Eid kirke - Sideversjonshistorikk

Kambestad på 27. aug. 2025 kl. 11:17

2025-08-27T11:17:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 11:17
Linje 2:		Linje 2:


	''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''		''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff, 2000''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 206:		Linje 206:

	[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]		[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
			[[Kategori:Hordaland fylke]]
			[[Kategori:Norges kirker Hordaland bind 2]]
	[[Kategori:Mangler metadata]]		[[Kategori:Mangler metadata]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 15:28

2020-10-27T15:28:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 15:28
Linje 1:		Linje 1:
			{{historisk_artikkel}}


	''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''		''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Eid var eget sogn i middelalderen. “Edis kirkio sokn wid Halzno clostre a Swndhordalande” nevnes i 1452 (DN X,207). Halsnøy kloster hadde åpenbart visse rettigheter overfor kirken. I 1337 hevdet klosteret bl.a. retten til å utpeke en av sine brødre til sogneprest i den, noe biskopen av Bergen ikke motsatte seg, dersom den utpekte kandidat ble utnevnt av biskopen (DN I, 249). I et fragment av Bergens kalvskinn gjengitt i en skrivelse fra biskop Niels Paasche i 1616, regnes gårdpartene som utgjorde kirkens mensalgods opp (Bendixen 1905).		Eid var eget sogn i middelalderen. “Edis kirkio sokn wid Halzno clostre a Swndhordalande” nevnes i 1452 (DN X,207). Halsnøy kloster hadde åpenbart visse rettigheter overfor kirken. I 1337 hevdet klosteret bl.a. retten til å utpeke en av sine brødre til sogneprest i den, noe biskopen av Bergen ikke motsatte seg, dersom den utpekte kandidat ble utnevnt av biskopen (DN I, 249). I et fragment av Bergens kalvskinn gjengitt i en skrivelse fra biskop Niels Paasche i 1616, regnes gårdpartene som utgjorde kirkens mensalgods opp (Bendixen 1905).

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-16T14:25:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 14:25
Linje 130:		Linje 130:
	Messehagel. 1800-tallet? Mørk, purpurfarget fløyel, purpurfarget bomulls fôr. Skjoldformet, kort med innsvungne sider kantet med brede gullbånd. Ryggstykket har enkelt kors av påsydde brede gullbånd. Messehagler, nyere. a) Vattert rødt linstoff med innvevde kors. Rødt silkefôr. Skjoldformet med litt innsvunget forstykke. Kantet med smale snorer av metalltråd. Forstykket har sirkel med kristogram og Alfa-Omega tegn brodert i gull og grønt på rød bakgrunn. Ryggen har stort brodert kors med Jesusmonogram i tornekrans i korsmidten. b) Tynt, grønt ullstoff, grønt silkefôr. Casulaformet. Forstykket har brodert kors med lysstråler i korshjørnene, ryggen har tilsvarende kors med to fisker og fem brød (stiliserte) under. Mrk. SLABBINCK 1994.		Messehagel. 1800-tallet? Mørk, purpurfarget fløyel, purpurfarget bomulls fôr. Skjoldformet, kort med innsvungne sider kantet med brede gullbånd. Ryggstykket har enkelt kors av påsydde brede gullbånd. Messehagler, nyere. a) Vattert rødt linstoff med innvevde kors. Rødt silkefôr. Skjoldformet med litt innsvunget forstykke. Kantet med smale snorer av metalltråd. Forstykket har sirkel med kristogram og Alfa-Omega tegn brodert i gull og grønt på rød bakgrunn. Ryggen har stort brodert kors med Jesusmonogram i tornekrans i korsmidten. b) Tynt, grønt ullstoff, grønt silkefôr. Casulaformet. Forstykket har brodert kors med lysstråler i korshjørnene, ryggen har tilsvarende kors med to fisker og fem brød (stiliserte) under. Mrk. SLABBINCK 1994.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten~~ under ~~avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere~~.		To alterstaker. Messing. 1600-tall. Lyspigg og bred, rund, tallerkenformet krave. Balusterformet skaft. Flat, traktformet fot. Innskrift på den ene staken “Johan Friman, Anno” (sic). På den andre staken “Else Hennings Daatter Smidt 1690”. Johan Friman var forvalter av Halsnøygodset, Else Henningsdatter Smidt var hans annen kone, datter av rådmann i Bergen Henning Hansen Smidt. H. 47 cm. Diam. krave 19.2 cm. Diam. fot 23 cm.

			Lysekrone. Messing. 1600-tall. Seksarmet lysekrone. Balusterformet skaft med kule med knott nederst. Vide, S-svungne armer med brede lyskraver. Levende lys. Henger i snodd jernstag i skipet.

			Lysarm. Messingblikk. 1600-tall. Rett, sylindrisk lysarm som bøyer vinkelrett opp og bærer vid, skålformet krave med åttesidet rand. Armen er festet til lysskjold av samme form som kraven: utbuket (skålformet) midtparti og åttekantet rand. Arm og lysskjold er dekorert med graverte palmetter, hjerter, ranker og perlestaffer. Riflet bunn. Diam. lysskjold 28 cm. Avstand vegg til ytterkanten av lyskravens rand: 56.7 cm.

			Både lysestakene, lysekronen og lysarmen ble skjenket kirken av Johan Friman i 1690-årene (se ovenfor under “Kirken fra 1668”).

			Forøvrig finnes syv nye, doble vegglampetter av messing i skipet. Barokktype, montert med elektrisk lys. I skipets og korets tak er montert spotlights. To jernlykter henger i koret. Sylindriske med konisk topp. Hengslet dør. Perforert med store og små hull og halvsirkelformede åpninger.

	====Klokker====		====Klokker====

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-16T14:25:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 14:25
Linje 110:		Linje 110:
	Kirkens første orgel var fra 1912, levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrik, Christiania. Dette orgelet hadde 6 stemmer fordelt på manual og pedal. Mekanisk traktur. Kirkens nåværende orgel er fra 1988. Det ble levert av Werkstãtte fur Orgelbau Peter Vier, Friesenheim og har 14 stemmer plus 2 stemmer på vekselsløyfe fordelt på pedal og to manual og et koblet manual. Orgelet er plassert i skipets nordvestre del og strekker seg fra gulvet i skipet til over gallerinivå, idet spillepulten er plassert nede på gulvet i skipet mellom to stolper som bærer orgelet. Orgelfronten har et tredelt, fremskutt midtparti som bryter galleribrystningen, samt to lavere sidefløyer. Midtparti og sidefløyer avsluttes øverst av en kraftig profilert, flat kronlist. Fronten har synlige metallpiper foran gitterverk. Midtfeltets flankerende felt har 2 firtaggede stjerner oppe og nede.		Kirkens første orgel var fra 1912, levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrik, Christiania. Dette orgelet hadde 6 stemmer fordelt på manual og pedal. Mekanisk traktur. Kirkens nåværende orgel er fra 1988. Det ble levert av Werkstãtte fur Orgelbau Peter Vier, Friesenheim og har 14 stemmer plus 2 stemmer på vekselsløyfe fordelt på pedal og to manual og et koblet manual. Orgelet er plassert i skipets nordvestre del og strekker seg fra gulvet i skipet til over gallerinivå, idet spillepulten er plassert nede på gulvet i skipet mellom to stolper som bærer orgelet. Orgelfronten har et tredelt, fremskutt midtparti som bryter galleribrystningen, samt to lavere sidefløyer. Midtparti og sidefløyer avsluttes øverst av en kraftig profilert, flat kronlist. Fronten har synlige metallpiper foran gitterverk. Midtfeltets flankerende felt har 2 firtaggede stjerner oppe og nede.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under Rituelle kar vises kun for innloggede brukere~~.		Alterkalk. Sølv, innvendig forgylt. Klokkeformet kupa med svat utbøyet rand. Lite nebb. Kort sylindrisk skaft med nodus. Høy, traktformet fot, profilert mot lav standkant. Graverte kors på kupa, graverte rosetter på nodus. Stpl. 830 S. N. H. 19.2 cm. Diam. kupa 10.9 cm.

			Disk. Sølv, forgylt. Tallerkenformet. Reparert idet randen er loddet til bunnen med lodning som er synlig på undersiden. Ustpl. Diam. 12.3 cm.

			Vinkanne. Sølv. Pæreformet korpus som går over i høy, svungen munningsrand som er bøyet ut i nebb. S-formet hank. Hengslet lokk med korsformet knott, rund profilert fot. På foten gravert 1965. Stpl. TH. MARTHINSEN 830 S. H. 29.1 cm.

			45 særkalker.

			Dåpsfat. Messing. 1600-årene? Dypt tallerkenformet med svakt buet bunn. En sprekk er reparert med et pånaglet stykke messing. Ustpl. Dåpsfatet er antakelig identisk med kirkens gamle bekken, nevnt i inventarlisten fra 1690. Diam. 52 cm.

			Vannkanne. Sølv. Kuleformet korpus med høy, svungen hals med utbøyet nebb. Svungen hank og flat, rund fot. Korpus har fremstilling av due omgitt av skyer og stråler. Foten har innskrift “Frå Eid kyrkjelyd 1964”. Stpl. TH. MARTHINSEN 830 S. H. 34.4 cm.

	====Paramenter====		====Paramenter====

Kambestad på 21. mai 2012 kl. 21:34

2012-05-21T21:34:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2012 kl. 21:34
Linje 1:		Linje 1:

	''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''		''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

Linje 154:		Linje 153:

	==Bilder==		==Bilder==

			Bildene er hentet fra Kirkebyggdatabasen (2005/2006)

	<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Bygningen">		<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Bygningen">

Kambestad: /* =Bilder */

2012-05-21T21:32:12Z

=Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2012 kl. 21:32
Linje 153:		Linje 153:
	På kirkens vestside finnes en del eldre gravminner, bl.a. to støpejernskors i gjennombrutt arbeid, tolv små gravplater i støpejern, alle dekorert med to svevende engler som bærer et kors mellom seg, ni gravplater dekorert med engler og kranser og ett solkorsformet gravminne av stein.		På kirkens vestside finnes en del eldre gravminner, bl.a. to støpejernskors i gjennombrutt arbeid, tolv små gravplater i støpejern, alle dekorert med to svevende engler som bærer et kors mellom seg, ni gravplater dekorert med engler og kranser og ett solkorsformet gravminne av stein.

	==Bilder=		==Bilder==

	<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Bygningen">		<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Bygningen">

Kambestad på 21. mai 2012 kl. 21:31

2012-05-21T21:31:52Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 ''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''
@@ Linje 153: / Linje 152: @@
 ====Gravminner====
 På kirkens vestside finnes en del eldre gravminner, bl.a. to støpejernskors i gjennombrutt arbeid, tolv små gravplater i støpejern, alle dekorert med to svevende engler som bærer et kors mellom seg, ni gravplater dekorert med engler og kranser og ett solkorsformet gravminne av stein.
 ==Kilder==

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:08:41Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{TOC right}}~~

	''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''		''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 19. mar. 2012 kl. 08:19

2012-03-19T08:19:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2012 kl. 08:19
Linje 112:		Linje 112:
	Kirkens første orgel var fra 1912, levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrik, Christiania. Dette orgelet hadde 6 stemmer fordelt på manual og pedal. Mekanisk traktur. Kirkens nåværende orgel er fra 1988. Det ble levert av Werkstãtte fur Orgelbau Peter Vier, Friesenheim og har 14 stemmer plus 2 stemmer på vekselsløyfe fordelt på pedal og to manual og et koblet manual. Orgelet er plassert i skipets nordvestre del og strekker seg fra gulvet i skipet til over gallerinivå, idet spillepulten er plassert nede på gulvet i skipet mellom to stolper som bærer orgelet. Orgelfronten har et tredelt, fremskutt midtparti som bryter galleribrystningen, samt to lavere sidefløyer. Midtparti og sidefløyer avsluttes øverst av en kraftig profilert, flat kronlist. Fronten har synlige metallpiper foran gitterverk. Midtfeltets flankerende felt har 2 firtaggede stjerner oppe og nede.		Kirkens første orgel var fra 1912, levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrik, Christiania. Dette orgelet hadde 6 stemmer fordelt på manual og pedal. Mekanisk traktur. Kirkens nåværende orgel er fra 1988. Det ble levert av Werkstãtte fur Orgelbau Peter Vier, Friesenheim og har 14 stemmer plus 2 stemmer på vekselsløyfe fordelt på pedal og to manual og et koblet manual. Orgelet er plassert i skipets nordvestre del og strekker seg fra gulvet i skipet til over gallerinivå, idet spillepulten er plassert nede på gulvet i skipet mellom to stolper som bærer orgelet. Orgelfronten har et tredelt, fremskutt midtparti som bryter galleribrystningen, samt to lavere sidefløyer. Midtparti og sidefløyer avsluttes øverst av en kraftig profilert, flat kronlist. Fronten har synlige metallpiper foran gitterverk. Midtfeltets flankerende felt har 2 firtaggede stjerner oppe og nede.

	====Rituelle kar====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
	Teksten under Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.		Teksten under Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Linje 122:		Linje 122:
	Messehagel. 1800-tallet? Mørk, purpurfarget fløyel, purpurfarget bomulls fôr. Skjoldformet, kort med innsvungne sider kantet med brede gullbånd. Ryggstykket har enkelt kors av påsydde brede gullbånd. Messehagler, nyere. a) Vattert rødt linstoff med innvevde kors. Rødt silkefôr. Skjoldformet med litt innsvunget forstykke. Kantet med smale snorer av metalltråd. Forstykket har sirkel med kristogram og Alfa-Omega tegn brodert i gull og grønt på rød bakgrunn. Ryggen har stort brodert kors med Jesusmonogram i tornekrans i korsmidten. b) Tynt, grønt ullstoff, grønt silkefôr. Casulaformet. Forstykket har brodert kors med lysstråler i korshjørnene, ryggen har tilsvarende kors med to fisker og fem brød (stiliserte) under. Mrk. SLABBINCK 1994.		Messehagel. 1800-tallet? Mørk, purpurfarget fløyel, purpurfarget bomulls fôr. Skjoldformet, kort med innsvungne sider kantet med brede gullbånd. Ryggstykket har enkelt kors av påsydde brede gullbånd. Messehagler, nyere. a) Vattert rødt linstoff med innvevde kors. Rødt silkefôr. Skjoldformet med litt innsvunget forstykke. Kantet med smale snorer av metalltråd. Forstykket har sirkel med kristogram og Alfa-Omega tegn brodert i gull og grønt på rød bakgrunn. Ryggen har stort brodert kors med Jesusmonogram i tornekrans i korsmidten. b) Tynt, grønt ullstoff, grønt silkefôr. Casulaformet. Forstykket har brodert kors med lysstråler i korshjørnene, ryggen har tilsvarende kors med to fisker og fem brød (stiliserte) under. Mrk. SLABBINCK 1994.

	====Lysstell====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
	Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.		Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

AnneMarta på 1. mar. 2012 kl. 12:00

2012-03-01T12:00:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 12:00
Linje 3:		Linje 3:
	''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''		''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

			==Bakgrunn==
	Eid var eget sogn i middelalderen. “Edis kirkio sokn wid Halzno clostre a Swndhordalande” nevnes i 1452 (DN X,207). Halsnøy kloster hadde åpenbart visse rettigheter overfor kirken. I 1337 hevdet klosteret bl.a. retten til å utpeke en av sine brødre til sogneprest i den, noe biskopen av Bergen ikke motsatte seg, dersom den utpekte kandidat ble utnevnt av biskopen (DN I, 249). I et fragment av Bergens kalvskinn gjengitt i en skrivelse fra biskop Niels Paasche i 1616, regnes gårdpartene som utgjorde kirkens mensalgods opp (Bendixen 1905).		Eid var eget sogn i middelalderen. “Edis kirkio sokn wid Halzno clostre a Swndhordalande” nevnes i 1452 (DN X,207). Halsnøy kloster hadde åpenbart visse rettigheter overfor kirken. I 1337 hevdet klosteret bl.a. retten til å utpeke en av sine brødre til sogneprest i den, noe biskopen av Bergen ikke motsatte seg, dersom den utpekte kandidat ble utnevnt av biskopen (DN I, 249). I et fragment av Bergens kalvskinn gjengitt i en skrivelse fra biskop Niels Paasche i 1616, regnes gårdpartene som utgjorde kirkens mensalgods opp (Bendixen 1905).

	Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Fjelberg hovedkirke av superintendenten Gieble Pederssønn til erstatning for Valestrand kirke (Ibid.). I forbindelse med opprettingen av Husnes prestegjeld i 1967 ble den del av Eid sogn som lå på fastlandet (Valen krins) lagt under Husnes prestegjeld, mens den del av Halsnøy som tidligere lå under Holmedal sogn (Hauge krins) ble lagt under Eid.		Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Fjelberg hovedkirke av superintendenten Gieble Pederssønn til erstatning for Valestrand kirke (Ibid.). I forbindelse med opprettingen av Husnes prestegjeld i 1967 ble den del av Eid sogn som lå på fastlandet (Valen krins) lagt under Husnes prestegjeld, mens den del av Halsnøy som tidligere lå under Holmedal sogn (Hauge krins) ble lagt under Eid.

	====Middelalderkirken†====		===Middelalderkirken†===
	I middelalderen var Eid kirke etter alt å dømme en stavkirke. Den sto antakelig like til 1668 da en ny kirke ble bygget. Den eldre kirkens ''tårn'' nevnes i 1636, “Hoffuitkirchen och Chorit” i 1665. Ved en rekke anledninger ble det lagt opp til 4600 spon på kirken som forøvrig ble tjærebredt nesten årlig. I 1618 ble koret panelt innvendig og “et Schillerumb” (et korskille) ble bygget. Noen år senere, i 1624, fikk kirken benker. Jacob Snedker ble engasjert og materialer innkjøpt “till stoellerne i Kierchen”.		I middelalderen var Eid kirke etter alt å dømme en stavkirke. Den sto antakelig like til 1668 da en ny kirke ble bygget. Den eldre kirkens ''tårn'' nevnes i 1636, “Hoffuitkirchen och Chorit” i 1665. Ved en rekke anledninger ble det lagt opp til 4600 spon på kirken som forøvrig ble tjærebredt nesten årlig. I 1618 ble koret panelt innvendig og “et Schillerumb” (et korskille) ble bygget. Noen år senere, i 1624, fikk kirken benker. Jacob Snedker ble engasjert og materialer innkjøpt “till stoellerne i Kierchen”.

	I 1665 opplyses at “Capellet wed Kirchen er gandsche op og neder forrodnet”, unntatt panelet innvendig som “befindis døchtig”. Det dreier seg antakelig om et gravkapell.		I 1665 opplyses at “Capellet wed Kirchen er gandsche op og neder forrodnet”, unntatt panelet innvendig som “befindis døchtig”. Det dreier seg antakelig om et gravkapell.

	====Kirken fra 1668†====		===Kirken fra 1668†===
	En ny kirke ble bygget i 1668. Forvalteren av Halsnøygodset, Johan Friman, og stiftsskriver Nils Hanssønn Smit forskutterte byggingen. En murmester ble hentet fra Bergen for “Steenerne at oplegge, blye Renderne och alle Kandterne paa Thaarnit med Blye at beteche”. Seks nye vinduer, hvorav to som “S. Mette Poulsdatter och hindis S. Mands Nafn blef sat udj”, ble innsatt i kirken sammen med et par gamle vinduer som ble lagt “udj nye Blye” (regnsk.). Takpanner ble innkjøpt fra Bergen.		En ny kirke ble bygget i 1668. Forvalteren av Halsnøygodset, Johan Friman, og stiftsskriver Nils Hanssønn Smit forskutterte byggingen. En murmester ble hentet fra Bergen for “Steenerne at oplegge, blye Renderne och alle Kandterne paa Thaarnit med Blye at beteche”. Seks nye vinduer, hvorav to som “S. Mette Poulsdatter och hindis S. Mands Nafn blef sat udj”, ble innsatt i kirken sammen med et par gamle vinduer som ble lagt “udj nye Blye” (regnsk.). Takpanner ble innkjøpt fra Bergen.

Linje 29:		Linje 29:
	Kirken fra 1668 sto like frem til 1824 da den ble erstattet av den nåværende kirke. Ved kirkesalget i 1721 ble den, sammen med de tre andre kirkene i prestegjeldet, kjøpt av sognepresten, Erland Michelsen.		Kirken fra 1668 sto like frem til 1824 da den ble erstattet av den nåværende kirke. Ved kirkesalget i 1721 ble den, sammen med de tre andre kirkene i prestegjeldet, kjøpt av sognepresten, Erland Michelsen.

	====Kirken fra 1824====		==Kirken fra 1824==
	Eid kirke ligger på den gamle Eidegårdens høyeste punkt ved veien mellom Eide og Sæbøvik. Bygningen ligger orientert, med koret mot øst, nær kirkegårdens nordøstre hjørne.		Eid kirke ligger på den gamle Eidegårdens høyeste punkt ved veien mellom Eide og Sæbøvik. Bygningen ligger orientert, med koret mot øst, nær kirkegårdens nordøstre hjørne.

Linje 112:		Linje 112:
	Kirkens første orgel var fra 1912, levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrik, Christiania. Dette orgelet hadde 6 stemmer fordelt på manual og pedal. Mekanisk traktur. Kirkens nåværende orgel er fra 1988. Det ble levert av Werkstãtte fur Orgelbau Peter Vier, Friesenheim og har 14 stemmer plus 2 stemmer på vekselsløyfe fordelt på pedal og to manual og et koblet manual. Orgelet er plassert i skipets nordvestre del og strekker seg fra gulvet i skipet til over gallerinivå, idet spillepulten er plassert nede på gulvet i skipet mellom to stolper som bærer orgelet. Orgelfronten har et tredelt, fremskutt midtparti som bryter galleribrystningen, samt to lavere sidefløyer. Midtparti og sidefløyer avsluttes øverst av en kraftig profilert, flat kronlist. Fronten har synlige metallpiper foran gitterverk. Midtfeltets flankerende felt har 2 firtaggede stjerner oppe og nede.		Kirkens første orgel var fra 1912, levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrik, Christiania. Dette orgelet hadde 6 stemmer fordelt på manual og pedal. Mekanisk traktur. Kirkens nåværende orgel er fra 1988. Det ble levert av Werkstãtte fur Orgelbau Peter Vier, Friesenheim og har 14 stemmer plus 2 stemmer på vekselsløyfe fordelt på pedal og to manual og et koblet manual. Orgelet er plassert i skipets nordvestre del og strekker seg fra gulvet i skipet til over gallerinivå, idet spillepulten er plassert nede på gulvet i skipet mellom to stolper som bærer orgelet. Orgelfronten har et tredelt, fremskutt midtparti som bryter galleribrystningen, samt to lavere sidefløyer. Midtparti og sidefløyer avsluttes øverst av en kraftig profilert, flat kronlist. Fronten har synlige metallpiper foran gitterverk. Midtfeltets flankerende felt har 2 firtaggede stjerner oppe og nede.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
			Teksten under Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Antependium i rødt ullstoff.		Antependium i rødt ullstoff.
Linje 120:		Linje 122:
	Messehagel. 1800-tallet? Mørk, purpurfarget fløyel, purpurfarget bomulls fôr. Skjoldformet, kort med innsvungne sider kantet med brede gullbånd. Ryggstykket har enkelt kors av påsydde brede gullbånd. Messehagler, nyere. a) Vattert rødt linstoff med innvevde kors. Rødt silkefôr. Skjoldformet med litt innsvunget forstykke. Kantet med smale snorer av metalltråd. Forstykket har sirkel med kristogram og Alfa-Omega tegn brodert i gull og grønt på rød bakgrunn. Ryggen har stort brodert kors med Jesusmonogram i tornekrans i korsmidten. b) Tynt, grønt ullstoff, grønt silkefôr. Casulaformet. Forstykket har brodert kors med lysstråler i korshjørnene, ryggen har tilsvarende kors med to fisker og fem brød (stiliserte) under. Mrk. SLABBINCK 1994.		Messehagel. 1800-tallet? Mørk, purpurfarget fløyel, purpurfarget bomulls fôr. Skjoldformet, kort med innsvungne sider kantet med brede gullbånd. Ryggstykket har enkelt kors av påsydde brede gullbånd. Messehagler, nyere. a) Vattert rødt linstoff med innvevde kors. Rødt silkefôr. Skjoldformet med litt innsvunget forstykke. Kantet med smale snorer av metalltråd. Forstykket har sirkel med kristogram og Alfa-Omega tegn brodert i gull og grønt på rød bakgrunn. Ryggen har stort brodert kors med Jesusmonogram i tornekrans i korsmidten. b) Tynt, grønt ullstoff, grønt silkefôr. Casulaformet. Forstykket har brodert kors med lysstråler i korshjørnene, ryggen har tilsvarende kors med to fisker og fem brød (stiliserte) under. Mrk. SLABBINCK 1994.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

	====Klokker====		====Klokker====
	Omstøpt klokke. Innskrift på korpus “Af Ildens Glød jeg atter flød til Eids Templens Ære. Støbt Af K. Quarme og G. Netland Florvaag Aare 1826”. Diam. 60 cm. H. 58 cm.		Omstøpt klokke. Innskrift på korpus “Af Ildens Glød jeg atter flød til Eids Templens Ære. Støbt Af K. Quarme og G. Netland Florvaag Aare 1826”. Diam. 60 cm. H. 58 cm.