Degernes kirke - Sideversjonshistorikk

IngridGM på 27. aug. 2025 kl. 07:49

2025-08-27T07:49:00Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{historisk_artikkel}}
-''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''
+''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''
 ===Bakgrunn===
@@ Linje 181: / Linje 162: @@
 [[Kategori:Rakkestad kommune]]
 [[Kategori:Østfold fylke]]
 [[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
 [[Kategori:Etter 1850]]

Kjartan på 26. okt. 2020 kl. 21:34

2020-10-26T21:34:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 21:34
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Rakkestad kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Rakkestad kirkelige fellesråd
	\| latlng = 59.354890,11.423137		\| latlng = 59.354890,11.423137
	\| mapscomplete = ~~<display_points>59.354890,11.423137\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 07090702		\| sknr = 07090702
	\| bisp = Borg bispedømme		\| bisp = Borg bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Anneks til Rakkestad med samme eierforhold. Kirken ligger i flatt terreng ca. 7 km syd for hovedkirken og ca. 15 km øst for Glomma. Kirkegården omgis av stenmur med murt port i vest. På nordre del av kirkebakken, vest for kirken, ligger et gravkapell, oppført av tegl 1934. Vest for kirken sto 1792 et telthus † for «det vestre Rachestad Infanterie-Compagnie» (Top. Journ. hefte 17, s. 109—10). Veien Rakkestad—Halden går vest for kirkebakken.		Anneks til Rakkestad med samme eierforhold. Kirken ligger i flatt terreng ca. 7 km syd for hovedkirken og ca. 15 km øst for Glomma. Kirkegården omgis av stenmur med murt port i vest. På nordre del av kirkebakken, vest for kirken, ligger et gravkapell, oppført av tegl 1934. Vest for kirken sto 1792 et telthus † for «det vestre Rachestad Infanterie-Compagnie» (Top. Journ. hefte 17, s. 109—10). Veien Rakkestad—Halden går vest for kirkebakken.

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-14T13:42:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 13:42
Linje 124:		Linje 124:
	Messehagel; rød ull. Brodert kors og korslam. Den Norske Husflidsforening 1950.		Messehagel; rød ull. Brodert kors og korslam. Den Norske Husflidsforening 1950.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~		Alterstaker; sølvplett, høye med riflet skaft.

			Alterstaker; sølvplett, utført av Th. Marthinsen, Tønsberg.

			Lysekrone; messing, 8-armet. Barokktype. Pæreformet korpus hvorpå innprikket: «Joacim Mathiasøn Kiersten Christensdatter Heidmark 1705». Montert for elektrisk lys.

			6 nye 3-armete messinglampetter, 2 2-armete messinglampetter på orgelet, montert for elektrisk lys.

	====Klokker====		====Klokker====
	Klokker, a) † middelaldersk, 2 dobbeltribber øverst og nederst. Mellom de øvre innskrift: «AVE MARIA GRACIA PLENA». Diam. 55,5. H. ca. 55 cm.		Klokker, a) † middelaldersk, 2 dobbeltribber øverst og nederst. Mellom de øvre innskrift: «AVE MARIA GRACIA PLENA». Diam. 55,5. H. ca. 55 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-14T13:42:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 13:42
Linje 105:		Linje 105:
	Treskulptur. Basunengel fra omkr. 1700 (sml. figur med Chr. V's monogram i Askim), har muligens tilhørt korskille; iført langermet kjole. Farverestaurert 1953. Blå kjole, vinger i rødt, blått og hvitt. 3 apostelfigurer ant. fra omkr. 1700; furu. Den ene holder dokumentrull, de øvrige noe defekte, mgl. attributter. Flatskåret rygg. Samtlige var overmalt, men ble avdekket. H. 37 cm. Muligens har figurene tilhørt et epitafium opprinnelig.		Treskulptur. Basunengel fra omkr. 1700 (sml. figur med Chr. V's monogram i Askim), har muligens tilhørt korskille; iført langermet kjole. Farverestaurert 1953. Blå kjole, vinger i rødt, blått og hvitt. 3 apostelfigurer ant. fra omkr. 1700; furu. Den ene holder dokumentrull, de øvrige noe defekte, mgl. attributter. Flatskåret rygg. Samtlige var overmalt, men ble avdekket. H. 37 cm. Muligens har figurene tilhørt et epitafium opprinnelig.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere~~		Kalk og disk; sølv, ant. forært av kirkeeieren like etter 1732 (jfr. skrivelse hvor altersølv loves «til høsten»). Kupa svakt utbrettet kant, 6-buet nodus, 6-buet, profilert fot med stempel FH, LH (Lorentz Hoffmann, Fredrikshald). H. 21,2, diam. 14 cm.

			Disk; likearmet kors gravert på kanten. Ustpl. Ant. Lorentz Hoffmann. 60 særkalker; plett fra N.M. Thune, Oslo.

			Oblateske; sølv fra Th. Marthinsen; Tønsberg, forært av Maren Dingtorp 1939.

			Oblatklype; sølv.

			Dåpsfat, ant. fra 1600-årene; messing, forsølvet, dypt, drevet bekken med horisontal, utbrettet kant, noe reparert. Største diam. 29,5 cm.

			Tinnkanne til dåpsvann forært av bondekvinnelaget 1952.
	=====Paramenter=====		=====Paramenter=====
	Antependium; rød plysj.		Antependium; rød plysj.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:08:19Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:08
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Tegninger og oppmålinger */

2012-04-12T21:34:56Z

Tegninger og oppmålinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2012 kl. 21:34
Linje 167:		Linje 167:
	[[Kategori:Mur/stein]]		[[Kategori:Mur/stein]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Cathrine: /* Bakgrunn */

2012-03-01T09:19:21Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 09:19
Linje 42:		Linje 42:
	''Takrytteren'' satt ant. midt på skipstaket i 1600-årene også, hva forstøtningsarbeidene 1621 tyder på. Den hadde tjærebredd bordkledning (rentek. 1665), og spiret bar en fløy som ble reparert 1638 (rentek.). Ved besikt. 1675 var takrytteren svak og trengte «l Mast 24 allen lang ... 3 Tylter gaatt Tømmer — 12 allen lang ... 8 lange Spirer til Taarn Spirene ... 2 tylter smaat Tømmer til at forbinde Taarned med ofuen udj . .» (bispeark, prot. 33). Den lange masten tyder på at takrytteren var høy, og de 8 gratsperrene viser at hjelmen var 8-kantet. Den nye takrytteren, som ble reist 1682, hadde 4 lydhuller og tjærebredd bordkledning. På kirkesanger Hansens tegning er den 4-kantet og har høy, 8-kantet hjelm som bærer spir med kule, fløy og hane. Hjelmen har sukledning og veggene tømmermannspanel.		''Takrytteren'' satt ant. midt på skipstaket i 1600-årene også, hva forstøtningsarbeidene 1621 tyder på. Den hadde tjærebredd bordkledning (rentek. 1665), og spiret bar en fløy som ble reparert 1638 (rentek.). Ved besikt. 1675 var takrytteren svak og trengte «l Mast 24 allen lang ... 3 Tylter gaatt Tømmer — 12 allen lang ... 8 lange Spirer til Taarn Spirene ... 2 tylter smaat Tømmer til at forbinde Taarned med ofuen udj . .» (bispeark, prot. 33). Den lange masten tyder på at takrytteren var høy, og de 8 gratsperrene viser at hjelmen var 8-kantet. Den nye takrytteren, som ble reist 1682, hadde 4 lydhuller og tjærebredd bordkledning. På kirkesanger Hansens tegning er den 4-kantet og har høy, 8-kantet hjelm som bærer spir med kule, fløy og hane. Hjelmen har sukledning og veggene tømmermannspanel.

	''Himlingen'' trengte reparasjon 1675 (bispeark. prot. 33), og da kirken fikk ny takstol 1682, heter det ~~<blockquote>~~«Wed snedicheren Christen Pedersen af Roche soegen, ladet legge nytt lofft baade i Kierchen og Sanghuusit af høflede og pløyede bord» (rentek.).~~</blockquote>~~ ''Gulvet'' trengte reparasjon 1675 og ble omlagt 1698 (bispeark, prot. 49), men 1731 heter det: «Gulvet i gangen vil optages og underlegges Nyt Tilfor».		''Himlingen'' trengte reparasjon 1675 (bispeark. prot. 33), og da kirken fikk ny takstol 1682, heter det «Wed snedicheren Christen Pedersen af Roche soegen, ladet legge nytt lofft baade i Kierchen og Sanghuusit af høflede og pløyede bord» (rentek.). ''Gulvet'' trengte reparasjon 1675 og ble omlagt 1698 (bispeark, prot. 49), men 1731 heter det: «Gulvet i gangen vil optages og underlegges Nyt Tilfor».

	====Interiør og inventar====		====Interiør og inventar====

Cathrine: /* Bygningen */

2012-03-01T09:17:53Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 09:17
Linje 71:		Linje 71:
	==Kirken fra 1862==		==Kirken fra 1862==
	===Bygningen===		===Bygningen===
	Da kommunen var blitt kirkeeier 1860, ble det innhentet tegninger til ny kirke. ~~<blockquote>~~«Pluraliteten er for en murstens kirke,»~~</blockquote>~~ heter det, og etterat tegningen var forandret overensstemmende med uttalelse fra «stadsconducteur Grosch og Kunstskolens Direktion» (forh. prot. 1860—61), ble den lagt til grunn for oppførelse.		Da kommunen var blitt kirkeeier 1860, ble det innhentet tegninger til ny kirke. «Pluraliteten er for en murstens kirke,» heter det, og etterat tegningen var forandret overensstemmende med uttalelse fra «stadsconducteur Grosch og Kunstskolens Direktion» (forh. prot. 1860—61), ble den lagt til grunn for oppførelse.

	Den nye kirken er oppført av tegl, utvendig upusset, innvendig pusset og gulmalt. Det er en rektangulær bygning med lavt sadeltak og takrytter i vest. Murene står på fundament av huggen sten fra den gamle kirken og avsluttes oventil med gesims, murt delvis av faset formtegl. Langmurene er innvendig delt i 5 felter av lisener, oventil forbundet med rundbuer. I hvert felt sitter et høyt, rundbuet vindu med jernramme. Utvendig er vinduene murt av faset formtegl. Midtre felt i sydmuren opptas av stor, rundbuet portal med utvendig gavlavdekket, murt omramning. Vestmuren har tilsvarende portal flankert av 2 høye, rundbuete vinduer. Østmuren har 3 tilsvarende vinduer, det midtre er nå blendet. Hver av gavlene har 3 sirkulære vinduer. Østre del av kirken er hevet 2 trinn, og i nordre og søndre del er her avdelt sakristi for prest og dåpsbarn. Sakristiene har stikkbueoverdekket portal ut mot øst og dør inn til kirken. Over sakristiene er det losjer som tidligere hadde åpninger ut mot kirken. Takstolen har sperrer og hanebjelker; hvert annet sperrebind er avstivet med saksesperrer. Himlingen av vekselpanel er kledd under loftsbjelkene. Koret har trykket stikkbuehvelv som er trukket og malt. Den 4-kantete takrytteren hviler på loftsbjelkene. Veggene har hvitmalt tømmermannspanel. Den høye, 8-kantete hjelmen er kobberkledd og bærer spir med kule og kors.		Den nye kirken er oppført av tegl, utvendig upusset, innvendig pusset og gulmalt. Det er en rektangulær bygning med lavt sadeltak og takrytter i vest. Murene står på fundament av huggen sten fra den gamle kirken og avsluttes oventil med gesims, murt delvis av faset formtegl. Langmurene er innvendig delt i 5 felter av lisener, oventil forbundet med rundbuer. I hvert felt sitter et høyt, rundbuet vindu med jernramme. Utvendig er vinduene murt av faset formtegl. Midtre felt i sydmuren opptas av stor, rundbuet portal med utvendig gavlavdekket, murt omramning. Vestmuren har tilsvarende portal flankert av 2 høye, rundbuete vinduer. Østmuren har 3 tilsvarende vinduer, det midtre er nå blendet. Hver av gavlene har 3 sirkulære vinduer. Østre del av kirken er hevet 2 trinn, og i nordre og søndre del er her avdelt sakristi for prest og dåpsbarn. Sakristiene har stikkbueoverdekket portal ut mot øst og dør inn til kirken. Over sakristiene er det losjer som tidligere hadde åpninger ut mot kirken. Takstolen har sperrer og hanebjelker; hvert annet sperrebind er avstivet med saksesperrer. Himlingen av vekselpanel er kledd under loftsbjelkene. Koret har trykket stikkbuehvelv som er trukket og malt. Den 4-kantete takrytteren hviler på loftsbjelkene. Veggene har hvitmalt tømmermannspanel. Den høye, 8-kantete hjelmen er kobberkledd og bærer spir med kule og kors.

Cathrine på 1. mar. 2012 kl. 09:14

2012-03-01T09:14:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 09:14
Linje 42:		Linje 42:
	''Takrytteren'' satt ant. midt på skipstaket i 1600-årene også, hva forstøtningsarbeidene 1621 tyder på. Den hadde tjærebredd bordkledning (rentek. 1665), og spiret bar en fløy som ble reparert 1638 (rentek.). Ved besikt. 1675 var takrytteren svak og trengte «l Mast 24 allen lang ... 3 Tylter gaatt Tømmer — 12 allen lang ... 8 lange Spirer til Taarn Spirene ... 2 tylter smaat Tømmer til at forbinde Taarned med ofuen udj . .» (bispeark, prot. 33). Den lange masten tyder på at takrytteren var høy, og de 8 gratsperrene viser at hjelmen var 8-kantet. Den nye takrytteren, som ble reist 1682, hadde 4 lydhuller og tjærebredd bordkledning. På kirkesanger Hansens tegning er den 4-kantet og har høy, 8-kantet hjelm som bærer spir med kule, fløy og hane. Hjelmen har sukledning og veggene tømmermannspanel.		''Takrytteren'' satt ant. midt på skipstaket i 1600-årene også, hva forstøtningsarbeidene 1621 tyder på. Den hadde tjærebredd bordkledning (rentek. 1665), og spiret bar en fløy som ble reparert 1638 (rentek.). Ved besikt. 1675 var takrytteren svak og trengte «l Mast 24 allen lang ... 3 Tylter gaatt Tømmer — 12 allen lang ... 8 lange Spirer til Taarn Spirene ... 2 tylter smaat Tømmer til at forbinde Taarned med ofuen udj . .» (bispeark, prot. 33). Den lange masten tyder på at takrytteren var høy, og de 8 gratsperrene viser at hjelmen var 8-kantet. Den nye takrytteren, som ble reist 1682, hadde 4 lydhuller og tjærebredd bordkledning. På kirkesanger Hansens tegning er den 4-kantet og har høy, 8-kantet hjelm som bærer spir med kule, fløy og hane. Hjelmen har sukledning og veggene tømmermannspanel.

	''Himlingen'' trengte reparasjon 1675 (bispeark. prot. 33), og da kirken fikk ny takstol 1682, heter det <blockquote>«Wed snedicheren Christen Pedersen af Roche soegen, ladet legge nytt lofft baade i Kierchen og Sanghuusit af høflede og pløyede bord»~~</blockquote>~~ (rentek.). ''Gulvet'' trengte reparasjon 1675 og ble omlagt 1698 (bispeark, prot. 49), men 1731 heter det: «Gulvet i gangen vil optages og underlegges Nyt Tilfor».		''Himlingen'' trengte reparasjon 1675 (bispeark. prot. 33), og da kirken fikk ny takstol 1682, heter det <blockquote>«Wed snedicheren Christen Pedersen af Roche soegen, ladet legge nytt lofft baade i Kierchen og Sanghuusit af høflede og pløyede bord» (rentek.).</blockquote> ''Gulvet'' trengte reparasjon 1675 og ble omlagt 1698 (bispeark, prot. 49), men 1731 heter det: «Gulvet i gangen vil optages og underlegges Nyt Tilfor».

	====Interiør og inventar====		====Interiør og inventar====

Cathrine på 1. mar. 2012 kl. 09:12

2012-03-01T09:12:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 09:12
Linje 69:		Linje 69:
	l liten ''tavle''† (invl. 1732).		l liten ''tavle''† (invl. 1732).

	===Kirken fra 1862===		==Kirken fra 1862==
	====Bygningen====		===Bygningen===
	Da kommunen var blitt kirkeeier 1860, ble det innhentet tegninger til ny kirke. <blockquote>«Pluraliteten er for en murstens kirke,»</blockquote> heter det, og etterat tegningen var forandret overensstemmende med uttalelse fra «stadsconducteur Grosch og Kunstskolens Direktion» (forh. prot. 1860—61), ble den lagt til grunn for oppførelse.		Da kommunen var blitt kirkeeier 1860, ble det innhentet tegninger til ny kirke. <blockquote>«Pluraliteten er for en murstens kirke,»</blockquote> heter det, og etterat tegningen var forandret overensstemmende med uttalelse fra «stadsconducteur Grosch og Kunstskolens Direktion» (forh. prot. 1860—61), ble den lagt til grunn for oppførelse.

	Den nye kirken er oppført av tegl, utvendig upusset, innvendig pusset og gulmalt. Det er en rektangulær bygning med lavt sadeltak og takrytter i vest. Murene står på fundament av huggen sten fra den gamle kirken og avsluttes oventil med gesims, murt delvis av faset formtegl. Langmurene er innvendig delt i 5 felter av lisener, oventil forbundet med rundbuer. I hvert felt sitter et høyt, rundbuet vindu med jernramme. Utvendig er vinduene murt av faset formtegl. Midtre felt i sydmuren opptas av stor, rundbuet portal med utvendig gavlavdekket, murt omramning. Vestmuren har tilsvarende portal flankert av 2 høye, rundbuete vinduer. Østmuren har 3 tilsvarende vinduer, det midtre er nå blendet. Hver av gavlene har 3 sirkulære vinduer. Østre del av kirken er hevet 2 trinn, og i nordre og søndre del er her avdelt sakristi for prest og dåpsbarn. Sakristiene har stikkbueoverdekket portal ut mot øst og dør inn til kirken. Over sakristiene er det losjer som tidligere hadde åpninger ut mot kirken. Takstolen har sperrer og hanebjelker; hvert annet sperrebind er avstivet med saksesperrer. Himlingen av vekselpanel er kledd under loftsbjelkene. Koret har trykket stikkbuehvelv som er trukket og malt. Den 4-kantete takrytteren hviler på loftsbjelkene. Veggene har hvitmalt tømmermannspanel. Den høye, 8-kantete hjelmen er kobberkledd og bærer spir med kule og kors.		Den nye kirken er oppført av tegl, utvendig upusset, innvendig pusset og gulmalt. Det er en rektangulær bygning med lavt sadeltak og takrytter i vest. Murene står på fundament av huggen sten fra den gamle kirken og avsluttes oventil med gesims, murt delvis av faset formtegl. Langmurene er innvendig delt i 5 felter av lisener, oventil forbundet med rundbuer. I hvert felt sitter et høyt, rundbuet vindu med jernramme. Utvendig er vinduene murt av faset formtegl. Midtre felt i sydmuren opptas av stor, rundbuet portal med utvendig gavlavdekket, murt omramning. Vestmuren har tilsvarende portal flankert av 2 høye, rundbuete vinduer. Østmuren har 3 tilsvarende vinduer, det midtre er nå blendet. Hver av gavlene har 3 sirkulære vinduer. Østre del av kirken er hevet 2 trinn, og i nordre og søndre del er her avdelt sakristi for prest og dåpsbarn. Sakristiene har stikkbueoverdekket portal ut mot øst og dør inn til kirken. Over sakristiene er det losjer som tidligere hadde åpninger ut mot kirken. Takstolen har sperrer og hanebjelker; hvert annet sperrebind er avstivet med saksesperrer. Himlingen av vekselpanel er kledd under loftsbjelkene. Koret har trykket stikkbuehvelv som er trukket og malt. Den 4-kantete takrytteren hviler på loftsbjelkene. Veggene har hvitmalt tømmermannspanel. Den høye, 8-kantete hjelmen er kobberkledd og bærer spir med kule og kors.

	====Interiør og inventar====		===Interiør og inventar===
	Oppgangen til den nordre stol i koret hadde tidligere dobbelt trappeløp, slik at den samtidig førte opp til prekstolen. Ved oppusningen 1950 ble begge stolene lukket og trappeløpene sløyfet, kun prekestolens oppgang ble beholdt. Døpefont på korets nordside, klokkerstol på sydsiden. Lav korskranke. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestmur. Farver fra 1950: gråhvit himling, oljemalte, gule murer (malt på pussen). Inventaret er, bortsett fra altertavle og døpefont, malt i rødbrun treimitasjonsmaling. Grått gulv med gråflammet linoleum. Elektrisk lys, ovnsfyring. Fra den gamle kirke er overført altertavle, døpefont, treskulptur samt rituelle kar og lysekrone.		Oppgangen til den nordre stol i koret hadde tidligere dobbelt trappeløp, slik at den samtidig førte opp til prekstolen. Ved oppusningen 1950 ble begge stolene lukket og trappeløpene sløyfet, kun prekestolens oppgang ble beholdt. Døpefont på korets nordside, klokkerstol på sydsiden. Lav korskranke. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestmur. Farver fra 1950: gråhvit himling, oljemalte, gule murer (malt på pussen). Inventaret er, bortsett fra altertavle og døpefont, malt i rødbrun treimitasjonsmaling. Grått gulv med gråflammet linoleum. Elektrisk lys, ovnsfyring. Fra den gamle kirke er overført altertavle, døpefont, treskulptur samt rituelle kar og lysekrone.