Os kirke - Sideversjonshistorikk

IngridGM på 27. aug. 2025 kl. 08:15

2025-08-27T08:15:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = -5697~~
	~~\| UTM_NORTH = 6691377~~
	~~\| lat = 59° 27′ 3,90″ N~~
	~~\| lng = 11° 14′ 17,81″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 012800201~~
	~~\| kommune = Rakkestad kommune~~
	~~\| fylke = Østfold fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Rakkestad kirkelige fellesråd~~
	~~\| latlng = 59.451083,11.238280~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 07050504~~
	~~\| bisp = Borg bispedømme~~
	~~\| prosti = Østre Borgesyssel~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)~~
	~~\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 148:		Linje 130:
	[[Kategori:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]		[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
	[[Kategori:1650 - 1850]]		[[Kategori:1650 - 1850]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-29T10:26:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2020 kl. 10:26
Linje 96:		Linje 96:
	Korskille, svikler med gjennombrutt rankemotiv. Benker; sveifet vange, åpen rygg. ''Galleriet ''bæres av 6 veggstolper samt frie stolper. Brystningen brytes av orgelprospektet som har 3 rekker piper, adskilt av joniske pilastre. ''Orgel'' bygget av brdr. Torkildsen, Trondhjem 1925. 6 stemmer.		Korskille, svikler med gjennombrutt rankemotiv. Benker; sveifet vange, åpen rygg. ''Galleriet ''bæres av 6 veggstolper samt frie stolper. Brystningen brytes av orgelprospektet som har 3 rekker piper, adskilt av joniske pilastre. ''Orgel'' bygget av brdr. Torkildsen, Trondhjem 1925. 6 stemmer.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.		Kalk og disk; sølv. Jacob Tostrup Chra. 1877. Kalk h. 23,3. Disk diam. 14,4 cm.

			Dåpsfat; drevet og ciselert messingblikk, ant. d. s. som ble innkjøpt 1631 for l rd. (regnsk.). I bunnen rosett omgitt av attisk slyngbånd. På kanten bord av tilspissete ovaler. Diam. 37 cm.

			Dåpsfat; messing, bred, flat randkant hvorpå gravert innskrift med kursiv: «Anno 1735 Haver Welbyrdige Hr. Leiutenant Petter Wilhelm Mechelnburg og Hans Kiereste Giertru Maria Legaard gifved dette . . .». Diam 48. H. 6,2 cm.

	====Paramenter og lysstell====		====Paramenter og lysstell====
	Antependium; mørkfiolett plysj.		Antependium; mørkfiolett plysj.

Kjartan på 26. okt. 2020 kl. 21:40

2020-10-26T21:40:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 21:40
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Rakkestad kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Rakkestad kirkelige fellesråd
	\| latlng = 59.451083,11.238280		\| latlng = 59.451083,11.238280
	\| mapscomplete = ~~<display_points>59.451083,11.238280\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 07050504		\| sknr = 07050504
	\| bisp = Borg bispedømme		\| bisp = Borg bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Anneks til Rakkestad med samme eierforhold. Kirken har fri beliggenhet på høyden rett øst for Glomma ca. 10 km vest for hovedkirken. Kirken har navn etter Os gård som lå der Rakkestadelven faller ut i Glomma. Gården er delt, og kirken ligger rett syd for den ene gårdparten, Nordby (Rygh: Norske Gaardnavne). Kirkegården er utvidet mot syd og omgis av mur som tjener som forstøtning for det opfylte terreng. Mellom kirkegården og tunet på Nordby er det kirkebakke med stall og uthus.		Anneks til Rakkestad med samme eierforhold. Kirken har fri beliggenhet på høyden rett øst for Glomma ca. 10 km vest for hovedkirken. Kirken har navn etter Os gård som lå der Rakkestadelven faller ut i Glomma. Gården er delt, og kirken ligger rett syd for den ene gårdparten, Nordby (Rygh: Norske Gaardnavne). Kirkegården er utvidet mot syd og omgis av mur som tjener som forstøtning for det opfylte terreng. Mellom kirkegården og tunet på Nordby er det kirkebakke med stall og uthus.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:18:55Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:18
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Trykte kilder */

2012-04-12T21:35:51Z

Trykte kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2012 kl. 21:35
Linje 146:		Linje 146:
	[[Kategori:Tre]]		[[Kategori:Tre]]
	[[Kategori:Langplan]]		[[Kategori:Langplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Elisabeth på 7. mar. 2012 kl. 21:08

2012-03-07T21:08:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2012 kl. 21:08
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

			==Bakgrunn==
	Anneks til Rakkestad med samme eierforhold. Kirken har fri beliggenhet på høyden rett øst for Glomma ca. 10 km vest for hovedkirken. Kirken har navn etter Os gård som lå der Rakkestadelven faller ut i Glomma. Gården er delt, og kirken ligger rett syd for den ene gårdparten, Nordby (Rygh: Norske Gaardnavne). Kirkegården er utvidet mot syd og omgis av mur som tjener som forstøtning for det opfylte terreng. Mellom kirkegården og tunet på Nordby er det kirkebakke med stall og uthus.		Anneks til Rakkestad med samme eierforhold. Kirken har fri beliggenhet på høyden rett øst for Glomma ca. 10 km vest for hovedkirken. Kirken har navn etter Os gård som lå der Rakkestadelven faller ut i Glomma. Gården er delt, og kirken ligger rett syd for den ene gårdparten, Nordby (Rygh: Norske Gaardnavne). Kirkegården er utvidet mot syd og omgis av mur som tjener som forstøtning for det opfylte terreng. Mellom kirkegården og tunet på Nordby er det kirkebakke med stall og uthus.

	Os var kirkested i middelalderen. Kirken var i 1600-årene bygget av tømmer og ble erstattet av en ny tømmerkirke ca. 1770. Den nåværende tømmerkirke ble oppført 1835—36 og omfattende reparert 1876.		Os var kirkested i middelalderen. Kirken var i 1600-årene bygget av tømmer og ble erstattet av en ny tømmerkirke ca. 1770. Den nåværende tømmerkirke ble oppført 1835—36 og omfattende reparert 1876.

	====Den første tømmerkirke====		===Den første tømmerkirke===
	====Bygningen====		====Bygningen====
	Om den eldste kjente kirken heter det ved besiktigelsen 1688: «Ous annex Kirche er af Tømmer opbygt, oc af een maadelig storhed, Kirchen i Sig Sielver, er uden paa Tømmeret, paa dend Syndre side med spaan lagt, hvilche it lidet støche imod Choret er begbredet, i ligemaade er oc gauflene med spaan lagt, mens Choretz begge sider saa oc stor Kirchens Nordre side ere med bord besyde oc for tre aar siden bleven begbredet. . . Ved Kirchens vestre gaufl er it gammelt spits torn, med Bord beklæd oc med spaan uden paa indtil Tornetz begyndelse belagt . . .» (bispeark, prot. 34).		Om den eldste kjente kirken heter det ved besiktigelsen 1688: «Ous annex Kirche er af Tømmer opbygt, oc af een maadelig storhed, Kirchen i Sig Sielver, er uden paa Tømmeret, paa dend Syndre side med spaan lagt, hvilche it lidet støche imod Choret er begbredet, i ligemaade er oc gauflene med spaan lagt, mens Choretz begge sider saa oc stor Kirchens Nordre side ere med bord besyde oc for tre aar siden bleven begbredet. . . Ved Kirchens vestre gaufl er it gammelt spits torn, med Bord beklæd oc med spaan uden paa indtil Tornetz begyndelse belagt . . .» (bispeark, prot. 34).
Linje 66:		Linje 66:
	''Alterbok''† anskaffet 1631 (regnsk.). ''Kjele''† til «att sye beeg udj» reparert 1626—28.		''Alterbok''† anskaffet 1631 (regnsk.). ''Kjele''† til «att sye beeg udj» reparert 1626—28.

	====Kirken fra 1770-årene====		===Kirken fra 1770-årene===
	Den gamle tømmerkirken fortalt i 1700-årene, og om kirkens skjebne i annen halvdel av 1700-årene forteller bare en beskrivelse av H. Bassøe i Top. Journ. for 1792 (hefte 17, s. 110), hvor det heter om Os kirke: «. . da den for noget over 20 Aar siden var gandske forfalden, blev den af daværende Kirke-Ejer, afg. Procurator Jens Grønlund nedrevet, og igjen opbygt, og forbedret med endeel nyt Tømmer. Den staaer paa Gaarden Nordbyes Grund og et temmelig bequemt sted for Almuen, og er mere lys og rummelig for Almuen end Dejgnæs Kirke. Paa denne Kirke er intet Taarn men en Kuppel hvori Klokkerne hænge (kuppel er ant. skrivefeil for stuppel, se støpul) og Taget paa Kirken, som ellers er i god Stand, er tækket med Teglsten. Ornamenterne i denne Kirke, hvorved . . . forstaaes sølv-Kalk og Disk, Messehagel og skjorte, Alterklæde, Lysestager, og Bækken i Døbe-Fonten, ere temmelig gode; det mærkværdigste derved er at Bækkenet i Fonten bestaaer af et Led af Ryggen paa en Hvalfisk, som skal være Fundet over Tistedals Fos ved Fredrichshald i Jorden ved søen eller Vandet kaldet Fem». Bassøes omtale av bekkenet som ledd av en hvalfisk beror ant. på en misforståelse. Muligens er det en forveksling med Skiptvet eller Asak kirke, den siste har fremdeles døpefont med skaft av rygghvirvelen av en hval.		Den gamle tømmerkirken fortalt i 1700-årene, og om kirkens skjebne i annen halvdel av 1700-årene forteller bare en beskrivelse av H. Bassøe i Top. Journ. for 1792 (hefte 17, s. 110), hvor det heter om Os kirke: «. . da den for noget over 20 Aar siden var gandske forfalden, blev den af daværende Kirke-Ejer, afg. Procurator Jens Grønlund nedrevet, og igjen opbygt, og forbedret med endeel nyt Tømmer. Den staaer paa Gaarden Nordbyes Grund og et temmelig bequemt sted for Almuen, og er mere lys og rummelig for Almuen end Dejgnæs Kirke. Paa denne Kirke er intet Taarn men en Kuppel hvori Klokkerne hænge (kuppel er ant. skrivefeil for stuppel, se støpul) og Taget paa Kirken, som ellers er i god Stand, er tækket med Teglsten. Ornamenterne i denne Kirke, hvorved . . . forstaaes sølv-Kalk og Disk, Messehagel og skjorte, Alterklæde, Lysestager, og Bækken i Døbe-Fonten, ere temmelig gode; det mærkværdigste derved er at Bækkenet i Fonten bestaaer af et Led af Ryggen paa en Hvalfisk, som skal være Fundet over Tistedals Fos ved Fredrichshald i Jorden ved søen eller Vandet kaldet Fem». Bassøes omtale av bekkenet som ledd av en hvalfisk beror ant. på en misforståelse. Muligens er det en forveksling med Skiptvet eller Asak kirke, den siste har fremdeles døpefont med skaft av rygghvirvelen av en hval.

	I prestestallen nordvest for kirkegården finnes en gallerisøyle, ca. 2 m høy med kvadratisk postament og sylindrisk skaft med en innsnevring ca. 40 cm under toppen. Øvre del av en tilsvarende søyle finnes på samme sted. Muligens har disse søyler tilhørt galleriet fra 1776.		I prestestallen nordvest for kirkegården finnes en gallerisøyle, ca. 2 m høy med kvadratisk postament og sylindrisk skaft med en innsnevring ca. 40 cm under toppen. Øvre del av en tilsvarende søyle finnes på samme sted. Muligens har disse søyler tilhørt galleriet fra 1776.

	====Kirken fra 1830-årene====		==Kirken fra 1830-årene==
	===Bygningen===		===Bygningen===
	Den nåværende trekirken ble ant. reist i 1830-årene, for 1835 heter det: «Ous Annexkirke staar under nye Opbyggelse» (visitasprot. Rakkestadboken, s. 155). Det er imidlertid uklart om kirken ble oppført fullstendig fra nytt av eller om det dreier seg om en reparasjon eller utvidelse av den gamle. Slik kirken står idag er den preget av reparasjonen i 1870-årene. «Stadsingeniør Kielland paa Fredrikshald» forfattet tegninger og overslag . . «baade til Reparation og Udvidelse, samt Overslag . . til en mindre Reparation, hvilket sidste enstemmig vedtoges til Udførelse med følgende Forandringer: At foretage en mere fuldstendig Reparation af Taarnet samt Gulvet og Stolestæderne . . .» (forh. prot. 1874).		Den nåværende trekirken ble ant. reist i 1830-årene, for 1835 heter det: «Ous Annexkirke staar under nye Opbyggelse» (visitasprot. Rakkestadboken, s. 155). Det er imidlertid uklart om kirken ble oppført fullstendig fra nytt av eller om det dreier seg om en reparasjon eller utvidelse av den gamle. Slik kirken står idag er den preget av reparasjonen i 1870-årene. «Stadsingeniør Kielland paa Fredrikshald» forfattet tegninger og overslag . . «baade til Reparation og Udvidelse, samt Overslag . . til en mindre Reparation, hvilket sidste enstemmig vedtoges til Udførelse med følgende Forandringer: At foretage en mere fuldstendig Reparation af Taarnet samt Gulvet og Stolestæderne . . .» (forh. prot. 1874).
Linje 95:		Linje 95:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter og lysstell====		====Paramenter og lysstell====
	Antependium; mørkfiolett plysj.		Antependium; mørkfiolett plysj.

FCBot: bot: Automatisk import * erstatter eksisterende tekst *

2012-02-22T15:19:23Z

bot: Automatisk import *** erstatter eksisterende tekst ***

Vis endringer

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T14:58:07Z

bot: Automatisk import