Skrautvål kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 09:04

2025-08-27T09:04:14Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 340: / Linje 322: @@
 [[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
 [[Kategori:1650 - 1850]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Korsplan]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-11-03T13:08:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2020 kl. 13:08
Linje 192:		Linje 192:
	En «nogit udsleit messeserck» (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 153.</ref> En gammel lerrets messeserk† (invl. 1675).		En «nogit udsleit messeserck» (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 153.</ref> En gammel lerrets messeserk† (invl. 1675).

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere~~.
			Tre små messing lysestaker til talglys (invl. 1675). En er muligens identisk med en støpt messingstake, barokktype med balusterformet skaft over lavtsittende krave. Fot med kraftig vulst. H. 20 cm, diam. fot 14,5 cm. Et par store «udhugne messingstaker, forært av Margrethe Sal. Hr Christopher Grams effterleversche paa Ullensager», (invl. 1714-16). Ant. identiske med de nåværende alterstaker: messing, drevet og punslet. Høy, nyere lysmansjett. Vridd skaft over fot med kraftig vulst og åttekantet, drevet plate. H. 31 cm, fot diam. 21 cm.

			Nytt lysstell. Fire små tinnstaker, barokktype med vridd skaft. Tre små trearmede plettstaker. Syvarmet lysestake, sølv. Stpl. Th. Marthinsen. Gave fra Gudrun og Einar Skrutvold. H. 43 cm, br. 42,2 cm.

			Lysekrone, 12-armet trekrone med skåret akantus. Utført av av Ottar Seter fra Ulnes. Stor kule med palmettmotiv. 12 trearmede lampetter av tilsvarende type. Alt beregnet på elektrisk lys. Lysesaks, jern med svungne bøyler. Lang spiss. L. 26 cm.

	====Klokker====		====Klokker====
	Fire klokker† (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 153.</ref> Da kirken fikk nytt klokketårn i 1665, ble klokkene hengt opp på nye åser.<ref> Rentek., pk. 15, 25/1 1665.</ref> Invl. 1675 omtaler fire klokker, to middels store klokker† i «Stubhullet» og to mindre† i klokkestolen på kirken.		Fire klokker† (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 153.</ref> Da kirken fikk nytt klokketårn i 1665, ble klokkene hengt opp på nye åser.<ref> Rentek., pk. 15, 25/1 1665.</ref> Invl. 1675 omtaler fire klokker, to middels store klokker† i «Stubhullet» og to mindre† i klokkestolen på kirken.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-11-03T12:53:36Z

@@ Linje 164: / Linje 164: @@
 To presteportretter, malt av Ralph Styker. a) Ingvar Ødegaard, sokneprest 1948-71. Malt 1970. Mål 50,5 x 41,5 cm. b) Prost E. Kjørstad. Malt 1949. Mål 50,5 x 41,5. Gave fra Kari og Ola Skrutvold 1949.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 En lerrets alterduk† (invl. 1675). Burde erstattes av ny lerretsduk iflg. besikt. 1740. Alterduk, hvit sultan med bred, heklet bord, 30 cm høy, med tunger og mønstret med kors og blomstervaser. Dekkduk av sultan med hvitsømkant. Alterduk, hvit sultan med 34 cm bred bord i utskårssøm med kors- og stjernemotiver i kvadrater.

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:47

2020-10-27T12:47:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:47
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 61.029944,9.212376		\| latlng = 61.029944,9.212376
	\| mapscomplete = ~~<display_points>61.029944,9.212376\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 09090301		\| sknr = 09090301
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]		[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]


	Skrautvål har hatt kirke siden middelalderen. I pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker 1327-28 omtales den som «Ecclesia de Sciautual».<ref> PNR, s. 24.</ref> Diplomatariet nevner presten ”Stein i Skrauthual” i 1311<ref> DN II, nr. 110.</ref> og ”Skrautual kirkiu garde” i 1346.<ref> DN X, nr. 53.</ref>		Skrautvål har hatt kirke siden middelalderen. I pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker 1327-28 omtales den som «Ecclesia de Sciautual».<ref> PNR, s. 24.</ref> Diplomatariet nevner presten ”Stein i Skrauthual” i 1311<ref> DN II, nr. 110.</ref> og ”Skrautual kirkiu garde” i 1346.<ref> DN X, nr. 53.</ref>

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:21:27Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:21
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 8. mar. 2012 kl. 13:16

2012-03-08T13:16:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2012 kl. 13:16
Linje 32:		Linje 32:
	Kirken ligger høyt og fritt i bygda, ved bygdeveien mellom Fagernes og Melbybråten i Øystre Slidre. Kirkegården, som er omgitt av stakitt, er utvidet i vestre del og i forstøtningsmuren mot veien er innredet et bårehus. Øst for kirken, utenfor kirkegården, står en gammel kirkestall med spiltau for seks hester. Hovedveien går i dag langs sydsiden av kirkegården, men øst for kirken synes det å gå et eldre veifar i retning mot Ranheimsbygden.		Kirken ligger høyt og fritt i bygda, ved bygdeveien mellom Fagernes og Melbybråten i Øystre Slidre. Kirkegården, som er omgitt av stakitt, er utvidet i vestre del og i forstøtningsmuren mot veien er innredet et bårehus. Øst for kirken, utenfor kirkegården, står en gammel kirkestall med spiltau for seks hester. Hovedveien går i dag langs sydsiden av kirkegården, men øst for kirken synes det å gå et eldre veifar i retning mot Ranheimsbygden.

	====Kirken fra 1785====		==Kirken fra 1785==
	I følge tradisjonen ville enkelte i bygden bygge den nye kirken så langt syd som ved Gigstadelva.<ref> Bergheim 1975, s. 19.</ref> Kirken fikk imidlertid sin tomt på jordet til Skrautvål gård, like opp til kjøreveien som den gangen gikk gjennom tunet på Midt-Berghei og videre nordover. De nye materialene til kirken skal i hovedsak være hugget på Ramlanberg og Geiteberg mellom Elseberg og Meisdalen.<ref> Bergheim 1975, s. 21.</ref> Svein Traaset fra Fåberg var byggmester.<ref> Bergheim 1975, s. 21.</ref> Traaset hadde tidligere bygget kirkene i Bagn og Aurdal. Iføge en lokal tradisjon er kirken ”truleg bygd nokre år før 1770”.<ref> Bergheim 1975, s. 2.</ref> Over porten til kirkegården er det et skilt der det står at kirken er bygd ”ca. 1770”. I et notat fra 1819 i Kirkedepartementets arkiv heter det imidlertid at kirken ble bygget i 1785.<ref> Kirkedept., A pk. 106, 1819. </ref> Opplysningen blir gjentatt i 1910 i kallsboken for Nord-Aurdal.<ref> Nord-Aurdals kallsbok 1885-, 1910.</ref>		I følge tradisjonen ville enkelte i bygden bygge den nye kirken så langt syd som ved Gigstadelva.<ref> Bergheim 1975, s. 19.</ref> Kirken fikk imidlertid sin tomt på jordet til Skrautvål gård, like opp til kjøreveien som den gangen gikk gjennom tunet på Midt-Berghei og videre nordover. De nye materialene til kirken skal i hovedsak være hugget på Ramlanberg og Geiteberg mellom Elseberg og Meisdalen.<ref> Bergheim 1975, s. 21.</ref> Svein Traaset fra Fåberg var byggmester.<ref> Bergheim 1975, s. 21.</ref> Traaset hadde tidligere bygget kirkene i Bagn og Aurdal. Iføge en lokal tradisjon er kirken ”truleg bygd nokre år før 1770”.<ref> Bergheim 1975, s. 2.</ref> Over porten til kirkegården er det et skilt der det står at kirken er bygd ”ca. 1770”. I et notat fra 1819 i Kirkedepartementets arkiv heter det imidlertid at kirken ble bygget i 1785.<ref> Kirkedept., A pk. 106, 1819. </ref> Opplysningen blir gjentatt i 1910 i kallsboken for Nord-Aurdal.<ref> Nord-Aurdals kallsbok 1885-, 1910.</ref>

Linje 163:		Linje 163:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	En lerrets alterduk† (invl. 1675). Burde erstattes av ny lerretsduk iflg. besikt. 1740. Alterduk, hvit sultan med bred, heklet bord, 30 cm høy, med tunger og mønstret med kors og blomstervaser. Dekkduk av sultan med hvitsømkant. Alterduk, hvit sultan med 34 cm bred bord i utskårssøm med kors- og stjernemotiver i kvadrater.		En lerrets alterduk† (invl. 1675). Burde erstattes av ny lerretsduk iflg. besikt. 1740. Alterduk, hvit sultan med bred, heklet bord, 30 cm høy, med tunger og mønstret med kors og blomstervaser. Dekkduk av sultan med hvitsømkant. Alterduk, hvit sultan med 34 cm bred bord i utskårssøm med kors- og stjernemotiver i kvadrater.
Linje 175:		Linje 176:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	Fire klokker† (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 153.</ref> Da kirken fikk nytt klokketårn i 1665, ble klokkene hengt opp på nye åser.<ref> Rentek., pk. 15, 25/1 1665.</ref> Invl. 1675 omtaler fire klokker, to middels store klokker† i «Stubhullet» og to mindre† i klokkestolen på kirken.		Fire klokker† (invl. ca. 1620).<ref> Grågås ca. 1620, s. 153.</ref> Da kirken fikk nytt klokketårn i 1665, ble klokkene hengt opp på nye åser.<ref> Rentek., pk. 15, 25/1 1665.</ref> Invl. 1675 omtaler fire klokker, to middels store klokker† i «Stubhullet» og to mindre† i klokkestolen på kirken.

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 13:51

2012-02-29T13:51:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 13:51
Linje 21:		Linje 21:

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''


			[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]


Linje 32:		Linje 35:
	I følge tradisjonen ville enkelte i bygden bygge den nye kirken så langt syd som ved Gigstadelva.<ref> Bergheim 1975, s. 19.</ref> Kirken fikk imidlertid sin tomt på jordet til Skrautvål gård, like opp til kjøreveien som den gangen gikk gjennom tunet på Midt-Berghei og videre nordover. De nye materialene til kirken skal i hovedsak være hugget på Ramlanberg og Geiteberg mellom Elseberg og Meisdalen.<ref> Bergheim 1975, s. 21.</ref> Svein Traaset fra Fåberg var byggmester.<ref> Bergheim 1975, s. 21.</ref> Traaset hadde tidligere bygget kirkene i Bagn og Aurdal. Iføge en lokal tradisjon er kirken ”truleg bygd nokre år før 1770”.<ref> Bergheim 1975, s. 2.</ref> Over porten til kirkegården er det et skilt der det står at kirken er bygd ”ca. 1770”. I et notat fra 1819 i Kirkedepartementets arkiv heter det imidlertid at kirken ble bygget i 1785.<ref> Kirkedept., A pk. 106, 1819. </ref> Opplysningen blir gjentatt i 1910 i kallsboken for Nord-Aurdal.<ref> Nord-Aurdals kallsbok 1885-, 1910.</ref>		I følge tradisjonen ville enkelte i bygden bygge den nye kirken så langt syd som ved Gigstadelva.<ref> Bergheim 1975, s. 19.</ref> Kirken fikk imidlertid sin tomt på jordet til Skrautvål gård, like opp til kjøreveien som den gangen gikk gjennom tunet på Midt-Berghei og videre nordover. De nye materialene til kirken skal i hovedsak være hugget på Ramlanberg og Geiteberg mellom Elseberg og Meisdalen.<ref> Bergheim 1975, s. 21.</ref> Svein Traaset fra Fåberg var byggmester.<ref> Bergheim 1975, s. 21.</ref> Traaset hadde tidligere bygget kirkene i Bagn og Aurdal. Iføge en lokal tradisjon er kirken ”truleg bygd nokre år før 1770”.<ref> Bergheim 1975, s. 2.</ref> Over porten til kirkegården er det et skilt der det står at kirken er bygd ”ca. 1770”. I et notat fra 1819 i Kirkedepartementets arkiv heter det imidlertid at kirken ble bygget i 1785.<ref> Kirkedept., A pk. 106, 1819. </ref> Opplysningen blir gjentatt i 1910 i kallsboken for Nord-Aurdal.<ref> Nord-Aurdals kallsbok 1885-, 1910.</ref>

	~~[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]~~

	===Bygningen===		===Bygningen===

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 13:50

2012-02-29T13:50:34Z

@@ Linje 32: / Linje 32: @@
 I følge tradisjonen ville enkelte i bygden bygge den nye kirken så langt syd som ved Gigstadelva.<ref> Bergheim 1975, s. 19.</ref> Kirken fikk imidlertid sin tomt på jordet til Skrautvål gård, like opp til kjøreveien som den gangen gikk gjennom tunet på Midt-Berghei og videre nordover. De nye materialene til kirken skal i hovedsak være hugget på Ramlanberg og Geiteberg mellom Elseberg og Meisdalen.<ref> Bergheim 1975, s. 21.</ref> Svein Traaset fra Fåberg var byggmester.<ref> Bergheim 1975, s. 21.</ref> Traaset hadde tidligere bygget kirkene i Bagn og Aurdal. Iføge en lokal tradisjon er kirken ”truleg bygd nokre år før 1770”.<ref> Bergheim 1975, s. 2.</ref> Over porten til kirkegården er det et skilt der det står at kirken er bygd ”ca. 1770”. I et notat fra 1819 i Kirkedepartementets arkiv heter det imidlertid at kirken ble bygget i 1785.<ref> Kirkedept.,  A pk. 106, 1819.   </ref> Opplysningen blir gjentatt i 1910 i kallsboken for Nord-Aurdal.<ref> Nord-Aurdals kallsbok 1885-, 1910.</ref>
-====Nord-aurdal prestegjeld====
+[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]
 ===Bygningen===
 Skrautvål kirke er en korskirke. Kirken er orientert med en hovedakse som går fra nord-vest til syd-øst. I det følgende er den likevel beskrevet som om den var orientert på vanlig måte, med koret i den østlige korsarmen og hovedinngangen i vest. Foran vestportalen er det et våpenhus. Korsarmene har saltak. Over korsmidten er det en takrytter. På østsiden av koret er det bygget til et sakristi. Kirken har 200 sitteplasser.<ref> Opplysning fra Nord-Aurdal kommune.</ref>

FCBot: bot: Automatisk import * erstatter eksisterende tekst *

2012-02-22T15:44:52Z

bot: Automatisk import *** erstatter eksisterende tekst ***

Vis endringer

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:42:12Z

bot: Automatisk import