Fitjar kirke - Sideversjonshistorikk

Kambestad på 27. aug. 2025 kl. 13:09

2025-08-27T13:09:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 13:09
Linje 1:		Linje 1:


	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}

Linje 299:		Linje 297:
	[[Kategori:Fitjar kommune]]		[[Kategori:Fitjar kommune]]
	[[Kategori:Hordaland fylke]]		[[Kategori:Hordaland fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]		[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
	[[Kategori:Etter 1850]]		[[Kategori:Etter 1850]]

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 11:35

2025-08-27T11:35:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 11:35
Linje 4:		Linje 4:


	''Hans-Emil Lidén, ~~2003~~''		''Hans-Emil Lidén, 2000''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 304:		Linje 304:
	[[Kategori:Tre]]		[[Kategori:Tre]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
	[[Kategori:Norges kirker Hordaland bind 3]]		[[Kategori:Norges kirker Hordaland bind 2]]

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 11:23

2025-08-27T11:23:50Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Infobox ka-kirke
 {{historisk_artikkel}}
-''Hans-Emil Lidén''
+''Hans-Emil Lidén, 2003''
 ===Bakgrunn===
@@ Linje 322: / Linje 304: @@
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Langplan]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 11:35

2020-10-27T11:35:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 11:35
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Fitjar kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Fitjar kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 59.917113,5.319316		\| latlng = 59.917113,5.319316
	\| mapscomplete = ~~<display_points>59.917113,5.319316\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 03110103		\| sknr = 03110103
	\| bisp = Bjørgvin bispedømme		\| bisp = Bjørgvin bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	===Middelalderkirken†===		===Middelalderkirken†===
	Middelalderkirken på Fitjar ble revet i forbindelse med oppføring av en ny kirke i 1867. Den beskrives i 1721 som “een god muured Steen Kirche, foruden Taarn, med eet Waabenhuus af Tømmer og eet Stiehuss af Stave Bygning, tægt over alt med Pander og Velholdt”. På en oppmåling som ble gjort av arkitekt Chr. Christie før rivingen i 1867 fremtrer den som en liten steinkirke uten tårn, med et enkelt skip og et noe smalere og lavere kor. Foran vestgavlen sto et våpenhus av tre. I 1686 oppgis størrelsen på skipet til 26 x 20 alen, mens koret var 13 alen langt øst-vest og 16 alen bredt. I 1721 var de tilsvarende mål 26 x 19 alen og 13 x 14 alen. Ifølge Christies oppmåling var skipet 23 x 17 alen og koret 11 x 13.5 alen, utvendig målt. Omregnet til metriske mål gir det et skip som var ca. 14.4 m. langt og 10.7 m bredt og et kor som var ca. 6.9 m langt og 8.5m bredt. Når såvel lengder som bredder som oppgis i 1686 og 1721 er større enn målene fra 1860-årene, kan det skyldes at man ved de to første oppmålingene tok “brutto” mål som inkluderte både våpenhuset i vest og et stigehus langs kirkens nordmur. Christies oppmåling viser en kirke som tilsynelatende var påfallende lik Moster kirke, men kirken på Fitjar var noe større enn Mostrakirken og hadde litt andre proporsjoner idet koret var kvadratisk, innvendig målt, og skipet litt bredere i forhold til lengden enn Mostrakirkens skip. Kor og skip i Mostrakirken danner m.a.o. litt mer langstrakte rektangler enn kor og skip i Fitjar kirke.		Middelalderkirken på Fitjar ble revet i forbindelse med oppføring av en ny kirke i 1867. Den beskrives i 1721 som “een god muured Steen Kirche, foruden Taarn, med eet Waabenhuus af Tømmer og eet Stiehuss af Stave Bygning, tægt over alt med Pander og Velholdt”. På en oppmåling som ble gjort av arkitekt Chr. Christie før rivingen i 1867 fremtrer den som en liten steinkirke uten tårn, med et enkelt skip og et noe smalere og lavere kor. Foran vestgavlen sto et våpenhus av tre. I 1686 oppgis størrelsen på skipet til 26 x 20 alen, mens koret var 13 alen langt øst-vest og 16 alen bredt. I 1721 var de tilsvarende mål 26 x 19 alen og 13 x 14 alen. Ifølge Christies oppmåling var skipet 23 x 17 alen og koret 11 x 13.5 alen, utvendig målt. Omregnet til metriske mål gir det et skip som var ca. 14.4 m. langt og 10.7 m bredt og et kor som var ca. 6.9 m langt og 8.5m bredt. Når såvel lengder som bredder som oppgis i 1686 og 1721 er større enn målene fra 1860-årene, kan det skyldes at man ved de to første oppmålingene tok “brutto” mål som inkluderte både våpenhuset i vest og et stigehus langs kirkens nordmur. Christies oppmåling viser en kirke som tilsynelatende var påfallende lik Moster kirke, men kirken på Fitjar var noe større enn Mostrakirken og hadde litt andre proporsjoner idet koret var kvadratisk, innvendig målt, og skipet litt bredere i forhold til lengden enn Mostrakirkens skip. Kor og skip i Mostrakirken danner m.a.o. litt mer langstrakte rektangler enn kor og skip i Fitjar kirke.

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-16T15:03:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 15:03
Linje 208:		Linje 208:
	To stolaer med broderier i sølv- og gulltråd. a) Hvit/rød med gullstriper. Den hvite siden har brodert korslam og kronet kors, den røde siden har due og kors. b) Grønn/fiolett. Den grønne siden har aks og kors/hjerte/anker. Den fiolette siden har kors og oljelampe.		To stolaer med broderier i sølv- og gulltråd. a) Hvit/rød med gullstriper. Den hvite siden har brodert korslam og kronet kors, den røde siden har due og kors. b) Grønn/fiolett. Den grønne siden har aks og kors/hjerte/anker. Den fiolette siden har kors og oljelampe.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere~~.		To alterstaker. Messing. Ant. 1600-tall. Vid, tallerkenformet krave og pipe som er skrudd fast til skaftet. Balusterformet skaft. Vid, relativt flat, profilert fot med standkant. Ingen innskrifter, ingen stpl. H. 43 cm. Diam. fot 21.2 cm.

			Lysestake. Sølv. Liten lysestake med balusterformet skaft og to svungne armer med lyspiper. En tredje, midtre lyspipe er plassert over skaftet. Rund, utladende fot. Stpl. 830 S. H. 19.3 cm. På alteret.

			To nye lysekroner i skipet med ni kjegleformede skjermer i messing og matt glass i en indre og en ytre krans. Enkle lampetter med tilsvarende skjermer i sideskip og midtskip.

	====Klokker====		====Klokker====
	a) Liten klokke. Middelalder. Øvre del av halsen skrår opp og går direkte over i huen som er skilt fra den buede kroneplaten ved en grunn hulkil. Bratt, tilnærmet sylindrisk korpus med utladende slagring hvis underside er vannrett. Øverst på halsen dobbel ribbe over innskriftsfelt med majuskelinnskrift: “SVM CHRISTI PRECO POPVLIS ?VCCVRRI TE CLAMO + ABSALON V<sup>∪</sup><sup> </sup>ME FECIT +” (Bendixen (1904) leser “Sum preco Christi populi succurre te clamo. Absalon me fecit” d.v.s. “Jeg er Kristi folks herold. Absalon gjorde meg”). I feltet mellom innskrift og ribber finnes fire sirkelrunde fordypninger (“foraminae”). Tilsvarende dobbel ribbe under innskriften. Enkel ribbe mellom korpus og slagring. Høy midtbue og seks bøyler. Diam. slagring 40 cm. H. til overkant kroneplate 38 cm. St. h. ca. 48 cm (øverste del av midtbuen er skjult).		a) Liten klokke. Middelalder. Øvre del av halsen skrår opp og går direkte over i huen som er skilt fra den buede kroneplaten ved en grunn hulkil. Bratt, tilnærmet sylindrisk korpus med utladende slagring hvis underside er vannrett. Øverst på halsen dobbel ribbe over innskriftsfelt med majuskelinnskrift: “SVM CHRISTI PRECO POPVLIS ?VCCVRRI TE CLAMO + ABSALON V<sup>∪</sup><sup> </sup>ME FECIT +” (Bendixen (1904) leser “Sum preco Christi populi succurre te clamo. Absalon me fecit” d.v.s. “Jeg er Kristi folks herold. Absalon gjorde meg”). I feltet mellom innskrift og ribber finnes fire sirkelrunde fordypninger (“foraminae”). Tilsvarende dobbel ribbe under innskriften. Enkel ribbe mellom korpus og slagring. Høy midtbue og seks bøyler. Diam. slagring 40 cm. H. til overkant kroneplate 38 cm. St. h. ca. 48 cm (øverste del av midtbuen er skjult).

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-16T15:03:16Z

@@ Linje 173: / Linje 173: @@
 Flossvevet. Jesus i Getsemane. Sign. SKD 1969. Under bildet innvevet innskrift:”Å skulle en gang blive kold/ min kjærlighet til deg, da minn meg/ om Getsemane og om din sved for meg”. Henger lengst øst på nordveggen i nordre sideskip.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 Alterduk a) hvit lin med hullsømbroderi. Kors og kalk vekselvis i rombeformede felt. Mellom feltene åpne trekanter med gitter i hullsøm. b) Hvit lin med hullsømbroderi. Vekslende kors og kalk skilt av tre små kors. Spisstunget bord

AnneMarta på 6. nov. 2013 kl. 09:27

2013-11-06T09:27:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2013 kl. 09:27
Linje 20:		Linje 20:


	''Hans-Emil Lidén~~, Anne Marta Hoff~~''		''Hans-Emil Lidén''

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:09:45Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:09
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''		''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 13. mar. 2012 kl. 14:39

2012-03-13T14:39:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2012 kl. 14:39
Linje 22:		Linje 22:
	''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''		''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

			==Bakgrunn==
	==Middelalderkirken†==		===Middelalderkirken†===
	Middelalderkirken på Fitjar ble revet i forbindelse med oppføring av en ny kirke i 1867. Den beskrives i 1721 som “een god muured Steen Kirche, foruden Taarn, med eet Waabenhuus af Tømmer og eet Stiehuss af Stave Bygning, tægt over alt med Pander og Velholdt”. På en oppmåling som ble gjort av arkitekt Chr. Christie før rivingen i 1867 fremtrer den som en liten steinkirke uten tårn, med et enkelt skip og et noe smalere og lavere kor. Foran vestgavlen sto et våpenhus av tre. I 1686 oppgis størrelsen på skipet til 26 x 20 alen, mens koret var 13 alen langt øst-vest og 16 alen bredt. I 1721 var de tilsvarende mål 26 x 19 alen og 13 x 14 alen. Ifølge Christies oppmåling var skipet 23 x 17 alen og koret 11 x 13.5 alen, utvendig målt. Omregnet til metriske mål gir det et skip som var ca. 14.4 m. langt og 10.7 m bredt og et kor som var ca. 6.9 m langt og 8.5m bredt. Når såvel lengder som bredder som oppgis i 1686 og 1721 er større enn målene fra 1860-årene, kan det skyldes at man ved de to første oppmålingene tok “brutto” mål som inkluderte både våpenhuset i vest og et stigehus langs kirkens nordmur. Christies oppmåling viser en kirke som tilsynelatende var påfallende lik Moster kirke, men kirken på Fitjar var noe større enn Mostrakirken og hadde litt andre proporsjoner idet koret var kvadratisk, innvendig målt, og skipet litt bredere i forhold til lengden enn Mostrakirkens skip. Kor og skip i Mostrakirken danner m.a.o. litt mer langstrakte rektangler enn kor og skip i Fitjar kirke.		Middelalderkirken på Fitjar ble revet i forbindelse med oppføring av en ny kirke i 1867. Den beskrives i 1721 som “een god muured Steen Kirche, foruden Taarn, med eet Waabenhuus af Tømmer og eet Stiehuss af Stave Bygning, tægt over alt med Pander og Velholdt”. På en oppmåling som ble gjort av arkitekt Chr. Christie før rivingen i 1867 fremtrer den som en liten steinkirke uten tårn, med et enkelt skip og et noe smalere og lavere kor. Foran vestgavlen sto et våpenhus av tre. I 1686 oppgis størrelsen på skipet til 26 x 20 alen, mens koret var 13 alen langt øst-vest og 16 alen bredt. I 1721 var de tilsvarende mål 26 x 19 alen og 13 x 14 alen. Ifølge Christies oppmåling var skipet 23 x 17 alen og koret 11 x 13.5 alen, utvendig målt. Omregnet til metriske mål gir det et skip som var ca. 14.4 m. langt og 10.7 m bredt og et kor som var ca. 6.9 m langt og 8.5m bredt. Når såvel lengder som bredder som oppgis i 1686 og 1721 er større enn målene fra 1860-årene, kan det skyldes at man ved de to første oppmålingene tok “brutto” mål som inkluderte både våpenhuset i vest og et stigehus langs kirkens nordmur. Christies oppmåling viser en kirke som tilsynelatende var påfallende lik Moster kirke, men kirken på Fitjar var noe større enn Mostrakirken og hadde litt andre proporsjoner idet koret var kvadratisk, innvendig målt, og skipet litt bredere i forhold til lengden enn Mostrakirkens skip. Kor og skip i Mostrakirken danner m.a.o. litt mer langstrakte rektangler enn kor og skip i Fitjar kirke.

Linje 46:		Linje 46:
	''Våpenhus og stigehus/sponhus''. Kirkens våpenhus nevnes første gang i 1627 da det legges “nyt Thill” (gulv) i våpenhuset og gjøres “benche der omkring”. I 1665 nevnes våpenhuset og “Sualen som Stigerne forwares udj”. Her må nedlegges “2 Nye soelstocher, och sualen siden igien at føris op til Kirchen och forbedris”. En halv tylft bjelker, 21 alen lange, en tylft bjelker, 9 alen lange og en halv tylft “Stoert Tømmer 12 alen langt”, ble innkjøpt. Samme år omtales nytt sutak av bord på våpenhuset og “Spaanhussidt” samtidig som det nevnes at det er gjort en “stilling - - - inde i Kirchen paa dend nordre Side, hvorpaa Kirche Stigerne blifuer ophengt”. Videre i 1673 “To bindinger i Kirchen att henge Stierne paa”. Det kan se ut til at stigene ble lagret inne i kirken etter 1665, og at det gamle stigehuset (svalen) ble omgjort til lager for takspon. I 1686 nevnes våpenhuset av tømmer, og i 1721 “eet Vaapenhuus af Tømmer, og eet Stiehuus af Stave Bygning”. I 1867 var stigehuset forsvunnet og våpenhuset oppført i bindingsverk.		''Våpenhus og stigehus/sponhus''. Kirkens våpenhus nevnes første gang i 1627 da det legges “nyt Thill” (gulv) i våpenhuset og gjøres “benche der omkring”. I 1665 nevnes våpenhuset og “Sualen som Stigerne forwares udj”. Her må nedlegges “2 Nye soelstocher, och sualen siden igien at føris op til Kirchen och forbedris”. En halv tylft bjelker, 21 alen lange, en tylft bjelker, 9 alen lange og en halv tylft “Stoert Tømmer 12 alen langt”, ble innkjøpt. Samme år omtales nytt sutak av bord på våpenhuset og “Spaanhussidt” samtidig som det nevnes at det er gjort en “stilling - - - inde i Kirchen paa dend nordre Side, hvorpaa Kirche Stigerne blifuer ophengt”. Videre i 1673 “To bindinger i Kirchen att henge Stierne paa”. Det kan se ut til at stigene ble lagret inne i kirken etter 1665, og at det gamle stigehuset (svalen) ble omgjort til lager for takspon. I 1686 nevnes våpenhuset av tømmer, og i 1721 “eet Vaapenhuus af Tømmer, og eet Stiehuus af Stave Bygning”. I 1867 var stigehuset forsvunnet og våpenhuset oppført i bindingsverk.

	===Interiør og inventar===		====Interiør og inventar====
	Ved befaringen i 1686 sier stiftsskriveren om interiøret at “I andre maader er den og meget slet, baade aff Altertafle og Predichestoel, sampt ''Pulpetuet'' (galleriet) som dog indtil vider faar beroe”. I 1665 anføres at det “wil giøris stoeler paa lemmen neden i Kirchen som Vngdommen staar paa”. Kirken hadde altså et vestgalleri. Samtidig vil “Dend stoel udj Choret som Klocheren staar udj forbedris”. I 1668-70 forbedres “en deel Stoele udj Kirchen, saavelsom Trappen op til Lemmen”. I 1682 ble trappen til lemmen flyttet.		Ved befaringen i 1686 sier stiftsskriveren om interiøret at “I andre maader er den og meget slet, baade aff Altertafle og Predichestoel, sampt ''Pulpetuet'' (galleriet) som dog indtil vider faar beroe”. I 1665 anføres at det “wil giøris stoeler paa lemmen neden i Kirchen som Vngdommen staar paa”. Kirken hadde altså et vestgalleri. Samtidig vil “Dend stoel udj Choret som Klocheren staar udj forbedris”. I 1668-70 forbedres “en deel Stoele udj Kirchen, saavelsom Trappen op til Lemmen”. I 1682 ble trappen til lemmen flyttet.

Linje 174:		Linje 174:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
	Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere		Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk a) hvit lin med hullsømbroderi. Kors og kalk vekselvis i rombeformede felt. Mellom feltene åpne trekanter med gitter i hullsøm. b) Hvit lin med hullsømbroderi. Vekslende kors og kalk skilt av tre små kors. Spisstunget bord		Alterduk a) hvit lin med hullsømbroderi. Kors og kalk vekselvis i rombeformede felt. Mellom feltene åpne trekanter med gitter i hullsøm. b) Hvit lin med hullsømbroderi. Vekslende kors og kalk skilt av tre små kors. Spisstunget bord
Linje 185:		Linje 185:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
	Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere		Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	a) Liten klokke. Middelalder. Øvre del av halsen skrår opp og går direkte over i huen som er skilt fra den buede kroneplaten ved en grunn hulkil. Bratt, tilnærmet sylindrisk korpus med utladende slagring hvis underside er vannrett. Øverst på halsen dobbel ribbe over innskriftsfelt med majuskelinnskrift: “SVM CHRISTI PRECO POPVLIS ?VCCVRRI TE CLAMO + ABSALON V<sup>∪</sup><sup> </sup>ME FECIT +” (Bendixen (1904) leser “Sum preco Christi populi succurre te clamo. Absalon me fecit” d.v.s. “Jeg er Kristi folks herold. Absalon gjorde meg”). I feltet mellom innskrift og ribber finnes fire sirkelrunde fordypninger (“foraminae”). Tilsvarende dobbel ribbe under innskriften. Enkel ribbe mellom korpus og slagring. Høy midtbue og seks bøyler. Diam. slagring 40 cm. H. til overkant kroneplate 38 cm. St. h. ca. 48 cm (øverste del av midtbuen er skjult).		a) Liten klokke. Middelalder. Øvre del av halsen skrår opp og går direkte over i huen som er skilt fra den buede kroneplaten ved en grunn hulkil. Bratt, tilnærmet sylindrisk korpus med utladende slagring hvis underside er vannrett. Øverst på halsen dobbel ribbe over innskriftsfelt med majuskelinnskrift: “SVM CHRISTI PRECO POPVLIS ?VCCVRRI TE CLAMO + ABSALON V<sup>∪</sup><sup> </sup>ME FECIT +” (Bendixen (1904) leser “Sum preco Christi populi succurre te clamo. Absalon me fecit” d.v.s. “Jeg er Kristi folks herold. Absalon gjorde meg”). I feltet mellom innskrift og ribber finnes fire sirkelrunde fordypninger (“foraminae”). Tilsvarende dobbel ribbe under innskriften. Enkel ribbe mellom korpus og slagring. Høy midtbue og seks bøyler. Diam. slagring 40 cm. H. til overkant kroneplate 38 cm. St. h. ca. 48 cm (øverste del av midtbuen er skjult).
Linje 256:		Linje 256:

	==Bilder==		==Bilder==
	<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6">		<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
	~~Fil:Fitjar kyrkje Altertavle 1.jpg\|Altertavle 1~~		Fil:Fitjar kyrkje Fasade 2.jpg\|
	~~Fil:Fitjar kyrkje Altertavle 2.jpg\|Altertavle 2~~		Fil:Fitjar kyrkje Fasade 4.jpg\|
	~~Fil:Fitjar kyrkje Døpefont 1.jpg\|Døpefont 1~~
	Fil:Fitjar kyrkje Fasade 2.jpg\|~~Fasade 2~~
	Fil:Fitjar kyrkje Fasade 4.jpg\|~~Fasade 4~~
	Fil:Fitjar kyrkje Hovedinngang.jpg\|Hovedinngang		Fil:Fitjar kyrkje Hovedinngang.jpg\|Hovedinngang
			</gallery>
			<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
	Fil:Fitjar kyrkje Kirkerom bakre.jpg\|Kirkerom bakre		Fil:Fitjar kyrkje Kirkerom bakre.jpg\|Kirkerom bakre
	Fil:Fitjar kyrkje Kirkerom fremre.jpg\|Kirkerom fremre		Fil:Fitjar kyrkje Kirkerom fremre.jpg\|Kirkerom fremre
	Fil:Fitjar kyrkje Koråpning.jpg\|Koråpning		Fil:Fitjar kyrkje Koråpning.jpg\|Koråpning
	Fil:Fitjar kyrkje ~~Orgel~~ 2.jpg\|~~Orgel 2~~		</gallery>
	Fil:Fitjar kyrkje Prekestol 2.jpg\|Prekestol 2		<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
			Fil:Fitjar kyrkje Altertavle 1.jpg\|Altertavle
			Fil:Fitjar kyrkje Altertavle 2.jpg\|Altertavle
			Fil:Fitjar kyrkje Døpefont 1.jpg\|Døpefont
			Fil:Fitjar kyrkje Prekestol 2.jpg\|Prekestol
			Fil:Fitjar kyrkje Orgel 2.jpg\|Orgel

	</gallery>		</gallery>

Cathrine på 1. mar. 2012 kl. 11:56

2012-03-01T11:56:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 11:56
Linje 23:		Linje 23:


	====Middelalderkirken†====		==Middelalderkirken†==
	Middelalderkirken på Fitjar ble revet i forbindelse med oppføring av en ny kirke i 1867. Den beskrives i 1721 som “een god muured Steen Kirche, foruden Taarn, med eet Waabenhuus af Tømmer og eet Stiehuss af Stave Bygning, tægt over alt med Pander og Velholdt”. På en oppmåling som ble gjort av arkitekt Chr. Christie før rivingen i 1867 fremtrer den som en liten steinkirke uten tårn, med et enkelt skip og et noe smalere og lavere kor. Foran vestgavlen sto et våpenhus av tre. I 1686 oppgis størrelsen på skipet til 26 x 20 alen, mens koret var 13 alen langt øst-vest og 16 alen bredt. I 1721 var de tilsvarende mål 26 x 19 alen og 13 x 14 alen. Ifølge Christies oppmåling var skipet 23 x 17 alen og koret 11 x 13.5 alen, utvendig målt. Omregnet til metriske mål gir det et skip som var ca. 14.4 m. langt og 10.7 m bredt og et kor som var ca. 6.9 m langt og 8.5m bredt. Når såvel lengder som bredder som oppgis i 1686 og 1721 er større enn målene fra 1860-årene, kan det skyldes at man ved de to første oppmålingene tok “brutto” mål som inkluderte både våpenhuset i vest og et stigehus langs kirkens nordmur. Christies oppmåling viser en kirke som tilsynelatende var påfallende lik Moster kirke, men kirken på Fitjar var noe større enn Mostrakirken og hadde litt andre proporsjoner idet koret var kvadratisk, innvendig målt, og skipet litt bredere i forhold til lengden enn Mostrakirkens skip. Kor og skip i Mostrakirken danner m.a.o. litt mer langstrakte rektangler enn kor og skip i Fitjar kirke.		Middelalderkirken på Fitjar ble revet i forbindelse med oppføring av en ny kirke i 1867. Den beskrives i 1721 som “een god muured Steen Kirche, foruden Taarn, med eet Waabenhuus af Tømmer og eet Stiehuss af Stave Bygning, tægt over alt med Pander og Velholdt”. På en oppmåling som ble gjort av arkitekt Chr. Christie før rivingen i 1867 fremtrer den som en liten steinkirke uten tårn, med et enkelt skip og et noe smalere og lavere kor. Foran vestgavlen sto et våpenhus av tre. I 1686 oppgis størrelsen på skipet til 26 x 20 alen, mens koret var 13 alen langt øst-vest og 16 alen bredt. I 1721 var de tilsvarende mål 26 x 19 alen og 13 x 14 alen. Ifølge Christies oppmåling var skipet 23 x 17 alen og koret 11 x 13.5 alen, utvendig målt. Omregnet til metriske mål gir det et skip som var ca. 14.4 m. langt og 10.7 m bredt og et kor som var ca. 6.9 m langt og 8.5m bredt. Når såvel lengder som bredder som oppgis i 1686 og 1721 er større enn målene fra 1860-årene, kan det skyldes at man ved de to første oppmålingene tok “brutto” mål som inkluderte både våpenhuset i vest og et stigehus langs kirkens nordmur. Christies oppmåling viser en kirke som tilsynelatende var påfallende lik Moster kirke, men kirken på Fitjar var noe større enn Mostrakirken og hadde litt andre proporsjoner idet koret var kvadratisk, innvendig målt, og skipet litt bredere i forhold til lengden enn Mostrakirkens skip. Kor og skip i Mostrakirken danner m.a.o. litt mer langstrakte rektangler enn kor og skip i Fitjar kirke.

Linje 46:		Linje 46:
	''Våpenhus og stigehus/sponhus''. Kirkens våpenhus nevnes første gang i 1627 da det legges “nyt Thill” (gulv) i våpenhuset og gjøres “benche der omkring”. I 1665 nevnes våpenhuset og “Sualen som Stigerne forwares udj”. Her må nedlegges “2 Nye soelstocher, och sualen siden igien at føris op til Kirchen och forbedris”. En halv tylft bjelker, 21 alen lange, en tylft bjelker, 9 alen lange og en halv tylft “Stoert Tømmer 12 alen langt”, ble innkjøpt. Samme år omtales nytt sutak av bord på våpenhuset og “Spaanhussidt” samtidig som det nevnes at det er gjort en “stilling - - - inde i Kirchen paa dend nordre Side, hvorpaa Kirche Stigerne blifuer ophengt”. Videre i 1673 “To bindinger i Kirchen att henge Stierne paa”. Det kan se ut til at stigene ble lagret inne i kirken etter 1665, og at det gamle stigehuset (svalen) ble omgjort til lager for takspon. I 1686 nevnes våpenhuset av tømmer, og i 1721 “eet Vaapenhuus af Tømmer, og eet Stiehuus af Stave Bygning”. I 1867 var stigehuset forsvunnet og våpenhuset oppført i bindingsverk.		''Våpenhus og stigehus/sponhus''. Kirkens våpenhus nevnes første gang i 1627 da det legges “nyt Thill” (gulv) i våpenhuset og gjøres “benche der omkring”. I 1665 nevnes våpenhuset og “Sualen som Stigerne forwares udj”. Her må nedlegges “2 Nye soelstocher, och sualen siden igien at føris op til Kirchen och forbedris”. En halv tylft bjelker, 21 alen lange, en tylft bjelker, 9 alen lange og en halv tylft “Stoert Tømmer 12 alen langt”, ble innkjøpt. Samme år omtales nytt sutak av bord på våpenhuset og “Spaanhussidt” samtidig som det nevnes at det er gjort en “stilling - - - inde i Kirchen paa dend nordre Side, hvorpaa Kirche Stigerne blifuer ophengt”. Videre i 1673 “To bindinger i Kirchen att henge Stierne paa”. Det kan se ut til at stigene ble lagret inne i kirken etter 1665, og at det gamle stigehuset (svalen) ble omgjort til lager for takspon. I 1686 nevnes våpenhuset av tømmer, og i 1721 “eet Vaapenhuus af Tømmer, og eet Stiehuus af Stave Bygning”. I 1867 var stigehuset forsvunnet og våpenhuset oppført i bindingsverk.

	====Interiør og inventar====		===Interiør og inventar===
	Ved befaringen i 1686 sier stiftsskriveren om interiøret at “I andre maader er den og meget slet, baade aff Altertafle og Predichestoel, sampt ''Pulpetuet'' (galleriet) som dog indtil vider faar beroe”. I 1665 anføres at det “wil giøris stoeler paa lemmen neden i Kirchen som Vngdommen staar paa”. Kirken hadde altså et vestgalleri. Samtidig vil “Dend stoel udj Choret som Klocheren staar udj forbedris”. I 1668-70 forbedres “en deel Stoele udj Kirchen, saavelsom Trappen op til Lemmen”. I 1682 ble trappen til lemmen flyttet.		Ved befaringen i 1686 sier stiftsskriveren om interiøret at “I andre maader er den og meget slet, baade aff Altertafle og Predichestoel, sampt ''Pulpetuet'' (galleriet) som dog indtil vider faar beroe”. I 1665 anføres at det “wil giøris stoeler paa lemmen neden i Kirchen som Vngdommen staar paa”. Kirken hadde altså et vestgalleri. Samtidig vil “Dend stoel udj Choret som Klocheren staar udj forbedris”. I 1668-70 forbedres “en deel Stoele udj Kirchen, saavelsom Trappen op til Lemmen”. I 1682 ble trappen til lemmen flyttet.

Linje 103:		Linje 103:
	''Kiste''†. Kirken eide en kiste til oppbevaring av rituelle kar og paramenter. En ny kiste “till ornamenternis forfaring med Laas och Nøgel” ble laget i 1688.		''Kiste''†. Kirken eide en kiste til oppbevaring av rituelle kar og paramenter. En ny kiste “till ornamenternis forfaring med Laas och Nøgel” ble laget i 1688.

	====Kirken fra 1867====		==Kirken fra 1867==
	Kirken ble ifølge Bendixen bygget av byggmester Kaarhus fra Skånevik, og etter hans død fullført av byggmester Wamberg (sic. eg. Wangberg?). (Bendixen 1904). Kirkens interiør ble forandret av arkitekt Vårdal Lunde i 1957. Et bårerom ble anlagt under sørvestre del av skipet i 1970, og sakristiet øst for koret ble forlenget i 1985.		Kirken ble ifølge Bendixen bygget av byggmester Kaarhus fra Skånevik, og etter hans død fullført av byggmester Wamberg (sic. eg. Wangberg?). (Bendixen 1904). Kirkens interiør ble forandret av arkitekt Vårdal Lunde i 1957. Et bårerom ble anlagt under sørvestre del av skipet i 1970, og sakristiet øst for koret ble forlenget i 1985.

Linje 174:		Linje 174:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk a) hvit lin med hullsømbroderi. Kors og kalk vekselvis i rombeformede felt. Mellom feltene åpne trekanter med gitter i hullsøm. b) Hvit lin med hullsømbroderi. Vekslende kors og kalk skilt av tre små kors. Spisstunget bord		Alterduk a) hvit lin med hullsømbroderi. Kors og kalk vekselvis i rombeformede felt. Mellom feltene åpne trekanter med gitter i hullsøm. b) Hvit lin med hullsømbroderi. Vekslende kors og kalk skilt av tre små kors. Spisstunget bord
Linje 184:		Linje 185:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere
	====Klokker====		====Klokker====
	a) Liten klokke. Middelalder. Øvre del av halsen skrår opp og går direkte over i huen som er skilt fra den buede kroneplaten ved en grunn hulkil. Bratt, tilnærmet sylindrisk korpus med utladende slagring hvis underside er vannrett. Øverst på halsen dobbel ribbe over innskriftsfelt med majuskelinnskrift: “SVM CHRISTI PRECO POPVLIS ?VCCVRRI TE CLAMO + ABSALON V<sup>∪</sup><sup> </sup>ME FECIT +” (Bendixen (1904) leser “Sum preco Christi populi succurre te clamo. Absalon me fecit” d.v.s. “Jeg er Kristi folks herold. Absalon gjorde meg”). I feltet mellom innskrift og ribber finnes fire sirkelrunde fordypninger (“foraminae”). Tilsvarende dobbel ribbe under innskriften. Enkel ribbe mellom korpus og slagring. Høy midtbue og seks bøyler. Diam. slagring 40 cm. H. til overkant kroneplate 38 cm. St. h. ca. 48 cm (øverste del av midtbuen er skjult).		a) Liten klokke. Middelalder. Øvre del av halsen skrår opp og går direkte over i huen som er skilt fra den buede kroneplaten ved en grunn hulkil. Bratt, tilnærmet sylindrisk korpus med utladende slagring hvis underside er vannrett. Øverst på halsen dobbel ribbe over innskriftsfelt med majuskelinnskrift: “SVM CHRISTI PRECO POPVLIS ?VCCVRRI TE CLAMO + ABSALON V<sup>∪</sup><sup> </sup>ME FECIT +” (Bendixen (1904) leser “Sum preco Christi populi succurre te clamo. Absalon me fecit” d.v.s. “Jeg er Kristi folks herold. Absalon gjorde meg”). I feltet mellom innskrift og ribber finnes fire sirkelrunde fordypninger (“foraminae”). Tilsvarende dobbel ribbe under innskriften. Enkel ribbe mellom korpus og slagring. Høy midtbue og seks bøyler. Diam. slagring 40 cm. H. til overkant kroneplate 38 cm. St. h. ca. 48 cm (øverste del av midtbuen er skjult).