Øye stavkirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 09:09

2025-08-27T09:09:22Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 275: / Linje 257: @@
 [[Kategori:Vang kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
 [[Kategori:Før 1537]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Rektangelplan]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-11-05T14:58:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 14:58
Linje 183:		Linje 183:
	Bred bord med hardangersøm på forsiden. Bordens h. 25 cm, br. 132 cm.		Bred bord med hardangersøm på forsiden. Bordens h. 25 cm, br. 132 cm.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere~~.
			Lysestake, smijern med tre føtter som er vridd og trukket ut i spiss bladform. Lyspigg og åtte-kantet krave. H med lyspigg. 22 cm. Omtalt første gang ca. 1620, da det var to slike staker.

			Lysekrone, smijern, to smidde ringer, forbundet med oppstandere som ender i liljeform. Lyspigg som står på en liten bunnplate. Ring på undersiden. Opphengt i tre smidde lenker. Diam. 33 cm.

			''Benk ''i stolpekonstruksjon. Ryggen har svakt buet skulderbrett med liten rill langs nedre kant samt tverrbrett mellom to rekker små søyler som har skåret kapitel og base. To runde, kraftige stolper med rundet knott på toppen danner forben. Høytsittende bindingbrett som bærer tre små dreiede sprosser som går opp i seteplanken. Et lavtsittende bindingbrett tjener som fotbrett. Baksiden har tilsvarende bindingsbrett med sprosser, men mangler fotbrett. På sidene lavtsittende bindingsbrett. Det ene har bevart en sprosse. H. 104,5 cm, br. rygg 121,5 cm, br. sarg foran 110 cm. Dybde 42 cm.

	====Skip====		====Skip====
	Skipsmodellen som henger i kirken er en fregatt, muligens fra 1700-tallet.<ref> Johnsrud 1996, s. 101.</ref> Skåret av massiv stokk. Tremaster med to kanondekk, på øverste dekk en liten, stående mannsfigur. Akterspeilet har primitivt utskåret ranke og en medaljong med syndefallet. Restaurert 1966.<ref> Restaureringsrapport 1966, AA.</ref> Riggen fornyet og manglende deler tilføyd. Malt i brunt og svart. Bølgemalt vannlinje. Forgylt medaljong. Skrogets l. 40,5 cm, med baugspryd 50 cm.		Skipsmodellen som henger i kirken er en fregatt, muligens fra 1700-tallet.<ref> Johnsrud 1996, s. 101.</ref> Skåret av massiv stokk. Tremaster med to kanondekk, på øverste dekk en liten, stående mannsfigur. Akterspeilet har primitivt utskåret ranke og en medaljong med syndefallet. Restaurert 1966.<ref> Restaureringsrapport 1966, AA.</ref> Riggen fornyet og manglende deler tilføyd. Malt i brunt og svart. Bølgemalt vannlinje. Forgylt medaljong. Skrogets l. 40,5 cm, med baugspryd 50 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-11-05T14:58:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 14:58
Linje 176:		Linje 176:
	I følge C-14-datering antagelig fra 1300-tallet.<ref> Solhaug 2001, vol. 2, s. 107.</ref> Utført av en stor furu-blokk, som er tilskåret med rund kum med rette sider og innsnevret, kantet fotparti som skråner noe utad. Stort avløpshull. Kummen har rundt utsiden skjæring som angir tre smidde bånd. Til fonten hører et lokk med flat traktform med liknende skårne «jernbånd» utvendig. På toppen en rund, flatskåret knapp. Kummens diam. 60 cm, tykkelse 6 cm, dybde 30 cm. Total høyde (med lokk) ca. 113 cm. I følge innskrift på oppmålingen fra 1800-årene ble fonten «efter sigende didført fra Stc. Tomas capel paa Fillefjeld».		I følge C-14-datering antagelig fra 1300-tallet.<ref> Solhaug 2001, vol. 2, s. 107.</ref> Utført av en stor furu-blokk, som er tilskåret med rund kum med rette sider og innsnevret, kantet fotparti som skråner noe utad. Stort avløpshull. Kummen har rundt utsiden skjæring som angir tre smidde bånd. Til fonten hører et lokk med flat traktform med liknende skårne «jernbånd» utvendig. På toppen en rund, flatskåret knapp. Kummens diam. 60 cm, tykkelse 6 cm, dybde 30 cm. Total høyde (med lokk) ca. 113 cm. I følge innskrift på oppmålingen fra 1800-årene ble fonten «efter sigende didført fra Stc. Tomas capel paa Fillefjeld».

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.
			Spor av et røkelseskar kan sees innbrent på en veggplanke til venstre for koråpningen. Karet, som har vært oppbevart i den nye kirken, (s.d.) er forsvunnet i senere tid.

	====Alterduk====		====Alterduk====
	Bred bord med hardangersøm på forsiden. Bordens h. 25 cm, br. 132 cm.		Bred bord med hardangersøm på forsiden. Bordens h. 25 cm, br. 132 cm.

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:50

2020-10-27T12:50:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:50
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 61.167931,8.399989		\| latlng = 61.167931,8.399989
	\| mapscomplete = ~~<display_points>61.167931,8.399989\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 09060401		\| sknr = 09060401
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>		Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:28:01Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:28
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 9. mar. 2012 kl. 11:42

2012-03-09T11:42:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2012 kl. 11:42
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			==Bakgrunn==
	Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>		Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.<ref> Ey 1916, s. 28.</ref>

Linje 29:		Linje 29:
	I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 8.9.1938. </ref> Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.<ref> Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA. </ref> Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.		I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 8.9.1938. </ref> Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.<ref> Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA. </ref> Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.

	====Stavkirken på Øyeflaten†====		===Stavkirken på Øyeflaten†===
	Innvielsesdagen for Øye stavkirke synes å ha vært 10. september, men årstallet er ukjent.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 39 f.</ref> Stavkirken på Øyeflaten var plassert nær ved den gamle ferdselsvegen over Fillefjell, som skal ha vært hellelagt nærmest kirken.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 9 f.</ref>		Innvielsesdagen for Øye stavkirke synes å ha vært 10. september, men årstallet er ukjent.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 39 f.</ref> Stavkirken på Øyeflaten var plassert nær ved den gamle ferdselsvegen over Fillefjell, som skal ha vært hellelagt nærmest kirken.<ref> Hermundstad 1965 B, s. 9 f.</ref>

Linje 113:		Linje 113:
	Den opprinnelige stavkirken synes å ha hatt inngjerdet kirkegård. Av regnskapet for 1620 framgår det at det er betalt for «en dør [...] for Kierckegaarden».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620, RA. </ref>		Den opprinnelige stavkirken synes å ha hatt inngjerdet kirkegård. Av regnskapet for 1620 framgår det at det er betalt for «en dør [...] for Kierckegaarden».<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620, RA. </ref>

	====Den rekonstruerte stavkirken====		==Den rekonstruerte stavkirken==
	I 1950 ble materialene fra den tidligere stavkirken undersøkt av professor Anders Bugge og arkitekt Ole Øvergaard, og tegninger til gjenreising av stavkirken ble utarbeidet av Øvergaard.<ref> FNFB årbok 1950, s. 102.</ref> I 1952 ble ”Restaureringskomitéen for Øie stavkirke” dannet, med Ola Grihamar som formann.<sup> </sup><ref> ''Bergens Tidende'' 5.8.1963. </ref> På møtet ble vedtaket fra 1944 stadfestet. På bakgrunn av rekonstruksjonstegningene, ble det i 1953 gjort en prøveoppsetting av de bevarte deler.<ref> FNFB årbok 1954, s. 156.</ref> På samme tid ga Lars Øye gratis tomt til kirken på eiendommen Øyebakka, mellom riksveien og Vangsmjøsa.<ref> ''Valdres'' 9.1.1965.</ref>		I 1950 ble materialene fra den tidligere stavkirken undersøkt av professor Anders Bugge og arkitekt Ole Øvergaard, og tegninger til gjenreising av stavkirken ble utarbeidet av Øvergaard.<ref> FNFB årbok 1950, s. 102.</ref> I 1952 ble ”Restaureringskomitéen for Øie stavkirke” dannet, med Ola Grihamar som formann.<sup> </sup><ref> ''Bergens Tidende'' 5.8.1963. </ref> På møtet ble vedtaket fra 1944 stadfestet. På bakgrunn av rekonstruksjonstegningene, ble det i 1953 gjort en prøveoppsetting av de bevarte deler.<ref> FNFB årbok 1954, s. 156.</ref> På samme tid ga Lars Øye gratis tomt til kirken på eiendommen Øyebakka, mellom riksveien og Vangsmjøsa.<ref> ''Valdres'' 9.1.1965.</ref>

	Kirken ble oppført i perioden 1955-1965, med Olav Ellestad som byggmester.<ref> Hermundstad 1965 A. </ref> Antikvarisk konsulent var Cato Enger fra Riksantikvaren. Mange ga økonomiske bidrag til arbeidet som i stor grad ble utført som dugnad.<sup> </sup><ref> Hermundstad 1965 B, s. 50 f.</ref> Den gjenreiste stavkirken ble innviet 1.8.1965. Øye stavkirke fungerer i dag i første rekke som museumskirke, men brukes også til barnedåp og brylluper.		Kirken ble oppført i perioden 1955-1965, med Olav Ellestad som byggmester.<ref> Hermundstad 1965 A. </ref> Antikvarisk konsulent var Cato Enger fra Riksantikvaren. Mange ga økonomiske bidrag til arbeidet som i stor grad ble utført som dugnad.<sup> </sup><ref> Hermundstad 1965 B, s. 50 f.</ref> Den gjenreiste stavkirken ble innviet 1.8.1965. Øye stavkirke fungerer i dag i første rekke som museumskirke, men brukes også til barnedåp og brylluper.

	~~====Vang prestegjeld====~~
	~~Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.~~

	===Bygningen===		===Bygningen===
Linje 178:		Linje 175:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Alterduk====		====Alterduk====
	Bred bord med hardangersøm på forsiden. Bordens h. 25 cm, br. 132 cm.		Bred bord med hardangersøm på forsiden. Bordens h. 25 cm, br. 132 cm.

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Skip====		====Skip====
	Skipsmodellen som henger i kirken er en fregatt, muligens fra 1700-tallet.<ref> Johnsrud 1996, s. 101.</ref> Skåret av massiv stokk. Tremaster med to kanondekk, på øverste dekk en liten, stående mannsfigur. Akterspeilet har primitivt utskåret ranke og en medaljong med syndefallet. Restaurert 1966.<ref> Restaureringsrapport 1966, AA.</ref> Riggen fornyet og manglende deler tilføyd. Malt i brunt og svart. Bølgemalt vannlinje. Forgylt medaljong. Skrogets l. 40,5 cm, med baugspryd 50 cm.		Skipsmodellen som henger i kirken er en fregatt, muligens fra 1700-tallet.<ref> Johnsrud 1996, s. 101.</ref> Skåret av massiv stokk. Tremaster med to kanondekk, på øverste dekk en liten, stående mannsfigur. Akterspeilet har primitivt utskåret ranke og en medaljong med syndefallet. Restaurert 1966.<ref> Restaureringsrapport 1966, AA.</ref> Riggen fornyet og manglende deler tilføyd. Malt i brunt og svart. Bølgemalt vannlinje. Forgylt medaljong. Skrogets l. 40,5 cm, med baugspryd 50 cm.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:42:59Z

bot: Automatisk import

Vis endringer