Søkeresultater

…av sognepresten i Ås (DN, RB). Etter reformasjonen har den vært anneks til Ås. Eierforhold som hovedkirken. Kirken ligger ca. 7 km sydøst for Ås kirke i den sydvestvendte hellingen mellom gården Kroer og Krossen. Kirkegå …

…ta. Margaretha. Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Ås. Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hagerup. Morten Harboe kjøpte kirken 1736. Løytn …en ligger i den slake sydhellingen mellom Nordby-gårdene ca. 6 km nord for Ås kirke og ca. 3 km øst for bunnen av Bunnefjorden. Ifølge tradisjonen skal… …

Ås kirke ble viet Sta. Maria den 6. okt. (RB.) Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hager …en av raet, der det begynner å falle av mot Årungen, ca. 2 km nordvest for Ås stasjon. …

…kirken tjente som gårdskapell. (Coldevin.) Etter reformasjonen anneks til Ås. Siden 1824 anneks til Drøbak. Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hagerup. Eieren i …en høyderygg ca. 1 km. vest for vannet Årungen, som danner grensen mellom Ås og Frogn. Kirkegården omgis av stenmur som danner forstøtning for det oppfy …

…hørte Ås prestegjeld inntil 1824, da Drøbak og Frogn ble skilt ut som eget prestegjeld med Drøbak kirke som hovedkirke og Frogn som annekskirke. Altertavle angivelig utført av brødrene Jaspersen fra Ås; 2 etasjer, rikt utskåret med nadverden nederst, derover korsfestelsen med …

[[Øystre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]] …men etter kgl. res. av 16. okt. 1840 ble det lagt til det nye Østre Slidre prestegjeld, hvor Hegge ble hovedkirke, men hvor prestegården fortsatt lå i Volbu.Ved… …

…akskjegget bæres av stikksperrer som er lagt opp over ytre murrem og nedre ås. De grovteljede loftsbjelkene er lagt opp over ytre og indre murrem. Skipst [[Kategori:Kråkstad prestegjeld]] …

…tenes nedre ende stikker ut over langveggen, men øvre ende hviler på nedre ås. I dennes overside er det nedhugg for et eldre sett rafter som har ligget… …annrett himling i det midtre parti hvor taket bæres av åser, men fra nedre ås til langveggene er det skrå himling av pløyet staffpanel kledd under stikks …

Taket over kyrkjerommet har ein kraftig ås i form av ein rund stamme i mønet. Åsen går gjennom tårnet i vest og gjenno [[Kategori:Vaksdal prestegjeld]] …

…vedlikeh., b) pk. 14, 1790, SAO.</ref> Også i dag inngår Høre kirke i Vang prestegjeld. …ts hevete midtrom, ved svillens underside. Ned i sperrene er det festet en ås med flatbunnet profil langs de nedre kanter. Til åsene er det festet ståend …

[[Vestre Slidre prestegjeld| Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]] Ned i sperrenes oversider er det felt en ås på hver side. Åsene er dekorert med flatbunnete profiler som er svertet lan …

…es av 3 sett hanebjelker. Under hver ende av underste hanebjelke ligger en ås som bæres av vertikalstøtte fra loftsbjelkene. Takskjegget bæres av stikksp [[Kategori:Hobøl prestegjeld]] …

[[Etnedal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Etnedal prestegjeld]] …1989, s. 210.</ref> men kan ha blitt bygget noen år tidligere. Da Etnedal prestegjeld ble opprettet i 1894, ble Bruflat hovedkirke.<ref> Hvattum 1999, s. 27.</re …

Kirkene i Nes prestegjeld ble kjøpt av sogneprest Anders Boyesen i Nes og gårdbruker Ole Markegaard… …den av stavene i skipets midtrom. De doble bordtak, som understøttes av en ås, går opp i en dryppneseprofil i svillen som bærer midtrommets øvre plankeve …

…bbelt stokkebredde med tverrliggere mellom stokkelagene. Øverst har det en ås som avdekkes av sadeltak med liggende bord. Portene har 2 stolpepar som bær [[Kategori:Høland prestegjeld]] …

…kk som er festet til veggplankene, noe under stavlegjene i skip og kor. En ås er felt ned i sperrene. Ved takfoten er sperrene avstivet med knær som er… [[Kategori:Vang prestegjeld]] …

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]] …l sperrene. Ned i sperrene er det felt en mønsås med sider ca. 12 cm og en ås på hver side, ca. 7 x 10 cm. I tillegg er det satt inn skråstivere i takfla …

[[Sør-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld]] …l sperrene. Ned i sperrene er det felt en mønsås med sider ca. 12 cm og en ås på hver side, ca. 7 x 10 cm. I tillegg er det satt inn skråstivere i takfla …

…g med at et nytt kirkested ble tatt i bruk. I 1521 ble den skogrike gården Ås i Kisa testamentert til kirken, og det kan ha sammenheng med at stavkirken # DN XX' 152 (l 521): Harald Alfssøn testamenterer halvdelen av gården Ås i Kisa til kirken og halvdelen til prestebolet. …

…går inn i skipets midtromstaver. De doble bordtak, som understøttes av en ås, går opp i et dryppneseprofil i svillen som bærer midtrommets plankevegg.… # Kyrkjene i Ål prestegjeld 1880-1980, Ål 1980. …