Bagn kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 08:47

2025-08-27T08:47:19Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 377: / Linje 359: @@
 [[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
 [[Kategori:1650 - 1850]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Korsplan]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:47

2020-10-27T12:47:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:47
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Sør-Aurdal kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Sør-Aurdal kirkelige fellesråd
	\| latlng = 60.820222,9.563553		\| latlng = 60.820222,9.563553
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.820222,9.563553\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 03110105		\| sknr = 03110105
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]		[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]


	Dalen ved Bagn utgjør en markant naturformasjon. Stedsnavnet kan ha gitt opphav til elvenavnet Begna.<ref> Rygh 1904, s. 9.</ref> Alt i middelalderen synes det å ha vært en kirke i Bagn. I et brev fra 1375 omtales "Bagns kirkiu sookn a Waldræs".<ref> ''DN'' IX 168.</ref> Det er mulig at dette har sammenheng med Ule kirke†, som det bare er få opplysninger om. Da Bagn ble en del av Aurdal prestegjeld etter reformasjonen, sognet befolkningen til Reinli kirke.		Dalen ved Bagn utgjør en markant naturformasjon. Stedsnavnet kan ha gitt opphav til elvenavnet Begna.<ref> Rygh 1904, s. 9.</ref> Alt i middelalderen synes det å ha vært en kirke i Bagn. I et brev fra 1375 omtales "Bagns kirkiu sookn a Waldræs".<ref> ''DN'' IX 168.</ref> Det er mulig at dette har sammenheng med Ule kirke†, som det bare er få opplysninger om. Da Bagn ble en del av Aurdal prestegjeld etter reformasjonen, sognet befolkningen til Reinli kirke.

Elisabeth: /* Lukket|Lysstell */

2020-10-14T12:45:35Z

Lukket|Lysstell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 12:45
Linje 238:		Linje 238:
	Tre nyere messehagler med tilhørende stolaer. a) Hvit ull, casulaformet. På ryggen vevet kalkmotiv i rødt, grønt og gult. Stolpe på forsiden. H. 100 cm, br. 96 cm. b) Grønn ull, casulaformet, fra 1993. På ryggen kornaks, brodert med gulltråd og rød lin, på forsiden applikert, utbrodert kalk og Jesu monogram. Fôret med gul silke. Tegnet av Gro Bjørhei, vevet i Marit Annys vevstogo. Tilhørende stola med broderte kornaks.<ref> Oppland, 10.3.1993.</ref> c) Fiolett ull, på ryggen applikert kors med fiolett, rosa og rødbrune felter. På forstk. stolpe med liknende applikering samt treenighetstegn brodert med grå silke og gulltråd. Blått silkefôr. Rygg h. 115 cm, br. 105 cm. Tegnet av Gro Bjørhei, vevet ved Marit Annys vevstogo, applikert av Bente Lundstein Viken. Tilhørende stola, mrk. Bente Lundstein Viken.		Tre nyere messehagler med tilhørende stolaer. a) Hvit ull, casulaformet. På ryggen vevet kalkmotiv i rødt, grønt og gult. Stolpe på forsiden. H. 100 cm, br. 96 cm. b) Grønn ull, casulaformet, fra 1993. På ryggen kornaks, brodert med gulltråd og rød lin, på forsiden applikert, utbrodert kalk og Jesu monogram. Fôret med gul silke. Tegnet av Gro Bjørhei, vevet i Marit Annys vevstogo. Tilhørende stola med broderte kornaks.<ref> Oppland, 10.3.1993.</ref> c) Fiolett ull, på ryggen applikert kors med fiolett, rosa og rødbrune felter. På forstk. stolpe med liknende applikering samt treenighetstegn brodert med grå silke og gulltråd. Blått silkefôr. Rygg h. 115 cm, br. 105 cm. Tegnet av Gro Bjørhei, vevet ved Marit Annys vevstogo, applikert av Bente Lundstein Viken. Tilhørende stola, mrk. Bente Lundstein Viken.

	==== ~~Lukket\|~~Lysstell ====		==== Lysstell ====
	Fire messing lysestaker i følge invl. 1737. a-b) Skal ha tilhørt Reinli kirke. Drevet, gravert. Skaftet har lavtsittende krave med vulst. Profilert fotklokke med åttekantet fotplate. H. 28 cm, diam. 26 cm. c-d) Drevet. Glatt skaft med høytsittende vulst med skive. Lavtsittende, løs krave. Fot med ornert vulst og åttekantet fotplate. H. 33 cm, fot diam. 24 cm. Alterstaker, sølv. Glatt skaft med vulst. Innskrift «Bagn kirke 1972» og «Gave fra Mathea og Engebret Storsveens barn». Stpl. Th. Marthinsen. H. 29 cm. To syvarmede lysestaker til bruk ved begravelser, gitt av Bagn husmorlag 1961. Skråttstilt lysholder. Maks h. 147 cm, maks br. 60 cm.		Fire messing lysestaker i følge invl. 1737. a-b) Skal ha tilhørt Reinli kirke. Drevet, gravert. Skaftet har lavtsittende krave med vulst. Profilert fotklokke med åttekantet fotplate. H. 28 cm, diam. 26 cm. c-d) Drevet. Glatt skaft med høytsittende vulst med skive. Lavtsittende, løs krave. Fot med ornert vulst og åttekantet fotplate. H. 33 cm, fot diam. 24 cm. Alterstaker, sølv. Glatt skaft med vulst. Innskrift «Bagn kirke 1972» og «Gave fra Mathea og Engebret Storsveens barn». Stpl. Th. Marthinsen. H. 29 cm. To syvarmede lysestaker til bruk ved begravelser, gitt av Bagn husmorlag 1961. Skråttstilt lysholder. Maks h. 147 cm, maks br. 60 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-14T12:45:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 12:45
Linje 238:		Linje 238:
	Tre nyere messehagler med tilhørende stolaer. a) Hvit ull, casulaformet. På ryggen vevet kalkmotiv i rødt, grønt og gult. Stolpe på forsiden. H. 100 cm, br. 96 cm. b) Grønn ull, casulaformet, fra 1993. På ryggen kornaks, brodert med gulltråd og rød lin, på forsiden applikert, utbrodert kalk og Jesu monogram. Fôret med gul silke. Tegnet av Gro Bjørhei, vevet i Marit Annys vevstogo. Tilhørende stola med broderte kornaks.<ref> Oppland, 10.3.1993.</ref> c) Fiolett ull, på ryggen applikert kors med fiolett, rosa og rødbrune felter. På forstk. stolpe med liknende applikering samt treenighetstegn brodert med grå silke og gulltråd. Blått silkefôr. Rygg h. 115 cm, br. 105 cm. Tegnet av Gro Bjørhei, vevet ved Marit Annys vevstogo, applikert av Bente Lundstein Viken. Tilhørende stola, mrk. Bente Lundstein Viken.		Tre nyere messehagler med tilhørende stolaer. a) Hvit ull, casulaformet. På ryggen vevet kalkmotiv i rødt, grønt og gult. Stolpe på forsiden. H. 100 cm, br. 96 cm. b) Grønn ull, casulaformet, fra 1993. På ryggen kornaks, brodert med gulltråd og rød lin, på forsiden applikert, utbrodert kalk og Jesu monogram. Fôret med gul silke. Tegnet av Gro Bjørhei, vevet i Marit Annys vevstogo. Tilhørende stola med broderte kornaks.<ref> Oppland, 10.3.1993.</ref> c) Fiolett ull, på ryggen applikert kors med fiolett, rosa og rødbrune felter. På forstk. stolpe med liknende applikering samt treenighetstegn brodert med grå silke og gulltråd. Blått silkefôr. Rygg h. 115 cm, br. 105 cm. Tegnet av Gro Bjørhei, vevet ved Marit Annys vevstogo, applikert av Bente Lundstein Viken. Tilhørende stola, mrk. Bente Lundstein Viken.

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		==== Lukket\|Lysstell ====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		Fire messing lysestaker i følge invl. 1737. a-b) Skal ha tilhørt Reinli kirke. Drevet, gravert. Skaftet har lavtsittende krave med vulst. Profilert fotklokke med åttekantet fotplate. H. 28 cm, diam. 26 cm. c-d) Drevet. Glatt skaft med høytsittende vulst med skive. Lavtsittende, løs krave. Fot med ornert vulst og åttekantet fotplate. H. 33 cm, fot diam. 24 cm. Alterstaker, sølv. Glatt skaft med vulst. Innskrift «Bagn kirke 1972» og «Gave fra Mathea og Engebret Storsveens barn». Stpl. Th. Marthinsen. H. 29 cm. To syvarmede lysestaker til bruk ved begravelser, gitt av Bagn husmorlag 1961. Skråttstilt lysholder. Maks h. 147 cm, maks br. 60 cm.

			Lysekroner, tre stk. fra 1907, en 24-armet og to seksarmede, alle er montert med ledninger for elektrisk lys.

	====Klokker====		====Klokker====

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-14T12:44:55Z

@@ Linje 206: / Linje 206: @@
 Minnetavle om kirkens oppførelse. Rammen har konturskåret, gjennombrudt bekroning med bladverk og tre runde kuler. Tavlen er antagelig malt av Johan Nikolai Schavenius, som også ant. har malt altertavlen.<ref> Kirkeregnskap for Gausdal 1723-1819, etter Hauglid 1950, s. 352, note 9.</ref> Den har store, elegant malte innskriftkartusjer med dekor i rødt, blått, grønt, sort og gråhvitt. Bekroningen har malt akantus, båndverk, volutter og blomster. Kartusjene har sirlig innskrift med gull "Udi Dend Stormægtigst Monarchis Vores Allernaadigste Arve Konge og Herres Kung Christian den Siettes og vores Allernaadigste Dronning Sophia Magdalena Høylovlige Regierings Tiid Er denne Kiercke Efter Kongl. Allernaadigste Resolution af dato 5te Novembr. 1734 af Reinliens Almue paa egen Bekostning Gud til Ære opbygt Udi da Wærende Biskop Høyædle og Welærværdige Peter Abelsteds og Sogne Præstens ædle og welærværdige Herr Peder Landtes tiid. Til Denne Kierkes Maling haver effter skrefne welagte Mænd af Kierlighed til Gud givet følgende gawe Lensmanden Monsr Andreas Morlandt 5 Riksdaller Anders Arnesen Bang 100 Riksdl. Aslak Bratrud 30 Riksdlr. Erik Tronhuus 30 Riksd. Otte Øyhuus 5 Riksdal. Michel Langødegard 5 Riksdl. Simen Scharung 5 Riksdl. Otte Fønhuus 4 Riksd. Arne Langedrag 4 Riksdalr. Biørn Store Ødegard 4 Riks. Erlend Bang 3 Riksdlr. Michel Fønhuus 2 Riksdal. Iver Halvorsen Bang 1 1/2 Riksdl. Harald Torsrud 2 Riksdl. Peder Langødegard: Anders Legerbake: Jens og Gulbrand Brager: Torgrim Hafton. Christopher Øyhuus. Olle Olsen Bratrud. Arne Knudsen Bang. Anders Torgersen Bang. Christopher Olsen Bang. Olle Olmhuus og Arne Eriksen Tronhuus en Wær 1 Riksdaler". H. ca. 127 cm. (uten bekroning), br. 93 cm.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+==== Rituelle kar ====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
+Ved en besiktigelse av kirken i 1740 omtales en kalk† og en disk† av tinn som er «brøstfældig». Disse var ant. kommet fra den revne Ule kirke.<ref> Thorsrud 1933-37 (”Ulekirken”), s. 223.</ref> Kalk og disk, sølv, ant. fra 1773. Kalken har stor kupa som er forgylt innvendig og har utvendig forgylt kant. Den har fått tilføyd et lite nebb. Sekskantet skaft med glatt nodus og traktformet fot. Stpl. INS/CW i hjerte (guardein Jacob Nielsen, Christiania). H. 20,8 cm. Diam. fot 13,5 cm. Disk, gravert hjulkors på kanten. Diam. 14 cm.
 ====Paramenter====

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:05:07Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:05
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 1. mar. 2012 kl. 12:09

2012-03-01T12:09:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 12:09
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

	[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør Aurdal prestegjeld]]		[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]

Elisabeth på 1. mar. 2012 kl. 12:05

2012-03-01T12:05:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 12:05
Linje 21:		Linje 21:

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør Aurdal prestegjeld]]

Elisabeth på 29. feb. 2012 kl. 12:11

2012-02-29T12:11:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 12:11
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

	~~==Bakgrunn==~~
	Dalen ved Bagn utgjør en markant naturformasjon. Stedsnavnet kan ha gitt opphav til elvenavnet Begna.<ref> Rygh 1904, s. 9.</ref> Alt i middelalderen synes det å ha vært en kirke i Bagn. I et brev fra 1375 omtales "Bagns kirkiu sookn a Waldræs".<ref> ''DN'' IX 168.</ref> Det er mulig at dette har sammenheng med Ule kirke†, som det bare er få opplysninger om. Da Bagn ble en del av Aurdal prestegjeld etter reformasjonen, sognet befolkningen til Reinli kirke.		Dalen ved Bagn utgjør en markant naturformasjon. Stedsnavnet kan ha gitt opphav til elvenavnet Begna.<ref> Rygh 1904, s. 9.</ref> Alt i middelalderen synes det å ha vært en kirke i Bagn. I et brev fra 1375 omtales "Bagns kirkiu sookn a Waldræs".<ref> ''DN'' IX 168.</ref> Det er mulig at dette har sammenheng med Ule kirke†, som det bare er få opplysninger om. Da Bagn ble en del av Aurdal prestegjeld etter reformasjonen, sognet befolkningen til Reinli kirke.

Elisabeth: /* Kilder */

2012-02-29T11:21:33Z

Kilder

@@ Linje 283: / Linje 283: @@
 ====Redskapsbod====
 Redskapsboden sto ferdig i 1980-årene og er bygget etter samme mønster som bårehuset, i en etasje og med mansardtak i retning øst–vest. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående tømmermannspanel som er brunbeiset. Inngangen er i den vestre enden. Taket er tekket med takstenformet takpapp.
 ==Kilder==