Aurdal fjellkirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 08:38

2025-08-27T08:38:45Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 156: / Linje 138: @@
 [[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
 [[Kategori:1650 - 1850]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Korsplan]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:38

2020-10-27T12:38:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:38
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 60.924717,9.413421		\| latlng = 60.924717,9.413421
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.924717,9.413421\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 01060801		\| sknr = 01060801
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]		[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]


	Kirken er plassert ved veien som går fra Aurdal og opp i åsen på dalens nord-østre side. Kirketomten er en liten kolle der den naturlige vegetasjon med bjerk, gran og skogbunn er bevart. Tomten er ikke særskilt markert.		Kirken er plassert ved veien som går fra Aurdal og opp i åsen på dalens nord-østre side. Kirketomten er en liten kolle der den naturlige vegetasjon med bjerk, gran og skogbunn er bevart. Tomten er ikke særskilt markert.

Elisabeth: /* Lysstell */

2020-10-14T12:38:07Z

Lysstell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 12:38
Linje 103:		Linje 103:

	====Lysstell====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		To smijernsbokser til kubbelys på alteret. Utført ved Orion Metallvare etter Harald Hilles design. Svungne kanter oventil og nederst. H. 12,5 cm, br. 10 x 10 cm. Lysekrone, hjulkrone av finér med 48 lyspærer. Smijemslampetter (nye) med stearinlysformede lysholdere for elektrisk lys. Smijernsstake med vridd stang og tverrarm med ornamenter som bærer syv lys. Foten dannes av fire svungne ben. H. 130 cm, br. 70 cm.

	====Klokke====		====Klokke====

Elisabeth: /* Rituelle kar */

2020-10-14T09:45:49Z

Rituelle kar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 09:45
Linje 88:		Linje 88:

	====Rituelle kar====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere~~.
			Kalk og disk, sølv, stpl. Th Marthinsen. Vid kupa med nebb. Innvendig forgylt, nodus, rund fot. Gravert: Aurdal fjellkirke 30 juli 1966. H. 18,5 cm. Kupa diam. 13,5 cm. Disk, innskrift og stpl. som kalken. Diam. 16,5 cm.

			Særkalker, plett, 30 stk.

			Dåpsfat, sølv, stpl. DavidAndersen. Flatbunnet med tre lave føtter. Smal perlebord langs kanten. Diam. 23,3 cm.

			Kanne til dåpsvann, tinn, kors på korpus. Stpl. brdr. Mylius (fugl mellom B og M, Pewter Norway). H. 20 cm.

	====Paramenter====		====Paramenter====

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:04:46Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:04
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 13:43

2012-02-29T13:43:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 13:43
Linje 87:		Linje 87:
	Maleri, olje på sponplate. Motiv: nattverden. Sign. Tr. Rogn 53 (Trygve Rognerud) .<ref> Nyhus 1996, s. 60.</ref> Mål 119 x 66 cm, gitt av Borgar Kværne.		Maleri, olje på sponplate. Motiv: nattverden. Sign. Tr. Rogn 53 (Trygve Rognerud) .<ref> Nyhus 1996, s. 60.</ref> Mål 119 x 66 cm, gitt av Borgar Kværne.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduker a), grå lin, spesialvevet ved Statens lærerskole i forming, forært av arkitekt Harald Hille, b) alterduk† av grå lin med korsstingsbroderi langs forkanten. Gitt av Elsa Martinsen, c) grå lin, gitt av Elsa og Leif Martinsen.		Alterduker a), grå lin, spesialvevet ved Statens lærerskole i forming, forært av arkitekt Harald Hille, b) alterduk† av grå lin med korsstingsbroderi langs forkanten. Gitt av Elsa Martinsen, c) grå lin, gitt av Elsa og Leif Martinsen.
Linje 93:		Linje 95:
	Antependium, mørkegrønt med islett av gulgrønt. Formet som trekk på alterkassens tre fremsider, l. 150 cm, br. 60,5 cm. På fremsiden stilisert Kristogram, brodert med leggsøm i rødt, gult, fiolett og gull. To glassperler inne i Rhotegnets topp. Utført ved Statens lærerskole i forming etter Torvald Moseids design.<ref> Nyhus 1996, s. 57.</ref> Det samme gjelder pultkledet på lesepulten av samme grønne stoff med brodert gaffelkors med liten glassperle i krysset.		Antependium, mørkegrønt med islett av gulgrønt. Formet som trekk på alterkassens tre fremsider, l. 150 cm, br. 60,5 cm. På fremsiden stilisert Kristogram, brodert med leggsøm i rødt, gult, fiolett og gull. To glassperler inne i Rhotegnets topp. Utført ved Statens lærerskole i forming etter Torvald Moseids design.<ref> Nyhus 1996, s. 57.</ref> Det samme gjelder pultkledet på lesepulten av samme grønne stoff med brodert gaffelkors med liten glassperle i krysset.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

	====Klokke====		====Klokke====
	Klokke, støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Datert 31. juli 1966. Innskrift: STILLHET OG TILLIT. Esaias 30.15. Diam. 50 cm, h. 44 cm. Henger i åpen støpul.		Klokke, støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Datert 31. juli 1966. Innskrift: STILLHET OG TILLIT. Esaias 30.15. Diam. 50 cm, h. 44 cm. Henger i åpen støpul.
Linje 130:		Linje 134:
	# O.B. Nyhus, Fra drøm til virkelighet: Aurdal fjellkirke 30 år, Aurdal 1996.		# O.B. Nyhus, Fra drøm til virkelighet: Aurdal fjellkirke 30 år, Aurdal 1996.
	# I. Aars, ”Aurdal fjellkyrkje”, ''Årbok for Valdres 2000'', Fagernes 2000.		# I. Aars, ”Aurdal fjellkyrkje”, ''Årbok for Valdres 2000'', Fagernes 2000.
	====Bilder====		===Bilder===

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 13:37

2012-02-29T13:37:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 13:37
Linje 21:		Linje 21:

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''


			[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 13:31

2012-02-29T13:31:30Z

@@ Linje 29: / Linje 29: @@
 Kirken er tegnet av arkitekt Harald Hille, byggmester var Lars Wiknes.<ref> Aars 2000, s. 208. </ref> Grunnstenen ble lagt ned i 1965.<ref> Aars 2000, s. 208 f..</ref> Kirken ble innviet av biskop Alex Johnson 30. juli 1966. I 1977 ble det laget en ny organisasjonsform for driften av kirken. Fjellkirken ble en egen stiftelse ledet av et styre, og Aurdal fjellkirke ble det offisielle navnet.<ref> Aars 2000, s. 208.</ref> Statutter for Stiftelsen ble vedtatt av Hamar Biskop 22.8.1977. 20-års jubileet i 1986 ble feiret i en nyoppusset kirke.<ref> Aars 2000, s. 214.</ref>
 ===Bygningen===
 Kirkebygningen danner et kvadrat med skrådde hjørner. I kvadratet er det plassert et nytt kvadrat med hjørner i de skrådde hjørnene. Det indre kvadratet utgjør skipet. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Skipet er markert av indre vegger mot vest, nord og syd, mens korpartiet er åpent. Sakristiet ligger i rommet på sørsiden av skipet. Foran skipets hovedportal i vest er det våpenhus. I rommet på nordsiden er det plassert et harmonuium bak en sprossevegg. I skipet er det plassert fire sylindriske stolper som bærer et hevet midtrom. Det hevete midtrommet med de fire hjørnestavene gir assosiasjoner til Valdres-stavkirkene Høre og Hegge, men arkitekten sier at han i første rekke var inspirert av Torpo stavkirke i Hallingdal.<ref> Aars 2000, s. 209.</ref> I kallsboken heter det at ”dette gudshuset representerer ei utnytting av stavkirke-ideen i einfeld, symbolrik og tidshøveleg form”.<ref> Kallsbok 1885-.</ref> Midtrommet er overdekket med et slakt pyramidetak. Siderommene er overdekket med et sammenhengende pulttak som går rundt bygningen og er understøttet av stolper utenfor de avskrådde hjørnene. Kirken har 100 sitteplasser.<ref> Kirkeregisteret, Ra.</ref>

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:37:11Z

bot: Automatisk import

Ny side

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 247181
| UTM_NORTH = 6648437
| lat = 60° 55′ 28,98″ N
| lng = 9° 24′ 48,32″ Ø
| kirkeid = 054200301
| kommune = Nord-Aurdal kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.924717,9.413421
| mapscomplete = <display_points>60.924717,9.413421|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 01060801
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}
{{TOC right}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Kirken er plassert ved veien som går fra Aurdal og opp i åsen på dalens nord-østre side. Kirketomten er en liten kolle der den naturlige vegetasjon med bjerk, gran og skogbunn er bevart. Tomten er ikke særskilt markert.

I 1962 kom en flokk interesserte sammen for å drøfte muligheten for å bygge en fjellkirke på Aurdalsåsen.<ref> Aars 2000, s. 208. </ref> I 1964 ble det første offisielle møtet i saken holdt.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 30.7.1966</ref> Kirketomten ble gitt av søsknene Kjørsted på deres eiendom ved Hallibakk.<ref> ''Valdres'' 20.9.1964.</ref>

Kirken er tegnet av arkitekt Harald Hille, byggmester var Lars Wiknes.<ref> Aars 2000, s. 208. </ref> Grunnstenen ble lagt ned i 1965.<ref> Aars 2000, s. 208 f..</ref> Kirken ble innviet av biskop Alex Johnson 30. juli 1966. I 1977 ble det laget en ny organisasjonsform for driften av kirken. Fjellkirken ble en egen stiftelse ledet av et styre, og Aurdal fjellkirke ble det offisielle navnet.<ref> Aars 2000, s. 208.</ref> Statutter for Stiftelsen ble vedtatt av Hamar Biskop 22.8.1977. 20-års jubileet i 1986 ble feiret i en nyoppusset kirke.<ref> Aars 2000, s. 214.</ref>

====Nord-aurdal prestegjeld====
Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).<ref> PNR, s. 24.</ref> Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.<ref> DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).</ref> I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".<ref> DN IV 535. </ref> I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.<ref> DN I 466.</ref> I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.<ref> DN II 344.</ref> I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.<ref> DN II 577.</ref>

En annen betegnelse på Aurdal sogn var Lund.<ref> Jahnsen 1983, s. 124 f.</ref> I et brev som er skrevet i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt.<ref> DN IX 528.</ref> Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en mulig annen betegnelse på Ulnes sogn.<ref> Rygh 1900, s. 277.</ref>

Etter reformasjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt i 1722 til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen, og af dem siden Transporterede til Sl : Prousten Morland, [..]".<ref> Aurdals kallsbok 1731-1794. I, 2. </ref> Omkring 1735 synes kirkene å ha kommet i menighetenes eie.<ref> Helland 1913, s. 330. </ref> Da Bagn kirke ble innviet i 1736, inngikk den i Reinli annekssogn. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals Hoveds. og Annexerne Svennes, Udnæs eller Ulnæs, Reenlie, Hedalen, Skroutvold og Brustad eller Etnedal, hvilke alle haver behagelige Situationer, især Udnæs og Svennes Sogne.”<ref> Hess Bing 1796, s. 519.</ref>

I 1805 ble Aurdal prestegjeld delt.<ref> Wessel Berg 1845, s. 564. </ref> Aurdal kirke ble hovedkirke for Nord-Aurdal prestegjeld med Svenes, Ulnes og Skrautvål som annekssogn. I Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn hovedkirke. I 1854 ble Bruflat kirke skilt ut og ble hovedkirke i det nye Etnedal prestegjeld.<ref> Haug 1975, s. 37.</ref>

Tisleidalen kirke ble innviet i 1958, som kapelldistrikt under Aurdal kirke. Etter at betegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid avvist, og Tisleidalen ble eget kirkesogn.<ref> Aars 1998, s. 168.</ref> Da Tingnes kirke ble innviet i 1972, ble det opprettet et eget kapelldistrikt under Skrautvål sogn.<ref> Aars 1994, s. 162.</ref> Tingnes har vært eget kirkesogn fra 1998.<ref> ''Årbok for Den norske kirke 1998'', s. 163.</ref>

Nord Aurdal prestegjeld omfatter nå Aurdal eller Nord-Aurdal kirke, Tisleidalen kirke, Strand eller Svenes kirke, Ulnes kirke, Skrautvål kirke og Tingnes kirke. I tillegg kommer Aurdal fjellkirke som ble innviet i 1966 og som er en egen stiftelse.

===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet i Hamar.'' Aurdals Kallsbok 1731-1794.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge [..], Kbh. 1796.
# F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1813, bd. 4, Chra. 1845.
# O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kra. 1900.
# A. Helland, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kristians Amt, bd. 4, Kra. 1913.
# I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende Stene… Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Aurdal 1983.
# I. Aars, ”Tingnes kirke”, ''Årbok for Valdres 1994'', 1994.
# Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.
===Bygningen===
Kirkebygningen danner et kvadrat med skrådde hjørner. I kvadratet er det plassert et nytt kvadrat med hjørner i de skrådde hjørnene. Det indre kvadratet utgjør skipet. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Skipet er markert av indre vegger mot vest, nord og syd, mens korpartiet er åpent. Sakristiet ligger i rommet på sørsiden av skipet. Foran skipets hovedportal i vest er det våpenhus. I rommet på nordsiden er det plassert et harmonuium bak en sprossevegg. I skipet er det plassert fire sylindriske stolper som bærer et hevet midtrom. Det hevete midtrommet med de fire hjørnestavene gir assosiasjoner til Valdres-stavkirkene Høre og Hegge, men arkitekten sier at han i første rekke var inspirert av Torpo stavkirke i Hallingdal.<ref> Aars 2000, s. 209.</ref> I kallsboken heter det at ”dette gudshuset representerer ei utnytting av stavkirke-ideen i einfeld, symbolrik og tidshøveleg form”.<ref> Kallsbok 1885-.</ref> Midtrommet er overdekket med et slakt pyramidetak. Siderommene er overdekket med et sammenhengende pulttak som går rundt bygningen og er understøttet av stolper utenfor de avskrådde hjørnene. Kirken har 100 sitteplasser.<ref> Kirkeregisteret, Ra.</ref>

====Vegger====
Veggene er konstruert av bindingsverk. Utvendig er de kledd med tømmermannspanel av ukantete bord. I nedre ende er panelet avsluttet over grunnmuren, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Panelet er brunmalt. Innvendig er veggene kledd med stående slettpanel. Også de øvrige innervegger er kledd på samme måte.

De indre stolpene er avstivet med bjelker som er felt inn i stolpene, ca. 60 cm under veggene i det hevete midtrommet. Mellom bjelkene og svillene i veggene til det hevete midtrommet er det plassert stendere som er avstivet med andreaskors av sammenfelte planker. Veggene i det hevete midtrommet er utført på samme måte som de øvrige ytterveggene.

====Portaler, dører og korskille====
Vestportalen i skipet har en tofløyet dør som er kledd med stående skyggepanel. Til forrommet foran skipet er det en tofløyet dør som utvendig er kledd med stående bord. Foran portalen er det en støpt trapp. De øvrige dører er enkle. Sakristiet har separat inngang i syd med en tretrapp foran. Koret åpner seg i full bredde og høyde mot skipet.

====Vinduer====
På hver side av inngangsdøren til våpenhuset er det tredelte vinduer med enkle glass. Over døren mellom våpenhuset og skipet er det et vindusbånd av enkle glass. Det hevete midtrommet har et sammenhengende vindusbånd av enkle glass som går rundt rommet. I hver vegg er det 14 glass. Vindusbåndet er plassert under toppsvillen i midtrommets vegger. Også i sakristiet og det avdelte rommet på nordsiden er det vinduer med enkle glass.

====Tak====
Takk som dekker det hevete midtrommet er understøttet av gratsperrer og sperrer. Siderommenes pulttak er understøttet av sperrer og gratsperrer i hjørnene. I overkant er sperrene festet til svillene i det hevete midtrommet. Takene er tekket med bord og lappheller. Til toppen av pyramidetaket er det festet et trekors.

====Himling====
Himlingen i det hevete midtrommet består av glattkantbord som er festet mellom sperrene. I omgangene er det festet en skrå himling av glattkantbord til undersiden av sperrene.

====Gulv og grunnmur====
Gulvet er av brede planker som er lakkert. Gulvet i korpartiet er hevet et trinn opp. Grunnmuren er støpt og er utvendig kledd med bruddsten.

===Interiør og inventar===
Alterpartiet ligger ett trinn over skipets gulv. På sideveggen, til venstre for alteret, står døpefonten. I forkant av gulvet, på høyre side, står prekestolen. Knefallet er formet som skranke langs «korgulvet». I et rom på nordsiden av skipet, adskilt av åpen sprossevegg, står et harmonium. Inventaret er av ubehandlet treverk. Elektrisk lys og oppvarming.

====Alter====
Alter, bordformet, snekret kasseformet alterplate, kasseformede ben. H. 100,5 cm. Alterplaten 150 x 60,5 cm.

====Alterkors====
Alterkors, smijern, utvidet i armendene, korsformet fot. Utført ved Orion Metallvare etter Harald Hilles design.<ref> Nyhus 1996, s. 56.</ref> Mål 59 x 40,5 cm.

====Alterskammel====
Alterskammel, kasseformet med puter, håndlist trukket med lyst skinn.

====Alterskranke====
Alterskranke, av fire stolper med rektangulært snitt, svakt skrående side mot alteret, profilert på hjørnene mot skipet. Foran skranken er tre lange puter, trukket med lyst skinn.

====Døpefont====
Døpefont, kasseformet, tegnet av Harald Hille 1990. Sitter festet direkte til veggen, laget av limte bord. Åpen på undersiden. Skrått liggende åpning for dåpsfatet. H. 20 cm. Overflaten 50 x 37,7 cm. Hull for dåpsfat diam. 22,5 cm.

====Prekestol====
Prekestol, enkel, tresidet skjerm med inntrukket fotparti. Kombinert med lesepult som står foran fronten. H. med lesepult 120 cm.

====Benker====
Benker, består av koblede jærstoler, seks på hver side. Fem i forreste rad på grunn av søylene.

====Harmonium====
Harmonium, bygget ved Norsk OrgelHarmoniumfabrikk A/S. Disp. Basskoppel, Viola 4', Diapason 8', Dolce 8', Melodia 8', Celeste 8', Diskant koppel. Gitt av Ingerid og Ola B. Nyhus.<ref> Nyhus 1996, s. 59.</ref>

====Skulptur og maleri====
Kors, Utført av Torvald Moseid.<ref> Nyhus 1996, s. 56.</ref> Skåret med relieff av den oppstandne Kristus som viser sine naglemerkede hender. Evangelistsymboler i korsarmene. Staffert med gull i detaljene. Bakgrunnen etset, hvitvasket. H. 110 cm, br. 70 cm. Skjenket av Hroar Scheibler og frue, Oslo.

Maleri, olje på sponplate. Motiv: nattverden. Sign. Tr. Rogn 53 (Trygve Rognerud) .<ref> Nyhus 1996, s. 60.</ref> Mål 119 x 66 cm, gitt av Borgar Kværne.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
====Paramenter====
Alterduker a), grå lin, spesialvevet ved Statens lærerskole i forming, forært av arkitekt Harald Hille, b) alterduk† av grå lin med korsstingsbroderi langs forkanten. Gitt av Elsa Martinsen, c) grå lin, gitt av Elsa og Leif Martinsen.

Antependium, mørkegrønt med islett av gulgrønt. Formet som trekk på alterkassens tre fremsider, l. 150 cm, br. 60,5 cm. På fremsiden stilisert Kristogram, brodert med leggsøm i rødt, gult, fiolett og gull. To glassperler inne i Rhotegnets topp. Utført ved Statens lærerskole i forming etter Torvald Moseids design.<ref> Nyhus 1996, s. 57.</ref> Det samme gjelder pultkledet på lesepulten av samme grønne stoff med brodert gaffelkors med liten glassperle i krysset.

===={{Lukket|Lysstell}}====
====Klokke====
Klokke, støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Datert 31. juli 1966. Innskrift: STILLHET OG TILLIT. Esaias 30.15. Diam. 50 cm, h. 44 cm. Henger i åpen støpul.

====Blomsterboks====
Blomsterboks, smijern, kasseformet, svungne kanter oventil. H. 10,9 cm, 1. 40 cm..

====Kokosløper====
Kokosløper, rød, i midtgangen, langs vestveggen og i forgangen.

====Kirkebøsser====
Kirkebøsser, to stk. av finér med svidde ornamenter og innskrift: Takk for gaver.

===Bygninger i tilknytning til kirken===
====Støpul====
Til anlegget hører det også en støpul som er plassert sydvest for kirken og et uthus rett øst for kirken.

I et referat fra innvielsen av kirken i 1966 heter det at klokkene var ”foreløpig anbragt i et stativ som var fikst kamuflert med bjørkelauv”.<ref> ''Valdres'' 2.8.1966. </ref> Støpulen ble reist noe senere.<ref> Aars 2000, s. 213.</ref> Hoveddelene i konstruksjonen består av fire stolper som er gravet ned i jorda. I overkant er stolpene forbundet med en bjelkekrans og avstivet med andreaskors mot to sider. På utsiden er det festet horisontale stokker til stolpene, som beskyttelse for klokkene som er festet til bjelkekransen. De enkelte deler i konstruksjonen er ubehandlet.

====Uthus====
Uthuset med redskapsbod og utedo ble bygget av Ingar Børselien etter tegninger av Amund Bratterud i 1970.''<ref> Aars 2000, s. 213.</ref>'' Uthuset er i en etasje, med vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med sortbeiset tømmermannspanel. Saltaket er tekket med lappheller.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksantikvaren''.''' '''Kirkeregisteret.
# ''Sognepresten i Nord-Aurdal''. Statutter for Stiftelsen Aurdal fjellkirke.
# Kallsbok for Nord-Aurdal, 1885–.
# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Christie, Aurdal fjellkirke, bygningsbeskrivelse, 11.8.1987.
# S. og H. Christie, dokumentasjon 1989.
===Trykte kilder===
# ”Aurdal Fjellkirke snart en realitet”, ''Valdres'', 1.8.1964.
# ”Storstilt gave til Aurdal Fjellkirke”, ''Valdres'', 20.9.1964.
# ''Valdres'', 28.7.1966.
# ”Aurdal fjellkirke vigsles i morgen”, ''Oppland Arbeiderblad'', 30.7.1966.
# ”Aurdal Fjellkirke vigslet av biskop Alex Johnson”, ''Valdres'', 2.8.1966.
# O.B. Nyhus, Fra drøm til virkelighet: Aurdal fjellkirke 30 år, Aurdal 1996.
# I. Aars, ”Aurdal fjellkyrkje”, ''Årbok for Valdres 2000'', Fagernes 2000.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Aurdal sokn]]
[[Kategori:Nord-Aurdal prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Korsplan]]