Dagali kirke - Sideversjonshistorikk

IngridGM på 27. aug. 2025 kl. 08:55

2025-08-27T08:55:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = -27978~~
	~~\| UTM_NORTH = 6750919~~
	~~\| lat = 60° 24′ 59,53″ N~~
	~~\| lng = 8° 28′ 8,26″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 062000201~~
	~~\| kommune = Hol kommune~~
	~~\| fylke = Buskerud fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Hol kirkelige fellesråd~~
	~~\| latlng = 60.416536,8.468960~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 07070405~~
	~~\| bisp = Tunsberg bispedømme~~
	~~\| prosti = Hallingdal~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)~~
	~~\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 169:		Linje 151:
	[[Kategori:Hol kommune]]		[[Kategori:Hol kommune]]
	[[Kategori:Buskerud fylke]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]		[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
	[[Kategori:1650 - 1850]]		[[Kategori:1650 - 1850]]

Kjartan på 26. okt. 2020 kl. 13:58

2020-10-26T13:58:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 13:58
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Hol kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Hol kirkelige fellesråd
	\| latlng = 60.416536,8.468960		\| latlng = 60.416536,8.468960
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.416536,8.468960\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 07070405		\| sknr = 07070405
	\| bisp = Tunsberg bispedømme		\| bisp = Tunsberg bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Dagali sognet opprinnelig til Uvdal i Numedal, men ved kongelig resolusjon 1846 ble det bestemt at Dagali, Skurdalen og Tunhovd skulle utgjøre et eget sogn innenfor Rollag prestegjeld. I 1856 ble sognene Nore, Uvdal og Dagali skilt ut fra Rollag og utgjorde Nore prestegjeld. Ved kongelig resolusjon 1948 ble det fastsatt at Dagali og søndre Skurdalen skal utgjøre Dagali sogn og overføres fra Nore til Hol prestegjeld.		Dagali sognet opprinnelig til Uvdal i Numedal, men ved kongelig resolusjon 1846 ble det bestemt at Dagali, Skurdalen og Tunhovd skulle utgjøre et eget sogn innenfor Rollag prestegjeld. I 1856 ble sognene Nore, Uvdal og Dagali skilt ut fra Rollag og utgjorde Nore prestegjeld. Ved kongelig resolusjon 1948 ble det fastsatt at Dagali og søndre Skurdalen skal utgjøre Dagali sogn og overføres fra Nore til Hol prestegjeld.

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-14T13:36:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 13:36
Linje 99:		Linje 99:
	Messehagel, grønn og hvit, vendbar. Fra DNH.		Messehagel, grønn og hvit, vendbar. Fra DNH.

	=====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}=====		=====Lysstell=====
			Alterstaker, messing, 3-armede i jugendstil. H. 37 cm.

			En 18-armet messingkrone og to 6-armede messingkroner, alle for elektrisk lys. — 10 to-armede messinglampetter for elektrisk lys.

	=====Klokker=====		=====Klokker=====
	4 klokker, de to eldste meget primitive, a) med innskrift: «forskafet af Paul Knudsen Endrud». Diam 41 cm, h. 48 cm. b) Palmett øverst, på siden korsfestelse samt englefigurer. Innskrift: «C. C. Bruunn var prest Aar 1849. Kloken er Dagliens kloke bekostet af Dagliens Beboere 1849». Diam. 50 cm, h 49 cm. c—d) Støpt av O. Olsen & Søn 1953, gitt av skipsreder Harry Borthen og frue. Diam. 88 cm og 75 cm.		4 klokker, de to eldste meget primitive, a) med innskrift: «forskafet af Paul Knudsen Endrud». Diam 41 cm, h. 48 cm. b) Palmett øverst, på siden korsfestelse samt englefigurer. Innskrift: «C. C. Bruunn var prest Aar 1849. Kloken er Dagliens kloke bekostet af Dagliens Beboere 1849». Diam. 50 cm, h 49 cm. c—d) Støpt av O. Olsen & Søn 1953, gitt av skipsreder Harry Borthen og frue. Diam. 88 cm og 75 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-14T13:35:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 13:35
Linje 83:		Linje 83:
	Jesu avskjed med disiplene før Himmelfarten. (Luk. 24, 51 — 55) Eketresramme. Opphengt over prekestoloppgangen.		Jesu avskjed med disiplene før Himmelfarten. (Luk. 24, 51 — 55) Eketresramme. Opphengt over prekestoloppgangen.

	=====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}=====		=====Rituelle kar=====
			Kalk og disk, stpl. AB (Andreas Schieraad Brandt), PRØVE, Drammen 1848. Kupa innvendig forgylt. Svakt utbrettet, utvendig forgylt kant. Kraftig, enkel nodus. Rund fot med vulst H. 22 cm. Disk, støpt ornament langs kanten. Diam. 13,3 cm. — 35 særkalker, sølv. — Skje med langt skaft med støpt kors, stpl. J. Tostrup.

			Dåpsfat, tinn, på oversiden gravert innskrift «Dagali kirke» samt et kors. To utydelige stempler med løve som går på to ben. Diam. 33,8 cm. — Tinnkanne, balusterform, stpl. N. M. Thune.

	=====Paramenter=====		=====Paramenter=====
	Alterduk, hvit lin med tunget kant med kalk- og druemotiver i hvitsøm. — Alterduk, hvit lin med tunger og korsbord i hardangersøm. Utført i DNH, Oslo, 1975.		Alterduk, hvit lin med tunget kant med kalk- og druemotiver i hvitsøm. — Alterduk, hvit lin med tunger og korsbord i hardangersøm. Utført i DNH, Oslo, 1975.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:08:10Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:08
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Tegninger og oppmålinger */

2012-04-17T11:19:25Z

Tegninger og oppmålinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 11:19
Linje 164:		Linje 164:
	[[Kategori:Tre]]		[[Kategori:Tre]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Cathrine på 29. feb. 2012 kl. 10:31

2012-02-29T10:31:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 10:31
Linje 33:		Linje 33:

	<blockquote>«en indelukket stol for Præsten, hvilken stol tjener som Sacristie, da Rummets Tranghed ikke tilstæder Afdeling af noget eget Værelse til Sacristie».</blockquote>		<blockquote>«en indelukket stol for Præsten, hvilken stol tjener som Sacristie, da Rummets Tranghed ikke tilstæder Afdeling af noget eget Værelse til Sacristie».</blockquote>


	Typetegningen ble også fulgt både når det gjelder takrytternes utforming og dens underbygg med 4 stolper fra gulvet i kirken.		Typetegningen ble også fulgt både når det gjelder takrytternes utforming og dens underbygg med 4 stolper fra gulvet i kirken.
Linje 49:		Linje 50:
	I 1928-32 ble foretatt en del forandringer. Altertavlen fikk større ramme, benkene ble fornyet og hele interiøret ble malt opp. Veggene ble ved denne anledning malt blå, himlingen ble hvit og inventaret ble malt i blått, grønt og brunt. I 1972—73 ble interiøret igjen malt opp, og man gikk i det vesentlige tilbake til den eldre farveholdning.		I 1928-32 ble foretatt en del forandringer. Altertavlen fikk større ramme, benkene ble fornyet og hele interiøret ble malt opp. Veggene ble ved denne anledning malt blå, himlingen ble hvit og inventaret ble malt i blått, grønt og brunt. I 1972—73 ble interiøret igjen malt opp, og man gikk i det vesentlige tilbake til den eldre farveholdning.

	===Inventar===		====Inventar====
	====Alter====		=====Alter=====
	3 fyllinger med profilerte speil på forsiden og en tilsvarende fylling på kortsiden. Farve: Mørkegrønt ramverk, grønne fyllinger med lysere profil og staffering i gult. Mørkebrun sokkel.		3 fyllinger med profilerte speil på forsiden og en tilsvarende fylling på kortsiden. Farve: Mørkegrønt ramverk, grønne fyllinger med lysere profil og staffering i gult. Mørkebrun sokkel.

Linje 57:		Linje 58:
	Kneleskammel, trukket med rød plysj og forsynt med lange, røde frynser.		Kneleskammel, trukket med rød plysj og forsynt med lange, røde frynser.

	====Alterring====		=====Alterring=====
	Alterring, buet fremside, ellers rette sider. Dreiede balustre. Farve: gressgrønt med gullstaffering. Dyprød plysj på knefall og håndlist Ved innvielsen 1851 manglet knefallet fremdeles stopning og trekk, hvilket ble påtalt av biskopen.		Alterring, buet fremside, ellers rette sider. Dreiede balustre. Farve: gressgrønt med gullstaffering. Dyprød plysj på knefall og håndlist Ved innvielsen 1851 manglet knefallet fremdeles stopning og trekk, hvilket ble påtalt av biskopen.

	====Døpefont====		=====Døpefont=====
	Døpefont, dreiet kubbe. Flat vulst på midten, utladning med hulkil øverst og nederst. Farve: mørkebrunt med mørkegrønne tverrbånd.		Døpefont, dreiet kubbe. Flat vulst på midten, utladning med hulkil øverst og nederst. Farve: mørkebrunt med mørkegrønne tverrbånd.

	====Prekestol====		=====Prekestol=====
	Prekestol, 5 fag med speilfyllinger. Båret av 4 firhugne stolper som hviler på to krysslagte stokker. Farver: nyanser av grønt, som på alteret. Mørkebrun fot og oppgang. Karmen og lesepulten har rød plysj med gullfrynser.		Prekestol, 5 fag med speilfyllinger. Båret av 4 firhugne stolper som hviler på to krysslagte stokker. Farver: nyanser av grønt, som på alteret. Mørkebrun fot og oppgang. Karmen og lesepulten har rød plysj med gullfrynser.

	====Benker====		=====Benker=====
	Benker fra 1972—73 med rektangulære vanger med fylling. Smale, liggende fyllinger i ryggen. Farve: lys grågrønn beis.		Benker fra 1972—73 med rektangulære vanger med fylling. Smale, liggende fyllinger i ryggen. Farve: lys grågrønn beis.

	====Galleri====		=====Galleri=====
	Galleriet springer frem slik at det dekker øvre del av det vestre vindu. Det har øst — vest-gående bjelker som er lagt opp i vestveggen og bæres av en drager i fronten. Drageren hviler på stolper ved veggene. Brystning med stående panel. Farver: hvite bjelker, hvit brystning med kronlist og fotlist i mørkegrønt.		Galleriet springer frem slik at det dekker øvre del av det vestre vindu. Det har øst — vest-gående bjelker som er lagt opp i vestveggen og bæres av en drager i fronten. Drageren hviler på stolper ved veggene. Brystning med stående panel. Farver: hvite bjelker, hvit brystning med kronlist og fotlist i mørkegrønt.

	Opprinnelig hadde galleriet to oppganger i vest, en for mannssiden og en for kvinnesiden. Likeledes sprang det frem langs syd- og nordveggen. Oppgangene og fremspringene ble sløyfet da kirken ble utvidet.		Opprinnelig hadde galleriet to oppganger i vest, en for mannssiden og en for kvinnesiden. Likeledes sprang det frem langs syd- og nordveggen. Oppgangene og fremspringene ble sløyfet da kirken ble utvidet.

	====Orgel====		=====Orgel=====
	Harmonium, fabrikert av Mannborg («orchestral stil 13») levert av J. W. Cappelen, Chra. Anskaffet for gaver og innsamlede midler. Nytt orgel 1974, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A.S, Snertingdal. Stemmer: Subbas 16', Gedakt 8', Principal 4', Rørfløyte 4', Blockfløyte 2', Mixtur 1⅓.		Harmonium, fabrikert av Mannborg («orchestral stil 13») levert av J. W. Cappelen, Chra. Anskaffet for gaver og innsamlede midler. Nytt orgel 1974, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A.S, Snertingdal. Stemmer: Subbas 16', Gedakt 8', Principal 4', Rørfløyte 4', Blockfløyte 2', Mixtur 1⅓.

	====Maleri====		=====Maleri=====
	Raderinger. Jesus i Getsemane, radering av Johan Nordhagen. Anvendt som altertavle 1904—1923. Utskåret ramme. Opphengt i forhallen.		Raderinger. Jesus i Getsemane, radering av Johan Nordhagen. Anvendt som altertavle 1904—1923. Utskåret ramme. Opphengt i forhallen.

	Jesu avskjed med disiplene før Himmelfarten. (Luk. 24, 51 — 55) Eketresramme. Opphengt over prekestoloppgangen.		Jesu avskjed med disiplene før Himmelfarten. (Luk. 24, 51 — 55) Eketresramme. Opphengt over prekestoloppgangen.

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		====={{Lukket\|Rituelle kar}}=====
	====Paramenter====		=====Paramenter=====
	Alterduk, hvit lin med tunget kant med kalk- og druemotiver i hvitsøm. — Alterduk, hvit lin med tunger og korsbord i hardangersøm. Utført i DNH, Oslo, 1975.		Alterduk, hvit lin med tunget kant med kalk- og druemotiver i hvitsøm. — Alterduk, hvit lin med tunger og korsbord i hardangersøm. Utført i DNH, Oslo, 1975.

Linje 94:		Linje 95:
	Messehagel, grønn og hvit, vendbar. Fra DNH.		Messehagel, grønn og hvit, vendbar. Fra DNH.

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		====={{Lukket\|Lysstell}}=====
	====Klokker====		=====Klokker=====
	4 klokker, de to eldste meget primitive, a) med innskrift: «forskafet af Paul Knudsen Endrud». Diam 41 cm, h. 48 cm. b) Palmett øverst, på siden korsfestelse samt englefigurer. Innskrift: «C. C. Bruunn var prest Aar 1849. Kloken er Dagliens kloke bekostet af Dagliens Beboere 1849». Diam. 50 cm, h 49 cm. c—d) Støpt av O. Olsen & Søn 1953, gitt av skipsreder Harry Borthen og frue. Diam. 88 cm og 75 cm.		4 klokker, de to eldste meget primitive, a) med innskrift: «forskafet af Paul Knudsen Endrud». Diam 41 cm, h. 48 cm. b) Palmett øverst, på siden korsfestelse samt englefigurer. Innskrift: «C. C. Bruunn var prest Aar 1849. Kloken er Dagliens kloke bekostet af Dagliens Beboere 1849». Diam. 50 cm, h 49 cm. c—d) Støpt av O. Olsen & Søn 1953, gitt av skipsreder Harry Borthen og frue. Diam. 88 cm og 75 cm.

	====Bøker====		=====Bøker=====
	''Sjælens udødelighed,'' Kbh. 1762.		''Sjælens udødelighed,'' Kbh. 1762.

Linje 107:		Linje 108:
	W.J.J. Boethe, ''Kommentar til Pauli Brev og til de galatiske menigheder. ''Kbh. 1840.		W.J.J. Boethe, ''Kommentar til Pauli Brev og til de galatiske menigheder. ''Kbh. 1840.

	====Nummertavle====		=====Nummertavle=====
	Nummertavle, utskåret ramme, utført av G. Stensen 1953, malt av N. Halland. — Eldre nummertavle, salmenummerne har vært skrevet med kritt.		Nummertavle, utskåret ramme, utført av G. Stensen 1953, malt av N. Halland. — Eldre nummertavle, salmenummerne har vært skrevet med kritt.

	====Møbler====		=====Møbler=====
	4 høyryggede brudestoler. Utskåret kors på toppstykket. Skinntrukket rygg og sete.		4 høyryggede brudestoler. Utskåret kors på toppstykket. Skinntrukket rygg og sete.

	====Offerkar====		=====Offerkar=====
	Pengebøsse med kobberbeslag og kristogram.		Pengebøsse med kobberbeslag og kristogram.

	====Diverse====		=====Diverse=====
	''Teppe'', rødt, flossvevet, i alterringen. Grønn Weston-løper i midtgangen.		''Teppe'', rødt, flossvevet, i alterringen. Grønn Weston-løper i midtgangen.

	''Tinnskål'' med grønn fløyel i bunnen. Inngravert Dagali kirke 1966.		''Tinnskål'' med grønn fløyel i bunnen. Inngravert Dagali kirke 1966.

	===Kirkegård og gravminner===		====Kirkegård og gravminner====
	====Kirkegård====		=====Kirkegård=====
	Den eldste kirkegård i Dagali lå på Søndre Randberg og ble kalt «Leggsta'n». Den første som var gravlagt her var «vilkaarskone» Gunhild Hansdatter Megaarden som døde 1819. Siste begravelse fant sted 1850. Etter at kirkegården var nedlagt som gravplass, kom den i forfall. I 1914 ble det besluttet at den skulle settes i stand igjen. Kirkegårdsmuren som var falt ned, ble gjenreist. Inngangen fikk overbygg med tømrede stolper, skifertekket tak og smijernsport. G. Stensen skar to minnetavler som ble satt opp i porten. Tavlene inneholder 126 navn fra en liste over de gravlagte på stedet, utarbeidet 1898 av sognepresten i Rollag. Videre ble det reist en bauta på kirkegården, med innskrift som forteller at det ialt var 131 personer gravlagt der.		Den eldste kirkegård i Dagali lå på Søndre Randberg og ble kalt «Leggsta'n». Den første som var gravlagt her var «vilkaarskone» Gunhild Hansdatter Megaarden som døde 1819. Siste begravelse fant sted 1850. Etter at kirkegården var nedlagt som gravplass, kom den i forfall. I 1914 ble det besluttet at den skulle settes i stand igjen. Kirkegårdsmuren som var falt ned, ble gjenreist. Inngangen fikk overbygg med tømrede stolper, skifertekket tak og smijernsport. G. Stensen skar to minnetavler som ble satt opp i porten. Tavlene inneholder 126 navn fra en liste over de gravlagte på stedet, utarbeidet 1898 av sognepresten i Rollag. Videre ble det reist en bauta på kirkegården, med innskrift som forteller at det ialt var 131 personer gravlagt der.

	Den nye kirkegården ble likeledes omgitt av stenmur. Denne forfalt i årenes løp. I 1923 ble kirkegården utvidet mot syd og i 1926 ble besluttet at restene av den gamle kirkegårdsmur skulle fjernes og nettinggjerde settes opp. Dette ble gjennomført 1929.		Den nye kirkegården ble likeledes omgitt av stenmur. Denne forfalt i årenes løp. I 1923 ble kirkegården utvidet mot syd og i 1926 ble besluttet at restene av den gamle kirkegårdsmur skulle fjernes og nettinggjerde settes opp. Dette ble gjennomført 1929.

	====Gravmæler====		=====Gravmæler=====
	Kirkegården er nå planert men en rekke støpejernskors fra slutten av 1800-årene er bevart, bl. a. med motiver i nygotikk og nyrokokko. Videre er bevart forskjellige typer av trekors i uthuset, bl. a. kors med svungne armer, av samme type som i Hol. En rekke av korsene har vært malt opprinnelig.		Kirkegården er nå planert men en rekke støpejernskors fra slutten av 1800-årene er bevart, bl. a. med motiver i nygotikk og nyrokokko. Videre er bevart forskjellige typer av trekors i uthuset, bl. a. kors med svungne armer, av samme type som i Hol. En rekke av korsene har vært malt opprinnelig.

Cathrine på 29. feb. 2012 kl. 10:14

2012-02-29T10:14:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 10:14
Linje 30:		Linje 30:

	====Bygningen====		====Bygningen====
	Den kirken som ble innviet 1850 var en enkel laftebygning. Den besto av et rektangulært rom med alter ved østveggen og inngang i vest. Utenfor vestinngangen var det et våpenhus. Kirken hadde sadeltak og vannrett himling. Over vestre del av skipet var reist en takrytter med lavt pyramidetak og klassisistiske detaljer. Kirken ble bygget av byggmester Ole S. Fjøslien. Det er tydelig at han har benyttet Plansje I i Linstows verk «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge» som forbilde. Typetegningen er blitt fulgt i hovedtrekkene både når det gjelder selve bygget og innredningen. Plansje I er den minste kirke som verket gir utkast til. Lengden 36 fot (ca 11,15 m) er beholdt i Dagali kirke, men bredden er øket med ca 4 fot til 8,75 m, og veggene er ca 5,50 m høye, eller 5 fot høyere enn på tegningen. I rommets sydøstre hjørne ble det laget et avlukke for presten på det sted hvor tegningen angir <blockquote>«en indelukket stol for Præsten, hvilken stol tjener som Sacristie, da Rummets Tranghed ikke tilstæder Afdeling af noget eget Værelse til Sacristie».</blockquote>Typetegningen ble også fulgt både når det gjelder takrytternes utforming og dens underbygg med 4 stolper fra gulvet i kirken.		Den kirken som ble innviet 1850 var en enkel laftebygning. Den besto av et rektangulært rom med alter ved østveggen og inngang i vest. Utenfor vestinngangen var det et våpenhus. Kirken hadde sadeltak og vannrett himling. Over vestre del av skipet var reist en takrytter med lavt pyramidetak og klassisistiske detaljer. Kirken ble bygget av byggmester Ole S. Fjøslien. Det er tydelig at han har benyttet Plansje I i Linstows verk «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge» som forbilde. Typetegningen er blitt fulgt i hovedtrekkene både når det gjelder selve bygget og innredningen. Plansje I er den minste kirke som verket gir utkast til. Lengden 36 fot (ca 11,15 m) er beholdt i Dagali kirke, men bredden er øket med ca 4 fot til 8,75 m, og veggene er ca 5,50 m høye, eller 5 fot høyere enn på tegningen. I rommets sydøstre hjørne ble det laget et avlukke for presten på det sted hvor tegningen angir

			<blockquote>«en indelukket stol for Præsten, hvilken stol tjener som Sacristie, da Rummets Tranghed ikke tilstæder Afdeling af noget eget Værelse til Sacristie».</blockquote>

			Typetegningen ble også fulgt både når det gjelder takrytternes utforming og dens underbygg med 4 stolper fra gulvet i kirken.

	Kirkens vegger ble laftet opp av tømmer, som ble skavet på innsiden. Utvendig ble tømmerveggene kledd med kraftig listpanel, men innvendig var tømmeret udekket. Den rektangulære vestportal fikk tofløyet fyllingsdør med senempirekarakter. Typetegningen har en klassisk loggia med fronton foran vestportalen, men her ble det i stedet reist et tradisjonelt våpenhus. Midt på hver av kirkens langvegger ble det satt opp en strekkfisk som delte veggen i to like store felter. Hvert veggfelt fikk et rektangulært vindu med midtpost og 2x5 ruter i hver grind, mens typetegningens har diagonalsprosser. Kirken fikk ikke sperretak, som typetegningen forutsatte, men åstak. Dessuten ble himlingen lagt over loftsbjelkene istedenfor under, som tegningene angir. Avvikelsene fra Linstows tegninger synes dels å skyldes brukskrav og dels byggetradisjon. Det lille kirkebygg ble en god representant for sen-empirens Linstow-inspirerte kirker, men det lokale tømmermannshåndverk ga den en rustikk karakter.		Kirkens vegger ble laftet opp av tømmer, som ble skavet på innsiden. Utvendig ble tømmerveggene kledd med kraftig listpanel, men innvendig var tømmeret udekket. Den rektangulære vestportal fikk tofløyet fyllingsdør med senempirekarakter. Typetegningen har en klassisk loggia med fronton foran vestportalen, men her ble det i stedet reist et tradisjonelt våpenhus. Midt på hver av kirkens langvegger ble det satt opp en strekkfisk som delte veggen i to like store felter. Hvert veggfelt fikk et rektangulært vindu med midtpost og 2x5 ruter i hver grind, mens typetegningens har diagonalsprosser. Kirken fikk ikke sperretak, som typetegningen forutsatte, men åstak. Dessuten ble himlingen lagt over loftsbjelkene istedenfor under, som tegningene angir. Avvikelsene fra Linstows tegninger synes dels å skyldes brukskrav og dels byggetradisjon. Det lille kirkebygg ble en god representant for sen-empirens Linstow-inspirerte kirker, men det lokale tømmermannshåndverk ga den en rustikk karakter.

Cathrine på 29. feb. 2012 kl. 10:13

2012-02-29T10:13:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 10:13
Linje 30:		Linje 30:

	====Bygningen====		====Bygningen====
	Den kirken som ble innviet 1850 var en enkel laftebygning. Den besto av et rektangulært rom med alter ved østveggen og inngang i vest. Utenfor vestinngangen var det et våpenhus. Kirken hadde sadeltak og vannrett himling. Over vestre del av skipet var reist en takrytter med lavt pyramidetak og klassisistiske detaljer. Kirken ble bygget av byggmester Ole S. Fjøslien. Det er tydelig at han har benyttet Plansje I i Linstows verk «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge» som forbilde. Typetegningen er blitt fulgt i hovedtrekkene både når det gjelder selve bygget og innredningen. Plansje I er den minste kirke som verket gir utkast til. Lengden 36 fot (ca 11,15 m) er beholdt i Dagali kirke, men bredden er øket med ca 4 fot til 8,75 m, og veggene er ca 5,50 m høye, eller 5 fot høyere enn på tegningen. I rommets sydøstre hjørne ble det laget et avlukke for presten på det sted hvor tegningen angir <blockquote>«en indelukket stol for Præsten, hvilken stol tjener som Sacristie, da Rummets Tranghed ikke tilstæder Afdeling af noget eget Værelse til Sacristie».<\blockquote>Typetegningen ble også fulgt både når det gjelder takrytternes utforming og dens underbygg med 4 stolper fra gulvet i kirken.		Den kirken som ble innviet 1850 var en enkel laftebygning. Den besto av et rektangulært rom med alter ved østveggen og inngang i vest. Utenfor vestinngangen var det et våpenhus. Kirken hadde sadeltak og vannrett himling. Over vestre del av skipet var reist en takrytter med lavt pyramidetak og klassisistiske detaljer. Kirken ble bygget av byggmester Ole S. Fjøslien. Det er tydelig at han har benyttet Plansje I i Linstows verk «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge» som forbilde. Typetegningen er blitt fulgt i hovedtrekkene både når det gjelder selve bygget og innredningen. Plansje I er den minste kirke som verket gir utkast til. Lengden 36 fot (ca 11,15 m) er beholdt i Dagali kirke, men bredden er øket med ca 4 fot til 8,75 m, og veggene er ca 5,50 m høye, eller 5 fot høyere enn på tegningen. I rommets sydøstre hjørne ble det laget et avlukke for presten på det sted hvor tegningen angir <blockquote>«en indelukket stol for Præsten, hvilken stol tjener som Sacristie, da Rummets Tranghed ikke tilstæder Afdeling af noget eget Værelse til Sacristie».</blockquote>Typetegningen ble også fulgt både når det gjelder takrytternes utforming og dens underbygg med 4 stolper fra gulvet i kirken.

	Kirkens vegger ble laftet opp av tømmer, som ble skavet på innsiden. Utvendig ble tømmerveggene kledd med kraftig listpanel, men innvendig var tømmeret udekket. Den rektangulære vestportal fikk tofløyet fyllingsdør med senempirekarakter. Typetegningen har en klassisk loggia med fronton foran vestportalen, men her ble det i stedet reist et tradisjonelt våpenhus. Midt på hver av kirkens langvegger ble det satt opp en strekkfisk som delte veggen i to like store felter. Hvert veggfelt fikk et rektangulært vindu med midtpost og 2x5 ruter i hver grind, mens typetegningens har diagonalsprosser. Kirken fikk ikke sperretak, som typetegningen forutsatte, men åstak. Dessuten ble himlingen lagt over loftsbjelkene istedenfor under, som tegningene angir. Avvikelsene fra Linstows tegninger synes dels å skyldes brukskrav og dels byggetradisjon. Det lille kirkebygg ble en god representant for sen-empirens Linstow-inspirerte kirker, men det lokale tømmermannshåndverk ga den en rustikk karakter.		Kirkens vegger ble laftet opp av tømmer, som ble skavet på innsiden. Utvendig ble tømmerveggene kledd med kraftig listpanel, men innvendig var tømmeret udekket. Den rektangulære vestportal fikk tofløyet fyllingsdør med senempirekarakter. Typetegningen har en klassisk loggia med fronton foran vestportalen, men her ble det i stedet reist et tradisjonelt våpenhus. Midt på hver av kirkens langvegger ble det satt opp en strekkfisk som delte veggen i to like store felter. Hvert veggfelt fikk et rektangulært vindu med midtpost og 2x5 ruter i hver grind, mens typetegningens har diagonalsprosser. Kirken fikk ikke sperretak, som typetegningen forutsatte, men åstak. Dessuten ble himlingen lagt over loftsbjelkene istedenfor under, som tegningene angir. Avvikelsene fra Linstows tegninger synes dels å skyldes brukskrav og dels byggetradisjon. Det lille kirkebygg ble en god representant for sen-empirens Linstow-inspirerte kirker, men det lokale tømmermannshåndverk ga den en rustikk karakter.

Cathrine på 29. feb. 2012 kl. 10:10

2012-02-29T10:10:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 10:10
Linje 30:		Linje 30:

	====Bygningen====		====Bygningen====
	Den kirken som ble innviet 1850 var en enkel laftebygning. Den besto av et rektangulært rom med alter ved østveggen og inngang i vest. Utenfor vestinngangen var det et våpenhus. Kirken hadde sadeltak og vannrett himling. Over vestre del av skipet var reist en takrytter med lavt pyramidetak og klassisistiske detaljer. Kirken ble bygget av byggmester Ole S. Fjøslien. Det er tydelig at han har benyttet Plansje I i Linstows verk «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge» som forbilde. Typetegningen er blitt fulgt i hovedtrekkene både når det gjelder selve bygget og innredningen. Plansje I er den minste kirke som verket gir utkast til. Lengden 36 fot (ca 11,15 m) er beholdt i Dagali kirke, men bredden er øket med ca 4 fot til 8,75 m, og veggene er ca 5,50 m høye, eller 5 fot høyere enn på tegningen. I rommets sydøstre hjørne ble det laget et avlukke for presten på det sted hvor tegningen angir <blockquote>«en indelukket stol for Præsten, hvilken stol tjener som Sacristie, da Rummets Tranghed ikke tilstæder Afdeling af noget eget Værelse til Sacristie»<\blockquote>. Typetegningen ble også fulgt både når det gjelder takrytternes utforming og dens underbygg med 4 stolper fra gulvet i kirken.		Den kirken som ble innviet 1850 var en enkel laftebygning. Den besto av et rektangulært rom med alter ved østveggen og inngang i vest. Utenfor vestinngangen var det et våpenhus. Kirken hadde sadeltak og vannrett himling. Over vestre del av skipet var reist en takrytter med lavt pyramidetak og klassisistiske detaljer. Kirken ble bygget av byggmester Ole S. Fjøslien. Det er tydelig at han har benyttet Plansje I i Linstows verk «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge» som forbilde. Typetegningen er blitt fulgt i hovedtrekkene både når det gjelder selve bygget og innredningen. Plansje I er den minste kirke som verket gir utkast til. Lengden 36 fot (ca 11,15 m) er beholdt i Dagali kirke, men bredden er øket med ca 4 fot til 8,75 m, og veggene er ca 5,50 m høye, eller 5 fot høyere enn på tegningen. I rommets sydøstre hjørne ble det laget et avlukke for presten på det sted hvor tegningen angir <blockquote>«en indelukket stol for Præsten, hvilken stol tjener som Sacristie, da Rummets Tranghed ikke tilstæder Afdeling af noget eget Værelse til Sacristie».<\blockquote>Typetegningen ble også fulgt både når det gjelder takrytternes utforming og dens underbygg med 4 stolper fra gulvet i kirken.

	Kirkens vegger ble laftet opp av tømmer, som ble skavet på innsiden. Utvendig ble tømmerveggene kledd med kraftig listpanel, men innvendig var tømmeret udekket. Den rektangulære vestportal fikk tofløyet fyllingsdør med senempirekarakter. Typetegningen har en klassisk loggia med fronton foran vestportalen, men her ble det i stedet reist et tradisjonelt våpenhus. Midt på hver av kirkens langvegger ble det satt opp en strekkfisk som delte veggen i to like store felter. Hvert veggfelt fikk et rektangulært vindu med midtpost og 2x5 ruter i hver grind, mens typetegningens har diagonalsprosser. Kirken fikk ikke sperretak, som typetegningen forutsatte, men åstak. Dessuten ble himlingen lagt over loftsbjelkene istedenfor under, som tegningene angir. Avvikelsene fra Linstows tegninger synes dels å skyldes brukskrav og dels byggetradisjon. Det lille kirkebygg ble en god representant for sen-empirens Linstow-inspirerte kirker, men det lokale tømmermannshåndverk ga den en rustikk karakter.		Kirkens vegger ble laftet opp av tømmer, som ble skavet på innsiden. Utvendig ble tømmerveggene kledd med kraftig listpanel, men innvendig var tømmeret udekket. Den rektangulære vestportal fikk tofløyet fyllingsdør med senempirekarakter. Typetegningen har en klassisk loggia med fronton foran vestportalen, men her ble det i stedet reist et tradisjonelt våpenhus. Midt på hver av kirkens langvegger ble det satt opp en strekkfisk som delte veggen i to like store felter. Hvert veggfelt fikk et rektangulært vindu med midtpost og 2x5 ruter i hver grind, mens typetegningens har diagonalsprosser. Kirken fikk ikke sperretak, som typetegningen forutsatte, men åstak. Dessuten ble himlingen lagt over loftsbjelkene istedenfor under, som tegningene angir. Avvikelsene fra Linstows tegninger synes dels å skyldes brukskrav og dels byggetradisjon. Det lille kirkebygg ble en god representant for sen-empirens Linstow-inspirerte kirker, men det lokale tømmermannshåndverk ga den en rustikk karakter.