Leirskogen kirke - Sideversjonshistorikk

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 15:49

2020-10-27T15:49:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Sør-Aurdal prestegjeld\| Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjled]]		[[Sør-Aurdal prestegjeld\| Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjled]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-26T09:56:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 09:56
Linje 90:		Linje 90:
	Messehagel, rød ull med applikert, brodert kors på ryggen. På forsiden kristogram. Utført i DNH 1967.		Messehagel, rød ull med applikert, brodert kors på ryggen. På forsiden kristogram. Utført i DNH 1967.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		To alterstaker, messing. Gravert: Til Leirskogens kapell fra Dorthea og Syver Nerødegaard 1924. Dryppskål med hengende krave, prydet med gjennomgående hull og kløverblad-kant nederst. H. 52,5 cm. To alterstaker, sølv. Inngravert: Leirskogen kapell 1973 Ola Sørbøen. Stpl. Th. Marthinsen. H. 28,5 cm.

			Lysekrone, messing, 12-armet, montert for elektrisk lys. 10 toarmede messinglampetter, montert for elektrisk lys.

	====Klokker====		====Klokker====

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-26T09:55:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 09:55
Linje 80:		Linje 80:
	Orgel bygget av Berntsen. Norsk Orgel-og Harmoniumfabrikk A/S, nr. 361, 1973.		Orgel bygget av Berntsen. Norsk Orgel-og Harmoniumfabrikk A/S, nr. 361, 1973.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere~~.		Alterkalk, sølv, begerformet'', ''«gåve frå Inger Olsdtr. Hafton 18.3.1924». H. 16,7 cm. Disk, sølv, «gåve frå Ole A. Kolbu (Leitet) 2.3.1924». Diam. 10 cm. Særkalker, 30 stk. Stpl. Marthinsen. Vinkanne, klassisk, spinkel type. Ant. plett. Gravert innskrift: «Leirskogen kapell fra Marit M. Tomtene 1924». Ustpl.

			Dåpsfat, tinn, gravert: Leirskogens kapell 18.3.1924. Fra Thomas Barth og Maren Barth. Diam. 33 cm, h. 17,2 cm. Messingkanne med lokk til dåpsvann. H. 17,2 cm.

	====Paramenter====		====Paramenter====

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:16:01Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 5. mar. 2012 kl. 21:13

2012-03-05T21:13:04Z

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''
-[[Sør-Aurdal prestegjeld| Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal]]
+[[Sør-Aurdal prestegjeld| Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjled]]
 Leirskogen kirke ligger i skogsområdet øst for Bagn, ved veien mellom Bagn og Etna. Bygden tilhørte tidligere Bagn sogn. Den store avstanden gjorde at det oppsto et sterkt ønske om egen kirke i Leirskogen.<ref> Langødegård 1974, s. 3 f.</ref> Initiativtaker var overlærer Sørbøen, det var også takket være ham at kirken ble oppført.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-, p. 89. </ref> Med utgangspunktet i et eldre skolehus som ikke lenger var i bruk laget Sørbøen en skisse til kirkebygget.<ref> Langødegård 1974, s. 4.</ref> Et legat for oppføringen av bygningen ble opprettet i 1920.<ref> ''Valdres'' 16.3.1999.</ref> I 1923 ble det gitt en større gave av fru Marie H. Andresen, som var datter av sognepresten i Sør-Aurdal 1858–67.<ref> Langødegård 1974, s. 5.</ref> Tomt til kirke og kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård.<ref> Langødegård 1974, s. 6.</ref>
@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 I 1995 vedtok sognerådet at det skulle være et regulært kirkebygg.<ref> Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 21.</ref> Kirkens 50-årsjubileum ble feiret i 1974, et 75-årsjubileum ble feiret i 1999.<ref> ''Valdres'' 16.3.1999.</ref>
 ===Bygningen===
 Kirken er utformet som en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Bygningen er tilnærmet orientert i retning nord–syd, med koret mot syd.
@@ Linje 106: / Linje 81: @@
 ===={{Lukket|Rituelle kar}}====
 ====Paramenter====
 To alterduker, a) hvit lin med svartsøm, b) hvit lin med hardangersøm, motiver: kors og kalk. Antependium, grønn ull.
@@ Linje 112: / Linje 89: @@
 ===={{Lukket|Lysstell}}====
 ====Klokker====
 To klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen. a) Diam. 87,5 cm, h. 85 cm. Gitt av Syver Olsen og Ingeborg Ivarsdatter Øvergård. b) Diam. 71 cm, h. 70 cm. Gave fra Engebret O. Mikkelsgård 1924.

Elisabeth på 5. mar. 2012 kl. 21:08

2012-03-05T21:08:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2012 kl. 21:08
Linje 3:		Linje 3:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			[[Sør-Aurdal prestegjeld\| Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal]]

	Leirskogen kirke ligger i skogsområdet øst for Bagn, ved veien mellom Bagn og Etna. Bygden tilhørte tidligere Bagn sogn. Den store avstanden gjorde at det oppsto et sterkt ønske om egen kirke i Leirskogen.<ref> Langødegård 1974, s. 3 f.</ref> Initiativtaker var overlærer Sørbøen, det var også takket være ham at kirken ble oppført.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-, p. 89. </ref> Med utgangspunktet i et eldre skolehus som ikke lenger var i bruk laget Sørbøen en skisse til kirkebygget.<ref> Langødegård 1974, s. 4.</ref> Et legat for oppføringen av bygningen ble opprettet i 1920.<ref> ''Valdres'' 16.3.1999.</ref> I 1923 ble det gitt en større gave av fru Marie H. Andresen, som var datter av sognepresten i Sør-Aurdal 1858–67.<ref> Langødegård 1974, s. 5.</ref> Tomt til kirke og kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård.<ref> Langødegård 1974, s. 6.</ref>		Leirskogen kirke ligger i skogsområdet øst for Bagn, ved veien mellom Bagn og Etna. Bygden tilhørte tidligere Bagn sogn. Den store avstanden gjorde at det oppsto et sterkt ønske om egen kirke i Leirskogen.<ref> Langødegård 1974, s. 3 f.</ref> Initiativtaker var overlærer Sørbøen, det var også takket være ham at kirken ble oppført.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-, p. 89. </ref> Med utgangspunktet i et eldre skolehus som ikke lenger var i bruk laget Sørbøen en skisse til kirkebygget.<ref> Langødegård 1974, s. 4.</ref> Et legat for oppføringen av bygningen ble opprettet i 1920.<ref> ''Valdres'' 16.3.1999.</ref> I 1923 ble det gitt en større gave av fru Marie H. Andresen, som var datter av sognepresten i Sør-Aurdal 1858–67.<ref> Langødegård 1974, s. 5.</ref> Tomt til kirke og kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård.<ref> Langødegård 1974, s. 6.</ref>

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:40:06Z

bot: Automatisk import

Ny side

{{TOC right}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Leirskogen kirke ligger i skogsområdet øst for Bagn, ved veien mellom Bagn og Etna. Bygden tilhørte tidligere Bagn sogn. Den store avstanden gjorde at det oppsto et sterkt ønske om egen kirke i Leirskogen.<ref> Langødegård 1974, s. 3 f.</ref> Initiativtaker var overlærer Sørbøen, det var også takket være ham at kirken ble oppført.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-, p. 89. </ref> Med utgangspunktet i et eldre skolehus som ikke lenger var i bruk laget Sørbøen en skisse til kirkebygget.<ref> Langødegård 1974, s. 4.</ref> Et legat for oppføringen av bygningen ble opprettet i 1920.<ref> ''Valdres'' 16.3.1999.</ref> I 1923 ble det gitt en større gave av fru Marie H. Andresen, som var datter av sognepresten i Sør-Aurdal 1858–67.<ref> Langødegård 1974, s. 5.</ref> Tomt til kirke og kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård.<ref> Langødegård 1974, s. 6.</ref>

Arkitekt for bygningen var firmaet Bakken & Grimsgaard fra Drammen, mens inventaret ble tegnet av arkitekt Jens Dunker i samarbeid med Anders Bugge fra Riksantikvaren.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-, p. 89. </ref> Byggmester var Halvor Meisdalshagen fra Skrautvål.<ref> Langødegård 1974, s. 6.</ref> Kirkens skip er delvis oppført av materialer fra det gamle skolehuset, som lå ca. 300 m sydøst for kirken.<ref> Muntlig opplysning fra kirketjener T. Lien, 26.6.1986. </ref> Leirskogen kirke ble innviet som kapell for Bagn kirke 18.3.1924.<ref> Utskrift fra liste i Kirkedept., NK. </ref>

I 1995 vedtok sognerådet at det skulle være et regulært kirkebygg.<ref> Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 21.</ref> Kirkens 50-årsjubileum ble feiret i 1974, et 75-årsjubileum ble feiret i 1999.<ref> ''Valdres'' 16.3.1999.</ref>

====Sør-aurdal prestegjeld====
Sør-Aurdal prestegjeld omfatter den sørlige delen av Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer fra forhistorisk tid.<ref> Hougen 1958, s. 187.</ref>

Middelalderkirkene Reinli og Hedalen, ”ecclesia de Reglir cum capella” og ”ecclesia de Hiidal”, er første gang nevnt i de skriftlige kilder i ''Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger'' fra 1327.<ref> PNR , s. 24.</ref> I et brev fra 1366 omtales ”Renlida kirkiu sonk a Waldrese”.<ref> DN V 253.</ref> Hedalen sogn er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken i Hedalen kan likevel ha vært en regulær sognekirke. Bagn er omtalt som eget kirkesokn i middelalderen. I et diplom fra 1375 er "Bagns kirkiu sookn a Waldræs" med.<ref> DN IX 168.</ref> I et diplom fra 1454 omtales ”Baagns kirkiu sokn a sydræ lotanom a Waldresse”.<ref> DN I 828.</ref> Det yngste diplomet der ”Bangs kierku sognn y Vallers” inngår, er fra 1556.<ref> DN VII 786.</ref> Dette sognet kan ha omfattet Reinli og Ule† kirker. Ule kirke kan ha vært identisk med kapellet som tilhører Reinli kirke i oversikten fra 1327 (se under Forsvunne kirker).

Etter reformasjonen ble området som i dag utgjør Sør-Aurdal prestegjeld en del av Aurdal prestegjeld. Til prestegjeldet hørte også Bruflat kirke. I forbindelse med kirkesalget i 1720-årene ble Hedalen annekskirke og Reinli annekskirke solgt sammen med Aurdal hovedkirke til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen”.<ref> Kallsbok for Aurdal 1731-1794. I, 2. </ref> Bruflat kirke var en såkalt love-kirke som ble underholdt ved hjelp av gaver, og inngikk derfor ikke i salget. Allerede i I 1734 ble kirkene i Aurdal prestegjeld kjøpt tilbake av menigheten.<ref> Hveem 1968, s. 36.</ref>

Bagn kirke ble innviet i 1736 som anneks til Aurdal kirke. Reinli fungerte i utgangspunktet som kapellkirke til Bagn, men ble senere et eget sogn.<ref> Hveem 1968, s. 43.</ref> I 1805 ble Aurdal delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Bagn ble hovedkirke i Sør-Aurdal prestegjeld<sup> </sup>med Reinli, Hedalen og Bruflat som annekskirker.<ref> Hveem 1968, s. 24.</ref> Opprinnelig var det gudstjeneste hver annen uke i Bruflat kirke, seks ganger i året i Hedalen kirke og fire ganger i året i Reinli kirke, mens de øvrige gudstjenestene ble holdt i Bagn.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.</ref> Senere ble sognepresten forpliktet til å ansette en personalkapellan som gjorde det mulig å holde flere gudstjenester.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.</ref>

Da H.T. Heyerdahl ble sogneprest i Sør-Aurdal prestegjeld i 1858, var det planer om å skille ut kirkene i Hedalen og Bruflat som et eget prestegjeld. Som et alternativ foreslo Heyerdahl å slå Bruflat anneks sammen med den nordlige delen av Etnedalen i Nord-Aurdal prestegjeld, men dette ble ikke gjennomført.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 3.</ref> Begnadalen kirke ble innviet som et regulært kirkebygg i Hedalen annekssogn i 1859.<ref> Fekjær 1965, s. 7 ff..</ref> I 1879 ble Begnadalen eget kirkesogn.<ref> Helland 1913, s. 329. </ref> I 1894 ble Bruflat hovedkirke i det nyopprettete Etnedal prestegjeld.<ref> Hvattum 1999, s. 26 f..</ref>

Leirskogen kirke ble innviet som kapell til Bagn hovedkirke i 1924, Reinli nye kirke ble innviet i 1965, mens Veståsen fjellkirke ble innviet i 1968.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.</ref> Reinli nye kirke var opprinnelig kapell for Reinli annekskirke, men er senere blitt en egen kirke. I 1996 ble Leirskogen eget sogn.<ref> Langødegård og Fønhus Stenrud 1999, s. 21.</ref>

Sør-Aurdal prestegjeld omfatter i dag Bagn eller Sør-Aurdal kirke, Hedalen kirke, Reinli gamle kirke, Reinli nye kirke, Begnadalen kirke og Leirskogen kirke. I tillegg kommer Veståsen fjellkirke som eies av menigheten.

===Utrykte kilder===
# ''Soknepresten i Sør-Aurdal''. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807–.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – A. Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristians amt, bd. 4, Kria.1913.
# B. Hougen, ”Valdres i oldtiden”, K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok, bd. II. Gjøvik 1958, s. 105 ff..
# O. Fekjær, Begnadalen kirke 1859 – 1934, Fagernes 1965.
# J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
# H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, 1999.
# M. Langødegård og G. Fønhus Stenrud, Leirskogen kyrkje 75 år : 1924 – 1999, Valdres Trykkeri 1999.
===Bygningen===
Kirken er utformet som en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Bygningen er tilnærmet orientert i retning nord–syd, med koret mot syd.

Ved nordenden av skipet er det et våpenhus med tårn og et utbygg på hver side. Syd for koret er det bygget til et sakristi. Hovedinngangen er gjennom våpenhuset i tårnfoten. Kirken har sitteplass for ca. 90 personer.<ref> Opplysning fra Sør-Aurdal kommune. </ref>

====Vegger====
Skipets vegger er av laftet tømmer. Langveggene er forsterket med en strekkfisk på hver side. Gavlene er av bindingsverk. Veggene i koret er trolig av bindingsverk. Den opprinnelige kledningen ble skiftet ut i 1959.<ref> Langødegård 1974, s. 14.</ref> Utvendig er veggene i skip og kor kledd med kraftig tømmermannspanel. I underkant er panelet avsluttet ved vannbord over grunnmuren, i overkant er det avsluttet mot takutstikket. Opprinnelig var kirken brunbeiset utvendig og sto slik til 1959.<ref> Langødegård 1974, s. 13.</ref> I 1961 ble det nye panelet hvitmalt.<ref> Langødegård 1974, s. 14.</ref> Innvendig er veggene i skip og kor kledd med stående vekselpanel.

====Portaler, dører og korskille====
Nordportalen i skipet er tofløyet med fyllingsdører med fire speil. Fra koret til sakristiet er det en enkel fyllingsdør med fire speil. Koret åpner seg med full bredde og høyde mot skipet, og korskillet er ikke markert.

====Vinduer====
Skipet har tre vinduer i hver langvegg. Dette er midtpostvinduer med 2 x 5 glass i hver ramme. Koret har et lavt og bredt vindu i hver langvegg med midtpost og 3 x 2 glass i hver ramme. Vinduene er doble. Yttervinduene er dekorert med figurscener som er malt rett på glasset.

====Tak====
Både skip og kor har saltak. Tårnet er smalere enn skipet. De nedre delene av skipets saltak er trukket frem til nordenden av tårnet. Takene er understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. Alle tak er tekket med bord og lappheller.

====Himling====
Både skip og kor har brutt himling av langsgående vekselpanel som følger undersiden av sperrer og hanebjelke.

====Gulv og fundament====
Skipet har bordgulv som er lagt i retning nord–syd. Korets gulv er hevet et tinn opp og dekket med teppe. Bygningen er fundamentert på en grunnmur av bruddsten med markerte fuger.

====Tårn====
Tilbygget ved nordenden av skipet er i tre etasjer. I første etasje er det våpenhus med et tilføyet dåpsventerom på vestsiden og kjøkken på østsiden. I tillegg er det trapp opp til orgelgalleriet i andre etasje. I tredje etasje er det klokkestue.

Tilbygget har vegger av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med tilsvarende panel som skip og kor. Innvendig har den nedre delen av tilbygget kledning av stående slettpanel. I klokkestuen står bindingsverket bart, med hjørnestolper, mellomstolper, skråstivere og toppsviller.

Portalen mot nord har en tofløyet fyllingsdør der hvert dørblad har fire speil. På utsiden er dørbladene kledd med bord som er lagt i fiskebensmønster. Over portalen er det et lite saltak som er understøttet av to stolper. Foran portalen er det en støpt trapp. Til birommene er det enkle fyllingsdører med fire speil. Birommene har doble midtpostvinduer med 2 x 3 glass i hver ramme i yttervinduene og enkle glass i innervinduene. I andre etasje er det et dobbelt midtpostvindu mot nord med 2 x 5 glass i hver ramme både i yttervinduet og i innervinduet. Klokkestuen har lydglugger i alle fire retninger.

Det fremtrukne saltaket over skipet dekker orgelgalleriet. Over tilbyggene på hver side er det pulttak som i øvre ende er avsluttet like på undersiden av taket over orgelgalleriet. Takene er tekket med lappheller. Himlingen i første etasje består av slettpanel som er festet til undersiden av takbjelkene. Bordgulvene er belagt med tepper og linoleum.

Den pyramideformete tårnhetten, som er understøttet av sperrer og stikksperrer, er tekket med bord og lappheller. Til toppen av hetten er det festet et kors av metall.

====Sakristi====
I 1934 ble det bygget til et sakristi syd for koret, med bårerom i kjelleren.<ref> Langødegård 1974, s. 14.</ref> Veggene er av bindingsverk med ytre kledning av tømmermannspanel som er hvitmalt. Den innvendige kledningen består av slettpanel. Sakristiet har fyllingsdør med fire speil mot øst, utvendig er døren kledd med stående bord. Foran døren er det en støpt trapp. Mot syd er det et torams dobbeltvindu med 2 x 3 glass i ytre ramme og enkle glass i indre ramme. Saltaket har møne i retning nord–syd og er tekket med lappheller. Gulvet er dekket med terrasso, himlingen er av slettpanel. Underetasjen har støpte murer som er høye i det skrånende terrenget. Mot vest er det en enkel dør i underetasjen. Dørbladet er utvendig kledd med bord som er lagt i fiskebensmønster.

===Interiør===
Klokkerpult på sydsiden i koråpningen, prekestol i skipets nordøstre hjørne, vestgalleri med orgel. Kirken fikk elektrisk lys og oppvarming i 1958.<ref> Langødegård 1974, s. 14.</ref>

====Farver====
Grårosa vegger. Over koråpningen due i lavt relieff, hvitmalt i forgylt strålekrans. Gråbeige himling i koret, blåhvit himling i skipet. Grått gulv. Malte glassruter i koret. Motiver: Hyrdenes tilbedelse, Forklarelsen, Den fattige Lasarus, Jesus i Emmaus. Maleriene, som ble utført 1932 av Tidemand Gjørud og hans bror Kristoffer Gjørud, er meget avslitte.

===Inventar===
====Altertavle====
Altertavle'', ''eik, rektangulær, i skåret ramme med bladverk på sidene. Øverst medaljong med skåret kors. I hjørnene plaketter med evangelistsymboler. I storfeltet oljemaleri på lerret av barnet, Den gode hyrde, malt av Tidemand Gjørud, 1932. Det er en kopi etter altertavlen i Klakring kirke Danmark, malt omkring 1920 av Troels Trier, som igjen bygger på maleri av Joachim Skovgaard. Rammen om altertavlen i Leirskogen viser også inspirasjon fra dansk kirkekunst.<ref> Sml. Skovgaards maleri av Jesus i synagogen fra 1914 i Herning kirke. Rammen er utført av Skovgaards medarbeider Niels Larsen Stevns. Avbildn. Herning kirke: ''Danmarks Kirker, Kirkerne i Herning, Ringkøbing Amt'', s. 435.</ref>

====Alterring====
Alterring, rund med kraftig dreiede balustre, hvitmalte med gullstaffering.

====Døpefont====
Døpefont'','' firesidet med brutte hjørner, svakt skrånende sider nedad. Medaljong på siden mot skipet. Farver: lysbeige med brun dekkplate. I medaljongen kopi av Raphaels Madonna della Sedia.

====Prekestol====
Prekestol'', ''rund med kraftig fotsøyle og kraftig fremspringende dekklist. Bred inngangsdør på siden. Rikt staffert med ornamentikk og motiver, bl.a. med Guds lam på døren. På fremsiden ornamental utsmykning med forskjellige symboler: kors, livets tre og kroner.

====Lesepult====
Brettet har front med påsatt kors. Kraftig fotstokk med profilerte bord og fire fotstøtter. Hvitmalt med forgylt kors og hjørnemarkering, brun fot.

====Benker====
Vangene skråner utad mot topplisten. På utsiden skåret list og medaljong. Under dekklisten tannsnitt. Brunmalte vanger med forgylte medaljonger. I medaljongene malt forskjellige kristne symboler: kristogrammer, Jesu monogram, forskjellige korstyper m.m. På forreste benk til venstre er malt en korsfestelse. Ryggfyllinger i blågrønt med brunt ramverk. Brune seter. På baksiden av ryggfyllingene er malt flettverkmønster i grønt mot vekslende gul og blå bakgrunn.

Klokkerbenk med brystning i vinkel mot midtgangen. Brystningen har to fyllinger mot midtgangen. Her er malt korsbæringen. På vangen mot skipet er malt en hvithåret apostel (barokkinspirert). Blått ramverk, rødbrun dekklist med tannsnittmotiver.

====Galleri====
Galleriet'','' som dekker hele inngangsveggen, har brystning med fem store, dekorerte felter i blått ramverk. Fra venstre er gjengitt: Jesus som barn i tempelet, mennesker som søker Jesus, Bergprekenen, en lam som bæres til Jesus samt korsreisingen. Under galleriet, over inngangsdøren, evangelistsymbolene.

====Orgel====
Orgel bygget av Berntsen. Norsk Orgel-og Harmoniumfabrikk A/S, nr. 361, 1973.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
====Paramenter====
To alterduker, a) hvit lin med svartsøm, b) hvit lin med hardangersøm, motiver: kors og kalk. Antependium, grønn ull.

Messehagel, rød ull med applikert, brodert kors på ryggen. På forsiden kristogram. Utført i DNH 1967.

===={{Lukket|Lysstell}}====
====Klokker====
To klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen. a) Diam. 87,5 cm, h. 85 cm. Gitt av Syver Olsen og Ingeborg Ivarsdatter Øvergård. b) Diam. 71 cm, h. 70 cm. Gave fra Engebret O. Mikkelsgård 1924.

====Nummertavler====
Gavl med akroteriemotiv, malt gulhvit med ramme og tekst i brunt «Fyre / Etter».

====Møbler====
Brudestoler, fire stykker, utskåret rokokko-type. Skinntrukket rygg og sete. Utført av lærer Eivind Bakken i Vang. Forært av Reidun og Sverre Biong, samt ved innsamling i bygda.<ref> Langødegård 1974, s. 15.</ref>

====Blomstervaser====
Blomstervaser av drevet messingblikk.

====Tekstiler====
Flossvevet, brunt teppe på korets gulv og som løper i midtgangen.

====Offerskål====
Offerskål'', ''ustpl., ant sølvplett. Inngravert: Leirskogen kapell 1974. To nye offerposer i grønn filt med messingholk og korte, sorte håndtak.

===Kirkegård og gravminner===
I 1925 ga Kirkedepartementet tillatelse til at det omkring Leirskogen kapell ble anlagt en kirkegård av vel 1 måls størrelse. Jordstykket var en gave fra Engebret Antonsen Langødegård og hustru Ingrid Tomasdatter, og kirkegården ble innviet 22.11.1925.<sup> </sup><ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-, p. 131.</ref> Kirkegården er utvidet flere ganger.<ref> Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 22.</ref> Kirkevangen ble planert i 1968.<ref> Langødegård 1974, s. 16.</ref> Kirkegården er omgitt av et hvitmalt stakitt. Hovedinngangen er mot plassen på nordsiden av kirkebygningen.

====Kirkestue====
Nord-vest for kirken er det bygget en kirkestue i en etasje som som rommer bårerom/gravkapell, møterom, rom for kirketjeneren, kjøkken og toaletter. Ideen om en kirkestue ble første gang fremmet i 1982.<ref> Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 18.</ref> Bygningen ble tegnet av arkitektfirmaet T. Fjelstad og E. Sølvsberg og ble innviet i 1993.<ref> Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 19.</ref> Veggene er konstruert av bindingsverk som utvendig er kledd med stående panel som er hvitmalt. Kirkestuen har saltak i retning nord–syd, tekket med lappheller. Bårerommet er utstyrt med enkelt trekors, mørke tekstiler og et teppe, utført av Bente Lundstein Viken.<ref> Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 19.</ref> Inngangen til møterom og birom er i øst, mens inngangen til bårerommet er i nord.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Sognepresten i Sør-Aurdal''. Kallsbok for Sør-Aurdal 1807–.
# ''Norges Kirker, NIKU''. Utskrift fra liste i Kirkedeptet.
# Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1986.
===Trykte kilder===
# M. Langødegård, Leirskogen kyrkje og kyrkjegard : 1924-1974, Valdres 1974.
# ”Gratulantene i kø på Leirskogen”, Valdres 16.3.1999.
# M. Langødegård og G. Fønhus Stensrud, Leirskogen kyrkje 75 år, Valdres 1999. – Valdres 16.3.1999.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]