Bragernes kirke - Sideversjonshistorikk

IngridGM på 27. aug. 2025 kl. 08:53

2025-08-27T08:53:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = 162890~~
	~~\| UTM_NORTH = 6600896~~
	~~\| lat = 59° 44′ 48,03″ N~~
	~~\| lng = 10° 12′ 23,71″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 060200601~~
	~~\| kommune = Drammen kommune~~
	~~\| fylke = Buskerud fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Drammen kirkelige fellesråd~~
	~~\| latlng = 59.746675,10.206587~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 05120601~~
	~~\| bisp = Tunsberg bispedømme~~
	~~\| prosti = Drammen~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)~~
	~~\| vernestatus = Listeført (etter 1850)~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 503:		Linje 485:
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Buskerud fylke]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]		[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
	[[Kategori:Etter 1850]]		[[Kategori:Etter 1850]]

Kjartan på 26. okt. 2020 kl. 13:57

2020-10-26T13:57:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 13:57
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Drammen kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Drammen kirkelige fellesråd
	\| latlng = 59.746675,10.206587		\| latlng = 59.746675,10.206587
	\| mapscomplete = ~~<display_points>59.746675,10.206587\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 05120601		\| sknr = 05120601
	\| bisp = Tunsberg bispedømme		\| bisp = Tunsberg bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Den første kirken på Bragernes ble reist i 1620-årene på en slette på Drammenselvens nordbredd ca. 300 m vest for den nåværende. Drammens Teater er reist over østre del av kirketomten, mens vestre del av kirkens fundamenter er påvist på Gamle Kirkeplass. Det var en korskirke av tre som fikk et nytt murt vestårn 1699. I 1707 ble det besluttet å rive kirken, bortsett fra det nye tårnet, og å bygge en ny korskirke av tømmer inntil tårnet. Den nye kirken ble innviet 19. des. 1708 og kalt Hellig Trefoldighetskirke. Etter omfattende forandringer 1839—43 fremsto barokk-kirken i nyklassisk drakt. Kirken strøk med ved bybrannen 1866: bare det murte tårnet fra 1699 sto delvis bevart.		Den første kirken på Bragernes ble reist i 1620-årene på en slette på Drammenselvens nordbredd ca. 300 m vest for den nåværende. Drammens Teater er reist over østre del av kirketomten, mens vestre del av kirkens fundamenter er påvist på Gamle Kirkeplass. Det var en korskirke av tre som fikk et nytt murt vestårn 1699. I 1707 ble det besluttet å rive kirken, bortsett fra det nye tårnet, og å bygge en ny korskirke av tømmer inntil tårnet. Den nye kirken ble innviet 19. des. 1708 og kalt Hellig Trefoldighetskirke. Etter omfattende forandringer 1839—43 fremsto barokk-kirken i nyklassisk drakt. Kirken strøk med ved bybrannen 1866: bare det murte tårnet fra 1699 sto delvis bevart.

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-14T13:20:57Z

@@ Linje 299: / Linje 299: @@
 Pultkleder til prekestolen, a) Vevet i rødt, grått, gråsvart og gult med kristogram, alfa og omega. Opphengt over klokkerbenken. b) Nyere, sennepsgult med kristogram og blomtermotiv brodert i rødt og grått.
-===={{Lukket|Lysstell}}====
+====Lysstell====
-Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
+Alterstaker (Drammens Mus. 953) messing, senmiddelaldersk type, ant. nederlandske. Støpt og dreiet. Bred krave med krenelert kant. Balusterformet skaft, profilert fot som bæres av 3 stiliserte løvefigurer. Innskrift: RASMUS CHRISTEN-SON  ANEKEN  HARMASDATTER. H. 51 cm, diam. 20,5 cm.
 ====Klokker====
 klokker, støpt ved Bochumer Verein, Bochum, Westfalen 1870. a) Diam. 110 cm, b) diam. 93,4 cm, c) diam. 75 cm. Klokkespill med 35 klokker fra Bergholtz klockgjuteri, Sigtuna. Gitt av utflyttede Drammensere 1961.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-14T13:20:22Z

@@ Linje 251: / Linje 251: @@
 Maleri på grovt lerret med korsfestelsen, omgitt av scener fra slaget på Stiklestad, utført i Gerhard-Munthe-preget stil. Forsynt med runer og latinske tekster.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
+Kalk, sølv, (Alsvik og Gjesdahl nr. 14). Forgylt utvendig og innvendig. Høy kupa med svakt utadskrånende sider, sirlig gravert skrift øverst: «Thi saa ofte som I æde af dette Brød, og dricke af denne Kalck, da forkynder Herrens Død indtil hand kommer, l. Corint. XI v. 26». På siden: «Til Guds Ære og Jubel Fæstens i hukommelse Som holdtis Alle Helgens Dag Aar 1717 Er denne Kalck og Disck Til Bragnæs Kircke Offerit». 6 kantet skaft, flat nodus med 6 englehoder og drevne bladtunger på over- og undersiden. På overgangen til foten støpt krusifiks. 6-passformet, profilert avsetning over rund fot med vulst og smal fotrand. På avsetningen stpl. HN/M (Ant. Hans Nieman d.y.) På undersiden innrisset 79 lod 3q. H. 28 cm, diam. 18,9 cm. Ny innsats sølv, stpl. J. Tostrup. Iflg. opplysning ved Bastian Svendsen var kalken gitt av sogneprest Jens Nielsen (sogneprest 1659—1677).
 ====Paramenter====
 alterduker a) (eldste bevarte), Hvit lin med bred bord av finere lin, utbrodert med vinløvblader og drueklaser, sydd i hvitsøm på innfelt blonde. Tunget kant nederst. L. 145 cm, br. 106 cm. b) Gulhvit lin med vinløv- og druebord brodert med rødt i kontursting. Datert 25-12-1912. L. 168 cm, br. 95 cm. c) Hvit lin med medaljonger i utskårssøm, motiv: kors og kalk. L. 255 cm, br. 90 cm. d) Hvit lin med bred bord med lite korsmotiv i hvitsøm. Brodert av Eva Dahl 1954. — I kapellet alterduk, hvit lin, tunget bord med blomstermotiver i utskårssøm.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:07:31Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:07
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Avbildninger, oppmålinger, bygningstegninger */

2012-04-17T12:17:52Z

Avbildninger, oppmålinger, bygningstegninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 12:17
Linje 458:		Linje 458:
	[[Kategori:Mur/stein]]		[[Kategori:Mur/stein]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Elisabeth: /* Kirken fra 1708 † */

2012-03-01T09:02:39Z

Kirken fra 1708 †

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 09:02
Linje 48:		Linje 48:
	Ifølge inventarliste 1682 var det to ''tårnur''†'', ''det ene var lagret.		Ifølge inventarliste 1682 var det to ''tårnur''†'', ''det ene var lagret.

	====Kirken fra 1708 †====		===Kirken fra 1708 †===
	I 1707 søkte menigheten kongen om tillatelse til på egen bekostning å rive den gamle og forfalne trekirken og å reise en ny trekirke på den gamles tomt. «... Saasom grunden er af den Beshaffenhed at en Steen-Kircke derpaa icke kand opsættis . . .». Tillatelsen ble gitt, og 19 desember 1708 kunne den nye trekirken innvies.		I 1707 søkte menigheten kongen om tillatelse til på egen bekostning å rive den gamle og forfalne trekirken og å reise en ny trekirke på den gamles tomt. «... Saasom grunden er af den Beshaffenhed at en Steen-Kircke derpaa icke kand opsættis . . .». Tillatelsen ble gitt, og 19 desember 1708 kunne den nye trekirken innvies.

Elisabeth på 1. mar. 2012 kl. 09:00

2012-03-01T09:00:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 09:00
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

			==Bakgrunn==
	Den første kirken på Bragernes ble reist i 1620-årene på en slette på Drammenselvens nordbredd ca. 300 m vest for den nåværende. Drammens Teater er reist over østre del av kirketomten, mens vestre del av kirkens fundamenter er påvist på Gamle Kirkeplass. Det var en korskirke av tre som fikk et nytt murt vestårn 1699. I 1707 ble det besluttet å rive kirken, bortsett fra det nye tårnet, og å bygge en ny korskirke av tømmer inntil tårnet. Den nye kirken ble innviet 19. des. 1708 og kalt Hellig Trefoldighetskirke. Etter omfattende forandringer 1839—43 fremsto barokk-kirken i nyklassisk drakt. Kirken strøk med ved bybrannen 1866: bare det murte tårnet fra 1699 sto delvis bevart.		Den første kirken på Bragernes ble reist i 1620-årene på en slette på Drammenselvens nordbredd ca. 300 m vest for den nåværende. Drammens Teater er reist over østre del av kirketomten, mens vestre del av kirkens fundamenter er påvist på Gamle Kirkeplass. Det var en korskirke av tre som fikk et nytt murt vestårn 1699. I 1707 ble det besluttet å rive kirken, bortsett fra det nye tårnet, og å bygge en ny korskirke av tømmer inntil tårnet. Den nye kirken ble innviet 19. des. 1708 og kalt Hellig Trefoldighetskirke. Etter omfattende forandringer 1839—43 fremsto barokk-kirken i nyklassisk drakt. Kirken strøk med ved bybrannen 1866: bare det murte tårnet fra 1699 sto delvis bevart.

Linje 29:		Linje 29:
	Da den første kirken ble reist i 1620-årene, ble den bekostet av private. Vedlikeholdet ble for en stor del finansiert ved utleie av stolestader, pulpiturer og gravsteder i kirken. I 1856 kom man overens om at kommunen skulle ha det økonomiske ansvar for kirken, og den nye kirken fra 1871 ble finansiert av kommunen.		Da den første kirken ble reist i 1620-årene, ble den bekostet av private. Vedlikeholdet ble for en stor del finansiert ved utleie av stolestader, pulpiturer og gravsteder i kirken. I 1856 kom man overens om at kommunen skulle ha det økonomiske ansvar for kirken, og den nye kirken fra 1871 ble finansiert av kommunen.

	====Kirken fra 1628 †====		===Kirken fra 1628 †===
	4. april 1621 forelå kong Christian IV's tillatelse til «... Borgerschabett udj Kiøbsted Opsloe, at de wid Drammens Ladestedtt nue en Kircke paa deris egen bekaastning lade opbyge og fuldfærdig giøre, Dog saa . . . At de self Samme Kirche wille wed hæffd og bygning holde, og os om forne Kirchis wedlige Holdning, icke i naagen tid og i Naagen Maade Ahnmode . ..». Kirken skaffet seg sine inntekter ved utleie av stoleplasser og gravsteder, og av leiereglementet fremgår at stolene var ordnet i rader på hver side av en midtgang fra orgelet til koret og en «korsgang» midt gjennom tverrarmene. Kirken var altså en korskirke. Den var oppført av tre og hadde tårn som antagelig sto foran vestre korsarms gavl.		4. april 1621 forelå kong Christian IV's tillatelse til «... Borgerschabett udj Kiøbsted Opsloe, at de wid Drammens Ladestedtt nue en Kircke paa deris egen bekaastning lade opbyge og fuldfærdig giøre, Dog saa . . . At de self Samme Kirche wille wed hæffd og bygning holde, og os om forne Kirchis wedlige Holdning, icke i naagen tid og i Naagen Maade Ahnmode . ..». Kirken skaffet seg sine inntekter ved utleie av stoleplasser og gravsteder, og av leiereglementet fremgår at stolene var ordnet i rader på hver side av en midtgang fra orgelet til koret og en «korsgang» midt gjennom tverrarmene. Kirken var altså en korskirke. Den var oppført av tre og hadde tårn som antagelig sto foran vestre korsarms gavl.

Linje 169:		Linje 169:
	''Gapestokk''†''.'' Omtalt i 1787 i forbindelse med kirkegårdsporten.		''Gapestokk''†''.'' Omtalt i 1787 i forbindelse med kirkegårdsporten.

	====Kirken fra 1871====		==Kirken fra 1871==
	Etter brannen 1866 ble det bestemt at den nye kirken skulle reises på Album-løkken noe lenger øst i byen, hvor byens nye sentrum var ved å ta form. For enden av den nye bybroen ble byens nye torv lagt ut i det svakt stigende terreng mot nord fra elven. To nye monumentalbygg, brannvakten og rådhuset, fikk sin plass vis-a-vis hverandre ved torvets øvre ende, og i en akse som ble trukket mellom dem fra broen gjennom torvet, ble det lagt ut tomt for den nye kirken. Kirketomten ble trukket noe tilbake fra torvet mot nord helt opp mot fjellfoten for Bragernesåsen. Det ble utlyst internasjonal arkitektkonkurranse om ny kirke, og 1867 ble den svenskættede arkitekt E.R.D. Norgrenns utkast til nygotisk langkirke i upusset tegl belønnet med l. premie. For å gi kirken den ønskede monumentale virkning i det nye bysentrum dreiet Norgrenn kirken slik at koret vender mot nord, mens tårnet for sydenden av skipet vender ut mot torvet og danner fonden for aksen fra broen. Byggearbeidene kom i gang 1869 med H. Guttormsen og G. Keppler som ledere av henholdsvis mur- og trearbeidene. Kirken ble innviet 12 juli 1871.		Etter brannen 1866 ble det bestemt at den nye kirken skulle reises på Album-løkken noe lenger øst i byen, hvor byens nye sentrum var ved å ta form. For enden av den nye bybroen ble byens nye torv lagt ut i det svakt stigende terreng mot nord fra elven. To nye monumentalbygg, brannvakten og rådhuset, fikk sin plass vis-a-vis hverandre ved torvets øvre ende, og i en akse som ble trukket mellom dem fra broen gjennom torvet, ble det lagt ut tomt for den nye kirken. Kirketomten ble trukket noe tilbake fra torvet mot nord helt opp mot fjellfoten for Bragernesåsen. Det ble utlyst internasjonal arkitektkonkurranse om ny kirke, og 1867 ble den svenskættede arkitekt E.R.D. Norgrenns utkast til nygotisk langkirke i upusset tegl belønnet med l. premie. For å gi kirken den ønskede monumentale virkning i det nye bysentrum dreiet Norgrenn kirken slik at koret vender mot nord, mens tårnet for sydenden av skipet vender ut mot torvet og danner fonden for aksen fra broen. Byggearbeidene kom i gang 1869 med H. Guttormsen og G. Keppler som ledere av henholdsvis mur- og trearbeidene. Kirken ble innviet 12 juli 1871.

Linje 252:		Linje 252:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	4 alterduker a) (eldste bevarte), Hvit lin med bred bord av finere lin, utbrodert med vinløvblader og drueklaser, sydd i hvitsøm på innfelt blonde. Tunget kant nederst. L. 145 cm, br. 106 cm. b) Gulhvit lin med vinløv- og druebord brodert med rødt i kontursting. Datert 25-12-1912. L. 168 cm, br. 95 cm. c) Hvit lin med medaljonger i utskårssøm, motiv: kors og kalk. L. 255 cm, br. 90 cm. d) Hvit lin med bred bord med lite korsmotiv i hvitsøm. Brodert av Eva Dahl 1954. — I kapellet alterduk, hvit lin, tunget bord med blomstermotiver i utskårssøm.		4 alterduker a) (eldste bevarte), Hvit lin med bred bord av finere lin, utbrodert med vinløvblader og drueklaser, sydd i hvitsøm på innfelt blonde. Tunget kant nederst. L. 145 cm, br. 106 cm. b) Gulhvit lin med vinløv- og druebord brodert med rødt i kontursting. Datert 25-12-1912. L. 168 cm, br. 95 cm. c) Hvit lin med medaljonger i utskårssøm, motiv: kors og kalk. L. 255 cm, br. 90 cm. d) Hvit lin med bred bord med lite korsmotiv i hvitsøm. Brodert av Eva Dahl 1954. — I kapellet alterduk, hvit lin, tunget bord med blomstermotiver i utskårssøm.
Linje 270:		Linje 271:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	3 klokker, støpt ved Bochumer Verein, Bochum, Westfalen 1870. a) Diam. 110 cm, b) diam. 93,4 cm, c) diam. 75 cm. Klokkespill med 35 klokker fra Bergholtz klockgjuteri, Sigtuna. Gitt av utflyttede Drammensere 1961.		3 klokker, støpt ved Bochumer Verein, Bochum, Westfalen 1870. a) Diam. 110 cm, b) diam. 93,4 cm, c) diam. 75 cm. Klokkespill med 35 klokker fra Bergholtz klockgjuteri, Sigtuna. Gitt av utflyttede Drammensere 1961.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:13:32Z

bot: Automatisk import

Vis endringer