Moster gamle kirke - Sideversjonshistorikk

Kambestad på 27. aug. 2025 kl. 10:41

2025-08-27T10:41:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 10:41
Linje 5:		Linje 5:
	''Hans-Emil Lidén, 2000''		''Hans-Emil Lidén, 2000''

	~~I Norges kirker Hordaland bind 2 har artikkelen overskrift "Moster kirke".~~

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===

Kambestad på 27. aug. 2025 kl. 10:40

2025-08-27T10:40:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 10:40
Linje 4:		Linje 4:

	''Hans-Emil Lidén, 2000''		''Hans-Emil Lidén, 2000''

			I Norges kirker Hordaland bind 2 har artikkelen overskrift "Moster kirke".

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===

Kambestad på 27. aug. 2025 kl. 09:28

2025-08-27T09:28:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = 165121~~
	~~\| UTM_NORTH = 6588925~~
	~~\| lat = 59° 42′ 6,02″ N~~
	~~\| lng = 5° 22′ 55,43″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 121900101~~
	~~\| kommune = Bømlo kommune~~
	~~\| fylke = Hordaland fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Fortidsminneforeningen~~
	~~\| latlng = 59.701671,5.382063~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 05120801~~
	~~\| bisp = Bjørgvin bispedømme~~
	~~\| prosti = Sunnhordland~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke i privat eie (kl § 17)~~
	~~\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén, 2000''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 270:		Linje 251:
	[[Kategori:Bømlo kommune]]		[[Kategori:Bømlo kommune]]
	[[Kategori:Hordaland fylke]]		[[Kategori:Hordaland fylke]]
	~~[[Kategori:Kirke i privat eie (kl § 17)]]~~
	[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]		[[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
	[[Kategori:Før 1537]]		[[Kategori:Før 1537]]
	[[Kategori:Mur/stein]]		[[Kategori:Mur/stein]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Hordaland bind 2]]

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 11:52

2020-10-27T11:52:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 11:52
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Fortidsminneforeningen		\| fellesråd = Fortidsminneforeningen
	\| latlng = 59.701671,5.382063		\| latlng = 59.701671,5.382063
	\| mapscomplete = ~~<display_points>59.701671,5.382063\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 05120801		\| sknr = 05120801
	\| bisp = Bjørgvin bispedømme		\| bisp = Bjørgvin bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Hans-Emil Lidén''		''Hans-Emil Lidén''

			===Bakgrunn===
	Både Snorre, Odd munk og Theodoricus Monachus forteller at kong Olav Tryggvason lot bygge en kirke på Moster i 996. Denne kirken kan ikke være identisk med den nåværende kirke som etter alt å dømme ble bygget i 1100-årene. Knut Robberstad antok at Moster kirke var fylkeskirke i Hordaland i tidlig tid (Gulatingslovi s. 325), men det er intet i skriftlige kilder fra middelalderen som stadfester dette. Kirken var åpenbart en vanlig sognekirke i høymiddelalderen. Den fungerte som sognekirke til 1874 da en ny kirke ble tatt i bruk. Den gamle kirken ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1875. Den ble istandsatt i 1896 etter planer utarbeidet av arkitekt Johan Meyer og under tilsyn av arkitekt Einar Halleland. Senere er den istandsatt flere ganger, bl.a. i 1954 da grunnen under kirken ble sanert og utvendig murpuss fjernet. Dette arbeidet ble ledet av arkitekt		Både Snorre, Odd munk og Theodoricus Monachus forteller at kong Olav Tryggvason lot bygge en kirke på Moster i 996. Denne kirken kan ikke være identisk med den nåværende kirke som etter alt å dømme ble bygget i 1100-årene. Knut Robberstad antok at Moster kirke var fylkeskirke i Hordaland i tidlig tid (Gulatingslovi s. 325), men det er intet i skriftlige kilder fra middelalderen som stadfester dette. Kirken var åpenbart en vanlig sognekirke i høymiddelalderen. Den fungerte som sognekirke til 1874 da en ny kirke ble tatt i bruk. Den gamle kirken ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1875. Den ble istandsatt i 1896 etter planer utarbeidet av arkitekt Johan Meyer og under tilsyn av arkitekt Einar Halleland. Senere er den istandsatt flere ganger, bl.a. i 1954 da grunnen under kirken ble sanert og utvendig murpuss fjernet. Dette arbeidet ble ledet av arkitekt

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-26T11:22:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 11:22
Linje 199:		Linje 199:
	L. 119 cm. Br. 76 cm. Messehagelen ble i 1986 deponert på Sunnhordland folkemuseum, Stord. Kat.nr. S.F. 429.		L. 119 cm. Br. 76 cm. Messehagelen ble i 1986 deponert på Sunnhordland folkemuseum, Stord. Kat.nr. S.F. 429.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		I 1690 hadde kirken én stor messingstake med to piper†, en messingstake med én pipe† og to tinnstaker†. En tilskrift forteller at “1 par messing Lysestager gifuen for Sahl. Michel Ifuersens Begrafuelse i Kirchen”. Den store messingstaken ble forært til Bømlo kirke, men i 1704 ble den hentet tilbake igjen i samband med at de to tinnstakene og “2 brudne messing Stager” ble solgt.

			To alterstaker. 1701. Messing. Lyspigg og vid, flat tallerkenformet krave. Balusterformet skaft. Vid, rund, profilert fot. Til skaftet er festet et skjold med innskrift: “Salig Michel Ifversen Maren Anders Datter A<sup>o</sup> 1701”. På lyspiggene er satt nye høye lyspiper. Stakene er mrk. F. 252 - 16 a-b. H. 49 cm. Diam. fot 21.5 cm.

	====Klokker====		====Klokker====
	a) Middelaldersk. Buet kroneplate, høyt rundet skulder. Slankt, konisk, men tilnærmet rettvegget korpus som lader ut mot slagringen. Slagringens underside skråner svakt oppover inn mot klokkens innside. Halsen har et innskriftsfelt mellom to doble ribber. To ribber markerer overgangen mellom korpus og slagring. Klokken har oppheng bestående av fem bøyler samt midtbue. En sjette bøyle er avbrukket.		a) Middelaldersk. Buet kroneplate, høyt rundet skulder. Slankt, konisk, men tilnærmet rettvegget korpus som lader ut mot slagringen. Slagringens underside skråner svakt oppover inn mot klokkens innside. Halsen har et innskriftsfelt mellom to doble ribber. To ribber markerer overgangen mellom korpus og slagring. Klokken har oppheng bestående av fem bøyler samt midtbue. En sjette bøyle er avbrukket.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-26T11:22:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 11:22
Linje 181:		Linje 181:
	Pulpitur. På galleriets sørside står en lukket stol. Den har tresidet front med tre store, kvadratiske vindusåpninger over galleribrystningen. Vinduene er nå uten rammer og glass, men med spor i postene etter rammer. Stolen har forøvrig panelvegger mot resten av galleriet. Den har, foruten to benker, et nedslagbart sete i sør og et smalt veggsete på bakveggen. Inngangsdør på baksiden direkte fra galleritrappen. Døren er kronet av en gjennombrutt ranke og er forøvrig dekorert med en “linjeranke i rødt paa gul bund”. Dørrammen er “volut-marmorert i gult, rødt og sort”. (Erdmann). Frontens poster og øvre tverrtrær er dekorert med rødmalte ranker på sort bunn. Inngangsdøren har, ifølge Erdmann “sandsynligvis tilhørt et ældre pulpitur (eller prækestolen?)”.		Pulpitur. På galleriets sørside står en lukket stol. Den har tresidet front med tre store, kvadratiske vindusåpninger over galleribrystningen. Vinduene er nå uten rammer og glass, men med spor i postene etter rammer. Stolen har forøvrig panelvegger mot resten av galleriet. Den har, foruten to benker, et nedslagbart sete i sør og et smalt veggsete på bakveggen. Inngangsdør på baksiden direkte fra galleritrappen. Døren er kronet av en gjennombrutt ranke og er forøvrig dekorert med en “linjeranke i rødt paa gul bund”. Dørrammen er “volut-marmorert i gult, rødt og sort”. (Erdmann). Frontens poster og øvre tverrtrær er dekorert med rødmalte ranker på sort bunn. Inngangsdøren har, ifølge Erdmann “sandsynligvis tilhørt et ældre pulpitur (eller prækestolen?)”.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.

			Kirken eide i 1690 en sølv kalk og disk†. (regnsk.). I 1704 måtte man “lade forbedre Kalchen som var Brusten”. I 1711 forærte Mons. Henrich Piil kirken en sølveske† til oblatene. I 1714 forærte han kirken en forgylt sølvkalk mot at hans hustru skulle få fritt gravleie i kirken. En sølvdisk† ble forært kirken av Jacob Follerøen. Den tidligere brukte kalk og disk havnet i Sveio kirke.

			Alterkalk. Sølv, innvendig forgylt. Bikubeformet, forhøyet kupa. Kort, sylindrisk skaft over nodus med åtte knopper skilt av riflede forsenkninger. Skaft og nodus har vært forgylt. Sekskantet, høy, traktformet fot. Fotens seks sider løper ut i sekspassformet, utkragende standplate nederst. På kupa innrisset med skriveskrift: “Wi Drikke her af Jesu Blod, som Willig for os Lifvet lod. Henrich Piil. Sal. Grissele Forbus - Hr. Jesper Omsen. Sara Korn”. Ustpl. I bunnen innprikket “Weyer 24 Lod”. Mrk. F 252-14. H. 21 cm. Diam. munningsrand 10.9 cm. Diam. fot 11.5 cm.

			Dåpsfat. 1722. Sølv. Tallerkenformet med nedbøyd rand. Innskrift på randen: “Wed Daabens Vand os frelste Gud fra Synd fra havets fare ud, vi vil vor Gave Bære Til Herrens huus som os fra nød har frelst fra den visse Død hans nafn velsignet være. Udlovet og gifvet af de Siæle som med det Kongelige Ost Indiske Compagnies Skib Dronning Anna Sophie vare udj Hafsnød fra den 29. Desb. A. 1721 til 12. febr. A<sup>o</sup> 1722 til Moster Kierke som de først fikk anchergrund ved d. 13. Febr. 1722”. Stpl. HIS to ganger (Hans Jørgensen, gullsmed i Bergen 1694 - 1745). Diam. 44 cm. Før 1722 fantes det et messing dåpsfat i funten (regnsk.)

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Kirkeregnsk. 1690 nevner et rødt alterklede †, en hvit alterduk †, en messehagel og en gammel messeserk †. I 1714-16 ble en ny messeskjorte † forært av Mons. Isach Arnesen i Spidsøen.		Kirkeregnsk. 1690 nevner et rødt alterklede †, en hvit alterduk †, en messehagel og en gammel messeserk †. I 1714-16 ble en ny messeskjorte † forært av Mons. Isach Arnesen i Spidsøen.

AnneMarta på 6. nov. 2013 kl. 09:38

2013-11-06T09:38:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2013 kl. 09:38
Linje 20:		Linje 20:


	''Hans-Emil Lidén~~, Anne Marta Hoff~~''		''Hans-Emil Lidén''

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:17:18Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:17
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)		\| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''		''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 6. mar. 2012 kl. 14:16

2012-03-06T14:16:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2012 kl. 14:16
Linje 182:		Linje 182:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Kirkeregnsk. 1690 nevner et rødt alterklede †, en hvit alterduk †, en messehagel og en gammel messeserk †. I 1714-16 ble en ny messeskjorte † forært av Mons. Isach Arnesen i Spidsøen.		Kirkeregnsk. 1690 nevner et rødt alterklede †, en hvit alterduk †, en messehagel og en gammel messeserk †. I 1714-16 ble en ny messeskjorte † forært av Mons. Isach Arnesen i Spidsøen.
Linje 192:		Linje 193:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	a) Middelaldersk. Buet kroneplate, høyt rundet skulder. Slankt, konisk, men tilnærmet rettvegget korpus som lader ut mot slagringen. Slagringens underside skråner svakt oppover inn mot klokkens innside. Halsen har et innskriftsfelt mellom to doble ribber. To ribber markerer overgangen mellom korpus og slagring. Klokken har oppheng bestående av fem bøyler samt midtbue. En sjette bøyle er avbrukket.		a) Middelaldersk. Buet kroneplate, høyt rundet skulder. Slankt, konisk, men tilnærmet rettvegget korpus som lader ut mot slagringen. Slagringens underside skråner svakt oppover inn mot klokkens innside. Halsen har et innskriftsfelt mellom to doble ribber. To ribber markerer overgangen mellom korpus og slagring. Klokken har oppheng bestående av fem bøyler samt midtbue. En sjette bøyle er avbrukket.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T14:51:08Z

bot: Automatisk import

Vis endringer