Lomen gamle kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 08:57

2025-08-27T08:57:42Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
+{{historisk_artikkel_nett}}
@@ Linje 443: / Linje 424: @@
 [[Kategori:Vestre Slidre kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
 [[Kategori:Før 1537]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Langplan]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:44

2020-10-27T12:44:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:44
Linje 20:		Linje 20:

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:43

2020-10-27T12:43:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:43
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Vestre Slidre kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 61.134868,8.923855		\| latlng = 61.134868,8.923855
	\| mapscomplete = ~~<display_points>61.134868,8.923855\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 03080401		\| sknr = 03080401
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 19:		Linje 19:
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Vestre Slidre prestegjeld\| Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]		[[Vestre Slidre prestegjeld\| Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]

	~~==Bakgrunn==~~
	Lomen omtales første gang som kirkested i 1325 da presten ”Asle prestar a Lomene” nevnes i forbindelse med en forlikssak.<ref> DN II 157.</ref> Kirken har også vært kalt ”Hvams kirke”.<ref> Ey 1916, s. 21.</ref> I oversikten fra 1327 i de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker er ”ecclesia de Huuam” plassert mellom Hegge kirke og Slidre kirke.<ref> PNR, s. 24.</ref>		Lomen omtales første gang som kirkested i 1325 da presten ”Asle prestar a Lomene” nevnes i forbindelse med en forlikssak.<ref> DN II 157.</ref> Kirken har også vært kalt ”Hvams kirke”.<ref> Ey 1916, s. 21.</ref> I oversikten fra 1327 i de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker er ”ecclesia de Huuam” plassert mellom Hegge kirke og Slidre kirke.<ref> PNR, s. 24.</ref>

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-26T10:06:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 10:06
Linje 313:		Linje 313:
	Messeserk† utført av 18 alen lerret 1630.<ref> Rentek., kirkeregnskap 1630.</ref> Omtalt som grov lerret i besikt. 1675 og som gammel og utslitt i besikt. 1740. Ny fin lerrets messeskjorte† (besikt. 1790).		Messeserk† utført av 18 alen lerret 1630.<ref> Rentek., kirkeregnskap 1630.</ref> Omtalt som grov lerret i besikt. 1675 og som gammel og utslitt i besikt. 1740. Ny fin lerrets messeskjorte† (besikt. 1790).

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		1 «midels messing lysestake† til ett talglys, to «mindre dito» (invl. 1675). Tre messing-lysestaker samt en lysesaks av jern (invl.1732).<ref> Kallsbok for Vestre Slidre 1882–, med innbundet eldre del fra 1732.</ref> Alterstaker, messing. Muligens de samme som er nevnt i 1675. Balusterformet skaft over bred, sekskantet krave med støpte englehoder i hjørnene. Sekskantet, profilert fot med innskrift mot prikkornert bunn: IMSP LIDK ANNO 1646. H. 25 cm, fot diam. 18 cm. Lysesaks, jern, ant. den samme som er nevnt i invl. 1732. Grepet har svungne bøyler ytterst og riller innerst mot vekeskuffen. Lokket på skuffen er merket med trekløverblad. L. 19 cm.

	====Klokker====		====Klokker====

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-26T10:05:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 10:05
Linje 297:		Linje 297:
	Maleri, ant. fra slutten av 1600-tallet. Oljemaleri på lerret. Fremstiller ant. Den hellige ånds utgydelse. 12 menn sitter samlet om et bord, de samtaler, leser og skriver. En av dem peker opp mot Den hellige ånds due. Rødbrun helhetstone. Drakter i sinober, mørkegrønt og blåsort. Hvit due mot blå bunn i strålekrans. Gråbrun bakgrunn. Mål 116 x 119 cm.		Maleri, ant. fra slutten av 1600-tallet. Oljemaleri på lerret. Fremstiller ant. Den hellige ånds utgydelse. 12 menn sitter samlet om et bord, de samtaler, leser og skriver. En av dem peker opp mot Den hellige ånds due. Rødbrun helhetstone. Drakter i sinober, mørkegrønt og blåsort. Hvit due mot blå bunn i strålekrans. Gråbrun bakgrunn. Mål 116 x 119 cm.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten~~ under ~~avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere~~.		Alterkalk† og disk† av tinn (invl.1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 4.8.1675.</ref> Alterkalk av sølv forært av sokneprest Lars Christensen Bugge 1684. Overført til den nye kirken. Invl. 1732 nevner dessuten disk av sølv,<ref> Kallsbok for Vestre Slidre 1882–, med innbundet eldre del fra 1732.</ref> også denne er i den nye kirken.

			«1 lidet messing becken† i Fundten» (invl. 1675). I 1732 omtales et tinnfat og en tinnskål, ant. de samme som fremdeles er bevart: a) Tinnfat med konsentriske rifler ytterst langs kanten. Stpl. to ganger med åttekantet stpl. som inneholder hånd som holder kanne (?) og initialer AKS (Anders Knudsen). Diam. 44,8 cm, h. 4 cm.<ref> Bugge 1923, s. 96, H. Hals II, Tinn, kat. ms.</ref> b) Tinnskål med ører, det ene defekt. Stpl. med kronet rose, årstall 1678 og initialer AKS (Anders Knudsen). Diam. 20,6 cm, br. med ører 29 cm, h. 8 cm.

			Røkelseskar (UKM C 17800), gotisk, bronse. Lokket forhøyet i midtpartiet, som etterligning av rundkirke med fire små tårn rundt sidene, traktformet tak med knopp og spir. Runde samt trepassformede røkhull. Diam. 12 cm, h. 20 cm. Oppheng av jern med tre stenger i lenker, samlet i «hvirvel» under bæreringen. Karet h. 20,3 cm, total h. 38,2 cm, tverrmål 13,4 cm.

	====Paramenter====		====Paramenter====

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:16:22Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:16
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 5. mar. 2012 kl. 22:21

2012-03-05T22:21:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2012 kl. 22:21
Linje 23:		Linje 23:

	[[Vestre Slidre prestegjeld\| Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]		[[Vestre Slidre prestegjeld\| Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]


	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Elisabeth på 5. mar. 2012 kl. 22:20

2012-03-05T22:20:14Z

@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Lomen omtales første gang som kirkested i 1325 da presten ”Asle prestar a Lomene” nevnes i forbindelse med en forlikssak.<ref> DN II 157.</ref> Kirken har også vært kalt ”Hvams kirke”.<ref> Ey 1916, s. 21.</ref> I oversikten fra 1327 i de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker er ”ecclesia de Huuam” plassert mellom Hegge kirke og Slidre kirke.<ref> PNR, s. 24.</ref>
@@ Linje 36: / Linje 37: @@
 Kirken ble i 1904 undersøkt av arkitekt Holger Sinding-Larsen. Han konkluderte med at det klart rimeligste ville være å restaurere kirken, selv om den måtte flyttes. Sinding-Larsen utarbeidet også et forslag til ombygging av kirken.<ref> Sinding-Larsen 1905, forslag til restaurering, AA. </ref> Da han forsto at befolkningen i Lomen var mest interessert i å bygge en ny kirke, ba han om å få dette som oppgave.<ref> Beitrusten 1989, s. 19 f.</ref> I 1913 ga Kirkedepartementet tillatelse til å bygge den nye Lomen kirke mot ”at sognet vedlikeholder den gamle kirke forsvarlig i dens nuværende stand”.<ref> Kirkedept. 1913. </ref>
 ===Bygningen===
 Opprinnelig var Lomen stavkirke bygget som en langkirke der både skip og kor hadde hevet midtrom. Kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Korpartiet hadde apsis. Over skipet var det takrytter. Kirken var omgitt av svalganger. Spor i konstruksjonen har gitt grunnlag for å tro at stavkirken er oppført etter visse geometriske prinsipper.<ref> Jensenius 1988, s. 23 f.</ref> Bygningen har vært underlagt vanlig vedlikehold, i første rekke i form av tjæring og utskifting av spon på takene.
@@ Linje 323: / Linje 299: @@
 ===={{Lukket|Rituelle kar}}====
 ====Paramenter====
 Alterduker. En gammel dreiels alterduk† (invl. 1675). Ny alterduk† anskaffet 1651,<ref> Rentek., kirkeregnskap 1651.</ref> omtalt som av «groft» lerret 1732 og som «uduelig» i besikt. 1740. I 1790 omtales igjen en alterduk† av dreiel.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14, besikt. 1790.</ref> Alterduk, hvit lin med silkefrynser.
@@ Linje 333: / Linje 311: @@
 ===={{Lukket|Lysstell}}====
 ====Klokker====
 «2 midels Klocher som henger i Stubhulet, 2 mindre dito i Klocherstoelen paa Kirchen.» (invl. 1675).<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 4.8.1675.</ref> Disse nevnes også i invl. 1704-07, da nevnes dessuten en liden «Munche dito»† som henger i koret. Invl. 1732 nevner bare to klokker i tårnet og to i støpulen, mens besikt. 1790 omtaler to gode klokker i «den nye opbygte stupul» og en liten dito i tårnet.<ref> Chra Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14, besikt. 1790.</ref> Klokkene i støpulen ble overført til den nye kirken, men klangen viste seg å være bedre oppe under Lomisberget, og i 1927 vedtok soknerådet innkjøp av to nye klokker til den nye kirken, og de gamle klokkene, som er middelalderske, ble bragt tilbake til støpulen, hvor de fremdeles henger. a) Slagkant som skråner svakt utad. Kappen har øverst fire markerte foramina (lydhull) og to smale riller. Nederst, ved overgangen to smale riller. Diam. 72 cm, h. med krone 83 cm. b) Ant. fra midten eller andre halvdel av 1300-årene.<ref> Bugge 1923, s. 74.</ref> Kronen har ribber med tauflettet mønster. Slagkanten skråner innad. Øverst på kappen innskrift med majuskler mellom fire riller, visstnok ETERNE VITE PRIMA AD CANTARE VENITE XPM (kom og besyng som det første det evige liv KR (Kristus) M (Majestas?). Nederst på kappen profil med fem riller. Diam. 73 cm, h. med krone 74 cm.

Elisabeth på 5. mar. 2012 kl. 22:16

2012-03-05T22:16:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2012 kl. 22:16
Linje 21:		Linje 21:

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			[[Vestre Slidre prestegjeld\| Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]]

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:39:47Z

bot: Automatisk import

Vis endringer