St. Tomaskirken - Sideversjonshistorikk

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-11-03T13:59:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2020 kl. 13:59
Linje 249:		Linje 249:
	Pultklede til prekestol, rødgult ullstoff, av samme type som på kneleskammel og knefall.		Pultklede til prekestol, rødgult ullstoff, av samme type som på kneleskammel og knefall.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten~~ under ~~avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere~~.
			To jernstaker på Skogstad gård skal ha tilhørt Tomaskirken.<ref> Hermundstad 1966, avb. s. 70.</ref> Høy lyspipe med skyver. Smalnende skaft med rill under lyspipen og kraftig vulst i nedre del. Flat dryppskål over foten, som dannes av tre vridde ben.

			Tre messing lysestaker nevnt i invl. 1732.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref> To av dem er ant. identisk med nåværende alterstaker som angivelig var kommet fra Tomaskirken, men som senere kom i privat eie.<ref> Hermundstad 1966, s. 34-35.</ref> Stakene er av samme type, men av noe forskjellig størrelse. Begge er av drevet messing, løs lysmansjett med krave, vridd skaft med lavtsittende krave, bred, utbuket fot med drevne og punslede druer, blomster og blader. a) H. 29,2 cm diam fot 26 cm. b) H. 25,3 cm, diam. fot 19 cm.

			Fire nye messingstaker, støpt barokktype med balusterformet skaft, lavtsittende krave og klokkeformet, profilert fot. H. 23,8 cm og 25,2 cm. Mrk. IGB handmade, Norway.

			Hjulkrone av smijern, montert med 36 lyspærer. Lysesaks, messing., med svungne håndtak. L. 15,5 cm.

	====Klokker====		====Klokker====
	To stykker, begge middelalderske.		To stykker, begge middelalderske.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-11-03T13:58:27Z

@@ Linje 180: / Linje 180: @@
 Maleri av kirken, signert E, Ulven 1994 ble gitt til minne om Andris H. Haugen fra Inga, barna og venner.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 Alterduk av «fiint lærret» (invl. 1732 ). <ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>Alterduk, hvit lin, henger ned på sidene.

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 14:15

2020-10-27T14:15:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Den opprinnelige Tomaskirken var en stavkirke som sto på Fillefjell, nær fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane. Opphavet til kirkens navn kan enten ha vært apostelen Thomas eller den populære helgenen Thomas Becket (1118–1170), som ble kanonisert i 1173. Stavkirken ble revet i 1808.		Den opprinnelige Tomaskirken var en stavkirke som sto på Fillefjell, nær fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane. Opphavet til kirkens navn kan enten ha vært apostelen Thomas eller den populære helgenen Thomas Becket (1118–1170), som ble kanonisert i 1173. Stavkirken ble revet i 1808.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:22:30Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 8. mar. 2012 kl. 13:46

2012-03-08T13:46:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2012 kl. 13:46
Linje 3:		Linje 3:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			==Bakgrunn==
	Den opprinnelige Tomaskirken var en stavkirke som sto på Fillefjell, nær fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane. Opphavet til kirkens navn kan enten ha vært apostelen Thomas eller den populære helgenen Thomas Becket (1118–1170), som ble kanonisert i 1173. Stavkirken ble revet i 1808.		Den opprinnelige Tomaskirken var en stavkirke som sto på Fillefjell, nær fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane. Opphavet til kirkens navn kan enten ha vært apostelen Thomas eller den populære helgenen Thomas Becket (1118–1170), som ble kanonisert i 1173. Stavkirken ble revet i 1808.

	Tidlig på 1900-tallet tok man opp tanken om å bygge en ny kirke der stavkirken hadde stått. En grunnsten for den planlagte kirken ble lagt ned i 1922, men selve byggearbeidet kom ikke i gang. Saken ble ytterligere utsatt av at nazistene gjorde gjenreisningen av Tomaskirken til en fanesak under krigen. Først på 1960-tallet ble tanken om en gjenreising av kirken tatt opp igjen. Den nye Tomaskirken ligger ved Kyrkjestølen på nordsiden av riksveien over Fillefjell og ble innviet i 1971.		Tidlig på 1900-tallet tok man opp tanken om å bygge en ny kirke der stavkirken hadde stått. En grunnsten for den planlagte kirken ble lagt ned i 1922, men selve byggearbeidet kom ikke i gang. Saken ble ytterligere utsatt av at nazistene gjorde gjenreisningen av Tomaskirken til en fanesak under krigen. Først på 1960-tallet ble tanken om en gjenreising av kirken tatt opp igjen. Den nye Tomaskirken ligger ved Kyrkjestølen på nordsiden av riksveien over Fillefjell og ble innviet i 1971.

	====Stavkirken†====		===Stavkirken†===
	Svake spor av tuften etter stavkirken kan sees ca. 20 m vest for den nåværende kirken, der den har ligget nær kongeveien fra 1793. Tuften tegner seg som en ujevn planering med noe sten. Den planerte flaten kan anslås til 6 – 7 m bredde i retning nord–syd og ca.14 m i retning øst–vest, med en noenlunde klar østgrense ca. 2,5 m fra den eksisterende østmuren. På den gamle kirketuften står en sten med innskriften "Her stod Tomas kirken Nedrevet 1808".		Svake spor av tuften etter stavkirken kan sees ca. 20 m vest for den nåværende kirken, der den har ligget nær kongeveien fra 1793. Tuften tegner seg som en ujevn planering med noe sten. Den planerte flaten kan anslås til 6 – 7 m bredde i retning nord–syd og ca.14 m i retning øst–vest, med en noenlunde klar østgrense ca. 2,5 m fra den eksisterende østmuren. På den gamle kirketuften står en sten med innskriften "Her stod Tomas kirken Nedrevet 1808".

Linje 97:		Linje 97:
	Øvrig inventar, se under kirken fra 1971.		Øvrig inventar, se under kirken fra 1971.

	====Kirken fra 1971====		==Kirken fra 1971==
	Tanken om en ny Tomaskirke på Fillefjell ble første gang tatt opp i 1919.<ref> Kallsbok for Vang, Sognepresten i Vang.</ref> I den langvarige diskusjonen som fulgte, sto valget mellom en stavkirke og en kirke av sten. Våren 1920 fikk arkitekt Olaf Due i oppdrag å levere tegninger til en kirke.<ref> ''Nationen'' 17.8.1920. </ref> Due utformet sitt forslag som en kirke av sten og tok også selv aktivt del i debatten om valg av materiale.<ref> ''Valdres'' 30.6.1922.</ref>		Tanken om en ny Tomaskirke på Fillefjell ble første gang tatt opp i 1919.<ref> Kallsbok for Vang, Sognepresten i Vang.</ref> I den langvarige diskusjonen som fulgte, sto valget mellom en stavkirke og en kirke av sten. Våren 1920 fikk arkitekt Olaf Due i oppdrag å levere tegninger til en kirke.<ref> ''Nationen'' 17.8.1920. </ref> Due utformet sitt forslag som en kirke av sten og tok også selv aktivt del i debatten om valg av materiale.<ref> ''Valdres'' 30.6.1922.</ref>

Linje 111:		Linje 111:

	Først på 1960-tallet ble tanken om en ny Tomaskirke gjenopptatt, og nye tegninger ble utført av arkitekt Claus Lindstrøm. Starten på arbeidet ble markert med en gudstjeneste på tomten jonsokaften 1966 der også biskopen i Hamar deltok.<ref> ''Vårt Land'' 18.6.1966.</ref> Grunnstenen for kirken ble lagt ned i juli 1970. Skrinet som ble lagt ned i 1922 var da gravet opp og lagt ned i det nye skrinet.<ref> ''Valdres'' 27.7.1970. </ref> Kirken ble innviet 2.7.1971.<ref> ''Samhold/Velgeren'' 3.7.1971. </ref>		Først på 1960-tallet ble tanken om en ny Tomaskirke gjenopptatt, og nye tegninger ble utført av arkitekt Claus Lindstrøm. Starten på arbeidet ble markert med en gudstjeneste på tomten jonsokaften 1966 der også biskopen i Hamar deltok.<ref> ''Vårt Land'' 18.6.1966.</ref> Grunnstenen for kirken ble lagt ned i juli 1970. Skrinet som ble lagt ned i 1922 var da gravet opp og lagt ned i det nye skrinet.<ref> ''Valdres'' 27.7.1970. </ref> Kirken ble innviet 2.7.1971.<ref> ''Samhold/Velgeren'' 3.7.1971. </ref>

	~~====Vang prestegjeld====~~
	~~Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.~~

	===Bygningen===		===Bygningen===
Linje 183:		Linje 180:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk av «fiint lærret» (invl. 1732 ). <ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>Alterduk, hvit lin, henger ned på sidene.		Alterduk av «fiint lærret» (invl. 1732 ). <ref> Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.</ref>Alterduk, hvit lin, henger ned på sidene.
Linje 236:		Linje 234:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	To stykker, begge middelalderske.		To stykker, begge middelalderske.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:43:16Z

bot: Automatisk import

Vis endringer