Høre kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 08:56

2025-08-27T08:56:04Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 457: / Linje 439: @@
 [[Kategori:Vang kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
 [[Kategori:Før 1537]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Langplan]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:49

2020-10-27T12:49:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:49
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 61.153389,8.804458		\| latlng = 61.153389,8.804458
	\| mapscomplete = ~~<display_points>61.153389,8.804458\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 11030401		\| sknr = 11030401
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

	====~~Vang prestegjeld====~~		===Bakgrunn===
	~~Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.~~

	~~==Bakgrunn~~==
	Høre eller Hurum kirke ligger på nordsiden av dalføret som danner Vestre Slidre, sydvendt og høyt oppe i dalsiden. Rett nordvest for kirken ligger Kviegårdene på hvis grunn kirken var reist. Her satt lendmannen Elling som eier på 1100-tallet. En tidligere betegnelse på kirken var Hordini.<ref> Ey 1916, s. 27.</ref> I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken første gang i 1327—28 under navnet ”ecclesia de Ordun”.<ref> PNR, s. 24.</ref>		Høre eller Hurum kirke ligger på nordsiden av dalføret som danner Vestre Slidre, sydvendt og høyt oppe i dalsiden. Rett nordvest for kirken ligger Kviegårdene på hvis grunn kirken var reist. Her satt lendmannen Elling som eier på 1100-tallet. En tidligere betegnelse på kirken var Hordini.<ref> Ey 1916, s. 27.</ref> I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken første gang i 1327—28 under navnet ”ecclesia de Ordun”.<ref> PNR, s. 24.</ref>

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-26T08:44:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 08:44
Linje 309:		Linje 309:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
	~~Teksten~~ under ~~avsnittet~~ Lysstell ~~vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		====Lysstell====


			«I liuszestage† aff jernn» (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620.</ref> Tre «smaa messing liussestager† till Telgelius, 3 smaa gl. Gemeen Jern dito† till Voxlius» (1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1, besikt. 1675, SAO.</ref> Stakene er også omtalt i invl. 1736. To av messingstakene kan være identiske med to bronsestaker som er bevart: støpt barokk-type med lavtsittende krave, bumerke under bunnen. Stpl. på kanten «W... H», h. 23 cm.

			Alterstaker, messing, støpt barokktype med balusterformet skaft, lavtsittende krave. H 31,5 cm. Innkjøpt 1979. Messingstake, ny. Støpt barokktype. H. 27 cm. Lysestake, syvarmet trestake med akantusbladverk, skåret av Kristoffer Kvien, innskrift: La deres lys skinne for menneskene. Gitt av Guro og Nils N. Helle 1969. Smijernsstake for syv lys, utført av Sofienlund på Leira, gitt av Jørann Hegge og Anna Dalseng 1987 til minne om deres søster. H. 124 cm.

			Lysstell i smijern for elektrisk lys, lysekrone og lampetter, forsynt med lyspærer med lampeskjermer. Lysekronen firkantet, mål ca.4 x 4 m. Lampettene, l. ca. 40 cm, h. ca. 20 cm. Skiftet ut ved restaureringen. Ny lysarmatur, tegnet av ark. Kjell Munch ved Høvik Lys, med ampler for tre lyspærer.

			Lyseslukker, messing, støpt med vridd skaft. L. 20 cm.

	====Klokker====		====Klokker====
	Fem klokker, «smaa och storre» (invl. ca. 1620 ).<ref> Grågås ca. 1620.</ref> «To temlig Klocher i Stubhullet to mindre dito i Klocherstoelen» (invl. 1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1, besikt. 1675, SAO.</ref> To av dem , begge fra middelalderen, er bevart i takrytteren: a) Fire riller øverst på kappen og en rill på overgangen. Slagkanten skråner innad. Diam. 44,5 cm. H. 50 cm. H. uten krone 40,5 cm. b) To riller øverst på kappen, to riller på overgangen. Slagkanten skråner innad. Diam. 42,5 cm. H. 50 cm. H. uten krone 40 cm.		Fem klokker, «smaa och storre» (invl. ca. 1620 ).<ref> Grågås ca. 1620.</ref> «To temlig Klocher i Stubhullet to mindre dito i Klocherstoelen» (invl. 1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1, besikt. 1675, SAO.</ref> To av dem , begge fra middelalderen, er bevart i takrytteren: a) Fire riller øverst på kappen og en rill på overgangen. Slagkanten skråner innad. Diam. 44,5 cm. H. 50 cm. H. uten krone 40,5 cm. b) To riller øverst på kappen, to riller på overgangen. Slagkanten skråner innad. Diam. 42,5 cm. H. 50 cm. H. uten krone 40 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-26T08:44:31Z

@@ Linje 277: / Linje 277: @@
 Votivtavle, ant. fra første del av 1700-årene. Avtrappet og buet oventil. Naivt maleri av korsfestelsen. Dypblå bakgrunn. Ved korset syv personer, derav to soldater i rosa våpenfrakk. Nederst en rød hane. Langs sidene og oventil en grønn akantusranke, kantet med rødt. H. 107,5 cm x103,6 cm. Tavlen har tydeligvis hatt en ramme opprinnelig.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 En gammel alterduk† og et gammelt alterklede† nevnes i invl. ca. 1620.<ref> Grågås ca. 1620.</ref> To nyere alterduker. a) Hvit lin med med filert bord, utført av Gyda Steele etter siste krig. b) Hvit lin med svartsømsbroderi, tegnet i DNH, motiver: kors, kalker og aks. Brodert og gitt av Hans Thingelstad.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:14:14Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:14
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 2. mar. 2012 kl. 15:15

2012-03-02T15:15:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2012 kl. 15:15
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			====Vang prestegjeld====
			Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.

			==Bakgrunn==
	Høre eller Hurum kirke ligger på nordsiden av dalføret som danner Vestre Slidre, sydvendt og høyt oppe i dalsiden. Rett nordvest for kirken ligger Kviegårdene på hvis grunn kirken var reist. Her satt lendmannen Elling som eier på 1100-tallet. En tidligere betegnelse på kirken var Hordini.<ref> Ey 1916, s. 27.</ref> I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken første gang i 1327—28 under navnet ”ecclesia de Ordun”.<ref> PNR, s. 24.</ref>		Høre eller Hurum kirke ligger på nordsiden av dalføret som danner Vestre Slidre, sydvendt og høyt oppe i dalsiden. Rett nordvest for kirken ligger Kviegårdene på hvis grunn kirken var reist. Her satt lendmannen Elling som eier på 1100-tallet. En tidligere betegnelse på kirken var Hordini.<ref> Ey 1916, s. 27.</ref> I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken første gang i 1327—28 under navnet ”ecclesia de Ordun”.<ref> PNR, s. 24.</ref>

Linje 33:		Linje 36:
	I middelalderen var Høre kirke sognekirke. Fra 1389 er et brev angående salg av jord «j Hordins Kirkiiu sokn a n/oe/rdra luttanom a Valdresse».<ref> DN IX, 182.</ref> Etter reformasjonen ble Høre annekskirke under Vang hovedkirke. Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirken solgt til lokale bønder.<ref> Mykland, ms. 1976, s. 99.</ref> I 1790 utgjorde Høre «det østre annex» under hovedkirken.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790, SAO.</ref> Også i dag inngår Høre kirke i Vang prestegjeld.		I middelalderen var Høre kirke sognekirke. Fra 1389 er et brev angående salg av jord «j Hordins Kirkiiu sokn a n/oe/rdra luttanom a Valdresse».<ref> DN IX, 182.</ref> Etter reformasjonen ble Høre annekskirke under Vang hovedkirke. Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirken solgt til lokale bønder.<ref> Mykland, ms. 1976, s. 99.</ref> I 1790 utgjorde Høre «det østre annex» under hovedkirken.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790, SAO.</ref> Også i dag inngår Høre kirke i Vang prestegjeld.

	====Stolpekirken †====		===Stolpekirken †===
	De bevarte spor etter stolpekirken består i første rekke av hull etter stolper som har vært gravet ned i jorda. Kirken hadde rektangulært skip og et noe smalere korparti.<ref> Jensenius 1980, s. 3.</ref> Stolpekirken var atskillig mindre enn den senere stavkirken. Kirkens plan har i hovedsak vært dekket av koret i den stående kirken. Stolpekirken har også vært tilnærmet orientert som denne, med koret mot øst. I hver av skipets langvegger var det spor etter to mellomstolper. Skipet var ca. 3,6 m langt og 3,6 m bredt, mens koret var ca. 1,9 m langt og 2,1 m bredt.<ref> Jensenius 1980, s. 2.</ref> De jordgravne stolpene har vært plassert i ca. 1 m dype hull med diam. opptil 1,5 m. Stolpene har vært sirkulære med diam. 30''–''40 cm. Ned i hullet ble det lagt en flat sten for å forsinke råteprosessen. Stolpene ble dessuten svidd i enden og omgitt av en skoning av sten stilt på høykant. I nærheten av kirken ble det også funnet spor etter enkelte andre stolper som syntes å ha tilhørt samme fase.<ref> Jensenius 1980, s. 2.</ref>		De bevarte spor etter stolpekirken består i første rekke av hull etter stolper som har vært gravet ned i jorda. Kirken hadde rektangulært skip og et noe smalere korparti.<ref> Jensenius 1980, s. 3.</ref> Stolpekirken var atskillig mindre enn den senere stavkirken. Kirkens plan har i hovedsak vært dekket av koret i den stående kirken. Stolpekirken har også vært tilnærmet orientert som denne, med koret mot øst. I hver av skipets langvegger var det spor etter to mellomstolper. Skipet var ca. 3,6 m langt og 3,6 m bredt, mens koret var ca. 1,9 m langt og 2,1 m bredt.<ref> Jensenius 1980, s. 2.</ref> De jordgravne stolpene har vært plassert i ca. 1 m dype hull med diam. opptil 1,5 m. Stolpene har vært sirkulære med diam. 30''–''40 cm. Ned i hullet ble det lagt en flat sten for å forsinke råteprosessen. Stolpene ble dessuten svidd i enden og omgitt av en skoning av sten stilt på høykant. I nærheten av kirken ble det også funnet spor etter enkelte andre stolper som syntes å ha tilhørt samme fase.<ref> Jensenius 1980, s. 2.</ref>

	====Stavkirken====		==Stavkirken==
	Stavkirken er nå en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Sett utenfra har både skip og kor hevet midtskip. Korets yttervegger har samme raftehøyde som skipets yttervegger. På taket til skipets midtskip er det plassert en takrytter. Hovedinngangen er gjennom et våpenhus i vest. I skipets vestende er det et orgelgalleri med oppgang til loftet. Ved østenden av koret er det et sakristi. Kirken har ca. 230 sitteplasser.		Stavkirken er nå en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Sett utenfra har både skip og kor hevet midtskip. Korets yttervegger har samme raftehøyde som skipets yttervegger. På taket til skipets midtskip er det plassert en takrytter. Hovedinngangen er gjennom et våpenhus i vest. I skipets vestende er det et orgelgalleri med oppgang til loftet. Ved østenden av koret er det et sakristi. Kirken har ca. 230 sitteplasser.

	~~====Vang prestegjeld====~~
	~~Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.~~

	===Bygningen===		===Bygningen===
Linje 278:		Linje 278:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	En gammel alterduk† og et gammelt alterklede† nevnes i invl. ca. 1620.<ref> Grågås ca. 1620.</ref> To nyere alterduker. a) Hvit lin med med filert bord, utført av Gyda Steele etter siste krig. b) Hvit lin med svartsømsbroderi, tegnet i DNH, motiver: kors, kalker og aks. Brodert og gitt av Hans Thingelstad.		En gammel alterduk† og et gammelt alterklede† nevnes i invl. ca. 1620.<ref> Grågås ca. 1620.</ref> To nyere alterduker. a) Hvit lin med med filert bord, utført av Gyda Steele etter siste krig. b) Hvit lin med svartsømsbroderi, tegnet i DNH, motiver: kors, kalker og aks. Brodert og gitt av Hans Thingelstad.
Linje 292:		Linje 293:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	Fem klokker, «smaa och storre» (invl. ca. 1620 ).<ref> Grågås ca. 1620.</ref> «To temlig Klocher i Stubhullet to mindre dito i Klocherstoelen» (invl. 1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1, besikt. 1675, SAO.</ref> To av dem , begge fra middelalderen, er bevart i takrytteren: a) Fire riller øverst på kappen og en rill på overgangen. Slagkanten skråner innad. Diam. 44,5 cm. H. 50 cm. H. uten krone 40,5 cm. b) To riller øverst på kappen, to riller på overgangen. Slagkanten skråner innad. Diam. 42,5 cm. H. 50 cm. H. uten krone 40 cm.		Fem klokker, «smaa och storre» (invl. ca. 1620 ).<ref> Grågås ca. 1620.</ref> «To temlig Klocher i Stubhullet to mindre dito i Klocherstoelen» (invl. 1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1, besikt. 1675, SAO.</ref> To av dem , begge fra middelalderen, er bevart i takrytteren: a) Fire riller øverst på kappen og en rill på overgangen. Slagkanten skråner innad. Diam. 44,5 cm. H. 50 cm. H. uten krone 40,5 cm. b) To riller øverst på kappen, to riller på overgangen. Slagkanten skråner innad. Diam. 42,5 cm. H. 50 cm. H. uten krone 40 cm.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:42:38Z

bot: Automatisk import

Vis endringer