå armane dryp kvite dropar ned i døypefont og raude ned i kalk. Krossen er gul-brun, kara kvite. d) Kvitt. Ull/lin toskaft. Brodert motiv: Guds lam med krossglorie og sigersfane på boka med sju segl. Boka, fanestonga og glorien er gulbrune, krossen raud, lammet grått/beige/kvitt. e) Raudt. Brodert motiv: Nedovervend due med krossglorie og strålar. Kvit med grått. Glorien gul og raud. Motiva er utførte i plattsaum og knutesaum.

====Lysstell====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

====Klokke====
I tårnet stålklokke med svakt boga kronplate, rett hals, boga kropp og slagring. På halsen skriftband: GEGOSSEN VOM BOCHUMER VEREIN 1880. D. 77 cm, h. 64 cm. Moderne oppheng, elektrisk ringing.

====Bøker====
Alterbog for Den norske kirke, Kria. 1893. Alterbok for Den norske kirke, Kria. 1920. Altarbok for Den norske kyrkja, Oslo, 1926. Altarbok for Den norske kyrkja, Oslo 1949.

====Nummertavler====
På austveggen i skipet 2 stk. av tre, måla. I tårnet 2 stk. av tre, kronte med gavl. Den eine merkt med bokstavene F og E, krossmotiv og rankemotiv på fronten, den andre gråmåla.

====Møblar====
I koret 2 brurestolar av tre med akantusutskjeringar, nyare. I koret nyare lesepult av tre. Ved austveggen i skipet, piano, Grotrian-Steinweg.

====Offerkar====
I tårnet kollekthov med tøy pose. 2 små tiner av tre/finer med teikning av kyrkja sitt eksteriør, alfa-omega teikn, kross og kristogram innskreve i sirkel.

====Blomsterglas====
1 vase av krystall, 2 keramiske vasar.

====Diverse====
Kyrkjeskip. Over midtgangen i skipet skip med 4 master av 1600-tals type, nyare.

===Kyrkjegard og gravminne===
Kyrkjegarden omgjev kyrkja på alle kantar og er avgrensa av steingard. Inngangen til kyrkja er frå sør og vest. Kyrkjegarden er utvida fleire gonger. I 1903 gav departementet løyve til ei utviding med omlag 1000 m2. På "Kart over Storebøs kirkegaard. Optaget i januar 1906, K. Kvamme", som heng i kyrkja, er kyrkjegarden vist som eit kvadratisk felt rundt kyrkja med totalt 357 graver. På kartet er inngangen til kyrkja frå sør. I 1944 gav departementet på ny løyve til utviding.

Dei eldste gravminna er steinstøtter og støypejarnsplater. Mellom dei eldste er Johannes J. Naustheller og Wensent L. Nauthella, f. 1847, d. 1902. Andre gravminne frå 1909, 1906, 1906 og 1908.

Kyrkjegarden er utvida mot vest og nord i nyare tid. Dei nye gravene er konsentrerte på den nordlege delen der det er brukt steinstøtter. Her er gravminne frå 1962 og frametter.

Sør for kyrkja er det reist ein bauta over folk frå området som fall i krigen 1940-45. Eit kombinert bårehus og service-hus vart bygt aust for kyrkja i 1975. Bygningen rommar bårerom, reiskapsbu og toalett. Bygningen har støypte vegger og gavlar av bindingsverk som er kledde med bord. Saltaket er tekt med glassert takstein.

==Kjelder==
===Utrykte kjelder===
# ''Det antikvariske arkiv, Riksantikvaren. ''Brev frå Austevoll kommune til Fylkeskonservatoren i Hordaland. Datert 6.3.1990.
# Brev frå S.J. Kolnes.
# Brev frå P.J. Lavik.
# Brev frå O.K. Riise til H.M. Schirmer. Datert 20.3.1900.
# H.-E. Lidén, Kirketuft, Sandtorv, Austevoll kommune. Rapport. Datert 20.7.1982.
# ''Bergen museum. ''B. Kaland, Rapport 1969. (Olavsfigur.)
# B. Kaland, Restaureringsrapport, Bergen 1966. (Altarskåp.)
# Kartotek over gjenstandar frå mellomalderen.
# Kyrkjedepartementet sitt arkiv. Austevoll kirke, 1890.
# Austevoll kirke, 1891.
# Austevoll kirkegård, 1903.
# Austevoll kirkegård, 1944.
# ''Statsarkivet i Bergen. ''Bispearkivet, visitasmeldingar, 10.9.1860.
# Kyrkjestolebok, l.nr. 117, 1618-1723.
# Prostearkiva, Midhordland prosti, visitasprotokoll nr. 4, 1852-1864.
# Prostearkiva, Midhordland prosti, visitasprotokoll 1864-80, fol. 64. 1876.
# Prostearkiva, Midhordland prosti, visitasprotokoll 1866-80, 17.8.1874.
# Prostearkiva, Midhordland prosti, visitasprotokoll 1880-94, 1889, 1891.
# Stiftsamtmannen, boks 1729, legg 3, synfaring 1686, Nordhordland.
# Stiftsamtmannen, boks 1719, legg 3, Sunnhordland, 1721.
# ''Opplysningar'' frå sokneprest Arne Eide.
===Trykte kjelder===
# A. Asphaug, ''Bygdesoge frå Sund; 1320-1660,'' Sund 1987, s. 89 f.
# B.E. Bendixen, "Fra kirkeundersøgelserne i Søndre Bergenhus amt", FNBF, årsb. 1901, s. 26.
# B.E. Bendixen, ''Kirkerne i Søndre Bergenhus amt,'' Bergen 1904, s. 392-401.
# B.E. Bendixen, "Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen", ''Bergens museums aarbok'' 1911, hefte 3, s. 21-22 og 47-54.
# A. Eide, ''Austevoll kyrkje gjennom tidene'', Øystese 1991. s. 26 f.
# E.S. Engelstad, ''Senmiddelalderens kunst i Norge ca 1400 - 1535,'' Oslo 1936. (Nr.28 og 29.) FNBF 1901, s. 26.
# F. Hodnebø (red.), ''Bergens Kalvskinn,'' Oslo 1989, fol. 29b og 86b.
# F. Hodnebø og H. Magerøy (red.), ''Norges Kongesagaer'', bd. 4. Oslo 1979, s. 214.
# S.J. Kolnes, ''Norsk orgelregister, 1328 - 1992'', Førdesfjorden 1993.
# L.L.E. Mykland, ''Guds hus under hammeren'', Hovudfagsoppgåve, Universitetet i Bergen 1976, s.113.
# A. Mykleby, "Jess, Hans Heinrich (..)", ''Norsk kunstnerleksikon'', bd. 2. Oslo 1983, s. 389f.
# A.H. Rasmussen, ''Våre kirker'', Ålborg 1993, s. 377.
# O. Rygh, Norske Gaardsnavne, Søndre Bergenhus Amt, Kria. 1910, s. 251.

==Bilete==
Bileta er frå Kyrkjebyggdatabasen (2005-2006)

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Austevoll kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Austevoll kirke Fasade 6.jpg|
Fil:Austevoll kirke Fasade 7.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Austevoll kirke Himling o.kor.jpg|Himling over kor
Fil:Austevoll kirke Kirkerom bakre.jpg|Kyrkjerom bakre
Fil:Austevoll kirke Kirkerom fremre.jpg|Kyrkjerom
Fil:Austevoll kirke Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Austevoll kirke Vindu 1.jpg|Vindauge 1
Fil:Austevoll kirke Vindu 2.jpg|Vindauge 2
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Austevoll kirke Altertavle 1.jpg|Altertavle
Fil:Austevoll kirke Prekestol 1.jpg|Preikestol
Fil:Austevoll kirke Døpefont 1.jpg|Døypefont
Fil:Austevoll kirke Orgel 2.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Austevoll sokn]]
[[Kategori:Austevoll prestegjeld]]
[[Kategori:Midhordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Austevoll sokneråd]]
[[Kategori:Austevoll kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Ask kyrkje

2013-01-14T15:01:13Z

NIKU2: /* Bilete */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 281348
| UTM_NORTH = 6616706
| lat = 60° 28′ 36,95″ N
| lng = 5° 12′ 45,02″ Ø
| kirkeid = 124700201
| kommune = Askøy kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Askøy kirkelige fellesråd
| latlng = 60.476931,5.212505
| mapscomplete = <display_points>60.476931,5.212505|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 02040703
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Vesthordland
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Anne Marta Hoff''

Ask kyrkje er oppført på Frugårdsbrotet på garden Ask. Tomt til kyrkje og gravplass vart gjeven av Wilhelmine Jachwitz. Kyrkja vart oppført under leiing av kyrkjebyggar Torgeir Tengesdal frå Sand i Ryfylke etter teikningar av H.S. Eckhoff og vigsla 8.10.1908. Teikningane var utarbeidde for Sandeid kyrkje og vart noko endra.

===Bygningen===
Kyrkja er ei langkyrkje med skip med rektangulær plan, smalare, lægre polygonalt avslutta kor i aust og firkanta tårn i bindingsverk i vest. Indre søyler deler skipet i eit midtskip og to sideskip. Koret og tårnet har sidetilbygg i flog med langveggene i skipet. Kyrkja er orientert tilnærma vest - aust med altaret i vest. Frå først av stod tårnet utan tilbygg.Tilbygga til tårnet vart oppførte i 1987.

====Fundament====
Kyrkja står på eit fundament av naturstein med tynn utvendes påstøyp. Det er kryperom/blindkjellar under kyrkjegolvet. Fundamentet for tårntilbygga er av betong.

====Vegger====
Veggene i skip, kor og kortilbygg er lafta opp i plank. Alle veggene er utvendes kledde med liggjande, kvitmåla staffpanel, nede avslutta med vatnbord over grunnmuren, hjørna er kledde med avfasa bord. Innvendes har langveggene i skipet tre opplengjer som korresponderer med mellomstolpar og deler skipet i fire fag. Kortveggene har to opplengjer i flog med mellomstolpane. Langveggene i koret har to opplengjer kvar, i tillegg er det fire hjørnestolpar aust i koret. Ei profilert list markerer brystning i skip og kor. Veggene i skipet er avslutta oppe ved avfasa bord og profilert list. I koret ber opplengjene ein breiare gesims. Tårnfoten og gallerigangen har innvendige vegger av ståande staffpanel. Hjørnestolpane er synlege. Resten av tårnet er ikkje kledd på innsida. Tårntilbygga er kledde innvendes med plater i begge høgder.

====Dører====
Kyrkja har hovudinngang i aust med tofløya fyllingsdør, utvendes kledd med ståande, lakka bord. Inngangen har lågt gavlforma overlys og er dekt av eit saltak på skråstøtter mot veggen. Framfor inngangen er det murt opp trapp dekt med skiferheller og med rekkverk av svartlakkert metall. Rullestolsrampe opp til trappa frå kyrkja sin nordvegg. Mellom våpenhuset i tårnfoten og skipet er det tofløya fyllingsdør, innvendes kledd med plater. Framfor inngangane til kortilbygga er det murt opp trapper av naturstein med fire steg til kvar side. Døra på sørsida er ny, medan døra på nordsida er den gamle fyllingsdøra. Begge er kledde utvendes med ståande bord og brunbeisa. Dørene har overlys. Mellom kor og tillbygg er det fyllingsdører. Det har tidlegare vore dører frå skipet til vindfanga i kortilbygga. Dørene elles i kyrkja er enkle fyllingsdører.

====Korskilje====
Opphaveleg spissboga, gotiserande. Ny koropning 1954-55 av Alvsaker. Koret opnar seg i full breidde og høgde mot skipet. Kortrappa er flankert av låge brystningar. I høgde med nedre steg går det ut ein base som ber innramminga av koropninga; ei rundboga, portalforma ramme. Rundbogen er halden oppe av frittståande, firsida søyler som står inntil siderammene. Søylene har firsida kapitél med lister over og under rifla felt med skore blomemotiv. Grønt og gult.

====Vindauge====
Langveggene i skipet har fire høge, smale, trekantdekte vindauge, inndelte med to ståande postar og sprosser. Utvendes med gavl og vassbord på konsollar. Koret har tilsvarande vindauge i dei skrå veggflatene. Dei har ei indre ramme med glasmåleri (sjå interiør). Den ytre ramma har klårt glas. Det er tilsvarande, men mindre vindauge i kortilbygga. Tårnet har eit tilsvarande nytt vindauge over inngangen i vest. I klokkerommet er det mindre vindauge i same form i tre retningar, det fjerde mot aust har flat avdekking. Andre høgda i tårntilbygga har mindre vindauge mot vest, tilpassa forma på dei gamle. Bortsett frå vindauga i tårn og tårntilbygg, har alle vindauge og overlys over dører farga glas i blyinnfatning frå 1958. Øvst i gavlen i vindauga i skipet er blyinnfatninga forma som kristne symbol. Det indre vindaugslistverket går opp på sidene mot ei flat avdekking. Sentralt over vindauget er plassert ei skoren stjerne. I sviklane er det måla ulike symbol. Vindauga i kortilbygga er flytta.

====Golv====
Kyrkja har bordgolv. Golvet i skipet er måla. Korgolvet ligg to steg høgre enn golvet i skipet og er dekt med teppe. Golva i tårnet er bordgolv på bjelkar som er innfelte i rammer i bindingsverket. Golvet i tårnfoten og på orgelgangen er dekte med vinyl. Kortilbygga har bordgolv dekte med vinyl. Dei ligg i høgd med golvet i skipet.

====Tak====
Skipet har saltak som no går fram på sidene av tårnet og dekkjer tårntilbygga. Koret har saltak som er valma mot aust. Kortilbygga har pulttak. Takutspringa er underkledde og har synlege stikksperrer. Alle tak er tekte med lappskifer. Taket over skipet har tre sperrefag i tillegg til gavlane. Kvart fag er sett saman av av sperrer og hanebjelkar som er festa til sperrene på halv ved og sikra med jarnbolt. Hanebjelkane kviler på mellomstolpane i skipet. Frå mellomstolpane er det lagt inn undersperrer mot sperrene. Sperrefaga ber åsar med ståande bordtak som utgjer underlag for skifertekkinga. Takkonstruksjonen i koret er ikkje tilgjengeleg.

====Himling====
I skipet har sideskipa flat himling, midtskipet gavlforma himling over knevegg, alle kledde med staffpanel og måla. Sideskipshimlingane er understøtta av bjelkar på kne mellom opplengjer og mellomstolpar, kneveggen av langsgåande bjelkar på kne mot mellomstolpane. Undersperrer, hanebjelke og hengebjelke viser under himlinga. Den austre hanebjelken er avsaga av omsyn til orgelprospektet. Himlinga i koret er sekundært kledd med glatte plater forma som tønnekvelv med stikkbogar mot vest.

====Tårn====
Tårnet er firkanta og oppført som ein bindingsverkskonstruksjon med rette vegger. Tårnet har gjennomgåande hjørnestolpar og rammer med ståande skrå og rette standarar mellom. Oppe er tårnet avslutta ved avskoren pyramide med innskotne spisse gavlar til alle fire sider og med inntrekt, åttekanta hjelm, tekt med lappskifer og avslutta med kule og kross i metall. Tårnet har fire høgder; våpenhus, gallerigang, lagerrom og klokkehus. Hjelmen er skilt frå klokkehuset ved golv. I tårntilbygga er det toalett og lagerrom i første høgda og barnerom og organistkontor i andre.

====Sakristi og dåpsventerom====
Dåpsventerommet er i søndre kortilbygg og sakristiet i nordre. Dei har opphaveleg ytre form. Sakristiet har dør til vindfang og til oppgang til preikestol. Dåpsventerommet er gjort større ved at veggen til vindfanget er teken vekk.

===Interiør===
Døypefont på sørsida av koret, preikestol nordvest i skipet ved koropninga. Tverrgalleri med orgel i aust. Elektrisk lys og oppvarming. Det vart utført omfattande endringar av interiøret i 1954-55 etter teikningar av Torgeir Alvsaker. Ny fargesetting, ny himling i koret, endring av koropninga og av altar og altartavle. Preikestolen med oppgang vart flytta og benkevangane vart endra. Kyrkja fekk ny døypefont. Gallerifront, innvendige dører og preikestol vart endra. Dørene frå skipet til vindfanga i kortilbygga vart tekne vekk. Fargar. Til 25-årsjubileet i 1933 vart kyrkja måla innvendes "i en brun tone" (Clausen). I 1954-55 fekk kyrkja dei fargane ho har idag, etter fargeplan utarbeidd av Torgeir Alvsaker. Golvet er grågrønt, veggene i to beige nyansar. Stolpar og bjelkar i skipet og benkene er gulbrune, laserte. Brunt/gult/grønt listverk som kapitél. Himlingane i skipet er lyst grågrøne. I korskiljet og i koret er stolpane grønlege, laserte, veggene har grønleg brystning, men er elles lys beige som i skipet. Himlinga kvit. Det ligg ein grøn løpar i midtgangen i skipet og i koret er det grønt teppe.

====Glasmåleri====
Glasmåleria i koret er signerte G. Rognaldsen 1933, og framstiller Paulus med sverd til venstre og Peter med nøkkel til høgre. Dei vart skaffa til 25-årsjubiléet og var for det meste kosta av Hops kvinneforening.

===Inventar===
====Altar====
Kasseforma altar med ståande staffpanel og med dør til skåp på baksida. Sider og front er trekte med fløyel. Br. 200 cm, dj. 64 cm, h. 93 cm. Altaret er måla beige, fløyelen er vinraud. Altaret var større før 1954-55 og bar då altartavla. Denne vart flytta og det vart festa ei 37 cm høg skriftplate til bakkant av altaret. Sentralt på plata er eit utskore, krynt felt med kristogram, flankert av aks og druer, på sidene er det måla skriftfelt med ELSK HERREN DIN GUD AV ALT DITT HJERTE OG DIN NÆSTE SOM DEG SELV på venstre side og DET SOM VAR UMULIG FOR LOVEN DET GJORDE GUD IDET HAN SENDTE SIN SØNN til høgre. Plata har tverrrifla skoren kant og er måla i to grønfarger, gult og beige.

====Altartavle====
Signert nede i høgre hjørne: Marcus Grønvold. Cop. Julius Holch. 1908. Måleriet er ein kopi av Grønvold si altartavle frå 1894 i Johanneskyrkja i Bergen. Motivet er Jesus i bøn på ein aude stad. Han er framstilt i brunleg, sid kjortel med kappe over venstre skulder, ståande frontalt midt i biletet med hendene falda framfor seg og blikket vent nedover. Mørkt brunleg landskap, sjø og låge skyer i horisonten. Lysskinet om hovudet hans teiknar seg klårt mot den mørkt blå himmelen. Tavla hadde opphaveleg ei gotiserande ramme. I 1954-55 vart denne erstatta av ei ny og biletet vart flytta frå altaret og bak på korveggen. Den nye ramma er tverr-rifla innafor glatt ytre list. I ramma sidestilte, glatte pilastrar som ber ein rund boge med sol og strålar i sviklane. Sentralt er det rundboga biletfeltet toppa av ei skoren stjerne. Fargar: To grønfargar, gult og blått.

====Altarring====
Sirkelforma med opning på kvar side av altaret. Grønmåla knelebenk med pute stoppa og trekt med raud fløyel. Balusterrekkverk marmorert i grønt og beige. Flat, grøn handlist med indre hylle for særkalkar. Kneleskammel ved altaret. Stoppa og trekt med raud fløyel. Golvet i altarringen ligg i same høgd som golvet i koret og er dekt av eit raudt teppe.

====Døypefont====
a) Den opphavelege døypefonten var etter Clausen "berre eit simpelt stativ".

b) Ny døypefont teikna av Alvsaker, 1954. Flat, åttesida kum med rifla, innramma felt med skoren stjerne/gresk kross til kvar side. Åttesida, rett skaft av ståande bord med konkave hjørne. Låg avtrappa fot. Grøn/beige/gul. H. 96 cm, br. 48,5 cm.

====Preikestol med oppgang====
Preikestolen sto tidlegare i koropninga og hadde oppgang frå koret. I 1954-55 vart han flytta til vestveggen i skipet og det vart laga oppgang gjennom dør frå sakristiet. Ved dette høvet vart han gjort noko lægre. Preikestolen har åttekanta grunnform og 6 felt med fyllingar i ramverk. Fyllingane er no utvendes forma som pålagde felt, det ytre i faldeverk toppa av stjerne. Profilert listverk over og under felta. Handlist og lesebrett er trekte med raud fløyel og kanta med gullfrynser. Stolen kviler på ein åttekanta stolpe med fire kne og base. Fargar: Grønt og gulbrunt. Faldeverket gråleg, marmorert, stjernene gule.

Lesepult. Metallstativ med midtplate og skrått lesbrett. To grønfargar. Nyare.

====Benker og faste stolar====
Det er faste benkefjøler langs langveggene og faste benker på kvar side av midtgangen i skipet. Benkene er dei opphaveleg, men vangane vart endra i 1954-55. Tidlegare hadde benkene "høge sidevangar med spir" (Clausen). Vangane har no rett bakkant toppa med liten, butt gavl og pålagt framfelt som svingar fram over benkefjøla. Benkefjøla er formskoren. Ryggane heile med tre liggjande fyllingar og salmebokhylle. Under dei fleste benkene er det hattehylle. Gulbrune rammer og vangar, grønbeige fyllingar, lyst brune sete.

====Galleri====
Galleribjelken er lagd opp i dei austre mellomstolpane og opplengjene og eit ekstra stolpepar som flankerer midtgangen. Det har eit framskote parti over midtgangen. Brystning med ståande fyllingar i ramverk. Mot skipet er brystninga no kledd med liggjande felt, forma som fyllingar (1954 - 55). Dekor på partiet over midtgangen: Kristogram på sol flankert av to mindre felt med latinsk kross på sol med stjerne over og tre kuler under. Under galleriet er det flat, stavpanelt himling. Golvet på galleriet er flatt. Fargar: Grønt og beige marmorerte plater, lys beige himling, gråmåla golv med grått teppe på sidene.

====Orgel====
a) Clausen opplyser at kyrkja frå først av brukte eit harmonium: "Då kyrkja vart vigsla, lånte dei eit vanleg husorgel (harmonium) hjå lærar Waagen. Orgelet vart ståande der, for dei hadde ofte bruk for det. Så gjekk der liste rundt - og det kom inn pengar til å kjøpa det."

b) Olsen & Jørgensen, 1917. Dette orgelet hadde sju stemmer fordelt på ein manual og pedal. Orgelet vart flytta til Bergen baptistkyrkje i 1964.

c) Olsen & Jørgensen, 1914. 15 stemmer fordelt på to manualar og pedal. Mekanisk overføring. Orgelet vart overført frå Askøy (Strusshamn) i 1964. Spelepulten står på den framskotne delen av galleriet med organisten vend mot altaret. Orgelet fyller midtdelen av galleriet bak til veggen. Gotiserande prospekt med tre felt pluss mellomfelt. Midtfelt og sidefelt er toppa av eselryggbogar med krabbar, spir og innskrevne firpass borne av flate pilastrar med lauvverkskapitél. Felta er flankerte av krabbeprydde fialar.

====Måleri====
Måleri på vestveggen i sakristiet. Oljemåleri på lerret. Usignert. På baksida lapp med innskrift: "Gave til Ask Kapel (Til Præsteværelset) fra Bankkasserer Thommas Møller og Hustru Didrikke Møller født Fischer. Bergen den 19 septh. 1908." Måleriet framstiller Jesus som signar ein knelande person. H. 116 cm, b. 75 cm. Rundboga biletfelt: 91 x 52 cm. I våpenhuset heng eit foto-portrett av Kjøpmann Nils Olsen Aarskaug.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.

====Parament====
Altarduk. På altaret: Kvit toskafts linduk med 14,5 cm brei hardangersaumsbord med tunger på tre sider. Motiv: Vekslande kalkar og krossar. Andre dukar finst, men var ikkje tilgjengelege.

Messehaklar. a) Vinraud, rettsida messehakel av fløyel kanta med gullband og med brei gullkross på ryggen. Raudt fôr i silkesatin.

b) Raud messehakel. 1958. Rettsida. Raud fløyel med raudt fôr i rips. Kanta med gullband. På begge sider stor kross, applikert og brodert og kanta med gullband. Framme har krossmidten sirkel med lutherrose. Armane har ulike kristne symbol: Hand med strålar, IHS, due med strålekrans, aks med kross, druer med kross og trekant, alle plasserte i sirkel. Bak har krossmidten oval med kristogram i tornekrans. På øvre arm: krune, på sidene: Α og Ω, under: verdskule med kross, tre ringar, kristogram med tre stjerner og anker. Motiva er i kvitt, gult og grønt. Teikna av T. Alvsaker, sydd av Ingrid Andreassen og Borghild Bergersen.

c) Grøn messehakel frå Slabbinck, Belgia, 1993. Vid form. Viskose og lin, fantasibinding. Grønt toskafts fôr. Applikerte motiv i gullfarga snorer. Framme: kristogram, bak: aks på kross. Messeskjorter. Det er to messeskjorter i kyrkja, ei i lin, ei i bomull.

====Lysstell====
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

====Klokke====
Stålklokke frå Nauen, Tønsberg, 1908. Krone med seks bøylar og midtstong på flat kronplate. Nedsvinga hue mot rett hals med tre riller over krans med bladornament. Mellom dei to øvre rillene er ulike ornament, mellom dei to nedre: O.OLSEN & SØNS KLOKKESTØBERI NAUEN PR. TØNSBERG 1908. Korpus svingar ut mot to riller over nedbøygd slagring. På eine sida av korpus er støypt inn: LAND! LAND! LAND! HØR HERRENS ORD! JERM. 22,29. Diam. 63,5 cm, h. 61 cm. Gåve frå Elise Møller, Ole Eide og fru Krum. Ny kolv. Nytt elektrisk ringeapparat 1995.

====Bøker====
Utanom dei føreskrevne bøkene til bruk i kyrkja finst føljande eldre bøker: Bibel. Kra. 1907. Det Nye Testamente. Kra. 1912. Landstads Salmebok. Kra. M.B. Landstads Kirkesalmebog og "Nokre Salmar" ved Professor Dr. E. Blix samt følgende Tillæg: Kirkesalmebøger og salmedigtere af Biskop J.N. Skaar, med 82 Portræter og Kirkemusikere og Kirkemusik af Statsraad Dr. A.Chr. Bang med 12 Portræter. - Olaf Husebys Forlag. Koralbog: Ludv. M. Lindemann, Kra. 1922. Koralbog for Den norske kirke. Oslo 1929, Messebok: Graduale v. O.M. Sandvik. Oslo 1925. (Do. for orgelet).

====Møblar====
Brurastolar. T. Alvsaker, 1955. Renessansetype. Eik. Sete og rygg stoppa og trekt med skinn. Ryggen krynt med utskoren krone og kross. Rette bein med stiliserte løveføter framme.

Piano, Weinbach, nordaust i skipet.

===Kyrkjegard og gravminne===
Kyrkja står på ein terrassert tomt. Det er singelgang frå porten i vest og rundt kyrkja. På sørsida av kyrkja ligg kyrkjegarden som og er bygd opp ved hjelp av ein høg mur av naturstein. Vestre delen vart først teken i bruk, sidan den austre. Siste utvidinga er eit nytt stykke sør for den vestre delen - dette er og heva ved ein lægre mur. Bårehuset ligg sør - vest på kyrkjegarden og vart oppført rundt 1952.

Mellom dei eldste gravminnene er ei gravplate over H.R.C. Jachwitz, * i Birid 1825 † paa Ask 1903, ei gravplate over Mentz Blix Paasche * 6/6 1829 † 19/4 1908 og ein steinkross over Britha Espedal * 4/6 1830 † 11/2 1908.

===Kjelder===
====Trykte kjelder====
# Clausen, Fluge og Skeie, ''Ask kapell i femti år 1908-1958'', Bergen 1958.
# A. Skeie, Kyrkjehus og kyrkjeliv på Askøy 1864 - 1964, Bergen 1964.
# S.J. Kolnes, ''Norsk Orgelregister 1328 - 1992'', Førdesfjorden 1993.

==Bilete==
Bileta er frå Kyrkjebyggdatabasen (2005-2006)

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ask kirke, Askøy Fasade 1.jpg|Fasade
Fil:Ask kirke, Askøy Fasade 4.jpg|Fasade
Fil:Ask kirke, Askøy Hovedinngang.jpg|Hovudinngang
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ask kirke, Askøy Kirkerom bakre 2.jpg|Kyrkjerom bakre
Fil:Ask kirke, Askøy Kirkerom fremre.jpg|Kyrkjerom
Fil:Ask kirke, Askøy Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Ask kirke, Askøy Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Ask kirke, Askøy Vindu 1 kor.jpg|Glasmåleri
Fil:Ask kirke, Askøy Vindu 2 kor.jpg|Glasmåleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Ask kirke, Askøy Altertavle.jpg|Altertavle
Fil:Ask kirke, Askøy Prekestol 2.jpg|Preikestol
Fil:Ask kirke, Askøy Doprfont 1.jpg|Døypefont
Fil:Ask kirke, Askøy Orgel 2.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ask sokn]]
[[Kategori:Askøy prestegjeld]]
[[Kategori:Vesthordland]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Askøy kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Askøy kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]

Arna kirke

2013-01-14T14:58:38Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 295742
| UTM_NORTH = 6555115
| lat = 60° 25′ 8,77″ N
| lng = 5° 28′ 4,12″ Ø
| kirkeid = 120100801
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.419103,5.467810
| mapscomplete = <display_points>60.419103,5.467810|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 02020601
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Hans-Emil Lidén''

==Bakgrunn==
Arna kirke ble bygget i 1865 på østsiden av Arnaelven (Storelvi) like ved det sted hvor den renner ut i Arnavågen. Her var det noen år tidligere (i 1861) blitt anlagt en hjelpekirkegård. Kirken ble tegnet av arkitekt Stockfleth og oppført av byggmester Wangberg. I 1928 ble den oppusset og malt innvendig. I 1936 ble sakristiene på korets nord- og sørside bygget etter tegning av arkitekt E. Tryti, og i 1964−65 ble interiøret forandret under ledelse av arkitekt R. Brandvik. Kirken har 600 sitteplasser og er orientert N.Ø. — S.V.

===Bygningen===
Kirken har enskipet langhus med smalere, polygonalt avsluttet kortilbygg i øst og tårn i vest. Koret har samme gesimshøyde som skipet. Det er flankert av de to sakristiene som ble bygget til kirken i 1936. Hele kirkebygningen er oppført av bruddstein i lave, regelmessige skift. Den har støpt sokkel og gesims båret av konsoller utvendig. Skipets gavlmurer går opp over tak. Tårnet avsluttes oventil av trekantgavler på alle fire sider. Murverket er utvendig pusset med sement som er hvitslemmet. Innvendig er skipets murer slemmet med gråhvit kalksement som lar steinstrukturen komme frem, mens kormurene er hvitpussede. Taket er tekket med store ruteheller i diagonalmønster mens tårnhjelmen er tekket med kopper.

Skipet har fire par store, rundbuede vinduer i langmurene og to mindre, rundbuede vinduer i vestgavlen, ett på hver side av tårnet. Gavlvinduene er i dag avblendet av orgelet. I øst sørger en vid, rundbuet korbue for at koret åpner seg mot skipet i full bredde. Over buen er en strekkbjelke av jern innmurt i korskillemuren. Koret hadde opprinnelig to store, rundbuede vinduer i langmurene, men disse ble ved tilbyggingen av sakristiene omformet til sirkulære vinduer over sakristitakene. Deres inneråpninger er rundbuede. Sakristiene har rundbuede vinduer i langmurene.

Tårnet har vinduer mot nord og sør i annen etasje. Tredje etasje har vindu mot vest, og klokke-etasjen har tokoplet vindu mot vest og øst, glugger med trelemmer mot nord og gjenmurte glugger mot sør.

Skipet har inngang i vest gjennom rundbuede dører i tårnfotens vestmur og skipets vestgavl. Korets opprinnelige inngang utenfra var gjennom en dør i polygonavslutningens østmur. Denne er i dag gjenmurt, men er markert av en utvendig, rundbuet nisje. Inngangen skjer via sakristiene som har dører i østgavlene. Fra sakristiene fører dører i korets langmurer under de ombygde vinduene inn i kirken.

Hverken vinduer eller dører er murt opp med synlige innfatninger av huggenstein eller teglstein. Vinduene har utvendige og innvendige sålbenker i form av store heller som utvendig krager ut forbi murlivene. Lysåpningene sitter omtrent midt i muren og har sprosser av støpejern som ender i enkelt grindverksmønster øverst. Dørene i vest er fra 1964−65. De er tofløyede med overlys. To enkle dører fører fra tårnets annenetasje inn til galleriet.

Både kor og skip har saltak med sperrer og hanebjelker. Takstolene bar opprinnelig tønnehvelvformede bordhimlinger både i kor og skip, men disse ble i 1964−65 erstattet av en femsidet, knekket himling av suede finske furubord saget på oppgangsag. Bordene holdes på plass av synlige «undersperrer». I knekkene er det åpne spalter mellom himlingsflatene. Gjennom disse får kirkerommet lys fra skjulte lyskilder over himlingen.

Kirken har siden 1964−65 støpt gulv dekket av linoleum både i kor og skip. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i skipet. Trappetrinnene er lagt med heller.

===Interiør===
Altertavle og døpefont i koret. Prekestol på hjørnet mellom kor og skipets sørside. Orgelgalleri i hele skipets bredde i vest. Lukkede benker.

====Farger====
Kirken var opprinnelig malt lys grønn innvendig. Over korbuen var malt en kopi av Thorvaldsens Kristus og innskriften «Sæle er dei som høyrer Guds ord og tek vare på det. Luk. 11.28». I 1928 ble kirkerommet fargesatt av maleren Torbjørn Tveit fra Os. Himlingen ble blågrå med grønnblå/«gammelblå» lister og «gammelrøde» staffer. Murveggene ble klebersteinsgrå, mens stolestader, korskille og brystpanel ble malt i dodenkopf med grågrønne fyllinger. Etter istandsettingen i 1964−65 har kirken grått linoleumsgulv med dyprød løper i midtgangen. Gråhvite murer i skipet, hvite murer i koret. Trefarget himling. Benkene i skipet er umake med turkisblå og lyst sjokoladefargede vanger og dører.

====Glassmalerier====
Malerier i korets to runde vinduer og i sakristienes vinduer. Alle signert G. Rognaldsen, Bergen 1936. I nordre sakristi (dåpssakristi): Kristus velsigner de små barn. I søndre sakristi (prestesakristi): Kristus som den gode hyrde. Korets nordvindu: Korsbæringen, korets sørvindu: Nedtakelsen av korset. Hovedfarger: dypblått, rødt og grønt.

====Lys og varme====
Elektrisk lys, dels indirekte taklys, dels fra lysekroner. Oppvarming i form av ESWA-elementer i benkene. Panelovner i koret.

===Inventar===
====Alter====
Kasseformet alter av tre med avfasede hjørner i fronten. Trukket med beige velour.

====Altertavle====
Altertavlen skal være snekret av en snekker Jonsen som arbeidet sammen med byggmester Wangberg (J. Litleskare). Den må imidlertid være tegnet av J.L. Losting. Storfelt og predella flankeres av tre slanke joniske søyler på hver side. Søylene bærer bjelkelag og kronlist som er forkrøppet idet hver sides midtsøyle skyter frem foran de to andre søylene. Over storfeltet danner kronlisten en bue med dobbeltsvungne sider og flatt topp-parti. Tredelt toppstykke innrammet av rocailler i nyrokokko.

Storfeltet har et maleri av Kristus i Getsemane sign. P.T. Holst 1865. Predella har maleri av Nattverden, mens toppstykket har malerier av Korsfestelsen i midten, Kristi dåp til venstre og Himmelfarten til høyre.

Altertavlens søyler er hvite med gullstaffering på kapitélene. For øvrig hvit belistning på blågrå/turkisfarget bunn.

====Alterring====
Hvite balustre og blågrå håndlist av tre. Gult skinn knefall. Rødt heldekkende teppe i alterringen.

====Døpefont====
Tre. 8-kantet kalkform.

====Korskille====
Tidligere hadde kirken et korskille av samme form som veggenes brystpanel. I 1964−65 fikk den et korgitter i form av et åpent smijerns rekkverk med håndlist av tre. Smijernssprossene er formet som vide, flate buer med kristogram inne i buefeltene.

====Prekestol====
Åttekantet. Hvert fag har fyllinger med eselryggbuer. Feltene skilles av søyler på hjørnene. Farger som altertavle og alterring. Rundet, profilert bunn båret av slank søyle. Trapp opp fra kor.

Åttekantet, flat himling med svære, barokkpregede, brune bøyler som bærer et kors.

Lesepult, ny. To ben forbundet av leseplate og tverrtre. Malt som prekestolen.

====Benker====
Lukkede benker med rette vanger og fyllingsdører med samme eselryggmotiv som prekestolen. Lukkede benkerygger. Seter og rygger trefargede (lakket). Dører og vanger turkisblå med lyst brungrå fyllinger. Benkene ble noe omformet i 1964−65 da setene ble gjort dypere.

====Galleri====
Vestgalleri i skipets bredde båret av åtte søyler. Midtre del av gallerifronten buer noe ut. Lukket galleribrystning med ramverk og fyllinger med eselryggmotiv. Samme farge som benkevangene.

====Orgel====
Kirken fikk sitt første orgel i 1912. Det hadde åtte stemmer, manual og pedal, og var levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrikk, Kristiania. I 1955 ble det skiftet ut med et orgel på 13 stemmer plus unitstemmer fra Steinmeyer/Jørgensens orgelfabrikk, Oslo. Tre manualer, pedal, elektropneumatisk overføring, romantisk klangfarge. Orgelfronten er delt i tre felt. Midtfeltet har form av en rektangulær kasse prydet med gitterverk og ornamental bekroning i form av en stilisert sol med strålekrans. Sidefeltene har ikke lydende piper som følger takkonturen.

Det gamle orgelet ble solgt til Arnafjord kirke.

====Skulptur====
Lite krusifiks fra 1600-årene, henger på skipets østmur nord for korbuen. Enkelt kors. Hengende Kristusskikkelse med hode bøyd mot venstre arm og med parallelle ben. Lendeklede med stor knute på venstre side og flagrende flik bak på høyre side. Under Kristusskikkelsen er et stort, tilnærmet halvrundt brett med utskåret bok, slange og dødningehode på bølgende bakgrunn naglet til korsstammen. Kristusskikkelsen har hvit karnasjon, sort hår og rødt lendeklede. Fra Mjelde kirke, Osterøy.

====Maleri====
Olje på lerret. Korsfestelsen. Knelende Maria ved korsfoten. Bylandskap i bakgrunnen. Over korset regnbue med uleselig innskrift. H. 75 cm. Br. 62 cm. Bildet er en ruin med svære avskallinger. Mangler ramme. Fra Mjelde kirke. I menighetshuset.

Tavle med 3x4 bemalte glassruter. Rutene er dekorert med apostelfigurer i ovale felt. De er innfattet av blysprosser og på baksiden polstret med stry mot en bordfylling som innrammes av en profilert list. Over rammen er festet et trekantet toppstykke uten listverk, men med profilert kontur. Toppstykket har tre sirkelrunde felt, ett med glass, men uten dekor. Tavlens bakside har følgende innskrift: «Til Guds Hus Prydelse af Hr. Brand Directeur Rasmus Rolfsen og Kone Mad. Elsebe Sophie Rolfsen f. Kramer.» Tavlens glassruter måler 18 x 28 cm i lyset. Rammen er 90 x 99 cm, mens toppstykket er 35 cm høvt. Tavlen er svært skrøpelig med løs bordfylling og tre knuste ruter. Den kommer fra Mjelde kirke. Opprinnelig kan rutene ha sittet i kirkens vinduer og sekundært ha blitt samlet og montert som tavle. Dette må i så fall ha skjedd før 1808 da giveren av tavlen, Rasmus Rolfsen, døde. I menighetshuset.

====Rituelle kar====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

====Paramenter====
To alterduker. En linduk med svartsøm, én ny linduk med hardangersøm.

Messehagel. Purpurfarget fløyel med rødt, falmet silkefôr. Noe utsvunget nederst. Rygg- og forstykke kantet med smal gullbord. Ryggstykket er dessuten dekorert med kors av bredt gullbånd. St. bredde 74 cm. H. rygg 107 cm. H. forstk. 86 cm.

Messehagel. Rød silkebrokade med rødt silkefôr. Casulaformet. Ryggstykket har Y-kors med hvit due på blå bunn i krysset og vinranke på korsstammen og korsarmene. Forstykket har applikert kristogram i sirkel. Sydd av fru sogneprest Tesdal 1965.

To nye messehagler av mønstret ull. a) Purpurfarget med kors med tornekrone på ryggstykket og korslam på forstykket.

b) Grønn med aks/druer på ryggstykket og kristogram på forstykket. Begge mrk. SLABBINCK, Belgia 1989.

====Lysstell====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

====Klokker====
Liten klokke av vanlig 1700-talls form. På halsen en dobbel akantusbord med mellomliggende innskriftsfelt og innskrift: «CHRISTOPHER*L*LEBRECHT* I BERGEN*ANNO* 1787* ME*FECIT*.» Nedenfor på korpus: «HVER*KLOKKE OG SLAG*MIG MINDER*DØDENS DAG*LADET*OMSTØBE* AF * KJERKE-EYEREN * HERR * JOHAN * GARMANN *1787*». Fra Mjelde kirke. Diam. 44 cm.

Klokke. 1865. Innskrift mellom to lister nederst på korpus: «LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1865». Diam. 85 cm.

====Nummertavler====
Nummertavler brukes ikke. To eldre nummertavler med klassisistisk preg, antakelig fra 1920-årene, står på kirkeloftet.

====Møbler====
To brudestoler av eik. Moderne. Høye stoler av renessansetype med skinntrukket sete, rygg og armlener. To eldre brudestoler, kopier av Louis XVI-stoler, står i menighetshuset. For øvrig jærstoler i koret.

Piano lengst fremme i skipet.

===Kirkegård===
Ved kgl. resolusjon 1859 fikk man tillatelse til å anlegge «en Hjelpekirkegaard for Haus Hovedsogn paa Gaarden Indre Arnas Grund». Kirkegården målte 70 x 72 alner og ble innviet i 1861. Da kirken ble bygget midt på kirkegården i 1865, måtte den utvides mot vest. Senere ble den ytterligere utvidet mot vest i 1880 og 1895, og mot nord i 1932. Seneste utvidelse ble foretatt i 1966.

De eldre deler av kirkegården er omgitt av et steingjerde. I 1975 ble en hjelpekirkegård innviet på Mjeldheim. Den ble utvidet i 1988.

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
Øst for den gamle kirkegården ligger en ''borgstove'' som nå er innredet som kontorbygning. Her ligger også det nye ''menighetshuset''.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
# J. Litleskare, Kyrkjor og kristenliv, (Haus i soga og segn b. 2.1), Bergen 1937.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Arna kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 2.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 3.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 5.jpg|
Fil:Arna kyrkje Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Arna kyrkje Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Arna kyrkje Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Arna kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Arna kyrkje Vindu kor 1.jpg|Glassmaleri i koret
Fil:Arna kyrkje Vindu kor 2.jpg|Glassmaleri i koret
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Arna kyrkje Prekestol 1.jpg|Prekestol med prekestolhimling og oppgang
Fil:Arna kyrkje Prekestol 2.jpg|Prekestol med prekestolhimling
Fil:Arna kyrkje Altertavle 1.jpg|Altertavle
Fil:Arna kyrkje Altertavle 2.jpg|Altertavle
Fil:Arna kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Arna kyrkje Orgel 2.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Arna sokn]]
[[Kategori:Arna prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Arna kirke

2013-01-14T14:55:20Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 295742
| UTM_NORTH = 6555115
| lat = 60° 25′ 8,77″ N
| lng = 5° 28′ 4,12″ Ø
| kirkeid = 120100801
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.419103,5.467810
| mapscomplete = <display_points>60.419103,5.467810|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 02020601
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Hans-Emil Lidén''

==Bakgrunn==
Arna kirke ble bygget i 1865 på østsiden av Arnaelven (Storelvi) like ved det sted hvor den renner ut i Arnavågen. Her var det noen år tidligere (i 1861) blitt anlagt en hjelpekirkegård. Kirken ble tegnet av arkitekt Stockfleth og oppført av byggmester Wangberg. I 1928 ble den oppusset og malt innvendig. I 1936 ble sakristiene på korets nord- og sørside bygget etter tegning av arkitekt E. Tryti, og i 1964−65 ble interiøret forandret under ledelse av arkitekt R. Brandvik. Kirken har 600 sitteplasser og er orientert N.Ø. — S.V.

===Bygningen===
Kirken har enskipet langhus med smalere, polygonalt avsluttet kortilbygg i øst og tårn i vest. Koret har samme gesimshøyde som skipet. Det er flankert av de to sakristiene som ble bygget til kirken i 1936. Hele kirkebygningen er oppført av bruddstein i lave, regelmessige skift. Den har støpt sokkel og gesims båret av konsoller utvendig. Skipets gavlmurer går opp over tak. Tårnet avsluttes oventil av trekantgavler på alle fire sider. Murverket er utvendig pusset med sement som er hvitslemmet. Innvendig er skipets murer slemmet med gråhvit kalksement som lar steinstrukturen komme frem, mens kormurene er hvitpussede. Taket er tekket med store ruteheller i diagonalmønster mens tårnhjelmen er tekket med kopper.

Skipet har fire par store, rundbuede vinduer i langmurene og to mindre, rundbuede vinduer i vestgavlen, ett på hver side av tårnet. Gavlvinduene er i dag avblendet av orgelet. I øst sørger en vid, rundbuet korbue for at koret åpner seg mot skipet i full bredde. Over buen er en strekkbjelke av jern innmurt i korskillemuren. Koret hadde opprinnelig to store, rundbuede vinduer i langmurene, men disse ble ved tilbyggingen av sakristiene omformet til sirkulære vinduer over sakristitakene. Deres inneråpninger er rundbuede. Sakristiene har rundbuede vinduer i langmurene.

Tårnet har vinduer mot nord og sør i annen etasje. Tredje etasje har vindu mot vest, og klokke-etasjen har tokoplet vindu mot vest og øst, glugger med trelemmer mot nord og gjenmurte glugger mot sør.

Skipet har inngang i vest gjennom rundbuede dører i tårnfotens vestmur og skipets vestgavl. Korets opprinnelige inngang utenfra var gjennom en dør i polygonavslutningens østmur. Denne er i dag gjenmurt, men er markert av en utvendig, rundbuet nisje. Inngangen skjer via sakristiene som har dører i østgavlene. Fra sakristiene fører dører i korets langmurer under de ombygde vinduene inn i kirken.

Hverken vinduer eller dører er murt opp med synlige innfatninger av huggenstein eller teglstein. Vinduene har utvendige og innvendige sålbenker i form av store heller som utvendig krager ut forbi murlivene. Lysåpningene sitter omtrent midt i muren og har sprosser av støpejern som ender i enkelt grindverksmønster øverst. Dørene i vest er fra 1964−65. De er tofløyede med overlys. To enkle dører fører fra tårnets annenetasje inn til galleriet.

Både kor og skip har saltak med sperrer og hanebjelker. Takstolene bar opprinnelig tønnehvelvformede bordhimlinger både i kor og skip, men disse ble i 1964−65 erstattet av en femsidet, knekket himling av suede finske furubord saget på oppgangsag. Bordene holdes på plass av synlige «undersperrer». I knekkene er det åpne spalter mellom himlingsflatene. Gjennom disse får kirkerommet lys fra skjulte lyskilder over himlingen.

Kirken har siden 1964−65 støpt gulv dekket av linoleum både i kor og skip. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i skipet. Trappetrinnene er lagt med heller.

===Interiør===
Altertavle og døpefont i koret. Prekestol på hjørnet mellom kor og skipets sørside. Orgelgalleri i hele skipets bredde i vest. Lukkede benker.

====Farger====
Kirken var opprinnelig malt lys grønn innvendig. Over korbuen var malt en kopi av Thorvaldsens Kristus og innskriften «Sæle er dei som høyrer Guds ord og tek vare på det. Luk. 11.28». I 1928 ble kirkerommet fargesatt av maleren Torbjørn Tveit fra Os. Himlingen ble blågrå med grønnblå/«gammelblå» lister og «gammelrøde» staffer. Murveggene ble klebersteinsgrå, mens stolestader, korskille og brystpanel ble malt i dodenkopf med grågrønne fyllinger. Etter istandsettingen i 1964−65 har kirken grått linoleumsgulv med dyprød løper i midtgangen. Gråhvite murer i skipet, hvite murer i koret. Trefarget himling. Benkene i skipet er umake med turkisblå og lyst sjokoladefargede vanger og dører.

====Glassmalerier====
Malerier i korets to runde vinduer og i sakristienes vinduer. Alle signert G. Rognaldsen, Bergen 1936. I nordre sakristi (dåpssakristi): Kristus velsigner de små barn. I søndre sakristi (prestesakristi): Kristus som den gode hyrde. Korets nordvindu: Korsbæringen, korets sørvindu: Nedtakelsen av korset. Hovedfarger: dypblått, rødt og grønt.

====Lys og varme====
Elektrisk lys, dels indirekte taklys, dels fra lysekroner. Oppvarming i form av ESWA-elementer i benkene. Panelovner i koret.

===Inventar===
====Alter====
Kasseformet alter av tre med avfasede hjørner i fronten. Trukket med beige velour.

====Altertavle====
Altertavlen skal være snekret av en snekker Jonsen som arbeidet sammen med byggmester Wangberg (J. Litleskare). Den må imidlertid være tegnet av J.L. Losting. Storfelt og predella flankeres av tre slanke joniske søyler på hver side. Søylene bærer bjelkelag og kronlist som er forkrøppet idet hver sides midtsøyle skyter frem foran de to andre søylene. Over storfeltet danner kronlisten en bue med dobbeltsvungne sider og flatt topp-parti. Tredelt toppstykke innrammet av rocailler i nyrokokko.

Storfeltet har et maleri av Kristus i Getsemane sign. P.T. Holst 1865. Predella har maleri av Nattverden, mens toppstykket har malerier av Korsfestelsen i midten, Kristi dåp til venstre og Himmelfarten til høyre.

Altertavlens søyler er hvite med gullstaffering på kapitélene. For øvrig hvit belistning på blågrå/turkisfarget bunn.

====Alterring====
Hvite balustre og blågrå håndlist av tre. Gult skinn knefall. Rødt heldekkende teppe i alterringen.

====Døpefont====
Tre. 8-kantet kalkform.

====Korskille====
Tidligere hadde kirken et korskille av samme form som veggenes brystpanel. I 1964−65 fikk den et korgitter i form av et åpent smijerns rekkverk med håndlist av tre. Smijernssprossene er formet som vide, flate buer med kristogram inne i buefeltene.

====Prekestol====
Åttekantet. Hvert fag har fyllinger med eselryggbuer. Feltene skilles av søyler på hjørnene. Farger som altertavle og alterring. Rundet, profilert bunn båret av slank søyle. Trapp opp fra kor.

Åttekantet, flat himling med svære, barokkpregede, brune bøyler som bærer et kors.

Lesepult, ny. To ben forbundet av leseplate og tverrtre. Malt som prekestolen.

====Benker====
Lukkede benker med rette vanger og fyllingsdører med samme eselryggmotiv som prekestolen. Lukkede benkerygger. Seter og rygger trefargede (lakket). Dører og vanger turkisblå med lyst brungrå fyllinger. Benkene ble noe omformet i 1964−65 da setene ble gjort dypere.

====Galleri====
Vestgalleri i skipets bredde båret av åtte søyler. Midtre del av gallerifronten buer noe ut. Lukket galleribrystning med ramverk og fyllinger med eselryggmotiv. Samme farge som benkevangene.

====Orgel====
Kirken fikk sitt første orgel i 1912. Det hadde åtte stemmer, manual og pedal, og var levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrikk, Kristiania. I 1955 ble det skiftet ut med et orgel på 13 stemmer plus unitstemmer fra Steinmeyer/Jørgensens orgelfabrikk, Oslo. Tre manualer, pedal, elektropneumatisk overføring, romantisk klangfarge. Orgelfronten er delt i tre felt. Midtfeltet har form av en rektangulær kasse prydet med gitterverk og ornamental bekroning i form av en stilisert sol med strålekrans. Sidefeltene har ikke lydende piper som følger takkonturen.

Det gamle orgelet ble solgt til Arnafjord kirke.

====Skulptur====
Lite krusifiks fra 1600-årene, henger på skipets østmur nord for korbuen. Enkelt kors. Hengende Kristusskikkelse med hode bøyd mot venstre arm og med parallelle ben. Lendeklede med stor knute på venstre side og flagrende flik bak på høyre side. Under Kristusskikkelsen er et stort, tilnærmet halvrundt brett med utskåret bok, slange og dødningehode på bølgende bakgrunn naglet til korsstammen. Kristusskikkelsen har hvit karnasjon, sort hår og rødt lendeklede. Fra Mjelde kirke, Osterøy.

====Maleri====
Olje på lerret. Korsfestelsen. Knelende Maria ved korsfoten. Bylandskap i bakgrunnen. Over korset regnbue med uleselig innskrift. H. 75 cm. Br. 62 cm. Bildet er en ruin med svære avskallinger. Mangler ramme. Fra Mjelde kirke. I menighetshuset.

Tavle med 3x4 bemalte glassruter. Rutene er dekorert med apostelfigurer i ovale felt. De er innfattet av blysprosser og på baksiden polstret med stry mot en bordfylling som innrammes av en profilert list. Over rammen er festet et trekantet toppstykke uten listverk, men med profilert kontur. Toppstykket har tre sirkelrunde felt, ett med glass, men uten dekor. Tavlens bakside har følgende innskrift: «Til Guds Hus Prydelse af Hr. Brand Directeur Rasmus Rolfsen og Kone Mad. Elsebe Sophie Rolfsen f. Kramer.» Tavlens glassruter måler 18 x 28 cm i lyset. Rammen er 90 x 99 cm, mens toppstykket er 35 cm høvt. Tavlen er svært skrøpelig med løs bordfylling og tre knuste ruter. Den kommer fra Mjelde kirke. Opprinnelig kan rutene ha sittet i kirkens vinduer og sekundært ha blitt samlet og montert som tavle. Dette må i så fall ha skjedd før 1808 da giveren av tavlen, Rasmus Rolfsen, døde. I menighetshuset.

====Rituelle kar====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

====Paramenter====
To alterduker. En linduk med svartsøm, én ny linduk med hardangersøm.

Messehagel. Purpurfarget fløyel med rødt, falmet silkefôr. Noe utsvunget nederst. Rygg- og forstykke kantet med smal gullbord. Ryggstykket er dessuten dekorert med kors av bredt gullbånd. St. bredde 74 cm. H. rygg 107 cm. H. forstk. 86 cm.

Messehagel. Rød silkebrokade med rødt silkefôr. Casulaformet. Ryggstykket har Y-kors med hvit due på blå bunn i krysset og vinranke på korsstammen og korsarmene. Forstykket har applikert kristogram i sirkel. Sydd av fru sogneprest Tesdal 1965.

To nye messehagler av mønstret ull. a) Purpurfarget med kors med tornekrone på ryggstykket og korslam på forstykket.

b) Grønn med aks/druer på ryggstykket og kristogram på forstykket. Begge mrk. SLABBINCK, Belgia 1989.

====Lysstell====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

====Klokker====
Liten klokke av vanlig 1700-talls form. På halsen en dobbel akantusbord med mellomliggende innskriftsfelt og innskrift: «CHRISTOPHER*L*LEBRECHT* I BERGEN*ANNO* 1787* ME*FECIT*.» Nedenfor på korpus: «HVER*KLOKKE OG SLAG*MIG MINDER*DØDENS DAG*LADET*OMSTØBE* AF * KJERKE-EYEREN * HERR * JOHAN * GARMANN *1787*». Fra Mjelde kirke. Diam. 44 cm.

Klokke. 1865. Innskrift mellom to lister nederst på korpus: «LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1865». Diam. 85 cm.

====Nummertavler====
Nummertavler brukes ikke. To eldre nummertavler med klassisistisk preg, antakelig fra 1920-årene, står på kirkeloftet.

====Møbler====
To brudestoler av eik. Moderne. Høye stoler av renessansetype med skinntrukket sete, rygg og armlener. To eldre brudestoler, kopier av Louis XVI-stoler, står i menighetshuset. For øvrig jærstoler i koret.

Piano lengst fremme i skipet.

===Kirkegård===
Ved kgl. resolusjon 1859 fikk man tillatelse til å anlegge «en Hjelpekirkegaard for Haus Hovedsogn paa Gaarden Indre Arnas Grund». Kirkegården målte 70 x 72 alner og ble innviet i 1861. Da kirken ble bygget midt på kirkegården i 1865, måtte den utvides mot vest. Senere ble den ytterligere utvidet mot vest i 1880 og 1895, og mot nord i 1932. Seneste utvidelse ble foretatt i 1966.

De eldre deler av kirkegården er omgitt av et steingjerde. I 1975 ble en hjelpekirkegård innviet på Mjeldheim. Den ble utvidet i 1988.

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
Øst for den gamle kirkegården ligger en ''borgstove'' som nå er innredet som kontorbygning. Her ligger også det nye ''menighetshuset''.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
# J. Litleskare, Kyrkjor og kristenliv, (Haus i soga og segn b. 2.1), Bergen 1937.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Arna kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 2.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 3.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 5.jpg|
Fil:Arna kyrkje Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Arna kyrkje Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Arna kyrkje Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Arna kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Arna kyrkje Vindu kor 1.jpg|Glassmaleri i koret
Fil:Arna kyrkje Vindu kor 2.jpg|Glassmaleri i koret
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Arna kyrkje Prekestol 1.jpg|Prekestol
Fil:Arna kyrkje Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Arna kyrkje Altertavle 1.jpg|Altertavle
Fil:Arna kyrkje Altertavle 2.jpg|Altertavle
Fil:Arna kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Arna kyrkje Orgel 2.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Arna sokn]]
[[Kategori:Arna prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Arna kirke

2013-01-14T14:55:09Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 295742
| UTM_NORTH = 6555115
| lat = 60° 25′ 8,77″ N
| lng = 5° 28′ 4,12″ Ø
| kirkeid = 120100801
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.419103,5.467810
| mapscomplete = <display_points>60.419103,5.467810|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 02020601
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Hans-Emil Lidén''

==Bakgrunn==
Arna kirke ble bygget i 1865 på østsiden av Arnaelven (Storelvi) like ved det sted hvor den renner ut i Arnavågen. Her var det noen år tidligere (i 1861) blitt anlagt en hjelpekirkegård. Kirken ble tegnet av arkitekt Stockfleth og oppført av byggmester Wangberg. I 1928 ble den oppusset og malt innvendig. I 1936 ble sakristiene på korets nord- og sørside bygget etter tegning av arkitekt E. Tryti, og i 1964−65 ble interiøret forandret under ledelse av arkitekt R. Brandvik. Kirken har 600 sitteplasser og er orientert N.Ø. — S.V.

===Bygningen===
Kirken har enskipet langhus med smalere, polygonalt avsluttet kortilbygg i øst og tårn i vest. Koret har samme gesimshøyde som skipet. Det er flankert av de to sakristiene som ble bygget til kirken i 1936. Hele kirkebygningen er oppført av bruddstein i lave, regelmessige skift. Den har støpt sokkel og gesims båret av konsoller utvendig. Skipets gavlmurer går opp over tak. Tårnet avsluttes oventil av trekantgavler på alle fire sider. Murverket er utvendig pusset med sement som er hvitslemmet. Innvendig er skipets murer slemmet med gråhvit kalksement som lar steinstrukturen komme frem, mens kormurene er hvitpussede. Taket er tekket med store ruteheller i diagonalmønster mens tårnhjelmen er tekket med kopper.

Skipet har fire par store, rundbuede vinduer i langmurene og to mindre, rundbuede vinduer i vestgavlen, ett på hver side av tårnet. Gavlvinduene er i dag avblendet av orgelet. I øst sørger en vid, rundbuet korbue for at koret åpner seg mot skipet i full bredde. Over buen er en strekkbjelke av jern innmurt i korskillemuren. Koret hadde opprinnelig to store, rundbuede vinduer i langmurene, men disse ble ved tilbyggingen av sakristiene omformet til sirkulære vinduer over sakristitakene. Deres inneråpninger er rundbuede. Sakristiene har rundbuede vinduer i langmurene.

Tårnet har vinduer mot nord og sør i annen etasje. Tredje etasje har vindu mot vest, og klokke-etasjen har tokoplet vindu mot vest og øst, glugger med trelemmer mot nord og gjenmurte glugger mot sør.

Skipet har inngang i vest gjennom rundbuede dører i tårnfotens vestmur og skipets vestgavl. Korets opprinnelige inngang utenfra var gjennom en dør i polygonavslutningens østmur. Denne er i dag gjenmurt, men er markert av en utvendig, rundbuet nisje. Inngangen skjer via sakristiene som har dører i østgavlene. Fra sakristiene fører dører i korets langmurer under de ombygde vinduene inn i kirken.

Hverken vinduer eller dører er murt opp med synlige innfatninger av huggenstein eller teglstein. Vinduene har utvendige og innvendige sålbenker i form av store heller som utvendig krager ut forbi murlivene. Lysåpningene sitter omtrent midt i muren og har sprosser av støpejern som ender i enkelt grindverksmønster øverst. Dørene i vest er fra 1964−65. De er tofløyede med overlys. To enkle dører fører fra tårnets annenetasje inn til galleriet.

Både kor og skip har saltak med sperrer og hanebjelker. Takstolene bar opprinnelig tønnehvelvformede bordhimlinger både i kor og skip, men disse ble i 1964−65 erstattet av en femsidet, knekket himling av suede finske furubord saget på oppgangsag. Bordene holdes på plass av synlige «undersperrer». I knekkene er det åpne spalter mellom himlingsflatene. Gjennom disse får kirkerommet lys fra skjulte lyskilder over himlingen.

Kirken har siden 1964−65 støpt gulv dekket av linoleum både i kor og skip. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i skipet. Trappetrinnene er lagt med heller.

===Interiør===
Altertavle og døpefont i koret. Prekestol på hjørnet mellom kor og skipets sørside. Orgelgalleri i hele skipets bredde i vest. Lukkede benker.

====Farger====
Kirken var opprinnelig malt lys grønn innvendig. Over korbuen var malt en kopi av Thorvaldsens Kristus og innskriften «Sæle er dei som høyrer Guds ord og tek vare på det. Luk. 11.28». I 1928 ble kirkerommet fargesatt av maleren Torbjørn Tveit fra Os. Himlingen ble blågrå med grønnblå/«gammelblå» lister og «gammelrøde» staffer. Murveggene ble klebersteinsgrå, mens stolestader, korskille og brystpanel ble malt i dodenkopf med grågrønne fyllinger. Etter istandsettingen i 1964−65 har kirken grått linoleumsgulv med dyprød løper i midtgangen. Gråhvite murer i skipet, hvite murer i koret. Trefarget himling. Benkene i skipet er umake med turkisblå og lyst sjokoladefargede vanger og dører.

====Glassmalerier====
Malerier i korets to runde vinduer og i sakristienes vinduer. Alle signert G. Rognaldsen, Bergen 1936. I nordre sakristi (dåpssakristi): Kristus velsigner de små barn. I søndre sakristi (prestesakristi): Kristus som den gode hyrde. Korets nordvindu: Korsbæringen, korets sørvindu: Nedtakelsen av korset. Hovedfarger: dypblått, rødt og grønt.

====Lys og varme====
Elektrisk lys, dels indirekte taklys, dels fra lysekroner. Oppvarming i form av ESWA-elementer i benkene. Panelovner i koret.

===Inventar===
====Alter====
Kasseformet alter av tre med avfasede hjørner i fronten. Trukket med beige velour.

====Altertavle====
Altertavlen skal være snekret av en snekker Jonsen som arbeidet sammen med byggmester Wangberg (J. Litleskare). Den må imidlertid være tegnet av J.L. Losting. Storfelt og predella flankeres av tre slanke joniske søyler på hver side. Søylene bærer bjelkelag og kronlist som er forkrøppet idet hver sides midtsøyle skyter frem foran de to andre søylene. Over storfeltet danner kronlisten en bue med dobbeltsvungne sider og flatt topp-parti. Tredelt toppstykke innrammet av rocailler i nyrokokko.

Storfeltet har et maleri av Kristus i Getsemane sign. P.T. Holst 1865. Predella har maleri av Nattverden, mens toppstykket har malerier av Korsfestelsen i midten, Kristi dåp til venstre og Himmelfarten til høyre.

Altertavlens søyler er hvite med gullstaffering på kapitélene. For øvrig hvit belistning på blågrå/turkisfarget bunn.

====Alterring====
Hvite balustre og blågrå håndlist av tre. Gult skinn knefall. Rødt heldekkende teppe i alterringen.

====Døpefont====
Tre. 8-kantet kalkform.

====Korskille====
Tidligere hadde kirken et korskille av samme form som veggenes brystpanel. I 1964−65 fikk den et korgitter i form av et åpent smijerns rekkverk med håndlist av tre. Smijernssprossene er formet som vide, flate buer med kristogram inne i buefeltene.

====Prekestol====
Åttekantet. Hvert fag har fyllinger med eselryggbuer. Feltene skilles av søyler på hjørnene. Farger som altertavle og alterring. Rundet, profilert bunn båret av slank søyle. Trapp opp fra kor.

Åttekantet, flat himling med svære, barokkpregede, brune bøyler som bærer et kors.

Lesepult, ny. To ben forbundet av leseplate og tverrtre. Malt som prekestolen.

====Benker====
Lukkede benker med rette vanger og fyllingsdører med samme eselryggmotiv som prekestolen. Lukkede benkerygger. Seter og rygger trefargede (lakket). Dører og vanger turkisblå med lyst brungrå fyllinger. Benkene ble noe omformet i 1964−65 da setene ble gjort dypere.

====Galleri====
Vestgalleri i skipets bredde båret av åtte søyler. Midtre del av gallerifronten buer noe ut. Lukket galleribrystning med ramverk og fyllinger med eselryggmotiv. Samme farge som benkevangene.

====Orgel====
Kirken fikk sitt første orgel i 1912. Det hadde åtte stemmer, manual og pedal, og var levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrikk, Kristiania. I 1955 ble det skiftet ut med et orgel på 13 stemmer plus unitstemmer fra Steinmeyer/Jørgensens orgelfabrikk, Oslo. Tre manualer, pedal, elektropneumatisk overføring, romantisk klangfarge. Orgelfronten er delt i tre felt. Midtfeltet har form av en rektangulær kasse prydet med gitterverk og ornamental bekroning i form av en stilisert sol med strålekrans. Sidefeltene har ikke lydende piper som følger takkonturen.

Det gamle orgelet ble solgt til Arnafjord kirke.

====Skulptur====
Lite krusifiks fra 1600-årene, henger på skipets østmur nord for korbuen. Enkelt kors. Hengende Kristusskikkelse med hode bøyd mot venstre arm og med parallelle ben. Lendeklede med stor knute på venstre side og flagrende flik bak på høyre side. Under Kristusskikkelsen er et stort, tilnærmet halvrundt brett med utskåret bok, slange og dødningehode på bølgende bakgrunn naglet til korsstammen. Kristusskikkelsen har hvit karnasjon, sort hår og rødt lendeklede. Fra Mjelde kirke, Osterøy.

====Maleri====
Olje på lerret. Korsfestelsen. Knelende Maria ved korsfoten. Bylandskap i bakgrunnen. Over korset regnbue med uleselig innskrift. H. 75 cm. Br. 62 cm. Bildet er en ruin med svære avskallinger. Mangler ramme. Fra Mjelde kirke. I menighetshuset.

Tavle med 3x4 bemalte glassruter. Rutene er dekorert med apostelfigurer i ovale felt. De er innfattet av blysprosser og på baksiden polstret med stry mot en bordfylling som innrammes av en profilert list. Over rammen er festet et trekantet toppstykke uten listverk, men med profilert kontur. Toppstykket har tre sirkelrunde felt, ett med glass, men uten dekor. Tavlens bakside har følgende innskrift: «Til Guds Hus Prydelse af Hr. Brand Directeur Rasmus Rolfsen og Kone Mad. Elsebe Sophie Rolfsen f. Kramer.» Tavlens glassruter måler 18 x 28 cm i lyset. Rammen er 90 x 99 cm, mens toppstykket er 35 cm høvt. Tavlen er svært skrøpelig med løs bordfylling og tre knuste ruter. Den kommer fra Mjelde kirke. Opprinnelig kan rutene ha sittet i kirkens vinduer og sekundært ha blitt samlet og montert som tavle. Dette må i så fall ha skjedd før 1808 da giveren av tavlen, Rasmus Rolfsen, døde. I menighetshuset.

====Rituelle kar====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

====Paramenter====
To alterduker. En linduk med svartsøm, én ny linduk med hardangersøm.

Messehagel. Purpurfarget fløyel med rødt, falmet silkefôr. Noe utsvunget nederst. Rygg- og forstykke kantet med smal gullbord. Ryggstykket er dessuten dekorert med kors av bredt gullbånd. St. bredde 74 cm. H. rygg 107 cm. H. forstk. 86 cm.

Messehagel. Rød silkebrokade med rødt silkefôr. Casulaformet. Ryggstykket har Y-kors med hvit due på blå bunn i krysset og vinranke på korsstammen og korsarmene. Forstykket har applikert kristogram i sirkel. Sydd av fru sogneprest Tesdal 1965.

To nye messehagler av mønstret ull. a) Purpurfarget med kors med tornekrone på ryggstykket og korslam på forstykket.

b) Grønn med aks/druer på ryggstykket og kristogram på forstykket. Begge mrk. SLABBINCK, Belgia 1989.

====Lysstell====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

====Klokker====
Liten klokke av vanlig 1700-talls form. På halsen en dobbel akantusbord med mellomliggende innskriftsfelt og innskrift: «CHRISTOPHER*L*LEBRECHT* I BERGEN*ANNO* 1787* ME*FECIT*.» Nedenfor på korpus: «HVER*KLOKKE OG SLAG*MIG MINDER*DØDENS DAG*LADET*OMSTØBE* AF * KJERKE-EYEREN * HERR * JOHAN * GARMANN *1787*». Fra Mjelde kirke. Diam. 44 cm.

Klokke. 1865. Innskrift mellom to lister nederst på korpus: «LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1865». Diam. 85 cm.

====Nummertavler====
Nummertavler brukes ikke. To eldre nummertavler med klassisistisk preg, antakelig fra 1920-årene, står på kirkeloftet.

====Møbler====
To brudestoler av eik. Moderne. Høye stoler av renessansetype med skinntrukket sete, rygg og armlener. To eldre brudestoler, kopier av Louis XVI-stoler, står i menighetshuset. For øvrig jærstoler i koret.

Piano lengst fremme i skipet.

===Kirkegård===
Ved kgl. resolusjon 1859 fikk man tillatelse til å anlegge «en Hjelpekirkegaard for Haus Hovedsogn paa Gaarden Indre Arnas Grund». Kirkegården målte 70 x 72 alner og ble innviet i 1861. Da kirken ble bygget midt på kirkegården i 1865, måtte den utvides mot vest. Senere ble den ytterligere utvidet mot vest i 1880 og 1895, og mot nord i 1932. Seneste utvidelse ble foretatt i 1966.

De eldre deler av kirkegården er omgitt av et steingjerde. I 1975 ble en hjelpekirkegård innviet på Mjeldheim. Den ble utvidet i 1988.

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
Øst for den gamle kirkegården ligger en ''borgstove'' som nå er innredet som kontorbygning. Her ligger også det nye ''menighetshuset''.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
# J. Litleskare, Kyrkjor og kristenliv, (Haus i soga og segn b. 2.1), Bergen 1937.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Arna kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 2.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 3.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 5.jpg|
Fil:Arna kyrkje Hovedinngang.jpg|g
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Arna kyrkje Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Arna kyrkje Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Arna kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Arna kyrkje Vindu kor 1.jpg|Glassmaleri i koret
Fil:Arna kyrkje Vindu kor 2.jpg|Glassmaleri i koret
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Arna kyrkje Prekestol 1.jpg|Prekestol
Fil:Arna kyrkje Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Arna kyrkje Altertavle 1.jpg|Altertavle
Fil:Arna kyrkje Altertavle 2.jpg|Altertavle
Fil:Arna kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Arna kyrkje Orgel 2.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Arna sokn]]
[[Kategori:Arna prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Arna kirke

2013-01-14T14:54:18Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 295742
| UTM_NORTH = 6555115
| lat = 60° 25′ 8,77″ N
| lng = 5° 28′ 4,12″ Ø
| kirkeid = 120100801
| kommune = Bergen kommune
| fylke = Hordaland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
| latlng = 60.419103,5.467810
| mapscomplete = <display_points>60.419103,5.467810|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 02020601
| bisp = Bjørgvin bispedømme
| prosti = Arna og Åsane
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Hans-Emil Lidén''

==Bakgrunn==
Arna kirke ble bygget i 1865 på østsiden av Arnaelven (Storelvi) like ved det sted hvor den renner ut i Arnavågen. Her var det noen år tidligere (i 1861) blitt anlagt en hjelpekirkegård. Kirken ble tegnet av arkitekt Stockfleth og oppført av byggmester Wangberg. I 1928 ble den oppusset og malt innvendig. I 1936 ble sakristiene på korets nord- og sørside bygget etter tegning av arkitekt E. Tryti, og i 1964−65 ble interiøret forandret under ledelse av arkitekt R. Brandvik. Kirken har 600 sitteplasser og er orientert N.Ø. — S.V.

===Bygningen===
Kirken har enskipet langhus med smalere, polygonalt avsluttet kortilbygg i øst og tårn i vest. Koret har samme gesimshøyde som skipet. Det er flankert av de to sakristiene som ble bygget til kirken i 1936. Hele kirkebygningen er oppført av bruddstein i lave, regelmessige skift. Den har støpt sokkel og gesims båret av konsoller utvendig. Skipets gavlmurer går opp over tak. Tårnet avsluttes oventil av trekantgavler på alle fire sider. Murverket er utvendig pusset med sement som er hvitslemmet. Innvendig er skipets murer slemmet med gråhvit kalksement som lar steinstrukturen komme frem, mens kormurene er hvitpussede. Taket er tekket med store ruteheller i diagonalmønster mens tårnhjelmen er tekket med kopper.

Skipet har fire par store, rundbuede vinduer i langmurene og to mindre, rundbuede vinduer i vestgavlen, ett på hver side av tårnet. Gavlvinduene er i dag avblendet av orgelet. I øst sørger en vid, rundbuet korbue for at koret åpner seg mot skipet i full bredde. Over buen er en strekkbjelke av jern innmurt i korskillemuren. Koret hadde opprinnelig to store, rundbuede vinduer i langmurene, men disse ble ved tilbyggingen av sakristiene omformet til sirkulære vinduer over sakristitakene. Deres inneråpninger er rundbuede. Sakristiene har rundbuede vinduer i langmurene.

Tårnet har vinduer mot nord og sør i annen etasje. Tredje etasje har vindu mot vest, og klokke-etasjen har tokoplet vindu mot vest og øst, glugger med trelemmer mot nord og gjenmurte glugger mot sør.

Skipet har inngang i vest gjennom rundbuede dører i tårnfotens vestmur og skipets vestgavl. Korets opprinnelige inngang utenfra var gjennom en dør i polygonavslutningens østmur. Denne er i dag gjenmurt, men er markert av en utvendig, rundbuet nisje. Inngangen skjer via sakristiene som har dører i østgavlene. Fra sakristiene fører dører i korets langmurer under de ombygde vinduene inn i kirken.

Hverken vinduer eller dører er murt opp med synlige innfatninger av huggenstein eller teglstein. Vinduene har utvendige og innvendige sålbenker i form av store heller som utvendig krager ut forbi murlivene. Lysåpningene sitter omtrent midt i muren og har sprosser av støpejern som ender i enkelt grindverksmønster øverst. Dørene i vest er fra 1964−65. De er tofløyede med overlys. To enkle dører fører fra tårnets annenetasje inn til galleriet.

Både kor og skip har saltak med sperrer og hanebjelker. Takstolene bar opprinnelig tønnehvelvformede bordhimlinger både i kor og skip, men disse ble i 1964−65 erstattet av en femsidet, knekket himling av suede finske furubord saget på oppgangsag. Bordene holdes på plass av synlige «undersperrer». I knekkene er det åpne spalter mellom himlingsflatene. Gjennom disse får kirkerommet lys fra skjulte lyskilder over himlingen.

Kirken har siden 1964−65 støpt gulv dekket av linoleum både i kor og skip. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i skipet. Trappetrinnene er lagt med heller.

===Interiør===
Altertavle og døpefont i koret. Prekestol på hjørnet mellom kor og skipets sørside. Orgelgalleri i hele skipets bredde i vest. Lukkede benker.

====Farger====
Kirken var opprinnelig malt lys grønn innvendig. Over korbuen var malt en kopi av Thorvaldsens Kristus og innskriften «Sæle er dei som høyrer Guds ord og tek vare på det. Luk. 11.28». I 1928 ble kirkerommet fargesatt av maleren Torbjørn Tveit fra Os. Himlingen ble blågrå med grønnblå/«gammelblå» lister og «gammelrøde» staffer. Murveggene ble klebersteinsgrå, mens stolestader, korskille og brystpanel ble malt i dodenkopf med grågrønne fyllinger. Etter istandsettingen i 1964−65 har kirken grått linoleumsgulv med dyprød løper i midtgangen. Gråhvite murer i skipet, hvite murer i koret. Trefarget himling. Benkene i skipet er umake med turkisblå og lyst sjokoladefargede vanger og dører.

====Glassmalerier====
Malerier i korets to runde vinduer og i sakristienes vinduer. Alle signert G. Rognaldsen, Bergen 1936. I nordre sakristi (dåpssakristi): Kristus velsigner de små barn. I søndre sakristi (prestesakristi): Kristus som den gode hyrde. Korets nordvindu: Korsbæringen, korets sørvindu: Nedtakelsen av korset. Hovedfarger: dypblått, rødt og grønt.

====Lys og varme====
Elektrisk lys, dels indirekte taklys, dels fra lysekroner. Oppvarming i form av ESWA-elementer i benkene. Panelovner i koret.

===Inventar===
====Alter====
Kasseformet alter av tre med avfasede hjørner i fronten. Trukket med beige velour.

====Altertavle====
Altertavlen skal være snekret av en snekker Jonsen som arbeidet sammen med byggmester Wangberg (J. Litleskare). Den må imidlertid være tegnet av J.L. Losting. Storfelt og predella flankeres av tre slanke joniske søyler på hver side. Søylene bærer bjelkelag og kronlist som er forkrøppet idet hver sides midtsøyle skyter frem foran de to andre søylene. Over storfeltet danner kronlisten en bue med dobbeltsvungne sider og flatt topp-parti. Tredelt toppstykke innrammet av rocailler i nyrokokko.

Storfeltet har et maleri av Kristus i Getsemane sign. P.T. Holst 1865. Predella har maleri av Nattverden, mens toppstykket har malerier av Korsfestelsen i midten, Kristi dåp til venstre og Himmelfarten til høyre.

Altertavlens søyler er hvite med gullstaffering på kapitélene. For øvrig hvit belistning på blågrå/turkisfarget bunn.

====Alterring====
Hvite balustre og blågrå håndlist av tre. Gult skinn knefall. Rødt heldekkende teppe i alterringen.

====Døpefont====
Tre. 8-kantet kalkform.

====Korskille====
Tidligere hadde kirken et korskille av samme form som veggenes brystpanel. I 1964−65 fikk den et korgitter i form av et åpent smijerns rekkverk med håndlist av tre. Smijernssprossene er formet som vide, flate buer med kristogram inne i buefeltene.

====Prekestol====
Åttekantet. Hvert fag har fyllinger med eselryggbuer. Feltene skilles av søyler på hjørnene. Farger som altertavle og alterring. Rundet, profilert bunn båret av slank søyle. Trapp opp fra kor.

Åttekantet, flat himling med svære, barokkpregede, brune bøyler som bærer et kors.

Lesepult, ny. To ben forbundet av leseplate og tverrtre. Malt som prekestolen.

====Benker====
Lukkede benker med rette vanger og fyllingsdører med samme eselryggmotiv som prekestolen. Lukkede benkerygger. Seter og rygger trefargede (lakket). Dører og vanger turkisblå med lyst brungrå fyllinger. Benkene ble noe omformet i 1964−65 da setene ble gjort dypere.

====Galleri====
Vestgalleri i skipets bredde båret av åtte søyler. Midtre del av gallerifronten buer noe ut. Lukket galleribrystning med ramverk og fyllinger med eselryggmotiv. Samme farge som benkevangene.

====Orgel====
Kirken fikk sitt første orgel i 1912. Det hadde åtte stemmer, manual og pedal, og var levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrikk, Kristiania. I 1955 ble det skiftet ut med et orgel på 13 stemmer plus unitstemmer fra Steinmeyer/Jørgensens orgelfabrikk, Oslo. Tre manualer, pedal, elektropneumatisk overføring, romantisk klangfarge. Orgelfronten er delt i tre felt. Midtfeltet har form av en rektangulær kasse prydet med gitterverk og ornamental bekroning i form av en stilisert sol med strålekrans. Sidefeltene har ikke lydende piper som følger takkonturen.

Det gamle orgelet ble solgt til Arnafjord kirke.

====Skulptur====
Lite krusifiks fra 1600-årene, henger på skipets østmur nord for korbuen. Enkelt kors. Hengende Kristusskikkelse med hode bøyd mot venstre arm og med parallelle ben. Lendeklede med stor knute på venstre side og flagrende flik bak på høyre side. Under Kristusskikkelsen er et stort, tilnærmet halvrundt brett med utskåret bok, slange og dødningehode på bølgende bakgrunn naglet til korsstammen. Kristusskikkelsen har hvit karnasjon, sort hår og rødt lendeklede. Fra Mjelde kirke, Osterøy.

====Maleri====
Olje på lerret. Korsfestelsen. Knelende Maria ved korsfoten. Bylandskap i bakgrunnen. Over korset regnbue med uleselig innskrift. H. 75 cm. Br. 62 cm. Bildet er en ruin med svære avskallinger. Mangler ramme. Fra Mjelde kirke. I menighetshuset.

Tavle med 3x4 bemalte glassruter. Rutene er dekorert med apostelfigurer i ovale felt. De er innfattet av blysprosser og på baksiden polstret med stry mot en bordfylling som innrammes av en profilert list. Over rammen er festet et trekantet toppstykke uten listverk, men med profilert kontur. Toppstykket har tre sirkelrunde felt, ett med glass, men uten dekor. Tavlens bakside har følgende innskrift: «Til Guds Hus Prydelse af Hr. Brand Directeur Rasmus Rolfsen og Kone Mad. Elsebe Sophie Rolfsen f. Kramer.» Tavlens glassruter måler 18 x 28 cm i lyset. Rammen er 90 x 99 cm, mens toppstykket er 35 cm høvt. Tavlen er svært skrøpelig med løs bordfylling og tre knuste ruter. Den kommer fra Mjelde kirke. Opprinnelig kan rutene ha sittet i kirkens vinduer og sekundært ha blitt samlet og montert som tavle. Dette må i så fall ha skjedd før 1808 da giveren av tavlen, Rasmus Rolfsen, døde. I menighetshuset.

====Rituelle kar====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

====Paramenter====
To alterduker. En linduk med svartsøm, én ny linduk med hardangersøm.

Messehagel. Purpurfarget fløyel med rødt, falmet silkefôr. Noe utsvunget nederst. Rygg- og forstykke kantet med smal gullbord. Ryggstykket er dessuten dekorert med kors av bredt gullbånd. St. bredde 74 cm. H. rygg 107 cm. H. forstk. 86 cm.

Messehagel. Rød silkebrokade med rødt silkefôr. Casulaformet. Ryggstykket har Y-kors med hvit due på blå bunn i krysset og vinranke på korsstammen og korsarmene. Forstykket har applikert kristogram i sirkel. Sydd av fru sogneprest Tesdal 1965.

To nye messehagler av mønstret ull. a) Purpurfarget med kors med tornekrone på ryggstykket og korslam på forstykket.

b) Grønn med aks/druer på ryggstykket og kristogram på forstykket. Begge mrk. SLABBINCK, Belgia 1989.

====Lysstell====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

====Klokker====
Liten klokke av vanlig 1700-talls form. På halsen en dobbel akantusbord med mellomliggende innskriftsfelt og innskrift: «CHRISTOPHER*L*LEBRECHT* I BERGEN*ANNO* 1787* ME*FECIT*.» Nedenfor på korpus: «HVER*KLOKKE OG SLAG*MIG MINDER*DØDENS DAG*LADET*OMSTØBE* AF * KJERKE-EYEREN * HERR * JOHAN * GARMANN *1787*». Fra Mjelde kirke. Diam. 44 cm.

Klokke. 1865. Innskrift mellom to lister nederst på korpus: «LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1865». Diam. 85 cm.

====Nummertavler====
Nummertavler brukes ikke. To eldre nummertavler med klassisistisk preg, antakelig fra 1920-årene, står på kirkeloftet.

====Møbler====
To brudestoler av eik. Moderne. Høye stoler av renessansetype med skinntrukket sete, rygg og armlener. To eldre brudestoler, kopier av Louis XVI-stoler, står i menighetshuset. For øvrig jærstoler i koret.

Piano lengst fremme i skipet.

===Kirkegård===
Ved kgl. resolusjon 1859 fikk man tillatelse til å anlegge «en Hjelpekirkegaard for Haus Hovedsogn paa Gaarden Indre Arnas Grund». Kirkegården målte 70 x 72 alner og ble innviet i 1861. Da kirken ble bygget midt på kirkegården i 1865, måtte den utvides mot vest. Senere ble den ytterligere utvidet mot vest i 1880 og 1895, og mot nord i 1932. Seneste utvidelse ble foretatt i 1966.

De eldre deler av kirkegården er omgitt av et steingjerde. I 1975 ble en hjelpekirkegård innviet på Mjeldheim. Den ble utvidet i 1988.

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
Øst for den gamle kirkegården ligger en ''borgstove'' som nå er innredet som kontorbygning. Her ligger også det nye ''menighetshuset''.

==Kilder==
===Trykte kilder===
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
# J. Litleskare, Kyrkjor og kristenliv, (Haus i soga og segn b. 2.1), Bergen 1937.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Arna kyrkje Fasade 1.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 2.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 3.jpg|
Fil:Arna kyrkje Fasade 5.jpg|
Fil:Arna kyrkje Hovedinngang.jpg|g
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Arna kyrkje Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
Fil:Arna kyrkje Koråpning.jpg|Koråpning
Fil:Arna kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
Fil:Arna kyrkje Vindu kor 1.jpg|Vindu kor
Fil:Arna kyrkje Vindu kor 2.jpg|Vindu kor
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Arna kyrkje Orgel 2.jpg|Orgel
Fil:Arna kyrkje Prekestol 1.jpg|Prekestol
Fil:Arna kyrkje Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Arna kyrkje Altertavle 1.jpg|Altertavle
Fil:Arna kyrkje Altertavle 2.jpg|Altertavle
Fil:Arna kyrkje Døpefont 1.jpg|Døpefont

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Arna sokn]]
[[Kategori:Arna prestegjeld]]
[[Kategori:Arna og Åsane]]
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Bergen kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]

Øymark kirke

2013-01-14T14:41:12Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 304352
| UTM_NORTH = 6983244
| lat = 59° 25′ 11,33″ N
| lng = 11° 39′ 50,34″ Ø
| kirkeid = 011900201
| kommune = Marker kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Marker kirkelige fellesråd
| latlng = 59.419815,11.663984
| mapscomplete = <display_points>59.419815,11.663984|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09070301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Anneks til Aremark. Innviet til jomfru Maria og St. Michael 21. februar («IX kalendas Marcii»). Eierforhold som hovedkirken.

Stavkirke, i 1725 erstattet av tømmerkirke som brente 1875. Ny trekirke innviet 1879.

Kirken ligger ved østbredden av Øymarksjøen. Kirkegården er utvidet mot syd og øst og omgis av stenmur som i syd danner forstøtning for kirkegården. Øst for kirken ligger Øyestad gård som var prestegård i middelalderen, og mellom gården og kirkegården går veien Ørje-Halden. Vest for kirkegården er det en bratt skrent ned til sjøen, men mot syd går en slak, gressgrodd helling ned til en vik med båtstøer. Flere steder på bakkehellingen er det kilder og vannsig. På kirkegårdens sydvestre del står et gravkapell fra 1930. Nord for kirkegården er det en liten slette hvor det står en stall.

===Stavkirken===
====Bygningen====
Stavkirken kjennes bare fra skriftlige kilder, men besikt. 1688 gjør god rede for dens utseende: «Ødemarch Annex Kirche tillige med Chor oc waabenhuus er af reiseplancher opbygt oc med bord uden paa syed oc er samme Kirche inden udj med fiire Kaarsbaand oc bindings verch, tvert over Kirchen styrchet. Tagene over alt ere med spaan belagde . . . Det paa Kirchens westre gaufl staaende lille flad Torn» . . (bispeark, prot. 34). Veggenes bordkledning ble reparert og tjærebredd flere ganger. I 1675 nevnes: «Paa Sanghus Gauflen, er Nogle boer af Storm och Wind løssnet. . .» (bispeark, prot. 33). I 1684 omtales: «. . . den stoere Kirchedør . .» (rentek. pk. 19) som ant. har sittet i vest. Betegnelsen gjør det trolig at kirken også har hatt en mindre dør som ant. har sittet i korets sydvegg. Vinduene omtales som brøstfeldige 1675, men det gis ingen detaljopplysninger. Våpenhuset har hatt spontekket sadeltak, og taktekningen og veggens bordkledning har vært tjærebredd. Skipets og korets bordtak og tjærebredde spontekning ble reparert flere ganger i 1600-årene. Takrytteren ble mer inngående beskrevet 1688: «...de fiire opstandere derudj oven ved Nembl. baade sperrer, trov oc tag samt stillings Verchet som Klocherne henger udj, gandske forraadnet oc udøgtig, saa Klocherne med største fare der udj henger, hvilchet der fore behøves som for ermelt af nye at giøres ... 50 Bord til Trovet under spaanen, vil oc medgaae 2000 spaan vil oc til dets tag behøves... En liden Miønde behøves saa derpaa at legges.» I 1721 heter det: «Denne Kirche staar faldefardig og Guds tieniste icke i den forrettes.» (rentek.).

Om stavkirkens ''innredning'' heter det i en innberetning 1688 «Indvendigt udj Kirchen, af Stoele, Pulpitur, gulfve oc andet er temmelig got oc kand passere». Pulpituret ble reparert med jernband om den «opstandne Bielche» 1692, og med 2 «knær» 1700.

===Kirken fra 1725===
====Bygningen====
En tømmerkirke ble reist 1725 i steden for den falleferdige stavkirken. Den «Blef samme Aar, efter Herr Biscop Deichmans ordre Indvijet af Herr Prousten Rasch og Kaldet: Wor Frelseris Kirche» (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Kirken hadde skip med smalere og lavere kor. Tømmerveggene fikk utvendig bordkledning i 1730-årene og ble innvendig panelt 1841 (prostevisitasprot.). Taket ble tekket med tjærebredde spon. I 1736 omtales kirkens våpenhus (stiftsdir. pk. 25) som ant. sto foran skipets vestportal. På et fotografi har koret et lite tilbygg med pulttak mot syd som ant. er bislag for korets sydportal. Koret har ett og skipet 2 store, rektangulære sydvinduer med småruter. Nord for koret er det et stort tilbygg som ant. har vært sakristi. Det har sadeltak og gavl mot nord og dør mot øst. I 1796 «blev denne Ødemarks gamle Kirke, under Inspection giort større i standsat, ja! med nyt Taarn forsynet ved en brav Bygmæster fra Høeland Sr Lars Andersen Færnløw» (Borgarsyssel museums dokumentsaml.). Etter fotografiet kan ikke avgjøres hvorvidt kirken har vesttårn eller takrytter over vestgavlen, men når det 1841 i forbindelse med tårnet omtales at undermuren må repareres (prostevisitasprot.) tyder det på et vesttårn inntil vestgavlen. Det var 4-kantet og hadde pyramidetak som bar høy, 8-kantet hjelm. Kirken brente 1875.

====Interiør og inventar====
I koret sto foruten klokkerstolen, også stoler † for Aarnæs- og Kirkebyfolket (den siste sto iflg. muntlig opplysn. på nordsiden). Iflg. kallsb. sto Aarnæsstolen fremme på gulvet, med Kirkebystolen på et pulpitur † over den. I skipet gikk gallerier frem både på søndre og nordre side. Prekestol † i syd, døpefont i nord. Døpefont, dåpsfat, lysekrone og et skip er bevart i den nåværende kirke.

''Altertavle;'' naivt oljemaleri på lerret av Jesu dåp. Ant. kopi. Lys koloritt. I bakgrunnen landskap. Skyhimmel med engler. Iflg. innskrift forært av jomfru Anne Christine Grønbech Vagel 1797. 157 X 109,5cm. (Norsk Folkemuseum.)

''Benkene† i'' kirken var ennå ikke ferdige 1730. Iflg. Karoline Anonby hadde stolene dører.

''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† av forgylt sølv, vekt 32 lod (invl. 1675). Tinnflaske† til altervin utført 1714 av Vinsens Jonassen (regnsk.). Vinflaske † av tinn, forært av lensmann Eric Colbiørnsvigen 1719. Bekken† til «fundten» kjøpt 1663. Ant. identisk med «et messingbekken»† 1675.

''Paramenter.'' Alterduk† av grønn «Rasch» (iflg. Rawerts vareleks. et ullent tøy). Invl. 1675. Alterduk† av lerret med kniplinger og «alterdekke»† av «trøgt ostindisk Tøye» (invl. 1688). «It Rannede Veste giord Klæde» † til alteret, forært av lensmann Magnus Lie (kirkestol 1700). Messehagel † av plysj (invl. 1675). Messehagel † av sort blomstret damask med «itt sølf-Moors Kaars» (kalt «huidt gyldenstøches Atlaskes Kaars» 1712) og 2 sølvhager og maljer. Forært av lensmann Mogens Aarnæs 1711. Messeserk† med sølvhager (invl. 1675). Messeskjorte † forært av Niels Jenssen Ytterbøl (kirkestol 1700).

''Lysstell.'' 2 Alterstaker. Ant. fra omkring 1600; messing, støpt og dreid. Høy lyspigg, skålformet krave. Balusterform. H. med lyspigg 32,5 cm. (Norsk Folkemuseum.) Lysestake fra 1500-årene; messing, 3 lyspiper over et balusterformet skaft. Under armene gotisk blomstermotiv. Bred fotplate. H. 29 cm. (Norsk Folkemuseum.)

''2 klokker†'' i tårnet 1675, hvorav en sprukket og ubrukelig, en liten håndklokke† i koret. Iflg. B. Svendsen hadde kirken 2 klokker † fra 1700-årene.

''Skap†'' til ornamentene (invl. 1675). ''Alterbok†, ''forært av Anders Rolling 1694 (muligens identisk med Anders Røedlind som nevnes 1700 og 1732 som giver av alterbok). ''Salmebok†'' og ''alterbok† ''anskaffet 1620—22.

==Kirken fra 1879==
===Bygningen===
Den nye trekirken som ble innviet 1879, står 50—60 m vest for den gamle kirketomten. Kirken ble oppført av gårdbruker Sven Eng og klokker Berg (kallsb.). Den har langt, rektangulært skip, smalere, polygonalt avsluttet kor og høyt vesttårn. Tømmerveggene står på gråstensgrunnmur og er kledd med smalt vekselpanel som utvendig er hvitmalt. Koret åpner seg mot skipet i full bredde. Skipets langvegger deles av strekkfisker i 4 felter, hvert med et stort, rektangulært vindu med midtpost. Hver vindushalvdel har spissbuet ramme. Vinduskarmene er utvendig malt guloker. Korets sydvegg har 2 tilsvarende sidestilte vinduer. Hele nordveggen i koret dekkes av sakristiet som har samme grunnmur og paneling som kirken. Sakristiet har 2 rom med inngang fra nord og dør inn til koret. Taket er valmet mot nord. Skipsveggenes strekkfisker korresponderer innvendig med 3 stolper som støtter takstolens sperreføtter og vertikalstøtter. Takstolens sperrer avstives dessuten av ett sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er i midtfeltet lagt over hanebjelkene, i sidefeltene over sperreføttene. I koret er himlingen kledd under sperrene. Takene er tekket med tegl på en under tekning av maskinhøvlet spon. Vesttårnet er oppført av bindingsverk med samme kledning som kirken. Den rektangulære vestportalen overdekkes av knektbåret sadeltak. Langs nord- og sydveggen fører trapper til 2. etasje som åpner seg med dører og store vinduer til galleriet. Klokkestolen i 3. etasje består av 3 sidestilte bukker som støttes og avstives av skråstivere og jernband fra l. etasjes gulv. Den høye, spisse, 8-kantete hjelmen flankeres av 4 fialer på tårnhjørnene. Alle hjelmene er kobberkledde.

===Interiør og inventar===
Klokkerbenk ved korets sydvegg. Prekestoloppgang fra korets nordside. Døpefont lengst øst i skipet. Søylebåret galleri med orgel ved skipets vestre vegg. Farver: Beige vegger i skipet, bjelker og brystpanel i mørkere beige (blå undermaling). Benker, prekestol, klokkerstol og alterring i grønt. Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Fra de gamle kirker er overført døpefont, dåpsfat, lysekrone og skip.

====Altertavle====
Altertavle; nygotikk. I storfeltet oljemaleri på lerret, kopi etter Tidemands «Oppstandelsen». Gave fra Andrea Aarnæs 1900.

====Døpefont====
Døpefont; romansk. Kleber, kalkformet. Kummen har 2 riller øverst og nederst, taufletning på midten. Skaftet har kraftig rill over skjøten. Fotstykkets overside tilhugget med radiære, svakt forsenkete felter. Overmalt. H. 68, diam. 57 cm.

====Prekestol====
Prekestol med 4 fag.

====Galleri====
Galleri; sammenbygget med søylene under himlingen, brystning av sveifete bord.

====Benker====
Benker; sveifet vange med rund bekroning.

====Orgel====
Orgel bygget av Olsen & Jørgensen Chra. 1894. Prospekt i nygotikk med 5 rekker piper.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium; rød fløyel.

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner og gullkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1877. Diam. henholdsvis 75 og 60. Høyde henholdsvis 56 og 45 cm. (uten krone).

====Diverse====
''Fregatt'', nyoppuss. I akterstavnen leses: «17 Kløcker 99». Iflg. muntlig opplysn. skulle skipet være laget av en tysker Rogenwild 1809. B. Svendsen anfører at fregatten var forært av tollinspektør Kløcker.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1859. I 1735 ble den omgitt av stenmur. Tidligere var det ant. et «laftet» gjerde, i likhet med gjerdet omkring hovedkirken. Murens vedlikehold var iflg. innberetn. 1736 fordelt på sognets fjerdinger, som likeledes vedlikeholdt dens porter.

Gravkapell innviet 1930. Tømret, panelt. Tegltekket sadeltak. Vinduer som kirken. Åpent røst innvendig. Vestgalleri hvorunder sakristi og gang. Ovnsfyring, elektrisk lys. Harmonium, smijernslampetter og kandelabre. Utskårne, forgylte alterstaker.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet'': Kirkestol 1675-1722. Kirkeregnsk. rentek.( ?) 1682—85, prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), prot. med kopier av kirkestoler 1675, 1682—83, 1688. Bispeark, prot. 33 og 34 (besikt. 1675 og 1688), pk. 59 (1714), pk. 46—48 (etterretninger 1805—06, 1810, 1816), pk. 45 (bispevisitas 1806—16). Stiftsdir. pk. 25 (tilstand 1735 og 1736). Klokker B. Svendsens ms. Visitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88.
# ''Riksarkivet:'' Rentek kirkeregnsk. 1620—22, 1630, 1653, 1655—57, 1659, 1663, pk. 16 (regnsk. 1656—68, besikt. 1665), pk. 19 (1673—85), pk. 1657—1731 Q. l (real.ordn.)
# ''Diverse:'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Norsk Folkemuseums og Borgarsyssel museums kat. Borgarsyssel museums dokumentsamling 1796. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Muntlige opplysn. ved Karoline Anonby, 87 år (10 år gammel da kirken brente).
===Trykte kilder===
# DN IV brev 478 (1369) «Kirkiuby sem liger j Æyiamarka Sokn».
# DN VII brev 376 (1424) «Øya marka k.» (møte).
# R.B. 152 (1401) «Øya markar k. Sancte Marie et Sancti Michaelis dedicacio IX kalendas March».
# Årsb. 1888.
# L. Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, 2.udg. 1903.
# Einar Diesen: Aremark og Ømark. Kra. 1909.
# Martha Østensvig: Aarnæs-slekten. Halden 1942.
=====Bilder=====
# Fotografi av den gamle kirken. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Øymark kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Øymark kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Øymark kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Øymark kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Øymark kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Øymark kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Øymark kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Øymark kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont
Fil:Øymark kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol
Fil:Øymark kirke Orgelet 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Øymark sokn]]
[[Kategori:Marker prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Marker kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Østre Fredrikstad kirke

2013-01-14T14:40:22Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 272147
| UTM_NORTH = 7042425
| lat = 59° 12′ 8,25″ N
| lng = 10° 57′ 9,15″ Ø
| kirkeid = 010600201
| kommune = Fredrikstad kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Fredrikstad kirkelige fellesråd
| latlng = 59.202292,10.952540
| mapscomplete = <display_points>59.202292,10.952540|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09010301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Fredrikstad Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Hovedkirke for østre Fredrikstad. Kirken ligger innenfor festningsvollene i Gamlebyen, syd for torvet og kommandantboligen. Kirkegården er idag parkmessig behandlet og uten innhegning.

Den eldste kirken ble ant. oppført like etter byens grunnleggelse 1567, men brente ved svenskenes herjinger 1570 og 1572 (Rigs.reg. II, s. 411). Den ble bygget opp igjen 1580—81, men ble skadet ved brannen 1653, og var ennå ikke ferdig reparert da byen og kirken brente 1672. Etterat kirken omsider var gjenreist 1689, brente den året etter. Murene sto igjen, men reparasjonen trakk ut, og først 1697 kunne kirken igjen tas i bruk. Den strøk med ved bybrannen 1764, og på den gamle grunnmuren ble den nåværende kirken gjenreist 1779. Bykartene viser at kirken i alle fall etter 1653 har stått på sin nåværende plass.

===Kirken fra 1581===
====Bygningen====
Kirken som ble innviet 1581 kjennes ikke i detalj, men den var ant. oppført av utmurt bindingsverk. Det heter nemlig 1672: «Avbrente for oss kirken af bindingsverk bygt og mestendelen byen» (Kgl. res. 1696). Det er mulig at kirken hadde gråstensfundament, for 1581 ble det søkt om tillatelse til å hente sten til kirkens oppførelse fra Verne kloster (Rigs.reg. II, s. 411). I et gavebrev fra 1669 ga Birgitte «sal. Ths. Olufsens» 50 rd. til kirken mot at hennes og hennes manns «leiersted i den søndre ving i kirken må bli umolesteret» når kirken skulle repareres (rådstueprot. 2). Det tyder på at kirken hadde korsform. Kirken hadde murte gavler (S.A. rentek.? 1623, 1625). Sydportalen ble reparert 1618, og samtidig heter det: «Forferdiget den Søndre Kierche Suill med dreff och Kledning huilchet offuer alt med Spiger, Thiere . . .» (rentek.). Hvis dette oppfattes som skrivefeil for den søndre kirkesval, har kirken hatt våpenhus av tre foran sydportalen. Vinduenes antall og plass kjennes ikke, men 1619 omtales «udj westere Kiercheuinduer ...» og 1625 ble 2 vinduer på nordsiden gjenmurt (S. A. rentek.?). Ved oppførelsen 1581 «ble taarnet opsadt og den første klokke ophengt» (stattholder ark. 1673). Det har ant. vært en takrytter av tre, for den ble tjærebredd 1626. Takene var ant. opprinnelig blytekket, men ble reparert med teglsten 1624 og 26 (rentek.). Samme år omtales: «ett Korss som ehr opsadt paa Kirche tagidt».

Etter brannen 1653 var kirken visstnok ikke mer skadet enn at det var meningen å reparere den, men reparasjonen trakk ut. Ved besikt. 1661 (?) heter det at «Kirchen befands uden Suill under den Søndre, saa . . . som paa den Nordre Side, westen for wi[ndue]ne, att will gandsche forbedrisz och forleggis, met Lechter och Teigl och i andre maader Huor der befindes brøstfældig. Rendernæs Vinchell: som er Fire will beklædesz met bly. Kirchen will fyldis inden udj een gandsche alen høy Samt will bekoestis nye Stoler och Gulff der hos» (landkomm. pk. 3). I 1670 heter det i et bønnskrift til kongen: «... Guds hus i Fredrikstad er saa gammel og brøstfeldig saa at de hellige sacramenter ikke kan administreres ei heller gudstjeneste naar det er vaatt veir der udi som det sig bør forrettes, hvorfor den endelig af nye vil opbygges . . .» (Fredrikstad prosteark.). I 1672 ga Birgitte «sal. Ths. Olufsens» igjen 100 rd. foruten 100 lass gråsten, 10000 hollandske mursten og 10 lester kalk, men kirken er neppe blitt ferdig før brannen samme år.

====Inventar====
''Altertavle†'' oppsatt 1588, «renoveret» av Svend maler (regnsk. 1627—29). ''Knefallet†'' («Skaar») fornyet 1630. «Sprinkelverch† om sider Ved Altered» (1627—29). ''Døpefont†'' hjemført fra Holland og forært av Michel Hansen 1584 (dok. 1673). Fonten † og tralverket† «gjort ferdig» 1617—19. ''Prekestol†'' oppsatt 1686 (dok. 1673). Prekestolhimling† utført av Jørgen snekker (regnsk. 1617—19). ''Stolene†'' «fuldfærdiget» av Oluf snekker 1626 (regnsk.). ''Pulpitur†'' utført av Lauridz snekker 1630 (regnsk.). ''Oblateske'' av sølv med årstall 1658 er i behold i den nåværende kirke. ''Messehagel†'' av sardug anskaffet 1620. Fru Inger på Thossaug (Tose) forærte 10 rd. til samme. Messeserk† av lerret anskaffet 1623. ''Lysestake†'' reparert i Rostock 1617—18 og lysekrone † av messing (på 100 skålpd.) anskaffet (regnsk.). «Dend stoere Liusestage† och Cronenn† i Predickstoelen» reparert 1625. l par vokslys † utført i Holland «aff Kerkens gamble voxs som var 6 Skolepd.» (regnsk. 1623). 2 ''klokker†;'' den ene fra 1581, den andre fra 1598. (dokument 1673). ''Seierverk†'' (urverk) rengjort 1617, «fuldfærdiget» av Jacob Smed 1626 (regnsk.). Oluf snekker «gjorde ferdig» huset omkring seierverket 1627—29. Stocken† («blocken»?) malt med rødt og grønt 1623. 2 jern påslått (regnsk.).

====Begravelser====
Jomfru Ingeborg Bild bisatt under kirkegulvet 1621 (regnsk.). Sal. Ths. Olufsen var bisatt i søndre ving.

===Kirken fra 1689===
====Bygningen====
Kirken må være blitt totalskadet ved brannen 1672, og pengeknapphet hindret hurtig gjenreisning. Gudstjenestene ble imidlertid forrettet i Hospitset (D.k. skap 15, pk. 69, 1697) som ble gjenoppbygget umiddelbart etter brannen (Plünneke i Fr.stad Blad 1929, 215). Etter at det ved gaver og innsamlinger var skaffet en del penger, ble det 1684 sluttet kontrakt med kongelig murmester Jan Olsen om oppførelse av en stenkirke. «... Fundamentet som aff graasteen byggis schall Vehre breed I de to første lang steen 5 allen, och naar Muuren bliffuer drosserit og Kommer lige med Jorden, da 4 Allen. — Skal Muurmesteren Mr Jan bliffue leffuerit En grund och Aff Resning Huor lang breed och høy Kircken med sine Døruer och Vinduffuere schall opmuurisz, Och Effter Afftalle Vinduffuere och Dørrer at Regnis for halff Muuer, effter huilchen Model og Affrids Mr Jan Olss. sig Udj all maader skal Rette . .» (kirkestol). Fundamentene skulle mures på en flåte av tømmer, og det ble brukt hollandsk mursten i murene (statth. ark. DX pk. 32 Fr.stad geistl. regnsk.). Kirken ble innviet 13. okt. 1689 (Fr.stadboken, s. 90) og omtales som « . . en Nye meget Smuck Grundmuuret Kaars-Kierche, dog med træhuelving . . . Men Gud Bedre det, dend Blef iche lenger Staaendis end till næste for-Aar dend 11 April A0 1690, da Dend med gandsche Byens ødeleggelsze af Ildebranden ogsaa blef ruinerit, oc opbrudt der af saa meget som war af træe, oc alle 4re Gafle forbrendt». . . (Kans. skap 15, 1684). Jan Olsen har altså reist en korskirke av hollandsk tegl, og det ser ut til at kirken ble murt ny fra grunnen av.

====Inventar====
Assessor og president Bernhardus Cramerus forærte 1683 en ''altertavle†'' «paa læret schildret og forgyldt Ramme om» (stattholder ark. 1673 og «Collectbog» 1683). Ant. sto altertavlen i interimskirken inntil kirken var ferdig. Cramerus forærte dessuten antependium † av «fiolen brunt Klæde giordt og med Kniplinger af Sølf og Guld smuckt beprydet», alterskammel † «med lige Klæde ofvertræcht og Kniplinger stafferet», 2 «Kling Beütsler† eller taflepunge af sort fløyel med Guld og Sølf Knippels ofverdragen og beslagen schaffter paa» (stattholder ark. 1693).

Nederst i kirken sto 72 stoler †, pulpiturene† hadde stolper av 7 alens høyde. I korskranken† lot Jan Olsen på egen bekostning sette en port av «blaa huggen Steen». «Baa[n] bielcher tvert ofuer i koret» og «4 stolper i koret» kan være fra samme korskranke (jfr. Arno Berg i St. Hallvard 1934, s. 144).

===Kirken fra 1697===
Ved brannen 1690 brente alt treverket, men murene ble stående. Med knappe pengemidler ble kirken reparert, og 1697 heter det at «... dend nu nogenledis er kommen udi Stand Saa Gudz tienniste der udi kand forrettis, oc er en meget Smuck Kiercke . . .» (kans.skap 15). I begynnelsen av 1700-årene er opplysningene noe rikere, slik at det blir mulig å danne et mer detaljert bilde av kirken, og Conings maleri av Fredrikstad fra 1698 (Bymuseet, Oslo) gir den eldste kjente avbildning av den. Jan Olsens teglmurte korskirke har murte trappegavler og høyt tak. Tretårnet som omtales utenfor den store kirkedør vises ikke på maleriet. Det ble erstattet med det nåværende murte vesttårn 1741.

''Kirkemurene'' hadde tatt skade ved brannen 1690, og på grunn av manglende vedlikehold var teglstenene utvendig «... i støcker brustne og udfaldne ½ steen og meere dybt ind i muuren ...» (1712). Murene ble reparert av Muurmester Rasmus Andersen, som samtidig . . . «udhuget all den løse og bederfvede steen af 5 skraa gaufler af de brøst feldige 8de gafler, og same af Nye igien opmurit og fordynched og derfor Cantellerne (trappegavlene) paa 2de gaufler beklæd med Blye . .» (regnsk. 1712—14). Til slutt ble murene utvendig malt med gul oker og brunrødt. Utover i 1700-årene ble vedlikeholdet forsømt slik at kirken fortalt fullstendig. Den ble besiktiget 1755 av en rekke håndverkere, og «Mester Dyrings Mester Svend fra Fredrikshald Johan Gotfried Peltz» ga en uttalelse som viser at situasjonen var alvorlig: «Den Nordre Ving befindes at være aldelles Durk igjennem revnet fra Hoved Muren ned til Grunden end og igjennem Kirkens graae-Muurs fundament, veget fra sin opsatte perpendiculaire Linie og givet sig i en bue, saa den uden stor hazard umulig kand staae længer. Den Østre Ving var for 3de Aar siden av saadan beskaffenhed, at saafremt Murmester-Svenden bemellte Peltz, efter Inspecteurens Ordre, ikke havde den tid ladet nedrive Gavlens Højde og Stadet igjen med Bord betække . . . Paa begge Hjørner av denne Ving befindes Rævning fra øverst og need til Grunden. Den Syndre Ving er fra Dørens Hvælving lige op til Gavlen igiennem brusten og for Resten av uveihr ganske murknet og forraadnet, saa at naar det bedervede skulle udtages og repareres, vilde der blive lidet eller nesten intet til nøtte av den nu staaende gamle og bedervede Muur. Ved denne Gavl erindrer ligesom ved den Nordre, at den har givet sig og staar krum som en Bue. Den Vestre Ving befindes aldeeles spoleret, ti først er den paa begge sider revnet need til fundamentet og brusten, samt aaben ind til Taarnet, hvorved en Støtte er opreist, som holder Muren staaende, hvilken Støtte nu begynder at forraadne, saa at man maa frygte at Muren snarlig vil falde need, især da fundamentet er sjunket og Bjelkerne paa Loftet avbrudte og givet sig overmaade av sit esse, saa at dersom Taarnet ikke havde staaed til resistance og bistand, da havde den heele fjerdepart av Kirkens Muur umulig andet end forlængst været nedfalden; thi det er øyensynlig at Muren nesten en Alen er allereede gledet forbi Taarnet og nu truer med udfald, saa det er puur umulig ved noen slags reparation at hjelpe den tilrette . . .» (Akershus stift og amt pk. 45). På anmodning fremkom Peltz med tegning og detaljert beskrivelse til en ny teglmurt korskirke med valmtak (tegning i Riksarkivet). Tårnet, som han hadde bygget i 1740-årene, beholdt han som vesttårn i den nye kirken. Byggeplanene strandet imidlertid på grunn av pengemangel, og under det videre arbeid med planer og finansiering forfalt kirken slik at byens rådstue ble tatt i bruk som interimskirke 1760, og kirken ble tæret av vær og vind inntil de sørgelige rester strøk med ved bybrannen 1764.

''Tårnet'' var fra først av bygget av tre, og av en reparasjon 1708 fremgår at det var oppført av bindingsverk. Det ble lagt inn 2 nye sviller og « . . 2de store støtter som blef satt, dend enne paa Vestere side og dend anden paa østere Side, fra Jorden af og op til det øf verste af Taarnit». 2 år senere omtales imidlertid «Et Nyt Bindt Werks Klocke Taarn som er opbiugt Uden for den Store Kircke dør».

Det er uvisst om det gamle tårnet var en frittstående støpul eller dannet vesttårn for kirken, men om det nye bindingsverkstårn fra 1710 heter det 1731 at det sto ved den vestre ende av kirken (bispeark, pk. 28), altså inntil vestgavlen. Det ble reist av «tømmermæster Olle Polsen» og ble innredet med 4 loft forbundet med trapper. Tårnets vestre gavl omtales 1733, og må ha vært avdekket med sadeltak. Hele tårnet ble utvendig bordkledd 1710. Først ble det imidlertid innredet «fundament og Kielder Muur Under Klocke taarnit . . . ». Kjelleren ble murt av gråsten og tegl og fikk «Tvende Windue Hoeller». Denne kjelleren danner ant. underbygning for det nåværende tårnet. Bindingsverkstårnet fortalt nemlig raskt og ble revet da det nye, teglmurte tårnet ble oppført på samme sted 1741. Dette har et lite utbygg på nordsiden med nedgang til en kjeller overdekket av trykket tønnehvelv med vederlag i gulvhøyde. Mot syd er det en lysåpning med innvendig resess og stikkbueoverdekning som skjærer seg inn i hvelvet med en kappe. Hvelvet, vinduet og kjellerhalsen er murt av små, gule og røde tegl (4 X 10 X 21 cm), mens kjellernedgangens utvendige innfatning og trappetrinnene er murt av store, røde tegl (6 X 13 X 28 cm). Regnskapene fra 1741—42 viser imidlertid at det nye tårnet ble oppført av tegl fra Fredrikstad festnings kongelige teglbrenneri på Nabbetorp, og av denne stenen (røde 7 X 14 X 27 cm, brukt i flere av festningsbyggene i Gamlebyen) er tårnet murt fra sokkelen til murkronen. At kjelleren er eldre enn tårnet fremgår også av regnskapenes opplysning om at den del av tårnet som var dekket av vestgavlen ble revet forat murene kunne mures i band. Men tårnkjelleren er murt inntil vestgavlens fundament uten band.

''Muråpningene.'' Kirken hadde en portal for enden av hver av korsarmene. Ved besikt. 1755 omtales «Den store Dobbelte Port hvortil ere 6 Muurede Stabler og Hengsler . . . .» (vestportalen) «End Vildere befindes == 2de Dito mindre Kirke Dører hvorpaa beslaget ligeleedes er agtes u-Dueligt . . .» (nord- og sydportalen). «Endnu en dito mindre udi Coret. .». «Kierkens Vinduer bestaar af == 18 Fag, udi hvert Fag findes === 18 Vindues Rammer, som befindes uden til af heelt Stang Jern at Være Arbeidet, mens hvor Vindue rammerne indvendig falde til, er tyndere arbeidet Jern, samt sees at hver Ramme i alle Træstængene er sammen hæftede med == 6 skruer . . .» (Akershus stift og amt pk. 46). Noen år tidligere heter det imidlertid: «Muurmester Erik Knudsen for at udspække 3 vindues Carmer i Kirken, og 9 vindues hull at igien muure . .» (S.A. rentek.? 1752). Kirkeloftene fikk lys fra vinduer i gavlene, og 1708 hadde «Olle Snecker giort 2de lemer til at sette i Hollerne øfverst ope i Nordre og østere gaufl paa Kircken eftersom Vinduene samme stedz ganske blef Udblæst. .» (S.A. rentek.?).

''Takene'' var båret av sperrer og tekket med tegl. I 1704 la «Petter Sneker . . . uhøflet lofft paa bielcherne ofver Hvelfningen udj Kirchen . .». ''Hvelvet'' ble flere ganger reparert, og må ha vært et flatt stikkbuehvelv av tre festet under loftsbjelkene. ''Gulvene'' ble reparert flere ganger og av reparasjonene fremgår at nordre, søndre og vestre korsarm har hatt midtgang fra portalene inn mot krysset.

====Interiør og inventar====
Prekestol † og døpefont † på hver sin side av koret. Dåpshus†. Flere pulpiturer †, ant. i vest, nord og syd. En rekke innelukkete stoler †. Inventaret var i meget dårlig forfatning ved besikt. i 1700-årene. En del ble bortsolgt på auksjon 1779 etter at den nye kirke var innviet. Dette inventar var brakt til interimskirken før brannen. (Jfr. skrivelse 1760 fra stattholderen til magistraten, samt skrivelse 1764 fra stiftsdir. til kirkeinspeksjonen.) Alter† og prekestol † omtales som brukbare 1756.

''Altertavlen†'' ble tatt ned «i styckeviis» av Henrich snekker 1752 og overført til rådstuen. Muligens var altertavlen utført av Christopher Ridder eller dennes mestersvenn Lars Sivertsen (se døpefont). ''Knefallet†'' reparert av Peter snekker 1750 (ant. identisk med snekker Peter Wulf som nevnes i forbindelse med kirken året etter). ''Døpefont† ''muligens påbegynt av Christopher Ridder, fullført av Lars Sivertsen (skifte etter Ridder, jfr. Harry Fett: Norges kirker i det 17. og 18. årh., s. 94—95). ''Dåpshus†'' (reparasjon av inngangen til «daaben» 1718).

''Prekestol†,'' muligens påbegynt av Christopher Ridder, fullført av Lars Sivertsen (skifte etter Ridder, jfr. Harry Fett, s. 94—95).

Ved besikt. 1756 nevnes 65 åpne ''stoler''•† samt de innelukkete stoler † som fantes «paa adskillige stæder». 1758 anføres at stolene manglet beslag, hengsler og låser var defekte. Stolene nærmest koret var for skolens rektor, for fattiglemmer fra hospitalet, samt for garnisonens offiserer. I søndre vinge var de østre plasser forbeholdt artilleriet. ''Skriftestolene†'' trengte reparasjon 1756. De kongelige stoler ble overtrukket med rødt klede i anledning av kongeparets besøk i kirken 1733 (regnsk.). ''Pulpiturene†'' hvilte på trepiller.

''Positiv†'' erstattet av et lite ''orgel †'' 1728 (regnsk.). Orgelbyggeren ble tilkalt fra Bragernes for å renovere orgelet 1732. Staffering av orgelet ble bekostet av borgermester Lauritz Nieman (kallsb. 1733).

''Krusifiks†'' «renoveret» 1733.

''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† av sølv (invl. 1706), omgjort og forgylt 1733 (regnsk.). Omsmeltet 1790 (se under den nye kirke). Kalk og disk, sølv 1752 (53?) overført til den nye kirke, likeledes sognebudssett fra 1771. Sølvkanne†, forgylt (5 pegler), vekt 78 lod (invl. 1733), solgt 1801. Dåpsfat† av sølv (invl. 1706). omtalt som meget brøstfeldig 1737, solgt 1801. Sølvskål fra 1700, overført til den nye kirke. Dåpsfat† av messing med tilhørende messingbekken† (invl. 1706). Dåpsfat† av tinn med tinnkopp† (invl. 1779).

''Paramenter.'' Alterklede†, «flamsk» (invl. 1706). Alterklede†, fiolett med gullkniplinger (invl. 1706). Alterklede†, blå- og gulblomstret og besatt med gullgaloner. Forært av generalmajorinne Kruse. 2 alterduker† av lerret med hvite kniplinger, den ene gammel (invl. 1706). Alterduk† av lerret med kniplinger forært av generalmajorinne Kruse. 2 alterduker† av dreil (invl. 1724). Serviett † av lerret «med Silche besyed». En gammel, sort fløyels serviett † (invl. 1706). Serviett † av blå taft med gullkniplinger (invl. 1774). Kalkduk av gul silkebrokade. Ant. fra Lyon fra begynnelsen av 1700-årene. Silke- og sølvbroderier. I midten kristogram, korslagte grener og årstall 1734. Kantet med sølvknipling, 22,5 X 22,5 cm (Norsk Folkemuseum.) Kalkduk fra begynnelsen av 1700-årene; lyserød sølvbrokade, fóret med eplegrønn silketaft, kantet med gullfrynse. 33 X 24 cm (Norsk Folkemuseum). Messehagel † av sort fløyel med brodert krusifiks, reparert 1714 med deler av en gammel sort messehagel † med «UEgte Schamerering». Messehagel † med gullkniplinger, samt en gammel rød messehagel † (invl. 1706). Messehagel † av blå fløyel med sølvgaloner, forært av generalmajorinne Kruse (kallsb. 1733). Messehagel † av rød fløyel med gullgaloner (invl. 1774). Messehagel av sort fløyel med brodert krusifiks forært av madame Koch (invl. 1774). Mål 97 X 77 cm (Norsk Folkemuseum). Messeskjorte † av klosterlerret (invl. 1706). 3 messeskjorter† av lerret (invl. 1733). Messeskjorte † forært av madame Koch (invl. 1774). l gammelt tørklæ† av «silche Bast» (kallsb. 1733).

''Lysstell. 2'' store, gamle, drevne messingstaker†, 4 gamle, «støbte Metal dito»† (invl. 1706). 5 lysekroner † av metall (invl. 1706). Lysearm† med 3 piper ved prekestolen, l «dito† med 2de piber» ved skriftestolen (invl. 1706).

''Diverse. «2'' de ''Tavler»'' † med sølvbeslag, «2 sorte ditto»† (kallsb. 1733). l gammel ''kiste†'' med lås (invl. 1733). 2 gamle «røde» «Plutzis» ''lenestoler† ''(kallsb. 1733). ''Stol,'' barokktype, skinntrukket rygg og sete (Norsk Folkemuseum). ''Spade†'' av ibenholt med sølvbeslag (invl. 1774). ''Urverk†'' levert av Erland Ellefsen Blackestad i Asker 1751 (kopi av garantibevis fra 1751 i Fredrikstad kommunearkiv. Medd. av Sigurd Engelstad). Ny ''klokke† ''beslått av smeden Peder Vogt 1753.

Begravelser under kirkegulvet (skrivelse 1758). Murt gravkapell † ved kirkens nordre mur. Tilhørte generalmajor Storms arvinger 1731 (brev fra Nedre Borgesyssel).

==Kirken fra 1779==
===Bygningen===
====Murer====
Kirkemurene, som kongelig murmester Jan Olsen hadde reist 1689, hadde motstått brannen 1690, og tross forfall og skader ser det ut til at de overlevde brannen 1764 også. Ruinene tjente i alle fall som høymagasin 1772—75 og ble overdekket med provisorisk tretak (Plünneke). Vesttårnet, som var nyere og solidere, klarte seg bra.

I stedet for rådstuen, som strøk med ved brannen, ble «... den tredie Etage udi det tømrede Provianthuus» innredet til interimskirke. Arbeidet med å gjenreise kirken trakk ut, og først 1778 heter det at «Kirkens Bygning nu er bragt under Tag med en Bekostning af 6706 Rdlr., men at der til den fuldkomne Istandsættelse endnu udfordres 5200 Rdlr. . . .» (rescr, etc. II. 1842, s 775). Året etter ble den nåværende kirke tatt i bruk. Da hadde menigheten manglet kirkehus i 74 av de 210 år den hadde bestått. Den nåværende kirken har såvidt meget til felles med den tegningen Peltz utarbeidet 1755 at det er mulig at byggmester Clements, som sto for arbeidet i 1770-årene (Plünneke), har fulgt Peitz' forslag. Grunnplanen var gitt, ettersom murene i alle fall for en del ble beholdt, men istedetfor de høye trappegavlene fikk kirken valmtak over korsarmene. Peltz var Dyhrings mestersvenn og deltok ved oppførelsen av tårnet i 1740-årene, og han gjentok tårnets detaljering på sin tegning til kirken. Men enten det skyldtes knapp økonomi eller skiftende smak, ble hjørnepilastre og portaloppbygg og ovale vinduer sløyfet slik at kirken er blitt et spartansk, klassisk bygg. Kirken er murt av små, røde tegl (5 X 10,5 X 21—22 cm). Utvendig er murene avsluttet med en profillist av formtegl mot den ca. l m høye grunnmuren. Den upussete grunnmuren har hugne hjørnesten og er forøvrig murt av bruddsten. Teglmurene er pusset og kalket utvendig og innvendig og avsluttes oventil med kraftig utladende gesimsprofil. Endemurene i hver av korsarmene har portal med ellipsebuet overdekning og utvendig smyg og resess. Østportalen er mindre enn nord- og sydportalen. Vestportalen, som leder ut til tårnet, er større og har innvendig smyg og anslag. Hver av langveggene i korsarmene har 2 høye vinduer med stikkbueoverdekning og jernrammer. Endemuren i nordre, søndre og østre arm har hver 2 høytstilte vinduer med samme bredde og bue som de andre, men halvt så høye.

====Tårn====
Det nåværende tårnet ble tegnet og oppført av G. C. Dyhring fra Halden. Arbeidet begynte 1741, og etterat bindingsverkstårnet var revet, ble klokken hengt i en støpul eller «... Tømmer-Reisning som maatte oprættes Synden for Kirkegaards Indhægningen . . .». På grunn av manglende midler trakk arbeidet ut mer enn 10 år, og når tårnet er blitt noe forkrøplet, kan disse forhold være årsaken. Et vannrett murbånd deler tårnet i 2 like høye deler, og over murbåndet er muren trukket noe inn. Teglmuren i nedre del avsluttes med en profillist av formtegl mot bruddstensgrunnmuren. Hjørnene har knappe lisener. I øvre del har hver mur 4 pilastre. Basene står på murbåndet og kapitelene avsluttes mot gesimsprofilet. Tårnet har rundbuet vestportal flankert av frontonbærende pilastre. Over portalen sitter et ellipseformet vindu med utvendig fals. Nord- og sydmuren har hver 2 tilsvarende vinduer som belyser tårnets l. og 2. etasje. I 3. etasje henger klokkene, og hver av de 3 fri murer har store, ellipsebuete lydåpninger. Den opprinnelige hjelmen, som ble reist 1751, sees på Peltz' tegning 1755. Tårnet er her avdekket med et høyst nødtørftig pyramidetak som bærer spir og fløy. Hjelmen strøk ant. med ved brannen 1764. På et bysprospekt fra 1825 har kirketårnet hjelm med steil underdel som bærer slank lanterne med høyt, spisst tak og spir med fløy. Denne hjelmen ble kanskje reist da kirken ble gjenoppført i slutten av 1770-årene. I 1791 heter det at «Spaan Taget paa Taarnet er raadnet og saa-udueligt til at modtage den paa samme intenderede Maling . . .» (Akershus stift, innkomne saker pk. 77). Reparasjonene av hjelmen ble imidlertid forsømt og 1833 (Plünneke) ble den revet og erstattet med et lavt pyramidetak (oppmåling av ark. Chr. H. Grosch ca. 1855, ark. J. W. Nordan 1873). Ved ark. Nordans restaurering av kirken 1874 fikk tårnet sin nåværende hjelm. Den ligner hjelmen på maleriet fra 1825, men den 8-kantete lanternen bærer en mindre lanterne som har spir og fløy med årstall 1779. Hele hjelmen er kobberkledd.

====Tak====
Takene er avvalmet over korsarmene og skalket opp over gesimsene. Over vestre korsarm går mønet inn mot tårnets østmur. Sperrene er avstivet med 2 sett hanebjelker og bærer bordtaket, som er tekket med røde og sorte vingetegl. Himlingen dannes av et trykket tønnehvelv av tre. Hvelvet har vederlag i gesimshøyde, og treribbene er opphengt i takstolens nedre hanebjelke. Kirken gjennomgikk 1833—35 «en betydelig og høyst paatrængende Reparation, idet hele Tagværchet tilligemed Kirkens hvælvede Gibslofte for største delen nedtoges og gjordes nyt. Murgesimser istedenfor Trægesimser anbragtes» (visitasprot. 1836). Hvelvet er bøyet av under valmene unntagen i vest, hvor det går rett inn mot tårnmuren. Tregulvet, som er forhøyet ett trinn i østre korsarm, ble fornyet 1845 og 1937.

===Interiør og inventar===
Døpefont på korets nordside, prekestol ved korets sydvestre hjørne. Søylebåret galleri i de 3 vestre vinger. Orgel i vest. Gulvflaten i krysset er uten benker. Elektrisk lys og oppvarming.

Opprinnelig var interiøret dominert av et prekestolalter med orgel over. I 1874 ble gjennomgripende forandringer foretatt etter forslag av ark. J. W. Nordan, og interiøret fikk sitt nåværende utseende. Utformingen av galleriene er fra 1907. Det eneste som er bevart av den opprinnelige innredning, er galleritrappene i tverrarmene, samt noe av brystpanelet på galleriene. Interiøret var opprinnelig malt i lyst gråblått og hvitt med marmorering. I 1875 ble tak og vegger malt gråhvitt og hvelvet dekorert med friser. Senere er veggene malt i gult med brunt brystpanel, hvelvet blått med gullstjerner, inventaret mørkebrunt med forgylling. I interiøret fra 1779 var alterveggen oppført lenger vest.

Glassmalerier utført av Per Vigeland 1942 og 1946. Forestiller a) «la de små barn komme til meg», b) Kristi gjenkomst, c) Kristus salves i Betania og d) den gode hyrde, a—b forært av frøken Leonharda Movig.

====Altertavle====
Altertavlen ble innrammet av 2 høye pilarer† med urne† og 2 mindre pilarer med utskåret apostelfigur† (jfr. regnsk. 1780 og opplysn. 1819). Apostelfigurene ble erstattet av glober † 1806. (Figurene omtalt som «hæslige» i visitasprot. samme år.) Midtfeltet hadde et oljemaleri på lerret av nadverden, utført av J. S. Brøgger 4. aug. 1779 (signatur på baksiden). Mål 234 X 166 cm (Norsk Folkemuseum) . Altertavlen var gråmarmorert og forgylt, apostelfigurene delvis forgylt, prekestolen hvitmalt og forgylt og «oventil be klæd med Sort Fløyel med Guldfrønser Kantet» (invl. 1780). I 1874 ble alterveggen tatt ned og alteret trukket lenger tilbake.

Ny altertavle, med oljemaleri på lerret av M. F. Winge. Forestiller oppstandelsen. Klassisistisk ramme.

====Alterring†====
Alterring† med svakt buet midtfelt, erstattet av flatbuet alterring med dreide balustre 1874.

====Døpefont====
Døpefont†, utformet som døperen Johannes som holdt en skål for dåpsfatet (invl. 1780). Figuren ble 1794 erstattet av en engel † som bar en rund blomsterkrans til dåpsfatet. Engelen var opphengt midt i krysset (regnsk.). I 1806 omtales «den overtroiske Døbefunts forandring» (visitasprot.), og året etter fikk man «en Skuffe † ved siden af Alteret». Denne ble senere erstattet av en enkel, kalkformet døpefont †.

Den nåværende døpefont er fra 1874; kalkformet med renessanseornamentikk på kummens underside.

====Prekestol====
Prekestol fra 1874, 7-sidet med speilfyllinger.

====Prekestolhimling †====
Prekestolhimling † båret av malte engler.

====Benker====
Benkene var ant. forsynt med dører opprinnelig. Nederst ved hovedinngangen sto 2 innelukkete stoler † med 4 vinduer. Forøvrig var det 40 åpne stoler † nede (invl. 1780). På pulpiturene var det ialt 4 innelukkete stoler † og 10 åpne†. Rett overfor alteret, på galleriet, sto kongens stol† med forgylt monogram C 7. Sogneprestens stol† sto bak alteret. Til denne hørte grønne gardiner †, og dessuten et «låsferdig» skap†. 2 skriftestoler† med vinduer og dør. Ant. var den ene stol identisk med sogneprestens stol (jfr. invl. 1780 og 1794). For kantor og klokker var det 2 små åpne «Siede Stoele»†. Benkene fra 1874 har sveifete vanger med stjernemotiv øverst.

====Galleri====
Galleriene løp opprinnelig sammenhengende rundt kirkens 3 vestre armer. De var båret av søyler, og trukket noe tilbake i forhold til benkene på gulvet (sml. skisse av ark. Chr. H. Grosch). Av de gamle pulpiturer er bare trappene i søndre og nordre vinge samt litt av brystpanelet bevart. Trappegelenderne har sveifete åpninger. Brystpanelet har enkle speilfyllinger i ramverk. I 1874 ble galleriene lagt tvers over de 3 vestre korsarmer. I 1907 ble vestgalleriet utvidet og samtlige galleribrystninger omarbeidet etter forslag av ark. Harald Bødtker. Søyler og pilastre er utformet med joniske kapiteler.

====Orgel====
Orgel† «et guult Boned Eege Possetiv med Pedahl og 2de Dørre med forsølvede Tin Piber indeholder 7 stemer samt 2de Bælger i same».

Orgel† utført av orgelbygger Eriksen, ant. oppsatt på galleriet hvor «Commandantstolen» tidligere hadde stått (forh.prot. 1854—56). Orgel† levert av orgelbygger Nielsen 1874 (kallsb.).

Orgel bygget av Olsen & Jørgensen, Kra. 1907. Forært av Fredrikstad sparebank. 20 stemmer. Klassisistisk prospekt, tegnet av ark. Harald Bødtker.

====Maleri====
Maleri av gravleggelsen. Kopi. Forært av maleren Waldemar Dahl.

3 presteportretter, det ene tegnet av Aug. Olsen 1844. Forestiller presten Stevelin Urdahl d. 1818. De andre er malt av Tidemand Gjørud etter fotografi. Forestiller prost L. S. Koren og prost P. St. Koren.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium † av sort fløyel med gullfrynser (invl. 1780). Antependium; rød ull, tegnet av Per Vigeland, forært av Leonharda Movig 1942.

Messehagel, 2. halvd. av 1800-årene; dyp fiolett fløyel, gullgaloner, kors og gudsøye, sølvhekter i nygotikk.

2 messehagler tegnet av Per Vigeland, utført i Den Norske Husflidsforening; den ene i hvit silkedamask med broderi, forært av fru Estrid Thiis og frk. Helen Thiis, den andre i tomatrød, korsmønstret silkedamask med gullgaloner og broderi, forært av konsul Carsten Thiis.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 middelalderske klokker, forært av enkedronning Juliane Marie 1779 (Fredrikstadboken, s. 296 og 303). Den minste fra omkring 1300; øverst 2 ribber. På midten innskrift med omvendt stilte majuskler: «Campana s[ancti] Geor[g]ii martiris. A[lpha]» = Den hellige Georg martyrs klokke. [Jeg er] begynnelsen [og enden]. Diam. 49 cm, h. 57 cm. H. uten krone 45 cm.

Den største klokke har øverst 2 ornamentborder og mellom dem en minuskelinnskrift: «Anna es myne name my geluyt sy gode bequaeme Georgius wagheues Maecte my int iar Mccccc xv». I mindre skrift leses under: «gegooten te m in sinte katherina straet». (Anna er mitt navn, min lyd være til velbehag. Georgius Waghevens gjorde mig i året 1515. Støpt i Mecheln i Sankt Katharinas gate.) På en båndslynge under 2. linje leses «HEUS QVIDGESTIS ENHICHTE MANZEXITUS». (Heus, quid gestis? En, hic te man [et] exitus. Overs.: Hør, hva higer du efter? Se her venter enden deg). Under innskriften Mechelns byvåpen samt 4 medaljonger som visstnok fremstiller Anna selvtredje, Marias kroning, St. Georg med dragen og jakten på enhjørningen som har søkt tilflukt i jomfruens skjød. Over Marias hode en innskrift «gra plea dns tecum» (Ave Maria gratia plena, Dominus tecum). I samme relieff leses innskriften «S. Hieronimus». Ribber ved overgangen og nederst ved munningen. Diam. 85 cm. H. 80 cm, h. uten krone ca. 67 cm.

====Møbler====
Hjørneskap, ant. fra 1700-årene; rikt profilert fotlist. H. 78 cm, br. 88,5 cm.

2 rokokko stoler; bøk, den ene med lener, utskåret med skjell og løvverk, trukket med ulldamask. a) h. 106 cm, br. ca. 50 cm. b) h. 104 cm, br. 56 cm. 6 ''mahognystoler;'' 2. halvd. av 1800-årene, mørkerødt fløyelstrekk.

Sofa; senempire, bjerkefinér. H. 94 cm. l. 195 cm.

====Offerkar====
4 almissetavler† solgt ved auksjon 1874.

====Nummertavler====
4 nummertavler tegnet av Per Vigeland. Forært av Leonharda Movig 1942.

====Blomsterbegre====
2 blomsterbegre; sølv, forært av konsul Henrik Mørck og frue 1942.

====Diverse====
l liten ''fregatt''† forært av skipstømmermann Jacob Holmen i Vaterland 1782 (i mvl. 1708 anført som lodsoldermand Jacob Buevig).

''Tepper''. Teppe i alterringen; korsstingsbroderi med kristogram.

Teppe til brudevielser; forært av frøken Augusta Hoyer og Fredrik Hoyer (kallsb.).

''Tårnur'' skjenket av enkedronning Juliane Marie 1779. Utført av Peter Mathesen Kbh. 1756, må opprinnelig ha tilhørt en dansk kirke. Ble benyttet helt til 1897 (C. Plünneke: Art. i Fredrikstad blad 1929 nr. 215—19). Klokken slo hvert kvarter. Reparert av urmaker Staffelt 1850 (forh.prot.). Urverket beror nå i Fredrikstad bymuseum.

====Gravkjeller====
Gravkjeller under tårnfoten. Solgt til general Ulrichsdal 1763. Kister fra kjelleren nedgravd på kirkegården i 1870-årene (Fr.stad blad 1922).

===Kirkegård og gravminner===
Nytt kirkegårdsgjerde† på gråstensfundament 1620—21. Treverket tjæret. Arbeidet utført av Nils på torvet, Lauritz Aslaksen, Asbjørn tømmermann og Peder Hund. Portbeslag av Anders smed. I 1625 ble det gravd 2 brønner samt renner på kirkegården. Søndre og nordre kirkerist† ble oppgravd, stensatt og forsynt med jernrister, grinder, trål verk og håndfang. Arbeidet utført av bl. a. Oluf Stensetter, Anders smed, Jørgen svarver og Oluf snekker. Kirkegårdsmur† oppført i sl. av 1600-årene. I 1794 oppførtes «et Staqvitværk»† på gråstensfundament med «3 dobbelte Porte, laasferdig og 2de Urner, mahlet og lidt forgylt i toppen». Tegning til gjerdet var utført av byggmesterne Clements og Ladsen (regnsk.).

Av gamle gravmæler på kirkegården finnes bevart en oval jernplate over borgermester Peter Garde d. 1804. (Forsvunne gravmæler, jfr. Fredrikstadboken, s. 301.)

Kirkegården var ikke egnet til begravelser, og av den grunn foreslo kommandanten i Fredrikstad allerede 1777 å flytte kirkegården «til en af Fæstningens Værker» (Norske innlegg). Av forslaget fremgår at byens fattige ble begravd i en for garnisonen innrettet «begravelse» i «Watterstad» utenfor byen. Ant. siktes det her til kirkegården utenfor Vaterland, som var tatt i bruk 1741 og ble benyttet til garnisonens menige og byens fattigfolk (Fredrikstadboken, s. 301). Fra denne kirkegård er en jernplate over Fredrikke Elisabeth Seip overflyttet til kirken.

I 1832 fikk østre Fredrikstad en kirkegård utenfor vollgraven, nord for veien til Kongsten (Fredrikstadboken, s. 301). Av gamle gravmæler er her bevart diverse jernkors, bl. a. over Margrethe Sophie Bull d. 1834, Johan Frederik Kierulff død samme år, Hermann M. H. Ramm d. 1835, kjøpmann Andreas Bull d. 1838. Granittstøtte over artillerikaptein Rasmus Koller d. 1832 samt sandstensstøtte over sgpr. Christian Juell Sandberg.

Ved Kongsten festning ligger en militær kirkegård fra 1789 (Fredrikstadboken, s. 301). Benyttet siden 1787 (jfr. begravelse fra samme år). Av eldre gravminner finnes jernplate over kaptein Frederik Christian Bing d. 1802, Johanne Anthonette Bing d. 1837, generalmajor Johan Henrik Spørck d. 1849, jerngitter over løytnant G. A. E. Engelschiøn d. 1848, marmorplate over Johan Anton Bing d. 1787 og Josine Marie Ramus d. 1797.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 32 (1626—1754). Kollektbok 1684—85. Bispeark, pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731), prosteinnberetn. pk. 46—49 (1700—28, 1797), pk. 5 (kontr. 1710), prot. 9 («Extractionshefter» 1763, 1771), visitasprot. 1806—16, 1817—21.
# Akershus stift og amt, innkomne saker pk. 22 (1730), pk. 45 (1755), pk. 46 (1756), pk. 80 (1794). Stiftsdir. pk. lb (Kongebrever 1749), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. (1617—25). Norske reg. bd. XIV fol. 194A (1682). N. aabne breve (1684). Stattholderarkivet. a C II fol. 144a (1670), D XI 1673 (kopi av dok. 1567), D X pk. 32 (1686, 1687), B III a 5/1464 (1688), B III a 10/308, 324 (1693). Norske innlegg 1682, 1684—85, 1693, 1737, 1744, 1749, 1760, 1777.
# Kanselliet skap. 14, pk. 325 (1686), skap. 15, pk. 69 (1697), tillegg til skapsaker pk. 19 (kirkefundaser 1683). Kgl. resol. Sønnenfj. kont. 1696 (samt suppl.). Landkommisjonen pk. 3 (1661?). Fr.stad rådstueprot. 2 fol. 61 a (1664). Fr.stad bytingsprot. 4 fol. 14b (1667). Fr.stad prostearkiv pk. l (1670). Suppliqver 688 (1728). Visitasinnberetn. Kirkedeptet (1820—21, 1827, 1829—30, 1836).
# ''Diverse.'' I Fredrikstad folkebibl. regnskapsb. 1733— 1856, dokumenter 1733, 1735, 1742. Østre Fredrikstad kallsb. 1778 (Prestearkivet). Kjeldeskrifttondets ms. saml. 1743. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1837—63. (Kommunearkivet.) Diverse opplysninger ved cand. philol. Martin Dehii. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# J.N.V. 1574—97.
# Norske Rigs-Registranter II (1581).
# Niels Glostrups visitasbok 1634 «Hic omnia in bono statu sunt, reperta».
# Anders Bugge og Thor Kielland: Alterskrud og messeklær i Norge. Kra. 1919.
# Fredrikstad blad 22. aug. 1922, 24. mars 1942.
# Fredrikstad, gamlebyen og festningen. Oslo 1934.
# Sigurd Engelstad: Blakstad i Asker. Oslo 1958.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# Gamle militærkart over Fredrikstad. (Fredrikstad bymuseum.)
# Jacob Conings prospekt fra 1698. (Bymuseet, Oslo.)
# Grunnplan og nordfasade fra 1755 (forsl. til ny kirke? Riksarkivet.)
# Prospekt av C. A. Guldberg fra 1825 (tidl. A. Sørflaten, Oslo.)
# 4 blad oppmålinger av ark. Nordan 1873. (Statskonduktørens kontor, Fr.stad.)
# l blad oppmålingsskisse og l blad med forslag (?) til nytt spir av ark. Chr. H. Grosch ca. 1855. (Antikvarisk arkiv.)
# 7 blad oppmålinger ved ark. Mads Wiel Gedde 1930. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Østre fredrikstad kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Østre fredrikstad kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Østre fredrikstad kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Østre fredrikstad kirke Himlinger over kor 2.jpg|Korhimling
Fil:Østre fredrikstad kirke Vindumaleri.jpg|Glassmaleri
Fil:Østre fredrikstad kirke Vindumaleri2.jpg|Glassmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Østre fredrikstad kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Østre fredrikstad kirke Døpefonten 1.jpg|Døpefont
Fil:Østre fredrikstad kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestol

Fil:Østre fredrikstad kirke Orgelet 3.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Østre Fredrikstad sokn]]
[[Kategori:Østre Fredrikstad prestegjeld]]
[[Kategori:Fredrikstad Domprosti]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Fredrikstad kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Korsplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Ørje kapell

2013-01-14T14:37:17Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 171206
| UTM_NORTH = 7004242
| lat = 59° 28′ 51,60″ N
| lng = 11° 39′ 34,84″ Ø
| kirkeid = 011900401
| kommune = Marker kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Marker kirkelige fellesråd
| latlng = 59.480999,11.659678
| mapscomplete = <display_points>59.480999,11.659678|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08070503
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Ørje kapell i Aremark ligger på en fjellknaus nord for veien til Sverige i østre utkant av bebyggelsen på Ørje. Tomten ble forært av brukseier Eng og hustru, og kapellet er oppført 1931 av tre etter tegning av arkitekt Johs H. Westbye.

===Bygningen===
Kapellet har rektangulært skip med et lite kor i øst. Koret er forhøyet slik at det i 2. etasje er klokkestue overdekket med pyramidetak. Inntil skipets og korets nordside er det menighetssal og sakristi med felles forgang. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Betonggrunnmuren står på fjellet som faller sterkt mot øst, slik at det under østre del av skipet er redskapsrom og under koret likkjeller. Veggene har vekselpanel som utvendig er hvitmalt. Foran skipets vestportal står et lite våpenhus. Skipet har 4 sydvinduer og ett nordvindu, koret ett sydvindu og ett østvindu. Alle vinduene er rektangulære, høye og smale og har småruter. Sakristiet og forgangen har pulttak, menighetssalen sadeltak. Menighetssalen kan åpnes inn mot skipet. Takene er tekket med skifer. Skipets takstol har sperrer avstivet av ett sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er kledd under hanebjelkene og bøyet ned i bue mot langveggen. Koret og menighetssalen har tilsvarende himling. Gulvet i koret er hevet 2 trinn over skipet.

===Interiør og inventar===
Prekestol i skipets sydøstre hjørne. Døpefont i nordøst. Galleri ved skipets vestvegg med oppgang i syd. Ovnsfyring, elektrisk lys. Over skipet hvitmalt himling med blå skyer, over koret dypblå himling med gullstjerner. Vegger og inventar i blått.

====Altertavle====
Altertavle; oljemaleri på lerret av korsfestelsen, utført av Krf. Sinding-Larsen.

====Døpefont====
Døpefont av cement og kunststen, forært av garver Gabrielsen og byggmester Larsen; kalkformet, marmorert.

====Prekestol====
Prekestol med 3 fag. Korskille formet som lavt rekkverk.

====Galleri====
Galleribrystning med vekselpanel.

====Orgel====
Harmonium fabrikert av Jakob Knudsen, Bergen.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

====Paramenter====
Paramenter fra Den Norske Husflidsforening.

Antependium; rød ull med brodert kristogram.

Prekestolklede; rød silke og ull med brodert kristogram.

Messehagel; rød silke og ull med brodert korslam, kors og due.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker fra O. Olsen & Søn 1931, bekostet av fam. Høie.

====Blomstervase====
Blomstervase; sølv, drevet, stpl. BR.N.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Ørje kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Ørje kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Ørje kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Ørje kirke Hovedinngang.jpg|

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Ørje kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Ørje kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Ørje kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Ørje kirke Menighetsal 2.jpg|Menighetsal
Fil:Ørje kirke Våpenhuset.jpg|Våpenhuset
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Ørje kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Ørje kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefonten
Fil:Ørje kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestolen

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Ørje sokn]]
[[Kategori:Marker prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Marker kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Våler kirke

2013-01-14T14:32:14Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 99436
| UTM_NORTH = 6931526
| lat = 59° 29′ 18,65″ N
| lng = 10° 52′ 4,95″ Ø
| kirkeid = 013700101
| kommune = Våler kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Våler kirkelige fellesråd, Østfold
| latlng = 59.488515,10.868041
| mapscomplete = <display_points>59.488515,10.868041|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08030201
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke. Innviet til jomfru Maria. Kjøpt 1723 av Jens Werenskiold, solgt 1728 til kjøpmann i Moss, Lars Chr. Hvidt, som igjen solgte kirken 1778 til noen gårdbrukere i Våler og Svindal. Overtatt av kommunen 1865.

Kirken ligger i småkupert sletteland med veksling mellom skog og dyrket mark. Langs østsiden av kirkegården går Veidalselven som faller ut i Vansjø ca. 5 km lenger syd. Fra kirkebakken vest for kirken går en allé nordover til prestegården. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, omgis av lav stenmur med jernport i syd og vest. På kirkebakken syd for kirkegården ble det 1903 oppført et gravkapell av tre som 1953 ble erstattet av et nytt i betong. Nord for kirkegården står et uthus med stall.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har skip og smalere og lavere kor. Gavlene er av tre og midt på skipstaket sitter en høy takrytter. Vestmuren ble revet 1867 og 2. etasje i det nye våpenhuset ble innredet til en vestre forlengelse av galleriet. Samtidig ble det bygget nytt sakristi øst for koret og vinduene ble utvidet. Skip og kor har hver en gjenmurt, opprinnelig sydportal.

====Murer====
Murene har vesentlig bruddsten murt på ligg med stort sett gjennomgående skiftegang. Hjørnene er murt av tuktet sten. Murene har ikke synlig sokkel, men vestsiden av skipets sydportal har 58 cm under terreng et 30 cm sokkelfremspring, og østsiden av korets sydportal har 13 cm sokkelfremspring ca. 20 cm under terreng. Utvendig og innvendig er murene pusset og kalket, og innvendig er pussen oljemalt. Murene har flere steder setninger og skjevheter og merker etter reparasjon. Ved besikt. 1673 heter det: «Kirchemuuren befindes Meget Brøstfeldig, och Gifuer sig udi Bugter paa Endehl Steder. Særlig er den Vestre Gaufl Meget Schrøbelig, Och paa fald, Eftersom Kirchens Muur paa begge Sider, hafuer gifued sig ud fra den . . . Muuren om Sanghuset Er paa den Østre Kandt Sprucken, Saa och ofuer den Syndre Kirche dør . .» (bispeark, prot. 33).

Skadene ble avhjulpet 1695 av murmester Povl Povlsen, men 1714 var murene igjen dårlige flere steder og ble reparert, pinnet og pusset. Det ble murt avretning under murremmene der murkronen var ujevn (bispeark, pk. 57B). Hundre år senere heter det: «Hæle Væstre og Halv Parten af nordre mur vil nedtages i Grund . .» (stiftsdir. pk. 29, 1813). Hvor omfattende reparasjonen ble denne gang kjennes ikke, men da kirken ble kommunens eiendom 1865, var en hovedreparasjon nødvendig. Murene heller en del, men har ingen synlige skader. Nordmuren i skipet og sydmuren i koret er styrket med jernankre. Årsaken til de stadige murreparasjonene er nok at kirken står på dårlig grunn. (Et sagn forteller at kirken skal synke i avgrunnen en pinsedag.)

====Korbue====
Korbuen var opprinnelig meget trang. I besikt. 1714 heter det: «Imellem Choret og Kirchen i sig selv gaar en over l½ alen tych muur, hvorpaa er ickun som een dør, og er icke ringe hinder i at høre prædicken for dend almue, mænd og quinder som har deris stolesæder i Choret, vare derfor at ønske, der 2 alen af samme muur runden om maatte af tagis» (bispeark, pk. 57 B). Samme år heter det i en takst at korbuen « . . er meget farlig Refnet fra hin anden fra Øverst til Nederst i Velfningen, der foruden er og Aabningen Meget forliden hvorfor den fornemmelig formedelst Brøstfældigheds skyld ganske Maae Nedtages og Med en Proportioneerlig Geveibt Igien Opmures». Åpningen ble utvidet i stående mur og fikk rundbuet avdekning og rette sider murt av små gule tegl; 300 mursten ble anskaffet (bispeark, pk. 57B).

====Portaler====
''Korets sydportal'' har utvendig rette sider og rundbuet overdekning uten markert vederlag. Den er murt av huggen, rød granitt. Vestre portalside går ned på en bunnhelle 47 cm under terreng. Østsidens nederste sten er uhuggen og springer frem som sokkel. Portalens utvendige bredde er 94 cm. Innvendig kan portalens kontur følges i pussen. Den er rundbuet med rette sider og bredde ca. 1,10 m. Utvendig er buen brutt i østre del (ant. av den sprekken som omtales 1673). Portalen ble ant. gjenmurt ved reparasjon 1695. Østre portalside heller utvendig mot nord og vest, og øvre del dekkes av små, gule tegl (ant. lagt inn som sparsten i pussen 1714).

''Skipets sydportal'' har samme form, materiale og utførelse som korportalen. Utvendig går vestsiden ned på sokkelen 58 cm under terreng. Foran portalen ligger en helle 48 cm under terreng. Portalens østside er utrevet, og gjenmuringen av gråsten går i ett med tilstøtende murpartier. Portalen ble kanskje gjenmurt ved reparasjonen 1695. Innvendig kan den ikke påvises.

''Skipets vestportal'' var kirkens eneste inngang etter gjenmuringen av sydportalene. «En ny Kirche dør af plancher med bord lagde derpaa i munster . . .» ble laget 1714 (bispeark, pk. 57 B). På loftet ligger en gammel, oventil avrundet labankdør, h. 186 cm, br. 86 cm. Øverensstemmende med offentlig påbud ble døren laget utadslående 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

====Vinduer====
Vinduene er forandret flere ganger og ingen av de opprinnelige er bevart. De omtales som brøstfeldige 1673 (bispeark, prot. 33), og 1695 heter det i murmesterens kontrakt: «Bræche tvende Vinduerum paa de nordre Side til Kirchens bedre Liusning oc prydelse, oc dennem saa dycktig at opmure med hvelfninger oc Skraaning saa at gierningen Kand priesse Mesteren, oc ellers de andre ilde ud Seende vinduer at sette udj en Bedre schick . .» (bispeark, pk. 57 B). Vinduene ble utvidet 1834 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) og 1867 (forh.prot.). Foruten de 2 nordsidevinduene har skipet 3 og koret ett sydvindu; alle har jernrammer. De har rundbuet overdekning og innfatning av moderne tegl. Innvendig er smygene ujevne.

====Våpenhus====
Våpenhuset var i 1600-årene oppført av tømmer med utvendig upanelte, tjærebredde vegger. Taket var tekket med tegl. Ved reparasjonen 1695 ble «For Kirchens Vestre Ende . . . opmuuret it nyt fuldkommen vaabenhuus af grundmuur» (bispeark, pk. 57 A). Det må senere være erstattet av et trevåpenhus, for det ble foreslått tjærebredd 1842 og malt blågrått 1847 (forh.prot.). Det nåværende våpenhus ble bygget av bindingsverk i 2 etasjer 1867. Det er utvendig kledd med hvitmalt tømmermannspanel, og taket er tekket med røde vingetegl. I vestveggen sitter en rektangulær dør med frontonoverdekning, og gavlen har 2 rektangulære vinduer. Nord- og sydveggen har hver et stort, rundbuet trevindu med samme form som vinduene i kirken. Veggene har innvendig oljemalt puss på lekter. Fra 1. etasje fører en dør til skipet og en trapp til 2. etasje, som er apen mot øst og danner kirkens orgelgalleri.

====Sakristi====
«Sakristiet er aabent og kan ikke afbenyttes» . . . heter det 1821. Det må være reparert, for det ble holdt med maling i 1840-årene (forh.prot.). Det nåværende sakristiet ble bygget samtidig med våpenhuset og har samme veggbehandling. Nord- og sydveggen har hver et rektangulært vindu, og sydveggen en enkel dør. En lettvegg deler sakristiet i 2 rom, og fra søndre rom er brutt ut en åpning inn til koret.

====Tak====
Om takverket heter det i en takst fra 1714: «Alt Spærreværchet Baade paa Coret og stor Kirchen, saa vel som Mange af Loft Bielcherne Inden i Kirchen, og ald Bordtruvet under Tagstenene, og paa Gaulerne, saa vel som og Legterne er saa Raadnet og Brøstfældigt, at Intet der af til Reparation staar at hielpe, Mens vil alt af Nytt Omgiøres, til med er Spærreværchet af Begyndelse Meget Ilde og Ubestandigt Indrettet, og af alt for smaae troe tilhugget, og Bræderne des foruden alt for vidt fra hinanden under Tagstenene Lagte, saa at Spærreværchet icke Nogen tiid Været friit for Regndraab eller Snedref. Hvilket har opraatnet Bielkerne og Loftet i Kirchen, saa vel som Muur Remmerne hvor i Spærreværchet er Indtappet» (bispeark, pk. 57 B). Den eldre takstolen som beskrives her, ble reparert et par ganger i 1600-årene. Taket ble reparert med spon 1622 (rentek. kirkeregnsk.), men samtidig ble det brukt tegl over en del av kirken, og spontekningen ble skiftet ut med tegl i 1600-årene. Takstolen ble helt omlagt 1714 av «Hans Lorens Riman, Borger og Byens Tømmermand udi Christiania», og hans takstol står ennå. Sperrebindene er avstivet med 2 sett hanebjelker i skipet, ett sett i koret. Takskjegget bæres av stikksperrer. Taket er tekket med tegl.

''Tregavlene'' hadde i 1600-årene bordkledning og tjærebredd spontekning. Rester av kledningen finnes brukt som strø under taket i skip og kor. Det er opptil 35 cm brede og ca. 5 cm tykke sprettteljete tiler, tett besatt med naglehull hvor noen av trenaglene sitter igjen. På den buete siden har tilene tjærebredning som stopper ca. 5 cm fra kanten og viser at de har ligget suet over hverandre. Trenaglene har festet sponene til gavlen. Kledningen er ant. middelaldersk, og ble tatt ned ved takreparasjonen 1714. Gavlene ble da kledd med tjærebredd tømmermannspanel som nå er hvitmalt. Nedre del av skipets vestgavl, som dekkes av våpenhusets tak, er revet, men det sitter igjen en vindusoverdekning for et rektangulært, hvitmalt trevindu med midtpost.

''Takrytteren'' hadde i 1600-årene samme konstruksjon og plass som nå. Den hadde 6 luker og utvendig tjærebredd trekledning. Ved en reparasjon 1699 heter det: «... Kirchens Torn som baade uden oc inden var brøstfældig er reparert saaledes: Aftaget den gamle udøcktige Bordklædning uden paa Tornet fra øverst til nederst oc igien over alt med nye Bord beklæd oc nye lister over Kanttene belistet, samt Tornespitzen øverst ved med Blye beklæd oc Tornet dereffter uden paa Tierebrædet, Item Tornet inden udj med een deel nye Knæer oc Bindingseværck, bebundet oc styrchet» (kirkestol). Takrytteren var i temmelig god stand ved takreparasjonen 1714 og i taksten dette år heter det: «Kirchens Taarn Beloves af Nærværende Tømmermand Mester Lorentz at vorde Conserveret ved opskruning og med store stocker Understøttet, Indtil det Nye spærreværk er opsatt derpaa, da Igien at sincke det Ind . . .» (bispeark, pk. 57 B). Samtidig ble tårnfotens konstruksjon styrket. « . . Taarnet brøstfeldig ... og maa bygges af ny» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28). Året etter ble «... Manglene paa Taarnet forbedret . .» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28), uten at arbeidets omfang nevnes. «Taarnet er af nye opbygget og skal tjæres» heter det 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som støtter kongen og opptar gratsperrene for hjelmen. Over skipstaket er veggene kledd med hvitmalt tømmermannspanel. Hver av de 8 veggene har en luke. Hjelmen har trekledning som 1911 ble tekket med sinkplater og fikk nytt spir med vindfløy. Takrytterens 8 stolper står på et trykkfordelingssystem som er lagt opp på bjelker tvers over skipet. Stolpene støttes av skråstivere fra skipets øst- og vestmurer. Klokkestolen består av 3 stolper med øvre tverligger for klokkene. Stolpene er ført ned på tårnfotens trykkfordelingssystem og støttes av skråstivere.

====Himling====
Himlingen i skip og kor ble fornyet 1637 (rentek.). I taksten fra 1714 heter det: « . . . lofftet med bielcher og bretter ganske forraadnet, og henger i baste tou» (bispeark, pk. 57 B). Ved takreparasjonen samme år falt det ned, og i regnskapene for reparasjonen står det: «I loftet saavell i Storkircken, som i Choret ere lagde tømmermandsviis 37 tylter fiirskaarne bord» (bispeark, pk. 57B). Denne himlingen ligger fremdeles og dannes av over- og underliggere som er lagt oppå bjelkene. Himlingen og bjelkene er hvitmalte på undersiden. Bjelkene ble underkledd med hvitmalt staffpanel 1867.

====Gulv====
Gulvet i kirken gir en beretning fra 1694 god rede for: «Gulvfvet udj Kirchen oc Choret baade udj gangene og under Stolene var gandske forraadnet oc fordervet, hvilket er bleven optaget saa oc alle stolene som meesten deelen vare for faldne, oc nye tilfar stocker undre gulfvet over alt indlagt, samt nye Foedstøcker eller Sviller til Stolenes opstandre oc nyt Gulf af Høflede Bord baade udj Kirchen oc Choret lagt» (bispeark. pk. 57 A). På grunn av lekkasje i taket var gulvet dårlig 1714 og ble delvis omlagt. Ved reparasjonen 1867 fikk kirken nytt gulv som ble lagt i ett uten midtgang avdelt ved sviller. Gulvet ble igjen omlagt 1888 (forh.prot.). Etter bunnen i sydportalene å dømme har gulvene opprinnelig ligget ca. 50 cm lavere, og koret et trinn høyere enn skipet.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol ved korets sydmur; døpefont på nordsiden. Prekestol ved skipets østmur, syd for korbuen. Galleri langs skipets nord- og vestmur. Orgel på vestgalleriet. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Et Mariaalter† og et Krossalter† omtales i R. B. Innredningen undergikk store forandringer i løpet av 1600- og 1700-årene. Mens inventaret i 1600-årene tildels hadde friske farver, til dels sto med trefarven, var blått dominerende farve i 1700-årene. Ny innredning 1867. Bare prekestol og døpefont beholdt av det gamle inventar.

====Alter====
Alteret† flyttet frem fra muren 1697.

Alterbord og altertavle oppført i ett 1867; på baksiden sekundær anvendelse av 8 fyllinger med profilert ramverk og klar blåfarve under den nåværende brunmaling. Fyllingens dimensjoner varierer noe, de 4 største har mål 65 X 45 cm. Altertavlens storfelt er trukket med grønn filt og innrammes av eselryggbue samt pilastre med treskulptur fra den gamle altertavle, Kristus tilh., Moses tilv. «Altertavlen † der fremstiller det sedvanlige, har paa den høire Side Bogstavene PHP og til Venstre KOD og denne Paaskrift: "Denne Altertaufle med Snitzwerch och Staffering haffuer Hr Peder Prys med sin kiere Hustru Karen Olsdatter ladet til Guds ære opsætte och bekoste 1636 den 12 juli"» (klokker B. Svendsens ms.). Av altertavlen er bevart 8 søyler og 6 skulpturer. Skulpturene viser tildels fremragende bilthuggerarbeide av Christiania-skolen. Ant. var altertavlen oppført i 2 avd. med bekroning. Storfeltet og toppfeltet ble flankert av søylestillinger. Søylene er nå på Norsk Folkemuseum. Storstykkets 4 søyler har korintiske kapiteler og prydbelte med bosser. H. 77 cm. Toppstykkets søyler mgl. prydbelte. H. 64 cm. Kristus og Moses (h. 54 og 56 cm) på den nåværende altertavle har stått i storstykkets søylestillinger. Evangelistene, som også oppbevares i kirken, har ant. stått i toppstykkets søylestillinger og på gesimsen (h. 36,5—39,5 cm). Muligens kan også 2 figurer oppslått på våpenhusets yttervegg ha tilhørt altertavlen. De forestiller Peter med nøkkelen og Johannes med kalken. De er slankere enn de øvrige skulpturer, og relieffmessig utført. Muligens kan de ha stått i vingene. Altertavlen var rikt staffert. Skulpturene hadde friske farver som senere er overmalt. Søylene har farver på krittgrunn, marmorert skaft med kapiteler og bosser i rødt og grønt. 2 malerier på treplate, med motiv nadverden og korsfestelsen, har angivelig stått i storfeltet og toppfeltet. Imidlertid er bildene omtrent like brede (mål med ramme henholdsvis 82 X 76 cm og 68,6 X 77,5 cm) og påfallende store sammenlignet med søylene. Altertavlen må således ha vært usedvanlig av oppbygning og tung i proporsjonene. Maleriene er naivt utført etter stikk og har grovkonturerte figurer. Hovedfarver: rødt, grønt og grått. Rammen malt i hvitt, rødt, blått og sort. Nadverdbildet oppbevares på Norsk Folkemuseum, mens korsfestelsesbildet henger i kirken. Alterring† med 31 «traller» (balustre) oppført 1714. 15 dreide balustre i kirken skriver seg ant. fra alterringen. Opprinnelig klar blå farve, h. 51,3 cm. Alterringen fra 1867 er avlang med fasete stolper.

====Døpefont====
Døpefont†, middelaldersk, skulle repareres 1665, «Funtfoeden vil Forhøyes med Mur». Ny døpefont med himling, bilthuggerarbeide utført 1697 for 8 rd. Furu. Dyp skål med draperi-formet skjæring, 8 akantusbøyler. Svulmende 8-sidet fot på 8-kantet sale. Oppusset 1903. Hovedfarver: Rødt, blått, lyst blått, grønt, gull. Ny dekkplate. H. 89 cm.

====Døpefonthimling====
Døpefonthimling; 8-sidet, profilert med akantusplater, hvorav annenhver med englehode. 8 bøyler mot en plint med Salvator Mundi. Langs undersidens kant bladkrans med blomster. Midtfeltet har en ytre og en indre rosett, i midten et feste, hvori ant. tidligere opphengt en due†. Farvene (hvitt, gull, grønt, rødt) ligger over eldre, mer avdempete farver. Kristus blå kjortel, rød kappe. H. 100 cm, diam. 88 cm. Himlingen ble 1697 opphengt i «Een stoer Jernarm† med løfverch». Til døpefonten har tidligere hørt et dåpshus†. I besikt. 1665 heter det at «Tømmermanden och Snedicheren skal gjøre og forferdige pulpitur og en Cor om fundten». Dåpshuset fikk dør av sprinkelverk 1714, muligens i forbindelse med reparasjonen, idet «gulvet i Daaben» ble ødelagt da man nedrev «hvelvingen» i kirken samme år. En 6-sidet døpefont av tre med eketresmaling ble benyttet i kirken 1867—1903.

====Prekestol====
Prekestol med himling, ant. utført av Knud billedsnider i 1630-årene (Revold), forært av sgpr. Peder Hanssen Prydz (kallsb.), stolen reparert med nye lister og flyttet 1714. Oppgangen fikk nytt «tralleverk» på venstre side «i stæden for muren til hvilchen dend sig tillforen heldede, hvilchen blev revet ned» (regnsk.); 4 fag, i smalfeltene innskrift med versaler, øverst: «Marci 8C qvemcvnqve pvdverit mei et meorvm sermonvm pvdebit illivs te filivm hominis vbi venerit in gloria patris svi cvm sanctis» — — — nederst: «Petri I habemvs firmiorem propheticvm sermonem cvi dvm attenditi cev Ivcernae apparenti in obscvro loco recte facitis.» (Markus 8, 32. Hvemsomhelst som har skammet seg over meg og mine ord, han skal også menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin fars herlighet med de hellige. Peter l [2 P.brev l, 19]. Dess fastere har vi det profetiske ord som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted). I storfeltene portalmotiv med frukter og volutter. Av sviklenes englehoder er bare vingene utført, det øvrige flatskåret. Klosset skårne evangelister er tilføyd storfeltene. Hjørnepilastrene er rikt utskåret med allegoriske hermer, drueklaser og blomster. En av hermene holder 2 små nakne figurer hvorav den ene får die. Nedenunder er fremstillet syndefallet. En annen av hermene forestiller Justitia (rettferdigheten) med sverdet og vekten. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med dobbeltrosetter samt bosser i beslagornamentikk. Prekestolen fikk antagelig ny oppgang og fot i midten av 1600-årene. Foten var formet som en stående mannsfigur med maskekonsoll. H. 145 cm (Norsk Folkemuseum) . Prekestoloppgangen er ny, men har list i bruskbarokk. Prekestolen og oppgangens list har opprinnelig vært umalt. Senere overmalt i brunt. Prekestolhimling† «Krone» (iflg. regnsk. 1715) med latinsk innskrift, sgpr. Prydz og frues initialer og våpen samt Chr. 4's monogram. I klokker Svendsens manuskript må innskrift på prekestol og himling være forbyttet. Innskriften som her angis å stå på prekestolen, men som ant. har stått på himlingen, lyder: «Laudate in exelsis, Laudate cum omnes angeli ejus. Laudate cum omnes vertutes ejus. Laudate cum sol et luna, omnes stellea et lumina.» (Lov Ham i det høye, lov Ham alle hans engler, lov Ham all hans hær. Lov Ham sol og måne og alle lysende stjerner.)

====Gallerier og benker====
«It nye Poplitur»† oppføres 1662. I besikt. 1665 anføres videre: «Wil giøres et ny pompeltur† i den westre Ende i Kirchen for trangheds schyld.» 1697 heter det: «over den væstre Kirche Dør er opsat it nyt fuldkommen Pulpitur† med stoler paa, oc 2de Trapper til, samt skillerom mit over imellem Mandfolch oc Qvindfolchene». Samme år omtales den «nye Indredning», og nevnes at «Adskillige Chorer giorde Kirken Langt rummeligere end den var forhen». I koret ble, ant. i 1700-årene, oppført 2 pulpiturer †, det ene sto ved østmuren og bar orgelet (fjernet, jfr. forh.prot. 1865). Blant de fjernete pulpiturer («kor») var «prestekoret†, Blegskoret† og Flesbergkoret†» (forh.prot. 1859). Stolene † forbedret 1697, idet «Sæder, Fodtræer oc Armlener» ble fornyet, samt 12 stole † «gandske af nye giort oc opsat. — Item ladet udhugge de 12 nye opstandere til Stollene udj Choret paa det oc kunde komme over eens med de andre Stole i Kirchen». 1714 ble oppsatt en ny stol† «med pernille verch samt sprinckel Vinduer at skyde op og ned til Bispen». «Pernille verch» kalles i kirkestolen «plancheverch». På loftet oppbevares et tregitter med diagonalstilte sprosser kammet inn i hverandre med trenagler i festene. Blåmalt. 32 X 67 cm. Muligens fra bispestolen. Lignende sprinkelverk fra Våler kirke på Norsk Folkemuseum. Ny klokkerstol† 1714. Skriftestol † «forferdiget» 1662.

====Orgel====
Orgel oppført 1791 på galleri ved korets østvegg. 8 registre. Prospekt med 18 falske piper. Overmalt, defekt. 139 X 112,5 cm. Orgel † bygget av Eriksen, Chra., erstattet av hammondorgel 1941.

====Skulptur====
''Krusifiks'', ant. fra midten av 1200-årene; tornekrone (tidligere kongekrone), sidestilte føtter, lendeklede med lange, parallelle folder. Festet til et noe yngre, rikt utskåret kors med innadrettet trepass i armendene. I hvert av tverrarmenes trepass evangelistsymbol (Markus og Lukas). Nederst en engel (Matteus). Johannes-symbolet i toppstykket mgl. Krusifikset har nederst en stor tapp til feste. De gamle farver fjernet. Overmalt med blått. (Universitetets Oldsaksamling, deponert fra Norsk Folkemuseum.) Hr. Berdor Bolt skjenket etter 1350 jordegods til belysning av korset i kirken (Nicolaysen, s. 26). I 1629 heter det i regnsk.: «Gifued for ett Nye Crucifix† at lade giøre, och det med Jern Regler befestiged 2: dr.» Krusifiks, malt gips (tysk) gitt av brødrene Skullerud 1922. Kristusfigur i gips, Thorvaldsens type, på alteret.

''Fylling''; defekt, øverst bueslag med masker og bruskverk, derunder engel med 2 våpen, det ene har due med blad i nebbet og initialene PHP (Peder Hansen Prydz), det andre har timeglass, kranium og korslagte knokler og initialene KO [D] (Karen Olsdatter). Nederst innskriftfelt «sub um[b]ra al[aru]m dni sper[abo]» (I skyggen av Herrens vinger søker jeg ly, Salme 57,2) og englehode. Sort bunnfarve, hvite bokstaver og figurer. 92 X 42 cm. Kan muligens ha tilhørt brystning på veggen ved prekestolen (Borgarsyssel museum).

På våpenhusets yttervegg sitter festet en rekke ornamenter fra inventar i bruskbarokk; englehoder, masker, og frukter. De er overmalt men har opprinnelig vært umalt.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium † av grønn silke, «l gl lerritz Alterduge † med Knipling» (invl. ca. 1630). Alterduk† forært av enken etter fogden Friis (kirkestol 1722). «Tørklæde † at legge of Kalck och Disch» invl. 1673.

«Messehagel † aff brun cammelott med en guull cammelotz lyt for och bag, skorren aff Muss», «l gammel Hagell† aff Rød Arasch» (invl. ca. 1630). Messehagel † av sort fløyel med gullgaloner anskaffet 1630, fór av dreil. Messehagel † «af Blommet Brøchs Atlask foræret af Sl. Hr. Peder Michelsen» (invl. 1673), omtalt 1690 «som grøn Pralsagtes». Messehagel † av sort fløyel med sølv og «gull possementer» og «et kaars af blommet Atlask» (invl. 1726).

Messehagel av rød fløyel, anskaffet etter 1819, klassisistiske gullgaloner langs kantene, over brystet, og formet som kors på ryggen. Rygg 92 X 62 cm, forstykke 69 X 59 cm. Messeserk† gitt av «Asse Prydtzis» 1619. Ny messeserk† av fint «Closter lerit» 1684.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker nevnes 1699. Middelaldersk klokke; 2 ribber øverst og nederst. Rett kant nedentil. Diam. 63 cm, h. 58 cm. Kronens h. 13 cm. «En liden Handklocke»† (invl. ca. 1630).

Klokke fra 1799; øverst 2 rader ornamenter, den øvre med stiliserte blader, den nedre med skjellmotiv. På midten innskrift: «WAALER KIRKE KLOKE KOSTET AF ALMUEN MOSE FOGDERIES STØBT AF BORGER RIISE VED TØNSBERG ANNO 1799». Ribber nederst. Diam. 73 cm, h. 55 cm, kronens h. 13 cm.

====Nummertavle====
Nummertavle; klassisistisk, formet som fylling, på midten lister som danner renner for nummerplatene, ramverket har bl. a. bred riflekant og smal perlebord. Årstall? [l7] 80. På tavlens ene side 2 hengsler til feste. Farver: blått, rødt, gull. Baksiden har grå fylling i blått ramverk. 69,5 X 52 cm. Nummerplatene har opprinnelig vært gule med sorte tall, senere forandret for opphengning på nyere tavle.

====Møbler====
«En gl. ''Kiste† ''at for Vare Kirchens Ornamenter Udj» (invl. 1673). 1634 ble bekostet «Tuende Nye ''Schaber† ''at forwahre Kirckenns Ornamenter udj, med Tuende dirck frie Laasse Beslaug, och hengsseller foere».

''Skap'' fra omkr. 1800, dør med 2 riflete fyllinger. Opprinnelig malt lysegrått, h. ca. 235 cm. Dørens br. 91 cm.

''Lenestol'' ant. fra 2. halvd. av 1600-årene; dreide sprosser, rygg og sete skinntrukket. I ryggen forgylte, sortkonturerte bokstaver «CTS MAD 1754». H. 111 cm. Sargens br. 63,5 cm.

====Bøker====
Luthers postill † på latin kjøpt 1627 på øvrighetens befaling. «D. Hemminigi postil»† på dansk kjøpt 1636. Mester Hans Thomesens salmebok† kjøpt 1630(?).

====Divere====
''Lysskjold'', klassisistisk; vaseformet med medaljong og festons, farver: grått, sort, gull. Mål 31 X 20 cm. Diverse lysskjold av vanlig type, utført av ciselert jernblikk med innskriftoval innrammet av bekranset hodeskalle, «vinger» og bladverk. De fleste fra slutten av 1800-årene.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1838 (visitasberetn.) og 1927. Torvtekket stenmur oppført 1854 (forh.prot.). Tidligere hadde kirkegården tregjerde† som ble nyoppført og rødmalt 1791. 2 «trerister» † oppført 1669 (regnsk.). Inngangene var i 1600-årene overdekket, 1682 reparertes «de 3 Porte schrufues† techning». 1715 ble utført «En stor Nye Kirche port† med Dobbelt bord paa loggen i Munster». Vestre port som ble flyttet ved kirkegårdsutvidelsen, har årstall 1869.

====Diverse====
''Begravelsesskuffe'', utskåret og forært av Torstein Paulshus.

''Fragment av hjulkors''; ant. middelaldersk gravsten.

3 gamle ''smijernsstøtter''; den rikest utstyrte har innskrift over Margareta Andersdat. Tveter d. 1789. Et smijernskors i Moss museum. H. 156.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1601(?)—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1684—85. Embedsprot. 47 (1732— 1820). Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (regnsk. 1690, 1694—95, 1697), pk. 57B (regnsk. 1714, 1719—20), pk. 28 (innberetn. 1731—32), pk. 46 (prosteinnberetn. 1800—10), pk. 48 (1814—19), pk. 49 (1820), visitasprot. 1806—16, 1819—60. Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1736), pk. 26 (1790), pk. 29 (1812—13). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Kirkebesikt. 1665. Rentek. regnsk. 1629—31, 1634, 1637, 1651—54, 1657, 1660, 1662, 1673—85. Visitasprot. (innberetn. Kirkedeptet 1820, 1824—25, 1827, 1834, 1838).
# ''Diverse.'' Kjeldeskriftfondets ms.saml. (Johan Colds beskrivelse 1743). Formannskapets forhandlingsprot. 1837 —1871 (Kommunearkivet). Kallsb. påb. 1890 (Prestearkivet). Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk. Ms.
===Trykte kilder===
# DN III brev 174 (1333) «GutÞormer prester a Valom».
# R. B. 481, 484, 544. (1397.) «Vala kirkia; Krosaltare og Maria altare».
# J. N. V. «Vaale kircke» — formaning om «kircken och prestegaarden at bygge og forbedre».
# Ole C. Bjerke: Vaaler og Svindals herred 1814—1914. Fredrikstad 1915.
=====Oppmålinger=====
# 5 blad ved Daniel Dahl 1930. (Antikvarisk arkiv)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">

Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 1.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 2.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 4.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 5.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Våler kirke, Østfold Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Våler kirke, Østfold kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
Fil:Våler kirke, Østfold Veggpynt.jpg|Smijernsstøtte
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Våler kirke, Østfold Alterbilde.jpg|Altertavle
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 4.jpg|Døpefont med døpefonthimling
Fil:Våler kirke, Østfold Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Våler kirke, Østfold Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Våler sokn]]
[[Kategori:Våler prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Våler kirkelige fellesråd, Østfold]]
[[Kategori:Våler kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Våler kirke

2013-01-14T14:26:20Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 99436
| UTM_NORTH = 6931526
| lat = 59° 29′ 18,65″ N
| lng = 10° 52′ 4,95″ Ø
| kirkeid = 013700101
| kommune = Våler kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Våler kirkelige fellesråd, Østfold
| latlng = 59.488515,10.868041
| mapscomplete = <display_points>59.488515,10.868041|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08030201
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke. Innviet til jomfru Maria. Kjøpt 1723 av Jens Werenskiold, solgt 1728 til kjøpmann i Moss, Lars Chr. Hvidt, som igjen solgte kirken 1778 til noen gårdbrukere i Våler og Svindal. Overtatt av kommunen 1865.

Kirken ligger i småkupert sletteland med veksling mellom skog og dyrket mark. Langs østsiden av kirkegården går Veidalselven som faller ut i Vansjø ca. 5 km lenger syd. Fra kirkebakken vest for kirken går en allé nordover til prestegården. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, omgis av lav stenmur med jernport i syd og vest. På kirkebakken syd for kirkegården ble det 1903 oppført et gravkapell av tre som 1953 ble erstattet av et nytt i betong. Nord for kirkegården står et uthus med stall.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har skip og smalere og lavere kor. Gavlene er av tre og midt på skipstaket sitter en høy takrytter. Vestmuren ble revet 1867 og 2. etasje i det nye våpenhuset ble innredet til en vestre forlengelse av galleriet. Samtidig ble det bygget nytt sakristi øst for koret og vinduene ble utvidet. Skip og kor har hver en gjenmurt, opprinnelig sydportal.

====Murer====
Murene har vesentlig bruddsten murt på ligg med stort sett gjennomgående skiftegang. Hjørnene er murt av tuktet sten. Murene har ikke synlig sokkel, men vestsiden av skipets sydportal har 58 cm under terreng et 30 cm sokkelfremspring, og østsiden av korets sydportal har 13 cm sokkelfremspring ca. 20 cm under terreng. Utvendig og innvendig er murene pusset og kalket, og innvendig er pussen oljemalt. Murene har flere steder setninger og skjevheter og merker etter reparasjon. Ved besikt. 1673 heter det: «Kirchemuuren befindes Meget Brøstfeldig, och Gifuer sig udi Bugter paa Endehl Steder. Særlig er den Vestre Gaufl Meget Schrøbelig, Och paa fald, Eftersom Kirchens Muur paa begge Sider, hafuer gifued sig ud fra den . . . Muuren om Sanghuset Er paa den Østre Kandt Sprucken, Saa och ofuer den Syndre Kirche dør . .» (bispeark, prot. 33).

Skadene ble avhjulpet 1695 av murmester Povl Povlsen, men 1714 var murene igjen dårlige flere steder og ble reparert, pinnet og pusset. Det ble murt avretning under murremmene der murkronen var ujevn (bispeark, pk. 57B). Hundre år senere heter det: «Hæle Væstre og Halv Parten af nordre mur vil nedtages i Grund . .» (stiftsdir. pk. 29, 1813). Hvor omfattende reparasjonen ble denne gang kjennes ikke, men da kirken ble kommunens eiendom 1865, var en hovedreparasjon nødvendig. Murene heller en del, men har ingen synlige skader. Nordmuren i skipet og sydmuren i koret er styrket med jernankre. Årsaken til de stadige murreparasjonene er nok at kirken står på dårlig grunn. (Et sagn forteller at kirken skal synke i avgrunnen en pinsedag.)

====Korbue====
Korbuen var opprinnelig meget trang. I besikt. 1714 heter det: «Imellem Choret og Kirchen i sig selv gaar en over l½ alen tych muur, hvorpaa er ickun som een dør, og er icke ringe hinder i at høre prædicken for dend almue, mænd og quinder som har deris stolesæder i Choret, vare derfor at ønske, der 2 alen af samme muur runden om maatte af tagis» (bispeark, pk. 57 B). Samme år heter det i en takst at korbuen « . . er meget farlig Refnet fra hin anden fra Øverst til Nederst i Velfningen, der foruden er og Aabningen Meget forliden hvorfor den fornemmelig formedelst Brøstfældigheds skyld ganske Maae Nedtages og Med en Proportioneerlig Geveibt Igien Opmures». Åpningen ble utvidet i stående mur og fikk rundbuet avdekning og rette sider murt av små gule tegl; 300 mursten ble anskaffet (bispeark, pk. 57B).

====Portaler====
''Korets sydportal'' har utvendig rette sider og rundbuet overdekning uten markert vederlag. Den er murt av huggen, rød granitt. Vestre portalside går ned på en bunnhelle 47 cm under terreng. Østsidens nederste sten er uhuggen og springer frem som sokkel. Portalens utvendige bredde er 94 cm. Innvendig kan portalens kontur følges i pussen. Den er rundbuet med rette sider og bredde ca. 1,10 m. Utvendig er buen brutt i østre del (ant. av den sprekken som omtales 1673). Portalen ble ant. gjenmurt ved reparasjon 1695. Østre portalside heller utvendig mot nord og vest, og øvre del dekkes av små, gule tegl (ant. lagt inn som sparsten i pussen 1714).

''Skipets sydportal'' har samme form, materiale og utførelse som korportalen. Utvendig går vestsiden ned på sokkelen 58 cm under terreng. Foran portalen ligger en helle 48 cm under terreng. Portalens østside er utrevet, og gjenmuringen av gråsten går i ett med tilstøtende murpartier. Portalen ble kanskje gjenmurt ved reparasjonen 1695. Innvendig kan den ikke påvises.

''Skipets vestportal'' var kirkens eneste inngang etter gjenmuringen av sydportalene. «En ny Kirche dør af plancher med bord lagde derpaa i munster . . .» ble laget 1714 (bispeark, pk. 57 B). På loftet ligger en gammel, oventil avrundet labankdør, h. 186 cm, br. 86 cm. Øverensstemmende med offentlig påbud ble døren laget utadslående 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

====Vinduer====
Vinduene er forandret flere ganger og ingen av de opprinnelige er bevart. De omtales som brøstfeldige 1673 (bispeark, prot. 33), og 1695 heter det i murmesterens kontrakt: «Bræche tvende Vinduerum paa de nordre Side til Kirchens bedre Liusning oc prydelse, oc dennem saa dycktig at opmure med hvelfninger oc Skraaning saa at gierningen Kand priesse Mesteren, oc ellers de andre ilde ud Seende vinduer at sette udj en Bedre schick . .» (bispeark, pk. 57 B). Vinduene ble utvidet 1834 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) og 1867 (forh.prot.). Foruten de 2 nordsidevinduene har skipet 3 og koret ett sydvindu; alle har jernrammer. De har rundbuet overdekning og innfatning av moderne tegl. Innvendig er smygene ujevne.

====Våpenhus====
Våpenhuset var i 1600-årene oppført av tømmer med utvendig upanelte, tjærebredde vegger. Taket var tekket med tegl. Ved reparasjonen 1695 ble «For Kirchens Vestre Ende . . . opmuuret it nyt fuldkommen vaabenhuus af grundmuur» (bispeark, pk. 57 A). Det må senere være erstattet av et trevåpenhus, for det ble foreslått tjærebredd 1842 og malt blågrått 1847 (forh.prot.). Det nåværende våpenhus ble bygget av bindingsverk i 2 etasjer 1867. Det er utvendig kledd med hvitmalt tømmermannspanel, og taket er tekket med røde vingetegl. I vestveggen sitter en rektangulær dør med frontonoverdekning, og gavlen har 2 rektangulære vinduer. Nord- og sydveggen har hver et stort, rundbuet trevindu med samme form som vinduene i kirken. Veggene har innvendig oljemalt puss på lekter. Fra 1. etasje fører en dør til skipet og en trapp til 2. etasje, som er apen mot øst og danner kirkens orgelgalleri.

====Sakristi====
«Sakristiet er aabent og kan ikke afbenyttes» . . . heter det 1821. Det må være reparert, for det ble holdt med maling i 1840-årene (forh.prot.). Det nåværende sakristiet ble bygget samtidig med våpenhuset og har samme veggbehandling. Nord- og sydveggen har hver et rektangulært vindu, og sydveggen en enkel dør. En lettvegg deler sakristiet i 2 rom, og fra søndre rom er brutt ut en åpning inn til koret.

====Tak====
Om takverket heter det i en takst fra 1714: «Alt Spærreværchet Baade paa Coret og stor Kirchen, saa vel som Mange af Loft Bielcherne Inden i Kirchen, og ald Bordtruvet under Tagstenene, og paa Gaulerne, saa vel som og Legterne er saa Raadnet og Brøstfældigt, at Intet der af til Reparation staar at hielpe, Mens vil alt af Nytt Omgiøres, til med er Spærreværchet af Begyndelse Meget Ilde og Ubestandigt Indrettet, og af alt for smaae troe tilhugget, og Bræderne des foruden alt for vidt fra hinanden under Tagstenene Lagte, saa at Spærreværchet icke Nogen tiid Været friit for Regndraab eller Snedref. Hvilket har opraatnet Bielkerne og Loftet i Kirchen, saa vel som Muur Remmerne hvor i Spærreværchet er Indtappet» (bispeark, pk. 57 B). Den eldre takstolen som beskrives her, ble reparert et par ganger i 1600-årene. Taket ble reparert med spon 1622 (rentek. kirkeregnsk.), men samtidig ble det brukt tegl over en del av kirken, og spontekningen ble skiftet ut med tegl i 1600-årene. Takstolen ble helt omlagt 1714 av «Hans Lorens Riman, Borger og Byens Tømmermand udi Christiania», og hans takstol står ennå. Sperrebindene er avstivet med 2 sett hanebjelker i skipet, ett sett i koret. Takskjegget bæres av stikksperrer. Taket er tekket med tegl.

''Tregavlene'' hadde i 1600-årene bordkledning og tjærebredd spontekning. Rester av kledningen finnes brukt som strø under taket i skip og kor. Det er opptil 35 cm brede og ca. 5 cm tykke sprettteljete tiler, tett besatt med naglehull hvor noen av trenaglene sitter igjen. På den buete siden har tilene tjærebredning som stopper ca. 5 cm fra kanten og viser at de har ligget suet over hverandre. Trenaglene har festet sponene til gavlen. Kledningen er ant. middelaldersk, og ble tatt ned ved takreparasjonen 1714. Gavlene ble da kledd med tjærebredd tømmermannspanel som nå er hvitmalt. Nedre del av skipets vestgavl, som dekkes av våpenhusets tak, er revet, men det sitter igjen en vindusoverdekning for et rektangulært, hvitmalt trevindu med midtpost.

''Takrytteren'' hadde i 1600-årene samme konstruksjon og plass som nå. Den hadde 6 luker og utvendig tjærebredd trekledning. Ved en reparasjon 1699 heter det: «... Kirchens Torn som baade uden oc inden var brøstfældig er reparert saaledes: Aftaget den gamle udøcktige Bordklædning uden paa Tornet fra øverst til nederst oc igien over alt med nye Bord beklæd oc nye lister over Kanttene belistet, samt Tornespitzen øverst ved med Blye beklæd oc Tornet dereffter uden paa Tierebrædet, Item Tornet inden udj med een deel nye Knæer oc Bindingseværck, bebundet oc styrchet» (kirkestol). Takrytteren var i temmelig god stand ved takreparasjonen 1714 og i taksten dette år heter det: «Kirchens Taarn Beloves af Nærværende Tømmermand Mester Lorentz at vorde Conserveret ved opskruning og med store stocker Understøttet, Indtil det Nye spærreværk er opsatt derpaa, da Igien at sincke det Ind . . .» (bispeark, pk. 57 B). Samtidig ble tårnfotens konstruksjon styrket. « . . Taarnet brøstfeldig ... og maa bygges af ny» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28). Året etter ble «... Manglene paa Taarnet forbedret . .» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28), uten at arbeidets omfang nevnes. «Taarnet er af nye opbygget og skal tjæres» heter det 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som støtter kongen og opptar gratsperrene for hjelmen. Over skipstaket er veggene kledd med hvitmalt tømmermannspanel. Hver av de 8 veggene har en luke. Hjelmen har trekledning som 1911 ble tekket med sinkplater og fikk nytt spir med vindfløy. Takrytterens 8 stolper står på et trykkfordelingssystem som er lagt opp på bjelker tvers over skipet. Stolpene støttes av skråstivere fra skipets øst- og vestmurer. Klokkestolen består av 3 stolper med øvre tverligger for klokkene. Stolpene er ført ned på tårnfotens trykkfordelingssystem og støttes av skråstivere.

====Himling====
Himlingen i skip og kor ble fornyet 1637 (rentek.). I taksten fra 1714 heter det: « . . . lofftet med bielcher og bretter ganske forraadnet, og henger i baste tou» (bispeark, pk. 57 B). Ved takreparasjonen samme år falt det ned, og i regnskapene for reparasjonen står det: «I loftet saavell i Storkircken, som i Choret ere lagde tømmermandsviis 37 tylter fiirskaarne bord» (bispeark, pk. 57B). Denne himlingen ligger fremdeles og dannes av over- og underliggere som er lagt oppå bjelkene. Himlingen og bjelkene er hvitmalte på undersiden. Bjelkene ble underkledd med hvitmalt staffpanel 1867.

====Gulv====
Gulvet i kirken gir en beretning fra 1694 god rede for: «Gulvfvet udj Kirchen oc Choret baade udj gangene og under Stolene var gandske forraadnet oc fordervet, hvilket er bleven optaget saa oc alle stolene som meesten deelen vare for faldne, oc nye tilfar stocker undre gulfvet over alt indlagt, samt nye Foedstøcker eller Sviller til Stolenes opstandre oc nyt Gulf af Høflede Bord baade udj Kirchen oc Choret lagt» (bispeark. pk. 57 A). På grunn av lekkasje i taket var gulvet dårlig 1714 og ble delvis omlagt. Ved reparasjonen 1867 fikk kirken nytt gulv som ble lagt i ett uten midtgang avdelt ved sviller. Gulvet ble igjen omlagt 1888 (forh.prot.). Etter bunnen i sydportalene å dømme har gulvene opprinnelig ligget ca. 50 cm lavere, og koret et trinn høyere enn skipet.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol ved korets sydmur; døpefont på nordsiden. Prekestol ved skipets østmur, syd for korbuen. Galleri langs skipets nord- og vestmur. Orgel på vestgalleriet. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Et Mariaalter† og et Krossalter† omtales i R. B. Innredningen undergikk store forandringer i løpet av 1600- og 1700-årene. Mens inventaret i 1600-årene tildels hadde friske farver, til dels sto med trefarven, var blått dominerende farve i 1700-årene. Ny innredning 1867. Bare prekestol og døpefont beholdt av det gamle inventar.

====Alter====
Alteret† flyttet frem fra muren 1697.

Alterbord og altertavle oppført i ett 1867; på baksiden sekundær anvendelse av 8 fyllinger med profilert ramverk og klar blåfarve under den nåværende brunmaling. Fyllingens dimensjoner varierer noe, de 4 største har mål 65 X 45 cm. Altertavlens storfelt er trukket med grønn filt og innrammes av eselryggbue samt pilastre med treskulptur fra den gamle altertavle, Kristus tilh., Moses tilv. «Altertavlen † der fremstiller det sedvanlige, har paa den høire Side Bogstavene PHP og til Venstre KOD og denne Paaskrift: "Denne Altertaufle med Snitzwerch och Staffering haffuer Hr Peder Prys med sin kiere Hustru Karen Olsdatter ladet til Guds ære opsætte och bekoste 1636 den 12 juli"» (klokker B. Svendsens ms.). Av altertavlen er bevart 8 søyler og 6 skulpturer. Skulpturene viser tildels fremragende bilthuggerarbeide av Christiania-skolen. Ant. var altertavlen oppført i 2 avd. med bekroning. Storfeltet og toppfeltet ble flankert av søylestillinger. Søylene er nå på Norsk Folkemuseum. Storstykkets 4 søyler har korintiske kapiteler og prydbelte med bosser. H. 77 cm. Toppstykkets søyler mgl. prydbelte. H. 64 cm. Kristus og Moses (h. 54 og 56 cm) på den nåværende altertavle har stått i storstykkets søylestillinger. Evangelistene, som også oppbevares i kirken, har ant. stått i toppstykkets søylestillinger og på gesimsen (h. 36,5—39,5 cm). Muligens kan også 2 figurer oppslått på våpenhusets yttervegg ha tilhørt altertavlen. De forestiller Peter med nøkkelen og Johannes med kalken. De er slankere enn de øvrige skulpturer, og relieffmessig utført. Muligens kan de ha stått i vingene. Altertavlen var rikt staffert. Skulpturene hadde friske farver som senere er overmalt. Søylene har farver på krittgrunn, marmorert skaft med kapiteler og bosser i rødt og grønt. 2 malerier på treplate, med motiv nadverden og korsfestelsen, har angivelig stått i storfeltet og toppfeltet. Imidlertid er bildene omtrent like brede (mål med ramme henholdsvis 82 X 76 cm og 68,6 X 77,5 cm) og påfallende store sammenlignet med søylene. Altertavlen må således ha vært usedvanlig av oppbygning og tung i proporsjonene. Maleriene er naivt utført etter stikk og har grovkonturerte figurer. Hovedfarver: rødt, grønt og grått. Rammen malt i hvitt, rødt, blått og sort. Nadverdbildet oppbevares på Norsk Folkemuseum, mens korsfestelsesbildet henger i kirken. Alterring† med 31 «traller» (balustre) oppført 1714. 15 dreide balustre i kirken skriver seg ant. fra alterringen. Opprinnelig klar blå farve, h. 51,3 cm. Alterringen fra 1867 er avlang med fasete stolper.

====Døpefont====
Døpefont†, middelaldersk, skulle repareres 1665, «Funtfoeden vil Forhøyes med Mur». Ny døpefont med himling, bilthuggerarbeide utført 1697 for 8 rd. Furu. Dyp skål med draperi-formet skjæring, 8 akantusbøyler. Svulmende 8-sidet fot på 8-kantet sale. Oppusset 1903. Hovedfarver: Rødt, blått, lyst blått, grønt, gull. Ny dekkplate. H. 89 cm.

====Døpefonthimling====
Døpefonthimling; 8-sidet, profilert med akantusplater, hvorav annenhver med englehode. 8 bøyler mot en plint med Salvator Mundi. Langs undersidens kant bladkrans med blomster. Midtfeltet har en ytre og en indre rosett, i midten et feste, hvori ant. tidligere opphengt en due†. Farvene (hvitt, gull, grønt, rødt) ligger over eldre, mer avdempete farver. Kristus blå kjortel, rød kappe. H. 100 cm, diam. 88 cm. Himlingen ble 1697 opphengt i «Een stoer Jernarm† med løfverch». Til døpefonten har tidligere hørt et dåpshus†. I besikt. 1665 heter det at «Tømmermanden och Snedicheren skal gjøre og forferdige pulpitur og en Cor om fundten». Dåpshuset fikk dør av sprinkelverk 1714, muligens i forbindelse med reparasjonen, idet «gulvet i Daaben» ble ødelagt da man nedrev «hvelvingen» i kirken samme år. En 6-sidet døpefont av tre med eketresmaling ble benyttet i kirken 1867—1903.

====Prekestol====
Prekestol med himling, ant. utført av Knud billedsnider i 1630-årene (Revold), forært av sgpr. Peder Hanssen Prydz (kallsb.), stolen reparert med nye lister og flyttet 1714. Oppgangen fikk nytt «tralleverk» på venstre side «i stæden for muren til hvilchen dend sig tillforen heldede, hvilchen blev revet ned» (regnsk.); 4 fag, i smalfeltene innskrift med versaler, øverst: «Marci 8C qvemcvnqve pvdverit mei et meorvm sermonvm pvdebit illivs te filivm hominis vbi venerit in gloria patris svi cvm sanctis» — — — nederst: «Petri I habemvs firmiorem propheticvm sermonem cvi dvm attenditi cev Ivcernae apparenti in obscvro loco recte facitis.» (Markus 8, 32. Hvemsomhelst som har skammet seg over meg og mine ord, han skal også menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin fars herlighet med de hellige. Peter l [2 P.brev l, 19]. Dess fastere har vi det profetiske ord som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted). I storfeltene portalmotiv med frukter og volutter. Av sviklenes englehoder er bare vingene utført, det øvrige flatskåret. Klosset skårne evangelister er tilføyd storfeltene. Hjørnepilastrene er rikt utskåret med allegoriske hermer, drueklaser og blomster. En av hermene holder 2 små nakne figurer hvorav den ene får die. Nedenunder er fremstillet syndefallet. En annen av hermene forestiller Justitia (rettferdigheten) med sverdet og vekten. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med dobbeltrosetter samt bosser i beslagornamentikk. Prekestolen fikk antagelig ny oppgang og fot i midten av 1600-årene. Foten var formet som en stående mannsfigur med maskekonsoll. H. 145 cm (Norsk Folkemuseum) . Prekestoloppgangen er ny, men har list i bruskbarokk. Prekestolen og oppgangens list har opprinnelig vært umalt. Senere overmalt i brunt. Prekestolhimling† «Krone» (iflg. regnsk. 1715) med latinsk innskrift, sgpr. Prydz og frues initialer og våpen samt Chr. 4's monogram. I klokker Svendsens manuskript må innskrift på prekestol og himling være forbyttet. Innskriften som her angis å stå på prekestolen, men som ant. har stått på himlingen, lyder: «Laudate in exelsis, Laudate cum omnes angeli ejus. Laudate cum omnes vertutes ejus. Laudate cum sol et luna, omnes stellea et lumina.» (Lov Ham i det høye, lov Ham alle hans engler, lov Ham all hans hær. Lov Ham sol og måne og alle lysende stjerner.)

====Gallerier og benker====
«It nye Poplitur»† oppføres 1662. I besikt. 1665 anføres videre: «Wil giøres et ny pompeltur† i den westre Ende i Kirchen for trangheds schyld.» 1697 heter det: «over den væstre Kirche Dør er opsat it nyt fuldkommen Pulpitur† med stoler paa, oc 2de Trapper til, samt skillerom mit over imellem Mandfolch oc Qvindfolchene». Samme år omtales den «nye Indredning», og nevnes at «Adskillige Chorer giorde Kirken Langt rummeligere end den var forhen». I koret ble, ant. i 1700-årene, oppført 2 pulpiturer †, det ene sto ved østmuren og bar orgelet (fjernet, jfr. forh.prot. 1865). Blant de fjernete pulpiturer («kor») var «prestekoret†, Blegskoret† og Flesbergkoret†» (forh.prot. 1859). Stolene † forbedret 1697, idet «Sæder, Fodtræer oc Armlener» ble fornyet, samt 12 stole † «gandske af nye giort oc opsat. — Item ladet udhugge de 12 nye opstandere til Stollene udj Choret paa det oc kunde komme over eens med de andre Stole i Kirchen». 1714 ble oppsatt en ny stol† «med pernille verch samt sprinckel Vinduer at skyde op og ned til Bispen». «Pernille verch» kalles i kirkestolen «plancheverch». På loftet oppbevares et tregitter med diagonalstilte sprosser kammet inn i hverandre med trenagler i festene. Blåmalt. 32 X 67 cm. Muligens fra bispestolen. Lignende sprinkelverk fra Våler kirke på Norsk Folkemuseum. Ny klokkerstol† 1714. Skriftestol † «forferdiget» 1662.

====Orgel====
Orgel oppført 1791 på galleri ved korets østvegg. 8 registre. Prospekt med 18 falske piper. Overmalt, defekt. 139 X 112,5 cm. Orgel † bygget av Eriksen, Chra., erstattet av hammondorgel 1941.

====Skulptur====
''Krusifiks'', ant. fra midten av 1200-årene; tornekrone (tidligere kongekrone), sidestilte føtter, lendeklede med lange, parallelle folder. Festet til et noe yngre, rikt utskåret kors med innadrettet trepass i armendene. I hvert av tverrarmenes trepass evangelistsymbol (Markus og Lukas). Nederst en engel (Matteus). Johannes-symbolet i toppstykket mgl. Krusifikset har nederst en stor tapp til feste. De gamle farver fjernet. Overmalt med blått. (Universitetets Oldsaksamling, deponert fra Norsk Folkemuseum.) Hr. Berdor Bolt skjenket etter 1350 jordegods til belysning av korset i kirken (Nicolaysen, s. 26). I 1629 heter det i regnsk.: «Gifued for ett Nye Crucifix† at lade giøre, och det med Jern Regler befestiged 2: dr.» Krusifiks, malt gips (tysk) gitt av brødrene Skullerud 1922. Kristusfigur i gips, Thorvaldsens type, på alteret.

''Fylling''; defekt, øverst bueslag med masker og bruskverk, derunder engel med 2 våpen, det ene har due med blad i nebbet og initialene PHP (Peder Hansen Prydz), det andre har timeglass, kranium og korslagte knokler og initialene KO [D] (Karen Olsdatter). Nederst innskriftfelt «sub um[b]ra al[aru]m dni sper[abo]» (I skyggen av Herrens vinger søker jeg ly, Salme 57,2) og englehode. Sort bunnfarve, hvite bokstaver og figurer. 92 X 42 cm. Kan muligens ha tilhørt brystning på veggen ved prekestolen (Borgarsyssel museum).

På våpenhusets yttervegg sitter festet en rekke ornamenter fra inventar i bruskbarokk; englehoder, masker, og frukter. De er overmalt men har opprinnelig vært umalt.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium † av grønn silke, «l gl lerritz Alterduge † med Knipling» (invl. ca. 1630). Alterduk† forært av enken etter fogden Friis (kirkestol 1722). «Tørklæde † at legge of Kalck och Disch» invl. 1673.

«Messehagel † aff brun cammelott med en guull cammelotz lyt for och bag, skorren aff Muss», «l gammel Hagell† aff Rød Arasch» (invl. ca. 1630). Messehagel † av sort fløyel med gullgaloner anskaffet 1630, fór av dreil. Messehagel † «af Blommet Brøchs Atlask foræret af Sl. Hr. Peder Michelsen» (invl. 1673), omtalt 1690 «som grøn Pralsagtes». Messehagel † av sort fløyel med sølv og «gull possementer» og «et kaars af blommet Atlask» (invl. 1726).

Messehagel av rød fløyel, anskaffet etter 1819, klassisistiske gullgaloner langs kantene, over brystet, og formet som kors på ryggen. Rygg 92 X 62 cm, forstykke 69 X 59 cm. Messeserk† gitt av «Asse Prydtzis» 1619. Ny messeserk† av fint «Closter lerit» 1684.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker nevnes 1699. Middelaldersk klokke; 2 ribber øverst og nederst. Rett kant nedentil. Diam. 63 cm, h. 58 cm. Kronens h. 13 cm. «En liden Handklocke»† (invl. ca. 1630).

Klokke fra 1799; øverst 2 rader ornamenter, den øvre med stiliserte blader, den nedre med skjellmotiv. På midten innskrift: «WAALER KIRKE KLOKE KOSTET AF ALMUEN MOSE FOGDERIES STØBT AF BORGER RIISE VED TØNSBERG ANNO 1799». Ribber nederst. Diam. 73 cm, h. 55 cm, kronens h. 13 cm.

====Nummertavle====
Nummertavle; klassisistisk, formet som fylling, på midten lister som danner renner for nummerplatene, ramverket har bl. a. bred riflekant og smal perlebord. Årstall? [l7] 80. På tavlens ene side 2 hengsler til feste. Farver: blått, rødt, gull. Baksiden har grå fylling i blått ramverk. 69,5 X 52 cm. Nummerplatene har opprinnelig vært gule med sorte tall, senere forandret for opphengning på nyere tavle.

====Møbler====
«En gl. ''Kiste† ''at for Vare Kirchens Ornamenter Udj» (invl. 1673). 1634 ble bekostet «Tuende Nye ''Schaber† ''at forwahre Kirckenns Ornamenter udj, med Tuende dirck frie Laasse Beslaug, och hengsseller foere».

''Skap'' fra omkr. 1800, dør med 2 riflete fyllinger. Opprinnelig malt lysegrått, h. ca. 235 cm. Dørens br. 91 cm.

''Lenestol'' ant. fra 2. halvd. av 1600-årene; dreide sprosser, rygg og sete skinntrukket. I ryggen forgylte, sortkonturerte bokstaver «CTS MAD 1754». H. 111 cm. Sargens br. 63,5 cm.

====Bøker====
Luthers postill † på latin kjøpt 1627 på øvrighetens befaling. «D. Hemminigi postil»† på dansk kjøpt 1636. Mester Hans Thomesens salmebok† kjøpt 1630(?).

====Divere====
''Lysskjold'', klassisistisk; vaseformet med medaljong og festons, farver: grått, sort, gull. Mål 31 X 20 cm. Diverse lysskjold av vanlig type, utført av ciselert jernblikk med innskriftoval innrammet av bekranset hodeskalle, «vinger» og bladverk. De fleste fra slutten av 1800-årene.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1838 (visitasberetn.) og 1927. Torvtekket stenmur oppført 1854 (forh.prot.). Tidligere hadde kirkegården tregjerde† som ble nyoppført og rødmalt 1791. 2 «trerister» † oppført 1669 (regnsk.). Inngangene var i 1600-årene overdekket, 1682 reparertes «de 3 Porte schrufues† techning». 1715 ble utført «En stor Nye Kirche port† med Dobbelt bord paa loggen i Munster». Vestre port som ble flyttet ved kirkegårdsutvidelsen, har årstall 1869.

====Diverse====
''Begravelsesskuffe'', utskåret og forært av Torstein Paulshus.

''Fragment av hjulkors''; ant. middelaldersk gravsten.

3 gamle ''smijernsstøtter''; den rikest utstyrte har innskrift over Margareta Andersdat. Tveter d. 1789. Et smijernskors i Moss museum. H. 156.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1601(?)—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1684—85. Embedsprot. 47 (1732— 1820). Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (regnsk. 1690, 1694—95, 1697), pk. 57B (regnsk. 1714, 1719—20), pk. 28 (innberetn. 1731—32), pk. 46 (prosteinnberetn. 1800—10), pk. 48 (1814—19), pk. 49 (1820), visitasprot. 1806—16, 1819—60. Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1736), pk. 26 (1790), pk. 29 (1812—13). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Kirkebesikt. 1665. Rentek. regnsk. 1629—31, 1634, 1637, 1651—54, 1657, 1660, 1662, 1673—85. Visitasprot. (innberetn. Kirkedeptet 1820, 1824—25, 1827, 1834, 1838).
# ''Diverse.'' Kjeldeskriftfondets ms.saml. (Johan Colds beskrivelse 1743). Formannskapets forhandlingsprot. 1837 —1871 (Kommunearkivet). Kallsb. påb. 1890 (Prestearkivet). Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk. Ms.
===Trykte kilder===
# DN III brev 174 (1333) «GutÞormer prester a Valom».
# R. B. 481, 484, 544. (1397.) «Vala kirkia; Krosaltare og Maria altare».
# J. N. V. «Vaale kircke» — formaning om «kircken och prestegaarden at bygge og forbedre».
# Ole C. Bjerke: Vaaler og Svindals herred 1814—1914. Fredrikstad 1915.
=====Oppmålinger=====
# 5 blad ved Daniel Dahl 1930. (Antikvarisk arkiv)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">

Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 1.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 2.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 4.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 5.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Våler kirke, Østfold Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Våler kirke, Østfold kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
Fil:Våler kirke, Østfold Veggpynt.jpg|Veggpynt
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Våler kirke, Østfold Alterbilde.jpg|Altertavle
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 4.jpg|Døpefont med døpefonthimling
Fil:Våler kirke, Østfold Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Våler kirke, Østfold Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Våler sokn]]
[[Kategori:Våler prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Våler kirkelige fellesråd, Østfold]]
[[Kategori:Våler kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Våler kirke

2013-01-14T14:23:11Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 99436
| UTM_NORTH = 6931526
| lat = 59° 29′ 18,65″ N
| lng = 10° 52′ 4,95″ Ø
| kirkeid = 013700101
| kommune = Våler kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Våler kirkelige fellesråd, Østfold
| latlng = 59.488515,10.868041
| mapscomplete = <display_points>59.488515,10.868041|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08030201
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke. Innviet til jomfru Maria. Kjøpt 1723 av Jens Werenskiold, solgt 1728 til kjøpmann i Moss, Lars Chr. Hvidt, som igjen solgte kirken 1778 til noen gårdbrukere i Våler og Svindal. Overtatt av kommunen 1865.

Kirken ligger i småkupert sletteland med veksling mellom skog og dyrket mark. Langs østsiden av kirkegården går Veidalselven som faller ut i Vansjø ca. 5 km lenger syd. Fra kirkebakken vest for kirken går en allé nordover til prestegården. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, omgis av lav stenmur med jernport i syd og vest. På kirkebakken syd for kirkegården ble det 1903 oppført et gravkapell av tre som 1953 ble erstattet av et nytt i betong. Nord for kirkegården står et uthus med stall.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har skip og smalere og lavere kor. Gavlene er av tre og midt på skipstaket sitter en høy takrytter. Vestmuren ble revet 1867 og 2. etasje i det nye våpenhuset ble innredet til en vestre forlengelse av galleriet. Samtidig ble det bygget nytt sakristi øst for koret og vinduene ble utvidet. Skip og kor har hver en gjenmurt, opprinnelig sydportal.

====Murer====
Murene har vesentlig bruddsten murt på ligg med stort sett gjennomgående skiftegang. Hjørnene er murt av tuktet sten. Murene har ikke synlig sokkel, men vestsiden av skipets sydportal har 58 cm under terreng et 30 cm sokkelfremspring, og østsiden av korets sydportal har 13 cm sokkelfremspring ca. 20 cm under terreng. Utvendig og innvendig er murene pusset og kalket, og innvendig er pussen oljemalt. Murene har flere steder setninger og skjevheter og merker etter reparasjon. Ved besikt. 1673 heter det: «Kirchemuuren befindes Meget Brøstfeldig, och Gifuer sig udi Bugter paa Endehl Steder. Særlig er den Vestre Gaufl Meget Schrøbelig, Och paa fald, Eftersom Kirchens Muur paa begge Sider, hafuer gifued sig ud fra den . . . Muuren om Sanghuset Er paa den Østre Kandt Sprucken, Saa och ofuer den Syndre Kirche dør . .» (bispeark, prot. 33).

Skadene ble avhjulpet 1695 av murmester Povl Povlsen, men 1714 var murene igjen dårlige flere steder og ble reparert, pinnet og pusset. Det ble murt avretning under murremmene der murkronen var ujevn (bispeark, pk. 57B). Hundre år senere heter det: «Hæle Væstre og Halv Parten af nordre mur vil nedtages i Grund . .» (stiftsdir. pk. 29, 1813). Hvor omfattende reparasjonen ble denne gang kjennes ikke, men da kirken ble kommunens eiendom 1865, var en hovedreparasjon nødvendig. Murene heller en del, men har ingen synlige skader. Nordmuren i skipet og sydmuren i koret er styrket med jernankre. Årsaken til de stadige murreparasjonene er nok at kirken står på dårlig grunn. (Et sagn forteller at kirken skal synke i avgrunnen en pinsedag.)

====Korbue====
Korbuen var opprinnelig meget trang. I besikt. 1714 heter det: «Imellem Choret og Kirchen i sig selv gaar en over l½ alen tych muur, hvorpaa er ickun som een dør, og er icke ringe hinder i at høre prædicken for dend almue, mænd og quinder som har deris stolesæder i Choret, vare derfor at ønske, der 2 alen af samme muur runden om maatte af tagis» (bispeark, pk. 57 B). Samme år heter det i en takst at korbuen « . . er meget farlig Refnet fra hin anden fra Øverst til Nederst i Velfningen, der foruden er og Aabningen Meget forliden hvorfor den fornemmelig formedelst Brøstfældigheds skyld ganske Maae Nedtages og Med en Proportioneerlig Geveibt Igien Opmures». Åpningen ble utvidet i stående mur og fikk rundbuet avdekning og rette sider murt av små gule tegl; 300 mursten ble anskaffet (bispeark, pk. 57B).

====Portaler====
''Korets sydportal'' har utvendig rette sider og rundbuet overdekning uten markert vederlag. Den er murt av huggen, rød granitt. Vestre portalside går ned på en bunnhelle 47 cm under terreng. Østsidens nederste sten er uhuggen og springer frem som sokkel. Portalens utvendige bredde er 94 cm. Innvendig kan portalens kontur følges i pussen. Den er rundbuet med rette sider og bredde ca. 1,10 m. Utvendig er buen brutt i østre del (ant. av den sprekken som omtales 1673). Portalen ble ant. gjenmurt ved reparasjon 1695. Østre portalside heller utvendig mot nord og vest, og øvre del dekkes av små, gule tegl (ant. lagt inn som sparsten i pussen 1714).

''Skipets sydportal'' har samme form, materiale og utførelse som korportalen. Utvendig går vestsiden ned på sokkelen 58 cm under terreng. Foran portalen ligger en helle 48 cm under terreng. Portalens østside er utrevet, og gjenmuringen av gråsten går i ett med tilstøtende murpartier. Portalen ble kanskje gjenmurt ved reparasjonen 1695. Innvendig kan den ikke påvises.

''Skipets vestportal'' var kirkens eneste inngang etter gjenmuringen av sydportalene. «En ny Kirche dør af plancher med bord lagde derpaa i munster . . .» ble laget 1714 (bispeark, pk. 57 B). På loftet ligger en gammel, oventil avrundet labankdør, h. 186 cm, br. 86 cm. Øverensstemmende med offentlig påbud ble døren laget utadslående 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

====Vinduer====
Vinduene er forandret flere ganger og ingen av de opprinnelige er bevart. De omtales som brøstfeldige 1673 (bispeark, prot. 33), og 1695 heter det i murmesterens kontrakt: «Bræche tvende Vinduerum paa de nordre Side til Kirchens bedre Liusning oc prydelse, oc dennem saa dycktig at opmure med hvelfninger oc Skraaning saa at gierningen Kand priesse Mesteren, oc ellers de andre ilde ud Seende vinduer at sette udj en Bedre schick . .» (bispeark, pk. 57 B). Vinduene ble utvidet 1834 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) og 1867 (forh.prot.). Foruten de 2 nordsidevinduene har skipet 3 og koret ett sydvindu; alle har jernrammer. De har rundbuet overdekning og innfatning av moderne tegl. Innvendig er smygene ujevne.

====Våpenhus====
Våpenhuset var i 1600-årene oppført av tømmer med utvendig upanelte, tjærebredde vegger. Taket var tekket med tegl. Ved reparasjonen 1695 ble «For Kirchens Vestre Ende . . . opmuuret it nyt fuldkommen vaabenhuus af grundmuur» (bispeark, pk. 57 A). Det må senere være erstattet av et trevåpenhus, for det ble foreslått tjærebredd 1842 og malt blågrått 1847 (forh.prot.). Det nåværende våpenhus ble bygget av bindingsverk i 2 etasjer 1867. Det er utvendig kledd med hvitmalt tømmermannspanel, og taket er tekket med røde vingetegl. I vestveggen sitter en rektangulær dør med frontonoverdekning, og gavlen har 2 rektangulære vinduer. Nord- og sydveggen har hver et stort, rundbuet trevindu med samme form som vinduene i kirken. Veggene har innvendig oljemalt puss på lekter. Fra 1. etasje fører en dør til skipet og en trapp til 2. etasje, som er apen mot øst og danner kirkens orgelgalleri.

====Sakristi====
«Sakristiet er aabent og kan ikke afbenyttes» . . . heter det 1821. Det må være reparert, for det ble holdt med maling i 1840-årene (forh.prot.). Det nåværende sakristiet ble bygget samtidig med våpenhuset og har samme veggbehandling. Nord- og sydveggen har hver et rektangulært vindu, og sydveggen en enkel dør. En lettvegg deler sakristiet i 2 rom, og fra søndre rom er brutt ut en åpning inn til koret.

====Tak====
Om takverket heter det i en takst fra 1714: «Alt Spærreværchet Baade paa Coret og stor Kirchen, saa vel som Mange af Loft Bielcherne Inden i Kirchen, og ald Bordtruvet under Tagstenene, og paa Gaulerne, saa vel som og Legterne er saa Raadnet og Brøstfældigt, at Intet der af til Reparation staar at hielpe, Mens vil alt af Nytt Omgiøres, til med er Spærreværchet af Begyndelse Meget Ilde og Ubestandigt Indrettet, og af alt for smaae troe tilhugget, og Bræderne des foruden alt for vidt fra hinanden under Tagstenene Lagte, saa at Spærreværchet icke Nogen tiid Været friit for Regndraab eller Snedref. Hvilket har opraatnet Bielkerne og Loftet i Kirchen, saa vel som Muur Remmerne hvor i Spærreværchet er Indtappet» (bispeark, pk. 57 B). Den eldre takstolen som beskrives her, ble reparert et par ganger i 1600-årene. Taket ble reparert med spon 1622 (rentek. kirkeregnsk.), men samtidig ble det brukt tegl over en del av kirken, og spontekningen ble skiftet ut med tegl i 1600-årene. Takstolen ble helt omlagt 1714 av «Hans Lorens Riman, Borger og Byens Tømmermand udi Christiania», og hans takstol står ennå. Sperrebindene er avstivet med 2 sett hanebjelker i skipet, ett sett i koret. Takskjegget bæres av stikksperrer. Taket er tekket med tegl.

''Tregavlene'' hadde i 1600-årene bordkledning og tjærebredd spontekning. Rester av kledningen finnes brukt som strø under taket i skip og kor. Det er opptil 35 cm brede og ca. 5 cm tykke sprettteljete tiler, tett besatt med naglehull hvor noen av trenaglene sitter igjen. På den buete siden har tilene tjærebredning som stopper ca. 5 cm fra kanten og viser at de har ligget suet over hverandre. Trenaglene har festet sponene til gavlen. Kledningen er ant. middelaldersk, og ble tatt ned ved takreparasjonen 1714. Gavlene ble da kledd med tjærebredd tømmermannspanel som nå er hvitmalt. Nedre del av skipets vestgavl, som dekkes av våpenhusets tak, er revet, men det sitter igjen en vindusoverdekning for et rektangulært, hvitmalt trevindu med midtpost.

''Takrytteren'' hadde i 1600-årene samme konstruksjon og plass som nå. Den hadde 6 luker og utvendig tjærebredd trekledning. Ved en reparasjon 1699 heter det: «... Kirchens Torn som baade uden oc inden var brøstfældig er reparert saaledes: Aftaget den gamle udøcktige Bordklædning uden paa Tornet fra øverst til nederst oc igien over alt med nye Bord beklæd oc nye lister over Kanttene belistet, samt Tornespitzen øverst ved med Blye beklæd oc Tornet dereffter uden paa Tierebrædet, Item Tornet inden udj med een deel nye Knæer oc Bindingseværck, bebundet oc styrchet» (kirkestol). Takrytteren var i temmelig god stand ved takreparasjonen 1714 og i taksten dette år heter det: «Kirchens Taarn Beloves af Nærværende Tømmermand Mester Lorentz at vorde Conserveret ved opskruning og med store stocker Understøttet, Indtil det Nye spærreværk er opsatt derpaa, da Igien at sincke det Ind . . .» (bispeark, pk. 57 B). Samtidig ble tårnfotens konstruksjon styrket. « . . Taarnet brøstfeldig ... og maa bygges af ny» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28). Året etter ble «... Manglene paa Taarnet forbedret . .» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28), uten at arbeidets omfang nevnes. «Taarnet er af nye opbygget og skal tjæres» heter det 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som støtter kongen og opptar gratsperrene for hjelmen. Over skipstaket er veggene kledd med hvitmalt tømmermannspanel. Hver av de 8 veggene har en luke. Hjelmen har trekledning som 1911 ble tekket med sinkplater og fikk nytt spir med vindfløy. Takrytterens 8 stolper står på et trykkfordelingssystem som er lagt opp på bjelker tvers over skipet. Stolpene støttes av skråstivere fra skipets øst- og vestmurer. Klokkestolen består av 3 stolper med øvre tverligger for klokkene. Stolpene er ført ned på tårnfotens trykkfordelingssystem og støttes av skråstivere.

====Himling====
Himlingen i skip og kor ble fornyet 1637 (rentek.). I taksten fra 1714 heter det: « . . . lofftet med bielcher og bretter ganske forraadnet, og henger i baste tou» (bispeark, pk. 57 B). Ved takreparasjonen samme år falt det ned, og i regnskapene for reparasjonen står det: «I loftet saavell i Storkircken, som i Choret ere lagde tømmermandsviis 37 tylter fiirskaarne bord» (bispeark, pk. 57B). Denne himlingen ligger fremdeles og dannes av over- og underliggere som er lagt oppå bjelkene. Himlingen og bjelkene er hvitmalte på undersiden. Bjelkene ble underkledd med hvitmalt staffpanel 1867.

====Gulv====
Gulvet i kirken gir en beretning fra 1694 god rede for: «Gulvfvet udj Kirchen oc Choret baade udj gangene og under Stolene var gandske forraadnet oc fordervet, hvilket er bleven optaget saa oc alle stolene som meesten deelen vare for faldne, oc nye tilfar stocker undre gulfvet over alt indlagt, samt nye Foedstøcker eller Sviller til Stolenes opstandre oc nyt Gulf af Høflede Bord baade udj Kirchen oc Choret lagt» (bispeark. pk. 57 A). På grunn av lekkasje i taket var gulvet dårlig 1714 og ble delvis omlagt. Ved reparasjonen 1867 fikk kirken nytt gulv som ble lagt i ett uten midtgang avdelt ved sviller. Gulvet ble igjen omlagt 1888 (forh.prot.). Etter bunnen i sydportalene å dømme har gulvene opprinnelig ligget ca. 50 cm lavere, og koret et trinn høyere enn skipet.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol ved korets sydmur; døpefont på nordsiden. Prekestol ved skipets østmur, syd for korbuen. Galleri langs skipets nord- og vestmur. Orgel på vestgalleriet. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Et Mariaalter† og et Krossalter† omtales i R. B. Innredningen undergikk store forandringer i løpet av 1600- og 1700-årene. Mens inventaret i 1600-årene tildels hadde friske farver, til dels sto med trefarven, var blått dominerende farve i 1700-årene. Ny innredning 1867. Bare prekestol og døpefont beholdt av det gamle inventar.

====Alter====
Alteret† flyttet frem fra muren 1697.

Alterbord og altertavle oppført i ett 1867; på baksiden sekundær anvendelse av 8 fyllinger med profilert ramverk og klar blåfarve under den nåværende brunmaling. Fyllingens dimensjoner varierer noe, de 4 største har mål 65 X 45 cm. Altertavlens storfelt er trukket med grønn filt og innrammes av eselryggbue samt pilastre med treskulptur fra den gamle altertavle, Kristus tilh., Moses tilv. «Altertavlen † der fremstiller det sedvanlige, har paa den høire Side Bogstavene PHP og til Venstre KOD og denne Paaskrift: "Denne Altertaufle med Snitzwerch och Staffering haffuer Hr Peder Prys med sin kiere Hustru Karen Olsdatter ladet til Guds ære opsætte och bekoste 1636 den 12 juli"» (klokker B. Svendsens ms.). Av altertavlen er bevart 8 søyler og 6 skulpturer. Skulpturene viser tildels fremragende bilthuggerarbeide av Christiania-skolen. Ant. var altertavlen oppført i 2 avd. med bekroning. Storfeltet og toppfeltet ble flankert av søylestillinger. Søylene er nå på Norsk Folkemuseum. Storstykkets 4 søyler har korintiske kapiteler og prydbelte med bosser. H. 77 cm. Toppstykkets søyler mgl. prydbelte. H. 64 cm. Kristus og Moses (h. 54 og 56 cm) på den nåværende altertavle har stått i storstykkets søylestillinger. Evangelistene, som også oppbevares i kirken, har ant. stått i toppstykkets søylestillinger og på gesimsen (h. 36,5—39,5 cm). Muligens kan også 2 figurer oppslått på våpenhusets yttervegg ha tilhørt altertavlen. De forestiller Peter med nøkkelen og Johannes med kalken. De er slankere enn de øvrige skulpturer, og relieffmessig utført. Muligens kan de ha stått i vingene. Altertavlen var rikt staffert. Skulpturene hadde friske farver som senere er overmalt. Søylene har farver på krittgrunn, marmorert skaft med kapiteler og bosser i rødt og grønt. 2 malerier på treplate, med motiv nadverden og korsfestelsen, har angivelig stått i storfeltet og toppfeltet. Imidlertid er bildene omtrent like brede (mål med ramme henholdsvis 82 X 76 cm og 68,6 X 77,5 cm) og påfallende store sammenlignet med søylene. Altertavlen må således ha vært usedvanlig av oppbygning og tung i proporsjonene. Maleriene er naivt utført etter stikk og har grovkonturerte figurer. Hovedfarver: rødt, grønt og grått. Rammen malt i hvitt, rødt, blått og sort. Nadverdbildet oppbevares på Norsk Folkemuseum, mens korsfestelsesbildet henger i kirken. Alterring† med 31 «traller» (balustre) oppført 1714. 15 dreide balustre i kirken skriver seg ant. fra alterringen. Opprinnelig klar blå farve, h. 51,3 cm. Alterringen fra 1867 er avlang med fasete stolper.

====Døpefont====
Døpefont†, middelaldersk, skulle repareres 1665, «Funtfoeden vil Forhøyes med Mur». Ny døpefont med himling, bilthuggerarbeide utført 1697 for 8 rd. Furu. Dyp skål med draperi-formet skjæring, 8 akantusbøyler. Svulmende 8-sidet fot på 8-kantet sale. Oppusset 1903. Hovedfarver: Rødt, blått, lyst blått, grønt, gull. Ny dekkplate. H. 89 cm.

====Døpefonthimling====
Døpefonthimling; 8-sidet, profilert med akantusplater, hvorav annenhver med englehode. 8 bøyler mot en plint med Salvator Mundi. Langs undersidens kant bladkrans med blomster. Midtfeltet har en ytre og en indre rosett, i midten et feste, hvori ant. tidligere opphengt en due†. Farvene (hvitt, gull, grønt, rødt) ligger over eldre, mer avdempete farver. Kristus blå kjortel, rød kappe. H. 100 cm, diam. 88 cm. Himlingen ble 1697 opphengt i «Een stoer Jernarm† med løfverch». Til døpefonten har tidligere hørt et dåpshus†. I besikt. 1665 heter det at «Tømmermanden och Snedicheren skal gjøre og forferdige pulpitur og en Cor om fundten». Dåpshuset fikk dør av sprinkelverk 1714, muligens i forbindelse med reparasjonen, idet «gulvet i Daaben» ble ødelagt da man nedrev «hvelvingen» i kirken samme år. En 6-sidet døpefont av tre med eketresmaling ble benyttet i kirken 1867—1903.

====Prekestol====
Prekestol med himling, ant. utført av Knud billedsnider i 1630-årene (Revold), forært av sgpr. Peder Hanssen Prydz (kallsb.), stolen reparert med nye lister og flyttet 1714. Oppgangen fikk nytt «tralleverk» på venstre side «i stæden for muren til hvilchen dend sig tillforen heldede, hvilchen blev revet ned» (regnsk.); 4 fag, i smalfeltene innskrift med versaler, øverst: «Marci 8C qvemcvnqve pvdverit mei et meorvm sermonvm pvdebit illivs te filivm hominis vbi venerit in gloria patris svi cvm sanctis» — — — nederst: «Petri I habemvs firmiorem propheticvm sermonem cvi dvm attenditi cev Ivcernae apparenti in obscvro loco recte facitis.» (Markus 8, 32. Hvemsomhelst som har skammet seg over meg og mine ord, han skal også menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin fars herlighet med de hellige. Peter l [2 P.brev l, 19]. Dess fastere har vi det profetiske ord som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted). I storfeltene portalmotiv med frukter og volutter. Av sviklenes englehoder er bare vingene utført, det øvrige flatskåret. Klosset skårne evangelister er tilføyd storfeltene. Hjørnepilastrene er rikt utskåret med allegoriske hermer, drueklaser og blomster. En av hermene holder 2 små nakne figurer hvorav den ene får die. Nedenunder er fremstillet syndefallet. En annen av hermene forestiller Justitia (rettferdigheten) med sverdet og vekten. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med dobbeltrosetter samt bosser i beslagornamentikk. Prekestolen fikk antagelig ny oppgang og fot i midten av 1600-årene. Foten var formet som en stående mannsfigur med maskekonsoll. H. 145 cm (Norsk Folkemuseum) . Prekestoloppgangen er ny, men har list i bruskbarokk. Prekestolen og oppgangens list har opprinnelig vært umalt. Senere overmalt i brunt. Prekestolhimling† «Krone» (iflg. regnsk. 1715) med latinsk innskrift, sgpr. Prydz og frues initialer og våpen samt Chr. 4's monogram. I klokker Svendsens manuskript må innskrift på prekestol og himling være forbyttet. Innskriften som her angis å stå på prekestolen, men som ant. har stått på himlingen, lyder: «Laudate in exelsis, Laudate cum omnes angeli ejus. Laudate cum omnes vertutes ejus. Laudate cum sol et luna, omnes stellea et lumina.» (Lov Ham i det høye, lov Ham alle hans engler, lov Ham all hans hær. Lov Ham sol og måne og alle lysende stjerner.)

====Gallerier og benker====
«It nye Poplitur»† oppføres 1662. I besikt. 1665 anføres videre: «Wil giøres et ny pompeltur† i den westre Ende i Kirchen for trangheds schyld.» 1697 heter det: «over den væstre Kirche Dør er opsat it nyt fuldkommen Pulpitur† med stoler paa, oc 2de Trapper til, samt skillerom mit over imellem Mandfolch oc Qvindfolchene». Samme år omtales den «nye Indredning», og nevnes at «Adskillige Chorer giorde Kirken Langt rummeligere end den var forhen». I koret ble, ant. i 1700-årene, oppført 2 pulpiturer †, det ene sto ved østmuren og bar orgelet (fjernet, jfr. forh.prot. 1865). Blant de fjernete pulpiturer («kor») var «prestekoret†, Blegskoret† og Flesbergkoret†» (forh.prot. 1859). Stolene † forbedret 1697, idet «Sæder, Fodtræer oc Armlener» ble fornyet, samt 12 stole † «gandske af nye giort oc opsat. — Item ladet udhugge de 12 nye opstandere til Stollene udj Choret paa det oc kunde komme over eens med de andre Stole i Kirchen». 1714 ble oppsatt en ny stol† «med pernille verch samt sprinckel Vinduer at skyde op og ned til Bispen». «Pernille verch» kalles i kirkestolen «plancheverch». På loftet oppbevares et tregitter med diagonalstilte sprosser kammet inn i hverandre med trenagler i festene. Blåmalt. 32 X 67 cm. Muligens fra bispestolen. Lignende sprinkelverk fra Våler kirke på Norsk Folkemuseum. Ny klokkerstol† 1714. Skriftestol † «forferdiget» 1662.

====Orgel====
Orgel oppført 1791 på galleri ved korets østvegg. 8 registre. Prospekt med 18 falske piper. Overmalt, defekt. 139 X 112,5 cm. Orgel † bygget av Eriksen, Chra., erstattet av hammondorgel 1941.

====Skulptur====
''Krusifiks'', ant. fra midten av 1200-årene; tornekrone (tidligere kongekrone), sidestilte føtter, lendeklede med lange, parallelle folder. Festet til et noe yngre, rikt utskåret kors med innadrettet trepass i armendene. I hvert av tverrarmenes trepass evangelistsymbol (Markus og Lukas). Nederst en engel (Matteus). Johannes-symbolet i toppstykket mgl. Krusifikset har nederst en stor tapp til feste. De gamle farver fjernet. Overmalt med blått. (Universitetets Oldsaksamling, deponert fra Norsk Folkemuseum.) Hr. Berdor Bolt skjenket etter 1350 jordegods til belysning av korset i kirken (Nicolaysen, s. 26). I 1629 heter det i regnsk.: «Gifued for ett Nye Crucifix† at lade giøre, och det med Jern Regler befestiged 2: dr.» Krusifiks, malt gips (tysk) gitt av brødrene Skullerud 1922. Kristusfigur i gips, Thorvaldsens type, på alteret.

''Fylling''; defekt, øverst bueslag med masker og bruskverk, derunder engel med 2 våpen, det ene har due med blad i nebbet og initialene PHP (Peder Hansen Prydz), det andre har timeglass, kranium og korslagte knokler og initialene KO [D] (Karen Olsdatter). Nederst innskriftfelt «sub um[b]ra al[aru]m dni sper[abo]» (I skyggen av Herrens vinger søker jeg ly, Salme 57,2) og englehode. Sort bunnfarve, hvite bokstaver og figurer. 92 X 42 cm. Kan muligens ha tilhørt brystning på veggen ved prekestolen (Borgarsyssel museum).

På våpenhusets yttervegg sitter festet en rekke ornamenter fra inventar i bruskbarokk; englehoder, masker, og frukter. De er overmalt men har opprinnelig vært umalt.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium † av grønn silke, «l gl lerritz Alterduge † med Knipling» (invl. ca. 1630). Alterduk† forært av enken etter fogden Friis (kirkestol 1722). «Tørklæde † at legge of Kalck och Disch» invl. 1673.

«Messehagel † aff brun cammelott med en guull cammelotz lyt for och bag, skorren aff Muss», «l gammel Hagell† aff Rød Arasch» (invl. ca. 1630). Messehagel † av sort fløyel med gullgaloner anskaffet 1630, fór av dreil. Messehagel † «af Blommet Brøchs Atlask foræret af Sl. Hr. Peder Michelsen» (invl. 1673), omtalt 1690 «som grøn Pralsagtes». Messehagel † av sort fløyel med sølv og «gull possementer» og «et kaars af blommet Atlask» (invl. 1726).

Messehagel av rød fløyel, anskaffet etter 1819, klassisistiske gullgaloner langs kantene, over brystet, og formet som kors på ryggen. Rygg 92 X 62 cm, forstykke 69 X 59 cm. Messeserk† gitt av «Asse Prydtzis» 1619. Ny messeserk† av fint «Closter lerit» 1684.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker nevnes 1699. Middelaldersk klokke; 2 ribber øverst og nederst. Rett kant nedentil. Diam. 63 cm, h. 58 cm. Kronens h. 13 cm. «En liden Handklocke»† (invl. ca. 1630).

Klokke fra 1799; øverst 2 rader ornamenter, den øvre med stiliserte blader, den nedre med skjellmotiv. På midten innskrift: «WAALER KIRKE KLOKE KOSTET AF ALMUEN MOSE FOGDERIES STØBT AF BORGER RIISE VED TØNSBERG ANNO 1799». Ribber nederst. Diam. 73 cm, h. 55 cm, kronens h. 13 cm.

====Nummertavle====
Nummertavle; klassisistisk, formet som fylling, på midten lister som danner renner for nummerplatene, ramverket har bl. a. bred riflekant og smal perlebord. Årstall? [l7] 80. På tavlens ene side 2 hengsler til feste. Farver: blått, rødt, gull. Baksiden har grå fylling i blått ramverk. 69,5 X 52 cm. Nummerplatene har opprinnelig vært gule med sorte tall, senere forandret for opphengning på nyere tavle.

====Møbler====
«En gl. ''Kiste† ''at for Vare Kirchens Ornamenter Udj» (invl. 1673). 1634 ble bekostet «Tuende Nye ''Schaber† ''at forwahre Kirckenns Ornamenter udj, med Tuende dirck frie Laasse Beslaug, och hengsseller foere».

''Skap'' fra omkr. 1800, dør med 2 riflete fyllinger. Opprinnelig malt lysegrått, h. ca. 235 cm. Dørens br. 91 cm.

''Lenestol'' ant. fra 2. halvd. av 1600-årene; dreide sprosser, rygg og sete skinntrukket. I ryggen forgylte, sortkonturerte bokstaver «CTS MAD 1754». H. 111 cm. Sargens br. 63,5 cm.

====Bøker====
Luthers postill † på latin kjøpt 1627 på øvrighetens befaling. «D. Hemminigi postil»† på dansk kjøpt 1636. Mester Hans Thomesens salmebok† kjøpt 1630(?).

====Divere====
''Lysskjold'', klassisistisk; vaseformet med medaljong og festons, farver: grått, sort, gull. Mål 31 X 20 cm. Diverse lysskjold av vanlig type, utført av ciselert jernblikk med innskriftoval innrammet av bekranset hodeskalle, «vinger» og bladverk. De fleste fra slutten av 1800-årene.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1838 (visitasberetn.) og 1927. Torvtekket stenmur oppført 1854 (forh.prot.). Tidligere hadde kirkegården tregjerde† som ble nyoppført og rødmalt 1791. 2 «trerister» † oppført 1669 (regnsk.). Inngangene var i 1600-årene overdekket, 1682 reparertes «de 3 Porte schrufues† techning». 1715 ble utført «En stor Nye Kirche port† med Dobbelt bord paa loggen i Munster». Vestre port som ble flyttet ved kirkegårdsutvidelsen, har årstall 1869.

====Diverse====
''Begravelsesskuffe'', utskåret og forært av Torstein Paulshus.

''Fragment av hjulkors''; ant. middelaldersk gravsten.

3 gamle ''smijernsstøtter''; den rikest utstyrte har innskrift over Margareta Andersdat. Tveter d. 1789. Et smijernskors i Moss museum. H. 156.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1601(?)—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1684—85. Embedsprot. 47 (1732— 1820). Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (regnsk. 1690, 1694—95, 1697), pk. 57B (regnsk. 1714, 1719—20), pk. 28 (innberetn. 1731—32), pk. 46 (prosteinnberetn. 1800—10), pk. 48 (1814—19), pk. 49 (1820), visitasprot. 1806—16, 1819—60. Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1736), pk. 26 (1790), pk. 29 (1812—13). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Kirkebesikt. 1665. Rentek. regnsk. 1629—31, 1634, 1637, 1651—54, 1657, 1660, 1662, 1673—85. Visitasprot. (innberetn. Kirkedeptet 1820, 1824—25, 1827, 1834, 1838).
# ''Diverse.'' Kjeldeskriftfondets ms.saml. (Johan Colds beskrivelse 1743). Formannskapets forhandlingsprot. 1837 —1871 (Kommunearkivet). Kallsb. påb. 1890 (Prestearkivet). Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk. Ms.
===Trykte kilder===
# DN III brev 174 (1333) «GutÞormer prester a Valom».
# R. B. 481, 484, 544. (1397.) «Vala kirkia; Krosaltare og Maria altare».
# J. N. V. «Vaale kircke» — formaning om «kircken och prestegaarden at bygge og forbedre».
# Ole C. Bjerke: Vaaler og Svindals herred 1814—1914. Fredrikstad 1915.
=====Oppmålinger=====
# 5 blad ved Daniel Dahl 1930. (Antikvarisk arkiv)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">

Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 1.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 2.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 4.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Fasade 5.jpg|
Fil:Våler kirke, Østfold Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Våler kirke, Østfold Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Våler kirke, Østfold kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
Fil:Våler kirke, Østfold Veggpynt.jpg|Veggpynt
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Våler kirke, Østfold Alterbilde.jpg|Altertavle
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Våler kirke, Østfold Døpefont 4.jpg|Døpefont
Fil:Våler kirke, Østfold Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Våler kirke, Østfold Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Våler sokn]]
[[Kategori:Våler prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Våler kirkelige fellesråd, Østfold]]
[[Kategori:Våler kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Trømborg kirke

2013-01-14T14:21:28Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 187860
| UTM_NORTH = 6692193
| lat = 59° 30′ 21,49″ N
| lng = 11° 21′ 31,35″ Ø
| kirkeid = 012500201
| kommune = Eidsberg kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Eidsberg kirkelige fellesråd
| latlng = 59.505968,11.358708
| mapscomplete = <display_points>59.505968,11.358708|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 04050402
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Anneks til Eidsberg med samme eierforhold, ligger ca. 6 km øst for hovedkirken, på en skogkledd morenerygg med fritt utsyn mot syd og øst. På samme sted, men noe lenger nord sto det inntil 1878 en middelaldersk stenkirke, viet til St. Laurentius. Den var lenge omgitt av tett granskog, men i 1743 fortelles det at skogen nylig var blitt ryddet på sydsiden. Idag er det et stort sandtak syd for kirkegården. Nederst i bakkehellingen, øst for kirken fantes en undergjørende kilde. Kirkens festdag har vært Maria besøkelsesdag («Visitatio Marie»), 2. juli, og kilden antas å være en Mariakilde (oplysn. ved Jørgen Dahl, Herland). Omkring kilden var det i sgpr. Wilses tid en tømret innhegning †, dessuten hadde det stått en jernblokk† der, men denne var satt inn i kirken, beretter Wilse.

===Middelalderkirken===
====Bygningen====
Den middelalderske stenkirken var en liten, rektangulær bygning uten adskilt kor. Inntil vestmuren sto et tømret våpenhus. Om våpenhuset heter det 1688: «Oc som Kirchen er heel liden til almuen. . . de sig af vaabenhuusets rom, til Prædickens hørelse . . . betienner . . .» (bispeark. prot. 34). For å etterkomme menighetens ønske om mer plass i kirken ble våpenhuset utvidet 1732, slik at det innvendig fikk samme høyde og bredde som kirken.

''«Den murede Deel»'' oppgis av sgpr. Wilse å være innvendig «16 Alen lang og 8 breed. Muren er l½ Alen tyk opført af Graasteen, som Kunsten har kantet hvor Naturen ej gjorde det saa meget behøvedes» (Top. Journ. 1793. H. 2, s. 74). (På fotografi virker kirken kortere og bredere enn Wilses måleforhold angir). Kirken hadde en trang vestportal ut til våpenhuset. Ved en besikt. 1724 foreslo murmester Anders Hansen «... som Kirken er for meget Liden for dens Almue findes fornøden at den vestre Muur til gavelen maa nedbrydes, paa det at det ved bygde Waaben-huus kand komme i Liige Linnie med muuren og give Kirchen des bedre størelse . . .» (Localia, Eidsberg). Forandringen ble ant. utført 1732, og i Wilses beskrivelse heter det: «Den vestre Muur, hvorpaa Hoveddøren var før, er i en 3 Alens Højde borttaget, og Resten hviler paa et Underlag af Stokke opholdt af Træstøtter». På interiørfotografi har vestmuren bred, rundbuet åpning ut mot våpenhuset. Kirken hadde i vestre del av sydmuren en portal «. . . neppe 3 Korteer breed (ca. 45 cm) saa en tyk Mand skal neppe svinge derigjennom» (Top. Journ.). Portalen har på fotografi rundbuet overdekning. Østmuren hadde ett vindu, og sydmuren hadde visstnok også bare ett vindu. Ved besikt. 1724 foreslåes «. . vinduet at forhøjes og ud viides, saavelsom eet vindue paa Muuren at apteres Lige for Alteret» (Localia, Eidsberg). Ved det påfølgende arbeide må det være laget et lite vindu rett øst for sydportalen, for Wilse sier: «Paa den murede Deel er der 2 Vinduer med en Dør imellem . . .» (Top. Journ.), og fotografi viser at sydmuren har hatt ett rektangulært vindu med småruter og ett lite vindu rett øst for sydportalen.

''Våpenhuset'' var en «tømmerbygning, som paa dend Syndre Side med bord er besyed Mens paa dend Nordre oc Vestre icke» (1688, bispeark. prot. 34). Takets spontekning og sydveggens bordkledning ble flere ganger reparert og tjærebredd. Allerede i 1600-årene ga våpenhuset rom for menigheten under gudstjenesten, men da forslaget om rivning av vestmuren ble fremsatt 1724, heter det også: «Det vedbygde Waaben huus, maa nedtages, eet omvarf underlegges saavelsom Røstes med Tømmer . . . Vaabenhuuset maa dereffter Syes ...» (Localia, Eidsberg). Ved de påfølgende byggearbeider ble våpenhuset ant. utvidet slik at det utgjorde en forlengelse av kirkerommet mot vest. Wilse oppgir at tilbygningen er «12 Alen lang og 8 breed». Den hadde altså samme bredde som kirken, og fotografi viser at den hadde samme vegghøyde. Veggene var utvendig kledd med tømmermannspanel, og sydveggen hadde et rektangulært vindu med småruter. Inntil vestveggen av tilbygget ble det 1759 bygget en «sval» (stiftsdir. 1760), som Wilse omtaler som «Forstue eller Vaabenhuus». På fotografi har det tømmermannspanelte vegger og rektangulær portal i vestgavlen.

''«Sacristie'' findes icke ved Kirchen» 1760 (stiftsdir. pk. 25), og det manglet fremdeles 1853 (prostevisitasprot. Mellem Borgesyssel). Det må være bygget i de følgende år, for 1869 omtales at sakristiet skal males (forh. prot.), og på fotografi skimtes sakristiet øst for kirken.

''Taket'' over kirken var i 1600-årene tekket med tjærebredde spon som jevnlig måtte skiftes ut og tjærebres. Ved besikt. 1724 heter det: «Spærværket under Taget, er til dend største Deel forraadnet, saa at een deel sperrer og Bjelker vil nye Indlegges, som saa Længe Kirken med Spon forsynes kand passere, mens skall Tagsteen paalegges er Sperværket for spet, og som Proprietairen ike vil erklære sig til Tagsteen, alt saa andsaaes det, som det nu i sig selv er. Da vj befant til Taget at med gaae, een tilstrækelig mængde Spon, som paa disse Stæder fast ike er at bekomme, hvorfore proprietairen for at komme af med mindste omkostning resolverede, at ville anskaffe fulkomne Lange bord, til at Tæke Kirken med» (Localia, Eidsberg). Kirken hadde utett bordtak 1736 (stiftsdir. pk. 25), men 1760 var sperreverket reparert, og kirken var tekket med røde tegl (stiftsdir. pk. 25).

''Takrytteren'' satt i 1600-årene midt på kirketaket, og utseende fremgår av en reparasjon 1694 da det ble «... oplagt Paa Kloche Tornets Tage 1900 nye Spaan . . . opslaget 4 nye Vindskeer Paa Taarnet ... l Hut eller Bust paa Taarnets Tag» (kirkestol). Takrytteren har altså hatt spontekket sadeltak, og de 4 veggene og gavlene hadde tjærebredd bordkledning som ble reparert flere ganger. Takrytteren satt der ennå i Wilses tid, men i 1800-årene ble den erstattet av en takrytter over østre del av det tømrete tilbygget. På fotografi er den 4-kantet med tømmermannspanel på veggene og bordkledd pyramidetak som bærer spir med fløy.

====Interiør og inventar====
Et gammelt fotografi viser innredningen i gamlekirken, prekestolen sto ved sydmurens østre del, på linje med knefallet, mens benkene var ført frem på begge sider, like inn mot knefallet. Ved nordmuren var oppført et galleri. Fotografiet viser såvidt benkeinnredningen som fortsetter i kirkens senere tilføyde vestparti. I slutten av 1700-årene fantes det 13 manns- og 12 kvinnestoler (Wilse). Himlingen var flat med over- og underliggere. Murene var kalket. Interiøret var preget av renessansens innredning, men bortsett fra døpefonten var også det middelalderske alter og en madonnaskulptur i hevd ved kirkesalget. Den store altertavle frå 1615 er ant. kommet til kirken først omkring 1720—30.

''Alteret†'' som i besikt. ca. 1724 omtales som «allene af een Steen Fod, og opret Maria Billede» † var «baade forlidet og u-anseeligt», og proprietærene (kirkeeierne) måtte kassere det og anskaffe «eet andet isteden faconligt». ''Alterplaten ''ble lagt som dørhelle foran inngangen i vest (Wilse), den er senere plasert på kirkegården på det sted hvor alteret i gamlekirken sto. Den ene langside (ant. fremsiden) er skråhugget. Relikviegjemme 9 X 9, dybde 7,5. Platen 130 X 81 cm. ''Madonnaskulpturen'' † havnet på en gård i nærheten av kirken. Wilse forteller at den var omkring l alen høy, og satt i en trekantet kasse med dør for. Den var av ek, og hadde sin «Malning og glimrende Forgyldning» i behold, helt til Sta. Gertrud ble avvasket i 1780-årene. Ant. har det vært et alterskap av senmiddelaldersk type, med malerier av Sta. Gertrud og en annen helgen på fløydørene. Etter at Mariabildet ble fjernet (ant. omkr. 1730) ble den kasserte ''altertavle'' fra Trøgstad satt opp. Muligens ble også alteret fornyet, idet det omtales som «godt og forsvarlig» i besikt. 1760. Fotografiet av det gamle interiør viser at alterbordets forside hadde 4 dekorerte fyllinger† i ramverk. Altertavlen er en katekismetavle med baldakin og vinger; storfelt med 4 fyllinger, profilert ramverk og dreide lister. Baldakin med balustergrind. Vinger med kronet ørnehode. Farver: I fyllingene forgylt frakturskrift mot sort bunn, trosartiklene, nadverdens innstiftelse, de 10 bud. I baldakinen øverst tilv. Jehovategn i strålekrans, derunder sol og måne, Kristus på korset mellom røverne, tilv. for korset Maria, tilh. Johannes og den knelende Maria Magdalena. I bakgrunnen Jerusalems tårn. Fra Kristus står skrevet opp mot Jehovategnet: «Eli Eli Lama Sabac Thani» (min Gud min Gud, hvorfor har du forlatt meg). I baldakinens høyre felt kronet våpen («de forenede rigers») og innskrift «C 4 regna firmat pietas» (Christian 4. kongedømmet styrker fromheten). Derunder kartusj hvori sort innskrift på blå bunn: «W. Enevold Krusse, stadholder i Norge oc Høffuismand på Aggershus M. Niels Claussøn Superintendent H. Jens Kieldsøn proust H. Suord Pedersøn Pastor» (Jens Kieldsøn var sgpr. til Kråkstad og prost i Øvre Borgesyssel, Suord (Sigurd) Pedersen var prest i Trøgstad til 1619, Enevold Kruse var stattholder i Norge fra 1608—18). Vingene har malte allegorier fra l. halvd. av 1700-årene, tilv. Fides (troen) med kors, tilh. Spes (håpet) med anker, under begge blomster, ranker samt ørnehode med ring. Tavlen har vært malt i lysegrønt, sort og rødt. Vingene har lyse farver: rødt, grønt, brunt og rødfiolett. Farvene er sterkt utvisket. Tavlens h. med baldakinen ca. 260, br. 180, vingenes h. 192, br. 60 cm. (Folkenborg museum.)

''Knefallet'' fornyet 1626, ant. atter fornyet like etter 1724, idet det da var «meget forlidet». Fotografiet viser et rett fremstykke med sveltete bord og lukning på midten.

''Døpefont'' overført til den nåværende kirke.

''Prekestol,'' snekkerarbeide fra 1655 (regnsk.); 4 fag. Hjørnepilastre med beslagornamentikk og volutt-kapiteler. Bosser på hjørnene mellom smalfeltene. Under kronlisten riflete konsoller med tannsnitt. Prekestolen sto umalt 1724, senere overmalt med grått og grønt. H. 114,5, diam. 121 cm. (Folkenborg museum.)

I 1679 ble det «giort et nyt Skillerumb»† mellom koret og kirken, samtidig ble det satt opp nytt ''pulpitur''† ved nord veggen over kvinnestolene† «til ded unge Qvindekiøn». «Skillerumbet» vises ikke på fotografiet. Ant. ble det fjernet like etter 1724, idet man da anførte at «Trallværchet for Coret» sto for nær alteret. Pulpituret ble båret av stolper, brystningen hadde rektangulære fyllinger. Oppgangen var i vestre del. Før kirkens utvidelse fantes det også et pulpitur† for mannfolkene, ant. i vest.

''Benkene†'' gikk helt opp mot knefallet på begge sider av midtgangen. Stolvangene var festet i en felles svill, og avsluttet med en enkel horisontallist. Skriftestol † utført 1659. Sortmalt brett, ant. fra klokkerstolen, 23,3 X 23,3. H. 5 cm. (Folkenborg museum.)

Av løst inventar fantes ''kalk†'' og ''disk†'' av sølv, vekt 16 lod, «2de ''døbekar»†;'' ett av sten og ett av messing, en gammel ''alterduk†'' «med syed Tøy og Frøntzer neden om», og en gammel ''alterduk†'' av lerret, en gammel ''messehagel†'' av blomstret silke, en sort fløyels ''messehagel†'' med rødt fløyelskors og «nogle gemeene gullsnorer», 2 gamle ''messingstaker†'' til vokslys og 2 mindre ''messingstaker†'' til talglys (invl. 1675), en ''messingstake†'' med 2 armer til talglys, samt 2 store 4-kantete ''tinnstaker†'' til vokslys, forært 1707, en ''klokke i'' tårnet, en liten ''«munkeklokke»'' † i koret, en gammel ''kiste†'' til ornamentene (invl. 1675). ''Almissetavle'' med håndtak og utskåret ryggbrett. Defekt. Sortmalt. L. 35, br. 18,4 cm. (Folkenborg museum.) ''Alterbok†,'' uinnbundet, forært av «Hans Mayt» 1691. ''Salmebok†'' kjøpt 1699.

==Kirken fra 1878==
===Bygningen===
Den nye kirken ble oppført av tømmer 1878 rett syd for den gamle. Tømmerkirken, som er tegnet av ark. Hjalmar Welhaven og oppført av byggmester A. C. Furuholmen, er av samme type som Herland kirke. Kirken ble restaurert 1954—55 under ledelse av ark. Mons Løvfald. I koret ble innsatt glassmalerier utført av Borgar Hauglid. Kirken står på grunnmur og har langt skip med høyt tårn i vest og polygonalt avsluttet kor i øst. Koret har inngang til ett sakristi i nord og ett i syd. Utvendig er kirken kledd med hvitmalt staffpanel, og skipets langvegger deles av 4 strekkfisker i 5 felter, hvert med et høyt, rektangulært vindu, som før restaureringen hadde 3-kantoverdekning. Korets 3 østvendte vegger har hver et tilsvarende vindu. Innvendig har veggene brystpanel av malt (tidligere oljet) staffpanel med dypt underskåret dekklist i flukt med underkant av vinduene. Over brystpanelet var tømmerveggene trukket med malt papir; ved restaureringen er de kledd med malte treullplater. Veggenes innvendige strekkfisker korresponderer med 4 stolper som står på rad langs hver side av skipet og støtter takstolen. Stolpene er oventil forbundet med hesteskoformete trebuer. Skipets takstol har 2 sett parallelle sperrer. De indre sperrene, som støttes av stolpene, bærer åser, og himlingen er lagt på åsene. Ytre sperresett bærer bordtaket som er tekket med røde tegl. Fra våpenhuset går trapper opp til tårnets 2. etasje med inngang til skipets vestgalleri og trapp videre til klokkestuen. Øvre del av tårnet er oppført av bindingsverk, og tårnveggene er oventil avsluttet med spissgavler. Tårnets kryssende sadeltak bærer en høy, 8-kantet kobberkledd hjelm.

===Interiør og inventar===
Prekestol ved korets nordøstre side, klokkerstol og døpefont i syd. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Elektrisk lys og oppvarming. Interiørets farver er fra 1955 etter forsl. av Søren Begby.

Av inventaret fra den gamle kirken er bare døpefonten beholdt, det øvrige er tegnet av Furuholmen.

====Alterbord og altertavle====
Alterbord og altertavle oppført i ett. Altertavlen spissbuet med søyleknipper. I storfeltet grønt klede med hvitt lerretskors.

====Alterring====
Alterring, flatbuet.

====Døpefont====
Døpefont, romansk; kleber, (Kjellberg, s. 35), kalkformet, hugget av ett stykke, 2-båndsfletning øverst langs kanten. Mgl. avløpshull. H. 66 cm. Diam. 66, innv. diam. 57. Døpefont fra 1800-årene; tre, kalkformet med akantuspalmetter på kummen. Gråmarmorert. H. 89. Diam. 60 cm.

====Prekestol====
Prekestol, 4 fag, hvorav ett mot veggen. I hvert fag 2 fyllinger med stanset ornamentikk. Prekestolhimling; 6-sidet med hjørnespyd.

====Galleri====
Galleri; søylebåret med gjennombrutt brystning.

Klokkerpult; brystning med stanset arbeide tilsvarende prekestolens fyllinger.

====Orgel====
Orgel † overtatt etter Glemmen kirke 1890.

Orgel bygget av Vestre, Haramsøy 1952.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk; venetiansk søm.

Messehagel; mørkerød fløyel, gullgaloner og gullkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker fra O. Olsen & Søn. Den ene fra 1862. Den andre fra 1879.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1844 og 1881 (forh. prot.). Vest for kirkegårdens søndre hjørne står et gravkapell, oppført i tegl. ca. 1915. Inngang i vest. 3 rektangulære vinduer mot nord og syd. Utmurt bindingsverksvegg i øst adskiller likrom og forrom. Takstol med undersperrer, panelt himling. Murene kalket gulhvite. Betonggulv. Altertavle med oljemaleri av knelende Kristus. Benker tilsvarende kirkens benker. Kirkegården omgis av mur med sten fra den revne kirken. I 1700-årene var kirkegården «deels av mur, deels av tømmer» og «i god stand forsynet med Port».

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet:'' Kirkeregnsk. (rentek.?) 1673—81. Revisjon av kirkeregnsk. 1673—85. Bispeark, pk. 58 (1679), prot. 33, 34 (1675 og 1688), visitasprot. (1806—16), prostevisitasprot. 1825—88. Stiftsdir. pk. 25 (1736, besikt. 1760). Øvre Borgesyssels prostebok (1732). Localia (besikt. ca. 1724, 1812). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet:'' Rentek. kirkeregnsk. (1620—22, 1626—32, 1636—37, 1639, 1651—52, 1654—55, 1658—59), pk. 16 (besikt. 1664), pk. 19 (1674, 1679, 1683). Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1834, 1844.
# ''Diverse:'' Kallsb. 1732 (opplysn. innsamlet ved cand. philol. H. Frøyset), kirkestol 1675—1723, forh.prot. 1838—65, 1877—95. (Kommunearkivet.) Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Kallsb. (Prestearkivet.) Innberetn. ved restaureringskonsulenten 1950. (Antikvarisk arkiv.) Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms.
===Trykte kilder===
# DN T 382 (1364) «Træighins borgar sokn».
# R.B. s. 172 (1401) «Treghins borgh k.».
# DN I 820 (1452) «ecclesia beati Laurencii Trømborg» (avlad for å besøke kirken ved visse høytider).
# Topografisk journal 1793. H. 2.
# J. N. Wilse: Edsberg præstegield. Chra. 1791. Mysen 1908.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 1862—66, suppl. 1903.
# Herman Thoresen: Eidsberg herred. Kra. 1913.
# Anders Bugge: Tapte kulturverdier. Årsb. 1926.
=====Tegninger og fotografier=====
# 2 fotografier (eksteriør og interior) av den gamle kirken. (Antikvarisk arkiv.) Ark.
# Hjalmar Welhaven: bygningstegninger. (Kommunearkivet.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Trømborg kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Trømborg kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Trømborg kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Trømborg kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Trømborg kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Trømborg kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Trømborg kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Trømborg kirke Vindu 1.jpg|Galssmaleri
Fil:Trømborg kirke Vindu 2.jpg|Galssmaleri
Fil:Trømborg kirke Vindu 3.jpg|Galssmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Trømborg kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont

Fil:Trømborg kirke Gammel døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Trømborg kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol

Fil:Trømborg kirke Orgelet 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Trømborg sokn]]
[[Kategori:Eidsberg prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Eidsberg kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Eidsberg kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Trømborg kirke

2013-01-14T14:21:18Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 187860
| UTM_NORTH = 6692193
| lat = 59° 30′ 21,49″ N
| lng = 11° 21′ 31,35″ Ø
| kirkeid = 012500201
| kommune = Eidsberg kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Eidsberg kirkelige fellesråd
| latlng = 59.505968,11.358708
| mapscomplete = <display_points>59.505968,11.358708|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 04050402
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Anneks til Eidsberg med samme eierforhold, ligger ca. 6 km øst for hovedkirken, på en skogkledd morenerygg med fritt utsyn mot syd og øst. På samme sted, men noe lenger nord sto det inntil 1878 en middelaldersk stenkirke, viet til St. Laurentius. Den var lenge omgitt av tett granskog, men i 1743 fortelles det at skogen nylig var blitt ryddet på sydsiden. Idag er det et stort sandtak syd for kirkegården. Nederst i bakkehellingen, øst for kirken fantes en undergjørende kilde. Kirkens festdag har vært Maria besøkelsesdag («Visitatio Marie»), 2. juli, og kilden antas å være en Mariakilde (oplysn. ved Jørgen Dahl, Herland). Omkring kilden var det i sgpr. Wilses tid en tømret innhegning †, dessuten hadde det stått en jernblokk† der, men denne var satt inn i kirken, beretter Wilse.

===Middelalderkirken===
====Bygningen====
Den middelalderske stenkirken var en liten, rektangulær bygning uten adskilt kor. Inntil vestmuren sto et tømret våpenhus. Om våpenhuset heter det 1688: «Oc som Kirchen er heel liden til almuen. . . de sig af vaabenhuusets rom, til Prædickens hørelse . . . betienner . . .» (bispeark. prot. 34). For å etterkomme menighetens ønske om mer plass i kirken ble våpenhuset utvidet 1732, slik at det innvendig fikk samme høyde og bredde som kirken.

''«Den murede Deel»'' oppgis av sgpr. Wilse å være innvendig «16 Alen lang og 8 breed. Muren er l½ Alen tyk opført af Graasteen, som Kunsten har kantet hvor Naturen ej gjorde det saa meget behøvedes» (Top. Journ. 1793. H. 2, s. 74). (På fotografi virker kirken kortere og bredere enn Wilses måleforhold angir). Kirken hadde en trang vestportal ut til våpenhuset. Ved en besikt. 1724 foreslo murmester Anders Hansen «... som Kirken er for meget Liden for dens Almue findes fornøden at den vestre Muur til gavelen maa nedbrydes, paa det at det ved bygde Waaben-huus kand komme i Liige Linnie med muuren og give Kirchen des bedre størelse . . .» (Localia, Eidsberg). Forandringen ble ant. utført 1732, og i Wilses beskrivelse heter det: «Den vestre Muur, hvorpaa Hoveddøren var før, er i en 3 Alens Højde borttaget, og Resten hviler paa et Underlag af Stokke opholdt af Træstøtter». På interiørfotografi har vestmuren bred, rundbuet åpning ut mot våpenhuset. Kirken hadde i vestre del av sydmuren en portal «. . . neppe 3 Korteer breed (ca. 45 cm) saa en tyk Mand skal neppe svinge derigjennom» (Top. Journ.). Portalen har på fotografi rundbuet overdekning. Østmuren hadde ett vindu, og sydmuren hadde visstnok også bare ett vindu. Ved besikt. 1724 foreslåes «. . vinduet at forhøjes og ud viides, saavelsom eet vindue paa Muuren at apteres Lige for Alteret» (Localia, Eidsberg). Ved det påfølgende arbeide må det være laget et lite vindu rett øst for sydportalen, for Wilse sier: «Paa den murede Deel er der 2 Vinduer med en Dør imellem . . .» (Top. Journ.), og fotografi viser at sydmuren har hatt ett rektangulært vindu med småruter og ett lite vindu rett øst for sydportalen.

''Våpenhuset'' var en «tømmerbygning, som paa dend Syndre Side med bord er besyed Mens paa dend Nordre oc Vestre icke» (1688, bispeark. prot. 34). Takets spontekning og sydveggens bordkledning ble flere ganger reparert og tjærebredd. Allerede i 1600-årene ga våpenhuset rom for menigheten under gudstjenesten, men da forslaget om rivning av vestmuren ble fremsatt 1724, heter det også: «Det vedbygde Waaben huus, maa nedtages, eet omvarf underlegges saavelsom Røstes med Tømmer . . . Vaabenhuuset maa dereffter Syes ...» (Localia, Eidsberg). Ved de påfølgende byggearbeider ble våpenhuset ant. utvidet slik at det utgjorde en forlengelse av kirkerommet mot vest. Wilse oppgir at tilbygningen er «12 Alen lang og 8 breed». Den hadde altså samme bredde som kirken, og fotografi viser at den hadde samme vegghøyde. Veggene var utvendig kledd med tømmermannspanel, og sydveggen hadde et rektangulært vindu med småruter. Inntil vestveggen av tilbygget ble det 1759 bygget en «sval» (stiftsdir. 1760), som Wilse omtaler som «Forstue eller Vaabenhuus». På fotografi har det tømmermannspanelte vegger og rektangulær portal i vestgavlen.

''«Sacristie'' findes icke ved Kirchen» 1760 (stiftsdir. pk. 25), og det manglet fremdeles 1853 (prostevisitasprot. Mellem Borgesyssel). Det må være bygget i de følgende år, for 1869 omtales at sakristiet skal males (forh. prot.), og på fotografi skimtes sakristiet øst for kirken.

''Taket'' over kirken var i 1600-årene tekket med tjærebredde spon som jevnlig måtte skiftes ut og tjærebres. Ved besikt. 1724 heter det: «Spærværket under Taget, er til dend største Deel forraadnet, saa at een deel sperrer og Bjelker vil nye Indlegges, som saa Længe Kirken med Spon forsynes kand passere, mens skall Tagsteen paalegges er Sperværket for spet, og som Proprietairen ike vil erklære sig til Tagsteen, alt saa andsaaes det, som det nu i sig selv er. Da vj befant til Taget at med gaae, een tilstrækelig mængde Spon, som paa disse Stæder fast ike er at bekomme, hvorfore proprietairen for at komme af med mindste omkostning resolverede, at ville anskaffe fulkomne Lange bord, til at Tæke Kirken med» (Localia, Eidsberg). Kirken hadde utett bordtak 1736 (stiftsdir. pk. 25), men 1760 var sperreverket reparert, og kirken var tekket med røde tegl (stiftsdir. pk. 25).

''Takrytteren'' satt i 1600-årene midt på kirketaket, og utseende fremgår av en reparasjon 1694 da det ble «... oplagt Paa Kloche Tornets Tage 1900 nye Spaan . . . opslaget 4 nye Vindskeer Paa Taarnet ... l Hut eller Bust paa Taarnets Tag» (kirkestol). Takrytteren har altså hatt spontekket sadeltak, og de 4 veggene og gavlene hadde tjærebredd bordkledning som ble reparert flere ganger. Takrytteren satt der ennå i Wilses tid, men i 1800-årene ble den erstattet av en takrytter over østre del av det tømrete tilbygget. På fotografi er den 4-kantet med tømmermannspanel på veggene og bordkledd pyramidetak som bærer spir med fløy.

====Interiør og inventar====
Et gammelt fotografi viser innredningen i gamlekirken, prekestolen sto ved sydmurens østre del, på linje med knefallet, mens benkene var ført frem på begge sider, like inn mot knefallet. Ved nordmuren var oppført et galleri. Fotografiet viser såvidt benkeinnredningen som fortsetter i kirkens senere tilføyde vestparti. I slutten av 1700-årene fantes det 13 manns- og 12 kvinnestoler (Wilse). Himlingen var flat med over- og underliggere. Murene var kalket. Interiøret var preget av renessansens innredning, men bortsett fra døpefonten var også det middelalderske alter og en madonnaskulptur i hevd ved kirkesalget. Den store altertavle frå 1615 er ant. kommet til kirken først omkring 1720—30.

''Alteret†'' som i besikt. ca. 1724 omtales som «allene af een Steen Fod, og opret Maria Billede» † var «baade forlidet og u-anseeligt», og proprietærene (kirkeeierne) måtte kassere det og anskaffe «eet andet isteden faconligt». ''Alterplaten ''ble lagt som dørhelle foran inngangen i vest (Wilse), den er senere plasert på kirkegården på det sted hvor alteret i gamlekirken sto. Den ene langside (ant. fremsiden) er skråhugget. Relikviegjemme 9 X 9, dybde 7,5. Platen 130 X 81 cm. ''Madonnaskulpturen'' † havnet på en gård i nærheten av kirken. Wilse forteller at den var omkring l alen høy, og satt i en trekantet kasse med dør for. Den var av ek, og hadde sin «Malning og glimrende Forgyldning» i behold, helt til Sta. Gertrud ble avvasket i 1780-årene. Ant. har det vært et alterskap av senmiddelaldersk type, med malerier av Sta. Gertrud og en annen helgen på fløydørene. Etter at Mariabildet ble fjernet (ant. omkr. 1730) ble den kasserte ''altertavle'' fra Trøgstad satt opp. Muligens ble også alteret fornyet, idet det omtales som «godt og forsvarlig» i besikt. 1760. Fotografiet av det gamle interiør viser at alterbordets forside hadde 4 dekorerte fyllinger† i ramverk. Altertavlen er en katekismetavle med baldakin og vinger; storfelt med 4 fyllinger, profilert ramverk og dreide lister. Baldakin med balustergrind. Vinger med kronet ørnehode. Farver: I fyllingene forgylt frakturskrift mot sort bunn, trosartiklene, nadverdens innstiftelse, de 10 bud. I baldakinen øverst tilv. Jehovategn i strålekrans, derunder sol og måne, Kristus på korset mellom røverne, tilv. for korset Maria, tilh. Johannes og den knelende Maria Magdalena. I bakgrunnen Jerusalems tårn. Fra Kristus står skrevet opp mot Jehovategnet: «Eli Eli Lama Sabac Thani» (min Gud min Gud, hvorfor har du forlatt meg). I baldakinens høyre felt kronet våpen («de forenede rigers») og innskrift «C 4 regna firmat pietas» (Christian 4. kongedømmet styrker fromheten). Derunder kartusj hvori sort innskrift på blå bunn: «W. Enevold Krusse, stadholder i Norge oc Høffuismand på Aggershus M. Niels Claussøn Superintendent H. Jens Kieldsøn proust H. Suord Pedersøn Pastor» (Jens Kieldsøn var sgpr. til Kråkstad og prost i Øvre Borgesyssel, Suord (Sigurd) Pedersen var prest i Trøgstad til 1619, Enevold Kruse var stattholder i Norge fra 1608—18). Vingene har malte allegorier fra l. halvd. av 1700-årene, tilv. Fides (troen) med kors, tilh. Spes (håpet) med anker, under begge blomster, ranker samt ørnehode med ring. Tavlen har vært malt i lysegrønt, sort og rødt. Vingene har lyse farver: rødt, grønt, brunt og rødfiolett. Farvene er sterkt utvisket. Tavlens h. med baldakinen ca. 260, br. 180, vingenes h. 192, br. 60 cm. (Folkenborg museum.)

''Knefallet'' fornyet 1626, ant. atter fornyet like etter 1724, idet det da var «meget forlidet». Fotografiet viser et rett fremstykke med sveltete bord og lukning på midten.

''Døpefont'' overført til den nåværende kirke.

''Prekestol,'' snekkerarbeide fra 1655 (regnsk.); 4 fag. Hjørnepilastre med beslagornamentikk og volutt-kapiteler. Bosser på hjørnene mellom smalfeltene. Under kronlisten riflete konsoller med tannsnitt. Prekestolen sto umalt 1724, senere overmalt med grått og grønt. H. 114,5, diam. 121 cm. (Folkenborg museum.)

I 1679 ble det «giort et nyt Skillerumb»† mellom koret og kirken, samtidig ble det satt opp nytt ''pulpitur''† ved nord veggen over kvinnestolene† «til ded unge Qvindekiøn». «Skillerumbet» vises ikke på fotografiet. Ant. ble det fjernet like etter 1724, idet man da anførte at «Trallværchet for Coret» sto for nær alteret. Pulpituret ble båret av stolper, brystningen hadde rektangulære fyllinger. Oppgangen var i vestre del. Før kirkens utvidelse fantes det også et pulpitur† for mannfolkene, ant. i vest.

''Benkene†'' gikk helt opp mot knefallet på begge sider av midtgangen. Stolvangene var festet i en felles svill, og avsluttet med en enkel horisontallist. Skriftestol † utført 1659. Sortmalt brett, ant. fra klokkerstolen, 23,3 X 23,3. H. 5 cm. (Folkenborg museum.)

Av løst inventar fantes ''kalk†'' og ''disk†'' av sølv, vekt 16 lod, «2de ''døbekar»†;'' ett av sten og ett av messing, en gammel ''alterduk†'' «med syed Tøy og Frøntzer neden om», og en gammel ''alterduk†'' av lerret, en gammel ''messehagel†'' av blomstret silke, en sort fløyels ''messehagel†'' med rødt fløyelskors og «nogle gemeene gullsnorer», 2 gamle ''messingstaker†'' til vokslys og 2 mindre ''messingstaker†'' til talglys (invl. 1675), en ''messingstake†'' med 2 armer til talglys, samt 2 store 4-kantete ''tinnstaker†'' til vokslys, forært 1707, en ''klokke i'' tårnet, en liten ''«munkeklokke»'' † i koret, en gammel ''kiste†'' til ornamentene (invl. 1675). ''Almissetavle'' med håndtak og utskåret ryggbrett. Defekt. Sortmalt. L. 35, br. 18,4 cm. (Folkenborg museum.) ''Alterbok†,'' uinnbundet, forært av «Hans Mayt» 1691. ''Salmebok†'' kjøpt 1699.

==Kirken fra 1878==
===Bygningen===
Den nye kirken ble oppført av tømmer 1878 rett syd for den gamle. Tømmerkirken, som er tegnet av ark. Hjalmar Welhaven og oppført av byggmester A. C. Furuholmen, er av samme type som Herland kirke. Kirken ble restaurert 1954—55 under ledelse av ark. Mons Løvfald. I koret ble innsatt glassmalerier utført av Borgar Hauglid. Kirken står på grunnmur og har langt skip med høyt tårn i vest og polygonalt avsluttet kor i øst. Koret har inngang til ett sakristi i nord og ett i syd. Utvendig er kirken kledd med hvitmalt staffpanel, og skipets langvegger deles av 4 strekkfisker i 5 felter, hvert med et høyt, rektangulært vindu, som før restaureringen hadde 3-kantoverdekning. Korets 3 østvendte vegger har hver et tilsvarende vindu. Innvendig har veggene brystpanel av malt (tidligere oljet) staffpanel med dypt underskåret dekklist i flukt med underkant av vinduene. Over brystpanelet var tømmerveggene trukket med malt papir; ved restaureringen er de kledd med malte treullplater. Veggenes innvendige strekkfisker korresponderer med 4 stolper som står på rad langs hver side av skipet og støtter takstolen. Stolpene er oventil forbundet med hesteskoformete trebuer. Skipets takstol har 2 sett parallelle sperrer. De indre sperrene, som støttes av stolpene, bærer åser, og himlingen er lagt på åsene. Ytre sperresett bærer bordtaket som er tekket med røde tegl. Fra våpenhuset går trapper opp til tårnets 2. etasje med inngang til skipets vestgalleri og trapp videre til klokkestuen. Øvre del av tårnet er oppført av bindingsverk, og tårnveggene er oventil avsluttet med spissgavler. Tårnets kryssende sadeltak bærer en høy, 8-kantet kobberkledd hjelm.

===Interiør og inventar===
Prekestol ved korets nordøstre side, klokkerstol og døpefont i syd. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Elektrisk lys og oppvarming. Interiørets farver er fra 1955 etter forsl. av Søren Begby.

Av inventaret fra den gamle kirken er bare døpefonten beholdt, det øvrige er tegnet av Furuholmen.

====Alterbord og altertavle====
Alterbord og altertavle oppført i ett. Altertavlen spissbuet med søyleknipper. I storfeltet grønt klede med hvitt lerretskors.

====Alterring====
Alterring, flatbuet.

====Døpefont====
Døpefont, romansk; kleber, (Kjellberg, s. 35), kalkformet, hugget av ett stykke, 2-båndsfletning øverst langs kanten. Mgl. avløpshull. H. 66 cm. Diam. 66, innv. diam. 57. Døpefont fra 1800-årene; tre, kalkformet med akantuspalmetter på kummen. Gråmarmorert. H. 89. Diam. 60 cm.

====Prekestol====
Prekestol, 4 fag, hvorav ett mot veggen. I hvert fag 2 fyllinger med stanset ornamentikk. Prekestolhimling; 6-sidet med hjørnespyd.

====Galleri====
Galleri; søylebåret med gjennombrutt brystning.

Klokkerpult; brystning med stanset arbeide tilsvarende prekestolens fyllinger.

====Orgel====
Orgel † overtatt etter Glemmen kirke 1890.

Orgel bygget av Vestre, Haramsøy 1952.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk; venetiansk søm.

Messehagel; mørkerød fløyel, gullgaloner og gullkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker fra O. Olsen & Søn. Den ene fra 1862. Den andre fra 1879.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1844 og 1881 (forh. prot.). Vest for kirkegårdens søndre hjørne står et gravkapell, oppført i tegl. ca. 1915. Inngang i vest. 3 rektangulære vinduer mot nord og syd. Utmurt bindingsverksvegg i øst adskiller likrom og forrom. Takstol med undersperrer, panelt himling. Murene kalket gulhvite. Betonggulv. Altertavle med oljemaleri av knelende Kristus. Benker tilsvarende kirkens benker. Kirkegården omgis av mur med sten fra den revne kirken. I 1700-årene var kirkegården «deels av mur, deels av tømmer» og «i god stand forsynet med Port».

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet:'' Kirkeregnsk. (rentek.?) 1673—81. Revisjon av kirkeregnsk. 1673—85. Bispeark, pk. 58 (1679), prot. 33, 34 (1675 og 1688), visitasprot. (1806—16), prostevisitasprot. 1825—88. Stiftsdir. pk. 25 (1736, besikt. 1760). Øvre Borgesyssels prostebok (1732). Localia (besikt. ca. 1724, 1812). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet:'' Rentek. kirkeregnsk. (1620—22, 1626—32, 1636—37, 1639, 1651—52, 1654—55, 1658—59), pk. 16 (besikt. 1664), pk. 19 (1674, 1679, 1683). Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1834, 1844.
# ''Diverse:'' Kallsb. 1732 (opplysn. innsamlet ved cand. philol. H. Frøyset), kirkestol 1675—1723, forh.prot. 1838—65, 1877—95. (Kommunearkivet.) Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Kallsb. (Prestearkivet.) Innberetn. ved restaureringskonsulenten 1950. (Antikvarisk arkiv.) Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms.
===Trykte kilder===
# DN T 382 (1364) «Træighins borgar sokn».
# R.B. s. 172 (1401) «Treghins borgh k.».
# DN I 820 (1452) «ecclesia beati Laurencii Trømborg» (avlad for å besøke kirken ved visse høytider).
# Topografisk journal 1793. H. 2.
# J. N. Wilse: Edsberg præstegield. Chra. 1791. Mysen 1908.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 1862—66, suppl. 1903.
# Herman Thoresen: Eidsberg herred. Kra. 1913.
# Anders Bugge: Tapte kulturverdier. Årsb. 1926.
=====Tegninger og fotografier=====
# 2 fotografier (eksteriør og interior) av den gamle kirken. (Antikvarisk arkiv.) Ark.
# Hjalmar Welhaven: bygningstegninger. (Kommunearkivet.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Trømborg kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Trømborg kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Trømborg kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Trømborg kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Trømborg kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Trømborg kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Trømborg kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Trømborg kirke Vindu 1.jpg|Galssmaleri
Fil:Trømborg kirke Vindu 2.jpg|Galssmaleri
Fil:Trømborg kirke Vindu 3.jpg|Galssmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Trømborg kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont

Fil:Trømborg kirke Gammel døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Trømborg kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol

Fil:Trømborg kirke Orgelet 1.jpg|Orgelet

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Trømborg sokn]]
[[Kategori:Eidsberg prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Eidsberg kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Eidsberg kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Trømborg kirke

2013-01-14T14:19:34Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 187860
| UTM_NORTH = 6692193
| lat = 59° 30′ 21,49″ N
| lng = 11° 21′ 31,35″ Ø
| kirkeid = 012500201
| kommune = Eidsberg kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Eidsberg kirkelige fellesråd
| latlng = 59.505968,11.358708
| mapscomplete = <display_points>59.505968,11.358708|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 04050402
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Anneks til Eidsberg med samme eierforhold, ligger ca. 6 km øst for hovedkirken, på en skogkledd morenerygg med fritt utsyn mot syd og øst. På samme sted, men noe lenger nord sto det inntil 1878 en middelaldersk stenkirke, viet til St. Laurentius. Den var lenge omgitt av tett granskog, men i 1743 fortelles det at skogen nylig var blitt ryddet på sydsiden. Idag er det et stort sandtak syd for kirkegården. Nederst i bakkehellingen, øst for kirken fantes en undergjørende kilde. Kirkens festdag har vært Maria besøkelsesdag («Visitatio Marie»), 2. juli, og kilden antas å være en Mariakilde (oplysn. ved Jørgen Dahl, Herland). Omkring kilden var det i sgpr. Wilses tid en tømret innhegning †, dessuten hadde det stått en jernblokk† der, men denne var satt inn i kirken, beretter Wilse.

===Middelalderkirken===
====Bygningen====
Den middelalderske stenkirken var en liten, rektangulær bygning uten adskilt kor. Inntil vestmuren sto et tømret våpenhus. Om våpenhuset heter det 1688: «Oc som Kirchen er heel liden til almuen. . . de sig af vaabenhuusets rom, til Prædickens hørelse . . . betienner . . .» (bispeark. prot. 34). For å etterkomme menighetens ønske om mer plass i kirken ble våpenhuset utvidet 1732, slik at det innvendig fikk samme høyde og bredde som kirken.

''«Den murede Deel»'' oppgis av sgpr. Wilse å være innvendig «16 Alen lang og 8 breed. Muren er l½ Alen tyk opført af Graasteen, som Kunsten har kantet hvor Naturen ej gjorde det saa meget behøvedes» (Top. Journ. 1793. H. 2, s. 74). (På fotografi virker kirken kortere og bredere enn Wilses måleforhold angir). Kirken hadde en trang vestportal ut til våpenhuset. Ved en besikt. 1724 foreslo murmester Anders Hansen «... som Kirken er for meget Liden for dens Almue findes fornøden at den vestre Muur til gavelen maa nedbrydes, paa det at det ved bygde Waaben-huus kand komme i Liige Linnie med muuren og give Kirchen des bedre størelse . . .» (Localia, Eidsberg). Forandringen ble ant. utført 1732, og i Wilses beskrivelse heter det: «Den vestre Muur, hvorpaa Hoveddøren var før, er i en 3 Alens Højde borttaget, og Resten hviler paa et Underlag af Stokke opholdt af Træstøtter». På interiørfotografi har vestmuren bred, rundbuet åpning ut mot våpenhuset. Kirken hadde i vestre del av sydmuren en portal «. . . neppe 3 Korteer breed (ca. 45 cm) saa en tyk Mand skal neppe svinge derigjennom» (Top. Journ.). Portalen har på fotografi rundbuet overdekning. Østmuren hadde ett vindu, og sydmuren hadde visstnok også bare ett vindu. Ved besikt. 1724 foreslåes «. . vinduet at forhøjes og ud viides, saavelsom eet vindue paa Muuren at apteres Lige for Alteret» (Localia, Eidsberg). Ved det påfølgende arbeide må det være laget et lite vindu rett øst for sydportalen, for Wilse sier: «Paa den murede Deel er der 2 Vinduer med en Dør imellem . . .» (Top. Journ.), og fotografi viser at sydmuren har hatt ett rektangulært vindu med småruter og ett lite vindu rett øst for sydportalen.

''Våpenhuset'' var en «tømmerbygning, som paa dend Syndre Side med bord er besyed Mens paa dend Nordre oc Vestre icke» (1688, bispeark. prot. 34). Takets spontekning og sydveggens bordkledning ble flere ganger reparert og tjærebredd. Allerede i 1600-årene ga våpenhuset rom for menigheten under gudstjenesten, men da forslaget om rivning av vestmuren ble fremsatt 1724, heter det også: «Det vedbygde Waaben huus, maa nedtages, eet omvarf underlegges saavelsom Røstes med Tømmer . . . Vaabenhuuset maa dereffter Syes ...» (Localia, Eidsberg). Ved de påfølgende byggearbeider ble våpenhuset ant. utvidet slik at det utgjorde en forlengelse av kirkerommet mot vest. Wilse oppgir at tilbygningen er «12 Alen lang og 8 breed». Den hadde altså samme bredde som kirken, og fotografi viser at den hadde samme vegghøyde. Veggene var utvendig kledd med tømmermannspanel, og sydveggen hadde et rektangulært vindu med småruter. Inntil vestveggen av tilbygget ble det 1759 bygget en «sval» (stiftsdir. 1760), som Wilse omtaler som «Forstue eller Vaabenhuus». På fotografi har det tømmermannspanelte vegger og rektangulær portal i vestgavlen.

''«Sacristie'' findes icke ved Kirchen» 1760 (stiftsdir. pk. 25), og det manglet fremdeles 1853 (prostevisitasprot. Mellem Borgesyssel). Det må være bygget i de følgende år, for 1869 omtales at sakristiet skal males (forh. prot.), og på fotografi skimtes sakristiet øst for kirken.

''Taket'' over kirken var i 1600-årene tekket med tjærebredde spon som jevnlig måtte skiftes ut og tjærebres. Ved besikt. 1724 heter det: «Spærværket under Taget, er til dend største Deel forraadnet, saa at een deel sperrer og Bjelker vil nye Indlegges, som saa Længe Kirken med Spon forsynes kand passere, mens skall Tagsteen paalegges er Sperværket for spet, og som Proprietairen ike vil erklære sig til Tagsteen, alt saa andsaaes det, som det nu i sig selv er. Da vj befant til Taget at med gaae, een tilstrækelig mængde Spon, som paa disse Stæder fast ike er at bekomme, hvorfore proprietairen for at komme af med mindste omkostning resolverede, at ville anskaffe fulkomne Lange bord, til at Tæke Kirken med» (Localia, Eidsberg). Kirken hadde utett bordtak 1736 (stiftsdir. pk. 25), men 1760 var sperreverket reparert, og kirken var tekket med røde tegl (stiftsdir. pk. 25).

''Takrytteren'' satt i 1600-årene midt på kirketaket, og utseende fremgår av en reparasjon 1694 da det ble «... oplagt Paa Kloche Tornets Tage 1900 nye Spaan . . . opslaget 4 nye Vindskeer Paa Taarnet ... l Hut eller Bust paa Taarnets Tag» (kirkestol). Takrytteren har altså hatt spontekket sadeltak, og de 4 veggene og gavlene hadde tjærebredd bordkledning som ble reparert flere ganger. Takrytteren satt der ennå i Wilses tid, men i 1800-årene ble den erstattet av en takrytter over østre del av det tømrete tilbygget. På fotografi er den 4-kantet med tømmermannspanel på veggene og bordkledd pyramidetak som bærer spir med fløy.

====Interiør og inventar====
Et gammelt fotografi viser innredningen i gamlekirken, prekestolen sto ved sydmurens østre del, på linje med knefallet, mens benkene var ført frem på begge sider, like inn mot knefallet. Ved nordmuren var oppført et galleri. Fotografiet viser såvidt benkeinnredningen som fortsetter i kirkens senere tilføyde vestparti. I slutten av 1700-årene fantes det 13 manns- og 12 kvinnestoler (Wilse). Himlingen var flat med over- og underliggere. Murene var kalket. Interiøret var preget av renessansens innredning, men bortsett fra døpefonten var også det middelalderske alter og en madonnaskulptur i hevd ved kirkesalget. Den store altertavle frå 1615 er ant. kommet til kirken først omkring 1720—30.

''Alteret†'' som i besikt. ca. 1724 omtales som «allene af een Steen Fod, og opret Maria Billede» † var «baade forlidet og u-anseeligt», og proprietærene (kirkeeierne) måtte kassere det og anskaffe «eet andet isteden faconligt». ''Alterplaten ''ble lagt som dørhelle foran inngangen i vest (Wilse), den er senere plasert på kirkegården på det sted hvor alteret i gamlekirken sto. Den ene langside (ant. fremsiden) er skråhugget. Relikviegjemme 9 X 9, dybde 7,5. Platen 130 X 81 cm. ''Madonnaskulpturen'' † havnet på en gård i nærheten av kirken. Wilse forteller at den var omkring l alen høy, og satt i en trekantet kasse med dør for. Den var av ek, og hadde sin «Malning og glimrende Forgyldning» i behold, helt til Sta. Gertrud ble avvasket i 1780-årene. Ant. har det vært et alterskap av senmiddelaldersk type, med malerier av Sta. Gertrud og en annen helgen på fløydørene. Etter at Mariabildet ble fjernet (ant. omkr. 1730) ble den kasserte ''altertavle'' fra Trøgstad satt opp. Muligens ble også alteret fornyet, idet det omtales som «godt og forsvarlig» i besikt. 1760. Fotografiet av det gamle interiør viser at alterbordets forside hadde 4 dekorerte fyllinger† i ramverk. Altertavlen er en katekismetavle med baldakin og vinger; storfelt med 4 fyllinger, profilert ramverk og dreide lister. Baldakin med balustergrind. Vinger med kronet ørnehode. Farver: I fyllingene forgylt frakturskrift mot sort bunn, trosartiklene, nadverdens innstiftelse, de 10 bud. I baldakinen øverst tilv. Jehovategn i strålekrans, derunder sol og måne, Kristus på korset mellom røverne, tilv. for korset Maria, tilh. Johannes og den knelende Maria Magdalena. I bakgrunnen Jerusalems tårn. Fra Kristus står skrevet opp mot Jehovategnet: «Eli Eli Lama Sabac Thani» (min Gud min Gud, hvorfor har du forlatt meg). I baldakinens høyre felt kronet våpen («de forenede rigers») og innskrift «C 4 regna firmat pietas» (Christian 4. kongedømmet styrker fromheten). Derunder kartusj hvori sort innskrift på blå bunn: «W. Enevold Krusse, stadholder i Norge oc Høffuismand på Aggershus M. Niels Claussøn Superintendent H. Jens Kieldsøn proust H. Suord Pedersøn Pastor» (Jens Kieldsøn var sgpr. til Kråkstad og prost i Øvre Borgesyssel, Suord (Sigurd) Pedersen var prest i Trøgstad til 1619, Enevold Kruse var stattholder i Norge fra 1608—18). Vingene har malte allegorier fra l. halvd. av 1700-årene, tilv. Fides (troen) med kors, tilh. Spes (håpet) med anker, under begge blomster, ranker samt ørnehode med ring. Tavlen har vært malt i lysegrønt, sort og rødt. Vingene har lyse farver: rødt, grønt, brunt og rødfiolett. Farvene er sterkt utvisket. Tavlens h. med baldakinen ca. 260, br. 180, vingenes h. 192, br. 60 cm. (Folkenborg museum.)

''Knefallet'' fornyet 1626, ant. atter fornyet like etter 1724, idet det da var «meget forlidet». Fotografiet viser et rett fremstykke med sveltete bord og lukning på midten.

''Døpefont'' overført til den nåværende kirke.

''Prekestol,'' snekkerarbeide fra 1655 (regnsk.); 4 fag. Hjørnepilastre med beslagornamentikk og volutt-kapiteler. Bosser på hjørnene mellom smalfeltene. Under kronlisten riflete konsoller med tannsnitt. Prekestolen sto umalt 1724, senere overmalt med grått og grønt. H. 114,5, diam. 121 cm. (Folkenborg museum.)

I 1679 ble det «giort et nyt Skillerumb»† mellom koret og kirken, samtidig ble det satt opp nytt ''pulpitur''† ved nord veggen over kvinnestolene† «til ded unge Qvindekiøn». «Skillerumbet» vises ikke på fotografiet. Ant. ble det fjernet like etter 1724, idet man da anførte at «Trallværchet for Coret» sto for nær alteret. Pulpituret ble båret av stolper, brystningen hadde rektangulære fyllinger. Oppgangen var i vestre del. Før kirkens utvidelse fantes det også et pulpitur† for mannfolkene, ant. i vest.

''Benkene†'' gikk helt opp mot knefallet på begge sider av midtgangen. Stolvangene var festet i en felles svill, og avsluttet med en enkel horisontallist. Skriftestol † utført 1659. Sortmalt brett, ant. fra klokkerstolen, 23,3 X 23,3. H. 5 cm. (Folkenborg museum.)

Av løst inventar fantes ''kalk†'' og ''disk†'' av sølv, vekt 16 lod, «2de ''døbekar»†;'' ett av sten og ett av messing, en gammel ''alterduk†'' «med syed Tøy og Frøntzer neden om», og en gammel ''alterduk†'' av lerret, en gammel ''messehagel†'' av blomstret silke, en sort fløyels ''messehagel†'' med rødt fløyelskors og «nogle gemeene gullsnorer», 2 gamle ''messingstaker†'' til vokslys og 2 mindre ''messingstaker†'' til talglys (invl. 1675), en ''messingstake†'' med 2 armer til talglys, samt 2 store 4-kantete ''tinnstaker†'' til vokslys, forært 1707, en ''klokke i'' tårnet, en liten ''«munkeklokke»'' † i koret, en gammel ''kiste†'' til ornamentene (invl. 1675). ''Almissetavle'' med håndtak og utskåret ryggbrett. Defekt. Sortmalt. L. 35, br. 18,4 cm. (Folkenborg museum.) ''Alterbok†,'' uinnbundet, forært av «Hans Mayt» 1691. ''Salmebok†'' kjøpt 1699.

==Kirken fra 1878==
===Bygningen===
Den nye kirken ble oppført av tømmer 1878 rett syd for den gamle. Tømmerkirken, som er tegnet av ark. Hjalmar Welhaven og oppført av byggmester A. C. Furuholmen, er av samme type som Herland kirke. Kirken ble restaurert 1954—55 under ledelse av ark. Mons Løvfald. I koret ble innsatt glassmalerier utført av Borgar Hauglid. Kirken står på grunnmur og har langt skip med høyt tårn i vest og polygonalt avsluttet kor i øst. Koret har inngang til ett sakristi i nord og ett i syd. Utvendig er kirken kledd med hvitmalt staffpanel, og skipets langvegger deles av 4 strekkfisker i 5 felter, hvert med et høyt, rektangulært vindu, som før restaureringen hadde 3-kantoverdekning. Korets 3 østvendte vegger har hver et tilsvarende vindu. Innvendig har veggene brystpanel av malt (tidligere oljet) staffpanel med dypt underskåret dekklist i flukt med underkant av vinduene. Over brystpanelet var tømmerveggene trukket med malt papir; ved restaureringen er de kledd med malte treullplater. Veggenes innvendige strekkfisker korresponderer med 4 stolper som står på rad langs hver side av skipet og støtter takstolen. Stolpene er oventil forbundet med hesteskoformete trebuer. Skipets takstol har 2 sett parallelle sperrer. De indre sperrene, som støttes av stolpene, bærer åser, og himlingen er lagt på åsene. Ytre sperresett bærer bordtaket som er tekket med røde tegl. Fra våpenhuset går trapper opp til tårnets 2. etasje med inngang til skipets vestgalleri og trapp videre til klokkestuen. Øvre del av tårnet er oppført av bindingsverk, og tårnveggene er oventil avsluttet med spissgavler. Tårnets kryssende sadeltak bærer en høy, 8-kantet kobberkledd hjelm.

===Interiør og inventar===
Prekestol ved korets nordøstre side, klokkerstol og døpefont i syd. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Elektrisk lys og oppvarming. Interiørets farver er fra 1955 etter forsl. av Søren Begby.

Av inventaret fra den gamle kirken er bare døpefonten beholdt, det øvrige er tegnet av Furuholmen.

====Alterbord og altertavle====
Alterbord og altertavle oppført i ett. Altertavlen spissbuet med søyleknipper. I storfeltet grønt klede med hvitt lerretskors.

====Alterring====
Alterring, flatbuet.

====Døpefont====
Døpefont, romansk; kleber, (Kjellberg, s. 35), kalkformet, hugget av ett stykke, 2-båndsfletning øverst langs kanten. Mgl. avløpshull. H. 66 cm. Diam. 66, innv. diam. 57. Døpefont fra 1800-årene; tre, kalkformet med akantuspalmetter på kummen. Gråmarmorert. H. 89. Diam. 60 cm.

====Prekestol====
Prekestol, 4 fag, hvorav ett mot veggen. I hvert fag 2 fyllinger med stanset ornamentikk. Prekestolhimling; 6-sidet med hjørnespyd.

====Galleri====
Galleri; søylebåret med gjennombrutt brystning.

Klokkerpult; brystning med stanset arbeide tilsvarende prekestolens fyllinger.

====Orgel====
Orgel † overtatt etter Glemmen kirke 1890.

Orgel bygget av Vestre, Haramsøy 1952.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk; venetiansk søm.

Messehagel; mørkerød fløyel, gullgaloner og gullkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker fra O. Olsen & Søn. Den ene fra 1862. Den andre fra 1879.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1844 og 1881 (forh. prot.). Vest for kirkegårdens søndre hjørne står et gravkapell, oppført i tegl. ca. 1915. Inngang i vest. 3 rektangulære vinduer mot nord og syd. Utmurt bindingsverksvegg i øst adskiller likrom og forrom. Takstol med undersperrer, panelt himling. Murene kalket gulhvite. Betonggulv. Altertavle med oljemaleri av knelende Kristus. Benker tilsvarende kirkens benker. Kirkegården omgis av mur med sten fra den revne kirken. I 1700-årene var kirkegården «deels av mur, deels av tømmer» og «i god stand forsynet med Port».

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet:'' Kirkeregnsk. (rentek.?) 1673—81. Revisjon av kirkeregnsk. 1673—85. Bispeark, pk. 58 (1679), prot. 33, 34 (1675 og 1688), visitasprot. (1806—16), prostevisitasprot. 1825—88. Stiftsdir. pk. 25 (1736, besikt. 1760). Øvre Borgesyssels prostebok (1732). Localia (besikt. ca. 1724, 1812). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet:'' Rentek. kirkeregnsk. (1620—22, 1626—32, 1636—37, 1639, 1651—52, 1654—55, 1658—59), pk. 16 (besikt. 1664), pk. 19 (1674, 1679, 1683). Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1834, 1844.
# ''Diverse:'' Kallsb. 1732 (opplysn. innsamlet ved cand. philol. H. Frøyset), kirkestol 1675—1723, forh.prot. 1838—65, 1877—95. (Kommunearkivet.) Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Kallsb. (Prestearkivet.) Innberetn. ved restaureringskonsulenten 1950. (Antikvarisk arkiv.) Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms.
===Trykte kilder===
# DN T 382 (1364) «Træighins borgar sokn».
# R.B. s. 172 (1401) «Treghins borgh k.».
# DN I 820 (1452) «ecclesia beati Laurencii Trømborg» (avlad for å besøke kirken ved visse høytider).
# Topografisk journal 1793. H. 2.
# J. N. Wilse: Edsberg præstegield. Chra. 1791. Mysen 1908.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 1862—66, suppl. 1903.
# Herman Thoresen: Eidsberg herred. Kra. 1913.
# Anders Bugge: Tapte kulturverdier. Årsb. 1926.
=====Tegninger og fotografier=====
# 2 fotografier (eksteriør og interior) av den gamle kirken. (Antikvarisk arkiv.) Ark.
# Hjalmar Welhaven: bygningstegninger. (Kommunearkivet.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Trømborg kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Trømborg kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Trømborg kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Trømborg kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Trømborg kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Trømborg kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Trømborg kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Trømborg kirke Vindu 1.jpg|Galssmaleri
Fil:Trømborg kirke Vindu 2.jpg|Galssmaleri
Fil:Trømborg kirke Vindu 3.jpg|Galssmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Trømborg kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Trømborg kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont

Fil:Trømborg kirke Gammel døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Trømborg kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol

Fil:Trømborg kirke Orgelet 1.jpg|Orgelet

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Trømborg sokn]]
[[Kategori:Eidsberg prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Eidsberg kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Eidsberg kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Trøgstad kirke

2013-01-14T14:18:06Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 201267
| UTM_NORTH = 6668666
| lat = 59° 38′ 11,70″ N
| lng = 11° 18′ 47,08″ Ø
| kirkeid = 012200101
| kommune = Trøgstad kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Trøgstad kirkelige fellesråd
| latlng = 59.636583,11.313079
| mapscomplete = <display_points>59.636583,11.313079|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 04050401
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke. Innviet til Olav den hellige på abbed Maurus' dag, 15. jan. Kjøpt 1723 av sorenskriver Janus Colstrup, Jørgen Hansen Herseter og Peter Aslacksen Langseter. Senere i 1700-årene var bl. a. flg. eiere: Morten Nordbøen, Jon Gullerud, Christen Jonsen, Mari Eriksdatter, Hans Henrichsen Bredæg, i 1772 madame Michelet og madame Sechmann. Senere var kirken i familiene Michelets og Hals' eie. I 1849 ble den solgt til kommunen av brigaderegnskapsfører Simon T. Michelet og frk. Sophie Christiane Hals.

Kirken ligger på et høydedrag sydøst for Øyeren. I et skogholt rett øst for kirken ligger Trøgstad bygdetun og bygdens kornmagasin fra 1831.

Kirkegården er delvis oppfylt og omgis av lav stenmur. Tidligere gikk det vei langs kirkegårdens nord- og østside. Senere er veiene omlagt og kirkebakken parkmessig utformet. På kirkebakkens nordside ble det oppført en stor stall ca. 1900, den er senere erstattet av et mindre uthus.

===Bygningen===
Kirken er oppført av sten. Den har rektangulært skip og lavere og smalere kor, midt på skipstaket sitter en takrytter med høy hjelm. Skipets gavler er av tre, mens korgavlen er murt. Koret har en opprinnelig sydportal, mens skipets syd- og vestportal ble ødelagt 1904. Opprinnelig fantes 2 små sydvinduer i skipet og ett i koret. De er utvidet flere ganger. Korets opprinnelige østvindu er bevart. Murene er brannskadet og under gulvet er det funnet brannrester. Et sakristi ble oppført ved korets nordside 1697.

I 1904 ble kirken utvidet under ledelse av ark. H. Berle. Vestmuren og våpenhuset ble revet og skipet forlenget mot vest med et smalere, teglmurt tilbygg. Interiøret ble gjennomgripende forandret. Et sakristi ble oppført foran korets sydportal.

====Murer====
Murene har utvendig og innvendig meget tykke pusslag. Murverket består, der hvor det er synlig, av bruddsten murt på ligg med gjennomgående skiftegang. Skip og kor er murt i band. Korets østmur har ca. 20 cm over terreng en jevnt murt sokkel med ca. 20 cm fremspring. Den er avsluttet mot nord og syd. Skipets nordmur har sokkel med 20—25 cm fremspring i terrenghøyde. I sydmurens østre del har murverket en utladning nedentil, som løser seg ut som en sokkel med ca. 15 cm fremspring, 18 cm over terreng. Ca. 6 m fra østhjørnet har sokkelen en avtrapning på 13 cm som fortsetter til vesthjørnet hvor den har 32 cm fremspring. Murene står på fjell. De har flere steder synlige sprekker og heller en del. I 1631 ble «det sud østre hiørne paa Kirchenn som var meget brøstfeldig» reparert, og 1637 ble «eett heelt støche Muur fra grunden til taget offuer 6 alne bredt gandsche aff nye oppmurt» (rentek.). Reparasjonen gjelder muligens korets nordmur. Vestre del av skipets sydmur ble reparert i kronen 1724, og et jernanker ble lagt inn (tingbok for Heggen og Frøland 1739). Lignende jernanker er innlagt i nordmurens vestende. Skipets og korets nordhjørne er bundet med jernankre i nyere tid.

====Åpninger====
Korbuen og muren over ble brutt ned 1665, og den nye åpningen fikk rundbuet overdekning, ant. murt av tegl. Korets sydportal har smyg innover og er her overdekket med stigende, rundbuet tønnehvelv uten markert vederlag. I ytterlivet har portalen rett overligger med underkant litt under buens indre vederlag. Skipets vestportal, som ble revet 1904, hadde angivelig rundbuet overdekning. Ved utvidelsen 1904 ble også skipets sydvestre hjørne murt om. Man fant ca. 4,5 m fra hjørnet den glattpussete siden av en gjenmurt sydportal. Denne var i bruk 1713. Korets opprinnelige østvindu har rundbuet overdekning, utvendig skråfas trukket i puss, innvendig vid smyg og bratt bunn. Angivelig har skipet hatt 2 og koret ett sydvindu av samme type. Ett av skipets sydvinduer var utvidet i 1600-årene. Det største vindu nevnes 1739 (tingbok 43). Korvinduet var så stort at en tyv brøt seg gjennom 1683. Sydvinduene ble utvidet til sin nåværende størrelse 1849 og fikk ny sprossedeling med et kors i farvet glass 1904. Korets østgavl har en liten, rektangulær åpning, murt av rå bruddsten og med innvendig vid smyg. Innvendig dannes overdekningen av en bue, dels murt av utkragende sten, dels av radiært stilte sten. Åpningen virker opprinnelig.

====Våpenhus====
Våpenhuset foran vestportalen var i 1600-årene oppført av tømmer og bordkledd. Det hadde spontekket sadeltak og var tjærebredd over det hele. I 1724 var våpenhuset seget ut fra kirken og i dårlig forfatning. Iflg. besikt. 1739 var det «opveyet, Muuren forhøyet, gavlen nye, ligesaa Gulvet, og udvendig Kiere Breed». Taket hadde fått tegltekning (tingbok 43). Kirkeeierne forteller i 1760 at de har satt opp nytt tegltekket våpenhus. På foto fra ca. 1900 er våpenhuset i 2 etasjer, avdekket med sadeltak som har takskjegg i høyde med skipets. Tømmerveggene har utvendig hvitmalt tømmermannspanel fra slutten av 1800-årene. Vestveggen har rektangulær dør og vindu i gavlen. Våpenhuset hadde trapp til kirkeloftet. Det teglmurte tilbygg, som i 1904 erstattet våpenhuset, er i 2 etasjer, utvendig og innvendig pusset. 2. etasje danner forlengelse av vestgalleriet og opplyses av et rundt vindu i gavlen. Nord- og sydmuren har inngang til innebygde trapper som fører opp til galleriet. Vestmuren har romaniserende hovedportal som fører gjennom vindfanget inn til skipets forlengelse.

====Sakristi====
Sakristi har kirken ant. manglet inntil 1697 da det heter: «Ved Chorets nordre Sides Muur, er opsat et fuldkommen grundmuuret Sacristi, som høyligen behøvdes. For samme Sacristi at opmuure, saa vel som Chors muuren at breche oc Døren at muure . . . .» (kirkestol). Åpningen i korets nordmur er teglmurt med rundbuet overdekning. Sakristiet har vindu mot øst og siden 1853 dør mot vest (visitasprot.). Gulvet ble fornyet 1828. Sakristiets sadeltak var avdekket med tjærebredde spon som 1739 ble erstattet med tegl. Sakristiet ble avdelt i 2 rom inntil prestesakristiet på korets sydside ble oppført. Prestesakristiet har sydvindu, inngang i øst, tegltekket pulttak. Da koret ble innredet med galleri langs nord-, øst- og sydmuren 1846, ble det brutt åpning i korets sydmur like under takskjegget og oppført en innebygget tretrapp. Galleriene og trappen ble revet 1904 og åpningen gjenmurt.

====Tak====
Taket over skip og kor hadde tjæret spontekning som 1724 ble skiftet ut med tegl. (Spontekningen reparert og delvis fornyet 1622 iflg. regnsk.) Ved besikt. 1664 heter det at sperreverket over kirken og sanghuset var «gandsche for rodnit, och vil opbyges aff ny ...» (rentek.). Den nåværende takstolen har sperrer avstivet med 2 sett hanebjelker. Sutaket er tekket med rød tegl, men spontakenes trenagler sitter igjen i subordene og viser at takstolen må være eldre enn fra 1724. Ant. er den reist i sl. av 1600-årene. Hanebjelkene er kuttet for den nåværende takrytter, som ble reist 1700. Korets murte østgavl har avrettete sneier, som tyder på at takhellingen er opprinnelig. Skipets øst- og vestgavl har hatt tjærebredd bordkledning, som er reparert flere ganger og malt hvit i 1800-årene.

''Takrytteren'', som ble bygget ca. 1620, lignet den nåværende og satt midt på skipstaket (rentek.). Tårnfoten var 4-kantet med en lem i hver vegg (regnsk. 1680). Veggene hadde utvendig bordkledning og tjærebredd spontekning, som ble reparert flere ganger. Hjelmen var ant. 8-kantet med tjærebredd bordkledning og høyt spir. I siste fjerdedel av 1600-årene ble konstruksjonen stadig reparert. Stjernen, som var råtten og sviktet under kongen, ble understøttet og styrket. Iflg. besikt. 1700 «blef Kirchens Taarn saa brystfældig befunden at it nyt Taarn erachtedes nødvendig ...... Masten i Taarnet er schiødet og dends nedre ende opraadnet, Stiernen neden under Masten gandsche forraadnet, Spirene eller render paa Taarnet forraadnet. Klockestoelene ofuen og under meget brøstfældige» (bispeark. pk. 59). Kontrakt ble sluttet med «konsterfaren taarnbygger Hans Stoohl, tilholdendis udi Vaterland ved Christiania» om bygging av ny takrytter. Den står ennå og er øyensynlig av samme type som den gamle. På de 4 hjørnestolpene ligger remmene som bærer gratsperrene, og kongen støttes av et kryss lagt opp over remmene. De 4 veggene, som hver har en luke, ble opprinnelig kledd med bord og tekket med tjærebredde spon, men er nå kledd med hvitmalt tømmermannspanel. Den 8-kantete hjelmen var inntil 1904 utvendig bordkledd, men ble da tekket med kobberplater. I 1700 ble «giort een nye Fløystang oc Spiiren til Kirchen som er 9 allen lang, samt beslaget Kobber Fløyen». Fløyen har årstall 1702 og 1904. Takrytteren er ant. reparert ca. 1750 og 1860, og under ombyggingen 1904 ble tårnfoten og kledningen forandret.

====Himling====
Himlingen var inntil 1904 lagt av rettkantbord under loftsbjelkene. Profilerte lister delte takflaten i rektangulære ruter. Takrytteren hvilte på loftsbjelkene, som 1724 var understøttet av «tvende Stolper midt i Kirken». Stolpene var fjernet 1739 «og Taarnet med sterke Bielker i Taget under lagt» (tingbok 43). Koret fikk ny himling 1904 med faspanel lagt over de gamle loftsbjelkene. Under den gamle takstolen i skipet ble en himling av faspanel lagt over en ny blind sprengverkstakstol. Arkitekt Berle ønsket å gjøre skipet høyere og foreslo derfor «en synlig tagstol nærmest hentet fra samme tid som Trøgstad kirkes oprindelse», nemlig San Lorenzo fuori le mura i Rom (Antikvarisk arkiv).

====Gulv====
Gulvet hadde inntil 1904 midtgang med langsgående sviller for benkevangene. Korgulvet ble fornyet og hevet 1673 (rentek.). Kirkeeieren hevdet 1739 «at siden Kirchen blev soldt, har de 3de gange bekostet nyt Gulv i Kirchen». Gulvet ble lagt noe lavere 1904. Tidligere hadde benkene og gulvet vært hevet ett trinn langs langmuren. Ved en reparasjon 1927 ble fjellet blottlagt under hele kirken samtidig med at gulvet ble fornyet og drensgrøft støpt langs yttermurene.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol i korets sydvestre hjørne, døpefont på sydsiden under korbuen. Prekestol ved korbuens nordside, opprinnelig på sydsiden. Søylebåret orgelgalleri i kirkens vestre del. Av middelaldersk inventar er bare døpefontkummen i behold. Fra 1600-årene er det 2 epitafier. Altertavle og prekestol med himling skriver seg fra 1700-årene. Forøvrig er inventar og farveutstyr vesentlig fra 1904. Murene er hvitkalket. Rundt korbuen er malt med oljefarver en bred rankebord med evangelistmedaljonger og kristogram, kanter i rødt, hvitt og blått. Farvene er gjentatt omkring korets vindu og døråpningene. Over brystpanelet i koret løper en bred hjulkorsfris. Brystpanelet er brunbeiset og forsynt med hvitmalte bibelsteder. Tidligere hadde kirken gråhvit himling med ruteinndeling av røde lister (Trøgstad kommune, 1837—1937. Mysen 1937, s. 264). Den åpne takstolen fra 1904 er brunbeiset med malte bibelsteder.

====Altertavle====
''Alterplate''. Grå kalksten, forvitret og noe defekt. Hulkil langs sidene. L. 55,5, br. 82 og ca. 90, h. 15 cm (Trøgstad museum). Muligens fjernet fra alteret 1697 da kirken fikk «en nye Alterfoed».

''Baldakinaltertavle'' fra før 1619, overlatt Trømborg kirke. (s. d.).

''Altertavle,'' utført i København, ant. av Friederich Ehbisch (Hauglid s. 140); akantustavle i 2 avd., portalformet storfelt med svikkelmedaljonger hvori leses «Herr Niels Persen Bromand, Maren Persdater Krestrop», toppstykke flankert av medaljonger med Frederik IV's og Louises monogram. Tavlen oppmalt og forgylt 1872 og farverestaurert av Domenico Erdmann 1929. Farver: gråblått, rustrødt, hvitt og gull på krittgrunn, på predellaen leses: «Saa sød en Vert har Verden ey haft nogen tid ....». I storfeltet og toppstykket oljemaleri på lerret av henholdsvis nadverden og oppstandelsen, ant. malt etter stikk.

====Alterring====
Alterring† 4-sidet, 1724 avløst av 8-sidet alterring † med dreide balustre og lukning på midten.

Alterring fra 1904; rund med enkle spiler.

====Døpefont====
Kleber, middelaldersk kum med hugne motiver på oversiden, bl. a. stjerner, på sidene siksakbord samt senromansk bladranke, nedentil avgrenset av 2 kraftige ribber. På undersiden parallelle riller. Diam. 61 cm. Kjegleformet fot fra 1872. Døpefont, ant. fra 1830—40-årene; furu, 8 utskårne ben og armer. Eketresmalt (Trøgstad museum). Kirken fikk ny «funt» 1697, ant. identisk med dåpshus som nevnes i besikt. 1760: «Funten paa den Nordre Side i Cors-Døren er indheignet med en malet kort Bordklædning som vil fæstes lidet paa den østre og vestre Side».

====Prekestol====
Prekestol † omtalt som «meget slet og forfalden» samt «brøstfældig» 1737.

Den nåværende prekestol ble forært mellom 1737 og 1739 av Jørgen Herseter (besikt.). Rund med båndverksakantus, muligens københavner-arbeide, kan ikke være av Torsten Hoff som tidligere antatt (Hauglid: Akantus II, s. 104). Ant. har den opprinnelig hvilt på stikkbjelker i muren og underbaldakinen vært avsluttet nedentil av fritthengende drueklase. Den nåværende underbaldakin er rekonstruert på grunnlag av gammelt fotografi. Den bæres av en tømmerstolpe på kasseforhøyning og understøttes av 4 smijernsbøyler. Prekestolen, som var overmalt, ble restaurert av Domenico Erdmann 1909. Farver: blågrått og gull.

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, samtidig med prekestolen, av samme mester; kroneformet med akantus, bøyler mot midtstokk med flammemotiv. På undersiden due og solskive.

====Gallerier og benker====
Galleri † på nord- og vestmuren i 1600-årene. («Drengenes pulpitur» nevnt i regnsk. 1651.) Til galleriene førte vindeltrapper †. Nordgalleriet † fra 1652 var oppført i sammenheng med en av de bærende stolper under tårnet, men ved tårnreparasjonen fikk galleriet nye stolper uavhengige av tårnet (synsforretn. 1724 og besikt. 1739). Vestgalleriet† (kalt «Mandsoverløbet» og «Vadmelskoret») ble utvidet med et buet fremspring da kirken fikk orgel etter kirkesalget. I forbindelse med vestgalleriet ble senere oppført et sydgalleri† frem til skipets østre vindu. Endel av stolene fra sydgalleriet står nå i gravkapellet. I 1846 oppførtes galleri † langs korets 3 østre murer med utvendig oppgang ved korets sydmur. Galleriet hvilte på søyler. Det ble benyttet av de velsituerte familier og kaltes «Bramannskoret». Samtlige stoler † i kirken ble reparert med nytt gulv 1652. Dessuten ble utført «ny Schamble† at sidde paa huor Behoeff giordes». «Kledning for nederste ende af Stolene» oppsatt 1700. Stolene † hadde vanger som oventil var avrundet. Setene lå ett trinn høyere inne ved muren. Nye benker 1904. Nederst i skipet sto tidligere en innelukket stol, Solbergstolen †. Ved korets nordmur sto 3 stoler † for prestegården. 2 nye stoler † innrettet under «Bouen» 1665 (ant. korbuen). Bispestol † utført 1652, omgjort 1697, samtidig ble også en prestestol† og en klokkerstol† omgjort. Klokkerstol forært av Kristiane og Jakob Jakobsen 1949. Skriftestol † utført til sakristiet 1652.

====Orgel====
Et lite «possetiv», forært av sgpr. Essendrop og Jørgen Herseter (besikt. 1739). I 1760 heter det at man har «et lidet Orgel-værck, som ey for nærværende tid er i brug». Senere ble det ertstattet av et harmonium †.

Orgel, bygget av Olsen og Jørgensen, forært av Chr. G. Jensæg 1906 (Trøgstad kommune 1837—1937. Mysen 1937, s. 270). 4 stemmer.

====Epitafier====
2 epitafier i bruskbarokk. a) Storfelt innrammet av søylebåret gesims med halvrundt, brutt toppstykke med englehode i relieff. Vinger og hengeplate med bruskmotiver. I storfeltet maleri med 14 personer knelende omkring Frelseren på korset. I bakgr. bueåpninger ut mot landskap. På frisen med fraktur: «Jesu Christi hans Blod giør os reene aff alle Synder». Under maleriet med versaler: «Memento mori» og 2 våpen, hvorav ett med griff. Tavlen var iflg. innskrift bekostet av fogden Jørgen Nielsen Holst på Herseter og hans hustru Maren Jensdtr. 1655 «till Guds Naffns ære [oc] Kirkens Prydelse». Stafferingen fornyet 1872. H. 210, br. 130 cm. b) Storfelt innrammet av søylebåret, forkrøppet gesims, toppstykke med frittstående Kristus med seiersfane og 2 romerske soldater, vinger og hengeplate med bruskmotiver. Rammen overmalt med grått og gull. I storfeltet malt 3 prester og en kvinne under engler og treenigheten. Iflg. innskrift ble tavlen bekostet av Anders Andersen til minne om hans foreldre (ant. Anders Evensøn som var sogneprest i Trøgstad 1642—45). Årstall 1678. ''Bronserelieff ''av C. Daae Magelssen, sign. CDM/CG Roma 77. Forestiller presten Carl Wulff. Skulderstk. Mål 28 X 24 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterklede†, rødt med gullpossementer, forært av madame Bromand 1702. Alterklede† av fiolett fløyel, anskaffet 1843. Altertrekk; rød fløyel. Alterduk† med kniplinger anskaffet 1621. Alterduk† av lerret «syed med rødt Silcke» forært av Else Muus, ant. ca. 1670. Alterduk† av fint lerret med kniplinger, forært av madame Bromand 1702. Alterduk† av dreil (besikt. 1739). 2 alterduker; lin, en med kniplinger, en med venetiansk søm. Kalkklede† av lerret, «syed runden om med røed Silche oc Blommer midt i», forært av Else Muus (invl. 1675). Håndkle † av dreil til barnedåp, forært av salig Birgitte Muus (invl. 1675). Messehagel † av brun fløyel med 2 rader «Guld bordyring» (invl. 1675), forbedret 1680. Messehagel † av rød fløyel med 2 rader gullgaloner, utslitt 1732, omsydd til alterklede for Båstad kirke 1739. Messehagel † av sort fløyel med sølvgaloner i kors og langs kantene samt sølvhager (invl. 1760). Messehagel; rød fløyel med gullkors og gullband. Messeserk† av hollandsk lerret, kjøpt 1631. Messeserk† av «fint Sledsiger» lerret, kjøpt 1685. Messeserk† av klosterlerret, kjøpt 1697. Messeserk†, forært 1729 av Jørgen Hansen Herseter.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
''2'' klokker i tårnet 1630, den ene bevart; innskrift i 3 rader adskilt av ribber: «Ventet hora in qva omnes qui sunt in monumentis audient vocem filii dei et qvi audierint vivent. Joh V fecit me Daniel Gerhardus an Dom Sivardo Petri Nor pastorem ecclesiae Trystadagente». (Den time skal komme da alle som er i gravene skal høre Guds sønns røst, og de som hører skal leve. Daniel Gerhardus gjorde meg i det Herrens år 1598 da Sigvard Petersen Nor var prest i Trøgstad kirke.) Diam. 87, h. 73, h. med krone 92 cm. Klokke med innskrift mellom akantusborder: «me fecit Michael Carl Troschel Hafniæ Anno 1753 Soli Deo Gloria». (M. C. T. i København Anno 1753 gjorde meg, Gud alene æren.) Frederik V's kronete speilmonogram med devise «prudentia et constantia» (klokskap og standhaftighet). På motsatt side: «Jørgen Hansen Holst». Diam. 72, h. 54,5. H. med krone 67 cm. 2 små håndklokker i koret (invl. 1675), nå i sakristiet. På den største innrisset: «ONS 1646». Diam. 15,5. H. 11,5. H. med krone 18,5. Den minste diam. 12,6. H. 8. H. med krone 14,5 cm.

====Nummertavle====
Nummertavle fra l. halvd. av 1800-årene; dreid søyle på hver side. Symmetrisk bladverk utskåret på toppstk. Farver: Sort, gull, blått og grønt. H. 71. br. 51 cm. Tavlen har vært fritthengende. Jfr. gammelt fotografi. ''«Ornamentkiste»''† anskaffet 1621. ''Blokk''†, reparasjon av hengsler og lås ved smeden Christen Spoermager 1683. ''Lenestol, ''barokktype; ørelapper av tre, rette bindingsbrett. På sargen malt 1656. Stopp og trekk fornyet. H. 122,5. Sargens br. 69 cm. 2 nye ''brudestoler'' med gyldenlærstrekk. ''Blomstervase''†'';'' sølv, forært av Anne Sæther 1859. 4 ''fyllinger;'' ek, englehode og akantus i gjennombrutt arbeide. Ant. l. halvd. av 1600-årene. 28 x 30 cm (Norsk Folkemuseum).

====Bøker====
Bøker (invl. 1675); Chr. IV's bibel †, «Ressiny» bibel †, «Luthery Postil»† på latin, alterbok †, salmebok †, l gl. graduale †, i invl. 1707 er tilføyd l ritual †.

====Diverse====
''Lysskjold''. Diverse på loftet, samtlige i dårlig forfatning, de fleste fra sl. av 1800-årene. Ett har malt våpen med gullstjerne på blå bunn, derover initialer ACR. Et annet har hvitt kors på blå tverrstripe over rødkantet gullfelt og bæres av engel og villmann.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegårdsmur† med 3 porter omtalt 1732. Ved kirkeutvidelsen 1904 ble den gamle mur med en overbygget port revet. Kirkegården er sterkt utvidet mot syd. Terrenget er for en del oppfylt med jord over svaberg. På nordsiden ligger fjellet like under bakken. Inndelingen av kirkegården er den gamle, hevdvunne hvor hver gård har sin del. Tiendebod† oppmurt 1665, taket fikk ny spontekning 1702, året etter ble gulv og binger reparert. Hestestall † oppført på kirkebakken ca. 1890. Gravkapell oppført 1922 av rustikaformet kunststen; tegltekket sadeltak, rundbuet vestinngang, panelt himling. Østgalleri med harmonium. Ovnsfyring, elektrisk lys.

Under koret i kirken, like ved alteret, var det begravelser, bl. a. kommandant over Basmo OlufT Siffersen Tussio som døde 1690. Familiene Hals og Michelet hadde gravkjeller under sakristiet. 5 kister fra kjelleren ble satt ned på kirkegården 1904. Tinnplate† med innskrift over «virgo Christiane Elsebeth Heeboe» (d. 1753) ble funnet (dok. u.d.). Ved opprenskning under gulvet i skipet 1927 ble funnet 3 skjeletter og rester av kister i vestre del. En del gamle gravminner bevart på kirkegården, bl. a. 2 smijernskors fra 1600-årene samt et defekt smijernskors fra samme tid. Det største kors har innskrift på baks. «Ano 1691 —Det ble giot—O.S.S. Lange— Set» (jfr. kat. for Trøgstad museum 1936, s. 8). Et kors† hadde innskrift: «Anno 1648 den 22de Januarius døde Smed Ifersøn Langsæter». På et annet kors† lestes: «G.L.S. Aslerud, som døde Anno 1659» (dok. u.d.). Sten over S. Eric Engebretsøn d. 1730, Gjellebekk-plate over sognepresten Albert Lassen d. 1773, marmorplate over barnet Ane Marie Koren d. 1790, jernplate over Saxe Christensen Frøshaug d. 1837.

Rett nord for kirkegården, vest for veien gjennom Tosebygda, ble anlagt en kirkegård 1832, utvidet 1840. Siste begravelse her fant sted ca. 1920. Senere er kirkegården utlagt til park. En del gamle gravmæler gjenstår, bl. a. en rund jernstøtte over fru Sophie Amalie Michelet d. 1848 og en jernplate over Caroline Marie Heidenreich d. 1846.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet:'' Kirkestol 1673—1723.
# Kirkeregnsk. (rentek?) 1673—81, 1682—85.
# Bilag til kirkeregnsk. 1673—81, 1693. Stiftsdir. pk. 25, 26, 27 (1735, 1737, 1760, 1790, 1801).
# Bispeark, pk. 6 (1748), pk. 58 (1673, 1680, besikt. 1681), pk. 59 (besikt. og kvitt. 1700), prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), prot. 33, 34 (besikt. 1675 og 1688), pk. 46, 48 (1805—06, 1809—10, 1816—17, 1819; 1822), visitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, prostevisitasprot. 1856—88. Tingbok 43, Heggen og Frøland (besikt. 1724, 1739).
# Heggen og Frøland pantereg. l, 3, 4 (1723—1850).
# Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet:'' Rentek. kirkeregnsk. 1620—22, 1629—32; 1634, 1637—38, 1651—55, 1658—59, 1661—62, 1673, 1680, 1683.
# Besikt. 1664—65.
# Kirker i Akershus stift; div. dok. 1721, prot. nr. 5 (skjøter 1723). Pk. 16 (besikt. 1665).
# Rentek. pk. 1657—1731. Real ordn. (designasjon 1721).
# Stattholderarkiv B III a 7 (1690).
# Kirkedeptet, visitasberetn. 1828, 1834.
# ''Diverse:'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Forh. prot. (kommunearkivet).
# Kallsb. (prestearkivet).
# Dokument, udatert (etter 1846) i Folkenborg Museum.
# Innberetn. fra Domenico Erdmann 1929, Johan Meyer: Norges landsens steinkirker fra middelalderen. Ms. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# D N I 283 (1343) «j kirkiu gardenom a prykxstadum».
# D N II 297 (1348) «ecclesiam de Thrykstadum»
# R. B. 144, 566 (1400) «Prykstada kirkia, Sancti Olavi dedicacio ibidem Mauri abbatis».
# J. N. Wilse: Spydeberg præstegield 1779. Fr.hald 1920.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862—66, 2. udg. 1903.
# Kat. over den kulturhist. udst. Kra. 1901.
# H. M. Møller: Trøgstad herred 1814—1914. Fr.hald 1914.
# Indre Smaalenenes avis 8. mars 1915. Hauglid: Akantus II. Oslo 1950.
=====Oppmålinger=====
# 2 blad gravmæler ved Domenico Erdmann,
# 7 blad ved ark. Jonas Gill Haanshuus 1952. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Trøgstad kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Trøgstad kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Trøgstad kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Trøgstad kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Trøgstad kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Trøgstad kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Trøgstad kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Trøgstad kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Trøgstad kirke Himling over kor.jpg|Korhimling
Fil:Trøgstad kirke Takdetaljer.jpg|Takdetaljer
</gallery>

<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Trøgstad kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Trøgstad kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont
Fil:Trøgstad kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol

Fil:Trøgstad kirke Orgelet 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Trøgstad sokn]]
[[Kategori:Trøgstad prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Trøgstad kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Trøgstad kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Torsnes (Holm) kirke

2013-01-14T14:06:56Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 206596
| UTM_NORTH = 6870025
| lat = 59° 11′ 17,71″ N
| lng = 11° 4′ 17,37″ Ø
| kirkeid = 010600301
| kommune = Fredrikstad kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Fredrikstad kirkelige fellesråd
| latlng = 59.188252,11.071493
| mapscomplete = <display_points>59.188252,11.071493|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 03060103
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Fredrikstad Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Anneks til Borge. Underlagt Skjeberg ved reformasjonen. I 1568 fikk kirken sogneprest sammen med Borge (Oppl. i Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt). Iflg. biskop Jens Nilssøn (1574—97) var Torsnes hovedkirke og Borge anneks, men i embedsprot. 1732 anføres Torsnes som anneks. Eierforhold som hovedkirken.

Kirken ligger i småkupert lende på vestsiden av Torsøkilen ca. 7 km øst for Fredrikstad. Kirkegården er utvidet og omgis av mur som danner forstøtning mot det oppfylte terreng. Den middelalderske stenkirken ble erstattet av en ny stenkirke 1860.

===Middelalderkirken===
====Bygningen====
En middelaldersk stenkirke, som ble kalt Holm kirke etter gården på hvis grunn den var reist, ble revet 1859 og den nåværende stenkirken oppført på samme tomt. Middelalderkirken, som ble oppmålt før rivningen, hadde kort, rektangulært skip og lite, kvadratisk kor. Skip og kor hadde sydportal, og skipet hadde 2, koret ett sydvindu. Inntil vestgavlen ble det i 1700-årene bygget et bindingsverkstårn; foran skipets sydportal sto et våpenhus. Korets sydportal hadde 2 likt utformete vederlagssten som ble innlevert til Universitetets Oldsaksamling da kirken ble revet. Den vestre vederlagsstenen har innskrift med runer i 2 rekker som også dekker stenens endeflate, som vendte inn mot åpningen. Innskriften er datert til 2. halvd. av 1100-årene og tydet (av Oluf Rygh): «Syndsforlatelse for Atle, for sig selv og for alle kristne folk» (Magnus Olsen s. 12). Stenens form og innskriftens plasering på stenen tyder på at den er beregnet til å stå alene (Langes ms.), men innskriften er ufullstendig, og Rygh mener det har vært nok en innskriftsten som er blitt borte ved en forandring av murene. Vestre del av innskriftstenen var dekket av skipets tilstøtende østmur. Det kunne tyde på at skipet er oppført senere enn koret, men disse forhold alene er utilstrekkelige som bevis for en slik antagelse.

''Murene'' ble reparert 1619 av Anders Murmester. « . . Renouerit Kierchenns Mur, och denn igien forferdigitt, ettersom den Befandtes meget och gansche Boegfeldig» (rentek.). Det omtales 1673 at «Begge Gauflerne maa pusses» (bispeark, prot. 33) hvilket tyder på at gavlene i alle fall delvis var murt, og om vestgavlen heter det 1684: «Laded ved Muurmesteren af frederichstad Abraham Larssen, forferdige denn Vestre Kierche gaufl som Meged schadelig var spruched fra øfverst til Nederst, huor udj hand indsette paa nogle steder stoerche støcher Nye Muur, for at binde den gamble til sammen som det sig burde, Item ved samme Muurmester laded fordønniche og hvitne Kirche og Sanghuus Muuren baade inden og uden, sambt gauflerne ofuer alt . . .» (rentek.).

''Muråpningene.'' Korbuen er på oppmålingen bare 1,5 m bred (samme bredde som oppgis for Borge kirkes korbue). Det er usedvanlig lite i Østfold. Korets sydportal har på oppmålingen rundbuet overdekning og utvendig fals. Den er ca. 0,7 m bred og ca. 1,65 m høy til vederlaget (ca. 2 m til buetoppen). Utvendig har den på hver side en vederlagssten av huggen granitt. Forsidene og endeflatene som har vendt inn mot åpningen har fas langs nedre kant. Østre sten har over fasen en forsenket rundstaff og innhugne ornamenter, på langsiden primitiv ranke, på kortsiden sildebensmotiv. Skipets sydportal er ca. 1,1 m bred med utvendig fals. Den ble muligens utvidet i 1820-årene, for i en innberetning 1822 heter det at «... den forhen udtagne Steen i Anledning af Hr Horns Begravelse vel igjen er indsat og Træk saaledes forebygget, men da slike Begravelser ofte kunde indtræffe lovede Kirke eieren at overlægge med Almuen hvorvidt Muren tillader at Indgangen ved Hoveddøren udvides . .» (prosteinnberetn. pk. 49). Vinduene ble reparert flere ganger i 1600- og 1700-årene. Ett av kirkevinduene ble utvidet 1623 (S.A. rentek.?), og 1823 skulle kirkeeieren «anbringe et nyt Vindu i Kirkens søndre side, for at skaffe mere Lysning» (prosteinnberetn. 1822, pk. 49). På oppmålingen har skipet 2 store, rektangulære sydvinduer med midtpost og små ruter; koret har et lite sydvindu med stikkbueoverdekning.

«Paa Kirchen Er Ingen Kloche ''Taarn'' Mens Klocherne henger under Kirche Taget» heter det 1673 (bispeark, prot. 33). Som følge av en forordning 1734 om at alle kirker måtte ha tårn eller støpul for klokkene, skulle «den anbefalede Stuppel opprettes» 1738 (stiftsdir. pk. 25). Kirken hadde tårn 1817. Det var dårlig, men kunne « . . med liden Reparation med 1 Tylft Bord endnu staae nogle Aar» (visitasprot.). Når det 1819 heter: «Taarnet bygget af Bindings Værk med Muursteen» (opplysn. Kirkedeptet.) kan det tyde på at tårnet var oppført av utmurt bindingsverk. På oppmålingen har tårnet kvadratisk plan og er bygget opp i høyde med skipsmønet. Det er avdekket med flatt pyramidetak som bærer spir med kule og fløy. Tårnet har rektangulær inngang i syd, men det er ingen åpning mellom tårn og skip. Det lille våpenhuset foran skipets sydportal har sadeltak og rektangulær inngang i syd.

''Tak.'' «Kirkens oc Chorets tage ere med tagsteen belagde, oc er lagt ovenpaa de der tilforn lagde gamble spaan som med bord ere underklæde ..» (bispeark, prot. 34, 1688). Spontaket ble antagelig dekket 1637 da «Kirchens Tag» ble lagt «aff Nye, med Sperrer, bielcher, Leckter och Troug, der wnder som med Nye Tagsteen paalagdt ehr» (rentek.). I 1688 var «11 af sperrerne oc 3 af Kors bondene under tagene paa begge sidder forraadned . .». Taket ble delvis reparert 1694 (kirkestol) og 1700 ble « . . Af taget Tagsteenene paa Kirchens oc Chorets Tage, samt det gamle spaan tag der under Laa, oc nye Sperrer, hvorpaa Lægterne igien er paa slagne, indsat . . .» (kirkestol). Takstenene ble lagt opp, og kirken var tegltekket inntil den ble revet. ''Himlingen'' ble lagt 1620 (kirkestol), men videre detaljer om den kjennes ikke. «Kierchens ''gulff, ''som Var forderffuet oc forraadnet . .» ble reparert 1651 (rentek.) og 1713 ble det « . . lagt nytt gulv i Choret, et nytt forhøyet gulv derover paa under alteret . .» (bispeark, pk. 57 B).

====Interiør og inventar====
En dør med blåmarmorert fylling i rødt ramverk er overført til den nye kirke. Altertavle, prekestol †, pulpitur † og krusifiks † ble staffert av maleren Arnt Dubois (Sml. Borge kirke) fra Fredrikstad og «medhavende Dreng» 1684. Arbeidet ble bekostet av fru Anne Høeg.

''Alteret†'' som var et forfallent muralter, ble 1713 tatt ned og erstattet av et trealter «af Dæler med Rum og skuffer til at legge kirkens ornamenter udi» (bispeark. 57 B). Alteret † ble oppført på pall over det nye korgulv. I 1821 ønsket man å «innknibe» knefallet til alteret idet «Communicanten kuns med Besvær kan knæle der formedelst den alt for nære Væg». ''Altertavle og døpefont'' ble overflyttet til den nye kirke.

''Prekestol†,'' «av de Bildters Familie bekostet og med udhuggen derpaa deres vaaben og navne og Christi Kaarsfæstelse samt disse ord: Guds ord varer evindelige» (embedsprot. 1732). Prekestolen har ant. vært av samme type som den Daniel Bildt forærte Skjeberg kirke 1623. Angivelig ble prekestolen brakt til Tyskland av byggmester Reuter.

''Krusifiks†'' muligens anskaffet etter 1641 (ikke nevnt i invl. 1641, derimot i invl. 1673). Staffert 1684 av Arnt Dubois (regnsk.). ''Portrett'' av sgpr. Arctander overført til den nye kirke.

2 ''stolvanger'' fra l. halvd. av 1600-årene, utført for familien Bildt, muligens av Niels snekker; kannelerte pilastre med joniske kapiteler, øverst Bildts våpen under lav gavl med rikt profilert belistning. Våpnene står i relieff, det ene har 3 franske liljer i skjoldet og 2 vebnerarmer med franske liljer på hjelmen. Det samme våpen (men kun med 2 liljer på skjoldet) er gjengitt på prekestolen i Skjeberg. Det andre har 2 korslagte korder på skjoldet, og vebnerarm med kårde på hjelmen. Det samme våpen er gjengitt på prekestolen i Skjeberg. Til vangene hører dør med portalmotiv, antydning til brusk i buefeltets ornamentikk, konsollformete pilarer. Vangene og døren har kridering, spor av marmorering. Vangene 137,5 X 33,5 cm. Døren 105 X 46 cm. (Norsk Folkemuseum.) Nye stoldører† anskaffet 1650 (regnsk.). I 1651 ble det satt opp 10 nye stoler på den søndre side i kirken. Forøvrig omtales stolene som brøstfeldige i besikt. 1673 og 1688. Pulpitur† satt opp 1620 (S.A. rentek.?).

''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† vekt 23 lod (invl. 1641?). Røvet av «fienden» 1660. Ny kalk og disk utført 1661 (regnsk.). Oblateske forært av Inger Bildt. Benyttes i den nye kirke. Blikkflaske† til oblater innkjøpt 1713 (bispeark, pk. 57 B). Tinnflaske† til messevin innkjøpt 1661 (regnsk.). Bekken † til døpefonten anskaffet 1630 for ½ dr. Messingbekken til «fundten» innkjøpt 1661—63, overførtes til den nye kirke.

''Paramenter.'' Alterklede† av lerret, «offersyet» med blå tråd (invl. 1641). Alterklede† av «brunt Armesien» med kniplingskant forært av Vincentz Bildt til Nes og velb. frue Else Friis 1640 (kirkestol). Alterklede† av «grønt Blomet Silche, l gl. dito af Kaf i Rud Werch» (invl. 1673). Alterklede† av rød plysj med sølvgaloner langs kanten, forært av oberst Sehested (embetsprot. 43 b, 1732). Alterklede med Sehesteds og Heusners våpen samt årstall 1760 overført til den nye kirke. Alterduk† av lerret (invl. 1673). Alterduk† av hollandsk lerret, «med fine Kniplinger omsat», forært av oberst Sehested (prot. 43 b, 1732). «Fløyelsdekk† til at lægge over Patellet» forært av regiments- og auksjonsauditør Hans Raunsdorfs hustru 1725 (embedsprot. 43 b). «Dekket» var fóret med blå taft og prydet med gullkniplinger. Messehagel † av sort kaff med dobbelt damaskkors og 3 forgylte våpen forært av fru Inger Calips i 1620 (kirkestol). Muligens den samme som den omtalte i invl. 1673; «l gl. Gandsche forslitt messehagel af Brun Kaf». Messehagel † av «stachett purpurfarfue floesfløyell, bebremmit med Guld Kniplingh», forært av Stehne Willumbssønn til Torsø og hans husfrue Karen Clausdatter 1641 (kirkestol). Muligens identisk med «l rød Fløyels Mæssehagel† med et Kaars paa af guld galuner oc kandtet omkring med Sølf galuner gandske udslidt» (kirkestol 1708). Messehagel † av rød «blommet Kaf» anskaffet 1683. Messehagel † forært av «Hr. Capitain Heusners frue» 1715 (kirkestol). Ant. identisk med messehagel † av rød damask med gullgaloner, forært av salig major Heusner, som omtales i embedsprot. 1732. Messehagel av rød damask fra midten av 1700-årene overført til den nye kirke. Messeserk† reparert med hollandsk lerret (kirkeregnsk. 1617—19). Messeserk† «aff Enbret lerrit» (invl. 1641). Messeskjorte † av klosterlerret med et par sølvhager anskaffet 1703 (bispeark, pk. 57 B). Messeskjorte † forært av «Hr. capitain Heusners frue» 1715 (kirkestol). «2de messze Skjorter † nu gamle og korte» (invl. 1732).

''Lysstell.'' 2 kobberlysestaker† (invl. 1641). l par messingstaker† forært av fru Inger Oluf Calipsis. Vekt l pd. ½ bpd. (invl. 1641, muligens forært 1620, da fru Calips ga kirken messehagel). I invl. 1732 anføres det at kirken selv har bekostet 2 store messingstaker†. Lysekrone †, fortinnet jern (invl. 1641). Messinglysekrone† med 12 armer forært 1705 av fru Anne Høeg (kirkestol).

2 ''klokker'' under kirketaket 1673, begge overflyttet til den nye kirke. 2 små håndklokker† (invl. 1641).

''Kiste†'' til ornamentene (invl. 1641). ''Blokk† ''anskaffet 1630 (kirkeregnsk.). ''Almissesamler'' forært av auditør Raunsdorf 1725, overført til den nye kirke, l ''skip†'' «hengendes udi Kirchen» (invl. 1673). l ''ildkar†'' (invl. 1641).

''Bøker.'' Dansk bibel † «aff det gammell slag» (invl. 1641). «Pasional»† innkjøpt 1617, «l gammel papiers graduall»† (invl. 1641).

====Kirkegård og begravelser====
Da den gamle kirken ble revet, ble det funnet flere likkister under gulvet (kallsb.). De ble satt ned i kirkegårdens nordvestre hjørne. Under alteret var det en liten «smukt muret» kjeller med levninger av 2 kister som også sattes ned på kirkegården. Under tårnfoten var det en murt kjeller for de adelige familier til Thorsø og Nes med «kjændelige Ansiktstræk og i velconserverede Kister». Disse fikk plass under den nye tårnfot.

==Kirken fra 1860==
===Bygningen===
Den nye stenkirken ble oppført på den gamle kirketomten 1859—60. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester F. J. Reuter fra Sarpsborg, som året etter leverte tegninger til den tilsvarende, men noe større hovedkirken. Torsnes kirke har rektangulær plan med skip og kor under ett tak og tretårn i vest. Sakristiet inntil østmuren ble oppført 1918. Murene har ca. 10 cm fremspringende sokkel i samme høyde rundt kirken. Over sokkelen er murene pusset og kalket utvendig og innvendig. Koret hadde opprinnelig sydportal som er forandret til vindu, slik at sydmuren har 4 like, rundbuete vinduer. Nordmuren har 3 like vinduer; de 2 ble visstnok innsatt 1887. Takstolen har saksebind avstivet med hanebjelke. Bordtaket er tekket med røde vingetegl. Himlingen er kledd under saksesperrene og hanebjelkene. Tårnet er, i likhet med Borge kirkes vesttårn, oppført av bindingsverk i 3 etasjer. Den utvendige bordkledning er senere dekket av puss på netting og vestportalens opprinnelige spissbue er fjernet. Fra våpenhuset går trapper til galleridørene og videre til tårnets 2. etasje og klokkestuen. Under tårnet er det innredet gravkammer tilgjengelig fra en nedgang på nordsiden. Det teglmurte sakristiet er delt i 2 rom tilgjengelig fra en gang med inngang i syd og dør til koret. Sakristiet har 2 rektangulære vinduer mot øst. (Etter at ms. var avsluttet, ble kirken omarbeidet 1955-57 etter planer av ark. Blakstad og Munthe-Kaas).

===Interiør og inventar===
Døpefont på korets nordside, prekestol i syd. Ved skipets vestmur søylebåret orgelgalleri. Interiørets farver skriver seg fra 1922, anvist av maleren Finn Krafft. Gråhvite, kalkete murer med rødbrunt oljemalt felt nederst. Himlingen gråblå med stjerner i hvitt og gult. Grått gulv. Elektrisk lys og ovnsfyring.

====Altertavle====
Altertavle utført av «Niels Snedicher Sielffanden 1618» for 10 rd. (kirkeregnsk.), storfeltet utskiftet like etter kirkesalget; katekismetavle med innskrift på toppstykke, vinger og postament, storfeltet innrammes av pilastre med rik beslagornamentikk. På frisen leses: «Guds ord varer evindelig. P. C.» (ant. sgpr. Poul Christensønn). På venstre vinge står de 10 bud, på høyre vinge den l. og 2. artikkel samt årstall 1618, på postamentets fyllinger den 3. artikkel. Gesimsen er rikt utformet med kvadrering, «juveler» og stilisert bladverk. Toppstykket har portalformete fyllinger mellom kannelerte pilastre, smale sidestykker, kronet av ørnehoder. Altertavlens bekroning har monogram SSP (ukjent betydning, muligens kan SP stå for kirkevergen Søffren Pedersen som besørget oppførelse av et pulpitur 1620). Korset på bekroningen er nytt. Altertavlen ble malt og staffert 1618 av Niels Lauridsen (hvilket kom på 7½ dr.). Ny staffering 1684 utført av Arnt Dubois på bekostning av fru Anne Høeg (regnsk.). Nåværende staffering skriver seg fra tiden etter kirkesalget. Overmalt i 1800-årene. Restaurering ved Finn Krafft 1922. Hovedfarver: grønt og gull, blåsort inskripsjonsbunn. På postamentets sidefelter sees tilv. Sehesteds og tilh. von Heusners våpen. Maleriet i storfeltet, som forestiller nadverden, ble forært av Knud Gyldenstierne Sehested (kallsb.) ant. mellom 1723 og 1732. Ant. kopi etter stikk. Sterke lys- og skyggevirkninger.

====Alterring====
Alterring; 3-sidet med avrundete hjørner. Rødt fløyelstrekk på knefallet.

====Døpefont====
Døpefont, romansk; kleber, kalkformet, uten avløpshull, kummen har øverst på utsiden et bredt, takket bånd. Foten sammenkittet med en bredere treplate. Fonten marmorert. H. ca. 80 cm. Diam. 56 cm.

====Prekestol====
Prekestol; 5 fag med enkle speilfyllinger. Hviler på kraftig stokk. Farver: rødbrun med gråmarmorerte fyllinger.

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling fra sl. av 1800-årene; 6-sidet, sammenbygget med 5 spydbekronete akantusplater fra eldre himling (ca. 1760). Akantusplatene er skåret av den samme bilthugger som skar prekestolhimling til Borge kirke 1761. På undersiden opphengt due fra den eldre himling. Farver: rødbrunt og grått, akantusplatene og duen forgylt.

====Korskille====
Korskille, utformet med fyllinger i ramverk, vanger med trepassformet bekroning.

====Benker====
Benker; åpen rygg, sveifet vange med rund bekroning. Enkelte av benkene er forsynt med ryggfyllinger som er sekundært anvendt og opprinnelig har vært malt gråblå. Benkene malt rødbrune 1922, tidligere eketresfarve.

====Galleri====
Galleriet har fremspring langs syd- og nordmuren. Hjørnene er brutt. Brystning med enkle speilfyllinger. Farver: marmorering og rødbrunt. Grå søyler.

====Orgel====
Orgel, 6 stemmer, anskaffet 1900.

Harmonium† forært av adjunkt E. Møller 1871 (forh.prot.).

====Maleri====
''Oljemaleri'' på lerret. Forestiller N. P. Arctander, sgpr., «Voceret» 1722, død 1764; hel figur, en face, ant. malt av Peter Lyders Dyckmann. Blindramme med trenagler, smal profilert ramme, forgylt. Mål med ramme 77,5 X 65,5 cm.

''Prestetavle'', utført etter tegning av ark. Thomas Tostrup, bekostet av foreningen Hygga 1945.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
2 alterduker; en av hvit lin med venetiansk broderi, en med hardangersøm.

Antependium fra 1860; rød fløyel med sølvgaloner langs kantene og på midten. På forsiden våpen, initialer og årstall 1760, overflyttet fra eldre antependium, samt 1860 i sølvblikk, tilv. Sehesteds våpen samt initialene H KGS (Herr Knud Gyldenstierne Sehested), tilh. Heusners våpen og initialer F. F.A.H. (Fru Fridericha Augusta von Heusner). Noen av bokstavene fornyet 1860.

Messehagel; rød silkedamask ant. fransk fra midten av 1700-årene, stoffet mønstret med store blomstergrener, kors av gullgaloner, mønstret med små blomster og hjerter i en rose. Hvitt silkefór, samt lerretsfór. 108 X 74 cm.

Messehagel; sort fløyel med sølvgaloner og sølvkors. Ant. 2. halvd. av 1800-årene. «Alterkaabe† af sort fløil» (invl. 1876 i kallsb.). Døpefontklede med engelsk søm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
Klokke; øverst stilisert liljeornament hvorunder innskrift i flere rader: «Anno Christi 1640 haec campana in ornamentum eclesia Holmensis presidio nobilissimorum Stenonis Vilhelmini Thosøe et Vincenti Bild in Nes dne Paulo Christierni pastore fusa. Franciscus Voillard natione Galus me fecit» (denne klokke er støpt til Holm kirkes pryd under adelsmennene Sten Wilhelmsen til Thorsø og Vincens Bild til Nes og presten Paul Christensen. Franciscus Voillard av den galliske nasjon gjorde meg). Derunder støpermerke (en klokke mellom F og V.) og firblad. På motsatte side krone med kors. Diam. 71 cm, h. 72 cm, uten krone 53 cm.

Klokke; øverst ranke hvorunder innskrift: «Anno 1640. Si Deus pro nobis qvis contra nos» (hvis Gud er med oss, hvem er mot oss). Derunder palmettbord. Merket med korskrone samt 2 ganger F V (Franciscus Voillard). Diam. 51,5 cm. H. 50 cm, uten krone 39 cm.

====Møbler====
Lenestol fra ca. 1700; regencetype, skinntrukket rygg. H. 112,5 cm. Br. 62 cm.

2 stoler fra beg. av 1700-årene; ek. Høy, smal rygg med knekket toppstykke, H-kryss, dreide ben. Den ene stol har gammelt skinntrekk på setet. Stolene nummerert VII, XI. H. 90,5 cm, br. 44,5 cm. 4 nye «barokkstoler» med gyldenlær.

====Offerkar====
Almissesamler; falmet, brunlig fløyel, fóret med rød silke, gullfrynser langs kantene. Langt treskatt med dreid, profilert håndtak. Ant. identisk med «een rød fløyels Pung paa en drejet Stang», som ble forært av regiments- og auksjonsauditør Hans Raunsdorf 1725 (pungen var forsynt med en bjelle, iflg. embedsprot. 43 b).

====Nummertavler====
4 nummertavler, sortmalte med hvit innskrift. Ant. 2. halvd. av 1800-årene.

====Blomstervase====
Blomstervase; sølv, forært av Torsnes «ældre Kvindeforening» 1922.

===Kirkegård og gravminner===
Plan om å utvide kirkegården mot vest 1872 (forh.prot.). Utvidelse mot nord med ca. l mål 1951. 1650 ble «portene† udj Kierckegaardsmuren saavel som de 2de Laager oc Portene for Kierckegaardtz-Muren» gjort «aff ny» med hengsler, klinker, «Schruff»† og beslag (regnsk.). Et nytt «Schruf»† ble oppført for den søndre inngang på kirkegården, og en ny dobbelt port† satt inn 1684. Arbeidet ble utført ved tømmermann Jens Holmb.

Under den revne kirkes tårn var det en murt gravkjeller hvor Knud Gyldenstierne Sehested med familie var bisatt. Kistene ble plasert i et hull under tårnfoten i den nye kirke. I 1920 ble det på godseier Møllers bekostning laget en murt gravkjeller under tårnet. I alt 7 kister, hvorav 2 barnekister. Alle i sortmalt tre, med rikt profilert lokk. Ovale innskriftplater av messingblikk. Sehesteds innskriftsplate har gravert håndverk, blader og tulipaner. Foruten Knud Gyldenstierne Sehested d. 1758 er følgende bisatt i krypten: Magdalena Sybilla Werenskiold, født Sehested d. 1759, Fridericha Augusta von Sehested, født von Heusner d. 1764, generalmajor David von Eimhaus d. 1770, major Gjebe Christopher von Hirsch d. 1771, Margarethe Sophie Eimhaus, født Sehested d. 1803.

Barnekistene: Knud Gyldenstierne Sehested d. 1762 og Knud Ove Sehested d. 1765.

I kirkegårdsmuren ligger en avbrutt granittplate med grovt innhugget timeglass, kranium og knokler, årstall 1689 samt bokstavene «. . . . RIS». Mål 192 X 53 cm. Jernplate over sgpr. Thore Thoresen, d. 1850; korslagte fakler, innskriftoval i ekekrans, lacrimaler. Platen hviler på teglstensimiterende ramme. Platen 186 X 99 cm. Jernkors over sgpr. Jørgen And. Halmstad d. 1843; dobbel tstøpt, sommerfugl over puppe, fakkel og bladgren. 167 X 109 cm.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet:'' Kirkestol 1603—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85. Bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), regnsk. pk. 57 A (1691, 1694, 1697, 1701), pk. 57 B (1701, 1703, 1713, 1719), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1732), pk. 46 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10), pk. 48, 49 (1816—28). Stiftsdir. pk. 26 (tilstand 1776, 1790), pk. 27 (1801). Embedsprot. 43 b, 1731—44. Visitasprot. 1817—21. Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet:'' Rentek. kirkeregnsk. (1617—30, 1637, 1651—53, 1661, 1665—66, 1673—85). Regnsk. Akershus, besikt. 1665. Visitasberetn. Kirkedeptet 1821, 1827, 1829, 1835, 1843.
# ''Diverse:'' Kallsb. 1733 (Prestearkivet). Fortegnelse og opplysn. 1819. Kirkedeptet. Formannskapets forh.prot. 1837—77. (Kommunearkivet.) Petter Gloslis kildemateriale i Torsnes, avskr. 1952. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Reidar Revold: Norske bilthuggere under renessanse og barokk. Ms. Bernt C. Lange: Romansk stenskulptur fra det østenfjelske Norge. Ms.
===Trykte kilder===
# R. B. 511, 546 (1397) «Holms k. i porsnæse».
# J. N. V. 1574—97: «Torsness haffuer oc 2 kircker eller Annexer, Holm oc Borge. Borge, som de mener at vere annex til Holm, er bedre en hoffuid kircken».
# Fredrikstad (Norske minnesmerker). Oslo 1934.
# Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer I. Oslo 1941.
# Årsb. 1856, 1858, 1859.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# Grunnplan og sydfasade av den revne kirke. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Torsnes kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Torsnes kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Torsnes kirke Fasade4.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Torsnes kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Torsnes kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Torsnes kirke Koret.jpg|Koret
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Torsnes kirke Alterbildet.jpg|Altertavle
Fil:Torsnes kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont
Fil:Torsnes kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol

Fil:Torsnes kirke Orgelet 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Torsnes sokn]]
[[Kategori:Borge prestegjeld]]
[[Kategori:Fredrikstad Domprosti]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Fredrikstad kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Tomter kirke

2013-01-14T13:58:45Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 241414
| UTM_NORTH = 6898218
| lat = 59° 39′ 4,78″ N
| lng = 11° 0′ 39,56″ Ø
| kirkeid = 013800201
| kommune = Hobøl kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Hobøl kirkelige fellesråd
| latlng = 59.651328,11.010988
| mapscomplete = <display_points>59.651328,11.010988|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 03050601
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Anneks til Hobøl. Innviet til jomfru Maria, St. Olav og Sta. Anna. Eierforhold som hovedkirken.

Kirken ligger på en delvis skogkledd høyde i kupert terreng ca. 12 km vest for sydenden av Øyern. Kirken står på fjell, og kirkegården er omgitt av stenmur som tjener som forstøtning for det oppfylte terreng.

===Bygningen===
Den nåværende tømmerkirken er forandret flere ganger, men selve tømmerkjernen går ant. tilbake til 1600-årene og er kanskje enda eldre ettersom den var falleferdig i 1620-årene. I besikt. fra 1688 heter det: «Tombter annex Kirche er een af Tømmer opbygt Kirche tillige med Choret oc waabenhuuset, oc er udenpaa over alt med bord besyed. . . . Det mit paa Kirchen staaende flad Taarn som med Teil steen, lige som Tagene ere belagde . . .» (bispeark, prot. 34). Kirken var altså allerede dengang en tømmerbygning av den vanlige form. Ved en omfattende reparasjon 1851—53 ble våpenhuset erstattet av et vesttårn. Øst for koret er tilbygget et polygonalt avsluttet sakristi. Kirken kan ikke være bygget 1625 som Dietrichson antar (Norges kirkebygninger), for 1627 ble den reparert «... Inden Vdj Med 5 større Bielcker, effter som dend var standen paa fald». Som strekkfisk i skipets vestgavl er brukt en bjelke som kan ha tilhørt en eldre kirke. Bjelken er ca. 11 X 17 cm i tverrsnitt, og de 3 sidene har forsenkete staffprofiler og rester av maling.

====Vegger====
Veggene i kirken er laftet opp av stort, jevnt rundtømmer. Gavlene er tømret helt til mønet. Langveggene i skipet er avstivet med ett sett strekkfisker. Kirken er skjev i plan, og veggene er sprengt noe ut. Tømmerveggene har en gang stått upanelt innvendig, for tømmeret har rester av lys rød maling (Finn Kraffts innberetn. 14/4 1950. Antikvarisk arkiv). Skipet har nå innvendig vekselpanel som oventil avsluttes mot et forsenket felt med malt ranke. Korveggenes vekselpanel avsluttes mot et brystpanel av bredere vekselpanel. Veggene hadde utvendig tjærebredd bordkledning alt i 1650-årene. Kledningen ble jevnlig reparert og tjærebredd. Det nåværende hvitmalte tømmermannspanel er delvis ujevnt faset langs kantene, og gavlenes panel har for en del karnissprofil. Nedentil er panelet rett avskåret, oventil avsluttet mot vannrett underkledd gesimskasse. Veggene var lagt opp på laftesten som 1950 ble erstattet av gråstensforblendet grunnmur.

====Portaler og vinduer====
Portalene og vinduene er rektangulære. Vestportalen har nyere, 2-fløyet fyllingsdør, korportalene har gamle dører. De små bindingsverksbislagene foran korportalene har utvendig hvitmalt tømmermannspanel og inngang i vest. Bislagenes sadeltak ble tekket med kobber 1950. Vinduene og omramningene ble ofte reparert i 1600- og 1700-årene. De fikk ant. sin nåværende form ved reparasjonen 1851—53. Skipets vinduer, 2 mot nord og 2 mot syd, har midtpost og diagonalstilte sprosser. Korvinduene er lavere og halvparten så brede som skipets.

====Våpenhus====
Våpenhuset var oppført av tømmer og laftet sammen med skipets vestvegg. Den har under panelingen merker etter laftene som viser at våpenhuset var ca. 4 m bredt og oppført samtidig med kirken. Vegger og tak hadde tjærebredd bordkledning 1662 (rentek.). Takets bordkledning ble reparert og fornyet flere ganger, og veggpanelet ble jevnlig reparert. Våpenhuset ble revet da vesttårnet ble oppført.

====Tårn====
''Vesttårnet'' ble ant. bygget 1854, for da nevnes «Opførelse af Bindingsverchet ved Kirkens Vaapenhuus . . . Jernplader til Taarnets Tækning ..» (kirkestol). Tårnet ble forandret 1885, (forh.prot.), og slik det nå står tilsvarer det vesttårnene i Såner og Kråkstad. Tårnet er oppført av bindingsverk. Like over skipets møne er tårnet avdekket med et flatt, kobbertekket pyramidetak som bærer en 8-kantet takrytter. Hver av de 8 veggene har høye, spissbuete lydåpninger og avsluttes av spissgavler. Den høye, kobberkledde hjelmen bærer spir med kule og kors. Tårnet hadde opprinnelig vestportal og trapper langs nord- og sydveggen opp til repos foran galleridøren. Ved reparasjon 1949—50 ble vestportalen og trappene fjernet og vestre del innredet til rom for dåpsbarn. Tårnet fikk portal i nord og trapp til 2. etasje og galleri i syd. Bindingsverket ble reparert og tømmermannspanelet utvendig fornyet og hvitmalt.

====Sakristi====
Sakristiet var gammelt og råttent 1715, og et nytt ble derfor bygget samme år. Det nåværende sakristiet er oppført av bindingsverk utmurt med trekubber i leire. Veggene har utvendig hvitmalt tømmermannspanel med karnissprofil, innvendig vekselpanel. Sakristiet har dør til koret. Sydveggen har rektangulær labankdør med samme overdekningsprofil som kirkevinduene. Østveggen har lite, rektangulært vindu. Taket ble tekket med kobber 1950. Himlingens vekselpanel er lagt under bjelkene. Gulvet ligger ca. 10 cm høyere enn korets.

====Tak====
Takene over skip og kor bæres av åser som er laftet sammen med gavlene. På skipets vestgavl krager åsene ca. 40 cm ut mot vest og er skrått tilteljet på undersiden. Takene var i første del av 1600-årene tekket med tjærebredde spon. Etter besiktigelsen 1664 ble kirken delvis tekket med tegl, og 1675 heter det: «Taget paa Kirchen och Waabenhus, som er af Boer, er gandsche for Raadnet . . . Sanghusset, som tilforn med Løs Steen er lagt . . .» (bispeark, prot. 33). Skipets bordtak ble fornyet 1680, og størstedelen av taket ble tekket med tegl (rentek.). Resten av taket ble tegltekket 1685 (rentek.). Samtidig heter det: «Ladet giør tvende nye fløystenger af jern, til tvende fløye, som blef forærit, og paasat Kirchen» (S. A. rentek.?). På skipets østre gavlmøne står en stang med fløy som har innskriften «O. P. S. 1683». Korgavlen har tilsvarende stang, men fløyen mangler. Kirkens bordtak ble fornyet 1737 (stiftsdir. pk. 25) og ble ant. omlagt i 1850-årene. Det nåværende bordtak består dels av gamle, hvitmalte panelbord av samme sort som kirkens utvendige kledning. Takene over skip og kor er tekket med sortglassert tegl.

''Takrytteren'' satt midt på skipstaket hvor det ennå er spor etter den. Litt øst for midten av skipstaket er det på loftet laftet opp en tverrvegg helt til mønet. Veggen korresponderer med skipets strekkfisk, og foruten å tjene som opplegg for åsene, har den også båret takrytterens østside. Ca. 2 m vest for tverrveggen er det en utveksling for mønsåsen som er kuttet over dette feltet, slik at det har vært adkomst til takrytteren. De andre åsene går ubrutt, og den øverste åsen på hver side har rett vest for tverrveggen slitespor etter klokkestrengene. I 1680 heter det: «Ladet gjøre En nye Klochestoell paa Kierchens Eftersom dend forrige Var forraadnit. . .» (S. A. rentek.?). Takrytteren hadde tegltekket sadeltak og tjærebredd bordkledning på veggene (rentek. 1685). I 1730-årene ble takrytteren igjen fornyet (stiftsdir. pk. 25, 1737). Den ble revet da det nye vesttårnet ble reist.

====Himling====
Himlingens opprinnelige utseende kjennes ikke, men det er mulig at kirken, i likhet med Hovin kirke, har hatt loftsbjelker som har båret himlingen. I 1703 heter det: «Lofftet eller Himlingen udj Kirchen war forraadnet, saa det over Alt Maatte optages, oc i stedet for de gamle Bord som icke tienlige ware med nye bordbelegges ...» (kirkestol). Nå har kirken ingen loftsbjelker, og skipet er overdekket med et stikkbuehvelv av vekselpanel. Korets himling består av et spissbuehvelv av karnissprofilert panel med vederlaget trukket ca. 90 cm inn fra veggene. Vederlaget dannes av en profilert drager som fortsetter på tverrveggene. Midt på tverrveggene er drageren brutt for en ca. 2 m bred åpning som overspennes av en spissbue. Dragerens fri ender bæres av sylindriske tresøyler på postamenter. Skipets og korets østvegger har kvaderimiterende panel i partiet over drageren. Gulvet som ble omlagt 1851 og 1876 er hevet ett trinn i koret.

===Interiør og inventar===
Døpefont og prekestol på korets nordside, klokkerstol på sydsiden. Korskille, sammenbygget med korbuen. I skipet vestgalleri med harmonium. Av inventaret fra middelalderkirken er krusifiks og et senmiddelaldersk dåpsfat i behold. Alter, prekestol og korskillefyllinger fra begynnelsen av 1600-årene. Interiøret som ble malt omkr. 1723 (Lars Raschs' innberetn.), 1751 (kirkestol), 1826, 1875 og 1915, siste gang i hvitt, ble farverestaurert 1950 av Finn Krafft; renessanseinventarets gamle farver avdekket, empirens lyserøde veggfarve er tatt opp, samt en grågul sjablon øverst på veggene, ant. fra 1875. Hvite søyler. Hvit arkitrav med gullstjerner. Lyseblå himling. Galleri i rosa og gråfiolett. Benker og gulv i grått. Gråblå dører i koret, grå vestdør.

====Alter====
Alteret flyttet frem fra veggen 1681 «saa der kunde vere Romb at gaa der imellem». Renessansearbeide, furu. På forsiden 3 fyllinger med romber, dannet av profilerte lister (sml. Hobøl). På sidene har det vært 2 fyllinger hvorav den bakre avskåret ved oppsettingen av den nåværende altertavle. Alteret malt 1626—27. Rustrøde fyllinger med årer, grå og grønne lister omkring sorte romber. Ramverk i grått, grønt og sort.

''Baldakinaltertavle''† muligens tilsvarende Hobøis (alterets «Himbling» omtalt i regnsk. 1681, da alteret ble flyttet frem og altertavlen støttet av 2 jernstenger til veggen). Ant. ble altertavlen 1724 erstattet av en ny altertavle † som iflg. beretning 1732 bar innskrift: «Paa Siuge Sæng i 15ten Aar jeg Herrens Kaars har draget, og Tugte Riisets Søede saar i Siæl og Krop der smages Derfor min Gud og ydet har min Tack paa denne maade at jeg hans Alter Pryede lar, til Priis For Saadan Naade. Ole Pedersen Brøeholt 1724». Altertavle, nygotikk; oljemaleri på lerret av Ove Wegger 1880, forest. Frelseren i skyen, kopi etter Tidemands bilde i Tyristrand kirke.

====Alterring====
Alterring ant. fra 1715 da arbeide ble utført på «Alterfoden», og 30 «pillere» ble laget av dreieren; samme type som Hobøls, 7-sidet med lukning på forsiden, malt i grått og grønt.

====Døpefont====
Døpefont, l. halvd. av 1800-årene; furu, formet som klassisk alter. H. 77,5 cm. Br. (fot) 56,5 cm. Grågrønn.

====Prekestol====
Prekestol, ant. fra beg. av 1600-årene; 5 fag, hvorav ett mot nordveggen. Hvert fag har 2 fyllinger. Rikt profilert kronlist og fotlist. Underbaldakin av 3 fyllinger, samlet mot korskillet. Staffering fra 1626—27 (regnsk.), av samme type som alterets, er i behold under de yngre dekorasjoner som ble avdekket 1950. Ant. er disse fra 1720-årene. Hovedfarver: rødt, grønt, sort. I storfeltene naive malerier av «S. Petrus, Iesus Christus, S. Andreas og S. Jacob» mot sort bakgrunn. Grønne smalfelter med brunkonturerte englehoder. Underbaldakinen rødbrun med rosa årer. Håndbrettet trukket med rødt klede † med silkefrynser 1720. Skinntrekk† 1826, senere fornyet. Oppgangen har flate, sveifete bord av 1600-talls type. Prekestolen er sammenbygget med ''korskillet,'' som danner en bred, lav brystning. På korskillets østre side gjenstår renessansefyllinger. På sydsiden 4½ fylling, på nordsiden 2½ fylling synlig, samt l ½ fylling dekket av prekestoloppgangen. Nordsidens fyllinger har portalmotiv og forsenkete svikkelrosetter. Fyllingens mål 56 X 33 cm. Mellom fyllingene går en bred list med forsenket profil. Nederst i korskillet er anbrakt 3 fyllinger, adskilt fra portalfyllingene ved bred, profilert list. Den 4. fylling dekkes av prekestoloppgangen. De nedre fyllinger dekkes noe av en ny, bred list. Farver: rødbrune fyllinger, forøvrig grått, rødt og grønt. Sydsidens fyllinger er rektangulære. Til ramverket hører rester av en rikt profilert kronlist med tungemotiv. Overmalt grå (tidligere rosa og lyseblått). Ut mot skipet har korskranken vekselpanel.

====Galleri====
Pulpitur† over den vestre dør reparert 1691. Samtidig ble oppført et nytt pulpitur† ved nordveggen for «Qyinde Ungdommen». Stolene på det nye pulpitur ble «effter hinanden ophøyet». Arbeidet ble utført av snekkeren Torsten Torstenssen (bispeark, pk. 58). Merker etter nordgalleriets trapp kunne sees på veggen (Finn Kraffts innberetn.).

Vestgalleriet, som ant. delvis skriver seg fra 1700-årene (brystningen har opprinnelig hatt rødbrunt marmorerte fyllinger), har ant. sitt utseende fra 1854, da oppgangen ble nyttet til våpenhuset. Galleriet er lagt opp i veggen, og henger i 2 jernstenger. Brystningen har enkelt profilert fot- og kronlist. I 1880 ble en liten balkong føyet til på midten (plass for harmoniet). På sydsiden gjenstår 4 gamle benker i trappeanordning. Den øvre benk står inn mot veggen, mens de øvrige benker har vanger med sveifet toppstykke. Ryggstø dannes av ett tverrbord. Setebredden er utvidet med ca. 8 cm. Vangenes høyde over gulvet er henholdsvis 79, 98 og 119 cm. Stolene† i skipet «omgjort» omkring 1724 (innberetn. 1732). Benkene i skipet er fra 1876, utført av Svend Brøholtplass; sveifete vanger, åpen rygg. Skriftestol† utført 1681.

====Orgel====
Harmonium, anskaffet 1880; «Mason Hamlin Organ Company», over tangentene 2 medaljonger av tre, den ene med Napoleon III, den andre med keiser Franz Joseph.

====Skulptur====
''Krusifiks'' fra l. halvd. av 1200-årene; kronet, hodet svakt mot venstre, kraftig markerte pannerynker. Halvåpne øyne, smale barter, kort skjegg, lange hårløkker ned på skuldrene. Stort lendeklede som faller ned over venstre ben. Høyre fot lagt over den venstre. Kors med trepassformete armender, rødgult lendeklede. Spor av rødt og grønt på korset, midtfeltet sort. Kristusfiguren ca. 70 cm høy. Korset ca. 140 X 100 cm. Kristusfigur, gips, Thorvaldsens type, tidligere oppstilt i kirken.

====Maleri====
3 presteportretter, oljemalerier på lerret, a) replikk av bildet i Hobøl kirke av Lars Rasch, innskrift: «anno Christi 1732, Ætat 56 ... past 26, Præposit 20». 75 x 69,5 cm. b) Jens Abildgaard, «malet i hans alders 73deAar MDCCCXXXIII». Sign. M. Stoltenberg MDCCCXXXIII. Bryststk. en face, 74,5 X 62,5 cm. c) Bernt Sverdrup Maschmann, en face mot venstre. Sign C. Brun 1868. 74 x 58 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterklede† av grovt, rødt klede, forært av Ole Svensby (også kalt Svenneby, invl. 1675). Alterklede† av «Cartun», tidl. brukt ved Hobøl kirke (invl. 1732). Antependium † av stripet tøy (utslitt 1675). Alterduk† av grovt lerret, utslitt 1675. Alterduk† av lerret, forært av «Capitain Lieutenant Mathiassens Kiereste» (invl. 1690). Muligens identisk med den alterduk† som ble «omgiort med hvide frønser omkring forærit af Marie Sophie Rasch» omkr. 1720. Alterduk† av damask dreil anskaffet 1750. «Tørklæde» † under kalk og disk (1626—27).

Messehagel † av blå «Rasch» (arask) utslitt 1675. Messehagel † av «blaat pløs» med sølvgaloner forært av «Sal. Capit. Sunthes frue Johanne Margrete Systerflet» (invl. 1720). En gammel sort messehagel † (invl. 1816).

Messeskjorte † av klosterlerret kjøpt 1694.

Alterduk; hvit lin med venetiansk broderi.

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Offerkar====
''Almisseblokk''; furu med jernbeslag (defekte). Tidligere malt gråblå. H. 58 cm.

''Almissetavler''† anskaffet til hoved- og annekskirken 1791, ingen bevart i Tomter.

====Bøker====
Alterbok †, Chr. IVs bibel †, salmebok † (invl. 1675).

====Klokker====
2 små klokker † i tårnet, hvorav den ene overført fra hovedkirken (invl. 1675). Klokke med akantuspalmetter hvori innskrift: «Soli Deo Gloria me fecit M. C. Troschell Copenhagen». Diam. 45 cm. H. uten krone 34,5 cm. Klokke, «gegossen von G. A. Jauck in Leipzig» 1889. På baks. innskrift: «Ehre sei Gott in der Hohe».

====Møbler====
''Lenestol;''beiset furu, klumpet rokokkotype, med innskåret årstall 1829. I toppstykket stjerne i intarsia. På sargen rosett i relieff. Nytt skinntrekk.

4 nye ''«barokkstoler»'' fra Den Norske Husflidsforening, gave fra «Tempoforeningen». «l gl. beslagen ''Schrin''† at legge Kirchens ornamenter udj» (invl. 1675).

====Diverse====
«l gammell Kaaber ''kiedel''† Stoer paa 3 qter veret brugelig til at Kaage tiere udj» (invl. 1675).

''Vindfløy,'' smijern. Gjennombrutt O. P. S. 1683, ant. den ene av de 2 fløyer som var forært kirken og ble sått opp 1685. Fløystengene utført av smeden Ole Egeberg (regnsk.). Muligens var også vindfløyen fra 1683 av ham.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården, som er meget grunn, ble utvidet 1847 (jfr. planer om utvidelse, forh.prot. 1847). En plass nord for kirken planert 1950. Ny kirkegård nord-vest for kirken. Gravkapell innviet 1921, samtidig ble kirkegården utvidet mot nord.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1675—1724 og 1675—1855. Kirkeregnsk. (rentek. ?) 1673—85. Øvre Borgesyssels prostebok 1732. Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 58 (1676, 1680-—81, 1691), pk. 59 (1715, 1720), pk. 45 og 49 (bispevisitas 1806—16, 1820). Stiftsdir. pk. 25 (kirkens tilstand 1737). Prostevisitasprot. 1850—71.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnsk. 1620—22, 1626—27, 1631, 1654—56, 1662, 1680—81, 1685, 1676, 1678, 1691, 1695, 1700, 1703, 1711, 1715. Regnsk. pk. 16 (besikt. 1664). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1831, 1835.
# ''Diverse.'' Forh.prot. 1837—88. (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet.)
===Trykte kilder===
# DN IV 256 (1342) «... J Mossedale i Nyæ kirkiu sokn».
# R. B. 120, 549 (1400) «Tompta k. sanctissime virginis Marie beatorum Olaui et Anne matris Marie dedicacio ipso die sancte Anne».
# J. N. V. (1574—97) «Tompter annex».
# N. Nicolaysen: Norske fornlevninger, suppl. 1903.
# Årsb. 1882, s. 184.
=====Oppmålinger=====
# 2 blad ved Cato Enger 1947. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Tomter kirke Avstandsbilde.jpg|Avstandsbilde
Fil:Tomter kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Tomter kirke Fasade 4.jpg|

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Tomter kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
Fil:Tomter kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Tomter kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Tomter kirke Alterbilde.jpg|Altertavle

Fil:Tomter kirke Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Tomter kirke Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Tomter kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Tomter sokn]]
[[Kategori:Hobøl prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Hobøl kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Hobøl kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:1537 - 1649]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Tomb kirke

2013-01-14T13:53:40Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 272070
| UTM_NORTH = 6894057
| lat = 59° 19′ 19,34″ N
| lng = 10° 48′ 35,34″ Ø
| kirkeid = 013500201
| kommune = Råde kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Råde menighetsråd
| latlng = 59.322039,10.809817
| mapscomplete = <display_points>59.322039,10.809817|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 03050501
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

«Þufnar kirkia», viet til Sta. Margarete. Kirken ligger i Råde på Tom herregård som alt i middelalderen var sete for mektige slekter. Ved makeskifte 1515 ble Oluf Galle eier av gården og herre over «sancta Margrete kapels gods» (DN II). Kirken var i alle fall etter denne tid gårdskapell.

Middelalderkirken ble erstattet av en tømmerkirke som ble revet da den nåværende kirke ble bygget 1869. I kallsb. fra 1733 heter det: «Capellet paa Tomb er gammelt af træ bygt, siges at være Bygt først af Ole Galle en Herremand paa Tomb boende, og siden forbedret af Sl. General Lieutnant Tritschler (1682) staar ibland gaardens Bygninger, har ingen Kirkegaard, svarer ingen contributioner i nogen maade som andre Kirker ere paalagde, holdes ved liige af Sædegaarden Tombs paa boende Herskab. Den søger til Herskabet paa Tomb med sin domestique og tienne paa gaarden . .» Det er mulig middelalderkirken strøk med da Ole Galles gård ble brent av svenskene 1504 (Hvinden-Haug, s. 27), og at han bygget tømmerkirken. Den sto på gårdsplassens nordøstre del og hadde tårn (Kraft) og inngang i vest. Kirken ble kommunens eiendom 1936.

Av de eldre kirkers inventar er følgende oppbevart i den nåværende kirke: Altertavle, døpefont, stoldør, krusifiks, fragment av epitafium, rituelle kar, messehagel, lysstell samt kirkeklokke. Iflg. inventarliste 1732 fantes dessuten vinkanne† av sølv, et rødt alterklede† med sølvsnører og alterduk† med kniplinger, en gammel kirketafle† (ant. almissesamler), en gammel alterbok † «i octavo af det gamle slags i rød fløyel indbunden». Wilse omtaler «nogle store og meget gode geistlige Malerier» † (Reiseiagttagelser II, Kbh. 1791, s.43). I Klüwers omtale av kirken (avskrift 1823) nevnes «et malerie†, der forestiller en liggende død og nøgen Person». Innskriften var på vers og fortalte om kampen i Halden 4. juli 1716. 2 deler av ''brystning'' eller benkevanger, fra beg. av 1600-årene; rikt profilert belistning, øverst tannsnitt og buemotiv, på midten innskrift i gult på sort bunn a) Joh. 8, b) Es. 58. Nederst hvitmalt motiv på rød bunn. Mål 105 X 29 og 107 X 32 cm. (Trøgstad museum.) ''Lenestol'' fra 2. halvd. av 1600-årene; bindingsbrett og ben med barokkornamentikk. Rygg og sete trukket med lær. (Norsk Folkemuseum.) 2 små ''håndklokker†'', angivelig kommet til Tom fra Råde (iflg. presten Limbek Madsøn ca. 1620, kirkestol).

==Kirken fra 1869==
===Bygningen===
Den nåværende kirken, som ble bekostet av Toms eier prokurator Fischer 1869, står på en liten høyde vest for gården omgitt av store løvtrær. Kirken har skip med lavere og smalere, polygonalt avsluttet kor og høyt vesttårn. Koret har sakristi mot nord og syd.

Kirken står på grunnmur av bruddsten. Den er oppført av tømmer som utvendig er kledd med hvitmalt staffpanel. Innvendig er veggene upanelt og umalt. Koret åpner seg i full bredde og høyde mot skipet. Langveggene i skipet avstives med strekkfisker og forbindes med jernstag som spenner tvers over skipet i raftehøyde. Hver av langveggene har 3 store vinduer, med 3-kantet overdekning. Korets 3 østvendte vegger har hver et smalere vindu. Takene er tekket med rød tegl og bæres av takstol med saksebind. Takstolen i skipet er avstivet med hanebjelke, og himlingen av faspanel er lagt over saksesperrene og hanebjelken. Himlingen i koret er lagt over saksesperrene. De 2 pulttekkete sakristiene har dør til koret og vindu mot øst. Søndre sakristi har sydportal og nordre har vindu mot nord. Vesttårnet er oppført av panelt bindingsverk. Veggene avsluttes oventil med gavler. Den 8-kantete hjelmen har sortmalt bordkledning som bærer fløy med årstallet 1869. 1 koret 2 glassmalerier, utført av Nanni Heinemann 1918—19.

===Interiør og inventar===
Døpefont på korets nordside, klokkerbenk i syd. Prekestol ved korets nordvestre hjørne. Krusifiks på skipets nordvegg. Vestgalleri med harmonium. Gulv, vegger og himling beiset. Ovnsfyring.

====Altertavle====
Altertavle, bilthuggerarbeide i 2 avd. Mgl. bekroning. Ant. utført av Knud billedsnider som skar altertavle til Råde kirke. Restaurert 1942; englehodene kopiert etter Råde kirkes altertavle. Postament med flatskåret rankeornamentikk. Storstykket flankeres av søylestillinger hvori Peter tilv. og Paulus tilh. Søyleskaftene har prydbelter med masker. Forkrøppet gesims med englehoder under kronlisten. Toppstykket har portalmotiv med basunengler i sviklene og flankeres av pilastre med figur- og fruktmotiver. I midtfeltet merker etter utskåret Kristusskikkelse (nå hos Slangsvold, Fredrikstad). Toppgesims med tannsnitt, eggstavlist og englehoder. Frise med rankemotiv. Storstykket har vinger med beslagornamentikk, løvehoder, hermer og fruktklaser. Toppstykkets vinger har bruskmotiv og fruktklaser. Staffering fra 1775. Iflg. innskrift på storfrisen ble altertavlen «forferdiget og mahlet 1684» og «Fornyet med Mahlning» 1775. Farvene er meget avslitt, hovedfarver: rødt, grønt, blått og hvitt. Gråmarmorerte søyleskaft. I storfeltet nadverden. I toppstykket skykrans og mandorla mot blålig bakgrunn. 2 konsoller med englehoder, ant. fra altertavlen, eies av Slangsvold, Fredrikstad.

====Alterring====
Alterring, rund med dreide balustre, rødmalte med sort håndbrett.

====Døpefont====
Døpefont; utskåret av eketresstamme, øverst innskrift i 2 rader: «Hans Ernst Tritzschler: Margrete Hitfelt (Huitfeldt) Anno 1682». Derunder brede ornamentbånd, bl. a. med bosser. Øverst er fonten tilhugget for fatet. H. 94,5 cm, diam. 60 cm.

====Prekestol====
Prekestol; 5 fag, enkle speilfyllinger.

====Benker====
Benker med sveifet vange, åpen rygg.

Klokkerbenk med lav skranke mot nord og vest, speilfyllinger.

Stoldør med rikt profilert ramverk og fylling med malt innskrift (fraktur) «Dinnis Mouritzer Rosenber Stolsted. 1684», innskrift og hjørneornamenter 1 hvitt på mønjerød bunn. Øvrige farver med gul og grønn staffering er delvis avslitt (Erdmann).

====Galleri====
Galleriet går frem til vestre strekkfisk og støttes av 2 stolper ved midtgangen. Oppgang i skipets sydvestre hjørne.

====Skulptur====
''Epitafium''. 2 fragmenter av epitafium fra 1600-årene; det ene som ant. har vært bekroning, er avskåret oventil og nedentil, relieff av kvinne i halvt liggende stilling med kranium i venstre hånd, vaser med blomster på hver side. Blågrå bakgrunn. 89,7 X 19 cm. Den andre del utgjør hengestykke, relieffet er her av en grovere karakter; i midtfeltet oval kartusj omgitt av beslagornamentikk. Nederst hodeskalle over korslagte knokler, flankert av timeglass. Farvene delvis avvasket, sinober, mønje, dypt grønt, hvitt og brunt. I kartusjen spor etter innskrift «[l68]2 Hafver jeg Hans Ern[st Tritschler] til Tombs gaard ..... Welbes . . . ober... he .. ligste... denne Kircke». . (innberetn. ved Alfred Hagn). Muligens identisk med en innskriftplate over prekestolen som omtales av Klüwer 1823.

''Krusifiks''; barokk, markert muskulatur, stor, flettet tornekrans, lendeklede med knute ved venstre side, korsarmene forsynt med ovale plater omgitt av laurbærkrans, tilsvarende ovale plater på hver side av det terrengformete sokkelparti. Over hver av platene har tidligere stått en Maria og Johannes. Disse eies nå av Slangsvold, Fredrikstad. De ovale plater har grønn laurbærkrans med røde bær. Forgylt innskrift på sort bunn, bare delvis leselig. Over Kristi hode leses bl. a.: «AchJesu lieber Hertz dir sey Lob preis und Ehre». Tilv. på fotstykket omhandler innskriften «Christi Mutter», tilh. «eben Johannes». Samlet h. 155 cm, br. 117 cm.

''Madonnarelieff'' i farvet stukk. Moderne.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium tegnet av Finn Krafft; rustrød ull med kristogram.

Alterduk; lin med broderi.

Messehagel; grønn sølvbrokade, fransk fra l. halvd. av 1700-årene. Samme stoff som messehagelen i Råde. Ryggen sammensydd av 2 stykker. Ryggmål 125 X 75 cm, brystmål ca. 95 X 50 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
Klokke fra 1702; på siden støpt 2 våpen; tilv. Lützow, tilh. Tritschler. Nederst innskrift: «Barthold Heinrich Lytzow Margrehte Chatrine Trytzschler 1702». H. 42 cm, h. uten krone 34 cm, diam. 44 cm. Står i tårnfoten.

2 klokker fra O. Olsen & Søn. 1950.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Embedsprot. 33 b (Kallsb. 1733). Stiftsdir. pk. 27 (tilstand 1801). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Utrykt diplom 12. mars 1656. Knud Schinchel til Thom.
# ''Diverse.'' Klüwers ms. (Avskr. v. W. F. K. Christie i Bergens Universitet.) Kallsb. (Prestearkivet). Formannskapets forh.prot. 1837. (Kommunearkivet.) Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. O. Fr. Hvinden-Haug: Østfolds setegårder. Ms. Innberetn. ved Domenico Erdmann 1937, 1939 og Alfred Hagn 1942. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# R.B. 489 (1397) «Þufna k».
# DN II 916 (1481) «Sta Margaretæ k.». Makeskifte ved herr Olaf Molteke.
# DN II brev 1049 (1515) Oluf Galle blir eier av Tomb og skal råde over «thet gotz sum ligger til sancte Margrete kapel landskyldin til bygningh ok kapelens opehollelse».
# J. Kraft: Historisk-topografisk haandbog over kongeriget Norge. Chra. 1845—48.
# Illustreret Nyhedsblad 1857, s. 121.
# H. A. Huseby og Hans Bassø: Raade Herred 1814—1914.
# Wladimir Moe: Norske storgårder.
# N. Stene i Norsk Slektshist. tidsskr. Bind VII s. 76.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Tomb kirke Avstandsbilde.jpg|
Fil:Tomb kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Tomb kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Tomb kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Tomb kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Tomb kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst

Fil:Tomb kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Tomb kirke Alterbilde.jpg|Altertavle

Fil:Tomb kirke Dåpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Tomb kirke Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Tomb kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Råde sokn]]
[[Kategori:Råde prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Råde menighetsråd]]
[[Kategori:Råde kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Tomb kirke

2013-01-14T13:47:12Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 272070
| UTM_NORTH = 6894057
| lat = 59° 19′ 19,34″ N
| lng = 10° 48′ 35,34″ Ø
| kirkeid = 013500201
| kommune = Råde kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Råde menighetsråd
| latlng = 59.322039,10.809817
| mapscomplete = <display_points>59.322039,10.809817|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 03050501
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

«Þufnar kirkia», viet til Sta. Margarete. Kirken ligger i Råde på Tom herregård som alt i middelalderen var sete for mektige slekter. Ved makeskifte 1515 ble Oluf Galle eier av gården og herre over «sancta Margrete kapels gods» (DN II). Kirken var i alle fall etter denne tid gårdskapell.

Middelalderkirken ble erstattet av en tømmerkirke som ble revet da den nåværende kirke ble bygget 1869. I kallsb. fra 1733 heter det: «Capellet paa Tomb er gammelt af træ bygt, siges at være Bygt først af Ole Galle en Herremand paa Tomb boende, og siden forbedret af Sl. General Lieutnant Tritschler (1682) staar ibland gaardens Bygninger, har ingen Kirkegaard, svarer ingen contributioner i nogen maade som andre Kirker ere paalagde, holdes ved liige af Sædegaarden Tombs paa boende Herskab. Den søger til Herskabet paa Tomb med sin domestique og tienne paa gaarden . .» Det er mulig middelalderkirken strøk med da Ole Galles gård ble brent av svenskene 1504 (Hvinden-Haug, s. 27), og at han bygget tømmerkirken. Den sto på gårdsplassens nordøstre del og hadde tårn (Kraft) og inngang i vest. Kirken ble kommunens eiendom 1936.

Av de eldre kirkers inventar er følgende oppbevart i den nåværende kirke: Altertavle, døpefont, stoldør, krusifiks, fragment av epitafium, rituelle kar, messehagel, lysstell samt kirkeklokke. Iflg. inventarliste 1732 fantes dessuten vinkanne† av sølv, et rødt alterklede† med sølvsnører og alterduk† med kniplinger, en gammel kirketafle† (ant. almissesamler), en gammel alterbok † «i octavo af det gamle slags i rød fløyel indbunden». Wilse omtaler «nogle store og meget gode geistlige Malerier» † (Reiseiagttagelser II, Kbh. 1791, s.43). I Klüwers omtale av kirken (avskrift 1823) nevnes «et malerie†, der forestiller en liggende død og nøgen Person». Innskriften var på vers og fortalte om kampen i Halden 4. juli 1716. 2 deler av ''brystning'' eller benkevanger, fra beg. av 1600-årene; rikt profilert belistning, øverst tannsnitt og buemotiv, på midten innskrift i gult på sort bunn a) Joh. 8, b) Es. 58. Nederst hvitmalt motiv på rød bunn. Mål 105 X 29 og 107 X 32 cm. (Trøgstad museum.) ''Lenestol'' fra 2. halvd. av 1600-årene; bindingsbrett og ben med barokkornamentikk. Rygg og sete trukket med lær. (Norsk Folkemuseum.) 2 små ''håndklokker†'', angivelig kommet til Tom fra Råde (iflg. presten Limbek Madsøn ca. 1620, kirkestol).

==Kirken fra 1869==
===Bygningen===
Den nåværende kirken, som ble bekostet av Toms eier prokurator Fischer 1869, står på en liten høyde vest for gården omgitt av store løvtrær. Kirken har skip med lavere og smalere, polygonalt avsluttet kor og høyt vesttårn. Koret har sakristi mot nord og syd.

Kirken står på grunnmur av bruddsten. Den er oppført av tømmer som utvendig er kledd med hvitmalt staffpanel. Innvendig er veggene upanelt og umalt. Koret åpner seg i full bredde og høyde mot skipet. Langveggene i skipet avstives med strekkfisker og forbindes med jernstag som spenner tvers over skipet i raftehøyde. Hver av langveggene har 3 store vinduer, med 3-kantet overdekning. Korets 3 østvendte vegger har hver et smalere vindu. Takene er tekket med rød tegl og bæres av takstol med saksebind. Takstolen i skipet er avstivet med hanebjelke, og himlingen av faspanel er lagt over saksesperrene og hanebjelken. Himlingen i koret er lagt over saksesperrene. De 2 pulttekkete sakristiene har dør til koret og vindu mot øst. Søndre sakristi har sydportal og nordre har vindu mot nord. Vesttårnet er oppført av panelt bindingsverk. Veggene avsluttes oventil med gavler. Den 8-kantete hjelmen har sortmalt bordkledning som bærer fløy med årstallet 1869. 1 koret 2 glassmalerier, utført av Nanni Heinemann 1918—19.

===Interiør og inventar===
Døpefont på korets nordside, klokkerbenk i syd. Prekestol ved korets nordvestre hjørne. Krusifiks på skipets nordvegg. Vestgalleri med harmonium. Gulv, vegger og himling beiset. Ovnsfyring.

====Altertavle====
Altertavle, bilthuggerarbeide i 2 avd. Mgl. bekroning. Ant. utført av Knud billedsnider som skar altertavle til Råde kirke. Restaurert 1942; englehodene kopiert etter Råde kirkes altertavle. Postament med flatskåret rankeornamentikk. Storstykket flankeres av søylestillinger hvori Peter tilv. og Paulus tilh. Søyleskaftene har prydbelter med masker. Forkrøppet gesims med englehoder under kronlisten. Toppstykket har portalmotiv med basunengler i sviklene og flankeres av pilastre med figur- og fruktmotiver. I midtfeltet merker etter utskåret Kristusskikkelse (nå hos Slangsvold, Fredrikstad). Toppgesims med tannsnitt, eggstavlist og englehoder. Frise med rankemotiv. Storstykket har vinger med beslagornamentikk, løvehoder, hermer og fruktklaser. Toppstykkets vinger har bruskmotiv og fruktklaser. Staffering fra 1775. Iflg. innskrift på storfrisen ble altertavlen «forferdiget og mahlet 1684» og «Fornyet med Mahlning» 1775. Farvene er meget avslitt, hovedfarver: rødt, grønt, blått og hvitt. Gråmarmorerte søyleskaft. I storfeltet nadverden. I toppstykket skykrans og mandorla mot blålig bakgrunn. 2 konsoller med englehoder, ant. fra altertavlen, eies av Slangsvold, Fredrikstad.

====Alterring====
Alterring, rund med dreide balustre, rødmalte med sort håndbrett.

====Døpefont====
Døpefont; utskåret av eketresstamme, øverst innskrift i 2 rader: «Hans Ernst Tritzschler: Margrete Hitfelt (Huitfeldt) Anno 1682». Derunder brede ornamentbånd, bl. a. med bosser. Øverst er fonten tilhugget for fatet. H. 94,5 cm, diam. 60 cm.

====Prekestol====
Prekestol; 5 fag, enkle speilfyllinger.

====Benker====
Benker med sveifet vange, åpen rygg.

Klokkerbenk med lav skranke mot nord og vest, speilfyllinger.

Stoldør med rikt profilert ramverk og fylling med malt innskrift (fraktur) «Dinnis Mouritzer Rosenber Stolsted. 1684», innskrift og hjørneornamenter 1 hvitt på mønjerød bunn. Øvrige farver med gul og grønn staffering er delvis avslitt (Erdmann).

====Galleri====
Galleriet går frem til vestre strekkfisk og støttes av 2 stolper ved midtgangen. Oppgang i skipets sydvestre hjørne.

====Skulptur====
''Epitafium''. 2 fragmenter av epitafium fra 1600-årene; det ene som ant. har vært bekroning, er avskåret oventil og nedentil, relieff av kvinne i halvt liggende stilling med kranium i venstre hånd, vaser med blomster på hver side. Blågrå bakgrunn. 89,7 X 19 cm. Den andre del utgjør hengestykke, relieffet er her av en grovere karakter; i midtfeltet oval kartusj omgitt av beslagornamentikk. Nederst hodeskalle over korslagte knokler, flankert av timeglass. Farvene delvis avvasket, sinober, mønje, dypt grønt, hvitt og brunt. I kartusjen spor etter innskrift «[l68]2 Hafver jeg Hans Ern[st Tritschler] til Tombs gaard ..... Welbes . . . ober... he .. ligste... denne Kircke». . (innberetn. ved Alfred Hagn). Muligens identisk med en innskriftplate over prekestolen som omtales av Klüwer 1823.

''Krusifiks''; barokk, markert muskulatur, stor, flettet tornekrans, lendeklede med knute ved venstre side, korsarmene forsynt med ovale plater omgitt av laurbærkrans, tilsvarende ovale plater på hver side av det terrengformete sokkelparti. Over hver av platene har tidligere stått en Maria og Johannes. Disse eies nå av Slangsvold, Fredrikstad. De ovale plater har grønn laurbærkrans med røde bær. Forgylt innskrift på sort bunn, bare delvis leselig. Over Kristi hode leses bl. a.: «AchJesu lieber Hertz dir sey Lob preis und Ehre». Tilv. på fotstykket omhandler innskriften «Christi Mutter», tilh. «eben Johannes». Samlet h. 155 cm, br. 117 cm.

''Madonnarelieff'' i farvet stukk. Moderne.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium tegnet av Finn Krafft; rustrød ull med kristogram.

Alterduk; lin med broderi.

Messehagel; grønn sølvbrokade, fransk fra l. halvd. av 1700-årene. Samme stoff som messehagelen i Råde. Ryggen sammensydd av 2 stykker. Ryggmål 125 X 75 cm, brystmål ca. 95 X 50 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
Klokke fra 1702; på siden støpt 2 våpen; tilv. Lützow, tilh. Tritschler. Nederst innskrift: «Barthold Heinrich Lytzow Margrehte Chatrine Trytzschler 1702». H. 42 cm, h. uten krone 34 cm, diam. 44 cm. Står i tårnfoten.

2 klokker fra O. Olsen & Søn. 1950.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Embedsprot. 33 b (Kallsb. 1733). Stiftsdir. pk. 27 (tilstand 1801). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Utrykt diplom 12. mars 1656. Knud Schinchel til Thom.
# ''Diverse.'' Klüwers ms. (Avskr. v. W. F. K. Christie i Bergens Universitet.) Kallsb. (Prestearkivet). Formannskapets forh.prot. 1837. (Kommunearkivet.) Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. O. Fr. Hvinden-Haug: Østfolds setegårder. Ms. Innberetn. ved Domenico Erdmann 1937, 1939 og Alfred Hagn 1942. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# R.B. 489 (1397) «Þufna k».
# DN II 916 (1481) «Sta Margaretæ k.». Makeskifte ved herr Olaf Molteke.
# DN II brev 1049 (1515) Oluf Galle blir eier av Tomb og skal råde over «thet gotz sum ligger til sancte Margrete kapel landskyldin til bygningh ok kapelens opehollelse».
# J. Kraft: Historisk-topografisk haandbog over kongeriget Norge. Chra. 1845—48.
# Illustreret Nyhedsblad 1857, s. 121.
# H. A. Huseby og Hans Bassø: Raade Herred 1814—1914.
# Wladimir Moe: Norske storgårder.
# N. Stene i Norsk Slektshist. tidsskr. Bind VII s. 76.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Tomb kirke Avstandsbilde.jpg|Avstandsbilde
Fil:Tomb kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Tomb kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Tomb kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Tomb kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Tomb kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst

Fil:Tomb kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Tomb kirke Alterbilde.jpg|Altertavle

Fil:Tomb kirke Dåpefont 2.jpg|Dåpefont
Fil:Tomb kirke Prekestol 2.jpg|Prekestol
Fil:Tomb kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Råde sokn]]
[[Kategori:Råde prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Råde menighetsråd]]
[[Kategori:Råde kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Tistedal kapell

2013-01-14T13:38:26Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 317013
| UTM_NORTH = 6747749
| lat = 59° 7′ 45,83″ N
| lng = 11° 26′ 40,51″ Ø
| kirkeid = 010100601
| kommune = Halden kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Halden kirkelige fellesråd
| latlng = 59.129397,11.444586
| mapscomplete = <display_points>59.129397,11.444586|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 03040101
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Sarpsborg
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Ligger i industribebyggelsen øverst i Tistedalen på et lite platå med bratte skrenter mot nord, vest og syd. Øst for kirkegården går veien til Asak. Gravkapell på kirkegårdens nordre del.

===Bygningen===
Kapellet ble oppført av tegl 1865 etter tegning av stadsingeniør G. B. Kielland. Det har langt skip med vesttårn og smalere, polygonalt avsluttet kor. Teglmurene står på gråstensgrunnmur. De er utvendig upusset, innvendig glattpusset og malt. Langmurene i skipet deles av støttepilarer i 3 felter, hvert med et rundbuet vindu. Koret har lignende støttepilarer på hjørnene. Inntil korets nordmur står et teglmurt sakristi med brutt hjørne og avvalmet tak. Tilsvarende sakristi er senere tilmurt i syd. Tidligere hadde koret 3 sidestilte, rundbuete vinduer i sydmuren. Da sakristiet ble oppført, ble det anbrakt et rundbuet vindu i hver av de 3 østvendte murene. I korets 3 vinduer er innsatt gule korsmotiver, samt alfa-omega på hvert av sidevinduene og kristogram i midtvinduet. De øvrige vinduene har tonet mattglass med korsmotiv av farvet glass i øvre felt. Vesttårnet har hjørnepilarer og rundbuet vestportal. Innvendig leder trapper til galleri og klokkestue med 2 sidestilte, rundbuete lydåpninger i de 3 fri murer. Den 8-kantete hjelmen har sinktekning. Takene er tekket med sortglassert tegl. Takstolen har saksebind avstivet med hanebjelker og skråstøtter. Himlingen av faspanel er lagt over sperrene og hanebjelkene. Koret har kasetthimling under sperrer og hanebjelker. Gulvet i koret er hevet 3 trinn over skipet.

===Interiør og inventar===
Døpefont og klokkerbenk på korets nordside. Prekestol ved korbuens sydvestre hjørne med oppgang langs korets sydmur. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Interiørets farver skriver seg fra 1925. Oljemalte, grågule murer. Rundt korbuen en bord av forgylte kors og stjerner. Himlingen gråhvit med mørkebrune lister. Mørkegrått gulv. Inventar i mørkebrunt med noe sort og gull. Elektrisk lys og oppvarming.

====Altertavle====
Altertavle fantes ikke 1865, derimot sto det et krusifiks (s. d.), på alteret. I 1902 ble etter stadsingeniør G. B. Kiellands tegning oppført en rektangulær altertavle† med rundbuet, overdekket storfelt som ramme for krusifikset. Senere erstattet av en arkitektonisk oppbygget, rikt utskåret tavle med oljemaleri av Maria med barnet, utført av Laura Schultz 1925.

====Alterring====
Alterringen, som opprinnelig var polygonal med trepasskronete hjørnestolper, er i nyere tid erstattet av rund alterring med brede stolper og sprinkelverk.

====Døpefont====
Døpefont; tre, 8-sidet kalkform. På kummens underside er innskåret et kombinert kors- og stjernemotiv, samt perlestav og eggstav.

====Korskille====
Korskille i form av lavt rekkverk, vinkelstillet på hver side av oppgangen. Ut mot skipet en kraftig, 8-sidet megler.

====Prekestol====
Prekestol; 5 brede fag, hvert med speilfylling med perlestav. Ramverk med bosser.

====Galleri====
Galleriet bæres av 8 søyler. Brystningen har fremspringende midtfelt.

====Benker====
Benker med sveifete vanger og åpen rygg.

====Orgel====
Orgel bygget av J. H. Jørgensen 1943. 12 stemmer.

====Skulptur====
Krusifiks; ek, «antagelig af Bergslien» (kallsb.), sto opprinnelig på alteret, er nå opphengt i koret.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk med hullsøm utført av fru Gjesdahl 1901.

Antependium av rød fløyel, samme trekk på håndbrett, knefall og prekestolkarm.

Messehagel; rød fløyel, kors av gullband på begge sider. Det store ryggkors har IHS i krysset.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker fra O. Olsen & Søn 1919.

===Kirkegården===
Kirkegården utvidet 1883. Gravkapell fra 1928, tegnet av byingeniøren i Halden, oppført av rød, upusset tegl. Klassisistisk bygning med valmtak, tekket med sortglasserte tegl. Bred hovedinngang mot syd, flankert av granittpilastre mot kvaderbakgrunn. Tympanon i granitt.

==Kilder==
# Kallsb. ca. 1900 (Prestearkivet).
# Diverse dokumenter (Halden Kommunearkiv).
# Ivar Sætrang: Kirker og kirkegods i Berg. Fr.hald 1915.
=====Tegninger=====
# (Byingeniørens arkiv, Halden.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Tistedal kirke Avstandsbilde.jpg|
Fil:Tistedal kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Tistedal kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Tistedal kirke Fasade 5.jpg|

Fil:Tistedal kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">

Fil:Tistedal kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet sett fra bakdør
Fil:Tistedal kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Tistedal kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet sett fra kor
Fil:Tistedal kirke Vindusmaleri.jpg|glassmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Tistedal kirke Alterbilde.jpg|Altertavle

Fil:Tistedal kirke Døpefont 3.jpg|Døpefont
Fil:Tistedal kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Tistedal kirke Orgel 2.jpg|Orgel
</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Tistedal sokn]]
[[Kategori:Idd prestegjeld]]
[[Kategori:Sarpsborg]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Halden kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Svinndal kirke

2013-01-14T13:36:41Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 259195
| UTM_NORTH = 6614873
| lat = 59° 25′ 26,62″ N
| lng = 11° 0′ 59,15″ Ø
| kirkeid = 013700201
| kommune = Våler kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Våler kirkelige fellesråd, Østfold
| latlng = 59.424062,11.016430
| mapscomplete = <display_points>59.424062,11.016430|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 02050201
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Anneks til Våler med samme eierforhold. I middelalderen hadde kirken et alter for St. Michael (R. B.), og 1790 kaltes den fremdeles Michaelskirke (stiftsdir. pk. 26). I 1743 heter det: «paa Michaelis dag er ved denne Kirke som en distingveret Høytid, da den og i mængde end og fra fremmede Sogne besøges» (Kjeldeskriftfondets ms. saml.). Det ble holdt gudstjeneste på Michaels dag inntil 1770. Etter totalbrann 1854 ble det bygget ny kirke.

===Kirken som brant 1854===
Den eldste kjente kirken lå på en flate ca. 150 m nord for den nåværende kirken ved gården Ingulfstad, som ennå kalles prestegården. Kirkegården er fremdeles i bruk. Kirken var oppført av tømmer og hadde skip og smalere og lavere kor. I vest var det våpenhus, og skipet bar takrytter.

====Bygningen====
''Veggene'' hadde utvendig tjærebredd bordkledning som ble reparert flere ganger i 1600- og 1700-årene. Ved besikt. 1688 heter det: «Svindals Annex Kirche med Chor oc vaabenhuus hoes, ere af Tømmer opbygd, og med bord uden paa besyed ..» (bispeark, prot. 34). Det ble klaget over at kirken var seget på nordsiden, og 1690 ble « . . Svindals Kirke som paa Dend vestre og Nordre side var nedsiet, og fundament Steenen ganske fra udgleeden . . . igien opmurt og fundament steenen behørigen igien underlagt, og langs under Dend Nordre side vel steensat sambt og een fuldkommen Stock eller foedstyke under Kirkens Vestre gaufl tvert igiennem . . . Chorit paa dend nordre oc østre kant var og nedsiet, som behørigen og vel igien er opveiet, og med døchtige steen undersætt...» (bispeark, pk. 57 A, 1693). I 1794 ble igjen «Kirken opveyet, nye Tømring indsatt i det Forraadnedes Sted, en høy Muur under Kirken. ..» (embedsprot. 47), og 1797 ble «Den yderste Bordklædning om Kirken . . . nye paaslaget. .» (embedsprot. 47). I 1847—48 ble kirken forandret, og i planen heter det: «Ved en Hovedreparation skal man tage det mest mulige Hensyn til at give Kirkens uhyggelige og smagløse Ydre et bedre Udseende og saa meget som mulig udvide Pladsen indvendig ... Af Choret aftages Taget og paabygges 4 à 6 nye Omfarer efter Omstændighederne, deels for det ydre Udseendes Skyld deels for at erholde den fornødne Høide til et nyt Galleri . . . Udvendig repareres den hele Grundmuur, nye Bordklædning paasættes og oliemales. Bordtaget repareres og forsynes med Gesims . . .» (forh.prot. 1847). «Snedker Petter Johannesen Langsvold af Raade» . . og «Snedker Mikal Hansen Fædahl af Skibtved» (forh.prot. 1848) påtok seg arbeidet, som ble utført etter planen. I 1854 ble kirken rammet av lynet og brente ned til grunnen.

''Vinduene'' omtales i besikt. 1688: «Udi Kirchen oc Choret ere paa dend Søndre side ickun 6 maadelig vinduer, som een deel af ere noget skrøbelige, Hvilche iche skal kunde give saa meget lysning som behøfves Baade ved alterets betienelse oc neden udj Kirchen ...» (bispeark. pk. 34), og ved den påfølgende reparasjon heter det: «Udi Choret er indsat toe Store nye Vinduer paa dend Nordre siide . . . Neden udj Kirken paa samme Nordre siide er og giort 2 Store nye vinduer saa og toe mindre derhos . . For hullerne til de nye vinduer paa Chorit og Kirkens Nordre Vegge sømmeligen at udhugge, oc med bedskier eller opstandere at forsiufne .... Den Dobbelte Karm till de 4re nye Vinduer under i Kirken . . . Dend Enkelte Karm udj Chorit til de tvende nye vinduer . .» (bispeark, pk. 57 A, 1693). Ved reparasjonen 1847 ble det planlagt at skipets « . . nordre Vægs tvende Vinduer sløifes og erstattes med 2 nye i Lighed med de 2de Vinduer paa den søndre Kant . .» Samtidig heter det at vestveggens «... tvende smaa Vinduer paa Grund af det forhøiede og udvidede Vaabenhuus sløifes . .» (forh.prot.).

''Våpenhuset'' sto foran vestportalen. I 1636 ble det bygget «... Ett Nyet waabenhuus isteden for det forrige gamble waabenhuus tilforn war Nederfalden . . .» (rentek. kirkeregnsk.). Det ble 1663 kledd «... runden om offuer alt med Boerd sambt paa Waabenhuussit Ladet giøre It nytt Tag .... Paa waabenhuus Taget Ladet oplegge En td. Tiære . . .» (rentek.). Ved besikt. 1688 omtales våpenhuset som tømret, og «Vaabenhuusets tag ere med bord belagde . . . Gulfvet udj . . . vaabenhuuset er skrøbeligt. . .» (bispeark, prot. 34). I 1790 omtales «... Vaabenhuuset, som i seenere tid av Steen er tilbygt Kirken vil repareres» (stiftsdir. pk. 26). Det er mulig det var oppført i utmurt bindingsverk, for i 1847 heter det: «Vaabenhuuset, der til alle Sider er skjævt, deels paa Grund af feilagtig Optømring fra Begyndelsen deels derved at Grundvolden har svigtet, nedtages og opføres efter en noget større Maalestok paa nye Grundvold af Bindingsverk. Fra dette nye Vaabenhuus føres en Trap op til Galleriet indvendig i Kirken, hvortil der bliver at hugge gjennem den vestre Veg.»

''Sakristiet'' omtales første gang 1847: «Sacristiet nedtages, nye Grundvold legges for det og det opføres igjen saa meget høiere, at en Trap ved Døren deri kan anbringes som fører op til en Dør, som hugges i den østre Væg af Choret for at give Adgang til det nye Galleri dersteds, hvorhos trappen med Gang afpaneles af Sacristiet, saa at Presten fremdeles faar et særskilt Locale med Udgang til benevnte Gang» (forh.prot.).

''Takene'' ble i 1630-årene tekket med tegl, og denne tekningen beholdt kirken inntil brannen. Teglen lå på lekter på bordtaket, og tegl, lekter og bordtak ble ofte reparert. Takrytteren var 4-kantet, den hadde tjærebredd bordkledning på veggene og tegltekket sadeltak. Den ble skadet ved lynnedslag 1721, og i besikt. året etter heter det: «Taarnet ved bemelte Torden ej allene er gandsche forderfvet men og bielcherne i taarne-foden gandske afslagne, saa Klockerne hænger allene i 2 løse stolper . . . behøfvis nu højnødvendig at Klockerne blifver strax nedtagen, for at forekomme ofverhængende fare, saa som taarnet er bygt mit ofver Kirchen hvor under baade predichestolen staar og almuen har deris stole.» (Bispeark. pk. 5.) I 1775 heter det: «Paa Tornet vil giøres tou toruoler och 4 ny Windscheer . .» (rentek. regnsk.). I ombygningsplanen 1847 heter det: «Klokkehuset paa Taget ombygges overensstemmende med det paa Figur l Tab. 8 af de fra Kirkedepartementet udgivne tegninger til Kirkebygningen paa Landet anbragte Kuppel» (forh.prot.). Året etter er planene forandret og: «Istedenfor det nærværende Klokkehuus opføres en 8te-Kantet Kuppel i Lighed med den som findes opført paa Spydebergs nye Kirke..» (forh.prot. 1848). Da den så i 1849 ble oppført, var nedre del 4-kantet og øvre del 8-kantet (forh.prot.). ''Himlingen'' i koret omtales 1688 som « . . noget fra hin anden gleden» (bispeark, prot. 34). I 1847 ble loftene i skip og kor panelt og oljemalt (forh.prot.). ''Gulvet ''forfalt i slutten av 1600-årene, og i 1690 heter det: «. . . Det gamle gulf udj Stor Kirken med Sviller till og Stoele som ganske vare forraadnede og udycktige er opbrytte og udtagene og med nye tiller og foedstøcker udj gangen og under Steelene forsiunet og underlagt. Item gulfvet baade i gangen og Under Stoelene med nye bord belagt . . .» (bispeark, pk. 57 A).

====Interiør og inventar====
Diverse forandringer i innredningen ved hovedreparasjonen 1847, bl. a. oppførelse av et galleri over alteret.

''Altertavle†'' «af Billedhugger werch» forært av sognepresten, mag. Nils Tausan 1698 (regnsk.). Altertavlen oppmalt 1745 på bekostning av kapellanen Hr. Jens Reiner og hustru Achel Anna Jeffken (B. Svendsens ms.).

''Døpefonten†'' hadde årstall 1724 og innskrift «Til Guds ære og Kirkens Prydelse er denne Fund foræret af Knud Wendelboe» (B. Svendsens ms.). Døpefonthimling† omtalt som «meget ikke smagfuld» 1847 (forh.prot.).

''Prekestolen†'' som var meget brøstfeldig 1673, ble erstattet av «l sømmelig Prædichestoel med Billedsniderverch paa, forært av mag. Niels Tausan». Iflg. B. Svendsen hadde prekestolen årstall 1685 og innskrift: «Emitte speritum tuum, domine creabuntur» (uttal ditt håp, Herre, at de blir skapt).

''Galleri†'' oppført langs vestveggen 1690 med stoler og «sømmelig brøst værch». Galleriet var delt i manns- og kvinneside, hver med en egen oppgang. Et galleri ble oppført ved korets østvegg etter 1847 (forh.prot.). 29 utskårne stoler† «med Sort indlagt» oppført i kirken 1690 da de gamle stoler var ødelagt (regnsk.). I 1730-årene trengte stolene atter å bli reparert. I 1731 omtales «Mandfolkestolene udj VaabenHuuset».

''Rituelle kar, paramenter og lysstell.'' Kalk† og disk† av sølv, forgylt inn- og utvendig, vekt 22 lod (invl. 1673). Ny kalk og disk 1759 (se den nye kirke). Oblateske† av kobber 1719 (jfr. Bjerke, s. 50). Et lite messingfat† og «et mindre bekken† i fundten» (invl. 1673).

«l gi. Trøgt Cartuns Alterklede»† (invl. 1673). Messehagel† av «brun silke Tobies» (invl. 1673) supplert 1703 med messehagel† av sort plysj med sølvgaloner og hvit arask. Tørklæ† til kalk og disk (invl. 1673).

2 små messingstaker† til vokslys og 3 messingstaker† til talglys (invl. 1673), l par tinnstaker† 1790, en liten lysekrone† av messing (invl. 1719, jfr. Bjerke, s. 50).

''Diverse.'' Et lite ''furuskap†'' til ornamenter (invl. 1673). ''2 kirkeklokker†''. Den ene med uleselig latinsk innskrift (skal ant. forståes som «... campana — data est — — Michae[l]»). Den andre med innskrift: «Ave Maria gracia plæna, Dominus tecum Bened — —». En av klokkene omstøpt 1729 på Lauritz Lauritdtsen Hvidts bekostning (klokkens innskrift gjengitt hos B. Svendsen).

==Kirken fra 1856==
===Bygningen===
Den nye kirken ble reist 1855—56 på fjellgrunn ca. 150 m sydvest for den gamle kirkegården, som er beholdt som begravelsesplass. Kirken ble oppført av byggmester Møller fra Moss overensstemmende med tegninger av arkitekt Chr. H. Grosch. Den er bygget av tømmer og har langt skip med smalere, kvadratisk kor og sakristi i øst. I vest står våpenhuset som bærer kraftig takrytter. Kirken har bruddstensgrunnmur, og tømmerveggene har innvendig brystpanel av profilert vekselpanel som avsluttes i flukt med underkant av vinduene. Utvendig er veggene kledd med profilert supanel. I skipets langvegger er det på hver side laftet inn 2 tverrvegger som springer ca. 75 cm inn i skipet og understøtter takstolens bjelker og knestokker. Det midtre av langveggenes 3 felter er størst og har 3 sidestilte vinduer med trekantoverdekninger. Sidefeltene og korets nord- og sydvegg har hver et vindu med lignende overdekning. Koret har i østveggen et høytstilt, sirkulært vindu. Veggen mellom skip og kor har bred åpning med rette sider som er ført helt opp til saksesperrene. I feltet over loftsbjelken har åpningen en grov treskjæring. Takstolen har saksebind, sperrene støttes av knestokk. Bordtaket ligger på åser og er tekket med skifer. Himlingen av vekselpanel er lagt over saksesperrene og går i samme høyde i skip og kor. Gulvet i koret er hevet 3 trinn over skipsgulvet.

====Sakristi====
Sakristiet er laftet sammen med koret; det er delt i 2 rom hvert med dør til koret. Søndre rom er forgang og har inngang i syd; nordre rom har vindu mot nord. Våpenhuset og takrytteren er oppført av bindingsverk som utvendig er kledd med stående panel. Vestportalen dekkes av sadeltak, båret av knekter. Langs nord- og sydveggen fører trapp til repos foran inngangen til galleriet. Takrytteren bæres av 4 stolper som er ført ned på våpenhusets gulv. Den dekker nesten hele våpenhustaket og går så vidt klar av skipstaket. Noe over dette er den avdekket med høyt sadeltak hvor klokkestuen sitter. Den har pyramidetak som bærer et lite oppbygg med spiss, 4-kantet hjelm.

===Interiør og inventar===
Klokkerbenk på korets sydside. Døpefont og benk på korets nordside, prekestol anbrakt i syd, ved skilleveggen mellom skip og kor. Orgelgalleri ved skipets vestvegg. Farver: grønngule vegger, gulbrunt brystpanel med blå, sortkantet belistning. Benker, knefall og galleribrystningens midtfelt malt grønnblått. Gulbrun himling, gulbrune dører med blågrønn belistning. Inventaret vesentlig malt i blågrønt og brunsort med noe gull. Elektrisk lys, ovnsfyring.

====Altertavle====
Altertavle forært av Inger Kristensdatter Ertnes 1891; nygotikk, malt i blågrått, brunsort og gull. I storfeltet oljemaleri på lerret, forestiller Jesu dåp, kopi av C. Brun etter A. Tidemand. Knefall; 7-sidet med sveifet korsmotiv på 3 sider, opprinnelig gjennombrutt, senere finert på baksiden.

====Døpefont====
Døpefont dannet av uthult, 8-sidet trestokk med belistning.

====Prekestol====
Prekestol med 5 brede og 2 smale fag, enkle fyllinger og belistning, 8-sidet, klokkeformet fot.

====Galleri====
Galleriet understøttes av 4 stokker, brystningen opprinnelig gjennombrutt, senere finert på baksiden (sml. knefallet). ''Benker'' med sveifet vange.

====Orgel====
Orgel† innkjøpt 1865, erstattet av orgel fra J. H. Jørgensen, Oslo 1951.

====Rrituelle kar====
Kalk og disk; sølv, kupa innvendig forgylt. Utbrettet, utvendig forgylt kant, nattrykt nodus. 6-sidet, 6-buet, traktformet fot med inngravert kursivskrift: «Lauritz Hvidt Helena Blaschowitz 1759 24½ Lood». H. 21 cm, diam. 11,4 cm.

Ny innsats med tut. Disk; forgylt; likearmet kors inngravert på kanten. Diam. 12 cm. 40 særkalker; sølv, stpl. med kalk (Th. Marthinsen), samt P J (Jensens sølvsmedforretning, Moss), gave fra Svindal tub. forening 1931.

Nytt sognebudssett; sølvplett. 2 vinkanner†, en oblateske† og 2 dåpsfat† stjålet 1889 (dåpsfatene var muligens de gamle som ble nevnt i invl. 1673). Dåpsfat; messing, med stett, årstall 1856. Diam. 30,8 cm.

====Paramenter====
2 messehagler † stjålet 1889. Messehagel av sort fløyel med gullgaloner og gullkors.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn, 1885. Den ene bevart. Diam. 68 cm. H. 64 cm, h. uten krone 50 cm. Ny kirkeklokke 1900.

====Bøker====
Alterbok † kjøpt 1619, Mester Hans Thomesens salmebok†, bibel† (invl. 1630?), «D. Hemmingij» postill på dansk (invl. 1630). Luthers postill† på latin kjøpt 1627. Ritual†, graduale † (invl. 1726).

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården var i 1736 innhegnet av «stocheverch og skuur der ofver», stokkverket † fornyet 1794. I 1838 ble kirkegården utvidet med 2/3 mål og et nytt gjerde oppført. Ant. har det vært oppført etter lignende prinsipp som det tidligere gjerde. Med 6 alens mellomrom ble anbrakt 4-kantete furustolper med avrundete hjørner. I disse ble innfelt 8 liggende planker, hvorav den øvre avdekket med et skråbrett, stolpene avdekket med liggende brett. Hegnet ble besluttet malt med «rødbrun Competitionsvandfarve». Til kirkegårdsporten† ble innkjøpt 140 taksten (forh.prot.). Nytt stakitt ble satt opp omkring kirkegården, ant. 1857 (jfr. forh.prot.).

Den nye kirkegård, som ble innhegnet av gjerde med liggende bord, 3 i høyden, har senere fått nettinggjerde.

''Gravkapell'' av bindingsverk på stenstøtter. Supanel med lisenelignende strekkfisker. Lavere tilbygg i øst. Tegltekket sadeltak. I vest liten takrytter med sinkspir. Oppført av August Andreassen Lunden 1909 (Bjerke, s. 53).

Av gamle gravminner gjenstår en smijernsstøtte fra 1700-årene med snoet stang, rikt forsirete tverrarmer og 2 sirkler. 192 X 57 cm. Tidligere fantes flere rikt utstyrte smijernskors på kirkegården.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85. Embedsprot. 47 (kallsb. 1732—1820). Bispeark. prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (1690), besikt. 1693, pk. 57B (1703), pk. 5 (besikt. 1722), pk. 46 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10), pk. 28 (opplysn. 1731—32). Stiftsdir. pk. 25 (tilstand 1736), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 29 (1812). Vestre Borgesyssel visitasprot. 1819—60. Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. 1625—27, 1630, 1632, 1636, 1638, 1651, 1654, 1656—58, 1663, 1673—85, 1690, 1698, 1700. Besikt. 1665. Visitasberetn. Kirkedeptet 1825, 1827, 1834.
# ''Diverse.'' Kjeldeskriftfondets ms.saml. 1743. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Forh.prot. 1837—71, 1871—90 (Kommunearkivet). Kallsb. påbegynt 1890 (Prestearkivet).
===Trykte kilder===
# R. B. 474, 544. (1397.) «Sviindala k. — Þessa iærder liggia kirkiuna till bygginger ok till Michials altarens».— — — øyresbol til «kirkiuna bygginger» nevnes 2 steder.
# J. N. V. 1574—97. «Til Vaale er ickonn en annex som er Suindall liggendis i Suindall liggendis i øster fra Vaale l mijll».
# Ole C. Bjerke: Vaaler og Svindals herred. Fr.stad 1915.
# [H. D. F.]Linstow: Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Chra. 1829.
=====Tegninger=====
# Chr. H. Grosch: 5 blad tegninger til den nye kirken; plan, langsnitt, 2 tverrsnitt, vestfasade, sydfasade (Antikvarisk arkiv).

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Svinndal kirke Avstandsbilde.jpg|Avstandsbilde
Fil:Svinndal kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Svinndal kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Svinndal kirke Fasade 4.jpg|

Fil:Svinndal kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Svinndal kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet sett fra kor
Fil:Svinndal kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet sett fra bakdør
Fil:Svinndal kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Svinndal kirke Alterbilde.jpg|Altertavle

Fil:Svinndal kirke Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Svinndal kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Svinndal kirke Lite orgel.jpg|Lite orgel
Fil:Svinndal kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Svinndal sokn]]
[[Kategori:Våler prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Våler kirkelige fellesråd, Østfold]]
[[Kategori:Våler kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Spydeberg kirke

2013-01-14T13:33:32Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 517669
| UTM_NORTH = 7442832
| lat = 59° 35′ 42,12″ N
| lng = 11° 4′ 6,25″ Ø
| kirkeid = 012300201
| kommune = Spydeberg kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Spydeberg kirkelige fellesråd
| latlng = 59.595033,11.068402
| mapscomplete = <display_points>59.595033,11.068402|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 10050201
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

==Bakgrunn==
Hovedkirke. Innviet til Sta. Margarete «tercio ydus februarij». Kjøpt 1723 av major Koppelow, som solgte halvparten til Peter Boyesen før 1732. Auksjon etter Boyesen 1753. Senere har kirken hatt en rekke eiere (jfr. pantereg. 3—5 samt Skulberg, 5, 21). Eierne i 1843, Christian Poulsen Torp, Hans Thorersen Rom, Arne Johnsen Husebye og Jens Olsen Giltvedt, solgte kirken til kommunen.

Kirken ligger ca l km vest for Glomma på en rygg som skyter seg frem mot syd. Øst, syd og vest for kirken går bratte leirbakker ned til et bekkefar. Den gamle veien fra prestegården har gått i bro over bekken syd for kirken og fortsetter i bratte kleiver opp mot kirken og videre langs kirkegårdens østside. Kirkegården er utvidet mot nord og omgis av stenmur. Den gamle delen av kirkegården omgis av store løvtrær. På den nye delen ble oppmurt et gravkapell 1922.

===Middelalderkirken===
====Bygningen====
Den middelalderske stenkirken ble revet etter brannen 1841 og erstattet av en ny stenkirke. I denne kirken er det brukt en del sten med buet ytterflate som viser at den middelalderske kirken en gang har hatt apsis, men de litterære kilder omtaler den med rektangulært skip og lavere og smalere kor uten apsis. Foran skipets vestportal sto et tømret våpenhus, og foran korets sydportal lot sogneprest Wilse bygge et sakristi av tømmer. Gavlene hadde bordkledning, og midt på skipstaket satt en takrytter med høy hjelm.

''Murene'' var utvendig og innvendig pusset og kalket. En stor del av stenmaterialet er brukt om igjen i den nye kirken. Materialet viser at middelalderkirken har hatt sokkel med enkel fas, og murene har vært oppført av hugne granittkvadre. Innvendig i den nye kirkens nordmur sitter en granittkvader, 31 X 37 cm, med rutemønster. I sin beskrivelse av kirken 1779 sier Wilse: «Kirkens Muur er 2 3/4 Alen tyk med nogle i det mindste paa den ene Side tilhugne Graasteen udvendig, og deri mellem opfyldt med Kampesteene og Sand-blandet Kalk . . . Indvendig er Kirken 28 alen lang, hvoraf de 10 Choret; Bredden 13, i Choret 9½ som giør 330 Alens Rum». I regnskap 1651 heter det: «Ladet Binde Begge Hiørnene aff Kierchen paa den østre ende saa velsom paa den Nordre side ved Sanghuuset, med 9 store Muur Ancher. Til Steenene udj Begge hiørner at udtage, och igien indsette, sambt Muren at tette, oc ellers Kierche Muren Vden omkring at pinde oc fordønnicke . . .» (rentek.). 2 år senere heter det: «Muren offr Kierchedøren ladet reparere som var reffnet fraa det øffuerste till det nederste, saa oc udj dend Sydost Hiørnne, sambt og kierchen inden i ladet fordønnicke offr alt» (rentek.). I slutten av 1600-årene var de «Tuende Hiørner paa den Østre ende . . . Sanghuus Muren meget Ilde Sprucken» (bispeark. prot. 33, 1675), men først 1694 ble «Kirchens oc Chorets brøstfældige Muure uden til. . . overalt. . udpiindet, oc it støcke af den brøstfeldige Muur paa Chorets Søndre Kandt Ud taget oc sømmeligen oc vel iglen opmuuret» (kirkestol).

''Muråpningene'' kjennes ikke i detalj. I sin kirkebeskrivelse sier Wilse: «Kirken oplyses af 2 smaae og 1/4 Vindue, men blev lysere, hvis den 3 Alen tykke Muur mellem Choret og Resten blev borttaget; 2 Nicher til et Par smaae Helgene og l Hul ved Døren til Vie-vand, ere fra den Catholske Tid». Beskrivelsen tyder på at kirken har hatt en temmelig trang korbue og en alternisje på hver side. Over den nåværende kirkes vestportal er innmurt en halvsirkelformet sten som har dannet overligger for en av portalene. Midtfeltet er forsenket og prydet med et malteserkors i relieff omgitt av en 8—9 cm bred rundstaff. Rundstaffen danner en 64 cm bred bue, og hvis staffen, som tilfellet er bl. a. i Berg i Brunlanes, har fortsatt som søyler langs portalsidene, blir portalen så smal at stenen må ha tilhørt korportalen. Vinduenes antall og plasering er uviss. En sålbenk fra et opprinnelig vindu, innmurt i den nye kirkes sydmur, har utvendig rundstaff, som følger vinduskanten. Iflg. Wilse var det «2 smaae og 1/4», og på hans tegning har skipet et større og et mindre sydvindu. I 1700 nevnes imidlertid at «Vinduerne udj Choret vare gandske udblæste oc sønder slagne, saa vel som det eene udj Kirchen slet borte, for hvilke af nye at giøre samt de øfrige udi Kirchen at reparere . . .» (kirkestol). I 1653 heter det: «Ladet hugge it Stort Hull paa Muren i Kierchen, lige for fundten, huor udj bleff indsatt fire nye vinduer, sambt Karmen med It Jern ancker indemuuret, oc udenfor Karmen med Stenger offr Winduerne . .» (rentek.).

''Våpenhuset'' foran skipets vestportal var i 1600-årene oppført av tømmer. I 1653 heter det: «Ladet. . Bielchehugge indentil, oc med Bencke ved Siderne oplagdt» (rentek.). 1628: «..for Waabenhuuset, at op Weye och Schruffue, och for Nye foed der Wnder at Lade forferdige, effter Som ded till fornne . . . war ganndsche bøchfeldig, og fraa Kirchenn wille Nederfalde ... 14 tylter Saugdeller At Teche foran Waabenhuus Med . . .» (rentek.). I 1651 ble «Sperwercket oc Taget, offuer waabenhuuset, som aldeelis var forraadnet» gjort «aff ny med Sperrer, Spiger, Spaaen, Tierebraad . . .» (rentek.). Våpenhuset forfalt utover i 1600-årene, og 1684 ble det reparert: «Ladet ved Tømmermændene Hans Biørnstad og Abraham Heslen samt medhavende folch, først opweije Vaabenhuused for den væstre Kirchedør, som var meget udslet Fra Kierchen, og der under Sat faste lafft stenne. Item aftaged det gamle bordtag paa begge sider som gandske var forraadnet og utienlig at reparere. Item Kledningen Paa den Søndre slide og igien i des sted oplagt et nyt dobbelt bordtag og kled bente veg med nye bord saa og paa begge Kandter af gavlerne giort og oplagt 2 nye vindskeer af udhullede furutrær, Item lagt nye gulf der udi samt giort en Nye trappe for døren . . . tierebred samme vaabenhuus paa tag og vegg over alt» (rentek.). Ved besikt. 1688 heter det: «Ved Kirchen er it af Tømmer opbygt vaabenhuus med bord uden paa beklæd oc med bord tag paa» . . (bispeark, prot. 34). Det var tegltekket 1748 (bispeark, pk. 8). På Wilses tegning er våpenhuset ganske lite; det har sadeltak og dør i vest. Sakristi av tømmer ble oppført foran korets sydportal 1742 (kirkebok). På Wilses tegning har sakristiet tegltekket sadeltak og gavl mot syd.

''Taket'' var i 1600-årene tekket med tjærebredd spon, og spon og troer ble jevnlig reparert og tjærebredd. I brev fra 1472 (D N XV, brev 99) heter det: «... swor oc Torkel Jonsson a bok med fullan idzstaff, at han hog kiærkie spon . . .». Det tyder på at kirken også på denne tid var spontekket. «Bindingswerchet Paa Dennd Nordre Side paa Kirchenn . . .» ble fornyet 1630, og 1651 ble «Bindingsverchet offuer den østre Ende . . . med 8 par Dobbelt Sperer . . .» reparert (rentek.). Bordtaket var dårlig 1688, «Fiire af de under samme gamble Trov liggende sperrer er oc u-døgtige tillige med deris under eller opstandere . . .» (bispeark, prot. 34). I 1700 ble derfor «Kirchens Tage samt Sperrevercket der under . . gandske ned til Kirchemuren aftaget oc j stedet giort it fuldkommen nyt oc vel bebundet Sperreverck . . . .» (kirkestol). Takene ble kledd med bord, men tekkingen gikk det smått med, og først 1721 var hele kirken tekket med tegl.

''Gavlene'' var bordkledd og tjærebredd. «Ladet nedtage een dehl stocker som var igien af den gamle Kledning paa den østre Kirchegavel Efftersom de andre meesten tilforn var Affalden og forraadnet og igien Kled dend ganske gavl med nye bord. Enter at de tilforen hafde indset nye tværtrær i Bindingsværcked at feste samme Kledning paa» (rentek.). Vestgavlen, som var nedblåst 1694, fikk nytt bindingsverk og kledning (kirkestol). Arbeidet ble utført av Mathis Anderssen Møller (bispeark, pk. 58). Da takene ble omlagt 1700, fikk gavlene på ny bordkledning.

''Takrytteren'' omtales 1688: «Det midt paa Kirchen staaende spidtz Taarn er med bord Klædning oc begbredning endnu got» (bispeark, prot. 34). Reparasjonen 1680 gir fler opplysninger: «Lod vj reparere oc forferdige Kierche taarnet som for sin suage Bøgnings schyld stod paa fald, Samt oc en stoer deell øfuerst udj tillige med Kledningen uden paa vaar forrodnet oc forderfviet, oc biet taged af dend heele Bordkledning oc it stoert støcke ofuen af Taarnets Høyde, dernest taarned med stoer umage ofuerveyed oc kommen i sin rette Sted, oc med opstandere oc stefver Bebunden, jtem Taarned i sin forrige høyde opført, oc igien med nye Boerd bekled, oc kandterne med Lister forsiuned, till Huilched Høyfornøden oc vanschelig arbeide maatte vj bestille Tornbyggere fra Østerdalen, Oluf Hansen oc medhafuende Tømmermend» (bispeark, pk. 58). Tross reparasjonen ble takrytteren 1697 «Bebundet . . inden udj med een deel Bielcher oc Stiverter . . .» (kirkestol), og 1700 var . . . «det paa Kirchen staaende gamle Torn . . . indvendig saa forraadnet, baade Torne-Masten, Stiernen oc Klochestolen at mand detz nedfaldelse daglig maatte formode . . .» Tak og takrytter ble revet, og på det nye taket ble « . . sat it Ziirligt oc vel proportionerit Torn . . .» (kirkestol). På Wilses tegning sitter det midt på skipstaket. Arbeidet ble utført av «Hans Stooll, Tømmerbyggmester» (bispeark, pk. 59). Det er 8-kantet og har høy, spiss hjelm. Det ble bordkledd og tjærebredd, og hjelmspissen ble tekket med blikk. Fløyen og fløystangen ble laget ny, og «Kobber Knappen oc Hannen paa Spiiret som var for liden, er omgiort. . .» (kirkestol 1700). I 1778 tok vinden . . . «taarnespiiren med en stor deel af Masten saavelsom og Bordklædningen ...» (kirkestol). Takrytteren ble reparert, og «Vindhanen eller Kaaberfløyen paa taarnet blev gandsche og aldeelis ved nedfaldet Sønder Knust for en nye i dessensted af Kaaber . .» (kirkestol).

Om ''himlingen'' heter det 1703: «Lagt Ny himling eller Loft udj Kirken af Bord, Saa som det gamle forrige forraadnede Lofft ved Kirchens reparation, da det nye Sperrewerck oc Torn Blev forferdiget, gandsche blef Aftaget. . . Spiger til Bøylernis fast slaaelse till Spærrewærcket, Saa Som Lofftet i Sig-Self er hvelfvet. . .» (kirkestol 1703). Wilse omtaler også at «Loften er paneeled i Hvelving».

''Gulvet'' ble reparert flere ganger i 1600-årene. Det ble 1678 innlagt «... nyt gulf udj Coret efftersom ded gamle var forraadnet. . .» (bispeark. pk. 58). Men 1708 var «Indredningen inden dend gandscke Kierke, Baade gulffvet, Steelene, Pulpituret . . . saavelsom Zvillerne under stoelen . . . forraadnet, og i Sønder brudt, saa intet deraf mere er tjenligt, mens dend gandske Kirchis indredning af Nye vil forfærdiges» (bispeark, pk. 59), og samme år la Tosten Snedker bl. a. nytt gulv (kirkestol).

====Interiør og inventar====
Av middelalderkirkens inventar ble ved brannen bl. a. reddet en døpefont, et krusifiks og 2 madonnaskulpturer. I besikt. 1688 heter det at kirken er for liten, og foruten det vestre pulpitur† må man også oppføre pulpitur ved nordmuren. Kirkens innredning ble fornyet 1708 av Tosten snekker.

''Altertavle''† omtalt 1688. Iflg. B. Svendsen var altertavlen et oljemaleri med korsfestelsen og «Slangens Ophøielse af Moses, samt paa den anden Side de 3 Vise fra Østerland tilbedende Jesu barnet der sidder i Moderens Skjød». ''«Funten»''† omtalt 1653 (rentek.), idet man lot hugge et stort hull i muren, «lige for fundten». Ant. er «funten» identisk med et dåpshus ved nordmuren.

''Prekestolen''† nevnt 1688. Iflg. brev fra Syver Saxebøl 1881 hadde den relieffer i storfeltene og utskåret innskrift i smalfeltene.

''Pulpituret''† ved vestveggen fikk ny vindeltrapp og 4 nye stoler † 1664, samtidig ble 2 nye stoler † oppført i koret, dessuten fikk alle stolene † nye «teller» (besikt. 1664). Et pulpitur † «med Malerverch Stafferit» oppført 1688 ved nordmuren. Iflg. Wilse fantes det i skipet 12 mannsstoler†. 8 kvinnestoler†, 5 innelukkete†, hvorav 2 på pulpituret. I koret sto en lang benk† med «tralverk for». Kirkeeieren 1751—53, Holm Hansen, hadde et «lille Cor»†, muligens identisk med det som Wilse senere nevner. Stol† på altergulvet bekostet 1651, ''bispestol''† i koret med dør «og andet Træfang for» oppført 1653. ''Prestestol''† oppført 1771 (kirkebok). ''Skriftestol''† oppført 1687.

''Krusifiks,'' 2. halvd. av 1200-årene; ek, hodet senket mot venstre. Tornekrone, halvt lukkete øyne, småkrøllet bart og skjegg. Lendeklede med stor sløyfe ved venstre hofte. Høyre fot naglet over den venstre. Lendekledet har spor av krittgrunn og grønn farve. H. 82 cm, br. 22 cm (armen mgl.). (Universitetets Oldsaksamling.) ''Madonna, ''2. halvd. av 1200-årene; ek. Stående med barnet på venstre arm, eple i høyre hånd. Farvespor, rødlig karnasjon, blå kappe, rødt hodelin og erme. Barnet rød kjortel. H. 79 cm, br. 28 cm. (Universitetets Oldsaksamling.) ''Madonna,'' 2. halvd. av 1200-årene; ek, sittende, mgl. høyre arm. Barnet mgl. hode. Farvespor: lys rødlig karnasjon med sterkt røde kinn. Øynene ant. sorte. Blå kjole og kappe. Rød halslinning og rødt fór i hodelinet. H. 85 cm, br. på fotstykket 37 cm. (Universitetets Oldsaksamling.) ''Mannshode,'' ant. fra 2. halvd. av 1500-årene; furu. Har dannet den nedre avslutning av inventardel, muligens prekestol. Mustasjer og spisst skjegg. Hodets bakside flatskåret. Spor av kridering og maling. H. 37 cm, hodets h. 13 cm. (Universitetets Oldsaksamling.)

Av yngre inventar (muligens fra Tosten snekkers innredning 1708) er 3 englehoder bevart på Norsk Folkemuseum. Alle defekte. Farver: rødt, blått, hvitt. L. ca. 16 cm.

2 ''epitafier'' overført til den nye kirke. Forøvrig fantes kalk og disk†, forgylt inn- og utvendig, vekt 27 lod (invl. 1675). Kalken, se Hovin kirke. Sognebudskalk† anskaffet 1620. Tinnflaske† til vin anskaffet 1621, omstøpt 1662.

''Paramenter.'' Alterduk† av lerret med kniplinger, anskaffet 1627 (regnsk.). Alterduk† «sydd med Røedt Sikke» (invl. 1732). «l gammel Omheng † for Alteret af noget schinnendis tøig» (invl. 1675). Klede † til kalk og disk med kniplinger anskaffet 1656. Messehagel † av sort damask anskaffet 1632, forbedret med kanter samt et kors av sølvgaloner 1651. Messehagel † av blommet atlask (utslitt) invl. 1675. Messehagel † av «fiolen Brunt fløyel med it røt fløyels kaars bak paa som inden udj er ziiret med it krys af breede sølf oc guld pussementer, oc over alt er kantet med smale sølf galuner», anskaffet 1690, fløyelen forært av sogneprestens kjæreste. Messehagel † av sort fløyel med sølvgalon av en hånds bredde i kors på ryggen og vertikalbånd på forsiden, samt smalere galoner langs kanten (invl. 1732). Messeserk† av hollandsk lerret anskaffet 1632.

''Lysstell og diverse.'' «2de midels stoere mesing liussestager at bruge baade til Telge og Voxlius» (invl. 1675). Stakene var «brøstfeldige» og ble reparert 1700, muligens identiske med stakene i den nye kirken.

Foruten ''klokkene'' som overførtes til den nye kirken, fantes en liten munkeklokke† som hang i «muren ved sanghuset» (invl. 1675). «Soert beslagen ''kiste''† med Laas til» til ornamentene (invl. 1675).

''Bøker.'' Luthers postill † innkjøpt 1627—28 (regnsk.). Christian IV's bibel † in folio (invl. 1675). Alterbok † og ritual † kjøpt 1688.

==Kirken fra 1844==
===Bygningen===
Den nye kirken ble oppført av gråsten og innviet 1844. Tegningene ble levert av byggmester Lühr fra Christiania som også foresto oppførelsen. Kirken har rektangulær plan uten utbygg og avdekkes av valmtak som bærer 8-kantet takrytter med kuppel. Det er et strengt klassisistisk byggverk, symmetrisk om begge akser. Kirken har samme hovedform og størrelse som vises i tab. 4 i det «Udkast til Kirkebygninger» som arkitekt Linstow utarbeidet 1829, men mangler vesttårn. Lührs tegninger ble forelagt arkitekt Nebelong, som foreslo at kirken skulle ha vesttårn, men i formannskapets forh.prot. 1842 heter det: «Bygmester Lührs Tegning ansees for Komunen meest ønskelig og hensiktsmæssig uden nogen væsentlig Forandring — da Localiteten vilde vist ogsaa forbyde at anbringe Taarn af Steen paa vestre Ende af Kirken da en steyl Bakke støder Lige op til Enden af Kirken». Kirken ble deretter oppført etter Lührs plan bare med en forandring av alterpartiet etter forslag fra personellkapellan Jahrmann.

====Murer====
Murene er utvendig og innvendig pusset og kalket og avsluttes oventil med kraftig utkragende profil. I vinduenes sålbenkhøyde har murene hatt et murbånd av tegl som nå er hugget vekk. Øst- og vestmuren har rundbuet portal med rektangulære dører og overlys. Nord- og sydmuren har hver 3 høye, rundbuete vinduer med jernramme (støpt på Bærums verk, samme type ble levert til Universitetet i Chra.). Muråpningene har teglinnfatning. Innvendig har kirken galleri langs alle murene. Galleriene er lagt opp på en avsats i muren og bæres i nord og syd av 2 doriske tresøyler Under vestre galleri et vindfang for vestportalen med trapp til galleriet på hver side; under østre galleri et vindfang for østportalen med inngang til sakristi i nord og syd. Tidligere har det gått trapp opp til galleriet fra vindfanget mot syd. Fra østre galleri går innebygd trapp til loftet. Takstolen har sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Hvert 4. sperrebind har 2 sett sperrer og vertikalstøtte under mønet. Bordtaket bæres av åser lagt over sperrene. Taket var opprinnelig tekket med tegl, men fikk sementsten 1926. Takrytterens 8 stolper bærer konge, gratsperrer og ribber for kuppelen. Den bærer et kors og er tekket med galvaniserte plater. Hver av de 8 veggene har rundbuet lydåpning og er tekket med hvitmalte jernplater. Himlingen i kirken er kledd under bjelkene og pusset. Gulvet er lagt av brede planker.

===Interiør og inventar===
Sammenhengende galleri langs skipets 4 murer. Prekestolen, som opprinnelig sto over alteret, er nå anbrakt på korets nordside, døpefonten på sydsiden (tidligere i nord). Prestefamiliens stol på korets nordside, klokkerfamiliens stol i syd. Lav korskranke. Forbilde for denne ordning som for kirkens hovedform forøvrig, finnes i Linstows «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge», tab. 8, fig. 8 og 9. Orgel på vestgalleriet. Opprinnelig hadde interiøret empirefarver, med stengrå søyler og pilastre, faste stoler og benker i rosa og hvitt, hvite balustre i knefallet. Hvitskurt gulv. Interiør og inventar restaurert under ledelse av ark. Asbjørn Stein 1950—55. De gamle farver tatt opp igjen. Ovnsfyring. Elektrisk lys.

====Alter====
Alteret hadde opprinnelig et relieff† av nadverden. Utført i gips etter Leonardos bilde. Altertavle, utført av Furuholmen. Klassisistisk med oljemaleri på lerret, kopi av Dina Aschehoug 1900 etter A. Dorph i Emmauskirken, Kbh. Forestiller vandringen til Emmaus. Alterring; 7-sidet med dreide balustre.

====Døpefont====
Døpefont, romansk; kleber, kalkformet. Kummen har 3 border, øverst 3-båndfletnmg, på midten taufletning, nederst siksakbord. Avløpshull i bunnen. Smal ribbe på skaftet. Bred fot med dobbelt tungeornament; ant. har det vært nok en tungerad nedenfor, men denne er senere forhugget. H. 66 cm. Diam. 58 cm. Fonten var tidligere overmalt. Renset 1900.

====Prekestolen====
Prekestolen var opprinnelig beregnet på å skulle stå på den nåværende plass. Men etter forslag fra presten Jahrmann, ble den anbrakt over alteret, hvor den sto inntil 1887. Prekestol † utført av Furuholmen, 5 fag med pålimte ornamenter i løvsagarbeide. Ny prekestol 1955.

====Orgel====
''Orgel''† bygget av J. D. Engh 1888.

Orgel bygget av J. H.Jørgensen, Oslo 1955.

====Galleri====
Galleriet i øst og vest er lagt over muren og støttes av 2 murte pilarer. Nord- og sydgalleriet hviler på runde tresøyler.

====Benker====
Benker med sveifet vange, nye vanger 1955. Klokker- og prestefamiliens stoler i korets sydvestre og nordvestre hjørne er oppført i forbindelse med korskranken og har vinkelstilte benker. Brystningen som har store fyllinger, er likeledes oppført i vinkel. Prestefamiliens stol ble ødelagt da prekestolen fikk sin nåværende plass men klokkerstolen er intakt.

====Maleri og annet====
''Epitafium'' over 4 av J. N. Wilses barn, det yngste død 1782; tavle i bred, profilert ramme, innskrift i gull på sort bunn (forteller at barna ble bisatt under sakristiet). Øverst liten kransbærende engel og innskriftbånd: «Dersom I ikke blive som Børn Kome I ikke ind i Himmeriges Rige». Marmorert ramme. 85 X 62 cm.

''Epitafium'' over Wilses hustru Anna Cecilia f. Thorup d. 1783; hvitmalt lerret med sort kursivskrift, navnet med forgylte versaler, sortlakkert og forgylt ramme, 102 X 72,5 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter og lysstell====
Messehagel; rød fløyel med gullgaloner. Ant. sl. av 1800-årene.

Alterstaker; ant. f. halvd. av 1600-årene, messing, eventuelt identiske med messingstaker beregnet på både vokslys og talglys (invl. 1675), støpt og dreid, balusterformet skaft, klokkeformet fot med kraftig vulst hvorpå inngravert A H D/H. H. 38 cm. Diam. 22,8 cm.

2 alterstaker (opprinnelig begravelsesstaker), ant. 2. halvd. av 1800-årene; tre, dreid skaft og fot. H. 28,2 cm. Diam. 26,8 cm. Montert for elektrisk lys.

7-armet alterstake, messing forært av Spydeberg leseklubb 1930 (Skulberg, s. 117).

4 begravelses-staker; tre, sortmalte. a—b) riflet skaft, 8-sidet fotplate. H. 41 cm. c) balusterform med 8-sidet plate, d) balusterform med 4-sidet plate. H. 34 cm.

2 lysarmer på prekestolen.

Lysekrone fra omkr. 1770, «reparert» ca. 1870 og forsynt med lange prismer. Forært av Berthe Johanne Mørk (Skulberg, s. 117). Montert for elektrisk lys. Lysinnlegg bekostet av Alette Hoff 1923 (testamente).

====Klokker====
Klokke; øverst 7 ribber hvori innskrift i 2 rader: «Fusa est hec campana Anno 1595 preside norvegie Axelio Gyldenstierne M Johanni Nicolai episcopo d Helmerico Johannis Huius loci pastore» (Denne klokke er støpt i året 1595 under Axel Gyldenstiernes presidium mens Jens Nilssøn var biskop og Helmer Hansen var prest på dette sted). Ribber på overgangen og ved munningen. Diam. 73,5 cm. H. 78 cm, h. uten krone 58 cm. Klokke; øverst 4 ribber hvori innskrift: «udi Opslo anno 1625 der Jens Jul vaar stadtholer er denne Klocke giort er bekaastet af H. Anders Nielssen sognepræst oc Niels Simensen biscop prost oc Harald Evensen kirkeverger oc af menige Almue udi Spydeberg sogen udi samme sogen». Ribber på overgangen og ved munningen. Diam. 73,5 cm. H. 68 cm, h. uten krone 55 cm. Klokken beslått 1627 av Anders smed i Son (rentek.). Klokken fikk 2 store klokkestrenger av hollandsk hamp, dessuten fikk begge klokkene tykk rem og «søllie» til å henge knebelen i.

====Møbler====
Lenestol; ek, bonet. Barokktype med akantus på skulderbrett og bindingsbrett. Avskåret i ryggpartiet. Serpentin-kryss. Nytt skinntrekk. H. 107 cm, br. 69 cm.

4 nye «barokkstoler» med gyldenlær. Gitt av Spydeberg ungdomslag 1942.

====Blomstervaser====
3 blomstervaser forært av Spydeberg bondekvinnelag 1943 (Skulberg, s. 117).

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården utvidet 1840 og 1938. Iflg. Wilse var kirkegården innhegnet av store kampesten «i Lignelse af en Steen-Diige, strygende 67 Alne i Øst og Vest og 102 i Norden og Sønden». Innganger i syd og vest. Kirkegårdsmuren var sterkt forfalt 1839 og ble gjennomgripende reparert de følgende år. Søndre, østre og nordre side av muren består av store, røde bruddgranitt. Mot vest ujevn, mindre sten, vesentlig bruddsten. På kirkebakken, syd for kirkegården, gjenstår 2 stener med jernring til å binde hesten i. På den ene sten er innhugget OMS/A/1826

Under sakristiet i kirken fantes flere bisettelser, bl. a. 3 av J. N. Wilses barn og Wilses forgjenger i embedet samt dennes familie (Wilse, s. 404). Av eldre gravmæler på kirkegården er bare bevart en støpejernsplate over sogneprest Wincent Stoltenberg d. 1845; øverst kors, anker og krans, nederst urne. Hjørnerosetter. Mål 150 X 70 cm. Iflg. Wilse tantes det også «3 Alen høie ''Jernstøtter''† i Kors, Cirkel og Pendanter ziirlig uddrevne» samt malte trerammer † på teglstensmur.

====Bygninger tilknyttet kirkegården====
''Gravkapell'' oppført 1922 på kirkegårdens nordre del. Bygningen restaurert 1939—40 etter plan av Harald Sund. Pussete sementblokker, hvitkalket, skifertekket. 3 par vinduer. Over inngangen i øst relieff (St. Michael) av Arthur Gustavson. Forært av landbrukssekretær Harald Skulberg 1940. Altertavle av Ragnhild Ender (kopi etter Axel Ender 1925). Vestgalleri med harmonium.

På kirkebakken sto tidligere en ''stall'' † (bygningen lengst tilhøyre på Wilses tegning). Kirkestall† bekostet av prost Kjos-Hansen 1904. ''Teltbod''† nord for kirken iflg. Wilse. ''Tiendebod''† tekket med ny spon og never 1700.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1675—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1673—81 samt bilag 1693. Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 58 (1671—72, 1677—78, 1680, 1694), pk. 59 (1700, 1703, 1708), pk. 8 (besikt. 1748), pk. 45 visitaser (1806—16), pk. 46 (1805, 1810, 1816, 1818), pk. 48 (1816—18). Stiftsdir. pk. 25 (1715, 1735—36), pk. 27 (1801). Spydeberg kirkebok (dagbok hos presten 1740—1811). Prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Pantereg. Rakkestad 3,4 og 5 (1751, 1755—56, 1773, 1775, 1783—84, 1796—97, 1808—10, 1821, 1836—37, 1843). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. 1617—32, 1634—35, 1637, 1651—54, 1656—57, 1659, 1661, 1664—69, 1677 —78, 1680, 1684—85. Pk. 16 (besikt. 1664), pk. 17 (1666), pk. 18, (besikt. 1665), pk. 1657—1731. Q, l real ordn. (1721). Kongeskjøter, prot. nr. 5. Rentek. diverse dok. vedr. kirker i Akershus stift 1721. Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1721,1824, 1827—28, 1831.
# ''Diverse.'' Formannskapets forh.prot. 1837—38 (Kommunearkivet). Kallsb. påbegynt 1884 (Prestearkivet). Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms.
===Trykte kilder===
# DN XV 99 (1472) «swor ok Torkel Jonsson a bok med fullan eidzstaff, at han hog kirkiæ spon».
# DN XVIII 324 (1525) gården Sundby i Sp. er solgt til Aslak kirkesmed.
# R. B. s. 176 (1401) «Spiotabærgh». «Sancte Margarete dedicacio ibidem tercio ydus februarij».
# J. N. V. 1574—97. «Spiudeberg hoffuit kircke med sine 2 annexer, Hoffuin, Heline kirche».
# J. N. Wilse: Beskrivelse over Spydeberg Præstegield, Chra. 1779.
# [H. D. F.] Linstow. Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Chra. 1829.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, suppl. 1903.
# Torleif Skulberg: Spydeberg bygdebok. Halden 1949.
=====Bilder og oppmålinger=====
# Kobberstikk hos Wilse 1779 av kirken fra sydvest.
# Oppmåling av døpefont ved Johan Meyer 1899. Antikvarisk arkiv
# 3 blad oppmålinger ved Daniel Dahl 1931. Antikvarisk arkiv.
# Oppmåling av kirkegården ved A. Moan 1910.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Spydeberg kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Spydeberg kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Spydeberg kirke Avstandsbilde.jpg|
Fil:Spydeberg kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Spydeberg kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
Fil:Spydeberg kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Spydeberg kirke Alterbilde.jpg|Altertavle

Fil:Spydeberg kirke Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Spydeberg kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol

Fil:Spydeberg kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Spydeberg sokn]]
[[Kategori:Spydeberg prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Spydeberg kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Spydeberg kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Rektangelplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Spjærøy kapell

2013-01-14T13:31:43Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 481343
| UTM_NORTH = 7432148
| lat = 59° 5′ 18,54″ N
| lng = 10° 55′ 7,37″ Ø
| kirkeid = 011100201
| kommune = Hvaler kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Hvaler menighetsråd
| latlng = 59.088482,10.918714
| mapscomplete = <display_points>59.088482,10.918714|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 10050301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Fredrikstad Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Tilhører Hvaler prestegjeld.

Ligger på nord-vestre side av Spjærøy i øygruppen Hvaler.

Kirkegården, som ble utvidet mot nord 1922, omgis av gjerde av plankelengder, båret av sten.

===Bygningen===
Kirken ble oppført 1891 etter tegning av ark. Jacob Wilhelm Nordan; den ble reparert 1941 etter plan av ark. Bernt Heiberg. Skip og kor har samme mønehøyde, men koret er smalere enn skipet og polygonalt avsluttet mot øst. Skipet har høyt vesttårn og koret har sakristiutbygg mot nord og syd. Kirken er oppført av tuktet granitt, innvendig pusset, utvendig upusset og oventil avsluttet med trukket gesimsprofil. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Skipet har 3 par vinduer og korets 3 østvendte murer har hver ett vindu. Alle vinduene har rundbuet overdekning, murt av tegl. I koret 3 glassmalerier, tegnet av Rolf Klemetsrud 1951. Fra nord korslammet, oppstandelsen og pelikanen.

Takene over skip og kor er tekket med tegl, sakristiene og tårnhjelmen har sinktekning. Takstolen over skipet støttes av stolpepar fra skipsgulvet. Himlingen er lagt over sperrene og hanebjelkene. Gulvet i koret er hevet 2 trinn over skipsgulvet.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol og døpefont på korets nordside. Prekestol ved korets sydvestre hjørne. Under taket, mellom skip og kor, en skille-vegg, utskåret av Sverre Johnsen. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Murene hvitkalket; nederst panelt brystning. Interiørets treverk er vesentlig malt i mørkebrunt. Farveanvisning ved Sverre Johnsen 1928.

====Alterbord====
Alterbord og alterring er oppført på pall over korgulvet. Altertavle† med pilastre og lav gavl.

''Altermaleri'' med Kristus i Getsemane, utført av Astrid Børsum Johnsen. Fjernet da glassmaleriene ble innsatt.

''Knefallet'' går tvers over koret, fra søndre til nordre vegg. Midtfeltet buet, sidefeltene rette. Dreide, lysegrå balustre.

====Døpefont====
Døpefont; tre, kalkformet, 8-sidet fot og 4-sidet fotplate. Hovedfarve: lysegrått.

====Prekestol====
Prekestol; 7 fag. 4 fag har relieff med evangelistsymbol, skåret av Sverre Johnsen. Hovedfarve: Mørkebrunt med dekor i blått, oker, rødt og grønt.

====Galleri====
Galleri; sammenbygget med 2 av søylene under himlingen. Brystningens fyllinger har treimitasjonsmaling. Oppgang i skipets sydvestre hjørne.

====Orgel====
Harmonium levert av L. Eriksen, Drammen.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium og messehagel levert av Den Norske Husflidsforening, Oslo.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokke====
Klokke, støpt av Anders Riise, Tønsberg, 1837. Diam. 61,6 cm, h. 63 cm, h. uten krone 47,5 cm.

====Nummertavler====
Nummertavler skåret av Sverre Johnsen.

====Diverse====
''Teppe'' til alterringen forært av poståpner Karl Johansen.

==Kilder==
# Kallsb. i prestearkivet.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Spjærøy kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Spjærøy kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Spjærøy kirke Fasade 4.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Spjærøy kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Spjærøy kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Spjærøy kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Spjærøy kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
Fil:Spjærøy kirke Vindu 1.jpg|Glassmaleri
Fil:Spjærøy kirke Vindu 2.jpg|Glassmaleri
Fil:Spjærøy kirke Vindu 3.jpg|Glassmaleri
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Invetnar">

Fil:Spjærøy kirke Alterbildet.jpg|Glassmaleri bak alter
Fil:Spjærøy kirke Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Spjærøy kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol
Fil:Spjærøy kirke Orgelet 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Hvaler sokn]]
[[Kategori:Hvaler prestegjeld]]
[[Kategori:Fredrikstad Domprosti]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Hvaler menighetsråd]]
[[Kategori:Hvaler kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Skiptvet kirke

2013-01-14T13:28:58Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 241999
| UTM_NORTH = 7030350
| lat = 59° 28′ 3,76″ N
| lng = 11° 10′ 28,07″ Ø
| kirkeid = 012700101
| kommune = Skiptvet kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Skiptvet menighetsråd
| latlng = 59.467710,11.174463
| mapscomplete = <display_points>59.467710,11.174463|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09060103
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke, innviet til jomfru Maria, 28. nov. Kjøpt 1722 av kammerråd Schøyendahl, senere solgt til prokurator Jens Grønlund som var eier da kirken brant 1762. Diverse eiere etter 1780 (jfr. pantereg. Rakkestad; skjøter for salg 1780, 1787, 1795, 1806—07, 1810, 1825, 1833). Kirken solgt ved tvangsauksjon til Skiptvet kommune 1855 (A. Skipperud: Skiptvet herred 1814—1914, Kra. 1916, s. 87).

Skiptvet kirke har fri beliggenhet på en høyderygg vest for Glomma. Øst, syd og vest for kirken stuper fjellet i bratte skrenter, og kirkegårdsmuren, som følger brinken, danner forstøtningsmur for det delvis oppfylte terreng. På høyderyggen nord for kirken brer kirkebakken seg ut som en åpen plass begrenset av prestegården i nord. Vest på kirkebakken står stallen og gravkapellet.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har rektangulært skip og smalere og lavere rett avsluttet kor. I vest har den opprinnelig hatt murt tårn, hvis øvre del nå er revet, og tårnfoten er avdekket med sadeltak. Klokkene henger nå i en takrytter midt på skipstaket. Korets østgavl er murt helt til mønet, men skipets gavler er av tre. Vest for tårnfoten er bygget våpenhus og øst for koret sakristi av tre. Tårnfoten har i vest en opprinnelig portal, og koret har sydportal. Skipet har 2 og koret og tårnfoten ett sydvindu. Tårnfoten har ett opprinnelig vindu mot vest. Kirken ble reparert etter totalbrann 1762 og restaurert av ark. Harald Sund i 1930-årene.

Kirken er murt av bruddsten med gjennomgående skiftegang. Korets østmur er best murt med jevn skiftehøyde og tilløp til kvadermuring. I skipet og tårnfoten er materialet og skiftegangen ujevnere, og det er delvis murt med sten på bust. Utvendig er det ikke band mellom skip og kor og dårlig band mellom skip og tårnfot. Murene i skip og kor smalner delvis oppover. Hjørnene er murt av uhuggen sten. Skiftegangen i skipets nordmur brytes av en fortanning som stiger mot øst og angir et avbrekk i muringen. Skipets vestmur har ca. 2 m fra nordhjørnet en stående fortanning. Koret har sokkel av uhuggen sten; både sokkelen og skiftegangen stiger mot øst. Skipets vestmur og tårnfoten har sokkel i terrenghøyde. Sokkelen er murt av uhuggen sten med 10—20 cm fremspring. Ved restaureringen ble den utvendige pussen hugget av og helleforblenningen om murfoten fjernet. Murene er nå utvendig spekket og innvendig pusset og kalket. Sorenskriver Bassøe forteller 1792: «Aar 1762 .. afbrændte Kirken, saa at aleene de blotte Mure blev tilbage, hvoraf dog den søndre side var gandske forbrændt og unyttig. Kirken blev derefter igjen af den daværende Ejer, nu afgangne Procurator Jens Grønlund, opbygd og istandsat, saa at den i Lignings med de her i Egnen værende Kirker, er nu en af de smukkeste, prydet med et spids Taarn paa Taget, der er tækket med Teglsteen, i hvilket Taarn Klokkerne hænge. Til Kirkens Opbyggelse bekom Ejeren, efter Kongelig allernaadigs Bevilgning Hjælp af de øvrige Kirker i Stiftet» (Top. Journ. hefte 17, s. 96—97). Skipets sydmur ble så meget skadet ved brannen at øverste del ble murt om. Bruddet kan følges til ca. 2,5 m under murkronen midt mellom vinduene, men hjørnene synes å stå urørt.

====Murer====
Vesttårnets murer gikk høyere enn skipsmønet og var rett avsluttet oventil. Murene var delvis dårlige i 1600- og 1700-årene og ble bundet med bjelker og jernanker. Ved brannen 1762 ble tårnmurene ant. ytterligere skadet slik at de ble revet til den nåværende høyde og overdekket av sadeltak. Tårnfotens nåværende murkroner er ujevne, og vestgavlen er i ytterlivet avrettet med små, røde tegl (ca. 4 cm tykke) under taket. Ved samme reparasjon ble ant. forhallen åpnet inn mot skipet idet tårnfotens vestmur ble brutt ut i full bredde og overdekket med en trykket bue. Tårnet hadde flere etasjer, ant. 3 foruten rommet i tårnhjelmen der klokkerstolen sto inntil ca. 1735. Etasjene hadde tregulv og adkomsten til tårnet synes å ha vært med innvendige stiger eller tretrapper.

''Korbuens'' opprinnelige størrelse og utseende kjennes ikke. Ved besikt. 1713 heter det: «Cordøren i Muuren imellem Coret og Kierken maa høyst Nødvendig giøres vieere saasom Sognepræsten saavelsom samtlige almue indstendig begierede, i henseende, at de, som sidde i Corret, iche Kand høre Prædichen, ey heller Præsten have nogen opsicht med hvad uschicheligt sig i Kierken kunde tildrage» (bispeark, pk. 59). Utvidelsen har ant. funnet sted i de påfølgende år. Muren er brutt ned i korets fulle bredde, og åpningen er overdekket med en noe ujevn rundbue.

====Portaler====
''Tårnfotens opprinnelige vestportal'' har rundbuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot øst; både buen og tønnehvelvet er trukket 5 cm tilbake i vederlaget. I nordre anslag sitter en jernstabel for en eldre dør. Portalens østside har nå panelkledning med en bred jernbeslått rektangulær plankedør. Panelet er rødmalt, døren er marmorert i gråhvitt.

''Korets opprinnelige sydportal'' ble ant. forandret ca. 1750, muligens etter brannen 1762. Den har ellipsebuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot nord. I det utvendige anslag sitter stabler fra en innadslående dør. Portalen fikk rektangulær dør med nedfóring over karmen i murens ytterflukt 1884. Ved restaureringen ble døren erstattet av en ellipsebuet, rødmalt tredør.

I muren mellom skip og tårn har det opprinnelig vært en åpning som ble revet da muren ble brutt ned etter brannen 1762.

====Vinduer====
Vinduene ble ant. utvidet etter brannen. De har ellipsebuet overdekning og fikk nye vindusrammer 1861 (forh.prot.). Vinduene ble utvidet ved at bunnen ble senket ca. 50 cm 1887. De fikk rektangulære trekarmer med nedfóring over karmen. Ved restaureringen fikk vinduene ellipsebuete trekarmer og katedralglass. Korvinduets ruter har malte symboler og innskrifter, bl. a.: «Denne kirke er restaurert Anno 1937». Tårnfotens vestmur har et opprinnelig vindu som nå delvis dekkes av våpenhusets tak. En stor helle danner overligger, og sidene og bunnen er murt av bruddsten. I korets østmur, ca. 1,25 m fra sydhjørnet, sitter et rektargulært repositorium med treoverdekning, h. 32 cm br. 40 cm og ca. 40 cm dypt. Bunnen ligger l,12 m, over gulvet. Repositoriet har ingen merker som tyder på at det har vært til å lukke.

====Sakristi====
Sakristi hadde kirken øyensynlig manglet inntil 1700. Da ble det «formedelst Chorets tranghed . .» brutt åpning i korets østmur og bygget et sakristi av utmurt bindingsverk med tegltekket sadeltak. Sakristiet hadde ett vindu, og veggene var utvendig kalket (bispeark, pk. 59). Korets østmur har utvendig et takspor for et sakristi med møne ca. 1,40 m under det nåværende og litt flatere tak. Det nåværende tresakristi ble bygget 1887. En lettvegg deler det i 2 rom med dør og vindu mot nord og syd. Ved restaureringen fikk rommene felles inngang fra øst gjennom et lite forrom, og den utvendige, hvite kledning ble rødmalt.

Etter brannen 1762, da tårnfotens østmur ble revet slik at den tidligere forhallen dannet en utvidelse av skipet mot vest, ble det behov for våpenhus foran tårnfotens vestportal. Det nåværende våpenhus ble bygget 1887 og har samme kledning og tekning som sakristiet. Ved restaureringen fikk den rektangulære vestdøren rundbuet overlys, og den utvendige kledningen ble rødmalt.

====Tårn====
''Vesttårnet'' hadde før brannen og rivningen en tårnhjelm som regnskaper og beskrivelser gir god beskjed om. Den besto av 2 kryssende sadeltak med gavler mot nord, syd, øst og vest. På sadeltakenes kryss satt en 8-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm. Sadeltakene var tekket med tjærebredde spon; gavlene var kledd med tjærebredde planker og hadde luker. Takrytterens 8 vegger var oventil avdekket av spissgavler med hver sin glugge, og både veggene og hjelmen var tekket med tjærebredde spon. Tårnhjelmen fikk mindre skader ved lynnedslag 1655 (rentek.) og 1674 (bispeark, pk. 58). Konstruksjon, bordkledning og spontekning ble jevnlig reparert. Kammerråd Schøyendahl som kjøpte kirken, maktet ikke å holde tårnhjelmen ved like, og 1737 klaget menigheten over «at Klocherne, som tilforn hængte op i Taarnet (tårnhjelmen) hænger nu, da det forrige er nedtaget, og et nyt iche saa høyt opbygt, ned i muren, saa at endog de nærhos — Boende iche kand høre, naar der ringes» (stiftsdir. pk. 25). Takrytteren ble satt midt på kirketaket ved reparasjonen etter at kirken var brent og tårnfoten forandret. Den har visstnok, som øverste del av den gamle tårnhjelmen, vært 8-kantet med veggene avdekket av gavler og høy, slank tårnhjelm. Den bordkledde hjelmen ble dekket med sink 1862 (forh.prot.). Den nåværende takrytteren, som ble bygget 1895 og har dette årstallet på fløyen, er også 8-kantet med gavlavdekkete vegger og høy, slank hjelm. Veggene har samme helning som hjelmen, og hver av de 8 gavlene har en luke. Takrytteren bæres av 8 stolper som er ført på skrå ned på loftsbjelkene. Hele takrytteren er kledd med bord og utvendig tekket med kobberplater.

====Tak====
Taket over skip og kor var inntil brannen tekket med tjærebredde spon. Sperreverket over koret ble skiftet ut 1680, (S. A. rentek.?), og skipets vestre sperrebind og bjelker ble reparert 1691 (bispeark. pk. 58). Spontekningen ble omlagt flere ganger, og etter kirkesalget ble taket delvis lappet med teglsten. Den nåværende takstolen ble reist etter brannen. Loftsbjelkene i skipet er delvis råtne og hengt opp i en lav sprengverkskonstruksjon som er lagt opp over murkronen. Sperrebindene er avstivet med skråstøtter og 2 sett hanebjelker, i koret ett sett. Tårnfotens nåværende takstol tilsvarer korets. Takskjegget bæres av stikksperrer, og taket er lagt av over- og underliggere på strø. Det har siden brannen vært tekket med tegl.

''Skipets øst- og vestgavler'' var før brannen reist av bindingsverk med utvendig trekledning og tjærebredd spontekning. Etter brannen ble de utvendig panelt med tjærebredde over- og underliggere som ble hvitmalt i 1800-årene og rødmalt ved restaureringen. Skipets vestgavl har like under mønet et vindu, og i nordvestre hjørne er det en luke i gavlen som kirketjeneren satte en stige opp til når han skulle ringe ved begravelser.

====Himling====
Himlingen var i 1600-årene lagt over bjelkene. Da alt treverket ble fornyet etter brannen 1762, ble himlingen igjen lagt over loftsbjelkene, som har hvitmaling på undersiden. De ble underkledd 1887, og ved restaureringen ble den nåværende himlingen lagt opp. Den er delt i felter av tverrgående lister som er festet under loftsbjelkene. Mellom listene er det panelt med syrete over- og underliggere.

====Gulv====
Gulvet i skipet hadde inntil brannen midtgang adskilt fra stolestadene ved sviller som benkevangene var tappet ned i. Etter brannen ble gulvet lagt på samme måte. Det nåværende gulvet er lagt av planker. Korets gulv er hevet 2 trinn over skipets.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol i korets nordvestre hjørne. Døpefont under korbuens nordside. Prekestol ved korbuens sydvestre hjørne, prekestolhimlmgen festet til skipets østmur. Lavt korskille. Ved skipets vest- vegg orgelgalleri, sammenbygget med galleri langs nord veggen.

Intet bevart av middelalderens inventar. Den middelalderske døpefont forsvant ant. i sl. av 1800-årene. I 1600-årene ble altertavle† og prekestol† staffert og utstyrt med snekkerarbeide, og pulpiturer ble oppført. Benkeinnredningen ble fornyet 1727, atter fornyelse av inventaret 1733. Ved brannen 1762 gikk innredningen tapt. Den nye innredning ble, bortsett fra prekestolen og altertavlen, fjernet og fornyet 1895. Murer og inventar ble malt gulbrunt. Interiørrestaurering ved ark. Harald Sund og maleren Ulrik Hendriksen 1937. Murene hvitkalket, kortakets underliggere malt gråblå. Døpefont, korskille og benker fornyet. Ny prekestolhimling, galleriene forandret. Kraftige farver i interiøret; røde benker, rik marmorering i gråblått, rødbrunt og grått. Elektrisk lys og oppvarming.

====Alteret†====
Alteret† ble flyttet l alen ut fra muren 1691.

====Altertavle====
Altertavle† reparert med «Snedicher werck» og staffert med gull, sølv og oljefarve 1638.

Altertavle fra 1768 (sml. Asak kirkes altertavle). Portaltavle med korintiserende pilastre og profilert, forkrøppet gesims med volutter og nyere oppsats. Iflg. B. Svendsen hadde altertavlen «i det øverste i Miniatur Christus paa Korset, alt forgyldt». Spinkle, sveifete akantus-vinger med bånd og løvverk. Øverst på hver vinge et nytt ørnehode. I storfeltet maleri på treplate av nadverden. Skråstilte bord på sort-hvitt rutet gulv (noe overmalt), kulissearkitektur i bakgrunnen. Signert «Albert Lobech fecit 1768». Under bildet nadverdens innstiftelsesord malt i 2 kolonner med gull på sort bunn (oppfrisket i nyere tid). Søylene er marmorert og har malt kapitel. Altertavlen returnert fra Norsk Folkemuseum 1937. Altertavle fra 1898 hensatt i gravkapellet.

====Alterring====
Alterring fra 1895; langstrakt, lagt rett på korgulvet. Dreide, gråblå balustre, tidligere lysebrune med mørkere brune stripe (som den gml. benkevangen på loftet). Knefallet skinntrukket.

====Døpefont†====
Døpefont† middelaldersk; kleber, kalkformet med siksakbord, foten glatt. (N. Nicolaysen, suppl. s. 4). Ang. skal en rygghvirvel av hval ha tjent som fot for døpefonten, sml. Asak. Hvirvelen brakt til Norsk Folkemuseum 1901. Ny døpefont† 1895. Døpefont, tegnet av Harald Sund; 6-kantet med høyt lokk, marmorering i gråblått, sortbrunt og rødt.

====Korskille====
Korskille; lavt gitter, blåmalt.

====Prekestol====
Prekestol† anskaffet 1637 for 28 dr. Staffert med oljefarve, gull og sølv «item Panellet ved Muuren ilige maade».

Prekestol fra 1760-årene, sterkt restaurert; 4 fag, hvert med 2 fyllinger, utskårne hjørnelister med herme, degenerert dukatmotiv samt rokokkobladverk. Ny underbaldakin avsluttet med drueklase. Ny staffering. Farver: gråblått med marmorering. I storfeltene evangelister malt av Egil Weiglin. Ny oppgang med brunsorte, rødmarmorerte fyllinger. Prekestolhimling; 5-sidet, festet til skipets østvegg.

====Gallerier====
Et galleri†, «poplitur» reparert 1657. Nytt pulpitur† oppført 1661 «offver qvindestoelen»† (på nordsiden), i pulpituret «oc Coret of ver alt» ble malt og staffert 1663. «Coret» refererer muligens til det andre pulpitur. I 1691 ble innrettet 2 stoler† paa «quinde pulpituerit»†. 1713 omtales «pulpituret»† i kirken uten nærmere angivelse. Galleriene fikk ved restaureringen lukket brystning med fyllinger. Trepillene som bar galleriet ble erstattet av klassisistiske søyler. Nordgalleriet ble trukket ca. 90 cm tilbake og fikk oppgang i skipets nordøstre hjørne. Farver: ramverk og søyler marmorert i gråblått, fyllingene marmorert i grårødt. Før restaureringen sprang et galleri frem i skipets sydvestre hjørne, det såkalte «Prestekor», det ble sløyfet da vestgalleriet ble trukket frem. ''Bispestol''† og ''klokkerstol''† omtales som «forfaldet og opraadned» 1713. ''Skriftestol''† i sakristiet, laget ny 1707. En stol† på sydsiden av alteret reparert 1691. Nytt gulv ble lagt under stolene og i midtgangen 1694, men i innberetning 1732 heter det at stolene mangler gulv, da almuen ødelegger det med sine skobrodder om vinteren. I 1748 var det ialt 26 ''stoler''† i kirken, alle uten dør «som dog tilforn har været og vil effter præstens andgivelse som een mangel paasættes». Benkene fra 1895 hadde åpen rygg og vanger i nygotikk. De nye benker fikk lukket rygg og rett avsluttet vange.

====Orgel====
Orgel forært av John Pedersen Vidnes 1889. Bygget av Aug. Nielsen, Chra. 5 stemmer.

====Skulptur====
Antagelig fra 1800-årene. Forgylt metall, støpt i flere deler, kroppen hul. Hår, skjegg og lendeklede ciselert. Figurens h. 29,5 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium; dyprød fløyel. Rødt alterklede† forært 1708 av gbr. Ole Gislesøn Aamodt «Hvilcket Nafn og Aarstall er Syed derpaa med Sølftraaed» (invl. 1732). Alterduk† av lerret med 8 alen kniplinger anskaffet 1661. En utslitt alterduk† med bred hvit søm (invl. 1675). Alterduk† forært av sogneprest Anders Lauritzen 1681 (invl.). 2 alterduker† med knipl, (invl. 1732). Alterduk† «Bestucken med Røedt Silcke» gitt av sorenskriver Janus Colstrup (invl. 1732). Alterduk; lin med blonder forært 1934 av fru Ostreng.

Kalkduk† av lerret, kantet med 4 alen kniplinger anskaffet 1661. «l Haand-Klæde†, Bestucked med Røedt Silcke, Hvorpaa Præsten kand Tyrcke Sin Haand, Naar Hand har Døebt Barnet, Dette Er Foræret af Sorenskriver Colstrup, tillige med dend Forommældte Altar-Dug» (invl. 1732).

Messehagel † anskaffet 1621 «Effterdi Dend gamble som var een Kor-Kappe var slet udslet och forodnet». Ny messehagel † 1661 av sort fløyel med hvitt «Tobin» kors, gull «possimenter» og galoner. Lerretsfór. Messehagel † kassert 1732, omtalt som «en gammel Pralsactes Messehagel med it Bruunt Silcke Tobiiens Kaars paa». Messehagel † av «Porso fineste røde fløyel, bag og for Med Nye Modens Dobbelt bredde Crepe (?) Galluner bremmet» (bispeark, pk. 29, 1733). Opprinnelig bestemt for Rakkestad kirke. Gave fra kirkeeieren Schøyendahl. Messehagel; dyprød silke-fløyel med gullgaloner.

Messeserk† av lerret anskaffet 1621. Messeserk† av «fiint Closter Lerridt» 1661.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
I alt 3 klokker † omtalt 1631, den største ble før 1710 sendt til omstøpning hos «Rotgieter Friderich Kidtzeler» som gikk konkurs (bispeark. pk. 29). Senere hadde kirken bare 2 klokker. «l Liden Munche-Klocke† Som hænger ved Klockerens Stoel» (invl. 1732). Klokke; klassisistisk ornamentikk øverst og nederst, innskrift: «Støbt af Knud C. Schmidt i Christiania 1836. Bekosted omstøbt af Skibtveds almue 1836». På midten slangering og vinget timeglass, brennende fakkel over bok og bladgren, Gudsøye i strålekrans. Diam. 60 cm. H. 42 cm, kronens h. 10 cm. Klokke med lignende klassisistiske motiver øverst og nederst, på midten korsfestelse i strålekrans, innskrift «Støbt af K. C. Schmidt i Christiania 1837. Bekosted af Syver Skaareberg og hustrue 1837». Diam. 62,5 cm. H. 47,5 cm. Kronens h. 8 cm.

====Nummertavler====
3 nummertavler, fra 1800-årene med ny belistning, sortmalte med hvit frakturskrift: «Før Prædiken, Efter Prædiken».

====Offerkar====
Almissetavle† 1661, «Ladet giøre een Taffle at gaa om med om Søndagene». Almissetavle med kort skaft, rikt utskåret. Kronet toppstykke med englehåret krans hvori speilmonogram I P. På langsidene den rike mann og Lazarus. På kortsiden englehode. Innskrift på baksiden «l 736. Givet af Cornet Jens Polstrup til Kirchens Prydelse». Farver: brunt, sort, rødt, grønt og gult. Relieffene malt på hvit bunn, englehodet på blå bunn. H. 22,5 cm, l. 49 cm (Norsk Folkemuseum).

«l Liden Block † af Messzing til Taufle-Pengene at Forvahre udi» (invl. 1732).

Kirkebøsse, jern. H. 23 cm, lokket 20,5 X 17 (Skiptvet bygdemuseum).

====Bøker====
«Reseni» bibel†, Chr. IV's bibel†, l gl. salmebok†, l gl. graduale† og l gl. alterbok† (invl. 1675).

====Blomstervaser====
2 blomstervaser; sølv, utført og forært av Th. Marthinsen, Tønsberg 1931.

====Diverse====
''Timeglass''† innkjøpt til prekestolen 1639.

''Kirkeskip''† forært av sjømann Mogens Knudsøn Flint (invl. 1732).

''Gulvløpere'' forært av Valborg Tveter 1939.

Diverse defekte ''lysskjold'' fra sl. av 1800-årene.

===Kirkegård og gravminner===
Portoverbygg† tegltekket, oppført 1721 (kirkebok). Gapestokk† med halsjern reist på «hestegaardenn» 1630.

''Gravkapell'' av panelt bindingsverk 1936. Elektrisk lys og oppvarming. Altertavle malt av J. Haltuff. Vestgalleri med harmonium. 2 sølvlysestaker fra N. M. Thune, Oslo. I gravkjelleren altertavle fra 1898 sign. H. Balling. Forært av John Pedersen Vidnes (Skiptvet kommune 1837 —1937, s. 12).

Under kirkegulvet fantes rester etter begravelser fra før brannen, disse ble nedgravd på kirkegården da kjelleren ble gjenfylt 1887.

====Gravminner====
Ingen gamle gravminner på kirkegården, bortsett fra et par særpregete støpejernskors fra 2. halvd. av 1800-årene. Hjulkors, middelaldersk kleber, innmurt i veggen over korportalen. I krysset og ned over en av korsarmene er hugget et latinsk kors. Nyere innskrift over «Inger Amonsdater fød i aaret 1793 døde i aaret —». Tverrmål 38 og 36 cm. Smijernskors med 2 ringer i krysset over Anders C. Onstad død 1770 og Erik O. Onstad død «Aar anno 1785» (fotografi i Antikvarisk arkiv). 2 smijernskors i Skiptvet bygdemuseum. Det ene har 2 sirkler i krysset og er reist over «de salige piger Inger Ifversdater og Johane lonsdater», begge døde 1660. 82 X 74 cm. Det andre reist 1662 over Sandels Wister. Rikt forsiret sirkel om krysset. Midtstangen er sammensatt av flere stenger. 123 x 66 cm. Nyere innskriftplate festet til krysset.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkeregnsk. (ren tek. ? 1673—85) samt bilag 1693. Prot. med kopier av kirkestol 1673—75, 1678—80, 1683—85. Kirkebok 1721. Kallsb. 1732. Bispeark. prot. 33 (besikt. 1675), pk. 46, 48 (innberetn. 1805—06, 1816—18), pk. 58 (1674, 1680—81, 1684, 1687, 1689, 1691, 1694, 1697, 1699), pk. 59 (1707, 1713, 1719—20). pk. 29 (1731—32), i pk. 29 finnes dessuten et ms. vech\ Rakkestad kirke 1733, hvor også Skiptvet omtales, prot. nr. 9 («Extractionshefter» 1761—72), pk. 45 (bispevisitaser 1806—16), prot. nr. 7, Øvre Borgesyssel prostebok 1732, prostevisitasprot. 1850—71. Stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737, 1748). Pantereg. Rakkestad (1780, 1787, 1795, 1806—07, 1811, 1825, 1833, 1855). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. 1617—32, 1634—39, 1651—53, 1655, 1657—58, 1661, 1664—69, 1673—74, 1680—81, 1684. Pk. 1657—1731 (real. ordn.). Div. dok. vedr. kirker i Akershus stift 1721. Kirkebesikt. 1664. Visitasberetn. Kirkedeptet 1821, 1824, 1831. Visitasberetn. nr. 5 (1835) nr. 6 (1837).
# ''Diverse.'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Forh. prot. 1837—71 (Kommunearkivet). Kopibok påb. 1847. Kallsb. (Prestearkivet). Innberetn. ved ark. Dahl 1929. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# DN I 94 (1302) Biskop Arne i Stavanger tilstår alle botferdige som årlig på visse festdager besøker Skiptvet kirke i Oslo stift eller rekker den hjelpsom hånd, 40 dagers avlad («ecclesia beate Marie virgines de SkygÞueit»). R. B. 173, 566 (1400, 1401). SkygÞueita k. SkygÞuæita k. Top.Journ. 1796 (Bd. 5, H. 17).
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Chra. 1862—66, suppl. 1903.
# Øvre Smålenene nr. 81, 1937.
=====Oppmålinger=====
# 5 blad ved ark. Daniel Dahl 1929.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Skiptvet kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">

Fil:Skiptvet kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet sett fra bakdør
Fil:Skiptvet kirke Himling over kor.jpg|Himling over kor
Fil:Skiptvet kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet sett fra kor
Fil:Skiptvet kirke Vindusmaleri.jpg|Glassmaleri

</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Skiptvet kirke Alterbilde.jpg|Altertavle
Fil:Skiptvet kirke Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Skiptvet kirke Døpefont topp.jpg|Døpefontlokk
Fil:Skiptvet kirke Prekestol 2.jpg|Prekestol

Fil:Skiptvet kirke Orgel 2.jpg|Orgel
Fil:Skiptvet kirke Kors.jpg|Hjulkors

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Skiptvet sokn]]
[[Kategori:Skiptvet prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Skiptvet menighetsråd]]
[[Kategori:Skiptvet kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Skiptvet kirke

2013-01-14T13:28:39Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 241999
| UTM_NORTH = 7030350
| lat = 59° 28′ 3,76″ N
| lng = 11° 10′ 28,07″ Ø
| kirkeid = 012700101
| kommune = Skiptvet kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Skiptvet menighetsråd
| latlng = 59.467710,11.174463
| mapscomplete = <display_points>59.467710,11.174463|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09060103
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke, innviet til jomfru Maria, 28. nov. Kjøpt 1722 av kammerråd Schøyendahl, senere solgt til prokurator Jens Grønlund som var eier da kirken brant 1762. Diverse eiere etter 1780 (jfr. pantereg. Rakkestad; skjøter for salg 1780, 1787, 1795, 1806—07, 1810, 1825, 1833). Kirken solgt ved tvangsauksjon til Skiptvet kommune 1855 (A. Skipperud: Skiptvet herred 1814—1914, Kra. 1916, s. 87).

Skiptvet kirke har fri beliggenhet på en høyderygg vest for Glomma. Øst, syd og vest for kirken stuper fjellet i bratte skrenter, og kirkegårdsmuren, som følger brinken, danner forstøtningsmur for det delvis oppfylte terreng. På høyderyggen nord for kirken brer kirkebakken seg ut som en åpen plass begrenset av prestegården i nord. Vest på kirkebakken står stallen og gravkapellet.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har rektangulært skip og smalere og lavere rett avsluttet kor. I vest har den opprinnelig hatt murt tårn, hvis øvre del nå er revet, og tårnfoten er avdekket med sadeltak. Klokkene henger nå i en takrytter midt på skipstaket. Korets østgavl er murt helt til mønet, men skipets gavler er av tre. Vest for tårnfoten er bygget våpenhus og øst for koret sakristi av tre. Tårnfoten har i vest en opprinnelig portal, og koret har sydportal. Skipet har 2 og koret og tårnfoten ett sydvindu. Tårnfoten har ett opprinnelig vindu mot vest. Kirken ble reparert etter totalbrann 1762 og restaurert av ark. Harald Sund i 1930-årene.

Kirken er murt av bruddsten med gjennomgående skiftegang. Korets østmur er best murt med jevn skiftehøyde og tilløp til kvadermuring. I skipet og tårnfoten er materialet og skiftegangen ujevnere, og det er delvis murt med sten på bust. Utvendig er det ikke band mellom skip og kor og dårlig band mellom skip og tårnfot. Murene i skip og kor smalner delvis oppover. Hjørnene er murt av uhuggen sten. Skiftegangen i skipets nordmur brytes av en fortanning som stiger mot øst og angir et avbrekk i muringen. Skipets vestmur har ca. 2 m fra nordhjørnet en stående fortanning. Koret har sokkel av uhuggen sten; både sokkelen og skiftegangen stiger mot øst. Skipets vestmur og tårnfoten har sokkel i terrenghøyde. Sokkelen er murt av uhuggen sten med 10—20 cm fremspring. Ved restaureringen ble den utvendige pussen hugget av og helleforblenningen om murfoten fjernet. Murene er nå utvendig spekket og innvendig pusset og kalket. Sorenskriver Bassøe forteller 1792: «Aar 1762 .. afbrændte Kirken, saa at aleene de blotte Mure blev tilbage, hvoraf dog den søndre side var gandske forbrændt og unyttig. Kirken blev derefter igjen af den daværende Ejer, nu afgangne Procurator Jens Grønlund, opbygd og istandsat, saa at den i Lignings med de her i Egnen værende Kirker, er nu en af de smukkeste, prydet med et spids Taarn paa Taget, der er tækket med Teglsteen, i hvilket Taarn Klokkerne hænge. Til Kirkens Opbyggelse bekom Ejeren, efter Kongelig allernaadigs Bevilgning Hjælp af de øvrige Kirker i Stiftet» (Top. Journ. hefte 17, s. 96—97). Skipets sydmur ble så meget skadet ved brannen at øverste del ble murt om. Bruddet kan følges til ca. 2,5 m under murkronen midt mellom vinduene, men hjørnene synes å stå urørt.

====Murer====
Vesttårnets murer gikk høyere enn skipsmønet og var rett avsluttet oventil. Murene var delvis dårlige i 1600- og 1700-årene og ble bundet med bjelker og jernanker. Ved brannen 1762 ble tårnmurene ant. ytterligere skadet slik at de ble revet til den nåværende høyde og overdekket av sadeltak. Tårnfotens nåværende murkroner er ujevne, og vestgavlen er i ytterlivet avrettet med små, røde tegl (ca. 4 cm tykke) under taket. Ved samme reparasjon ble ant. forhallen åpnet inn mot skipet idet tårnfotens vestmur ble brutt ut i full bredde og overdekket med en trykket bue. Tårnet hadde flere etasjer, ant. 3 foruten rommet i tårnhjelmen der klokkerstolen sto inntil ca. 1735. Etasjene hadde tregulv og adkomsten til tårnet synes å ha vært med innvendige stiger eller tretrapper.

''Korbuens'' opprinnelige størrelse og utseende kjennes ikke. Ved besikt. 1713 heter det: «Cordøren i Muuren imellem Coret og Kierken maa høyst Nødvendig giøres vieere saasom Sognepræsten saavelsom samtlige almue indstendig begierede, i henseende, at de, som sidde i Corret, iche Kand høre Prædichen, ey heller Præsten have nogen opsicht med hvad uschicheligt sig i Kierken kunde tildrage» (bispeark, pk. 59). Utvidelsen har ant. funnet sted i de påfølgende år. Muren er brutt ned i korets fulle bredde, og åpningen er overdekket med en noe ujevn rundbue.

====Portaler====
''Tårnfotens opprinnelige vestportal'' har rundbuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot øst; både buen og tønnehvelvet er trukket 5 cm tilbake i vederlaget. I nordre anslag sitter en jernstabel for en eldre dør. Portalens østside har nå panelkledning med en bred jernbeslått rektangulær plankedør. Panelet er rødmalt, døren er marmorert i gråhvitt.

''Korets opprinnelige sydportal'' ble ant. forandret ca. 1750, muligens etter brannen 1762. Den har ellipsebuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot nord. I det utvendige anslag sitter stabler fra en innadslående dør. Portalen fikk rektangulær dør med nedfóring over karmen i murens ytterflukt 1884. Ved restaureringen ble døren erstattet av en ellipsebuet, rødmalt tredør.

I muren mellom skip og tårn har det opprinnelig vært en åpning som ble revet da muren ble brutt ned etter brannen 1762.

====Vinduer====
Vinduene ble ant. utvidet etter brannen. De har ellipsebuet overdekning og fikk nye vindusrammer 1861 (forh.prot.). Vinduene ble utvidet ved at bunnen ble senket ca. 50 cm 1887. De fikk rektangulære trekarmer med nedfóring over karmen. Ved restaureringen fikk vinduene ellipsebuete trekarmer og katedralglass. Korvinduets ruter har malte symboler og innskrifter, bl. a.: «Denne kirke er restaurert Anno 1937». Tårnfotens vestmur har et opprinnelig vindu som nå delvis dekkes av våpenhusets tak. En stor helle danner overligger, og sidene og bunnen er murt av bruddsten. I korets østmur, ca. 1,25 m fra sydhjørnet, sitter et rektargulært repositorium med treoverdekning, h. 32 cm br. 40 cm og ca. 40 cm dypt. Bunnen ligger l,12 m, over gulvet. Repositoriet har ingen merker som tyder på at det har vært til å lukke.

====Sakristi====
Sakristi hadde kirken øyensynlig manglet inntil 1700. Da ble det «formedelst Chorets tranghed . .» brutt åpning i korets østmur og bygget et sakristi av utmurt bindingsverk med tegltekket sadeltak. Sakristiet hadde ett vindu, og veggene var utvendig kalket (bispeark, pk. 59). Korets østmur har utvendig et takspor for et sakristi med møne ca. 1,40 m under det nåværende og litt flatere tak. Det nåværende tresakristi ble bygget 1887. En lettvegg deler det i 2 rom med dør og vindu mot nord og syd. Ved restaureringen fikk rommene felles inngang fra øst gjennom et lite forrom, og den utvendige, hvite kledning ble rødmalt.

Etter brannen 1762, da tårnfotens østmur ble revet slik at den tidligere forhallen dannet en utvidelse av skipet mot vest, ble det behov for våpenhus foran tårnfotens vestportal. Det nåværende våpenhus ble bygget 1887 og har samme kledning og tekning som sakristiet. Ved restaureringen fikk den rektangulære vestdøren rundbuet overlys, og den utvendige kledningen ble rødmalt.

====Tårn====
''Vesttårnet'' hadde før brannen og rivningen en tårnhjelm som regnskaper og beskrivelser gir god beskjed om. Den besto av 2 kryssende sadeltak med gavler mot nord, syd, øst og vest. På sadeltakenes kryss satt en 8-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm. Sadeltakene var tekket med tjærebredde spon; gavlene var kledd med tjærebredde planker og hadde luker. Takrytterens 8 vegger var oventil avdekket av spissgavler med hver sin glugge, og både veggene og hjelmen var tekket med tjærebredde spon. Tårnhjelmen fikk mindre skader ved lynnedslag 1655 (rentek.) og 1674 (bispeark, pk. 58). Konstruksjon, bordkledning og spontekning ble jevnlig reparert. Kammerråd Schøyendahl som kjøpte kirken, maktet ikke å holde tårnhjelmen ved like, og 1737 klaget menigheten over «at Klocherne, som tilforn hængte op i Taarnet (tårnhjelmen) hænger nu, da det forrige er nedtaget, og et nyt iche saa høyt opbygt, ned i muren, saa at endog de nærhos — Boende iche kand høre, naar der ringes» (stiftsdir. pk. 25). Takrytteren ble satt midt på kirketaket ved reparasjonen etter at kirken var brent og tårnfoten forandret. Den har visstnok, som øverste del av den gamle tårnhjelmen, vært 8-kantet med veggene avdekket av gavler og høy, slank tårnhjelm. Den bordkledde hjelmen ble dekket med sink 1862 (forh.prot.). Den nåværende takrytteren, som ble bygget 1895 og har dette årstallet på fløyen, er også 8-kantet med gavlavdekkete vegger og høy, slank hjelm. Veggene har samme helning som hjelmen, og hver av de 8 gavlene har en luke. Takrytteren bæres av 8 stolper som er ført på skrå ned på loftsbjelkene. Hele takrytteren er kledd med bord og utvendig tekket med kobberplater.

====Tak====
Taket over skip og kor var inntil brannen tekket med tjærebredde spon. Sperreverket over koret ble skiftet ut 1680, (S. A. rentek.?), og skipets vestre sperrebind og bjelker ble reparert 1691 (bispeark. pk. 58). Spontekningen ble omlagt flere ganger, og etter kirkesalget ble taket delvis lappet med teglsten. Den nåværende takstolen ble reist etter brannen. Loftsbjelkene i skipet er delvis råtne og hengt opp i en lav sprengverkskonstruksjon som er lagt opp over murkronen. Sperrebindene er avstivet med skråstøtter og 2 sett hanebjelker, i koret ett sett. Tårnfotens nåværende takstol tilsvarer korets. Takskjegget bæres av stikksperrer, og taket er lagt av over- og underliggere på strø. Det har siden brannen vært tekket med tegl.

''Skipets øst- og vestgavler'' var før brannen reist av bindingsverk med utvendig trekledning og tjærebredd spontekning. Etter brannen ble de utvendig panelt med tjærebredde over- og underliggere som ble hvitmalt i 1800-årene og rødmalt ved restaureringen. Skipets vestgavl har like under mønet et vindu, og i nordvestre hjørne er det en luke i gavlen som kirketjeneren satte en stige opp til når han skulle ringe ved begravelser.

====Himling====
Himlingen var i 1600-årene lagt over bjelkene. Da alt treverket ble fornyet etter brannen 1762, ble himlingen igjen lagt over loftsbjelkene, som har hvitmaling på undersiden. De ble underkledd 1887, og ved restaureringen ble den nåværende himlingen lagt opp. Den er delt i felter av tverrgående lister som er festet under loftsbjelkene. Mellom listene er det panelt med syrete over- og underliggere.

====Gulv====
Gulvet i skipet hadde inntil brannen midtgang adskilt fra stolestadene ved sviller som benkevangene var tappet ned i. Etter brannen ble gulvet lagt på samme måte. Det nåværende gulvet er lagt av planker. Korets gulv er hevet 2 trinn over skipets.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol i korets nordvestre hjørne. Døpefont under korbuens nordside. Prekestol ved korbuens sydvestre hjørne, prekestolhimlmgen festet til skipets østmur. Lavt korskille. Ved skipets vest- vegg orgelgalleri, sammenbygget med galleri langs nord veggen.

Intet bevart av middelalderens inventar. Den middelalderske døpefont forsvant ant. i sl. av 1800-årene. I 1600-årene ble altertavle† og prekestol† staffert og utstyrt med snekkerarbeide, og pulpiturer ble oppført. Benkeinnredningen ble fornyet 1727, atter fornyelse av inventaret 1733. Ved brannen 1762 gikk innredningen tapt. Den nye innredning ble, bortsett fra prekestolen og altertavlen, fjernet og fornyet 1895. Murer og inventar ble malt gulbrunt. Interiørrestaurering ved ark. Harald Sund og maleren Ulrik Hendriksen 1937. Murene hvitkalket, kortakets underliggere malt gråblå. Døpefont, korskille og benker fornyet. Ny prekestolhimling, galleriene forandret. Kraftige farver i interiøret; røde benker, rik marmorering i gråblått, rødbrunt og grått. Elektrisk lys og oppvarming.

====Alteret†====
Alteret† ble flyttet l alen ut fra muren 1691.

====Altertavle====
Altertavle† reparert med «Snedicher werck» og staffert med gull, sølv og oljefarve 1638.

Altertavle fra 1768 (sml. Asak kirkes altertavle). Portaltavle med korintiserende pilastre og profilert, forkrøppet gesims med volutter og nyere oppsats. Iflg. B. Svendsen hadde altertavlen «i det øverste i Miniatur Christus paa Korset, alt forgyldt». Spinkle, sveifete akantus-vinger med bånd og løvverk. Øverst på hver vinge et nytt ørnehode. I storfeltet maleri på treplate av nadverden. Skråstilte bord på sort-hvitt rutet gulv (noe overmalt), kulissearkitektur i bakgrunnen. Signert «Albert Lobech fecit 1768». Under bildet nadverdens innstiftelsesord malt i 2 kolonner med gull på sort bunn (oppfrisket i nyere tid). Søylene er marmorert og har malt kapitel. Altertavlen returnert fra Norsk Folkemuseum 1937. Altertavle fra 1898 hensatt i gravkapellet.

====Alterring====
Alterring fra 1895; langstrakt, lagt rett på korgulvet. Dreide, gråblå balustre, tidligere lysebrune med mørkere brune stripe (som den gml. benkevangen på loftet). Knefallet skinntrukket.

====Døpefont†====
Døpefont† middelaldersk; kleber, kalkformet med siksakbord, foten glatt. (N. Nicolaysen, suppl. s. 4). Ang. skal en rygghvirvel av hval ha tjent som fot for døpefonten, sml. Asak. Hvirvelen brakt til Norsk Folkemuseum 1901. Ny døpefont† 1895. Døpefont, tegnet av Harald Sund; 6-kantet med høyt lokk, marmorering i gråblått, sortbrunt og rødt.

====Korskille====
Korskille; lavt gitter, blåmalt.

====Prekestol====
Prekestol† anskaffet 1637 for 28 dr. Staffert med oljefarve, gull og sølv «item Panellet ved Muuren ilige maade».

Prekestol fra 1760-årene, sterkt restaurert; 4 fag, hvert med 2 fyllinger, utskårne hjørnelister med herme, degenerert dukatmotiv samt rokokkobladverk. Ny underbaldakin avsluttet med drueklase. Ny staffering. Farver: gråblått med marmorering. I storfeltene evangelister malt av Egil Weiglin. Ny oppgang med brunsorte, rødmarmorerte fyllinger. Prekestolhimling; 5-sidet, festet til skipets østvegg.

====Gallerier====
Et galleri†, «poplitur» reparert 1657. Nytt pulpitur† oppført 1661 «offver qvindestoelen»† (på nordsiden), i pulpituret «oc Coret of ver alt» ble malt og staffert 1663. «Coret» refererer muligens til det andre pulpitur. I 1691 ble innrettet 2 stoler† paa «quinde pulpituerit»†. 1713 omtales «pulpituret»† i kirken uten nærmere angivelse. Galleriene fikk ved restaureringen lukket brystning med fyllinger. Trepillene som bar galleriet ble erstattet av klassisistiske søyler. Nordgalleriet ble trukket ca. 90 cm tilbake og fikk oppgang i skipets nordøstre hjørne. Farver: ramverk og søyler marmorert i gråblått, fyllingene marmorert i grårødt. Før restaureringen sprang et galleri frem i skipets sydvestre hjørne, det såkalte «Prestekor», det ble sløyfet da vestgalleriet ble trukket frem. ''Bispestol''† og ''klokkerstol''† omtales som «forfaldet og opraadned» 1713. ''Skriftestol''† i sakristiet, laget ny 1707. En stol† på sydsiden av alteret reparert 1691. Nytt gulv ble lagt under stolene og i midtgangen 1694, men i innberetning 1732 heter det at stolene mangler gulv, da almuen ødelegger det med sine skobrodder om vinteren. I 1748 var det ialt 26 ''stoler''† i kirken, alle uten dør «som dog tilforn har været og vil effter præstens andgivelse som een mangel paasættes». Benkene fra 1895 hadde åpen rygg og vanger i nygotikk. De nye benker fikk lukket rygg og rett avsluttet vange.

====Orgel====
Orgel forært av John Pedersen Vidnes 1889. Bygget av Aug. Nielsen, Chra. 5 stemmer.

====Skulptur====
Antagelig fra 1800-årene. Forgylt metall, støpt i flere deler, kroppen hul. Hår, skjegg og lendeklede ciselert. Figurens h. 29,5 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium; dyprød fløyel. Rødt alterklede† forært 1708 av gbr. Ole Gislesøn Aamodt «Hvilcket Nafn og Aarstall er Syed derpaa med Sølftraaed» (invl. 1732). Alterduk† av lerret med 8 alen kniplinger anskaffet 1661. En utslitt alterduk† med bred hvit søm (invl. 1675). Alterduk† forært av sogneprest Anders Lauritzen 1681 (invl.). 2 alterduker† med knipl, (invl. 1732). Alterduk† «Bestucken med Røedt Silcke» gitt av sorenskriver Janus Colstrup (invl. 1732). Alterduk; lin med blonder forært 1934 av fru Ostreng.

Kalkduk† av lerret, kantet med 4 alen kniplinger anskaffet 1661. «l Haand-Klæde†, Bestucked med Røedt Silcke, Hvorpaa Præsten kand Tyrcke Sin Haand, Naar Hand har Døebt Barnet, Dette Er Foræret af Sorenskriver Colstrup, tillige med dend Forommældte Altar-Dug» (invl. 1732).

Messehagel † anskaffet 1621 «Effterdi Dend gamble som var een Kor-Kappe var slet udslet och forodnet». Ny messehagel † 1661 av sort fløyel med hvitt «Tobin» kors, gull «possimenter» og galoner. Lerretsfór. Messehagel † kassert 1732, omtalt som «en gammel Pralsactes Messehagel med it Bruunt Silcke Tobiiens Kaars paa». Messehagel † av «Porso fineste røde fløyel, bag og for Med Nye Modens Dobbelt bredde Crepe (?) Galluner bremmet» (bispeark, pk. 29, 1733). Opprinnelig bestemt for Rakkestad kirke. Gave fra kirkeeieren Schøyendahl. Messehagel; dyprød silke-fløyel med gullgaloner.

Messeserk† av lerret anskaffet 1621. Messeserk† av «fiint Closter Lerridt» 1661.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
I alt 3 klokker † omtalt 1631, den største ble før 1710 sendt til omstøpning hos «Rotgieter Friderich Kidtzeler» som gikk konkurs (bispeark. pk. 29). Senere hadde kirken bare 2 klokker. «l Liden Munche-Klocke† Som hænger ved Klockerens Stoel» (invl. 1732). Klokke; klassisistisk ornamentikk øverst og nederst, innskrift: «Støbt af Knud C. Schmidt i Christiania 1836. Bekosted omstøbt af Skibtveds almue 1836». På midten slangering og vinget timeglass, brennende fakkel over bok og bladgren, Gudsøye i strålekrans. Diam. 60 cm. H. 42 cm, kronens h. 10 cm. Klokke med lignende klassisistiske motiver øverst og nederst, på midten korsfestelse i strålekrans, innskrift «Støbt af K. C. Schmidt i Christiania 1837. Bekosted af Syver Skaareberg og hustrue 1837». Diam. 62,5 cm. H. 47,5 cm. Kronens h. 8 cm.

====Nummertavler====
3 nummertavler, fra 1800-årene med ny belistning, sortmalte med hvit frakturskrift: «Før Prædiken, Efter Prædiken».

====Offerkar====
Almissetavle† 1661, «Ladet giøre een Taffle at gaa om med om Søndagene». Almissetavle med kort skaft, rikt utskåret. Kronet toppstykke med englehåret krans hvori speilmonogram I P. På langsidene den rike mann og Lazarus. På kortsiden englehode. Innskrift på baksiden «l 736. Givet af Cornet Jens Polstrup til Kirchens Prydelse». Farver: brunt, sort, rødt, grønt og gult. Relieffene malt på hvit bunn, englehodet på blå bunn. H. 22,5 cm, l. 49 cm (Norsk Folkemuseum).

«l Liden Block † af Messzing til Taufle-Pengene at Forvahre udi» (invl. 1732).

Kirkebøsse, jern. H. 23 cm, lokket 20,5 X 17 (Skiptvet bygdemuseum).

====Bøker====
«Reseni» bibel†, Chr. IV's bibel†, l gl. salmebok†, l gl. graduale† og l gl. alterbok† (invl. 1675).

====Blomstervaser====
2 blomstervaser; sølv, utført og forært av Th. Marthinsen, Tønsberg 1931.

====Diverse====
''Timeglass''† innkjøpt til prekestolen 1639.

''Kirkeskip''† forært av sjømann Mogens Knudsøn Flint (invl. 1732).

''Gulvløpere'' forært av Valborg Tveter 1939.

Diverse defekte ''lysskjold'' fra sl. av 1800-årene.

===Kirkegård og gravminner===
Portoverbygg† tegltekket, oppført 1721 (kirkebok). Gapestokk† med halsjern reist på «hestegaardenn» 1630.

''Gravkapell'' av panelt bindingsverk 1936. Elektrisk lys og oppvarming. Altertavle malt av J. Haltuff. Vestgalleri med harmonium. 2 sølvlysestaker fra N. M. Thune, Oslo. I gravkjelleren altertavle fra 1898 sign. H. Balling. Forært av John Pedersen Vidnes (Skiptvet kommune 1837 —1937, s. 12).

Under kirkegulvet fantes rester etter begravelser fra før brannen, disse ble nedgravd på kirkegården da kjelleren ble gjenfylt 1887.

====Gravminner====
Ingen gamle gravminner på kirkegården, bortsett fra et par særpregete støpejernskors fra 2. halvd. av 1800-årene. Hjulkors, middelaldersk kleber, innmurt i veggen over korportalen. I krysset og ned over en av korsarmene er hugget et latinsk kors. Nyere innskrift over «Inger Amonsdater fød i aaret 1793 døde i aaret —». Tverrmål 38 og 36 cm. Smijernskors med 2 ringer i krysset over Anders C. Onstad død 1770 og Erik O. Onstad død «Aar anno 1785» (fotografi i Antikvarisk arkiv). 2 smijernskors i Skiptvet bygdemuseum. Det ene har 2 sirkler i krysset og er reist over «de salige piger Inger Ifversdater og Johane lonsdater», begge døde 1660. 82 X 74 cm. Det andre reist 1662 over Sandels Wister. Rikt forsiret sirkel om krysset. Midtstangen er sammensatt av flere stenger. 123 x 66 cm. Nyere innskriftplate festet til krysset.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkeregnsk. (ren tek. ? 1673—85) samt bilag 1693. Prot. med kopier av kirkestol 1673—75, 1678—80, 1683—85. Kirkebok 1721. Kallsb. 1732. Bispeark. prot. 33 (besikt. 1675), pk. 46, 48 (innberetn. 1805—06, 1816—18), pk. 58 (1674, 1680—81, 1684, 1687, 1689, 1691, 1694, 1697, 1699), pk. 59 (1707, 1713, 1719—20). pk. 29 (1731—32), i pk. 29 finnes dessuten et ms. vech\ Rakkestad kirke 1733, hvor også Skiptvet omtales, prot. nr. 9 («Extractionshefter» 1761—72), pk. 45 (bispevisitaser 1806—16), prot. nr. 7, Øvre Borgesyssel prostebok 1732, prostevisitasprot. 1850—71. Stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737, 1748). Pantereg. Rakkestad (1780, 1787, 1795, 1806—07, 1811, 1825, 1833, 1855). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. 1617—32, 1634—39, 1651—53, 1655, 1657—58, 1661, 1664—69, 1673—74, 1680—81, 1684. Pk. 1657—1731 (real. ordn.). Div. dok. vedr. kirker i Akershus stift 1721. Kirkebesikt. 1664. Visitasberetn. Kirkedeptet 1821, 1824, 1831. Visitasberetn. nr. 5 (1835) nr. 6 (1837).
# ''Diverse.'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Forh. prot. 1837—71 (Kommunearkivet). Kopibok påb. 1847. Kallsb. (Prestearkivet). Innberetn. ved ark. Dahl 1929. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# DN I 94 (1302) Biskop Arne i Stavanger tilstår alle botferdige som årlig på visse festdager besøker Skiptvet kirke i Oslo stift eller rekker den hjelpsom hånd, 40 dagers avlad («ecclesia beate Marie virgines de SkygÞueit»). R. B. 173, 566 (1400, 1401). SkygÞueita k. SkygÞuæita k. Top.Journ. 1796 (Bd. 5, H. 17).
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Chra. 1862—66, suppl. 1903.
# Øvre Smålenene nr. 81, 1937.
=====Oppmålinger=====
# 5 blad ved ark. Daniel Dahl 1929.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Skiptvet kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">

Fil:Skiptvet kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet sett fra bakdør
Fil:Skiptvet kirke Himling over kor.jpg|Himling over kor
Fil:Skiptvet kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet sett fra kor
Fil:Skiptvet kirke Vindusmaleri.jpg|Glassmaleri
Fil:Skiptvet kirke Kors.jpg|Hjulkors
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Skiptvet kirke Alterbilde.jpg|Altertavle
Fil:Skiptvet kirke Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Skiptvet kirke Døpefont topp.jpg|Døpefontlokk
Fil:Skiptvet kirke Prekestol 2.jpg|Prekestol

Fil:Skiptvet kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Skiptvet sokn]]
[[Kategori:Skiptvet prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Skiptvet menighetsråd]]
[[Kategori:Skiptvet kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Skiptvet kirke

2013-01-14T13:28:16Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 241999
| UTM_NORTH = 7030350
| lat = 59° 28′ 3,76″ N
| lng = 11° 10′ 28,07″ Ø
| kirkeid = 012700101
| kommune = Skiptvet kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Skiptvet menighetsråd
| latlng = 59.467710,11.174463
| mapscomplete = <display_points>59.467710,11.174463|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 09060103
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke, innviet til jomfru Maria, 28. nov. Kjøpt 1722 av kammerråd Schøyendahl, senere solgt til prokurator Jens Grønlund som var eier da kirken brant 1762. Diverse eiere etter 1780 (jfr. pantereg. Rakkestad; skjøter for salg 1780, 1787, 1795, 1806—07, 1810, 1825, 1833). Kirken solgt ved tvangsauksjon til Skiptvet kommune 1855 (A. Skipperud: Skiptvet herred 1814—1914, Kra. 1916, s. 87).

Skiptvet kirke har fri beliggenhet på en høyderygg vest for Glomma. Øst, syd og vest for kirken stuper fjellet i bratte skrenter, og kirkegårdsmuren, som følger brinken, danner forstøtningsmur for det delvis oppfylte terreng. På høyderyggen nord for kirken brer kirkebakken seg ut som en åpen plass begrenset av prestegården i nord. Vest på kirkebakken står stallen og gravkapellet.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har rektangulært skip og smalere og lavere rett avsluttet kor. I vest har den opprinnelig hatt murt tårn, hvis øvre del nå er revet, og tårnfoten er avdekket med sadeltak. Klokkene henger nå i en takrytter midt på skipstaket. Korets østgavl er murt helt til mønet, men skipets gavler er av tre. Vest for tårnfoten er bygget våpenhus og øst for koret sakristi av tre. Tårnfoten har i vest en opprinnelig portal, og koret har sydportal. Skipet har 2 og koret og tårnfoten ett sydvindu. Tårnfoten har ett opprinnelig vindu mot vest. Kirken ble reparert etter totalbrann 1762 og restaurert av ark. Harald Sund i 1930-årene.

Kirken er murt av bruddsten med gjennomgående skiftegang. Korets østmur er best murt med jevn skiftehøyde og tilløp til kvadermuring. I skipet og tårnfoten er materialet og skiftegangen ujevnere, og det er delvis murt med sten på bust. Utvendig er det ikke band mellom skip og kor og dårlig band mellom skip og tårnfot. Murene i skip og kor smalner delvis oppover. Hjørnene er murt av uhuggen sten. Skiftegangen i skipets nordmur brytes av en fortanning som stiger mot øst og angir et avbrekk i muringen. Skipets vestmur har ca. 2 m fra nordhjørnet en stående fortanning. Koret har sokkel av uhuggen sten; både sokkelen og skiftegangen stiger mot øst. Skipets vestmur og tårnfoten har sokkel i terrenghøyde. Sokkelen er murt av uhuggen sten med 10—20 cm fremspring. Ved restaureringen ble den utvendige pussen hugget av og helleforblenningen om murfoten fjernet. Murene er nå utvendig spekket og innvendig pusset og kalket. Sorenskriver Bassøe forteller 1792: «Aar 1762 .. afbrændte Kirken, saa at aleene de blotte Mure blev tilbage, hvoraf dog den søndre side var gandske forbrændt og unyttig. Kirken blev derefter igjen af den daværende Ejer, nu afgangne Procurator Jens Grønlund, opbygd og istandsat, saa at den i Lignings med de her i Egnen værende Kirker, er nu en af de smukkeste, prydet med et spids Taarn paa Taget, der er tækket med Teglsteen, i hvilket Taarn Klokkerne hænge. Til Kirkens Opbyggelse bekom Ejeren, efter Kongelig allernaadigs Bevilgning Hjælp af de øvrige Kirker i Stiftet» (Top. Journ. hefte 17, s. 96—97). Skipets sydmur ble så meget skadet ved brannen at øverste del ble murt om. Bruddet kan følges til ca. 2,5 m under murkronen midt mellom vinduene, men hjørnene synes å stå urørt.

====Murer====
Vesttårnets murer gikk høyere enn skipsmønet og var rett avsluttet oventil. Murene var delvis dårlige i 1600- og 1700-årene og ble bundet med bjelker og jernanker. Ved brannen 1762 ble tårnmurene ant. ytterligere skadet slik at de ble revet til den nåværende høyde og overdekket av sadeltak. Tårnfotens nåværende murkroner er ujevne, og vestgavlen er i ytterlivet avrettet med små, røde tegl (ca. 4 cm tykke) under taket. Ved samme reparasjon ble ant. forhallen åpnet inn mot skipet idet tårnfotens vestmur ble brutt ut i full bredde og overdekket med en trykket bue. Tårnet hadde flere etasjer, ant. 3 foruten rommet i tårnhjelmen der klokkerstolen sto inntil ca. 1735. Etasjene hadde tregulv og adkomsten til tårnet synes å ha vært med innvendige stiger eller tretrapper.

''Korbuens'' opprinnelige størrelse og utseende kjennes ikke. Ved besikt. 1713 heter det: «Cordøren i Muuren imellem Coret og Kierken maa høyst Nødvendig giøres vieere saasom Sognepræsten saavelsom samtlige almue indstendig begierede, i henseende, at de, som sidde i Corret, iche Kand høre Prædichen, ey heller Præsten have nogen opsicht med hvad uschicheligt sig i Kierken kunde tildrage» (bispeark, pk. 59). Utvidelsen har ant. funnet sted i de påfølgende år. Muren er brutt ned i korets fulle bredde, og åpningen er overdekket med en noe ujevn rundbue.

====Portaler====
''Tårnfotens opprinnelige vestportal'' har rundbuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot øst; både buen og tønnehvelvet er trukket 5 cm tilbake i vederlaget. I nordre anslag sitter en jernstabel for en eldre dør. Portalens østside har nå panelkledning med en bred jernbeslått rektangulær plankedør. Panelet er rødmalt, døren er marmorert i gråhvitt.

''Korets opprinnelige sydportal'' ble ant. forandret ca. 1750, muligens etter brannen 1762. Den har ellipsebuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot nord. I det utvendige anslag sitter stabler fra en innadslående dør. Portalen fikk rektangulær dør med nedfóring over karmen i murens ytterflukt 1884. Ved restaureringen ble døren erstattet av en ellipsebuet, rødmalt tredør.

I muren mellom skip og tårn har det opprinnelig vært en åpning som ble revet da muren ble brutt ned etter brannen 1762.

====Vinduer====
Vinduene ble ant. utvidet etter brannen. De har ellipsebuet overdekning og fikk nye vindusrammer 1861 (forh.prot.). Vinduene ble utvidet ved at bunnen ble senket ca. 50 cm 1887. De fikk rektangulære trekarmer med nedfóring over karmen. Ved restaureringen fikk vinduene ellipsebuete trekarmer og katedralglass. Korvinduets ruter har malte symboler og innskrifter, bl. a.: «Denne kirke er restaurert Anno 1937». Tårnfotens vestmur har et opprinnelig vindu som nå delvis dekkes av våpenhusets tak. En stor helle danner overligger, og sidene og bunnen er murt av bruddsten. I korets østmur, ca. 1,25 m fra sydhjørnet, sitter et rektargulært repositorium med treoverdekning, h. 32 cm br. 40 cm og ca. 40 cm dypt. Bunnen ligger l,12 m, over gulvet. Repositoriet har ingen merker som tyder på at det har vært til å lukke.

====Sakristi====
Sakristi hadde kirken øyensynlig manglet inntil 1700. Da ble det «formedelst Chorets tranghed . .» brutt åpning i korets østmur og bygget et sakristi av utmurt bindingsverk med tegltekket sadeltak. Sakristiet hadde ett vindu, og veggene var utvendig kalket (bispeark, pk. 59). Korets østmur har utvendig et takspor for et sakristi med møne ca. 1,40 m under det nåværende og litt flatere tak. Det nåværende tresakristi ble bygget 1887. En lettvegg deler det i 2 rom med dør og vindu mot nord og syd. Ved restaureringen fikk rommene felles inngang fra øst gjennom et lite forrom, og den utvendige, hvite kledning ble rødmalt.

Etter brannen 1762, da tårnfotens østmur ble revet slik at den tidligere forhallen dannet en utvidelse av skipet mot vest, ble det behov for våpenhus foran tårnfotens vestportal. Det nåværende våpenhus ble bygget 1887 og har samme kledning og tekning som sakristiet. Ved restaureringen fikk den rektangulære vestdøren rundbuet overlys, og den utvendige kledningen ble rødmalt.

====Tårn====
''Vesttårnet'' hadde før brannen og rivningen en tårnhjelm som regnskaper og beskrivelser gir god beskjed om. Den besto av 2 kryssende sadeltak med gavler mot nord, syd, øst og vest. På sadeltakenes kryss satt en 8-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm. Sadeltakene var tekket med tjærebredde spon; gavlene var kledd med tjærebredde planker og hadde luker. Takrytterens 8 vegger var oventil avdekket av spissgavler med hver sin glugge, og både veggene og hjelmen var tekket med tjærebredde spon. Tårnhjelmen fikk mindre skader ved lynnedslag 1655 (rentek.) og 1674 (bispeark, pk. 58). Konstruksjon, bordkledning og spontekning ble jevnlig reparert. Kammerråd Schøyendahl som kjøpte kirken, maktet ikke å holde tårnhjelmen ved like, og 1737 klaget menigheten over «at Klocherne, som tilforn hængte op i Taarnet (tårnhjelmen) hænger nu, da det forrige er nedtaget, og et nyt iche saa høyt opbygt, ned i muren, saa at endog de nærhos — Boende iche kand høre, naar der ringes» (stiftsdir. pk. 25). Takrytteren ble satt midt på kirketaket ved reparasjonen etter at kirken var brent og tårnfoten forandret. Den har visstnok, som øverste del av den gamle tårnhjelmen, vært 8-kantet med veggene avdekket av gavler og høy, slank tårnhjelm. Den bordkledde hjelmen ble dekket med sink 1862 (forh.prot.). Den nåværende takrytteren, som ble bygget 1895 og har dette årstallet på fløyen, er også 8-kantet med gavlavdekkete vegger og høy, slank hjelm. Veggene har samme helning som hjelmen, og hver av de 8 gavlene har en luke. Takrytteren bæres av 8 stolper som er ført på skrå ned på loftsbjelkene. Hele takrytteren er kledd med bord og utvendig tekket med kobberplater.

====Tak====
Taket over skip og kor var inntil brannen tekket med tjærebredde spon. Sperreverket over koret ble skiftet ut 1680, (S. A. rentek.?), og skipets vestre sperrebind og bjelker ble reparert 1691 (bispeark. pk. 58). Spontekningen ble omlagt flere ganger, og etter kirkesalget ble taket delvis lappet med teglsten. Den nåværende takstolen ble reist etter brannen. Loftsbjelkene i skipet er delvis råtne og hengt opp i en lav sprengverkskonstruksjon som er lagt opp over murkronen. Sperrebindene er avstivet med skråstøtter og 2 sett hanebjelker, i koret ett sett. Tårnfotens nåværende takstol tilsvarer korets. Takskjegget bæres av stikksperrer, og taket er lagt av over- og underliggere på strø. Det har siden brannen vært tekket med tegl.

''Skipets øst- og vestgavler'' var før brannen reist av bindingsverk med utvendig trekledning og tjærebredd spontekning. Etter brannen ble de utvendig panelt med tjærebredde over- og underliggere som ble hvitmalt i 1800-årene og rødmalt ved restaureringen. Skipets vestgavl har like under mønet et vindu, og i nordvestre hjørne er det en luke i gavlen som kirketjeneren satte en stige opp til når han skulle ringe ved begravelser.

====Himling====
Himlingen var i 1600-årene lagt over bjelkene. Da alt treverket ble fornyet etter brannen 1762, ble himlingen igjen lagt over loftsbjelkene, som har hvitmaling på undersiden. De ble underkledd 1887, og ved restaureringen ble den nåværende himlingen lagt opp. Den er delt i felter av tverrgående lister som er festet under loftsbjelkene. Mellom listene er det panelt med syrete over- og underliggere.

====Gulv====
Gulvet i skipet hadde inntil brannen midtgang adskilt fra stolestadene ved sviller som benkevangene var tappet ned i. Etter brannen ble gulvet lagt på samme måte. Det nåværende gulvet er lagt av planker. Korets gulv er hevet 2 trinn over skipets.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol i korets nordvestre hjørne. Døpefont under korbuens nordside. Prekestol ved korbuens sydvestre hjørne, prekestolhimlmgen festet til skipets østmur. Lavt korskille. Ved skipets vest- vegg orgelgalleri, sammenbygget med galleri langs nord veggen.

Intet bevart av middelalderens inventar. Den middelalderske døpefont forsvant ant. i sl. av 1800-årene. I 1600-årene ble altertavle† og prekestol† staffert og utstyrt med snekkerarbeide, og pulpiturer ble oppført. Benkeinnredningen ble fornyet 1727, atter fornyelse av inventaret 1733. Ved brannen 1762 gikk innredningen tapt. Den nye innredning ble, bortsett fra prekestolen og altertavlen, fjernet og fornyet 1895. Murer og inventar ble malt gulbrunt. Interiørrestaurering ved ark. Harald Sund og maleren Ulrik Hendriksen 1937. Murene hvitkalket, kortakets underliggere malt gråblå. Døpefont, korskille og benker fornyet. Ny prekestolhimling, galleriene forandret. Kraftige farver i interiøret; røde benker, rik marmorering i gråblått, rødbrunt og grått. Elektrisk lys og oppvarming.

====Alteret†====
Alteret† ble flyttet l alen ut fra muren 1691.

====Altertavle====
Altertavle† reparert med «Snedicher werck» og staffert med gull, sølv og oljefarve 1638.

Altertavle fra 1768 (sml. Asak kirkes altertavle). Portaltavle med korintiserende pilastre og profilert, forkrøppet gesims med volutter og nyere oppsats. Iflg. B. Svendsen hadde altertavlen «i det øverste i Miniatur Christus paa Korset, alt forgyldt». Spinkle, sveifete akantus-vinger med bånd og løvverk. Øverst på hver vinge et nytt ørnehode. I storfeltet maleri på treplate av nadverden. Skråstilte bord på sort-hvitt rutet gulv (noe overmalt), kulissearkitektur i bakgrunnen. Signert «Albert Lobech fecit 1768». Under bildet nadverdens innstiftelsesord malt i 2 kolonner med gull på sort bunn (oppfrisket i nyere tid). Søylene er marmorert og har malt kapitel. Altertavlen returnert fra Norsk Folkemuseum 1937. Altertavle fra 1898 hensatt i gravkapellet.

====Alterring====
Alterring fra 1895; langstrakt, lagt rett på korgulvet. Dreide, gråblå balustre, tidligere lysebrune med mørkere brune stripe (som den gml. benkevangen på loftet). Knefallet skinntrukket.

====Døpefont†====
Døpefont† middelaldersk; kleber, kalkformet med siksakbord, foten glatt. (N. Nicolaysen, suppl. s. 4). Ang. skal en rygghvirvel av hval ha tjent som fot for døpefonten, sml. Asak. Hvirvelen brakt til Norsk Folkemuseum 1901. Ny døpefont† 1895. Døpefont, tegnet av Harald Sund; 6-kantet med høyt lokk, marmorering i gråblått, sortbrunt og rødt.

====Korskille====
Korskille; lavt gitter, blåmalt.

====Prekestol====
Prekestol† anskaffet 1637 for 28 dr. Staffert med oljefarve, gull og sølv «item Panellet ved Muuren ilige maade».

Prekestol fra 1760-årene, sterkt restaurert; 4 fag, hvert med 2 fyllinger, utskårne hjørnelister med herme, degenerert dukatmotiv samt rokokkobladverk. Ny underbaldakin avsluttet med drueklase. Ny staffering. Farver: gråblått med marmorering. I storfeltene evangelister malt av Egil Weiglin. Ny oppgang med brunsorte, rødmarmorerte fyllinger. Prekestolhimling; 5-sidet, festet til skipets østvegg.

====Gallerier====
Et galleri†, «poplitur» reparert 1657. Nytt pulpitur† oppført 1661 «offver qvindestoelen»† (på nordsiden), i pulpituret «oc Coret of ver alt» ble malt og staffert 1663. «Coret» refererer muligens til det andre pulpitur. I 1691 ble innrettet 2 stoler† paa «quinde pulpituerit»†. 1713 omtales «pulpituret»† i kirken uten nærmere angivelse. Galleriene fikk ved restaureringen lukket brystning med fyllinger. Trepillene som bar galleriet ble erstattet av klassisistiske søyler. Nordgalleriet ble trukket ca. 90 cm tilbake og fikk oppgang i skipets nordøstre hjørne. Farver: ramverk og søyler marmorert i gråblått, fyllingene marmorert i grårødt. Før restaureringen sprang et galleri frem i skipets sydvestre hjørne, det såkalte «Prestekor», det ble sløyfet da vestgalleriet ble trukket frem. ''Bispestol''† og ''klokkerstol''† omtales som «forfaldet og opraadned» 1713. ''Skriftestol''† i sakristiet, laget ny 1707. En stol† på sydsiden av alteret reparert 1691. Nytt gulv ble lagt under stolene og i midtgangen 1694, men i innberetning 1732 heter det at stolene mangler gulv, da almuen ødelegger det med sine skobrodder om vinteren. I 1748 var det ialt 26 ''stoler''† i kirken, alle uten dør «som dog tilforn har været og vil effter præstens andgivelse som een mangel paasættes». Benkene fra 1895 hadde åpen rygg og vanger i nygotikk. De nye benker fikk lukket rygg og rett avsluttet vange.

====Orgel====
Orgel forært av John Pedersen Vidnes 1889. Bygget av Aug. Nielsen, Chra. 5 stemmer.

====Skulptur====
Antagelig fra 1800-årene. Forgylt metall, støpt i flere deler, kroppen hul. Hår, skjegg og lendeklede ciselert. Figurens h. 29,5 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Antependium; dyprød fløyel. Rødt alterklede† forært 1708 av gbr. Ole Gislesøn Aamodt «Hvilcket Nafn og Aarstall er Syed derpaa med Sølftraaed» (invl. 1732). Alterduk† av lerret med 8 alen kniplinger anskaffet 1661. En utslitt alterduk† med bred hvit søm (invl. 1675). Alterduk† forært av sogneprest Anders Lauritzen 1681 (invl.). 2 alterduker† med knipl, (invl. 1732). Alterduk† «Bestucken med Røedt Silcke» gitt av sorenskriver Janus Colstrup (invl. 1732). Alterduk; lin med blonder forært 1934 av fru Ostreng.

Kalkduk† av lerret, kantet med 4 alen kniplinger anskaffet 1661. «l Haand-Klæde†, Bestucked med Røedt Silcke, Hvorpaa Præsten kand Tyrcke Sin Haand, Naar Hand har Døebt Barnet, Dette Er Foræret af Sorenskriver Colstrup, tillige med dend Forommældte Altar-Dug» (invl. 1732).

Messehagel † anskaffet 1621 «Effterdi Dend gamble som var een Kor-Kappe var slet udslet och forodnet». Ny messehagel † 1661 av sort fløyel med hvitt «Tobin» kors, gull «possimenter» og galoner. Lerretsfór. Messehagel † kassert 1732, omtalt som «en gammel Pralsactes Messehagel med it Bruunt Silcke Tobiiens Kaars paa». Messehagel † av «Porso fineste røde fløyel, bag og for Med Nye Modens Dobbelt bredde Crepe (?) Galluner bremmet» (bispeark, pk. 29, 1733). Opprinnelig bestemt for Rakkestad kirke. Gave fra kirkeeieren Schøyendahl. Messehagel; dyprød silke-fløyel med gullgaloner.

Messeserk† av lerret anskaffet 1621. Messeserk† av «fiint Closter Lerridt» 1661.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
I alt 3 klokker † omtalt 1631, den største ble før 1710 sendt til omstøpning hos «Rotgieter Friderich Kidtzeler» som gikk konkurs (bispeark. pk. 29). Senere hadde kirken bare 2 klokker. «l Liden Munche-Klocke† Som hænger ved Klockerens Stoel» (invl. 1732). Klokke; klassisistisk ornamentikk øverst og nederst, innskrift: «Støbt af Knud C. Schmidt i Christiania 1836. Bekosted omstøbt af Skibtveds almue 1836». På midten slangering og vinget timeglass, brennende fakkel over bok og bladgren, Gudsøye i strålekrans. Diam. 60 cm. H. 42 cm, kronens h. 10 cm. Klokke med lignende klassisistiske motiver øverst og nederst, på midten korsfestelse i strålekrans, innskrift «Støbt af K. C. Schmidt i Christiania 1837. Bekosted af Syver Skaareberg og hustrue 1837». Diam. 62,5 cm. H. 47,5 cm. Kronens h. 8 cm.

====Nummertavler====
3 nummertavler, fra 1800-årene med ny belistning, sortmalte med hvit frakturskrift: «Før Prædiken, Efter Prædiken».

====Offerkar====
Almissetavle† 1661, «Ladet giøre een Taffle at gaa om med om Søndagene». Almissetavle med kort skaft, rikt utskåret. Kronet toppstykke med englehåret krans hvori speilmonogram I P. På langsidene den rike mann og Lazarus. På kortsiden englehode. Innskrift på baksiden «l 736. Givet af Cornet Jens Polstrup til Kirchens Prydelse». Farver: brunt, sort, rødt, grønt og gult. Relieffene malt på hvit bunn, englehodet på blå bunn. H. 22,5 cm, l. 49 cm (Norsk Folkemuseum).

«l Liden Block † af Messzing til Taufle-Pengene at Forvahre udi» (invl. 1732).

Kirkebøsse, jern. H. 23 cm, lokket 20,5 X 17 (Skiptvet bygdemuseum).

====Bøker====
«Reseni» bibel†, Chr. IV's bibel†, l gl. salmebok†, l gl. graduale† og l gl. alterbok† (invl. 1675).

====Blomstervaser====
2 blomstervaser; sølv, utført og forært av Th. Marthinsen, Tønsberg 1931.

====Diverse====
''Timeglass''† innkjøpt til prekestolen 1639.

''Kirkeskip''† forært av sjømann Mogens Knudsøn Flint (invl. 1732).

''Gulvløpere'' forært av Valborg Tveter 1939.

Diverse defekte ''lysskjold'' fra sl. av 1800-årene.

===Kirkegård og gravminner===
Portoverbygg† tegltekket, oppført 1721 (kirkebok). Gapestokk† med halsjern reist på «hestegaardenn» 1630.

''Gravkapell'' av panelt bindingsverk 1936. Elektrisk lys og oppvarming. Altertavle malt av J. Haltuff. Vestgalleri med harmonium. 2 sølvlysestaker fra N. M. Thune, Oslo. I gravkjelleren altertavle fra 1898 sign. H. Balling. Forært av John Pedersen Vidnes (Skiptvet kommune 1837 —1937, s. 12).

Under kirkegulvet fantes rester etter begravelser fra før brannen, disse ble nedgravd på kirkegården da kjelleren ble gjenfylt 1887.

====Gravminner====
Ingen gamle gravminner på kirkegården, bortsett fra et par særpregete støpejernskors fra 2. halvd. av 1800-årene. Hjulkors, middelaldersk kleber, innmurt i veggen over korportalen. I krysset og ned over en av korsarmene er hugget et latinsk kors. Nyere innskrift over «Inger Amonsdater fød i aaret 1793 døde i aaret —». Tverrmål 38 og 36 cm. Smijernskors med 2 ringer i krysset over Anders C. Onstad død 1770 og Erik O. Onstad død «Aar anno 1785» (fotografi i Antikvarisk arkiv). 2 smijernskors i Skiptvet bygdemuseum. Det ene har 2 sirkler i krysset og er reist over «de salige piger Inger Ifversdater og Johane lonsdater», begge døde 1660. 82 X 74 cm. Det andre reist 1662 over Sandels Wister. Rikt forsiret sirkel om krysset. Midtstangen er sammensatt av flere stenger. 123 x 66 cm. Nyere innskriftplate festet til krysset.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkeregnsk. (ren tek. ? 1673—85) samt bilag 1693. Prot. med kopier av kirkestol 1673—75, 1678—80, 1683—85. Kirkebok 1721. Kallsb. 1732. Bispeark. prot. 33 (besikt. 1675), pk. 46, 48 (innberetn. 1805—06, 1816—18), pk. 58 (1674, 1680—81, 1684, 1687, 1689, 1691, 1694, 1697, 1699), pk. 59 (1707, 1713, 1719—20). pk. 29 (1731—32), i pk. 29 finnes dessuten et ms. vech\ Rakkestad kirke 1733, hvor også Skiptvet omtales, prot. nr. 9 («Extractionshefter» 1761—72), pk. 45 (bispevisitaser 1806—16), prot. nr. 7, Øvre Borgesyssel prostebok 1732, prostevisitasprot. 1850—71. Stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737, 1748). Pantereg. Rakkestad (1780, 1787, 1795, 1806—07, 1811, 1825, 1833, 1855). Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. 1617—32, 1634—39, 1651—53, 1655, 1657—58, 1661, 1664—69, 1673—74, 1680—81, 1684. Pk. 1657—1731 (real. ordn.). Div. dok. vedr. kirker i Akershus stift 1721. Kirkebesikt. 1664. Visitasberetn. Kirkedeptet 1821, 1824, 1831. Visitasberetn. nr. 5 (1835) nr. 6 (1837).
# ''Diverse.'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Forh. prot. 1837—71 (Kommunearkivet). Kopibok påb. 1847. Kallsb. (Prestearkivet). Innberetn. ved ark. Dahl 1929. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# DN I 94 (1302) Biskop Arne i Stavanger tilstår alle botferdige som årlig på visse festdager besøker Skiptvet kirke i Oslo stift eller rekker den hjelpsom hånd, 40 dagers avlad («ecclesia beate Marie virgines de SkygÞueit»). R. B. 173, 566 (1400, 1401). SkygÞueita k. SkygÞuæita k. Top.Journ. 1796 (Bd. 5, H. 17).
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Chra. 1862—66, suppl. 1903.
# Øvre Smålenene nr. 81, 1937.
=====Oppmålinger=====
# 5 blad ved ark. Daniel Dahl 1929.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Skiptvet kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Fasade 5.jpg|
Fil:Skiptvet kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">

Fil:Skiptvet kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet sett fra bakdør
Fil:Skiptvet kirke Himling over kor.jpg|Himling over kor
Fil:Skiptvet kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet sett fra kor
Fil:Skiptvet kirke Vindusmaleri.jpg|Glassmaleri
Fil:Skiptvet kirke Kors.jpg|Kors
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Skiptvet kirke Alterbilde.jpg|Altertavle
Fil:Skiptvet kirke Døpefont 2.jpg|Døpefont
Fil:Skiptvet kirke Døpefont topp.jpg|Døpefontlokk
Fil:Skiptvet kirke Prekestol 2.jpg|Prekestol

Fil:Skiptvet kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Skiptvet sokn]]
[[Kategori:Skiptvet prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Skiptvet menighetsråd]]
[[Kategori:Skiptvet kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Rødenes kirke

2013-01-14T13:21:59Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -31475
| UTM_NORTH = 6890640
| lat = 59° 35′ 17,01″ N
| lng = 11° 35′ 41,62″ Ø
| kirkeid = 011900101
| kommune = Marker kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Marker kirkelige fellesråd
| latlng = 59.588058,11.594893
| mapscomplete = <display_points>59.588058,11.594893|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07120902
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke. Innviet til døperen Johannes, Sta. Margareta og Sta. Katharina dagen før den hellige jomfru Scolasticas dag (10. febr.). Kjøpt 1723 av oberstløytnant Peder Colbiørnsen, solgt av hans arvinger til Erik Hansen Østby med Jens Gjølsen Hanneberg som medeier 1753. Senere flg. eiere: 1760 lensmann Ole Nerdrum, 1791 lensmann Peder Olsen Nerdrum, 1801 Christian Olsen Kopperud, Jakob Eriksen Kopperud og Hans Eriksen Hedemarken, 1811 Søren Riiser, 1814 Peder Olsen Grini og Lars Johnsen Myrvold, sistnevntes part ble 1833 overdratt Lars Larsen Slitsrud. Kommunens eiendom 1850.

Kirken ligger hegnet av løvskog øst for prestegården ved Rødenessjøens vestre bredd (tidligere kalt Aur). Terrenget skråner bratt ned mot syd, hvor sjøen går inn i en vik bak Tyveholmen, og hvor det er rester etter båtstø og gamle naust. Ved veien som går vestover fra kirken og forbi prestegården står ennå noen store popler, rester etter en gammel allé. Sydvest for kirken, ved tråkket ned til båtstøen, ligger en rødmalt stallbygning. Kirkegården er omgitt av gråstensmur med inngang i vest. Gravkapell i nord-østre del.

===Bygningen===
Kirken er murt av gråsten og består av rektangulært skip og smalere og lavere kor. Østgavlene har middelaldersk trekonstruksjon og kledning og er tekket med spon. Den middelalderske takstolen er bevart. Kirken gjennomgikk en omfattende forandring 1703—09. Skipet ble forlenget ca. 5,5 m mot vest og fikk vestgavl og 4-kantet takrytter av utmurt bindingsverk. Kirken fikk, som tidligere, vestinngang og våpenhus av tre. Korets sydportal ble delvis ommurt, og koret fikk ett, skipet 2 vinduer mot syd. Skipets 2 nordvinduer ble ant. brutt ut 1853, og korets opprinnelige østvindu ble gjenmurt i ytterlivet. Nord for koret er bygget et sakristi av tre med utbrutt åpning til koret. Kirken ble restaurert 1949—52 under ledelse av ark. Ragnar Nilsen.

====Kirkens opprinnelige deler====
Kirkens opprinnelige deler er murt av bruddsten på ligg med stort sett gjennomgående skiftegang. Korets østmur har utvendig sokkel murt av bruddsten med ca. 15 cm fremspring. Skipets nord- og sydmur har utvendig tilsvarende sokkel som går 20—30 cm høyere enn korets og er brutt mot vest ved de nymurte partiene. Sokkelen for skipets østmur, som går ca. 20 cm lavere enn syd-murens med ca. 35 cm fremspring, ligger ca. 15 cm over bunnen i korportalen. Under skipsgulvet ble fundamentene for den opprinnelige vestmuren funnet 1949. Kirkens hjørner er murt av tuktet og utuktet sten uten korrespondanse med murens skiftegang. Kalken i murene er ensartet hvit og småkornet. Den er fast og seig og binder godt. Utvendig er alle murene spekket med grovere mørtel med mørke spetter dannet av knuste blåskjell og sneglehus. Alle murene har utvendig røde farverester i pussen som viser at de har vært rødmalte en gang etter 1709. Murene er nå utvendig rappet mot syd og øst og glattpusset mot nord og vest; innvendig er alle murene glattpusset. Ved besikt. 1665 heter det: «Kirchens Mur paa den søndre side, sampt den Østre Ende paa Corret med meget Brøstfeldig, sampt Muren, som paa adskillige steder er Reffuet. . .» (rentek. pk. 16, ant. reffnet). Sprekkene ble tettet og murene pinnet og pusset flere ganger i 16- og 1700-årene. Korets nordøstre hjørne er sprukket og utsprengt, og østmuren, som går i en stor bue ved grunnen, har flere sprekker fra sokkel til krone. Skipets nord- og sydmurer går i bukler ved grunnen og har sprekker og knekker i skjøtene mellom gammelt og nytt murverk. Alle muråpningene er forandret. Den opprinnelige korbuen ble ant. revet 1703—09 slik at bare ca. 30 cm av søndre vange står igjen. Den nåværende åpning er overdekket med ellipsebue. I murmestrenes kontrakt 1709 inngår at de skal mure «3 geveibte dører» (bispeark, pk. 59). Korets sydportal ble delvis ommurt 1709 og senere. Den har tønnehvelvet overdekning uten markert vederlag og utvendig anslag murt av tegl (gule 4,5 X 10,5, røde 5,5). Anslaget har stabler for en rundbuet, hvitmalt tredør med vindu. Av skipets opprinnelige vestportal er muligens en sten brukt i den nye vestportalen. Stenen har finhuggen bue som tilsvarer en ca. 90 cm bred rundbuet åpning. Den nåværende vestportalen er ca. 1,60 m bred, overdekket med en trykket bue uten markert vederlag. Sidene og buen er utvendig murt av bruddsten som alltid må ha stått pusset. Innvendig har portalen anslag (ant. murt av gule tegl 4,5 X 11 X 22 cm) og stabler for innadslående dør. I overensstemmelse med kongelig resolusjon ble «. . døren bragt til at gaa udad . .» 1824 (embedsprot. 35 c, 1885). Da vestgalleriet ble senket 1877, ble buen gjenmurt, og portalen fikk rektangulær dør. Ved restaureringen 1949—52 ble galleriet hevet i partiet nærmest portalen, og gjenmuringen fjernet slik at portalen fikk 2-fløyet, rundbuet dør. Korets opprinnelige østvindu har utvendig uprofilerte, monolitte sider og overligger med rått uthugget flat bue (16 cm br., 5 cm h.). Innvendig har vinduet rette sider og trykket bue. Sprekker i muren har forårsaket forskyvninger av vindusstenene, og vinduet ble muligens gjenmurt 1823. Ved reparasjonen 1703—09 skulle murmestrene lage «3 geveibte vinduer» (bispeark. pk. 59). Koret fikk ett og skipet 2 store sydvinduer. Skipets 2 nordvinduer ble ant. brutt ut 1853. De er som sydvinduene rektangulære og har treoverdekning.

''Våpenhuset'' foran vestgavlen omtales bl. a. ved besikt. 1688: «Det ved den vestre Kirche dør opbygde vaabenhuus eller Kloche Taarn, saasom Klocherne henger derudj, er af Reisseverck, oc med bord uden paa beklæde . . . Det paa samme Taarne Huus liggende tag er af spaan . . . Forte Taarn Huus sier noget ud fra Kirchen, formedelst at de store opstandere som detz fundament, udj Jorden maa have taget forraadnelse» (bispeark. prot. 34). Vesttilbygget hadde altså reisverkskonstruksjon med store stolper og kan ha vært av middelaldersk opprinnelse. I 1665 ble «. . . Klocketornet neden til. . paa 3 kanter sydt og beklæd . .» med 12 tylter 7 alen lange bord (7 alen tilsvarer en vegglengde på ca. 4,20 m) (rentek. pk. 17). Våpenhuset har hatt klokkestue i øvre del og har vært avdekket med spontekket sadeltak.

====Ombygging 1703—09====
Ved ombyggingen 1703—09 ble det sluttet kontrakt med «Murmestrene Lauritz Andreas Espendsen og Jens Erlandsen» om å rive den opprinnelige vestmuren og reisverkstilbygget og forlenge skipet med samme murtykkelse mot vest (bispeark, pk. 59). Foran den nye vestportalen oppførte «Jens Rasmussøn Tømmer Mand . . . eet stort nydt Waabenhuus med dend dertil Behørende Tømmer og Snedker arbeyde, saavelsom gesims verck og lister, tæckning og alt anden Behørende» (bispeark. pk. 59). Det hadde ant. tegltekket sadeltak med mønet i høyde med bunnsvillen i vestgavlens bindingsverk. Ved besikt. 1748 heter det: «Taget paa Vaaben Huuset vil Repareres, Bindings Værchet rettes, og Sydningen paa begge Slider uden til, og gulvet inden udj omlægges ...» (stiftsdir. pk. 25). I stallen står en dør som kan ha tilhørt dette våpenhuset. Den er oventil buet og prydet med rikt profilerte, skråttstilte bord på begge sider, stor lås med kunstferdig smidde beslag og jernring. Våpenhuset ble bygget høyere 1853 (eller 1877) og fikk utvendig hvitmalt panel. Ved restaureringen 1949—52 ble mønet senket ca. 80 cm slik at vestgavlens bindingsverk står fritt.

====Sakristi====
Sakristiet ved korets nordside ble oppført 1703—09 av tømmermannen Jens Rasmussøn, visstnok av utmurt bindingsverk med utvendig tjærebredd bordkledning (stiftsdir. pk. 25). I korets nordmur ble det innredet portal med teglmurt ellipsebue og anslag mot syd. Sakristiet fikk «. . . Tag, Lofft, Gulf Windues Karme . .» (kirkestol). Det ble bygget nytt og større 1853 (embedsprot. 1885), men 1927 ble det «. . . panelt og ført . . . tilbake til sin gamle høyde». Det har utvendig hvitmalt tømmermannspanel, vindu mot øst og dør mot vest. Det er avdekket med tegltekket pulttak lagt opp på korets nordre takflate og støttet av skråstivere fra korets sydmur. Grunnmuren ble støpt og loft, vegger og gulv lagt om 1949—52.

====Den middelalderske takstolen====
Den middelalderske takstolen er bevart over koret og den opprinnelige delen av skipet. Takstolen har sperrer og saksesperrer bladet sammen med loftsbjelker som er kammet inn i murremmene. Takstolen utmerker seg ved sine smekre dimensjoner av fet malmfuru som er sprett-teljet med jevne, korte hugg i fiskebensmønster. Bjelker og sperrer i skipet er i tverrsnitt 14—16 cm h. og 13—14 cm br. I koret er bjelker og sperrer 12—14 cm h. og 11—13 cm br. Alle forbindelser er utført som sammenblading på halv ved og sikret med trenagler. Bjelkene stikker utenfor ytre murrem og er skrått avskåret i flukt med sperrenes overside. Taket er kledd med ca. 30—40 cm brede sprett-teljete tiler som ligger suet over hverandre og er festet til sperrene med trenagler. Tilene i kortaket er i vestre ende tilpasset sukledningen på skipets østgavl, men kortaket er nå seget noe ut mot øst. Tilene er ca. 5 cm tykke på midten og har buet overflate. På skipets nordside er takkledningen skiftet ut med sagete bord. På kortaket er delvis bevart en mønekam (huv, bust) som rider over mønets 2 sammenbladete tiler. Tiletaket og det nylagte taket på skipets nordside er tekket med spon som er festet til kledningen med lange trenagler. Sponene er ca. 50 cm lange, oventil avsmalnende. De dekker hverandre som fiskeskjell, og den synlige nedre tredjedelen er avsluttet i to tunger. Spontekningen ble fornyet i 1650-årene og er senere jevnlig blitt reparert og tjærebredd. Takstolen over skipets vestre forlengelse har sperrer avstivet med hanebjelker og vertikalstøtter over murremmene. Bordkledningen med over- og underliggere på strø fikk 1703—09 tegltekning som ble lagt oppå Spontekningen over kirkens opprinnelige deler.

''Østgavlene'' i skip og kor har utvendig sukledning av sprett-teljete tiler, festet til østre sperrebind, som er forsterket med 3 sprett-teljete, loddrette støtter. Tilene er naglet til bindingsverket med trenagler. Korgavlen og den del av skipsgavlen som er synlig over taket er tekket med tjærebredde spon på samme måte som takene. Sponen på gavlene er imidlertid nedentil rett avskåret med fasete kanter.

''Vestgavlen'' i skipet hadde samme konstruksjon, kledning og tekning. Ved utvidelsen i 1703—09 ble skipets nye vestmur murt i høyde med langveggene og gavlen bygget opp som utmurt bindingsverk. Bunnsvillen er lagt opp over langmurenes ytre murremmer, som springer 10—15 cm frem for vestgavlen. Bindingsverkets stendere og skråstøtter er tappet ned i bunnsvillen og avstivet med losholt. Gavlens midtparti er forhøyet og danner vestveggen for ''takrytteren'' som også er bygget av bindingsverk. Den har kvadratisk plan og er avdekket med platekledd, pyramideformet hjelm, eller «Italienske spidtz» som det heter i kontrakten. 4-hugne boks danner et rammesystem av stendere og sviller som avstives av losholt og skråstøtter og hviler på et forsterket sett loftsbjelker. Hjelmen bæres av kongen og 4 gratsperrer. Klokkestolen består av en rammekonstruksjon som er lagt opp på og støttet til takrytterens bindingsverk. Skipets vestgavl og takrytterens vegger er utmurt med små, gule tegl (4,5 X 10,5 X 21—23 cm). Takrytteren har utvendig tømmermannspanel, og hjelmens fremspring opptas av en rikt profilert, kraftig utladende gesims. Der takrytteren løser seg ut fra vestgavlen, er panelet nedentil avsluttet mot en vannrett, kraftig profilert list. Den fortsetter som vindski på vestgavlen og rammer inn bindingsverksgavlen. Vestgavlens bindingsverk og takrytterens kledning var opprinnelig tjærebredd, men ble hvitmalt 1883 (embetsprot.). Bindingsverksgavlens utmuring har, som kirkens øvrige murer, vært rødmalt, men er nå hvitslemmet. Takrytteren har spir med kobberkule, hane og fløy med innskriften «I. Wibe» (Norges stattholder 1708—10). Like under gesimsen på takrytterens vestgavl står Fredrik IV's monogram i smijern. Det var opprinnelig belagt med gull, men er nå hvitmalt som veggen. På vestgavlens bindingsverk er følgende smijernssifre festet: «l709. A.B.SK. (angivelig Anton Bøyesen Schøyendahl, daværende stiftskriver), I.G.S. (angivelig Jens Gudmundssøn, sgpr. 1700—35), I.R.T.» (muligens Jens Rasmussøn Tømmermann som bygget gavlen og takrytteren). Sifrene var opprinnelig gullbelagt, men er nå sortmalte.

====Himling====
Himlingens utseende før 1703 kjennes ikke, men takstolen og gavlene viser at den må ha vært kledd til loftsbjelkene. Ved reparasjonen 1703—09 ble det lagt «. . . eet gehweift lofft i det gandsche Cor Runden om med Gesims Zierlighed» (kirkestol). Hvelvet ble reparert 1853 og fikk nytt vekselpanel ved restaureringen. Det er et flatt ellipsehvelv som i langmurene opptas av en kraftig profilert gesims med eggstav. Skipet hadde i 1700-årene himling kledd over loftsbjelkene. Den nåværende underkledde himling av profilert vekselpanel ble lagt 1853. Himlingen er oppdelt i ruter av profilerte lister med ca. 2,65 cm innbyrdes avstand; taklisten har stor hulkil.

====Gulv====
Gulvet i skip og kor har ant. ligget i sokkelhøyde. Det ble fornyet 1703—09 av tømmermannen Jens Rasmussøn (bispeark, pk. 59) og senere 1853—56. Ved den siste omlegningen ble gulvet og benkene senket ca. 40 cm i midtre del av skipet ca. 2,5 m fra langmurene «. . . som følge av det flate tak, til stor gene for benkeanordningen». Ved restaureringen 1949—52 ble hele gulvet senket til denne høyden, og den innvendige sokkel ble delvis dekket med en trepall. P. g. a. soppskade ble gulvet støpt 1954—55. Korgulvet ble senket 1883 slik at det nå ligger 18 cm over skipsgulvet.

===Interiør og inventar===
Prekestol ved skipets sydmur med oppgang langs østmuren. Søylebåret, sammenhengende galleri langs skipets nord- og vestmur, med trapp i nordvestre hjørne. Orgel på vestgalleriet. Syd for hovedinngangen en innelukket stol. Elektrisk lys. Ovnsfyring. Av middelalderens inventar er bevart en kirkeklokke og et unggotisk krusifiks. I innberetn. 1688 heter det at «Alter taufle, Prædichestoelen, Stoele, pulpitur oc Lofftene ere temmelig oc god». Kun prekestolen gjenstår. Altertavle og døpefont fra ca. 1700. Gallerier og benker fornyet 1853. Ved restaureringen 1949—52 ble prekestolen flyttet lenger øst, et galleri langs sydmuren fjernet, galleribrystningen fornyet. Interiøret ble malt i grått 1877. Ved restaureringen ble farvene holdt i blygrått og gråhvitt med marmorering. Hvit himling, grått gulv.

====Alter====
Alter, muligens fra 1703 da kirken fikk «ny alterfod», utført i ek. På forsiden samt begge kortsider fyllinger med rikt profilerte ramtrær. Enkelte trenagler.

====Altertavle====
Altertavle, ant. fra begynnelsen av 1700-årene. Skal være skjenket av kommandant Christian Hansen Sarpsborg og hustru Berta Rasmusdatter Brandt (opplysn. ved O. T. Moe, 1911. Sarpsborg var kommandant på Basmo skanse 1710—28). Etasjetavle med predella og bekroning. Storstykket og toppstykket flankeres av vridde søyler og vinger. Storvinger og bekroning er plane og konturskårne. Toppstykkets vinger, som danner familievåpen, er i relieff. Due på hjelmen tilhøyre, menneske tilvenstre. Tavlen overmalt perlegrå 1877, hårdhendt avvasket og oppmalt 1911. Senere restaurert av Ulrik Hendriksen. På predellaen maleri av nadverden, sterkt komplettert (sml. skisse av gjenværende rester 1911 som tidligere var oppsatt under storfeltet). I storfeltet et gotisk krusifiks, inntil 1853 flankert av Maria og Johannes. Fyllingen under storfeltet har fått ny papplate. Toppstykket har Pieta i lyse farver. På bekroningen englebåret medaljong med Jehovategn. Storvingene har engel med medaljong, blomster og løvverk.

====Alterring†====
Alterring† rektangulær, innsatt 1709. Alterring 1853, oval med lukning foran. Dreide ballustre. Både alter og alterring står på en pall over korgulvet.

====Døpefont====
Døpefonten «forefandtes i goed Stand» 1748. Ant. Christiania-arbeide fra omkr. 1700. Muligens av Svend Svanneberg; 8-kantet, akantusprydet skål, understøttet av 4 småbarn. Farver: blåsort, grønt og sølv. Gullspor. H. 81, diam. 54. Figurene ca. 52 cm. Håndkleholder, naivt utskåret med Kristus og engler. (Norsk Folkemuseum.)

''Dåpshus''† «Ladet flytte funtten oc giøre aff nye, der til er med gaaen 2 Tilter Bourd for l rd. — 50 Spiger med arbeidzlønn til sammen rd. 16 s.» (regnsk. 1654).

====Prekestol====
Prekestol fra 1619, forært av Hemming Jenssønn; snekkerarbeide i ek. Delvis ny bunn, ny oppgang og karm 1950. 4 fag med portalmotiv av attisk slyngbånd. Kannelerte hjørnepilastre, rikt profilerte lister. På frisen med versaler: «SERMO TU / US VERITAS / EST JOHAN 17 / ANNO 1619» (din tale er sannhet). Staffering 1709, overmalt 1877, hårdhendt avvasket 1911. Evangelister i storfeltene. Nederst fyllinger med malte bibelsteder, nyere, ujevn frakturskrift. Malte bosser mellom fyllingene. ''Prekestolhimling;'' 6-kantet, opphengt i 2 jernstenger, samt festet til syd veggen, profilert listverk. Innskrift: «SORTES : MEAE : IN :/ MANU : DOMINI :/ PSAM 31 : HEMMI / NGIUS : JOHANNE/S : R : P : ANNO 1619». (Mine tider i Herrens hånd, salme 31. Hemming Jenssønn). Bokstavene skåret for seg og påstiftet. Øverst stående, utskårne plater, med halvsirkelformet rosett i relieff. På undersiden radiære, profilerte lister. Midtrosett hvori opphengt due. Himlingens farver: gull, sort, rødt, samt marmorering, undersiden lys blå. Forgylte lister.

====Gallerier og benker====
Et stort og «sædvanl. pulpitur † med tralwærch for og anden dertil hørende Indredning»† oppført 1709. «Et Nyt Pulpitur† langs effter Kirchen, med Trap op til gulf og Steeler † derpaa» 1712. I besikt. 1748 heter det at «Overløbet i Kirchen vil Repareres». I 1853 ble nye gallerier oppført i vest og nord, samt et galleri på syd veggen frem til østre vindu. Sydgalleriet† revet 1950. Vestgalleriet bæres av en kraftig bjelke som er lagt opp i muren på begge sider og understøttes av 2 par søyler. Nordgalleriet bæres av 7 nord-sydgående bjelker som understøttes av søyler. På sydsiden er annenhver søyle utskiftet og erstattet av jern strukket ned fra loftsbjelkene. Himlingen støttes av 4 søyler fra nordgalleriet. Kledningen under galleriene har samme profil som takbordene. Galleribrystningene har fyllinger med enkelt profilert ramverk, profilert kron- og sokkellist, begge forsynt med eggstav. Vestgalleriet hadde tidligere, i likhet med det fjernete sydgalleri, dreid sprinkelverk i stedet for brystning. Søylene har entasis, vulst og plate, samt 3 riller om søylehalsen. På nordgalleriet 2 langsgående benker, den forreste med fyllingsbrett i ryggen. Midt på Vestgalleriet sto tidligere en stol† for lensmannens familie. Stolen ble ødelagt da orgelet ble innsatt. Galleriet ble senket ved samme anledning. Innfelt i søylene under vestgalleriet, står i skipets sydvestre hjørne en innelukket stol for prestens familie. Dette er den eneste stol fra før 1853. I nedre del fyllinger som tilsvarer galleribrystningens. I øvre del 2 rader dreide balustre, adskilt av stafflist. Inne i stolen står en benk langs vest- og sydveggen.

På korloftet ligger rester av eldre innredning, bl. a. del av en gammel brystning eller benkerygg. 3 fyllinger med fint profilerte ramtrær er bevart (renessanseprofil). Øvre halvdel er bemalt med grå og lys rød-beige farve hvilket tyder på at den har vært anvendt som benkerygg i 2. halvd. av 1800-årene. En brystning med 3 smale fyllinger i ramverk med flatt staffprofil har ant. stått foran en stol i koret. Umalt. 96 X 145 cm. Fylling med fint profilert, noe defekt ramverk (renessanse). Beiset rødbrun. 67,5 X 48 cm. 1712 fikk benkene † i skipet dører med listverk. Nye benker 1853. Vanger med avrundet toppstykke og dreid rosett. Benkene er festet til langsgående svill i gulvet. Setene, som var høyest innerst ved veggen, fikk 1950 jevn høyde. Klokkerpult fra 2. halvd. av 1800-årene. Skråttstilt bokbrett med bøsseholder.

====Orgel====
Orgel†, kassert fra Drøbak kirke, innkjøpt 1877 (kallsb.), deler av prospektet oppbevart på korloftet, falske trepiper, forsølvet på krittgrunn.

Orgel bygget av J H.Jørgensen, Kra. 1911.

====Skulptur og maleri====
Krusifiks fra 2. halvd. av 1200-årene; ek, armene av bjerk i ett stykke, ant. 1300-årene, hodet svakt mot høyre skulder, tornekrone, lendeklede med smalt foldekast. De opprinnelige farver forsvunnet, den nåværende kridering ant. fra 1700-årene, senere overmalt og avvasket. H. 55, br. 45 cm.

Utskåret due; vingenes ytterste del skåret for seg og pålimt, forsølvet, svake gullspor, l. 25 br. 32. Hang over døpefonten inntil ovnen ble satt inn, deretter opphengt i kordøren.

Maleri †, opphengt på sydveggen; «et temmelig stort Maleri, der er et virkeligt Mesterstykke» (Top. Journ.).

Presteportrett; oljemaleri på lerret, forest. angivelig Jens Gudmundssøn 1699—1735, oval, halvfig. en face. Gml. forgylt treramme. Mål 80 X 67 cm.

Presterekke fra 1886; opphengt i silkesnor fra gammel fane fra Basmo festning (iflg. kopi av kallsb. 1885).

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
«I gl. Ulden pralsagtes Alter Klæde †, l gl. dreils alterdug †» (invl. 1675).

Alterduk†, forært av sogneprestens «Sal. kjæreste» (kirkestol 1690).

«l Gammel Messehagel † meget Slit oc Sønder med de Tolff Apostler derpaa bordyret, en gammel Messehagel † aff Mackey» (Titus Bulches post. 1665).

«Huid Silche Atlasches MeseHagel† med Svarte Blommer Och It blaa Atlasches Kaars paa med Smaae Guld Galunner paa. l Løs Kaars † af Stribet Silche Tøy og med Sølf Knippling paa, foræret af Welb. fru Anne Rytter, l gl. Gandsche i Støcher Slidt MesseHagel† af fiolen Brun fløyel med It gl. Kaars paa» (invl. 1675).

«Rød Damasces Mæssehagel† med l huid Damasches Kors udj, og Galluner paa» forært av sognepresten og hans kjæreste 1712.

Messehagel; sort bomullsfløyel med gullgaloner.

Messehagel fra 1886; rød silkefløyel med hvitt, gullkantet silkekors, bred vertikalstripe over brystet. Messeskjorte† «sleser lærit» (invl. 1665).

Messeskjorte † forært 1683 av «Wilum Klinchhammer, Raadmand paa Friederichshald».

Messeskjorte; støpte sølvhekter med palmettkronet maske, empire.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
a) middelaldersk; langstrakt form. 2 ribber, et lite, likearmet kors med fortykkete armender, samt støpermerke SA. Kolven sprukket og sveiset. Diam. 58,5. H. 55, h. med krone 72 cm.

b) klokke fra 1588; ribber øverst, i overgangen samt ved munningen, innskrift: «Anno 1588 lod her Otter Torgersen sogneprest til Roden Kirche stobe denne Klocke». Skråkant i munningen. Diam. 59. H. 44, h. med krone 62 cm.

====Bøker====
Luthers postill† kjøpt 1627—28. Chr. IV's bibel †, «Resseni» bibel †, alterbok † og ritual † (invl. 1675). Graduale† kjøpt 1699.

====Møbler====
''Kiste'', ek, hvelvet lokk, store jernbeslag langs kantene, tvers over lokket og ned på for- og bakside, samt på lokkets innside, kraftige hanker. På forsiden malt i rødt: «SAD 1601». L. 159,5, br. 58,5, h. 64,5 cm. «l lidet gl.

''Schab''† til at lege Kirchens Ornamenter i» (invl. 1675).

''Stol'', renessansetype. H. 92,5. Setet 42 X 44,5 cm.

4 nye «''barokklenestoler''» fra Den Norske Husflidsforening.

====Diverse====
''Tekstiler''. 4 silkebroderier, hver med en evangelist. Lyseblå sølvbrokade med lyse blå, beige, grønne og gule farver. Utført av prestefruen Anne Sommer i sl. av 1700-årene. Hvert broderi ca. 22 X 16 cm. (Norsk Folkemuseum), «l gl. Kiedel† paa 3 qtr Stoer» (forsvunnet før 1675).

2 silkefaner† fra Basmo skanse, «en sort og en hvid der med sine lange Splitter og duske hang i kordøren næsten lige til gulvet», fjernet 1853, «deres riflede og beslagne Stænger huggede i stykker» (kallsb. 1889). Snoren fra den ene er senere festet til prestetavlen.

''Lysskjold''. En rekke lysskjold henlagt på loftet, alle av jernblikk, de fleste med innskriftoval, ciselert og bemalt kartusj, vesentlig fra 2. halvd. av 1800-årene. Et par skjold har i ovalen malt et baldakinalter samt diverse klassisistiske detaljer. Innskr. på det ene I F (gjentatt i speilskrift på det annet). Et av skjoldene har malt englehode og innskrift: C de Seue 1843. (Sogneprest Christian de Seue d. 1843). På et par skjold er foruten monogrammet L C N malt en klassisistisk søyle samt en stork.

''Likbåre'' fra 1716. Store utskårne kuler i armendene. Karnissprofil på langsidene. På sidene malt med sirlige bokstaver i hvitt på sort: «Farvel jeg reiser bort fra Werdens Møye Dahl Til Himlen haster jeg der er min Glæde Sahl. Anno 1716 den 8 auguste». L. 400, br. 107, h. 57 cm.

''Skip''. Kirkeskip† forært 1709, opphengt i jern «midt op i Loffted», overlatt den tidligere kirkeeier Slitsrud 1850.

Skip; forært av speditør og skipsreder Fr. Kristiansen og frue. Utført i Tyskland.

''Myntfunn'' ved korgulvets fornyelse 1883. De eldste fra Håkon Håkonsøns og Magnus Lagabøters tid. De yngste fra Chr. 7's tid. Nytt myntfunn ved gulvets omlegning 1949, vesentlig fra 1600- og 1700-årene. (Universitetets Myntkab.)

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården, som opprinnelig var like stor i syd som i nord, ble utvidet mot syd i 1850-årene. Kirkegårdsmuren ble oppsatt 1889—90. Vestporten har overbygning av tre. Kirkestall oppført 1886. I 1703—09 ble en del mursten brukt til «vognhuset» †.

====Gravkapell====
Gravkapell, tegnet av ark. Johs. Westbye. Innviet 1930. Pusset murverk. 4 glassmalerier levert av glassmester G. A. Larsen, Oslo. Døren har en gammel lås og nøkkel som opprinnelig har tilhørt kirken, muligens fra 1709. Flatt tønnehvelv innvendig. Vestgalleri med harmonium. 2 smijernskandelabre, tegnet av maleren Lerdal, Oslo.

Tidligere fantes begravelser under gulvet i kirken. Bl. a. var nedsatt presten Gudmundssøns og hustrus kister, samt kister for flere kommandanter på Basmo skanse. Kistene ble nedgravd i kirkegårdens nordvestre del 1820. Nye kistefunn 1949. Begravelser foran korbuen i skipets vestre del. Murt likkammer nordøst under korgulvet (murt av gule tegl, ant. fra 1700-årene).

Få gamle gravmæler bevart på kirkegården. Det eldste er en Gjellebekk-plate over «Ragnhild Sal Jens Hørbyes» d. 1760. Jernplate over sgpr. Christian de Seu- d. 1843. På kirkeloftet fragment av et smijernskors fra 1651. Gravsten fra 1773, med nyere innskrift over Gullich Ingebretsen Kind d. 1800, står i prestegårdshaven (jfr. kallsb.).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1675—1723. Prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssels prostebok 1732). Bispeark, pk. 45 (visitaser 1806—16), pk. 46, 48 (innberetn. 1805—06, 1810, 1816—17, 1819, 1822), pk. 58 (1689), pk. 59 (1709, 1713), prot. 33 (besikt. 1675), prot. 34 (besikt. 1688). Extractions hefter prot. nr. 9 (1765). Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1735—36, besikt. 1748), pk. 26 (innberetn. 1790), pk. 27 (innberetn. 1801). Embedsprot. 35c (kopi av kallsb. 1885). Prostevisitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88. Klokker B. Svendsens ms. Pantereg. Rakkestad l (1772).
# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnsk. 1620—22, 1626—28, 1635, 1637, 1651—54, 1656, 1662, 1664—69, 1682—85, 1689, 1691. Prot. nr. 5 (kongeskjøter), pk. 16 (besikt. 1665), pk. 17 (regnsk. 1665), pk. 19 (1685). Manntall 1664—66. Svar på Titus Bulches post. Stattholderarkivet B II (1709). Suppliqver 1702.
# ''Diverse.'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Norsk Folkemuseums kat. Opplysn. 1911 fra O. T. Moe. Innberetn. fra Johan Meyer, Ulrik Hendriksen og Ragnar Nilsen. (Antikvarisk arkiv.) Formannskapets forhandlingsprot. 1838. (Kommunearkivet.)
===Trykte kilder===
# R. B. s. 149, 563 (1400, 1401) «Rødanes, Rødaness kirkia».
# Topografisk journal 1796.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 2. udg. 1903.
# Kat. over den kultur - hist. udst. 1901.
# E. Krosby: Rødenes herred 1814—1914. Fredrikstad 1914.
=====Oppmålinger=====
# 3 blad ved ark. Egil Haanshuus 1928.
# 4 blad ved ark. Ola Øgar Svendsen 1956. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Rødenes kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Rødenes kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Rødenes kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Rødenes kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Rødenes kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Rødenes kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Rødenes kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Rødenes kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Rødenes kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Rødenes kirke Alterbildet.jpg|Alterbildet

Fil:Rødenes kirke Krusifis i altertavle.jpg|Krusifis i altertavle
Fil:Rødenes kirke Detalj i altertavle.jpg|Detalj i altertavle
Fil:Rødenes kirke Døpefonten 1.jpg|Døpefonten
Fil:Rødenes kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol med prekestolhimling
Fil:Rødenes kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestol
Fil:Rødenes kirke Prekestolen 3.jpg|Prekestol
Fil:Rødenes kirke Orgelet 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Rødenes sokn]]
[[Kategori:Marker prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Marker kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Rødenes kirke

2013-01-14T13:03:31Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -31475
| UTM_NORTH = 6890640
| lat = 59° 35′ 17,01″ N
| lng = 11° 35′ 41,62″ Ø
| kirkeid = 011900101
| kommune = Marker kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Marker kirkelige fellesråd
| latlng = 59.588058,11.594893
| mapscomplete = <display_points>59.588058,11.594893|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07120902
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Østre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke. Innviet til døperen Johannes, Sta. Margareta og Sta. Katharina dagen før den hellige jomfru Scolasticas dag (10. febr.). Kjøpt 1723 av oberstløytnant Peder Colbiørnsen, solgt av hans arvinger til Erik Hansen Østby med Jens Gjølsen Hanneberg som medeier 1753. Senere flg. eiere: 1760 lensmann Ole Nerdrum, 1791 lensmann Peder Olsen Nerdrum, 1801 Christian Olsen Kopperud, Jakob Eriksen Kopperud og Hans Eriksen Hedemarken, 1811 Søren Riiser, 1814 Peder Olsen Grini og Lars Johnsen Myrvold, sistnevntes part ble 1833 overdratt Lars Larsen Slitsrud. Kommunens eiendom 1850.

Kirken ligger hegnet av løvskog øst for prestegården ved Rødenessjøens vestre bredd (tidligere kalt Aur). Terrenget skråner bratt ned mot syd, hvor sjøen går inn i en vik bak Tyveholmen, og hvor det er rester etter båtstø og gamle naust. Ved veien som går vestover fra kirken og forbi prestegården står ennå noen store popler, rester etter en gammel allé. Sydvest for kirken, ved tråkket ned til båtstøen, ligger en rødmalt stallbygning. Kirkegården er omgitt av gråstensmur med inngang i vest. Gravkapell i nord-østre del.

===Bygningen===
Kirken er murt av gråsten og består av rektangulært skip og smalere og lavere kor. Østgavlene har middelaldersk trekonstruksjon og kledning og er tekket med spon. Den middelalderske takstolen er bevart. Kirken gjennomgikk en omfattende forandring 1703—09. Skipet ble forlenget ca. 5,5 m mot vest og fikk vestgavl og 4-kantet takrytter av utmurt bindingsverk. Kirken fikk, som tidligere, vestinngang og våpenhus av tre. Korets sydportal ble delvis ommurt, og koret fikk ett, skipet 2 vinduer mot syd. Skipets 2 nordvinduer ble ant. brutt ut 1853, og korets opprinnelige østvindu ble gjenmurt i ytterlivet. Nord for koret er bygget et sakristi av tre med utbrutt åpning til koret. Kirken ble restaurert 1949—52 under ledelse av ark. Ragnar Nilsen.

====Kirkens opprinnelige deler====
Kirkens opprinnelige deler er murt av bruddsten på ligg med stort sett gjennomgående skiftegang. Korets østmur har utvendig sokkel murt av bruddsten med ca. 15 cm fremspring. Skipets nord- og sydmur har utvendig tilsvarende sokkel som går 20—30 cm høyere enn korets og er brutt mot vest ved de nymurte partiene. Sokkelen for skipets østmur, som går ca. 20 cm lavere enn syd-murens med ca. 35 cm fremspring, ligger ca. 15 cm over bunnen i korportalen. Under skipsgulvet ble fundamentene for den opprinnelige vestmuren funnet 1949. Kirkens hjørner er murt av tuktet og utuktet sten uten korrespondanse med murens skiftegang. Kalken i murene er ensartet hvit og småkornet. Den er fast og seig og binder godt. Utvendig er alle murene spekket med grovere mørtel med mørke spetter dannet av knuste blåskjell og sneglehus. Alle murene har utvendig røde farverester i pussen som viser at de har vært rødmalte en gang etter 1709. Murene er nå utvendig rappet mot syd og øst og glattpusset mot nord og vest; innvendig er alle murene glattpusset. Ved besikt. 1665 heter det: «Kirchens Mur paa den søndre side, sampt den Østre Ende paa Corret med meget Brøstfeldig, sampt Muren, som paa adskillige steder er Reffuet. . .» (rentek. pk. 16, ant. reffnet). Sprekkene ble tettet og murene pinnet og pusset flere ganger i 16- og 1700-årene. Korets nordøstre hjørne er sprukket og utsprengt, og østmuren, som går i en stor bue ved grunnen, har flere sprekker fra sokkel til krone. Skipets nord- og sydmurer går i bukler ved grunnen og har sprekker og knekker i skjøtene mellom gammelt og nytt murverk. Alle muråpningene er forandret. Den opprinnelige korbuen ble ant. revet 1703—09 slik at bare ca. 30 cm av søndre vange står igjen. Den nåværende åpning er overdekket med ellipsebue. I murmestrenes kontrakt 1709 inngår at de skal mure «3 geveibte dører» (bispeark, pk. 59). Korets sydportal ble delvis ommurt 1709 og senere. Den har tønnehvelvet overdekning uten markert vederlag og utvendig anslag murt av tegl (gule 4,5 X 10,5, røde 5,5). Anslaget har stabler for en rundbuet, hvitmalt tredør med vindu. Av skipets opprinnelige vestportal er muligens en sten brukt i den nye vestportalen. Stenen har finhuggen bue som tilsvarer en ca. 90 cm bred rundbuet åpning. Den nåværende vestportalen er ca. 1,60 m bred, overdekket med en trykket bue uten markert vederlag. Sidene og buen er utvendig murt av bruddsten som alltid må ha stått pusset. Innvendig har portalen anslag (ant. murt av gule tegl 4,5 X 11 X 22 cm) og stabler for innadslående dør. I overensstemmelse med kongelig resolusjon ble «. . døren bragt til at gaa udad . .» 1824 (embedsprot. 35 c, 1885). Da vestgalleriet ble senket 1877, ble buen gjenmurt, og portalen fikk rektangulær dør. Ved restaureringen 1949—52 ble galleriet hevet i partiet nærmest portalen, og gjenmuringen fjernet slik at portalen fikk 2-fløyet, rundbuet dør. Korets opprinnelige østvindu har utvendig uprofilerte, monolitte sider og overligger med rått uthugget flat bue (16 cm br., 5 cm h.). Innvendig har vinduet rette sider og trykket bue. Sprekker i muren har forårsaket forskyvninger av vindusstenene, og vinduet ble muligens gjenmurt 1823. Ved reparasjonen 1703—09 skulle murmestrene lage «3 geveibte vinduer» (bispeark. pk. 59). Koret fikk ett og skipet 2 store sydvinduer. Skipets 2 nordvinduer ble ant. brutt ut 1853. De er som sydvinduene rektangulære og har treoverdekning.

''Våpenhuset'' foran vestgavlen omtales bl. a. ved besikt. 1688: «Det ved den vestre Kirche dør opbygde vaabenhuus eller Kloche Taarn, saasom Klocherne henger derudj, er af Reisseverck, oc med bord uden paa beklæde . . . Det paa samme Taarne Huus liggende tag er af spaan . . . Forte Taarn Huus sier noget ud fra Kirchen, formedelst at de store opstandere som detz fundament, udj Jorden maa have taget forraadnelse» (bispeark. prot. 34). Vesttilbygget hadde altså reisverkskonstruksjon med store stolper og kan ha vært av middelaldersk opprinnelse. I 1665 ble «. . . Klocketornet neden til. . paa 3 kanter sydt og beklæd . .» med 12 tylter 7 alen lange bord (7 alen tilsvarer en vegglengde på ca. 4,20 m) (rentek. pk. 17). Våpenhuset har hatt klokkestue i øvre del og har vært avdekket med spontekket sadeltak.

====Ombygging 1703—09====
Ved ombyggingen 1703—09 ble det sluttet kontrakt med «Murmestrene Lauritz Andreas Espendsen og Jens Erlandsen» om å rive den opprinnelige vestmuren og reisverkstilbygget og forlenge skipet med samme murtykkelse mot vest (bispeark, pk. 59). Foran den nye vestportalen oppførte «Jens Rasmussøn Tømmer Mand . . . eet stort nydt Waabenhuus med dend dertil Behørende Tømmer og Snedker arbeyde, saavelsom gesims verck og lister, tæckning og alt anden Behørende» (bispeark. pk. 59). Det hadde ant. tegltekket sadeltak med mønet i høyde med bunnsvillen i vestgavlens bindingsverk. Ved besikt. 1748 heter det: «Taget paa Vaaben Huuset vil Repareres, Bindings Værchet rettes, og Sydningen paa begge Slider uden til, og gulvet inden udj omlægges ...» (stiftsdir. pk. 25). I stallen står en dør som kan ha tilhørt dette våpenhuset. Den er oventil buet og prydet med rikt profilerte, skråttstilte bord på begge sider, stor lås med kunstferdig smidde beslag og jernring. Våpenhuset ble bygget høyere 1853 (eller 1877) og fikk utvendig hvitmalt panel. Ved restaureringen 1949—52 ble mønet senket ca. 80 cm slik at vestgavlens bindingsverk står fritt.

====Sakristi====
Sakristiet ved korets nordside ble oppført 1703—09 av tømmermannen Jens Rasmussøn, visstnok av utmurt bindingsverk med utvendig tjærebredd bordkledning (stiftsdir. pk. 25). I korets nordmur ble det innredet portal med teglmurt ellipsebue og anslag mot syd. Sakristiet fikk «. . . Tag, Lofft, Gulf Windues Karme . .» (kirkestol). Det ble bygget nytt og større 1853 (embedsprot. 1885), men 1927 ble det «. . . panelt og ført . . . tilbake til sin gamle høyde». Det har utvendig hvitmalt tømmermannspanel, vindu mot øst og dør mot vest. Det er avdekket med tegltekket pulttak lagt opp på korets nordre takflate og støttet av skråstivere fra korets sydmur. Grunnmuren ble støpt og loft, vegger og gulv lagt om 1949—52.

====Den middelalderske takstolen====
Den middelalderske takstolen er bevart over koret og den opprinnelige delen av skipet. Takstolen har sperrer og saksesperrer bladet sammen med loftsbjelker som er kammet inn i murremmene. Takstolen utmerker seg ved sine smekre dimensjoner av fet malmfuru som er sprett-teljet med jevne, korte hugg i fiskebensmønster. Bjelker og sperrer i skipet er i tverrsnitt 14—16 cm h. og 13—14 cm br. I koret er bjelker og sperrer 12—14 cm h. og 11—13 cm br. Alle forbindelser er utført som sammenblading på halv ved og sikret med trenagler. Bjelkene stikker utenfor ytre murrem og er skrått avskåret i flukt med sperrenes overside. Taket er kledd med ca. 30—40 cm brede sprett-teljete tiler som ligger suet over hverandre og er festet til sperrene med trenagler. Tilene i kortaket er i vestre ende tilpasset sukledningen på skipets østgavl, men kortaket er nå seget noe ut mot øst. Tilene er ca. 5 cm tykke på midten og har buet overflate. På skipets nordside er takkledningen skiftet ut med sagete bord. På kortaket er delvis bevart en mønekam (huv, bust) som rider over mønets 2 sammenbladete tiler. Tiletaket og det nylagte taket på skipets nordside er tekket med spon som er festet til kledningen med lange trenagler. Sponene er ca. 50 cm lange, oventil avsmalnende. De dekker hverandre som fiskeskjell, og den synlige nedre tredjedelen er avsluttet i to tunger. Spontekningen ble fornyet i 1650-årene og er senere jevnlig blitt reparert og tjærebredd. Takstolen over skipets vestre forlengelse har sperrer avstivet med hanebjelker og vertikalstøtter over murremmene. Bordkledningen med over- og underliggere på strø fikk 1703—09 tegltekning som ble lagt oppå Spontekningen over kirkens opprinnelige deler.

''Østgavlene'' i skip og kor har utvendig sukledning av sprett-teljete tiler, festet til østre sperrebind, som er forsterket med 3 sprett-teljete, loddrette støtter. Tilene er naglet til bindingsverket med trenagler. Korgavlen og den del av skipsgavlen som er synlig over taket er tekket med tjærebredde spon på samme måte som takene. Sponen på gavlene er imidlertid nedentil rett avskåret med fasete kanter.

''Vestgavlen'' i skipet hadde samme konstruksjon, kledning og tekning. Ved utvidelsen i 1703—09 ble skipets nye vestmur murt i høyde med langveggene og gavlen bygget opp som utmurt bindingsverk. Bunnsvillen er lagt opp over langmurenes ytre murremmer, som springer 10—15 cm frem for vestgavlen. Bindingsverkets stendere og skråstøtter er tappet ned i bunnsvillen og avstivet med losholt. Gavlens midtparti er forhøyet og danner vestveggen for ''takrytteren'' som også er bygget av bindingsverk. Den har kvadratisk plan og er avdekket med platekledd, pyramideformet hjelm, eller «Italienske spidtz» som det heter i kontrakten. 4-hugne boks danner et rammesystem av stendere og sviller som avstives av losholt og skråstøtter og hviler på et forsterket sett loftsbjelker. Hjelmen bæres av kongen og 4 gratsperrer. Klokkestolen består av en rammekonstruksjon som er lagt opp på og støttet til takrytterens bindingsverk. Skipets vestgavl og takrytterens vegger er utmurt med små, gule tegl (4,5 X 10,5 X 21—23 cm). Takrytteren har utvendig tømmermannspanel, og hjelmens fremspring opptas av en rikt profilert, kraftig utladende gesims. Der takrytteren løser seg ut fra vestgavlen, er panelet nedentil avsluttet mot en vannrett, kraftig profilert list. Den fortsetter som vindski på vestgavlen og rammer inn bindingsverksgavlen. Vestgavlens bindingsverk og takrytterens kledning var opprinnelig tjærebredd, men ble hvitmalt 1883 (embetsprot.). Bindingsverksgavlens utmuring har, som kirkens øvrige murer, vært rødmalt, men er nå hvitslemmet. Takrytteren har spir med kobberkule, hane og fløy med innskriften «I. Wibe» (Norges stattholder 1708—10). Like under gesimsen på takrytterens vestgavl står Fredrik IV's monogram i smijern. Det var opprinnelig belagt med gull, men er nå hvitmalt som veggen. På vestgavlens bindingsverk er følgende smijernssifre festet: «l709. A.B.SK. (angivelig Anton Bøyesen Schøyendahl, daværende stiftskriver), I.G.S. (angivelig Jens Gudmundssøn, sgpr. 1700—35), I.R.T.» (muligens Jens Rasmussøn Tømmermann som bygget gavlen og takrytteren). Sifrene var opprinnelig gullbelagt, men er nå sortmalte.

====Himling====
Himlingens utseende før 1703 kjennes ikke, men takstolen og gavlene viser at den må ha vært kledd til loftsbjelkene. Ved reparasjonen 1703—09 ble det lagt «. . . eet gehweift lofft i det gandsche Cor Runden om med Gesims Zierlighed» (kirkestol). Hvelvet ble reparert 1853 og fikk nytt vekselpanel ved restaureringen. Det er et flatt ellipsehvelv som i langmurene opptas av en kraftig profilert gesims med eggstav. Skipet hadde i 1700-årene himling kledd over loftsbjelkene. Den nåværende underkledde himling av profilert vekselpanel ble lagt 1853. Himlingen er oppdelt i ruter av profilerte lister med ca. 2,65 cm innbyrdes avstand; taklisten har stor hulkil.

====Gulv====
Gulvet i skip og kor har ant. ligget i sokkelhøyde. Det ble fornyet 1703—09 av tømmermannen Jens Rasmussøn (bispeark, pk. 59) og senere 1853—56. Ved den siste omlegningen ble gulvet og benkene senket ca. 40 cm i midtre del av skipet ca. 2,5 m fra langmurene «. . . som følge av det flate tak, til stor gene for benkeanordningen». Ved restaureringen 1949—52 ble hele gulvet senket til denne høyden, og den innvendige sokkel ble delvis dekket med en trepall. P. g. a. soppskade ble gulvet støpt 1954—55. Korgulvet ble senket 1883 slik at det nå ligger 18 cm over skipsgulvet.

===Interiør og inventar===
Prekestol ved skipets sydmur med oppgang langs østmuren. Søylebåret, sammenhengende galleri langs skipets nord- og vestmur, med trapp i nordvestre hjørne. Orgel på vestgalleriet. Syd for hovedinngangen en innelukket stol. Elektrisk lys. Ovnsfyring. Av middelalderens inventar er bevart en kirkeklokke og et unggotisk krusifiks. I innberetn. 1688 heter det at «Alter taufle, Prædichestoelen, Stoele, pulpitur oc Lofftene ere temmelig oc god». Kun prekestolen gjenstår. Altertavle og døpefont fra ca. 1700. Gallerier og benker fornyet 1853. Ved restaureringen 1949—52 ble prekestolen flyttet lenger øst, et galleri langs sydmuren fjernet, galleribrystningen fornyet. Interiøret ble malt i grått 1877. Ved restaureringen ble farvene holdt i blygrått og gråhvitt med marmorering. Hvit himling, grått gulv.

====Alter====
Alter, muligens fra 1703 da kirken fikk «ny alterfod», utført i ek. På forsiden samt begge kortsider fyllinger med rikt profilerte ramtrær. Enkelte trenagler.

====Altertavle====
Altertavle, ant. fra begynnelsen av 1700-årene. Skal være skjenket av kommandant Christian Hansen Sarpsborg og hustru Berta Rasmusdatter Brandt (opplysn. ved O. T. Moe, 1911. Sarpsborg var kommandant på Basmo skanse 1710—28). Etasjetavle med predella og bekroning. Storstykket og toppstykket flankeres av vridde søyler og vinger. Storvinger og bekroning er plane og konturskårne. Toppstykkets vinger, som danner familievåpen, er i relieff. Due på hjelmen tilhøyre, menneske tilvenstre. Tavlen overmalt perlegrå 1877, hårdhendt avvasket og oppmalt 1911. Senere restaurert av Ulrik Hendriksen. På predellaen maleri av nadverden, sterkt komplettert (sml. skisse av gjenværende rester 1911 som tidligere var oppsatt under storfeltet). I storfeltet et gotisk krusifiks, inntil 1853 flankert av Maria og Johannes. Fyllingen under storfeltet har fått ny papplate. Toppstykket har Pieta i lyse farver. På bekroningen englebåret medaljong med Jehovategn. Storvingene har engel med medaljong, blomster og løvverk.

====Alterring†====
Alterring† rektangulær, innsatt 1709. Alterring 1853, oval med lukning foran. Dreide ballustre. Både alter og alterring står på en pall over korgulvet.

====Døpefont====
Døpefonten «forefandtes i goed Stand» 1748. Ant. Christiania-arbeide fra omkr. 1700. Muligens av Svend Svanneberg; 8-kantet, akantusprydet skål, understøttet av 4 småbarn. Farver: blåsort, grønt og sølv. Gullspor. H. 81, diam. 54. Figurene ca. 52 cm. Håndkleholder, naivt utskåret med Kristus og engler. (Norsk Folkemuseum.)

''Dåpshus''† «Ladet flytte funtten oc giøre aff nye, der til er med gaaen 2 Tilter Bourd for l rd. — 50 Spiger med arbeidzlønn til sammen rd. 16 s.» (regnsk. 1654).

====Prekestol====
Prekestol fra 1619, forært av Hemming Jenssønn; snekkerarbeide i ek. Delvis ny bunn, ny oppgang og karm 1950. 4 fag med portalmotiv av attisk slyngbånd. Kannelerte hjørnepilastre, rikt profilerte lister. På frisen med versaler: «SERMO TU / US VERITAS / EST JOHAN 17 / ANNO 1619» (din tale er sannhet). Staffering 1709, overmalt 1877, hårdhendt avvasket 1911. Evangelister i storfeltene. Nederst fyllinger med malte bibelsteder, nyere, ujevn frakturskrift. Malte bosser mellom fyllingene. ''Prekestolhimling;'' 6-kantet, opphengt i 2 jernstenger, samt festet til syd veggen, profilert listverk. Innskrift: «SORTES : MEAE : IN :/ MANU : DOMINI :/ PSAM 31 : HEMMI / NGIUS : JOHANNE/S : R : P : ANNO 1619». (Mine tider i Herrens hånd, salme 31. Hemming Jenssønn). Bokstavene skåret for seg og påstiftet. Øverst stående, utskårne plater, med halvsirkelformet rosett i relieff. På undersiden radiære, profilerte lister. Midtrosett hvori opphengt due. Himlingens farver: gull, sort, rødt, samt marmorering, undersiden lys blå. Forgylte lister.

====Gallerier og benker====
Et stort og «sædvanl. pulpitur † med tralwærch for og anden dertil hørende Indredning»† oppført 1709. «Et Nyt Pulpitur† langs effter Kirchen, med Trap op til gulf og Steeler † derpaa» 1712. I besikt. 1748 heter det at «Overløbet i Kirchen vil Repareres». I 1853 ble nye gallerier oppført i vest og nord, samt et galleri på syd veggen frem til østre vindu. Sydgalleriet† revet 1950. Vestgalleriet bæres av en kraftig bjelke som er lagt opp i muren på begge sider og understøttes av 2 par søyler. Nordgalleriet bæres av 7 nord-sydgående bjelker som understøttes av søyler. På sydsiden er annenhver søyle utskiftet og erstattet av jern strukket ned fra loftsbjelkene. Himlingen støttes av 4 søyler fra nordgalleriet. Kledningen under galleriene har samme profil som takbordene. Galleribrystningene har fyllinger med enkelt profilert ramverk, profilert kron- og sokkellist, begge forsynt med eggstav. Vestgalleriet hadde tidligere, i likhet med det fjernete sydgalleri, dreid sprinkelverk i stedet for brystning. Søylene har entasis, vulst og plate, samt 3 riller om søylehalsen. På nordgalleriet 2 langsgående benker, den forreste med fyllingsbrett i ryggen. Midt på Vestgalleriet sto tidligere en stol† for lensmannens familie. Stolen ble ødelagt da orgelet ble innsatt. Galleriet ble senket ved samme anledning. Innfelt i søylene under vestgalleriet, står i skipets sydvestre hjørne en innelukket stol for prestens familie. Dette er den eneste stol fra før 1853. I nedre del fyllinger som tilsvarer galleribrystningens. I øvre del 2 rader dreide balustre, adskilt av stafflist. Inne i stolen står en benk langs vest- og sydveggen.

På korloftet ligger rester av eldre innredning, bl. a. del av en gammel brystning eller benkerygg. 3 fyllinger med fint profilerte ramtrær er bevart (renessanseprofil). Øvre halvdel er bemalt med grå og lys rød-beige farve hvilket tyder på at den har vært anvendt som benkerygg i 2. halvd. av 1800-årene. En brystning med 3 smale fyllinger i ramverk med flatt staffprofil har ant. stått foran en stol i koret. Umalt. 96 X 145 cm. Fylling med fint profilert, noe defekt ramverk (renessanse). Beiset rødbrun. 67,5 X 48 cm. 1712 fikk benkene † i skipet dører med listverk. Nye benker 1853. Vanger med avrundet toppstykke og dreid rosett. Benkene er festet til langsgående svill i gulvet. Setene, som var høyest innerst ved veggen, fikk 1950 jevn høyde. Klokkerpult fra 2. halvd. av 1800-årene. Skråttstilt bokbrett med bøsseholder.

====Orgel====
Orgel†, kassert fra Drøbak kirke, innkjøpt 1877 (kallsb.), deler av prospektet oppbevart på korloftet, falske trepiper, forsølvet på krittgrunn.

Orgel bygget av J H.Jørgensen, Kra. 1911.

====Skulptur og maleri====
Krusifiks fra 2. halvd. av 1200-årene; ek, armene av bjerk i ett stykke, ant. 1300-årene, hodet svakt mot høyre skulder, tornekrone, lendeklede med smalt foldekast. De opprinnelige farver forsvunnet, den nåværende kridering ant. fra 1700-årene, senere overmalt og avvasket. H. 55, br. 45 cm.

Utskåret due; vingenes ytterste del skåret for seg og pålimt, forsølvet, svake gullspor, l. 25 br. 32. Hang over døpefonten inntil ovnen ble satt inn, deretter opphengt i kordøren.

Maleri †, opphengt på sydveggen; «et temmelig stort Maleri, der er et virkeligt Mesterstykke» (Top. Journ.).

Presteportrett; oljemaleri på lerret, forest. angivelig Jens Gudmundssøn 1699—1735, oval, halvfig. en face. Gml. forgylt treramme. Mål 80 X 67 cm.

Presterekke fra 1886; opphengt i silkesnor fra gammel fane fra Basmo festning (iflg. kopi av kallsb. 1885).

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
«I gl. Ulden pralsagtes Alter Klæde †, l gl. dreils alterdug †» (invl. 1675).

Alterduk†, forært av sogneprestens «Sal. kjæreste» (kirkestol 1690).

«l Gammel Messehagel † meget Slit oc Sønder med de Tolff Apostler derpaa bordyret, en gammel Messehagel † aff Mackey» (Titus Bulches post. 1665).

«Huid Silche Atlasches MeseHagel† med Svarte Blommer Och It blaa Atlasches Kaars paa med Smaae Guld Galunner paa. l Løs Kaars † af Stribet Silche Tøy og med Sølf Knippling paa, foræret af Welb. fru Anne Rytter, l gl. Gandsche i Støcher Slidt MesseHagel† af fiolen Brun fløyel med It gl. Kaars paa» (invl. 1675).

«Rød Damasces Mæssehagel† med l huid Damasches Kors udj, og Galluner paa» forært av sognepresten og hans kjæreste 1712.

Messehagel; sort bomullsfløyel med gullgaloner.

Messehagel fra 1886; rød silkefløyel med hvitt, gullkantet silkekors, bred vertikalstripe over brystet. Messeskjorte† «sleser lærit» (invl. 1665).

Messeskjorte † forært 1683 av «Wilum Klinchhammer, Raadmand paa Friederichshald».

Messeskjorte; støpte sølvhekter med palmettkronet maske, empire.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
a) middelaldersk; langstrakt form. 2 ribber, et lite, likearmet kors med fortykkete armender, samt støpermerke SA. Kolven sprukket og sveiset. Diam. 58,5. H. 55, h. med krone 72 cm.

b) klokke fra 1588; ribber øverst, i overgangen samt ved munningen, innskrift: «Anno 1588 lod her Otter Torgersen sogneprest til Roden Kirche stobe denne Klocke». Skråkant i munningen. Diam. 59. H. 44, h. med krone 62 cm.

====Bøker====
Luthers postill† kjøpt 1627—28. Chr. IV's bibel †, «Resseni» bibel †, alterbok † og ritual † (invl. 1675). Graduale† kjøpt 1699.

====Møbler====
''Kiste'', ek, hvelvet lokk, store jernbeslag langs kantene, tvers over lokket og ned på for- og bakside, samt på lokkets innside, kraftige hanker. På forsiden malt i rødt: «SAD 1601». L. 159,5, br. 58,5, h. 64,5 cm. «l lidet gl.

''Schab''† til at lege Kirchens Ornamenter i» (invl. 1675).

''Stol'', renessansetype. H. 92,5. Setet 42 X 44,5 cm.

4 nye «''barokklenestoler''» fra Den Norske Husflidsforening.

====Diverse====
''Tekstiler''. 4 silkebroderier, hver med en evangelist. Lyseblå sølvbrokade med lyse blå, beige, grønne og gule farver. Utført av prestefruen Anne Sommer i sl. av 1700-årene. Hvert broderi ca. 22 X 16 cm. (Norsk Folkemuseum), «l gl. Kiedel† paa 3 qtr Stoer» (forsvunnet før 1675).

2 silkefaner† fra Basmo skanse, «en sort og en hvid der med sine lange Splitter og duske hang i kordøren næsten lige til gulvet», fjernet 1853, «deres riflede og beslagne Stænger huggede i stykker» (kallsb. 1889). Snoren fra den ene er senere festet til prestetavlen.

''Lysskjold''. En rekke lysskjold henlagt på loftet, alle av jernblikk, de fleste med innskriftoval, ciselert og bemalt kartusj, vesentlig fra 2. halvd. av 1800-årene. Et par skjold har i ovalen malt et baldakinalter samt diverse klassisistiske detaljer. Innskr. på det ene I F (gjentatt i speilskrift på det annet). Et av skjoldene har malt englehode og innskrift: C de Seue 1843. (Sogneprest Christian de Seue d. 1843). På et par skjold er foruten monogrammet L C N malt en klassisistisk søyle samt en stork.

''Likbåre'' fra 1716. Store utskårne kuler i armendene. Karnissprofil på langsidene. På sidene malt med sirlige bokstaver i hvitt på sort: «Farvel jeg reiser bort fra Werdens Møye Dahl Til Himlen haster jeg der er min Glæde Sahl. Anno 1716 den 8 auguste». L. 400, br. 107, h. 57 cm.

''Skip''. Kirkeskip† forært 1709, opphengt i jern «midt op i Loffted», overlatt den tidligere kirkeeier Slitsrud 1850.

Skip; forært av speditør og skipsreder Fr. Kristiansen og frue. Utført i Tyskland.

''Myntfunn'' ved korgulvets fornyelse 1883. De eldste fra Håkon Håkonsøns og Magnus Lagabøters tid. De yngste fra Chr. 7's tid. Nytt myntfunn ved gulvets omlegning 1949, vesentlig fra 1600- og 1700-årene. (Universitetets Myntkab.)

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegården, som opprinnelig var like stor i syd som i nord, ble utvidet mot syd i 1850-årene. Kirkegårdsmuren ble oppsatt 1889—90. Vestporten har overbygning av tre. Kirkestall oppført 1886. I 1703—09 ble en del mursten brukt til «vognhuset» †.

====Gravkapell====
Gravkapell, tegnet av ark. Johs. Westbye. Innviet 1930. Pusset murverk. 4 glassmalerier levert av glassmester G. A. Larsen, Oslo. Døren har en gammel lås og nøkkel som opprinnelig har tilhørt kirken, muligens fra 1709. Flatt tønnehvelv innvendig. Vestgalleri med harmonium. 2 smijernskandelabre, tegnet av maleren Lerdal, Oslo.

Tidligere fantes begravelser under gulvet i kirken. Bl. a. var nedsatt presten Gudmundssøns og hustrus kister, samt kister for flere kommandanter på Basmo skanse. Kistene ble nedgravd i kirkegårdens nordvestre del 1820. Nye kistefunn 1949. Begravelser foran korbuen i skipets vestre del. Murt likkammer nordøst under korgulvet (murt av gule tegl, ant. fra 1700-årene).

Få gamle gravmæler bevart på kirkegården. Det eldste er en Gjellebekk-plate over «Ragnhild Sal Jens Hørbyes» d. 1760. Jernplate over sgpr. Christian de Seu- d. 1843. På kirkeloftet fragment av et smijernskors fra 1651. Gravsten fra 1773, med nyere innskrift over Gullich Ingebretsen Kind d. 1800, står i prestegårdshaven (jfr. kallsb.).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1675—1723. Prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssels prostebok 1732). Bispeark, pk. 45 (visitaser 1806—16), pk. 46, 48 (innberetn. 1805—06, 1810, 1816—17, 1819, 1822), pk. 58 (1689), pk. 59 (1709, 1713), prot. 33 (besikt. 1675), prot. 34 (besikt. 1688). Extractions hefter prot. nr. 9 (1765). Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1735—36, besikt. 1748), pk. 26 (innberetn. 1790), pk. 27 (innberetn. 1801). Embedsprot. 35c (kopi av kallsb. 1885). Prostevisitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88. Klokker B. Svendsens ms. Pantereg. Rakkestad l (1772).
# ''Riksarkivet.'' Rentek. regnsk. 1620—22, 1626—28, 1635, 1637, 1651—54, 1656, 1662, 1664—69, 1682—85, 1689, 1691. Prot. nr. 5 (kongeskjøter), pk. 16 (besikt. 1665), pk. 17 (regnsk. 1665), pk. 19 (1685). Manntall 1664—66. Svar på Titus Bulches post. Stattholderarkivet B II (1709). Suppliqver 1702.
# ''Diverse.'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Norsk Folkemuseums kat. Opplysn. 1911 fra O. T. Moe. Innberetn. fra Johan Meyer, Ulrik Hendriksen og Ragnar Nilsen. (Antikvarisk arkiv.) Formannskapets forhandlingsprot. 1838. (Kommunearkivet.)
===Trykte kilder===
# R. B. s. 149, 563 (1400, 1401) «Rødanes, Rødaness kirkia».
# Topografisk journal 1796.
# N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 2. udg. 1903.
# Kat. over den kultur - hist. udst. 1901.
# E. Krosby: Rødenes herred 1814—1914. Fredrikstad 1914.
=====Oppmålinger=====
# 3 blad ved ark. Egil Haanshuus 1928.
# 4 blad ved ark. Ola Øgar Svendsen 1956. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Rødenes kirke Fasade 1.jpg|
Fil:Rødenes kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Rødenes kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Rødenes kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Rødenes kirke Hovedinngang.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Rødenes kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Rødenes kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Rødenes kirke Koret.jpg|Koret
Fil:Rødenes kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Rødenes kirke Alterbildet.jpg|Alterbildet

Fil:Rødenes kirke Krusifis i altertavle.jpg|Krusifis i altertavle
Fil:Rødenes kirke Detalj i altertavle.jpg|Detalj i altertavle
Fil:Rødenes kirke Døpefonten 1.jpg|Døpefonten
Fil:Rødenes kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestol
Fil:Rødenes kirke Prekestolen 2.jpg|Prekestol
Fil:Rødenes kirke Prekestolen 3.jpg|Prekestol
Fil:Rødenes kirke Orgelet 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Rødenes sokn]]
[[Kategori:Marker prestegjeld]]
[[Kategori:Østre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Marker kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Råde kirke

2013-01-14T13:00:29Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 46659
| UTM_NORTH = 6957700
| lat = 59° 36′ 14,42″ N
| lng = 8° 38′ 22,68″ Ø
| kirkeid = 013500101
| kommune = Råde kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Råde menighetsråd
| latlng = 59.604007,8.639632
| mapscomplete = <display_points>59.604007,8.639632|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08040301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke. Tilhørte fra 1723 til 1853 Torns eiere. Kjøpt 1723 av generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow d. 1729. Senere overtatt av hans hustru Anne Margrethe Brockenhuus, og deres 3 barn, hvorav den lengst levende, Catharina Lützow, døde 1797. Deretter testamentert til Mathias Leth Sommerhielm. Solgt av Sommerhielms arvinger 1847 til James Røder Teilmann. Kommunens eiendom 1853.

Kirken ligger på høyden av raet med Vannsjø ca. 2 km i nord og flatlandet rundt Skinnerflo i syd. Den gamle kongeveien fra Christiania går langs nordsiden av kirkegården og passerer øst for kirken flere store stensetninger. Veien til prestegården og videre sydover tok tidligere av rett øst for kirkegården, men da kirkegården ble utvidet østover 1870, ble veien lagt på vestsiden og kirkegården fikk inngang i vest og nord. På østre utvidete del står et gravkapell.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har kraftig vesttårn, rektangulært skip og smalere kor med apsis. Nord for koret er i 1700-årene murt til et gravkapell. Kirken ble ant. herjet av brann i slutten av 1500-årene og undergikk en gjennomgripende reparasjon 1860—62. En restaurering av kirken ble påbegynt 1957 under ledelse av ark. Arnstein Arneberg. Koret har sydportal og tårnfoten vestportal. På tegning fra 1823 har skipet gjenmurt nord- og sydportal, og på tegning fra 1855 har tårnfoten sydportal. På samme tegning har skipets sydmur 2 små høytstilte, opprinnelige vinduer og 2 større, rektangulære. Korets sydmur har et tilsvarende, rektangulært vindu og apsiden et mindre, rektangulært og et lite, opprinnelig vindu mot øst, som ennå er bevart. Skipet har nå 3 store, spissbuete vinduer mot nord og syd; koret et par tilsvarende mot syd. Skipets og korets murer er omtrent like høye og ca. 1,40 m tykke. Tårnmurene er rett avsluttet ca. l m over skipets møne; murene er ved grunnen ca. 1,80 m tykke.

Kirken er for det meste murt av bruddsten på ligg med gjennomgående skiftegang. I apsiden er det delvis brukt huggen og tuktet sten; i tårnet er stenmaterialet mindre. Nedre del av tårnets sydmur er delvis murt inntil skipets vestmur, men over 2. etasjes gulv er det band i murene. Alle hjørnene er murt av huggen sten som ikke korresponderer med skiftegangen i murene. Utvendig har murene 10—20 cm fremspringende sokkelskift som på sydsiden av kirken og delvis på nordsiden er dekket av terrenget. Apsidens sokkel er tiltuktet med buet ytterflate, ellers er sokkelen murt av bruddsten. Korets og apsidens sydmur heller noe utover, og er ant. sprengt ut av apsidens hvelv. Murene og muråpningene er utvendig og innvendig pusset og kalket. I tårnets øvre etasjer er murene spekket og kalkslammet innvendig. Her er stenene delvis sprukket og avskallet og virker brannskadd. Korets østgavl og skipets vestgavl, som innvendig står upusset, har også brannmerker. Ved reparasjonen i 1860-årene ble det flere steder funnet smeltet metall som viser at kirken har brent. Om brannen ble det ennå 1733 fortalt at den skyldtes lynnedslag i tårnet. Det ble etterpå reparert med materialer fra Tesala kirke på nordre Huseby (kallsb.), som ant. ble revet i slutten av 1500-årene. Det ser ut til at øvre del av tårnmurene i ca. l m høyde er reparert da. Det er mulig at skipets langmurer har vært ca. 50 cm høyere, men at de på grunn av brannskade er revet til nåværende høyde. Deler av apsismuren og apsidens østvindu er innvendig forblendet med røde middelaldertegl (diam. 8-9 X 13 X 25 cm). Murene er senere reparert adskillig. Apsidens halvkuppelhvelv, som nå ikke har markert vederlag, ble reparert 1622: «Morten Murmester paa Moss . . . Haffuer opmurett och fast giort Huellingen I koret offuer Alterid, som Hang paa Støtter». Samtidig murte han opp igjen «Gaflen offuer Huellingen som slet war Nederfalden». På hvelvpussen skimtes Christian IV's monogram malt i sort.

''Skipets østgavl'' har ant. opprinnelig vært murt, men er flere ganger forandret. «Østre Gafls udbrydelse» omtales 1701 (kirkestol), og ved forandringene i 1860-årene ble gavlen murt om og skorstenen murt inn i gavlen. Ved murreparasjonen 1701 ble det funnet mynter som «beløb til penge 53 riksdaler i gemen specie» (kirkestol). Da det ble brutt hull i muren for skipets vestre nordvindu 1862, ble det funnet 399 mynter fra Christian IV's tid. De lå visstnok i en kasse som var satt på murkronen.

''Tårnfotens nordmur'' har i østre hjørne innvendig en gjenmurt smal og lav inngang til en ''trapp i muren.'' Gulvet i tårnfoten ligger ca. 10 cm over bunnen i inngangen. Den er ca. 1,45 m høy og ca. 40 cm bred og har rett overligger og rette sider murt av tuktet sten. Ca. l m over bunnen har den et 66 cm dypt bomhull mot øst. Trappetrinnene er murt av store granittblokker og vangemurene har innvendig blankliv. Trappen er ca. 50 cm bred og overhvelvet, dels av tønnehvelv med radiært stilte heller murt på forskaling, dels med stikkbuehvelv av tverrstilte heller. Fra inngangen går trappen i rett løp ca. 2 m mot vest hvor den vender om en halvspindel og fortsetter mot øst med steilt, rett løp. I svingen har murene trang, rektangulær gjenmurt glugge inn mot tårnfoten og en litt større ut mot nord. Ca. 25 cm fra tårnets østmur har trappen en gjenmurt åpning inn mot tårnets opprinnelige 2. etasje. Åpningen har rette sider og rett overligger og er murt av tuktet sten; den er ca. 1,60 m høy og ca. 50 cm bred. Trappens nordvange har en knekk ved portalen og en trang, gjenmurt glugge ut mot nord. Videre mot øst blir trappen slakere og knekker mot syd inn i tårnets østmur, hvor den har et repos foran en gjenmurt åpning inn mot skipsloftet. Den er ca. 1,45 m høy og ca. 60 cm bred. Bunnen ligger ca. 50 cm over skipsloftet. Sidene er skadet ved brann, og overdekningen er reparert med grovteljete halvkløvinger. Trinnene i trappen videre oppover er brannskadet. I høyde med 3. etasjes gulv er det mot vest åpning inn til tårnet og mot øst inn til skipsloftet. Åpningene er utrevet i murene og har tømmeroverdekning; sidene er grovt avrettet med sten. Trappen har fortsatt videre oppover, men er gjenmurt i åpningens sydside. Muren har ingen merker etter åpning fra trappen høyere oppe. Det er mulig at øvre del av trappen ble ødelagt så meget ved brannen at den ble gjenmurt og de nåværende åpninger laget. Trappen har vært eneste adkomst til tårnet og loftene inntil den indre trappen i tårnfoten ble satt opp i 1860-årene. Da ble det også brutt ut åpning fra trappen til galleriet.

''Korets østmur'' har opprinnelig hatt rundbuet åpning med resess inn mot apsis, men i 1860-årene ble buen erstattet av en 1,10 m bred teglmurt spissbue som løser seg ut i vederlagshøyde og tangerer hvelvtoppen med spissen.

====Åpninger====
''Korbuen'' var opprinnelig ca. 2,70 m bred og hadde rundbuet overdekning. Den ble revet ved reparasjonen i 1860-årene og erstattet av den nåværende teglmurte spissbueåpning. I vangemurene er innmurt skorsten som forenes i et løp i gavlen.

''Åpningen mellom skip og tårnfot'' har hatt rundbuet overdekning med inntrukket vederlag, ca. 2,40 m bred. Den mangler anslag og har ant. stått uten dør opprinnelig. Nå har den tredører og rett treoverdekning i vederlagshøyde.

''Korets sydportal'' har rundbuet overdekning og tønnehvelv uten markert vederlag. På tegningen fra 1855 har den utvendig resess og anslag. 30 cm under den nåværende støpte bunn ligger bunnhellen, og portalsidene av huggen granitt går ned på den. Døren ble reparert 1664 etterat en tyv hadde brutt den opp (rentek.). Portalen har nå rundbuet treramme og tredør.

''Skipets gjenmurte nordportal'' er det rester av under det vestre vinduet. Den har utvendig anslag med rette sider av huggen granitt som går ned på bunnhellen 28 cm under terreng. Portalens utvendige bredde er ca. l m; den er gjenmurt med bruddsten i kalk. Den var i bruk 1675. (S. A. Bilag til kirkeregnsk.) Overdelen er ødelagt av vinduet.

''Skipets sydportal'' er det ingen spor etter, men 1821 heter det: «Isteden for den søndre liden Dør er nu indsat et stort Windue til bedre Lysning og til mindre Træk for de der siddende» (Vestre Borgesyssel visitasprot.). Trekken sjenerte imidlertid fremdeles, og ved besikt. 1848 heter det: «Med Hensyn til Trækken bemerkede Werenskiold, at hvis Menigheden ønsket det, vilde han lukke den aabne Hvælv over den indre sydvestre med Glas forsynet Dør, men at derved Kirken vilde blive endnu mørkere ..» (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

''Tårnfotens vestportal'' hadde opprinnelig rundbuet overdekning og utvendig anslag med fri bredde ca. 90 cm. Bunnhellen ligger utvendig 34 cm under gulvet i tårnfoten. På døren hang 1823 en alen og en tommestokk av jern (Klüver). Når Nicolaysen i «Norske fornlevninger» nevner «tympanum over døren» kan det være en forveksling med Rygge kirke. Portalen ble utvidet i 1860-årene og fikk spissbuet overdekning og overlys. Av tårnfotens sydportal finnes innvendig spor av sidene.

====Vinduer====
Vinduene er delvis gjenmurt og forandret, men apsidens østvindu er bevart. Det har rundbuet overdekning og innvendig smyg. Innvendig er vinduet reparert med røde middelaldertegl. På tegningen fra 1855 har vinduet utvendig resess hvor det nå er murt teglinnfatning. Skipets to opprinnelige sydvinduer, som ble gjenmurt i 1860-årene, har utvendig og innvendig smyg med glassfals 58 cm fra utvendig murflukt. Sidene og buene er murt av huggen granitt som er sterkt forbrent. Det østre vinduet er utvendig 81 cm bredt og 168 cm høyt, innvendig 84 cm bredt og 196 cm høyt, i lysmål 37 cm bredt og 160 cm høyt. Glassfalsens mørtel har avtrykk etter treramme. Innenfor glassfalsen har bunnen ca. 20 cm pusset fall. Utvendig er den plane bunnen forhøyet med en 31 cm høy skråbenk delvis murt av tilhugne gule tegl. Sydmurene har dessuten spor etter et sett rundbuete vinduer. Ca. 5 m fra vestmuren har skipets sydmur innvendig spor etter et ca. 2 m bredt og ca. 2,80 m høyt vindu. Korets sydmur har innvendig spor etter et ca. 3 m bredt og ca. 4,30 m høyt vindu med sterkt skrånende smyger og bunn. Begge vinduer er murt av røde middelaldertegl på samme måte som de reparerte deler av apsisvinduet og er antagelig innredet etter brannen. I 1800-årene ble det klaget over at kirken var for mørk, og ved besikt. 1848 heter det: «Med hensyn til lyset i kirken vilde det være den letteste Maade at bevirke Lysning ved et Par Vinduer i Loftet og en Deel Glasstens Anbringelse i Taget». I stedet for dette taklyset fikk skipet 2 og koret ett stort, rektangulært sydvindu, som vises på tegningen fra 1855. På den har også apsis et rektangulært vindu mot sydøst, som ant. er innredet samtidig. Disse vinduene ble dels forandret og dels gjenmurt i 1860-årene da kirken fikk sine store, teglmurte, spissbuete vinduer. Tårnets vestmur har i 2. etasje et opprinnelig vindu. Det er murt av tuktet sten og bruddsten og har innvendig avtrappet bunn og overdekninger murt med ujevn, svakt tilspisset bue, som er trukket noe tilbake i vederlaget. Vinduet har i ytterlivet fått rektangulær treramme. Like under tregavlen har tårnets sydmur et vindu med rett granittoverligger som er knekket på midten og støttes av en stokk. Sidene og bunnen er murt av uhuggen sten. Tårnets vestmur har et vindu som går opp til murkronen og har murremmen som overligger. Bunnen er ujevnt utrevet, sidene er murt av bruddsten. Repositorium som vises på oppmålingen i østre del av korets sydmur og apsidebuens nordre vange er gjenmurt. Under apsidens østvindu har muren ca. l m over gulvet et rektangulært, ca. 40 cm dypt repositorium med trebunn og treoverdekning.

====Gravkapell====
Gravkapellet er bygget for familien Liitzow ca. 1730. Det er murt dels av natursten og dels av gule og røde tegl. Kapellet har innvendig teglmurt krysshvelv med kvadratisk sluttsten. Korets nordmur er forblendet med små, gule tegl festet med jernhaker. På nordmuren sitter utvendig en sandstensplate med Sommerhielms våpen i relieff; øverst 3 franske liljer på tverriflet bakgrunn, nederst krone på vertikalriflet bakgrunn. Murene er utvendig og innvendig pusset og kalket. Gulvet er lagt av kvadratiske, slipte kalkstensheller. Mot nord og vest har kapellet gjenmurte lysåpninger som innvendig er teglmurte med ellipsebuet overdekning. Mot syd er det en opprinnelig åpning til koret (nevnt 1732). Den er murt av samme sort tegl som hvelvet og har ellipsebuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot syd. Inn mot koret har den rettvinklet fals for dør. Åpningen er gjenmurt, for en del med gule tegl. Den ble muligens gjenmurt da østmurens portal ble innredet. Den er murt av røde tegl (6 X 11 X 22 cm) og har rundbuet overdekning og utvendig dørfals. Portalen og de 2 vinduene ble gjenmurt 1845. Østportalen ble åpnet igjen 1939 og har fått rektangulær tredør med nedfóring over karmen. Gravkammeret har valmtak tekket med røde kromtegl. Taket ble lagt om 1921.

Under sydøstre del av skipsgulvet lot Tønne Huitfeldts svigersønn, brigader Hans Ernst Tritschler (eier av Tom), mure en ''gravkjeller'' ca. 1680. Den var tilgjengelig gjennom en lem i gulvet og hadde 2 sjakter ut mot syd. Gravkjelleren ble fylt igjen i 1860-årene (Huseby: Raade herred, s. 87). Den ene sjakten står åpen med bunnen i terrenghøyde og rett treoverligger og smijernsgitter. Kanalen har teglmurt tønnehvelv.

====Tårn====
Tårnets øvre avslutning og overdekning ble ødelagt ved brannen, og har fått sin nåværende utforming ved den etterfølgende reparasjon. På de avrettete murkronene er satt 2 kryssende sadeltak, og over krysset sitter en 8-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm. Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som understøtter hjelmens gratsperrer og konge. Konstruksjonen er flere ganger forsterket med bjelker og knær. Kirkeeieren, statsråd Sommerhielm, ga 1814 ordre til «. . . at nedtage det brøstfældige Taarn nu i Sommer og give Kirken en nye Kuppel, hvorved den efter sin høje Beliggenhed vil tage sig ret godt ud». (Det gamle treverket ble imidlertid reparert 1818, prosteinnberetn. pk. 48.) Takrytteren og sadeltakene var opprinnelig spontekket og gavlene supanelt, alt tjærebredd. Sadeltakene ble delvis lagt om og tekket med sink 1882, og gavlene ble kledd med hvitmalt faspanel, men takrytteren har beholdt sin spontekning. Tårnets syd- og vestmur har innvendig ca. l cm. under nåværende 2. etasjes bjelkelag en avtrapning som angir opprinnelig bjelkelagshøyde. I 3. etasjes bjelkelagshøyde har murene avtrapninger som viser at bjelkelaget ligger i opprinnelig høyde. Ca. 3 m over dette bjelkelaget har murene avtrapninger og bjelkehull for et tidligere 3. etasjes gulv. Det nåværende gulv er lagt opp på murkronen ca. l m høyere. På det øverste bjelkelaget i tårnet står tre bukker med tverrliggere som bærer klokkene.

====Tak====
Kirkens nåværende takstol er ant. satt opp etter brannen. Sperrebindene avstives av 2 sett hanebjelker. I 1600-årene var skipet tekket med tegl og kor og apsis med bly. Korets søndre takflate hadde 1673 fått tegltekning (bispeark, prot. 33), men ennå i 1818 omtales kirkens gamle og dårlige blytak som vil bli erstattet med tegl, (prosteinnberetn. pk. 45), og det har den senere hatt. Apsiden beholdt sin blytekning som nå er erstattet av papp.

====Himling====
Himlingen over skip og kor var kledd til loftsbjelkene inntil reparasjonen i 1860-årene. Da ble loftsbjelkene i skipet kuttet ca. 2,5 m fra langmurene, og de fri bjelkeendene ble lagt opp på langsgående dragere som støttes av 4 stolpepar fra gulvet. Himlingen ble kledd under bjelkene i sidefeltene og under sperrene og hanebjelkene i midtfeltet.

====Gulv====
Gulvet hadde inntil 1860-årene midtgang adskilt fra gulvet under stolene ved sviller som benkevangene sto på. Gulvet i koret og midtgangen i skipet ble lagt om 1701 (kirkestol), og i 1734 ble hele skipsgulvet laget nytt. Gulvet i kirken er nå dels støpt, dels lagt av teglsten. I tårnfoten er det tregulv. Etter bunnen i de opprinnelige åpninger å dømme har kirkens gulv ligget lavere enn nå; i tårnfoten ca. 20 cm, i skipet ca. 60 cm og i koret ca. 30 cm.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol ved korets nordmur. Under korbuen døpefont i nord, prekestol i syd. Langs skipets nord-, vest- og sydmur sammenhengende galleri, bygget i forbindelse med de bærende søyler under himlingen. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Intet er bevart av middelalderens innredning. Det eldste faste inventar er altertavlen fra 1638. Etter at generalløytnant von Lützow ble kirkeeier, ble forandringer og store forbedringer foretatt. Alterring, gulv, stoler og pulpitur ble fornyet. Døpefonten fikk himling. I 1862 ble alt inventar, bortsett fra altertavlen, fjernet og nytt satt inn. De nye gallerier og benker fikk mørk grågrønn farve.

====Alter†====
Alter† utført 1637.

====Altertavle====
Altertavle (oppført på en høy pall i sammenheng med alteret); utført 1638 «gantsche aff Egethemmer» av Knud Billedsnider på Moss (rentek.). 3 avd. På predellaen rankemotiv flankert av konsoller med våpen: tilv. stattholder Christopher Urnes våpen med ørnelår (her gjengitt omvendt), hjelmtegn: 2 ørnelår, initialer C W (feilskrift for C V), tilh. fru Sophie Lindenovs våpen, vertikaldelt med 3 lindegrener i venstre, 2 bjelker i høyre felt, hjelmtegn: 2 vesselhorn. Storfeltet flankeres av søylestillinger med figurer i høyt relieff; tilv. Moses, tilh. Aron. Englehoder på gesimsen. Frise med ranke og innskrift «anno 1638». Toppstykket innrammes av pilastre med hermer, og har små vinger. Englehoder på toppgesimsen. Opprinnelig ble altertavlen kronet av Chr. IV's monogram (Klüwer 1823). I 1862 ble oppsatt en bekroning i pseudorokokko. Den nåværende bekroning ble oppsatt 1918 og skriver seg fra inventar utført av Knud billedsnider 1637. Det har Urnes og Lindenovs våpen og årstall 1637. Altertavlens stor vinger som ble fjernet 1862 var ant. av samme type som vingene på altertavlen i Tom. Altertavlen ble utstyrt med «noget billedsniderie Arbeide» av Erik Revu (Revhaug) 1725, samme år ble den malt av Thomas Blix (regnsk.). Opprinnelig var den malt av Hans maler 1639. Overmalt 1862 og 1918. De opprinnelige farver, bl. a. mosegrønt og gull er i behold under overmalingen. Storfeltet har korsfestelse, malt på treplate, toppstykket oppstandelsen, deler av eldre maleri med Kristus med seiersfanen i venstre hånd kan skimtes. Alterring † med «piller» (ant. dreid), utført av Hans Tasken 1725 for 6 rd. (regnsk.).

====Døpefont†====
Døpefont† utskåret (Huseby, s. 97), malt av Thomas Blix 1725 (regnsk.). Døpefont i nygotikk; tre med stenimitasjonsmaling. «En Nye Crone»† over funten utført 1725 av Thomas Blix. Himlingen var angivelig forsynt med «bibelske billeder» (Huseby, s. 97). Utskåret due på undersiden. Hos Klüwer heter det: «Paa en Himmel, anbragt over Døbefundten, fines under: Lützowernes og Brokenhusernes Vaaben. Lützows Waaben er omslynget med Danebrogens Ordenskjæde».

====Prekestol====
Prekestol† «aff Egethømmer udschaaren i Snidtzwerch och billeder» skåret av «Knud Snedicker» på Moss for 26 rd. 1637. Angivelig felter med malte scener, bl. a. dyret i Johs. åp. I hjørnene evangelister eller apostler. Lang utskåret innskrift hvor navnet Christopher Urne forekom. Dør ut til prekstoloppgangen (Huseby, s. 96). Prekestolen ble angivelig solgt til byggmester Reuter 1862 og sendt til Tyskland.

Prekestol fra 1862; 6-sidet med fyllinger, 8-kantet fot, imitert tre- og stenmaling. Prekestolhimling† (av Knud snekker?) rikt utskåret og malt. Bl. a. fremstilling av Caritas (kjærligheten) (Huseby, s. 96).

====Benker og gallerier====
«Knud Snedicker aff Christiania» utførte ''stoler†'' til ''pulpituret†'' og en vindeltrapp til samme 1635. 1688 omtales «et pulpitur † Tvert over Kirchen». ''«Pulpet»†'' innrettet før 1732 av kirkeeieren. 2 nye ''stoler†'' oppført på «Karlesidenn i Coret» 1638 (ant. av Knud snekker). Nytt gulv måtte legges under stolene i koret 1664. Nye stoler† bekostet før 1732 av kirkeeieren. Benkene fra 1860-årene er grå-grønne med sort sjablon malt øverst på vangen. Har tidligere vært brunmalte. Klokkerstol fra samme tid.

====Orgel====
Orgel † anskaffet mellom 1825 og 1844, erstattet av nytt orgel† 1869. Orgel bygget av J. H. Jørgensen, Kra. 1916. 8 stemmer.

====Malleri====
«Et ''Skilderie†'' Christus paa Kaarset, henger over den nye Begravelsesdør» (svar til biskop Hersleb 1732). 2 utskårne engler † var opphengt i koret (Huseby, s. 97).

''Presteportretter'' (Raade herred, s. 93). Iflg. Klüwer hang 3 presteportretter på kirkens nordvegg. Et var uten innskrift, på et annet kunne såvidt leses lang innskrift på latin over «— ohanis Alb——a nat. 1599, ———— pastor ecclesiæ Rhadensis designat 1635 animam tandem ——— 1670 ——». Iflg. klokker Svendsen forestilte portrettet Jørgen Hansen, prest 1635—79. Portrettet hang i kirken til henimot 1840. Det 3. portrett, som ennå er i behold, forestiller Paul Haurids, prest i Råde 1761—83. Oljemaleri på lerret. Hoftestk., en face høyre, bukkelparykk. Hans vita skrevet på latin øverst på bildet. 91 X 73 cm. Oljemaleri på lerret, forestiller Sti Pedersen, prest 1681—1705. Hel figur i landskap. 39 X 34,5 cm (Råde prestegård). 2 portretter †; PaulWinsnes, prest 1750—61 og Christen Hesselberg, prest 1783—1804, hang tidligere på korets nordvegg, ''fjernet'' ca. 1880, senere brent («oljemalte brystbilleder i legemsstørrelse»). Oljemaleri på lerret; Johannes Irgens Hadeln, prest 1825—44. Malt 1841. «Ætatis suæ 66», halvfigur, en face. Noe overmalt, strukket over nytt lerret. Iflg. innskrift restaurert 1846 av I. G. Dahl. 54 X 46 cm. Ramme med forgylt palmettbord i gips. 4 malerier, dels etter fotografi (sogneprestene Bassøe, Hammer, Prydz, Lavik).

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
«Alterklede† aff guelt oc Rød arasch aff Oluff Galde giffuen til Kierchen» (invl. 1603). «Et forheng† for Altaret aff Kaff, gamelt och nesten Udsledt» (invl. 1669, omtalt i invl. 1673 som sort kaff). «Scharlagens» alterklede† med sølvgaloner reparert 1728. Alterklede†, hvitt med broderte border, gitt av fru og frøken Hammer (invl. 1900). «Alterdug †» med brede Knipling om» forært av «Aase Oluff Hendrichssøns» i Råde 1620. Ny alterduk† av «12 allen Slesen læret» 1711. Alterduk†, hvit med kniplinger forært av Lützow og frue før 1732. «Tørklede † at legge ofer Kalck och Disck» (invl. 1673). «l stor netteldugs stuchen Tørklæde † at lægge over Kalck och Disk», forært av madame Feltmands 1713. «Et rødt silche Klæde † med hvidt silche tøyg underforet og udsyet i blomster med adskillige farver at legge over Kalcken» (1732). «En gammel Hagel† aff Rødt brunt nøiel, l Hagell† aff grønt blommeriet fløiel med et forgyld Koars udi» (inl. 1603). Ant. d. s. som omtales 1669 som «gammel grøn Mese Hagell som haffuer Veret till i Munchenes tid» og 1673 som «l gl. Grøn Oplette Messehagel fra Munchenes tid». Messehagel † «af røt Fløyell med Guld Snorer om, og it hvit taftis Kors paa» forært av «Frue Margrete Bielke Til Sande» 1689 (nevnt 1732), «l dito† af røt Taft Stoppit med bomuld og Kantit med Sølf Snorer» og med et kors av sølvsnorer på ryggen. Forært av fogden Tolluf Finholt «med sin Kiereste» 1689.

Messehagel; grønn sølvbrokade, stoffet ant. fransk fra beg. av 1700-årene. Var angivelig brudeskjørt, brukt av grevinnen på Tom (snarere av generalinne Lützow). Samme stoff i messehagelen i Tom kapell. Ryggen består av 2 stykker, forstykket av ett. Lerretsfór. Ryggmål 102 X 77 cm.

Messehagel; mørkerød fløyel med gullkors og gullgaloner.

Messeserk† av hollandsk «thuebred lerfuid» 1607. 12 alen hollandsk lerret til messeserk† 1631, kostet 6 rd. 18 alen lerret til messeserk† innkjøpt 1706.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
«To smaa handklocker†» (invl. 1603). Den «Gamble Klocke†» repareres 1627, samme år opphenges en stor ny klokke beslått av smeden Henndrich Oldenhoff, ant. identisk med nåværende klokke; 3 raders innskrift: «regnante Christiano 4 vice rege Iano Iulio S Glostrupio pastore Limbechio Haec campana fusa est (i Christian IVs regjeringstid, mens Jens Juel var stattholder [Niels] Glostrup [biskop] Limbech prest er denne klokke støpt). Anno 1625 Olof Hinrichsen Anders Iernsen lad denne Klocke støbe». Midt i innskriften står et våpen (støpermerke?), øverst en stjerne, nederst 3 bjelker. Under innskriften Chr. 4's monogram på en side, våpenet med den dansk-norske løve på motsatt side. Diam. 80 cm, h. 66 cm, med krone 78 cm. Klokke, støpt av metallet fra den eldste klokke (rentek. 1674); bred ornamentbord øverst og nederst, i den øvre innskrift: «Soli deo gloria me fecit M. C. Troschel». På midten: «Anno 1766 til Raade kirke af v. Lützow». H. 57 og 47 cm. Diam. 64 cm.

====Møbler====
«l gammel beslagen ''Kiiste†»'' (invl. 1603?). Ny lås og nye hengsler til den kiste † som kalk og disk ble oppbevart i (1674). «Et gammelt ''skab†'' med laas for til at forvare lius udj samt og alterklæderne» (invl. 1690).

Rokokkostol; skjell innskåret på ryggbrettet. Sargen har likeledes skjell, men dette er avskåret. Bladmotiv øverst på forbenene. Nytt, imitert skinntrekk. H. 111 cm, br. 51 cm.

Lenestol; rokokko, beiset treverk, sveifet ryggbrett, svungne armlener. Et lite akantusblad øverst på forbenene. Skinntrekk festet med messingstifter. H. 103,5 cm. Br. over armlener 71,5 cm.

6 «barokkstoler», fra 1951.

«En gammel Brudebenck†». «En trae Bogstoel(?)†» (invl. 1733).

====Bøker====
Luthers postill † på latin kjøpt 1627, graduale alterbok †, Hans Thomesens salmebok † (invl. 1629). Invl. 1669 nevner bl. a. Frederik II's bibel † og «Biblia Latina in folio†». I 1673 nevnes «Ressenii» bibel †. Nytt ritual † 1688.

====Diverse====
«En ''kirketafle†'' Klockeren gaar om med» (invl. 1732).

2 ''faner†'' omtalt av Klüwer 1823; på den ene var malt 2 engler som bekranser en obelisk med Chr. 5's monogram, mens Døden betrakter den latinske overskrift. Nederst uleselig innskrift. På baksiden knelende harniskkledd mann med et bevinget hjerte i sine fremrakte hender. Foran ham en engel med speil hvori innskriften på hjertet: «IHS» samt «Est sua tandem virtuti mercis». (Så stor er lønnen for hans tapperhet.) Denne fane var tatt ned 1823, mens den andre fane fremdeles var opphengt.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegårdsmuren ble vedlikeholdt av almuen i 1700-årene (regnsk). Det het at «den er En af de skiønneste Kirkegaards mure, som findes i Proustiet, baade for sin Høides og de udsøgte Steenes skyld» (stiftsdir. pk. 25, 1737). Kirkegården ble i 1870-årene utvidet mot øst, både veien øst for kirken og en nedlagt kolerakirkegård på den andre siden av veien ble innlemmet. Sydinngangen ble lukket og ny inngang åpnet i vest. Utvidelse av kirkegården mot syd 1910. I 1632 ble porthvelvingene† i syd, øst og nord oppført «aff nye» av Thies murmester. Reparasjon med mursten 1675 av Hans Pedersen. 1685 ble hvelvingene † i syd og nord gjenoppmurt av murmester Lars Jørgensen fra Fredrikshald. Østre porthvelving† fornyet 3 år senere. Taket over porten ble tjærebredd 1725. En «Tiendeboe»† ble gjenopptømret 1638.

====Gravkapell====
Gravkapell oppført 1933; granitt, innvendig pusset med flatt hvelv. Vestgalleri med harmonium. Ovnsfyring, elektrisk lys. Kor med overlys. Messinglysekrone. 6 messinglampetter.

Da Tritschlers gravkjeller† ble gjenfylt 1862, ble 2 kister nedsatt på kirkegården, i den ene var bisatt generalinne Maren Marie Brockenhuus f. Tank (Huseby, s. 87).

====Lützows gravkammer====
I alt 9 bisettelser: Generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow d. 1729, Anne Margrethe Brockenhuus d. 1768, Hans Ernst von Lützow d. 1761, generalmajor Barthold H. Lützow d. 1791, general Jasper Lützow d. 1795 og frøken Catharina Elisabeth Lützow d. 1797, samt statsminister Mathias Leth Sommerhielm og 2 av hans hustruer, hvorav den siste døde 1845. Gravkammeret sto lukket inntil 1939. Kistene, som er defekte, har til dels vært kobberslått. Flere har løveføtter som griper over en kule. Generalløytnant Barthold Heinrich von Lützows kiste er trukket med kobber og forsynt med familievåpen og navneplater av drevet messing. Et kronet våpen båret av allegoriske skikkelser med klassisk krigsutstyr og kanoner, samt hjørnefigurer støpt i bly. Til gravkapellet hører 2 rått tilskårne lysestaker av tre med jernpigg. H. 46 cm.

På kirkegården 2 støpejernsplater fra Bærums verk over sogneprest Christen Hesselberg d. 1804 og hans svigermor madame Sebylla Arbo d. 1814.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1603 (?)—1735. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85 samt bilag til regnsk. 1670—81. Bispeark, prot. nr. 33, 34 (kirkebesikt. 1673, 1688), pk. 46, 48—49 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10, 1814—19, 1820—28), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32), pk. 57 b. kontrakt 1701. Kvittering 1701. Embedsprot. 33 b. Kallsb. 1732 (?)—37 (?). Stiftsdir. pk. 25 (1735—37), pk. 26 (1776, 1790), pk. 27 (1801), pk. 30 (1820). Kopi av kallsb. 1858. Kopi av kirkestol 1854—55, 1859, 1864—65, 1874, 1876—78, 1881—83. Vestre Borgesyssel visitasprot. 1819—60.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. 1627—32, 1635—39, 1656—68, 1673—75, 1677, 1685. Svar på Titus Bulches post. 1669. Kans. Skap 16. Visitas 1775. Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1821, 1824—25, 1827.
# ''Diverse.'' Klüwers ms. 1823. Avskrift ved W.F.K. Christie. (Bergens Universitet 48 A). Formannskapets forh.prot. fra 1837 og dagbok for formannskapet 1860—65. (Kommunearkivet.) Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# DN VI 135 (1330) «Petr prestr a Rodo, Rodo kirkiu garde».
# H. A. Huseby og oberst Hans Bassø: Raade herred 1814—1914. Fr.stad 1914.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# Skisse i Klüwers ms. 1823. Kopi av W. F. K. Christie i Bergen Universitet.
# l blad skisse, et blad oppmåling ved G. Bull 1855. (Antikvarisk arkiv.)
# 4 blad oppmålinger ved Andreas Nygaard 1930. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Råde kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Råde kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Råde kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Råde kirke Avstandsbilde.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Råde kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Råde kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Råde kirke Alterbilde.jpg|Altertavle

Fil:Råde kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Råde kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol med prekestolhimling
Fil:Råde kirke Koret med alterparti.jpg|Alterparti

Fil:Råde kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Råde sokn]]
[[Kategori:Råde prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Råde menighetsråd]]
[[Kategori:Råde kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Råde kirke

2013-01-14T12:57:11Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 46659
| UTM_NORTH = 6957700
| lat = 59° 36′ 14,42″ N
| lng = 8° 38′ 22,68″ Ø
| kirkeid = 013500101
| kommune = Råde kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Råde menighetsråd
| latlng = 59.604007,8.639632
| mapscomplete = <display_points>59.604007,8.639632|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08040301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke. Tilhørte fra 1723 til 1853 Torns eiere. Kjøpt 1723 av generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow d. 1729. Senere overtatt av hans hustru Anne Margrethe Brockenhuus, og deres 3 barn, hvorav den lengst levende, Catharina Lützow, døde 1797. Deretter testamentert til Mathias Leth Sommerhielm. Solgt av Sommerhielms arvinger 1847 til James Røder Teilmann. Kommunens eiendom 1853.

Kirken ligger på høyden av raet med Vannsjø ca. 2 km i nord og flatlandet rundt Skinnerflo i syd. Den gamle kongeveien fra Christiania går langs nordsiden av kirkegården og passerer øst for kirken flere store stensetninger. Veien til prestegården og videre sydover tok tidligere av rett øst for kirkegården, men da kirkegården ble utvidet østover 1870, ble veien lagt på vestsiden og kirkegården fikk inngang i vest og nord. På østre utvidete del står et gravkapell.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har kraftig vesttårn, rektangulært skip og smalere kor med apsis. Nord for koret er i 1700-årene murt til et gravkapell. Kirken ble ant. herjet av brann i slutten av 1500-årene og undergikk en gjennomgripende reparasjon 1860—62. En restaurering av kirken ble påbegynt 1957 under ledelse av ark. Arnstein Arneberg. Koret har sydportal og tårnfoten vestportal. På tegning fra 1823 har skipet gjenmurt nord- og sydportal, og på tegning fra 1855 har tårnfoten sydportal. På samme tegning har skipets sydmur 2 små høytstilte, opprinnelige vinduer og 2 større, rektangulære. Korets sydmur har et tilsvarende, rektangulært vindu og apsiden et mindre, rektangulært og et lite, opprinnelig vindu mot øst, som ennå er bevart. Skipet har nå 3 store, spissbuete vinduer mot nord og syd; koret et par tilsvarende mot syd. Skipets og korets murer er omtrent like høye og ca. 1,40 m tykke. Tårnmurene er rett avsluttet ca. l m over skipets møne; murene er ved grunnen ca. 1,80 m tykke.

Kirken er for det meste murt av bruddsten på ligg med gjennomgående skiftegang. I apsiden er det delvis brukt huggen og tuktet sten; i tårnet er stenmaterialet mindre. Nedre del av tårnets sydmur er delvis murt inntil skipets vestmur, men over 2. etasjes gulv er det band i murene. Alle hjørnene er murt av huggen sten som ikke korresponderer med skiftegangen i murene. Utvendig har murene 10—20 cm fremspringende sokkelskift som på sydsiden av kirken og delvis på nordsiden er dekket av terrenget. Apsidens sokkel er tiltuktet med buet ytterflate, ellers er sokkelen murt av bruddsten. Korets og apsidens sydmur heller noe utover, og er ant. sprengt ut av apsidens hvelv. Murene og muråpningene er utvendig og innvendig pusset og kalket. I tårnets øvre etasjer er murene spekket og kalkslammet innvendig. Her er stenene delvis sprukket og avskallet og virker brannskadd. Korets østgavl og skipets vestgavl, som innvendig står upusset, har også brannmerker. Ved reparasjonen i 1860-årene ble det flere steder funnet smeltet metall som viser at kirken har brent. Om brannen ble det ennå 1733 fortalt at den skyldtes lynnedslag i tårnet. Det ble etterpå reparert med materialer fra Tesala kirke på nordre Huseby (kallsb.), som ant. ble revet i slutten av 1500-årene. Det ser ut til at øvre del av tårnmurene i ca. l m høyde er reparert da. Det er mulig at skipets langmurer har vært ca. 50 cm høyere, men at de på grunn av brannskade er revet til nåværende høyde. Deler av apsismuren og apsidens østvindu er innvendig forblendet med røde middelaldertegl (diam. 8-9 X 13 X 25 cm). Murene er senere reparert adskillig. Apsidens halvkuppelhvelv, som nå ikke har markert vederlag, ble reparert 1622: «Morten Murmester paa Moss . . . Haffuer opmurett och fast giort Huellingen I koret offuer Alterid, som Hang paa Støtter». Samtidig murte han opp igjen «Gaflen offuer Huellingen som slet war Nederfalden». På hvelvpussen skimtes Christian IV's monogram malt i sort.

''Skipets østgavl'' har ant. opprinnelig vært murt, men er flere ganger forandret. «Østre Gafls udbrydelse» omtales 1701 (kirkestol), og ved forandringene i 1860-årene ble gavlen murt om og skorstenen murt inn i gavlen. Ved murreparasjonen 1701 ble det funnet mynter som «beløb til penge 53 riksdaler i gemen specie» (kirkestol). Da det ble brutt hull i muren for skipets vestre nordvindu 1862, ble det funnet 399 mynter fra Christian IV's tid. De lå visstnok i en kasse som var satt på murkronen.

''Tårnfotens nordmur'' har i østre hjørne innvendig en gjenmurt smal og lav inngang til en ''trapp i muren.'' Gulvet i tårnfoten ligger ca. 10 cm over bunnen i inngangen. Den er ca. 1,45 m høy og ca. 40 cm bred og har rett overligger og rette sider murt av tuktet sten. Ca. l m over bunnen har den et 66 cm dypt bomhull mot øst. Trappetrinnene er murt av store granittblokker og vangemurene har innvendig blankliv. Trappen er ca. 50 cm bred og overhvelvet, dels av tønnehvelv med radiært stilte heller murt på forskaling, dels med stikkbuehvelv av tverrstilte heller. Fra inngangen går trappen i rett løp ca. 2 m mot vest hvor den vender om en halvspindel og fortsetter mot øst med steilt, rett løp. I svingen har murene trang, rektangulær gjenmurt glugge inn mot tårnfoten og en litt større ut mot nord. Ca. 25 cm fra tårnets østmur har trappen en gjenmurt åpning inn mot tårnets opprinnelige 2. etasje. Åpningen har rette sider og rett overligger og er murt av tuktet sten; den er ca. 1,60 m høy og ca. 50 cm bred. Trappens nordvange har en knekk ved portalen og en trang, gjenmurt glugge ut mot nord. Videre mot øst blir trappen slakere og knekker mot syd inn i tårnets østmur, hvor den har et repos foran en gjenmurt åpning inn mot skipsloftet. Den er ca. 1,45 m høy og ca. 60 cm bred. Bunnen ligger ca. 50 cm over skipsloftet. Sidene er skadet ved brann, og overdekningen er reparert med grovteljete halvkløvinger. Trinnene i trappen videre oppover er brannskadet. I høyde med 3. etasjes gulv er det mot vest åpning inn til tårnet og mot øst inn til skipsloftet. Åpningene er utrevet i murene og har tømmeroverdekning; sidene er grovt avrettet med sten. Trappen har fortsatt videre oppover, men er gjenmurt i åpningens sydside. Muren har ingen merker etter åpning fra trappen høyere oppe. Det er mulig at øvre del av trappen ble ødelagt så meget ved brannen at den ble gjenmurt og de nåværende åpninger laget. Trappen har vært eneste adkomst til tårnet og loftene inntil den indre trappen i tårnfoten ble satt opp i 1860-årene. Da ble det også brutt ut åpning fra trappen til galleriet.

''Korets østmur'' har opprinnelig hatt rundbuet åpning med resess inn mot apsis, men i 1860-årene ble buen erstattet av en 1,10 m bred teglmurt spissbue som løser seg ut i vederlagshøyde og tangerer hvelvtoppen med spissen.

====Åpninger====
''Korbuen'' var opprinnelig ca. 2,70 m bred og hadde rundbuet overdekning. Den ble revet ved reparasjonen i 1860-årene og erstattet av den nåværende teglmurte spissbueåpning. I vangemurene er innmurt skorsten som forenes i et løp i gavlen.

''Åpningen mellom skip og tårnfot'' har hatt rundbuet overdekning med inntrukket vederlag, ca. 2,40 m bred. Den mangler anslag og har ant. stått uten dør opprinnelig. Nå har den tredører og rett treoverdekning i vederlagshøyde.

''Korets sydportal'' har rundbuet overdekning og tønnehvelv uten markert vederlag. På tegningen fra 1855 har den utvendig resess og anslag. 30 cm under den nåværende støpte bunn ligger bunnhellen, og portalsidene av huggen granitt går ned på den. Døren ble reparert 1664 etterat en tyv hadde brutt den opp (rentek.). Portalen har nå rundbuet treramme og tredør.

''Skipets gjenmurte nordportal'' er det rester av under det vestre vinduet. Den har utvendig anslag med rette sider av huggen granitt som går ned på bunnhellen 28 cm under terreng. Portalens utvendige bredde er ca. l m; den er gjenmurt med bruddsten i kalk. Den var i bruk 1675. (S. A. Bilag til kirkeregnsk.) Overdelen er ødelagt av vinduet.

''Skipets sydportal'' er det ingen spor etter, men 1821 heter det: «Isteden for den søndre liden Dør er nu indsat et stort Windue til bedre Lysning og til mindre Træk for de der siddende» (Vestre Borgesyssel visitasprot.). Trekken sjenerte imidlertid fremdeles, og ved besikt. 1848 heter det: «Med Hensyn til Trækken bemerkede Werenskiold, at hvis Menigheden ønsket det, vilde han lukke den aabne Hvælv over den indre sydvestre med Glas forsynet Dør, men at derved Kirken vilde blive endnu mørkere ..» (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

''Tårnfotens vestportal'' hadde opprinnelig rundbuet overdekning og utvendig anslag med fri bredde ca. 90 cm. Bunnhellen ligger utvendig 34 cm under gulvet i tårnfoten. På døren hang 1823 en alen og en tommestokk av jern (Klüver). Når Nicolaysen i «Norske fornlevninger» nevner «tympanum over døren» kan det være en forveksling med Rygge kirke. Portalen ble utvidet i 1860-årene og fikk spissbuet overdekning og overlys. Av tårnfotens sydportal finnes innvendig spor av sidene.

====Vinduer====
Vinduene er delvis gjenmurt og forandret, men apsidens østvindu er bevart. Det har rundbuet overdekning og innvendig smyg. Innvendig er vinduet reparert med røde middelaldertegl. På tegningen fra 1855 har vinduet utvendig resess hvor det nå er murt teglinnfatning. Skipets to opprinnelige sydvinduer, som ble gjenmurt i 1860-årene, har utvendig og innvendig smyg med glassfals 58 cm fra utvendig murflukt. Sidene og buene er murt av huggen granitt som er sterkt forbrent. Det østre vinduet er utvendig 81 cm bredt og 168 cm høyt, innvendig 84 cm bredt og 196 cm høyt, i lysmål 37 cm bredt og 160 cm høyt. Glassfalsens mørtel har avtrykk etter treramme. Innenfor glassfalsen har bunnen ca. 20 cm pusset fall. Utvendig er den plane bunnen forhøyet med en 31 cm høy skråbenk delvis murt av tilhugne gule tegl. Sydmurene har dessuten spor etter et sett rundbuete vinduer. Ca. 5 m fra vestmuren har skipets sydmur innvendig spor etter et ca. 2 m bredt og ca. 2,80 m høyt vindu. Korets sydmur har innvendig spor etter et ca. 3 m bredt og ca. 4,30 m høyt vindu med sterkt skrånende smyger og bunn. Begge vinduer er murt av røde middelaldertegl på samme måte som de reparerte deler av apsisvinduet og er antagelig innredet etter brannen. I 1800-årene ble det klaget over at kirken var for mørk, og ved besikt. 1848 heter det: «Med hensyn til lyset i kirken vilde det være den letteste Maade at bevirke Lysning ved et Par Vinduer i Loftet og en Deel Glasstens Anbringelse i Taget». I stedet for dette taklyset fikk skipet 2 og koret ett stort, rektangulært sydvindu, som vises på tegningen fra 1855. På den har også apsis et rektangulært vindu mot sydøst, som ant. er innredet samtidig. Disse vinduene ble dels forandret og dels gjenmurt i 1860-årene da kirken fikk sine store, teglmurte, spissbuete vinduer. Tårnets vestmur har i 2. etasje et opprinnelig vindu. Det er murt av tuktet sten og bruddsten og har innvendig avtrappet bunn og overdekninger murt med ujevn, svakt tilspisset bue, som er trukket noe tilbake i vederlaget. Vinduet har i ytterlivet fått rektangulær treramme. Like under tregavlen har tårnets sydmur et vindu med rett granittoverligger som er knekket på midten og støttes av en stokk. Sidene og bunnen er murt av uhuggen sten. Tårnets vestmur har et vindu som går opp til murkronen og har murremmen som overligger. Bunnen er ujevnt utrevet, sidene er murt av bruddsten. Repositorium som vises på oppmålingen i østre del av korets sydmur og apsidebuens nordre vange er gjenmurt. Under apsidens østvindu har muren ca. l m over gulvet et rektangulært, ca. 40 cm dypt repositorium med trebunn og treoverdekning.

====Gravkapell====
Gravkapellet er bygget for familien Liitzow ca. 1730. Det er murt dels av natursten og dels av gule og røde tegl. Kapellet har innvendig teglmurt krysshvelv med kvadratisk sluttsten. Korets nordmur er forblendet med små, gule tegl festet med jernhaker. På nordmuren sitter utvendig en sandstensplate med Sommerhielms våpen i relieff; øverst 3 franske liljer på tverriflet bakgrunn, nederst krone på vertikalriflet bakgrunn. Murene er utvendig og innvendig pusset og kalket. Gulvet er lagt av kvadratiske, slipte kalkstensheller. Mot nord og vest har kapellet gjenmurte lysåpninger som innvendig er teglmurte med ellipsebuet overdekning. Mot syd er det en opprinnelig åpning til koret (nevnt 1732). Den er murt av samme sort tegl som hvelvet og har ellipsebuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot syd. Inn mot koret har den rettvinklet fals for dør. Åpningen er gjenmurt, for en del med gule tegl. Den ble muligens gjenmurt da østmurens portal ble innredet. Den er murt av røde tegl (6 X 11 X 22 cm) og har rundbuet overdekning og utvendig dørfals. Portalen og de 2 vinduene ble gjenmurt 1845. Østportalen ble åpnet igjen 1939 og har fått rektangulær tredør med nedfóring over karmen. Gravkammeret har valmtak tekket med røde kromtegl. Taket ble lagt om 1921.

Under sydøstre del av skipsgulvet lot Tønne Huitfeldts svigersønn, brigader Hans Ernst Tritschler (eier av Tom), mure en ''gravkjeller'' ca. 1680. Den var tilgjengelig gjennom en lem i gulvet og hadde 2 sjakter ut mot syd. Gravkjelleren ble fylt igjen i 1860-årene (Huseby: Raade herred, s. 87). Den ene sjakten står åpen med bunnen i terrenghøyde og rett treoverligger og smijernsgitter. Kanalen har teglmurt tønnehvelv.

====Tårn====
Tårnets øvre avslutning og overdekning ble ødelagt ved brannen, og har fått sin nåværende utforming ved den etterfølgende reparasjon. På de avrettete murkronene er satt 2 kryssende sadeltak, og over krysset sitter en 8-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm. Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som understøtter hjelmens gratsperrer og konge. Konstruksjonen er flere ganger forsterket med bjelker og knær. Kirkeeieren, statsråd Sommerhielm, ga 1814 ordre til «. . . at nedtage det brøstfældige Taarn nu i Sommer og give Kirken en nye Kuppel, hvorved den efter sin høje Beliggenhed vil tage sig ret godt ud». (Det gamle treverket ble imidlertid reparert 1818, prosteinnberetn. pk. 48.) Takrytteren og sadeltakene var opprinnelig spontekket og gavlene supanelt, alt tjærebredd. Sadeltakene ble delvis lagt om og tekket med sink 1882, og gavlene ble kledd med hvitmalt faspanel, men takrytteren har beholdt sin spontekning. Tårnets syd- og vestmur har innvendig ca. l cm. under nåværende 2. etasjes bjelkelag en avtrapning som angir opprinnelig bjelkelagshøyde. I 3. etasjes bjelkelagshøyde har murene avtrapninger som viser at bjelkelaget ligger i opprinnelig høyde. Ca. 3 m over dette bjelkelaget har murene avtrapninger og bjelkehull for et tidligere 3. etasjes gulv. Det nåværende gulv er lagt opp på murkronen ca. l m høyere. På det øverste bjelkelaget i tårnet står tre bukker med tverrliggere som bærer klokkene.

====Tak====
Kirkens nåværende takstol er ant. satt opp etter brannen. Sperrebindene avstives av 2 sett hanebjelker. I 1600-årene var skipet tekket med tegl og kor og apsis med bly. Korets søndre takflate hadde 1673 fått tegltekning (bispeark, prot. 33), men ennå i 1818 omtales kirkens gamle og dårlige blytak som vil bli erstattet med tegl, (prosteinnberetn. pk. 45), og det har den senere hatt. Apsiden beholdt sin blytekning som nå er erstattet av papp.

====Himling====
Himlingen over skip og kor var kledd til loftsbjelkene inntil reparasjonen i 1860-årene. Da ble loftsbjelkene i skipet kuttet ca. 2,5 m fra langmurene, og de fri bjelkeendene ble lagt opp på langsgående dragere som støttes av 4 stolpepar fra gulvet. Himlingen ble kledd under bjelkene i sidefeltene og under sperrene og hanebjelkene i midtfeltet.

====Gulv====
Gulvet hadde inntil 1860-årene midtgang adskilt fra gulvet under stolene ved sviller som benkevangene sto på. Gulvet i koret og midtgangen i skipet ble lagt om 1701 (kirkestol), og i 1734 ble hele skipsgulvet laget nytt. Gulvet i kirken er nå dels støpt, dels lagt av teglsten. I tårnfoten er det tregulv. Etter bunnen i de opprinnelige åpninger å dømme har kirkens gulv ligget lavere enn nå; i tårnfoten ca. 20 cm, i skipet ca. 60 cm og i koret ca. 30 cm.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol ved korets nordmur. Under korbuen døpefont i nord, prekestol i syd. Langs skipets nord-, vest- og sydmur sammenhengende galleri, bygget i forbindelse med de bærende søyler under himlingen. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Intet er bevart av middelalderens innredning. Det eldste faste inventar er altertavlen fra 1638. Etter at generalløytnant von Lützow ble kirkeeier, ble forandringer og store forbedringer foretatt. Alterring, gulv, stoler og pulpitur ble fornyet. Døpefonten fikk himling. I 1862 ble alt inventar, bortsett fra altertavlen, fjernet og nytt satt inn. De nye gallerier og benker fikk mørk grågrønn farve.

====Alter†====
Alter† utført 1637.

====Altertavle====
Altertavle (oppført på en høy pall i sammenheng med alteret); utført 1638 «gantsche aff Egethemmer» av Knud Billedsnider på Moss (rentek.). 3 avd. På predellaen rankemotiv flankert av konsoller med våpen: tilv. stattholder Christopher Urnes våpen med ørnelår (her gjengitt omvendt), hjelmtegn: 2 ørnelår, initialer C W (feilskrift for C V), tilh. fru Sophie Lindenovs våpen, vertikaldelt med 3 lindegrener i venstre, 2 bjelker i høyre felt, hjelmtegn: 2 vesselhorn. Storfeltet flankeres av søylestillinger med figurer i høyt relieff; tilv. Moses, tilh. Aron. Englehoder på gesimsen. Frise med ranke og innskrift «anno 1638». Toppstykket innrammes av pilastre med hermer, og har små vinger. Englehoder på toppgesimsen. Opprinnelig ble altertavlen kronet av Chr. IV's monogram (Klüwer 1823). I 1862 ble oppsatt en bekroning i pseudorokokko. Den nåværende bekroning ble oppsatt 1918 og skriver seg fra inventar utført av Knud billedsnider 1637. Det har Urnes og Lindenovs våpen og årstall 1637. Altertavlens stor vinger som ble fjernet 1862 var ant. av samme type som vingene på altertavlen i Tom. Altertavlen ble utstyrt med «noget billedsniderie Arbeide» av Erik Revu (Revhaug) 1725, samme år ble den malt av Thomas Blix (regnsk.). Opprinnelig var den malt av Hans maler 1639. Overmalt 1862 og 1918. De opprinnelige farver, bl. a. mosegrønt og gull er i behold under overmalingen. Storfeltet har korsfestelse, malt på treplate, toppstykket oppstandelsen, deler av eldre maleri med Kristus med seiersfanen i venstre hånd kan skimtes. Alterring † med «piller» (ant. dreid), utført av Hans Tasken 1725 for 6 rd. (regnsk.).

====Døpefont†====
Døpefont† utskåret (Huseby, s. 97), malt av Thomas Blix 1725 (regnsk.). Døpefont i nygotikk; tre med stenimitasjonsmaling. «En Nye Crone»† over funten utført 1725 av Thomas Blix. Himlingen var angivelig forsynt med «bibelske billeder» (Huseby, s. 97). Utskåret due på undersiden. Hos Klüwer heter det: «Paa en Himmel, anbragt over Døbefundten, fines under: Lützowernes og Brokenhusernes Vaaben. Lützows Waaben er omslynget med Danebrogens Ordenskjæde».

====Prekestol====
Prekestol† «aff Egethømmer udschaaren i Snidtzwerch och billeder» skåret av «Knud Snedicker» på Moss for 26 rd. 1637. Angivelig felter med malte scener, bl. a. dyret i Johs. åp. I hjørnene evangelister eller apostler. Lang utskåret innskrift hvor navnet Christopher Urne forekom. Dør ut til prekstoloppgangen (Huseby, s. 96). Prekestolen ble angivelig solgt til byggmester Reuter 1862 og sendt til Tyskland.

Prekestol fra 1862; 6-sidet med fyllinger, 8-kantet fot, imitert tre- og stenmaling. Prekestolhimling† (av Knud snekker?) rikt utskåret og malt. Bl. a. fremstilling av Caritas (kjærligheten) (Huseby, s. 96).

====Benker og gallerier====
«Knud Snedicker aff Christiania» utførte ''stoler†'' til ''pulpituret†'' og en vindeltrapp til samme 1635. 1688 omtales «et pulpitur † Tvert over Kirchen». ''«Pulpet»†'' innrettet før 1732 av kirkeeieren. 2 nye ''stoler†'' oppført på «Karlesidenn i Coret» 1638 (ant. av Knud snekker). Nytt gulv måtte legges under stolene i koret 1664. Nye stoler† bekostet før 1732 av kirkeeieren. Benkene fra 1860-årene er grå-grønne med sort sjablon malt øverst på vangen. Har tidligere vært brunmalte. Klokkerstol fra samme tid.

====Orgel====
Orgel † anskaffet mellom 1825 og 1844, erstattet av nytt orgel† 1869. Orgel bygget av J. H. Jørgensen, Kra. 1916. 8 stemmer.

====Malleri====
«Et ''Skilderie†'' Christus paa Kaarset, henger over den nye Begravelsesdør» (svar til biskop Hersleb 1732). 2 utskårne engler † var opphengt i koret (Huseby, s. 97).

''Presteportretter'' (Raade herred, s. 93). Iflg. Klüwer hang 3 presteportretter på kirkens nordvegg. Et var uten innskrift, på et annet kunne såvidt leses lang innskrift på latin over «— ohanis Alb——a nat. 1599, ———— pastor ecclesiæ Rhadensis designat 1635 animam tandem ——— 1670 ——». Iflg. klokker Svendsen forestilte portrettet Jørgen Hansen, prest 1635—79. Portrettet hang i kirken til henimot 1840. Det 3. portrett, som ennå er i behold, forestiller Paul Haurids, prest i Råde 1761—83. Oljemaleri på lerret. Hoftestk., en face høyre, bukkelparykk. Hans vita skrevet på latin øverst på bildet. 91 X 73 cm. Oljemaleri på lerret, forestiller Sti Pedersen, prest 1681—1705. Hel figur i landskap. 39 X 34,5 cm (Råde prestegård). 2 portretter †; PaulWinsnes, prest 1750—61 og Christen Hesselberg, prest 1783—1804, hang tidligere på korets nordvegg, ''fjernet'' ca. 1880, senere brent («oljemalte brystbilleder i legemsstørrelse»). Oljemaleri på lerret; Johannes Irgens Hadeln, prest 1825—44. Malt 1841. «Ætatis suæ 66», halvfigur, en face. Noe overmalt, strukket over nytt lerret. Iflg. innskrift restaurert 1846 av I. G. Dahl. 54 X 46 cm. Ramme med forgylt palmettbord i gips. 4 malerier, dels etter fotografi (sogneprestene Bassøe, Hammer, Prydz, Lavik).

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
«Alterklede† aff guelt oc Rød arasch aff Oluff Galde giffuen til Kierchen» (invl. 1603). «Et forheng† for Altaret aff Kaff, gamelt och nesten Udsledt» (invl. 1669, omtalt i invl. 1673 som sort kaff). «Scharlagens» alterklede† med sølvgaloner reparert 1728. Alterklede†, hvitt med broderte border, gitt av fru og frøken Hammer (invl. 1900). «Alterdug †» med brede Knipling om» forært av «Aase Oluff Hendrichssøns» i Råde 1620. Ny alterduk† av «12 allen Slesen læret» 1711. Alterduk†, hvit med kniplinger forært av Lützow og frue før 1732. «Tørklede † at legge ofer Kalck och Disck» (invl. 1673). «l stor netteldugs stuchen Tørklæde † at lægge over Kalck och Disk», forært av madame Feltmands 1713. «Et rødt silche Klæde † med hvidt silche tøyg underforet og udsyet i blomster med adskillige farver at legge over Kalcken» (1732). «En gammel Hagel† aff Rødt brunt nøiel, l Hagell† aff grønt blommeriet fløiel med et forgyld Koars udi» (inl. 1603). Ant. d. s. som omtales 1669 som «gammel grøn Mese Hagell som haffuer Veret till i Munchenes tid» og 1673 som «l gl. Grøn Oplette Messehagel fra Munchenes tid». Messehagel † «af røt Fløyell med Guld Snorer om, og it hvit taftis Kors paa» forært av «Frue Margrete Bielke Til Sande» 1689 (nevnt 1732), «l dito† af røt Taft Stoppit med bomuld og Kantit med Sølf Snorer» og med et kors av sølvsnorer på ryggen. Forært av fogden Tolluf Finholt «med sin Kiereste» 1689.

Messehagel; grønn sølvbrokade, stoffet ant. fransk fra beg. av 1700-årene. Var angivelig brudeskjørt, brukt av grevinnen på Tom (snarere av generalinne Lützow). Samme stoff i messehagelen i Tom kapell. Ryggen består av 2 stykker, forstykket av ett. Lerretsfór. Ryggmål 102 X 77 cm.

Messehagel; mørkerød fløyel med gullkors og gullgaloner.

Messeserk† av hollandsk «thuebred lerfuid» 1607. 12 alen hollandsk lerret til messeserk† 1631, kostet 6 rd. 18 alen lerret til messeserk† innkjøpt 1706.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
«To smaa handklocker†» (invl. 1603). Den «Gamble Klocke†» repareres 1627, samme år opphenges en stor ny klokke beslått av smeden Henndrich Oldenhoff, ant. identisk med nåværende klokke; 3 raders innskrift: «regnante Christiano 4 vice rege Iano Iulio S Glostrupio pastore Limbechio Haec campana fusa est (i Christian IVs regjeringstid, mens Jens Juel var stattholder [Niels] Glostrup [biskop] Limbech prest er denne klokke støpt). Anno 1625 Olof Hinrichsen Anders Iernsen lad denne Klocke støbe». Midt i innskriften står et våpen (støpermerke?), øverst en stjerne, nederst 3 bjelker. Under innskriften Chr. 4's monogram på en side, våpenet med den dansk-norske løve på motsatt side. Diam. 80 cm, h. 66 cm, med krone 78 cm. Klokke, støpt av metallet fra den eldste klokke (rentek. 1674); bred ornamentbord øverst og nederst, i den øvre innskrift: «Soli deo gloria me fecit M. C. Troschel». På midten: «Anno 1766 til Raade kirke af v. Lützow». H. 57 og 47 cm. Diam. 64 cm.

====Møbler====
«l gammel beslagen ''Kiiste†»'' (invl. 1603?). Ny lås og nye hengsler til den kiste † som kalk og disk ble oppbevart i (1674). «Et gammelt ''skab†'' med laas for til at forvare lius udj samt og alterklæderne» (invl. 1690).

Rokokkostol; skjell innskåret på ryggbrettet. Sargen har likeledes skjell, men dette er avskåret. Bladmotiv øverst på forbenene. Nytt, imitert skinntrekk. H. 111 cm, br. 51 cm.

Lenestol; rokokko, beiset treverk, sveifet ryggbrett, svungne armlener. Et lite akantusblad øverst på forbenene. Skinntrekk festet med messingstifter. H. 103,5 cm. Br. over armlener 71,5 cm.

6 «barokkstoler», fra 1951.

«En gammel Brudebenck†». «En trae Bogstoel(?)†» (invl. 1733).

====Bøker====
Luthers postill † på latin kjøpt 1627, graduale alterbok †, Hans Thomesens salmebok † (invl. 1629). Invl. 1669 nevner bl. a. Frederik II's bibel † og «Biblia Latina in folio†». I 1673 nevnes «Ressenii» bibel †. Nytt ritual † 1688.

====Diverse====
«En ''kirketafle†'' Klockeren gaar om med» (invl. 1732).

2 ''faner†'' omtalt av Klüwer 1823; på den ene var malt 2 engler som bekranser en obelisk med Chr. 5's monogram, mens Døden betrakter den latinske overskrift. Nederst uleselig innskrift. På baksiden knelende harniskkledd mann med et bevinget hjerte i sine fremrakte hender. Foran ham en engel med speil hvori innskriften på hjertet: «IHS» samt «Est sua tandem virtuti mercis». (Så stor er lønnen for hans tapperhet.) Denne fane var tatt ned 1823, mens den andre fane fremdeles var opphengt.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegårdsmuren ble vedlikeholdt av almuen i 1700-årene (regnsk). Det het at «den er En af de skiønneste Kirkegaards mure, som findes i Proustiet, baade for sin Høides og de udsøgte Steenes skyld» (stiftsdir. pk. 25, 1737). Kirkegården ble i 1870-årene utvidet mot øst, både veien øst for kirken og en nedlagt kolerakirkegård på den andre siden av veien ble innlemmet. Sydinngangen ble lukket og ny inngang åpnet i vest. Utvidelse av kirkegården mot syd 1910. I 1632 ble porthvelvingene† i syd, øst og nord oppført «aff nye» av Thies murmester. Reparasjon med mursten 1675 av Hans Pedersen. 1685 ble hvelvingene † i syd og nord gjenoppmurt av murmester Lars Jørgensen fra Fredrikshald. Østre porthvelving† fornyet 3 år senere. Taket over porten ble tjærebredd 1725. En «Tiendeboe»† ble gjenopptømret 1638.

====Gravkapell====
Gravkapell oppført 1933; granitt, innvendig pusset med flatt hvelv. Vestgalleri med harmonium. Ovnsfyring, elektrisk lys. Kor med overlys. Messinglysekrone. 6 messinglampetter.

Da Tritschlers gravkjeller† ble gjenfylt 1862, ble 2 kister nedsatt på kirkegården, i den ene var bisatt generalinne Maren Marie Brockenhuus f. Tank (Huseby, s. 87).

====Lützows gravkammer====
I alt 9 bisettelser: Generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow d. 1729, Anne Margrethe Brockenhuus d. 1768, Hans Ernst von Lützow d. 1761, generalmajor Barthold H. Lützow d. 1791, general Jasper Lützow d. 1795 og frøken Catharina Elisabeth Lützow d. 1797, samt statsminister Mathias Leth Sommerhielm og 2 av hans hustruer, hvorav den siste døde 1845. Gravkammeret sto lukket inntil 1939. Kistene, som er defekte, har til dels vært kobberslått. Flere har løveføtter som griper over en kule. Generalløytnant Barthold Heinrich von Lützows kiste er trukket med kobber og forsynt med familievåpen og navneplater av drevet messing. Et kronet våpen båret av allegoriske skikkelser med klassisk krigsutstyr og kanoner, samt hjørnefigurer støpt i bly. Til gravkapellet hører 2 rått tilskårne lysestaker av tre med jernpigg. H. 46 cm.

På kirkegården 2 støpejernsplater fra Bærums verk over sogneprest Christen Hesselberg d. 1804 og hans svigermor madame Sebylla Arbo d. 1814.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1603 (?)—1735. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85 samt bilag til regnsk. 1670—81. Bispeark, prot. nr. 33, 34 (kirkebesikt. 1673, 1688), pk. 46, 48—49 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10, 1814—19, 1820—28), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32), pk. 57 b. kontrakt 1701. Kvittering 1701. Embedsprot. 33 b. Kallsb. 1732 (?)—37 (?). Stiftsdir. pk. 25 (1735—37), pk. 26 (1776, 1790), pk. 27 (1801), pk. 30 (1820). Kopi av kallsb. 1858. Kopi av kirkestol 1854—55, 1859, 1864—65, 1874, 1876—78, 1881—83. Vestre Borgesyssel visitasprot. 1819—60.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. 1627—32, 1635—39, 1656—68, 1673—75, 1677, 1685. Svar på Titus Bulches post. 1669. Kans. Skap 16. Visitas 1775. Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1821, 1824—25, 1827.
# ''Diverse.'' Klüwers ms. 1823. Avskrift ved W.F.K. Christie. (Bergens Universitet 48 A). Formannskapets forh.prot. fra 1837 og dagbok for formannskapet 1860—65. (Kommunearkivet.) Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# DN VI 135 (1330) «Petr prestr a Rodo, Rodo kirkiu garde».
# H. A. Huseby og oberst Hans Bassø: Raade herred 1814—1914. Fr.stad 1914.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# Skisse i Klüwers ms. 1823. Kopi av W. F. K. Christie i Bergen Universitet.
# l blad skisse, et blad oppmåling ved G. Bull 1855. (Antikvarisk arkiv.)
# 4 blad oppmålinger ved Andreas Nygaard 1930. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Råde kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Råde kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Råde kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Råde kirke Avstandsbilde.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Råde kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Råde kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Råde kirke Alterbilde.jpg|Altertavle

Fil:Råde kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Råde kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol
Fil:Råde kirke Koret med alterparti.jpg|Alterparti

Fil:Råde kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Råde sokn]]
[[Kategori:Råde prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Råde menighetsråd]]
[[Kategori:Råde kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Råde kirke

2013-01-14T12:55:38Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 46659
| UTM_NORTH = 6957700
| lat = 59° 36′ 14,42″ N
| lng = 8° 38′ 22,68″ Ø
| kirkeid = 013500101
| kommune = Råde kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Råde menighetsråd
| latlng = 59.604007,8.639632
| mapscomplete = <display_points>59.604007,8.639632|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 08040301
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Hovedkirke. Tilhørte fra 1723 til 1853 Torns eiere. Kjøpt 1723 av generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow d. 1729. Senere overtatt av hans hustru Anne Margrethe Brockenhuus, og deres 3 barn, hvorav den lengst levende, Catharina Lützow, døde 1797. Deretter testamentert til Mathias Leth Sommerhielm. Solgt av Sommerhielms arvinger 1847 til James Røder Teilmann. Kommunens eiendom 1853.

Kirken ligger på høyden av raet med Vannsjø ca. 2 km i nord og flatlandet rundt Skinnerflo i syd. Den gamle kongeveien fra Christiania går langs nordsiden av kirkegården og passerer øst for kirken flere store stensetninger. Veien til prestegården og videre sydover tok tidligere av rett øst for kirkegården, men da kirkegården ble utvidet østover 1870, ble veien lagt på vestsiden og kirkegården fikk inngang i vest og nord. På østre utvidete del står et gravkapell.

===Bygningen===
Den middelalderske stenkirken har kraftig vesttårn, rektangulært skip og smalere kor med apsis. Nord for koret er i 1700-årene murt til et gravkapell. Kirken ble ant. herjet av brann i slutten av 1500-årene og undergikk en gjennomgripende reparasjon 1860—62. En restaurering av kirken ble påbegynt 1957 under ledelse av ark. Arnstein Arneberg. Koret har sydportal og tårnfoten vestportal. På tegning fra 1823 har skipet gjenmurt nord- og sydportal, og på tegning fra 1855 har tårnfoten sydportal. På samme tegning har skipets sydmur 2 små høytstilte, opprinnelige vinduer og 2 større, rektangulære. Korets sydmur har et tilsvarende, rektangulært vindu og apsiden et mindre, rektangulært og et lite, opprinnelig vindu mot øst, som ennå er bevart. Skipet har nå 3 store, spissbuete vinduer mot nord og syd; koret et par tilsvarende mot syd. Skipets og korets murer er omtrent like høye og ca. 1,40 m tykke. Tårnmurene er rett avsluttet ca. l m over skipets møne; murene er ved grunnen ca. 1,80 m tykke.

Kirken er for det meste murt av bruddsten på ligg med gjennomgående skiftegang. I apsiden er det delvis brukt huggen og tuktet sten; i tårnet er stenmaterialet mindre. Nedre del av tårnets sydmur er delvis murt inntil skipets vestmur, men over 2. etasjes gulv er det band i murene. Alle hjørnene er murt av huggen sten som ikke korresponderer med skiftegangen i murene. Utvendig har murene 10—20 cm fremspringende sokkelskift som på sydsiden av kirken og delvis på nordsiden er dekket av terrenget. Apsidens sokkel er tiltuktet med buet ytterflate, ellers er sokkelen murt av bruddsten. Korets og apsidens sydmur heller noe utover, og er ant. sprengt ut av apsidens hvelv. Murene og muråpningene er utvendig og innvendig pusset og kalket. I tårnets øvre etasjer er murene spekket og kalkslammet innvendig. Her er stenene delvis sprukket og avskallet og virker brannskadd. Korets østgavl og skipets vestgavl, som innvendig står upusset, har også brannmerker. Ved reparasjonen i 1860-årene ble det flere steder funnet smeltet metall som viser at kirken har brent. Om brannen ble det ennå 1733 fortalt at den skyldtes lynnedslag i tårnet. Det ble etterpå reparert med materialer fra Tesala kirke på nordre Huseby (kallsb.), som ant. ble revet i slutten av 1500-årene. Det ser ut til at øvre del av tårnmurene i ca. l m høyde er reparert da. Det er mulig at skipets langmurer har vært ca. 50 cm høyere, men at de på grunn av brannskade er revet til nåværende høyde. Deler av apsismuren og apsidens østvindu er innvendig forblendet med røde middelaldertegl (diam. 8-9 X 13 X 25 cm). Murene er senere reparert adskillig. Apsidens halvkuppelhvelv, som nå ikke har markert vederlag, ble reparert 1622: «Morten Murmester paa Moss . . . Haffuer opmurett och fast giort Huellingen I koret offuer Alterid, som Hang paa Støtter». Samtidig murte han opp igjen «Gaflen offuer Huellingen som slet war Nederfalden». På hvelvpussen skimtes Christian IV's monogram malt i sort.

''Skipets østgavl'' har ant. opprinnelig vært murt, men er flere ganger forandret. «Østre Gafls udbrydelse» omtales 1701 (kirkestol), og ved forandringene i 1860-årene ble gavlen murt om og skorstenen murt inn i gavlen. Ved murreparasjonen 1701 ble det funnet mynter som «beløb til penge 53 riksdaler i gemen specie» (kirkestol). Da det ble brutt hull i muren for skipets vestre nordvindu 1862, ble det funnet 399 mynter fra Christian IV's tid. De lå visstnok i en kasse som var satt på murkronen.

''Tårnfotens nordmur'' har i østre hjørne innvendig en gjenmurt smal og lav inngang til en ''trapp i muren.'' Gulvet i tårnfoten ligger ca. 10 cm over bunnen i inngangen. Den er ca. 1,45 m høy og ca. 40 cm bred og har rett overligger og rette sider murt av tuktet sten. Ca. l m over bunnen har den et 66 cm dypt bomhull mot øst. Trappetrinnene er murt av store granittblokker og vangemurene har innvendig blankliv. Trappen er ca. 50 cm bred og overhvelvet, dels av tønnehvelv med radiært stilte heller murt på forskaling, dels med stikkbuehvelv av tverrstilte heller. Fra inngangen går trappen i rett løp ca. 2 m mot vest hvor den vender om en halvspindel og fortsetter mot øst med steilt, rett løp. I svingen har murene trang, rektangulær gjenmurt glugge inn mot tårnfoten og en litt større ut mot nord. Ca. 25 cm fra tårnets østmur har trappen en gjenmurt åpning inn mot tårnets opprinnelige 2. etasje. Åpningen har rette sider og rett overligger og er murt av tuktet sten; den er ca. 1,60 m høy og ca. 50 cm bred. Trappens nordvange har en knekk ved portalen og en trang, gjenmurt glugge ut mot nord. Videre mot øst blir trappen slakere og knekker mot syd inn i tårnets østmur, hvor den har et repos foran en gjenmurt åpning inn mot skipsloftet. Den er ca. 1,45 m høy og ca. 60 cm bred. Bunnen ligger ca. 50 cm over skipsloftet. Sidene er skadet ved brann, og overdekningen er reparert med grovteljete halvkløvinger. Trinnene i trappen videre oppover er brannskadet. I høyde med 3. etasjes gulv er det mot vest åpning inn til tårnet og mot øst inn til skipsloftet. Åpningene er utrevet i murene og har tømmeroverdekning; sidene er grovt avrettet med sten. Trappen har fortsatt videre oppover, men er gjenmurt i åpningens sydside. Muren har ingen merker etter åpning fra trappen høyere oppe. Det er mulig at øvre del av trappen ble ødelagt så meget ved brannen at den ble gjenmurt og de nåværende åpninger laget. Trappen har vært eneste adkomst til tårnet og loftene inntil den indre trappen i tårnfoten ble satt opp i 1860-årene. Da ble det også brutt ut åpning fra trappen til galleriet.

''Korets østmur'' har opprinnelig hatt rundbuet åpning med resess inn mot apsis, men i 1860-årene ble buen erstattet av en 1,10 m bred teglmurt spissbue som løser seg ut i vederlagshøyde og tangerer hvelvtoppen med spissen.

====Åpninger====
''Korbuen'' var opprinnelig ca. 2,70 m bred og hadde rundbuet overdekning. Den ble revet ved reparasjonen i 1860-årene og erstattet av den nåværende teglmurte spissbueåpning. I vangemurene er innmurt skorsten som forenes i et løp i gavlen.

''Åpningen mellom skip og tårnfot'' har hatt rundbuet overdekning med inntrukket vederlag, ca. 2,40 m bred. Den mangler anslag og har ant. stått uten dør opprinnelig. Nå har den tredører og rett treoverdekning i vederlagshøyde.

''Korets sydportal'' har rundbuet overdekning og tønnehvelv uten markert vederlag. På tegningen fra 1855 har den utvendig resess og anslag. 30 cm under den nåværende støpte bunn ligger bunnhellen, og portalsidene av huggen granitt går ned på den. Døren ble reparert 1664 etterat en tyv hadde brutt den opp (rentek.). Portalen har nå rundbuet treramme og tredør.

''Skipets gjenmurte nordportal'' er det rester av under det vestre vinduet. Den har utvendig anslag med rette sider av huggen granitt som går ned på bunnhellen 28 cm under terreng. Portalens utvendige bredde er ca. l m; den er gjenmurt med bruddsten i kalk. Den var i bruk 1675. (S. A. Bilag til kirkeregnsk.) Overdelen er ødelagt av vinduet.

''Skipets sydportal'' er det ingen spor etter, men 1821 heter det: «Isteden for den søndre liden Dør er nu indsat et stort Windue til bedre Lysning og til mindre Træk for de der siddende» (Vestre Borgesyssel visitasprot.). Trekken sjenerte imidlertid fremdeles, og ved besikt. 1848 heter det: «Med Hensyn til Trækken bemerkede Werenskiold, at hvis Menigheden ønsket det, vilde han lukke den aabne Hvælv over den indre sydvestre med Glas forsynet Dør, men at derved Kirken vilde blive endnu mørkere ..» (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

''Tårnfotens vestportal'' hadde opprinnelig rundbuet overdekning og utvendig anslag med fri bredde ca. 90 cm. Bunnhellen ligger utvendig 34 cm under gulvet i tårnfoten. På døren hang 1823 en alen og en tommestokk av jern (Klüver). Når Nicolaysen i «Norske fornlevninger» nevner «tympanum over døren» kan det være en forveksling med Rygge kirke. Portalen ble utvidet i 1860-årene og fikk spissbuet overdekning og overlys. Av tårnfotens sydportal finnes innvendig spor av sidene.

====Vinduer====
Vinduene er delvis gjenmurt og forandret, men apsidens østvindu er bevart. Det har rundbuet overdekning og innvendig smyg. Innvendig er vinduet reparert med røde middelaldertegl. På tegningen fra 1855 har vinduet utvendig resess hvor det nå er murt teglinnfatning. Skipets to opprinnelige sydvinduer, som ble gjenmurt i 1860-årene, har utvendig og innvendig smyg med glassfals 58 cm fra utvendig murflukt. Sidene og buene er murt av huggen granitt som er sterkt forbrent. Det østre vinduet er utvendig 81 cm bredt og 168 cm høyt, innvendig 84 cm bredt og 196 cm høyt, i lysmål 37 cm bredt og 160 cm høyt. Glassfalsens mørtel har avtrykk etter treramme. Innenfor glassfalsen har bunnen ca. 20 cm pusset fall. Utvendig er den plane bunnen forhøyet med en 31 cm høy skråbenk delvis murt av tilhugne gule tegl. Sydmurene har dessuten spor etter et sett rundbuete vinduer. Ca. 5 m fra vestmuren har skipets sydmur innvendig spor etter et ca. 2 m bredt og ca. 2,80 m høyt vindu. Korets sydmur har innvendig spor etter et ca. 3 m bredt og ca. 4,30 m høyt vindu med sterkt skrånende smyger og bunn. Begge vinduer er murt av røde middelaldertegl på samme måte som de reparerte deler av apsisvinduet og er antagelig innredet etter brannen. I 1800-årene ble det klaget over at kirken var for mørk, og ved besikt. 1848 heter det: «Med hensyn til lyset i kirken vilde det være den letteste Maade at bevirke Lysning ved et Par Vinduer i Loftet og en Deel Glasstens Anbringelse i Taget». I stedet for dette taklyset fikk skipet 2 og koret ett stort, rektangulært sydvindu, som vises på tegningen fra 1855. På den har også apsis et rektangulært vindu mot sydøst, som ant. er innredet samtidig. Disse vinduene ble dels forandret og dels gjenmurt i 1860-årene da kirken fikk sine store, teglmurte, spissbuete vinduer. Tårnets vestmur har i 2. etasje et opprinnelig vindu. Det er murt av tuktet sten og bruddsten og har innvendig avtrappet bunn og overdekninger murt med ujevn, svakt tilspisset bue, som er trukket noe tilbake i vederlaget. Vinduet har i ytterlivet fått rektangulær treramme. Like under tregavlen har tårnets sydmur et vindu med rett granittoverligger som er knekket på midten og støttes av en stokk. Sidene og bunnen er murt av uhuggen sten. Tårnets vestmur har et vindu som går opp til murkronen og har murremmen som overligger. Bunnen er ujevnt utrevet, sidene er murt av bruddsten. Repositorium som vises på oppmålingen i østre del av korets sydmur og apsidebuens nordre vange er gjenmurt. Under apsidens østvindu har muren ca. l m over gulvet et rektangulært, ca. 40 cm dypt repositorium med trebunn og treoverdekning.

====Gravkapell====
Gravkapellet er bygget for familien Liitzow ca. 1730. Det er murt dels av natursten og dels av gule og røde tegl. Kapellet har innvendig teglmurt krysshvelv med kvadratisk sluttsten. Korets nordmur er forblendet med små, gule tegl festet med jernhaker. På nordmuren sitter utvendig en sandstensplate med Sommerhielms våpen i relieff; øverst 3 franske liljer på tverriflet bakgrunn, nederst krone på vertikalriflet bakgrunn. Murene er utvendig og innvendig pusset og kalket. Gulvet er lagt av kvadratiske, slipte kalkstensheller. Mot nord og vest har kapellet gjenmurte lysåpninger som innvendig er teglmurte med ellipsebuet overdekning. Mot syd er det en opprinnelig åpning til koret (nevnt 1732). Den er murt av samme sort tegl som hvelvet og har ellipsebuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot syd. Inn mot koret har den rettvinklet fals for dør. Åpningen er gjenmurt, for en del med gule tegl. Den ble muligens gjenmurt da østmurens portal ble innredet. Den er murt av røde tegl (6 X 11 X 22 cm) og har rundbuet overdekning og utvendig dørfals. Portalen og de 2 vinduene ble gjenmurt 1845. Østportalen ble åpnet igjen 1939 og har fått rektangulær tredør med nedfóring over karmen. Gravkammeret har valmtak tekket med røde kromtegl. Taket ble lagt om 1921.

Under sydøstre del av skipsgulvet lot Tønne Huitfeldts svigersønn, brigader Hans Ernst Tritschler (eier av Tom), mure en ''gravkjeller'' ca. 1680. Den var tilgjengelig gjennom en lem i gulvet og hadde 2 sjakter ut mot syd. Gravkjelleren ble fylt igjen i 1860-årene (Huseby: Raade herred, s. 87). Den ene sjakten står åpen med bunnen i terrenghøyde og rett treoverligger og smijernsgitter. Kanalen har teglmurt tønnehvelv.

====Tårn====
Tårnets øvre avslutning og overdekning ble ødelagt ved brannen, og har fått sin nåværende utforming ved den etterfølgende reparasjon. På de avrettete murkronene er satt 2 kryssende sadeltak, og over krysset sitter en 8-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm. Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som understøtter hjelmens gratsperrer og konge. Konstruksjonen er flere ganger forsterket med bjelker og knær. Kirkeeieren, statsråd Sommerhielm, ga 1814 ordre til «. . . at nedtage det brøstfældige Taarn nu i Sommer og give Kirken en nye Kuppel, hvorved den efter sin høje Beliggenhed vil tage sig ret godt ud». (Det gamle treverket ble imidlertid reparert 1818, prosteinnberetn. pk. 48.) Takrytteren og sadeltakene var opprinnelig spontekket og gavlene supanelt, alt tjærebredd. Sadeltakene ble delvis lagt om og tekket med sink 1882, og gavlene ble kledd med hvitmalt faspanel, men takrytteren har beholdt sin spontekning. Tårnets syd- og vestmur har innvendig ca. l cm. under nåværende 2. etasjes bjelkelag en avtrapning som angir opprinnelig bjelkelagshøyde. I 3. etasjes bjelkelagshøyde har murene avtrapninger som viser at bjelkelaget ligger i opprinnelig høyde. Ca. 3 m over dette bjelkelaget har murene avtrapninger og bjelkehull for et tidligere 3. etasjes gulv. Det nåværende gulv er lagt opp på murkronen ca. l m høyere. På det øverste bjelkelaget i tårnet står tre bukker med tverrliggere som bærer klokkene.

====Tak====
Kirkens nåværende takstol er ant. satt opp etter brannen. Sperrebindene avstives av 2 sett hanebjelker. I 1600-årene var skipet tekket med tegl og kor og apsis med bly. Korets søndre takflate hadde 1673 fått tegltekning (bispeark, prot. 33), men ennå i 1818 omtales kirkens gamle og dårlige blytak som vil bli erstattet med tegl, (prosteinnberetn. pk. 45), og det har den senere hatt. Apsiden beholdt sin blytekning som nå er erstattet av papp.

====Himling====
Himlingen over skip og kor var kledd til loftsbjelkene inntil reparasjonen i 1860-årene. Da ble loftsbjelkene i skipet kuttet ca. 2,5 m fra langmurene, og de fri bjelkeendene ble lagt opp på langsgående dragere som støttes av 4 stolpepar fra gulvet. Himlingen ble kledd under bjelkene i sidefeltene og under sperrene og hanebjelkene i midtfeltet.

====Gulv====
Gulvet hadde inntil 1860-årene midtgang adskilt fra gulvet under stolene ved sviller som benkevangene sto på. Gulvet i koret og midtgangen i skipet ble lagt om 1701 (kirkestol), og i 1734 ble hele skipsgulvet laget nytt. Gulvet i kirken er nå dels støpt, dels lagt av teglsten. I tårnfoten er det tregulv. Etter bunnen i de opprinnelige åpninger å dømme har kirkens gulv ligget lavere enn nå; i tårnfoten ca. 20 cm, i skipet ca. 60 cm og i koret ca. 30 cm.

===Interiør og inventar===
Klokkerstol ved korets nordmur. Under korbuen døpefont i nord, prekestol i syd. Langs skipets nord-, vest- og sydmur sammenhengende galleri, bygget i forbindelse med de bærende søyler under himlingen. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Intet er bevart av middelalderens innredning. Det eldste faste inventar er altertavlen fra 1638. Etter at generalløytnant von Lützow ble kirkeeier, ble forandringer og store forbedringer foretatt. Alterring, gulv, stoler og pulpitur ble fornyet. Døpefonten fikk himling. I 1862 ble alt inventar, bortsett fra altertavlen, fjernet og nytt satt inn. De nye gallerier og benker fikk mørk grågrønn farve.

====Alter†====
Alter† utført 1637.

====Altertavle====
Altertavle (oppført på en høy pall i sammenheng med alteret); utført 1638 «gantsche aff Egethemmer» av Knud Billedsnider på Moss (rentek.). 3 avd. På predellaen rankemotiv flankert av konsoller med våpen: tilv. stattholder Christopher Urnes våpen med ørnelår (her gjengitt omvendt), hjelmtegn: 2 ørnelår, initialer C W (feilskrift for C V), tilh. fru Sophie Lindenovs våpen, vertikaldelt med 3 lindegrener i venstre, 2 bjelker i høyre felt, hjelmtegn: 2 vesselhorn. Storfeltet flankeres av søylestillinger med figurer i høyt relieff; tilv. Moses, tilh. Aron. Englehoder på gesimsen. Frise med ranke og innskrift «anno 1638». Toppstykket innrammes av pilastre med hermer, og har små vinger. Englehoder på toppgesimsen. Opprinnelig ble altertavlen kronet av Chr. IV's monogram (Klüwer 1823). I 1862 ble oppsatt en bekroning i pseudorokokko. Den nåværende bekroning ble oppsatt 1918 og skriver seg fra inventar utført av Knud billedsnider 1637. Det har Urnes og Lindenovs våpen og årstall 1637. Altertavlens stor vinger som ble fjernet 1862 var ant. av samme type som vingene på altertavlen i Tom. Altertavlen ble utstyrt med «noget billedsniderie Arbeide» av Erik Revu (Revhaug) 1725, samme år ble den malt av Thomas Blix (regnsk.). Opprinnelig var den malt av Hans maler 1639. Overmalt 1862 og 1918. De opprinnelige farver, bl. a. mosegrønt og gull er i behold under overmalingen. Storfeltet har korsfestelse, malt på treplate, toppstykket oppstandelsen, deler av eldre maleri med Kristus med seiersfanen i venstre hånd kan skimtes. Alterring † med «piller» (ant. dreid), utført av Hans Tasken 1725 for 6 rd. (regnsk.).

====Døpefont†====
Døpefont† utskåret (Huseby, s. 97), malt av Thomas Blix 1725 (regnsk.). Døpefont i nygotikk; tre med stenimitasjonsmaling. «En Nye Crone»† over funten utført 1725 av Thomas Blix. Himlingen var angivelig forsynt med «bibelske billeder» (Huseby, s. 97). Utskåret due på undersiden. Hos Klüwer heter det: «Paa en Himmel, anbragt over Døbefundten, fines under: Lützowernes og Brokenhusernes Vaaben. Lützows Waaben er omslynget med Danebrogens Ordenskjæde».

====Prekestol====
Prekestol† «aff Egethømmer udschaaren i Snidtzwerch och billeder» skåret av «Knud Snedicker» på Moss for 26 rd. 1637. Angivelig felter med malte scener, bl. a. dyret i Johs. åp. I hjørnene evangelister eller apostler. Lang utskåret innskrift hvor navnet Christopher Urne forekom. Dør ut til prekstoloppgangen (Huseby, s. 96). Prekestolen ble angivelig solgt til byggmester Reuter 1862 og sendt til Tyskland.

Prekestol fra 1862; 6-sidet med fyllinger, 8-kantet fot, imitert tre- og stenmaling. Prekestolhimling† (av Knud snekker?) rikt utskåret og malt. Bl. a. fremstilling av Caritas (kjærligheten) (Huseby, s. 96).

====Benker og gallerier====
«Knud Snedicker aff Christiania» utførte ''stoler†'' til ''pulpituret†'' og en vindeltrapp til samme 1635. 1688 omtales «et pulpitur † Tvert over Kirchen». ''«Pulpet»†'' innrettet før 1732 av kirkeeieren. 2 nye ''stoler†'' oppført på «Karlesidenn i Coret» 1638 (ant. av Knud snekker). Nytt gulv måtte legges under stolene i koret 1664. Nye stoler† bekostet før 1732 av kirkeeieren. Benkene fra 1860-årene er grå-grønne med sort sjablon malt øverst på vangen. Har tidligere vært brunmalte. Klokkerstol fra samme tid.

====Orgel====
Orgel † anskaffet mellom 1825 og 1844, erstattet av nytt orgel† 1869. Orgel bygget av J. H. Jørgensen, Kra. 1916. 8 stemmer.

====Malleri====
«Et ''Skilderie†'' Christus paa Kaarset, henger over den nye Begravelsesdør» (svar til biskop Hersleb 1732). 2 utskårne engler † var opphengt i koret (Huseby, s. 97).

''Presteportretter'' (Raade herred, s. 93). Iflg. Klüwer hang 3 presteportretter på kirkens nordvegg. Et var uten innskrift, på et annet kunne såvidt leses lang innskrift på latin over «— ohanis Alb——a nat. 1599, ———— pastor ecclesiæ Rhadensis designat 1635 animam tandem ——— 1670 ——». Iflg. klokker Svendsen forestilte portrettet Jørgen Hansen, prest 1635—79. Portrettet hang i kirken til henimot 1840. Det 3. portrett, som ennå er i behold, forestiller Paul Haurids, prest i Råde 1761—83. Oljemaleri på lerret. Hoftestk., en face høyre, bukkelparykk. Hans vita skrevet på latin øverst på bildet. 91 X 73 cm. Oljemaleri på lerret, forestiller Sti Pedersen, prest 1681—1705. Hel figur i landskap. 39 X 34,5 cm (Råde prestegård). 2 portretter †; PaulWinsnes, prest 1750—61 og Christen Hesselberg, prest 1783—1804, hang tidligere på korets nordvegg, ''fjernet'' ca. 1880, senere brent («oljemalte brystbilleder i legemsstørrelse»). Oljemaleri på lerret; Johannes Irgens Hadeln, prest 1825—44. Malt 1841. «Ætatis suæ 66», halvfigur, en face. Noe overmalt, strukket over nytt lerret. Iflg. innskrift restaurert 1846 av I. G. Dahl. 54 X 46 cm. Ramme med forgylt palmettbord i gips. 4 malerier, dels etter fotografi (sogneprestene Bassøe, Hammer, Prydz, Lavik).

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
«Alterklede† aff guelt oc Rød arasch aff Oluff Galde giffuen til Kierchen» (invl. 1603). «Et forheng† for Altaret aff Kaff, gamelt och nesten Udsledt» (invl. 1669, omtalt i invl. 1673 som sort kaff). «Scharlagens» alterklede† med sølvgaloner reparert 1728. Alterklede†, hvitt med broderte border, gitt av fru og frøken Hammer (invl. 1900). «Alterdug †» med brede Knipling om» forært av «Aase Oluff Hendrichssøns» i Råde 1620. Ny alterduk† av «12 allen Slesen læret» 1711. Alterduk†, hvit med kniplinger forært av Lützow og frue før 1732. «Tørklede † at legge ofer Kalck och Disck» (invl. 1673). «l stor netteldugs stuchen Tørklæde † at lægge over Kalck och Disk», forært av madame Feltmands 1713. «Et rødt silche Klæde † med hvidt silche tøyg underforet og udsyet i blomster med adskillige farver at legge over Kalcken» (1732). «En gammel Hagel† aff Rødt brunt nøiel, l Hagell† aff grønt blommeriet fløiel med et forgyld Koars udi» (inl. 1603). Ant. d. s. som omtales 1669 som «gammel grøn Mese Hagell som haffuer Veret till i Munchenes tid» og 1673 som «l gl. Grøn Oplette Messehagel fra Munchenes tid». Messehagel † «af røt Fløyell med Guld Snorer om, og it hvit taftis Kors paa» forært av «Frue Margrete Bielke Til Sande» 1689 (nevnt 1732), «l dito† af røt Taft Stoppit med bomuld og Kantit med Sølf Snorer» og med et kors av sølvsnorer på ryggen. Forært av fogden Tolluf Finholt «med sin Kiereste» 1689.

Messehagel; grønn sølvbrokade, stoffet ant. fransk fra beg. av 1700-årene. Var angivelig brudeskjørt, brukt av grevinnen på Tom (snarere av generalinne Lützow). Samme stoff i messehagelen i Tom kapell. Ryggen består av 2 stykker, forstykket av ett. Lerretsfór. Ryggmål 102 X 77 cm.

Messehagel; mørkerød fløyel med gullkors og gullgaloner.

Messeserk† av hollandsk «thuebred lerfuid» 1607. 12 alen hollandsk lerret til messeserk† 1631, kostet 6 rd. 18 alen lerret til messeserk† innkjøpt 1706.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
«To smaa handklocker†» (invl. 1603). Den «Gamble Klocke†» repareres 1627, samme år opphenges en stor ny klokke beslått av smeden Henndrich Oldenhoff, ant. identisk med nåværende klokke; 3 raders innskrift: «regnante Christiano 4 vice rege Iano Iulio S Glostrupio pastore Limbechio Haec campana fusa est (i Christian IVs regjeringstid, mens Jens Juel var stattholder [Niels] Glostrup [biskop] Limbech prest er denne klokke støpt). Anno 1625 Olof Hinrichsen Anders Iernsen lad denne Klocke støbe». Midt i innskriften står et våpen (støpermerke?), øverst en stjerne, nederst 3 bjelker. Under innskriften Chr. 4's monogram på en side, våpenet med den dansk-norske løve på motsatt side. Diam. 80 cm, h. 66 cm, med krone 78 cm. Klokke, støpt av metallet fra den eldste klokke (rentek. 1674); bred ornamentbord øverst og nederst, i den øvre innskrift: «Soli deo gloria me fecit M. C. Troschel». På midten: «Anno 1766 til Raade kirke af v. Lützow». H. 57 og 47 cm. Diam. 64 cm.

====Møbler====
«l gammel beslagen ''Kiiste†»'' (invl. 1603?). Ny lås og nye hengsler til den kiste † som kalk og disk ble oppbevart i (1674). «Et gammelt ''skab†'' med laas for til at forvare lius udj samt og alterklæderne» (invl. 1690).

Rokokkostol; skjell innskåret på ryggbrettet. Sargen har likeledes skjell, men dette er avskåret. Bladmotiv øverst på forbenene. Nytt, imitert skinntrekk. H. 111 cm, br. 51 cm.

Lenestol; rokokko, beiset treverk, sveifet ryggbrett, svungne armlener. Et lite akantusblad øverst på forbenene. Skinntrekk festet med messingstifter. H. 103,5 cm. Br. over armlener 71,5 cm.

6 «barokkstoler», fra 1951.

«En gammel Brudebenck†». «En trae Bogstoel(?)†» (invl. 1733).

====Bøker====
Luthers postill † på latin kjøpt 1627, graduale alterbok †, Hans Thomesens salmebok † (invl. 1629). Invl. 1669 nevner bl. a. Frederik II's bibel † og «Biblia Latina in folio†». I 1673 nevnes «Ressenii» bibel †. Nytt ritual † 1688.

====Diverse====
«En ''kirketafle†'' Klockeren gaar om med» (invl. 1732).

2 ''faner†'' omtalt av Klüwer 1823; på den ene var malt 2 engler som bekranser en obelisk med Chr. 5's monogram, mens Døden betrakter den latinske overskrift. Nederst uleselig innskrift. På baksiden knelende harniskkledd mann med et bevinget hjerte i sine fremrakte hender. Foran ham en engel med speil hvori innskriften på hjertet: «IHS» samt «Est sua tandem virtuti mercis». (Så stor er lønnen for hans tapperhet.) Denne fane var tatt ned 1823, mens den andre fane fremdeles var opphengt.

===Kirkegård og gravminner===
Kirkegårdsmuren ble vedlikeholdt av almuen i 1700-årene (regnsk). Det het at «den er En af de skiønneste Kirkegaards mure, som findes i Proustiet, baade for sin Høides og de udsøgte Steenes skyld» (stiftsdir. pk. 25, 1737). Kirkegården ble i 1870-årene utvidet mot øst, både veien øst for kirken og en nedlagt kolerakirkegård på den andre siden av veien ble innlemmet. Sydinngangen ble lukket og ny inngang åpnet i vest. Utvidelse av kirkegården mot syd 1910. I 1632 ble porthvelvingene† i syd, øst og nord oppført «aff nye» av Thies murmester. Reparasjon med mursten 1675 av Hans Pedersen. 1685 ble hvelvingene † i syd og nord gjenoppmurt av murmester Lars Jørgensen fra Fredrikshald. Østre porthvelving† fornyet 3 år senere. Taket over porten ble tjærebredd 1725. En «Tiendeboe»† ble gjenopptømret 1638.

====Gravkapell====
Gravkapell oppført 1933; granitt, innvendig pusset med flatt hvelv. Vestgalleri med harmonium. Ovnsfyring, elektrisk lys. Kor med overlys. Messinglysekrone. 6 messinglampetter.

Da Tritschlers gravkjeller† ble gjenfylt 1862, ble 2 kister nedsatt på kirkegården, i den ene var bisatt generalinne Maren Marie Brockenhuus f. Tank (Huseby, s. 87).

====Lützows gravkammer====
I alt 9 bisettelser: Generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow d. 1729, Anne Margrethe Brockenhuus d. 1768, Hans Ernst von Lützow d. 1761, generalmajor Barthold H. Lützow d. 1791, general Jasper Lützow d. 1795 og frøken Catharina Elisabeth Lützow d. 1797, samt statsminister Mathias Leth Sommerhielm og 2 av hans hustruer, hvorav den siste døde 1845. Gravkammeret sto lukket inntil 1939. Kistene, som er defekte, har til dels vært kobberslått. Flere har løveføtter som griper over en kule. Generalløytnant Barthold Heinrich von Lützows kiste er trukket med kobber og forsynt med familievåpen og navneplater av drevet messing. Et kronet våpen båret av allegoriske skikkelser med klassisk krigsutstyr og kanoner, samt hjørnefigurer støpt i bly. Til gravkapellet hører 2 rått tilskårne lysestaker av tre med jernpigg. H. 46 cm.

På kirkegården 2 støpejernsplater fra Bærums verk over sogneprest Christen Hesselberg d. 1804 og hans svigermor madame Sebylla Arbo d. 1814.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1603 (?)—1735. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85 samt bilag til regnsk. 1670—81. Bispeark, prot. nr. 33, 34 (kirkebesikt. 1673, 1688), pk. 46, 48—49 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10, 1814—19, 1820—28), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32), pk. 57 b. kontrakt 1701. Kvittering 1701. Embedsprot. 33 b. Kallsb. 1732 (?)—37 (?). Stiftsdir. pk. 25 (1735—37), pk. 26 (1776, 1790), pk. 27 (1801), pk. 30 (1820). Kopi av kallsb. 1858. Kopi av kirkestol 1854—55, 1859, 1864—65, 1874, 1876—78, 1881—83. Vestre Borgesyssel visitasprot. 1819—60.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. 1627—32, 1635—39, 1656—68, 1673—75, 1677, 1685. Svar på Titus Bulches post. 1669. Kans. Skap 16. Visitas 1775. Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1821, 1824—25, 1827.
# ''Diverse.'' Klüwers ms. 1823. Avskrift ved W.F.K. Christie. (Bergens Universitet 48 A). Formannskapets forh.prot. fra 1837 og dagbok for formannskapet 1860—65. (Kommunearkivet.) Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# DN VI 135 (1330) «Petr prestr a Rodo, Rodo kirkiu garde».
# H. A. Huseby og oberst Hans Bassø: Raade herred 1814—1914. Fr.stad 1914.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# Skisse i Klüwers ms. 1823. Kopi av W. F. K. Christie i Bergen Universitet.
# l blad skisse, et blad oppmåling ved G. Bull 1855. (Antikvarisk arkiv.)
# 4 blad oppmålinger ved Andreas Nygaard 1930. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Råde kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Råde kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Råde kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Råde kirke Avstandsbilde.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Råde kirke Kirkerommet sett fra kor.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Råde kirke Koret med alterparti.jpg|Koret med alterparti
Fil:Råde kirke kirkerommet sett fra bakdør.jpg|kirkerommet fra vest
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Råde kirke Alterbilde.jpg|Altertavle

Fil:Råde kirke Døpefont 1.jpg|Døpefont
Fil:Råde kirke Prekestol 1.jpg|Prekestol
Fil:Råde kirke Orgel 2.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Råde sokn]]
[[Kategori:Råde prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Råde menighetsråd]]
[[Kategori:Råde kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Rygge kirke

2013-01-14T12:38:12Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 86897
| UTM_NORTH = 6827667
| lat = 59° 22′ 46,74″ N
| lng = 10° 43′ 20,93″ Ø
| kirkeid = 013600101
| kommune = Rygge kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Rygge kirkelige fellesråd
| latlng = 59.379651,10.722480
| mapscomplete = <display_points>59.379651,10.722480|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07090602
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Vestre Borgesyssel
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Rygge kirke «Har fra Arilds Tiid været HovedKirke og efter sage i den Romersk Catolske Tiid en Capitel Kircke» (embedsprot. 1732). Kjøpt 1723 av kontrollør Christopher Hendrichsen [Calmeyer] på Moss. Overtatt av 12 gårdeiere i sognet 1786. Eiere 1847: August og Carl Sibbern. Kommunens eiendom 1867.

Kirken og prestegården har fri beliggenhet på slettelandet mellom Vansjø og Oslofjorden. Ca. 3 km vest for kirken ligger Verne kloster. En bygdevei fra kirken passerer klosteret og fortsetter ca. 5 km mot nord til Moss. Kirkegårdsmuren er torvtekket og har inngang i vest, syd og øst. I nordvestre hjørne ligger et lite gravkapell av tre.

===Bygningen===
Rygge kirke er en av Østfolds største, rikest utstyrte og best bevarte middelalderske stenkirker. Den har langt skip og lavere og smalere kor med overhvelvet apsis i øst. Skip og kor er ca. l m smalere i øst enn i vest. Gavlene er murt helt til mønet. Inntil korets nordmur står et murt sakristi, og foran skipets vestportal et stort våpenhus av tre. Midt på skipstaket sitter en høy takrytter. Koret har sydportal og skipet vestportal. Dessuten har skipet gjenmurt nord- og sydportal. Apsidens opprinnelige østvindu er bevart, men korets ene og skipets 4 sydvinduer fikk sin nåværende form 1853. Dessuten har skipet fått 2 høytstilte nordvinduer.

====Murer====
Murene i skip, kor og apsis har utvendig kvaderstensmuring i jevne skift med knase fuger. Apsiden har innvendig også delvis kvadermuring, og kvadrene er tilhugget med buet visflate. Murene har utvendig sokkel som er avtrappet i 5 trinn. De 2 øverste sokkelskiftene er lagt av huggen sten, og det øverste har enkel fas. I dette skiftet er det brukt lyse grå og gråblå granitt og gneis i veksling med rødbrun porfyr, som skal være hentet fra Vestfold. Den samme materialveksling finnes på nordportalen i skipet. Murene forøvrig er kalkslemmet. Innvendig har muren bruddsten murt på ligg med gjennomgående skiftegang, og er pusset og kalket. Gavlene har samme muremåte innvendig, men mangler puss og delvis også spekking. Over koret har gavlene avtrapninger. I langmurenes høyde har vestgavlen utvendig et vannrett, lite sprang i kvadermuringen som kan tyde på en avretning under arbeidet. Forøvrig er gavlene murt på samme måte som langmurene og har sin opprinnelige reisning. Apsiden har resess og overhvelves av halvkuppelhvelv som innvendig har huggen karnissprofil i vederlaget. Vederlagsprofilet ble ant. brutt i østre del 1724 da «Hans Muurmester paa Moss . . . med sin Svend arbeidede Paa Runddeelen Kirchen ofvenpaa . .» (kirkestol). Men størstedelen av hvelvet må være uforandret, for det bærer fragmenter av gotisk kalkmaleri. Samtidig med reparasjonen av apsis ble det foretatt «. . . En temmelig stoer Reparation ved Kierchen, som var Paa Sørsidden Muuren faldefærdig — hvilcke ieg med Muurmester fra Christiania (Olle Knudsen) maatte lade samme nedrifve og videre Igien opmuure «. . . (kirkestol). Det ser ut til at sydmurene har vært revet ned til ca. 2—3 m over terreng og er murt opp igjen med de gamle stenkvadrene. Taket ble imidlertid stående ved reparasjonen, så ant. ble bare det ytre kvaderskallet ommurt.

''Korbuen'' ble forandret 1856 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) slik at den nå er ca. 3 m bred og har teglmurt stikkbueoverdekning med buetopp ca. 4,15 m over skipsgulvet. Tidligere var korbuen ca. 10 cm smalere og hadde fremkragende vederlagssten under en bred rundbue, ca. 3,25 m til buetopp (ark. Bulls skisse). I korbuens søndre vangemur, som er ca. 1,90 m tykk mens de øvrige murene er ca. 1,60 m tykke, førte en vindeltrapp fra koret opp til en rundbuet lektorieåpning over korbuen. Åpningen var ca. 1,80 m høy og ca. 2,20 m bred og hadde fremkragende vederlagssten under rundbuen. På hver side av bunnen i lektorieåpningen springer en sten frem mot øst. Lektorieåpningen og vindeltrappen ble gjenmurt 1856. Til lektoriet hørte ant. en lang bjelke med tilhørende stolper. Bjelken fantes på loftet 1925 og var iflg. Erdmann dekorert med en frise i rødbrunt på hvit bunn, det samme motiv som finnes i apsidens kalkmaleri. I skipets østmur nord for korbuen er det innredet en sikkerhetsboks i en tidligere rundbuet alternisje. (Ark. Bulls skisse).

====Portaler====
''Korets sydportal'' har utvendig anslag, og sidene og overliggeren springer ca. 6 cm frem fra murlivet. Østsiden dannes av en stor, oventil avsmalnende granittblokk. Overliggeren er trapesformet og har relieff begrenset av rundbue. Rundbuefeltet korresponderer med portalens vestside, men går ca. 10 cm inn over østsiden. Det er derfor mulig at portalen er noe forandret, men den ble ant. ikke berørt av reparasjonen 1724. Portalen er overdekket med tønnehvelv.

''Skipets nordportal'' har utvendig resess og anslag og rundbuet overdekning murt av huggen sten. Søylen i østre resess har søyleskaft av en stor, rød granitt utformet som frisøyle med entasis. Vestre søyleskaft er delt i 3 sten som ikke har helt sylindrisk tverrsnitt. Begge søylene har terningkapitel som støtter konsollformet vederlagssten under den ytre rundbuen. Både kapitelenes og vederlagsstenenes fremspringende hjørner er hugget med stump vinkel som gir portalen falsk perspektiv. Søylebasene har trykket krukkeform med et upresist attisk profil. Basenes sylindriske grunnform er tilpasset den kvadratiske plinten som står på portalterskelen, 15 cm under nordmurens sokkel. Sokkelens fasprofil er forkrøppet inn i resessen bak søylebasen. Anslaget har rette sider og den 95 cm brede åpningen overdekkes av rundbue uten markert vederlag. Bunnen ligger 24 cm over ytre terskel og har fortsatt i samme høyde til portalens innside, men innvendig er den senere brutt ned. Innenfor anslaget er det et bomhull på begge sider. Portalen har innvendig rette sider og rundbuet overdekning. Buen har samme høyde som utvendig og portalen er 137 cm bred. Portalen ble ant. gjenmurt og innredet til vindu i 1700-årene (se Klüwers tegning 1813). Den var inntil 1956 gjenmurt i flukt med yttersiden av anslaget, og innvendig innredet til ovnsnisje, men er nå åpnet til innvendig flukt av anslaget.

''Skipets sydportal'' er utvendig og innvendig ca. 1,90 m bred og har rette sider murt av huggen granitt. Innvendig er den rundbuete overdekningen bevart med buetopp, 3,21 m over gulvet. En ovnsnisje som var innredet i portalen ble revet 1956, og gjenmuringen går nå i flukt med anslagets innside, som har stabler for innadslående dør og bomhull på hver side. Utvendig er øvre del av sidene og buen revet. Det øverste fasete ledd på sydmurens sokkel er forkrøppet inn i portalen, som ant. har hatt utvendig resess og anslag. Den er nå gjenmurt med kvadre i flukt med ytterlivet. Gjenmuringen fant ant. sted i annen halvdel av 1600-årene, for søndre kirkegårdsport ble ansett unødvendig 1688 (bispeark. prot. 34). I gjenmuringen er det spor etter et ca. 1,10 m bredt vindu med utrevet overdel. Ved murreparasjonen 1724 ble ant. den utvendige overdel av portalen revet, men vinduet var i bruk 1824 (tegning i Fayes samling).

''Skipets vestportal'' er murt inn i en større åpning, som er ca. 3,50 m bred utvendig og innvendig og har rundbuet overdekning med buetopp 4,60 m over gulvet. Sidene, buen og det fremspringende vederlaget er murt av huggen sten. Vestmurens øverste fasete sokkelskift, som på nordsiden ligger 30 cm lavere enn på sydsiden, er forkrøppet inn i åpningen og dekkes nå av vangemurene i den trangere vestportalen. Åpningen er for stor til å lukkes med dør og forutsetter fri åpning til et rom vest for skipet. Kanskje er det planlagt vesttårn som i den ellers så like nabokirken Råde. Skipets vestmur har imidlertid ikke spor etter tårnmurer, og hvis det ikke har vært et trebygg vest for skipet, må planen være forlatt og åpningen innsnevret til den nåværende vestportal. Den er murt med utvendig resess og anslag og rundbuet overdekning, alt i huggen sten. Gjenmuringen av den bredere åpningen har utvendig kvadre som muren forøvrig og samme fasete sokkel, men den er ikke forkrøppet inn i resessen. Den ytre buen har faset vederlagssten, og buen over anslaget understøttes av faset konsollsten. Nordre anslag mangler, og nordre vederlag og basis ligger lavere enn sydsidens. Portalen overdekkes av stigende tønnehvelv som er trukket 4 cm tilbake i det vannrette vederlaget. Den hadde 1813 en jernbeslått, tjærebredd plankedør med innskriften: «Peder Brockenhuus, Peder Hansen 1581» (Klüwers ms.). Over anslagets konsollsten er det nå murt en nedfóring over en rektangulær fyllingsdør.

====Vinduer====
Vinduene er forandret flere ganger, men apsidens østvindu har beholdt sin opprinnelige form med rundbuet overdekning og smyg både utvendig og innvendig. Smygene er blitt noe skadet ved at røret fra en ovn bak alteret i sin tid ble ført ut gjennom vinduet. Skipet har 2 høytstilte nordvinduer med ujevnt murte og pussete smyger og stikkbuer. Trerammene er rektangulære og hvitmalte og sitter i ytterlivet. Vinduene omtales som gamle 1719 (kirkestol). På en tegning fra 1824 er skipets 4 og korets ene sydvindu rektangulære med midtpost og små ruter (tegning i Fayes samling). Vinduene fikk denne utforming 1820—21 da «Muurmester Østensen arbeided i 77 dage og det ble kjøpt 1400 mursten og 28 glasruder» (kirkestol). Ved reparasjonen i 1850-årene ble «Kirkens vinduer forstørrede . .» (Vestre Borgesyssel visitasprot. 1853) og det ble innredet nye «Vindus Aabninger i Muren» (Vestre Borgesyssel visitasprot. 1856). Korets og skipets sydvinduer har nå teglmurte og glattpussete smyger og stikkbueoverdekninger. De har rektangulære, hvitmalte trerammer i murens ytterliv. Korets østgavl har en rektangulær åpning med bunn ca. 80 cm over loftsbjelkelaget. Den er ca. 60 cm bred og l m høy og har innvendig anslag murt av huggen granitt. Nordre anslag er murt av 3 sten, søndre er monolitt. Åpningen virker opprinnelig og har ført inn over apsidens hvelv før taket ble senket. Den er gjenmurt i ytterlivet med moderne tegl. Like under mønet har korets østgavl en rektangulær åpning. Den utvendige lysåpningen er formet som et gresk kors uthugget i en sten. Skipets vestgavl har en rektangulær vindusåpning med sider og smyger murt av grovhuggen granitt.

====Stenskulptur====
Stenskulpturen finnes utvendig på kirkens sydøstside. Korportalens overligger av granitt har grovt relieff med velsignende Kristus i englebåret mandorla. Nedentil er innhugget 3 runde hull. H. 40 cm, br. 74 cm. En sydøstvendt kvader i apsiden har relieff med en løve med halen i slyng mellom bakbenene og frem over kroppen. Dyret biter i en menneskeskikkelse som det har brutt ned med forpoten. Stenens mål: 35 X 55 cm. Den sydøstre hjørnestenen i skipets øverste sokkelskift har uthugget, eggformet hode med ører, skjegg og oppsperrete øyne. H. 13 cm, br. 11 cm.

====Sakristi====
Sakristiet er murt inntil korets nordmur. De nederste skiftene utvendig er murt av hugne kvadre, men forøvrig er det brukt uhuggen sten, og murene er utvendig og innvendig pusset og kalket. Sakristiet har tønnehvelv med fremkragende skjoldbueflater. Søndre vederlag har opplegg i korets nordmur, hvor ca. 50 cm av det ytre murskallet er hugget vekk. I muren er det innredet portal med rundbuet tønnehvelv og 3 trinn opp til koret. «Udbrudt Muuren oc giort vinduet udj Sacristiet større som tilforn var gandsche lidet . .» heter det 1706 (kirkestol). Nordvinduet er nå rektangulært og har kalkpusset teglinnfatning. Sakristiet er avdekket med tegltekket pulttak fra korets nordmur. Gulvet ble fornyet 1706 og 1724 (kirkestol), og det ble oppsatt et knefall som ble trukket med lær. Sakristiet omtales første gang 1624 (S. A. rentek.?), og etter ark. Bulls oppmåling har det en nisje i østmuren som kan tyde på at det er middelaldersk. Nisjens sydside er synlig, og bunnhellen som har sprunget frem foran murflukten, kan ha dannet et alterbord. Vest for sakristiet var det tidligere en lavere trebod (Klüwers tegning 1813) som nå er erstattet av et teglmurt og pusset redskapsrom med pulttak i flukt med sakristiets tak.

====Våpenhus====
Våpenhusene kjennes ikke i detalj, men 1686 hadde kirken 3 tegltekkete trevåpenhus (bispeark, pk. 57 A). Det ble bygget et «Vaabenhus af nye . .» 1629 (rentek.). Ved reparasjonen 1724 ble det tømret opp et nytt tegltekket våpenhus i vest. Veggene ble utvendig bordkledd og innvendig skavet, og det ble innredet med loft og gulv (kirkestol). Det nåværende våpenhuset i 2 etasjer er ant. oppført i 2. halvd. av 1800-årene. Det har tegltak og gråmalte, faspanelte vegger og står på ny granittgrunnmur. Langs nordveggen fører trapp til 2. etasje med inngang til rom for dåpsbarn og dør til galleriet.

====Tak====
Taket over skip og kor har sin opprinnelige reisning, og et takspor på korets østgavl viser at apsis har hatt samme reisning. Det er nå senket så takspissen ligger ved bunnen av den gjenmurte åpningen som tidligere har ført inn over apsishvelvet. Apsistaket ble omlagt 1724 (kirkestol), og det er mulig det ble senket da. Over skipet er 8 sperrebind av den middelalderske takstolen bevart. Den har 2 par parallelle sperrer tappet ned i loftsbjelkene over ytre og indre murrem. Sperrene er avstivet innbyrdes med ett sett høytsittende hanebjelker og mot loftsbjelkene med skråstøtter. Materialene er smekre og har grov sprett-teljing i sildebensmønster. Forbindelsene er utført som sammenblading på halv ved styrket med trenagler. Takstolen over østre og vestre del av skipet er reparert med nye sperrer og bjelker, men den middelalderske konstruksjonen er beholdt. Koret har tilsvarende takstol som skipet, men hanebjelkene mangler. Takstolen ble reparert 1712 (kirkestol), men en del sprett-teljete sperrer er brukt om igjen. Koret og sakristiet hadde tegltekning allerede i 1600-årene, men skip og apsis var delvis blytekket helt inn i 1850-årene. En del av blyet ble skiftet ut med tegl 1803 (Norske innlegg), og nå er hele kirken tekket med sortglassert tegl bortsett fra apsis som har sinkplater. Gavlene hadde kors på mønet, og da det gamle korset var forfallent 1685 (rentek.) ble det satt opp et nytt blykledd kors 1691 (kirkestol).

''Takrytteren'' satt allerede i 1600-årene midt på skipstaket. Den var 8-kantet og hadde samme konstruksjon som idag, men var utvendig supanelt og tjærebredd. Den ble enten reparert eller fornyet 1624 (S. A. rentek.?), og 1692 ble konstruksjon og kledning reparert av «Abraham Nielsøn Tømmermand, boendis paa Hessle udi Spydeberg sogn» (bispeark, pk. 57 A). Det ble anskaffet nytt spir med hane. «l714 d. 11. Junij slog dend forfærdelig store Torden ned udi Rygge Kirche Torn og Det saagot som gandske synderref Baade inden og uden . . .». Den ble satt i stand samme år og ytterligere forbedret 1724 (kirkestol). Ved utbedringsarbeidene 1850 ble takrytteren fullstendig reparert av tømmermester Hans Møller fra Moss og fikk nytt forgylt spir med kule, hane og kors (Moss Tilskuer 1850, 30. juli). Den høye, 8-kantete hjelmen bæres av kongen og 8 gratsperrer. Stjernen understøttes av 8 hjørnestolper som er ført ned på et trykkfordelingssystem av kryssende bjelker over loftsbjelkene. Takrytterens utvendige panel er kledd med sinkplater.

====Himling====
Himlingen var i 1600- og 1700-årene lagt på loftsbjelkene, og korgavlenes avtrapninger og åpninger tyder på at kirken aldri har hatt åpen takstol. Skipet fikk 1807 en senket himling av rettkantbord båret av 3 søyler langs hver side av skipet. Midtfeltet mellom søylene har tønnehvelv. Koret fikk samtidig underkledd himling.

====Gulv====
Gulvene ble reparert flere ganger i 1600-årene og omlagt 1724 (kirkestol) og 1891. Østre del av korgulvet er nå støpt.

===Interiør og inventar===
Ved korets nordmur prestestol. I skipets østre del døpefont i nord, prekestol i syd, sammenhengende søylebåret galleri i nord og vest, orgel på vestgalleriet. Av middelaldersk inventar er bevart en døpefont og et krusifiks. Av eldre etterreformatorisk inventar finnes bl. a. altertavle, prekestol med himling og 2 epitafier. Farveutstyr: rester av et gotisk kalkmaleri i apsidens hvelv, fremstiller Nådestolen i bred mandorla, omgitt av evangelistsymboler. En del av et krusifiks synlig, derover en hevet arm. Farvene avbleket; grønt, rødt, oker og sort kan påvises. Rundt maleriet, langs apsisbuen løper en bred gotisk frise, ant. fra l. halvd. eller midten av 1300-årene. Avdekket 1925 av Domenico Erdmann. Himlingen hvit. Søylene grå med spor av sandstrøing» Elektrisk lys og oppvarming.

====Katekismetavle====
Katekismetavle fra omkring 1600, bare vingene bevart. De viser at storfeltet har vært halvrundt avsluttet oventil. Profilert listverk langs kanten. Farvene delvis avslitt. På fløyenes innside nadverdens innstiftelsesord i gull på sort bunn (på høyre fløy med kapitalskrift på latin, på venstre fløy med fraktur på norsk). På utsiden renessansedekor i gult på rødbrun bunn. H. 150 cm, br. 45 cm.

====Altertavle====
Altertavle, skåret 1731 av «En Bilthugger udi Vaaler Sogn boende» (kirkestol). Ant. av Thomas Blix (Hauglid: Akantus II, s. 78) og fullført av Erik Revhaug. Da altertavlen ble renset 1925 ble årstallet 1731 funnet innskåret på en av figurene. Altertavlen er i 2 avd. med predella og bekroning. I storstykket nadverden mellom søylestillinger hvori Moses tilv. og døperen Johannes tilh. Profilert gesims med englehoder. Toppstykket har samme bredde som storstykket, og korresponderende søylestillinger. I midtfeltet korsfestelsen. Utenfor søylene står tilv. Temperantia (måteholdet) og tilh. Justitia (rettferdigheten). Halvrundt toppstykke med den oppstandne Kristus omgitt av allegoriske kvinneskikkelser, øverst Caritas (kjærligheten), tilv. Fides (troen), tilh. Spes (håpet). Smale akantusvinger. Bekroningen har rustikt rankeornament langs kanten. Dette er ant. skåret av Erik Revhaug. Staffering fra 1740. På predellaen leses: «Anno 1740 er denne Altertafle givet og staferit af Controleur Christopher Hendrichsen Calmeyer og husfrue Bergite Lucie Coch paa Moss». Farver: hvitt, grått (helst som marmorering) rødt, lyst grønt, oker, blått, noe gult. Altertavle, oljemaleri, sign. G. Brun 1874; forest. Frelseren (Thorvaldsens type), forært av minister Fredrik Due. Overflyttet til gravkapellet. Alterring, svungen barokk form, inngang på midten, gråmalte balustre med grønne bånd. Spor av forgylling. Skinntrekk.

====Døpefont====
Døpefont fra ca. 1225 (Kjellberg), kleber. Kalkformet. Har tidligere hatt ornamenter (Klüwer) som ble fjernet etter 1823, åpenbart ved dreining. H. 75 cm, diam. 59 cm.

====Prekestol====
Prekestol† «meget Schrøbelig» 1673. Til en ny ble beregnet 40 rdl.

Prekestol, ant. fra 1670-årene, reparert 1703 og i 2. halvd. av 1700-årene; 6 fag, 8-kantet, traktformet fot, kraftig profilert kronlist og fotlist, i storfeltene portalmotiv av påslåtte lister. Utskårne hengeplater og dreide trepropper fra 2. halvd. av 1700-årene. Dekoren fra 2. halvd. av 1700-årene. Evangelister i storfeltene. Det 5. fag har gjentagelse av bakgrunnen i Matteusbildet, det 6. felt er udekorert. (Har vendt inn mot veggen opprinnelig). Farver: rødt, grønt, blått, gull, noe sølv, samt marmorering. Hengeplatene har rokokkomotiv, vesentlig i rosa og gråhvitt. Disse er suverent malt og adskiller seg fra dekoren forøvrig. Antagelig er stolen malt av Hosenfeller, som bl. a. malte Moss kirke 1778—79. Prekestoloppgang fra 2. halvd. av 1800-årene.

====Prekestolhimling====
Prekestolhimling, ant. fra 2. halvd. av 1600-årene; 8-kantet, rikt profilert, forsynt med ornamentikk i blomsterbarokk etter 1723, på forsiden oval bladkrans. Ornamentikken er dårlig sammenføyd, tildels ikke fullført, og tydeligvis ikke beregnet på denne himling opprinnelig. Farver: rødt, blått, noe gull, kassen marmorert. I bladkransen speilmonogram L H B C (Lars Hvidt og Birgitte Coch, gift i 1740-årene). Et par innfelte plater med rokokkoornamentikk. På undersiden forgylt due. Himlingen er opphengt i metallstang med forgylte trekuler.

====Gallerier og stoler====
Pulpitur oppført 1664 i vest, ombygget 1846 samtidig med at nordgalleriet ble oppført. Faste stoler † oppført på pulpituret 1665. Nordgalleriet «der hvilede paa et i Steenveggen indnaglet og paa Svilerne tilskruet Bjælkeverk, var indredet efter Planen til 8 lukkede Stole for dem af Menigheden der maatte ønske at leie dem, samt dens østre Deel til 3 Rader Bænke for dem af Almuen der ikke kunde finde Plads neden i Kirken» (kirkestol 1847). Vestgalleriet utbygget 1925. Farver fra samme år. Fyllinger marmorert i rødbrunt med grått ramverk. Kirkens stoler † med dører, reparert 1736. «Vernø klosterstol»† oppført 1695—96 (rettsvitm. 1714, localia 3.). Øverst i skipet, ved korbuens nordside, sto inntil 1906 en innelukket stol† for familien Sibbern. Nederst i skipet på nordsiden sto 2 innelukkete stoler † (regnsk. 1835). Ved reparasjon 1846 ble oppsatt 7 nye stoler † i kirkens vestre del, 4 på høyre og 3 på venstre side til bruk for almuen (kirkestol 1847). I våpenhuset gjenstår 2 benker fra 1700-årene, begge gråmalt. Den ene har sveifet sarg og vange, h. 80 cm, br. 180 cm. Dessuten står det en gammel benk i barnesakristiet. Nye benker 1891; sveifet vange, åpen rygg, farver: grå med sort marmorering. Bispestol † utført 1630; «En nye Stoell Som Bispenn schall staa udj». En dørfylling fra stolen overført til prestestol fra 1744. Prestestolen har trapesformet plan, lav 4-sidet brystning, høyt ryggfelt med fyllinger og himling med kraftig gesims. Himlingen understøttes av pilarer fra brystningen. Renessansedøren har portalmotiv med kannelerte pilastre, i bueslaget attisk slyngbånd med bosser. Stolen malt grå med grønne lister 1925. Innskriften intakt: «Christian Grawe Som 1744 Har ladet denne Stoel af ny omgiøre og Stafere . . . ». Prestefortegnelse i ryggfyllingene. Ant. er stolen tegnet av Grawe.

====Orgel====
Orgel† bygget av Eriksen, Chra. 1856.

Orgel f ra J. H.Jørgensen Kra., 1923, prospektet tegnet av ark. Georg Eliassen. 11 stemmer.

====Skulptur, maleri og annet====
''Krusifiks'' fra ca. 1150, ant. fransk; ek, kronet hode (kronens takker mangler), armene er plugget fast hver for seg. Mangler farver, men har spor av rødt og blått. Lå på kirkeloftet 1925, er senere blitt opphengt over korbuen. H. 180 cm, br. 166 cm.

''Epitafium'' over «den himmelsalige Matrone» Maren Mortensdatter Lerche d. 1743 (gift med presten Christian Grawe) samt 3 av hennes barn. Rektangulær tavle med påslått barokk-krusifiks. Malt kronet kors med vinranke, hodeskalle og knokler samt jordklode med sol og måne. Lang innskrift med forgylte, sirlige bokstaver på sort bunn. Ant. malt av Grawe som malte en kalkduk til Vår Frelsers kirke i Chra. (kat. 1901, nr. 20). Mål 105 cm X 82 cm. Har hengt bak altertavlen iflg. innskriften.

''Epitafium'' over «Justice- og Cancellieraad Auctions Directeur og Sorenskriver» Paul Braunman d. 1757; regenceformet med profilert randlist, medaljong med sammenlagte grener og våpen med diagonalbånd og ekenøtt. Hjelmtegn: harnisk. Farver: sort bunn med forgylling. Våpenet rødt med grått diagonalbånd. Lang innskrift. Mål ca. 230 cm X 116 cm.

''Minnetavle'' over falne i Rygge 1940—45. Skåret av Ståle Kyllingstad.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
«Et Altar Klæde † aff blommet guult Armesin. Noch en gammel Cartons Altardug† med Kniplinger neden for, som Sl. Frue Anna Bildt til Kirchen haffver foræret» (invl. 1669). Alterklede† av rød taft med det Sibbernske familievåpen og årstall 1743 (kirkestol 1795). Alterklede† av dreil gitt av Ole Uttne 1788. «En nye sort Klæde Alter Beklædning † hvori et Christus Billede er broderet paa dets Forside med sorte Silke Fryndser. Dertil hører en dito Skammel+, ligeledes overdragen med sort Klæde forsynt med Silkefryndser i Lighed med Alterkledet .... ny fiin hvid Alter-dug†, garnert med Kniplinger». Forært av konfirmanten Anne C. Gude 1840 (kirkestol 1845).

Antependium; rød silke. «Altardug† udaff Drill» forært av Laurids Lauridssøn 1669. Alterduk; lin med utskårsøm.

«Messehagell † aff blaat blommet fløell med guldlag bag och faare huilcken Eggert Ulfeldt gaff til Rygge Kircke» (invl. fra før 1627). «Messehagell† aff gult Damasch bekosted A0 93 for 35 dlr» (invl. fra før 1627). Ant. d. s. som omtalt i invl. 1669 som «en gammel, och mest forslidt Messehagel aff guult armesin», og i invl. 1673 som av «Guldt Blommet Damask». Messehagel † av brun arask (invl. 1685?) Messehagel † av sort fløyel med gullgaloner, ny 1795 (kirkestol).

2 messehagler av rød fløyel med gullgalloner, den ene har kristogram i firpass og gullkniplinger fra eldre messehagel. Reparert 1930. «1 gammell Messeserck† affSkottelerris giort 76» (invl. fra før 1627). Messeserk† forært av Laurids Lauridssøn ca. 1669, ant. identisk med «En Messeserch† aff Closter Leridt» (invl 1673). Ny messeserk† av «Klosterleritt» 1685. Ny «Messe Særcht——dertil medgaaet 9 alen fint hollandsk Lærit, et par Sølf Spender. 5 rd. 16 sk.» (1723). «Et Røedt Graditurs Klede † over Døbe Fonten besadt med straaperler» (muligens klede fra Graditz i Sachsen) (kirkestol 1795).

Prekestolklede; rød silke med gullfrynser og snorebroderi.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
Klokker, «tok ok sira Erlendar æin kolf bort af æinni klukku†» (R. B. år 1400). l «Handklocke» † (invl. fra før 1627). «2 Klocker† i Tornett, een stoer l Liden» nevnt før 1615. Klokke; kapitalskrift i 2 rader, adskilt ved ribber: «Anno 1625 hafer Peder Jacobsen paa Evie och Niels Flogstad ladet støbe til Rygge kierke». Diam. 69,7 cm, høyde 67 cm, h. uten krone 55 cm. 1673 nevnes «2de Klocker, en stoer och en liden». Klokke; «Soli Deo Gloria me fecit Johan Bartold Holzmann Hafniæ Anno 1756». Over og under innskriften palmettbord. Diam. 91,5 cm, h. 86 cm, h. uten krone 70 cm.

====Møbler====
«En stor jernbunden ''Kiste†,'' («forraadnet» 1703), en Anden liden Kiste † uden Beslag» (invl. 1673). 1726 «Kiøbt til Kircken En wælbeslagen Æge ''Kiste'' med En 3 Dobbelt Hage Laas til at bevare Kirchens Ornamenter udi». Ant. identisk med kiste av ek; jernbeslått med 3 låser, brutt lokk med 2 pengesprekker. Pengebøsse på siden innvendig. Har hatt dobbelt bunn. 4 luftehuller nederst, muligens nyere. Har ant. vært tollkiste (sml. Aftenposten 19. okt. 1957: Chr. IV's tollkister av Øyvin Davidsen). H. 69 cm, l. 127 cm, br. 56 cm.

«En liden Kiste† at giemme Kirkens Document» 1794, «en liden Casse† at Lægge Tavle Penge i» anskaffet 1790.

2 sortmalte almissetavler fra 1792 med hvit innskrift: a) «Før Tukthuset», b) «Før S[ko]lekasen». L. 42 cm, h. 20,5 cm.

Stol, renessansetype; spiraldreid treverk, lav, rektangulær rygg med gyldenlærstrekk, på ryggstykkets bakside innsvidd K. S. (Sibbern?). Setet skinntrukket. H. 92,5 cm, br. rygg 47,5 cm.

4 stoler, renessansetype; forben og bindingsspross dreid, fylling i ryggen. 3 av stolene overmalt grå med sort marmorering, en gulmalt. H. ca. 95 cm, br. øverst i rygg varierer mellom 30 og 41,5 cm.

«l lidet gammelt schab † at forvare Kirchens ornamenter udj» (kirkestol 1603 . .).

====Bøker====
Dansk bibel † «aff det nye slag», og l ny gradual†, l manual †. «l Ordinant † finndes Inndted» (invl. i kirkestol påbegynt 1603). Graduale†, pasjonal†, alterbok† kjøpt 1619. Luthers postill † på latin kjøpt 1627. Nye «Psalmebøgger»† 1635. Ny bibel † i 4 parter 1648. Ritual † kjøpt 1686. Alterbok skjenket 1747 av «controleur Christopher Hendrich» [Calmeyer].

====Diverse====
''Skip''. «Et lidet skib hengende i Kircken» (invl. 1673). Primitivt utført orlogsskip, mangler galleon, rigg fra sl. av 1700-årene Reparert 1946. Rødbrunt skrog med blå og gul dekor.

''Kors'' av cedertre fra Oljeberget. Forært av statsminister Georg Sibbern 1859 (kirkestol).

3 ''faner†'' hang tidligere i lektorieåpningen (Klüwer); a) Innskrift over befalingsmann over Verne klosterlen Sifvert Gabrielsen til Kambo d. 1659. Rødt og sort (eller brunt) våpen, delt av en blomsterstengel. b) Sølvfrynset damask med brodert skjold i 3 avd. omgitt av glorie og krans. c) Lang innskrift over oberstløytnant Wind ved det smaalenske regiment. En 4. fane, opphengt i lektorieåpningen, forsvant før 1823. Muligens d. s. som ble istandsatt ca. 1730 og beskrevet som «en gamel grøn Damaskis Standarte med Guldfrynds .. og qvaster — — et førstelig Holstænsk med Borderede Nælle-Blade og overskrift Noli med tangere» (kallsb.).

''Lysskjold'' med Tordenskiolds våpen; 4-delt, lyn, kanoner, ørn og løve. Hjelmtegn: lyn og 4 flagg (avb. Tidens Tegn 1925 nr. 217). Diverse lysskjold, defekte; presset og ciselert jernblikk, innskriftoval med «vinger» med grener og blomster, øverst hodeskalle og korslagte knokler. Et skjold med Sibberns familievåpen, et med innskrift Christian Grawe, samt 3 lysskjold av enklere type, bl. a. medaljong med hvit innskrift på sort bunn: J. H. Gude. 3 ''sølvskilt'' med innskrifter over statsråd Valentin Christian Vilhelm Sibbern d. 1853, statsminister Georg Christian Sibbern d. 1901, Maria Sibbern f. Soane d. 1885. Skiltene var anbragt i Sibberns kirkestol inntil denne ble fjernet 1906. (Dir. Georg Sibbern, Dilling.)

''«Heitaketiul†'' (heitaketil) er metin var fire sæx mærker» fjernet i år 1400 (R. B., ant. tjærekjele).

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården utvidet 1864 med 2,5 mål av prestegårdens jord. 1636 oppførtes ny port† av tre i syd og øst da de gamle var ødelagt. Den «stoere murede Port»† i vest ble reparert og fikk ny dør. 1691 var portene atter dårlige, 3 nye portoverbygninger † ble oppført. Til «fodstøcher oc opstandere» ble anvendt furutømmer. Bordtekkete tak. Smijernsport i vest 1868. ''Gravkapell''† av bindingsverk oppført for familien Sibbern 1798 på kirkegården øst for kirken (HuitfeldtKaas s. 171). Nedrevet i 1800-årene. Gravsted for familien Sibbern innrettet på kapelltomten. Gravkapell av bindingsverk, oppført i kirkegårdens nordøstre hjørne 1899.

''Begravelser''. Diverse begravelser under kirkegulvet. Murt gravrom under skipets nordøstre hjørne, ca. 2 X 4 m, h. ca. 1,5 m, I rommet nedsatt 3 små og 5 store kister, ant. l. halvd. av 1700-årene. Under gulvet i vest var nedsatt en sortmalt kiste med utsparte rokokkodekorasjoner (funnet ved fundamenteringsarbeider for orgelgalleriet 1922). Under korgulvet er presten Christian Grawe med hustru og 3 barn bisatt. Iflg. innskrift på epitafiet lå Grawes hustru og barn bak alteret. Gravrommet ble tilfylt under gulvreparasjon 1891. Under skipet, foran kordøren ligger familien Sibberns gravkammer, 3,67 X 2,64 m. Fri høyde 1,75 m. Teglmurt og pusset, ialt 16 kister, hvorav 7 barnekister, stablet på hverandre. Den eldste kiste fra 1686 (Christian Jørgensen Wind til Verne kloster); svakt hvelvet lokk, trukket med lær fastslått med messingstifter, sjabloner av messingblikk, i hjørnene basunengler. 2 familievåpen; ett med siksakdeling, ett med hestehode. 105 X 88 cm, h. 87 cm. 2 kister av lignende type fra 1704. Den ene for Winds hustru, Anna Margaretha Lange d. 1704. Rikt profilert kiste med skinntrekk og blikksjabloner for generalinne Augusta Elisabeth v. Sibbern. Lignende kiste for «Welbaarne Frue» Charlotta Amalia Catharina Sibbern d. 1777. Den siste har Sibberns familievåpen gravert på messingplate (2 stjerner i venstre felt, 3 kronete slanger i høyre felt. Hjelmtegn: stjerne mellom 2 kronete slanger). Innskrifter fra kistene gjengitt av Huitfeldt-Kaas.

====Gravmæler====
Gravmæler på kirkegården. Fragment av middelaldersk gravsten; avsmalnende, relieff hugget, gresk kors med forsirete armender innskrevet i gotisk firpass. Funnet i grunnen under vestre kirkegårdsmur, nå anbrakt ved vestre kirkegårdsport. Br. over korset ca. 54 cm. Middelaldersk gravsten† med uthugget kors og snoet kant, lå utenfor koret 1925, fotografert av Domenico Erdmann. I apsidens sokkel er innfelt fragment av en klassisistisk gravsten. Marmorsylinder, ant. Københavner-arbeide (Christie, s. 39, avb. s. 33), reist 1833 over sogneprest Paul Frederik Schnitler d. 1832.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet.'' Kirkestol 1603—1735. Regnskap (rentek?) 1619—25, 1682—85. Regnsk.prot. 1600—1735, 1790— 1924. Kallsb. 1731—1833. Embedsprot. 1731—91. Bispeark., kirkebesikt. prot. 33 (1673), prot. 34 (1688), regnskap pk. 57 A (1686—87, 1692), pk. 57 B (1701—1703, 1708—22). Extractionshefter prot. 9 (1768). Pk. 48 (prosteinnberetn. 1816—19), pk. 49 (1820—28). Stiftsdir. pk. 25 (1735—37), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801—05), visitasprot. 1806—17, 1815—60. Klokker B. Svendsens ms.
# ''Riksarkivet.'' Rentek. kirkeregnsk. 1617—32, 1634, 1636—39, 1654, 1656—69, 1673, 1676, 1679, 1682—85. Svar på Titus Bulches post. 1666. Localia 3—11—1714. Skjøteprot. 5 (1723). Norske innlegg 1803. Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1824. 1831.
# ''Diverse.'' Kirkestol 1785—1924 (Kommunearkivet). L. D. Kluwer: Ms. 1823 avskr. ved W.F.K. Christie i Bergens Universitet. Kallsb. 1840—49 og kopibok 1847—84 (Prestearkivet). Kirkestol 1785—1924. Formannskapets forh.prot. 1837—75, og formannskapets korresp. 1857. (Kommunearkivet.) Reidar Kjellberg: Døpefont og dåpsskikk. Ms. Anders Bugge: Likkistefunnet i Rygge k. Ms. 1922. Domenico Erdmann: Rygge kirke. Ms. Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. 1939. (Antikvarisk arkiv.)
===Trykte kilder===
# Akershusregisteret (1280—81 el. 1389—90), testamente til «Rygioff kirche».
# DN V 41 (ca. 1300) «Rydiofs k». Paal Jonssøn ønsker gravsted i kirken, og testamenterer jord til den og til Halvardskirken.
# R. B. 518 «aa Krossen til lysingar ij aura boll».
# Moss Tilskuer 21. juli 1851.
# H. J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern, Chra. 1890.
# F. R. J.: Rygge herred 1814—1914. Fr.stad 1914.
# Roar Hauglid: Akantus. Oslo 1950.
# Sigrid Marie Christie: Våre gravminner under klassisismen. Oslo 1954.
=====Bilder og oppmålinger=====
# Tegning av L. D. Klüwer 1813. Kopi ved W.F.K. Christie (Universitetsbibl., Bergen).
# Tegning fra 1824 i Fayes samling.
# Riksarkivet pk. 22. l blad skisse og oppmåling ved ark. G. Bull 1855, 6 blad oppmålinger ved ark. Georg Eliassen, 1921. (Antikvarisk arkiv.)

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Rygge kirke Fasade 2.jpg|
Fil:Rygge kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Rygge kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Rygge kirke Gammel inngang.jpg|
Fil:Rygge kirke Hovedinngang.jpg|
Fil:Rygge kirke Avstandsbilde.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Rygge kirke Bakover i kirken fra koret.jpg|Kirkerommet fra øst
Fil:Rygge kirke Alterparti med koråpningen.jpg|Alterparti med koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">

Fil:Rygge kirke Altertavlen.jpg|Altertavlen
Fil:Rygge kirke Prekestolen 1.jpg|Prekestolen
Fil:Rygge kirke Orgelet 1.jpg|Orgelet

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Rygge sokn]]
[[Kategori:Rygge prestegjeld]]
[[Kategori:Vestre Borgesyssel]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Rygge kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Rygge kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
[[Kategori:Før 1537]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Rolvsøy kirke

2013-01-14T12:15:22Z

NIKU2: /* Bilder */

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = -46046
| UTM_NORTH = 6796329
| lat = 59° 15′ 57,53″ N
| lng = 11° 1′ 0,31″ Ø
| kirkeid = 010600701
| kommune = Fredrikstad kommune
| fylke = Østfold fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Fredrikstad kirkelige fellesråd
| latlng = 59.265981,11.016752
| mapscomplete = <display_points>59.265981,11.016752|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07100403
| bisp = Borg bispedømme
| prosti = Fredrikstad Domprosti
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Innviet som annekskirke til Tune 1908. Hovedkirke for Rolvsøy 1911. Fra 1901 hadde bedehuset Elim vært brukt som interimskirke. Kirken ligger nordvest for Glomma, midtveis mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Kirkegården ble utvidet mot nord 1949. Nordøst for kirken ble et gravkapell oppført 1924.

===Bygningen===
Kirken ble oppført av tegl av byggmester Bronn fra Fredrikstad etter tegning av arkitekt G. Guldbrandsen. Den har kor i vest med sakristi i nord og syd, og kraftig tårn øst for skipet. Teglmurene står på grantittsokkel og er utvendig og innvendig pusset og kalket. Gavlene er murt helt til mønet. Skipets langmurer har hver 4 rundbuete vinduer. Korets store, sirkulære vestvindu ble gjenmurt da alterbildet ble montert. Den brede korbuen har rundbuet overdekning. Tårnet har rundbuet vestportal og trappehus i nord og syd og åpner seg med bred rundbue mot galleriet. Den 4-kantete hjelmen har brutte hjørner og er tekket med grønnmalt bly. Sakristiene har små, sidestilte rundbuevinduer og er avdekket med tegltekket sadeltak med møne nord—syd. Skip og kor har tegltekket sadeltak. Himlingen er kledd over sperrene og hanebjelkene.

===Interiør og inventar===
Prekestol på korets sydside med oppgang gjennom muren fra sakristiet, døpefont og klokkerbenk på nordsiden. Ved skipets østmur galleri med orgel. Brystpanel langs korets murer. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Skipets murer hvitkalket, korets murer malt i rødfiolett. Takstol, brystpanel, galleribrystning, benker og orgelprospekt i mørkebrunt.

====Alter====
Alter; sementert på kleberstensfot, retabulum av kleber. På alteret et ''krusifiks'' av tre. På kormuren over alteret er festet et stort lerret med ''oljemaleri'' av oppstandelsen, utført av Anton Gundrosen. På samme sted sto tidligere et sirkelrundt glassmaleri («Betlehemsstjernen»).

====Døpefont====
Døpefont; kleber, kalkformet med ranke innhugget på kummen.

====Prekestol====
Prekestol på 5 tresøyler, hvorav de 4 på felles sokkel.

====Benker====
Benker med vanger i «nordisk» stil.

====Orgel====
Orgel bygget av Olsen & Jørgensen, Kra. 1908. 10 stemmer.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
====Paramenter====
Alterduk forært av 12 damer på Rolvsøy.

Messehagel; rød fløyel.

===={{Lukket|Lysstell}}====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
====Klokker====
2 klokker fra O. Olsen & Søn, Nauen.

====Blomstervaser====
2 blomstervaser; sølv, forært av Rolvsøy bondekvinnelag.

Vase; sølvplett forært av Hauge syforening.

===Kirkegård===
Kirkegård innrettet etter plan av amtsgartner Schie.

''Gravkapell'' oppført i tegl på granittsokkel; 2 par vinduer i skipet, tegltekket sadeltak, pusset hvelv. Alterpartiet dekorert av Anton Gundrosen, vestgalleri med harmonium.

==Kilder==
=====Ilder og litteratur=====
# Kallsb. i Tune prestearkiv. Kallsb. i Rolvsøy prestearkiv.
# Lidvard Hagen: Tune og Rolvsøy herreder 1814—1914. Fredrikstad 1914.
# Tune herred 1837—1937. Oslo 1937.

==Bilder==
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
Fil:Rolvsøy kirke Fasade 3.jpg|
Fil:Rolvsøy kirke Fasade 4.jpg|
Fil:Rolvsøy kirke Hovedinngangen.jpg|
Fil:Rolvsøy kirke Avstandsfoto 2.jpg|
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
Fil:Rolvsøy kirke Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre
Fil:Rolvsøy kirke Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre
Fil:Rolvsøy kirke Koråpningen.jpg|Koråpningen
</gallery>
<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
Fil:Rolvsøy kirke Alterbildet.jpg|Altertavle

Fil:Rolvsøy kirke Døpefonten 2.jpg|Døpefont
Fil:Rolvsøy kirke Prekestolen.jpg|Prekestol
Fil:Rolvsøy kirke Orgelet 1.jpg|Orgel

</gallery>

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Rolvsøy sokn]]
[[Kategori:Rolvsøy prestegjeld]]
[[Kategori:Fredrikstad Domprosti]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]
[[Kategori:Fredrikstad kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Mur/stein]]
[[Kategori:Langplan]]
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]