Hemsedal kirke - Sideversjonshistorikk

IngridGM på 27. aug. 2025 kl. 09:09

2025-08-27T09:09:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = 269802~~
	~~\| UTM_NORTH = 7041848~~
	~~\| lat = 60° 51′ 42,48″ N~~
	~~\| lng = 8° 33′ 49,15″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 061800101~~
	~~\| kommune = Hemsedal kommune~~
	~~\| fylke = Buskerud fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Hemsedal sokneråd~~
	~~\| latlng = 60.861800,8.563654~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 09010101~~
	~~\| bisp = Tunsberg bispedømme~~
	~~\| prosti = Hallingdal~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)~~
	~~\| vernestatus = Ingen~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1981''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 346:		Linje 328:
	[[Kategori:Hemsedal kommune]]		[[Kategori:Hemsedal kommune]]
	[[Kategori:Buskerud fylke]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Etter 1850]]		[[Kategori:Etter 1850]]
	[[Kategori:Tre]]		[[Kategori:Tre]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
	[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]		[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Kjartan på 26. okt. 2020 kl. 14:05

2020-10-26T14:05:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 14:05
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Hemsedal sokneråd		\| fellesråd = Hemsedal sokneråd
	\| latlng = 60.861800,8.563654		\| latlng = 60.861800,8.563654
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.861800,8.563654\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 09010101		\| sknr = 09010101
	\| bisp = Tunsberg bispedømme		\| bisp = Tunsberg bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Anneks til Gol. Etter kirkesalget 1723 var gårdbruker Ole Markegaard eier. Ingvar Tollevsen Aalstvedt ble eier av kirken 1777.1 1782 heter det at Ole Olsen Aalrust og Ole Pedersen Aalstvedt hadde kjøpt kirken to år tidligere. Peder Knudsen Wolde solgte Kirken til Ole Olsen Markegaard 1811 (Myhre IV, s. 351). Engebret Torsæt og Knut Bjøberg overdro kirken til kommunen 1877 (Flaten, s. 142).		Anneks til Gol. Etter kirkesalget 1723 var gårdbruker Ole Markegaard eier. Ingvar Tollevsen Aalstvedt ble eier av kirken 1777.1 1782 heter det at Ole Olsen Aalrust og Ole Pedersen Aalstvedt hadde kjøpt kirken to år tidligere. Peder Knudsen Wolde solgte Kirken til Ole Olsen Markegaard 1811 (Myhre IV, s. 351). Engebret Torsæt og Knut Bjøberg overdro kirken til kommunen 1877 (Flaten, s. 142).

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-25T15:26:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2020 kl. 15:26
Linje 256:		Linje 256:
	«Messeserch»† av 18 alen lerret anskaffet 1662.		«Messeserch»† av 18 alen lerret anskaffet 1662.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		«l liden gamel Messzing liuszestage† til Tælgelius, 2de Heel Smaa Dito»† (ca. 1685). Ved besikt. 1740 omtales «2 umage Lyse Stager, den eene af Malm og dend anden af Messing og den eene meget høyere end dend anden». Stakene hadde vært brukt både til vokslys og til talglys.

			Lysestake for 5 lys (NF 1136—15), skåret av ett stykke, formet som benk, 3 lysmansjetter av jern, to innskårne lyshull i benkens «vanger». H. 15,5 cm, l. 56,7 cm.

			Alterstaker, sølvplett, gotiserende. H. 102,5 cm. Diam. 28 cm.

			To 3-armede sølvstaker med Th. Marthinsens firmastpl.

			To 7-armede smijernskandelabre.

			6 nye lysekroner av messing og mattglass. Under galleriet 4 kupler i mattglass.

	====Klokker====		====Klokker====
	«Udi taarnet... findes 2de smaae klocker og under taget paa kircken findes en mindre dito†, hvilke alle 3 er i forsvarlig stand» (1740). De to klokker i tårnet er fremdeles i behold, begge middelalderske, langstrakte med 2 riller på overgangen. a) Diam. 50 cm, h. 58 cm, — b) diam. 47 cm, h. 55 cm.		«Udi taarnet... findes 2de smaae klocker og under taget paa kircken findes en mindre dito†, hvilke alle 3 er i forsvarlig stand» (1740). De to klokker i tårnet er fremdeles i behold, begge middelalderske, langstrakte med 2 riller på overgangen. a) Diam. 50 cm, h. 58 cm, — b) diam. 47 cm, h. 55 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-25T15:25:49Z

@@ Linje 222: / Linje 222: @@
 Malerier, a) Nattverden. Innskrift: «Peder Larsøn og barbo (!). Tollefs datter A<sup>0</sup> 1716.» 132 X 117 cm. Ramme fra 1902. Hang i koret i stavkirken iflg. besikt. 1740. b) Oppstandelsen. Felt fra altertavlen i den gamle kirke. Malt etter stikk. Mål 118 X 133 cm. Ramme med buet topp hvori malt korsfestelsen på grønn bakgrunn med innskrift i blått: «Jesus er Gus (!) lam saa klar som al. Verdens synder bar». Videre er skrevet med rødt: «heben Neser des (!) et populo oc ærna dant Magister Ao 1775». Rosemaling langs kanten. Mål 200 X 154 cm.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 «l gl. groft lærritz Alterdug»† (ca. 1685), «l grøvere dito»† (1708). I 1740 omtales begge alterdukene som gamle. — Alterduk, hvit lin med Guds lam, kalk og kors i utskårssøm.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:12:32Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:12
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Avbildninger og oppmålinger */

2012-04-17T11:02:44Z

Avbildninger og oppmålinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 11:02
Linje 318:		Linje 318:
	[[Kategori:Tre]]		[[Kategori:Tre]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

Elisabeth på 2. mar. 2012 kl. 12:13

2012-03-02T12:13:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2012 kl. 12:13
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

			==Bakgrunn==
	Anneks til Gol. Etter kirkesalget 1723 var gårdbruker Ole Markegaard eier. Ingvar Tollevsen Aalstvedt ble eier av kirken 1777.1 1782 heter det at Ole Olsen Aalrust og Ole Pedersen Aalstvedt hadde kjøpt kirken to år tidligere. Peder Knudsen Wolde solgte Kirken til Ole Olsen Markegaard 1811 (Myhre IV, s. 351). Engebret Torsæt og Knut Bjøberg overdro kirken til kommunen 1877 (Flaten, s. 142).		Anneks til Gol. Etter kirkesalget 1723 var gårdbruker Ole Markegaard eier. Ingvar Tollevsen Aalstvedt ble eier av kirken 1777.1 1782 heter det at Ole Olsen Aalrust og Ole Pedersen Aalstvedt hadde kjøpt kirken to år tidligere. Peder Knudsen Wolde solgte Kirken til Ole Olsen Markegaard 1811 (Myhre IV, s. 351). Engebret Torsæt og Knut Bjøberg overdro kirken til kommunen 1877 (Flaten, s. 142).

Linje 31:		Linje 31:
	Ved utgravningen ble det funnet 251 mynter, de eldste to brakteater fra tiden 1160—1205. 4 (muligens 5) mynter er fra Magnus Lagabøtes tid.		Ved utgravningen ble det funnet 251 mynter, de eldste to brakteater fra tiden 1160—1205. 4 (muligens 5) mynter er fra Magnus Lagabøtes tid.

	====Mulig eldre kirke====		===Mulig eldre kirke===
	Teorien om en mulig eldre kirke bygger på tolkninger av de spor som ble avdekket ved utgravningene i kirketuften 1963. Under fundamentene for stavkirken er det enkelte stenfylte nedgravninger som best lar seg forklare som spor etter en eldre bygning med jordgravne vegger. Det dreier seg om to nedgravninger under stavkirkens skip. Den ene går inn under nordre den andre under søndre fundament for stavkirkens skip. De to nedgravningene har samme form og er fylt med små rullesten i løs jord. Begge nedgravninger ender mot vest i en grop med ca. 1,5 m diameter. Hver grop kan oppfattes som et stolpehull for den vestre stolpen i en vegg. Fra gropens sentrum går det en ca. 70 cm bred stenfylt grøft ca. 1,5 m mot øst. Grøften kan ha gitt plass for vestre del av en jordgravet vegg. De to veggpartiene vil ha stått rett overfor hverandre og kan ha tilhørt vestre del av henholdsvis nord- og sydveggen i et ca. 3,5 m bredt rom. Partiet mellom de to nedgravningene består av fast stampet, leirblandet grus som inneholder noe trekull og kan ha dannet gulvet i det evt. eldre bygg.		Teorien om en mulig eldre kirke bygger på tolkninger av de spor som ble avdekket ved utgravningene i kirketuften 1963. Under fundamentene for stavkirken er det enkelte stenfylte nedgravninger som best lar seg forklare som spor etter en eldre bygning med jordgravne vegger. Det dreier seg om to nedgravninger under stavkirkens skip. Den ene går inn under nordre den andre under søndre fundament for stavkirkens skip. De to nedgravningene har samme form og er fylt med små rullesten i løs jord. Begge nedgravninger ender mot vest i en grop med ca. 1,5 m diameter. Hver grop kan oppfattes som et stolpehull for den vestre stolpen i en vegg. Fra gropens sentrum går det en ca. 70 cm bred stenfylt grøft ca. 1,5 m mot øst. Grøften kan ha gitt plass for vestre del av en jordgravet vegg. De to veggpartiene vil ha stått rett overfor hverandre og kan ha tilhørt vestre del av henholdsvis nord- og sydveggen i et ca. 3,5 m bredt rom. Partiet mellom de to nedgravningene består av fast stampet, leirblandet grus som inneholder noe trekull og kan ha dannet gulvet i det evt. eldre bygg.

Linje 42:		Linje 42:
	Det antatte stolpehull på sydsiden av alteret har sentrum ca. l m syd for lengdeaksen. Antar man at den evt. eldre kirkes sydøstre hjørnestolpe har stått i dette hullet og at kirken har vært symmetrisk om lengdeaksen, har østveggen ikke vært mer enn ca. 2 m lang, mens vestveggen, som nevnt, har vært ca. 3,5 m lang. Dette kan tyde på at den evt eldre kirke har hatt et smalere kor i øst. Hvis koret har vært kvadratisk ca. 2 X 2 m, har skipet vært ca. 3,5 X 5 m.		Det antatte stolpehull på sydsiden av alteret har sentrum ca. l m syd for lengdeaksen. Antar man at den evt. eldre kirkes sydøstre hjørnestolpe har stått i dette hullet og at kirken har vært symmetrisk om lengdeaksen, har østveggen ikke vært mer enn ca. 2 m lang, mens vestveggen, som nevnt, har vært ca. 3,5 m lang. Dette kan tyde på at den evt eldre kirke har hatt et smalere kor i øst. Hvis koret har vært kvadratisk ca. 2 X 2 m, har skipet vært ca. 3,5 X 5 m.

	====Den revne stavkirken====		===Den revne stavkirken===
	====Bygningen====		====Bygningen====
	Da stavkirken ble revet høsten 1882, ble noen av de utskårne deler brakt til Universitetets Oldsaksamling. Der finnes en komplett portal og den tilhørende dør, som har smijernsbeslag, ett helt og 3 deler av 3 andre Andreaskors samt enkelte deler av inventar og innredning. På enkelte gårder i bygden oppbevares deler av kirkematerialer. Kirken var imidlertid blitt radikalt ombygget i 1700- og 1800-årene, og det meste av de gamle bygningsdeler må være gått tapt da. Av det opprinnelige bygg sto til sist bare skipets høye midtrom tilbake, og det ble målt opp av ark. G. A. Bull 1855. Det eksisterer et foto av kirken fra sydvest fra 1874, og A. W. Grøtting har laget en lavert tegning av kirken fra nordvest en gang midt i 1800-årene. Kirkeregnskapene, som er bevart fra 1620, gir beskjed om kirkens utseende og forandringene i de siste århundrer. De arkeologiske utgravninger i kirketuften har supplert disse opplysninger, slik at man har forholdsvis godt kjennskap til den revne kirke.		Da stavkirken ble revet høsten 1882, ble noen av de utskårne deler brakt til Universitetets Oldsaksamling. Der finnes en komplett portal og den tilhørende dør, som har smijernsbeslag, ett helt og 3 deler av 3 andre Andreaskors samt enkelte deler av inventar og innredning. På enkelte gårder i bygden oppbevares deler av kirkematerialer. Kirken var imidlertid blitt radikalt ombygget i 1700- og 1800-årene, og det meste av de gamle bygningsdeler må være gått tapt da. Av det opprinnelige bygg sto til sist bare skipets høye midtrom tilbake, og det ble målt opp av ark. G. A. Bull 1855. Det eksisterer et foto av kirken fra sydvest fra 1874, og A. W. Grøtting har laget en lavert tegning av kirken fra nordvest en gang midt i 1800-årene. Kirkeregnskapene, som er bevart fra 1620, gir beskjed om kirkens utseende og forandringene i de siste århundrer. De arkeologiske utgravninger i kirketuften har supplert disse opplysninger, slik at man har forholdsvis godt kjennskap til den revne kirke.
Linje 167:		Linje 167:
	I sakristiet ble funnet to fragmenter av messingskilt (epitafium eller kisteplate) med gjennombrutt innskrift: «Salige Mand». Samlet l. 15,5 cm.		I sakristiet ble funnet to fragmenter av messingskilt (epitafium eller kisteplate) med gjennombrutt innskrift: «Salige Mand». Samlet l. 15,5 cm.

	====Kirken fra 1882====		==Kirken fra 1882==
	I 1877, samme år som kommunen hadde kjøpt kirken, vedtok herredsstyret å bygge ny kirke nede i dalbunnen. Allerede i februar året etter ble arkitekt Henrik Nissen anmodet om å utarbeide planer for en ny kirke av lafteverk, og i mai forelå kongelig tillatelse til å bygge ny kirke «... paa Gaarden Trøms Grund efter vedlagte, af Architekt Nissen udarbeidede Tegninger». Planene ble antatt uten betydelige forandringer, og en ansøkning om lån av Opplysningsvesenets fond ble innvilget. I 1880 ble det sluttet kontrakt med byggmester Svenum fra Bergen om reising av kirken, som skulle være ferdig 15. sept. 1881. Snekkerarbeidet ble utført av Torleiv og Johannes Grimsgård fra Nesbyen, og kirken ble innviet 7. juni 1882.		I 1877, samme år som kommunen hadde kjøpt kirken, vedtok herredsstyret å bygge ny kirke nede i dalbunnen. Allerede i februar året etter ble arkitekt Henrik Nissen anmodet om å utarbeide planer for en ny kirke av lafteverk, og i mai forelå kongelig tillatelse til å bygge ny kirke «... paa Gaarden Trøms Grund efter vedlagte, af Architekt Nissen udarbeidede Tegninger». Planene ble antatt uten betydelige forandringer, og en ansøkning om lån av Opplysningsvesenets fond ble innvilget. I 1880 ble det sluttet kontrakt med byggmester Svenum fra Bergen om reising av kirken, som skulle være ferdig 15. sept. 1881. Snekkerarbeidet ble utført av Torleiv og Johannes Grimsgård fra Nesbyen, og kirken ble innviet 7. juni 1882.

Linje 223:		Linje 223:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	«l gl. groft lærritz Alterdug»† (ca. 1685), «l grøvere dito»† (1708). I 1740 omtales begge alterdukene som gamle. — Alterduk, hvit lin med Guds lam, kalk og kors i utskårssøm.		«l gl. groft lærritz Alterdug»† (ca. 1685), «l grøvere dito»† (1708). I 1740 omtales begge alterdukene som gamle. — Alterduk, hvit lin med Guds lam, kalk og kors i utskårssøm.
Linje 237:		Linje 238:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	«Udi taarnet... findes 2de smaae klocker og under taget paa kircken findes en mindre dito†, hvilke alle 3 er i forsvarlig stand» (1740). De to klokker i tårnet er fremdeles i behold, begge middelalderske, langstrakte med 2 riller på overgangen. a) Diam. 50 cm, h. 58 cm, — b) diam. 47 cm, h. 55 cm.		«Udi taarnet... findes 2de smaae klocker og under taget paa kircken findes en mindre dito†, hvilke alle 3 er i forsvarlig stand» (1740). De to klokker i tårnet er fremdeles i behold, begge middelalderske, langstrakte med 2 riller på overgangen. a) Diam. 50 cm, h. 58 cm, — b) diam. 47 cm, h. 55 cm.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T14:43:57Z

bot: Automatisk import

Vis endringer