Korskirken - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 12:02

2025-08-27T12:02:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = 316271~~
	~~\| UTM_NORTH = 6636651~~
	~~\| lat = 60° 23′ 41,67″ N~~
	~~\| lng = 5° 19′ 40,06″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 120100301~~
	~~\| kommune = Bergen kommune~~
	~~\| fylke = Hordaland fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd~~
	~~\| latlng = 60.394908,5.327795~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 02080303~~
	~~\| bisp = Bjørgvin bispedømme~~
	~~\| prosti = Bergen Domprosti~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)~~
	~~\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''		''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1983''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 861:		Linje 843:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Hordaland fylke]]		[[Kategori:Hordaland fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]		[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
	[[Kategori:Før 1537]]		[[Kategori:Før 1537]]
	[[Kategori:Mur/stein]]		[[Kategori:Mur/stein]]
	[[Kategori:Korsplan]]		[[Kategori:Korsplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 2]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 11:47

2020-10-27T11:47:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 11:47
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
	\| latlng = 60.394908,5.327795		\| latlng = 60.394908,5.327795
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.394908,5.327795\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 02080303		\| sknr = 02080303
	\| bisp = Bjørgvin bispedømme		\| bisp = Bjørgvin bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''		''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Korskirken ligger i området sørøst for den nåværende Vågsbotn med Torvet, ved krysset Kong Oscarsgt / Korskirkealmenning. Opprinnelig lå den på et fremstikkende nes ved Vågens østside, idet Vågen i byens første tid gikk helt inn til området vest og sør for den nåværende domkirke. Beliggenheten tilsvarer på mange mater Mariakirkens, og som denne er Korskirken anlagt på en morenerygg, bestående av grus- og leirmasser. Det senere tilbygde vesttårnet hviler derimot på fjell (Lorentzen 1952, s. 27. Kfr. Helle 1982 s. 24 f'').''		Korskirken ligger i området sørøst for den nåværende Vågsbotn med Torvet, ved krysset Kong Oscarsgt / Korskirkealmenning. Opprinnelig lå den på et fremstikkende nes ved Vågens østside, idet Vågen i byens første tid gikk helt inn til området vest og sør for den nåværende domkirke. Beliggenheten tilsvarer på mange mater Mariakirkens, og som denne er Korskirken anlagt på en morenerygg, bestående av grus- og leirmasser. Det senere tilbygde vesttårnet hviler derimot på fjell (Lorentzen 1952, s. 27. Kfr. Helle 1982 s. 24 f'').''

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-26T09:31:38Z

@@ Linje 566: / Linje 566: @@
 Kirken har fem messeskjorter av hvitt bomullslerret, og fem pultkleder til prekestolen i liturgiske farger.
-===={{Lukket|Lysstell}}====
+====Lysstell====
-Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
 ====Klokker====
 Edv. Edvardsen forteller at det var to store og to små klokker i Korskirken i hans tid (før brannen i 1702) «af huilcke den ene er støbt paa Vor Frue Kirckegaard Anno 1660». (B.H.F.S. 55/56, s. 85).

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-26T09:31:06Z

@@ Linje 486: / Linje 486: @@
 (Tidligere alterbilde). Olje på lerret. Eilif Petersen 1894. Jesus i Getsemane. På kne med utstrakte armer i blomstereng med påskeliljer og oliventrær. Til høyre gren av gammelt oliventre. I bakgrunnen muren rundt hagen med to sypresser utenfor. Engen er mørk grønnblå med gule påskeliljer. Bakgrunnen er mørk med sorte sypresser. Jesus iført gulbrun kjortel. Enkel, uprofilert, umalt treramme. (Fra etter krigen. Erstattet profilert ramme med rankefrise). H. ca. 4 m. Br. (lysmål) 2,9 m.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 Alterduk i hvitt lin med bord i venetiansk søm på tre sider. På baksiden brodert: «Gave til Korskirken 1953 fra kvinner i prestegårdens misjonsforening. Utført av Jenny Rasmussen». L. 347 cm. Br. 115 cm.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:15:29Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:15
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''		''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''

Elisabeth på 5. mar. 2012 kl. 20:02

2012-03-05T20:02:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2012 kl. 20:02
Linje 22:		Linje 22:
	''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''		''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''

			==Bakgrunn==
	Korskirken ligger i området sørøst for den nåværende Vågsbotn med Torvet, ved krysset Kong Oscarsgt / Korskirkealmenning. Opprinnelig lå den på et fremstikkende nes ved Vågens østside, idet Vågen i byens første tid gikk helt inn til området vest og sør for den nåværende domkirke. Beliggenheten tilsvarer på mange mater Mariakirkens, og som denne er Korskirken anlagt på en morenerygg, bestående av grus- og leirmasser. Det senere tilbygde vesttårnet hviler derimot på fjell (Lorentzen 1952, s. 27. Kfr. Helle 1982 s. 24 f'').''		Korskirken ligger i området sørøst for den nåværende Vågsbotn med Torvet, ved krysset Kong Oscarsgt / Korskirkealmenning. Opprinnelig lå den på et fremstikkende nes ved Vågens østside, idet Vågen i byens første tid gikk helt inn til området vest og sør for den nåværende domkirke. Beliggenheten tilsvarer på mange mater Mariakirkens, og som denne er Korskirken anlagt på en morenerygg, bestående av grus- og leirmasser. Det senere tilbygde vesttårnet hviler derimot på fjell (Lorentzen 1952, s. 27. Kfr. Helle 1982 s. 24 f'').''

Linje 39:		Linje 39:
	Sognegrensene fra 1647 sto ved makt til 1874 da Sandvikens og Mariakirkens sogn ble opprettet. I 1884 ble grensen regulert. Mindre justeringer av sognegrensene er også foretatt senere. Kirken hadde i middelalderen minst tre altere: Et Thorlaksalter (viet til den islandske biskopen Thorlak av Skålholt (1178−93). Dette alteret er nevnt i 1330. (DN. I, 208). Et Maria-alter nevnes 1504 (DN. IX, 458) og et alter viet til de 10 000 riddere nevnes 1517 (Bruns, s. 139). Den ble betenkt med gaver i Torfinn av Henriksgårds testamente fra 1320 (DN. VII, 94), i Arvid Ingjelssons testamente fra 1430 (DN. V, 597) og i en rekke tyske bergensfareres testamenter fra 1372 av (Bruns, registeret).		Sognegrensene fra 1647 sto ved makt til 1874 da Sandvikens og Mariakirkens sogn ble opprettet. I 1884 ble grensen regulert. Mindre justeringer av sognegrensene er også foretatt senere. Kirken hadde i middelalderen minst tre altere: Et Thorlaksalter (viet til den islandske biskopen Thorlak av Skålholt (1178−93). Dette alteret er nevnt i 1330. (DN. I, 208). Et Maria-alter nevnes 1504 (DN. IX, 458) og et alter viet til de 10 000 riddere nevnes 1517 (Bruns, s. 139). Den ble betenkt med gaver i Torfinn av Henriksgårds testamente fra 1320 (DN. VII, 94), i Arvid Ingjelssons testamente fra 1430 (DN. V, 597) og i en rekke tyske bergensfareres testamenter fra 1372 av (Bruns, registeret).

	~~===Bygningshistorie===~~		===Middelalderkirken===
	====Middelalderkirken====
	Den opprinnelige Korskirke var en rektangulær, enskipet bygning som utgjør koret og langhuset i den nåværende kirke. Den var murt av bruddstein med utvendig kvaderkledning. Den totale innvendige lengde var 36,5 m, mens bredden varierte fra 8,7 m (koret) til 9,2 m (vestre del). Kirken var m.a.o. omtrent fire ganger så lang som bred. Koret kan ha opptatt omtrent 1/3 av kirkens totale lengde (se s. 124). Ifølge Schak Bull var det et tverrgående fundament i kirkens vestre del. Det markerer østsiden i det vestre av de fire kvadratene kirken er bygget opp over. Hva det kan ha båret er uvisst, men det er verd å nevne at arkitekt J.C. Ernst i sin innberetning til kongen etter brannen i Bergen i 1702 nevner at det i Korskirken sto «nogle øde Piller udj mitten, ganske forfaldne og overhengende som aldrig kunde blifve bestaaende till: men tiente de til intet andet end Kircken at mørkne og betage sin Prospect». Ernst lot pillene nedbryte. Spor av andre fundamenter som kan ha båret piller er ikke funnet i kirken. Det er derfor en mulighet for at pillene har stått på dette vestre fundamentet og har båret et galleri (tribune), om det da ikke har eksistert pillarer i åpningene mellom langhuset og de senere tilføyde korsarmene. De siste synlige rester av de gamle langmurene i åpningene inn mot korsarmene ble fjernet i 1743 (H. Meyer, s. 214).		Den opprinnelige Korskirke var en rektangulær, enskipet bygning som utgjør koret og langhuset i den nåværende kirke. Den var murt av bruddstein med utvendig kvaderkledning. Den totale innvendige lengde var 36,5 m, mens bredden varierte fra 8,7 m (koret) til 9,2 m (vestre del). Kirken var m.a.o. omtrent fire ganger så lang som bred. Koret kan ha opptatt omtrent 1/3 av kirkens totale lengde (se s. 124). Ifølge Schak Bull var det et tverrgående fundament i kirkens vestre del. Det markerer østsiden i det vestre av de fire kvadratene kirken er bygget opp over. Hva det kan ha båret er uvisst, men det er verd å nevne at arkitekt J.C. Ernst i sin innberetning til kongen etter brannen i Bergen i 1702 nevner at det i Korskirken sto «nogle øde Piller udj mitten, ganske forfaldne og overhengende som aldrig kunde blifve bestaaende till: men tiente de til intet andet end Kircken at mørkne og betage sin Prospect». Ernst lot pillene nedbryte. Spor av andre fundamenter som kan ha båret piller er ikke funnet i kirken. Det er derfor en mulighet for at pillene har stått på dette vestre fundamentet og har båret et galleri (tribune), om det da ikke har eksistert pillarer i åpningene mellom langhuset og de senere tilføyde korsarmene. De siste synlige rester av de gamle langmurene i åpningene inn mot korsarmene ble fjernet i 1743 (H. Meyer, s. 214).

Linje 47:		Linje 46:
	Allerede i høy- eller senmiddelalderen ble det sannsynligvis bygget et ''sakristi'' på sørsiden av kirken (s. 124). Sakristiet nevnes for første gang i 1583 (N.R. II s. 529). Det er muligens det som sees på Scholeus-stikket og som fikk Nicolaysen til å tro at kirken var tre-skipet i 1580-årene (Nicolaysen 1858, s. 579).		Allerede i høy- eller senmiddelalderen ble det sannsynligvis bygget et ''sakristi'' på sørsiden av kirken (s. 124). Sakristiet nevnes for første gang i 1583 (N.R. II s. 529). Det er muligens det som sees på Scholeus-stikket og som fikk Nicolaysen til å tro at kirken var tre-skipet i 1580-årene (Nicolaysen 1858, s. 579).

	====Kirken fra reformasjonen til brannen i 1702====		===Kirken fra reformasjonen til brannen i 1702===
	På Scholeus-stikket fra ca. 1580 er Korskirken tegnet med to vesttårn − ett på hver side av langhusgavlen. At dette ikke utelukkende er fri fantasi fra tegnerens side, synes som nevnt en samtidig kilde å bekrefte (kfr. s. 110). På den annen side har man aldri ved gravninger rundt langhusets vestre del i nyere tid støtt på fundamentrester som kunne gi noe arkeologisk bevis for to-tårnsfronten.		På Scholeus-stikket fra ca. 1580 er Korskirken tegnet med to vesttårn − ett på hver side av langhusgavlen. At dette ikke utelukkende er fri fantasi fra tegnerens side, synes som nevnt en samtidig kilde å bekrefte (kfr. s. 110). På den annen side har man aldri ved gravninger rundt langhusets vestre del i nyere tid støtt på fundamentrester som kunne gi noe arkeologisk bevis for to-tårnsfronten.

Linje 60:		Linje 59:
	Nordre korsarm ble bygget i 1632. Uvisst hvorfor ble den ikke plassert rett overfor søndre korsarm. Dens vestmur er forskjøvet ca. 1,6 m mot vest i forhold til søndre korsarms vestmur, mens østmuren går inn mot langhuset ca. 2,5 m vest for søndre korsarms østmur. I murene skal det ifølge Edv. Edvardsen være brukt stein fra Hallvardskirken (B.H.F.S. 55/56, s. 85). I nordmuren står en stor portal med lensherre Jens Juells og hustrus navn og våpen samt et kronet kongemonogram over. Det er for øvrig ikke stort vi vet om kirkebygningen i 1600-årene. Edvardsen skriver at «Kircken den bagerste deel ofuer Choret oc Taarnet er tact med Skæfver, oc det andet med rød Tagsteen». (B.H.F.S. 55/56, s. 85). Korsarmenes skjeve plassering i forhold til hinannen sannsynliggjør at langhuset i 1600-årene hadde gjennomløpende gesims, og korsarmene lavere selvstendige tak. De «øde Piller» arkitekt Ernst nevner i 1702 (s. 111) kan ha båret (bue?) åpninger inn til korsarmene.		Nordre korsarm ble bygget i 1632. Uvisst hvorfor ble den ikke plassert rett overfor søndre korsarm. Dens vestmur er forskjøvet ca. 1,6 m mot vest i forhold til søndre korsarms vestmur, mens østmuren går inn mot langhuset ca. 2,5 m vest for søndre korsarms østmur. I murene skal det ifølge Edv. Edvardsen være brukt stein fra Hallvardskirken (B.H.F.S. 55/56, s. 85). I nordmuren står en stor portal med lensherre Jens Juells og hustrus navn og våpen samt et kronet kongemonogram over. Det er for øvrig ikke stort vi vet om kirkebygningen i 1600-årene. Edvardsen skriver at «Kircken den bagerste deel ofuer Choret oc Taarnet er tact med Skæfver, oc det andet med rød Tagsteen». (B.H.F.S. 55/56, s. 85). Korsarmenes skjeve plassering i forhold til hinannen sannsynliggjør at langhuset i 1600-årene hadde gjennomløpende gesims, og korsarmene lavere selvstendige tak. De «øde Piller» arkitekt Ernst nevner i 1702 (s. 111) kan ha båret (bue?) åpninger inn til korsarmene.

	====Kirken etter 1702- brannen og frem til i dag====		==Kirken etter 1702- brannen og frem til i dag==
	Etter brannen i 1702 ble det også for Korskirkens vedkommende utarbeidet gjenreisningsplaner av arkitekt J.C. Ernst. Ernst planla bl.a. å flytte nordre korsarm østover så den fluktet med søndre korsarm. Han foreslo også at «Taarnets Muur kunde blive af dend gamle høide» (dvs. 5 etasjer) og utstyres med et lite spir. Kirkens vinduer ble «reguliere indeelet», dvs. de fikk den ensartede størrelse og form og den plassering de har beholdt til idag. I 1706 var istandsettingen gjennomført med unntak av tårnet. Ifølge besiktigelsen dette år var kirken da «overalt med Tage og tilhørende Carnisser forseed. Panderne (dobbelt glasserte) inlagd med Kalk. Muurene udenom beslagne og udrapped. Inden udi hvelvingerne ferdige og anstrøgne. Muurene dyncket». Kirken ble tatt i bruk igjen 2. juli 1706. Tårnet var på dette tidspunkt «forseed med Lofter og Trapper». Det ble gjenoppbygget etter byggmester Hans Martin Heintz’ plan. Ifølge denne planen skulle tårnet ha 5 etasjer over tårnfoten. Over 3. og 5. etasje skulle det bygges hvelv, og tårnet skulle tekkes av en dobbeltsvunget kuppel med fire arker for et tårnur og med et slankt, kjegleformet spir over. Både kuppel og spir skulle mures opp av kleberkvadre som i 1706 var nesten ferdig hugne. Denne løsningen viste seg umulig i det bergenske klima. Allerede i 1712 ble det klaget over at tårnet lekket, og i 1721 var tilstanden så alvorlig at man besluttet å erstatte den murte kuppelen med en koppertekket trekonstruksjon. Den sto ferdig i 1726, men på grunn av en feil med tekkingen, måtte sperreverket fornyes og ny tekking foretas allerede i 1743. Steinene fra Korskirkens kuppel ble brukt til en veite ved Domkirken.		Etter brannen i 1702 ble det også for Korskirkens vedkommende utarbeidet gjenreisningsplaner av arkitekt J.C. Ernst. Ernst planla bl.a. å flytte nordre korsarm østover så den fluktet med søndre korsarm. Han foreslo også at «Taarnets Muur kunde blive af dend gamle høide» (dvs. 5 etasjer) og utstyres med et lite spir. Kirkens vinduer ble «reguliere indeelet», dvs. de fikk den ensartede størrelse og form og den plassering de har beholdt til idag. I 1706 var istandsettingen gjennomført med unntak av tårnet. Ifølge besiktigelsen dette år var kirken da «overalt med Tage og tilhørende Carnisser forseed. Panderne (dobbelt glasserte) inlagd med Kalk. Muurene udenom beslagne og udrapped. Inden udi hvelvingerne ferdige og anstrøgne. Muurene dyncket». Kirken ble tatt i bruk igjen 2. juli 1706. Tårnet var på dette tidspunkt «forseed med Lofter og Trapper». Det ble gjenoppbygget etter byggmester Hans Martin Heintz’ plan. Ifølge denne planen skulle tårnet ha 5 etasjer over tårnfoten. Over 3. og 5. etasje skulle det bygges hvelv, og tårnet skulle tekkes av en dobbeltsvunget kuppel med fire arker for et tårnur og med et slankt, kjegleformet spir over. Både kuppel og spir skulle mures opp av kleberkvadre som i 1706 var nesten ferdig hugne. Denne løsningen viste seg umulig i det bergenske klima. Allerede i 1712 ble det klaget over at tårnet lekket, og i 1721 var tilstanden så alvorlig at man besluttet å erstatte den murte kuppelen med en koppertekket trekonstruksjon. Den sto ferdig i 1726, men på grunn av en feil med tekkingen, måtte sperreverket fornyes og ny tekking foretas allerede i 1743. Steinene fra Korskirkens kuppel ble brukt til en veite ved Domkirken.

Linje 488:		Linje 487:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk i hvitt lin med bord i venetiansk søm på tre sider. På baksiden brodert: «Gave til Korskirken 1953 fra kvinner i prestegårdens misjonsforening. Utført av Jenny Rasmussen». L. 347 cm. Br. 115 cm.		Alterduk i hvitt lin med bord i venetiansk søm på tre sider. På baksiden brodert: «Gave til Korskirken 1953 fra kvinner i prestegårdens misjonsforening. Utført av Jenny Rasmussen». L. 347 cm. Br. 115 cm.
Linje 516:		Linje 516:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	Edv. Edvardsen forteller at det var to store og to små klokker i Korskirken i hans tid (før brannen i 1702) «af huilcke den ene er støbt paa Vor Frue Kirckegaard Anno 1660». (B.H.F.S. 55/56, s. 85).		Edv. Edvardsen forteller at det var to store og to små klokker i Korskirken i hans tid (før brannen i 1702) «af huilcke den ene er støbt paa Vor Frue Kirckegaard Anno 1660». (B.H.F.S. 55/56, s. 85).

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:36:21Z

bot: Automatisk import

Vis endringer