Bø kirke i Os, forsvunnet - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 15:10

2025-08-27T15:10:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 15:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~historisk_artikkel~~}}		{{historisk_artikkel_nett}}


Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Mangler metadata]]		[[Kategori:Mangler metadata]]
	[[Kategori:Forsvunnet]]		[[Kategori:Forsvunnet]]
			[[Kategori:Hordaland fylke]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 13:29

2020-10-27T13:29:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
			{{historisk_artikkel}}


	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

			===Bakgrunn===
	Det er antakelig Bø kirke i Os som nevnes i Gaute av Tolgas testamente (DN II, 24). Testamentet må være skrevet før 1288 da han døde. Bergens kalvskinn omtaler kirken på Bø med prest og kapellan, og Bø sogn (se Os kirke). Kirken kan ha fungert som sognekirke frem til reformasjonen. I 1574 stadfestet kong Frederik II en bestemmelse som lensherren på Bergenhus, Christopher Huitfeldt og biskop Geble Pederssønn hadde fattet i 1544. Bø kirke og tre andre kirker som alle var forfalne og hadde liten inntekt og var overflødige fordi de lå nær andre sognekirker, skulle nedlegges. Deres eiendommer, som for Bø kirkes vedkommende besto av klokker, kirkeved, 2 kjeler, 9 kyr og en tiende på 4 lauper samt landskyld av gården Hage på Rafnestranden, skulle overføres til Korskirken i Bergen (N. riksreg. II, s.98-100). I 1625 ble kirkegårdsmuren rundt Bø kirke besiktiget. Dens lengde Ø.-V. var 51 norske alen, og lengden N.-S. var 27 alen.		Det er antakelig Bø kirke i Os som nevnes i Gaute av Tolgas testamente (DN II, 24). Testamentet må være skrevet før 1288 da han døde. Bergens kalvskinn omtaler kirken på Bø med prest og kapellan, og Bø sogn (se Os kirke). Kirken kan ha fungert som sognekirke frem til reformasjonen. I 1574 stadfestet kong Frederik II en bestemmelse som lensherren på Bergenhus, Christopher Huitfeldt og biskop Geble Pederssønn hadde fattet i 1544. Bø kirke og tre andre kirker som alle var forfalne og hadde liten inntekt og var overflødige fordi de lå nær andre sognekirker, skulle nedlegges. Deres eiendommer, som for Bø kirkes vedkommende besto av klokker, kirkeved, 2 kjeler, 9 kyr og en tiende på 4 lauper samt landskyld av gården Hage på Rafnestranden, skulle overføres til Korskirken i Bergen (N. riksreg. II, s.98-100). I 1625 ble kirkegårdsmuren rundt Bø kirke besiktiget. Dens lengde Ø.-V. var 51 norske alen, og lengden N.-S. var 27 alen.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:07:52Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{TOC right}}~~

	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T14:58:03Z

bot: Automatisk import

Ny side

{{TOC right}}

''Hans-Emil Lidén''

Det er antakelig Bø kirke i Os som nevnes i Gaute av Tolgas testamente (DN II, 24). Testamentet må være skrevet før 1288 da han døde. Bergens kalvskinn omtaler kirken på Bø med prest og kapellan, og Bø sogn (se Os kirke). Kirken kan ha fungert som sognekirke frem til reformasjonen. I 1574 stadfestet kong Frederik II en bestemmelse som lensherren på Bergenhus, Christopher Huitfeldt og biskop Geble Pederssønn hadde fattet i 1544. Bø kirke og tre andre kirker som alle var forfalne og hadde liten inntekt og var overflødige fordi de lå nær andre sognekirker, skulle nedlegges. Deres eiendommer, som for Bø kirkes vedkommende besto av klokker, kirkeved, 2 kjeler, 9 kyr og en tiende på 4 lauper samt landskyld av gården Hage på Rafnestranden, skulle overføres til Korskirken i Bergen (N. riksreg. II, s.98-100). I 1625 ble kirkegårdsmuren rundt Bø kirke besiktiget. Dens lengde Ø.-V. var 51 norske alen, og lengden N.-S. var 27 alen.

B.E. Bendixen kunne i 1900 se en steinhaug og rekker av stein som folk på gården Bø satte i samband med kirken. Ved en befaring i 1977 kunne ingen spor av kirke og kirkegård sees. Nord- og Midthordland sogelag har satt opp en stein med innskriften «Her stod Bøar kyrkje» på det sted som tradisjonen har pekt ut som det mest sannsynlige kirkegårdsområdet.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Riksantikvaren, antikvarisk arkiv. Befaringsrapport.
===Trykte kilder===
# Diplomatarium Norvegicum b. II.
# Bergens Kalvskind, utg. av P.A. Munch, Kra. 1843.
# Norske Rigsregistranter, b. II.
# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
# O.B. Skaathun, Soga for Fusa - Hålandsdalen og Strandvik, b. 1, Bergen 1961.

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]