Volbu kirke - Sideversjonshistorikk

ElisabethA på 27. aug. 2025 kl. 09:08

2025-08-27T09:08:00Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{historisk_artikkel}}
@@ Linje 409: / Linje 391: @@
 [[Kategori:Øystre Slidre kommune]]
 [[Kategori:Oppland fylke]]
 [[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
 [[Kategori:1650 - 1850]]
 [[Kategori:Tre]]
 [[Kategori:Langplan]]

Elisabeth: /* {{Lukket|Lysstell}} */

2020-11-05T11:18:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 11:18
Linje 265:		Linje 265:
	Messeserker. En ny messeserk† anskaffet 1651 for 4 rd.<ref> Rentek., regnskap, pk. 9.</ref> Muligens identisk med 1 gammel messeserk† som nevnes i invl. 1675 og 1704-07 sammen med «1 anden grof dito V-brugelig».		Messeserker. En ny messeserk† anskaffet 1651 for 4 rd.<ref> Rentek., regnskap, pk. 9.</ref> Muligens identisk med 1 gammel messeserk† som nevnes i invl. 1675 og 1704-07 sammen med «1 anden grof dito V-brugelig».

	====~~{{Lukket\|~~Lysstell}}====		====Lysstell====
	~~Teksten under avsnittet Lysstell vises kun~~ for ~~innloggede brukere~~.

			En messingstake† til vokslys anskaffet 1618-20 for 1 rd.<ref> Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b.</ref> Alterstaker, messing, renessanse. Forsynt med holk i senere tid. Skålformet krave, slankt, balusterformet skaft. Skrått utladet, profilert fot. H. 20,5 cm, diam. 12,2 cm. Ant. identisk med to alterstaker av messing til vokslys som omtales i besikt. 1675.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, (besikt. 4.8.1675).</ref> To alterstaker til talglys, messing. Barokk type, balusterformet skaft, lavtsittende krave over utbuket, profilert fot. Utydelig stpl. på fotranden. H. 25 cm, fot diam. 18,7 cm. Ant. har disse vært blant fire messingstaker til talglys som omtales i besikt. 1675.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, (besikt. 4.8.1675).</ref> Invl. 1732 nevner seks lysestaker uten å spesifisere dem, mens invl. 1790 bare omtaler fire messing lysestaker uten spesifikasjon.

			To lysesakser av messing. a) Defekt, ant. identisk med en saks som omtales i kallsbok 1732.<ref> Dok. innbundet i kallsbok fra 1882.</ref> Den har slanke, rilleprydete armer med svunget bøyleform ytterst. Den ene bøylen er avbrukket. L. 16 cm. b) Bredt skaft med svunget arm som holder fingerring. Skaftet og vekeskuffen har gravert ranke. På vekeskuffens side er gravert en pelikan. L. 14 cm.

			Tre lysekroner, messing, 1700-talls type, men muligens nyere. a) Seksarmet, for levende lys. b-c) 12-armede, montert for elektrisk lys.

	====Klokker====		====Klokker====
	To små klokker i «Klokkestoelen», tre små «munche Klocher»† (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> I 1790 nevnes bare to gode klokker i tårnet. Ant. er de identiske med to middelalderske klokker i støpulen: romanske, trolig fra slutten av 1100-årene eller begynnelsen av 1200-årene. Begge har smale riller øverst på kappen og nederst ved overgangen. Slagkanten skråner svakt utad. Kronene består av bøyler, to indre og seks ytre. De ytre bøylene samles mot de to indre, som går opp i svingbjelken. Diam. 50 cm. h. 59 cm. b) Diam. 45,5 cm, h. ca. 55 cm.		To små klokker i «Klokkestoelen», tre små «munche Klocher»† (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> I 1790 nevnes bare to gode klokker i tårnet. Ant. er de identiske med to middelalderske klokker i støpulen: romanske, trolig fra slutten av 1100-årene eller begynnelsen av 1200-årene. Begge har smale riller øverst på kappen og nederst ved overgangen. Slagkanten skråner svakt utad. Kronene består av bøyler, to indre og seks ytre. De ytre bøylene samles mot de to indre, som går opp i svingbjelken. Diam. 50 cm. h. 59 cm. b) Diam. 45,5 cm, h. ca. 55 cm.

Elisabeth: /* {{Lukket|Rituelle kar}} */

2020-11-05T11:17:37Z

@@ Linje 232: / Linje 232: @@
 Krusifiks og skulpturer av de fire evangelister, utført i fayanse av Sigri Welhaven Krag og forært 1928 av kunstneren og hennes ektefelle, generalkonsul Peter Krag.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
+====Rituelle kar====
-Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 ====Paramenter====
 Alterduker. 1 gl. alterduk† av «noppet Tøyg» (?) (besikt.1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> En lerrets alterduk† med kniplinger om og «1 Slesen læretz alterdug† med bindelsverchs Kniplinger om» (invl. 1704-07).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, prot. 23.</ref> I 1732 nevnes bare to gamle alterduker† av klosterlerret.<ref> Kallsbok fra 1732, innbundet i kallsbok fra 1882.</ref>

Kjartan på 27. okt. 2020 kl. 12:46

2020-10-27T12:46:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:46
Linje 11:		Linje 11:
	\| fellesråd = Øystre Slidre kyrkjelege fellesråd		\| fellesråd = Øystre Slidre kyrkjelege fellesråd
	\| latlng = 61.120647,9.059130		\| latlng = 61.120647,9.059130
	\| mapscomplete = ~~<display_points>61.120647,9.059130\|\|\|File:cross_icon.png</display_points>~~		\| mapscomplete =
	\| sknr = 07110103		\| sknr = 07110103
	\| bisp = Hamar bispedømme		\| bisp = Hamar bispedømme
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}

			{{historisk_artikkel}}


	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			===Bakgrunn===

	[[Øystre Slidre prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]		[[Øystre Slidre prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]

	~~==Bakgrunn==~~
	Kirkestedet ligger sentralt i Volbu-bygden mellom Volbufjorden og Heggefjorden. I eldre tid synes Volbu å ha vært samlingsplass for området. Gården Leikvin i Volbu fungerte i etterreformatorisk tid som enkesete og kapellangård.<ref> Hovi 1957.</ref> Kvamsvegen som går over åsen mellom Volbu kirke og Lomen kirke, er en gammel ferdselsåre mellom Vestre og Øystre Slidre.<ref> Aars 1993, s. 97.</ref>		Kirkestedet ligger sentralt i Volbu-bygden mellom Volbufjorden og Heggefjorden. I eldre tid synes Volbu å ha vært samlingsplass for området. Gården Leikvin i Volbu fungerte i etterreformatorisk tid som enkesete og kapellangård.<ref> Hovi 1957.</ref> Kvamsvegen som går over åsen mellom Volbu kirke og Lomen kirke, er en gammel ferdselsåre mellom Vestre og Øystre Slidre.<ref> Aars 1993, s. 97.</ref>

FCBot: robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

2012-05-04T14:27:00Z

robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:27
Linje 18:		Linje 18:
	\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)		\| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
	}}		}}
	~~{{TOC right}}~~

	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

Elisabeth på 2. mar. 2012 kl. 11:09

2012-03-02T11:09:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2012 kl. 11:09
Linje 22:		Linje 22:
	''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''		''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

			[[Øystre Slidre prestegjeld\|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]

			==Bakgrunn==
	Kirkestedet ligger sentralt i Volbu-bygden mellom Volbufjorden og Heggefjorden. I eldre tid synes Volbu å ha vært samlingsplass for området. Gården Leikvin i Volbu fungerte i etterreformatorisk tid som enkesete og kapellangård.<ref> Hovi 1957.</ref> Kvamsvegen som går over åsen mellom Volbu kirke og Lomen kirke, er en gammel ferdselsåre mellom Vestre og Øystre Slidre.<ref> Aars 1993, s. 97.</ref>		Kirkestedet ligger sentralt i Volbu-bygden mellom Volbufjorden og Heggefjorden. I eldre tid synes Volbu å ha vært samlingsplass for området. Gården Leikvin i Volbu fungerte i etterreformatorisk tid som enkesete og kapellangård.<ref> Hovi 1957.</ref> Kvamsvegen som går over åsen mellom Volbu kirke og Lomen kirke, er en gammel ferdselsåre mellom Vestre og Øystre Slidre.<ref> Aars 1993, s. 97.</ref>

	I middelalderen var Volbu kirke en ordinær sognekirke. I et brev fra 1492 inngår ”Valwbo kirkia sokn”.<ref> DN II 972.</ref> Etter reformasjonen hørte soknet til Vestre Slidre residerende kapellani, men etter kgl. res. av 16. okt. 1840 ble det lagt til det nye Østre Slidre prestegjeld, hvor Hegge ble hovedkirke, men hvor prestegården fortsatt lå i Volbu.Ved kirkesalget i 1720-årene ble Volbu kirke solgt til "Almuen".<ref> Mykland 1976, s. 99. </ref> Middelalderkirken i Volbu var en stavkirke som ble revet ca. 1831. Den eksisterende kirken er trolig innviet omtrent på samme tid.<ref> I Kirkeregisteret, Ra, heter det at den nye kirken er innviet 1830, men det synes ikke å stemme.</ref>		I middelalderen var Volbu kirke en ordinær sognekirke. I et brev fra 1492 inngår ”Valwbo kirkia sokn”.<ref> DN II 972.</ref> Etter reformasjonen hørte soknet til Vestre Slidre residerende kapellani, men etter kgl. res. av 16. okt. 1840 ble det lagt til det nye Østre Slidre prestegjeld, hvor Hegge ble hovedkirke, men hvor prestegården fortsatt lå i Volbu.Ved kirkesalget i 1720-årene ble Volbu kirke solgt til "Almuen".<ref> Mykland 1976, s. 99. </ref> Middelalderkirken i Volbu var en stavkirke som ble revet ca. 1831. Den eksisterende kirken er trolig innviet omtrent på samme tid.<ref> I Kirkeregisteret, Ra, heter det at den nye kirken er innviet 1830, men det synes ikke å stemme.</ref>

	====Stavkirken†====		===Stavkirken†===
	Stavkirken var viet til St. Blasius,<ref> Dietrichson 1888, s. 50. </ref> som var biskop i Lilleasia (Tyrkia) og led martyrdøden i 319. I 1600-tallets kirkeregnskaper omtales den både som «Blasii» kirke og «Blaas» kirke. I DN VI, 88 (muligens 1315) skrives navnet «Wolubu» og i Pavelige nuntiers regnskabs- og dagbøger omtales den som «ecclesia de Valobo». Kirkens festdag var 3. Februar. Lokalt ble kirken kalt for "Blåskyrkja".		Stavkirken var viet til St. Blasius,<ref> Dietrichson 1888, s. 50. </ref> som var biskop i Lilleasia (Tyrkia) og led martyrdøden i 319. I 1600-tallets kirkeregnskaper omtales den både som «Blasii» kirke og «Blaas» kirke. I DN VI, 88 (muligens 1315) skrives navnet «Wolubu» og i Pavelige nuntiers regnskabs- og dagbøger omtales den som «ecclesia de Valobo». Kirkens festdag var 3. Februar. Lokalt ble kirken kalt for "Blåskyrkja".

Linje 91:		Linje 93:
	''Alteret''† ble forhøyet og gulvet på den ene siden ble lagt om 1618-20.<ref> Rentek., regnskap.</ref> I besikt. 1740 heter det at ”omkring alter Pallen bør giøres et Tral Værk med drejede stolper”. Dette kan tyde på at knefallet manglet rekkverk. Samtidig blir anført at åtte stoler manglet dører og gangjern. I følge besikt. 1763 var det anskaffet ny ''altertavle'' og ny'' prekestol'' «malet».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14 (1790, med henvisn. til besikt. 1763).</ref> Begge deler er overført til tømmerkirken (s.d.). Øvrig inventar, se tømmerkirken.		''Alteret''† ble forhøyet og gulvet på den ene siden ble lagt om 1618-20.<ref> Rentek., regnskap.</ref> I besikt. 1740 heter det at ”omkring alter Pallen bør giøres et Tral Værk med drejede stolper”. Dette kan tyde på at knefallet manglet rekkverk. Samtidig blir anført at åtte stoler manglet dører og gangjern. I følge besikt. 1763 var det anskaffet ny ''altertavle'' og ny'' prekestol'' «malet».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14 (1790, med henvisn. til besikt. 1763).</ref> Begge deler er overført til tømmerkirken (s.d.). Øvrig inventar, se tømmerkirken.

	====Kirken fra ca.1831====		==Kirken fra ca.1831==
	Den nye kirken ble reist på samme sted som stavkirken. Kirken er omgitt av kirkegård som er avgrenset med en mur av bruddsten. Nord for kirkegården går en kjørevei. På nordsiden av veien står en støpul og en tidligere kirkestall. Inngangen til kirkegården er fra vest. Foran inngangen er det anlagt en parkeringsplass. På den andre siden av plassen ligger et kombinert bårehus/servicehus og stavkirkemuseum. Inngangen til kirkegården er overdekket av et takoppbygg.		Den nye kirken ble reist på samme sted som stavkirken. Kirken er omgitt av kirkegård som er avgrenset med en mur av bruddsten. Nord for kirkegården går en kjørevei. På nordsiden av veien står en støpul og en tidligere kirkestall. Inngangen til kirkegården er fra vest. Foran inngangen er det anlagt en parkeringsplass. På den andre siden av plassen ligger et kombinert bårehus/servicehus og stavkirkemuseum. Inngangen til kirkegården er overdekket av et takoppbygg.

	I en opplysning i Kirkedepartementets arkiv fra 1885 heter det at Volbu kirke er oppført "omkring 1820",<ref> Kirkedept., A, kirkeoppl., pk. 113, 16.11.1885.</ref> men dette medfører neppe riktighet. Tilsynelatende var det den "Hovedreparation" som ble foretatt på stavkirken i 1831 som resulterte i den nye kirken. I følge en opplysning i kallsboken skal kirken ikke ha blitt innviet.<ref> Kallsbok for Ø. Slidre, p. 4.</ref> Senere er det imidlertid blitt fastslått at kirken trolig er blitt innviet på vanlig måte.<ref> Brev fra Hamar biskop til prosten i Valdres, 27.9.1949.</ref> I forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen av grunnen under kirken i 1969 ble det funnet et stenfundament som kan være for stolpen til en vippebom som er blitt brukt ved reisingen av kirken.<ref> Christie 1969.</ref> Ansvarlig for arbeidet skal ha vært Ole Uren som var husmann under Slidre prestegård.<ref> ''Samhold/Velgeren'' 11.9.1969. </ref> Kirken gjennomgikk senere enkelte ombygginger. I 1856 fikk kirken større vinduer og dører.<ref> Aars 1993, s. 100.</ref> I 1905 ble den ”fuldstendig oppudset indvendig".<ref> Hedalen 1911. </ref> Ca. 1920 ble kirken forlenget mot vest. I 1965 ble det lagt fram planer om å restaurere Volbu kirke.<ref> Valdres 11.9.1969. </ref> Den restaurerte kirken ble gjeninnviet 9.9.1969.<ref> Oppland Arbeiderblad 10.9.1969. </ref>		I en opplysning i Kirkedepartementets arkiv fra 1885 heter det at Volbu kirke er oppført "omkring 1820",<ref> Kirkedept., A, kirkeoppl., pk. 113, 16.11.1885.</ref> men dette medfører neppe riktighet. Tilsynelatende var det den "Hovedreparation" som ble foretatt på stavkirken i 1831 som resulterte i den nye kirken. I følge en opplysning i kallsboken skal kirken ikke ha blitt innviet.<ref> Kallsbok for Ø. Slidre, p. 4.</ref> Senere er det imidlertid blitt fastslått at kirken trolig er blitt innviet på vanlig måte.<ref> Brev fra Hamar biskop til prosten i Valdres, 27.9.1949.</ref> I forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen av grunnen under kirken i 1969 ble det funnet et stenfundament som kan være for stolpen til en vippebom som er blitt brukt ved reisingen av kirken.<ref> Christie 1969.</ref> Ansvarlig for arbeidet skal ha vært Ole Uren som var husmann under Slidre prestegård.<ref> ''Samhold/Velgeren'' 11.9.1969. </ref> Kirken gjennomgikk senere enkelte ombygginger. I 1856 fikk kirken større vinduer og dører.<ref> Aars 1993, s. 100.</ref> I 1905 ble den ”fuldstendig oppudset indvendig".<ref> Hedalen 1911. </ref> Ca. 1920 ble kirken forlenget mot vest. I 1965 ble det lagt fram planer om å restaurere Volbu kirke.<ref> Valdres 11.9.1969. </ref> Den restaurerte kirken ble gjeninnviet 9.9.1969.<ref> Oppland Arbeiderblad 10.9.1969. </ref>

	~~====Øystre slidre prestegjeld====~~
	Øystre Slidre prestegjeld ble opprettet ved Kgl. Res. Av 16. Oktober 1840 med soknene Hegge, Voldbu og Rogne.<ref> Kallsbok for Østre Slidre, aut. 25.8.1850, p. 2, 1840.</ref> Tilbake til middelalderen er det kjent kirker på disse tre stedene. I et brev fra 1336 inngår ”Roghns kirkiu sokn”.<ref> DN II 218.</ref> I et brev fra 1341 omtales ”Heggia kirkiu sokn a Valdrese”<ref> DN I 271.</ref>, i et brev fra 1492 ”Valwbo kirkia sokn”<ref> DN II 972.</ref>. Alle tre kirker inngår dessuten i De Pavelige Nuntiers regnskaper fra ca. 1327.<ref> PNR s. 24.</ref> Volbu sokn ble tidligere kalt for ”Blaas sokn”, etter dedikasjonen av Volbu kirke til St. Blasisus.<ref> Ey 1916, s. 24. </ref>

	Etter reformasjonen ble Hegge, Volbu og Rogne annekskirker under Slidre hovedkirke. Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirkene i Hegge, Volbu og Rogne solgt til ”Almuen”, sammen med hovedkirken.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref> Middelalderkirken på Rogne ble erstattet av en ny kirke ca. 1780. Ved delingen av det tidligere Slidre prestegjeld ble Hegge hovedkirke i Øystre Slidre med Volbu og Rogne som annekskirker. Omkring 1900 ble den videre skjebnen til Hegge kirke diskutert. I 1918 ble det fremmet et forslag om å legge Hegge stavkirke ned som regulær kirke, mens kirkegården skulle bli bevart og i stedet bygge en ny kirke ved Nordtorp.<ref> ''Valdres'' 1.6.1918. </ref> I 1919 kom det imidlertid frem et ønske om å sette Hegge kirke i stand som brukskirke og bygge et kapell på Lid i tillegg.<ref> ''Valdres'' 9.12.1919. </ref> Lidar kapell ble innviet i 1932. Fra 1998 har dette vært et regulært kirkebygg.<ref> ''Årbok for Den norske kirke'', 1998, s. 163. </ref> Den eksisterende Rogne kirke ble innviet i 1857. Et kapell på Beitostølen Helsesportsenter ble innviet i 2000.

	~~Prestegjeldet omfatter nå Hegge eller Øystre Slidre kirke, Lidar kirke, Volbu kirke, Rogne kirke og kirkebygget på Beitostølen Helsesportsenter.~~

	~~===Utrykte kilder===~~
	~~# L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.~~
	~~===Trykte kilder===~~
	~~# PNR – T. Ey, Vang og Slire. Kra. 1916.~~
	~~# Årbok for Den norske kirke. Oslo 1998.~~
	~~# Avisen ''Valdres''.~~
	===Bygningen===		===Bygningen===
	Opprinnelig var kirken bygget som en enkel langkirke, med rektangulært skip og et noe smalere kor. Kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Over skipet var det takrytter. Omkring 1920 ble det reist et tilbygg på vestsiden av skipet med birom og oppgang til orgelgalleri, loft og takrytter. Samtidig ble det bygget sakristi på sydsiden av koret. Hovedinngangen er fremdeles mot vest. Midt i skipet står det fire stolper som understøtter takrytteren. I vestenden av skipet er det et orgelgalleri. Kirken har ca. 150 sitteplasser.<ref> Kirkeregisteret.</ref>		Opprinnelig var kirken bygget som en enkel langkirke, med rektangulært skip og et noe smalere kor. Kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Over skipet var det takrytter. Omkring 1920 ble det reist et tilbygg på vestsiden av skipet med birom og oppgang til orgelgalleri, loft og takrytter. Samtidig ble det bygget sakristi på sydsiden av koret. Hovedinngangen er fremdeles mot vest. Midt i skipet står det fire stolper som understøtter takrytteren. I vestenden av skipet er det et orgelgalleri. Kirken har ca. 150 sitteplasser.<ref> Kirkeregisteret.</ref>
Linje 241:		Linje 230:

	===={{Lukket\|Rituelle kar}}====		===={{Lukket\|Rituelle kar}}====
			Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
	====Paramenter====		====Paramenter====
	Alterduker. 1 gl. alterduk† av «noppet Tøyg» (?) (besikt.1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> En lerrets alterduk† med kniplinger om og «1 Slesen læretz alterdug† med bindelsverchs Kniplinger om» (invl. 1704-07).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, prot. 23.</ref> I 1732 nevnes bare to gamle alterduker† av klosterlerret.<ref> Kallsbok fra 1732, innbundet i kallsbok fra 1882.</ref>		Alterduker. 1 gl. alterduk† av «noppet Tøyg» (?) (besikt.1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> En lerrets alterduk† med kniplinger om og «1 Slesen læretz alterdug† med bindelsverchs Kniplinger om» (invl. 1704-07).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, prot. 23.</ref> I 1732 nevnes bare to gamle alterduker† av klosterlerret.<ref> Kallsbok fra 1732, innbundet i kallsbok fra 1882.</ref>
Linje 259:		Linje 249:

	===={{Lukket\|Lysstell}}====		===={{Lukket\|Lysstell}}====
			Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
	====Klokker====		====Klokker====
	To små klokker i «Klokkestoelen», tre små «munche Klocher»† (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> I 1790 nevnes bare to gode klokker i tårnet. Ant. er de identiske med to middelalderske klokker i støpulen: romanske, trolig fra slutten av 1100-årene eller begynnelsen av 1200-årene. Begge har smale riller øverst på kappen og nederst ved overgangen. Slagkanten skråner svakt utad. Kronene består av bøyler, to indre og seks ytre. De ytre bøylene samles mot de to indre, som går opp i svingbjelken. Diam. 50 cm. h. 59 cm. b) Diam. 45,5 cm, h. ca. 55 cm.		To små klokker i «Klokkestoelen», tre små «munche Klocher»† (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> I 1790 nevnes bare to gode klokker i tårnet. Ant. er de identiske med to middelalderske klokker i støpulen: romanske, trolig fra slutten av 1100-årene eller begynnelsen av 1200-årene. Begge har smale riller øverst på kappen og nederst ved overgangen. Slagkanten skråner svakt utad. Kronene består av bøyler, to indre og seks ytre. De ytre bøylene samles mot de to indre, som går opp i svingbjelken. Diam. 50 cm. h. 59 cm. b) Diam. 45,5 cm, h. ca. 55 cm.

FCBot: bot: Automatisk import

2012-02-22T15:41:21Z

bot: Automatisk import

Vis endringer