Nord-Aurdal prestegjeld - Sideversjonshistorikk

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 13:31

2020-10-27T13:31:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{historisk_artikkel}}


			''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===
	Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).<ref> PNR, s. 24.</ref> Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.<ref> DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).</ref> I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".<ref> DN IV 535. </ref> I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.<ref> DN I 466.</ref> I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.<ref> DN II 344.</ref> I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.<ref> DN II 577.</ref>		Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).<ref> PNR, s. 24.</ref> Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.<ref> DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).</ref> I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".<ref> DN IV 535. </ref> I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.<ref> DN I 466.</ref> I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.<ref> DN II 344.</ref> I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.<ref> DN II 577.</ref>

AnneMarta: /* Trykte kilder */

2012-02-29T13:33:06Z

Trykte kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 13:33
Linje 22:		Linje 22:
	# I. Aars, ”Tingnes kirke”, ''Årbok for Valdres 1994'', 1994.		# I. Aars, ”Tingnes kirke”, ''Årbok for Valdres 1994'', 1994.
	# Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.		# Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.


			<references/>

AnneMarta: Ny side: Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28). P...

2012-02-29T13:32:41Z

Ny side: Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).<ref> P...

Ny side

Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).<ref> PNR, s. 24.</ref> Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.<ref> DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).</ref> I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".<ref> DN IV 535. </ref> I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.<ref> DN I 466.</ref> I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.<ref> DN II 344.</ref> I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.<ref> DN II 577.</ref>

En annen betegnelse på Aurdal sogn var Lund.<ref> Jahnsen 1983, s. 124 f.</ref> I et brev som er skrevet i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt.<ref> DN IX 528.</ref> Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en mulig annen betegnelse på Ulnes sogn.<ref> Rygh 1900, s. 277.</ref>

Etter reformasjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt i 1722 til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen, og af dem siden Transporterede til Sl : Prousten Morland, [..]".<ref> Aurdals kallsbok 1731-1794. I, 2. </ref> Omkring 1735 synes kirkene å ha kommet i menighetenes eie.<ref> Helland 1913, s. 330. </ref> Da Bagn kirke ble innviet i 1736, inngikk den i Reinli annekssogn. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals Hoveds. og Annexerne Svennes, Udnæs eller Ulnæs, Reenlie, Hedalen, Skroutvold og Brustad eller Etnedal, hvilke alle haver behagelige Situationer, især Udnæs og Svennes Sogne.”<ref> Hess Bing 1796, s. 519.</ref>

I 1805 ble Aurdal prestegjeld delt.<ref> Wessel Berg 1845, s. 564. </ref> Aurdal kirke ble hovedkirke for Nord-Aurdal prestegjeld med Svenes, Ulnes og Skrautvål som annekssogn. I Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn hovedkirke. I 1854 ble Bruflat kirke skilt ut og ble hovedkirke i det nye Etnedal prestegjeld.<ref> Haug 1975, s. 37.</ref>

Tisleidalen kirke ble innviet i 1958, som kapelldistrikt under Aurdal kirke. Etter at betegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid avvist, og Tisleidalen ble eget kirkesogn.<ref> Aars 1998, s. 168.</ref> Da Tingnes kirke ble innviet i 1972, ble det opprettet et eget kapelldistrikt under Skrautvål sogn.<ref> Aars 1994, s. 162.</ref> Tingnes har vært eget kirkesogn fra 1998.<ref> ''Årbok for Den norske kirke 1998'', s. 163.</ref>

Nord Aurdal prestegjeld omfatter nå Aurdal eller Nord-Aurdal kirke, Tisleidalen kirke, Strand eller Svenes kirke, Ulnes kirke, Skrautvål kirke og Tingnes kirke. I tillegg kommer Aurdal fjellkirke som ble innviet i 1966 og som er en egen stiftelse.

===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet i Hamar.'' Aurdals Kallsbok 1731-1794.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge [..], Kbh. 1796.
# F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1813, bd. 4, Chra. 1845.
# O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kra. 1900.
# A. Helland, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kristians Amt, bd. 4, Kra. 1913.
# I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende Stene… Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Aurdal 1983.
# I. Aars, ”Tingnes kirke”, ''Årbok for Valdres 1994'', 1994.
# Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.