Ål kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 11:41

2025-08-27T11:41:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = 322335~~
	~~\| UTM_NORTH = 7159139~~
	~~\| lat = 60° 37′ 45,09″ N~~
	~~\| lng = 8° 33′ 29,58″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 061900401~~
	~~\| kommune = Ål kommune~~
	~~\| fylke = Buskerud fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Ål kyrkjelege fellesråd~~
	~~\| latlng = 60.629193,8.558217~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 09110202~~
	~~\| bisp = Tunsberg bispedømme~~
	~~\| prosti = Hallingdal~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)~~
	~~\| vernestatus = Listeført (etter 1850)~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 541:		Linje 523:
	[[Kategori:Ål kommune]]		[[Kategori:Ål kommune]]
	[[Kategori:Buskerud fylke]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]		[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
	[[Kategori:Etter 1850]]		[[Kategori:Etter 1850]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-11-05T11:36:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 11:36
Linje 402:		Linje 402:
	Prekestolklede, samme stoff som i antependiet Jesu kronede monogram av påsydde gull-lisser. Utført etter tegning av Ruth Lødrup. Gave fra klokker Halvor Næss og hustru Karen Næss' barn.		Prekestolklede, samme stoff som i antependiet Jesu kronede monogram av påsydde gull-lisser. Utført etter tegning av Ruth Lødrup. Gave fra klokker Halvor Næss og hustru Karen Næss' barn.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.

			Alterstaker av messing, støpt. Lyspigg, skålformet krave, balusterform i skaft og fot. Kopi av alterstaker for vokslys som ble overført til Leveld kirke 1880 (s.d.) Iflg. invl. 1740 sto stakene på forgylte treføtter. Muligens er disse identiske med et par dreiede, profilerte sokler på akantusføtter i Historisk Museum, Bergen.

			Alterstaker av tre, forært av sogneprest Ole M. Engelstrup 1703, utskåret, balusterform, båret av 3 akantusvolutter. Tilhørende toarmet toppstykke for 3 små lys. H. 54,5 cm. Diam. 22,5 cm. (Iflg, invl. 1732 ble stakene brukt til talglys.) Br. 69 cm. Tidligere fantes l par små messingstaker† til talglys.

			Alterstaker, plett, antagelig fra 1880. Høyt riflet skaft Fot båret av 3 akantusvolutter. H. 55 cm.

			Lysekrone, skåret av Augustus Samuel Ritter 1702. 16-armet, øverst dobbeltørn, balusterformet stang med kule hvorpå innskrift: «TIL TO SIELE IESU LAD SOEL SKINE FOR DIN THRONE SOM TEMPELEN TIL ZIIR HAR KOSTED DENE CRONE! OLE ENGELSTRVP RIES VINGE 1702». Armer med akantusblader H. ca. 164 cm. Diam. ca. 134 cm. Til lysekronen hører en takrosett, gitt tilbake 1959 av Per Vareberg.

			Nye lampetter i messing og glass i skip og kor.

	====Klokker====		====Klokker====
	To middelalderklokker. a) Rett slagkant, riller på overgangen og øverst, under kronen. Støpermerke med kors. Diam. 60 cm, H. 61 cm. b) Samme type som a), men med to støpermerker, det ene kors har to tverrtrær. Diam. 53,5 cm. H. 61 cm.		To middelalderklokker. a) Rett slagkant, riller på overgangen og øverst, under kronen. Støpermerke med kors. Diam. 60 cm, H. 61 cm. b) Samme type som a), men med to støpermerker, det ene kors har to tverrtrær. Diam. 53,5 cm. H. 61 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-11-05T11:35:53Z

@@ Linje 368: / Linje 368: @@
 To presteportretter, a) Ole Engelstrup, sogneprest i Aal 1694 — 1716. Halvfigur, svak dreining høyre. Sort kalott, grålokket hår og splittet skjegg. Mål 68 X 60,5 cm. Muligens malt av August Samuel Ritter, b) Jacob Stockfleth, sogneprest i Aal 1717—1740. Halvfigur, innskrevet i oval, svak dreining høyre. Stussparykk. Skyet bakgrunn. Innskrift «Ætatis suæ 50 1731». Mål 69 X 60,5 cm.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 Alterduker. a) «l gl. Dreiels ... med mange huller paa»† (invl. 1688 — 99), b) «En fin lærids Altar-dug med Kniplinger om, foræret av Tore Olszen Huus»† (1703). c) med venetiansk broderi, gitt av Anna Legland. d) fra 1959. Hvit lin med kristogram, kors og rosetter i hvitsøm. Komponert av Ruth Lødrup og Ågot Egge ved Statens kvinnelige industriskole i samarbeid med Aagot Noss. Utført av Reidun Eriksen og Kari Sollien. Gitt av Borghild Opheim.

Kjartan på 26. okt. 2020 kl. 21:28

2020-10-26T21:28:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 21:28
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Ål kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Ål kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 60.629193,8.558217		\| latlng = 60.629193,8.558217
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.629193,8.558217\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 09110202		\| sknr = 09110202
	\| bisp = Tunsberg bispedømme		\| bisp = Tunsberg bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Ål kirke ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth 1723 og overtatt av hans ettermann i kallet, Niels Ribe 1740. Ti år senere ble den kjøpt av bønder i bygden. Kirken ble kommunens eiendom 1856.		Ål kirke ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth 1723 og overtatt av hans ettermann i kallet, Niels Ribe 1740. Ti år senere ble den kjøpt av bønder i bygden. Kirken ble kommunens eiendom 1856.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:27:16Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:27
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Materialer fra stavkirken */

2012-04-17T11:06:45Z

Materialer fra stavkirken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 11:06
Linje 516:		Linje 516:
	[[Kategori:Tre]]		[[Kategori:Tre]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Elisabeth på 9. mar. 2012 kl. 11:10

2012-03-09T11:10:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2012 kl. 11:10
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

			==Bakgrunn==
	Ål kirke ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth 1723 og overtatt av hans ettermann i kallet, Niels Ribe 1740. Ti år senere ble den kjøpt av bønder i bygden. Kirken ble kommunens eiendom 1856.		Ål kirke ble kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth 1723 og overtatt av hans ettermann i kallet, Niels Ribe 1740. Ti år senere ble den kjøpt av bønder i bygden. Kirken ble kommunens eiendom 1856.

	Den nåværende kirke, som ble oppført 1880, står ca. 200 m øst for prestegårdens hovedbygning i vestre utkant av tettbebyggelsen på Sundre. Den gamle veien gjennom dalen går langs nordsiden av den nye kirkegården, som er omgitt av kirkegårdsmur og har port mot nord. På søndre del av kirkegården står et gravkapell. Stavkirken, som ble revet mens den nye kirken ble reist, sto på den gamle kirkegården umiddelbart nordøst for prestegårdens hovedbygning. Gamle fotos og avbildninger av stedet før stavkirken ble revet, viser at den gamle hovedbygning lå på samme sted som den nåværende og at driftsbygningene lå på sydsiden av kirkegården. Tiendeboden, den såkalte Kastebua, lå inntil vestsiden av kirkegården inntil 1846, da den ble flyttet ca. 35 m nedover i tunet, hvor den fremdeles har sin plass. Veien gikk da som nå langs nordsiden av kirkegården. Den er omgitt av mur og har port mot nord. På 1800-årenes avbildninger har porten gavloverdekning båret av 4 stolper. På en liten haug, som ble kalt støpulbakken rett syd for veien og ca. 50 m vest for kirkegården, sto støpulen (Se nedenfor, under kirkegård og gravminner.)		Den nåværende kirke, som ble oppført 1880, står ca. 200 m øst for prestegårdens hovedbygning i vestre utkant av tettbebyggelsen på Sundre. Den gamle veien gjennom dalen går langs nordsiden av den nye kirkegården, som er omgitt av kirkegårdsmur og har port mot nord. På søndre del av kirkegården står et gravkapell. Stavkirken, som ble revet mens den nye kirken ble reist, sto på den gamle kirkegården umiddelbart nordøst for prestegårdens hovedbygning. Gamle fotos og avbildninger av stedet før stavkirken ble revet, viser at den gamle hovedbygning lå på samme sted som den nåværende og at driftsbygningene lå på sydsiden av kirkegården. Tiendeboden, den såkalte Kastebua, lå inntil vestsiden av kirkegården inntil 1846, da den ble flyttet ca. 35 m nedover i tunet, hvor den fremdeles har sin plass. Veien gikk da som nå langs nordsiden av kirkegården. Den er omgitt av mur og har port mot nord. På 1800-årenes avbildninger har porten gavloverdekning båret av 4 stolper. På en liten haug, som ble kalt støpulbakken rett syd for veien og ca. 50 m vest for kirkegården, sto støpulen (Se nedenfor, under kirkegård og gravminner.)

	====Stavkirken====		===Stavkirken===
	====Bygningen====		====Bygningen====
	Kirketuften på den gamle kirkegården ble arkeologisk utgravet og konservert sommeren 1959. Ved utgravningene kom noen av murene til den nedrevne stavkirken frem. Det ble dessuten påvist graver under stavkirkens murer. Gravene er altså eldre enn stavkirken og kan tyde på at det har vært kristen gravplass her før stavkirken ble reist, men sikre spor etter eldre kirkebygg ble ikke funnet.		Kirketuften på den gamle kirkegården ble arkeologisk utgravet og konservert sommeren 1959. Ved utgravningene kom noen av murene til den nedrevne stavkirken frem. Det ble dessuten påvist graver under stavkirkens murer. Gravene er altså eldre enn stavkirken og kan tyde på at det har vært kristen gravplass her før stavkirken ble reist, men sikre spor etter eldre kirkebygg ble ikke funnet.
Linje 288:		Linje 288:
	Støpulen kan beskrives på grunnlag av J. Flintoes tegning fra 1819, hans akvarell fra 1822, S. O. Wolffs udaterte akvarell og de gamle materialers opplysninger. Den hadde tilnærmet kvadratisk grunnplan og var laftet opp av tømmer. Støpulens nedre del hadde ca. 5,50 m lange vegger og var ca. 6 m høy. Veggene i støpulens øvre del var omtrent 5 m lange og var trukket omtrent en stokkbredde inn fra de nedre veggene. Spranget i veggen var dekket med et knapt bordtak. Øvre del var ca. 2,80 m høy og bar et høyt pyramidetak som var tekket med bord. Tømmerveggene var tjærebredd utvendig. Støpulen hadde antagelig dør mot veien på nordsiden.		Støpulen kan beskrives på grunnlag av J. Flintoes tegning fra 1819, hans akvarell fra 1822, S. O. Wolffs udaterte akvarell og de gamle materialers opplysninger. Den hadde tilnærmet kvadratisk grunnplan og var laftet opp av tømmer. Støpulens nedre del hadde ca. 5,50 m lange vegger og var ca. 6 m høy. Veggene i støpulens øvre del var omtrent 5 m lange og var trukket omtrent en stokkbredde inn fra de nedre veggene. Spranget i veggen var dekket med et knapt bordtak. Øvre del var ca. 2,80 m høy og bar et høyt pyramidetak som var tekket med bord. Tømmerveggene var tjærebredd utvendig. Støpulen hadde antagelig dør mot veien på nordsiden.

	====Kirken fra 1880====		==Kirken fra 1880==
	Planen om å bygge ny kirke i Ål ble tatt opp i 1870-årene. I 1877 henvendte ordføreren seg til Fortidsminnesmerkeforeningen med spørsmål om man anså det mulig enten å reparere den gamle kirken eller å ta den ned og sette den opp igjen i det man erstattet skadede og manglende deler med nye. Han tilføyer: «Man synes nemlig at være mere tilbøielig til at bevare disse gamle Minder, hvis det lod sig gjøre, end at bortkaste dem og bygge en ny Kirke». Svaret var imidlertid at kirken neppe lot seg reparere tilfredsstillende og at det eneste forsvarlige måtte være å bygge en ny kirke. Dette råd ble fulgt, og den gamle kirken ble tilbudt Fortidsminnesmerkeforeningen for kr. 600. Tilbudet ble imidlertid avslått med den begrunnelse at foreningen ikke var i stand til å reise et slikt beløp og at de mange forandringer, som kirken hadde gjennomgått, hadde redusert deres verdi som fortidsminne. Sommeren 1880 ble den gamle kirken revet og den nye kirken reist på den nye kirkegård øst for prestegården. Kirkeinnvielsen fant sted 29. sept.		Planen om å bygge ny kirke i Ål ble tatt opp i 1870-årene. I 1877 henvendte ordføreren seg til Fortidsminnesmerkeforeningen med spørsmål om man anså det mulig enten å reparere den gamle kirken eller å ta den ned og sette den opp igjen i det man erstattet skadede og manglende deler med nye. Han tilføyer: «Man synes nemlig at være mere tilbøielig til at bevare disse gamle Minder, hvis det lod sig gjøre, end at bortkaste dem og bygge en ny Kirke». Svaret var imidlertid at kirken neppe lot seg reparere tilfredsstillende og at det eneste forsvarlige måtte være å bygge en ny kirke. Dette råd ble fulgt, og den gamle kirken ble tilbudt Fortidsminnesmerkeforeningen for kr. 600. Tilbudet ble imidlertid avslått med den begrunnelse at foreningen ikke var i stand til å reise et slikt beløp og at de mange forandringer, som kirken hadde gjennomgått, hadde redusert deres verdi som fortidsminne. Sommeren 1880 ble den gamle kirken revet og den nye kirken reist på den nye kirkegård øst for prestegården. Kirkeinnvielsen fant sted 29. sept.

Linje 367:		Linje 367:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduker. a) «l gl. Dreiels ... med mange huller paa»† (invl. 1688 — 99), b) «En fin lærids Altar-dug med Kniplinger om, foræret av Tore Olszen Huus»† (1703). c) med venetiansk broderi, gitt av Anna Legland. d) fra 1959. Hvit lin med kristogram, kors og rosetter i hvitsøm. Komponert av Ruth Lødrup og Ågot Egge ved Statens kvinnelige industriskole i samarbeid med Aagot Noss. Utført av Reidun Eriksen og Kari Sollien. Gitt av Borghild Opheim.		Alterduker. a) «l gl. Dreiels ... med mange huller paa»† (invl. 1688 — 99), b) «En fin lærids Altar-dug med Kniplinger om, foræret av Tore Olszen Huus»† (1703). c) med venetiansk broderi, gitt av Anna Legland. d) fra 1959. Hvit lin med kristogram, kors og rosetter i hvitsøm. Komponert av Ruth Lødrup og Ågot Egge ved Statens kvinnelige industriskole i samarbeid med Aagot Noss. Utført av Reidun Eriksen og Kari Sollien. Gitt av Borghild Opheim.
Linje 383:		Linje 384:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	To middelalderklokker. a) Rett slagkant, riller på overgangen og øverst, under kronen. Støpermerke med kors. Diam. 60 cm, H. 61 cm. b) Samme type som a), men med to støpermerker, det ene kors har to tverrtrær. Diam. 53,5 cm. H. 61 cm.		To middelalderklokker. a) Rett slagkant, riller på overgangen og øverst, under kronen. Støpermerke med kors. Diam. 60 cm, H. 61 cm. b) Samme type som a), men med to støpermerker, det ene kors har to tverrtrær. Diam. 53,5 cm. H. 61 cm.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T14:46:27Z

bot: Automatisk import

Vis endringer