Tingnes kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 09:05

2025-08-27T09:05:27Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 179: / Linje 161: @@
 [[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Etter 1850]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Sekskantplan]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-11-04T11:41:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 11:41
Linje 117:		Linje 117:
	Duker med hvitsøm (engelsk søm) til bord for nattverdkalker.		Duker med hvitsøm (engelsk søm) til bord for nattverdkalker.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.
			Alterstaker, sølv. Slank, traktformet fot som går jevnt ut i lysholder. Innskrift nederst: Til minne om Ida og Nikolai Rønningen 10.9.1972. Stpl. David-Andersen. H. 20 cm, fot diam. 12,5 cm. Lysestake, messing, barokktype, ny. H. 18 cm.

			Lysekrone, åtte lysholdere av messing, hver med seks lyspærer. I forhallen fem lampetter av samme type, men for tre lyspærer. Under galleriet innfelte lyspærer med messingskjerm.

			Lysestake, sølv, syvarmet. Innskrift: Gave fra Bergljot og Nicolay Bergs barn 12.9.1982. Stpl. Th. Marthinsen. H. 42,5 cm. Fire smijernsstaker med lyspigg, to høye og to lavere. Til bruk ved begravelser. H. 106 cm og 88 cm.

	====Klokker====		====Klokker====
	Klokker'','' to stykker. Begge støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. a) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Medaljong med korsfestelsesrelieff. Innskrift: Herre du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. På baksiden: Denne klokke er gitt av familierne Stendebakken å Leira ved P.O. Stendebakken 1964. Diam. 82,5 cm, h. 76,5 cm. b) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Innskrift: Klokken er gitt av Anne Rime og Sigurd Rime år 1958. På den andre siden stort kors i kronet akantusramme og tekst: Jeg kimer, klemter, klinger / til høytid men og i nød / O kom når til bud jeg ringer / og fred bliv ditt liv i din død. Diam 69,5 cm, h. 65 cm.		Klokker'','' to stykker. Begge støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. a) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Medaljong med korsfestelsesrelieff. Innskrift: Herre du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. På baksiden: Denne klokke er gitt av familierne Stendebakken å Leira ved P.O. Stendebakken 1964. Diam. 82,5 cm, h. 76,5 cm. b) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Innskrift: Klokken er gitt av Anne Rime og Sigurd Rime år 1958. På den andre siden stort kors i kronet akantusramme og tekst: Jeg kimer, klemter, klinger / til høytid men og i nød / O kom når til bud jeg ringer / og fred bliv ditt liv i din død. Diam 69,5 cm, h. 65 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-11-04T11:40:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 11:40
Linje 98:		Linje 98:
	Prosesjonskors med trepassformede armender. Korset 36 x 38 cm. Stangen ca. 95 cm.		Prosesjonskors med trepassformede armender. Korset 36 x 38 cm. Stangen ca. 95 cm.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.
			Kalk og disk, sølv, begge med stpl. David -Andersen og innskrift: Fra Bergljot og Nikolaij Berg 10.9.1972. Kalk h. 22 cm. Disk, diam.14,5 cm. 56 særkalker, plett. Stpl. D-A 60 G.

			Oblateske, sølv, rund med støpt kors på lokket. Under bunnen gravert: Gåve frå Ingebjørg og Øystein Vidste 1975. Stpl. David-Andersen. Diam. 13,8 cm. H. 7,7 cm.

			Vinkanne, høy, slank. Lokk med støpt kors. I lokket gravert. Gave fra Guri Haavelsrud 1975.

			Dåpsfat, tinn. Gravert på kanten: La de små barn komme til meg hindre dem ikke for Guds rike hører sådanne til. Diam. 40 cm, h. 7 cm. Stpl. med fugl mellom B og M (Norway pewter). Kanne til dåpsvann. Slank med kors på overg. til halsen. Stpl. som dåpsfatet. H. 30 cm.

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk, hvit lin med felter i hvitsøm og hardangersøm, motiver: kristogram mellom alfa og omega, tre kornaks og kalk i gjentatt mønster. L. 190 cm, br. 75 cm.		Alterduk, hvit lin med felter i hvitsøm og hardangersøm, motiver: kristogram mellom alfa og omega, tre kornaks og kalk i gjentatt mønster. L. 190 cm, br. 75 cm.

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:40

2020-10-27T12:40:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:40
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 60.983365,9.258953		\| latlng = 60.983365,9.258953
	\| mapscomplete = ~~<display_points>60.983365,9.258953\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 03020401		\| sknr = 03020401
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]		[[Nord-Aurdal prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:24:24Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:24
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Ingen		\| vernestatus = Ingen
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 9. mar. 2012 kl. 08:48

2012-03-09T08:48:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2012 kl. 08:48
Linje 96:		Linje 96:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk, hvit lin med felter i hvitsøm og hardangersøm, motiver: kristogram mellom alfa og omega, tre kornaks og kalk i gjentatt mønster. L. 190 cm, br. 75 cm.		Alterduk, hvit lin med felter i hvitsøm og hardangersøm, motiver: kristogram mellom alfa og omega, tre kornaks og kalk i gjentatt mønster. L. 190 cm, br. 75 cm.
Linje 106:		Linje 107:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	Klokker'','' to stykker. Begge støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. a) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Medaljong med korsfestelsesrelieff. Innskrift: Herre du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. På baksiden: Denne klokke er gitt av familierne Stendebakken å Leira ved P.O. Stendebakken 1964. Diam. 82,5 cm, h. 76,5 cm. b) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Innskrift: Klokken er gitt av Anne Rime og Sigurd Rime år 1958. På den andre siden stort kors i kronet akantusramme og tekst: Jeg kimer, klemter, klinger / til høytid men og i nød / O kom når til bud jeg ringer / og fred bliv ditt liv i din død. Diam 69,5 cm, h. 65 cm.		Klokker'','' to stykker. Begge støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. a) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Medaljong med korsfestelsesrelieff. Innskrift: Herre du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. På baksiden: Denne klokke er gitt av familierne Stendebakken å Leira ved P.O. Stendebakken 1964. Diam. 82,5 cm, h. 76,5 cm. b) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Innskrift: Klokken er gitt av Anne Rime og Sigurd Rime år 1958. På den andre siden stort kors i kronet akantusramme og tekst: Jeg kimer, klemter, klinger / til høytid men og i nød / O kom når til bud jeg ringer / og fred bliv ditt liv i din død. Diam 69,5 cm, h. 65 cm.

AnneMarta på 29. feb. 2012 kl. 13:52

2012-02-29T13:52:36Z

@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''
 Tingnes kirke ligger i den skogkledde skråningen på østsiden av Strandafjorden, ved Garlivegen øst for Fagernes sentrum.
@@ Linje 27: / Linje 29: @@
 Tidligere soknet folk som var bosatt i tettstedene Fagernes og Leira til Strand, Skrautvål eller Aurdal kirke. Planlegging av en egen kirke og kirkegård på Fagernes startet opp i 1943.<ref> Aars 1997, s. 9. </ref> Aktuelle tomter for den nye kirken var Skogajordet overfor Tingnesodden og Museumstomten.<ref> Aars 1997, s. 11 f..</ref> Spørsmålet om lokalisering av kirken utsatte beslutningen om bygging til 1963 da det på et allmannamøte ble vedtatt å bygge kirken på Skogajordet.<ref> Aars 1994, s. 161 f..</ref> I 1969 ble det nedsatt en byggekomite med Olav Kalstad som formann.<ref> Aars 1994, s. 162. </ref> Arkitekt Karl Stenersen fra Oslo fikk i oppdrag å tegne kirken. Steneresen hadde tidligere tegnet Tisleidalen kapell i Nord-Aurdal og Øyar kapell i Vestre Slidre. Det ble laget to utkast.<ref> ''Velgeren'' 31.5.1965.</ref> Det ene var et tradisjonelt kirkebygg med saltak og takrytter, det andre forslaget var en trekantformet bygning med et sentralt plassert tårnoppbygg. Stenersen ble bedt om å fortsette med den trekantete bygningen, som senere ble godkjent av kommunen, stiftsdireksjonen og departementet.<ref> ''Valdres'' 2.9.1982.</ref> Grunnstenen ble nedlagt i 1971.<ref> Aars 1994, s. 162. </ref> Byggmester var Bjarne Sanne.<ref> Aars 1994, s. 164.</ref> En betydelig del av de nødvendige midler ble samlet inn lokalt.<ref> Aars 1997, s. 13.</ref> Kapellet ble innviet 10. september 1972.<ref> ''Valdres'' 28.8.1987. </ref> Kapellet ble bygget som arbeidskirke, med plass til mange funksjoner. Innredning av underetasjen startet i 1973.<ref> Aars 1997, s. 43.</ref> Etter at kirken sto ferdig, har reparasjoner av taket vært stadig tilbakevendende punkt.<ref> Aars 1997, s. 43.</ref>	Opprinnelig het kirkebygningen Fagernes kapell, men navnet møtte mye lokal motstand, og ”Kyrkja på Skogajordet” var den vanlige betegnelsen.<ref> Heggen 1997.</ref> Kommunestyret forslo derfor navnet Fagernes og Leira kapell, men biskopen mente at departementet ikke ville akseptere et slikt dobbeltnavn.<ref> Aars 1994, s. 166 f..</ref> I 1978 ble navnet endret til Tingnes kapell.<ref> Heggen 1997.</ref> I utgangspunktet var Tingnes kapell under Skrautvål sognekirke.<ref> Aars 1994, s. 162.</ref> Fra 1998 har Tingnes vært eget kirkesogn.<ref> ''Årbok for Den norske kirke 1998''. Oslo 1998, s. 163.</ref>
 ===Bygningen===
 Kirkens plan danner et likearmet triangel med avskrådde hjørner. Sentralt i bygningskroppen er det et støpulsliknende tårnoppbygg. Kirken er tilnærmet orientert i retning øst–vest, med korpartiet i vest og et sakristi ytterst i trekantspissen. Hovedinngangen er sentralt plassert i siden mot øst. Foran inngangen til selve kirkerommet er det et innebygget forrom, med nedgang til kjelleren og oppgang til et orgelgalleri over forrommet. I nordenden av forrommet er det innredet et dåpsventerom. Det er egen inngang til sakristiet i den nord-vestre siden av bygningen. I det nord-østre og syd-østre hjørnet av kirkerommet kan det avdeles rom med skyvevegger. I den øvre delen av tårnoppbygget er det klokkestue, med oppgang fra orgelgalleriet. Kirkens underetasje er innredet og har egen inngang. I alt har kirken sitteplasser til 350 personer.<ref> Opplysning fra Nord-Aurdal kommune. </ref>

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:38:00Z

bot: Automatisk import

Ny side

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 320852
| UTM_NORTH = 6682940
| lat = 60° 59′ 0,11″ N
| lng = 9° 15′ 32,23″ Ø
| kirkeid = 054200701
| kommune = Nord-Aurdal kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
| latlng = 60.983365,9.258953
| mapscomplete = <display_points>60.983365,9.258953|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 03020401
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}
{{TOC right}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Tingnes kirke ligger i den skogkledde skråningen på østsiden av Strandafjorden, ved Garlivegen øst for Fagernes sentrum.

Tidligere soknet folk som var bosatt i tettstedene Fagernes og Leira til Strand, Skrautvål eller Aurdal kirke. Planlegging av en egen kirke og kirkegård på Fagernes startet opp i 1943.<ref> Aars 1997, s. 9. </ref> Aktuelle tomter for den nye kirken var Skogajordet overfor Tingnesodden og Museumstomten.<ref> Aars 1997, s. 11 f..</ref> Spørsmålet om lokalisering av kirken utsatte beslutningen om bygging til 1963 da det på et allmannamøte ble vedtatt å bygge kirken på Skogajordet.<ref> Aars 1994, s. 161 f..</ref> I 1969 ble det nedsatt en byggekomite med Olav Kalstad som formann.<ref> Aars 1994, s. 162. </ref> Arkitekt Karl Stenersen fra Oslo fikk i oppdrag å tegne kirken. Steneresen hadde tidligere tegnet Tisleidalen kapell i Nord-Aurdal og Øyar kapell i Vestre Slidre. Det ble laget to utkast.<ref> ''Velgeren'' 31.5.1965.</ref> Det ene var et tradisjonelt kirkebygg med saltak og takrytter, det andre forslaget var en trekantformet bygning med et sentralt plassert tårnoppbygg. Stenersen ble bedt om å fortsette med den trekantete bygningen, som senere ble godkjent av kommunen, stiftsdireksjonen og departementet.<ref> ''Valdres'' 2.9.1982.</ref> Grunnstenen ble nedlagt i 1971.<ref> Aars 1994, s. 162. </ref> Byggmester var Bjarne Sanne.<ref> Aars 1994, s. 164.</ref> En betydelig del av de nødvendige midler ble samlet inn lokalt.<ref> Aars 1997, s. 13.</ref> Kapellet ble innviet 10. september 1972.<ref> ''Valdres'' 28.8.1987. </ref> Kapellet ble bygget som arbeidskirke, med plass til mange funksjoner. Innredning av underetasjen startet i 1973.<ref> Aars 1997, s. 43.</ref> Etter at kirken sto ferdig, har reparasjoner av taket vært stadig tilbakevendende punkt.<ref> Aars 1997, s. 43.</ref> Opprinnelig het kirkebygningen Fagernes kapell, men navnet møtte mye lokal motstand, og ”Kyrkja på Skogajordet” var den vanlige betegnelsen.<ref> Heggen 1997.</ref> Kommunestyret forslo derfor navnet Fagernes og Leira kapell, men biskopen mente at departementet ikke ville akseptere et slikt dobbeltnavn.<ref> Aars 1994, s. 166 f..</ref> I 1978 ble navnet endret til Tingnes kapell.<ref> Heggen 1997.</ref> I utgangspunktet var Tingnes kapell under Skrautvål sognekirke.<ref> Aars 1994, s. 162.</ref> Fra 1998 har Tingnes vært eget kirkesogn.<ref> ''Årbok for Den norske kirke 1998''. Oslo 1998, s. 163.</ref>

====Nord-aurdal prestegjeld====
Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).<ref> PNR, s. 24.</ref> Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.<ref> DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).</ref> I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".<ref> DN IV 535. </ref> I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.<ref> DN I 466.</ref> I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.<ref> DN II 344.</ref> I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.<ref> DN II 577.</ref>

En annen betegnelse på Aurdal sogn var Lund.<ref> Jahnsen 1983, s. 124 f.</ref> I et brev som er skrevet i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt.<ref> DN IX 528.</ref> Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en mulig annen betegnelse på Ulnes sogn.<ref> Rygh 1900, s. 277.</ref>

Etter reformasjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt i 1722 til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen, og af dem siden Transporterede til Sl : Prousten Morland, [..]".<ref> Aurdals kallsbok 1731-1794. I, 2. </ref> Omkring 1735 synes kirkene å ha kommet i menighetenes eie.<ref> Helland 1913, s. 330. </ref> Da Bagn kirke ble innviet i 1736, inngikk den i Reinli annekssogn. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals Hoveds. og Annexerne Svennes, Udnæs eller Ulnæs, Reenlie, Hedalen, Skroutvold og Brustad eller Etnedal, hvilke alle haver behagelige Situationer, især Udnæs og Svennes Sogne.”<ref> Hess Bing 1796, s. 519.</ref>

I 1805 ble Aurdal prestegjeld delt.<ref> Wessel Berg 1845, s. 564. </ref> Aurdal kirke ble hovedkirke for Nord-Aurdal prestegjeld med Svenes, Ulnes og Skrautvål som annekssogn. I Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn hovedkirke. I 1854 ble Bruflat kirke skilt ut og ble hovedkirke i det nye Etnedal prestegjeld.<ref> Haug 1975, s. 37.</ref>

Tisleidalen kirke ble innviet i 1958, som kapelldistrikt under Aurdal kirke. Etter at betegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid avvist, og Tisleidalen ble eget kirkesogn.<ref> Aars 1998, s. 168.</ref> Da Tingnes kirke ble innviet i 1972, ble det opprettet et eget kapelldistrikt under Skrautvål sogn.<ref> Aars 1994, s. 162.</ref> Tingnes har vært eget kirkesogn fra 1998.<ref> ''Årbok for Den norske kirke 1998'', s. 163.</ref>

Nord Aurdal prestegjeld omfatter nå Aurdal eller Nord-Aurdal kirke, Tisleidalen kirke, Strand eller Svenes kirke, Ulnes kirke, Skrautvål kirke og Tingnes kirke. I tillegg kommer Aurdal fjellkirke som ble innviet i 1966 og som er en egen stiftelse.

===Utrykte kilder===
# ''Statsarkivet i Hamar.'' Aurdals Kallsbok 1731-1794.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge [..], Kbh. 1796.
# F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1813, bd. 4, Chra. 1845.
# O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kra. 1900.
# A. Helland, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kristians Amt, bd. 4, Kra. 1913.
# I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende Stene… Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Aurdal 1983.
# I. Aars, ”Tingnes kirke”, ''Årbok for Valdres 1994'', 1994.
# Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.
===Bygningen===
Kirkens plan danner et likearmet triangel med avskrådde hjørner. Sentralt i bygningskroppen er det et støpulsliknende tårnoppbygg. Kirken er tilnærmet orientert i retning øst–vest, med korpartiet i vest og et sakristi ytterst i trekantspissen. Hovedinngangen er sentralt plassert i siden mot øst. Foran inngangen til selve kirkerommet er det et innebygget forrom, med nedgang til kjelleren og oppgang til et orgelgalleri over forrommet. I nordenden av forrommet er det innredet et dåpsventerom. Det er egen inngang til sakristiet i den nord-vestre siden av bygningen. I det nord-østre og syd-østre hjørnet av kirkerommet kan det avdeles rom med skyvevegger. I den øvre delen av tårnoppbygget er det klokkestue, med oppgang fra orgelgalleriet. Kirkens underetasje er innredet og har egen inngang. I alt har kirken sitteplasser til 350 personer.<ref> Opplysning fra Nord-Aurdal kommune. </ref>

====Vegger====
Veggene er av bindingsverk. Utvendig er bygningen kledd med brunbeiset tømmermannspanel. I kirkerommet er veggene kledd med stående skyggepanel. Bak alteret er det stående slettpanel. Mellom veggene og himlingen er det et gesimsbånd av liggende skyggepanel.

====Portaler, dører og korskille====
Østportalen i skipet har en tofløyet dør, kledd med stående skyggepanel. Ytterdøren til våpenhuset er en tofløyet dør som utvendig er kledd med kopperplater. Over inngangen er det et vindusfelt og et skilt med teksten: TINGNES KIRKE 1972. For øvrig er det enkle dører i kirkerommet. Kordelen åpner seg med full bredde og høyde mot skipet.

====Vinduer====
Vinduene i kirkerommet er plassert i utstikkende nisjer i den sør-vestre og nord-vestre siden. Vinduene er doble, med smårutete antikk-glass i det ytre vinduet og enkle glass i innervinduet. I hvert av de avskrådde hjørnene er det et tredelt vindu med spissgavlete rammer. Også disse har smårutete antikk-glass i yttervinduene og enkle glass i innervinduene. Dessuten er det et spissgavlet vindu på hver side av inngangsdøren som gir lys både til forrommet og til galleriet.

====Tak====
Det slakt pyramideformete taket er konstruert av bjelker og tekket med bord og kopperplater. Takflatene skråner svakt opp mot tårnoppbygget.

====Tårnoppbygg====
Det sekskantete tårnoppbygget er understøttet av laminerte stolper som er plassert i kirkerommet og som skråner innover. Tårnhetten starter i nivå med taket og er utvendig kledd med kopperplater. Mot innsiden er det festet plater mellom stolpene. Omtrent midt i tårnhetten er det et sammenhengende bånd av vinduer som gir overlys til kirkerommet. Til klokkestuen øverst i tårnoppbygget er det lydluker. Til spissen av tårnoppbygget er det festet et spir med kule og vindfløy med årstallet 1972 utspart.

====Himling====
I kirkerommet består himlingen av plater som er festet til undersiden av takkonstruksjonen og leder opp mot tårnoppbygget. I tillegg er det på undersiden av vindusbåndet i oppbygget en sekskantet himling. Himlingen er understøttet av de laminerte stolpene og to skråstøtter som er festet til hver stolpe og som til sammen danner en stjerneform. Gjennom en sentralt plassert åpning i den sekskantede himlingen slipper lyset ned i rommet.

====Gulv====
Gulvene er støpt. I kirkerommet er gulvet kledd med nålefilt. Gulvet i koret er hevet to trinn opp i forhold til gulvet i skipet.

====Underetasjen====
I kirkens underetasje er det tilfluktsrom som er innredet til kirkestue, møterom o.a.. I det nord-østre hjørnet av underetasjen er det gravkapell. Veggene i underetasjen er støpt og følger terrenget som faller mot syd. Innvendig er de pusset eller kledd med stående skyggepanel. Inngangen til underetasjen utenfra er i det vestre hjørnet. Hovedportalen har en tofløyet dør med 3 x 3 glass i hvert dørblad. Vinduene har trekantformet overdekning og iset glass. Himlingen er pusset eller kledd med akustiske plater. Gulvene er dekket med linoleum.

===Interiør===
Innredet med koret i vest, stort galleri med orgel over inngangen i øst. Døpefont til venstre for alteret, prekestol i kortrappen til høyre, mot skipet. Elektrisk lys og oppvarming.

====Farver====
Beiset. Over inngangsdøren, mot orgelgalleriet, kors i dyprødt tonet glass, med grønnlig og blålig kant.

===Inventar===
====Alter====
Snekret kasse, båret av to innkledde vanger. Alterkassens fremside har innskåret spissgavl-mønster og benkassene har tilsvarende mønster på innsiden og utsiden. Benkassens fremside har panel med riller og skåret blomstermotiv. H. 100 cm, platen 160 x 69 cm.

På veggen over alteret hang det opprinnelig et stort, snekret kors, malt i gråhvitt og gråsvart. I 1997 ble det erstattet av et stort, billedvevet teppe med korsfestelsen i skjoldformet ramme. Sterke, kontrastrike farger. Kristus i rødt, gult og hvitt, korset i fiolett og svart, sidefelter i gult og orange, ytterst sortfiolett med røde tverrstriper. Signert K. Bile.

====Kneleskammel====
Snekret kasse, trukket med rødfiolett ullstoff. Plassert bak alteret med tanke på messe Versus Populum.

====Alterskranke====
Vid tresidet form. Håndlist av tre, båret av sammensatte romber av jern. På sidene er rombefeltene forsynt med støpte stjerner. Midtfeltet har andre motiver, samt tre kors i midtrombene. Farger brun håndlist, sort rombeverk, motivene forgylt. Knefallet trukket med rødfiolett ullstoff.

====Døpefont====
Døpefont snekret, sekssidet blokkform med lite profil på hjørnene. H. 76 cm. Sidemål 24,5 cm.

====Prekestol====
Prekestol, femsidet talerstol med vulst på hjørnene. Kraftig treblokk utgjør lesebrettet. Bred håndlist. H. 115 cm. Pultklede, tegnet av Eli Sagstuen, vevet og brodert ved Marit Annys vevstogo. Grønn ull med kornaks, brodert med rødt og gyllent.

====Lesepult====
Kraftig snekret bærestolpe, regulerbart brett, kvadratisk fot. Pultklede, tegnet av Eli Sagstuen, vevet og brodert ved Marit Annys vevstogo. Grønn ull med kornaks, brodert med rødt og gyllent.

====Benker====
Liggende fyllinger i ryggen, rektangulære vanger med stående fylling. Lys, brun beis. Klokkerstol med jærstol og liten lesepult på fotsøyle med korsformet snitt.

====Galleri====
Brystning med laminert panel.

====Harmonium====
Harmonium'','' mrk. JOHANNUS. I 1989 erstattet av ''orgel'', bygget av Ernst Junker. Skaporgel, stemmer: Spissgamba 8’, Gedakt 8’, Octav 4’, Principal 8’, Rørfløyte 8’, Subbass 16’, Principal 4’, Koppelfløyte 4’, Oktav 2’, Kvint 8/3’, Gedakt 4’, Fløyte 8’, Krumhorn 8’, Kvint 4/3’, Mixtur 4 fag, Ters 8/5’, Fagott 16’.

====Prosesjonskors====
Prosesjonskors med trepassformede armender. Korset 36 x 38 cm. Stangen ca. 95 cm.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med felter i hvitsøm og hardangersøm, motiver: kristogram mellom alfa og omega, tre kornaks og kalk i gjentatt mønster. L. 190 cm, br. 75 cm.

Messehagel, hvit ull med vevet gaffelkors på ryggen, på forsiden stolpe, nyansert i rødt og gult. Fôret med grå lin. Mrk. VH/1969 BS. Seks par fint forarbeidede hjerteformede sølvhekter med filigransmønster. Rygg 79 x 75 cm, forstk. 97 x 95 cm.

Messehagel, grønn ull, tegnet av Eli Sagstuen, vevet og brodert ved Marit Annys vevstogo. På ryggen applikert linkors med broderte kornaks. På forstk. kristogram, brodert med gult. H. rygg 115, br. 108 cm. Tilhørende stola, brodert med kornaks.

Duker med hvitsøm (engelsk søm) til bord for nattverdkalker.

===={{Lukket|Lysstell}}====
====Klokker====
Klokker'','' to stykker. Begge støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. a) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Medaljong med korsfestelsesrelieff. Innskrift: Herre du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. På baksiden: Denne klokke er gitt av familierne Stendebakken å Leira ved P.O. Stendebakken 1964. Diam. 82,5 cm, h. 76,5 cm. b) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Innskrift: Klokken er gitt av Anne Rime og Sigurd Rime år 1958. På den andre siden stort kors i kronet akantusramme og tekst: Jeg kimer, klemter, klinger / til høytid men og i nød / O kom når til bud jeg ringer / og fred bliv ditt liv i din død. Diam 69,5 cm, h. 65 cm.

====Møbler====
Brudestoler, fire stk., barokkinspirert type. H-kryss, kronet akantus på toppstk. Akantus på sargen. Beiset treverk. Rødfiolett, sjattert ullstoff i rygg og på sete. To småbord til nattverd.

====Blomstervaser====
Blomstervaser, to stykker. På foten: Fra Ingebjørg og Oskar Ødegaard 10.9.1972. Stpl. David-Andersen. H. 20,5 cm. To smidde jernstenger på halvkuleformet fot, for blomsteroppsatser. H. 60 cm.

====Tekstiler====
Heldekkende, grønt teppe i skip, kor, sakristier og forhall, samt på galleri.

====Offerskål====
Offerskål, plett. Gitt av Fagernes Helselag 10.9.1972. Diam. 19,2 cm.

====Gravkapell====
I Gravkapellet i kjelleren et maleri, usignert, av Jesus hos Marta og Maria. Veggteppe, dobbeltvevet i rødt og svart med korsmotiver.

===Kirkegård===
I 1965 ga Kirkedepartementet tillatelse til at det ble anlagt kirkegård på Skogajordet.<ref> Kallsbok for Nord-Aurdal, 1885-.</ref>

Kirkegården ble tatt i bruk i 1967.<ref> Aars 1994, s. 162.</ref> En utvidelse av kirkegården ble påbegynt i 1985.<ref> Aars 1997, s. 18. </ref> En ny utvidelse ble vigslet i 1994.<ref> Aars 1997, s. 18.</ref> Kirkegården er relativt kupert og omgitt av et stakittgjerde med port mot veien på nordsiden av kirken. Gravene er samlet på østsiden av kirken.

====Støpul†====
Til innvielsen av kirkegården i 1967 ble det reist en støpul i skråningen øst for den nåværende kirken, etter tegninger av Sigurd Rime.<ref> Aars 1994, s. 162.</ref> Byggmester var Lars Viknes.<ref> Aars 1994, s. 162.</ref> Av fotografier fremgår det at støpulen hadde et kvadratisk underbygg og et noe inntrukket overbygg med skrånende vegger der klokkestuen var plassert.<ref> Aars 1997, s. 73.</ref> Veggene var av bindingsverk som utvendig var kledd med stående panel i underbygget og sulagt kledning i overbygget. Veggene var brunbeiset. Hovedinngangen var i underbyggets vestvegg med en dør som utvendig var kledd med bord i fiskebensmønster. I overbygget var det lydglugger i alle fire vegger. Gluggene var dekket med tofløyete luker som utvendig var kledd med bord i fiskebensmønster. De utstikkende delene av underbygget var overdekket med et pulttak som var tekket med takpapp. Overbygget var kronet med et slakt pyramidetak som også var tekket med takpapp. Grunnmuren var støpt. Støpulen ble revet da det nye kirkebygget sto ferdig.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Sognepresten i Nord-Aurdal. Kallsbok 1885-.
# Skriv fra departementet til stiftsdir. 6.10.1978.
# Norges Kirker, NIKU. H. Christie, Tingnes kapell, bygningsbeskrivelse, 12.8.1987.
# S. og H. Christie, dokumentasjon 1987.
===Trykte kilder===
# ”Utkast til kirkebygg for Leira-Fagernes”, ''Velgeren'', 31.5.1965.
# Vigslingen av kirken på Skogajordet søndag 10. September 1972, bilag til ”Kyrkjeliv”, Valdres trykkeri 1972.
# ”Tingnes kapell er 10 år”, Valdres 2.9.1982.
# O. Kalstad, ”Ny kyrkjegardsparsell ferdig på Fagernes”, ''Valdres'' 28.8.1987.
# I. Aars, ”Tingnes kapell”, ''Årbok for Valdres 1994'', Fagernes 1994.
# I. Aars, ''Tingneskyrkja 1972-1997'', Fagernes 1997.
# E. Heggen, ”Stor feiring for Tingnes kirke”, ''Valdres'' 16.9.1997.
# Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Skrautvål sokn]]
[[Kategori:Nord-Aurdal prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Sekskantplan]]