Herdla kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 13:59

2025-08-27T13:59:24Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 312: / Linje 294: @@
 [[Kategori:Askøy kommune]]
 [[Kategori:Hordaland fylke]]
 [[Kategori:Etter 1850]]
 [[Kategori:Mur/stein]]
 [[Kategori:Langplan]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 11:41

2020-10-27T11:41:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 11:41
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Askøy kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Askøy kirkelige fellesråd
	\| latlng = 60.568284,4.950585		\| latlng = 60.568284,4.950585
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.568284,4.950585\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 09070501		\| sknr = 09070501
	\| bisp = Bjørgvin bispedømme		\| bisp = Bjørgvin bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Kirke på Herdla nevnes så tidlig som i 1146. I et vernebrev utstedt av pave Eugenius III til abbed Orm og brødrene i Munkeliv kloster ved Bergen, anføres at klosterets eiendommer, bl.a. "Nikolaikirken på Herdla med de øyene som tilhører den" alltid skal forbli "under St. Peters og vårt vern" (DN XII,1). En gang mellom 1170 og 1190 overførte imidlertid klosteret kirken på Herdla til Kristkirken (domkirken i Bergen) og betalte til og med 1/2 mark gull i tillegg for å få eiendomsretten til gården Mo i Kvam i Hardanger (DN VIII,2). I 1308 nevnes Nikolaikirken på Herdla som et av de 14 kongelige kapeller, grunnlagt og dotert av kong Håkon Magnusson eller hans far, Magnus Håkonsson Lagabøter. (DN I, 113). Kongemakten må altså på en eller annen måte ha overtatt disposisjonsretten over kirken en gang i annen halvdel av 1200-årene. Kirkens tiendeinntekt var i 1326-27 18 lauper pr. år (DN XV, 11). I 1358 betalte den 3 mark i pavetiende (DN VIII,171). I kong Magnus Erikssons og dronning Blanches testamente fra 1347 ble kirken tilgodesett med en gave (DN V,193).		Kirke på Herdla nevnes så tidlig som i 1146. I et vernebrev utstedt av pave Eugenius III til abbed Orm og brødrene i Munkeliv kloster ved Bergen, anføres at klosterets eiendommer, bl.a. "Nikolaikirken på Herdla med de øyene som tilhører den" alltid skal forbli "under St. Peters og vårt vern" (DN XII,1). En gang mellom 1170 og 1190 overførte imidlertid klosteret kirken på Herdla til Kristkirken (domkirken i Bergen) og betalte til og med 1/2 mark gull i tillegg for å få eiendomsretten til gården Mo i Kvam i Hardanger (DN VIII,2). I 1308 nevnes Nikolaikirken på Herdla som et av de 14 kongelige kapeller, grunnlagt og dotert av kong Håkon Magnusson eller hans far, Magnus Håkonsson Lagabøter. (DN I, 113). Kongemakten må altså på en eller annen måte ha overtatt disposisjonsretten over kirken en gang i annen halvdel av 1200-årene. Kirkens tiendeinntekt var i 1326-27 18 lauper pr. år (DN XV, 11). I 1358 betalte den 3 mark i pavetiende (DN VIII,171). I kong Magnus Erikssons og dronning Blanches testamente fra 1347 ble kirken tilgodesett med en gave (DN V,193).

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-25T15:31:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2020 kl. 15:31
Linje 227:		Linje 227:
	d) Dyprødt mønstret ullstoff med brunbeige linfôr. Skjoldformet. Ryggstykket har brodert, mønstret kors med due i korsmidten, forstykket har korslam.		d) Dyprødt mønstret ullstoff med brunbeige linfôr. Skjoldformet. Ryggstykket har brodert, mønstret kors med due i korsmidten, forstykket har korslam.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere~~.		To alterstaker. Messing. Pipe og smal krage over sylindrisk ledd som bæres av et høyt, slankt, svakt konisk søyleskaftliknende skaft med en dobbel ring omtrent på midten. Skaftet ender nederst i en balusterformet base som står på en flat, sirkelformet fot. Ustpl. H. 51 cm.

			To alterstaker. Messing. 7-armede med balusterformede piper og smale krager som bæres av flate, rankeformede armer festet til balusterformet skaft med lavtsittende, tunget krage. Flat, rund fot med innskrift på den ene staken: "Givet til Kirkens fred og velsignelse 7-4-28 O. Midt¢". H. 50.5 cm.

			To store messing lysekroner av barokktype med 4 x 6 armer henger i skipet. En mindre krone av samme type med 3 x 6 armer henger i koret, og en liten krone med 2 x 6 armer henger over galleriet. Østre store krone i skipet har på kulen innskriften "Gave til Herlø Kirke fra Carl Johan Halstensen og Hustru Johanne". På vestre krones kule: "Gave til Herlø Kirke fra Landhandler Paul Christensen Herløsund og Hustru Alette i anl. hans 50 aars fødselsdag 13-7-1917." Alle kroner er montert med elektrisk lys. Barokkinspirerte lampetter av messing på veggene.

	====Klokker====		====Klokker====
	To store klokker i tårnet.		To store klokker i tårnet.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-25T15:31:25Z

@@ Linje 196: / Linje 196: @@
 Forøvrig henger fragmenter fra den gamle prekestolen i tårnfoten (se ovenfor).
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises bare for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 Antependium. Rødt, finmønstret ullstoff med brodert dekor i sort, gult, rødt og hvitt. Vannrett bord på hver side av kristogram i sirkelrundt midtfelt. Nederst bord med kors.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:12:45Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:12
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

Elisabeth: /* Bilder */

2012-03-14T16:50:58Z

Bilder

@@ Linje 257: / Linje 257: @@
 ==Bilder==
-<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6">
+<gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6" caption="Eksteriør">
 Fil:Herdla kyrkje Alterparti.jpg|Alterparti
 Fil:Herdla kyrkje Himling o.kor.jpg|Himling o.kor
 Fil:Herdla kyrkje Vindu 1 kor.jpg|Vindu 1 kor
 Fil:Herdla kyrkje Vindu 2 kor.jpg|Vindu 2 kor
 Fil:Herdla kyrkje Vindu 3 kor.jpg|Vindu 3 kor
 </gallery>

Elisabeth på 2. mar. 2012 kl. 12:27

2012-03-02T12:27:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2012 kl. 12:27
Linje 22:		Linje 22:
	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

			==Bakgrunn==
	Kirke på Herdla nevnes så tidlig som i 1146. I et vernebrev utstedt av pave Eugenius III til abbed Orm og brødrene i Munkeliv kloster ved Bergen, anføres at klosterets eiendommer, bl.a. "Nikolaikirken på Herdla med de øyene som tilhører den" alltid skal forbli "under St. Peters og vårt vern" (DN XII,1). En gang mellom 1170 og 1190 overførte imidlertid klosteret kirken på Herdla til Kristkirken (domkirken i Bergen) og betalte til og med 1/2 mark gull i tillegg for å få eiendomsretten til gården Mo i Kvam i Hardanger (DN VIII,2). I 1308 nevnes Nikolaikirken på Herdla som et av de 14 kongelige kapeller, grunnlagt og dotert av kong Håkon Magnusson eller hans far, Magnus Håkonsson Lagabøter. (DN I, 113). Kongemakten må altså på en eller annen måte ha overtatt disposisjonsretten over kirken en gang i annen halvdel av 1200-årene. Kirkens tiendeinntekt var i 1326-27 18 lauper pr. år (DN XV, 11). I 1358 betalte den 3 mark i pavetiende (DN VIII,171). I kong Magnus Erikssons og dronning Blanches testamente fra 1347 ble kirken tilgodesett med en gave (DN V,193).		Kirke på Herdla nevnes så tidlig som i 1146. I et vernebrev utstedt av pave Eugenius III til abbed Orm og brødrene i Munkeliv kloster ved Bergen, anføres at klosterets eiendommer, bl.a. "Nikolaikirken på Herdla med de øyene som tilhører den" alltid skal forbli "under St. Peters og vårt vern" (DN XII,1). En gang mellom 1170 og 1190 overførte imidlertid klosteret kirken på Herdla til Kristkirken (domkirken i Bergen) og betalte til og med 1/2 mark gull i tillegg for å få eiendomsretten til gården Mo i Kvam i Hardanger (DN VIII,2). I 1308 nevnes Nikolaikirken på Herdla som et av de 14 kongelige kapeller, grunnlagt og dotert av kong Håkon Magnusson eller hans far, Magnus Håkonsson Lagabøter. (DN I, 113). Kongemakten må altså på en eller annen måte ha overtatt disposisjonsretten over kirken en gang i annen halvdel av 1200-årene. Kirkens tiendeinntekt var i 1326-27 18 lauper pr. år (DN XV, 11). I 1358 betalte den 3 mark i pavetiende (DN VIII,171). I kong Magnus Erikssons og dronning Blanches testamente fra 1347 ble kirken tilgodesett med en gave (DN V,193).

Linje 31:		Linje 31:
	Middelalderkirken ble revet i 1861 og en ny, større kirke av stein, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, ble innviet 1863. Denne kirken brant i 1934, men ble gjenoppbygd året etter under ledelse av arkitekt Ole Halvorsen. Under krigen ble den delvis revet av tyskerne, men den ble gjenreist i sin nåværende skikkelse i 1950-51, igjen med Ole Halvorsen som arkitekt.		Middelalderkirken ble revet i 1861 og en ny, større kirke av stein, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, ble innviet 1863. Denne kirken brant i 1934, men ble gjenoppbygd året etter under ledelse av arkitekt Ole Halvorsen. Under krigen ble den delvis revet av tyskerne, men den ble gjenreist i sin nåværende skikkelse i 1950-51, igjen med Ole Halvorsen som arkitekt.

	====Middelalderkirkene†====		===Middelalderkirkene†===
	====Den eldste kirken====		===Den eldste kirken===
	Form og størrelse på den eldste kirken på Herdla, nevnt 1146, er ukjent. Antakelig har det dreid seg om et ganske lite kapell av samme type som det Munkeliv kloster eide på Kvitsøy i Rogaland som også er nevnt i klosterets vernebrev. Kvitsøykapellet var et nærmest kvadratisk anlegg med apsidal koravslutning i øst. Lengden Ø-V. var 13 m og bredden 9.5 m, utvendig målt (Gjessing 1918).		Form og størrelse på den eldste kirken på Herdla, nevnt 1146, er ukjent. Antakelig har det dreid seg om et ganske lite kapell av samme type som det Munkeliv kloster eide på Kvitsøy i Rogaland som også er nevnt i klosterets vernebrev. Kvitsøykapellet var et nærmest kvadratisk anlegg med apsidal koravslutning i øst. Lengden Ø-V. var 13 m og bredden 9.5 m, utvendig målt (Gjessing 1918).

Linje 94:		Linje 94:
	''Kirkeskip''†. Et skip "henger udj Choret" 1662. "2 Schibe" nevnes i 1708 og senere.		''Kirkeskip''†. Et skip "henger udj Choret" 1662. "2 Schibe" nevnes i 1708 og senere.

	====Kirken fra 1863====		==Kirken fra 1863==
	Herdla kirke ligger riktig orientert på bakketoppen rett vest for Herdlevågen, omgitt av store vidder dyrket mark. Herdla hovedgårds gårdshus ligger idag i bakken ned mot Herdlevågen. Om de opprinnelig har ligget nærmere kirken, er uvisst. Omkring 1900 ble det sporet hustufter nord for kirken (Zachariassen 1934 s. 5).		Herdla kirke ligger riktig orientert på bakketoppen rett vest for Herdlevågen, omgitt av store vidder dyrket mark. Herdla hovedgårds gårdshus ligger idag i bakken ned mot Herdlevågen. Om de opprinnelig har ligget nærmere kirken, er uvisst. Omkring 1900 ble det sporet hustufter nord for kirken (Zachariassen 1934 s. 5).

Linje 197:		Linje 197:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises bare for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Antependium. Rødt, finmønstret ullstoff med brodert dekor i sort, gult, rødt og hvitt. Vannrett bord på hver side av kristogram i sirkelrundt midtfelt. Nederst bord med kors.		Antependium. Rødt, finmønstret ullstoff med brodert dekor i sort, gult, rødt og hvitt. Vannrett bord på hver side av kristogram i sirkelrundt midtfelt. Nederst bord med kors.
Linje 211:		Linje 212:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	To store klokker i tårnet.		To store klokker i tårnet.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T14:55:14Z

bot: Automatisk import

Vis endringer