Høvreslia, forsvunnet kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 28. aug. 2025 kl. 06:49

2025-08-28T06:49:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2025 kl. 06:49
Linje 1:		Linje 1:

	{{~~historisk_artikkel~~}}		{{historisk_artikkel_nett}}


Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Mangler metadata]]		[[Kategori:Mangler metadata]]
	[[Kategori:Forsvunnet]]		[[Kategori:Forsvunnet]]
			[[Kategori:Oppland fylke]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 14:43

2020-10-27T14:43:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 14:43
Linje 1:		Linje 1:

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]		[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:14:18Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 5. mar. 2012 kl. 13:04

2012-03-05T13:04:13Z

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''
 [[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]
 I følge tradisjonen skal det ha stått en kirke ved Høvreslia, vest for Reinli.<ref> Islandsmoen 1951, s. 65 f..</ref> Det skal også ha blitt påvist rester av anlegget, som er blitt tolket som en murkirke.<ref> Johnsen 1989.</ref> I 1990 ble området befart, men uten at man fant spor etter noe tidligere kirkebygg.<ref> Christie 1990. </ref>
 ==Kilder==
 ===Utrykte kilder===

Elisabeth på 5. mar. 2012 kl. 13:03

2012-03-05T13:03:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2012 kl. 13:03
Linje 2:		Linje 2:

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''
			[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]

	I følge tradisjonen skal det ha stått en kirke ved Høvreslia, vest for Reinli.<ref> Islandsmoen 1951, s. 65 f..</ref> Det skal også ha blitt påvist rester av anlegget, som er blitt tolket som en murkirke.<ref> Johnsen 1989.</ref> I 1990 ble området befart, men uten at man fant spor etter noe tidligere kirkebygg.<ref> Christie 1990. </ref>		I følge tradisjonen skal det ha stått en kirke ved Høvreslia, vest for Reinli.<ref> Islandsmoen 1951, s. 65 f..</ref> Det skal også ha blitt påvist rester av anlegget, som er blitt tolket som en murkirke.<ref> Johnsen 1989.</ref> I 1990 ble området befart, men uten at man fant spor etter noe tidligere kirkebygg.<ref> Christie 1990. </ref>

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:38:34Z

bot: Automatisk import

Ny side

{{TOC right}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

I følge tradisjonen skal det ha stått en kirke ved Høvreslia, vest for Reinli.<ref> Islandsmoen 1951, s. 65 f..</ref> Det skal også ha blitt påvist rester av anlegget, som er blitt tolket som en murkirke.<ref> Johnsen 1989.</ref> I 1990 ble området befart, men uten at man fant spor etter noe tidligere kirkebygg.<ref> Christie 1990. </ref>

====Sør-aurdal prestegjeld====
Sør-Aurdal prestegjeld omfatter den sørlige delen av Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer fra forhistorisk tid.<ref> Hougen 1958, s. 187.</ref>

Middelalderkirkene Reinli og Hedalen, ”ecclesia de Reglir cum capella” og ”ecclesia de Hiidal”, er første gang nevnt i de skriftlige kilder i ''Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger'' fra 1327.<ref> PNR , s. 24.</ref> I et brev fra 1366 omtales ”Renlida kirkiu sonk a Waldrese”.<ref> DN V 253.</ref> Hedalen sogn er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken i Hedalen kan likevel ha vært en regulær sognekirke. Bagn er omtalt som eget kirkesokn i middelalderen. I et diplom fra 1375 er "Bagns kirkiu sookn a Waldræs" med.<ref> DN IX 168.</ref> I et diplom fra 1454 omtales ”Baagns kirkiu sokn a sydræ lotanom a Waldresse”.<ref> DN I 828.</ref> Det yngste diplomet der ”Bangs kierku sognn y Vallers” inngår, er fra 1556.<ref> DN VII 786.</ref> Dette sognet kan ha omfattet Reinli og Ule† kirker. Ule kirke kan ha vært identisk med kapellet som tilhører Reinli kirke i oversikten fra 1327 (se under Forsvunne kirker).

Etter reformasjonen ble området som i dag utgjør Sør-Aurdal prestegjeld en del av Aurdal prestegjeld. Til prestegjeldet hørte også Bruflat kirke. I forbindelse med kirkesalget i 1720-årene ble Hedalen annekskirke og Reinli annekskirke solgt sammen med Aurdal hovedkirke til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen”.<ref> Kallsbok for Aurdal 1731-1794. I, 2. </ref> Bruflat kirke var en såkalt love-kirke som ble underholdt ved hjelp av gaver, og inngikk derfor ikke i salget. Allerede i I 1734 ble kirkene i Aurdal prestegjeld kjøpt tilbake av menigheten.<ref> Hveem 1968, s. 36.</ref>

Bagn kirke ble innviet i 1736 som anneks til Aurdal kirke. Reinli fungerte i utgangspunktet som kapellkirke til Bagn, men ble senere et eget sogn.<ref> Hveem 1968, s. 43.</ref> I 1805 ble Aurdal delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Bagn ble hovedkirke i Sør-Aurdal prestegjeld<sup> </sup>med Reinli, Hedalen og Bruflat som annekskirker.<ref> Hveem 1968, s. 24.</ref> Opprinnelig var det gudstjeneste hver annen uke i Bruflat kirke, seks ganger i året i Hedalen kirke og fire ganger i året i Reinli kirke, mens de øvrige gudstjenestene ble holdt i Bagn.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.</ref> Senere ble sognepresten forpliktet til å ansette en personalkapellan som gjorde det mulig å holde flere gudstjenester.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.</ref>

Da H.T. Heyerdahl ble sogneprest i Sør-Aurdal prestegjeld i 1858, var det planer om å skille ut kirkene i Hedalen og Bruflat som et eget prestegjeld. Som et alternativ foreslo Heyerdahl å slå Bruflat anneks sammen med den nordlige delen av Etnedalen i Nord-Aurdal prestegjeld, men dette ble ikke gjennomført.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 3.</ref> Begnadalen kirke ble innviet som et regulært kirkebygg i Hedalen annekssogn i 1859.<ref> Fekjær 1965, s. 7 ff..</ref> I 1879 ble Begnadalen eget kirkesogn.<ref> Helland 1913, s. 329. </ref> I 1894 ble Bruflat hovedkirke i det nyopprettete Etnedal prestegjeld.<ref> Hvattum 1999, s. 26 f..</ref>

Leirskogen kirke ble innviet som kapell til Bagn hovedkirke i 1924, Reinli nye kirke ble innviet i 1965, mens Veståsen fjellkirke ble innviet i 1968.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.</ref> Reinli nye kirke var opprinnelig kapell for Reinli annekskirke, men er senere blitt en egen kirke. I 1996 ble Leirskogen eget sogn.<ref> Langødegård og Fønhus Stenrud 1999, s. 21.</ref>

Sør-Aurdal prestegjeld omfatter i dag Bagn eller Sør-Aurdal kirke, Hedalen kirke, Reinli gamle kirke, Reinli nye kirke, Begnadalen kirke og Leirskogen kirke. I tillegg kommer Veståsen fjellkirke som eies av menigheten.

===Utrykte kilder===
# ''Soknepresten i Sør-Aurdal''. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807–.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – A. Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristians amt, bd. 4, Kria.1913.
# B. Hougen, ”Valdres i oldtiden”, K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok, bd. II. Gjøvik 1958, s. 105 ff..
# O. Fekjær, Begnadalen kirke 1859 – 1934, Fagernes 1965.
# J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
# H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, 1999.
# M. Langødegård og G. Fønhus Stenrud, Leirskogen kyrkje 75 år : 1924 – 1999, Valdres Trykkeri 1999.
==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Bagn, Ule kyrkja, notat 20.10.1970.
# H. Christie, På leting etter kirketuft i Høvreslia, notat 3.10.1990.
# ''Diverse''. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap, ms., UiB 1976.
===Trykte kilder===
# DN og PNR – L. Hess Bing, ''Beskrivelse over Kongeriget Norge'', Kbh. 1796.
# O. Islandsmoen, ''Søre Aurdal og Etnedalen'', Kra. 1914.
# O. Thorsrud, ”Ulekirken”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bd. 3, 1933-37, Gjøvik 1937.
# O. Islandsmoen, ”Nedlagde eller utøydde garder i Sør-Aurdal”, ''Tidsskrift for Valdres'' ''historielag,'' bd. 4, 1947-51, Oslo 1951.
# M. Sørlie, ”Sorenskriver Niels Wisløffs melding frå 1743 om Hadeland, Land og Valdres”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', 1952–56, Oslo 1956.
# J. Hveem, ''Bagn kirkes historie'', Oslo 1968.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene …, Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, P.T. Dreyers Forlag 1983.
# J.A. Johnsen, ”Det har stått ei steinkirke på Høvreslia”, ''Valdres'', 12.12.1989.
# E.B. Hohler, ''Norwegian Stave Church Sculpture'', Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# A. Kristoffersen, ”Vidalssvensken”, ''Årbok for Valdres 2002'', Valdres Trykk 2002.

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]