Bruflat kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 08:50

2025-08-27T08:50:25Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 399: / Linje 381: @@
 [[Kategori:Etnedal kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
 [[Kategori:1650 - 1850]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Korsplan]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:42

2020-10-27T12:42:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:42
Linje 29:		Linje 29:
	[[Etnedal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Etnedal prestegjeld]]		[[Etnedal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Etnedal prestegjeld]]

	~~==Bakgrunn==~~
	Kirkestedet Bruflat ligger på en flate i dalbunnen, nær kommunesenteret i Bruflat og ved hovedveien gjennom Etnedal. I et diplom fra 1317 er stedet kalt ”Bruarflat”.<ref> DN III, 110.</ref> En lokal betegnelse på kirken er ”Blåflatkyrkja”.<ref> Hvattum 1999, s. 25.</ref>		Kirkestedet Bruflat ligger på en flate i dalbunnen, nær kommunesenteret i Bruflat og ved hovedveien gjennom Etnedal. I et diplom fra 1317 er stedet kalt ”Bruarflat”.<ref> DN III, 110.</ref> En lokal betegnelse på kirken er ”Blåflatkyrkja”.<ref> Hvattum 1999, s. 25.</ref>

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:41

2020-10-27T12:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:41
Linje 20:		Linje 20:

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===


	[[Etnedal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Etnedal prestegjeld]]		[[Etnedal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Etnedal prestegjeld]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:41

2020-10-27T12:41:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:41
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Etnedal kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Etnedal kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 60.887844,9.639149		\| latlng = 60.887844,9.639149
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.887844,9.639149\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 05080102		\| sknr = 05080102
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 19:		Linje 19:
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Etnedal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Etnedal prestegjeld]]		[[Etnedal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Etnedal prestegjeld]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-14T13:25:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 13:25
Linje 263:		Linje 263:
	Fire nyere messehagler. a) Rød fra DNH, rett form. På ryggen likearmet kors av gull-lisser med Jesu monogram i krysset og med korsarmene forlenget til latinsk korsform ved lange stråler av smale lisser. På forsiden Kristogram av gull-lisser mellom to stolper av gull-lisser. Gult fôr. Rygg 102 x 62 cm, forstk. 96 x 63 cm. b-c) Vevet av Johanna Hardeberg i 1980-årene. b) Grønn ull, rett form, vevet med farvenyanser av bl.a. grønt og grått i striper som danner kors på ryggen og stolpe på forsiden. Rygg h. 112 cm, br. 63 cm. Forstk. 109 x 62 cm. c) Fiolett ull, samme form og type som b, vevet i nyanser av fiolett med innvevd sølvtråd. Rygg 110 x 62 cm, forstk. 100 x 60 cm. d) Hvit casula fra 1998, vevet med sjatteringer i rosa og grågrønt samt noe gulltråd. På ryggen hvitt kors mot bred stolpe av striper av rosa og gråhvitt. På forstk. spinkelt korsornament. Hvitt silkefôr. H. 115 cm, br.123 cm.		Fire nyere messehagler. a) Rød fra DNH, rett form. På ryggen likearmet kors av gull-lisser med Jesu monogram i krysset og med korsarmene forlenget til latinsk korsform ved lange stråler av smale lisser. På forsiden Kristogram av gull-lisser mellom to stolper av gull-lisser. Gult fôr. Rygg 102 x 62 cm, forstk. 96 x 63 cm. b-c) Vevet av Johanna Hardeberg i 1980-årene. b) Grønn ull, rett form, vevet med farvenyanser av bl.a. grønt og grått i striper som danner kors på ryggen og stolpe på forsiden. Rygg h. 112 cm, br. 63 cm. Forstk. 109 x 62 cm. c) Fiolett ull, samme form og type som b, vevet i nyanser av fiolett med innvevd sølvtråd. Rygg 110 x 62 cm, forstk. 100 x 60 cm. d) Hvit casula fra 1998, vevet med sjatteringer i rosa og grågrønt samt noe gulltråd. På ryggen hvitt kors mot bred stolpe av striper av rosa og gråhvitt. På forstk. spinkelt korsornament. Hvitt silkefôr. H. 115 cm, br.123 cm.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		Alterstaker, fire stk. av støpt messing. a-b) Balusterformet pipe og skaft. Lavtsittende krave og profilert fot hvorpå gravert: «H. Anners Hammer Pernelle Ottz’D 1664» (Pernelle Ottesdtr. Gyldenaar). H. 25 cm, diam. 18 cm. c-d) Lignende type som a-b. På foten gravert: PPS DKD 1686 (Peder Pedersen, Kolding, sogneprest, og Dorothea Knudsdatter). H. 33 cm, diam. fot 22 cm. To messingstaker† med dobbelte piper (invl. 1712). Forsvunnet før 1848. Lysesaks, jern, med initial H, l. 15 cm.

			Nyere lysstell. Lysekrone av smijern for elektrisk lys, smidd av Ole Olsen Nyhagen 1914, erstattet av lysekrone av tre, barokktype, 16-armet. Diam. ca. 130 cm. Tegnet av Sigurd Sørflaten, skåret av Arne Ligaarden 1948. Tidligere opphengt i rosett i takbjelken vest for krysset. Nå opphengt midt i krysset. «Akershuslampen» med tilhørende lampetter. Lysglobe, anskaffet 1995 gjennom Savile Row.<ref> Opplyst av sokneprest M. Slettum 1998.</ref> Smidd kasse på stang for lys og penger.

	====Klokker====		====Klokker====
	Fire klokker i tårnet. a) Middelaldersk, ant. fra ca. 1200, smal kappe med svakt utadskrånende slagkant, lang, slank kolv. Diam. 39 cm, h. 45 cm (med kronen). b) Fra 1706 med ornament og innskrift øverst, «Vigilate et orate deo confidentes» (Våk og be, dere som stoler på Gud). Smale riller på overgangen til slagringen. Diam. 43 cm, h. 41cm. Langstrakt kolv som smalner og er kantet nederst. Angivelig støpt 1706 av Gerhard Schimmel. c-d) støpt av O. Olsen og Søn 1912. c) Gitt av Gudbrand og Guri Flatødegaard 1912. Diam 64 cm, h. 57 cm. d) Gitt av etnedøler i Amerika 1912.<ref> Hvattum 1993, s. 110-113.</ref> Diam. 72 cm, h. 67cm. Klokkene har tau med håndtak for ringeren.		Fire klokker i tårnet. a) Middelaldersk, ant. fra ca. 1200, smal kappe med svakt utadskrånende slagkant, lang, slank kolv. Diam. 39 cm, h. 45 cm (med kronen). b) Fra 1706 med ornament og innskrift øverst, «Vigilate et orate deo confidentes» (Våk og be, dere som stoler på Gud). Smale riller på overgangen til slagringen. Diam. 43 cm, h. 41cm. Langstrakt kolv som smalner og er kantet nederst. Angivelig støpt 1706 av Gerhard Schimmel. c-d) støpt av O. Olsen og Søn 1912. c) Gitt av Gudbrand og Guri Flatødegaard 1912. Diam 64 cm, h. 57 cm. d) Gitt av etnedøler i Amerika 1912.<ref> Hvattum 1993, s. 110-113.</ref> Diam. 72 cm, h. 67cm. Klokkene har tau med håndtak for ringeren.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-14T13:25:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 13:25
Linje 243:		Linje 243:
	Tavle† fra 1552. Gitt av «Erlig Mand Oluff....Tomlevold 1552».<ref> Thomle 1913, s. 1.</ref> Maleri forestiller Korsfestelsen, malt etter stikk av Bartholomeus Dolendo etter Crispin v.d. Broeck.<ref> Christie 1973, bd. II, s. 132.</ref> Til venstre for korset to kvinner, Maria i blå kjole og med hendene i kors over brystet står nærmest korset. Den andre kvinnen har rød kjole. Ved korsets fot kneler Maria Magdalena i gul kjole, rød kappe. Til høyre for korset Johannes i rød kjortel, blå kappe, bak ham en romersk soldat. Grønn bakke, himmel i rosa og blått. Nederst innskrift med hvit fraktur på sort bunn: «Gud til ære Kircken till Beprydelse, er denne tafle Gifuen till Blaaflat Annex Kircke i Oredals geld, aff den unge Karl, Arne Knudsen. Ao 1704». H. 98 cm, br. 71 cm (lysmål). Profilert ramme, malt i sort, rødt og gull.		Tavle† fra 1552. Gitt av «Erlig Mand Oluff....Tomlevold 1552».<ref> Thomle 1913, s. 1.</ref> Maleri forestiller Korsfestelsen, malt etter stikk av Bartholomeus Dolendo etter Crispin v.d. Broeck.<ref> Christie 1973, bd. II, s. 132.</ref> Til venstre for korset to kvinner, Maria i blå kjole og med hendene i kors over brystet står nærmest korset. Den andre kvinnen har rød kjole. Ved korsets fot kneler Maria Magdalena i gul kjole, rød kappe. Til høyre for korset Johannes i rød kjortel, blå kappe, bak ham en romersk soldat. Grønn bakke, himmel i rosa og blått. Nederst innskrift med hvit fraktur på sort bunn: «Gud til ære Kircken till Beprydelse, er denne tafle Gifuen till Blaaflat Annex Kircke i Oredals geld, aff den unge Karl, Arne Knudsen. Ao 1704». H. 98 cm, br. 71 cm (lysmål). Profilert ramme, malt i sort, rødt og gull.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		Kalk† og disk†, stjålet, erstattet av nytt utstyr 1835: Alterkalk, sølv. Vid, bolleformet kupa, skaft med nodus sammensatt av to smale bladvulster. Profilert fot med drevet og støpt bladvulst. Stemplet 1835, AK (Ahasverus Kaas), Værens tegn, Chra. bystpl. samt visstnok Chra. guardeinstpl. H. 20,4 cm. Diam. kupa 12,3 cm. Ny innsats med nebb, sølv, forgylt, stpl. Th. Marthinsen. Kalk† og disk† tinn (invl. ant. for året 1712).<ref> Opplysning ant. fra 1712. Aurdal kallsbok 1734-1794, SAH. </ref> Disk, sølv, med smal, presset blomsterbord langs kanten. Ustpl., diam. 13,4 cm. 25 særkalker, plett fra 1948, stpl. Th. Marthinsen. Ligger i tilpasset treskrin.

			Oblateske, sølvplett, oval, brukket form. Profilert lokk med støpt kors på toppen. Stpl. W MFM. På siden gravert: «Brufladt Kirke fra Thomas Barth 1894». Oblatjern. Rund stekeflate, langt skaft. Den ene stekeflaten er forsynt med små Kristusbilder (korsfestelse, men uten korset!). I alt for 42 oblater. Diam. 19,5 cm. L. 87cm.

			Dåpsfat, kobber med hamret, profilert kant med buet kontur. Prikkgravert innskrift: «Fra mig og Forfædre Offeret til Guds Ære udi Brueflads Kierke Funt af Arnne Knudsen Espelien udi Christiania den 24de juni 1787». Diam. 34 cm, dybde 6 cm. Et lite bekken† av tinn (invl. 1829). Dåpskanne, kobber, ny. Under bunnen stpl. K.H. 1917. H. 30,5 cm.

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Tre alterduker. a-b) Hvit sultan med hardangersøm i geometrisk mønster, Mål ca. 180 x 90. c) Utskårssøm med vekslende kalk- og korsmotiv i medaljonger. Mål: ca. 180 x 93 cm. «1 Tørklæde† syed med Silke» (invl. ant. 1712), ant. kalkduk.		Tre alterduker. a-b) Hvit sultan med hardangersøm i geometrisk mønster, Mål ca. 180 x 90. c) Utskårssøm med vekslende kalk- og korsmotiv i medaljonger. Mål: ca. 180 x 93 cm. «1 Tørklæde† syed med Silke» (invl. ant. 1712), ant. kalkduk.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:07:41Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:07
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 1. mar. 2012 kl. 10:01

2012-03-01T10:01:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 10:01
Linje 63:		Linje 63:

	Det er ingen spor som tyder på at kirken har blitt flyttet etter 1750. I årene 1818-20 skal det ha blitt fortatt reparasjoner på kirken.<ref> Islandsmoen 1914, s. 64.</ref> I 1860 ble kirken ombygget på nytt.<ref> Haug 1975, s. 8.</ref> I 1906 leverte byggmester Ugland fra Gjøvik et forslag til ombygging av kirken, med bl.a. nye våpenhus med trapp foran vestre og søndre korsarm og nytt sakristi ved korets østende.<ref> Hvattum 1999, s. 37.</ref> I 1907 vurderte Fortidsminneforeningen Bruflat kirke med tanke på ny istandsetting.<ref> FNFB årbok 1907, s. 321.</ref> I perioden 1909-1912 ble kirken betydelig ombygget.<ref> Hvattum 1999, s. 36 ff..</ref> Planene for ombyggingen var utarbeidet av arkitekt Holger Sinding-Larsen.<ref> Sinding-Larsen leverte også et annet forslag der koret hadde to etasjer, tegning datert 30.11.1908, kopi i AA. </ref> Byggmester Åslund ledet arbeidet.<ref> Hvattum 1999, s. 43.</ref> I forbindelse med kampene i april 1940 ble Bruflat kirke liggende i ildlinjen. Kirkebøkene ble flyttet til et hus i nærheten, men gikk tapt da dette huset tok fyr.<ref> Aars 1989, s. 216.</ref> I 1974-75 ble kirken restaurert og gjenåpnet til jubileet i 1975.<ref> ''Valdres'' 5.6.1975.</ref> Ove Quale fra Riksantikvaren hadde ansvar for restaureringen av inventaret.<ref> Aars 1989, s. 210.</ref>		Det er ingen spor som tyder på at kirken har blitt flyttet etter 1750. I årene 1818-20 skal det ha blitt fortatt reparasjoner på kirken.<ref> Islandsmoen 1914, s. 64.</ref> I 1860 ble kirken ombygget på nytt.<ref> Haug 1975, s. 8.</ref> I 1906 leverte byggmester Ugland fra Gjøvik et forslag til ombygging av kirken, med bl.a. nye våpenhus med trapp foran vestre og søndre korsarm og nytt sakristi ved korets østende.<ref> Hvattum 1999, s. 37.</ref> I 1907 vurderte Fortidsminneforeningen Bruflat kirke med tanke på ny istandsetting.<ref> FNFB årbok 1907, s. 321.</ref> I perioden 1909-1912 ble kirken betydelig ombygget.<ref> Hvattum 1999, s. 36 ff..</ref> Planene for ombyggingen var utarbeidet av arkitekt Holger Sinding-Larsen.<ref> Sinding-Larsen leverte også et annet forslag der koret hadde to etasjer, tegning datert 30.11.1908, kopi i AA. </ref> Byggmester Åslund ledet arbeidet.<ref> Hvattum 1999, s. 43.</ref> I forbindelse med kampene i april 1940 ble Bruflat kirke liggende i ildlinjen. Kirkebøkene ble flyttet til et hus i nærheten, men gikk tapt da dette huset tok fyr.<ref> Aars 1989, s. 216.</ref> I 1974-75 ble kirken restaurert og gjenåpnet til jubileet i 1975.<ref> ''Valdres'' 5.6.1975.</ref> Ove Quale fra Riksantikvaren hadde ansvar for restaureringen av inventaret.<ref> Aars 1989, s. 210.</ref>



	===Bygningen===		===Bygningen===

Elisabeth: /* Kirken fra 1750 */

2012-03-01T09:48:07Z

Kirken fra 1750

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 09:48
Linje 57:		Linje 57:

	I kallsboken for Aurdal heter det		I kallsboken for Aurdal heter det
	<blockquote>“Bruflads Annex Kirke, som var alt for liden blev bygt af Almuen paa egen Bekostning efter Kongelige Allernaadigste Privilegier af 8 Augustij 1749 udj fuldkommen Korsbygning, og af mig, som Stædets Proust, efter Høyædle og Høyærværdige Hr. Biscop Dorphes Ordre, udj hans forfald, Indviet d: 24 Julij 1750 [...]”.</blockquote> Aurdal kallsbok 1731-1794, SAH.~~</ref>~~		<blockquote>“Bruflads Annex Kirke, som var alt for liden blev bygt af Almuen paa egen Bekostning efter Kongelige Allernaadigste Privilegier af 8 Augustij 1749 udj fuldkommen Korsbygning, og af mig, som Stædets Proust, efter Høyædle og Høyærværdige Hr. Biscop Dorphes Ordre, udj hans forfald, Indviet d: 24 Julij 1750 [...]”.</blockquote> Aurdal kallsbok 1731-1794, SAH.


	Dendrokronologiske prøver som er tatt fra deler som synes å høre sammen med oppføringen av den eksisterende korskirken, viser at disse er felt i en periode som spenner fra vinteren 1736-37 til vinteren 1743-44.<ref> T. Thun, NTNU: Dendrokronologi – Bruflat kirke, 14.12.1999, AA.</ref> Med tanke på kirkens tidligere avsidesliggende lokalisering, virker likevel ikke en offisiell innvielse av bygningen i 1750 urimelig. Byggmester skal ha vært Sven Olsen Traaset, som tidligere bl.a. hadde bygget Bagn kirke og Aurdal kirke.<ref> Hosar 1986, s. 292.</ref>		Dendrokronologiske prøver som er tatt fra deler som synes å høre sammen med oppføringen av den eksisterende korskirken, viser at disse er felt i en periode som spenner fra vinteren 1736-37 til vinteren 1743-44.<ref> T. Thun, NTNU: Dendrokronologi – Bruflat kirke, 14.12.1999, AA.</ref> Med tanke på kirkens tidligere avsidesliggende lokalisering, virker likevel ikke en offisiell innvielse av bygningen i 1750 urimelig. Byggmester skal ha vært Sven Olsen Traaset, som tidligere bl.a. hadde bygget Bagn kirke og Aurdal kirke.<ref> Hosar 1986, s. 292.</ref>

Elisabeth: /* Kirken fra 1750 */

2012-03-01T09:47:33Z

Kirken fra 1750

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 09:47
Linje 56:		Linje 56:
	Det har vært ulike teorier om når Bruflat kirke ble bygget. I en oversikt fra 1790 og i kallsboken fra 1807 heter det at kirken ble bygget i 1741.<ref> Hvattum 1999, s. 17.</ref> I kirken er det festet et trestykke med årstallet 1744 innskåret som også er blitt satt i forbindelse med oppføringen av kirken.<ref> Haug 1975, s. 5.</ref> I en beskrivelse fra 1852 heter det at kirken var bygget rundt 100 år tidligere.<ref> Anderson 1853, s. 21.</ref> En annen teori er at kirken ble bygget i 1750, men at den så ble revet og flyttet til sin nuværende tomt i 1774.<ref> Jahnsen 1988, s. 133.</ref> På et skilt ved kirken står det at den er bygget 1774 og ombygget 1911. Et 200-års jubileum ble feiret i 1975.<ref> Hvattum 1999, s. 13.</ref> I 2000 ble det feiret et nytt 200-års jubileum for innvielsen av kirken som fant sted i 1750.<ref> Kompelien 2000.</ref>		Det har vært ulike teorier om når Bruflat kirke ble bygget. I en oversikt fra 1790 og i kallsboken fra 1807 heter det at kirken ble bygget i 1741.<ref> Hvattum 1999, s. 17.</ref> I kirken er det festet et trestykke med årstallet 1744 innskåret som også er blitt satt i forbindelse med oppføringen av kirken.<ref> Haug 1975, s. 5.</ref> I en beskrivelse fra 1852 heter det at kirken var bygget rundt 100 år tidligere.<ref> Anderson 1853, s. 21.</ref> En annen teori er at kirken ble bygget i 1750, men at den så ble revet og flyttet til sin nuværende tomt i 1774.<ref> Jahnsen 1988, s. 133.</ref> På et skilt ved kirken står det at den er bygget 1774 og ombygget 1911. Et 200-års jubileum ble feiret i 1975.<ref> Hvattum 1999, s. 13.</ref> I 2000 ble det feiret et nytt 200-års jubileum for innvielsen av kirken som fant sted i 1750.<ref> Kompelien 2000.</ref>

	I kallsboken for Aurdal heter det at “Bruflads Annex Kirke, som var alt for liden blev bygt af Almuen paa egen Bekostning efter Kongelige Allernaadigste Privilegier af 8 Augustij 1749 udj fuldkommen Korsbygning, og af mig, som Stædets Proust, efter Høyædle og Høyærværdige Hr. Biscop Dorphes Ordre, udj hans forfald, Indviet d: 24 Julij 1750 [...]”.<~~ref~~> Aurdal kallsbok 1731-1794, SAH.</ref>		I kallsboken for Aurdal heter det
			<blockquote>“Bruflads Annex Kirke, som var alt for liden blev bygt af Almuen paa egen Bekostning efter Kongelige Allernaadigste Privilegier af 8 Augustij 1749 udj fuldkommen Korsbygning, og af mig, som Stædets Proust, efter Høyædle og Høyærværdige Hr. Biscop Dorphes Ordre, udj hans forfald, Indviet d: 24 Julij 1750 [...]”.</blockquote> Aurdal kallsbok 1731-1794, SAH.</ref>

	Dendrokronologiske prøver som er tatt fra deler som synes å høre sammen med oppføringen av den eksisterende korskirken, viser at disse er felt i en periode som spenner fra vinteren 1736-37 til vinteren 1743-44.<ref> T. Thun, NTNU: Dendrokronologi – Bruflat kirke, 14.12.1999, AA.</ref> Med tanke på kirkens tidligere avsidesliggende lokalisering, virker likevel ikke en offisiell innvielse av bygningen i 1750 urimelig. Byggmester skal ha vært Sven Olsen Traaset, som tidligere bl.a. hadde bygget Bagn kirke og Aurdal kirke.<ref> Hosar 1986, s. 292.</ref>		Dendrokronologiske prøver som er tatt fra deler som synes å høre sammen med oppføringen av den eksisterende korskirken, viser at disse er felt i en periode som spenner fra vinteren 1736-37 til vinteren 1743-44.<ref> T. Thun, NTNU: Dendrokronologi – Bruflat kirke, 14.12.1999, AA.</ref> Med tanke på kirkens tidligere avsidesliggende lokalisering, virker likevel ikke en offisiell innvielse av bygningen i 1750 urimelig. Byggmester skal ha vært Sven Olsen Traaset, som tidligere bl.a. hadde bygget Bagn kirke og Aurdal kirke.<ref> Hosar 1986, s. 292.</ref>