Etnedal prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: Det har trolig vært eget kirkesogn i Etnedal i middelalderen. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken i Etnedalen, «ecclesia de Erthedal», mellom Hedalen og Reinli.<... |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{historisk_artikkel}} | |||
''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' | |||
===Bakgrunn=== | |||
Det har trolig vært eget kirkesogn i Etnedal i middelalderen. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken i Etnedalen, «ecclesia de Erthedal», mellom Hedalen og Reinli.<ref> PNR 1864, s. 24.</ref> Kirken kan ha blitt nedlagt allerede i middelalderen. Etter reformasjonen søkte almuen til Aurdal. Men på grunn av den lange og besværlige veien, fikk almuen tillatelse til å reise en kirke på egen bekostning. Den var i følge kallsboken for Aurdal oppført 25. juni 1641 og var en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen og den ble undratt kirkesalget 1722. | Det har trolig vært eget kirkesogn i Etnedal i middelalderen. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken i Etnedalen, «ecclesia de Erthedal», mellom Hedalen og Reinli.<ref> PNR 1864, s. 24.</ref> Kirken kan ha blitt nedlagt allerede i middelalderen. Etter reformasjonen søkte almuen til Aurdal. Men på grunn av den lange og besværlige veien, fikk almuen tillatelse til å reise en kirke på egen bekostning. Den var i følge kallsboken for Aurdal oppført 25. juni 1641 og var en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen og den ble undratt kirkesalget 1722. | ||
| Linje 15: | Linje 21: | ||
# F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..], bd. 4, Chra. 1845. | # F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..], bd. 4, Chra. 1845. | ||
# H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, Brandbu 1999. | # H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, Brandbu 1999. | ||
===Fotnoter=== | |||
<references/> | |||
Siste sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 14:14
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Referanse til bok finnes under "Kategorier".
Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff
Bakgrunn
Det har trolig vært eget kirkesogn i Etnedal i middelalderen. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken i Etnedalen, «ecclesia de Erthedal», mellom Hedalen og Reinli.[1] Kirken kan ha blitt nedlagt allerede i middelalderen. Etter reformasjonen søkte almuen til Aurdal. Men på grunn av den lange og besværlige veien, fikk almuen tillatelse til å reise en kirke på egen bekostning. Den var i følge kallsboken for Aurdal oppført 25. juni 1641 og var en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen og den ble undratt kirkesalget 1722.
I 1749 søkte fem representanter for almuen i Etnedalen om å få slippe alle forpliktelser til Aurdal mot at de forpliktet seg til å vedlikeholde sin egen kirke som de hadde bygget «av nytt» for noen år siden. Søknaden var datert Brustad i Etnedalen 6.6.1749. [2] ”Brustad eller Etnedal” er nevnt som anneks under Aurdal hovedkirke i 1796.[3] Kirken ble innviet på nytt 24. juli 1750.[4] Den var også en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen.
Etter at Aurdal var delt i Nord- og Sør-Aurdal prestegjeld i 1805, ble Bruflat anneks til Bagn. I 1865 fikk Nord-Etnedal egen kirke og i 1894 ble Etnedal eget prestegjeld, med Bruflat som hovedkirke og Etnedal kirke som anneks.
Utrykte kilder
- Riksarkivet. Danske kanselli, Norske Innlegg.
- Statsarkivet i Hamar. Aurdal kallsbok 1731-94.
- Soknepresten i Nord-Aurdal. Nord-Aurdals kallsbok.
- Diverse. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
Trykte kilder
- PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
- F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..], bd. 4, Chra. 1845.
- H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, Brandbu 1999.
