Efteløt kirke - Sideversjonshistorikk

IngridGM på 27. aug. 2025 kl. 08:57

2025-08-27T08:57:14Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{historisk_artikkel}}
-''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''
+''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1986''
 ===Bakgrunn===
@@ Linje 313: / Linje 294: @@
 [[Kategori:Kongsberg kommune]]
 [[Kategori:Buskerud fylke]]
 [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
 [[Kategori:Før 1537]]

Kjartan på 26. okt. 2020 kl. 13:58

2020-10-26T13:58:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 13:58
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Kongsberg kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Kongsberg kirkelige fellesråd
	\| latlng = 59.550475,9.809840		\| latlng = 59.550475,9.809840
	\| mapscomplete = ~~<display_points>59.550475,9.809840\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 09100201		\| sknr = 09100201
	\| bisp = Tunsberg bispedømme		\| bisp = Tunsberg bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

			===Bakgrunn===
	Kirken er en middelalderkirke viet til «Sancte Marie et sancti Johannis baptiste» ifølge biskop Eysteins jordebok. Her omtales også et Maria-alter og en Johannesrode, og i alterstenens relikviegjemme fantes i sin tid relikvier som «... ifølge de vedføjede latinske indskrifter paa pergament den ene skulde indeholde klæder af Johannes døberen, den anden ligeledes klæder af St. Edmund, og den tredje benstumper (?) af de hellige paa Selje i Nordfjord . . .».(N. Nicolaysen s. 168).		Kirken er en middelalderkirke viet til «Sancte Marie et sancti Johannis baptiste» ifølge biskop Eysteins jordebok. Her omtales også et Maria-alter og en Johannesrode, og i alterstenens relikviegjemme fantes i sin tid relikvier som «... ifølge de vedføjede latinske indskrifter paa pergament den ene skulde indeholde klæder af Johannes døberen, den anden ligeledes klæder af St. Edmund, og den tredje benstumper (?) af de hellige paa Selje i Nordfjord . . .».(N. Nicolaysen s. 168).

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-16T13:43:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 13:43
Linje 209:		Linje 209:
	l brun «Caffes» messehagel med smale gullsnorer, l gammel † ubrukelig av grønn «Rask» (invl. ca. 1690). — Messehagel † av sort fløyel med smale gullkniplinger og kors av brede sølvsnorer forært av almuen 1691. Muligens er det denne som omtales som en messehagel av «Skiæg» 1756. — Messehagel, rød silke fra DNH. På ryggen kors, brodert og kantet med gullbånd. På forsiden brodert kristogram. — 3 nyere messehagler i casulaform: hvit, grønn og fiolett. Alle fra Wippel Mowbray, Exeter, England.		l brun «Caffes» messehagel med smale gullsnorer, l gammel † ubrukelig av grønn «Rask» (invl. ca. 1690). — Messehagel † av sort fløyel med smale gullkniplinger og kors av brede sølvsnorer forært av almuen 1691. Muligens er det denne som omtales som en messehagel av «Skiæg» 1756. — Messehagel, rød silke fra DNH. På ryggen kors, brodert og kantet med gullbånd. På forsiden brodert kristogram. — 3 nyere messehagler i casulaform: hvit, grønn og fiolett. Alle fra Wippel Mowbray, Exeter, England.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten~~ under ~~avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		To store messingstaker til vokslys, to tinnstaker til talglys, forært av sogneprest Erich Thurman (invl. ca. 1690). l liten messingstake† med to piper (invl. 1708/10). Den siste omtalt som «l liden Messing Malm Stage med 2de Armer» 1756. De store staker er fremdeles bevart: messing, senmiddelaldersk type med bred krave som er krennelert og gjennombrutt av små fembladsrosetter. Høy lyspipe, ant. nyere. Skaft med profilerte skiver. Bred, klokkeformet, profilert fot, gjennombrutt av fembladsrosetter. Båret av 3 støpte løveforkropper. H. 53,5 cm, diam. fot 18.8 cm.

			Alterstake, messing, senmiddelaldersk type med 3 lysarmer fra høyt skaft med riller og to skiver. Klokkeformet fot med bred krave. H. 34,5 cm, diam. 16 cm. Staken er neppe identisk med den to-armede messingstaken i invl. 1708/10 og 1756, men er ant. fra Komnes. Den ene av tinnstakene som sogneprest Thurmann forærte er bevart: barokk, defekt i toppen, vridd skaft med lavtsittende vulst. Rundt, bred fot med avrundet avtrapning. Stpl. under bunnen med rose. H. 19 cm, diam. 16,5 cm. — Alterstake gitt av grosserer A.C. Olsen, Drammen 1876 (Sunmann s. 57).

			En liten lysekrone i koret (omtalt som ny i invl. 1756), messing, 6-armet. — To 24-armede messingkroner fra 1905 for elektrisk lys a) gitt av Bolette Ruud, b) gitt av Johan H. Evjen. De samme ga lysestaker som beror i prestegården. 8 lamper i messing og mattglass. To høye smijernskandelabre for 3 lys. Vridd skaft med kors og kristogram.

	===Klokker===		===Klokker===

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-16T13:43:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 13:43
Linje 187:		Linje 187:
	b) Malt på lerret, oppspendt på treplate. Sort skrift på gråhvit bunn: «Da syvend Christian var Konge udi Nord/ Aar Sytten hundrede og Ottisex blev skreven/ Da Biskop Christen Smidt her lærte Herrens Ord/ Er dette Herrens Huus paa nye oppyntet bleven./ Hr. Johan Klem var Provst og Martin Wang var Præst/ Den første SognePræst, den Anden kuns Med-Tiener,/ Men denne fik med sig Toe Svogre, som for Rest/ Her under skrevne staae og bedste Tak fortiener./ De Tree, de pyntet og befæstet Herrens Huus/ Som, da de Kiøbte det, var Næsten Rent forfalden, / Nu staar det, Hør os Gud! Til Verden blir til Gruus!/ Gud ære Skee og Priis! her Præsten bad nedfalden!/ Da vare Kirkens Ejere: Knud Rogstad Leverandør paa Kongsberg Timan Rogstad Lensmand i Sandsvær Martin Wang Residerende Capellan i Sandsverd.» Bred, kraftig profilert ramme, sort med rød- og sort-marmorert hulkil og gråmarmorert list. H. 96 cm, br. 133 cm.		b) Malt på lerret, oppspendt på treplate. Sort skrift på gråhvit bunn: «Da syvend Christian var Konge udi Nord/ Aar Sytten hundrede og Ottisex blev skreven/ Da Biskop Christen Smidt her lærte Herrens Ord/ Er dette Herrens Huus paa nye oppyntet bleven./ Hr. Johan Klem var Provst og Martin Wang var Præst/ Den første SognePræst, den Anden kuns Med-Tiener,/ Men denne fik med sig Toe Svogre, som for Rest/ Her under skrevne staae og bedste Tak fortiener./ De Tree, de pyntet og befæstet Herrens Huus/ Som, da de Kiøbte det, var Næsten Rent forfalden, / Nu staar det, Hør os Gud! Til Verden blir til Gruus!/ Gud ære Skee og Priis! her Præsten bad nedfalden!/ Da vare Kirkens Ejere: Knud Rogstad Leverandør paa Kongsberg Timan Rogstad Lensmand i Sandsvær Martin Wang Residerende Capellan i Sandsverd.» Bred, kraftig profilert ramme, sort med rød- og sort-marmorert hulkil og gråmarmorert list. H. 96 cm, br. 133 cm.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten~~ under ~~avsnittet Rituelle kar vises kun for inloggede brukere~~.		Kalk og disk, sølv. Vid kupa med svakt utbrettet kant, forgylt innvendig og langs kanten utvendig. 6-kantet skaft, nodus med bukler på over- og undersiden samt 6 støpte englehoder. Under nodus hengende blader. Foten har 6-bladet ansats med et støpt krusifiks, 6-bladet vulst hvorpå gravert 1686. Glatt, rund kant nederst. Ustpl. (sml. Niemans arbeider). H. 26 cm, diam. 17 cm. — Disk, forgylt på oversiden. Gravert kors på kanten, stor rose i midten. Diam. 16,8 cm. Ustpl.

			Sognebudskalk†, sølv, uforgylt, 9 ½ lod (invl. ca. 1690). — 50 særkalker, sølv, stpl. Tostrup. Til innsamling av kalkene brukes en trebolle med innskårne motiver og bibelsteder. Gitt av Efteløt Bondekvinnelag 1975. — Øse, sølv, til vinen.

			Kanne, plett, skrå sider, lokk med støpt kors. På sidene kartusjer hvori prikkgravert: «Skjenket af P. Klemesen Hvamb 26.10.76» (gårdbruker P. Klemetsen) og «Efterlød Kirke, Sandsvær». Under bunnen gravert 725. H. 34,5 cm, diam. bunn 19,8 cm.

			Oblateske, sølv. Rund. Lokk med vulst og riflet rand. I midten gravert korsfestelse omgitt av innskrift: «Jeg er det Levende Brød som kom af Himelen: Hvo som æder dette Brød, hand skal leve i ævighed. An. 1710 ». På eskens side gravert: «Joh. 6 Cap. V. 51. og det Brød, som ieg Vil give er mit Kiød hvilcket ieg Vil give for Verdens liif.» Stpl. to ganger under bunnen A G (Albret Groth). «I Kaaber bæchen i Fundten l mindre dreven Mæssing dito» (invl. ca. 1690 og 1708). Ett av disse er muligens identisk med det nåværende dåpsfat: Messing, senmiddelaldersk, med bebudelsen omgitt av majuskelrekker og en rad med innslåtte liljer. På kanten innslåtte rosetter og kløverblad samt gravert våpenskjold med hjerte hvorfra 3 blomster, initialer POS, MC og årstall 1643. Diam. 53,2 cm, h. 7,5 cm.

			Et dåpsfat gitt av Halvor Evju 1876 er kommet til Tuft kirke (s.d.).

			Kanne til dåpsvann, plett. Stpl. Th. Martinsen.

	===Paramenter===		===Paramenter===

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:08:34Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:08
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Avbildninger og oppmålinger */

2012-04-17T12:40:00Z

Avbildninger og oppmålinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 12:40
Linje 302:		Linje 302:
	[[Kategori:Mur/stein]]		[[Kategori:Mur/stein]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 2]]

Kambestad: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2012-03-14T22:43:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 22:43
Linje 199:		Linje 199:
	l brun «Caffes» messehagel med smale gullsnorer, l gammel † ubrukelig av grønn «Rask» (invl. ca. 1690). — Messehagel † av sort fløyel med smale gullkniplinger og kors av brede sølvsnorer forært av almuen 1691. Muligens er det denne som omtales som en messehagel av «Skiæg» 1756. — Messehagel, rød silke fra DNH. På ryggen kors, brodert og kantet med gullbånd. På forsiden brodert kristogram. — 3 nyere messehagler i casulaform: hvit, grønn og fiolett. Alle fra Wippel Mowbray, Exeter, England.		l brun «Caffes» messehagel med smale gullsnorer, l gammel † ubrukelig av grønn «Rask» (invl. ca. 1690). — Messehagel † av sort fløyel med smale gullkniplinger og kors av brede sølvsnorer forært av almuen 1691. Muligens er det denne som omtales som en messehagel av «Skiæg» 1756. — Messehagel, rød silke fra DNH. På ryggen kors, brodert og kantet med gullbånd. På forsiden brodert kristogram. — 3 nyere messehagler i casulaform: hvit, grønn og fiolett. Alle fra Wippel Mowbray, Exeter, England.

	===={{Lukket\|~~Rituelle kar~~}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
	Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.		Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Kambestad: /* Lysstell */

2012-03-14T22:42:05Z

Lysstell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 22:42
Linje 199:		Linje 199:
	l brun «Caffes» messehagel med smale gullsnorer, l gammel † ubrukelig av grønn «Rask» (invl. ca. 1690). — Messehagel † av sort fløyel med smale gullkniplinger og kors av brede sølvsnorer forært av almuen 1691. Muligens er det denne som omtales som en messehagel av «Skiæg» 1756. — Messehagel, rød silke fra DNH. På ryggen kors, brodert og kantet med gullbånd. På forsiden brodert kristogram. — 3 nyere messehagler i casulaform: hvit, grønn og fiolett. Alle fra Wippel Mowbray, Exeter, England.		l brun «Caffes» messehagel med smale gullsnorer, l gammel † ubrukelig av grønn «Rask» (invl. ca. 1690). — Messehagel † av sort fløyel med smale gullkniplinger og kors av brede sølvsnorer forært av almuen 1691. Muligens er det denne som omtales som en messehagel av «Skiæg» 1756. — Messehagel, rød silke fra DNH. På ryggen kors, brodert og kantet med gullbånd. På forsiden brodert kristogram. — 3 nyere messehagler i casulaform: hvit, grønn og fiolett. Alle fra Wippel Mowbray, Exeter, England.

	===~~Lysstell~~===		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
	Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.		Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Kambestad på 14. mar. 2012 kl. 22:41

2012-03-14T22:41:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 22:41
Linje 187:		Linje 187:
	b) Malt på lerret, oppspendt på treplate. Sort skrift på gråhvit bunn: «Da syvend Christian var Konge udi Nord/ Aar Sytten hundrede og Ottisex blev skreven/ Da Biskop Christen Smidt her lærte Herrens Ord/ Er dette Herrens Huus paa nye oppyntet bleven./ Hr. Johan Klem var Provst og Martin Wang var Præst/ Den første SognePræst, den Anden kuns Med-Tiener,/ Men denne fik med sig Toe Svogre, som for Rest/ Her under skrevne staae og bedste Tak fortiener./ De Tree, de pyntet og befæstet Herrens Huus/ Som, da de Kiøbte det, var Næsten Rent forfalden, / Nu staar det, Hør os Gud! Til Verden blir til Gruus!/ Gud ære Skee og Priis! her Præsten bad nedfalden!/ Da vare Kirkens Ejere: Knud Rogstad Leverandør paa Kongsberg Timan Rogstad Lensmand i Sandsvær Martin Wang Residerende Capellan i Sandsverd.» Bred, kraftig profilert ramme, sort med rød- og sort-marmorert hulkil og gråmarmorert list. H. 96 cm, br. 133 cm.		b) Malt på lerret, oppspendt på treplate. Sort skrift på gråhvit bunn: «Da syvend Christian var Konge udi Nord/ Aar Sytten hundrede og Ottisex blev skreven/ Da Biskop Christen Smidt her lærte Herrens Ord/ Er dette Herrens Huus paa nye oppyntet bleven./ Hr. Johan Klem var Provst og Martin Wang var Præst/ Den første SognePræst, den Anden kuns Med-Tiener,/ Men denne fik med sig Toe Svogre, som for Rest/ Her under skrevne staae og bedste Tak fortiener./ De Tree, de pyntet og befæstet Herrens Huus/ Som, da de Kiøbte det, var Næsten Rent forfalden, / Nu staar det, Hør os Gud! Til Verden blir til Gruus!/ Gud ære Skee og Priis! her Præsten bad nedfalden!/ Da vare Kirkens Ejere: Knud Rogstad Leverandør paa Kongsberg Timan Rogstad Lensmand i Sandsvær Martin Wang Residerende Capellan i Sandsverd.» Bred, kraftig profilert ramme, sort med rød- og sort-marmorert hulkil og gråmarmorert list. H. 96 cm, br. 133 cm.

	===Rituelle kar===		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
	Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for inloggede brukere.		Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for inloggede brukere.

AnneMarta på 1. mar. 2012 kl. 10:16

2012-03-01T10:16:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 10:16
Linje 279:		Linje 279:
	# Aage Lunde, ''Sandsværs historie I,'' Kongsberg 1973, s. 334—336.		# Aage Lunde, ''Sandsværs historie I,'' Kongsberg 1973, s. 334—336.
	# Per Sunmann og Sæbjørn Wulfsberg, ''Efteløt kirke 800 år,'' Kongsberg 1983.		# Per Sunmann og Sæbjørn Wulfsberg, ''Efteløt kirke 800 år,'' Kongsberg 1983.
	=====Avbildninger og oppmålinger=====		===Avbildninger og oppmålinger===
	# Radering 1851, usignert. Kirken sett fra syd.		# Radering 1851, usignert. Kirken sett fra syd.
	# J. Prahm 1857, tegning. Kirken sett fra syd.		# J. Prahm 1857, tegning. Kirken sett fra syd.