Rogne kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 09:02

2025-08-27T09:02:55Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 351: / Linje 333: @@
 [[Kategori:Øystre Slidre kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
 [[Kategori:Etter 1850]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Åttekantplan]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-10-29T10:45:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2020 kl. 10:45
Linje 237:		Linje 237:
	En gammel messeserk† av grovt lerret (invl. 1675). Messeskjorte† (?) av fint lerret (kallsbok aut. 1850).		En gammel messeserk† av grovt lerret (invl. 1675). Messeskjorte† (?) av fint lerret (kallsbok aut. 1850).

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.
			«2 Smaa messing liusestager† til Telgelius» (besikt. 1675), 1 par temmelig store liussestager til voxlius» (invl. 1686), ant. identiske med nåværende staker av messing: støpt, høyt, balusterformet skaft over lavtsittende krave og utbuket, profilert fot. Stpl. med saks mellom to S’er. H. 23 cm, diam. 16 cm.

			Lysestake, bronse (messing?) støpt. Urneformet lyspipe over lav, klokkeformet fot med krave rundt midten. Stpl. med stjerne mellom to G’er. H. 18,5 cm, diam. 15,5 cm. Defekt i foten. (Bugge registrerte to staker, men bare én ble funnet i 1985.)

			Alterstaker, tinn, med vridd skaft og rund fot. Innskrift: «Rogne kyrkje. Gave frå Kolstad husmorlag 1949. H. 23,5 cm.

			Lysesaks, smidd, har vært omtalt både som stålsaks (1732) og som jernsaks (1790). L. 16 cm. Lyseslukker, messing, med vridd skaft. L. 20 cm.

			Lysekrone, smijern, smidd av Gullik Fjellstad etter tegning av Nils Hovi.<ref> Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.</ref> Hjulkrone for ialt 16 elektriske, hengende lyspærer, samt kuppel i mattglass nederst på stangen. Ni lampetter i tilsvarende stil, hver for tre lyspærer.

	====Klokker====		====Klokker====
	Invl. ca. 1620 nevner fire små klokker†.<ref> Grågås, ca. 1620.</ref> Tre av dem omtales i besikt. 1675:		Invl. ca. 1620 nevner fire små klokker†.<ref> Grågås, ca. 1620.</ref> Tre av dem omtales i besikt. 1675:

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-10-29T10:44:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2020 kl. 10:44
Linje 205:		Linje 205:
	Portrett av sokneprest S. Seland (1880-1944), malt av Mons Breidvik 1948 etter foto. Målt med ramme h. 75 cm, br. 60 cm.		Portrett av sokneprest S. Seland (1880-1944), malt av Mons Breidvik 1948 etter foto. Målt med ramme h. 75 cm, br. 60 cm.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten~~ under ~~avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere~~.

			Kalk† og disk† av tinn (ca. 1600).<ref> Grågås, ca. 1620.</ref> I følge besikt. 1740<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 8 (besikt. 28.6.1740).<sup>. </sup>V. Slidre kallsbok 1882- hvori innbundet en eldre fra 1732.</ref> var kalken sort og irret innvendig, slik at den «ufeilbar giør skimlede den Vin derudi kommes, Patellet er og af Tin, De begge vorder altsaa cassered». Ny kalk og disk av sølv, innvendig forgylt, ville koste 24 rdl. Men av invl. 1790 fremgår at det også var en ny kalk og disk av tinn, og dette er fremdeles i behold. Kalken har vid kupa, skaft med kuleledd. Rund, profilert fot. Ustpl. H. 16 cm, fot diam. 12,8 cm. Disk, tinn, stpl. IACOB DANIEL samt en seilskute over flere fisker samt navnet TRURO (evt. FRURO).<ref> H. Hals II, Tinn, kat. ms.</ref> Diam. 14,3 cm. Kalk og disk, sølv, anskaffet for innsamlede midler (36 ½ spd.). Kalken har tut, sekskantet skaft og knoppet nodus. Seks-passformet fot, stpl. I. Tostrup 1868. H. 25 cm, diam. 11,5 cm. Disk, stpl. som kalken. Diam. 13,6 cm.

			25 særkalker, sølv, derav 15 med flat kupa, gravert innskrift: «Minne om Per Myrvold». Samtlige er stpl. Th. Marthinsen. Soknebudssett gitt av fam. Rudi. USA.<ref> Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.</ref>

			Vinkanne av blikk ble anskaffet 1861 av sokneprest V.B.B. Strøm (kallsbok aut. 1850). Vinkanne, plett. Lokk med stiplet mønster. «Rogne kyrkje. Til jol 1913.» Stpl. TB. H. 31 cm.

			Dåpsfat† tinn (invl. 1732).<ref> V. Slidre kallsbok 1882- hvori innbundet en eldre fra 1732.</ref> Dåpsfat, tinn, omtalt som nytt i 1790. Engelsk, på kanten stpl. leopard, kronet hode (løvehode?), I. og C. På baks. to stpl. John Clarke. På hver side av stemplene på oversiden er gravert initialer OH BKL under årstall 1777.<ref> Bugge 1923, s. 96, H. Hals II, Tinn, kat. ms.</ref> Diam. 39,5 cm, h. 6 cm.

			To nyere tinnmugger, a)svunget topp, trang hals og vid korpus. Stpl. Hammerlund samt stjerne. H. 21 cm. b) kors på korpus, stpl. fugl mellom B og M (Mylius).

			Et «gammelt Røgelse Kar† af metal» (invl. 1790). I invl. i kallsbok aut. 1850 kalles det også «et lidet Malmfyrfad».

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduker. I invl. 1704-07 nevnes en blå, stripet dreyels alterduk†. I invl. 1740 heter det at alterduken bare er en serviett «som over alt af mus er sønderskaaret». Ny lerrets alterduk† i følge invl. 1790. Kallsbok aut.1850 nevner en gammel alterduk† av lerret.		Alterduker. I invl. 1704-07 nevnes en blå, stripet dreyels alterduk†. I invl. 1740 heter det at alterduken bare er en serviett «som over alt af mus er sønderskaaret». Ny lerrets alterduk† i følge invl. 1790. Kallsbok aut.1850 nevner en gammel alterduk† av lerret.

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:43

2020-10-27T12:43:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:43
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Øystre Slidre kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Øystre Slidre kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 61.087883,9.124402		\| latlng = 61.087883,9.124402
	\| mapscomplete = ~~<display_points>61.087883,9.124402\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 07110604		\| sknr = 07110604
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Øystre Slidre prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]		[[Øystre Slidre prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]

	~~==Bakgrunn==~~
	Kirkestedet Rogne ligger på vestsiden av Volbufjorden. Rogne var eget kirkesogn allerede i middelalderen og er først nevnt i et diplom fra 1336 som omtaler salg av jord "j Roghns kirkiu sokn".<ref> DN II 218</ref> Ved kirkesalget i 1720-årene ble Rogne kirke kjøpt av almuen, sammen med de andre kirkene i sognet.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref>		Kirkestedet Rogne ligger på vestsiden av Volbufjorden. Rogne var eget kirkesogn allerede i middelalderen og er først nevnt i et diplom fra 1336 som omtaler salg av jord "j Roghns kirkiu sokn".<ref> DN II 218</ref> Ved kirkesalget i 1720-årene ble Rogne kirke kjøpt av almuen, sammen med de andre kirkene i sognet.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref>

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:19:37Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:19
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 2. mar. 2012 kl. 11:06

2012-03-02T11:06:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2012 kl. 11:06
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			[[Øystre Slidre prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]

			==Bakgrunn==
	Kirkestedet Rogne ligger på vestsiden av Volbufjorden. Rogne var eget kirkesogn allerede i middelalderen og er først nevnt i et diplom fra 1336 som omtaler salg av jord "j Roghns kirkiu sokn".<ref> DN II 218</ref> Ved kirkesalget i 1720-årene ble Rogne kirke kjøpt av almuen, sammen med de andre kirkene i sognet.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref>		Kirkestedet Rogne ligger på vestsiden av Volbufjorden. Rogne var eget kirkesogn allerede i middelalderen og er først nevnt i et diplom fra 1336 som omtaler salg av jord "j Roghns kirkiu sokn".<ref> DN II 218</ref> Ved kirkesalget i 1720-årene ble Rogne kirke kjøpt av almuen, sammen med de andre kirkene i sognet.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref>

Linje 29:		Linje 31:
	Den middelalderske kirken ble erstattet av en tømret korskirke ca. 1780. Kirken ble etterhånden for liten og dessuten var ikke forholdene gunstige for utvidelse av kirkegården. I 1848 ble det søkt om tillatelse til å rive kirken og oppføre en ny på et bedre egnet sted. Slik tillatelse ble gitt ved Kgl. Res. 3. apr. 1856 og ny kirke ble reist noe lenger syd.<ref> Rapport samt situasjonsplan ved H. Christie 4.9.1989. Foranlediget av brev fra arkitekt M. Røe 21.07.1989.</ref>		Den middelalderske kirken ble erstattet av en tømret korskirke ca. 1780. Kirken ble etterhånden for liten og dessuten var ikke forholdene gunstige for utvidelse av kirkegården. I 1848 ble det søkt om tillatelse til å rive kirken og oppføre en ny på et bedre egnet sted. Slik tillatelse ble gitt ved Kgl. Res. 3. apr. 1856 og ny kirke ble reist noe lenger syd.<ref> Rapport samt situasjonsplan ved H. Christie 4.9.1989. Foranlediget av brev fra arkitekt M. Røe 21.07.1989.</ref>

	====Stavkirken†====		===Stavkirken†===
	Kirken er første gang nevnt i de skriftlige kilder i de pavelige nuntiers regnskaper fra 1327.<ref> PNR, s. 24.</ref> I en beskrivelse av kirkene i Slidre sogn fra 1750 omtales ”Rognaas eller Rogne Kirke 1 Miil nordost eller østen till Norden fra Hooved Kirken” som en ”Rejse-Bygning”.<ref> Kolsrud 1956, s. 291.</ref>		Kirken er første gang nevnt i de skriftlige kilder i de pavelige nuntiers regnskaper fra 1327.<ref> PNR, s. 24.</ref> I en beskrivelse av kirkene i Slidre sogn fra 1750 omtales ”Rognaas eller Rogne Kirke 1 Miil nordost eller østen till Norden fra Hooved Kirken” som en ”Rejse-Bygning”.<ref> Kolsrud 1956, s. 291.</ref>

Linje 64:		Linje 66:
	Det er få opplysninger om bygningens interiør, men i følge kirkeregnskapene 1618-22 ble det utført diverse arbeider. Til innredningen ble laget 12 nye stoler, og snekkeren brukte 16 dager på arbeidet.<ref> Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b.</ref> I følge besiktigelse 24.1.1665 var det behov for et alter av snekkerverk, likeledes en ny messehagel. I besiktigelse 9.8.1686 heter det: «Indvendigt i kirchen er temmelig. It Pulpitur i Kircken behøfdes vel til Ungdommen formedelst dend er forliden, hvilche Almuen har lovet at vil opbygge oc bekoste». I besiktigelse 28.6.1740 er det anført at kirken trenger en ny prekestol og at pulpituret måtte få «Nye Sædser». Videre må det anskaffes 13 stoldører. Øvrig inventar, se under kirken fra 1857.		Det er få opplysninger om bygningens interiør, men i følge kirkeregnskapene 1618-22 ble det utført diverse arbeider. Til innredningen ble laget 12 nye stoler, og snekkeren brukte 16 dager på arbeidet.<ref> Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b.</ref> I følge besiktigelse 24.1.1665 var det behov for et alter av snekkerverk, likeledes en ny messehagel. I besiktigelse 9.8.1686 heter det: «Indvendigt i kirchen er temmelig. It Pulpitur i Kircken behøfdes vel til Ungdommen formedelst dend er forliden, hvilche Almuen har lovet at vil opbygge oc bekoste». I besiktigelse 28.6.1740 er det anført at kirken trenger en ny prekestol og at pulpituret måtte få «Nye Sædser». Videre må det anskaffes 13 stoldører. Øvrig inventar, se under kirken fra 1857.

	====Kirken fra ca. 1780†====		===Kirken fra ca. 1780†===
	I 1790 refereres det til en besiktigelse som ble avholdt 30. juli 1783. Det fremgikk av den at kirken, som nylig var oppført, var en tømret korskirke, ”i god stand tækket over alt med Skiæfersteen, og forsynet med 2de smaa Klokker i Taarnet.– Og altsammen bekostet af en fattig almue uden nogen Hielp".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh. b) pk. 14, 1790. </ref> I følge en blyantinnskrift på baksiden av altertavlen var kirkens innvielsesdag 9. Nov.		I 1790 refereres det til en besiktigelse som ble avholdt 30. juli 1783. Det fremgikk av den at kirken, som nylig var oppført, var en tømret korskirke, ”i god stand tækket over alt med Skiæfersteen, og forsynet med 2de smaa Klokker i Taarnet.– Og altsammen bekostet af en fattig almue uden nogen Hielp".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh. b) pk. 14, 1790. </ref> I følge en blyantinnskrift på baksiden av altertavlen var kirkens innvielsesdag 9. Nov.

Linje 94:		Linje 96:
	Rundt kirken var det kirkegård. I følge lokal tradisjon sto kirken "øvst og nørdst på kyrkjegarden og beint inn for porten".<ref> Røe 1989.</ref> Pløying på stedet som har avdekket både grunnmurer og benrester, synes å bekrefte dette.<ref> Opplysning fra G. Rogne, udatert. </ref> Kirkegården var liten og inngjerdet med et stakittgjerde. Over porten var det et overbygg. En person som selv husket kirkegården sa at den "var liten og rålendt. Den var inngjerda med eit gamalt og grått stakittgjerde. Porten var laga av tvo stolpar med tverrbjelke over".<ref> Røe 1989. </ref>		Rundt kirken var det kirkegård. I følge lokal tradisjon sto kirken "øvst og nørdst på kyrkjegarden og beint inn for porten".<ref> Røe 1989.</ref> Pløying på stedet som har avdekket både grunnmurer og benrester, synes å bekrefte dette.<ref> Opplysning fra G. Rogne, udatert. </ref> Kirkegården var liten og inngjerdet med et stakittgjerde. Over porten var det et overbygg. En person som selv husket kirkegården sa at den "var liten og rålendt. Den var inngjerda med eit gamalt og grått stakittgjerde. Porten var laga av tvo stolpar med tverrbjelke over".<ref> Røe 1989. </ref>

	====Kirken fra 1857====		==Kirken fra 1857==
	Den eksisterende Rogne kirke ligger på grunnen til gården Hovrud, på nordsiden av riksveien. Opprinnelig gikk hovedveien på nordsiden av kirken, før den ble flyttet i perioden 1892-97.<ref> Hovi 2.11.1957.</ref> Kirken er omgitt av kirkegård på alle kanter og har parkeringsplass på oversiden. I tilknytning til parkeringsplassen er det bygget et kombinert båre- og servicehus og et menighetshus.		Den eksisterende Rogne kirke ligger på grunnen til gården Hovrud, på nordsiden av riksveien. Opprinnelig gikk hovedveien på nordsiden av kirken, før den ble flyttet i perioden 1892-97.<ref> Hovi 2.11.1957.</ref> Kirken er omgitt av kirkegård på alle kanter og har parkeringsplass på oversiden. I tilknytning til parkeringsplassen er det bygget et kombinert båre- og servicehus og et menighetshus.

Linje 101:		Linje 103:
	Materialer til kirken ble kjørt frem og skåret høsten 1855 og vinteren 1855-56, og arbeidet fortsatte til høsten 1857.<ref> Hovi 2.11.1957.</ref> Byggearbeidet ble utført "af bygdens egne Haandverkere og forestaaet af 2de af Sognets Mænd. Den 2den October blev Kirken det følgende Aar 1857 indviet af Den constituerede Biskop Provst Aabel, ved hvilken Leilighed samtlige Provstiets Præster vare nærværende".<ref> Kallsbok for Østre Slidre, p. 5. </ref>		Materialer til kirken ble kjørt frem og skåret høsten 1855 og vinteren 1855-56, og arbeidet fortsatte til høsten 1857.<ref> Hovi 2.11.1957.</ref> Byggearbeidet ble utført "af bygdens egne Haandverkere og forestaaet af 2de af Sognets Mænd. Den 2den October blev Kirken det følgende Aar 1857 indviet af Den constituerede Biskop Provst Aabel, ved hvilken Leilighed samtlige Provstiets Præster vare nærværende".<ref> Kallsbok for Østre Slidre, p. 5. </ref>

	~~====Øystre slidre prestegjeld====~~
	Øystre Slidre prestegjeld ble opprettet ved Kgl. Res. Av 16. Oktober 1840 med soknene Hegge, Voldbu og Rogne.<ref> Kallsbok for Østre Slidre, aut. 25.8.1850, p. 2, 1840.</ref> Tilbake til middelalderen er det kjent kirker på disse tre stedene. I et brev fra 1336 inngår ”Roghns kirkiu sokn”.<ref> DN II 218.</ref> I et brev fra 1341 omtales ”Heggia kirkiu sokn a Valdrese”<ref> DN I 271.</ref>, i et brev fra 1492 ”Valwbo kirkia sokn”<ref> DN II 972.</ref>. Alle tre kirker inngår dessuten i De Pavelige Nuntiers regnskaper fra ca. 1327.<ref> PNR s. 24.</ref> Volbu sokn ble tidligere kalt for ”Blaas sokn”, etter dedikasjonen av Volbu kirke til St. Blasisus.<ref> Ey 1916, s. 24. </ref>

	Etter reformasjonen ble Hegge, Volbu og Rogne annekskirker under Slidre hovedkirke. Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirkene i Hegge, Volbu og Rogne solgt til ”Almuen”, sammen med hovedkirken.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref> Middelalderkirken på Rogne ble erstattet av en ny kirke ca. 1780. Ved delingen av det tidligere Slidre prestegjeld ble Hegge hovedkirke i Øystre Slidre med Volbu og Rogne som annekskirker. Omkring 1900 ble den videre skjebnen til Hegge kirke diskutert. I 1918 ble det fremmet et forslag om å legge Hegge stavkirke ned som regulær kirke, mens kirkegården skulle bli bevart og i stedet bygge en ny kirke ved Nordtorp.<ref> ''Valdres'' 1.6.1918. </ref> I 1919 kom det imidlertid frem et ønske om å sette Hegge kirke i stand som brukskirke og bygge et kapell på Lid i tillegg.<ref> ''Valdres'' 9.12.1919. </ref> Lidar kapell ble innviet i 1932. Fra 1998 har dette vært et regulært kirkebygg.<ref> ''Årbok for Den norske kirke'', 1998, s. 163. </ref> Den eksisterende Rogne kirke ble innviet i 1857. Et kapell på Beitostølen Helsesportsenter ble innviet i 2000.

	~~Prestegjeldet omfatter nå Hegge eller Øystre Slidre kirke, Lidar kirke, Volbu kirke, Rogne kirke og kirkebygget på Beitostølen Helsesportsenter.~~

	~~===Utrykte kilder===~~
	~~# L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.~~
	~~===Trykte kilder===~~
	~~# PNR – T. Ey, Vang og Slire. Kra. 1916.~~
	~~# Årbok for Den norske kirke. Oslo 1998.~~
	~~# Avisen ''Valdres''.~~
	===Bygningen===		===Bygningen===
	Rogne kirke er en åttekantkirke med et rett avsluttet kortilbygg. Kirken er orientert i retning syd-øst/nord-vest med koret mot syd-øst og hovedportalen mot nord-vest. I den videre beskrivelsen er kirken orientert i retning nord-syd, med koret mot syd. Foran hovedportalen er det bygget et våpenhus i to etasjer. Ved sydenden av koret er det bygget til et sakristi. I alt har kirken 200 sitteplasser.<ref> Kirkeregisteret.</ref> Kirkebygningen ble pusset opp til 100-års jubileet i 1957.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 2.10.1957.</ref> Restaureringen ble ledet av O. Kvale fra Riksantikvaren.		Rogne kirke er en åttekantkirke med et rett avsluttet kortilbygg. Kirken er orientert i retning syd-øst/nord-vest med koret mot syd-øst og hovedportalen mot nord-vest. I den videre beskrivelsen er kirken orientert i retning nord-syd, med koret mot syd. Foran hovedportalen er det bygget et våpenhus i to etasjer. Ved sydenden av koret er det bygget til et sakristi. I alt har kirken 200 sitteplasser.<ref> Kirkeregisteret.</ref> Kirkebygningen ble pusset opp til 100-års jubileet i 1957.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 2.10.1957.</ref> Restaureringen ble ledet av O. Kvale fra Riksantikvaren.
Linje 214:		Linje 203:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduker. I invl. 1704-07 nevnes en blå, stripet dreyels alterduk†. I invl. 1740 heter det at alterduken bare er en serviett «som over alt af mus er sønderskaaret». Ny lerrets alterduk† i følge invl. 1790. Kallsbok aut.1850 nevner en gammel alterduk† av lerret.		Alterduker. I invl. 1704-07 nevnes en blå, stripet dreyels alterduk†. I invl. 1740 heter det at alterduken bare er en serviett «som over alt af mus er sønderskaaret». Ny lerrets alterduk† i følge invl. 1790. Kallsbok aut.1850 nevner en gammel alterduk† av lerret.
Linje 232:		Linje 222:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	Invl. ca. 1620 nevner fire små klokker†.<ref> Grågås, ca. 1620.</ref> Tre av dem omtales i besikt. 1675:		Invl. ca. 1620 nevner fire små klokker†.<ref> Grågås, ca. 1620.</ref> Tre av dem omtales i besikt. 1675:

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:39:35Z

bot: Automatisk import

Vis endringer