Alnes, forsvunnet kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 12:27

2025-08-27T12:27:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 12:27
Linje 2:		Linje 2:


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Mangler metadata]]		[[Kategori:Mangler metadata]]
	[[Kategori:Forsvunnet]]		[[Kategori:Forsvunnet]]
			[[Kategori:Østfold fylke]]
			[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 13:21

2020-10-27T13:21:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

			===Bakgrunn===
	Alnes var bygdenavn for nordre del av Tune (Rygh), og det er mulig at Alnes kirke, som omtales 1397 (R.B.), var kirke for denne del av sognet. Den nevnes imidlertid ikke senere, mens Holleby kapell omtales første gang 1642 (DN), og biskop Jens Nilssøn nevner at «... der herre folck it stund bode paa Holdeby, holt de selff en træ capel vid mackt, hede Holdeby capel: den er nu ødelagt, oc haffuer icke verit tieniste deri udi 30 aar» (J. N. V. s. 10). Lorentz Dietrichson mener ut fra dette at Holleby kapell var en stavkirke oppført like etter 1400 (De norske stavkirker, s. 441). Det er mulig at Holleby kapell har avløst Alnes kirke enten bare i navnet eller også fordi herrefolket på Holleby har holdt den som gårdskapell. Noen kirketomt kan ikke med sikkerhet påvises, men like syd for våningshusene på Holleby gods er det et jorde som kalles Kirkeløkken, og her sto inntil 1937 en lund. Ved grøftegraving er her funnet en sterkt skadet konsollsten med et grinende menneskeansikt (Borgarsyssel museum nr. 2500), og en dreid granittsøyle med 4-kantet plint (meddelt av Hollebys eier E. Skau). På Holleby gods ble det ved rivningen av «et meget gammelt Waaningshus» 1848 funnet 2 hugne sten. «Paa den ene Steen er der udhugget et Menneskeansikt og paa den anden der har været Toppen af en Søyle, findes nogen Zirater og Løvverk . . .» (brev fra proprietær Lindemann til direksjonen for fortidsminnesmerkeforeningen). Stenene ble innsendt til Universitetets Oldsaksamling 1862, men kan dessverre ikke lenger påvises. Til Borgarsyssel museum er innbrakt 3 kalksten med rik beslagornamentikk og en hård klebersten med stort profil. Stenfunnene fra Holleby skiller seg i 2 grupper hvor de 3 kalkstenene med beslagornamentikk og ant. også den dreide søylen må ha tilhørt renessanseinnredning på Holleby gods, mens stenene med menneskeansikt og løvverk og profil må ha vært bestemt for en anselig stenkirke. Alnes kirke kan ikke ha vært så rikt utstyrt, og neppe heller Tune kirke, som ant. ble ombygget i middelalderen. Mest nærliggende er det å tro at stenene er kommet fra Sarpsborg. Den profilerte kleberstenen har nøyaktig samme profil som sten av samme sort kleber funnet i det gamle Oslo.		Alnes var bygdenavn for nordre del av Tune (Rygh), og det er mulig at Alnes kirke, som omtales 1397 (R.B.), var kirke for denne del av sognet. Den nevnes imidlertid ikke senere, mens Holleby kapell omtales første gang 1642 (DN), og biskop Jens Nilssøn nevner at «... der herre folck it stund bode paa Holdeby, holt de selff en træ capel vid mackt, hede Holdeby capel: den er nu ødelagt, oc haffuer icke verit tieniste deri udi 30 aar» (J. N. V. s. 10). Lorentz Dietrichson mener ut fra dette at Holleby kapell var en stavkirke oppført like etter 1400 (De norske stavkirker, s. 441). Det er mulig at Holleby kapell har avløst Alnes kirke enten bare i navnet eller også fordi herrefolket på Holleby har holdt den som gårdskapell. Noen kirketomt kan ikke med sikkerhet påvises, men like syd for våningshusene på Holleby gods er det et jorde som kalles Kirkeløkken, og her sto inntil 1937 en lund. Ved grøftegraving er her funnet en sterkt skadet konsollsten med et grinende menneskeansikt (Borgarsyssel museum nr. 2500), og en dreid granittsøyle med 4-kantet plint (meddelt av Hollebys eier E. Skau). På Holleby gods ble det ved rivningen av «et meget gammelt Waaningshus» 1848 funnet 2 hugne sten. «Paa den ene Steen er der udhugget et Menneskeansikt og paa den anden der har været Toppen af en Søyle, findes nogen Zirater og Løvverk . . .» (brev fra proprietær Lindemann til direksjonen for fortidsminnesmerkeforeningen). Stenene ble innsendt til Universitetets Oldsaksamling 1862, men kan dessverre ikke lenger påvises. Til Borgarsyssel museum er innbrakt 3 kalksten med rik beslagornamentikk og en hård klebersten med stort profil. Stenfunnene fra Holleby skiller seg i 2 grupper hvor de 3 kalkstenene med beslagornamentikk og ant. også den dreide søylen må ha tilhørt renessanseinnredning på Holleby gods, mens stenene med menneskeansikt og løvverk og profil må ha vært bestemt for en anselig stenkirke. Alnes kirke kan ikke ha vært så rikt utstyrt, og neppe heller Tune kirke, som ant. ble ombygget i middelalderen. Mest nærliggende er det å tro at stenene er kommet fra Sarpsborg. Den profilerte kleberstenen har nøyaktig samme profil som sten av samme sort kleber funnet i det gamle Oslo.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:01:56Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:18:16Z

bot: Automatisk import

Ny side

{{TOC right}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Alnes var bygdenavn for nordre del av Tune (Rygh), og det er mulig at Alnes kirke, som omtales 1397 (R.B.), var kirke for denne del av sognet. Den nevnes imidlertid ikke senere, mens Holleby kapell omtales første gang 1642 (DN), og biskop Jens Nilssøn nevner at «... der herre folck it stund bode paa Holdeby, holt de selff en træ capel vid mackt, hede Holdeby capel: den er nu ødelagt, oc haffuer icke verit tieniste deri udi 30 aar» (J. N. V. s. 10). Lorentz Dietrichson mener ut fra dette at Holleby kapell var en stavkirke oppført like etter 1400 (De norske stavkirker, s. 441). Det er mulig at Holleby kapell har avløst Alnes kirke enten bare i navnet eller også fordi herrefolket på Holleby har holdt den som gårdskapell. Noen kirketomt kan ikke med sikkerhet påvises, men like syd for våningshusene på Holleby gods er det et jorde som kalles Kirkeløkken, og her sto inntil 1937 en lund. Ved grøftegraving er her funnet en sterkt skadet konsollsten med et grinende menneskeansikt (Borgarsyssel museum nr. 2500), og en dreid granittsøyle med 4-kantet plint (meddelt av Hollebys eier E. Skau). På Holleby gods ble det ved rivningen av «et meget gammelt Waaningshus» 1848 funnet 2 hugne sten. «Paa den ene Steen er der udhugget et Menneskeansikt og paa den anden der har været Toppen af en Søyle, findes nogen Zirater og Løvverk . . .» (brev fra proprietær Lindemann til direksjonen for fortidsminnesmerkeforeningen). Stenene ble innsendt til Universitetets Oldsaksamling 1862, men kan dessverre ikke lenger påvises. Til Borgarsyssel museum er innbrakt 3 kalksten med rik beslagornamentikk og en hård klebersten med stort profil. Stenfunnene fra Holleby skiller seg i 2 grupper hvor de 3 kalkstenene med beslagornamentikk og ant. også den dreide søylen må ha tilhørt renessanseinnredning på Holleby gods, mens stenene med menneskeansikt og løvverk og profil må ha vært bestemt for en anselig stenkirke. Alnes kirke kan ikke ha vært så rikt utstyrt, og neppe heller Tune kirke, som ant. ble ombygget i middelalderen. Mest nærliggende er det å tro at stenene er kommet fra Sarpsborg. Den profilerte kleberstenen har nøyaktig samme profil som sten av samme sort kleber funnet i det gamle Oslo.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]