TestKirke artikkel i Norges kirker: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{historisk_artikkel_nett}} | {{historisk_artikkel_nett}} | ||
[[TestKirke|Tilbake til TestKirke]] | |||
Siste sideversjon per 6. feb. 2026 kl. 12:31
Denne artikkelen er kun publisert på norgeskirker.no. Artikkelen blir ikke oppdatert eller endret.
Forfatter navn
Bakgrunn
Borra Olafs og Nicolaikirke er første gang nevnt i 1315.[1] Kirken er innvigd til St. Olav og St. Nikolaus. I dronning Margarethes testamente fra 1405 nevnes thet hælghæ koors i Borre, hvilket er eneste bevarte middelalderkilde til dette valfartsmålet, og antagelig viser til Borre kirkes krusifiks.[2] Borre var hovedkirke med Nykirke som anneks. Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1683 ble Borre kirke grevens eiendom. Det var først i 1900 at kirken ble kjøpt tilbake og gitt til menigheten.[3]
Borre kirke ligger i et blandet jordbruksområde og boligområde, sør for Horten, ved Rv 19. Kirken er plassert på toppen av slak helning ned mot sjøen. Borre kirke er en romansk langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti, bygget antagelig i første halvdel 1100-tallet. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret i øst. Skip og kor har saltak, og på skipets tak er det en takrytter. Ved vestenden av skipet er det bygget til et våpenhus, ved østenden av koret et sakristi. Også våpenhuset og sakristiet har saltak.
BYGNINGEN
Murer
Veggene i skip og kor er av murt stein opp til raften. Innvendig og utvendig er veggene pusset. De utvendige hjørnene synes å være murt av kvaderstein. Den øvre delen av skipets østgavl som er synlig fra korloftet, består av grovt fuget bruddstein med ulike størrelser som er lagt i ujamne skift. En del rester av kalkpuss. Både skipets og korets gavler er av utmurt bindingsverk. Teglsteinen måler ca. 5 x 11 x 22 cm. Mot utsiden er teglen pusset og bindingsverket malt. Skipets østgavl er åpen under kortaket. Ved gavlen er det et innvendig pipeløp som er trukket opp til mønet.
Mellom skip og kor er det en rundbuet koråpning. Høyde ca. 436 cm, bredde ca. 318 cm. Åpningen er kantet med kvadre av rødlig granitt og har utsikkende anfangstein med faset underside. Under reparasjonsarbeider i 1926-28 ble hele muren mellom kor og skip tatt ned. Da ble også sydvestre hjørner av kor (mot skipet) tatt ned og murt på ny. I innberetningen fra restaueringsarbeidet står det: "likeledes nødvendiggjorde det utglidde murparti over korbuen nedtagning av samme og opmuring i oprindelig skikkelse av saavel buen som murpartiet over og omkring samme, samt fjernelse av teglstensimuringen (munkesten) i korbuen, hvorved denne atter har faaet sin oprindelige aapning".[4] Røykpipe ble samtidig murt inn i veggen. En rundbuet alternisje ble funnet gjenmurt i skipets østvegg nord for korbuen i 1926, og ble hugget helt ned til gulvet og tatt i bruk som ovnsnisje. Nisjens bunn lå opprinnelig 1,5 m over gulvet.[5] Nisjen er kantet med kvaderstein og har utstikkende anfangstein med faset underside. Høyde: ca. 400 cm, bredde: ca. 155 cm.
I korets nordvegg er det et repositorium, høyde ca. 42 cm, bredde ca. 48 cm, dybde ca. 63 cm, overdekket med en stor stein. I korets sørvegg er det et repositorium med låsbart skap, høyde ca. 88 cm, bredde 24 cm og dybde ca. 88 cm. Innvendig er det spor av sprett-teljing på dørbladet, langs kantene er det et grunt, rettvinklet profil av middelaldertretype. Tidligere har det vært to hyller i skapet. Nå er det tre moderne hyller.
Portaler og dører
Skipets vestportal er rundbuet med opprinnelig lysåpning høyde ca. 310 cm. bredde ca. 115 cm. Åpningen har enkel(?) resess med anslag i ytre murliv. Sidene er kantet med rødlig granitt, de utstikkende anfangsteinene har faset underside. Nå er det en enkel fyllingsdør med to speil. Over døra er det et rundbuet vindu med enkelt glass.
I skipets sørvegg er det en gjenmurt portal med lysåpning høyde ca. 373 cm, bredde ca. 205 cm. Mot utsidene er åpningen kantet med kvaderstein, anfangsteinene er utstikkende med fasete undersider.
I korets sørvegg er det en opprinnelig rundbuet portal med anslag i ytre murliv og lysåpning høyde ca. 165 cm og bredde ca. 75 cm. Åpningen er kantet med kvader av rødlig granitt, ikke markerte anfangstein. På gulvet i åpningen er det steinheller. Nå er det en døråpning med rett overdekning og dørblad med klassistiske dekorasjoner mot utsiden. Det er også feste for en tidligere, utadslående dør. Utenfor, foran åpningen er det lagt en steinhelle. Mot innsiden er det en enkel varedør. "Samtlige døre er nye med undtagelse av den eneste igjenværende mellem kor og sakristi", står det i innberettningen fra 1929.<ref name="ftn6"> Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ DN IV, 112.
- ↑ Bjelland 2000:269 m/ref., kartreferanse: CL 033-5-4.
- ↑ Ifølge gavebrevet 12. okt. 1899, ble kirken kjøpt for 3000kr og gitt til menigheten av Christoffer Hannevig. Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
