Aurdal kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 08:46

2025-08-27T08:46:09Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 395: / Linje 377: @@
 [[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
 [[Kategori:1650 - 1850]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Korsplan]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:39

2020-10-27T12:39:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:39
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 60.924717,9.413421		\| latlng = 60.924717,9.413421
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.924717,9.413421\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 01060801		\| sknr = 01060801
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]		[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]


	Aurdal er dalføret syd-øst for Fagernes. Dalen har fått navn etter elven i dette området.<ref> Rygh 1900, bd. 2, s. 251.</ref> I den øvre delen er gårdsbebyggelsen samlet på østsiden av dalen. Senteret i området er det lille tettstedet Aurdal. Kirken står ved nordenden av "Aurdal-byen".		Aurdal er dalføret syd-øst for Fagernes. Dalen har fått navn etter elven i dette området.<ref> Rygh 1900, bd. 2, s. 251.</ref> I den øvre delen er gårdsbebyggelsen samlet på østsiden av dalen. Senteret i området er det lille tettstedet Aurdal. Kirken står ved nordenden av "Aurdal-byen".

Elisabeth: /* Lysstell */

2020-10-14T12:26:37Z

Lysstell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 12:26
Linje 206:		Linje 206:

	====Lysstell====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere~~.
			To små lysestaker† av messing. (Invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 152.</ref> To middels store lysestaker† til vokslys og to mindre† (invl. 1675).<ref> Kirkestol.</ref> I 1704 omtales to store messingstaker til vokslys, to «middels dito» til talglys og to gamle, mindre. De fire førstnevnte er ant. identiske med de nåværende alterstaker: a-b) Messing, støpt, balusterformet skaft, lavtsittende dryppskål over stor vulst, hvorpå gravert: PPS DKD (Peder Pedersøn og Dorthe Knutsdtr. Sogneprest Colding ble sogneprest i 1647). Den ene stemplet med saks mellom to S-er. H. 31,5 cm, diam. fot 21,5 cm. c-d) Av samme type, men mindre. Den ene har saks-stempelet, den andre har to sammensatte H-er. H. 24,5 cm, diam. fot 16,5 cm.

			To små lysearmer av messing, svungne, med bladkalker som er opprullet med volutt og dragekjeft med lysholder. H. 15 cm, br. 14 cm. Lysesaks, messing, l. 16 cm.

			Lysekrone, messing, 12-armet. Innskrift på kulen: «Gave fra Erik Landmark 1937». Øverst dobbeltørn, nederst løve med ring i kjeften. 16 trearmede messinglampetter.

	====Klokker====		====Klokker====

Elisabeth: /* Rituelle kar */

2020-10-14T12:26:04Z

Rituelle kar

@@ Linje 171: / Linje 171: @@
 ====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:04:51Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:04
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 14:10

2012-02-29T14:10:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 14:10
Linje 220:		Linje 220:
	Bekroning fra innelukket stol eller døroverstykke (?). Muligens fra 1600-årene. Har hatt tilnærmet symmetrisk utforming, men er avbrutt flere steder. Gråmalt. L. 98 cm. 1 ildkar† (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 152.</ref>		Bekroning fra innelukket stol eller døroverstykke (?). Muligens fra 1600-årene. Har hatt tilnærmet symmetrisk utforming, men er avbrutt flere steder. Gråmalt. L. 98 cm. 1 ildkar† (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 152.</ref>

	===Kirkegård og ~~gravminner~~===		===Kirkegård, gravminner og bygninger===
	====Begravelser i kirken====		====Begravelser i kirken====
	Under vestre korsarm er det en kjeller av tørrmurt bruddstein. Den rommer en stor kiste og plassert på den, en barnekiste. Barnekisten, mål 62 x 31 cm, inneholder en barnelue og andre tekstilrester.<ref> Storsletten, notat 18.9.1997.</ref>		Under vestre korsarm er det en kjeller av tørrmurt bruddstein. Den rommer en stor kiste og plassert på den, en barnekiste. Barnekisten, mål 62 x 31 cm, inneholder en barnelue og andre tekstilrester.<ref> Storsletten, notat 18.9.1997.</ref>

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 14:08

2012-02-29T14:08:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 14:08
Linje 34:		Linje 34:
	==Kirken fra 1737==		==Kirken fra 1737==
	Allerede i 1665 var det planer om erstatte den tidligere stavkirken med det som ble beskrevet som "En Nye Kircke met Kaars Biugning", samtidig som det ble fremlagt et budsjett for den nye kirken.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665. </ref> Det skulle imidlertid gå ca. 60 år før den nye korskirken ble bygget. I desember 1735 sendte presten Peder Landt et brev til biskopen der han skriver at den nye hovedkirken var bygget med vegger og tak og at også tårnet var ferdig.<ref> Chra. bispearkiv, kontor, brev II, nr. 10, 14.12.1735. </ref> I kallsboken for Nord-Aurdal er det opplyst at den første sten til grunnmuren ble lagt av Landt "dagen før Christi Himmelfartsdag 1735", og at kirken ble innviet av prost Peter Abelsted 22.2.1737.<ref> Aurdals kallsbok 1731-94, s. 24. </ref> Byggmester var Sven Olsen Traaset fra Fåberg.<ref> Kirkeregisteret. </ref> Kirken fikk navnet Trinitas Kirke.<ref> Hveem 1968, s. 69.</ref>		Allerede i 1665 var det planer om erstatte den tidligere stavkirken med det som ble beskrevet som "En Nye Kircke met Kaars Biugning", samtidig som det ble fremlagt et budsjett for den nye kirken.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665. </ref> Det skulle imidlertid gå ca. 60 år før den nye korskirken ble bygget. I desember 1735 sendte presten Peder Landt et brev til biskopen der han skriver at den nye hovedkirken var bygget med vegger og tak og at også tårnet var ferdig.<ref> Chra. bispearkiv, kontor, brev II, nr. 10, 14.12.1735. </ref> I kallsboken for Nord-Aurdal er det opplyst at den første sten til grunnmuren ble lagt av Landt "dagen før Christi Himmelfartsdag 1735", og at kirken ble innviet av prost Peter Abelsted 22.2.1737.<ref> Aurdals kallsbok 1731-94, s. 24. </ref> Byggmester var Sven Olsen Traaset fra Fåberg.<ref> Kirkeregisteret. </ref> Kirken fikk navnet Trinitas Kirke.<ref> Hveem 1968, s. 69.</ref>


	~~[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]~~


	===Bygningen===		===Bygningen===

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 14:07

2012-02-29T14:07:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 14:07
Linje 32:		Linje 32:
	Tidligere gikk hovedveien rett øst for kirken, der det står en milesten med årstallet 1684. Nå er hovedveien gjennom dalen trukket noe lenger vest.		Tidligere gikk hovedveien rett øst for kirken, der det står en milesten med årstallet 1684. Nå er hovedveien gjennom dalen trukket noe lenger vest.

	====Kirken fra 1737====		==Kirken fra 1737==
	Allerede i 1665 var det planer om erstatte den tidligere stavkirken med det som ble beskrevet som "En Nye Kircke met Kaars Biugning", samtidig som det ble fremlagt et budsjett for den nye kirken.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665. </ref> Det skulle imidlertid gå ca. 60 år før den nye korskirken ble bygget. I desember 1735 sendte presten Peder Landt et brev til biskopen der han skriver at den nye hovedkirken var bygget med vegger og tak og at også tårnet var ferdig.<ref> Chra. bispearkiv, kontor, brev II, nr. 10, 14.12.1735. </ref> I kallsboken for Nord-Aurdal er det opplyst at den første sten til grunnmuren ble lagt av Landt "dagen før Christi Himmelfartsdag 1735", og at kirken ble innviet av prost Peter Abelsted 22.2.1737.<ref> Aurdals kallsbok 1731-94, s. 24. </ref> Byggmester var Sven Olsen Traaset fra Fåberg.<ref> Kirkeregisteret. </ref> Kirken fikk navnet Trinitas Kirke.<ref> Hveem 1968, s. 69.</ref>		Allerede i 1665 var det planer om erstatte den tidligere stavkirken med det som ble beskrevet som "En Nye Kircke met Kaars Biugning", samtidig som det ble fremlagt et budsjett for den nye kirken.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665. </ref> Det skulle imidlertid gå ca. 60 år før den nye korskirken ble bygget. I desember 1735 sendte presten Peder Landt et brev til biskopen der han skriver at den nye hovedkirken var bygget med vegger og tak og at også tårnet var ferdig.<ref> Chra. bispearkiv, kontor, brev II, nr. 10, 14.12.1735. </ref> I kallsboken for Nord-Aurdal er det opplyst at den første sten til grunnmuren ble lagt av Landt "dagen før Christi Himmelfartsdag 1735", og at kirken ble innviet av prost Peter Abelsted 22.2.1737.<ref> Aurdals kallsbok 1731-94, s. 24. </ref> Byggmester var Sven Olsen Traaset fra Fåberg.<ref> Kirkeregisteret. </ref> Kirken fikk navnet Trinitas Kirke.<ref> Hveem 1968, s. 69.</ref>

Linje 174:		Linje 174:
	Prestetavle, oval. Malt i dodenkop med sirlig innskrift i gråhvitt over Martin Luther i Wittenberg og over de lutherske prestene i Aurdal. 1. Hr. Hans. 2. Hr. Peder Clementsøn fød paa Strøm paa Øvre Romerige. 3. Hr. Chresten Pedersøn fød Paa Ringsager paa Hedmarken. 4. Hr Peder Hansøn fød udi Colding var sognepræst og proust 42 Aar døde i sin Alders 70 Aar. 5. Hr. Peder Pedersøn fød Anno 1611 var sognepræst og proust 40 aar døde i sin Alders 74 Aar. 6. Hr. Laurids Nilsen Gran fød udi Lands Præstegaard an 1627 var sognepræst udi 5 Aar døde i sin alders 30 Aar. 7. Hr. Anders Christensøn Morland fød udi Tønsberg Anno 1666 var sognepræst...Aar døde i sin Alders...Aar».<ref> Sokneprest 1691, døde 1730. Aarsb. s. 144.</ref> Langs kanten en rød rand, mønstret med brune skyer. I øvre del et akantusornament i friskt rødt og grønt. H. 162 cm, br. 117 cm. Står på kirkeloftet.		Prestetavle, oval. Malt i dodenkop med sirlig innskrift i gråhvitt over Martin Luther i Wittenberg og over de lutherske prestene i Aurdal. 1. Hr. Hans. 2. Hr. Peder Clementsøn fød paa Strøm paa Øvre Romerige. 3. Hr. Chresten Pedersøn fød Paa Ringsager paa Hedmarken. 4. Hr Peder Hansøn fød udi Colding var sognepræst og proust 42 Aar døde i sin Alders 70 Aar. 5. Hr. Peder Pedersøn fød Anno 1611 var sognepræst og proust 40 aar døde i sin Alders 74 Aar. 6. Hr. Laurids Nilsen Gran fød udi Lands Præstegaard an 1627 var sognepræst udi 5 Aar døde i sin alders 30 Aar. 7. Hr. Anders Christensøn Morland fød udi Tønsberg Anno 1666 var sognepræst...Aar døde i sin Alders...Aar».<ref> Sokneprest 1691, døde 1730. Aarsb. s. 144.</ref> Langs kanten en rød rand, mønstret med brune skyer. I øvre del et akantusornament i friskt rødt og grønt. H. 162 cm, br. 117 cm. Står på kirkeloftet.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk† innkjøpt 1632 for 1 ½ dl, ant. identisk med en av de etterfølgende: en gammel dreiels alterduk† og en gammel lerretsduk† (invl. 1675).<ref> Kirkestol.</ref> To alterduker. a) Hvit lin med bred bord av firfletting. b) Hvit lin, bred, heklet kant med blomster- og korsmotiver. Utført og forært av Magnhild Bøe.		Alterduk† innkjøpt 1632 for 1 ½ dl, ant. identisk med en av de etterfølgende: en gammel dreiels alterduk† og en gammel lerretsduk† (invl. 1675).<ref> Kirkestol.</ref> To alterduker. a) Hvit lin med bred bord av firfletting. b) Hvit lin, bred, heklet kant med blomster- og korsmotiver. Utført og forært av Magnhild Bøe.
Linje 186:		Linje 188:
	«En nye røckelin»† ca. 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 152.</ref> To gamle lerrets messeserker† (invl. 1675). En ny messeskjorte† av «fin Slesen lærit» forært av prosten og hans «kiæriste» (invl. 1714-16).		«En nye røckelin»† ca. 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 152.</ref> To gamle lerrets messeserker† (invl. 1675). En ny messeskjorte† av «fin Slesen lærit» forært av prosten og hans «kiæriste» (invl. 1714-16).

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

	====Klokker====		====Klokker====
	Seks klokker (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 152.</ref> To små klokker† i bruk og to store klokker† som hadde hengt i støpulen, men som var tatt ned (besikt. 1665). I følge kirkestolen 1688 var de to store klokker opphengt i nedre del av kirken, mens de to mindre stod i kirken. I 1697 var de små klokkene hengt opp i støpulen. To eldre kolver er bevart, en langstrakt og en med kule. To små munkeklokker† (invl. 1675, forsvunnet før 1740). En klokke† ble omstøpt av Schmidt i 1835.		Seks klokker (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 152.</ref> To små klokker† i bruk og to store klokker† som hadde hengt i støpulen, men som var tatt ned (besikt. 1665). I følge kirkestolen 1688 var de to store klokker opphengt i nedre del av kirken, mens de to mindre stod i kirken. I 1697 var de små klokkene hengt opp i støpulen. To eldre kolver er bevart, en langstrakt og en med kule. To små munkeklokker† (invl. 1675, forsvunnet før 1740). En klokke† ble omstøpt av Schmidt i 1835.
Linje 281:		Linje 285:
	Inngangsdøren er tofløyet og kledd med bord i fiskebensmønster. Mot nord er det et midtpostvindu med liggende format. Vinduet er dobbelt med enkle glass i yttervinduet og blyinnfattet antikk-glass i innervinduet. Himlingen kledd med skyggepanel, gulvet er dekket med et teppe.		Inngangsdøren er tofløyet og kledd med bord i fiskebensmønster. Mot nord er det et midtpostvindu med liggende format. Vinduet er dobbelt med enkle glass i yttervinduet og blyinnfattet antikk-glass i innervinduet. Himlingen kledd med skyggepanel, gulvet er dekket med et teppe.

	~~====~~Interiør og inventar~~====~~		''Interiør og inventar''
	Veggmalerier i kapellet er i kaseinteknikk, utført av Mons Breidvik og hans sønn Arne Breidvik.<ref> Aarsb. 1987, s. 82-83.</ref> I fonden mot vest sees den oppstandne Kristus foran den tronende Fader, Faderens hånd sees tydelig til høyre, den Hellige ånds due sees til venstre. Nederst evangelistene. På sydveggen motiver fra dagliglivet, på nordveggen ant. bibelske scener. I øst bebudelsen over midtgangen, Jesu frembæring i tempelet til venstre og barnedåp (med prost Einar Kjørstad og to kvinner fra bygden) til høyre. Benker med beisede vanger. Kapellet har også et støpt relieff (diam. 25 cm) av Gustava Rasch (d. 1940) som gav penger til oppførelse av kapellet, men ble skutt ved krigshandlingene. Relieffet er datert 1959 og sign. M.D. Hilliard.		Veggmalerier i kapellet er i kaseinteknikk, utført av Mons Breidvik og hans sønn Arne Breidvik.<ref> Aarsb. 1987, s. 82-83.</ref> I fonden mot vest sees den oppstandne Kristus foran den tronende Fader, Faderens hånd sees tydelig til høyre, den Hellige ånds due sees til venstre. Nederst evangelistene. På sydveggen motiver fra dagliglivet, på nordveggen ant. bibelske scener. I øst bebudelsen over midtgangen, Jesu frembæring i tempelet til venstre og barnedåp (med prost Einar Kjørstad og to kvinner fra bygden) til høyre. Benker med beisede vanger. Kapellet har også et støpt relieff (diam. 25 cm) av Gustava Rasch (d. 1940) som gav penger til oppførelse av kapellet, men ble skutt ved krigshandlingene. Relieffet er datert 1959 og sign. M.D. Hilliard.

Linje 346:		Linje 350:
	# R. Bakken, Snikkaren Aslak Olsen Lie, Oslo 2000.		# R. Bakken, Snikkaren Aslak Olsen Lie, Oslo 2000.

	=====Oppmålinger, tegninger og avbildninger=====		===Oppmålinger, tegninger og avbildninger===
	# ''Nasjonalbiblioteket''. Ms 8° 1994, J.N. Prahms skissebok 1857-62, tegning av kirken sett fra nordvest, 25.7.1861.		# ''Nasjonalbiblioteket''. Ms 8° 1994, J.N. Prahms skissebok 1857-62, tegning av kirken sett fra nordvest, 25.7.1861.
	# ''Nasjonslgalleriet''. NG.K&H.B.04554-001, P.B. Anker, tegning av kirken sett fra syd, 30.4.1851.		# ''Nasjonslgalleriet''. NG.K&H.B.04554-001, P.B. Anker, tegning av kirken sett fra syd, 30.4.1851.
Linje 354:		Linje 358:
	# J.H. Jensenius, oppmåling av Aurdal kirke, 1975. – Eldre fotografier.		# J.H. Jensenius, oppmåling av Aurdal kirke, 1975. – Eldre fotografier.
	# ''Diverse''. Klokke med runeinnskrift, tegning på grunnlag av Ole Worm. NIYR I, s. 213.		# ''Diverse''. Klokke med runeinnskrift, tegning på grunnlag av Ole Worm. NIYR I, s. 213.
	====Bilder====		===Bilder===

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 13:48

2012-02-29T13:48:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 13:48
Linje 21:		Linje 21:

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''


			[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 13:48

2012-02-29T13:48:01Z

@@ Linje 32: / Linje 32: @@
 Allerede i 1665 var det planer om erstatte den tidligere stavkirken med det som ble beskrevet som "En Nye Kircke met Kaars Biugning", samtidig som det ble fremlagt et budsjett for den nye kirken.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 15.1.1665. </ref> Det skulle imidlertid gå ca. 60 år før den nye korskirken ble bygget. I desember 1735 sendte presten Peder Landt et brev til biskopen der han skriver at den nye hovedkirken var bygget med vegger og tak og at også tårnet var ferdig.<ref> Chra. bispearkiv, kontor, brev II, nr. 10, 14.12.1735. </ref> I kallsboken for Nord-Aurdal er det opplyst at den første sten til grunnmuren ble lagt av Landt "dagen før Christi Himmelfartsdag 1735", og at kirken ble innviet av prost Peter Abelsted 22.2.1737.<ref>  Aurdals kallsbok 1731-94, s. 24.  </ref> Byggmester var Sven Olsen Traaset fra Fåberg.<ref> Kirkeregisteret. </ref> Kirken fikk navnet Trinitas Kirke.<ref> Hveem 1968, s. 69.</ref>
-Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).<ref> PNR, s. 24.</ref> Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.<ref> DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).</ref> I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".<ref> DN IV 535. </ref> I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.<ref> DN I 466.</ref> I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.<ref> DN II 344.</ref> I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.<ref> DN II 577.</ref>
+[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]
 ===Bygningen===
 Aurdal kirke er en korskirke der koret opptar den østre korsarmen. Korsarmene har saltak, og over korsmidten er det en takrytter med spiss tårnhette. Ved østenden av koret er det bygget til et sakristi. Hovedinngangen er i vest. I alt har kirken 260 sitteplasser.<ref> Opplysning fra Nord-Aurdal kommune. </ref>