Vang kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 09:07

2025-08-27T09:07:17Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 448: / Linje 430: @@
 [[Kategori:Vang kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
 [[Kategori:1650 - 1850]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Korsplan]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-11-04T14:37:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 14:37
Linje 334:		Linje 334:
	«et gammelt røckelin»†, ca 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 162.</ref> Messeserk† av lerret anskaffet 1630. I 1695 hadde kirken to gamle messeserker† derav ble den ene benyttet til reparasjon. I 1697 ble anskaffet en ny messeskjorte† av 12 alen Slesing lerret. Utlegg i forbindelse med søm og materialer ble bekostet av sogneprestens kjæreste.<ref> Kirkestol 1697, SAH.</ref>		«et gammelt røckelin»†, ca 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 162.</ref> Messeserk† av lerret anskaffet 1630. I 1695 hadde kirken to gamle messeserker† derav ble den ene benyttet til reparasjon. I 1697 ble anskaffet en ny messeskjorte† av 12 alen Slesing lerret. Utlegg i forbindelse med søm og materialer ble bekostet av sogneprestens kjæreste.<ref> Kirkestol 1697, SAH.</ref>

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.

			To «liuszestager† aff messing» nevnes i invl. ca 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 162.</ref> I 1675 nevnes to små messinglysestaker†, «to smaa dito til talglys†, en dito† i støcher».<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> I 1704-07 nevnes to store messingstaker til vokslys og tre dito til talglys. I tillegg nevnes to par messingstaker, den ene litt mindre enn den andre , som var forært av prostens barn.<ref> Kirkestol 1704-07, SAH.</ref> I 1736 omtales to store messingstaker av «drevet arbejde til Tælgelys», ant. er det disse som var nevnt i 1704–07 og som fremdeles er bevart. De har liten, åttekantet krave som er beregnet på mindre lys og kan tas av, vridd skaft over stor, lavtsittende, åttekantet krave. Utbuket fot med rund vulst og åtte-kantet fotplate. H. 26,5 cm-28 cm. Tverrmål fot 21,5 cm. To staker† ”av Tind, foræret av sal: Lieutn.: Hans Meÿer» nevnes 1736.<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok. 1736, SAH.</ref> Alterstaker, plett. Stpl. monogram og øverst P. Derunder muligens tre tårn. H. 40,7 cm, diam 20 cm. To messingstaker, støpt. Slank empireform. Muligens fra ca. 1840. H. 21,5 cm.

			Lysekrone med prismer. Opprinnelig parafinlampe. Tre lysarmer, hver med tre lysholdere som brukes til levende lys. Stor melkehvit lyskuppel. Kronen hang midt i krysset før den patinerte messingkronen ble hengt opp.

			Nyere lysstell i patinert messing, alt for elektrisk lys: En 16-armet lysekrone i krysset, to seksarmede lampetter i koret, åtte toarmede lampetter, fire enkle lysarmer på søylene mot krysset.

			Fire smijernskandelabre for levende lys, to er korsformede for tre lys, h. 121 cm, to har skrå lysholder for syv lys og er regulerbare i høyden. Lysglobe av smijern. Utført i Kirkelig Kulturverksted. Design: Gunnar Overøye. Stor lyskrans og bøyler som danner oval globe. Kors på toppen. H.155 cm.

	====Klokker====		====Klokker====

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-11-04T14:36:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 14:36
Linje 306:		Linje 306:
	Modell av stavkirken i Polen, utstilt i østre korsarm.		Modell av stavkirken i Polen, utstilt i østre korsarm.

	====~~{{Lukket\|~~Rituelle kar}}====		====Rituelle kar====
	~~Teksten~~ under ~~avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere~~.

			En gammel alterkalk ble forbedret med ”41 lod sølv” i 1618.<ref> Rentek. kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1, 1618, RA. </ref> Samtidig ble kalken og disken† forgylt. Invl. i Grågås omtaler den som «Kalck och disch aff sølff och forgyldt, Veiier till 1 ½ b.mk. eller 24 lodt».<ref> Grågås, ca. 1620, s. 162.</ref> I invl. 1675 heter det igjen: En gammel kalk† forbedret med 41 lod sølv og forgylt inn- og utvendig,<ref> Rentek. kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1''', '''1618, RA.</ref> videre nevnes en kalk† og disk† av tinn. Foten og skaftet fra kalken er beholdt i den nåværende kalk som er av sølv med forgylt fot og innvendig forgylt kupa. Kupa er forhøyet og har ytterligere fått forhøyet kant med nebb. Kanten er stpl. Tostrup. Sekskantet skaft og fot. Nodus har bukler og knopper med graverte bokstaver IHESVS. Traktformet fot som løper ut i flatt sekspass med svak avtrapning. Foten stpl. kronet O (Oslo bystpl.) samt kranium over korslagte knokler. Total h. 23,5 cm. Den gamle fot h. 12 cm, diam. 14 cm.

			Disk, sølv, forgylt overside. Stpl. CA, 1844, 13 ¼, samt CA med mindre bokst. Diam. 14 cm. Disk, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Gravert under bunnen: Vang kirke. Gave fra Marit Thune 1968. Diam. 16,7 cm. 50 særkalker, plett, stpl. Th. Marthinsen. En gammel sognebudskalk† og disk† av tinn (1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref>

			Oblateske, sølv. Rund med hvelvet lokk med gravert kors og innskrift: VANG KIRKE. Under bunnen: «Gud være takk som gir oss seier ved Jesus Kristus. 1 kor. 15.17. Minne fra Marit og Nils Thune og deres barn: Trond, Helge, Nils, Ingeborg, Marit.» Stpl. Th. Marthinsen. H. 4 cm, diam. 11 cm. Oblateske, brundroplet flint med hvitt kors på lokket. H. 6 cm, diam. 12 cm. 1 liten vinflaske† av tinn, ca 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 162.</ref>

			To «Rebekkakanner» av brundoplet flint med lokk. Hvitt kors på korpus. Under bunnen mrk. FEYER. H. 32 cm. Sølvkanne, «Rebekka»-type, gitt 1968. På korpus gravert at kannen var gitt av Ambjørg Ivarsdatter Lindsheim til minne om foreldrene Ivar Knutsen Ellingbø (1848–1921) og Berit Olsdatter (1844–1931). Under bunnen stpl. Th. Marthinsen samt kalk.

			Dåpsfat. «1 lidet smalt Bechen† i Fundten» (invl. 1675).<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> «Messingbechen» nevnes 1736<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok, 1736, SAH.</ref>, ant. identisk med nåværende fat som er av messing, senma. Nürnberger-type. I bunnen drevet Bebudelse omgitt av minuskelrekke. På kanten slåtte motiver. Diam. 40 cm. H. 6 cm.

			Tinnkanne til dåpsvann. Støpt kors på korpus. Gravert innskrift: «La de små barn komme til mig.» Stpl. fugl mellom initialene B og M (brdr. Mylius). H. 20 cm. Gitt av Ola T. og Gertrud I. Søndrol 1950.

	====Paramenter====		====Paramenter====

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:48

2020-10-27T12:48:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:48
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Vang kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 61.125880,8.575289		\| latlng = 61.125880,8.575289
	\| mapscomplete = ~~<display_points>61.125880,8.575289\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 06070703		\| sknr = 06070703
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

	==Bakgrunn==		===Bakgrunn===
	Kirkestedet ligger sentralt i bygden Vang på sydsiden av Vangsmjøsa. I middelalderen var Vang eget sogn. I et diplom fra 1341 omtales en overdragelse av jord i ”Vangs kirkiusokn”.<ref> DN V, 155.</ref> Den tidligere stavkirken sto rett ved den eksisterende kirken i Vang. Da Vang kirke ble hovedkirke etter reformasjonen, fikk sognet navn etter kirken. I et diplom fra 1564 omtales et jordsalg som fant sted i ”Wangs kirkesogn”.<ref> DN IX, 789.</ref> Etter at den nye kirken sto ferdig i 1839, ble det gjort forsøk på å bevare stavkirken på stedet. Kirken ble imidlertid revet, og materialene ble solgt på auksjon i 1841 til kunstmaleren I.C. Dahl. Sentrale deler av bygningens konstruksjon, i første rekke de dekorerte portalene, ble senere sendt til Schlesien i det daværende Preussen og bygget inn i en tilnærmet kopi av den opprinnelige stavkirken som ble innviet i 1844. Den nåværende kirken ble reist tett ved stavkirkens nordside og ble innviet i 1840.		Kirkestedet ligger sentralt i bygden Vang på sydsiden av Vangsmjøsa. I middelalderen var Vang eget sogn. I et diplom fra 1341 omtales en overdragelse av jord i ”Vangs kirkiusokn”.<ref> DN V, 155.</ref> Den tidligere stavkirken sto rett ved den eksisterende kirken i Vang. Da Vang kirke ble hovedkirke etter reformasjonen, fikk sognet navn etter kirken. I et diplom fra 1564 omtales et jordsalg som fant sted i ”Wangs kirkesogn”.<ref> DN IX, 789.</ref> Etter at den nye kirken sto ferdig i 1839, ble det gjort forsøk på å bevare stavkirken på stedet. Kirken ble imidlertid revet, og materialene ble solgt på auksjon i 1841 til kunstmaleren I.C. Dahl. Sentrale deler av bygningens konstruksjon, i første rekke de dekorerte portalene, ble senere sendt til Schlesien i det daværende Preussen og bygget inn i en tilnærmet kopi av den opprinnelige stavkirken som ble innviet i 1844. Den nåværende kirken ble reist tett ved stavkirkens nordside og ble innviet i 1840.

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:26:13Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:26
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2012-03-09T10:25:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2012 kl. 10:25
Linje 321:		Linje 321:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

	====Klokker====		====Klokker====
	Fem «kloker† smaa och storre» iflg. invl. ca 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 162.</ref> En klokke† opphengt i tårnet 1620.<ref> Rentek. kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619, RA.</ref> I 1665 omtales to store klokker† i støpulen, begge var sprukket og måtte omstøpes.<ref> Rentek. regnsk., Akershus stift, besikt 20.1.1665, RA.</ref> Videre var det «2 mindre† bruglig dito» i tårnet 1675.<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> I 1736 omtales fire klokker i tårnet, to av dem er i behold, begge har ornamentbord og innskrift «mefecit Jan Albert De Grave Amstelodami Anno Domini 1724.» a) Diam. 74 cm, h. med krone 70 cm. b) Diam. 64 cm, h. med krone 60 cm.		Fem «kloker† smaa och storre» iflg. invl. ca 1620.<ref> Grågås ca. 1620, s. 162.</ref> En klokke† opphengt i tårnet 1620.<ref> Rentek. kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619, RA.</ref> I 1665 omtales to store klokker† i støpulen, begge var sprukket og måtte omstøpes.<ref> Rentek. regnsk., Akershus stift, besikt 20.1.1665, RA.</ref> Videre var det «2 mindre† bruglig dito» i tårnet 1675.<ref> Kirkestol 1675, SAH.</ref> I 1736 omtales fire klokker i tårnet, to av dem er i behold, begge har ornamentbord og innskrift «mefecit Jan Albert De Grave Amstelodami Anno Domini 1724.» a) Diam. 74 cm, h. med krone 70 cm. b) Diam. 64 cm, h. med krone 60 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2012-03-09T10:24:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2012 kl. 10:24
Linje 305:		Linje 305:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduker†, en gammel av lerret og to gamle av dreiel omtales 1675.<ref> Kirkestol 1675, SAH. </ref> Alterduk, hvit lin med bred filert bord med frynser. Mønstret med kors og syvarmede staker. Dukens l. 174 cm, br. 71 cm. Bordens br. med frynser 37 cm. Sydd av Gyda Steile.		Alterduker†, en gammel av lerret og to gamle av dreiel omtales 1675.<ref> Kirkestol 1675, SAH. </ref> Alterduk, hvit lin med bred filert bord med frynser. Mønstret med kors og syvarmede staker. Dukens l. 174 cm, br. 71 cm. Bordens br. med frynser 37 cm. Sydd av Gyda Steile.

Elisabeth på 9. mar. 2012 kl. 10:24

2012-03-09T10:24:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2012 kl. 10:24
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			==Bakgrunn==
	Kirkestedet ligger sentralt i bygden Vang på sydsiden av Vangsmjøsa. I middelalderen var Vang eget sogn. I et diplom fra 1341 omtales en overdragelse av jord i ”Vangs kirkiusokn”.<ref> DN V, 155.</ref> Den tidligere stavkirken sto rett ved den eksisterende kirken i Vang. Da Vang kirke ble hovedkirke etter reformasjonen, fikk sognet navn etter kirken. I et diplom fra 1564 omtales et jordsalg som fant sted i ”Wangs kirkesogn”.<ref> DN IX, 789.</ref> Etter at den nye kirken sto ferdig i 1839, ble det gjort forsøk på å bevare stavkirken på stedet. Kirken ble imidlertid revet, og materialene ble solgt på auksjon i 1841 til kunstmaleren I.C. Dahl. Sentrale deler av bygningens konstruksjon, i første rekke de dekorerte portalene, ble senere sendt til Schlesien i det daværende Preussen og bygget inn i en tilnærmet kopi av den opprinnelige stavkirken som ble innviet i 1844. Den nåværende kirken ble reist tett ved stavkirkens nordside og ble innviet i 1840.		Kirkestedet ligger sentralt i bygden Vang på sydsiden av Vangsmjøsa. I middelalderen var Vang eget sogn. I et diplom fra 1341 omtales en overdragelse av jord i ”Vangs kirkiusokn”.<ref> DN V, 155.</ref> Den tidligere stavkirken sto rett ved den eksisterende kirken i Vang. Da Vang kirke ble hovedkirke etter reformasjonen, fikk sognet navn etter kirken. I et diplom fra 1564 omtales et jordsalg som fant sted i ”Wangs kirkesogn”.<ref> DN IX, 789.</ref> Etter at den nye kirken sto ferdig i 1839, ble det gjort forsøk på å bevare stavkirken på stedet. Kirken ble imidlertid revet, og materialene ble solgt på auksjon i 1841 til kunstmaleren I.C. Dahl. Sentrale deler av bygningens konstruksjon, i første rekke de dekorerte portalene, ble senere sendt til Schlesien i det daværende Preussen og bygget inn i en tilnærmet kopi av den opprinnelige stavkirken som ble innviet i 1844. Den nåværende kirken ble reist tett ved stavkirkens nordside og ble innviet i 1840.

	====Vang stavkirke †====		===Vang stavkirke †===
	Stavkirkens byggeår er ukjent, men dekorerte deler fra stavkirken er datert til etter 1200.<ref> Hohler 1999, vol. I, s. 248. </ref> Selve kirken er første gang nevnt i de skriftlige kildene i de pavelige nuntiers regnskaper fra 1327.<ref> Dietrichson 1888, s. 50 f.</ref> I 1819 ble den beskrevet som en ”af de ældgamle saakaldete Reyse-kirker, vides ikke naar bygget”.<ref> Kirkedept., A, sakarkiv pk. 106, RA.</ref> I 1830 vurderte man å utvide kirken ved å forlenge den med ”en tilsat Bygning af Reisningsværk”, men dette ble avvist da den ville gi kirken ”et hæsligt Anseende”.<ref> Besiktigelse, 17.10.1832, Kirkedept. A, datosaker pk. mai-juni 1833, RA. </ref> I en beskrivelse fra 1832 heter det at hele bygningen bare målte 36x36 fot. Detvar således ikke tvil om at den var for liten for sognet som hadde ca. 800 nattverdsgjester.<ref> Besiktigelse, 17.10.1832, Kirkedept. A, datosaker pk. mai-juni 1833, RA.</ref>		Stavkirkens byggeår er ukjent, men dekorerte deler fra stavkirken er datert til etter 1200.<ref> Hohler 1999, vol. I, s. 248. </ref> Selve kirken er første gang nevnt i de skriftlige kildene i de pavelige nuntiers regnskaper fra 1327.<ref> Dietrichson 1888, s. 50 f.</ref> I 1819 ble den beskrevet som en ”af de ældgamle saakaldete Reyse-kirker, vides ikke naar bygget”.<ref> Kirkedept., A, sakarkiv pk. 106, RA.</ref> I 1830 vurderte man å utvide kirken ved å forlenge den med ”en tilsat Bygning af Reisningsværk”, men dette ble avvist da den ville gi kirken ”et hæsligt Anseende”.<ref> Besiktigelse, 17.10.1832, Kirkedept. A, datosaker pk. mai-juni 1833, RA. </ref> I en beskrivelse fra 1832 heter det at hele bygningen bare målte 36x36 fot. Detvar således ikke tvil om at den var for liten for sognet som hadde ca. 800 nattverdsgjester.<ref> Besiktigelse, 17.10.1832, Kirkedept. A, datosaker pk. mai-juni 1833, RA.</ref>

Linje 153:		Linje 153:
	Inventar for øvrig, samt kirkegård og gravminner, se nedenfor, under kirken fra 1839.		Inventar for øvrig, samt kirkegård og gravminner, se nedenfor, under kirken fra 1839.

	====Wang kirke====		===Wang kirke===
	Den gjenreiste Wang stavkirke i Karpacz i Polen er bygget på grunnlag av oppmålingstegningene av Vang stavkirke fra 1841. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Skip og kor har saltak. På skipets tak er det reist en takrytter. Rundt skip og kor er det svalganger. Øst for koret er det bygget til en apside med kuppel. I den eksisterende kirken har skipet portaler mot vest, syd og nord. Koret har portal mot syd. Foran vestenden av skipet er det et våpenhus. På sydsiden av kirken er det bygget til en støpul av murt sten.		Den gjenreiste Wang stavkirke i Karpacz i Polen er bygget på grunnlag av oppmålingstegningene av Vang stavkirke fra 1841. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Skip og kor har saltak. På skipets tak er det reist en takrytter. Rundt skip og kor er det svalganger. Øst for koret er det bygget til en apside med kuppel. I den eksisterende kirken har skipet portaler mot vest, syd og nord. Koret har portal mot syd. Foran vestenden av skipet er det et våpenhus. På sydsiden av kirken er det bygget til en støpul av murt sten.

Linje 160:		Linje 160:
	Av veggene er det bare deler av sviller, hjørnestaver, staver og stavlegjer som stammer fra kirken i Vang. Veggplankene synes i sin helhet å ha blitt laget på nytt i forbindelse med gjenoppføringen. I konstruksjonen inngår det imidlertid flere sentrale deler fra den opprinnelige bygningen. I første rekke gjelder dette de dekorerte portalene og de innvendige stavene. I den eksisterende kirken er portalenes opprinnelige plassering byttet om. Skipets opprinnelige vestportal er plassert i skipets sydvegg, mens den opprinnelige sydportalen er plassert i skipets nordvegg. Korets opprinnelige sydportal er plassert i skipets vestvegg. I forbindelse med gjenreisingen av kirken er portalenes dekorerte sider blitt vendt inn mot kirkerommet. Kirken har nytt gulv, og det er laget nye himlinger i skip og kor. Takkonstruksjonen er også ny, men er laget på bakgrunn av oppmålingen fra 1841. Skipets takrytter synes å være laget med takrytteren i Borgund stavkirke som forbilde. Svalgangen rundt kirken har vinduer i form av dvergarkader og kan minne om svalgangen rundt Borgund stavkirke, men uten å være en kopi av denne.		Av veggene er det bare deler av sviller, hjørnestaver, staver og stavlegjer som stammer fra kirken i Vang. Veggplankene synes i sin helhet å ha blitt laget på nytt i forbindelse med gjenoppføringen. I konstruksjonen inngår det imidlertid flere sentrale deler fra den opprinnelige bygningen. I første rekke gjelder dette de dekorerte portalene og de innvendige stavene. I den eksisterende kirken er portalenes opprinnelige plassering byttet om. Skipets opprinnelige vestportal er plassert i skipets sydvegg, mens den opprinnelige sydportalen er plassert i skipets nordvegg. Korets opprinnelige sydportal er plassert i skipets vestvegg. I forbindelse med gjenreisingen av kirken er portalenes dekorerte sider blitt vendt inn mot kirkerommet. Kirken har nytt gulv, og det er laget nye himlinger i skip og kor. Takkonstruksjonen er også ny, men er laget på bakgrunn av oppmålingen fra 1841. Skipets takrytter synes å være laget med takrytteren i Borgund stavkirke som forbilde. Svalgangen rundt kirken har vinduer i form av dvergarkader og kan minne om svalgangen rundt Borgund stavkirke, men uten å være en kopi av denne.

	====Kirken fra 1839====		==Kirken fra 1839==
	I forbindelse med arbeidet med planleggingen av en ny kirke i Vang omkring 1830 klaget sognepresten over ubehagelig lukt fra kirkegården om sommeren. I første omgang ble man derfor enige om å anlegge den nye kirken ”omtrent 300 Skridt væstenfor den nuværende” og med en ”Størrelse der maadte være passende med Hensyn til Menighedens Antal”.<ref> Kallsbok for Vang, 1832.</ref> Sognepresten ville uten kostnad overdra åkerstykket ”Klokkerhaugen” til dette formålet. I et brev fra Stiftsdireksjonen til departementet i 1833 heter det at ”Almuen ønsker at oppføre en ny kirke på den såkaldte ”Klokkerhougen”.<ref> Kirkedept., journalsaker A, mai 1833, RA. </ref> Det endelige resultat var imidlertid at kirken ble liggende rett nord for den tidligere kirken, slik det fremgår av teiningen fra 1836, der de to kirkene er vist sammen. Arbeidet med kirken ble påbegynt av en byggmester fra Vestlandet. Også den lokale snekkeren Aslak på Hauge spilte en viktig rolle i reisingen av kirkebygget.<ref> Johansen 1986, s. 16 f.</ref>		I forbindelse med arbeidet med planleggingen av en ny kirke i Vang omkring 1830 klaget sognepresten over ubehagelig lukt fra kirkegården om sommeren. I første omgang ble man derfor enige om å anlegge den nye kirken ”omtrent 300 Skridt væstenfor den nuværende” og med en ”Størrelse der maadte være passende med Hensyn til Menighedens Antal”.<ref> Kallsbok for Vang, 1832.</ref> Sognepresten ville uten kostnad overdra åkerstykket ”Klokkerhaugen” til dette formålet. I et brev fra Stiftsdireksjonen til departementet i 1833 heter det at ”Almuen ønsker at oppføre en ny kirke på den såkaldte ”Klokkerhougen”.<ref> Kirkedept., journalsaker A, mai 1833, RA. </ref> Det endelige resultat var imidlertid at kirken ble liggende rett nord for den tidligere kirken, slik det fremgår av teiningen fra 1836, der de to kirkene er vist sammen. Arbeidet med kirken ble påbegynt av en byggmester fra Vestlandet. Også den lokale snekkeren Aslak på Hauge spilte en viktig rolle i reisingen av kirkebygget.<ref> Johansen 1986, s. 16 f.</ref>

Linje 166:		Linje 166:

	Kirken ligger midt i bygden på en fjellknaus som mot nord faller bratt ned mot Vangsmjøsa. Kirken er omgitt av kirkegård på alle kanter. Hovedveien går langs sydsiden av kirkegården.		Kirken ligger midt i bygden på en fjellknaus som mot nord faller bratt ned mot Vangsmjøsa. Kirken er omgitt av kirkegård på alle kanter. Hovedveien går langs sydsiden av kirkegården.

	~~====Vang prestegjeld====~~
	~~Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.~~

	===Bygningen===		===Bygningen===

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:42:27Z

bot: Automatisk import

Vis endringer