Skau, forsvunnet kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 28. aug. 2025 kl. 08:30

2025-08-28T08:30:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2025 kl. 08:30
Linje 2:		Linje 2:


	''~~Hans-Emil Lidén~~''		''Håkon Christie og Sigrid Christie, 1959''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Mangler metadata]]		[[Kategori:Mangler metadata]]
	[[Kategori:Forsvunnet]]		[[Kategori:Forsvunnet]]
			[[Kategori:Østfold fylke]]
	[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]		[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-11-03T12:16:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2020 kl. 12:16
Linje 21:		Linje 21:
	Alterduk† med årstall 1689 (Fortidsf. korresp. 1869). Messehagel† av rød plysj forært av Karen Pedersdatter «da ingen tilforn fandtes» (kallsb. 1732). Messehagelen hadde årstall 1727 (Fortidsf. korresp. 1869). (Sml. messehagel med sølvgaloner, årsb. 1917.)		Alterduk† med årstall 1689 (Fortidsf. korresp. 1869). Messehagel† av rød plysj forært av Karen Pedersdatter «da ingen tilforn fandtes» (kallsb. 1732). Messehagelen hadde årstall 1727 (Fortidsf. korresp. 1869). (Sml. messehagel med sølvgaloner, årsb. 1917.)

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere~~.
			2 par lysestaker† av messing, det ene par gitt av major Sarpsborg som var kommandant på Basmo (kallsb. 1732). En stake eides av frk. Nielsen, Skiptvet. (årsb. 1917).

	====Klokke====		====Klokke====
	En klokke er nå hos J. Langholen, Mysen. Innskrift: «Anno 1699 udi C. 5. tid er denne klocke støbt. Erick Torckelsen Skov oc hans hustru Johane Svensdaater haver ladet den bekaaste». Diam. 45 cm. H. 48 cm.		En klokke er nå hos J. Langholen, Mysen. Innskrift: «Anno 1699 udi C. 5. tid er denne klocke støbt. Erick Torckelsen Skov oc hans hustru Johane Svensdaater haver ladet den bekaaste». Diam. 45 cm. H. 48 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-11-03T12:16:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2020 kl. 12:16
Linje 15:		Linje 15:
	Altertavle† forært av major Følckersam. Utstyrt med giverens og hans 2 hustruers våpen (kallsb. 1732). Iflg. Fortidsf. korresp. 1869 hadde altertavlen maleri† av Kristus med tornekrone og purpurkåpe.		Altertavle† forært av major Følckersam. Utstyrt med giverens og hans 2 hustruers våpen (kallsb. 1732). Iflg. Fortidsf. korresp. 1869 hadde altertavlen maleri† av Kristus med tornekrone og purpurkåpe.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere~~.		Kalk, sølv; ant. fra beg. av 1200-årene. Lav, vid kupa, flattrykt nodus med akantusmotiv. Traktformet fot. H. 10,9 cm, diam. 8,5 cm. (Universitetets Oldsaksamling. Litt.: Thor B. Kielland: Norsk gullsmedkunst i middelalderen. Oslo 1927, s. 89). Disk† av sølv (kallsb. 1732).

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk† med årstall 1689 (Fortidsf. korresp. 1869). Messehagel† av rød plysj forært av Karen Pedersdatter «da ingen tilforn fandtes» (kallsb. 1732). Messehagelen hadde årstall 1727 (Fortidsf. korresp. 1869). (Sml. messehagel med sølvgaloner, årsb. 1917.)		Alterduk† med årstall 1689 (Fortidsf. korresp. 1869). Messehagel† av rød plysj forært av Karen Pedersdatter «da ingen tilforn fandtes» (kallsb. 1732). Messehagelen hadde årstall 1727 (Fortidsf. korresp. 1869). (Sml. messehagel med sølvgaloner, årsb. 1917.)

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 14:44

2020-10-27T14:44:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{historisk_artikkel}}


	''~~Sigrid Marie Christie, Håkon Christie~~''		''Hans-Emil Lidén''


			===Bakgrunn===
	Skau (Skog) kirke omtales i Røde bok og må derfor være bygget før 1400, muligens av den mektige Munaan av Stumpeætten som bodde på Skau i annen del av 1300-årene (Munch: Det norske folks historie, s. 168, note 3). Etter sagnet skal kirken være reist som takk fordi grenden ble spart for svartedauen. Kirken ble vedlikeholdt av eieren av Skau gård, og «eendeel Guds Huuses Elskere» (kallsb. 1732). Da Skiptvet kirke, som ligger ca. 4 km vestenfor, var under reparasjon etter brannen 1762, ble gudstjenesten henlagt til Skau. Den forfalt i slutten av 1700-årene, men skal ha stått til ca. 1850 og ble på slutten brukt som sauefjøs (Arthur Skau). Av en rettsavgjørelse 1746 fremgår at det knyttet seg den overtro til kirken at «... kreaturene skulde vantrives ved gaarden, om denne præken ikke skulde paa sine tider holdes» (årsb. 1917, s. 123—25). Det var « . . vedtaget gammel skik, at naar der prækes i kapellet efter præken skal være gjestebud paa gaarden Skaug for de fleste til kapellet søkende, som ofte skal være 60 til 70 mennesker, da hele dagen og natten efter præken drives bort med svir, drik, dans og anden ugudelighed» (årsb. 1917).		Skau (Skog) kirke omtales i Røde bok og må derfor være bygget før 1400, muligens av den mektige Munaan av Stumpeætten som bodde på Skau i annen del av 1300-årene (Munch: Det norske folks historie, s. 168, note 3). Etter sagnet skal kirken være reist som takk fordi grenden ble spart for svartedauen. Kirken ble vedlikeholdt av eieren av Skau gård, og «eendeel Guds Huuses Elskere» (kallsb. 1732). Da Skiptvet kirke, som ligger ca. 4 km vestenfor, var under reparasjon etter brannen 1762, ble gudstjenesten henlagt til Skau. Den forfalt i slutten av 1700-årene, men skal ha stått til ca. 1850 og ble på slutten brukt som sauefjøs (Arthur Skau). Av en rettsavgjørelse 1746 fremgår at det knyttet seg den overtro til kirken at «... kreaturene skulde vantrives ved gaarden, om denne præken ikke skulde paa sine tider holdes» (årsb. 1917, s. 123—25). Det var « . . vedtaget gammel skik, at naar der prækes i kapellet efter præken skal være gjestebud paa gaarden Skaug for de fleste til kapellet søkende, som ofte skal være 60 til 70 mennesker, da hele dagen og natten efter præken drives bort med svir, drik, dans og anden ugudelighed» (årsb. 1917).

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:21:01Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Trykte kilder */

2012-04-17T10:45:48Z

Trykte kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 10:45
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Mangler metadata]]		[[Kategori:Mangler metadata]]
	[[Kategori:Forsvunnet]]		[[Kategori:Forsvunnet]]
			[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Elisabeth på 8. mar. 2012 kl. 13:00

2012-03-08T13:00:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2012 kl. 13:00
Linje 15:		Linje 15:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk† med årstall 1689 (Fortidsf. korresp. 1869). Messehagel† av rød plysj forært av Karen Pedersdatter «da ingen tilforn fandtes» (kallsb. 1732). Messehagelen hadde årstall 1727 (Fortidsf. korresp. 1869). (Sml. messehagel med sølvgaloner, årsb. 1917.)		Alterduk† med årstall 1689 (Fortidsf. korresp. 1869). Messehagel† av rød plysj forært av Karen Pedersdatter «da ingen tilforn fandtes» (kallsb. 1732). Messehagelen hadde årstall 1727 (Fortidsf. korresp. 1869). (Sml. messehagel med sølvgaloner, årsb. 1917.)

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokke====		====Klokke====
	En klokke er nå hos J. Langholen, Mysen. Innskrift: «Anno 1699 udi C. 5. tid er denne klocke støbt. Erick Torckelsen Skov oc hans hustru Johane Svensdaater haver ladet den bekaaste». Diam. 45 cm. H. 48 cm.		En klokke er nå hos J. Langholen, Mysen. Innskrift: «Anno 1699 udi C. 5. tid er denne klocke støbt. Erick Torckelsen Skov oc hans hustru Johane Svensdaater haver ladet den bekaaste». Diam. 45 cm. H. 48 cm.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:19:39Z

bot: Automatisk import

Ny side

{{TOC right}}

''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Skau (Skog) kirke omtales i Røde bok og må derfor være bygget før 1400, muligens av den mektige Munaan av Stumpeætten som bodde på Skau i annen del av 1300-årene (Munch: Det norske folks historie, s. 168, note 3). Etter sagnet skal kirken være reist som takk fordi grenden ble spart for svartedauen. Kirken ble vedlikeholdt av eieren av Skau gård, og «eendeel Guds Huuses Elskere» (kallsb. 1732). Da Skiptvet kirke, som ligger ca. 4 km vestenfor, var under reparasjon etter brannen 1762, ble gudstjenesten henlagt til Skau. Den forfalt i slutten av 1700-årene, men skal ha stått til ca. 1850 og ble på slutten brukt som sauefjøs (Arthur Skau). Av en rettsavgjørelse 1746 fremgår at det knyttet seg den overtro til kirken at «... kreaturene skulde vantrives ved gaarden, om denne præken ikke skulde paa sine tider holdes» (årsb. 1917, s. 123—25). Det var « . . vedtaget gammel skik, at naar der prækes i kapellet efter præken skal være gjestebud paa gaarden Skaug for de fleste til kapellet søkende, som ofte skal være 60 til 70 mennesker, da hele dagen og natten efter præken drives bort med svir, drik, dans og anden ugudelighed» (årsb. 1917).

Kirken lå i den nåværende haven rett syd for husene på gården Skau. Gården ligger på en rygg som skyter seg ut i Glomma. Syd for kirketomten, der terrenget faller mot syd, er en stenmurt sirkulær brønn ca. 2 m vid og 2 m dyp.

Kirken var oppført av tre og besto av skip, smalere kor og våpenhus. Etter de mål som ble oppgitt 1746 var kirken ganske liten. Skipet var « . . av længde 10½ alen og bred 8 alen ½ kvarter; koret med altertavlen 7 alen ½ kvarter i længden, og bredden 6 alen; desuten findes et litet vaabenhus derved» (årsb. 1917, s. 124). Kirkespiret har fløy med årstall 1634 (Skiptvet bygdemuseum). En dør fra kirken (h. 185 cm, br. 80 cm) med sprett-teljing og gotisk smijernsbeslag samt en nøkkel oppbevares i Universitetets Oldsaksamling.

===Inventar===
====Altertavle†====
Altertavle† forært av major Følckersam. Utstyrt med giverens og hans 2 hustruers våpen (kallsb. 1732). Iflg. Fortidsf. korresp. 1869 hadde altertavlen maleri† av Kristus med tornekrone og purpurkåpe.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
====Paramenter====
Alterduk† med årstall 1689 (Fortidsf. korresp. 1869). Messehagel† av rød plysj forært av Karen Pedersdatter «da ingen tilforn fandtes» (kallsb. 1732). Messehagelen hadde årstall 1727 (Fortidsf. korresp. 1869). (Sml. messehagel med sølvgaloner, årsb. 1917.)

===={{Lukket|Lysstell}}====
====Klokke====
En klokke er nå hos J. Langholen, Mysen. Innskrift: «Anno 1699 udi C. 5. tid er denne klocke støbt. Erick Torckelsen Skov oc hans hustru Johane Svensdaater haver ladet den bekaaste». Diam. 45 cm. H. 48 cm.

====Diverse====
''Stoldør''† med årstall 1580 og navn Michel Christenson Mørch.

''Englefigur''† av tre (Fortidsf. korresp. 1869).

Enda et par ''engler''† var opphengt i kirken (opplysn. ved Arthur Skau 1952).

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet:'' Kallsb. 1732. Bispeark, pk. 29 (1730—31), prot. nr. 9 («extractionshefte» 1765). Stiftsdir. pk. 27 (1801). B. Svendsens ms. (vesentlig etter kallsb.).
# ''Diverse.'' Biskop Gunders brev om Schougs kirke 1482 (Kjeldeskriftinst.). Fortidsminnesmerkeforeningens korresp. 1869 (Antikvarisk arkiv). Martha Østensvig: Gården Skog i Skiptvet gjennom 500 år. Ms. 1956.
===Trykte kilder===
# R. B. 175, 566.
# Top. journ. 1792, h. 17.
# A. Skipperud: Skiptvet herred 1814—1914. Krå. 1916.
# Årsb. 1917 (Edv. Bull: Tapte kulturverdier).
# Tidsskr. utgitt av Østfold historielag 1952, h. 2. (Sverre Dürbeck: Om kirken på Skog i Skiptvet.)

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Forsvunnet]]