Tune kirke - Sideversjonshistorikk

IngridGM på 27. aug. 2025 kl. 08:39

2025-08-27T08:39:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infobox ka-kirke~~
	~~\| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)~~
	~~\| UTM_EAST = 212786~~
	~~\| UTM_NORTH = 6644256~~
	~~\| lat = 59° 17′ 31,90″ N~~
	~~\| lng = 11° 5′ 0,70″ Ø~~
	~~\| kirkeid = 010500801~~
	~~\| kommune = Sarpsborg kommune~~
	~~\| fylke = Østfold fylke~~
	~~\| spchar = '繅'‽~~
	~~\| fellesråd = Sarpsborg kirkelige fellesråd~~
	~~\| latlng = 59.292193,11.083526~~
	~~\| mapscomplete =~~
	~~\| sknr = 04050103~~
	~~\| bisp = Borg bispedømme~~
	~~\| prosti = Sarpsborg~~
	~~\| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)~~
	~~\| vernestatus = Listeført (etter 1850)~~
	}}

	{{historisk_artikkel}}		{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie, 1959''

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===
Linje 185:		Linje 167:
	[[Kategori:Sarpsborg kommune]]		[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	~~[[Kategori:KL (§ 17)]]~~
	[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]		[[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
	[[Kategori:Etter 1850]]		[[Kategori:Etter 1850]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-11-04T13:32:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 13:32
Linje 122:		Linje 122:
	Alterduk; venetiansk broderi. Antependium; mosegrønt med aks brodert i sølvgrått. Messehagel; mørk-rød fløyel, gullgaloner og kors.		Alterduk; venetiansk broderi. Antependium; mosegrønt med aks brodert i sølvgrått. Messehagel; mørk-rød fløyel, gullgaloner og kors.

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.
			4 alterstaker; messing, støpt og dreid, skålformet krave, balusterformet skaft. Klokkeformet, profilert fot som hviler på 3 flattrykte kuler. Montert for elektrisk lys.

			a—b) har inngravert Werenskiolds våpen, monogram M W og innskrift: «Dette par stager hauer Maren Jens Werenskiolds foræret til Thune Kierke Anno 1726». H. 49 cm, fotens diam. 25,5 cm.

			c—d) har inngravert speilmonogram I P S (Jørgen Pedersen) hvorover krone, samt speilmonogram C M mellom krone og grener. Innskrift: «Dette par stager haffuer Catharina Moræl foræret til Thune Kierke Anno 1726» (jfr. kallsb. 1732 som anfører staker forært av salig Jørgen Pedersens enke). H. 55,5 cm, fotens diam. 28,5 cm.

			3 nye jernlysekroner.

	====Klokker====		====Klokker====
	2 klokker støpt av O. Olsen & Søn 1908.		2 klokker støpt av O. Olsen & Søn 1908.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-11-04T13:32:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 13:32
Linje 104:		Linje 104:
	Orgel bygget av J. H.Jørgensen, Kra., 1910, forært av Borregaards eiere. 22 stemmer.		Orgel bygget av J. H.Jørgensen, Kra., 1910, forært av Borregaards eiere. 22 stemmer.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.

			Alterstaker, messing, støpt. Lyspipe, balusterformet skaft med bred, lavtsittende krave. Fot med stor vulst hvorpå gravert: «Anno 1637 den 25. febr. Af Rolf Hvamb lensmand foræritt til Tuft Kirche». Bunnens nedre del er fornyet. H. 23 cm, diam. 17 cm.

			Alterstaker, messing, drevet. Vridd skaft med lavtsittende krave. Bred, utbuket fot med drevne blomster og blader. Gravert: «HOSS IMDB». H. 28,5 cm, diam. 19,6 cm. Muligens er stakene identiske med et par «udpucklede» messingstaker som ble gitt av almuen (invl. 1693). — l par tinnstaker† var gitt 1694 av tolder i Tønsberg, Mads Gregersen, f. 1642, d. l 713 (Gran s. 40).

			Alterstaker, plett, forært av grosserer Bommen 1880. Skaftet har riflet midtparti, vulstprofiler øverst og nederst. Bred, rund, profilert fot hvorpå gravert: «Jeg er verdens lys. Johs. 8.12 ». H. 54 cm, diam. 15,2 cm.

			7-armet stake, plett. Stpl. Th. Marthinsen.

			Lysekrone 18-armet, messing. Nederst kule hvortil festet en ring. Gravert på kulen: «Gave til Tuft kirke den 26.9.1905 fra Abr. Foss.» Montert for elektrisk lys.

			10 lampetter for ett lys. — Kupler i mattglass i himlingen. — To høye smijernskandelabre. Skaftet vridd og forsynt med kors og kristogram.

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk; venetiansk broderi. Antependium; mosegrønt med aks brodert i sølvgrått. Messehagel; mørk-rød fløyel, gullgaloner og kors.		Alterduk; venetiansk broderi. Antependium; mosegrønt med aks brodert i sølvgrått. Messehagel; mørk-rød fløyel, gullgaloner og kors.

Kjartan på 26. okt. 2020 kl. 21:48

2020-10-26T21:48:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 21:48
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Sarpsborg kirkelige fellesråd		\| fellesråd = Sarpsborg kirkelige fellesråd
	\| latlng = 59.292193,11.083526		\| latlng = 59.292193,11.083526
	\| mapscomplete = ~~<display_points>59.292193,11.083526\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 04050103		\| sknr = 04050103
	\| bisp = Borg bispedømme		\| bisp = Borg bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Hovedkirke. I middelalderen fylkeskirke i Vingulmork (vikske kristenrett). Kjøpt 1724 av kanselliråd Jens Werenskiold på Borregaard. I 2. halvdel av 1700-årene ble kirken kjøpt av familien Ziegler på Holleby. I 1801 ble løytnant, senere major P. P. Lindemann på Holleby eier. Hans sønn, H.J. Lindemann, solgte kirken til kommunen 1859.		Hovedkirke. I middelalderen fylkeskirke i Vingulmork (vikske kristenrett). Kjøpt 1724 av kanselliråd Jens Werenskiold på Borregaard. I 2. halvdel av 1700-årene ble kirken kjøpt av familien Ziegler på Holleby. I 1801 ble løytnant, senere major P. P. Lindemann på Holleby eier. Hans sønn, H.J. Lindemann, solgte kirken til kommunen 1859.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:25:05Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:25
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Listeført (etter 1850)		\| vernestatus = Listeført (etter 1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Elisabeth: /* Malerier og tegninger */

2012-04-17T10:33:13Z

Malerier og tegninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2012 kl. 10:33
Linje 167:		Linje 167:
	[[Kategori:Mur/stein]]		[[Kategori:Mur/stein]]
	[[Kategori:Korsplan]]		[[Kategori:Korsplan]]
			[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Elisabeth på 9. mar. 2012 kl. 09:17

2012-03-09T09:17:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2012 kl. 09:17
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''		''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

			==Bakgrunn==
	Hovedkirke. I middelalderen fylkeskirke i Vingulmork (vikske kristenrett). Kjøpt 1724 av kanselliråd Jens Werenskiold på Borregaard. I 2. halvdel av 1700-årene ble kirken kjøpt av familien Ziegler på Holleby. I 1801 ble løytnant, senere major P. P. Lindemann på Holleby eier. Hans sønn, H.J. Lindemann, solgte kirken til kommunen 1859.		Hovedkirke. I middelalderen fylkeskirke i Vingulmork (vikske kristenrett). Kjøpt 1724 av kanselliråd Jens Werenskiold på Borregaard. I 2. halvdel av 1700-årene ble kirken kjøpt av familien Ziegler på Holleby. I 1801 ble løytnant, senere major P. P. Lindemann på Holleby eier. Hans sønn, H.J. Lindemann, solgte kirken til kommunen 1859.

	Tune kirke ligger på raet 3 km vest for Sarpsborg. Mot syd faller terrenget mot det gamle fergestedet Sandesund ved Glomma. Rett nord for kirken ligger Tunevannet, og mellom vannet og kirkegården går hovedveien Oslo—Sarpsborg. Øst for kirken ble det bygget et kornmagasin 1811 (Tuneboken, s. 147), og nordøst for kirkegården sto et telthus ca. 1820 (Klüwers ms.). Kirkegården er sterkt utvidet mot øst og vest og omgis av gråstensmur. På vestre del ble det reist et gravkapell 1928. Den eldste kjente stenkirken ble revet 1863 og en ny reist på samme sted. Den nye kirken ble fullstendig ombygget etter en brann 1908.		Tune kirke ligger på raet 3 km vest for Sarpsborg. Mot syd faller terrenget mot det gamle fergestedet Sandesund ved Glomma. Rett nord for kirken ligger Tunevannet, og mellom vannet og kirkegården går hovedveien Oslo—Sarpsborg. Øst for kirken ble det bygget et kornmagasin 1811 (Tuneboken, s. 147), og nordøst for kirkegården sto et telthus ca. 1820 (Klüwers ms.). Kirkegården er sterkt utvidet mot øst og vest og omgis av gråstensmur. På vestre del ble det reist et gravkapell 1928. Den eldste kjente stenkirken ble revet 1863 og en ny reist på samme sted. Den nye kirken ble fullstendig ombygget etter en brann 1908.

	====Middelalderkirken====		===Middelalderkirken===
	====Bygningen====		====Bygningen====
	Den middelalderske stenkirken var meget utvidet og forandret da den ble revet. Av det opprinnelige anlegg sto bare deler av skipet og vesttårnet igjen. Murene hadde utvendig store, hugne kvadre som for en del ble brukt om igjen i den nye kirkes skip. Her forekommer også noen kvadre med krum ytterflate som tyder på at koret har hatt apsis. Et par av kvadrene har fas og kan ha tilhørt sokkelen. (Noen av stenene kan imidlertid være hentet fra kirkeruinene i Sarpsborg.) Kirken har ant. tilhørt en gruppe store, romanske anlegg med vesttårn og apsidalt avsluttet kor. Vesttårnet var like bredt som skipet og hadde ca. 2 m tykke murer. Tårnmurene har ant. vært høyere enn skipets møne. I 1600-årene var murene svake og ble flere ganger reparert. I forbindelse med en reparasjon av tårntaket 1713 ble «Linnert og Niels Thomesen Muremestere i Frid-stad» tilkalt for «at besee Thune Kirchetaarns brøstfældighed, efter som Ole Povels: Tornebyggeren, tvilede paa om Tornet kunde bære de mange tunge trær, som hand der paa skulle indlegge til tornetz opbyggelse. Mure Mesteren sagde ja at tornet taaler dem noch, og har ingen fare for at falde ud paa nogle aar» (bispeark, pk. 57A). I 1736 heter det: «Taarnfoden lod Sr Wærnschiold nedrive og Satte Jern ancher ind for at fæste den, som nu er Bestandig . .» (stiftsdir. pk. 25). Tårnmurenes øvre deler ble åpenbart revet ved denne anledning, og ca. 1860 var tårnmurene ½ gang høyere enn skipsmurene (se fot.). Tårnet hadde vestportal med rundbuet overdekning og utvendig anslag, ca. 1,30 m bred i lysmål, innvendig bredde ca. 1,80 m (ark. Chr. Christies måleskisse 1863), høyde ca. 3,40 m. Tårnets østmur åpnet seg mot skipet med en ca. 1,80 m bred og 5,30 m høy åpning (N. Nicolaysen, s. 17). Åpningen hadde ikke anslag og har ant. ikke hatt dør. I tårnets nordmur var det inngang til en vindeltrapp. (Klüwers ms., Hagen, s. 76). Kirken ble utvidet til korskirke med korte og brede vinger mot nord og syd og et kor av samme lengde og bredde som vestskipet (Chr. Christies måleskisse 1863). Dessuten fikk den sakristi inntil nordre vings østmur. Inntil søndre vings sydmur hadde Werenskiold sitt gravkammer (skisse i Klüwers ms.). Kirken omtales 1732 som «fast een af de største landsby Kircher i Stigtet» (kallsb.). Kirkeutvidelsen kan kanskje skyldes Sarpsborgs bybrann 1567, da byens kirker ble lagt i grus og siden aldri gjenreist, men det er også mulig at utvidelsen er skjedd tidligere. Den må imidlertid være fullført før 1620, for regnskapene omtaler kirken i fullt utbygget stand. Kirken var i slett forfatning i slutten av 1500-årene. Jens Nilssøn visiterte den 1594 og fant den meget forfalden. «Thj muren er ilde forderffuit, och der er iche heller laafft» (J. N. V. s. 249). 3 år etter gjentok bispen sine formaninger: «... om kirckenn att bygge och forbedre huilcken haffuer det saare vell behoff der sammestedtz. Thj den er saare ilde holden och staaendes» (J. N. V. s. 482). De stadige murreparasjoner i 1600-årene tyder også på at murverket i de utvidete delene var meget dårlig. Murmester Ib Christensen måtte 1626 ta ut 2 stykker av muren: « . . som war Paa den Søndre och Nordre Side paa Kors Kierchen, och igien Aff Nye Indmurret» (rentek.), og 1655 ble det reparert «l Stort Støcke paa den Søndre side, som var Forfalden». Det ble lagt inn 3 jernankre i muren (rentek.). I 1664 fikk «... Muremesteren M. Stephen penge 76 Rdlr. for di trende støcker Muris ud eller Nedtagelse paa den Nordre side Kirchens och igien opsettelse . . .» (rentek.). Kormurene ble 1621 og 1634 støttet med utvendige støttepilarer, og 1636 omtales «... die thrende Piller» (rentek.) som sto 2 ved østmuren og l ved sydmuren, inntil kirken ble revet. Den ene ble ommurt 1844 (visitasberetn.). Murene ble innbyrdes bundet med strekkfisker, og 1673 omtales «Begge Streche Fischene, som Holder Gaflene tilsammen, Ere Brøstfældige i alle Fiire Ender . . .» (bispeark, prot. 33). Samtidig heter det: «Muuren for Kored paa den Søndre Side fra Gaflen Och til Prædichestoelen, Er Heel Schrøbelig, Och hafver giffuet sig Ud I en stoere Bugt huor af vil i ded minste ==10 Allen i Lengden Nedbrydes, och igien Opbygges. . .» (bispeark, prot. 33). Besikt. fra 1688 nevner at muren «... paa nogle steder er sprucken oc udsiet, Særdeelis paa dend østre gaufl imod dend Nordre side. Ilige maade er dend noget meere sprucken oc udsiet paa dend udbiugning paa dend Syndre side. . . .» (bispeark, prot. 34). Muren ble så reparert 1693 av murmesteren Erland Ellertsen: «Kierchens søndre sides Muur, saa oc dend paa samme Kirchesides staaende vinges Muur, tillige med Chorits Muur samt de tvende der hoes staaende grund Muurede Piller som var megit brøstfeldig oc een stoer deel av Udfalden saavelsom Taarnitz Søndre sides muur oc Hiørne saa oc det Støck Muur inden udj Kirchen, er over alt efter Contractens formelding behøveligen op Muuret oc reparerit. . . . Kirchens Søndre sides giørner er med Sort afsetning prydet...» (bispeark. pk. 57A). De øvrige skavanker som omtales i besikt. ble så reparert 1703: «... det støcke Muur uden til paa Kirchens søndre siide som var færdig at udfalde, samme at udbreche og igien indmuure, samt at forbinde Muuren = 10 alne i højden og 7 alne udi bredden» (bispeark, pk. 57A). Murene var utvendig og innvendig pusset og kalket.		Den middelalderske stenkirken var meget utvidet og forandret da den ble revet. Av det opprinnelige anlegg sto bare deler av skipet og vesttårnet igjen. Murene hadde utvendig store, hugne kvadre som for en del ble brukt om igjen i den nye kirkes skip. Her forekommer også noen kvadre med krum ytterflate som tyder på at koret har hatt apsis. Et par av kvadrene har fas og kan ha tilhørt sokkelen. (Noen av stenene kan imidlertid være hentet fra kirkeruinene i Sarpsborg.) Kirken har ant. tilhørt en gruppe store, romanske anlegg med vesttårn og apsidalt avsluttet kor. Vesttårnet var like bredt som skipet og hadde ca. 2 m tykke murer. Tårnmurene har ant. vært høyere enn skipets møne. I 1600-årene var murene svake og ble flere ganger reparert. I forbindelse med en reparasjon av tårntaket 1713 ble «Linnert og Niels Thomesen Muremestere i Frid-stad» tilkalt for «at besee Thune Kirchetaarns brøstfældighed, efter som Ole Povels: Tornebyggeren, tvilede paa om Tornet kunde bære de mange tunge trær, som hand der paa skulle indlegge til tornetz opbyggelse. Mure Mesteren sagde ja at tornet taaler dem noch, og har ingen fare for at falde ud paa nogle aar» (bispeark, pk. 57A). I 1736 heter det: «Taarnfoden lod Sr Wærnschiold nedrive og Satte Jern ancher ind for at fæste den, som nu er Bestandig . .» (stiftsdir. pk. 25). Tårnmurenes øvre deler ble åpenbart revet ved denne anledning, og ca. 1860 var tårnmurene ½ gang høyere enn skipsmurene (se fot.). Tårnet hadde vestportal med rundbuet overdekning og utvendig anslag, ca. 1,30 m bred i lysmål, innvendig bredde ca. 1,80 m (ark. Chr. Christies måleskisse 1863), høyde ca. 3,40 m. Tårnets østmur åpnet seg mot skipet med en ca. 1,80 m bred og 5,30 m høy åpning (N. Nicolaysen, s. 17). Åpningen hadde ikke anslag og har ant. ikke hatt dør. I tårnets nordmur var det inngang til en vindeltrapp. (Klüwers ms., Hagen, s. 76). Kirken ble utvidet til korskirke med korte og brede vinger mot nord og syd og et kor av samme lengde og bredde som vestskipet (Chr. Christies måleskisse 1863). Dessuten fikk den sakristi inntil nordre vings østmur. Inntil søndre vings sydmur hadde Werenskiold sitt gravkammer (skisse i Klüwers ms.). Kirken omtales 1732 som «fast een af de største landsby Kircher i Stigtet» (kallsb.). Kirkeutvidelsen kan kanskje skyldes Sarpsborgs bybrann 1567, da byens kirker ble lagt i grus og siden aldri gjenreist, men det er også mulig at utvidelsen er skjedd tidligere. Den må imidlertid være fullført før 1620, for regnskapene omtaler kirken i fullt utbygget stand. Kirken var i slett forfatning i slutten av 1500-årene. Jens Nilssøn visiterte den 1594 og fant den meget forfalden. «Thj muren er ilde forderffuit, och der er iche heller laafft» (J. N. V. s. 249). 3 år etter gjentok bispen sine formaninger: «... om kirckenn att bygge och forbedre huilcken haffuer det saare vell behoff der sammestedtz. Thj den er saare ilde holden och staaendes» (J. N. V. s. 482). De stadige murreparasjoner i 1600-årene tyder også på at murverket i de utvidete delene var meget dårlig. Murmester Ib Christensen måtte 1626 ta ut 2 stykker av muren: « . . som war Paa den Søndre och Nordre Side paa Kors Kierchen, och igien Aff Nye Indmurret» (rentek.), og 1655 ble det reparert «l Stort Støcke paa den Søndre side, som var Forfalden». Det ble lagt inn 3 jernankre i muren (rentek.). I 1664 fikk «... Muremesteren M. Stephen penge 76 Rdlr. for di trende støcker Muris ud eller Nedtagelse paa den Nordre side Kirchens och igien opsettelse . . .» (rentek.). Kormurene ble 1621 og 1634 støttet med utvendige støttepilarer, og 1636 omtales «... die thrende Piller» (rentek.) som sto 2 ved østmuren og l ved sydmuren, inntil kirken ble revet. Den ene ble ommurt 1844 (visitasberetn.). Murene ble innbyrdes bundet med strekkfisker, og 1673 omtales «Begge Streche Fischene, som Holder Gaflene tilsammen, Ere Brøstfældige i alle Fiire Ender . . .» (bispeark, prot. 33). Samtidig heter det: «Muuren for Kored paa den Søndre Side fra Gaflen Och til Prædichestoelen, Er Heel Schrøbelig, Och hafver giffuet sig Ud I en stoere Bugt huor af vil i ded minste ==10 Allen i Lengden Nedbrydes, och igien Opbygges. . .» (bispeark, prot. 33). Besikt. fra 1688 nevner at muren «... paa nogle steder er sprucken oc udsiet, Særdeelis paa dend østre gaufl imod dend Nordre side. Ilige maade er dend noget meere sprucken oc udsiet paa dend udbiugning paa dend Syndre side. . . .» (bispeark, prot. 34). Muren ble så reparert 1693 av murmesteren Erland Ellertsen: «Kierchens søndre sides Muur, saa oc dend paa samme Kirchesides staaende vinges Muur, tillige med Chorits Muur samt de tvende der hoes staaende grund Muurede Piller som var megit brøstfeldig oc een stoer deel av Udfalden saavelsom Taarnitz Søndre sides muur oc Hiørne saa oc det Støck Muur inden udj Kirchen, er over alt efter Contractens formelding behøveligen op Muuret oc reparerit. . . . Kirchens Søndre sides giørner er med Sort afsetning prydet...» (bispeark. pk. 57A). De øvrige skavanker som omtales i besikt. ble så reparert 1703: «... det støcke Muur uden til paa Kirchens søndre siide som var færdig at udfalde, samme at udbreche og igien indmuure, samt at forbinde Muuren = 10 alne i højden og 7 alne udi bredden» (bispeark, pk. 57A). Murene var utvendig og innvendig pusset og kalket.
Linje 74:		Linje 74:
	''Begravelser''. «Uden for den østre gaufl imod dend Nordre side begierer velbyrdig hr. Capitaien Parsle it lidet grundmuuret begravelsessted, paa egen bekostning oc ved lige holdelse, at opbyge ved de tvende der ved opmuurede piller, hvilchet eragtes at kunde være samme gaufles muur til een stor bestyrchelse saa som der samme steds er spruchen» (besikt. 1688). Ant. ble dette ikke utført, eventuelt kan gravkammeret være blitt tatt i bruk som benhus, slik det fremstilles av Hagen (s. 77—78). Et gravkammer † for Borregaards eiere tilmurt søndre vinges sydvegg. Jfr. Klüwers plan av kirken. «Borregaards begravelse» ble tekket med ny sten 1703 (kirken hadde forpliktet seg til å vedlikeholde gravkammeret, jfr. regnsk. 1703). Gravkammeret ble ant. revet i l. halvd. av 1800-årene, idet det ikke sees på fotografiet fra 1860 (jfr. ønsket om å sløyfe eller istandsette «Den Wærenskjoldske Begravelse» i visitasberetn. 1837). Gravkjeller under gulvet nede i kirken (jfr. synsforretn. 1813 da lemmen over kjelleren omtales). Likkjeller gjenmurt 1862—63 etter at likkistene var nedsatt i en fellesgrav på kirkegården (Hagen, s. 78).		''Begravelser''. «Uden for den østre gaufl imod dend Nordre side begierer velbyrdig hr. Capitaien Parsle it lidet grundmuuret begravelsessted, paa egen bekostning oc ved lige holdelse, at opbyge ved de tvende der ved opmuurede piller, hvilchet eragtes at kunde være samme gaufles muur til een stor bestyrchelse saa som der samme steds er spruchen» (besikt. 1688). Ant. ble dette ikke utført, eventuelt kan gravkammeret være blitt tatt i bruk som benhus, slik det fremstilles av Hagen (s. 77—78). Et gravkammer † for Borregaards eiere tilmurt søndre vinges sydvegg. Jfr. Klüwers plan av kirken. «Borregaards begravelse» ble tekket med ny sten 1703 (kirken hadde forpliktet seg til å vedlikeholde gravkammeret, jfr. regnsk. 1703). Gravkammeret ble ant. revet i l. halvd. av 1800-årene, idet det ikke sees på fotografiet fra 1860 (jfr. ønsket om å sløyfe eller istandsette «Den Wærenskjoldske Begravelse» i visitasberetn. 1837). Gravkjeller under gulvet nede i kirken (jfr. synsforretn. 1813 da lemmen over kjelleren omtales). Likkjeller gjenmurt 1862—63 etter at likkistene var nedsatt i en fellesgrav på kirkegården (Hagen, s. 78).

	====Kirken fra 1863====		===Kirken fra 1863===
	Da kommunen var blitt kirkeeier, ble det besluttet at den gamle kirken skulle rives og en ny bygges på samme sted. Av formannskapsprot. for 1862 fremgår det at sogneprest Sinding skaffet tegninger først til en korskirke (som ikke ble approbert) og senere til en langkirke. Det ble besluttet å oppfordre byggmester F. J. Reuter til «at udferdige nye tegninger efter de af Stadsconducteur Grosch fattede antegnelser». Senere samme år ble Reuter anmodet om å utarbeide « . . arbeidstegninger svarende til de af Regjeringen approberte hovedtegninger samt tilsvarende forfatte Beskrivelse og Overslag». Året etter ble Reuter ansatt som byggeleder.		Da kommunen var blitt kirkeeier, ble det besluttet at den gamle kirken skulle rives og en ny bygges på samme sted. Av formannskapsprot. for 1862 fremgår det at sogneprest Sinding skaffet tegninger først til en korskirke (som ikke ble approbert) og senere til en langkirke. Det ble besluttet å oppfordre byggmester F. J. Reuter til «at udferdige nye tegninger efter de af Stadsconducteur Grosch fattede antegnelser». Senere samme år ble Reuter anmodet om å utarbeide « . . arbeidstegninger svarende til de af Regjeringen approberte hovedtegninger samt tilsvarende forfatte Beskrivelse og Overslag». Året etter ble Reuter ansatt som byggeleder.

Linje 83:		Linje 83:
	Innredning tegnet av byggmester Reuter. Malt med treimitasjonsmaling. Døpefont på korets sydside. Prekestol ved korets nordvestre hjørne. Gallerier langs skipets nord-, vest- og sydmur. ''Altertavle†'' i nygotikk, oppført på kisteformet underlag av samme type som i Råde. I storfeltet maleri av korsfestelsen. Stor, flatbuet alterring †. ''Prekestol†'' med 8-sidet, fialeprydet himling †. ''Orgel'' (avviker fra den opprinnelige tegning iflg. forh.prot. 1864). ''Benker†'' med sveifete vanger, hel rygg. (Det siste ikke vanlig i samtidige kirker, jfr. forh.prot. 1864). ''Smijernslysekrone†.''		Innredning tegnet av byggmester Reuter. Malt med treimitasjonsmaling. Døpefont på korets sydside. Prekestol ved korets nordvestre hjørne. Gallerier langs skipets nord-, vest- og sydmur. ''Altertavle†'' i nygotikk, oppført på kisteformet underlag av samme type som i Råde. I storfeltet maleri av korsfestelsen. Stor, flatbuet alterring †. ''Prekestol†'' med 8-sidet, fialeprydet himling †. ''Orgel'' (avviker fra den opprinnelige tegning iflg. forh.prot. 1864). ''Benker†'' med sveifete vanger, hel rygg. (Det siste ikke vanlig i samtidige kirker, jfr. forh.prot. 1864). ''Smijernslysekrone†.''

	====Kirken fra 1909====		==Kirken fra 1909==
	===Bygningen===		===Bygningen===
	Etter brannen sto bare murene igjen, og i de følgende år ble kirken gjenreist under ledelse av ark. H. Jürgensen. Koret og sakristiene ble oppført fra grunnen av tegl med utvendig granittforblenning. Mot øst ble koret avsluttet med apsis. Øvre del (ca. l m) av skipets langmurer ble revet og vinduene laget mindre. Sydportalen og våpenhuset ble sløyfet, og i steden ble her laget et vindu. Apsis har 4 små vinduer, og dertil belyses koret fra 2 arker på kortaket med lyssjakt ned til koret. Vesttårnet ble forhøyet med en etasje og avdekket med høy, skiferkledd hjelm. Takene over skip og kor er tekket med skifer. Koret har tretakstol, skipet jerntakstol. Takene er steilere slik at skipets møne nå er ca. 2 m høyere enn tidligere og raften ca. l m lavere. Kortaket fortsetter ut over sakristiene i nord og syd. Apsis har kobberkledd tak og innvendig kuppelhvelv. Koret åpner seg i full bredde mot skipet og dekkes av tretønnehvelv. Skipet har trykket tønnehvelv med vederlag i vinduene vederlag.		Etter brannen sto bare murene igjen, og i de følgende år ble kirken gjenreist under ledelse av ark. H. Jürgensen. Koret og sakristiene ble oppført fra grunnen av tegl med utvendig granittforblenning. Mot øst ble koret avsluttet med apsis. Øvre del (ca. l m) av skipets langmurer ble revet og vinduene laget mindre. Sydportalen og våpenhuset ble sløyfet, og i steden ble her laget et vindu. Apsis har 4 små vinduer, og dertil belyses koret fra 2 arker på kortaket med lyssjakt ned til koret. Vesttårnet ble forhøyet med en etasje og avdekket med høy, skiferkledd hjelm. Takene over skip og kor er tekket med skifer. Koret har tretakstol, skipet jerntakstol. Takene er steilere slik at skipets møne nå er ca. 2 m høyere enn tidligere og raften ca. l m lavere. Kortaket fortsetter ut over sakristiene i nord og syd. Apsis har kobberkledd tak og innvendig kuppelhvelv. Koret åpner seg i full bredde mot skipet og dekkes av tretønnehvelv. Skipet har trykket tønnehvelv med vederlag i vinduene vederlag.
Linje 103:		Linje 103:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduk; venetiansk broderi. Antependium; mosegrønt med aks brodert i sølvgrått. Messehagel; mørk-rød fløyel, gullgaloner og kors.		Alterduk; venetiansk broderi. Antependium; mosegrønt med aks brodert i sølvgrått. Messehagel; mørk-rød fløyel, gullgaloner og kors.

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	2 klokker støpt av O. Olsen & Søn 1908.		2 klokker støpt av O. Olsen & Søn 1908.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:16:03Z

bot: Automatisk import

Vis endringer