Øye kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 09:08

2025-08-27T09:08:56Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 322: / Linje 304: @@
 [[Kategori:Vang kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Midlertidig fredet (1650-1850)]]
 [[Kategori:1650 - 1850]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Langplan]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-11-05T14:57:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 14:57
Linje 192:		Linje 192:
	Messeserk† «aff nye som høieligen fornøden giorttis» bekostet 1618.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, b) pk. 1 b. RA.</ref> To gamle lerrets messeserker† (1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref>		Messeserk† «aff nye som høieligen fornøden giorttis» bekostet 1618.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, b) pk. 1 b. RA.</ref> To gamle lerrets messeserker† (1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref>

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.


			To små lysestaker av jern ca 1620.<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> Kirkestolen 1686-88 nevner dessuten to jernstaker med 3 føtter «at sette Voxlius udj». Muligens er dette et par små trebente staker som kjennes fra gammelt fotografi i AA. Den ene er nå i den nye stavkirken, den andre er ikke funnet. Kirkestolen 1686-88 nevner også en liten «brugelig malm liusestage† til Voxlius» samt en liten «ildtest»† (jernkasse med lokk og håndtak, brukt til frakting av ild).

			To par alterstaker, messing. a-b) 1600-årene, støpt, balusterformet skaft, lavtsittende krave og kraftig utbuket fot. H. 21,5 cm. Diam. 15,5 cm. Stakene er muligens identiske med to små «messing liusestager til Telgelius» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> c-d) Renessansetype, ant.nyere, med lyspipe, høyt, smalt skaft med flat vulst på midten. Vid skålform øverst og nederst. H. med lyspipe 43 cm, diam. fot 16,5 cm.

			Ny lysarmatur med kremmerhusformede messingskjermer i skipet. To store smijernskandelabre for syv lys med skrå montering. Lysekrone, seks-armet trekrone, utskåret. Tidligere montert for elektrisk lys. Diam. ca 70 cm, h. med kule og stang ca 68 cm. To tilhørende, to-armede lampetter på galleriet.

	====Klokker====		====Klokker====
	Tre klokker†«Storre och smaa», (invl. ca 1620).<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> To små «klocher† i Klocherstoelen» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 var den ene sprukket og ble anbefalt omstøpt.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.</ref> I 1810 omtales to klokker† som nærmest var som gårdsklokker å regne og det ble søkt stiftsdir. om tillatelse til å beholde to kirkeklokker som var tatt ut av Tomaskirken.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, brev 14.6.1810, SAO.</ref> Tillatelse ble gitt og Øyes gamle kirkeklokker ble auksjonert bort. Den store klokken, som var sprukket, men omstøpt, ble solgt til Ole Gjerdrum. Den lille, som passet som matklokke, ble solgt til prokurator Hass. Auksjonen ble godkjent 23.11.1810.		Tre klokker†«Storre och smaa», (invl. ca 1620).<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> To små «klocher† i Klocherstoelen» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 var den ene sprukket og ble anbefalt omstøpt.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.</ref> I 1810 omtales to klokker† som nærmest var som gårdsklokker å regne og det ble søkt stiftsdir. om tillatelse til å beholde to kirkeklokker som var tatt ut av Tomaskirken.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, brev 14.6.1810, SAO.</ref> Tillatelse ble gitt og Øyes gamle kirkeklokker ble auksjonert bort. Den store klokken, som var sprukket, men omstøpt, ble solgt til Ole Gjerdrum. Den lille, som passet som matklokke, ble solgt til prokurator Hass. Auksjonen ble godkjent 23.11.1810.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-11-05T14:56:56Z

@@ Linje 164: / Linje 164: @@
 Maleri på lerret av Korsfestelsen, opprinnelig gitt til Tomaskirken. Komponert med Maria og en annen kvinne til venstre for korset, Johannes til høyre, og Maria Magdalena knelende ved korset mens hun peker på naglen gjennom Jesu føtter. Nederst innskrift med fraktur i hvitt på sort bunn: «Gud til Ære er Dene Tafle gifven til Finde Anex Kierche i Wange gield i Walders af Welacht Østen Ifuersen i frons Gield i Gulbrndsdallen A<sup>o</sup> 1709». Nederst monogram, sammensatt av N og S(?). H. 73,5 cm, l. 61,5 cm.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 En gammel lerrets alterduk† og et gammelt «kaffes» alterklede† (1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> I 1700-årene omtales «1 cartuns Altar-Dug»†.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:48

2020-10-27T12:48:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:48
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 61.167111,8.399434		\| latlng = 61.167111,8.399434
	\| mapscomplete = ~~<display_points>61.167111,8.399434\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 09070603		\| sknr = 09070603
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Midlertidig fredet (1650-1850)		\| vernestatus = Midlertidig fredet (1650-1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===
	Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>		Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:27:58Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:27
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Midlertidig fredet (1650-1850)		\| vernestatus = Midlertidig fredet (1650-1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 9. mar. 2012 kl. 11:33

2012-03-09T11:33:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2012 kl. 11:33
Linje 29:		Linje 29:
	I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 8.9.1938. </ref> Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.<ref> Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA. </ref> Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.		I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 8.9.1938. </ref> Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.<ref> Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA. </ref> Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.

	====Kirken fra 1747====		==Kirken fra 1747==
	Øye kirke står på Øyebakken i Nedre Dalen i Øye. Kirken er plassert i den østvendte lien ved Øye-gårdene, vest for hovedveien. En stikkvei går opp langs nordsiden av kirkegården, der det er en liten åpen plass. På sydsiden av plassen er det reist et bårehus.		Øye kirke står på Øyebakken i Nedre Dalen i Øye. Kirken er plassert i den østvendte lien ved Øye-gårdene, vest for hovedveien. En stikkvei går opp langs nordsiden av kirkegården, der det er en liten åpen plass. På sydsiden av plassen er det reist et bårehus.

Linje 35:		Linje 35:

	Da kirkens gulv ble omlagt i 1935, fant man rester av den tidligere stavkirken i og under gulvet. Disse dannet senere grunnlag for den rekonstruerte Øye stavkirke som ble innviet i 1965.		Da kirkens gulv ble omlagt i 1935, fant man rester av den tidligere stavkirken i og under gulvet. Disse dannet senere grunnlag for den rekonstruerte Øye stavkirke som ble innviet i 1965.

	~~====Vang prestegjeld====~~
	~~Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.~~

	===Bygningen===		===Bygningen===
Linje 166:		Linje 163:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	En gammel lerrets alterduk† og et gammelt «kaffes» alterklede† (1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> I 1700-årene omtales «1 cartuns Altar-Dug»†.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>		En gammel lerrets alterduk† og et gammelt «kaffes» alterklede† (1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> I 1700-årene omtales «1 cartuns Altar-Dug»†.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>
Linje 178:		Linje 176:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	Tre klokker†«Storre och smaa», (invl. ca 1620).<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> To små «klocher† i Klocherstoelen» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 var den ene sprukket og ble anbefalt omstøpt.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.</ref> I 1810 omtales to klokker† som nærmest var som gårdsklokker å regne og det ble søkt stiftsdir. om tillatelse til å beholde to kirkeklokker som var tatt ut av Tomaskirken.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, brev 14.6.1810, SAO.</ref> Tillatelse ble gitt og Øyes gamle kirkeklokker ble auksjonert bort. Den store klokken, som var sprukket, men omstøpt, ble solgt til Ole Gjerdrum. Den lille, som passet som matklokke, ble solgt til prokurator Hass. Auksjonen ble godkjent 23.11.1810.		Tre klokker†«Storre och smaa», (invl. ca 1620).<ref> Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.</ref> To små «klocher† i Klocherstoelen» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.</ref> I 1740 var den ene sprukket og ble anbefalt omstøpt.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.</ref> I 1810 omtales to klokker† som nærmest var som gårdsklokker å regne og det ble søkt stiftsdir. om tillatelse til å beholde to kirkeklokker som var tatt ut av Tomaskirken.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, brev 14.6.1810, SAO.</ref> Tillatelse ble gitt og Øyes gamle kirkeklokker ble auksjonert bort. Den store klokken, som var sprukket, men omstøpt, ble solgt til Ole Gjerdrum. Den lille, som passet som matklokke, ble solgt til prokurator Hass. Auksjonen ble godkjent 23.11.1810.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:42:18Z

bot: Automatisk import

Vis endringer