Hamre kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 11:04

2025-08-27T11:04:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = -9664~~
	~~\| UTM_NORTH = 6662379~~
	~~\| lat = 60° 32′ 41,04″ N~~
	~~\| lng = 5° 21′ 6,79″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 125300101~~
	~~\| kommune = Osterøy kommune~~
	~~\| fylke = Hordaland fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Osterøy kyrkjelege fellesråd~~
	~~\| latlng = 60.544733,5.351885~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 07050301~~
	~~\| bisp = Bjørgvin bispedømme~~
	~~\| prosti = Nordhordland~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)~~
	~~\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén, 2003''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 348:		Linje 330:
	[[Kategori:Osterøy kommune]]		[[Kategori:Osterøy kommune]]
	[[Kategori:Hordaland fylke]]		[[Kategori:Hordaland fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]		[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
	[[Kategori:1537 - 1649]]		[[Kategori:1537 - 1649]]
	[[Kategori:Tre]]		[[Kategori:Tre]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Hordaland bind 3]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 11:40

2020-10-27T11:40:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 11:40
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Osterøy kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Osterøy kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 60.544733,5.351885		\| latlng = 60.544733,5.351885
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.544733,5.351885\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 07050301		\| sknr = 07050301
	\| bisp = Bjørgvin bispedømme		\| bisp = Bjørgvin bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Hamre kirke var sognekirke i middelalderen, men dessuten en av de fire fjerdingskirkene i fylket. Som fjerdingskirke hadde den rang og betydning ut over det en vanlig sognekirke hadde og måtte svare større avgifter til paven (DN IV, 188). Hovedpresten i Hamre nevnes i 1329 (DN IV, 187). Kirken var etter alt å dømme hovedkirke for hele Nordhordland, og kirkestedet muligens det eldste i regionen. Det ligger sentralt til, like ved sjøen på vestspissen av Osterøya hvor Osterfjorden og Sørfjorden møtes. I 1531 nevnes Hamre prestegjeld for første gang (DN X, 627). Presten på Hamre var antakelig medlem av Bergen domkapittel allerede i middelalderen. I så fall kan kirken hatt en vicarius i tillegg til sognepresten. Knut og Erlend nevnes begge som prester ved kirken i 1520 (Litleskare). I tiden etter reformasjonen var i hvert fall to av prestene i Hamre, Hans Henrikssøn († 1562) og Jørgen Erikssøn (1564-1571), kanniker i Bergen (Lampe 1895). Etter 1638 ble embedet lagt til rektoratet ved Bergens katedralskole. Denne ordningen varte til 1663 og senere fra 1704 til 1749. Prestegjeldet besto i 1589 av Hamre, Hosanger, Alversund, Seim og Mæland sogn, samt Åsane og Mo kapellsogn. I 1749 ble Hosanger og Seim samt Mo og Flatekvål kapellsogn skilt ut og lagt inn under det nyopprettede Hosanger prestegjeld. I 1871 ble Åsane eget annekssogn og i 1956 eget prestegjeld. Alversund og Mæland sogn ble overført til det nyopprettede Alversund prestegjeld i 1885. Ved nedleggelsen av Hosanger prestegjeld i 1967 ble Hosanger sogn overført til Hamre prestegjeld. I 1975 ble Hamre sogn overført til det nyopprettede Osterøy prestegjeld.		Hamre kirke var sognekirke i middelalderen, men dessuten en av de fire fjerdingskirkene i fylket. Som fjerdingskirke hadde den rang og betydning ut over det en vanlig sognekirke hadde og måtte svare større avgifter til paven (DN IV, 188). Hovedpresten i Hamre nevnes i 1329 (DN IV, 187). Kirken var etter alt å dømme hovedkirke for hele Nordhordland, og kirkestedet muligens det eldste i regionen. Det ligger sentralt til, like ved sjøen på vestspissen av Osterøya hvor Osterfjorden og Sørfjorden møtes. I 1531 nevnes Hamre prestegjeld for første gang (DN X, 627). Presten på Hamre var antakelig medlem av Bergen domkapittel allerede i middelalderen. I så fall kan kirken hatt en vicarius i tillegg til sognepresten. Knut og Erlend nevnes begge som prester ved kirken i 1520 (Litleskare). I tiden etter reformasjonen var i hvert fall to av prestene i Hamre, Hans Henrikssøn († 1562) og Jørgen Erikssøn (1564-1571), kanniker i Bergen (Lampe 1895). Etter 1638 ble embedet lagt til rektoratet ved Bergens katedralskole. Denne ordningen varte til 1663 og senere fra 1704 til 1749. Prestegjeldet besto i 1589 av Hamre, Hosanger, Alversund, Seim og Mæland sogn, samt Åsane og Mo kapellsogn. I 1749 ble Hosanger og Seim samt Mo og Flatekvål kapellsogn skilt ut og lagt inn under det nyopprettede Hosanger prestegjeld. I 1871 ble Åsane eget annekssogn og i 1956 eget prestegjeld. Alversund og Mæland sogn ble overført til det nyopprettede Alversund prestegjeld i 1885. Ved nedleggelsen av Hosanger prestegjeld i 1967 ble Hosanger sogn overført til Hamre prestegjeld. I 1975 ble Hamre sogn overført til det nyopprettede Osterøy prestegjeld.

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-25T14:24:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2020 kl. 14:24
Linje 226:		Linje 226:
	d) Nyere. Stripet ullstoff i lyst beige og lyst grønt med innvevd rankemønster i lyst rødt, grønt og gult. Hvitt silkefôr. Bred casulaform. Rygg og forstykke har innvevd Y-kors i tilsvarende lyse farger. To tilhørende stolaer.		d) Nyere. Stripet ullstoff i lyst beige og lyst grønt med innvevd rankemønster i lyst rødt, grønt og gult. Hvitt silkefôr. Bred casulaform. Rygg og forstykke har innvevd Y-kors i tilsvarende lyse farger. To tilhørende stolaer.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~

			To store alterstaker. Messing. Balusterformet skaft som øverst ender i tallerkenformet mansjett og lyspipe. Midt på skaftet er festet to løse, dobbeltsvungne lysarmer med voluttopprullinger. Vid, rund, profilert fot. Uten innskrifter. Sannsynligvis identisk med to messing lysestaker – hver med to armer – som er nevnt i inventarfortegnelsen 1689. Ustpl. H. 49 cm. Diam. fot 22 cm.

			Bergen Museum har en 1600-talls tinn lysestake fra Hamre kirke (Kat. nr. NK 218). Skaft med nodus som øverst ender i en lyspipe, nederst i en nedre mansjett i overgangen skaft/fot. Konisk fot som nederst bøyer kraftig ut og går over i en åttekantet fotplate. H. 24 cm.

			I skipets østre del henger en stor 12-armet messing lysekrone av barokk type, men fra nyere tid. Balusterformet skaft som nederst ender i kule med ringer og profilert knott. Tolv dobbeltsvungne armer som ved festet ender i opprullinger med konturerte kronede hoder. Fra øverst på lysarmene grener seg ut mindre armer som bærer en øvre lyskrans. Høyere oppe på skaftet er festet en øvre krans dobbeltsvungen armer som ender i rosetter. Flate lysmansjetter og høye, utbukede piper for levende lys. Uten innskrift. Henger i kjetting. Antakelig identisk med en stor lysekrone som ble skjenket kirken i 1929 av gullsmed Magnus Åse.

			I vestre del av skipet, på sørsiden, henger en seksarmet messing krone med balusterformet skaft som ender i kule nederst. Dobbeltsvungne lysarmer med vide, flate lysmansjetter. Kroneoppheng i form av en ring som gripes av en krok, utformet som en hånd. Oppheng i form av snodd jernstang i to deler. Ingen innskrift. En tilsvarende åtte-armet krone henger på skipets nordside. Den ene av de to kronene kan være identisk med en ”LyseCrone af Messing foræret af Hr. Christen Urdahl” (inventarfortegnelse 1707). Christen Urdahl var kapellan til kirken. Den andre kan være skjenket kirken av sogneprest Jens Bergendahl (1749-82) (Litleskare 1930).

	====Klokker====		====Klokker====
	Av kirkeregnskapenes inventarlister fremgår at kirken hadde to klokker† i perioden 1661-1723. I dag har kirken fortsatt to klokker.		Av kirkeregnskapenes inventarlister fremgår at kirken hadde to klokker† i perioden 1661-1723. I dag har kirken fortsatt to klokker.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-25T14:21:59Z

@@ Linje 196: / Linje 196: @@
 Alterkrusifiks. Messing. 1700-tall? Høyt, slankt kors på flat, sirkelrund fot. Korsarmer og korstopp ender i dreiede knapper. Hengende Kristus med hodet kastet skrått bakover. Korslagte ben. Hodeskalle og korslagte ben festet til korset et stykke oppe på korsstammen. Korsformet innskriftsbrett med kløverbladformede ender. Foten prydet med masker, frukter og fugler. H. 26,5 cm. Skal stamme fra Garmannfamilien.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere
 ====Paramenter====
 En alterduk† og et rødt kledes alterklede† er nevnt i 1661. I 1693-95 fikk kirken en ”Ny Silchesyd Alterdug† Giufen af Sognepresten  Hr. Anders Garmans Kieriste” (Thale Sophie Johannesdatter Lucht). I 1707 ble den regnet som ubrukelig. Da hadde kirken også fått en dreyels alterduk†, gitt av madame Urdahl (fru kapellan Christen Urdahl, født Garmann). Kirkens nåværende alterduk er av hvit bomull med heklet bord. Bordmotiv: kors i sekskantede felt.

AnneMarta på 6. nov. 2013 kl. 09:30

2013-11-06T09:30:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2013 kl. 09:30
Linje 20:		Linje 20:


	''Hans-Emil Lidén~~, Anne Marta Hoff~~''		''Hans-Emil Lidén''

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:11:48Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:11
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''		''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

Elisabeth: /* Bilder */

2012-03-14T12:22:33Z

Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 12:22
Linje 285:		Linje 285:

	==Bilder==		==Bilder==
	<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6">		<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
			Fil:Hamre kyrkje Fasade 2.jpg\|
			Fil:Hamre kyrkje Fasade 5.jpg\|
			Fil:Hamre kyrkje Fasade 6.jpg\|
			</gallery>

			<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
			Fil:Hamre kyrkje Kirkerom bakre 3.jpg\|Kirkerom bakre
			Fil:Hamre kyrkje Kirkerom fremre 1.jpg\|Kirkerom fremre
			Fil:Hamre kyrkje Koråpning 1.jpg\|Koråpning
			Fil:Hamre kyrkje Himling o.kor.jpg\|Himling o.kor
			Fil:Hamre kyrkje Nattverdsluke.jpg\|Nattverdsluke
			</gallery>

			<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
	Fil:Hamre kyrkje Alterparti.jpg\|Alterparti		Fil:Hamre kyrkje Alterparti.jpg\|Alterparti
	Fil:Hamre kyrkje Altertavle.jpg\|Altertavle		Fil:Hamre kyrkje Altertavle.jpg\|Altertavle
	Fil:Hamre kyrkje Døpefont 1.jpg\|Døpefont 1		Fil:Hamre kyrkje Døpefont 1.jpg\|Døpefont
	Fil:Hamre kyrkje ~~Fasade~~ 2.jpg\|~~Fasade 2~~		Fil:Hamre kyrkje Prekestol 2.jpg\|Prekestol
	~~Fil:Hamre kyrkje Fasade 5.jpg\|Fasade 5~~
	~~Fil:Hamre kyrkje Fasade 6.jpg\|Fasade 6~~
	~~Fil:Hamre kyrkje Himling o.kor.jpg\|Himling o.kor~~
	~~Fil:Hamre kyrkje Kirkerom bakre 3.jpg\|Kirkerom bakre 3~~
	~~Fil:Hamre kyrkje Kirkerom fremre 1.jpg\|Kirkerom fremre 1~~
	~~Fil:Hamre kyrkje Koråpning 1.jpg\|Koråpning 1~~
	Fil:Hamre kyrkje Krusifiks.jpg\|Krusifiks		Fil:Hamre kyrkje Krusifiks.jpg\|Krusifiks
	~~Fil:Hamre kyrkje Nattverdsluke.jpg\|Nattverdsluke~~		Fil:Hamre kyrkje Orgel 2.jpg\|Orgel
	Fil:Hamre kyrkje Orgel 2.jpg\|Orgel 2
	~~Fil:Hamre kyrkje Prekestol 2.jpg\|Prekestol 2~~
	</gallery>		</gallery>

Cathrine på 1. mar. 2012 kl. 14:14

2012-03-01T14:14:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 14:14
Linje 22:		Linje 22:
	''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''		''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

			==Bakgrunn==
	Hamre kirke var sognekirke i middelalderen, men dessuten en av de fire fjerdingskirkene i fylket. Som fjerdingskirke hadde den rang og betydning ut over det en vanlig sognekirke hadde og måtte svare større avgifter til paven (DN IV, 188). Hovedpresten i Hamre nevnes i 1329 (DN IV, 187). Kirken var etter alt å dømme hovedkirke for hele Nordhordland, og kirkestedet muligens det eldste i regionen. Det ligger sentralt til, like ved sjøen på vestspissen av Osterøya hvor Osterfjorden og Sørfjorden møtes. I 1531 nevnes Hamre prestegjeld for første gang (DN X, 627). Presten på Hamre var antakelig medlem av Bergen domkapittel allerede i middelalderen. I så fall kan kirken hatt en vicarius i tillegg til sognepresten. Knut og Erlend nevnes begge som prester ved kirken i 1520 (Litleskare). I tiden etter reformasjonen var i hvert fall to av prestene i Hamre, Hans Henrikssøn († 1562) og Jørgen Erikssøn (1564-1571), kanniker i Bergen (Lampe 1895). Etter 1638 ble embedet lagt til rektoratet ved Bergens katedralskole. Denne ordningen varte til 1663 og senere fra 1704 til 1749. Prestegjeldet besto i 1589 av Hamre, Hosanger, Alversund, Seim og Mæland sogn, samt Åsane og Mo kapellsogn. I 1749 ble Hosanger og Seim samt Mo og Flatekvål kapellsogn skilt ut og lagt inn under det nyopprettede Hosanger prestegjeld. I 1871 ble Åsane eget annekssogn og i 1956 eget prestegjeld. Alversund og Mæland sogn ble overført til det nyopprettede Alversund prestegjeld i 1885. Ved nedleggelsen av Hosanger prestegjeld i 1967 ble Hosanger sogn overført til Hamre prestegjeld. I 1975 ble Hamre sogn overført til det nyopprettede Osterøy prestegjeld.		Hamre kirke var sognekirke i middelalderen, men dessuten en av de fire fjerdingskirkene i fylket. Som fjerdingskirke hadde den rang og betydning ut over det en vanlig sognekirke hadde og måtte svare større avgifter til paven (DN IV, 188). Hovedpresten i Hamre nevnes i 1329 (DN IV, 187). Kirken var etter alt å dømme hovedkirke for hele Nordhordland, og kirkestedet muligens det eldste i regionen. Det ligger sentralt til, like ved sjøen på vestspissen av Osterøya hvor Osterfjorden og Sørfjorden møtes. I 1531 nevnes Hamre prestegjeld for første gang (DN X, 627). Presten på Hamre var antakelig medlem av Bergen domkapittel allerede i middelalderen. I så fall kan kirken hatt en vicarius i tillegg til sognepresten. Knut og Erlend nevnes begge som prester ved kirken i 1520 (Litleskare). I tiden etter reformasjonen var i hvert fall to av prestene i Hamre, Hans Henrikssøn († 1562) og Jørgen Erikssøn (1564-1571), kanniker i Bergen (Lampe 1895). Etter 1638 ble embedet lagt til rektoratet ved Bergens katedralskole. Denne ordningen varte til 1663 og senere fra 1704 til 1749. Prestegjeldet besto i 1589 av Hamre, Hosanger, Alversund, Seim og Mæland sogn, samt Åsane og Mo kapellsogn. I 1749 ble Hosanger og Seim samt Mo og Flatekvål kapellsogn skilt ut og lagt inn under det nyopprettede Hosanger prestegjeld. I 1871 ble Åsane eget annekssogn og i 1956 eget prestegjeld. Alversund og Mæland sogn ble overført til det nyopprettede Alversund prestegjeld i 1885. Ved nedleggelsen av Hosanger prestegjeld i 1967 ble Hosanger sogn overført til Hamre prestegjeld. I 1975 ble Hamre sogn overført til det nyopprettede Osterøy prestegjeld.

	====Middelalderkirken†====		===Middelalderkirken†===
	Kirkestedets høye alder indikerer at det kan ha stått to kirker på Hamre før den nåværende kirken ble reist. Den første kirken er det ingen synlige spor etter. Den andre kirken var en stavkirke. Noen bygningsdetaljer fra denne kirken er bevart. a) En veggplanke henger i den nåværende kirkes våpenhus (se nedenfor under runeinnskrifter). b) Et fragment av en annen veggplanke oppbevares på loftet. Den har flat innerside med et forsenket, rettvinklet profil mot notsiden som er bevart. Fjærsiden er borthugget. Opprinnelig ytterside er forråtnet, antakelig fordi planken sekundært er blitt brukt som gulvplanke. Begge ender er avskåret. c) I våpenhuset oppbevares en firhuggen bjelke som kan være et fragment av en grunnstokk. Tverrsnittmål 39 x 15 cm. L. 115 cm. Ca. 30 cm fra den ene kortenden er det rundt (tapp?)hull i stokken med diam. 14,5 cm. Konsentrisk rundt dette hullet er det et sirkelrundt, forsenket spor etter en stav (?) med diam. ca. 45 cm. Resten av stokkens overflate er dekket av spon i tjære. Flere inventarstykker fra stavkirken er bevart, dels i den nåværende kirken, dels på Bergen Museum.		Kirkestedets høye alder indikerer at det kan ha stått to kirker på Hamre før den nåværende kirken ble reist. Den første kirken er det ingen synlige spor etter. Den andre kirken var en stavkirke. Noen bygningsdetaljer fra denne kirken er bevart. a) En veggplanke henger i den nåværende kirkes våpenhus (se nedenfor under runeinnskrifter). b) Et fragment av en annen veggplanke oppbevares på loftet. Den har flat innerside med et forsenket, rettvinklet profil mot notsiden som er bevart. Fjærsiden er borthugget. Opprinnelig ytterside er forråtnet, antakelig fordi planken sekundært er blitt brukt som gulvplanke. Begge ender er avskåret. c) I våpenhuset oppbevares en firhuggen bjelke som kan være et fragment av en grunnstokk. Tverrsnittmål 39 x 15 cm. L. 115 cm. Ca. 30 cm fra den ene kortenden er det rundt (tapp?)hull i stokken med diam. 14,5 cm. Konsentrisk rundt dette hullet er det et sirkelrundt, forsenket spor etter en stav (?) med diam. ca. 45 cm. Resten av stokkens overflate er dekket av spon i tjære. Flere inventarstykker fra stavkirken er bevart, dels i den nåværende kirken, dels på Bergen Museum.

Linje 46:		Linje 46:
	To av ristningene ser ut til å danne én sammenhengende innskrift, men ifølge Magnus Olsen (NIYR, b. IV, s. 64ff) er det tydelig at de ikke er skrevet med samme hånd. Magnus Olsen leser den første ristningen slik: ”''Hér niðri fyrir hvílir jumfrú Margreta. Biðið Pater noster fyrir hennar sál''”. (Her nedenfor hviler jomfru Margreta. Be Fader vår for hennes sjel). Den andre ristningen leser han som en halvstrofe i versemålet ljóðaháttr: ''”Illu vinnr dúfan / þar (er) hulf óisk, / ok fugl þar tekr þoku”'' (mot ondt (d.e. truende farer) anstrenger duen seg, der hvor den frykter (ondt) fra det hvelvede (sky)dekke, og fuglen får der tåke). Den tredje ristningen er ifølge Magnus Olsen ”en klosset kopi av de 6 første runer i nr. 1.” Ristningene er av Magnus Olsen datert til tiden omkring år 1300. De må referere til en ung pikes grav like innenfor veggen som planken tilhørte.		To av ristningene ser ut til å danne én sammenhengende innskrift, men ifølge Magnus Olsen (NIYR, b. IV, s. 64ff) er det tydelig at de ikke er skrevet med samme hånd. Magnus Olsen leser den første ristningen slik: ”''Hér niðri fyrir hvílir jumfrú Margreta. Biðið Pater noster fyrir hennar sál''”. (Her nedenfor hviler jomfru Margreta. Be Fader vår for hennes sjel). Den andre ristningen leser han som en halvstrofe i versemålet ljóðaháttr: ''”Illu vinnr dúfan / þar (er) hulf óisk, / ok fugl þar tekr þoku”'' (mot ondt (d.e. truende farer) anstrenger duen seg, der hvor den frykter (ondt) fra det hvelvede (sky)dekke, og fuglen får der tåke). Den tredje ristningen er ifølge Magnus Olsen ”en klosset kopi av de 6 første runer i nr. 1.” Ristningene er av Magnus Olsen datert til tiden omkring år 1300. De må referere til en ung pikes grav like innenfor veggen som planken tilhørte.

	====Kirken fra 1600-årene====		==Kirken fra 1600-årene==
	Den nåværende kirken på Hamre kan ikke dateres nøyaktig. En innskrift på kirkens gamle hoveddør antyder at den kan ha vært bygget så tidlig som i 1580-årene, som den første av en serie tømrede kirker i Nordhordland fra perioden 1593-1634 (se nedenfor). I en nå delvis bortvisket innskrift over korbuen anføres at kirken i 1649 ble ”renoverit oc forbedritt med bindings-Werck oc Stentag” (avskrift i kallsboken<ref> Bare nede del av inskripsjonen er fortsatt bevart, delvis uleselig. Sogneprest Dietrichson tok følgende avskrift som ble innført i kallsboken: ”Anno 1649, I den H. Trefoldigheds naffn er denne Hammers Kircke renoverit oc forbedritt med Bindinge-Werck oc Stentag. Ao 1652 Er denne Altertaffle Kiøbt her till. 1653 den 10 decemb. Er forne Kircke bleffuen gadske (sic) formalet, oc dette er skeed, vdi Erlig oc welb: mandz Offue Bjelckis til Østraadz Kong Maitz. befal-ningsmandz paa Bergenhuus. Hederlig oc Høilærds mandz M. Jens Schilderup superintentus offuer Bergen Stifft. Hederlig oc vellærdt mandz H. Jonæ Pedersøns Sogneprestis til Korskircken i Bergen, Canick Samme stedtz og profujstjs offuer nordhordlen. Hederlig oc Høilærd mandz M. Arnoldj Hansøns Define schollmesters i Bergen Canick sammesteds oc Sogneprestis til Hammers Præstegjeld. Erlig vijs oc velforstandig mandz An-dres madtzens Stifftschriffuers offuer Bergen Stift. Hederlig oc vellærdt mandz H. Niels Binggis resjiderende medtjeners vdi gudtz Ord til Hammers Prestegjeld. Oc erlig vijs oc velacht mandz Peder Hansøns Schriffuer paa Bergenhuus oc Fouget offuer Nordhaardlen deris tid. Kircke Ombudtzmendene Erlig oc act Mand Halvord Oluffsen mundal oc berge Amundsen neffstad 1653”. Innskriften er også sitert av biskop Neumann i Budstikken 1826 sp. 324-25.</ref>). Den må da ha hatt en viss alder. For øvrig nevner ikke kirkeregnskapene større arbeider ut over vedlikeholdsarbeider som opplegning av panner på takene, reparasjon av tårnet og av ødelagte vinduer, omlegning av gulv, tjærebreing etc. Kirken ble delvis ombygget i 1859. Da ble bl.a. alle vinduer utvidet. I 1867 ble kirkens dekorerte vegger overmalt. Korets apostelfigurer ble vasket vekk og nye apostelfigurer malt. I perioden 1946-1948 ble kirken fargerestaurert av konservator Ola Seter. I 1948-49 ble den bygningsmessige restaurering gjennomført etter planer utarbeidet av arkitekt Konow Lund. I den forbindelse ble et nytt sakristibygg oppført øst for koret.		Den nåværende kirken på Hamre kan ikke dateres nøyaktig. En innskrift på kirkens gamle hoveddør antyder at den kan ha vært bygget så tidlig som i 1580-årene, som den første av en serie tømrede kirker i Nordhordland fra perioden 1593-1634 (se nedenfor). I en nå delvis bortvisket innskrift over korbuen anføres at kirken i 1649 ble ”renoverit oc forbedritt med bindings-Werck oc Stentag” (avskrift i kallsboken<ref> Bare nede del av inskripsjonen er fortsatt bevart, delvis uleselig. Sogneprest Dietrichson tok følgende avskrift som ble innført i kallsboken: ”Anno 1649, I den H. Trefoldigheds naffn er denne Hammers Kircke renoverit oc forbedritt med Bindinge-Werck oc Stentag. Ao 1652 Er denne Altertaffle Kiøbt her till. 1653 den 10 decemb. Er forne Kircke bleffuen gadske (sic) formalet, oc dette er skeed, vdi Erlig oc welb: mandz Offue Bjelckis til Østraadz Kong Maitz. befal-ningsmandz paa Bergenhuus. Hederlig oc Høilærds mandz M. Jens Schilderup superintentus offuer Bergen Stifft. Hederlig oc vellærdt mandz H. Jonæ Pedersøns Sogneprestis til Korskircken i Bergen, Canick Samme stedtz og profujstjs offuer nordhordlen. Hederlig oc Høilærd mandz M. Arnoldj Hansøns Define schollmesters i Bergen Canick sammesteds oc Sogneprestis til Hammers Præstegjeld. Erlig vijs oc velforstandig mandz An-dres madtzens Stifftschriffuers offuer Bergen Stift. Hederlig oc vellærdt mandz H. Niels Binggis resjiderende medtjeners vdi gudtz Ord til Hammers Prestegjeld. Oc erlig vijs oc velacht mandz Peder Hansøns Schriffuer paa Bergenhuus oc Fouget offuer Nordhaardlen deris tid. Kircke Ombudtzmendene Erlig oc act Mand Halvord Oluffsen mundal oc berge Amundsen neffstad 1653”. Innskriften er også sitert av biskop Neumann i Budstikken 1826 sp. 324-25.</ref>). Den må da ha hatt en viss alder. For øvrig nevner ikke kirkeregnskapene større arbeider ut over vedlikeholdsarbeider som opplegning av panner på takene, reparasjon av tårnet og av ødelagte vinduer, omlegning av gulv, tjærebreing etc. Kirken ble delvis ombygget i 1859. Da ble bl.a. alle vinduer utvidet. I 1867 ble kirkens dekorerte vegger overmalt. Korets apostelfigurer ble vasket vekk og nye apostelfigurer malt. I perioden 1946-1948 ble kirken fargerestaurert av konservator Ola Seter. I 1948-49 ble den bygningsmessige restaurering gjennomført etter planer utarbeidet av arkitekt Konow Lund. I den forbindelse ble et nytt sakristibygg oppført øst for koret.

Linje 197:		Linje 197:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere
	====Paramenter====		====Paramenter====
	En alterduk† og et rødt kledes alterklede† er nevnt i 1661. I 1693-95 fikk kirken en ”Ny Silchesyd Alterdug† Giufen af Sognepresten Hr. Anders Garmans Kieriste” (Thale Sophie Johannesdatter Lucht). I 1707 ble den regnet som ubrukelig. Da hadde kirken også fått en dreyels alterduk†, gitt av madame Urdahl (fru kapellan Christen Urdahl, født Garmann). Kirkens nåværende alterduk er av hvit bomull med heklet bord. Bordmotiv: kors i sekskantede felt.		En alterduk† og et rødt kledes alterklede† er nevnt i 1661. I 1693-95 fikk kirken en ”Ny Silchesyd Alterdug† Giufen af Sognepresten Hr. Anders Garmans Kieriste” (Thale Sophie Johannesdatter Lucht). I 1707 ble den regnet som ubrukelig. Da hadde kirken også fått en dreyels alterduk†, gitt av madame Urdahl (fru kapellan Christen Urdahl, født Garmann). Kirkens nåværende alterduk er av hvit bomull med heklet bord. Bordmotiv: kors i sekskantede felt.
Linje 209:		Linje 210:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere
	====Klokker====		====Klokker====
	Av kirkeregnskapenes inventarlister fremgår at kirken hadde to klokker† i perioden 1661-1723. I dag har kirken fortsatt to klokker.		Av kirkeregnskapenes inventarlister fremgår at kirken hadde to klokker† i perioden 1661-1723. I dag har kirken fortsatt to klokker.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:03:45Z

bot: Automatisk import

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 12:22
Linje 285:		Linje 285:

	==Bilder==		==Bilder==
	<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6">		<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
			Fil:Hamre kyrkje Fasade 2.jpg\|
			Fil:Hamre kyrkje Fasade 5.jpg\|
			Fil:Hamre kyrkje Fasade 6.jpg\|
			</gallery>

			<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Interiør">
			Fil:Hamre kyrkje Kirkerom bakre 3.jpg\|Kirkerom bakre
			Fil:Hamre kyrkje Kirkerom fremre 1.jpg\|Kirkerom fremre
			Fil:Hamre kyrkje Koråpning 1.jpg\|Koråpning
			Fil:Hamre kyrkje Himling o.kor.jpg\|Himling o.kor
			Fil:Hamre kyrkje Nattverdsluke.jpg\|Nattverdsluke
			</gallery>

			<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Inventar">
	Fil:Hamre kyrkje Alterparti.jpg\|Alterparti		Fil:Hamre kyrkje Alterparti.jpg\|Alterparti
	Fil:Hamre kyrkje Altertavle.jpg\|Altertavle		Fil:Hamre kyrkje Altertavle.jpg\|Altertavle
	Fil:Hamre kyrkje Døpefont 1.jpg\|Døpefont 1		Fil:Hamre kyrkje Døpefont 1.jpg\|Døpefont
	Fil:Hamre kyrkje ~~Fasade~~ 2.jpg\|~~Fasade 2~~		Fil:Hamre kyrkje Prekestol 2.jpg\|Prekestol
	~~Fil:Hamre kyrkje Fasade 5.jpg\|Fasade 5~~
	~~Fil:Hamre kyrkje Fasade 6.jpg\|Fasade 6~~
	~~Fil:Hamre kyrkje Himling o.kor.jpg\|Himling o.kor~~
	~~Fil:Hamre kyrkje Kirkerom bakre 3.jpg\|Kirkerom bakre 3~~
	~~Fil:Hamre kyrkje Kirkerom fremre 1.jpg\|Kirkerom fremre 1~~
	~~Fil:Hamre kyrkje Koråpning 1.jpg\|Koråpning 1~~
	Fil:Hamre kyrkje Krusifiks.jpg\|Krusifiks		Fil:Hamre kyrkje Krusifiks.jpg\|Krusifiks
	~~Fil:Hamre kyrkje Nattverdsluke.jpg\|Nattverdsluke~~		Fil:Hamre kyrkje Orgel 2.jpg\|Orgel
	Fil:Hamre kyrkje Orgel 2.jpg\|Orgel 2
	~~Fil:Hamre kyrkje Prekestol 2.jpg\|Prekestol 2~~
	</gallery>		</gallery>