Moss kirke - Sideversjonshistorikk

IngridGM på 27. aug. 2025 kl. 08:11

2025-08-27T08:11:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = 175876~~
	~~\| UTM_NORTH = 6542436~~
	~~\| lat = 59° 26′ 6,68″ N~~
	~~\| lng = 10° 39′ 43,61″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 010400101~~
	~~\| kommune = Moss kommune~~
	~~\| fylke = Østfold fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Moss kirkelige fellesråd~~
	~~\| latlng = 59.435189,10.662113~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 05090204~~
	~~\| bisp = Borg bispedømme~~
	~~\| prosti = Vestre Borgesyssel~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)~~
	~~\| vernestatus = Ingen~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 220:		Linje 202:
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Etter 1850]]		[[Kategori:Etter 1850]]
	[[Kategori:Mur/stein]]		[[Kategori:Mur/stein]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
	[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]		[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Kjartan på 26. okt. 2020 kl. 21:40

2020-10-26T21:40:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 21:40
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Moss kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Moss kirkelige fellesråd
	\| latlng = 59.435189,10.662113		\| latlng = 59.435189,10.662113
	\| mapscomplete = ~~<display_points>59.435189,10.662113\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 05090204		\| sknr = 05090204
	\| bisp = Borg bispedømme		\| bisp = Borg bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Hovedkirke for Moss og Jeløy. Moss sogn omtales 2 ganger i middelalderen, nemlig 1316—17 (el. 1372—73) og 1497. I biskop Eysteins register (R. B. ca. 1400) nevnes imidlertid ingen kirke i Moss, heller ikke nevner Jens Nilsson noen 1597. Moss og Jeløen tilhørte da Rygge sogn. I konfirmatsbrev 1607 fikk bønder og almue på Moss tillatelse til å oppføre en kirke på egen bekostning (Rigsreg. IV, s. 207). Av brevet fremgår at kirken nettopp var ferdig 1607. Moss fikk egen kapellan 1720, og 1790 ble Moss eget sogn (Ms. 1743. Sandberg, s. 139). Kirken som ble oppført i begynnelsen av 1600-årene, ble utvidet med tilbygg ettersom byen vokste, men i løpet av 1700-årene ble den for liten og dårlig, og 1779 ble det isteden oppført en korskirke av tømmer ca. 100 m østenfor. Korskirken strøk med i bybrannen 1858, og den nåværende teglkirken ble oppført på samme tomt 1861.		Hovedkirke for Moss og Jeløy. Moss sogn omtales 2 ganger i middelalderen, nemlig 1316—17 (el. 1372—73) og 1497. I biskop Eysteins register (R. B. ca. 1400) nevnes imidlertid ingen kirke i Moss, heller ikke nevner Jens Nilsson noen 1597. Moss og Jeløen tilhørte da Rygge sogn. I konfirmatsbrev 1607 fikk bønder og almue på Moss tillatelse til å oppføre en kirke på egen bekostning (Rigsreg. IV, s. 207). Av brevet fremgår at kirken nettopp var ferdig 1607. Moss fikk egen kapellan 1720, og 1790 ble Moss eget sogn (Ms. 1743. Sandberg, s. 139). Kirken som ble oppført i begynnelsen av 1600-årene, ble utvidet med tilbygg ettersom byen vokste, men i løpet av 1700-årene ble den for liten og dårlig, og 1779 ble det isteden oppført en korskirke av tømmer ca. 100 m østenfor. Korskirken strøk med i bybrannen 1858, og den nåværende teglkirken ble oppført på samme tomt 1861.

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-26T11:21:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 11:21
Linje 157:		Linje 157:
	Messehagel; rød fløyel med gullkors. Utlånt fra Norsk Folkemuseum. Messehagel; hvit brokade, brodert med perler og gulltråd (kristogram og korslam), utført av Esther Tybring og Ruth Arnestad.		Messehagel; rød fløyel med gullkors. Utlånt fra Norsk Folkemuseum. Messehagel; hvit brokade, brodert med perler og gulltråd (kristogram og korslam), utført av Esther Tybring og Ruth Arnestad.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere~~.		Alterstaker; messing, ant. fra beg. av 1800-årene; høy lyspipe, skålformet krave (nyere), rundt skaft med rifler i nedre del, basis med støpt draperi, 4-sidet fotplate med 3 avtrapninger. H. med lyspipe 64 cm. Fotplate 22,5 X 22,5 cm.

			Nytt lysstell. 2 7-armete lysestaker fra 1927, 2 15-armete messingkroner, 7 6-armete messingkroner. På veggene samt søylene 3-armete lampetter.

	====Klokker====		====Klokker====
	2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn 1858 og 1861. Diam. 97 og 87 cm.		2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn 1858 og 1861. Diam. 97 og 87 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-26T11:20:53Z

@@ Linje 135: / Linje 135: @@
 ''Krusifiks'', messing, forært av sgpr. Erik Veel 1927. Står på alteret.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 Alterduk† forært av damer i byen (Sandberg, s. 142). Alterduk; venetiansk søm, utført av fru Sara Petterson.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:17:16Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:17
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Prospekter, tegninger og malerier */

2012-04-17T10:40:42Z

Prospekter, tegninger og malerier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 10:40
Linje 204:		Linje 204:
	[[Kategori:Mur/stein]]		[[Kategori:Mur/stein]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Elisabeth på 6. mar. 2012 kl. 14:12

2012-03-06T14:12:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2012 kl. 14:12
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

			==Bakgrunn==
	Hovedkirke for Moss og Jeløy. Moss sogn omtales 2 ganger i middelalderen, nemlig 1316—17 (el. 1372—73) og 1497. I biskop Eysteins register (R. B. ca. 1400) nevnes imidlertid ingen kirke i Moss, heller ikke nevner Jens Nilsson noen 1597. Moss og Jeløen tilhørte da Rygge sogn. I konfirmatsbrev 1607 fikk bønder og almue på Moss tillatelse til å oppføre en kirke på egen bekostning (Rigsreg. IV, s. 207). Av brevet fremgår at kirken nettopp var ferdig 1607. Moss fikk egen kapellan 1720, og 1790 ble Moss eget sogn (Ms. 1743. Sandberg, s. 139). Kirken som ble oppført i begynnelsen av 1600-årene, ble utvidet med tilbygg ettersom byen vokste, men i løpet av 1700-årene ble den for liten og dårlig, og 1779 ble det isteden oppført en korskirke av tømmer ca. 100 m østenfor. Korskirken strøk med i bybrannen 1858, og den nåværende teglkirken ble oppført på samme tomt 1861.		Hovedkirke for Moss og Jeløy. Moss sogn omtales 2 ganger i middelalderen, nemlig 1316—17 (el. 1372—73) og 1497. I biskop Eysteins register (R. B. ca. 1400) nevnes imidlertid ingen kirke i Moss, heller ikke nevner Jens Nilsson noen 1597. Moss og Jeløen tilhørte da Rygge sogn. I konfirmatsbrev 1607 fikk bønder og almue på Moss tillatelse til å oppføre en kirke på egen bekostning (Rigsreg. IV, s. 207). Av brevet fremgår at kirken nettopp var ferdig 1607. Moss fikk egen kapellan 1720, og 1790 ble Moss eget sogn (Ms. 1743. Sandberg, s. 139). Kirken som ble oppført i begynnelsen av 1600-årene, ble utvidet med tilbygg ettersom byen vokste, men i løpet av 1700-årene ble den for liten og dårlig, og 1779 ble det isteden oppført en korskirke av tømmer ca. 100 m østenfor. Korskirken strøk med i bybrannen 1858, og den nåværende teglkirken ble oppført på samme tomt 1861.

	====Den første kirken====		===Den første kirken===
	====Bygningen====		====Bygningen====
	Kirken fra 1600-årene er gjengitt på Conings prospekt av Moss fra 1699 og er avsatt på et bykart fra midten av 1700-årene. Den lå i sydvestre del av byen ca. 200 m fra stranden omgitt av kirkegård med høye trær. Kirken var oppført av tømmer og hadde langt, rektangulært skip og et lite, lavere og smalere kor. På vestre del av skipstaket satt en takrytter med høy, spiss hjelm. Foran kirkens 3 innganger sto våpenhus. Dessuten hadde kirken sakristi og en nordre ving «og andre Udbygge» (Kjeldeskriftfondets ms. 1743). Da sakristiet ble bygget nord for koret 1681, heter det: «Nedtaget Baardschuret fra dend sted sacristiet nu staar oc paa dend andre side igien opsette» (S. A. Bilag til kirkeregnskapene). Tilbyggene er ant. blitt tilføyd etterhvert som behovet for mer plass meldte seg. Nordre ving omtales 1688 (bispeark. prot. 34). Den ble kanskje bygget i 1650-årene, for 1658 heter det nemlig «Ladet sye Buord om Kring den nye Kirche . . . samme nye Kirche at Tiære» (rentek.). Etter Conings maleri og bykartet å dømme var nordre ving bygget inntil østre del av skipets nordvegg. Den var ikke fullt så bred og høy som skipet og hadde sadeltak med gavl mot nord. Taksammenskjæringen mellom skipet og nordre ving var vanskelig å få tett, og 1709 ble det foretatt et vidløftig arbeide for å binde takene sammen (bispeark, pk. 57 B). Tilbygningenes antall og utseende kjennes ikke, men da den nye kirken var ferdig 1779, ble det holdt en takst over den gamle: « . . Kirche Bygningen med dessen adskillige tilbygninger, som alle med samt Hoved Bygningen befindes heelt gamle, og den sidste formedelst de anmeldte Kirchen tiid effter anden skeede tilbygninger at have aldeles ud- og forhuggede Tømmer-Vægge, saa ickuns Lidet af Tømmer Materialierne kunde eragtes af denne Kirche tienlig til andet end brænde . . .» (bytingsprot. Moss nr. 6).		Kirken fra 1600-årene er gjengitt på Conings prospekt av Moss fra 1699 og er avsatt på et bykart fra midten av 1700-årene. Den lå i sydvestre del av byen ca. 200 m fra stranden omgitt av kirkegård med høye trær. Kirken var oppført av tømmer og hadde langt, rektangulært skip og et lite, lavere og smalere kor. På vestre del av skipstaket satt en takrytter med høy, spiss hjelm. Foran kirkens 3 innganger sto våpenhus. Dessuten hadde kirken sakristi og en nordre ving «og andre Udbygge» (Kjeldeskriftfondets ms. 1743). Da sakristiet ble bygget nord for koret 1681, heter det: «Nedtaget Baardschuret fra dend sted sacristiet nu staar oc paa dend andre side igien opsette» (S. A. Bilag til kirkeregnskapene). Tilbyggene er ant. blitt tilføyd etterhvert som behovet for mer plass meldte seg. Nordre ving omtales 1688 (bispeark. prot. 34). Den ble kanskje bygget i 1650-årene, for 1658 heter det nemlig «Ladet sye Buord om Kring den nye Kirche . . . samme nye Kirche at Tiære» (rentek.). Etter Conings maleri og bykartet å dømme var nordre ving bygget inntil østre del av skipets nordvegg. Den var ikke fullt så bred og høy som skipet og hadde sadeltak med gavl mot nord. Taksammenskjæringen mellom skipet og nordre ving var vanskelig å få tett, og 1709 ble det foretatt et vidløftig arbeide for å binde takene sammen (bispeark, pk. 57 B). Tilbygningenes antall og utseende kjennes ikke, men da den nye kirken var ferdig 1779, ble det holdt en takst over den gamle: « . . Kirche Bygningen med dessen adskillige tilbygninger, som alle med samt Hoved Bygningen befindes heelt gamle, og den sidste formedelst de anmeldte Kirchen tiid effter anden skeede tilbygninger at have aldeles ud- og forhuggede Tømmer-Vægge, saa ickuns Lidet af Tømmer Materialierne kunde eragtes af denne Kirche tienlig til andet end brænde . . .» (bytingsprot. Moss nr. 6).
Linje 64:		Linje 64:
	''Begravelser.'' Den svenske oberst Falchenberg var bisatt i kirken, men kisten ble fjernet 1716 (regnsk.)		''Begravelser.'' Den svenske oberst Falchenberg var bisatt i kirken, men kisten ble fjernet 1716 (regnsk.)

	====Kirken fra 1779====		===Kirken fra 1779===
	====Bygningen====		====Bygningen====
	Den nye tømmerkirken ble bygget i slutten av 1770-årene under ledelse av byens magistrat, «Hr. General-Auditeur Toldprocurator» Tøger Christian Fleischer. Tidligere planer var hindret av dårlig økonomi. Kirken ble oppført like øst for den gamle kirkegården som ble beholdt som begravelsesplass. Plassen vest for den nye kirken (mellom denne og kirkegården) ble avgitt til markedsplass for byen («kirketorvet»). Den nye kirken, som ble innviet 1779, var en korskirke oppført av tømmer. Et par år tidligere hadde Drøbak fått en tømmerkorskirke, men Moss nye kirke ble større og rikere. I ark. von Hannos skissebok fra 1854 finnes en del skisser av kirken. Halvt bygget inn over østre korsarm sto et høyt, 4-kantet tårn med slankt spir. Korsarmenes endevegger hadde innganger, og vinduene satt parvis i 2 høyder i alle 4 korsarmene. Østre ving var i sin helhet opptatt av sakristi, og alterveggen med prekestol og orgel var bygget i flukt med østveggen i nordre og søndre ving, slik at kirkerommet utgjordes av 3 fløyer. Innenfor portalene var det i armendene avdelt vindfang med oppgang til galleriene, som gikk rundt alle veggene i de 3 vingene i 2 høyder.		Den nye tømmerkirken ble bygget i slutten av 1770-årene under ledelse av byens magistrat, «Hr. General-Auditeur Toldprocurator» Tøger Christian Fleischer. Tidligere planer var hindret av dårlig økonomi. Kirken ble oppført like øst for den gamle kirkegården som ble beholdt som begravelsesplass. Plassen vest for den nye kirken (mellom denne og kirkegården) ble avgitt til markedsplass for byen («kirketorvet»). Den nye kirken, som ble innviet 1779, var en korskirke oppført av tømmer. Et par år tidligere hadde Drøbak fått en tømmerkorskirke, men Moss nye kirke ble større og rikere. I ark. von Hannos skissebok fra 1854 finnes en del skisser av kirken. Halvt bygget inn over østre korsarm sto et høyt, 4-kantet tårn med slankt spir. Korsarmenes endevegger hadde innganger, og vinduene satt parvis i 2 høyder i alle 4 korsarmene. Østre ving var i sin helhet opptatt av sakristi, og alterveggen med prekestol og orgel var bygget i flukt med østveggen i nordre og søndre ving, slik at kirkerommet utgjordes av 3 fløyer. Innenfor portalene var det i armendene avdelt vindfang med oppgang til galleriene, som gikk rundt alle veggene i de 3 vingene i 2 høyder.
Linje 97:		Linje 97:
	Til begravelser fantes likklede † fra 1827, 2 ''sørgekapper†'' samt 2 ''marskalkstaver†'' (Vogt, s. 15).		Til begravelser fantes likklede † fra 1827, 2 ''sørgekapper†'' samt 2 ''marskalkstaver†'' (Vogt, s. 15).

	====Kirken fra 1861====		==Kirken fra 1861==
	===Bygningen===		===Bygningen===
	Den nye kirken ble oppført på den brente tømmerkirkens tomt. Arkitektene H. Schirmer og A. F. W. von Hanno leverte tegningene. Anbud fra Luhr, Gundersen og Pedersen ble akseptert 1860, og kirken ble innviet 1861. Den er bygget av tegl med høyt vesttårn og lavere og smalere polygonalt kor i øst. Murene er utvendig upusset, innvendig pusset og kalket. De står på bruddstensgrunnmur og er oventil avsluttet mot fremspringende gesims. Skipet har hjørnelisener som fortsetter som fialer over takene og er avdekket med små sadeltak. Langmurene i skipet deles av 4 lisener i 5 felter med vinduer i 2 høyder. De øverste er store og har spissbuet overdekning. Lisenene avsluttes i høyde med buetoppen og har en fordakning i høyde med sålbenken. Under sydmurens midtre vindu er det en spissbuet portal. Nedre del av murfeltet har 2 små, sidestilte spissbuevinduer. Korets nord- og sydøstre mur har et høyt, spissbuet vindu. Østmuren har et blindt vindu med samme form. Koret har en høy, spissbuet åpning inn mot skipet. På hver side av koret er tilbygget et lavt sakristi med stikkbueoverdekket portal mot øst og 3 sidestilte vinduer, henholdsvis mot nord og syd. Koret har planpanelt himling med stjernemønster av lister. Skipet deles i 3 skip av 2 stolperader som støtter takstolen. Stolpene er innbyrdes kryssavstivet. Loftsbjelkene, som bærer himlingen over sideskipene, er avsluttet mot midtskipet hvor himlingen er lagt på hanebjelkene. Taket er tekket med sortglasserte vingetegl. Gulvet er i koret hevet 2 trinn over skipet og har linoleumsbelegg. Tårnet har kraftige hjørnelisener som flankerer den spissbuete vestportalen og et høyt, spissbuet vindu. I hjørnene mellom skip og tårn sitter på hver side et trappehus. I høyde med skipets møne er hjørnene faset slik at tårnets øvre del er 8-kantet. De 8 sidene har hver en spissbuet lydåpning og avsluttes med en spissgavl under den høye, kobberkledde hjelmen. Spiret har kule og fløy med årstall 1861.		Den nye kirken ble oppført på den brente tømmerkirkens tomt. Arkitektene H. Schirmer og A. F. W. von Hanno leverte tegningene. Anbud fra Luhr, Gundersen og Pedersen ble akseptert 1860, og kirken ble innviet 1861. Den er bygget av tegl med høyt vesttårn og lavere og smalere polygonalt kor i øst. Murene er utvendig upusset, innvendig pusset og kalket. De står på bruddstensgrunnmur og er oventil avsluttet mot fremspringende gesims. Skipet har hjørnelisener som fortsetter som fialer over takene og er avdekket med små sadeltak. Langmurene i skipet deles av 4 lisener i 5 felter med vinduer i 2 høyder. De øverste er store og har spissbuet overdekning. Lisenene avsluttes i høyde med buetoppen og har en fordakning i høyde med sålbenken. Under sydmurens midtre vindu er det en spissbuet portal. Nedre del av murfeltet har 2 små, sidestilte spissbuevinduer. Korets nord- og sydøstre mur har et høyt, spissbuet vindu. Østmuren har et blindt vindu med samme form. Koret har en høy, spissbuet åpning inn mot skipet. På hver side av koret er tilbygget et lavt sakristi med stikkbueoverdekket portal mot øst og 3 sidestilte vinduer, henholdsvis mot nord og syd. Koret har planpanelt himling med stjernemønster av lister. Skipet deles i 3 skip av 2 stolperader som støtter takstolen. Stolpene er innbyrdes kryssavstivet. Loftsbjelkene, som bærer himlingen over sideskipene, er avsluttet mot midtskipet hvor himlingen er lagt på hanebjelkene. Taket er tekket med sortglasserte vingetegl. Gulvet er i koret hevet 2 trinn over skipet og har linoleumsbelegg. Tårnet har kraftige hjørnelisener som flankerer den spissbuete vestportalen og et høyt, spissbuet vindu. I hjørnene mellom skip og tårn sitter på hver side et trappehus. I høyde med skipets møne er hjørnene faset slik at tårnets øvre del er 8-kantet. De 8 sidene har hver en spissbuet lydåpning og avsluttes med en spissgavl under den høye, kobberkledde hjelmen. Spiret har kule og fløy med årstall 1861.
Linje 136:		Linje 136:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk† forært av damer i byen (Sandberg, s. 142). Alterduk; venetiansk søm, utført av fru Sara Petterson.		Alterduk† forært av damer i byen (Sandberg, s. 142). Alterduk; venetiansk søm, utført av fru Sara Petterson.
Linje 142:		Linje 143:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn 1858 og 1861. Diam. 97 og 87 cm.		2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn 1858 og 1861. Diam. 97 og 87 cm.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:16:58Z

bot: Automatisk import

Vis endringer