Søkeresultater

…av sognepresten i Ås (DN, RB). Etter reformasjonen har den vært anneks til Ås. Eierforhold som hovedkirken. Kirken ligger ca. 7 km sydøst for Ås kirke i den sydvestvendte hellingen mellom gården Kroer og Krossen. Kirkegå …

…ta. Margaretha. Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Ås. Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hagerup. Morten Harboe kjøpte kirken 1736. Løytn …en ligger i den slake sydhellingen mellom Nordby-gårdene ca. 6 km nord for Ås kirke og ca. 3 km øst for bunnen av Bunnefjorden. Ifølge tradisjonen skal… …

Ås kirke ble viet Sta. Maria den 6. okt. (RB.) Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hager …en av raet, der det begynner å falle av mot Årungen, ca. 2 km nordvest for Ås stasjon. …

…kirken tjente som gårdskapell. (Coldevin.) Etter reformasjonen anneks til Ås. Siden 1824 anneks til Drøbak. Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hagerup. Eieren i …en høyderygg ca. 1 km. vest for vannet Årungen, som danner grensen mellom Ås og Frogn. Kirkegården omgis av stenmur som danner forstøtning for det oppfy …

…einete grunn med ein grøn, skogkledd ås til høgre, og ein lysare skogkledd ås i det fjerne på venstre side. I øvre biletkant er det måla ein boge av skye [[Kategori:Kaupanger sokn]] …

…lom hovudsperrebanda er det tre enkle sperrepar i kvart fag. I tillegg til ås i mønet er det åsar over møtepunkta mellom sperrer og saksesperrer. Sperren [[Kategori:Fresvik sokn]] …

Drøbak tilhørte Ås prestegjeld inntil 1824, da Drøbak og Frogn ble skilt ut som eget prestegje Altertavle angivelig utført av brødrene Jaspersen fra Ås; 2 etasjer, rikt utskåret med nadverden nederst, derover korsfestelsen med …

…k 2. juli. Folk frå nedre Eksingedalen laut elles søka over fjellet til Mo sokn, medan folk frå øvre Eksingedalen sokna til Evanger. Frå Eikemogardane og… …ring 1880, oppsto ynskje om å få Eksingedalen lausrive frå Mo som eit eige sokn, og få fleire gudstenester i året i ei eiga kyrkje. Lausrivinga vart vedtek …

…av koret. Taket over midtrommet har kne i alle fire hjørne og ein ås plus ås i mønet. …lagt slanke åsar på halv ved midtveges over sperrene, og i mønet ein slank ås. I tillegg er det lagt skråstøtter frå midten opp til kvar side på begge ta …

…rkje for Ornes og Solvorn sokn. Urnes og Solvorn vart slegne saman til eit sokn ved Kgl. Res. 19/5 – 1881. …elkane og saksesperrene opp til krysset. Sidene har tverrlagde bord på ein ås, midten har ståande bord på to åsar på kvar side. Skøytane mellom borda er …

…tenes nedre ende stikker ut over langveggen, men øvre ende hviler på nedre ås. I dennes overside er det nedhugg for et eldre sett rafter som har ligget… …annrett himling i det midtre parti hvor taket bæres av åser, men fra nedre ås til langveggene er det skrå himling av pløyet staffpanel kledd under stikks …

…ørste gang det er nevnt er i et brev fra 1464 der det vises til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.<ref> DN XII 233.</ref> Etter reformasjonen ble …kk som er festet til veggplankene, noe under stavlegjene i skip og kor. En ås er felt ned i sperrene. Ved takfoten er sperrene avstivet med knær som er… …

…akskjegget bæres av stikksperrer som er lagt opp over ytre murrem og nedre ås. De grovteljede loftsbjelkene er lagt opp over ytre og indre murrem. Skipst [[Kategori:Kråkstad sokn]] …

…e sognekirke. Fra 1389 er et brev angående salg av jord «j Hordins Kirkiiu sokn a n/oe/rdra luttanom a Valdresse».<ref> DN IX, 182.</ref> Etter reformasjon …ts hevete midtrom, ved svillens underside. Ned i sperrene er det festet en ås med flatbunnet profil langs de nedre kanter. Til åsene er det festet ståend …

…es av 3 sett hanebjelker. Under hver ende av underste hanebjelke ligger en ås som bæres av vertikalstøtte fra loftsbjelkene. Takskjegget bæres av stikksp [[Kategori:Hobøl sokn]] …

…bbelt stokkebredde med tverrliggere mellom stokkelagene. Øverst har det en ås som avdekkes av sadeltak med liggende bord. Portene har 2 stolpepar som bær [[Kategori:Løken sokn]] …

…olbu kirke en ordinær sognekirke. I et brev fra 1492 inngår ”Valwbo kirkia sokn”.<ref> DN II 972.</ref> Etter reformasjonen hørte soknet til Vestre Slidre …vertet. I lengderetningen har sperrebindet vært forbundet med mønsås og en ås på hver side. Mønsåsen har vært kammet over forbindelsene mellom sperrene, …

Ned i sperrenes oversider er det felt en ås på hver side. Åsene er dekorert med flatbunnete profiler som er svertet lan …en nedfelt sideås. I takflaten mot øst er det felt ned en spesielt kraftig ås. Midt på åsen er det skrånende nedskjæringer som synes å ha hatt sammenheng …

…den av stavene i skipets midtrom. De doble bordtak, som understøttes av en ås, går opp i en dryppneseprofil i svillen som bærer midtrommets øvre plankeve [[Kategori:Bygdøy sokn]] …

…g med at et nytt kirkested ble tatt i bruk. I 1521 ble den skogrike gården Ås i Kisa testamentert til kirken, og det kan ha sammenheng med at stavkirken # DN I 59 (1300): «j Ullinshofs kirkiu sokn». …