Christians kirke i Halden - Sideversjonshistorikk

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 15:27

2020-10-27T15:27:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 15:27
Linje 1:		Linje 1:

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

			===Bakgrunn===
	Oppført på Nordsiden som anneks til Berg 1686 med kongens tillatelse. Hovedkirke 1729. Nedbrent ved brannen på Nordsiden 1759. Kirkens midler ble slått sammen med Immanuelskirkens 1834. Gravene ble flyttet 1878 og kirkegården utlagt til park (Busterudparken).		Oppført på Nordsiden som anneks til Berg 1686 med kongens tillatelse. Hovedkirke 1729. Nedbrent ved brannen på Nordsiden 1759. Kirkens midler ble slått sammen med Immanuelskirkens 1834. Gravene ble flyttet 1878 og kirkegården utlagt til park (Busterudparken).

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-14T13:34:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 13:34
Linje 33:		Linje 33:
	Paramenter (invl. 1751). «En fin Læritz Dug† over alt med silkesyede blomster udi». 2 alterduker† av damask med kniplinger. Messehagel †, av rød fløyel med brede gullgaloner, gave fra William Walker. Messehagel † av sort fløyel med sølvgaloner forært av Ole Gløersen, Truls Jonsen og Jørgen Ovenberg.		Paramenter (invl. 1751). «En fin Læritz Dug† over alt med silkesyede blomster udi». 2 alterduker† av damask med kniplinger. Messehagel †, av rød fløyel med brede gullgaloner, gave fra William Walker. Messehagel † av sort fløyel med sølvgaloner forært av Ole Gløersen, Truls Jonsen og Jørgen Ovenberg.

	===~~{{Lukket\|~~Lysstell}}===		===Lysstell===
			l par alterstaker† av messing, vekt 9½ skålpund, l lysekrone †.

	===Offerkar===		===Offerkar===
	3 gamle ''tavlepunger†'' med treskaft.		3 gamle ''tavlepunger†'' med treskaft.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-14T13:34:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 13:34
Linje 27:		Linje 27:
	Diverse reparasjoner ble foretatt innvendig 1757 ved snekker Hans Jørgen Kahl. Skipet hadde gallerier i syd og nord, åpne og lukkete stoler på gulvet, lukkete stoler på galleriene. I alt ant. plass for ca. 500 mennesker. Skriftestol† hvori en lenestol † (regnsk. 1751). Iflg. invl. 1758 fantes i kirken et lite «positiv»† skjenket av lagmann Wærn.		Diverse reparasjoner ble foretatt innvendig 1757 ved snekker Hans Jørgen Kahl. Skipet hadde gallerier i syd og nord, åpne og lukkete stoler på gulvet, lukkete stoler på galleriene. I alt ant. plass for ca. 500 mennesker. Skriftestol† hvori en lenestol † (regnsk. 1751). Iflg. invl. 1758 fantes i kirken et lite «positiv»† skjenket av lagmann Wærn.

	===~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}===		===Rituelle kar===
	~~Teksten under avsnittet~~ Rituelle kar ~~vises kun for innloggede brukere~~.		Rituelle kar (invl. 1751). Kalk† med disk† og lokk† av forgylt sølv med rødt fløyelsdeksel†, «en nye forgyldt Sølv Dechsel† over patellet paa Kalchen» forært av baron Wilnowskij og frue 1739 (bispeark, pk. 8), en liten sølveske† (ant. til oblater) med drevet lokk og forgylt sølvskje† ble reddet ved brannen, men er senere kommet bort, dessuten en sognebudskalk† med disk†. 2 dåpsfat† av messing.

	===Paramenter===		===Paramenter===

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:08:06Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Bilder og oppmålinger */

2012-04-17T08:04:39Z

Bilder og oppmålinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 08:04
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]		[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
	[[Kategori:Mangler metadata]]		[[Kategori:Mangler metadata]]
			[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Kambestad: /* Bakgrunn */

2012-02-29T12:08:14Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 12:08
Linje 3:		Linje 3:
	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''


	~~==Bakgrunn==~~

	Oppført på Nordsiden som anneks til Berg 1686 med kongens tillatelse. Hovedkirke 1729. Nedbrent ved brannen på Nordsiden 1759. Kirkens midler ble slått sammen med Immanuelskirkens 1834. Gravene ble flyttet 1878 og kirkegården utlagt til park (Busterudparken).		Oppført på Nordsiden som anneks til Berg 1686 med kongens tillatelse. Hovedkirke 1729. Nedbrent ved brannen på Nordsiden 1759. Kirkens midler ble slått sammen med Immanuelskirkens 1834. Gravene ble flyttet 1878 og kirkegården utlagt til park (Busterudparken).

Kambestad: /* Bilder og oppmålinger */

2012-02-29T12:04:34Z

Bilder og oppmålinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 12:04
Linje 66:		Linje 66:
	# Martin Arnesen: Gravskrifter fra kjelleren. Særtr. av innbydelsesskrift for Fr.hald skole 1871.		# Martin Arnesen: Gravskrifter fra kjelleren. Særtr. av innbydelsesskrift for Fr.hald skole 1871.
	# Anders Bugge: Chr. H. Grosch, Oslo 1928.		# Anders Bugge: Chr. H. Grosch, Oslo 1928.
	=====Bilder og oppmålinger=====		===Bilder og oppmålinger===
	# Jacob Coning: 2 oljemalerier 1699; ett på Norsk Folkemuseum, ett i Nasjonalgalleriet, kart over Ous godset (Univ.bibl. nr. 1285) 1716.		# Jacob Coning: 2 oljemalerier 1699; ett på Norsk Folkemuseum, ett i Nasjonalgalleriet, kart over Ous godset (Univ.bibl. nr. 1285) 1716.
	# Forslag til Immanuelskirke I (facade, snitt og gr.plan). Udatert. (Riksarkivet.)		# Forslag til Immanuelskirke I (facade, snitt og gr.plan). Udatert. (Riksarkivet.)

Kambestad: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2012-02-29T12:03:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 12:03
Linje 30:		Linje 30:

	==={{Lukket\|Rituelle kar}}===		==={{Lukket\|Rituelle kar}}===
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

	===Paramenter===		===Paramenter===
	Paramenter (invl. 1751). «En fin Læritz Dug† over alt med silkesyede blomster udi». 2 alterduker† av damask med kniplinger. Messehagel †, av rød fløyel med brede gullgaloner, gave fra William Walker. Messehagel † av sort fløyel med sølvgaloner forært av Ole Gløersen, Truls Jonsen og Jørgen Ovenberg.		Paramenter (invl. 1751). «En fin Læritz Dug† over alt med silkesyede blomster udi». 2 alterduker† av damask med kniplinger. Messehagel †, av rød fløyel med brede gullgaloner, gave fra William Walker. Messehagel † av sort fløyel med sølvgaloner forært av Ole Gløersen, Truls Jonsen og Jørgen Ovenberg.

Kambestad på 29. feb. 2012 kl. 12:02

2012-02-29T12:02:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 12:02
Linje 8:		Linje 8:
	Oppført på Nordsiden som anneks til Berg 1686 med kongens tillatelse. Hovedkirke 1729. Nedbrent ved brannen på Nordsiden 1759. Kirkens midler ble slått sammen med Immanuelskirkens 1834. Gravene ble flyttet 1878 og kirkegården utlagt til park (Busterudparken).		Oppført på Nordsiden som anneks til Berg 1686 med kongens tillatelse. Hovedkirke 1729. Nedbrent ved brannen på Nordsiden 1759. Kirkens midler ble slått sammen med Immanuelskirkens 1834. Gravene ble flyttet 1878 og kirkegården utlagt til park (Busterudparken).

	==Bygningen===		==Bygningen==
	Kirken var opprinnelig en tømret langkirke med vesttårn eller takrytter over vestre del. Den ble 1737—40 utvidet med nord- og sydfløy til korskirke. Søndre korsarm ble 1737 laftet opp på «en Graasteens Muur . . . strechende sig i breede 13 alen og paa 2 sidder i lengde hver 12 alen samt 3 alen dyb» (bispeark, pk. 7). 2 år senere ble nordre ving oppført med nøyaktig samme størrelse og utformning. Tømmerveggene ble innvendig skavet og panelt. Utvendig ble bordkledningen på «det gamle af Kirken» og «de 2de nye Winger» malt med «engelsk erde» (kirkestol).		Kirken var opprinnelig en tømret langkirke med vesttårn eller takrytter over vestre del. Den ble 1737—40 utvidet med nord- og sydfløy til korskirke. Søndre korsarm ble 1737 laftet opp på «en Graasteens Muur . . . strechende sig i breede 13 alen og paa 2 sidder i lengde hver 12 alen samt 3 alen dyb» (bispeark, pk. 7). 2 år senere ble nordre ving oppført med nøyaktig samme størrelse og utformning. Tømmerveggene ble innvendig skavet og panelt. Utvendig ble bordkledningen på «det gamle af Kirken» og «de 2de nye Winger» malt med «engelsk erde» (kirkestol).

Linje 26:		Linje 26:
	Himlingen lå opprinnelig på loftsbjelkene, for da søndre ving ble bygget, ble det lagt «l spire 50 fod lang . . . under Loftsbielcherne i lang Kirchen» (bispeark. pk. 7). Samtidig fikk dreieren «16 stolper at dreye til Pilarer i Kirken». Pilarene ble fundamentert i grunnen og støttet galleriene og loftet. Under galleriet innenfor døren i søndre ving ble det innkledd et lite vindfang med trapper til galleriet. Nordre ving ble innredet på samme måte.		Himlingen lå opprinnelig på loftsbjelkene, for da søndre ving ble bygget, ble det lagt «l spire 50 fod lang . . . under Loftsbielcherne i lang Kirchen» (bispeark. pk. 7). Samtidig fikk dreieren «16 stolper at dreye til Pilarer i Kirken». Pilarene ble fundamentert i grunnen og støttet galleriene og loftet. Under galleriet innenfor døren i søndre ving ble det innkledd et lite vindfang med trapper til galleriet. Nordre ving ble innredet på samme måte.

	===Interiør og inventar===		==Interiør og inventar==
	Diverse reparasjoner ble foretatt innvendig 1757 ved snekker Hans Jørgen Kahl. Skipet hadde gallerier i syd og nord, åpne og lukkete stoler på gulvet, lukkete stoler på galleriene. I alt ant. plass for ca. 500 mennesker. Skriftestol† hvori en lenestol † (regnsk. 1751). Iflg. invl. 1758 fantes i kirken et lite «positiv»† skjenket av lagmann Wærn.		Diverse reparasjoner ble foretatt innvendig 1757 ved snekker Hans Jørgen Kahl. Skipet hadde gallerier i syd og nord, åpne og lukkete stoler på gulvet, lukkete stoler på galleriene. I alt ant. plass for ca. 500 mennesker. Skriftestol† hvori en lenestol † (regnsk. 1751). Iflg. invl. 1758 fantes i kirken et lite «positiv»† skjenket av lagmann Wærn.

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		==={{Lukket\|Rituelle kar}}===
	====Paramenter====		===Paramenter===
	Paramenter (invl. 1751). «En fin Læritz Dug† over alt med silkesyede blomster udi». 2 alterduker† av damask med kniplinger. Messehagel †, av rød fløyel med brede gullgaloner, gave fra William Walker. Messehagel † av sort fløyel med sølvgaloner forært av Ole Gløersen, Truls Jonsen og Jørgen Ovenberg.		Paramenter (invl. 1751). «En fin Læritz Dug† over alt med silkesyede blomster udi». 2 alterduker† av damask med kniplinger. Messehagel †, av rød fløyel med brede gullgaloner, gave fra William Walker. Messehagel † av sort fløyel med sølvgaloner forært av Ole Gløersen, Truls Jonsen og Jørgen Ovenberg.

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		==={{Lukket\|Lysstell}}===
	====Offerkar====		===Offerkar===
	3 gamle ''tavlepunger†'' med treskaft.		3 gamle ''tavlepunger†'' med treskaft.

	5 ''blikkbøsser†'' med treskaft, en ''kobberbøsse† ''og en ''trebøsse†,'' 1771 en ny ''«Tafle»'' † hvortil anvendt 15 lod sølv, stjålet året etter.		5 ''blikkbøsser†'' med treskaft, en ''kobberbøsse† ''og en ''trebøsse†,'' 1771 en ny ''«Tafle»'' † hvortil anvendt 15 lod sølv, stjålet året etter.

	====Bøker====		===Bøker===
	2 ''alterbøker†'' med sølvspenner.		2 ''alterbøker†'' med sølvspenner.

	''Bibel†'' på dansk og på norsk		''Bibel†'' på dansk og på norsk

	====Diverse====		===Diverse===
	En stor og en liten ''klokke†'' i tårnet.		En stor og en liten ''klokke†'' i tårnet.

Linje 51:		Linje 51:
	l gammelt, sort ''likklede†''		l gammelt, sort ''likklede†''

	===Kirkegård og gravminner===		==Kirkegård og gravminner==
	Begravelser under kirkegulvet. Kirkegården, som var innhegnet av «kalkmur med derovenpaa staaende malede Staketer» (Top. Journ. s. 3), ble benyttet lenge etter at kirken var brent. I 1738 ble «Beklædningen omkring den Søndre Kirke Rist» forferdiget. Blant gravmælene var det et støpejernsmonument over general Mansbach, d. 1803, som ble flyttet til Fredriksten 1881. (Ovrige gravmæler, se Arnesen, s. 79). En «Ligbaar» og et spadeskaft med «Knap af Bilthuggerarbeid» ble utført for kirkens midler av bilthugger Bech 1760.		Begravelser under kirkegulvet. Kirkegården, som var innhegnet av «kalkmur med derovenpaa staaende malede Staketer» (Top. Journ. s. 3), ble benyttet lenge etter at kirken var brent. I 1738 ble «Beklædningen omkring den Søndre Kirke Rist» forferdiget. Blant gravmælene var det et støpejernsmonument over general Mansbach, d. 1803, som ble flyttet til Fredriksten 1881. (Ovrige gravmæler, se Arnesen, s. 79). En «Ligbaar» og et spadeskaft med «Knap af Bilthuggerarbeid» ble utført for kirkens midler av bilthugger Bech 1760.

Kambestad på 29. feb. 2012 kl. 10:22

2012-02-29T10:22:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 10:22
Linje 3:		Linje 3:
	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''


			==Bakgrunn==

	Oppført på Nordsiden som anneks til Berg 1686 med kongens tillatelse. Hovedkirke 1729. Nedbrent ved brannen på Nordsiden 1759. Kirkens midler ble slått sammen med Immanuelskirkens 1834. Gravene ble flyttet 1878 og kirkegården utlagt til park (Busterudparken).		Oppført på Nordsiden som anneks til Berg 1686 med kongens tillatelse. Hovedkirke 1729. Nedbrent ved brannen på Nordsiden 1759. Kirkens midler ble slått sammen med Immanuelskirkens 1834. Gravene ble flyttet 1878 og kirkegården utlagt til park (Busterudparken).

	===Bygningen===		==Bygningen===
	Kirken var opprinnelig en tømret langkirke med vesttårn eller takrytter over vestre del. Den ble 1737—40 utvidet med nord- og sydfløy til korskirke. Søndre korsarm ble 1737 laftet opp på «en Graasteens Muur . . . strechende sig i breede 13 alen og paa 2 sidder i lengde hver 12 alen samt 3 alen dyb» (bispeark, pk. 7). 2 år senere ble nordre ving oppført med nøyaktig samme størrelse og utformning. Tømmerveggene ble innvendig skavet og panelt. Utvendig ble bordkledningen på «det gamle af Kirken» og «de 2de nye Winger» malt med «engelsk erde» (kirkestol).		Kirken var opprinnelig en tømret langkirke med vesttårn eller takrytter over vestre del. Den ble 1737—40 utvidet med nord- og sydfløy til korskirke. Søndre korsarm ble 1737 laftet opp på «en Graasteens Muur . . . strechende sig i breede 13 alen og paa 2 sidder i lengde hver 12 alen samt 3 alen dyb» (bispeark, pk. 7). 2 år senere ble nordre ving oppført med nøyaktig samme størrelse og utformning. Tømmerveggene ble innvendig skavet og panelt. Utvendig ble bordkledningen på «det gamle af Kirken» og «de 2de nye Winger» malt med «engelsk erde» (kirkestol).

	====Portaler====		===Portaler===
	Hver av endeveggene fikk portal med karniss over. Den opprinnelige langkirken hadde vestportal som 1754 ble laget. . «Egal med de andre Dørre i de 2de nye Winger . . ». Vestportalen fikk «beklædning samt en Peramude owen paa og udkielt beklædning paa siderne af Dør Karmen . .» (kirkestol). Koret har ant. hatt en dør i syd med bislag foran, for 1755 omtales «dend indklæde sval til Chorsdørren» (kirkestol).		Hver av endeveggene fikk portal med karniss over. Den opprinnelige langkirken hadde vestportal som 1754 ble laget. . «Egal med de andre Dørre i de 2de nye Winger . . ». Vestportalen fikk «beklædning samt en Peramude owen paa og udkielt beklædning paa siderne af Dør Karmen . .» (kirkestol). Koret har ant. hatt en dør i syd med bislag foran, for 1755 omtales «dend indklæde sval til Chorsdørren» (kirkestol).

	====Vinduer====		===Vinduer===
	Hver av korsarmene fikk 8 6-delte vinduer (bispeark, pk. 7). Vinduene har kanskje på grunn av galleriene sittet parvis over hverandre slik at bare øvre vindu har hatt rundbuet avslutning. Til søndre ving ble nemlig anskaffet 4 brede planker «Till Runddellerne i Vindues Carmerne . .». Vinduskarmene fikk karniss over og under og ble sortmalt utvendig. Samtidig med at vinduene ble satt inn i nordre ving, ble det utskåret i «. . den gamle Væg til 2de vindues Carmer». Da vestportalen ble forandret 1754, ble det innsatt «en liden Windues Karm over Dørren . .» (kirkestol). Året før kirkens brann ble det laget «. . tvænde Nye Windues Karmer i Choret i steden for de Gamle Der War ganske brøstfældig og altfor smaae, saawelsom tvende nye Windues Karmer udhuggen i Kirkens Wæstre Port . .» (kirkestol).		Hver av korsarmene fikk 8 6-delte vinduer (bispeark, pk. 7). Vinduene har kanskje på grunn av galleriene sittet parvis over hverandre slik at bare øvre vindu har hatt rundbuet avslutning. Til søndre ving ble nemlig anskaffet 4 brede planker «Till Runddellerne i Vindues Carmerne . .». Vinduskarmene fikk karniss over og under og ble sortmalt utvendig. Samtidig med at vinduene ble satt inn i nordre ving, ble det utskåret i «. . den gamle Væg til 2de vindues Carmer». Da vestportalen ble forandret 1754, ble det innsatt «en liden Windues Karm over Dørren . .» (kirkestol). Året før kirkens brann ble det laget «. . tvænde Nye Windues Karmer i Choret i steden for de Gamle Der War ganske brøstfældig og altfor smaae, saawelsom tvende nye Windues Karmer udhuggen i Kirkens Wæstre Port . .» (kirkestol).

	====Sakristi====		===Sakristi===
	Den opprinnelige kirken hadde sakristi med bislag og egen inngang ant. øst for koret. Da søndre ving ble oppført 1738, ble det nemlig lagt «. . til rette en deel tagsteen paa Sacrastiet samt en dell nye tagsteen over Sacrasti Svalen» (bispeark, pk. 7).		Den opprinnelige kirken hadde sakristi med bislag og egen inngang ant. øst for koret. Da søndre ving ble oppført 1738, ble det nemlig lagt «. . til rette en deel tagsteen paa Sacrastiet samt en dell nye tagsteen over Sacrasti Svalen» (bispeark, pk. 7).

	====Tak====		===Tak===
	Takene over den opprinnelige kirken må ha vært tegltekket. Da vingene ble bygget til, ble takstenen nemlig tatt av de tekkete deler av det gamle taket og lagt på vingene. Det er uvisst om kirken hadde ''vesttårn eller takrytter'' over vestgavlen. På bykart ca. 1720 (Universitetsbibl. nr. 1285) er kirken tegnet med vesttårn, og 1754 ble det laget «3de par beklædde nye Lemmer i Taarnet» (kirkestol). Fløystengene ble malt med sinober 1755, og samtidig omtales den store fløyknapp. Under tårnet må det ha vært en forgang med trapper, for 1757 omtales «Trappen i Gangen til Klocketaarnet» (kirkestol) og «loftet under taarnet».		Takene over den opprinnelige kirken må ha vært tegltekket. Da vingene ble bygget til, ble takstenen nemlig tatt av de tekkete deler av det gamle taket og lagt på vingene. Det er uvisst om kirken hadde ''vesttårn eller takrytter'' over vestgavlen. På bykart ca. 1720 (Universitetsbibl. nr. 1285) er kirken tegnet med vesttårn, og 1754 ble det laget «3de par beklædde nye Lemmer i Taarnet» (kirkestol). Fløystengene ble malt med sinober 1755, og samtidig omtales den store fløyknapp. Under tårnet må det ha vært en forgang med trapper, for 1757 omtales «Trappen i Gangen til Klocketaarnet» (kirkestol) og «loftet under taarnet».

	====Himling====		===Himling===
	Himlingen lå opprinnelig på loftsbjelkene, for da søndre ving ble bygget, ble det lagt «l spire 50 fod lang . . . under Loftsbielcherne i lang Kirchen» (bispeark. pk. 7). Samtidig fikk dreieren «16 stolper at dreye til Pilarer i Kirken». Pilarene ble fundamentert i grunnen og støttet galleriene og loftet. Under galleriet innenfor døren i søndre ving ble det innkledd et lite vindfang med trapper til galleriet. Nordre ving ble innredet på samme måte.		Himlingen lå opprinnelig på loftsbjelkene, for da søndre ving ble bygget, ble det lagt «l spire 50 fod lang . . . under Loftsbielcherne i lang Kirchen» (bispeark. pk. 7). Samtidig fikk dreieren «16 stolper at dreye til Pilarer i Kirken». Pilarene ble fundamentert i grunnen og støttet galleriene og loftet. Under galleriet innenfor døren i søndre ving ble det innkledd et lite vindfang med trapper til galleriet. Nordre ving ble innredet på samme måte.