Reinli nye kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 09:01

2025-08-27T09:01:32Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
+{{historisk_artikkel_nett}}
@@ Linje 239: / Linje 220: @@
 [[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Etter 1850]]
 [[Kategori:Tre]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-29T10:37:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2020 kl. 10:37
Linje 117:		Linje 117:
	Kalkserviett, hvit med hardangersøm.		Kalkserviett, hvit med hardangersøm.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere~~.		Alterstaker, tinn. Høyt balusterformet skaft over krave på tre kraftige ben. Inngravert på kraven: Minne fra Marie og Erling Skinrud 1964. H. 46,5 cm.

			Pendler i mattglass og metall. Henger i to rekker i skipet.

	====Klokke====		====Klokke====
	Klokke'','' gitt av Hermann Bøhle, Ramnes.<ref> ''Valdres'' 22.5.1990.</ref>		Klokke'','' gitt av Hermann Bøhle, Ramnes.<ref> ''Valdres'' 22.5.1990.</ref>

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-29T10:37:19Z

@@ Linje 90: / Linje 90: @@
 Orgel'','' bygget av Norsk orgel-harmoniumfabrikk A/S 1964. Merket nr. 249. Disposisjon: Principal 4’, Spissgamba 8’, Rørfløyte 8’, Cymbel 2 fag1’, Kvintaton 2’, Gedaktfløyte 4’, Subbas 16, Tremolo.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 Tre alterduker, to eldre og en nyere. a) Hvit lin med bred, hullstrikket bord med frynser. L. 124 cm, br. med frynser 107 cm. b) Hvit, overbrodert med blomstermotiver i forskjellige teknikker. Formet etter alterplaten: l. 148 cm, br. 54 cm. Nedhengende kant med blonde, br. 42 cm. c) Hvit lin med tunget bord i hardangersøm. På forsiden med hullsøm: 1960. På siden: MS 73 år. L. 175 cm, br. 69 cm.

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:47

2020-10-27T12:47:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:47
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Sør-Aurdal kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Sør-Aurdal kirkelige fellesråd
	\| latlng = 60.830911,9.492747		\| latlng = 60.830911,9.492747
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.830911,9.492747\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 07070202		\| sknr = 07070202
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]		[[Sør-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]


	Den nye Reinli kirke ligger syd-øst for Reinli stavkirke, i skråningen på sydsiden av veien som går gjennom Reinlibygda. Planen om å bygge et kapell ble første gang tatt opp i soknerådet i 1948.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> Stavkirken var vanskelig å holde varm om vinteren, og dessuten var det behov for et menighetshus. I 1960 ble det i kongelig resolusjon gitt tillatelse til reising av kapellet etter tegninger av arkitekt Kolbjørn Sukke, og byggearbeidet startet i 1963 under ledelse av byggmester Arne T. Langedrag.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> Tømmeret ble gitt fra statens skog.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> I tillegg ga lokalbefolkningen et betydelig bidrag i form av gaver og dugnadsinnsats.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 25.8.1964.</ref> Formann i byggenemnden var Ola S. Bøen.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> Første gudstjeneste ble holdt i 1964.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 25.9.1964.</ref> Bygningen ble vigslet som kapell for Reinli stavkirke 26.5.1965.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> I dag er Reinli nye kirke et eget kirkebygg.		Den nye Reinli kirke ligger syd-øst for Reinli stavkirke, i skråningen på sydsiden av veien som går gjennom Reinlibygda. Planen om å bygge et kapell ble første gang tatt opp i soknerådet i 1948.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> Stavkirken var vanskelig å holde varm om vinteren, og dessuten var det behov for et menighetshus. I 1960 ble det i kongelig resolusjon gitt tillatelse til reising av kapellet etter tegninger av arkitekt Kolbjørn Sukke, og byggearbeidet startet i 1963 under ledelse av byggmester Arne T. Langedrag.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> Tømmeret ble gitt fra statens skog.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> I tillegg ga lokalbefolkningen et betydelig bidrag i form av gaver og dugnadsinnsats.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 25.8.1964.</ref> Formann i byggenemnden var Ola S. Bøen.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> Første gudstjeneste ble holdt i 1964.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 25.9.1964.</ref> Bygningen ble vigslet som kapell for Reinli stavkirke 26.5.1965.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> I dag er Reinli nye kirke et eget kirkebygg.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:19:24Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:19
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 7. mar. 2012 kl. 21:53

2012-03-07T21:53:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2012 kl. 21:53
Linje 89:		Linje 89:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Tre alterduker, to eldre og en nyere. a) Hvit lin med bred, hullstrikket bord med frynser. L. 124 cm, br. med frynser 107 cm. b) Hvit, overbrodert med blomstermotiver i forskjellige teknikker. Formet etter alterplaten: l. 148 cm, br. 54 cm. Nedhengende kant med blonde, br. 42 cm. c) Hvit lin med tunget bord i hardangersøm. På forsiden med hullsøm: 1960. På siden: MS 73 år. L. 175 cm, br. 69 cm.		Tre alterduker, to eldre og en nyere. a) Hvit lin med bred, hullstrikket bord med frynser. L. 124 cm, br. med frynser 107 cm. b) Hvit, overbrodert med blomstermotiver i forskjellige teknikker. Formet etter alterplaten: l. 148 cm, br. 54 cm. Nedhengende kant med blonde, br. 42 cm. c) Hvit lin med tunget bord i hardangersøm. På forsiden med hullsøm: 1960. På siden: MS 73 år. L. 175 cm, br. 69 cm.
Linje 99:		Linje 100:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokke====		====Klokke====
	Klokke'','' gitt av Hermann Bøhle, Ramnes.<ref> ''Valdres'' 22.5.1990.</ref>		Klokke'','' gitt av Hermann Bøhle, Ramnes.<ref> ''Valdres'' 22.5.1990.</ref>

Elisabeth på 1. mar. 2012 kl. 12:27

2012-03-01T12:27:29Z

@@ Linje 23: / Linje 23: @@
-Den nye Reinli kirke ligger syd-øst for Reinli stavkirke, i skråningen på sydsiden av veien som går gjennom Reinlibygda. Planen om å bygge et kapell ble første gang tatt opp i soknerådet i 1948.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref>  Stavkirken var vanskelig å holde varm om vinteren, og dessuten var det behov for et menighetshus. I 1960 ble det i kongelig resolusjon gitt tillatelse til reising av kapellet etter tegninger av arkitekt Kolbjørn Sukke, og byggearbeidet startet i 1963 under ledelse av byggmester Arne T. Langedrag.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> Tømmeret ble gitt fra statens skog.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> I tillegg ga lokalbefolkningen et betydelig bidrag i form av gaver og dugnadsinnsats.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 25.8.1964.</ref> Formann i byggenemnden var Ola S. Bøen.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> Første gudstjeneste ble holdt i 1964.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 25.9.1964.</ref>  Bygningen ble vigslet som kapell for Reinli stavkirke 26.5.1965.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> I dag er Reinli nye kirke et eget kirkebygg.
+[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]]
-Middelalderkirkene Reinli og Hedalen, ”ecclesia de Reglir cum capella” og ”ecclesia de Hiidal”, er første gang nevnt i de skriftlige kilder i ''Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger'' fra 1327.<ref> PNR , s. 24.</ref> I et brev fra 1366 omtales ”Renlida kirkiu sonk a Waldrese”.<ref> DN V 253.</ref> Hedalen sogn er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken i Hedalen kan likevel ha vært en regulær sognekirke. Bagn er omtalt som eget kirkesokn i middelalderen. I et diplom fra 1375 er "Bagns kirkiu sookn a Waldræs" med.<ref> DN IX 168.</ref> I et diplom fra 1454 omtales ”Baagns kirkiu sokn a sydræ lotanom a Waldresse”.<ref> DN I 828.</ref> Det yngste diplomet der ”Bangs kierku sognn y Vallers” inngår, er fra 1556.<ref> DN VII 786.</ref> Dette sognet kan ha omfattet Reinli og Ule† kirker. Ule kirke kan ha vært identisk med kapellet som tilhører Reinli kirke i oversikten fra 1327 (se under Forsvunne kirker).
+Den nye Reinli kirke ligger syd-øst for Reinli stavkirke, i skråningen på sydsiden av veien som går gjennom Reinlibygda. Planen om å bygge et kapell ble første gang tatt opp i soknerådet i 1948.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref>  Stavkirken var vanskelig å holde varm om vinteren, og dessuten var det behov for et menighetshus. I 1960 ble det i kongelig resolusjon gitt tillatelse til reising av kapellet etter tegninger av arkitekt Kolbjørn Sukke, og byggearbeidet startet i 1963 under ledelse av byggmester Arne T. Langedrag.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> Tømmeret ble gitt fra statens skog.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> I tillegg ga lokalbefolkningen et betydelig bidrag i form av gaver og dugnadsinnsats.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 25.8.1964.</ref> Formann i byggenemnden var Ola S. Bøen.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> Første gudstjeneste ble holdt i 1964.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 25.9.1964.</ref>  Bygningen ble vigslet som kapell for Reinli stavkirke 26.5.1965.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> I dag er Reinli nye kirke et eget kirkebygg.
 ===Bygningen===
 Selve kirken er en enetasjes bygning. Mot syd gir imidlertid det fallende terrenget to fulle etasjer. I overetasjen er det skip og kor. Koret er i vest, inngangen i øst. Øst for skipet er det et inngangsparti med dåpsventerom i syd og trapperom i nord. Koret er noe smalere enn skipet. På nordsiden av koret er det sakristi, på sydsiden et lagerrom. På nordsiden av sakristiet er det dessuten et tilbygg som stikker noe ut i forhold til resten av bygningen. De ulike funksjoner er likevel samlet under ett saltak. Ved østenden har bygningen en takrytter med pyramidetak. I underetasjen er det menighetssal, bårerom og birom. Menighetssalen har inngang fra syd. Det samme gjelder for bårerommet. Kirkerommet har 150 sitteplasser.<ref> Opplysning fra Sør-Aurdal kommune. </ref>

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:45:05Z

bot: Automatisk import

Ny side

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 789
| UTM_NORTH = 6777335
| lat = 60° 49′ 51,28″ N
| lng = 9° 29′ 33,89″ Ø
| kirkeid = 054000203
| kommune = Sør-Aurdal kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Sør-Aurdal kirkelige fellesråd
| latlng = 60.830911,9.492747
| mapscomplete = <display_points>60.830911,9.492747|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 07070202
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}
{{TOC right}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Den nye Reinli kirke ligger syd-øst for Reinli stavkirke, i skråningen på sydsiden av veien som går gjennom Reinlibygda. Planen om å bygge et kapell ble første gang tatt opp i soknerådet i 1948.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> Stavkirken var vanskelig å holde varm om vinteren, og dessuten var det behov for et menighetshus. I 1960 ble det i kongelig resolusjon gitt tillatelse til reising av kapellet etter tegninger av arkitekt Kolbjørn Sukke, og byggearbeidet startet i 1963 under ledelse av byggmester Arne T. Langedrag.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> Tømmeret ble gitt fra statens skog.<ref> ''Valdres'' 26.5.1965.</ref> I tillegg ga lokalbefolkningen et betydelig bidrag i form av gaver og dugnadsinnsats.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 25.8.1964.</ref> Formann i byggenemnden var Ola S. Bøen.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> Første gudstjeneste ble holdt i 1964.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 25.9.1964.</ref> Bygningen ble vigslet som kapell for Reinli stavkirke 26.5.1965.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> I dag er Reinli nye kirke et eget kirkebygg.

====Sør-aurdal prestegjeld====
Sør-Aurdal prestegjeld omfatter den sørlige delen av Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer fra forhistorisk tid.<ref> Hougen 1958, s. 187.</ref>

Middelalderkirkene Reinli og Hedalen, ”ecclesia de Reglir cum capella” og ”ecclesia de Hiidal”, er første gang nevnt i de skriftlige kilder i ''Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger'' fra 1327.<ref> PNR , s. 24.</ref> I et brev fra 1366 omtales ”Renlida kirkiu sonk a Waldrese”.<ref> DN V 253.</ref> Hedalen sogn er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken i Hedalen kan likevel ha vært en regulær sognekirke. Bagn er omtalt som eget kirkesokn i middelalderen. I et diplom fra 1375 er "Bagns kirkiu sookn a Waldræs" med.<ref> DN IX 168.</ref> I et diplom fra 1454 omtales ”Baagns kirkiu sokn a sydræ lotanom a Waldresse”.<ref> DN I 828.</ref> Det yngste diplomet der ”Bangs kierku sognn y Vallers” inngår, er fra 1556.<ref> DN VII 786.</ref> Dette sognet kan ha omfattet Reinli og Ule† kirker. Ule kirke kan ha vært identisk med kapellet som tilhører Reinli kirke i oversikten fra 1327 (se under Forsvunne kirker).

Etter reformasjonen ble området som i dag utgjør Sør-Aurdal prestegjeld en del av Aurdal prestegjeld. Til prestegjeldet hørte også Bruflat kirke. I forbindelse med kirkesalget i 1720-årene ble Hedalen annekskirke og Reinli annekskirke solgt sammen med Aurdal hovedkirke til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen”.<ref> Kallsbok for Aurdal 1731-1794. I, 2. </ref> Bruflat kirke var en såkalt love-kirke som ble underholdt ved hjelp av gaver, og inngikk derfor ikke i salget. Allerede i I 1734 ble kirkene i Aurdal prestegjeld kjøpt tilbake av menigheten.<ref> Hveem 1968, s. 36.</ref>

Bagn kirke ble innviet i 1736 som anneks til Aurdal kirke. Reinli fungerte i utgangspunktet som kapellkirke til Bagn, men ble senere et eget sogn.<ref> Hveem 1968, s. 43.</ref> I 1805 ble Aurdal delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Bagn ble hovedkirke i Sør-Aurdal prestegjeld<sup> </sup>med Reinli, Hedalen og Bruflat som annekskirker.<ref> Hveem 1968, s. 24.</ref> Opprinnelig var det gudstjeneste hver annen uke i Bruflat kirke, seks ganger i året i Hedalen kirke og fire ganger i året i Reinli kirke, mens de øvrige gudstjenestene ble holdt i Bagn.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.</ref> Senere ble sognepresten forpliktet til å ansette en personalkapellan som gjorde det mulig å holde flere gudstjenester.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.</ref>

Da H.T. Heyerdahl ble sogneprest i Sør-Aurdal prestegjeld i 1858, var det planer om å skille ut kirkene i Hedalen og Bruflat som et eget prestegjeld. Som et alternativ foreslo Heyerdahl å slå Bruflat anneks sammen med den nordlige delen av Etnedalen i Nord-Aurdal prestegjeld, men dette ble ikke gjennomført.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 3.</ref> Begnadalen kirke ble innviet som et regulært kirkebygg i Hedalen annekssogn i 1859.<ref> Fekjær 1965, s. 7 ff..</ref> I 1879 ble Begnadalen eget kirkesogn.<ref> Helland 1913, s. 329. </ref> I 1894 ble Bruflat hovedkirke i det nyopprettete Etnedal prestegjeld.<ref> Hvattum 1999, s. 26 f..</ref>

Leirskogen kirke ble innviet som kapell til Bagn hovedkirke i 1924, Reinli nye kirke ble innviet i 1965, mens Veståsen fjellkirke ble innviet i 1968.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.</ref> Reinli nye kirke var opprinnelig kapell for Reinli annekskirke, men er senere blitt en egen kirke. I 1996 ble Leirskogen eget sogn.<ref> Langødegård og Fønhus Stenrud 1999, s. 21.</ref>

Sør-Aurdal prestegjeld omfatter i dag Bagn eller Sør-Aurdal kirke, Hedalen kirke, Reinli gamle kirke, Reinli nye kirke, Begnadalen kirke og Leirskogen kirke. I tillegg kommer Veståsen fjellkirke som eies av menigheten.

===Utrykte kilder===
# ''Soknepresten i Sør-Aurdal''. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807–.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – A. Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristians amt, bd. 4, Kria.1913.
# B. Hougen, ”Valdres i oldtiden”, K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok, bd. II. Gjøvik 1958, s. 105 ff..
# O. Fekjær, Begnadalen kirke 1859 – 1934, Fagernes 1965.
# J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
# H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, 1999.
# M. Langødegård og G. Fønhus Stenrud, Leirskogen kyrkje 75 år : 1924 – 1999, Valdres Trykkeri 1999.
===Bygningen===
Selve kirken er en enetasjes bygning. Mot syd gir imidlertid det fallende terrenget to fulle etasjer. I overetasjen er det skip og kor. Koret er i vest, inngangen i øst. Øst for skipet er det et inngangsparti med dåpsventerom i syd og trapperom i nord. Koret er noe smalere enn skipet. På nordsiden av koret er det sakristi, på sydsiden et lagerrom. På nordsiden av sakristiet er det dessuten et tilbygg som stikker noe ut i forhold til resten av bygningen. De ulike funksjoner er likevel samlet under ett saltak. Ved østenden har bygningen en takrytter med pyramidetak. I underetasjen er det menighetssal, bårerom og birom. Menighetssalen har inngang fra syd. Det samme gjelder for bårerommet. Kirkerommet har 150 sitteplasser.<ref> Opplysning fra Sør-Aurdal kommune. </ref>

====Vegger====
Overetasjen har vegger av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med over- og underliggerpanel. I nedre ende er panelet avsluttet over grunnmuren, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Veggene er brunbeiset. Innvendig er veggene i skipet kledd med stående vekselpanel med profilerte overliggere. Panelet på innerveggene er ubehandlet. I korpartiet er veggene kledd med malte plater. I inngangspartiet er veggene kledd med stående vekselpanel. Underetasjen har støpte vegger. Utvendig er den synlige grunnmuren malt, innvendig veksler det mellom malt betong og stående skyggepanel.

====Portaler, dører og korskille====
Mellom skipet og inngangspartiet er det en tofløyet fyllingsdør med glass. Østportalen har tofløyet fyllingsdør med speil av farget blyglass. Over portalen er det et lite overbygg med saltak. På utsiden er det en støpt trapp med heller. I det nordvestre hjørnet av skipet er det en tofløyet dør med stående bordkledning til vindfanget i tilbygget mot nord. De øvrige dører i overetasjen er enkle fyllingsdører. I underetasjen er det en tofløyet inngangsdør med utvendig bordkledning til bårerommet. Inngangsdøren til menighetssalen er en tofløyet glassdør. Ellers er det enkle fyllingsdører.

Koråpningen i skipets vestvegg har sider som skråner innover og vannrett overdekning med avrundete hjørner.

====Vinduer====
I skipet er det på nordsiden fem doble midtpostvinduer. Yttervinduene har 2 x 4 fargete antikkglass i hver ramme, innervinduene er enkle. På sydsiden er det seks tilsvarende vinduer med klart glass i yttervinduene. På sydsiden av koret er det et vindu av samme type til lageret på sydsiden som gir indirekte lys til koret gjennom lysspalter med 1 x 3 glass. Mot vest har sakristiet et tilsvarende midtpostvindu. I inngangspartiet er det parvis stilte enkle vinduer mot nord og syd. Mot øst er det et sekskantet vindu med blyglass. I underetasjen er det seks doble midtpostvinduer mot syd, med 2 x 3 glass i yttervinduene og enkle glass i innervinduene. Mot nord og vest er det enkle kjellervinduer.

====Tak====
Takkonstruksjonen består av sperrebind med sperrer, hanebjelke og hengestolpe som er avsluttet ved hanebjelken. I tillegg er det undersperrer som går fra raften til hengestolpen. Taket har møne i retning øst–vest og er tekket med bord og lappheller.

====Takrytter====
Takrytteren har firkantet underbygg med klokkestue. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er underbygget kledd med sulagte bord. I klokkestuen er det parstilte lydglugger med sjalusier i alle fire retninger. Den firkantene tårnhetten er understøttet av sperrer og er tekket med bord og kopperplater. Til spissen av tårnhetten er det festet en spirstang med krans og vindfløy.

====Himling====
I skipet er det himling av skyggepanel som følger takformen. Himlingen er festet til undersperrene i sperrebindene. I koret er det flat himling av malte plater. I inngangspartiet er det flat himling med malte plater. I underetasjen danner dels det støpte dekket himling, dels er det festet akustiske plater til undersiden av dekket.

====Gulv og fundament====
I skipet er gulvet støpt og belagt med linoleum. Gulvet i koret ligger to trinn høyere enn gulvet i skipet og har heldekkende teppe. Også underetasjen med bårerommet har støpte gulv som delvis er dekket med vinyl.

====Tilbygg mot nord====
Tilbygget rommer vindfang for inngangen til skipet og sakristiet og wc. Veggene av bindingsverk er utvendig kledd med tilsvarende tømmermannspanel som skip og kor. Innvendig er veggene kledd med skyggepanel der overliggerne er profilerte. I nord er det inngang med tofløyet fyllingsdør med to speil og blyinfattet, farget antikkglass. Foran portalen er det en støpt trapp med heller. For øvrig er det enkle fyllingsdører. Mot vest er det et dobbelt midtpostvindu med 2 x 3 glass i yttervinduene og enkle glass i innervinduene. Gang og wc har enkle enrams vinduer. Saltaket på kirkebygningen er trukket nedover tilbygget og er tekket med lappheller. Himlingen i tilbygget består av malte plater, gulvet er dekket med linoleum. Grunnmuren er støpt.

===Interiør===
Orientert med koret i vest. Døpefont og prekestol i skipets vestre del, syd for koråpningen. Prekestolen har oppgang fra koret. Orgel på galleri over inngangen i øst.

====Farver====
Veggene i skipet er trehvite mens korets vegger har hvit platekledning. Gulvet i skipet har linoleum. Blågrått heldekkende teppe i koret og som løper etter midtgangen. Elektrisk lys og oppvarming.

===Inventar===
====Alterveggen====
Alterveggen har stor skulptur, utført av Gunnar Rørhus 1965. Triangelform, forestiller Jesus som velsigner de små barn. Han har mektig flagrende hårmanke. Bak hans hode ses øvre del av et forgylt kors. En knelende kvinne rekker barnet opp mot ham, en annen kvinne fører to barn frem til ham. Farver: brunlig tone, blålig-oker, rødt og grått.

====Alterring====
Alterring med rett front og avskrådde sider. Skranke med enkle, rette spiler. Knefall trukket med rød ull.

====Døpefont====
Døpefont, enkel, består av fire koblede bord og sekssidet dekkplate.

====Prekestol====
Prekestol med fire fag, hvorav tre med skåret relieff, utført av Gunnar Rørhus, forestiller "Såmannen" mellom "Fuglene som spiser såkornet" og bugnende kornaks. Trefarve. Relieffene malt i blått, blåhvitt, gråhvitt og gull.

====Lesepult====
Kraftig firesidet bærestokk med fire fotstøtter. Lesebrettet har front med pålimt kors.

====Benker====
Benker med rektangulære vanger med fylling. Trehvite.

====Galleri====
Galleriet har brystning med vekselpanel.

====Orgel====
Orgel'','' bygget av Norsk orgel-harmoniumfabrikk A/S 1964. Merket nr. 249. Disposisjon: Principal 4’, Spissgamba 8’, Rørfløyte 8’, Cymbel 2 fag1’, Kvintaton 2’, Gedaktfløyte 4’, Subbas 16, Tremolo.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
====Paramenter====
Tre alterduker, to eldre og en nyere. a) Hvit lin med bred, hullstrikket bord med frynser. L. 124 cm, br. med frynser 107 cm. b) Hvit, overbrodert med blomstermotiver i forskjellige teknikker. Formet etter alterplaten: l. 148 cm, br. 54 cm. Nedhengende kant med blonde, br. 42 cm. c) Hvit lin med tunget bord i hardangersøm. På forsiden med hullsøm: 1960. På siden: MS 73 år. L. 175 cm, br. 69 cm.

Antependium, rød ull med gult, innvirket kors.

Messehagel, sort, grov plysj med bredt, hvitt silkekors på begge sider. Korset er damaskvevet, mønstret. Grovt, rødt ullfôr. Rygg 108 x 87 cm, forstk. 95 x 70 cm. Messehagel, rød plysj med gullkors. Mål rygg 100 x 64 cm, forstk. 80 x 54 cm. Messehagel, DNH, ull, hvit og grønn, vendbar, med vevede symboler.

Kalkserviett, hvit med hardangersøm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
====Klokke====
Klokke'','' gitt av Hermann Bøhle, Ramnes.<ref> ''Valdres'' 22.5.1990.</ref>

====Møbler====
Brudestoler, fire stk., barokk-inspirert. Utskåret ryggbrett og sarg. H-kryss. Rødt ullstoff i rygg og på sete.

====Blomstervaser====
To blomstervaser, tinn, med to hanker. Gravert: Reinli kapell 1965. Minne fra Borghild Skaret Olaug Norstad Anna Moen Ragna Skaret Guri Moen Margrethe Stavedal Ingrid Stavedal. Tinnstpl., h. 27 cm. Blomstervase, stpl. Savo-tinn. Innskrift: Minne om Ingrid og Ole Sofiebråten 1965. H. 23,2 cm. Tinnvase gitt "Til Reinli stavkirke til minne om våre besteforeldre Knut og Ingrid Bøen og våre foreldre Marie og Ola K. Bøen på hvis grunn stavkirken en gang sto. Julen 1973". H. 23,5 cm, diam. ca. 20 cm. To tinnvaser "Minne fra Marie og Erling Skinrud". H. 26,5 cm.

====Offerbolle====
Offerbolle'','' tinn, lav med akantusmotiv rundt kanten. I bunnen gravert: Gud elsker en glad giver. Til Reinli kapell. Et minne fra G. og K. Hagene 1965. Merket SAVO PEWTER 451. Diam. 30,7cm. Oppe i bollen ligger en skumplastpute med lakserødt trekk.

Offerbolle med hanker, innskrift: Minne om Ingrid og Ole Sofiebråten 1965. Stpl. Skurdal tinn, h. 11 cm, diam. 27 cm. Trebolle med rosemaling i brunt. På baksiden: Gitt av Ågot og Erik Knutshaugen 1980. Sign. GSH. Diam. ca. 27 cm.

===Kirkegård og gravminner===
Kirken er plassert på en utfylt terasse syd for hovedveien. Mot veien er området avgrenset av et stakittgjerde. Det er anlagt parkeringsplass på sydsiden av kirken. På kirkens nord-vestside står en bautastein med innskriften: REIST 1914 TIL MINNE OM DEI REINLINGA SOM STRIDDE FOR LANDET 1808–14.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Danske Kanselli, ”Norske Innlegg”, 1734.
# Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk.1b, 1618–1622, pk. 5 1631–1632, pk. 9, 1651–53, pk. 15, besikt. 3.2.1665.
# ''Statsarkivet i Oslo''. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c) pk. I, nr. 14, utgifter 1679.
# Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. (1673-75, 1686-1688), besikt. 7.8.1675, besikt. 1740, besikt. 15.7.1686.
# Chra. bispearkiv, kopibok 1, B, 1733–1734.
# Chra. bispearkiv, regnskapsprot. nr. 50 (1700), prot. 53 (1708-1710).
# Chra. bispearkiv, kontor, brev II pk. 10 (1734,1736).
# ''Statsarkivet i Hamar''. Kirkestol for Reinli kirke 1675-1720.
# Kirkeregnskap med besikt. 1691. –
# Kallsbok for Aurdal 1731-1794 (med invl. fra 1712).
# Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-.
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Brev fra FNFB til K. Hagene, Reinli, 14.12.1880.
# Brev fra K. Hagene til FNFB, 14.2.1883.
# Brev fra Kirkedept. til FNFB, 29.6.1883.
# Innberetning fra H. Thorsen, aug. 1883.
# Brev fra FNFB til sokneprest Sandberg i Aurdal, 19.7.1884.
# Brev fra FNFB til Kirkedept., 13.9.1884.
# Brev fra FNFB til Kirkedept. 22.10.1886.
# H. Vreim, notat aug. 1941.
# J. Hvem, brev til Ra, 4.8.1945.
# J.C. Eldal: Reinli stavkirke : historikk, notat 24.4.1971.
# H. Christie, Notat etter samtale med I. Bakken, Reinli, 12.8.1971.
# H. Christie, Reinli stavkirke : Utgraving, notat okt. 1971.
# H. Klems arkitektkontor, Reinli stavkirke : Innstilling om restaurering, 1973(?), udatert.
# H. Christe, Utgravningsrapport, 30.5.1974.
# O. Helland, Reinli stavkirke, Rapport, 13.4.1977.
# G. Skjærvø og T. Thun, NTNU, Reinli stavkirke. Dendrokronologiske undersøkelser av prøver tatt av N. Brandt, notat 17.3.1997.
# H. Christie, Reinli stavkirke : Bygningshistoriske undersøkelser og arkeologiske utgravninger somrene 1971 og 1972, maskinskrevet manuskript 2001.
# Eldre fotografier.
# Vitenskapsmuseet, NTNU. Ms. i Hammers Saml.
# ''Kommunearkivet''. Formannskapsprot. for Sør-Aurdal 1837-57, 1857-73, 1874-92.
# ''Soknepresten i Sør-Aurdal''. Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-.
# Kirkeregnskapsbok for Bagn og Renlien annex Kirke i søndre Ourdals Præstegjeld 1807, 1815-1936.
# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Christie: Graving vestre midtfelt, notat 2.8.1971, bl. 4.
# H. Christie, notater juli/august 1971 og juni/juli 1972.
# N. Brandt, notat 4.8.1972.
# Brev fra S. Tschudi-Madsen, Ra, til I. Bu, 31.12.1973.
# H. Christie, Reinli stavkirke : Bygningshistorisk sammenfatning, notat 30.5.1974.
# H. Christie, Reinli stavkirke : restaureringsarbeidene i 1880-årene, notat 9.11.1976.
# H. Hals II, ''Tinn'', kat. vedr. Valdres. Ms. (kopi).
# T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn Valdres og Gudbrandsdalen. Ms. 1970 (kopi).
# Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1986.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – Grågås – F.A. Wessel-Berg, Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1831, Chra. 1841-1847.
# N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862-66.
# FNFB årsb. 1866, 1868, 1884.
# N. Nicolaysen, Mindesmerker af Middelalderens Kunst i Norge, u.å.
# I. Undset, Indskrifter fra middelalderen i Trondhjems domkirke, Chra. 1888.
# L. Dietrichson, De norske stavkirker. Kra./Kbh.1892.
# D. Jorgens, "Barndoms- og ungdomserindringer fra Reinli", Samband, nr. 32, des. 1910.
# O. Islandsmoen, Søre Aurdal og Etnedal : noko tilfang til ei bygdesoge om Valdres, Kria. 1914.
# O. Islandsmoen, ”Kommunikasjoner i Valdres”, Islandsmoen m.fl. (red.), Valdres : 900-årsskrift 1923, Gjøvik 1923.
# A. Bugge, "Kirkene i Valdres", Valdres 900-Årsskrift 1923, Gjøvik 1923.
# O. Thorsrud, «Aslak Olsen Lie», Tidsskrift for Valdres historielag 11.-15. Årg. 1933-37, bd. III.
# ”Reinli kirke”, Valdres, 13.1.1942.
# ”Reinli tar i bruk nytt kapell søndag”. Oppland Arbeiderblad 25.9.1964.
# ”Reinli kapell vigsles av biskop Alex Johnson i morgen”. Valdres 26.5.1965.
# ”Stor vigslingshøgtid i Reinli”. Valdres 29.5.1965.
# K. Hermundstad, "Reinli kyrkje", Valdres, 27.6.1967.
# J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
# B.C. Lange, "Innvielseskorsene i Reinli stavkirke", Vern og Virke 1976.
# ”Et detaljert forslag til restaurering”, Valdres, 7.1.1971.
# ”Hele bygda med under gjenåpningen i Reinli, Oppland, 21.8.1979.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
# M. Blindheim, Grafitti in Norwegian Stave Churches, Oslo 1985.
# ”Kirken sikres”, Samhold, 8.7.1987.
# S.J. Kolnes, Norsk orgelkultur, Oslo 1987.
# I. Aars, «Reinli kapell», Årbok for Valdres 1987.
# Valdres 22.5.1990.
# ”Reinliingane reiser servicebygg på dugnad”, Valdres, 7.2.1995.
# T. Thømt, «Middelalderske beslag i Norge», FNFB årb. 1997.
# E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Oslo , Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
# R. Bakken, Snikkaren Aslak Olsen Lie, Oslo 2000.
# M.B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, Vol. I-II, Oslo 2000.

=====Oppmålinger og avbildninger=====
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. G.A. Bull, oppmåling av kirken, 1853.
# J. Prahm, tegning, 26.7.1861.
# L. Hvoslef, tegning, 1870-årene, kopi.
# L. Hvoslef, tegning, 12.8.1882, kopi.
# H. Klems arkitektkontor, oppmåling av kirken,1968.
# H. Christie, Riksantikvaren, Opptegning av gulvkonstruksjonen på bakrunn av Klem og Bru’s oppmåling, 1980.
# ''Nasjonalbiblioteket''. Ms. 80 1994, J. Prahms skissebok 1857–62.
# ''Nationalgalleriet''. Tegning av August Eiebakke 1867.
# ''Bagn Bygdesamling''. Trykk merket ”Øvre Reen-Lid Kirke i Valdres”, 1851.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Reinli sokn]]
[[Kategori:Sør-Aurdal prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Sør-Aurdal kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]