Eggedal kirke - Sideversjonshistorikk

IngridGM på 27. aug. 2025 kl. 08:58

2025-08-27T08:58:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = 313629~~
	~~\| UTM_NORTH = 7071754~~
	~~\| lat = 60° 14′ 46,40″ N~~
	~~\| lng = 9° 21′ 26,17″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 062100301~~
	~~\| kommune = Sigdal kommune~~
	~~\| fylke = Buskerud fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Sigdal kirkelige fellesråd~~
	~~\| latlng = 60.246222,9.357271~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 09090201~~
	~~\| bisp = Tunsberg bispedømme~~
	~~\| prosti = Eiker~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)~~
	~~\| vernestatus = Listeført (etter 1850)~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 313:		Linje 295:
	[[Kategori:Sigdal kommune]]		[[Kategori:Sigdal kommune]]
	[[Kategori:Buskerud fylke]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]		[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
	[[Kategori:Etter 1850]]		[[Kategori:Etter 1850]]

Kjartan på 26. okt. 2020 kl. 13:58

2020-10-26T13:58:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 13:58
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Sigdal kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Sigdal kirkelige fellesråd
	\| latlng = 60.246222,9.357271		\| latlng = 60.246222,9.357271
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.246222,9.357271\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 09090201		\| sknr = 09090201
	\| bisp = Tunsberg bispedømme		\| bisp = Tunsberg bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Den eldste kjente kirke i Eggedal var en stavkirke som lå inntil nordsiden av tunet på gården Hovland, ca. 3 mil nord for hovedkirken. Kirken kaltes Hovland kirke og gården Prestgarden. En tid i middelalderen har kirken antagelig hatt egen prest som har bodd her, men i senmiddelalderen eller i reformasjonstiden er Eggedal blitt anneks til Sigdal. Presten har da tatt inn på Hovland gård, når han forrettet i kirken. I 1878 ble det innviet ny kirke ca. l km lenger syd i dalen, og 1881 ble den gamle kirken revet. Eierforhold som for hovedkirken.		Den eldste kjente kirke i Eggedal var en stavkirke som lå inntil nordsiden av tunet på gården Hovland, ca. 3 mil nord for hovedkirken. Kirken kaltes Hovland kirke og gården Prestgarden. En tid i middelalderen har kirken antagelig hatt egen prest som har bodd her, men i senmiddelalderen eller i reformasjonstiden er Eggedal blitt anneks til Sigdal. Presten har da tatt inn på Hovland gård, når han forrettet i kirken. I 1878 ble det innviet ny kirke ca. l km lenger syd i dalen, og 1881 ble den gamle kirken revet. Eierforhold som for hovedkirken.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-16T14:24:36Z

@@ Linje 178: / Linje 178: @@
 Maleri av Jesusbarnet sittende i åpent landskap på rød pute med korsmerket jordklode på kneet og omgitt av Kristi våpen. Øverst duen i lyskrans. Lysmål: 126 X 106 cm. Enkel profilert ramme.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
+Kalk og disk, sølv, vekt 26 ½ lod (invl. 1685/89), utført av gullsmed Hans Nieman, Strømsø 1684, omarbeidet av en eldre kalk på 11 lod 3 q. med tillegg av sølv. Pusset opp 1742. Høy kupa med ny hellekant. Buklet nodus med støpt bladheng. 6-pass formet fot med vulst og plate. På vulsten gravert: «Iver Olssøn Kolsrud 1742». På fotplaten stpl. HN/M (Hans Nieman). H. (total) 23,5 cm. Fot diam. 12 cm.
 ====Paramenter====

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-16T14:23:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 14:23
Linje 200:		Linje 200:
	Døpefontklede, hvit lin med hardangersøm.		Døpefontklede, hvit lin med hardangersøm.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell~~ vises ~~kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		4 lysestaker (1629), «l par Middels gemeene Meszing liusestager†», dessuten 3 par mindre staker† (invl. 1685/89). Muligens var det to av disse staker som var i bruk på alteret ennå omkring 1900 og som vises på Tomhavs fotografi. De har vridd skaft og klokkeformet fot.

			Alterstaker, messing, skålformet krave, høyt, glatt skaft med flat, profilert vulst på skaftet og over foten, H. 64 cm. Fot diam. 26,5 cm.

			2 metallstaker for 4 lys, forsynt med prismer.

			Lysholdere, smijern, montert på benkevangene mot midtskipet.

			Lysekrone, jern, omtalt som «l Jernbøyel henger i Kircken som een Liusze Chrone med 3 liuszepiiber udi» (invl. 1685/89). Muligens identisk med jernkrone i Drammens Museum (D. 1453): Krans av jernband med prikkornering langs øvre og nedre kant. På utsiden er festet stående pigger, hvorav 9 gamle. Kransen er avstivet med kryssende jernband med pigg i skjæringspunktet. På kransens underside er opphengt løv, hvorav ett opprinnelig. Nye dryppskåler. Diam. 65 cm. Kransens h. 4,4 cm. Total h. med pigg og løv 21,5 cm. Da kronen kom inn til Museet, var den forsynt med krysslagte lysholdere av tre, mål 64 X 66 cm. Disse ble fjernet og manglende pigger og løv ble supplert.

			6 nye messingkroner, renessansetype.

	====Klokker====		====Klokker====

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:08:39Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:08
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Avbildninger og oppmålinger */

2012-04-17T11:23:18Z

Avbildninger og oppmålinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 11:23
Linje 292:		Linje 292:
	[[Kategori:Tre]]		[[Kategori:Tre]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Elisabeth på 19. mar. 2012 kl. 08:18

2012-03-19T08:18:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2012 kl. 08:18
Linje 178:		Linje 178:
	Maleri av Jesusbarnet sittende i åpent landskap på rød pute med korsmerket jordklode på kneet og omgitt av Kristi våpen. Øverst duen i lyskrans. Lysmål: 126 X 106 cm. Enkel profilert ramme.		Maleri av Jesusbarnet sittende i åpent landskap på rød pute med korsmerket jordklode på kneet og omgitt av Kristi våpen. Øverst duen i lyskrans. Lysmål: 126 X 106 cm. Enkel profilert ramme.

	====Rituelle kar====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
	Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.		Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Linje 200:		Linje 200:
	Døpefontklede, hvit lin med hardangersøm.		Døpefontklede, hvit lin med hardangersøm.

	====Lysstell====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
	Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.		Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

AnneMarta på 1. mar. 2012 kl. 11:51

2012-03-01T11:51:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 11:51
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

			==Bakgrunn==
	Den eldste kjente kirke i Eggedal var en stavkirke som lå inntil nordsiden av tunet på gården Hovland, ca. 3 mil nord for hovedkirken. Kirken kaltes Hovland kirke og gården Prestgarden. En tid i middelalderen har kirken antagelig hatt egen prest som har bodd her, men i senmiddelalderen eller i reformasjonstiden er Eggedal blitt anneks til Sigdal. Presten har da tatt inn på Hovland gård, når han forrettet i kirken. I 1878 ble det innviet ny kirke ca. l km lenger syd i dalen, og 1881 ble den gamle kirken revet. Eierforhold som for hovedkirken.		Den eldste kjente kirke i Eggedal var en stavkirke som lå inntil nordsiden av tunet på gården Hovland, ca. 3 mil nord for hovedkirken. Kirken kaltes Hovland kirke og gården Prestgarden. En tid i middelalderen har kirken antagelig hatt egen prest som har bodd her, men i senmiddelalderen eller i reformasjonstiden er Eggedal blitt anneks til Sigdal. Presten har da tatt inn på Hovland gård, når han forrettet i kirken. I 1878 ble det innviet ny kirke ca. l km lenger syd i dalen, og 1881 ble den gamle kirken revet. Eierforhold som for hovedkirken.

	====Stavkirken====		===Stavkirken===
	====Bygningen====		====Bygningen====
	Stavkirken ble radikalt ombygget i etterreformatorisk tid etter noenlunde samme program som hovedkirken. Av den opprinnelige stavkirke var det til slutt bare skipet tilbake som kjernen i en korskirke. Den eneste kjente fremstilling av kirken er et interiørmaleri av Ernst Josephson fra 1872. Sammen med de skriftlige kilder gir maleriet et inntrykk av kirkens utseende og byggemåte. Kirkebesiktigelsen fra 1724 gir følgende skisse av bygningshistorien: «... denne Hoflands kirke er fra første tid, opsat med træ Reise værck hvis størrelse da ickun haver vaaren 8te alen lang imellem øverste og nederste hiørne stolper, og siden er den bleven med lige saadant Reiseværck tilbygget oven og neden, at den nu i alt er 22 al. lang og 6 al. bred, hvortil atter igien siden er bleven tilbygget 2de tømrede vinger at den nu er en Kors Kirke ...».		Stavkirken ble radikalt ombygget i etterreformatorisk tid etter noenlunde samme program som hovedkirken. Av den opprinnelige stavkirke var det til slutt bare skipet tilbake som kjernen i en korskirke. Den eneste kjente fremstilling av kirken er et interiørmaleri av Ernst Josephson fra 1872. Sammen med de skriftlige kilder gir maleriet et inntrykk av kirkens utseende og byggemåte. Kirkebesiktigelsen fra 1724 gir følgende skisse av bygningshistorien: «... denne Hoflands kirke er fra første tid, opsat med træ Reise værck hvis størrelse da ickun haver vaaren 8te alen lang imellem øverste og nederste hiørne stolper, og siden er den bleven med lige saadant Reiseværck tilbygget oven og neden, at den nu i alt er 22 al. lang og 6 al. bred, hvortil atter igien siden er bleven tilbygget 2de tømrede vinger at den nu er en Kors Kirke ...».
Linje 106:		Linje 106:
	b) (NM. 31793) «Her Under Hviler Salige Tosten Narvesen Køpseng Fød paa Læsteberg i Krysherreds Annex Aaret 1725 den 25 September Død Paa Køpseng i ''Eggedal'' den 11 Maij 1790. Hand Striidet har den gode Strid, Hans Løb er alt Fuld Kommet, Hand Friied er Fra Nød og qvid. Det Siælen har Fornummet; Der Skuer Nu Guds Andsigt klar og Tiener for Guds Trone I Følge med Guds Engle-Schare, Guds ære der Udtone, Ti Lykke, Lykke, Salig Siel, Med det du har i Eige Du Lever Nu saa Evig Vel, dig udi Gud Fornøje.»		b) (NM. 31793) «Her Under Hviler Salige Tosten Narvesen Køpseng Fød paa Læsteberg i Krysherreds Annex Aaret 1725 den 25 September Død Paa Køpseng i ''Eggedal'' den 11 Maij 1790. Hand Striidet har den gode Strid, Hans Løb er alt Fuld Kommet, Hand Friied er Fra Nød og qvid. Det Siælen har Fornummet; Der Skuer Nu Guds Andsigt klar og Tiener for Guds Trone I Følge med Guds Engle-Schare, Guds ære der Udtone, Ti Lykke, Lykke, Salig Siel, Med det du har i Eige Du Lever Nu saa Evig Vel, dig udi Gud Fornøje.»

	====Kirken fra 1878====		==Kirken fra 1878==
	Tegninger til ny kirke utarbeidet av ingeniørene Støren og Steenstrup ble av Kirkedepartementet forelagt arkitekt Nordan til uttalelse. I sin innstilling datert 31. des. 1874 kommer han med bemerkninger om takstolens konstruksjon og plasseringen av pipen. Neste år forelå kongelig resolusjon om bygging av ny kirke. «... i det væsentlige overensstemmende med vedlagte, af ingeniørene Støren og Steenstrup udarbeidede Tegning med de af Kommunebestyrelsen i Møde den 24 november f. å. vedtagne Modificationer samt under Iakttagelse af de i Arkitekt Nordans ligeledes vedliggende Erklæring gjorte Bemærkninger ...». Planen gikk ut på å reise kirken på Hovland, men 18. okt. 1876 ble kgl. res. forandret «... derhen, at Kirken overensstemmende med Herredsstyrelsens Beslutning af 9 Juli d.a. bliver at opføre paa den saakaldte Teigehaug paa Gaarden nedre Teigets Grund istedenfor, saaledes som ved Resolutionen bestemt, paa Almannahougen paa gaarden Hovlands Grund...». Kirken ble oppført av byggmester G. Johnsen fra Nes, og i løpet av 1878 var den nye kirken ferdig, den ble innviet 18. sept.		Tegninger til ny kirke utarbeidet av ingeniørene Støren og Steenstrup ble av Kirkedepartementet forelagt arkitekt Nordan til uttalelse. I sin innstilling datert 31. des. 1874 kommer han med bemerkninger om takstolens konstruksjon og plasseringen av pipen. Neste år forelå kongelig resolusjon om bygging av ny kirke. «... i det væsentlige overensstemmende med vedlagte, af ingeniørene Støren og Steenstrup udarbeidede Tegning med de af Kommunebestyrelsen i Møde den 24 november f. å. vedtagne Modificationer samt under Iakttagelse af de i Arkitekt Nordans ligeledes vedliggende Erklæring gjorte Bemærkninger ...». Planen gikk ut på å reise kirken på Hovland, men 18. okt. 1876 ble kgl. res. forandret «... derhen, at Kirken overensstemmende med Herredsstyrelsens Beslutning af 9 Juli d.a. bliver at opføre paa den saakaldte Teigehaug paa Gaarden nedre Teigets Grund istedenfor, saaledes som ved Resolutionen bestemt, paa Almannahougen paa gaarden Hovlands Grund...». Kirken ble oppført av byggmester G. Johnsen fra Nes, og i løpet av 1878 var den nye kirken ferdig, den ble innviet 18. sept.

Linje 178:		Linje 178:
	Maleri av Jesusbarnet sittende i åpent landskap på rød pute med korsmerket jordklode på kneet og omgitt av Kristi våpen. Øverst duen i lyskrans. Lysmål: 126 X 106 cm. Enkel profilert ramme.		Maleri av Jesusbarnet sittende i åpent landskap på rød pute med korsmerket jordklode på kneet og omgitt av Kristi våpen. Øverst duen i lyskrans. Lysmål: 126 X 106 cm. Enkel profilert ramme.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

	====Paramenter====		====Paramenter====
	l gammel alterduk† av grovt lerret, l gl. ubrukelig dito† av dreil, 2 gl. halvråtne duker† som hang på veggen under håndkledene (invl. 1685/89).		l gammel alterduk† av grovt lerret, l gl. ubrukelig dito† av dreil, 2 gl. halvråtne duker† som hang på veggen under håndkledene (invl. 1685/89).
Linje 198:		Linje 200:
	Døpefontklede, hvit lin med hardangersøm.		Døpefontklede, hvit lin med hardangersøm.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

	====Klokker====		====Klokker====
	To klokker (invl. 1629). Den ene er fremdeles bevart: middelaldersk, underkanten er bred og skråner svakt utover. To riller på overgangen over slagringen. Diam. 51 cm, h. 62 cm.		To klokker (invl. 1629). Den ene er fremdeles bevart: middelaldersk, underkanten er bred og skråner svakt utover. To riller på overgangen over slagringen. Diam. 51 cm, h. 62 cm.
Linje 270:		Linje 274:
	# Gullsmedkunst i Drammen 1660-1900, kat. 1972, nr. 79.		# Gullsmedkunst i Drammen 1660-1900, kat. 1972, nr. 79.
	# Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, ''Drammen 19 7 4, reg.		# Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, ''Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, ''Drammen 19 7 4, reg.
	=====Avbildninger og oppmålinger=====		===Avbildninger og oppmålinger===
	# ''Stavkirken.'' Ernst Josephson 1872. Maleri av kirkens interiør sett fra øst.		# ''Stavkirken.'' Ernst Josephson 1872. Maleri av kirkens interiør sett fra øst.
	# Ole Øvergaard 1945. Kirkens bygningshistoriske utvikling, l blad.		# Ole Øvergaard 1945. Kirkens bygningshistoriske utvikling, l blad.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T14:45:07Z

bot: Automatisk import

Vis endringer