Fana kirke - Sideversjonshistorikk

Kambestad på 27. aug. 2025 kl. 08:59

2025-08-27T08:59:21Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{historisk_artikkel}}
-''Hans-Emil Lidén''
+''Hans-Emil Lidén, 2000''
 ===Bakgrunn===
@@ Linje 352: / Linje 332: @@
 [[Kategori:Bergen kommune]]
 [[Kategori:Hordaland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
 [[Kategori:Før 1537]]

Kambestad på 5. aug. 2025 kl. 08:38

2025-08-05T08:38:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2025 kl. 08:38
Linje 357:		Linje 357:
	[[Kategori:Mur/stein]]		[[Kategori:Mur/stein]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Hordaland bind 1]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 11:35

2020-10-27T11:35:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 11:35
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
	\| latlng = 60.263382,5.348373		\| latlng = 60.263382,5.348373
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.263382,5.348373\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 02050103		\| sknr = 02050103
	\| bisp = Bjørgvin bispedømme		\| bisp = Bjørgvin bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Første gang Fana kirke nevnes i skriftlige kilder er i 1228 da pave Gregor IX utsteder et vernebrev for sognepresten (rector) og brødrene ved Den hellige kors’ kirke og hospital på Fana (DN II,6). I brevet nevnes at biskopen i Bergen har latt kirken og hospitalet grunnlegge på ny eller fra nytt av («de novo fundari»). Om dette betyr at anlegget ble bygget i 1220-årene eller om det ble gjenreist eller eventuelt ombygget til hospital med tilhørende kirke, er uklart. Karakteren av kirkens eldste murverk indikerer at kirkebygningen kan være reist før 1200 (se nedenfor). At vernebrevet også nevner sognepresten og brødrene ved kirken og hospitalet, tyder på at kirken var sognekirke ved siden av å tjene som hospitalskirke, og at den hadde et flertallig presteskap.		Første gang Fana kirke nevnes i skriftlige kilder er i 1228 da pave Gregor IX utsteder et vernebrev for sognepresten (rector) og brødrene ved Den hellige kors’ kirke og hospital på Fana (DN II,6). I brevet nevnes at biskopen i Bergen har latt kirken og hospitalet grunnlegge på ny eller fra nytt av («de novo fundari»). Om dette betyr at anlegget ble bygget i 1220-årene eller om det ble gjenreist eller eventuelt ombygget til hospital med tilhørende kirke, er uklart. Karakteren av kirkens eldste murverk indikerer at kirkebygningen kan være reist før 1200 (se nedenfor). At vernebrevet også nevner sognepresten og brødrene ved kirken og hospitalet, tyder på at kirken var sognekirke ved siden av å tjene som hospitalskirke, og at den hadde et flertallig presteskap.

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-16T14:47:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 14:47
Linje 251:		Linje 251:
	Messeserk † nevnt 1644. Ny messeserk † 1689.		Messeserk † nevnt 1644. Ny messeserk † 1689.

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		====Lukket\|Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere~~


			Inventarfortegnelsene i 1644, 1689 og 1693 nevner bare «j par messing Liussstager til Voxlyse»†. I 1707 forærte assessor Wilhelm Hanssen kirken «j Lyse Cron af Messing med 12 armer»†. Samme år tilkom «j Liden LyseCronn i Choret med 6 armer» † og «j Messing Lysearm ved Predichestolen»†. I 1717 skjenket rådstueskriver Thomas Christensens enke Madame Christina de Fine kirken en messing lysekrone med 6 armer†.

			På alteret står i dag to lysestaker av messing med tunget (riflet) krage og pipe som er noe utbuket nederst. I moderne tid påsatt ny pipe med vannrett krage over den gamle pipen. Balusterformet skaft og rund, høyt hvelvet fot. Ingen stempler eller innskrifter. Oppr. h. 49 cm. Diam. fot 20 cm.

			I koret henger fire smijerns lysekroner av middelaldertype tegnet av arkitekt Konow Lund. I skipet henger fire nye messing lysekroner av barokk type.

	====Klokker====		====Klokker====
	I inventarlisten for 1644 nevnes «2 Klocher, meget stoere och j liden Kloche»†. Senere nevnes bare to store klokker. I 1891 ble det vedtatt å kjøpe en ny klokke til kirken etter J.L. Wolffs anbud på 775 kr. da en av de gamle klokkene var sprukket. I 1971 ble klokken fra 1891, som da var sprukket, omsmeltet og benyttet i to nye klokker. Samtidig ble den ene av de to gamle klokker − også den sprukket − plassert nede på gulvet i våpenhuset.		I inventarlisten for 1644 nevnes «2 Klocher, meget stoere och j liden Kloche»†. Senere nevnes bare to store klokker. I 1891 ble det vedtatt å kjøpe en ny klokke til kirken etter J.L. Wolffs anbud på 775 kr. da en av de gamle klokkene var sprukket. I 1971 ble klokken fra 1891, som da var sprukket, omsmeltet og benyttet i to nye klokker. Samtidig ble den ene av de to gamle klokker − også den sprukket − plassert nede på gulvet i våpenhuset.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-16T14:47:14Z

@@ Linje 205: / Linje 205: @@
 St. Olav-figur fra alterskap. (BHM Ma 341 b). Eik. Ant. nordtysk arbeid fra 2. halvdel av 1400-årene. Olav fremstilt som ridder i rustning og med kappe. I høyre hånd sakramentskar, venstre arm er brukket av. Står på krypende soldat i rustning med hjelm. Krøllet, mørkebrunt hår og skjegg. Rød kappe, rustning i grønngult/grønt/rødt. H. 72 cm, br. 22 cm. Innkommet til Historisk museum, Bergen i 1871. Skal stamme fra Fana kirke.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere
 ====Paramenter====
 I 1644 hadde kirken to gamle alterduker†, en gammel messehagel† og en messeserk†. I 1681 forærte sogneprest Hans Daberg «en nye Messehagel af Røe flos sampt et nye Alter-klæde af fiin røe klæde begge deele med GuldGaloner oc messehagelen des foruden med Guld knipling stafferede, saa Vel som oc en Nye linet alterdug». I 1689 ble «j Nye Linnen alterdug»† gitt av Madame Magdalene Nils Smeds (Magdalene Fleischer).

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:09:21Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:09
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

Cathrine på 1. mar. 2012 kl. 10:16

2012-03-01T10:16:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 10:16
Linje 206:		Linje 206:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere
	====Paramenter====		====Paramenter====
	I 1644 hadde kirken to gamle alterduker†, en gammel messehagel† og en messeserk†. I 1681 forærte sogneprest Hans Daberg «en nye Messehagel af Røe flos sampt et nye Alter-klæde af fiin røe klæde begge deele med GuldGaloner oc messehagelen des foruden med Guld knipling stafferede, saa Vel som oc en Nye linet alterdug». I 1689 ble «j Nye Linnen alterdug»† gitt av Madame Magdalene Nils Smeds (Magdalene Fleischer).		I 1644 hadde kirken to gamle alterduker†, en gammel messehagel† og en messeserk†. I 1681 forærte sogneprest Hans Daberg «en nye Messehagel af Røe flos sampt et nye Alter-klæde af fiin røe klæde begge deele med GuldGaloner oc messehagelen des foruden med Guld knipling stafferede, saa Vel som oc en Nye linet alterdug». I 1689 ble «j Nye Linnen alterdug»† gitt av Madame Magdalene Nils Smeds (Magdalene Fleischer).
Linje 226:		Linje 227:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere
	====Klokker====		====Klokker====
	I inventarlisten for 1644 nevnes «2 Klocher, meget stoere och j liden Kloche»†. Senere nevnes bare to store klokker. I 1891 ble det vedtatt å kjøpe en ny klokke til kirken etter J.L. Wolffs anbud på 775 kr. da en av de gamle klokkene var sprukket. I 1971 ble klokken fra 1891, som da var sprukket, omsmeltet og benyttet i to nye klokker. Samtidig ble den ene av de to gamle klokker − også den sprukket − plassert nede på gulvet i våpenhuset.		I inventarlisten for 1644 nevnes «2 Klocher, meget stoere och j liden Kloche»†. Senere nevnes bare to store klokker. I 1891 ble det vedtatt å kjøpe en ny klokke til kirken etter J.L. Wolffs anbud på 775 kr. da en av de gamle klokkene var sprukket. I 1971 ble klokken fra 1891, som da var sprukket, omsmeltet og benyttet i to nye klokker. Samtidig ble den ene av de to gamle klokker − også den sprukket − plassert nede på gulvet i våpenhuset.

Cathrine på 1. mar. 2012 kl. 09:53

2012-03-01T09:53:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 09:53
Linje 22:		Linje 22:
	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

			==Bakgrunn==
	Første gang Fana kirke nevnes i skriftlige kilder er i 1228 da pave Gregor IX utsteder et vernebrev for sognepresten (rector) og brødrene ved Den hellige kors’ kirke og hospital på Fana (DN II,6). I brevet nevnes at biskopen i Bergen har latt kirken og hospitalet grunnlegge på ny eller fra nytt av («de novo fundari»). Om dette betyr at anlegget ble bygget i 1220-årene eller om det ble gjenreist eller eventuelt ombygget til hospital med tilhørende kirke, er uklart. Karakteren av kirkens eldste murverk indikerer at kirkebygningen kan være reist før 1200 (se nedenfor). At vernebrevet også nevner sognepresten og brødrene ved kirken og hospitalet, tyder på at kirken var sognekirke ved siden av å tjene som hospitalskirke, og at den hadde et flertallig presteskap.		Første gang Fana kirke nevnes i skriftlige kilder er i 1228 da pave Gregor IX utsteder et vernebrev for sognepresten (rector) og brødrene ved Den hellige kors’ kirke og hospital på Fana (DN II,6). I brevet nevnes at biskopen i Bergen har latt kirken og hospitalet grunnlegge på ny eller fra nytt av («de novo fundari»). Om dette betyr at anlegget ble bygget i 1220-årene eller om det ble gjenreist eller eventuelt ombygget til hospital med tilhørende kirke, er uklart. Karakteren av kirkens eldste murverk indikerer at kirkebygningen kan være reist før 1200 (se nedenfor). At vernebrevet også nevner sognepresten og brødrene ved kirken og hospitalet, tyder på at kirken var sognekirke ved siden av å tjene som hospitalskirke, og at den hadde et flertallig presteskap.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T14:58:25Z

bot: Automatisk import

Vis endringer