Slavekirken på Bergenhus: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
m robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{historisk_artikkel}} | |||
''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén'' | ''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1983'' | ||
===Bakgrunn=== | |||
I tilknytning til «Bergens Festnings Straffeanstalt» det såkalte «Slaveriet» på Bergenhus, ble det i 1840 innredet et eget kirkerom − Slavekirken − i Håkonshallens kjeller-etasje. Ordningen med slavekirken varte visstnok ved til 1878 da anstalten ble nedlagt. | I tilknytning til «Bergens Festnings Straffeanstalt» det såkalte «Slaveriet» på Bergenhus, ble det i 1840 innredet et eget kirkerom − Slavekirken − i Håkonshallens kjeller-etasje. Ordningen med slavekirken varte visstnok ved til 1878 da anstalten ble nedlagt. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Kyrkjer/kirker]] | [[Kategori:Kyrkjer/kirker]] | ||
[[Kategori:Mangler metadata]] | [[Kategori:Mangler metadata]] | ||
[[Kategori:Norges kirker Bergen bind 2]] | |||
[[Kategori:Hordaland fylke]] | |||
Siste sideversjon per 27. aug. 2025 kl. 12:07
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Referanse til bok finnes under "Kategorier".
Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén, 1983
Bakgrunn
I tilknytning til «Bergens Festnings Straffeanstalt» det såkalte «Slaveriet» på Bergenhus, ble det i 1840 innredet et eget kirkerom − Slavekirken − i Håkonshallens kjeller-etasje. Ordningen med slavekirken varte visstnok ved til 1878 da anstalten ble nedlagt.
Kilder
- Bergen 1814−1914, utg. Bergens kommune, red. Carl Geelmuyden og Haakon Schetelig, bd. l, Bergen 1914.
- D. Thrap, «Bergens Strafanstalter i 1850−60 Aarene.» B. H. F. S. 18, Bergen 1912.
