Begnadalen kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 08:49

2025-08-27T08:49:37Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 195: / Linje 177: @@
 [[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Etter 1850]]
 [[Kategori:Tre]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:44

2020-10-27T12:44:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:44
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Sør-Aurdal kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Sør-Aurdal kirkelige fellesråd
	\| latlng = 60.647683,9.783670		\| latlng = 60.647683,9.783670
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.647683,9.783670\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 03090301		\| sknr = 03090301
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]		[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]


	Kirkestedet ligger i dalbunnen, mellom riksveien og Begna, og inngår som en del av bygdesenteret Tollefsrud. Tidligere utgjorde Begnadalen og Hedalen et annekssogn under Bagn hovedkirke, med Hedalen kirke som sognekirke. For å skille mellom de to bygdene ble Hedalen tidligere kalt for «Øvre Hedalen», mens Begnadalen ble kalt for «Nedre Hedalen». Begnadalen kirke ble innviet i 1859 og brant ned til grunnen i 1957. En ny kirke ble innviet i 1964.		Kirkestedet ligger i dalbunnen, mellom riksveien og Begna, og inngår som en del av bygdesenteret Tollefsrud. Tidligere utgjorde Begnadalen og Hedalen et annekssogn under Bagn hovedkirke, med Hedalen kirke som sognekirke. For å skille mellom de to bygdene ble Hedalen tidligere kalt for «Øvre Hedalen», mens Begnadalen ble kalt for «Nedre Hedalen». Begnadalen kirke ble innviet i 1859 og brant ned til grunnen i 1957. En ny kirke ble innviet i 1964.

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-14T12:53:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 12:53
Linje 117:		Linje 117:
	b) og c) To messehagler. Casulaformede, flensvevet ull med brodergarn i sjatteringer, vendbare. a) rød og gyllen og b) grønn og fiolett. På ryggen korsmotiv i medaljong med innebygget kristogram. Utført i DNHs vevstue etter tegning av Annelise Alsing. H. 112 cm, br. 96 cm.		b) og c) To messehagler. Casulaformede, flensvevet ull med brodergarn i sjatteringer, vendbare. a) rød og gyllen og b) grønn og fiolett. På ryggen korsmotiv i medaljong med innebygget kristogram. Utført i DNHs vevstue etter tegning av Annelise Alsing. H. 112 cm, br. 96 cm.

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		==== Lukket\|Lysstell ====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere~~.		To alterstaker†, gitt av O.G. Waagaard 1890.<ref> Stensrud 1984, s. 22.</ref> To store alterstaker, sølv. Liknende form som alterkalken. Kristogram gravert på foten. Stpl. J. Tostrup 1959. H. 27,5 cm, fot diam. 19 cm. Fire små alterstaker, sølv. Lav lyspipe og rund fot. Stpl. David-Andersen. H. 8,5 cm, fot diam. 10,8 cm. Fire lyspendler, messing, hver med 3 x 3 skjermer. Levert fra Chra. Glasmagasin

	====Klokker====		====Klokker====
	Klokker, to stk., støpt av O. Olsen og Søn, Nauen. a) Innskrift: LAND! LAND! LAND! HØR HERRENS ORD JEREMIAS 22.29. På motsatt side kristogram, alfa og omega. Diam. 80 cm, h. 72 cm. b) Innskrift: Soli Deo Gloria. På motsatt side: 1957 samt due. Diam. 65,5 cm, h. med krone 60,5 cm.		Klokker, to stk., støpt av O. Olsen og Søn, Nauen. a) Innskrift: LAND! LAND! LAND! HØR HERRENS ORD JEREMIAS 22.29. På motsatt side kristogram, alfa og omega. Diam. 80 cm, h. 72 cm. b) Innskrift: Soli Deo Gloria. På motsatt side: 1957 samt due. Diam. 65,5 cm, h. med krone 60,5 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-14T12:52:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 12:52
Linje 97:		Linje 97:
	Fasade med piper i fem fag, innrammet av eik.		Fasade med piper i fem fag, innrammet av eik.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		==== Rituelle kar ====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere~~.		Kalk og disk, sølv. Stpl. J. Tostrup. Under kalken gravert: Minne fra prost Johan Hveem. H. 17,5 cm. Disken diam. 12,9 cm. Gitt av Tollevsrud misjonsforening. Særkalker, 48 stk. plett.

			Oblateske, sølv. Rund. Likearmet kors på lokket. Stpl. J. Tostrup. Diam. 10,2 cm.

			Vinkanne, sølv. Gravert kristogram på korpus. Gave fra den yngre syforening, Begnadalen.

			H. 22,2 cm.

			Dåpsfat, tinn. På kanten gravert: La de små barn komme til meg. Under bunnen tre ganger initialene RG. Diam. 40,5 cm. Kanne til dåpsvann. Stpl. STI. H. 31 cm.

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk, filert og gitt av Marit Bråten. Bred bord, tunget kant med motivene due over kalk, kors på midten og bladgrener. Mål ca. 280 x 130 cm.		Alterduk, filert og gitt av Marit Bråten. Bred bord, tunget kant med motivene due over kalk, kors på midten og bladgrener. Mål ca. 280 x 130 cm.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:05:17Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:05
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 1. mar. 2012 kl. 12:12

2012-03-01T12:12:18Z

@@ Linje 21: / Linje 21: @@
 ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''
@@ Linje 27: / Linje 30: @@
 Ved kgl. res. av 8.9.1959 ble det gitt tillatelse til gjenoppføring av den nedbrente kirke i Begnadalen etter planer av arkitekt Arnstein Arneberg.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> I forbindelse med planleggingen skal Arneberg ha sagt at "Det bør smake skog av denne kirken".<ref> ''Valdres'' 5.9.1987.</ref> Utførende arkitekt ved Arnebergs kontor var Per Solemslie. Byggmester var Ola Svendsen fra Begnadalen.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-, s. 132 f..</ref> Formann i byggekomiteen var Ellef G. Grimsrud. Arbeidet startet i 1962.<ref> ''Ringerikes Blad,'' sept. 1964.</ref> Kirken ble innviet 13.9.1964.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> Den nye kirken ble lagt noe lenger vest enn den tidligere kirken, i samme akse som denne.
 ===Bygningen===

Elisabeth på 29. feb. 2012 kl. 12:20

2012-02-29T12:20:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 12:20
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

	~~==Bakgrunn==~~
	Kirkestedet ligger i dalbunnen, mellom riksveien og Begna, og inngår som en del av bygdesenteret Tollefsrud. Tidligere utgjorde Begnadalen og Hedalen et annekssogn under Bagn hovedkirke, med Hedalen kirke som sognekirke. For å skille mellom de to bygdene ble Hedalen tidligere kalt for «Øvre Hedalen», mens Begnadalen ble kalt for «Nedre Hedalen». Begnadalen kirke ble innviet i 1859 og brant ned til grunnen i 1957. En ny kirke ble innviet i 1964.		Kirkestedet ligger i dalbunnen, mellom riksveien og Begna, og inngår som en del av bygdesenteret Tollefsrud. Tidligere utgjorde Begnadalen og Hedalen et annekssogn under Bagn hovedkirke, med Hedalen kirke som sognekirke. For å skille mellom de to bygdene ble Hedalen tidligere kalt for «Øvre Hedalen», mens Begnadalen ble kalt for «Nedre Hedalen». Begnadalen kirke ble innviet i 1859 og brant ned til grunnen i 1957. En ny kirke ble innviet i 1964.

	~~===Kirken fra 1964===~~
	Ved kgl. res. av 8.9.1959 ble det gitt tillatelse til gjenoppføring av den nedbrente kirke i Begnadalen etter planer av arkitekt Arnstein Arneberg.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> I forbindelse med planleggingen skal Arneberg ha sagt at "Det bør smake skog av denne kirken".<ref> ''Valdres'' 5.9.1987.</ref> Utførende arkitekt ved Arnebergs kontor var Per Solemslie. Byggmester var Ola Svendsen fra Begnadalen.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-, s. 132 f..</ref> Formann i byggekomiteen var Ellef G. Grimsrud. Arbeidet startet i 1962.<ref> ''Ringerikes Blad,'' sept. 1964.</ref> Kirken ble innviet 13.9.1964.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> Den nye kirken ble lagt noe lenger vest enn den tidligere kirken, i samme akse som denne.		Ved kgl. res. av 8.9.1959 ble det gitt tillatelse til gjenoppføring av den nedbrente kirke i Begnadalen etter planer av arkitekt Arnstein Arneberg.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> I forbindelse med planleggingen skal Arneberg ha sagt at "Det bør smake skog av denne kirken".<ref> ''Valdres'' 5.9.1987.</ref> Utførende arkitekt ved Arnebergs kontor var Per Solemslie. Byggmester var Ola Svendsen fra Begnadalen.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-, s. 132 f..</ref> Formann i byggekomiteen var Ellef G. Grimsrud. Arbeidet startet i 1962.<ref> ''Ringerikes Blad,'' sept. 1964.</ref> Kirken ble innviet 13.9.1964.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> Den nye kirken ble lagt noe lenger vest enn den tidligere kirken, i samme akse som denne.

Elisabeth på 29. feb. 2012 kl. 11:46

2012-02-29T11:46:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 11:46
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			==Bakgrunn==
	Kirkestedet ligger i dalbunnen, mellom riksveien og Begna, og inngår som en del av bygdesenteret Tollefsrud. Tidligere utgjorde Begnadalen og Hedalen et annekssogn under Bagn hovedkirke, med Hedalen kirke som sognekirke. For å skille mellom de to bygdene ble Hedalen tidligere kalt for «Øvre Hedalen», mens Begnadalen ble kalt for «Nedre Hedalen». Begnadalen kirke ble innviet i 1859 og brant ned til grunnen i 1957. En ny kirke ble innviet i 1964.		Kirkestedet ligger i dalbunnen, mellom riksveien og Begna, og inngår som en del av bygdesenteret Tollefsrud. Tidligere utgjorde Begnadalen og Hedalen et annekssogn under Bagn hovedkirke, med Hedalen kirke som sognekirke. For å skille mellom de to bygdene ble Hedalen tidligere kalt for «Øvre Hedalen», mens Begnadalen ble kalt for «Nedre Hedalen». Begnadalen kirke ble innviet i 1859 og brant ned til grunnen i 1957. En ny kirke ble innviet i 1964.

	====Kirken fra 1964====		===Kirken fra 1964===
	Ved kgl. res. av 8.9.1959 ble det gitt tillatelse til gjenoppføring av den nedbrente kirke i Begnadalen etter planer av arkitekt Arnstein Arneberg.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> I forbindelse med planleggingen skal Arneberg ha sagt at "Det bør smake skog av denne kirken".<ref> ''Valdres'' 5.9.1987.</ref> Utførende arkitekt ved Arnebergs kontor var Per Solemslie. Byggmester var Ola Svendsen fra Begnadalen.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-, s. 132 f..</ref> Formann i byggekomiteen var Ellef G. Grimsrud. Arbeidet startet i 1962.<ref> ''Ringerikes Blad,'' sept. 1964.</ref> Kirken ble innviet 13.9.1964.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> Den nye kirken ble lagt noe lenger vest enn den tidligere kirken, i samme akse som denne.		Ved kgl. res. av 8.9.1959 ble det gitt tillatelse til gjenoppføring av den nedbrente kirke i Begnadalen etter planer av arkitekt Arnstein Arneberg.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> I forbindelse med planleggingen skal Arneberg ha sagt at "Det bør smake skog av denne kirken".<ref> ''Valdres'' 5.9.1987.</ref> Utførende arkitekt ved Arnebergs kontor var Per Solemslie. Byggmester var Ola Svendsen fra Begnadalen.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-, s. 132 f..</ref> Formann i byggekomiteen var Ellef G. Grimsrud. Arbeidet startet i 1962.<ref> ''Ringerikes Blad,'' sept. 1964.</ref> Kirken ble innviet 13.9.1964.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> Den nye kirken ble lagt noe lenger vest enn den tidligere kirken, i samme akse som denne.

	====Sør-aurdal prestegjeld====		===Sør-aurdal prestegjeld===
	Sør-Aurdal prestegjeld omfatter den sørlige delen av Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer fra forhistorisk tid.<ref> Hougen 1958, s. 187.</ref>		Sør-Aurdal prestegjeld omfatter den sørlige delen av Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer fra forhistorisk tid.<ref> Hougen 1958, s. 187.</ref>

Linje 43:		Linje 43:
	Sør-Aurdal prestegjeld omfatter i dag Bagn eller Sør-Aurdal kirke, Hedalen kirke, Reinli gamle kirke, Reinli nye kirke, Begnadalen kirke og Leirskogen kirke. I tillegg kommer Veståsen fjellkirke som eies av menigheten.		Sør-Aurdal prestegjeld omfatter i dag Bagn eller Sør-Aurdal kirke, Hedalen kirke, Reinli gamle kirke, Reinli nye kirke, Begnadalen kirke og Leirskogen kirke. I tillegg kommer Veståsen fjellkirke som eies av menigheten.

	~~===Utrykte kilder===~~
	~~# ''Soknepresten i Sør-Aurdal''. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807–.~~
	~~===Trykte kilder===~~
	~~# DN – PNR – A. Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristians amt, bd. 4, Kria.1913.~~
	~~# B. Hougen, ”Valdres i oldtiden”, K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok, bd. II. Gjøvik 1958, s. 105 ff..~~
	~~# O. Fekjær, Begnadalen kirke 1859 – 1934, Fagernes 1965.~~
	~~# J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.~~
	~~# H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, 1999.~~
	~~# M. Langødegård og G. Fønhus Stenrud, Leirskogen kyrkje 75 år : 1924 – 1999, Valdres Trykkeri 1999.~~
	===Bygningen===		===Bygningen===
	Kirken er bygget som en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Både skip og kor har hevet midtskip, som gir assosiasjoner til en stavkirke. Vest for skipet er det et noe lavere tilbygg med samme oppbygging som skip og kor. Midtskipene i skip og kor har saltak, sideskipene har pulttak. Over vestenden av skipet er det en firkantet takrytter med pyramideformet hette. Kirkens hovedinngang er i vest. Inne i kirken danner rader av søyler som understøtter midtskipet, sideskip i form av gangsoner langs langveggene i skip og kor. Ved østenden av koret fortsetter den nedre delen av korets midtskip i et rett avsluttet nisje, som i eksteriøret markerer seg som et utbygg i en etasje med saltak. På sydsiden av koret er det bygget til en fløy med én etasje og valmet saltak. Fløyen rommer sakristi, møterom og nødvendige birom. Kirken har 240 sitteplasser.<ref> Opplysning fra Sør-Aurdal kommune. </ref>		Kirken er bygget som en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Både skip og kor har hevet midtskip, som gir assosiasjoner til en stavkirke. Vest for skipet er det et noe lavere tilbygg med samme oppbygging som skip og kor. Midtskipene i skip og kor har saltak, sideskipene har pulttak. Over vestenden av skipet er det en firkantet takrytter med pyramideformet hette. Kirkens hovedinngang er i vest. Inne i kirken danner rader av søyler som understøtter midtskipet, sideskip i form av gangsoner langs langveggene i skip og kor. Ved østenden av koret fortsetter den nedre delen av korets midtskip i et rett avsluttet nisje, som i eksteriøret markerer seg som et utbygg i en etasje med saltak. På sydsiden av koret er det bygget til en fløy med én etasje og valmet saltak. Fløyen rommer sakristi, møterom og nødvendige birom. Kirken har 240 sitteplasser.<ref> Opplysning fra Sør-Aurdal kommune. </ref>
Linje 119:		Linje 110:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk, filert og gitt av Marit Bråten. Bred bord, tunget kant med motivene due over kalk, kors på midten og bladgrener. Mål ca. 280 x 130 cm.		Alterduk, filert og gitt av Marit Bråten. Bred bord, tunget kant med motivene due over kalk, kors på midten og bladgrener. Mål ca. 280 x 130 cm.
Linje 129:		Linje 121:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	Klokker, to stk., støpt av O. Olsen og Søn, Nauen. a) Innskrift: LAND! LAND! LAND! HØR HERRENS ORD JEREMIAS 22.29. På motsatt side kristogram, alfa og omega. Diam. 80 cm, h. 72 cm. b) Innskrift: Soli Deo Gloria. På motsatt side: 1957 samt due. Diam. 65,5 cm, h. med krone 60,5 cm.		Klokker, to stk., støpt av O. Olsen og Søn, Nauen. a) Innskrift: LAND! LAND! LAND! HØR HERRENS ORD JEREMIAS 22.29. På motsatt side kristogram, alfa og omega. Diam. 80 cm, h. 72 cm. b) Innskrift: Soli Deo Gloria. På motsatt side: 1957 samt due. Diam. 65,5 cm, h. med krone 60,5 cm.

FCBot: bot: Automatisk import * erstatter eksisterende tekst *

2012-02-22T15:44:02Z

bot: Automatisk import *** erstatter eksisterende tekst ***

@@ Linje 24: / Linje 24: @@
 Kirkestedet ligger i dalbunnen, mellom riksveien og Begna, og inngår som en del av bygdesenteret Tollefsrud. Tidligere utgjorde Begnadalen og Hedalen et annekssogn under Bagn hovedkirke, med Hedalen kirke som sognekirke. For å skille mellom de to bygdene ble Hedalen tidligere kalt for «Øvre Hedalen», mens Begnadalen ble kalt for «Nedre Hedalen». Begnadalen kirke ble innviet i 1859 og brant ned til grunnen i 1957. En ny kirke ble innviet i 1964.
 ====Kirken fra 1964====
@@ Linje 186: / Linje 130: @@
 ===={{Lukket|Lysstell}}====
 ====Klokker====
-''Klokker'', to stk., støpt av O. Olsen og Søn, Nauen. a) Innskrift: LAND! LAND! LAND! HØR HERRENS ORD JEREMIAS 22.29. På motsatt side kristogram, alfa og omega. Diam. 80 cm, h. 72 cm. b) Innskrift: Soli Deo Gloria. På motsatt side: 1957 samt due. Diam. 65,5 cm, h. med krone 60,5 cm.
+Klokker, to stk., støpt av O. Olsen og Søn, Nauen. a) Innskrift: LAND! LAND! LAND! HØR HERRENS ORD JEREMIAS 22.29. På motsatt side kristogram, alfa og omega. Diam. 80 cm, h. 72 cm. b) Innskrift: Soli Deo Gloria. På motsatt side: 1957 samt due. Diam. 65,5 cm, h. med krone 60,5 cm.
 ====Møbler====
@@ Linje 200: / Linje 144: @@
 Kirkebøsse'','' snekret av byggmesteren Ole Svendsen, formet som husgavl med beslått dobbeltdør. H. 58 cm, br. 45 cm. Offerskål, sølv. Innskrift: Gi i blinde Gi med glede, gitt av G og GG til Begnadalen kirke i anledning vår gullbryllupsdag 27-10-1961. Diam. 18 cm. Stpl. Tostrup. Diam. 18 cm.
-===Kirkegård og  gravminner===
+===Kirkegård og gravminner===
 ====Kirkegård====
 Kirkegården er omgitt av brunmalt stakittgjerde. Ved vestenden av nordsiden er det en enkel tregrind. Det er også en enkel tregrind ved innkjøringen til gravkapellet. Til å begynne med gikk gravplassen bare ut til bjørkebeplantningen rundt kirken. Omkring 1900 ble den utvidet.<ref> Fekjær 1965, s. 24.</ref> Det ble plantet bjørk og popler rundt kirkegården.<ref> Stensrud 1984, s. 33.</ref> Senere ble kirkegården utvidet mot den nye riksveienog mot vest i forbindelse med oppførelse av ny kirke. Stedet hvor alteret i den gamle kirken sto, er markert ved en stor konglomerat-sten funnet på Sør-Garthus og gitt av Harald Garthus.<ref> Stensrud 1984, s. 34.</ref>
@@ Linje 228: / Linje 172: @@
 ==Kilder==
 ===Utrykte kilder===
-# Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Eldre fotografier.
+# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Eldre fotografier. – Avisklipparkiv.
-# Avisklipparkiv.
+# ''Kommunearkivet for Sør-Aurdal''. Herredsprotokoll for Sør-Aurdal 1837-57.
-# Kommunearkivet for Sør-Aurdal. Herredsprotokoll for Sør-Aurdal 1837-57.
+# ''Sokneprsten i Sør-Aurdal.'' Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-.
-# Sokneprsten i Sør-Aurdal. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-.
+# ''Norges Kirker, NIKU''. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
 ===Trykte kilder===
 # O. Rygh, ''Norske Gaardnavne'', bd. IV 2, Kria. 1900.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:41:10Z

bot: Automatisk import

Vis endringer